Gjennom dødsskyene inn i Russland
Transcription
Gjennom dødsskyene inn i Russland
Gjennom dødsskyene inn i Russland Yngvar Thomassen Nikel: Smelter and Converter Zapolyarniy: Benefication: Crushing, Milling and Flotation Ore Roasting Monchegorsk: Nickel Carbonyl Plant http://www.miljostatus.no http://www.miljostatus.no GRENSELAND: Sersjant Tharaldsen ved Storskog. Norge var eneste NATO-land med direkte grense mot Sovjet. Foto: Isfront/Gyldendal norsk forlag Målestasjon: Svanvik Ved Svanvik, som ligger 9 km vest for Nikkel-smelteverket ved byen Nikel i Russland, måles luftkvalitet og meteorologi. Nedbørkvalitet måles i Svanvik og ved Karpbukt øst for Kirkenes. Konsentrasjonene av SO2 i Svanvik er vanligvis svært lave; nær bakgrunnsnivå. Bare når vinden bringer røyken fra smelteverkene i Russland vestover, måles det forhøyede og ofte svært høye kortvarige konsentrasjoner. http://www.nilu.no/ Tidsskr Nor Laegeforen. 1989 Jun 10;109(16):1762-4. [Cancer in Pasvik. Pollution from Nikeli. A connection?] [Article in Norwegian] Sunde HG, Haldorsen T. Abstract The Pasvik valley in Eastern Finnmark is polluted by large amounts of sulphur dioxide and heavy metals from the Soviet industrial town Nikeli. The cancer incidence in Pasvik may be increasing compared with the rest of Finnmark. A connection between the pollution and the increase in cancer incidence cannot be excluded. "Stopp dødsskyene" Sommeren 1990 rykket Kåre Tannvik, initiativtakeren til aksjonen "Stopp dødsskyene fra Sovjet", inn en annonse i Sør-Varanger Avis med følgende ordlyd: "Aksjonister søkes. Er det flere som er lei av dødsskyene fra Nikel? Tror kun på direkteaksjoner! Blir du med?" Og folk ble med, og et av høydepunktene ble en regnvåt men svært oppsiktsvekkende aksjon på Treriksrøya i Pasvikdalen den 17. juni samme år. Ved midnatt lenket flere aksjonister seg sammen og gikk i ring rundt røysa. Fikk regjeringa på banen Ulovlig grensepassering og bøtelegging ble den rettslige konsekvensen av aksjonen, men den politiske følgen ble desto mer betydningsfull. De fikk regjeringa på banen, og samme høst lå pengene på bordet. Men det har altså tatt tid å få brukt pengene. Det skyldes delvis manglende politisk initiativ fra norsk side, men det skyldes også svært uklare og manglende planer fra russisk side for hva som kunne gjøres med svovelutslippene fra Nikel. Jan Peder Syse: Dødsskyene Oslo, 10. september 1990 På Kola-halvøya sprer ørkenen seg. Mange har sett skadevirkningene ved selvsyn. Andre har sett den uhyggelige virkelighet gjennom Knut Brys bilder. Så galt er det ikke på norsk side. Men utviklingens tale er klar: Svovel og tungmetaller påfører Finnmarks natursystem belastninger det ikke kan tåle.” Vi kan ikke ha det slik, vi vil ikke ha det slik. Utviklingen må snus. Vi skal være med på å snu den. Det er den marsjordre Regjeringen har gitt. Veien kan bli lang og vanskelig. Vårt engasjement er først og fremst et miljøengasjement. Men et miljøsamarbeid i nord har brede perspektiver. Et samarbeid om rensetiltak på Kola vil tjene som et springbrett for betydelig utvidet kontakt innen økonomi, næringsliv og kultur. Det vil være både i vår og i Sovjetunionens interesse. Engasjement preger de tilstedeværende i denne sal. Engasjement for et bedre miljø, for en trygg fremtid i nord. Folkeaksjonen har klart å uttrykke hva et helt fylke frykter - og ønsker. Regjeringen deler engasjementet. Vi kan ikke gi oss før målet er nådd. Jeg takker aksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet» og hilser med Ibsen: «Ikke tusend ord sig prenter, som en gjernings spor.» La oss lykkes i vår gjerning. Kilde: Syse, Else, Christian & Henrik (red.): Ta ikke den ironiske tonen - Tanker og taler av Jan P. Syse. Oslo 2003, s.171-173. Smelteverket på i Nikel på Kola-halvøya slipper årlig ut 4,2 ganger så mye svoveldioksid som hele Norge tilsammen. På toppen av det går utslippene av tungmetaller som nikkel, kobber og arsen rett i taket. STEIN J. BJØRGE Forsuring er fortsatt et av Nordens største miljøproblem og fremdeles er det 70 år gamle Petsjenganikel-kombinatet den største enkeltkilden når det gjelder utslipp av svoveldioksid i Nord-Europa. På begynnelsen av 1990-tallet ble det årlig sluppet ut 250.000 tonn SO2 og 10.000 tonn tungmetallstøv fra nikkelverket. Den gang tilsvarte dette omlag fem ganger de samlede norske utslipp av SO2. I løpet av de siste årene er utslippene redusert til 150.000 tonn, men dette tallet må ytterligere ned for å unngå fortsatt skade på helse og miljø i de nordlige grenseområdene. Metallindustrien kom til grenseområdet i nord da A/S Sydvaranger ble etablert i Kirkenes i 1906. Finnene fant nikkelmalm i Petsjenga, daværende Petsamo, i 1930-årene, og i 1933 ble smelteverket i Nikel bygget som et kanadisk-finsk foretak. Etter krigen overtok russerne nikkelproduksjonen og etter hvert utviklet den vestlige delen av Kolahalvøya seg til et område for storindustri med særlig vekt på metallutvinning Først i 1974 ble man oppmerksom på vegetasjonsskader på norsk side av grensen. Sviskader ble observert på vassarve i området rundt Statens demonstrasjons- og forsøksgård Svanhovd, og etter hvert fant man også sviskader på furu og andre arter. Forsking viste at disse sviskadene var et resultat av kortvarig, intens påvirkning av svoveldioksid. Smelteverket i Nikel hadde i 1969 startet import av malm fra Norilsk i Sibir og denne malmen hadde et betydelig høyere svovelinnhold enn den lokale malmen – noe som førte til høyere utslipp av svoveldioksid i Nikel og områdene rundt. I tillegg kom store utslipp av tungmetaller og støv. Nikelpipene har i mange år vært et symbol på miljøbelastningen i grenseområdet. Miljøbevegelsen, med "Stopp dødsskyene fra Nikel" i spissen, har brukt bildet av pipene for å skape oppmerksomhet i media og hos befolkningen. I en periode var nesten halvparten av befolkningen i Sør-Varanger støttemedlemmer i organisasjonen. Norges hovedmål i startfasen av det norsk-russiske miljøsamarbeidet var å utforske virkningen av utslippene og deretter arbeide for en reduksjon. Virkningen av utslippene ble undersøkt av en av de norsk-russiske ekspertgruppene som startet sitt arbeid i 1989. Resultater av forskingen ble presentert under felles symposier i 1992 og 1994. I løpet av de årene som har gått har det framkommet en mengde informasjon om påvirking på flora og fauna. Det har blitt foretatt analyser av blant annet forandringer i artsammensetning og forekomst, dødelighet, helse og vitalitet, vekst, innhold av klorofyll, næringsstoffer og forurensingsstoffer. Stoffet er publisert i ulike faglige fora. Kombinatet består idag av fire åpne gruver, en fabrikk for anrikning av metaller, et anlegg for produksjon av pellets ved røsting i Zapoljarny, samt et smelteverk og to svovelsyrefabrikker i Nikel. Det arbeider 10.000 mennesker ved kombinatet som produserer nikkelmatter som videreforedles i Severonikel i Monchegorsk. I tillegg produseres det svovelsyre. Moderniseringsprosjektet er tredelt. Det omfatter bygging av et briketteringsanlegg i Zapoljarny, samt bygging av ny smelteovn og ny svovelsyrefabrikk i Nikel. Tidsskr Nor Laegeforen. 1992 Aug 10;112(18):2384-6. [Cancer in Pasvik. II. Pollution from Nikel--no relationship after all?] [Article in Norwegian] Sunde HG, Alexander J. Kommunehelsetjenesten i Sør-Varanger Bjørnevatn. Abstract Previous medical investigations have indicated a connection between heavy metal pollution from the metallurgical industry in the Russian town of Nikel on the Kola peninsula and an observed increase of incidence of cancer among the Norwegian population living near the Russian border. This report contains the latest measurements of heavy metals in the local environment and discusses exposure levels in relation to possible health effects. It is concluded that exposure to heavy metals via food, water and air is considered so low as to be unlikely to cause any increase in incidence of cancer. Thus, the previously held hypothesis of a connection between heavy metal pollution from Nikel and cancer in Pasvik is not confirmed. Science of The Total Environment Volume 148, Issues 2-3, 6 June 1994, Pages 103-108 Nickel Biochemistry, Toxicology, and Ecologic Issues Environmental pollution around nickel smelters in the Kola Peninsula (Russia) Tor Norsetha aNational Institute of Occupational Health, Postboks 8149 Dep 0033, Oslo, Norway Air pollution along the border between Norway and Russia has been recorded since 1974 in Sør-Varanger county (Norway) and since 1985 in Murmansk county (Russia). A more extensive collaboration on the environmental pollution problems in the border region was started in 1988 with the establishment of a joint pollution commission. Sulphur dioxide seems to be the most important pollutant causing both environmental damage and adverse health effects. The recommended highest 6-month mean acceptable value for Norway of 40–60 μg/m3 was exceeded for two Russian and one Norwegian station during the winter of 1990/91. About 5% of hourly means exceeded 350 μg/m3 at the most polluted Norwegian station. The highest value recorded at the nearest populated area in Norway was 2500 μg/m3 (The Norwegian Institute for Air Research). Standardized mortality data suggest an increase in deaths from cancer and cardiovascular disease in two cities with nickel refineries, compared to a control city. Further analysis is required to confirm this. Science of The Total Environment Volume 148, Issues 2-3, 6 June 1994, Pages 287-291 Nickel Biochemistry, Toxicology, and Ecologic Issues Congenital defects, abortion and other health effects in nickel refinery workers Valeri P. Chashschina, Galina P. Artuninaa and Tor Norseth , b aKola Institute of Hygiene and Occupational Diseases, Lenin av. 34, 184230 Kirovsk, Murmansk reg., Russia bNational Institute of Occupational Health, Postbox 8149 Dep 0033, Oslo 1, Norway Health impairment was investigated by a thorough clinical investigation in a cross-sectional study of 821 male and 758 female workers in a nickel hydrometallurgy refining plant. The average nickel exposure levels were found to be around 0.2 mg/m3 in the electrolysis department and 0.13 mg/m3 in the electrolyte purification department. Corresponding average urinary values for nickel were 16 μg/l and 10 μg/l, respectively. The most common types of health impairment found were respiratory, skin and cardiovascular diseases. Health impairments, except for respiratory diseases, were found more often in females than in males. The design of the study does not allow comparison with a non-exposed population. Even if there are serious limitations in the statistical and sampling details of the pregnancies and new-born babies, the results suggest adverse health effects at usually accepted exposure levels to nickel. Normal pregnancies were reported in 29% of 356 pregnant nickel workers compared with 39% in 342 local construction workers. Spontaneous and threatening abortions were reported in 16% and 17% of all pregnancies in nickel-exposed workers, compared with 9% and 8%, respectively in the construction workers. Structural malformations were found in about 17% of alive-born infants with nickel-exposed mothers, compared with about 6% in the reference group. Significant increased risks of 2.9, 6.1 and 1.9 for total defects, cardiovascular defects and defects of the musculoskeletal system, respectively, were demonstrated. This article is included in this special issue since it constitutes a first report on possible reproductive and developmental effects in humans due to occupational exposure to nickel. Although the results are incompletely documented and thus must be considered inconclusive, they identify a concern that requires a more comprehensive and quantitative epidemiologic investigation Archives of Environmental Health: An International Journal Volume 52, Number 6 / November-December 1997, pp 464 - 471 Human Nickel Exposure in an Area Polluted by Nickel Refining: The SørVaranger Study Tone Smith-sivertsen A1, E. Lund A1, Y. Thomassen A2, T. Norseth A2 A1 Institute of Community Medicine University of Tromsø, Tromsø, Norway A2 National Institute of Occupational Health, Oslo, Norway Abstract: Sør-Varanger municipality in northern Norway is located close to two Russian nickel refineries that cause nickel and sulfur dioxide pollution. To investigate individual nickel exposure and possible health effects from the pollution, the authors invited all adults who were 18–69 y of age to a health survey in 1994. Urine samples were collected from 3 671 participants (participation rate = 59.4%), and nickel concentrations were determined for 902 of them. Mean and median nickel concentrations were 0.9 μg/l and 0.6 μg/l, respectively. Individuals who lived in the rural areas closest to the refineries had lower nickel concentrations than individuals who lived in the more urban areas. Independent risk factors for nickel concentrations in urine were (a) being an urban dweller and (b) living close to areas with high-density traffic. The authors concluded that nickel exposure attributable to air pollution from Russian refineries was of minor importance for people who lived in Sør-Varanger. Environ Health Perspect. 1998 August; 106(8): 503–511. Urinary nickel excretion in populations living in the proximity of two russian nickel refineries: a Norwegian-Russian population-based study. T Smith-Sivertsen, V Tchachtchine, E Lund, V Bykov, Y Thomassen, and T Norseth The Russian nickel refineries located in the cities of Nikel and Zapolyarny close to the Norwegian border are responsible for extensive sulfur dioxide and nickel pollution, as well as severe ecological damage in both countries. The aim of our study was to investigate human nickel exposure in the populations living on both sides of the Norwegian-Russian border. The design was a cross-sectional population-based study of adults aged 18-69 years residing in Sor-Varanger municipality, Norway, and Nikel and Zapolyarny, Russia, during 1994 and 1995. Individual exposure to nickel was assessed by measurements of nickel in urine using electrothermal atomic absorption spectrometry. For controls, urine was collected from adults in the Russian cities of Apatity and Umba (Kola Peninsula) and the Norwegian city of Tromso, all of which are locations without nearby point sources of nickel. Altogether 2,233 urine specimens were analysed for nickel. People living in Nikel had the highest concentrations (median 3.4 microg/l), followed by Umba (median 2.7 microg/l), Zapolyarny (median 2.0 microg/l), Apatity (median 1.9 microg/l), Tromso (median 1.2 microg/l), and Sor-Varanger (median 0.6 microg/l). Regardless of geographical location, the Russian study groups all had a higher urinary-nickel average than those in Norway (p<0.001). With the exception of Nikel, neither the Russian nor the Norwegian urinary-nickel levels were associated with residence location near a Russian nickel refinery. We concluded that industrial nickel pollution alone could not explain the observed discrepancy between Norway and Russia; we also discuss other possible nickel exposure sources that may account for the high urinary in Russia. Int J Circumpolar Health. 2001 Aug;60(3):342-59 Sulphur dioxide exposure and lung function in a Norwegian and Russian population living close to a nickel smelter. Smith-Sivertsen T, Bykov V, Melbye H, Tchachtchine V, Selnes A, Lund E. Institute of Community Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway. [email protected] Abstract The Norwegian-Russian border area is polluted by sulphur dioxide (SO2) emitted from a Russian nickel smelter in the city of Nikel. We studied the effects of daily variations in SO2 on the lung function levels of people on both sides of the border. A cross-sectional population-based study was performed among adults in Sør-Varanger, Norway (n = 3438) and Nikel, Russia (n = 1613). All subjects were assigned 24 h mean SO2 concentrations for their day of screening and the day before on basis of residency. The SO2-concentrations were compared with the daily recordings of forced expiratory volume in one second expressed as percentage of the predicted value (FEV1% predicted). In Sør-Varanger, no significant associations between SO2 and FEV1% predicted were found. In Nikel, FEV1% predicted was exceeded non-systematically in some of the exposure categories (10-50, 50-90, or > 90 micrograms/m3) compared to the reference exposure group (0-10 micrograms/m3). In conclusion, neither of the study populations suffered from a measurable reduction in lung function when SO2 increased above the reference level. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, Volume 78, Issue 10 October 1999 , pages 852 - 860 Blood lead and cadmium and birth weight among sub-arctic and arctic populations of Norway and Russia Jon Øyvind Odland ; Evert Nieboer ; Natalya Romanova ; Yngvar Thomassen ;Eiliv Lund Acta Obstet Gynecol Scand. 2004 Jan;83(1):58-69. The Kola Birth Registry and perinatal mortality in Moncegorsk, Russia. Vaktskjold A, Talykova L, Chashchin V, Nieboer E, Odland JØ. Institutt for Samfunnsmedisin (ISM), Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway. [email protected] Abstract BACKGROUND: A population-based birth registry has been set up for the Arctic town of Moncegorsk in north-western Russia. In this investigation, the quality and the content of the registry are assessed and the perinatal mortality (PM) rates in the period 1973-97 estimated. MATERIAL AND METHOD: Enrollment in the Kola Birth Registry (KBR) involved the retrospective inclusion of all births with at least 28 weeks of gestation in Moncegorsk in the period 1973-97. The data in the registry were assessed for data entry errors, completeness of data and population coverage. The annual PM rates were estimated for live- and stillborns with at least 28 weeks of gestation. RESULTS: The KBR contains detailed information about the newborn, delivery, pregnancy and mother for 21 214 births by women from Moncegorsk, covering at least 96% of all the births by the population in the period studied. No records were missing data for gender and birth date of the newborn, and more than 99.9% of the records contained data about gestational age and birthweight. Data concerning the mothers' employment were missing in 0.4% of the records. The annual PM rate fell from more than 20 to less than 10 deaths per 1000 births during this period. CONCLUSION: The KBR provides an extensive data source useful for case-control and register-based prospective studies, and constitutes the first such compilation in Russia. The homogeneity of the population in Moncegorsk makes it advantageous for epidemiological investigations. The PM rate in Moncegorsk was lower than the overall rate in Russia. IOM sampler Maxi charcoal tube NiCO4 Respicon impactor CO sensor soot with inclusions (C/O/Si/Ni) Weinbruch et al. (2002), J. Environ. Monit., 4, 344-350 Weinbruch et al. (2002), J. Environ. Monit., 4, 344-350 Ni(SO4) (Ni,Cu)(SO4) J. Environ. Monit., 2007, 9, 301–306 A Health Study of Welders Exposed to Manganese in Russia (2002-2003) MAIN OBJECTIVES OF THE STUDY • Assess exposure and biological monitoring in welders • Assess nervous system functions by neurobehavioral test battery • Assess iron status • Assess pituitary and testicular functions A study of the nervous system in welders (2008-2010) Aims • re-examine as many subjects as possible who were examined in 2002/2003 • study currently exposed welders with neurobehavioral methods with the specific aim to identify the critical neurobehavioral effect and the exposure level associated with this effect • study the relation between serum prolactin and current and previous exposure to Mn, respectively • compare the neurobehavioral pattern observed in manganism with idiopathic Parkinson’s Disease • assess brain areas involved in movements related to the finger tapping (bradykinesia) task by using PET-scan • assess alterations in Fe-status • describe exposure to Mn (and other compounds) in welders A study of biomarkers of inflammation and coagulation in welders Aims study of exposure to welding fumes study of biomarkers of pulmonary inflammation study of biomarkers of systemic inflammation study of biomarkers of endothelial and platelet activation • study of biomarkers of coagulation • study dose-response between exposure and effect markers • • • • Naar man føler hvor lidet man naar med sin flid, er det nyttigt at mindes, at Ting Tar Tid. ”Erindringsvers” av Piet Hein
Similar documents
Drammen Elvefestival, med visemaraton
Lederen, Roar Lågbu, forteller at visekveldene er en blanding av planlagte og spontane innslag;
More informationLivet langs en grense - Universitetet i Tromsø
og kunnskapen her hvor vi er lokalisert, samtidig som vi vil være med å skape større interesse for grense- og nordområdespørsmål. Selve kjernen i Barentsisnstituttet som en del av Universitetet i T...
More information