docLast ned pdf.
download 
Report Transcription
Last ned pdf.
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 40. ÅRGANG TEMA: KJÆRLIGHET KJÆRLIGHETENS SOSIOLOGI – HJELSETH: DEN NYE STUDENTEN – VELFERDSFORSKNING I VERDENS STØRSTE DEMOKRATI #2-2015 REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo, PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen) Faks: 22 85 52 53 E-post: [email protected] Internett: www.sosiologforeningen.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth (HiST) Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth, Lauvsangervegen 1 A, 7033 Trondheim Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen, Vilde Blix Huseby, Malene Paulsen Lie, Alf Gunvald Nilsen. Design: Cazawa Design Opplag: 700 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Ann Nilsen, Ragnvald Kalleberg, Willy Martinussen, Mattis Kleeb Solheim. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) [email protected] Fredrik Engelstad (nestleder) [email protected] Ida Drange (kasserer) [email protected] Hedda Haakestad (sekretær) [email protected] Eirin Pedersen (styremedlem) [email protected] Vilde Blix Huseby (styremedlem) [email protected] Marianne Dæhlen (varamedlem) [email protected] Erika Braanen Sterri (varamedlem) [email protected] Forsideillustrasjon: Lisbeth Moen Frist neste nummer: 8. august 2015 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til: [email protected] 2 Sosiolognytt 2/15 What the world need now is love Kjære leser! Vi sosiologer er, i hvert fall i faglig tekst og tale, mest vant til å henvende oss til de mer rasjonelle sidene ved folk og samfunn. Vi skriver rapporter og artikler, vi møter klienter, deltar på møter og legger fram våre faglige synspunkter, noen av oss foreleseser og deltar i den offentlige debatten. Dette nummeret handler imidlertid om kjærlighet, og den har som kjent lite rasjonelt ved seg. Så hva er i så fall den ikke-refleksive kjærligheten? Kjærlighet er selvsagt lidenskap, stormende følelser, blod som bobler over av hormoner, men kjærlighet er også nedfelt i vaner og rutiner. Vi kan være så glad i noe at vi åpner oss, og lar det inngå i vår daglige praksis. Når noen forsøker å røske oss ut av den daglige, behagelige rutinen, da gjør det vondt. Sosiologifaget er relativt lite i forhold til for eksempel sosialøkonomi og statsvitenskap, samtidig har faget fått et godt fotfeste i samfunnet. Og jeg tror andelen som elsker sosiologifaget, er større enn den er blant økonomer og statsvitere. Men - og dette er et stort men, jeg er redd for at det nettopp er kjærligheten til faget som er truet i dag. Akkurat som bakeren Sennett skriver om i Det fleksible mennesket, da ovnen hans blir INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/15 byttet ut med en helautomatisk ovn. Kompetansen hans, teknikkene han kjenner blir overflødige, mens han selv blir redusert til å å være en bakeovnoperatør. Kundene merker imidlertid ikke forskjellen, fordi brødene smaker egentlig like godt som før. I denne pågående industrialiseringsprosessen av akademia, som så mange av oss sosiologer er med på, så tror jeg ikke den faglige kvaliteten kommer til å bli verken bedre eller verre - men vi mister kanskje noe annet essensielt: Evnen til å elske faget. Motsi meg gjerne, jeg vil ta feil. “sosiologen.no”. Verken mer eller mindre. Sosiologen.no publiserer nyheter og feature-saker, portretter, føljetonger, tidsskrift og oversikter over arrangementer. Nettsiden er godt integrert inn mot unge sosiologer gjennom sosiale medier, men vi kan nok fremdeles få flere lesere og bidragsytere blant etablerte sosiologer, både ute i privat arbeidsliv og i forsknings- og utdanningssektoren. Ikke vær redd for å bokmerke sosiologen.no (CTRL-D), eller sett den som startside i nettleseren din! Vi trenger deg, og du trenger oss! [email protected] 2 Redaktørens spalte 4 Lederens spalte 6 Velferdsforskning i verdens største demokrati 8 Kjærlighetens sosiologi 14 Den nye studenten 18 Henførelse og begeistring 20 Den beste norsk- /skandinaviske artikkelen i 2014 22 Den beste ikke-skandinavisk språklige artikkelen i 2014 MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/ NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Linn Westmark (leder), [email protected] Vestlandet: Janne Cecilie Johansen (leder), [email protected] Stavanger: Lene Forgaard (leder), [email protected] Trondheim: Thomas Ueland Torp (leder), [email protected] Agder: Anne Ryen (leder), [email protected] Tromsø: Inger Marie Holm (leder), [email protected] Nordland: Berit Skorstad (leder), [email protected] Finn mer informasjon om lokallagene på: www.sosiologforeningen.no Sosiolognytt 2/15 3 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Det er ikke som før... 4 Sosiolognytt 2/15 Men hvor vil jeg her? Til vinterseminaret 2016. I AU har vi forsøkt å fokusere på de store tema de siste årene: miljø, religion og byråkrati. Denne gangen er vi altså kommet til ungdom. De siste årene har det kommet mange spennende bidrag fra ulike forskningsmiljøer. Dette vil vi i foreningen gjerne bidra til å få spredt. Men ikke minst – vis meg den sosiolog som ikke på en eller annen måte forholder seg til ungdom – enten som byråkrat, konsulent, lærer eller forsker. I AU har vi stort håp om at dette er et tema som vil være aktuelt for mange. Vi har derfor planlagt en nyskapning: parallellsesjoner! Ungdom og helse, ungdom og politisk aktivitet, ungdom og velferdsstaten, ungdom og utdanning, ungdom og frivillig sektor, ungdom og media osv. Vi jobber med programmet og det er nå du kan melde inn din ungdoms-bindestrek. Ellers går vinterseminaret etter de vante stier: priser, grupper, fest og moro. Stedet er imidlertid nytt (for noen). 22.24. Januar 2016 håper vi se en stor samling sosiologer av alle slag på Quality Hotel & Resort Hafjell. Vi er altså tilbake i Øyer (som vi fra området fortsatt kaller det) 13(?) år etter forrige gang. Velkommen! Foto: BltHead CC-BY-NC-SA 2.0 I hvert fall ikke om man skal tro forskerne. Det skal man jo som sosiolog. Selv om det kan være noe vanskelig å tro på grunnfagspensumets beskrivelse av sosialisering i en tid hvor ‘ungdommen er ikke som før’ er en av gjengangerne. Og som det ikke er nok – ungdommen er bedre! Mer lekser, mer trening, mindre alkohol og ingen sigaretter. Nå trenger vi ikke lenger bare håpe at ungene våre ikke repeterer mors og fars risikoadferd i ungdomstiden, vi har god grunn til å tro at de faktisk ikke kommer til å gjøre det. Men skulle det likevel skje – så snakker de med oss! De synes ikke lenger at mor og far er verdens flaueste typer, de synes vi til og med kan forstå hvordan de har det og kan komme med noen fornuftige råd. Og de liker å være sammen med oss – i helgene! Men – ettersom alt likevel var bedre før og foreldre sannsynligvis fortsatt bekymrer seg; hvordan skal det gå med frigjøringsprosessen, hvordan skal de skape sin egen personlighet når de ikke tar avstand fra oss? Hvordan skal verden forandres når det ikke lenger finnes noen generasjonskløft? Store overganger er sosiologiens kjerne, og ungdom – for hver og en av oss – den største av disse. Og vanskeligste. Når helseteknologien gjør oss stadig eldre – hvem vil egentlig ha de ekstra årene mellom 13 og 19? Grøss! Inger Marie Sosiolognytt 2/15 5 BOKANMELDELSE Velferdsforskning i verdens største demokrati Alf Gunvald Nilsen Da Norges Forskningsråd presenterte sin evaluering av norsk sosiologi i 2010 var en av hovedkonklusjonene at empirisk forskning på velferdsstaten utgjør kjernen i anvendt sosiologisk forskning her til lands. Generelt er vi vant til å tenke om velferdsstaten som et særegent nordisk felt, men det finnes all mulig grunn til å stille spørsmål ved om en slik territorialisering av velferdsfeltet egentlig er hensiktsmessig. India – verdens største demokrati – er et godt og spennende eksempel på nettopp dette. Med en befolkning på godt over 1,2 milliarder mennesker1 – det vil si, om lag 17.5 prosent av verdens befolkning – hvorav mer enn halvparten lever i fattigdom, står landets myndigheter overfor enorme utfordringer når det kommer til å dekke innbyggernes velferdsbehov. Og faktum er at den indiske staten administrerer et vidt spekter av velferdsprogrammer som tar sikte på å dekke grunnleggende behov for sårbare befolkningsgrupper. Antropologen Aradhana Sharma har tatt for seg ett av disse programmene i boken Logics of Empowerment: Development, Gender and Governance in Neoliberal India (University of Minnesota Press, 2008). Resultatet har blitt en innsiktsfull studie av forholdet mellom makt og motmakt i velferdsfeltet. 1 Til sammenlikning kan det nevnes at Norge utgjør 0,07 prosent av verdens befolkning. 6 Sosiolognytt 2/15 Aradhana Sharma: Logics of empowerment Velferdspolitikk og styringsmentalitet Det er velferdsprogrammet Mahila Samakhya (MS) på landsbygda i delstaten Uttar Pradesh som er Sharmas studieobjekt. Programmet sikter seg inn mot fattige lavkastekvinner, med mål om å fremme deres «empowerment» (myndiggjøring/selvstendiggjøring) gjennom å skape bevissthet om rettigheter og å dyrke frem ferdighetene som skal til for å kreve disse. Sharma hevder at MS må forstås som et eksempel på sammensmeltingen av globale trender innenfor henholdsvis feministisk utviklingspolitikk og nyliberale tilnærminger til politisk styring. I bokens første kapittel viser hun hvordan «empowerment» kom til å spille en stadig mer sentral rolle i feministiske perspektiver på kvinners rolle i utviklingsprosesser i det globale Sør på 1980- og 1990-tallet: gjennom myndiggjøring og selvstendiggjøring skulle kvinner utfordre makthierarkiene som holdt dem nede i fattigdom. Denne prosessen løp parallelt med et nyliberalt omslag som førte til at kollektive sosiale rettigheter måtte vike plassen for en velferdspolitisk nyorientering. Denne tok også sikte nettopp på myndig- og selvstendiggjøring av individet. Begge prosessene ble flettet sammen da indiske myndigheter på 1990-tallet gikk inn i en dialog med feministiske organisasjoner for å utvikle en ny velferdsstrategi rettet inn mot motsatt retning av programmets nyliberale fattige kvinner. Resultatet ble MS, iverksatt orienteringer. Kvinnenes kjennskap til byråsom et samarbeid mellom offentlige myndighekratiets irrganger og en nyvunnet selvtillit i ter og frivillige organisasjoner. forhold til offentlige myndighetspersoner blir For å få et analytisk grep om brukt til å stille kollektive krav Gjennom myndiggjøring og om at den lokale staten skal denne konstellasjonen mobiliserer selvstendiggjøring skulle Sharma Michel Foucaults begrep dekke grunnleggende velferdsbekvinner utfordre makthie«styringsmentalitet» («governmenhov – stikk i strid med tanken om rarkiene som holdt dem nede i fattigdom. tality») – det vil si, argumentet om at programmet skal fremme indiat moderne staters maktutøvelse er viduell myndiggjøring og selvbasert på å forme sosiale handlingsfelt og indistendiggjøring. Til tross for at programmets viduelle atferdsmønstre på en slik måte at bakkebyråkrater – som opprinnelig er aktivisbefolkningens velferd forbedres. Hun trekker ter fra frivillige organisasjoner – er forpliktet på arbeidet til Mitchell Dean og Barbara til å forholde seg nøytralt til konfrontasjoner Cruikshank og argumenterer for at MS utgjør mellom lavkastekvinner og statlige myndigheet eksempel på en nyliberal styringsmentalitet ter, ser vi hvordan disse finner snedige måter å sentrert omkring å dyrke frem myndiggjorte unngå denne disiplineringen på. Og ikke enkeltindivider som tar ansvar for sitt eget ve minst gir Sharma oss en rekke eksempler på og vel. hvordan programmets dynamikk formes av Dette er i og for seg ikke et spesielt originalt lokale maktkamper der målgruppene trekker grep, men gjennom et etnografisk dypdykk i veksler på de ressursene de har tilgang til de spenningsfylte relasjonene mellom programgjennom MS, når de konfronter høykastemets målgrupper, bakkebyråkratene som iverkgrupper som dominerer i landsbypolitikken. setter MS, statlige myndigheter, og makthavere Det er altså flere grunner til at Logics of på landsbynivå, går Sharma ett viktig skritt Empowerment er en viktig og fascinerende bok. lenger enn det som er vanlig i studier av styFor det første er det forfriskende at debatringsmentaliteter. ter og begreper som innenfor sosiologien først og fremst mobiliseres i studiet av vestlige samStyringsmentalitetens grenser funn anvendes i en sørlig kontekst. Slike tilEt sentralt element i kritikken av nyliberale stynærminger kan bidra til å svekke den metodoringsmentaliteter er at de er basert på en forstålogiske nasjonalismens klamme grep om den else av «empowerment» som funsosiologiske fantasien, og til å Heller enn et velsmurt maski- fremme et mer transnasjonalt gerer avpolitiserende ved at velneri som former lydige og ferd i stadig større grad betraktes individualiserte subjekter, får analytisk blikk på et sentralt sosisom et individuelt ansvar heller ologisk forskningsfelt. vi innblikk i hvordan underordnede grupper skaper nye enn et kollektivt prosjekt. GjenFor det andre foretar boken politiske repertoarer gjennom et viktig brudd med den pessinom Sharmas etnografi får vi å vri og vende på nyliberale imidlertid innblikk i komplekse mistiske tonen som preger styringsteknologier mikropolitiske dynamikker, som mange eksisterende studier av gir grunn til å stille spørsmålstegn nyliberale styringsmentaliteter. ved dette argumentet. Heller enn et velsmurt maskineri som former På den ene siden gjør MS at statens stylydige og individualiserte subjekter, får vi innringsteknologier lettere kan nå fram til fattige blikk i hvordan underordnede grupper skaper lavkastekvinner på den indiske landsbygda. nye politiske repertoarer gjennom å vri og Men på den andre side viser Sharma oss også vende på nyliberale styringsteknologier. Det at disse kvinnene gjør nytte av den kunnskaer med andre ord mye å hente ved å heve pen og de ferdighetene som de tilegner seg blikket og ta innover seg denne bokens gjennom MS, på måter som ofte presser i mange og rike innsikter. Sosiolognytt 2/15 7 ESSAY Foto: Michiel Hendryckx - CC BY-SA 3.0 Kjærlighetens sosiologi Av: Jan Frode Haugseth Her heter det at vi mennesker, fra vi er født og til vi går i graven, søker kontakt, fortrolighet eller en eller annen form for nær kontakt med andre mennesker. Kjærlighet er et utslag av vårt tilknytningsbehov, og kommer til uttrykk gjennom at vi tenker på, bryr oss, har omsorg for våre nærmeste. Forståelsen åpner selvfølgelig for at vi kan bli glad i folk vi blir kjent med gjennom livet, samt forelske oss. Kjærlighet tillegges idag også biokjemiske, hormonelle forklaringer. Dopamin, oxytocin, vasopresin og serotonin spiller en stor rolle i etableringen av tillitsrelasjoner og forelskelser. De finnes i utstrakt grad inni hodene til nybakte mødre. De samme stoffene spiller en rolle i utvikling av alkoholmisbruk og andre former avhengighet, og En følsom fyr forskjellen på kjærlighet og avhengighet er Bakgrunnen for dette initiativiet er muligens dermed biologisk sett ikke helt avklart. Og er at jeg er en følsom fyr. De første 9 årene derfor må det være lov - i hvert fall med av mitt liv vokste jeg opp med en alenehensyn til temaet kjærlighet - å si at at biolomamma. Det var mye kos. Kanskje er dette gien har begrenset forklaringskraft. en medvirkende årsak til at jeg ble sånn. Jeg Det er imidlertid to ting vi kan merke oss, klarer helt fint å uttrykke meg om følelser, før vi gjør oss ferdige med psykologien og og da jeg ble pappa var jeg aldri usikker på biologien. For det første – de ovennevnte den nye rollen, sånn som pappaer (i følge forståelsene av kjærlighet har i pappabøkene) ofte er. Jeg blir stor grad med følelser å gjøre, Forskjellen på kjærlighet og lett kjent med nye mennesker, avhengighet er dermed det vil si dimensjoner som det skal lite til før jeg føler meg biologisk sett ikke helt avklart mennesker i ulik grad, men hjemme når jeg er borte. Alt ofte i liten grad, evner å dette kommer selvsagt godt uttrykke. Og for det andre - kjærligheten er med i livet, jeg har bare ett problem; verden ikke udelt positiv. Tvert i mot er den forer befolket med folk som er helt annerledes bundet med mange problemer. enn meg! La oss kalle dem bautamennesker. Denne teksten er til dere. Sosiologiske blikk på kjærlighet I denne teksten er jeg imidlertid opptatt av Psykobiologiske forståelser sosiologiske perspektiver på kjærligheten. De Moderne populærvitenskapelige bøker som sosiologiske arbeidene hvor kjærlighet er satt forklarer kjærlighet tar gjerne utgangspunkt i på dagsorden kan deles i tre typer: psykologisk tilknytningsteori og biokjemi. I løpet av vinteren har jeg etter tur forhørt meg med sju etablerte, norske sosiologer i Norge om de kunne tenke seg å bidra til en dialog eller bli intervjuet om temaet kjærlighet. Samtlige avslo, selv om noen av de forespurte for så vidt berømmet temaet som interessant. I dette essayet setter jeg derfor sosiologiens relasjon til kjærlighet på dagsorden, og reiser spørsmålet: Hvorfor vegrer norske sosiologer seg for å prate om kjærlighet? 8 Sosiolognytt 2/15 Chet Baker spilte inn “You don’t know what love is” omtrent samtidig med at han begynte med heroin.. 1. Handlingsteorier hvor kjærlighet gjøres til en viktig komponent i forståelsen av menneske/samfunn (som hos Giddens og Boltanski). 2. Studier hvor kjærligheten gjøres til et forskningsobjekt i seg selv. 3. Studier hvor kjærligheten er en viktig komponent som er sentral for å fortolke andre fenomener (som studier av fertilitet, vold i relasjoner, fordeling av husarbeid m.m.). For å avgrense kommer jeg i resten av denne teksten til å holde meg innenfor de to første kategoriene. Ikke fordi den siste ikke inneholder mye interessant og god forskning, heller tvert om, men fordi kjærlighet i slike studier ofte kommer i bakgrunnen. En annen like relevant grunn er at kategorien er så omfangsrik at jeg ikke kan påberope meg å ha noen som helst oversikt. Sosiolognytt 2/15 9 10 Sosiolognytt 2/15 Illustrasjon: Lisbeth Moen Handlingsteoretiske blikk Hos Boltanski (2012) er kjærlighet handErich Fromm, som opprinnelig tilhørte lingsteoretisk sett en av fire arenaer for handFrankfurterskolen, skrev boka The Art of ling (de tre andre er, svært forenklet, fredelig Loving i 1956. Her ble moden kjærlighet satt sameksistens/avtaler, konflikt/vold og legitii forbindelse med det å lære seg selv å mering/rettferdiggjøring). Kjærligheten kjenne, og det å ha respekt, kunnskap og utgjør en handlingsarena i seg selv, mener ansvar for den andre. Selv om Fromms forBoltanski, fordi den åpner for handlinger med ståelse i høyeste grad var inspirert av psykoalav refleksivitet, som samtidig ikke er basert nalysen, anerkjente han også på en form for gjengjeldelse kjærlighet som en sosial proeller forpliktelse. Et typisk Kjærligheten utgjør en handlingsarena i seg selv, mener sess som utvikler seg over eksempel; en forelder elsker Boltanski, fordi den åpner for tid. Flere har beskrevet kjærbarnet sitt betingelsesløst, handlinger med lav refleksivitet, som ligheten som en sosial relasamtidig ikke er basert på en form for lenge før barnet kan gjensjon som skaper og skapes av gjelde følelsen. I kjærlighegjengjeldelse eller forpliktelse. forpliktelse og omsorg for tens handlingsarena spiller andre. Pitirim Sorokin er en ikke status, språk eller roller av flere som ser kjærligheten som en evolunoe som helst - kjærligheten er betingelsesløs. sjonær mekanisme, som bidrar til å blant Kjærlighetsarenaer kan dermed forklare sosiannet dempe aggressive tendenser i samfunn, ale implikasjoner av fredelige følelser. Handog fremme trygghet og høyere levealder. linger i et moderne parforhold kan dermed Giddens referer selv til psykologisk tilikke kategoriseres utelukkende i denne handknytningsteori som utgangspunkt for sin forlingsarenaen, fordi i den virkelige verden spiltelling om det posttradisjonelle samfunnet. ler nettopp roller, avtaler, språk og former for Den sosiologiske rekkevidden av argumentet makt en vesentlig rolle. Det er nettopp tanken hans er likevel veldig interessant. Etter hvert om at denne arenaen eksisterer, og at den har som kvinner og menn ble befridd fra roller noen grenser som ofte krysses, som gjør dette og begrensninger i det tradisjonelle samfuntil en god tankemodell. Det går faktisk an å net, ble det opp til dem selv å bare være sammen, av og til, forme sin egen biografi. Dette Innsikten vi tar med oss videre, er uten refleksjon, uten kritikk, at mennesker som befinner seg i er naturlig nok en refleksiv uten filter. kjærlighetens handlingsarena prosess, men refleksive prosesInnsikten vi tar med oss har kapasitet til å gjøre en hel ser er sosiale, de er skapt i rela- masse greier som isolert sett ikke videre, er at mennesker som gir særlig mening. sjon til andre mennesker. Gidbefinner seg i kjærlighetens dens beskriver to motstridende handlingsarena har kapasitet til sosiale konsekvenser, den første at mennesker å gjøre en hel masse greier som isolert sett i senmoderniteten velger å leve i kjærlighetsikke gir særlig mening. forhold hvor gjensidig forpliktelse og refleksiv forståelse er essensielt, og den andre at det Kjærlighet som forskningsobjekt samtidig oppstår kjærlighetsrelasjoner som i Det er også gjort flere ulike studier som har mye større grad er flyktige. Giddens bruker mål om å kategorisere eller konseptualisere begrepet plastisk seksualitet for å beskrive kjærligheten i seg selv. Mange av disse ender seksuelle forhold uten annen forpliktelse opp med å beskrive kjærlighet som stadier (type «friends with benefits»), men hvor det man går gjennom, som Reiss’ (1960, 1980) seksuelle likevel har sosial verdi som et løsrekjærlighetshjul. Etter min mening er ikke vet erfaringsfelt. disse forståelsene svært interessante i seg selv. Sosiolognytt 2/15 11 tilknytningserfaringer. Og dette på tross av at kjærlighetssorg, lengsler og andre problemer 12 Sosiolognytt 2/15 menn på det samme behovet for å forplikte seg, og dermed blir menn vinnere på det moderne kjærlighetsmarkedet, som ofte utspilles på ulike online dating-tjenester. Som det vestlige samfunnet ikke var rasjonelt og refleksivt nok, på nettet blir sjekketriksene erstattet med profiler, søkefunksjoner og sjekklister. Aldri før i historien har kvinner vært nødt til å fylle ut så mye tørr informasjon når de egentlig ønsker intimitet og nærhet! Kvinner i forhold blir på sin side anbefalt fra selvhjelpsbøkene å holde følelsene igjen, de må ikke kreve for mye emosjonelt fra sine partnere. For både kvinner som vil inn i forhold, og kvinner som er det, fører moderne krav med seg rasjonalisering, og med den, usikkerhet og tvil. Dermed blir det vanskeligere å forplikte seg for kvinner også. Det er vanskelig for meg å avgjøre hvor utbredt Illouz kjærlighetsdiagnose er, jeg kjenner meg i hvert fall ikke igjen i alt som påstås om menn. Det kan også være grunn til å reise spørsmål om menn alltid er vinnerne når et forhold tar slutt. Og antakelig er andelen som er mer eller mindre permanent ekskludert fra kjærlighet høyere blant menn enn blant kvinner. Men boka gir utvilsomt originale og alternative forklaringer som utfordrer psykologiseringen og mer forslitte forestillinger om menn og kvinner. Hvorfor vegring? Så, hvorfor vegrer norske sosiologer seg for å prate om kjærlighet? En årsak kan naturligvis være at også sosiologer har innarbeidet først og fremst de psykobiologiske perspektivene på kjærlighet. Dermed kommer sosiologer som blir spurt om å bli intervjuet om kjærlighet i en klemme de ikke kan bruke faget på å komme seg ut av. En annen årsak kan selvsagt være at sosiologer fornekter det allmennmenneskelige og det indre på generelt grunnlag. Sosiologer er opptatt av å se bak, og gjerne gå i dybden på strukturelle spørsmål, men muligens er de ikke like interessert i det indre føleleslivet, selv ikke når det har vidtrekkende kulturelle konsekvenser. For det tredje, og dette er årsaken jeg i så fall har mest sympati med, så kan det være at sosiologer velger å beholde kjærligheten som en utydelig, uutforsket arena - refleksivitet og kunnskap har sin pris. Som flere av de nevnte studiene har vært innpå, så er det ikke gitt at et høyere refleksivitetsnivå gjør ting enklere og bedre. Illustrasjon: Lisbeth Moen Steinbergs triangulære teori er såpass utbredt. Illouz hevder Aldri før i historien har kvinner (1986) beskriver kjærlighet i vært nødt til å fylle ut så mye tørr imidlertid at problemet ikke er lys av komponentene intimidysfunksjonell oppvekst eller informasjon når de egentlig ønsker intimitet og nærhet! tet, lidenskap og forpliktelse. at en ikke er selvbevisst nok, Enhver kjærlighetsrelasjon kan men at institusjonelle krefter være preget av at en eller flere av disse komformer måten vi kan elske på. ponentene er tilstede, sånn at man får tilsamPå tross av at hun opererer med en men sju ulike former kjærlighet, alle med mannsbeskrivelse det er vanskelig å kjenne ulik flavør. Og jo flere komponenter som skal seg igjen i, er det lett å følge argumentet til være tilstede samtidig, jo vanskeligere er det å Illouz. Også her er forpliktelse viktig. Når holde reisverket stabilt. Sternberg giftet seg moderne kvinner kommer i tredveårene, visstnok tre ganger. begynner de biologiske klokkene å tikke Da er det mer interessant å lese rike plagsomt høyt. “Snart er det for sent å få beskrivelser av hvordan kjærlighet oppleves, barn”, tikker en av dem. “Du ser snart ikke som for eksempel Dorothy Tennovs forsung og pen ut lenger”, tikker den andre. “Du kning på limerence (1999). Limerence kan vi har det travelt”. I følge Illouz kjenner ikke forstå som en sterk forelskelse, av den typen sjelssettende opplevelser som man heldigvis lærer å kjenne bare noen få ganger i løpet av et liv. Tennov intervjuet over 500 personer Boltanski, L.(2012). Love and justice as comut fra kriteriet at de måtte definere seg som petences: Three essays on the sociology of forelsket. Hun satt igjen med rike fortellinaction. Cambridge: Polity. ger om forelskelser - og det hun kaller limerence – de mindre positive aspektene av forelskelse. Det som etter min mening gjør Illouz, E. (2012). Why love hurts: A sociologidette sosiologisk interessant er at beskrivelcal explanation. Cambridge, U.K: Polity Press. sene viser hvor kort veien er mellom rasjonalitet og besettelse. Fra å forstå seg selv som vanlige, beskriver informantene hennes at de Owens, E. (2007). The sociology of love, har fått ufrivillige tanker, sterke minner, courtship, and dating. In C. Bryant, & D. Peck søvnløse netter og redsel for avvisning. (Eds.), 21st century sociology. (s. I-265-I-272). Denne ulykkelige tilstanden av desperasjon varer for Tennovs informanter i gjennomThousand Oaks, CA: SAGE Publications, Inc. snitt to år, men for enkelte varer den lenger. Eva Illouz (2012) har undersøkt kjærligTennov, D. (1999). Love and Limerence: The hetens vilkår i nyere tid, og spesielt hvordan Experience of Being in Love. Maryland. Scarden oppleves for kvinner som ønsker å leve eller lever i langvarige parforhold. Det tilforborough house. latelige argumentet hennes er at det moderne samfunnet tillegger kvinners individuelle, Reiss, I. L. Toward a Sociology of the Heteumodne psyker skylden. Uansett. Hvis man reosexual Love Relationship. Journal of Marhar blitt forlatt, hvis man ikke klarer å holde på partnere, hvis man er ensom, eller hvis riage and Family Living, May, 1960-139-145. man kjeder seg i eget forhold, så finnes psykologenes og par-terapeutenes løsninger Sternberg, R. J. (1988). The triangle of love: alltid i en selv, i barndommen eller i tidligere Intimacy, passion, commitment. New York: Basic Books. Sosiolognytt 2/15 13 KOMMENTAR Den nye studenten En refleksjon Så; skal dette bli enda en tekst som romantiserer hvordan det en gang var? Ikke Det er drøyt 30 år siden helt. For samtidig med at jeg lot min inteljeg første gang satte lektuelle nysgjerrighet bli ledet i mange slags mine bein innenfor retninger, og med at min nysgjerrighet på dørene på en akademisk livet mer generelt ledet meg til mang en sen institusjon, med det forkveld på byen, så jeg jo at universitetet var i mål å bli værende der så kraftig endring. Allerede den gang var jeg lenge jeg hadde glede av fullt klar over at dette var endringsprosesser det. Jeg antok det ville bli resten som hadde pågått i atskillige år. I av livet. Jeg følte meg sikkert Så; skal dette bli enda en 1987, da jeg flyttet til Oslo, var bråmoden der jeg verdensvant tekst som romantiserer det tross alt gått nesten 20 år hvordan det en gang var? ga meg i kast med tunge bøker Ikke helt. siden Ottosen-komiteen. Den som jeg ikke nødvendigvis gang var protestene store. Ottoskjønte til bunns, men saklig og sen-komiteen, hvis forslag utvilsomt var mer akademisk sett var jeg sikkert helt umoden. moderate enn kritikerne ville ha det til, ønsket noe mer struktur på universitetsstuFå år senere flyttet jeg til Oslo for å studere diene, siden studenttallene eksploderte. I tilvidere. Blindern var en berusende opplevelse, legg ønsket de å samle mer yrkesrettede og fordi jeg for første gang i mitt liv følte at alt kortere studier ved de nye distriktshøyskovar opp til meg selv. Jeg tok min første eksalene. Kritikerne, som inkluderte store stumen i Oslo etter ett år, i samsvar med nordentmiljøer og toneangivende fagfolk, så på mert studieplan, men ingen kontrollerte dette som strømlinjeforming tilpasset veien min dit. Jeg gikk de faglige omveiene næringslivets behov. jeg ville, jeg leste de bøkene jeg ville og ikke Slik har det egentlig fortsatt. Enhver minst leste jeg dem når jeg ville. Jeg var epoke i høyere utdanning og overhodet ikke disiplinert, det Tradisjonen har vært at forskning har vært ledsaget av kunne gå ukevis hvor jeg bare studentene har stilt seg på politisk reformiver og faglige møtte opp uforberedt på faglighetens side mot fikse ideer undervisningen og ellers nærfra byråkrater og politikere. Som bremseklosser, enten det har vært den store målstyringsdemest var dagdriver. Men i student i den store målstyringsdebatten rundt 1990 batten rundt 1990, den såkalte perioder leste og skrev jeg intenst, og jeg fullførte alle fag var jeg ikke i tvil om at jeg sto på kvalitetsreformen i årene etter professorenes side, skjønt jeg og eksamener på den tiden ikke er sikker på om dette var en 2000, eller SAKS-prosessen det siste året. Ulike andre, men som var beregnet, inkludert et generell holdning. som regel mindre, saker har treårig magistergradsløp som rullet og gått bortimot kontinuerlig gjennom ikke inneholdt en eneste deleksamen eller disse drøyt 40 årene. Kontroversene har dels framdriftsrapport. 14 Sosiolognytt 2/15 Foto: Fotobasen, UiO Av: Arve Hjelseth Eilert Sundts hus Sosiolognytt 2/15 15 på instituttet i Oslo. handlet om styring og ledelse, dels om Kritikken fra de etablerte hovedfagsstugraden av fleksibilitet og muligheten til å ta dentene var massiv, men det omveier. Disse tingene henger Senere har studentene ofte virket som mange av de som naturligvis sammen: Strukturstilt seg på administrasjonen var kommet til studiet det siste kåte politikere og universitetsdiog ledelsens side mot de året var relativt tilfreds både rektører vil ha et mest mulig vitenskapelig ansatte i med at de hadde et fast pensum gjennomsiktig system, som fagspørsmål om de nye ledelsesformene. å forholde seg til, og med at det folk – og ofte også studenter – ble skapt en tydeligere forventhar ment at ødelegger betingelning om at det var ønskelig at de ble ferdige sene for akademisk frihet og selvstyre. i løpet av et par års tid. De unnlot likevel Som nevnt: Tradisjonen har vært at stuikke å opptre som kritiske studenter når det dentene har stilt seg på faglighetens side mot var på sin plass (blant annet var de kritiske til fikse ideer fra byråkrater og politikere. Som den automatiserte negative ryggmargsreflekstudent i den store målstyringsdebatten rundt sen mot all modernisering av studieløpet som 1990 var jeg ikke i tvil om at jeg sto på prode nok hadde inntrykk av at kjennetegnet de fessorenes side, skjønt jeg ikke er sikker på eldre hovedfagsstudentene), og mange av om dette var en generell holdning. dem har senere satt et tydelig preg på norsk Det var rundt 1992 at jeg første gang sosiologi. merket at noe var på gang i så måte, i hvert Senere har jeg erfart at det langt fra er fall på sosiologi. Noen år tidligere hadde SVnoen naturlov at studenter motsetter seg fakultetet blitt åpnet for alle som var kvalifiendringer i form av strømlinjeforming og sert og interessert, og i slutten av 80-årene management-ideologi. Jeg vil tro meningene gjaldt det tydeligvis mange. Studenttallene om kvalitetsreformen var delt hos studeneksploderte. Da jeg begynte på hovedfag i tene, i den grad de tok noe særlig stilling til 1989, besto teorikurset av en seminaroriendet; det var i hvert fall relativt lite synlig tert forelesningsrekke på et lite rom i et støtte å hente for oss som uttalte oss kritisk. hjørne i 7. etasje i Eilert Sundts hus, hvor Senere har studentene ofte stilt seg på det ble svært trangt om mer enn 25 personer administrasjonen og ledelsens side mot de dukket opp. Det ble sjelden trangt. Men bare vitenskapelig ansatte i spørsmål om de nye tre år senere gikk teorikurset som ordinære ledelsesformene. Det samme har nå i det siste forelesningsmonologer, i ett av de største vært tilfelle med den pågående omstruktureauditoriene på Blindern. ringen av høyere utdanning (SAKS-prosesDet sier seg selv at rammene for studier sen).Ved NTNU stemte studentene med må bli noe endret da.Vilkårene for tett konledelsen og de eksterne styreretakt med faglærere blir for Heldigvis er ikke antall presentantene, mot de ansatte, i eksempel dårlige, selv om de studenter som ønsker å vie spørsmålet om sammenslåing fleste trolig kom inn i konstruklivet sitt til å studere Webers tive veiledningsrelasjoner. Paraleller Simmels sosiologi fem- med tre andre høyskoler. Nå skal man ikke nødvendigvis ta lelt med denne eksplosive vekeller tidoblet. dette som uttrykk for hva stusten i antall hovedfagsstudenter denter generelt mener, for de som søker seg ble også en ny cand.polit-ordning etablert, til studentpolitiske verv er neppe spesielt med fastere pensum (det var kanskje det som gjennomsnittlige, men generelt er det også gjorde at studentene begynte å gå på forelesrelativt lite som tyder på at store grupper av ninger, i motsetning til hva som før ofte var studenter er på nippet til å gjøre opprør mot tilfellet, snakket jo faglærerne nå om noe bedriftsuniversitetet (skjønt sikker kan man man faktisk kunne bli prøvet i, og ikke bare aldri være: I Nederland og England har stuvar interessert i) og en sterkere angloameridentprotester mot dette pågått i ukevis når kansk profil enn det som hadde vært vanlig 16 Sosiolognytt 2/15 dette skrives). snittlige interessefelt og ambisjoner. Den dystre tolkningen av dette er at stuVi som er kritiske til management-unidentene foretrekker struktur versitetet (og som vil og bør Mest nærliggende er det å fortsette å være det) bør i hvert fremfor akademisk frihet. Kantenke seg at studentene skje deler de ledelsens åpenbare fall tenke gjennom hva den føler de står overfor en lite bekymring for at faglig ansatte manglende støtten fra studentene oversiktlig virkelighet, hvor vil sluntre unna dersom ikke alt er uttrykk for. Mange faktorer tydeligst mulige rammer veies og måles til enhver tid. oppleves som noe håndfast kan spille inn. Mest nærliggende de kan gripe tak i. Derfor Kanskje er mer rigid styring, er det å tenke seg at studentene har de ikke motsatt seg den føler de står overfor en lite oversom Jan Frode Haugseth har gradvise endringen fra påpekt, nærmest en form for frisiktlig virkelighet, hvor tydeligst universitet til skole, og fra gjøring: hvorfor skulle studenter mulige rammer oppleves som student til elev. mene at det faglige hierarkiet er noe håndfast de kan gripe tak i. mer troverdig enn det byråkratiske hierarDerfor har de ikke motsatt seg den gradvise kiet? Det er dessuten ikke så underlig at når endringen fra universitet til skole, og fra stuantallet masterstudenter er det fem- eller dent til elev (legg merke til at mange studentidobbelte av antall hovedfagsstudenter for ter i flere år har sagt at de skal på «skolen»). 25 år siden, så er det i bredden økningen Da blir mest mulig tydelige pensumlister, skjer: heldigvis er ikke antall studenter som klare forventninger til at undervisningen må ønsker å vie livet sitt til å studere Webers være eksamensorientert, og at kvalitet lar seg eller Simmels sosiologi fem- eller tidoblet. kvantifisere, med faste holdepunkter. Selve veksten påvirker studentenes gjennom- Sosiolognytt 2/15 17 VILDES MILJØSPALTE Foto: Joel Olives CC-BY-2.0 Henførelse og begeistring spalten nå avsluttes, og interessen for miljø og sosiologi fortsetter på andre måter. Jeg kan forestille meg at det er slik den eldre Sosiologi er følelsen av å garden sosiologer har følt det for faget også. drive med noe som utvidEnten det er engasjementet for sosial rettferer horisonten. Akkurat dighet – for arbeidere, kvinner eller minoridet som trengs for kliteter, eller det er en slags uro for tap av maet. sosial stabilitet som har drevet den. Fellesnevneren er, ser jeg for meg, at man har Kjærlighet, et ord med observert noen trekk ved samtiden, som variert innhold som oftest brukes om romantiske uroer en, eller man ikke helt klarer å forstå. forhold, om forhold mellom familiemedlemmer Der kan sosiologien tilby en (morskjærlighet, søskenkjærlighet), Kan man snakke om mulighet for å systematisere eller om en egenskap ved Gud. kjærlighet til et fag? Jeg (Store Norske Leksikon) mener det. Men ikke som i erfaringene, og finne en forklaring. Dersom denne miljøspalten kjærlighet i romantisk forstand. Da heller representerer et kjærlighetsforkjærlighetens synonymer, «Her er så underligt…». hold, er jeg nå i ferd med å som «begeistring», Om jeg har rett i at faglig engagjøre det slutt. Etter to og et «forkjærlighet», «hang», halvt år setter jeg punktum. «henførelse» og «interesse». sjement oppstår på denne måten, er det slett ikke overrasPassende nok i et nummer med kende at både jeg selv, og tilsytema «Kjærlighet». nelatende stadig flere unge sosiologer, har fattet interesse for kombinasjonen av miljø En følelse. og sosiologi de siste årene. Vi som i dag er i Kan man snakke om kjærlighet til et fag? Jeg 20-årene er vokst opp med Tsjernobyl, tsumener det. Men ikke som i kjærlighet i namien i Thailand, oljeulykker og tiltakende romantisk forstand. Da heller kjærlighetens temperaturøkning og naturkatastrofer. Vår synonymer, som «begeistring», «forkjærliggenerasjon kjenner ingen annen tid, enn en het», «hang», «henførelse» og «interesse». tid med uro for klimakrise og sikkerhet. Eller kanskje helst som den amerikanske Dermed vokser også nye psykologiprofessoren Barbara former for sosiologisk engasjeBåde under bachelor- og Fredrickson uttrykker det: masterstudiet i sosiologi fikk ment frem. For det skjer Først og fremst er kjærligheten jeg høre «Hæ? Sosiologi om bemerkelsesverdig lite! Slik en følelse. En positiv gjenklang miljø og klima, det går vel skribenten Eivind Trædal nylig fra noe eller noen. ikke?». Nå ser stadig flere skrev i Klassekampen: «Den For meg er sosiologi følelmasterstudenter til å skrive oppgaver om miljø. største gåten i klimapolitikken sen av å holde på med noe er ikke lenger hvorvidt klimanyttig, spennende, lærerikt – endringer foregår eller hvor ille noe som utvider horisonten, og de blir, men hva som er galt med oss menfår meg til å se verden på en annen måte. nesker som ikke klarer å reagere på probleDen følelsen forsvinner ikke, selv om miljøAv: Vilde Blix Huseby 18 Sosiolognytt 2/15 met». Og fulgte opp med: «Det mest akutte behovet i klimapolitikken er ikke mer naturvitenskapelig forskning, men samfunnsvitenskap, psykologi og biologi, som kan la oss håndtere roten i problemet; våre egne reaksjonsmønstre og våre fantastiske evner til å ignorere enorme problemer». Kjærlighet krever næring. Jeg er like overbevist nå, som da jeg begynte å skrive om miljø i Sosiolognytt for to og et halvt år siden, om at dette stemmer. Og hjertet mitt gleder seg over at stadig flere mener det samme. Riktignok går det sakte, men ting skjer. Både under bachelor- og masterstudiet i sosiologi fikk jeg høre «Hæ? Sosiologi om miljø og klima, det går vel ikke?». Nå ser stadig flere masterstudenter til å skrive oppgaver om miljø. Miljøsosiologi er kommet inn som pensum på innføringskurset på Blindern. Der er det nå også mulig å få godkjent temaspesialisering miljø på master, i samarbeid med samfunnsgeografi. I tillegg har Sosiologforeningen hatt «Miljøsosiologi» som tema på et av sine Vinterseminarer. Og mitt inntrykk er at stadig flere sosiologer snakker om, skriver om, og er opptatt av miljø- og klima i en eller annen form. En velkommen utvikling! Men all kjærlighet trenger næring. For min egen del måtte jeg til Senter for Utvikling og Miljø og sosiologistudier på Berkeley for å forstå, og få støtte til, at miljøsosiologi kunne «gjøres». Selv kan jeg ikke i dag se for meg at mitt eget engasjement for feltet vil forsvinne. Men for faget, klimaet og nye sosiologer sin del vil jeg avslutte med to oppfordringer: - Til miljøengasjerte studenter: Fortsett slik! Og vis og del engasjementet (kjærligheten?) for feltet til andre. - Til akademisk ansatte, som møter miljøengasjerte studenter, men kanskje ikke selv besitter interessen eller kunnskapen: Oppfordre likevel og støtt studentene deres til å hente inspirasjon i andre miljøer, der kunnskapen finnes. Det vil bli et godt bidrag til «det mest akutte behovet i klimapolitikken» fra oss sosiologer. Vilde Blix Huseby Vilde Blix Huseby er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, og skriver fast om miljøsosiologi i Sosiolognytt. [email protected] Sosiolognytt 2/15 19 Av: Ann Nilsen, Ragnvald Kalleberg og Willy Martinussen Fra juryens begrunnelse fra Norsk Sosiologforenings artikkelprisutdeling for 2014, som ble delt ut på Vinterseminaret på Geilo i januar: Prisen går til Katharina Herlofson & Elisabeth Ugreninov for artikkelen ”Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre”, Tidsskrift for samfunnsforskning nr.3, s. 321-346. Spørsmålene artikkelen søker svar på ligger i tittelen: deltar menn i likestilte par også like mye i omsorgen for hjelpetrengende foreldre? Det underliggende sosiologiske spørsmålet gjelder altså forholdene mellom kjønnene i dagens norske samfunn. Det originale og faglig fornyende finner vi særlig i forskningsopplegget, som omfatter tre generasjoner, ikke bare kjernefamilier eller to generasjoner. Undersøkelsen er kjent under forkortelsen LOGG, en longitudinell panelstudie av par med barn og minst en forelder i live. Det er en 20 Sosiolognytt 2/15 ganske omfattende undersøkelse som bruker forskjellige datainnsamlingsmetoder. Forskerne trekker også inn opplysninger fra andre norske undersøkelser og fra studier i andre land. De statistiske analysene fra en av hoveddelene av undersøkelsen er solide. De viser at menn i likestilte par ikke deltar like mye i omsorg for hjelpetrengende foreldre som kvinner gjør. Menn i par med mer konvensjonell arbeidsdeling er derimot mer involvert i omsorg for foreldre. Deltidsarbeidende kvinner hjelper foreldrene mer enn kvinner som jobber fulltid. Det ser altså ut til at tidsklemma bestemmer mye av innsatsen i omsorgen for hjelpetrengende foreldre, og at denne innsatsen følgelig henger sammen med de tradisjonelle kjønnsrollene i familien. Forfatterne oppsummerer slik: ”Alt i alt viser analysene en tendens til at menn og kvinner i mer likestilte parforhold i mindre grad hjelper foreldre. For menn er det innsatsen … på hjemmebane som er utslagsgivende, for kvinner er det særlig innsatsen (arbeidstid) i yrkeslivet.” Det ser altså ut til at tidsklemma bestemmer mye av innsatsen i omsorgen for hjelpetrengende foreldre, og at denne innsatsen følgelig henger sammen med de tradisjonelle kjønnsrollene i familien. Foto: Mattis Kleeb Solheim Den beste norsk-/skandinaviskspråklige artikkelen i 2014 Forfatterne er påpasselig med å understreke at siden de her bare har data på ett måletidspunkt, er det vanskelig å si hva som er årsak og hva som er virkning. Er det tidsbruken hjemme og fulltidsarbeidet ute som begrenser omsorgen for foreldrene, eller er det omvendt slik at menn kutter ned på husarbeidet og kvinner på utearbeidet for blant annet å hjelpe foreldrene? Som de sier, er det antakelig ofte snakk om gjensidig forsterkende prosesser. Uansett, så er resultatene som legges fram i artikkelen av stor samfunnsmessig betydning, både for likestillingsarbeidet og for organiseringen av velferdsstaten. Det var flere gode konkurrenter til denne prisen, og vi vil særlig nevne to: - Julia Orupabo: ”Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning”, Sosiologisk tidsskrift nr. 4, s. 329-351. - Trond Løyning: ”Nyliberalisme, finanskrise og håndtering av risiko: En vurdering av reformtiltak innen finansreguleringen”, Sosiologisk tidsskrift nr. 2, s. 120-145. Katharina Herlofson & Elisabeth Ugreninovs artikkel ”Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre” gikk av med seieren i kåringen. Sosiolognytt 2/15 21 Den beste ikke-skandinaviskspråklige artikkelen i 2014 Prisen går til Rune Sakslind & Ove Skarpenes for artikkelen ”Morality and the Middle Class: The European Pattern and the Norwegian Singularity”, Journal of Social History no. 2, pp. 313-340. Artikkelens tema er “the making of the middle class” i Norge/Norden sammenliknet med det kontinentale Europa og USA. Forfatterne hevder at vi har en (øvre) middelklassekultur i Norden som avviker fra de bildene særlig tyske og franske forskere har gitt oss. Det spesielle er hvordan moralen er et viktig innslag i dette verdiuniverset. På basis av norske undersøkelser (både egne og flere historikeres) finner de to hovedtyper av moralen, som de kaller ”Den barmhjertige samaritan” og ”Den sosialt ansvarsfulle borgeren”. De beskriver disse delene av kulturen nærmere, og søker å forklare deres gjennomslag ved hjelp av den kulturhistoriske kontinuiteten i vårt samfunn. Hovedtrekkene i den norske middelklassekulturen synes å være en viss tilbakeholdenhet i selvpresentasjonen og en likhetsorientert avvisning av vertikale sosiale skiller, som gir seg utslag i enten en kristelighumanistisk- eller en sosial ansvarlighets-moral. For å komme nærmere inn på denne nordeuropeiske middelklassekulturen har de gjennomført samtaleintervjuer med et utvalg av akademisk utdannede mennesker i (stort sett) høyere middelklasseposisjoner i Norge. Intervjuene ble lagt opp slik at det skulle være mulig å sammenlikne med en tilsvarende undersøkelse av øvre middelklasse, utført av Michèle Lamont i Frankrike og USA. Hovedtrekkene i den norske middelklassekulturen synes å være en viss tilbakeholdenhet i selvpresentasjonen og en likhetsorientert avvisning av vertikale sosiale skiller, som gir seg utslag i enten en kristelig-humanistisk- eller en sosial ansvarlighets-moral. Dette til forskjell fra sosialmoralismen i Frankrike og den puritanske moralismen i USA. Lamont’s beskrivelse av Frankrikes 22 Sosiolognytt 2/15 middelklasse stemmer for øvrig godt med andre undersøkelser av det kontinentale borgerskapet. Disse forskjellene må forklares historisk – kultur utvikler seg ut fra den historiske konteksten. Forfatterne gir en interessant beskrivelse av denne utviklingen ved å trekke på en lang rekke kulturhistoriske arbeider. Dette må betraktes som et verdifullt bidrag til den historiske sosiologien hos oss. Det originale er både spørsmålstillingen og framgangsmåten de har brukt. Resultatene er samtidig et viktig korrektiv til, og en overskridelse av, mye av den kultursosiologien som baserer seg på universelle klassedefinisjoner. En av undertekstene er selvsagt en kritikk av den ukritiske overføringen av Bourdieus ideer om distinksjoner og kulturell kapital til andre deler av Europa og verden. Også her vil vi nevne to gode konkurrenter: - Arnfinn H. Midtbøen: ”The context of employment discrimination: interpreting the findings of a field experiment”, The British Journal of Sociology, 10.1111/1468-4446.12098. - Marjan Nadim: “Reinterpreting the relation between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway”, The Sociological Review, pp. 494-511. Når vi som komité ser tilbake på resultatet av vårt arbeid, kan det kanskje være verdt å peke på to utilsiktede konsekvenser. Den ene er at det står 14 sosiologer bak de seks artiklene vi kom fram til som prisvinnere. Det gjenspeiler at hver artikkel har hatt to eller tre forfattere. Den andre er at de 14 består av 7 kvinner og 7 menn. Det skal selvsagt ikke trekkes noen konklusjoner av et så spinkelt tallmateriale, men noen interessante hypoteser kan muligens disse observasjonene gi grunnlag for? SOSIOLOGEN.NO Sosiolognytt 2/15 23 Prøv Vårt Land GRATIS i 3 UKER Send VL til 1933 Avisen stopper automatisk etter 3 uker Foto: Bård Bøe JA TAKK, jeg ønsker å prøve Vårt Land gratis i 3 uker - helt uforpliktende. Navn*: Adresse*: Oppg.: Etg.: Leil.: Postnr/sted*: Telefon*: Mobil*: E-post: Fødselsdato: * Denne informasjonen må fylles ut for å kunne motta tilbudet. Tilbudet gjelder ikke dersom du har vært Vårt Land-abonnent de siste 3 mnd. Ja, Vårt Land kan lagre mine kundeopplysninger som grunnlag for informasjon og interessante tilbud også etter at kundeforholdet eventuelt opphører. SVARSENDING 1203 0090 OSLO
