Sosiolognytt nr. 2 2012

Transcription

Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING
37. årgang
2-2012
Samlivsdiagnostikeren
– et intervju med Helene Aarseth
Side 5-10
Å gjere offentlig sosiologi:
Berkeleys metode
Side 30-31
Salgbare analyser
– et intervju med gründerne av
Comte Analysebyrå
Side 15-20
BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO
REDAKTØRENS SPALTE HANS ERIK NÆSS
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS,
Universitetet i Oslo
PB 1096,
Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen)
Faks: 22 85 52 53
E-post: [email protected]
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør: Hans Erik Næss
Redaksjonsadresse: Hans Erik Næss v/
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Postboks 1096 Blindern 0317 OSLO
Redaksjonen: Kine Paulsen, Mette
Løvgren, Sverre Vigeland Lerum, Kjetil
Nordengen, Kenneth Dahlgren, Arve Hjelseth, Victor Lund Shammas, Gunn Kari
Stavhaug.
Design: Cazawa Design
Tekstombrekking: Line Holtskog
Opplag: 800 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Sondre Åkervik, Sølvi Hovda
og Eirin Pedersen.
ARBEIDSUTVALGET
Inger Marie Hagen (leder)
[email protected]
Fredrik Engelstad (nestleder)
[email protected]
Jon Hovland (kasserer)
[email protected]
Are Hermansen (sekretær)
[email protected]
Marianne Dæhlen (1. styremedlem)
[email protected]
Kaia Reegård (2. styremedlem)
[email protected]
Bård Ketil Engen (Vara-styremedlem med
møterett og webkontakt)
[email protected]
Lene Bore (Vara – styremedlem)
[email protected]
Forsideillustrasjon: www.cptasty.com
Frist neste nummer: 10. juni 2012
Bidrag til Sosiolognytt leveres
elektronisk (Word) pr. e-post til
[email protected]
2 Sosiolognytt 4/11
Popkultur og sosiologi
I know all the sociological reasons why per
capita eight times more black men are
incarcerated than white men.Schools are a
disgrace. Lack of opportunity. Bias in the
judicial system. All that stuff. All that stuff!
But still, it’s gotta get to you, on a gut level
as a black man, they just can't keep their
hands out of the cookie jar. Of course, you and I know that's
not the truth. But that's the way it always plays, doesn't it?
Sitatet over er fra filmen Crash (Paul Haggis, 2004) og
er en replikk i munnen på Flanagan, assisterende statsadvokat i Los Angeles. Mottageren av replikken er den
afroamerikanske etterforskeren Waters, som er på jakt
etter sin kriminelle lillebror. Flanagan har en sak der en
hvit, rasistisk politimann har skutt en svart, korrupt politimann, og tilbyr Waters’ lillebror fritt leide dersom han
ser en annen vei når det gjelder bevisene mot den hvite
politimannen. Alt for å unngå opptøyer og holde ting
status quo.Visstnok. Filmen illustrerer langs mange samfunnsdimensjoner – korrupsjon, etniske motsetninger og
økonomisk ulikhet – den sosiologiske kraften som populærkulturelle uttrykk har.
I nyere tid kommer dette tydeligst til uttrykk i TVserier. Sosiologiprofessor Willy Pedersen kalte dette
fokuset «en ny oppskrift for TV» i Aftenposten 16. februar i år. Hans eksempel var hovedsakelig The Wire, som
handler om narkotikaomsetning og tvilsom håndtering
av myndighetsansvar i Baltimore, men poenget gjelder
popkultur generelt. «Tunge samfunnsmessige strukturer
legger et klamt press på alle», skrev Pedersen, samtidig
som «drivkraften var sosiologiske plot». Denne oppskriften følges av mer hjemlige serier også, for eksempel den
danske politikerintrigen Forbrytelsen I og II, og delvis den
svenske krimserien Broen.
For oss som har fulgt disse seriene, har Pedersen
unektelig et godt argument. Roger Burrows, sosiologiprofessor ved York-universitetet, uttalte til Times Higher
Education i forkant av en konferanse i 2009 som tok for
seg nettopp The Wire, at den analytiske lærdommen var
større enn det tematiske innholdet i selve serien: «We
spend hours and hours as academic sociologists writing
papers that not many people read, but actually many of
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/12
the issues that we try to write about – particularly people who work in urban or political
studies – can be dealt with more analytically
in entertainment».
Videre ser Burrows andre fordeler ved å
knytte seg til popkulturen: «I’ve been struck by
how many young kids have got into it, usually
because they think it’s about bad language,
drugs and violence, but actually – and I’ve spoken to my own teenage children and their friends about this – it gets them thinking seriously about politics, culture, race. Then, suddenly, sociology, economics and political
science are a little bit more sexy than perhaps
they thought they were».
Av flere grunner er ikke denne formen for
sosiologi særlig utbredt i Norge. Påvirkningskraften som popkulturen har på sosial endring
skal riktignok belyses på en konferanse på
Universitetet i Oslo høsten 2012, men som
forskningsfelt er det ennå prematurt. Dessverre,
fordi gode TV-serier klarer noe som sosiologer
ofte ikke er i stand til: å sette dagsorden. I vår
hyperfrenetiske mediehverdag, hvor det knapt
finnes en avis som skriver lengre artikler enn
denne setningen, må kampen om oppmerksomheten iblant møtes på fenomenenes egne
premisser. I den forbindelse er popkulturen –
når den er av en slik kvalitet som The Wire – et
utmerket middel.
***
I dette nummeret starter vi et utvekslingssamarbeid med sosiologen.no – en fagblogg med
utspring fra Universitetet i Bergen. Sosiolognytt
anbefaler alle med skrivekløe og leselyst å
besøke nettstedet.
[email protected]
2
Redaktørens spalte
4
Lederens spalte
5
11 Sosiolog – en uforståelig potetutdanning?
15 Salgbare analyser
21 Rastløs råning i sakte film
26 Mykt mot hardt
28 Sosiologi på stavangersk
30 Å gjere offentlig sosiologi
32 Kunsten å trives på jobb i akademia
34 Hyggelig versus faglig?
36 Beklager maset, sier Eia
39 Et kunnskapsregimes fall?
42 Sosiologer i media
44 Den egentlige sivilisasjonskrigen
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Thomas Anton Sandøy (leder),
[email protected]
Vestlandet:
Synnøve Økland Jahnsen (leder),
[email protected]
Trøndelag:
Ingeborg Grønning (leder),
ingeborg.grø[email protected]
Tromsø:
Knut Teppan Vik (leder),
[email protected]
Sørlandet:
Hans Petter Sand (leder),
[email protected]
Bodø:
Asle Kristensen (leder),
[email protected]
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 4/11 3
LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN
Gå ut!
I dag har Sosiologforeningen drøyt 600 medlemmer. Dette er like mange som da undertegnede var
aktiv i styret i foreningen på begynnelsen av
2000-tallet. Hvor mange sosiologer som har kommet til er det vel egentlig ingen som helt har oversikten over, men det er mange! Sånn kan vi ikke ha
det. Et kjapt blikk på medlemslistene viser at det er
forholdsvis stort gjennomtrekk. Det er ikke sånn at
medlemmer av foreningen er en gjeng oldiser, det
er sånn at for få blir medlem, og for få sørger for å
få medlemskontingenten inn som automatisk
trekk på kontoen år etter år.
Sosiologforeningen har en lang historie og
foreningen er i god skikk.Vi har 7 lokallag som
samler sosiologer til temamøter og diskusjoner.
Årets vinterseminar er gjennomført og deltakerne
var usedvanlig enige om at det hadde vært en fin
tur, at årets arrangører behandlet et smalt (idrett)
tema på en svært interessant generell sosiologisk
måte. En stor takk til avtroppende leder Randi
Wærdahl for stor innstats de siste fire årene, det er
lett å overta et så levende bo.
Det som mangler er at vi nå får medlemstallet
opp på et rimelig nivå. Det betyr at leserne av Sosiolognytt må ta i et tak. Grip fatt i sosiologer rundt deg
og gjør en verveinnsats. Hva du skal si? Du begynner med å påpeke at 550 kroner er temmelig billig
for å få to tidsskrifter (Acta Sociologica og Sosiologisk
Tidskrift) og et medlemsblad (Sosiolognytt) som du –
ettersom du jo leser dette – vet at inneholder interessante artikler og siste sosiologinytt.
Så kan du ta en sveip innom at den norske sosiologforeningen er en del av både et nordisk og et
europeisk nettverk. Begge disse internasjonale
foreningene arrangerer konferanser og i tillegg får
du også informasjon om verdenskongressene (den
siste verdenskongressen i Göteborg samlet over
5000 deltakere!)
Dernest kan samtalen dreie over på tverrfaglighet og faglighet. De aller fleste av dagens sosiologer
jobber i tverrfaglige miljøer. Selv ansatte på rene
sosiologiske institusjoner eller institutter vet at
4 Sosiolognytt 1/12
tverrfaglighet er et must i pengesøknader og større prosjekter.
Sosiologforeningen er ikke tverrfaglig! Foreningen
er et sted for å være sosiolog og bare det. Ja, mange
av oss er omgitt av sosiologer til daglig, men hvor
ofte er det sosiologien som står i sentrum? Eller
motsatt, sosiologiens suksess gjør at sosiologene har
spredt seg over områder og arbeidsplasser hvor
sosiologisk ensomhet oppstår.
Sosiologforeningens oppgave er å tilby et møtested for både ensomme sosiologer og sosiologer
som er utslitt av å være tverrfaglig hele tiden. Sosiologforeningen synes at det sosiologiske perspektivet
på både verden og hverdagslivet er det eneste som
gir mening. Som sosiologer vet vi selvsagt bedre,
men i foreningen er det både lov og riktig.
Ikke minst er foreningen et viktig sted for den
evige diskusjonen om hva sosiologi er, hva vi kan
bidra med og hvordan faget bør utvikle seg. På den
ene siden kan denne uendelige diskusjonen sees på
som et svakhetstegn – har vi enda ikke funnet oss
sjæl? På den andre siden, og et langt bedre argument, diskusjonen holder faget levende, den inviterer studenter og ferske sosiologer til refleksjon over
sin egen rolle og den tvinger oss mer tilårskomne til
å holde refleksjonen over egen virksomhet i gang.
Vinterseminaret (så vel som møtene i lokalforeningene) er arenaen for slik refleksjon. Vinterseminaret 2013 finner sted 25-27 januar med Gudbrandsdalen som geografisk utgangspunkt.Tema er
klima og klimaendringer. Hva kan grunnleggende
sosiologisk teori bidra med her? Handlingsteori,
teorier om makt og fordeling? Risiko og risikohåndtering? Hva er det sosiologiske svaret på at lite
skjer til tross for at kunnskapen er mer enn tilstrekkelig? Velkommen – og ta med deg din
nyvervede venn eller kollega!
[email protected]
NORSK SOSIOLOGFORENING
NSF
– et intervju med Helene Aarseth
Av: Hans Erik Næss
Foto: UiO
En fascinerende ting med sosiologifaget er at
det kan benyttes til å forstå selv de eldste temaer i en moderne hverdag. Post.doc. ved Institutt
for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet
i Oslo, Helene Aarseth, viser dette tydelig gjennom sine studier av familielivet.
Gratulerer! Hvordan er det å være del av «den
nye vinen»?
- Jo takk, det er hyggelig å bli intervjuet og
jeg føler meg privilegert som for tiden har
gode forskningsbetingelser som post.doc. i sosiologi. Men jeg er nok litt usikker på hva som
menes med «den nye vinen» og på hvem avgjør
hvem som skal defineres inn i en slik kategori… Jeg tror ikke jeg har så stort behov for å
markere avstand til «den gamle vinen», hvem nå
det måtte være, og jeg tenker vel heller ikke at
Helene Aarseth
problemet med dagens akademiske offentlighet
er at «de nye» ikke kommer til orde.
I din forskning undersøker du forbindelsene melstrukturelle rammebetingelsene de oppstod
lom arbeid, lyst og mening slik det kommer til
under er endret.
uttrykk i vanlige familiers liv. Et av hovedfunnene er
På hvilken måte da?
at parene praktiserer «prosjektbaserte arbeidsfelles- Et hovedpoeng hos Solheim er at det som
skap». Hva legger du i dette?
fyller både det mannlige og det kvinnelige
- Beskrivelsen av det prosjektbaserte
identitetsprosjektet med innhold og motivaarbeidsfellesskapet er kanskje det mest håndfassjonskraft er en romantisk verdensanskuelse
te eller konkrete uttrykket for det jeg mener å
som for kvinnenes del er knyttet til det moderse i de familiene jeg har intervjuet; nemlig en
ne samfunnets nye forestillinger om hjemlig
dypere omforming av modernite- Beskrivelsen av det prosjekt- livslykke. Det mannlige romantistens kjønnsarrangement og famibaserte arbeidsfellesskapet ke livsprosjektet kjennetegnes
liens motivasjonsformer. Inspirert er kanskje det mest håndfas- først og fremst av et handlingsav blant annet sosialantropologen te eller konkrete uttrykket for krav, av individualitet og selvrealidet jeg mener å se i de familiJorun Solheim argumenterer jeg
sering. Jeg beskriver en omforene jeg har intervjuet
for at dette kjønnsarrangementet
ming av disse kjønnede livsprohar generert særegne kjønnede motivasjonsforsjektene og en overskridelse av motsetningen
mer som fortsetter å virke både som kollektive
mellom hjemlig livslykke og individuell selvreog personlige meningsskjemaer etter at de
alisering. Det nye oppstår ikke som følge av
Sosiolognytt 1/12 5
krav om likestilling alene; det kreves nye former for motivasjon som er sterke nok til å
«danke ut» de emosjonelle investeringene knyttet til en kjønnet romantikk. Det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er en av ingrediensene i
disse nye motivasjonene.
Familiene som har alt
Parene du intervjuer er høyt utdannede og relativt ressurssterke. Man kan argumentere for at
kjønnsforskning er for opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. Eller er
det vel så viktig, slik anmelderen av Moderne familieliv skrev i Forskerforum, «å vende blikket mot
familiene som ‘har alt’»?
- Jeg har forsket på likestillingsorienterte
høyt utdannede middelklassepar fordi jeg var
opptatt av noe som særlig settes på spissen i
denne gruppen, nemlig forholdet mellom
nedbyggingen av kjønnsarbeidsdelingen og
kravene som stilles i kunnskapsintensive
arbeidsorganisasjoner. Når det er sagt, tror faktisk ikke det er riktig at kjønnsforskningen,
eller det som tidligere het kvinneforskningen,
har vært ensidig opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. De
tidlige kvinneforskerne som Harriet Holter
var nettopp opptatt av samspillet mellom
kjønn og klasse. Skal man snakke om dagens
kjønnsforskning i entall, noe som etter mitt
syn er ganske problematisk, så er mange av de
sentrale teoretiske perspektivene som queer og
postkolonial teori nettopp opptatt av å dekonstruere alle mulige former for «normativitet»,
det være seg hvithet, heteroseksualitet eller
annet. Etter mitt syn kan deler av feltet snarere
anklages for en teoretisk drevet marginaliseringsfetisjisme, en feiring av alle som bryter
mest mulig med det hegemoniske og normative. Jeg mener det er viktig også å forske på de
som sies å representere normen, og jeg har
både forsket på menn i et kjønnsperspektiv og
på middelklassen i et klasseperspektiv. Om du
derimot sikter til det forhold at bestemte
familiepolitiske reformer, som arbeidslinja,
6 Sosiolognytt 1/12
fedrekvoten og barnehage fra ettårsalder har
vært anklaget for å være tilpasset middelklassens verdier og praksiser er vi mer på bølgelengde! Jeg tenker at kritikken som blant
andre Kari Wærness, May-Len Skilbrei og Kari
Stefansen har kommet med, er viktig og inspirerende. For tiden jobber jeg også med en
artikkel sammen med Lotte Andersen, der vi
sammenlikner min intervjustudie av middelklassepar og hennes masterstudie av arbeiderklassepar. At kjønn og familie ser ut til å være
et sentralt omdreiningspunkt i den såkalte
«kulturkampen», og at sentrale spørsmål både
innenfor klasseforskningen og migrasjonsforskningen dreier seg rundt dette, sier noe om
hvor sentrale disse spørsmålene er i livene våre
og i samfunnets endringsprosesser. Dermed er
det ikke sagt at det ikke er interessant å studere det som skjer i den særlig likestillingsorienterte delen av middelklassen i dagens Norge.
Jeg har nettopp vært særlig interessert i brytningen mellom det nordiske familielikestillingsprosjektet og en senmoderne selvutfoldelsesmaksime som deler av middelklassen er
særlig dedikert i forhold til. En grunn til at
jeg har vært interessert i denne brytningen er
at den knytter an til sentrale debatter i sosiologien i dag om forholdet mellom individualisering og sammenbindingskraft i samfunnet.
Foreldrerollens plikter og økonomiske strukturer
Noen av disse familiene som har alt, har dessuten råd til å ha betale for å få husarbeidet gjort. Jeg
tenker tilbake på da Høyre for noen år tilbake foreslo å gi skattefradrag til familier med vaskehjelp visste ikke folk om de skulle dø av latter eller reagere
med raseri mot et noe kuriøst klassesyn. Men handler ikke dette også litt om at det er tabu i det egalitære Norge å kjøpe seg fri fra plikter man vanligvis
assosierer med foreldrerollen – enten det er privat
leksehjelp eller barnebursdager på restaurant?
- Jeg tror du har rett i at det egalitære
Norge er preget av en særegen omhegning av
foreldrerollen. Dette er også beskrevet som en
Husmødrene er ikke hva de var, noe dette fotografiet
fra Hovde husmorskole på 1960-tallet illustrerer.
Foto: Sverresborg Trøndelag folkemuseum
særlig form for hjemsentrerthet og barnesensammenheng – relativt marginaliserte og særtrerthet. Antakelig henger dette blant annet
pregede likestilte velferdsstatsmodellen; den
sammen med at vi har hatt mindre tradisjon
doble likestillingsmodellen som Arnlaug Leira
for tjenerskap i hjemmet enn en del andre
og Anne Lise Ellingsæter kaller det, i en tid
land. Nettopp denne sammenhengen mellom
med voksende økonomiske forskjeller, økt
omhegningen av foreldreskapet og det jeg har
markedsgjøring og globalisering av virksomkaltfamiliens «gjør-det-selv-makheter og arbeidsmarkeder. Jeg har
sime» på den ene siden og relativt Det egalitære Norge er pre- blant annet pekt på at mye av den
get av en særegen omhegsmå klassemotsetninger på den
motivasjonen som driver det
ning av foreldrerollen
andre, reiser etter mitt syn mange
norske likestillingsprosjektet og
spennende spørsmål. Det er jo flere som har
«gjør-det-selv-maksimen» kan være knyttet til
påpekt at det er en motsetning her mellom
de trekkene jeg nevnte over med små lønnsvertikal kjønnsbalanse og små klasseforskjeller,
forskjeller og dermed liten tradisjon for tjealtså at små lønnsforskjeller har hindret norske
nerskap og et regulert arbeidsliv der det har
kvinner i å nå til topps i økonomi og samvært akseptert at man har et (familie)liv ved
funnsliv rett og slett fordi de ikke har råd til å
siden av jobben. Begge disse betingelsene er i
sette ut familiearbeidet til andre. Hvordan man
rask endring, og jeg er rett og slett oppriktig
ser det kommer alt an på hvilken diskusjon og
nysgjerrig på hvilke måter praksiser og motihvilket perspektiv man snakker ut i fra og
vasjoner knyttet til for eksempel familien vil
ønsker å adressere.
endres som følge av dette. Uansett syns jeg det
Kan du gi et eksempel?
må være legitimt å peke på at ny tilgang til
- Det jeg har vært opptatt av, er å undersøbillig arbeidskraft muligens kan åpne for en ny
ke hva som skjer med den – i internasjonal
type mer personlige klassemotsetninger.
Sosiolognytt 1/12 7
I boken Moderne familieliv oppsummerer Helene Aarseth mye av sin egen forskning på parforhold i dagens
Norge. Foto: Cappelen Damm
Flere likestillingsstrategier
Etter at du mottok prisen for årets artikkel i
2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning
med «Husarbeid i limbo?», sa du til Kilden.no at
tradisjonell likestillingspolitikk på mange måter er
passé hos folk. Og at «mammabloggbølgen, der unge
kvinner på et vis hengir seg til husmorrollen, kan forstås som en slags folkelig motstand mot det trauriggjørende fordelingsfokuset bidrar til». Dette mener du
man bør være kritisk til. Hvorfor det?
- Jeg mener ikke man skal være kritisk i
betydning negativ. Jeg er opptatt av hva dette
nye engasjementet i hjemlig livslykke og morsromantikk handler om og er uttrykk for. Blant
annet spør jeg om det kan være uttrykk for en
motreaksjon mot en form for trauriggjøring og
nedvurdering av familie og det hjemlige som
ligget implisitt i likestillingsprosjektets fokus på
8 Sosiolognytt 1/12
lik rett til deltakelse i økonomi og arbeidsliv.
Mer generelt ser jeg det som mitt prosjekt å
forstå hva som driver de personene jeg forsker
på, og hva som skaper mening i den situasjonen
og de betingelser de står overfor der de befinner seg i samfunnsstrukturen i den type samfunn de lever i. Samtidig mener jeg det er
grunn til å peke på at den form for kommersiell husmor-romantikk som har sitt omdreiningspunkt rundt mammablader og mammablogger med perfekte hjem, stylede unger og
kaker med rosa glasur også kan øke avstanden
mellom folks drømmer og idealer på den ene
siden og folks livsbetingelser på den andre. Altså
en form for fremmedgjøring.
Dette er jo en gammel debatt i sosiologien…
- Jeg mener, i likhet med mange andre, at
sosiologien verken bør reduseres til en mistankens hermeneutikk, der det gjelder å avsløre
dypere bakenforliggende strukturer som den
enkelte ikke har tilgang til på den ene side eller
til en representasjon av enkeltindividers subjektive intensjoner på den andre. For meg er sosiologens oppgave blant annet å belyse de kulturelle, historiske og strukturelle rammebetingelsene som gjør at «folk egentlig vil» det ene eller
det andre og hvordan dette i neste omgang former betingelsene vi handler innenfor. Jeg er
opptatt av personlig mening og motivasjoner,
drømmer og handlingsorienteringer men
mener det er sosiologiens rolle å gi økt innsikt i
hvilke motivasjoner som skapes innenfor
bestemte institusjonelle rammebetingelser og
sosiale og historiske betingelser. Her står jeg i
en praksisteoretisk tradisjon. Når jeg i to studier
har forsket på henholdsvis menn og foreldrepar
som ut fra ganske mange kriterier faktisk er
likestilte, har det vært for å finne ut hva som
motiverer en slik orientering og hva det henger
sammen med. Om jeg studerer andre praksiser,
som jeg for eksempel gjør nå, i min postdoktor-studie av næringslivselitens familiekulturer,
forsøker jeg å forstå deres praksiser og motivasjoner og hva i deres situasjon og posisjon som
gir næring til disse.
Du har jo selv blitt anklaget for å se for lite på
lieforsørger-husmor-modell, ved livsvarig forstrukturell kjønnsmakt og legge for stor vekt på persørgerbidrag, delte pensjonspoeng, omsorgslønn
sonlig mening.
osv. Men det er flere grunner til at de nordiske
- Den anklagen kan jeg delvis
velferdsstatene har valgt å gå bort
Det er ikke nødvendigvis
forstå. Jeg har vært i opposisjon til
fra en slik politikk og de viktigste
normativt å peke på at det
en bestemt type kjønnsmaktperfor de fleste i Norge i dag er grunnene er neppe motivert av et
spektiv (som på ingen måte er
forbundet med en viss øko- feministisk endringsprosjekt alene.
nomisk risiko å vie sitt liv
enerådende i kjønnsforskningsfelFokuset på cupcakes og husmortil hjeminnredning og rosa
tet i dag) som etter min mening
blogger
kan dessuten dekke over nye
glasur på bekostning av
skygget for å se viktige endringsskjevheter
i samfunnet.Til Kilden.no
yrkesdeltakelse
prosesser i jeg mener finner sted i
sa du også at «jeg ser tegn til en
dag. Den typen kjønnsmaktperspektiv jeg har
utvikling mot et mønster der far jobber 60-timersuker,
vært kritisk til er den som ligger for tett opp
den underbetalte polske vaskehjelpen tar det traurige
mot en ensidig mistanke hermeneutikk, og har
husarbeidet, mens mor jobber deltid og ellers hengir
En av grunnene til å studere de som er mer
seg til å pynte cupcakes og pusse opp barnerommet».
likestilte enn mange andre er at det gjorde det
Hvor omfattende er denne norske «nanny chain»mulig å gjøre en omgående manøver rundt
utviklingen egentlig?
dette kjønnsmaktperspektivet og synliggjøre
- Nanny-chain-utviklingen er ikke omfatnoe annet. Men dermed medvirker jeg jo mulitende, men har de siste årene vært raskt voksengens til en ytterligere normalisering av noe som
de. Det mest sannsynlige scenariet i norsk konallerede er et ideal – «de likestilte familiene» tekst er kanskje at et relativt lite fåtall har prakog som kanskje spriker en del fra statistisk sett
tikant eller au pair, mens relativt mange har
mer utbredte praksiser.
vaskehjelp en gang i uken. Og dette er jo ganSå hvorfor skal vi være kritiske til at folk liker
ske ulike ting. Men hvilken vei utviklingen går
det romantiserte idealet av 50-tallshusmoren, med
er avhengig av mange faktorer og også hvilke
interiørdesign og cupcakes og det hele, hvis det er det
politiske valg som gjøres.
folk vil? Blir ikke det en normativ forståelse av
hjemskapingens valg?
Forskningens rammevilkår
- Det er ikke nødvendigvis normativt å
Nylig ble det offentliggjort at Norges forskningspeke på at det for de fleste i Norge i dag er forråd har bestemt seg for ikke å videreføre grunnforsbundet med en viss økonomisk risiko å vie sitt
kningsprogrammet for kjønnsforskning etter 2012.
liv til hjeminnredning og rosa glasur på bekostGjennom det eksisterende programmet tildeles årlig
ning av yrkesdeltakelse. Mange ordninger er nå
mellom ti og elleve millioner kroner til ulike probygget opp rundt prinsippet om selvforsørgelse
sjekter. Hva slags konsekvenser får disse endringene
og det er et faktum at ingen har garanti for at
for ditt felt?
ekteskap varer livet ut. Man kunne selvsagt si,
- Hvilke konsekvenser dette får kommer alt
som Kari Skrede sa i en avis nylig, at «jeg håper
an på, tenker jeg. Jeg er personlig skeptisk til
i det minste disse kvinnene har skaffet seg en
tanken om at kjønnsforskning skal være en
god advokat». Jeg tror det er viktig å skjelne
egen disiplin med egne utdanningsløp. For meg
mellom likestillingspolitiske spørsmål og en del
er kjønnsforskning et forskningsfelt med forutviklingstrekk som er knyttet til moderniseankring i ulike disipliner på linje med klasseringsprosesser som det er vanskelig å skru tilbaforskning, familieforskning og migrasjonsforske. Det vil for eksempel være vanskelig å gjenkning, eller kanskje er det mer presist å si et
innføre det livsvarige ekteskapet. Samfunnet
forskningsfokus med ulike nedslagsfelt. Og jeg
kunne selvsagt lagt bedre til rette for en famimener det er viktig at noen har spisskompeSosiolognytt 1/12 9
POPKULTUR OG SOSIAL ENDRING
Den 4-5 oktober 2012 avholdes konferansen «Popular
Culture and Social Transformation» ved Universitetet i
Oslo. Arrangør er det tverrfaglige forskningsprogrammet KULTRANS (Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder). Mer informasjon på
http://www.uio.no/forskning/tverrfak/kultrans/aktuelt/konferanser/popular/
FORSKNINGSDAGENE 2012
Tema for Forskningsdagene 2012 (19-30 september) er
«Samfunn». Hensikten er å «se nærmere på hvordan
vi har det – hver for oss og sammen med andre, men
også hvordan vi forholder oss til den ytre verden». For
sosiologer er dette en markeringsmulighet av de virkelig sjeldne. Les mer på
forskningsdagene.no
tanse på spørsmål knyttet til kjønnsrelasjoner
innenfor dette feltet, og det har vært viktig.
og kjønnsidentiteter, på samme måte som det
Det det kommer an på i fortsettelsen, er imider noen som har spisskompetanse
lertid ikke om det er et eget proJeg er personlig skeptisk til
på migrasjon og etnisitet.
gram for feltet, men om det fintanken om at kjønnsforsGrunnen til at jeg spør er at
kning skal være en egen dis- nes midler man kan søke på til
iplin med egne utdannings- denne type ikke direkte anvendt
bevilgningsrammer og fagdisiplinære
grenser ofte henger sammen. Til Mor- løp. For meg er kjønnsfors- forskning generelt og fortolkende
kning et forskningsfelt med
genbladet 25. november 2011 sa
forankring i ulike disipliner og teoriutviklende forskning mer
eksempelvis professor Wencke Mühspesielt. Det er her slaget står i
leisen, som både jobber ved Senter for tverrfaglig
dag, slik jeg ser det. Det jeg derimot er kritisk
kjønnsforskning (STK) i Oslo og ved Universitetet
til når det gjelder Forskningsrådets politikk på
i Stavanger, at Forskningsrådets program har vært
dette feltet, og her er jeg veldig kritisk, er tanspesielt viktig for å utvikle kjønnsforskning til en
ken om mainstreaming av kjønns- og likestilegen disiplin. I hennes øyne er dette miljøets egenart
lingsperspektiver. Særlig om dette skal gjelde
avgjørende hvis man skal fremme kjønnsforskningspå prosjektnivå. Det er en overhengende fare
perspektiver ved de mange forskjellige institutter og
for at dette ender opp som byråkratiske og
enheter i Norge. Hvordan ser du for det at dette
meningstomme pliktøvelser. Jeg frykter også
miljøet kan videreutvikles, og hvilke faglige impulser
at «integrering av kjønnsperspektiv» i praksis
bør man være spesielt bevisst på å oppsøke?
kan bli redusert til et spørsmål om kvinnean- Kjønnsforskningsprogrammet har fungert
deler. I verste fall kvinneandelen i det aktuelle
som kilde til midler til å drive grunnforskning
forskningsprosjektet.
[email protected]
10 Sosiolognytt 1/12
Sosiologi – en uforståelig
potetutdanning?
Av: Gunn Kari O. Skavhaug og Sølvi Hovda
Hva-blir-du-da?-spøkelset har hengt over oss
i godt og vel fem år nå. Men vi tror ikke på å
flykte fra det – i stedet kan vi utfordre det
ansikt til ansikt.
pert forsøk på, selv om vi begge lider av det
berømte «flinkpikesyndromet», og gjennom
dette føler stor usikkerhet rundt egne ferdigheter og evner.
Vi har nettopp kommet ut av universitetets
Hvor mange av oss sosiologer har vel ikke en
gode og trygge livmor, og prøver nå å stå på
gang i løpet av vår korte, eller lange studietid
egne vaklende bein, i en verden som til nå føles
og /eller karriere, fått spørsmålet; «Sosiolog ja,
ganske stor og ukjent: det voksne arbeidslivet.
jaha, hva blir du da?» Dette spørsmålet dukker
Også i møte med nye lovende sosiologistudenopp i ulike sosiale sammenhenger (for ikke å
ter møter vi denne problemstillingen, hva blir
snakke om i ulike sosiale rom), hos frisøren, i
vi? Eller, hvor har du søkt jobb? Å dette forfamilieselskap, på butikken, på fest, på sommerventes det av vi som er ferdig utdannede har et
ferie i hjembygda og alle andre tenkelige og
godt svar på.
utenkelige steder.
En av oss har den siste tiden sittet i et vikaSom noenlunde velutdannede samfunnsviriat som studiekonsulent for sosiologi, møter
tere, og med lang erfaring i «hva-blir-du-da»ukentlig studenter som blir hjemsøkt av dette
gamet, vet vi relativt kjapt om vedkommende
«hva-blir-jeg-spøkelset». Uavhengig av om
som spør faktisk er interessert i et godt og
studentene er på bachelor- eller masternivå
utfyllende svar, eller bare prøver å være høflig.
opplever mange en usikkerhet for fremtiden,
Som sosiolog henger en seg
og flere har vanskelig for å forHvilket ord sier en nyutdannet
selvsagt også opp i mottakers
stå hva de skal bruke denne
sosiolog oftest?
sosiale rom og habitus. Probleutdanningen til. Noen begynner
Svar: «Pose»?
met er bare at spørsmålet stort
å stille spørsmålstegn ved valgt
sett er like vanskelig å svare på hver gang,
studieretning allerede etter første semester.
enten det er bestemor som lurer eller om det
Andre venter med å la panikken få rotfeste til
er ingeniørsøskenbarnet ditt.
senere i utdanningsløpet.
Hva-blir-du-da?-spøkelset
Som nyutdannede sosiologer forsøker vi for
tiden (både febrilsk, sjarmerende og med en
noenlunde proff tøtsj) å overbevise eventuelle
nye arbeidsgivere om at de trenger våre fantastiske sosiologiske kunnskaper, for ikke å snakke om vår kompetanse innen stort sett alt som
har med samfunn å gjøre. Dette gjør vi et tap-
Mangfoldige erfaringer, men…
Så finnes det selvsagt også de som er så heldige
at de ikke får besøk av dette spøkelset. En
positiv opplevelse som studiekonsulent, og som
sosiolog, er at det er få synes at sosiologien er
kjedelig eller uinteressant, men som gode sosiologer flest har studentene lært om rasjonelle
valg. Dette innebærer at de raskt forsøker å
Sosiolognytt 1/12 11
finne linjen som skal forklare hva de skal bruke
utdannelsen til, som igjen gir svaret på om det
finnes jobbmuligheter etter endt studie. Denne
linjen inneholder sjelden en fasit.
Flere studenter er også usikre i forhold til at
de ikke klarer å forklare slekt og venner hva de
egentlig studerer. Mange av oss har ofte opplevd å bli forvekslet med sosionomer, mens
andre har større utfordringer. Et eksempel er en
medstudent som straks var ferdig med mastergraden sin, og som mange av oss har hatt mye
av de samme forklaringsproblemene. Hun
hadde nylig søkt på en HR-konsulent stilling,
og ringte glad og fornøyd hjem til sine foreldre
for å fortelle at hun var kommet inn på intervju. Foreldrene var støttende som alltid, men
hennes far (som heller ikke var stødig på hva en
sosiolog gjør) stilte seg undrende til om hun
ikke hadde noe lang, og kanskje litt feil utdanning for å jobbe som frisør?
En ubehagelig usikkerhet
Når man stadig hører om liknende historier
begynner man å forstå at det råder en generell
usikkerhet rundt hva en sosiolog er. Blir vi tatt
for å være sosionomer fordi ordet er så likt sosiolog, eller fordi sosionom som de fleste andre
høyskoleutdanninger er lettere å forstå? Ikke at
det er noe galt med å være sosionom, men det
er jo ikke det vi er!
Dette er nok ikke et problem som gjelder
kun oss sosiologer, men mange ulike grener
innenfor samfunnsvitenskapen sliter nok med
samme forklaringsproblem. Det tærer litt på den
den faglige selvtilliten når vi ikke har et kort og
godt fasitsvar på dette spørsmålet, og vi blir litt
nervøse og usikre når noen graver for mye.Vi
kan med enkelhet snakke vel og lenge om hva
vi selv har gjort og skrevet om, men det holder
ikke når du står på Rema 1000 og naboen lurer
på hva du gjør, sånn svært enkelt og generelt.
Siden vi kjenner denne panikken, i form av
en slags rotløshet eller en fremmedgjøring i
forhold til egen utdanning og fremtidsmuligheter, tok vi i god samfunnsvitenskapelig ånd
frem den sosiologiske nysgjerrigheten og
begynte å søke mer håndfast informasjon.Vi
kan jo umulig være de første som sliter med
dette! Og informasjon finnes, men om informasjonen er så informativ, er et annet spørsmål.
Depressiv lesning
Etter et kjapt søk på Google, ulike nettsider til
utdanningsinstitusjoner, studentsider og bemanningssider (som vi regner med er noen av de
stedene sosiologistudenter, eller unge som leter
etter utdanningsmuligheter også søker informasjon), finner vi mye depressiv lesning som ikke
nødvendigvis trenger være så nyttig for å fremme vår kjære fagdisiplin. Kort oppsummert
«lærte» dette søket oss at sosiologer har studert
sosiologi. Sosiologi er det bredeste samfunnsfaget du kan studere, og kan kort defineres som
studiet av mennesker i samfunn. Sosiologer kan
jobbe med mye forskjellig og inneha flere typer
jobber, blant annet som saksbehandlere, forskere, prosjektledere og annet.
Hva er dette «annet» som stadig går igjen, og
hvordan forklare dette, og hvordan kan studiekonsulenter gi studenten et godt svar på hva de
kan bruke utdanningen sin til når verken hun
eller Google har funnet helt ut av det selv?
Etter en times tid med denne type research gav
vi opp og skjønte at det var flere enn oss som
slet med samme type spørsmål, og at de svarene
vi fant er de svarene både vi og andre er lei av å
høre.Vi stiller oss derfor undrende, hva er det
med sosiologien som gjør den så vanskelig både
forstå og forklare? Hvilken nytte har vi egentlig
på jobbmarkedet? Er det en sammenheng mellom det å være sosiolog, og det å lure på hva
det egentlig vil si å være sosiolog, eller er det vi
som har misforstått ett eller annet? Vi har jo
muligheter til å bli dette «annet». Kan vi ikke
kalles poteter da, siden vi kan brukes til alt?
Liker alle poteter?
Vi husker enda en av de første forelesningene
vi hadde i emnet Innføring i sosiologi. Her fikk vi
en presentasjon av hva vi kunne bli, og med en
Foto: Mathieu Struck
så bred presentasjon var
vi overbevist om at sosiologi var riktig og her
hadde vi plenty av store
og spennende arbeidsmuligheter etter endt
Bachelorgrad.Vi gikk ut
av forelesning i den tro
at dette ikke kom til å bli
noe problem, vi forstår
det nok på sikt. Men så
feil kan man ta. Siden
både usikkerheten og
den sosiologiske nysgjerrigheten fortsatte å vokse
etter endt Bachelor
fortsatte vi begge på
master.
Det sies at kunnskap
er makt, eller som Gunn
Kari selv bruker å si;
Sosiologien åpner for mange muligheter
kunnskap leder til usik– og mange veivalg.
kerhet. Dette begrunnes i
at jo flere studiepoeng vi
tok, jo mer usikre ble vi på egne fremtidsutsikvendigvis trenger fem års utdanning for å få.
ter. Likevel syntes vi sosiologien var riktig så
Men maten må på bordet og regninger skal
spennende og lærerik, og en indre motivasjon
betales. For ikke å snakke om det der studielåfor å studere er jo bra, men stopper det her?
net som potetutdannelsen vår har ført med seg.
Panikken for «hva-blir-du-egentlig» ulmet
under overflaten gjennom hele studieløpet. Så
Ikke håpløst
kom siste året på master, og panikken i forhold
Likevel, selv om vi føler oss fremmedgjorte og
til jobb, muligheter og fremtid begynte for
noe rotløs i vår egen utdanning, vet vi innerst
alvor å bre seg i klassen. Denne panikken, eller
inne at det finnes håp. Etter vi har bladd gjenbekymringen, viste seg i form av
nom flere av våre sosiologiske
Kanskje det ikke er oss, eller
flere spøker som stadig ble repelærebøker kom vi som så mang
sosiologien, som er problemet,
tert. «Vi ender vel på NAV hele
en gang tidligere tilbake til klasmen at vi har fått en panikk for å
gjengen, spørsmålet er vel bare
sikeren C. Wright Mills. Her blir
gå over i en ny fase i livet
hvilken side av skranken vi havvi påminnet at vi må bruke den
ner på», eller «hvilket ord sier en nyutdannet
sosiologiske fantasien, og at sosiologien represosiolog oftest? Svar: Pose?».
senterer noe du kjenner igjen, men samtidig
Og dette er ikke noe som bare er unikt for
forteller den deg noe nytt.
vår klasse. For flere nyutdannede sosiologer blir
Så kanskje det ikke er oss, eller sosiologien,
ikke disse spøkene bare spøker. Flere sliter med
som er problemet, men at vi har fått en panikk
å komme inn på arbeidsmarkedet og må flytte
for å gå over i en ny fase i livet. Kanskje er det
hjem, eller få seg jobber som man ikke nødnettopp her, som i mange andre faser i livet,
invitasjon til sosiologi av Hans Erik Næss. Han
nettopp sosiologien som kan hjelpe oss. Nå
påpeker at sosiologien er en fantastisk fagsom vi har krøpet forsiktig ut av universitetets
historie med rivende diskusjoner, og at dertrygge livmor, og blitt født som sosiologiske
som faget ikke hadde fått lov til å utfolde
babyer som skal lære å krype og gå på nytt, må
seg slik det har gjort ville det
vi lære oss å bruke sosiologien i
Sosiologer får jobber, vi regisvært langt mindre relevant. Så
en ny setting.
treres bare ikke som sosiologer
I det store ukjente arbeidsi statistikker over arbeidslivet selv om vi ikke har en «Grand
Unified Theory» som forklarer
liv er det nok ikke de store,
alt slik partikkelfysikerne har, innehar vi
klassiske teoriene som direkte skal hjelpe oss
likevel en rekke relevante egenskaper. Og
opp på beina, men de er der som en støttesosiologer får jobber, vi registreres bare ikke
spiller. Vi må selv vakle oss ut av dette, og vi
som sosiologer i statistikker over arbeidslimå selv lære å omstille oss. Vi må ikke la
vet. Vi gjemmer oss i bedrifter og institusjovåre kritiske blikk og reflekterende evner
ner som skoler, massemedier, analyseinstitutt
jobbe mot oss, men heller ta et steg tilbake
og en rekke private – og offentlige foretak.
(eller til siden, eller fremover eller hvor det
Vi skjuler oss bak titler som blant annet rådnå er best å stå) og bruke vår fantastiske fangivere, konsulenter, trainee og prosjektleder.
tasi til å se mulighetene. Paradokset midt
Sosiologer finnes i kommuner, fylkeskomoppi alt dette er nok at det nettopp er vår
muner, departementer, direktorater og instisosiologiske utdanning som får oss til å stille
tutter. Og klarer vi å tenke utenfor boksen
disse spørsmålene.
kan vi snuble over uortodokse karrierevalg
som er med på å øke verdien på vår sosioloVerden for våre føtter
giske bakgrunn gjennom å utvide den i
Selv om noen av oss kanskje må starte jobmøte med bestemte arbeidsoppgaver.
ber som man kanskje ikke ser nytten av med
Så etter litt selvrefleksjon, over både stuen gang, må nok vi sosiologer som mange
dier og livet generelt, konkluderer vi med at
andre yrkesgrupper innstille oss på at det vil
vi tross alt er poteter! Velutdanta noe tid før drømmejobben
Om ingen andre vet hva vi er, så
nede poteter! Vi kan brukes til
er en virkelighet. Noen vil
vet vi det i det minste selv
mye. Når vi blir høstet sendes
komme dit raskere enn andre,
vi ut i hele verden. Vi kan friteres i olje eller
og forhåpentligvis vil ingen av oss angre på
stekes i smør. Vi kan moses, krydres, kuttes i
valg av studie, for dette "annet" som alle
båter eller skjæres til strimler og flak. Vi kan
snakker om er så vanskelig å forklare netttil og med ha riller! Vi har hele verden for
opp fordi det rommer så mye.
våre føtter. For om ingen andre vet hva vi er,
Men sosiologien er relevant, noe som blir
så vet vi det i det minste selv.
godt skildret i boken Små nøkler, store dører –
[email protected]
[email protected]
Salgbare analyser
– et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå
Av: Kenneth Dahlgren
I dette nummeret av Sosiolognytt starter vi en
ny serie temasaker, om sosiologer i arbeid. Å
kalle noe for «sosiologer i arbeid» med den
hensikt å sette fokus på sosiologer som jobber
utenfor akademia – altså utenfor universiteter,
høyskoler og forskningsinstitutter – er kanskje
arrogant. Men vi er nå en gang sosiologer, og
akkurat denne tittelen er kanskje (i overkant
vil noen mene) knyttet opp mot selve det
institusjonaliserte forskeryrket. I tiden fremover skal vi derfor intervjue sosiologer som
gjør noe helt annet, men som samtidig fastholder en profesjonell identitet knyttet til faglig bakgrunn.
Første par ut i denne sammenhengen, er
markedsanalytikerne Øystein Evensen og
Erlend Nyhammer. Sammen driver de Comte
analysebyrå, som de startet opp i 2009. Bransjen
deres er, kort oppsummert, dominert av noen
få store aktører, ispedd noen få små. Fra å være
et felt orientert mot trendanalyser på 1990-tallet, stiller kunder i dag stadig større krav til
empirisk dekning, noe som har ført til at
synsingen rundt trender har måttet vike til fordel for tyngre analyser. Av kunder Comte analysebyrå har jobbet med, kan vi nevne blant
annet: NRK, UDI, Norges Fotballforbund,
Øyafestivalen, FAD, IMDi og Oslo Kommune.
Fra studier til eget firma
Både Evensen og Nyhammer har mastergrad i
sosiologi fra Universitetet i Oslo. Så hvor kom ideen
til å starte for seg selv fra?
Foto: Kenneth Dahlgren
Mange sosiologer er ikke klar over bruksbredden i deres kunnskap. Der akademia kan
tilsløre fagets potensial, kan møtet med kommersielle krefter tvinge frem utvidelse.
Gründerne i Comte Analysebyrå, Øystein Evensen
og Erlend Nyhammer (nederst).
Erlend: De fleste som starter bedrift har
enten en veldig god idé eller et nettverk innen
en bransje. For oss startet det imidlertid litt som
en morsom tanke: Hva om vi finner på noe
selv? Vi følte at vi satt på viktig kunnskap som
sosiologer, med mye kompetanse og verktøy –
spesielt innenfor kvantitativ metode – og at
dette var noe som kunne brukes innenfor markedsanalyse. Men det er viktig å få med, at det
var en meget vag tanke i starten.
Øystein: Ja, og det er jo ikke akkurat en veldig salgbar tanke egentlig, å gå i møte med
bedrifter og si at dere kan få kjøpe litt sosiologi
av oss. Men det var den ideen vi hadde. I starten
trodde vi at vi kunne drive med alt. Men det kan
man ikke. Dette er jo en generell problemstilling
innenfor sosiologien. Det er vanskelig å mestre
mange store teorier og skulle forske på alle mulige typer problemstillinger. Du er nødt til å spesialisere deg. Sånn var det for oss også.
Var det markedet som styrte dere i spesialiseringsretning, eller valgte dere selv?
Erlend:Vi har vært veldig bevisste på å
bestemme veien vår selv; heller tjene mindre
penger, eller ta et tap over en periode, for å
komme oss inn på de områdene vi har lyst til å
jobbe med. Men vi har vært i privilegert posisjon i den forstand at vi verken har huslån eller
barn, som har gjort oss i stand til å satse hardt.
Når det er sag, så fant veldig fort ut at den
kvantitative kompetansen fra Blindern er etterspurt.Vi er ikke fans av disse siloene som bygges der oppe på Blindern, hvor ting må være
enten det ene eller det andre. Altså, båsen. Men
det vi så, var at den kvantitative kompetansen
vår var etterspurt.
Fotomontasjen er fra et eksperiment der akademikere skulle invitere en ikke-akademikervenn på fest. Straffen for
å snakke «sosiologisk» var en shot. Det ble etter hvert mange slike…Hva sier det om forholdet mellom sosiologi som
akademisk disiplin og «virkeligheten»? Foto: Tricia Wang/Flickr.com.
Men for dette markedet som dere retter dere mot, er
den kvantitative sosiologien noe annet enn annen statistisk analyse?
Erlend: Det finnes en del som er «statistikere»
der ute, og de er mye flinkere på selve analysene
enn hva vi er, men de har ikke den grunnleggende forståelsen som vi tilbyr. Altså, hva er folks
ønsker, muligheter og oppfatninger her.
Øystein:Vi har alltid en hypotesebasert tilnærming, en tanke om hva som styrer menneskers atferd. Det er vårt sosiologiske fortrinn.
Det sosiologiske blikket
Sosiologiens fortrinn, det å kunne se og vise til det
sosiale bildet som foregår bak tallene, var dette noe
markedet var bevisst på at de ønsket seg, eller er det
noe dere har brukt for å selge dere inn med? Er det
dere som er i stand til å vise hva den sosiologiske kompetansen er i stand til å gjennomføre, eller har bedriftene en idé om at de trenger en sosiolog?
Øystein: Både og. Du har jo for eksempel
Sosioraster som Karl Fredrik Tangen med kolleger benytter seg av. Det er jo Bourdieu-modellen, ikke sant, og den har blitt brukt i bransjen i
mange år. Så det er ikke slik at vår forståelse er
ny. Men det skal sies at sosiologi i seg selv kanskje ikke er så salgbart. Det er imidlertid ideen
om at bildet er komplekst, og at vi trenger konkrete verktøy for å forstå det.
Så kundene deres har ingen klar formening om at
det er et sosiologisk blikk de trenger, fremfor noe annet?
Øystein: Noen steder har man det.Vi jobber
med alt fra store offentlige etater til Øya-festivalen, og hvis vi sitter i et møte med IMDi så tror
jeg at de liker tanken om at det faktisk er en
sosiolog som skal skrive om integrering og innvandring. Men så er det selvsagt andre kunder,
som finner det fullstendig irrelevant.
Erlend: Men det er i hovedsak det kvantitative vi ender tilbake med. Altså, kan du vise frem
en graf så digger folk det. Folk er enkle sånn sett.
Da tror de på alle argumenter. Så det kvantitative
er etterspurt. Men det vi har gått aktivt inn for,
er å putte inn en sosiologisk forståelse, og på den
måte tilbudt en merverdi som de ikke får hos
andre. Og det har vært populært, men jeg tror
ikke det har vært etterspurt.
Øystein: Det er jeg enig i. Men hvis spørsmålet er om det er en fordel å si at du er sosiolog i
et møte, så ja. Noen steder er det helt klart det.
Særlig hvis du jobber opp mot det offentlige,
hvor du har folk som har universitetsbakgrunn.
De vet at en sosiolog kan gjøre «alt». Det er jo
noen enkelte aktører som forsøker å selge seg
inn som sosiologer uten å være det, som brander
seg ved å bruke sosiologiske modeller. Så jeg tror
helt klart at vår tanke om å bruke sosiologien –
kommersialisere den – er en god idé.
Denne ideen deres, om å selge sosiologien til markedskreftene: Dere hadde et vagt produkt, med en tilsvarende vag kompetanse, men som dere fant at hadde
gjenklang i markedet. Hvordan gikk dere frem?
Erlend: I starten brukte vi nettverket vårt, og
det første oppdraget vårt var for Det norske studentersamfunn; en kartlegging av medlemsmassen og en undersøkelse av hva slags grep som
kunne øke den.Vi kjente folk og benyttet oss av
dem, og slik går de fleste frem.
Øystein: Begge hadde jobber i tillegg til
Comte i starten. Jeg jobbet blant annet på
NOVA. Men så ballet oppdragsmengden på seg,
og vi bestemte oss for å satse 100 prosent.Vi
begynte med oppsøkende arbeid – vi ringte
bedrifter og presenterte oss og hva vi kunne
gjøre for dem. Og det driver vi med fremdeles.
Man må ut og selge seg inn, men mer av det vi
gjør nå skjer gjennom kontakter i et stadig
ekspanderende nettverk. Her i Norge har vi også
Doffin – Database for offentlige innkjøp – og
der har vi klart å vinne en del anbudsrunder mot
større aktører.Vi fikk treff hos noen store aktører,
og med det klarte vi å skape oss et navn.
Hvorfor ikke forskning?
Hva var det med denne typen arbeid som lokket dere?
Hvorfor gikk dere for eksempel ikke veien videre mot
en doktorgrad eller noe annet?
Erlend: Det handler mye om friheten ved å
jobbe for seg selv, være sin egen sjef. Det er jo
veldig forlokkende, selv om du er på grensen til
det når du driver med forskning også. Men å eie
sin egen bedrift og utvikle den, det er forlokkende. Og for min del så har jeg alltid vært interessert i alt som har med forbruk å gjøre, så å
søke mot markedsanalyse og forbrukerinnsikt
var logisk for meg.
Øystein: For meg handlet det i stor grad om
å kunne jobbe praktisk med sosiologien. Ikke at
konvensjonell forskning ikke gjør det, men å
jobbe opp mot bedrifter på konkrete oppdrag
orientert mot anvendelige resultater var viktig
for meg. Dette høres kanskje arrogant ut, men
for min del ville den enkle løsningen vært å
fortsette med en ph.d. Det ville vært betraktelig
enklere enn å starte egen bedrift. Så utfordringen
var en del av det som lokket. Det var jo mange
som advarte mot at dette nok var en ganske dårlig idé. Da blir det jo en ekstra motivasjon å få
det til. Når det gjelder frihet, så føler jeg ikke at
jeg har mer av det her enn jeg hadde når jeg forsket. På papiret, kanskje, men presset om å levere
hver dag er ganske direkte.
Erlend: Ja, risikoen er større. Men du har en
mer grunnleggende frihet over livet ditt. Og så
er det jo det at høydepunktene er ti ganger høyere, og bunnpunktene tilsvarende lave. Det er jo
livet ditt du setter på spill, og det er spennende.
Hva vil dere si er hovedforskjellen mellom å bedrive sosiologi slik dere gjør det, og det å bedrive sosiologi
ved en utdanningsinstitusjon eller et institutt?
Erlend: For å være litt stygg, så slipper vi
masse ritualer. Som tidligere forskning, teori og
metodiske hensyn, som man må skrive fem sider
om. Det betyr ikke at vi ikke forholder oss til
slike ting, for det gjør vi, men ikke fordi vi må.
Og på den måten kan vi raskere gripe tak i det
vi føler at betyr noe.
Øystein: Jeg føler egentlig at jeg bedriver
mer sosiologi nå enn når jeg jobbet ved
NOVA. Den sosiologiske fantasien er faktisk
mye mer til stede nå.Vi jobber jo med en masse
forskjellige problemstillinger og kunder – fra
innvandring til kulturbruk på festivaler. Det
krever at en er i stand til å snu hodet etter settingen, og bruke sosiologien aktivt hele tiden.
Når du forsker, så er det slik at du spesialiserer
deg. Jeg tror jeg hadde blitt veldig tømt i hodet
av det, og ikke klart å tenke om andre fenomener på en sosiologisk måte. Men jeg trasher
ikke folk som vier livet sitt til ett felt. Jeg sier
bare at jeg personlig ville blitt tømt av det. Og
det er noe jeg setter pris på ved Comte – at du
kan jobbe to måneder med ett prosjekt, to uker
med et annet og så er det noe nytt igjen. Du får
hele tiden presentert ulike problemstillinger, og
du får mer dynamikk i hverdagen. Men vi sitter
jo og skriver, vi også. Fremdeles.
Sosiologer i arbeid, eller arbeider som sosiolog
Er det en tendens til at sosiologer som ikke holder seg innen akademia nedvurderes? Er man sosiolog først og fremst hvis man tar doktorgraden og følger det løpet?
Erlend: Jeg skjønner hva du mener – at det
kun er de som har rett til å titulere seg som
sosiolog, mens vi skal skrive markedsanalytiker
Øystein: Men hva er en sosiolog? Hvor
mange sosiologer er det egentlig som jobber i
akademia? De fleste sosiologer jobber jo
spredt rundt andre steder. Sosiologi er jo ikke
et profesjonsstudium.
Erlend: Men det handler jo litt om yrkesstolthet. At en som jobber utenfor kan knytte sin
yrkesstolthet til flere kategorier, mot en som jobber i akademia som er 100 prosent knyttet til det
å være sosiolog. Og da blir det kanskje behov for
å heve seg over andre?
Det er som du sier, de fleste sosiologer gjør helt
andre ting. Men så kan man si at det å praktisere sosiologi er noe helt annet enn å være rådgiver med sosiologisk bakgrunn. Men dere praktiserer sosiologi – dere
er bevisste på at dere har en sosiologisk kompetanse,
som dere selger som et produkt til folk som etterspør
det. Sånn sett er ikke det nødvendigvis annerledes enn
å forske ved en forskningsinstitusjon; du selger fortsatt
inn et produkt til noen som etterspør det. Så den rollen
deres som sosiolog tenker jeg at er interessant.
Erlend: Jeg vil si at jeg er usikker på om vi
driver med forskning.Vi driver med et slags
innsiktsarbeid, men kanskje er det et mindre-
verdighetskompleks overfor akademia som får
meg til å vegre meg for å si at jeg faktisk driver med forskning. Jeg har ingen ph.d. tittel,
og bruker ikke lang tid på ritualer som å skrive om tidligere forskning.
Øystein: Jeg driver med forskning! Nå må vi
rydde opp litt her. Hvis forskning handler om å
skrive langt om tidligere forskning, så…
Erlend: Nei, men i og med at jeg er såpass
indoktrinert i ideen om at det er det som er
forskning så merker jeg at jeg blir litt skeptisk til
å kalle meg forsker selv.
Øystein: Men se på FAFO og hva de driver med der – eller et annet forskningsinstitutt for den saks skyld – det er ganske tett
opp til hva vi gjør.
Erlend: Ja, men det er det som er poenget
mitt. Grunnen til at jeg ikke vil kalle det jeg
gjør for forskning, er at det er tillært. Forskning
er en mental kategori. Forskning betyr visse
ting, for meg, som jeg tillært. Og selv om jeg
gjør de samme tingene, så er det noe som gjør
at jeg putter det de andre driver med i en annen
mental kategori. Kall det indoktrinert, lurt eller
what ever, men jeg sliter med at det føles feil å
kalle meg forsker.
Øystein: Nei, vi sier jo ikke at vi er forskere.
Men arbeidsoppgavene og kvaliteten på det som
produseres ligger tett opp til hverandre.
Faglig identitet, faglig frihet
Men jeg sier «sosiolog» og dere tenker «forsker».
Er sosiolog, som identitet, forbeholdt forskerstatusen?
Når jeg snakker med dere, så er det jo tydelig at dere
har en sosiologisk identitet. Dere er sosiologer i arbeid.
Det som er interessant, er hvordan deres distanserer
dere fra forskere, som også er sosiologer i arbeid.
Erlend: I forhold til å jobbe ved et institutt,
så står vi mye friere til å plukke fra alle teoretiske hyller for innsikt.Vi har blitt veldig glad i
teorier fra sosialpsykologi og fra atferdsøkonomi. Så det har vært en veldig løsrivelse, det å
komme inn i næringslivet, og vekk fra de faste
teoriene som må brukes.
Øystein: Det var en av de tingene som pla-
get meg når jeg jobbet som «ordentlig» sosiolog, og for så vidt når jeg studerte, det at vi hele
tiden hadde problemstillingen «er dette sosiologisk interessant?» når du sto overfor et sosialt
fenomen. Hvorfor ikke bare plukke fritt fra
andre fagfelt der det er relevant? Vår posisjon er
friere, og derfor får vi også bedre evne til å forklare fenomener.
Men handler det litt om at det er lettvint å
plukke trendbegreper fra kvasivitenskapelige bestselgere, som krydder på forklaringer, for å fenge
ledere i næringslivet?
Erlend: Det er favorittargumentet fra alle i
akademia mot å bruke teori i næringslivet, at
det blir lettvint populærforskning. Men jeg følger med på det som blir utgitt innenfor sosiologien og leser fagartikler. Forskjellen mellom det
ekte akademia og det næringslivsorienterte som
ofte trashes, den er ofte marginal.
Øystein: Og så skal man ikke undervurdere
personer som kjøper tjenester, som blant annet
vi tilbyr. Det er oppegående mennesker, som
styrer store organisasjoner. De forstår hva som
er bullshit og hva som ikke er det. Min erfaring
er at det er kostnadskrevende å skulle bruke tid
på å implementere fancy begreper i arbeidet, og
at det sjelden gir spesielt mye. Men det er klart,
teori er spennende. Det er jo det vi ble engasjert av i studietiden. Men i oppdragsforskningen, blant de ekte sosiologene i instituttsektoren, så bruker man ikke spesielt mye tid på teoretisk modellbygging.
Føler dere at dere har større teoretisk frihet enn
man har i instituttsektoren, at dere havner i en slags
gråsone mellom, det dere beskriver som, utdanningsinstitusjonens teorityngde og instituttsektorens mer
praktiske orientering? At dere står mer fritt til å trekke
konstruktivt på teori?
Øystein: Helt klart.Vi kan bruke teori på
en konstruktiv måte, og vi bruker teori aktivt
for å løse et problem fremfor passivt som en
innpakning.
Erlend: Men vi bruker teori på en veldig
pragmatisk måte, og det er en styrke. Men jeg
har veldig tro på den sosiologiske kompetansen
generelt fremover. Spesielt den kvantitative.Vi
befinner oss i tidenes datarevolusjon, alt vi gjør
blir målt og registrert. Mulighetene for dem
som driver med forskning, og dem som driver
med det vi driver med, er helt enorme hvis du
er i stand til å bryte inn i datamateriale og se
etter mønstre, og ikke minst er i stand til å forklare hvorfor folk handler som de gjør. For oss
handler dette om å styrke bedrifter i å tilpasse
sine tjenester på best mulig måte, men for sosiologisk forskning generelt så finnes det et hav av
data der ute som kan hjelpe oss å forstå mennesker – fra nettsjekketjenester som sukker.no til
elektroniske adgangskort på hoteller. Hvis ikke
sosiologer griper sjansen så er alternativet at ITfolk tar på seg oppgaven. Og hva kan egentlig
IT-folk om sosiale mekanismer?
Ingenting kommer av seg selv
Er det rom for flere aktører i markedet deres? Vil
dere anbefale folk å satse?
Øystein: Det krever hardt arbeid. Men det
vi selger er jo informasjon, og er du i stand til
å finne frem til den type informasjon kunder
trenger så vil det alltid være rom for deg.
Erlend: Ja, og nå har vi jo snakket veldig
varmt om kvantitativ metode. Men sosiologisk
metodeekspertise generelt er etterspurt. Ta
fokusgrupper, for eksempel, som er kjempepopulært – alle bedrifter elsker fokusgrupper.
De kan for eksempel ikke skifte innpakning
eller farge på en tyggis uten at de har minst
tjue fokusgrupper å lene seg på. Det koster
såpass mye penger å gjøre endringer på et produkt, så de har behov for å legitimere endringene sine. Og sosiologer som mestrer fokusgruppeformatet, og som er flinke til å tolke
svarene til folk, ville helt klart kunne finne et
marked her i Norge. Metodekunnskapen er
tross alt den mest håndfaste kunnskapen du
sitter igjen med etter sosiologistudiene. Og så
fremt du ikke går videre innen akademia, så
kan du ikke fokusere deg mot kun ett teoretisk felt. Metodekunnskapen er den ene tingen
du kan ta med deg og bruke over alt, uansett
hva slags prosjekter du får kastet mot deg. Selv
om det er veldig mange som tror det, kan ikke
Bourdieus teorier brukes over alt. For eksempel. Så det å ta metodekunnskapen på alvor, bli
god og bli trygg, det er viktig.
Hvor går veien videre for Comte analysebyrå
inn i fremtiden?
Erlend:Veien videre for oss er mest tematisk.
Vi har allerede begynt stadig mer med analyse
av digitale data, fra apper og webscrapers.
Handlingsdata om hva som skjer på nettet. Så
vi har lyst til å bli flinkere på akkurat det. Her
tror jeg det er et kjempemarked fremover.
Øystein: En annen ting, er å satse på sosiale
eksperimenter.Vi har nå fokusert på holdninger veldig lenge, men å se hva folk gjør i gitte
situasjoner har jeg veldig troen på. Det er jo
handlingsdata vi er mest interessert i å jobbe
med – for eksempel dele ut is og se hvor langt
folk er villig til å gå til nærmeste søppelkasse
for å kvitte seg med innpakningspapiret. Hva
folk sier, er ikke lenger like interessant. For det
stemmer sjelden overens med handling.
Erlend:Vi prøver og feiler oss inn i fremtiden.Vi kan godt vokse litt, men det er ikke
noe mål for oss å bli større heller. Så lenge vi
kan velge å holde på med det vi synes er gøy,
så er vi fornøyde med det.
Noen siste kommentarer tilbake til fagfellesskapet?
Erlend: Det må i så fall være i forbindelse
med selve utdannelsen. Masteroppgaven. Der
er man allerede godt i gang med gode grep,
men at det har gått kultur i at folk skal løse
verdensproblemer og helst sitte over tiden for
å vise at de er seriøse, det er ikke bra. Masteroppgaven skal ikke være det store prosjektet i
livet ditt
Øystein: Nei, for hvor godt kvalifisert er
egentlig en sosiolog for arbeidslivet utenfor
forskerfeltet? Og dette spiller da tilbake på hva
vi var inne på tidligere, om hvem sosiologene i
samfunnet er, og hvem som har definisjonsmakten over faget.
[email protected]
Rastløs råning i sakte film
Av: Kjetil Nordengen
- Det er jo en slags motreaksjon til den
klassiske musikkvideoen, det vi hadde lyst til
å gjøre, sier Emil Trier om samarbeidet med
Torgny Amdam.
Trier er filmskaper, og har tidligere laget
dokumentarer, blant annet om norsk våpenproduksjon på Raufoss, og reklamefilmer.
Amdam er musiker, tidligere vokalist i hardcore-bandet Amulet, nå soloartist under navnet Torgny og lager elektronisk popmusikk.
Sammen har de laget musikkvideoer til tre
låter fra Torgnys debutalbum, Chameleon Days
fra 2010. Men hva har dette med sosiologi å
gjøre? Muligens en hel del.
For videoene er dokumentariske framstillinger av tre norske ungdomsmiljøer, henholdsvis rånere fra Bø og Notodden, russejenter fra Asker og samisk ungdom fra Kautokeino. De har det til felles at de skildrer
ungdommene i mer eller mindre hverdagslige
– eller helgelige – aktiviteter, og presenterer
dem i estetisk stilisert og kunstfilmaktig
uttrykk, med mye bruk av sakte film og
skumringslys. Og selv om miljøene er så sosiologisk ulike som henholdsvis arbeiderklasse,
øvre middelklasse og norsk urbefolkning,
gjør en tematisk rød tråd om ungdommelig
rastløshet at de fremstår som et naturlig
utsnitt av norsk ungdomskultur.
Stilisert sosialrealisme
Amdam har ytret sterke meninger om konvensjonelle musikkvideoer ved tidligere anlednin-
Foto: Kjetil Nordengen
Filmskaper Emil Trier og musiker Torgny
Amdam viser at musikkvideoer kan være noe
annet enn selvsentrerte artister som flørter
med kamera i «drøvtygde musikkvideouttrykk». De kan være god kultursosiologi.
Urbane feltarbeidere: Torgny Amdam (t.v) og Emil
Trier er selv barn av hovedstaden, og måtte slite for å
få innpass hos de ulike norske ungdomsmiljøene. - Det
var ikke nødvendigvis et pluss å være artist og filmskaper og komme fra Oslo, sier Amdam.
ger. I et intervju i nettmagasinet Montages like
etter den først videoen «The only game» ble
sluppet i 2010, sa han følgende:
– Et eksempel på et rimelig drøvtygget
musikkvideoutrykk er den klassiske performance-videoen der artisten synger inn i
kameraet med en innlevelse som liksom
skal bære på en «følelse» som seeren skal
identif isere seg med.
Og musikkvideotriologien til Trier og
Amdam er ganske riktig noe annet. De har
blitt omtalt både som musikkvideo, kunstfilm og dokumentar og fått mye oppmerksomhet på filmfestivaler og på internett.
Blant annet ble den første videoen, «The
only game», som følger rånermiljøet i
Notodden og Bø i Telemark, kåret til beste
skandinaviske musikkvideo på Bergen interSosiolognytt 1/12 21
Portretter av mennesker: - Det er hele tiden en balanse mellom om det er utnyttelse eller om det er et portrett, sier
Emil Trier om etiske vurderinger som ble gjort underveis i arbeidet med videoene. Russejentene i «The big day» var 18
år, og mange av dem var beruset under innspillingen. De fikk se den ferdige filmen før den ble sluppet, og ingen hadde
noe å utsette på måten de ble fremstilt på.
nasjonale filmfestival i 2010. Den siste filmen i rekken, «I came here», som handler
om sameungdom som kjører snøscooter, fester og drikker, ble vist på Samefolkets dag i
Tromsø i februar i år.
- Veldig gøy at den har blitt plukket
opp som så forskjellige ting. Man må bare
ta det som et kompliment, at de kan gå inn
i f lere ulike diskursive felter. Jeg tror dette
oppfattes som et brudd med det man vanligvis forventer seg av musikkvideoer. Særlig når det blir en trilogi med et så tydelig
konsept, sier Amdam.
Filmskaper Trier forteller at de blant
annet hentet inspirasjon til arbeidet fra The
Face, et britisk popkulturelt blad som hadde
sin storhetstid på nittitallet.
- Der hadde de artikler blant annet om
ungdomsmiljøer i utkanten av London. Husker godt et intervju med arbeiderklassegutter
med Reebok-joggesko og Fila-bukser som
kjørte rundt på mopedene sine. Og bildene
var tatt av en fotograf som hadde bakgrunn
fra motefoto. Akkurat den kombinasjonen
likte jeg, de guttene var veldig interessante,
særlig på grunn av autensiteten de utstrålte.
Og det var liksom ikke planlagt, det var ekte.
Den t-skjorta hadde de på seg den dagen, og
den dagen var fotografen der og stjal et bilde
og så rett i bladet.
- Det var veldig sosiologisk og realistisk,
de var gode på det der. Og akkurat dét har
vært takknemlig i arbeidet med denne triologien, at vi har fått «the real thing». I fiksjons-
film har du ofte en stylist som sier «nei, det
hatt mye kjærlighet til de miljøene vi har
antrekket passer ikke akkurat her..» Mens her
portrettert. Men jeg har også lurt på ofte
var det sånn: «Det vi er nyshvorfor vi ikke har fått mer
«Jeg har også lurt på ofte hvor- kritikk. Det er hele tiden en
gjerrige på, er akkurat det dere
for vi ikke har fått mer kritikk.»
har», utdyper Amdam.
balanse mellom om det er
(E. Trier)
utnyttelse eller om det er et
Empati som premiss
portrett. Så empati er et viktig premiss. Vi var
Duoen er åpenbart opptatt av det autentiske,
opptatt av varmen og å få framstilt dem på en
det ekte, og de har vært opptatt av at deres
fin måte. Men man må ha med seg ideen om
egen bakgrunn som velutdannede og urbane
kompleksitet, folk er ikke endimensjonale.
ikke skulle skape for stor avstand til de menMå ha med det røffe og ville uttrykket, men
neskene de skulle portrettere.
også det nære og menneskelige. Det er det
- Vi ville egentlig ha med fyr som var litt
som gjør at du får empati for dem, sier Trier.
utenfor miljøet, i den første videoen. Jeg
- Jeg har også lurt på dette. For i videoene
ønsket alltid å ha en karakter som ikke var så
så er det også et mørke, en ambivalens. Litt
opptatt av å ta lappen, men som stod på toguhygge, som å se en ung gravid jente sammen
stasjonen og var på vei til hovedstaden for å
med folk på fylla, og en overvektig ungdom
gjøre noe helt annet. Men vi fant ham ikke,
som står og drikker og ser litt ensom ut. Det
jeg lette etter han på location. Men jeg tror
ligger en sosial kritikk der også, som kanskje
det kanskje kunne skapt en slags distanse i filkan stikke litt, sier Amdam.
mene. Da hadde vi liksom vært med han, og
ikke med dem. Det hadde nettopp skapt en
Sosiologisk bagasje
sånn dem-og-oss-greie, som jeg tror hadde
Begge har bakgrunn fra akademia. Trier har
fungert negativt i denne videoen, sier Trier.
studert estetikk og litteraturvitenskap, og
- Det er allikevel ironisk at jeg som gamAmdam har mastergrad i medievitenskap.
mel skater følte en sterk identifikasjon med de
Dessuten har Amdam allerede nevnt både
rånerne. Innad i bygda, er jo de også outcasts,
diskurser og sosiologi f lere ganger. Jeg blir
på en måte. De blir jo sett ned på av de andre,
nødt til å spørre:
ref lekterer Amdam.
I hvor stor grad har dere gått
Identifiseringen er kanskje
til dette arbeidet med et sosio«Jeg er generelt interessert i
hvordan man kan bruke film i en logisk blikk?
ikke så paradoksal. Som skater
eller annen sammenheng for å
og punkrocker har Amdam
- Jeg har jo lest Bourdieu på
beskrive noe»
bena godt plantet i «outcast»grunnfag
medievitenskap. Det
(E. Trier)
kategorien selv. I Emil Triers
gjorde veldig inntrykk. Og
«Brettkontroll» fra 2006 skildres norske skatemasse om ideologi og annen sosiologi. Så jeg
boardmiljøer under forbudstida i Norge fra
mener det har vært med oss hele veien. Det
1978-1989. Amdam var en av Norges beste
ligger mye estetikk og visuell mat i klasseasskatere på nittitallet, sammen med blant
pektet. Dette handler mye om forskjeller og
andre Øystein Greni og Joachim Trier, og de
likheter. Det er store sosiale forskjeller melhadde sin formative periode som skatere på
lom litt bortskjemte øvre middelklasse-jenter
slutten av forbudstida.
fra Asker til permitterte 21-åringer fra et
Hvordan har dere gått fram for å lage
steinbruk i Telemark. Men på et eksistensielt
autentiske portretter av disse miljøene?
grunnplan tror jeg det handler om ung rast- Mange omtaler disse videoene som velløshet og bundethet. For du er fra en plass, og
dig varme. Og jeg håper de er det, for vi har
der har du dine eksistensvilkår. Så på tross av
store forskjeller på tvers av geografi og klasse,
dokumentarisme, hvor vi stiliserer hverdagsså er det veldig mye likheter også. Rastløshelige situasjoner. Det handler mye om blikten, denne søkenen, vennskapet, denne
ket, hvordan man ser noe, og jeg mener foraggressiviteten, fylla...
men og det tematiske henger
«Hva hadde vi vært uten
- Og melankolien og lengsetett sammen. Det er ikke en
han kjørelæreren i Bø?»
len. Ofte minner videoene folk
motsetning, formen bidrar til å
(T. Amdam)
om sin egen rastløshet og ungforedle virkeligheten.
domstid, supplerer Trier.
Klisjéen sier at ett bilde kan si mer enn
De to har nok fått sin habitus preget av
tusen ord, og Trier stiller seg bak denne ideen
disse årene på Blindern. For mens Amdam tar
selv om han syns frasen er veldig forslitt.
for seg både sosiologisk og eksistensialistisk- Men det er ikke bare bildene i seg selv.
filosofisk analyse av verkene, fastholder Trier
Det er den narrative konteksten, hvordan
en mer kunstnerisk tilnærming.
man klipper det sammen og at alt er forankret
- Jeg tror også det, men vi har vært oppi virkeligheten, som gjør bildene interessante.
tatt av ikke å overtolke ting. Jeg er generelt
For eksempel i «Big day», hvor festen til rusinteressert i hvordan man kan bruke film i
sejentene settes i sammenheng med forarbeien eller annen sammenheng for å beskrive
dene med bussen og dagen-derpå hvor alt de
noe. Jeg mener at visualitet er veldig beskrihar forberedt seg på nå er historie og bare
vende. Jeg er opptatt av det jeg kaller poetisk
minnet lever videre.
Autentiske miljøer: Custom-stylede Volvoer, burnouts på flystripa og baksetefyll er viktige elementer i Emil Trier og
Torgny Amdams første video, «The only game».
C. WRIGHT MILLS I BERGEN
Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen arrangerer 23-25 mai et symposium til ære for C. Wright Mills.
Flere store navn kommer for å snakke, blant annet John
Scott, Daniel Bertaux og Mills’ biograf, Irving Louis
Horowitz. Mer informasjon om symposiet kan leses på
https://www.uib.no/sosio/en/resources/c.wright-millsthe-legacy-of-his-writings-50-years-on
OFFENTLIG SOSIOLOGI I CYBERSPACE
En usedvanlig forelesningsrekke er nå tilgjengelig for alle.
Med base i University of California, Berkeley, vil
flere kjente intellektuelle – Manuel Castells, Michael Burawoy, Walden Bello og Barbara Ehrenreich –
ha forelesninger via YouTube. Mer informasjon her:
http://isapublicsociology.wordpress.com/
Døråpneren fra Bø
Trier forteller om hvordan de fikk innpass i
miljøene de skulle studere. Det var ikke bare
enkelt. For bilglad ungdom i rånerbiler eller
nordnorske sameungdom er kanskje ikke
nødvendigvis alltid like positivt innstilt til
hippe folk fra Oslo som spiller elektropop
eller lager relativt smal film.
- De syns jo ikke vi var noe kule i det
hele tatt. Det var på nåde at vi fikk henge
med dem. Men vi gjorde mye forarbeid på
location, særlig med den første filmen.
Oppe på Bø var vi og traff to nøkkelpersoner. Og så sa vi at nå kommer vi tilbake om
to uker, og da må det funke. Da lovet de at
de skulle få med masse folk, og det gjorde de
også. Ofte møtte vi et par personer i hvert
miljø, og de tok veldig ansvar for å fasilitere
det vi holdt på med. Det er veldig viktig at
noen går god for deg.
Det er det vi kaller døråpnere på metodespråket...
- Jaja! Det er akkurat det! Døråpnere er
alfa og omega når du skal gjøre feltarbeid.
Hehe, jeg mener, hva hadde vi vært uten han
kjørelæreren i Bø? sier Amdam.
- Han hadde gitt lappen til alle gutta, ikke
sant, så han var kongen. Kuleste fyren i byen.
Når vi har en fyr som går god for oss, så er det
lettere å få innpass. Og han hadde gitt dem
Guds gave, som var sertifikat, så selvfølgelig
stilte de opp for han, slår Trier fast.
Dette ligner veldig på det å gjøre et samfunnsvitenskapelig feltarbeid?
- Ja, det er mye antropologi og research
som ligger i slik dokumentarfilm. Og vitenskap er jo aldri nøytral. Så dette er for så vidt
vitenskapelig rakrygget i den forstand at vi
tar et valg og viser tydelig hva det er vi gjør,
sier Amdam.
Sosiologer forsøker ofte å komme inn i
et miljø for å beskrive og forstå det, og å
formidle denne forståelsen til andre. Det er
akkurat dét disse videoene g jør også.
Uttrykket er preget av kunstnerens blikk,
men estetikken, kroppsspråket, blikkene,
hormonene og energien, den kommer helt
og holdent fra miljøene selv. Vitenskap eller
ikke, det er i hvert fall åpenbart for enhver
som låner øyne og ører til Trier og
Amdams triologi at f ilmene sier noe substansielt om de miljøene som skildres. Kanskje kan de bidra til og hjelpe deg å øve opp
ditt sosiologiske blikk.
Musikkvideoene kan sees på Torgnys hjemmeside:
www.torgnymusic.com.
[email protected]
Mykt mot hardt
Av:Victor Lund Shammas
Hva vil vi med universitetet? Holder vi stø
kurs risikerer vi å ende opp med svært
mange filologer, sosiologer og jurister, men
svært få som kan bygge landet eller stelle
med gamle bestefar.
Samfunnet er «desperate etter ingeniører» kunne
vi lese i fjor (DN, 26. mars 2011).Tekna mente
det var behov for 7000 ingeniører (Økonomisk
Rapport, 11. april 2011). Når en journalist besøkte bedriften Norconsult, kunne ledelsen stolt
vise frem en 80-åring, en 75-åring og et par
73-åringer som var i full jobb som ingeniører
fordi tilsiget av kompetent arbeidskraft fra ungdomskullene var så utilstrekkelig. Det er de
Maslows behovspyramide kommer i mange former.
harde fagene som trengs, men som få vil ta.
Kanskje det er på tide å se hva slags behov samfunnet
Sykepleiere er også mangelvare. NAVs
har? Foto: Frikjan/Flickr.com
bedriftsundersøkelse fra 2011 viste at det manglet nærmere 5000 helsearbeidere på landsbasis.
Studienes samfunnsrelevans
Det er i lys av misforholdet mellom etterspørsel
Er det for mange som studerer, og studerer de for
og tilbud av arbeidskraft at en norsk møbelsneklenge? Ottar Brox har hevdet at «utdanningsnivået
ker i mars ble fengslet for menneskesmugling av
er for høyt», at det går for lang tid fra fødsel til
filippinske sykepleiere til landet. Ullevål sykehus
lønnsslipp. Delvis har han rett: Arbeid som før
var blitt desperate, og de fortrengte det absurde
krevde en bachelorgrad, krever nå en mastergrad.
ved at en mann som levde av å snekre sofaer
Snart er det doktorgraden alle skal
også importerte spesialsykepleiere
Er det for mange som studerer,
ha tak i. Utdanning blir devaluert
fra Sørøst-Asia.
og studerer de for lenge?
når flere får fatt i den.
Samtidig var over 10 000
Men delvis er det galt fokus. Problemet er at
personer påmeldt HF/SV-fag ved Universitedet i dagens Norge faktisk er et tredelt, skrikende
tet i Oslo i fjor. Noen jurister ble det visst
behov både etter svært høykompetent arbeidskraft
også det året: Over 4000 personer oppmeldt.
(ingeniører), middels utdannet arbeidskraft (sykeStudentavisa Universitas sin gjennomgang av
pleiere) og fagarbeidere. Selv om det kan virke
Kunnskapsdepartementets arbeid med å oppsom om høyere utdanning i dag bare er en
rette nye studieplasser etter finanskrisa viste at
«hoax», et «symbolsk spill» for å tilegne seg mar92 prosent av nye studieplasser befinner seg
kører, trenger vi faktisk folk med lang utdanning.
innenfor HF/SV-sjangeren, bare 4 prosent
Mer presserende er misforholdet mellom det folk
innenfor realfag. Noe av grunnen er at det
velger å tilegne seg av kompetanse og det behovet
koster nesten 90 000 kroner i året mindre å
som er reelt eksisterende der ute, i realøkonomien.
drifte en HF-student enn en realfagsstudent.
rundt. Det vil si,
landet går da
sånn tålelig godt,
men bare fordi vi
kan sparkle hullene i økonomien med tusener
av fagarbeidere
fra Øst-Europa,
Filippinene og
andre utviklingsland, mennesker
som ikke har noe
annet valg enn å
Norge er landet hvis «du vil
skitne til nevene
bli noe med media», ifølge
sine.
Jon Niklas Rønning.
Risikoen er
delvis at vi ender opp med å bli et Dubaiaktig herrefolk hvor klassesamfunnet også er
etnisk oppdelt: Svensker bak disken, afrikanere
med vaskebøtte og mopp på do og nordmenn
foran disken, skrikende etter stadig dyrere og
mer eksklusiv kaffe. Delvis risikerer vi et press
mot tarifflønn, mot de velferdsgodene generasjoner med arbeidsfolk har opparbeidet fordi
midlertidige «gjestearbeidere» kan være vriene
å fagorganisere.
For mye velstand?
BI-professor Torger Reve har vist i boka Et
kunnskapsbasert Norge at norske ungdommer
velger bort utdanninger som trengs fordi de
tror de får jobb uansett og fordi de har blitt
Vitsen med høyere utdanning
oppfordret til å «forfølge sine drømmer». DelDet vi trenger er en allmenn debatt om hva vi
vis har ungdommen rett: Selv om en Nifu
vil med høyere utdanning. Kanskje er løsningen
Step-rapport (2009) viste at
en mer bevisst politisk styring av
Risikoen er delvis at vi ender
humanister går lengst uten
universitetene. Kanskje har vi
opp med å bli et Dubai-aktig
arbeid og har lavere sannsynlig- herrefolk hvor klassesamfunnet ikke behov for 55 plasser på
også er etnisk oppdelt
het for relevant arbeid enn
bachelorprogrammet i Utviandre uteksaminerte, så er sysklingsstudier ved Universitetet i
selsettingen høy også blant disse.
Bergen neste år. Prisen vi betaler for ikke å «ta
Spørsmålet er om ikke arbeidsmarkedet på
debatten» er et ineffektivt, kanskje mer ulikt
et overordnet nivå blir formet av hvilken type
samfunn. Muligens må noen fortelle oss at det er
kompetanse det går an å oppdrive – det bygrørleggere eller sivilingeniører vi skulle blitt.
ges litteraturhus, men ikke jernbaneskinner
fordi det er dette som er innenfor [email protected]
nes domene. Både det at middelklassen skyr
yrkesfaglig linje og et etterspørselsdrevet
utdanningsvalg, bidrar til at Norge ikke går
Foto: Cappelen Damm
På den ene siden, for mange barn av middelklassen er det simpelthen en umulig tanke å
avstå fra å begi seg ut på høyere utdanning,
selv om vi i 2011 manglet mer enn tre tusen
varebilførere, nærmere tre tusen tømrere, to
tusen lastebilsjåfører, tusen kokker og tusen
snekkere. Déclassement er nærmest forbudt
for barn av høyt utdannede foreldre. De skal
bli lingvister og jurister, aldri frisører – selv
om det kanskje ville gjort dem lykkeligere, og
– våger vi si det – nyttigere.
På den andre siden, for barn av middelklassen skal ikke valg av høyere utdanning styres av
konjunkturer i realøkonomien. Det skal styres
av lyst etter egen læring, en tøylesløs impuls
som er podet inn i oss (jeg inkluderer meg selv
i denne kategorien) av en frihetlig, Jesper Juulaktig familiepedagogikk fra barndommen av.
Komikeren Jon Niklas Rønning harselerer med
dette i boka si, Generasjon Facebook – Norge er
det eneste landet i verden som har overskudd
nok til å la ungdommen drømme om å bli
kjendiser eller «noe i media».
Sosiologi på stavangersk
- et intervju med Turid Rødne
Norsk Sosiologforenings syvende og seneste
lokallag er nettopp blitt startet i Stavanger.
Leder for det nyfødte lokallaget er Turid
Rødne, førsteamanuensis ved Institutt for
medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Hun kan fortelle om store
planer for regionen.
Hva er bakgrunnen for lokallaget?
- Vi er mange sosiologer i området her,
spredt over ulike institusjoner som Universitetet i Stavanger(UiS), International Research
Institute of Stavanger (IRIS) og andre. Når vi
jobber spredt på mange ulike institusjoner,
oppstod det et ønske om et felles faglig forum.
Ny leder i NSF Stavanger, Turid Rødne.
I tillegg så fikk det sosiologiske miljøet i Stavanger god vurdering i fagevalueringen som
kom i 2010. I forbindelse med evalueringen
startet egen sosiologforening, Studentenes Sosivar det også omfattende prosesser ved UiS,
ologforening.Våre foreninger samarbeider for å
noe som resulterte i at vi lokale sosiologer
styrke sosiologifaget ved UiS. Gjennom lokallafikk styrket vår faglige identitet og ambisjoner.
get får også vi Rogalandssosiologer kontakt
Den nye lokale sosiologforeningen vil bidra til
med sosiologer i andre regioner.
å realisere våre faglige ambisjoner, og vi vil
Er det mange medlemmer foreløpig?
styrke både faget og oss selv
- Vi har ingen oversikt over
som fagpersoner.
medlemmene
enda, siden forenVi vil styrke sosiologiens bidrag til
Hva håper dere å utrette i
ingen er så ny. Men styret består
regionen, gjennom et sosiologisk
fokus på endringer og ulikhet i Sta- av Ida Holt Mathisen/kasserer,
Stavanger?
vanger og omegn
- I første omgang vil vi
Lena Forgaard/sekretær, Anders
fokusere på de årelange og
Vassenden/Nestleder, Merete
pågående studiene av Stavanger i endring, et
Hermansen Jonvik, Terje Hillesund, Åse Vagli og
større forskningsprosjekt finansiert av ForsTurid Rødne/leder.
kningsrådet og utført av IRIS og UiS.Vi vil
styrke sosiologiens bidrag til regionen, gjennom
Viktig med lokal tilknytning
et sosiologisk fokus på endringer og ulikhet i
Tror dere på lokalt engasjement i foreningen og forenStavanger og omegn. Dette arbeidet forutsetter
ingsarbeidet?
at sosiologene i regionen har et faglig nettverk,
- Ja.Vi tror at sosiologer i regionen har mye
og det er dét vi ønsker å skape gjennom lokalå tilby, både til hverandre og til andre i regiolaget. Sosiologistudentene ved UiS har også
nen. En hyggelig effekt som vi forventer, er å
Foto: Universitetet i Stavanger.
Av: Mette Løvgren
Foto: Greg_e/Flickr.com
«Stavanger by night»
kunne tilby andre i regionen interessante sosiosenmodernitet – Stavanger som sosiologisk
logiske tema koblet til regionale problemstillinprisme.Vi skal her også invitere sosiologer og
ger. At studentene har startet egen forening, gir
også historikere utenfor prosjektet til å holde
oss også et møtepunkt mellom studentene og
innlegg på oppstartsseminaret.
oss, som vi kan benytte til møte og inspirere
Når skal dette foregå?
studentene faglig.Vi vil gjerne ha et nært sam- Planlagt tidspunkt er mai 2012.Vi regner
arbeid med dem
med at dette temaet vil være interessant både
Hva slags aktiviteter planlegger dere?
for sosiologer og andre i Stavanger,
- Det første vi har som agenda
og vi håper å annonsere bredt –
Vi tror at sosiologer i
er å samle medlemmer og andre til regionen har mye å tilby, for både sosiologer og andre interbåde til hverandre og til esserte i regionen, inkludert media.
et større oppstartsseminar, der vi
andre i regionen
tar utgangspunkt i forskningsproDet nye styret vil gjerne ha sosial
sjektet om Stavanger i endring –
endring som et temaområde også
prosjektet «rapid social change» eller «prisme»for andre møter og gjerne spisse disse i det
prosjektet ved IRIS m/ UiS, Prosjektet tar sitt
lengre løp. Planene for høsten er ikke helt
utgangspunkt i Bourdieus teoriapparat og
klare enda, men vi ser for oss seminarer med
handler om sammenhengen mellom rask sosial
tema som: Bolig og medborgerskap – hvem
endring, og endringer i verdier og kulturell
skal bo i denne byen?
verdsetting. Forskerne der arbeider ut fra en
hypotese om at endringene som har funnet
[email protected]
sted i Stavanger de siste tiårene er karakteristiske for større samfunnsendringer henimot
Fra sosiologen.no
Å gjere offentlig sosiologi
- eit innblikk i Berkeley sin metode
Av: Sondre Åkervik – Sosiologen.no
Eit av privilegia som utvekslingsstudent på University of California, Berkeley, er at det alltid
skjer noko. Nylig inviterte doktorgradstudentane
ved Sosiologisk Institutt til seminar der deira
rolle som offentlege sosiologar vart diskutert.
fleire artiklar om emnet, og var også aktivt med
på seminaret denne dagen, som altså vart arrangert av doktorgradstudentane i sosiologi. Desse
er alle, i meir eller mindre grad, aktive som
offentlege sosiologar. Det vil seie, som eit ledd
mellom akademia og det offentlege.
Sosiologi som disiplin kan i mange tilfelle kanskje
lide av å vere for akademisk: det vil seie, sosiologar
Rolla som aktivist og akademikar
har ein tendens til å bruke store ord framfor å seie
For å understreke dette, presenterte nokre av dokdet enkelt. Dette blir gjerne omtalt som profesjotorgradstudentane sine forskingsarbeid, som har
nell sosiologi, med sin gjennomgåande vitskaplege
grobotn i målet om å vekke offentleg engasjetilnærming til individ og samfunn innanfor ei
ment. Mike Levien, ein av studentane, fortalde til
akademisk sfære.
dømes om sine opplevingar
Ein som sosiolog bør vere ein
Det finst likevel ein motpol
under eit feltarbeid i India og
aktivist – aktiv deltakar i det ein
denne tanken, nemleg målet om
hans forsking på lågstatusgrupper
forskar på – framfor å berre vere
å drive ein offentleg sosiologi,
i lokalsamfunnet, og deira kamp
ein intellektuell
det vil seie, å kombinere teori
mot nyliberalistiske modernisemed praksis på ein måte som er kjenneteikna av
ringsprosjekt. Ein annan, Peter Dixon, gav på sin
offentleg dialog.Til samanlikning baserer den
side ei analyse om kvifor ein må og bør overkome
profesjonelle sosiologen dialogen seg på akademotsetningane mellom profesjonell sosiologi og
misk ekspertise. Som student på University of
offentleg sosiologi – som at førstnemnde langt på
California, Berkeley (UCB) får ein eit innblikk i
veg blir meir verdsett i akademia, snarare enn at
nettopp denne metoden. Sosiologisk Institutt
dei kan vere gjensidig avhengige.
ved UCB har nemleg eit uttalt mål om å vere
Vedkommande stressa også at ein som sosiolog
ein del av ein større debatt rundt sosiologiske
bør vere ein aktivist – aktiv deltakar i det ein fortema i ein offentleg kontekst.
skar på – framfor å berre vere ein intellektuell.
Dette rører ved noko av kjernen i ein offentleg
Berkeley som offentleg sosiologi
sosiologi, nemleg refleksivitet – den stadige reflekSamtidig har fakultetet også gjennom historia
sjonen over metoden ein brukar og korleis ein
vore meir delt i synet på aktivisme. Særleg Free
som forskar er ein del av ein større sosial struktur
Speech Movement – kor vidt ein aktivt skulle
– som ein engasjert Siri Colom vektlagde i sitt
støtte dette eller ikkje – splitta sosiologane ved
innlegg. Refleksivitet stiller spørsmålet rundt kva
UCB. Desse konfliktlinjene førte gjennom fleisom er ”sant”, og korleis ein som sosiolog er
re tiår UCB bort frå ein eksplisitt kritisk og
prega av maktstrukturar i samfunnet.
offentleg sosiologi.
Det er først i nyare tid, særlig gjennom MicKritikk av dagens modell
hael Burawoy, at fakultetet her har stått opp att
Denne refleksive tilnærminga brukte doktorsom ein offentleg sosiologi. Burawoy har skrive
gradstudentane også på å rette eit kritisk blikk
Foto: No Stream/Flickr
mot dagens universitet. Fleire av studentane
peika på at dei følte det var vanskeleg å kombinere teori med praksis, og at det snarare var ei
sterk skiljelinje mellom å vere aktivist og akademikar. Mange følte det var lettare å gjere ein forskjell utanfor akademia, og at ein som aktivist
vart pålagt for mange hindringar av universitetet.
«Occupy Cal» («Cal» er kallenavnet på UC Berkeley) er
Doktorgradstudentane siterte Marx, Lenin og
en del av en demontrasjonsrekke som begynte i november
Gramsci for å vise til kva dei meiner om dagens
2011 og knytter seg til større Occupy-bevegelse som prosituasjon. For ein doktorgradstudent er arbeidstesterer mot markedsøkonomiens negative sider.
mengdene store, presset om å levere som forskar
er sterkt, og lønna ein får er dårleg og sentralisert
Aktive i dagsaktuelle protestar
på toppen av universitetshierarkiet.
Korleis blir så offentleg sosiologi gjort på Berkeley
Burawoy har gjennom fleire artiklar påpeikt at
idag? Det var trass alt dette som var mykje av bakuniversitet – på globalt plan – er i krise. I eit nyligrunnen for seminaret denne dagen, forutan kriberalistisk samfunn har jaget etter prestisje og protikken av dagens universitetsmodell. Ut frå det ein
fitt blant akademikarar ført til at suksess i stor grad
høyrde av dei ulike doktorgradstudentane viste
handlar om kor mange artiklar ein produserer, og
det seg at dei fleste er aktive i sosiale rørsler.
kor mange lesarar dette får. I Burawoys terminoDå det til dømes vart protestert mot aukande
logi: Universitet er ikkje lenger ein
skuleavgifter her i fjor haust – det
”fri” arena for kritisk tenking, men Sosiologane var ute blant folk som leidde til «Occupy Cal» – var
og kjempa deira kamp, ikkje
snarare prega av regulering og
fleire av doktorgradstudentane i
berre med pennen, men også
kommodifisering. Det vil seie, som
sosiologi svært delaktige i å utøve
kroppsleg
akademikar blir ein styrt av ein
sivil ulydnad og å vere ein del av
rasjonalisert mål/middel tankegang som fører til
opptøyane. Fleire sosiologiprofessorar var også til
at ein blir ei vare for marknadsøkonomien.
stades og viste sin solidariske støtte. Forelesingar
vart avlyst, seminar likeså, og det heile var på
Hochschild-ros
mange måtar eit klassisk døme på offentleg sosioLikevel var det tydeleg at det blant doktorgradlogi, fordi sosiologane var ute blant folk og kjemstudentane blir gjort mykje god forsking, og
pa deira kamp, ikkje berre med pennen, men også
Arlie Hochschild, Professor Emeritus ved UCB,
kroppsleg. Da politiet slo mot demonstrantane
vektla dette i eit innlegg i kjølvatnet av presentamed batongar var det som om slaget også vart eit
sjonane. Ho roste studentane, og var stolt av å
symbol på kvifor ein bør gjere offentleg sosiologi.
vere ein del av eit fakultet som gir engasjerte
Ord er ikkje alltid nok.
folk ein unik arena for å drive med det dei brenGjennom handling viste desse sosiologane
ner for. Hochschild retta derimot også kritikken
prov på at akademia på Berkeley ikkje berre
mot den nyliberale æraen vi lever i, og meinte at
handlar om det ein produserer for andre akademiden kanskje viktigaste oppgåva som offentleg
karar og marknaden, men også om det ein gjer for
sosiolog idag er kampen mot liberaliseringa av
folk utanfor denne sfæren, nemleg massene som
universitetet. I eit anna seminar kom det nemleg
blir direkte råka av politiske vedtak.
fram at University of San Francisco (UCSF), til
dømes, i stor grad er basert på sjølvfinansiering.
Denne teksten ble først publisert på
Som forskar ved UCSF er ein avhengig av å
http://www.sosiologforeningen.no/blog/
sjølv skaffe midlar til eigen forsking, i motsetvestlandet/a-gjere-offentleg-sosiologi-eit-innblikk-ining til eit universitet som Berkeley.
berkeley-sin-metode/
Kunsten å trives på jobb i akademia
Av: Kine Paulsen
Det finnes ingen oppskrift på et godt arbeidsmiljø. Derimot finnes det mange veier til et dårlig. Heldigvis er det noen som vet hvordan vi
kan oppdage dem.
lunsjer. De
glemmes rett og
slett. Når i tillegg flere institutt praktiserer
Blant de få som forsøker å skape bevissthet om
dette, betyr det
arbeidsmiljøets betydning, finner vi Eva S. Braaten.
at de «utplasserHun er stipendiat på Institutt for sosiologi, statsvite» stipendiatene
tenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i
heller ikke deler Eva S. Braaten
Tromsø, og har eksplisitt ytret et behov og en interesse
faglig fellesskap med sine nærmeste «naboer».
for å skape gode arbeidsmiljø på instituttene omkring
Hvilke konsekvenser har dette?
i Norge. Hvorfor tenker du at dette er viktig?
- Dette skaper fort følelsen av å være isolert
- Det er viktig å trives på jobb! Derfor er
og ensom. I tillegg mister man muligheten til å
det viktig å skape gode arbeidsmiljø. Det er
lære av og strekke seg etter de andre på instiikke mer mystisk enn det. Dessuten trur jeg et
tuttet, de med mer erfaring. Først og fremst
godt arbeidsmiljø skaper bedre kultur og støtte
mister man arbeidsmiljøet sitt. Dette er sjølsagt
for å prestere. Prestasjonskultur heter det vel nå
ekstra negativt i og med den alenejobben det
om dagen. Prestere bedre undervisning og
er å gjennomføre et phd-løp.
bedre forskning. Og så trur jeg det gir bedre
Hvorfor har det blitt slik, tror du?
samarbeid og mer omsorg for
- Gud veit hva slags rasjonale
Det er viktig å trives på jobb!
hverandre som kolleger. Jada, det
som ligger bak dette. Om det er
Derfor er det viktig å skape
høres sikkert enkelt og naivt ut,
for å skjerme stipendiatene, slik
gode arbeidsmiljø. Det er ikke
men jeg trur det stemmer.
at de skal bli ferdige på normert
mer mystisk enn det
tid, eller om det rett og slett er
Det akademiske miljø
plassmangel som er årsaken. Jeg veit ikke. Men
Kan noe av årsaken ligge i det akademiske miljø
det jeg er sikker på, er at dette gir veldig dårlig
– det er jo som kjent ikke som alle andre miljøer?
arbeidsmiljø for disse stipendiatene som er
- Det akademiske arbeidsmiljøet forundrer
overlatt til seg sjøl.
og frustrerer meg. Etter å ha jobba i universiMen, understreker Bråten, på hennes egen
tetssektoren i sju år og på to ulike universiteter,
arbeidsplass er ikke situasjonen så ille:
blir jeg ikke riktig klok på det. Og det er
- Gudskjelov er det ikke slik på mitt instimange sider ved det jeg ikke liker. For eksemtutt. Jeg sitter på samme gang som «seniorene»
pel, noen institutter synes det virker som en
på instituttet, og alle sitter så samla som det er
kjempeidé å plassere stipendiatene sine på en
mulig. Og så spiser vi lunsj sammen – hver
egen kontorgang – langt borte fra der resten av
dag – til fast tid. Og nesten alle møter opp. Og
instituttet sitter. Dette betyr i verste fall at stidet er ikke noen selvfølge i det akademiske liv,
pendiatene bare huskes når pliktarbeid fordeles,
det veit vi. Derfor hegner vi om dette lille felog i alle fall inkluderes de ikke i den daglige
lesskapet som vi skaper hver dag mellom 12
sosialiseringa i fagmiljøet, for eksempel fellesog 12.30.
Foto: Universitetet i Tromsø
- et intervju med Eva S. Braaten
de jobber jo fremdeles ved våre institusjoner. De
Jakten på oppskrifter
jobber mye, lever og ånder for fag og forskning.
Kan du beskrive hvilke tiltak du mener er viktig
Og ære være dem for det! Det er ikke det. Det
for å skape et godt arbeidsmiljø? Hva har for eksempel
er bare det at jeg trur mange i min generasjon
du gjort på ditt institutt for å få dette til?
ikke kjenner seg igjen i dette.
- Noe så enkelt som å spise lunsj sammen er
På hvilken måte da?
ett godt tiltak. Det gjør at du ser folk i løpet av
- Vi har klassereist oss inn i disse stillingene.
dagen i alle fall, og det er jo viktig. Ellers gjelder
Har med oss en annen kultur, en annen habitus.
det å ha fellesprosjekter, ting å samarbeide om –
Akademikerhabitusen er noe vi har en følelse av,
enten det er forskning eller undervisning. Å
men ikke har erverva oss ennå, og det er ikke
jobbe sammen om noe, gir ofte en følelse av felsikkert vi kommer til å gjøre det heller.Vi
lesskap og et bedre arbeidsmiljø, i alle fall hvis en
betrakter i større grad jobben som en…ja, jobb,
klarer å samarbeide uten konflikter. Dette er
på linje med andre jobber.Vi forlater kontoret
sjølsagt på mange andre arbeidsplasser, men innkvart på fire for å hente i barnehagen, og vår
afor akademia er vi ikke så vant til samarbeidsidentitet har like mye forankring utafor campus
prosjekter.Tradisjonen tilsier at vi skal arbeide
som innafor.Vi er like glade i faget vårt, og brenaleine. Men gudskjelov er det blitt mer samarner for det, men vi må også leve med følelsen av
beid og fellesprosjekter med åra; samskriving av
å ikke jobbe hardt nok eller være dedikert nok,
artikler og bøker, fellesskriving av søknader osv.
eller gå for tidlig fra kontoret. Det er ikke så
Hva med arbeidsmiljøinnsatsen utenom det faglige
mange ensomme ulver blant oss, trur jeg.
nettverket?
- Det gjelder at alle bidrar litt til fellesskapet,
Alt var ikke bedre før
alt fra å engasjere seg i arbeidsplassens små og
Hva ser du for deg at utfallet ville vært dersom vi
store saker til å ta ut av oppvaskmaskina når det
fortsatte å tviholde på den romantiske fortellingen om
trengs. Og så gjelder det at vi alle deler litt av
den ensomme ulven?
vårt med andre. Du kan jo ikke å sitte på konto- Jeg visste ikke at det eksisret og være grinete over at ingen
Du kan jo ikke å sitte på konto- terer en romantisk fortelling om
bryr seg dersom du sjøl ikke gir
ret og være grinete over at
denne karakteren, jeg. Det jeg
folk noe å bry seg om.
ingen bryr seg dersom du sjøl
imidlertid trur, er at det er noen
ikke gir folk noe å bry seg om
som mener at alt var bedre før.
Farvel til den ensomme ulven?
Her om dagen, for eksempel, påpekte en kolleVi var inne på det spesielle ved akademikermiljøega fra generasjonen over meg at dagens phdne tidligere. Fra tidligere i norsk sosiologihistorie kjenavhandlinger er så korte. Underforstått, det krener vi fortellingen om det ene geniet som var sin egen
ves jo ikke noe nå lenger for å få en doktorlykkes smed og han smidde best alene. Er denne
grad… Dette får meg til å tenke at vi i alle fall
ensomme ulven borte? Er det blitt vanskeligere å være
ikke skal holde på fortellinga om superakadeden ensomme ulven?
mikeren. Geniet. I alle fall ikke la denne karak- Jeg vet ikke om ulven er borte, men jeg trur
teren få være standarden vi setter opp for alle.
i alle fall at han – ja, det var vel oftest en han – er
Det betyr ikke at vi skal sette opp en middelpå vei ut.Tilbake til stipendiatstillingene og oppmådig målestokk, at vi skal levere dårlig forslegget rundt oss. Jeg har laga meg en hypotese
kning og dårlig undervisning. Men vi skal sette
om at de strukturene jeg og min generasjon stiopp en realistisk standard, en standard flere av
pendiater jobber innafor i dag, stammer fra den
oss kan leve opp til.
ensomme ulvs glansperiode. Da stipendiatstillingene virkelig var vanskelige å få, og de som fikk
[email protected]
dem var akademikere i alt de gjorde, eller gjør,
Hyggelig versus faglig?
- en anmeldelse av sosiologenes vinterseminar 2012
Av: Sverre Vigeland Lerum og Eirin Pedersen
Vinterseminaret 2012 fikk kritikk for sitt valg
av tema. Men det er grunn til å spørre om kritikken også gjenspeiler uklarhet om hva man
skal bruke seminaret til.
Vinterseminaret 2012 åpnet med at avtroppende
leder for Sosiologforeninga, Randi Wærdahl,
poengterte at hun hadde brukt mye tid på den
nordiske sosiologkonferansen i høst, og dermed
mindre tid på Vinterseminaret. Hun beklagde også
at årets tema var for smalt. Med 80 påmeldte var
det også betraktelig færre til stede i år enn i fjor.
Men var det egentlig noe å beklage? Etterpå
var jo alle enige om at det hadde vært en fin tur
og et hyggelig seminar. På den andre siden, hygge
kan være så mangt. Hva var det som fikk folk til å
komme på Sosiologenes Vinterseminar 2012? Hva
slags fellesskap er det som tilbys her?
Vinterseminaret er den eneste årlige nasjonale
samlingen for norske sosiologer. Slik sett bærer det
med seg et potensial til å være et sentralt faglig
møtested. Et sted hvor man kan få faglig oversikt
og oppdateringer. Det kan også være et sted hvor
man kan få en sosial oversikt, et blikk på hvilke
sosiologer som finns. Faglig intensitet og sosial happening, altså, hvor man kan møte toneangivende
folk. Spørsmålet er om hygge en sterk nok kraft til
å få dette til å skje?
spenn. Det ventes at alle kaster seg inn i debatter,
men det er også mulig å legge fram egne papere.
Programmet påVinterseminaret var bra. Jeg fikk
innsikter som jeg ellers ikke ville hatt.Takket være
gode plenumsforedrag mistet jeg troen på idretten,
i positiv forstand. Av de ulike presentasjonene forstod jeg at Norsk idrettsforbund (NIF) har problemer med demokratiet, og at NIFs tilbud ikke er til
massene, men til de dedikerte få.
I klassisk sosiologisk ånd fikk jeg intuitive antakelser korrigert, og idrettens kompleksitet som
organisasjon og ide brettet ut. I tillegg kom en lang
rekke anekdotiske morsomheter, som bruken av
doen i Holmenkoll-kapellet underVM på ski i
2011. Jeg er glad for at jeg fikk med meg dette, et
bra program som gikk fint for seg.
Spennende ferskvare
En annen god grunn til å komme påVinterseminaret i år som tidligere var sosiologisk ferskvare. De
unge og talentfulle ble løftet fram. Marius Jørntvedt
hadde intervjuet kommuneansatte som hadde forårsaket Terra-skandalene. Man kan formelig se for
seg hvordan forhenværende rådmenn må ha vridd
seg i stolen over å bli oppringt av en målrettet masterstudent. Det trengs at noen påpeker at selv om
en samlet norsk offentlighet mener at noen er
dumme og udugelige, så er bildet et
Refrenget i seminardeltakernes ganske annet fra innsiden.
melodi ble gjerne om hvorfor
Vinterseminaret 2012
Gunn Kari Skavhaug kastet seg
man var der, og hva denne sam– et bra program
menkomsten skulle være.
inn i skoledebatten og gjennom en
Årets overskrift var: «Sosiologiske
sammenlikning av norske og finske
vinterleker – Sosiologiske blikk på idrett og samskoler, utfordret hun tradisjonelle forestillinger. For
funn». Selve seminaret fant sted på Gudbrandsdal
eksempel ser det ut til at norske lavstatusskoler har
Hotell Spidsbergseter 20.-22. januar 2012. De
høyere sosial velvære, enn elever ved høystatusskoomkring 80 deltakerne fulgte et relativt omfattende
ler. Noen må lete etter paradoksene og utvikle vår
plenumsprogram med flere foredrag og debatter
forståelse av norsk utdanningsvesen.
over de tre dagene. I tillegg kunne alle delta på en
Den mest brennbare ferskvaren var det Lars
rekke ulike gruppesesjoner med et vidt tematisk
Erik Berntzen som stod for (se intervju Sosiolog34 Sosiolognytt 1/12
Plenumssesjonene til Vinterseminaret 2012 ble holdt i
Rondesalen på Gudbrandsdal Hotell Spidsbergseter, hvor
det er en imponerende mengde utstoppede dyr.
Foto: Gudbrandsdal Hotell Spidsbergseter
Foto: Rana kommune
om hva Vinterseminaret skulle være. «Hva var tannytt 4/2011, red.anm.).Våren 2011, altså i perioken bak dette års tema?» var det gjerne noen som
den opp mot 22. juli, intervjuet han ledere for
sa, og utledet av det spørsmålet kom det gjerne en
organisasjoner som mobiliserte mot islam, musrefleksjon eller to. Refrenget i seminardeltakernes
limsk kultur og innvandring til Norge. Per Willy
melodi ble gjerne om hvorfor man var der, og hva
Amundsen i FrP, Hans Rustad i document.no,
denne sammenkomsten skulle være.
Ole Jørgen Anfindsen i honestthinking.org, Arne
Tumyr i Stopp Islamiseringen av Norge, Hege
Hva slags fellesskap?
Storhaug i Human Rights Service, de var alle
De som valgte å dra påVintersemed. Berntzen forsøkte å forstå et
Aktualitet og provokativ faglig
minaret i år, gjorde det ikke for å
fenomen som hardnakket holdes
debatt tilsier at noe står på spill.
ved like, tross at så mange ser ut til Jeg satt ikke igjen med den følel- delta i noe brennende aktuelt.Året
som gikk var preget av voldsomå ville ønske det vekk.
sen etter årets seminar.
me og tragiske hendelser slik som
22/7, noeVinterseminaret gikk stille forbi.Andre
Et hyggelig vinterseminar
åpenbare fenomener hvor sosiologer kan spille en
Det er hyggelig med sosiologisk ferskvare, men
rolle er finanskrisen, og de påfølgende store
det er neppe det som får folk til å betale 4500
omveltningene i Europa.Aktuelle fenomener fikk
kroner for en langhelg på fjellet. Hva er det som
man ikke vite så mye om påVinterseminaret.
motiverer folk til å komme? Det faglige tilbudet?
Det er også vanskelig å mene at årets seminar
Sesjonene? Skiløypene? Den sosiale minglingen
appellerte til dem som var opptatt av sosiologiske
på kvelden? Hva er det Vinterseminaret tilbyr?
grunnspørsmål. At den sosiologiske kjernen kan
Det var mange som hygget seg på Vintersemiappellere viste Vinterseminaret i fjor. Kanon-pronaret, og kanskje var hyggen den viktigste grunsjektet var en feiring av den sosiologiske arven,
nen til å komme på Vinterseminaret dette året.
som til alt overmål oppstod mitt i en til dels truFestmiddag er hyggelig. Skitur er hyggelig. Det er
ende Eia-debatt om hvilke rolle sosiologien som
hyggelig å tenåringsdanse i en alt for stor peisefag skulle spille. Aktualitet og provokativ faglig
stue. Det er hyggelig å få nye, og friske opp gamle,
debatt tilsier at noe står på spill. Jeg satt ikke igjen
bekjentskaper.
med den følelsen etter årets seminar.
Det var i denne hyggelige praten, hvor man
møtte gamle og nye, at det ble en del meta-prat
Seminarets betydning
Etter sigende gjør sosiologer det i grupper, men
det var få sosiologer fra Bergen eller Tromsø på
årets seminar. Det er også slik at mange sosiologer
tilbringer sin hverdag i miljøer hvor det ikke er så
mange andre sosiologer.Tverrfaglige miljøer i
forskning eller forvaltning, uten så mange sosiologer er gjerne regelen heller enn unntaket. Det er
Hvem skulle trodd at et grått kommunebygg – her Rana
en mangel på arenaer hvor sosiologiens posisjon
rådhus – skulle bli virvlet inn i en global finansskandale?
og rolle i samfunnet står i fokus. Spørsmålet er hva
Marius Jørntvedts masteroppgave er et mesterlig bevis på
som skal til for at flere sosiologer skal finne Vinterseminaret relevant, og komme dit?
sosiologiens potensial i vår tid.
Beklager maset, sier Eia
Av: Mette Løvgren
Når er du ferdig sosionom, kunne folk spørre.
Sosiolog, svarte jeg, med store bokstaver. Som
Harald Eia, han komiker’n, vet du. Som om det
oppklarte noe. Men vi var litt stolte. Og så ble
vi forvirra. Eller fortvila, og det fantes til og
med de som ble forbanna. Hva skjedde? Hjernevask skjedde. Famlende, svett og nervøst, men
en hånd. Harald Eia, berømt, beryktet og beklagende, stiller til intervju.
Seriens konsekvenser
Alle norske sosiologer kan navnet ditt nå. Men det
var kanskje ikke det du ønsket å oppnå med din kritikk av det du beskrev som ensretting innenfor norsk
Harald Eia, komiker og programleder for «Hjernevask»,
sosiologisk teori og forskning. Har du oppnådd noe,
og nå «Brille».
tror du? Kan en masterstudent i sosiologi i dag si,
med hevet hode, at hun eller han anser genetikk som
en sentral komponent i for eksempel enkeltindividets
forming av egen kjønnsidentitet?
- Den manglende interessen for fag som
- Jeg håper vi har oppnådd noe. Men det kan
psykologi var en del av det intellektuelle hovjo også hende at for eksempel atferdsgenetiske
modet som jeg fikk inn med min akademiske
perspektiver er blitt ytterligere
morsmelk. Og det rødmer jeg
stemplet som useriøst og ideolo- Mitt inntrykk er at noen sosiolo- av i dag. I ettertid synes jeg det
ger er mer nysgjerrige og åpne
gisk tvilsomt, svarer Harald Eia,
er flaut at jeg som sosiologistupå disse tingene
og fortsetter: - Mitt inntrykk er
dent aldri stilte spørsmål ved for
at noen sosiologer er mer nysgjerrige og åpne
eksempel Bourdieus manglende forankring i
på disse tingene - mens andre sikkert fortsatt
kognitiv psykologi, intelligensforskning og
tenker på sosiologi som en slags motvekt til
personlighetsteori.
moderne biologisk og psykologisk forståelse av
Ingen fag tilbyr totalforklaringer. Er det nødvenmennesket. I det lange løp håper og tror jeg at
dig at norsk sosiologi omfavner muligheten for at
denne «motvekt»-tankegangen slipper taket.
ikke alt er sosialt skapt? Hva skjer om vi ikke gjør
Eia reflekterer over sin egen studietid, og forteller
det, tror du?
hvordan han oppfatter denne i dag:
- Alt er jo sosialt forstått og fortolket. Og
Foto: Gyldendal forlag
Hjernevask-våren 2010 var en dramatisk vår
for norske sosiologer. Men nå har det gått noe
tid (i skrivende stund 22 måneder og 25 dager
siden siste episode ble sendt, men hvem teller), og Sosiolognytt har strukket ut en hånd.
I 2007 oppdaget forskere ved Duke University
Medical Center i USA at aktivering av en viss
hjernedel kunne forutsi om personer ville
oppføre seg egoistisk eller altruistisk.
Foto: Scott Huettel/Duke University Medical Center.
eoppmerksomhet – og har du noen tips til hvordan
man skal komme seg gjennom harde dager med massiv, negativ oppmerksomhet, fra kjente og ukjente?
- Hehe, er det så harde saker da? Jeg vet ikke
helt hva du sikter til. Men jeg tenker at når folk
føler at de har den moralske retten på sin side,
og de mener at de angriper dem som står for
Feil forskningsfokus?
noe galt, så føler de at det er greit å klinke til.
Hva er de viktige forskningsområdene for norsk
Min strategi har vært å forsøke å komme meg
sosiologi i tiden fremover? Og hvordan skal forsvidere gjennom å prøve å forstå hvorfor folk
kningen på disse områdene foregå, teoretisk, metosier som de gjør. Når for eksempel gamle studisk og empirisk?
diekamerater bedriver karakterdrap av meg på
- Å, det synes jeg er vanskelig å svare på, gitt.
Facebook, så prøver jeg å skjønne hvorfor han
Ja… Ønsker du selv å bedrive
eller hun gjør det. Og så må jeg
forskning? Hva ville du i så fall stu- Jeg tror at sosiologien roter seg komme meg videre.
bort hvis den ikke baserer seg
dere, og hvordan?
Noe du selv vil legge til?
på moderne psykologi
- Det er jo en million ting
- Vil kanskje beklage at Hjerjeg gjerne ville ha studert nærnevask etterhvert utviklet seg til
mere! Jeg synes forholdet mellom personlighet
et så hardt angrep på sosiologien. Det var
– blant annet Big 5-modellen – og hvor du
egentlig ikke ment som det.Vi tenkte på det
ender opp i samfunnet virker interessant å
mer som litt bøll. Hehe. Så beklager alt maset.
kikke nærmere på.
Akkurat. Men hvordan da jeg søkte «Harald
[email protected]
Eia» på a-tekst, kom det opp en del negative og kritiske saker. Hvordan takler du selv å få kritisk medisånn sett er det alltid interessant å undersøke
hvordan vi skaper forståelse av verden rundt
oss. Men jeg tror at sosiologien roter seg bort
hvis den ikke baserer seg på moderne psykologi. Jeg tenker da altså ikke på utdaterte psykoanalytiske modeller.
gust 2012!
u
A
in
ik
v
ja
k
Rey
Welcome to
Trust and
Social Change
We welcome you to the 26th Conference
of the Nordic Sociological Association
15-18 August 2012, University of Iceland, Reykjavik
Many countries have experienced major social changes
following the international
financial crisis and its political
repercussions. Trust is one
of the key concepts that has
been at the top of public
agendas and at the centre of
academic debates. Therefore,
the conference will emphasize
the concept of trust in various
contexts, making it the point of
departure for a wide-ranging
discussion of its post-crisis rebuild and reconceptualization.
The conference aims to expand
our grasp and our knowledge of
societal trust and the on-going
social changes from many
different angles and various
academic approaches.
We welcome you to take part in
these discussions.
More info on http://nordicsociologicalassociation.org/
Et kunnskapsregimes fall (?)
Av: Arve Hjelseth
Det begynner å bli noen år siden Rosenborg
slo Milan og Real Madrid (1996) og siden
Norge slo Brasil (1998). Det er verdt en halvsosiologisk refleksjon.
Fotballsosiologi?
Så kan man jo spørre seg hva betraktninger som
dette har i Sosiolognytt å gjøre. Jeg har ikke noe
godt svar, men likevel: Debatten om norsk fotballs antatte forfall reflekterer ganske mye av
Som sosiolog med fotball som spesialfelt, er
generell samfunnsdebatt; til og med av samdet betimelig at jeg denne gang tar utgangsfunnsvitenskapelig debatt. Den aktualiserer for
punkt i at den norske eliteserien – kalt Tippeeksempel spørsmålet om vitenskapens rolle i
ligaen av folk som har færre motforestillinger
utviklingen av fotball (og ikke minst skepsisen
enn meg mot å drive reklame for hvilket som
mot en slik utvikling), forholdet mellom konhelst produkt når man skal
kurrerende kunnskapsregimer,
Debatten om norsk fotballs antatte
omtale norsk fotball – har
og debatten om hvorvidt vi
forfall reflekterer ganske mye av
begynt igjen. I skrivende stund generell samfunnsdebatt; til og med som bor i verdens rikeste land
av samfunnsvitenskapelig debatt.
har jeg nettopp sett andre
har noe å lære av hvordan ting
serierunde bli avsluttet, med
gjøres andre steder. Jeg ser for
en målløs kamp i Ålesund. Nesten ti tusen tileksempel ikke bort fra at graden av sympati med
skuere var på plass i snøværet i jugendbyen.
norsk fotball korrelerer med synet på norsk EUDet mangedobbelte så kampen på TV, og
medlemskap, og kanskje avspeiler det også –
straks den var slutt kunne de ivrigste svitsje
blant sosiologer – vitenskapsteoretiske posisjoner.
over på en annen kanal, hvor de kunne se en
En av de første som identifiserte norsk fotkamp fra engelsk Premier League. Jeg så ikke
balldebatt som en gjenspeiling av mer generelle
den engelske kampen, men ser ikke bort fra at
diskusjoner var Aslak Nore. I Klassekampen for
kvalitetsforskjellen var betydelig, og da sikter
en del år siden hevdet han at debattene om Driljeg ikke bare til været.
lo-stilen var en ny omdreining i den norske
Norsk fotball er i en meget tvilsom forfatpositivismedebatten. Det er noe i dette. Drillo er
ning på mange måter. Klubbene dummer seg
positivist – slik det ble forstått i den tidvis noe
regelmessig ut i europacupene, og landslaget
spesielle norske debatten – i hvert fall i to
har ikke lyktes i kvalifisering på
betydninger: Han er mer opptatt
Drillo-stilen var en ny
denne siden av årtusenskiftet.
av kvantitative data enn av kvalitaomdreining i den norske
Selv Drillos tilbakekomst klarte
tive, og han er skeptisk til begreper
positivismedebatten.
ikke å endre på dette sørgelige
og fenomener som er vanskelige å
faktum. Til og med kvinnelandslaget, som vant
måle. For eksempel har han flere ganger uttrykt
VM i 1995 og OL i 2000, raser på rankinglisskepsis mot et begrep som «selvtillit», fordi det er
tene og sliter nå med å kvalifisere seg til sluttupresist og ofte har mer preg av etterrasjonalisespill.Vi er på vei tilbake mot nivået vi var på
ring enn av noe som kan peke framover mot
før Drillo- og Eggen-epoken startet. Imens
hvordan oppgaver skal løses. Han mener også at
har vi som ser på tilgang til stadig flere intermålsjanser er vel så viktige i en kampanalyse som
nasjonale kamper som i større grad enn før
mål, og han tenker strengt analytisk: En kamp lar
tydeliggjør kontrasten mellom norsk fotball og
seg forstå best hvis man kan bryte den ned i dens
det beste fra resten av Europa.
enkeltsituasjoner, som så kan telles og måles for å
Sosiolognytt søker nye
redaksjonsmedlemmer!
Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 36. årgang
4-2011
Den sosiale sosiologien
Side 27-30
Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING
37. årgang
1-2012
Sosiologen
– en statusrapport
Side 22-23
1-20
Utgitt
av NO
RSK
SOSIO
LOGF
OREN
11
gang
36. år
ING
Kunnskapskrise
i Norge?
Side 23-27
Samfunnsforskning
fra laboratoriet
Renessansesosiologen
– et intervju med Cathrine Holst
Side 16-19
Side 5-7
Den hyggelige kulturimperialisten
– et intervju med Håkon Larsen
NON
ISK KA
G
O
L
IO
SOS
listen
NORSK – den endelige
BESØ
K NSF
PÅ IN
TER
T
NET
WW
SI
W.SO
OLO
GFO
REN
ING
Side 5-9
O
EN.N
Ønsker du å engasjere deg i sosiologifaget?
Leter du etter en arena hvor du kan formidle
sosiologisk innsikt, skape diskusjon og
invitere til faglige samtaler?
«Sosiolognytt» er medlemsbladet til
Norsk sosiologforening (NSF) og kommer ut
4 ganger i året. Tidsskriftet inneholder aktuelt stoff,
debattinnlegg, essays, bokanmeldelser og reportasjer
fra konferanser og seminarer. Sosiolognytt distribueres
til alle medlemmene av NSF. For mer informasjon, ta
kontakt med redaktør Hans Erik Næss på
[email protected] eller 91 38 23 57
 
Foto: Alex Roberts
Norsk fotball trenger systemoppdatering.
Men ting går sent.
få et helhetsinntrykk av kampen. Så lenge Drillo
kunne la resultatene tale for seg, var dette av stor
interesse for almenheten og ikke minst for pressen. Men gradvis har noe skjedd.
Hva – er ikke norsk fotball best i verden?
Parallelt med at det norske fotballunderet har
stagnert og slått over i sin motsetning – det er
tidvis et under at vi kan prestere så dårlig –
har kritikerne kvesset klørne og vist til at det
kan jo hende man driver med noe fornuftig i
andre land også, som Drillo-entusiastene ikke
har fått med seg i all sin begeistring for sine
analytiske tilnærmingsmåter. I Jonathan Wilsons monumentale bok Inverting the Pyramid –
som rett og slett handler om fotballtaktikkens
historie – er jo Drillo en parentes. Hva; sier
kritikerne, hva om det internasjonale flertallet
har litt rett og vi tar feil?
Ett mulig utgangspunkt er dette: I 1990årene var norsk fotball, med Drillo og Nils
Arne Eggen i spissen, sannsynligvis i nærheten
av kunnskapsfronten med hensyn til å forstå
spillets taktiske mysterier. Både landslaget og
Rosenborg presterte langt over det spillermateriellet skulle tilsi, og de gjorde det over tid. En
mulig hypotese er at dette skapte en selvgodhet
som gjør at norsk fotball ikke henger med når
kunnskapsutviklingen i dag skjer helt andre steder. Den som vil slå motstandere som på papiret er bedre, må ligge i forkant. På det nye språ-
ket som brukes ved en del utdanningsinstitusjoner kalles dette å være proaktiv.
Det mest bemerkelsesverdige ved Eggen og
Drillo har vært åpenheten. De har en vitenskapelig innstilling til fotball i mer enn én forstand:
I tillegg til å være opptatt av at fotballens utvikling må være kunnskapsbasert, oppfylte de til
overmål Robert Mertons kjente krav om at
vitenskapelig virksomhet er basert på en norm
om «kommunisme»: Ideer skal ikke hemmeligholdes. Alle funn og fakta bør så langt som mulig
komme offentligheten for øret. Begge annonserte ofte lagoppstillinger i god tid før kampen, og
begge brukte pressen aktivt til å formidle de
sentrale prinsippene for spillestil. Før kampen
mot England i 1993 la Drillo, full av selvtillit, ut
om hva England burde gjøre for å vinne. Noe
England for øvrig ikke lyktes med.
Sosiologiseringens potensial
Det er ett eller annet her som det er mulig å
sosiologisere. Av og til kan det å være en skrivebordsteoretiker være fascinerende og sjarmerende, men vel så ofte bryter det fundamentalt med
hvordan vi forestiller oss at kunnskap dannes, i
hvert fall i idrettens verden. Det er en parallell til
andre idretter her også. Det norske folk pustet
liksom lettet ut da Marit Bjørgen nyanserte den
laboratorieutarbeidede og intervalldominerte
treningen utviklet ved NTNU av herrene Hoff
& Helgerud, og trente mer mengde.
Motsetningen mellom disse tilnærmingene er
Europa, dere!
nok mindre enn man skulle tro ved å lese medieDen nåværende nedturen i norsk fotball bekrefne, men det konstrueres en distinksjon mellom
ter for kritikerne at rigiditeten og ensporetheten
teoretisk baserte og praksisbaserte trenings- og
i fotball-Norge er gått for langt. Se til Europa og
utviklingsmetoder, hvor det sistnevnte har
resten av verden!, sies det. Om Norge var i formoralsk forrang. Dette er positivismekritikk i
kant i 90-årene, er det nå andre land som makter
praksis på idrettsfeltet. Merk også hvordan det å
dette. Sveits er et mye brukt eksempel. Uruguay
være en tidligere toppspiller i fotball
nådde semifinalen i VM med færre
i seg selv synes å gi ekstra troverdig- Publikum var ikke interessert innbyggere enn Norge. Land som
i å se to lag «knegå hveranhet og autoritet til trenerrollen.
Slovenia og Kroatia har også færre
dre vitenskapelig», ble det
sagt allerede i 1930-årene da innbyggere enn Norge, men kvaliDrillo (og Eggen) var naturligvis
lærelystne norske fotballfolk fiserer seg relativt regelmessig til
toppspillere selv, men avstanden
hadde forsøkt å innføre det
mellom spiller-Drillo og trenersåkalte Magdeburg-systemet sluttspill, Kroatia når til og med
Drillo er så stor at han først og
langt ved noen anledninger. Lille
i landslaget
fremst er en laboratoriemann.
Kypros kan skilte med flere ChamMot dette står alt det fotball også er; lek, intuipions League-deltakelser de siste årene. Så sitter
sjon og individualisme, som forstås som alt som
det noen i fotballforbundet og hevder at ferdigundertrykkes av rigide systemer. Publikum var
hetsnivået i Norge er bra.
ikke interessert i å se to lag «knegå hverandre
Slik går dagene. Kunnskapsregime står mot
vitenskapelig», ble det sagt allerede i 1930-årene
kunnskapsregime. I bakgrunnen lurer kampen
da lærelystne norske fotballfolk hadde forsøkt å
om den norske idrettsmodellen. Sterke krefter
innføre det såkalte Magdeburg-systemet i landslavil adoptere deler av akademi-modellen, som
get. I Håvard Rems bok om Erik Mykland fortelinnebærer langt tidligere spesialisering. Brytninler hovedpersonen at det viktigste han hadde lært
gene om norsk idretts framtid ligger nok akkurat
av en trener, lærte han av Karsten Johannessen i
her, men det får jeg kanskje sjansen til å komme
Start: Spill til en gul en. Det er det grunnleggende
tilbake til en annen gang.
i enhver taktikk, og mellom linjene leser vi skepsis
mot å akademisere det ut over dette.
[email protected]
Sosiologer i mediene
Av: Kine Paulsen
- Norge har finansielle og teknologiske forutsetninger for
å ta en betydelig rolle i en omstilling til grønn teknologi
og andre energisystemer
Arvid Hallén, Sosiolog og direktør i Forskningsråde, Teknisk Ukeblad, 22.03.12
- Ikke-vestlige innvandrere har over tre ganger så høy
avslagsprosent på søknader om uførepensjon som resten
av befolkningen. Det er vanskelig å avgjøre om det er
økonomiske motiver eller helsemessig utstøting som ligger bak, Andre forklaringer på at innvandrerne oftere får
avslag på sine søknader. Herunder at de søker uførepensjon i yngre alder, at de oftere bor i Oslo, som har høyest
avslagsprosent, og at de muligens blir gjenstand for mistenkeliggjøring i kraft av å være en marginalisert gruppe.
Anders Mølster Galaasen, Sosiolog, Dagens
Medisin, 22.03.12
- Søkere til studiespesialisering har aldri vært høyere i
Asker og Bærum. Studiespesialisering er veien inn til
høyere utdanning. De fleste ønsker å holde denne veien
åpen. Det handler om at Asker og Bærum er velstående
kommuner hvor foreldrene i stor grad har høyere utdanning. Da velger barna i større grad også studiespesialisering på videregående. Færre søkere til yrkesfag kan bety
at yrkesfagene får lavere status.
Marianne Nordli Hansen, Sosiolog, Budstikka,
21.03.12
Mannlige norske artister spilles tre ganger så ofte på
radio som sine kvinnelige kolleger. - Norske radiostasjoner har et nokså likt utvalg av kvinnelige og mannlige
utøvere. Likevel blir ikke kvinnelige artister spilt like mye
på radio som menn.
Anne H. Lorentzen, Sosiolog, Aftenposten, 20.03.12
En ny sesong av Paradise Hotel, og allerede i første episode har to av deltakerne sex. - Det er patetisk å lage fordekte pornoprogrammer. Det er verken kreativt eller dristig, men et pinlig forsøk på å vri en siste dråpe ut av kon-
septet ved å gjøre det helpornografisk. TV3 har brutt Vær
varsom-plakaten, punkt 3.9: «... Vis særlig hensyn overfor
personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen
av sine uttalelser ...».
Paul Bjerke, Sosiolog og medieviter, Dagbladet,
12.03.12
Sannsynligheten for at kvinner beholder sitt eget
etternavn er mindre i dag enn for 30 år siden. - Jeg snakket med voksne damer med høy utdanning, men ingen av
dem ville være med på at de opprettholder en tradisjon
som har symbolisert kvinners underdanighet. De var opptatte av individualitet og selvstendige valg. Årsaker de
oppga for å ta mannens etternavn var at det var praktisk
med ett etternavn, at de ville skape seg en enhet og at
det var en romantisk handling.
Renee Thørnblad, Sosiolog, VG, 10.03.12
God fysisk form er blitt en form for kapital i det moderne
samfunnet. - Det å være topptrent gir makt. Det viser at
du kan fikse alt fra barn og jobb til masse trening. En
topptrent kropp er et veldig synlig tegn på kontroll.
Marianne Inez Lien, Sosiolog, Bergens Tidene,
09.03.12
- Det er stort sett tre hovedårsaker til at folk tatoverer
seg. Noen vil ha et smykke. Andre ser på tatoveringen
som et identitetsprosjekt, mens det også er en gruppe
som vil ha mest mulig blekk på kroppen sin.
Karoline Andreassen, Sosiolog, Fædrelandsvennen, 05.03.12
- Selv om en økende andel av befolkningen er opptatt av
sunnhet og helse, er det en del strukturer som gjør det
vanskelig å ta sunne valg. De aller fleste spiser søtsaker,
sjokolade, brus og kaker ukentlig. Veldig mange sier at de
helst vil unngå det, men de lar seg friste. Det er effektiv
markedsføring av slike produkter, blant annet av brus og
energidrikker som unge ofte drikker.
Annechen Bahr Bugge, Sosiolog, Dagbladet,
05.03.12
[email protected]
Den egentlige sivilisasjonskrigen
Anja Sletteland
«Okkupasjon pleide å handle om beseiring av fienden,
men i dag skal vi liksom
være så snille og gi dem
demokrati i stedet. Palestinerne har aldri gjort noe for
oss, så hvorfor skal vi ha
sympati med dem?».
Han som spør, er oberstløytnant
i det amerikanske luftforsvaret, og har banket på kontordøren min på Harvard Kennedy School for å få svar. Jeg
setter stor pris på spørsmålet, for den typen utsagn er
vanligvis etterfulgt av et punktum.
Ettersom Israels politiske handlingsrom i forhold til
palestinerne avhenger av USAs militære, økonomiske og
diplomatiske støtte, er det ikke uten betydning hvordan
amerikanere oppfatter sin nærmeste allierte i Midtøsten.
Jeg er i USA for å undersøke amerikanernes forhold til
Israel-Palestinakonflikten, noe som føles som å bevege
seg mellom parallelle universer. I det ene øyeblikket
hører man at palestinerne er et oppfunnet folk, og at de
liberale new yorkerne og bostonerne bør pelle seg tilbake til Europa der de kommer fra. I det neste hører man at
USA ikke tør å legge mer press på sin 51ste stat Israel
fordi de fleste amerikanske velgere er noen underutdannede religiøse fanatikere. Problemet er altså ikke mangel
på debatt, men at folk snakker ut ifra så ulike premisser
at de ikke skjønner bæret av hva deres meningsmotstandere snakker om. Selv om de som snakker har grunnleggende ulik virkelighetsoppfatning, er det likevel noe som
går igjen: Forestillingen om at den amerikanske nasjonen
kan være sammensatt og motsetningsfull, mens israelere og palestinere er så grunnleggende forskjellige at de
simpelthen må beskyttes fra hverandre.
Men hva om det ikke er Israelerne og Palestinerne
som lever i hver sin sivilisasjon, men disse amerikanerne
som roper til hverandre fra hver sin megafon? Tesen om
sivilisasjonenes sammenstøt skal ha det til at kulturelle
og religiøse identiteter er den primære kilden til konflikt
etter den kalde krigen, og at sivilisasjonskonflikter er
spesielt utbredte mellom muslimske og ikke-muslimske
samfunn. Om vi ser debatten i USA som et speilbilde av
Israel-Palestinakonflikten, får begrepet «sivilisasjon» en
litt ny mening. Bare ta konflikten mellom dem som kaller
Israel kolonitidens siste skanse og dem som ser landet
som en demokratisk oase i et totalitært nabolag. Selv
om de snakker samme språk, bruker de helt ulikt vokabular, tror på forskjellige kilder, deler få politiske verdier og
oppfatter sine meningsmotstandere som en fremmed art.
Og ikke nok med at de synes å komme fra ulike planeter:
Det de krangler om, er i siste instans hva slags verden –
hvilken sivilisasjon – vi lever i.
Den egentlige sivilisasjonskonflikten handler ikke om
Vesten mot Resten, jøder mot arabere eller kristne mot
muslimer. Alle kulturer og alle religioner har liberale og
konservative, moderate og radikale strømninger. Den
egentlige sivilisasjonskonflikten handler om hvilket verdenssamfunn vi vil ha, og skjærer tvers gjennom de fleste samfunn: det israelske som det palestinske, det amerikanske som det norske. Skal stater ha all makt over
sine innbyggere, eller har verdenssamfunnet rett til å
blande seg inn for å beskytte individet med menneskerettigheter? Skal internasjonal politikk styres etter statenes egeninteresse, eller finnes det en høyere standard?
Skal vi forsvare oss mot hverandre, eller skal vi samarbeide? Så lenge man fortsetter å tilskrive en stat eller et
folk et bestemt verdisyn, blir det altfor enkelt å velge
side, og altfor vanskelig å finne en felles plattform å
jobbe videre fra. Om vi derimot tar kampen om hva slags
felles verden vi ønsker oss, blir det plass til allierte på
tvers av grenser og nye muligheter.
«I say fuck’em!» Min kontorgjest var ikke like overbevist.
[email protected]
Anja Sletteland (UiO /Harvard Kennedy School), Johan Fredrik Rye (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Brynhild Granås (UiT)
veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt.

Sosiolognytt nr. 2 2012

Transcription

Similar documents

Last ned pdf.

Last ned pdf.

Sosiolognytt 1/14

Sosiolognytt nr. 1 2012

Sosiolognytt nr. 2 2011

Sosiolognytt nr. 1 2013

Sosiolognytt nr. 3 2010

2015-Papirer til gen forsamling og landsstyremøte

Sosiolognytt 3/13

Sosiolognytt

Sosiolognytt 4/13

Sosiolognytt nr. 4 2010

NORSK SOSIOLOGISK KANON

Du kan laste ned en fin PDF av programheftet vårt her.