kongelaks fiske i alaska - Bengt Eliassens Fishweb

KONGELAKS FISKE
I ALASKA
Dagbok-notater fra
“Ring-Master Fishing Teams”
fiskeopplevelser i Susitna
vassdraget Alaska Juni 2003.
Tekst og foto: Bengt Eliassen
1
KONGELAKS FISKE
I ALASKA
Du finner følgende kapitler i denne bok:
1
Kart over området
Side 3
2
Ring-Master Fishing Team
side 4
3
18 juni - Overnatting hos Johnny
side 5
4
19 juni - Lang flytur - lite problem når man sover
side 6
5
20 juni - På utkikk etter Mt. McKinley
side 8
6
21 juni - Willow Creek, fiske i dødt vann
side 11
7
22 juni - Både Rainbow og King
side 14
8
23 juni - En dag med “the locals” i munningen
side 18
9
24 juni - Dårlig vær,- halibut fishing utsatt
side 22
10 25 juni - Clear Creek - en fantastisk fin fiskeplass
side 25
11 26 juni - Clear Creek - fortsatt godt fiske
side 29
12 27 juni - Mye halibut, men ikke de største
side 32
13 28 juni - Tilbake i Willow Creek - magert utbytte
side 36
14 29 juni - Clear Creek, rekordfangst av kings
side 40
15 30 juni - fortsatt godt fiske, men nå kom bjørnen
side 44
1 6 1 juli - hjemreisen - lang, men uten problemer
side 48
2
Kart over området
Her bor vi (A) Fiske i Willow Creek (B)
Fiske i Clear Creek/Talkeetna River (C) Whittier (D)
3
Ring-Master Fishing Team
Forberedelser til årets Alaska tur.
Denne bok inneholder notater fra min fisketur
til Alaska sommeren 2003. Dette var 5 tur over, den
første var i 1999 sammen med min sønn Ole Bengt.
Han og en kamerat hadde vært over et par år
tidligere og hans fantastiske fiskehistorier førte til at
jeg fikk den store interessen og ville gjerne prøve
denne type fiske. (Bilder fra denne og tidligere turer
kan beskues på www.fishweb.no
Ring-Master Fishing Team (RM) består av
fiskeintereserte personer som er eller har vært tilknyttet Ring-Master Intercom produktet. De tre tidligere
år har jeg vært sammen med Johnny Stenberg, slik at
vi nå begynner å bli et drevent fiske team. I år hadde
vi fått følge av Petter Planke,- meget erfaren fisker
Bengt E.
Johnny S.
Petter P.
fra den norske fjellheimen og en ivrig friluftsmann. Alle team medlemmene har spesifikke oppgaver og gjøremål: Johnny bærer tittelen Food & Beverage Manager og i det ligger at han tar seg av alt med mat og drikke,- det gjelder både innkjøp og tilberedning. Petter er Fishing Equipment Manager og tar seg således av alt som har med fiske og fiskeutstyr.
Tittelen min er Entertainment & Transport Manager og med det har jeg ansvaret for all fotografering,
videoopptak samt de ulike transportoppgaver under turen.
I Alaska finnes den en mengde ulike fiskearter,- og når det
gjelder Pacific Salmon så er det i alt 5 arter som kommer inn til
kysten, og opp elvene for å gyte,- alle til ulike tider av året. Den
største av disse er Kongelaksen (Chinook eller King) som kan bli
nærmere 50 kg. De eksemplarer jeg har vært i kontakt med ligger
fra 10 til 20 kg som sies og være gjennomsnittsvekten. I Susitna
vassdraget, hvor vi oppholder oss mest, er den største tilstrømningen av denne laksen fra midten av juni til midten av juli. De andre
lakseartene er: Red, Pink, Dog og Silver. Livsløpet til en Kongelaks er kort fortalt at når gytemoden fisk har lagt egg/melke (ca.
1200 egg) i ferskvann, elver eller innsjøer, så dør den. Mesteparten råtner opp og mye blir føde for bjørn, ørn, ravn, måke og
andre dyr. Fiskeyngelen/smolten oppholder seg i ferskvann 1 til 3 år før den finner vegen mot havet og
saltvann. Av 1000 egg så er det bare ett som overlever til å bli en gytemoden voksen fisk. Etter 5-6 år
kommer den tilbake til elvene, stor og feit, nå er den gytemoden og ringen er sluten. Hvordan finner den
vegen tilbake til sin opprinnelige elv, jo det er luktesansen som fører den tilbake til den samme elva. Laksen
er meget nærsynt og for å spore opp mat så benytter den lavfrekvente lydbølger. Den kan svømme med en
toppfart på 22 km/t.
I år skulle vi være i Alaska i 12 dager, vi reiste bortover den 19 juni og var tilbake 2 juli. Opplegget
var mye likt tidligere år,- fiske kongelaks i Susitna vassdraget og en tur til kysten for å fiske halibut
(kveite). I år skulle vi gjøre dette ut ifra Whittier (se kart punkt D - Prince William Sound). Vi hadde bestilt
dagstur med Matt Kopac som driver Whittier Marine Charters (se www.fishwhittier.com). Målet var å
bringe hver vår frysebag (cooler) tilbake til Norge full med frossen laks og halibut.
Under hele oppholdet bodde vi på AlaskanHost Bed & Breakfast (se kart punkt A), med det kjempehyggelige vertskapet Kathy og Jim Huston (se www.alaskanhost.com). Dette er et fantastisk koselig sted
hvor vi har opparbeidet oss alle rettigheter,- vi benyttet stedet første gang i fjor. Johnny har blitt meget godt
vant med kokekar etc. på kjøkkenet og tryller fram de beste frokost og middagsretter man kan tenke seg.
Lunch ute i elva var også en selvfølge,- kokekar var med så det var svært ofte varm mat. Øl og vin hører
til..
4
18 juni - Overnatting hos Johnny
Tidlig onsdag kveld, etter at jeg hadde pakket
alt som skulle med på turen, tok jeg min sovepose
og kjørte inn til Johnny i Oslo. Jeg skulle overnatte
hos han, flyet gikk tidlig torsdag morgen, og således
slapp jeg en grytidlig morgentrafikk fra Moss til
Gardermoen. Johnny var i full gang på kjøkkenet og
etter en forfriskende GT serverte han et fortreffelig
måltid,- biff, sopp og sukkerglaserte poteter med
tilhørende hjemmelagd bearnaisesaus. Vinen var
selvsagt utsøkt. Vi stupte tidlig til sengs.
Flight BA761 går til London neste morgen
kl. 07.35. Her har vi en ventetid på ca. 5 timer før
flight BA49 tar oss videre til Seattle. Ytterligere 3
timer venting før Alaska Air AS189 tar oss til
Anchorage. Her skal vi lande 19.30 lokal tid. Med
10 timers tidsforskjell til Norge blir nok torsdagen
en lang og anstrengende dag.
5
19 juni - Lang flytur - lite problem når man sover
Telefonvekking samt tre vekkeklokker fikk
oss på beina torsdag morgen. Vi fikk stuet oss inn i
min Corolla, to godt voksne karer, kofferter, bager ,
cooler og fiskestenger. Tid for frokost ble det ikke,
vi måtte være på Gardermoen senest 06.00. Petter
hadde allerede sjekket inn og så bar det i vei «on
time». Takket mitt gode forhold til British Airways
så kunne vi benytte executive lounge og således ble
ventetiden på Heatrow ganske bekvem,- med god
mat og drikke. Gode plasser fikk vi også på maskinen til Seattle, og etter å ha inntatt en liten Flunipan
pille så sov jeg meg over Atlanteren.
Vi fikk tid til et par øl på Sea-Tac for det bar
videre til Anchorage med Alaska Air,- en 3,5 timers
tur. Vi ankom Anchorage i rute, ja alt gikk som det
skulle denne dagen, baggasjen som ofte blir forsinket var også med samme flight som oss. Leiebilen
ventet hos Alamo, Johnny følte seg i god form og
tok første sjafør-etappe, og så bar det i vei nordover
på Glenn/Parks Highway mot Willow (punkt A på
kartet). En time senere gjorde vi et stopp i Wasilla,
hvor vi provianterte hos Carr, en super forretning
som holder åpent hele døgnet. Ytterligere en halvtimes kjøring og vi svingte inn på «tunet» på
Alaskanhost. Klokka var nå 01.00 og vi hadde nå
vært på reise i nærmere 30 timer,- vi pakket ut de
viktigste sakene (satt maten i kjøleskapet) og gikk
rett i til sengs, men med klokka på ringing 07.00
Petter hadde vært tidlig oppe, var
først i køen til innsjekking
Er baggasjen riktig merket
Lunch i rolige omgivelser på Heatrow
6
Tax-free shopping er viktig
19 juni
Alaska Air kan fortelle værsituasjonen i Anchorage
Old Boys Gutta på tur!
Gudsjelov, vi fikk all bagasjen
Får vi plass til alt i bilen
Food & Beverage Manager har et
viktig ansvar
Velkomstskiltet hos AlaskanHost
7
20 juni - På utkikk etter Mt. McKinley
Fredag morgen var vi tidlig oppe og klare for
frokost kl. 07. Kathy var også oppe og hun og
Johnny kokkelerte sammen et fint måltid. Vi har
alltid med oss litt «spesial-mat» fra Norge,- røket
laks, kaviar, blå-ost , sild etc.,- så i dag ble det
scrambled egg og laks. Det var overskyet vær og
ikkje den helt store temperaturen,- men vi var enig
om at det burde være et fint fiskevær. Nå er saken
den at vi kunne ikke fiske etter kings i Willow
Creek denne fredag. Restriksjonene er slike at vi på
denne delen av året kun kan fiske i helgen,- natt til
lørdag og fram til natt til tirsdag (kl. 24.00) og vi
må alltid fiske på nedsiden av brua over Parks
Highway. På oversiden er den fredet for gyting. En
annen ting som må nevnes er at det er begrensning i
hvor mange kings som kan fiskes i året. Vi kan
lande 1 om dagen og totalt 5 i året. Vi kan fiske
ubegrenset og slippe ut igjen (catch & release), men
så snart vi har landet den fisk vi ønsker å beholde
så må vi stoppe å fiske for denne dagen. Dette er
regler som er bestemt av Alaska Department of
Fish and Game og skal følges,- man vet aldri når en
uniformert inspektør kan dukke opp i en kano eller
forkledd som bjørn. Når vi løser fiskelisens så får
vi et skjema hvor kings som er landet skal føres
inn,- føres inn umiddelbart etter at fisken er på land
(hvor og når er den fisket). For detaljer, se
www.sf.adfg.state.ak.us/statewide/html/
sf_home.htm
En 14 dagers vanlig fiskelisens koster $50, men det
tilkommer et tillegg på $50 dersom man skal fiske
kings, og det skulle jo vi.
Petter foreslo at vi skulle ta en biltur nordover mot Denali National Park (www.nps.gov/dena
eller www.peakbagger.com/peak/mckinle.htm for å
se på Nord Amerikas høyeste fjell Mt. KcKinley
(6194 m),- og så kunne vi gjøre forsøk på ørretfiske underveis. I de fleste elver og vann skal det
være god bestand av vanlig fjellørret og regnbueørret (Rainbow). Vi stoppet hos Willow Creek Resort
og hilste på familien Dean. De driver en campingplass inntil Parks Highway (ved brua over Willow
Creek),- og vi har fått et meget godt forhold til
Farley og hans kone Theresa. De driver også
«drop off» service i elva, dvs. at de frakter oss
med båt nedover i elva til de ønskede fiskeplasser.
Vi bestilte tid for neste morgen,- samtidig fikk vi
ordnet våre fiskelisenser. Johnny sjekket fra bru om
han kunne se noen fisk, men det var ikke en King å
se i elva. Det lovet ikke godt for morgendagen, det
kunne tyde på at fisken ikke hadde gått opp i elva
ennå, men at den sto og stanget i munningen.
8
Så gikk turen nordover Parks, men det skulle
snart vise seg at skylaget bare ble tykkere og lavere
så noe utsikt mot Mt. McKinley fikk vi ikke,- det lå
regn i lufta. Vi snudde i Cantwell hvor vi inntok en
hamburger-lunch. På vegen tilbake stoppet vi for å
fiske i innsjøen Byers Lake. Her skal det gå noen
pene ørreter, men vi hadde ikkje lykken med oss. Vi
stoppet så ved elvene Troublesome Creek og Goose
Creek. I Goose fikk Petter fast fisk på andre kastet,
og han landet en pen Rainbow på ca. 1 kilo,- en
virkelig fin fighter. Han benyttet lett haspelutstyr
med en liten spinner. Johnny og jeg benyttet fluestang med litt store fluer. På kvelden, vel tilbake på
AlaskanHost, ble Petters Rainbow grillet i folie,det ble en velsmakende fiskemiddag. I skogen, på
stien ned til elva ved Troublesome Creek, oppdaget
vi fersk bjørne-skitt. Dette minnet oss om at Alaska
har en stor bjørnestamme, både sortbjørn og brunbjørn (grizzly). Det er satt opp informasjon (med
advarsler) på alle rasteplasser langs veien og elver.
(Se her vedr. bjørner i Alaska: www.state.ak.us/
local/akpages/fish.game/wildlife/geninfo/game/
bearfax.htm
Det ble en fin fiske-dag selv om fangsresultatet ikke
var det beste.
Vårt vertskap - Kathy & Jim Houston
AlaskanHost
20 juni
Team work - Kathy & Johnny
Morgenkaffe med utsikt over innsjøen
foran AlaskanHost
På Willow Creek Resort for å handle
fiskekort samt bestilling av «drop off»
Farley og Theresa Dean
Vårt «drop off» neste dag noteres
Ingen king står i elva - et dårlig tegn. Er det for
kald i vannet - står den i munningen ?
Petter er kartleser, ca 2,5 timer til lunch-stopp
9
20 juni
Det var dødt i Byers Lake
Full action i Goose Creek
Etter to kast i Goose Creek landet Petter
en fin Rainbow - en riktig fighter
OBS - denne skitten er fortsatt varm,
bjørnen er ikke langt unna.
Her sammarbeides om et velsmakende resultat
Fornøyd med fangsten - noe tørrere enn norsk
ørret
10
21 juni - Willow Creek, fiske i dødt vann ?
Lørdag morgen, frokosten var unnagjort før
kl. 07, -i dag var det bacon og eggerøre. Været var
grått og trist, det var en dag for regntøy. Vi hadde
bestilt dropp off hos Farley kl. 07.30,- det var i dag
storlaksen skulle tas. Det var fortsatt ingen fisk å se
fra brua, men ryktene fortalte at det var fanget fisk
under natten lenger nede. Vi skulle fraktes 2/3 ned
elva fra broa mot the mouth (munningen av Willow
Creek der den renner ut i Susitna River) til en flott
sandbanke med navnet Cordells Hole. Willow Creek
er kjent for å ha store kings, og vi har tidligere fått
fisk på over 20 kg. på denne sandbanken. Under
transporten så vi et par fiskere som hadde landet
sin king.
Når vi kom ned i elva viste det seg at noen
hadde slått opp telt på den aktuelle plassen så vi
valgte å bli satt av på den andre siden av elva, men
fiske ville skje i den samme kulpen. Vi benytter
mest fluer på en fortom på ca. 1 meter og derpå et
passende søkke. Vekten på dette er viktig da det
må tilpasses strømmen i elva slik at det deiser med
passe fart nedover elvebunnen. Strømmen er
ganske kraftig, og flua vil da «flagre» fristende i
passe høyde fra bunnen. Grønn flue har vi tidligere
hatt godt resultat med. Istedenfor flue kan man
benytte jarn på kroken (farget ulltråd). Spin-N-Glo
(farget kule med vinger som utfører en spinnende
bevegelse nedover strømmen), skjesluker eller
spinnere (meps). Vi mister lett utstyr da det ligger
noen trestokker her og der på bunnen.
Det ble en skuffelsens dag i elva, vi forsøkte
all redskap vi hadde med oss , men når vi ble hentet
ved 5-tiden hadde vi ikke hatt kontakt med fisk. Det
syntes som dødt vann, vi så heller ikke vak eller fisk
som passerte i strømmen. Vi hadde en fin lunch,på bålet stekte Johnny godt krydderete pølser og
bacon. Heiniken hørte med.
Vi bestemte at vi skulle ta en tur til munningen og prøve litt combat fishing. Her står fiskerene
skulder til skulder langs Susitnas elvebanke. I elva
finnes det masser av kings som bare venter på rette
forholdene for å gå opp Willow Creek. Ofte kan det
være temperaturen på vannet (isvann fra fjellet)
som er for lav,- den må være over 12.8 grader. Det
var stor aktivitet i munningen, et yrende liv, mange
hadde fått fisk og flere hadde fisk på og fightet
samtidig. Her høres ropene Fish On og Fish Off det er nødvendig for å informere de andre som står
i nærheten. Fish On betyr at man har huket en fisk
og de andre rundt vil straks dra inn redskapen slik
at man kan jobbe uforstyrret med sin king i håp om
å få den inn. Mister man den må man skrike Fish
Off, og alle kan starte fisket igjen. Vi ble kjent med
en rekke lokale karer og fikk mange gode tips om
hvor det var best å stå samt hvilken redskap man
skulle benytte. Det er utrolig hvor lett man blir kjent
med amerikanere når man deler med seg av sin
medbrakte Aquavit.
Vi hadde ikke lykken med oss,- når vi kom
tilbake til AlaskanHost så hadde vi fisket i nærmere
17 timer denne dagen.
Morgenen var grå og trist med regn i
lufta
Bacon og eggerøre.
11
21 juni
Klargjøring av utstyr - på med vadere
Klar for dro p off - vi skal ned elva til
Cordells Hole
Her går det unna - hold på capsen
Cordells Hole - her er det landet mye
stor king
Pølser og bacon med Stenbergs KrydderMix
Fornøyde karer,- lite fisk, men utsøkt lunch
12
21 juni
Hvorfor biter den ikke?
Under lunch fikk vi besøk i elva - en elg
på avstand
Petter skal prøve haspelutstyr litt lengre
oppe i elva, kanskje en Rainbow biter.
På parkeringsplassen i munningen - her
er vi ikke alene
Combat Fishing på sitt beste - det er alltid noen
som fighter en king
Klær til tørk- klargjøring for neste dag
13
22 juni - Både Rainbow og King
Søndag morgen,- Johnny disket opp med laks
og løskokte egg som frokostmeny, men allerede kl.
07 var bilen på vei til Willow Creek. Været denne
dag var noe bedre, men det var fortsatt et lavt
skydekke og regntøyet var øverst i sekken. Vi hadde
bestemt oss for å gi Willow Creek en ny sjanse, vi
dro dit i håp om at hovedtyngden av fisken hadde
begynt sin vandring opp elva. Det var fortsatt ikke
fisk å se fra bru,- et dårlig tegn. På veg ned elva så
vi derimot et par karer som fightet stor fisk. Vi ble
satt i land på samme side av Cordells Hole som
dagen før, vi ble noe senere kjent med naboen som
hadde satt opp telt på den andre siden.
Etter et par timers fikk jeg en pen Rainbow
på en av mine hjemmelagde fluer. Den var på noe
under kiloen, men fin og spenstig fisk som gjorde
bra med motstand. Jeg kunne ikke beholde denne da
reglementet sier at i Willow Creek er det kun Catch
& Release av Rainbow.
Etter dagens lunch, som bl.a. besto av
dobbelbrettet fransk salami, ble de andre to gutta
med naboen på en raftetur ned til en kulp litt lengre
ned i elva. Her hadde vi tidligere sett noen karer tatt
laks denne morgenen. Vi ble etter hvert godt kjent
med naboen,- bedre kjent etter hvert som det minket
i Akevitt flaska. Han påsto vi serverte han
«moonshine».
Når vi ble hentet om ettermiddagen hadde vi
fortsatt ikke fått noen king, og vi begynte å miste
troen på Cordells Hole,- en plass vi hadde fisket
riktig godt året før.
Vi kjørte rett til munningen og ville forsøke
lykken på combat fishing. Her var det enda flere
enn dagen før, men alle har rett til plass så vi kilte
oss inn. Det var stor aktivitet og stadig var det skrik
om Fish On. Etter en times tid røsket det voldsom i
lina mi og jeg dro til det kraftigste jeg kunne. Dette
er viktig for å sette kroken godt i fiskekjeften (Set
The Hook,- som man sier). Jeg hadde virkelig noen
minutter med fiskeglede, den var et kraftig eksemplar og den dro stadig ut mer sene, men til slutt fikk
jeg overlistet den og Petter fikk den i nettet. Det var
et sølvfarget king på 14 kg. Jeg hadde således fått
min fiskekvote for denne dag, og var fra nå av
tilskuer. Fisken ble filetert, delt opp og lagt i zipper
poser. Vi disponerte egen dypfryser i
garasjen på AlaskanHost og her ble fisken plassert
straks vi var tilbake. De andre to fortsatte med
fiske fram til kl. 23, men resultatløst.
Laks og lettkokte egg på menyen
Ny dag med nye muligheter
Full fart mot Cordells Hole
14
22 juni
Litt skeptisk - kan ikke se noen kings
Rainbow på litt under kiloen
Naboen over elva står for transporten
Det gjelder å dekke hele elva
Den beit på en grønn/gul hjemmelagd flue
Johnny tenner bål, det har klarnet
15
22 juni
16
Må improvisere - hvor pokker er capsen
Passe avkjølet hvitvin til lunch
God mat og drikke hører til
Cordells Hole - fortsatt dødt vann
Full fart i båten, nå drar vi til «the mouth»
«Key in hand», viktig statement før bildøra
lukkes
22 juni
Klare for action i «the mouth»
Mye folk som alltid - flere drar fisk
Nå endelig - «set the hook». Han ruser ut,
det viner i snella
En fighter,- hvordan går dette, Petter er
klar med nettet
Årets første king er landet, 14 kg
Filetering og pakking av fisk
17
23 juni - En dag med “the locals” i munningen
Mandag lå det litt regn i lufta, men vi anså det
til fine fiskeforhold. Dette var den siste dagen vi kunne
fiske king i Willow området , nå var det slutt fram til
lørdag igjen. Det var fortsatt ikke mengder av king å se
i elva (fra brua) så vår teori var at den fortsatt ikke
hadde begynt større forflytninger opp elva. Vi bestemte
derfor at vi ikke dro ned i elva i dag, men til munningen og tok en full dag med combat fishing. Siden
det var mandag hadde vi håpet på at det var noe færre
fiskere, men her var det svært så livlig. Vi fikk mange
nye venner denne dagen,- mye på grunn av Petters
medbrakte Akevitt Gilde Non Plus Ultra. For
enkelhetens skyld ble også våre navn noe
amerikanisert,- Petter ble til Peter og Bengt til Ben.
Det var lettere slik. Vi fikk en mengde tips, spesielt når
det gjaldt agntyper. Det nye var corkies,- pastellfargede
kuler i ulike størrelser. Kulene ga stor oppdrift og ville
plassere kroken i den rette høyden i strømmen,kombinert med rett vekk på søkke. (Se mer om Corky
Technology her: http://www.fishinusa.com/
page601.html)
Etter ca. 2 timer skrek Johnny Fish On, men
etter en kort og hektisk fight vant laksen og Fish Off
kunne høres (sammen med noen mindre passende
amerikanske gloser). Kort etter var det Petters tur, han
dro inn en pen king, men den var snagged. Med dette
menes at han hadde huket fisken, kroken satt ikke i
kjeften. Reglene sier at da kan den ikke beholdes, men
skal behandles pent under vann og slippes løs igjen. En
liten skuffelse for Petter, men han hadde fin fiskeglede
under landingen. Noe senere var det min tur, og jeg
maktet å lande en king på 16 kg,- et fint sølvfarget
eksemplar. Jeg beholdt denne, fileterte den og dro til
AlaskanHost for snarest å legge den i fryseren. Like
etter jeg kom tilbake dro Johnny inn sin king for
dagen,- ikke noe stort eksemplar,- men nå var Johnny
sliten og det hadde begynt å bli sent på dagen. Av våre
nye fiske-bekjentskaper fikk vi en king som gave (bytte
mot akevitt), en king på 19 kg. Johnny fileterte denne
og sin egen fisk. Petter ga ikke opp og kort tid etter
fikk han tilslag – Fish On. Don gjorde seg klar til å
nette fisken, men i det Petter skulle dra den de siste
meterne til land så glapp den – Fish Off. Stemningen
var nå svært høy, og nå ble uttrykket Peter On – Peter
Off innført.
Vi dro tilbake til AlaskanHost uten at Petter
hadde fått sin king. På menyen denne kvelden sto sushi
til forrett og stekte lakseskiver til hovedrett – det
smakte fortreffelig sammen med en god hvitvin. Men så
bar det til sengs, vi skulle opp kl. 03 neste morgen (natt)
for å kjøre til Whittier for halibut fisking.
Sprøstekt bacon og eggerøre
$5 betales for parkering ved munningen
«Key in pocket»
18
23 juni
Vi får snike oss i mellom
Våre nye venner
Petter får gode råd - bruk corkies og
sterk fortom - husk: hook the fish
Don bytter corkies mot en sup Akevitt
Johnny gjør klart med nye corkies
«Fish On - Fisk Off»
19
23 juni
20
Petter”s king gjør sterk motstand
Den var snagged og må slippes ut igjen
Min tur til action, det hviner i snella
Pen king..
..sølvfarget - 16 kg
Johnny lander sin king - Petter klar med nettet
23 juni
Nice fish - I keep it
Tid for filetering og pakking
Fortsatt folksomt i munningen
Petter: «Fish On»
Don gjør seg klar: «Fish Off»
Sushi til kvelds
21
24 juni - Dårlig vær,- halibut fishing utsatt
Kvart på fire tirsdag morgen var vi på veg til
Whittier (se punkt D på kartet), Johnny og Petter
delte på kjøringen. Vi måtte være framme senest kl.
06 for dagens første åpning av tunnellen. Whittier
ligger ved kysten ved Prins William Sound og for å
komme dit må man gjennom en tunnel som kun har
en kjørebane. Således er den åpen for trafikk
vekselvis i hver retning hver halve time. Vi stopper
underveis på en bensinstasjon for en kaffe og et
rundstykke, men var allikevel framme ved tunnellen
i god til. Under vår 2 timers bilreise ble været bare
verre og verre,- det regnet kraftig og blåste mer enn
friskt. Vi var virkelig i tvil om dette var dagen da vi
ønsker å dra til havs for å fiske i en 33 ft. båt. Jeg
hadde gjort klar en reisesyketablett, uten en slik
ville dette ikke gå bra. Klokka 06 åpnet tunnellen
og vi kjørte gjennom fjellet og inn i Whittier. Etter
litt søking fant vi Matt Kopac, og vi hadde en
samtale ombord i hans båt Swee Pea. Noen fisketur
kunne det ikke bli og vi fikk avtalt ny tid med Matt
på fredag. Langtidsvarselet lovet bedring i slutten
av uka. Klokka 1/2 8 åpnet tunnellen motsatt vei og
vi bega oss tilbake til Willow, jeg var sjåfør og det
var andres tur til å slappe av.
Vi stoppet for frokost i Girdwood og provianterte i Wasilla, vi trengte matvarer samt et besøk
på Liquor Shop. Viktig var også et besøk i
fiskeutstyrsforretningen 3 Rivers Fly & Tackle.
Fishing Equipment Manager kjøpte inn et riktholdig
utvalg av corkies, line, kroker etc. Vi spurte om
elver og vann som var åpne for fisking og fikk tips
om at vi burde prøve i munningen til Clear Creek,hvor den renner ut i Talkeetna River (se punkt C på
kartet). De anbefalte at vi tok kontakt med Tri
Rivers Charters i Talkeetna,- de drev båtservice
med dropp off. Det var kun med båt man kunneoppsøke denne plassen.
Tilbake på AlaskanHost tilberedte Johnny en
kyllingbasert lunch (med både hvit og rødvin) og vi
slappet av sammen med Kathy og Jim,- de var
opptatt med å sette i stand plassen til Jims Retirement Party på fredag.
På ettermiddagen dro vi til Willow Creek for
å fiske ørret på oversiden av brua. Jeg fikk undervisning av Johnny i fluekasting og han mente jeg
viste framgang,- men fisk fikk jeg ikke. Petter
derimot landet en Rainbow på 19", ca. kiloen,- en
fisk han skulle fryse og ta med seg til Norge. Han
skulle ha en festmiddag med sin fru Grethe, det var
nemlig hennes fødselsdag denne dag.
Tilbake på AlaskanHost ringte vi Robert i Tri
Rivers Charters og bestilte drop off neste morgen.
22
En fantastisk natur, men et ufyselig vær
Petter kjører andre økta ,-
mens noen har det behagelig i baksete
24 juni
Tunnel-inngangen til Whittier
Havnebassenget i Whittier
Båten vi skal være med ut (33”)
Beklager, men ingen tur i dag. Ny mulighet til fredag.
Tilbake er det jeg som er sjafør,-
og Petter slapper av der bak (ganske hørbart)
23
24 juni
Fishing Equipment Manager har gjort
innkjøp. Her er det corkies i alle farger
Kathy i full sving, det skal bli fint til Jims
party,-
og Jim sørger for de rette instrukser.
Arbeidsfordeling kalles dette.
Praktiserer litt fluefiske, men lite utbytte.
Petter derimot fikk en flott Rainbow på haspel
og spinner
Johnny sjekket om det sto king i elva, men
fortsatt ingen å se.
24
25 juni - Clear Creek - en fantastisk fin fiskeplass
Onsdag morgen klokken ½ 7 serverte Johnny
laks og eggerøre. Det var en betydelig bedring i været
– solstråler reflekterte i innsjøen utenfor vinduet.
Petter startet som sjåfør og kursen var satt mot
Talkeetna,- en liten landsby ca. 45 minutter nordover
Parks. Vi hadde drop off avtale med Robert i Tri River
Charters (se www.tririvercharters.com). Talkeetna ligger
til Susitna River,- like ved munningen til Talkeetna
River. Plassen er mest kjent for sin lille flyplass hvor
man flyr inn for å starte klatre-ekspedisjoner til Mt.
McKinley. Kl. 08 traff vi Robert, fikk utstyret vårt over i
båten, og i vei mot Clear Creek det bar,- en båttur på ca
15 min oppover Talkeetna River.
Vi var meget spente på hva denne dagen ville
bringe og forhåpningen steg når Robert fortalte oss; jo,
her ville vi få huket fisk, spørsmålet var bare om vi
klarte å lande den. Han la til at det gikk STOR king i
elva. Vi ble satt av på en sandbanke hvor det sto 15 - 20
fiskere i full gang. Det var også noen telt på plassen. Vi
gjorde oss klare og det gikk ikke lang til før Johnny
skrek: Fish On. Han kjempet lenge med en kraftig king,
men i det den skulle i nettet så slapp den – Fish Off. Jeg
hadde på 4 laks før lunch, men alle unnslapp. Her var
fisken så stor at den var uhyre vanskelig å lande,- jeg
hadde for svak line, hver gang røk den. Jeg kjempet
lenge med flere av dem, men til slutt måtte jeg gi tapt.
Når fisken legger seg på siden, får hjelp av strømmen i
elva og gjør full motstand,- så er det utrulige krefter på
gang. Min line (0,5) tåler 17,5 kg, vi ble anbefalt å
benytte line som tåler ca. 40 kg. og en fortom på 30 kg.
Vi ble kjent med et friluftspar av den riktige
sorten; Vamori og Axel Burgheim. De gjorde ikke stort
annet enn å fiske hele året, Axel leverte fiske- og
jaktartikler ink. foto til forskjellige tyske friluftsmagasin. (se www.geocities.com/axelburgheim). Han er
født i Tyskland, men emigrerte til USA og giftet seg med
Vamori. De var virkelig et trivelige par, og vi fikk en
rekke fisketips av dem,- lengden på leader, størrelse og
farge på corkies, hvor i elva vi skulle stå, hvordan vi
skulle kjøre fisken og mest viktig,- vi måtte benytte
dobbelkrok med corkies mellom. Krokene måtte
knytes på en spesiell måte. Paret hadde campet ved
elva siden midt i mai og skulle tilbake til Willow, hvor
de bodde, i slutten av september. Vår Fishing
Equipment Manager Petter laget liste over redskap vi
trengte og ville senere på kvelden reise til Wasilla å
handle.
Til lunch var det samarbeid, Petter laget ildsted
og Johnny stekte pølser og bacon,- det både luktet og
smake godt. Lukten skal man være litt forsiktig med,
den tiltrekker seg bjørn. Vi ble fortalt at det lusket
svartbjørn omkring i området. Axel fortalte at den
stadig var på besøk.
Vi fortsatte fiske etter lunch, men vi hadde
fortsatt vanskeligheter med å lande dem. Ved to tiden
fikk jeg et kraftig tilslag, jeg hooked den godt og kjørte
den ekstra forsiktig. Det resulterte i at jeg landet et flott
eksemplar av en king på 16 kg. En fin fight.
Vi traff også to norske brødre,- Gjermund og
Anders Røsholt. De hadde overvintret i en liten
fangsthytte i North West Territory i Canada og kunne
fortelle hva det virkelig vil si å bo i villmarken. De
hadde permisjon i jobbene sine og bestemt at de skulle
oppleve et slikt liv i 18 måneder. (Les om deres
opplevelser på www.canadaekspedisjonen.no). De
hadde kommet ned til Alaska noen dager tidligere og
slått opp teltet sitt,- de hadde blitt fortalt om det gode
laksefiske i Clear Creek.
Klolla 18 ble vi plukket opp av Robert og vi
bestilte samtidig dropp off for neste morgen. Vi var
meget fornøyd med dagens fiske og ville også prøve
her neste dag.
Jeg tapte et veddemål i bilen på vegen hjem. Jeg
var sjåfør og Petter slang seg nedpå i baksetet. Johnny
mente at Petter ville sovne innen 15 min, noe jeg
benektet delvis på grunn av dårlig vegstandard samt at
jeg ville gjøre alt for å holde han våken. Men, jeg
tapte. Petter sove etter 7 min og snorket høylytt etter
11.
Når vi kom til AlaskanHost dro Petter direkte til
Wasilla for å gjøre innkjøp av det nødvendige utstyr.
Johnny og jeg slappet av sammen med GT,- før Johnny
grillet noen ekstremt flotte biffer Kathy hadde handlet
for oss dagen før (New York cuttings),- vi hadde et
smakfullt måltid, rødvinen var en kraftig Shiraz.
Petter var tilbake fra Wasilla ved 23 tiden. Han
hadde med seg et meget riktholdig utvalg i fiskeutstyr,
her var corkies i alle regnbuens farger. Han hadde
besøk alle de større utstyrsforretningene, men hadde
ikke fått tak i ekstra sterk multifilament line som vi
hadde blitt anbefalt.
Robert var på plass kl. 08 og så var det
full fart opp elva.
25
25 juni
26
Talkeetna River ved munningen til Clear
Creek
Fish On - Hook The Fish!
Uten mat og drikke ....
Smakte det bra Petter??
Fish On - denne var ekstra godt huket..
og en 16 kg king ble landet.
Slakting pågår!
25 juni
Nice fish!
Hvem ropte bjørn ??.
Vamori, en erfaren fisker med mange gode tips
Axel og Anders forbereder shoppinglisten
for Petter
Her finns ikke bein !!
Axel sjekker at alt går riktig for seg
27
25 juni
Anders fra «Canadaekspedisjonen».
Vamori og Axel Burgheim - et trivelig
bekjentskap
New York cuttings - et utsøkt måltid.
En krafig Shiraz smaker godt
Petter tilbake kl. 23 med nytt lager av utstyr.
Corkies i alle regnbuens farger
Jeg har mye mer!
28
26 juni - Clear Creek - fortsatt godt fiske
Torsdag startet med bløtkokte egg i ketchupbeger, klokka hadde så vidt passert 06. Eggeglass
fantes ikke på AlaskanHost så vi måtte improvisere.
Ute småregnet det, men det var lovet bedre vær
utover dagen, og det kan allerede nevnes at det
etterhvert ble en solrik dag. Jeg var dagens sjåfør
opp til Talkeetna og gutta benyttet tiden til å
klargjøre fiskeredskapen.
I Clear Creek var det allerede landet laks, og
det tok ikke lang til før vi også hadde fast fisk.
Johnny var først ute, Axel hjalp han med nettet, et
fint eksemplar som ble satt ut igjen. Petter kjempet
lenge med en som var snagged i ryggen,- og igjen
var Axel medhjelperen som slapp den fri. Gjermund
og Anders kom også etter lunch og var fint selskap
ved elva. Senere, når jeg fikk et kraftig tilslag og
klarte å lande min fisk for dagen, hjalp Anders til
med håven. 15 kg veide kingen. Men det samme
skjedde denne dagen,- vi mistet mye fisk på grunn
av for svak line. På ettermiddagen ble Petter med
Axel for å utforske Clear Creek. De gikk nordover
elva i til dels vilt og ulendt terreng. De måtte krysse
elva flere ganger og enkelte steder var det for dypt
for Petters vadere. Han kledde av seg til skinnet og
kun iført regnbuksa forserte han strykene. Han bar
preg av dette når han kom tilbake, men han tørket
raskt i det fine solskinnet.
Igjen hadde vi en fin dag sammen med gode
venner i Clear Creek og vi var fornøyd med resultatet når vi satte kursen hjem til AlaskanHost. Vi
måtte snarest i seng, neste dag skulle vi til Whittier
for Halibut Fisking igjen. Senest 04.00 måtte vi
forlate AlaskanHost.
Litt småregn på innsjøen
Fiskeutstyr klargjøres på vei til Talkeetna
Passer bra til bløtkokte egg!
Nei, nei.- ingen fotografering takk!
29
26 juni
Robert har siste fiskerapport fra elva.
Full fart oppover Talkeetna River
På Vamori/Axels camp for å hente utstyr vi lot
bli igjen
Axel er klar,- nå skal jeg vise dere karer!
Rett etter kl. 09 får Johnny sin første, en fin
king som slippes ut igjen
Petters tur,- fy pokker som den drar.
30
26 juni
Den var snagged i ryggen så Axel lar den
gå
Anders hjelper meg med min King,- den jeg
beholder denne dagen
Petter hjelper til med filetering
Anders lander et pent eksemplar
15 kilo er jeg godt fornøyd med
Hold fred - vi skal opp klokka halv fire
31
27 juni - Mye halibut, men ikke de største
Litt over klokka 04 kjørte vi ut fra
AlaskanHost med kurs for Whittier og et nytt forsøk
på havfiske etter halibut. Johnny kjørte, to andre
slappet godt av,- Petter spesielt som ga fra seg
snorkelyder fra baksete. Vindusviskeren jobbet
iherdig, og noe vind var det også, så vi var ganske
skeptiske til gjennomføringen av turen. Vi var
framme til første tunnel passering kl. 06.00 og kort
etter sto vi på havnen i Whittier. Matt Kopec var på
plass, joda det ble tur,- det var lovet bedring i været.
Petter og jeg heiv innpå et par sjøsyketabletter,bare for å være på den sikre siden. To andre karer
skulle også være med så vi ble totalt 5.
Matts 33 ft. charter båt Swee Pea ville bruke
ca. 2 timer ut til fiskeplassen så vi slappet av med
litt frokost og beundret den praktfulle natur som
Prince William Sound kunne by på. Matt kappet
opp torsk og laks som skulle benyttes som agn. Vi
hadde ikke ligget lenge med dreggen ute før vi
kunne dra opp fisk. Først fikk vi en del stor torsk,
men snart halte vi de første halibut over rekka.
Regelen er slik at hver mann kan lande to halibut,
etter det må man slutte å fiske. Men før det kan
man dra opp og slippe ut så mye man vil. Vi lot
noen gå til å begynne med i håp om å få en kjempe.
Det er ikke uvanlig at man får halibut på nære 50
kilo, men som regel ligger de på 10 – 20 kg,- dette
er også den beste spisefisk. En annen charterbåt
fikk denne dagen en halibut på ca. 100 kg. Vi fikk
mye ulike fiskesorter, Johnny fikk en hai, Petter en
linkcod, jeg en rockfish i tillegg til mye torsk og
halibut.
Vi fikk også tid til en lunch, Johnny hadde
som vanlig pakket noen godsaker. Det ble servert
dobbelbrettet fransk salami,- det gikk bra sammen
med øl og akevitt.
Ved tre tiden hadde alle fylt sin kvote og vi la
kursen mot Whittier. Vel i havn fileterte Matt fisken,
vi kappet den opp og porsjonerte den i zipper-poser.
Denne dag var vi invitert i Jim’s Retirement Party,
men vi kom for sent tilbake til AlaskanHost, festen
var over. Men i kjøleskapet sto det rester så et
nattmåltid ble det.
På med regntøyet
Swee Pea på veg ut av havnebassenget
Full fart i Price William Sound
32
27 juni
Tid for frokost
Håper sjøsykepilla virker
Prince Wiliam Sound har en fantastisk natur
Nesten som fjordene på vestlandet
Torsk og laks benyttes som agn
Petter sliter,- utrolig mange meter line som skal
opp.
33
27 juni
Johnny tar den første halibut
Petter får en linkcod - et fisk på nærmere 20 kg.
Kan ikke landes før neste uke,- slippes ut igjen
Et fint eksemplar lander på dørken
«Haisommer» - Johnny med et lite eksemplar
En Rockfish
Denne beholder jeg
34
27 juni
Lunch improviseres
Hva med en skive med dobbelbrette
salami og ost.
Et fint halibut eksemplar
Retur til Whittier havn
RM gutta - fin dag på sjøen
Matt fileterer
35
28 juni - Tilbake i Willow Creek - magert utbytte
«Hopp inn, jeg står i startposisjon pool one».
Petter er utålmodig og av sted det bærer mot
Willow Creek. Lørdag morgen var delevis overskyet, men det så ut til å bli en fin dag. Vi hadde
bestemt oss for å prøve her igjen,- vi hadde bestilt
dropp off hos Pioneer Lodge kl. 08.00. Farley
hadde ingen båt inne denne dag, men naboen driver
også tilsvarende båtservice. Men dette gikk ikke
helt uten problemer. Båten kunne ta kun 2 av oss,
slik at Peter ventet til neste tur. Johnny og jeg kom
oss ned til Cordells Hole, denne gang på sandbanken på den andre siden av elva. Et par timer etter
kom Petter, de hadde fått problemer med båten. Det
var lite folk å se i elva denne dag, både på land, i
båt og raftere. Men verre var at det heller ikke var
fisk,- hverken å se eller føle. Vi hadde blitt fortalt at
laksen hadde begynt å gå opp elva i større mengder,
men det var tydelig at vi ikke var på rette plass.
Petter kledde av seg og vasset over elva for å
forsøke en kulp litt lenger nede, men det nyttet
heller ikke. Været hadde nå slått helt om,- sol fra
skyfri himmel og det var varme i lufta. Når Petter
var tilbake stupte han uti elva,- forfriskende, men
ikke direkte varmt vann.
Johnny ordnet varm lunch med dertil hørende
hvitvin og selv om vi ikke fikk fisk hadde vi en fin
dag ved elva. Men vi var enig om å ringe Robert på
kvelden for dropp off i Clear Creek neste morgen,
vi var sikrere på fangst der. Johnny og Petter ble
plukket opp først, jeg ble hentet i annen runde.
Tilbake på AlaskanHost fikk vi bekreftet at
Robert var ledig. Johnny viste seg fra sin absolutte
beste side når han serverte dampet halibut med
sukkerglaserte poteter.
Petter i startposisjon «pool one»
36
Fy, er klokka så mange
Er alt med nå ?
Petter prøver og prøver, men....
28 juni
Johnny speider,- ingen King å se
Petter vasser over elva
Johnny på favoritt-plassen..
Det er lunch tid....
....og da hører vin med
Petter tilbake - kald hvitvin er klar
37
28 juni
Konstuktøren viser fram vårt nye stang-stativ
38
Petter tar en dukkert - slik har laksen det!
Jeg tipper ca. 13 grader
Er i Alaska eller Florida?
På med litt solkrem
Ferske bjørnespor
28 juni
For mange lag i denne varmen
Tilbake på Pioneer Lodge
Gutta i samtale med en av «the locals»
Halibut av ypperste klasse
Dekk bordet - maten er klar!
Du verden,- dette smaker godt
39
29 juni - Clear Creek, rekordfangst av kings
Søndag morgen, Johnny hadde frokosten
ferdig kl. 06 og vi fikk brukt for ketchup begrene
igjen. Det var en fin dag, nesten klar himmel, og
temperaturen lå noen hakk høyere enn tidligere
morgener. På vegen til Talkeetna stoppet vi på en
utkikksplass og fikk en fint syn på Mt. McKinley.
Et gedigent fjellandskap med høyeste topp på
6194m. Robert var som vanlig på plass og i veg til
Clear Creek det bar. Reglementet sier at det kan
fiskes mellom 06 og 23,- det var allerede flere i elva
og det var landet et par laks. Vi var oppe på
campen og hilste på våre gode venner Vemori og
Axel. Gutta fra Canadaekspedisjonen, Gjermund og
Anders hadde nå forlatt området.
På det 3 kastet skrek Petter Fish On og nå
fikk han virkelig følt hva det vil si å dra inn en stor
laks. Han hadde nevnt at den største laksen han
tidligere hadde dratt var på 13 kg i Norge. Men
denne var mer krevende. Laksen dro ut mye line og
kom langt ut i strømmen,- Petter gikk nedover
bredden og fikk den inn i smult vann. Han landet en
king på 15 kg og hadde ikke lyst til å slippe den ut
igjen når han først hadde hatt en slik fin fight.
Problemet var bare at han nå måtte avslutte fiske
for dagen og klokka var bare 09.15.
- Johnnys tur like etter,- han landet en liten king som
han slapp ut igjen.
- Johnny igjen, dette virket som en virkelig stor en.
Dro ut line og Johnny hadde store vanskeligheter
med å holde den. Han kjørte den maksimalt og
plutselig smalt det som et pistolskudd. Lina røk.
- Min tur noe senere,- føltes som en kjempe – lina
røk.
- Johnnys tur,- en tøff fight – den gikk langt ut i
strømmen og line røk.
- Johnny igjen,- lander en king på ca. 12 kg som han
slapp ut igjen.
- Min tur,- prøver å unngå strømmen ved å gå
nedover elva. Mens jeg fighter denne så ropes det at
det er bjørn i nærheten. Noen forteller at det er sett
bjørn ved siden av campen til Axel. Jeg klarer å
lande laksen, den anslås til å være 15 kg,- slipper
den ut igjen. Petter har tatt en tur oppover elva og
vi er litt nervøse for at han var i samme retning som
bjørnen.
- Min tur, 4 minutter sener. Jeg lander en stor
silverfarget king på ca. 17 kg,- slippes ut igjen.
- Min tur igjen, 3 minutter sener. Jeg lander en fin
fighter på ca. 15 kg, slippes ut igjen
- Johnnys tur, 4 minutter sener. Han fighter en king
som ruser ut nesten all lina hans. Pang,- lina røyk
med et smell.
40
- Min tur, ca. en halv time senere. Dette var en STOR
king, absolutt den tøffeste kampen til nå. Etter en lang
fight nettet vi den største king til nå. Jeg har fått en
kompis litt ned i elva som nå har nettet flere av mine
fangster. Denne var på 21 kg, et stort beist. Nå var jeg
virkelig i tvil, skulle jeg beholde den. Klokka er halv ett,jeg ønsker å fiske mer,- jeg lar den gå.
- Johnnys tur noe senere, men han mister den.
Vi er enige om at slikt fiske har vi aldri tidligere
opplevd. Og det er vi to nordmenn som får mest fisk i
elva. Andre har stått her siden morgenen uten å lande en
eneste fisk. Grunnen til dette er nok at vi har noe «tyngre» utstyr slik at vi kaster lengre ut i elva.
Både Johnny og jeg hadde flere tilslag, men de fleste
mistet vi,- som regel røk lina.
Ved 3 tiden har jeg pånytt et tilslag,- nummer 15. Etter en
lang fight landet jeg et fint eksemplar på 16 kg som Axel
netter. Jeg beholdt denne og så var fiske slutt for meg.
Vi hadde kjøpt med oss noen fine New York cutting
biffer og Johnny benyttet campen til Axel og disket opp
med en sen lunch. Sammen med Vemori og Axel hadde vi
en utsøkt lunch med dertil hørende Australiensk rødvin.
Vemori kunne fortelle at hun hadde hatt svartbjørnen rett
utenfor campen og at hun skremte den vekk ved å klappe
i hendene og rope. Dette var mens Axel og Petter var en
tur oppover elva og Johnny og jeg fisket. Vemori hadde
alltid en colt innen rekkevidde.
Under det hyggelige måltiden fikk Petter tilbud om
å overnatte på campen. Axel og han skulle ut å se etter
bjørn på natta. Når Robert kom ved halv 8 tiden var det
således bare Johnny og jeg som dro tilbake til
AlaskanHost.
Mt. McKinley
29 juni
Vamori & Axels camp
Talkeetna River/Clear Creek sett fra campen
Vamori foran campen
Petter fik på tredje kastet
En fin king
Min største laks - 15 kg
41
29 juni
Petter tydelig førnøyd
42
Johnny: «den drar meg til havs»
Dette er en STOR en
Noen med nett?
Axel hjelper til
21 kg,- men den slippes ut igjen
29 juni
Vamori skremte bjørnen ved å klappe i hendene
og skrike: «Go away bear!»
Kjøkkengjengen
New York cuttings - biffer av beste sort
En colt må man ha når bjørnen blir
for nærgående
Et utsøkt måltid
Petter blir igjen for en nattlig bjørnejakt
43
30 juni - fortsatt godt fiske, men nå kom bjørnen
Det var mandag morgen og vi var kommet til
vår siste fiskedag på denne turen. Johnny hadde
laget frokost til bare to denne morgen,- egg og
bacon. Været var fint, nesten en skyfri himmel. Når
vi kom fram til Clear Creek var Petter og våre
lokale venner allerede i elva og fisket. Petter kunne
fortelle at han og Axel hadde vært ute og sett etter
bjørnen om natta, men ikke sett noe. Derimot hadde
bjørnen vært på teltplassen mens de var vekk og
Vamori måtte skremme den unna. Tidlig morgen
hadde den kommet tilbake og på nytt måtte den
skremmes. Vamori slo stekepannene samme og
skrek og hun kastet et par stoler etter den.
Det var godt fiske denne dagen også, vi
fightet stadig store king, men igjen var det vanskelig
å lande dem. Som regel kjempet de så kraftig at lina
vår røk, noen var også snagged og måtte ut igjen.
Men vi hadde en utrolig fin dag ved elva. Klokka
halv 4 landet jeg en fin sølvfarget king på 15 kg
som jeg beholdt. Dette var min 10 king denne
dagen.
Johnny hadde nå begynt på en sen lunch, han
benyttet «kjøkkenet» til Vamori og skulle lage
fiskesuppe. Mens han sto over fiskegryte kom
bjørnen mot teltet. Johnny kom seg ut som et lyn og
Axel måtte skyte et par skremmeskudd foran den i
bakken. Bjørnen hadde spist av en kake som sto på
bordet ved siden av grytene til Johnny. Det var nå
vanskelig å bli kvitt bjørnen og Johnny filmer Axel
når han sprayer pepper-spray på den når den neste
gang kom fram fra buskene bak teltet. Den forsvant
da inn i skogen. Men innimellom all denne action
klarte Johnny å lage en velsmakende fiskesuppe.
Han benyttet halibut som vi hadde tatt med oss samt
noe kjøtt av min nyfisket king. Vi hadde et flott
måltid sammen med våre venner. De siste skvetter
av Akevitt, Gin og Whisky kom fram og det ble
både en drink før og etter maten.
Snart kom Robert med båten og vi måtte ta
farvel. Vi hadde litt pakking å gjøre i kveld,- tidlig i
morgen skulle vi reise mot Anchorage for å starte
vår lange flyreise til Norge. Vi var enig om at Clear
Creek var den beste fiskeplass vi noen sinne hadde
besøkt.
Full fart opp elva - Roberts dog på
alerten
Petter forteller om nattens opplevelser
Kjempefin fiske-elv
44
30 juni
Johnny har på en stor en..
Godt sammarbeid mellom fisker og netter
16 kg sølvfarget King
...men den er snagged (kroken i ryggen)
og må slippes ut igjen
Joda, størrelse på denne!
Johnny skriker; «Det er bjørn i campen»
45
30 juni
Bjørnen ved siden av teltet
46
Axel benytter pepper-spray
Der sto den,- jeg bare løp
Den spiste av denne muffins
Axel skjøt i bakken foran bjørnen
Johnny i full gang med fiskesuppa
30 juni
Petter bytter line,- han har lånt av Axel
Tilbake i Talkeetna - bare en fisk i cooleren i
dag.
Hvor ble det av sokkene mine - sporløst borte,spøkelse?
Vi vinker farvel til Vamori og Axel
Johnny «ruller» for å få plass.
Mange gode minner fra denne turen
47
1 juli - hjemreiser - lang, men uten problemer
Vi var tidlig oppe på tirsdag. Vi måtte tømme
fryseren, som vi hadde benyttet i garasjen, det var
mer fisk enn vi fikk plass til i våre tre kjølekontainere,- så det resterende ble en gave til vårt
vertskap. Kontainerene ble forsvarlig tapet og
bundet med tau. Nå var det bare å håpe at fisken
fortsatt var hard og frossen når vi pakket den opp i
Norge. Vi tok farvel med vårt vertskap og kl. 07
var vi på veg til Anchorage. Vårt fly til Seattle
hadde avgang kl. 12.06, men vi trengte god til,- vi
skulle levere leiebil, mye baggasje som skulle
sjekkes inn og vi fikk et kraftig regnvær underveis
sydover. Men alt gikk bra, vi sjekket inn på Alaska
Air første klasse,- fiske-kassene ble merket
FROZEN og i veg det bar.
Takket være mitt gode forhold til British
Airways fikk vi et meget komfortabelt opphold i
Seattle hvor vi benyttet Executive Lounge. Her ble
det lunch med godt drikke. Kl. 18.40 gikk flight
BA48 til London hvor vi landet neste dag kl. 12,- en
tidsforskjell på 8 timer. Jeg var heldig og hadde blitt
oppgradert til Business Klasse og sov mesteparten
av vegen i Sleeper Chair.
Vi hadde god tid til handling etc. på Heatrow,
vår flight videre gikk kl. 16.20,- og 2 timer senere
landet vi på Gardermoen. Vi jublet når vi oppdaget
at all bagasjen kom sammen med oss, det hender
svært ofte at den blir rotet bort på Heatrow. Men
her gikk alt greit og ingen tollere var nysgjerrige
heller.- de sjekket verken kontainere eller plastposer.
Ring-Master Fishing Team skilte lag på
Gardermoen, stappfulle av gode minner og stor
enighet om at vi hadde hatt en opplevelsesrik tur.
Fiskekassene tapet og bundet.
Kjekt,- ingen kø på 1. klasse
Kathys reinsdyrpølser til frokost.
Kaviartuben hold til siste dag.
48
Behagelig på Executive Lounge.
Petter opptatt av Wimbledon tennis
Gutta bak i flyet.....
slik hadde jeg det på Business
Johnny har kjøpt presang til barnebarnet
Hjalmar- en utsøkt Sherry.
Hva med fiskekassene.... ?
...jubel,- der kommer de!
Slutt på en vellykket tur
49
KONGELAKS FISKE
I ALASKA
Moss, August 2003
Bengt Eliassen
50