Preikestolen nr. 3 2015

Preikestolen
Nr. 3, JUNI 2015 • 76. årg.
KYRKJEblad for HJELMELAND • STRand • forsand
Nr.3 / 2015
Konfirmant 2016....................................3
Adresse:
Postboks 188,
4126 Jørpeland
Martin Luther College.............................4
Neste nummer av
Preikestolen kjem ut
ca.12.august.
Dette er eit valnummer.
Neste ordinære utgåve av
Preikestolen kjem i postkassen
ca.30.sept.
Frist for innlevering av stoff er
22.aug.
Tom Steinsvåg.......................................6
Redaksjon:
Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid
Tlf. 99476436
[email protected]
Kva er dåpsskule? ..............................14
Åshild Hus
Elise Norland Sørheim
Liv Åse Gaard
Magne Nag
Anita Grødem
Olav Frantzen
Siv Fossan
Yvonne Langeland Meltveit
Haldis Karine Nilsen
Kyrkja sin
kontaktperson:
Liv Åse Gaard
[email protected]
Om det er nokon som
ikkje får PREIKESTOLEN
i postkassa, kan ein kontakte
posten eller kyrkjekontora.
Frivilleg abonnementpris
pr. år kr. 200,Bankgiro: 3205.30.06158
Grafisk formgjeving:
Anita Grødem
[email protected]
Trykk:
Gunnarshaug Trykkeri
Opplag: 6400
Framsidefoto: Anita Grødem
Fra gudstjeneste i Tøgjevågen
2
Side
6
Fulanerarbeid...........................................5
Familiespeiding.....................................8
Norsk med filippinsk vri......................10
Fullkomment liv.........................................11
Dåp.........................................................12
Minneverdige kulturbygg.....................16
Side
11
Skjærgårdssang...................................18
Min song...............................................20
Andakten...............................................20
Ein mann hadde to søner....................21
I pilegrimers fotefar... .........................21
Kyrkja på nett.......................................21
Side
12
Oppslagstavla......................................22
Slekters gang......................................23
God sommar!
Me i redaksjonen for Preikestolen ynskjer alle lesarane våre ein fin og god sommar!
Me håpar alle får gode dagar med kvile, påfyll og kjekke møte med medmenneske!
Kvar søndag er det gudsteneste i ei av kyrkjene i ditt distrikt. Vel møtt der!
Her er min kirke, her hører jeg med,
her møter jeg andre som tror på Guds Sønn.
Den hellige Ånd gir meg trygghet og fred,
vi svarer med tillit og lovsang og bønn.
Så hellig, allmektig, så god imot meg,
treenige Gud, jeg vil lovsynge deg.
Salmeboka nr.243
Annbjørg Strøm Haukalid
Konfirmant 2016
Velkommen til å vera konfirmant i den norske
kyrkja! Konfirmasjonstida er ei tid for
opplæring, oppleving, erfaring, fellesskap,
samtale om tru, Gud, menneskeverd og verdiar,
leik og moro, konsert, turnering …
Konfirmasjonstida er ein viktig del av kyrkja si
trusopplæring, og har lang tradisjon i Norge.
Formene har endra seg, men tema og innhald er
det same: Å hjelpa den unge til ei levande tru på
Jesus Kristus og gi ballast for livet vidare.
For konfirmantane frå Forsand, Jørpeland og
Strand startar konfirmasjonstida med leir på
Furutangen. Dette er ein flott sjanse til å bli betre
kjende med kvarandre og med kva det er å vera
konfirmant. Her blir det undervisning, bading,
padling, ballspel, tur med Restaurationen,
gudstenestefeiring og masse sosialt.
Utpå vinteren har me Nattcup på Forsand
kulturhus, med ballturnering, bading, open kafé
og fellessamling med andakt og quiz. Her får
du møta konfirmantar frå Forsand, Jørpeland,
Strand, Hjelmeland, Fister og Årdal.
Nærare informasjon om konfirmasjonstida i di
eiga kyrkje kjem frå din eigen kyrkjelyd.
Har du ikkje fått informasjon, må du ta kontakt
med kyrkjekontoret!
Hugs å melde deg på!
Bodil Sande Turøy
3
Misjonsprosjekt i Forsand kyrkjelyd:
Martin Luther College i Bangladesh
Ungdom frå utsette grupper i Bangladesh får undervisning ved MLCollege.
Tekst: Siv Fossan
Forsand kyrkjelyd har det eine av sine to
misjonsprosjekt i Bangladesh. Det er eit
samarbeidsprosjekt med Normisjon. Her
støttar me Martin Luther College, som er
ein kristen vidaregåande skule. Skulen
starta opp i 2010 for særskilt å støtta
elevar frå utsette grupper.
Dette gjeld elevar frå familiar med låg
inntekt, elevar frå etniske eller religiøse
minoritetar og jenter.
MLC ønskjer å vera ein god skule for desse
gruppene, som utan denne ikkje hadde
fått utdanning, eller som kanskje måtte
gått på «fattigskule» der undervisninga
er mykje dårlegare.
4
Bangladesh er eit lågkostland, men det
er likevel dyre eigedoms- og leigeprisar i
Dhaka der skulen ligg. Skulen blir driven
med underskot, men for å vera eit tilbod
til desse gruppene vel ein likevel ikkje å
ha høg skuleavgift.
Skulen har 220 elevar, 15 lærarar og 4
i administrasjonen. Det er like mange
jenter som gutar som er elevar. 35% av
elevane kjem frå etniske minoritetar, og
alle religionar er representerte. For at
elevar frå landsbygda skal kunne gå her,
er det eige internat.
Norske kroner når langt. For eit år kostar
stipend for ein student 500 kr, ein elev på
internatet 2500 kr, og ein elev på skulen
5000 kr.
Mange i Bangladesh har låg levestandard,
og det er mange analfabetar. Av ei folkemengde på 164,4 mill. er det bare 84,47
mill. som kan lesa. Dette seier noko om
kor viktig dette prosjektet er. Utdanning er
ofte vegen ut av fattigdom, og ein har fokus
på å tilby fleire unge høgare utdanning.
På sikt skal MLC ha 1000 elevar.
Kyrkjelyden tar opp 13 offer i året til
misjonsprosjekta. Ønskjer du å gi ei
ekstragåve, kan du setja inn pengar på
3350.10.09313 og merka gåva «misjonsprosjekt Bangladesh».
Har du lyst å lesa meir om Bangladesh,
kan du gå inn på http://www.normisjon.
no/vart-arbeid/internasjonalt-arbeid/
bangladesh
Fulanerarbeid i Vest-Mali
Normisjon driv arbeid blant fulanerane
i Vest-Mali. Dei er ei
folkegruppe rik på
tradisjonar og historie. Det er flott å
få lov til å opp-leve
desse på nært hald,
det gjorde eg i februar då eg var på eit arbeidsbesøk. Strand
og Årdal kyrkjelydar
støttar arbeidet her.
Tekst og foto: Gjermund
Lygre, misjonskonsulent i
Normisjon, region
Rogaland
Vertskapet i fulanarlandsbyen med Aadama Bah til høgre.
Min gode venn og kollega, Aadama
Bah, tok meg med på ein tur til ein fulanarlandsby. Det vart ein minnerik ettermiddag og kveld. Det er alltid mykje
spennande å oppleve på reiser i Mali.
Det handlar der, som her, om å gripe
dagen og stunda. Denne dagen møtte
vi ein alfabetiseringslærar på tur.
Vel framme i landsbyen fekk vi god
mottaking; vatn, ein stad å leggje seg
ned, og peanøtter å tyggje på til teen.
Vi låg lenge og prata med våre vertar.
Aadama forstod at han ikkje fekk samla
mennene før utpå kvelden, så då var
det berre å ta livet med ro.
På kvelden kom mennene, og vi lytta
til Aadama som forklarte kvifor det er
viktig med lese- og skriveopplæring. Etterpå responderte dei på det han hadde
sagt. Aadama fekk svara på spørsmåla
dei hadde. Til slutt brukte Aadama tid
saman med dei for å få ein komité på
plass som skulle ta ansvar. Arbeidet
skulle byrje allereie neste dag.
Aadama står på og leverer kristne program til 12 ulike radiostasjonar. Han har
lenge drøymt om å kunne lage gode
program til dei ulike radiostasjonane
som sender på fulani. Han får gode
program frå samarbeids-partnarane i
Fulanifolket tar hus og dyr med seg dit det er mat for dyra.
aust med NMS i spissen. Men for eigenproduserte program har det mangla
eit radiostudio. No har draumen gått
i oppfylling. Han og Espen Halvorsen
Sissoko jobba med dette no før påske,
og dei fekk montert alt utstyr og er no i
god gong med å lage program.
Dette skjer på bibelskulen i Bafoulabe
som Normisjon er med og driv. Her er
det tenlege lokale, og samkjøring med
skulen gjer at Aadama også kan bruke
kompetansen sin til å lære elevane å
lage program. Det ein har registrert,
er at det er mange radiostasjonar og
mange lytterar.
Aadama Bah ved miksepulten i det nye radiostudioet.
5
Møte med Tom Steinsvåg
- mangeårig fotballtrener for barn og unge
Tom Steinsvåg er bosatt på Jørpeland. Et Google-søk viste at han
har holdt foredrag om Stålverket i
Strand Historielag, og at han jobbet
på Stålverket i 10 år, før konkursen
i 1978. Han har også jobbet i SRbank, er gift med Inger og har tre
barn: Eldstemann Toralv er lærer
og bor i Kristiansand, Helge er
ordfører i Strand og Trine er lærer
på Forsand, men kjent for sitt engasjement for fattige i Bolivia.
Tekst: Tor Marlow Barka
– Fotball har siden jeg var liten, vært
en stor del av livet mitt, sier Tom. Jeg
vokste opp i Kvalshaug og hadde kort
vei til den gamle fotballbanen som lå der
Prix-butikken på Jørpeland ligger i dag.
Så fotball har jeg spilt helt til jeg sluttet på
A-laget. Deretter har jeg hatt mange gode
opplevelser som trener for aldersbestemte
klasser. Å være trener for barn og unge er
utrolig givende. Det å skape et godt miljø,
samhold, kameratskap og opplevelser på
turneringer har vært svært bra.
Det har vært Staal som har vært min
hovedinteresse. Men nå har jeg sluttet
helt. Inger og jeg er pensjonister og kan
nå bruke tida som vi vil, for det binder en jo
opp en del å være engasjert i et idrettslag.
Nå blir det mer tid til barn og barnebarn,
gå tur og drive vedlikehold.
Du holdt foredrag om Stålverket i fjor.
Hva fikk deg til det?
– Jeg har alltid vært interessert i Stålverket og lokalhistorie. Fikk det med fra jeg
var liten og var med far på verket, der
han startet som læregutt og senere ble
formann. Jeg samlet på bedriftsblader
og hørte mange historier fra folk som ikke
lever i dag. Jeg har samlet på mye litteratur
og bilder, og har lest meg opp på gamle
jubileumshefter fra en 100-årig historie.
Spesielt i tiden fra 1910 til 1920, da det
skjedde en voldsom omveltning her inne
da Stålverket ble bygget og kom i gang.
Det kom folk fra alle kanter og forskjellige
nasjoner, og det ble dannet organisasjoner. Den kulturen som ble skapt rundt
Stålverket, Staal, Losjen og Folkets Hus
har interessert meg.
6
Tom har spilt 294 fotballkamper for A-laget til Staal, og ligger med dette på 12. plass
på adelskalenderen. Han er i dag æresmedlem i Staal.
Alt det du har samlet, har du har tenkt
å utgi ei bok om det?
– Jeg har holdt foredraget noen ganger,
og har gitt det til Strand Historielag, så nå
kan alle lese det på deres internettside.
Jubileumshefter og bedriftsblader kan en
låne på Strand Bibliotek.
To av barna dine har et synlig samfunnsengasjement, en i hjelpearbeid
og en annen i politikk. Er dette noe de
har fått med seg hjemmefra?
– De har nok fått med seg noe fra både meg
og Inger. Hun tok seg av alt hjemme, mens
jeg brukte mye tid på jobben og i Staal.
Hvilken jobb hadde du?
– Jeg jobbet med ekstern transport, ordnet
med skipning av gods til kundene.
Hvis du ser på din egen ungdomstid
og dagens, hvilke ulikheter er det som
slår deg mest?
– I min ungdom trente vi om vinteren
inne i gamle Staaltun som lå nede ved
Tunglandsbrua i Vågen. Vi har selvsagt
helt andre treningsforhold i dag. Jeg ser
tilbake på ei veldig fin barne- og ungdomstid med kjekke ledere. Vår årsklasse
hevdet seg bra.
Hvordan ser du på framtidsutsiktene
for bedriften nå?
– Jeg har et inderlig håp om at Stålverket
kan komme på fote igjen som det var, og at
området skal forbli industriområde også i
fremtiden. Vi trenger de arbeidsplassene
vi kan få.
Hva har du jobbet med etter Stålverket?
– Først fikk jeg jobb hos Sigval Bergesen
i Stavanger i ett år, også det i shippingavdelingen. Men så fikk jeg jobb i Sparebanken på Jørpeland, og slapp å pendle.
Der var jeg først kasserer, og senere
kunderådgiver, en veldig interessant
jobb på grunn av kontakten med mange
mennesker.
Hvilke forandringer ser du i det sosiale
liv, hva folk er opptatt av, og folks verdinormer før og nå?
– Hvis du tenker på Staal, var mange av
medlemmene der før krigen med i både
Losjen og Songarlaget. Da Staal reiste
til fotballkamp før krigen, fikk de reise på
1. klasse på båten til Bergen fordi de var
kjent for god oppførsel, og sang og musikk.
Onkel Selmer fortalte at i 1932, da Staal
skulle til Oslo for å spille i Arbeidermesterskapet, fikk de reise med Stavangerfjord
prestene. Det er viktig at presten knytter
teksten opp mot noe som folk kjenner seg
igjen i. Mange av andaktene i Aftenbladet
er gode, synes jeg. Ofte er det knytta en
hverdagshistorie til bibelteksten slik at det
er lettere å forstå.
Fotballguttene Joakim, Aleksander og Per Krister sammen med treneren sin.
som kom innom Stavanger fra Amerika,
og skulle videre til Oslo.
Det var en flott dugnadsånd, slik det også
er i dag. Før var det ett lag i hver aldersklasse, nå er det flere, og det er kommet
til mange nye idrettsgrener. Staal har i
dag nærmere 900 medlemmer.
Ellers var det i min ungdomstid kino på
Jørpeland et par ganger i uka, og dans
på Staaltun eller Heia. Utenom Staal var
det speideren som samlet mange. Det var
mer fri lek før, vi måtte finne på ting selv.
I dag har vi en masse organiserte tilbud
innen både idrett og kultur.
Merket du i din ungdomstid at det var
forskjell på fotballag og bedehus?
– Jeg likte aldri skillelinjer. I min barndom
var det et skille mellom arbeidere og
funksjonærer på Stålverket, uten at jeg
merket så mye til det. Funksjonærene
hadde juletrefest på Verkshotellet og
arbeiderne i Folkets Hus. Vi kunne gå på
Verkshotellet, men jeg ville heller gå på
Folkets Hus der mine venner gikk.
Det var også skillelinjer mellom fotball og
bedehus. Det hadde nok vært en tid da
Staal ikke var «stue-rent» nok for alle.
Derfor ble det en periode slik at ikke alle
ville sende ungene sine i Staal. Men det
er heldigvis visket ut nå. Staal er nå blitt
en klubb for alle.
Det var også skiller mellom de kristne
forsamlingene. Men i dag er de stort sett
visket ut, heldigvis. En kan gjerne gå i
Klippen selv om en hører til i kirke eller
bedehus.
Du begynte på et tidspunkt på et
Alpha-kurs i kirka. Hva var det som
fikk deg til det?
– I barneårene var jeg veldig ivrig i søndagsskolen som Frelsesarmeen hadde,
først i Losjen og siden i bygget deres
i sentrum, og har gode minner fra det.
Jeg har også alltid hatt en god følelse i
kirkerommet, en slags høytidsfølelse. Jeg
gikk på et Alpha-kurs for 15 år siden, og
ble med i ei gruppe. Men jeg følte det tok
for mye tid, og ville heller bruke tiden på å
formidle verdiene til barn og unge i Staal.
Hva betyr kirka for deg i dag?
– Kirka er en trygg, god plass. Skulle
gjerne gått der mer enn vi gjør i dag.
Kirka er god å ha, spesielt ved familiebegivenheter og høytider. Veldig kjekt når
det arrangeres konserter også.
Du var med på menighetstur til Israel
for et par år siden, hvordan opplevde
du den?
– Det var en fin opplevelse å komme til
Israel og få se de plassene som vi kjenner
fra bibelhistorien. Vi hadde flinke reiseledere, og fikk en helt annen nærhet til
de ulike stedene etter å ha vært der selv.
Hvis du skulle gi noen gode råd til
presten, hva skulle de være?
– Vi har hatt mange gode prester her. Jeg
likte godt både Ingvar Dragsund og Geir
Øy, og var nettopp i en begravelse der
Bård Boye var prest, og han var utrolig
bra. Så jeg har bare positivt å si om
Er du fornøyd med kirka og menigheten,
eller hva kan den bli bedre på?
– Jeg har alltid blitt godt mottatt både i
kirka, bedehuset og i Klippen. De er åpne
og inkluderende i alle sammenhenger jeg
har vært. Når det er konserter på disse
stedene, bygges tersklene ned, og folk
blir mer vant til å gå der. Det er positivt.
Og så må vi huske det gode barne- og
ungdomsarbeidet som drives der.
Hva tenker du om Gud og vitenskapen?
– Jeg har lest i en huspostill til Karsten
Isachsen en del år, og da han i en skoleklasse fikk spørsmål om hvem som hadde
skapt Gud, måtte han gi tapt. Jeg tror at
Gud har skapt verden, selv om det ikke
finnes bevis å legge på bordet. Bibelen
er skrevet ned i ei tid da kunnskapen
var slik den var på den tiden og må nok
tolkes i dag. Mye er bilder, tror jeg, som
vil fortelle oss noe.
Er det en fallitterklæring for en kristen
å måtte innse at vitenskapen har bevis
på det som Bibelen har et annet syn på?
– Det synes jeg ikke. Vitenskapen har funnet ut mye som folk ikke hadde grunnlag
for å finne ut før. Så dermed kan vi ikke
laste de som sa at jorda var flat, for slik var
det den gang. Og noen vil kanskje le av
oss også en gang i fremtiden, om 500 år?
Hva mener du er det viktigste budskapet til Bibelen?
– Det må være at du skal elske din neste
som deg selv. Det er ikke minst aktuelt
i våre dager. Mitt engasjement i barneidretten har lært meg hvor viktig det er å
inkludere alle, se den enkelte og forsøke
å skape trygge og gode miljøer der gode
holdninger og kameratskap dannes. Det
er altfor mye fokus på prestasjoner i dag,
og press fra alle kanter. Jeg tror at godt
barne- og ungdomsarbeid i idrettslag,
menigheter og andre organisasjoner er
veldig viktig for å skape nestekjærlighet
blant mennesker.
7
Jørpeland KFUK/KFUMspeidarar har tilbod til ungar
i alle aldrar. Eit av dei nyaste
tilboda er familiespeiding.
Fam
Familiespeiding er eit speidartilbod retta mot heile
familien. Vaksne og ungar
skal læra, laga og leika i lag,
og familiane planlegg møta i
fellesskap.
Samling med andakt ved Synnøve Egeland på veg opp til Hatten.
Speidarane Kasper Konradsen, Sigurd Thomsen, Guro Bergsager, Arild Thomsen,
Sverre Egeland og Josef Egeland.
8
I familiespeidaren her på Jørpeland
har me eit møte i månaden. Då møtest
me etter gudstenesta og går tur i lag
til ein spennande plass. Når me kjem
fram, er det tid for matpause, andakt
og aktivitetar. Aktivitetane kan vera
alt frå skattejakt til hinderløype, eller
barkebåtrace, skiløp, eller å lage pinnebrød. Me har òg eit rop som me tek
kvar gong. Det er slik: «Ekornspeidar,
hei og hopp! Saman har me det heilt
topp! Hopp! Hopp! Hopp!» Familiespeidar og Ekornspeidar er det same. Me
har eit eige merke med eit ekorn på.
Ekornet er like leikent som me er, difor
er det namnet på familiespeidaren.
miliespeiding på Jørpeland
Heile familiespeidarflokken på toppen av Hatten.
Hausten 2011 starta me opp med
familiespeiding her på Jørpeland. Den
første turen gjekk til Selemork med
mange frammøtte familiar. Sidan har
det blitt mange turar til ulike plassar
i nærområdet. Me har vore i Kuvika,
Eventyrskogen, Gåsavatnet, Krofjellet,
Dalen, Heng, Barkafjellet, Førlandsåsen, Longaneset, Jørpelandsholmen
og mange fleire stader. Me har òg vore
på telttur.
Familiane som er med i familiespeidaren kjem frå både Tau og Jørpeland.
Og me kjem oss ut på tur i alt slags
ver, både ausande regn og strålande
sol. Me har hatt det meste.
Ein flott solskinssøndag i april gjekk
me til fjelltoppen Hatten ovanfor
Lysefjorden. Me starta frå Botsheia
og gjekk opp dei bratte bakkane mot
Hatten. Sveitten rann, men opp skulle
me. Både små og store bein tråkka i
veg! Og opp kom me, alle 35 store og
små som var med på familiespeidartur
denne gongen.
Som vanleg var det med nokre nye
som me kunne bli kjent med. Det var
hyggeleg! Me synest alltid at det er
kjekt når nokon nye vil vera med oss.
Vel oppe på toppen av Hatten, hadde
me ei fantastisk utsikt over Lysefjorden
og Forsand eine vegen, og Botne og
Jørpeland andre vegen. Oppe på toppen spurde eg nokon av ungane kva
som er kjekkast med familiespeidaren.
Svara var at heile familien kunne vera
med, at me gjekk på tur og at me hadde kjekke aktivitetar. Etterpå spurte eg
om dei ville anbefala familiespeidaren
til andre. Då kom det eit samrøysta og
høgt JA! Så viss nokon nå blei freista,
er de hjarteleg velkomne i familiespeidaren!
Ta kontakt med leiaren for familiespeidaren viss du lurer på noko eller har
lyst til å vera med: Peder Egeland tlf.
951 46 229.
9
Med tradisjonar i bagasjen:
Norsk med filippinsk vri
Janice og Jontahan Lagasca trivst godt i norsk vestlandsnatur og har busett seg på Hjelmeland. Borna Kristina Cassandra og
Stian Lorenzo er født her. Filippinsk mat står ofte på menyen, og tradisjonar frå heimlandet deler dei gjerne.
Janice og Jonathan Lagasca frå
Filippinene bur på Breidablikk
i Hjelmelandsvågen med borna
Kristina Cassandra (8) og Stian
Lorenzo (4). I heimen og på jobb
går det på norsk tale, men på bordet står det helst filippinsk mat.
Som norske statsborgarar er dei
opptekne av å læra om Noreg og
våre tradisjonar, men deler også
gjerne med seg skikkar og tradisjonar frå heimlandet.
Tekst og foto: Haldis Karine Nilsen
10
Jonathan er utdanna ingeniør og jobbar på teknisk i kommunen. Janice er
utdanna journalist, men har satsa på å
utdanna seg til omsorgsarbeidar i Noreg.
Ho arbeider på omsorgssenteret i Årdal,
og veit difor ein heil del om norsk tradisjonsmat og festmat. Filippinsk festmat er
annleis, der går det i spaghetti, pancit
(nudler), lechon (heilsteikt spegris) og
vårrullar. – Lange matvarer – som spaghetti og nudler – er symbol på ynskje om
eit langt liv, fortel Janice. Av den norske
festmaten tykkjer ho best om lam; både
pinnekjøt og lammelår. Og så minnar
den norske ribba litt om den filippinske
varianten av steikt svin.
Filippinene er eit land som i areal er
mindre enn Noreg. Men på dei drøyt 7000
øyane bur over 100 millionar menneske.
Eit stort folkehav, og mange ulike lokale
skikkar. Både Jonathan og Janice er frå
den største øya, Luzon, og heimplassen
ligg heilt i nord, nokre timars køyring frå
hovudstaden Manila. Jonathan er oppvaksen på ein sukkerrøyrfarm og nyleg
var han attende for å delta i gravferda
til bestefaren. 21 timar på fly vitnar om
at avstanden til nær familie er stor, reint
fysisk.
Andre gravferdstradisjonar
83% av innbyggjarane på Filippinene er
katolikkar, og familien Lagasca er blant
dei. Ei gravferd skal skje etter bestemte
Fullkomment liv
Hvem: Irene S. Bjørkhaug
Hva: Leder for nystartet tverrkirkelig tjenestegruppe – Fullkomment liv
Hvor: www.fullkommentliv.no
tradisjonar, og Jonathan fortel at den
døde skal liggja heime til jordfestinga
skjer. Nokre kvinner syng songar for den
døde, og næraste familie tek på seg kvitt
band på hovudet. Litt fjernare familie
markerer sorga med ein svart «pin» på
brystlommen. Naboar og kjende kjem
innom før gravferdsdagen og helsar på
dei sørgjande. Etter sjølve gravferda er
det mat til alle, gjerne ein slags gryterett.
På fastsette dagar etter gravferdsdagen
er det også spesielle ritual for næraste
familie. Ein god måte å arbeida med
sorga på, tykkjer Jonathan.
Feiringar på Filippinene og i Noreg
Konfirmasjon er eit nytt fenomen for Jonathan og Janice. På Filippinene kjenner
dei ikkje til slike tradisjonar. Derimot er
det vanleg å ha ein stor fest med god mat
og gåver når jentene fyller 18 år, og når
gutane fyller 21. Nasjonaldagen 12. juni er
det få som markerer noko særleg. Det er
jul og påske som er dei store høgtidene,
julepyntinga med lys og lykter startar
gjerne i slutten av september! I ni netter
før julafta feirar dei nattmesse i kyrkjene,
i same periode kan «julebukkar» koma
rundt og synga songar ved dørene. Snille
huseigarar delar gjerne ut myntar til songarane, og vert lønna med takkesong.
Høgdepunktet i jula er festen natt til 1.
juledag; etter messe seint på kvelden,
samlast familiane ved midnatt for å eta
julemåltid og dela pakkar.
Påske er kjenneteikna av faste skjærtorsdag og langfredag, før påskeafta vert feira
med strandtur og god mat saman med
familien. Å avstå frå internett og fjernsyn
er del av fasten!
Pinse som høgtid er eit ukjent omgrep.
Jonathan har funne ut at ikkje alle
nordmenn heller veit kvifor Kristi Himmelfartsdag er ein heilagdag, og kvifor
me feirar pinse.
Kristina Cassandra er døypt på Hjelmeland, Stian Lorenzo i den katolske kyrkja.
Kva foreldra gjer når borna er gamle nok
for konfirmasjon, veit dei ikkje enno. Dei
har lært å ta ein dag om gongen.
Tekst: Åshild Hus
Hvorfor har du engasjert deg for det
ufødte liv?
– Det å få barn oppleves for de fleste
som det mest fantastiske som kan skje,
men for noen oppleves det som en
krise. Jeg brenner for å hjelpe jenter til
å kunne bære fram barnet sitt, selv når
omstendighetene rundt er vanskelige.
Jeg har over tid kjent at det har vokst
fram en stor sorg for alle barn som aldri
får se dagens lys. Dette oppleves som
en sorg som ikke kom fra meg selv, men
noe Gud la på meg, og en oppgave han
ønsket jeg skulle gå inn i.
Hvordan kan man løse en slik oppgave?
– Jeg tror det er veldig mange grunner
til at jenter velger abort, og at jenter kan
føle seg veldig alene i en slik situasjon.
Min tanke har helt fra starten vært at
jeg ønsker å gi jenter et reelt valg. At
de skal oppleve at de ikke er alene, og
at det er noen som vil hjelpe dem til å
beholde barnet.
– Etter hvert har jeg møtt flere som brenner for det samme, og vi har nå dannet
en tverrkirkelig tjenestegruppe med
frivillige fra Jørpeland menighet, Klippen
og Bedehuset. Jeg opplevde at Gud
hadde lagt ned samme brann i flere, og
at vi nå er blitt et veldig komplementært
team med forskjellige egenskaper som
kommer til nytte i dette arbeidet.
Hva eksakt kan dere hjelpe med?
– Vi ønsker å kunne være en samtalepartner, medvandrer, hjelpe med
praktiske ting, som for eksempel skaffe
til veie barneklær og -utstyr. For mange
unge gravide er det utfordringer knyttet
til det å være alene med et stort ansvar.
For disse er det viktig å føle at det er
flere som kan bidra og hjelpe til, også
praktisk. Vi har blant annet «besteforeldre» som står klar.
– Holdninger er også noe vi vil arbeide
med. Vi har begynt med litt undervisning,
blant annet i konfirmasjonsundervisning
og på ungdomsskoler. Vi samarbeider
med organisasjonen Menneskeverd
Irene S. Bjørkhaug er leder for tjenestegruppen “Fullkomment liv”.
hvor vi får tilgang til undervisningsopplegg knyttet til menneskeverd og etikk.
Hvordan skal dere nå ut til jenter i en
vanskelig situasjon?
– Vi har opprettet en hjemmeside, www.
fullkommentliv.no, og vi ønsker også
å være aktive og markedsføre oss på
sosiale medier. Det er viktig at det er en
lav terskel for å ta kontakt med oss, og
vi har 100 % taushetsplikt.
Er det behov for flere frivillige?
– Vi håper det er mange som vil være
med å be for og støtte arbeidet. Dette
kan man gjøre ved å gå inn på www.
fullkommentliv.no. Der kan en melde seg
som «besteforeldre», samtalepartner,
eller en kan støtte økonomisk ved å gi
en pengegave til arbeidet.
11
TEMA OM
DÅP
Tekst og foto: Martin Ivar Arnesen
Inn i den
verdsvide
kyrkjelyden
Det er ikkje lenger like sjølvsagt at eit lite
nyfødt barn i Noreg blir døypt. Mange
stader, ikkje minst i dei større byane, ser
ein at andelen barn som blir døypte, har
gått dramatisk ned.
Dåp handlar om val. Om foreldre som
aktivt vel å bera barna sine til dåp. Ei undersøking frå Ipsos MMI frå 2014 viser at
foreldre i dag tar dåpen på alvor. For fleire
er det ikkje nok at dåpen er ein tradisjon.
Dei vil ikkje stå i kyrkja og lova noko dei
ikkje kan halda. Dei vil ha ein god grunn!
Dåpen er grunnleggande både for den
som blir døypt, og for kyrkja. Det var
Jesus sjølv som gav oppdraget om å
døypa og å læra. Men det var også han
som gav lovnaden om at Han er med så
lenge verda står. Og det løftet Gud gir i
dåpen, held!
I dåpen tek Gud imot oss, og vi blir ein
del av det store kristne fellesskapet. Eit
fellesskap som skal vere godt, trygt og
inkluderande. Kyrkjelyden lovar saman
med foreldra og fadrane å be for dei
som er døypt, å læra dei kven Gud er
og kva Jesus gjorde, og inkludera dei i
kyrkjelyden.
Eirik Ur og Randi Holta med borna Walter og Helmer.
«Dåpen – eit godt
utgangspunkt for eigne val»
Randi Holta og Eirik Ur bar sitt andre barn
til dåpen i Strand kyrkje 26. april. Da ble
Helmer døypt saman med fire andre barn.
Walter, som snart blir 2 år, vart døypt
same stad for vel halvanna år sidan. For
Randi og Eirik er det sjølvsagt at barna
skal bli døypte.
Etter dåpen kjem ei tid med dåps- og
trusopplæring: babysong, dåpsskule,
søndagsskule, barne- og ungdomskor,
konfirmantundervisning og mange andre
tilbod og aktivitetar i kyrkje og bedehus.
12
«For oss er dåpen ein god tradisjon det er
viktig å ta vare på. For oss er det viktig å
leggja til rette for ei barnetru som seinare
kan veksa. Så blir det lettare for barna å
velja seinare i livet,» fortel dei.
«Og så er det eit godt grunnlag for konfirmasjonen,» seier Eirik. «For oss er det
viktig med eit trygt og godt miljø i kyrkja».
I kyrkja har vi eit særleg fokus på trusopplæring for barn og unge fram til dei fyller
18 år. Men til sjuande og sist handlar det
å leva, om å læra og veksa i kunnskap,
modning og tru. Og trusopplæringa blir eit
livslangt prosjekt kor vi alle får modnast
og veksa, og komma til Gud med vår tru
og vår tvil.
Velkommen til dåp, og velkommen inn i
det kristne fellesskapet!!
Eirik er sjølv både døypt og konfirmert i
Strand kyrkje, mens Randi er døypt på
Jørpeland og konfirmert på Forsand.
Soknepresten og dåpsbarnet.
«Korleis synes de dåpsdagen var?»
spør eg.
«Det var både koseleg og kjekt å vere i
kyrkja. Gudstenesta var barnevennleg og
engasjerande for alle,» fortel Randi. «Vi
syntes og det var enkelt og greitt å melda
dåp. Eg berre ringte kyrkjekontoret og
fekk opplyst kva for søndagar som kunne
vere aktuelle. Og det er veldig praktisk og
koseleg for oss at presten kjem heim til
oss på besøk før dåpen.»
«Dåpen – ei
viktig hendig i
livet mitt»
Yvonne Jimenez Donatu kjem opprinneleg frå Filippinene og kom til Noreg da
ho var 6 år gamal. Ho vart døypt i Strand
kyrkje 10. mars 2013, halvannan månad
før konfirmasjonen.
«Kvifor ville du bli døypt?» spør eg.
«Eg er kristen. For meg var det berre
dåpen som stod att. Og det høyrer jo saman med konfirmasjonen. Dåpen er for
meg ei viktig brikke og ei viktig hending i
livet mitt,» fortel Yvonne. «Så var det også
mitt eige val, noko eg sjølv ville.»
«Kva tenkte du da du fekk vatn over hovudet?» spør eg vidare.
«Eg kjente at det var viktig og riktig.
Dåpsdagen var spesiell og spennande.
Eg hadde ikkje sett andre ungdommar
eller vaksne bli døypte før. Så er det også
kjekt å kunne hugsa sin eigen dåpsdag.
Da kan eg og fortelja andre korleis det
var. Eg anbefaler og andre ungdommar
som veit dei ikkje er døypte om å gjera
det same som eg. Og no er eg med som
leiar i konfirmantarbeidet i Strand. Det er
kanonkjekt! Eg gler meg til vi startar opp
igjen til hausten.»
Velkommen
til dåp!
For melding om dåp tek du kontakt med
kyrkjekontoret i den kyrkjelyden du vil
ha dåp. Så får du informasjon om kva
for søndagar det kan vera dåp. I Strand
og Jørpeland er det og mogleg å melda
dåp elektronisk på http://www.strand.
kyrkja.no/.
Når dato er bestemt, tek presten kontakt
for å avtala dåpssamtale. I dei fleste
kyrkjelydane skjer dåpssamtalen i heimen.
Vi har kvart år konfirmantar og andre som
ikkje er døypte som born, og som ynskjer
å bli døypte som vaksne. Da kan dåpen
skje anten under gudstenesta, eller på
eiga dåpssamling.
Kyrkjelydane i Forsand, Jørpeland og
Strand har dåpskjolar til gratis utlån.
Yvonne Jimenez Donatu vart døypt i Strand kyrkje 10.mars 2013.
13
Kva er dåpsskule?
Tekst: Irene Idland Thu
Dåpsskule er ein del av kyrkja sin
trusopplæringsplan, og med nokre
variasjonar er det dåpsskule i nesten
alle kyrkjer i heile Norge. Når eit barn
blir døypt, seier presten at kyrkjelyden vil stå saman med foreldre og
fadrar og hjelpe dei i trusopplæringa
av barnet. Dåpsskulen er ein del
av dette.
Deltakarane på dåpsskulen på Tau tenner lys i kyrkja.
På dåpsskulen får barna bli kjent
med kyrkja si. Dei får lære om og
undre seg saman over tema som
dåp og nattverd, og bibelfortellingar
om vennskap, trygghet og omsorg.
På dåpsskulen skal det vere kjekt å
lære; undervisninga består difor av
både fortelling, aktivitetar, leik, song
og noko å bite i.
Dåpsskulen består som oftast av
5—7 samlingar og ei gudsteneste,
og er for barn i 5-6-årsalderen.
Kyrkjene sender ut invitasjon til
barna i den aktuelle aldersgruppa.
Lurer du på noko om dåpsskulen,
er det berre å ta kontakt med ditt
lokale kyrkekontor.
Deltakarane på Forsand samla til avlutning av dåpsskulen
Elevar frå dåpsskulen i Jøsenfjorden, Norah Gjil, Brede
Skjølingstad og Jaden Bog Bouzane song saman med prest
og lærar Ingebjørg.
14
Julian Bog Bouzane fekk overta orgelkrakken etter Anne Berit
Rinde Bjelland, og spelte for heile forsamlinga i Jøsenfjorden.
Prosesjon i gudstenesta.
Barn frå dåpsskulen er med på velsigninga på Tau.
Dåpsskulebarn frå Fiskå.
15
Minneverdige kulturbygg
Vedlikehald må til på fellesskapen sine bygg. Frå vaske- og kittedugnad i Jøsenfjorden i april.
Nyleg var det «vaske- og
kittedugnad» på Jøsenfjorden bedehus. Det 60
år gamle bygget som er i
bygdefolket sitt eige, er eit
godt døme på «fellesskapen sine bygg». Bedehusbygg, gamle skulebygg,
losjer og ungdomshus har
no fått Riksantikvaren si
merksemd. Ikkje på grunn
av spennande arkitektur,
men på grunn av at dei har
vore sentrale arenaer for
bygging av fellesskap og
demokrati.
Tekst: Haldis Karine Nilsen
16
«Motkulturenes kulturminner» var tittelen
på eit seminar Riksantikvaren arrangerte
i Betania/Stavangeren i april. Bygget
er reist av presten og pressemannen
Lars Oftedal og var i si tid Stavanger sitt
største forsamlingslokale. Professor Frank
Årebrot var blant foredragshaldarane, og
han hevda at den kristne lekmannsrørsla,
avhaldsrørsla, målrørsla og den meir
frilyndte ungdomsrørsla var viktige
milepælar i den norske demokratiutviklinga etter Grunnloven i 1814. Professoren
tok for seg motkulturane sitt opphav og
tyding for samfunnsutviklinga. Han drog
historia heilt attende til då eineveldet vart
innført i 1660, og Noreg fekk ei sentral
statsmakt.
Motkulturane kom av at folk i utkantane
ikkje ville finna seg i å bli styrte i eitt og
alt. Hans Nielsen Hauge (1771—1824)
var ein sentral person i lekmannsrørsla.
Hauge sette store spor etter seg i landet
vårt, også i Hjelmeland og Ryfylke elles.
Han opplevde å bli fengsla fleire gonger
for verksemda si, og fekk helsa øydelagt.
Fyrst då Konventikkelplakaten vart oppheva i 1842, var det fritt fram å etablera
bedehus. I Stavanger finn ein Noreg
sitt eldste bedehus i kontinuerleg drift;
Nygadens forsamlingshus frå 1846. Det
eldste bedehuset i Noreg vart ifølgje
bygdebokforfattar Trygve Brandal bygd
i Hjelmelandvågen rundt 1840, men vart
øydelagt i den store flaumen hundre år
seinare.
Mange bedehus
I Noreg er det om lag 2600 bedehus, rundt
10 % av desse ligg i Rogaland. – Me må
bli meir medvitne på kva desse bygga,
saman med gamle skulehus og andre
felles bygg, har betydd for lokalmiljøa.
Og så må dei få sin rettmessige plass i
kommunale kulturminneplanar og i våre
strategiar, meinte seksjonssjef Leidulf
Mydland hjå Riksantikvaren
At nettopp sør- og vestlandet er blitt
området der bedehuskulturen har fått
grobotn, meinte Årebrot handla om at
nett desse områda hadde tette hopehav
med Nederland gjennom tømmerhandel.
– Den religiøse tradisjonen desse nederlenderane hadde med seg, var med på
å skapa grobotn for lekmannsrørsla og
opprøret mot den meir sentralstyrte kyrkja.
Vestlendingen har lært seg nettverksbyg-
ging som ein måte å byggja samfunnet
på. Dei klarer seg difor godt i forhold til
andre som er vant til meir hierarkiske
tenkjemåtar, konkluderte Årebrot.
Gamle sokneprest Thaulow i Hjelmeland
var nok ikkje like begeistra som Årebrot. I
rapporten til biskopen i 1840 sukkar han
m.a.: «Ingen virker mere forstyrrende paa
den raae Almue end Prædikanterne frå
andre og fjerne bygder. Naar en Saadan
nærmer sig, løber gjerne en stor Mængde
mennesker i flere Dager endog på den
strængste Aarstid med han – saa at flere
fruentimmere her ere blevne syge, ja
endog helseløse». Å lesa om Thaulow og
haugianarane i Hjelmeland er interessant
stoff, så det er berre å finna fram Bygdesoga bind 2 av Trygve Brandal.
Levande bedehuskultur
I området rundt Betania i Stavanger – i
Lars Oftedal sitt rike – er ikkje bedehus
berre historie. Det er det heller ikkje i
Hjelmeland og Ryfylke. På Jørpeland, i
Askvik, på Jøsneset og i mange andre
bygder og tettstader finn me levande
bedehus. Få er i bruk kvar dag, men alle
er avhengige av at mange tek eit tak ute
eller inne. Som på dugnad i Jøsenfjorden.
Slikt skapar fellesskap.
Professor Frank Årebrot hevda på Riksantikvaren sitt seminar at motkulturane i
forma av t.d. lekmannsrørsle, målrørsle og fråhaldsrørsle har vore viktige arenaer for
demokratiutvikling og folkestyre.
Hjelmeland har mange bedehus. Eit av dei ligg på Skiftun på Jøsneset.
Nygadens forsamlingshus frå 1846 er
Noregs eldste bedehus i drift. Her er byantikvar Hanne Windsholt på talarstolen.
Stavangeren revyscene i Waisenhusgata er døme på bedehus som har fått ny funksjon.
Det heitte tidlegare Betania og var i si tid Stavanger sitt største bedehus.
17
Skjærgårdssang, noko for deg?
Skjærgårdssang er den største
kristne festivalen i sitt slag i Noreg.
På tvers av kyrkjesamfunn samlast
om lag 2500 menneske til ei helg
med oppbyggjeleg kristen song
og musikk i kystbyen Langesund
i Telemark.
Skjærgårdssang vart første gong
arrangert i august 2008 og «lever»
framleis i beste velgåande. Arrangør er Stiftelsen Skjærgårdsgospel som sidan tidleg på 1980-talet har jobba med kristen song og
musikk. Mange artistar har vore
innom i løpet av desse åra, og i år er
arrangementet helga 7.-9. august.
Det er mange frå Strand som reiser,
og me fekk ein prat med to av dei,
Ragnhild og Jakob Langvik.
18
Ragnhild og Jakob Langvik
Kyrkja på nett
Tekst: Magne Nag
Når var de første gong på Skjærgårdssang?
– Vårt første år var 2009. Me las omtalen av det
som vart arrangert i 2008, og det verka svært bra.
I tillegg fekk me tips frå eit vennepar som hadde
vore der, og dei hadde hatt ei svært positiv oppleving. Seinare har me reist kvart år, og skal av
garde i år og.
Du finn svar på dei fleste spørsmål om dåp, konfirmasjon,
vigsel og anna ved å gå inn på dei ulike nettsidene som
kyrkja har. Her er ein liten oversikt over kva nettsider som
finst.
Kvifor reiser de år etter år?
– Tidlegare reiste me ofte på bibelcamping på
Justøy, men då det vart slutt for vår del, såg me oss
om etter noko anna. Så fall valet på Langesund av
fleire grunnar. For det første så er det ein fin tur til eit
nydeleg område. Staden vert jo kalla «Solkysten»,
og det er ikkje utan grunn. Men mest av alt får me
ta del i mykje god kristen song og musikk. Eit breitt
utval frå gospel til salmar og bedehussong. Det
gir oss åndeleg påfyll når evangeliet sin bodskap
vert løfta fram til håp og fornying.I tillegg møter
me mange menneske, både kjende og ukjende,
knyter nye kontaktar, og har eit godt åndeleg og
sosialt fellesskap.
Kva er hovudtrekka i programmet i år?
– Det startar med to konsertar på fredag kveld 7.
august, og held fram med tre nye konsertar på
laurdagen. Søndag er det avslutning med gudsteneste i Åge Samuelsen si ånd, mykje song og
musikk og tale av biskop Per Arne Dahl.
Har de forventningar
til Skjærgårdssang 2015?
– Ja, det har me. Det er mange gode songarar på
programmet dette året, mellom anna Oslo Gospel
Choir. Me har hatt forventningar til desse dagane
kvart år, og har aldri reist skuffa heim. Det reknar
me ikkje med å gjera i år heller. Dersom det er
nokon som lurer på om dei skal reisa, vil me heilt
klart anbefala dei å ta turen. Der er ei flott og god
oppleving, god leiing og gode artistar.
Har de nokre gode råd for dei som reiser
for første gong?
– Ver tidleg ute og bestill overnatting, det er mange
som skal ha plass. Me vil og råda til å kjøpa konsertbillettane på førehand, sjølv om det er råd å
kjøpa både enkeltbillettar og alle billettane samla
på stemnekontoret. Ved førehandskjøp får ein fast
plass, og slepp å stå i kø til konsertane.
Me takkar Ragnhild og Jakob for praten, og håpar
dette kan inspirera fleire til å dra på Skjærgårdssang.
Av Trond Hjorteland
Alle kyrkjelydane i Strand, Hjelmeland og Forsand har nettsider kor
ein finn oppdatert informasjon om tidspunkt for gudstenester, datoar
for konfirmasjon og opplysningar om andre arrangement med mykje
meir. Kyrkjelydane i Strand har også dåps- og konfirmantpåmelding
på nettsidene sine.
Her er dei ulike nettadressene:
Strand kyrkjelyd: www.strand-kirke.no/www.strand-kyrkje.no
Jørpeland kyrkjelyd: www.jørpeland-menighet.no
Forsand kyrkjelyd: www.forsand.kyrkja.no
Kyrkjelydane i Hjelmeland (Fister, Årdal og Hjelmeland) har same
nettside: www.hjelmeland.kyrkja.no
I tillegg har fellesrådet i Strand si eiga side – www.strand.kyrkja.
no – kor det er informasjon om kyrkjegardane og andre generelle
opplysningar om kyrkja, møte i fellesrådet og anna.
Den norske kyrkje sentralt har også nye og oppdaterte sider som er
vel verdt eit besøk: www.kirken.no/www.kyrkja.no. Her finn ein mellom
anna god informasjon om ulike teologiske spørsmål og om aktuelle
saker som kyrkja er opptatt av.
Stavanger bispedømme har også si eiga side; www.kirken.no/stavanger – www.kyrkja.no/stavanger – kor ein kan finna informasjon om
tilsettingar av prestar og visitasar – for å nemna noko.
Både Forsand, Strand og Jørpeland og Årdal kyrkjelyd er på Facebook.
Søk opp “Forsand kyrkjelyd”, “Kjerka på Tau”, “Jørpeland Menighet”
eller “Årdal Kyrkje i Hjelmeland”, så vil du finna desse på Facebook.
Per dags dato har “Forsand kyrkjelyd” 108 følgjarar, “Kjerka på Tau”
har 187, “Jørpeland Menighet” har 331 medan “Årdal Kyrkje i Hjelmeland” har 76. Den sistnemnde gruppa deler også info om ting som
skjer på Fister og Hjelmeland.
Stadig meir informasjon blir gitt via Facebook som korte drypp om
kva som er på gang av gudstenester og andre arrangement. Så det
er bare å huka seg på via Facebook!
19
MIN SONG
Jesus, ja, han alene
er Ordet fra Guds munn.
Meldt oss av gamle vitner,
forkynt i denne stund.
Mørket lå over landet,
og ingen så sin vei.
Da i Guds egen time
strålte hans lys for deg.
andaktAv Sigrid Sigmundstad
OM Å BE
Jesus, til deg alene
går våre hjerters bønn.
Kun i ditt navn gis frelse
fra synden og dens lønn.
Snart for din fot skal knele
all verdens folkeslag.
Himmel og jord skal
hylle deg på din store dag.
Jesus, i dag, i morgen
den samme som i går.
Evig og uforandret din
trofasthet består.
Høyt ved din Faders side
du ber for dem du har kalt.
Jesus, ja, deg alene
vi takker for alt, for alt.
Sangboken nr.90.
Songen blei til i samband med
den gassiske kyrkja sitt hundreårsjubileum. Dei tre versa uttrykkjer det sentrale i evangeliet:
”Jesus, ja, han alene”!
Eg tykkjer melodien framhevar
teksten. Med gassisk, fleirstemt
menighetssong i bakhovudet
minner det meg om den store
dagen då alle folkeslag skal
samlast for å prisa og tilbe
Jesus, ja, han åleine.
Ragnhild Rettedal
20
Jesus sa: … når du vil be, gå då inn på
rommet ditt og lat att døra og be til Far
din som er i det løynde. Og Far din, som
ser i det løynde, skal løna deg.
Når de bed, skal de ikkje ramsa opp
ord som heidningane; for dei trur dei blir
bønhøyrde berre dei bruker mange ord.
Gjer ikkje som dei! Far dykkar veit kva
de treng, før de bed han om det. Slik
skal de be:
Vår Far i himmelen!
Lat namnet ditt helgast.
Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda slik som i
himmelen.
Gjev oss i dag vårt daglege brød,
og tilgjev oss vår skuld,
slik vi òg tilgjev våre skuldnarar.
Og lat oss ikkje koma i freisting,
men frels oss frå det vonde.
For riket er ditt og makta og æra i all
æve. Amen.
Matt 6,6—13
Fader vår, eller Herrens bøn, som den
og vert kalla, har fylgt mange av oss
heilt frå me var små. Denne bøna som
Jesus sjølv lærte sine vener, og som
har vist seg bærekraftig i generasjon
etter generasjon. Av og til treng me å få
bruke våre eigne ord i vår stille samtale
med Han som er større. Andre gonger
er det godt å få kvile i dei slitesterke
orda som Jesus har gitt oss.
Bøn kan kjennast både lett og vanskeleg. Av og til orkar ein rett og slett ingen
ting, heller ikkje å be. Andre gonger er
det godt å få snakke med Gud om alt,
og leggje det i Guds hand. Uansett er
Han som er større, hos oss med sitt
nærvær. Ja, Jesus seier faktisk at Gud
veit kva me treng før me bed han om
det.
Det er ikkje alltid så lett å tru dette, særleg ikkje når me opplever vanskelege
ting, når ulukker skjer, eller smerte og
mismot tyngjer kropp og sinn. Lidinga
kan kjennast som ei vond gåte. Men
også i denne gåta går Jesus nær. Han
som sjølv har røynt lidinga. På underleg
vis vil han vere der med kraft og lindring
«i det løynde».
Til slutt nokre diktartankar om den barnlege bøna si kraft:
Langt bortom rømd som blånar,
lengre enn soler går,
høgre enn stjerner strålar,
den barnlege bøni når!
Åndi frå skuggestrender
lyfter sitt vengepar,
bankar på himmelporten
og søkjer sin heim, sin Far.
Veikaste barn som vender hjarta
til Herren sterk,
maktar langt meir enn kjemper
som lit på sitt eige verk!
Måtte me alltid minnast kvar me i verdi
går,
at til Guds eige hjarta den barnelege
bøni når.
(Nils Lavik)
Ein mann hadde to søner
Slik startar ei av dei mest kjende forteljingane til Jesus. Kort fortald er handlinga
at den eine sonen dreg heimanfrå med sin del av farsarven, men angrar seg
då kista vert tom. Den andre vert heime og gjer si plikt, medan faren prøver å
gjera vel for begge to. Du finn forteljinga i det femtande kapitlet i Evangeliet
etter Lukas.
Tekst: Jon Vogt Engeland
Då eg var gutunge, var overskrifta på
forteljinga Den fortapte sonen. Sidan vart
ho nemnd Den bortkomne sonen, og i den
siste bibelomsetjinga heiter ho Sonen som
kom heim. Men det er to andre personar
med i forteljinga, og eg synest spesielt
sonen som vart heime, er urettferdig omtalt
av dei fleste: Reint logisk hadde han då
rett? Eg lar alle tre koma til orde i desse
sonettane.
SONEN SOM KJEM HEIM
Kven kan han vera han på haugen der?
Han ventar visst frå same lei som meg
eit sendebod, einkvan med ærend her.
No reis han opp, no tek han nokre steg,
han nøler, vinkar så ein tenar til
og begge lagar solhylle mot meg.
Men eg er berre griskokk som gjekk vill,
kven andre, løynd for meg, fer denne veg?
Han flyg i møtes! Men … det er jo far!
Han ropar, vinkar meg å koma mot
... han vil vel jaga meg frå eigen gard.
– Eg angrar far, la meg få gjera bot.
Nei, verda heng’kje godt på greip i dag,
no seier han at me eig alt i lag.
SONEN SOM VART HEIME
Gjer rett og skjel for deg, sa alltid far.
Det har eg fylgd i all mi ferd til no,
men bror min meinte livet anstads var.
Eg trur snautt det var eg som misforstod.
Når vandrarguten no er komen att
som griskokkvrak! – Kva finn så far er best?
Han feirar heimkoma til seine natt!
… For meg har far min aldri halde fest.
I pilegrimers fotefar
- fra Stavanger til Røldal
30. juni–5. juli kan du bli med på en innholdsrik tur med buss,
båt og vandringer fra Stavanger til Røldal.
Han skulle vore evig utestengd
av far. Ja, plikt og ansvar vert jo gjøn
viss rettferdsveven vår vert vridd og vrengd
så svik og truskap får den same løn.
Ja, far sitt syn kan synast vera raust,
men han gjer sjølve samfunnslimet laust.
FAREN SOM VENTA
Ein Salomo det treng eg no til dags,
for skal eg vera fast, rettferdig, mild?
Umogleg gjera alle mann til laks –
(Det var vel difor Jahve skapte sild.)
Ja, stundom syns eg verda enklast var
viss viljens fridom ikkje var så stor
viss alle fylgde føresegn frå far
då vart det kanskje paradis på jord?
Men kunne Herren gje si heile elsk
til sjellaus zombie utan viljens glød –
som ikkje stundom var uvettig sprelsk?
Nei, det vart menneskeprosjektets død.
Men når dei snur, skal eg få ropa KOM!
«For seint» er ikkje ord som eg veit om.
Av Trond Hjorteland
Langs veien skal turfølget innom en
rekke kirker før vandringen ender i
Røldal. Tidligere domprost i Stavanger,
Berit Andersen, blir med på hele turen.
Framme i Røldal får deltakerne bli med
på det tradisjonsrike Pilegrimsstevnet
3.–5. juli. Her blir det konsert, pilegrimsseminar, kors­vandring og midnattsmesse.
Røldal var, etter Nidaros, det mest
kjente pilegrimsmålet i Norge i middelalderen. I hundrevis av år søkte pilegrimer fra fjern og nær det undergjørende
krusifikset.
Forfatteren Alfred Hauges tekster vil
følge deltakerne gjennom pilegrimsvandringen. Det er i år 100 år siden han ble
født.
Her er ruten som pilegrimene skal følge fra Stavanger til Røldal.
Det er lagt opp til lette vandringer på
få timer hver dag, bortsett fra siste dag
over Suldalsskaret, som er en middels
tung tur på ca. 6 timer. Men her er det
også mulig å velge et lettere alternativ,
med buss.
21
OPPSLAGSTAVLA
Vaskedugnad i kyrkja
Ein gong i året får Strand kyrkje seg ein
skikkeleg nedvask. Då er det frivillige i
kyrkjelyden som stiller opp med bøtter og
klutar og tar for seg benk for benk, og alle
tilgjengelege flater for ei “oppsjaining”.
Her er deler av vaskegjengen samla tysdag 12. mai for ein liten pause i arbeidet
med å gjera kyrkja fjelga og klar til 17. mai.
Takk til alle som stiller opp til frivillig
innsats på ulikt vis i kyrkjelydane våre!
Tekst og foto: Trond Hjorteland
Gåve frå Hjelmeland Lionsklubb
Ein dag i fjor kom leiaren i Hjelmeland
Lionsklubb innom på kyrkjekontoret og
fortalde at klubben gjerne ville gje ei gåve
til gravplassane i Hjelmeland.
- Hadde det ikkje vore fint og praktisk med
eit stativ/ ei tavle på kvar gravplass der
det kunne henga vasskanner, ein spade
og nokre handredskapar?
- Jo, takk – det tek me gjerne i mot.
Som sagt, så gjort. Ei tid etterpå hadde
dei fått laga åtte tavler , og redskapane
følgde med. Vår jobb var å montera ei
Elin Fiskå Skårland
er tilsett i Jørpeland menighet som trosopplærer i 60% stilling.
Vi gleder oss over å ha Elin i teamet på
Jørpeland.
Elin har i ett år vikariert for Edel Kvindesland som flyttet til Sveits, og som nå har
sagt opp sin stilling.
22
tavle på kvar gravplass, og dermed har det
blitt enklare for dei som steller på gravene
å finna det dei treng, samla på ein plass.
Me takkar Hjelmeland Lionsklubb for
den gode ideen – og for at tanke og ord
vart omsett i praktisk handling. Det er
fint å ha lokale organisasjonar som har
syn for dei mange ulike behov som finst
i nærmiljøet, og som ønskjer å bidra
praktisk og økonomisk.
Kyrkjeverja i Hjelmeland
Gravminne på sletta graver
Me har tidlegare skrive i Preikestolen
om at det på gravplassane i Hjelmeland
står mange gravminne på sletta graver.
Dei fleste av desse vart sletta for omlag
20 år sidan, men gravminna har blitt
ståande – noko som ikkje er i samsvar
med gravferdslova § 18. Ein del gravminne
blei tekne bort i 2014, og vidare arbeid
med å rydda opp i dette held fram nå i
2015. Dei fleste av desse gravene er frå
før 1960, og svært mange av gravminna
er usikra.
Ei sletta grav er ei grav som ikkje lenger
er festa, og då skal gravminnet takast
bort. Når festaren ikkje lenger ønskjer
å ta ansvaret for grava, så vert vedkommande informert om at då må gravminnet
fjernast. Fellesrådet v/ kyrkjeverja kan
gjera unntak frå denne regelen (Lova §
18, 3. ledd). Før gravminne vert fjerna,
vert dei fotograferte.
Dersom du er i tvil om at den grava du
steller, er festa, så ber me om at du tek
kontakt med kyrkjeverja i Hjelmeland.
Dersom du finn eit kvitt skilt på grava du
steller, så betyr det at denne grava er sletta
i vårt registeret. Ta i så fall kontakt slik at
me kan finna ut av det. Det same gjeld om
du har andre spørsmål om forvaltninga
av gravplassane. Tlf. 40439240.
Kyrkjeverja i Hjelmeland
Menighetsweekend
for Forsand kyrkjelyd
blir på Horve første helga i haustferien,
2. – 4. okt. Nærare info kjem over ferien.
Slekters gang
Hjelmeland
Strand
Jørpeland
Strand
22.03.
29.03.
19.04.
Thale Østensen
Falk Skarding Vadla
(Jøsenfjorden bedehuskapell)
Even Skjølingstad
(Jøsenfjorden bedehuskapell)
Madelen Wåland Langvik
Olai Bjørnfeld Nybø
16.03. Kristine Hausberg
30.03. Signe Berit Halsne (Jøsenfjorden)
02.04. Mary Lovise Håland
Årdal
26.04. Nora Ommundsen
03.04. Lorna Marie Trivino Stenberg
Fister
12.04.
26.04.
24.05.
Andrea Hetlelid Gjerde
Synne Bjørheim
Selma Helland
Andreas Helleland
José Severin
Gonzalez-Skjæveland
Helmer Holta Ur
Mirian Holta
Julie Norland
Amanda Strand Stuvik
Lars Gjuvsland Voster
Marius Voster
25.04. Camilla Charlotte Johansen
og Are Kim Osmundsen
30.05. Maren Skjæveland og Atle Kvia
24.03. 02.05. 15.05. 17.05. Tor Stråbø
Hans Skjellevik
Laurits Østerhus
Svein Arild Vatland
Forsand
12.04. Sigurd Olai Hetland
Maja Hjorteland Verpe
09.02. Ivar Ekornrød Ramvi
19.04. Synnøve Erevik
Jakob Tveit-Erevik
29.03.
05.04.
19.04.
26.04.
24.05.
Anny Barka
Mina Barka
Ørjan Fjelde Espedal
Sofia Helena Nag
Isabelle Liestøl Risa
Kristian Sedberg
Elias Løndalen Fjermestad
Ulrik Fiskå
Axel Støve Henriksen
Henrik Stangeland
Josefine Barkved-Larsen
Elvira Adelén Hus
Saga Nathalie Hus
Lila Larsen Ravndal
Nora Tungland
Miriam Nissan
30.05. 30.05. Tone Lill Helland
og Atle Ingvaldsen
Monica Strand
og Olav Fundingsland Berge
27.03. 29.03. 06.04. 06.04. 25.04. 01.05. 03.05. 20.05. Tore Ernst Fjelde
Sverre Louis Fjelde
Ester Spørkel
Steinar Bokn
Hjørdis Ådland
(Eiganes gravlund)
Hammon Christian Nilsen
Inga S. Idsø
Liv Beer-Jacobsen
23
JØRPELAND
Jørpeland
Åpningstider: 8-22 (9-20)
Alt innen elektroarbeid - Varmepumper
Eltervaag Elektro as
Tungland, 4100 Jørpeland
tel. 51 74 83 70 - 918 60 895 - fax. 51 74 91 91
Vi er til hjelp ved gravferd og minnestund. Vi har utstilling av
gravsteiner i kontoret. Audun Ingvaldstad og Berit Nag.
Ryfylkeveien 1986, 4120 TAU. Tlf.51 74 87 00
Vi har kun én, vi skal gøre glad...
www.revisjonryfylke.no
Tlf 51 74 90 40
Hos AutoMester har vi kun én, vi skal gøre glad. Dig. Derfor har vi lavet AutoMester
ServiceSikring i samarbejde med forsikringsselskabet Lloyd’s of London.
Hvis du har spørgsmål om AutoMester ServiceSikring, er du velkommen til at ringe til
AutoMester’s hovedkontor på tlf. 63 41 89 88. Du kan også besøge vores homepage på
Internet. Adressen er www.automester.dk.
Gaver til alle anledninger
Vi glæder os til at gøre dig til en gladere bilist. Velkommen.
Årdalstunet
Telefon: 51 75 11 50
AutoMester
Flere glade bilister
Tlf. 51 74 14 40 - www.jorpelandservice.no Ryfylkevegen 953 (v/Esso)
24
Horvath
Piano Service
SCHWEITZER · LARSEN & KNUDSEN 01.02
Istvan Horvath
Tlf. 51 74 73 58
®
Allsidig byggefirma med lange og
gode tradisjoner. Vi har eget
materialutsalg med stort utvalg.
Tlf. 51 70 31 12
www.forsand-byggservice.no
-Pianostemmer
-Tekniker
-Pianoentertainer
Hjelmeland Tlf. 924 24 098
Stein mek.
verksted as
Tlf. 51 70 38 55
Fax 51 70 39 52
Tlf. 51 74 72 04
• Maling • Tepper • Tapeter •
• Verktøy • Maskiner •
• Gardiner • Kjøkkenutstyr •
mob. 917 68 710
LANDBRUK
MURAR
Vikaneset Sør
Opningstider:
Kvardagar
8.00 - 16.30
Laurdag
9.00 - 13.00
4130 Hjelmeland
Tlf./Fax.: 51 75 03 65
Mobil: 992 40 907
Avdeling Årdal
Tlf. 51 75 42 30 - Fax 51 75 42 40
Tannlege
Finn Middelthon
MØBLER/TREVARE
Tlf: 51 74 33 00
Tlf 51 74 77 45
Kraftfôr – tilskuddsfôr – gjødsel
– såvarer – ensilering - plantevern
Trodla-Tysdal Turiststasjon
HAGEMØBLER
HEILTREPLATER
LANDBRUK
tlf. 51 75 01 51 / mobil.
959 90 867
OVERNATTING
web: www.trodla-tysdal.no e-post: [email protected]
Traktorspesialisten
• SELSKAPSLOKALER•
Salg: Roald Schmidt
mob. 91 54 22 91
e-post: [email protected]
• KURS/KONFERANSE •
RING 51 75 27 75
Service: Ingolf Ullestad
• Regnskap • Firmaregistrring
mob. 90 91 70 83
• Årsoppgjør • Datatilkobling
e-post: [email protected]
• Scanning av bilag
LÅSESMED
Jørpeland - 51 74 14 00
Årdal - 51 75 42 50
HAR DU
LÅSE-PROBLEMER?
REGNSKAP, LØNN
og rehabilitering av
STRAND / HJELMELAND
• Bulktransport
• Kranbil •
OG
4120 Tau,
Mob.IT-LØSNINGER
907 34 039
boliger, samt
oppføring
Tlf. 51 74 98 61
• Langtransport •
Tlf. 51 74 20 40 fax. 51 75 20 41
Mob. 98 26 77 46av industrihaller og
- ALT PÅ ETT STED
Brensel,
skog- &
landbruk
Ryfylkevegen 1950, 4120 Tau
Telefon 51 96 31 60
husholdnings-
Transport av
og industriavfall.
Strand og Hjelmeland
RØRLEGGERMESTER
REKNESKAP
LEIF
Regnskap - Firmaregistrering
Sandnes
Obed
Årsoppgjør - Datatilkobling
ANDREASSEN
Scanning av bilag
Tlf. 408 53 157 - Hjelmeland - 916 88 348
e-post: [email protected]
tlf: 51 68 MASKINELL
13 00
0410
11:00:46
0410Visittkort
VisittkortJorunn.pdf
Jorunn.pdf 20-04-10
20-04-10HOGST/FRAMKJØRING.
11:00:46
- ditt lokale regnskapskontor
STØLANE • 4233 ERFJORD
MOB 995 83 445
FAX 52 79 70 23
TRANSPORT AV:
• TØMMER • RUNDBALLER
• TRELAST M.M.
TANGO HÅR OG TERAPI
TØMMERMENN
TANGO
TANGO
HÅR
OGTERAPI
TERAPI
OsaHÅR
bru
- 4130OG
Hjelmeland
Osa
Hjelmeland
Osabru
bru- 4230
- 4230
Hjelmeland
Jorunn
Alvær
Hauge
Alvær
Hauge
Jorunn
Alvær
Hauge
TlfJorunn
51752210
- mob
90571332
VELKOMMEN
EDB REGNSKAP as
Aut. regnskapsførerselskap
Refleksolog
Refleksolog
4130 Hjelmeland
SB Rørleggerservice
Tlf.:
Tlf.:51
5175
7522
2210
10
tlf/fax. 51 75 11 50 / 51 75 11 51
51 75 00 99 /
Healer
Mob.:
Healer
Mob.:905
90571
71332
332Tlf.980
TJÆRALIN
www.hjelmeland-bygg.no
67 352
Kontonr.:
kan beises/males hele
Kontonr.:
Sandetorjå,
tlf. 51 75 0632111001471
2832111001471
Mobiltlf.
977 05 [email protected]
270
året! Ingen grunning! www.mesterhus.no
Frisør
E-post:
SERVICE
Frisør
E-post:
[email protected]
Tåler lagring på hytta!
SJØTRANSPORT
• Solskjerming
Alt innen
SKYSSBÅT
AS Tlf. 51 75 95 00• Gardin • Voksduk
elektroinstallasjon
[email protected]
• Tapet • Maling • Gulvbelegg
Jon ArneBrannvarsling
Helgøy
Sivilingeniør
4167 Helgøy
Tlf. 90 10 35 55
Tlf. 51750345
www.pgi.no
Oveoljeprodukter
Breiland
Alt iTerje
olje og
tlf 51 75 11 21/ mob 920 51 661
e-post: [email protected]
Ove Breiland
SKTerje
Langeland
as
Alt51
i olje
og 21
oljeprodukter
Tlf.
75 11
- 920 51 661
Telefon 51 75 26 40
[email protected]
Bygdaposten a.s.
4130 Hjelmeland
Tlf. 51 75 07 03 / 51 75 07 44
Helge Barka
Barka, Jørpeland
Tlf. 51 74 71 70/975 38 175
– dine muligheter
Kontor Forsand og Tau
Telefon: 51 74 48 80
[email protected]
www.tf-regnskap.no
Stihl-butikken
regnskapskontor
SkogAutorisert
og hagebruk
Jørpeland Servicenter as
Tlf 51 74 14 40 - www.hagia.no
Jørpeland Bilverksted as
4100 Jørpeland
Tlf 51 74 08 80
Ditt lokale sagbruk
Bilverksted - bildeler - rekvisita
Preikestolvn. 7
Jørpeland
TLF 51 74 02 40
www.hjelmeland.com
Telefon 51 75 26 40
Spesialsag som tilbyr
trelast i de fleste
dimmensjoner
VI STÅR TIL TJENESTE
Godkjent teleinstallatør
Opningstider:
Traktorer, redskaper,
m-f: 08.00-16.00Ring
l:10.00-13.00
verksteder, motorsager m.m.
Ryfylke Malerservice
4137 Årdal
4137 Årdal
telefon 957 93 757
• disel • fyringsolje
• parafin
• koks
Vår kunnskap
• smøringsolje
• reperasjoner
• plast• båtlagring
TUR OG RUTEKJØRING
www.jdbygg.no
Begravelsesbyrå
Mob. 913 47 764
Leirstad - utleige for
Er tanken tom?
Trenger du
maler?
Tlf. 51 75 29 35
Mob. 932 99 880
VVS-arbeid innan nybygg,
reparasjonar, driftsbygningar,
rehabilitering.
Kort/Langtidsutleie
Tlf. 51 75 42 30weekends og leirar
INTERNATER • STORKJØKKEN
MØTESAL • KONFERANSEROM
Vi bringer - ring
51 74 99 10
OLJE
4110 FORSAND
BUSS AS
Tlf.: 51 70 38 10
Boks 36, 4130 Hjelmeland
Dataplan Ryfylke AS
Avd. Årdal • Tlf. 51 75 42 30
JørpelandTLF
- 5151 74
99 10
75 28 27
Mand.-fred. 08.00-16.30. 4137 Årdal
Tlf. 51 75 24 06
Tau
51
74
68
35
FAX
51
75
00
85
Lørd.
09.00-13.00
Tlf. 51 74 83 71
Mob. 416 23 896
Mob.
901og99
055
Salg
av traktor
redskaper:
Sven Lenaal • 991 68 MALER
435
landbruksbygg
Ring gjerne og avtal tid for et møte,
GAUTHUNS
så finner vi sammen gode løsninger!
CONTAINERUTLEIE
OG TRANSPORT AS
HJELMELAND
Jeg tilbyr alt innen låse-systemer. Filing av nøkler. ÅRDAL:
Levende opptatt av det
Vi utfører arbeid i
Jørpeland tlf. 51 74 14 00
Hjelmeland tlf. 51 75 45 00
Årdal
tlf. 51 75 42 50
FURUTANGEN
MISJONSSENTER
TRANSPORT
Rørlegger • VVS • Varme
& badnybygg, MOB.
40 41 11 15
fbm.
påbygg
Jørpeland 51 74 98 10
Hjelmeland 51 75 05 49
E-post: [email protected]
RØYRLEGGJAR
Utleige for kortere eller
lengre tidsrom.
- Godt gjort er bedre enn godt sagt!
Tlf. 51 75 26 40
Fax. 51 75 27 11
Tlf. 91 53 97 03
Tlf. 90 94 49 59
BOSSCONTAINERE
Jan E. Bjørnstad
Kvalitetssikring
Sentralgodkjenning
4120 Tau, tlf. 51 74 07 90
www.dataplan.no
RENOVASJON
MURMESTER
Velkommen til ein god handel og personleg service!
Meieribygget
4137 Årdal
TLF. 51 75 04 40 - FAX 51 75 04 74
Tlf. 51 75 17 14
Mob. 975 26 085
Rådhusgt., 4100 Jørpeland • Tlf. 51 74 90 55
E-post: [email protected]
www.centruminterior.no
Vakttelefon: 99 55 50 65
E-post: [email protected]
Finn ein skatt
PÅ NMS GJENBRUK
Pynteting, bruksting,
bilder m.m.
Varer kan leverast i butikken
Opningstider på TAU:
måndag - fredag 10.00-17.00 laurdag 10.00 - 14.00
25
PrOSt
Sigrid Sigmundstad
Telefon kontor: 40439245.
Mobil: 90871457.
Kontor: Hjelmeland kyrkjekontor Epost: [email protected]
Hjelmeland KYRKJEKONTOR
Hjelmeland, Fister og Årdal sokn
Kyrkjeverje:
Kontor:
Kontortider: Olav Frantzen
Bankbygg 2, 2. etasje
Tysdag-fredag 09.00 – 14.00
Telefon: e-post: Nettside:
404 39 240
[email protected]
www.hjelmeland.kyrkja.no
Sokneprest:
Sigrunn Hagen Arnesen
Kantor: Anne-Berit Rinde Bjelland
Barne-og ungdomsprest: Ingebjørg Vik Laugaland Gravplassarbeidarar: Ola Mjølhus og Sven Valheim
Kyrkjetenar Hjelmeland: Ola Dale
Kyrkjetenar Årdal: John Leikvar Nessa
Kyrkjetenar Fister: Åsmund Thomsen
Kyrkjetenar Jøsenfjorden: Bente Tednes Gjil
Soknerådsleiar Hjelmeland: Trygve Brandal
Soknerådsleiar Fister:
Anne Berit Verpe
Soknerådsleiar Årdal: Janfrid Frantzen
Strand KYRKJEKONTOR
Strand og Jørpeland sokn
Kyrkjeverje:
Kontortider: Telefon: e-post: Nettside:
Trond Hjorteland
Måndag - fredag
09.30-14.00
51 74 11 30
[email protected]
www.strand.kyrkja.no
Strand kyrkjelyd
Sokneprest: Adm.leiar: Organist: Kateket: Menighetspedagog:
Ungdomsarbeidar: Kyrkjetenarar: Soknerådsleiar: Martin Ivar Arnesen
Liv Åse Gaard
Geir Arve Helvig
Bodil Sande Turøy
Anita Grødem
Richard Andrè Helvig og
Åsa Lindeflaten-Fiskå
Inge Andre Langsholt og
Wenche Krogevoll
Harald Nesvåg
Jørpeland kyrkjelyd
Sokneprest: Menighetsforvaltar: Organist: Kateket:
Ungdomsarbeider:
Trusopplærarar:
Kyrkjetenarar Soknerådsleiar: Bård Boye
Gro Wersland Nag
Ragnvald Kristian Sørensen
Mia Christina Raustein
Natalie Bjørkeland
Elin F. Skårland
Mette E. Boye
Inge Andre Langsholt
og Tord Meihack
Jon Vogt Engeland
For å få kontakt med prest mellom kl.17.00-08.00:
FORSAND KYRKJEKONTOR
Beredskapstelefon 948 32 880
Forsand sokn
Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: Telefaks: e-post:
Nettside: Siv Fossan
Månd. - fred. 09.00-14.00
51 70 01 70
51 70 00 06
[email protected]
www.forsand.kyrkja.no
Forsand kyrkjelyd
Sokneprest: Kyrkjelydsarbeider: Organist: Ungdomsarbeider:
Kyrkjetenar: Soknerådsleiar: Ole Wollert Meyer,
mob. 415 61 737
Irene Idland Thu
Hege Tungland Langbakk
Natalie Bjørkeland
Bodil Rettedal
Ragnhild Rettedal
Kyrkjeskyss: Ring Per Hagen tlf. 99513384
26
Preiketekstar
Søndag 21. juni – 4. s. i treeiningstida: Matt 16,24–27
Søndag 28. juni – 5. s. i treeiningstida: Matt 7,21-29
Søndag 5. juli – 6. s. i treeiningstida: Matt 16,13-20
Søndag 12. juli – 7. s. i treeiningstida: Luk 19,1-10
Søndag 19. juli – 8. s. i treeiningstida: Mark 12,37b-44
Søndag 26. juli – 9. s. i treeiningstida: Joh 8,2-11
Søndag 2. aug. – 10. s. i treeiningstida: Matt 18,21-35
Søndag 9. aug. – 11. s. i treeiningstida: Mark 2,23-28
Søndag 16. aug. – 12. s. i treeiningstida: Luk 8,1-3
Søndag 23. aug. – 13. s. i treeiningstida: Luk 12,41-48
Søndag 30. aug. – Vingardssøndag: Luk 17,7-10
Søndag 6. sep. – 15. s. i treeiningstida: Luk 10,38-42
Søndag 13. sep. – 16. s. i treeiningstida: Matt 5,10-12
Gudstenester i Hjelmeland
HJELMELAND KYRKJE
ÅRDAL KYRKJE
FISTER KYRKJE
Søndag 5. juli kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
Søndag 21. juni kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
Søndag 28. juni kl. 11
Gudsteneste v/ S.H. Arnesen
Søndag 26. juli kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Sigmundstad.
Søndag 12. juli kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
Søndag 19. juli kl. 11
Gudsteneste v/ S. Sigmundstad
Søndag 9. aug. kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Sigmundstad.
Søndag 23. aug. kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
Søndag 2. aug. kl. 11
Gudsteneste v/ S. Sigmundstad
Søndag 6. sep. kl. 11:
Gudsteneste v/ I. Vik Laugaland.
Søndag 13. sep. kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
Søndag 30. aug. kl. 11
Gudsteneste v/ I.V. Laugaland
Søndag 27. sept. kl. 11
Gudsteneste v/ S.H. Arnesen
Søndag 20. sep. kl. 11:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
JØSENFJORDEN
BEDEHUSKAPELL
ÅRDAL GAMLE KYRKJE
Søndag 13. sept. kl. 16.30:
Gudsteneste v/ S. Hagen Arnesen.
Olsokgudsteneste 29. juli kl. 20:
Gudsteneste v/ S. Sigmundstad.
Konsert kl. 19.30.
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider: www.hjelmeland.kyrkja.no
Full distribusjon
Returadresse:
Preikestolen
Pb. 188
4126 Jørpeland
Gudstenester i Strand og Forsand
STRAND KYRKJE
JØRPELAND KYRKJE
FORSAND KYRKJE
Søndag 21.juni kl. 11:
Gudsteneste v/Sigmundstad.
Dåp, nattverd.
Søndag 21. juni kl. 11:
Gudsteneste v/Boye.
Dåp, nattverd.
Søndag 6. juli kl. 11:
Gudsteneste v/ Arnesen.
Dåp/nattverd.
Søndag 28. juni kl. 11:
Gudsteneste v/Arnesen.
Dåp, nattverd.
Søndag 14.juni kl. 12.30:
Gudsteneste i Lyse kapell v/Ole
Wollert Meyer. Offer til misjonsprosjekta i Etiopia og Bangladesh.
Turistferja går kl. 09.10 frå
Forsand.
Søndag 26. juli kl. 11:
Gudsteneste.
Dåp/nattverd.
Søndag 19. juli kl. 11:
Gudsteneste v/Boye.
Dåp/nattverd.
Søndag 16.aug. VAULALI kl. 11.30:
Gudsteneste v/Arnesen.
Søndag 2. aug. kl. 11:
Gudsteneste.
Dåp, nattverd.
Søndag 23. aug. kl. 11:
Gudsteneste v/Arnesen og Turøy.
Dåp. Konfirmantpresentasjon.
Søndag 30. aug. kl. 11:
Gudsteneste v/Sigmundstad.
Nattverd.
Søndag 6. sep. kl. 11:
Familiegudsteneste/hausttakkefest
v/Arnesen og Turøy.
Dåp.8-åringar deltar.
Søndag 23. aug. kl. 11:
Gudsteneste v/Boye og Raustein.
Dåp. Konfirmantpresentasjon.
Søndag 30.aug. kl. 11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndag 6. sep. kl. 11:
Gudsteneste v/Boye og Raustein.
Dåp. Konfirmantpresentasjon.
Søndag 21. juni kl. 11:
Gudsteneste v/Ole Wollert Meyer.
Dåp. Nattverd.
Offer til Misjonshøgskolen.
Søndag 12. juli kl. 11:
Gudsteneste m/nattverd.
Søndag 9. aug. kl. 11:
Gudsteneste m/nattverd.
Søndag 23. aug. kl.11:
Oppstarstsdag for kyrkje og
bedehus.
Familiegudsteneste i kyrkja
v/Ole Wollert Meyer. Offer til
barnearbeidet i Forsand.
Etter gudstenesta blir det vidare
program på bedehuset med sal av
grillmat,aktivitetar og
ettersommardrøs.
Søndag 30. aug. kl. 11:
Gudsteneste v/Ole Wollert Meyer.
Presentasjon av årets konfirmantar.
Konfirmantjubileum for 50 og
51års-konfirmantar.
Med atterhald om endringar Sjå også våre heimesider:
www.strand-kirke.no, jørpeland-menighet.no og www.forsand.kyrkja.no