Forsker på sammensatte tekster

Forskingsmagasin frå Universitetet i Agder NR 1 2011
Interkommunalt
samarbeid
Analyserer drikkevannet side 6
Portrettet: Dag Ingvar Jacobsen side 14
Energigjenvinning på skip side 24
FEM RÅD MOT FLÅTT side 28
satser på språkforskning side 32
I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • Ko m m u n e r
Forskingstid og publiseringspoeng
Interkommunalt samarbeid 3–5
Analyserer drikkevannet 7–9
Verdiforankring i skolen 12–13
Portrettet: Dag I. Jacobsen 15–18
Ph.d. i bedrift 21–23
Energigjennvinning 24–25
Mikrofinans 26–27
Flått 28–30
Multimodalitet 33–37
Forskinga ved universiteta og høgskulane i Noreg blir målte etter eit sinnrikt system.
Publikasjonane blir vurderte etter kvalitet og omfang, og får poeng etter ein målestokk universiteta og høgskulane sjølv, gjennom publiseringsutvalet under Universitets- og høgskulerådet, blir
einige om.
Forskingspubliseringa ved UiA auka med 52% frå 2009 til 2010, til 448,3 poeng. UiA har 555
tilsette i undervisnings- og forskarstillingar (inkludert stipendiatar og professorar i bistilling).
Kvar tilsett publiserte altså i gjennomsnitt forsking tilsvarande 0,8 poeng. Det er på linje med
publiseringshyppigheita ved NTNU, NHH, UiS og UMB.
Vi synest det er grunn til å merke seg og glede seg over denne utviklinga. Det har kravd stor
innsats frå landsdelen og universitetet å byggje opp UiA i storleik og kvalitet på denne måten.
Sjølv med ei finansiering som er monaleg lågare ved UiA enn ved dei meir etablerte universiteta,
har UiA makta å byggje seg opp både når det gjeld utdanning og vitskapleg produksjon.
Slike resultat kjem ikkje av seg sjølv. Det har kravd mykje og målretta arbeid både frå
forskarane og frå støttetenestene rundt. Med den finansieringa UiA har har det ikkje vore
mogeleg å gi forskarane forskingstid på line med tilsette ved dei fleste andre av universiteta i
Noreg. Det har kravd mykje av mange ved institusjonen, som merkar dei sterke forventningane
frå studentar, kollegaer og leiing, og som samstundes kjenner at dei ikkje har god nok tid til alle
arbeidsoppgåvene.
Når universitetet no kan glede seg over gode resultat er det grunn til å rose alle dei som
har vore med på det store lyftet. UiA har framleis eit godt stykke veg å gå. Vi kan ikkje lene oss
tilbake og avslutte arbeidet. Vi har framleis høge ambisjonar for verksemda, både når det gjeld
resultat og rammevilkår. Men vi må kunne glede oss over framgangen undervegs.
Tro 38–39
Torunn Lauvdal
rektor
Teft forskingsmagasin Utgjevar: Universitetet i Agder Ansvarlig redaktør: Dag Gjerløw Aasland ([email protected]) Redaktør: Jan Arve Olsen ([email protected])
Redaksjonsråd: Kjell Tybring Andresen ([email protected] ), Helge Simon Møll ([email protected]), Tor Martin Lien ([email protected]), Anne Falch Skaran
([email protected]) Magasinkonseptet er utvikla av UiA i samarbeid med Mediepartner A/S og Agendum. Tekst, foto, design og layout til denne utgaven: UiA og Agendum
Forsidefoto: Sidsel Jørgensen. Baksidefoto: May Elin Aunli Trykk: Birkeland Trykkeri. Opplag: 3500
Redaksjonen for TEFT 1 2011 avslutta 15. april 2010. ISSN 1890-8055 (trykt utgåve) ISSN 1891-4217 (elektronisk utgåve)
Abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga UiA via telefon 3814 10 00, e-post: [email protected] eller post: UiA, Postboks 422, 4604 Kristiansand.
Regionale råd gir økt
politisk styring
Det er i regionrådene norske lokalpolitikere tar
opp regionale utfordringer og setter dem på dags­
orden. Men vedtakene overlater de til sine re­
spektive kommunestyrer. Slik fungerer Norges
regionråd som politiske tilleggsarenaer for lokal­
politikere, mer enn arenaer som styrer over kom­
muneovergripende oppgaver.
Av Jan Arve Olsen
Overgripende beslutningsprosesser i
Kommune-Norge ligner dermed på EU: Regionrådene initierer og diskuterer saker som
angår medlemmene, mens bindende vedtak i
kommuneovergripende saker overlates til den
enkelte kommune.
– Vel, helt identisk med EU er det jo ikke.
Men det er likt i den forstand at regionrådene
ikke fatter beslutninger på vegne av kommunene som er med. Vedtakene fattes i kommunene,
sier professor Dag Ingvar Jacobsen ved UiAs
Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.
Har kartlagt kommunesamarbeidet
I snart halvannet år har Jacobsen og hans
kolleger Eva Kvelland, Charlotte Kiland og
Fredrik Skau Gundersen sett nærmere på nær
en tredel av det interkommunale samarbeidet
i Norge – det vil si all formalisert interkommunalt samarbeid som ikke er organisert gjennom
kommunale aksjeselskaper (KAS) eller interkommunale selskaper (IKS).
Arbeidet, som ble avsluttet i april, er gjort
på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fokus har vært på den eldste lovregelen fra 1921 om interkommunalt samarbeid,
§ 27, i kommuneloven. Denne åpner for at
kommuner og fylkeskommuner kan opprette
et felles styre for å løse felles oppgaver som
gjelder drift og organisering, som for eksempel
lønninger, IKT og skatteinnkreving – og samarbeid gjennom regionråd.
– Hensikten har vært å lage en ensartet oversikt over omfang, organisering og virkemåte
når det gjelder denne type interkommunalt
samarbeid. Det er noe som vi ikke har hatt før,
forteller Jacobsen.
– Et uoversiktelig område
Kartleggingen til Jacobsen og hans kolleger
viser at alle norske kommuner, både store og
små, deltar i interkommunale samarbeid,
i gjennomsnitt på 3-5 områder.
– Områdene det samarbeides om varierer
veldig. Det samme gjør faktisk også kunnskapene om hvilke områder en samarbeider om.
Generelt kan en si at mange kommuner ikke
har god oversikt over dette på topplan, av ulike
grunner. Men nede på det enkelte område
er både oversikten og samarbeidet godt, sier
Jacobsen.
Forskeren:
Dag Ingvar Jacobsen
Foto: Sidsel Jørgensen
TEFT 3
I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • Ko m m u n e r
I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • Ko m m u n e r
TILLEGGSARENA: De fleste norske lokalpolitikere ser
på regionrådene som politiske tilleggsarenaer der de kan
ta opp kommuneovergripende saker og sette dem på dagsorden. Beslutningene gjøres imidlertid i kommunestyrene.
(Her fra et skolebesøk i bystyresalen i Kristiansand.)
Foto: Sidsel Jørgensen
Ingen økonomisk gevinst
Kommunene selv oppgir at hovedhensikten
med å delta i interkommunale samarbeid, er
at oppgavene de løser, for eksempel knyttet til
barnevernstjenester, som krever en viss standard, ser de seg som enkeltkommuner best
tjent med å løse i et samarbeid med andre.
– Svært få samarbeid viser til økonomsk
gevinst. De viser i stedet til en gevinst i tjenestekvalitet. I den grad de viser til innsparinger,
viser de også til at besparelsene er gått inn i
samarbeidet igjen og er brukt på å høyne kvaliteten på oppgaveutførelsen.
Er politiske arenaer
Funnene i undersøkelsen viser også at det er
to typer interkommunalt samarbeid som faller
inn under lovens paragraf 27: Produksjonsrettede samarbeid og styringsrettede samarbeid.
Det første karakteriseres av fokus på tjeneste­
yting, altså praktisk samarbeid om lovpålagte
tjenester. De andre er regionrådene, som er
politisk-administrative arenaer der kommune­
overgripende saker av så å si alle slag diskuteres.
– Det er altså slik at regionrådene ikke er et
styringsorgan for produksjonsrettede tjenester
i kommunene. De er i stedet politiske tilleggs­
arenaer der saker som en kommune er for svak
til å ta opp alene, kan tas opp. Det kan være
vegspørsmål, ønsker om flyplassutbygging
eller regional brannverndekning, sier Jacobsen.
– Personlig må jeg si at funnene våre viser
at de er mindre styringsorgan og mer politiske
tilleggsarenaer enn det jeg hadde trodd i utgangspunktet, sier han.
– Neppe et demokratisk problem
Kritikere av regionrådene i Norge hevder blant
annet at slike råd er problematiske, demo­
kratisk sett, fordi de kan oppfattes som et 4.
forvaltningsnivå etter stat, fylke og kommune,
selv om de ikke fatter bindende vedtak – og at
representasjonen til rådene ikke er folkevalgt,
men folkefolkevalgt.
– Våre funn viser at det neppe er så enkelt som
dette. I alle regionråd og i styrene i interkommu-
4 TEFT
nale samarbeid sitter det politikere fra alle leirer,
ofte toppolitikere og ofte rådmenn også. Og når
representasjonen er så bred som den er, er det
vanskelig å si at rådene er udemokratiske, sier
Jacobsen.
– Jeg vil heller snu problemstillingen på
hodet og spørre: Er det et problem at lokale og
regionale oppgaver delegeres til kommunale
toppolitikere?
Gir økt politisk styring
I det hele tatt viser undersøkelsene som nå er
gjennomført at det blant lokalpolitikerne selv
er få motforestillinger mot interkommunale
samarbeid med politikeroppnevnte styrer. Det
gjelder også tilbakemeldingene fra opposisjonspartiene.
– Så lenge kommunestyrene også utpeker
politikere fra de små opposisjonspartiene til
interkommunale styrer, ses slikt samarbeid på
som positivt. I tillegg til at små kommuner får
en arena hvor de kan hevde sitt syn i saker som
angår dem og deres tjenestetilbud, får et bredt
spekter av lokalpolitikere samme mulighet til å
hevde sitt syn. Samlet sett gjør det at politikerne oppfatter regionale råd og interkommunale
styrer som viktige tilleggsarenaer for politisk
styring, snarere enn rene produksjonsrettede
styrer. Interkommunalt samarbeid snarere
politiserer kommunale oppgaver, enn det motsatte, sier Dag Ingvar Jacobsen.
Omfattende datagrunnlag
Undersøkelsene som nå er gjort omkring interkommunalt samarbeid knyttet til kommune­
lovregelen fra 1921, er de mest omfattende av
sitt slag til nå.
Teamet ved UiA har blant annet gjennomført
telefonintervjuer med en rekke lokalpolitikere
og rådmenn. Flere hundre kommunale internettsider er gjennomgått. Spørreundersøkelser
via brev og e-post er gjennomført. Og det er
foretatt dokumentstudier og saksgangsanalyser.
Undersøkelsene er et betydelig bidrag i
arbeidet med å forstå hvordan interkommunalt
samarbeid virker i Norge. Rapporten Evalu­
ering av interkommunalt samarbeid etter
kommunelovens § 27 er i sin helhet tilgjengelig
via nettsidene til Kommunal- og regional­
departementet.
Interkommunale regionråd
I undersøkelsen er det kartlagt 69 forskjellige regionråd i Norge, der de fleste (52) har kommunelovens § 27 som lovgrunnlag for samarbeidet, samt 156 andre råd- og oppgavesamarbeid.
Godt nøgd med
rapporten
Kommunal- og regional­
minister Liv Signe
Navarsete er godt
nøgd med at rapporten
viser at den politiske
styringa av regionråd og
interkommunalt samarbeid om administrative
støtte­tenester er sterk.
– Evalueringa viser at den politiske styringa
av interkommunal verksemd etter § 27 er
meir direkte og til og med sterkare enn om ein
kommune sjølv hadde tatt seg av desse oppgåvene og tenestene. Dette tyder på at det ikkje
er så stor fare for demokratisk underskot ved
interkommunale samarbeid som nokon vil ha
det til, seier ho i ei melding.
I rapporten skriv forskarane at politikarane
som sit i styra for desse interkommunale
samarbeida er sentrale politikarar og at opposisjonspolitikarane også er med.
– Dermed får desse sakene mykje politisk
merksemd. Eg er glad kommunane kan samarbeide om oppgåvene når dei finn dei beste og
smartaste løysingane på tvers av kommunegrensene, seier Liv Signe Navarsete.
I Agder er det fem regionråd. De er:
• Knutepunkt Sørlandet: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne,
Vennesla.
• Setesdal Regionråd: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Valle.
• Lindesnesregionen: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral.
• Listerrådet: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.
• Østre Agder-samareidet: Arendal Vegårdshei.
I Agder er det i tillegg et ”utvidet regionråd”, Agderrådet, som inkluderer de fem regionrådene, samt LO, NHO og Kristiansand og Arendal kommuner. Dette er imidlertid vedtatt nedlagt.
(Kilde: Rapporten Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27.)
TEFT 5
D r i kk e v a n n
D r i kk e v a n n
Fokuserer på ftalater
Flere av vannene på Sørlandet inneholder mer
plastmykner-kjemikalier enn sunt er.
Professor Alfred A. Christy jakter på gode rensemetoder.
– Alle drikker vann. Så
alt som har med vann å
gjøre er selvsagt spennende. Det gjelder også
spørsmål som hvor
sterkt er plastmyknerkjemikalier av typen
ftalater til stede i ulike
vannskilder – og hvordan kan de eventuelt
renses bort? Det er dette vi ser på, sier professor Christy.
Frykten for helseskader fra ftalater har
ført til at helsemyndighetene har satt en øvre
grense for akseptabelt nivå på seks mikrogram
ftalater per kubikkdesimeter vann. Nivåer ut
over dette må renses ut.
I de syv vannprøvene som Christy og hans
team har sett på, varierte mengden av DEHPftalater fra syv til 13 mikrogram per kubikkdesimeter. Det vil si at samtlige er over verdiene
for akseptabelt nivå.
Felles ut
– Analysen viser at de fleste ftalatene som er
i overflatevann, kan bli fjernet ved at de legger seg på faste partikler i vannet. Men vi ser
også at DEHP-varianten ikke lar seg fjerne på
denne måten. DEHP inngår i liten grad kjemisk
sammensmeltning med humus. Det ser vi
klart fordi DEHP-ftalatene er enkle å skille fra
humus-molekylene.
– I laboratorieforsøket har vi testet hvordan
humus binder ftalater i vann, sier professor
Alfred A. Christy.
Forsøkene er gjort med vann hentet fra syv
åpne vannkilder – ikke kommunale drikkevannskilder. Vannet ble preparert med humusmateriale kjent fra NOM-prosjektet (Natural
Organic Matter typing project from Norway),
og et spekter ftalater.
– Det preparerte vannet sto en uke før vi fjernet humusen og analyserte vannet for ftalater.
Resultatet viser at alle de tilførte ftalatene ble
fjernet sammen med humusmaterialet –
unntatt DEHP-ftalatene, en ftalat-variant.
DEHP-ftalatene blir i vannet
Analysen viser at mengden av DEHP-ftalater
kan overstige det tillatte nivået for drikkevann. Det er derfor nødvendig å bruke andre
rensemetoder for å fjerne DEHP før vannet har
et nivå av ftalater som er akseptabelt for menneskelig konsum.
– I det videre arbeidet vil vi se nærmere på
ulike andre typer rensemetoder, for å se om
disse kan ha bedre effekt enn humus. Vi vil
også se nærmere på mengden ftalater i drikke­
vann fra springen. En ting er å vite mer om
selve vannskilden, men det er selvsagt også
svært interessant å vite mer om vannkvaliteten
som folk får hjemme på kjøkkenet.
Vant pris
Professor Alfred A. Christy arbeider ved
Fakultet for teknologi og realfags Institutt for
naturvitenskapelige fag. Han leder laboratoriegruppen som arbeider med kjemisk analyse av
organisk materiale i forskningsfeltet miljøkjemi/analytisk kjemi.
Gruppen presenterte sine foreløpige funn på
den internasjonale Journal of Arts & Scienceskonferansen på Malta før jul, der presentasjonen deres, The fate of Phthalates in Surface
waters during Humus Removal by Precipitati­
on, vant prisen for konferansens “Best Paper”.
Foto: Shutterstock
6 TEFT
TEFT 7
D r i kk e v a n n
Kan bli steril
Den økende bruken av ftalater har ført til bekymring om
helsefare. Det er spesielt negativ påvirkning av mannlig
fertilitet – menn kan bli sterile – og mistanke om påvirkning
på østrogen som har vekket forskernes interesse. Resultatene
er så entydige at selv Bush-administrasjonen ønsket en mer
restriktiv holdning til bruken av ftalater.
Ftalatene har to hovedveier inn i menneskekroppen: Gjennom mat og vann.
I overflatevann – som er basis for store deler av norsk
drikkevannsforsyning – er det vanligvis en god del ftalater.
En forurensningskilde er mykplast i naturen. En annen er
industrielt bruk av vann som går gjennom plast-/PVC-ledd i
produksjonen. I urbane strøk er ftalater fra plastbruk også en
del av luftforurensningen. I naturen dannes det også ftalater i
biologiske nedbrytningsprosesser.
GRUNNFORSKNING: Flocculatoren rører og blander vann, ftalater og humus, og var ett av apparatene som ble brukt i forsøket på å felle ut ftalater. Professor Alfred A. Christys team, arbeider nå med
å finne en miljøvennlig måte for å fjerne DEHP-ftalatene også fra vannet. En blanding av sagmugg og
lecastein ser ut til å ha gode egenskaper i så måte. Foto: Tor Martin Lien.
Her brukes ftalater
• Plastmyknere av DEHP-typen brukes i bygningskonstruksjoner, innredninger, transport,
klær, emballasje for mat og medisinske produkter – for å nevne noen av bruksområdene som
kommer i direkte kontakt med mennesker.
• Når ftalatene brukes som plastmyknere i matemballasje skjer det ikke en kjemisk sammenbinding med emballasjematerialet, men ftalatene blir liggende som en form for hinne. I tillegg
vandrer molekylene gjennom emballasjen inn til maten og forurenser den. Problemet med at
ftalatene ikke bindes inn i strukturen i materialet det påføres, er åpenbart: De vandrer lettere
over på innholdet emballasjen skal beskytte – ofte mat – enn om de hadde forbundet seg
kjemisk med emballasjen.
• Ftalater brukes også i forbruksprodukter fra vinylgolv til såpe og sjampo, hårspray og regnfrakker, for å nevne noe. I Norge har ftalater i leker til barn under tre år vært forbudt siden
1999.
• Ftalater blir mye brukt i PVC-materiale, som for eksempel plastposer, oppblåsbare saker som for
eksempel luftmadrasser, hageslanger, barneleker, bildeler – eller i blodposer. Det siste ble omtalt
en del i fjor sommer, da proffsyklisten Alberto Contador ble beskyldt for doping.
Foto: Shutterstock
D r i kk e v a n n
Kort om ftalater
• Ftalater (phthalates på engelsk) er en klasse kjemiske forbindelser
som blir brukt i produksjon av plast – ofte kalt ”plasticizers”. Den kjemiske forbindelsen styrker og mykner plasten – det vil si at ftalatene
gjør plasten enklere å forme og mer elastisk.
• Bruken av ftalater tok til i 1920-årene. I dag er produksjonen oppe
i en million tonn årlig, fordelt med en tredjedel i Europa, en tredjedel i USA og en tredjedel i resten av verden. Omtrent halvparten av
ftalat-produksjonen er DEHP (Di (2-ethyl) hexyl phthalate) – som er
undersøkt her.
• Ftalater er rimelige å produsere, slik at bruken er økende i et stadig
bredere anvendelsesområde.
8 TEFT
TEFT 9
xxx • xxx
Publiseringsøkning
Sterk økning i publisering
UiA har løftet seg kraftig i statistikken over publikasjons­
poeng registrert i DBH – databasen for høyere utdanning.
Økningen er på over 50 prosent.
Av Tor Martin Lien
KONTAKT: Publikum har direkte kontakt med talerstolen i
Børssalen, en talerstol som Nobelprisvinnerne i litteratur også
bruker. Foto: Helena Paulin-Strömberg/Svenska Akademien.
Svenska Akademiens Nordiska pris
til UiA-professor
I 2009 hadde UiA 294,9 poeng registrert –
i 2010 er UiAs publikasjonspoeng 448,3.
– Tallene er kjempegledelige, vi ser en betydelig økning på nesten alle fakultetene. Mange
ansatte har dratt i samme retning, og det gir et
resultat vi er meget stolte av, sier forsknings­
direktør Simone Heinz.
Unntaket er Fakultet for kunstfag, der mye
av den faglige aktiviteten naturlig nok er kunstnerisk utviklingsarbeid, som ikke teller i denne
statistikken.
5. april holdt professor Ernst Håkon Jahr sin offisielle takketale i hjertet av
Svenska Akademien i Stockholm – Börssalen – der også vinnerne av Nobels
litteraturpris holder sine pristaler.
Av Tor Martin Lien
Anledningen var tildelingen av Svenska
Akademiens Nordiska pris for 2011, innstiftet i forbindelse med Svenska Akademiens
200-årsdag i 1986, og en av institusjonens
viktigste. Prisen består av 350.000 svenske
kroner og store mengder ære, naturlig nok
siden prisvinneren er utpekt av De Aderton –
de 18 akademimedlemmene som også deler ut
Nobels litteraturpris.
Hedrer hele produksjonen
Professor Jahr er den andre norske vitenskapsmannen som får prisen, den første var
økofilosofen Arne Næss i 1996. Forfatterne
Rolf Jacobsen (1989), Jon Fosse (2007) og Kjell
Askildsen (2009) har også fått prisen.
Vinnerne får prisen på bakgrunn av sine
samlede meritter.
Svenska Akademien trekker spesielt fram
Jahrs rolle som igangsetter av vitenskapelige
10 TEFT
tidsskrifter og bokserier. Jahr har også vært
gjesteforsker i England, USA og Tyskland, og
er styremedlem i flere vitenskapelige selskaper
og akademier, heter det blant annet i begrunnelsen for pristildelingen.
vil si ikke direkte målbart i penger. I norsk
humaniora er historie viktig på grunn av
argumentasjonen, ikke lønnsomheten, understreker Jahr – og trekker fram begravelsen til
Sophus Bugge i 1908 som eksempel.
Tredelt forelesning
Prisforedraget hadde tittelen “Humanioras
stilling i dagens politiske krav – skal humanistisk forskning lønne seg?”.
– De var litt uvant med at jeg snakket i så
klart språk, men satte pris på at jeg framførte
argumenter i forelesningen, sier Jahr.
Før han minner om at det er lett å ramle i
grøfta som best beskrives gjennom setningen:
“Humaniora kan også bidra med noe” – som
en aksept for at lønnsomhet er definert som en
økonomisk størrelse.
– Det er viktig å skille mellom at noe kan
være viktig selv om det ikke er lønnsomt – det
Hedret på hjemmebane
Universitetet i Agder hedret prisvinneren
under en tilstelning på Campus Kristiansand
6. mai.
Jahr er professor og påtroppende dekan ved
Fakultet for humaniora og pedagogikk ved
Universitet i Agder. Han er dr. philos fra Tromsø (1984) og æresdoktor ved Adam Mickiewicz
University in Poznan i Polen og Universitetet
i Uppsala i Sverige. Fra 2000 – 2007 var han
rektor ved Høgskolen i Agder. Han er ridder av
første klasse av St. Olavs orden for sin innsats
som forsker og institusjonsbygger.
– Ekstra gledelig er det at så mange har økt
publiseringen på nivå 2. Det borger bra for
framtiden, mener UiAs forskningsdirektør
Simone Heinz. Foto: Tor Martin Lien.
Kraftig økning på nivå 2
Ekstra gledelig er det at økningen er kraftig
også for publisering på nivå 2 – det vil si den
tøffeste kategorien. Nivå-2-økningen er fra
bunn-nivået på 8,8 prosent i 2009 til 12,1 prosent av publikasjonene i 2010.
– Det betyr jo at vi har økt ekstra mye på
nivå 2, siden prosentandelen øker samtidig
som totalmengden stiger sterkt, sier forsk­
ningsdirektøren.
Samme tendens som i totalvolumet viser seg
også i nivå 2-publiseringen: Fakultetene hever
seg alle sammen, med unntak av Kunstfag,
som har spesielle forhold i forhold til registrering av publikasjonspoeng.
– La meg også legge til at Universitetsbiblioteket har gjort en stor jobb med registreringen,
ikke minst siden vi også har hatt en overgang
av registreringskanal fra Forskdok til Cristin,
sier forskningsdirektør Simone Heinz.
” Mange ansatte har dratt i samme
retning, og det gir et resultat vi er
meget stolte av.”
Foto: Shutterstock
TEFT 11
xxx • xxx
Verdiforankring i skolen
Nye utfordringer for den
norske skolen
Olav Hovedelien tror den norske skolen vil beholde et
fag som ligner dagens RLE-fag lenge.
– Vi trenger slik kunnskap kanskje mer enn noensinne
i dagens multikulturelle samfunn.
Av Jan Arve Olsen
FØRSTEMANN: Olav Hovdelien er den første som
disputerer på UiAs doktorgradsprogram i religion,
etikk og samfunn. Foto: Cathrine Pettersen.
I disse dager er Olav Hovdelien tilbake i Oslo
som lærer og forsker i religion, livssyn og
etikk-faget (RLE) ved Høgskolen i Oslo. I april
disputerte han for ph.d.-graden på UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn,
som den første på dette fire år unge ph.d.programmet.
Avhandlingen han skrev har tittelen ”Den
multikulturelle skolen – hva mener rektorene?
Grunnskolerektorer, skolens verdiforankring
og religions- og livssynsundervisningen.”
I arbeidet har han spurt rektorer i grunnskolene i Oslo og i Vest-Agder spørsmål som ”Hva
slags verdiforankring bør den norske skolen ha
i dagens multikulturelle samfunn?”, og ”Hva
slags religions- og livssynsundervisning trengs
i et samfunn der kristendommen synes å spille
en mindre sentral rolle enn tidligere, samtidig
som andre religioner og livssyn gjør seg sterkere gjeldende?”
– Norge er i løpet av noen få tiår blitt et multikulturelt samfunn der ulike kulturer til dels
er innvevd i hverandre og til dels lever side om
side. Dette har medført nye utfordringer for
skolen som er tiltenkt en plass som samfunnsintegrerende institusjon for det norske
12 TEFT
storsamfunnet, sier Olav Hovdelien.
Det er blitt et kjennetegn ved den norske
skolen at den er en institusjon i endring. Ikke
minst ser vi dette av hyppige læreplanrevisjoner. I 2006 ble Kunnskapsløftet innført knappe
ti år etter L97. Religions- og livssynsfaget i
skolen har fremstått i fire forskjellige utgaver
siden KRL kom i 1997. Foreløpig siste endring
var innføringen av RLE fra og med høsten
2008. Rett før jul i 2008 vedtok Stortinget ny
formålsparagraf for skolen der ulike livssynstradisjoner er tatt inn i skolens verdiforankring, i tillegg til kristendommen.
– Hva slags verdiforankring bør den
norske skolen ha i dagens multikulturelle samfunn?
– I dette spørsmålet er rektorene samlet sett
delt omtrent på midten. Om lag halvparten ønsker en fortsatt tilknytning til kristendommen,
mens den andre halvparten ønsker en bredere
formulert verdiforankring der kristendommen
ikke lenger står i en særstilling.
– Er det forskjell på hvordan oslorektorene og agderrektorene ser på dette?
– Det er betydelige forskjeller mellom rektorene i de to fylkene i dette spørsmålet. Ikke
uventet er det et sterkere ønske om en fortsatt
kristen verdiforankring blant rektorene i VestAgder enn i hovedstaden. Men da er det snakk
om kristendom som kulturarv.
– Svært få rektorer tar til orde for en ”rekristning” av skolen. Tilsvarende tar få rektorer i
begge fylker til orde for en annen religionspedagogisk tilnærming enn den som har vært
representert ved de to siste fagmodellene,
henholdsvis KRL og RLE.
– Hvorfor valgte du nettopp dette
temaet?
– Jeg har arbeidet som lærerutdanner ved
ulike høgskoler siden 1999 og har hele tiden
vært interessert i verdiformidling og skole. I
2006 fikk jeg omsider på det niende forsøket
endelig en stipendiatstilling, og denne var
knyttet opp til skole, i tillegg til det empiriske
og religionsfaglige. Da var veien kort til koblingen mellom verdiformidling, religions- og
livssynsundervisning og skole.
– Fokuset på rektorer ble valgt ut fra at jeg
anser disse for å være en viktig gruppe i skolen,
og fordi det ikke var blitt gjort lignende studier
på dette feltet tidligere. Det har også vært mye
debatt rundt både skolens formålsparagraf og
religions- og livssynsfaget de siste årene, og
begge ble da også endret i løpet av den tiden
jeg arbeidet med prosjektet.
– Hva ble du mest overrasket over
selv, i det du fant ut?
– Det var hvor forskjellig rektorene var både
i måten de fremstod på og måten de forstod sin
egen rolle som rektorer på.
– Samtidig som rektorene var forskjellige
også med tanke på refleksjonsnivå osv., var de
like på den måten at de knapt forholdt seg til
andre alternativer enn de nyeste. Dette gjaldt
både for formålsparagrafen og religions- og
livssynsfaget. Det var ikke mye radikal tenkning ute å gikk, for å si det sånn. Det var for
eksempel knapt noen som tok til orde for hverken en ”rekristning” eller innføring av radikalt
nye verdier for skolen. Praktisk talt alle fulgte
en via media.
– Hvordan tror du religionsundervisningen er i skolen om ti år?
– Rektorene i mitt materiale var gjennomgående svært godt fornøyd med KRL-faget. Dette
kan naturligvis ha med å gjøre at jeg gjennomførte undersøkelsen før det nye RLE-faget ble
innført i 2008. Dette gjaldt både for rektorene
” Ikke uventet er det et sterkere ønske om
en fortsatt kristen verdiforankring blant
rektorene i Vest-Agder enn i hovedstaden.”
i Oslo og Vest-Agder. Nesten ingen ville tilbake
til den tidligere flerfagsmodellen som gjaldt
frem til L97 ble innført.
– Men KRL-faget var et svært krevende
prosjekt religionspedagogisk, og gapte kanskje
over for mye når det skulle være et vanlig
kunnskapsfag på den ene siden, og bidra til å
ivareta den enkelte elevs religiøse og livssynsmessige identitet på den andre siden.
– Jeg tror skolen kommer til å beholde et fag
som ligner på dagens RLE-fag lenge, muligens
med en sterkere kobling inn mot samfunnsfag
etter hvert. Vi trenger slik kunnskap kanskje
mer enn noensinne i dagens multikulturelle
samfunn, ikke minst for at foreldreretten skal
kunne ivaretas. RLE har mye å bidra med.
TEFT 13
xxx • xxx
I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • p o r t r e t t e t
Studentar, vin og forsking
Professor og dr.philos. Dag Ingvar Jacobsen har brukt størstedelen av
karrieren til å studere kommunesektoren, men for professoren er det stu­
dentane som er aller viktigast! Akkurat som mange av dei er han òg liden­
skapeleg oppteken av vin, sjølv om professoren kanskje har ei litt meir
raffinert vurdering av vinen han nyt, enn den jamne studenten.
Av Anne Cecilie Baltzersen
Kven: Dag Ingvar Jacobsen
Tilsett: Professor dr.philos, Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap
Sivilstatus: Gift
Aktuell med: Utfordringar og moglegheiter ved interkommunalt samarbeid
Kommunene i fokus: Professor Dag Ingvar Jacobsen
har lenge forska på kommunesektoren. No er han aktuell med
ein rapport om interkommunalt samarbeid i kommunene på
oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet.
Foto: Sidsel Jørgensen
14 TEFT
Det siste store prosjektet til Jacobsen har vore
på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet og prøver å gi svar på om interkommunal samhandling kan gi store fordelar når
det gjeld økonomi, kompetanse, kvalitet og
samfunnsutvikling. Spørsmåla som blir tekne
opp, er kor effektivt det eigentleg er, og om det
finst gode måtar å gjere dette på, samt kva for
utfordringar det gir i forhold til for eksempel
politisk styring og demokratiet. Prosjektet,
som blei leia av Jacobsen, starta opp vinteren
2010 i samarbeid med Universitetet i Oslo og
Universitetet i Odense i Danmark.
– Vi leverte fire rapportar i januar i år, så
dette er ganske ferskt. Den eine rapporten er
ei juridisk vurdering. Ein annan går på internasjonale samanlikningar mellom Finland,
Noreg, Danmark, Tyskland, Frankrike og Japan
med omsyn til interkommunalt samarbeid.
Ein tredje rapport ser på kva som kan forklare
vellukka samarbeid om barnevern. Til sist har
vi ein hovudrapport som er ei kartlegging og
evaluering av korleis interkommunalt samarbeid går føre seg i Noreg.
Har desse kommunane i Noreg nokon
spesielle problem?
– Som dei løyser eller skaper sjølv? Ha, ha.
Neidå. Det er mange små kommunar i Noreg,
og mange av dei er for små til å løyse sine
eigne problem, så derfor går dei saman om å
løyse dei i ulike typar samarbeid. Det klassiske
utgangspunktet for kommunar som samarbeider, er å prøve å skape stordriftsfordelar. Tanken er at det blir billigare å produsere, fordi ein
kan utnytte kapitalen betre. Mange kommunar
er for små til å tilsetje eigne personar til å jobbe
innanfor eksempelvis barnevern.
Kva fann de ut?
– At det finst veldig mykje av det. Kommunane veit ikkje sjølve kor mykje dei er involverte
i dette. Interkommunalt samarbeid på tvers
er ei utfordring, og vi ser at det fungerer både
effektivt og godt, men òg at det er veldig uoversiktleg. Då kan ein setje spørsmålsteikn ved om
ein har styring på dette. Det blir eit dilemma
mellom effektivitet på den eine sida og styring
og oversikt på den andre.
Ein einsam ulv i forskinga
Dag Ingvar Jacobsen er fødd på Stord, men
har vakse opp og er busett i Kristiansand. Han
TEFT 15
xxx • xxx
xxx • xxx
Foto: Shutterstock
16 TEFT
kunne fordjupe seg i temaa sine.
– Forskingsinteressa mi har i all hovudsak
vore innanfor to felt. Det eine har handla om
organisasjonsteori og leiing, og det andre har
vore kommuneforsking. Det har vore mine
leiestjerner gjennom 20 år.
Lidenskapen vekt i Frankrike
Det er ikkje berre forsking som har oppteke
professoren. Heilt fram til i fjor hadde han ei
fast vinspalte i regionalavisa.
– Å skrive om vin har eg berre gjort som ein
hobby. Det tok mykje tid, men var ein veldig
viktig del av livet i dei åra eg heldt på. Fransk
var eitt av dei første studia eg tok, noko som
òg førte til eit opphald i Frankrike. Der trefte
eg både kona mi og vinen. Ein kan trygt seie at
dette vekte lidenskapen i meg. Lenge reiste vi
berre rundt i vindistrikt og smakte på vin. Då
var det som om ei heilt anna verd opna seg, og
eg skjønte plutseleg at vin var noko anna enn
Blue Nun. Eg pleier å seie at ein god dag skal
innehalde eit variert kosthald. Så ein god dag for
meg bør derfor innehalde kvit-, raud- og rosévin.
Jacobsen meiner at både forskinga og arbeidet som vinmeldar har ein del fellestrekk.
– Viss ein ser på det å melde vin som ein
profesjon, må ein forvente at meldaren prøver
å ta vekk alle kjensler og kjenne på vinen i seg
sjølv. Dei skal vurdere vinen. Men når folk
liker ein vin, så liker dei den vinen. Det er ikkje
noko ein meldar kan diskutere på, men reint
sensorisk kan dei meine at det ikkje er ein god
vin. Det ligg eigentleg ganske tett opp til korleis
forsking fungerer. Det å ha ein systematisk
framgangsmåte når du evaluerer vin, er viktig.
Det vil seie at du ser etter nokre faste kriterium, og så prøver du å evaluere han langs desse
kriteria. Det er stort sett det same du gjer når
du forskar på noko. Du prøver å finne noko,
vurdere kva det ”noko” er, og deretter prøver
du å finne forma på det.
Studentane er viktigast
For professoren er det formidlinga til studentane som er viktigast.
– Studentar vil alltid vere viktigast i arbeidet
mitt. Dette har eg prøvd å etterleve ved å skrive
bøker med jamne mellomrom, som no sist med
ei metodebok for lærarstudiet. Det er eit forsøk
på å formidle noko ut til ein større lesarkrets.
Viss vi meiner at det vi kan er viktig, så bør jo
òg unge studentar få ta del i denne kunnskapen. Mange trur at det å formidle er å skrive
kronikkar. Det er viktig det òg, men det aller
viktigaste vi gjer, er å skrive for studentane og
ikkje minst førelese og formidle på den måten.
Kva er viktigast for deg av forsking og
undervising?
– Forsking og undervising er for meg to
likestilte delar. Det har alltid vore like viktig
for meg. Eg trivst med å undervise, men nokre
gonger er det frykteleg godt å sitje heilt stille
utan avbrekk og følgje ei tankerekkje. Det er
det forsking dreier seg om. Forsking er på ein
måte ein einsam jobb. Det går veldig mykje på
å sitje åleine og tenkje seg om, skrive, prøve seg
fram, skrive om og gjere på nytt. Eg tenkjer at
det er litt som å vere forfattar. Ein har behov
for å trekkje seg tilbake, tenkje eit blankt
resonne­ment og sitje og skrive. Likevel, det er
først og fremst studentane eg tenkjer på. Ikkje
fordi eg meiner det andre er uviktig, men vi er
trass alt eit universitet – ein læreanstalt.
Korleis trur du studentane dine vil
beskrive deg?
– Det er ikkje sikkert alle liker stilen min,
men eg trur eg greier å formidle ting på min
gamaldagse måte. Tavle og kritt er den beste
måten å gjere det på, meiner eg. Som førelesar
håper eg at eg er respektert, om ikkje alltid like
godt likt. Som rettleiar av studentar håper eg at
eg gir dei grundig og kritisk tilbakemelding.
Eg seier som Fantomet: ”Tøff, men rettferdig”.
– Er det andre ting du kunne tenkje
deg å drive med enn det du gjer no?
– Eg trur eg har funne hylla mi i livet. Så
lenge eg kan fylle det rommet eg blir gitt her, til
ei viss grad av tilfredsstilling for studentar og
kollegaer, håper eg at eg kan bli her. Eg trivst
veldig godt her på universitetet. Vi veks noko
enormt og er i ferd med å bli eit betre universi-
Foto: Sidsel Jørgensen
er utdanna statsvitar og har sidan 1989 vore
tilsett ved Universitetet i Agder. Kontoret hans
fløymer over av papir, og borda er nesten heilt
dekte med store bunkar med dokument. Det
ligg bøker og forskingsartiklar stabla oppå
kvarandre.
– Eg har for det meste vore ein einsam ulv
på akkurat forskingsdelen, men det siste
prosjektet har vore eit større, felles prosjekt,
der vi har vore fleire saman frå mange andre
universitet. Det har vore ein spanande måte
å jobbe på, men når eg har skrive, har eg stort
sett jobba åleine.
Etter nesten 20 år med forsking kjenner han
godt til kommunesektoren. Doktorgraden fullførte han ved Institutt for statsvitenskap ved
Universitetet i Tromsø, og tittelen er ”Politikk
og administrasjon på lokalt nivå – den lokale
administrasjonens politiske makt”. Han har
gjennomført fleire store empiriske undersøkingar og publisert både bøker og artiklar om
organisasjon og leiing, statsvitskap og metode.
Jacobsen liker å forske og trivst godt med å
TEFT 17
I n t e r k o m m u n a lt s a m a r b e i d • p o r t r e t t e t
Hva forsker du på nå?
Slutter seg til Charter og Code
tet. Det gjer at forskingsdelen og forskingsaktiviteten blir større og større, og det er ein veldig
spanande prosess å sjå korleis vi kan vri det
inn mot dette med forsking på eit nasjonalt og
internasjonalt nivå.
– Kva er du mest stolt av?
– Eg er eigentleg stolt av summen av alt eg har
gjort, men eg føler alltid mest stoltheit over det
siste arbeidet mitt. Etter at den siste rapporten
er levert, startar foredlingsjobben. Då skal
eg konsentrere meg om å få publisert dette
arbeidet i meir vitskaplege tidsskrifter. Det å
sjå noko på trykk i eit internasjonalt tidsskrift
er stas. Det er det nærmaste du kjem eit kick
innanfor forsking.
– Det er tydeleg at du trivst både med
forsking og livet her på universitetet?
– Når eg trivst med både undervising og
forsking, har eg landa midt i smørauget. Det er
ingenting som kan samanliknast med den fridomen du har i denne typen jobb. Det er ingen
som spør kva du gjer eller kvar du er. Du må
berre dokumentere at du gjer noko. Det passar
meg ypparleg å vere min eigen herre.
Foto: UiA
Dag Ingvar Jacobsen er fødd på Stord,
men vekste opp i Kristiansand der han no er
busett. Han er utdanna cand. polit. i statsvitskap frå Universitetet i Oslo i 1986. Jacobsen
har vore tilsett i Statskonsult 1986-87 og i
Agderforskning 1987-89. Sida 1989 har han
vore tilsett ved Høgskolen i Agder, frå 1995
som førsteamanuensis. Han har også vore
førsteamanuensis II og professor II ved
Universitetet i Tromsø sida 2003. Jacobsen
har hatt forskningsopphold ved Université
de Provence – Aix-Marseille (Frankrike)
1995-96 og ved Universittà degli Studi di Bari
– Aldo Moro (Italia) 2003-2004.
Eli-Marie
Danbolt Drange
(38)
Førsteamanuensis
i spansk språk
medspråk
ved Institutt for frem
og oversetting
Forsker på spansk talespråk
og kroppsspråk
– Hva forsker du på nå?
– Akkurat nå er jeg i gang med et prosjekt som går ut på å
analysere hvordan spansktalende bruker kroppsspråk og gester
når de snakker sammen i uformelle situasjoner. Tidligere har jeg
forsket på talespråk og ungdomsspråk, der jeg kun har analysert
opptak av muntlig tale.
– Siden ansiktsuttrykk og gester er en viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker, er det interessant også å
undersøke samspillet mellom talespråk og kroppsspråk i en
samtalesituasjon.
– Hvorfor forsker du på dette?
– Mye av kroppsspråket vi bruker er innarbeidet som faste ritualer i forskjellige situasjoner, som å håndhilse når vi møter noen
for første gang. Disse ritualene er stort sett kulturelt betinget, og
det betyr at en gest som brukes i Norge ikke har samme betydning i andre land.
– Hvis en skal lære et fremmedspråk, som for eksempel
spansk, er det nødvendig også å lære om hva som forventes at
man gjør i ulike situasjoner. Når skal man ta noen i hånden, og
når skal man ikke gjøre det?
– Det er også nødvendig å forstå gester som har etablerte betydninger på samme måte som det er viktig å lære hva ord betyr.
Ved å lære mer om kroppsspråk og gester blant spansktalende,
så vil jeg kunne gi spanskstudenter og -elever bedre grunnlag
for å kunne kommunisere med spansktalende.
Lidenskapleg oppteken av vin: Lidenskapen
for vin har følgt han heilt sida studietiden i Frankrike.
Heilt frem til i fjor hadde professoren ein fast vinspalte i
regionalavisa i Kristiansand.
18 TEFT
UiA har sluttet seg til den europeiske
erklæring om forskere og atferdsregler for
rekruttering av forskere: Charter og Code.
– Det betyr blant annet at vi forplikter oss
til å arbeide for å oppfylle EU-kommisjonens anbefalinger knyttet til rekruttering,
arbeidsvilkår, karriereplanlegging og
mobilitet for egne forskere, sier rådgiver
Einar Meyer (bildet) i UiAs internasjonale avdeling.
Charter og Code er et av EUs satsingsområder for å
realisere en kunnskapsbasert økonomi i Europa gjennom
European Research Area (ERA). For å oppnå dette må det
være attraktivt å jobbe som forsker og forskeres arbeids­
vilkår og karrieremuligheter står derfor høyt på den politiske
agendaen.
Ny internettarkitektur
Ram Kumar Ravikumar Santhi disputerte for ph.d.-graden i IKT tirsdag 22.
februar på Campus Grimstad. I avhandlingen står behovet for en ny teknologisk
plattform for internett sentralt. Han argumenterer for en ny generasjon kommunikasjonsarkitektur som ivaretar dagens og
fremtidens behov.
Ram Kumar disputerer etter å ha fulgt UiAs doktorgradsprogram i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Plattformen som hele kommunikasjonsarkitekturen for
hele internett hviler på, er ikke i stand til å imøtekomme
behovene som den enorme veksten i internettet og mange
applikasjoner og bruksmåter skaper. Dette skaper et villniss
av tilpasninger, samtidig som teknologien mer og mer har
drevet i retning av en modell basert på Service Oriented Approach (SOA).
Ram Kumar har fulgt UiAs doktorgradsprogram i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Av Jan Arve Olsen
TEFT 19
xxx • xxx
N æ r i n g s - Ph . d .
Ph.d. med næringsvett
Soffi Westin er en av pionerene som er med i nærings-ph.d.-programmet
i Agder. Hun er ansatt i Aker Solutions, men tar en doktorgrad ved UiA.
Halvparten av støtten hun får til ph.d.-studiene dekkes av Aker Solu­
tions. Den andre halvparten dekkes av Forskningsrådet.
Av Anne Cecilie Baltzersen
Navn: Soffi Westin
Aktuell med: Tar doktorgrad i Nærings-ph.d.-programmet
Ansatt i Aker Solutions siden 2006 som Information Manager
Begynt på doktorgradsarbeidet i september 2010
Information Manager: Soffi Westin tar en
nærings-ph.d. ved Aker Solutions der hun forsker
på utfordringer rundt informasjonsflyten i store
engeneeringsprosjekter. Foto: Sidsel Jørgensen
20 TEFT
Programmet kalles nærings-ph.d. og er en
del av et samarbeidsprosjekt mellom UiA og
Forskningsrådet.
– Hensikten er å legge til rette for at næringslivet skal kunne investere i en nærings-ph.d. for
en av sine ansatte og retter seg i første rekke
mot virksomheter som har behov for å utvikle
ny vitenskapelig kunnskap og nye vitenskapelige metoder for å øke sitt kompetansenivå og
sin fremtidige konkurranseevne, forklarer Soffi
Westin.
– For å få en av en nærings-ph.d.-kontrakt
må man søke Forskningsrådet sammen med
bedriften. ph.d.-komiteen på universitet har
det faglige ansvaret. Ellers er det faglige arbeidet akkurat det samme som ved en vanlig ph.d.
Når man har oppnådd ph.d.-graden har både
doktorgradsstudenten og bedriften fått større
konkurranseevne, forklarer Westin.
Riktig informasjon gjennom hele
leve­tiden til et prosjekt
Westin har en master i informasjonssystemer
fra Universitetet i Agder. I Aker Solutions får
hun anvendt sine kunnskaper daglig.
– Faget dreier seg om å kunne hjelpe bedrifter med å ta i bruk sin informasjonsteknologi
og sine informasjonssystemer på en optimal
måte. Det jeg gjør i Aker Solutions nå går veldig
mye mot ”lifecycle information”. Livssyklusinformasjon er den informasjonen som følger
et prosjekt fra den dagen det starter til det er
avsluttet, forteller Westin.
I Aker Solutions er hun ansatt som Information Manager på prosjekt.
– I engineeringsprosjekter er det veldig mye
data og informasjon å holde styr på. Disse
prosjektene er gjerne store i forhold til antall
prosjektdeltakere og de er ofte globale. Gjennom hele prosjektet kan det være veldig mange
lokasjoner rundt om i verden som er involvert.
Dette betyr at det er mange datatekniske utfordringer å forholde seg til. De ulike kundene
har ofte forskjellige krav til hva slags programvare som må brukes, derfor er det blant
annet viktig å kunne utveksle data mellom
forskjellige dataprogrammer. Bare det å lage
selve engineering-designet krever omfattende
TEFT 21
N æ r i n g s - Ph . d .
N æ r i n g s - Ph . d .
”Å ta en nærings-ph.d. kan
jeg anbefale alle som virkelig
brenner for faget sitt.”
og varierte datakilder, forskjellige databaser,
dokumenter og filer, forklarer Westin. Planlegging og styring av alt dette går under navnet
Information Management.
Når store firmaer som Aker Solutions jobber
med et prosjekt inngår en del krav i forhold til
hva som skal leveres.
– I et engineeringsprosjekt består leveransen stort sett av dokumentasjon i form av
tegninger og dokumenter, men også 3Dmodeller o.l. Den dokumentasjonen er trukket
ut fra en rekke ulike datakilder som vi råder
over. Informasjon fra alle fagdisiplinene skal
samles. Min jobb som Information Manager
er å sørge for at sluttproduktet skal inneholde
korrekt informasjon og leveres i tide på det
formatet som kunden krever. Det dreier seg
om informasjon som skal leve med utstyret,
borreriggen eller drillskipet helt frem til det
går ut av drift. Dette er konstruksjoner og
ustyr som varer i flere tiår. Gjennom hele
denne tiden skal man drive service og vedlikehold. Da må den informasjonen som kommer
ut til å begynne med også inneholde informasjon om videre vedlikehold. Man må altså
legge til rette for at informasjonen som følger
de fysiske installasjonene er til hjelp gjennom
hele livssyklusen, forklarer Westin.
22 TEFT
Identifiserer utfordringer
i globale prosjekter
– Selve organiseringen av arbeidet med
nærings ph.d.-en fungerer i mitt tilfelle ved
at jeg tilbringer om lag halvparten av tiden
med forskning i Aker Solutions og resten på
universitetet. Hensikten med forskningen er
å identifisere utfordringene for Information
Management i globale konstruksjonsprosjekter. Slike prosjekter har veldig distinkte
kjennetegn, som for eksempel en svært variert
sammensetning av mennesker med mange
forskjellige utdanninger, de har brede tverrfaglige team der mange fagfelt er representert.
Det er også et stort antall personer med i et
sånt prosjekt og de er lokalisert forskjellige
steder. Når utfordringene i disse prosjektene
er identifisert vil det være viktig å finne ut av
hva som kan gjøres med dem og hvordan de
kan utnyttes bedre, forteller Westin.
Drømmer om ”evig forskning”
– Å ta en nærings-ph.d. kan jeg anbefale alle
som virkelig brenner for faget sitt. Har du en
jobb som er veldig interessant får du en mulighet til å bruke masse ekstra tid på å komme til
bunns i de utfordringene en vanligvis ikke får
så god tid til. UiA er også et flott sted å studere
ved. Her har jeg kommet i kontakt med mange
dyktige og kunnskapsrike folk som villig
deler av sine erfaringer innen ulike fagfelt og
metoder. Først og fremst opplever jeg UiA som
et sted der døren alltid er åpen. Det tror jeg er
ganske unikt, forteller Westin, som fremhever fordelene ved å ha en delt base å drive
forskning fra.
– Aker Solutions sin målsetting med å støtte
mitt ph.d.-arbeid er ikke bare å få et svar,
de ser også nytten av å ha høyt utdannede
medarbeidere som kan bidra til å heve nivået
i bedriften. Ettersom Aker Solutions er et av
verdens ledende firmaer innenfor dette feltet,
gir det ekstra muligheter til å finne kunnskap
som ellers ikke ville være lett tilgjengelig i
en forskningsinstitusjon. Her er det også
en forskningsvennlig kultur ved at man er
flinke til å se på utfordringer fra alle vinkler,
og dersom en løsning man har benyttet i flere
år ikke lenger er den beste, blir den forkastet
uten sentimentalitet. Her er det stor åpenhet
og kreativitet. Drømmen er å fortsette med
forskning i Aker Solutions når jeg er ferdig
med doktorgraden, avslutter Westin.
Finner flyten: Hos Aker Solutions står Soffi Westin midt i
begivenhetenes sentrum. Hennes oppgave er å sørge for at informasjonsflyten går som den skal. Foto: Sidsel Jørgensen
TEFT 23
xxx • xxx
Energigjenvinning
Lager strøm av
skipsavfall
Forbrenningsovnene ombord på skip er hittil
uutnyttede kilder til strøm. Ved å installere en
termo­­elektrisk generator kan man nå hente
ut strøm fra ovnene og på den måten gjenvinne
energien fra ovnene.
LAGER STRØM: – Denne lille brikken lager strøm ved hjelp av
temperaturforskjeller. Jo flere brikker en setter sammen, jo mer strøm
lages, forteller nærings-stipendiat Nils R. Kristiansen, her sammen med
veileder og førsteamanuensis Henrik Kofoed-Nielsen (t.v.) og teknisk
sjef Erik Mostert ved TeamTec i Tvedestrand. Foto: Jan Arve Olsen
TESTBENK: Ved hjelp av en egenutviklet testbenk
gjennomføres de fysiske forsøkene som gevinstberegningene baserer seg på. Foto: Jan Arve Olsen
Av Jan Arve Olsen
– Bakgrunnen for arbeidet er et ønske om å
redusere dieselforbruket til generatorene som i
dag skaffer strøm om bord på skipene. Enhver
reduksjon her vil gi en miljøgevinst.
Det sier nærings-stipendiat Nils R. Kristiansen fra den marine industri- og maskinprodusenten TeamTec i Tvedestrand. I snart
to år har han sett nærmere på hvilke andre
energikilder enn skipsmotorene som kan ha
energikiler som kan ha et miljø- og forretningsmessig potensial for energigjenvinning i form
av strøm. Veiledningen til doktorgradsarbeidet
sitt får han fra UiAs Institutt for ingeniørvitenskap i Grimstad.
– De fleste skip har en forbrenningsovn
som de bruker til avfallsforbrenning, inkludert
oljeavfall, eller ’sludge’ som det heter på skipsspråket. Temperaturene i ovnen er så høye at
det er mulig å installere en energigjennvinner;
en termoelektrisk generator i dem, og på den
måten hente ut strøm, sier han.
Foto: Shutterstock
Strømkilder om bord
Skip er fremdeles den mest effektive transportmetoden i verden, selv etter at en har
tatt miljøaspektet i betraktning. Mer enn 80
prosent av all varetransport i verden foregår
via skip.
Lasteskip generer også store mengder
varme fra motorene. Overskuddsvarme herfra
tas i stor grad ut som termisk energi og dekker
de fleste av skipenes øvrige energibehov. Med
unntak av store turbinbaserte systemer, som
24 TEFT
kun brukes på de største skipene i dag, er det
lite av overskuddsvarmen som omdannes til
strøm. Dette dekkes i de fleste tilfeller av egne
dieselgeneratorer.
– Mitt fokus har derfor vært å se om det er
mulig å ta i bruk termoelektiske generatorer på
steder som generer overskuddsvarme, for på
den måten å få strøm uten å bruke dieselgeneratorene – eller i alle fall redusere bruken av
dem, forklarer Kristiansen.
Dataene har Kristiansen hentet fra lasteskipet MV ”Rosita” på 52.000 dødvekttonn til
Ugland Marine Services. Disse er så bearbeidet
ved hjelp av en egenutviklet testbenk som står
på UiAs campus i Grimstad.
Forbrenningsovn godt egnet
I løpet av den tiden han har holdt på, har
Kristiansen vurdert strømpotensialet fra nærmere ti varmekilder om bord på MV ”Rosita”.
Blant dem eksosvarme, kjølevarme, vanndamp
og smøreoljevarme – og forbrenningsovnene.
– Det finnes varmekilder, særlig knyttet til
eksosvarmen, som har mer energi enn forbrenningsovnene. Men disse varmekilder vil gi en
lavere effektivitet og kreve mer komplekse
system for strømgenerering. De er med andre
ord mindre lønnsomme vurdert ut fra pris pr.
kWh, sier Kristensen.
Resultatene av undersøkelsene så langt er
publisert i av det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of electronic Materials.
Artikkelen er den første av i alt fire artikler som
vil danne kjernen i doktorarbeidet hans.
I arbeidet videre skal han se nærmere på
blant annet materialsammensetningen i termoelektriske generatorer, og deretter integrere
et fullskala termoelektrisk element inn i en
forbrenningsovn.
Firkantsamarbeid
Forskningsarbeidet til Nils R. Kristiansen
foregår i et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Aalborg, Norges
forskningsråd og den marine industri- og
maskinfabrikken TeamTec i Tvedestrand, hvor
Kristiansen arbeidet som sivilingeniør før han
begynte på doktorgradarbeidet sitt. I tillegg
stiller Ugland-rederiet data fra skipet MV ”Rosita” til disposisjon.
I samarbeidet stiller UiA med lokaler og
faglig veiledning for stipendiaten i energiteknologiske spørsmål, Universitetet i Aalborg står
som gradsgivende institusjon og underviser i
strømnings- og materialteknologi, og Forsk­
ningsrådet delfinansierer utdanningen.
– Vi for vår del synes det er utrolig spen-
nende at en av våre ansatte tar doktorgraden
sin på denne måten, sier Erik Mostert, teknisk
sjef ved TeamTec.
– Forskningen hans er i seg selv av interesse
for oss, for forbrenningsovner for skip er ett
av våre produkter. Men mest spennende er det
likevel at en av ”våre” bidrar til ny kunnskap
om noe som relaterer seg til det vi faktisk produserer. Det er vi stolte av, sier Erik Mostert,
teknisk sjef ved TeamTec.
Doktorgrad i bedriften
I Agder er det nå seks nærings ph.d.-er – næringslivsansatte som tar doktorgraden sin på problemstillinger direkte knyttet til en bedrift. De er:
• Soffi Westin fra Aker Maritime Hydraulics i Kristiansand (informasjonssystemer)
• Nils R. Kristensen fra TeamTec i Tvedestrand (miljøteknologi)
• Lars Petter Skarnes fra Multimedicus i Arendal (samfunnsmedisin)
• Espen Hvidsten ved Elkem Solar i Kristiansand (materialteknologi)
• Torfinn Håland ved GE Healthcare (organisk kjemi)
• Kristin Husebø Hestnes ved North Cape Minerals i Lillesand (materialteknologi)
Selve ordningen ble etablert av Norges forskningsråd i 2008. Hensikten er å sikre forskerrekrutteringen i næringslivet gjennom å hjelpe bedrifter
til å finansiere næringsrettet langsiktig forskning med samme vitenskapelige kvalitetsnivå som gjelder på ordinær doktorgradsutdanning.
Bedrifter som inngår avtale om nærings-ph.d. får et årlig økonomisktilskudd fra Norges forskningsråd som tilsvarer 50 prosent av stipendiat­
satsen i tre år. Forutsetningen er at kandidaten som ansettes må være tatt opp på et ordinært studium.
TEFT 25
Mikrofinans
Mikrofinans
Tjener lite penger på
internasjonalt samarbeid
Mikrofinansbanker som samarbeidet tett med
internasjonale organisasjoner, tjener ikke på det finansielt.
• Men de gjør det noe bedre enn andre banker målt på sosiale effekter.
•
Roy Mersland
Trond Randøy
Reidar Øystein Strøm
PhD fra Universitetet i Agder
Utviklingsstudier i England
Økonomistudier i Oslo og Ecuador
Markedsdirektør i Vårt Land
Misjonær i Ecuador og Bolivia for
Misjonsalliansen
Eget konsulentselskap, jobber med
mikrofinans verden over
Hjemmeside: www.microfinance.no
Har forfattet og publisert flere artikler i
tidskrifter som Journal of Banking and
Finance, World Development, European
Financial Management og International
Business Review.
Professor ved UiA
PhD fra Handelshøyskolen I Bergen
MBA fra the University of Oregon.
Forsker på Corporate Governance and
International Business.
Har forfattet og publisert mer enn 20 artikler i tidsskrifter som Journal of International Business Studies, Journal of Business
Venturing, Journal of Management and
Governance, International Business Review, og Journal of Banking and Finance.
Professor ved Høyskolen i Oslo
PhD fra Handelshøyskolen BI
Har forfattet og publisert flere artikler
i tidsskrifter som Journal of International
Development, World Development og
Journal of Banking and Finance.
Av Anne Cecilie Baltzersen
Det går fram i forskningsartikkelen The impact
of international influence on microbanks’ per­
formance: A global survey, skrevet av professor
Trond Randøy og postdoktor Roy Mersland
fra Universitetet i Agder og professor Reidar
Øystein Strøm ved Høyskolen i Oslo. Funnene
deres er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet International Business Review.
– Internasjonale aktører som er involvert i
mikrofinans, har to hensikter: De ønsker å ”do
well”, ved å tjene penger og ”do good” ved å
gjøre noe positivt for samfunnet. De bankene
som gjør det bra sosialt sett er blant annet flinkere til å nå ut til fattigere kunder og kvinner i
mer rurale og mindre utviklede områder. Dette
er vårt hovedfunn, forteller Randøy.
– Må ha inntjening
Mikrofinans er en i dag en enormt internasjonal bransje. 15 av verdens 20 største banker
er inne i mikrofinans. De posisjonerer seg i et
fremtidig enormt marked; Verdensbanken anslår dagens lånebehov til 300 milliarder dollar,
og tallet er økende.
Mikrofinansaktiviteten i utviklingsland fungerer slik at de internasjonale aktørene først
og fremst er der for å bidra til utvikling for å nå
sosiale målsetninger.
– De gir lån til fattigere mennesker enn det
andre banker er villige til. Likevel må bankene
ha en viss inntjening, så utfordringen blir da å
finne ut hvordan de kan bidra til å gjøre gode
ting for lokalsamfunnet på en forretningsmessig sunn måte, forklarer Randøy.
26 TEFT
To hovedfokus
– Vi pleier å si at de internasjonale aktørene
har reist til Sør med en ”double bottom line in
mind”, sier Trond Randøy og Roy Mersland, og
viser til dette eksempelet:
• I Norge er det statseide fondet Norfund den
største investoren i mikrofinans. Sammen med
Ferd, Storebrand, DnB NOR/Vital og KLP har
Norfund investert 600 millioner kroner i Det
norske Mikrofinansinitiativet (NMI), et unikt
offentlig-privat samarbeid for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. På den andre siden
har vi Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen
som er de to mest sentrale norske ikke-kommersielle aktørene.
• Spennet fra Storebrand og til Misjonsalliansen er langt, men begge er tydelig på at de
ønsker å bygge en bærekraftig bransje med et
banksystem som skal bli hundre år. Da må de
også få det forretningsmessige til å gå rundt.
• Det som er interessant er at det ikke bare
er Misjonsalliansen som sier de ønsker å nå
sosiale mål. Det gjør Storebrand også. De gjør
ikke dette bare for å tjene penger. De gjør det
også som en CSR-aktivitet (Corporate Social
Responsibility), men det gjør at de mister litt
av fokuset på inntjeningen.
Savner selvrefleksjon
Mange mikrofinansbanker er i dag fortsatt
veldig underfinansiert og mange sliter med
underskudd. Forskningen til Randøy, Mersland
og Strøm viser tydelig at det er høye kostnader
forbundet med å drive slik virksomhet.
– At de internasjonale aktørene som er involvert i mikrofinans i Sør ikke klarer å styrke
den finansielle bærekraften til disse bankene,
er en skuffende lærdom fra vårt studium. Jeg
ble overrasket over at de har så lite å bidra
med som internasjonal aktør på det finansielle.
Det virker som de har litt for mye fokus på det
sosiale og ikke så mye på inntjening. Det burde
være mer selvrefleksjon blant internasjonale
aktører. De skal ikke slutte med å ha sosialfokus, men de er helt avhengig av å få finansielt
fokus også, sier Mersland.
Han mener de internasjonale aktørene ikke
klarer å innføre en mentalitet som gir lavere
kostnader. Snarere tvert i mot.
– Jeg tror at de som kommer fra rike Nord
inn i et fattig land i Sør, uten en kontekstuell
forståelse på hvordan en gjør business der,
kun ser manglene i de eksisterende systemene
i bankene. Da begynner de å innføre vestlige,
tungrodde byråkratiske styringssystemer som
driver opp kostnadene, sier han
– Fokuset bør heller være på å skape
systemer som driver kostnadene ned. Vi kan
ikke introdusere tradisjonell bankkunnskap,
men kanskje heller introdusere ny teknologi
og andre elementer som passer de lokale forholdene. Ta land som India og Kenya som har
vært innovative på ny teknologi som bruk av
mobiltelefoner på banktjenester. Det er gode
eksempler på kunnskapsoverføring fra Sør til
Sør. Det tror jeg er noe vi bør ta lærdom av og
som bør komme mer frem i bransjen.
Mye å lære også for Europa
Randøy og Mersland jobber for at mikrofinans
skal bli et sentralt forskningsområde. De mener det er mye vi Europa og spesielt Norge kan
lære av mikrofinans.
– Innenfor bankvesenet er mikrofinans
interessant fordi de tar i bruk mye ny teknologi
som kan bli relevant for norske banker. Spesielt i forhold til bruk av ny IT- og mobilteknologi
innenfor bankvirksomhet som ikke krever
banklokale. Der har vi mye å lære. I Norge
har størsteparten av befolkningen hatt en
sparekonto og er vant til tradisjonell bruk av
bank. Den situasjonen er en helt annen i dag.
De homogene klassene i ferd med å brytes opp.
Vi ser blant annet at våre nye landsmenn- og
kvinner ikke er vant med til å bruke bank og
banktjenester. Det vi derimot ser er fremveksten av et større, mer segmentert og mer
komplisert marked som gjør at selv banker i
Norge nå blant annet må utvikle banktjenester
som er tilpasset muslimer som ifølge Islam
ikke kan betale tradisjonelle renter på lånene
sine, avslutter Mersland.
FORNØYD: Rapporten The impact of international
influence on microbanks’ performance: A global
survey ble publisert i International Business Review. – Vi er meget godt fornøyde med å bli publisert
i dette prestisjetunge tidsskriftet, sier professor og
medforfatter Trond Randøy. Foto: Sidsel Jørgensen
Mikrofinans
Mikrofinans er en samlebetegnelse på
finansielle tjenester tilbudt til fattige mennesker, særlig i utviklingsland, som ellers
er stengt ute fra finansielle markeder. Det
finnes det ca 10.000 mikrofinansbanker
verden over.
Kilde: Wikipedia
TEFT 27
Fl åt t
Fl åt t
FEM RÅD MOT FLÅTT I SOMMER!
Det enkle er ofte det beste. Legemiddel­
firmaer kappes om å lage flest mulig
spesialmidler som skal hindre flåttbitt,
fjerne flåtten og lindre smerter. Den
beste beskyttelsen mot flått får du ved å
bruke vanlig myggspray, pinsett og
lusekam.
Nå er det snart sommer og det er atter tid for å vokte seg for flåtten.
Doktorgradsstipendiat Vivian Kjelland har nylig levert sin doktorgradsavhand­
ling om flått, og deler her sine beste råd mot den robuste, lille skapningen:
Foto: Shutterstock
Bruk pinsett for å fjerne flåtten. Det holder
ikke å ta seg et bad i sommer med forhåpninger om at flåtten slipper taket. Den tåler nemlig å ligge flere uker i vann. For å fjerne dem,
bruke en pinsett til å ta tak med nede ved
huden og dra flåtten raskt rett ut.
28 TEFT
Flåtten fester seg både på huden og på klærne. En utenlandsk
studie har testet hvordan flått klarer seg i vaskemaskin.
Forskerne puttet flåtten i en gjennomsiktig tøypose og kjørte
den på vanlig vaskeprogram i ulike typer vaskemaskiner, men
med samme temperatur, og vanlige vaskemidler. Den standhaftige flåtten overlevde ved 40 grader, men måtte gi tapt ved
45 grader. For å være på den sikre siden anbefales det å vaske
klærne ved 60 grader. Flåtten tåler ikke uttørking, så du kan
også bruke tørketrommel på tøyet for å ta knekken på den. Hvis
sommeren tilbringes på hytta eller i båten, kan du isteden la
klærne henge i sola noen timer.
Det er ingen grunn til å være sparsommelig med
hvitløk i dressingen i sommer. En svensk studie
testet hvordan flått reagerer på hvitløk.
Forskerne delte en militærleir i to der den ene
gruppen med rekrutter fikk hvitløk mens den
andre fikk en placebo. Begge gruppene deltok på
samme øvelser i skogen, spiste i samme kantine
og sov på samme sted. Resultatene fra undersøkelsen viste at den gruppen som fikk hvitløk
hadde færre flått på seg, sammenliknet med den
gruppen som bare fikk placebo.
Flåtten liker seg best i fuktig blandingsskog, krattskog
og i områder med høyt gress, så det er ekstra viktig å
beskytte seg under utflukter i slike områder. Om du
tilbringer late sommerdager med en god bok hjemme
på gressplenen, så husk at i gresset kan det være flere
enn deg som trives. Klipp gressplenen regelmessig,
og fjern kratt så langt det er mulig – kanskje du kan
leie en sau?
TEFT 29
Fl åt t
Nye dekaner
Tre nye dekaner fra høsten av
Tre av universitetets fem fakulteter får nye dekaner når
studieåret starter i august.
Kjelland, V., Stuen, S., Skarpaas, T., Slettan,
A. 2010. Prevalence and genotypes of Bor­
relia burgdorferi sensu lato infection in
Ixodes ricinus ticks in Southern Norway.
Scandinavian Journal of Infectious Diseases
42 (8), 579-85.
Kjelland V, Stuen S, Skarpaas T, Slettan A.
2010. Borrelia burgdorferi sensu lato in Ixo­
des ricinus ticks collected from migratory
birds in Southern Norway. Acta Veterinaria
Scandinavica 52:59.
Kjelland V, Ytrehus B, Vikøren T, Stuen
S, Skarpaas T, Slettan A. 2011. Borrelia
burgdorferi sensu lato detected in skin of
Norwegian mountain hare (Lepus timidus)
without sign of dissemination. Journal of
Wildlife Diseases, 47 (2).
Foto: Shutterstock
Kjelland V, Ytrehus B, Stuen S, Skarpaas
T, Slettan A. 2011. Prevalence of Borrelia
burgdorferi in Ixodes ricinus ticks collected
from moose (Alces alces) and roe deer
(Capreolus capreolus) in Southern Norway. Ticks and Tick-Borne Diseases, DOI:
10.1016/j.ttbdis.2010.12.002.
Vivian Kjelland har under sitt doktorgradsarbeid vært tilknyttet UiAs Fakultet for
teknologi og realfag.
30 TEFT
Fakta
Av Jan Arve Olsen
Flått er et blodsugende edderkoppdyr (en
midd) som angriper mennesker, dyr og fugler.
Den suger blod av vertsdyrene/menneskene.
Flått finnes i hele verden, bortsett fra i Antarktis. I Norge er utbredelsen størst på sørlandskysten. Den trives best i fuktig blandingsskog,
krattskog og i områder med høyt gress.
I Norge er skogflåtten mest vanlig. Skogflåtten
har fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og
voksen.
Flåtten kan være infisert med både bakterier
og virus som kan overføres til vertsdyr/
mennesker.
Den vanligste sykdommen som overføres
med skogflått i Norge er Lyme borreliose som
skyldes bakterier i slekten Borrelia.
Sykdomssymptomer kan være leddsmerter,
trøtthet, utslett og nedsatt allmenntilstand.
Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, ansiktslammelser, betennelser
i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.
Virussykdommen skogflåttencefalitt forekommer svært sjelden i Norge. Det er registrert en
økning de siste årene.
Det er registrert 11 flåttarter i Norge.
De tre, som er tilbudt fireårige åremålsstilinger
fra 1. august, er professor Stephen Seiler, professor Ernst Håkon Jahr og Alf Kjetil Igland.
Fakultet for helse og idrettsfag
Alle Foto: UiA
Vivian Kjellands
doktoravhandling heter
Borrelia burgdorferi
in Southern Norway –
A piece of the puzzle og
er basert på følgende fire
artikler:
Stephen Seiler (45) arbeider i dag ved UiAs
institutt for folkehelse, idrett og ernæring,
hvor han er en av Fakultet for helseog idrettsfags mest aktive forskere. Han er
opprinnelig fra USA, og har vært ansatt ved
HiA/UiA siden 1997. Han har en ph.d. i kinesiologi (bevegelsesfysiologi og – biokjemi) fra
Texas-universitetet i Austin. Han overtar etter
Aud Findal Dahl.
Fakultet for humaniora og pedagogikk
Ernst Håkon Jahr (63) var rektor ved HiA i
perioden 2000 – 2007. Han forsker og underviser i dag ved fakultetet han nå blir faglig leder
for. Språkforskeren Ernst Håkon Jahr er en av
universitetets mest aktive forskere, og fikk i
april i år Svenska Akademiens nordiske pris.
Han er også preses i Agder vitenskapsakademi.
Jahr overtar etter Berit Eide Johnsen.
Fakultet for kunstfag
Alf Kjetil Igland (62) overtar som dekan etter
Gunnar Horn. Han er i dag leder ved UiAs institutt for nordisk og mediefag. Igland, som er
førstelektor, har tidligere arbeidet ved Gimle­
kollen Mediesenter i Kristiansand, og han har
også vært distriktsredaktør for NRK Sørlandet.
Han har vært ansatt ved UiA siden 2007.
Tre dekaner fortsetter
På universitetets to øvrige fakulteter samt på
lærerutdanningsavdelingen, er dagens tre dekaner tilbudt å fortsette i en periode til. De tre er:
Sigbjørn Reidar Sødal (49) ved Fakultet for
økonomi- og samfunnsvitenskap. Sødal, som
er professor i økonomi, overtok dekanstillingen i fjor etter Jon P. Knudsen. Sødal har
arbeidet ved UiA siden 1996.
Frank Reichert (53) ved Fakultet for teknologi
og realfag. Reicherts fagfelt er mobil kommunikasjon, og han har en ph.d. i elektronikk fra
Aachen-universitetet i Tyskland. Reichert, som
er professor ved UiA, har også hatt en lang karriere i det private næringslivet. Han har vært
ved UiA siden 2005.
Birte Simonsen (63) ved UiAs Avdeling for
lærer­utdanning. Simonsen har vært ved HiA/
UiA siden 1994. Simonsen er universitetslektor.
Rektoratet fortsetter også
Også rektor og hennes to viserektorer fortsetter en periode til. Rektor Torunn Lauvdal (64)
vant rektorvalget i vinter, og går dermed på sin
andre rektorperiode fra august i år.
Og da universitetsstyret møttes i april, fikk
begge viserektorene – professor Marit Aamodt
Nielsen (63) for utdanning, studiekvalitet og
læringsmiljø, og dr. scient Dag Gjerløw Aasland
(61) for forskning, formidling og nyskaping
– fornyet sine åremålsstillinger for en ny
fireårsperiode.
TEFT 31
xxx • xxx
MULTIMODALE: Tre av lederne bak UiAs satsing på forskningsfeltet Multimodalitet og
kulturendring (MULTIKUL) – som allerede har frembrakt et pent knippe med bøker og
artikler. Fra venstre: Førsteamanuensis Bjarne Marcussen, professor Elise Seip Tønnessen
og professor Martin Engebretsen. (Professor Roy Eriksen var ikke til stede da bildet ble tatt.)
Foto: Jan Arve Olsen.
M u lt i m o d a l i t e t
Forsker på
sammensatte tekster
Nye tekstformer fører alltid til endringer i den kulturen
som bruker tekstene. Ved UiA har forskning som forsøker
å beskrive og forklare tekstenes rolle i samfunnet alltid
stått sterkt. Satsningen har allerede båret frukter.
Av Jan Arve Olsen
32 TEFT
– Men desto viktigere er det å studere dem,
kunne identifisere endringer og forstå hva de
innebærer. For det er gjennom tekstene at vi
kan studere menneskenes liv og virke, sier han.
Engebretsen deltar i gruppa som leder forsk­
ningsfeltet Multimodalitet og kulturendring
(Multikul), valgt som ett av tre toppsatsingsfelt
for forskning ved UiA i perioden fram til 2015.
Foto: Shutterstock
Samfunnet vårt er fullt av tekster. Noen er
til underholdning og opplevelse, andre er
til informasjon og læring, mens atter andre
regulerer viktige prosesser og transaksjoner.
Noen tekster består mest av ord, mens andre
er sammensatt av en rekke uttrykksformer:
bilder, tabeller, videobiter, farger…
Ett av UiAs toppsatsingsfelt for forskning er
innrettet mot å beskrive og forklare tekstenes
rolle i samfunnet. Ingen enkelt oppgave i en
tid der nye sjanger- og medieformer synes å
introduseres nærmest daglig.
– Det er helt riktig at utviklingen går lynfort
når det gjelder produksjon og distribusjon av
tekster i samfunnet vårt. Verken lærebøker,
TV-programmer eller personlige meldinger
ser ut i dag som de gjorde for 20 år siden,
sier Martin Engebretsen, professor i språk og
kommunikasjon ved Institutt for nordisk og
mediefag ved UiA.
Et område i endring
– Det mest interessante med multimodale tekster er ikke nødvendigvis måten de er designet
og komponert på, selv om den uttrykksmessige siden ved teksten kan være spennende
nok, påpeker professor Elise Seip Tønnessen,
instituttkollega av Engebretsen og leder for
satsingen på multimodalitetsforskning.
– Vel så interessant er det imidlertid at selve
tekstfunksjonene synes å være i endring. Forhold vi tidligere uttrykte med ord, uttrykker vi
TEFT 33
M u lt i m o d a l i t e t
M u lt i m o d a l i t e t
Multimodalitet
Multimodalitet er et begrep som handler om teksters uttrykksmessige kompleksitet, eller sammensatthet. Tekster
som består av både skrift, bilder og layoutelementer som
linjer og farger er selvsagt ikke noe nytt fenomen.
Men når multimodale – eller sammensatte – tekster har
blitt et populært forskningsobjekt verden over de siste
10-15 årene, har det nær sammenheng med den teknologiske utviklingen. I dag kan både amatører og profesjonelle
meget enkelt lage og distribuere tekster som omfatter både
bilder og videoklipp. Avansert layout er også enkelt å lage –
­teknisk sett, vel å merke.
Dermed blir mange av tekstene vi forholder oss til i dagliglivet stadig mer multimodale, og forskerne blir samtidig
stadig mer oppmerksomme på fenomenet.
Foto: Shutterstock
BEVISST: Estetisk bevissthet blir en
stadig viktigere del av den allmenne tekstkompetansen. Det er ikke nok å skrive de
rette tingene på bloggen sin, man må også
bruke de rette fotografiene og de rette
fargekomponentene, sier professor Roy
Eriksen. Foto: Tor Martin Lien.
Kort om Multikul
Universitetet i Agder har utpekt forskningsområdet Multimodalitet og kulturendring (Multikul) som satsingsområde for perioden
2011 – 2015. Målet er å utvikle et stimulerende forskningsmiljø for
gode forskere og forskerrekrutter som samarbeider internasjonalt,
publiserer på høyt nivå og formidler nyttig kunnskap til regionen.
I utgangspunktet avtegner det seg tre forskningsfelt som forskergruppene i Multikul skal ha fokus på:
· Multimodale tekster i medier og allmennkultur
· Multimodale tekster i skole og læring
· Multimodale estetiske uttrykk
Historisk komponent
Professor Roy Eriksen, ledergruppas representant fra fremmedspråkmiljøet ved UiA og
ekspert på renessansekultur, legger til at den
historiske komponenten utgjør en viktig del av
denne satsingen.
– Som all god humanistisk forskning, handler også denne forskningen om å forstå vår
egen tid ved å studere menneskers liv gjennom
historien, sier han.
– Når vi ser hvilken innflytelse den digitale
34 TEFT
utviklingen i dag har på nærmest alle livsområder, finner vi mange nøkler til forståelse ved å
studere liknende teknologiske overgangsperioder tidligere i historien. Ikke minst på kunstens
felt har man alltid vært opptatt av å utforske
selve medienes og tekstformenes potensialer
for å skape stadig nye uttrykk. Og i dag ser vi
tydelig hvordan estetisk bevissthet blir en stadig viktigere del av den allmenne tekstkompetansen. Det er ikke nok å skrive de rette tingene
på bloggen sin, man må også bruke de rette
fotografiene og de rette fargekomponentene.
Kompetanseutvikling og kritisk refleksjon
Det er mange grunner til at multimodalitet
representerer et viktig kunnskapsfelt og et
fornuftig satsingsområde for UiA, mener
forskerne. Det handler dels om en kompetanseutvikling som et moderne samfunn krever,
dels om å utvikle verktøy for å bedrive kritisk
refleksjon rundt egen kultur. For å delta aktivt i
dagens samfunn kreves en ny og utvidet tekst-
kompetanse, både til å forstå og til å produsere
sammensatte tekster. Dette har skolen tatt
konsekvensen av, og gjort digitale ferdigheter
og multimodal tekstkompetanse til sentrale
satsingspunkter i læreplanene.
– Men det er også viktig å se sammenhengen
mellom vitale samfunnsprosesser og de tekstene som til enhver tid benyttes i disse prosessene, sier førsteamanuensis og litteraturviter
Bjarne Markussen, det fjerde medlemmet av
Multikuls lederkvartett.
– Innen politikk, juss og kulturliv utøver
mennesker og institusjoner aktive handlinger
gjennom tekster. Tekster er alltid en del av en
større sosial praksis – og når tekstene forandrer seg, endres også premissene for å utøve
makt, få ting til å skje, reflektere over livet og så
videre. Når vi skal forstå en kompleks kultur,
trenger vi derfor også verktøy til å håndtere
komplekse tekster, sier han.
De tre feltene har til felles at de er opptatt av meningsskapingens
grunnvilkår, og hvordan medier og sjangre som materielle og
strukturelle størrelser setter rammer for våre ytrings- og bevissthetsformer.
Tre satsingsområder
Multikul er det ene av unviersitetets tre instusjonelle strategiske
satsingsområder. De to andre er: Senter for e-helse og omsorgsteknologi, og området Fornybar energi.
Du finner mer om Multikul her: http://multikul.prosjekt.uia.no/
Foto: Shutterstock
nå med bilder. Tekstuttrykk som tidligere var
statiske, er nå blitt dynamiske gjennom bruk
av video, lyd og animasjon, sier hun.
– Det betyr at det er andre sider ved virkelig­
heten som kan uttrykkes og kommuniseres.
Vi får nye måter å dele ideer og samhandle på.
Nye tekstformer fører alltid til endringer i den
kulturen som bruker tekstene – og det er disse
endringene vi er på jakt etter å identifisere og
forstå rekkevidden av.
TEFT 35
M u lt i m o d a l i t e t
M u lt i m o d a l i t e t
Et veletablert forskermiljø
På jakt etter svar og forståing
Selv om satsingsfeltet Multimodalitet og kulturendring er en nyskap­
ning ved UiA, har forskningen på feltet allerede pågått over en årrekke
i universitets språk-korridorer.
Skolebarn som brukar fleire modalitetar både forstår og formidlar betre.
Av Jan Arve Olsen
Av Jan Arve Olsen
Det var resultatene på publiseringslistene
som gjorde at dette ble valgt som prioritert
forkninsgfelt ved universitet. De siste fire
årene har multimodalitetsforskerne sikret seg
støtte fra NFR til to 3-årige forskningsprosjekter. Det ene, Multimodalitet, leseopplæring og
læremidler (MULL) ble avsluttet i fjor høst,
mens det andre, Multimodalitet, sjanger og
design (MSD) avsluttes med en skandinavisk
konferanse nå i sommer.
Bare i løpet av de siste åtte månedene har
forskerne bak disse prosjektene publisert fem
bøker; to antologier og tre monografier. Og i
NFR-prosjektenes kjølvann er i tillegg fire-fem
doktoravhandlinger i komminga.
Multimodalitetsmiljøet har også arrangert
en rekke nasjonale og internasjonale konferanser og forskerkurs. I skandinavisk sammenheng regnes UiA-miljøet i dag for å være et
viktig senter for forskning på multimodalitet.
Spredt, men likevel samlet
Siden vi alle uttrykker oss og kommuniserer
gjennom tekster, både privat og profesjonelt,
mangler det ikke på potensielle forsknings­
objekter for medlemmene av MULTIKULs
ulike forskergrupper. Tilsynelatende kan et
slikt omfang av studieobjekter peke i retning
av et forskningsfelt med diffuse rammer og
mål. Slik er det imidlertid ikke.
– Alle tekster er i prinsippet multimodale.
Selv på en bokside helt uten bilder og illustrasjoner er det mer enn bare ordene som skaper
betydning. Derfor er alle tekst- og kulturuttrykk, fra spillefilm til venninneprat, aktuelle
forskningsobjekter for multimodalitetsforskere, sier professor Martin Engebretsen.
– Dersom elevane får i oppdrag å gjenfortelje innhaldet i læreboka ved å bruke ein annan modalitet, til dømes gjennom teikning i staden for skrift
– oppdagar dei raskt hola i eiga forståing. Slik blir
dei både betre lesarar og betre formidlarar.
Det seier fyrsteamanuensis Anne Løvland,
som har studert multimodale tekstar i skulen
gjennom fleire prosjekt.
STIPENDIATER: – Utviklingen på internett har bidratt til å sette fokus på teksters sammensatthet, sier stipendiatene
Anne Foss (t.v.) og Adrian Andersson. Foss arbeider med en doktoravhandling om hvordan religiøs tro fremstilles på ulike
nettsider gjennom sammenstillinger av ord, bilder, video, lyd og layout. Andersson gjør en liknende studie av nettsider for
informasjon og kulturformidling. På skjermen her sees nettsiden til det amerikanske nasjonalarkivet. Foto: Jan Arve Olsen.
– Det som skiller vår forskning fra andre
forskningstradisjoner, er imidlertid ikke studieobjektene i seg selv – men det er interessen
for det multimodale ved disse tekstene. Vi
studerer hvordan de ulike modalitetene utfører
ulike kommunikative og estetiske oppgaver,
hvordan de påvirker hverandre gjensidig i et
tekstuttrykk – og hvordan de sammen utgjør
et hele. Dermed får vi et godt grunnlag også
for å forstå hvordan tekstene virker i bestemte
brukssituasjoner og i kulturen, sier han.
25 forskere
Toppsatsingsfeltet Multimodalitet og kultur­
endring består i dag av rundt 25 forskere,
fordelt på Institutt for nordisk og mediefag
og Institutt for fremmedspråk. Forskerne
er fordelt på fire forskergrupper. En gruppe
fokuserer på multimodalitet i ulike samfunnsdomener og tidsepoker: skole og utdanning;
medie- og allmennkultur; kunst og kulturliv i
samtiden; samt kunstneriske uttrykk fra tidligere tidsepoker.
”Alle tekster er i utgangspunktet
multimodale.”
36 TEFT
Fagtekstar i 4. klasse
Ho fortel at for henne starta det heile med
doktorgradsprosjektet Samansette elevtekstar.
Klasserommet som arena for multimodal
tekstskaping, som blei avslutta i 2006. Så skreiv
ho læreboka På mange måtar, som er blitt ein
viktig ressurs for norske lærarutdannarar.
Siste større arbeid ho har gjort på feltet, er
monografien På jakt etter svar og forståing.
Samansette fagtekstar i skulen. Her har Løvland observert undervisning, intervjua elevar,
laga arbeidsoppgåver og studert læremiddel
og læreplanar knytt til undervisning på 4. og 5.
klassetrinn.
Studien – som er utført i samarbeid med ein
barneskule i regionen – handlar ikkje berre om
dei multimodale tekstane elevane møter, men
også om dei rollene lærarar, fagbokforfattarar
og forlagsfolk har i eit slikt tekstmøte.
– Å lese fagtekstar er ikkje noko ein kan
rekne med at elevane meistrar godt utan trening. Elevane på fjerde og femte trinn er heilt i
startfasen av ein treningsperiode som skal vare
i mange år. Så langt har leseopplæringa mest
av alt handla om å lære seg det grunnleggande
i lesekunsten, seier Løvland.
– Ein har lært samanhengen mellom bokstavar og lydar og trena på å lese med flyt og
forståing. Nå skal lesinga også vere nyttig for
å lære om land og folk, livssyn, tal, planter og
dyr. Det er ein brå overgang for mange.
Multimodale fagtekstar
Læreplanen Kunnskapsløftet – som kom i
2006 – har gjort alle lærarar i grunn- og vidare­
gåande skule til leselærarar. Det ”å kunne
lese” er skildra som ein av fem grunnleggjande
ferdigheitar i planen, som skal gjennomsyre
alle fag.
– Eit typisk trekk ved mange av dei fagtekstane elevane møter, er at dei er multimodale
tekstar, altså tekstar som kombinerer tekstelement som skaper meining på ulike måtar,
seier ho.
Å forstå fagstoff gjennom kombinasjonar
av ulike uttrykksmåtar som til dømes skrift,
fotografi og figurar byr på nye utfordringar.
Mange fagtradisjonar har utvikla eit eige
visuelt språk som elevane må lære for å forstå
illustrasjonane. Dei ulike uttrykksmåtane må
altså tolkast og meininga må elevane kombinere med meinig som kjem til uttrykk gjennom
andre uttrykksmåtar.
Bind ikkje saman tekstdelane
– Mange elevar gir uttrykk for at dei ikkje
brukar så mykje tid og energi på å lese saman
dei ulike delane av dei multimodale fagtekstane i lærebøkene. Det er den skriftlege delen
av teksten som har sterkast fokus, sjølv om
dei fleste synes det er fint at det ikkje berre er
skrift i bøkene.
Løvland har oppdaga at mange elevar
utviklar ein lesestrategi som kan vere tilfredsstillande på lågare trinn – der det er sterk
overlapping mellom informasjonen som blir
uttrykt gjennom skrift og bilete – men som lett
kan skape vanskar for dei når det multimodale
samspelet blir meir krevjande.
Tidligere har det vore vanleg å sjå på lesing
som ein individuell, mental ferdigheit. I den
teoritradisjonen som Løvland nyttar, nemleg
sosiokulturell leseteori, studerer ein korleis
lesekompetanse heng nært saman med dei
sosiale situasjonane tekstane er ein del av.
– Det er ikkje tilstrekkeleg å kunne lese og
skrive, ein må også kunne bruke lesing og
skriving i ulike situasjonar, seier Løvland,
som mellom anna har studert korleis multi-
GOD LÆRING: – Det å omforme informasjon frå ein modalitet til ein annan er ein god måte å lære på – som frå bok
til film, seier fyrsteamanuensis Anne Løvland, her foran ein
del av universitetet si filmsamling. Foto: Jan Arve Olsen.
modale fagtekstar reint praktisk blir bruka i
klasserommet. Det er slike lesepraksisar som
formar elevene som framtidige faglesarar,
som utvikler deira evne til å gjere seg nytte av
komplekse tekstar seinere i livet.
Å lese med pinsett
Eit trekk som uroar Løvland, er at mange
elevar nyttar ein lesestrategi som kan kallast
“svarjakt”. Mange skuletimar blir bruka til at
elevane leitar etter svar på ferdiglaga spørsmål. Dette gjer at dei venner seg til å ”lese med
pinsett”.
– Ei slik søkelesing kan vere nyttig for
ein trena lesar, men elevane sit ofte att med
lausriven informasjon som ikkje gjev dei god
forståing for det emnet dei skal lære om.
For å støtte ein meir heilskapleg forståing, og
motverke slik fragmentert lesing og læring, kan
ein ty til det Løvland kallar modal omforming.
– Det finst omfattande forsking som viser at
det å omforme informasjon frå ein modalitet
til ein annan gjennom å skape eigne tekstar
er ein god måte å lære på. Dersom ei teikning
av blodomløpet skal omformast til munnleg
språk, krev det at eleven forstår kva teikninga
formidlar, seier Løvland.
TEFT 37
Tro
Tro
Utfordrer myter om tro
“Himmelen over Sørlandet” er en utstilling som utfordrer myter
om tro og religion i Agder – både interaktivt og annerledes.
Av Anne Falch Skaran (tekst og foto)
NYE TANKER: På utstillingen skal besøkende
utfordres til å ta inn over seg nye tanker og synsvinkler,
og dermed begynne å reflektere om nye aspekter til
religion, tro og mangfoldet av trossamfunn og meninger
i lokalsamfunnet.
Grunnlaget for utstillingen er UiAs forskningsprosjekt “Gud på Sørlandet”, som handler om
endringer i Sørlandets kristenliv de siste 40
årene. Her har en rekke forskere fra UiA bidratt
med fagbøker og internasjonale og nasjonale
artikler. Men også med populærvitenskapelig formidling, som kaffebordsboken “Gud på
Sørlandet”, samt film på TV2. Og nå gjennom
utstilling.
– Hvorfor synes du det er viktig å formidle humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning ved utstilling?
– Den tradisjonelle måten å formidle forsk­
ningsstoff på i humaniora og samfunnsvitenskap er jo i skrift, eventuelt i tale. Eventuelt
er det lagt til noen tabeller eller figurer. Og jeg
har på ingen måte noe imot disse tradisjonelle
38 TEFT
måtene, de sikrer for eksempel ofte en god presisjon. Men jeg tror det kan berike formidlingen, og dessuten kanskje vekke interesse hos
nye grupper, dersom man tar i bruk et større
spekter, sier professor Pål Repstad.
Det er konservator Kathrin Pabst ved
Vest-Agder-museet står bak utstillingen, som
er feltstudien i hennes ph.d.-avhandling ved
UiA. Professor Pål Repstad og professor Paul
Leer-Salvesen, har vært veiledere for henne.
Utstillingen, som er den største av sitt slag
som Vest-Agder-museet noen gang har hatt, vises på Christianholms festning i Kristiansand i
hele sommer.
– Hvordan har dere samarbeidet med
museet?
– Vi har bidratt med begreper og faktastoff,
og det er viktig at vi kan stå for dette. Men det
må også populariseres. Stoffet skal formidles
slik at det også kan forstås av barn og ungdom.
Vi må tenke pedagogisk i utformingen og
beskrivelsene. Museet legger jo også stor vekt
på det visuelle, de spiller på mange strenger,
forteller professor i historie, Bjørg Seland.
– Hva har du fått ut av samarbeidet
med museet?
– Det har vært interessant å være med og se
hvordan museumsfolk tenker i dag. Nå er det
ikke bare glassmontre, men nybrottsarbeid i
formidling. Så kan vi forskere bidra med faglig
underlag for utstillingen. Dette ser vi som en
del av ansvaret vi har som universitet, sier
Bjørg Seland.
Integrerer dataprotokoller
Problemløsning i virtuelle team
Xianghan Zheng forsvarte
sin avhandling ”The Design of
Efficient and Secure P2PSIP
Systems” for graden philosophiae doctor på Campus
Grimstad 20. januar 2011.
Doktorgradsarbeidet har fokusert på
integrering av P2PSIP – Peer-to-Peer Session
Initiation Protocol – i kommunikasjonssystemer, og har hittil resultert i en monografi, ett
bokkapittel, tre publiserte tidsskriftartikler og
åtte konferansepapers, opplyser kandidaten.
Xianghan Zheng har vært stipendiat
ved Institutt for IKT ved UiAs Fakultet for
teknologi og realfag mens han har fullført
sitt doktorgradsarbeid. Han har fulgt ph.d.programmet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
I dag arbeider Xianghan Zheng i IKT-avdelingen ved Fuzhou universitet i Kina, der
han arbeider med blant annet NGN – Next
Generation Network og sikkerhet ved kommunikasjon.
Internett skaper nye arenaer
for problemløsning, ikke minst i
internasjonale bedrifter. Innovasjon og utvikling skjer gjennom
etablering av nyskapningen
virtuelle team, på tvers av organisasjonen
og utvidet med medlemmer både utenfra og
innenfor bedriftene. Det viser doktogradsarbeidet til Bjørn-Tore Flåten, som disputerte
1. april.
Men de nye virtuelle teamene skaper også
nye problemstillinger: Når eksterne er med
i det virtuelle teamet – hva da med konkurransefortrinnene som kunnskapsutviklingen
gir? Flåtens forskning tyder på det blir skapt
verdier for bedriften også når kunnskap deles
med virtuelle teamdeltakere utenfor egen
formell organisasjon.
Bjørn-Tore Flåten har fulgt ph.d.-programmet i International management ved UiAs
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.
Fokus på mobil kommunikasjon
Gulzaib Rafiq forsvarte sin
avhandling ”Statistical Analysis
of the Capacity of Mobile Radio
Channels” på Universitetet i
Agders Campus Grimstad 21.
februar.
Folkelig sagt analyserer doktorgradsarbeidet
hans hvordan signalene i et mobilt kommunikasjonssystem endrer seg under forskjellige spesifikke forhold. Kandidaten bruker
modeller for å analysere endringene statistisk.
Resultatet av den økte innsikten er at kommunikasjonssystemer kan modifiseres slik at
de blir bedre.
Gulzaib Rafiq har fulgt UiAs ph.d.-program
i informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) ved Fakultet for teknologi og realfag, og
har arbeidet i forskergruppen Mobile Com­
munications.
TEFT 39
Returadresse:
Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND
B
Vårstemning på Campus Grimstad.
Foto: May Elin Aunli.
www.uia.no