docBERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL
download 
Report Transcription
BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL
BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 21. - 28. OKTOBER 2009 • www.biff.no VISNINGSTIDER FINNES I LOMMEPROGRAM. 6XJHQSnHQGDPHUÀOP" 'DYLOYLSn/29()L/0JLGHJ PnQHGPHGNRVWQDGVIULOHLHÀOP UHWWKMHPWLOGLQSRVWNDVVH Gjør slik: Gå inn på LOVEFiLM.no Skriv inn gavekoden: BIFF2009 Lag din egen filmliste. Dine leiefilmer sendes til deg. Ingen avgifter for sen levering. 12 000 titler. Portofritt. Bra å vite: Tilbudet gjelder kun husholdninger som ikke tidligere har prøvd LOVEFiLM. Ditt kostnadsfrie abonnement gjelder i en måned. Deretter betaler du ordinær pris i henhold til pakken du selv har valgt (pakkepris fra 49,-/ mnd). For helt å unngå kostnader må du avslutte ditt medlemskap innen en måned fra og med din registreringsdato.Tilbudet er gyldig fram til 18/11-09. “ HARD-HITTING THRILLER!” VANITY FAIR A FILM BY CARY JOJI FUKUNAGA WINNER 2009 B E S T D I R E C TO R B E S T C I N E M AT O G R A P H Y THE GREATEST SIN OF ALL IS RISKING NOTHING. PÅ KINO 6. NOVEMBER www.sandrewmetronome.no Gratulerer! KAOS – OG ORDEN BIFF feirer tiårsjubileum og det er to personer som særlig skal takkes for at festivalen ble en realitet. Den første er dagens festivalsjef Tor Fosse, som i 1998 mente at Bergen så absolutt burde ha en filmfestival når Bergen skulle være europeisk kulturhovedstad i 2000. En klok person sa en gang at det finnes to trusler mot menneskehetens eksistens – det ene er kaos - og orden er den andre. Denne strålende haikuanalysen oppsummerer langt på vei våre intensjoner med årets program. For vi feirer to jubileer i år og begge tar for seg den nære fortid da Berlinmuren plutselig ble borte og konsekvensene denne kanskje viktigste hendelsen i nyere tid skapte. For en globetrotter på jakt etter de filmatiske høydepunkter både i vest og øst, har det de senere årene vært slående å være vitne til at mange forhold er snudd opp ned. Det som før i det minste skulle representere stort personlig handlingsrom og frihet er nå forbundet med angst, overvåkning og mistro. Og på den annen side - for kort tid tilbake var orden og disiplin, autoritetsangst og kontroll til minste detalj det man forbandt med den såkalte kommunismen. Etter Jernteppets fall er tilstandene i det tidligere ”øst” forbundet med mafiavirksomhet, oligarki og generelt frislipp av kontroll. I hvert fall slik det ser ut til å bli fremstilt i vårt rikholdige program. Tar vi feil? Kanskje. Gjør vi det med overlegg? Ja. Den andre er Stein Sandvik, mangeårig kinodirektør for Bergen Kino helt frem til i år, som ryddet plass i egne budsjetter og gikk til politikerne i Bergen kommune og foreslo at kommunalt eide Bergen Kino burde være eier av et nyopprettet aksjeselskap; Bergen Internasjonale Filmfestival AS, med Tor Fosse som festivalsjef. En økning fra 9 300 besøk i 2000 til 43 700 besøk i 2008 må bety at det var en riktig beslutning å videreføre BIFF etter kulturbyåret. Det skal både eieren Bergen Kino, tålmodige politikere og trofaste sponsorer og tilskuddspartnere ha sin del av æren for. Jeg ønsker også å rette en takk til alle som har gjort en innsats for BIFF, enten som ansatte i BIFF eller i Bergen Kino, som frivillige eller styremedlemmer. Men ikke minst skal vi rette en takk til dem vi er til for; vårt entusiastiske publikum i alle aldre! BIFF har forhåpentligvis blitt en viktig filmfestival, både gjennom samfunnsaktuelle dokumentarfilmer, filmperler fra fjern og nær, debatter og skoleprosjekter for tusenvis av elever både i ungdomsskoler og videregående skoler. Vi er sikre på at du også i jubileumsåret finner noe som du vet du liker, og ikke minst; at du lar deg overraske av noe du på forhånd ikke visste du ville like. Det er noe av hemmeligheten med BIFF. Velkommen inn i BIFFs verden! Harald Schjelderup Styreleder Vårt tiårsjubileum feires på en noe finurlig måte. Vi viser ti filmer som inspirerte oss til å starte opp filmfestivaler i Norge den gangen da Haugesunds festivalmonopol sto for fall i 1991. Det var omtrent på samme tid NRK-monopolet også ble bestemt sluttført og TV2 kom til i 1992. Et fenomen vi gjerne vil fremheve ved årets samling av kvalitetsfilmer er det store innslaget av filmer regissert av kvinner. Vi har ikke trålet årets filmproduksjon for aktivt å øke andelen filmer laget av kvinner – det er skjedd helt naturlig – og vi har i etterkant merket oss dette som et gledelig tegn, selv om vi har skjønt hvor landet lå allerede tidlig i år. Årets dokumentarer har mange humoristiske innslag, så som NOT QUITE HOLLYWOOD, SISSYBOY, THE YES MEN FIX THE WORLD, GOGOL BORDELLO MUSIC NON STOP og Michael Moores tragikomiske CAPITALISM: A LOVE STORY. Andre er mer enn interessante bidrag innen kunstverden, så som ART & COPY, OBJECTIFIED, VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN eller THE SEPTEMBER ISSUE. Og så har vi de sprelske spillefilmene, så som den serbiske DJEVLEBYEN; den amerikanske indiefilmen HUMPDAY; SLIKK MEG! – en Fritzl-historie på gresk (!); WHISKY MED VODKA – en tysk alkiskomedie; den ungarske Grease-varianten MADE IN HUNGARIA; BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN, også den amerikansk indie av beste merke; for ikke å snakke om Terry Gilliams kaotiske og burleske fabel THE IMAGINARIUM OF DR. PARNASSUS; den rumenske Ceausescu-satiren GYLNE TIDER; STELLAS VERDEN, som er en flott oppvekstskildring fra Paris anno 1970-tallet; komedien 500 DAYS OF SUMMER med en svært så opplagt Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen; den oppsiktsvekkende vampyrfilmen THIRST av mannen bak OLDBOY, Park Chan-wook; den hysteriske blaxploitationsatiren BLACK DYNAMITE; sylskarpe rumenske BALANTA – for ikke å snakke om herlige VASKA av Petr Gothar. Land som får spesiell oppmerksomhet i år er de Belgia, med de svarte komediene TINGENES BEDRITENHET, ELDORADO, Alex van Warmerdams tilbakekomst THE LAST DAYS OF EMMA BLANK og den rykende ferske MR. NOBODY, en film Jaco van Dormael har brukt utrolig lang tid på. Videre har vi satset på tre tyrkiske filmer –MY ONLY SUNSHINE, TIDLIG HØST og MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN – for å gi et innblikk i et filmland på god opptur kvalitetsmessig. Bon Cinema! Tor Fosse Festivalleder 4 BIFF 2009 Festivalens sponsorer, samarbeidspartnere og levererandører PROGRAMOVERSIKT EMMA BLANKS SISTE DAGER..........................82 DOKUMENTARPROGRAM THE GIRLFRIEND EXPERIENCE .......................94 AKA ANA...........................................................53 AVSLUTNINGSFILM: A SERIOUS MAN .............48 JEG EKSPLODERER........................................112 THE AMOUNT OF SMALL THINGS ....................57 MADE IN HUNGARIA.......................................121 BOCUSE D’OR – VERDENSMESTER I MAT........62 CENTERPIECE: BAARÌA ...................................46 MY ONLY SUNSHINE.......................................133 BOY INTERRUPTED ..........................................63 NO ONE KNOWS ABOUT PERSIAN CATS ........134 BRING CHILDREN FROM STREETS ..................65 CINEMA EXTRAORDINAIRE - KONKURRANSE SANGGLEDE ...................................................153 CAPTURING REALITY: THE ART OF ALT OM ELLY ....................................................56 THREE BLIND MICE........................................169 DOCUMENTARY FILMMAKING .........................68 BUICK RIVIERA.................................................66 TIDLIG HØST...................................................170 CARMEN MEETS BORAT ..................................69 CHOI VOI – DRIFTER I DRIFT ...........................70 TINGENES BEDRITENHET..............................173 THE COVE .........................................................72 DET STILLESTE VANN ....................................165 TRUE ADOLESCENTS .....................................174 CRUDE..............................................................74 DJEVLEBYEN ...................................................78 VÅRT EGET LIV ...............................................181 FIG TREES ........................................................88 EN ENGEL VED HAVET ....................................85 VÅRYR.............................................................182 FOOD INC..........................................................89 FRANCESCA .....................................................91 WASTED .........................................................184 THE GOOD AMERICAN......................................98 ÅPNINGSFILM: IN THE LOOP ...........................45 HUMPDAY ......................................................105 GRAPHIC SEXUAL HORROR ...........................100 INGENS SØNN ................................................109 H2OIL..............................................................102 KOSMONAUT .................................................118 DOKUMENTARPROGRAM I KONKURRANSE JOURNALISTS ................................................114 MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN .................125 AFGHAN STAR ..................................................52 LET’S MAKE MONEY.......................................119 TIDEN SOM GJENSTÅR ..................................172 ART & COPY......................................................58 LETTERS TO THE PRESIDENT........................120 ULVEJENTEN..................................................175 ÉN GANG PROLETAR, ALLTID… .......................83 MINE DAGER ..................................................127 WHISKY MED VODKA......................................186 END OF THE LINE ............................................84 MONSTERS FROM THE ID ..............................130 JØDEHAT? ......................................................115 THE NORWEGIAN SOLUTION .........................135 CINEMA EXTRAORDINAIRE OBJECTIFIED .................................................139 NOT QUITE HOLLYWOOD ................................136 AN ENGLISHMAN IN NEW YORK......................87 OUTRAGE........................................................141 NYT FATTIGDOMMEN .....................................137 BAARIA.............................................................46 REPORTER .....................................................150 ET NYTT LIV....................................................138 1234..................................................................50 SOUND OF INSECTS: PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143 ALBANSK VENDETTA .......................................54 RECORDS OF A MUMMY .................................160 THE POWER OF COLOUR ................................144 BLACK DYNAMITE ...........................................61 THE GLASS HOUSE...........................................95 THE POWER OF THE POWERLESS .................145 BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN........64 UNMISTAKEN CHILD ......................................176 QUEST FOR HONOR........................................147 DANIEL & ANA .................................................75 VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN ...............177 RISING GULF ..................................................152 ELDORADO .......................................................81 THE YES MEN FIX THE WORLD ......................188 THE SEPTEMBER ISSUE.................................154 ENGELSKE JORDBÆR .....................................86 6 BIFF 2009 SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY.160 THE TIME OF THEIR LIVES .............................171 GAY AND LESBIAN PROPAGANDA NIGHT KLASSISK MUSIKK VIDEOCRACY ..................................................180 AN ENGLISHMAN IN NEW YORK......................87 GOING AGAINST FATE ......................................97 THE WAR ON DRUGS ......................................183 CHOI VOI – DRIFTER I DRIFT ............................70 THE FAMILY ENSEMBLE.................................167 WE LIVE IN PUBLIC ........................................185 FIG TREES ........................................................88 MUSIC FROM THE INSIDE OUT.......................132 MED ÅPNE ØYNE ............................................124 CHECKPOINTS OUTRAGE........................................................141 FILMER OG BØLGER - TYRKIA AFGHAN STAR ..................................................52 SISSYBOY........................................................158 MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN ..................125 BRING CHILDREN FROM STREETS ..................65 THE GOOD AMERICAN......................................98 MY ONLY SUNSHINE.......................................133 CARMEN MEETS BORAT...................................69 TRUE ADOLESCENTS .....................................174 TIDLIG HØST...................................................170 CRUDE..............................................................74 VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN ...............177 PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143 ÉN GANG PROLETAR, ALLTID… .......................83 VÅRYR.............................................................182 MIDNIGHT CRAZE FIG TREES ........................................................88 JOURNALISTS ................................................114 ANIMASJON BLACK DYNAMITE ............................................61 JØDEHAT? ......................................................115 9........................................................................49 JENNIFER’S BODY..........................................113 LETTERS TO THE PRESIDENT........................120 KAOS I LANDSBYEN .......................................116 NOT QUITE HOLLYWOOD ................................136 NYT FATTIGDOMMEN .....................................137 MARY & MAX ..................................................123 THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD .............99 THIRST ...........................................................168 OUTRAGE........................................................141 PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143 MUSIKALSKE TAKTER POWER OF THE POWERLESS.........................145 ALL TOMORROW’S PARTIES ............................55 SPESIALVISNINGER QUEST FOR HONOR........................................147 ASHES OF AMERICAN FLAGS ..........................59 BIBLIOTEKDIALOGER.......................................12 REPORTER .....................................................150 GOGOL BORDELLO NON-STOP.........................96 SKOLEPROSJEKTER ........................................16 SERGIO ...........................................................155 GOING AGAINST FATE ......................................97 NORSK KORTFILMKONKURRANSE..................22 SHOOTING ROBERT KING...............................156 HEIMEGUTAR .................................................104 VEGAS – SYNSTOLKET .....................................24 SISSYBOY........................................................158 IT MIGHT GET LOUD .......................................111 KULINARISK KINO: BOCOUSE D’OR – SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION................161 MUSIC FROM THE INSIDE OUT.......................132 VERDENSMESTER I MAT ..................................62 STILLE SONE ..................................................164 P-STAR RISING...............................................142 THE NORWEGIAN SOLUTION .........................135 THE GLASS HOUSE...........................................94 PROMISED LAND............................................146 OBSESSION ....................................................140 THE RECKONING ............................................148 RIP – A REMIX MANIFESTO ............................151 THE WAR ON DRUGS ......................................183 SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION................161 UNMISTAKEN CHILD ......................................176 THE FAMILY ENSEMBLE.................................167 WAZIRISTAN OG VESTEN .................................24 YOSSOU N`DOR: I BRING WHAT I LOVE .........189 YES MEN FIX THE WORLD..............................188 fortsetter neste side BIFF 2009 7 PROGRAMOVERSIKT ØKONOMI/ØKOLOGI ULVEJENTEN..................................................175 FØRPREMIERER CRUDE..............................................................74 VÅRT EGET LIV ...............................................181 500 DAYS OF SUMMER .....................................51 9........................................................................49 H2OIL..............................................................102 LET’S MAKE MONEY.......................................119 MAT OG RESSURSER A SERIOUS MAN ...............................................48 RISING GULF ..................................................152 FOOD INC..........................................................89 AN EDUCATION ................................................80 THE END OF THE LINE .....................................84 THE COVE .........................................................72 CAPITALISM A LOVE STORY .............................67 THE YES MEN FIX THE WORLD ......................188 THE END OF THE LINE .....................................84 COLD SOULS ....................................................71 H2OIL..............................................................102 DET HVITE BÅNDET........................................106 URBANISME DJEVELENS TREKKSPILL ................................76 ALL TOMORROW’S PARTIES ............................55 MODERNE IRAN FORFØRELSENS KUNST ..................................90 ART© .......................................................58 ALT OM ELLY ....................................................56 FRYKTELIG LYKKELIG ......................................92 OBJECTIFIED..................................................139 LETTERS TO THE PRESIDENT........................120 FUNNY PEOPLE................................................93 OBSESSION ....................................................140 THE GLASS HOUSE...........................................94 GYLNE TIDER..................................................101 RISING GULF ..................................................152 HARRY BROWN ..............................................103 THE SEPTEMBER ISSUE.................................153 PEDAGOGIKK IN THE LOOP ....................................................45 VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN ...............177 JØDEHAT? ......................................................115 IT MIGHT GET LOUD .......................................111 WE LIVE IN PUBLIC ........................................185 PLIKTÅR I KURDISTAN ...................................143 JENNIFER`S BODY.........................................113 THE AMOUNT OF SMALL THINGS ....................57 KAOS I LANDSBYEN .......................................116 BELGISK HUMOR MAN TENKER SITT .........................................122 CRAZY LOVE .....................................................73 REALFAG MARY & MAX ..................................................123 ELDORADO .......................................................81 MONSTERS FROM THE ID ..............................130 MED ÅPNE ØYNE ............................................124 EMMA BLANKS SISTE DAGER..........................82 THE POWER OF COLOUR ................................144 MR NOBODY ...................................................131 KAOS I LANDSBYEN .......................................116 TINGENES BEDRITENHET..............................173 SIN NOMBRE ..................................................157 JUBILEUMSPROGRAM SLIKK MEG! ....................................................159 BALANTA..........................................................60 STELLAS VERDEN ..........................................162 JERNTEPPEFALL CRAZY LOVE .....................................................73 STILL WALKING .............................................163 ALBANSK VENDETTA .......................................54 DE DØDE FISKENE ...........................................79 THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD .............99 BUICK RIVIERA.................................................66 IREZUMI: THE SPIRIT OF TATTOO ..................110 THE IMAGINARIUM OF DR. PARNASSUS........107 DJEVLEBYEN....................................................78 MIN VENN IVAN LAPSHIN ..............................126 THE INFORMANT............................................108 ENGELSKE JORDBÆR .....................................86 MINNER OM DET GULE HUSET ......................128 THIRST ...........................................................168 FRANCESCA .....................................................91 MITT LIV MED EN IDIOT..................................129 WE LIVE IN PUBLIC ........................................185 GYLNE TIDER..................................................101 SVANESJØEN: SONEN....................................166 INGENS SØNN ................................................109 VASKA.............................................................178 THE POWER OF THE POWERLESS .................145 YEELEN ..........................................................187 8 BIFF 2009 SMS-TJENESTER I år kan du stemme på din favorittfilm via SMS. Stemme avlegges ved å sende BIFF XX* til 2440 Filmen som får flest stemmer vinner publikumsprisen. Biffnummer finner du ved siden av tittelen på hver film i lommeprogrammet. Ønsker du spennende invitasjoner og oppdateringer/endringer i filmprogrammet? SEND BIFF JA TIL 2440 og vi holder deg oppdatert (Tjenestene koster kroner 2,-) LØRDAG ER DEN STORE KORTFILMDAGEN Filmforbundet og BIFF inviterer i den SISTE NYTT FINNER DU PÅ www.biff.no anledning alle festivaldeltagere til HAPPY HOUR i Bibliotekbaren på hotell Norge Lørdag 24. Oktober klokken 19.00 Hjertelig velkommen! Vi serverer noe å bite i og stiller med fine priser i baren. Hilsen BIFF og Filmforbundet i Bergen BIFF 2009 9 PRAKTISK INFORMASJON / PRACTICAL INFORMATION BIFF har visninger på Bergen Kino, onsdag 21. oktober–onsdag 28. oktober 2008. Festivalens hovedarena er MagnusBarfot kinosenter , Magnus Barfotsgt. 12. Enkelte visninger finner sted på Bergen Kino, Konsertpaleet, Neumannsgt.3. BIFF har også visninger på Cinemateket USF, som ligger i kulturhuset USF Verftet. Også noen arrangementer i Sardinen USF og Røkeriet USF i samme hus. Adresse: Georgernes verft 12. Noen visninger/arrangementer på/i: • Radisson SAS Hotel Norge, Nedre Ole Bulls Plass 4 • Soho, Håkonsgt. 27 • Garage, Christiesgt. 14 • Landmark, Rasmus Meyers Allé 5 SE LOMMEPROGRAM OG NETTSIDER FOR FORESTILLINGSTIDER Billett/rabattkortpriser Enkeltbillett kr. 75,-. BIFF-rabattkort: Nytt kort koster kr. 580,(kr. 20,- for kortet og kr. 580,- i billettsaldo). Det kan senere påfylles med porsjoner à kr. 200,-. Kortsalg og påfyll kun i billettluken. Billetter kan tas ut på internett, i automater eller i billettluke. Internettbilletter skrives ut i automat eller luke. Uttak av rabattbilletter på internett: Følg instruks på www.biff.no. Ta med kortet til kinoen og stikk det inn i billettautomat. Billett skrives automatisk ut. Uttak av rabattbilletter på billettautomat: følg instrukser på skjerm. Enkeltbilletter (fullpris, uten rabattkort) selges også over internett. Pris kr. 75,- + gebyr. Du må ha kredittkort (Visa/Mastercard). BIFF selger også gruppeprisbilletter for skoler mm. á kr. 40,- (minimum 10 stk.) for visninger med start før kl 15.00. Disse bestilles på Bergen Kinos telefon 55 56 90 54 (kl. 10–14) og hentes/betales i billettluken. Kulturkort for ungdom i Hordaland 16–19 år: Gir adgang til å kjøpe billetter til samme pris som BIFF-rabattbilletter (60,-). Billetter må kjøpes i billettluken. Priser på billetter og kort er inkl. mva. Opplysninger om pris/billettsalg ifm. debatter/seminarer, arrangementer: se omtale av det enkelte arrangement. De fleste debattene har fri adgang. Billett- og kortsalg Salg av billetter og rabattkort til filmfestivalen starter mandag 12. oktober (da er filmprogrammet tilgjengelig på www.biff.no). 10 BIFF 2009 Billetter og BIFF-rabattkort selges i Bergen Kinos billettluker i Magnus Barfot kinosenter, Magnus Barfotsgt. 12 og i Konsertpaleet, Neumannsgt. 3. Under festivalen er lukene i Magnus Barfot åpne fra 09.00. Det er ikke mulig å reservere/ bestille/kjøpe billetter over telefon (unntatt skolebilletter). Billetter (også rabatt) til Cinemateket USF kan kjøpes over nett og Bergen Kinos billettsystem. Disse må hentes ut i luke eller automat på Bergen Kino. Også manuelt billettsalg (kun fullpris) ved inngang på Cinemateket USF. During the festival the box office at Magnus Barfot opens at 09.00. Single tickets are also sold over the internet at www.biff.no. Price NOK 75,- plus fee. You need a credit card (Visa/Mastercard). Unummererte plasser Det er unummererte plasser under BIFF. Age limit General age limit 15 years. Some screenings have different age limits. Forestillingsstart NB: Forestillingene starter presis (ingen reklame). Aldersgrense Generell aldersgrense er 15 år. Noen filmer kan ha andre aldersgrenser. Se omtale av den enkelte film. Seats Un-numbered seating at BIFF screenings. Screenings times The screenings start on time (no commercials or trailers). Programme changes Programme changes might occur. Changes will be announced at www.biff.no and at Magnus Barfot cinema. Audience who have purchased tickets for screenings which have been moved or cancelled, can change these tickets to tickets for other screenings. Programendringer Forbehold om programendringer. Disse vil evt. bli annonsert på www.biff.no og ved oppslag på Magnus Barfot kinosenter. De som har kjøpt/tatt ut billett til en forestilling som er blitt avlyst, kan bytte denne til billett til en annen forestilling. ENGLISH: Screenings and events Film screenings at Bergen kino (Magnus Barfot multiplex cinema), Magnus Barfotsgt. 12, Wednesday October 21th–Wednesday October 28th, 2009. Some screenings/events at other venues. Ticket/card prices Single ticket NOK 75,-. BIFF discount card: New card NOK 600 (card 20, account 580), account refill NOK 200, enables you to purchase tickets at NOK 50. Tickets can be purchased at www.biff.no and at Bergen Kino's ticket automats and box office. Tickets for Cinemateket must be collected at Bergen Kino. Some seminars/debates and events have different prices. Ticket sale at venue. Most debates have free access. Box office Ticket and discount card sale for the film festival starts October 12th (also release date on www.biff.no). Tickets and discount cards are sold at the box offices of Bergen Kino in Magnus Barfot and Konsertpaleet cinemas. Bergen internasjonale filmfestival AS Georgernes verft 12 NO-5011 Bergen Norway tel (+47) 55 30 08 40 fax (+47) 55 30 08 41 [email protected] www.biff.no Org. nr. MVA 980 555 704 NO Eid av Bergen Kino AS Styre/board Harald Schjelderup (leder) Jan Tore Dybsland (nestleder) Elisabeth Halvorsen Espen Galtung Døsvig Gunn-Vivian Eide Irmelin Nordahl Stein Sørensen Administrasjon/Administration Tor Fosse, Festivalleder/Festival director Geir Eikenes, Administrativ leder/Festival administration Kristian Fyllingsnes, Filmtransport/Print shipping manager Magnus Holtermann, Filmtransport/Print shipping manager Kjersti Vikør, Presse og gjestekoordinator/ Media and guest coordinator Håkon Tveit, Debatter, skolevisninger/ Debates, school screenings Erik Aarebrot, Debatter, skolevisninger/ Debates, school screenings Henriette Sæther, Skolefilmfestival/School film festival Sigurd Wik, Kino- og videoteknikk/Projection manager Robert Norseng, Norsk kortfilmkonkurranse/Short film competition Aksel Kielland, Katalogredaktør/Catalogue editor Mads Hundvin, Frivillige, distribusjon/Volounteers, distribution Programmering/Programming Programsjef/Programme director: Tor Fosse Konsulenter/Consultants: Håkon Tveit Kjersti Vikør Kristian Fyllingsnes Magnus Holtermann Robert Norseng Sigurd Wik Stein Sørensen Filmomtaler/Film texts Aksel Kielland (redaktør) Tor Fosse Håkon Tveit Frode Heen Geir Ørnholt Sigrid Haugros Joep Aarts Emilio Sanhueza Julie Tessem Kjersti Vikør Kristian Fyllingsnes Magnus Holtermann Robert Norseng Hilde Fidje (korrektur) Hilde Sofie Pettersen (korrektur) Billettsalg og visninger/Ticket sales and screenings Bergen Kinos stab/The staff at Bergen Kino Nettsted/Website Klapp Media Trailer BUG Katalog og trykksaker/Catalogue and print Kåre Thomsen, Ab OVO, Grafisk design og produksjon/Design and production Sverre A. Stakkestad (Grønn markedskontakt), Annonsesalg/Ads Molvik Grafisk, Trykk/Print Opplag/Circulation catalogue: 4000 PRISER OG JURYER Prisene deles ut i forbindelse med festpremieren på BAARÍA 26. oktober. CINEMA EXTRAORDINAIRE KONKURRANSE DOKUMENTAR - KONKURRANSE I det internasjonale konkurranseprogrammet vises 14 filmer som vi spesielt ønsker å fremheve. En jury skal kåre en verdig vinnerfilm, som tildeles en pris på 50 000 kroner. Vibeke Løkkeberg Petter Vennerød Alexander Eik Juryen består av: Vibeke Løkkeberg er forfatter, skuespiller og kanskje Bergens aller mest profilerte filmregissør. Hun er mest kjent for filmene LØPERJENTEN og HUD (som var deltok i Cannes i 1987) og romanen "Leoparden". Petter Vennerød er manusforfatter, regissør og produsent, og tidligere kinodirektør for Asker kino. Sammen med makkeren Svend Wam står han bak i alt 14 spillefilmer, spillefilmer som på mange måter definerte norsk 70- og 80-talls film. Alexander Eik er en av Norges mest produktiv unge regissører, og har gjort seg bemerket med flere populære underholdningsfilmer. Han debuterte som spillefilmregissør med den romantiske komedien KVINNEN I MITT LIV i 2003, og laget deretter KALDE FØTTER (2006) og TV-serien "Nattsøsteren". Eik står også for regien på to av Varg Veum-filmene; KVINNEN I KJØLESKAPET og BEGRAVDE HUNDER (begge 2008). Han er for tiden opptatt med etterarbeidet på TV-serien "Orkestergraven" som blir å se på NRK i høst. Over halvparten av festivalprogrammet er viet dokuemtarfilmer, hvorav 13 er i konkurranse. Dokumentarfilmprisen på 50 000 kroner skal sikre norsk DVD-distribusjon gjennom Film & Kinos S-filmordning Lisbeth Dreyer Christer Fasmer Tron Strand Vinnerfilmen kåres av en jury bestående av: Lisbeth Dreyer er utdannet i dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda. Hun har regissert og produsert dokumentarfilmer, informasjonsfilmer og kortfilmer. Hun har også vært leder for Nordiske TV dager i Bergen (nå Mediedagene). Christer Fasmer er medeier i Flimmer Film, og har jobbet som fotograf og regissør på en rekke prisvinnende dokumentar- og kortfilmer. I 2009 vant han to Gullruter for regiarbeidet på serien "Den Store Reisen" som ble vist på NRK. I november i år kommer dokumentarserien "Med Bjarte på rette staden". Serien vises på TV2, og Christer er ansvarlig for regi og foto. Tron Strand har arbeidet i Bergens Tidende siden 1986, og fra 1990 på Bergens Tidendes Oslokontor. Politisk medarbeider, som skifter mellom graveprosjekter og nyhetsarbeid i Stortinget og regjeringskvartalet. Han har laget to dokumentarfilmer for fjernsyn, hvorav den ene, ”Scandinavian Star”, ble nominert til en Amanda-pris. PUBLIKUMSPRISEN VISJON VESTS PRIS TIL UNGT TALENT BIFFs publikum oppfordres til å gi sin stemme til beste film. Stemme avlegges ved å sende BIFF XX* til 2440. Tjenesten koster 2 kroner. *Biffnummer finner du ved siden av tittelen på hver film i lomme programmet og nederst på hver side i katalogen. Prisen er på 20 000 kroner og går til et ungt of lovende talent eller foretak innen filmbransjen på Vestlandet. Prisen er gitt av Sparebanken Vest/Visjon Vest. UNGDOMMENS DOKUMENTARPRIS En jury bestående av styremedlemmer fra ungdomsfilmklubben HUFF vil peke ut beste dokumentarfilm valgt ut fra filmer som har inngåett i et studieopplegg for skoleelever i Hordaland under festivalen. BIFF 2009 11 BIBLIOTEKDIALOGER – HVER DAG KLOKKEN 18.00 I BIBLIOTEKBAREN, HOTEL NORGE BIFF inviterer i år til Bibliotekdialoger – samtaler og debatter rundt årets mest oppsiktsvekkende og provoserende filmer. I bibliotekbaren på Hotell Norge får du hver dag klokken 18.00 møte filmskapere og samfunnsdebattanter i samtale om prominente filmer og fremtredende temaer på årets festivalprogram. Programmet – med forbehold om endringer – er som følger: TORSDAG 22. OKTOBER FREDAG 23. OKTOBER KOR E FISHEN? LYSTEN TIL Å KJØPE – Om overfiske, forurensning og en fremtid uten fisk – Doug Pray og Juan Cabral i samtale om reklame Rupert Murrays dokumentarfilm THE END OF THE LINE går hardt ut mot overfiske, og maler et svart bilde av en fremtid hvor sjømat i praksis er borte i løpet av 2050. Gang på gang slår forskere fast at trålerfisket fører til dramatiske endringer i verdens fiskebestander og forstyrrer den økologiske balansen. Som om ikke dette er nok, fører den stadig forverrede forsuringen av havene til endringer i havzoologien og mange arter kan være truet i løpet av de kommende årene. Fiskeriindustrien lar seg ikke overbevise og politikerne toer sine hender. For hvordan kan forskerne være sikre på at problemene er menneskeskapte? Norge har som kjent en historie som en fiskeripolitisk stabukk: I takt med at vi med bakgrunn i bestemmelser om kontinentalsokkelen utvider våre maritime områder, står vi stadig mer alene i vår overbevisning om at det er bærekraftig og nødvendig å bedrive hvalfangst. Som en av verdens største fiskerinasjoner, er Norge en av dem som aktivt bidrar til problemene som tegnes opp i THE END OF THE LINE. Med utgangspunkt i denne filmen inviterer vi til debatt om overfiske og forsuring av havene, og i panelet stiller blant annet representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Bjerknessenteret og Word Wildlife Foundation. Reklame, design og kommodifisering er en av hovedstrømingene i årets festivalprogram. Med filmer som Doug Prays ART & COPY og Gary Hustwits OBJECTIFIED som tar for seg reklame og design på et høyst konkret plan, og ikke minst åpningsfilmen IN THE LOOP, som skildrer hva som skjer når mediehåndtering, estetikk og spin blir det sentrale i politikken, har vi satt sammen et program som egner seg som utgangspunkt for debatt om den internasjonale industrien hvis arbeid det er å få mennesker til å kjøpe produkter, livsstiler og ideologier. 12 BIFF 2009 Juan Cabral er en argentisk reklamefilmskaper som står bak en rekke berømte og anerkjente internasjonale reklamekampanjer. Nordmenn vil kanskje spesielt dra kjensel på filmen han lagde for Sonys flatskjerm-TV Bravia, hvor et tusentalls fargeglade sprettballer strømmer gjennom gatene i San Francisco Dokumentarfilmskaperen Doug Pray har spesialisert seg på filmer om ulike subkulturelle fenomener. I filmen SCRATCH handler det om verdens beste DJer, I HYPE! om grungescenen i Seattle tidlig på nittitallet, BIG RIG, om lastebilsjåfører og, som vist under fjorårets festival, SURFWISE – en film om en befolkningsrik sionistisk surferfamilie. I år har han tatt for seg et litt bredere tema: ART & COPY er en film om reklameguruene i USA på 70-tallet og frem til våre dager. Fredag møtes de to for å samtale om reklame – hvordan den virker og hvilken plass den har i vår hverdag. BIBLIOTEKDIALOGER – HVER DAG KLOKKEN 18.00 I BIBLIOTEKBAREN, HOTEL NORGE LØRDAG 24. OKTOBER SØNDAG 25. OKTOBER ANTISEMITTISME - EN NATURKRAFT? BISTAND OG KRIGSOPERASJONER – Om verdensbilder og mediebilder i Israel og verden utenfor – Norges dobbeltrolle som internasjonal fredsmekler og krigførende nasjon sett utenifra Yoav Shamirs dokumentarfilm JØDEHAT? skildrer en israelsk mediehverdag hvor antisemittisme fremstilles som en ustoppelig naturkraft som når som helst kan gjøre kål på det jødiske folk. I USA får de støtte av den mektige Israel-lobbyen som via offisielle og uoffisielle kanaler taler Israels sak i den amerikanske offentligheten. Som israelsk jøde er Shamir oppvokst med et verdensbilde hvor Israel frenstilles som en ensom øy i et hav av antisemittisme. Dette bildet står i åpenar kontrast til vår egen mediehverdag. I 2009 er det i Norge uproblematisk å erklære sin uforbeholdne støtte til Palestina, og det er også legitimt å sammenligne Israels okkupasjon av de palestinske områdene med Det tredje rikets behandling av det jødiske folk. JØDEHAT? skildrer en annen virkelighet, en hvor ethvert forsøk på å kritisere den jødiske statens møtes med mistenkeliggjøring og beskyldninger om antisemittisme. Hvorfor tviholder Israel på sin egen offerposisjon? Og har omverdenen glemt holocaust for fort? Filmskaper Yoav Shamir og journalist Mona Levin møtes til en samtale om hvordan konflikten fremstilles i ulike lands medier og hvordan de ulike fremstillingene av konflikten påvirker vårt stillingstagende. Den nederlandske filmskaperen Renzo Martens er en kunstner og provokatør som har tilbrakt lengre tid i Kongo. I filmen NYT FATTIGDOMMEN er Martens' budskap til de fattige kongoleserne at de må begynne å forstå fattigdommen som en ressurs, snarere enn en mangel – for å bli rike må de kultivere fattigdommen til et punkt hvor den begynner å generere penger. Robert King er en internasjonalt anerkjent fotograf som har tilbrakt nær sagt hele sitt yrkesliv i ulike krigssoner. Kings bilde av verden er tegnet opp av kriger og konflikter, noe som naturlig nok gir han et litt annet bilde av internasjonal politikk enn oss sofasynsere. De to har det til felles at deres virksomhet gir dem unike perspektiver på ulike former for internasjonalt arbeid, og søndag møtes de to til en samtale om bistand, krigføring og fredsmekling – og om rollen en liten sosialdemokratisk oljenasjon lengst opp på europakartet spiller i det hele. BIFF 2009 13 BIBLIOTEKDIALOGER – HVER DAG KLOKKEN 18.00 I BIBLIOTEKBAREN, HOTEL NORGE MANDAG 26. OKTOBER ME TARSAND, YOU CHANGE – ELLER: – TJÆRE, JEG KRYMPET GRUNNVANNET! – Om tjæresand, oljeutvinning og norsk miljøforurensning i Canada "StatoilHydros engasjement i oljesand tar utgangspunkt i verdens energirealiteter” skriver StatoilHydros konsernsjef Helge Lund på selskapets nettsider i forbindelse med medias dekning av den norske innsatsen på oljefeltene i den canadiske provinsen Alberta. Men hvem er det som definerer disse realitetene? Og hva er mest "realistisk" – økte oljepriser eller forurensning av grunnvannet i et område på størrelse med England? I hvilken grad vil gjennomsnittsnordmannen være villig til å kjempe for miljøvern når hans eget forbruk blir berørt? Hvor mye av vår personlige komfort er vi villige til å ofre for miljøet? Og vil vi i det hele tatt få sjansen, all den tid petroleumsindustrien synes å operere på et plan hinsides folk og folkevilje? Vi inviterer StatoilHydro og George Poitras til samtale om disse og andre realiteter, med utgangspunkt i filmen H2OIL av Shannon Walsh, som også vil være med på debatten. TIRSDAG 27. OKTOBER ONSDAG 28. OKTOBER FRA CINEMA PARADISO TIL BAARÍA GLASNOST, PERESTROJKA OG JERNTEPPEFALL – Masterclass med Giuseppe Tornatore – Europa tjue år etter at Berlinmuren forsvant Den italienske mesterregissøren Giuseppe Tornatore kommer til BIFF for å presentere sin nye film BAARÍA. For det bergenske publikum – i likhet med de fleste andre publikum – er Tornatore mest kjent for sin genistrek CINEMA PARADISO fra 1988. CINEMA PARADISO er filmhistoriens mest ektefølte og gripende hyllest til filmkunsten og til kinoen som sosialt rom. Og i tirsdagens utgave av Bibliotekdialoger vil du kunne møte Tornatore i samtale med den britiske filmskribenten og journalisten Nick Roddick, kjent fra blant annet "Sight & Sound". De to vil samtale om nettopp dette – Tornatores filmskapergjerning, hans lange karriere og – først og fremst – kjærligheten til filmen. Tjue år etter at første del av Berlinmuren ble revet, er det vanskelig å forestille seg et Europa delt i to av ideologiske motsetninger. Enda vanskeligere er det å forestille seg dette skillet manifestert i egenskap av en høyst påtakelig strek på kartet – en strek i form av en 140 kilometer lang mur av armert betong. Det synes så underlig fjernt. Riktignok finnes det i dag en lignende mur i Israel, men også det er merkelig langt borte. Jernteppefall er kanskje det mest sentrale temaet under årets festival. Og i den siste av våre Bibliotekdialoger ønsker vi både å sette fokus på de voldsomme forandringene som vi har sett i tiden siden murens fall ¬ – og å minnes det delte Europa som en gang var. Som en avslutning og oppsummering av årets festival serverer vi et foredrag om Europa da og nå. (Se lommeprogram for informasjon om foredragsholder) 14 BIFF 2009 PÅ KINO FRA 2. OKTOBER SKOLEPROSJEKTER BIFFs dokumentarfestival for videregående skoler er en tradisjon med over 35 000 elevbesøk på seks år. Tidligere temaer har blant annet vært mediemanipulasjon, migrasjon, religionskriger, Polaråret, globalisering, og en rekke temaer knyttet til bærekraftighet, miljø og klima. I år fortsetter BIFF denne satsningen, og igjen tar vi ”temperaturen på kloden” – denne gang med ett program om forholdet mellom økologi og økonomi, og ett om mat og ressurser. Vi flesker også til med et program om ”Urbanisme” – med filmer om byutvikling, design og reklame. Nytt av året frir vi med Realfaglig dag, hvor realfagslærerne inviteres på en oppdagelsesferd der forskere og oppfinnere står sentralt. GRATIS FILMKURS FOR UNGDOMSSKOLEELEVER Bergen Kino i samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og Den Kulturelle Skolesekken i Bergen inviterer 9. og 10. klasser til filmkurs og filmfestival høsten 2009/våren 2010. Skolefilmfestivalen er et gratis tilbud til 9. og 10.-klassinger om å se og lage film. Til slutt vises kortfilmene elevene har laget på en egen filmfestival. Prosjektet er en stor suksess og har nå en kapasitet på nesten 1000 elever. Program Skolefilmfestivalen forløper som følger: • Åpningsarrangement/Kick-off ifm. BIFF 19 eller 20 Oktober 2009 • Kursing i klassene med blant annet med innføring i filmproduksjon, manusarbeid, kamerabruk, lydarbeid og redigering. • Filmproduksjon i klassene med veiledning av kursholder under opptak. • Redigering av film med veiledning fra profesjonelle filmarbeidere. • Produksjon av filmplakat. • Avslutning. Mars 2010. Skolefilmfestival på Bergen Kino, KP1, med visning av filmer og utdeling av ulike priser. Tema for årets filmer er glede! 16 BIFF 2009 Nå er den her! Hent et eksemplar hos din nærmeste videoforhandler! S-film katalogen inneholder en oversikt over alle filmer som har mottatt støtte gjennom FILM&KINOs S-film ordning. Se en – og la deg begeistre! GRATIS DOKUMENTARFILMTILBUD FOR UNGDOMSSKOLER Hva vet du om rovjakt på delfiner i Japan, eller overfiske og forsuring av verdens hav? Hva vet du om den maten du spiser hver dag? Hvordan påvirkes du av medier og reklame og er du nå så sikker på at måten du kler deg og fremstår for dine venner og kjente er noe du selv har bestemt, eller er du fanget inn av ytre påvirkninger? Eller hvem vet, kanskje du en dag blir en kjent forsker eller oppfinner som resultat av at du så en film i Bergen under BIFF i år? BIFF har igjen gleden av å invitere ungdomsskoler på underholdende og lærerike dager på Bergen kino i slutten av oktober. Filmene gir elevene ny innsikt i temaer fra skolens læreplaner, fra biologi, fysikk og kjemi, til filmer om miljøvern, historie, samfunnsfag og geografi. Filmene passer til diskusjon i klassen etter visningene. MAT OG RESSURSER – TORSDAG 22. OKTOBER I senere tid har det blitt laget en rekke filmer om mat og ressurser; måten vi forholder oss til jordbruk og fiske; hvordan vi produserer mat og hvor skjevt ressursene er fordelt globalt. Men vi vet fortsatt veldig lite om den maten vi spiser hver dag, og ikke minst vet vi lite om de store mektige konsernene som produserer maten og hvilke metoder og strategier de opererer ut ifra. Vi tror elever og lærere får en spennende og intereessant dag på kino med mye grunnlag for diskusjon i klassen. The End of the Line – Regi: Rupert Murray Storbritannia 2009 (1t 21min) The Cove - Louie Psihoyos USA 2008 (1t 30min) Food Inc. – Regi: Robert Kenner / USA 2008 (1t 34min) URBANISME – FREDAG 23. OKTOBER ”Urbanisme” henspeiler på forhold som preger storbyer. Gjennom design, reklame, arkitektur og byplanlegging belyser vi her moderne bykultur. Vi skaper identitet bevisst og ubevisst gjennom objekter og miljøer. Hvor mye makt har reklame og trendsettere over hvordan vi tenker og hva vi kjøper? Hvordan påvirker den stadig hurtigere moderniseringen oss? Mange unge vil utdanne seg som designere, ingeniører, arkitekter og byutviklere og til reklamebransjen. Disse filmene gir innsikt i mange spennende fagområder. Art & Copy – Doug Pray USA 2009 (1t 26min) Objectified – Gary Hustwit USA 2009 (1t 15min) Rising Gulf – Regi: Shuchen Tan / Nederland 2008 (52min) ØKOLOGI & ØKONOMI – MANDAG 26. OKTOBER BIFF har opp gjennom årene “tatt temperaturen på kloden” ved at vi har viet et av temaene til klima, økologi og/eller miljøvern. I år tar vi for oss filmer som kommenterer sammenhenger mellom en rå utnyttelse av ressurser i forhold til økonomisk fortjeneste. Filmene problematiserer forholdet mellom bærekraftighet og økonomisk vekst. Let’s Make Money – Regi: Erwin Wagenhofer Østerrike 2008 (1t 47min) The End of the Line – Regi: Rupert Murray Storbritannia 2009 (1t 21min) The Yes Men Fix the World – Mike Bonanno & Andy Bichlbaum USA 2009 (1t 30min) 18 BIFF 2009 FUZZ og Vestnorsk Filmsenter gratulerer BIFF med 10 års jubileum FUZZ toppfinansierer kommersielt avkastbare kinofilmer, tv-serier og dataspill. FUZZ har investert 20 mill. kr i 24 produksjoner siden oppstart i 2006. Vestnorsk Filmsenter skal bidra til bransjeutvikling og filmproduksjon, og gir støtte til bl.a.: Kort-,novelle-og dokumentarfilm Utvikling av langfilm og TV-serier Bransjeutviklende tiltak (workshops, kurs, seminarer m.m.) Western Norway Film Commission er en del av senteret (www.wnfc.no) Vegas Ekornet Skjult Den gamle mannen www.fuzz.no www.vestnorskfilm.no BarneBIFF for barnefamilier - en times filmprogram med norske animasjonsfilmer for barn. Sted: Cinemateket USF Tid: Søndag 25. oktober kl. 13 og 15. Billettpris: Voksne: 50,- Barn: 30,- Familiebillett: 100,- (2V+2B) For barn fra fylte 4 år i følge med myndig person. Varighet: ca. 1 time BarneBIFF Program: SNOP Tornehekken SNOP er alt det søte, milde, syrlige, klissete snopet alle barn kan begjære. En underfundig film om barndom og oppvekst, basert på en historie av Stig Holmås En sterk film om barns opplevelse av krigens tristhet og uforståelighet. Tornehekken er basert på boken "Florian & Malene" av Elzibieta. Regi: Jan Konings, 7 min. Aria Regi: Pjotr Sapegin, 10 min Denne fantastisk flotte dukkefilmen er en litt trist, men vakker kjærlighetshistorie basert på Puccinis opera Madame Butterfly. Regi: Anita Killi, 13 min Drømmer Regi:Semaforfilm, 20 min Drømmer er en historie om barn som alle har sin drøm. Det blir oppturer og nedturer, ikke helt som de har tenkt, kanskje? Likevel finner barna måter å holde fast i drømmen på. Hvor høyt skal havet stige, før du gjør noe? Naturvernforbundet Hordalands kontorer i Jacobsfjorden på Bryggen i Bergen. Foto: Naturvernforbundet Hordaland Send SMS med kodeord NATUR til 2077 og bli medlem i Naturvernforbundet Nå koster medlemskapet kun 200 kr og varer ut 2010. NORSK KORTFILMKONKURRANSE Seks filmer er valgt ut til å konkurrere om prisen for beste norske kortfilm. Regissøren av vinnerfilmen tildeles en pris på 25 000 kroner, og vinnerfilmen sikres også utgivelse gjennom Film & Kinos S-film-ordning. Året kortfilmjury består av filmkritikerne Mode Steinkjer (Dagsavisen) og Vegard Larsen (Dagbladet), samt Ingrid Dokka fra Norsk filminstitutt. ELLA MOTHOLIC MOBBLE 3 & 4 Ella er 73 år, og vil ikke bade. Hobbyen hennes er å drive hjemmehjelpen til vanvidd. Ingen vet hvorfor hun ikke vil bade for ingen kjenner Ella, og Ella kjenner ingen… Tålmodighet, tid og kroppsarbeid brukes for å iscenesette et ”ekte filmtriks.” Det første avsnittet balanserer mellom Sisofys-desperasjon og humor, før vi ser på ”bevegelsen mellom det rommet vi ikke ser og det rommet vi ikke når.” Skummelt og fint. Regi: Hanne Larsen 24 min. Regi: Kaia Hugin / 6,03 min. DEN TREDJE DAGEN GJEMSEL Som en tilnærming til det å dø pleier regissøren å gå i begravelser til folk hun ikke kjenner. DEN TREDJE DAGEN er et vakkert og intimt øyeblikk fra en begravelse i en liten landsby utenfor Moskva, hvor omgivelsene står i sterk kontrast til den skjønnheten og nærheten vi får ta del i. GJEMSEL er en metafor for to jenters reise gjennom ulike stadier av livet – de leker gjemsel i et tomt hus. Regi: Aleksandra Niemczyk 9,35 min Regi: Beate Petersen / 16 min. SÁIVA SKYLAPPJENTA En mann befinner seg alene på den øde vidda. Han fryser, og han vet ikke hvor han skal. SÁIVA setter samisk forestillingsverden og minimalistisk animasjon i skjønn forening. Gjennom en estetisert animasjonsfilm med ekte skuespillere følger vi en ung innvandrerjentes prøvende skritt ut i den norske virkeligheten. Regi: Tuva Synnevåg 8,32 min. Regi: Iram Haq 9 min. OM ET ØYEBLIKK VIL LIVENE DERES FORANDRES FOR ALLTID VINCENT DIANE LINDON KRUGER PÅ KINO SNART! VEGAS - SYNSTOLKET Norge 2009 - Regi: Gunnar Vikene - 118 min WAZIRISTAN - EN KULTUR UNDER ANGREP Norge 2009 – Regi: Farhat Taj - 32 min I Waziristan er dans og musikk forbudt, og musikere blir drept. I WAZIRISTAN - EN KULTUR UNDER ANGREP møter vi en lokal sanger som måtte flykte fra sitt hjemsted etter at han mottok drapstrusler fra Taliban. Han sier han gjennom musikk utfører et ”kulturelt jihad” mot Talibans voldelige hellige krig. Waziristan er et stammeområde på grensen mellom Pakistan og Afghanistan som kontrolleres av Taliban. Stedet utgjør en trussel mot Vesten ettersom Al-Qaidas mest voldelige fraksjon her har et av sine hovedseter. Men for lokalbefolkningen er lidelsene påført av Taliban en del av en tøff hverdag. Filmen inneholder også intervjuer med europeere som har bodd i Waziristan på 40- og 50-tallet. De forteller om sine minner fra tiden der, og forklarer hvordan området falt i hendene på Taliban og AlQaida. 24 BIFF 2009 Gunnar Vikenes VEGAS trenger nok ingen nærmere presentasjon. Filmen har fått strålende kritikker og har av flere anmeldere blitt trukket frem som åres beste norske film. Nå har BIFF sammen med Film & Kino gleden av å kunne invitere deg som er synshemmet til Norges første synstolkede fim på kino. Å synstolke er å fortelle filmen muntlig, og det er skuespiller Helge Jordal som står for tolkingen. Visningen er gratis og reservert publikum som er synshemmet. JAKOB CEDERGREN LENE MARIA CHRISTENSEN KIM BODNIA EN FILM AV HENRIK RUBEN GENZ ALLE VET ALT, MEN INGEN SIER NOE ETTER EN ROMAN AV ERLING JEPSEN FORFATTEREN AV “KUNSTEN Å GRÅTE I KOR” KOMMER PÅ KINO www.nordiskfilm.info LARS BRYGMANN Gratisvisning: Bergen jernbanestasjon - tirsdag 27. oktober - kl. 19:00 BERGENSTOGET PLYNDRET INATT Norge 1928 - Regi: Uwe Jens Krafft - 69 min Spenningsromanen "Bergenstoget plyndret inat!" fra 1923 regnes som boken som startet den norske påskekrimtradisjonen. Boken ble forfattet av Nordahl Grieg og Nils Lie under det felles pseudonymet 'Jonathan Jerv' og ble en salgssuksess uten like. Og fem år senere ble den filmatisert av Uwe Jens Krafft. Handlingen er like enkel som den er fengende: Studenten Tom forsøker å vinne den vakre Gretes hjerte ved å igangsette en innfløkt plan som blant annet innebærer å rane nattoget mellom Oslo og Bergen – noe som i tur skal gi ham stillingen som reklamesjef for NSB. Det synes unødvendig å understreke at forviklinger følger. I anledning Bergensbanens hundreårsjubileum lanserer Norsk filminstitutt en nyrestaurert utgave av filmen på DVD, og som en del av denne lanseringen inviterer vi til gratis filmvisning på Bergen jernbanestasjon. Her er det bare å sette av en drøy time til action, kjærlighet, nasjonalromantikk og – ikke minst – verdens vakreste togreise. Filmen innledes av filmhistoriker Nils Klevjer Aas. 26 BIFF 2009 Ole Bull restaurant På menyen i Ole Bull restaurant, 2. etasje på Hotel Norge: Deilige småretter fra kr. 95 3-retters menyer fra kr. 495 Vi serverer stor buffet hver søndag. Kombiner søndagslunsjen med en tur i vårt svømmebasseng! Ta kontakt for mer informasjon på [email protected] Ring 55 57 30 00 norge.bergen.radissonsas.com DET PUBLIKUM IKKE VISSTE DE VILLE HA... av Tor Fosse 28 BIFF 2009 Det er på mange måter Bergen filmklubb som er utgangspunktet for tiårsfeiringen av BIFF. Bergen filmklubb ble stiftet i 1961 og ferier snart 50 års-jubileum. I begynnelsen var den drevet av cinefile som viste klassikere og andre filmer av eldre årgang. På slutten av sekstitallet hadde i tillegg til klassikerne den franske bølge skyllet inn over klubbens repertoar, lenge etter at den oppsto. Så kom kuppet fra miljøet på Leninhøyden i 1971 da ”de radikale” overtok styringen og programmeringen – filmen om Kirunastreiken ble umiddelbart satt opp som ekstraforestilling. I noen år var en i villrede om retningen – det var rett og slett ikke nok interessante filmer å vise om en skulle følge en dogmatisk linje om kun å vise filmer ”i folkets tjeneste”. En hadde jo akseptable klassikere fra øst – så som PANSERKRYSSEREN POTEMKIN og Charlie Chaplin kunne en jo vise – men ellers? Den dokumentaraktige JORDENS SALT fra 1954 av Herbert J. Biberman ble en gjenganger på repertoaret, men mange andre titler måtte jo på plass. Og da var for eksempel en mann som Costa- Gavras og hans franske Z fra 1969 en godbit som det politiske drama den var. Siden kom andre innen samme sjanger, så som italienske MAKTEN OG DENS PRIS av Fransesco Rosi (1976) og LIVVAKTEN av Damiano Damiani i 1977. Og mannen som fikk æren av å åpne BIFF ifjor med MARIA LARSSONS EVIGE ØYEBLIKK var Jan Troell. Hans HER HAR DU DITT LIV fra 1966 ble vist side om side med andre nordiske perler. Spesielt godt huskes MINA DRÖMMARS STAD ti år senere – Ingvar Skogsbergs drama var en hyllest til fremveksten av arbeiderbevegelsen på slutten av 1800-tallet. Av dokumentarer sto Barbara Kopples HARLAN COUNTY fra 1976 i en særstilling. Filmklubben ut i verden Men på begynnelsen av 80-tallet skjedde et skifte. Klubben hadde for lengs flyttet fra Engen kino og installert seg på Studentsenteret. Styremedlemmene, som etterhvert ”rådet” over en medlemsmasse som vakte oppsikt internasjonalt med 3.500 medlemmer, begynte å dra ut i verden – på filmfestivaler, så som London (første gang i 1981), Berlin (fra 1983), nordens største i Göteborg (fra 1984) og Cannes (også fra 1984). A-haopplevelsene kom på rekke og rad. Her fantes jo en hel del flotte filmer som aldri kom til kino-Norge. Og ikke bare dét – i London kunne vi i tillegg oppsøke obskure bakgatekinoer og få med oss eldre filmer som ingen hadde hørt om – så som David Lynchs ERASERHEAD (1977) og John Waters’ PINK FLAMINGOS (1972) – for ikke å snakke om FEMALE TROUBLE (1974). Men det var først og fremst samtidsfilmer fra festivalene som begynte å gjøre seg gjeldene på klubbens repertoar. Bergenspublikummet kunne, om de ble medlem av filmklubben, plutselig se en rekke nyere filmer som ingen visste om eller hadde hørt om. En forløper til dannelsen av nye typer festivaler Noe av disse skal vi presentere under BIFF. Vi har valgt ut noen skikkelige godbiter fra den tiden filmklubben viste egenimport på løpende bånd. Disse filmene var blant dem som inspirerte oss til å drive klubben – samtidsfilmer som medførte at Bergen filmklubb ble en av verdens største - ja, kanskje med unntak av noen i India, hva vet vi. Og disse filmene var igjen inspirasjon for å gjennomføre en ekstra kulturpolitisk omdreining – å forlange at en ny type filmfestival burde se dagens lys i Norge. I 1988 var tiden kommet for å si ifra. Jeg fikk på trykk en kronikk i Dagbladet den dagen Den norske filmfestivalen i Haugesund åpnet. Her ble festivalens programinnhold problematisert. Programmet var i mine øyne helt uinteressant – dette var jo ingen festival på linje med Göteborg, London, Berlin eller Cannes – det var jo bare en utpakning av hva som kom på kino. Relativt stor oppstandelse ble det faktisk i sildebyen under festivalen, men kinosjefene sto på sitt – det var dette de ville ha – en bransjemønstring eller utpakningsmesse. Den norske filmfestivalen ble første gang avholdt i Drøbak (av alle steder!) i 1977. Den skulle gå på rundgang, het det seg, men kinosjefen i Haugesund ble etterhvert ansett som den mest dynamiske, talentfulle og best organiserte til å stå som vertskap for den, så den ble ofte lagt dit. Bergen hadde sin ene festivalutgave i 1983, før den året etter ble lagt tilbake til Haugesund. Tromsø – filmfest i mørketida Året etter undertegnede hadde skapt bølger i Haugesund – for 20 år siden skjedde det så noe interessant. På 1989-landsmøtet til Kommunale Kinematografers Landsforbund i Alta gikk ordføreren i Tromsø, Erlend Rian BIFF 2009 29 på talestolen og forlangte at Den norske filmfestivalen skulle legges til Tromsø i 1991. Han fikk ikke viljen sin. Tvert imot ble statuttene for festivalen nå fullstendig spikret, slik at det ikke lenger skulle være anledning for andre byer å søke om ”å låne” festivalen et år innimellom – den ble heretter lagt fast til Haugesund. Imidlertid fikk Tromsø et plaster på såret. De fikk 200.000 kroner til å finne på noe annet. Kinosjef Berg og undertegnede slo oss sammen allerede der og da i Alta – og i januar 1991 så den første filmfestivalen i Tromsø dagens lys, med et program nesten utelukkende bestående av importerte filmer – det beste fra Berlin, Cannes og London ble invitert til ishavsbyen. Timingen var genial. Festivalen ble arrangert rett før den første soldagen i Tromsø den 21. januar, som en feiring av nettopp dét. Og studentene feiret at de hadde fått studielånet! Og at det var lenge frem til eksamen. Filmfestivalen ble etterhvert en folkefest i Tromsø. Og det var hele poenget – vi skulle lage en publikumsfestival og ikke en bransjemesse. Og festivalen hadde potensiale til å skape oppsikt internasjonalt da den var det diametralt motsatte av Cannes – det var mørkt og metervis med snø ute – det var bare å komme seg inn i kinosalene! Festivalmangfoldet kommer Senere i 1991 kom så flere andre uavhengige festivaler til - først i Oslo. Film Fra Sør (som en ikke ukjent filmkritiker i datidens Arbeiderbladet kom i skade for å omtale som Film Fra Før) startet opp i september, og Oslo filmfestival i november. Festivalmonopolet til Haugesund var definitivt brutt. I dag har det oppstått en flora av filmfestivaler og mønstringer i Norge – vi kan telle opp mot 30. Vi har alt fra Skeive dager i Oslo via Femminafestivalen i Verdal til Samisk filmfestival i Kautokeino – for å nevne noen. Det er som med TV-monopolet som forsvant (samtidig) i 1991 med TV 2s inntreden – det var på tide at kinoenes forbund ikke lenger skulle kunne fortsette å legge lokk over festivaloppstandelsene. Og i motsetning til TV-sleppet, er det virkelig tale om et mangfold innen filmfestivalfloraen! Kulturby Bergen 2000 Bergen internasjonale filmfestival ble etter forslag fra Bergen kino vedtatt opprettet av Bergen bystyre i februar 1999 som del av feiringen av det europeiske kulturbyåret. Den ble underlagt kinoen og undertegnede fikk i oppdrag å utvikle den. Selv om jeg hadde hatt veldig frie hender til å komponere filmfestivalen i Tromsø i åtte år, kunne jeg nå ta fatt med helt blanke ark og gjøre som jeg ville. Oddleiv Vik og Birgit Pihl ble med på laget – vi hadde vært sammensveiset siden midten av 80-tallet i Bergen filmklubb og utgjorde et effektivt trekløver. Det neste som skjedde var møter med festivalsjefene i Tromsø og Haugesund, begge blant de mest joviale og humørfylte i bransjen. Vi ble vel ikke enige om annet enn at vi med BIFF skulle prøve å utvikle en selvstendig profil ulik de to andre. Vi visste vel alle 30 BIFF 2009 at det krevde en viss Fingerspitzgefühl å få til og ikke minst en viss fleksibilitet fra alle tre, men vi er i hvert fall nokså fornøyde med hvordan BIFF har utviklet seg gjennom årene. Vi stjal litt av Tromsø ved at vi innførte et konkurranseprogram bestående av typiske Tromsø-filmer, altså filmer jeg selv hadde hatt forkjærlighet for der. Det måtte være lov. I tillegg ble dette utvidet med Cinema Extraordinaire – et program av spesielt interessante filmer – både typiske filmer à la Tromsø, men også langt mer rocka filmer som ikke er typiske for Tromsø-programmet. Vi stjal også fra Haugesund og presenterte en del filmer som kommer, altså førpremierer. Og vi kunne her boltre oss i filmer fra Venezia og Toronto som var distribusjonsklare og som Haugesund ikke får vise fordi den festivalen ligger før de to nevnte i tid. BIFF – dokumentarelskerens førstevalg Men det heldigste valg vi gjorde i Bergen er nok uten tvil det sterke innslaget av dokumentarfilmer på programmet. Halve programmet utgjøres nå av dokumentarfilmer, noe som gjør BIFF ikke bare til landets største dokumentarfilmmønstring, men også i nordisk perspektiv er vi blant de største. Den sterke satsingen på denne typen filmer gjør BIFF til den av de norske festivalene med utstrakt samfunnsengasjement i sin programprofil. Det er veldig hyggelig å få gode tilbakemeldinger fra våre gjestende regissører som mener at BIFF ikke står tilbake for mange av de mer kjente festivalene, så som for eksempel Sundance (selv om vi selvsagt har et betydelig andel av Sundance-filmer i vårt eget repertoar). Og vi mener selv at vi har funnet en god oppskrift i denne miksen av fiksjon og dokumentarer. Jubileumsprogrammet 2009 filmer som inspirerte til opprettelsen av uavhengige norske festivaler Dessverre er det slik at vi er nødt å sette enkelte begrensninger på oss selv. Vi kan ikke presentere alt det vi ville av filmer – vi har rett og slett ikke plass til alt vi kunne tenke oss å vise under festivaldagene. Et jubileumsprogram må også være begrenset da vi har så mye mer på hjertet av tematiske røde tråder og viktige enkeltstående filmer. Vi har grublet en del på hva et tiårsjubileum skulle innebære og har kommet til at å presentere 10 filmer som vi aldri har vist, men som kom før BIFF ble til, ville være en besnærende tanke. Dette er alle filmer som aldri kom på kino, men som burde ha blitt kinovist. Noen av disse 10 filmene er blant dem som inspirerte oss til å ta bladet fra munnen og forlange et taktskifte i 1988/89. De ble presentert på filmklubben på 80-tallet. Noen av de andre har vi hentet fra programmet til filmfestivalen i Tromsø – filmer som var eksempler på at det ble tvingende nødvendig å opprette festival i Bergen når vi hadde sjansen og det perfekte påskuddet i 2000. Her er de (se neste side). Gled dere! BIFF 2009 31 Filmer som inspirerte til opprettelsen av uavhengige norske festivaler IREZUMI - SPIRIT OF TATTOO CRAZY LOVE Regi: Yoichi Takabayashi / Japan 1982 / 1 t 49 min (Se side 110) Regi: Dominique Deruddere / Belgia 1987 / 1 t 30 min (Se side 73) YEELEN MIN VENN IVAN LAPSHIN MINNER FRA DET GULE HUSET Regi: Soleymane Cissé / Mali 1987 / 1 t 45 min (Se side 187 ) Regi: Alexei Gherman / Sovjetunionen 1984 / 1 t 39 min (Se side 126) Regi: João César Monteiro / Portugal 1989 / 2 t 2 min (Se side 128) DE DØDE FISKENE SVANESJØEN: SONEN BALANTA Regi Michael Synek / Østerrike 1989 / 1t 23 min Die Toten Fische (Se side 79) Regi Juri Ilienko / Ukraina 1990 / 1 t 36 min (Se side 163) Regi: Lucian Pintilie / Romania 1992 / 1 t 45 min (Se side 60 ) VASKA MITT LIV MED EN IDIOT Regi: Alexandr Rogozhkin / Russland 1993 / 1 t 5 min (Se side 129 ) 32 BIFF 2009 Haggyállógva Vászka Regi: Péter Gothár / Ungarn 1996 / 1 t 25 min (Se side178) DEN NORSKE FILMFESTIVALEN HAUGESUND 18. - 26. AUGUST 2010 steinariversen.no DEN NORSKE FILMFESTIVALEN: 18. - 26. AUGUST AMANDAPRISUTDELINGEN: 20. AUGUST NEW NORDIC FILMS: 18. - 21. AUGUST BARNEFILMFESTEN: 22. - 26. AUGUST (DET TAS FORBEHOLD OM ENDRINGER) WWW.FILMFESTIVALEN.NO JERNTEPPEFALL OG DET PLAGSOMME STØVET SOM ALDRI VIL LEGGE SEG av Tor Fosse Det er 20 år siden muren ble åpnet etter at politbyråmedlemmet i det østtyske kommunistpartiet SED, Günther Schabowski snublet i sine uttalelser da han møtte verdenspressen og TV-medier med direktesending 9. november 1989 og på et spørsmål fra en vestlig journalist sa at det ikke ville være noe i veien for at ”de nye reisebestemmelsene for DDR-borgere” kunne tre i kraft umiddelbart. Det vil si at Muren kunne åpnes med øyeblikkelig virkning. Det var ikke lenge etter at Ronald Reagan hadde holdt tale og sagt på sitt mest teatralske vis: - Mr. Gorbachev, tear down this wall! Og det gjorde han, om enn indirekte. Og det var bare en måned etter at Ungarn hadde åpnet sine grenser mot Østerrike - som det første kommunistregimet som turde. Berlin Vi som fulgte begivenhetene på relativt nært hold var nærmest vantro over at det var mulig at Berlinmuren kunne falle. Den hadde vært urokkelig og det fremste symbol på at Europa var delt i to blokker, to vidt forskjellige 34 BIFF 2009 verdener. Selv var jeg så overbevist om at hvis det var noe som var konstant i livet, var Berlinmuren en av de tingene, og jeg må med skam si at jeg aldri fikk oppleve fenomenet på nært hold, selv om jeg hadde rikelig anledning som deltaker på Berlinalen i en årrekke. Muren kunne jeg se en annen gang - neste år, kanskje - om jeg hadde tid til å ta fri en dag fra filmfestivalen. I dag står det bare en liten flik igjen av muren ved kunstmuséet og kongressenteret Martin Gropius Bau hvor den såkalte Sektorengrenze (av myndighetene i øst også kalt Antifaschistischer Schutzwall) faktisk gikk ved Niederkirchenerstrasse like ved Potsdamer Platz, som før krigen var et midtpunkt i Berlin og etter krigen var et øde ingenmannsland helt frem til det gjenreiste seg som et nærmest futuristisk område med Sony Center, Mercedes Benz-bygningen og ikke minst Berlinale Palatz, hvor vi heldige inntar gatene, bygningene og kinoene hvert år i februar – og elsker nettopp dét. Aldri opplevde jeg muren. I stedet fikk jeg møte en strøm av østberlinere i gatene i vest under Berlinalen 1990, ti år før Potzdamer Platz var ferdigstilt på den gamle grensen. Du kunne ikke se det på klærne først og fremst, at de var fra Øst-Berlin. Det var ansiktsfargen som vitnet om hvem som var derfra. De var gustengrågrønne i huden. Aner ikke hvorfor, men sannsynligvis var det feilernæring som følge av det sparsommelige kostholdet i øst, en slags kollektiv mangelsykdom, som må ha vært årsaken. Jeg husker bare at vi alle var sjokkerte over synet av alle disse grønne menn og kvinner som like gjerne kunne ha kommet fra Mars. Men de kom altså fra øst – en fjern distanse dette også – et sted jeg aldri hadde vært og som jeg heller ikke hadde lyst til å befinne meg. I dag er jeg ofte i Berlin og i øst – det er like borte i gaten fra Potzdamer Platz! Brandenburger Tor, dette fremste symbolet på Berlin og dens storhetstid, har stått der så lenge og var faktisk det eneste som sto igjen, mens alt rundt lå øde etter den utslettende bombingen av byen fra de alliertes side, den gang da. I dag er alt rundt byporten bygget opp igjen. Den amerikanske ambassaden er reist ved siden av og et steinkast unna ligger det nye Hotel Adlon, gjenreist i nær tro kopi av det opprinnelige hotellet som Hitler bodde på. Men der kan man ikke bo – det koster en formue for natten. Lenger borte i Unter den Linden ligger det russiske ambassadekomplekset – det var jo her ØstTyskland ble styrt ifra egentlig, da det het Den Sovjetiske Ambassade. Og på andre siden av Brandenburger Tor har tyskerne gjenreist Riksdagen og bortenfor dette ligger regjeringsbygningene hvor østtyskeren og rikskansleren Angela Merkel holder hus. Og som et siste nytt gigantisk og vakkert byggverk har den nye Hauptbahnhof blitt lokalisert på den andre siden av jordet der Merkel kan skue den, om ikke den sveitsiske ambassaden står noe i veien for utsikten fra hennes vinduer. Solidaritet.. Tilbake til Unter den Linden – på den andre siden av byporten. I sommer hang det et gigantisk lerret på en av bygningene like ved den russiske ambassaden på den andre siden av avenyen. Det vitnet om begivenheter som fant sted i nabolandet Polen noen måneder før murens fall. Det markerte at det er 20 år siden Solidaritet kom til makten etter å ha blitt etablert i september 1980 som et uavhengig og dermed antikommunistisk fagforbund. Det tok Lech Walesa og hans forbund nærmere ti år å komme til makten – men hvilken bragd var vel ikke også dette – å få de polske kommunistene i kne på fredelig vis! Og som inspirerte Ungarn til det dristige ved å åpne grensen like etter. ..og Paven Det var egentlig her spiren til kommunismens fall og jernteppets forvitring startet – i det uregjerlige Polen i det øyeblikk verden fikk høre navnet Johannes Paul II for første gang 16. oktober 1978. Polen er i likhet med Ungarn et katolsk samfunn. Bøndene i Polen var religiøse og vanskelige å styre – de lot seg ikke lede så lett. Og da deres egen landsmann Karol Józef Wojtyla ble første ikke-italienske pave på 455 år, øynet en hel del polakker håp om sterkere tilknytning til Vatikanet og dermed også Vesten. Det skulle altså ta mer enn 10 år før så skjedde, og da ikke bare i Polen men hele det såkalte Øst-Europa. Generalsekretæren og hans kulturminister For 20 år siden opplevde verden et under som skapte forbløffelse både i ”øst” og ”vest”. I Moskva satt to personer og skuet det hele på avstand, mens de gradvis må ha følt at de mistet ikke bare kontrollen, men selve det kommunistiske fotfestet – for godt. De visste nok ikke hva de satte i gang, Mikhail Gorbatsjov og Aleksandr Jakovlev, men det må ha vært en skrekkblandet fryd i noen nanosekunder å oppleve at de hadde spent bein under hele Nomenklaturet – selve det sovjetiske maktsystemet, hvor Politbyrået og Generalsekretæren hersket på topp. Men mest tror jeg de må ha følt redsel for hva som ville skje dernest. Ved Jakovlevs død i 2005 sa Gorbatsjov at ”vi var i stand til å bringe landet til et punkt hvor det ikke var noe retrettmulighet” – han og hans nærmeste rådgiver. Propagandisten som oppfant Glasnost Aleksandr Nikolaevitsj Jakovlev ble født i Korolevo nær Volga i 1923 i fattige kår. Han var 18 år da Hitler angrep Sovjet og ble skadet stygt i krigen, ble nærmest invalid og ble en svoren antifascist og siden medlem av kommunistpartiet. Han steg raskt i gradene, men kunne være frittalende på den måten at han kritiserte systemet han var en del av. I 1958 ble han likevel sendt til USA for å studere ved Colombia University – et tydelig tegn på at han var svoren kommunist og kunne stoles på. Da han returnerte året etter skrev han mange innlegg om sin avsky for amerikansk politikk hva gjelder sosiologi, økonomi og utenrikspolitikk. Fra 1965 til 1973 var han i Propagandepartementet, som han ble leder av. Imidlertid, inspirert av Krusjstjov tidlige og ”hemmelige” tale mot Stalins hensynsløshet, skrev han i 1972 en artikkel i det viktige maktorganet Literaturnaya Gazeta, hvor han kritiserte nasjonalisme og sjåvinisme, inkludert russisk sådan. Etter kort tid var han plutselig blitt ambassadør til Canada, hvor han ble ”i utlendighet” i hele ti år (men godt likt av canadierne). Det var her han møtte Gorbatsjov da BIFF 2009 35 sistnevnte hadde steget omtrent til topps og brakte ham hjem da han ble Generalsekretær. Jakovlev ble kulturminister og arkitekten for Glasnost (åpenhet) og Perestroika (endring, rekonstruksjon). Han ble rett og slett Gorbatsjovs høyre hånd (og muligens også venstre hjernehalvdel). Ved Jakovlevs begravelse deltok Putin og sa at Jakovlev hadde vært avgjørende viktig som den som bidro til fornyingen av demokratiet, utviklingen av det sivile samfunn og etableringen av en rettsstat. Tre momenter Jakovlev selv mente Putin hadde rasert. Jernteppet rakner Da ting begynte å skje i østblokken, rådet Jakovlev Generalsekretæren til å sitte stille i båten, mens Generalsekretærens utenriksminister Eduard Shevarnadze fra Georgia heiet på dem som ville rive muren. Det hadde allerede blitt tydelig at Gorbatsjov ikke lengre ville være Erich Honeckers koryfé i Øst-Tyskland. Det var ett av de første tegnene på at her var det fritt frem og som vel førte til at Ungarn tok affære. Det var lenge siden 1956 da Ungarn opplevde den tragiske invasjonen der, fra Sovjetarméen, etter et første forsøk på tøvær fra myndighetenes side. Og det var også lenge siden Aleksander Dubcek forsøkte å menneskeliggjøre kommunismen i Tsjekkoslovakia ved å løsne på jerngrepet, den såkalte Praha-våren. Akkurat dette kan du faktisk få med deg om du ser BIFFs interessante, amerikansk produserte dokumentarfilm THE POWER OF THE POWERLESS, fortalt av Jeremy Irons – om nettopp Praha-våren og mye mer. Jeltsin - maksimal uflaks, eller et uunngåelig ran? Gorbatsjov og hans regime innså at de ikke kunne vinne vesten. Jakovlev hadde 10 år i Canada bak seg og innså at slaget var tapt. Han var vel også blitt vant til den vestlige verdens (relative) velstand. De innså nok sikkert begge at det såkalte kommunistiske regimet var pill råttent, men fryktet kaos. De så at USA vant romkappløpet og at de også ville vinne våpenkappløpet når Reagan skulle realisere dette i verdensrommet. Da Boris Jeltsin kom til makten ved å stikke pekefingeren i brystet på Gorbatsjov i full offentlighet i Dumaen, inntraff likevel kaoset. Den sterkt alkoholiserte 36 BIFF 2009 presidenten ga en av verdens største sivilisasjoner på båten. De som var på rett plass til rett tid karret til seg enorme rikdommer og rettigheter og samfunnet ble delt mellom de nyrike, ofte gangstere eller de som opererte helt på kanten av loven, og alle de andre, som gled ned i bunnløs fattigdom og fikk oppleve at de rettigheter de hadde under den såkalte kommunismen bare forsvant som dugg for solen - eller på Jeltsins vodkaglass. En film som Andrej Konsjalovskijs RIABA, HØNA MI fra 1994 er et godt døme på hva som egentlig skjedde på bunnivået i samfunnet, mens Pavel Loungines OLIGARKH (se biff.no/2003) fra 2002 kommenterer eminent hvordan de nyrike turet på. Og gjør det ennå. Øst-Europa blir Sentral-Europa Det tok ikke lang tid etter murens fall før østeuropeerne ønsket å fjerne det stigmatiserende ved begrepet Øst-Europa og alt dette hadde stått for under kommunismen og bak jernteppet. For bare ti år siden deltok undertegnede på et internasjonalt kurs innen kulturplanlegging med base i Brüssel. Vi var ca. 25 elever fra øst og vest. Allerede da ville våre medstudenter fra øst ikke høre mer snakk om dette, men kalte seg deltakere fra Sentral-Europa. Det var flere fra de baltiske statene, fra Polen, Russland, Bulgaria, Romania, Slovenia, Kroatia og Serbia. Selv havnet jeg i det urolige ”balkanhjørnet” i klassen, for jeg trivdes bedre der enn med de vestlige elevene. I år har vi gleden av å vise flere meget sterke spillefilmer fra nettopp Balkan og humoren er den samme svarte som jeg selv opplevde i 1998/99 i klassen. Midt under den amerikanske bombingen av Serbia befant vi kursdeltakerne oss i Delfi i Hellas, hvor vi hadde eksamen. Den 25 år unge Ivana fra Beograd fortalte at innbyggerne hadde brukt tape på vinduene diagonalt og i kryss, for at de ikke skulle knuse av lufttrykket. De sto på gaten etter bombingen og så på husblokkene og alle de tapede vinduene. Beograds innbyggere kalte det ”Windows 99” – nok en velsignelse fra USA. Det tidligere Jugoslavia Den rykende ferske serbiske DJEVLEBYEN av Vladimir Paskaljevic tar oss med til nettopp Beograd – Djevlebyen, som han kaller den - og er en av de Made in Hungaria Vårt eget liv beste filmene fra vårt Sentral-Europa-program. Det er en til tider grim skildring av lovløse tilstander, men den svarte humoren og de mange fine personskildringene gjør den til en perle av en film. En by som er blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer opp gjennom tidene er forståelig nok bebodd av innbyggere med behov for nettopp denne form for humor til å forsvare seg med. Vi tar med flere filmer fra det tidligere Jugoslavia her. Landet er jo spesielt interessant fordi det gikk fullstendig i oppløsning i motsetning til de andre nasjonene (med unntak av den fredelige splittelsen mellom Tsjekkia og Slovakia 1. januar 1993). BUICK RIVIERA er laget av den kroatiske autøren (står for både manus og regi) Goran Rusinovic. Denne samproduksjonen mellom Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Tyskland og USA tar for seg livet i utlendighet, nærmere bestemt når to bosniske immigranter til North Dakota møtes i et øde og goldt vinterlandskap. Den ene er serber, den andre muslim og mistroen er til å ta og føle på. Dette er vinnerfilmen fra Sarajevo-festivalen i fjor. En annen kroatisk regissør er Arsen Anton Ostojic. Han har begått den sterke INGENS SØNN - en samproduksjon med Slovenia - om en krigsveteran som har mistet begge beina og hans far, en berømt politisk fange i det tidligere Jugoslavia, som vil stille til valg i Kroatia, men blir gjenstand for utpressing. Polen Jeg nevnte Polen som det land i øst som var først ute i demokratiserings prosessen i og med Lech Walesa og Solidaritets seier 24. august 1989. I den polske filmen VÅRT EGET LIV av Michal Rosa får vi servert den utrolige historien om hvordan en kvinne i sekstiårene ser et TV-intervju med en historiker som røper at hennes ektemann var hemmelig agent og giftet seg med henne for å spionere på familien, da hennes far var en kjent politiker. Med den tyske filmen DE ANDRES LIV friskt i minne, blir det ikke vanskelig å finne festivaltittel på dette psykologiske drama, nemlig VÅRT EGET LIV. Polsk filmproduksjon har tradisjonelt holdt svært høyt kvalitetsnivå – tenk bare på mesteren Krzysztof Kieslowski! En nederlandsk bekjent er filmskaperen Jos Stelling og han fortalte meg at årsaken til at nettopp Polen og Ungarn holdt høy standard i øst var den katolske arven, slik Stelling også er katolikk. ”Vi kommuniserer ikke direkte med Gud, dialogen går gjennom våre helgener – noe som utvikler vår fantasi i betraktelig høyere grad enn dere protestanter” var hans ubeskjedne teori. Journalists Ungarn For å løsne litt opp i vår inngående og seriøse presentasjon av filmer fra den tidligere østblokken, har vi tatt med flere komedier. MADE IN HUNGARIA av Gergely Fonyo er noe så sjeldent som en musikalkomedie i ren Grease-stil (!), som beskriver tilstandene i landet under kommunismen slik situasjoner og relasjoner mellom folk må ha fortont seg i all sin absurditet. Den er også sjelden på den måten at ungarsk film opp gjennom årene har vært spesielt rikt på tungsinn og tristesse – det er nok å nevne en regissør som Béla Tarr. Samtidig må en kunne si at ungarsk film har ligget omtrent lengst fremme hva gjelder kvalitet i produksjonene. Romania Når vi først er inne på komedier, er vel rumenske GYLNE TIDER den som har gjort størst furore av alle disse østblokkfilmene etter premieren i det prestisjefylte Un Certain Regard i Cannes i år. Denne herlige antologien eller ensemblefilmen beskriver hvordan livet var for rumenerne på 80-tallet da Ceausescus politikk og reformer førte til økonomiske nedgangstider og innbyggerne måtte spare på alt fra strøm (kun 40 wattspærer var tillatt), det ble innført rasjoner på bl.a. kjøtt, sukker, egg og bensinforbruket ble holdt på et minimum. GYLNE TIDER tar for seg denne triste perioden i landets historie, fortalt med glimt i øyet, slik at mye av filmen blir sterkt lattervekkende i all sin satire. FRANCESCA av Bobby Paunescu er derimot en samtidsskildring som fikk æren av å åpne Veneziafestivalens ”Horisonter” nå i september og er en av mange filmer om forhåpningsfulle sentral-europeere som drømmer om et nytt liv i vest. Den er klar og tydelig og et temmelig viktig innlegg i vår samtidsdebatt om innvandring og da spesielt om Norge og Vestens forhold til rumenere. Vi har forøvrig tatt med mesterregissøren Lucian Pintilies BALANTA fra 1992 som del av vår jubileumsprogram (se jubileumsartikkel), en film som gjorde spesielt stort inntrykk i fortiden og i sin beskrivelse av Ceausescus Romania. Den må du ikke gå glipp av - det er eneste sjanse du har for å se den! Tsjekkia Vi nevnte dokumentarfilmen THE POWER OF THE POWERLESS på programmet. Den tsjekkiske tragikomiske ENGELSKE JORDBÆR av Vladimir Drha tar også for seg invasjonsdagen 21. august 1968, men denne gangen er det altså tale om en spillefilm. Den beskriver på fortreffelig vis hvordan BIFF 2009 37 Djevlebyen Francesca denne tragiske begivenheten endret det moderne tsjekkoslovakiske historie med forferdelige konsekvenser for hele generasjoner. Vi som har fulgt tsjekkisk filmproduksjon opp gjennom årene, såvel som andre filmland i Sentral-Europa, har ikke unngått å se en klar forskjell mellom de dystre historiene fra for eksempel Ungarn kontra tsjekkernes mer lekne filmskapere, som gjerne har boltret seg i komedier og lystspill, selv om mange seriøse filmer selvsagt har dukket opp også her – blant annet fra regissører som Jiri Mentzel og Milos Forman som de fremste eksponenter fra landets filmhistorie. Albania Vi har også valgt å ta med noe så sjeldent som en vellaget albansk film i forbindelse med feiringen av jernteppets fall. Den siste kommunistbastion ble nettopp Albania – også kalt ”Kommunismens fyrtårn i Europa”! Det mest nedverdigende norske filmbyråkrater på 80-og 90-tallet kunne sammenligne noe land med I Europa var jo nettopp Albania. Ett eksempel var det kommunale kinomonopolet, et annet var filmskoleringen, hvor det het seg at Norge ikke hadde filmskoleutdanning – på linje med Albania, ble det sagt foraktfullt. (Men akkurat dét ordnet seg jo da regningen skulle gjøres opp etter idrettsnasjonen Norges Lillehammer OL.) Vi fant en utmerket film fra Albania på den eminente filmfestivalen i tsjekkiske Karlovy Vary i år. Den heter som det seg hør og bør ALBANSK VENDETTA og er en historie noenlunde løsrevet fra øst-vest-problematikk og jernteppe. Den omhandler blodhevn og dilemma knyttet til denne urgamle tragiske uskikken som fremdeles eksisterer i landet. Men det er en god film og en sterk historie vel verdt å få med seg. Øvrige forhenværende ”østblokkland” Vi kunne ha dekket hele det store området kalt Øst-Europa, men det er det simpelthen ikke plass til i en slik setting som BIFF er. Vi hadde et lønnlig håp om også å ha med et bulgarsk bidrag, men grunnet rettighetsproblematikk blir ikke dette en realitet. Imidlertid var det en bulgarsk film som vant hovedprisen på BIFF i 2008 – VERDEN ER STOR OG FRELSEN LURER RUNDT HJØRNET. Vi hadde også håpet å kunne ha med bidrag fra Slovakia og det fattigste av de europeiske land, Moldova, men så har ikke skjedd. Når det gjelder Makedonia, hadde BIFF et bidrag herfra i fjor, nemlig JEG ER FRA TITOV VELES. 38 BIFF 2009 Gylne tider De baltiske stater Videre er det grunn for alle baltere å kritisere oss for å ha ”glemt” disse landene – det har vi altså ikke og håper å komme tilbake ved neste korsvei med en fyldigere presentasjon herfra. Det er jo underlig at Bergen og Vestlandet er så fjernt fra de baltiske stater som vi tross alt synes å være – rent geografisk, når mye av diskusjonene om Norden innlemmer nettopp Estland, Latvia og Litauen i denne sammenhengen. Ukraina Også når det gjelder det svære Ukraina har vi kommet til kort i år, selv om vi opp gjennom årene har presentert flere filmer herfra – og også i Tromsø. Og tross alt har vi den første ”ekte” ukrainske filmen på BIFFs jubileumsprogram – SVANESJØEN: SONEN av den kjente filmskaperen Jury Ileinko. Den er vel verdt billetten og beretter historien om en dissident som rømmer fra en fangeleir og søker tilflukt i en hammer og sigd-statue i metall. Det er en symbolmettet film på den tid KGB fremdeles hadde stor kontroll, men altså ikke nok til at Ilienko ikke klarte å filmatisere Pradjanovs manus i 1990, samme sommeren som sistnevnte døde. ”Rust Never Sleeps” - Neil Young Når et blytungt jernteppe faller, vil vi jo måtte finne restene av det et sted. Dessverre for hviterusserne ble det deres skjebne å ta imot metallskraphaugen, hvor de fremdeles er kuet av diktatoren Lukashenka, som synes å ha full kontroll over maktapparatet og det militære. Men i trygg forvissning om at historien viser at et diktatur før eller siden faller, venter vi på hviterussernes frihet og hyller landets modige journalistdissidenter som vi stifter behørig bekjentskap med i dokumentaren JOURNALISTS. Og som et aldri så lite scoop har vi satt den sammen med den kubanske STILLE SONE, en film som medførte opptøyer i Havana i desember da den ble vist offentlig på festivalen der – som ett av de første varsler om tøvær i anmarsj også på Cuba, hvor den lange kysten er klar til å ta imot jernteppet når det kastes i havet om kort tid. 24-31 24 - 31 OKTOBER O OKT KTTOBE ER www.billettservice.no/ www w. billettser vice. e no/ tlf: 8 e. 815 15 33 1 133 33 posten/narvesen/7-eleven/apollon/ posten/nar vesen/7-ele /7-eleven/ /apollon/ www w.myspace.com/bimf m/bimff 2009 www.myspace.com/bimf2009 GORAN BREGOVIC B REGOVIC C and the Wedding& Wedding & Funerall Band Ba and HUUN-HUUR-TU U ZZIGGI IGGI & the Renaissance Orchestra Or rchestra RUKMINI CHATTERJEE CHA TTERJEE E DAM DA M RE FLIFLET/HAMRE FLIFLET/HAMR DOZO TRIAKEL TRIAKE EL MOUSSA DIALLO TRIO TRIIO TTANGUEROS ANGUEROS DE NOR NORTE T TE STEIN & MAR MARI RI RAZIKA VOKSNE VOKSNE HERRERS ORKESTER ORK KESTER 1COMBO 982TANGO 1982 TANGO ANG GO HOVEDØEN HO VEDØEN SOCIAL CLUB C HEINE KLEINE E& POLKA BJØR BJØRN RN STØTTET AV: AV: I SAMA SAMARBEID ARBEID MED: Film, land og bølger av Tor Fosse Uzak Festivalprogrammerere blir ofte kritisert for å finne opp trender og tendenser – såkalte ”bølger” som det kanskje ikke er belegg for. For eksempel blir det fra tid til annen ”oppdaget” ”nye” ”filmland”, som andre mener det blir helt feil å holde frem som fenomener. Til vårt forsvar vil vi gjerne si at det i hvert fall må kunne være lov å være begeistret når vi ser tendenser til slike bølger. Vi snakket gjerne på 70-tallet om en ny tysk bølge av unge talentfulle filmskapere som ville noe annet og mer enn sine forgjengere. Rainer Werner Fassbinder, Wim Wenders og Werner Herzog var blant de ledende her. På 80-tallet så vi oppblomstringen innen australsk film – det var snakk om at en australsk filmbølge fant sted over noen år før den faktisk la seg igjen, mener vi å kunne konstatere. På 90-tallet var det spesielt iransk film som sto i fremste rekke på internasjonale filmfestivaler verden over – filmer som ble hyllet av et nærmest unisont filmkritikerkorps. Filmskapere som Abbas Kiarostami, Jafar Panahi og Mohsen Makhmalbaf var blant de fremste eksponenter for et nytt filmspråk som nådde ut til de fleste verdenshjørner på de mest prestisjefylte festivaler og siden til mange av de mindre internasjonale mønstringene også. Ved inngangen til vårt nye århundre er det i første rekke Argentina som har markert seg med en rekke forbilledlige filmer og en filmindustri som har imponert, selv om dansk film også har vært 40 BIFF 2009 langt fremme internasjonalt, også på 90-tallet. Sør-Korea har vist seg som et interessant filmland på 2000-tallet, selv om det går litt i rykk og napp der. I øyeblikket ser det ut til at den sørkoranske filmen igjen er på vei opp fra en bølgedal som har vart i et par år. De som i øyeblikket likevel har mest vind i seilene når det gjelder lovende nye uttrykk er tyrkiske og rumenske filmskapere, og kanskje aner vi kan hende at det holder på å skje et taktskifte også innen belgisk filmproduksjon? Hvilke mekanismer er det som råder og sørger for at det tilsynelatende ”plutselig” skjer et taktskifte innen ulike nasjonale filmproduksjonsmiljøer? Vi tror det er flere forskjellige forklaringer og ikke de samme mekanismene som inntreffer over landegrensene. Det er ikke nødvendigvis de samme rammeforholdene i argentinsk og sørkoransk film som fører til samme type oppblomstring av kvalitet i form og uttrykk, innhold og historiefortelling. Sovjetisk film på 70- og 80-tallet var preget av en del sterke, talentfulle regissører så som Andrej Tarkovskij, Elem Klimov, Alexei German, Sergei Paradjanov og mange andre før perestroikaen satte inn og hele unionen til sist ble oppløst. En del teorier har tatt for seg det faktum at et under- trykkende regime synes å avle stor kunst i form av symbolbruk i fortellingenes form og innhold – kunst som ikke nødvendigvis blir forstått av makthaverne – men som kritikere og publikum legger betydninger inn i på en helt annen måte enn dem. Slik var det ofte i Sovjet, hvor flere av filmskaperne førte dialog med tilskueren på et annet nivå enn makteliten forsto. Det sies for eksempel at en film av Tarkovskij ble tatt av plakaten nokså umiddelbart da myndighetene oppdaget lange køer av folk som ville se hans nyeste film. De visste ikke hvorfor hans film var populær og ettertraktet – men noe måtte det være, så det var like godt å avlyse videre forestillinger. Videre, om vi ser på Iran og dets betydelige filmindustri, kan vi trekke lignende sammenhenger mellom undertrykkelse, sensur og kunstutfoldelse på et nivå som går myndighetene hus forbi. Men er dette riktig? Kunne en ikke like gjerne si at den sovjetiske film hadde stor betydning på 70- og 80tallet nettopp fordi kommunismen ga gode vekstbetingelser for filmindustrien og hvor en filmskaper som Tarkovskij kunne gå hen og lage filmen sin om igjen om han ikke var fornøyd med naturens egen lyssetting etter de første sekvensopptakene? Og derved skapte mesterverk på mesterverk? Vel, vi vet at han emigrerte og laget film i Italia med den megetsigende tittelen NOSTALGHIA, som på russisk er nokså sammenfallende med begrepet ”hjemlengsel” – så Tarkovskij var nok ikke den som hadde det lettest hjemme. Andrej Konchalovskij emigrerte til Hollywood. Mens Sergej Paradjanov kanskje var den som ble mest undertrykket og forfulgt - han var jo i tillegg homofil. Undertrykkingsmekanismer er kanskje en av mange forklaringer på at filmskapere finner andre måter å uttrykke seg på. I Argentina derimot, skjer det paradoksale at hele landets økonomi kollapser og opp av asken reiser en talentfull filmindustri seg som gjør en hel verden overrasket. Ikke aner vi hva det er som skjer der nede, men det er klart at argentinerne har sterke bånd til Spania og spansk filmproduksjon, så mye av fagfunksjonene holder høy kvalitet i en osmotisk vekselvirkning mellom de to lands industrier. Likevel, det spansk film ikke i så stor grad som argentinsk makter å fremmane, er den lekende, talentfulle historieberetningen og de gode manuskriptene. Når det så gjelder Romania, er det nærliggende å sammenligne med argentinske forhold – også her er det tale om en svak nasjonal økonomi som likevel fostrer det ene store talentet etter det andre innen regi, manus og mange andre funksjoner. Filmen GYLNE TIDER, som hadde verdenspremiere i det prestisjefulle Un Certain Regard-program under årets festival i Cannes, er satt sammen av episoder fra Cristian Mungiu og hans vennekrets av filmskapere. De holder alle høyt nivå og flere er svært underholdnede i all sin svarte humor. Men så har da også landets mange filmfortellere mye på hjertet – de har som sine naboer et skjebnefellesskap, hvor det ligger mange historier og venter på å bli fortalt om en epoke som må ha fortont seg temmelig absurd og tragisk. Vi har også hentet inn den rykende ferske FRANCESCA som hadde verdenspremiere i Venezia i september og som forteller en samtidshistorie om et fenomen som er dagligdags – om forhåpningsfulle rumenere som tror lykken venter dem i utlendighet i vest. Mer om dette i temapresentasjonen vår om 20 års-jubileet for jernteppets oppløsning. Nostalghia Tyrkisk filmproduksjon Tyrkia. Landet som er i ferd med å bli europeisk og blir i så fall den største nasjonen i fellesskapet. Tyrkerne har mye å ta igjen om de skal lykkes i å integreres i EU – ikke minst hva gjelder forholdet til minoritetene og undertrykkelse av befolkningen. Tyrkia fremstår fremdeles som en politistat og angsten er aldri langt unna i bybildet og på landsbygden. Undertegnede har fulgt Istanbul internasjonale filmfestival i en årrekke og blir stadig overrasket over mange forhold ved samfunnet der. Men først og fremst blir jeg godt mottatt av vennlige mennesker, selv om jeg har opplevd kurdiske venner bli svært ille behandlet. Imidlertid tror jeg ikke at kulturboikott er veien å gå, snarere tvert imot. Det er bedre å bli kjent med et land som Tyrkia ved å prøve å finne ut av dens mentalitet om en har anledning til det, enn å snu den kalde skulder til. Filmfestivalen i Istanbul overrasker ved å presentere gull fra tid til annen - filmer som finnes her og ikke så mange andre steder vi årlig oppsøker. Det er alltid noen filmer som skiller seg ut i Istanbul og som vi tar med oss hjem til Bergen. I år for eksempel franske DET STILLESTE VANN, som vel er den mest ekstraordinære filmen på hele programmet hva gjelder allmen tilgjengelighet. Den er ikke av de mest kommerse filmene på programmet, for å si det mildt. Når det gjelder tyrkiske filmer, derimot, har jeg i løpet av årene ikke funnet BIFF 2009 41 Film, land og bølger 4 måneder 3 uker 2 dager mange som har gått gjennom nåløyet. Men jeg har fulgt en tyrkisk filmskaper som helt klart er et stort talent og det er den istanbulske Reha Erdem. BIFF 2000 presenterte hans film fra 1999, KAC PARA KAC, som vi kalte SJELEKVALER. Vi prøvde å få hans film fra 2006, BES VAKIT, men den falt dessverre ut av programmet. Nå har vi derimot gleden av å presentere HAYAT VAR fra 2008 som på engelsk heter MY ONLY SUNSHINE og inngår i vår presentasjon av nyere tyrkisk film. Øvrige tyrkiske filmer vi har vært innom har ikke holdt den samme kvalitet, med unntak av Nuri Bilge Ceylans UZAK (2002) som vi presenterte på BIFF samme år og kanskje også Yesim Ustaoglus GÜNESE YOLCULUK (1999) som internasjonalt het JOURNEY TO THE SUN. Som programmerer for filmfestivalen i Tromsø på 90-tallet hadde jeg også gleden av å presentere Dervis Zaims TABUTTA RÖVASATA fra 1996 – med den mystiske tittelen SALTOMORTALE I EN LIKKISTE. I år hadde jeg gleden av å stifte bekjentskap med en rekke gode tyrkiske filmer, så pass mange at vi ikke kan vise dem alle, men har gjort et nennsomt utvalg. Eksperter på tyrkisk film vil kanskje si at valget er noe overraskende, men vi har lyst å fremheve noen som ikke nødvendigvis de store festivalene velger, mens de som er allment kanonisert allerede kan andre ta. Dette er for eksempel trilogien til Semih Kaplanoglu, hvor to er ferdigstilte: YUMURAT (EGG) fra 2007 og SÜT (MELK) fra i fjor. En annen film som omhandler forholdet mellom en muezzin – en religiøs utroper (fem ganger i døgnet, du vet) og en ung katolsk kvinne som aspirerer til å bli nonne. UZAK IHTIMAL (WRONG ROSARY) vant en viktig pris i Rotterdam, som igjen er en viktig festival, uten tvil, men vi velger annerledes på grunn av plassmangel. Tre nye tyrkiske filmer til BIFF Reha Erdems MY ONLY SUNSHINE er allerede nevnt. Den som vant den nasjonale konkurransen i Istanbul skal vi også presentere. Den ferske filmen fra 2009 heter hos oss MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN – Azli Özges KÖPRÜDEKILER og viser det moderne Istanbul gjennom tre menns tilknytning til den berømte broen. Både Erdem og Özge har lagt historien til 42 BIFF 2009 Aguirre storbyen, mens den tredje, Özcan Alpers SONBAHAR tar oss med til hjemstedet nord-øst i Tyrkia ved Svartehavet, i Rize-provinsen, hvor dialogen foregår på hemsin-dialekten. Filmen beskriver med andre ord en minoritetbefolkning med nære bånd til Georgia. I tillegg er den politisk i den forstand at den noe selvbiografiske historien beretter om en mann som var aktivist i sin ungdom og var fengslet i et av de mest tøffe fengselsavsnitter i Tyrkia i en årrekke. Han blir utskrevet på grunn av sviktende helse og drar hjem til landsbyen han kom fra. Vi har valgt å kalle filmen TIDLIG HØST. Overraskende nok er filmen i stor grad finansiert av tyrkiske myndigheter. Hva er skjedd i tyrkisk film? Hva er årsakene til at tyrkisk film ”plutselig” er i skuddet som aldri før? Nok en gang kunne vi påstå at undertrykkelse og svak samfunnsøkonomi kunne være forklaringen, men vi tror jo ikke helt på dette, hverken for Tyrkias del eller når det gjelder de andre nevnte lands tilfeller. Det blir for søkt, for enkelt, ja nærmest spuriøst eller bare som tilsynelatende sammenhenger. Men hva er skjedd innen filmindustrien i Tyrkia de siste årene – hva skyldes ”den” ”nye” ”bølgen”? Her er et forsøk på forklaringer, etter å ha konferert den nære historie og kilder som mener å ha greie på det. Dagens Istanbul Før vi gir oss historiske føringer i vold, litt om dagens situasjon. Det er spesielt i Istanbul den nye generasjonen har sitt opphav og utspring. Riktignok kan mange debutanter rundt omkring i landet nyte godt av fondsmidler på i overkant av en million kroner. Men i Istanbul har det siden 1990, da TV-monopolet forsvant, grodd frem kommersielle TV-kanaler. Og med disse blir det mer aktivitet, ikke minst innen reklamefilm, men også for eksempel musikkvideoproduksjoner. Dette medfører flere muligheter for å få lånt utstyr til opptak og postproduksjon til rimelige priser i storbyen. Istanbul opplevde også fremveksten av små uavhengige filmdistributører de senere årene, noe som fremmer regional filmproduksjon. For mange er det kortfilmer som teller, det er selvsagt her en trener seg til langfilmformatet en dag kanskje blir en realitet og ikke bare en drøm. Dessuten har de nye mediene – først og fremst internett (her som alle andre steder) medført nye Film, land og bølger La Cienaga muligheter for å nå ut med filmene og digitalfilmproduksjon har demokratisert filmfaget over hele verden. I tillegg har media i Istanbul viet filmproduksjon og den voksende bransjen mye oppmerksomhet, noe som igjen bevisstgjør kinopublikummet – ikke ulikt situasjonen her til lands. Det er altså et driv i byen og det fins mange filmskapere som driver på med manusskriving og våger å stå frem og mene noe også om de politiske forholdene i landet. Istanbul vil bevise sin modernitet og at landet er rede for EU. Et moderne medium som film er en viktig ingrediens i å nå et mål som dette. Men hvordan kom Istanbul og Tyrkia hit? Finnes det forklaringer på landets oppsving i kvalitetsfilm herfra? Igjen har vi fått vite en del interessante aspekter ved landets nære historie. Det tyrkiske filmfondet nedlegges på 80-tallet På 80-tallet og før dette, eksisterte det et slags statlig filmfond som het Yesilcam og som sto for at et betydelig antall spillefilmer ble produsert årlig. Melodrama og komedier med de store tyrkiske filmstjernene var dagens melodi og Yesilcam hadde klare målsetninger med krav og retningslinjer til sine produsenter. Bare et fåtall filmskapere som Ömer Kavur, Erden Kiral og Yavuz Özkan sto for den uavhengige produksjonen. Men på 80-tallet forvitret fondet og de økonomiske kranene ble skrudd til mot slutten av tiåret. En ny generasjon filmskapere måtte finne nye muligheter for å lage film med annen type finansiering enn den statlige. Dermed ble også de estetiske tilnærmingsmetodene annerledes. Saltomortale i en likkiste Tittelen på Dervis Zaims film fra 1996 gir egentlig mening når en skal prøve å finne et uttrykk for hva som skjedde. Dette er eksistensialisme så det holder – en film om en hjemløs biltyv i Istanbul, en slags urban nomade, som holder til i ruinene nedenfor keiserpalasset Topkapi. Vi ser verden gjennom hans menneskesinn – han har verken forståelse for eiendomsrett eller skillet mellom den offentlige og private sfære, slik vanlige folk tenker. Zaim utforsker grundig ulike kameraposisjoner ved å kombinere opptak mellom Saltomortale i en likkiste indre og ytre spenninger, mellom off-screen space og til tider nærmest agorafobiske perspektiver. Han synes å ville synliggjøre noe som i utgangspunktet er usynlig – grensene som skiller beboere i storbyen fra hverandre – storbylivet dissekert på sett og vis. SALTOMORTALE I EN LIKKISTE banet på mange måter vei estetisk for de som kom etter – det ble stadig mer oppfinnsomhet og kreativitet i fortellergrepene hos tyrkiske regissører. Eksistensialisme og identitet Mangelen på kontinuitet og også frihet fra myndighetenes dogmer for filmproduksjon førte tyrkisk film ut i et bredt anlagt register av filmkategorier innen alle sjangere. Det var som om et kulturelt hukommelsestap hadde gjort seg gjeldende – det gamle filmspråket og de lettvinte beretningene var glemt – nå var tiden inne for å mene noe om samfunnet Tyrkia (selv om vi ikke skal glemme at innimellom hadde landet opplevd enkelte unntak tidligere – det er nok å nevne kurderen Yilmaz Günei og hans YOL fra 1982, samt Zülfi Livanelis JORD AV JERN, HIMMEL AV KOBBER (YER DEMIR, GÖK BAKIR) fra 1987). Det var duket for mer sosiopolitiske filmer hvor ingredienser som skjult vold, fordommer, diskriminering og identitetskrise var sentrale stikkord. Mangel på tilhørighet, følelser som ble tilbakeholdt, beskrivelser av folk som var i utakt med samfunnsnormer og ikke minst identitet i limbo, eller et sjelelig vakum, danner grobunn for sterke skildringer om forholdet mellom urbanisme og provins, etnisitet kontra politikk, fornuft kontra det irrasjonelle, religion kontra verdslighet – you name it. Eksempelet Nuri Bilge Ceylan Så er det til syvende og sist dette kunst handler om – ikke nødvendigvis kunst for kunstens skyld, men mer kunst for samfunnets skyld. Og sentralt i dette er altså filmskaperen, som nå også er autør – den som skaper historien selv, regissøren som manusforfatter og filmer det hele. Vi kommer nok ikke unna Nuri Bilge Ceylan, siden han er den som er mest ”verdensberømt” av dem alle i dag. Hans filmer er regnet blant de mest oppsiktsvekkende BIFF 2009 43 Film, land og bølger Bes Vakit eksistensialistiske av dem alle, en slags tyrkisk Andrej Tarkovskij, i hvert fall tror vi han mener det selv. Men forskjellen på Tarkovskij og Ceylan er i mine øyne stor, ikke minst fordi den russiske mester var dypt religiøs og hadde håpet som sin lysende rettesnor gjennom hele kunsten sin og alt han sto for bar preg av en intens transcendental bevissthet, noe som nedfelte seg i de unike tablåene han fremmanet på lerretet. Ceylan, derimot, prøver å lage lignende bilder, men de har ikke den samme sjel – ikke ennå, i hvert fall selv om de har utsøkt kraft i mange tilfeller (og vi ser han virkelig anstrenger seg). Vi velger likevel å trekke frem Ceylan som den fremste eksponenten for tyrkisk film i dag, fordi hans skildringer tematisk sett er så viktige for å forstå den tyrkiske mentalitet, selv om mange finner ham for introvert og privat. Det er noe med hans forhold til fortid og nåtid, til minner og avmakt som gjør ham interessant. Det er som om han er på konstant jakt etter fortiden, sannsynligvis for å finne tilbake til noe tapt, en tid som ikke kan komme tilbake, men som han vil stadig identifisere seg med. Og så er det forholdet til sine nærmeste, til kjærlighet som går feil, til løgn og sannhet som krysser sine spor. Hans selvrefleksjon (og sannsynligvis biografisk nærhet til stoffet) er inngående og melankoli er gjennomgangstonen. Han er også på leting etter det autentiske og finner bare det overfladiske i alt og alle – ikke minst i seg selv. Hver gang Ceylan prøver å finne frem til et øyeblikks sannhet, virker det som om han trivialiserer øyeblikket slik at det ikke skal lykkes verken han eller tilskueren å nå målet. Han går med åpne øyne inn i situasjoner som medfører at han sparker ben under sine egne intensjoner for derved å tilstrebe å oppnå noe enda mer vesentlig – sann kunst? De mange andre Vi tror det er viktig å si at den nye generasjonen, som dere skal få noen filmatiske eksempler på i festivaluken, er seg sitt ansvar bevisst hva gjelder å bygge på noe av det som er skjedd de siste 20 årene med oppsvinget av kvalitetsfilmer. Men de er også veldig bevisste på at de hele tiden skal være uavhengige av fortiden og ikke stagnere kunstnerisk, men ivareta en kontinuerlig grad av fornyelse. De vil ikke at filmene deres skal bli for individuelle og selvreflekterene, slik vi tror mange finner Ceylans valg, men de er heller ikke for å forsake kunsten ved å bli for dokumentaristiske i ordets 44 BIFF 2009 Los Muertos egentlige forstand (misforstå meg rett: det er mange gode eksempler på kunstneriske dokumentarfilmer). Vi tror at den nye generasjonen er opptatt både av det selvbevisste og det sosiobevisste, om vi kan si det slik. Tarkovskij var viktig for at sovjetfilmen kom ut til andre land, i første rekke gjennom festivaler. Wim Wenders ble kjent i mange land for sine særegne filmer, han også. Likeledes Kiarostami og Kim Ki-duk eller Park Chan-wok i Sør-Korea eller Lucrecia Martel og Lisandro Alonso i Argentina. For eksempel. Og det de vel har til felles – de og disse som vi her omtaler – er ikke bare det at de i de fleste tilfeller laget nettopp skildringer av eksistensialisme og forsøk på å dissekere identitet – de hadde også et glødende engasjement for å prestere opp mot så sann kunst som de bare kunne. Og da er vi vel tilbake til utgangspunktet. I trange tider blir gode filmer laget på små budsjetter ved at filmskaperne gjør det meste selv, de utformer historiene fra grunnen av som de autører de er. Dette gjør deres forhold til filmene de prøver å få skapt til noe mer enn et arbeid. Noen blir oppdaget og får prøve seg igjen, kanskje til og med internasjonale fond i ryggen? For Tyrkias del blir dette Eurimages, Europarådets eget filmorgan, for rumenerne som er kommet inn fra kulden, er det EUs Mediaprogram som er stedet å søke. Og så er det altså ikke slik at de filmene vi her har omtalt er filmer som når et stort nasjonalt publikum, men de er store nok til at det kan hende det går rundt økonomisk. Og de blir i hvert fall oppdaget av oss festivalløver som tråler markedet for kvalitet. Vi blir til og med henrykte når vi finner slike nasjonale trender og tendenser, bølger og talenter. Det er som vi opplever filmhistoriske øyeblikk når slikt skjer. Det er skjedd i år – i Istanbul. Åpningsforestilling Førpremierer In the Loop Armando Iannucci er en skotsk tekstforfatter, produsent og regissør, og en av de sentrale bakmennene i nyere britisk humor. Som tekstforfatter og produsent for radioprogrammet “On the Hour” og fjernsynsversjonen “The Day Today”, var Iannucci mannen som brakte sammen toneangivende britiske 90-tallskomikere som Chris Morris, Steve Coogan og Stewart Lee. Senere produserte og spilte han i “The Armando Iannucci Shows”, før han regisserte serier som “I’m Alan Partridge”, “The Thick of It” og “The Time Trumpet”. “The Thick of It” danner grunnlaget for Iannuccis første spillefilm IN THE LOOP – karakterene har andre navn, men både skuespillerne og humoren er i stor grad den samme. What the hell, herr statsminister! Amerikanske og britiske toppolitikere ønsker å sette i gang krigsoperasjoner i Midtøsten. Det eneste som står mellom de grådige og inkompetente ministrene og full krig er en gjeng nervøse og forvirrede laverestående rådgivere. Storbritannia 2009 Manus: Jesse Armstrong, Simon Blackwell, Armando Iannucci, Tony Roche Regi: Armando Iannucci Foto: Jamie Cairney Medvirkende: Peter Capaldi, Tom Hollander, Gina McKee Produksjonsselskap: BBC Films, UK Film Council Engelsk tale, norske tekster. 106 min IN THE LOOP springer ut av BBC-serien “The Thick of It”, og blander det beste fra den klassiske britiske humortradisjonen med de skarpeste og mest intelligente elementene fra den amerikanske situasjonskomedien. Og i motsetning til hva som vanligvis er tilfelle når man flytter fjernsynshumor opp på det store lerretet, er ikke tempoet i IN THE LOOP lavere enn hva vi er vant med fra TV-serier som “The Office”, “30 Rock” og “It’s Always Sunny In Philadelphia”. Dette er rett og slett komedie på uvanlig høyt nivå. Både James Gandolfini og Steve Coogan dukker opp i gode biroller, men det er de relativt ukjente hovedrolleinnehaverne Chris Addison, Peter Capaldi og Anna Chlumsky som bærer filmen og som sammen med regissør Armando Iannucci og hans team av manusforfattere gjør IN THE LOOP til årets morsomste film. American and British politicians wish to start combat operations in the Middle East, and the only ones whocan stop them are a group of low level advisors from both sides of the Atlantic Ocean. IN THE LOOP is a continuation of sorts of the BBC series “The Thick of It” – the characters are different, but the main actors are the same. The resulting film is a satirical and hilarious take on global power politics punctuated barrages of virtuoso swearing. While most TV-shows turned films lose a lot of their tempo and humour in the transition, IN THE LOOP does the opposite. Not only is the film much, much funnier than “The Thick of It”, it’s also much, much funnier than anything else you’ll see in cinemas this year. Stem på publikumspris: Send BIFF 45 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 45 Centerpiece Cinema Extrordinaire Baarìa Giuseppe Tornatores lange og produktive karriere synes dømt til å bli stående i skyggen av publikumsfavoritten CINEMA PARADISO (1988). Filmen, som er Tornatores andre spillefilm, har med tiden oppnådd status som den viktigste og mest folkekjære hyllesten til filmmediet som noensinne er laget. Men Tornatore har laget mange filmer, og blant hans andre filmer finner vi høydepunkter som ALLE HAR DET BRA (1990), EN REN FORMALITET (1994), MALENA (2000) og DET UKJENTE som ble vist på BIFF i 2007. Femti turbulente år i Italias historie fra regissøren bak CINEMA PARADISO Dette storslåtte eposet av mesterregissøren Giueseppe Tornatore åpnet filmfestivalen i Venezia i september, og tar opp i seg en stor og vesentlig del av italiensk filmhistorie, der den beretter en slektskrønike gjennom tre generasjoner på Sicilia. Hentydningene til filmer av Federico Fellini, Ettore Scola, Bernardo Bertolucci og ikke minst Sergio Leone er påfallende mange, og akkompagnert av Italias største filmkomponist Ennio Morricones utsøkt vakre og monumentale musikk, blir dette storslagen filmkunst. Handlingen tar til på 30-tallet hvor gjetergutten Cicco vokser opp i skyggen av fascismen og Tornatore skildrer hvordan det italienske kommunistpartiet ble en så markant politisk drivkraft etter de alliertes seier over Mussolini. BAARÌA passer perfekt inn som kommentar til vårt hovedtema i år, nemlig jernteppefallet som fant sted for 20 år siden. Men først og fremst er den en ny monumental filmopplevelse fra regissøren bak CINEMA PARADISO. Italia, Frankrike 2009 Manus: Giuseppe Tornatore Regi: Giuseppe Tornatore Foto: Enrico Lucidi Medvirkende: Francesco Scianna, Margareth Madè Produksjonsselskap: Medusa Film, Quinta Communications, Ministero per i Beni e le Attivà Culturali, Eagle Pictures Italiensk, siciliansk tale, engelske tekster. 150 min Summit International, www.summit-ent.com An entertaining and melancholic story, BAARÌA tells of great loves and awe-inspiring utopias. A legend crowded with heroes: Three generations of a Sicilian family, from Cicco via his son Peppino to his grandson Pietro. With the private vicissitudes of these characters and their family on the sidelines, the film conjures up the loves, dreams and delusions of the community as a whole from the thirties to the eighties in the province of Palermo. BAARÌA is a spectacular return to form for one of Italy’s great living directors. 46 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 46 til 2440 (kr. 2 per mld.) Et årsabonnement på FILM & KINO til halv pris: * Kr. 198,- [verdi 395,-] Ring og bestill abonnement på tlf 22 47 46 27 eller send mail til [email protected] SMS: Send kodeord: FK Navn og adr. til 2030 (F.eks.: FK Ola Normann Haugen 1 0780 Oslo) * Gjelder kun nye abonnenter Avslutningsfilm Førpremierer A Serious Man Ethan og Joel Coen trenger knapt nok noen nærmere presentasjon. Sammen er de to brødrene blant samtidens mest kritikerroste regissører, samtidig som deres underfundige blanding av humor, drama og upåklagelig filmatisk håndverk også makter å begeistre publikummere verden over. Blant de mange høydepunktene i brødrenes karriere kan vi nevne filmer som BLOOD SIMPLE (1984), RAISING ARIZONA (1987), BARTON FINK (1991), FARGO (1996), THE BIG LEBOWSKI (1998), O BROTHER, WHERE ART THOU? (2000) og NO COUNTRY FOR OLD MEN (2007). A SERIOUS MAN er deres fjortende spillefilm. Coen-brødrene er tilbake med en klassisk jødisk komedie Ethan og Joel Coen er tilbake med A SERIOUS MAN – en svart komedie om en jødisk akademiker i en rolig forstad i 60-tallets Minnesota. Larry Glopnik er en nervøs og utilpass mann som bytter rabbi oftere enn andre mennesker bytter sokker, og hvis kone vurderer å forlate ham til fordel for en av hans kolleger. Og som ikke det var nok, må han også ta vare på sin udugelige bror og sine to tyvaktige barn – og passe seg for nabokvinnen som soler seg naken. Med mer eller mindre eksplisitte referanser til både Larry David og Franz Kafka, er A SERIOUS MAN en klassisk, formelbasert jødisk komedie: Nervøs, forknytt mann trekkes mellom sine undertrykte drifter og hensynet til en allvitende, men ikke fullt så allstedsnærværende gud – forviklinger følger. Men den kan også leses som en sjeldent personlig film fra brødrene som jo også er fra en jødisk familie i Minnesota. Én ting er uansett klart: Når Coenbrødrene er ute med en ny film er man garantert filmhåndverk fra øverste hylle. Coen-brødrene har klart det – igjen. The inimitable Coen brothers return with a black comedy about a Jewish academic living in 1960s Minnesota. A man of many worries and a natural disposition for anxiety, Larry Glopnik is a man who changes rabbis more frequently than some people change socks. Always the butt of everyone’s jokes, Larry is torn between the demands of 1960s Middle-America and his own repressed self. A SERIOUS MAN is a classic Jewish comedy, with nods to everyone from Franz Kafka to Larry David. However, the Coens’ signature is, as always, all over the film. 48 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 48 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA, Storbritannia, Frankrike 2009 Manus: Ethan Coen, Joel Coen Regi: Ethan Coen, Joel Coen Foto: Roger Deakins Medvirkende: Michael Stuhlbarg, Richard Kind Produksjonsselskap: Mike zoss Productions, Relativity Media, Working Title Films, Studio Canal Engelsk, jiddisk, hebraisk tale, norske tekster. 105 min Førpremierer Animasjon 9 Shane Acker er født i Wheaton, Illinois og vokste opp på Østkysten i USA. Han har to mastergrader fra UCLA, i arkitektur og animasjon. Han skrev, regisserte og animerte den elleve minutter lange kortfilmen 9 (2004), hans avgangsfilm fra UCLA. Før det skrev, regisserte og animerte han tominutterskortfilmen THE HANGNAIL (1999) og ettminutteren THE ASTOUNDING TALENTS OF MR. GRENADE (2003). Han var også animatør på Peter Jacksons Oscarvinnende RINGENES HERRE: ATTER EN KONGE (2003), som hadde Elijah Wood fra 9 i hovedrollen. 9 er Ackers debut som spillefilmregissør. Kritikerrost postapokalyptisk animasjonsfilm produsert av Tim Burton USA 2009 Manus: Pamela Pettler, Shane Acker Regi: Shane Acker Medvirkende: Christopher Plummer, Martin Landau Produksjonsselskap: Focus Features Engelsk tale, norske tekster. 79 min I en verden hvor apokalypsen har inntruffet og alt biologisk liv er utryddet, møter vi en gruppe små, merkelige vesener laget av tøyrester og metallskrot, som forsøker å finne en mening i tilværelsen. I et ugjestmild univers av steampunkaktige roboter og monstre, må hovedpersonen 9 og hans venner finne en måte å redde verden på – i alle fall det lille som er igjen av den. Det er ikke kun distributørenes ambisjoner om å tjene penger som gjør at 9 i likhet med THE NIGHTMARE BEFORE CHRISTMAS (1993) bruker Tim Burtons navn aggressivt i markedsføringsprosessen – 9 preges i stor grad av en burtonsk estetikk. Men det er også mulig å trekke linjer til filmens andre produsent Timur Bekmambetov, som ved siden av den på alle måter forglemmelige WANTED (2008), har regissert de russiske science fiction-filmene NIGHTWATCH (2004) og DAYWATCH (2006). Og ikke nok med det, filmens manus er også skrevet av Pamela Pettler, som står bak manuset til blant annet Burtons CORPSE BRIDE (2005). 9 er en ambisiøs animasjonsfilm som i tillegg til en spennende historie kan by på noen av de mest visuelt imponerende scenene du vil få se på kino i år. In a parallel universe where the apocalypse has come and gone, taking with it all biological life, the ragdoll-ish creature 9 and his friends must find a way to save what is left of their world. Produced by Tim Burton and Timur Bekmambetov (the director of hit russian sci-fi films NIGHTWATCH and DAYWATCH), 9 is a visual feast that combines compelling steam-punk imagery with clear hints of Burton’s timeless and striking aesthetics. Do not miss this ambitious animated film! Stem på publikumspris: Send BIFF 49 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 49 Cinema Extraordinaire 1234 Giles Borg (1966) er født i England, og har skrevet og regissert flere kortfilmer og jobbet med både reklamefilm og musikkvideo. 1234 er hans første langfilm. En film om å starte band – oppturene, nedturene, jentene, musikken og jakten på platekontrakt Stevie er singel og sitter fast i en jobb han hater. Livet hans ser i det hele tatt ganske grått ut. Men han har i det minste musikken. Sammen med kameraten Neil starter han et band sammen med den mer erfarne og ambisiøse Bill og hans venninne Emily. Det ligger an til utfordringer både på det profesjonelle og det personlige plan, i det Stevie med stort pågangsmot forsøker å få platekontrakt. Han lærer etter hvert at å overkomme uenighetene og å takle konfliktene som oppstår innad i bandet er en vel så stor utfordring som det å slå igjennom som rockestjerne. Stevie og Neil er en underholdende filmduo, og vennskapet dem i mellom blir formidlet gjennom et godt og velregissert manus. Regissør Giles Borg fanger både gleden over musikken når bandet fungerer som best, og den store frustrasjonen når det ikke funker i det hele tatt. 1234 er en morsom og underholdende film, båret fram av gode skuespillerprestasjoner og mye god musikk. Stevie can‘t get a girlfriend and is stuck in a job he despises, but at least he has his music. Along with his friend Neil he pairs up with Billy, a more experienced and ambitious musician and Billy’s cute galpal Emily. Stevie beats a well-trodden path to record company doors, and finds he has to manage the tensions developing within the band while keeping his own aspirations in check. 50 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 50 til 2440 (kr. 2 per mld.) Storbritannia 2008 Manus: Giles Borg Regi: Giles Borg Foto: Mike Eley Medvirkende: Ian Bonar, Lyndsey Marshal, Kieran Bew Produksjonsselskap: Carson Film, Lipsync Productions Engelsk tale, utekstet. 85 min Moviehouse Entertainment, www.moviehouseent.com Førpremierer 500 Days of Summer Marc Webb er en amerikansk regissør som startet sin karriere som postproduksjonsassistent på Doug Prays dokumentarfilm HYPE! (1996). Siden den gang har han slått seg opp som regissør av både kortfilmer og musikkvideoer. I løpet av sin karriere har Webb regissert et tresifret antall videoer for for artister som Santana, Anastacia, Backstreet Boys, Green Day, Weezer, Nelly, Maroon 5, My Chemical Romance, Nelly, Hot Hot Heat og Regina Spektor. 500 DAYS OF SUMMER er hans første spillefilm. En komisk og postmoderne kjærlighetshistorie. På en måte. USA 2009 Manus: Scott Neustadter, Michae H. Weber Regi: Marc Webb Foto: Eric Steelberg Medvirkende: Joseph Gordon-Levitt, Zooey Deschanel Produksjonsselskap: Watermark Engelsk tale, norske tekster. 95 min Joseph Gordon-Levitt spilte hovedrollen i Greg Arakis BIFF-vinner MYSTERIOUS SKIN fra 2005. 500 DAYS OF SUMMER er på mange måter en diametralt motsatt sak – en herlig og ikke minst oppfinnsom komedie om ulykkelig kjærlighet. Debutregissøren Marc Webb synes å gi blaffen i konvensjonene og Gordon-Levitt er med på notene i det han møter Summer, spilt av vakre Zooey Deschanel. Det som er så forfriskende med denne filmen er dens artige formoppbygning hvor de 500 dagene med Summer berettes fullstendig ukronologisk og hvor nettopp ordet kronologisk får ny mening – det blir logikk i historiefortellingen når alt fortelles i en annen rekkefølge enn hva vi er vant med. Men først og fremst er dette Gordon-Levitts film – han stråler som forsmådd beiler og i en av de 500 dagene (derpå) han tilbringer med Summer, danser han på skyer i et nummer som virkelig får oss til å skjønne hvilken fantastisk skuespiller han er. The freshness of 500 DAYS OF SUMMER is epitomized by its perfectly framed tagline “Boy meets Girl—Boy falls in love— Girl doesn‘t”. What else can you say about a postmodern love story? Not only is this delightfully surprising dissection of a romance structured so that it catches us continually off guard, but the classic tale of love unrequited is turned as topsy-turvy as a Shakespearian farce. Directed with verve, pace, and confidence, 500 DAYS OF SUMMER never descends into ordinary romance. Stem på publikumspris: Send BIFF 51 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 51 Dokumentarprogram i konkurranse Checkpoints Afghan Star Havana Marking har produsert fjernsysdokumentarer i over ti år, selv om hun er nokså fersk som regissør. Før AFGHAN STAR regissere hun THE CRIPPENDALES (2007) - en 30 minutter lang film om en tropp med bevegelseshemmede strippere. I 2005 laget hun THE GREAT RELATIVITY SHOW, en serie korte animasjonsfilmer som forklarte relativitetsteorien. Hun har også arbeidet med suksessfulle britiske fjernsynskonsepter og filmer som “The F Word”, “Himalaya with Michael Palin”, “River Cottage” og WHAT WOULD JESUS DRIVE?. AFGHAN STAR er hennes første helaftens dokumentarfilm. Afghanistan har endelig fått sin egen “Idol”-konkurranse på TV. Tre av deltakerne er kvinner. Afghanistan er et av landene i verden som får mest oppmerksomhet fra verdenssamfunnet, uten at det alltid er like enkelt å forstå hvorfor. Her er det ikke snakk om naturressurser - annet enn opium da. Men Afghanistan er tilsynelatende rikt på en form for menneskelige ressurser som vi ikke lenger ser så mye av i vår globaliserte verden. Dette er landet som Sovjetunionen i sin tid måtte gi tapt for og som amerikanerne nå er i ferd med å innse at muligens også er en uoverkommelig oppgave. Det finnes noe i dette landet som gjør at det gjentatte ganger har beseiret de siste århundrenes ledende ideologier og største militærmakter – men hva? Hvilken rest av premoderne impulser er det som skjuler seg i dette karrige området? Og hvor motstandsdyktig er det egentlig? Regissøren Havana Marking skildrer med AFGHAN STAR et Afghanistan som er i ferd med å bli sivilisert på den måten at selv en “Idol”-konkurranse på TV kan finne sted. Hun skildrer deltakere som nok er mer frigjorte enn publikum og en kvinnelig deltaker som går grelle tider i møte etter å ha fjernet hodeplagget og begynt å danse på scenen. Men vinner moderniteten fram? After 30 years of Taliban and wartime rule, pop culture is creeping back into Afghanistan. Director Havana Marking has captured it in her inspired documentary AFGHAN STAR. An American Idol–type contest set in Afghanistan? What more intriguing inroad into a region usually represented in our news media by death and violence? To understand the magnitude of this film, we must look at the facts—2,000 contestants compete for a chance to be the next Afghan pop idol. Three of them are women. 52 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 52 til 2440 (kr. 2 per mld.) Storbritannia 2009 Regi: Havana Marking Foto: Phil Stebbing Medvirkende: Habib Amiri, Setara Hussainzada Produksjonsselskap: Aria Productions, Roast Beef Productions, Redstart Media Engelsk, pashto, dari tale, engelske tekster. 87 min Roast Beef Productions, www.roastbeeftv.com Dokumentarprogram Aka Ana Den franske fotografen Antione d’Agata (f. 1961) flyttet fra Frankrike i 1983, og tilbrakte de neste ti årene i USA. Han tok noen kurs i fotografi ved International Center of Photography i New York, hvor han blant annet ble undervist av Larry Clark. Først fire år etter at han kom tilbake til Frankrike i 1993 ga han ut sine første fotobøker. Etter å vunnet Niépce-prisen for unge fotografer for boken Hometown, har han fortsatt å gi ut bøker. Han lagde sin første kortfilm EL CIELO DEL MUERTO i 2004 for Magnum Photos. SIden 2005 har han jobbet fra ulike steder i verden og ikke hatt fast bosted. Sterk dokumentar fra fotokunstner som har spesialisert seg på undergangsmotiver og destruksjon Frankrike 2008 Manus: Antoine d’Agata Regi: Antoine d’Agata Foto: Antoine d’Agata Produksjonsselskap: Lazennec & Associés Japansk tale, engelske tekster. 60 min Lazannec, www.lazennec.com Vi befinner oss i et urbant landskap i en spesiell del av den japanske underverdenen. Selv om filmen innholder eksplisitte scener er det ikke så mye hva vi ser som er det interessante ved AKA ANA, men mer det kvinnene uttaler på lydsporet. Dette er ingen “talking heads“-dokumentar – det synes for tilskueren, eller skal vi si tilhøreren, som om filmskaper d‘Agata har samlet en hel del intervjuer med prostituerte kvinner og lagt på bilder i etterkant, hvor det som fortelles akkompagneres av bildene som blir servert. Bilder av kvinner i ulike avkledde situasjoner, hvor de kommenterer sine forhold til sine klienter. Menn med ulike skavanker eller problemer i privatlivet, andre som føler at denne form for sex er det nærmeste en kommer ren tilfredsstillelse, andre snakker om følelser hvor undergangen lurer i bakgrunnen, isolasjon fra omverdenen og andres følelsessfærer, noen ganger rene traumer – og for noen få av dem - til og med lengsler og begjær. Mye av dette universet har klare paralleller med fotokunstneren Nan Goldin og hennes skildringer av destruktive understrømninger, men Antoine d’Agatas blikk er hele tiden fiksert på det hvite i mørkets øye. Dette er dystre saker, og ikke egnet for sarte sjeler. Antoine d’Agata is a photographer whose main interest seems to be penetrating the dark world of female prostitutes. AKA ANA presents the viewer with an urban landscape made up of darkly lit human body parts accompanied by a soundtrack wherein japanese prostitues talk about their work, their lives and their personal philosophies. The world of prostitution – an unknown realm to most audiences – is illuminated in this irreverent, sensual and highly ambiguous documentary. d’Agata paints a dark picture of that superimposes the highly mundane on the transcendently profane. Stem på publikumspris: Send BIFF 53 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 53 Cinema Extraordinaire Jernteppefall Albansk vendetta Alive! Zit! Artan Minarolli er en albansk regissør, manusforfatter og produsent, født i mai, 1958. Før årets ALBANSK VENDETTA (2009), har han regissert og skrevet manus til QIND PËR QIND (1993), PLUMBI PREJ PLASTELINE (1994) og THE MOONLESS NIGHT (2004). Kulturkrasj på den albanske landsbygda Den unge universitetsstudenten Koli lever et bekymringsløst liv med kjæreste og festing i Albanias hovedstad Tirana. Idyllen slår imidlertid sprekker når han en dag oppsøkes av en slektning som har kommet for å ta ham med tilbake til hjembygda i anledning farens begravelse. På landsbygda glir Koli raskt inn i en annen tilværelse; dager uten stress eller større forpliktelser hvor naturens rytme styrer livets gang. Men en dag han er ute på spasertur blir Koli beskutt av en ukjent angrepsmann. Omsider blir han forklart at han er fanget i en gammel blodfeide mellom to lokale familier, og at farens dødsfall har ført til at det nå er han som står øverst på fiendefamiliens drapsliste. Under disse brutale omstendighetene har Koli valget mellom å overtale fjellfolket til å handle i strid med sine tradisjoner eller å selv bli en del av en hundreårgammel feide som har kostet et tosifret antall mennesker livet. ALBANSK VENDETTA er en spennende og vellaget film som først og fremst handler om misforholdet mellom gamle stammeskikker og den vidunderlige nye vestlige verden som stadig flere østeuropeiske land er i ferd med å bli en del av. Koli is a student at the university in Albania’s capital Tirana, and his life is a carefree parade of parties and nights in with his girlfriend. But one day Koli is visited by a relative who’s come to take him back to the village where he was born in order to attend his father’s funeral. Shortly after arriving in the mountainous regions of his childhood, Koli is shot at by an unknown assailant, and quickly learns that he is now the center of a century-old blood feud between two families. 54 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 54 til 2440 (kr. 2 per mld.) Albania, Frankrike, Østerrike 2009 Manus: Artan Minarolli Regi: Artan Minarolli Foto: Jacques Bouquin Medvirkende: Nik Xhelilaj, Bruno Shllaku, Besart Kallaku Produksjonsselskap: Art Film Tirana, Wildart Film Vienna, Agat Films &cie Paris Albansk tale, engelske tekster. 90 min Wildart Film, www.wildartfilm.com Musikalske takter Urbanisme All Tomorrow’s Parties Jonathan Caouette er en amerikansk filmskaper med erfaring som både skuespiller og regissør. Han har spilt i filmer som FAT GIRLS (2006), SHORTBUS (2006) og THE MOON AND HE (2008). Som regissør fikk han stor internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse med debutfilmen TARNATION (2003). ALL TOMORROW’S PARTIES er hans andre helaftens dokumentarfilm. Alle festivalers mor, All Tomorrow’s Parties, har endelig blitt film England 2009 Regi: Jonathan Caouette Foto: Marc Swadelm, Vincent Moon, Vincent Moon Medvirkende: Animal Collective, Sonic Youth, Mogwai, Nick Cave, Daniel Johnston Produksjonsselskap: Warp Films Engelsk tale, utekstet. 85 min Warp Films, www.warpfilms.com Alle festivalers mor, All Tomorrow’s Parties, startet i 1999, og var noe så uvanlig som en festival kurert av Mogwai. Og deres uvanlige bookingstil med å la artister sette profilen, har gjort festivalen legendarisk år etter år. Siden starten har den blitt kurert av The Breeders, Nick Cave & The Bad Seeds, Mike Patton & Melvins, My Bloody Valentine, Explosions In The Sky, Portishead, Sonic Youth, The Shins, Dinosaur Jr., Devendra Banhart, Mudhoney, Yeah Yeah Yeahs, The Mars Volta og Autechre – i tillegg til “Simpsons”-skaperen Matt Groening. Og i år er det det nylig gjenforente Pavements tur. Ikke nok med det, men de valgte å legge festivalen til en klassisk engelsk familiekoloni. Uten å vike fra sitt ståsted som en fri uavhengig festival med fokus på musikk, kunst, film og andre kulturuttrykk har de skapt en festival som turnerer i hele verden. ALL TOMORROW’S PARTIES er en herlig blanding av konsertopptak fra scenen, bak scenen, blant publikum, spontane konserter frå feriekolonien og nachspiel, satt sammen av filmopptak fra mer enn 200 publikummere, musikere, fans og filmskapere. Forget all you know about festivals. Welcome to All Tomorrows Parties. With a lineup curated by artist like Nick Cave & The Bad Seeds, Mike Patton & Melvins, My Bloody Valentine, Portishead, Sonic Youth, Sleater Kinney, Dinosaur Jr., The Mars Volta and “Simpsons”-creator Matt Groening, this unique festival is all about music music music. It has become an perfect example for all festivals, with its unique combination of music, arts, film and spoken word. Set on a classic British family camp form the 60‘s, the frame for this is event is something you do not want to miss. Stem på publikumspris: Send BIFF 55 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 55 Cinema Extraordinaire i konkurranse Moderne Iran Alt om Elly About Elly Darbareye Elly Den iranske manusforfatteren og regissøren Ashgar Farhadi (f. 1972) har en master i teaterregi fra universitetet i Teheran. Han lagde flere 8mm og 16mm filmer før han begynte å skrive teaterstykker og manus for den største iranske kringkastingsstasjonen. Han debuterte som filmregissør med DANCING IN THE DUST i 2003, som ble fulgt opp av den kritikerroste A BEAUTIFUL CITY i 2004. BIFF-aktuelle ABOUT ELLY (2009) vant prisen for beste regi på filmfestivalen i Berlin. Middelklasseiranere på tur til Det kaspiske hav klynger seg til sosiale koder når ulykken inntreffer Regissør Asghar Farhadi har alt vist seg som en skarpsynt og høyt intelligent observatør til forholdet mellom mann og kvinne med FIREWORKS WEDNESDAY (2007). I ABOUT ELLY tar han sitt usedvanlige talent til enda nye høyder, og gir oss et mesterlig psykologisk drama - som sitter i deg lenge etter at du har gått ut av kinosalen. Tre vennefamilier drar på en helgetur til sjøen. Med seg har de den unge, nydelige og ugifte førskolelæreren Elly. En nyskilt bror er ikke tilfeldig med på lasset, og noen har sett for seg en mulig spleis. Det hele forløper ytterst muntert og jovialt, inntil et brått sceneskifte der et av barna nesten drukner og Elly forsvinner sporløst. Men har hun druknet eller stukket av? Med skarp retorisk skalpell gjør regissøren innsiktsfulle innsnitt i relasjonene mellom de gjenværende, og viser frem løgnen, feigheten og volden som ligger under overflaten. Farhadi vant Sølvbjørnen i Berlin for ABOUT ELLY og fikk intet mindre enn ti nominasjoner på Fajr-filmfestivalen i Teheran. Director Asghar Fahradi has once again delivered a thrilling psycological drama, for which he won the Silver Bear in Berlin and ten nominations at Fajr Film Festival in Tehran. Three families of friends enjoy a weekend by the sea, hoping to hook up some single family members. What starts out as fun and friendly turns sour by an accident, and their relations are challenged as lies, cowardice and violence come to the surface. 56 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 56 til 2440 (kr. 2 per mld.) Iran 2009 Manus: Asghar Farhadi Regi: Asghar Farhadi Foto: Hussein Jafarian Medvirkende: Golshifteh Farahani, Taraneh Alidousti Produksjonsselskap: Asghar Farhadi Persisk, tysk tale, engelske tekster. 119 min DreamLab Films, www.dreamlabfilms.com Dokumentarprogram Pedagogikk The Amount of Small Things Der Die Das Sophie Narr ble født i 1980 og vokste opp i Berlin. Etter videregående skole utdannet hun seg til klipper for film og fjernsyn i Berlin og arbeidet ved en rekke produksjonsselskap. I 2003 begynte hun manusstudier ved Film- og fjernsynsakademiet (HFF) – Konrad Wolf i Babelsberg i Tyskland. Narr regisserte sin første kortfilm i 2006, PLATZ IM SCHATTEN som handler om et barns opplevelse av en uløst familiekonflikt. Filmen ble vist på flere filmfestivaler verden rundt. THE AMOUNT OF SMALL THINGS er Narrs avgangsfilm fra Film- og fjernsynsakademiet. I år mottok hun et stipend fra Kunstakademiet i Berlin for å skrive sitt første spillefilmmanus. Hvis skolen ikke fantes… Tyskland 2008 Regi: Sophie Narr Foto: Anne Misselwitz Produksjonsselskap: Hochschule für Film und Fernsehen ‘Konrad Wolf’ Tysk tale, engelske tekster. 92 min Kloos & Co. Medien GmbH, www.kloosundco.de Det første møte med skolen kan være tøft: Laethicia, Sanita, Fuat og Bright er syv år og blir konfrontert med den voksne verden og dens krav til disiplin, orden og prestasjoner. Med kameraet stilt inn i barnehøyde, forsøker THE AMOUNT OF SMALL THINGS å nærme seg barnas perspektiv på skolehverdagen. I pausene mellom timene, leker og ler, mobber og slåss ungene. Det er ille, men verre er det å bevitne den manglende anerkjennelsen læreren møter de unge elevene med. De som ikke presterer blir møtt med irettesettelser og oppgitte blikk og kommentarer. Den tyske skolehverdagen som dokumenteres i denne filmen kan være en viktig påminnelse i den norske debatten om balansen mellom lek og læring i skolen. Da det her til lands ble bestemt at barn skulle begynne på skole det året de fyller seks ble det lagt vekt på at leken skulle stå i fokus og at det skulle være mange førskolelærere på de første tre trinnene. At lek også er læring blir i stor grad oversett i debatten. Når Laethicia blir spurt hvorfor hun ikke liker skolen, svarer hun: “Fordi jeg ikke får leke med frøken“. The first year in school can be hard. THE AMOUNT OF SMALL THINGS approaches the childrens‘ perspective with the teacher left in the background. She is only present through her authoritative voice which seems to completely lack the ability to acknowledge the children as children – small human beings who are trying hard to find the balance between school and play, between fulfilling demands and rebelling for a personality of their own. Stem på publikumspris: Send BIFF 57 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 57 Dokumentarprogram i konkurranse Urbanisme Art & Copy Amerikanske Doug Pray er en dokumentarfilmskaper som ofte undersøker ulike subkulturer i sine filmer. Han har regissert filmer som HYPE! (1996), SCRATCH (2001), RED DIAPER BABY (2004) og BIG RIG (2007). I 2008 var han aktuell på BIFF med SURFWISE. ART & COPY er hans åttende helaftens dokumentarfilm. Møt menneskene bak tidenes mest vellykkede reklamekampanjer Reklamens påvirkning på vår samtid er både betydelig og omfattende. ART & COPY tar oss med på innsiden av en mektig og overraskende ukjent bransje, hvor vi møter en rekke innflytelsesrike personer. De mest vellykkede reklamekampanjene er blitt vellykkede takket være hardt arbeid og omfattende tankespinn, hvilket kan resultere i tilsynelatende banale slagord og uttrykk, men som like fullt er geniale i sin enkle gjenstridighet. Ett av verdens mest kjente slagord er Dan Wiedens Nike-mantra: “Just Do It“. Et annet er Pepsis “The Choice of a New Generation“. Doug Pray og hans team av forfattere og produsenter, Gregory Beauchamp og Kirk Souder, leverer her en fascinerende historietime over USAs– og dermed også resten av verdens – reklamehistorie. Her møter vi menneskene og tankegangen bak slagord som “Think small”, “The Me Generation”, “I Love NY” og “Got Milk?”, og vi får også stifte bekjentskap med Hal Riney som stod bak Ronald Reagans mest effektive tv-kampanjer. Men ART & COPY er så mye mer enn en film om ordenes makt – den er vel så mye et visuelt fyrverkeri i kjent Doug Pray-stil. Advertising‘s profound effect on modern culture is unquestionable. ART & COPY takes us inside a powerful, yet surprisingly unknown, industry to reveal the most influential creative forces tapping the zeitgeist of our time. Think of those commercials we can never seem to get out of our heads. Each one is the brainchild of an industry typically associated with pandering and manipulation. Is great advertising actually a rare and rebellious accomplishment more akin to—dare I say it—art? 58 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 58 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: Gregory Beauchamp, Kirk Souder Regi: Doug Pray Foto: Peter Nelson Produksjonsselskap: Art and Industry, The One Club Engelsk tale, utekstet. 89 min Art and Industry, www.artandindustry.com Musikalske takter Ashes of American Flags Brendan Canty ble født i Teaneck, New Jersey i 1966. Han spilte i en rekke band i Washington DC-området, før han ble med i Fugazi i 1987. I 2004 dannet han og regissør Christoph Green DVD-firmaet Trixie med formålet å gi ut en serie musikkrelaterte filmer kalt BURN TO SHINE. Canty og Green har også laget SUNKEN TREASURE: LIVE IN THE PACIFIC NORTHWEST (2006) med Wilco-vokalist Jeff Tweedy. Christopher Green er en amerikansk regissør som driver DVD-selskapet Trixie som gir ut en serie musikkrelaterte filmer kalt BURN TO SHINE. Sammen med Brendan Canty har Green har også laget SUNKEN TREASURE: LIVE IN THE PACIFIC NORTHWEST (2006) med Wilco-vokalist Jeff Tweedy. På veien med Wilco USA 2009 Regi: Brendan Canty, Christopher Green Foto: Eric Martin, Nikos Kourkoulakos, Amy O’Byrne, Adam Krell, Jim Saah, Christoph Green, Brendan Canty Medvirkende: Wilco (Jeff Tweedy, John Stirratt Produksjonsselskap: Nonesuch Records Engelsk tale, utekstet. 88 min TrixieDVD, www.trixiedvd.com Wilco er et alternativt rockeband fra Chicago som ble dannet da alt-countrygruppen Uncle Tupelo ble oppløst. De opplevde en veldig suksess med sitt fjerde album, “Yankee Hotel Foxtrot” fra 2002, og bør være kjent for mange i Norge. Prosessen frem mot albumet ble nydelig dokumentert av Sam Jones i I AM TRYING TO BREAK YOUR HEART: A FILM ABOUT WILCO (2002). ASHES OF AMERICAN FLAGS følger chicagobandet på deres USA-turne i 2008. Opptakene er gjort på noen av de viktigste landemerkene innen amerikansk musikkliv – Cain‘s Ballroom i Tulsa, Tipitina‘s i New Orleans, The Mobile Civic Center i Mobile, The Ryman Auditorium i Nashville og The 9:30 Club i Washington D.C. Ved å blande konsertopptak med bandintervjuer, tar filmen deg med bak scenen, og fanger både den omfangsrike erfaringen det er å reise i turnebuss gjennom USA, og den nærheten som oppstår mellom Wilco og musikken de fremfører, og mellom bandet og publikum som er kommet for å se og høre dem. ASHES OF AMERICAN FLAGS presents the Chicago band Wilco in concert during their 2008 US tour. Filmed and recorded from five quintessentially American concert venues – Cain‘s ballroom in Tulsa, Tipitina‘s in New Orleans, The Mobile, AL Civic Center, The Ryman Auditorium in Nashville and the 9:30 Club in Washington D.C. – the film captures the spirit, energy and poignancy of a Wilco concert and tour. Stem på publikumspris: Send BIFF 59 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 59 Jubileumsprogram JERNTEPPEFALL Balanta Med en karriere som spenner over fem tiår og en rekke kritikerroste filmer på samvittigheten, er Lucian Pintilie en av de virkelig store regissørene i rumensk film. I 1973 fikk han forbud mot å lage film av det kommunistiske regimet, og emigrerte deretter til Frankrike. Blant hans filmer kan nevnes titler som: DUMINICA LA ORA 6 (1965), RECONSTITUIREA (1968), DE CE TRAG CLOPOTELE, MITICA? (1981), UN ÉTÉ INOUBLIABLE (1994), TERMINUS PARADIS (1998) og NIKI ARDELEAN, COLONEL ÎN REZERVA (2003). En uforglemmelig reise i Ceausescus Romania i en tid preget av vanvidd, tragedie og svart humor Festivalprogrammet i Tromsø 1994 var det beste noensinne. Og den beste filmen herfra var uten tvil denne rumenske svarte komedien som foregår i svimlende tempo. Jim Hoberman i “The Village Voice” kommenterte den slik: “En film full av fantasifullt hysteri, som skriker av innestengt sinne. Blunker du, går du glipp av noe vanvittig!“ Mesterregissøren Pintilie, som sannsynligvis er landets mest kjente filmskaper, tar oss med på en uforglemmelig reise i Ceausescus Romania i en tid preget av vanvidd, tragedie og rasende svart humor. Filmen innledes ved at en offiser i Securitate dør. Etter å ha blitt utsatt for en massevoldtekt treffer offiserens datter den maniske Dr. Mitica, sykehusets beste lege, men også den mest anarkistiske og frittalende av dem. Liket av offiseren blir donert til vitenskapelige formål, men Rettsmedisinsk institutt kan ikke ta imot grunnet manglende kjølekapasitet. Dr. Mitica, spilt av Romanias kanskje mest kjente skuespiller, Razvan Vasilescu, angriper sine overordnede, og hans dager som sykehuslege synes å være talte. BALANTA tells the story of the daughter of a Securitate officer who travels through Romania to bury the ashes of her father. On her way, she encounters a wide array of fascinating characters and challenges which all represents facets of Nicolae Ceausescu’s police state. Directed by Lucian Pintilie, one of the very greatest of all Romanian filmmakers, BALANTA is a journey through Ceausescu’s Romania filled with madness, tragedy and furious, deliciously black humour. 60 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 60 til 2440 (kr. 2 per mld.) Frankrike, Romania 1992 Manus: Ion Baiescu, Lucian Pintilie Regi: Lucian Pintilie Foto: Doru Mitran Medvirkende: Maia Morgenstern, Razvan Vasilescu Produksjonsselskap: MK2 Productions, Parnasse Production, Les Films du Scarabée Rumensk tale, engelske tekster. 105 min Romanian Film Centre, 4-6, Dem Dobrescu str, 010025 Bucharest 1, Romania Cinema Extraordinaire Midnight Craze Black Dynamite Scott Sanders laget sin første spillefilm THICK AS THIEVES, et krimdrama med blant annet Alec Baldwin og Michael Jai White, i 1998. Elleve år senere er han tilbake med sin andre film BLACK DYNAMITE, også denne gang med White i hovedrollen. Funk, soul, rumpesparking og beinhard satire presentert i Cinemaphonic Quadrovision! USA 2009 Manus: Michael Jai White, Scott Sanders, Byron Minns Regi: Scott Sanders Foto: Shawn Maurer Medvirkende: Michael Jai White, Arsenio Hall Produksjonsselskap: ARS Nova, Goliath Entertainment, Harbor Entertainment, Six Point Harness Engelsk tale, utekstet. 90 min T&C Pictures International, www.tandcpictures.com Vi kjenner alle de såkalte Blaxploitation-filmene – altså filmer fra 70-tallet med afroamerikanere i alle rollene, fullstappet med i action, funk og soul. Filmen var ment som underholdningssatire hvor hovedrollene ble spilt av tøffe karer som hadde mot til å rydde opp i “the hood”, hvor lovløsheten rådet og den harde hverdagen besto av mord, ran, narkopushing og prostitusjon. Men vi er ikke sikre på om satiren alltid var like overlagt blant de mange filmene som ble produsert utover 70-tallet. BLACK DYNAMITE er en humoristisk hyllest til disse filmene, og her er det i hvert fall ikke spart på satiren. Black Dynamite er den kjekke, intelligente og muskuløse ryddegutten som har et hjerte av gull og et svart belte i kung fu. Regissør Scott Sanders bader i klisjeer og referanser til alt fra SHAFT (1971) og FOXY BROWN (1974) til DOLEMITE (1975) og TV-serien “Good Times”. Resultatet er intet mindre enn årets beste actionkomedie. Men vær advart: Dette er ikke noe for jive ass honkies – BLACK DYNAMITE vises nemlig i Cinemaphonic Quadrovision! Hilarious, campy, hot, and sexy, BLACK DYNAMITE plays with every cliché from 1970s blaxploitation, with a few new ones thrown in for good measure. Director Scott Sanders doesn‘t need to show his hand to get his point across, making it even more fun to watch. He has miraculously assembled a huge cast that all perfectly tread the line between satire and spoof. BLACK DYNAMITE has something for everyone: chase scenes, gunfights, a house of ill repute, some karate action, and a star with a killer body who takes on bad guys with – and without his shirt on. Stem på publikumspris: Send BIFF 61 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 61 Dokumentarprogram Kulinarisk kino Bocuse d’or - verdensmester i mat The Chicken, the Fish and the King Crab El pollo, el pez y el cangrejo real José Luis López-Linares er en spansk dokumentarfilmskaper med en rekke filmer bak seg. Han er dessuten også virksom som fotograf for andre regissører. BOCUSE D’OR - VERDENSMESTER I MAT er hans tolvte dokumentarfilm som regissør. Matlaging i verdensklasse krydret med eksepsjonelt dokumentarhåndverk Den franske kokkekonkurransen Bocuse d’Or er gastronomiens svar på De olympiske leker. Annenhvert år samles verdens beste kokker – én fra hvert land – for å konkurrere om den prestisjefylte tittelen som den uoffisielle verdensmesteren i matlaging. I BOCUSE D’OR - VERDENSMESTER I MAT følger vi den unge spanske kokken Jesus Almagro i hans forsøk på å bli den første spanjolen til å stikke av med gullmedaljen. På tross av at vi som nasjon stiller i en annen kulinarisk divisjon enn land som Spania, Frankrike, Italia, India, Kina, Mexico, Thailand og Japan, har Norge med sine fire seire gjort det bemerkelsesverdig godt i Bocuse d’Or – senest med Geir Skeies seier tidligere i år. Faktisk er det kun Frankrike med sine seks førsteplasser som har flere gullmedaljer enn Norge, og her dukker det opp flere kjente norske fjes. Filmen blander gastronomi, spenning og humor på en måte som også fenger den delen av publikum som ikke har doktorgrader i gastronomi. Men dette er likevel noe langt mer enn en utvidet episode av et realityprogram om matlaging – BOCUSE D’OR VERDENSMESTER I MAT kombinerer gastronomi på astronomisk høyt nivå med ypperlig dokumentarhåndverk. Biannual French cookery contest Bocuse d’Or is the culinary world’s equivalent of The Olympic Games. Here the best chefs from all over the world – one from each country – gather to compete for the unofficial title of The World’s Greatest Chef. Director Jose Louis Lopez-Linares follows the young spanish chef Jesus Almagro in his bid for the title. THE CHICKEN, THE FISH AND THE KING CRAB is a highly entertaining film which mixes gastronomical feats of astronomical proportions with world class filmmaking. 62 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 62 til 2440 (kr. 2 per mld.) Spain 2008 Manus: José Luis López-Linares, Antonio Saura Regi: José Luis Lopez-Linares Foto: Teo Delgado Medvirkende: Jesus Almagro, Juan Mari Arzak, Eyvind Hellstrom, Paul Bocuse, Terje Ness Produksjonsselskap: Lopez-Li Films, TVE, Zebra Productions Spansk tale, engelske tekster. 86 min Latido Films, www.latidofilms.com Dokumentarprogram Boy Interrupted Dana Heinz Perry er en filmskaper med lang fartstid innen eksperimentell dokumentarfilm, både som regissør og produsent. Hun samarbeider tett med mannen sin, som i likhet med kona er produsent og filmskaper i tillegg til å være fotograf. De har lagd over 50 musikkvideor, musikk- og andre dokumentarfilmer. Dana Perry har blant annet produsert tv-serien AND YOU DON‘T STOP: 30 YEARS OF HIP HOP (2004) og regissert THE DRUG YEARS (2006). Et intimt portrett av en livlig, suicidal gutt med bipolar lidelse. USA 2008 Manus: Dana Perry Regi: Dana Perry Foto: Hart Perry Medvirkende: Dana Perry, Evan Perry, Hart Perry Produksjonsselskap: Perry films Engelsk tale, utekstet. 92 min Perry films, www.perryfilms.com BOY INTERRUPTED åpner tilsynelatende harmonisk med en familie på ferie i Den dominikanske republikken, når den 15 år gamle gutten Evan plutselig begår selvmord. Hans foreldre, som selv har stått for regi og fotografi av denne intime dokumentaren, bruker resten av filmen til å finne en forklaring på hvorfor dette kunne skje. De har prøvd å rekonstruere livet til sin unge sønn som lider av bipolar lidelse, og som siden han var fem år gammel har lekt med tanken om å ta sitt eget liv. Foreldrene tar i bruk hjemmevideoer, bilder, og intervjuer med slekt, venner og leger. Familien Perry blir utlevert rått av materialet de selv har frembrakt og som de selv formidler i denne filmen. Dette gjør foreldrene til både tilskuere og deltagere. Filmens styrke er en imponerende upartiskhet, der filmskaperne fremstår som objektive og ikke som traumatiserte sørgende på jakt etter tilgivelse. Filmen er et nakent protrett av privatlivet til filmskaperne på sitt mest utleverende og foruroligende. Den er preget av en følelse av uungåelighet, noe som gjør filmen universell og ikke navlebeskuende. BOY INTERRUPTED is an intimite film about the vibrant young man Evan who suffers from a bipolar disorder and commits suicide when he is 15 years old. The parents, who directed and shot the film themselves, use this documentary to find an explanation for why this could happen. What really sets this film apart from other films about loss and grief, is the incredible objectivity, which enables the filmmakers to avoid appearing traumatised mourners looking for forgiveness. Stem på publikumspris: Send BIFF 63 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 63 Cinema Extraordinaire Brief Interviews with Hideous Men John Krasinski er en amerikansk skuespiller og regissør som fikk sitt gjennombrudd i rollen som Jim Halpert i den amerikanske versjonen av “The Office”. Før dette hadde han hatt småroller i TV-serier som “Ed”, “CSI” og “American Dad!” og i ettertid har han vært å se og høre i filmer som JARHEAD (2005), DREAMGIRLS (2006), FOR YOUR CONSIDERATION (2006), SHREK DEN TREDJE (2007) og MONSTERS VS ALIENS (2009). BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN er hans debut som regissør. Alt du aldri ville vite om den mannlige psyke og derfor lot være å spørre om Antropologistudenten Sarah Quinn blir brått dumpet av kjæresten, uten å helt forstå hvorfor. Hun prøver å få en dypere forståelse for hvordan menn tenker, og starter en rekke intervjuer med medlemmer av det motsatte kjønn – og lærer mer enn hun noen gang skulle ønske å vite om den mannlige psyke. BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN er basert på den kritikerroste novellesamlingen av David Foster Wallace. Regissør John Krasinski er best kjent som skuespiller – han spiller Jim i den amerikanske versjonen av ”The Office“ og dukker også opp her, – og hans regidebut er fremfor alt en film som legger alt til rette for gode skuespillerprestasjoner. Filmen bygget opp av en rekke monologer, alle fremført av menn med en eller flere svært dystre karaktertrekk. Etterhvert som intervjuene skrider frem, blir det stadig vanskeligere å skille studier fra det virkelige liv, og Sarah oppnår med ett en større innsikt i mellommenneskelige relasjoner enn hun noensinne hadde ønsket. BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN er en morsom og underholdende amerikansk independentfilm med alvorlige undertoner. Anthropologist Sarah Quinn has just experienced a sudden and baffling breakup and for her thesis, she sets out to conduct a series of intimate interviews with men on the subject of women, relationships and sexuality. In the process, she learns more about the male psyche than she ever wanted to know. Based on the critically acclaimed short story collection by David Foster Wallace, BRIEF INTERVIEWS WITH HIDEOUS MEN is a funny and entertaining indie film, with plenty of dark and disturbing underlying themes. 64 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 64 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2008 Manus: John Krasinski Regi: John Krasinski Foto: John Bailey Medvirkende: Julianne Nicholson, John Krasinski Produksjonsselskap: Woodshed Entertainment, Salty Features Engelsk tale, utekstet. 80 min Dokumentarprogram Checkpoints Bring Children From Streets Eivind Nilsen (1987) er født og oppvokst i Bergen by. Sommeren 2008 etablerte han produksjonsfirmaet Bildevisjon sammen med Espen Faugstad, og han er også en av grunnleggerne av Bergens nye ungdomsfilmfestival Ung Film. BRING CHILDREN FROM STREETS er Nilsens regidebut. Espen Faugstad (1987) er født og oppvokst i Bergen by. Sommeren 2008 etablerte han produksjonsfirmaet Bildevisjon sammen med Eivind Nilsen. Faugstad er også en av grunnleggerne av Bergens nye ungdomsfilmfestival Ung Film, og stod som programsjef under årets arrangement. BRING CHILDREN FROM STREETS er hans debut som regissør. Norge 2009 Manus: Espen Faugstad, Eivind Nilsen Regi: Espen Faugstad, Eivind Nilsen Foto: Espen Faugstad, Eivind Nilsen Medvirkende: Espen Faugstad, Eivind Nilsen, Richard Kiwanuka Produksjonsselskap: Bildevisjon DA Norsk, engelsk tale, utekstet. 60 min Bli kjent med barnehjemmet Nsumba, stiftlelsen BCFS og den ugandiske familien Kaweke De unge bergenserne Espen Faugstad og Eivind Nilsen bestemmer seg plutselig for å reise til Uganda. Der vil de følge barnehjemmet Nsumba, som blir sponset av den lokale bergenske stiftelsen Bring Children From Streets (BCFS). I Uganda blir guttene godt kjent med mannen som stiftet BCFS, norskuganderen Richard Kiwanuka, som kom til Norge som FN-flyktning på 90-tallet. Guttene blir, grunnet økonomiske utfordringer, tvunget til å bo billigst mulig og ender derfor opp rent tilfeldig hos den lokale familien Kaweke. Familien endte dermed nærmest like tilfeldig opp med å bli en viktig del av historien deres fra Uganda. Følg guttene i det de kommer seg under huden på Uganda, og opplev en fin historie litt utenom det vanlige! Bildevisjon DA, www.bildevisjon.com When young local filmmakers Espen Faugstad and Eivind Nilsen suddenly decide to travel to Uganda to make a documentary about the orphanage Nsumba, it is the start of the long line of events that make up the story of BRING CHILDREN FROM STREETS. The pair seek out Richard Kiwanuka who heads the Bring Children From Streets foundation. Forced to logde among the locals due to financial difficulties, they end up living with the Kaweke family, something which gives BRING CHILDREN FROM STREETS a unique perspective on both Ugandan society and the problem of orphaned children living on the streets. Stem på publikumspris: Send BIFF 65 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 65 Cinema Extraordinaire i konkurranse Jernteppefall Buick Riviera Den kroatiske regissøren Goran Rusinovic ble født i Zagreb i 1968. Han avla eksamen ved kunstskolen i Zagreb som maler, og tok i tillegg en postgraduate ved European Film College i Danmark. Han har laget fire kortfilmer, en dokumentarfilm og tre spillefilmer. Hans første spillefilm, MONDO BOBO, kom i 1997. En psykologisk thriller som flytter balkankrigen til et snøkledd North Dakota. Det etniske hatet bak blodbadet i Jugoslavia på 90-tallet blusser opp igjen i den psykologiske thrilleren BUICK RIVIERA. En muslim og en serber møtes tilfeldig på en forlatt motorvei i hjertet av et snøkledd North Dakota. Muslimen Hasan er arbeidsledig og gift med en politibetjent. Det eneste som gir ham glede i et ellers ugjestmildt USA, er hans Buick Riviera fra 1963. Når han kjører av veien med akkurat denne bilen, får han haik av serberen Vuko. I løpet av de neste 24 timene går de to mennene løs på hverandre i et psykologisk spill av gjensidige beskyldninger, og gamle etniske motsetninger kommer til overflaten. De psyker hverandre ut om hvem som har skylden for krigen i Bosnia, og begge føler seg malplasserte i USA. De har ikke evnen til å starte på nytt så lenge de ikke kan slutte fred med sine gamle liv i Sarajevo. De to ender opp med å forandre livene sine uten å bevise noe som helst, akkurat som krigen gjorde. Denne ambisiøse filmen vant prisen for beste film under filmfestivalen i Sarajevo. Two Bosnian immigrants, a muslim and a serb, meet coincedentally on a deserted highway in snowy North Dacota. During the next 24 hours they end up mutually accusing each other in a psychological game, where old ethnic differences flare up again. Both feel unwelcome in America and neither seems able to adjust to their lives. They aren‘t able to start anew as long as they don‘t reconcile with their past. This ambitious psycological thriller won the best film award at the filmfestival in Sarajevo. 66 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 66 til 2440 (kr. 2 per mld.) Kroatia 2008 Manus: Miljenko Jergović , Goran Rušinović Regi: Goran Rušinović Foto: Igor Martinovic Medvirkende: Slavko Štimac, m.fl. Produksjonsselskap: Propeler film production Engelsk, kroatisk, serbisk, russisk tale, engelske tekster. 86 min Baviaria Film International, www.bavaria-filminternational.de Førpremierer Capitalism: A Love Story I 2009 er det ingen overdrivelse å omtale Michael Moore som verdens mest populære og kontroversielle dokumentarfilmskaper. Moore fikk sitt gjennombrudd med ROGER & ME (1989), hvor han med en blanding av humor, alvor og kreativ virkelighetsgjengivelse gikk til angrep mot General Motors. Deretter arbeidet han i TV i mange år, før han med BOWLING FOR COLUMBINE (2002) igjen skapte store bølger, ikke minst hva gjelder redelighet og fakta i dokumentarfilmsammenheng. Med FAHRENHEIT 9/11 (2004) og SICKO (2007) befestet han sin posisjon som en av George W. Bushs krasseste kritikere, men maktet like fullt ikke å hindre ham i å bli gjenvalgt. Med CAPITALISM: A LOVE STORY er Moore tilbake med nok en kritisk og politisk dokumentar om det amerikanske samfunnet. Finanskrisen sett med Michael Moores øyne USA 2009 Manus: Michael Moore Regi: Michael Moore Foto: Daniel Marracino, Jayme Roy Medvirkende: Michael Moore Produksjonsselskap: Dog Eat Dog Films, Overture Films, Paramount Vantage, The Weinstein Compay Engelsk tale, norske tekster. 120 min At Michael Moore kaster sitt kritiske blikk på finanskrisens USA, i skjæringspunktet mellom den påtroppende Obama-administrasjonen, og den avgående Bush-administrasjonen, kommer vel neppe som noen bombe på noen. I CAPITALISM: A LOVE STORY vender Moore tilbake til temaet han har belyst gjennom en lang karriere: De store, grådige konsernenes sterkt uheldige effekt på den jevne amerikaners liv. Men denne gangen er hoggestabben mye større enn General Motors, åstedet langt mer vidtrekkende enn Flint, Michigan. Fra den amerikanske midtvesten, via maktens korridorer i Washington og de globale finanssentrene på Manhattan tar Moore publikumet igjen med på en reise til ubeskrevne territorier. Med både humor og langt sterkere midler utforske Moore følgende tabu: Hvilken pris må USA betale for sitt kjærlighetsforhold til kapitalismen? Et forhold – en gang så uskyldig, – nå en amerikansk drøm forvandlet til et mareritt hvor innbyggerne betaler prisen med sine jobber, hjem og oppsparte midler. Moore tar oss med inn i vanlige menneskers hjem, hvor liv har blitt snudd fullstendig på hodet. Michael Moore is working at the top of his game. What price does the US pay for its love of capitalism? Years ago, that love seemed so innocent. Capitalism meant productivity and security. Now, as financial institutions run amok and families lose their savings, the American dream is looking more like a nightmare. Moore takes us into the lives of ordinary people whose worlds have been turned upside down by the economy, and goes looking for explanations in Washington, D.C., Wall Street and elsewhere. Stem på publikumspris: Send BIFF 67 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 67 Dokumentarprogram Capturing Reality: The Art of Documentary Pepita Ferrari er en filmskaper hvis arbeider tydelig viser hennes bakgrunn innen visuell design. Siden 1984 har Ferrari jobbet som animatør, regissør og produsent på en lang rekke ulike produksjoner. Hun har blant annet regissert en animert sekvens for “Sesame Street“, lagd spesialeffekter for spillefilmen SCANNERS III (1992) og gjort designarbeid for en serie med kortfilmer for barn, basert på Robert Munschs bøker. I tillegg til årets CAPTURING REALITY (2009) har hun regissert BY WOMAN‘S HAND (1994) og THE PETTICOAT EXPEDITION (1997). Prominente dokumentarfilmskapere diskuterer virkeligheten og andre problematiske størrelser Dokumentarfilmen er en sjanger som vinner stadig større terreng blant publikum verden over – ikke minst takket være institusjoner som BIFF. Og dokumentarfilm kan være så mangt – fra nøkterne TV-reportasjer til ekstravagante konsertfilmer og forseggjorte rekonstruksjoner. Det eneste de har til felles er ambisjonen om å fange virkeligheten. I CAPTURING REALITY lar regissør Pepita Ferrari toneangivende dokumentarfilmskapere som Errol Morris, Werner Herzog og Nick Broomfield uttale seg om sine egne erfaringer og tanker rundt dokumentarfilmen. For hvordan forholder man seg til den problematiske størrelsen “virkeligheten”? Garanterer cinéma vérité-bevegelsens distanserte observasjon en større grad av virkelighet enn Errol Morris’ kunstferdige rekonstruksjoner? Og er det i det hele tatt rimelig å beskrive Werner Herzogs forsøk på å skildre den “ekstatiske sannheten” som dokumentarfilmer? CAPTURING REALITY gir et fascinerende innblikk i tankegangen bak en rekke av vår tids beste og viktigste dokumentarer, og er et must for alle som er interesserte i film som hevder å handle om virkeligheten. As documentary films are becoming an increasingly popular and profitable genre, it is only natural that the idea of the documentary becomes the subject of discussion. For how do you capture reality? Pepita Ferrari’s CAPTURING REALITY features interviews with a host of directors of documentary films, with Errol Morris, Werner Herzog and Nick Broomfield - among others - talking about their views on the nature of film and representing reality. We are treated to a number of different views and philosophies pertaining to the representation of “reality” on film. 68 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 68 til 2440 (kr. 2 per mld.) Canada 2008 Manus: Pepita Ferrari Regi: Pepita Ferrari Foto: Marc Gadouri Medvirkende: Albert Maysles, Errol Morris, Alanis Obomsavin Produksjonsselskap: National Film Board of Canada Engelsk tale, utekstet. 97 min National Film Board of Canada, www.nfb.ca Dokumentarprogram Checkpoints Carmen meets Borat Mercedes Stahlenhoef er en nederlandsk dokumentarfilmskaper som debuterte med IK WIL NOOIT BEROEMD WORDEN i 2005. CARMEN MEETS BORAT er hennes andre helaftens dokumentarfilm. Carmen/David møter Borat/Goliat Nederland 2008 Manus: Mercedes Stalenhoef Regi: Mercedes Stalenhoef Foto: Erik van Empel Produksjonsselskap: Pieter van Huystee Film & Television, Rumensk, engelsk tale, 85 min Pieter van Huystee Film & Television, www.pvhfilm.nl Du har sannsynligvis aldri hørt om den rumenske landsbyen Glod, men sjansen for at du har sett den lille byen på film er derimot stor. Det var nemlig her Sacha Baron Cohen erklærte “Jak sie masz? I‘ma Borat, this is my country of Kasakhstan. Is nice!“ for verden i Larry Charles’ BORAT: CULTURAL LEARNINGS OF AMERICA FOR MAKE BENEFIT GLORIOUS NATION OF KAZAKHSTAN (2006). Carmen og de andre innbyggerne i Glod trodde BORAT var en dokumentarfilm, og får seg en mildt sagt ubehagelig overraskelse da de får se hjemstedet fremstilt som et sentrum for innavl og perversjoner befolket av usiviliserte og mentalt tilbakestående svindlere. Den uflatterende feilrepresentasjonen går dog ikke upåaktet hen ute i den store verden, og en dag dukker det opp et kobbel med advokater som vil hjelpe innbyggerne i å saksøke produksjonsselskapet 20th Century Fox. CARMEN MEETS BORAT startet egentlig som en dokumentar om Carmen, men utviklet seg med tiden til en film om hvordan den amerikanske underholdningsindustrien totalt overkjører en liten, velvillig østeuropeisk landsby i sin jakt etter autensitet og profitt. You’ve probably never heard about the Romanian village of Glod, but chances are you’ve seen it on film. Glod was given the dubious task of playing the part of the lead character’s home town in Larry Charles’ and Sacha Baron Cohen’s BORAT: CULTURAL LEARNINGS FOR MAKE BENEFIT GLORIOUS NATION OF KAZAKHSTAN (2006). However, the citizens of the village thought the film was a documentary and are not happy with the way they are portrayed. CARMEN MEETS BORAT tells the story of their attempts to sue 20th Century Fox for slander. Stem på publikumspris: Send BIFF 69 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 69 Cinema Extraordinaire i konkurranse Gay and Lesbian Propaganda Night Choi voi - drifter i drift Adrift Choi voi Bui Thac Chuyen ble født i Hanoi og studerte skuespill og regi ved Institutt for teater og film i Hanoi. Hans kortfilm NIGHT RUN ble vist i Cinéfondationseksjonen i Cannes i 2001, og spillefilmdebuten LIVING IN FEAR (2005), om en vietnamesisk soldats liv etter USA-krigen, har vunnet flere priser. Tidligere har Bui belyst det samme temaet med dokumentarfilmen TAY DAO DAT fra 2001. Et ungt nygift par i Hanoi begynner å utforske sitt begjær CHOI VOI - DRIFTER I DRIFT er lagt til dagens Hanoi, i skjæringspunktet mellom kommunismen og en form for kapitalisme, der sosiale normer og tabuer rokkes ved. Cam er forelesket i sin bestevenninne Duyen, som er i et meningsløst ekteskap. For å dekke over tabubelagt kjærlighet spiller Cam forelsket i en annen mann som for Duyen gjenspeiler lidenskapen hennes eget forhold mangler. Cams renkespill fører dessverre bare til mer ensomhet. Tradisjonell vietnamesisk moral står for fall i det påfølgende sjalusidramaet, som inneholder seksuell oppvåkning, lesbisk begjær og utroskap. CHOI VOI - DRIFTER I DRIFT er et sensuelt og intimt drama med en intens atmosfære. Lange tagninger forsterker følelsen av tomhet og ensomhet hos karakterene, som gestaltes overbevisende av en velrenommert skuespillerbesetning, ledet av Do Thi Hai Yen fra THE QUIET AMERICAN (2002). Regissør Bui Thac Chuyen og manusforfatter Phan Dang Di er to av de fremste aktørene i en kunstnerisk renessanse i vietnamesisk film. DRIFTER I DRIFT vant kritikerprisen under filmfestivalen i Venezia i år. Set in modern Hanoi, ADRIFT is a sensual, intimate and atmospheric drama about a newlywed couple, that explores sexual awakening, lesbian desire and marital infidelity. These topics are still largely taboo in conservative Vietnam, but due to the country’s transition from communism to a form of capitalism, the rapidly changing economic reality means a shift in social mores. Nevertheless, age-old traditions are still largely observed, especially with regard to the sacred ritual of marriage. 70 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 70 til 2440 (kr. 2 per mld.) Vietnam 2009 Manus: Phan Dang Di Regi: Chuyen Bui Thac Foto: Dung Ly Thai Medvirkende: Duy Khoa Nguyen, Johnny Nguyen, Linh Dan Pham, Do Thi Hai Yen Produksjonsselskap: Vietnam Feature Film Studio Vietnamesisk tale, engelske tekster. 110 min Vietnam Media Corp, BHD Co. Ltd., www.vietnammediacorp.com Førpremierer Cold Souls Franskfødte Sophie Barthes vokste opp både i MidtØsten og Sør-Amerika. I 2000 flyttet hun til New York for å studere film. Hennes første film, kortfilmen SNOWBLINK (2004), ble filmet i Ukraina, hvor hun samarbeidet med fotograf Andrij Parekh. HAPPINESS (2006), en kortfilm om en fabrikkarbeiderske som kjøper en eske med lykke, ble vist i Sundance i 2006 til jublende applaus. COLD SOULS, med Paul Giamatti i hovedrollen, er hennes første spillefilm. Being Paul Giamatti Paul Giamatti spiller skuespilleren Paul i Sophie Barthes’ forundelige komedie COLD SOULS. Prøvene på Tsjekhovs “Onkel Vanja” utløser et psykologisk sammenbrudd hos Paul, og han glir stadig lenger inn i apatien og depresjonen. Men en dag kommer han over en annonse for et mystisk selskap som tilbyr seg å kutte båndet mellom sjel og legeme og legge sjelen på is. Paul gjennomgår prosedyren, og når selskapet attpåtil greier å rote bort sjelen hans, setter det startskuddet for en surrealistisk reise inn i en verden ingen visste fantes. USA, Frankrike 2009 Manus: Sophie Barthes Regi: Sophie Barthes Foto: Andrij Parekh Medvirkende: Paul Giamatti, Dina Korzun, Emily Watson Produksjonsselskap: Journeyman Pictures, Memento Films Production, Touchy Feely Films, arte France Cinéma Engelsk tale, utekstet. 101 min Paul Giamatti har med årene trådt frem som en av Hollywoods beste og mest pålitelige karakterskuespillere. Og med kritikerroste hovedroller i filmer som AMERICAN SPLENDOR (2003) og SIDEWAYS (2005) og HBO-miniserien “John Adams” (2008) har han også blitt noe av en publikumsfavoritt. COLD SOULS’ tematikk og særegne metafysikk har åpenbare likheter med Spike Jonzes BEING JOHN MALKOVICH (1999) og Charlie Kaufmans NEW YORK I ET NØTTESKALL (2008), men regissør og manusforfatter Sophie Barthes viser med sin debutfilm at hun har særpreg i bøtter og spann. COLD SOULS er rett og slett en av årets beste amerikanske filmer. Paul Giamatti stars as Paul the actor in Sophie Barthes’ highly compelling debut feature COLD SOULS. During rehearsals of Chekhovs “Uncle Vanja”, Paul suffers a mental breakdown which sees him plunge into a state of increasing apathy and depression. However, one day he comes across an ad for a company that offers to sever the connection between people’s souls and bodies, deferring the soul to a storage facility. Paul goes through with the procedure, but trouble arises when the company misplaces his soul. Stem på publikumspris: Send BIFF 71 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 71 Dokumentarprogram Mat og ressurser The Cove Louie Psihoyos er anerkjent som en av verdenes beste fotograf. Rett etter college ble han ansatt som fotograf for National Geographic og i atten år lagde han bilder for vitenskapsmagasinet. Han har tatt med seg sin evne til å formidle komplekse vitenskapshistorier med humor og menneskelighet til filmen. Han etablerte The Oceanic Preservation Society (OPS) sammed med Jim Clark i 2005. Denne non-profitorganisasjonen gir en unik anledning til å observere havets skjønnhet og dets ødeleggelse for offentligheten og media. Med sin første film, THE COVE (2009), har Psihoyos berørt mange med sitt klare og stødige blikk på et mørkt tema. Dels miljøverndokumentar, dels horrorfilm - og ikke minst en spionthriller! På øyen Taiji i Japan, finnes en bukt som er så utilgjengelig at den kun kan nås fra havet. Her foregår det en lyssky aktivitet – nedslakting av delfiner som er blitt skremt inn på grunnere farvann av fiskere som bruker bankelyder for å gjøre delfinene frustrerte. De beste eksemplarene av hunkjønnet blir solgt til akavarier verden over som potensielle oppdrettseksemplarer, mens resten blir slaktet ned for fote. Et amerikansk kamerateam – med norgesvennen Paul Watson som støttespiller – driver geriljataktikk for å komme denne industrien til livs. Resultatet har blitt en spennende og actionfylt dokumentarfilm som ligger så langt vekk fra cinéma véritétradisjonen du kan komme – filmteamet går faktisk aktivt inn for å ødelegge for sine subjekter. Som publikum er det vanskelig å ikke identifisere seg med filmskaperne og aktivistene, men det er samtidig vanskelig å ikke trekke linjer tilbake til aksjoner mot norske hvalfangere. THE COVE vant publikumsprisen under Sundance-festivalen i år, og er en av årets absolutt mest interessante og gripende dokumentarer. Flipper was one of the most beloved television characters of all time. But ironically, the fascination with dolphins that he caused created a tragic epidemic that has threatened their existence and become a multibillion dollar industry. The largest supplier of dolphins in the world is located in the picturesque town of Taijii, Japan. But the town has a dark, horrifying secret that it doesn’t want the rest of the world to know. THE COVE is an exciting and action-filled documentary and was a big hit at Sundance earlier this year. 72 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 72 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: Mark Monroe Regi: Louie Psihoyos Foto: Brook Aitken Medvirkende: Richard O’Barry, Louie Psihoyos Produksjonsselskap: Diamond Docs, Fish Films, Oceanic Preservation Society, Quickfire Films Engelsk, japansk tale, svensk tekst. 92 min Nonstop Entertainment, www.nonstopentertainment.com Jubileumsprogram Belgisk humor Crazy Love Belgiske Dominique Deruddere vokste opp i Kongo. Han er regissør, produsent, manusforfatter og skuespiller. Han var erfaren i mange ledd av filmproduksjonsprosessen, og hadde laget en god del kortfilmer, da han regisserte sin første spillefilm CRAZY LOVE. Mange av filmene hans har vunnet priser, og blant suksessene kan man nevne HOMBRES COMPLICADOS (1997), EVERYBODY‘S FAMOUS (2000) og WAIT UNTIL SPRING, BANDINI (1989). Belgisk Bukowski-filmatisering der forfatteren varierer mellom å være døddrukken og dødsforelsket Belgia 1987 Manus: Charles Bukowski, Dominique Deruddere Regi: Dominique Deruddere Foto: Willy Stassen Medvirkende: Josse de Pauw, Geert Hunaerts, Michael Parts Produksjonsselskap: Mulitmedia Italiensk, nederlandsk tale, engelske tekster. 90 min Vlaams Audiovisueel Fons, www.vaf.be Belgiske Dominique Deruddere har tatt utgangspunkt i tre perioder av Charles Bukowskis liv – barndom i 1955, tenår i 1962 og voksen alder, lagt til 1976. I første episode er den 12 år gamle gutten på kino og blir hodestups forelsket i prinsessen på lerretet. Her berettes hvordan guttens gryende seksualitet og omverden ødelegger hans drøm om skjønnhet. Harry (som han heter i filmen) er blitt ungdom i 1962 og moren er død. Ansiktet hans er ødelagt av kviser. På skolens avslutningsfest blir han full og tuller hodet inn i toalettpapir for å be jenten han er forelsket i opp til dans. Det går - og det går ikke. Som voksen i 1976, i et anfall av døddrukken galskap, stjeler kameraten og han selv et lik fra en ambulanse. Hjemme åpner de liksekken og Harry blir dødsforelsket i den vakre kvinnen. Den siste historien ble forøvrig filmatisert av franske Patrick Bouchitey i 1991, og innkjøpt av Filmklubbforbundet (som distribuerte den under tittelen KALD MÅNE) for så å bli forbudt i 1992 av datidens Statens filmkontroll. CRAZY LOVE er viden anerkjent som kanskje den beste Bukowski-filmatiseringen noen sinne. We meet Harry as a pimple-ridden kid with a budding sexuality and a dream of beauty and, later, as a teenager who covers his head in toilet paper to persuade his crush to dance with him at the prom. As an adult, he and his equally drunk friend steal a corpse from an ambulance, later to fall heavily in love with the woman in the body bag. Looking for love Harry finds out that love is unfair and that drinking is the only comfort. Based on stories by Charles Bukowski, CRAZY LOVE is widely held to be one of the most successful Bukowski-adaptations ever made. Stem på publikumspris: Send BIFF 73 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 73 Checkpoints Dokumentarprogram ØKONOMI/ økologi Crude Joe Berlinger er mest kjent for SOME KIND OF MONSTER (2004), om Metallicas absurde terapitimer og veien mot albumet St.Anger. Styrken hans er å fange virkeligheten mens interessante historier utfolder seg. Hans dokumentartrilogi PARADISE LOST (1996, 2004, 2009) tar for seg tre tenåringsgutter som tilsynelatende blir uskyldig dømt for drap på tre barn. Ungdommene er metallfans som etter sigende skal ha leflet med satanisme. CRUDE er hans ellevte film som regissør. Texacos oljesøl har ødelagt liv og helse for ecuadoriansk urfolk, som går til sak mot overmakten I ecuadoriansk Amazonas har Texaco, nå eid av Chevron, drevet hensynsløs utvinning av olje med fatale konsekvenser for befolkningen. CRUDE skildrer hvordan lokale ildsjeler og et amerikansk advokatkontor prøver å få Chevron til å gjøre opp for seg. Det blir en spennende reise, der den ubemidlede lokale advokaten Pablo Fajardo havner i “Vanity Fair”, knytter bånd til Sting, og konens regnskogsfond får internasjonal oppmerksomhet. Langt viktigere får de Ecuadors nye venstreorienterte president Rafael Correa på besøk i regnskogen, hvor han påpeker at urfolkets vann lukter bensin. Regissør Joe Berlinger står med begge bena plantet i cinema verité-tradisjonen, så Chevron kommer også til orde. Filmen blir ikke en pamflett, men fanger mange opphetede diskusjoner mellom advokatene både i regnskogen og på advokatkontorer. Til tross for objektivitet taler bildene av forurensingen sitt tydelige språk. Det synes åpenbart at regnskogsbefolkningen har blitt utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, noe som understrekes av ofrenes historier om storkapitalens inntog i deres liv. In the Ecuadorian Amazon animals have disappeared, the water smells like oil and people are dying of cancer. Local idealists collaborate with American resources in a surge to make Chevron accountable for the heavy pollution of Texaco, which Chevron now owns. Their efforts result in international attention and the harmed areas get a visit from newly elected leftist president Rafael Correa. Although CRUDE is well balanced and all parts get their say, the shocking images of oil-drenched rain forest reveal blatant human rights violations. 74 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 74 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: Joe Berlinger Regi: Joe Berlinger Foto: Poncho Alvarez, Joe Berlinger, Michael Bonfiglio, Juan Diego Pérez Produksjonsselskap: Entendre Films, Radical Media, Red Envelope Entertainment, Third Eye Motion Picture Company Engelsk, spansk tale, engelske tekster. 105 min Radical Media, www.radicalmedia.com Cinema Extraordinaire Daniel & Ana Daniel y Ana DANIEL & ANA er Michel Francos første spillefilm. Han har tidligere regissert tre kortfilmer, blant annet dramaet ENTRE DOS (2003) som vant flere priser. Ufrivillig søskenkjærlighet Mexico, Spania 2009 Manus: Michel Franco Regi: Michel Franco Foto: Chuy Chávez Medvirkende: Dario Yazbek Bernal, Marimar Vega Produksjonsselskap: Alameda Films, Blu Films, Fidecine, Labodigital, Labofilms, Morena Films, Strawberry Films Spansk tale, engelske tekster. 90 min Ana skal snart gifte seg og broren Daniel styrer med å utforske sin egen seksualitet. De to søsknene er bestevenner. På vei til bryllupsforberedelser kidnappes de og trues til sex. Kidnappingen tvinger søskenparet til sjelegransking og et storoppgjør med sitt eget forhold. De må konfrontere sitt begjær og sin frykt. Livet blir aldri igjen det samme og harmonien er visket bort. DANIEL & ANA er basert på en sann historie, og regissøren har gått langt for å få alt nærmest mulig opp til virkeligheten. Kamera iakttar dypt dramatiske sekvenser fra avstand. Det fokuseres ikke spekulativt insisterende i Hollywood-tradisjon der handlingen åpner for det. Ei heller overdrives det med voldsomme og hektiske volds- og sexbeskrivelser. Den strenge realismen åpner for mer ettertanke og innlevelse, og blir således mer forstyrrende og sjokkerende. Den psykologiske effekten blir slik sterkere, og DANIEL & ANA sitter igjen lenge. Fortissimo Films, www.fortissimofilms.com Daniel and Ana are brother and sister, but also best friends. Both are at pivotal, defining moments in their contented upper class lives. Ana is about to be married, while Daniel is a gregarious teenager discovering his personal and sexual identity. Yet their harmony is instantly shattered when they are kidnapped and something shocking happens which forces them to confront their desires and fears. Suddenly their old lives are a distant memory. Now, nothing they have known will ever be the same again. Stem på publikumspris: Send BIFF 75 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 75 Førpremierer Djevelens trekkspill Wind Journeys Los viajes del viento Ciro Guerra ble født i Río de Orot i 1981. Da han begynte å skrive, produsere og regissere sin første spillefilm som tyveåring hadde han alt laget en rekke kortfilmer. Debuten THE WANDERING SHADOWS (2004) har blitt vist på over femti festivaler, og har vunnet mange priser, blant annet ved de prestisjefylte festivalene i Havanna, Mar del Plata og San Sebastián. DJEVELENS TREKKSPILL er fersk, men har allerede rukket å stikke av med en pris i Cannes. En spellemann vandrer Colombia på tvers for å levere tilbake “djevelens trekkspill” Ignacio Carillo reiste hele sitt liv fra landsby til landsby for å underholde som “juglar“ med trekkspillet sitt. Ryktet var at instrumentet hans var forhekset - det hadde en gang tilhørt djevelen. Når Ignacios kone plutselig dør, bestemmer han seg for å gjøre en siste reise og levere instrumentet tilbake til sin gamle læremester slik at han aldri mer kan spille. På veien treffer han Fermín, en tenåring som drømmer om å bli “juglar“ slik som Ignacio. Sammen tar de fatt på den lange reisen, til tross for at Ignacio ikke unner unggutten en ensom skjebne lik hans egen. En reise med mange eventyr og spennende møter følger. Med utsøkt fotografi og vakker vallenatomusikk kombinerer DJEVELENS TREKKSPILL det magiske og det realistiske i god colombiansk ånd. Handlingen foregår nord i karibiske Colombia, i den magiske realismens vugge. Filmen handler om Colombia, om colombiansk musikk og tradisjon og er et fascinerende møte med et vakkert land, med kulturelt og geografisk mangfold. Ignacio Carillo has spent his entire life going from village to village entertaining with his accordion. According to rumours his accordion in cursed and once belonged to the devil. When Ignacio‘s wife passes away he decides to commence a journey to hand the instrument over to his master, never again to play. Eager teenager Fermín tags along. Magic and realism mesh in an excellent film about Colombia, its music and traditions. Enjoy this fascinating encounter with a beautiful and varied country. 76 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 76 til 2440 (kr. 2 per mld.) Colombia, Nederland, Argentina, Tyskland 2009 Manus: Ciro Guerra Regi: Ciro Guerra Foto: Paulo Andrés Pérez Medvirkende: Marciano Martinez, Yull Nunez Produksjonsselskap: Ciudad Lunar Producciones Spansk tale, norske tekster. 120 min Look to NorWay - a LocatioN With a diffErENcE Phone: +47 22 47 45 00 - Email: [email protected] - Web: www.norwegianfilm.com Cinema Extraordinaire i konkurranse Jernteppefall Djevlebyen Devil’s Town Djavolja Varos Serbiske Vladimir Paskaljevic er sønn av regissøren Goran Paskaljevic og regisserte de to kritikerroste kortfilmene COPY + PASTE (1992) og THE DOLPHINS ARE MAMMALS (1997) før han gjorde sin langfilmdebut som regissør med DJEVLEBYEN. Han var også medforfatter på manuset til farens film THE OPTIMISTS (2006) og har tidligere jobbet som klipper og produsent på ymse produksjoner. Beograd har vært jevnet med jorden mer enn 30 ganger. Humøret er det dog ingenting å si på Det er vanskelig ikke å like serberne og deres lynne, virkelighetsanskuelse og humor. De er noen råtasser, men alltid med glimt i øyet. De vet det, liksom – at de er hårfint på grensen til å være “over the top“ kyniske og ofte sarkastiske så det holder. Men de har en berettiget grunn til sin svarte humor – de har opp gjennom årene sett fiender over alt, og sjelden uten grunn. General Titov var kroat. Han har holdt serberene i sjakk i en mannsalder eller to, hvilket har vært bemerkelsesverdig og utrolig i seg selv. I Vladimir Paskaljevics DJEVLEBYEN ser vi hvordan det har gått med serberne i Beograd etter demningen brast. Ikke akkurat noe vakkert syn. Men det skal han ha, han tegner et bilde av Beograd som også er rikt på menneskelighet – oppe i all misére hos byens innbyggerne. Vi møter flere hovedpersoner som ikke direkte har noe med hverandre å gjøre, men som etterhvert krysser sine spor. DJEVLEBYEN er en svart komedie – en film som bare kunne blitt laget i Serbia. DEVIL‘S TOWN is a black comedy about modern day Belgrade. The main characters don‘t know each other in the first place, however their stories are intertwined as the day unfolds and their unevitable encounters occur. One is an entrepreneur who has to face corruption in order to get by with his work, another is a taxi driver with a past in prison, which have made him bitter and revengeful. And then there‘s the rich teenager, who only thinks about sex, as well as his young girlfriend who goes for more mature men in the long run. 78 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 78 til 2440 (kr. 2 per mld.) Serbia 2009 Manus: Vladimir Paskaljevic Regi: Vladimir Paskaljevic Foto: Milan Spasic Medvirkende: Lazar Ristovski, Aron Balazs, Mira Banjac Produksjonsselskap: Nova Film Serbisk tale, engelske tekster. 82 min Nova Film, +381 11 328 4910 Jubileumsprogram De døde fiskene Mortal Fortune Die toten Fische Den østerrikske regissøren, forfatteren og produsenten Michael Synek var aldri noe stort navn – hverken før eller etter DE DØDE FISKENE. Det endrer dog ikke det faktum at DE DØDE FISKENE var en bragd av filmhistoriske proporsjoner. Spektakulær svart/hvitt og vakre bilder i en surrealists fiskejakt i kokende svovelkulper Østerrike 1989 Manus: Michael Synek, Boris Vian Regi: Michael Synek Foto: Jirí Stibr Medvirkende: Joe Berger, Erwin Leder, Lisa Luginbuhl Tysk tale, engelske tekster. 89 min Michael Synek Den franske poeten Boris Vian skrev surrealistiske noveller og andre litterære verk. Han tenkte tanker ingen andre tenkte og var veldig opptatt av jazz og improvisasjon. Litteratur og jazz kan lett bli til utkrystallisert surrealisme. DE DØDE FISKENE er basert på Vian og forteller om en temmelig desperat mann som driver med en helt spesiell form for jakt i et elveløp hvor han fisker noe helt bemerkelsesverdig opp av kokende svovelkulper. Filmen fascinerte sterkt da den ble vist høsten 1989 i Bergen filmklubb etter å ha blitt hentet hjem fra Kritikeruken i Cannes samme året. Michael Synek og hans fotograf Jiri Stibr har mestret å sublimere Vians ord til magiske bilder og den eventyrlig skjønne bruk av svart/hvitt og lys/skygge-virkninger beskriver en undergangsstemning vi sjelden har sett maken til. Filmen fikk dessverre aldri kommersiell distribusjon, og det er derfor med stor glede vi benytter vårt tiårsjubileum til å løfte den frem fra glemselen og presentere den for et publikum som nok ellers aldri ville fått nyss om den. French poet Boris Vian wrote surrealist short stories and thought thoughts no one else thought. He was especially interested in jazz and improvisation. MORTAL FORTUNE is based on Vian and tells the story of a desperate man who has his own strange form of hunting in a river where he finds quite peculiar things in boiling pits of sulfur. The use of black and white is stunning with extraordinary effects of light and shadows. The athmosphere is one of gloomy ruin. Stem på publikumspris: Send BIFF 79 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 79 Førpremierer An Education Lone Scherfig (f. 1959) ble født i København, hvor hun også studerte film ved Universitetet i København og ved den danske filmskolen. Hennes debutfilm var KAJ’S FØDSELSDAG (1990), som ble vist i Panoramaprogrammet i Berlin. Og i 2001 vendte hun tilbake til den tyske hovedstaden med ITALIENSK FOR NYBEGYNNERE, som vant Sølvbjørnen og Fipresci-prisen og som skulle bli hennes gjennombruddsfilm. Hun laget i 2002 sin første engelskspråklige film, WILBUR WANTS TO KILL HIMSELF og i 2007 den danske komedien HJEMVE, før hun i år lanserte AN EDUCATION til meget gode kritikker i både Sundance og Berlin. The rain in Spain stays mainly in the plain Jenny er smart, selvstendig og klar for å si farvel til et trettende britisk forstadsliv til fordel for dannelsens høyborg - Oxford. Planene forkludres imidlertid når hun en dag på vei hjem fra celloøvingen må søke tilflukt i det regnet begynner å hølje ned, og en galant, velkledd frier tilbyr seg å kjøre henne hjem – for celloens skyld. Han er eldre enn henne, og har mer vidd, dannelse og kunnskap enn alle hennes jevnaldrende svermere. Etter hvert som de blir kjent med hverandre, introduseres hun for det kultiverte livs halvdekadente gleder, med konserter, røykfylte barer, kunstauksjoner, sene middager og intellektuelt stimulerende samtaler. AN EDUCATION er en Lone Scherfigs glimrende filmatisering av Nick Hornbys mangefasetterte oppvekstskildring, og stjerneskuddet Carey Mulligan er rett og slett uimotståelig i rollen som den skarpe, skoleflinke Jenny, som i forandringens tid – både som 16-åring og midt på sekstitallet – blir oversvømt av nye opplevelser, nye mennesker, nye fristelser og nye måter å se livet på. Jenny is a brilliant, beautiful 16-year-old girl, ready to break her tedious daily suburban routine and embrace the refined and cultivated life of Oxford. Her well-considered plans are upended however, when a much older suitor and his car rescues her and her cello from the heavy British rain. Urbane and witty, he introduces her to a world she could only dream of, showered with art auctions, classical concerts, smokey bars and late night dinners. 80 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 80 til 2440 (kr. 2 per mld.) Storbritannia 2009 Manus: Nick Hornby, Lynn Barber Regi: Lone Scherfig Foto: John de Borman Medvirkende: Carey Mulligan, Peter Sarsgaard Produksjonsselskap: BBC Films, Wildgaze Films, Endgame Entertainment, Finola Dwyer Productions Engelsk tale, norske tekster. 95 min Cinema Extraordinaire Belgisk humor Eldorado Bouli Lanners er, ved siden av sjokolade og øl, Belgias mest raffinerte eksportvare. Han har tidligere imponert som maler, skuespiller – og som regissør av den helt glemte ULTRANOVA (2005). Denne gang står han for både manus og regi, og spiller selv hovedrollen. Eldorado er altså bare hans andre runde i regissørstolen, men som skuespiller har Lanners svært mange urettmessig forbigåtte roller på samvittigheten, blant annet i den vannvittige AALTRA (2004) og J’AI TOUJOURS RÊVÉ D’ÊTRE UN GANGSTER (2007). En morsom, gripende og vakkert fotografert roadmovie gjennom dagens Belgia Belgia, Frankrike 2008 Manus: Bouli Lanners Regi: Bouli Lanners Foto: Jean-Paul de Zaetijd Medvirkende: Bouli Lanners, Fabrice Adde, Philippe Nahon Produksjonsselskap: Noodles Production, Versus Production Fransk tale, engelske tekster. 85 min Films Distribution, www.films-distribution.com Yvan finner en innbruddstyv under sengen. Bevæpnet med en kost krever han å få sparegrisen sin tilbake, og huset for seg selv. Elie, mannen under sengen, blir redd og sjokkert over husseierens manglende forståelse for situasjonen. En fredsavtale inngåes, og før Yvan vet ordet av det kjører han Belgia på tvers for å la Elie besøke familien sin. ELDORADO er selvmotsigende på mange måter, men den er det på et helt naturlig vis. Den er belgisk, med alt det innebærer, og likevel underlig menneskekjær. Den kan tidvis oppleves som rene situasjonskomedien, samtidig som den er usedvanlig vakkert filmet – tenk Bill Murray i en Tarkovskij-film. Den er behagelig, og over på et øyeblikk, uten at den mister noe av tyngden man etter hvert skjønner den bærer på. Det humoristiske og det melankolske utfolder seg sammen, som uttrykk for desperasjonen de to heltene føler. Denne imponerende balansekunsten gjør ELDORADO til en nesten perfekt film. Du har garantert ikke noe bedre å gjøre på. Yvan discovers a burglar under his bed. Armed with a broom he demands his jar of pennies back, but Elie, the man under the bed, is scared and shocked at his host’s lack of understanding. Somehow, the two make peace amongst themselves, and before Yvan knows what hit him, he’s driving across Belgium in order to let Elie visit his family. ELDORADO is in many ways a contradictory movie – both Belgian and humane; visually breathtaking, yet frequently played for laughs, it can perhaps best be described as a Tarkovsky film starring Bill Murray. Stem på publikumspris: Send BIFF 81 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 81 Cinema Extraordinaire Belgisk humor Emma Blanks siste dager The Last Days of Emma Blank De laatste dagen van Emma Blank Alex van Warmerdam er en nederlandsk skuespiller, manusforfatter og maler som først og fremst er kjent som en av de mest berømte og anerkjente nålevende nederlanske regissørene. Sammen med sin bror Marc, startet han i 1980 sitt eget teaterkompani, De Mexicaanse Hond (Den meksikanske hund), og laget så sin første spillefilm, ABEL , i 1986. Deretter har det gått slag i slag med filmer som UTKANTFOLK (1992), KJOLEN (1996), KLEINE TEUN (1998), GRIMM (2003) og OBER (2006). Med EMMA BLANKS SISTE DAGER returnerer van Warmerdam til sin fortid som teatermann og spiller, som så ofte ellers, også selv en av de sentrale rollene. Alex van Warmerdam er tilbake med en film om makt, sex, undertrykkelse og svart, svart humor Vi befinner oss i et landskap bestående av sanddyner og hav. Emma Blank er en kvinne i 50-årene som sannsynligvis lider av en dødelig sykdom – hun mener i hvert fall selv hun bare har måneder igjen å leve. Selv om hun trakterer staben i feriehuset ved havet med jerndisiplin, stiller de alle opp for hennes mange innfall. Haneveld er hovmester og blir forsøkt fornedret ved at Emma Blank ber ham manne seg opp ved å klistre på seg bart. Det viser seg etterhvert at han også er hennes ektemann. Og at han ligger med matmor – den omfavnsrike kokken i huset. Datteren deres er værelsespike og kelner. Og Alex spiller bikkjen. Det er flere andre i filmens persongalleri som vi kunne ha trukket frem. En dag forsnakker den stramme Emma Blank seg - og plutselig er maktfordelingen fullstendig omfordelt i det vakre huset ved havet. Filmen er rykende fersk fra Venezia-festivalen, hvor den vant den europeiske kinoorganisasjonens lanseringspris – noe som tyder på at den er i anmarsj også til norske kinoer. The talented Dutch theatre instructor Alex van Warmerdam is returning to film with a dark comedy fable about family relations, power and abuse, greed and selfishness. Emma Blank runs her seaside boarding house with an iron fist. What her friends and family do not know is that Mrs Blank is dying. At least, that what’s she herself believes. One day, her illness getting the better of her, she reveals one of her biggest secrets – with dire consequences for everyone involved. 82 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 82 til 2440 (kr. 2 per mld.) Nederland 2009 Manus: Alex Van Warmerdam Regi: Alex Van Warmerdam Foto: Tom Erisman Medvirkende: Alex vAn Warmerdam, Eva Van De Wijdeven Produksjonsselskap: Fortissimo Films Nederlands tale, engelske tekster. 89 min Fortissimo Films, www.fortissimofilms.com Dokumentarprogram i konkurranse Én gang proletar, alltid… Once Upon a Time Proletarian Women cengjing de wuchanzhe Kinesiske Xiaulo Guo er virksom både som filmskaper og forfatter. Hun er utdannet ved filmskolen i Beijing, og er bosatt i både London og Beijing. Bøkene hennes har blitt oversatt til over tyve språk, og filmene hennes har blitt vist på festivaler som Rotterdam og Sundance. SHE, A CHINESE (2009), hennes første fiksjonfilm, hadde premiere under filmfestivalen i Locarno tidligere i år. Enkeltmenneskets skjebne i kjølvannet av Kinas økonomiske revolusjon Kina, Storbritannia 2009 Manus: Xialou Guo Regi: Xialou Guo Foto: Xialou Guo Produksjonsselskap: Chapter 2 Films Mandarin tale, engelske tekster. 76 min En av de ferskeste filmene på programmet kommer rett fra filmfestivalen i Venezia, hvor den nylig hadde verdenspremiere. Filmen skildrer på en grell måte hvordan “proletariatet“ har det på landsbygden og i småbyene (i den grad en kan kalle en by med noen skarve hundretusener innbyggere en småby) – deres skjebner i slummen settes opp mot intervjuer med andre, mer heldigstilte personer, som har profittert på den økonomiske liberaliseringen som har funnet sted i det post-marxistiske gigantsamfunnet Kina representerer. Gjennom tolv episoder møter vi mennesker med uoppfylte drømmer, håp om at et under skal finne sted og ikke minst en lengsel etter fred og ro. Her møter du blant annet en eldre bonde som har mistet det lille han hadde, en våpenfabrikkarbeider som lengter tilbake til Maos dager, en 14 år gammel innvandrer som vasker biler og en hotelldirektør som lovpriser myndighetenes økonomiske politikk. EN GANG PROLETAR, ALLTID… er et fascinerende blikk på Kinas økonomiske utvikling. ONCE UPON A TIME PROLETARIAN is a documentary that portrays the consequences of China’s capitalist revolution for the Chinese everyman. Over the course of twelve chapters, we meet twelve different people who have all had their lives drastically changed by China’s change of economic policy. Among others, we meet a weapons plant employee who longs for the days of Mao and a hotel manager who praises the economic policies of the government. The resulting film is a highly engrossing view of an ongoing revolution. Stem på publikumspris: Send BIFF 83 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 83 Dokumentarprogram i konkurranse MAT/ ressurser Økonomi/økologi The End of the Line Rupert Murray (1969) er en britisk dokumentarfilmregissør som debuterte i langfilmformat med UNKNOWN WHITE MALE i 2005. I 2009 er han i tillegg til THE END OF THE LINE også aktuell med filmen WILD ART: OLLY & SUZI, en dokumentarfilm om en kunstnerduo utenom det vanlige. THE END OF THE LINE er Murrays tredje helaftens dokumentarfilm. Fisken - kor é fisken? Gang på gang slår forskere fast at trålerfiske og forsuring av havene fører til dramatiske endringer i verdens fiskebestander og forstyrrer den økologiske balansen. Som om ikke dette er nok, fører den stadig forverrede forsuringen av havene til endringer i havzoologien og mange arter kan være truet i løpet av de kommende årene. Fiskeriindustrien lar seg ikke overbevise og politikerne toer sine hender. For hvordan kan forskerne være sikre på at problemene er menneskeskapte? Og hvordan skal man egentlig telle fiskene i havet? THE END OF THE LINE har blitt kalt forsuringen og overfiskets svar på EN UBEHAGELIG SANNHET. Det er åpenbart at regissør Rupert Murray kommer med påstander som skaper splid i fiskerimiljøet. Forurensingen av havene og overfiske samarbeider om å tømme havene for fisk innen 2050. Men THE END OF THE LINE er mer enn bare en brannfakkel i fiskeri- og miljøvernsdebatten, den er også en svært vakker og vellaget dokumentarfilm. Der hvor bekymrede brannfakkeldokumentarer ofte har form av blodfattige TV-reportasjer, er THE END OF THE LINE en betagende filmopplevelse helt utenom det vanlige. The fact that a documentary about overfishing can manage to become one of the most talked-about documentary films of the year, suggests that THE END OF THE LINE possesses qualities beyond its presentation of what will to many audiences be just yet another ecological worry. However, Rupert Murray’s film manages to transcend the documentary genre with a sense of otherworldly imagery that gives audiences a stern reminder of what might be lost, if his pessimistic views are indeed correct. 84 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 84 til 2440 (kr. 2 per mld.) Storbritannia 2009 Manus: Rupert Murray Regi: Rupert Murray Foto: David Groundwater Produksjonsselskap: The Fish Film Company Engelsk tale, utekstet. 82 min The Fish Film Company, www.endoftheline.com Cinema Extraordinaire i konkurranse En engel ved havet Angel at Sea Un Ange à la Mer Frédéric Dumont er en belgisk regissør med en lang fortid som kortfilmskaper i både fiksjons- og dokumentarsjangeren. I 2003 laget han sin første helaftens dokumentarfilm med UN SIMPLE MAILLON, før han i år spillefilmdebuterte med den kritikerroste EN ENGEL VED HAVET. Intenst kammerspill om en belgisk familie i oppløsning under Marokkos stekende sol Belgia, Canada 2009 Manus: Frédéric Dumont Regi: Frédéric Dumont Foto: Virginie Saint-Martin Medvirkende: Anne Consigny, Olivier Gourmet, Julien Frison, Louise Portal, Jaques Germain, m.fl. Produksjonsselskap: Dragons Films, Palomar Films Fransk tale, engelske tekster. 86 min Dragons Films, www.dragonsfilms.be EN ENGEL VED HAVET handler om den belgiske gutten Louis og hans vanskelige forhold til sin far Bruno. Sammen med moren og en eldre bror, lever de to et komfortabelt liv i det sydlige Marokko, hvor Bruno arbeider som byråkratisk utsending. Bruno lider av voldsomme depresjoner, og når han en dag avslører for Louis at han planlegger å ta livet av seg, blir den unge guttens liv snudd på hodet. Fra da av handler Louis’ tilværelse utelukkende om å holde faren under kontinuerlig oppsikt i den hensikt å avverge den planlagte katastrofen. EN ENGEL VED HAVET vant hovedprisen under årets filmfestival i Karlovy Vary, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Filmen er en lavmælt og intens karakterstudie av et menneske som er i ferd med å kollapse og den effekten dette har på hans familie. Filmens klaustrofobiske stemning forsterkes bare ytterligere av det faktum at familien befinner seg i Marokko, omgitt av en fremmed kultur og en stekende sol. Og i det filmen skrider stadig nærmere sitt klimaks, glir den over i en symboltung impresjonisme. EN ENGEL VED HAVET er kort fortalt europeisk filmkunst på sitt ypperste. The family of a Belgian beurocrat leads a comfortable life on the coast of Morocco. But everything is not quite as dainty as it seems. One day young Louis has a startling conversation with his father Bruno, wherein the latter professes his decision to take his own life. From this moment on, Louis’ every waking moment is spent looking after his father and making sure he does not go through with his plan. ANGEL AT SEA is an intense family drama which earned the top prize in Karlovy Vary earlier this year. Stem på publikumspris: Send BIFF 85 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 85 Cinema Extraordinaire Jernteppefall Engelske jordbær English Strawberries Anglicke Jahoda Vladimír Drha har regissørutdanning fra FAMU i Praha og begynte som dokumentarist. Han hadde et sent bidrag til den tsjekkiske nybølgen med dokumentaren SMALL WORLD (1967). I 1980 spillefilmdebuterte han med HOW A MAN GIVES BIRTH (1980). Et år senere lagde han A NEW BOY STARTED TODAY (1981). Han fortsatte fortellingene om den tsjekkiske samtiden med tragikomediene TO YOUR TEETH AND TO YOUR HEART (1985), THE MULE (1985) og THE TORMENT OF IMAGERY (1989). Med THE CONCEPTION OF MY YOUNGER BROTHER (2000) vendte han tilbake til moderne tsjekkisk historie. Drha har også regissert eventyrene HAWK WISDOM (1989) og THE PEARL MAIDEN (1997), samt ulike fjernsynsserier og teaterstykker. Tsjekkoslovakia 1968: Tomas skal til England for å plukke jordbær, og vil helst bli ENGELSKE JORDBÆR utspiller seg i Tsjekkoslovakia, 1968. Unge Tomas er på vei til England for å plukke jordbær. Det er i hvert fall den offisielle grunnen som han forteller sine foreldre. Han ønsker egentlig å emigrere for godt. Det er rett og slett for mye uro. Men ironisk nok blir det til at toget han skal reise med aldri forlater Praha. Datoen er 21. august og sovjetiske tanks har invadert Tsjekkoslovakia. Mens foreldrene febrilsk prøver å finne informasjon om hva som kan ha skjedd med deres sønn, vandrer Tomas rundt i sin hjemby Davle. Her finner han frem gamle bekjentskaper, blant annet i vakre Tanya som han (gjen)forelsker seg i. Men Tomas får også noen nye bekjentskaper: En sovjetisk, ung soldat som ønsker å desertere til Tyskland. ENGLISH STRAWBERRIES er en rik fortelling om enkeltmennesker i det som i dag virker fjernt for oss; nemlig Sovjetunionens invasjon og regime. Filmens bruk av gamle arkivfoto har fått mye skryt. Men også fotoarbeidet til Vladimir Krepelka holder høy klasse. Resultatet er en vakker film som gir oss unikt perspektiv på Sovietunionens aggressive utenrikspolitikk. The year is 1968. Everything is set for young Tomas to leave Prague for the English countryside and his summer job picking strawberries. In actuality, Tomas is determined to emigrate to Britain for good, but he dares not tell his parents. As he gets on the train, the country is paralyzed in a state of chaos, as Soviet tanks roll across the border. ENGLISH STRAWBERRIES tells the story of the Soviet invasion seen from the angle of an ordinary Czech citizen. 86 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 86 til 2440 (kr. 2 per mld.) Tsjekkia 2008 Manus: Martin Safránek Regi: Vladimír Drha Foto: Vladimir Krepelka Medvirkende: Viktor Preiss, Pavla Tomicova, Ivan Lupták Produksjonsselskap: First Film, MMG Tsjekkisk tale, engelske tekster. 114 min Simply Cinema, www.simplycinema.cz Cinema Extraordinaire Gay and Lesbian Propaganda Night An Englishman in New York Etter å ha laget en kortfilm i 1992, I BET IT WILL RAIN, gikk RIchard Laxton helt over til å regissere tv-serier. I 1996 kom det londonbaserte hip-hop dramaet LIFE AND LYRICS som markerte starten på hans filmkarriere. GROW YOUR OWN kom i 2007, og AN ENGLISHMAN IN NEW YORK er hans tredje spillefilm for kino. Flamboyant? Ekstravagant? Ja takk, begge deler! England, USA 2009 Manus: Brian Fillis Regi: Richard Laxton Foto: Yaron Orbach Medvirkende: John Hurt, Denis O’Hare, Jonathan Tucker Produksjonsselskap: Leopardrama Ltd. Engelsk tale, utekstet. 74 min Leopardrama Ltd, www.leopardrama.com Quentin Crisp var inkarnasjonen av alt Oscar Wilde skrev om. Han er grunnen til at “flamboyant“ og “dandy“ er både skeive og positivt ladede adjektiver, og han var kanskje verdens mest kjente profesjonelle homo. I den selvbiografiske boken “The Naked Civil Servant“ fra 1968 beskriver han tilværelsen som ravende homoseksuell og - verst av alt – stolt og utholdende, i et England der alt dette var forbudt. Noen år senere ble boken til film, hvor John Hurt spilte Crisp. Både bok og film skapte enormt oppstyr, på godt og vondt, og begge mennene ble verdensberømte. Som tittelen antyder, omhandler filmen Crisps liv i New York. Dit flyttet han da berømmelsen var et faktum, og der bodde han og lagde baluba til sin død i 1999. Det finnes etter hvert en hel del celluloid med og om Quentin Crisp. Det interessante med denne “oppfølgeren“ er at John Hurt er tilbake som Crisp og følger opp sin gjennombruddsrolle med en minst like imponerende innsats. AN ENGLISHMAN IN NEW YORK er en teatralsk fortelling om et av tidenes morsomste menneskers siste dager. The reason homosexual men are called gay, Quentin Crisp, became world famous after the release of THE NAKED CIVIL SERVANT in 1975. Based on his autobiography, the film received massive attention. Being openly gay in a time when that was illegal was an ordeal, hard enough to make any man bitter. Yet it made Quentin Crisp into one the funniest people of all time. AN ENGLISHMAN IN NEW YORK picks up where THE NAKED CIVIL SERVANT left off. John Hurt masterfully depicted Crisp then and does so again now. Stem på publikumspris: Send BIFF 87 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 87 Dokumentarprogram Gay and Lesbian Propaganda Night Fig Trees John Greyson er en canadisk filmskaper, mange av hvis filmer omhandler homoseksualitet og relaterte temaer. Siden debuten med kortfilmen THE PERILS OF PEDAGOGY i 1984 har han laget 17 filmer av ulik lengde, og dessuten regissert en rekke TV-serier. Hans mest kjente filmer er musikalen ZERO PATIENCE (1993) og LILIES (1996). Musikk, bilder, sang, dans og historien om AIDS Den sørafrikanske AIDS-aktivisten Zackie Achmat gikk til streik mot sin egen AIDS-behandling i 1999, i protest mot den urettferdige behandlingen av afrikanske AIDS-ofre. Denne episoden brukes som bindeleddet for en ekspresjonistisk reise gjennom historien om AIDS som tar i bruk sang, dans og eksperimentelt billedbruk. FIG TREES var opprinnelig en rekke videoinstallasjoner, som vises ved at hver scene har sin egen rytme, stil og uttrykk. Installasjonsprosjektet, som regissør John Greyson skapte sammen med komponisten David Wall, ble deretter videreutviklet i retning av en tradisjonell spillefilm – det vil si, så tradisjonell som en ikke-lineær, Peter Greenaway-inspirert digresjonsbasert dokumentaropera om historien om en sykdom kan bli. FIG TREES vant en Teddy for beste dokumentarfilm under filmfestivalen i Berlin tidligere i år, og er definitivt en av de mest utradisjonelle og originale dokumentarfilmene du har sett. Dette er filmkunst på høyt nivå. Canada 2009 Manus: John Greyson Regi: John Greyson Foto: Ali Kazimi Medvirkende: Van Abrahams, David Wall, Denise Williams Produksjonsselskap: Greyzone Engelsk tale, utekstet. 104 min Greyzone/John Greyson In 1999, South African AIDS activist Zackie Achmat went on a treatment strike, refusing to take his pills until they were widely available to all South Africans. This symbolic act became a cause celebre, helping build his group Treatment Action Campaign into a national movement - yet with each passing month, Zackie grew sicker. FIG TREES uses this story as the basis for a journey through the history of AIDS and AIDS-activism, and does so in a lavish and intuitive way filled with Peter Greenaway-style digressions. 88 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 88 til 2440 (kr. 2 per mld.) Dokumentarprogram MAT/ RESSURSER Økonomi/ økologi Food, Inc. Dokumentarfilmskaper Robert Kenner har en lang karriere bak seg både innefor film og fjernsyn. Gjennombruddsprosjektet, som han produserte for National Gepgraphic Spciety, THE LOST FLEET AT GUADALCANAL, ble vist på PBS i 1992. Seks år senere startet han det som skulle bli et langt samarbeide med The American Experience, en prisbelønt amerikansk dokumntarserie for fjernsyn. En av filmene han regisserte og produserte var INFLUENZA 1918, som fikk svært god mottakelse. FOOD INC. viser fram baksiden av Amerikas matindustri og er blitt en av Kenners mest kjente filmer. Amerikansk matvareindustris skyggeside blottlegges av suksessforfattere og grønne bønder USA 2008 Manus: Robert Kenner Regi: Robert Kenner Foto: Richard Pearce Produksjonsselskap: Participant Media, River Road Entertainment Engelsk tale, utekstet. 87 min Fortissimo Films, www.fortissimofilms.com Den amerikanske matvareindustrien har fjernet seg fra naturen ved å industrialisere alle aspekter ved matproduksjon, noe som fører til usunn mat som øker faren for sykdom, mens mye makt og store penger samles i store konserner. Eric Schlosser er forfatteren bak “Fast Food Nation“ og Michael Pollan har skrevet “The Omnivore‘s Dilemma“. Sammen med filmskaperen Robert Kenner tar de for seg matvareindustriens metoder og konsekvenser med dramatisk driv, overbevisende statistikk og slående eksempler. Monokultivisme av mais gir massiv fortjeneste for konsernene som styrer matvareindustrien, men det innebærer også et ensidig og usunt kosthold for amerikanerne. FOOD, INC. viser også skandaløse forhold i avling av kyllinger, og går inn på Monsantos monopolisering av markedet for genmodifiserte korn. Multinasjonale Monsanto forfølger bønder som ikke vil underlegges deres patentregime og har blitt et yndet hatobjekt for globaliseringsmotstandere verden over. FOOD, INC. er en interessant og opprørende dokumentarfilm som har flere tematiske likheter med Steven Soderberghs THE INFORMANT! som også finnes på årets program. Through the industrialization of all aspects of food production the food industry has distanced itself from nature. The result is unhealthy food and higher risks of diseases, as well as the gathering of a lot of money and power in the hands of a few gigantic cooperations. Guided by the writers of ”Fast Food Nation“ and ”The Omnivore‘s Dilemma“ and some independent farmers, FOOD INC. shows the monopolisation of Monsanto and the shady circumstances under which chickens are bred. Stem på publikumspris: Send BIFF 89 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 89 Førpremierer Forførelsens kunst The Beautiful Person La Belle Personne Christophe Honoré er en fransk forfatter og regissør, født i Carhaix, Finistère i 1970. Han begynte å skrive artikler i “Les Cahiers du Cinéma“ etter at han flyttet til Paris i 1995. Ikke lenge etter debuterte han som romanforfatter, med “Tout contre Léo“ fra 1996. Boken omhandler HIV og henvender seg til unge voksne. Den ble filmatisert av forfatteren selv i 2002. Honoré anses som en av den franske filmens auteurer – DANS PARIS (2006) fikk franske kritikere til å trekke linjer tilbake til den franske nybølgen. LES CHANSONS D‘AMOUR fra 2007 var én av nitten filmer som ble utvalgt til konkurranseprogrammet i Cannes det året. Homofile og lesbiske forhold er tema i en del av filmene og manusene hans, slik som LE FILLES NE SAVENT PAS NAGER (2000), DIX-SEPT FOIS CÉCILE CASSARD (2002) og LES CHANSONS D’AMOUR. Ungdommens kåtskap Den vakre, barmfagre Junie er den nye eleven på en videregående skole hvor både elevenes og lærernes romantiske lengsler får fritt spillerom. Og strengt tatt er det vel hormonene som spiller hovedrollene i dette besnærende dramaet om ungdommelig begjær og problemene som følger i kjølvannet av det. Handlingen i Christophe Honorés sjette spillefilm er basert på Madame de Lafayettes roman “La Princesse de Clèves” som kom ut i 1678 og som regnes som en av de første psykologiske romanene. I FORFØRELSENS KUNST er hoffet i Versailles imidlertid byttet ut med skolegårdens komplekse hierarki. Hvert eneste bilde er dekorert av vakre ungdommer med blek fløyelsmyk hud, tidløse frisyrer og smakfulle, gatesmarte ullplagg. De duse, fargekoordinerte bildeutsnittene og de velskapte franskmennenes kompliserte, men tilsynelatende fullstendig gledesløse romantiske relasjoner skaper en merkelig dissonant stemning som tidvis kan minne om Sofia Coppolas THE VIRGIN SUICIDES (2000) og Bertoluccis THE DREAMERS (2003). Men både tematikken og psykologien som kommer til uttrykk i FORFØRELSENS KUNST er gjennomført og umiskjennelig fransk – dette er ungdommens kåtskap i all dens grusomme prakt. Beautiful Junie is the new girl in a French high school where the romantic and carnal longings of both the students and the teaching staff roam free. Based on the pioneering psychological novel “La Princesse de Clèves” by Madame de Lafayette, THE BEAUTIFUL PERSON transposes the world of the court of Louis Quatorze onto the complex hierarchy of a modern day high school. The resulting movie is one that presents teen angst and puppy love in a visually pleasing cinematic language of dissonant alienation. 90 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 90 til 2440 (kr. 2 per mld.) Frankrike 2008 Manus: Christophe Honoré, Gilles Taurand, inspirert av Madame de a La Fayette Regi: Christophe Honoré Foto: Laurent Brunet Medvirkende: Louis Garrel, Léa Seydoux, Grégoire Leprince-Ringuet Produksjonsselskap: Arte France, Scarlette Production Fransk tale, norske tekster. 90 min Cinema Extraordinaire i konkurranse Jernteppefall Francesca Rumenske Bobby Paunescu har arbeidet som produsent for fjernsynet og var også produsenten bak Cristi Puius herostratisk kritikerroste LAZARESCUS DØD (2005). FRANCESCA, som han både har produsert, skrevet og regissert, er hans første spillefilm. Et velspilt og nedtonet drama om livet i det moderne Europa Romania 2009 Manus: Bobby Paunescu Regi: Bobby Paunescu Foto: Andrei Butica Medvirkende: Monica Barladeanu, Doru Boguta, Luminita Gheorghiu, Teodor Corban, Dana Dogaru Produksjonsselskap: Mandragora Movies Rumensk tale, engelske tekster. 94 min Mandragora Movies, http://www.mandragora.ro Tredve år gamle Francesca bor hos sin mor og arbeider som førskolelærer i Romanias hovedstad Bucuresti. Som så mange andre østeuropeere drømmer hun om et liv i Vesten, og legger en plan om å flytte til Italia for å starte sin egen rumenske barnehage og på den måten bedre rumenernes rykte blant italienerne. Via en noe lyssky venn av en venn får hun sikret seg en midlertidig jobb, og dermed gjenstår det bare formaliteter før hun kan reise avgårde til det lovede landet. Men alt går ikke som planlagt. Kjæresten Mita er ambivalent til at hun skal flytte, og greier dessuten å rote seg borti en gjeng lokale kriminelle – noe som betyr dårlige nyheter både for ham selv og for Francesca. FRANCESCA er et lavmælt og nyansert drama om enkeltmenneskers skjebner i et moderne Europa preget av utflytende grenser og massiv folkeforflytting. Filmen anbefales alle tilhengere av nyere rumensk film som LAZARESCUS DØD (2005) og 4 MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER (2007). Francesca is a thirty year old Romanian woman who lives with her mother and dreams about emigrating to Italy in order to start a Romanian kindergarten. Through a friend of a friend she manages to secure a position as a maid in a small Italian town, and the only thing that remains is to get the finances in order. However, her no good boyfriend Mita manages to get into business with some local criminals, thus losing the money for Francesca’s trip. Stem på publikumspris: Send BIFF 91 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 91 Førpremierer Fryktelig lykkelig Terribly Happy Frygtelig lykkelig Henrik Ruben Genz er en dansk filmregissør. Han er særlig kjendt for sin spillefilm EN SOM HODDER (2003), som vant en rekke priser for beste barnefilm. Desuten har han regissert en del fjernsynsserier, blant andre “Nikolaj og Julie“ og “Krøniken“. Han var i 2000 nominert til en Oscar for bedste kortfilm for BROR, MIN BROR (1998). I 2008 fik Genz hovedprisen på den tjekkiske filmfestival i Karlovy Vary for spillefilmen FRYKTELIG LYKKELIG (2008). Filmen har også gitt ham prisen for bedste regi ved Chicagos internasjonale filmfestival i 2008 og ved Robertfesten i 2009. Sammen med sin barndomsnabo Erling Jepsen har Genz i 2008 skrevet erindringsboken “Alting begynder i Gram“. Utroskap, mord og forviklinger på den danske landsbygda Politimannen Robert forflyttes fra København til en forblåst småbygd på vestkysten av Jylland. På bemerkelsesverdig kort tid greier den ubekvemme unge mannen å vikle seg inn i et bolverk av mentalt ustabile kvinnemennesker, uberegnelige ektemenn og utilsiktede dødsfall. Og på tross av sine planer om å ligge lavt i terrenget, stilles Robert snart ansikt til ansikt med både det skandinaviske bygdedyret og seg selv. Filmer hvor unge, urbane menn mot sin vilje forflyttes fra storbyen til landsbygda har med årene blitt en egen genre. Og FRYKTELIG LYKKELIG følger i stor grad den etablerte dramaturgien for slike filmer – med ett viktig unntak. Robert er ikke noen uskyldig tilskuer som observerer bygdesamfunnets tradisjonsbundne livsførsel på avstand. Robert står i sentrum for begivenhetene, et faktum han så vidt klarer å skjule for sine nye sambygdinger FRYKTELIG LYKKELIG ble av flere kritikere utnevnt til den beste danske filmen i 2008, og representerer på mange måter en ny giv i en filmindustri som har slitt med å dyrke frem de store høydepunktene etter at luften gikk ut av Dogme-ballongen. Dette er beviset på at det fortsatt gror godt i film-Danmark! Robert is a young policeman who gets transferred from the Danish capital of Copenhagen to a small town in the middle of nowhere. Unable to adjust to the country ways of his fellow townspeople, he quickly manages to get himself tangled up in an off-kilter relationship with a woman who may or may not be mentally unstable and whose husband may or may not be beating his wife. TERRIBLY HAPPY is an exiting drama with plenty of twists and turns – a film which proves that Denmark is still a country to watch when it comes to film. 92 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 92 til 2440 (kr. 2 per mld.) Danmark 2008 Manus: Henrik Ruben Genz, Dunja Gry Jensen Regi: Henrik Ruben Genz Foto: Jørgen Johansson Medvirkende: Jakob Cedergren, Lene Maria Christensen Produksjonsselskap: Fine & Mellow Productions Dansk tale, norske tekster. 90 min Førpremierer Funny People Ingen annen enkeltperson har hatt større innflytelse på dagens amerikanske mainstreamkomedie enn produsent og regissør Judd Apatow. Før han slo seg opp i filmbransjen, arbeidet Apatow lenge i fjernsyn, som produsent på kritikerroste serier som “The Ben Stiller Show”, “The Critic” og “The Larry Sanders Show”. Han fikk sitt gjennombrudd som forfatter, regissør og produsent på serien “Freaks and Geeks”, som skulle tjene som en slags mal for hans kommene Hollywood-karriere. Som regissør har Apatow bare laget tre filmer: THE 40 YEAR OLD VIRGIN (2005), KNOCKED UP (2007) og FUNNY PEOPLE (2009), men som produsent står han bak filmer som ANCHORMAN (2004), TALLADEGA NIGHTS (2006), SUPERBAD (2007), WALK HARD (2007), FORGETTING SARAH MARSHALL (2008), STEP BROTHERS (2008), PINEAPPLE EXPRESS og YEAR ONE (2009). Judd Apatow er tilbake med en film om kreft, forspilte muligheter og standup-komikere USA 2009 Manus: Judd Apatow Regi: Judd Apatow Foto: Janusz Kaminski Medvirkende: Adam Sandler, Seth Rogen, Leslie Mann Produksjonsselskap: Universal Pictures, Columbia Pictures, Apatow Productions, Madison 23 Engelsk tale, norske tekster. 146 min George Simmons er en fremgangsrik standupkomiker og filmstjerne som en dag får vite at han er døende. Uten venner eller noen form for sosialt nettverk, åpner han seg for Ira, en ung komiker som skriver materiale for ham. Sammen går de to gjennom oppturer og nedturer i en verden hvor alle hele tiden anstrenger seg for å lire av seg morsomme replikker. Adam Sandler var lenge en skuespiller av elsk-ham-eller-hat-ham-typen, men med sin fenomenale innsats i Paul Thomas Andersons PUNCH DRUNK LOVE (2002) overbeviste han både kritikere og kresne cineaster om at han kunne hvis han ville. Og i FUNNY PEOPLE møter vi Adam Sandler, den seriøse skuespilleren – ikke den lavpannede idiotkomikeren. Som produsent har regissør Judd Apatow hatt større påvirkning på dagens amerikanske mainstreamkomedie enn noen annen aktiv filmarbeider. Nøkkelen til Apatows suksess ligger i hans evne til å skape morsomme komedier som fremstiller sine karakterer som mennesker av kjøtt og blod og håndterer følelser på en smakfull måte. Og med sin tredje film i regissørstolen beveger han seg stadig nærmere den på mange måter åpenbare rollen som sin generasjons Woody Allen. FUNNY PEOPLE is Judd Apatow’s newest film. And when taking into consideration the impact Apatow has had on American mainstream comedies for the last few years, it’s hard to believe this is only his third movie as a director. FUNNY PEOPLE stars Adam Sandler as successful comedian George Simmons who learns he has a fatal decease and who, along with his writer Ira (Seth Rogen), has to make the best out of the rest of his short life. Hilarity ensues, after a fashion. Stem på publikumspris: Send BIFF 93 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 93 Cinema Extraordinaire The Girlfriend Experience Steven Soderbergh er en av USAs mest vellykkede regissører de siste tiårene. Han startet karrieren med kortfilmer og konsertfilmer, og det store gjennombruddet kom med filmen SEX, LØGN OG VIDEOTAPE i 1989. James Spader og Andie MacDowell hadde rollene i filmen som vant Gullpalmen i Cannes og ble Oscarnominert for sitt manus. Soderbergh er en svært produktiv regissør som balanserer fint mellom det kommersielle og det kunstneriske; han har levert prisbelønte filmer som ERIN BROCKOVICH (2000) og TRAFFIC (2000), men står også bak ensemble-filmene OCEAN’S ELEVEN (2001), OCEAN’S TWELVE (2004) og OCEAN’S 13 (2007). Kjærlighet i resesjonens tid THE GIRLFRIEND EXPERIENCE handler om den prostituerte Chelsea og hennes forhold til sine klienter, samarbeidspartnere og venner. Det vil si, så enkelt er det ikke. Chelsea tilbyr en såkalt “girlfriend experience”, altså følelsen av å for en kort stund ha en faktisk kjæreste, og sex er ikke nødvendigvis en del av produktet kundene kjøper. Filmens narrative struktur er dessuten med vilje gjort utflytende og ufokusert; historien er et lappeteppe av scener og samtaler mellom de ulike karakterene om temaer som økonomi og mellommenneskelige forhold. Steven Soderbergh viser her en annen side av seg selv enn man er vant til å se på norske kinoer; sammen med filmer som SCHIZOPOLIS (1996), FULL FRONTAL (2002) og BUBBLE (2005) tilhører den regissørens mer utradisjonelle og formutforskende filmer. Men selv når han er i det eksperimentelle hjørnet er Soderbergh fortsatt Soderbergh, og THE GIRLFRIEND EXPERIENCE er først og fremst et usedvanlig intelligent og vellaget drama om menneskelige relasjoner. Young high end prostitute Chelsea offers her clients a so-called “girlfriend experience”, in which they get the feeling of actually having a girlfriend for a night. Non-linear and shot with cheap cameras, THE GIRLFRIEND EXPERIENCE gives Steven Soderbergh a chance to showcase his more experimental leanings. Taking a cue from earlier films such as SCHIZOPOLIS (1996), FULL FRONTAL (2002) AND BUBBLE (2005). THE GIRLFRIEND EXPERIENCE is a fascinating and intriguingly structured film about love, sex and economy. 94 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 94 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: David Levien, Brian Koppelman Regi: Steven Soderbergh Foto: Steven Soderbergh Medvirkende: Sasha Grey, Chris Santos, Philip Eytan Produksjonsselskap: 2929 Productions, Extension 765, HDNet Films Engelsk, fransk tale, utekstet. 78 min Magnolia Pictures, www.magpictures.com Dokumentarprogram i konkurranse Moderne Iran The Glass House Hamid Rahmanian er en iransk filmskaper som sammen med sin kone Melissa Hibbard har laget mange dokumentarfilmer med stor grad av samfunnsengasjement. Deres forrige film DAY BREAK (2005) vant flere priser og handlet om en iransk man som venter på gjennomføringen av sin dødsstraff, noe som stadig blir utsatt da offerets familie ikke dukker opp. De har også tatt for seg kulturkrasj mellom USA og Iran i den personlige SHAHRBANOO (2002). Iranske tenåringsjenter – noen går på crystal meth og ecstasy, andre rapper om undertrykkelse USA, Iran 2009 Manus: Melissa Hibbard Regi: Hamid Rahmanian Foto: Hamid Rahmanian Produksjonsselskap: Fictionville Studio, Sundance Channel Persisk tale, engelske tekster. 92 min Fictionville Studio, www.fictionvillestudio.com Omid e Mehr-senteret i Teheran hjelper jenter som av ulike årsaker har falt utenfor samfunnet, og da spesielt i tilfeller der familien ikke har tatt vare på dem. I overbevisende cinéma vérité-stil følger vi én jente som har blitt systematisk voldtatt av sine brøde gjennom en årrekke, én som ble forlatt av sin mor på gaten og én som har blitt foret med metamfetamin og ecstacy av sin mor i barndommen. Alle har de sitt vis å takle probleme på. Én rapper om undertrykkelse, én skriver om å være forlatt, én vikler seg inn i destruktive kjærlighetsforhold og andre tyr til dop. Krisesenteret ble startet av Marjaneh Halati, en iransk kvinne som bor i London og kommer på besøk til stor begeistring blant jentene i huset. De sentrale personenes skjebner er rystende, men THE GLASS HOUSE formidler sterke følelser av håp. Sammen med senteret prøver de alle å gripe fatt i problemene og søke løsninger. Filmen skildrer sider ved det iranske samfunnet som er ukjent for de fleste av oss. At the Omid e Mehr Center in Tehran we meet a girl who was raped for years by her brothers, another whose mother left her in the street and one who‘s been fed crystal meth and ecstasy by her mother during childhood. They all handle their problems in different ways. Through a remarkable cinéma vérité style we get to witness an engaging story full of hope, presenting surprising marginalzied elements of Iranian society, unknown to most of us. Stem på publikumspris: Send BIFF 95 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 95 Musikalske takter Gogol Bordello Non-Stop Margarita Jimeno er født og oppvokst i Colombias hovedstad Bogotá, men flyttet i 1997 til New York, hvor hun i 2007 startet produksjonsselskapet Hoptza Films. I tillegg til å ha arbeidet som fotograf og klipper har hun skrevet flere spillefilmmanus, hvorav to nå er i produksjon. GOGOL BORDELLO NON-STOP er hennes første helaftens dokumentarfilm. En forrykende reise i sigøynermusikk, punk og Béla Bartók Tsjernobyl-ulykken førte til mange sære mutasjoner; av de lystigere kan vi nevne Eugene Hütz. Da det smalt i 1986 ble han og familien evakuert til den vestlige delen av landet. Der oppdaget han at han er av sigøynerblod, før de karet seg videre gjennom en slags best-of Europas flyktningleirer. Han endte til slutt opp i New York, hvor han holdt seg gående på hardcore, punk, sigøyner-ompa og Béla Bartók. Mot slutten av nittitallet var Hütz takket være jobben som DJ på en Bulgarsk/Ruso-disco-klubb blitt kjent med nok likesinnede til å starte et band. Kort tid etter begynte regissør Jimeno å følge dem med et kamera, og det fortsatte hun med i årevis. Bandet beveger seg fra total obskuritet til å bli en riktig så populær kuriositet, uten at stort forandrer seg. Filmen er nesten like anarkistisk som bandet og musikken selv. Gogol Bordello er det du får når en allerede hardt prøvet sigøynerspelemann, væpnet med kunstteori i den ene hånden og pikken sin i den andre, ser seg lei på gule streker, falsk oppførsel og immigrasjonspoliti. Så kjekt for oss at noen har filmet dem. After discovering he was part gypsy, and after gaining asylum in New York, Eugene Hütz decided that he had had enough. Mixing punk, gypsy music and Béla Bartók, his band Gogol Bordello is a good-natured protest against all things destructive to human nature. Obviously, their shows are great. Director Margaria Jimeno followed them for several years, filming shows and Hütz’s philosophical take on music, culture, paper hats and the geographical aspects of fornication. Grease your moustache and come enjoy the good things about being deranged. 96 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 96 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2008 Regi: Margarita Jimeno Foto: Margarita Jimeno Medvirkende: Eugene Hütz, Gogol Bordello, Manu Chao Produksjonsselskap: Hoptza Films Engelsk, russisk, spansk, romani tale, engelske tekster. 87 min Hoptza Films/Güspa Films, www.guespa.com Musikalske takter Klassisk musikk Going Against Fate Viviane Blumenschein er en tysk dokumentarfilmskaper som i 2008 regisserte sine to første helaftens dokumentarfilmer: GOING AGAINST FATE og DANCE FOR ALL, om en sørafrikansk ballettropp. Bergens Riksmålsforening En fascinerende innføring i Mahlers 6. symfoni Sveits 2008 Manus: Viviane Blumenschein, Elena Bromund Regi: Viviane Blumenchein Foto: Christoph Arni, Anne Bürger, Sascha Felix, Frank Griebe, Samuel Gyger, Maher Maleh, Carlotta Steinemann, Alberto Venzago Produksjonsselskap: Turnus Film Tysk, engelsk tale, engelske tekster. 80 min Turnus Film, www.turnusfilm.com GOING AGAINST FATE følger dirigenten David Zinman og Tonhalle-Orchestra i Zürich på prøver, konserter og opptak av Mahlers 6. symfoni. Zinman har tydelig satt seg inn i materialet og er åpenbart en Mahler-ekspert. Han beretter levende om Mahlers privatliv, om hans lidenskaper og hvordan begivenheter og mennesker han traff påvirket komposisjonene. Mahlers musikk uttrykker hans søken og lengten etter å utforske de fjerneste områder av menneskesjelen. Menneskehetens problemfylte eksistens var noe han stadig vendte tilbaketil, og var en pålitelig kilde til inspirasjon. Zinmans intense nærhet til Mahler følelsesunivers gjør at filmen blir en sterk visuell og auditativ reise inn i lydens og musikkens verden. Vi får også et godt innblikk i arbeidet med den 6. symfonien, som er Mahlers minst kjente og spilte. Zinman sammenligner denne med de øvrige, mer populære symfoniene og hvordan disse henger sammen med hendelser i Mahlers karriere. Sist, men ikke minst, får vi være vitne til hvordan dirigent og orkester arbeider seg frem til den endelige versjonen gjennom harde tak og prøving og feiling. GOING AGAINST FATE is a documentary that follows conductor David Zinman and Zurichs Tonhalle-Orchestra through rehearsals, concerts and recordings of Gustav Mahlers 6th symphony. Through extensive interviews with Zinman and the many musicians, we get a fascinating glimpse into the workings of a top ranked symphonic orchestra. And through Zinman’s telling of tales from Mahler’s life, we are also treated to a deeper understanding of the maestro himself. Stem på publikumspris: Send BIFF 97 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 97 Dokumentarprogram Gay and Lesbian Propaganda Night The Good American Manusforfatter, regissør og produsent Jochen Hick (1960) er født i Darmstadt, oppvokst i München og har studert visuell kommunikasjon ved kunsthøgskolen i Hamburg. Han har senere arbeidet i film- og fjernsynsbransjen som regiassistent, kameramann og journalist. Hick regisserte flere kortfilmer, blant annet MOON OVER PITTSBURGH (1985), før han lagde sin første dokumentar VIA APPIA i 1992. I 1994 grunnla han produksjonsselskapet Galeria Alaska Productions. Etter at han laget SEX/LIFE IN L.A. (1998) om unge menn som prøvde lykken i eller rundt gaypornmiljøet i L.A, har han produsert NOONE SLEEPS (2000) og ALENE BLANT HETEROFILE (2003, vist på BIFF i 2003). I 2004 viste BIFF CYCLES OF PORN: SEX/LIFE IN L.A PART 2, hvor Hick oppsøkte de samme personene fra hans første dokumentar åtte år senere. I 2008 regisserte han dokumentaren EAST/ WEST – SEX & Politics om forsøkene på å arrangere en Pride-parade i Moskva. Hverdager i den mannlige prostitusjonens verden På sin MySpace-side beskriver tyske Tom Weise seg selv som en “producer, promoter, human rights advocate, political activist, writer, yogi, globetrotter and much more!”. Og det er først og fremst dette noe vage “much more” som er hovedfokus i Jochen Hicks dokumentarfilm THE GOOD AMERICAN. For de innviede er Weise kjent som gründeren bak foretak som Rentboy.com (ja, det er omtrent det det høres ut som) og Hustlaball – et klubbkonsept med fokus på knallhard, utagerende homoerotisk festing. Bak Weises ekstroverte mediepersona skjuler det seg dog en kompleks karakter. Som tyskfødt, HIV-positiv noenog-førtiåring i USA er ikke hverdagen noen dans på roser for den foretaksomme entrepenøren, og i THE GOOD AMERICAN tar regissør Hick oss med bak den tacky fasaden og inn i de mer hverdagslige aspektene av Weises verden av mannlig prostitusjon, homofil pornografi og ymse eskortetjenester. THE GOOD AMERICAN er en film som ikke passer inn i noen av de ferdigbygde båsene. Det er en dokumentar om en uvanlig mann i et uvanlig miljø; en film som uten fordømmelse eller propagandering først og fremst synes å si: Sånn kan man også leve livet sitt. In THE GOOD AMERICAN we meet Tom Weise, the founder of such concepts as Rentboy.com and Hustlabal - quite possibly “the world’s most hedonistic dance party”. Veteran director Jochen Hick avoids the obvious trap of portraying Weise’s world of male prostitution, gay pornography and more or less reputable escort services as some sort of modern-day freakshow. Rather, the focus is always firmly on the ordinary aspects of the Weise and his world. THE GOOD AMERICAN is a fascinating documentary about a lifestyle few of us will ever experience. 98 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 98 til 2440 (kr. 2 per mld.) Tyskland 2008 Regi: Jochen Hick Foto: Jochen Hick Medvirkende: Tom Weise, Alex Baresi, Frederik Berlin Produksjonsselskap: Galeria Alaska Productions Engelsk, Tysk tale, engelske tekster. 92 min Galeria Alaska Productions, www.galeria-alaska.de Førpremierer MIDNIGHT CRAZE The Good, the Bad and the Weird Joheunnom nabbeunnom isanghannom Kim Ji-woon er en sørkoreansk regissør som nyter stor popularitet og kritisk anseelse både i sitt hjemland og ute i verden. Kims filmer tar som regel utgangspunkt i populære genreklisjeer, men skyter derfra videre fart inn i ukjent terreng. Blant hans filmer finner vi titler som THE QUIET FAMILY (1998), THE FOUL KING (2000), 3 EXTREMES II (2002), A TALE OF TWO SISTERS(2003) og A BITTERWEET LIFE (2005). Sergio Leone møter Indiana Jones i 1930-tallets Mandsjuria Sør-Korea 2008 Manus: Min-suk Kim, Ji-woon Kim Regi: Ji-Woon Kim Foto: Mo-gae Lee, Seung-Chul Oh Medvirkende: Kang-ho Song, Byung-hun Lee, Woosung Jung Produksjonsselskap: Barunson, CJ Entertainment, Cineclick Asia, Grimm Pictures Koreansk, mandarin, japansk tale, engelske tekster. 120 min THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD utspiller seg i 1930-tallets Mandsjuria. Mandsjuria var på denne tiden okkupert av japanske soldater, og japanerne var som kjent ikke den mest humane av okkupanter. I sentrum for handlingen står et kart som viser veien til en skatt hvis verdi gjør kartet til et svært så ettertraktet objekt blant skattejegere, tyver, opiumdealere og japanske myndigheter. Filmen utvikler seg derfor raskt til en god gammeldags skattejakt gjennom det mandsjuriske ørkenlandskapet. Våre helter – en leiemorder, en tyv og en dusørjeger – jages av et stadig voksende kobbel med fiender, men klarer hele tiden å redde seg unna i siste liten. Men er flaks nok til å stikke av med skatten? THE GOOD, THE BAD AND THE WEIRD kan kanskje best beskrives som en blanding av Sergio Leone, INDIANA JONES og klassiske elleville Hong Kong-filmer. Gjør deg klar for to timer med den raskeste, villeste og mest ekstreme westernaction du noensinne har sett – dette er et must for alle elskere av klassiske actionkomedier med glimt i øyet! THE GOOD THE BAD AND THE WEIRD is what you get when you combine an INDIANA JONES-plot, spaghetti western sensibilities, classical hong kong-action and a story about a thief, a hitman and a bounty hunter trying to snatch a buried treasure from out of the hands of the Japanese army. Set in 1930s Japanese-occupied Manchuria, the film is a no holds barred romp through both genre clichés and the vast Manchurian desert plains. The resulting film is quite possibly the fastest moving and most action packed western ever made. Stem på publikumspris: Send BIFF 99 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 99 Dokumentarprogram Graphic Sexual Horror Anna Lorentzon er en 39-år gammel svensk fotograf, produsent, og regissør. Hun er utdannet fotograf fra Kulturama i Stockholm og School of Visual Arts i New York. Hun jobbet som videoprodusent i New York, og var fotograf for nettstedet Insex.com i seks år før hun lagde den BIFF-aktuelle dokumentarfilmen GRAPHIC SEXUAL HORROR. Nettstedet fokuserte på bondage som kunst, og presenterte mange bilder av kvinner i BDSM-posisjoner, før det ble lagd ned. Hun møtte nettstedets grunnlegger, Brent Scott, ved en tilfeldighet idet han var på jakt etter en ny fotograf. Hennes sist prosjekt er under produksjon, og har fått tittelen EKOHUS. Barbara Bell er en amerikansk forfatter og regissør. GRAPHIC SEXUAL HORROR er hennes første film. Fra pornografi til kunst og tilbake igjen Kunstneren PD ble kalt “Pornografiens Michelangelo“ og hadde på det meste 35.000 medlemmer som fulgte “kunsten“ hans på internett. Insex.com ble stoppet av de amerikanske myndighetene og er nå solgt til et nederlandsk firma. Hvem er PD, hvilken bakgrunn har han, hvem er medlemmene som fulgte med på nært hold – og ikke minst hvem var modellene han benyttet i utfoldelsen av den sadomasochistiske kunstarten? GRAPHIC SEXUAL HORROR prøver å komme på innsiden av PDs verden og intervjuer både ham selv, hans modeller og brukere av Insex.com. Han brukte år på å tilegne seg anerkjennelse innen akademia og kunstverden før han begynte å utfolde seg på nettet. Nettstedet ble en øyeblikkelig suksess med sine seks timer lange SMseanser. Makten som fulgte med pengetilstrømningen var kjærkommen, men etterhvert gikk det opp for PD og andre at porno ikke er kunst. Modellene måtte stadig tøye sine grenser lengre og den estetiske målsetningen om å vise kvinners orgasme ble temmelig snart til noe langt mer for PD – fristelsene for å bli direkte involvert i interaktiviteten, så å si, ble tydeligere. Det som skulle være eksperimentell erotisk kunst ble til et pornoimperium. GRAPHIC SEXUAL HORROR takes a look behind the terrifying facade of Insex.com, the most notorious of bondage websites, exploring the dark mind of its artistic creator and debates personal responsibility within the arts. Insex.com footage and behind-the-scenes interactions are added with interviews with founder PD, his models, the site‘s members and the staff, and reveal deep fascinations with bondage and sadomasochism, which in the end becomes all a matter of money making and self satisfaction. 100 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 100 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Regi: Barbara Bell, Anna Lorentzon Foto: Anna Lorentzon Medvirkende: Pete Ackworth, Claire Adams, Cyd Black Produksjonsselskap: NC-17 Productions Engelsk tale, utekstet. 84 min NC-17 Productions, www.graphicsexualhorror.com Førpremierer Jernteppefall GylNe tider Tales from the Golden Age Amintiri din epoca de aur Hanno Höfer er en rumensk regissør som tidligere har regissert kortfilmene INTERNATIONAL PHONE CALL (1998), DINCOLO (1999) og HUMANITARIAN AID (2002). Razvan Marculescu er en rumensk klipper og regissør. GYLNE TIDER er hans første film som regissør. Christian Mungiu er Romanias for øyeblikkets mest fremgangsrike og omtalte regissør. I 2002 regisserte han sin første spillefilm med OCCIDENT, og i 2005 deltok han med et segment i episodefilmen LOST AND FOUND. Mungiu fikk sitt internasjonale gjennombrudd med 4 MÅNEDER , 3 UKER OG 2 DAGER (2007), som også vant Gullpalmen i Cannes. Constantin Popescu er en rumensk regissør og manusforfatter som har regissert kortfilmene APARTAMENTUL (2004) og CANTON (2004). Ioana Uricaru er en rumensk klipper og regissør som tidligere har regissert kortfilmen THE SUN AND THE MOON (2008). Romania, Frankrike 2009 Manus: Cristian Mungiu Regi: Hanno Höfer, Razvan Marculescu, Chistian Mungiu, Constantin Popescu, Iona Uricaru Foto: Liviu Marghidan, Oleg Mutu, Alexandru Sterian Medvirkende: Tania Popa, Liliana Mocanu, Alexandru Potocean Produksjonsselskap: Mobra Films, Why Not Productions Rumensk tale, engelske tekster. 155 min Fem surrealistiske fortellinger fra den rumenske kommunismens glansdager GYLNE TIDER består av fem korte filmer som alle på sitt vis handler om de innfløkte og tidvis riktig så absurde konsekvensene av det rumenske kommunistregimets mål om å kontrollere ethvert aspekt av rumenernes livsførsel. Segmentene er alle skrevet av Christian Mungiu, som fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han vant Gullpalmen i Cannes med 4 MÅNEDER, 3 UKER OG 2 DAGER i 2007, og regissert av fire rumenske regissører, i tillegg til Mungiu selv. De små filmene er alle vandrehistorier fra tiden da Nicolae Ceausescu styrte med jernhånd. Vi får servert Legenden om det offisielle besøket, Historien om partifotografen, og vi får stifte nærmere bekjentskap med Kyllingsjåføren og Den grådige politimannen, før det hele rundes av med Fortellingen om luftselgerne. GYLNE TIDER er en svært underholdende og sjeldent vellykket episodefilm hvis blanding av absurd humor og et underliggende alvor sender tankene hen til den østeuropeiske filmens varmeste og mest publikumskjære regissører, som Emir Kusturica og Jiri Menzel. På tross av sitt dystre utgangspunkt er nemlig GYLNE TIDER østeuropeisk film på sitt aller beste! TALES FROM THE GOLDEN AGE consists of five short films that all center arund the complicated and often absurd consequences of the Romanian communist regime’s penchant for attempting to controle even the most minute details of lives of ordinary Romanians. Written by Christian Mungiu and directed by four Romanian directors in addition to Mungiu himself, TALES FROM THE GOLDEN AGE is a humoristic take on the Ceausescu-era and a cinematic Eastrern European gem. Stem på publikumspris: Send BIFF 101 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 101 Dokumentarprogram MAT/ RESSURSER Økonomi/ økologi H2Oil H20il Shannon Walsh er en filmskaper bosatt i Canada og Sør-Afrika, og hennes kortfilmer har blitt vist på festivaler over hele verden. H2OIL er hennes første helaftens dokumentarfilm. Økonomi versus økologi i det nordlige Canada I den canadiske provinsen Alberta finnes et oljefelt som er større enn England i areal. Denne enorme naturressursen har imidlertid skapt mye hodebry for canadierne, ettersom oljen her finnes i form av tjæresand. Å nyttegjøre seg av tjæresanden krever store mengder energi og prosessen er også svært lite gunstig for miljøet, ettersom den krever store mengder ferskvann og skaper ekstreme mengder CO2 og giftig vann. H2OIL er en engasjerende og balansert dokumentarfilm om et brennende aktuelt tema. Det er en film som ikke bare utfordrer bildet av Canada som USAs hensynsfulle, intelligente, nesten-sosialistiske lillebror, men som også stiller viktige spørsmål om hvor langt man i den vestlige verden er villige til å gå for å holde velstanden oppe på dagens nivå. Og i disse dager hvor norske aviser daglig fylles av saker om oljeleting i Lofoten og på Jan Mayen, synes filmen også i stand til å tegne et bilde av hva vi kan vente oss i nordområdene dersom petroleumsindustrien får gjøre som den vil. In the Canadian province of Alberta lies the world’s second largest oil field. This depository is second only to the one found in Saudi Arabia and stretches over an area larger than England. However, this enormous natural resource has proven to be a somewhat of a problem for the Canadians, seeing as the oil exists in the shape of tar sand, which makes for a highly polluting extraction process. 102 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 102 til 2440 (kr. 2 per mld.) Canada 2009 Manus: Shannon Walsh Regi: Shannon Walsh Foto: Alan Kohl Medvirkende: Alan Adam, Cathy Gratz, Aaron Mathers Produksjonsselskap: Loaded Pictures Engelsk tale, utekstet. 76 min Loaded Pictures, www.loadedpictures.com Førpremierer Harry Brown Daniel Barber er en britisk regissør som fullførte St Martins School of Art i 1988. Han hadde en vellykket karriere som reklamefilmskaper og har mottott flere priser for dette arbeidet. I 2008 ble han Oscarnominert med kortfilmen THE TONTO WOMAN (2007). HARRY BROWN (2009) er hans debut som langfilmregissør. De gamle er eldst - og farligst Storbritannia 2009 Manus: Gary Young Regi: Daniel Barber Foto: Martin Ruhe Medvirkende: Michael Caine, Emily Mortimer, Ian Glen Produksjonsselskap: Marv Films Engelsk tale, norske tekster. 97 min Når bestevennen Leonard blir drept av en gjeng unge pøbler, har ikke den aldrende enkemannen Harry Brown noe annet valg enn å bevæpne seg og stige ned i Londons underverden for å ta sin rettmessige hevn over gjerningsmennene. Sporet an av sorg og frustrasjon, forvandles hans hevntokt sakte, men sikkert til et korstog mot en kriminell underverden som politiet tilsynelatende har gitt opp kampen mot. Med Michael Caine i rollen som en hensynsløs hevner i frakk, er det ikke til å unngå at HARRY BROWN sender tankene hen til Caines kanskje mest kjente film – Mike Hodges’ GET CARTER. Men i motsetning til Jack Carter er ikke Harry Brown noen følelsesløs drapsmaskin. Harry er en mann som har blitt presset til bristepunktet, og det er ikke vanskelig å se han og Leonards situasjon som et bilde på Storbritannias problemer med ungdomskriminalitet og den lovløsheten som blomstrer i enkelte bydeler i de store befolkningssentrene. HARRY BROWN er en etterlengtet sjanse til igjen å se Michael Caine i en handlekraftig hovedrolle og en sjelden godbit for alle elskere av brutale britiske kriminalfilmer. When Leonard is killed by a gang of street punks, aging widower Harry Brown sees no other choice but to find his gun and seek revenge on the killers of his best friend. He decends into the London underworld only to find a whole part of society almost given up by the city police. What he sees as a righteous revenge is driven by sorrow and frustration and his vendetta is slowly turning into a crusade against the whole criminal underworld. HARRY BROWN is a tour de force for Michael Cain, and gem for all crime buffs! Stem på publikumspris: Send BIFF 103 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 103 Musikalske takter Heimegutar Turid Rogne er født og oppvokst i Ørsta, og har studert journalistikk og dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda. Hun har regissert filmene KAMIKAZE (2002), INKOGNITO (2003) og EINAR (2004). HEIMEGUTAR er hennes fjerde dokumentarfilm. HEIMEGUTAR er filmen fans over hele verden har ventet på – dokumentaren om Side Brok HEIMEGUTAR er dokumentaren om den norske hip-hop gruppa Side Brok, som entret den norske musikkscenen i 2004. Gruppa vakte stor oppsikt og gjorde umiddelbart suksess med sin særegne hip-hop med tekster på knallhard Ørsta-dialekt. Filmskaper Turid Rogne har fulgt Side Brok gjennom opp- og nedturer siden gjennombruddet i 2004 og helt frem til gruppas tredje album “Ekte menn” ble sluppet i 2009. Side Brok er Runar (Sjef-R), Bård (Skatebård), Oddgeir, Knut og Tore. Gruppas historie starter i Hovdebygda i Ørsta hvor de fem vokste opp. Tekstene til Side Brok er nært knyttet opp til hjembygda; fjell, fjord, råning, sprit og drit. Filmen inviterer oss med på innsida, og viser hvor musikken kommer fra. Dette resulterer i et nært, men samtidig lavmælt portrett av gruppa. Filmen viser gjennom intervjuer, men også på en observerende måte, hvordan musikken oppstår, hvordan bandet takler turnélivet og ikke minst hvor gøy det er å være rapper fra Sunnmøre. HEIMEGUTAR var åpningsfilm på Den norske dokumentar-filmfestivalen i Volda tidligere i år, og nå er turen kommet til BIFF. Hvis du bare skal se én norsk dokumentarfilm om norsk hip-hop i år, la det bli HEIMEGUTAR. HEIMEGUTAR is a feature documentary about the norwegian rap-group Side Brok. The band made their debut in 2004 and released their third album in 2009. Sidebrok had their breakthrough at By:larm in Bergen and director Turid Rogne has followed the group ever since the beginning in 2002. 104 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 104 til 2440 (kr. 2 per mld.) Norge 2009 Manus: Turid Rogne Regi: Turid Rogne Foto: Turid Rogne Medvirkende: Runar Gudnason, Bård Aasen Lødemel Produksjonsselskap: Aldeles AS Norsk tale, utekstet. 57 min Aldeles AS Cinema Extraordinaire i konkurranse Humpday Lynn Shelton er en amerikansk filmskaper født og oppvokst i Seattle. Hun har arbeidet som klipper, manusforfatter og produsent, og har regissert de fire spillefilmene WE GO WAY BACK (2006), WHAT THE FUNNY (2008), MY EFFORTLESS BRILLIANCE (2008) og HUMPDAY. Happy Humpity Humpday USA 2009 Manus: Lynn Shelton Regi: Lynn Shelton Foto: Ben Kasulke Medvirkende: Mark Duplass, Joshua Leonard, Alycia Delmore Produksjonsselskap: Magnolia Pictures Engelsk tale, utekstet. 94 min Magnolia Pictures, www.magpictures.com Ben og Andrew har ikke sett hverandre siden college, og Ben har for lengst etablert seg med et sunt ekteskap, jobb og hjem. Andrew har på den andre siden globetrottet i mange år, inntil han en natt banker på hos Ben. Til tross for en viss skepsis hos konen blir Andrew værende noen dager, og det gamle collegevennskapet får dermed mulighet til å gjenfødes. En særs fuktig kveld på en fest driver samtalen inn på en kommende amatørpornofestival i New York, og i en gjensidig utfordring bestemmer Ben og Andrew seg for å melde seg på – men bidraget deres må være i stand til å overskygge alt annet. De kommer frem til at de – som to heterofile mennesker – må ha sex foran kamera, overbevist om at resultatet vil være hinsides homofili, bromance og pornografi. Sammen skal de skape kunst. Spørsmålet er bare hvordan det rent praktisk skal foregå. Og hvem skal fortelle Anna, Bens kone? Regissør Lynn Shelton viser med HUMPDAY at det måtte en smart kvinne til for å avdekke kjernen i det hellige mannlige vennskapet, og gjør så med en naturlig uanstrengt intimitet og nærhet til karakterene. Den lekende lettheten gjør at man avslappet kan more seg gjennom en av årets morsomste filmer. After a drunken night, newly reunited college room mates Ben and Andrew conclude that if the two of them – as a pair of heterosexual males – have sex in front of a camera, it will transcend homosexuality, bromance and pornography and enter the world of art. The question is how to deal with the practicalities - and most importantly: Who’ going to tell Ben’s wife Anna? HUMPDAY is a intimate portrayal of male friendship which manages to be both profound and one of this year’s funniest films. Stem på publikumspris: Send BIFF 105 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 105 Førpremierer Det hvite båndet The White Ribbon Das weisse Band Den tyskfødte østerrikeren Michael Haneke er en av verdens største nålevende regissører, og kanskje den aller største i Europa. Haneke er kjent for voldelige og ubehagelige filmer som utforsker det siviliserte Europas skjøre og barbariske fundament. Hans filmografi er like lang som den er full av høydepunkter, og inkluderer, blant annet, filmer som BENNYS VIDEO (1992), FUNNY GAMES (1997), UKJENT KODE (2000), PIANOLÆRERINNEN (2001), ULVETID (2003), SKJULT (2005) og FUNNY GAMES US (2007). DET HVITE BÅNDET er hans ellevte spillefilm. Michael Hanekes gullpalmevinnende opus er en tvetydig studie av menneskenes ondskap I en liten landsby i nord-Tyskland er det fare på ferde. Det er like før første verdenskrig, og ulike grusomheter inntreffer som perler på en snor. En prest skades stygt av en møysommelig utlagt felle, en gutt med Downs syndrom mishandles grovt, en kvinne dør i en mistenkelig ulykke. Ingen vet hvem som står bak terroren. Samtidig må landsbyprestens eldste barn bære hvite bånd, som en påminnelse om deres medfødte synd og behovet for å strebe etter renhet. Tegnene på kollektiv dysfunksjonalitet er mange, og maler et stadig mer skremmende bilde av fremtiden de involverte har i vente. Rituelle avstraffelser, ondskapens opprinnelse og fascismens fødsel. Ikke overraskende er det gledesprederen Michael Haneke som her er på ferde. Temaene er velkjente for de som har sett hans foregående filmer, men denne bearbeidelsen vil nok overraske de fleste. Med en tidligere fraværende varme, jevnt over upåklagelig skuespill og en presisjon og åpenhet helt i en egen klasse er dette en film som kan anbefales alle. Genistreken gjorde at Gullpalmen endelig gikk til Michael Haneke. In a small village in northern Germany, in 1913, a priest is badly injured when his horse is felled by a razor trip-wire; a boy suffering from Down‘s syndrome is savagely abused; a woman is killed in a peculiar accident. No one knows who is responsible for the atrocities. The signs of mass dysfunction are many, omens of what is to come. A study of evil‘s origins and the rise of fascism, THE WHITE RIBBON is impressive and surprising, and won Michael Haneke a well deserved Golden Palm at this year‘s film festival in Cannes. 106 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 106 til 2440 (kr. 2 per mld.) Tyskland, Østerrike, Frankrike, Italia 2009 Manus: Michael Haneke Regi: Michael Haneke Foto: Christian Berger Medvirkende: Mercedes Jadea Diaz, Ulrich Tukur Produksjonsselskap: X Filme Creative Pool, Les Films Du Losange, Wega Film, Lucky Red Tysk tale, norske tekster. 144 min Førpremierer The Imaginarium of Doctor Parnassus Terry Gilliam ble først kjent som det eneste amerikanske medlemmet av Monty Python. Som animatør og senere fullverdig medlem av det berømte humorkollektivet, var Gilliam ansvarlig for å skape Monty Pythons visuelle identitet. Etter å ha regissert MONTY PYTHON OG DEN HELLIGE GRAL (1975) sammen med Terry Jones, lagde han JABBERWOCKY (1977) og TIMEBANDITS (1981) før han sammen med Jones regisserte THE MEANING OF LIFE (1983). Etter Monty Python ble oppløst har Gilliam befestet seg som en av verdens ledende regissører av intelligente og visuelt innovative fantasyfilmer, med titler som BRAZIL (1985), BARON MUNCHAUSENS EVENTYR (1988), THE FISHER KING (1991), TWELVE MONKEYS (1995) og FRYKT OG AVSKY I LAS VEGAS (1998). THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS er hans tolvte spillefilm. Heath Ledger briljerer posthumt i Terry Gilliams nye storbudsjettsfilm Frankrike, Canada, Storbritannia 2009 Manus: Terry Gilliam, Charles McKeown Regi: Terry Gilliam Foto: Nicola Pecorini Medvirkende: Johnny Depp, Heath Ledger, Colin Farrell Produksjonsselskap: Davis-films, Parnassus Productions, m.fl. Engelsk tale, norske tekster. 122 min For tusen år siden gjorde den mystiske doktor Parnassus en avtale med djevelen, og deretter gjorde han situasjonen ytterligere komplisert ved med årene å inngå en rekke nye avtaler med mørkets fyrste. I det hans førstefødte datter er på nippet til å fylle seksten, utfordrer doktoren en siste gang djevelen til duell – og denne gangen er premien intet mindre enn datterens sjel. I THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS vender Terry Gilliam tilbake til den tøylesløse og surrealistiske filmmagien fra BARON MUNCHAUSENS EVENTYR (1988), og han beveger seg også lenger inn i Tim Burton-land enn han noensinne tidligere har satt sine føtter. Med et utømmelig stjernelag av skuespillere som i tillegg til å kunne skilte med Heath Ledger i hans siste rolle også inkluderer navn som Johnny Depp, Jude Law, Tom Waits og Colin Farrell – for ikke å si spesialeffekter av en annen verden – er THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS kort sagt en av årets beste og mest imøtesette eventyrfilmer. THE IMAGINARIUM OF DOCTOR PARNASSUS is a spectacular return to form for Terry Gilliam, featuring a brilliant posthumous performance by the late Heath Ledger. The story of a man who has made several unfortunate deals with the devil over the span of centuries, IMAGINARIUM chronicles the last duel between doctor and devil - with the soul of Parnassus’ daughter hanging in the balance. Due to the unfortunate death of Ledger, the role of Parnassus is shared between him, Johnny Depp, Jude Law, Colin Farrel and Christopher Plummer. Add Tom Waits in the role of the devil, and you have a fantasy film of truly epic proportions. Stem på publikumspris: Send BIFF 107 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 107 Førpremierer The Informant! Steven Soderbergh er en av USAs mest vellykkede regissører de siste tiårene. Han startet karrieren med kortfilmer og konsertfilmer, og det store gjennombruddet kom med filmen SEX, LØGN OG VIDEOTAPE i 1989. James Spader og Andie MacDowell hadde rollene i filmen som vant Gullpalmen i Cannes og ble Oscarnominert for sitt manus. Soderbergh er en svært produktiv regissør som balanserer fint mellom det kommersielle og det kunstneriske; han har levert prisbelønte filmer som ERIN BROCKOVICH (2000) og TRAFFIC (2000), men står også bak ensemble-filmene OCEAN’S ELEVEN (2001), OCEAN’S TWELVE (2004) og OCEAN’S 13 (2007). Mais, jordbrukssvindel og forviklinger Matt Damon spiller hovedrollen som den velmenende, men korttenkte Mark Whitacre i Steven Soderberghs dramakomedie THE INFORMANT! Whitacre har satt seg fore å avsløre den korrupte amerikanske landbruksindustrien – uten å ta høyde for hva varslervirksomheten vil ha å si for hans eget vedkommende. Filmen er basert på den sanne historien om Whiteacre, tidligere president for bioproduktdivisjonen i den amerikanske landbruksgiganten Archer Daniels Midland, som i 1992 ble den best lønnede og høyest rangerte varsleren i FBIs historie. I THE INFORMANT! følger den allsidige regissøren Steven Soderbergh opp tonen fra sine populære filmer om Danny Ocean (OCEAN’S ELEVEN, TWELVE og THIRTEEN), og Matt Damon beviser nok en gang at han er noe langt mer enn bare en veltrent actionhelt med et pent ansikt. Utrustet med femten kilo ekstra underhudsfett viser Damon i THE INFORMANT! betydelige komiske muskler, og resultatet er intelligent underholdning på høyeste nivå. Dette er utvilsomt den beste komedien om amerikansk landbrukssvindel du noensinne har sett. A new, chubby and improved Matt Damon plays the lead role as agricultural executive-turned-whistleblower Mark Whitacre in Steven Soderbergh’s THE INFORMANT!. Based on the true story of a high ranking employee of the agricultural concern Archer Daniels Midland who decided to blow the whistle on an industry-wide price-fixing scam, THE INFORMANT! quickly establishes itself as quirky and intelligent dramedy. With Matt Damon turning in a stellar performance in the lead role, the film is a must-see for fans of Soderbergh’s OCEAN-trilogy. 108 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 108 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: Scott Z. Burns Regi: Steven Soderbergh Foto: Steven Soderbergh Medvirkende: Matt Damon, Lucas McHugh Carrol Produksjonsselskap: Warner Bros. Pictures, Section Eight, Jaffe / Braunstein Enterprise Engelsk tale, norske tekster. 108 min Cinema Extraordinaire i konkurranse Jernteppefall Ingens sønn No One’s Son Niciji sin Arsen Anton Ostojic har en BA i filmregi fra the Academy of Dramatic Arts i Zagreb, Kroatia, og en MFA i filmproduksjon fra Universitet i New York. Frem til 2008 har han laget to suksessfulle spillefilmer, A WONDERFULL NIGHT IN SPLIT (2004) og INGENS SØNN (2008); et svært populært teaterstykke og en rekke prisvinnende dokumentarer og kortfilmer. Blant sistnevnte er DECORATIONS (1988), THE BIRD LOVER (1993) og LIFE DRAWING (2001). Han har vært regiassistent, produkjsonssjef eller produsent på rundt tjue filmer i Europe og i USA. I tillegg til å planlegge nye prosjekter, både europeiske og amerikanske, underviser han i filmproduksjon ved the Academy of Dramatic Arts i Zagreb, og i ulike fag i New York og i Salzburg, Østerrike. Et spennende utpressningsdrama som skildrer balkankrigens traumer via en familie i oppløsning Kroatia, Slovenia 2008 Manus: Mate Matisic Regi: Arsen A. Ostojic Foto: Branko Linta, Slobodan Trninic Medvirkende: Alen Liveric, Mustafa Nadarevic Produksjonsselskap: Alka-Film Zagreb, Hrvatska Radiotelevizija (HRT), RTV Slovenija Kroatisk tale, engelske tekster. 100 min Arsen Anotn Ostojic, www.arsenantonostojic.com Ivan er en tidligere rockestjerne som mistet begge beina under krigen på Balkan. Hans far, Izidor, er berømt for sin fortid som politisk fange i det tidligere Jugoslavia, og forsøker nå å omsette sin berømmelse i politisk makt ved å stille til valg til det kroatiske parlamentet. En dag dukker det opp en skygge fra fortiden i den fattigslige serbiske flyktningen Simo som nylig har vendt tilbake til byen. Den tidligere kommunistoffiseren var i sin tid ansvarlig for å fengsle Izidor, og sitter dessuten på visse opplysninger som kan ødelegge Izidors valgkampanje én gang for alle. Simo presser Izidor for penger og oppsøker også Ivans mor Ana. Simos innblanding i livene deres resulterer i at familiens mørke hemmeligheter avsløres, noe som innebærer store omkalfatringer for Ivans del. INGENS SØNN er et spennende drama om den langvarige og traumatiske effekten balkankrigen har hatt på de som overlevde den. Karakterenes kompliserte og smertefulle relasjoner speiler det samfunnet de er en del av, og INGENS SØNN blir derfor noe langt mer enn bare en velregissert utpressningsthriller. Ivan is a 36-year old ex-rock singer and war veteran who lost both legs in the recent Croatian Homeland War. His father, Izidor, is standing as an independent candidate for the Croatian Parliament. Then a face from the past re-appears: an ex-communist official, Simo, who imprisoned Izidor decades ago. He knows certain facts about Izidor that could destroy his reputation and wreck his political campaign. Simo demands money, in return for his silence and he also has a secret rendezvous with Ivan‘s mother, Ana. Stem på publikumspris: Send BIFF 109 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 109 Jubileumsprogram Irezumi: Spirit of Tattoo Irezumi Yoichi Takabayashi er japansk eksperimentell og uavhengig films store pionér. En av hans tidlige filmer ISHIKKORO (1960) gjorde stort inntrykk på avantgarde-filmskapere og vant priser i Monticatini og Salerno. Hans kommersielle karriere blomstret på syttitallet med storfilmer som GAKI ZOSHI (1972), som vant i Mannheim og kom med i kritikeruken i Cannes, MURDER IN HONJIN MANOR HOUSE (1975) og TEMPLE OF THE GOLDEN PAVILION (1976), som gav ham Japans kulturdepartments pris for forteffelighet. IREZUMI – SPIRIT OF TATTOO er hans siste film til nå. Japansk erotisk kjærlighetsdrama med utsøkt estetikk Bergen filmklubb skrev i 1983 “... så estetisk i sin fargebruk, bildekomposisjon og kameraføring at en skulle tro regissøren befant seg på hellig grunn“, og “... filmskaperen fokuserer sterkt på seksualaktens rituelle aspekter. Orgasmen frigjør. Samtidig er det kunstneriske elementet hele tiden tilstede, representert av arbeidet til den aldrende tatoveringsmester Kyogoro. Gjennom ukentlige seanser i en årrekke dekker han gradvis den snehvite huden på ryggen til den unge kvinnen Akane med et vakkert mytologisk motiv. Smertene er store, men Kyogoros læregutt Harutsune ligger hele tiden under henne, naken og potent, i stand til å gi ren sanselig bedøvelse, spontant og uten hemninger. Etterhvert glemmer Akane den egentlige hensikten med å få ryggen sin tatovert (et egoinnfall av hennes svermeriske elsker Fujeda) og oppdager i stedet sin egen sensualitet. Hun tar til å grue seg til dagen da bildet blir ferdig.“ IREZUMI – SPIRIT OF TATTOO ble siden distribuert til filmklubber landet rundt. IREZUMI is aesthetically stunning with its brilliant use of colour and exquisit camerawork. The director focuses on the ritual aspects of sex and the orgasm as a liberator. The aging tattoo master Kyogoro is covering the back of the young woman Akane with a mythological image. She is distracted from the pain by being sexually pleased by Kyogoro‘s potent young assistant. Akane discovers her sensuality and starts dreading the day the image is finished. 110 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 110 til 2440 (kr. 2 per mld.) Japan 1982 Manus: Baku Akae, Chiho Katsura Regi: Yoichi Takabayashi Foto: Hideo Fujii Medvirkende: Tomisaburo Wakayama, Yusuke Takita Produksjonsselskap: Kadokawa Pictures Japansk tale, engelske tekster. 109 min Kadokawa Pictures, www.kadokawa-pictures.co.jp Musikalske takter Førpremierer It Might Get Loud Amerikanske Davis Guggenheim har en 27 år lang karriere bak seg som fjernsynsregissør, og har blant annet arbeidet på populære og anerkjente TV-serier som “NYPD Blue”, “Akutten”, “24”, “The Shield”, “Deadwood” og “Melrose Place”. I tillegg til har han regissert spillefilmen GRACIE (2007) og en rekke kortfilmer. I 2006 fikk han et gjennombrudd som regissøren bak Al Gores Oscar-belønnede EN UBEHAGELIG SANNHET, og i 2008 fulgte han opp med dokumentaren A MOTHER’S PROMISE om Barack Obama. Gitarens brorskap USA 2008 Regi: Davis Guggenheim Foto: Guillermo Navarro, Erich Roland Medvirkende: Jimmy Page, The Edge, Jack White Produksjonsselskap: Thomas Tull Productions Engelsk tale, utekstet. 97 min I et nedlagt varehus møtes tre gitarhelter: Jimmy Page fra The Yardbirds og Led Zeppelin, U2s The Edge og Jack White, den kreative drivkraften i The White Stripes og The Raconteurs. Trioen jammer, diskuterer erfaringer og inspirasjonskilder, og hyller den elektriske gitaren som instrument og uttrykksform. De tre har hver sin særegne tilnærming til gitaren og lydene den lager: Page er legenden som har skapt seg et navn ved å rendyrke riffets primalkraft, The Edge er den soniske innovatøren som strengt tatt foretrekker effektpedaler fremfor gitarer, mens White er i besittelse av en nærmest leksikalsk rockehistorisk kunnskap. I tillegg til det avslappede og godmodige møtet mellom de tre, skildrer regissør Davis Guggenheim også hver enkelts historie og bakgrunn ved hjelp av et rikholdig arkivmateriale. Blant annet får vi muligheten til å bivåne Jimmy Pages første TV-opptreden som 13-åring og et ungt U2 i New Wave-habitt og The Edge med hår. Men først og fremst er IT MIGHT GET LOUD en frisk og underholdende musikkdokumentar – og et must for alle med interesse for rock og gitar. IT MIGHT GET LOUD brings together three leading guitarists from three different generations: The legendary Jimmy Page of The Yardbirds and Led Zeppelin, U2’s sonic innovator The Edge and Jack White of The White Stripes and The Raconteurs – if not the greatest, then surely the most productive and eager guitarist of his generation. Through extensive use of archive material, director Davis Guggenheim also tells the background stories of these three guitar luminaries. The resulting film is relaxed, entertaining, packed with good music and steeped in rock history. Stem på publikumspris: Send BIFF 111 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 111 Cinema Extraordinaire Jeg eksploderer I’m Gonna Explode Voy a explotar Film ble redningen for problembarnet Gerardo Naranjo, som under studietiden i Mexico by startet filmklubb med likesinnede rebeller. Spillefilmdebuten hans var den Scorsese-aktige MALACHANCE (2004). Han fulgte opp med DRAMA/MEX (2006), en sammenveving av historier om mennesker på kanten. Han har også skrevet manus og spilt i THE GOODTIMESKID (2005). En kjærlighetshistorie om to utilpasse mexikanske ungdommer som sjokkerer for oppmerksomhet JEG EKSPLODERER handler om ungdom som ikke passer inn, verken etter foreldrenes eller sine jevngamles standard. Román og Maru møtes på avslutningen for ungdomsskolen. Román er sønn av en velstående konservativ politiker og gjør opprør ved til stadighet å late som om han begår selvmord. Under en talentkonkurranse på skolen lager han et show der det ser ut som han henger seg, og Maru er den eneste som applauderer. De to femtenåringene finner sammen med en intens følelse av at verden rundt dem er uinteressant og ugjennomtrengelig og at en forløsning er uoppnåelig. Handlingen kretser rundt de to ungdommene og hvordan de forsøker å lure foreldrene sine. Etter hvert som spillet utvikler seg blir det stadig mer alvorlig og vanskeligere å snu. Filmen er som en BONNIE & CLYDE (1967) for tenåringer med en stemning lik HAROLD & MAUDE (1971), og fanger det eksplosive i det å være forelsket tenåring. JEG EKSPLODERER balanserer mellom driv og rastløshet, og reflekterer ungdommenes påtrengende behov for å bli sett og verdsatt. Roman and Maru don‘t fit in. Maru‘s the only one who shows enthusiasm about Roman’s pretend suicides, and both find the world that surrounds them utterly dull and incomprehensible. They start playing games in order to trick their parents into appreciating them. However, their games soon turn more serious and less reversable. With the restlessness and speed of youth, I‘M GONNA EXPLODE is a kind of BONNIE AND CLYDE (1967) for teenagers with an added touch of HAROLD AND MAUDE (1971). 112 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 112 til 2440 (kr. 2 per mld.) Mexico 2008 Manus: Gerardo Naranjo Regi: Gerardo Naranjo Foto: Tobias Datum Medvirkende: Juan Pablo de Santiago, Maria Deschamps Produksjonsselskap: Canana Films, Cinematografica Revolcadero, Fidecine, Instituto Mexicano de Cinematografia, Versimilitude Spansk tale, engelske tekster. 106 min Elle Driver, www.elledriver.eu Førpremierer Midnight Craze Jennifer’s Body Karyn Kusama er en amerikansk regissør mest kjent for filmer med sterke kvinnelige hovedpersoner. Hennes debutfilm GIRL FIGHT (2000) vant hovedprisen i Sundance i 2000, og hun fulgte opp med live actionversjonen av den populære tegnefilmserien AEON FLUX i 2005. Hun har også arbeidet på TV-serien “The L Word”. JENNIFER’S BODY er hennes tredje spillefilm. Fornøyelig titsfordriv USA 2009 Manus: Diablo Cody Regi: Karyn Kusama Foto: M. David Mullen Medvirkende: Megan Fox, Amanda Seyfried, Johnny Simmons Produksjonsselskap: Dune Entertainment, Fox Atomic, Hard C Engelsk tale, norske tekster. 102 min Jennifer er en helt vanlig heiagjengleder. Hun er usympatisk, har store pupper og er på alle måter skolens dronning. Situasjonen ville vanligvis glidd over i ulykkelige ekteskap, plastisk kirurgi, bitterhet, alkoholisme og andre konsekvenser av at kropp aldrer uten sjel. Heldigvis prøver et rockeband å ofre henne til Satan. Ritualet klusses til, og i stedet for å dø blir Jennifer besatt av en blodtørstig, mannehatende demon. Blant hennes mange beilere merkes det snart frafall i rekkene. Det er ikke til å stikke under en stol at hovedtrekkplasteret i JENNIFER’S BODY er hovedrolleinnehaver Megan Fox’ solariumsbrune legeme. Medias – og, får vi anta, publikums – fetisjering av Fox har på kort tid vokst seg til et fenomen uten sidestykke, og regissør Karyn Kusama og manusforfatter Diablo Cody (JUNO) har åpenbart bestemt seg for å gi publikum det de vil ha. JENNIFER’S BODY er en syltynn blanding av highschoolfilm og emo-tilpasset overnaturlig skrekk, som likevel fungerer godt fordi dens skamløse bruk av pupper, lår og genreklisjeer er nettopp dét – 100% skamløs. Jennifer is the high-school‘s resident evil diva. She‘s the captain of the cheerleading squad, all the girls want to be her friend, and all the boys want to sleep with her. A rock band decides to sacrifice her to Satan to increase the chances of getting a record deal, but instead of dying, she is possessed by a bloodthirsty demon. Her admirers soon start dying, and Jennifer‘s childhood friend Anita the nerd is the only one who realizes Jennifer has gone from ”evil“ to evil. Stem på publikumspris: Send BIFF 113 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 113 Checkpoints Dokumentarprogram Journalists Aleh Dasjkevitsj har ti år bak seg som dokumentarfilmskape, og JOURNALISTS er hans sjette film. Dasjkevitsj fokuserer spesielt på menneskerettssituasjonen i sitt hjemland, et tema han tok for seg i MONOLOGUES (2005), som i likhet med JOURNALISTS vakte internasjonal oppsikt på ulike filmfestivaler. Å være journalist i ”Europas siste diktatur”, Hviterussland, er en risikosport Etter Jernteppets fall øynet befolkningen i tidligere kommuniststater håp om mer ytringsfrihet. I Hviterussland ble ikke utviklingen helt som ventet, og landets president Aleksandr Lukasjenko slår til tross for fagre løfter om fri presse hardt ned på uavhengige medier. Han har nå sittet i femten år. Lukasjenko, som tidlig i filmen dukker opp med noen småmorsomme dansesteg, tilbringer resten av filmen ikledd uniform som gjest på ulike militærparader. I JOURNALISTS møter vi en rekke modige hviterussiske journalister som har kjent det autoritære regimet på kroppen. De forteller om mistenkelige forsvinninger av kritiske journalister, om politiets husbesøk og om regimets manglende vilje til å oppklare og belyse skandaler som når over femti menn dør under et stort offentlig arrangement. Vi blir også vitne til at politi og militære bruker brutal vold mot fredelige demonstranter. En av forfatterne i JOURNALISTS flykter til Norge, og blir begeistret over friheten han nyter her. Alle er ikke like heldige. After the fall of the Iron Curtain the citizens of Eastern Europe were hopeful that there would be an opening as far as freedom of speech was concerned. However, Aleksander Lukashenko holds a firm grip on the country. JOURNALISTS follows brave Belarussian journalists who voice criticism towards the authoritarian government. We witness police brutality on peaceful demonstrations, and the mysterious disappearances of critical journalists. 114 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 114 til 2440 (kr. 2 per mld.) Hviterussland 2008 Manus: Aleh Dasjkevitsj Regi: Aleh Dasjkevitsj Foto: Larysa Kabernik Produksjonsselskap: Bramafilm, ADKpradukcyja dashkevich Hviterussisk tale, engelske tekster. 52 min ADKpradukcyja dashkevich Dokumentarprogram i konkurranse Pedagogikk PEDAGOGIKK Jødehat? Defamation Hashmatsa Yoam Shamir er en israelisk regissør og filmfotograf. Han er født i Tel Aviv i 1970. Han er utdannet fra Universitetet i Tel Aviv med en bacheorgrad i historie og filosofi, og en master i film. I 2001 lagde han sin første film, MARTA AND LUIS (2001). CHECKPOINT (2003) var den første filmen i en trilogi som ble laget i “feil“ rekkefølge. Trilogien ble fullført med FLIPPING OUT (2007) og årets DEFAMATION (2009). De tre filmene fokuserer på ulike sider ved hvordan det er for israelske ungdommer å vokse opp i skyggen av Holocaust: CHECKPOINT, om israelske soldater; FLIPPING OUT, om hva som skjer med disse soldatene når de er ferdige med tjenesten; og JØDEHAT?, som studerer unge israelere før de går inn i det militære. Hvorfor fremstiller israelske medier antisemittismen som en uutslettelig naturkraft? Israel, Danmark, USA, Østerrike 2009 Manus: Yoav Shamir Regi: Yoav Shamir Foto: Yoav Shamir Medvirkende: Abe Foxman, Norman Finkelstein, m.fl. Produksjonsselskap: Cinephil, SF Film Production, Reveal Engelsk, tysk, polsk tale, engelske tekster. 93 min Cinephil, www.cinephil.co.il Filmskaperen Yaov Shamir er både israeler og jøde, men personlig har han aldri blitt utsatt for noen form for antisemittisme. I det israelske samfunnet fremstilles dog antisemittismen som en universell kraft som når som helst kan gjøre ende på det jødiske folk. JØDEHAT? er Shamirs forsøk på å forstå virkelighetsoppfatningen som ligger til grunn for den amerikanske og israelske sionistlobbyens konstruksjon av bildet av antisemittismen som en uutslettelig naturkraft og industrien som er bygget opp rundt dette. I tillegg til å bli med en gruppe israelske tenåringer på tur til Auschwitz, og intervjue kritiske røster som Norman Finkelstein, følger Shamir et knippe medlemmer av The Anti-Defamation League – organisasjonen hvis selvpålagte misjon er å “ivareta sikkerheten til Israel og jøder verden over” – på ulike vagt definerte internasjonale diplomatreiser. DEFAMATION er en morsom og nyansert dokumentarfilm om et tema som aldri synes å bli uaktuelt. DEFAMATION tackles the subject of the American and Israeli industries of combatting antisemitism. Being an Israelian jew and never having experienced antisemitism first hand, filmmaker Yaov Shamir sets out on a journey to better understand why the Israeli media portray antisemitism as a global force of nature constantly threatening the existence of the Jewish people. DEFAMATION is a funny and surprisingly nuanced take on a subject that is as old as it is depressingly relevant on a day to day basis. Stem på publikumspris: Send BIFF 115 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 115 Førpremierer Animasjon Belgisk humor Kaos i landsbyen A Town Called Panic Panique au village Stéphane Aubier er en fransk regissør og animatør som har jobbet med animasjonsfilm siden det sene 80-tall. Han arbeider som regel sammen med Vincent Patar, og har regissert TV-serier som “Pic Pic André show” og “Panique au village”, som KAOS I LANDSBYEN ER BASERT PÅ. Hans første lengre animasjonsfilm var novellefilmen PIC-PIC, ANDRÉ ET LEURS AMIS (2001). KAOS I LANDSBYEN er hans første spillefilm. Vincent Patar er en fransk regissør og animatør som har jobbet med animasjonsfilm siden det sene 80-tall. Han arbeider som regel sammen med Stéphane Aubier, og har regissert TV-serier som “Pic Pic André shoow” og “Panique au village”, som KAOS I LANDSBYEN ER BASERT PÅ. Hans første lengre animasjonsfilm var novellefilmen PIC-PIC, ANDRÉ ET LEURS AMIS (2001). KAOS I LANDSBYEN er hans første spillefilm. En plastcowboy, en plastindianer og en plasthest på eventyr KAOS I LANDSBYEN tar utgangspunkt i den franske TV-serien “Panique au village”. Og i likhet med TVserien tar filmen for seg eventyrene til en cowboy, en indianer og en hest – alle laget av god, gammeldags plastikk. Og dersom det fantes noen tvil – det er ikke lett å være verken cowboy, indianer eller hest. Særlig ikke når herr cowboy og herr indianer planlegger å overraske herr hest på bursdagen, men i stedet ender opp med å brenne ned huset hans. Trioen legger deretter ut på en rekke surrealistiske eventyr som blant annet tar dem til jordens indre og tilbake, men som ikke gjør en døyt for å gjøre livene deres lettere. Stilistisk er Kaos i landsbyen svært fascinerende; ved første øyekast ser figurene ut som vanlige plastleker som er flyttet rundt på omtrent samme måte som når barn gjør når de leker. Men ser man nærmere etter, vil man oppdage at filmens tilsynelatende primitive teknikk ikke er så primitiv likevel. Kaos i landsbyen er den første animerte langfilmen som er dubbet i Bergen, og i rollene kan du høre blant annet Helge Jordal og Gustav Lorentzen (kjent fra Knutsen & Ludvigsen) injisere liv i de tilsynelatende livløse plastikkfigurene. A TOWN CALLED PANIC is based on the French TV-series of the same name. And much like its television counterpart, the film chronicles the adventures of a cowboy, an indian and a horse – all made out of good, old fashioned plastic. And if anyone’s in doubt, it’s not easy being a cowboy, indian or a horse. Especially not when mister cowboy and mister indian attempt to throw a birthday party for mister horse, but end up burning down his house instead. 116 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 116 til 2440 (kr. 2 per mld.) Belgia, Luxembourg, Franrkike 2009 Manus: Stéphane Aubier, Vincent Patar Regi: Stéphane Aubier, Vincent Patar Medvirkende: Helge Jordal, Gustav Lorentzen Produksjonsselskap: Beast Production, Canal +, Gébéka Films, La Parti Productions, Les Films du Grognon, Made in PM, Mélusine, Wallimage Norsk tale, 75 min Sushi ikveld? Cinema Extraordinaire i konkurranse Kosmonaut Cosmonauta Cosmonauta Susanna Nicchiarelli er en italiensk regissør som er utdannet ved Scoula Nazionale di Cinema i Roma. Etter å ha laget flere kortfilmer, debuterte hun i langfilmformat med dokumentarfilmen IL TERZO OCCHIO i 2003. KOSMONAUT, hvor hun også spiller en av rollene, er hennes første spillefilm. En varm komedie om sovjetisk romfart og italiensk kommunisme Tittelen KOSMONAUTA henspiller på det sovjetiske ordet for astronaut, om noen skulle være i tvil. Kommunister fra hele verden heiet på de sovjetiske romfarerne på 60-tallet, men måtte i 1969 se seg slått i kappløpet om å komme først til månen. I 1961 ble Jurij Gagarin det første mennesket i rommet – mens amerikanerne kalte Alan B. Shepard det første “frie“ menneske i rommet noen måneder senere. Dermed var kappløpet for alvor i gang. KOSMONAUT beretter den varme og komiske historien om søskenparet Arturo og Luciana som er studenter – og kommunister på sin hals. De føler begge at det sovjetiske forspranget i rommet vil være en perfekt brekkstang for å rekruttere sine studiekamerater til den kommunistiske saken, og setter i gang med ungdommelig og ideologisk glød. KOSMONAUT kommer til BIFF direkte fra filmfestivalen i Venezia, hvor den vant den prestisjetunge prisen for Beste italienske bidrag, og føyer seg fint inn som kommentar til vårt hovedtema i år – markeringen av Jernteppets fall i 1989. In the early ‘60s Arturo and Luciana, siblings and die-hard passionate communists, follow the progress of the space race together, urging on the Soviet cosmonauts. However as they grow up, the relationship between the two gets a little complicated: Luciana, an aggressive, unconventional adolescent, starts going out with boys and is ashamed of her odd brother, who shows no signs of growing up, possibly because of his epilepsy. COSMONAUT is a warm comedy about a bygone era when the future seemed radically different. 118 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 118 til 2440 (kr. 2 per mld.) Vincent Patar er en fransk regissør og animatør som har jobbet med animasjonsfilm siden det sene 80-tall. Han arbeider som regel sammen med Stéphane Aubier, og har regissert TV-serier som “Pic Pic André shoow” og “Panique au village”, som KAOS I LANDSBYEN ER BASERT PÅ. Hans første lengre animasjonsfilm var novellefilmen PIC-PIC, ANDRÉ ET LEURS AMIS (2001). KAOS I LANDSBYEN er hans første spillefilm. Belgia, Luxembourg, Franrkike 2009 Manus: Stéphane Aubier, Vincent Patar Regi: Stéphane Aubier, Vincent Patar Medvirkende: Helge Jordal, Gustav Lorentzen Produksjonsselskap: Beast Production, Canal +, Gébéka Films, La Parti Productions, Les Films du Grognon, Made in PM, Mélusine, Wallimage Norsk tale, 75 min Dokumentarprogram Økonomi/økologi Let’s Make Money Erwin Wagenhofer ble født i Amstetten i 1961. Han har en bakgrunn innen teknisk reklame, og begynte karrieren sin i videoavdelingen hos Philips. Han lagde flere kortfilmer i denne perioden. I 1983 begynte han i filmbransjen, der han jobbet for den østerrikske tv-stasjonen ORF. Fra 1987 har han jobbet som frilansende forfatter og filmskaper. WE FEED THE WORLD (2005), som handler om industrialiseringen av den internasjonale matproduksjonen var hans første kinofilm. En finansverden ute av kontroll. Østerrike 2008 Manus: Erwin Wagenhofer Regi: Erwin Wagenhofer Foto: Erwin Wagenhofer Medvirkende: Antonio Baena Perez, m.fl. Produksjonsselskap: Allegro film Tysk, spansk, engelsk, tamil, fransk tale, engelske tekster. 110 min Celluloid Dreams, www.celluloid-dreams.com Finanskrisen har akkurat sendt sjokkbølger over hele verden, og har ført til en problematisering av markedsliberalistiske teorier som har vært enerådende i maktkorridorene de siste tiårene. I denne konteksten kunne ikke filmen LET‘S MAKE MONEY ha blitt timet bedre. Den østerrikske filmskaperen Erwin Wagenhofer følger pengestrømmen i det globale finanssystemet. Han holder opp et speil for finanseliten og dens vanvittige blanding av uregulert kapitalisme og globalisering ved å avstå fra å kommentere. Han intervjuer i stedet eksperter, deltakere og ofre for å kunne avsløre skyggesidene ved denne profittmaksimeringen og utnyttelsen av fattige i blant annet Kina, Afrika og India. Filmen er et polariserende innlegg i systemkritikken som problematiserer overføringen av økonomisk makt fra stater til private aktører. Den er en av mange østerrikske dokumentarfilmer de siste årene som sjokkerer og fascinerer på samme tid. Det er penger som avgjør jordklodens skjebne i en finansverden ute av kontroll. The financial crisis has just sent shockwaves through the whole world and has led to a problematization of free the market philosophy which has been the guiding light for the last few decades. In this context LET‘S MAKE MONEY couldn‘t have been timed better. Austrian director Erwin Wagenhofer follows the flow of money in the global monetary system. The film is a polarizing entry in the system debate which problematizes the transition of economical power from governments to private companies. Money defines the destiny of the world. Stem på publikumspris: Send BIFF 119 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 119 Dokumentarprogram CHECKPOINTS Moderne Iran Letters to the President Petr Lom er en tsjekkisk dokumentarfilmregissør som debuterte med den kritikerroste ON A TIGHTROPE i 2007. Han har også vært virksom i fjernsynet. LETTERS TO THE PRESIDENT er hans andre film. En unik film som dokumenterer president Mahmoud Ahmedinejads populisme Vi får vanligvis bare tilgang på president Ahmedinejads taler til store folkemengder. Andre bilder har gjerne ikke vært tilgjengelig for utenforstående, men skaperne av LETTERS TO THE PRESIDENT har fått tillatelse til å reise med presidenten på flere av hans reiser på den iranske landsbygda. Her får vi innblikk i den rå populismen han bedriver overfor sine kjernevelgere. Presidenten mottar hvert år enorme mengder brev fra mennesker som ber om økonomisk hjelp og råd. Filmen bruker disse brevene som rød tråd og tar oss med på en reise gjennom det som passerer som demokrati i Iran. Skepsisen til utenforstående er voldsom og det er få som tør å stå frem med kritikk av systemet og den sittende presidenten. På tross av dette gir filmen en rimelig balansert fremstilling av presidentens tilhengere og motstandere. Med sommerens presidentvalg og de voldsomme reaksjonene valgresultatet skapte i iranske storbyer ferskt i minnet, er LETTERS TO THE PRESIDENT en uvanlig godt timet – for ikke å si viktig – film. Each year, President Mahmoud Ahmedinejad receives vast amounts of letters from people asking for economic aid and counselling. LETTERS TO THE PRESIDENT uses these letters as its narrative thread and takes us on a journey through what in Iran passes for democracy. With this summer‘s presidential election and the reactions the results caused in some of the larger Iranian cities fresh in mind, this is an unusually well timed and important film. 120 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 120 til 2440 (kr. 2 per mld.) Canada, Frankrike 2009 Manus: Petr Lom Regi: Petr Lom Foto: Petr Lom Medvirkende: President Mahmoud Ahmedinejad Produksjonsselskap: Lom Films, Point du Jour International Persisk tale, engelske tekster. 74 min Lom Films, www.lomfilms.com Cinema Extraordinaire Jernteppefall Made in Hungária Ungarske Gergely Fonyó har sin filmutdannelse fra UCLAs filmakademi. I 2000 vant han hovedprisen på Den ungarske filmfestivalen med sin første spillefilm JOHNNY FAMOUS, som han skrev, produserte og regisserte. Tilbake i Ungarn har han regissert tvprogrammer og spillefilmer som KILL THE DENTIST! (2006), THE BRIGHT WALL (2007) og THE LIVING HISTORY – DOMONKOS MIKSA (2008). Humørspreder proppet av fengende musikk og dans i et sekstitallskulturkrasj mellom Ungarn og USA Ungarn 2009 Manus: István Tasnádi, Miklós Fenyö, Norbert Köbli Regi: Gegerly Fonyó Foto: Sándor Csukás Medvirkende: Tamás Szabó Kimmel, Iván Fenyö, Tünde Kiss, Titánia Valentin, Tamás Dunai Produksjonsselskap: Next Station Productions Ungarsk, engelsk tale, engelske tekster. 109 min HungariCom, www.hungaricom.com Feelgood-musikalen MADE IN HUNGARIA er lagt til det kommunistiske ungarske sekstitallet og viser hipp, dansende ungarsk ungdom i flott fotograferte, stilrene omgivelser. Miki kommer tilbake fra kapitalistiske USA som en fargeklatt iført Hawaiiskjorter og solid brylkremsleik. Med seg har han vinylsingler av Buddy Holly og Jerry Lee Lewis som han helhjertet hermer etter. De systemtro rynker naturlig nok på nesen over Mikis appell til tenåringsjenter. Rivalisering oppstår også med andre typer ettersom en talentkonkurranse nærmer seg. Både kostymer og kulisser er strålende, og ungarsk rock n‘ roll er forferdelig fengende. Humor, musikk og vakre bilder spiller hovedrollene i en film med mild kritikk av kommunismens trauste gråhet. Den historiske iscenesettelsen benyttes som humoristisk og nostalgisk element. MADE IN HUNGARIA er langt fra den postkommunistiske eksistensielle angsten som til tider har preget Ungarn i det siste. Miki vil bare “lage musikk og forelske seg“. Feelgood musical MADE IN HUNGARIA is set in the communist sixties and shows hip, dancing Hungarian teenagers in stylish and colourful scenery. In a time when many Hungarians are trying to get out of the country, Miki comes back from the USA, sporting flashy Hawaii-shirts and carrying vinyl singles of Buddy Holly. Needless to say, Miki adds flavour to the socialist society and catches the interest of young girls, much to the chagrin of government officials. MADE IN HUNGARIA is a charming film filled with catchy tunes and impressive visuals. Stem på publikumspris: Send BIFF 121 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 121 Førpremierer Man tenker sitt Burrowing Man tänker sitt Henrik Hellström er en svensk manusforfatter og regissør med bakgrunn som skuespiller og teaterinstruktør. MAN TENKER SITT, som han skrev, regisserte og klippet sammen med Fredrik Wenzel, er hans første spillefilm. Sammen med Wenzel og Kristian Bengtsson har han siden laget BRODER DANIEL FOREVER (2009), en dokumentar om det legendariske Gøteborg-bandet Broder Daniel. Årets beste nordiske film? På et solfylt boligfelt i det sydvestlige Sverige utspiller det seg en rekke bemerkelsesverdige tildragelser. En gutt fordriver dagene med å vandre målløst rundt om i nabolaget. En ung mann sliter med å ta vare på seg selv og sitt barn. En annen ung man har problemer med forholdet til sin far. Solen går sin gang over de vannrette, lysende grønne gressplenene og hele verden synes å vente på noe, men ingenting skjer. MAN TENKER SITT er en film det er umulig å oppsummere med et handlingsreferat; det er en film som mer enn noe annet handler om den rene filmkunsten – de subtile og tidvis sublime nyansene som kommer til uttrykk via visse kombinasjoner av lyd, bilde og bevegelse. MAN TENKER SITT føyer seg inn i rekken av nytenkende og ukonvensjonelle filmer som de siste årene har strømmet ut fra Gøteborgs-regionen, men i motsetning til dens søsterfilmer lykkes den i alt den prøver på. MAN TENKER SITT er intet annet enn et vaskeekte skandinavisk mesterverk og en sterk kandidat til årets beste film – uansett land og sjanger. In a quiet neighbourhood in southwestern Sweden, human lives are played out under a bright, indifferent sun. People go about their lives in a world where everybody seems to wait for something to happen, but where nothing ever does. A slowburning, meditative stroke of pure cinematic genius, BURROWING is a film that is hard to describe without resorting to hyperbole. This film is a bonafide masterpiece, and one of the greatest films of 2009 – regardless of genres and countries of origin. 122 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 122 til 2440 (kr. 2 per mld.) Fredrik Wenzel gjorde seg først bemerket som fotograf på- og medforfatter av manuset til Jesper Ganslandts FARVEL FALKENBERG (2006). Deretter fulgte MAN TENKER SITT som han i tillegg til å fotografere, skrev, regisserte og klippet sammen med Henrik Hellström. Sammen med Kristian Bengtsson laget de to deretter dokumentarfilmen BRODER DANIEL FOREVER (2009), om Sveriges viktigste undergrunnsband gjennom tidene - Broder Daniel. Sverige 2009 Manus: Henrik Hellström, Fredrik Wenzel Regi: Henrik Hellström, Fredrik Wenzel Foto: Fredrik Wenzel Medvirkende: Jörgen Svensson, Marek Kostrzewski Produksjonsselskap: Fasad AB Svensk tale, norske tekster. 78 min Førpremierer Animasjon Mary og Max Mary & Max Mary & Max Adam Elliot (f. 1972) studerte animasjon på Victorian College of the Arts i Melbourne. Hans tre første kortfilmer, den såkalte familietriologien, vant alle pris for beste animerte kortfilm på det australske filminstituttet. I 2003 kom den 22-minutter lange HARVEY KRUMPET, som vant en Oscar for beste animerte kortfilm samme år. BIFF-aktuelle MARY OG MAX er hans første spillefilm, og den første animerte filmen til å åpne Sundance Film Festival noen gang. En forfriskende mørk og morsom høybudsjettsanimasjonsfilm Mary er åtte og bor med sin alkoholiserte mor og livstrøtte struts av en far i Melbourne, Australia. Hun blir dugelig mobbet for føflekken hun har i pannen. Hun er fascinert, men ensom, og tar fatt i problemet ved å sende et brev til en tilfeldig valgt amerikaner ved navn M. J. Horowitz. Det viser seg å være en 44 år gammel, svært overvektig new yorker med Aspergers syndrom og godt utviklet hypokondri. Han sliter med alt, men liker sjokoladehotdogs. Fruktbart grunnlag for et brevforhold, altså. Australia 2009 Manus: Adam Elliot Regi: Adam Elliot Foto: Gerald Thompson Medvirkende: Toni Collette, Philip Seymour Hoffman Produksjonsselskap: Adam Elliot Films, Melodrama Pictures Engelsk tale, norske tekster. 92 min Dersom alarmen går, og du tenker “Den fabelaktige Amelie minus franskheten“, så har du et halvt poeng. Men dette australske modelleiregospelet om håp og glede i de små ting er både mer plausibelt og mindre irriterende. Den imponerende leireanimasjonen myker opp de mange heller dystre temaene, og sniker dem bak linjene til herdete kinogjengere – nok en styrke ved et format som av så mange stemples som “for barn“. Absurd og tidvis svart humor holder Mary og Max i live der de sitter på livets innbytterbenk – på samme måte som publikum holdes fast i kinosetene. Eight year old Mary is living with her drunken mother and ostrich-like father in a suburb outside of Melbourne. She seems constantly fascinated, but lonely, and decides to send a letter to someone. The randomly chosen recipient turns out to be M.J. Horowitz, a 44 year old obese New Yorker suffering from Asperger’s syndrome and hypochondria. He has a hard time with everything and everyone, but loves chocolate hot dogs. This modern claymationgospel about hope and enjoying the small marvels of life is funny and darkly humorous. Go see it. Stem på publikumspris: Send BIFF 123 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 123 Førpremierer GAY AND LESBIAN PROPAGANDA NIGHT Med åpne øyne Eyes Wide Open Einaym Pkuhot Haim Tabakman er født i 1975 og har studert film og fjernsyn ved Universitetet i Tel Aviv. I 2003 ble hans første kortfilm, FREE LOADERS (2003), utvalgt av Cannes Film Foundation (Cinefondation), og til filmfestivalene i Karlovy Vary og Montpellier. Året etter var hans andre kortfilm, THE POET‘S HOME (2004), blant Cinefondations utvalgte filmer i Cannes. Tabakman har i tillegg redigert en rekke filmer, blant disse er David Volachs MY FATHER, MY LORD (2007). MED ÅPNE ØYNE (2009) er Tabakmans første helaftens spillefilm. Forbudt kjærlighet i et kosherslakteri En oppsiktsvekkende spillefilm fra et lukket miljø – det jødiske ultra-ortodokse i Jerusalem, hvor Aaron som er 38 år gammel, driver en slakterbutikk og har kone og fire barn. Etter farens død trenger Aaron assistanse i butikken. Den 19 år gamle Ezri er student ved en Yeshivaskole og kommer tilfeldigvis innom butikken. Han er hjemløs og følgelig bestemmer Aaron seg for å hjelpe ham mot at han jobber i butikken og bor på bakrommet. Ezri blir invitert på middag i familien og tas inn i varmen i miljøet. Da de går i bad sammen – det såkalte Mikve, som innebærer visse ritualer – oppstår et intimt øyeblikk mellom de to mennene. Fra da av kjenner ikke Aaron noe fred i sin sjel. Han begynner å ignorere sin famile og miljøet han er en del av og virvles mer og mer inn i sin håpløse forelskelse overfor Ezri. Etterhvert som presset i det religiøse miljøet øker mot Aaron, må han ta stilling til hva han skal gjøre. Blir familien og menneskene rundt ham viktigere enn Ezri? Kan Ezri i det hele tatt representere annet enn indre kaos for ham? Eyes Wide Open is a gay love story in the heart of the ultra-Orthodox Jewish community in Jerusalem. Aaron, a respectable butcher in Jerusalem’s ultra-Orthodox community, is married to Rivka and a dedicated father to four children. After his father’s death, Aaron is looking for assistance in his business when a young, handsome and homeless Yeshiva (religious school) student, Ezri, comes upon the butcher shop by chance. Aaron decides to be Ezri’s patron: he hires him, teaches him the craft of slaughtering, and houses Ezri in the shop’s back room. Aaron invites Ezri to meals in his home and introduces him to the community. When they go together to a remote “Mikve” (a sacred ritual bath), an intimate moment occurs between them. 124 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 124 til 2440 (kr. 2 per mld.) Israel, Tyskland, Frankrike 2009 Manus: Merav Doster Regi: Haim Tabakman Foto: Axel Schneppat Medvirkende: Zohar Shtrauss, Ran Danker, Tzahi Grad Produksjonsselskap: Arte, Filmförderung Hamburg Schleswig-Holstein, Israel Film Fund, Keshet Broadcasting, Pimpa Film Productions, Riva Filmproduktion, Totally Hebraisk, yiddisk tale, norske tekster. 91 min Cinema Extraordinaire i konkurranse Filmer og bølger – Tyrkia Mennene på Bosporosbroen Men on the Bridge Köprüdekiler Asli Özge ble født i Istanbul i 1975. Hun har gått på film- og tv-linjen ved humanisktisk fakultet på universitetet i Marmara, der hun tok graden i 1999. Hun fortsatte sine studier i Berlin, hvor hun tok en mastergrad i filosofi. Hun grunnla produksjonsselskapet EEE Procuction Company og lagde filmen BIRAZ NISAN i 2001. Hun regisserte noen dokumentarfilmer før hun vant prisen for beste tyrkiske film for MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN under filmfestivalen i Istanbul. Dokumentar og fiksjon møtes i denne filmen om tre menn i Istanbul Tyrkia, Tyskland, Nederland 2009 Manus: Asli Özge Regi: Asli Özge Foto: Emre Erkmen Medvirkende: Cemile Ilker, Umut Ilker, Fikret Portakal Produksjonsselskap: Endorphine Production Tyrkisk, engelsk, tysk tale, engelske tekster. 87 min Wide Managment, www.widemanagment.com MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN skildrer livene til tre menn som har det til felles at de alle arbeider i området rundt bosporosbroen i Tyrkias største by, Istanbul. Unge, ubemidlede Fikret selger blomster på motorveien – til tross for at det er ulovlig. Politimannen Murat tilbringer mesteparten av tiden sin med nettdating, mens drosjesjåføren Umut er på jakt etter en ny og større leilighet som kan tilfredsstille konens drøm om det perfekte hjem. MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN var i utgangspunktet planlagt å være en dokumentarfilm. To av hovedpersonene spiller seg selv, mens tredjemann er en profesjonell skuespiller som gestalter en fiktiv rolle – uten at vi her skal røpe hvem det er som gjør hva. Men nettopp dette at filmen utgjør et slags skjæringspunkt mellom fakta og fiksjon, gir MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN en nerve og umiddelbarhet som er sjelden kost på film. Faktisk er det mulig å trekke en parallel til den nye bølgen av svenske filmer som produseres i og rundt Gøteborg – som MAN TENKER SITT som du også kan se på årets festival. MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN er dog på alle måter en utpreget tyrkisk affære og en bekreftelse på at det i alle fall for øyeblikket er i Tyrkia det skjer. Asli Özge’s MEN ON THE BRIDGE is a film where documentary and fiction meet. Originally planned as a documentary, the film sees to of the three protagonists play themselves, while the third lead role is a piece of fiction brought to life by a professional actor. The result is a vibrant and immediate film that seems to capture the best of both worlds, combining the directness of documentary with the rigid structure of fiction. MEN ON THE BRIDGE proves that Turkey is definitely a country to watch when it comes to filmatic innovation. Stem på publikumspris: Send BIFF 125 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 125 Jubileumsprogram JERNTEPPEFALL Min venn Ivan Lapshin My Friend Ivan Lapshin Moi Drug Ivan Lapshin Aleksei German var en av de største sovjetiske regissørene på 70- og 80-tallet. Germans filmer var for det meste lagt til Stalin-tiden, og gikk ikke av veien for å skildre denne perioden i et lite flatterende lys. German var dessuten kjent for å være en pedantisk perfeksjonist og brukte svært lang tid på sine filmer. Han har regissert langfilmene SEDMOY SPUTNIK (1968), PROVERKA NA DOROGAKH (1971), TJUE DAGER UTEN KRIG (1976), MIN VENN IVAN LAPSHIN (1984) og KHRUSTLYOV, MASHINU! (1998). Historien om en splittet personlighet i et kommunistisk regime MIN VENN IVAN LAPSHIN er filmen sovjetiske filmkritikere kåret til tidenes beste film fra unionsårene. Regissør Aleksei German, som var selve guruen på 70- og 80-tallet i Lenfilmstudio i Leningrad (St. Petersburg), er perfeksjonist og brukte mellom seks og syv år på å lage hver av de tre filmene han laget mellom 1971 og 1984. Beretningen om Ivan Lapshin foregår på 30-tallet og med pedantiske øyne for detaljer har filmskaperen møysommelig gjenskapt atmosfæren og estetikken fra denne perioden ved hjelp av utallige fotografier og dokumentarfilmer. Filmen er basert på en roman av regissørens far Yuri German, og handler om politisjefen i en provinsby. Kamera er i stadig bevegelse og vi blir som publikum aktivt dratt inn i handlingen. Lapshins splittede personlighet er merket av den umenneskelige borgerkrigen, fattigdommen den har medført og den pågående kamp mot organisert kriminalitet. Som vi i vår tid skrev i katalogteksten: “Dersom German hadde vært mindre kompromissløs i sin streven etter virkelighetsgjengivelse, ville noen av filmens øyeblikk være fulle av skjønnhet – av falsk skjønnhet“. Soviet film critics once proclaimed MY FRIEND IVAN LAPSHIN as the finest film ever produced in the USSR. And while some might express some confusion as to why this film was singled out for such an honor – especially considering that the USSR was also the country of origin of the great works of Andrei Tarkovsky and Sergei Parajanov, – it’s not hard to understand the enthusiasm of the Soviet cineasts. Visually striking and highly compelling, MY FRIEND IVAN LAPSHIN is the story of a policeman with a split personality in 1930’s Soviet. 126 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 126 til 2440 (kr. 2 per mld.) Sovjetunionen 1984 Manus: Eduard Volodarsky, Yuri German, Aleksei German Regi: Aleksei German Foto: Valeri Fedosov Medvirkende: Andrei Boltnev, Nina Ruslanova, Andrei Mironov, Aleksei Zharkov, Zinaida Adamovich Produksjonsselskap: Lenfilm Studio Russisk tale, norske tekster. 100 min Dokumentarprogram Mine dager Hanne Jones har en bachelorgrad i “Journalism, Film and Broadcasting” fra Cardiff University. I Flimmer Film jobber hun som produsent på konseptet Digitale Fortellinger. For tiden er hun produksjonsleder på dokumentarserien “Med Bjarte på rette staden” som sendes på TV2 i november. Hanne har gjort casting på kortfilmene LITEN KNUTE og NEVERMIND THE WEATHER, novellefilmen FORLAT OSS VÅR SKYLD og TV-serien “Olje!”. Hun har også i flere år jobbet i Kirkens Bymisjon med kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. Eli Lea har hovedfag i historie og mastergrad i medievitenskap fra University of the West of England. Hun har vært prosjektleder for konseptet Digitale fortellinger i Flimmer Film sammen med Hanne Jones, Rune Smistad og Christer Fasmer. Hun har også vært produsent/ produksjonsleder for informasjons- og undervisningsfilmer i Flimmer Film. Nå jobber hun som produsent i Bergens Tidende. Norge 2009 Regi: Hanne Jones, Eli Lea Foto: Eli Lea Produksjonsselskap: Flimmer Film Norsk tale, utekstet. 60 min 27 korte historier fra 16 lange liv Hva har vært viktig for deg i livet? Hanne Jones og Eli Lea i Flimmer Film har gått fra dør til dør på aldershjem med dette ene spørsmålet. Svarene de fikk var like forskjellige som menneskene de traff. - Eg glemmer hon aldri, forteller Alf om sin store kjærlighet som forsvant med tyskerne. Ingeborg sin historie er også fra krigen; hun hadde en søster med Downs syndrom. - En dag kom en tysker på døren og spurte om han kunne få holde Frida på fanget. Han hadde ei slik jente hjemme, fortalte han. Signe er den eldste av historiefortellerne. Hun har opplevd mye gjennom et langt liv, men enkelte minner er sterkere enn andre. - Eg er ove 100 år no, men heile mitt liv har eg hatt det derre med meg; den faren min som var så snille. Flimmer Film, www.filmmerfilm.no MINE DAGER er er en dokumentar hvor mennesker med livserfaring forteller om livets små og store øyeblikk. Filmen er satt sammen av 27 korte historier fortalt av 16 mennesker i alderen 82-101 år. What are the defining moments of your life? Hanne Jones and Eli Lea from the Bergen-based production company Flimmer Film have gone from door to door in different old people’s homes in to collect different answers to this one question, interviewing 16 persons between the ages of 82 and 101 in the process. MINE DAGER is a charming and heartwarming documentary. Stem på publikumspris: Send BIFF 127 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 127 Jubileumsprogram Minner fra det gule huset Recollections of the Yellow House Recordacões da casa amerela Joao César Monteiro var en portugisisk regissør og filmkritiker som i tillegg til å regissere over tyve spillefilmer også spilte hovedrollen i mange av dem. Blant hans filmer finner vi SOPHIA DE MELLO BREYNER ANDRESEN (1972), VEREDAS (1977), SILVESTRE (1981), A FLOR DO MAR (1986), GOD’S COMEDY (1995), LE BASSIN DE J.W. (1997) og AS BODAS DE DEUS (1998). Mørk og morsom portugisisk perle om en skrudd, slibrig og skruppelløs mann MINNER FRA DET GULE HUSET ble presentert i Bergen filmklubb høsten 1990 og vi sakser fra Göteborgfestivalen: “MINNER FRA DET GULE HUSET er en mystisk og stimulerende film, hvor en stadig voksende følelse av kaos og anarki hensetter tilskueren i en tilstand av nytelsesrik forvirring. Et eiendommelig drama et sted mellom Beckett og Kafka…“. Den redselsfullt stygge og unnselige Monteiro spiller selv hovedrollen i dette forunderlige stemningseposet fra gamlebyen i Lisboa. Med en kombinasjon av humoristisk distanse og besk selvinnsikt, fremstiller han en mann som uten skrupler er seg selv nærmest. Allerede tidlig antydes hans seksuelle appetitt på unge kvinner, ikke minst hybelvertinnens datter, som han spionerer på og låser seg inne på badet, hvor han leker med hennes kjønnshår som han finner i badekaret. Historien er infisert med en fatalistisk grunnholdning, som båder er vannvittig og hjertelig på samme tid. MINNER FRA DET GULE HUSET vant Sølvløven i Venezia. Portugal 1989 Manus: João César Monteiro Regi: João César Monteiro Foto: José António Loureiro Medvirkende: João César Monteiro, Manuela de Freitas Produksjonsselskap: Invicta Filmes Portugisisk tale, engelske tekster. 122 min Zon Lusomundo, www.zon-lusomundo.pt This is a mythical and stimulating film where a growing sensation of anarchy and chaos puts the audience in a state of confused desire – an odd cross between Beckett and Kafka. The ugly director Monteiro is the protagonist in this strange epic film set to the Old Town in Lisboa. With humour he presents a man with no scruples. He has a sexual appetite for young women and spies on his landlord‘s daughter, playing with her pubic hairs, found in the bathtub. RECOLLECTIONS OF THE YELLOW HOUSE is outrageous and full of heart. 128 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 128 til 2440 (kr. 2 per mld.) Jubileumsprogram JERNTEPPEFALL Mitt liv med en idot Living with an Idiot Zhizn s idiotom Aleksandr Rogozhkin debuterte som spillefilmregissør i 1985 med FOR A FEW LINES og har siden laget en utall filmer. I 1992 fikk han CHEKIST med i Cannes. Midt på nittitallet nøt han stor suksess blant det russiske publikum med screwballkomediene PECULARITIES OF NATIONAL HUNT og PECULARITIES OF NATIONAL FISHING. Han fikk internasjonal suksess med GJØKEN fra 2002. I 2006 regisserte han krigstragikomedien TRANSIT. Teorien om at idioti er et resultat av miljø testes i et eksperiment som går på høgg og belegg Russland 1993 Manus: Gennadi Ostrovsky, Alexandr Rogozhkin Regi: Alexandr Rogozhkin Foto: Sergei Yurizditsky Medvirkende: Anzhelika Nevolina, Anatoli Romantsov Produksjonsselskap: Lenfilm Russisk tale, svenske tekster. 65 min Troitsky most En russisk intellektuell og hans kone kjeder seg i sin tosomhet. Han bestemmer seg for å oppsøke en psykiatrisk klinikk og spør overlegen der om han kan få en av pasientene. Han har funnet ut at han kanskje kan få utbytte av å bli bedre kjent med en person som innehar myndighetenes stempel “idiot“. Mot et par flasker vodka er handelen unnagjort og den intellektuelle tar med seg idioten hjem til seg og konen. Etter en sedat start utarter samboerskapet seg på uante måter. Regissør Alexandr Rogozkin uttalte da han laget filmen at om du bor i et land med idioter, vet du aldri hva som skjer i neste øyeblikk. Og sannelig om ikke det også gjelder denne bisarre, satiriske beretningen du ikke vil glemme med det første. A Russian intelectual and his wife are bored and he has a writing block. He decides to visit a psychiatrical clinic and bribes a doctor with two bottles of vodka and is allowed to take a patient labeled ”idiot“ home to his wife. The patient starts out disinterested, but the story turns to outrages events. A bizarre satire that you will not easily forget. Stem på publikumspris: Send BIFF 129 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 129 Dokumentarprogram Realfag Monsters from the Id David Gargani studerte film ved Ithaca College og har jobbet de siste ti årene som klipper for reklame- og spillefilmer. Han har blant redigert Metallicadokumentaren SOME KIND OF MONSTER (2004) og fjernsynsserien “Animated Alias“. Etter å ha regissert et knippe musikkvideoer, debuderte Gargani som langfilmregissør med MONSTERS FROM THE ID (2008). Gjennom sitt produksjonsselskap Sling & Arrows Films jobber han med å utvikle vitenskapsbaserte fjernsynsprogram og filmer. Vitenskap er stilig Mannen med chaplinbarten var nedkjempet, og Vesten var et så bra sted å leve at man trygt kunne tillate seg å bytte Jesus ut med beinhard vitenskap. Realfag hadde vunnet krigen, både i Europa og på lerretet. Cowboyer var snart byttet ut med snertne og velutdannete Dr. Prof. Cand. Gud., og pistolene måtte vike for labfrakker og frekke formler. Eller i det minste laservåpen. Dette hadde stor innvirkning på mange ungdommers karrierevalg. For enhver ung, hvit og amerikansk gutt var fremtiden et ekstatisk eventyr – bare han hadde vitenskapen på sin side. I MONSTERS FROM THE ID får vi servert klipp fra rundt tretti filmer fra science-fictionens gullalder, supplert med intervjuer med ulike skikkelser som har vært utsatt – eller viktige – for vitenskap som merkevare. Som en slags nerdevariant av “The Right Stuff“ gir denne nostalgiske, innsiktsfulle og rasende festlige dokumentaren en forklaring på hvorfor (og hvordan) unge menn vil utsette seg for differensiallikninger, integraler som nekter å konvergere, og ondsinnete romvesener; det fører nemlig til heltestatus, tøffe våpen og damer. After defeating the Man with the Chaplin-mustache, science went on to conquer the screen. Soon the cowboys had to make room for well educated young men with PhDs, armed not with Peacemakers but with lab coats and daring formulas. Or laser guns. MONSTERS FROM THE ID uses clips from about thirty 50s sci-fi films, as well as interviews with scientists influenced by them. Why would anyone suffer differential equations, integrals that refuse to converge and evil aliens? Because it‘s the road to fame, fancy weapons and beautiful women. Oh, and the future of mankind depends on it. 130 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 130 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2008 Regi: David Gargani Foto: Peter Konczal Medvirkende: Homer Hickam, Dr. Leroy Dubeck, Dr. Patrick Lucanio, Gary Coville, Richard Scheib m. fl Produksjonsselskap: Blue Room Engelsk tale, utekstet. 71 min Blue Room, www.blueroomnyc.com Førpremierer Mr. Nobody Jaco van Dormael er født i Ixelles i Belgia. Han arbeidet som sirksuklovn og regissør for barneteater før han studerte cinematografi ved École Nationale Supérieure Louis-Lumière i Paris og regi ved L’Institut National Supérieur des Arts du Spectacle et des Techniques de Diffusion (INSAS) i Brussel. Hans første spillefilm, TOTO LE HÉROS, vant Prix de la Jeunesse og Caméra d‘Or i Cannes i 1991. Etter dette lagde han LE HUITIÈME JOUR og et bidrag til LUMIÈRE ET COMPAGNIE (1995), en hyllestfilm hvor førti internasjonale regissører ble bedt om å lage kortfilmer med Lumièrebrødrenes originale filmteknikk. Så lenge du ikke velger blir alt mulig Kanada, Belgia, Frankrike, Tyskland 2009 Manus: Jaco van Dormael Regi: Jaco van Dormael Foto: Christophe Beaucarne Medvirkende: Jared Leto, Diane Kruger, Linh Dan Pham Produksjonsselskap: Somebody Production Engelsk, fransk tale, utekstet. 138 min Wild Bunch, www.wildbunch.biz Jaco van Dormael fikk sitt gjennombrudd tidlig på nittitallet med to spektakulære suksesser (TOTO LE HÉROS (1991) og LE HUITIÉME JOUR (1996)) for så å ta en tretten år lang pause fra film. Med MR. NOBODY (2009) gjør han et fantastisk comeback. Filmens protagonist, Nemo, er den eldste gjenlevende dødelige i et samfunn hvor døden er overvunnet takket være avansert stamcelleteknologi. På sitt dødsleie ser han tilbake på livet, eller snarere på de tre ulike livene han kunne ha levd, med tre ulike kvinner, kanskje på flere enn én planet. Han minnes et normalt liv som ektemann og far, og hendelser fra sin barn- og ungdom. Handlingene hans har vært styrt av et eksistensielt mantra: så lenge du ikke velger blir alt mulig. Med stødig hånd blander regissør van Dormael science fiction med tilbakeblikk og naturalisme og lager et forunderlig og kaleidoskopisk portrett av Nemo. Filmen var nominert til Gulløven og vant to andre priser i Venezia i år. Jaco van Dormael burst onto the scene in the early nineties, and after two spectacular successes (TOTO LE HÉROS (1991) and LE HUITIÈME JOUR (1996)) withdrew from filmmaking. MR. NOBODY (2009) is a welcome return. MR. NOBODY takes a dazzling leap into the mind of its central character, jumbling together science-fiction, flashbacks and naturalist filmmaking in an amazing kaleidoscopic portrait of the life of its protagonist, a man named Nemo. Stem på publikumspris: Send BIFF 131 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 131 Musikalske takter Klassisk musikk Music from the Inside Out Daniel Anker er en amerikansk regissør og produsent, mest kjent for sin film SCOTTSBORO: AN AMERICAN TRAGEDY (2000). MUSIC FROM THE INSIDE OUT er hans andre film som regissør. Bergens Riksmålsforening En sjarmerende dokumentar om musikkens vesen MUSIC FROM THE INSIDE OUT er en filmatisk utforskning av musikkens vesen veiledet av historier og musikalsk utfoldelse av musikerne i The Philadelphia Orchestra. Orkestermedlemmene prøver å definere hva musikken betyr for dem, både innenfor konsertsalen og ute i samfunnet. Hensikten med denne filmen er å belyse musikkens rolle i våre liv – en beretning om lidenskap, bestrebelser, utholdenhet og kunstnerisk triumf. MUSIC FROM THE INSIDE OUT er et resultat av fem års filming på tre kontinenter og et nært samspill mellom filmteam og orkesteret. Hovedpersonen i filmen er musikken selv, unnfanget ved en unik stil og tilnærming. Det brede musikalske lydsporet inkorporerer en blanding av velkjente og kjære musikalske verk, som i tillegg til klassisk musikk også er innom jazz, bluegrass, salsa og world music. Mer enn noe annet er MUSIC FROM THE INSIDE OUT en film om det alle former for musikk har til felles – det vi alle liker. Dette er kort sagt en film for alle som liker musikk. MUSIC FROM THE INSIDE OUT is a filmatic exploration of the nature of music, told through a series of stories and performances by the musicians of The Philadelphic Orchestra. The aim of the film is to tell a story of passion, hardships, determination and artistic triumphs - all in the service of music. MUSIC FROM THE INSIDE OUT is the result of five year’s of filming on three different continents. The lead character of this film is music itself – music and the way in which it touches, colours and inspires humans every day. 132 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 132 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2004 Regi: Daniel Anker Foto: Tom Hurwitz Medvirkende: Nitzan Haroz, Adam Unsworth, Udi Bar-David Produksjonsselskap: Anker Productions Inc Engelsk tale, utekstet. 89 min Anker Productions Inc, www.ankerproductions.com Cinema Extraordinaire Filmer og bølger – Tyrkia My Only Sunshine Hayat var Reha Edem ble født i Tyrkia i 1960. I 1983 forlot han historiestudier i Istanbul til fordel for filmstudier i Paris. Hans første langfilm A AY, kom i 1989 og var en fransk-tyrkisk samproduksjon. FIlmen fikk god mottakelse og ble vist ved flere filmfestivaler, og mottok pris ved filmfestiveln i Nantes. Dette markerte starten på karrieren for Edem, som siden har laget langfilmene A RUN FOR THE MONEY (1999), MOMMY I’M SCARED 2004), TIMES AND WINDS (2006 og hans siste film MY ONLY SUNSHINE. En vakker og gripende historie om en jente som vokser opp i det moderne Istanbul Tyrkia, Hellas, Bulgaria 2008 Manus: Reha Erdem Regi: Reha Erdem Foto: Florent Herry Medvirkende: Önder K. Açikbas, Erdal Besikçioglu Produksjonsselskap: Atlantik Film Tyrkisk tale, engelske tekster. 121 min Atlantik Film, www.atlantikfilm.com Fjorten år gamle Hayat lever i beskjedne kår i utkanten av Istanbul sammen med sin hardtarbeidende far og sin sengeliggende, lungesyke, kjederøykende bestefar. Den stillfarne tenåringsjenta tilbringer sine dager med å vokse opp uten å gjøre mer ut av seg enn strengt tatt nødvendig. Men i en verden hvor fattigdom, klasseskiller, tradisjonelle kjønnsrollemønstre og generell motvilje utgjør de eneste faste rammene, er ikke dette oppskriften på et lykkelig liv. MY ONLY SUNSHINE skildrer et utskudd som lever i utskuddenes verden. Filmen skildrer en side av Istanbul og Tyrkia som vi sjelden ser på film – først og fremst fordi den ikke passer til de sjablongmessige klisjeene om Tyrkia. Dette er ikke den myldrende smeltedigelen hvor øst og vest møtes som vi kjenner fra alskens romantiserende skildringer opp gjennom årene, dette er en verden hvor det bor ekte mennesker med ekte problemer. Men MY ONLY SUNSHINE er også noe langt mer enn en programmessig lidelsesskildring fra det moderne Europas bakgård. Regissør Reha Erdem har laget en film som på forbilledlig vis skildrer et stykke dagsaktuell virkelighet i et filmspråk som både er ambisiøst, nyskapende og tidvis forførende vakkert. Fourteen year old Hayat lives with her struggling father and bed ridden grandfather on the outskirts of Istanbul. The quiet and timid young girl spends her days trying to get through puberty without anoyone noticing, something which is easier said than done. MY ONLY SUNSHINE is a film that does not give into the temptation of playing the poverty card for cheap sympathy. Rather, it’s a film which portrays a slice of modern day Eurasian life in a cinematic language that is both ambitious original and beautiful. Stem på publikumspris: Send BIFF 133 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 133 Cinema Extraordinaire Moderne Iran No One Knows About Persian Cats Kasi az gorbehaye irani khabar nadareh Bahman Ghobadi er en kurdisk iransk filmskaper som knyttes til den iranske nybølgen. Han har en Bachelor of Arts i regi fra den iranske kringkastingsskolen. Med dokumentaren LIFE IN FOG (1993) vant han flere priser. Han var regiassistent for Abbas Kiarostami på VINDEN VIL BÆRE OSS (1999). I 2000 dannet Ghobadi selskapet Mij Film med et mål om å produsere iranske filmer om landets ulike etniske grupper. Ghobadis første spillefilm EN TID FOR FULLE HESTER (2000), den første kurdiske filmen som er produsert i Iran, vant Caméra d‘Or i Cannes. Han har også vunnet en rekke andre priser. Et friskt dypdykk i Teherans illegale undergrunnsscene, fra indierock via metall til hiphop Bahman Ghobadi har i god geriljafilmtradisjon gått utenom loven og i skjul filmet konserter og øvinger med iranske band som spiller vestlig populærmusikk, noe som er forbudt ved iransk lov. De lyssky bandene må til stadighet bytte lokaler og tider. NO ONE KNOWS ABOUT PERSIAN CATS er klippet sammen som en spennende blanding av dokumentar, fiksjon og musikkvideoer, og følger de faktiske musikkmiljøene i Teheran. En ung jente og en ung gutt har kommet til hovedstaden med et håp om å kunne få med seg andre i et band som sikter mot spillejobb i London. De vil gjerne forlate Iran, men har en utfordrende kamp med papirmøllen i det iranske byråkratiet foran seg. NO ONE KNOWS . . . er fylt av humor. Man kan ikke annet enn å le av det iranske samfunnets mange absurde sider, selv om det selvsagt finnes en veldig alvorlig undertone av grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Men hovedpersonen møter systemet med glimt i øyet og Ghobadi unngår iransk sensur med et humørfylt og friskt filmspråk fra sitt eksil i Frankrike. Bahman Ghobadi has turned to good old guerilla film tactics filming concerts and rehearsals by Iranian bands at ever shifting locations, as their music is banned by Iranian law. The film mixes documentary and fiction and follows a young girl and a young boy who are both fresh out of prison. They dream of leaving Iran and fight the bureaucracy over paperwork. The onthe-fly camera work looks good and adds a fresh feeling to a film full of humour and laughs on behalf of the absurdities of Iranian society. 134 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 134 til 2440 (kr. 2 per mld.) Iran 2009 Manus: Bahman Ghobadi, Hossein Mortezaeiyan, Roxana Saberi Regi: Bahman Ghobadi Foto: Turaj Mansuri Medvirkende: Hamed Behdad, Ashkan Koohzad, Negar Shaghagi Produksjonsselskap: Mij Film Co. Persisk tale, engelske tekster. 106 min Wild Bunch, www.wildbunch.biz Dokumentarprogram The Norwegian Solution The Factory Emil Trier har gått på The European Film College og har en bachelorgrad i estetikk. Trier er tilknyttet Moland Film Company i Oslo. Han regisserer musikkvideoer, reklame og utvikler fortiden nye dokumentar- og fiksjonsprosjekter. Hans forrige dokumentarfilm BRETTKONTROLL handlet om totalforbudet mot skateboard i Norge. Filmen ble vist på festivaler over hele verden og har vunnet priser både nasjonalt og internasjonalt. Velkommen til Norge - fredsmeklingens, fredsprisenes og våpenproduksjonens land Norge 2009 Manus: Mikael Godø Regi: Emil Trier Foto: Petter Holmern Norsk tale, utekstet. 33 min Sett i forhold til folketallet, er Norge en av verdens største våpenprodusenter. THE NORWEGIAN SOLUTION gir oss et sjeldent innblikk i hva som foregår på ammunisjonsfabrikken Nammo, som ligger idyllisk plassert på Raufoss. Dette er første gang et filmteam har fått tillatelse til å følge produksjon og testing, og de har fått full tilgang til å intervjue ledelse, ingeniører og teknikere hos Nammo. Hva tenker de ansatte om produktene de lager? Hvordan samsvarer produksjonen av avanserte raketter og ammunisjon med Norges omdømme som “fredsnasjon“? THE NORWEGIAN SOLUTION er ikke en tradisjonell undersøkende dokumentar, men i større grad en estetisk og moralsk utforskning, der kontroversielle aspekter kommer til overflaten på subtilt vis. Norway is, per capita, one of the world biggest producers of weapons and ammunition.THE FACTORY gives us a rare look into the ammunitions factory Nammo, situated in the idyllic surroundings of Raufoss, in the middle of the country. This is the first time a film team has been allowed to follow the production and testing and given free access to management, engineers and technicians at Nammo. What do the employees think about the products they make? How does the production of highly advanced rockets and ammunition fit with Norway‘s reputation as a ”nation of peace“? THE FACTORY is not a traditional investigative documentary, rather, it is an aesthetic and moral exploration where the controversial aspects comes to the surface in subtle ways. Stem på publikumspris: Send BIFF 135 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 135 Dokumentarprogram Not Quite Hollywood Not Quite Hollywood: The Wild, Untold Story of Ozploitation! Mark Hartley ble uteksaminert fra Swinbourne Film & television i 1990, og har siden utført et utall forskjellige jobber innen filmbransjen, blant annet som klippeassistenten til Baz Luhrmanns STRICTLY BALLROOM (1992). Han har regissert over 150 musikkvideoer, for band som Powderfinger, The Living End og Sophie Monk. Siden 2003 har han jobbet med å få klassisk australsk film på DVD, samt produksjon av ekstramateriale. Det var gjennom dette arbeidet at han møtte mange av intervjuobjektene til NOT QUITE HOLLYWOOD, som er hans første langfilm. Historien om “Ozploitation” NOT QUITE HOLLYWOOD er en ode til et tidspunkt I Australsk filmhistorie uten sidestykke – en tid hvor utallige filmer fylt med seks, vold, dop og rock’n‘roll ble produsert for et stort publikum – og det hele var finansiert av staten. Quentin Tarantino - en stor fan av epokens grensesprengende filmer – kaller det for ”ozploitation“, og sammenligner det med lignende filmer laget I USA innenfor exploitationsjangeren. Men NOT QUITE HOLLYWOOD viser oss hvordan australierne fikk amerikansk trashfilm til å se ut som barnefilmer i forhold. Filmen inviterer de medvirkende til å fortelle om hvordan det var å lage film under denne ville og uforutsigbare perioden, og viser oss også ekstremt underholdende klipp fra noen av de villeste, ekleste og mest perverse filmer som er laget for et allment publikum, som tjente inn enorme summer i hjemlandet, men som ble bannlyst i resten av verden. Vi får en morsom og underholdende reise gjennom en filmbransje få av oss visste at eksisterte og får tips om filmer få av oss visste vi hadde lyst til å se – før nå. “Not Quite Hollywood“ gives us a guided tour through one of the most untoild and remarkable parts of film history – the crazy, unpredictable film scene of Australian during the 70s and 80s. They got government grants to create some of the most lurid, violent, exploitative and entertaining films imaginable. The film gathers all the major players to tell the tale of a time when everything was permitted – both in front and behind of the camera. 136 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 136 til 2440 (kr. 2 per mld.) Australia, USA 2008 Manus: Mark Hartley Regi: Mark Hartley Foto: Germain McMicking, Karl von Moller Medvirkende: Jamie Lee Curtis, Dennis Hopper Produksjonsselskap: City Films Worldwide Engelsk tale, utekstet. 103 min Magnolia Pictures, www.magpictures.com Dokumentarprogram CHECKPOINTS Nyt fattigdommen Episode 3 - Enjoy Poverty Episode 3 - Enjoy Poverty Den nederlandske kunsteren og dokumentarfilmskaperen Renzo Martens (1973) har sin utdannelse fra det katolske Universitetet i NIjmrgen og Universitetet i Vrije, i Brussel. Han har også studert kunst ved Koninklijke ACADEMIe voor Schone Kunsten og Gerrit Rietveld Akademiet i Amsterdam. Martens er opptatt av å fortelle om mennesker som lever i områder med stor politisk uro. Han bruker performance og satire for å stille spørsmål ved journalistikkens dokumentasjonsmetoder. I NYT FATTIGDOMEN reiser Martens til Kongo for å undersøke det han mender er blitt Afrikas nyeste eksport, fattigdom. NYT FATTGDOMEN var åpningsfilm ved Dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam i fjor. Hvis Afrika likevel er dømt til fattigdom, hvorfor ikke tjene penger på det? Nederland 2008 Manus: Renzo Martens Regi: Renzo Martens Foto: Renzo Martens Produksjonsselskap: A Martens Menselijke Activiteiten, Inti Films Lingala, Fransk, Engelsk tale, engelske tekster. 90 min Autlook, www.autlookfilms.com Til grunn for NYT FATTIGDOMMEN ligger de tre årene den nederlandske kunstneren Renzo Martens tilbrakte blant fattige og rike i Kongo. Martens’ budskap til de fattige kongoleserne er at de må begynne å forstå fattigdommen som en ressurs, snarere enn en mangel – for å bli rike må de kultivere fattigdommen til et punkt hvor den begynner å generere penger. Hva som ligger til grunn for Martens’ engasjement i det fattige, krigsherjede landet er vanskelig å si, all den tid han omgir seg med en tåkete samtidskunstretorikk som etterlater både rike plantasjeeiere, fattige arbeidere og velmenende hjelpearbeidere svimle av forvirring. Til syvende og sist bidrar ikke Martens’ overforenklede løsninger på de komplekse fattigdomsspørsmålene til annet enn å illustrere hans eget overfladiske forhold til virkeligheten utenfor kunstinstitusjonene. Men det at dette forholdet speiler Vestens postkoloniale relasjon til Afrika, gjør NYT FATTIGDOMMEN til en særdeles interessant og kompleks dokumentarfilm. Experiencing the ludicrous poverty of the Congo and the seeming futility of the aid being given, Dutch artist Renzo Martens suggests to the empoverished locals that their only way out of poverty is to exploit their condition for financial gain. In other words: In order to get rich, they must stay poor. However, his simplistic solution to this complex problem ultimately only serves to illustrate the superficiality of the western world’s involvement in Africa. Stem på publikumspris: Send BIFF 137 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 137 Dokumentarprogram CHECKPOINTS Et nytt liv Lene Dreyer er 37 år og har reist i store deler av ØstEuropa. Det var universitetsfaget Russland og ØstEuropakunnskap i 1996 som vekket hennes interesse for området. Hun er utdannet journalist og har jobbet som TV-reporter siden 1998; for det meste i diverse nyhetssendinger, men nå er hun fast ansatt i “TV 2 hjelper deg”. I 2002-2003 tok hun etterutdannelse innen dokumentarfilm ved Høgskolen i Volda, der hun også var leder for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen 2003. ETT NYTT LIV er hennes første dokumentarfilm. En gripende dokumentarfilm om et bergensk-rumensk vennskapsarbeid Mellom 1987 og 1990 ble flere tusen barn i Romania vaksinert med urene sprøyter under det brutale kommunistdiktaturet. 15 000 av dem fikk HIV. Tre av ofrene, Mirela, Irina og Paula kjemper mot fattigdom, stigmatisering og frykten for en fremtid uten utdannelse og jobb. I Bergen har de to forretningsmennene, Ove Haugsdal og Bjørn Storegjerde, gått ned i kjelleren etter tunge skilsmisser. Sorgen fremtvinger behovet for noe mer enn gode jobber og materiell rikdom. Gjennom Romania-engasjementet til Bjørgvin videregående skole, Bergensaksjonen og Haukeland sykehus får de høre historien om HIV-tragedien; en tragedie som delvis ble avdekket av helsepersonell fra Bergen. I 2001 starter de Adina-stiftelsen, og i tre år følger vi deres kamp for å hjelpe barna fra fattigdom til framtidshåp. Men Irina bor på ei søppelfylling og har fått høre at hun skal dø ung, Mirela er livredd for å bli kastet ut av skolen hvis det blir kjent at hun har HIV og Paula nekter å ta medisinene sine. Er det mulig å gi dem et nytt liv? Between 1987 and 1990 several thousand Romanian children were vaccinated with contaminated needles by the Nicolae Ceausescu’s communist regime. More than 15 000 of them have since been diagnosed with HIV. ET NYTT LIV tells the story of three such victims - Mirela, Irina and Paula, - who struggle with poverty, ostracizition and the prospects of a future without education or work. In Bergen, two businessmen turn their privat upheavals into something positive whe they start the Adina Foundation to help the Romanian children. 138 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 138 til 2440 (kr. 2 per mld.) Norge 2009 Regi: Lene Dreyer Norsk tale, utekstet. 53 min Dokumentarprogram i konkurranse Urbanisme Objectified Gary Hustwit er en uavhengig filmskaper med base i New York og London. Han har produsert seks helaftens dokumentarfilmer, blant andre I AM TRYING TO BREAK YOUR HEART (2002), den prisvinnende filmen om bandet Wilco; MOOG (2004), dokumentaren om en av pionerene innen elektronisk musikk, Robert Moog; og DRIVE WELL, SLEEP CAREFULLY (2005), en turnéfilm med bandet Death Cab for Cutie. Hustwit grunnla det uavhengige DVD-selskapet Plexifilm i 2001. Han debuterte som regissør med HELVETICA (2007) og følger nå opp med OBJECTIFIED, den andre filmen i en trilogi om design. Hva kan vi lære om hvem vi er, og hvem vi vil være, fra gjenstandene vi omgir oss med? USA 2009 Regi: Gary Hustwit Foto: Luke Geissbuhler Medvirkende: Paola Antonelli, Chris Bangle, Hella Jongerius Produksjonsselskap: Plexi Productions, Swiss Dots Engelsk, fransk, nederlandsk, japansk tale, 75 min Swiss Dots, www.swissdots.com I 2007 viste BIFF Gary Hustwits fantastiske HELVETICA (2007), en film om typografi, grafisk design og global visuell kultur. I år kommer OBJECTIFIED, den andre filmen i det som skal bli en trilogi om design. Denne gangen handler det om vårt sammensatte forhold til produserte gjenstander og, i forlengelsen av dette, menneskene som designer dem. I løpet av en dag bruker vi hundrevis av gjenstander. Hvem er det som lager alle disse tingene, og hvorfor føles de og ser ut som de gjør? Alle disse gjenstandene er designet, men hvordan kan god design gjøre dem – og våre liv – bedre? Ved å stille disse spørsmålene tar OBJECTIFIED opp problemstillinger knyttet til identitet, forbruk og bærekraft. Gjennom dybdeintervjuer med noen av verdens mest innflytelsesrike designere – menneskene som undersøker, revurderer og gjenoppfinner alle de gjenstandene vi innbiller oss at vi er avhengige av og fristes til å kjøpe – retter filmskaperne blikket mot den kreative kraften som er i arbeid bak alt fra tannbørster til teknologiske dupeditter. OBJECTIFIED is a feature-length documentary about our complex relationship with manufactured objects and, by extension, the people who design them. It‘s a look at the creativity at work behind everything from toothbrushes to tech gadgets. It‘s about the designers who re-examine, re-evaluate and re-invent our manufactured environment on a daily basis. It‘s about personal expression, identity, consumerism – and sustainability. Stem på publikumspris: Send BIFF 139 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 139 Spesialvisninger Obsession Erik Friesl startet med både rullebrett og film på midten av åttitallet, og er I dag fotograf for blant annet WeSC, Session, Playboard.no og Turf Distribution. I tillegg til å lage rullebrettfilmer, produserer og regisserer Friesl også musikkvideoer og dokumentarfilmer. En skateboardfilm laget av skatere, med skatere, og for skatere. Endelig er Norges beste rullebrettteam festet til tape. Filmet i København, Praha, Paris, Lyon, Barcelona, California, over hele Norge, litt i Sverige og andre kriker og kroker av Europa har det tatt to år fra filmingen startet til skålingen på premierefesten. OBSESSION er et vitnesbyrd på alle de spektakulære tricks gjort av rullebrettteamet. Norge 2009 Manus: Erik Friesl Regi: Erik Friesl Foto: Erik Frisel Medvirkende: Norges beste rullebrettkjørere? Produksjonsselskap: Session Skateteam Norsk, engelsk tale, 33 min Erik Friesl With the best skaters in Norway in one team, director Erik Fiesk and skatboardoutfit Session has put some of the best skateboarding seen in theese parts of the globe on tape. Filmed all over Europe and parts of California, it took two years to get the filming done. 140 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 140 til 2440 (kr. 2 per mld.) Dokumentarprogram i konkurranse Gay and Lesbian Propaganda Night Outrage Kirby Dick er en Oscar-nominert amerikansk regissør mest kjent for sine dokumentarfilmer om seksualitet og relaterte temaer. Dick debuterte med PRIVATE PRACTICES: THE STORY OF A SEX SURROGATE i 1986. Deretter tok det over ti år før hans neste film SICK: THE LIFE & DEATH OF BOB FLANAGAN, SUPERMASOCHIST var klar i 1997. Deretter fulgte han opp med CHAIN CAMERA (2001) og DERRIDA (2002), før han laget den Oscar-nominerte TWIST OF FAITH (2004), som forteller historien om en mann som ble misbrukt av en katolsk prest som barn. I 2006 kom THIS FILM IS NOT YET RATED, som tok for seg det amerikanske aldersgrensesystemet. OUTRAGE er hans sjuende helaftens dokumentarfilm. En dokumentarfilm om homofili, homofobi og dobbeltmoral i den amerikanske kongressen USA 2008 Manus: Kirby Dick Regi: Kirby Dick Foto: Thaddeus Wadleigh Medvirkende: Tony Kushner, Larry Kramer, Barney Frank Produksjonsselskap: Chain Camera Pictures, Red Envelope Entertainment Engelsk tale, 90 min I 2009 er det ikke uproblematisk å være homofil politiker i USA – i alle fall ikke dersom en har ambisjoner om å komme noen vei. Kirby Dicks dokumentarfilm OUTRAGE skildrer en annen side av homokampen enn den vi er vant med – dette er nemlig en film om homofile amerikanske politikere som aktivt motarbeider homofile, samtidig som de holder sin egen legning hemmelig. Filmen går langt i å ta et opprør med denne dobbeltmoralen, og angående de etiske aspektene ved å avsløre disse mennenes seksuelle legning, er Dick klar på at det ér problematiske, men at det er mer problematisk at disse politikerne aktivt motarbeider mennesker som befinner seg i en lignende situasjon som dem selv. ”There‘s a right to privacy, not a right to hypocrisy,“, sier Barney Frank, en av USAs få åpent homofile kongressmenn. OUTRAGE stiller dermed også et viktig spørsmål som går utover dette med seksuell legning: Er det riktig at politikk ikke er annet enn teater, bedrag og avledningsmanøvre? OUTRAGE is a film about gay American congressmen who keep their own sexuality a secret, while at actively working against the rights of gay and lesbian citizens. Director Kirby Dick is on a crusade to expose these widespread double standards and stops at nothing short of outing the politicians to the public. The motto of the film is, to use the words of Barney Frank, one of the few openly gay American congressmen: There’s a right to privacy, not a right to hypocrisy”. Stem på publikumspris: Send BIFF 141 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 141 Musikalske takter P-Star Rising Gabriel Noble er utdannet ved UCLA, hvor han gikk ut med en bachelor i Teater, film og fjernsyn. Hans debuterte med AUTUMN’S EYES som kom i 2006 og handler om en tenåringsmor som sendes i fengsel og hennes tre år gamle datter som lever i ekstrem fattigdom. Nobles andre film, I WON’T LOVE YOU TO DEATH: THE STORY OF MARIO AND HIS MOM, kom ut i 2007 og forteller historien om rapperen Mario som prøver å redde sin mor ut av heroinavhengighet. P-STAR RISING er hans tredje helaftens dokumentarfilm. En tidligere rapper forsøker å hjelpe sin talentfulle ni år gamle datter med karrieren som rap-artist I P-STAR RISINGs åpningsscene rapper 11-årige Pricilla “P-Star“ Diaz for en fullpakket nattklubb. En liten jente i en svær hvit pelsjakke foran et begeistret publikum. En stjerne er født. Et barn i de voksnes verden. P-STAR RISING er filmen om Pricilla Diaz‘ vei mot en karriere som rap-artist. Det er ikke bare historien om P-Star, men også om hennes far og hennes søster Solsky. Familien har vært igjennom mye, moren er avhengig av narkotika og har nesten ingen kontakt med døtrene, og far Jesse er blakk og aleneforsørger. Jesse var en stigende stjerne i musikkbransjen på åttitallet, og nå får han en ny mulighet til å lykkes gjennom sin yngste datter. P-Star har talent og en ivrig far på sidelinjen, men hun er likevel ikke noen vanlig barnestjerne. Vi blir kjent med en sta og veslevoksen jente med stort pågangsmot (Priscilla er også den eneste i familien som tjener penger). Filmen følger familien gjennom fire år, der familielivet kretser rundt P-Stars jakt på suksess, mens søsteren Solsky settes fullstendig i skyggen. P-STAR RISING er en morsom og kompleks dokumentarfilm om en barnestjerne i en voksen verden. In the early ‘80s Jesse Diaz was a rising star in the hip-hop world. Now he‘s a broke single father living in a Harlem shelter with two children to support, one of whom is a rising star on the hip hop scene. P-STAR RISING is the feature documentary about a little girl who is determined to fulfill her fathers broken dreams of becoming a rap star, and thus bring her family out of poverty with her talent and determination. 142 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 142 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Regi: Gabriel Noble Foto: Gabriel Noble Medvirkende: Jesse Diaz, Priscilla Diaz, Solsky Diaz Produksjonsselskap: Noble Arts Engelsk tale, utekstet. 83 min Autlook, www.autlookfilms.com Dokumentarprogram CHECKPOINTS FILM OG BØLGER - TYRKIA Pliktår i Kurdistan On the Way to School Okul Yolunda Orhan Eskikoy er født i Tyrkia og er utdannet ved universitetet i Ankara. I 2001 laget han kortdokumentaren EACH DREAM IS A SHATTERED MIRROR sammen med Özgür Dogan. Eskikoy er bosatt i den tyrkiske delen av Kypros. PLIKTÅR I KURDISTAN er hans første helaftens dokumentarfilm. Özgür Dogan er født i Tyrkia og er utdannet ved universitetet i Ankara. I 2001 laget han kortdokumentarfilmen EACH DREAM IS A SHATTERED MIRROR sammen med Orhan Eskikoy. Dogan arbeider i dag som forskningsassistent i Tyrkias hovedstad Ankara. PLIKTÅR I KURDISTAN er hans første langfilm. Tyrkia, Nederland 2008 Manus: Orhan Eskikoy, Özgür Dogan Regi: Orhan Eskikoy, Özgür Dogan Foto: Orhan Eskikoy Medvirkende: Emre Aydin Produksjonsselskap: Peri-San Tyrkisk, kurdisk tale, 81 min En tyrkisk lærer tilbringer et år i tyrkisk Kurdistan hvor han lærer kurdiske barn tyrkisk Forholdet mellom Tyrkia og det kurdiske området er et svært vanskelig emne å forholde seg til uten å ta et standpunkt. Men her er en briljant dokumentar som, ved å være “flue på veggen“, viser oss hvordan spenningen i dette forholdet slår ut blant vanlige folk. En ung lærer blir av myndighetene sendt til en avsidesliggende landsby i tyrkisk Kurdistan. Hans oppgave er å lære det tyrkiske språk til de kurdiske barna. Dette er lettere sagt enn gjort. Barna snakker ikke tyrkisk og læreren snakker ikke kurdisk. Det er heller ingen overdrivelse å si at læreren, som representerer de tyrkiske myndighetene, er uønsket. Filmskaperne bak PLIKTÅR I KURDISTAN fulgte læreren i ett år og fikk dermed oppleve både problemer og konflikter, men på et sted hvor komplekse, tunge spørsmål munner ut i konkrete problemer i klasserommet. På den ene siden kan det ses på som tvang; læreren blir en person som påtvinger tyrkisk kultur i det kurdiske området. På en annen side er all høyere utdanning på tyrkisk og læreren kan dermed bli en nøkkelperson for høyere studier og et bedre liv for menneskene i regionen. PLIKTÅR I KURDISTAN er en av festivalens vakreste dokumentarer. Turkey’s treatment of its Kurdish citizens is a subject that’s hard to broach without taking sides. But ON THE WAY TO SCHOOL is a documentary that chooses fly on the wall-observation rather than resorting to polemics, and as such, it gives a valuable insight into daily life in this troubled area. A Turkish teacher is despatched to Kurdistan by the government in order to teach Turkish to the Kurdish children. ON THE WAY TO SCHOOL chronicles the teacher’s year-long and the result is a nuanced, fascinating and beautiful film. Stem på publikumspris: Send BIFF 143 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 143 Dokumentarprogram Realfag The Power of Colour Oliver Lassu er en fransk filmskaper. Han har laget flere dokumentarer for fransk TV. Fascinerende dokumentarfilm som kaster nytt lys på fargenes verden Rødt gjør deg opphisset, blå gjør deg rolig, oransj gir deg vann i munnen. THE POWER OF COLOUR gir oss innblikk i fargenes verden og deres status i menneskenes verden opp gjennom historien. For eksempel var fargen blå i Romerriket en farge man ikke brukte på klær; en farge som skapte problemer for de som hadde den som øyenfarge; en farge som i det store og hele var mislikt – til og med forhatt. I dag har blå en helt annen status, faktisk er det den mest populære fargen av alle i nær sagt alle kulturer. THE POWER OF COLOUR er en fascinerende skoletime som gir oss innsikt i fargenes fysiske og psykologiske egenskaper og deres sentrale plass i vår hverdag. Filmen skildrer fargenes grunnleggende sammenheng med mekanismer i den menneskelige psyke og viser også hvordan dette brukes til å påvirke mennesker i ulike situasjoner – ikke minst hva gjelder reklame og markedsføring. THE POWER OF COLOUR gir verdifull innsikt i hvordan vi som mennesker påvirkes av fargene vi omgir oss med, og viser også hvordan vi kan bruke farger til å endre våre sinnsstemninger og fysiske responser. Red makes you excited, blue makes you calm, orange makes you salivate. THE POWER OF COLOUR is a fascinating journey into the world of colours, combining analyses of the different colours’ effect upon the human subconsciousness and physiology with a historic perspective. The use of the colour blue, for example, was largely avoides in the Roman Empire. Today blue is the colour most people cite as their favourite – a fact that holds true for nearly all cultures. THE POWER OF COLOUR lets us see the world of colurs in a new light. 144 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 144 til 2440 (kr. 2 per mld.) Australia 2008 Manus: Oliver Lassu, Greg Colgan Regi: Oliver Lassu Foto: Ian Batt, Vincent Fooy Produksjonsselskap: Electric Pictures, Gedeon Programmes Engelsk tale, utekstete tekster. 52 min ARTE, www.artefrance.fr Dokumentarprogram Checkpoints Jernteppefall The Power Of The Powerless Cory Taylor er en Emmyprisvinnende dokumentarfilmskaper som begynte karrieren som fotograf og redaktør for National Geographic. I 2002 satte hans prisvinnende film, A QUIET REVOLUTION (2002), fokus på menneskelige og økologiske utfordringer. Filmen, med nobelprisvinneren Wangari Maathai, ble vist i over femti land i forbindelse med ulike FN-ararangsjement, på filmfestivaler og fjernsyn, og ble en del av pensum på skoler og universiteter i Nord-Amerika og Asia. Taylors andre film, ANOTHER WAY OF SEEING THINGS (2004), handlet om toleranse i media, og mottok flere priser ved Columbus og Tiburon internasjonale filmfestivaler. Historien om Soviets okkupasjon av Tsjekkoslovakia, fortalt av Jeremy Irons USA 2009 Regi: Cory Taylor Medvirkende: Jeremy Irons Produksjonsselskap: Agora Productions Engelsk tale, utekstet. 78 min Agora Productions, www.agoraproductions.org Tittelen THE POWER OF THE POWERLESS henspeiler på et opprop fra dissidenten Vaclav Havel fra 1978 for ytringsfrihet og mot diktaturet. Og denne utmerkede og lærerike dokumentaren om Praha-våren og følgene av Aleksander Dubceks forsøk på en mer menneskelig kommunisme er en fin oppfølging av vårt hovedtema Jernteppefall. Den forteller om opptakten til de dramatiske dagene i 1968 og om tiden som fulgte, om heltemot og håpet som brast. Men den forteller også at undertrykkelsen ikke kan vare evig, selv om de hendelsesrike dagene den gang fikk vidtrekkende konsekvenser for hele generasjoner. Jeremy Irons forteller den tragiske historien om et folk som ble undertrykket i generasjoner og om dissidenter som reiste seg tross lange straffer og sto fast på sitt ikke-voldsbudskap helt frem til Fløyelsrevolusjonen endelig inntraff senhøstes i 1989. Filmen undersøker også hvilken virkning den ikke-voldelige revolusjonen har hatt på dagens tsjekkiske samfunn og stiller spørsmål ved hvorfor så få unge i dag vet noe om den. THE POWER OF THE POWERLESS is a documentary that tells the story of the Soviet occupation of Czechoslovakia, from the invation in 1968 to the Velvet Revolution in 1989. Narrated by Jeremy Irons, the film portrays the non-violent protest movement, which through years under occupation stood firmly by its pacifist beliefs. Their success, and its effect on postcommunist Czech society, is unquestionable, yet the younger generation of Czechs seem to know little or nothing about what transpired. Stem på publikumspris: Send BIFF 145 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 145 Musikalske takter The Promised Land: A Swamp-Pop Journey Matthew Wilkinson er en amerikansk regissør, klipper og filmfotograf. THE PROMISED LAND er hans første film. Hadde alle danseband vært sånn som dette, ville du vært på danskebåten. De franske kolonistenes etterfølgere flyktet sørover fra Canada, og hvorsomhelstover fra øyrikene øst for Amerika. De møttes i Louisiana for å lage gumbo og musikk i en stor sump ingen andre ville ha. Samhold fordrer regler: Spis, syng og – viktig, viktig – tro på Gud! Tro så du svetter. Oppskriften har fungert utmerket i 250 år, og avlet mang en særegen musikksjanger. Sump-pop er en slags innavlet, enøyd og sterkt utfordret slektning til blues, europeisk gospel, fransk folkeræl etc. Den maner frem merkelige landskap hvor skitne hender kryper langs svette, arbeidsledige lår, langt forbi kanten på dongeriskjørtene, hvor det synges om gudsfrykt, alkoholisme og skalldyr. En kar ved navn C.C. Adcock samler sjangerens største, aldrende legender, og sammen snekrer de et band. Filmen bare henger seg på, er tidvis veldig morsom, og aldri for mye noe som helst. Musikken er, som de fleste involverte, mektig corny og egentlig skikkelig fet. THE PROMISED LAND er musikkdokumentaren du ikke visste du ville se. The meeting between Cajuns and creoles turned out to be a fruitful one. The rules of cohabitation were these: eat, drink, sing and – this is important – believe in God! Praise Him until you sweat. This recipe has given birth to many unique genres of music. Swamp-pop is a strange concoction of blues, eurogospel and French la-di-dah. Good, old-fashioned music, with lyrics about fearing God, drinking too much and eating seafood. This film depicts a reunion of swamp-pops greatest legends, basically just tagging along as they do what they do. It is great. 146 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 146 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2008 Regi: Matthew Wilkinson Foto: Matthew Wilkinson Medvirkende: C. C. Adcock, Warren Storm, Dickie Landry Produksjonsselskap: Room 609 Films Engelsk, cajun, fransk tale, utekstet. 80 min Room 609 Films, www.room609.com Dokumentarprogram Checkpoints Quest for Honor Mary Ann Smothers Bruni er forfatter, fotograf og filmskaper med base i San Antonio, Texas. Hun har skrevet “Journey Through Kurdistan“, “Los Pastores: A Limited Edition of Fine Art Prints Celebrating Los Pastores“, og barneboken “Rosita‘s Christmas Wish“. Smothers Bruni har besøkt Irak i tjue år og ser sine bøker, fotografier og filmen QUEST FOR HONOR (2009) som del av dialogen om konflikten i Irak: “The only way to know how to resolve the situation is to know the people.“ En film om mord, ære og rettferdighet i dagens Kurdistan USA 2009 Regi: Mary Ann Smothers Bruni Foto: Kristian Dane Lawing, Behzd Oliadonighi, Hemen Kaikai Medvirkende: Lawen Azad, Runak Faraj, Hemin Kakaiy Produksjonsselskap: SB Productions Kurdisk tale, engelske tekster. 50 min Mary Ann Smothers Bruni, www.questforhonor.com QUEST FOR HONOR er en gravende dokumentarfilm som tar utgangspunkt i et knippe uoppklarte drapsaker i irakisk Kurdistan. Ofrene i alle sakene er kvinner, og ut i fra motivene å dømme dreier det seg om æresdrap. Regissør Mary Ann Smothers Bruni og hennes medhjelpere legger ut på en reise for å kartlegge omfanget av denne praksisen og utbredelsen av kvinnesynet som muliggjør den. På sin vei intervjuer de både politimenn, mordmistenkte, høyerestående embetsmenn og vanlige kurdiske kvinner og stiller dem spørsmål om deres forhold til kvinnens rett til å fatte egne beslutninger og mannens rett til å hevne sin krenkede ære. Selv om det i Kurdistan teknisk sett er et lovbrudd å ta livet av en kvinne som har brakt skam over en mann, blir slike saker i liten grad etterforsket eller straffeforfulgt. Og kvinner som har brakt skam over sin familie risikerer ikke bare å bli drept eller lemlestet, de utstøtes også fra familie og sosiale nettverk. Ved å forsøke å komme til bunns i et knippe enkeltsaker, stiller QUEST FOR HONOR grunnleggende, men tilsynelatende eviggyldige spørsmål: Hva slags forkvaklet menneskesyn er det som ligger til grunn for kulturer hvor menn eier kvinner på samme måte som de gjør husdyr? Og hvordan lever en slik praksis videre i vår siviliserte verden? QUEST FOR HONOR is a documentary film on the culture of honour killings in Iraqi Kurdistan. Focusing on a number of unsolved and seemingly motiveless murder cases in which women are the victims, director Mary Ann Smothers Bruni and her team set out on a journey to chart just how widespread the views that allow this to happen are in the Kurdish culture. Through a series of interviews with victims, murder suspects, policemen and higher officials, they paint a picture of a seemingly boundless misogyny. Stem på publikumspris: Send BIFF 147 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 147 Dokumentarprogram Checkpoints The Reckoning Pamela Yates’ første film WHEN THE MOUNTAINS TREMBLE kom i 1983 og handler om borgerkrigen i Guatemala og Nobelpris-vinneren RIgoberta Menchus historie. Siden den gang har Yates holdt seg til politiske og samfunnsrelaterte tema i sine filmer. Sammen med Peter Kinoy og Paco de Onis jobber hun i det uavhengige produksjonsselskapet Skylight Pictures, som hun var med på å starte. Yates har lang og innholdsrik karriere som dokumentarfilmskaper bak seg, med høydepunkter som WHEN THE MOUNTAINS TREMBLE, som hun vant pris for i Sundance, LOSS OF INNOCENCE , som mottok en Emmypris, og Oscarvinneren WITNESS TO WAR. THE RECKONING er hennes nyeste dokumentarfilm. En gripende dokumentar om historien til den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag THE RECKONING forteller historien om advokaten Luis Moreno-Ocampo og hans arbeid i den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag. I mange områder, spesielt fattige nasjoner med få ressurser, er det like vanskelig å straffe forbrytere som det er å hindre at forbrytelsene finner sted. THE RECKONING er en sterk dokumentar som minner oss på at et samfunn uten et fungerende rettsystem vil føre til kaos og frarøvelse av menneskeverdet. Filmen begynner der moderne internasjonal strafferett begynte, nemlig i Nürnberg rett etter andre verdenskrig. Det var her at vi fikk formulert de forskjellige forbrytelsene som anses som internasjonale og alvorlige. Men historier fra nasjoner som Kambodsja, Rwanda, Bosnia og Hercegovina og Guatemala viser at massemord og forbrytelser mot menneskeheten fortsatt er et alvorlig problem i mange av etterkrigstidens konflikter. Dokumentaren hopper frem i tid til Roma 1998, da en konferanse ble holdt for å etablere det vi i dag kjenner som den internasjonale strafferettsdomstolen. THE RECKONING er en gripende fortelling om en komplisert, men viktig sak som angår oss alle. THE RECKONING tells the story of lawyer Luis Moreno-Ocampo and his work at The International Criminal Court in Haag. It is here that the gravest and most heinous crimes against humanity are tried, and institution can in many ways be seen as one of the building blocks for the global society. Painting a bleak picture of the world at the onset of the 21st century, THE RECKONING shows how a set of mutually agreed upon rules and laws is often the only thing that separates the civilized from the barbarians. 148 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 148 til 2440 (kr. 2 per mld.) England 2009 Manus: Paco de Onís, Pamela Yates, Peter Kinoy Regi: Pamela Yates Foto: Melle van Essen Medvirkende: Luis Moreno Ocampo, Fatou Bensouda Produksjonsselskap: Skylight Pictures Engelsk tale, utekstet. 100 min Skylight Pictures, www.skylightpictures.com XYhXihfYb[Yfh]`ghiX]YbY GhiXYbhYbYgY[YbZU[Vc_\UbXY` ]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+& ]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+& VkY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,( V kY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,( VkY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcYhaVcYhhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++) V kY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcYhaVcYhhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++) VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\gYcn\gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&, VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\gYcn\gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&, VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh _dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+ _dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+ kkk#ghiX]U#bc XYhXihfYb[Yfh]`ghiX]YbY GhiXYbhYbYgY[YbZU[Vc_\UbXY` ]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+& ]dkZYWd`]VcYZaqeVg`kZ^Zc&*%%,WZg\Zc!ia[#***)*&+& VkY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,( V kY#[dg³`dcdb^h`a^iiZgVijgqc]]]ZaaZkZ^Zc(%!*%)*WZg\Zc!ia[#**.*.(,( VkY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcYhaVcYhhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++) V kY#[dgeZYV\d\^h`a^iiZgVijgq]^WaVcYhaVcYhhk^c\Zc&*!*%.+WZg\Zc!ia[#**'.'++) VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\gYcn\gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&, VkY#[dgiZ`c^h`a^iiZgVijgq]^Wcn\gYcn\gYh\i#&&'!*%%-WZg\Zc!ia[#**(&.-&, VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh VkY#[dgbZY^h^cd\]ZahZ[V\qWW"Wn\\Zi$]Vj`ZaVcYjc^kZgh^iZihhn`Z]jh _dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+ _dcVha^ZhkZ^.&!*%*(WZg\Zc!ia[#**'%&.**$*+ kkk#ghiX]U#bc Filmsjokoladen får du hos oss bare lave priser Kalmarhuset Jon Smørsgate 11 Dokumentarprogram i konkurranse CHECKPOINTS Reporter Eric Daniel Metzgar er en amerikansk dokumentarfilmregissør som debuterte med THE CHANCES OF THE WORLD CHANGING i 2006. I 2009 er han aktuell med både REPORTER og LIFE. SUPPORT. MUSIC. En spennende og reflektert dokumentarfilm om hva som er i ferd med å skje med avisjournalistikken Fysisk format har det tøft for tiden, fysisk tilstedeværelse likeså. Papiravisens død har lenge vært rett rundt hjørnet. Om den faktisk inntreffer er ikke sikkert, men konsekvensene er over oss allerede. Blant annet er utenriksreportere blitt en real luksus få kan unne seg. Når verdensbildet vårt stadig oftere baseres på tredjehåndskommentarer, tiendehåndskilder og ren synsing med eller uten politisk agenda, hvor lenge har da sannhetsbegrepet igjen å leve? NTB/Reuters er den eneste reporteren vi daglig leser noe av, men det finnes altså fortsatt noen som bruker alle sansene sine til å samle nyheter. Nicholas D. Kristof har vunnet Pulitzer-prisen og har egen spalte i New York Times. Han spilte en stor rolle i formidlingen av historier fra Darfur, før hele verden innså at der var ugler i mosen. I 2007 reiste han til Kongo – den Demokratiske Republikken – og i dag vet selv vi hva han skulle der. Eric Metzgars enestående dokumentar følger Kristof til nyhetenes mørke hjerte, og gir en uunnværlig innsikt i fremtidens journalistikk. The printed media has already been pronounced dead for years. Whether this will ever actually be true is still uncertain, but some of the consequences have already begun to affect us. Cutbacks have been made in every news desk and have struck particularly hard in the foreign bureaus. What type of news will we read in the future, and where will they come from? Following Nicholas D. Kristof on his job gathering news in Congo, this brilliant documentary gives a fascinating insight to the origin of news and tomorrow’s journalism. 150 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 150 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA, Kongo 2008 Regi: Eric Daniel Metzgar Foto: Eric Daniel Metzgar Medvirkende: Nicholas D. Kristof, General Nkunda Produksjonsselskap: Stick Figure Productions Engelsk tale, utekstet. 90 min Stick Figure Productions, www.stickfigureproductions.com Musikalske takter Dokumentarprogram RIP: A Remix Manifesto RIP: A REMIX MANIFESTO er filmskaperen Brett Gaylors debut som dokumentarfilmskaper. Gaylor er mannen bak nettsiden opensourcemedia.org, hvor brukerne oppfordres til å remikse sine filmer sammen med andre brukere og skape nye versjoner av RIP. Førr det handle om å kopiere Canada 2009 Manus: Brett Gaylor Regi: Brett Gaylor Foto: Mark Ellam Medvirkende: Girl Talk, Brett Gaylor, Larwence Lessig Produksjonsselskap: Eye Steel Film Engelsk, brasiliansk mfl tale, utekstet. 80 min National Film Board of Canada, www.nfb.ca Filmskaper og internett-aktivist Brett Gaylor har med RIP: A REMIX MANIFESTO sydd sammen et manifest for hvordan dagens opphavsrettslover skal rives ned. Resultatet er et flammende innlegg om alt Gaylor mener er galt med dagens internasjonale opphavsrettlover og, i ytterste konsekvens, hvordan han mener opphavsretten knebler ytringsfriheten. Med musikeren og mashup-artisten Girl Talk som sentrum og utgangspunkt, setter Gaylor seg fore å endre dagens opphavsrettslover og tilpasse dem en digital tidsalder. Gaylor stiller spørsmål ved hvordan en musiker kan være kriminell når han mikser sammen ørsmå, ugjenkjennelige biter av musik til å skape nye verk og hevder at dagens lover hindrer nyskaping, og i samme åndedrag gjør tusenvis av databrukere verden over til kriminelle. Krydret med intervjuer med artister, politikere, jurister og forbrukere trekker Gaylor filmen sammen i en stor mash-updokumentar om opphavsrett, kreativitet og muligheter. RIP er et spennende bidrag i opphavsrettsdebatten, som i disse Pirate Bay-tider, blir stadig mer aktuell. In RIP: A REMIX MANIFESTO filmmaker Brett Gaylor and musician Girl Talk takes us on a tour through the world of copyright, fair use, remixing and mash-ups. The result is a manifesto on what they believe is wrong with the today‘s international copyright regime. Through mash-ups and interviews they seek to establish how today‘s culture builds upon the past and how we should create a new form of copyright control for the 21th century. RIP is an interesting contribution to the ongoing copyright debate. Stem på publikumspris: Send BIFF 151 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 151 Dokumentarprogram Urbanisme ØKONOMI/ ØKOLOGI Rising Gulf Shcuchen Tan er en nederlandsk filmskaper. Hun har siden 1995 jobbet innenfor det nederlandske fjernsynsselskapet VPRO TV. Hun har blant annet laget documenarene A HEAVY HEART (2001) og CHEB KHALED - MASTER CLASS (2002). Hun jobber for tiden med fjernsynsdokumentarer om dagsaktuelle temaer. Det arabiske oljeeventyret har brakt futuristiske Dubai til et tradisjonspreget ørkensamfunn De forente arabiske emirater ble samlet av sjeik Zayed etter at de fant olje i Persiabukta på 60-tallet. Utviklingen har siden vært forrykende. RISING GULF viser de spektakulære byggverkene, fra skyskrapere til kunstige øyer formet som palmer. Vi møter kvinnelige studenter, politiske ledere og begeistrede innflyttere fra forskjellige land. Byene framstår som erkeeksempler på globalisering, økonomisk og kulturelt, i den konservativt muslimske Persiabukta. Mye har blitt skrevet om hvorvidt den eksplosive utviklingen er bærekraftig. Filmen kommer inn på mulighetene for at alle de utenlandske næringsdrivende skal forsvinne og etterlate seg en spøkelsesby. Med finanskrisen har vi alt sett de første tegnene, men RISING GULF preges hovedsakelig av optimismen som dominerte emiratene for kort tid siden, uten å gå inn på problematiske sosial aspektene i bruk av billig arbeidskraft og utstrakt segregering. After Sheikh Zayed formed The United Arabic Emirates the area started an explosive development, with revolutionary urban planning and architecture. RISING GULF portrays how the massive economic growth has affected the city, aesthetically and culturally. Enthusiastic foreign business men, local politicians and female university students share their thoughts on the past, the present and the future of this mindblowing adventure. 152 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 152 til 2440 (kr. 2 per mld.) Nederland 2008 Manus: Shuchen Tan Regi: Shuchen Tan Foto: Shuchen Tan Produksjonsselskap: VPRO Engelsk, arabisk tale, engelske tekster. 52 min VPRO, www.vpro.nl Cinema Extraordinaire Sangglede The Joy of Singing Le plaisir de chanter Ilan Duran Cohen ble født i 1963 og omtales som et spennende regissøremne i hjemlandet Frankrike. Etter å ha blitt ferdig med sin utdannelse i USA, lagde han sin første film, LOLA ZIPPER i 1991. Etter denne filmen viet han flere år til litteratur og ga ut flere romaner. Hans neste film, THE CONFUSION OF GENRES, kom ikke før i 2000. Videre fulgte THE GRANSONS (2004) og i 2006 lagde han TV-filmen LES AMANTS DU FLORE, som omhandlet det mytiske paret Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. En sexkomedie kamuflert som en spionthriller Frankrike 2008 Manus: Ilan Duran Cohen og Philippe Lahry Regi: Ilan Duran Cohen Foto: Chritophe Graillot Medvirkende: Marina Fois, Jeanne Baribar, Evelyne Kirschenbaum Produksjonsselskap: Pyramide Productions Fransk tale, engelske tekster. 98 min Pyramide Produtions, www.pyramide.fr Regissør Ilan Duran Cohen har blitt beryktet for å blande sammen forskjellige sjangre og stilarter i en stor miks og uten respekt. I SANGGLEDE finner vi voldelige spionelementer, musikalnumre og dampende scener vevet sammen slik bare franskmenn kan. Navn som Agnés Jaoui og Jean-Pierre Bakri har blitt trukket frem som kilder til inspirasjon. Den franske filmyndlingen Marina Foïs spiller Muriel, en spion som infiltrerer en gruppe operasangere. Målet hennes er å finne en verdifull USB-nøkkel, en nøkkel som hun mener er i hendene på uranhandlerenken Constance og som spilles av en glitrende Jeanne Balibar. Med dette som utgangspunkt tar regissør Cohen oss med på en absurd reise hvor alle synger og hvor de fleste ender opp nakne på et eller annet vis. Filmens tone er absurd, men så er den også unik. Det lages ikke thrillere som dette noe annet sted. Det lages heller ikke komedier som dette noe annet sted og SANGGLEDE er altså begge deler. Sær gallisk humor og et thrillerplot uten sidestykke venter filmpublikummeren. THE JOY OF SINGING melds together comedy, musicals, thrillers and drama. New French starlet Marina Foïs plays a spy who infiltrates an opera singing group searching a valuable USB key. Stem på publikumspris: Send BIFF 153 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 153 Dokumentarprogram Urbanisme The September Issue R. J. Cutler er fjernsynsregissør og produsent, og filmskaper. Hans spesialitet er dokumentarfilmer og seriøs reality-TV. I 2000 lagde han “American High“, en dokumentarserie om en del studenter i Highland Park, Illinois. Cutler gav videokameraer til fjorten studenter og lot dem gjøre opptak selv, som han senere klippet til den ferdige serien. “Black. White.“ var en fjernsynsserie som handlet om to familier – en svart, en hvit – som byttet liv. I tillegg til å være regissør er Cutler produsent. Han har vunnet og vært nominert til en rekke priser for arbeidene sine. Dypdykk i overflatenes verden Det er 2007 og redaktør Anna Wintour – moteverdenens ukronede isdronning – leder sitt hoff frem mot årets største begivenhet: septemberutgaven av “Vogue”. Og det er ikke så rent lite som skal gjøres; magasinet var det største noensinne, veide halvannet kilo og solgte i 13 millioner eksemplarer. I THE SEPTEMBER ISSUE følger vi skapelsen av denne milepælen innenifra, og får dermed et sjeldent innblikk bak fasaden på en av moteverdenens tyngst befestede bastioner. Anna Wintours status i moteverdenen kan kanskje best forstås ved å se på den mytologiseringen hun har blitt gjenstand for i sin samtid: David Frankels THE DEVIL WEARS PRADA var i virkeligheten lite annet enn en dårlig forkledt skildring av karikaturen Wintour. Og selv om Frankel nok overdrev Wintours ondskap en smule, er det ikke tvil om at vi har å gjøre med et særdeles strengt, mektig og bestemt kvinnemenneske. THE SEPTEMBER ISSUE er et must for alle moteinteresserte, men også for de av oss som ikke abonnerer på “Vogue” er den et fascinerende innblikk i en verden de færreste av oss noensinne vil få oppleve i egen person. It’s 2007 and the uncrowned ice queen of the fashion world, Anna Wintour, is marching her army of editors, stylists, photographers and assistants towards the high point of the fashion season – the September issue of “Vogue”. R.J. Cutlers fly-on-the-wall documentary lets us into a world of pure surface and lets us witness the long and complicated process of creating the images which serves as inspiration for a world of fashionistas. THE SEPTEMBER ISSUE is a fascinating glimpse of a world few of us will ever know. 154 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 154 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Regi: R.J. Cutler Foto: Robert Richman Medvirkende: Anna Wintour Produksjonsselskap: A&E IndieFilms, Actual Reality Pictures Engelsk tale, svenske tekster. 90 min Nonstop Entertainment, www.nonstopentertainment.com Dokumentarprogram Checkpoints Sergio Greg Barker er en regissør og produsent med bakgrunn i TV. Han har skrevet, produsert og regissert episoder av TV-serier som “Red Files” og “Frontline”. SERGIO er hans første dokumentarfilm. Møt Sergio Vieira de Mello - det internasjonale diplomatiets svar på James Bond USA 2009 Regi: Greg Barker Medvirkende: Samantha Power, Paul Bremer, Condoleeza Rice Produksjonsselskap: Chasing the Flame LLC Engelsk tale, utekstet. 90 min Chasing the Flame LLC, +1 (310) 828-8500 SERGIO forteller historien om Sérgio Vieira de Mello, FNs tidligere høykommisær for menneskerettigheter som ble drept under et selvmordsangrep på FNs hovedkvarter i Bagdad den 23. august 2003. De Mello var en diplomat som nøt høy anseelse i de fleste politiske miljøer, og ble ofte beskrevet som en fredsmeklende blanding av James Bond og Robert Kennedy. Med sin særegne karisma og naturlige sjarm, maktet han gang på gang å skape diplomatiske bånd der dette ble regnet som umulig, og med tiden ble han tildelt rollen som FNs “mister fix it”. De Mello ble sendt av gårde til de mest håpløse konfliktene og de mest uløselige konfliktene; fra minerydding i Kambodsja og Jugoslavia og flyktningearbeid i Sentral-Afrika til jobben som FNs spesialutsending til Kosovo, gisselforhandlinger på Fiji og stillingen som overgangsadministrator i Øst-Timor i tiden da den tidligere kolonien erklærte sin selvstendighet. I kraft av sin imponerende merittliste, ble de Mello deretter sendt på et siste oppdrag til Irak som generalsekretær Kofi Annans stedfortreder. SERGIO forteller Sérgio Vieira de Mellos forbløffende livshistorie med en blanding av intervjuer og rekonstruksjoner av etterspillet etter den dødbringende eksplosjonen. Dette er en eksepsjonell film om en eksepsjonell mann. SERGIO tells the true story of Sergio Vieira de Mello, a Brazilian diplomat, whose legacy looms large enough to have attained legendary status. A charming and instantly likeable man, de Mello traveled the world solving conflicts deemed unsolveable by the international community. In time, he was given the reputation as the UN’s number one problem solver and was shipped off to work his magic in the most dangerous corners of the world. This documentary, chronicles de Mello’s life and career up until his untimely death in 2003. Stem på publikumspris: Send BIFF 155 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 155 Dokumentarprogram i konkurranse CHECKPOINTS Shooting Robert King Richard Parry er født i Kenya, men bor og arbeider i Storbritannia. Han debuterte som spillefilmregissør med SOUTH WEST 9 i 2001, før han laget fjernsynsserien “Gypsy Wars”. SHOOTING ROBERT KING er hans første dokumentarfilm. Et fascinerende portrett av en mann som lever av å fotografere krig, ødeleggelse og menneskers lidelse Sarajevo 1993. En 23 år gammel fersk fotograf er ankommet for å gjøre scoopet som skal gjøre ham fortjent til en Pulitzer-pris for beste foto i krigssonen. Allerede på sin første rekognosering holder han på å bli drept. Det går ikke lang tid før han innser at ambisjonene kanskje er vel store og at han er havnet i en av verdens tøffeste jobber. Filmen SHOOTING ROBERT KING het opprinnelig “Blood Trail“ og er temmelig enestående i det at filmens regissør Richard Parry har fulgt King på nært hold i alle disse 15 årene. Parry er selv en durkdreven kameramann og filmskaper som har fulgt King i tre kriger, samt oppdrag i land som Kroatia, Bosnia, Kosovo, Tsjetsjenia, Nagorno Karabach, Irak og Afghanistan, såvel som konfliktområder som Haiti og Zaire. Robert King er i begynnelsen av filmen en temmelig grønn fotograf, mens han i samtiden er blitt en moden mann med kone og barn. Problemet er at han har fått krig i blodet og ikke kan frigjøre seg fra disse adrenalinkickene. Robert King er tilstede under BIFF, men er allerede klar for nye oppdrag i Afghanistan – faktisk drar han direkte dit etter å ha deltatt på festivalen. Gå ikke glipp av sjansen til å møte denne fascinerende mannen! What effect does the daily depiction of destruction and suffering have upon a man’s outlook on life? And what are the ethical implications of a life led simply observing unimaginable horrors? At times war photographer Robert King resembles a heroic misfit straight out of the pages of “Scoop”, thrown into the heart of battle, struggling to adapt to the brutal environment he finds himself in. Occasionally comic, often touching, more often dark, SHOOTING ROBERT KING is a unique and personal journey, a film which follows him over 15 years and through three wars. 156 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 156 til 2440 (kr. 2 per mld.) Storbritannia 2008 Regi: Richard Parry Foto: Richard Parry Medvirkende: Robert King, Vaughan Smith, Olga King Produksjonsselskap: Frontline Films Engelsk tale, utekstet. 79 min The Film Sales Company, www.filmsalescorp.com Førpremierer Sin Nombre Without Name Cary Fukunaga er en amerikans regissør og filmfotograf. I tillegg til å ha arbeidet som fotograf på en lang rekke filmer, har han også regissert flere kortfilmer. SIN NOMBRE er hans langfilmdebut som regissør. En eventyrlig film om jakten på et bedre liv Mexiko, USA 2008 Manus: Cary Joji Fukunaga Regi: Cary Joji Fukunaga Foto: Adriano Goldman Medvirkende: Marco Antiono Aguirre, Leonardo Alonso Produksjonsselskap: Focus Spansk tale, norske tekster. 96 min Sayra er en tenåring fra Honduras som lengter etter en lysere framtid. For å komme seg til USA må hun reise gjennom hele Mexico på taket til et godstog. Dette er en farefull ferd og foran henne er det mange uventede hendelser som former den skjebnesvangre reisen. 17 år gamle Caspar er medlem av den meksikanske gategjengen Mara Salvatrucha. Caspar er en herdet ung gutt som lever i et brutalt univers, men til tross for et hardt ytre aner vi en utilpasshet. Caspar og Sayra møtes i det Caspar forsøker å forlate gjengen. Han blir tvunget til å flykte på det samme togtaket som Sayra. Slik møtes de to, han på flukt fra en brutal fortid og hun på jakt etter en bedre framtid. Deretter følger reisen inn i et ukjent land, mot et bedre liv, fulgt av håpet om frelse og frihet. SIN NOMBRE er en sterk dramathriller som portretterer mennesker som satser alt i en desperat situasjon. Med utmerket regi, og vakre bilder som gjengir skjønnheten, såvel som farene i det meksikanske landskapet, fortelles en historie om desperasjon og håp, båret fram av et gode prestasjoner fra unge, ukjente skuespillere. En film som engasjerer, rører og holder deg på kanten av setet til siste slutt. Filmen hadde verdenspremiere på Sundance i 2009, hvor den fikk prisen for beste regi og beste fotografi. Living in Honduras, Sayra is hoping for a better life in the United States. She is travelling by train, on a train roof, trough Mexico, when she meets Caspar. Caught up in a world of brutality, Caspar tries to escape from the gang he is a member of, and they put a price on his head. SIN NOMBRE is a film about the hope and the desperation they experience, and the close ties between two people on a journey towards something better. Stem på publikumspris: Send BIFF 157 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 157 Dokumentarprogram Gay and Lesbian Propaganda Night Checkpoints Sissyboy Katie Turinski er en amerikansk klipper og regissør. SISSYBOY er hennes første film. Glitter, booze og cynical drag queens “Sissyboy” er et ord som i de fleste sammenhenger blir brukt i negativt henseende, som et uttrykk for noe umaskulint og umandig. Dragartistene i teatergruppa Sissyboy fra Portland, USA, rister av seg det negative og snur det hele på hodet. Mer stor innsikt og et skarpt vidd tar de tak i samfunnets mer idiotiske aspekter, negative holdninger og fordommer, og iscenesetter dem i drag. Resultatet er en forestilling utenom det vanlige som forbauser, gleder og ikke minst sjokkerer publikum. Truppen har blitt kalt alt fra “kjønnsterrorister“ til “revolusjonerende performanceartister“, og de har over årene tilegnet seg et stor skare med dedikerte fans. Filmen SISSYBOY gir et innblikk i personlighetene bak, og etter hvert lærer vi å kjenne en gruppe reflekterte og sensitive individer som har funnet fram til en helt egen måte å uttrykke seg på. Regissør Katie Turinski har fulgt gruppen et års tid, og i løpet av dette tidsrommet får vi får et innblikk i vennskapet og samholdet blant de 12 medlemmene, i det de legger ut på den aller siste turneen med dragshowet. SISSYBOY is a feature documentary about a troupe of drag artists from Portland, Oregon. Troupe founder Benjamin Porter describes Sissyboy‘s creative process: ”We get on stage to be the monsters that haunted us as we were growing up and the ones that still haunt us today.“ Documentary filmmaker Katie Turinski follows Sissyboy on their last tour of Americas west coast. 158 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 158 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: Katie Turinski Regi: Katie Turinski Foto: Katie Turinski Medvirkende: Jeffrey Kreischer, Lee Kyle, Seventh Logas Engelsk tale, utekstet. 68 min Katie Turinski, www.sissyboydoc.com Førpremierer Slikk meg! Dogtooth Kynodontas Giorgos Lanthimos er en gresk regissør som i tillegg til SLIKK MEG! har regissert komedien MY BEST FRIEND (2001) og dramaet KINETTA (2005). Har De sluttet å stenge deres barn inne i kjelleren? Hellas 2009 Manus: Efthymis Filippou, Giorgos Lanthimos Regi: Giorgos Lanthimos Foto: Thimios Bakatatakis Medvirkende: Christos Stergioglou, Michelle Valley Produksjonsselskap: Boo Productions, Horsefly Productions Gresk tale, engelske tekster. 94 min SLIKK MEG er historien om et eksperiment, hvis oppskrift er som følger: Overbevis barna dine om at det er livsfarlig å bevege seg utenfor det høye gjerdet som omgir huset. Unngå all kontakt med omverdenen. Bruk fantasien og se for deg hvilken fullkommen liten verden du kan skape for familien din – uten menneskehetens ondskap, sorger og ulykke. En far, mor og deres tre barn bor i et stort hus i en øde utkant av en by. Barna har aldri vært utenfor gjerdet – de blir undervist, underholdt og trent alt etter hva foreldrene anser som hensiktsmessig, fullstendig uten påvirkning utenfra. Den eneste personen utenfra som får besøke huset er Christina, som på farens oppfordring besøker huset for å tilfredsstille sønnens begjær. Hele familien liker henne, og spesielt den eldste datteren. En dag gir Christina henne en hårbøyle med selvlysende steiner på – men ber samtidig om noe i retur. I likhet med foreldrene i filmen skaper regissør Giorgos Lanthimos et helt eget univers og åpner opp for et uendelig antall tankeeksperimenter, som på en gang er både sjokkerende og fascinerende. A father, mother and their three children live at the outskirts of a city, with a tall fence surrounding their house. The children have never been outside the fence, and are being educated, entertained, bored and exercised in the manner that their parents deem appropriate, without any influence from the outside world. They believe that the airplanes flying over are toys and that zombies are small yellow flowers. The only person allowed to enter the house is Christina, who on the father’s request appeases the sexual urges of the son. Stem på publikumspris: Send BIFF 159 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 159 Dokumentarprogram i konkurranse The Sound of Insects: Record of a Mummy Peter Liechti (f. 1951) har studert kunstvitenskap på universitetet i Zürich. Siden 1986 har jobbet på frilansbasis som manusforfatter, regissør, kameramann og produsent. Han har bidratt til over 15 filmer, hvorav mange har vunnet høythengende priser, blant annet ved dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam. Han er særlig kjent for å flette inn fantasielementer i sine dokumentarer. En abstrakt dokumentarfilm om en mulig sannhet THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er noe så sjeldent som en dokumentarfilm basert på et delvis mumifisert lik av en ukjent person funnet i skogen. Uten faktaopplysninger om likets identitet eller fortid, gjenskaper regissør Peter Liechti dets siste dager som levende ved hjelp av forfatteren Shimada Masahikos novelle “Until I Am a Mummy”. Ved hjelp av tvetydige, tidvis nærmest generiske bilder, maner Liechti frem en stemning av selvvalgt undergang – “hovedpersonen” går nemlig frivillig inn i døden ved å sulte seg selv ihjel. THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er en hypnotisk suggererende og svært fascinerende film som beveger seg i dokumentarens og fiksjonens overlappende blindsoner. Dette er ingen dokumentarfilm i vanlig forstand, men heller ikke noen klassisk mockumentary. Snarere er det en film som tar utgangspunkt i et faktum og deretter forsøker å opplyse uvitenhetens mørke med en mulig forklaring på det sentrale mysteriet. Strengt tatt er spørsmålet om hvilken bås filmen puttes i av mindre betydning, det viktige er at THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er en årets mest originale filmer Being a documentary based on the partly mummified body of an anonymous camper found in the wilderness, THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY uses Japanese author Shimada Masahiko’s novella “Until I Am a Mummy” as the foundation for recreating a suicide-by-starvation. Using generic, almost abstract imagery and narration bordering on the pedantic, director Peter Liechti conjures up an unpleasant, yet highly fascinating vision of walking into one’s own slow, drawn-out death with eyes wide open. 160 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 160 til 2440 (kr. 2 per mld.) Sveits 2008 Manus: Peter Liechti Regi: Peter Liechti Foto: Peter Liechti, Matthias Kälin Medvirkende: Peter Mettler, m.fl. Produksjonsselskap: Liechti Filmproduktion Engelsk tale, utekstet. 87 min Autlook, www.autlookfilms.com Musikalske takter Dokumentarprogram CHECKPOINTS Soundtrack for a Revolution Bill Guttentag er manusforfatter, produsent og regissør, med to Oscarer under beltet. Blant filmene hans er LIVE! (2007) og den Sundanceprisvinnende NANKING (2007), som han regisserte sammen med Dan Sturman. Han har vært nominert til Oscar tre ganger, og han har vunnet to Emmypriser og Robert Kennedy Journalism-prisen. Dan Sturman har produsert den Oscarvinnende dokumentaren TWIN TOWERS (2003). I 1992 var Sturman medprodusent på en annen Oscarprisbelønt dokumentarfilm, A TIME FOR JUSTICE. Filmen, som er produsert og regissert av Charles Guggenheim, minnes de menn, kvinner og barn som ble drept i løpet av den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på femti- og sekstitallet. Gamle sanger om igjen USA, Frankrike, Storbritannia 2009 Manus: Bill Guttentag, Dan Sturman Regi: Bill Guttentag, Dan Sturman Foto: Jon Else, Stephen Kazmierski, Buddy Squires Medvirkende: The Roots, John Legend, Wyclef Jean Produksjonsselskap: Freedom Song Productions, Goldcrest Films International, Louverture Films, Wild Bunch Engelsk tale, utekstet. 82 min Den svarte frigjøringssangtradisjonen var en viktig del av den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen – gjennom sang kunne de undertrykte uttrykke det de ikke kunne si. SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION forteller historien om borgerrettighetsbevegelsen med fokus på denne musikken. Frigjøringssangene utviklet seg fra slavenes sang på bomullsmarkene, fra arbeiderbevegelsen og, spesielt, fra den svarte kirken. Disse sangene spilte en avgjørende rolle i å hjelpe de som protesterte til å stå i mot den brutale aggresjonen fra overgriperne med stolthet og ikkevold. Den smittende kraften i musikken løftet folket opp og gjorde dem i stand til å kjempe for sine rettigheter. SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION gir oss denne stolte tradisjonen i en ny tapning, med opptredener fra ledende artister som John Legend, Joss Stone, Wyclef Jean, The Roots og mange flere. I tillegg til all denne flotte musikken byr filmen på intervjuer med noen av bevegelsens frontkjempere. Det er en betydelig, dramatisk og kraftfull film. Wild Bunch, www.wildbunch.biz SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION tells the story of the American civil rights movement through its powerful music - the freedom songs protesters sang on picket lines, in mass meetings, in paddy wagons, and in jail cells as they fought for justice and equality. THE SOUNDTRACK FOR A REVOLUTION is a vibrant blend of heart-wrenching interviews, dramatic images, and thrilling contemporary performances by top artsists such as John Legend, Joss Stone, Wyclef Jean, and The Roots. Stem på publikumspris: Send BIFF 161 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 161 Førpremierer Stellas verden Stella Stella Syvlie Verheyde har studert geografi, musikk og tegning. I 1990 regisserte hun Juan Rozoff-videoklippet COMMENT TU DIS? (1990). Kortfilmene hennes ble svært godt mottatt: ENTRE CHIENS ET LOUPS (1991) vant Canal+prisen ved Clermont-Ferrandfestivalen i 1992 og LA MAISON VERTE (1992) vant juryens hovedpris i Nancy i 1993. Etter det skrev Verheyde manuset til UN FRÈRE (1997) som hun så regisserte. Filmen ble valgt ut til Cannesfestivalens femtiårsjubileum i “Cinémas en France“-programmet, og vant Cyrill Collard-prisen i 1998. I 2000 regisserte Verheyde sin andre spillefilm, PRINCESSES (2000). De siste årene har hun regissert SANG FROID (2006) og STELLA (2008). En sjarmerende oppvekstskildring fra 70-tallets Paris Året er 1977 og Stella skal begynne sitt første år på en prestisjetung parisisk ungdomsskole. Plutselig slenges 11-åringen inn i et miljø milevis fra sin egen kaotiske arbeiderklasseoppvekst i foreldrenes bar i utkanten av Paris, hvor den egenrådige unge frøkenen har fått bedre utdanning i poker enn i allmennfagene. Stella blir raskt hengende etter, både faglig og sosialt. Hun er ute av sitt rette element, og både hun og klassevenninnene vet det. Jo mer hun jobber for å knekke hverdagens nye sosiale koder, desto mer fremmed blir det for henne når skoledagen er over og hun vender hjem til stamkunder, poker, biljard og opphetede pubkrangler. Men gjennom det noe uventede vennskapet med klassekameraten Gladys, oppdager Stella samtidig en verden full av drømmer og muligheter, og en mulig klassereise starter. STELLAS VERDEN er en morsom og hjertevarm oppvekstskildring med betydelige underdogelementer og imponerende skuespillerprestasjoner – ikke minst fra Léora Barbara i rollen som Stella. The year is 1977 and eleven year old Stella is set to start her first year at a prestigous Parisian private school. Having grown up in her parents’ working class pub on the outskirts of Paris, she is suddenly thrown into a world that is miles away from her own chaotic background. Stella’s attempts to crack the social codes of her new environment seem futile, until she strikes up an unlikely friendship with classmate Gladys. Warm and humorous, STELLA is a charming story of growing up in 1970s Paris. 162 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 162 til 2440 (kr. 2 per mld.) Frankrike 2008 Manus: Sylvie Verheyde Regi: Sylvie Verheyde Foto: Nicolas Gaurin Medvirkende: Léora Barbara, Mélissa Rodriguez Produksjonsselskap: Les Films du Veyrier Fransk tale, norske tekster. 103 min Førpremierer Still Walking Aruitemo aruitemo Hirokazu Koreeada er en av vår tids store japanske regissører. Med sine filmer utforsker han emner som minnet, døden og erkjennelse av tap. I utgangspunktet hadde Koreeda tenkt å bli forfatter, men etter å ha fullført utdannelsen fra Universitetet i Waseda, begynte han i stedet som regiassistent for fjernsynsdokumentarer. Han snek seg unna for på egen hånd å lage sin første egne dokumentar, LESSONS FROM A CALF (1991). Blant Koreedas filmer er de vidunderlige AFTER LIFE (1998) og NOBODY KNOWS (2004). Etter fjorårets STILL WALKING (2008) har han fullført og lansert AIR DOLL (2009). Et nytt, velspilt familiedrama fra Hirokazu Koreeda Japan 2008 Manus: Hirokazu Koreeda Regi: Hirokazu Koreeda Foto: Yutaka Yamasaki Medvirkende: Hiroshi Abe, Yui Natsukawa, You Produksjonsselskap: TV Man Union Japansk tale, norske tekster. 114 min Hirokazu Koreedas STILL WALKING er en studie i å gjøre mye med lite. Filmens stil og struktur er enkelheten selv; en japansk familie bestående av en arbeidsløs resturatør; hans far, den pensjonerte doktoren; hans mor og hans søster møtes for å markere femtenårsjubileet for den eldste sønnens drukningsdød. Filmens handling finner sted i løpet av én dag og Koreeda underbygger følelsen av realtid ved hjelp av lange tagninger som på mesterlig vis fanger opp de underliggende og uuttalte konfliktene. STILL WALKING er en lavmælt og stillferdig film som skildrer komplekse mellommenneskelige forhold ved hjelp av hårfine nyanser i skuespill, kamerabevegelser og klipp. Koreedas stilistiske valg har også fått kritikere til å trekke linjer til den gamle japanske mesteren Yasujiro Ozu. Men først og fremst er STILL WALKING et bevis på at Koreeda stadig står støtt som en av de de viktigste og mest interessante auteurene i japansk film. STILL WALKING er ingen umiddelbar film, men en desto større opplevelse for de som går inn med åpne øyne. Hirokazu Koreeda’s STILL WALKING is a study in doing a lot with a little. The style and structure of the film is simplicity itself; a Japanese family, consisting of an out of work restorator of paintings, his father, a retired doctor, his mother and his sister, meet up to commemorate the fifteen year anniversary of their eldest son’s death by drowning. Taking place over the course of one day, STILL WALKING is an engaging drama that relies on small nuances rather than big gestures. Stem på publikumspris: Send BIFF 163 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 163 Dokumentarprogram CHECKPOINTS Jernteppefall Stille sone The Zone of Silence Zona de Silencio Karel Ducases er en nyutdannet ung filmskaper som liker å være uavhengig, for å lage så ærlig film som mulig. Han har fått vist filmen sin på over tjue festivaler på Cuba og i fem ulike land. Cubanske intellektuelle snakker om sensur i alle sine former, på Cuba og ellers Da denne filmen ble vist på filmfestivalen i Havanna i desember, brøt folk opp dørene og fylte trapper og gulv, og visningen ble gjentatte ganger avbrutt av applaus. STILLE SONE er eksamensfilmen til Karel Ducases på Instituto Superior del Arte i Havanna. I likhet med alle som kommer til ordet i filmen lever han i beste velgående på Cuba. Ducases har klippet sammen spennende intervjuer med morsomme klipp fra cubanske filmer i høyt tempo til en underholdende og tankevekkende film. Pedro Juan Gutiérrez er kjent for bestselgeren “Den skitne Havanna-trilogien“ og Fernando Pérez har hatt både SUITE HABANA (2003) og MIRAKELET I HAVANNA (1998) på norske kinoer. Antón Arrufat kjente syttitallets mørke år på kroppen som homofil forfatter og den populære trubaduren Frank Delgado blir ikke spilt på radio. Disse fire og filmkritiker Gustavo Arcos deler sine opplyste tanker om sensur. STILLE SONE er en balansert film som spenner fra syttitallets “grå femår“ og deres tidvis brutale undertrykkelse til dagens ignorering. When THE ZONE OF SILENCE was screened at the Havanna Film Festival last December, enthusiastic Cubans forced open the doors to fill the stairs and the floor of the theatre. Among others, writer Pedro Juan Gutiérrez and film director Fernando Pérez present their analyses of censorship. They all live in Cuba and have different experiences with being censored. Director Karel Ducases has made an entertaining, fast paced and thoughtprovoking film spiced with comical clips from a decade of Cuban cinema. 164 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 164 til 2440 (kr. 2 per mld.) Cuba 2007 Manus: Karel Ducases Regi: Karel Ducases Foto: Victor Fabián Medvirkende: Pedro Juan Gutiérrez, Fernando Pérez Produksjonsselskap: Sinlimite Films; Facultad de Arte de los Medios de Comunicaciones Audiovisuales - FAMCA Spansk tale, engelske tekster. 39 min Karel Ducases, Cuba. Cinema Extraordinaire i konkurranse Det stilleste vann A Lake Un Lac Philippe Grandrieux er utdannet ved INSAS filmskole i Brüssel og studerte samfunnsvitenskap i Paris før han begynte å lage en rekke dokumentarfilmer, videoinstallasjoner og TV-programmer. Han har blant annet bak seg en rekke timelange programmer som fikk navnet “Live“ hos kanalen Arte TV. Han har laget tre spillefilmer: SOMBRE (1998), LA VIE NOUVELLE (2002) og DET STILLESTE VANN (2008). DET STILLESTE VANN er en intens og utilgjengelig feiring av den rene filmkunsten Frankrike 2008 Manus: Philippe Grandrieux Regi: Philippe Grandrieux Medvirkende: Dmitry Kubasov, Natalie Rehorova Produksjonsselskap: Mandrake Films Fransk tale, engelske tekster. 90 min Films Boutique, www.filmsboutique.com Dette er filmen for deg som er mettet på ordinær filmfortelling og som søker filmkunstneriske utfordringer og opplevelser du sannsynligvis aldri har møtt før. Sammenlignet med DE DØDE FISKENE og SVANESJØEN opplever vi i DET STILLESTE VANN ren filmkunst fremmanet via lyd og bilde, hvor handlingen er nærmest neglisjerbar. Den epileptiske Alexei er forelsket i sin søster Hege. De bor med sin blinde mor og yngre bror i en skog nær en innsjø. Alexei tilbringer dagene i skogen hvor han hugger trær. En dag ankommer den fremmede Jürgen innsjøen for å hjelpe til med fellingen. Hege og Jürgen blir mer enn venner etter at Jürgen har reddet Alexei i skogen.. Philippe Grandrieuxs film SOMBRE fra 1998 vakte behørig oppsikt for sitt grelle, voldelige og klaustrofobiske innhold. DET STILLESTE VANN er noe helt annet – et stemingsbilde fra en av Europas udefinerte utposter, et ingemannsland i nord, med høye fjell og dype skoger, hvor vinteren er nært forestående - eller allerede er her - og menneskene preges av åndelig isolasjon. Unntatt når Alexei og Hege finner hverandres hender og hud. Og deretter når Jürgen overtar Alexeis plass hos Hege. The young, epileptic woodsman Alexei is hard at work in the forest. He seems to represent the symbol of pure innocence, working with commitment in the woods with his beloved horse. Their relationship is closely noticed by their mother, although she is blind, as well as their younger brother and often absent father. One day the handsome stranger Jürgen arrives from the other side of the lake in order to help Alexei with the felling of timber. After Jürgen has saved Alexei‘s life, Hege and Jürgen becomes lovers. Stem på publikumspris: Send BIFF 165 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 165 Jubileumsprogram JERNTEPPEFALL Svanesjøen: Sonen Swan Lake: The Zone Lebedyne ozer-zona Yuri Ilyenko er en av sytti- og åttitallets største ukrainske regissører, og dessuten aktiv som filmfotograf på både egne og andres produksjoner. Blant annet fotograferte han Sergei Parajanovs fantastiske FORTIDENS SKYGGER (1964). Som regissør er Ilyenko mest kjent for filmer som KRYNYTSYA DLYA SPRAHLYKH (1965), FUGL MED SVART FLEKK (1971), STRAW BELLS (1988) og, altså, SVANESJØEN: SONEN. Ukrainas første film under kommunismens kollaps er grufullt sterk og varslet gryende ytringsfrihet Ukraineren Juri Ilienko produserte SVANESJØEN: SONEN som den første ukrainske filmen etter kommunismens sammenbrudd. KGB var fremdeles temmelig aktive og filmteamet laget filmen uten tillatelse. Ikke rart de ikke ba om det, den bygger nemlig på et manus av den armenske dissidenten og regissøren Sergei Paradjanov, som etter å ha tilbrakt fire år i arbeidsleir og ni måneder i fengsel hadde en sviktende helse. Han døde faktisk mens denne filmen ble innspilt. Vi fikk aldri vist filmen, verken i filmklubben eller i Tromsø, men jeg kan ikke glemme det uslettelige inntrykket den gjorde. Historien handler om en fange som rømmer og søker tilflukt i en hammer og sigd-statue, før han får pleie og mer til av en kvinne i nabolaget. Hun har derimot en sjalu sønn. Den rømte fangen må gjennom en prøvelse han kanskje ikke overlever. Jeg husker den vagt som noe av det mest grufulle og sterke fra den tiden. Bare lyden av den høyst originale blodoverføringen vi blir vitne til, er grunn nok til å få den med seg. SVANESJØEN: SONEN innvarslet en større ytringsfrihet i øst og lå kanskje først i løypen i så måte. The KGB was still rather active as the Soviet Union was collapsing, so this film, based on the script of an Armenian dissident who had spent four years in a labour camp and nine months in prison with waning health, who actually died during filming. A prisoner runs away and hides in a statue formed as a Hammer and a tickle, before a woman in the neghbourhood gives him nurses him, and then some. A terribly strong and gruesome film that makes a strong impact. 166 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 166 til 2440 (kr. 2 per mld.) Ukraina 1990 Manus: Sergei Parajanov Regi: Juri Ilienko Foto: Juri Ilienko Medvirkende: Viktor Solovyov, Lyudmila Yefymenko Ukrainsk tale, engelske tekster. 96 min Musikalske takter Klassisk musikk The Family Ensemble Het Familie Ensemble Wilko Bello er født i 1968. Han har regissert WHEELS OF FORTUNE (2001), som ble nominert til en Gullkalvog vant Utrechts spesialpris ved den nederlandske filmfestivalen i 2002; SLAMMERS (2003) og ET FAMILIEPORTRETT (2008). Bergens Riksmålsforening En familie av musikere lever gjennom musikken i en dokumentar om å slippe unna den moderne verden Nederland 2008 Regi: Wilko Bello Foto: Gregor Meerman Produksjonsselskap: Selfmade Films Nederlandsk tale, engelske tekster. 52 min Selfmade Films, www.selfmadefilms.nl På en gård på den nederlandske landsbygda lærer en far sine fem musikerbarn å synge opera. Han er enslig forsørger og har tre døtre og to sønner i alderen 13 til 20 år. Hans oppdrag i livet er å få dem lidenskapelig opptatt av opera, en pasjon som må utvikles fra et tidlig stadium i livet. Her møter vi fem unge stemmer med et fyldig repertoar, noe som gjør denne familien temmelig enestående. De spiller hvert sitt instrument – Liza spiller chello, Alain saxofon, Lilli piano, osv. Vi møter dem alle i skjæringspunktene mellom musikk, privatliv, oppvekst og oppdragelse. Spenningene i hjemmet vokser etterhvert som de nærmer seg opptaksprøve på et konservatorium i Wien. At en av sønnene antyder at han kunne tenke seg å fokuserer mer på judo enn på musikk en stund, er ubegripelig for faren, mens ballett virker å møte mer forståelse. Musikken er et drivende element i filmen, og bygger opp under vakre bilder av landlig idyll. Faren vil helst gi sine barn en oppvekst fri fra det moderne livs luner, men må innse at det er lettere tenkt enn gjort. On a farm in the Holland a father teaches his five highly musical children how to sing opera. As a single parent, his mission in life is to make them as passionate about opera as he is himself. In THE FAMILY ENSEMBLE we meet five strong voices with a broad repertoire, handling different musical instruments. We encounter this unique family in their trials of life. The intimate cinematic style shows their private life, growing up and parenting, with music always being central. Tentions rise as an audition in Vienna draws closer. Stem på publikumspris: Send BIFF 167 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 167 Førpremierer Midnight Craze Thirst Bakjwi Park Chan-wook, født i Seoul i 1963, studerte filosofi ved Sogang University, hvor han også startet en filmklubb og utviklet en sterk interesse for filmteori. Han publiserte tidlig mange essays om film i tillegg til å lage kortfilmer. Hans første store filmsuksess var filmen JOINT SECURITY AREA, som slo både nasjonale og internasjonale rekorder og ble invitert til konkurranseprogrammet i Berlin i 2000. Deretter lanserte han sin særs suksessrike hevntrilogi, bestående av SYMPATHY FOR MR VENGEANCE (2002), OLDBOY (2003) som vant Grand Prix ved Cannes og avslutningsvis SYMPATHY FOR LADY VENGEANCE (2005), som alle tre ble vist på BIFF hvert år. Etter å ha vist frem I‘M A CYBORG, BUT THAT‘S OK (2006) i Berlin, returnerte han til Cannes‘ hovedprogram i 2009 med THIRST, hvor han vant juryprisen. For dette er mitt blod... Sang-hyun er en hengiven prest som elsker livet så høyt at han uselvisk er villig til å ofre det for å prøve ut en ny vaksine mot et dødelig virus - et virus som medfører en grusom og smertefull død. I møtet med smerten håper han å komme nærmere sin frelser, men det viser seg at det verken er vaksinen eller Gud som redder ham fra den sikre død, men blodet fra en anonym donor - som samtidig gir ham en blodtørst uten like. Den tidligere så jomfruelige presten oversvømmes nå av begjær, og finner allerede på sykehuset en åndsfrende i konen til en barndomsvenn. Deres gjensidige attraksjon er altoverskyggende, både psykisk og fysisk, og de finner en trøst og en glede i hverandre som de aldri tidligere har kjent. Park Chan-wook fråtser i det vampyriske universet, hvor sexen er hetere, volden er hardere, begjæret er sterkere og de menneskelige driftene nærmest uutholdelige. Vampyrgenren gjennomgår en storslått gjenopplivelse for tiden, men det er ingen som kan revitalisere den mer enn regissøren av Oldboy, som her byr på visuelle nytelser av en annen verden. Shang-hyun is a devoted priest who loves life to such a degree that he’s willing to unselfishly sacrifice his own in order to try out a new vaccine against a deadly virus. After having been given an infusion of blood from an anonymous donor, the good priest suddenly develops a consuming thirs for blood. Park Chan-wook’s new film is a bathed in vampire clichés, but it’s the manner in which the master director handle’s the clichés that make THIRST an experience quite out of the ordinary. This is yet another exciting and visually spectacular film from the director of OLD BOY and LADY VENGEANCE. 168 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 168 til 2440 (kr. 2 per mld.) Sør-korea 2009 Manus: PARK Chan-wook Regi: PARK Chan-wook Foto: CHUNG Chung-hoon Medvirkende: SONG Kang-ho, KIM Ok-vin, KIM Hae-sook Produksjonsselskap: Moho Films Koreansk tale, engelske tekster. 133 min Cinema Extraordinaire Three Blind Mice Matthew Newton er en australsk teater- og filmskuespiller og regissør. Han har spilt i en lang rekke fjernsynsserier og filmer. Regidebuten hadde han med RIGHT HERE RIGHT NOW (2004). THREE BLIND MICE (2008) er hans andre film. En morsom og spennende lavbudsjettsfilm om tre australske marinesoldater natten før de drar til Irak Australia 2008 Manus: Matthew Newton Regi: Matthew Newton Foto: Hugh Miller Medvirkende: Ewen Leslie, Toby Schmitz, Matthew Newton Produksjonsselskap: Dirty Rat Films, Odins Eye Entertainment Engelsk tale, utekstet. 94 min Odine Eye Entertainment, www.odinseyeent.com THREE BLIND MICE følger de tre noenogtyveåringene Sam, Dean og Harry gjennom deres siste natt i Sydney før de sammen med resten av den australske marinen setter kursen for krigsoperasjoner i Irak. Med vissheten om at de kommer til å tilbringe de neste månedene under strenge sikkerhetsforanstaltninger, bestemmer de tre seg for å gjøre og oppleve så mye som overhodet mulig denne natten – noe de forsåvidt lykkes i , om enn kanskje ikke på akkurat den måten de hadde håpet. For etterhvert som natten senker seg over dem, tårner problemene seg opp på alle bauger og kanter. De hyppige vekslingene fra humor og glede til sorg og tragedie bygger opp under den nervøse stemningen som kjennetegner reisefeberens rastløshet. THREE BLIND MICE er en ambisiøs og intelligent lavbudsjettsfilm som veier opp for manglende kapital med smarte påfunn, en påtakelig entusiasme og tidvis fantastiske skuespillerprestasjoner. Resultatet er både en høyst severdig film og et bevis på at man ikke trenger lassevis med penger for å lage film. THREE BLIND MICE tells the story of twentysomethings Sam, Dean and Harry who are about to ship out to Iraq along with their colleagues in the Australian Navy. With months of rigid military dicipline looming in their future, the trio decides to make as much of their last night as civilians as they possibly can. THREE BLIND MICE is a daring and inventive low budget film, which makes up for what it lacks in production values with fresh ideas, unconventional sensibilities and stunning performances. Stem på publikumspris: Send BIFF 169 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 169 Cinema Extraordinaire Filmer og bølger – Tyrkia Tidlig høst Autumn Sonbahar Özan Alper (1975) studerte fysikk og kjemi ved universitetet i Istanbul, fram til filminteressen tok over og han begynte som regiassistent og produsent på flere spillefilmer og tv-filmer. I 2001 kom hans første egne film MOMI, en kortfilm spilt inn utelukkende på den armenske dialekten Hemshin, et språk som kun er i bruk i det nordøstlige Tyrkia. Filmen høstet flere priser og anerkjennelse, noe som gjorde det mulig for Alper å fortsette å skape film. TIDLIG HLST er Alpers debut som langfilmregissør. En vakker film om en mann som vender tilbake til hjembyen for å dø Denne vakre filmen tar oss med til Rize-provinsen helt nordøst i Tyrkia, og dialogen foregår på den for tyrkerne uforståelige Hemsin-dialekten. Folket som bor her har nære bånd til Georgia, og TIDLIG HØST omhandler den straffedømte aktivisten Yusuf, som har sonet mange år i fengsel før han nå er blitt frisatt grunnet skrantende helse. Han drar rett og slett hjem for å dø. Imidlertid forteller han ikke moren om hvor ille det står til når han ankommer hjemtraktene. Han tilbringer dagene til sengs eller ligger ute om natten for å prøve å få puste med de ødelagte lungene sine, og beveger seg ikke mye fra hjemmet oppe i fjellplatået. Men hans barndomskamerat tar ham med på bilturer og de besøker nærmeste by ved Svartehavet. Her blir han kjent med en kvinne fra Georgia. Ironien er at hun er blitt tvunget ut i prostitusjon som følge av det sosialistiske eksperimentets kollaps, mens han er blitt ødelagt av sin kamp for nettopp den sosialistiske drømmen. TIDLIG HØST er en film med en nostalgisk undertone preget av lengsler og vemod over veivalg i livet som forårsaker store personlige belastinger og tap. Özcan Alper’s feature debut follows Yusuf, released from prison after ten years due to his health. He returns to his village in the eastern Black Sea region, where he’s welcomed only by his sick and elderly mother and childhood friend Mikail. When he meets Eka, a beautiful young Georgian prostitute, love becomes a final attempt to grasp life and elude loneliness. AUTUMN is a beautiful film from a remote and for us little known province in Turkey. 170 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 170 til 2440 (kr. 2 per mld.) Tyrkia, Tyskland 2008 Manus: Özcan Alper Regi: Özcan Alper Foto: Feza Caldiran Medvirkende: Onur Saylak, Raife Yenigül, Megi Kobaladze Produksjonsselskap: Filmfabrik, Kuzey Film Tyrkisk, engelsk tale, engelske tekster. 109 min Media Luna, www.medialuna.biz Dokumentarprogram The Time of Their Lives Jocelyn Cammack er en britisk regissør med erfaring fra TV og kortfilmproduksjon. THE TIME OF THEIR LIVES er hennes første helaftens dokumentarfilm. Betraktninger fra livets endestasjon Storbritannia 2009 Regi: Jocelyn Cammack Foto: Michael O’Halloran Medvirkende: Hetty Bower, Rose Hacker, Alison Selford Produksjonsselskap: Red Bird Productions Engelsk tale, utekstet. 68 min Red Bird Productions, www.redbirdproductions.co.uk Den vestlige verden synes ikke å ha altfor mye til overs for sine eldre; vi kan tilsynelatende ikke få stuet dem inn på aldershjem og sykehus tidlig nok. Og der andre kulturer setter alderdommen og den erfaring og visdom den bringer med seg i høysetet, er vi i vesten mest av alt opptatt av å gjøre oss morsomme på bekostning av de eldres manglende datakunnskaper og manglende evne til å tilpasse seg et arbeidsmarked i endring. Dokumentarfilmen THE TIME OF THEIR LIVES følger tre britiske kvinner på henholdsvis 87, 101 og 102 år som alle lever aktive, samfunnsengasjerte liv. I denne lavmælte perlen av en film forteller de tre kvinnene åpenhjertig om sine liv og om sine betraktninger rundt slutten som uvegerlig nærmer seg. For selv om alderen unektelig har satt sine spor hva fysikken angår, er de tre kvinnene både mentalt og intellektuelt sett svært så oppegående. THE TIME OF THEIR LIVES er en sjarmerende film om en del av den menneskelige erfaring som sjelden vies noen større oppmerksomhet i vår hektiske mediehverdag. I tillegg til å være en fascinerende tilstandsrapport fra menneskelivets randsoner, er THE TIME OF THEIR LIVES et vakkert lite stykke filmkunst. THE TIME OF THEIR LIVES is a documentary about three old british women (87, 101 and 102, respectively), who despite their age and dwindling health, lead lives more active than most people a fraction of their age. Spending their days doing crossword puzzles, writing books and protesting the war in Iraq, the women speak about their lives and their thoughts about religion and the afterlife they may or may not soon have to face when the end comes. Slow paced and unassuming, THE TIME OF THEIR LIVES is a gem that is not to be missed. Stem på publikumspris: Send BIFF 171 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 171 Cinema Extraordinaire i konkurranse Tiden som gjenstår The Time That Remains The Time That Remains Elia Suleiman er født og oppvokst i Nazareth. Han debuterte som regissør med novellefilmen INTRODUCTION TO THE END OF AN ARGUMENT i 1990, og har siden den gang regissert spillefilmer som CHRONICLE OF A DISAPPEARANCE (1996) og CYBER PALESTINE (1999) før han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med GUD GRIPER INN i 2002. Suleiman spiller selv ofte hovedrollen i sine filmer. TIDEN SOM GJENSTÅR er hans fjerde spillefilm. Israel & Palestina - en farse i et uendelig antall akter TIDEN SOM GJENSTÅR er bygget på dagbøkene til Suleimans far og regissørens egne erindringer om hvordan det har vært å være palestinsk israeler gjennom de siste 60 årene. Når det gjelder filmatisk stil, er kanskje Jacques Tati den mest åpenbare referansen – de absurde “sketsjene“, de små innfallene, tankevekkende vitsene og ironiske observasjonene nærmer seg ren surrealisme. Og at Suleiman av utseende er svært lik Buster Keaton er også en faktor av betydning Tanken på at dette er virkelighet og ikke fiksjon får en til å tenke at dette er en annen klode, som dikteren ville ha sagt. For det er unektelig temmelig underlig at Gaza kan jevnes med jorden uten at noe som helst skjer i verdenssamfunnet annet enn at to norske leger beretter for åpent kamera hvilke brudd på menneskerettigheter som skjer. Det blir derfor nærmest perverst at Suleiman ikke kommenterer politikk overhodet – det er nærmest som om vi må hjelpe til her og nå – for alt handler om hans lille familie og naboer i hjembyen Nazareth og deres hverdag. Som er alt annet enn hverdagslig. THE TIME THAT REMAINS is a semi biographic film about a family, set in four historic episodes, spanning from 1948 until recent times. The film is inspired by Suleiman’s father‘s diaries of his personal accounts, starting from when he was a resistant fighter in 1948, and by his mother‘s letters to family members who were forced to leave the country since then. Combined with the director’s own intimate memories, the film attempts to portray the daily life of those Palestinians who remained in their land in a humoristic, yet respectful manner. 172 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 172 til 2440 (kr. 2 per mld.) Israel 2009 Manus: Elia Suleiman Regi: Elia Suleiman Foto: Marc-André Batigne Elia Suleiman, Saleh Medvirkende: Ali Sulima, Bakr Produksjonsselskap: The Film, Nazira Films, Artemis Films Hebraisk, arabisk, engelsk tale, engelske tekster. 109 min Wild Bunch, www.wildbunch.biz Cinema Extraordinaire Belgisk humor Tingenes bedritenhet The Misfortunates De helaasheid der dingen Felix van Groeningen er 31 år gammel, og har gått på filmskolen i Gent i Belgia hvor han laget kortfilmen 50 CC (2000) som avgangseksamen. Etter å ha laget noen flere kortfilmer har han vært innom teater, både som regissør og skuespiller, før han vendte tilbake til sin store lidenskap – film. Med sin egenrådige talent har han lagd tre spillefilmer, som alle falt i smak hos både publikum og presse. Hans filmer er kjennetegnet av en personlig stil som man lett kjenner igjen, og et fascinerende blikk på mennesker i utsatte miljøer. Van Groeningen blir sett på som en av de fremste eksponenetene innenfor belgisk Nouvelle Vague. En burlesk og beksvart tragikomedie om en oppvekst i synd i utkant-Belgia. Belgia 2009 Manus: Felix van Groeningen, Christophe Dirickx Regi: Felix van Groeningen Foto: Ruben Impens Medvirkende: Kenneth Vanbaeden, m.fl. Produksjonsselskap: Menuet og IDTV Belgisk tale, engelske tekster. 108 min MK2, www.mk2-catalouge.com Gunther Strobbe er tretten og bor sammen med sin far Celle og sine tre alkoholiserte onkler hos bestemoren sin, sistnevnte med “et hjerte større enn sin pensjon“. Han blir stadig konfrontert med den meningsløse tilværelsen til den mannsdominerte familien sin. Kan Gunther komme seg unna tingenes bedritne tilstand? TINGENES BEDRITENHET er filmatiseringen av den semiautobiografiske kultboken til den belgiske forfatteren Dimitri Verhulst, og kretser rundt en oppvekst i et sjansefattig miljø i utkant-Belgia. Forfatteren Gunther har skrevet bok om sin ungdom, og prøver forgjeves å få gitt ut boken sin, mens han ser episodisk tilbake på sin ungdom i trøstesløse Reetveerdegem. Den 31 år gamle regissøren Felix van Groeningen har klart et kunststykket ved å gi dette tragikomiske utgangspunktet en uforventet dybde, ved å veksle mellom urkomiske, ofte platte, anekdoter og en alvorlig undertone. Høydepunktene står i kø: Roy Orbison-konsert hos beskjedne iranske naboer, nakensykling, og et verdensmesterskap i drikking. TINGENES BEDRITENHET er en intelligent og saftig tragikomedie som kombinerer beksvart humor, mild spott og alvorlig tematikk gjennom et helstøpt formspråk. 13-year old Gunther Strobbe lives together with his father and three of his drunken uncles with his grandmother, who has a heart bigger than her allowance. Can Gunther escape his destiny in this meaningless pit of self-destruction? Can he get away from the shittiness of things? THE MISFORTUNATES is about a youth in a sinful environment and the possibility of getting out while still possible. The film is an intelligent and juicy tragicomedy which combines black humour with a serious theme through an impeccable film language. Stem på publikumspris: Send BIFF 173 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 173 Cinema Extraordinaire True Adolescents I mai 2008 fikk Craig Johnson sin MFA fra Universitetet i New York. Han har redigert flere kortfilmer og underviser ungdommer i regi og redigering i New York. TRUE ADOLESCENTS (2009) er Johnsons spillefilmdebut som manusforfatter og regissør. Hans neste manus- og regiprosjekt, ALEX STRANGELOVE, er under arbeid. En morosm film om en tredveåring og to tenåringer som tvinges til å bli menn i løpet av en fjelltur Mark er en noenogtredve år gammel, mislykket musiker bosatt i Seattle. Etter å ha blitt kastet ut av kjæresten, står han uten jobb og hjem, og flytter derfor inn hos sin tante Sharon. For å gjøre tante Sharon en tjeneste sier han ja til å ta med sin 14-årige nevø og hans kamerat på fjelltur. Her møter de på flere utfordringer og hindringer enn de skulle ønske. Gjennom morsomme, vittige replikkvekslinger, småkrangling og misforståelser dem i mellom, fortelles historien om en voksen mann og to tenåringer som på hver sin måte må gå fra gutt til mann i løpet av et døgn. TRUE ADOLESCENTS er på mange måter en coming of age-komedie lagt til spektakulære naturomgivelser, hvor både Mark og tenåringene må vise flere nivåer av modenhet og mannlighet. Musikken er en viktig del av filmen og lydsporet er en blanding mellom gammel sekstitallsgaragerock som The Sonics, og nyere band som Band of Horses, The Black Keys og Devendra Banhart. Musikken utgjør et perfekt akkompagnement til den slitne musikeren Sams fjelltur. Washington native Craig Johnson’s insightful debut explodes with the sights and sounds of the Pacific Northwest, starting with a Seattle archetype: the down-on-his-luck rocker. After his girlfriend kicks him out, Sam goes to stay with his aunt, Sharon. To remain in her good graces, he takes his 14-year-old cousin and a friend camping. During the trip both Sam and the boys have to work out their differences, and reach a new level of maturity. 174 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 174 til 2440 (kr. 2 per mld.) USA 2009 Manus: Craig Johnson Regi: Craig Johnson Foto: Kat Westergaard Medvirkende: Mark Duplass, Bret Loehr, Carr Thompson Produksjonsselskap: Furnace Films Engelsk tale, utekstet. 88 min Furnace Films, www.furnacefilms.com Cinema Extraordinaire i konkurranse Jernteppefall Ulvejenten Wolfy Volchok Vasili Sigarev er først og fremst en anerkjent forfatter av skuespill, og stykkene hans har blitt satt opp i Norge mange ganger. WOLFY (2009) er hans debutfilm, og han har valgt å filmatisere et av sine tidlige skuespill. Sigarev først og fremst opptatt av å skildre det russiske samfunnet etter kommunismens fall. Et mor-datter forhold fra helvete i dagens Russland. Russland 2009 Manus: Vasili Sigarev Regi: Vasili Sigarev Foto: Aleksei Arsentyev Medvirkende: Yana Troyanova, m.fl. Produksjonsselskap: Koktebel film company Russisk tale, engelske tekster. 88 min Koktebel film company, www.koktebelfilm.ru En gravid kvinne blir arrestert av politiet etter å ha knivstukket noen. En voice-over, som viser seg å tilhøre graviditetens utfall, forteller at hun ikke skulle møte moren sin før sju år etterpå. Hun har levd hos bestemoren i mellomtiden, og vi ser filmen gjennom den lille jentens øyne. Hun er født i en verden som ikke ønsker henne velkommen, av en mor som prøver å flykte fra barnet sitt. Datteren vet ikke bedre enn å vente på og savne moren sin, som ikke gjengjelder følelsene. Den anerkjente russiske teaterforfatteren Vasili Sigarev har valgt å filmatisere et av sine tidlige skuespill. ULVEJENTEN er en kompromissløs og helsvart skildring av et ødelagt og usunt forhold mellom en mor og hennes datter i dagens Russland. Yana Troyanova er fantastisk i rollen som den unge moren, som ikke har rom for noe annet i sitt liv enn sin egen tilfredsstillelse, og som tyr til psykologisk misbruk. ULVEJENTEN er en modig og stilsikker debutfilm med fortolkningen av den monstrøse moren som dens største trumfkort. A little girl is born in a world that doesn‘t seem to welcome her, by a mother who abuses and abandons her. In the uncompromising and surprisingly mature debutfilm of the reknowned theatre writer Vasili Sigarev, we see the world through the eyes of this little girl. She rarely meets her mother, who only seems to bother about the satisfaction of her own shortterm needs. WOLFY is a bleak description of a disastrous relationship between a mother and her daughter. Yana Troyanova is nothing less than fabulous as the monstrous young mother. Stem på publikumspris: Send BIFF 175 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 175 Dokumentarprogram i konkurranse Unmistaken Child Nati Baratz er født i Jerusalem, Israel. Etter at han gikk ut fra filmskolen ved Universitetet i Tel Aviv i 2000 har han jobbet som freelance regissør og produsent. Før UNMISTAKEN CHILD (2008), har han laget TEL AVIV-KYRGYZSTAN (2001) og NOCHES (2004) som begge er vist på israelsk fjernsyn. En spennende dokumentar om jakten på en gjenfødt Lama Da den store tibetanske mesteren Lam Konchog døde i 2001, ba Dalai Lama Tenzin Zopa, Konchogs elev gjennom 21 år, oppdraget med å lokalisere den reinkarnerte Lamaen. Denne gutten – som kan befinne seg hvor som helst på jordkloden – må finnes i løpet av en periode på fire år, etter dette vil det være for vanskelig å skille barnet fra sine foreldre. UNMISTAKEN CHILD handler først og fremst om Tenzin Zopas lange og strabasiøse jakt på et ukjent barn, men filmen er også en skildring av elevens sorg etter tapet av sin mester. Oppdraget tar Tenzin Zopa på en lang ferd gjennom bortgjemte fjellstrøk og knøttsmå landsbyer hvor tiden synes å ha stått stille i århundrer. Ved hjelp av astrologer, drømmetydere og landsbyboere, finner han til slutt en gutt. Men er det den riktige? UNMISTAKEN CHILD gir oss et spennende innblikk i en verden og et livssyn som for de fleste av oss er underlig fjernt – men likevel besynderlig forlokkende. The year 2001 marked the death of Lama Konchog, one of the great contemporary Tibetan masters. The Dalai Lama gives Lama Konchog‘s pupil, Tenzin Zopa, the task of locating his master‘s incarnation. His mission takes Tenzin to remote mountainous areas and to tiny villages where nothing seems to have changed in centuries. With the aid of astrologers, the interpretation of dreams and the advice of villagers he finally ascertains a boy who could be the one. 176 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 176 til 2440 (kr. 2 per mld.) Israel 2008 Manus: Nati Baratz Regi: Nati Baratz Foto: Yaron Orbach Medvirkende: Tenzin Zopa Produksjonsselskap: Samsara Films Engelsk, hindi, nepalsk, tibetansk tale, engelske tekster. 102 min Dokumentarprogram i konkurranse Gay and Lesbian Propaganda Night Urbanisme Valentino: Den siste keiseren Valentino: The Last Emperor Valentino: The Last Emperor Matt Tyrnauer har tidligere arbeidet som journalist for “Vanity Fair”. VALENTINO: THE LAST EMPEROR er hans første film. The Last of the Famous International Playboys USA 2008 Regi: Matt Tyrnauer Foto: Tom Hurwitz Medvirkende: Valentino, Giancarlo Giammetti, Giorgio Armani, Donatella Versace, Gwyneth Paltrow, Claudia Schiffer Produksjonsselskap: Truly Indie, Vitagraph Films Engelsk, italiensk, fransk tale, engelske tekster. 96 min www.valentinomovie.com Med VALENTINO: DEN SISTE KEISEREN fanger regissør Matt Tyrnauer inn det dramatiske og svært så fargerike klimakset i en lang og eventyrlig karriere i motens tjeneste. Men filmens egentig kjernehistorie er likevel det 50 år lange forholdet Valentino har hatt til sin partner og forretningskollega Giancarlo Giammetti. Valentino Clemente Ludovico Garavani er den siste av de store moteskaperne. Han regnes som et designgeni, men først og fremst er han en italiensk legende, der han lever i ekstravaganse og luksus takket være en formue grunnlagt på banebrytende design og teft for business. Dette er rett og slett en film som beskriver innsiden av moteverdenen og skildrer Valentino som arbeider og boltrer seg med modellene han henger sine gevanter på. På tampen av sin karriere kan han vise til et liv i sus og dus med de mest berømte kvinner – i tillegg til en og annen mann – vi alle kjenner navnet på. VALENTINO er et intimt, vittig og ikke minst menneskelig portrett av en stor kunstner ved reisens slutt. Valentino Clemente Ludovico Garavani is the last of the great fashion designers, one of the most famous men in Italy and the eponymous star of Matt Tyrnauer’s critically acclaimed documentary. VALENTINO: THE LAST EMPEROR follows Valentino in his day to day life as a fashion icon and haute couture tycoon, but at the heart of the film is the 50 year long relationship Valentino has enjoyed with his business partner and companion Giancarlo Giammetti. Stem på publikumspris: Send BIFF 177 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 177 Jubileumsprogram Jernteppefall Vaska Letgohand Vaska (A Tale from the Labour Camp) Haggyállógva Vászka Péter Gothár debuterte som spillefilmregissør i 1979 med A PRICELESS DAY, som han også skrev manus til. I 1985 fikk han pris for beste regissør i Tokyo for TIME STANDS STILL. Han var leder ved Gergely Csiki-teateret i Kaposvár fra 1979 til 1992 og József Katona-teateret i Budapest siden 1993. Han har regissert over tretti filmer for tv. Blant spillefilmene hans kan man nevne MELODRAMA (1991), PASSPORT (2001) and HUNGARIAN BEAUTY (2003). Et livlig og underholdende eventyr om livet som tyv i Russland VASKA er uforglemmelig i all sin sprudlende anarkistiske fortellerglede. Handlingen er lagt til St. Petersburg hvor tyven Vaska opererer i sentrum. Kjæresten Luvnja maser til stadighet om at hun vil til Moskva, men Vaska har aldri penger. En dag møter han landsbytyven Ványka og de to slår seg sammen om å stjele virkelig store verdier i et museum. Vi følger dem på byens tak og gater der de boltrer seg i regissørens vanvittige påfunn og absurde idéer. De to er høyst sjarmerende, hvilket gjør denne satiren over livet under kommunismen til en fornøyelig affære. Vodkaen flyter fritt og det er mye synging og skråling. Vakre fargebilder er klippet sammen med hakkete svarthvittbilder som gir eventyret en slags filmavisfølelse. VASKA gjorde rent bord ved den ungarske filmuken og regissør Gothár vant pris for beste regi i Karlovy Vary. VASKA is an unforgettable with its sparkling, anarchist way of storytelling. The action takes place in Saint Petersburg, where the thief Vaska operates. His girlfriend complains about him not having money, but one day he meets the small town thief Ványka, and together they form a more efficient alliance. The film is full of absurd and funny ideas, following the two charming crooks in a life with plenty of vodka and singing. Aesthetically, the mix of beautiful colours and scratchy black and white gives a fresh feeling. 178 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 178 til 2440 (kr. 2 per mld.) Ungarn 1996 Manus: László Bratka, Lev Gordon Regi: Péter Gothár Medvirkende: Maksim Sergeyev, Yevgeni Sidikhin Russik og ungarsk tale, engelske tekster. 85 min Magyar Filmunió, www.filmunio.hu Na pa dvd! Til salgs hos Norli, filmbutikken. no og på visninge n Gratis filmvisning Bergen jernban estasjon 27.10 kl.19 Stjernespekket stumfilm fra 1928 basert på den første norske påskekrimmen av Nordahl Grieg og Nils Lie Dokumentarprogram Videocracy Erik Gandini er født og oppvokst i Italia, men bosatt i Sverige. Han er kjent for sine politiske dokumentarfilmer og har tidligere regissert filmer som AMERASIANS (1999), SACRIFICIO: WHO BETRAYED CHE GUEVARA (2001), SURPLUS: TERRORIZED INTO BEING CONSUMERS (2003) og GITMO (2005). En kritisk dokumentarfilm om Silvio Berlusconis bruk av fjernsynet som politisk maktmiddel Italia 1976: En lokal TV-stasjon sender et gameshow hvor en husmor fjerner ett og ett plagg etterhvert som seerne besvarer spørsmål. Denne dristige nyskapningen skal i ettertid vise seg å være starten på en ny tidsalder – både i italiensk TV og italiensk politikk. I et videokrati er bildet nøkkelen til all makt. I Italia styres billedstrømmen av én mann – en mann som atpåtil er landets president. Silvio Berlusconi har kontrollert italienernes audiovisuelle opplevelser i mer enn tre tiår, og som TV-magnat og deretter president, har Berlusconi skapt en vinnerformel hvor politikk og fjernsynsunderholdning går opp i en høyre, høyst formålstjenlig enhet. Regissør Erik Gandini er bosatt i Sverige, men født og oppvokst i Italia. I VIDEOCRACY vender han tilbake til sitt hjemland for å undersøke sammenhengen mellom mediemakt og politisk makt. VIDEOCRACY er en kritisk dokumentar om vår tids mest problematiske sammenblanding av privat eierskap og politiske verv. In a videocracy the key to power is the image. In Italy one man only has kept the domination of the image over three entire decades. As a TV-magnate and then as Presidente, Silvio Berlusconi has created a perfect system of TV-entertainment and politics. Like no one else he has influenced the content of commercial television in Italy. With the critically acclaimed VIDEOCRACY, director Italian-born director Erik Gandini explores Silvio Berlusconi’s blurring of the lines between private ownership and public office. 180 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 180 til 2440 (kr. 2 per mld.) Sverige, Danmark, Storbritannia, Finland 2009 Manus: Erik Gandini Regi: Erik Gandini Foto: Manuel Alberto Claro, Lukas Eisenhauer Medvirkende: Silvio Berlusconi, Flavio Briatore Produksjonsselskap: Atmo Media Network, Zentropa Entertainments, Sveriges Televison Engelsk, italiensk tale, engelske tekster. 85 min Cinema Extraordinaire Jernteppefall Vårt eget liv Scratch Rysa Michal Rosa er en polsk regissør med flere langfilmer på samvittigheten. Han debuterte med spillefilmen FARBA i 1997, og har siden den gang regissert CISZA (2001), CO SLONKO WIDZIALO (2006) og nå altså VÅRT EGET LIV. I 2008 stod han dessuten bak tretten episoder av TV-serien “Czas honoru”. Kjærlighet, overvåkning og mørke hemmeligheter Polen 2008 Manus: Michał Rosa Regi: Michał Rosa Foto: Marcin Koszałka Medvirkende: Jadwiga Jankowska-Cieślak, Krzysztof Stroiński Produksjonsselskap: Film Polski, Filmcontract Ltd. Polsk tale, engelske tekster. 95 min Biuro Filmcontract, www.filmcontract.pl Joanna og Jan er et middelaldrende par som ser ut til å leve et lykkelig liv sammen – helt til noen skraper under overflaten på fasaden. Under feiringen av sitt førtiårsjubileum får de tilsendt en videokassett som inneholder opprivende beskyldninger i form av en dokumentarfilm som påstår at Jan var et medlem av sikkerhetstjenesten som giftet seg med Joanna som et påskudd for å komme seg nærmere familien hennes. Jan mener det er et latterlig påfunn, men Joanna klarer ikke helt å tro på ham. Hun må ta et oppgjør med sin mann, deres ekteskap, og med Polens mørke fortid. Regissør Michal Rosa er mer opptatt av frykten og menneskene bak statlig overvåkning og dobbeltspill en deres politiske realiteter. VÅRT EGET LIV er først og fremst et ytterst velspilt drama som skildrer det psykologiske klimaet bak Jernteppet gjennom et ekteskap som sakte, men sikkert fortæres av tvil, mistenksomhet og mangel på tillit. Jan and Joanna are a middle aged couple who seem to be living a happy life together. During the celebration of their fortieth anniversary, they recieve a video tape with a documentary film that accuses Jan of being a former member of the Polish security service who marries Joanna in order to spy on her father. Spurred on by a feeling that the accusations are not mere fiction, Joanan is forced to take stock of her husband, her marriage and Poland’s murky past. Stem på publikumspris: Send BIFF 181 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 181 Cinema Extraordinaire Gay and Lesbian Propaganda Night Våryr Spring fever Chun feng chen zui de ye wan LOU Ye er en kinesisk regissør som flere ganger har vært i klammeri med kinesiske myndigheter på grunn av sine, etter kinesiske målestokker, svært vovede filmer. Han debuterte med WEI QING SHAO NU i 1994, og fulgte opp med WEEKEND LOVER året etter. Etter å ha laget SUZHOU RIVER i 2000 ble han av myndighetene forbudt å lage film for en periode på to år. I 2003 fulgte PURPLE BUTTERFLY og i 2006 SUMMER PALACE, som skaffet ham nok en karantene, denne gangen i fem år. Hans sjette film VÅRYR ble derfor finansiert med penger fra Frankrike og Hong Kong. Et engasjerende drama om homoseksuell kjærlighet og privat etterforskning i dagens Kina En privatdetektiv får i oppdrag å spionere på en ektemann hvis kone er overbevist om at han bedrar henne. Det går ikke lang tid før det hele blir temmelig pikant – ektemannen viser seg nemlig å ha en mannlig elsker, men værst for detektiven er at han nokså raskt blir en del av forholdet mellom de to mennene. Lou Ye har laget svært så minneverdige filmer, så som Shanghai-dramaet SUZHOELVEN fra 2000 og ikke minst den utrolig stiliserte PURPLE BUTTERFLY fra 2003, selv om han kanskje er mest kjent for SUMMER PALACE fra 2006, som skapte furore da den ble vist i Cannes og gjorde at Lou Ye fikk yrkesforbud i hjemlandet grunnet det kontroversielle innholdet med studentopprør og seksuell frigjøring. Det er altså ingen novise innen den kinesiske filmkunsten vi her har med å gjøre. Som for SUMMER PALACE er seksualitet en drivkraft også i VÅRYR og selv om Kina er kommet et stykke på vei i sin frigjøring, er det fremdeles kontroversielt å snake om tema som homofili – for ikke å snakke om å vise nokså dristige scener om saken. Det er imidlertid gjort på en utsøkt vakker måte og ikke uten grunn var også denne å finne i Cannesfestivalens hovedprogram i år, hvor den vant pris for beste manus. A private eye is hired to spy on a man whose wife i convinced he is having an affair. Things quickly take an interesting turn, when the husband is revealed to have a male lover. And much to his own chagrin, the detective is himself dragged into the sordid love affair. Shot with a handheld camera in a style reminiscent of Wong Kar-Wai, SPRING FEVER is an absorbing drama that’s sparse with the dialogue, but rich on intrigue, style and content. 182 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 182 til 2440 (kr. 2 per mld.) Kina, Hong Kong, Frankrike 2009 Manus: Feng Mei Regi: Ye Lo Foto: Jian Zeng Medvirkende: Chen Si Cheng, Hao Qin, Zhuo Tan Produksjonsselskap: Dream Factory, Rosem Films Kantonesisk, mandarin tale, engelske tekster. 116 min Wild Bunch, www.wildbunch.biz Dokumentarprogram Checkpoints The War on Drugs Filmskaperen J.F. Sebastian har tidligere regisert INFO WARS (2004) om moderne, digital krigføring og hacking. En dissekering av USAs feilslåtte krig mot narkotika, som fører til fatale følger i Colombia Østerrike 2007 Regi: J.F. Sebastian Foto: Usr13 Medvirkende: Sharanda Jones, Richard Paey, Jorge Enrique Botero Produksjonsselskap: Parallel Universe Engelsk, spansk tale, engelske tekster. 99 min First Hand Films, www.firsthandfilms.com Krigen mot narkotika, igangsatt av Richard Nixon, har nå vart i førti år. Plan Colombia er et samarbeid mellom styresmaktene i USA og Colombia som skal få slutt på narkoproduksjonen. USA har stor militær tilstedeværelse og innflytelse i Colombia, og konsekvensene av narkokampen er eskalering av konflikten med venstreorienterte geriljagrupper og ødelegging av avlingene til colombianske bønder. Der de sprøyter ihjel cocaplantene dreper de samtidig plantene som skal gi menneskene mat. USA virker ikke å ville ta hensyn til etterspørselen etter narkotika, bare tilbudet. Slik søker de å løse sine hjemlige problemer på bortebane. THE WAR ON DRUGS tar for seg USAs hjemlige innsats for å få bukt med sine narkotikaproblemer. De sosiale probleme presenteres ved siden av problemene i det juridiske systemet. Tendensen med strenge straffer for narkotikarelaterte lovbrudd virker heller ikke å ha positiv effekt. Vi møter folk som sitter i fengsel i USA, og får innsikt i sosiale, politiske og personlige konsekvenser av narkokrigen. Instigated by Richard Nixon, the surge to end drug problems in the USA has been fought with tough penalties for drug related crimes at home and through violent conflicts abroad – especially in Colombia. The crops of Colombian farmers are destroyed in attempts to wipe out coca plants. However, the pesticides also ruin the health of many Colombians. In the WAR ON DRUGS we meet experts and politicians, as well as the victims of social consequences both in Colombia and in the USA. Stem på publikumspris: Send BIFF 183 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 183 Cinema Extraordinaire Wasted Stuart Davids og Caroline Paterson startet teaterselskapet Raindog for 18 år siden. De har regissert og produsert 13 teateroppsetninger, to kortfilmer og tre prisvinnende tv-serier for BBC. De har skrevet og regissert deres første spillefilm WASTED ilag, og holder på med deres neste filmprosjekt. WASTED er resultatet av en kreativ prosess, som de har utviklet gjennom mange samarbeidsproduksjoner. Fokuset ligger på improvisasjon for å skape nye og ferske tilnærmelser til filmskaping. Avhenigighet og prostitusjon i Glasgows gater 17 år gamle Connor og 16 år gamle Sarah, begge narkomane og prostituerte i Glasgows gater, møtes igjen etter mange år. De har delt en mørk hemmelighet helt siden barndommen, og holder tett sammen for å beskytte seg selv og hverandre fra et fiendtlig innstilt samfunn, og misbruket fra såkalt anstendige borgere. WASTED er en kompromissløs skildring av to mennesker som er henvist til hverandre for håp og overlevelse, og en uforglemmelig film om hvordan kjærlighet kan blomstre under de kaldeste forhold. Regissørene Caroline Paterson og Stuart Davids har benyttet seg delvis av amatørskuespillere, og utviklet fortellingen møysommelig gjennom improvisasjoner. Filmen er skutt på en og samme location, en forlatt fabrikksbygning, der ekte uteliggere og narkomane inngår i filmen. Den er nydelig fotografert med håndholdt kamera og tross det lave budsjettet har regissørene klart å skape et autentisk bilde av en trøstesløs tilværelse. WASTED er en naturalistisk film som ikke fordømmer sine hovedkarakterer, men konfronterer oss med en virkelighet vi altfor ofte ikke vil se. Two young lovers, both junkies and street prostitutes in Glasgow, meet again after many years. They have shared a dark secret since their childhood and have to keep together to survive. WASTED is an uncompromising tale of two people dependant on each other for hope and survival. The film is shot on one location, an old factory, and real-life junkies and homeless people are part of the crew. The movie is beautifully shot with handhold camera and the directors have managed to create an unflinching and autentic film about these lives on the ringes of society. 184 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 184 til 2440 (kr. 2 per mld.) Storbritannia 2009 Manus: Stuart Davids, Caroline Paterson Regi: Stuart Davids, Caroline Paterson Foto: Lol Crawley Medvirkende: Kate Dickie, m.fl. Produksjonsselskap: Wasted productions Ltd Engelsk tale, utekstet. 110 min Wasted productions Ltd, 3F3 1 Tinto Plave, Edinburgh, EH6 5BG, Scotland, UK Dokumentarprogram We Live in Public Ondi Timoner er utdannet ved Yale og stiftet Interloper Film i 1994. Hun vant Grand Jury Price i Sundance i 2004 for filmen DIG! – om de to rockebandene The Brian Jonestown Massacre og The Dandy Warhols. Siden fulgte JOIN US i 2007 og WE LIVE IN PUBLIC, som hadde verdenspremiere i Sundance i år og som gjorde Timoner til den første regissøren til å vinne juryens hovedpris to år på ganger. Et fascinerende og forstyrrende portrett av Josh Harris, kalt cyperspaces’ svar på Andy Warhol. USA 2009 Regi: Ondi Timoner Foto: Max Heller, Vasco Nunes Medvirkende: Tom Harris, David Amron, Zero Boy Produksjonsselskap: Interloper Films, Pawn Shop Creatives Engelsk tale, 90 min Josh Harris er blitt kalt cyberspaces svar på Andy Warhol. Han dro til New York City i 1984 og bestemte seg for å sette preg på storbyens kunstliv med sine visjonære tilnærminger til samtidskunsten og den postmoderne teknologien. Ni år senere etablerte han Pseudo.com som en interaktiv TV-nettside som han gjorde store penger på. Men han hvilte ikke på sine laurbær – ved tusenårsskiftet startet han opp prosjektet Quiet: We Live in Public hvor han brukte et kjempelokale i storbyen som base. Her skapte han et innendørssamfunn med sine egne regler og hundrevis av fans ble invitert til å bo der og brette ut livene sine foran de mange kameraene som fantes montert i lokalene. Den prisbelønte filmskaperen Ondi Timoner har satt sammen materiale fra mer enn 5.000 timers opptak og laget et fascinerende portrett av en visjonær kunstner som etterhvert gikk fullstendig opp i seg selv og forsvant fra kunstscenen i New York. - Du gjetter aldri hvor han til slutt dukket opp. Ondi Timoner’s documentary WE LIVE IN PUBLIC tells the story of Josh Harris, who at the turn of the millenium, launched an art experiment called Quiet: We Live in Public. He created an artificial society in an underground bunker in the heart of New York City. More than 100 artists moved in and lived in pods under 24-hour surveillance in what was essentially a human terrarium. They defecated, had sex, shared a transparent communal shower—all on camera. On January 1, 2000, after 30 days, the project was busted by FEMA as a ”millennial cult“. The result is a fascinating, sexy, yet cautionary, tale where we all become Big Brother. Stem på publikumspris: Send BIFF 185 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 185 Cinema Extraordinaire i konkurranse Whisky med Vodka Whisky with Vodka Whisky mit Wodka Andreas Dresen (f. 1963) er en anerkjent tysk regissør med lang fartstid innen tysk film. Han gikk på regilinjen på filmhøyskolen i Potsdam Babelsberg fra 1986 til 1991, etter å ha jobbet som regiassistent i noen år. Hans studentfilm SO SCHNELL ES GEHT NACH ISTANBUL (1990) ble vist på filmfestivalen i Berlin, og alle hans senere filmer har vært store kinosuksesser i tyskland. De siste to filmene hans, SOMMER I BERLIN (2005) og DEN NIENDE HIMMEL (2008), har blitt vist i Norge også. En nostalgisk kjærlighetserklæring til film og det å lage film. Otto Kullberg er en stor tysk skuespiller og suksessrik filmstjerne. Men han sliter med et alkoholhproblem, og har problemer med å fullføre innspillingen av filmen “Tango for tre”, en film om et trekantforhold på 20-tallet. For å være på den sikre siden, ansetter produsenten en reserveskuespiller som spiller inn de samme scenene som Otto. Spenningen mellom Otto og reserven bygger seg sakte opp, mens forviklingene innad i filmcrewet blir mer og mer innfløkte for hver dram som inntas. WHISKY MED WODKA er en nostalgisk film om kunstnerisk uenighet, hierarki på filmsettet, angst for alderdom og sjalusi mellom elskere. Skillelinjene mellom virkelighet og fiksjon viskes ut etter hvert som innspillingen av “Tango for tre” og livet bak scenen flettes inn i hverandre. Filmen er basert på en en ekte episode fra 50-tallet i tysk film, og film-i-filmen fra 20-tallet gir den et gammelmodig skjær. WHISKY MED WODKA gir et autentisk innblikk i det selvstendige universet et filmsett er, med overbærende humor og skarpe dialoger. En lett film om de store spørsmålene i livet med et nydelig lydspor og en god del sprit. Otto Kullberg is a renowned German actor and movie star with a drinking problem. He has problems finishing the shootings of his latest movie “Tango for three”. To make sure there‘ll be a movie, the producer hires an extra actor, who is playing the same scenes as Otto. The tension between Otto and his stand-in builds up continuously, while the relationships within the film crew get more and more complicated for every vodka shot taken. WHISKY WITH WODKA is a nostalgic and humoristic film about artistic conflicts, hierarchy on the set, fear of getting older and envy. 186 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 186 til 2440 (kr. 2 per mld.) Tyskland 2009 Manus: Wolfgang Kohlhaase Regi: Andreas Dresen Foto: Andreas Höfer Medvirkende: Henry Hübchen, m.fl. Produksjonsselskap: ARTE, Bayerischer Rundfunk, Peter Rommel Productions m.fl. Tysk tale, engelske tekster. 104 min The Match Factory, www.the-match-factory.com Jubileumsprogram YeElen Maliske Souleymane Cissé gikk en stund på skole i Senegal, men kom tilbake til hjemlandet ved uavhengigheten i 1960. Etter filmskole i Moskva kom han på syttitallet i gang med filmkarrieren i hjemlandet. Hans første spillefilm DEN MUSO (1974) ble forbudt og brakte ham i fengsel, fordi den hadde fått støtte av den tidligere kolonimakten Frankrike. Cissé vant priser for blant andre BAARA (1978) og FINYÉ (1982). Fra 1984 til 1987 jobbet han med YELEEN, som hanket inn en mengde priser rundt i verden. Han fikk også WAATI (1995) med i hovedprogrammet i Cannes. I år er han aktuell med dramaet TELL ME WHO YOU ARE. Han er president i organisasjonen for filmarbeidere i Vest-Afrika. Malisk magi i en flott fotografert film basert på en bambaralegende, med musikk av Salif Keita Mali 1987 Manus: Souleymane Cissé Regi: Souleymane Cissé Foto: Jean-Noël Ferragut, Jean-Michel Humeau Medvirkende: Issiaka Kane, Aoua Sangare, Niamanto Sanogo Fransk, bambara tale, engelske tekster. 105 min Denne usigelig vakre fabelen fra Afrika regnes som en av kontinentets mest fremragende filmer og er regissert av den fremste filmkunstneren herfra: Souleymane Cissé. Det handler om magi, både i innhold og formmessig, i YEELEN, som kan oversettes med ‘klarhet‘ eller ‘lys‘. Den unge Niankoro er i ferd med å bli voksen, og skal innføres i trolldomskunst som kan kontrollere omgivelsene. Faren føler seg truet av dette og vil ta livet av sønnen. Moren får greie på det og ber han flykte. Niankoro begir seg ut på en reise gjennom ukjent landskap, men faren - og farene - er aldri langt unna. Filmen er bygget opp som en myte, og benytter bambarafolkets tradisjoner til fortellingens struktur. Historien tematiserer generasjonskonflikter og kjønnsroller, og de gamle mennene står i kontrast til den unge protagonistens verdenssyn. YEELEN vant juryprisen i Cannes, noe ingen annen afrikansk film har gjort. This immensely beautiful fable is considered one of the best African films of all time, directed by on of the absolute masters of African cinema, Souleymane Cissé. Both the content and the form of YEELEN is related to magic. Young Nianankoro is to learn sorcery from his father, who feels threatened and wants to kill his son, who then has to run away, facing many dangers. YEELEN is the only African film ever to win the Jury Prize in Cannes. Stem på publikumspris: Send BIFF 187 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 187 Dokumentarprogram i konkurranse Økonomi/økologi The Yes Men Fix the World Andy Bichlbaum er et pseudonym for Jacques Servin. Som Bichlbaum er Servin en av frontfigurene i The Yes Men, og under navnet Ray Thomas var han med på å starte aktivistgruppen RTMark. Han har også gitt ut to novellesamlinger. Mike Bonanno er et pseudonym for Igor Vamos. Som Bonanno er Vamos en av frontfigurene i The Yes Men, og han er også en av grunnleggerne av aktivistgruppen RTMark. Vamos arbeider også som assisterende professor ved Rensselaer Polytechnic Institute. Med tøys skal ondt fordrives Andy Bichlbaum og Mike Bonanno arbeider i grenselandet mellom samtidskunst, politisk aktivisme og gutteaktige pøbelstreker. Sammen utgir de seg for å være ansatt i store internasjonale selskaper og sørger for å bli invitert til næringslivskonferanser hvor de fremlegger de mest absurde forslag og presentasjoner. Målet er å konfrontere den virkelighetsfjerne storkapitalen med sin egen iboende absurditet, og dermed få den til å endre sin oppførsel ovenfor samfunnets vanskeligstilte. Men ting går ikke alltid som planlagt; The Yes Mens påfunn omfavnes ved flere anledninger av institusjonene de prøver å kritisere, og duoen innser omsider at ironien har begrenset potensiale som revolusjonært verktøy. THE YES MEN FIX THE WORLD er oppfølgeren til suksessdokumentaren THE YES MEN fra 2003, og i likhet med forgjengeren er den en både intelligent og tankevekkende dokumentarfilm som makter å sette fokus på alvorlige tema på en humoristisk og original måte. Andy Bichlbaum and Mike Bonanno are most prominent members of The Yes Men, a network of culturejammers who pass themselves off as spokespersons for large companies and organizations in order to comment on the absurdities and human rights violations of said institutions. Their interventions range from the absurd to the financially harmful, but their goal is always to focus the spotlight on the wrongs being commited by large institutions and the political factors that allow them to occur. 188 BIFF 2009 I Stem på publikumspris: Send BIFF 188 til 2440 (kr. 2 per mld.) Frankrike, Storbritannia, USA 2009 Manus: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno Regi: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno Foto: Raul Barcelona, Sarah Price Medvirkende: Reggie Watts, Mike Bonanno, Andy Bichlbaum Produksjonsselskap: Arte France, Article Z, Renegade Pictures, Channel 4 Britdoc Foundation, Charny/ Bachrach Entertainment Engelsk tale, 87 min Rezo Films, http://www.rezofilms.com/ Musikalske takter Youssou N’dour: I bring what I love Elizabeth Chai Vasarheleyi vokste opp i New York City og Rio de Janeiro. Hun gikk ut fra Princeton University i 2000 med en bachelorgrad i sammenlignende litteratur. Hennes dokumentardebut, A NORMAL LIFE (2003), som hun lagde sammen med Hugo Berkeley, vant pris for beste dokumentar ved filmfestivalen i Tribeca i 2003. YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE er Vasarhelyis første helaftens dokumentarfilm. Historien om Youssou N’Dours kontroversielle album “Egypt” Senegal, Frankrike, Egypt, USA 2008 Manus: Elizabeth Chai Vaserhelyi Regi: Elizabeth Chai Vaserhelyi Foto: Jojo Pennebaker, Scott Duncan, Nick Doob, Hugo Berkeley Medvirkende: Youssou N’dour, Peter Gabriel, m.fl. Produksjonsselskap: Groovy Griot, 57th & Irving Productions Fransk, wolof, engelsk, arabisk tale, 102 min Celluloid Dreams, www.celluloid-dreams.com/ YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE har vært en publikumsfavoritt på filmfestivaler over hele verden og tar deg bak scenen med en av verdens mest anerkjente og berømte musikere. Filmen forteller om bakgrunnen som førte til utgivelsen av albumet “Egypt” som han håpet ville vise frem et mer tolerant bilde av Islam. Det er hans mest personlige og kontroversielle album; det ble skandale i hjemlandet Senegal der folk var rasende på utgivelsen av platen som mange mente var blasfemisk. På tross av disse protestene mottok han en Grammypris for nettopp “Egypt”. Filmen viser flotte konsertopptak blandet med N‘dours fortelling om egen karriere og hans betraktninger rundt “Egypt”-prosjektet og de voldsomme reaksjonene i kjølvannet av det. Youssou N‘dour er blitt kalt århundrets afrikanske artist og verdens beste popvokalist. Musikken hans filtrerer den senegalesiske musikktradisjonen gjennom en moderne linse. YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE er delvis eksplosiv dokumentar, delvis intenst drama, og helt og holdent en uforglemmelig musikalsk reise. This never-before-told story follows Youssou N‘dour at a turning point in his life and career, as he releases his most personal and controversial album “Egypt”. But the singer‘s hope for promoting a more tolerant face of Islam erupts in scandal and outrage in his native country Senegal that rejects his album and denounces it as blasphemous. Part explosive documentary, part stirring drama, YOUSSOU N‘DOUR – I BRING WHAT I LOVE is an unforgettable musical journey with an artist whose courage and conviction shook the music industry and ultimately awakened the world. Stem på publikumspris: Send BIFF 189 til 2440 (kr. 2 per mld.) I BIFF 2009 189 INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS TITTEL Side 9 ........................................................................49 1234...................................................................50 500 Days of Summer ........................................51 A Serious Man...................................................48 Afghan Star .......................................................52 Aka Ana .............................................................53 Albansk vendetta ..............................................54 All Tomorrow’s Parties .....................................55 Alt om Elly.........................................................56 An Education .....................................................80 An Englishman in New York .............................87 Art & Copy.........................................................58 Ashes of American Flags..................................59 Baarìa................................................................46 Balanta..............................................................60 Black Dynamite.................................................61 Bocuse d’Or - Verdensmester i mat .................62 Boy Interrupted.................................................63 Brief interviews with Hideous Men ..................64 Bring Children from Streets .............................65 Buick Riviera.....................................................66 Capitalism: A Love Story...................................67 Capturing reality ...............................................68 Carmen meets Borat ........................................69 Choi voi - drifter i drift ......................................70 Cold Souls .........................................................71 Crazy Love.........................................................73 Crude ................................................................74 Daniel & Ana .....................................................75 De døde fiskene ................................................79 Det hvite båndet..............................................106 Det stilleste vann ............................................165 Djevelens trekkspill ..........................................76 Djevlebyen.........................................................78 Eldorado............................................................81 Emma Blanks siste dager ................................82 En engel ved havet............................................85 Én gang proletar, alltid . . . ...............................83 Engelske jordbær .............................................86 Et nytt liv .........................................................138 Fig Trees ...........................................................88 Food Inc.............................................................89 Forførelsens kunst ...........................................90 Francesca..........................................................91 Fryktelig Lykkelig..............................................92 Funny People ....................................................93 Gogol Bordello Non Stop ..................................96 Going against Fate ............................................97 190 BIFF 2009 TITTEL Side Graphic Sexual Horror ....................................100 Gylne tider.......................................................101 H2OIL ..............................................................102 Harry Brown....................................................103 Heimegutar .....................................................104 Humpday .........................................................105 In the Loop ........................................................45 Ingens sønn.....................................................109 Irezumi ............................................................110 It Might Get Loud ............................................111 Jeg eksploderer ..............................................112 Jennifer’s Body ...............................................113 Journalists ......................................................114 Jødehat?..........................................................115 Kaos i landsbyen.............................................116 Kosmonaut......................................................118 Let’s Make Money ...........................................119 Letters to the President..................................120 Made in Hungária............................................121 Man tenker sitt................................................122 Mary og Max....................................................123 Med åpne øyne ................................................124 Mennene på Bospoorosbroen.........................125 Min venn Ivan Lapshin ....................................126 Mine dager ......................................................127 Minner om det gule huset ..............................128 Mitt liv med en idiot ........................................129 Monsters from the Id ......................................130 Mr Nobody.......................................................131 Music from the inside out ...............................132 My Only Sunshine............................................133 No One Knows About Persian Cats ................134 Not Quite Hollywood .......................................136 Nyt fattigdommen ...........................................137 Objectified .......................................................139 Obsession........................................................140 Outrage ...........................................................141 Pliktår i Kurdistan...........................................143 P-Star Rising...................................................142 Quest for Honor ..............................................147 Reporter..........................................................150 RIP - A Remix Manifesto.................................151 Rising Gulf.......................................................152 Sangglede .......................................................153 Sergio ..............................................................155 Shooting Robert King......................................156 Sin Nombre .....................................................157 Sissyboy ..........................................................158 TITTEL Side Slikk meg ........................................................159 Soundtrack for a Revolution ...........................161 Stellas verden .................................................162 Still Walking ....................................................163 Stille sone .......................................................164 Svanesjøen: Sonen..........................................166 The Amount of small things .............................57 The Cove............................................................72 The End of the Line...........................................84 The Family Ensemble .....................................167 The Girlfriend Experience.................................94 The Glass House ...............................................95 The Good American ..........................................98 The Good, the bad and the wierd ......................99 The Imaginarium of Doctor Parnassus ..........107 The Informant .................................................108 The Norwegian Solution .................................135 The Power of Colour .......................................144 The Power of the Powerless ...........................145 The Promised Land.........................................146 The Reckoning ................................................148 The September Issue......................................154 The Sound of Insects: Record of a Mummy....160 The Time of Their Lives ..................................171 The War on Drugs ...........................................183 The Yes Men Fix the World..............................188 Thirst...............................................................168 Three Blind Mice.............................................169 Tiden som gjenstår .........................................172 Tidlig høst .......................................................170 Tingenes bedritenhet......................................173 True Adolescants ............................................174 Ulvejenten .......................................................175 Unmistaken Child ...........................................176 Valentino: Den siste keiseren .........................177 Vaska...............................................................178 Vegas - Synstolket ............................................24 Videocracy.......................................................180 Vårt eget liv .....................................................181 Våryr................................................................182 Wasted.............................................................184 Waziristan - En kultur under angrep................24 We live in Public..............................................185 Whisky med vodka ..........................................186 Yeelen..............................................................187 Youssou Ndor - I Bring What I Love................189 INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS ORIGINALTITTEL Side 9 ........................................................................49 1234...................................................................50 500 Days of Summer ........................................51 A Serious Man...................................................48 Afghan Star .......................................................52 Aka Ana .............................................................53 All Tomorrow’s Parties .....................................55 Amintiri din epoca de aur ...............................101 An Education .....................................................80 An Englishman in New York .............................87 Anglicke Jahoda................................................86 Art & Copy.........................................................58 Aruitemo aruitemo .........................................163 Ashes of American Flags..................................59 Baarìa................................................................46 Bakjwi .............................................................168 Balanta..............................................................60 Black Dynamite.................................................61 Boy Interrupted.................................................63 Brief Interviews with Hideous Men ..................64 Bring Children From Streets ............................65 Buick Riviera.....................................................66 Capitalism: A Love Story...................................67 Capturing Reality: The Art of Documentary .....68 Carmen meets Borat ........................................69 Choi voi..............................................................70 Chun feng chen zui de ye wan ........................182 Cold Souls .........................................................71 Cosmonauta....................................................118 Crazy Love.........................................................73 Crude ................................................................74 Daniel y Ana ......................................................75 Darbareye Elly...................................................56 Das weisse Band.............................................106 De helaasheid der dingen...............................173 De laatste dagen van Emma Blank ..................82 Der Die Das.......................................................57 Die toten Fische ................................................79 Djavolja Varos ...................................................78 Einaym Pkuhot................................................124 El pollo, el pez y el cangrejo real......................62 Eldorado............................................................81 Episode 3 - Enjoy Poverty ...............................137 Et nytt liv .........................................................138 Fig Trees ...........................................................88 Food, Inc............................................................89 Francesca..........................................................91 Frygtelig lykkelig ..............................................92 ORIGINALTITTEL Side Funny People ....................................................93 Gogol Bordello Non-Stop..................................96 Going Against Fate............................................97 Graphic Sexual Horror ....................................100 H20il ................................................................102 Haggyállógva Vászka ......................................178 Harry Brown....................................................103 Hashmatsa......................................................115 Hayat var .........................................................133 Heimegutar .....................................................104 Het Familie Ensemble ....................................167 Humpday .........................................................105 In the Loop ........................................................45 Irezumi ............................................................110 It Might Get Loud ............................................111 Jennifer’s Body ...............................................113 Joheunnom nabbeunnom isanghannom..........99 Journalists ......................................................114 Kasi az gorbehaye irani khabar nadareh........134 Kynodontas .....................................................159 Köprüdekiler ...................................................125 La Belle Personne ............................................90 Le plaisir de chanter.......................................153 Lebedyne ozer-zona .......................................166 Let’s Make Money ...........................................119 Letters to the President..................................120 Los viajes del viento..........................................76 Made in Hungária ..........................................121 Man tänker sitt................................................122 Mary & Max .....................................................123 Mine dager ......................................................127 Moi Drug Ivan Lapshin ....................................126 Monsters from the Id ......................................130 Mr. Nobody ......................................................131 Music from the Inside Out ..............................132 Niciji sin ..........................................................109 Not Quite Hollywood: The Wild, Untold Story of Ozploitation! ....................................................136 Objectified .......................................................139 Obsession........................................................140 Okul Yolunda ...................................................143 Outrage ...........................................................141 Panique au village...........................................116 P-Star Rising...................................................142 Quest for Honor ..............................................147 Recordacões da casa amerela........................128 Reporter..........................................................150 RIP: A Remix Manifesto ..................................151 ORIGINALTITTEL Side Rising Gulf.......................................................152 Rysa.................................................................181 Sergio ..............................................................155 Shooting Robert King......................................156 Sin Nombre .....................................................157 Sissyboy ..........................................................158 Sonbahar.........................................................170 Soundtrack for a Revolution ...........................161 Stella ...............................................................162 The Cove............................................................72 The End of the Line...........................................84 The Girlfriend Experience.................................94 The Glass House ...............................................95 The Good American ..........................................98 The Imaginarium of Doctor Parnassus ..........107 The Informant! ................................................108 The Norwegian Solution .................................135 The Power of Colour .......................................144 The Power Of The Powerless..........................145 The Promised Land: A Swamp-Pop Journey..146 The Reckoning ................................................148 The September Issue......................................154 The Sound of Insects: Record of a Mummy....160 The Time of Their Lives ..................................171 The Time That Remains..................................172 The War on Drugs ...........................................183 The Yes Men Fix the World..............................188 Three Blind Mice.............................................169 True Adolescents ............................................174 Un Ange á la Mer ..............................................85 Un Lac .............................................................165 Unmistaken Child ...........................................176 Valentino: The Last Emperor ..........................177 Vegas for the visually impaired ........................24 Videocracy.......................................................180 Volchok............................................................175 Voy a explotar..................................................112 Wasted.............................................................184 Waziristan - En kultur under angrep................24 We Live in Public.............................................185 Whisky mit Wodka...........................................186 Women cengjing de wuchanzhe .......................83 Yeelen..............................................................187 Youssou N’dour: I bring what I love ................189 Zhizn s idiotom................................................129 Zit! .....................................................................54 Zona de Silencio..............................................164 BIFF 2009 191 INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS ENGELSK TITTEL Side 9 ........................................................................49 1234...................................................................50 500 Days of Summer ........................................51 A Lake .............................................................165 A Serious Man...................................................48 A Town Called Panic........................................116 About Elly ..........................................................56 Adrift .................................................................70 Afghan Star .......................................................52 Aka Ana .............................................................53 Alive! .................................................................54 All Tomorrow’s Parties .....................................55 An Education .....................................................80 An Englishman in New York .............................87 Angel at Sea ......................................................85 Art & Copy.........................................................58 Ashes of American Flags..................................59 Autumn ...........................................................170 Baarìa................................................................46 Balanta..............................................................60 Black Dynamite.................................................61 Boy Interrupted.................................................63 Brief Interviews with Hideous Men ..................64 Bring Children From Streets ............................65 Buick Riviera.....................................................66 Burrowing .......................................................122 Capitalism: A Love Story...................................67 Capturing Reality: The Art of Documentary .....68 Carmen meets Borat ........................................69 Cold Souls .........................................................71 Cosmonauta....................................................118 Crazy Love.........................................................73 Crude ................................................................74 Daniel & Ana .....................................................75 Defamation......................................................115 Devil’s Town ......................................................78 Dogtooth..........................................................159 Eldorado............................................................81 English Strawberries........................................86 Episode 3 - Enjoy Poverty ...............................137 Et nytt liv .........................................................138 Eyes Wide Open ..............................................124 Fig Trees ...........................................................88 Food, Inc............................................................89 Francesca..........................................................91 Funny People ....................................................93 Gogol Bordello Non-Stop..................................96 Going Against Fate............................................97 192 BIFF 2009 ENGELSK TITTEL Side Graphic Sexual Horror ....................................100 H2Oil ...............................................................102 Harry Brown....................................................103 Heimegutar .....................................................104 Humpday .........................................................105 I’m Gonna Explode ..........................................112 In the Loop ........................................................45 Irezumi: Spirit of Tattoo ..................................110 It Might Get Loud ............................................111 Jennifer’s Body ...............................................113 Journalists ......................................................114 Letgohand Vaska (A Tale from the Labour Camp) 178 Let’s Make Money ...........................................119 Letters to the President..................................120 Living with an Idiot..........................................129 Made in Hungária............................................121 Mary & Max .....................................................123 Men on the Bridge ..........................................125 Mine dager ......................................................127 Monsters from the Id ......................................130 Mortal Fortune..................................................79 Mr. Nobody ......................................................131 Music from the Inside Out ..............................132 My Friend Ivan Lapshin...................................126 My Only Sunshine............................................133 No One Knows About Persian Cats ................134 No One’s Son ..................................................109 Not Quite Hollywood .......................................136 Objectified .......................................................139 Obsession........................................................140 On the Way to School ......................................143 Once Upon a Time Proletarian .........................83 Outrage ...........................................................141 P-Star Rising...................................................142 Quest for Honor ..............................................147 Recollections of the Yellow House .................128 Reporter..........................................................150 RIP: A Remix Manifesto ..................................151 Rising Gulf.......................................................152 Scratch ............................................................181 Sergio ..............................................................155 Shooting Robert King......................................156 Sissyboy ..........................................................158 Soundtrack for a Revolution ...........................161 Spring fever.....................................................182 Stella ...............................................................162 Still Walking ....................................................163 ENGELSK TITTEL Side Swan Lake: The Zone .....................................166 Tales from the Golden Age .............................101 Terribly Happy...................................................92 The Amount of Small Things ............................57 The Beautiful Person........................................90 The Chicken, the Fish and the King Crab .........62 The Cove............................................................72 The End of the Line...........................................84 The Factory .....................................................135 The Family Ensemble .....................................167 The Girlfriend Experience.................................94 The Glass House ...............................................95 The Good American ..........................................98 The Good, the Bad and the Weird .....................99 The Imaginarium of Doctor Parnassus ..........107 The Informant! ................................................108 The Joy of Singing...........................................153 The Last Days of Emma Blank .........................82 The Misfortunates...........................................173 The Power of Colour .......................................144 The Power Of The Powerless..........................145 The Promised Land: A Swamp-Pop Journey..146 The Reckoning ................................................148 The September Issue......................................154 The Sound of Insects: Record of a Mummy....160 The Time of Their Lives ..................................171 The Time That Remains..................................172 The War on Drugs ...........................................183 The White Ribbon............................................106 The Yes Men Fix the World..............................188 The Zone of Silence.........................................164 Thirst...............................................................168 Three Blind Mice.............................................169 True Adolescents ............................................174 Unmistaken Child ...........................................176 Valentino: The Last Emperor ..........................177 Vegas for the visually impaired ........................24 Videocracy.......................................................180 Wasted.............................................................184 Waziristan - A Culture Under Attack ................24 We Live in Public.............................................185 Whisky with Vodka ..........................................186 Wind Journeys ..................................................76 Without Name .................................................157 Wolfy................................................................175 Yeelen..............................................................187 Youssou N’dour: I bring what I love ................189 INDEX LANGFILMER • FEATURE LENGT FILMS REGISSØR Side Adam Elliot......................................................125 Aleh Dasjkevitsj.................................................45 Aleksei German ..............................................166 Alex Van Warmerdam .......................................82 Alexandr Rogozhkin..........................................76 Andreas Dresen ..............................................129 Andy Bichlbaum, Mike Bonanno.....................188 Antoine d’Agata.................................................53 Armando Iannucci...........................................103 Arsen A. Ostojic...............................................115 Artan Minarolli ..................................................55 Asghar Farhadi .................................................80 Asli Özge .........................................................153 Bahman Ghobadi ............................................126 Barbara Bell, Anna Lorentzon..........................93 Bill Guttentag, Dan Sturman ..........................155 Bobby Paunescu .............................................138 Bouli Lanners .................................................173 Brendan Canty, Christopher Green ................163 Brett Gaylor.....................................................116 Cary Joji Fukunaga .........................................151 Christophe Honoré .........................................137 Chuyen Bui Thac ...............................................69 Ciro Guerra .......................................................56 Cory Taylor ......................................................146 Craig Johnson .................................................177 Dana Perry ........................................................61 Daniel Anker ...................................................123 Daniel Barber .................................................100 David Gargani..................................................121 Davis Guggenheim ..........................................104 Dominique Deruddere ....................................182 Doug Pray .........................................................58 Elia Suleiman....................................................85 Elizabeth Chai Vaserhelyi ...............................164 Emil Trier ........................................................144 Eric Daniel Metzgar ........................................141 Erik Friesl .......................................................109 Erik Gandini ......................................................24 Erwin Wagenhofer ............................................99 Espen Faugstad, Eivind Nilsen .........................64 Farhat Taj ........................................................187 Felix van Groeningen ......................................176 Frédéric Dumont...............................................57 Gabriel Noble ..................................................140 Gary Hustwit ...................................................132 Gegerly Fonyó .................................................134 Gerardo Naranjo .............................................167 REGISSØR Side Giles Borg .........................................................50 Giorgos Lanthimos..........................................181 Giuseppe Tornatore ..........................................59 Goran Ru_inovi_................................................65 Greg Barker ....................................................128 Gunnar Vikene.................................................184 Haim Tabakman................................................90 Hamid Rahmanian ............................................95 Hanne Jones, Eli Lea ......................................119 Hanno Höfer, Razvan Marculescu, Chistian Mungiu, Constantin Popescu, Iona Uricaru......96 Havana Marking................................................52 Henrik Hellstrøm, Fredrik Wenzel .................159 Henrik Ruben Genz...........................................88 Hirokazu Koreeda ...........................................157 Ilan Duran Cohen ............................................147 J.F. Sebastian..................................................183 Jaco van Dormael ...........................................122 Ji-Woon Kim....................................................107 João Cãsar Monteiro.......................................120 Jocelyn Cammack ..........................................172 Jochen Hick ......................................................98 Joe Berlinger ....................................................71 Joel Coen, Ethan Coen......................................48 John Greyson ....................................................62 John Krasinski ..................................................63 Jonathan Caouette..........................................101 José Luis Lopez-Linares ..................................60 Judd Apatow .....................................................89 Juri Ilienko ......................................................170 Karel Ducases ................................................158 Karyn Kusama ................................................105 Katie Turinski..................................................152 Kirby Dick .......................................................136 Lene Dreyer ....................................................124 Lone Scherfig....................................................87 Louie Psihoyos ................................................162 Lucian Pintilie ...................................................46 Lynn Shelton ...................................................178 Marc Webb ........................................................51 Margarita Jimeno .............................................91 Mark Hartley ...................................................130 Mary Ann Smothers Bruni ..............................143 Matt Tyrnauer .................................................175 Matthew Newton.............................................174 Matthew Wilkinson .........................................148 Mercedes Stalenhoef ........................................68 Michael Haneke ................................................74 REGISSØR Side Michael Moore ..................................................66 Michael Synek...................................................73 Micha_ Rosa....................................................185 Michel Franco .................................................118 Nati Baratz ......................................................180 Oliver Lassu ....................................................145 Ondi Timoner ..................................................189 Orhan Eskikoy, Özgür Dogan ..........................139 Pamela Yates ..................................................154 PARK Chan-wook............................................169 Pepita Ferrari....................................................67 Péter Gothár ...................................................112 Peter Liechti ...................................................171 Petr Lom .........................................................114 Philippe Grandrieux..........................................75 R.J. Cutler .......................................................160 Reha Erdem ....................................................127 Renzo Martens................................................131 Richard Laxton..................................................86 Richard Parry..................................................150 Robert Kenner ..................................................81 Rupert Murray ..................................................72 Scott Sanders..................................................168 Shane Acker......................................................49 Shannon Walsh .................................................97 Shuchen Tan ...................................................142 Sophie Barthes .................................................70 Sophie Narr.....................................................161 Souleymane Cissé.............................................54 Stéphane Aubier, Vincent Patar .....................111 Steven Soderbergh.....................................94,135 Stuart Davids, Caroline Paterson .....................83 Susanna Nicchiarelli.......................................113 Sylvie Verheyde ...............................................156 Terry Gilliam ...................................................108 Turid Rogne.....................................................102 Vasili Sigarev.....................................................24 Viviane Blumenchein ........................................92 Vladimír Drha....................................................78 Vladimir Paskaljevic .......................................106 Wilko Bello ........................................................84 Xialou Guo .........................................................79 Ye Lo ................................................................186 Yoav Shamir ....................................................110 Yoichi Takabayashi ..........................................133 Özcan Alper.....................................................165 BIFF 2009 193 Foto: Line Møllerhaug Jeg drømmer om å bo et sted… der jeg kan ha kjæledyr STORBERGEN Finn din drømmebolig på storbergen.no Der du drømmer om å bo Pizzameny kr 35,- VELKOMMEN til vår café i KONSERTPALEET Stort utvalg i småretter, kaker, kaffedrikker og andre drikker. GOD FILMOPPLEVELSE! EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE F FORSIKRING O ORSIKRING | NORNE SECURITIES | KYTE K Y NÆRINGSMEGLING YTE Scanpix VI STYRKER KULTURLIVET DER DU BOR Jeg skal spille piano som Edvard Grieg! ...eller bli kul b-girl Vi ttror Vi ro r b barn a rn o og gu unge ng e k kan an b bli li h hva va d de ev vil il hvis hvis de de får får muligheten muligheten til til å finne finne sitt sitt talent talent og og sin s in llidenskap. idenskap. V Vestlandet e s tla ndet h har ar e ett v variert a r ie r t o og g rrikt ik t k kulturliv u l t u r li v v vii e err sstolte t o l te a av. v. S Skal kal k kulturlivet ulturlivet v videreutvikles i d e r e u t v ik l e s og o g rrekrutteringen ekrutteringen ssikres, ik r e s , m må åv vii ssatse at s e b bredt. re d t . S parebanken V est eerr d en llokale okale sstorbanken torbanken på på V e s t la ndet m ed ov er 6 0 fi li a l e r i b gb ygd. Sparebanken Vest den Vestlandet med over 60 filialer byy o og bygd. For o For oss ss eerr d det et vviktig iktig å kunne kunne b bidra idra til til et et pulserende pulserende kkulturliv ulturliv på på Vestlandet Vestlandet med med det det vi vi er er god god på på – lokal lokal kkunnskap, unnskap, ø økonomi konomi og og llangsiktig angsiktig tankegang. tankegang. Hvem Hvem vet, vet, kanskje kanskje får får vvii een nn nyy E Edvard dvard G Grieg r ie g o om m iikke kke sså å llenge? enge? Vii e V err h herfra. e r fra . D Det et g gjør jø r e en n fforskjell. orskjell.
Similar documents
her
BIFF viser filmer som setter dagsorden i
samfunnsdebatten; filmer som fungerer som
en kritisk korrektiv til medias prioriteringer.
Vårt mål er å gå i dybden på saker hvor mediene
preget av flokkmen...
Last ned katalog
Den svenske mesterregissøren Jan Troell får æren av å åpne
ballet i år.
Den pan-skandinaviske produksjonen MARIA LARSSONS EVIGE
ØYEBLIKK, med Sigve Endresen som norsk produsent, handler om
en svunn...
