I kjønneste orden - Universitetet i Tromsø

Nordlys
TIRSDAG 16. FEBRUAR 2016
| debatt |
|3
Ser man på de årlige statsbudsjettene, kan det se ut som
om de ulike regjeringene har vært flinke. Vi har spart mye
penger i oljefondet, men de siste årene har hellet åpenbart
vært større enn forstanden. Vi har hatt noen år med skyhøy oljepris. Nå er oljeprisen på under 30 dollar per fat, og sannheten er at
i øyeblikket er det ingen næringer som er i stand til å finansiere så
mye velferd som olje- og gassnæringen.
Sånn som de militære styrkeforholdene er på bakken nå, er
det ingen av partene i Syria som
kan komme seirende ut av krigen. Og
de mange utenlandske maktene som
har blandet seg inn kan heller ikke få det
som de helst vil.
Folkebladet
dagbladet
mfjord
I kjønneste orden
på den 3.sIde
Rikke Gürgens Gjærum
Professor, Det kunstfaglige
fakultet, UiT
Hilde Synnøve Blix,
dosent Det kunstfaglige
fakultet, UiT
■■■Det meste er nord, hevdet
Rolf Jakobsen. Se oftere mot
nord, oppfordret han, det er
langt dette landet. Norges
Arktiske Universitet er langt
nord, men også langt frem. Vi
som forskere ser nå når solen
er tilbake langt klarere. Vi ser
nye og gamle problemstillinger, men også løsninger som
kan bidra til at dette lange
landet vi bor i kan utvikles videre.
■■■Vi ser på likestillingslandets
utfordringer og paradokser. Vi
husker tilbake og vi ser frem.
Begge deler er viktig. Vi ser tilbake på når Jens Stoltenberg
hevdet at: likestilling er sosial
innovasjon som er like verdifull som oljeformuen. Det sa
han når oljeprisen var høy. Nå
når oljeprisen er lav er uttalelsen kanskje enda mer aktuell?
amfjord skulle bygges i en østre trasé. Byrådsleder
ade.
Foto: Yngve olsen sæbbe
vorlig følge, er frustrasjonen over
det manglende politiske håndverket. Politikerforakten vil få gode
vekstvilkår i Tromsø.
i matematikk i 20 år må ikke nødvendigvis undervise
i noe annet bare fordi hun ikke får videreutdanningstilbud før om to år. Men kommunen må legge en plan
for hvordan deres lærere skal få det nødvendige faglige påfyllet i løpet av ti år. Slik at alle elever i norsk
skole i fremtiden skal kunne være trygge på å møte
en lærer med faglig fordypning.
Torbjørn Røe Isaksen (H), kunnskapsminister
■■■UiT Norges arktiske uni-
versitet driver nettopp sosial
innovasjon. På Det kunstfaglige fakultet er vi med i BALANSE-programmet, Norges
Forskningsråds satsing på
kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Som del av fusjonen knyttes her forskere fra Tromsø og
Harstad sammen. Vi er opptatt
av diskusjoner om kjønnsbalanse i akademia, likestillingsforskning og kjønnsperspektiver i forskning, og vil mer
spesifikt frem mot 2018 se på
«Kjønn & skjønn i kunstfagene». Vi spør for eksempel om
det er den såkalte objektive
kvaliteten vi vurderer når vi
utpeker helter i kunstmiljøene? For er det virkelig slik
som NRK og kunstinstitusjoner påstår, når de beskyldes
for dårlig kjønnsbalanse, at
de ser kun på kvalitet, ikke på
kjønn? Eller er skjønnet vårt
nettopp kjønnet?
■■■Med et mål om å gå mot
vinden, så vi får rødere kinn.
Vi ønsker å finne den ulendte
stien – og holde den. For den
er kortere.
ROLLeR: Vi er opptatt av diskusjoner om kjønnsbalanse i akademia, likestillingsforskning og kjønnsperspektiver i forskning, og vil mer spesifikt frem mot 2018 se på «Kjønn & skjønn i kunstfagene».
■■■IKT-forsker Hilde Corneli-
ussen mener at en viktig måte
å bryte ned kjønnsstereotypier på, er at vi som forskere
viser fram alternative fortellinger. Hun hevder at det er
særlig behov for fortellinger
der femininitet og sterk faginteresse ikke framstår som
motsetninger. Den unge dirigenten Han-Na Chang f.eks.,
omtales som en de største
talenter i sin generasjon – i
et yrke som tradisjonelt er
mannsdominert. Men vi vet
at kjønnsubalanse i kunstfagene spesielt, og i akademia
generelt, ikke bare begynner
med de unge og ivrige talentene, men gjør seg særlig gjeldende som et ekstremt utslag
på toppstillingsnivå. Gjør den
kulturelt aksepterte fortellingen om professoren som en
middelaldrende hvit mann
med skjegg det vanskelig for
en afrikansk kvinne på 35 år å
bli professor? Ligger det i kvalitetsbegrepet en godt lagret
forestilling om hva slags person det såkalte kunstneriske
geniet er? Fortellingen om den
33-årige dirigenten Han-Na
Cheng bryter med de stereotype oppfatningene vi har om
hva en dirigent og musikalsk
geni er, men i tillegg legger
fortellingen til rette for kvinners oppfatning av mulighetsrom, og for samfunnets forestilling om hva en dirigent er.
■■■Modellen over viser «sak-
sen», der man starter ut med
like mange motiverte jenter og
gutter som begynner og fullfører kunstfaglige studier, men
som ender med mange menn
og få kvinner når man kommer på professor- og dosentnivå. Vi ved Norges arktiske
universitet undrer oss derfor
om alt at er i «kjønneste orden
– eller om vi må undre oss videre og dermed bidra til sosial
innovasjon, som Stoltenberg
oppfordret til. Fremtiden som
universitetene er med å skape,
trenger både menn og kvinner
fra alle befolkningsgrupper. Vi
trenger menneskelig kapital.
Vi behøver hele mangfoldet
av hjernekraft for å løse fremtidens utfordringer.
■■■Kunstutøvere som for
eksempel
bandmusikere, freelance skuespillere,
billedkunstnere, orkestermusikere og filmregissører,
utsettes kontinuerlig for vurderinger. Noen ganger ved
terningkast, andre tilfeller
når de søker fast stilling. Sys-
Kronikkforslag sendes til [email protected] Krav til lengde: 5000- 5200 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto.
Kronikkansvarlig: Øystein Barth-Heyerdahl, telefon 77 62 36 11/976 66 694, e-post [email protected]
temet rundt bedømmelsene
er mangslungent og uoversiktlig, og noen ganger urettferdig. Vi har lett for å danne
oss oppfatninger av kunsten
og kunstnerne basert på tidligere omtaler, autoriteters meninger og hvor godt de selger.
Men hvem sitt skjønn er det vi
stoler på?
■■■Vi tenker det er viktig frem-
over å bli enda mer bevisste på
de mange mekanismene som
gjør at vi setter nettopp kvalitet i kunsten opp mot likestillings- og kjønnsbalanse i
kunstfagene. Derfor skal vi i
nord nasjonalt undersøke tiltak og holdninger til likestillingstiltak blant ledere, se på
retorikk og argumentasjon i
kommisjonsuttalelser til professor- og dosentopprykk og
debattere kjønnsfordeling på
stillingskategorier i kunstfagene. Ny kunnskap kan skape
nye fortellinger og ny praksis
og dermed bidra til å utvikle
et samfunn der både menn og
kvinner tar tak, bruker røsten
og hever stemmen.
■■■For å skape ny viten må
man gå mot vinden, klyve
berg, og kanskje ja - se mot
nord…