Sosiolognytt 1/14

UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING
39. ÅRGANG
#1/2014
TEMA: RELIGION – INTERVJU MED ULRICH BECK –
TEORI FRA SØR – SOSIOLOGI SOM PROFESJONSFAG
REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS, Universitetet i Oslo,
PB 1096, Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen)
Faks: 22 85 52 53
E-post: [email protected]
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth
(HiST/pappaperm)
Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth,
Sollia 14, 7033 Trondheim
Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp
Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen,
Vilde Blix Huseby, Alf Gunvald Nilsen,
Ingvill Stuvøy, Mette Løvgren.
Design: Cazawa Design
Opplag: 750 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Arild Bryde.
ARBEIDSUTVALGET
Inger Marie Hagen (leder)
[email protected]
Fredrik Engelstad (nestleder)
[email protected]
Jon Hovland (kasserer)
[email protected]
Kaja Reegård (sekretær)
[email protected]
Marianne Dæhlen (1. styremedlem)
[email protected]
Helene Loe Colman (2. styremedlem)
[email protected]
Bård Ketil Engen (web)
[email protected]
Irene Prestøy Lie
[email protected]
Vilde Blix Huseby
[email protected]
Are Skeie Hermansen
[email protected]
Forsideillustrasjon:
St. Nicholas-kirken, Bukarest, Romania.
Foto: Fuzion-of-horizons. CC-BY-2.0
Frist neste nummer: 30.mars 2014
Bidrag til Sosiolognytt leveres
elektronisk­ til:
[email protected]
Sosiolognytt 1/14 2
Kunnskap og tro
Det er ikke så ofte at sosiologer er
religiøse, men det hender. Hvorfor er
det en kløft mellom spesielt sosiologisk kunnskap og religiøs tro? En
grunn som ofte tilkjennegis er at
sosiologiens handlingsteorier og
meningssystemer er rike nok til at de
langt på vei kan overta et grublende menneskes behov
for mening og posisjon i en skiftende og til tider
uoversiktlig moderne verden.
Peter Berger, mest kjent for «The Social
Construction of Reality», skulle egentlig bli protestantisk prest da han emigrerte til USA i 1946. Han ga
opp prestestudiet til fordel for New School of Social
Research, hvor han også møtte Thomas Luckmann.
Sammen skrev de boka som definerte sosialkonstruksjonisme. Berger, som ellers har viet mye av sin sosiologiske karriere til religionssosiologi, beholdt imidlertid troen innerst inne.
Berger forstår religion som menneskelig virksomhet som oppretter et «hellig kosmos» i sine tidlige religionssosiologiske arbeider. Han hadde en overordnet
positiv forståelse av det religiøse, i motsetning til
mange av hans samtidige som så på religion som
«opium» og produsent av «falsk bevissthet». Berger
vurderte likevel religiøsitet som potensielt tilslørende
og fremmedgjørende, akkurat som marxistene – de
individuelle forutsetningene for å tro ble dermed
behovet for trøst og tilhørighet, ikke rasjonalitet og
fortolkning. I sine tidlige arbeider tenkte også Berger
at sekularisering og modernisering hang sammen,
både kulturelt og på det menneskelige bevissthetsplanet. Framveksten av moderniteten ville nødvendigvis
føre til at religionen gradvis ble mindre utbredt.
Begge posisjonene har han gått vekk fra i senere tid.
Hans Joas, hovedforedragsholder på vinterseminaret
2014, kombinerer også det å være historisk orientert
sosiolog med å være en troende kristen. Utgangspunkt
i Do We Need Religion? On the Experience of Self-Transcendence (2008) er at tro er en måte å artikulere og
tolke egne over-sanselige (transcendente) erfaringer.
Dermed blir ikke det å tro knyttet til verken funksjo-
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 1/14
nelle behov eller noen form for svakhet i
den menneskelige naturen. Perspektivet
åpner derimot for at moderniteten kan
koeksistere med en oppblomstring av religiøsitet i samfunnet.
2 Redaktørens spalte
Tro og klima
Som Vilde Blix Huseby skriver senere i dette
nummeret, så er forholdet mellom tro og
kunnskap også helt sentralt hvis du er klimaskeptiker. Klimaskeptikere tror ikke på
vitenskapen. Selv om vitenskapen har kommet fram til at det er 97 % sikkert at klimaendringene er menneskeskapt, er det fremdeles mange som ikke har gjort seg noen
erfaringer med, eller kjent på kroppen, at
klimaet blir påvirket av menneskelige industrielle aktiviteter. Vitenskapen blir av overraskende mange klimaskeptikere sett på som
en mer eller mindre samlet menighet som
tegner falske bilder.
14 Troen på klimaendringene
Kunnskap og konkurranse
Sosiolognytt utlyser i dette nummeret en
kronikk-konkurranse. I løpet av 2014 vil en
uavhengig jury vurdere kronikker om samfunnsvitenskapens rolle i dagens samfunn. Se
baksiden for mer informasjon.
[email protected]
4 Lederens spalte
6 Comaroff og Comaroff
8 Info og program, Vinterseminaret
10 Intervju med Ulrich Beck
16 Sosiologi som profesjonsfag
18 Intervju med Magne Flemmen
24Kronikk-konkurranse
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Linn Westmark (leder),
[email protected]
Vestlandet:
Janne Cecilie Johansen (leder),
[email protected]
Stavanger:
Lene Forgaard (leder),
[email protected]
Trondheim:
Joachim Vogt Isaksen (leder),
[email protected]
Agder:
Anne Ryen (leder),
[email protected]
Tromsø:
Inger Marie Holm (leder),
[email protected]
Nordland:
Berit Skorstad (leder),
[email protected]
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 1/14 3
Foto: COLOURBOX4795194
LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN
Hverdagslivets iboende jævelskap
I denne søte juletid kan man lett bli litt
muggen. Og skal man bli kvitt muggenhet
med tilhørende elendig humør er det
visstnok lurt å dele. Altså – som arbeidstaker
i sosiologibransjen sliter jeg med – i rangert
rekkefølge – følgende hverdagsproblemer:
5. Nøkkelkort til internt bruk
Så står man der og blomstrer da – foran
kaffemaskina på jobben en søndag formiddag
og hører døra slå igjen. I sokkelesten og uten
nøkler – så man kan jo ikke bare gå hjem,
uten telefon og uten noen muligheter til å
komme seg inn på kontoret – der hvor
nøkkelkortet ligger. Eller når du er stressa og
har vifta nøkkelkortet en million ganger
forbi kopimaskinens sensor (eller hva det nå
måtte hete) og ingenting skjer. Ingenting!
4. Koder
Er prosjektsøknaden ferdig for å legges inn?
Men hvilken brukerkode har jeg da? Eller
enda verre – man er hyggelig og sier -joda,
jeg kan sjekke opp den utlysningen – og
finner ut at den befinner seg i en eller annen
elendig database man må bli bruker av og
logge seg inn. Og vips – der hadde man vært
før (sier det elendige systemet) så det er bare
å taste inn passordet sitt. Særlig.Til og med
konferansene har begynt med dette, vil du se
programmet eller hvilke arbeidsgrupper som
finnes, vær så god – registrer deg og husk koden
frem til arbeidsgiver kanskje har gitt deg penger
til å dra.
3. Nettbaserte forskernettverk
Som noen inviterer en til og så tør man ikke
si nei og så har man vips en uendelig
mengde ikke-oppdatert informasjon om seg
selv ett eller annet sted. Og snart får du
masse invitasjoner til høyst ærede professor
dr. dr. osv. til obskure konferanser på
eksotiske steder. Slett, slett, slett. For ikke å
snakke om alle de invitasjoner som generes
av forrige punkt. Er det ingen som faktisk
er ute etter meg når de sender mail til meg?
2. Mailsendte powerpoint-presentasjoner
Og av og til skal man holde et – i hvert fall i
en egen lille verden – ganske viktig foredrag
og sikrer seg på alle kanter. Presentasjonen er
gjennomtenkt, foiler, farger og illustrasjoner.
Og du sender den pr. mail og får svar – joda,
alt er i orden. Alt er i grunnen så på stell at du
ikke engang irriterer deg over å ha fått dødens
posisjon – foredraget rett etter lunsj. Til du
ser hvordan presentasjonen din ser ut etter å
ha tatt turen gjennom mailsystemet. Bokstaver,
farger, linjeavstand – flaut, flaut, flaut.
1. Gule ark
Problemstrukturen så langt er ganske klar.
All den elendige teknologien som plager oss.
Julesesongens ubestridte hatobjekt er så langt
unna teknologi som man kommer. Nå er jeg
blitt så gammel at alt på Blindern i grunnen
er ganske nytt – nye rom, nye retter i
kantina, ny kaffe, nye forelesere, nye (og mye
4 Sosiolognytt 1/14
bedre) toaletter. Og definitivt nye studenter.
Men eksamen? Vær så god – her er bunken
med de gule kopiarkene, sensorfristen er om
to uker. Say no more.
Riktig godt nyttår alle sammen. Fikk ikke
poden en god penn (ikke tusj!) og
ekstraundervisning i håndskrift til jul? Du
har vel ikke korrekturlakk i huset? Om noen
få – eller kanskje mange – år møter han og
de gule arkenes hans en sånn som meg.
Sannsynligvis.
[email protected]
Sosiolognytt 1/14 5
TEORI FRA SØR
COMAROFF OG COMAROFF
Av: Alf Gunvald Nilsen
et forsøk på å destabilisere denne mytologien
med utgangspunkt i følgende påstand: ”What if
I forrige bokspalte
we posit that, in the present moment, it is the
skrev jeg om Raewyn
global south that affords privileged insight into
Connell’s bok Souththe workings of the world at large?” (s. 1).
ern Theory, hvor det
Denne påstanden finner sitt fundament i to
argumenteres for at
relaterte argumenter som utvikles i bokens innsosiologisk teori
ledende essay.
utformes innenfor en
For det første: Det er ikke slik, hevder forramme av maktrelasfatterne, at moderniteten først vokste frem i
joner som systematisk marginaliserer perspeVesten, for så å gradvis omslutte Resten. I et
ktiver og analytiske tilnærminger som er
resonnement som løper parallelt med Gurminutviklet i det globale Sør. Connell
der Bhambras tilnærming i Rethevder også at det teoriarbeidet
hinking Modernity: Postcolonialism
Resultatet av denne
som har vært og fremdeles er
grunnleggende eurosentrismen and the Sociological Imagination
er en kognitiv asymmetri
dominerende innenfor sosiolo(Palgrave, 2007) argumenterer
mellom Nord og Sør der
gien, konsekvent unngår å ta
Jean og John Comaroff for at
periferien blir en passiv
høyde for særegenhetene som
moderniteten vokste frem gjendatakilde for teorier utviklet i
karakteriserer sosiale relasjonnom en global prosess der Nord
sentrum av verdenssystemet.
er og institusjoner i koloniserte
og Sør fra begynnelsen av har
og postkoloniale samfunn. Resultatet av denne
vært uatskillelig innvevd i hverandre gjennom
grunnleggende eurosentrismen er en kognitiv
kolonialismens asymmetriske maktrelasjoner.
asymmetri mellom Nord og Sør der periferien
Og dermed må også den sørlige moderniteten
blir en passiv datakilde for teorier utviklet i
forstås på sine egne betingelser – og ikke som
sentrum av verdenssystemet: ”The common
en avledning av et opprinnelig vestlig samlogic is that a system of categories is created
funnsfenomen.
by metropolitan intellectuals and read outFor det andre: Innenfor rammen av den glowards to societies in the periphery, where the
bale moderniteten er det ikke slik at Vesten ligcategories are filled in empirically” (s. 66).
ger forut for Resten. Tvert i mot: nettopp på
grunn av deres underordnede posisjon i verDenne tematikken står også sendenssystemet er det i samfunn
tralt i et nylig bidrag til debatten
og blant befolkninger i det gloNettopp på grunn av deres
om teori fra Sør skrevet av
bale Sør at modernitetens konunderordnede posisjon i
verdenssystemet er det i
antropologene Jean og John
sekvenser i dag er lengst fremssamfunn og blant befolkninger i kredet. Og som et resultat av
Comaroff – Theory from the
det globale Sør at modernitetens
South: Or, How Euro-America is
dette er det også slik at den
konsekvenser i dag er lengst
Evolving Towards Africa (Paradigm
kunnskapen som er utviklet i
fremskredet.
Publishers, 2012). Den vestlige
disse samfunnene for å forstå
Opplysningstiden, skriver Comaroff og Comadisse konsekvensene også er rike på innsikter
roff, fremstilte seg selv som en kilde til univerom samtidige utviklingsprosesser i det globale
sell kunnskap og lærdom. Innenfor denne foreNord.
stillingsverdenen kunne den ikke-vestlige verTheory from the South er tettpakket med anaden ikke forstås som opphav til sofistikert
lyser av case studies fra det sørlige Afrika som
kunnskap, men kun som et reservoar av ubeunderbygger denne argumentasjonen. For
handlet datamateriale. Theory from the South er
eksempel hevder Comaroff og Comaroff at de
6 Sosiolognytt 1/14
utfordringene som vestlige samfunn nå står
overfor knyttet til forholdet mellom migrasjon,
statsborgerskap og andre politiske rettigheter,
har lange aner i en afrikansk kontekst hvor
”polikulturalisme” – det vil si, politiseringen av
forskjellighet og mangfold – er et veletablert
faktum. Det ”forestilte felleskapet” som ligger
til grunn for nasjonalstatens form har derfor
også endret seg i retning av å i større grad anerkjenne et større mangfold av kollektive identiteter og politiske styringsformer. Forfatterne
peker også på at protestbølgen som har feid
over Europa i de senere år som en respons på
de sosiale konsekvensene av finanskrisen i 2008
fortoner seg som et ekko av mer veletablerte
motbevegelser i det globale Sør. I et besnærende kapittel som avslutter boken får vi innblikk i
hvordan folkelig mobilisering rundt AIDS-krisen i Sør Afrika har bygget allianser til andre
sosiale bevegelser som yter kjemper for en mer
verdig tilværelse for landets mest marginaliserte
grupper. Denne ”livspolitikken” utfordrer det
formelle demokratiets prosedurale grenser, og
kan dermed også fungere som veiviser for de
Jean and John L. Comaroff: Theory from the South
nye bevegelsene som er i ferd med å utkrystallisere seg i det globale Nord.
Utfordringen vår ligger dermed i dette: Å
Jean og John Comaroffs bok er usedvanlig
tenke grunnleggende nytt om hvordan samrik på innsikter og vil kunne anspore viktige
funn konstitueres, og å gjøre denne nytenknindebatter langt utover antropologiens grenser
gen med henblikk på å anerkjenne at et samsom fagdisiplin. Om sosiologien skal ta alvorlig
funn aldri har sitt opphav i en nasjonal jomfruderes argument om at teori fra Sør også kan
fødsel. Forskjellige samfunn eksisterer alltid i
belyse den globale modernitetens konsekvenser
relasjon med hverandre, og disse relasjonene er
i Vesten, mener jeg imidlertid at vi står overfor
en del av et gitt samfunns ontologiske DNA.
en stor og grunnleggende utfordring. For
Måten et samfunn oppstår, organiseres, og utviinnenfor vår disiplin er det nemkler seg på er like mye drevet av
Utfordringen vår ligger
lig slik at vårt mest grunnleggenrelasjoner det har til andre samdermed i dette: Å tenke
de kunnskapsobjekt – ”samfunfunn som det er av ”interne”
grunnleggende nytt om
net” – vanligvis har blitt forstått
mekanismer og relasjoner – om
hvordan samfunn
som en avsondret og avgrenset
det i det hele tatt er mulig å opekonstitueres.
enhet som har sin opprinnelse i
rere med slike skiller.
og får sin utviklingsdynamikk fra mekanismer
Og om vi knesetter en slik relasjonell tilog relasjoner som eksisterer innenfor denne
nærming som et utgangspunkt for våre forsøk
enhetens grenser. Relasjonene mellom forskjelpå å forstå de spesifikke manifestasjonene av en
lige samfunn – de relasjonene som til syvende
global modernitet har vi også tatt et viktig
og sist legger grunnlaget for det rommet vi
skritt i retning av å undergrave dypstrukturen i
refererer til som det internasjonale og det glososiologiens eurosentrisme.
bale – har derimot ikke figurert sentralt innenfor sosiologisk teoridannelse.
Sosiolognytt 1/14 7
INTERVJU
En ny tilnærming til Europa
– et intervju med Ulrich Beck
Av: Pål Halvorsen
begrep til å beskrive. Risikosamfunnet er
dermed et samfunn hinsides kontroll, og noe
Beck er verdenskjent
helt annet enn risiko i samfunnet, eller risiko
for sin teori om
som et emne for samfunnet.
risikosamfunnet og
Akkurat nå holder jeg på med forskning
induvidualiseringmed noen yngre kolleger hvor vi forsøker å
sprosessene som
demonstrere mer systematisk det vi kaller en
kategoriseres som
deskriptiv teori, eller diagnostisk teori, for å
samtidsdiagnoser. I
åpne opp samfunnsvitenskapene for en funløpet av Norsk
damental forandring som vi ikke var åpne
sakprosafestival i oktober holdt han en forefor med vårt gamle begrepsapparat. Hovedlesning basert på sin siste bok Det tyske
poenget mitt er at konvensjonell teori ikke
Europa. Han er spesielt opptatt av at man
får med seg denne forandringen fordi den
må tilnærme seg samfunnsforskning med
fremstår som universell, og vi trenger en
nye begrep som er hinsides grenser. Vi
deskriptiv teori som åpner for perspektivet
snakket med han etter forelesningen.
til ‘de andre’ for å forstå virkeligheten.
I en del asiatiske land var det en stor disPH: Jeg vil starte med et spørsmål som knytter
kusjon rundt individualisering, blant annet
oss sammen: mange studenter i Norge har dine
dokumentert i et spesialnummer av British
tekster på pensum i sosiologisk teori, og leser tekJournal of Sociology . I løpet av den diskuster spesielt fra Risikosamfunnet
sjonen fant jeg ut at jeg har et
og Individualisering. Disse teksteeuropeisk perspektiv som ikke
Risikosamfunnet er nok en
ne begynner å bli en del år, har du
kan universaliseres. Det er inter«must-read» uansett.
noen tanker om hvordan de burde
essant å se hvordan individualileses i dag?
seringsteorien må endres til forholdene i
UB: Ja, det har jeg. Risikosamfunnet er
henholdsvis Kina, Japan og Sør-Korea. Dette
nok en «must-read» uansett. Den tar opp
er en del av erfaringen med den kosmopolirisiko, individualisering, refleksiv modernisetiske vendingen i samfunnsvitenskapene, og
ring og knytter dem delvis sammen. På tysk
det samme skjer med risiko. I Sør-Korea f.
heter boka Weltrisikogesellschaft, som ikke
eks, hvor jeg har vært en del av mange konblir det samme som Risk Sociferanser og diskusjoner, ble jeg
ety på engelsk. Dette har forår- I Sør-Korea f.eks., hvor jeg har svært overrasket av hvor sterkt
vært en del av mange
saket mange misforståelser,
den sør-koreanske befolkninkonferanser og diskusjoner,
blant annet slik jeg har inngen identifiserte seg selv med
ble jeg svært overrasket av
trykk av at Giddens forstår
hvor sterkt den sør-koreanske ‘risikosamfunnet’. De ser seg
befolkningen identifiserte seg selv som et risikosamfunn, så
begrepet; som risiko og samselv med ‘risikosamfunnet’
funn separat. Dette åpner for å
når jeg kommer dit er jeg på
se at alle samfunn har en viss
kveldsnytt og blir spurt om
grad av risiko og at de må forholde seg til
risiko i Sør-Korea selv om jeg ikke har peidet. Det jeg bruker begrepet til er derimot å
ling på hva som skjer der. De identifiserer
beskrive en tilstand. Ved å kombinere risiko
seg med ‘risikosamfunnet’ fordi de har oppog samfunn understrekes det at vi er i en tillevd en komprimert modernitet. Det vil si at
stand som vi ikke kan bruke konvensjonelle
de i løpet av de siste 50 årene har opplevd
8 Sosiolognytt 1/14
hva vi gjorde på 150 år, og de mener at
sen på alvor. Spesielt som tysker må jeg si
denne komprimeringen har gjort dem åpne
dette: Tyskland har aldri vært i en slik situafor risiko. Dette er deskriptiv
sjon noensinne, ikke fordi det er
Hvis man antar et historisk
teori på en kosmopolitisk måte
et tysk europa, men fordi vi
perspektiv så må det sies at
som må justeres for hver nasjons Europa aldri har vært i en like endelig er et demokratisk land.
kontekst.
Derfor er jeg litt lei av pessimisgod tilstand som i dag. Og
hvis du sammenligner med
PH: Jeg tenkte på dette når du
men. Jeg er lei av pessimismen
andre steder i verden er det
snakket med Universitas og sa at
og jeg forstår den ikke helt helatt på til det beste stedet å bo
nye studenter må benytte nye
ler. Pessimisme er en svært
begrep for å bringe sosiologien videenkel måte å relatere seg til virre med noe som er mer passende for vår virkeligkeligheten på. Kanskje foregår det noe virhet, men på den andre siden er du eksplisitt i
kelig problematisk som vi må snakke om,
dine tekster på at institusjoner er mindre refleksimen pessimisme vil ikke kunne løse det. Jeg
ve og beveger seg saktere enn individer. Dette
mener at pessimisme er en manglende evne
eksempelet viser jo både en stor endring i tid og
til å tenke utenfor de gamle begrepene fordi
over omfattende geografiske områder. Er dette et
man sliter med å sette ord på hva som forekompleks?
går. Vi må heller se på virkeligheten og forUB: Ja, og fra den japanske diskusjonen
søke å finne ut av hva som skjer. Jeg vil ikke
lærte jeg at jeg faktisk er en slags optimist.
kalle meg optimist, men jeg mener det er
Selv om jeg har en ambivalent beskrivelse, så
latskap fra intellektuelle og sosiologer som
er den gjort med velferdsstaten som bakbruker post-prefikset. Alt er post, post, post,
grunn, noe japanerne ikke har. Der har
men dette sier veldig lite. Post er faktisk
familien og selskapene ansvaret for å ta vare
idéen som demonstrerer at de ikke har peipå individene, men det fungerer ikke lenger.
ling på hva som foregår.
Deres individualiseringsprosess gjør at hele
PH: Apropos det du sier om Europa; den
samfunnet er i krise, altså en helt annen proamerikanske sosiologen Jeffrey Alexander holdt
sess en det vi har i Europa og Tyskland
Vilhelm Auberts minneforelesning på UiO i vår
PH: Du har blitt beskrevet som en optimist av
om tilbakeslaget mot multikulturalismen i Euroandre rundt omkring i verden før også. For
pa. Han pekte på EUs politikk overfor immigraeksempel av Richard Sennett i et intervju jeg
sjon og integrering som et eksempel på diskrepanleste i Die Zeit . Hva tenker du
sen mellom folks holdninger og
Jeg vil ikke kalle meg optimist,
om dette?
men jeg mener det er latskap fra offisielle mål, og så på den diskreUB: La meg sette det i
intellektuelle og sosiologer som pansen som en trussel for Europa.
sammenheng til Europa, siden bruker post-prefikset. Alt er post, Og mens jeg leste Risikosamfunpost, post, men dette sier veldig net tenkte jeg at man kanskje
jeg har fokusert på den eurolite. Post er faktisk idéen som
peiske krisen i det siste. Hvis
kan kalle høyreekstremismen som
demonstrerer at de ikke har
man antar et historisk perman nå ser voksende i Europa,
peiling på hva som foregår
spektiv så må det sies at Eurodelvis som følge av finanskrisen,
pa aldri har vært i en like god tilstand som i
som en reaksjon på detradisjonalisering?
dag. Og hvis du sammenligner med andre
UB: Det er en reaksjon mot detradisjonasteder i verden er det attpåtil det beste stedet
lisering og en reaksjon mot kosmopolitiseå bo. Jeg beklager egentlig at jeg sier dette,
ring. Det er en reaksjon fordi de føler på
men det hører med hvis vi skal ta denne krihvor mye vi er avhengige av «den andre», og
Sosiolognytt 1/14 9
Foto: Matthis Kleeb Solheim
er fortsatt å fortelle at uansett
hva vi gjør så vil «den andre»
fortsette å være der. De religiøst
andre, de kulturelle andre, de
fattige: alle disse. Du kan forsøke
å ekskludere dem, men det vil
aldri kunne skje fordi man er
avhengig av dem på mange forskjellige måter. Det er viktig å si
dette slik at det blir akseptert
som en betingelse, for da kan
man starte med å organisere og
etablere ordninger. Kan vi forske
på det, og hva slags ordninger
trenger vi?
Alexander har rett, tror jeg,
det er et av de største problemene. Jeg vil ikke bruke begrepet
multikulturalisme, siden det er et
gammelt begrep igjen. Multikulturalisme er å ha mange kulturer
i en nasjon, og ikke det samme
som kosmopolitisering. Kosmopolitisering er et begrep som
åpner opp for avhengighet til
andre mennesker enn de som er
i vårt lokalsamfunn til og med,
og vi har relasjoner til dem også.
Det gjør at det er forskjellige
begrep.
Med tanke på den massive
mengden nasjonalisme så tror jeg
Ulrich Beck
kosmopolitisering, eller multikulturalisme
som
Alexander bruker, er den vikhøyreekstremistene ønsker ikke å være det.
tigste
utfordringen
for Europa. Økonomisk
De er ikke åpne for utviklingen, men har
krise?
Ja,
men
jeg
tror
vi kan løse det på en
ingen tilfredsstillende alternativer selv. De er
eller
annen
måte,
men
hvis det kommer en
fiktive, men det er ikke enkelt å opplyse om
ny
eksluderingsbølge
i Europa,
i offentligheten. Narrativet om
hvis
vi
anser
Europa
som
nasjon
Klimaendringene
er
positive
«den andre» er en del av vår
i en forstand, siden de tvinger og ikke et møtepunkt, så tror
egen eksistens, uansett om vi
oss til å tenke gjennom poli- jeg det blir vanskelig å holde
ønsker det eller ei, og det er
tikken på nytt og å samarbeisammen.
de over grenser.
mange som har vanskelig for å
PH: Du nevnte noe interessant
akseptere det. Som sosiologer
i
tilknytning
til dette i foredraget
må vi forstå at denne situasjonen er vanskeditt,
nemlig
tanken
om
byer
som drivkrefter for
lig for mange, fordi de føler seg fremmed«europeiskhet»
(«Europeaness»),
i stedet for
gjort i sitt eget land. Som sosiolog må du ta
nasjonalstaten
som
vi
ofte
tenker
på.
Det har blitt
dette på alvor, men den viktigste oppgaven
fremsatt som et problem for EU i lang tid at de
10 Sosiolognytt 1/14
ikke har en felles møteplass eller offentlighet, eller
kler ulike typer innovasjonssystemer. Dette er
en felles avis. Ser du en mulig utvikling mot
en måte å starte en ny tilnærming til Europa,
dette? Og, i så fall hvor vil den komme?
fra byene. Hvis du ser på Europas historie så
UB: Det tror jeg. For noen år siden started
er ikke dette noe nytt.Vi har hatt en diskujeg et initiativ for Europa som het «Manifest
sjon om byregioner, men den kom i bakEuropa: We Are Europe».Vi forsøkte å si at vi
grunnen på grunn av krisen. Igjen ble nasjomåtte skape Europa nedenfra, og kanskje
nalstatene hovedaktørene. Jeg tenker at vi må
gjennom et initiativ hvor alle,
komme oss forbi dette, og se på
Det europeiske er tydeligere byer, siden de har så mye felles.
hvem de enn er, måtte dra til et
for folk i byer, det er en hverannet land og starte europeiske
dagspraksis, så vi må benytte De forholder seg ikke til grenser
prosjekt. Når vi skrev det tenkte
på samme måte. Folk har en
det som en ny tilnærming.
Europa er helt annerledes
vi på det som en god idé, men
slags byidentitet, og anser det
hvis man ser på det som en
den var ikke sterk nok. En idé
som en europeisk identitet. Det
sammenslutning av byer, og
er en ting, men man trenger folk det er enklere for folk å iden- europeiske er tydeligere for folk
også. Man trenger mange folk,
i byer, det er en hverdagspraksis,
tifisere seg som europeere
og det var da jeg begynte å
så vi må benytte det som en ny
hvis man ser på det slik
tenke at klimaendringene kantilnærming. Europa er helt
skje ikke bare er en ulempe. Klimaendringeannerledes hvis man ser på det som en samne er positive i en forstand, siden de tvinger
menslutning av byer, og det er enklere for
oss til å tenke gjennom politikken på nytt og
folk å identifisere seg som europeere hvis
å samarbeide over grenser. Derfor er prosjekman ser på det slik. Jeg har akkurat startet på
tet vårt nå å se på byer.Vi ser på hvordan de
dette, og det er faktisk den første gangen jeg
tilpasser seg klimaendringene, hvordan de
snakker offentlig om det, men jeg håper at
knytter seg til andre byer og hvordan de utvidet blir plukket opp.
Forelesningen er dekket i en reportasje i studenttidsskriftet Socius 3/2013, hvor en engelsk utgave av intervjuet også finnes.
Sosiolognytt 1/14 11
VINTERSEMINARET
Program Vinterseminaret
FOREDRAGSHOLDERE
Sted: Bardøla Høyfjellshotell, Geilo
Religion og sosiologi.
Litt om inviterte foredragsholdere på lørdagsseesjonen.
Hans Joas,
professor i Freiburg og Chicago, er en av verdens
fremste sosialteoretikere. En viktig del av hans
arbeid dreier seg om fremvekst og endring i
sosiale verdier, menneskerettigheter og religion.
Disse studeres i et makro-historisk perspektiv.
Teoretisk er han inspirert av amerikansk
pragmatisme, som legger vekt på at handling ikke
bare er rasjonell, men også har sterke innslag av
kreativitet og inspirasjon. Dette blir særlig
behandlet i boken The Creativity of Action (1996).
Læreboken Social Theory (2004, m/Wolfgang
Knöbl) gir en omfattende kritisk oversikt over
sosiologisk teori fra Talcott Parsons til i dag,
Fredag 17. januar 2014
13:00 Lunsj og registering
14:00 Sosiologforeningen ønsker velkommen og informerer om aktiviteten
Tema – et religiøst blikk på Norge
14:15 «Her står eg og kan ikkje anna»
Andreas Hompland, skribent
15:00 «Nasjonsbygging og minnepolitikk. Den norske kyrkja i 1814 og 2014»
Olaf Aagedal, Kifo (Stiftelsen Kirkeforskning)
15:45
Pause
16:00 «Islam i Norge: Fromhet og identitetspolitikk»
Cristine Jacobsen, Rokkansenteret
17:00-18:30
Grupper (se liste)
19:00 Ferskvare – 3 ferske sosiologimastere intervjues om sitt arbeid av Jon Rogstad, Fafo
20:00
Middag
Inger Furseth,
førsteamanuensis ved ISS/UiO er en av Norges
fremst religionssosiologer. Hennes største
arbeid er doktoravhandlingen som handler om
parallellen mellom politiske og religiøse
protestbevegelser i norsk historie fra midten av
1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Hun
har ledet flere store forskningsprosjekter innen
religionssosiologi og skrevet om oppfatninger
om religion i moderne sosiologisk teori
(Habermas, Bourdieu, Foucault).
Lørdag 18. januar
Foto: CC-BY-SA flickr@waiting_for_the_word
Tema – religion og sosiologi
9:15 «The situation of Christianity in Contemporary Sociology»
Hans Joas, Universitetet i Freiburg
10:30 «Religionens plass i moderne sosiologisk teori: Habermas, Bourdieu og Focault»
Inger Furseth, Universitetet i Oslo
11:30 Lunsj, skitur, ledig tid for nettverksmøter
15:00-18:00
Gruppene fortsetter
19:00 Utdeling av Hedersprisen 2013 og pris for beste artikler 2013
20:00
Festmiddag
Søndag 19.januar
9:30 Generalforsamling Norsk Sosiologforening (alle har møterett)
10:30 Landsstyremøte (en representant for hver lokalavdeling skal møte)
12:00 Lunsj og avmarsj
12 Sosiolognytt 1/14
Sosiolognytt 1/14 13
VILDES MILJØSPALTE
Hva gjør vi når Gud ikke lenger kan redde oss fra naturkreftenes vrede?
Av:Vilde Blix Huseby
- Sannheten, lille pige...
mennesker og klima som allmenne fakta. Men
Jeg sier deg bare – Sannverdensbilder er harde å snu, og
heten!
klimaendringene griper dypt inn i hele vår
Jeg sto og ventet på
forståelse av fortid og framtid. For våre forfedre
nattbussen fra Købentok det lang tid å la det synke inn at jorda er
havn, og kortet ned venrund. For oss tar det tid å innse at vi selv kan
tetiden ved å slå av en
endre klimaet.
prat med en danske. SekVeldig merkelig er det ikke. Tar vi en titt på
ken på ryggen hintet om
menneskehetens historie ser vi at menneskene
at jeg hadde vært borte en stund, og da dansken
stort sett alltid har trodd at naturens luner er
hørte jeg kom fra klimaforhandlingene i Polen,
styrt av guder. Gud, Allah, Shiva. Kosmos.
var responsen kjapp: «Aha, klima!...
Naturguder. Uansett om vi har vært
Jeg er skeptiker!». For han var det i
protestanter, vikinger eller sjamaner,
Putsj - magasinet for
grunn helt ok at det ble gjort forsøk deg som tror på klima- har vi vært opplært til å tenke at
endringer. Å velge slike naturens vrede og gavmildhet er
på å redusere utslippene våre (å
ord er betegnende for
spare på energien hadde en egenbeskjeder fra noen høyere makter.
hvordan vi ser på klimaverdi selv), men Sannheten, den var
endringer; ikke som noe Med fruktbare avlinger,
han likevel hundre prosent sikker på som er, det er noe man kjærkomment vårregn og sol var
tror på eller ei. På
at han selv forvaltet: Vi mennesker
han fornøyd, med stormer, tørke,
samme måte som du
har null&nada å gjøre med
flommer og uår er han vred. I Kina
ville trodd på en Gud.
endringene i klimaet – de kommer
var for eksempel uår, tørke og
ovenifra – fra kosmos.
flommer et tegn på at det var tid for
På den andre siden har vi meg – og
keiseren å tre av – han hadde mistet
majoriteten forøvrig – som er sikre på det
«Himmesens mandat».
omvendte. Jeg er hele 97 prosent sikker (det
Som Mike Hulme, professor og profilert
samme som FNs klimapanel) på at
klimahistoriker, sier; klimaspørsmålet er ikke
klimaendringene er menneskeskapte. Stort
bare et miljømessig og politisk fenomen, men
sikrere blir man ikke. Likevel brukes ord som
også kulturelt: Klimaendringene i ferd med å
tro og tvil fortsatt hyppig om klimafeltet. Til og
endre vår tenkning om oss selv, samfunnet og
med miljømagasinet jeg jobbet for tidligere,
menneskenes plass på jorda. Men (dessverre kan
promoterte seg med - «Putsj - magasinet for
vi kanskje si i dette tilfellet) kulturelle og
deg som tror på klimaendringer». Å velge slike
religiøse holdninger er seig materie å endre.
ord er betegnende for hvordan vi ser på
Selv Mao klarte ikke det. Da naturkatastrofer
klimaendringer; ikke som noe som er, det er
startet å herje i Kina i 1976, lenge etter at
noe man tror på eller ei. På samme måte som
«Kinas store formann» hadde rensket ut det
du ville trodd på en Gud.
meste av religiøsitet i befolkningen, begynte
ryktene å spre seg om at et maktskifte var på
Styrer vi været?
vei. (Noen måneder senere døde faktisk
Utfra alt vi nå vet skulle man trodd vi hadde
Mao...).
klart å etablere sammenhengen mellom
14 Sosiolognytt 1/14
Foto: Vinoth Chandar, Flickr, Creative Commons
Troen på klimaendringene
Åndelig vern
Der åndelige verdier står sterkt har naturen
også tradisjonelt hatt et bedre vern – dog i
varierende grad fra religion til religion, fra
kultur til kultur. Noen steder er ikke naturvern
en integrert del av religiøs praksis, som i India
for eksempel. Her innebærer religiøse ritualer
blant annet innebærer å sende sine dødes
råtnende lik ned den hellige elva Ganges – en
elv mange tusener bruker til drikkevann og til å
ta sine daglige bad.
I andre kulturer, som hos nomadene i
Mongolia, er naturen noe man har ærefrykt for
og skatter som en verdi. Her fungerer det
åndelige nærmest som en beskyttelse for
naturen, der buddhismens inntog fra sent 1500tall har vært førende. De mongolske nomadene
ser naturen som noe som ikke kan temmes eller
bli dominert, men helst bli latt urørt. De vet at
gode avlinger er en forutsetning for at flokkene
med dyr skal overleve.
Klimendringer. mennesket og naturen.
religiøse blant oss – er troen på en Gud forenlig
med «troen på» menneskeskapte
klimaendringer?
Religiøs klimahandling
Skal man bruke norske trossamfunn som
målestokk for resten av verden, er svaret på det
siste isåfall et klart ja. Det gir optimisme å se
Sett i dette lyset har Gud(ene) hvordan et samlet religiøst Norge
Verdikamp
ikke bare vært ansvarlig for har markert seg som tydelige
vær og vind, men i flere tilfel- pådrivere for klimahandling, og
Sett i dette lyset har Gud(ene)
ler også indirekte reddet
gjort klima til selve
ikke bare vært ansvarlig for vær
naturressurser fra misbruk
omdreiningspunktet for sitt interog vind, men i flere tilfeller også
eller overforbruk. Vern av
indirekte reddet naturressurser fra naturen har på mange måter religiøse samarbeid. Den norske
kirke, frikirka, Islamsk råd og det
vært et verdivalg, basert på
misbruk eller overforbruk. Vern
Mosaiske trossamfunn – m. fl. har
fellesskap,
rettferdighet
og
av naturen har på mange måter
respekt for naturen.
gjort klimaspørsmålet ser
vært et verdivalg, basert på
forvaltningen av Guds skaperverk
fellesskap, rettferdighet og respekt
som sitt felles ansvar. I tillegg til initativ som
for naturen. Med økende sekularisering blir det
Grønn Kirke, og felles interreligiøs deltakelse
stadig mer usikkert hvor veien vil gå. Selv i
på klimaforhandlingene, har tros-samfunnene
Mongolia er det usikkert hvor lenge de
derfor vært pådrivere til kampanjer som
åndelige verdier vil beskytte naturressursene.
Klimavalg2013 – en kampanje som, blant annet,
Gruveindustrien er på fremmarsj, og
lanserte en egen strategi for hundre tusen
internasjonale selskaper står i kø for å få en bit
grønne arbeidsplasser i Norge.
av mongolenes nyoppdagede mineralressurser. I
Drømmescenarioet for ferden videre? At vi
årene framover kan vi bli vitne til at
som tror på og ikke tror på menneskeskapte
tradisjonelle oppfatninger må vike for andre
klimaendringer kan ta med oss lærdommen fra
hensyn tatt av politikere og næringslivsfolk.
det interreligiøse samarbeidet: Hva vi tror på
Verdikampen står på mange vis mellom
spiller liten rolle, det er viktigere at vi står
vekst eller vern, to motsetninger som idag har
sammen om å gjøre det beste vi kan ut av
ujevnt styrkeforhold.Verdien av økonomisk
situasjonen vi uansett er i.
vekst er lett å måle, og verdien av å leve som en
Der var både jeg og dansken enige.
god troende på mange måter likeså. Men hvilke
verdier kan vi orientere oss etter når så mange
Vilde Blix Huseby er sosiolog og skriver fast om
av oss har blitt «hedninger»? Og for de
miljøsosiologi i Sosiolognytt", [email protected]
Sosiolognytt 1/14 15
KOMMENTAR
Sosiologi som profesjonsfag
Av: Arild Bryde
utover ”en som har studert sosiologi”?
• Hvilken nytte har sosiologer på jobbmarkedet?
Inger Marie Hagen og
• Er det sammenheng mellom det å være sosiolog, og
Ragnvald Kalleberg
det å lure på hva det egentlig vil si å være sosiolog?
hadde begge interesDette var spørsmål fra nyutdannete sosiolosante artikler i siste
ger som sikter seg inn på andre jobber enn forSosiolognytt (4/2013). Haskerstillinger. Men også mer erfarne sosiologer
gen tok i Lederens spalte
er på søk etter hva den sosiologiske ballasten
utgangspunkt i en tabelbetyr for faglig identitet og profilering i yrkesloversikt på utdanning.no som skal vise hva
utøvelsen utenfor forskning og undervisning.
sosiologer jobber med. Selv om kategoriene
Vi er en gruppe sosiologer, de aller fleste
og tallgrunnlaget i tabelloversikten har flere
med faglig forankring i organisasjonssosiologi,
svakheter som Hagen viser, kan det fastslås
som i den senere tid har drevet et skriveproat hovedvekten av sosiologer har sine yrkessjekt hvor vi presenterer våre erfaringer fra
roller utenfor forskning og undervisning.
forskjellige jobber som utviklere i privat og
offentlig virksomhet.Våre fortellinger beskriI sin artikkel: To utfordringer i norsk sosiologi:
ver oppgaver og opplevelse av faglig identitet
Faget som profesjon og normativ disiplin påi praktisk endrings- og utviklingsarbeid med
pekte Kalleberg at når det gjelder utfordringer i
referanse til sosiologiske forståelsesrammer.
norsk sosiologi, er det viktig å tenke lenger enn
Det er til ettertanke at spørsmålene fra de
faget som et forsknings – og undervisningsfag.
nyutdannete sosiologene også er relevante for
Det betyr at sosiologi også må ses på som et
oss som har skrevet disse praksisfortellingene
profesjonsfag med kunnskapsmed gjennomsnittlig rundt 30 års
Det er positivt at det blir
grunnlag for sosiologer i forjobberfaring og innsats i profesjostørre oppmerksomhet rundt nell yrkesutøvelse.
skjellige stillinger i arbeidslivet.
hva sosiologer jobber med
Det er positivt at det blir
I artikkelsamlingen som har
utenfor forskning og understørre oppmerksomhet rundt
tittelen: Sosiologisk håndverk - Ervisning. Det har i tidligere
årganger av Sosiolognytt
hva sosiologer jobber med
faringer og refleksjoner fra sosioloutenfor forskning og undervis- vært artikler av nyutdannete ger i endrings- og utviklingsarbeid
sosiologer som stilte tankening. Det har i tidligere årganforsøker vi å vise hvordan bruk av
vekkende spørsmål om hva
ger av Sosiolognytt vært artisosiologiutdanningen inne- sosiologisk teori, begrepsapparat,
kler av nyutdannete sosiologer
holder sett i lys av mulighe- metode og vitenskapelig innsikt
tene i arbeidsmarkedet.
som stilte tankevekkende spørshar vært nyttig i utviklingsarbeidet.
mål om hva sosiologiutdanOg vi beskriver hvilke behov vi
ningen inneholder sett i lys av mulighetene i
har hatt for å supplere eget fag med andre fags
arbeidsmarkedet .
metoder og teknikker i dette arbeidet.
I den ene artikkelen beskriver Strandskog
Disse praksisfortellingene gir eksempler på
Arnesen og Eikhaug omgivelsenes usikkerhet
en stor bredde i hva sosiologer er involvert i
om hva en sosiolog er og kan, oppsummert
når det gjelder aktiviteter og metoder i ensom det de kaller ”hva- blir-du-da-spøkelset”.
drings - og utviklingsarbeid:
Og de ferske sosiologer stilte spørsmål som:
• Prosjekt og prosjektledelse
• Hva er det med sosiologien som gjør den så van• Strategi og strategiutvikling
skelig å forstå og forklare?
• Ledelse og lederutvikling
• Hvordan kan man beskrive det å være sosiolog • Coaching
16 Sosiolognytt 1/14
Ragnvald Kalleberg skrev i være interessant å få til økt fors• Læring
sin artikkel i siste Sosio- kning på sosiologers yrkesutøvelse i
• Simulering
lognytt at vi har sterke tra• Samspill, kommunikasjon og
sin fulle bredde.
disjoner når det gjelder
samhandling
Ragnvald Kalleberg skrev i sin
sosiologer innenfor utredning og evaluering som
• Omstilling/Organisasjonsutartikkel i siste Sosiolognytt at vi har
ligger relativt nær forsvikling
sterke tradisjoner når det gjelder
kning. Men det har hittil
• Mobilisering av enkeltpersoner
sosiologer innenfor utredning og
vært sparsomt med dokuog grupper
mentasjon av sosiologers evaluering som ligger relativt nær
Sett i et samlet perspektiv
forskning. Men det har hittil vært
arbeid som utviklere.
gjenspeiler praksisfortellingene
sparsomt med dokumentasjon av
grovt sett fire hovedområder av jobbroller for
sosiologers arbeid som utviklere.Vårt skriveoss som sosiologer i endrings – og utviklingsprosjekt kan forhåpentligvis bidra til å få fram
arbeid: a) endringsagent,
slik dokumentasjon. I den forbindelse kan det
b) prosessledelse og prosessveiledning,
nevnes at en av oss fra skriveprosjektet er invic) underviser og kursleder,
tert som gjesteforeleser i emnet ”Arbeidsorgaog d) faglig rådgiver, ekspert og utreder.
nisasjoner og arbeidsmarked” i masterstudiet på
I arbeidet med skriveprosjektet har vi fått
sosiologi ved UiO våren 2014 med referanse til
viktig støtte både fra Organisasjonssosiologene
den aktuelle artikkel fra artikkelsamlingen.
og Sosiologforeningen. Ragnvald Kalleberg
Et nærmere samarbeid mellom utdanningshar gitt oss mange gode innspill og vært en
institusjoner og sosiologer utenfor akademia
inspirerende faglig støttespiller i forbindelse
kan bidra til dokumentasjon og synliggjøring
med arbeidet.
av roller, oppgaver og metoder for sosiologer
En viktig side ved skriveprosjektet er å stii slik profesjonell yrkesutøvelse. Dette kan gi
mulere til et sterkere samarbeid mellom sosiostudenter et tydeligere bilde av disse rollene,
loger i akademia og sosiologer i endrings – og
oppgavene og metodene, og hvilke krav til
utviklingsarbeid. Ambisjonen har blant annet
kvalifisering og mestring som gjelder i slikt
vært å lansere noen temaer og spørsmålsstilarbeid. Derved kan jobbmuligheter og karrilinger som innspill til videre erfaringsutveksling
ereveier bli tydeligere.
og drøfting av mulighetene for
Siden det ikke finnes tydelige
Et nærmere samarbeid
et slikt samarbeid.Vi stiller videre
etter- og videreutdanningstilbud
mellom utdanningsinstitu- for sosiologer i jobber utenfor forsspørsmålet om hvordan den omsjoner og sosiologer utenfattende kunnskapsproduksjonen,
for akademia kan bidra til kning og undervisning, ville utmetodeutviklingen og kunnskaps- dokumentasjon og synlig- vikling av slike tilbud også være et
gjøring av roller, oppgaver spennende samarbeidsområde.
delingen som skjer i virksomhetene og arbeidslivet kan formidles og metoder for sosiologer i
En nærliggende mulighet for
slik profesjonell yrkesutømer systematisk som et mulig
utveksling
mellom sosiologer med
velse. Dette kan gi stugrunnlag for forskning og underdenter et tydeligere bilde erfaringsbakgrunn fra akademia
visning i akademiske institusjoner. av disse rollene, oppgave- og fra profesjonell yrkesutøvelse er
ne og metodene, og hvilke gruppesesjonen OrganisasjonssosioYrkesutøvelse som sosiolog
krav til kvalifisering og
kan preges av paradokser, dilemlogi på Vinterseminaret som ledes av
mestring som gjelder i
maer, krysspress og muligheter –
en av deltakerne i skriveprosjektet,
slikt arbeid
noe som gir gode vilkår for faglig
Per Magnus Mæhle. Her inviteres
dokumentasjon, læring, refleksjon
det til faglige bidrag knyttet til samog utvikling.Vi tror for eksempel det vil være
spillet mellom forskningsbasert kunnskap og
fruktbart å få til en sterkere faglig utveksling
praksisbasert innsikt
mellom de som forsker på ledelse, de som
driver med lederutvikling og de som utøver
Skriveprosjektet, Organisasjonssosiologene
ledelse i praksis. Tilsvarende mener vi det vil
Arild Bryde
Sosiolognytt 1/14 17
INTERVJU
En mann av klasse Disputas-intervju med Magne Flemmen
Av: Thomas Ueland Torp
Distinction og av Will Atkinsons Class,
Individualization and Late Modernity.
Magne Flemmen
Jeg syns Bennet & co sin bok på mange
disputerte den 5.
måter var imponerende og spennende,
november 2013
men at den likevel var utilfredsstillende
med sin avhandling
fordi den var for usystematisk i måten
“Class Analysis and
den ville "teste" Bourdieu på - spesielt i
Social Differentation:
klasseforståelsen. Med Atkinsons bok var
An Approach to
det på et vis omvendt: Hans bok er også
Contemporary Class Divisions”. I sin
på mange måter god - ikke minst fordi
doktorgradsavhandling prøver han å forene
den er blant de overraskende få seriøse
bourdieuske perspektiver på klasse med
forsøkene på en grundig konfrontasjon
de klassiske europeiske synene på dette
av individualiseringsteoriene fra et
inspirert av Weber og Marx, idet han
klasseperspektiv - men han gikk for langt
analyserer differensiering innad i både overog lagde en -isme av Bourdieu mens
og middelklassen i Norge.
han avfeide all annen klasseanalyse. Den
teoretiske siden av min avhandling er på
Hva er bakgrunnen din for at du valgte å skrive
en måte en reaksjon på de tendensene de
om akkurat dette temaet?
to bøkene representerer. Jeg mener det er
Temaet ble ærlig talt til litt til underveis.
veldig mye å hente på å forfølge en del av
Opprinnelig skulle avhandlingen være
Bourdieus tilnærming mye tettere og mer
om den økonomiske overklassen. Jeg
systematisk enn det som er vanlig. Samtidig
hadde et slags weberiansk utgangspunkt,
må denne tilnærmingen forenes med mer
med fokus på makt, livssjanser og sosiale
klassiske tilnærminger i klasseanalysen.
lukningsprosesser, mens jeg også ville gripe
I avhandlingen din bruker du det du kaller
an dette i et slags "bourdiansk" perspektiv.
"europeisk klasseteori" - en konseptualisering
Samtidig ante det meg at det i bakgrunnen
av klasse i skjæringspunktet mellom klassikerne
lurte noen relevante teoretiske
Marx og Weber. Kan du fortelle
Jeg mener det er veldig mye litt mer om hva denne teorien
spørsmål om hvordan dette
å hente på å forfølge en del innebærer?
gikk i hop. De ble liggende og
av Bourdieus tilnærming
murre mens jeg jobbet med
Det er ikke noen teori,
mye tettere og mer systemaen slags bourdieusk analyse
egentlig.
Jeg bruker det som
tisk enn det som er vanlig.
Samtidig må denne tilnærav overklassen. Avhandlingens
en sekkebetegnelse for de
mingen forenes med mer
teoretiske vinkling ble egentlig
klassiske tilnærmingene til
klassiske tilnærminger i
til mens jeg skrev på to
klasse som har fulgt fra Marx
klasseanalysen.
bokanmeldelser for Agora (som
og Weber, hvor klasse er forstått
redaktør Geir O. Rønning
som forankret i kapitalismens
skal ha takk for at han insisterte på måtte
grunnleggende institusjoner (privateie av
gjøres stadig lengre og grundigere), av
produksjonsmidler, markedsøkonomi). De
Tony Bennett og kollegaers Culture, Class,
weberianske og marxianske retningene i
18 Sosiolognytt 1/14
klasseanalyse er i seg selv veldig ulike, men
spørsmål om koder og spesielle variabler.
de har til felles at de konseptualiserer og
I den første av disse to empiriske artiklene
studerer klasse som en spesifikt kapitalistisk
ser du på overklassen, som du har delt opp i to
form for makt og lagdeling; det har å gjøre
grupper: De som får sin inntekt gjennom en eller
med produksjon for profitt, lønnsarbeid,
annen form for eierskap, og ansatte helt i toppen
konkurranse på åpne markeder.
av større bedrifter. Finner du at disse
Dette er naturligvis et velJeg syns det gir mening å snakke kjent sosiologisk funn: de av to gruppene skiller seg fra hverandre
om "europeisk klasseteori" når
høyere klassebakgrunn har på noen spesielle måter?
oftere høyere utdanning enn
en kontrasterer det spesielt med
Jeg blander på en måte
deres motparter fra lavere
den amerikanske tradisjonen
de to gruppene sammen i
klassebakgrunn. Men det er
for lagdelingsforskning, som
konstruksjonen av kategorien,
interessant at det finnes
istedenfor eiendom og markeder igjen også innad i overklas- siden begge tenkes som å inngå
sen, fordi det kan fortelle oss i overklassen. Selv om det er en
har vektlagt prestisje og status,
noe om utdanning og klasse- del overlapp mellom dem tyder
men også om en sammenligner
reproduksjon eller mobilitet.
med nyere bourdieuske bidrag,
analysene på at dette er en viktig
som ser på klasse som skapt av
skillelinje mellom klassiske eiere
fordelingen av ulike former for kapital.
eller rentenister (dataene gjør det ikke så
Avhandlingen din består, om jeg har fått med
lett å skille mellom disse to egentlig ulike
meg rett, av to empiriske, kvantitative artikler og
posisjonene) på den ene siden, og ansatte
en mer teoretisk. Hvordan gikk du frem i arbeidet
toppdirektører og ledere på den andre siden.
med innsamling av data til de to første artiklene,
Det er interessant siden en kunne forvente
og møtte du på noen spesielle utfordringer på dette
flere ulike funn. Noen har argumentert for
området?
at skillet mellom eiere og ledere blir mindre
Det stemmer. I den ene artikkelen, om
og mindre relevant, ikke minst fordi ledere
overklassen, benyttet jeg registerdata som
selv ofte er medeiere i selskapene de leder.
SSB administrerer, og som jeg fikk tilgang
Andre argumenterer for at skillet mellom
til via Educational careers-prosjektet på
eierskap og ledelse vil eller ville oppløse
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
hele overklassen, mens atter andre mente
takket være min glimrende veileder
de likevel var så tett forbundet at det ikke
Marianne Nordli Hansen. I den
ville skje. Analysene mine kan ikke svare på
andre artikkelen, om middelklassen,
disse spørsmålene direkte, men de viser at
analyserte jeg data fra den framifrå
disse fraksjonene kan avgrenses empirisk ut
Valgundersøkelsen 2009, som gjennomføres
fra hva som er kilden til deres økonomiske
av Valgforskningsprogrammet på Institutt
kapital – om den kommer fra lønnsinntekter
for samfunnsforskning. De dataene fikk
eller fra kapitalinntekter, som også er knyttet
jeg gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig
til å ha store formuer. Disse ulike kildene
datatjeneste (NSD), som ytte førsteklasses
til økonomisk kapital kan forventes å gi
service! NSD var både veldig raske med
noe motstridende økonomiske interesser
å skaffe meg dataene etter at jeg søkte og
og spenninger innad i overklassen. Det har
var også veldig behjelpelige når jeg hadde
vært et gjennomgangstema i fagdiskusjonene
Sosiolognytt 1/14 19
20 Sosiolognytt 1/14
Artikkelen tar
utgangspunkt i den
etter hvert langtrukne
diskusjonen om
middelklassens politikk.
Mange tenker seg at
før i tiden var alt veldig
enkelt: De som var nederst
i klassehierarkiet ville
stemme til venstre fordi det
ville forbedre deres lodd
i livet, mens de som satt
på toppen ville stemme
til høyre for å beskytte
privilegiene sine. Men
ut fra denne litt enkle
oppfatningen er det et
problem med de etter hvert
mange som er mer eller
mindre i midten av dette
hierarkiet. Hva vil de som
er verken fattige eller rike
stemme? Noen mente den
nye middelklassen ville
være overveiende liberal,
mens andre så for seg at
de ville være en ny kilde
til radikal politikk. En av
de mest innflytelsesrike
svarene i sosiologien var
John Goldthorpes tanke om
at den nye middelklassen
- som han kaller
serviceklassen – ville være
Magne Flemmen
en «essentially conservative»
kraft i moderne samfunn. Dette fordi de i
likhet med den gamle middelklassen – det
selvsysselsatte småborgerskapet – satt ganske
godt i det og derfor ikke hadde noe insentiv
for å støtte en slags egalitær omveltning av
rådende fordelinger og maktforhold.
Artikkelen min følger opp en del
internasjonal forskning som tyder på at
denne diskusjonen kanskje ikke har ett
enkelt og greit svar, fordi middelklassen ikke
har én politisk orientering, men snarere
er systematisk politisk splittet. Analysene
mine støtter en tolkning av at holdninger
Foto: Haakon Flemmen
om kapitalismen (eller, som andre sier,
John Fredriksen, Røkke, Rema-Reitan og
industrisamfunnet) gjennom 1900-tallet.
Rimi-Hagen blir så forstått som et slags
Et annet skille du finner innen overklassen
unntak. Men om analysene mine er riktige
går på i hvilken grad de sitter på "arvet kapital".
er ikke dette noe avvik: De er eksempler på
Hvordan påvirker dette denne gruppen, og
kapitalister med lav arvet kapital som slo seg
kan du si noe om styrkeforholdet mellom de to
opp uten å gå via utdanningssystemet. Og i
skillelinjene?
tråd med hva jeg finner om sammenhengen
Mengden arvet kapital - ressursene
mellom utdanning og bakgrunn tar barna
som foreldrene hadde, målt som deres
til Røkke, Fredriksen og Rimi-Hagen
yrke, inntekt og utdanning –
høyere utdannelse i økonomi og
En av de mest innflytelsesrisynes å være forbundet med
ke svarene i sosiologien var ledelse. Det ser altså ut til at våre
eget utdanningsnivå innad i
John Goldthorpes tanke om berømte kapitalister er kjent
at den nye middelklassen - med hvordan dette virker: Du
overklassen. Dette er naturligvis
som han kaller serviceklas- trenger ikke utdannelse for å bli
et velkjent sosiologisk funn:
sen – ville være en «essentide av høyere klassebakgrunn
rik, men om barna skal «arve»
ally conservative» kraft i
har oftere høyere utdanning
moderne samfunn. [...] Artik- posisjonen er det enklere med
kelen min følger opp en del utdanningspapirer i hånd.
enn deres motparter fra lavere
internasjonal forskning som
klassebakgrunn. Men det er
Dette er i seg selv i tråd med
tyder på at denne diskusjointeressant at det finnes igjen
flere bidrag i ulikhetsforskning
nen kanskje ikke har ett
også innad i overklassen, fordi
fra de siste tiårene. Etter
enkelt og greit svar, fordi
det kan fortelle oss noe om
hvert som det ble mindre og
middelklassen ikke har én
politisk orientering, men
utdanning og klassereproduksjon
mindre vanlig med personlig
snarere er systematisk poli- eide bedrifter, og mer og mer
eller mobilitet. Analysene tyder
tisk splittet.
på at de gruppene i dagens
vanlig med aksjeselskap hvor
overklasse som har bakgrunn
individuelle eiere kanskje ikke
i de høyere samfunnslag – enten foreldrene
har mer enn 10%, minsker anledningen
var bedriftsledere, akademikere, ledere i
til å la neste generasjon arve bedriften
offentlig sektor osv. – oftere også har høyere
i konvensjonell forstand. For å holde
utdannelse. Tilsvarende vil det si at de som
seg i samme klasse som sine foreldre må
ikke har slik høy bakgrunn sjeldnere selv har
avkommet da kanskje delta i konkurransen
høy utdannelse. Med andre ord tyder det på
om toppstillinger i næringslivet. Velstående
at utdanning fungerer mer som et middel
familier kan da bruke sine ressurser på å
for å holde seg i en høy sosial posisjon enn
gi barna størst mulig forsprang i denne
som en kanal inn i overklassen. Som med de
konkurransen gjennom for eksempel å stille
fleste sosiologiske mønstre er ikke dette noe
med pengene som trengs for å kunne skaffe
absolutt: Det finnes naturligvis en god del folk
seg velrenommerte og eksklusive utdannelser,
med høy klassebakgrunn som ikke har høy
eller mer indirekte økonomisk trygghet.
utdannelse, slik det også finnes en del av lavere
Også for dem som går inn i styrene til pappas
klassebakgrunn som har høy utdannelse.
(i noen tilfeller også mammas) bedrift kan
I norske aviser dukker det innimellom
slike utdannelser være ansett som nødvendig
opp saker om at prominente norske
Den andre artikkelen omhandler
kapitalister fra lavere klassebakgrunn sier
middelklassen, opersjonalisert gjennom det
at en ikke trenger utdannelse for å bli
Goldthorpe kaller serviceklassen. Her har du
suksessrik – de er selv «self-made men» som
studert differensiering innad i klassen, og hvordan
slo seg opp uten papirer fra for eksempel
slike differensieringer påvirker politisk ståsted.
Handelshøyskolen. Dette har presumptivt
Du konkluderer med at både mengde og type av
nyhetsverdi fordi den offisielle versjonen er
kapital har innvirkning her. Kan du fortelle litt
at det er utdanning som er veien til velstand.
mer om disse resultatene?
langs den økonomiske høyre/venstre-aksen
– spørsmål om omfordeling, statlig styring
med næringslivet, skattepolitikk osv. – følger
skillet mellom økonomisk og kulturell
kapital. Fraksjonene av middelklassen med
relativt sett mest økonomisk kapital er mer
høyreorienterte i økonomiske spørsmål,
mens de med mest kulturell kapital er
mer venstreorienterte. Jeg fant også at den
totale mengden av kapital av alle slag –
altså skillet mellom middelklassen øvre og
nedre sjikt – hang sammen med holdninger
til såkalt nypolitikk – kristne verdier,
Sosiolognytt 1/14 21
internasjonalisering, adopsjonsretter for
med en teori om klasser. Men dette reiser i
homofile osv.
tur en del spørsmål om hvorvidt og hvordan
Du finner forskjeller i middelklassen når det
et mer klassisk klassebegrep lar seg forene
kommer til type kapital - økonomisk vs kulturell.
med slike Bourdieu-inspirerte perspektiver.
Når det kommer til overklassen, derimot, har ikke
Det ser ut for meg som at Bourdieu selv
dette blitt satt som et viktig skille. Hvorfor? Om
ikke så noe problem her: han skriver for
dette ikke er et viktig skille, hvorfor
eksempel at klasse fundamentalt
tror du det er slik?
sett dreier seg om posisjon i
Analysene som er gjort så
Jeg studerer bare den
langt tyder på at kapitalkom- eiendomsforholdene og alt
posisjon har veldig mye å si som knytter seg til dette (som
økonomiske overklassen
for en rekke spørsmål, ikke markedssituasjon, autoritet
– kapitalister, rentenister,
minst reproduksjon av uliktoppdirektører osv. Det er
osv), mens det også dreier seg
het over generasjonene, men
altså en kategori som jevnt
Andersen og Ljunggren viser om ulik utrustning med flere
over først og fremst er rike
i et kommende paper at det typer ressurser som gir ulike
gjør en stor forskjell i studiet posisjoner i et flerdimensjonalt
på økonomisk kapital. En kan
av boligsegregering. Dette sosialt rom – og i tillegg alt som
riktignok se konturene av et
er viktige ting, og det er
slikt skille mellom kulturell
snakk om mønstre som ikke i tur hefter seg ved plasseringene
og økonomisk kapital der
fanges opp av de domineren- i det sosiale rommet, som de
de redskapene for å studere berømte livsstilsforskjellene,
også, men da knyttet til sosial
sosial ulikhet.
bakgrunn – altså om ens foreldre
men også etnisk sammensetning,
var i næringslivsverden eller i
alder, kjønn osv. I avhandlingen
akademiske yrker eller profesjonene. Det er
argumenterer jeg for at en nok burde jobbe
knyttet til skillet mellom eiere og ansatte,
mer med hvordan dette forholder seg.
som jeg nevnte over: Det ser ut til at det er
Hva vil du si er de viktigste funnene dine, og
en tendens til at de med bedriftslederforeldre
hva slags betydning vil du si disse har, både for
oftere har kapitalinntekter og store formuer,
teoriutvikling og eventuelt også i praksis?
mens de fra mer akademisk bakgrunn oftere
Vi har vel vært innom dem alt tror
finner seg i ansattposisjoner i for eksempel
jeg. Sammenhengen mellom arvet kapital
bank, finans eller konsulentbransjen. Dette er
og egen utdanningskapital er kanskje
ikke noe jeg gikk inn på i noen detalj, men
det viktigste empiriske enkeltfunnet i
en kan se sporene av noe slikt i analysen.
overklassestudien. I artikkelen gjør jeg
I den siste artikkelen kritiserer du nyere bidrag
også et poeng ut av hvor viktig det er å
til Bourdieusk klasseanalyse. Kort fortalt, hva er
anerkjenne at økonomisk kapital ikke er
det du kritiserer, og hva går denne kritikken på?
"én ting", men en slags samlebetegnelse for
Kritikken dreier seg om hvordan de
noe som egentlig fanger inn ulike sosiale
omformer klassebegrepet til at det kun viser
relasjoner - å tjene penger på eiendom,
til individers beholdning av forskjellige
aksjer, eget eller andres arbeid. Det er
former for kapital, slik det blir når en
dette som dukker opp i overklassestudiens
likestiller klasse med posisjon i det sosiale
skille mellom eiere og ansatte. Relevansen
rommet. Jeg følger Bourdieu i at det sosiale
av kapitalkomposisjon - skillet mellom
rommet er en god modell for å fange inn
kulturell og økonomisk kapital - synes jeg
ståa i maktkampene mellom ulike klasser
er veldig viktig, og er et tema jeg håper å få
og fraksjoner, men at klassebegrepet
arbeidet mer med. På Institutt for sosiologi
må innebære også et begrep om mer
og samfunnsgeografi har Marianne Nordli
fundamentale maktforhold som bunner i
Hansen ledet arbeidet, som jeg er involvert
hvordan kapitalismen er organisert. Det
i sammen med Patrick Lie Andersen,
kan se ut som det finner sted en slags
Jørn Ljungrren og flere, med å utvikle et
«bourdieuistisk» forveksling av en modell
klasseskjema som skal fange inn denne
22 Sosiolognytt 1/14
forskjellen. Analysene som er gjort så langt
tyder på at kapitalkomposisjon har veldig
mye å si for en rekke spørsmål, ikke minst
reproduksjon av ulikhet over generasjonene,
men Andersen og Ljunggren viser i et
kommende paper at det gjør en stor forskjell
i studiet av boligsegregering. Dette er
viktige ting, og det er snakk om mønstre
som ikke fanges opp av de dominerende
redskapene for å studere sosial ulikhet.
Spørsmålet om hvordan de mer
klassiske klassebegrepene kan forenes med
inspirasjonen fra Bourdieu tror jeg er veldig
vesentlig. Ikke minst siden dette er et
spørsmål mange på feltet skyver unna. Min
egen posisjon reiser imidlertid en hel haug
spørsmål. Det jeg med en sekkebetegnelse
kaller "europeisk klasseteori" er på ingen
måte enig med seg selv: akkurat hvordan
klasser er betinget av institusjonelle
trekk ved kapitalismen, og hva dét i
det hele tatt vil si, er det mye uenighet
om. I avhandlingen støtter jeg meg på
Giddens´ begrep om klassesamfunnet som
institusjonell orden. For meg er det mest
grunnleggende teorispørsmålet i første
omgang hvordan en kan konseptualisere
forbindelsen mellom de fundamentale
klasserelasjonene; det som foregår i ulike,
mer eller mindre utdifferensierte felt; og
formingen av strukturene i det sosiale
rommet. For å nærme seg gode svar her tror
jeg også vi trenger et omformulert begrep
om sosial lukning, som i nyweberiansk
sosiologi er gjort til et nøkkelspørsmål for
ulikhetssosiologi, men samtidig teorien
om sosial lukning underutviklet og til dels
uholdbar. Dette er noe jeg samarbeider
med min gode venn Vegard Jarness om å
gripe tak i. I avhandlingen antyder jeg at
en kanskje kan komme et stykke på vei
med disse problemene ved å videreutvikle,
og dels omarbeide, Giddens´ teori om
klassestrukturasjon.
[email protected]
Sosiolognytt 1/14 23
KRONIKK-KONKURRANSE
Skriv den beste kronikken som viser eller omhandler
samfunnsvitenskapens rolle.
Foto: Orange Acid CC BY 2.0
Vi lyser ut en kronikk-konkurranse, og kårer
den beste kronikken om, eller som viser,
samfunnsvitenskapens rolle i det moderne
Norge/Europa.
Som sosiologer vet vi at
samfunnsvitenskapen spiller en viktig rolle i
det moderne samfunnet, men vet resten av
samfunnet dette? Og klarer vi å
kommunisere dette til resten av samfunnet?
Samfunnsvitenskapen marginaliseres. Den
skvises av bevilgningsmyndigheter, av
oppmerksomheten som gis til
nevrovitenskapen, og den er hakkekylling i
så og si samtlige kommentarfelt i moderne
nettaviser – selv etter at norske redaktører
begynte å moderere innleggene.
Samfunnsvitenskapen får ingen penger fra
Kavli-fondet, og heller ingenting fra Olav
Thons kommende fond. PR-bransjen
skreddersyr de dominerende diskursene i
samfunnet, før journalister og forskere
slipper til. Kunnskapsministeren snakker
konsekvent om naturvitenskap eller
humaniora på politisk kvarter på P2.
Er årsaken at samfunnsvitenskapen ikke
lenger er viktig?
Med denne konkurransen oppfordrer vi
sosiologer og samfunnsvitere til å
reformulere og sette samfunnsvitenskapen
på den politiske og vitenskapelige
dagsorden igjen – på egne premisser.
Bidrag sendes til:
[email protected]
etter at de er publisert. Redaksjon i
Sosiolognytt og uavhengig jury vil ha lov til
å nominere egne bidrag.
24 Sosiolognytt 1/14
Krav: Kronikken må stå på trykk i den
norske/europeiske offentligheten i løpet av
2014. Redigerte nettsteder (som f.eks. NRK
Ytring) godkjennes. Nettfora uten noe form
for redaksjonell kontroll teller ikke. Men
siden sosiologien opptar seg med
fenomener som kan være viktige på både
mikro-, meso- og makro-nivå, kan kronikken
like godt stå på trykk i en lokalavis som i en
europeisk regionavis. Kronikken kan være
koblet til forskning/bøker/artikler, men dette
er ikke et krav.
Alle typer samfunnsvitere oppfordres til å
delta.
Vinneren kåres av en uavhengig jury (som
blir kjent i Sosiolognytt #2/14). Vi kan ikke
love en koffert med 100 000,-, men
forfatter(e) av vinnerbidraget vil i hvert fall
motta premie og heder og ære på
vinterseminaret 2015.
Jan Frode Haugseth,
Redaktør, Sosiolognytt