doc4.2 Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler
download 
Report Transcription
4.2 Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler
11.01.2016 Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.6 Saker som krever oppmålingsforretning • Saker som krever oppmålingsforretning følger av ml § 6 første ledd: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Inndeling av saksbehandlingsregler 1. Eventuell tillatelse etter pbl/esl, jf. ml § 10 2. Rekvisisjon, jf. ml § 35 3. Oppmålingsforretning, jf. ml §§ 33 og 34 4. Matrikkelføring, jf. ml § 22 og mf § 27 5. Eventuell tinglysing, jf. ml § 24 6. Utstedelse av matrikkelbrev, jf. ml § 24 7. Arkivering, jf. arkivloven (arkl) § 9 8. Eventuelt innkommet klage, jf. ml § 46 1 11.01.2016 1. Eventuell krav om tillatelse etter pbl/esl Eventuell krav om tillatelse etter PBL/ESL • • For oppretting av nye matrikkelenheter og arealoverføring kreves tillatelse enten etter pbl eller esl Dette gikk vi gjennom i foredraget om ”Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen” så vi går ikke nærmere inn på det her. 2. Rekvisisjon 2 11.01.2016 Innhold • • Rekvisisjon av oppmålingsforretning • Hva er en rekvirent? • Fremsetting av rekvisisjon • Spesielt om noen sakstyper • Behandling av rekvisisjon Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning Hva er en rekvirent? • • En rekvirent er den personen som bestiller ett oppdrag, i dette tilfelle en oppmålingsforretning. Forskjellen på ”søker” og ”rekvirent”: Når noen har ”søkt” skal kommunen vurdere om de skal si ja eller nei. Når noen har ”rekvirert” kan ikke kommunen nekte gjennomføre handlingen, med mindre lovpålagte vilkår ikke er oppfylt. Fremsetting av rekvisisjon (1) • • • • Rekvisisjon skal fremsettes ovenfor den kommunen matrikkelenheten ligger i jf. ml § 35 første ledd Rekvisisjon kan fremsettes av dem nevnt i ml §§ 9 og 14-17. Rekvisisjonen må angi hvilken sakstype etter ml § 6 det kreves oppmålingsforretning over Med rekvisisjonen skal det følge nødvendig dokumentasjon • Dokumentasjon avhenger av sakstypen som er rekvirert • Kommunen må være behjelpelig med å fremskaffe nødvendige opplysninger, f.eks. situasjonskart og opplysninger om hjemmelsforhold 3 11.01.2016 Fremsetting av rekvisisjon (2) • • • Rekvisisjonen skal være på en form og med et innhold godkjent av Kartverket jf. mf § 23 tredje ledd. Skjema for rekvisisjon ligger på Kartverkets nettsider Dersom man ønsker egenutviklede rekvisisjoner må kommunen søke Kartverket om dette. Fremsetting av rekvisisjon (3) • Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om: a) hva som blir rekvirert b) eier- og festerforhold c) matrikkelnummer til matrikkelenheten forretningen gjelder d) berørte areal, grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet e) annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen. Fremsetting av rekvisisjon (4) • • Når tillatelse etter pbl § 20-1 bokstav m er gitt må det rekvireres oppmålingsforretning innen tre år hvis ikke faller tillatelsen bort, jf. pbl § 21-9 fjerde ledd. Tillatelse må senest være på plass på matrikkelføringstidspunktet. • Det innebærer at det i prinsippet kan rekvireres og gjennomføres oppmålingsforretning før tillatelse er gitt. • Kommunen bør i praksis være svært forsiktig med å akseptere en slik framgangsmåte. • Se Departementets merknad til mf § 23 tredje ledd for ytterligere informasjon. 4 11.01.2016 Behandling av rekvisisjon (1) • • • • Kommunen skal på mottakstidspunktet kontrollere om rekvisisjonen har mangler eller feil, jf. ml § 22 og mf § 6. Behandling av rekvisisjonen ligger til kommunen som lokal matrikkelmyndighet og kan ikke settes bort til andre. • For eksempel til et privat landmålerfirma man har satt bort gjennomføring av oppmålingsforretninger til. Kommer kommunen til at rekvisisjonen inneholder feil eller mangler, skal rekvirent underrettes om hva som må rettes innen en angitt frist. Dersom rekvirenten ikke etterkommer kommunens krav innen fristen, kan rekvisisjonen avvises. Behandling av rekvisisjon (2) • • Behandlingsfrist (16 uker) stopper for den tiden det eventuelt tar å komplettere rekvisisjonen. Dersom kravet har mindre mangler kan kommunen likevel utføre matrikkelføringen. Avvisning av rekvisisjon • Rekvisisjon som ikke tilfredsstiller vilkårene etter matrikkelloven skal avvises jf. ml § 22 første ledd andre punktum: Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast. • Slik avvisning skal være skriftlig og grunngitt. • Vær oppmerksom på pbl § 21-9 fjerde ledd Tillatelse til tiltak etter § 20-1 første ledd bokstav m faller bort [..] dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering. 5 11.01.2016 Oppgave: kan denne rekvisisjonen godtas? Hvorfor/hvorfor ikke? MATRIKULERING UTEN FULLFØRT OPPMÅLINGSFORRETNING (MUF) Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (1) • • • Når det foreligger særlige grunner, kan kommunen etter søknad fra den som har rekvirert forretningen, føre ny matrikkelenhet inn i matrikkelen uten at oppmålingsforretningen er fullført, jf. ml § 6 andre ledd og mf § 25. Søknad skal følge rekvisisjonen. Særlige grunner skal tolkes strengt! I praksis kun den særlige grunnen som er nevnt i mf § 25: Med særlige grunner menes bl.a. tilfeller der det er formålstjenelig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende. 6 11.01.2016 Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (2) • Mf § 25 tredje ledd: Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Dersom fullføringen blir bestemt å ta mer enn to år, kan bare merkingen gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være gjennomført og opplysningene om dette må være ført i matrikkelen før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. I sak som ikke krever tinglysing, regnes fristen fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen. Fullføring av oppmålingsforretning etter vedtak av fylkesmannen • • Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikke er fullført eller matrikkelført innen oppgitt frist, for kommunen sin regning, jf. ml § 35 tredje ledd. For ytterligere regler vises til mf § 26. 3. Oppmålingsforretning 7 11.01.2016 Innhold • • • Regler om varsel om oppmålingsforretning Oppmålingsforretningen • Hva oppmålingsforretningen går ut på • Innhold i protokoll • Omtvistet eller usikker grense • Merking og måling av grenser Oversendelse av dokumentasjon fra landmåleren til den som fører matrikkelen REGLER OM VARSEL OM OPPMÅLINGSFORRETNING Hvem skal ha varsel om oppmålingsforretning jf. mf § 37?(1) • • Varsel skal sendes til rekvirenten, registrert eier og registrert fester til enheten forretningen gjelder, jf. mf § 37 første ledd Andre som skal varsles er jf. andre ledd: a) registrert eier og registrert fester av tilstøtende matrikkelenhet. b) registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet på motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning for matrikkelenheten c) den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt grunn d) den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godgjort å ha slik rettighet. 8 11.01.2016 Hvem skal ha varsel om oppmålingsforretning jf. mf § 37?(2) • Spesielt om enkelte sakstyper: • Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenhet som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. • Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet. Hvem skal ha varsel om oppmålingsforretning jf. mf § 37? (3) • Spesielt om enkelte sakstyper forts.: • forretningen uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av involvert seksjon. • Dersom forretningen gjelder uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av berørt seksjon • Når den som skal varsles er et sameie organisert med eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder. • Den som fører matrikkelen må på matrikkelføringstidspunktet kontrollere at alle parter har fått varsel. Varsel om oppmålingsforretning – frist • • • Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen, jf. mf § 37 femte ledd. Partene kan godta kortere frist og annen varsling. Dette må dokumenteres i protokollen. Den som fører matrikkelen må kontrollere at varsel er gitt på riktig måte. 9 11.01.2016 Varsel om oppmålingsforretning – innhold (1) • Varselet skal inneholde opplysning om a) tid og sted for forretningen b) hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder (matrikkelenhet, hjemmelsforhold) c) hva forretningen gjelder d) hvem som blir varslet og i hvilken egenskap (rekvirent, nabo mv.) e) den videre saksgangen f) klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram. Jf. mf § 37 sjette ledd. Varsel om oppmålingsforretning – innhold (2) • Varselet skal anmode partene om å a) påvise sine grenser og stedbundne rettigheter under forretningen b) sende kopi til kommunen av eventuelle dokumenter som kan bidra til å belyse forholdene (skylddelingsforretninger, festesedler, sak for jordskifteretten, skjønnsdokumenter med kart mv.) c) gi melding til kommunen så snart som mulig dersom en kjenner til at andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen. Jf. mf § 37 syvende ledd. OPPMÅLINGSFORRETNINGEN 10 11.01.2016 Innledning • • • • Etter lovendringen i 2007 ble gjennomføring av oppmålingsforretning (igjen) en mer offentligrettslig styresmaktoppgave enn det er en tjeneste. Det fikk følger for rollen til landmåler som må følge forvaltningsloven. Landmåler kan ikke opptre som rådgiver for enkeltparter, men skal behandle alle parter likt. Utføringen av selve oppmålingsforretningen regnes likevel ikke som et enkeltvedtak i seg selv. Enkeltvedtaket skjer først ved at saken blir ført i matrikkelen. Utføringen vil i stor grad være fastlagt gjennom tekniske standarder og faglige krav; det som i sum blir kalt god landmålerskikk. Hvem kan utføre oppmålingsforretning? • ml § 5a andre ledd første og andre punktum: Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Hva går oppmålingsforretning ut på? (1) • • • • Målet med oppmålingsforretningen er å effektuere rekvisisjonen. Hvordan oppmålingsforretningen gjennomføres kommer derfor an på hvilken sakstype som er rekvirert. Definisjonen av oppmålingsforretning følger av ml § 3 bokstav h: Oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring Landmåler må i denne sammenheng håndtere nye grenser og eksisterende grenser ulikt. For deg som fører matrikkelen vil dermed også dokumentasjonen for føringen kunne variere ut i fra om det er snakk om nye eller eksisterende grenser. 11 11.01.2016 Hva går oppmålingsforretning ut på? (2) • • ml § 33 utdyper hva en oppmålingsforretning går ut på. Første ledd første punktum gjelder både for nye og eksisterende grenser: Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. • Ergo er det som hovedregel partene som setter rammene for oppmålingsforretningen. Det er deres påstander og fremlagte dokument som skal belyse saken. Hva går oppmålingsforretning ut på? (3) • For nye grenser gjelder ml § 33 tredje ledd: I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Hva går oppmålingsforretning ut på? (4) • • • Hvor store avvik landmåler kan samtykke til kommer an på delingstillatelsen, gjeldende arealplaner og størrelsen på og lovelig arealbruk for de involverte enhetene. ”Mindre avvik” kan ikke overskride skrankene for grensejustering. Eksempel: Den som fører matrikkelen oppdager at landmåler har gjennomført oppmålingsforretning og har godtatt ”mindre avvik” i strid med formålsgrensene i gjeldende plan. Hvordan vil du håndtere dette? 12 11.01.2016 Hva går oppmålingsforretning ut på? (5) • Noen kommentarer til landmålers oppgaver knyttet til rettigheter: • Landmåler skal aktivt medvirke til å rydde opp i rettighetsforholdene, jf. ml § 3 bokstav h og ml § 33. • Normalt er det tilstrekkelig at landmåler har undersøkt grunnboksbladet for avgivereiendommen(e). • Det må også fremgå at landmåleren har spurt partene om den nye enheten skal ha andre rettigheter (eksisterende ikke-tinglyste eller nye) enn det som fremgår av kommunens tillatelse. • Utover dette bærer partene selv ansvaret for å avklare og dokumentere rettighetsforholdene. Protokoll jf. mf § 38(1) • • Generelt skal protokollen inneholde opplysninger om: a) bakgrunnen for oppmålingsforretningen b) varsling og oppmøte c) forretningens gang d) den som utfører oppmålingsforretningen står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene og hvordan partene eventuelt er informert om dette. mf § 38 har vesentlig mer detaljerte beskrivelse om hva som skal fremkomme om det enkelte punkt (i a, b, c og d). Protokoll jf. mf § 38(2) • • Protokollen skal også inneholde et kart med påtegning som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. • Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen. Du som fører matrikkelen får protokollen som del av dokumentasjonen for matrikkelføringen. Det må kontrolleres at den inneholder tilstrekkelig informasjon. 13 11.01.2016 Protokoll (2) Omtvistet eller usikker grense (1) • • • • Dersom det under oppmålingsforretningen oppsto tvil eller tvist om en eksisterende grense skal dette markeres i protokollen, jf. ml § 33 andre ledd og mf § 39. Landmåleren kan utsette den delen av forretningen som gjelder den omtvistede eller usikre grensen i fire uker. Dette gir partene mulighet til å komme til enighet eller bringe klarhet i usikker grense. Landmåleren kan sette annen frist etter avtale med rekvirenten. Slik utsettelse skal fremgå av dokumentasjonen fra landmåleren. Omtvistet eller usikker grense (2) • • • Dersom man ikke kom til enighet eller fikk avklart usikker grense i oppmålingsforretningen, skal landmåler ha protokollført alle parters påstander og eventuelt målt inn disse. Slike grenser kan føres i matrikkelen, men de må da kodes som omtvistet/usikker grense/teig. Begge parters påstander om grenseforløp skal matrikkelføres. Dette gjelder selv om den ene partens påstand framstår som urimelig eller åpenbart uriktig. 14 11.01.2016 Omtvistet eller usikker grense (3) • Oppsto det usikkerhet eller tvist om ny grense er hovedreglen at landmåleren merker og måler i samsvar med tillatelsen som er gitt av kommunen. • Partene kan gis en kort frist for å få revidert tillatelsen. Om dette blir gjort må det fremgå av protokollen. Omtvistet eller usikker grense (4) • • Ny matrikkelenhet kan likevel ikke opprettes dersom tvisten medfører: • tvil om forståelsen av kommunens tillatelse etter pbl § 20-1 bokstav m • tvil om hvilken matrikkelenhet den nye enheten skilles fra, jf. ml § 10 andre ledd • annen tvil om vilkårene etter matrikkellova er oppfylt, jf. ml § 22 første ledd • eller dersom tvisten på annen måte er til hinder for formålet med utnyttingen av den nye enheten, jf. ml § 10 fjerde ledd bokstav c Det er den som fører matrikkelen sitt ansvar å kontrollere dette. Dersom part ikke møter til oppmålingsforretning • • • Selv om part har mottatt varsel om oppmålingsforretning innebærer det ingen plikt for partene til å møte ved forretningen. Dersom noen som er varslet, ikke møter, verken personlig eller ved fullmektig, avgjør landmåleren om forretningen likevel skal gjennomføres eller utsettes, jf. merknad til mf § 37, mf § 39 og mf § 18. Hvem som møter skal fremgå av protokollen. 15 11.01.2016 Merking og måling av grenser jf. ml § 34 – hovedregel (1) • • Hovedregel: grensepunkter for nye enheter skal måles og merkes. I oppmålingsforretning for • ny grunneiendom • ny festegrunn • nytt jordsameie • uteareal til eierseksjon • arealoverføring • grensejustering • klarlegging av eksisterende grense skal alle grensene merkes og måles i marka og oppgis med koordinater. Merking og måling av grenser jf. ml § 34 – hovedregel (2) • • • • Koordinatene skal fastsettes i et geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. Anleggseiendom skal kartfestes på tilsvarende måte. • Fastsettes på grunnlag av godkjent tillatelse etter PBL. For punktfeste skal festepunktet være merket og målt. Landmåleren sender måledata til den som fører matrikkelen. Merking og måling av grenser jf. ml § 34 – unntak (1) • • • Det finnes unntak for når det skal merkes å måles. Om landmåler har gjort unntak må dette komme frem av dokumentasjonen han sender til matrikkelføring. Dokumentasjonen vil dermed kunne variere fra sak til sak avhengig av hva som har skjedd under forretningen. Hva som skal føres i matrikkelen vil dermed også variere. 16 11.01.2016 Merking og måling av grenser jf. ml § 34 – unntak (2) • • Merking og måling er ikke nødvendig for grensepunkt som fra før tilfredsstiller kravene i ”Standard for stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser”. Gjelder i første rekke koordinater fastsatt i tidligere oppmålingsforretning eller ”tilsvarende forretning” eller sak for jordskifteretten. Merking og måling av grenser jf. ml § 34 – unntak (3) • • • • Det er unntak for krav om merking og måling ved matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av jordsameie, jf. ml § 34 tredje ledd. Slik forretning kan skje på kontoret. Det er tilstrekkelig at grensene blir vist på kart godkjent av kommunen for slik bruk. • Dette skal være beste tilgjengelige kartgrunnlag, jf. mf 40 første ledd. Ved slike sakstyper vil dokumentasjonen landmåler oversender til matrikkelføring være av en annen karakter. Det vil ikke følge med måledata osv. Merking og måling av grenser jf. ml § 10 femte ledd – unntak (1) Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, 17 11.01.2016 Merking og måling av grenser jf. ml § 10 femte ledd – unntak (2) b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller • • • • Unntak for merking og måling for enheter som er så store at det er urimelig å kreve oppmåling av alle eksisterende grenser. Dette gjelder nye matrikkelenheter større enn 100 daa, jf. mf § 42. Unntaket gjelder kun for eksisterende grenser mot LNFRområder. Eksisterende grenser mot bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom primærnæring er ikke unntatt merking og måling. Merking og måling av grenser jf. ml § 10 femte ledd – unntak (3) c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. • • Grensemerking kan utelates når det etter landmålers vurdering kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet, jf. mf § 41 andre ledd. Grensepunktene skal likevel koordinatbestemmes og beskrives. Merking og måling av grenser jf. ml § 10 femte ledd – unntak (4) • • • Bokstav c) forts. Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates. Provisorisk merking bør settes ned for at berørte parter skal kunne se grenseforløpet i terrenget • Maling, plugger eller liknende 18 11.01.2016 Andre unntak for grensemerking • • Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste dersom punktet er bebygd, jf. merknad til mf § 41 andre ledd. Unntak for merking (ikke måling) ved klarlegging av uteareal til eierseksjon, jf. mf § 40 andre ledd: Der uteareal til eierseksjoner er entydig fastsatt med koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget som entydig forlengelse av sameiets bygninger, er det ikke krav om grensemerking i sammenheng med oppmålingsforretning. Dersom partene ønsker det, kan slik oppmålingsforretning gjennomføres uten oppmøte i marka. 4. Matrikkelføring Innhold • • Kontroll før matrikkelføring • Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med oppmålingsforretning • Avvisning Matrikkelføring 19 11.01.2016 KONTROLL FØR MATRIKKELFØRING Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med oppmålingsforretning (1) • • Før resultatet av en oppmålingsforretning kan føres i matrikkelen, må det formelle grunnlaget for forretningen kontrolleres. Dette gjelder også når kommunen har organisert seg slik at samme person gjennomfører både oppmålingsforretningen og matrikkelføringen. Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med oppmålingsforretning (2) • • • Alle felles vilkår i ml § 10 skal være oppfylt i saker som gjelder oppretting av nye matrikkelenheter. Alle særskilte vilkår skal være oppfylt. Særskilte vilkår avhenger av hvilken sakstype som er krevd. • Reglene fremkommer av matrikkelloven §§ 11-17 og matrikkelforskriften §§ 28-36 Hva som ellers skal kontrolleres fremgår av mf § 27 og vil bli gjennomgått nå. 20 11.01.2016 Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (1) • • Matrikkelforskriften § 27 inneholder en ”sjekkliste” for hva slags dokumentasjon som skal foreligge på matrikkelføringstidspunktet og hva kommunen ellers skal kontrollere. Første ledd omhandler hva slags dokumentasjon som skal foreligge. Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (2) Matrikkelforskriften § 27: Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder: a) protokoll for gjennomføring av forretningen • Protokollen skal bl.a. dokumentere hvordan partene er varslet og hvem som møtte til forretningen, jf. mf §§ 37 og 38 første ledd bokstav b. b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (3) d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene • Forvaltningslovens habilitetsregler legges til grunn for vurderingen om det skal opplyses om tilknytning til en eller flere parter. • Landmåleren er i utgangspunktet ikke inhabil selv om kommunen er part i saken, men landmåleren kan ikke representere kommunens eierinteresser. • Tilsvarende gjelder for andre som utfører oppmålingsforretning på vegne av kommunen. 21 11.01.2016 Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (4) f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. • • Dokumentasjon etter bokstav b til e skal vanligvis gå fram av protokollen, jf. mf § 38, og trenger ikke separat dokumentasjon. • Dette må være ført inn på en entydig og klar måte slik at den som fører matrikkelen med letthet kan se om forholdene er ivaretatt av landmåler. Dokumentasjon etter bokstav f til g må fremgå separat. Annet som skal kontrolleres (1) mf § 27 andre ledd: Kommunen skal herunder også kontrollere om a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført • Fullmakt skal være original og ikke være eldre enn 1 år på tidspunkt for matrikkelføring. Annet som skal kontrolleres (2) c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. mf § 27 tredje ledd: Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse. 22 11.01.2016 MATRIKKELFØRING Matrikkelføring • • • Det finnes få regler i matrikkelloven om selve matrikkelføringen. ml § 22 er den generelle regelen om matrikkelføring. Det meste av det som står i denne har vi allerede vært gjennom tidligere i kurset. I føringskurset vil dere få praktisk erfaring i hvordan en faktisk fører i matrikkelen. 5. Tinglysing 23 11.01.2016 Innhold • • Innledning Hvordan forstå et grunnboksblad Grunnbokutskrift Litt om servitutter Urådighetserklæringer Litt om gammel grunnbok Tinglysingens internettside er et nyttig verktøy for kommunen som matrikkelfører Melding til tinglysing Tilbakemelding fra tinglysing • • • • • • • Innledning • For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing: 1. Den/de i kommunen som utfører matrikkeloppgavene må forholde seg til tinglyst informasjon 2. Mange saker som kommer til føring i matrikkelen skal også til tinglysing. • Denne presentasjonen fokuserer mest på det å forstå tinglyst informasjon, og mindre på del 2. Hvordan forstå et grunnboksblad (1) • Et grunnboksblad er delt inn i fire deler: • Hjemmelsopplysninger • Pengeheftelser • Servitutter • Grunndata 24 11.01.2016 Hvordan forstå et grunnboksblad (2) • • Hjemmelsopplysninger: • Hjemmel til grunn • Hjemmel til feste • Påtegning på hjemmel • Særeie • Tvangssalg • Urådighet • Konkurs ”Eiendommen er et jordsameie. Opprettet i jordskiftesak…” Hvordan forstå et grunnboksblad (3) • Pengeheftelser • Panteheftelser • Frivillig: Pantedokumenter / erklæringer • Tvang: F.eks. utleggsforretninger • Urådigheter • Festekontrakter • Forkjøpsretter • Boretter • Bruksretter • m.m. Hvordan forstå et grunnboksblad (4) • Servitutter • Veirett • Vannrett • Elektriske ledninger • m.m. 25 11.01.2016 Hvordan forstå et grunnboksblad (5) • Grunndata • Registrering av grunn • Arealoverføring • Seksjonering / reseksjonering • Sammenføyningsattest (blir hetende sammenføyning i grunnboka også i fortsettelsen) • Omnummerering • Festenummer gitt bruksnummer • Overføring fra tidligere festenummer Grunnboksutskrift (1) Grunnboksutskrift (2) 26 11.01.2016 Grunnboksutskrift (3) Litt om servitutter • I grunnboka kan en servitutt være: • Personlig servitutt: • Rettighetshaver er angitt med fødselsnummer eller organisasjonsnummer • Realservitutt: • Rettighetshaver er angitt med matrikkelnummer Urådighetserklæringer • • Generelt om urådigheter • Selve teksten ”urådighet” sier i seg selv ikke mer, annet enn at det er tinglyst en urådighet. • Er det tinglyst en urådighet, så må en derfor gå inn i selve urådighetserklæringen (dokumentet som er tinglyst). Urådighetserklæringer. Samtykke må innhentes • Ved råderettsbegrensning må vi ha samtykke fra rettighetshaver til urådigheten. • Samtykket gis på det nye dokumentet som skal tinglyses, eller på løs erklæring. 27 11.01.2016 Litt om gammel grunnbok • • • • • Håndskrevne/maskinskrevne ark i ca. A-3 format Opprinnelig innbundet i permer Gammel grunnbok gir ofte flere opplysninger enn det som er konvertert til Regin@ (tinglysingssystemet) Opplysninger om heftelser som er slettet fremkommer med strek over og anmerkning om sletting/avlysing Originalarkene oppbevares i statsarkivene. Tinglysingens internettside (1) • • • Et nyttig verktøy for kommunen som matrikkelfører Grunnboksutskrift: • Bestille og betale direkte på internett • Skriftlig henvendelse (brev/skannet brev med underskrift som mailes/fakses). Spørsmål ellers som gjelder tinglysing må gå via kundesenteret (e-post/telefon/brev). Tinglysingens internettside (2) • Bestillingsskjema for grunnboksutskrift http://www.statkart.no/Eiendom-og-areal/Tinglysing-aveiendom/Hvordan-tinglyse/Hva-ertinglyst/Grunnboksutskrift/ 28 11.01.2016 Tinglysingens internettside (3) • Skjema og blanketter Tinglysingens internettside (4) • Fullmakter • Kommunen må i praksis ha samme vurdering av fullmakter som det tinglysingen har, for å sikre at en sak ikke stoppes av tinglysingen. • Dette er et tema Tinglysingen har mye om på Internett. Tinglysingens internettside (5) • Nyhetsbrev • Vi anbefaler at den som fører matrikkelen også abonnerer på Tinglysingens nyhetsbrev. • Selvfølgelig i tillegg til å abonnere nyhetsbrev fra matrikkelen • Du finner alle Kartverkets nyhetsbrev nederst på forsiden til www.kartverket.no 29 11.01.2016 Tinglysingens internettside (6) • • • Rundskriv for Tinglysingen gir nyttig hjelp Består av konkrete problemstillinger innenfor tinglysingsfaglige områder Kapittel 14 omhandler ”Matrikkeldokumenter” og tar blant annet opp problemstillinger som • Tinglysing av målebrev • Grensejustering • Sammenslåing • Oppmålingsplikt • Arealoverføring • Festegrunn MELDING TIL TINGLYSING Melding til tinglysing – ml § 24 og mf § 8 (1) • • • Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning (som krever tinglysing). Etter føring av en forretning skal kommunen generere rapporten ”melding til tinglysing”. • Produseres i matrikkelsystemet Melding til tinglysing må skrives ut og sendes til tinglysingen med eventuelle vedlegg per post. • Hvilke vedlegg som skal følge med de ulike sakstypene følger av Veileder for ”Melding til tinglysing”. • Link til dette dokumentet finnes både i føringsinstruksen og ligger også på Kartverkets nettsider under ”Matrikkelloven med tilhørende rettskilder”. 30 11.01.2016 Melding til tinglysing – ml § 24 og mf § 8 (3) • • Det er tinglysingsplikt for oppretting av nye matrikkelenheter, arealoverføring, ommatrikulering, sammenslåing, matrikkelenhet utgår, reseksjonering mv. Plikten gjelder tinglysing av matrikkelenheter. Det må ikke forveksles med at det er frivillig å tinglyse hjemmelsoverganger. Melding til tinglysing – ml § 24 og mf § 8 (4) • I noen saker skal tinglysing kun skje når det er krevd særskilt: 1.Sak som gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane • Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjelder arealoverføring eller oppretting av ny matrikkelenhet stedfeste eiendomsretten ved egenerklæring. • For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentlig veg eller jernbane gjelder reglene i pantelova § 1-11 fjerde ledd. 2.Sak som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn etter ml § 13 • Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt 31 11.01.2016 Melding til tinglysing – ml § 24 og mf § 8 (5) 3.Sak som gjelder registrering av jordsameie etter ml § 14 • Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt • Selv om slike saker skal tinglyses (altså at de blir krevd særskilt) er det ikke kommunens oppgave å få de tinglyst. Merknaden til mf § 8 sier følgende: I noen tilfeller opprettes det ny registerenhet i matrikkelen uten at kommunen skal sende melding til tinglysing for innføring av enheten i grunnboken. […] Partene må i slike saker eventuelt selv sette fram krav om tinglysing overfor tinglysingsmyndigheten i etterhånd av matrikkelføringen.” Tilbakemelding fra tinglysing (1) • • Når tinglysingen mottar meldingen behandler de saken. • Tinglysingen tar i enkelte tilfeller kontakt med kommunen dersom noe er uklart. • Tinglysingen sender svar per post tilbake til kommunen om forretningen er tinglyst eller nektet tinglyst. Selve tinglysingsstatusfeltet i matrikkelen vil i de aller fleste tilfeller automatisk oppdateres • Grunnboken sender elektronisk ”beskjed” om dette til matrikkelen. • Unntak for brukstilfellene arealoverføring, matrikkelenhet utgår og slett seksjonering. • Her må tinglysingsstatus endres manuelt i matrikkelen. Tilbakemelding fra tinglysing (2) • • Tidspunktet for endelig oppretting av ny matrikkelenhet, sammenslåing, endring eller arealoverføring regnes fra tinglysingstidspunktet. • Dersom tinglysingen nekter tinglysing må partene eventuelt ”ordne opp” i årsaken til nektelsen. Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført skal kommunen fullføre matrikkelføringen og stadfeste dette ved å utstede matrikkelbrev. 32 11.01.2016 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Utsteding av matrikkelbrev – ml § 24 og mf § 9 (1) • • Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført, skal kommunen fullføre matrikkelføringen, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev, jf. ml § 24 tredje ledd. Kommunen skal dessuten utstede matrikkelbrev så snart kommunen har matrikkelført • grensejustering • sak som gjelder offentlig veg- eller jernbane • matrikulering av umatrikulert grunn • registrering av jordsameie • klarlegging av eksisterende grense (med de unntak som framgår av forskriften § 36 andre ledd), jf. mf § 9 første ledd. Hvem skal ha matrikkelbrev? (1) • • • Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretningen. • Eventuelt den som har framsatt krav om matrikkelføring. I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller reseksjonering. I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing. 33 11.01.2016 Hvem skal ha matrikkelbrev? (2) • Når kommunen fører matrikkelen etter krav fra jordskifteretten, skal kommunen underrette registrert eier og registrert fester av den berørte enheten om føringen, og gi melding til jordskifteretten om føringen. • Underrettingen må vise endringer og tilføyelser i matrikkelen som følger av matrikkelføringen. Hvem skal ha matrikkelbrev? (3) • ml § 24: Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. • mf § 9: Dersom grense for annen matrikkelenhet enn den det er rekvirert oppmålingsforretning over, er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende brev med relevant underretning om dette til registrert eier og registrert fester av vedkommende enhet. Hvem skal ha matrikkelbrev? (4) • Etter reglene i mf § 9 kan underretningen begrenses til å vise hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende matrikkelenhet. • Når matrikkelføringen medfører en endring av beregnet areal for en matrikkelenhet, må arealendringen være en del av underretningen. 34 11.01.2016 Oversending av matrikkelbrev/ underretting av matrikkelføringen • • • • I oversendingen av matrikkelbrevet skal det opplyses om adgangen til å klage, klagefrister og klageinstans og en nærmere fremgangsmåte ved klage jf. forvaltningsloven § 27 og ml § 24 tredje ledd siste punktum Klagefristen er å regne fra det tidspunktet som underrettingen av matrikkelføringen kommer frem til parten jf. forvaltningsloven § 29 og mf § 21 Mer om klage kommer senere i kurset Kartverket har utarbeidet et dokument til hjelp for parter og andre til forstå informasjonen i et matrikkelbrev som finnes på kartverkets nettside om Matrikkelloven med tilhørende rettskilder: Forklaring til matrikkelbrev Klage og arkivering • Reglene for klage og arkivering blir gjennomgått i egne ”fellesforedrag” som er felles for både matrikkelenhet, bygg og adresse. 35
