Retningslinjer for oppgaveskriving

Retningslinjer for oppgaveskriving
Deformelleretningslinjeneforoppgaveskrivingerspesieltrettetmotstørrearbeidsom
fordypnings-,bachelor-ogmasteroppgaver.Vedmindrearbeidervisesdettilhvordan
kraveneforoppgavenerformulert.Nårdetgjeldersitater,referanserogutformingav
referanselister,erkravenedesammeuavhengigavarbeidetsomfang.
Gjelderfrasemesterstart2014/2015.
Innholdsfortegnelse
Dokumentformat
2
Disposisjon
Tittelark
Sammendrag
Innholdsfortegnelsen
Fagteksten
Vedlegg
3
3
4
4
4
4
Referanserogreferanseliste
EksemplerpåreferanseretterAPA-stil
Sitering
Direktesitat
Indirektesitat
Sekundærkilder/Annenhåndsreferanser
5
6
8
9
10
10
Anbefaltlitteraturogressurser:
11
Biblioteket, april 2016. [email protected]
1
Dokumentformat
1. Papirformat: A4
2. Skrift:
•
Times New Roman
•
Størrelse 12
•
Halvannen (1,5) linjeavstand.
3. Marger: 2,5 cm over hele dokumentet.
4. Sidetall: Påføres fra og med oppgavens innledning.
5. Kapitler og underkapitler:
Oppgavens deler/ kapitler skal inndeles etter desimalsystemet (f.eks.: 1, 1.2, eller 2.2.3).
Kapitlene skal nummereres fortløpende fra innledning til avslutning. Innholdsfortegnelsen og
referanseliste skal ikke merkes etter desimalsystemet. Det skal normalt sett ikke være
nødvendig med mer enn 3 nivåer på mindre studentarbeider og bacheloroppgaver.
•
Ved nye hovedkapitler (1. rang) starter man på ny side.
•
Over hvert nytt kapittel (alle nivåer) skal det være to linjeskift.
•
Bruk overskriftsstilene som finnes i tekstbehandlingsprogrammet du bruker (Word/
Open Office). Overskrift 1 for hovedkapitler (1. Rang), Overskrift 2 for 2. rang og
Overskrift 3 for 3. rang. Da kan du generere innholdsfortegnelsen automatisk.
1Hovedkapittelrang1
Hovedkapitlene skal ha overskrift av første rang
1.1Overskriftrang2
Hovedkapittelet kan deles opp i underkapitler. Det første tallet er det samme som hovedkapittelet det
tilhører.
1.2Overskriftrang2
Hovedkapittelet kan deles opp i underkapitler. Det første tallet er det samme som hovedkapittelet det
tilhører.
1.2.1Overskriftrang3
Underkapitlene kan også deles opp. Kapitlene får da tre siffer med punktum i mellom.
2
Disposisjon
Oppgaven skal normalt inneholde:
(Punkter merket med stjerne (*) gjelder for større oppgaver som bachelor-, master- og
fordypningsoppgaver).
1. Tittelark
2. Sammendrag*
3. Innholdsfortegnelse
4. Fagteksten:
a. Innledning med problemstilling og avgrensninger
b. Metode*
c. Teorier/Begreper
d. Analyse/Resultater*
e. Drøfting
f.
Konklusjon
5. Referanseliste
6. Eventuelle vedlegg
Merk: En artikkelbasert masteroppgave kan ha en annen oppbygning enn dette.
Tittelark
Bruk standard tittelark for Lovisenberg diakonale høgskole.
Antall ord: Antall ord skal oppgis. Du skal ikke telle med innholdsfortegnelsen, sammendrag,
referanseliste og eventuelle vedlegg. Bruk tekstbehandlingsprogrammets (Word/ Open Office)
innebygde ordteller.
3
Sammendrag
Sammendraget skal skrives på engelsk og norsk, inntil 300 ord hver. Velg også inntil 5 nøkkelord for å
beskrive oppgavens tema.
Innholdsfortegnelsen
Innholdsfortegnelsen kan være en hjelp til å strukturere innholdet i teksten, og den skal gi leseren en
oversikt over oppgavens innhold.
Innholdsfortegnelsen kan genereres automatisk av Word/ Open Office hvis man bruker
overskriftsstilene som beskrevet under dokumentformat.
Vedleggene skal også være listet opp nederst i innholdsfortegnelsen. Disse skal nummeres (eks.
Vedlegg 1, vedlegg 2) og henviser til vedleggene en finner bakerst i oppgaven, bak referanselisten.
Fagteksten
Fagteksten skal i hovedsak ha en innledning, en hoveddel og en avslutning.
I innledningen bør bakgrunn for valg av tema presenteres, og problemstillingen skal komme tydelig
frem. Eventuelle avgrensninger skal også presenteres her.
Hoveddelen består som regel av metodedel, teoridel og en drøftingsdel/ analysedel.
I avslutningen skal du komme med en konklusjon eller en oppsummering.
Vedlegg
Eventuelle vedlegg ligger kronologisk (vedlegg 1, deretter vedlegg 2) etter referanselisten.
4
Referanserogreferanseliste
Ved alle typer av oppgaveskriving må det gjøres rede for hvor stoffet er hentet fra. Mangelfulle
kildehenvisninger fortløpende i teksten og/eller feil referansehåndtering er ikke i henhold til
forskningsetiske normer, og kan derfor føre til at arbeidskrav eller oppgaver underkjennes. Studenten
kan i verste fall også anklages for uselvstendig arbeid eller fusk, jf. Forskrift om opptak, studier og
eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH), § 31 Fusk og forsøk på fusk. Utestengning fra
LDH.
Det finnes mange ulike referansestiler. Noen av de mest kjente er Harvard, Chicago, Vancouver og
APA. På Lovisenberg diakonale høgskole bruker vi APA. APA-manualen er utarbeidet av The
American Psychological Association og kan leses i sin helhet i boken Publication Manual of the
American Psychological Association. Manualen ble publisert første gang i 1929, men oppdateres
jevnlig, og i 2010 kom den sjette utgaven som vi nå følger.
APA-stilen kjennetegnes ved at det er en forfatter-årstall stil. I oppgaveteksten finner man forfatterens
etternavn og årstall. Ved hjelp av denne henvisningen skal man finne hele referansen i referanselisten.
Referanselisten skal føres opp etter gitte regler. Det er viktig å være konsekvent i måten man refererer
på. I disse retningslinjene vil dere finne flere eksempler på henvisninger og referanser, og vi anbefaler
at dere bruker følgende nettressurser for hjelp til siteringer:
Kildekompasset: http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx
Søk og Skriv: http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/
Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave: http://edu.hioa.no/bibin/ressurser/APA.pdf
Husk også ”Cite-funksjonene” i de store databasene. Det er også en hjelp til sitering.
Når man skriver artikkelbaserte masteroppgaver følger man krav til stil på referanse- og
litteraturhenvisninger som gis av redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet man skriver til. Ta
kontakt med de enkelte tidsskrift for nærmere informasjon. I kildekompasset og Søk og Skriv
finnes det også hjelp til å henvise etter andre referansestiler.
5
EksemplerpåreferanseretterAPA-stil
Det finnes klare regler på hvordan henvisningene skal skrives inn i oppgaven og i referanselisten (eks.
NOU’er, doktoravhandlinger, trykte artikler, elektroniske artikler, nettsider med og uten kjent forfatter,
oppslagsverk osv.).
Bruk Kildekompasset for hjelp til eksempler på referering. Der vil du finne mange eksempler. Du kan
også laste ned en eksempelsamling i PDF-format. Søk og Skriv har også gode eksempler og tips til
hvordan man kan formulere seg i oppgaveteksten.
Eksempel på referanse til bok med to forfattere:
I teksten
I referanselisten
Her kommer oppgaveteksten (Etternavn &
Etternavn, N., & Etternavn, N.N. (Årstall)
Etternavn, årstall, evt. sidehenvisning).
Her kommer oppgaveteksten (Eide & Eide, 2007,
s. 54).
Tittel. Utgivelsessted: Utgiver.
Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon
i relasjoner. Samhandling,
konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo:
Gyldendal Akademisk
Eksempel på referanse til bok med tre, fire eller fem forfattere.
I teksten skal alle forfattere nevnes første gang, der etter kun førsteforfatter og ”et al”. I referanselisten
skal alle forfattere nevnes.
I teksten
I referanselisten
Første gang:
Etternavn, N., Etternavn, N., & Etternavn,
Her kommer oppgaveteksten (Forfatter, Forfatter,
N.N. (Årstall) Tittel. Utgivelsessted:
& Forfatter, årstall, evt. sidehenvisning).
Utgiver.
Deretter:
Her kommer oppgaveteksten (Forfatter et al.,
årstall, evt. sidehenvisning).
I teksten
I referanselisten
Første gang:
Nordtvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt,
6
Her kommer oppgaveteksten (Nortvedt,
B., Nordheim, L., & Reinar, L.M. (2012).
Jamtvedt, Graverholt, Nordheim, & Reinar,
Jobb kunnskapsbasert! : En arbeidsbok
2012).
(2. utg.). Oslo: Akribe
Deretter:
Her kommer oppgaveteksten (Nortvedt et al.,
2012).
Eksempel på referanse til et kapittel i en bok med redaktør(er).
I teksten skal man henvise til kapittelforfatteren. I referanselisten skal det refereres til kapittelforfatteren
med hans/ hennes kapitteltittel, men redaktøren av boken og tittelen på boken skal også være med:
I teksten
I referanselisten
Her kommer oppgaveteksten (Kapittelforfatter &
Kapittelforfatter, N.N., & Kapittelforfatter,
Kapittelforfatter, årstall, evt. sidehenvisning).
N.N. (årstall). Kapitteltittel – ikke kursiv.
I Bokens redaktør – ikke invertert (Red.),
Bokens tittel i kursiv (sidespenn ikke
kursiv). Utgivelsessted: Utgiver
I teksten
I referanselisten
Her kommer oppgaveteksten (Høybakk, 2013).
Høybakk, J. (2013). Sykepleie til pasienter
med hjertesykdommer. I U. Knutstad
(Red.), Utøvelse av klinisk sykepleie:
Sykepleieboken 3 (2. utg, s. 159-226).
Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Eksempel på referanse til artikkel i trykt tidsskrift
I teksten
Her kommer oppgaveteksten (Rognstad, Brekke, Holm, Lindberg & Luhr, 2013).
I referanselisten
Rognstad, M.-K., Brekke, I., Holm, E., Lindberg, C., & Luhr, N. (2013). Underernæring hos
eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien Forskning. 8(4), 298-307.
7
Eksempel på referanse til artikkel i elektronisk tidsskrift
Man skal ikke inkludere tidspunkt for når ”nettmaterialet” ble lest, eksempelvis en artikkel, med mindre
det er sannsynlig at innholdet i materialet vil forandres over tid (eksempelvis Wiki-artikler).
I teksten
Her kommer oppgaveteksten (Rognstad, Brekke, Holm, Lindberg & Luhr, 2013).
De neste gangene:
Her kommer oppgaveteksten (Rognstad et al., 2013).
I referanselisten (med doi)*
Rognstad, M.-K., Brekke, I., Holm, E., Lindberg, C., & Luhr, N. (2013). Underernæring hos
eldre hjemmeboende med demens. Sykepleien Forskning. 8(4), 298-307. doi:
10.4220/sykepleienf.2013.0137
Annet eksempel (uten doi tilgjengelig):
Nielsen, R., & Sørensen, E. E. (2013). Det dødende menneske som livets læremester.
Nordisk sygeplejeforskning. 3(2), 117-129. Hentet fra:
http://www.idunn.no/file/pdf/60995173/Det_doeende_menneske_somlivets_laeremester.pdf
*DOI-systemet er utviklet for å sikre at elektroniske artikler får en permanent identifikator så de skal
være lettere gjenfinnbare. Hvis artikkelen har en doi foretrekkes denne fremfor annen URL.
Har du problemer med å finne doi’en?
Denne videoen kan vise hvordan man kan finne den i databaser som Cinahl, Ovidbaser som MEDLINE,
Ovid Nursing, samt andre tips: http://blog.apastyle.org/apastyle/2009/12/how-to-find-a-doi.html
Sitering
Ved bruk av sitat i teksten er det viktig at man tydelig markerer hvor man har hentet teksten fra (ta med
sidetallet). Dette gjelder både direkte og indirekte sitat.
8
Direktesitat
Et direkte sitat vil si at man gjengir ordrett det en annen har formulert muntlig eller skriftlig. Når man
gjør dette, må man markere sitatet med anførselstegn (”) og henvise med forfatterens etternavn, årstall
og sidetall i parentes.
I teksten:
”Et direkte sitat betyr at vi anvender tekst eller uttalelser som andre har formulert. Det skal gå klart
frem av skriftbilde når det skjer” (Dalland, 2012, s. 84).
I referanselisten
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Dersom forfatterens navn blir nevnt i teksten, holder det å sette årstallet og sidehenvisningen i
parentesen:
I teksten:
Olav Dalland slår fast at: ”Et direkte sitat betyr at vi anvender tekst eller uttalelser som andre har
formulert. Det skal gå klart frem av skriftbilde når det skjer” (2012, s. 84).
I referanselisten
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Dersom sitatet er på tre linjer eller mer, skal det stå med et innrykk fra den faste margen og med enkel
linjeavstand. Det skal det ikke brukes anførselstegn, og det skal være en tom linje over og under sitatet:
I teksten:
……..her kommer teksten fra oppgaven, og i linjene under kommer det større sitatet.
Ved å referere korrekt, oppfyller du de akademiske verdiene som åpenhet, etterprøvbarhet,
vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon. Det innebærer at det er lettere for leseren å følge
tankegangen din og diskutere med deg. Er du nøye med kildehenvisninger, kan heller ingen
beskylde deg for plagiat (Dalland, 2012, s. 82).
Her forsetter oppgaven.
I referanselisten
9
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Indirektesitat
Indirekte sitat innebærer at vi med egne ord gjenforteller det en annen har skrevet, vi omformulerer en
forfatters uttalelse. Selv om vi ikke siterer ordrett, skal vi være veldig påpasselige med å vise hvor vi
henter stoffet vårt fra. Dersom det indirekte sitatet er hentet fra et avgrenset sted i kilden, bør en også
legge til sidehenvisning. Pass på at meningsinnholdet ikke fordreies. Når en refererer til de store trekk
hos en forfatter, er det nok at en viser til kapittelet eller boka en har hentet stoff fra.
Eksempel på et indirekte sitat:
I teksten:
Dalland hevder i sin bok, at når man anvender en tekst eller uttalelser som blitt sagt eller skrevet av
andre, kalles det et direkte sitat (2012, s. 84).
I referanselisten
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Sekundærkilder/Annenhåndsreferanser
Det hender at man kommer over interessante referanser i et dokument man leser i. En forfatter henviser
til det en annen forfatter har skrevet.
Hvis man vil bruke disse referansene i oppgaven man skriver på, må man enten lese det faktiske
dokumentet/ primærkilden, eller så må det komme tydelig frem at man har brukt en sekundærkilde (det
dokumentet man faktisk har lest) og få frem hvem som er primærkilden (den som egentlig har skrevet
det du vil henvise til). Man bør alltid tilstrebe å oppsøke primærkilden.
I teksten skal det altså både henvises primærkilden og sekundærkilden, men i referanselisten skal kun
sekundærkilden, det man faktisk har lest, føres opp.
10
Eksempel på sekundærhenvisning:
I teksten:
”Egenomsorg kan enklest defineres som individets evne og vilje til å utføre aktiviteter som er
nødvendige for å leve og overleve” (Orem, gjengitt etter Cavanagh, 2001, s. 17).
I referanselisten
Cavanagh, S.J. (2001). Orems sykepleiemodell i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Anbefaltlitteraturogressurser:
American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological
Association (6. utg.). Washington, DC: American Psychological Association.
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Erikson, M. G., & Gröhn, H. (2010). Riktig kildebruk: Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal
akademisk.
Kildekompasset. (udatert). APA 6 th. Hentet 11. juni 2014 fra
http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx
Knutsen, Unni. (2014). Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave. Hentet fra
http://edu.hioa.no/bibin/ressurser/APA.pdf
PhD on Track. (udatert). New to PhD? Hentet 11. juni 2014 fra: http://www.phdontrack.net
Rienecker, L., & Jørgensen, P. S. (2013). Den gode oppgaven: Håndbok i oppgaveskriving på
universitet og høyskole (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Søk og Skriv. (2013, 6. juni). APA 6th. Hentet 11. Juni 2014 fra:
http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/
11