Sept 2013 - Norsk Motorskøyteklubb

SKIPPERPOSTEN
ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB
September 2013
SKIPPERPOSTEN
Organ for Norsk motorskøyteklubb
Redaktør Arnulf Wibe
[email protected]
______________________________________________________
Innhold
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
3
4–5
6
7–9
10
11
12 - 13
14 - 16
17
18 - 19
20 - 21
22
23
24
Formannens hjørne
Isegran – en kystkulturell opplevelse
Fartøyvern på www
Skipsmotorens utvikling
VEDTEKTSENDRINGER?
Vedtektsendringer NMSK?
Knuter - sekkeknuten
Siste anledning for å diskutere
og påvirke styrets forslag til
Midtsidebåten Lacrima
endringer (s 19) som skal
framlegges på årsmøtet i mar s
Antares besøker Vestlandet
2014, er
Kyststevnet 2014 i Oslo
– fredag 11. oktober,
på Styrhuset kl 1900.
Risør trebåtfestival 2013
Det serveres kaffe og selges øl
NMSK høstsamling
og dram. Etter diskusjonen vises
Navigasjon - sjømerker
filmen «Jernanger» med Bjørn
Sundqvist i hovedrollen.
Nest sist
Styre og stell
Formannens hjørne
Land o’hoi! Høsten er kommet. Sommersesongen er
på hell for alle og enhver. Jeg håper dere har vært på
sjøen og fått utnyttet det fantastiske været, som i
alle fall har preget Østlandet denne sommeren. Ekte
skuteskippere er ikke redd for dårlig vær, men det
viktig å ikke glemme respekten for havet og dets
krefter selv på godværsdagene.
Jeg håper du kan kose deg med den rykende ferske
Skipperposten du nå har i hendene. Selv om
båtsesongen for mange nedtones mot høsten og
vinteren, betyr det ikke mangel på aktiviteter i NMSK.
Vinterkonservering av Ferdinand, medlemsmøte,
Sildebord, årsmøte, -mange anløp i seilasen før det
blir varmere i været igjen. Jeg håper selvfølgelig at
flest mulig av dere glimrer med deres oppmøte på
våre aktiviteter også i denne sesongen. Agenda for
aktivitetene våre finner du på slutten av bladet.
Første stopp blir fredag 11/10, der de som vil møtes
til vinterkonservering av Ferdinand kl 1700, og resten
møtes kl 1900 til medlemsmøte på Styrhuset. Vedtektene står på dagsorden, og vi avrunder
kvelden med filmvisning av den legendariske Jernanger, med Bjørn Sundquist og Gamle
Skudenes i hovedrollene.
Styret har nå bestilt inn nye NMSK T-skjorter. Disse er blitt veldig fine, i mørkeblå pique fasong,
med brodert logo på brystet. Vi har også bestilt inn flere fleecejakker, så nå har vi de fleste
størrelser på lager. T-skjortene koster 200,- og fleece 400,En bekjent av meg innen fartøyvernmiljøet uttalte nylig, mens vi satt på telefonen, Den største
utfordringen for fartøyvernet er at vernerne blir stadig eldre og rekrutteringen av yngre krefter
er liten. Også i NMSK kan vi nytte godt av å få inn flere unge medlemmer. Vi er så heldige at
mange av klubbens opphavsmenn og -kvinner fortsatt er gode medlemmer, og min oppfordring
går nå til dere: bidra til nyrekruttering fra egne rekker, familie og venner. Verv nye medlemmer
til NMSK, slik at klubben kan fortsette å være bærekraftig også i fremtiden. Pr dags dato er vi
82 medlemmer.
2014 byr på mange muligheter, men krever også innsats fra medlemmene. Jeg ber dere som
holder til på Østlandet om å rette innsatsen hovedsakelig mot to områder; still opp i
arrangementskomiteene til Forbundet Kystens Landsstevne i Oslo, samt bidra til å pusse opp
Styrhuset. Styrhuset trenger mer enn en kjærlig hånd, og alle hender ønskes velkomne. Styret
kan heller ikke ta eneansvar for denne jobben. Jeg håper derfor noen av medlemmene kan stille
seg til disposisjon og danne en Styrhuskomite! Mandatet for styrhuskomiteen blir å koordinere
dugnadsinnsatsen. Dette er en viktig jobb, og det haster med å komme i gang med
vedlikeholdet. I første omgang er det fasaden som står for tur, dernest tilkobling av toalettet til
septikkbrygga, og etter hvert takterrassen.
Norsk Motorskøyteklubb, -der vern og bruk av båtene står i fokus, er en unik klubb. La oss
markedsføre oss under stevnet i Oslo 2014. God lesning, vi sees i oktober!
-
3-
Isegran - en kystkulturell opplevels e
-
Thomas Bjønness –
Dersom du som kystkulturinteressert sjel besøker Fredrikstad,
er en kort eller lengre stop innom Isegran et «must».
Fredrikstad er kanskje best kjent for Gamlebyen og Glomma,
men midt i utløpet som deler Glomma i Vesterelva og Østerelva ligger øya Isegran, adskilt fra
Kråkerøya med en liten naturlig kanal som kalles Nøkledypet. Selv var vi innom for første gang i
sommer, men det blir garantert ikke siste gangen.
Historie
Isegran nevnes for første gang i en islandsk krønike fra 1287, og visstnok skal jarlen Alv
Erlingsson, som drev kapervirksomhet i Skagerrak hatt en borg på Isegran. Selv om man ikke
finner noen rester etter dette i dag, vil en av de første landemerkene du ser sydfra være
borgen, som stammer fra 1600 tallet. Borgen på Isegran og festningsverkene i Gamlebyen
ligger således på hver sin side av Vesterelva. Dersom man så følger Glomma videre inn mot
sentrum kommer man til perlen på Isegran; Museumshavna og Maritimt Center Fredrikstad.
Maritimt Center Fredrikstad er båtbyggeri, slipp og verft, under ledelse av Knut Sørensen. Her
utføres alt av reparasjoner på større seilfartøyer, seilskøyter, klassiske seil og motorbåter, samt
restaurering og nybygg av alle typer trebåter. Kort sagt nybygging og kopibygging av alle typer
tradisjonsbåter. Slippen kan ta båter inntil ca 90 fot og opptil 100 tonn deplasement
www.isegran.no .
RS 1 Colin Archer
Etter at RS 1 Colin Archer hadde større branntilløp i det elektriske anlegget tidligere i år, var det
naturlig at båten skulle restaureres på Isegran. Pr dags dato er de ferdige med mye av det
tekniske anlegget under dekk og avretting av dekksbjelker. Alt av slanger og tanker er nå på
plass. Hele båten
har blitt pusset og
malt opp igjen.
Dekket er ferdig lagt
og det arbeides nå
med motor og
elektriske
installasjoner.
Alle som er medlem
i Seilskøyte Klubben
Colin Archer kjenner
godt til Isegran, og hver mai legges den tradisjonelle Sail Isegran nettopp til områdene her
nede. Flere av medlemmene i SSCA har fast kaiplass på Isegran, og det er litt av et skue når
alle ligger til kai.
Museumshavna
I sommer ble min lille familie og jeg tatt særdeles godt imot da vi ankom Isegran i starten av
ferien. Det skulle bli 3 dager til ende i dette fantastiske maritime miljøet, og attpåtil fikk vi låne
kaiplass innerst i Museumshavna. Dette er vanligvis plassen til trubadur, musiker og reinspikka
Fredrikstadværing Alexander Hermansen. Mange kjenner kanskje Alexander fra blant annet
Risør Trebåtfestival, der han i flere år har vært konferansier og underholdt barna med sitt show
Alexanders Ark, eller som innehaveren av Julehuset Nissenatt i Gamlebyen.
- 4 -
Kaianleggene, og den innerste biten som kalles Museumshavna, fikk et stort løft da Fredrikstad
huset Tall Ship Races i 2005. Lange flotte brygger pryder Isegran ved innseilingen til
Fredrikstad, og her finner du utelukkende klassiske og tradisjonelle båter, de fleste i god stand
og under løpende vedlikehold. Men du finner også et og annet prosjekt. Den gamle 98,5 fot
store fiskebåten Urda er for tiden i riveprosessen, der den ligger på utsiden av Museumshavna,
rett ved slippen til Maritimt Center. Foreningen Urdas Venner har planer om å tilbakeføre den
gamle damen til sitt opprinnelige utseende anno 1882, som seiljakt. Det er et imponerende
prosjekt, men foreløpig langt igjen til mål. Les mer på www.urdasvenner.no
Midt i museumshavna finner du også en av de eldste eksisterende Colin Archere, opprinnelig
bygget kun for seil, og i hendene på nåværende eier restaurert tilbake til ren seilbåt, uten motor
om bord. Dag Wenneslands Garibaldi lå i museumshavna i forbindelse med rigging. Erlend
Arntzen Dales Færd, som en del av medlemmene sikkert kjenner igjen som Heidrun, pryder
også havna. Boende i båten arbeider Erlend som båtbygger på Maritimt Center Fredrikstad, og
er en av dem som har lagt ned mange timer i restaureringen av RS 1 det siste året.
Kveldstimene går med til å arbeide på egen båt.
Her ligger også en kutter mange av dere kjenner igjen, Erling Helsøes Moholmen, i påvente av
reparasjoner og vedlikehold på hekken. Erling arbeider også med å få overhalt den gamle 3
sylindrede semidieselen som står i kjelleren, og forhåpentligvis er det ikke mange år til det atter
kommer godlåt når han dunker av gårde.
Galeien
I hele sommersesongen har Alexander Hermansen spilt Cornelis Cabaret på Cafe Galeien på
Isegran. Cafe Galeien disponerer flere hus på Isegran, og scenen ligger i det gamle båtbyggeriet
langs Glomma. Det var en episk og nesten magisk stemning da Cornelis Vreeswijks tekster lød
utover lokalet, mens
buedørene i båtbyggeriet var
åpne og solen sendte dagens
siste stråler inn over elven og
midt imot oss.
Foruten alt dette byr den lille
øya Isegran på flott natur, og
det anbefales å gå seg en tur
når du er på disse kanter.
Takk for opplevelsen
Alexander, Erlend og Dag. Det
blir ikke siste gang!
Etterlyser M/K (M/G) “Vardefjell” som min far og to
brødre fikk bygd i 1932, (ombygd i 1952 til motorgavl).
Jeg har av denne grunn interesse av å vite hvor den
oppholder seg.
Den er solgt flere ganger og befinner seg antagelig
mellom Oslofjorden og Bergensområdet. Båten er en
klavert trebåt på 42 fot, bredde 17 fot, har en Ford
Mermaid motor ombord på ca. 180 HK. Båten har vært
brukt til sildefiske med landnot samt lofotfiske.
Håper at noen vet noe om båten.
Viggo Mohn, 7944 Indre Nærøy, tlf. 743 94 496, e-post
[email protected]
- 5 -
Fartøyvern på www
- Thomas Bjønness Det kryr av interessante fartøyvernprosjekter, nybygg og restaureringer, foreninger og kystlag. Etterhvert begynner de
fleste også å komme seg på internett, noe som gjør det vesentlig lettere for alle som vil følge prosjektene å holde seg
oppdatert. Her lister jeg opp, helt usystematisert og uten rangering noen eksempler på sider som kanskje også DU vil
synes er interessante å følge med på:
www.nnfa.no Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum er en av tre nasjonale fartøyvernsentrene vi har i Norge. Her
bevares og benyttes kunnskapene om den maritime håndverkskompetansen. Sentrene sikrer utøvelse av tradisjonelle,
maritime håndverk, samler dokumentasjon og bygger opp kunnskapsdatabaser til gavn for det stadig økende
fartøyvernet. Løpende publiseres oppdateringer rundt de pågående prosjektene under fartøyvernsenteret, samt at en
finner masse nyttig dokumentasjon og arbeidsbeskrivelser innen faget som kan være vanskelig å oppdrive andre steder.
Aktuelle prosjekter er: M/K Senja, M/K Folkvang, M/K Vikingens Wichmann, Prosjekt Tanabask 2012, M/Kr Norfolk, M/Kr
Havblikk, Einar 2 og M/K Fuglø. Man finner likeledes link til ferdigstilte prosjekter. Fartøyvernsentrene finner du også på
Facebook.
www.fartoyvern.no Hardanger Fartøyvernsenter, under Hardanger og Voss museum, også en av de tre. Mens Nordnorsk
Fartøyvernsenter har spesialkompetanse på maskiner, er vel Hardanger Fartøyvernsenter på Gratangen mest kjent for
rigg- og repskompetanse. Nylig ble det arrangert Gaffelriggseminar. Siden er godt bygget opp med mye informasjon om
aktivitetene ved senteret.
www.bredalsholmen.no Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, utenfor Kristiansand, det tredje av
Fartøyvernsentrene. Jern- og stålarbeider, sveis og klink er nøkkelordene på Bredalsholmen. Her finner man også mange
prosjektblogger som for eksempel: Hestmanden, MS Gamle Oksøy, D/S Kysten, M/S Fredrikshald, T/B Fix, Christian
Radich m.fl. Det er dessverre usikkerhet knyttet til Bredalsholmens fremtid, da de sliter med for få oppdrag og
økonomien er dårlig. Nettsidene er allikevel meget gode.
www.kysten.no Forbundet Kysten, den nasjonale foreningen for vern av kystkulturen. Forbundet kysten har nesten
10.000 medlemmer, fordelt på 124 kystlag. NMSK er medlem i Forbundet Kysten, og vi oppfordrer alle våre medlemmer
til å være medlem, enten via et lokalt kystlag eller som personmedlem. Forbundet gjør en flott jobb i samling og
formidling av informasjon, og jevnlige besøk på nettsidene gir alltid interessant og oppdatert lesning. Mange av
kystlagene har egne nettsider. Google et kystlag i nærheten. Mange av kystlagene finnes også på Facebook.
www.akershuskaia.no Oslo Maritime Kultursenter. Oslo Maritime Kulturvernsenter (OMK) ble stiftet i 1994, med formål
å arbeide for opprettelsen av en museumshavn for bevaringsverdige fartøy og et senter for det maritime vernearbeidet i
Oslo. NMSK er en av medlemsorganisasjonene i OMK.
www.scoop.it/t/kystkultur Kystkultur i Norden, en side som oppdateres ukentlig/daglig med kystkulturelle nyheter fra
hele Norden.
www.dyna.no Dyna fyrstasjon, det lille søte fyret fra 1874 ved innseilingen til Oslo. Restaurant siden 1992, men holder
kun åpent deler av året. Flere og flere fyr har egne nettsider, og/eller facebooksider. Google navnet på fyrene i nærheten
av der du bor, så kanskje du finner det du leter etter.
www.ts-skib.dk Træskibs Sammenslutningen i Danmark. Vern og vedlikeholdsforening for danske treskip av ulik
størrelse. Har blant annet samlet veldig mange nyttige danske og internasjonale linker på nettsidene.
www.ssca.no Seilskøyteklubben Colin Archer, klassisktreseilerklubb.blogspot.com Klassisk Treseilerklubb,
www.dnvf.no Den Norske Veteranredningskøyteforening, www.m314alta.org Fartøylaget KNM Alta, www.nvsk.no
Norsk Veteranskibsklub, www.kystlag.net Kystlaget Viken, www.marmuseum.no Norsk Maritimt Museum,
www.nauticaschizofreia.no Nautica Schizofrenia, www.josenfjord.no Nye Jøsenfjord Andelslag, www.cmbweb.no
Classiske Motorbåter, faxsen.no MK Faxsen et flytende kulturminne.
Listen er lang, og kan fortsette evig. Dagens tips er å bruke nettet til å søke opp informasjon. Lurer du på hvordan en jobb
skal utføres, søk i fartøyvernsentrenes dokumentarkiv. Ønsker du info om spesifikke båter, foreninger, klubber etc gjør et
enkelt google søk og du vil bli overrasket over hva du finner. Til informasjon kan også nevnes at tidligere utgaver av
Skipperposten også er søkbare, selv om vi ikke har fått publisert alle utgavene enda…
- 6 -
Skipsmotorens utvikling og prinsipper:
Dieselmaskinen
Året 1876 oppfant Nicolaus A Otto stempelmotoren med innvendig forbrenning av luft og bensin.
Året 1897 oppfant Rudolf Diesel en motor uten tenningssystem, som fylte seg selv med ren luft,
komprimerte denne og deretter fikk sprøytet inn forstøvet drivstoff. Trykket på stempeltoppen
ble gjort så høyt, at den komprimerte luften nådde antennelsestemperatur for det forstøvede
drivstoffet, 4-600 grader C. Drivstoffet blir da spontant antent og forbrent.
Da dieselmotoren for skip ble introdusert i 1912, ble energiforbruket redusert til en tredjedel.
Det første skipet var dansk og hadde en åttesylindret diselmotor som leverte 1200 hestekrefter.
Og maskinen var så energieffektiv at skipet på jomfruturen kunne seile helt til Kina, uten
mellombunkring. Dampmaskinen hadde da fått nådestøtet, men det skulle ennå ta noen år før
den døde. Intil 1925 var skipsdieselmotoren enkeltvirkende, akkurat som mindre disel- og
bensinmotorer er i dag. Det vil si at det kun virker kraft på
toppen av stempelet. Nå kom den dobbeltvirkende
diselmotoren, der stempelet mottar krafftimpulser ved
forbrenning på begge sider. Populært sagt kan vi si at
skipsdieselmotoren ble dobbelt så sterk med samme størrelse.
Det gikk imidlertid svært mange år før skipsdieselen kunne
konkurrere med dampmaskinen når det gjaldt driftssikkerhet.
Dieselolje er i prinsippet det samme som fyringsolje nr 5. Også
denne har meget høyt energiinnhold (44 millioner joule pr kg),
men fordamper vesentlig tyngre enn bensin. Dieseloljen kan
derfor ikke tilføres gjennomn en forgasser, men må blandes
med luft på en annen måte. I dieselmotoren skjer det ved at
den blir forstøvet i aerosolform under innsprøytingen direkte i
sylindrene.
Dieselmotoren kan operere på billige og lite ildsfarlige
brennoljer, fra dieselolje til – for større motorer – høyviskøse
restoljer (tungoljer) fra oljeraffinerier. I og med at dieselolje
fordamper på langt nær så lett som bensin, er dette drivstoffet
«tryggere» i båt.
Forbruket av brennstoffet er også lavt
sammenlignet med andre
forbrenningsmotorer, ned til under 47 g/MJ
(under 170 g per effektiv kWh), noe som
innebærer at mer enn 50 % av den tilførte
energimengden i brennstoffet omsettes til
akseleffekt.
Eldre motortyper kunna ha for lav
kompresjon til at det fant sted selvtenning i
sylindrene. De ble derfor utstyrt med en
glødeplugg som hjalp diesel/luftblandingen
til å brenne. Dette kalles semidiesel- eller
glødehodemotorer.
- 7 -
En smakebit fra semidiesel.no:
«Gammelmotoren» av Valdemar Steiro 1991
MOTORER ER ET GRUNNLAG FOR VÅR SIVILISASJON.
DE KUNNE HA VÆRT BÆRERE AV EN KULTUR, OM MENNESKENE HADDE VERT FLINKERE.
W. Ostwald
Dette lille skriftet er ført i pennen av en person son hele sitt liv har hatt en levende interesse for
det meste som har med marinemaskiner og maskindrevne fartøyer å gjøre. Når jeg i mine
guttedager reiste med «dampen» stod jeg for det meste av tia og glante ned i maskinrommet
for å studere det tekniske vidunderet pa den tiden, stempeldampmaskinen. Maskinisten, som i
sin svarte uniform og med en pussegarnsdott i neven, gikk og ruslet nede i maskinrommet, så
jeg på som et slags overmenneske som kunne få dette tilsynelatende så kompliserte
maskineriet til å fungere knirkefritt. Senere i livet har jeg hatt gleden av å seile som
maskinmann og maskinist om bord på de fleste typer og størrelser av kystfartøyer. Min aller
siste hyre hadde jeg som maskinsjef om bord på verdens eldste seilende hjuldamper,
Skibladner, på vår største innsjø, Mjøsa. Denne framstillingen er hovedsakelig skrevet til
glødekule/semidieselmotorens pris. Som en liten unnskyldning for denne ensidigheten kan jeg
anføre at både forgassermotoren og dieselmotoren fortsatt er i fult arbeid, mens glødekule/
semidieselmotoren forlengst
er gitt over i
veteranmaskinenes rekker.
Skriftet gir seg
ikke ut for i være en slags
lærebok om historiske
marinemotorer. Heller ikke
er det et forsøk på å skrive
båt/skipsmaskinens
historie, noe som vil kreve
hundrevis av
boksider. Hensikten med
'Gammelmotoren" har
ganske enkelt ikke vært noe
annet og
mer enn å gi en liten honør
til de nordmenn (og
svensker) som på tross
primitive hjelpemidler i form
av maskiner og verktøy gikk
i gang med å framstille
båtmotorer
i begynnelsen av vårt
århundre. Dessuten en liten
hyllest til de mange
motorpassere
og maskinister som holdt
hjulene i gang på de
ufullkomne og lunefulle
motorene.
I vår motoriserte tidsalder
har de fleste mennesker et
visst kjennskap til
forbrenningsmotorens
anatomi. De grunnleggende
motortekniske prinsippene,
som for øvrig kan studeres i
tekniske lærebøker, vil
derfor ikke bli tatt opp her.
- 8 -
Under arbeidet med å samle opplysninger, stoff og illustrasjoner til "Gammelmotoren"
har jeg fatt stor hjelp av en rekke enkeltpersoner. Jeg vil rette en varm takk til alle de som har
gitt meg en håndstrekning i denne sammenhengen! En spesiell takk til følgende:
Forhv. servicesjef ved WARTSILA-WICHMANNDIESEL A/S, Kåre Haldorsen, Rubbestadneset
Maskiningeniør Norunn Finnøy, A/S NILS N. FINNØY MOTORFABRIK, Finnøy i Romsdal
Avd. ingeniør Kristian Halvorsen, NORSK TEKNISK MUSEUM, Oslo
Servicesjef Oddmunn Brunvoll. BRUNVOLL A/S, MOLDE
Ingeniør Gustaf Bauer-Nilsen, BRØDR. BAUER-NILSEN A/S, Haugesund
Jan A. Brox, TROMS FYLKES DAMPSKIBSSELSKAP, TROMSØ
Skipsreder Birger Aspen, Trondheim
Ingeniør Jon Kr. Simonsen. SØNDHORDLAND MOTORMUSEUM, Førde
Harald Sætre, VETRANSKIPSLAGET FJORDABÅTEN, Bergen
Uten velvillig bistand fra de ovenfor nevnte personer, hadde det ikke vært mulig å a skrive
historien om "gammelmotoren".
- 9-
Vedteksendringer for NMSK?
Som alle vet har styret jobbet i litt over et års tid med en
revidering av våre gjeldende vedtekter, -et høyst nødvendig
arbeide. Dette arbeidet nærmer seg nå sluttfasen, og vi
trenger medlemmenes hjelp til de siste endringene. Under
finner du forslag til vedtektsendringer av §2, §3 og §4, som er
utarbeidet på bakgrunn av innspill fra årsmøtet og
endringer/diskusjoner på medlemsmøtet i mai og er bearbeidet
av styret.
Styret oppfordrer til å påvirke forslaget som skal presenteres
for avstemning på årsmøtet i mars, ved å stillle på
medlemsmøtet
-
Diskuteres på
medlemsmøtet
11. oktober kl 19
fredag den 11. oktober kl 1900 på Styrhuset.
Vi vil nødig havne i den situasjonen at innspill til endringer først framkommer på årsmøtet, slik at
det må gå enda ett år før vi får oppdatert vedtektene.
FORSLAG til §2 Klubbens Formål:
Arbeide for bevaring og bruk av, samt kunnskaper om historien til eldre og særpregede motorfartøyer
som representerer kystens historie.
Hovedfokuset er på motorskøyta, motordrevne yrkesfartøy og verneverdige motorfartøy, hovedsakelig
eldre trebåter. Også andre eldre eller nyere fartøyer, som er typiske for vår kystkulturelle arv, kommer
inn under klubbens formål.
Klubben skal gjennom medlemsmøter, samlinger på sjøen, medlemsblad og historisk båtarkiv, samt
samarbeide med andre foreninger, støtte opp under og fremme interessen for disse fartøyenes del av vår
kystkulturelle historie.
Vi samarbeider i forhold til gjestehavner, innkjøp, rabattavtaler, og vi deler og dokumenterer kunnskap
og erfaring om fartøyene, vedlikehold og bevaring.
FORSLAG til §3 Krav til Medlemskap:
Enhver person eller organisasjon som er eier av fartøy som faller inn under klubbens formålsparagraf,
eller har interesse for tilsvarende båter, kan bli medlem av klubben.
Alle medlemmer har en stemme på årsmøtet, forutsatt at medlemskontingent er betalt.
Medlemmer med båt som faller inn under klubbens formål registreres i klubbens båtarkiv.
FORSLAG til §4 Opphør av Medlemskap:
Hvis man ikke ønsker å være medlem i klubben lengre, sendes en melding til styret. Allerede innbetalte
kontingenter refunderes ikke ved utmelding.
Medlem som ved sin atferd virker til skade for klubben eller som ikke retter seg etter klubbens vedtekter
og vedtak, kan ekskluderes fra klubben av styret. Eksklusjonsavgjørelsen kan ankes inn for første
ordinære årsmøte.
Dagens gjeldende vedtekter finnes på klubben websiden www.nmsk.no/egenweb/omklubben.htm
Medlemsmøtet 11. oktober avsluttes med filmvisning av den legendariske filmen alle
maritimt interesserte bør få med seg, Jernanger, med Bjørn Sundquist og rutebåten
Gamle Skudenes i hovedrollene. Det blir servert kaffe, og baren er åpen.
- 10 -
Sekkeknuten
Hei!
Takk for Skipperposten! Utskrift av artikkelen (om Berserk) er med som julehilsen til
mange av våre kjære og kjente! Gav den også til noen ved Fjærholmen båtbyggeri i
Tønsberg. Der ligger det mange fine «skuter» med «fornuftige» eiere.
Det første bildet har sin historie. Vi har ett oldebarn og sju barnebarn. I sommer
ombord i Berserk fikk vårt seks år gamle barnebarn Ask høre om oldebarnet. Han kom
da med et ønske. Jeg vil komme til ditt verksted farfar og laget en båt maken til den jeg
har ombord, som julegave til han.
Nå søndag jobbet vi fem timer og laget denne skuta på ¾ fot med følgende egenskaper:
Følger deg fint når du aker med et akebrett, går fint etter Ask i skisporet, stabilt på
gulvteppet og flyter fint på sjøen etter
Berserk.
Jeg brukte kutterens tau til å vise
sekkeknuten. Håper det er forståelig?
Hilsen Frank Jensen
(Brevet som red. mottok desember 2012,
er noe forkortet)
- 11 -
-
Ole Larsen -
Risørskøyta Lacrima er en seilskøyte som dessverre har mistet sin identitet et sted på veien.
Antakelig har den opprinnelig vært en bruksbåt (fiske/sau/last) til kystbruk på Sørlandet.
Dimensjonene er: lengde 11 meter (36 fot), bredde 4,25 m og dyptgående ca. 1,70 m med
stråkjøl og innvendig ballast. Skrogfasongen har de typiske karakteristika som kjennetegner
bruksbåter bygd på de mange båtbyggeriene i området rundt Risør. Byggeåret er
sannsynligvis et sted mellom 1915 – 25. Dette betyr at båten kan ha hatt en hjelpemotor fra
begynnelsen, men at seil har vært hoved fremkomstmiddel.
På et tidspunkt fikk båten installert en semi-diesel og styrhus ble påmontert. Beddingen
for denne maskinen sitter fremdeles i båten.
Forrige eier overtok båten i 1981 og omfattende restaureringsarbeider ble igangsatt.
Båten ble stort sett revet til vannlinjen og spantetopper, bjelkebærer, bordkledning, bjelker
og dekk fornyet. Båten fikk nå en lav hytte,
styrebrønn og ble rigget som en gaffelrigget
ketch med storseil, mesan, fokk og klyver.
Nede fikk båten en klassisk innredning med
sjøkøyer i borde, vedovn og dobbeltkøye i
forpiggen. I mange år fungerte den som
feriested for ikke mindre enn åtte store og små.
Toktene omfattet Norskekysten, samtlige danske
farvann ned til Tyskland, foruten Sverige med
Gøta kanal og Østersjøen. (Hovedbildet viser
båten i syd-danske farvann ved Assens).
Jeg overtok båten i 2009 og ……
- 12 -
Historien om en
medlemsbåt i
Norsk motorskøyteklubb
”MIDTSIDEBÅTEN”
Jeg overtok båten i 2009 til en
hyggelig pris. Motoren, en 37
hk Mercedes 1800 D, var fra
1960 og i minste laget til å
flytte på 15 tonn båt i
motvind. I tillegg var det
slitent propell lager og en del
luner og nykker med den gamle motoren.
Båten i seg selv er det ikke stort å utsette på,
romslig, seiler godt opp mot vinden og forige
BÅTNAVN: Lacrima
eier har innredet den med mye flid og
kjærlighet.
BÅTTYPE: Risør seilskøyte
Jeg hadde endt opp med drømmebåten mente
BYGGET:Risør 1915-1925
jeg, bare en liten detalj gjensto – motorbytte.
LENGDE: 11,0 m
Gjorde meg noen tanker om at kanskje en
Mercedesmotor, bare litt større, var noe å
BREDDE: 4,25 mt
satse på. Gikk på Finn og fikk tak i en MB 220 D
DYPTGÅENDE: 1,70 m
nyoverhalt ( eller heller nyovermalt ).
MOTOR: Sabb-Mitsubishi
Fikk tips om at Glomma båt mellom Fredrikstad
og Sarpsborg var gode på motorbytte. Kjørte
65 hk
ned båten i april 2011 og motoren på lastebil.
RIGG: Gaffelrigg, med
Der ble båten liggende den sesongen med
stadig nye unskyldninger fra verftseieren som
storseil,mesan, fokk og
til slutt la ned bedriften. Han hadde da
klyver.
overbevist meg om at 220en krevde så mye
ombygging at det ikke lønte seg, men han
byttet i hvertfall propell lager langt utpå sommeren, men det var akkurat like mye ulyder i
akslingen som tidligere.
Kjørte forsiktig innaskjærs i 2012 og skulle på krabbefiske i Ytre Oslofjord i september da
dynamo og starter ga opp. I slutten av september ble det tur til Bodø (opp og ned i helga) for
å hente en Sabb-Mitsubishi 65 hk og håp om å få den i
før isen kom. Det med motorbytte er vanskelig å få
noen til å gjøre, så båten ligger fortsatt på plassen sin
og motoren 30 meter unna, men nå på fredag 20.09
skal båte opp og mobilkran står klar til å hive ut
gammel og få inn ny motor. Håper det går i orden nå
så i hvertfall neste års sesong kan bli noe av.
- 13 -
Båtferie 2013:
Antares besøker Vestlandet
av Arnulf Wibe – (se også www.batliv.com, eller søk: båtliv, arnulf blogg)
MY Antares har vært min helårsbolig siden
jeg kjøpte den i mars 2009, og jeg har
seilt den 7.500 nautiske mil de påfølgende
sommere. Båten er en «Chris Craft
Constelation 57» fra 1969, loa 62 fot, vekt
30 tonn, mahogni skrog og teak dekk,
med to stk. V8 totakters dieselmotorer fra
GM Detroit, hver på 350 hk. Båten har
moderne navigasjonsutstyr og elektrisk
anlegg, hjelpemotor og sentralfyr.
Her presenterer jeg for Skipperpostens
lesere enkelte utdrag av bloggen som jeg
skrev i Båtliv ukentlig denne sommeren. Turen startet medio juni fra Oslo og gikk til Læsø i
Danmark, før kryssing av Skagerak til Sørlandet, rundt til Vestlandet, ut og inn fjorder nordover til
Nordfjord før baugen tørnet hjemover og båten fortøyde i hjemmhavna 18. august. Det ble en
opplevelsesrik sommer!
Turens mål var å oppleve kystnatur og folk, og deres opplevelser med sine båter. Betrakte båtens
plass i sjela på menneskene – utfordringer, gleder, stress eller sjelefred.
-
Fredag4/6
Bestumkilen-Vollen–Sandspollen, 20 nm (nautiske mil)
Kastet loss i hjemmehavna kl 0700. Nydelig opplevelse å tøffe gjennom
skjærgården utenfor Bærum. Observerte flere som kjørte båt fra øyene,
åpenbart på vei til jobb.
La til på Vollen gjestebrygge. Har en god samtale med skipper Roger
Hammerø på fiskebåten Trygg, som eies av venn og tidligere klassekamerat
Kjell Inge Røkke. Roger har faste utsalgsdager av reker og fisk fra
gjestebrygga. Tidligere lå båten på Rådhusbrygga, men salg og
havneforholdene er mye bedre her ute i Asker, forteller han. Roger bor for
det meste om bord, mens dekksgutten Joachim bor hjemme når de ikke er
ute på sjøen og tråler reker. Roger har levd til sjøs helt fra ungdomsdagene.
Sommerstid er han hjemom kona i Molde bare hver tredje helg - for å «gjøre
sjøklar». Det sjømannsuttrykket kan du gjerne skrive, sier han med et lurt smil.
....................................................................
Torsdag 20/6 Gullholmen - Læsø, Vesterø havn, 53 nm
Den roligste havkryssingen jeg noen gang har foretatt. Antares blir møtt av
havnesjef Alex, som vanlig. Han glemmer ikke den store artikkelen jeg skev om
Læsø i Båtliv for to år siden! Alex er fortsatt like driftig. I år er den koselige
gjestehavna utviklet enda mer. 12 nye leskur med grill, benker og bord omkranser
og skjermer de solide bryggene. Nye toaletter er bygget og fra nye pullerter på
bryggekanten ligger permanente tau til baug- og akterfortøyning på rekke og rad.
Det er relativt lite båter i havna, for sesongen er ikke riktig i gang ennå. En kald
forsommer må ta skylda, mener Alex, som håper på gjentakelse av fjoråret da
70% av båtgjestene var norske.
Det gir det fred i sjela å skue ut over havna og et blankstille hav fra Havnebakken
og Carlsens kro. Der fortæres en gigantisk rødspettemiddag med tilhørende
«bayer». Kvelden avsluttes med å vasse barbeint langs den laaaange sandstranda,
med tanker om morgendagens bading og soling i sanddynen, og besøk til
brygghuset. Jomfruhummeren får vente til seinere….
- 14 -
Mandag 24/6 – Læsø - Grimstad/Ytre Maløyne, 108 nm
Tenker ikke noe negativt om båtferie i Danmark, men den vakre norskekysten med en skjærgård hvor man kan ligge på
svai i lune bukter, lokker imidlertid sterkere.Kaster loss kl 0600 og får en fin ferd opp Kattegat, rundt Grenen og med
kurs for Grimstad. Og alt gikk bare bra i 12 timer, men de siste 2 kunne jeg ha unnvært. Da sprakk skyene og en varm sol
slapp til. Og det gir solgangsbris, det! Sørvestlig vind opp i liten kulings
styrke, traff omtrent rett i siden på Antares. Velger å «stå i det» og håper
at inventaret om bord holder seg på plass. Det gjør det -nesten. Noen
småsaker rutsjer rundt, men denne gangen er det bordene som er
unntaket (alltid er det noe!). Ved en brottsjø hives de ut i vant og skott.
Og slik kan de jo bare stå, til båten er i smult farvann!
Men… koøyet i skipperlugaren er heller ikke godt nok sikret. Antares står
kursen ut, og lander i den godt skjermede skjærgården utenfor Grimstad.
Den stuptrøtte skipperen køyer tidlig, kaster seg opp i køya, og det oppleves brått som å lande i en blaut myr. Koøyet er
åpnet av en brottsjø og lugaren er «spylt». Heldigvis bare av én sjø. Gjestelugaren kom til god nytte.
......................................................
Mandag 1/7 – Skarpøya/Ny-Hellesund - Rasvåg på Hidra (100 kr, inkl strøm), 53 nm
Neptun tar pant i tre fine glass når han sørger for å åpne ei skapdør med
stygg rulling rundt Lista.
Rasvåg er en perle! Nå også med en ytterligere oppgradert gjestebrygge.
Strøm og vann er nå tilgjengelig, og sanitærrom og dusjer er under
oppføring. Gode venner fra Norsk motorskøyteklubb blir traktert om
bord, og deretter besøkt for en matbit og juging. Både Anne og Eddie er
begge to garvede skippere, med mange historier fra sjø og kystkultur!
..........................................................
Tirsdag 2/7 – til Rekefjord (175 kr, inkl strøm og dusj), 15 nm
Rekefjord har flere ganger stått på besøksplanen til Antares, men vær og sjø er ofte en utfordring på disse kanter. En
grytidlig morgenseilas realiserer målet. Losen på stedets kystverkstasjon gir tydelig til kjenne at den informasjonen om
gjestekaier som står i Havneguiden, er feil. Det er imidlertid gunstig at
jeg blir viftet videre innover, for der framstår en topp moderne
gjestehavn. Naturen er vakker i dette området, og jeg fristes til å ta en
litt lengre fottur innover i fjellet. Slår av en prat i veikanten med Vesla og
Arvid som gir gode tips for hvor jeg skal gå. Herlig naturopplevelse og
mosjonstur for en «råtten skipperskrott», selv om det viser seg to dager
seinere at 2 stk Rekefjord-flott beit seg fast og var blindpassasjerer på et
hemmelig sted. Kommer i hyggelig prat med Arne og Helga Rutledal fra
Bergen som er på fire ukers seiltur med sine tre barn i «Contigo», en
nydelig Halberg Rassey seilbåt på 35 fot.
.........................................................
Torsdag 4/7 – til Stavanger (500 kr, inkl strøm), 67 nm
Fin seilas på havet selv om gammel sjø ikke gjør det mulig å sitte på skipperstolen. Beinstillingen «spagat» benyttes det
meste av turen. 2-3 knop medstrøms gjør imidlertid at den gjøres
unna på bare 7 timer i mørket, med hyppig bruk av radar og AIS
mottaker. Det er sjelden plass for gjestende fritidsbåter i Stavanger
by. Antares er heldig som kommer når det har vært dårlig vær en
stund. Derfor er det ledig langs den primitive flytebrygga innerst i
Vågen. Men…den ligger sentralt, da! En av sommerens viktigste
aktiviteter er besøket på Cardinal pub, som har drøyt 500 ølsorter!
Allerede på formiddagsturen ”kikker jeg innom”. Der står Nenne
bak disken, uten kunder. Jeg antar at det er uhøflig å ikke vise
interesse, og spør litt om de nyeste sortene. Det endte med seks
smaksprøver bortover rekka av 20 tappetårn. Nenne regner nok
med at jeg dukker opp i kveld, men det viser seg å bli krevende.
Vågen er full av brennmaneter, og en av disse ufyselige klysene blir sugd inn i kjølevannsinntaket til generatoren. Den
går varm, og impelleren ødelegges. Enda en gang er det hørselen som avslører en feil ombord. Ny impeller er lett å sette
inn etter at den ødelagte ble tatt ut med en smart konstruert ”impellerutdrager” (tidligere annonsert i Båtliv). Rensingen
av varmevekseleren er imidlertid en mer krevende operasjon. Det fordrer at pekefingeren knekkes sidelengs, og at
øynene trekkes så langt ut av hodet at de kan se på baksiden. Fire impeller-vinger plukkes ut, før en
depresjonsfremmende testkjøring. Heldigvis tar da minnet om smaken av en Ægir overhånd!
- 15 -
Midt på natta våkner jeg av et plask rett utenfor lugarvinduet. Spretter
lynkjapt opp på dekk og finner en klissvåt og temmelig påseilet ung mann
som har halt seg opp på flytebrygga ved baugen til Antares. Først klager
han høylytt over at det brenner noe djevelsk fra pølen av brennmaneter
som han havnet i, men så tar han seg sammen: «tror du at jeg kan få bli
med deg på en båttur?» Entringsforsøket på Antares ga nok en lærepenge.
.........................................................
Fredag 5/7 - til Skudeneshavn (normalt 200/250 kr, inkl strøm. Gratis under festivalen), 18 nm
Festflaggene heises på Antares i dag! Utblåsing av en brennmanet fra generatorkjølinga er vellykket, og vi skal på
SKUDEFESTIVALEN!
Festivalens vaktbåt loser Antares trygt inn den trange innseilingen, mellom de kanskje 600 båtene som allerede har
innfunnet seg, og helt inn i det innerste bassenget. Jeg hilser ”Sjøskvett” på vei inn. Den pensjonerte kartverksbåten,
som er bygget i Fusa, har to ”søsken”. En av dem er Drevsjø (opprinnelig Sjødrev), som er nabobåt i hjemmehavna vår.
Antares dyttes på plass ved siden av MS Marie, en gammel snurrevadskøyte som viser seg å tilhøre Ungdommens
kystforening. Asle og Kent Petter som er drivkrefter i foreningen, hopper ombord i Antares for å hjelpe til med
fortøyningene. Disse ungdommene imponerer meg gjennom hele
festivalen - mer enn det er mulig å uttrykke i en blogg!
John og Brit på Sjøskvett er ikke seine med å oppsøke Antares.
Nysgjerrigheten på hvem jeg er, som tydeligvis visste litt om båten
deres, ble for stor. Og resten av festivalen holdt vi kontakt. Sammen
med sønnen trakterer de sine mange private gjester med koselig
gitarspill og sang oppe på toppdekket, hver kveld!
De fleste festivaldeltakere har oppfattet konsertsystemet bedre enn
jeg, som er førstereisgutt her. Forsøket på å høre de mest kjente
artistene er fåfengt, for billettene er forhåndsolgt lang tid i forveien. Jeg får imidlertid billett på Råseglarhuset, og
opplever bandet «Pakkers» med sin irskinspirerte musikk. I kombinasjon med godt drikke gir musikken en lykkelig
avslutning av denne opplevelsesrike dagen.
...............................................
Lørdag 6/7 - på Skudefestivalen
Swan er bygget i Lerwig år 1900, og er den eneste bevarte shetlandske seilskøyta. Den drives av en stiftelse med formål
å gi øyrikets ungdom en opplevelse av historisk sjømannsliv. Skuta «trylles» inn til Antares skuteside av skipper Richard.
Aktivitetene med de fem voksne og 10 ungdommene ombord, gir ekstra mye liv i havna. Robert lot seg
overtale på Shetland til å ofre to ferieuker for å være leder om bord. Han er et lett bytte, og livner til
med en liten fristund i skjul bak bardisken på Antares. Historien om skipet og en omvisning er ordnet!
Risørskøyta Rapp kalles «nostalgiprosjektet» til eierne Ulf
og Vibeke. Båten er fortsatt i drift 100 år etter at den ble
sjøsatt første gang. Nå er den kraftig renovert og brukes
til både hygge for eierne, og til utleie. De legger ikke skjul
på at noe av «greia» for få betalende gjester om bord, er
skøytas 1-sylindrete 40 hk semidiesel, oppfyringsmotor
Wichmann («Rubb»). Den gir en lyd som ingen nordmann
er i tvil om at stammer fra en gammel fiskeskøyte! Det er
festival, og vi nyter båtens 100-års jubileumsøl med en
god prat nede under dekk. Og kanskje resulterer praten i
at denne kystkulturskatten havner i medlemsregisteret til
Norsk motorskøyteklubb?
Skippern sovner til lavmælt sang og gitarspill ombord på Marie, hvor det fortsatt sitter minst 20 ungdommer og hygger
seg…uten alkohol.
.............................................................
Søndag 7/7 - til Toftøy i Boknafjorden, på svai, 16 nm
Knut Jørgen bor på Karmøy, er skipper på en diger, moderne tråler og
er medlem i Norsk motorskøyteklubb! Han er godt i gang med et
fantastisk prosjekt med total renovering av den over 100 år gamle
risørskøyta Ternen, som har vært i familiens eie i svært mange år. Det
er en stor opplevelse for en ”kystkultur-freak” som meg å få et bitte
lite innblikk i hva slike som Knut Jørgen gjør for å bevare det som
kanskje er vår aller viktigste kulturarv. Vi nordmenn er jo et kystfolk
hvor naturen og båten preger oss den dag i dag. Den beskjedne Knut Jørgen overtales til å vise meg klenodiet hjemme
på Sandve, som en dag skal tøffe med den «nyanskaffede» 1963 Nogva semidiesel motoren, til trebåtfestivalen i Risør!
- 16 -
...forts neste nr
Forbundet Kystens landsstevne 2014 i Oslo
Forbundet Kystens landsstevne 2014 arrangeres i Oslo, og er en del av 200 års
jubileet for Norges Grunnlov. Kystlaget Viken står som hovedarrangør for dette store
og viktige Landsstevne, og er et samarbeid mellom indre Oslofjord Kystlagssamling,
Norsk Veteranskipsklubb, Fartøylaget KNM Alta og Norsk Maritimt Museum, samt
Norsk Motorskøyteklubb. NMSK er altså ønsket som en av medarrangørene til stevnet,
og det er stort behov for at vi bidrar til at 2014 blir det beste Landsstevnet i Kystens
historie. Tore Gramnæs Jacobsen fra Kystlaget Viken holdt et lite innlegg på vårt
årsmøte i mars, og på vegne av styret vil jeg nå oppfordre flest mulig av NMSK
medlemmene rundt Oslofjorden til å møte opp i
Skur 28 på Akershuskaia torsdag 10/10 kl 1800
Dette stevnet ser ut til å bli den største kystkulturelle samlingen på norsk jord
noensinne, med flere hundretalls båter fra både inn og utland. Temaet for stevnet er
«Båten – Norges Nasjonalbygger». Oslo Havn, Havnepolitiet, Oslo kommunes
byrådsledelse -alle er positive og gleder seg til å bidra i gjennomføringen av dette
kjempestevnet. Vi trenger også DEG i planleggingsfasen og gjennomføringen. Vi
trenger deg med kompetanse, og vi trenger deg som bare vil ta i et tak og hjelpe til.
Dette blir moro, møt opp og meld deg til innsats. Det kommer du ikke til å angre på!
Les mer på internettsiden: http://kyststevnet2014.no/
Hilsen Thomas (leder NMSK)
Diverse
Jeg holder på met et prosjekt om båter som har bygg nr Søviknes Verft på Sunnmøre, jeg har
samler opplysninger om båtene og bilde. men jeg leiter etter en båt som ble solgt til Olaf
Henry Langbakke i Oslo, se vedlegg. Han selv døde i 1973, men båten har kansje vøre i
området, for den er slettet fra NIS reg. i 2003. Kanskje noen i familien som har hatt den, jeg
vet ikke.
Båten var bygget til Øivind Krogsæter i Veblungsnes ved Åndalsnes, der han drev et sandtak.
Båten sies å ha vært en agentbåt. Har desverre ikke noe bilde.
Har dere hørt om båt eller eiere, håper jeg dere kan kontakte meg.
Hilsen Øyvind O. Kjerstad, [email protected], mobil 97629335
Selges som den er: Vribar 2-bladet båtpropell.
Trekkstang i senter av aksling.
Diameter propell: 95 cm, aksel diameter: 65 mm,
aksel lengde: 285 cm
Båtens navn var trolig «Fia». Antatt 1952 – 1953.
Hilsen Thorbjørn Johansen, tlf 67 53 47 35
- 17 -
Risør trebåtfestival 2013
-
Thomas Bjønness -
Den lille sørlandsbyen med den hvite flekken har lange maritime tradisjoner,
stammende tilbake til både seilskutetiden og enda før dette. De siste tre tiårene har
trebåtfestivalen vært en av byens varemerker, og alt ble lagt til rette for at den 30.
festivalen skulle bli en skikkelig jubileumsfestival.
I år var selve festivalen kuttet ned med en dag og åpningsseremonien var således
fredag formiddag, i motsetning til torsdag slik vi er kjent med fra tidligere år. For å feire
festivalen som seg hør og bør, og skape god stemning allerede før festivalen åpnet, ble
alle trebåteiere med mannskap invitert til en egen jubileumsfest på båtbyggeriene på
Moen på torsdagen. Mange valgte å ta båtene med innover Sørfjorden, mens andre
etterlot båten i Risør havn og tok bussen innover. På Moen ble vi tatt imot av styreleder
Tove Esnault og festivalleder Cathrine Karlson. Deretter ble det omvisninger i båtbuene,
kokken Arnfinn woket grønnsaker og kalkunkjøtt til 300 sultne gjester, barna fikk tilbud
om å lage ulike treleker i en
av buene (deriblant båter,
vindmøller og glassbrikker i
tre), før kveldens absolutte
høydepunkt: intimkonsert
med Lars Martin Myhre i det
som må være Risørs mest
sjarmerende maritime
konsertlokale. Med småprat
og toner fra eget repertoar,
iblandet anekdoter og
historier fra hans lange
samarbeide med Odd
Børretzen trollbandt han publikum som satt spredd utover beddingen i det ene
trebåtbyggeriet.
Båtbyggeriene på Moen
Båtbyggetradisjonene i Sørfjorden stammer fra vikingtiden, og det har i ualminnelige
tider blitt bygget både små og store båter i buene på Moen; -fiskeskøyter, Yachter, til og
med minesveiperen Hitra, søsterskipet til minesveiperen Alta (http://m314alta.org ) for
å neven noen. I senere tid har buene forfalt i takt med synkende etterspørsel etter
trebåtbyggertjenester. I 2006 satte Risør kommune i gang arbeidet med forprosjektet
”Utvikling av båtbyggeriene på Moen i Risør”. Etter at forprosjektrapporten ble ferdigstilt
våren 2008 vedtok et enstemmig Risør Bystyre at det skulle jobbes videre med
prosjektet. Båtbyggeriene på Moen har 3 forskjellige eiere og drivere som hver for seg
har forskjellige utviklingsplaner. I tillegg har det enkelte båtbyggeri ansvar for
restaurering av sine respektive bygninger. ”Moenprosjektet” skal jobbe for en helhetlig
utvikling av området, en felles markedsføring og koordinering av aktiviteter som kan
- 18 -
komme alle båtbuene til gode. Den engelske seiltråleren Boy Leslie fra 1911 restaureres
for øyeblikket på Moen, og alle som ønsket fikk omvisning om bord. I en av buene var
det også laget en fotoutstilling om Hitra, den største båten som noensinne er bygget på
Moen.
Trebåtfestivalen
Etter frokost på Moen
seilte vi i konvoi ut
Sørfjorden, og mens
kanonjolla Øster Riisør
2 salutterte ankom alle
Risør havnebasseng
samlet. Det må ha
vært et flott skue for
publikum på havna, og
det er jo alltid
interessant å se i
hvilken grad
havnelogistikken lar
seg løse på best mulig
måte. Alle ble buksert
på plass i løpet av formiddagen, i tid før åpningsseremonien på hovedscenen. I år var
ishavsskuta Berntine fra Tønsberg rigget opp som hovedscene innerst i havna, og med
noen få graders slagside når skuta lå nedpå ved lavvann, gav scenen en flott maritim
atmosfære under konsertene og festivalen for øvrig.
Festivalprogrammet bød på varierte kystkulturelle opplevelser; konserter med Berserk
Bastards, Mhoo, Lars Martin Myhre, Guro von Germeten, Arja Saijonmaa, Jonas Alaska
og Alexander Hermansen for å nevne noen, minnesmarkering og hyllest til Krigsseilerne,
foredrag, akevittsmaking, havnevandring m.m. Foruten de fantastiske ambassadørene
for vår kystkultur som alltid er tilstede under festivalen, vil jeg trekke frem det
nybyggede vikingskipet Saga Oseberg og Norsk Maritimt Museums skonnert Svanen
som er nyrestaurert ved Hvide Sande i Danmark. Svanen fremstår nå i bedre stand enn
man kan tenke seg at hun var da hun seilte av J Ring Andersens bedding i Danmark for
første gang i 1916. Prosjektet Saga Oseberg ble sjøsatt i juli 2012, etter flere års
byggeprosess i Tønsberg. I år stilte skipet mannskapssterkt med unge og gamle,
kvinner og menn, i tidsriktige antrekk, med en utrolig gjennomført stil og kvalitet. Å
vandre på Saga Osebergs stand under festivalen, eller være med som roende mannskap
under festivalen, kan kun beskrives som en episk tidsreise tilbake til vikingtiden.
Alt i alt vil jeg oppsummere Risør trebåtfestival 2013 som meget vellykket og godt
gjennomført, og vil rette en stor takk til ildsjelene som år etter år jobber for å
gjennomføre dette store kystkulturelle stevnet. La oss alle sammen gjøre vårt for å øke
festivalens besøkstall også i fremtiden, enten man stiller på egen kjøl eller kommer som
besøkende. Vel blåst!
- 19 -
Høstsamling i Horten
Foto: Arnulf
Den største høstsamlingen i Norsk
motorskøyteklubb på svært mange år!
Det ble registrert 29 inviterte båter på
sykehusbrygga i Horten, derav flere fra
samarbeidende foreninger og havner.
Det var interessant å observere
sammensveisingen av så mange båt- og
kystkulturinterresterte mennesker!
Mange båter kom fredagskveld og de
fleste lå 2 netter. Lørdag formiddag fikk
vi omvisning på Marinemuseet, som lå et
steinkast unna . På kvelden ble 67 voksne
servert ferske krabber og reker. Et innleid
partytelt var festlokale, og der var det
taler, sang og musikk ut i de seine
nattetimer. Et særdeles vellykket
arrangement, som ga god inspirasjon til
foreningens styre...og forhåpentlig også
til deltakere og potensielle nye
medlemmer!
- 20 -
- 21 -
Navigasjon
Sjømerker:
- 22 -
NEST SIST
MEDLEMSRABATTER
Jan Engervik kommer til
Sildebordet 30. november!
Mot fremvisning av gyldig
medlemskort i NMSK kan du få gode
priser her:
Malerstua på Slependen, 15% på
alle fullpris varer, unntatt bunnstoff.
Regionol Trading Strømsv 318 på
Alna i Oslo, 10-35% kontaktrabatter
på oljer/fett/kjemi, maling og
bunnstoff, malingsverktøy og
startbatterier.
Jan Engervik (født 23. april 1946)
er en norsk visesanger fra
Lindesnes kommune, han spiller
gitar og synger. Han har gjendiktet
mange av den danske satirikeren
og låtskriveren Niels Hausgaards
viser til Lindesnes-dialekt, blant
annet Først ei halltime mot veggen
og Tias krav.
I tillegg til å ha et stort repertoir av
Sørlandsviser er Jan Engervik en
fremragende tolker av Evert Taubes
viser.
Engervik har prioritert levende
opptredener og er mye på farten
med sin gitar. I tillegg driver han
Engerviks Fiskemat på Furuholmen
i Lindesnes kommune.
- 23 -
MEDLEMSAKTIVITETER





11. oktober
30. november
8. mars 2014
31. mai 2014
17. – 20. juli 2014 -
Medlemsmøte på Styrhuset – film, og vedtektsdiskusjon
Sildebordet. Musikalsk gjest: Jan Engervik
NMSK årsmøte og –fest
Bryggefest på Maritim
Forbundet Kystens landsstevne i Oslo! (Norges 200 års jubileum)
STYRE OG STELL
NMSK styre 2013-2014:
Styreleder:
Thomas Bjønness
Nestleder:
Knut Holt-Larsen
Kasserer:
Arnulf Wibe
Styremedlem:
Ole Larsen
Styremedlem:
Eivind W Robertsen
Styremedlem
Stian Reksten
Styremedlem
Oddgeir Rudningen
Varamedlem
Runa Myrdal
Varamedlem
Espen Waldem
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
tlf
90529911, e-post [email protected]
92615638 e-post [email protected]
99598964, e-post [email protected]
41490530 e-post [email protected]
91884946, e-post [email protected]
91840701, e-post [email protected]
48154707, e-post oddgeir65hotmail.com
95081093, e-post [email protected]
90661382, e-post [email protected]
Skjerjehamn i Sogn: Havet som vakker kulisse på «Utkantfestivalen», med Olav-statuen som hilser
Hjemmeside: www.nmsk.no, e-post: [email protected]