PDF - Levanger kommune

Transcription

Levanger kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Levanger kommunestyre
Kommunestyresalen, Levanger rådhus
18.05.2016
17:00
Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil
i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post:
[email protected] Varamedlemmer møter kun ved spesiell
innkalling.
Saksnr
Innhold
PS 19/16 Trønderhallen - Årsregnskap 2015
PS 20/16 Årsregnskap og årsberetning 2015 - Levanger kommune
PS 21/16 Kontrollutvalgets årsrapport for 2015
PS 22/16 Nasjonale prøver- resultater og strategier for grunnskolen i Levanger
kommune
PS 23/16 Innmelding av nye anlegg til anleggsplan for å søke spillemidler 2016/2017
PS 24/16 Samarbeidsavtale om et mer demensvennlig samfunn
PS 25/16 Detaljregulering - E6 Mulelia - Trafikksikkerhetstiltak
PS 26/16 Detaljregulering for Mule boligfelt
FO 7/16 Interpellasjon fra Geir Tore Persøy (FRP) - Krav til politiattest
FO 8/16 Interpellasjon fra Gunnar Løvås (SV) - Klimatiltak i kommunen
FO 9/16 Spørsmål fra Hanna Ellisiv Johansen - Romfamilie under Brusvebrua
Kulturelt innslag:
Fra kl. 16.50 vil det bli fremført kulturelt innslag i glassgården utenfor kommunestyresalen.
Før møtet settes gjennomføres «Åpen spørretime»:
 Spørsmål til ordføreren angående kommunens klima- og energiplan fra Besteforeldrenes
klimaaksjon v/Ingrid Hoøen. Spørsmål vedlagt.
 Spørsmål til ordføreren angående barnehagesituasjonen for private barnehager i
Levanger kommune fra AU gruppa for private barnehager i Levanger kommune
v/Ingebjørg Mikalsen. Spørsmål vedlagt.
Orienteringer:
 Ordningen med demensvennlig samfunn v/Nasjonalforeningen for folkehelsen v/daglig
leder for fylkeskontoret Frode Mo
 Kommunereformen
Levanger, den 12. mai 2016
Robert Svarva
ordfører
Levanger kommune – Kommunestyret 18.5.16 - Sakliste
SPØRSMÅL TIL «ÅPEN SPØRRETIME»
Jeg representerer Besteforeldrenes Klimaaksjon som er en landsdekkende organisasjon.
Egen gruppe har nylig startet opp i Levanger.
Vi arbeider for å bevare gode livsvilkår på jorda for våre etterkommere. Da må
klimagassutslippene reduseres.Det begynner å haste da jorda er på rask vei mot farlige
klimaendringer p.g.a. massive utslipp av klimagasser.
Gruppa i Levanger vil bl.a. følge med hva som skjer med kommunens klima- og energiplan
som er en god plan, dersom den følges opp. Vi har fått opplyst fra kommunens
administrasjonen at den i hovedsak ikke følges opp.
Med ønske om godt samarbeid med kommunen, ber vi om å få stille følgende spørsmål til
kommunestyret 18.05.16:
1
Hva har kommunestyret tenkt å gjøre med at kommunens vedtatte klima - og energiplan fra
2009 ikke blir fulgt opp?
a)
Fastholdes strategimålet om 20 % reduksjon av klimautslipp i Levanger som geografisk
enhet innen 2020? ( jf punkt 9.7 i klimaplanen).
b)
Kan vi forvente årlig rapport om status for gjennomføring av klimaplanen fra og med 2016?
Med vennlig hilsen
Ingrid Hoøen
2 av 36
SPØRSMÅL TIL «ÅPEN SPØRRETIME»
Angående barnehagesituasjonen for private barnehager i Levanger kommune.
Levanger kommune og de private barnehagene har et unikt og godt samarbeid når det
gjelder kompetanseheving av ansatte og opptak av barn.
Utover dette har vi noen utfordringer som vi jobber med:
Økonomi:
Private barnehager har nå i en årrekke påpekt feil i utregningen når det gjelder riktige
tilskuddssatser og utbetaling av disse.
Tilskuddssatsene for de private barnehagene regnes ut fra årsregnskap til de kommunale
barnehagene to år tilbake, gjeldende fra 1. januar 2015.
Vi har, ved flere anledninger, påpekt uriktig utregning av tilskudd, og fikk medhold i siste
klagesak til fylket nå i vår. Vi ønsker ikke å bruke tid og ressurser på å måtte kontrollere
tilskuddssatsene.
Vi har med jevne mellomrom påpekt frustrasjon rundt det å få oppgitt riktig sats tidlig i
regnskapsåret – og ikke i siste halvdel av året. Hittil har vi fått riktig sats oppgitt et godt
stykke utpå våren. Sats for 2016 er enda ikke vedtatt.
Forskriftene sier nå at fra 2016 skal satsene være ferdigbehandlet innen 31. oktober året før.
Som alle skjønner har det vært svært vanskelig for de private barnehagene å sette opp
budsjett for inneværende år når riktig tildeling kommer så sent. I de fleste tilfeller skjer det
da at vi får etterbetalinger i november – desember – tilskudd som skulle vært brukt på
bemanning tidligere i året. Viser til Kommunedelplan Oppvekst – der det bl.a. står om
kvalitet i barnehagene: «Kvalitet i barnehagene er bl.a. voksentetthet. «
Barnehagesituasjonen i Skogn:
I økonomiplanen er ny kommunal barnehage på Skogn satt til 2017.
Det er i dag 6 private barnehager i Skogn. 4 av disse barnehagene har, med dispensasjon,
flere barn enn opprinnelig godkjenning tilsier. Disse barnehagene har kapasitet til å ta inn
flere barn og ønsker permanente plasser. De har søkt om dette til Levanger kommune, men
fått avslag. Begrunnelsen er at de får beholde dispensasjonen til det står ferdig en ny
kommunal barnehage på Skogn. Denne er allerede en gang blitt forskjøvet i
investeringsbudsjettet.
Dette har over flere år gitt en uforutsigbarhet og bla. medført at disse barnehagene har
tilsatte vikarer så pass lenge at det er krav på faststillinger – og som kanskje må få
oppsigelser etter hvert…
De private barnehagene på Skogn kunne tenkt seg et samarbeide med Levanger kommune
her – der de ubenyttede plassene som allerede finnes kan brukes.
Spørsmål:
- Fylkesmannen presiserer i sitt svar i klagesakene fra Espira og PBL, at «likeverdig
behandling oppnås ved at kravene i forskriften overholdes, og kan ikke defineres av
kommunen selv.» Kan ordfører love de private barnehagene i Levanger, at
forskriftene blir fulgt heretter, slik at vi oppnår forutsigbarhet i økonomi og
likeverdig behandling?
-
Kan ordfører ta initiativ til et samarbeide med de private barnehagene på Skogn der
eksisterende kapasitet og fremtidig behov blir avklart?
På vegne av de private barnehagene i Levanger kommune.
Ingebjørg Mikalsen
3 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Trønderhallen - Årsregnskap 2015
Saksbehandler: Svenn Robert Berg
[email protected]
E-post:
90046260
Tlf.:
Utvalg
Arkivref:
2016/3276 - /210
Møtedato
18.05.2016
Saksordfører: (Ingen)
Saksnr.
19/16
Styret i Trønderhallen sin innstilling til vedtak:
Trønderhallen Levanger KF’s årsregnskap og årsberetning for 2015 godkjennes.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Ingen
Vedlegg:
1 Styresgodkjent Årsregnskap 2015
2 Styresgodkjent Årsberetning 2015
3 Fullstendighetserklæring 2015
4 Revisjonsberetning 2015
5 Kontrollutvalgets uttalelse for 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen
Saksopplysninger:
Årsregnskap og årsberetning for 2015 ble vedtatt i styremøte hhv. 1.2.16 og 30.03.16.
Årsregnskap og årsberetning for 2015 er samtidig godkjent i kontrollutvalget.
Vurdering:
Årsregnskapet for Trønderhallen Levanger KF viser et regnskapsmessig mindre forbruk på
kr 455 356,19.
Trønderhallen Levanger KF hadde totalt 84.341 besøkende i bassenget i 2015, mens det i
2013 var 95.301. I 2014, der det var 4 måneders stengt basseng, var det totalt 69.052
badegjester.
På grunn av flisproblematikken i anlegget var stupebassenget stengt de tre første månedene
i 2015. Det, sammen med økt konkurranse fra andre regionale anlegg, medførte en nedgang
på offentlig bading sammenlignet med toppåret 2013.
Mye av dette var imidlertid budsjettert, og det medførte da at inntektsmålene for 2015 ble
nådd.
4 av 36
Foretaket har, på tross av alle utfordringene på anleggs siden, allikevel hatt
kostnadskontroll.
Med at Levanger Ungdomsskole har kommet inn som en betydelig leieaktør så har
leieinntektene, spesielt fra flerbrukshallen, økt. Flerbrukshallen har hatt 93 % belegg fra
høsten 2015 og inn i vinterhalvåret 2016.
Trønderhallen Levanger KF har fått overført totalt 7,732 MNOK i driftstilskudd fra
Levanger kommune. Totalt 7,83 MNOK er betalt inn i kapitalkostnader/husleie fra
Trønderhallen tilbake til Levanger kommune.
Foretaket preges for øvrig av stabil drift og økonomi. Vi forventer at dette også vil fortsette
i 2016.
Det har vært totalt 283.000 besøkende i Trønderhallen i løpet av året.
Dette viser at Trønderhallen står sterkt som aktivitets- og folkehelseaktør i regionen.
5 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Årsregnskap og årsberetning 2015 - Levanger kommune
Saksbehandler: Arnstein Kjeldsen
[email protected]
E-post:
74048255
Tlf.:
Utvalg
Levanger formannskap
Møtedato
04.05.2016
18.05.2016
Arkivref:
2016/3131 - /
Saksnr.
47/16
20/16
Saksprotokoll i Levanger formannskap - 04.05.2016
Forslag i møte:
Karl M. Buchholdt (V) fremmet følgende verbalforslag:
Levanger kommune tar kontakt med private barnehager i Skogn med henblikk på å bygge ut
full barnehagekapasitet i området innen utgangen av 2016. All utbygging av barnehager i
Skogn skal skje i privat regi. Planene om kommunal barnehage i Skogn skrinlegges.
Begrunnelse
Det er i dag underdekning på barnehageplasser i Skogn. Denne underdekningen håndteres i
dag ved å gi tilbud i Levanger sentrum, og det er gitt midlertidige dispensasjoner for
utvidelse i noen private barnehager. I stedet for å bygge en kommunal barnehage på Skogn
kan denne underdekningen løses ved å gi de private barnehagene i området anledning til en
permanent økning i antallet barnehageplasser. Dette vil gi en bedre ressursutnyttelse og en
raskere utbygging av et tilstrekkelig barnehagetilbud i Skogn enn en langsom utbygging av
en kommunal barnehage.
Avstemning:
Buchholdts verbalforslag avvist med 7 mot 2 stemmer.
Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt.
INNSTILLING:
1. Levanger kommunes årsregnskap for 2015 fastsettes med et mindreforbruk på kr.
14.466.314,12.
2. Rådmannens årsberetning for 2015 vedtas.
3. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 avsettes til disposisjonsfond.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Levanger kommunes årsregnskap for 2015 fastsettes med et mindreforbruk på kr.
14.466.314,12.
2. Rådmannens årsberetning for 2015 vedtas.
3. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 avsettes til disposisjonsfond.
6 av 36
Kommunelovens §48
Vedlegg:
1 Årsberetning 2015 - Levanger kommune
2 Årsregnskap 2015 - Levanger kommune
3 Revisjonsberetning 2015 - Levanger kommune
4 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2015 - Levanger
kommune
Ingen
Saksopplysninger:
Med dette legges Levanger kommunes årsberetning og regnskap for 2015 fram til
behandling. Kommunens regnskap for 2015 er gjort opp med et regnskapsmessig
mindreforbruk på knappe 14,5 millioner kroner.
Kommunestyret må fatte vedtak om hvordan mindreforbruket skal disponeres. Rådmannen
foreslår at midlene benyttes til å styrke kommunens disposisjonsfond da dette bør styrkes
for å møte eventuelle fremtidige utfordringer. Netto driftsresultat ble på knappe 22,5 mill
mot 0,2 mill kr i 2014. Netto driftsresultat ligger nært det anbefalte nivå fra departement og
KS (ca. 2 %).
Det henvises til årsberetningen for nærmere beskrivelser.
Vurdering:
Som følge av flere år med relativt svake regnskapsresultater, har det også i 2015 vært stort
fokus på økonomi og omstillinger. De omfattende strukturendringene innen
oppvekstsektoren som ble vedtatt i 2012 ble gjennomført fullt ut fra høsten 2015. Også
innen helse er det gjennomført store strukturelle endringer de siste årene.
Gjennom 2015 ble anslaget for skatteinntekter/rammetilskudd justert ned som følge av en
lavere skatteinngang nasjonalt enn forventet. Utover høsten 2015 snudde denne trenden slik
at skatteinngangen/rammetilskudd ved utgangen av året ble ca. 9 millioner kroner høyere
enn budsjettert. Dette i tillegg til positive avvik innen finansområdene og god
økonomistyring generelt bidro til et mindreforbruk på samlet knappe 14,5 millioner kroner.
I tillegg til dette ble det i løpet av året satt av 14,4 millioner kroner til disposisjonsfond,
dette i samsvar med revidert budsjett.
På investeringssiden ble budsjettet for 2015 justert opp i løpet av året, og samtidig ble
låneopptaket oppjustert tilsvarende. Dette skyldes både utsatt tiltak fra 2014, nye tiltak og
justering av allerede vedtatte tiltak.
For ytterligere kommentarer og vurderinger vises til vedlagte årsberetning.
7 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 - Levanger
Saksbehandler: KomSek Trøndelag IKS
v/Paul Stenstuen
E-post:
Tlf.:
Arkivref:
2016/1665 - /033
Utvalg
Møtedato
18.05.2016
Saksnr.
21/16
Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret
Kommunestyret tar ”Kontrollutvalgets årsrapport for 2015” til orientering.
Kontrollutvalgets vedtak
1. Det fremlagte forslag til ”Kontrollutvalgets årsrapport for 2015” vedtas som
kontrollutvalgets årsrapport for 2015.
2. Årsrapporten oversendes kommunestyret.
SAKSBEHANDLING/SAKSGANG
Saksbehandlers forslag til vedtak
Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret
Kontrollutvalgets behandling
Forslag i møtet
Ingen
Avstemming
Enstemmig
Endelig vedtak
Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret
8 av 36
Vedlegg
Forslag til kontrollutvalgets årsrapport for 2015.
Ikke trykte vedlegg
1. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
2. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
3. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner
Saksopplysninger
Kontrollutvalget er kommunestyrets hjelpeorgan til å føre det løpende tilsyn og kontroll
med forvaltningen. Det er derfor viktig at kommunestyret blir holdt tilstrekkelig orientert
om utvalgets arbeid. I merknadene til § 4 i ”Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og
fylkeskommuner” heter det at ”Utvalget rapporterer til kommunestyret når det er viktig at
dette blir holdt orientert og gitt mulighet til å drøfte eventuelle tiltak.” Dette er det for
enkeltsaker over tid etablert fast praksis på.
For øvrig blir alle møteinnkallinger med saksdokumenter sendt ordføreren da denne har
møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Dette fungerer som en informasjon til det
politiske miljøet. Møteinnkallinger med saksdokumenter sendes for øvrig også til
rådmannen.
I tillegg har utvalget funnet det formålstjenlig å sende møteprotokollene etter hvert møte til
både ordfører og rådmann. Dette i den hensikt å gi løpende orientering om alle saker som
har vært til behandling i utvalget.
Ut fra tidligere praksis er det også for 2015 naturlig å avgi en årsrapport om
kontrollutvalgets virksomhet til kommunestyret.
Vurdering
Kontrollutvalget anbefales å vedta det fremlagte forslag som kontrollutvalgets årsrapport
for 2015.
9 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Nasjonale prøver- resultater og strategier for grunnskolen i Levanger kommune
Saksbehandler: Marit E Aksnes
[email protected]
E-post:
74052678
Tlf.:
Utvalg
Driftskomiteen i Levanger
Møtedato
13.04.2016
18.05.2016
Arkivref:
2016/2331 - /
Saksnr.
10/16
22/16
Nytt vedlegg
Notat - oversikt over hvordan skoler nyttiggjør seg resultatene fra nasjonale prøver for å
bedre læringskvalitet
Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 13.04.2016
Forslag i møte:
Kari Kjerkol (AP) fremmet følgende forslag til vedtak:
Driftskomiteen ønsker en mer konkret beskrivelse av hvordan skolene jobber med
resultatene av de nasjonale prøvene, framlagt til kommunestyrets behandling av saken.
Avstemning:
Kjerkol’s forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.
VEDTAK:
Driftskomiteen ønsker en mer konkret beskrivelse av hvordan skolene jobber med
resultatene av de nasjonale prøvene, framlagt til kommunestyrets behandling av saken.
INNSTILLING:
Saken tas til orientering. Nærmere informasjon om hvordan skolene forbereder seg til,
gjennomfører, følger opp og nyttiggjør seg resultatene fra de nasjonale prøvene legges inn
som en del av kvalitetsrapport for grunnskolen 2016.
Saken tas til orientering. Nærmere informasjon om hvordan skolene forbereder seg til,
gjennomfører, følger opp og nyttiggjør seg resultatene fra de nasjonale prøvene legges inn
som en del av kvalitetsrapport for grunnskolen 2016.
Kai Lennert Johansen fremmet følgende spørsmål til ordføreren i kommunestyret den 27.01.16,
under overskriften- «Kvalitet i Levangerskolen»: Kan ordfører bidra til at kommunestyret i form av
en sak får en redegjørelse for hvordan skolene i vår kommune konkret nyttegjør seg resultatene fra
de nasjonale prøvene for å bedre læringskvaliteten i skolene i kommunen? Se video. Ordføreren
konkluderte med at det ville komme en slik sak.
Vedlegg:
Resultatet nasjonale prøver 2015.
10 av 36
Meld. St.20(2012-13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Resultater fra Levanger kommune
Saksopplysninger:
Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015 for Nord-Trøndelag viste at nord-trønderske
elever i snitt scoret under landsgjennomsnittet på de fleste av prøvene. For levangerelevene
var resultatene gjennomgående bedre enn snittet for fylket, og noen skoler scoret høyt i
nasjonal sammenheng på noen av prøvene. Resultater fra de nasjonale prøvene i Levanger
indikerer på et generelt grunnlag at levangerskolen har mange elever som ligger på et
middels mestringsnivå med hensyn til ferdigheter i lesing, engelsk og regning, mens det er
relativt få som ligger på det laveste og på det høyeste mestringsnivået. Resultatene har i
etterkant fått mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Det har vært fokusert på antatte
årsaker og sammenhenger, det er stilt spørsmål ved prøvenes validitet og verdi, og det har
vært uttrykt bekymring rundt negative medieoppslag.
Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år for elever I 5., 8. og 9. trinn. Formålet
med prøvene er blant annet å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes
grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal
brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå. I læreplanen
for grunnskolen (læreplanverket for Kunnskapsløftet) er grunnleggende ferdigheter definert
som å kunne lese, å regne, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å bruke digitale verktøy.
De grunnleggende ferdighetene er beskrevet og integrert i kompetansemålene i alle fag i
læreplanen.
De første nasjonale prøvene ble lansert i 2004, men etter kraftig kritikk av prøvenes
innhold, ble det et opphold i 2006. I 2007 ble en ny generasjon prøver introdusert i ny form
og med justert kurs. Oppgavene er satt sammen ut fra kompetansemålene for de
grunnleggende ferdighetene fra forrige klassetrinn, og med tematikk fra alle fag. Nasjonale
prøver skal gi informasjon om elever på alle mestringsnivåer, og derfor har prøvene både
lette og vanskelige oppgaver.
De nasjonale prøvene ble vedtatt innført etter det såkalte «Pisa-sjokket» i 2001, hvor norske
elever kom uventet dårlig ut. Dette førte til begynnelsen på en kvalitetsreform i norsk skole,
hvor Stoltenberg 1- og Bondevik 2-regjeringene ledet an med skoleutredninger,
kvalitetsmeldinger og ny læreplan.
Ved introduksjon til kvalitetsreformen «Kunnskapsløftet» som ble innført fra 2006, ble det
lagt vekt på tydeligere styring etter mål og resultater, samtidig som at skoleeiere, skoler og
lærere skulle få et større lokalt handlingsrom. Større lokalt handlingsrom førte til behov for
et bedre kunnskapsgrunnlag om grunnopplæringen, og etableringen av det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet ble derfor en viktig del av kunnskapsløftet. Nasjonale prøver er
en del av dette kvalitetssystemet. Prøvene har tre hovedhensikter:
 Lærere skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med
underveisvurdering og tilpasset opplæring.
 Kommuner og skoler skal brukes resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i
opplæringen.
11 av 36
 Resultatene kan brukes i forskningsøyemed, blant annet for å vurdere om og i
hvilken grad kompetansemålene i læreplanen fører til læring hos elevene.
Skoleeiernes ansvar for kvalitetsutvikling ble understreket gjennom endringer i
opplæringsloven, der det blant annet heter at skoleeierne skal ha et forsvarlig system for å
sikre at opplæringen skjer i tråd med bestemmelsene i loven. Som en del av
oppfølgingsansvaret skal det årlig utarbeides en rapport om tilstanden i
grunnskoleopplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø (§ 13-10).
Deltakelse i nasjonale prøver er i utgangspunktet obligatorisk, og er også en rettighet for
elevene. Levanger har streng praksis med hensyn til fritak, og ligger her under
landsgjennomsnittet. Elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring kan få
fritak, men det skal ikke være noen automatikk i det. Reglene for fritak er klare, og
vurderinger om en elev skal ha fritak eller ikke, gjøres i dialog mellom lærer, foreldre,
eleven selv og rektor. Om eleven selv eller foreldrene ikke ønsker fritak, så skal eleven
delta.
Nasjonale prøver gir et begrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har,
og på samme måte gir resultatene ved den enkelte skole et begrenset bilde av skolens
kvalitet i opplæringen. Prøvene utfyller det vurderings- og kartleggingsarbeidet som lærerne
ellers bruker, og resultatene ses slik i sammenheng med annen relevant informasjon.
Ordinære prøver i fag, elevsamtaler, løpende vurderingsarbeid gir også viktig informasjon
om hvor eleven står. Elevenes læringsmiljø, relasjon til og støtte fra lærer og samarbeid
med hjemmet påvirker motivasjon og læringsutbytte. Når resultater fra nasjonale prøver
skal analyseres, er det også naturlig å vurdere om resultatene kan være påvirket disse
forholdene. Derfor er det mest interessant for skolene å se på hvordan resultatene for den
enkelte elev og den enkelte skole endrer seg over tid.
Nasjonale prøver er unike på den måten at innholdet er hentet fra alle fag, og resultatene
viser også en del om i hvilken grad elevene er i stand til å integrere og hente ut kunnskap fra
flere fagområder. For mange elever vil dette være uvant, ettersom de har mest erfaringer
med å bli prøvd i enkeltfag. I lærerveiledningene står det hvilke fag og hvilke
kompetansemål stoffet er hentet fra. Prøvene kan slik tjene som en idébank for lærere, i
tillegg til at resultatene gir et godt bilde av hvor den enkelte elev står.
For å få optimalt pedagogisk utbytte av prøvene, og for at elevene skal få vist hva de kan, er
det viktig at skolen, den enkelte lærer og elev er godt forberedt. Det må gjøres et godt
forarbeid. Det samme gjelder for selve gjennomføringen og tilretteleggingen undervegs, og
for oppfølgingen. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet gode og detaljerte veiledninger til
skolene for alle disse fasene. Det er ikke snakk om å «pugge» for test, men det kan for
eksempel være lurt at elevene blir kjent med sjangeren og prøveformen, som fra 2016 er
heldigital.
Vurdering:
Årsakene til resultatene på de nasjonale prøvene er sannsynligvis svært sammensatte, men
det er ingen grunn til å anta at nord-trønderske elever har dårligere forutsetninger enn elever
i resten av landet. Generelt kan «levangerresultatene» tyde på at det er et godt potensiale for
forbedringer, og et godt potensiale for læring skolene imellom. Det er for øvrig verdt å
nevne at når det gjelder grunnskolepoeng (summen av karakterer fra grunnskolen omregnet
i poeng), så ligger levangerelevene på landsgjennomsnittet.
12 av 36
Det varierer i hvilken grad skolene i Levanger jobber systematisk med de tre fasene
forberedelse, gjennomføring og oppfølging/analyse. Mange skoler har gode strategier på
dette arbeidet, men alle skoler har «mer å hente» med hensyn til å ta ut de pedagogiske
mulighetene som de nasjonale prøvene gir.
Tema «nasjonale prøver» er satt på dagsorden over hele fylket i 2016. Fylkesmannen har
meldt om tilsyn i kommunene på arbeidet med nasjonale prøver, og det arrangeres fag- og
temadager i utdanningsdirektørens regi i 2016. Nasjonale prøver er også tema ved KSkonferanser og i skolelederutdanningen. «Grunnleggende ferdigheter på tvers av fag», samt
«bedre tilpasset opplæring» er et satsingsområder i alle skolene i Levanger kommune.
Samlet sett forventes det at dette vil innvirke på elevenes resultater, lærernes pedagogiske
arbeid og kommunens skoleutvikling framover.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fylkeskommunen, KS, Utdanningsforbundet,
skolelederforbundet og Nord Universitet er for øvrig i ferd med å etablere oppvekstforum
som skal etterfølge oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Et av de målene med slikt
oppvekstforum er å samarbeide for å sikre bedre læringsresultat i fylket. Det vil komme en
egen sak om Levanger kommunes deltakelse i forumet senere på året.
Det er behov for å utarbeide en felles strategi for arbeid med nasjonale prøver som skal
gjelde for alle skoler i kommunen. Namsos har utarbeidet en slik strategi, og kommunene
Verdal og Steinkjer er i ferd med å gjøre det samme. Det er naturlig at oppfølgingen av
dette arbeidet legges inn som en del av kommunalsjefens tilsynsbesøk, skolenes
pedagogiske rapporter og kvalitetsrapport for grunnskolen 2016.
13 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Innmelding av nye idrettsanlegg som gir mulighet for å søke spillemidler 2016/2017
Saksbehandler: Kjersti Nordberg
[email protected]
E-post:
74 05 28 49
Tlf.:
Arkivref:
2016/2389 - /
Saksordfører: Asbjørn Brustad, SP
Utvalg
Møtedato
11.05.2016
18.05.2016
Saksnr.
16/16
23/16
Habilitet:
Atle Busch (V) ba om vurdering av sin habilitet. Atle Busch ble av driftskomiteen vurdert
habil med 7 mot 3 stemmer.
Saksordfører:
Asbjørn Brustad, SP
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
INNSTILLING:
Justert handlingsprogram anlegg 2015-2018 vedtas.
Justert handlingsprogram anlegg 2015-2018 vedtas.
Anlegg det søkes spillemidler til må være en del av en vedtatt kommunal plan som omfatter
idrett og fysisk aktivitet. I Levanger er det Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet
(2015-2018), og jfr. årshjul spillemidler er det innmelding av nye anlegg hver vår.
Vedlegg:
1 Handlingsprogram anlegg 2015-2018
Ingen
14 av 36
Saksopplysninger:
Det er et vilkår for å kunne søke spillemidler at anleggene er med i en kommunal plan for
idrett og fysisk aktivitet.
Levanger vedtok 17.12.14 Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet (2015-2018). Dette
er en anleggsplan og et arbeidsverktøy for å prioritere spillemidler i lys av overordna
utfordringer, sikre god ressursutnyttelse og ivareta helhetsperspektivet. Den skal være et
uttrykk for både lokale og regionale behov, og den regionale delen av planen er felles med
Verdal kommune.
Mål 2030 og strategier 2015-2018 i anleggsplanen er førende for prioritering av spillemidler
og ønsket retning på den videre anleggsutviklingen i Levanger.
Handlingsprogram anlegg 2015-2018 er en del av temaplanen, og rulleres hver vår.
Handlingsprogrammet skal inneholde både private og offentlige anlegg som skal søke
spillemidler, og gjelder for både nye anlegg og eksisterende anlegg som skal rehabiliteres.
For å sikre at mål og strategier for videre anleggsutvikling blir ivaretatt, benyttes
sjekkskjema for idrettsanlegg ved innmelding av nye anlegg ved årlig rullering av
handlingsprogrammet. Dette skal i tillegg stimulere til økt samarbeid på tvers av lag og på
tvers av kommuner. Anlegg tas ikke inn i handlingsprogrammet før spørsmålene på
sjekkskjema er avklart.
Følgende anlegg er meldt inn med sjekkskjema for idrettsanlegg:
 Utvidelse trasè tilrettelagt for funksjonshemmede, Frolfjellet skisenter – Frol IL
 Garasje og lager, Reemyra stadion – Skogn IL
 Klubbhus, Elberg stadion – IL Sverre
 Snøproduksjon, Møssingdalen – IL Aasguten
 Snøproduksjon, Torsbustaden alpinsenter – Skogn IL alpint
 Rehabilitering lysanlegg, Torsbustaden alpinsenter – Skogn IL alpint
 Utbedring heis- og løypetrasè, Torsbustaden alpinsenter – Skogn IL alpint
 Villsvinbane, Torsbustaden – Levanger jeger- og fiskerlag
 Rehabilitering 11 kunstgressbane, Nesseguttbanen – Sportsklubben Nessegutten
 Ponnistall – Nossum travpark
 Klubbhus Ekne – Ekne IL
 Nærmiljøanlegg, lekeplass Julsborg – Julsborg Grendalag
 Nærmiljøanlegg, Skogheimvegen – Skogheimvegen aktivitetspark
 Sti rundt Eidsbotn – Levanger kommune
 Aktivitetssal og nærmiljøanlegg på uteområdet, Ytterøy skole – Levanger kommune
 Nærmiljøanlegg uteområdet, Nesset barneskole – Levanger kommune
 Nærmiljøanlegg, Kjønstadmarka 2 – Levanger kommune
 Nærmiljøanlegg, Fossingtrøa – Levanger kommune
 Trimtrapp, Staupshaugen – Levanger kommune
 Nærmiljøanlegg, Staup helsehus – Levanger kommune
Villsvinbane i Torsbustaden ble meldt inn våren 2015, men ble ikke tatt inn da på grunn av
behov for en Disposisjonsplan for Torsbustaden før videre anleggsutvikling i området.
Disposisjonsplan for Torsbustaden ble vedtatt 27.01.16.
15 av 36
Det kan gis tilskudd til rehabilitering av kunstgressbaner for fotball etter minimum ti års
brukstid, derfor er rehabilitering av 11er kunstgressbane på Nesseguttbanen meldt inn.
Ponnistall på Nossum travpark tas inn under forutsetning av at de er godkjent søker av
spillemidler. Dette er til vurdering hos Kulturdepartementet.
Levanger Fritidspark (LFP) har ikke meldt inn noen anlegg ved rullering vår 2016, men gis
likevel anledning til å søke spillemidler 2016/2017 hvis det blir aktuelt. Den videre
anleggsutviklingen på LFP avhenger av blant annet endelig plassering, størrelse og innhold
i sykkelvelodromen. Det er behov for en disposisjonsplan for LFP og den sees i
sammenheng med sykkelvelodromen
Vurdering:
Rådmannens vurdering er at alle innmeldte anlegg tas inn, og kan søke spillemidler
2016/2017. Anleggene anses å være i trå med mål og strategier for den videre
anleggsutviklingen i Levanger kommune, og støttes av Levanger idrettsråd.
16 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Samarbeidsavtale om et mer demensvennlig samfunn
Saksbehandler: Jon Ketil Vongraven
[email protected]
E-post:
74052500
Tlf.:
Arkivref:
2016/2844 - /
Saksordfører: Olaug Julie Aasan, MDG
Møtedato
Saksnr.
20.04.2016
11.05.2016
17/16
18.05.2016
24/16
Utvalg
Levanger seniorråd
Opplyst i møtet:
Uttalelse fra Seniorrådet i Levanger: "Seniorrådet slutter seg til forslaget til vedtak i
komiteen."
Saksordfører:
Olaug Julie Aasan, MDG
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
INNSTILLING:
Levanger kommune undertegner samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen
om et mer demensvennlig samfunn.
Levanger kommune undertegner samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen
om et mer demensvennlig samfunn.
Forespørsel til Ordføreren fra Nasjonalforeningen til Levanger kommune om å inngå en
samarbeidsavtale for å gjøre Levanger kommune til et mer demensvennlig samfunn.
Vedlegg:
1
Samarbeidsavtale om et mer demensvennlig samfunn
17 av 36
Ingen
Saksopplysninger:
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som jobber med demens og hjerteog karsykdommer ved lokalt arbeid, politisk påvirkning og støtte til forskning.
Etter TV-aksjonen i 2013 har foreningen arbeidet med å utvikle tiltak som kan ha en betydning for
mennesker med hjerte-karsykdom og mennesker med demens. Over en femårsperiode, fram til
2018, skal pengene fra innsamlingsaksjonen brukes til å støtte forskning på demens, og lokale og
landsomfattende tiltak som både bidrar til informasjon og bedre livskvalitet for personer med
demens og deres pårørende. Pengen går også til å støtte våre to nyeste store prosjekter:
Aktivitetsvenn og kampanjen for et mer demensvennlig samfunn.
Avtaleteksten er som følger:
Over 77 000 mennesker i Norge har demens og over halvparten bor i sine egne
hjem. Mange med demens opplever isolasjon og ensomhet, fordi samfunnet rundt
ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. De vil ha muligheter til å være mer aktive og
selvhjulpne med ganske enkle tiltak i nærmiljøet. I årene som kommer vil stadig
flere få demens, og det er behov for å skape et mer demensvennlig samfunn.
Formålet med avtalen er å legge til rette for at Levanger kommune skal arbeide
for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse,
respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige
hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i
kulturaktiviteter og lignende.
Partenes bidrag i samarbeidet.
Nasjonalforeningen for folkehelsen:
Nasjonalforeningen for folkehelsen skal sørge for at det blir utarbeidet og produsert
relevant undervisningsmateriell og distribuere det til kommunen. Nasjonalforeningen
for folkehelsen bistår kommunen med mediestrategi og mediearbeid i arbeidet for et
mer demensvennlig samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelsen bistår kommunen
med profileringsmateriell, kommunikasjons-tiltak og mobilisering i arbeidet med
demensvennlig samfunn. Nasjonal-foreningen for folkehelsen har ansvaret for å
lage en nasjonal kampanjeplan. Nasjonalforeningen for folkehelsen bidrar med
kunnskap og informasjon om demens, om kommunikasjon med personer med demens
og om hvordan ulike yrkesgrupper og andre kan bidra.
Levanger kommune:
Kommunen forplikter seg til formålet med avtalen, som er å bidra til at mennesker
med demens opplever å være inkludert og involvert i lokalmiljøet, og ha mulighet
til å delta i nødvendige hverdagsaktiviteter. Kommunen etablerer en arbeidsgruppe
som får ansvaret for å utarbeide lokale planer for tiltak, med utgangspunkt i
lokale behov og undervisningsmateriell som kommunen får tilsendt fra
Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kommunen skal inkludere personer med demens
og deres pårørende i den lokale arbeidsgruppen. Det vil bidra til å gi planen
større legitimitet, og sørge for at fokuset rettes mot områder som er viktige for de
det gjelder lokalt. Andre anbefalte deltakere i arbeidsgruppen er representanter for
handelsstanden, transportnæringen, kommunens helse- og omsorgstjeneste m.fl.
Arbeidsgruppen skal kartlegge nøkkelorganisasjoner og næringer i lokalsamfunnet
som er avbetydning for hverdags livet til personer med demens, slik at disse kan
inkluderes i opplæringen. Kommunen og arbeidsgruppen skal gjøre den lokale
18 av 36
innsatsen kjent, blant annet ved å holde Nasjonalforeningen for folkehelsen
informert om arbeidet, slik at begge parter kan bidra til å synliggjøre resultatene.
Kommunen tilpasser nasjonale kampanjer til lokale forhold i den utstrekning det
passer med lokale satsingsområder og planer.
Kampanjen har en egen logo, som kan brukes på kommunens nettsider og i tilknytning
til butikker, servicetorg og andre som har gjennomført opplæring og deltar i
kampanjen.
Vurdering:
Demens er som tidligere nevnt en sykdom som rammer hjernen og som det enda ikke er mulig å
behandle. Men økt kunnskap om og bevissthet rundt sykdommen i befolkningen kan i noen grad
gjøre det lettere for demente i å være integrert og ta del i samfunnet på en måte som kan redusere
belastningen for de pårørende og for den som har sykdommen. Siden dette tiltaket i stor grad
handler om å organisere et tilbud med støtte fra demensforeningen så mener rådmannen at dette
tiltaket også kan la seg gjennomføre i Levanger kommune.
Det kan nevnes at arbeidet med å lære opp Aktivitetsvenner allerede er kommet godt i gang
gjennom initiativ fra lokale krefter tilknyttet Nasjonalforeningen og Demensforeningen.
19 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Detaljregulering - E6 Mulelia - Trafikksikkerhetstiltak
Saksbehandler: Håvard Kvernmo
[email protected]
E-post:
Tlf.:
Arkivref:
2015/7321 - /
Saksordfører: Svein Erik Veie, AP
Møtedato
Saksnr.
11.05.2016
26/16
18.05.2016
25/16
Utvalg
Plan- og utviklingskomiteen i Levanger
Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 11.05.2016
Forslag i møte:
Ingen.
Saksordfører:
Svein Erik Veie, AP
Avstemning:
Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 10 mot 1 stemme.
INNSTILLING:
Levanger kommune godkjenner detaljregulering for E6 Mulelia, slik den er lagt frem for
høring og offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12.
Kommunen samtykker til å overta fv. 134 som kommunal veg på strekningen Skåneskrysset
– Åsaunvegkrysset ved Marienborg. Resterende vegareal fra Skåneskrysset – E6 Rinnleiret
forutsettes nedrustet til landbruksveg. Strekningen E6 – Åsaunvegen ved Marienborg
forutsettes opprettholdt som fylkesveg.
Levanger kommune godkjenner detaljregulering for E6 Mulelia, slik den er lagt frem for
høring og offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12.
Kommunen samtykker til å overta fv. 134 som kommunal veg på strekningen Skåneskrysset
– Åsaunvegkrysset ved Marienborg. Resterende vegareal fra Skåneskrysset – E6 Rinnleiret
forutsettes nedrustet til landbruksveg. Strekningen E6 – Åsaunvegen ved Marienborg
forutsettes opprettholdt som fylkesveg.
Statens vegvesen har i samråd med Levanger kommune utarbeidet forslag til
detaljreguleringsplan for E6 Mulelia. Reguleringsplanen omfatter utbedring av krysset
mellom E6 og fv. 134 Åsaunvegen, og regulering av ny lokalveg til renovasjonsanlegget i
20 av 36
Mulelia. Krysset vil bli utbedret til et kanalisert T-kryss, med eget venstresvingefelt på E6.
Planen omfatter også sanering av krysset E6 og Gamle kongeveg Nord.
Hensikten med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten på E6.
Vedlegg:
1 Plankart 1 og 2 A1 E6 Mulelia
2 Vedlegg 1 til planforslag - Teknisk plan E6 Mulelia
3 Planbeskrivelse_E6 Mulelia_10.02.16
4 Reguleringsbestemmelser E6 Mulelia_10.02.16
5 Notat med vurdering av innspill planoppstart E6 Mulelia
6 Statens vegvesen sine vurderinger av innkomne merknader.
- Geoteknisk data- og vurderingsrapport nr. 2015064908-004 «Geoteknikk. E6
Mulelia. Datarapport og vurderingsrapport» utarbeidet av Statens vegvesen, Berg- og
geoteknikkseksjonen, datert 29.09.2015
-
Notat med vurdering av luftkvalitet, datert 28.01.2016
-
Innkomne merknader.
Saksopplysninger:
Mulelia har hatt stort fokus i senere tid pga. flere alvorlige trafikkulykker. Strekningen har
stor trafikkmengde – i alt 14300 gjennomsnittlig årlig døgntrafikk (ÅDT) på E6. Det er et
stort behov for å begrense ulykkestallet og skadegraden ved ulykker i dette området. Statens
vegvesen har i den forbindelse nå startet opp arbeidet med å gjennomføre en utbedring av
trafikksikkerheten i området.
Det skal ikke foretas en generell standardheving av E6 innenfor planavgrensningen. Det kan
være aktuelt å legge framtidig E6 i ny vegtrasé i dette området. Spørsmålet om ny E6 er for
tiden under utredning (kommunedelplan). En anser imidlertid tiltakene i som såkalte
strakstiltak for å hindre ytterligere trafikkulykker inntil en eventuell ny E6-trasé er etablert i
området.
Det er vurdert i alt to alternativ. Et alternativ hvor man etablerer rundkjøring på Rinnleiret,
men dette ble avslått allerede i tidlig fase gjennom en fraviksbehandling i Vegdirektoratet. I
tillegg et hovedalternativ hvor man sanerer to eksisterende kryss og ruster opp til et
kanalisert vegkryss på E6/fv. 134 Åsaunvegen med retardasjonsfelt for nordgående trafikk.
Det legges i hovedalternativet også opp til en ny adkomstveg inn til Mule renovasjonstorg
samt en utbedring av kollektivholdeplassene ned Mulelia.
Saken har ikke vært til politisk behandling i kommunen tidligere. Statens vegvesen har
anledning til å gjennomføre førstegangs behandling og legge reguleringsplaner frem for
høring og offentlig ettersyn på egen hånd. De formelle prosesskravene som
forhåndskonferanse og melding om oppstart anses å være oppfylt. I tillegg har Vegvesenet
avholdt en orientering om planarbeidet til Plan- og utviklingskomiteen i møte den 20. januar
2016, før planforslaget ble lagt frem for høring og offentlig ettersyn. Høringen er videre
sendt internt til kommunens fagetater som har kommet med uttalelse til saken.
21 av 36
Reguleringsplanen ble lagt frem for høring og offentlig ettersyn i perioden 16.februar –
06.april 2016. Merknader til offentlig ettersyn er vurdert og kommentert av Statens
vegvesen i et eget dokument (vedlagt).
Innspillene omfatter i korte trekk hensyn til landbruket, trafikksikkerheten i området samt
utformingen av nytt E6-kryss. Det er bl.a. et bredt ønske fra landbruksnæringen å
opprettholde dagens avkjøring fra E6 til Fv. 134 Gamle kongeveg på Rinnleiret. Dette ble
også meldt inn som innspill til melding om oppstart og er vurdert ved utarbeiding av
planforslaget.
Det har i forbindelse med høringsperioden blitt avholdt møte med landbruksnæringen, hvor
både Statens vegvesen og kommunen var representert. Kommunen har i etterkant av møtet
vært i dialog med Statens vegvesen for å drøfte mulige løsninger som kan imøtekomme
landbruksinteressene i større grad enn det som er foreslått i det foreliggende planforslaget.
Bl.a. er det foreslått alternative løsninger hvor dagens avkjørsel Fv. 134 Gamle kongeveg
nord – E6 på Rinnleiret stenges med bom. Statens vegvesen har ut i fra helhetlige hensyn
konkludert med at den skisserte løsningen som er foreslått ved høring og offentlig ettersyn,
er det beste alternativet av hensyn til trafikksikkerheten langs strekningen.
Hovedalternativet er nå videreført til sluttbehandling.
Saken ønskes tatt opp til behandling så raskt som mulig med ønske om ferdigstillelse i løpet
av mai 2016.
Vurdering:
Plan- og bygningsloven definerer det som kommunens ansvar å sikre medvirkning for alle
berørte interesser og myndigheter i plansaker. Det skal i tillegg legges vekt på langsiktige
løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Det er gjennom planprosessen gitt et forsterket inntrykk av hvordan tiltaket berører
landbruksinteressen i området. Det er ikke til å legge skjul på at tiltaket vil ha vesentlige
konsekvenser for enkelte gårdbrukere som driver fulldyrka areal på begge sider av E6.
Disse må kjøre en betydelig omveg på E6 for å drive dyrkajorda. Konskvensene knyttes
primært opp imot økte driftsutgifter og redusert effektivitet for den enkelte gårdbruker. I
tillegg er man gjennom høringsprosessen gjort kjent med at strekningen Gamle kongeveg
nord har lokal betydning for den øvrige landbruksnæringen i området. Det er i
landbruksnæringens høringsuttalelse vist til at Gamle kongeveg åpner for alternative
kjøreruter med landbrukskjøretøy som reduserer landbrukstrafikken på E6. Ikke bare for de
som har jordareal på begge sider av E6, men også andre tilfeller – deriblant ved levering og
henting av landbruksgods. En må med bakgrunn i dette regne med at landbrukstrafikken på
E6 vil øke som følge av denne reguleringsplanen, noe som kan generere farlige
forbikjøringssituasjoner tatt i betraktning at dette er kjøretøy med lav kjørehastighet.
Vegvesenet har på sin side vist til at økningen i landbrukstrafikken er meget liten
sammenlignet med dagens trafikkmengde.
Rådmannen viser til at Statens vegvesen er fagmyndighet i saker som angår veg. Den
skisserte løsningen er basert på deres erfaring og faglige vurderinger, og er utformet på
bakgrunn av vedtatte vegnormaler og veiledere for etablering av veg. Det er også rutiner for
grunnerverv, hvor de økonomiske konsekvensene et tiltak har for enkeltpersoner blir
vurdert. Administrasjonen har i samråd med Statens vegvesen forsøkt å imøtekomme
22 av 36
landbruksnæringen i større grad enn det hovedalternativet skisserer, men den vegfaglige
vurderingen er tydelig på at det foreslåtte alternativet å stenge to kryss er det viktigste
tiltaket for å øke trafikksikkerheten på strekningen. Dette vil medføre at hensynet til
landbruksinteressen må vike.
Kanalisert kryss
Utformingen av det nye hovedkrysset er iht. de anbefalte vegnormalene og er utarbeidet på
bakgrunn av trafikkmengden i området. Det er kommet innspill på at det er for lite ved at
man kan oppleve ubehagelige hendelser hvor landbrukskjøretøy tar begge vegbanene ved
avsvinging. Det er også nevnt at lengden på retardasjonsfeltet er for kort til å ta imot to
vogntog. Videre er det kommet ønske fra både landbruksnæringen og
trafikksikkerhetsutvalget om et akselerasjonsfelt i sørgående retning, samt retardasjonsfelt
for sørgående trafikk. Vegvesenet har dimensjonert krysset noe større enn det som er
anbefalt med bakgrunn i trafikkmengden, for å ta høyde for den store brukerfrekvensen av
tyngre kjøretøy som følge av renovasjonstorget og landbrukstrafikken i området. Det er
også tatt høyde for en økt andel tungtransport som følge av en eventuell fremtidig ny
adkomstveg inn til Ytterøykyllings næringsareal. Dagens adkomst inn til Ytterøykyllings
næringsareal omfatter en planovergang på jernbanelinjen som ønskes sanert av hensyn til
sikkerhetsmessige årsaker. Planovergangen er etablert i en sving og store kjøretøy krysser
jernbanesporet med jevne mellomrom. Ytterøykylling har opprinnelig fått avslått søknad
om utvidet bruk av dagens avkjørsel inn til renovasjonstorget, da strekningen langs Mulelia
er såpass trafikkfarlig og den utvida bruken vil generere en høyere andel tunge kjøretøy
med av- og påkjøring på E6. Reguleringen av E6 Mulelia vil åpne for at arbeidet med ny
adkomstveg til Ytterøykyllings næringsareal kan iverksettes.
Akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt er vurdert til å ikke være nødvendig ut i fra
vegvesenets trafikkberegninger. Hovedkryssets utforming opprettholdes.
Naturmangfold
Rådmannen har vurdert tiltaket i henhold til prinsippene for offentlig beslutningstaking
nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem at det her ikke ligger noe til
hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i det ikke er
kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter
2015, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper
2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende
kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og
Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig i
forhold til sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette
legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre
miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.
Overtakelse av vegareal
Kommunen har i høringsperioden ansett det som hensiktsmessig å overta resterende
vegareal fra Skåneskrysset til Åsaunvegen ved Marienborg. Dette med bakgrunn i at vegen
ut til Skånes er kommunal veg per i dag. Kommunen tar ikke over resterende vegstubb fra
Skåneskrysset mot E6. Denne er regulert til landbruksformål i planforslaget og forutsettes
nedrustet til avlingsveg. Kommunen forutsetter også at Åsaunvegen opprettholdes som
fylkesveg for at denne skal bli sammenhengende med Gamle kongeveg.
23 av 36
Konklusjon
De formelle kravene er oppfylt. Selv om man i dette tilfellet ikke har kommet i mål med å
ivareta landbruksinteressen i den grad som er ønskelig, har man kommet frem til et
planforslag som utbedrer trafikksikkerheten i området betraktelig. Det er ikke foretatt
endringer etter høring. Det vises for øvrig til at det heller ikke er kommet inn vilkår for
egengodkjenning fra statlige myndigheter. Rådmannen konkluderer med at planforslaget
kan egengodkjennes slik det foreligger.
24 av 36
Levanger kommune
Sakspapir
Detaljregulering for Mule boligfelt
Saksbehandler: Heidi Fløtten Olsen
[email protected]
E-post:
74048519
Tlf.:
Arkivref:
2015/2994 - /
Saksordfører: Nina E. Berget, AP
Møtedato
Saksnr.
11.05.2016
25/16
18.05.2016
26/16
Utvalg
Plan- og utviklingskomiteen i Levanger
Forslag i møte:
Ingen.
Avstemning:
INNSTILLING:
Detaljregulering for Mule boligfelt vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens § 12-12.
Detaljregulering for Mule boligfelt vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens § 12-12.
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
Plankart, datert 12.10.2015
Planbeskrivelse, datert 05.10.2015
Planbestemmelser, datert 05.10.2015
Geoteknisk vurdering, datert 11.09.2015
Støyvurdering, datert 14.04.2016
1. Innspill i forbindelse med varsling om oppstart
2. Høringsuttalelser
Saksopplysninger:
I forbindelse med at Mule barneskoles elever overflyttes til Frol barneskole høsten 2015, vil
området kunne frigis til annet formål. Hensiktene med reguleringsplanen er å legge til rette
for boligutbygging, opprettholde lekeområder for boligfelt i nærområdet, samt sikre trygge
og trafikksikre løsninger for gående og syklister. Utbyggingen vil bestå av områder avsatt
25 av 36
til boligformål, etablering av fortau, parkering og felles lekeområder. Lekeområdet på Mule
skal tilrettelegges for barn på Rinnan, Haugskott og Østborg, i tillegg til barn i det nye
boligfeltet på Mule.
Planforslaget ble vedtatt sendt på høring og offentlig ettersyn av Plan- og
utviklingskomiteen den 20. januar 2016. I løpet av høringsperioden har det kommet inn fem
uttalelser.
Høring.
Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr. 6/16. I
forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som
nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert:
1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 25.02.2016
Landbruksavdelingen har ingen merknader til planforslaget.
Miljøvernavdelingen viser til at det er gjort funn av nyperose («rynkerose») i nærheten av
planområdet. Dette er en art som er registrert i svartelisten som en fremmed art med svært
høy risiko og har en sterk negativ effekt på norsk natur. Det står skrevet i planbeskrivelsens
vurdering av virkninger for naturmangfold i pkt. 6.3 «Ved opparbeiding av området skal
ikke fremmede arter spres.» For å sikre at dette følges opp i videre arbeid vil
Miljøvernavdelingen tilrå at det tas inn et nytt punkt om massehåndtering i
fellesbestemmelsene under § 3. Et forslag til ordlyd kan være: «Ved all massehåndtering
må fare for spredning av fremmede arter vurderes. Det må foretas en kartlegging før
anleggsstart og etterkontroll etter åpning av anleggene.»
Miljøvernavdelingen tilrår at planbestemmelsens § 3.6 Støy presiseres ved å endres til
«Grenseverdiene for støy angitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
(T-1442/2012) med tilhørende veiledning skal overholdes.»
Planområdet ligger ca. fem kilometer fra Levanger sentrum, og med gode muligheter for å
bruke sykkel som transportmiddel. Miljøvernavdelingen vil derfor tilrå at det legges
ytterligere vekt på å tilrettelegge for sykler i boområdet, ved at bestemmelsen § 3.8
Parkering endres til «[...] Det skal avsettes minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr.
boenhet.»
Kommunalavdelingen vurderer ut fra aktuelle planforslag at hensynet til samfunnssikkerhet
er godt ivaretatt.
Kommentar:
På grunn av fare for spredning av svartelista arter ved massehåndtering, foreslås det å
legge inn et punkt om massehåndtering i bestemmelsene. Dette vil sikre at en spredning
unngås.
Det er viktig at boligene og uteoppholdsareal blir skjermet mot støy på en slik måte at
beboerne får et best mulig bomiljø. Detaljene som miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
foreslår endret, vil presisere kravene til støy og gir dermed en bedre sikkerhet på at
støyproblematikken blir håndtert på en best mulig måte, i forhold til de krav som gjelder.
Det foreslås derfor at bestemmelsenes § 3.6 endres slik miljøvernavdelingen foreslår.
26 av 36
På grunn av planområdets nærhet til både Levanger sentrum og Verdal sentrum, er det
naturlig å tilrettelegge for sykkelparkering i planområdet. Dette vil bidra ikke bare til
mindre utslipp fra bilkjøring, men vil også bedre folkehelsa. Det foreslås at krav til
minimum 2 sykkelparkeringsplasser legges inn i bestemmelsenes § 3.8.
2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, datert 09.03.2016
Ut fra regionale hensyn har Nord-Trøndelag ingen planfaglige merknader til planforslaget. I
forhold til kulturminner har fylkeskommunen søkt i arkiv og kulturminnedatabasen
Askeladden og vurdert landskapet, og kan ikke se at planen vil være i konflikt med
automatisk fredete kulturminner, jf. Også kml § 8 fjerde ledd. Fylkeskommunen har derfor
ingen merknader til oppstartsvarselet.
Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i området eller inn mot
planområdet. Dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller
byggearbeidene oppdager hittil ikke kjente kulturminner, skal arbeidet stanses og
fylkeskommunen kontaktes, jf. kml § 8 annet ledd. Dette pålegget må videreformidles til
dem som skal gjøre arbeidet.
Kommentar:
Dette ligger som en egen paragraf i planbestemmelsene, § 3.5 Kulturminner.
3. Statens vegvesen, datert 29.02.2016
Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget.
4. Jernbaneverket, datert 29.01.2016
Jernbaneverket viser til sin uttalelse ved planoppstart og har ingen ytterligere merknader.
5. Danielsborg velforening, 11.03.2016
Velforeningen ser positivt på at området reguleres til boligfelt. Det er derimot uttrykt
bekymringer for den økte trafikken dette vil medføre, spesielt med tanke på støy. Området
er i dag belastet med mye støy fra E6 og den økte trafikken vil komme på toppen av dette.
Det ser ikke ut som om dette er tatt hensyn til i planen, og velforeningen ønsker at dette tas
med i planen.
Kommentar:
Etter uttalelsen fra Danielsborg velforening har det blitt utført en støyvurdering med
støyberegninger av eksisterende boliger nær utbyggingsområdet ved fylkesveg 132
Hojemsvegen og E6 i fremtidig situasjon – med og uten ekstra trafikk fra Mule boligfelt.
Beregningene viser at utbyggingen av Mule boligfelt ikke vil føre til en merkbar økning av
lydnivået ved fasader nær fylkesveg 132.
Endringer etter høring.
I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i
plandokumentene:
27 av 36
Planbeskrivelse:
Plankart:
Bestemmelser:
- § 3 tillegges et punkt om massehåndtering:
«Ved all massehåndtering må fare for spredning av fremmede arter vurderes.
Det må foretas en kartlegging før anleggsstart og etterkontroll etter åpning av
anleggene.»
- § 3.6 Støy presiseres ved å endres til:
«Grenseverdiene for støy angitt i Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (T-1442/2012) med tilhørende veiledning skal overholdes.
Retningslinjen gjelder både for drift- og anleggsfasen.
For lekeområdene stilles det krav om maksimalt støynivå på 55 Lden. Det skal
gjennomføres en støyfaglig utredning, som viser hvordan støyavbøtende tiltak
skal løses. Endelig plassering av støyskjerm kan fravike noe fra regulert linje
Støyende anleggsarbeid skal legges til dagtid mellom kl. 07-19.»
- § 3.8 Parkering endres til:
«[...] Det skal avsettes minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr. boenhet.»
Vurdering:
Planområdet har tidligere blitt benyttet til barneskole og ligger i dag ubrukt. En
transformasjon fra et skoleområde til et boligområde vil være positivt og vil skape mer liv
til omkringliggende områder. Det vil også kunne spare viktige jordbruksområder for
utbygging. Området er planlagt med høy utnyttelse og samsvarer med statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging hvor det er fokus på
høy utnyttelse, fortetting og transformasjon.
Uttalelser som kom inn under høringsperioden har ikke skapt nye vesentlige endringer av
planforslaget. Endringene som blir gjort er i planbestemmelsene, og fører kun til en
presisering av enkelte bestemmelser. Rådmannen har konkludert med at planen kan vedtas
med de mindre endringene som foreslås.
1. gangs behandling
Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til detaljregulering for Mule boligfelt sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Forslag i møte:
Forslag til tillegg fra Randi Nessemo, Ap, på vegne av SP og AP:
10% av leilighetene som bygges på Mule skal være kommunale leiligheter.
En andel av dette kan gjerne være UngBoprosjekt.
Det vises til kommunens vedtatte bolig-sosiale handlingsplan.
28 av 36
Saksordfører:
Nina Elisabeth Berget, AP
Avstemning:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Avstemning:
Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.
Tilleggsforslaget fremmet i møte enstemmig vedtatt.
VEDTAK:
10% av leilighetene som bygges på Mule skal være kommunale leiligheter.
En andel av dette kan gjerne være UngBoprosjekt.
Det vises til kommunens vedtatte bolig-sosiale handlingsplan.
Forslag til detaljregulering for Mule boligfelt sendes på høring og legges ut til offentlig
ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
Plankart, datert 12/10-2015
Planbeskrivelse, datert 5/10-2015
Planbestemmelser, datert 5/10-2015
Geoteknisk vurdering, datert 11/9-2015
Innspill i forbindelse med varsling
Saksopplysninger:
Bakgrunn
I forbindelse med at Mule barneskoles elever overflyttes til Frol barneskole høsten 2015, vil
området kunne frigis til annet formål. Hensiktene med reguleringsplanen er å legge til rette
for boligbygging, opprettholde lekeområder for boligfelt i nærområdet, samt sikre trygge og
trafikksikre løsninger for gående og syklister. Utbyggingen vil bestå av områder avsatt til
boligformål, etablering av fortau, parkering og felles lekeområder.
Lekeområdet på Mule skal tilrettelegges for barn på Rinnan, Haugskott og Østborg, i tillegg
til barn i det nye boligfeltet på Mule.
Planområdet
Mule ligger i Levanger kommune, ca. 5 km øst for Levanger sentrum og 8 km vest for
Verdal. Planområdet er ca. 20 dekar, og ligger i et åpent og relativt flatt landskap med gode
solforhold.
Området har frem til juni 2015 blitt benyttet til skole, parkering og lekeområder.
Skoleelevene som tilhørte Mule barneskole ble overflyttet til Frol barneskole høsten 2015.
Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet består av skolebygg med tilbygg.
Planområdet omfatter eiendommene gnr./bnr. 262/3, 12, 38-39 og 84 og 673/1. I tillegg vil
følgende eiendommer kunne bli delvis berørt gnr./bnr. 262/83, 86 og 50.
29 av 36
Planområdet for reguleringsplanen.
Planstatus
Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.04.2011, satt av til landbruk-, natur- og
friluftsformål samt reindrift (LNFR). Området har vært benyttet til barneskole.
Fra 2014 foreligger det en utredning «Forstudie Åsen-Steinkjer E6 og jernbane» der det på
strekningen mellom Levanger og Verdal ble anbefalt å starte opp kommunedelplanarbeidet
for firefeltsløsning. Det ble skissert et alternativ for ny E6 sør for eksisterende veg. Dersom
dette alternativet videreføres vil lekeområdet mellom E6 og Mula kunne bli berørt.
Tilgrensende reguleringsplaner, planområdet for Mule med rosa skravur.
30 av 36
Planforslaget
Generelt
Planforslaget tilrettelegger for boligbygging og å opprettholde lekeområder for boligfelt i
nærområdet, samt sikre trygge og trafikksikre løsninger for gående og syklende.
Bebyggelsen
Det er ikke utarbeidet en detaljert plan for boligformål, men en legger til grunn minimum
45 boenheter innenfor formålet. Maksimalt tillates området bebygd med 100 boenheter. Det
tillates satt opp bygninger over tre etasjer med maks mønehøyde 9 m.
Biladkomst og gang-/sykkelveg
Kjørevegen Mula er kommunal fram til skolen. Videre mot øst er Mula privat kjøreveg.
Planen legger til rette for utvidelse og utbedring av eksisterende kommunal veg. Vegen
reguleres til 6 meter bredde. Området for bolig (B) skal ha adkomst fra Mula. Det skal
ivaretas snumulighet for større biler (renovasjon/brøyting) inne på området.
Eksisterende gang- og sykkelveg reguleres inn i planområdet. Utenfor planområdet
fortsetter gang- og sykkelvegen over E6. Denne broen skal i tillegg ivareta nødvendig
adkomst til landbrukseiendommer. Gang- og sykkelvegen tillates derfor benyttet som
adkomstveg for landbrukskjøretøy. Fortau reguleres inn med en bredde på 2,5 m langs
Mula.
Regulert vegløsning, inkludert fortau og parkeringsplasser.
Parkering
Området skal tilrettelegges for parkering med inntil 1,5 parkeringsplass pr. boenhet. 5 % av
parkeringsplassene skal imøtekomme kravene til universell utforming. Det skal i tillegg
etableres 1 sykkelparkering pr. boenhet. Parkeringsplass ved BLK2 skal også brukes som
snuplass for store kjøretøy.
Lek og uteopphold
Områder innenfor planformålet skal opparbeides og bebygges med lekeapparater og anlegg
(minimum huske, sandkasse og benk). Det stilles krav om at det etableres 7-er fotballbane
(minimum 20x40 m med sikkerhetssone på 3 m). Lekeområdet BLK1 må være etablert før
31 av 36
bygging av boliger startes opp. For lekeområdene stilles det krav om at de ikke skal utsettes
for støy over 55 Lden.
Universell utforming
For alle tiltak som foreslås skal krav til universell tilgjengelighet ivaretas.
Støy
Det nordligste lekeområdet, BLK2, grenser mot E6 og ligger innenfor rød sone for støy (6570 Lden (dB)) ifølge støykart utført av Statens vegvesen. For å kunne benyttes som
uteoppholdsareal og lekeområde må støynivået ikke være høyere enn 55 Lden (dB). For å
kunne benytte området til lek, må området skjermes. Det må utredes en støyvurdering for
området slik at nødvendige støyreduserende tiltak kan etableres.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Området er ikke utsatt for flom, snø- eller steinskred. Det er heller ikke utsatt for utglidning.
De nordlige delene av området ble grunnundersøkt i forbindelse med bygging av
vannledning mellom Levanger og Verdal, og viste at løsmassene er faste og at det er liten
dybde til berg. Det er ikke utført grunnundersøkelser på eller ved den søndre delen av
reguleringsområdet. Det kan ikke utelukkes at det er forekomster av bløt leire i denne delen
av området.
Planområdet er ikke undersøkt for radon i grunnen.
Kulturminner
Tiltaket berører ikke kjente kulturminner, men ligger i et område hvor det er en rekke
automatisk fredete lokaliteter og enkeltminner. Dersom det avdekkes kulturminner i
forbindelse med gjennomføring av plan, skal dette varsles i henhold til kulturminneloven.
Biologisk mangfold
Planområdet er opparbeidet og det er ikke registrert naturverdier i eller i tilknytning til
planområdet. Det er registrert nyperose («rynkerose») ved planområdet, som er registrert i
svartelisten som en fremmed art med svært høy risiko og har en sterk negativ effekt på
norsk natur. Registreringen er gjort ved E6 omtrent 60 meter fra planområdet og adskilt av
bygninger på eiendommen 262/50 (Eik-senteret). Ved opparbeiding av området skal ikke
fremmede arter spres.
Vann-, avløp-, energiløsninger
Innenfor planområdet ligger det eksisterende kabler og ledningsnett i grunnen, disse har
ivaretatt behovet for elektrisitet, vann og avløp til skolebyggene. Før tiltak kan
gjennomføres må kabler og ledninger lokaliseres. Byggeplan for boliger skal vise løsninger
for vann, avløp og energibruk til oppvarming. Det ligger en trafostasjon ved dagens
parkeringsområde.
Planprosess
Medvirkning
Oppstartsmøte ble avholdt 14.04.2015. Igangsetting av planarbeid ble annonsert i
Levangeravisa12.05.2015. Det ble sendt ut brev til berørte naboer/grunneiere og offentlige
myndigheter 11.05.2015. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanforslag ble det
avholdt nabolagsmøte 5.06.2015.
32 av 36
Vurdering:
Planområdet har tidligere blitt benyttet til barneskole og ligger i dag ubrukt. En
transformasjon fra et skoleområde til et boligområde vil være positivt og vil skape mer liv
til omkringliggende områder. Det vil også kunne spare viktige jordbruksområder for
utbygging. Området planlegges med høy utnytting og samsvarer med statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging hvor det er fokus på
høy utnyttelse, fortetting og transformasjon.
Skolens lekeområder har vært svært viktige uteområder for barn i området. Planforslaget
legger opp til at disse lekeområdene skal videreføres som lekeområder, og vil være
tilgjengelig både for kommende boliger i planområdet, samt for eksisterende boligområder
på Rinnan, Haugskott og Østborg.
Trafikken i området vil øke noe i forhold til dagens situasjon, men planforslaget legger opp
til en oppstramming i krysset ved Mula og fv. 132 Hojemsvegen. Det vil også bli utbedret
nytt fortau langs Mula, og trafikksikkerheten i området vil bli bedre.
Konklusjon:
Etter samlet vurdering tilrår Rådmannen at planforslaget legges ut til høring og offentlig
ettersyn.
33 av 36
FO 7/16 Interpellasjon fra Geir Tore Persøy (FRP) - Krav til politiattest
Krav om politiattest for å jobbe i eldreomsorgen i Levanger kommune
Det er i dag krav om politiattest for å arbeide med barn- og unge og funksjonshemmede,
men ikke for å jobbe med eldre mennesker. Regjeringen har igangsatt arbeidet for å se om
kommunene/staten bør innføre dette. Den foreslåtte politiattesten bør inneholde samme
straffbare forhold som de som anmerkes på en barneomsorgsattest- narkotika, og
sedelighetsforbrytelser, alvorlige voldsforbrytelser samt legemsfornærmelse, ulovlig tvang
og frihetsberøvelse.
Levanger FrP ønsker at Levanger kommune innfører en ordning hvor alle som jobber i
eldreomsorgen skal ha politiattest. Regjeringen legger opp til at en slik ordning med
politiattest skal være frivillig for kommunene å innføre. Levanger FrP mener derfor det er
viktig at Levanger kommune skal være en kommune som sier ja til en slik ordning.
Vi vet at særlig demente mennesker er i en sårbar situasjon, som kan bli utsatt for vold og
overgrep uten i verste fall å ha mulighet til å si ifra. Folk som har begått vold eller overgrep,
bør ikke få jobbe med eldre. Misbruk av medikamenter blant de ansatte kan også være
lettere å luke ut gjennom innføring av en politiattest.
Innføring av politiattest for å jobbe i eldreomsorgen vil ikke garantere at kriminelle
handlinger ikke vil forekomme, men det kan være et tiltak som i større grad sikrer de eldre
en tryggere hverdag. Det er tross alt kommunen som har ansvaret for at de eldre har det
trygt og godt.
Derfor stiller vi følgende spørsmål:
1. Har Levanger noen tiltak for å hindre at blant andre personer dømt for alvorlige
forbrytelser, som seksuelle forbrytelser eller voldslovbrudd får lov til å jobbe med
eldre?
Vi har også følgende forslag til vedtak:
1. Levanger kommune iverksetter arbeid med å innføre politiattest for ansatte innen
eldreomsorg så snart dette er mulig.
34 av 36
FO 8/16 Interpellasjon fra Gunnar Løvås (SV) - Klimatiltak i kommunen
Kommuner kan søke om midler til tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til
omstilling til lavutslippssamfunnet, der årlig klimagassutslipp målt i CO2-ekvivalenter per
innbygger er under 2 tonn, mot dagens 10 tonn. Kommuner, fylkeskommuner og
kommunale foretak kan søke, sammen eller alene.
Det er satt av 100 millioner til klimatiltak gjennom denne ordningen i 2016, inklusive
administrative kostnader. Stortinget legger opp til at ordningen skal vare i minst 5 år, med
nye midler hvert år.
Formålet med ordningen er å støtte klimatiltak i norske kommuner. Midlene skal gå til noen
av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet.
Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak. deler av midlene kan gå til planlegging og utredning
av tiltak, og til nettverk og erfaringsdeling.
Opplistet er 5 tiltak som kan få støtte:
1.
2.
3.
4.
5.
Klimavennlig areal- og transportplanlegging.
Klimavennlig transport -gjennomføring av tiltak.
Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer -gjennomføring
Forprosjekter for klimareduserende tiltak - komme fra ord til handling.
Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling.
Fylkesmannens miljøvernavdeling kan gi råd om behandling av søknaden.
Spørsmålet til ordføreren:
Vil ordføreren ta initiativ til at Levanger kommune, eventuelt i samarbeid med
fylkeskommunen, kommunale foretak eller andre kommuner, søker om midler til prosjekt
"Klimatiltak i kommuner" som Stortinget har bevilga 100millioner til?
Forslag til vedtak:
Kommunestyret ber Rådmannen utforme en søknad om støtte til prosjekt som kan få støtte
av "Klimatiltak i kommuner" som Stortinget har bevilga 100 millioner kr til.
35 av 36
FO 9/16 Spørsmål fra Hanna Ellisiv Johansen - Romfamilie under Brusvebrua
I Levanger har det med jevne mellomrom i de siste årene bodd en romfamilie under
Brusvebrua. Her lever de på tross av Jernbaneverkets anmodninger og uten verdige sanitære
fasiliteter. Dette er hverken til det gode for de tilreisende rom eller naboene i området.
Etter at Romania ble medlem av EU i 2007 har rumenere som EU – borgere hatt rett til å
oppholde seg i Norge i en periode på tre måneder. Rapporter fra både hjelpeorganisasjoner
og forskning viser at flertallet av disse migrantene livnærer seg ved tigging, gatesalg og
flaskesamling, selv om immigrasjonen også medfører en viss fare for at tiggerne kan
utnyttes av kriminelle miljøer.
Mye kunne vært gjort for å bedre forholdene for romene som kommer til Levanger, og da
helst i samarbeid med disse gjennom tolk. Kommunen kunne for eksempel bidratt med
områder til de tilreisende hvor de kunne oppholdt seg lovlig, og en ordning som tok hånd
om de sanitære forholdene på en holdbar måte. Sistnevnte kan innebære et enkelt portabelt
toalett og en ordning med dusj og vaskerom på Moan.
Spørsmål til ordfører:
Hva kan ordføreren gjøre for å bedre forholdene for våre medmennesker som nå bor under
Brusvebrua?
36 av 36

PDF - Levanger kommune

Transcription

Similar documents

foredragsholdere her - Helse Nord

Plan for dagen

Samlinger psykisk helseabreid og rusarbeid 2015

HØSTFERIETILBUD FOR UNGDOM

Når maten blir et problem

Jentesamling 1 2015 - Levanger Judoklubb

Trenger flere på tunet Biskopen besøker Levanger

Treningsreise

styringsdokument 2015-2016

Innherred - Meråker kurbad