Preikestolen nr. 3 2014 - Strand kyrkjelege fellesråd

Comments

Transcription

Preikestolen nr. 3 2014 - Strand kyrkjelege fellesråd
Preikestolen
Nr. 3 JUNI 2014 • 75. årg.
KYRKJEblad for HJELMELAND • STRand • forsand
Nr.3 / 2014
Eit mangfald av frivillige .............................3
Adresse:
Postboks 188,
4126 Jørpeland
Neste nummer av
Preikestolen kjem ut
ca. 1.oktober.
Frist for innlevering av stoff
25.august.
Redaksjon:
Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid
Tlf. 99476436
[email protected]
Planar om energi -kyrkje på Tau.................4
Thailand ..........................................................6
Andakt...........................................................7
– Dette er favoritt-hobbyen min!...............8
STOPP OPP!..............................................10
Ungdomstinget 2014..................................12
Assyrisk helgenfeiring...............................14
Med Eldfinn på vandring..........................16
Anbjørg Røyneberg Hia
Magne Nag
Elise Norland Sørheim
Liv Åse Gaard
Anita Grødem
Olav Frantzen
Siv Fossan
Yvonne Langeland Meltveit
Geir Øy
Hjelper syriske flyktningar i Libanon......18
Kyrkja sin
kontaktperson:
Liv Åse Gaard
[email protected]
Vaulali – ein kjekk leirplass!......................21
Om det er nokon som
ikkje får PREIKESTOLEN
i postkassa, kan ein kontakte
posten eller kyrkjekontora.
Frivilleg abonnementpris
pr. år kr. 200,Bankgiro: 3205.30.06158
Grafisk formgjeving:
Anita Grødem
[email protected]
Side
10
Olsok i Årdal gamle kyrkje.......................19
Side
16
Min salme...................................................20
Kortversjon av Alphakurset.....................20
Full rulle på Furutangen.............................21
Side
18
Slekters gang.............................................22
Oppslagstavla............................................23
God sommar!
Me i Preikestolen vil ynskja alle lesarane ein god og meiningsfull sommar med ferie og
lyse dagar! Om du ikkje reiser så langt, så bli med på gudsteneste gjennom sommaren.
Kvar søndag er det gudsteneste i ei av kyrkjene du finn på oversikten s. 27 og 28.
Vel møtt!
Annbjørg Strøm Haukalid
-Gud, du er rik! Din godhet er stor, din miskunnhet tar ikke slutt.
Du nærer og styrker din kirke på jord og leger når håpet er brutt.
Trykk:
Gunnarshaug Trykkeri
Opplag: 6350
-Du gav din Sønn! I ham ble vi skapt til gjerninger båret av tro.
Du frelste i kjærlighet det som var tapt, og brakte nytt liv til å gro.
Framsidefoto: Martin Ivar Arnesen
-Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har.
Du byr oss forvalte dem etter de bud du gav oss, vår Skaper og Far.
2
-Styrk da vår tro! Tenn håp i vårt sinn, fyll hjertet med kjærlighet varm!
Så går vi frimodig til tjenesten inn i ly av din utstrakte arm.
O.Hillestad.
Eit mangfald av frivillige
Elise Kleven (17) er ei av
mange frivillige som utfører
oppgåver under gudstenestene
i Strand kyrkje. – Eg synest
det er kjekt! seier ho.
Tekst og foto: Trond Hjorteland
Elise er ein av over 70 personar som
har faste oppgåver under gudstenestene. Sjølv om Elise er funksjonshemma, er det mange ting ho kan bidra
med. Heilt frå ho var konfirmant,
har ho stilt opp som dåpsmedhjelpar.
I år er dei fem stykke som deler på
oppgåva som dåpsmedhjelpar. Elise
har i tillegg stilt opp som solosongar
under to gudstenester. Andre i kyrkjelyden har oppgåver med pynting, som
kyrkjevertar, forsongarar, tekstlesarar,
lydfolk, kakebakarar og gudstenestevertar, for å nemna noko.
– Kva likar du best å gjera?
– Å tøma vatn oppi døypefonten.
Eg synest også det er kjekt å gå i
prosesjon inn i kyrkja, då ber eg
vassmugga. I tillegg gir eg klutar til
å tørka barna med. Av og til har eg
bore korset under prosesjonen, svarer
Elise.
Elise og Aslaug Elin Kleven er med som frivillige i Strand kyrkjelyd.
Mor Aslaug Elin Kleven synest det
er viktig at Elise har oppgåver under
gudstenesta, og ho ser at dottera har
glede av og veks med oppgåvene.
– Og det betyr mykje for henne at det
er reelle oppgåver, at viss ho er borte
eller ikkje kan komma, så må ein
skaffa vikar. Det har mindre å seia om
oppgåva er stor eller lita, så lenge det
er noko som passar den personen det
gjeld, understrekar ho.
Elise tømer vatn i døypefonten.
– Kva kan kyrkjelyden gjera for å
få eit endå større mangfald inn i det
frivillige “mannskapet”?
– Me må opna opp for å tora å sleppa
nye folk til. Og så må me kanskje bli
mindre redde for å utfordra enkeltpersonar til teneste, om det er funksjonsfriske, funksjonshemma eller kven det
måtte vera. Og så er det viktig å skapa
eit rom der det er lov å gjera feil,
at det er trygt å få prøva seg, seier
Aslaug Elin.
På spørsmål om Elise har andre oppgåver ho kunne tenkja seg å vera med
på, seier ho at ho godt kan vera med
å syngja eller å ønskja folk velkommen i døra. Men også å ta inn kollekt
hadde vore kjekt. Det har ho gjort på
bedehuset, dét og delt ut gevinstar på
basar.
Så kanskje er Elise ei av dei som
tar imot på gudsteneste neste gong i
Strand kyrkje?
Og er du interessert i å vera med som
frivillig medarbeidar, er det bare å ta
kontakt med dei ulike kyrkjekontora!
3
Planar om energi
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) ønskjer å etablera to ”Energi-kyrkjer” i Norge som kan
fungera som pilotar for andre kyrkjebygg i landet når det gjeld ulike ENØK-tiltak og med solcellepanel på
taket. Strand kyrkje er ei av desse.
Tekst og foto: Trond Hjorteland
Den norske kyrkje (Dnk) har ansvar for
ca. 1620 kyrkjer på landsbasis, kor ca.
1000 er verna eller freda. Mange av kyrkjene krev mykje pengar til vedlikehald
og ordinær drift, ikkje minst er energikostnadene ein stor post på utgiftssida.
KA har derfor bestemt seg for å setja
i verk eit pilotprosjekt der to ”typiske”
norske kyrkjer blir spydspissar med
tanke på ulike ENØK-tiltak. Dei valde
då Strand kyrkje og Ekholt kyrkje på
Rygge.
Kort fortalt går prosjektet ut på å redusera energi-forbruket i desse to pilot-kyrkjene, samt å produsera straum til eige
bruk og for sal ved å installera solceller
4
på taket. Strand kyrkje har eit gjennomsnittleg årsforbruk på ca. 90000 kWh,
alt etter kor kalde vintrar det er. KA
meiner det vil vera råd å redusera energiforbruket med 30–50% gjennom å
installera ein sentral straumstyringseining. Andre ENØK-tiltak som varmepumper, betre isolasjon og nye vindauge
på nordsida er også aktuelle.
I tillegg ønskjer KA å leggja til rette for
at kyrkjene produserer sin eigen straum
gjennom å installera solcellepanel på
taka. Dette er blitt vanleg på fleire kyrkjebygg blant anna i Tyskland. Solcellepanela erstattar då takpannene. I tillegg
til å gi tette tak, produserer ”solpannene” straum både til eige forbruk og til
sal – når produksjonen er stor nok.
Eit førebels estimat tilseier at Strand
kyrkje vil kunna produsera inntil
30 000 kWh på årsbasis dersom sørsida
av taket blir dekka av solcellepanel.
Harald Ringstad, som er ENØK-rådgivar i KA og pådrivar i pilotprosjektet, ønskjer at Dnk skal ha eit “hårete”
mål: – Eg er sikker på at me i løpet av
10 år har nokre hundre kyrkjer i Norge
som produserer sin eigen straum og til
og med blir “Plusskirke” – det vil seia
at kyrkjebygga produserer meir energi
enn dei forbruker, seier han.
Ringstad har jobba fleire år i Tyskland
og har fått med seg den revolusjonen
som har skjedd der når det gjeld solcellepanel. 1,8 millionar private husstandar
har sett opp solcellepanel som til saman
-kyrkje på Tau
Soknerådsleiar Harald Nesvåg (t.v.), leiar i miljøutvalet i Strand kyrkjelyd Gro Iren Horve og Harald Ringstad frå KA hadde
eit møte på Tau i mars der planane for solcelleprosjektet blei drøfta.
produserer like mykje straum som 22
atomkraftverk, og i mai 2012 var 50%
av straumproduksjonen i Tyskland frå
solceller. Også mange offentlege bygg
og kyrkjer har installert solcellepanel.
Det er på høg tid at me i Norge – og
ikkje minst kyrkja – tar eit ansvar for å
gjera noko konkret for å gå over til fornybare energikjelder, meiner han.
Kyrkjemøtet har i 2008 vedtatt at Dnk
skal vera ei miljøkyrkje og leggja til
rette for klima- og miljøvennleg energibruk så langt det lar seg gjera. Bakgrunnen for at Strand kyrkje er aktuell
som pilotkyrkje, er at ho ligg lagleg til,
er ei typisk Linstow-kyrkje, som det
finst mange av, og at det i alle tilfelle er
naudsynt å gjera reparasjonar av taket i
løpet av få år.
KA har vore i to møte med Riksantikvaren for å leggja fram ideen om Energi-kyrkjene, og så langt har ikkje Riksantikvaren sett foten ned for prosjektet.
Strand kyrkje (frå 1874) er som kjent
listeført av Riksantikvaren, men det er
formelt sett biskopen som har siste ord
når det gjeld eventuell taktekking med
solcellepanel. Biskopen har så langt gitt
positive signal til prosjektet, seinast under visitasen i mars då saka blei drøfta
i fellesrådet.
Når det gjeld finansiering av prosjektet,
har KA som utgangspunkt at dette skal
vera fullfinansiert av eksterne midlar.
KA er nå i dialog med eksterne bidragsytarar med tanke på å få midlar til pilotkyrkjene. Blant anna er det ein leverandør av solcellepanel som har sagt seg
villig til å levera solcellepanela til ein
låg pris.
Per nå ser det ut til at soknerådet og
fellesrådet vil få saka til endeleg handsaming i haust. Dersom dei seier ja til
pilotprosjektet, vil det gå søknad til biskopen og Riksantikvaren om godkjenning. Deretter vil det bli anbodsrunde
og gjennomføring.
5
Thailand – smilets og solens land
Fakta om Thailand :
70 millioner innbyggere, areal: 514 000 km²
Hovedstad Bangkok: 10 millioner innbyggere
Styresett: Kongedømme.
Religion: Buddhister 94,6 %, Muslimer 4,6 %,
Kristne 0,7 %, annet 0,1 % (Sikher og Hinduer)
I mars fikk jeg sammen med familie og gode venner dra
på to ukers tur til Thailand. Målet for turen var å besøke
min datter Sigrid Elisabeth, som sammen med tre venninner var på et to måneders opphold i landet, som start
på ei reise verden rundt.
Tekst og foto: Martin Ivar Arnesen
De fire jentene underviste i engelsk på en skole i Banden
i Nord-Thailand, og mot slutten av oppholdet var de på en
sommerskole i bydelssenteret Lovsangshjemmet i Bangkok.
Både skolen og bydelssenteret er drevet av Den evangelisklutherske kirken i Thailand (ELCT) med støtte fra NMS.
Hjelp med tilrettelegging av volontørtjenesten fikk de av en
representant fra NMS, mens reise og opphold betalte de selv.
I Banden bodde de hos en lokal prest.
Jentene sammen med NMS-misjonær Arne Hustrulid.
Thailand er smilets, solens og gjestfrihetens land. Mange av
de nordmenn som reiser til Thailand på ferie, får oppleve
noe av dette. Men ikke alle får oppleve den thailandske
landsbygda og den ekte gjestfriheten og det ekte smilet som
kommer innenfra.
På vår tur fikk vi ikke besøke Banden, men vi fikk et flott
møte med voksne og barn både i Immanuelkirken og på
Lovsangshjemmet. Barna som kommer fra slumområdet
Klong Toey, får både omsorg, mat og opplæring.
Thailand er også kontrastenes land. Millionbyen Bangkok
med sine skyskrapere, banker, forretningsbygg og tette
trafikk står i sterk kontrast til det enklere livet mange lever
på landsbygda.
Noen av barna ved Lovsangshjemmet.
Før jentene dro videre til Malaysia, Singapore og seinere
Australia, spurte jeg: «Er dere klare til å dra videre på den
lange reisa?» «Nei», svarte de alle, «vi skulle gjerne blitt her
lenger. Og en ting er vi sikre på: Vi skal tilbake hit seinere
for å besøke menigheten og skolen i Banden!»
NMS støtter kirker, prosjekter, og sender ut misjonærer. I
tillegg sendes volontører ut på korttidstjeneste på 1 år gjennom
blant annet Ucrew (ettåring-tjeneste). Nytt er det at unge
voksne i alderen 18—40 kan gjøre korttidsmisjonstjeneste
som en del av sin ferie. Da blir ferien meningsfull og
annerledes. Grenser brytes, kontakter knyttes.
6
Elefantriding i Kwai-elven.
andakt
av BÅRD BOYE
Hvem?
«Den mest kjente personen som noensinne har levd på jorda»
«En bløffmaker!»
verdens lys GOD
«Ingen har gitt flere mennesker håp»
«Han sa oss sannheten!»
Bløffmaker
«Korsfestet taper!»
«Han er den som Gud har satt over oss alle»
«Mishandlet til døde – kledd i herlighet.»
løgner
Vismann
Bløffmaker
lys
GOD
«Fanatiker»
«Født i Nazaret – himmelens konge.»
«Han elsker hvert menneske!»
«Han har åpnet himmelen»
«Han er sann Gud og sant menneske»
«Han tilgir og gjenoppretter»
«Han gjør meg ren.»
løgner
GOD
«Bare en vismann.»
«Hans liv er i meg nå.»
«For meg er Han trygghet!»
«Menneskehetens største forbilde!»
«Bare en legende.»
«Han stiller alle til ansvar for sine liv.»
Illustrasjon: Anita Grødem
«Han er ren kjærlighet.»
«Godt dokumentert av øyenvitner.»
«Verdens lys.»
«Oppstandelsen og livet.»
«Verdens frelser.»
«Opprører.»
«Jesus Kristus.»
Hvem sier DU at jeg er?
Svar: ________________________________________
7
Brukar 5 kveldar i veka på fotball:
– Dette er
Preikestolen har samla to av
profilane i fotball-miljøet i
Staal, Eirik Jøssang og Oddbjørn Mihle Strand til ein
samtale om fotball og verdiar.
Eirik Jøssang spelar på A-laget
til Staal på 13. sesongen, mens
Oddbjørn Mihle Strand har
10 år bak seg på fotballbanen,
først i MIL og sidan i Staal.
Tekst og foto: Geir Øy
Kva gjer at de satsar så mykje på fotball, som de gjer?
Oddbjørn: Det er gøy å vere ein del av
eit lag, det at mange dreg i same retning, gjer fotballen artig og kjekk. Og
så er det ein veldig fin og sunn fritidsaktivitet. Fotball-miljøet er eit utruleg
positivt miljø.
Eirik: Eg er så heldig å kunne halde
mykje på med favoritt-hobbyen min.
Fotballen er ein viktig del av livet mitt.
I Staal er det kjekke folk å omgås, og
eg trivest veldig godt i miljøet.
Dei to brukar mykje tid på fotballen. I
sesongen har dei som oftast kamp eller
trening fem gonger i veka. Oddbjørn
var keeper på MIL på Tau i 8—9 år
før han gjekk over til Staal og har vore
aktiv der i 4 sesongar. Etter at han slutta
som aktiv spelar, var han ei tid trenar
for målvaktene. No er han assistenttrenar for A-laget og trenar for B-laget.
Det hender at han stepper inn på Blaget om dei treng ein spiss.
— Eg må gje publikum valuta for pengane, og som spiss gjer eg minst skade,
ler Oddbjørn.
Eirik er òg assistent-trenar, samtidig
er han aktiv spelar framleis. Han har
vore spiss sidan 2007. No er han eldste
årgang av dei aktive spelarane.
Begge to har gifta seg for ikkje så lenge
sidan, og me spør om ikkje det blir
konfliktfylt når dei brukar så mykje tid
med fotball-laget.
8
Eirik: Når eg har ymta frampå at eg
kanskje skulle gitt meg på Staal, har
beskjeden frå Martha vore klar. Det er
ein dårlig idé, synest ho. Ho er sjølv
opptatt tre kveldar i veka med handball,
så det går litt ut på eitt.
Oddbjørn: Eg òg har «go» heimafrå.
Kari studerer og brukar mykje tid på
det, så det går fint. Og så handlar det litt
om å ta omsyn nokre gonger. Dersom
ein har ungar, ser eg for meg at det må
vere vanskelegare å få tid til alt.
Dei to opplever at A-laget er ei ganske
homogen gruppe, og at det er ein flott
gjeng. Ofte samlast dei med nokre av
lag-kameratane utanom fotballtreningane òg.
Eirik: Trenaren vår, som kjem frå Stavanger, seier at det er eit anna samhald
i Staal enn det han er van med frå
Stavanger. Her er det eit veldig positivt
miljø.
Oddbjørn: Me merkar òg ei positiv
interesse blant mange på Jørpeland. Det
er veldig kjekt når mange bryr seg. Spesielt før eller etter store kampar får me
ein del merksemd. Og på Staal-banen
kan det vere 200—300 tilskodarar på
kampar. I Stavanger kan ein oppleve at
publikum tel 30 personar langs sidelinja. Det er eit anna liv her inne då.
favoritt-hobbyen min!
til kvarandre. Av dei som er aktive
på A-laget er det 6—7 som er med i
huskyrkjene.
Oddbjørn:. Me opplever at på laget er
det ein gjensidig respekt for at me har
forskjellig innstilling til tru og livssyn. Me opplever gjerne at det viskar
bort fordommar begge vegar. Det er
spennande når me kan vere opne for
kvarandre sine synspunkt.
Mens Oddbjørn trippar smånervøs
rundt i 2—3 timar før kamp for å gjere
alt klart og ta imot dommarar og laget
av motstandarar, førebur Eirik seg
framleis til å spele.
Eirik: Før kampar legg eg vekt på å førebu meg mentalt. Eg ser for meg ulike
situasjonar som eg veit kan komme. Eg
tenker på ting som eg veit kan irritere
og forstyrre meg, motspelarar, dommaren eller når eg gjer dårlege prestasjonar. Slik blir eg best mogleg førebudd
til kamp.
Eirik: Me opplever at Staal er ein viktig
institusjon på Jørpeland. Her om dagen
spelte C-laget på den gamle grasbana.
Damelaget spelte på eldste kunstgrasbana. Ein anna kamp gjekk føre seg på
den yngste kunstgrasbana. Og på den
fjerde og siste bana trente fleire barnelag. På ein kveld kan sikkert 150—200
personar vere aktive på banane til Staal.
Dei to har eit ønske om å vere med å
prege miljøet positivt.
Oddbjørn: Me synest det er viktig å
vise at me har respekt for medspelarane
våre. Eg tenker og at eg er eit forbilde,
og det betyr noko korleis eg oppfører
meg både på banen og utanfor.
Eirik: Me er bevisste på at me har ei
kristen tru. Det å vere kristen er ein naturleg del av livet mitt, og då er det òg
ein naturleg del av fotball-aktiviteten.
Me opplever at det forpliktar oss, og
me ønskjer å bidra positivt på laget og
i miljøet. Det er ikkje naturleg for meg
å sjå Staal-miljøet som ein arena for
evangelisering. Men folk kjenner til at
eg er kristen, og eg vil at det skal vere
ein naturlig del for meg.
Dei er begge med i kvar si såkalla
huskyrkje på Jørpeland. Då samlast ein
med Bibelen og kristentru i heimane
Når det er medgang er det gjerne enklare å vere trenar, men korleis møter
de motgang med laget?
Oddbjørn: Starten av denne sesongen
har vore tung. Då tenker eg at det er
viktig å fokusere på det som var positivt, og samtidig jobbe med dei områda
me kan bli betre på. Det er viktig å gje
spelarane positive opplevingar og halde
humøret oppe. Og så er det lov å vere
litt deppa etter eit tap, òg. Det er eit
godt teikn, for det viser at folk bryr seg.
Kanskje blir publikum vel så sure når
me taper, spør han seg.
Det er to aktive menn me møter i
Staaltun ein forsommardag, mens det er
liv på banane utanfor huset. Oddbjørn
arbeider no som butikk-sjef på Møbelringen på Jørpeland, og Eirik er lærar
på Strand vidaregåande skule. Når dei
i tillegg til jobb og familieliv, brukar
så mykje tid på fotball-bana, er det eit
spørsmål når det siste tar slutt.
Dei seier begge at dei vil halde på så
lenge det er kjekt! Og så tar dei eitt år
om gongen og ser korleis det går.
9
do
g
n
u
e
t
s
e
l
f
De
en
m
,
a
r
b
t
e
d
m mer ha r
STOPP OPP!
Brit Iren Barka har det faglige ansvaret på forebyggende avdeling i Familiens Hus.
Hvordan har barn og unge det
i Strand – egentlig? En stor
undersøkelse i 2013 viste at de
fleste har det bra, men at noen
sliter med mobbing, lite søvn,
ensomhet og dårlig selvbilde.
Hva kan vi gjøre for disse?
Hva svarte ungdommene i 2013?
Brit forteller at i 2013 ble det gjort en
spørreundersøkelse blant ungdom her i
Strand. (8. 9. og 10. klasse). Det viser
seg at veldig mange av ungdommene
har det bra. Faktisk de fleste. Men det
er noen som sliter. Det de sliter med er
blant annet:
• Mobbing
Tekst og bilder:
Yvonne Langeland Meltveit
• Dårlig søvnmønster
Av og til hører en utsagn som: «Jeg er
glad jeg ikke skal vokse opp i dag.» Eller: «Jeg er glad jeg ikke har små barn
som skal vokse opp slik som samfunnet har blitt.» Hvorfor blir dette sagt?
Hva er det med dagens samfunn og de
utfordringer ungdommen står ovenfor?
• Noen er ensomme
Vi har besøkt oppvekstkoordinator Brit
Iren Barka i Strand kommune som har
det faglige ansvaret på forebyggende
avdeling i Familiens Hus.
10
• Dårlig kroppsbilde
• Noen har negative tanker
• Noen går ute i sentrum på ettermiddags/kveldstid
Av denne undersøkelsen kom det også
frem at flere ungdommer frykter nærmiljøet på Tau og Jørpeland. De gruer seg for å gå ute etter at det er blitt
mørkt. Det kan ha noe med at noen
steder er det lite belysning, og det er
rett og slett områder som er eklere å
gå forbi enn andre. Dette ønsker Brit å
gjøre noe med. Til høsten ønsker hun å
invitere politikerne i Strand på ei sentrumsvandring. Kanskje kan en få lyst
opp litt mørke og skumle kroker?
Hvor er ungdommen?
Brit forteller at hvis en tar seg en runde
rundt i sentrum på ettermiddagen, vil
en møte få ungdommer sammenlignet
med tidligere.
– Hvor er alle? De som fortsatt driver
med fritidsaktiviteter når de kommer
på ungdomsskolen, gjør det, men hvor
er resten? Mange er hjemme og sitter
på nett/sosiale medier. Flere ungdommer har i barneåra drevet med ulike
fritidsaktiviteter, men en ser at flere og
flere detter av etter hvert som de nærmer seg ungdomsskolealder.
– Det er trist. Den tilhørigheten en
opplever som en del av et lag/gruppe er
enormt viktig, påpeker Brit. En vet også
at god psykisk helse og fysisk aktivitet
henger nøye sammen. En burde kanskje
satse på noen fritidsaktiviteter for unge
som har lyst til å trene en gang eller to
i uken bare for moro skyld, helt uten
press. Aktiviteter med fysisk innhold,
men hvor det sosiale fellesskapet er vel
så viktig.
– For å fremme en god psykisk helse
ser en tydelig sammenheng mellom
god ernæring, søvn, fysisk aktivitet og
et trygt sosialt nettverk, understreker
hun.
Foreldrenettverksmøter
Videre sier Brit at en helt klart ser
fordelen med rutiner og grenser i
hjemmet. Flere foresatte har gitt
uttrykk for at de synes det er vanskelig
å lage rutiner og regler for ungdommen.
Tilbakemeldingen fra de unge er ofte
at foreldrene oppfattes som strenge.
Noe som igjen fører til usikre foreldre.
Kanskje felles foreldrenettverksmøter
på skolene i Strand kan være en
idé? Et forum som dette vil gjøre at
foresatte kan komme sammen og
diskutere for eksempel innetider,
leggetider, nettbruk (et bevisst forhold
til Internett), vanlig skikk og bruk osv.
Da vil en også få et ansikt på andre
ungdommers foreldre, noe som helt
klart er en fordel. Terskelen for å ta
kontakt er mye lavere da.
Presset er stort!
De unge som vokser opp i dag,
lever med et enormt press på seg.
De blir tidlig voksne og må tidlig
ta ansvar. Det handler om å lykkes
på mange vis. I skolesammenheng,
idrettsprestasjoner, utseendemessig,
foreldrenes forventninger og krav osv.
Man må til alle tider være oppdatert
på det som skjer rundt en, på mobil
og i sosiale medier. Mobilen er det
siste som sjekkes før en legger seg,
og det første en ser på når en våkner.
Mottar man en melding med negativt
ladet innhold, kan det gjøre at en blir
liggende å gruble, noe som igjen kan
føre til dårlig med søvn. Flere unge i
dag sliter med et dårlig søvnmønster.
Foreldre er forbilder!
Ungdommene i dag er ansvarsfulle. De
jobber med lekser og tar ansvar for seg
selv og sitt. De ser opp til voksne, og
Brit forteller at foreldrene er forbilder
for barna sine. Det viser seg at
foreldrenes holdninger og verdier betyr
mer for dem enn det jevnaldrende sier
og mener. Et tankekors er at en som
mor eller far kanskje betyr mer enn en
selv tror.
Utydelige skiller mellom
unge og voksne
Ungdom i dag blir voksne tidlig, men
for at barn skal få være barn, må noen
være voksne. Brit forteller at i dag kan
det virke som om forskjellen mellom
ungdom og foreldregenerasjonen
er lite synlig. Alle mennesker har
grunnleggende behov i livet. Et av dem
er trygghet. Denne tryggheten kan
symboliseres med en ramme rundt hver
enkelt. Rammen utvides etter hvert
som barnet vokser og blir eldre. Ofte
blir denne rammen mellom ungdom og
voksen utydelig.
Brutte familierelasjoner
– Mange barn har i dag skilte foreldre,
og hvis konfliktnivået mellom
foreldrene er høyt, er det absolutt ikke
med på å styrke den psykiske helsen.
Dette er veldig viktig, sier Brit. – Barn
blir brukt som sendebud mellom sine
Familiens Hus er lokalisert ved helsestasjonen på Jørpeland.
foreldre. Det er svært uheldig for
barnet/ungdommen. Et barn må få lov
til å slippe å velge side mellom mor og
far.
Stopp opp!
Ofte blir barn og unge skubbet litt til
side som følge av tidsklemma. «Bare
vent litt, et øyeblikk, seinere, vi får
se…» Vi kjenner oss nok igjen noen
og enhver. Stopp opp! Ikke bare snakk
sammen i forbifarten, møt blikket, legg
merke til øyenfargen til barnet ditt!
– Vi må stoppe opp og være der vi er.
Ikke bare planlegg neste steg, sier Brit.
– Vent med det andre som var så viktig,
skyv det til sides, bare ei lita stund. La
barnet ditt føle at det er viktig, og at
det hører til.
Brit forteller at hun har opplevd barn
og unge som har sagt at det hadde vært
bedre for foreldrene om de ikke hadde
vært født. De føler seg rett og slett i
veien.
Ikke slutt med kos!
Når barna er små, koses de med og
dulles med hele tiden. Etter hvert som
barna blir eldre, avtar den fysiske
kontakten naturlig nok. Men en
trenger ikke slutte helt med kos og
klem. Blir det for unaturlig kan en
fot- eller nakkemassasje kanskje være
et alternativ. Nesten helt uten unntak
vil du få et ja om du spør ungdommen
din om du skal massere føttene eller
skuldrene dens.
Se og bli sett!
Brit gir mange gode råd og tips. Det
koker ned til det å være sammen. Være
mentalt til stede. Ha tid til hverandre.
Møte blikket når en snakker sammen,
sende hverandre varme blikk. Spise
måltider sammen og ikke bare ta en
matbit i forbifarten eller på vei ut døren.
Kanskje gjøre en aktivitet i lag. Spille
Uno, gå en tur i lag, bare være i samme
rom. Det handler om å se og bli sett!
Det handler om anerkjennelse for den
man er, uten press, uten forventninger,
bare å være seg selv fordi en er nettopp
den man er.
Brit Iren Barka får siste ord:
– Ungdommen er noe, ingen trenger å
prestere for å være noe. En er noe ved å
være den en er!
11
Ungdom frå Strand
på bispedømmets
ungdomsting
Av Magne Nag
Ungdomstinget i Stavanger
bispedømme samlar seg kvart
år for å få inspirasjon, velja
ungdomsråd og gje råd til kyrkjelydane i bispedømmet. Kvar
kyrkjelyd kan senda to representantar som delegatar og
fleire enn det som deltakarar.
I år vart Ungdomstinget avvikla på leirstaden Himmel og
Hav ved Solastranda frå 7. til
9. mars.
Frå Strand kyrkjelyd deltok tre ungdommar på denne samlinga; Bente Erland, Astrid Helene Arnesen og Magnus
Grødem. Preikestolen snakka med to
av deltakarane, Bente og Astrid Helene,
for å høyra litt om kva som gjekk føre
seg på samlinga.
Kvifor reiste de på Ungdomstinget?
- Me fekk spørsmål frå Strand sokneråd
om me kunne tenkje oss å vera deira utsendingar på ungdomstinget. Så snakka
me litt saman og vart einige om at jo,
me reiser.
Visste de kva de sa ja til?
- Nei, me var nok ikkje heilt klar over
det. På Tauferja på veg til byen var det
ikkje fritt for at eg grua meg litt, seier ei
av dei,- kva har eg meldt meg på? Men
det var kjempefint, og me har ikkje
angra ein dag på at me reiste.
- I alt var det om lag 70 deltakarar frå
ulike kyrkjelydar i Stavanger bispedømme, men alle var ikkje med på alt.
Me vart kjende med mange nye, både
dei som hadde vore på Ungdomsting
tidlegare år, og dei som var med for
første gong, slik som oss. Det var lett
å koma i kontakt med folk, og me vart
godt mottekne, seier dei.
Tettpakka program
Korleis var programmet?
- Dagane var ganske tettpakka. Det
gjekk slag i slag med foredrag, seminar
og gruppedrøftingar med korte pausar
imellom. Det vart og sett av litt tid til
fritidsaktivitetar for å bli betre kjend
Det var fleire foredrag og seminar på ungdomstinget. Her er dei
tre frå Strand, på fyrste benk frå høgre Magnus, Bente og Astrid
Helene.
12
Bente og Astrid Helene angrar ikkje på at dei blei med på Ungdomstinget og anbefalar fleire til å delta neste år på Vaulali.
med kvarandre. Om kvelden var det
bønnevandring. Det var ungdommane
sjølv som stod for store delar av arrangementet, både band og songkrefter
var sett saman av deltakarane. Elles var
det nokre gjester innom, mellom anna
biskopen og tre engelske ungdommar.
Alkohol i kristne miljø
- Ein stor del av tida vart nytta til arbeid
med dei to hovudtemane på samlinga.
Det eine temaet var «Alkohol i kristne
miljø», og det andre var «Superkristen». Deltakarane vart delt i to grupper.
Om lag halvparten arbeidde med det
eine temaet, og andre halvparten med
det andre.
Alle me frå Strand var med på arbeidet
med temaet «Alkohol i kristne miljø».
Arbeidet gjekk føre seg både i plenum
og i grupper, og dei som ville ha ordet,
måtte gå fram på talarstolen og fekk
på den måten øving i å stå framføre ei
forsamling. Dette munna til slutt ut i ein
resolusjon som ligg på bispedømmet
sine nettsider, slik at dei som vil lesa
heile resolusjonen, kan finne han der.
Sette tankar i sving
- Arbeidet med resolusjonen var med å
setja tankar i sving hos oss, seier Astrid
Helene og Bente. - Me håpar mange vil
gå inn på nettet og sjå kva som står der.
- Det vert peika på mange ting, mellom anna det å vera eit førebilete for
andre, korleis ta seg av rusa ungdomar
som kjem inn på klubben, bevisstgjera
unge på deira forhold til alkohol, og ei
utfordring til kyrkjelydane om å ta ein
debatt om kva haldningar ein ynskjer å
formidla i kristne ungdomsmiljø.
- Den andre resolusjonen, «Superkristen», tek opp tema tru og tvil. Det vert
understreka at det ikkje er kristne som
er meir «supre» enn andre. Enten er ein
kristen, eller så er ein det ikkje.
Kan de tenkja dykk å reisa ein gong til?
- Ja, det kan me. Det var kjempekjekt
og veldig lærerikt. I tillegg vart me
kjende med mange nye ungdommar, og
me knytta nye kontaktar, fortel dei to
jentene.
- Til neste år er Ungdomstinget lagt til
Vaulali 6. til 8. mars. og me oppfordrar fleire til å delta. Vaulali er jo ein
flott plass, og er lett å reisa til for oss i
Ryfylke, seier Bente og Astrid Helene
til slutt.
13
Assyrisk helgenfeiring
Det er mange assyriske flyktningar i kyrkjelydane våre. Fleire kom opprinneleg frå
Irak, men hadde eit mellombels opphald i Syria før dei kom til Noreg. Den assyriske
flyktningestraumen frå Irak ligg kanskje på over ein million sidan nittitalet.
Lenge var Syria ein fristad for denne kristne minoriteten i Midtausten. Borgarkrigen
dei siste tre åra har endra mykje på dette. No opplever fleire av våre sambygdingar igjen
at familiemedlemmer lid stor naud pga. av terror og krigshandlingar.
Med jamne mellomrom kjem det meldingar om slektningar og kjende som er i ytste
naud, fleire er drepne.
Dei sju brørne og mora blir dømd til døden av Antiochus IV. Laga av Giovanni Domenico Tiepolo.
Tekst: Ole Dagfinn Østhus
For dei assyrarane som freistar å slå rot her, har
det indre samhaldet mykje å seia. Dei innbyrdes
religiøse og kulturelle banda er framleis viktige,
sjølv om fleire er godt integrerte. Innimellom
får dei prestebesøk frå Sverige der assyrarane
har eigne kyrkjelydar. Men dei har og markeringar i familiane. Utanom dei store høgtidene i
kyrkjeåret, som dei har felles med oss, har dei og
eigne helgendagar.
Ein spesiell markering skjer første tysdagen i
mai kvart år. Det er minnedagen for den heilage
Shmuni. Denne dagen samlar mange assyrarar
seg i heimane for å halda høgtid og fest.Dei har
førebudd seg godt med rikeleg av tradisjonsrik
mat. Gode råvarer frå lam og kylling, korn, ris
og grønsaker er stelt til med krydder som gir oss
innfødde ei kjensle av å eta noko me aldri har
smakt før. Spennande å smaka på det som kjem
på tallerken. Utruleg godt er det. For assyrarane
er det ein høgtideleg dag, dei har kledd seg opp.
Det sosiale fellesskapet vert ivareteke.
14
Feiring hos assyrarvener
Dette året fekk me vera med å feira Mar Shmuni
i heimen til Benjamin og Huda.
No bur dei på Sola, men dei har fleire år bak
seg på Hjelmeland. Benjamin arbeidde ei tid som
kyrkjetenar, og var i fleire år med i kommunens
tekniske arbeidsgjeng. Huda var m.a. reingjerar
i kommunen.
Etter at dei kom til Sola, starta Benjamin opp Sola
Pizza. Han smiler når ein spør korleis drifta går.
Han er tydeleg nøgd, men ein må verkeleg stå
på, legg han til.Denne tysdagen har fleire gamle
kjende frå Hjelmeland funne vegen til Sola for å
vera med å feira Sankt eller Mar Shmuni.
Etter kvart kjem det mykje folk, naboar, assyrarar frå ulike kanter. Mat blir servert kontinuerleg
ettersom folk stig på. Historia om den heilage
Shmuni blir teken opp at, hennar martyrium blir
fortalt endå ein gong. Språket deira, arameisk,
ligg svært nært det Jesus tala med læresveinane
sine. Når talet på dei som har passert dørstokken
nærmar seg 20, er det tid for oss å seia takk for
denne gongen.
Verten Benjamin saman med vener frå Hjelmeland.
Kven var Mar Shmuni?
I etterkant er det fleire tankar som melder seg.
Kven var eigentleg denne helgenen?
Den heilage Shmuni har ei stor rolle i den
asyriske kyrkja. Ho var jøde og levde omlag 200
f. Kristus. Det blir fortalt om hennar liv i andre
Makkarbearbok kap 7.
I tida ho levde, var jødane underlagt eit grufullt framandherredøme. Mar Shmuni hadde sju
søner, alle vart torturerte og drepne av syrarkongen Antiokus IV Epifanes.
Medan mora såg på, vart sønene tekne, ein etter ein. Dei fekk skore tunga av, fleire kroppsdelar likeså, før elden tok dei. Ingen av dei ville
fornekta trua si. Under torturen, som var så grov
at me ikkje vil setja fleire detaljar på trykk,
oppmuntra mora borna sine til å halda ut. Ho
minna dei om Gud som var Herre over døden, og
på oppstoda som venta.
Shmuni og sønene vart til stor inspirasjon for det
jødiske foket. Dei reiste seg og gjorde opprør mot
framandherredømet. Israel vart eit fritt land igjen
under makkabeerane i 164 f. Kr.Et hundreår seinare miste dei fridomen til romerane. Det var i året
63 f. Kr.
Hendingane i Israel under romerane kjenner me.
Historia om Frelsaren som kom og sigra over
døden for å gi von til alle undertrykte.
Forfølging og martyrium
Assyrarane vart eit av dei første folka som kom
til tru på Jesus. I kyrkja deira vart minnet om
jødekvinna Shmuni teken vare på. Seinare fekk
denne kvinna følgje av fleire andre kvinner og
menn som fekk liknande status for sitt martyri-
Huda, vertinna for kvelden.
um. Den 7. august har dei ein dag for alle martyrane sine. Desse markeringane er viktige.
Den assyriske kyrkja med si historie tilbake til
aposteltida, har gjennom skiftande tider vore konfrontert med forfølging og martyrium. Opp gjennom hundreåra har dei vore utsette for mange
massakrar. Sidan 300 - talet har dei opplevd store
massakrar i snitt kvart femtiande år. Følgjene er
at mange av dei har flykta bort frå kjerneområdet
nord i Irak. Berre i førre hundreår vart dei utsette
for fleire massakrar. Den verste var under første
verdskrig då meir enn hundre tusen vart drepne
av tyrkarane. Akkurat no er mange i skvis mellom dei stridande gruppene i Syria.
Viktig med markering
No er assyrarane spreidde til land over heile
kloden, til Europa, USA og Australia. I kampen
for å overleva som folk og nasjon med eigen kultur, blir markering av helgenane deira svært viktige. Både Mar Shmuni og mange andre stod for
verdiar som assyrarane vil løfta fram og halda
levande i dag.
For å ta vare på eigen identitet, styrkja sosiale,
religiøse og kulturelle band, blir helgenfeiringa
ekstra viktig.
Det me fekk vera med på var berre ei delfeiring.
Før mat og sosialt samvere, skulle ein eigentleg
ha feira gudsteneste på fastande hjarte. Det gjer
ein der forholda ligg til rette for det.
Vi for vår del er imidlertid takksame for det me
fekk vera med på. Fint å bli inkludert i eit nytt
felleskap. Fint å få ta del i ny spennande lærdom
om bakgrunnen til fleire av våre nye landsmenn
og ein av deira store helgenar.
15
Med Eldfinn på vandring
Det er 200 år sidan Norge fekk si eiga grunnlov i år. I Hjelmeland skal
det feirast med ei jubileumsvandring frå Geisfjell til Årdal søndag 15.
juni. Primus motor for markeringa – som for mykje anna – er kulturleiar i kommunen, Eldfinn Austigard.
Inspirert av naturen i heia
Det er ikkje første gongen Eldfinn drar kultur ut i naturen.
– Eg trur det er mange som likar kombinasjonen. For meg blir kultur meir
folkeleg og ein del av livet når opplevingane er ute, og ikkje inne i ein sal.
Eg har alltid likt å vera ute, gleda over
naturen er vel medfødd. Familien hadde ei lita hytte ved Kaldavatnet, og der
var eg mykje som barn. Seinare har eg
fått mi eiga hytte i det området, og tar
ofte ein tur dit.
Eldfinn er kjend for alle dei utskorne figurane sine, troll og eventyrfigurar av alle slag. Det var kanskje oppe i heia han møtte dei?
– Det var kanskje det! Det er lett å bli
inspirert der, i alle fall. Eg var godt
vaksen då eg begynte på treskjerarkurs. Eg skulle laga ein liten hest på eit
mangletre. Det blei altfor putle for meg,
og eg fann ut at eg ville prøva å gjera
grovarbeidet med motorsag! Slik kom
arbeidet med eventyrfigurane i gong,
og eg fekk etter kvart ei samling.
Eventyrskogen
Dette er det siste trearbeidet eg har begynt på, fortel Eldfinn.
Tekst: Anbjørg Røyneberg Hia
Foto: Sigve Hia
– Kommunane blei utfordra til å feira
jubileet på ein eller annan måte. Eg har
ein tendens til å prøva å dra det me steller med ut i naturen. Idéen til denne turen blei til etter å ha tenkt på fleire alternativ. Her er det lett å ta seg fram, det
er traktorveg så å seie heile vegen, og i
godt ver er det flott utsyn over bygda.
Det er ein grei samlingsplass ved Geisfjell, der fylkesmann og ordførar skal
halda tale.
var svært interessert i å komma og delta! Det vil bli musikalske innslag fleire
plasser langs vegen, og me vil setja opp
paviljongar, slik at artistane får stå under tak. Det er jo ikkje slik at me kan
garantera strålande ver, sjølv om det
er i juni. Grillmat og kaffimat ordnar
lokale lag med på siste del av vandringa, men framleis med godt utsyn! Me
har rekna ut kva som er rimeleg tid å
komma seg frå stasjon til stasjon, det
krevst ikkje meir enn vanleg turfart.
Det er ordna med busstransport tilbake
til Geisfjell for å henta parkerte bilar.
– Lokale artistar og aktørar blei inviterte til å delta, og etter litt påtrykk,
er det mange namn på lista. Ole Paus
melde seg ikkje akkurat sjølv, men han
– Dette kan bli ei storslått feiring av
Norges Grunnlov. Me reknar med stor
interesse for å oppleva ein flott tur kombinert med varierte kulturelle innslag!
16
Koss hamna nokre av figurane
i Eventyrskogen i Bønardalen?
– Eg hadde laga til ei rundløype der
då eg var kulturformidlar i kommunen. Løypa blei kalla Kul-turen, og
inneheldt litt informasjon om området,
med gamle segner og lokalhistorie.
Eg kom på at eg kunne setja ut nokre
figurar i skogsdelen av løypa. Etterkvart blei folk mest interesserte i å gå
i skogen, og eg blei inspirert til å setja ut fleire utskorne folk og dyr! Slik
kom idèen om Eventyrskogen, og det
var noko eg fortsette med i eigen regi.
Etter litt fram og tilbake og ein kvileperiode, er eventyrskikkelsane nå tilbake
langs ei rundløype i skogen. Kommunen har opparbeidd parkeringsplass og
sett opp toalett, og gir tilskot til vedlikehald av «eventyrfamilien» som held
til der.
Mange av oss hugsar prinsessebesøket
i Eventyrskogen, der prinsesse Märtha
Louise fekk vandra på eventyrstien og
lesa eventyr etterpå. Det har vore kon-
sert med lur og lokk, fjøsnissar med
graut før jul, og påskehare på besøk.
Mange er blitt glade i Eventyrskogen,
det er eit populært turmål. Eldfinn fortel at figurane har fått stå i fred, men
det blir fort slitasje på gamle tre med
lav på greinene. Kanskje ei forsiktig
oppmoding til å ferdast med litt varsemd, der, som elles i naturen?
Glad i å skapa
Eldfinn er glad i å skapa noko, det
vitnar alle kunstverka hans om.
– Det siste eg har halde på med, er desse relieffa som bakgrunn for Peer Gynt
og opplevingane hans. Eldfinn viser
fleire vegger under halvtaket utføre huset, med Bukkerittet, Peer og Solveig.
– Eg er ikkje ferdig, og eg har tenkt å få fram
Terje Vigen og kanskje nokre lokale segner. Eg må jo ha litt å gjera på framover!
I eit triveleg uthus med vegger av naturleg trematerial står det ein del mindre utskorne ting, dyr, fuglar og skåler.
– Det er greitt å ha ein plass å setja det
eg lagar, og ha ei lita utstilling.
Her heng og eit krusifiks han har laga etter
modell av det som heng i Røldalskyrkja.
– Det blei laga til ei førestilling der dei
trong eit krusifiks. Aktørane hadde
ikkje bruk for det etterpå, så det blei
liggjande i kjellaren. Eg tenkte eg kunne hengja det opp her, i alle fall.
Eldfinn trivst i naturen
Takksam for skaparverket
Fleire av konsertane Eldfinn er med
og arrangerer, er i ei av kyrkjene.
– Når eg går og ryddar etterpå, ofte
åleine, opplever eg det godt å vera i det
store kyrkjerommet. Eg har ofte sett
meg ned for å kjenna på dette og følt
korleis ein fin ro kan siga innover meg.
Eldfinn blir tankefull og alvorleg når
han snakkar om dette. – Eg opplever ein
guddommeleg tryggleik og fred. Elles
er eg veldig glad i å vera på heiavandring, og ferdast ute. Av og til, kanskje
helst når eg går åleine, kan eg kjenna
ein inderleg takksemd for Guds fantastiske skaparverk, og for at eg kan få ta
del i det. Slike gonger har eg nok ei betre gudsteneste i naturen enn den eg til
nå har fått oppleva i eit kyrkjerom!
Kaldavatnet er Eldfinn sitt rike.
17
Hjelper syriske flyktningar i Libanon
Laila Larsen reiste for eit par
år sidan frå kateketstilling
på Jørpeland til Beirut i
Libanon der ho nå er engasjert
i hjelpearbeid blant syriske
flyktningar.
Tekst: Trond Hjorteland
Foto: Laila Larsen/teamet til UiO
Gjennom arbeidet sitt i Ungdom i
Oppdrag (UiO) har Laila Larsen blitt
engasjert i hjelpearbeid blant syriske
flyktningar i Libanon. Omfanget av
syrarar som strøymer inn i Libanon er
enormt. Laila fortel at FN estimerer
talet til å vera litt over 1 million
flyktningar, medan den libanesiske
regjeringa seier at det er 2,3 millionar
flyktningar i landet nett nå.
– Forskjellen mellom dei to tala er at
FN bare tel dei som er registrert av FN,
medan den libanesiske regjeringa tel
både lovlege og ulovlege (uregistrerte)
syrarar, opplyser ho.
– Kor mange av desse er kristne?
– Ingen veit kor mange kristne som har
kome, men dei er ein liten minoritet.
Eg har berre møtt ein familie til nå.
Flyktningane lever under alle slags
forhold. Dei er alt frå ekstremt fattige
til veldig rike. Nokre har råd til å bu i
leilegheiter, andre bur i improviserte
telt. Andre igjen bur i fjøs eller
uferdige bygningar. Beirut fløymer
over av syriske tiggarar, og det er
vanskeleg å finna arbeid for dei.
Møte med moskeen
Laila sitt team har stort sett besøkt
flyktningane og tatt med seg mat, klede
og hygieneartiklar. Dei har delt små
bibelhistorier og bede for familiane.
Eit par gonger har dei hatt program
for barna i flyktningeleirane med leik,
song og forteljingar om Jesus.
– Har du ei historie frå møte med
flyktningar som har gjort inntrykk på
deg og som du kan dela?
18
Laila Larsen (t.h.) og teamet hennar deler ut klede til syriske flyktningar.
– Ei av historiene er frå ein moské me
besøkte, der nye flyktningar overnatta
dei første dagane før dei fann eit nytt
husvære. Me hadde hatt eit par dagar
i dette området og bestemte oss for å
gje dei siste sekkene med klede til dei
som måtte vera i moskeen nå. Sist gong
Abner, leiaren i teamet vårt, hadde vore
der, var det fem—seks menneske som
budde i moskeen. Då me kom denne
gongen, var dei over 30. Dei inviterte
oss på kaffi, og me fekk lov til å be for
dei. Andre gongen me kom hadde me
med oss mat, og leiaren for moskeen
tok Abner til sides og sa: «Alle som
gjev oss noko forventar å få noko
Olsok i Årdal gamle kyrkje
Av Olav Frantzen
Så glad kan ein bli for eit par sko!
tilbake. De er annleis, de gjev utan at
eg må gje noko til gjengjeld. Eg har
lyst til å læra meir om Jesus.»
Be og gi
– Kva kan me i Norge bidra med?
– Bøn! Be om at syrarane skal møta
Jesus medan dei er i eksil, og at dei
vil ta han med seg tilbake til Syria
og byggja opp att landet basert på
verdiane i Guds rike. Be om at Guds
rike skal koma til Syria, og at dei
ulike partia vil koma til ei fredeleg
løysing, ikkje folkemord på dei
som tapar krigen. Be om visdom og
handlingskraft for den libanesiske
regjeringa. Dei kan ikkje hanskast med
flyktningestraumen. Be om at Gud vil
senda fleire arbeidarar, særleg til NordLibanon, sidan ingen torer dra dit. Be
om vern for dei kristne arbeidarane,
både fysisk og åndeleg, oppfordrar
Laila. Det er også mogleg å gje økonomisk
støtte til kjøp av biblar, sekker
med mat og hygieneartiklar. For
meir informasjon, ta kontakt med
kyrkjekontoret.
Tradisjonen tru er det også i år
konsert og gudsteneste i Årdal
gamle kyrkje på olsokkvelden 29.
juli. Har du vore der før, så kjem
du sikkert igjen. Har du ikkje vore
der, så er du ekstra velkommen til
ei god oppleving i kyrkja som snart
er 400 år gammal.
Dei siste åra har mange funne vegen
til Årdal gamle kyrkje på olsokkvelden. Her skjer det noko spesielt. Først
og fremst er det ein kort kvalitetskonsert og ei fin gudsteneste, men
det er og ei reise tilbake i tid, ei oppleving av å stå i ein samanheng med
12–13 generasjonar før oss. Det er
sjølvsagt ingen direkte kopling mellom olavsdagen til minne om heilagOlav, og denne kyrkja frå 1600-talet,
men me knyter likevel banda mellom fortid og nåtid gjennom å feira
gudsteneste denne dagen i den eldste
bygningen i Hjelmeland.
Her gjekk årdalsbuen til gudsteneste
i nesten 200 år av dansketida. Her
var dei i 1814, mirakelåret i norsk
historie, og her var dei gjennom
unionstida fram til 1905 og heilt fram
til nyekyrkja vart tatt i bruk i 1919.
Her høyrde dei prestar som snakka
latin og dansk som dei sikkert forstod
lite av, men dei kunne i alle fall sjå
på alle bileta på veggene og i taket,
og dei kunne studera altarbiletet
og preikestolen, utskore av Tomas
snekker og måla av Gotfried
Hendtzschel.
Kyrkja var den sentrale samlingsplassen for folket, og i periodar var
det frammøteplikt til gudstenestene.
Slik er det ikkje i dag, men me kjem
likevel saman for å lytta til musikken,
delta i songen, høyra Ordet forkynt,
og kjenna at her høyrer eg til, her er
det godt å vera i ei kort kveldsstund –
sjølv om benkene er harde og vonde å
sitja i. Det gløymer du fort når du sit
der og høyrer den spinkle lyden frå ei
eldgammal kyrkjeklokke, og når dei
første tonane fyller rommet.
I år er det musikarane Kristin
Sandvik Halgunset og Øystein Haga
som har konsert frå kl. 19.30 til
20.00. Dei syng, og spelar fløyter,
harpeleik og ocariner. Deretter er
det gudsteneste ved prost Sigrid
Sigmundstad og musikarane. Det er
ikkje inngangspengar til konserten,
men det er kollekt til kyrkjemusikalsk
arbeid i Hjelmeland.
Velkommen skal du vera!
19
MIN SALME
Av JONE KVAME
Min salme? Det er på eit vis fleire salmar, alt etter situasjon og tilstand. Når det eksempelvis går mot nasjonaldagen 17. mai, tronar fedrelandssalmen «Gud signe vårt
dyre fedreland» som min suverene favoritt. Så majestetisk og så praktfull i omtanke for folk og land!
Eg har i mange år hatt høve, kraft og helse til å få ferdast mykje på høge toppar og flotte utsiktspunkt, både
i inn- og utland. Det har ofte gitt meg overveldande
opplevingar. Særleg ein nasjonal topp står for meg i ein
eigen glans: Blyvarden på grensa mellom Hordaland,
Buskerud og Telemark. Der har eg opplevd membranen
mellom jord og himmel særleg «tynn». I den majestetiske omgjevnaden og det grenselause utsynet under
himmelrommet som katedral, der må eg gi meg over og
utbryte: «O store Gud, når jeg i undring aner hva du
har skapt i verden ved ditt ord…» (Salmeboka nr. 284).
Denne salmen er med meg på min vandring. Det er min
salme.
O store Gud, når jeg i undring aner
hva du har skapt i verden ved ditt ord,
ser universet med de mange baner
og vet alt liv oppholdes ved ditt bord.
Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, o store Gud!
Når jeg i skriften ser de mange under
som Gud har gjort fra Adams første tid,
og ser hvor trofast Herren alle stunder
har ført sitt folk igjennom livets strid.
Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, o store Gud!
Når jeg så vet at Kristus lot seg føde, ja,
at han gikk omkring og gjorde vel,
inntil han sonet verdens synd og døde
og oppstod for å frelse hver en sjel.
Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
O store Gud, o store Gud!
Når så til slutt hvert tidens slør må falle,
og troens mål er nådd, så jeg får se,
vil evighetens klokker sjelen kalle
for tronen mellom skaren hvit som sne.
Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
Takk, store Gud, takk, store Gud!
20
Bli med gjennom ein
kortversjon av Alpha-kurset
ALPHA-kurset er for:
- dei som ynskjer å undersøkja kva
den kristne trua er.
- dei som har ei tru dei ynskjer å
børsta støvet av.
- nye kristne.
- nye i kyrkjelyden.
Det er totalt 14 leksjonar i
kurset. Dei gjer innblikk i
dei viktigaste sidene av den
kristne trua. I Preikestolen vil me skriva om nokre
emne i kvart nummer.
Den svenske forfattaren Stig Johansson skriv i eit dikt:
Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag at de var livet.
Men når du før eller seinare innser dette, dukkar spørsmålet
opp: Korleis skal eg få det beste ut av resten av livet? Den
tiande leksjonen tar opp akkurat dette emnet.
De har sikkert sett reklamen som seier: FORDI DU
FORTENER DET, og eg som er godt vaksen, får av og til
høyra: Slapp av og kos deg no, bestefar, du har då jobba lenge
nok. Og i annonsane i pensjonistblad står det titt: REALISER
DRAUMANE DINE. – Ja, det er rart kva seljarar vil eg skal
drøyma om. No er det ikkje noko gale i å kjøpa noko unyttig
du har lyst på, eller dra til Langt-vekk-istan og oppleva
eventyret. Men et du blautkake kvar dag, vert du nok lei slik
kost. Då vert det likevel ein god del kvardagar i løpet av eit
liv. Denne tiande leksjonen handlar om korleis du kan gjera
dei òg til gode dagar for deg sjølv og andre.
Ellevte leksjonen tar opp temaet: Korleis kan eg stå imot det
vonde?
Om det vonde er personifisert i ein fyr med hestehov osb. er
heller tvilsamt. Me finn ikkje nokon slik omtale i Bibelen.
Men Bibelen er heilt klar på at Det Vonde eksisterer: Det står
om djevelen i Det gamle testamentet, Jesus vert freista av
djevelen , og apostelen Peter malar han med brei pensel i eit
av breva sine: Motstandaren dykkar, djevelen, går omkring
som ei brølande løve og leitar etter nokon å sluka.
Korleis kjempa mot ei slik løve? Bibelen gir eit bilete som
svar: Ta på dykk heile Guds rustning, skriv Paulus. Framlegg
til korleis du i praksis kan gjera det, får du på eit Alpha-kurs.
Jon V. Engeland
Full rulle på Furutangen
Madelen, Eilin og Heine har vært deltakere på påskeleir på Furutangen. Serine har vært leder. Vi har
vært litt uheldige med været, men vi har hatt stor
glede av å være på leir, forteller jentene.
Lillann Thors
en Skår og
Maren Berg
sten Nessa.
Tekst: Lillann Thorsen Skår og Maren Bergsten Nessa.
- På Furutangen har vi storkost oss. Vi har 13 ledere som er
med og hjelper slik at det blir leir. Det var mange koselige
deltagere som kom, 45 i alt, fra 2.—7.klasse. Her på Furutangen har vi forskjellige aktiviteter. Denne helga har vi hatt
påskeverksted, sporlek, lørdagskos og underholdningskveld.
Hva er det beste med Furutangen?
- Å få nye venner, sier Heine.
- Å bli kjent med alle barna og kose seg sammen med dem,
kommenterer leder Serine.
Heine Rene Rørheim og Serine
Dyrskog bak, Madelen Kvame
og Eilin Thomsen foran.
Hva har vært det kjekkeste på leiren ?
- Alt, sier Eilen med et stort smil .
- Å være med venner, sier Madelen.
Hva har dere lært på leiren?
- At Gud alltid er glad i oss uansett. Og vi har lært hvordan vi
kan fortelle andre om Jesus slik at de også kan tro på ham.
Vil dere komme tilbake til Furutangen?
- Ja, roper alle fire.
Vi håper de forteller det videre til andre, så det kommer flere
kjekke deltakere på neste leir.
Vaulali – ein kjekk leirplass!
Johannes Våge og Benjamin Valheim frå Årdal har
vore på påskeleir på Vaulali. Her skriv dei litt om
korleis det er å vera på leir der:
Johannes Våge og Benjamin Valheim synes det er kjempekjekt å vera på leir på Vaulali! Foto: Anbjørg Røyneberg Hia
- Her på Vaulali er det fullt av aktiviteter å finne på, det er
stappfullt av program og møter. Lederane er snille, hjelpsame
og morosame , men mest av alt er dei lette å snakke med viss
du har det vondt, eller bare har lyst å snakka med nokon.
I kiosken er det masse som er til salgs. Nesten alt er snop, men
det er også brus. På rommet er det dusj og toalett, og i nokre
rom er det hems. Det er godt møblert med senger, skap, og
speil.
Det er flinke kokkar som lager god mat. Det er ein sal og ei
stue i første etasje. Det er til saman 20 soverom i heile bygget.
Ute er det 6 reiler og ein rennebane.
Det er også komme eit hus med leiker i, som for eksempel
bordtennis. Her lagar me også ting som me kan ta med heim
etter leiren.
- Me likar veldig godt å vera på leir på Vaulali. Me vil gjerne
reisa tilbake på sommarleir, og håpar mange andre og får lyst
til det!
21
Slekters gang
Hjelmeland
26.01.
26.01.
02.02.
kapell)
20.04.
Natalie Liland
Sigrid Serina Hauge
Nora Elise Berglund (Jørstad
Liva Mjølhus
01.04. Olaug Breiland
Årdal
09.04. Laura Elisebet Livastøl
Fister
06.04. Tirill Nordpoll
06.04. Jonas Øvrehus Førre
27.04. Theresa Krämer
Forsand
06.04. Madicken Hegreberg
Jonassen
06.04. Jofrid Oftedal Sveinsvoll
06.04. Angelica Åkerlund Strøm
Strand
Jørpeland
06.04. Marie Hansen
Maren Hansen
Sienna Benedicte Kvinnesland Heggland
Mariélle Alsaker Johnsen
Mila Myhr
Joar Nordbø
13.04. Ole Martin Andersen
(døypt Lyngdal krk.)
20.04. Anna Schmidt-Tjøstheim
Tom Emrik Gausland Ur
27.04. Thea Sofie Øvregaard Anvik
Isak Strand Eie
Alissa Breivik Hansen
Herman Lerstøl-Pettersson
Anna Norland
25.05. Trum Tias Djønne-Ur
Solve Jøssang
Steffen Leander Mæhle
05.04. 03.05. Mai Rita Fjelde
og Leif Ståle Fundingsland
Catharina Voster og Andreas Drange Pedersen
02.04. Tore Grødem
16.02.
13.04.
18.05.
25.05.
Mathilde Ullestad Frontéri
Ulrik Hetlevik Haualand
Aron Støve Henriksen
Nora Nikoline Fjelde Krog
Storm Kristiansen Munthe
Amalie Vestre
Rakel Askeland
Torkel Knutsen Gjørøy
Iris Neverdahl
Cecilia Gjerstad Pedersen
Leon André Svardal
Jonathan Harestad Voll
25.04. 26.04. 24.05. Inger Alice Strandset Nilsen
og Tore Morten Leigh
Lise Røsstad Sivertsen
og Dmytro Manuylov
Malin Tungland
og Tomas Fjelde
10.04. Lise Lotte Lea
23.04. Evy Søyland
24.04. Leif Ivar Gjerde
28.04. Tordis Amanda Ravnås
30.04. Magnus Ravnås
01.05. Roald Barka
06.05. Elisabeth Lyse Dahle
12.05. Jone Nerhus
24.03. Lars T Meling
12.04. Helena Bergitta Vidvei
.RUOHLVKDUGXGHW
(,*(17/(*"
.ULVHWHOHIRQ
6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR
626&KDWZZZVRVFKDWQR
(,T MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
22
OPPSLAGSTAVLA
Om arbeidet med tilbygget til
Forsand kyrkje
Det blir no arbeidd med å få laga fullstendige teikningar som skal
sendast biskopen til endeleg godkjenning. Som mange kjenner til,
er teikningane førebels godkjent med nokre merknader i høve til
fasadeløysingar. Ein håpar å få alt godkjent og berekna før kommunen sitt budsjettmøte i desember, slik at ein ser om kalkylen held.
Innsamlinga er godt i gong, men her trengs fleire gjevarar. Det vil òg
bli eit lotteri som går over sommaren med trekning i september. Her
blir mange kreative gevinstar, bl.a. brodering av forklesett til Rogalandsbunad, hjelp i hagen, gitartimar + mykje meir. Det som er det
beste med dette lotteriet, er at du bare tar lodd på det du ønskjer å
vinna! Nærare info kjem.
Ønskjer du å teikna deg som fast gjevar, eller gje eit enkeltbeløp,
kan du enten ordna det i nettbanken din sjølv og setja pengane inn
på konto 3201 59 11424, eller ta kontakt med kyrkjekontoret tlf. 51
70 01 70/e-post: [email protected]
Info frå kyrkjevergen i Forsand
Som dei fleste kjenner til, er vedlikehald av gravminne og eventuelt plantefelt framfor gravminne festar sitt ansvar. Me vil likevel
informere om at det går an å få hjelp til å rette skeive gravsteinar og
stell av plantefelt mot betaling. Ønskjer du dette, kan du ta kontakt
på tlf. 51 70 01 71 eller e-post: [email protected]
no. Betaling for retting av gravminne er i forhold til kor mykje arbeid
det er, med ein minstepris på 300,- Stellavtale for plantefelt er i år
kr. 800,- . Det går òg an å så i plantefeltet og bare ha grasbakke
framfor steinen.
Når det gjeld gravminne og plantefelt minner eg om:
• Plantefeltet kan ikkje vera breiare enn gravminnet – opp til 60 cm.
Det skal ikkje stikka lenger fram enn 60 cm, målt frå bakkant av
gravminnet.
• Det kan ikkje plantast buskar eller tre som vert høgare enn
gravminnet, eller går ut over plantefeltet. Ikkje plant noko på sidene
av gravsteinen, eller på baksida. Namnet på gravsteinen må vera
synleg. Derfor er det vanskeleg med store planter.
• Ein kan bruka lause dekorting, som lykter, blomstervasar og
liknande. Set dei inni plantefeltet og ikkje ved sida av, elles får
ein ikkje klipt graset heilt inntil plantefeltet. Dette er særs viktig.
Det lettar arbeidet for kyrkjegardspersonalet, og er med og held
kyrkjegarden fin.
Brukar du slike lys, er det fint om du festar dei. Fuglane
likar å ta dei med seg, og det er problem med at dei
forsøplar markene rundt.
Det er nå planta nye lindetre rundt Forsand kyrkjegard.
Bjørk er fine tre, men dessverre blir dei veldig høge og
er lite eigna for å skjere ned på. I staden for å måtta
skifta dei ut med jamne mellomrom, plantar me no lind
som er ein tresort det lett går an å forma.
Sommaråpent i Lyse kapell
Ta turen innom kapellet i Lyse i sommar.
Åpningstider: 14.–18. juli og 27. juli–3. august kl.12-18.
Utanom desse dagane vil kapellet sporadisk vere åpent.
Planar for helga 3.–5. oktober?
Då blir det weekend for Forsand kyrkjelyd. Nå kan du – anten du er
liten eller stor, far eller mor, onkel eller kanskje bestemor, bli med
på weekend til Furutangen på Randøy. Nærare program kjem til
hausten, men sett av helga.
Arr: Forsand kyrkjelyd
Forsand bedehus
14. juni: Laurdagskafé
15. juni: Møte, NLM
25.—27. juli: Sommarmøte, NLM
22. august: Basar, jente- og gutelaget
24. august: Samlingsfest saman med kyrkja.
31. august: Temakveld Normisjon/NMS
3.—7. september: Møteveke, NLM
21. september: Temakveld Normisjon/NMS
27. september: Basar Normisjon
Tar du utfordringen, nå?
Din livserfaring kan være
til hjelp for andre.
Vi trenger flere frivillige til vaktrom Stavanger !
Innføringskurs for telefonvakter,
og for deg som vil chatte, starter onsdag
1.oktober 2014
Kontakt Kirkens SOS i Rogaland snarest på
tlf.: 51 88 45 15, mobil 971 70 995
e-post: [email protected]
www.kirkens-sos.no
Det blir òg jobba med å laga anonym minnelund. Dette er på planstadiet, og me håpar den står klar til neste år.
23
JØRPELAND
Jørpeland
Åpningstider: 8-22 (9-20)
Alt innen elektroarbeid - Varmepumper
Eltervaag Elektro as
Tungland, 4100 Jørpeland
tel. 51 74 83 70 - 918 60 895 - fax. 51 74 91 91
Vi er til hjelp ved gravferd og minnestund. Vi har utstilling av
gravsteiner i kontoret. Audun Ingvaldstad og Berit Nag.
Ryfylkeveien 1986, 4120 TAU. Tlf.51 74 87 00
Vi har kun én, vi skal gøre glad...
www.revisjonryfylke.no
Tlf 51 74 90 40
Hos AutoMester har vi kun én, vi skal gøre glad. Dig. Derfor har vi lavet AutoMester
ServiceSikring i samarbejde med forsikringsselskabet Lloyd’s of London.
Hvis du har spørgsmål om AutoMester ServiceSikring, er du velkommen til at ringe til
AutoMester’s hovedkontor på tlf. 63 41 89 88. Du kan også besøge vores homepage på
Horvath
Piano Service
Internet. Adressen er www.automester.dk.
Vi glæder os til at gøre dig til en gladere bilist. Velkommen.
AutoMester
Flere glade bilister
Tlf. 51 74 14 40 - www.jorpelandservice.no Ryfylkevegen 953 (v/Esso)
24
SCHWEITZER · LARSEN & KNUDSEN 01.02
Årdalstunet
Telefon: 51 75 11 50
Jørpeland tlf. 51 74 91 95
SKO OG MOTE FOR UNG
OG VOKSEN DAME
®
Byggefirma med lange og gode tradisjoner.
Prøv vår nye byggshop i Krossen
på Forsand.
Tlf 51 70 31 12
Istvan Horvath
-Pianostemmer
-Tekniker
-Pianoentertainer
Hjelmeland Tlf. 924 24 098
Stein mek.
verksted as
Tlf. 51 70 38 55
Fax 51 70 39 52
Tlf. 51 74 72 04
• Maling • Tepper • Tapeter •
• Verktøy • Maskiner •
• Gardiner • Kjøkkenutstyr •
mob. 917 68 710
LANDBRUK
MURAR
Vikaneset Sør
TLF. 51 75 04 40 - FAX 51 75 04 74
VERKSTADARBEID
Sentralgodkjenning
4130 Hjelmeland
Tlf./Fax.: 51 75 03 65
Mobil: 992 40 907
Trodla-Tysdal Turiststasjon
MØBLER/TREVARE
tlf. 51 75 01 51 / mobil. 959 90 867
web: www.trodla-tysdal.no
Meieribyggete-post: [email protected]
Tlf: 51 74 33 00
LANDBRUK
Kraftfôr – tilskuddsfôr – gjødsel
– såvarer – ensilering - plantevern
Tannlege
Finn Middelthon
OVERNATTING
HAGEMØBLER
HEILTREPLATER
Tlf 51 74 77 45
• SELSKAPSLOKALER•
- Godt gjort er bedre
enn godt sagt!
Traktorspesialisten
RING 51 75 27 75
Service: Ingolf Ullestad
• Regnskap • Firmaregistrring
mob. 90 91 70 83
• Årsoppgjør • Datatilkobling
e-post: [email protected]
• Scanning av bilag
LÅSESMED
Jørpeland - 51 74 14 00
Årdal - 51 75 42 50
HAR DU
LÅSE-PROBLEMER?
STÅLBYGG
Boks 36, 4130 Hjelmeland
Tlf.: 51
Transport av husholdningswww.r-m-v.no
og industriavfall.
Brensel,
skog- &
landbruk
Mob.
901og99
055
Salg
av traktor
redskaper:
Sven Lenaal • 991 68 MALER
435
Er tanken tom?
RØRLEGGERMESTER
REKNESKAP
LEIF
Regnskap - Firmaregistrering
Sandnes
Obed
Årsoppgjør - Datatilkobling
ANDREASSEN
Scanning av bilag
Tlf. 408 53 157 - Hjelmeland - 916 88 348
e-post: [email protected]
tlf: 51 68 MASKINELL
13 00
0410
11:00:46
0410Visittkort
VisittkortJorunn.pdf
Jorunn.pdf 20-04-10
20-04-10HOGST/FRAMKJØRING.
11:00:46
- ditt lokale regnskapskontor
STØLANE • 4233 ERFJORD
MOB 995 83 445
FAX 52 79 70 23
TRANSPORT AV:
• TØMMER • RUNDBALLER
• TRELAST M.M.
TANGO HÅR OG TERAPI
TØMMERMENN
TANGO
TANGO
HÅR
OGTERAPI
TERAPI
OsaHÅR
bru
- 4130OG
Hjelmeland
Osa
Hjelmeland
Osabru
bru- 4230
- 4230
Hjelmeland
Jorunn
Alvær
Hauge
Alvær
Hauge
Jorunn
Alvær
Hauge
TlfJorunn
51752210
- mob
90571332
VELKOMMEN
EDB REGNSKAP as
Aut. regnskapsførerselskap
Refleksolog
Refleksolog
4130 Hjelmeland
SB Rørleggerservice
Tlf.:
Tlf.:51
5175
7522
2210
10
tlf/fax. 51 75 11 50 / 51 75 11 51
51 75 00 99 /
Healer
Mob.:
Healer
Mob.:905
90571
71332
332Tlf.980
www.hjelmeland-bygg.no
67 352
Kontonr.:
Kontonr.:
Sandetorjå,
tlf. 51 75 0632111001471
2832111001471
www.mesterhus.no
Mobiltlf.
977 05 [email protected]
270
Frisør
E-post:
SERVICE
Frisør
E-post:
[email protected]
BEIS I
KULDA!
SJØTRANSPORT
TJÆRALIN
Alt innen
SKYSSBÅT
AS Tlf. 51 75 95 00TÅLER FROST
elektroinstallasjon
[email protected]
Jon ArneBrannvarsling
Helgøy
www.hjelmeland.com
Sivilingeniør
4167 Helgøy
Tlf. 90 10 35 55
Tlf. 51750345
www.pgi.no
Oveoljeprodukter
Breiland
Alt iTerje
olje og
tlf 51 75 11 21/ mob 920 51 661
e-post: [email protected]
Ove Breiland
SKTerje
Langeland
as
Alt51
i olje
og 21
oljeprodukter
Tlf.
75 11
- 920 51 661
[email protected]
Bygdaposten a.s.
Telefon 51 75 26 40
Telefon 51 75 26 40
4130 Hjelmeland
Tlf. 51 75 07 03 / 51 75 07 44
Helge Barka
Barka, Jørpeland
Tlf. 51 74 71 70/975 38 175
– dine muligheter
Kontor Forsand og Tau
Telefon: 51 74 48 80
[email protected]
www.tf-regnskap.no
Stihl-butikken
regnskapskontor
SkogAutorisert
og hagebruk
Jørpeland Servicenter as
Tlf 51 74 14 40 - www.hagia.no
Jørpeland Bilverksted as
4100 Jørpeland
Tlf 51 74 08 80
Ditt lokale sagbruk
Bilverksted - bildeler - rekvisita
Preikestolvn. 7
Jørpeland
TLF 51 74 02 40
Godkjent teleinstallatør
Opningstider:
Traktorer, redskaper,
m-f: 08.00-16.00Ring
l:10.00-13.00
verksteder, motorsager m.m.
Ryfylke Malerservice
4137 Årdal
4137 Årdal
telefon 957 93 757
Spesialsag som tilbyr
trelast i de fleste
dimmensjoner
TUR OG RUTEKJØRING
VI STÅR TIL TJENESTE
Begravelsesbyrå
Mob. 913 47 764
Leirstad - utleige for
Vi bringer - ring
51 74 99 10
OLJE
Trenger du
maler?
• disel • fyringsolje
• parafin
• koks
Vår kunnskap
• smøringsolje
• reperasjoner
• plast• båtlagring
Strand og Hjelmeland
Tlf. 51 75 42 30weekends og leirar
INTERNATER • STORKJØKKEN
MØTESAL • KONFERANSEROM
Avd. Årdal • Tlf. 51 75 42 30
JørpelandTLF
- 5151 74
99 10
75 28 27
Mand.-fred. 08.00-16.30. 4137 Årdal
Tlf. 51 75 24 06
Tau
51
74
68
35
FAX
51
75
00
85
Lørd.
09.00-13.00
Tlf. 51 74 83 71
Mob. 416 23 896
Tlf. 51 75 29 35
Mob. 932 99 880
VVS-arbeid innan nybygg,
reparasjonar, driftsbygningar,
rehabilitering.
Kort/Langtidsutleie
HJELMELAND
FURUTANGEN
MISJONSSENTER
BUSS AS
70 38 10
Jørpeland tlf. 51 74 14 00
Hjelmeland tlf. 51 75 45 00
Årdal
tlf. 51 75 42 50
Jeg tilbyr alt innen låse-systemer. Filing av nøkler. ÅRDAL:
Levende opptatt av det
• Bulktransport • Kranbil •
• Langtransport •
GAUTHUNS
CONTAINERUTLEIE
OG TRANSPORT
AS4110 FORSAND
Grøndal,
• KURS/KONFERANSE •
Salg: Roald Schmidt
mob. 91 54 22 91
e-post: [email protected]
MOB. 40 41 11 15
STRAND / HJELMELAND
Tlf. 51 74 98 61
Mob. 98 26 77 46
4120 Tau, Mob. 907 34 039
Tlf. 51 74 20 40
fax. 51 75 20 41
GJERDING
Jørpeland 51 74 98 10
Hjelmeland 51 75 05 49
E-post: [email protected]
Rørlegger • VVS • Varme & bad
LANDBRUKSPRODUKTER
4137 Årdal
Tlf. 51 75 26 40
Fax. 51 75 27 11
TRANSPORT
Utleige for kortere eller
lengre tidsrom.
Jan E. Bjørnstad
Tlf.Kvalitetssikring
51
74 73 58
Avdeling Årdal
Tlf. 51 75 42 30 - Fax 51 75 42 40
RØYRLEGGJAR
BOSSCONTAINERE
MURMESTER
Velkommen til ein god handel og personleg service!
Tlf. 91 53 97 03
Tlf. 90 94 49 59
RENOVASJON
Gaver til alle anledninger
Opningstider:
Kvardagar
8.00 - 16.30
Laurdag
9.00 - 13.00
4120 Tau, tlf. 51 74 07 90
Tlf. 51 75 17 14
Mob. 975 26 085
solskjerming • gardin • voksduk
tapet • maling • gulvbelegg
Vakttelefon: 99 55 50 65
E-post: [email protected]
Finn ein skatt
PÅ NMS GJENBRUK
Pynteting, bruksting,
bilder m.m.
Varer kan leverast i butikken
Opningstider på TAU:
måndag - fredag 10.00-17.00 laurdag 10.00 - 14.00
25
PrOSt
Sigrid Sigmundstad
Telefon kontor: 40439245.
Mobil: 90871457.
Kontor: Hjelmeland kyrkjekontor Epost: [email protected]
Strand og Jørpeland sokn
Kyrkjeverje:
Trond Hjorteland
Kontortider: Måndag - fredag
09.30-14.00
Telefon: 51 74 11 30
Telefaks: 51 74 11 31
e-post: [email protected]
Nettside:www.strand.kyrkja.no
Hjelmeland KYRKJEKONTOR
Hjelmeland, Fister og Årdal sokn
Strand kyrkjelyd
Kyrkjeverje:
Kontor:
Kontortider: Olav Frantzen
Bankbygg 2, 2. etasje
Tysdag-fredag 09.00 – 14.00
Telefon: e-post: Nettside:
404 39 240
[email protected]
www.hjelmeland.kyrkja.no
Sokneprest:
Ole Dagfinn Østhus
mob. 415 56 705
Kantor: Anne-Berit Rinde Bjelland
Diakon/Trusopplærar: Ingebjørg Vik Laugaland
Oppsynsmann:
Åsmund Thomsen
Kyrkjetenar Hjelmeland: Ola Dale
Kyrkjetenar Årdal: John Leikvar Nessa
Kyrkjetenar Fister: Åsmund Thomsen
Kyrkjetenar Jøsenfjorden: Bente Tednes Gjil
Soknerådsleiar Hjelmeland: Trygve Brandal
Soknerådsleiar Fister:
Anne Berit Verpe
Soknerådsleiar Årdal:
Gunnar Vika
Strand KYRKJEKONTOR
Sokneprest: Adm.leiar: Organist: Kateket: Ungdomsarbeidar: Kyrkjetenarar: Soknerådsleiar: Martin Ivar Arnesen
Liv Åse Gaard
Geir Arve Helvig
Bodil Sande Turøy
Anita Grødem
Jan Guttorm Sædberg og
Wenche Krogevoll
Harald Nesvåg
Jørpeland kyrkjelyd
Sokneprest: Bård Boye
Menighetsforvaltar: Gro Wersland Nag
Organist: Ragnvald Kristian Sørensen
Kateket/
Ungdomsarbeidar:
Mia Christina Raustein
Trusopplærar:
Edel Kvindesland
Kyrkjetenarar Jan Guttorm Sædberg og
Wenche Krogevoll
Soknerådsleiar: Jon Vogt Engeland
For å få kontakt med prest mellom kl.17.00-08.00:
FORSAND KYRKJEKONTOR
Beredskapstelefon 948 32 880
Forsand sokn
Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: Telefaks: e-post:
Nettside: Siv Fossan
Månd. - fred. 09.00-14.00
51 70 01 70
51 70 00 06
[email protected]
www.forsand.kyrkja.no
Forsand kyrkjelyd
Sokneprest: Kyrkjelydsarbeider: Organist: Ungdomsarbeider:
Kyrkjetenar: Soknerådsleiar: Ole Wollert Meyer,
mob. 415 61 737
Irene Idland Thu
Hege Tungland Langbakk
Monica Persen Lerang
Bodil Rettedal
Ragnhild Rettedal
Kyrkjeskyss: Ring Per Hagen tlf. 99513384
26
Preiketekstar
Søndag 15. juni – Treeiningssøndag: Matt 28,16-20
Søndag 22. juni – 2.s. i treeinigstida: Matt 3,11-12
Søndag 29. juni – 3.s. i treeinigstida: Jes 25,6-9
Søndag 06. juli – 4.s. i treeinigstida: Mark 10,17-27
Søndag 13. juli – 5.s. i treeinigstida: Matt 7,15-20
Søndag 20. juli – 6.s. i treeinigstida: Luk 5,1-11
Søndag 27. juli – 7.s. i treeinigstida: 1 Mos 16,1-13
Søndag 03. aug. – 8.s. i treeinigstida: Matt 6,19-24
Søndag 10. aug. – 9.s. i treeinigstida: Matt 11,28-30
Søndag 17. aug. – 10.s. i treeinigstida: Luk 5,27-32
Søndag 24. aug. – 11.s. i treeinigstida: Matt 23,37-39
Søndag 31. aug. – 12.s. i treeinigstida: Neh 9,19-21
Søndag 07. sept. – 13.s. i treeinigstida: Matt 25,14-30
Søndag 14. sept. – 14.s. i treeinigstida: Matt 20,1-16
Søndag 21. sept. – 15.s. i treeinigstida: Matt 5,38-48
Søndag 28. sept. – 16.s. i treeinigstida: Mark 7,31-37
Søndag 05. okt. – 17.s. i treeinigstida: Joh 11,17-46
Gudstenester i Hjelmeland
HJELMELAND KYRKJE
ÅRDAL KYRKJE
FISTER KYRKJE
Søndag 29. juni kl. 11:
Gudsteneste v/Østhus. Nattverd.
Søndag 22. juni kl. 11:
Gudsteneste v/Østhus. Nattverd.
Søndag 20. juli kl. 11:
Gudsteneste v/Østhus. Nattverd.
Søndag 13. juli kl. 11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndag 15. juni kl. 11:
Gudsteneste v/Sigmundstad.
Nattverd.
Søndag 10. august kl. 11:
Gudsteneste v/Sigmundstad.
Nattverd.
Tysdag 29. juli kl. 20:
Olsokgudsteneste v/Sigmundstad
Konsert kl. 19.30
Søndag 7. september kl. 11:
Jazzgudsteneste v/Østhus.
Søndag 24. august kl. 11:
Gudsteneste v/Østhus. Nattverd.
Søndag 21. september kl. 11:
Hausttakkefest v/Østhus.
Søndag 14. september kl. 11:
Hausttakkefest v/Østhus.
Søndag 6. juli kl. 11:
Gudsteneste v/Østhus.
Nattverd.
Søndag 3. august kl. 11:
Gudsteneste v/Sigmundstad.
Nattverd.
Søndag 31. august kl. 11:
Hausttakkefest v/Østhus.
Søndag 28. september kl. 19:
Avskjedsgudsteneste v/Østhus.
Nattverd.
JØSENFJORDEN BEDEHUSKAPELL
Søndag 14. september kl. 16.30:
Hausttakkefest v/Østhus
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider: www.hjelmeland.kyrkja.no
Full distribusjon
Returadresse:
Preikestolen
Pb. 188
4126 Jørpeland
Gudstenester i Strand og Forsand
STRAND KYRKJE
MØLLEPARKEN:
Søndag 15.juni kl.13.30: Gudsteneste v/
Arnesen. Dåp.
Søndag 22. juni kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
GUDSTENESTELISTER
Søndag 15.juni kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd.
Søndag 29. juni kl.11:
Gudsteneste v/Meyer. Dåp.
Søndag 13. juli kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd.
Søndag 20. juli kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp,
nattverd.
Søndag 3. august kl.11:
Gudsteneste v/Meyer. Dåp, nattverd.
Søndag 10. august kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd.
VAULALI
Søndag 17.august kl.11:
Gudsteneste v/ Arnesen. Nattverd.
VAULALI
Søndag 17.august kl.11:
Gudsteneste v/ Arnesen. Nattverd.
Søndag 24. august kl.11:
Gudsteneste v/Sigmundstad. Dåp.
Søndag 24. august kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp.
Konfirmantpresentasjon.
Søndag 31. august kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
Konfirmantpresentasjon.
Søndag 31. august kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndag 7.september kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
Konfirmantpresentasjon.
Søndag 7.september kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp.
Konfirmantpresentasjon.
Søndag 14.september kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
Gullkonfirmant-treff.
Søndag 14.september kl.11:
Gudsteneste v/Sigmundstad.
Nattverd.
Søndag 21.september kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndag 21.september kl.17:
Gudsteneste v/Boye.
Søndag 28.september kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
Hausttakkefest. 8-åringar deltar.
Søndag 28.september kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp.
FORSAND KYRKJE
Søndag 15. juni kl.11:
Gudsteneste v/Meyer. Nattverd.
Offer til Misjonsprosjekta i Etiopia og
Bangladesh.
Søndag 22. juni kl.11:
Gudsteneste v/vikarprest. Nattverd.
Offer til Misjonsprosjekta i Etiopia og
Bangladesh.
Søndag 6. juli kl. 11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Offer til NLA-Høgskolen.
Søndag 27. juli kl. 11:
Gudsteneste v/Arnesen. Nattverd.
Offer til NLM.
VAULALI
Søndag 17. august kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Nattverd.
Søndag 24. august kl. 11:
Oppstartsdag saman med bedehuset. Familiegudsteneste v/
Meyer. Utdeling av 4-års bok. Offer
til barnearbeidet i Forsand. Etter
gudstenesta blir det vidare program
på bedehuset med sal av grillmat,
aktivitetar og ettersommardrøs.
Søndag 31. august kl. 11:
Gudsteneste v/Meyer. Nattverd.
Offer til Misjonsprosjekta i Etiopia og
Bangladesh.
Søndag 14. september kl. 11:
Gudsteneste. Offer til
Israelsmisjonen.
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider: www.strand.kyrkja.no og www.forsand.kyrkja.no

Similar documents