Sosiolognytt nr. 1 2012

Comments

Transcription

Sosiolognytt nr. 1 2012
Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING
37. årgang
1-2012
Kunnskapskrise
i Norge?
Side 23-27
Samfunnsforskning
fra laboratoriet
Side 16-19
Den hyggelige kulturimperialisten
– et intervju med Håkon Larsen
Side 5-9
BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO
REDAKTØRENS SPALTE HANS ERIK NÆSS
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS,
Universitetet i Oslo
PB 1096,
Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 99020381 (Randi Wærdahl)
Faks: 22 85 52 53
E-post: [email protected]
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør: Hans Erik Næss
Redaksjonsadresse: Hans Erik Næss v/
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Postboks 1096 Blindern 0317 OSLO
Redaksjonen: Kine Paulsen, Mette
Løvgren, Sverre Vigeland Lerum, Kjetil
Nordengen, Kenneth Dahlgren, Eirin
Pedersen, Arve Hjelseth.
Design: Cazawa Design
Tekstombrekking: Line Holtskog
Opplag: 800 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Karin Widerberg, Roar Hagen,
Vilde Blix Huseby.
ARBEIDSUTVALGET
Randi Wærdahl (leder)
[email protected]
Fredrik Engelstad (nestleder)
[email protected]
Jon Hovland (kasserer)
[email protected]
Are Hermansen (sekretær)
[email protected]
Marianne Dæhlen (1. styremedlem)
[email protected]
Kaia Reegård (2. styremedlem)
[email protected]
Bård Ketil Engen (Vara-styremedlem med
møterett og webkontakt)
[email protected]
Lene Bore (Vara – styremedlem)
[email protected]
Forsideillustrasjon: Marchel Duchamps
Frist neste nummer: 1. april 2012
Bidrag til Sosiolognytt leveres
elektronisk­(Word) pr. e-post til
[email protected]
2 Sosiolognytt 4/11
Asimovs lov
I Aftenposten 16. november 2011 skrev
professor Ottar Hellevik at «avgjørelsen
om ansettelser ved norske universiteter
bør ikke overlates til redaksjonene i
amerikanske prestisjetidsskrifter.» Bakgrunnen for Helleviks irritasjon, må vi
nesten si, er tellekantregimets utilsiktede konsekvenser.
Først litt om bakgrunnen: Det nye systemet for kategorisering av vitenskapelige tidsskrifter ble innført i
2004. Hensikten var å lette oversikten og kvalitetsrangere hva som kom på trykk av vitenskapelig arbeid. Noen
få, engelskspråklige og internasjonale tidsskrifter rager
øverst. 2011-utgaven av Journal of Citation Reports
(JCR) fra Thomson Reuters, som kalkulerer impact factor (basert på siteringsfrekvens og disse siteringenes
nettverksmønstre), lister opp tre amerikanske tidsskrifter
øverst, deretter to britiskbaserte.
The Impact Factor Game, som det kalles, er i et større
perspektiv er et symptom på manglende langsiktighet i
akademia. Ettersom innflytelsesfaktor fortsetter å være den
mest brukte og anerkjente kriteriet på tidsskriftskvalitet,
og dermed artiklenes forfattere, benytter forfatter seg av
dette når de velger hvor de ønsker å publisere. Redaktørene, på sin side, har innflytelsesfaktoren i bakhodet når de
velger ut artikler som skal passe inn i tidsskriftet. Underveis forvandles dette spillet til taktikkeri for de som ønsker
seg en karriere i akademia fordi tidsskriftspublikasjoner
blitt dominerende som rekrutteringsgrunnlag.
Sosiolognytt har tatt opp denne problematikken mange
ganger, men innfallsvinkelen som Hellevik tar opp er
mindre diskutert. En ulempe ved dette er at tidsskrifter er
veldig dyre. De er riktignok ikke ment å være folkelesning, men de behøver ikke være mindre tilgjengelig enn
de er. En annen ulempe av dette tellekanthierarkiet tverrfaglige tidsskrifters noe vilkårlige status. Noen skårer veldig høyt fordi artiklene når mange fagfelt, mens andre
lider på grunn av feil gruppering.
Den tredje ulempen er at man ikke helt vet hvem
som teller. Omtrent på samme måte som at flere spør seg
hvorfor kredittvurderingsbyråer skal avgjøre utfallet av
finanskrisen i Europa, forsker flere sosiologer kritisk på
hvorfor forkjemperne for «scientometrics» (som et tids-
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 1/12
skrift faktisk heter!) har en såpass vektig stemme. Andre ønsker å beholde systemet, men ta
med andre indekser så som Google Scholar
fordi den inkluderer bøker, bokkapitler og
konferanseinnlegg.
Så kan man alltid snuse på hvorfor det er slik.
Slik en nettforumist pekte på i etterkant av Helleviks kronikk, har man ingen garanti for at
besetningen i tidsskriftredaksjonene er komplementært sammensatt på grunn av faglig styrke.
Snarere, hevdet nettforumisten, er det slik at
venner og kollegaer sitter rundt hverandres bord
og dermed befester faglige hegemonier.
Fra en mindre konspiratorisk innfallsvinkel
er det ikke fagfellevurdering eller nettverksdannelse som er problemet, men utsikten til mindre
mangfold i akademia. Det er en grunn at en fargerik intellektuell som Jon Elster – som for
øvrig har publisert mange vitenskapelige tidsskriftartikler – sannsynligvis er den eneste sosiologen som har sin egen fan-side på Facebook.
Og la meg for all del understreke at jeg ikke er
imot måling generelt, eller mener at synsing skal
kvalifisere som forskningsformidling. Selv forskere må finne seg i å bli vurdert etter sammenlignbare kriterier.
Men jeg mistenker at man neppe skaper flere
motiverte forskere ved å rekruttere alle etter
samme formidlingsmønster, eller å begrense
forskningsverdenens eventyrlige muligheter ved
å henvise til tidsskriftenes betydning. Forskere
har en fantastisk arbeidsplass, og selv om lønna
kanskje er lav, er friheten stor.
Selv kjemper jeg innbitt for det man uhøytidelig kan kalle «Asimovs lov», døpt etter
popularisatoren, science-fiction-forfatteren og
biokjemiprofessoren Isaac Asimov (19201992), som en gang sa: «The most exciting
phrase to hear in science, the one that heralds
the most discoveries, is not ‘Eureka!’ (I found
it!) but ‘That’s funny...’»
[email protected]
2 Redaktørens spalte
4 Lederens spalte
5 Den hyggelige kulturimperialisten
10 Sosiologiens plass i faghierarkiet
12 «Communities have problems.
Universities have departments».
16 Sosiologi vs. medisin
20 Politisk korrekt hersketeknikk
22 Myten om klassesamfunnet
23 Den norske kunnskapskrisen
28 Lucky Strike
29 Sosiologer i mediene
32 Den glade vending
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Thomas Anton Sandøy (leder),
[email protected]
Vestlandet:
Synnøve Økland Jahnsen (leder),
[email protected]
Trøndelag:
Ingeborg Grønning (leder),
ingeborg.grø[email protected]
Tromsø:
Knut Teppan Vik (leder),
[email protected]
Sørlandet:
Hans Petter Sand (leder),
[email protected]
Bodø:
Randi Karin Sivertsen (leder),
[email protected]
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 4/11 3
LEDERENS SPALTE RANDI WÆRDAHL
Samfunnsforskning fra laboratoriet
I min aller første lederspalte i nummer 1/2008
formulerte jeg en høytravende ambisjon om å
synliggjøre ikke bare sosiologien i samfunnet, men
sosiologene i deres mangfoldige virksomheter. At
rollen som leder i foreningen ikke gir noen befalende myndighet, legger jo en del begrensninger
på slike målsetninger. Men muligheten for å legge
til rette for at gode initiativer har fått vekstvilkår er
nok det mest tilfredsstillende ved lederrollen.
Den gang, som nå, ser jeg aktivitetene i lokallagene som en viktig forutsetning for både synliggjøring og ivaretakelse av mangfoldet i foreningen. Den gangen ønsket jeg det nye lokallaget i
Bodø velkommen. Nå, fire år senere, ønsker vi
nok et lokallag velkommen. Det blir spennende å
se hvordan miljøet i Stavanger finner sin form og
hva de etter hvert har å bidra til mangfoldet med.
Mye har skjedd i løpet av de fire siste sosiologforeningsårene. Norske sosiologmiljøer har blitt
målt og veid og funnet passe tunge, vi har kåret en
samling tekster til en norsk sosiologisk kanon og
startet en prosess hvor vi ønsker å anerkjenne de
nye stemmene i norsk sosiologi.Vi har fått en ny
norsk redaksjon i Acta Sociologica, bidratt til verdenskongressen i Gøteborg og arrangert Nordisk
sosiologkongress i Oslo. Og så har vi selvfølgelig
hatt flotte vinterseminar hvert eneste år.
Dette er min siste spalte som leder i Norsk
Sosiologforening. Et tilbakeblikk på hva jeg har
brukt denne spalteplassen til viser at jeg har vært
ualminnelig opptatt av jordskjelv, naturkatastrofer,
finanskriser og andre eksempler på nasjoners sårbarhet og evne til å restituere seg. At Kina har
dukket opp med jevne mellomrom er nok en
effekt av at munnen renner over med det hodet er
fullt av. Fra verdenskongressen i Gøteborg var det
skotøyet verdens sosiologer brukte til å befordre
seg rundt i byen med som hadde vekket min sosiologiske nysgjerrighet, så det har ikke bare vært
spørsmålene om fordeling av sårbarhet og ansvar i
verden som har opptatt meg i de sene kveldstimer
slike ledere blir til i.
4 Sosiolognytt 1/12
Jeg har grublet litt over hva
jeg skulle fylle denne siste spalten med når jeg nå overlater stafettpinnen til en
ny leder for foreningen. Helt til i dag.Vane tro
bladde jeg meg gjennom nyheter på forskning.no.
Her står det å lese at «Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad
genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene
som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet
skyldes arv». Det er forsker Trine Waaktaar og
professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene
for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og
Sør som fastslår dette, basert på en solid tvillingstudie hvor både person- og selvevalueringer
samt DNA-prøver inngår i det empiriske materialet. Så langt så vel. Slutningen om at «hvis alle får
velge fritt, kan vi tenke oss at vi får et lagdelt samfunn basert på nedarvede forutsetninger», er heller
ikke urimelig ut i fra studiens forutsetninger.
Men når professor Torgersen, på spørsmål om
hvordan vi kan bruke denne forskningen positivt,
svarer at «Vi må bruke den til å skape mer toleranse og solidaritet. Når vi vet at mennesker ikke
kommer til verden med de samme forutsetningene, må vi også vise mer støtte og samhold» og
videre at «Når vi vet at utgangspunktet er ulikt,
blir for eksempel store lønnsforskjeller desto mer
urettferdige», blir jeg alvorlig bekymret. Slik går
det altså når genetikk blir grunnlag for samfunnsvitenskapelige konklusjoner.
Oppfordringen til de nye kostene i sosiologforeningen og min siste hilsen til medlemsmassen
ble med ett helt uunngåelig: Se opp for velmenende normativitet og teoriløse konklusjoner.
Start med bjelken i eget øye, så ser du splinten i
din brors så mye tydeligere.
[email protected]
NORSK SOSIOLOGFORENING
www.sosiologforeningen.no
NSF
Den hyggelige kulturimperialisten
– intervju med Håkon Larsen
Av: Hans Erik Næss
Blant de som applauderer denne dreiningen er sosiologen Håkon Larsen, som disputerte i 2011. I en
artikkel i Sosiologisk tidsskrift nr. 4, 2011 tar han
til orde for en «bred kultursosiologi». Sosiolognytt
møtte ham på Blindern og spurte ham hvordan det
føltes å være del av den nye vinen.
- Det har jeg ikke merket noe til, men jeg
takker for tilliten.
Hvordan skiller en bred kultursosiologi seg fra
en smal?
- Der en bred kultursosiologi har meningsproduksjon i det sosiale liv som sitt studieobjekt, så har en smal kultursosiologi for eksempel kultursektoren, populærkultur, medier eller
kunst som sitt studieobjekt. Dette dreier seg
om studier av det man gjerne omtaler som
kunst og kultur, eller temaer som kommer inn
under avisenes kultursider. Med en bred kultursosiologi så begrenser man ikke studieobjekter på denne måten. I stedet for å tenke kul-
tursosiologi som sosiologiske studier av en del
av samfunnet, så tenker man heller i en bred
kultursosiologi på kultursosiologien som et
perspektiv som man kan ta med seg inn i studier av sosiale prosesser og kulturelle mønstre.
I artikkelen skriver du dessuten at en bred
kultursosiologi «blir en metadisiplin i forhold til
andre disipliner som forsker på kommunikasjon
FAKTA
FAKTA
Foto: UiO
Kultursosiologi har alltid vært litt i skyggen av
«ekte» sosiologiske temaer, som ulikhet, klasse og arbeidsliv. Dette er i ferd med å endres.
Forskningsrådets store satsning SAMKUL,
som går fra 2011 til 2020, utlyser snart forskningsmidler, og Kunst!Makt!»-prosjektet er
allerede i gang.
Kunst!Makt!
skal i perioden 2012-2014 undersøke maktforhold i
norsk kulturliv i to former; overordnet sett og med
fokus på hvert enkelt kunstfelt. Prosjektet er et
samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Høgskolen i
Telemark og Telemarkforskning, og er finansiert av
Norsk kulturråd, Norges forskningsråd og Fritt Ord.
Prosjektet ledes av professor Tore Slaatta ved
Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.
Håkon Larsen
SAMKUL
(2011 – 2020) har som mål å bidra til ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle
samfunnsutfordringer, gjennom fortolkning, forståelse og forklaring av de kulturelle forutsetningene for samfunnsutviklingen. Tematisk skal
programmet studere de kulturelle forutsetningene for dagens samfunnsformasjon. Les mer på:
www.forskningsradet.no/samkul
Sosiolognytt 1/12 5
og meningsproduksjon, noe tilsvaren- I stedet for å tenke kultur- mentary Forms of Religious Life.
de sosiologiens rolle overfor de andre sosiologi som sosiologiske Man tenker ikke alltid på disse
studier av en del av samsamfunnsvitenskapelige disiplinene». funnet, så tenker man hel- arbeidene som kultursosiologiske,
Her fremstår du nærmest som en
ler i en bred kultursosiolo- men som religionssosiologi. Men
gi på kultursosiologien
hyggelig kulturimperialist. Kan du
en bred kultursosiologi vil også
som et perspektiv som man romme studier av religion, så reliutdype sitatet?
kan ta med seg inn i stu- Å si at sosiologien er en
dier av sosiale prosesser gionssosiologien kan sees som en
metadisiplin stilt overfor de andre
del av en bred kultursosiologi.
og kulturelle mønstre.
samfunnsvitenskapene er vel noe
Det er en metodisk side ved dette
de fleste sosiologer kan enes om? Altså der
også. Du nevner Michael Burawoys «extended case
statsviterne studerer politikk og forvaltning,
method» som eksempel til metodologisk inspirasjon
samfunnsøkonomene de økonomiske aspektefor en bred kultursosiologi. Hvordan ser du på andre
ne ved samfunnet og sosialpsykologene hvorbidrag til denne formen for «refleksiv vitenskap», for
dan det enkelte menneske opplever og interaeksempel multilokalt feltarbeid?
gerer med sine sosiale omgivelser, studerer
- Etnografisk metode vil være sentralt for
sosiologer alt i fra ansikt-til-ansikt kommunien bred kultursosiologi. Hvorvidt denne er
kasjon mellom to mennesker til det globaliserlokal eller multilokal vil så klart avhenge av
te verdenssamfunnets sosiale struktur. Når det
hvilke spørsmål man er interessert i å undersøgjelder antropologene så ligger de ganske tett
ke. Og en kombinasjon av flere metoder vil jo
på hva kultursosiologer holder på med, men
også være å foretrekke om spørsmålene krever
kultursosiologen har gjerne et bredere neddet og ressursene tillater det.
slagsfelt, i form av at de kan studere alt ifra
subkulturer og ungdomskultur, via organisasjoKunst og makt
ner og kulturpolitikk, til temaer som pauser
Du er for tiden tilknyttet Kunst!Makt!-prosjektet
eller ikke-aktivitet. Også stilt overfor fag som
som settes i gang våren 2012, og hvor målet er å
kulturhistorie, medievitenskap og samfunnsavkle maktkeiserne i dagens kultur-Norge – eller?
geografi blir kultursosiologien bredere, ved at
- Dagbladet ville sikkert omtalt det på
den både kan studere et fenomens kulturhistodenne måten. Men det er ikke nødvendigvis
rie, medienes rolle i konstruksjonen av fenoslik at prosjektet bare skal være en kritisk
menet og betydningen av sted for hvordan vi
avsløring av hvor maktkonsentrasjonen ligger.
opplever det.
Det kan være like så interessant å undersøke
hvordan makten forstås og forvaltes av ulike
Kultursosiologiens muligheter
aktører i sektoren, som for eksempel kunstnerDu henter mye inspirasjon fra Jeffrey Alexander og
ne og deres organisasjoner, forvaltningen og
den amerikanske kulturdreiningen i sosiologi. Hva
kulturbyråkratiet, så vel som fagekspertene i
slags betydning har den øvrige historien om kulturKulturrådet. Det er viktig at vi verken tar
sosiologi – av typen bøker som Kulturgeschichte als
kunstnerne eller myndighetens perspektiv som
Kultursoziologie fra 1935 av Max Webers mindre
utgangspunkt.
berømte bror Alfred?
Kan dette være starten på UiO som kultursosio- Om vi holder oss til Alfreds
logisk kraftsentrum, etter at TeleKultursosiologi handler om marksforskning ved Høgskolen i Telebror så er det klart at han er en
mye mer enn det som man
sentral inspirasjon for kultursosiomark har vært konge på kultursosiodriver med i Bø
logien. Den protestantiske etikk
logi-haugen i mange år?
og kapitalismens ånd er jo fantastisk kultursosi- Ja, det er lov å håpe i hvert fall. Men kulologi. Og det samme er Durkheims The Eletursosiologi handler om mye mer enn det som
6 Sosiolognytt 1/12
Jeffrey C. Alexander presenterer sin bok
«The Performance of Politics».
Foto: YaleDailyNews
man driver med i Bø. De er ledende på forsifølge Telemarksforskning fokuserer på kunst- og
kning på kultursektoren og kulturpolitikk, som
kulturområder som særegne felt, med sine egne, feltjo er sentralt i Kunst! Makt!-prosjektet, men
spesifikke logikker. Hvordan passer den brede kulfor meg så handler kultursosiologi om mye
tursosiologien a la Alexander inn i dette?
mer enn kulturfeltet. I nr.1 2012 av Sosiologi i
- Mye av forskningen i dette prosjektet
dag har for eksempel Atle Hegnes og jeg redihandler om studier av kultursektoren og
gert et nummer om pauser. Og studier av paukunstfeltene, i en form som ligner det jeg
sens potensiale er like mye kultursosiologi som
omtalte som smal kultursosiologi. Men studistudiet av maktforhold i kultursektoren, slik
en vil bli mer interessant om den også rommer
jeg oppfatter kultursosiologien. Men Kunst!
en bred kultursosiologi. Det vil si at vi i tillegg
Makt!-prosjektet kan i hvert fall
til å studere kultursektoren, det vil
Man må i større grad
bidra til å styrke en tverrfaglig kulsi kunst og kultur, også er opptatt
fronte kultursosiologi
turforskning ved UiO, med fokus på
av kultur forstått som meningsoverfor studenter
makt og mening i kulturpolitikk,
skapende prosesser i det sosiale liv.
kulturforvaltning og kunstnerisk produksjon.
Slik kan studien også kunne fremskaffe interKunst!Makt! er sterkt Bourdieu-preget da det
essante innsikter i den norske kulturen mer
Sosiolognytt 1/12 7
allment, i tillegg til sosiale prosesser som for
eksempel legitimeringsarbeid. Siden verdien
av kulturpolitikken er mindre intuitiv enn
verdien av andre politikkområder, som for
eksempel helse og skole, så kreves det mye
legitimeringsarbeid fra aktørene i den offentlig finansierte kultursektoren. Hvordan dette
arbeidet arter seg er et interessant studieobjekt
for en kultursosiolog.
8 Sosiolognytt 1/12
Foto: http://ccs.research.yale.edu
blant annet vil inneholde detaljer om prisfastsettelse på nye bøker, og slik bli en mer permanent ordning enn den vi har nå, hvor fastprisystemet er basert på en frivillig avtale mellom forleggerforeningen og
bokhandlerforeningen. Det jobbes for tiden
med to utredninger om litteraturpolitikk, hvor
en ser på situasjonen i den norske bokbransjen, mens den andre ser på litteraturpolitiske
virkemidler i Europa. Sammen med Helge
Politiske dimensjoner
Rønning og Tore Slaatta arbeider jeg med den
Ligger det en politisk dimensjon i kultursosiologien
siste av disse utredningene. Den norske bokogså? Flere på høyresiden argumenterer for at «kulbransjen er veldig opptatt av dette spørsmålet
turpolitikk på offentlig kommando» er en uting og
for tiden, da de frykter at sjansen for å få på
bør erstattes med en sivil organisasjonsflora – dels på
plass en boklov forsvinner om dette ikke blir
grunn av ideer om et kvalitativt annerledes kunstnebanket gjennom før neste stortingsvalg.
risk virke uavhengig av staten, men også dels på
Hvis målsettingen er å avdekke maktstrukturer,
grunn av potensielt mindre maktkonhva skjer da med den brede kultursoJeg finner en del av det som
sentrasjon. Hva tenker du om det?
siologiske målsettingen om å avdekke
sies om hva som er sosiologi
- Det foregår mye interessant i og hva som ikke er sosiologi mening? Jeg tenker spesielt på det
litt anstrengt
norsk kulturliv som er frivillig
ordet som ingen tør å ta i: kvalitet.
organisert og ikke mottar offentEr det på tide for sosiologer å våge
lig støtte. Dette er vel og bra. Men om vi skulseg mot det begrepet?
le kuttet ut offentlig støtte til den profesjonel- Kvalitetsbegrepet er et kjernebegrep i
le kunsten så hadde Norge fått et mindre varikulturpolitikken. I tillegg til å sikre lik tilgang
ert kulturliv. Den profesjonelle og
til kultur, som har en demokratiserende og
institusjonaliserte kunsten er dyr i drift, og vil
distriktspolitisk dimensjon, så er en sentral
ikke overleve i det samme omfang som i dag,
oppgave for kulturpolitikken å fremme kvaliuten offentlig støtte.
tetsuttrykk i de ulike kunstfeltene. Men hva
Jeg spør fordi at det om bare få år kommer en
man legger i kvalitetsbegrepet er derimot vagt.
NOU om norsk kulturpolitikk det knytter seg
Dette henger også sammen med at prinsippet
store forventinger til. «Kulturutredningen 2014»
om armlengdes avstand er viktig i kulturpolier satt ned av Regjeringen for å være norsk kulturtikken. Det vil si: det er ikke kulturpolitikere
politikks spåkule fremover. Siden utvalget ledes av
som skal bestemme hva som er god kvalitet i
tidligere kulturminister og SP-politiker Anne
Enger, bør vel en kritisk kultursosiolog kunne ane
hva som kommer?
- Jeg tror det meste av kulturpolitikken vil
bli foreslått videreført. Men om vi får en borgerlig regjering bestående av Høyre og FrP
ved neste stortingsvalg, så er det jo ikke gitt at
de kommer til å fortsette med å øke kulturpostene på statsbudsjettet. Et konkret kulturpolitisk tiltak som diskuteres i disse dager er
Center for Culture Sociology, Yale University
hvorvidt man skal innføre en boklov som
SOCIUS
Sosiologistudentene ved Universitetet i Oslo er en
aktiv gjeng. Et revitalisert Socius – studentenes eget
sosiologimagasin – ble før jul attpåtil gitt rosende
omtale i Klassekampen. Du kan lese mer om fagets
kommende stjerner på http://www.sosiologi.org/.
NY STUDIE
Antropologinestor Fredrik Barth skal ha sagt at forskjellen mellom anvendt forskning og grunnforskning
er at sistnevnte er så mye mer anvendelig. Da er det
godt at en ny studie viser grunnforskningens relativt
sterke stilling i Norge sammenlignet med andre land.
Les mer om saken på Forskerforums nye nettsider:
http://www.forskerforum.no/.
kunsten, de skal kun legge til rette for at
eksperter kan gjøre disse vurderingene. Og
dette foregår stort sett i regi av kulturrådet.
Jeg synes ikke det er sosiologens oppgave å
avgjøre hva som er god kvalitet i kunsten. Det
er mer interessant for sosiologen å undersøke
hvordan ulike aktører i bransjen forholder seg
til begrepet, hvorfor de gjør det på denne
måten og hvilke konsekvenser det kan få.
til vordende sosiologer. Man må i større grad
fronte kultursosiologi overfor studenter. Men
vel så viktig er det også å få de ansatte ved universiteter og høyskoler til å finne kultursosiologen i seg. Jeg tenker at en del av de forskerne
som jobber med temaer som organisasjoner,
ulikhet eller kjønn i bunn og grunn gjør kultursosiologiske arbeider, men de baserer sin
identitet rundt det studieobjektet de forsker
på, og ikke rundt det perspektivet de nærmer
seg studieobjektet med.
Det er vel også et faktum at mange driver med
kultursosiologi, uten å knytte det til en programfestet
kultursosiologisk plattform?
- Å tenke på og å skrive programerklæringer er for spesielt interesserte. Men gjennom å
gjøre dette så kan man forhåpentligvis fungere
som fødselshjelper for de som har en kultursosiolog i magen. Og når barnet så er født så har
det en foresatt å forholde seg til.
Institusjonelle endringer
SAMKULs budsjett vil frem mot 2020 nærme seg
300 millioner kroner i forskningsmidler. Samtidig
krever vekst i kultursosiologien mer enn gode hoder
og store penger. Sosiologifaget i Norge i hovedsak er
preget av ulikhetsforskning, kjønn og organisasjonsvitenskap. Hvor må endringene komme, Larsen, for
at kultursosiologien skal vokse frem?
- Et viktig sted å starte er å i større grad
enn i dag tilby kultursosiolog som en identitet
[email protected]
Sosiolognytt 1/12 9
Sosiologiens plass
i faghierarkiet
Av: Mette Løvgren
Nettstedet Kilden, som bedriver forskningsformidling, publiserte nylig en artikkel under
overskriften «Sosiologi er lavstatusfag – og
kvinnefag». Anledningen var konferansen
«Vitenskapsåret 2011: Kan vi stole på vitenskap?» i regi av Kunnskapsdepartementet. Ifølge
Kilden fortalte professor i informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Liestøl, i sitt foredrag «Hierarkier, kvalitet og kjønn i akademia»
om et faghierarki der samfunnsfagene – blant
dem sosiologifaget – rangerer nederst. Fag som
matematikk, fysikk og kjemi rangerer øverst.
Har vi et faghierarki i Norge, og rangerer i
så fall sosiologi nederst? Hva skal vi i så fall
mene om det? Trond Blindheim, sosiolog/
dosent/rektor ved Markedshøyskolen (i den
rekkefølgen, hevder han selv), som for øvrig er
en samfunnsengasjert og synlig sosiolog uten å
Trond Blindheim
være nevneverdig hindret i sitt virke av status
eller manglende sådan, tror at rangeringen treffer rett – men med noen forbehold:
serien hvor sosiologene kom nokså dårlig ut,
- Det er lett å lage slike rangeringer, men
synes jeg. I tiden rundt og etter programmet
det er ytterst vanskelig å vite
knapt noen akademiske yrkesDe mest kjente sosiologene i Norge gruppe hatt et mer frynsete
om respondentene som svarer
er kjent for andre ting enn å være
likt egentlig har ment det
omdømme enn sosiologer. Det
sosiologer/forskere
samme, påpeker han, og fortmå i såfall være psykiatere, men
setter: - Stemningsrapporter og popularitetsmåda er det vel kanskje fortjent. Også de har blitt
linger svinger ofte frem og tilbake, det ser vi på
sett i kortene etter at Anders Behring Breiviks
alle samfunnsområder. De må derfor leses i
diagnose ble kjent.
sammenheng med tidspunktet som intervjuene
Så du tror ikke at denne rangeringen har noe
blir gjort på. Sosiologene fikk så ørene flagret i
for seg?
programserien Hjernevask med Harald Eia, og
- Målt etter knusktørr akademisk status er
det fulgte en mediediskusjon i kjølevannet av
det kanskje riktig. De mest kjente sosiologene i
10 Sosiolognytt 1/12
Foto: Markedshøyskolen
Tyder fordelingen av penger og kvinner i akademiske fag på at sosiologi er et lavstatusfag
der menn er en raritet?
Norge er kjent for andre ting enn å være sosiogen, som i og for seg er en kritikk, på: For det
loger/forskere.
første kan vi ignorere den. Fortrenge hele proHvem tenker du på da?
blemstillingen samtidig som man pleier omgang
- Jeg tenker da på meningsbærende underhelst med likesinnede. Eller vi kan akseptere den.
holdningsartister, kronikører og spaltister, posøJatte med kritikken, love bot, bedring og sosiolorer, politikere og rektorer. Sterke meningsbæregi på kritikernes premisser. Og det tredje alterre, sier Blindheim, og legger til: - Det er vel
nativet er at vi respekterer den. Det innebærer at
kanskje derfor de i sin tid begynman har gjort seg opp en mening
For mange sosiologer vil foran- om hva sosiologer holder på med,
te å studere sosiologi. Sosiologi
dre verden. Men sosiologien
er et morsomt og spennende fag forandrer jo ikke verden, snare- og at denne meningen holder
med mange profilerte fagpersovann – også i andre fagmiljøer
re tvert i mot
ner som stadig er ute og mener
enn i vårt eget.
noe. Tenk på Johan Galtung, Gudmund, HerHva er konsekvensene av denne begredelige
nes, Terje Røed-Larsen, Harald Eia og Kjetil
bunnplasseringen, tror du?
Rolness – for ikke å snakke om meg selv – og
- Velger man å ignorere den lave plasserinenkelte kjønnsforskere som til tross for å være
gen, er konsekvensene åpenbare. Kritikken får
litteraturvitere fremstår som sosiologer. Slike
leve uimotsagt, vårt rykte forverres, vi dyrker
folk har både tilhengere og motstandere. Folk
oss selv som misforståtte samfunnsspillere isosom mener noe sterkt er alltid omstridte.
lert fra alle fagidiotene som ikke forstår.Velger
Men hvorfor er det slik da – at sosiologi har så
vi å akseptere, blir vi kanskje mer akademisk
lav status?
stuerene, men faglige opportunister. Her må vi
- En grunn er at for mange sosiologer vil
være varsomme så vi ikke ofrer vår oss selv på
forandre verden. Men sosiologien forandrer jo
kritikernes alter. Det får jeg dårlig smak i
ikke verden, snarere tvert i mot. Sosiologenes
munnen av.
dilemma er at faget ofte kritiseres i et utvidet
Så hva da, Blindheim?
samfunnsperspektiv, svarer Blindheim, og fort- Da gjenstår bare ett alternativ. Se kritikersetter: - Det er interessant å
ne dypt inn i øynene og si – med
Her må vi være varsomme så vi et stort smil – at vi kommer til å
observere at sosiologi er et mer
ikke ofrer vår oss selv på kritibelastet fag enn andre fag, og
holde på med det samme som vi
kernes alter
selvsagt kan man, til en viss grad
alltid har gjort. Så får andre
med rette, føle det urettferdig at man er utvalgt
holde på med sitt.Vårt eneste ansvar overfor de
til å bære åket av naturvitenskapheroldenes rop
som kritiserer oss, er å lytte og ta dem på alvor.
om mistillit. Det er greit for meg, og jeg er litt
Det er hermed gjort.
stolt av det.
Kan vi sosiologer endre på denne situasjonen –
[email protected]
og bør vi endre på denne situasjonen, synes du?
- Det er tre måter å forholde seg til rangerinSosiolognytt 1/12 11
«Communities
have problems.
Universities
have departments».
- en kommentar til tverrfaglighetens tilstand i sosiologi
Av: Vilde Blix Huseby
I nyere tid har det oppstått samfunnsproblemer av slik karakter at den gamle vitenskapelige splittelsen ikke lenger duger
Miljø- og klimastudier:
Tverrfaglighetens rolle
Det er bred vitenskapelig og politisk enighet
om at nåtidens klimaendringer er menneskeDe fleste disipliner har vokst fram som svar på
skapte. Dette skaper en ny type utfordring for
spesifikke historiske utfordringer – for eksemvitenskapen: Fysiske prosesser som tradisjonelt
pel har statsvitenskapen stått sentralt i prosjektet
har blitt studert av naturvitenskapen må nå i
nasjonsbygging. For mange formål fungerer
tillegg sees i lys av samfunnsprosesser. Fortsatt
denne vitenskapelige splittelsen fremdeles
vil det være essensielt at naturvitere videreføutmerket. Nye utfordringer har imidlertid opprer forskning på klimarelaterte fenomener. Det
stått som gjør det nødvendig å tenke nytt og
nye er at samfunnsvitere, humanister og jurisflerdimensjonalt. Utviklingsstudier, miljøstudier,
ter også må inn i bildet, for å studere fenomekjønnsstudier og mediestudier er eksempler på
ner som forbruksvekst, søppel, politiske avtaler,
forskningsområder som krever en tverrfaglig
rammeverk og lover, kulturelle og politiske
forankring.
diskurser samt undersøke hvordan vi best kan
Spørsmålet er hva det egentlig innebærer?
tilpasse oss og også «dempe» virkningene av
Enkelt sagt kan tverrfaglighet ses på som broklimaendringene.
bygging eller omstrukturering
Hvorfor trenger vi ulike
Skal vi bli så voksne at vi kan
av disipliner. Tverrfaglighet er
typer perspektiver? En viktig
begynne å samarbeide med fagfelt
en samlebetegnelse som referer
grunn er at vi har å gjøre med
som økonomi og statsvitenskap –
til ulike grader av disiplinært
uten stadig å rive hverandre i fletta? forskning som blant annet legsamarbeid. Innenfor samfunnsger grunnlaget for politisk
vitenskapelige disipliner som tradisjonelt har
handling. Hvilke perspektiver man legger til
stått i et konkurranseforhold til hverandre – slik
grunn for den akademiske analysen vil kunne
som statsvitenskap, sosiologi og økonomi – vil
bli avgjørende for utformingen av klimapoliet slikt samarbeid kunne være ekstra relevant.
tikken. Et eksempel er forvaltningen av felles
12 Sosiolognytt 1/12
I boken Science Without Boundaries fra 2009 skriver
Willy Østreng om nytten av tverrvitenskapelige studier
av nordområdene.
ressurser. Dette er et sentralt spørsmål ettersom det angår naturressurser på alle nivåer: Fra
beiteland og skog til hav, luft og ozonlag. Selv
om forskere fra de fleste fagfelt vil enes om at
det er sentralt å finne ut hvordan vi kan forvalte fellesskapets goder på en bærekraftig
måte, vil skillelinjer likevel oppstå i form av
vektleggingen av ulike aspekter.
Der økonomer bruker konsepter som markedssvikt, eksterne effekter og appropriate
scale of management som argumenter for felles eiendomsregimer, peker antropologer heller på lokalsamfunns oppfattelser av felleseiendommenes betydning og innhold. På samme
måte vil sosiologer foretrekke å analysere styresett, sosiale strukturer, normer og verdier
som opprettholder eksistensen av felles eiendom, mens økologer vil bruke alle levende
veseners sameksistens som argument i en
vitenskapelig diskusjon. Med ulike akademiske
briller ser vi ulike perspektiver ved verden.
Samfunnsvitenskapens spesielle plass
En tverrfaglig tilnærming er derfor nødvendig
om vi skal se hele bildet og finne fram til de
rette løsningene. De samfunnsvitenskapelige
disipliner er i en spesiell situasjon ettersom de
ikke vokste fram som partnere, men snarere
Sosiolognytt 1/12 13
som responser til ulike historiske hendelser.
Hva er et samfunn?
Noen hevder derfor at samfunnsvitenskapene
Klimaendringer er en utfordring til disse
konkurrerer om dominans, i motsetning til
grensene, og kanskje må de trekkes på ny. For
felt som fysikk-kjemi-biologi som ses på som
sosiologenes del: Hvor går grensen for et samutfyllende sub-systemer.
funn? Her står vi overfor to sentrale spørsmål.
På SV-fakultetet har akadeFor det første må vi diskutere
mikere i søsterdisipliner merFysiske prosesser som tradisjonelt hvorvidt vi skal inkludere
kelig nok lite å gjøre med
naturen i vår definisjon av
har blitt studert av naturvitenskahverandre. Et av hovedskillene pen må nå i tillegg ses i lys av sam- samfunnet. For det andre må
funnsprosesser.
innen samfunnsvitenskap sies
vi vurdere om vi kan klare å
å gå mellom de tre nomotetisbli mer ydmyke overfor søske disiplinene som utgikk fra tidligere samterdisiplinene våre: Skal vi bli så voksne at vi
funnsstudier – sosiologi, statsvitenskap og
kan begynne å samarbeide med fagfelt som
økonomi. Immanuel Wallerstein, som står bak
økonomi og statsvitenskap – uten stadig å rive
denne distinksjonen, peker på at nesten alle
hverandre i fletta?
samfunnsvitere tar for gitt at politisk trukkede
Kanskje var de inne på noe, allerede i 1974,
grenser avgjør rommet det er interessant å stuforfatterne bak en av dette årets OECD-rapdere interaksjon innenfor: Sosiologens samporter. I alle fall hadde de gitt den en svært
funn, makroøkonomens nasjonaløkonomi og
talende tittel: «Communities have problems:
statsviterens politikk og nasjonalstat.
Universities have departments».
Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Socius
3/2011.
[email protected]
14 Sosiolognytt 1/12
Sosiolognytt 1/12 15
Tall og taler:
Sosiologi vs. medisin
Av: Sverre Vigeland Lerum
Sosiolognytts utsendte har tatt introduksjonskurset til doktorgradsprogrammet ved
Det medisinske fakultet, UiO. En selsom opplevelse som involverte multiple-choice tester og Wikipedia. Men dette er ingen hindring for medisinernes tilgang på forskningsmidler. Er standardisering og slurv veien å
gå for sosiologi i Norge?
ser for tiden ut til å være en tremenning litt
ute i kongerekka, en akademisk stand med et
noe frynsete rykte.
Medfak slår likevel til i sin Strategiske
plan 2010-2020, de skal være «en kulturinstitusjon tuftet på tradisjonelle universitetsverdier som kunnskapens egenverdi, akademisk frihet, faglig autonomi og fri
meningsbrytning».
I forrige Sosiolognytt var et gjennomgangsSvulstige strategimeldinger høres alltid
tema sosiologens plikt til å nå ut. Det var
f lott ut. Men det er her den personlige erfaingen lett oppgave. Eikhaug skrev om jobringa viser et korrigerende bilde. Som dokbintervjuet hvor han var «en utypisk søker»,
torgradsstudent har jeg tatt Medfaks introfør en siviløkonom fikk jobben. På neste side
duksjonskurs, noe alle doktorgradsstudenter
skriver Shammas at «norske sosiologer i dag
her må gjøre. Kurset innebærer en 5 dagers
er fraværende fra nesten alle
forelesningsrekke spredt over
viktige politiske spørsmål».
de f leste temaer, fra medisinsk
Dronningen av profesjoner
Han mener sosiologien har
basalkunnskap til epistemologi
støtter seg til Wikipedia når
det røyner på
utspilt sin rolle, man har ingen
og etikk. I etterkant av kurset
mening som kollektiv.
rykket det lett i min sosioloIfølge skriverier i Sosiolognytt har vi
giske ryggmargsref leks da jeg mottok følaltså spilt fallitt i arbeidslivet og politikken.
gende epost:
En annen viktig arena for sosiologer er forskning. I forskningsfeltet foregår en kamp
Dear Sverre Vigeland Lerum
om midler til forskjellige grupper. Hva har
det sosiologiske kollektiv å vise til? Det er
Below you will find a link to The Medical PhD
på seg selv man kjenner andre, og fortellinTest, which you need to pass in order complete the
gen som svarer på spørsmålet starter med en
Introductory course to the medical Ph.D programpersonlig erfaring.
me (MF9010/MF9010E). This multiplechoice test comprises 54 question and there is
I begynnelsen var multiple-choice
only one correct answer to each. The questions
For tiden er jeg ansatt ved Det medisinske
have references to relevant information online
fakultet (Medfak), UiO, og når det gjelder
or in the textbook (Research Methods in the
kollektiv gjennomslagskraft kan medisinen
medical and biological sciences, Laake et al.).
sies å være alt sosiologien ikke er. Medisinen
You may also want to look up your lecture notes
er dronningen av profesjoner. Sosiologien
and the online course material.
16 Sosiolognytt 1/12
Foto: Flickr.com
Kanskje har det alltid vært sånn, eller så
men. Mye takket være «relevant information
er det sosiologistudiene som har gitt meg en
online», som det heter i oppgaveteksten.
skepsis overfor multipleInformasjonen viste seg å
choice tester. Jeg har en anta- Det er 1135 PhD-studenter på Med- være Wikipedia-artikler.
gelse om at de er lett maniDessverre tok jeg ingen
fak, mot 110 på SV.s
pulerbare, og ikke sier noe
screen shot, men dette er helt
om hvor mye testtakeren
sant. Dronningen av profekan. I tillegg er det liten anledning til å
sjoner støtter seg til Wikipedia når det røydemonstrere ens kapasitet til logisk tekning,
ner på. For oss sosiologer kan det nevnes at
oppbygning av argumenter og generell storAndrew Abbott i en artikkel fra 2010
mannsgalskap. Multiple-choice testen som
påpeker at kunnskapsnivået og kvaliteten på
åpner for størst kreativitet er papirversjonen,
en Wikipedia artikkel gjerne tilsvarer den
hvor man kan sette finurlige kryss. Ved
jevne bachelorstudent i sosiologi. Jeg tolker
elektroniske løsninger utelukkes også dette.
wiki-linkene i testen som en kompliment til
I akademisk sammenheng er man bastet og
bachelorstudenter i sosiologi, fra framtidens
bundet. På den andre siden er multiplemedisinske elite.
choice tester raske å rette, særlig den elekI tillegg tok jeg den engelskspråklige
troniske varianten.
varianten av kurset, noe som førte til at jeg
møtte en god g jeng svært ressurssterke
Relevant information: online
utenlandske medisinere, foruten en del
Alt i alt var jeg relativt skeptisk da jeg satte i
overleger som siktet på en dr.med. tittel.
gang med testen. Men heldigvis gikk det
Siden jeg kommer relativt direkte fra masbra, med nok riktige svar til bestått eksaterstudier på sosiologi, var jeg blant dem på
Sosiolognytt 1/12 17
kurset som hadde den tetteste koblingen til
er medisinen dronning, men det får være
UiO som institusjon. Etter et visst antall år
måte på. For det første er det godt under
med kyllinglår på Fredrikke utvikler man
halvparten så mange studenter på Medfak,
enten en form for eierskap, eller f inner noe
som det er på Det samfunnsvitenskapelige
bedre å g jøre et annet sted. Dette g jorde at
fakultet (SV). Dette til tross for at Medfak
jeg følte meg litt beklemt på UiOs vegne.
har godt over tre og en halv ganger f lere
De kritiske spørsmålene om
vitenskapelige ansatte.
Er det egentlig et kompromiss å
kurset og testen fra mine
Fortsetter vi i studentleia
bruke litt multiple-choice tesmedstudenter satte UiO, og
kan
det nevnes at det på Medting eller et annet begrenset
Medfak i et avslørende lys.
fak er f lere PhD-studenter enn
onde, om man får en milliard i
forskningsmidler?
Strategiplan 2010-2020s lovdet er medisinerstudenter, altså
ord om kunnskapens egenverpå profesjonsstudiet. Det totale
di og akademisk frihet var ingen intuitiv
antallet studenter inkluderer f lere studieproassosiasjon for mine nyankomne medstugrammer enn profesjon. Det være seg bachedenter. Kurset og særlig testen var rett og
lor i helseledelse og helseøkonomi, eller
slett litt stusselige greier.
master i avansert geriatrisk sykepleie, med
mer. Rationen student per vitenskapelig ansStrukturene trer fram
att er uansett betydelig lavere på Medfak enn
Her er det nødvendig med en metakompå SV (ca. 3,5 vs. 34 studenter per ansatt
mentar. Da jeg hadde kommet cirka hit i
regnet med tallene i tabellen)
skriveprosessen, oppstod et øyeblikk av
Økonomien er også en imponerende
overmot på sosiologiens vegne. Jeg tenkte
oppvisning i Medfaks favør: 1,1 milliarder
at når personlige anekdoter viser medisimot 360 millioner. Kontrastene mellom
nens middelmådighet og løfter fram sosioMedfak og SV tar seg virkelig opp om man
logiens fortreffelighet, vil også en mer
kikker på antall PhD-studenter. Det er
robust og strukturelt orientert tilnærming
1135 PhD-studenter på Medfak, mot 110 på
g jøre det samme. Med tall hentet fra de
SV. Medfak har ti ganger så mange.
respektive fakulteters hjemmesider på uio.
no, ble resultatet tabellen under.
Tallenes tale
Mitt øyeblikk av overmot ble slått til
Tallenes tale er klar. Multiple-choice testing,
jorden av en del påfallende forhold i tabelmed støtte i Wikipedia er veien å gå for den
len det er verdt å kommentere. Riktig nok
som vil opp og fram. Mens vi sosiologer tvin-
Nøkkeltall 2010
Universitetet i Oslo
Det medisinske
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
fakultet
Antall studenter
2081
5 500
PhD-studenter
1135
110
Antall publikasjoner
1733
546
Faste vitenskapelige årsverk
591
162
1 100 millioner
360 millioner
Økonomi
18 Sosiolognytt 1/12
Kilde: NIFU/FoU-statistikk
ner tommeltotter og akker oss over epistemologiske tilkortkommenheter i RCT-studier,
sitter medisinerne på penga. Så mye penger at
eksamensretting av PhD-studenter faktisk er
et problem.
Vi sosiologer kan harselere så mye vi vil
med multiple-choice og andre ting. Men harselasen kommer likevel til kort når vi ser hvor
pengene går. Er det behov for mer kollektiv
kraft blant sosiologene for å få en større del av
kaka? Som ung sosiolog kunne jeg tenke meg
f lere argumenter om hvorfor «small is beautiful» for oss sosiologer, når verden en gang er
som den er. Det er sikkert noen gode grunner
til sosiologenes kollektive profil og fragmenterte interessesøken, men hvilke er de?
Og på den andre siden, hvor vondt kan
det g jøre å underkaste sine individuelle
interesser til sosiologenes beste? Hva er prisen man betaler for økt g jennomslagskraft?
Er det egentlig et kompromiss å bruke litt
multiple-choice testing eller et annet
begrenset onde, om man får en milliard i
forskningsmidler?
[email protected]
Sosiolognytt 1/12 19
Politisk korrekt hersketeknikk
– en kommentar til Roar Hagen
Av: Karin Widerberg
Det har nå en god stund vært politisk korrekt å
bruke betegnelsen «politisk korrekt» for å kneble
sine meningsmotstandere. Det har holdt med å si
at noen er marxist, feminist, kritisk sosiolog, med
mer og opptatt av klasse eller kjønn, for at andre
skal skjønne at her er det intet nytt å lære.
Det forbauser meg imidlertid at sosiologiske
kolleger bruker en slik hersketeknikk, slik Roar
Hagen gjør i Sosiolognytt nr 3/11 når han refererer fra en plenumsession på den nordiske sosiologkonferensen i Oslo sommeren 2011. Som
sosiologer vet vi jo at det har vært en enorm
kunnskapsutvikling når det gjelder vår førståelse
av klasse og kjønn.
Det finnes ingenting som tyder på at disse
skulle være mindre sentrale samfunnsmessige
organiserings- og fordelingsprinsipper også fremover.Tvert om, empirisk forskning og statistikk tyder heller på det motsatte, ikke minst i et
globalt perspektiv. Kjønn og klasse gjøres på nye
måter, og det er akkurat det vi også her i Norden
– mener jeg – bør synliggjøre, for ikke å reprodusere velferdsstatens syn på seg selv ukritisk.
Akademia = skapmat?
Akademia i endring – og dets implikasjoner for
sosiologifaget – var temaet for mitt foredrag
som altså Hagen stemplet som politisk korrekt.
Med andre ord; forutsigbar gammel skapmat.
Som instituttleder ved Institutt for sosiologi og
samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i
snart fire år har jeg hatt anledning å drive med
20 Sosiolognytt 1/12
Foto: UiO
Reformer skaper uoversiktlige endringer for
akademisk virksomhet. Empirisk synliggjøring av dette er derfor meget viktig for at vi
skal kunne videreutvikle sosiologi som kritisk
samfunnsdisiplin.
Karin Widerberg
deltagende observasjon av styringen av akademisk virksomhet. Jeg har systematisk samlet
informasjon for å skrive noe mer omfattende
om akkurat dette temaet fremover, enn hva jeg
hatt anledning til som fullt sysselsatt av akkurat
denne typen styring!
I mitt foredrag gav jeg noen eksempler på
alle de omfattende endringer som har vært gjennomført under en forholdsvis kort tidsperiode,
og poengterte at de kom enkeltvis, spredt i tid,
med ulike hensikter, fra ulike hold og uten at
sammenhengen dem mellom var klarlagt. Derfor
ser vi i akademia ikke helheten eller mønster i
helheten. Og det er akkurat derfor det er så viktig å forske på dette, ikke minst for at forstå hva
som skjer eller kan skje med faget vårt fremover.
Jeg har som jeg også nevnte i foredraget selv
gjort en institusjonelt etnografisk studie av styringsverktøyet «timeregneskap» for å se implikasjonene i hverdagen til en ansatt på universitetet.
Hensikten var å vise hvordan akademisk arbeid
gjøres – forskning og undervisning – og styringens rolle heri. Jeg vil i motsetning til Hagen
hevde at vi i utgangspunktet ikke vet hva alle
disse reformer og endringer av akademia betyr
for vårt virke.
Styringskåthet
Til sist; «akademisk kapitalisme» – som jeg nevnte i mitt foredrag og som Hagen så påpasselig
heftet seg opp i – er altså tittelen på en bok av
Knut Kjeldstadli hvor han deskriptivt gjør rede
for mainstreamingen av høyere utdanning i
Europa. Det er synd hvis ordet kapitalisme i tittelen gir en forestilling om en entydig og ferdig
forståelse av det som nå skjer med høyere utdanning i Europa.
Og jeg synes selv ikke begrepet kapitalisme
fanger det boken tar opp. Det er styringskåtheten og planleggingsregimet – som snarere gir assosiasjoner til Sovjetunionens planøkonomi – som velter fram på bokens sider.
Det er dette vi må utforske og sette ord på, så
vi får verktøy for handling!
[email protected]
Sosiolognytt 1/12 21
Replikk til Widerberg:
Myten om klassesamfunnet
Av: Roar Hagen
Hva denne alternative samfunnsorganiseringen går ut på, blir imidlertid aldri klarlagt, ut
over noen løse betraktninger om at alle problemer skal løses gjennom diskusjoner blant
de undertrykte. Fordi man tror man har et
alternativ, behøver ikke sosiologien ta det
norske samfunnets styringsutfordringer
alvorlig. De avfeies i stedet som uttrykk for
kapitalen, statens eller patriarkalske interesser.
Konsekvensene er at sosiologien fortrenges
av andre disipliner som økonomi og statsvitenskap i fortolkningen av det moderne samfunnets styringsproblemer.
Widerberg prosjekt befinner seg i denne
klassekamptradisjonen. Styringsreformenes
negative konsekvenser for akademisk forskning fokuseres. Eventuelle positive virkninger er ikke av interesse. Prosjektet baserer seg
på et nedenfraperspektiv i begge betydninger
av ordet. Data genereres nedenfra – fra de
undertrykte, tilsynelatende som ren registrering av deres erfaringer. Også empiriske forskere observerer imidlertid med begreper,
men Widerberg formulerer ingen egen styringsproblematikk, og knytter heller ikke an
til generell teori om ordens- eller styringsproblemer. I stedet lager hun sitt eget begrep styringskåthet. Alt som er galt i akademia skyldes
altså lystene til politikere og byråkrater?
22 Sosiolognytt 1/12
Foto: Universitetet i Tromsø
Karin Widerberg hevdet i sitt innlegg på konferansen at skandinavisk sosiologi er for
mye evalueringsforskning og for lite kritisk.
Problemet slik jeg ser det, er at for mye av
det som flagges som kritisk sosiologi, lever i
myten om klassesamfunnet. Til denne myten
hører forestillingen at det finnes en annen
klasseløs måte å organisere samfunnet på.
Roar Hagen
Prosjektet baserer seg på en uuttalt og
ubegrunnet forutsetning om at alt ordner seg
bare forskerne får styre seg selv. Det kommer
til å avdekke misnøye, men kritikken bidrar
ikke til å utvikle alternative måter å organisere forskning i masseuniversitetet på. Derfor
får den heller ingen følger ut over å vedlikeholde forestillingen om klassesamfunnet – og
sosiologiens perifere rolle. Kall min vurdering en hersketeknikk, men den er også en
hypotese som Widerberg kan falsifisere.
[email protected]
UTENLANDS
Alle er enige om at PhD-studenter bør dra utenlands for
å skaffe impulser og nettverk. Likevel er andelen norske utenlandsfarere synkende. Unntaket er Universitetet i Stavanger, der det i doktorgradsforskriftene står
at kandidatene normalt skal tilbringe minst tre måneder av studietiden utenlands. Les mer på nettsidene til
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU):
http://www.siu.no/
NYTT LOKALLAG
Apropos Stavanger: Her er et nytt lokallag av Norsk
sosiologforening (NSF) blitt opprettet og vil ledes av
Turid Rødne ([email protected]) ved Universitetet i
Stavanger. Foruten universitetet har Stavangerregionen flere frittstående institutter og er et voksende
fagmiljø for sosiologer. Følg med i neste nummer for
en større reportasje.
Den norske
kunnskapskrisen
– en bokomtale
Av: Kenneth Dahlgren
Den norske «kunnskapskrisen» skyldes ikke at
folk er uvitende. De kan bare feil saker, på
grunn av samfunnsvitere med sesongkort til
kulturelitens definisjonsarenaer. Iallefall hvis vi
skal tro Bjørn Vassnes´ nye bok Sokrates og
sjøpungen – flukten fra kunnskapen.
å være del av kunnskapssamfunnet, men ikke
delaktig i det?
Forskningsjournalist Bjørn Vassnes – kjent
som en av personene bak NRK-programmet
«Schrödingers katt», som skribent i avisene
Morgenbladet og Klassekampen, for ikke å
glemme mottaker av Fritt Ords honnørpris i
Gang på gang er det slått fast, i stortingsmeldin2010 og Gullpennen i 2011 – lanserer en
ger og andre steder, at Norge er et kunnskapspåstand: at dagens norske samfunn er preget av
samfunn. Mer enn 85 prosent av nasjonalforen kunnskapskrise. Men noe overraskende
muen regnes for å være forankret
mener han at dette ikke har
i menneskelig kapital. Inne i
med å gjøre at folk flest mangler
Mer enn 85 prosent av nasjonalformuen ble anslått forhodene våre. Men det betyr selvevne til å henge med i kunnankret i menneskelig kapital.
sagt ikke at denne «formuen» er
skaps- og utviklingskappløpet.
I hodene våre.
jevnt fordelt over 85 prosent av
Selv om referanser til PISAbefolkningen. Noen få kloke
undersøkelser, sviktende rekruthoder, som vet hvordan vi pumper olje og gass
tering til naturvitenskapelige fag og en prefeopp fra havbunnen, står selvsagt for brorparten.
ranse for medienes sladrespalter, selvsagt sier
Slik har det vært lenge, og slik kommer det til å
noe.
fortsette å være. Lenge. Så hva er da effekten av
Poenget til Vassnes er i stedet at dette i
Sosiolognytt 1/12 23
Foto: Margbok.no
24 Sosiolognytt 1/12
viduelle valg de ikke har forutsetninger for å
hovedsak må regnes som mer eller mindre
fatte. Med dette utgangspunktet møter vi det
naturlige konsekvenser av den ideologi vi finVassnes viser til som det kanskje farligste århunner forankret hos den intellektuelle og kulturelle eliten, som definerer
Mye kunne selvsagt løses ved at vi dret noensinne – hvor vi står
foran klimatiske utfordringer
samfunnets retning. Det er her
tenkte helt nytt rundt vår plass på
jorden og meningen med livet
som vil avgjøre hvorvidt det vil
vi finner årsaken til kunnvære grunnlag for videre menskapskrisen, som han kaller
neskelig eksistens her på jorden. Og denne
den, i boken «Sokrates og sjøpunge»n fra 2011
utfordringen, den er i beste fall svært kompleks.
– en bok som for øvrig har blitt løftet frem på
På den ene siden så må vi ta tak i produkbåde lederplass og andre deler i flere av landets
sjonspraksiser knyttet til blant annet mat, energi
viktigste aviser, hvor den har mottatt omtaler
og mineral, som i stor grad er skyld i klimautsom «den hittil skarpeste advarselen mot den
fordringene. På den andre er ikke disse praksikunnskapskrisen Norge befinner seg i».
sene effektive nok, per i dag.Vi må altså øke
produksjonen på nevnte områder, og samtidig
Artige metaforer
minske effekten av gjeldende produksjonsmåter
Bokens utgangspunkt, som tittelen viser til, er
på miljøet. Mye kunne selvsagt løses ved at vi
en metafor myntet på dagens norske samfunn.
tenkte helt nytt rundt vår plass på jorden og
Sjøpungen er et havdyr som visstnok blir født
meningen med livet. Men vi er jo ikke helt der.
med hjerne, men uten munn, og hvis mål her i
Akkurat det trenger vi ikke Vassnes for å fortelle
livet kun er ett: å finne et sted å feste seg. Når
oss, selv om det heller ikke kan sies for ofte.
det er gjort, fordøyes hjernen, munn utvikles,
og sjøpungen tilbringer sin resterende, ubevisTo undergravende bevegelser
ste tilværelse med åpent gap i vente på å bli
Det er to samfunnsbevegelser Vassnes mener har
foret. Alt som flyter inn, svelges. Ingen føde
skapt denne krisetilstanden. Den første er knytblir aktivt oppsøkt.
tet til teknologisk utvikling.Vi er fanget i en
Sjøpungtilværelsen setter Vassnes deretter
illusjon av kunnskap, hevder Vassnes. Det vi
opp mot Sokrates – filosofen som vegret seg
oppfatter som kunnskap er i realiteten informamot skriftspråket fordi det nedskrevne fritok
sjon – eksternalisert, standardisert og stykkvis –
den enkelte fra selv å huske. Og å tenke. Med
og det at den er så lett tilgjengelig og nærmest
internett har dette nådd sin ytterste grense – alt
altomfattende, gjør at vi ikke utfordrer den.Vi
informasjon er tilgjengelig for alle, når som
henter den inn når vi trenger den. Akkurat slik
helst. Hva er da vitsen med å lære seg noe i forsom Sokrates advarte mot, med tanke på skriftkant? Tenkte sjøpungen. Og bildet, det er
språket. Google, Google, klipp og lim.
morsomt nok det. Samtidig er det også noe
Den andre bevegelsen knytter han opp mot
skremmende treffende her.
arven fra det sosialdemokratiske sekstitallet,
hvor ingenting var viktigere en «den gode
Krise, igjen
hensikten». Den hvite, heterofile mannen, som
Men hva mener så Vassnes at denne krisen
til da hadde hatt definisjonsrett over sannhet,
består i? Rent konkret, hva er dens symptomer
ble styrtet, og det feministiske og post-koloniog konsekvenser? Jo, sier han, den består blant
ale løftet frem. Selve vitenskapens autoritative
annet i en teknisk infrastruktur som overgår
posisjon ble utfordret, for hva godt hadde
den tekniske kompetansen til dem som er satt
egentlig vitenskapen ført med seg? Ifølge Vasstil å drifte og vedlikeholde; et byråkrati som blir
nes ble dette starten på norske skolens utvikstadig større, mens effektiviteten synker; indiviling, fra å være et sted å lære til å bli et sted å
der forankret i en forbrukerrolle, overlatt indiSosiolognytt 1/12 25
26 Sosiolognytt 1/12
Foto: Riksmålsforbundet
være. Samarbeid, solidaritet og sosialt ansvar,
var det elever skulle lære (men hvem var det
som stadig vant skolevalgene? FrP!). Ideologi
var satt foran sannhet – genetikken ble faset
ut, og urfolks forestillinger om nordlys kom
inn. For eksempel. Feilutdannede skoleelever
ble etter hvert feilutdannede lærere, og så var
prosessen i gang.
Artig eksempelbruk til tross,Vassnes er langt
mer alvorlig i sin iver etter å vise hvordan
Vassnes og gullpennen
kunnskapen ble nedgradert. Ideologien har
grepet om seg også til høyere utdanning, hvor
studenter som ikke er kvalifiserte tas opp til
vil tilbake til en skole for de få og priviligerte,
studier uten et tilhørende arbeidsmarked. Men
så lar vi det ligge. Som sagt: boken løfter frem
kunnskapskrisen er ikke synonym
flere gode og viktige poenger. Og
med skolekrise, påpeker Vassnes.
Ifølge Vassnes er det vi opp- hadde han holdt seg på dette spofatter som kunnskap i reali- ret kunne boken blitt et viktig
Situasjonen i skolen er kun en
teten informasjon – ekster- innspill til en nødvendig debatt,
refleksjon av samfunnet for øvrig.
nalisert, standardisert
Og her er det hovedsakelig tre
tilgjengelig for en bredere masse.
og stykkvis.
grupper som utmerker seg: forDessverre er ikke dette tilfelle.
skersamfunnet har gjennom den
Omtrent halvveis i boken endrer
«myke» vitenskapens hegemoni fått definere
språket tone. Fra å være en krass samfunnskrivekk naturvitenskapelig relevans (støttet av en
tiker, tar han plutselig rollen som indignert og
kulturelite som bestrider selve vitenskapens
sint gammel mann.
relevans); media mangler kompetente journalisTo rabulerende eksempler poengterer dette.
ter som kan dekke forskning og stille kritiske
Nærmest ut av det blå, trekker Vassnes inn dataspørsmål (dette med forskningsjournalistikk i
spill, som han selvsagt tar sterk avstand fra med
Norge har jeg jo vært inne på tidligere, i Sosiogrunnlag i konklusjoner han har kommet frem
lognytt tre nummer tilbake – det er fryktelig få
til uten forankring i foreliggende forskningsbaav dem. Forskningsjournalistene); rikssynsere
sert kunnskap (inkludert psykologiske eksperisom misbruker sin plass i offentligheten på
menter med hjerneskanning o.l.). Han nærmest
«dannet støy» og meningsløse utlegninger om
spår en «bølge» av Utøya-lignende hendelser, på
meningsløse temaer.
grunn av dataspill og dataspills forstyrrende
inngripen i mennesker psyke. Man trenger ikke
Sur, gammel gubbe
være dataspillforsker for å avsløre at dette ikke
Vassnes har, som vi ser, til nå trukket frem en
holder mål. Det andre eksempelet er knyttet til
rekke viktige poenger og utfordringer ved
musikk: «Innen popmusikken har det ikke dukvitenskap og samfunn, knyttet til dagens
ket opp en eneste ny musikkstil i dette årtuseNorge. Men det bør sies, at bruken av Sokranet. Dagens låter høres ut som om de kunne
tes nok ikke er den helt beste – å utfordre
vært laget på 60- eller 70-tallet. Og det skapes
datateknologi ved hjelp av kritikk av selve
få virkelig store nye artister», skriver Vassnes.
skriftspråket, samtidig som man hopper bukk
Den naturlige hypotesen da, er at eks-progover utviklingens demokratiserende kvaliteter,
grockeren Vassnes ikke er særlig bevandret i
er kanskje ikke helt treffende. Men fordi Vassnyere musikk.
nes heller ikke fremstår som noen elitist, som
Men la oss ikke henge oss opp i slike bagatel-
ler. I stedet hopper vi bukk over til det mest graverende ved boken – dominansen av kjedsommelig oppgulp fra «Hjernevask»-debatten, hvor
han – fremfor å påpeke samfunnsvitenskapen og
naturvitenskapens komplementære kvaliteter –
nærmest fratar samfunnsvitenskapen status som
vitenskap. Og dette bruker han mye plass på.
Mye. I prosessen går han blant annet til angrep
på flere anerkjente, oppegående og viktige fagpersoner innen norsk sosiologi, samt avfeier
positivismekritikken og postmoderne teoris som
ødeleggende for samfunn og kunnskap.
ballsupportere maler seg i ansiktet handler
mest av alt om biologi, og i alle fall ikke sosiologi. For å gjøre en komplisert argumentasjonsrekke kort, så kan vi trekke på Ian Hacking som trekker på Norman Campbell (i Science as practice and culture): naturvitenskapen
er forankret i et sannhetsgestalt om at verden
faktisk tilsvarer det bildet man løfter frem.
Samfunnsvitenskapen er selvsagt ikke like
«bundet». Men hvis man slår fast at det første
er vitenskap, og det andre ikke, på grunn av
dette, så begår man imidlertid en alvorlig feil –
man unnlater å reflektere over det nettverk av
Vitenskapens grenser
teorier og kollektive antakelser som naturviHer er vi framme ved bokens
tenskapen bygger på, hvor, gitt
største problem, hvis vi ser bort
Vassnes er aller mest opptatt av at vi forstår X og Y sånn og
å fortelle oss at ditt og datt ikke sånn, og at apparatene våre funfra at den ikke har spesielt godt
er vitenskap, og avslører derfor gerer og måler det og det, så er
språk og til tider er irriterende
et svært snevert syn på hva
gjentakende: Som sint gammel
virkeligheten dette. «Dette»
vitenskap faktisk er.
mann, er Vassnes aller mest oppendrer seg. Har historien vist oss
tatt av å fortelle oss at ditt og datt
noe, så er det vel faktisk det.Vi
ikke er vitenskap, og avslører derfor et svært
mennesker er tolkende vesener, slik vil det allsnevert syn på hva vitenskap faktisk er. Og det
tid være. Forhåpentligvis.Vassnes er tydeligvis
er synd, for det er klart at vi nok har undervurute etter den ene store sannheten; Hacking
dert hvor viktig biologien er. Også innen norsk
ville sagt at det er meningsløst.
samfunnsvitenskap. Men biologien representeLa oss unne oss akkurat det, som siste
rer stort sett det vi ikke kan gjøre noe med –
mening. Ta for eksempel dette med kjønn
fra et samfunnsperspektiv; folk er folk.
(sukk): Kjønn er ikke «kjønn», sier Vassnes flere
Utgangspunktet. I alle fall dersom vi ønsker å
ganger. Men fortell det til en fem år gammel
bevare et samfunn som stimulerer til et faktisk
jente som har lyst til å bli dinosaurforsker,
menneskeverd, og ikke sorterer eller medisinemen som ikke klarer å identifisere seg med
rer fra fødsel av.
den skjeggete mannen som er eneste represenSamfunnsvitenskapen kommer først inn
tant for yrket i leketøysavdelingen til naturhisoverfor de sosiale fenomener og lignende vi
torisk museum.
faktisk kan gjøre noe med – dersom vi blir
bevisst dem og deres strukturerende [email protected]
per i kontinuerlige prosesser. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har nytte av innsikt i styrende prinsipper fra naturens side. Et mer
nyansert utgangspunkt kunne sikkert tilført
slike viktige betraktninger. For boken er i
perioder svært god. Den er det. Men når Vassnes fremstår såpass sint på samfunnsvitenskapen, så sitter man igjen med bildet av en mann
som mener at forklaringene på hvorfor fotSosiolognytt 1/12 27
I anledning temaet for Vinterseminaret 2012 – «sosiologiske blikk på idrett og samfunn» – er det i disse lavkarbohysteriske tider verdt å minne om at sunnhetsregimer skifter.
Flere eksempler kan finnes på http://thesocietypages.org/socimages/, en sosiologiside som spesialiserer seg på
å vise det paradoksale, ironiske, morsomme og tragiske ved visuelle kulturuttrykk.
28 Sosiolognytt 1/12
Sosiologer
i mediene
Av: Kine Paulsen
“Menn har et friere forhold til sex ved at de ikke er
redde for å kjenne sin lyst”. Kvinner bør si ja til sex, til
tross for at de ikke har lyst i starten. De trenger bare
å komme seg over ”bøygen”. Dette baseres på en
australsk undersøkelse fra 2007 hvor kvinner opplevde mer lyst, jo mer aktive de var i halmen. Mennene
deres var overlykkelige!
VG, 12.12.11
Sosiolog og nettredaktør for maskulinist.no,
Arild Broch
Det er lettere for innvandrerkvinner enn innvandrermenn å få innpass i politikken. Der minoritetskvinnene forstås som ofre for eller opprørere mot patriarkalsk kultur, representerer mennene den patriarkalske
kulturen. For å overbevise om at han er likestillingsvennlig, holder det ikke å erklære at han er det, han
må vurderes nærmere
Utrop, 8.12.11
Sosiolog og doktorand Beret Bråten
Sosiolognytt 1/12 29
Når den norske mannen går fra metro til retro, kan alt
skje. Denne maskuliniteten preges av et nostalgisk og
tilbakeskuende blikk på mannen, en sånn «la menn få
være menn»-holdning. Retromannen blir en motreaksjon på den urbane mannstypen, han som har blitt for
feminin og gått med på kvinners premisser lenge nok.
Dagbladet Magasinet, 3.12.11
Sosiolog Unn Conradi Andersen
30 Sosiolognytt 1/12
Mens menn undervurderer sin egen overvekt, blir
kvinner oppfattet som tykkere enn de egentlig er både av seg selv og samboerne sine. - Kvinner er nok
litt hardere med seg selv, mens menn ser litt større
på det når det gjelder dem selv.
Dagsavisen, 1.12.11
Sosiolog Vibeke Tornhøj Christensen
Vi har det godt materielt, og vi har penger nok, og
derfor skaffer vi oss det vi trenger selv. Samtidig er
det blitt vanskeligere å gi folk pyntegjenstander, fordi
vi har en strengere kode for hva som passer inn hjemme hos oss.
Vårt land, 26.11.11
Sosiolog Anita Borch
Kjønnsforskningen ofte har vært i en underdog-posisjon. Når forskningsrådet velger å avslutte kjønnsforskningsprogrammet kan dette leses som en implisitt kritikk av forskningen som har blitt finansiert av
dette programmet.
Klassekampen 25.11.11
Sosiolog May-Len Skilbrei
Flere av informantene våre har foreldre som ser på
kunstneryrket som et tilbakeskritt på den klassereisen de selv har startet på. Mange foreldre har opplevd fattigdom og ønsker et annet liv for sine barn.
Mange velger høyere utdanning, men generelt går de
for tryggere yrker som har status i foreldrenes hjemland - som lege, advokat og ingeniør
Aftenposten, 22.11.11
Sosiolog Anders Vassenden
Lavkarbodietter er et uttrykk for egoisme, forfengelighet og kortsynthet. Solidaritet med u-landene og
fremtidige generasjoner krever at Vesten ernærer seg
mer på karbohydrater som ris, korn og brød, og mindre
på energikrevende matproduksjon som kjøtt. Å
bekjenne seg til Atkinsdietter er å grave sine egne
barns grav.
Trønder-Avisa, 18.11.11
Terje Carlsen
Erfaringene viser at gratis kollektivtransport først og
fremst tiltrekker seg flere syklister og fotgjengere,
ikke bilister. Jeg synes ikke gratis kollektivtrafikk er
fornuftig: I så fall må man bortprioritere andre offentlige goder.
Aftenposten, 2.11.11
Sosiolog Alberte Ruud
Det er en enormt økende opptatthet av matens terapeutiske effekt på oss, og det man bør spise for å
oppnå skjønnhet, sunnhet og slankhet. Dette overføres i dag også på barna. Deres vekt speiler deg som
en vellykket mamma eller pappa.
VG, 30.10.11
Sosiolog Annechen Bugge
Sosiolognytt 1/12 31
Den glade vending
Kjetil G. Lundberg.
I det siste har jeg merket
meg sosiologkollegaer ta i
bruk begreper som «gladsosiologi» og «positiv sosiologi». Slike nyord har også
gjort seg gjeldende her i
Sosiolognytt. Gunnar C.
Aakvaag, som i dette magasinet er utpekt som del av
«den nye vinen» i norsk sosiologi, har jamvel
«positiv sosiologi» som del av sin visjon for fagutviklingen (Sosiolognytt nr. 3, 2011).
Begrepet «positiv sosiologi» er ikke Aakvaags oppfinnelse. Internasjonalt er begrepet forbundet med Robert
Stebbins, og viser til «the study of what people do to
organize their lives such that those lives become, in
combination, substantially rewarding, satisfying, and
fulfilling.» Ifølge Blackwell Encyclopedia of Sociology
online bygger retningen på en kombinasjon av leisure
studies og «positiv psykologi».
Sistnevnte begrep ble kjent gjennom Martin Seligmanns tale som nyoppnevnt leder av den amerikanske
psykologforeningen i 1998. Seligmann ville dreie det
negative fokuset i faget sitt, fra mentale problemer og
sykdom, til fokus på vilkår for genialitet, talent og å gjøre
normaltilværelsen mer givende. I etterkant av dette fulgte en positiv psykologi-bevegelse. Internasjonale konferanser og kongresser og emnekurs ble opprettet på en
rekke utdanningsinstitusjoner, ikke minst ved Harvard.
Så bra! Hurra!! Eller?
Den «glade vending» gjør seg ikke bare gjeldende i
enkelte fasetter av akademia, men går hånd i hånd med
de siste tiårs vekst i en hel industri av coacher, selvhjelpslitteratur og «positiv tenkning.» De positive psykologene er påpasselig med å ta avstand fra mye av det
som foregår innenfor denne bransjen. Positiv tenkning er
sågar blitt en slags sekulær religion. Samtidig kom
utbredelsen av positiv psykologi, eller «science of happi-
ness», som det også kalles, som en gavepakke til de
kommersielle aktørene i dette feltet som nå kunne vise
til «studier viser at …»
Som Barbara Ehrenreich redegjør for i sin bok Smile
or Die: How Positive Thinking Fooled America & The
World, gikk også Seligmann og hans fagfeller etter hvert
selv tungt inn i denne industrien, og tilbydde kostbare
foredrag til arbeidsgivere. Og bøker som hadde you i tittelen, som for eksempel boken Authentic Happiness:
Using the New Positive Psychology to Realize Your
Potential for Lasting Fullfillment. Ehrenreich skriver at
denne vendingen i psykologien kom som en reaksjon på
en krise i faget, der det blant annet tapte terreng til fordel for coaching-industrien. Senere tok Seligmann til
orde for mer tverrfaglighet, og lanserte en «positive social science.»
Hva er galt med «positiv samfunnsforskning?» Vel, i
beste fall er begrepet intetsigende. I Seligmanns versjon
nærmer det seg en bindestrekstradisjon, med tvilsomme
bånd til kommersielle interesser. Andre vil kunne putte
annen mening inn i begrepet. Med ropet etter en «positiv
sosiologi» følger samtidig også en konstruksjon av mainstream sosiologi som ensidig negativ, og går hånd i hånd
med begrepet «elendighetsbeskrivelse». Dette er en
beskrivelse jeg ikke kjøper. Sosiologien er i et nøtteskall
studiet av det moderne samfunn, med spenninger mellom frigjøring og disiplinering som gjennomgående, og
empirisk utforsket på en lang rekke samfunnsområder.
Samtidig ser jeg ikke bort ifra at «positiv sosiologi»
vil kunne applauderes av oppdragsgivere. Staten bevilger penger til forskning som noen ganger gir ubehagelige
konklusjoner. Vil det være fristende å heller gi tommelen
opp til prosjekter som fra begynnelsen av lover å se glasset som halvfullt?
[email protected]
Anja Sletteland (UiO), Johan Fredrik Rye (NTNU), Kjetil Lundberg (Uni Rokkan-senteret) og Brynhild Granås (UiT)
veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt.
32 Sosiolognytt 1/12