VEDTEKTER For Kornmoenga Sameie 3 Vedtatt ved seksjonering i

VEDTEKTER
For
Kornmoenga Sameie 3
Vedtatt ved seksjonering i medhold av lov om eierseksjoner
23. mai 1997 nr 31
Sist endret på sameiermøtet 26. mars 2014
§ 1. EIENDOMMEN – FORMÅL
Eierseksjonssameiet (heretter kalt sameiet) omfatter gnr 38 bnr 725 i Oppegård kommune
med påstående bygninger.
Sameiet har til formål å ivareta sameiernes fellesinteresser og administrasjon av
eiendommen med fellesanlegg av enhver art.
§ 2. ORGANISERING AV SAMEIET
Sameiet består av 33 boligseksjoner. Til hver seksjon er knyttet enerett til bruk av en
bruksenhet. En bruksenhet består alltid av en hoveddel, men kan også ha tilleggsareal.
Sameiebrøken bygger på bruksenhetens areal.
§ 3. RETTSLIG RÅDIGHET
Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon. De andre sameierne har
likevel panterett i seksjonen for krav mot sameieren for et beløp som svarer til folketrygdens
grunnbeløp, jfr. eierseksjonsloven § 25.
Til hver seksjon hører eiendomsrett til ideell andel av g.nr. 338, br.nr. 310. Eiendommen er
fellesareal med øvrige sameiere og borettslag fradelt tomten gnr 38, bnr 310 og forvaltes av
Kornmoenga velforening (heretter velforening/en) der sameierne har rett og plikt til
medlemskap. Velforeningen vil også drive varmesentral og eie / administrere bruk av felles
forsamlingslokale beliggende i gnr. 38, bnr. 724 seksjon 1.
Til hver seksjon tilhører en eller flere garasjeplasser i underjordisk garasjeanlegg med g.nr.
38, br.nr. 711. Garasjeplassene er ideelle andeler i eiendommen og hjemmel er tinglyst på
seksjonene. Det vil si at parkeringsplassen(e) følger med ved salg av seksjonen.
Garasjeeiendommen forvaltes av Kornmoenga 1 garasjesameie og Kornmoenga 2
garasjesameie: (heretter garasjesameiet 1 /garasjesameie 2). En enkelte eier har rett og plikt til
medlemskap i et eller begge garasjesameier.
Borettslag, staten, fylkeskommuner, kommuner samt selskaper og organisasjoner som eies eller
kontrolleres av stat, fylkeskommune eller kommune og som har til formål å skaffe boliger, kan ikke
erverve flere seksjoner enn begrensningen på 10 % i hht. lov om eierseksjoner § 22 – 4. ledd. Det
samme gjelder institusjoner eller sammenslutninger med samfunnsnyttig formål som har til formål å
skaffe boliger samt arbeidsgiver som skal leie ut seksjonene til sine ansatte.
§ 4. RETT TIL BRUK
Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealene.
Bruksenheten og fellesarealene kan bare brukes i samsvar med formålet og må ikke benyttes
slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjonene.
Endring av bruken fra boligformål til annet formål eller omvendt må ikke foretas uten
reseksjonering etter eierseksjonsloven § 13 2. ledd.
Sameiere i leiligheter på bakkeplan, 1.etg, har en midlertidig enerett for den del av
markterrassen/betongplatting som er fellesareal. Jmf. lov om eierseksjoner § 19-5. ledd.
Begrensningen i § 6 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
Plattingen må allikevel til enhver tid være tilgjengelig for andre sameiere med maskinelt
og/eller mobilt utstyr til utførelse av sameieres vedlikehold, redning o.a . Det må ikke
anlegges montasjer som er til hinder for slik tilgjengelighet.
Det må påregnes snørydding fra overliggende balkonger.
§ 5. HUSORDENSREGLER
Sameiermøtet har med alminnelig flertall fastsatt vanlige ordensregler.
§ 6. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
Utskiftning av vinduer og dører, oppsetting av markiser, endring av utvendig farger, oppsett
av antenner etc., skal godkjennes av styret, og kan skje etter en samlet plan for bygningen
vedtatt av sameiermøtet.
Tilbygg/påbygg og andre arbeider som skal meldes bygningsmyndighetene må godkjennes
av styret før byggemelding kan sendes. Hvis det søkes om endringer av betydning for de
øvrige sameiere, skal styret forelegge spørsmålet på sameiermøtet til avgjørelse. (Se
kommentar 1. ledd)
Ledning, rør o l nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til
vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig
ettersyn og vedlikehold av installasjonene.
En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er
nødvendig på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes funksjonshemming.
Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.
§ 7. FELLESKOSTNADER
Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet
(felleskostnader) fordeles på sameierne etter sameiebrøken.
Energikostnader til varmesentral organisert av Velforeningen betales med et a-konto beløp
basert på den enkelte seksjons sameiebrøk.
Felleskostnadene omfatter også kostnader knyttet til eiendommen og velforeningen nevnt i
§ 3 annet ledd.
Der særlige grunner taler for det kan en kostnad fordeles etter nytten for den enkelte
bruksenhet eller etter forbruk. Utslag av denne regel er bl.a. at kostnader til kabel-TV og
øvrige produkter levert fra kabel-TV leverandør fordeles med likt beløp på samtlige
seksjoner.
Felleskostnadene til Velforeningen betales med et likt beløp fra samtlige seksjonseiere der
sameiet mottar kostnader fakturert etter antall enheter.
Felleskostnadene til garasjesameiene betales med et fast beløp pr. plass hver enkelt eier.
Den enkelte sameier betaler akontobeløp fastsatt av styret til dekning av sin andel av
felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til fremtidig
vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen.
§ 8. VEDLIKEHOLD
Den enkelte sameier skal fullt ut og for egen regning vedlikeholde egen bruksenhet slik at
det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Det samme gjelder for
fellesareal der en seksjonseier er gitt midlertidig enerett til bruk, med unntak av skader som
sameier ikke kan lastes for. Innvendige vann -og avløpsledninger omfattes av
vedlikeholdsplikten til og med forgreningspunktet inn til seksjonen, samt de elektriske
ledningene til og med seksjonens sikringsboks.
Balkonger inklusive renner, sluk og avløp skal vedlikeholdes slik at skade unngås. Ved skader
som skyldes manglende vedlikehold av balkonger, er sameieren ansvarlig.
Balkongvegger, levegger i 1. etg. og vinduskarmer/rammer beises/males med farge bestemt
av styret. Vedlikehold og beising/maling av utvendig trevirke utføres ved behov av den styret
gir oppdrag til.
Egne oppsatte levegger/gjerder for seksjoner i 1. etg. vedlikeholdes og beises/males av
seksjonseier for egen regning.
Ytre vedlikehold av eiendommen med bygninger, fellesrom, fellesarealer, anlegg og utstyr,
herunder trappeoppganger og inngangsdører til oppgangen er sameiets ansvar.
§ 9. MISLIGHOLD. PÅLEGG OM SALG OG KRAV OM FRAVIKELSE
Hvis en sameier til tross for advarsel, vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge
vedkommende å selge seksjonen, jmf eierseksjonsloven § 26. Medfører sameieren eller
brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er
hans oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret
kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven, jmf
eierseksjonslovens § 27.
§ 10. STYRET
Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en leder og to til fire andre medlemmer. Det kan
velges inntil to varamedlemmer.
Kun fysiske personer kan være styremedlemmer.
Styreleder og styremedlemmenes tjenestetid er to år om ikke annet blir bestemt.
Varamedlemmenes tjenestetid er ett år. Ved valg anses den / de med flest stemmer som
valgt.
Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av
sameiets anliggende i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet.
Representanter til velforeninger og lignende (Jmf vedtektene§ 3, 2. ledd) velges blant styrets
medlemmer (inklusive varamedlemmer) på konstituerende styremøte.
Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som
medlemmet selv eller nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk
særinteresse i.
I felles anliggende forplikter styreleder og ett styremedlem i fellesskap sameiet og tegner
dets navn. Styret kan gi prokura.
Styrets samlede godtgjørelse vedtas på sameiermøte. Styret fordeler selv godtgjørelsen til
styrerepresentanter. Leder tildeles normalt 50 % av den totale godtgjørelse.
Styret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede, og minst to stemmer for
beslutningen. For øvrig treffes vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjør leders stemme
utslaget.
Styret kan ikke uten at sameiermøtet med minst 2/3 av de avgitte stemmer har samtykket:

i noe tilfeller gjennomføre nødvendige tiltak, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar
eller utlegg for sameiet årlig på mer enn 10 % av de årlige totale felleskostnader som er
beregnet for drift og vedlikehold.
§ 11. SAMEIERMØTET
Sameiets øverste myndighet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte holdes hvert
år innen utgangen av april. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om
siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet.
Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to
sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig
oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.
Styret skal sende skriftlig melding om møtedato senest 40 dager før møtet. Styret innkaller
skriftlig til sameiermøte med et varsel på minst 8 dager og høyst 20 dager. Innkallingen skal
angi tid og sted for møtet, dagsorden, årsrapport og revidert regnskap, samt forslag som skal
behandles på møtet.
Saker som en sameier ønsker behandlet på sameiermøte, skal sendes inn skriftlig til styret
senest 30 dager før møtet.
Uavhengig av om det er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet alltid behandle:

valg av styremedlemmer Konstituering, med valg av protokollfører, en til å underskrive
protokoll og evt. møteleder dersom styreleder er fraværende



styrets årsberetning
styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår til godkjenning
budsjett for inneværende år


Fastsetting av styrehonorar for foregående år
Valg av styremedlemmer og valgkomite

Andre saker som er nevnt i innkallingen
I sameiermøtet har sameiere stemmerett med en stemme for hver seksjon de eier.
Sameieren har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert
fullmakt, og fullmakten anses å gjelde førstkommende selveiermøte med mindre annet
fremgår. Fullmakten kan når som helst trekkes tilbake. Sameieren har rett til å ta med
rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse.
Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg
selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærstående ansvar.
§ 12. FORRETNINGSFØRER
Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i
samsvar med lov om eierseksjoner § 41.
§ 13. MINDRETALLSVERN
Sameiermøtet, styret eller andre som representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som
er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel eller ulempe på andre
sameieres bekostning.
§ 14. ENDRING I VEDTEKTENE
Endring i sameiets vedtekter kan besluttes av sameiermøtet med minst 2/3 av de avgitte
stemmer om ikke lov om eierseksjoner stiller strengere krav.
§ 15. GENERELLE PLIKTER
Sameierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av oppdelingsbegjæringen, lov om
eierseksjoner, disse vedtekter samt husordensregler fastsatt av sameiermøtet.
________________________________________________