docNr. 1 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
download 
Report Transcription
Nr. 1 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
Nr 1/2014 – Årgang 23 i Privat Praksis www.facebook.com/fysioterapi www.twitter.com/fysioterapi Gleden med sunnhet! TRAVEl hVERDAG? Solaray Mega-b-stress inneholder alle bvitaminer samt C-vitamin og magnesium som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse og til å opprettholde normal hud og hår. Solaray Magnesium består av et magnesiumkompleks med ulike bindinger for best mulig opptak. Magnesium bidrar blant annet til en normal nerve- og muskelfunksjon. Kjøpes i helsekostbutikker og utvalgte apotek. PRøV OGSå FOR IMMUNFORSVARET Solaray Sink med organisk bundet sink og mineralrike urter bidrar til immunsystemets normale funksjon. Solaray SambuActin består av svarthyllbær og C-vitamin for et sterkere immunforsvar. øKT VANNlATINGSbEhOV? Solaray GPh ProstActin kan avhjelpe hyppig vannlatingsbehov om natten, en tilstand som rammer et flertall av menn over 50 år. GPh ProstActin inneholder dvergpalmebær med garantert 136 mg fytosteroler og fettsyrer per kapsel. VED lETT blÆREKATARR Solaray CranActin-serien med AF™ tranebærekstrakt og C-vitamin bidrar til å forebygge og behandle lett blærekatarr. Solaray CranActin & Mannose inneholder i tillegg d-mannose for en tosidig virkning. www.solaray.no Au Naturel (UK), Inc. Norway. Kjelsåsveien 168, 0884 Oslo Tlf. 22 02 65 80. E-post: [email protected] Innhold Leder PFF-kongressen 2014................................4 Godt nytt år! Et bens seteløfttest avdekker økt skaderisiko..........................6 Det passer vel bra å starte det nye året med en moralsk opprydning? Kronprins Håkon lanserte for en tid siden begrepet framsnakking. Et absolutt godt begrep, men hva har dette med fysioterapi å gjøre? Jo, det snakkes mye mellom pasienter og terapeuter, og stadig vekk snakker pasientene om annen behandling de har fått av andre behandlere. Terapeuten jatter med, Redaktør Hilde Stette og plutselig har man kanskje rakket litt ned på andres behandlinger, kanskje helt uten å tenke seg om. En pasient kom en dag til behandling hos oss, og hadde da revet av seg kinesiotapen litt i tidligste laget. Hun begrunnet det med at kiropraktoren hadde sagt at kinesiotape var noe unødvendig og udokumentert tull. Her er det vel å merke kiropraktoren som burde hatt seg en skikkelig skrape, men jeg kan veldig godt forestille meg at det hele tiden menes i begge retninger om andre behandleres metoder og behandlingseffekter. Både innen egen og andre faggrupper. Men er dette så lurt? Langdistansekne..........................................8 Retningslinjer for adhesiv kapsulitt.12 Operasjon eller ikke for degenerative meniskskader? .............. 16 Ny modulrekke i ultralyd 2014........... 18 Ingen bevis for at langvarig antibiotikabehandling ved borreliose virker........................................ 20 Er ultralydguidet injeksjonsbehandling mer effektiv ved kronisk subacromial bursitt? .............. 22 Barn med angst opplever sterke somatiske symptomer.............. 24 PFF-styret – Nye mål for 2014........... 26 Kursoversikt................................................ 29 Jeg synes vi som fagfolk bør passe på hva vi sier til våre pasienter om andre fagfolk. Veldig ofte tar både leger, kiropraktorer, naprapater, fysioterapeuter og andre hånd om den samme pasienten. Det er håpløst å forsøke å behandle pasienter med sine metoder om andre behandlere åpenlyst rister på hodet. Det skaper usikkerhet og forvirring, og jattingen vår kan i verste fall ha store og negative konsekvenser for andre fagfolk, også de som ikke har fortjent det. Det kan godt hende doktor Hansen er håpløs og inkompetent, men etter min mening bør vi ikke diskutere dette med pasienten. Og du bør ikke oppmuntre pasienten til å dra av kinesiotapen som er en del av en annens behandling. Hadde kiropraktoren kunnet noe som helst om kinesiotape, hadde nok ikke dette skjedd. Vi vet alle hvor viktig det er at pasienten tror på sin behandling, og kanskje kan andre terapeuter ting du ikke kan, eller har en annen overbevisning enn deg. Dagens lille moral er altså: Tenk deg om. Vær forsiktig med hva du sier til pasienten om andre behandlere, for dette skaper antagelig mer forvirring enn oppklaring. Hev deg over all faglig baksnakking (så vidt jeg har oppfattet blir man ikke en bedre behandler av å kritisere andre utad). Framsnakk i stedet! Redaktør Hilde Stette Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 33 PFF-kongressen 2014 Har du ikke allerede gjort det, er det nå på tide å melde seg på PFF-kongressen 2014! Spennende foredragsholdere vil sette søkelyset på kroppen som noe mer enn bare ledd og muskler. Ta turen til Sundvolden Hotell og heng sammen med oss helgen 14.-16. mars, da vel! Tekst Hilde Stette Dette året vil nok en gang Sundvolden Hotell i Hole kommune være stedet for å ta et dypdykk inn i smertefysiologiens verden. Vi skal i løpet av helgen gjennom både forklaringsmodeller og behandlingsmetoder for bedre å danne oss «det store bildet». Finnes det flere løsninger på smertelindring enn vi bruker i vår kliniske hverdag? Glem heller ikke at under PFF-kongressen er det sosiale like viktig som det faglige. Informasjon om program, priser og påmelding finner du på våre nettsider www.fysioterapi.org. Her ser du litt av det som vil røre seg denne morsomme kongresshelgen: Hilde Gudding - Fascial fitness Fysioterapeut Hilde Gudding er den eneste sertifiserte Fascial fitness-instruktøren i Danmark. Hun vil under kongressen presentere treningsprinsippene innen Fascial fitness, slik at deltagerne kan få større innsikt i hva dette er og hvordan vi kan bruke det i hverdagen. Fascial Fitness er et verdensomspennende treningskonsept som dreier seg om fascien og fasciavevet i bevegelse. Fascial fitness bør ikke bare ses på som en ny treningsform, men også som et helt nytt område innen trening. Dette er noe alle de som arbeider med trening og bevegelse kan innlemme i sin treningspraksis. Få med deg denne foredragsholderen som kommer til å introdusere deg for noe helt nytt! 4 Grete Mellingen Homstøl - NDR (Neuro Dynamic Release ) og Kinetic control Grete Mellingen Homstøl har lang erfaring med NDR-undervisning for fysioterapeuter. Hun har i flere år hatt svært vellykket behandlingseffekt ved å bruke NDR- teknikker på pasienter og ikke minst på fotballspillere. Hun er nå ansatt i tippeligaens Odd Grenland, og har tidligere arbeidet for både Stabekk og Strømsgodset. Det er også verdt å vite at hun opp til flere ganger har blitt hentet inn til Premier League for å vise hvorfor hun har hatt så god effekt på skadebehandlingene i de lagene hun har vært i. Kinetic control er en undersøkelses-, trenings- og behandlingsmetode som er svært nyttig å ha med seg i «verktøykassen». Det blir lagt vekt på bevegelsesanalyse, vurdering av muskeldysfunksjon, «omprogrammering» av uhensiktsmessige bevegelsesmønstre. Målet er også å forstå biomekanikken i en normal og abnormal funksjon, re-etablere korrekte rekrutteringsmønstre mellom ulik type muskulatur og styring av enkelt-ledd/ mer sammensatt bevegelse, og å differensiere mellom motor-kontroll og styrke. Et spennende foredrag fra en kunnskapsrik foreleser som du absolutt bør få med deg! Frank Tore Jacobsen - Kinesiotape Fysioterapeut Frank Tore Jacobsen blir ansett for å være den fremste på kinesiotape i Norge. Han reiser land og strand rundt for å lære opp fysioterapeuter i den fargerike tapen. Kinesiotape er et unikt terapeutisk verktøy som har gitt nye muligheter innen rehabilitering og idrettsmedisin over hele verden, da tapen lindrer smerte og letter lymfedrenasje ved mikroskopisk å løfte huden. Tapen lager konvulsjoner (løft/bølger) i huden og dermed øker interstitialrommet. Resultatet er at trykket og irritasjon er tatt av de neurale og sensoriske reseptorer, noe som lindrer smerte. Trykket på lymfesystemet avtar gradvis, slik at det får renne mer fritt. Jacobsen vil under kongressen gi oss teoretisk og praktisk innføring i bruk av kinesiotape. Sigurd Mikkelsen – Smertefysiologi Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen er faglig leder i Momentum Helse. «Fra der du er i dag, til dit du vil» Mikkelsen skal under sitt foredrag på kongressen snakke om smertefysiologi. Han mener at den virkelige forskjellen mellom F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 behandlere ligger i hvor dyktige terapeutene er til å kartlegge smertens oppførsel ved ulike aktiviteter og bevegelser, og hvor flink terapeuten er til å gi nyttige råd for hvordan pasienten bør forholde seg til plagene sine. Han legger vekt på at undersøkelse og behandling skal oppleves som en aktiv læringsprosess, hvor terapeuten gjennom ulike nerve-, ledd- og muskelteknikker skal utforske hvilke teknikker det responderes best på. Tor Harald Garberg – Osteopati Garberg er osteopat ved Ringerike osteopatiklinikk. Han har lang fartstid som osteopat og har i tillegg til å være leder i Norsk osteopatiforbund, også i flere år undervist og vært daglig leder i Nordisk Akademi for osteopati. Garberg skal under kongressdagene snakke om osteopatens tilnærming til smertepasienten. Knut Flytlie – Kosthold og kropp Irene Mårdalen – Kommunikasjon Hvordan formidler vi vårt budskap som terapeuter og treningsveiledere? Daglig leder ved Mårdalen kommunikasjon, Irene Mårdalen, har lang fartstid i norsk presse og som kommunikasjonsrådgiver. Hun har jobbet i lokalaviser, i VG i ti år og vært innom NRK og flere ukeblader. Hun vil i sitt foredrag på kongressen snakke om hvordan troverdig og forståelig kommunikasjon gir respons! Med rett budskap til rett tid i riktig kanal treffer du de du vil når du trenger det! Nyttig foredrag som kan hjelpe oss i vår kommunikasjon med pasienter. mars Fredag 14.Fingerlunsj i foyaeen blant 16. mars Søndag st o Frok 1230- stillerne ut egistrering i klinisk 1330-1400R ertemodeller. Betydning m 1400-1500S aksis pr rdan bedring. Hvo Barrierer mot g? in tn silitere positiv forven fa erapeut llt ue an en, m igurd Mikkels tum S faglig ansvarlig «Momen og rikstad helse» i Fred stillerbesøk ause med ut 1500-1520P urd Mikkelsen fortsetter ig 1520-1600S se med utstillerbesøk au 1600-1630P rodynamic release eu N fysio1630-1730 øl Mellingen, Grete Holmst etic in rapeut og underviser i K te elease R ic euro Dynam Control og N Middag 2000- ger skjelettpla 0 g muskelo ld 0800-100 o h st 0Ko ie, 1000-110 nut T Flytl k i Vejle rivat klinik P d e KLege m k tillerbesø se med uts u a 0P setter 1100-113 Flytlie fort 5 1 2 a rommet 1 gi 1130 jekking fr ts U g teknolo 0 tilgjengeli i v 1215-123 r e k ru 5B t 1230-131 ellterapeu godt nok? en, Manu tz n re o L : g au udun Nord-Varh A FF leder Kjetil v a g n li e 0P r og utd 1315-133 akk for i å Tdeltakerbevis unsj 13.30-L Knut Flytlie er spesialist i allmennmedisin og kommer fra Vejle i Danmark. Han har gitt ut en bok som heter «Vitaminrevolusjonen», og skal under kongressen snakke om kostholdets betydning for muskel- og skjelettlidelser. Manuellterapeut Audun Lorentsen – Bruker vi tilgjengelig teknologi godt nok? Manuellterapeut Audun Lorentsen er fysioterapeut og manuellterapeut med mastergrad MSc fra Universitetet i Bergen. Han har i lengre tid vært en dyktig fagskribent for PFF-bladet Fysioterapi i privat praksis. Han skal under kongressen snakke om temaet: Bruker vi tilgjengelig teknologi godt nok? Lørdag 1 5. mars 0800-090 0Fro kost 0830-090 0Re gistrering 0900-100 dagens an 0K komne inesiotaping. Frank Tore Jac og faga nsv obsen, fysioterape ut arlig «Klin ikk for all Majorstue 1000-103 e» n 0Pa use m/uts 1030-120 tillerbesø 0 k F a sc ia Researc h Hilde Gyd ding Fra «B ody in movemen t» K ø benhavn 1200-130 0Lun sj 1300-140 0Ost e opatiens tilnærmin Harald Ga g til smert 1400-153 rb e e rg , osteopat 0Års møte 1530-160 0Pau se med uts tillerbesø bespisnin k, noe 1600-170 g 0 «S p is deg glad og tren d eg glad» IHvordan formid ler vi vårt rene Mård budskap? 1730-183 alen, komu 0Vi nikasjonsv tar som v eileder anlig en tr eningsrun Husk tren 2100 de. ingstøy! Middag o g fest Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 55 Et bens seteløfttest avdekker økt skaderisiko Ny studie viser at en enkel seteløfttest kan brukes som screening for å avdekke økt risiko for hamstringsskade hos spillere. Den kan også benyttes for å vurdere progresjon i et rehabiliteringsforløp, og evaluere spillerens tilstand før retur til idrett. Tekst Lars Martin Fischer Freckelton, Cook og Pizzari har i august 2013 på BJSM sine nettsider lagt frem sin studie om predikativ validitet til denne testen. Bakgrunnen er at hamstringsskade er en av de vanligste idrettsskadene, og nedsatt styrke er ofte oppgitt som en risikofaktor, selv om evidensen ennå er uklar. De testet 482 spillere i australsk fotball (Australian Rules Football) i alderen 16-34 år før sesongen og registrerte skader i påfølgende sesongen 2011. Spillere som fikk en høyresidig hamstringsskade, hadde signifikant lavere score på testen før sesong. For venstresidige skader fant de ingen slik sammenheng, men her fant de en overvekt av spillere med venstre dominant ben. Hos spillere med høyresidig skade var også alder og tidli6 gere høyresidig kneskade en signifikant faktor. Skadeprevalensen for hamstrings i dette utvalget var 5,5 % mot 15 % som er tidligere rapportert hos ARF spillere, noe som kan ha påvirket utfallet. Testmetode Spillerne lå på rygg med hælen på testbenet hvilende på en 60 cm høy kasse, kneet ble posisjonert i ca. 20° fleksjon. Armene holdes i kors over brystet, og det andre benet holdes i ro i en vertikal posisjon for å hindre at man henter ut moment gjennom bevegelse av denne. Spilleren får så beskjed om å presse hælen ned og ekstendere til 0° i hofteleddet og nå så mange repetisjoner han klarer. Motsatt ben testes så etterpå. Spillerne ble i denne studien randomisert til hvilket ben som ble testet først. Score ble sammenlignet mot det andre benet. I denne studien ble en score mindre enn 20 klassifisert som «dårlig», 25 klassifisert som «gjennomsnittlig» og over 30 som «god». Kliniske bruksområder Testen kan brukes som en screening for å avdekke økt skaderisiko hos spillere, og den kan også benyttes for å vurdere progresjon i et rehabiliteringsforløp og evaluere spillerens tilstand før retur til idrett. Kilde: Freckelton G, et al. Br J Sports Med 2013; 0:1-5. doi: 10-1136/bjsm2013-092356 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 HUR FysioFitness Effektiv rehabilitering og trening. Suveren brukervennlighet. Lydsvakt – bedre arbeidsmiljø. Optimal motstand for muskler og ledd. ”Vi burde gjort dette mye tidligere. HUR-apparatene med SmartCard har endret hverdagen vår. Brukerne har fått helt nye muligheter” Marie Due, fysioterapeut Vestsiden Fysikalske Institutt, Kongsberg HUR FysioFitness Basic 15m2 - 175.000,- inkl. mva* 3 Apparater 6 Øvelser 1 x MTT Pulley 1 x Cardio HUR FysioFitness Pluss 30m2 - 325.000,- inkl. mva* 6 Apparater 9 Øvelser 2 x MTT Pulley 2 x Cardio HUR FysioFitness Premium 50m2 - 485.000,- inkl. mva* 9 Apparater 14 Øvelser 3 x MTT Pulley 3 x Cardio *eks. frakt og montering. Priser gjelder ut mai 2014. Kan oppgraderes til Rehab og SmartCard versjon. HUR SmartCard: ”Lav terskel – Høy teknologi” Ved tilvalg av SmartCard systemet til apparatene vil dere kunne tilby pasientene/ kundene det mest intelligente treningsutstyret på markedet. Treningen er chipkortbasert og systemet besørger riktig dosering, set og reps samt automatisk økning av motstand etter progresjon. All treningsinformasjon blir lagret og kan benyttes som dokumentasjon. Lær mer om SmartCard systemet på www.hur.no HUR – effektiv rehabilitering og trening for styrke og balanse Fagerborggata 6 | Postboks 5180 Majorstuen | 0302 Oslo Tlf: +47 22 60 41 52 | [email protected] | www.hur.no Langdistansekne Du kjenner en stikkende smerte på utsida av kneet. Den blir bare verre og verre når du fortsetter å løpe. Og du begynner å engste deg – er det dette som er langdistansekne? Av Lars Martine Fischer Vi skal se nærmere på en senelidelse på yttersiden av kneet som både kan opptre akutt, men i de fleste tilfeller som en belastningsskade. Hvilke strukturer er involvert, hvilke bakenforliggende årsaker kan det være og kanskje viktigst; hvordan behandler og trener man en slik skade? Hva er langdistansekne? Langdistansekne er en senelidelse som opptrer i det lange senedraget på utsiden av låret med det store og det lille leggbeinet (tibia og fibula), kalt tractus iliotibialis (På engelsk: iliotibial band, ITB). Denne fascielle strukturen er en forlengelse av setemusklene og en liten muskel på forsiden av hoftekammen (m. tensor fascia latae). Den ytre, fremre lårmuskelen (m. vastus lateralis) har også nær forbindelse til ITB. Irritasjonen som oppstår ved høy belastning, oftest knyttet til mye løping eller likende belastende aktiviteter, kan gjøre det vanskelig å løpe uten smerter i kneregionen. ITB kan også være en medvirkende faktor til å utvikle fremre knesmerter, patellofemoralt smertesyndrom eller hopperkne. I en del tilfeller kan det være vanskelig å bestemme om det er slitasje på tractus iliotibialis og/ eller bursaen (slimposen) under denne som skaper problemet, eller om det er en annen årsak til plagene. Det er også viktig å utelukke at det er andre problemer i kneet som kan være årsak til smertene. På utsiden av kneet kan også den ytre menisken eller leddbåndet gi plager. Hos barn og ungdom må man ikke overse mulighet for problemer med vekstsonene i lårben og de to leggbenene. Hvordan oppstår skaden? Vi vet at langdistansekne stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen 8 kan komme akutt, men er oftest en plage som kommer snikende. Om den opptrer akutt, er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene. Ved en delvis avrivning av senefibre i forbindelse med en akutt skade kan smertefibre aktiviseres slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reparasjonsperioden kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres. Overvekt kan være en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få langdistansekne-plager. Smertebildet da er ofte smerter ved trappegang eller ved å sette seg ned på huk. Et vanlig problem er at gjentatte belastninger som opptrer ved løping skader vevet på to måter. Både ved traksjon (trekk i fiberretningen og skader som resultat av dette), eller ved friksjon (skade ved at senefibrene glir over underliggende strukturer). Ved friksjonsskade snakker vi da oftest om en bursitt (slimposebetennelse). Hvordan stilles diagnosen? Diagnose stilles med bakgrunn i sykehistorie og smertens lokalisasjon. Ofte kan det være vondt å gå i trapper og økende plager ved økende belastning. Noen opplever også at man blir noe bedre litt ut i økten når man er blitt varm, for så å bli verre etter trening. Bildediagnostikk kan gjøres, enten ved ultralyd eller MR, men dette da kun som et supplement til den kliniske undersøkelsen. Å oppdage en begynnende belastningsskade kan være vanskelig, men vær ekstra oppmerksom hvis du er stram på utsiden av låret, har redusert rotasjon i hoften eller har utfordringer i forhold til fot (plattfot, overpronasjon, hulfot). Det er også viktig å avdekke om det kan være noen bakenforliggende faktorer som kan være årsak til at pla- Langdistansekne: Hvis senebåndet (tractus iliotibialis, farget grønt) på uts av låret blir for stramt, kan det resulte smerter på utsida av kneet. enten det er snakk om løping eller hopping. Tilbake til trening Langdistansekne: Hvis senebåndet I samråd med en fysioterapeut eller trener Så hvordan forholder man seg til tre kan man justere belastningen som senevevet hvilke grep kan man selv gjøre for (tractus iliotibialis, farget grønt) på utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety raskere tilbake? fullstendig avlastning, andre ganger kan det Smertene er en nyttig indikator p utsida av låret blir for eller stramt, bety redusert treningsbelastning alterna- kan tåler, det så første bud er å respektere s tiv trening. Her finnes ingen gyllen oppskrift kroppen sender. Du er ikke tjent me resultere i smerter på utsida av kneet. som fungerer for alle, så et individuelt tilpasset deg gjennom smertene. Oppstår de treningsopplegg er å foretrekke. Ved en akutt oppstått skade (som ved en støtskade) er det nedising og kompresjon etter PRICE-prinsippet som gjelder. Når en belastningsskade oppstår, kan det oppleves som akutt der og da, men det er likevel snakk om summen av mange belastninger som får vevet til å gå inn i en degenerasjonsfase. En vanlig metode å behandle langdistansekne på er å bruke styrkende treningsøvelser. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette. I tillegg kan trykkbølgebehandling benyttes for å stimulere vevets reparasjonsprosess, selv om dokumentasjonen fra forskningen ikke gir oss entydige svar på om dette hjelper. Indikasjonen for å benytte dette vil være bildediagnostiske (ultralyd eller MR) funn som angir skade i selve senen. Hvis bildediagnostikken derimot viser en kronisk bursitt over laterale femurkondyl, kan injeksjonbehandling være aktuelt. Det vil også være aktuelt å se på treningstype, sko, underlag og treningsdoser for å finne ut om dette er en medvirkende faktor til at skaden har oppstått. Om det i undersøkelsen avdekkes forhold i fot, ankel, hofte, bekken og rygg, som kan tenkes å influere i hvordan vi belaster kneet, er dette selvsagt aktuelt å ta tak i (som nevnt over). Det er derfor viktig at du finner frem til en terapeut som også vurderer helheten og ikke kun fokuserer på lokalbehandling. på en løpetur, gå heller en periode for igjen. Til å begynne med kan det væ løpe 5 minutter, for å så gå i 5 min heller lengden på dragene gradvis e som vevet tåler større belastning. Klarer du å løpe 20 minutter samm ende i rolig tempo, kan du begynne m intervaller (se forslag nedenfor). Nå løpe sammenhengende i 5 km uten kan du øke treningsbelastningen gra normalen, men vær forberedt på tilba demp belastningen hvis symptomen tilbake. Løper du på en vei som helle så løp slik at du får det vonde benet ø Løping i motbakke tolereres bedre enn unnabakke, så motbakke mølle (med 5-6 % stigning) kan vær ning. Videre kan tøyning av setemu og utsiden av låret være med på å dem ningen i vevet og lette symptomen deg gjerne av selvmassasje med en s eller plastflaske for bindevevet på u låret. Enkelte opplever også at det bruke lette løpesko for å få mindre b i pendelfasen. Av styrketrening anbefales det å set på utover- og innoverførerne (ab adduksjon) i hoften, samt øvelser so stabilitet i hofte, bekken, mage og ryg gene oppstår i kneet. Biomekanikken i kneet påvirkes både ovenfra og nedenfra. Funksjonelle problemstillinger i fot, ankel, hofte og bekken trenger ikke gi lokale smerter, men kan i høyeste grad påvirke belastningsforholdene i kneet. Dette gjelder selvsagt andre plager også. Behandler man et problem kun lokalt, vil man risikere at problemer vender tilbake etter en tid. Kroppen er en enhet, der struktur og funksjon er avhengig av hverandre. Det er likevel viktig å huske på at en dysfunksjon i foten (f. eks. overpronasjon) ikke nødvendigvis må resultere i et problem i kneet, ei heller vil et slikt funn utelukke at det kan være påvirkning fra hofte eller bekken. Runner’s knee kan oppleves som et stadig tilbakevendende problem. Da bør det definitivt gå opp et lys for behandler og utøver om at lokalbehandling alene ikke er tilstrekkelig. Det er også viktig å være klar over at smerter i kneet kan føre til kompensasjoner og etter hvert dysfunksjoner i de samme tilstøtende leddene. Så kan man argumentere frem og tilbake hva som er høna og egget her. Fortsettelse side 10 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 NYHET! Gymna W-Move Gymna W-Move er en effektiv måte å kombinere behandling og forebygging i praksisen din. Du når en bredere målgruppe, og får en fin mulighet til å øke inntekten. Apparatene passer veldig bra i en rehabiliteringsfase, men også for personer som har trent lite tidligere. Du som fysioterapeut er den perfekte treningsveileder for disse gruppene. Serien består av ti apparater, men det er mulig å bestille tre, seks, ni eller hele serien. På 20 m2 får du plass til hele ni apparater W-Move har hydraulisk motstandssystem, med følgende fordeler: • enkelt å justere motstand • behagelig motstand • passer perfekt til sirkeltrening • minimal skaderisiko Ta kontakt med oss for demonstrasjon! Kontakt oss for mer informasjon: Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: 24 05 66 30 l Fax: 24 05 67 80 l e-post: [email protected] Bestill raskt og enkelt i vår nettbutikk: webshop.no.alere.com alere.no * Tilbudet varer t.o.m. ??. ?? 2014. Kampanjeproduktene er bestillingsvare med ca 6 ukers leveringstid. © 2013 Alere. Med enerett. Alere logoen og Alere er varemerker for Alere gruppen med selskaper. Hvordan behandles langdistansekne? Innledningsvis er det viktig å redusere den aktiviteten som provoserer symptomene, enten det er snakk om løping eller hopping. I samråd med en fysioterapeut eller trener kan man justere belastningen som senevevet utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, andre ganger kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening. Her finnes ingen gylden oppskrift som fungerer for alle, et individuelt tilpasset treningsopplegg er å foretrekke. Ved en akutt oppstått skade (som ved en støtskade) er det ned ising og kompresjon etter PRICE-prinsippet som gjelder. Når en belastningsskade oppstår, kan det oppleves som akutt der og da, men det er likevel snakk om summen av mange belastninger som får vevet til å gå inn i en degenerasjonsfase. En vanlig metode å behandle langdistansekne er med styrkende treningsøvelse. Fysioterapeuten din vil kunne veilede deg i dette. I tillegg kan benyttes trykkbølgebehandling for å stimulere vevets reparasjonsprosess, selv om dokumentasjonen fra forskningen ikke gir oss entydige svar på at dette hjelper. Indikasjonen for å benytte dette vil være bildediagnostiske (ultralyd eller MR) funn som angir skade i selve senen. Hvis bildediagnostikken derimot viser en kronisk bursitt over laterale femurkondyl, kan injeksjonbehandling være aktuelt. Det vil også være aktuelt å se på treningstype, sko, underlag og treningsdo- ser for å finne ut om dette er en medvirkende faktor til at skaden har oppstått. Om det i undersøkelsen avdekkes forhold i fot, ankel, hofte, bekken og rygg som kan tenkes å influere på hvordan vi belaster kneet, er dette selvsagt aktuelt å ta tak i (som nevnt over). Det er derfor viktig at du finner frem til en terapeut som også vurderer helheten og ikke kun går på lokalbehandling. •Tren uten smerte, gi deg i tide •Rolig oppvarming •Løp på mykt underlag •Løp i motbakke, unngå løping nedover •Hvis du løper på vei, løp der veien heller litt til siden med det vonde benet opp •Kortintervall: 5 min oppvarming, 10 x 200 m med 30 sekunders pause •Tøy godt, holdetid minimum 1 minutt •Selvmassasje med skumrulle Tilbake til trening Så hvordan forholder man seg til trening, og hvilke grep kan man selv gjøre for å komme raskere tilbake? Smertene er en nyttig indikator på hva du tåler, første bud er å respektere signalene kroppen sender. Du er ikke tjent med å trene deg gjennom smertene. Oppstår det smerter på en løpetur, gå heller en periode for så å løpe igjen. Til å begynne med kan det være nok å løpe 5 min, for så å gå i 5 min. Øk heller lengde på dragene gradvis etter som vevet øker toleranse for belastning. Klarer du å løpe 20 minutter sammenhengende i rolig tempo, kan du begynne med korte intervaller (se forslag nedenfor). Når du kan løpe sammenhengende i 5 km uten smerter, kan du øke treningsbelastningen gradvis mot normalen, men vær forberedt på tilbakeslag og demp belastningen hvis symptomene vender tilbake. Løp gjerne på siden av veien der det heller litt med det vonde Tøyning utside lår, skyv venstre hofte ned mot gulvet 10 Nyttige tips: benet øverst. Løping i motbakke tolle reres vanligvis bedre enn unnabakke, så motbakkeøkter på mølle (5-6 % stigning) kan være fin trening. Videre kan tøyning av setemuskulatur og utside lår være med på å dempe spenningen i vevet og lette symptomene. Benytt deg gjerne av selvmassasje med en skumrulle eller plastflaske for bindevevet på utsiden av låret. Enkelte opplever også at det hjelper å bruke lette løpesko for å få mindre belastning i pendelfasen. Av styrketrening anbefales det å øke fokus på utover- og innoverførerne (abduksjon, adduksjon) i hofte, samt øvelser som krever stabilitet i hofte, bekken, mage og rygg. Tøyning setemuskulatur F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Selvmassasje med skumrulle Bulgarsk utfall med balanseelement Sidehev i slynge Planke i slynge Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 1111 Retningslinjer for adhesiv kapsulitt Lurer du på hva som er dagens retningslinjer for behandling av adhesiv kapsulitt? Her kan du skaffe deg oversikten som er basert på Jounal of Orthopeadic & Sports Physical Therapy (JOSPT) fra mai 2013. Tekst Lars Martin Fischer Det er The Orthopeadic Section of the American Physical Therapy Assosiation (APTA ) som står bak utviklingen av disse evidensbaserte retningslinjene. Forfatterne har gjennomgått databasene MEDLINE, CHINAHL og the Cochrane Database of Systematic Reviews for perioden 1966 til og med september 2011 for artikler som omhandler klassifisering, undersøkelse og intervensjon for adhesiv kapsulitt og frossen skulder (frozen shoulder). Retningslinjene skal vurderes for ny gjennomgang i 2017. Full tekst kan lastes ned fra APTA sine hjemmesider. I retningslinjene brukes begrepet adhesiv kapsulitt fremfor frozen shoulder, da dette er begrepet brukt i ICD klassifisering Patoanatomisk funksjon Klinikeren bør vurdere beveglighetsinnskrenkninger i skulderens kapsel/ligament kompleks og muskel/senestrukturer. Tap av passiv bevegelighet i flere plan og da særlig utadrotasjon (både med armen langs siden og i varierende grad av abduksjon) er et vesentlig funn som vil være retningsgivende for videre 12 behandling. Gjennom histologiske undersøkelser og artoskopisk kirurgi er det påvist multiregional synovitt, mens andre funn tyder på fokal kapilærvekst, og det spekuleres i om neuroneogensen som følger her kan være en av grunnene til pasientenes økte smerter. Det kan også forekomme fibrose av kapsel og ligamentkomplekset, da spesielt det anteriore og superiore avsnitt, fremre cuff og lig. coracohumerale. Risikofaktorer Adhesiv kapsulitt oppstår vanligvis i gruppen mellom 40 og 65 år, og kvinner rammes oftere enn menn. . Det blir oppgitt at 2 % – 5,3 % vil få en primær adhesiv kapsulitt, mens tallene for sekundær adhesiv kapsulitt ved diabetes mellitus og stoffskiftesykdom (thyroidea) ligger mellom 4,3 % og 38 %. Andre nevnte risikofaktorer er langvarig immobilisering, myocardialt infarkt, traume og autoimmun sykdom. Fire faser Adhesiv kapsulitt beskrives nå i fire faser. Den første fasen kan vare opp mot 3 måneder og kjennetegnes ved skarp smerte i enden av ROM, hvile- smerter, søvnforstyrrelse og en synovial reaksjon, men i denne fasen er det ikke kontraktur eller adhesjon og kan derfor lett forveksles med subarcromielt impingement. Fase to er «fryse»-fasen eller den mest smertefulle, der bevegeligheten gradvis blir mer restriktiv. Denne varer fra 3 til 9 måneder. Den tredje fasen er den «frosne» fasen med smerte og beveglighetsinnskrenkning og varer fra 9 til 15 måneder. Den fjerde fasen er «tine»-fasen, der smerten avtar og bevegeligheten bedres. Selv om adhesiv kapsulitt regnes for å være en selvbegrensende tilstand i 12 til 18 måneder, kan milde symptomer vedvare i flere år, men pasientene rapporterer minimalt med funksjonsnedsettelse. Diagnose Pasientene presenterer typisk med gradvis og progredierende smerteutvikling, søvnforstyrrelser grunnet smerte og smerte i ytterstillinger. Tap av bevegelighet på minst 25 % i to plan eller mer og minst 50 % i utadrotasjon (sammenlignet med motsatt skulder) eller mindre Fortsettelse side 14 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 1313 enn 30° utadrotasjon har blitt benyttet som diagnosekriterie. De vanligste differensialdiagnosene er skulderkonstusjon/luksasjon og rotatorcuffsyndrom (tendinopati i supraspinatus, infraspinatus eller biceps brachii). For andre differensialdiagnoser, konferer retningslinjene. Røntgen vil være normal ved adhesiv kapsulitt, men kan avdekke ossøse abnormaliteter. MR kan hjelpe i differensialdiagnosen ved å identifisere abnormaliteter i kapsel og cuff, måle tykkelsesforandring i lig. coracohuerale. Ultralyd benyttes for å identifisere inflamatoriske fibrovaskulære forandringer i cuff og kapsel, og man kan også se en fortykning i lig. coracohumerale. Undersøkelse Over 30 kartleggingsverktøy har blitt publisert, men de som trekkes frem i denne gjennomgangen er Constant score, DASH (Disability of the Arm, Shoulder and Hand), SPADI (American Shoulder and Elbow Surgeons shoulder scale) og ASES (Shoulder Pain and Disability Index). Av disse er Constant score mest brukt i Europa, men retningslinjene fremhever de tre andre som bedre grunnet bedre kartlegging av selvrapportert funksjon. Videre bør klinikeren kartlegge smerte, aktiv og passiv bevegelighet som utgjør det viktigste kliniske tegn ved adhesiv kapsulitt. at disse pasientene har god effekt av intraartikulær injeksjon av kortikosteroider i kombinasjon med skuldermobilisering og tøyningsøvelser. Det er moderat evidens for nytten av pasientundervisning i å forklare tilstandens naturlige forløp, motivere til bevegelse innenfor smertefri ROM og tilpasse tøyningsøvelsers intensitet til pasientens belastningsevne. Både tøyningsøvelser og pasientutdanning har moderat evi- dens for effekt. Med pasientutdanning menes her beskrivelse av tilstandens naturlige progresjon, aktivitetstilpasning i smertefri ROM og justering av tøyningen intensitet i forhold til pasientens belastningsevne. Kortbølge-, elektro- og ultralydbehandling har svak evidens for at det kan bedre mobilitet og smerte i kombinasjon med tøyningsøvelser. Direkte leddmobilisering og translatorisk manipulasjon har også kun svak evidens på effekt. Redaksjonelle betraktninger Ut fra studiene i disse retningslinjene er langtidseffekten av injeksjonsbehandling i kombinasjon med fysioterapi ikke vesentlig forskjellig fra fysioterapi alene, men det er viktig å få med seg at injeksjonsbehandling på kort sikt kan bedre pasientens funksjon, smerte og søvn. Selv om injeksjon ligger utenfor de fleste fysioterapeuters praksisfelt, er det viktig at vi som faggruppe er klar over dette og kan opplyse pasienter om denne muligheten. Injeksjonen bør da gjennomføres med bildediagnostisk verktøy, for eksempel ultralyd. Injeksjon er altså ikke et supplement for fysioterapi, men et nyttig redskap for å gi pasientene en bedre hverdag med en tilstand som tar tid å hele. Manuell behandling, trening og opplysning om sykdommens forløp er fortsatt en helt sentral del av oppfølgingen av disse pasientene. Intervensjoner Det foreligger nå sterk evidens for 14 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 ProMed® Online Sikker tilgang til ditt pasient og journalsystem - alltid! Med ProMed Online kan du få.. ® - Tilgang til ProMed - overalt Automatisk oppgradering og oppdatering av ProMed Enklere support enn noen sinne Tilgang til Libre Office (eller ditt eget Office-verktøy) SMS-utsendelse Online Booking Mulighet for tilkobling til helsenettet Drift av andre applikasjoner og systemer Priser fra kun kr. 300,- pr mnd! (eks mva) Med ProMed Online blir din programvare og database installert på en server som settes opp, administreres, driftes og oppdateres av anerkjent leverandør, som også er partner med Norsk Helsenett. For deg som bruker fremstår programmet på samme måte som ved en lokal installasjon, men man blir altså tilgjengelig på mange ulike plattformer. Forskjellen ligger først i at dine data ligger installert sammen med ditt program hos en profesjonell leverandør, som tar seg av sikker lagring, drift og oppgradering av ditt administrasjonssystem. Ideelt for deg som ønsker å bruke mer tid til dine pasienter! Unisoft AS og Programvareforlaget AS er etablerte partnere med Norsk Helsenett, og arbeider kontinuerlig med tilpasning av sine løsning til den enhver tid gjeldende norm for informasjonssikkerhet. Programvareforlaget AS www.pvf.no [email protected] Tlf. 22 62 72 40 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 1515 Operasjon eller ikke for degenerative meniskskader? Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Arthroscopic Partial Meniscectomy versus Sham Surgery for a Degenerative Meniscal Tear Raine Sihvonen, M.D., Mika Paavola, M.D., Ph.D., Antti Malmivaara, M.D., Ph.D., Ari Itälä, M.D., Ph.D., Antti Joukainen, M.D., Ph.D., Heikki Nurmi, M.D., Juha Kalske, M.D., and Teppo L.N. Järvinen, M.D., Ph.D. The New England Journal of Medicine 2013 Abstrakt: Bakgrunn: Partiell meniscetomy artroskopisk er en av de vanligste ortopediske prosedyrene, men solid dokumentasjon av effekten mangler. Metode: Vi gjennomførte en multisenter, randomisert, dobbelblindet, placebokontrollert studie med 146 pasienter som var 35-65 år gamle og hadde knesymptomer som samsvarte med degenerative medial meniskskade og ingen tegn til artrose i kneet. Pasientene ble randomisert til partiell menisectomy artroskopisk eller jukseoperasjon. De primære målene var forandringer i Lysholm og Western Ontario Meniscal Evaluation Tool (WOMET) poeng (begge rangert fra 0-100, hvor lave poengsummer indikerer mer alvorlige symptomer) og i knesmerter etter trening (med en skala fra 0-10, hvor 0 betyr ingen smerter) ved 12 måneder etter inngrepet. Resultater: I analysen ble det ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene fra baseline og 12 måneder. Gjennomsnittlig (bedring) i de primære målene var som følger: Lysholm scor, 21,7 poeng i gruppen som mottok partiell meniskreseksjon mot 23,3 poeng i gruppen som fikk jukse-operasjon. (Forskjell mellom gruppene på 1,6 poeng). WOMET score 16 Bilde fra en artroskopisk meniskoperasjon ble målt til 24,6 poeng i operasjonsgruppen mot 27,1 poeng hos de som mottok jukse-operasjon. (Forskjell mellom gruppene på 2,5 poeng). Knesmerter etter trening ble målt til 3,1 poeng og 3,3 poeng i de to gruppene. Det var ikke forskjell mellom gruppene når det kom til hvor mange pasienter som trengte nytt inngrep i kneet. Konklusjon: I denne studien som inkluderte pasienter uten kneartrose men med symptomer på en degenerativ menisklesjon, var resultatene ikke noe bedre for de som mottok partiell meniskreseksjon sammenliknet med de som mottok et jukse-inngrep. Norske ortopeder må slutte å operere denne pasientgruppen I et intervju med Dagens Medisin uttaler overlege og forsker Jens Ivar Brox at det er uetisk å fortsette med alt dette. Mange prosedyrer vi har trodd var kjempeeffektive viser seg ikke å være det. Hele historien er full av ting som ettertiden viser var helt gale, mener Brox. Resultatene i denne placebo-operasjon-studien er kanskje litt overraskende, men de er sterke, og i samsvar med tidligere studier hvor man sammenlignet partiell meniskektomi med kirurgi med fysioterapi. Professor Lars Engebretsen, som også ble intervjuet av Dagens Medisin, uttaler videre at allmennlegene må lære seg at disse ikke skal opereres. Han viser til at det finnes tre tidligere studier som viser det samme, nemlig at det ikke har noen effekt å operere pasienter med utslitte menisker, såkalt degenerative meniskskader. Det er slik at av alle over 60 år, vil 80 prosent ha endringer i menisken. Disse henvises til MR og kirurgi. Allmennlegene må nå lære seg at disse ikke skal opereres. De skal trene eller eventuelt få injeksjon, men ikke kirurgi. Så er det ortopedene. De må slutte å operere pasienter med slitte menisker. Det er kun dem med F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Overlege og forsker Jens Ivar Brox. Foto: Vidar Sandnes. degenerative meniskskader. Som Engebretsen uttaler til Dagens Medisin, er det kun pasienter med reelle låsninger i kneet som bør opereres. Alle andre bør behandles med fysioterapi og/eller injeksjoner. Dette står i sterk kontrast til klinisk praksis over hele Norge, hvor MR-funn med meniskskade mange ganger blir ensbetydende med operasjon. Det er også spennende å se at Engebretsen uttaler at fysioterapi bør være førstevalget, og at injeksjonsbehandling kan benyttes fremfor operasjon. Økt risiko for artrose etter operasjon skikkelige låsninger som skal opereres, fremholder han. Kilde: Dagens Medisin Redaksjonens kommentar: De fleste bør ha konservativ behandling Det er svært viktig at fremtredende norske ortopeder og forskere nå går foran og advarer mot operasjon ved Tidligere studier har påvist økt risiko for rask artroseutvikling etter meniskreseksjon. Det er flere teorier til hvorfor pasienter som har gjennomført en meniskreseksjon utvikler artrose. En teori er at selve inngrepet er et traume til kneet og starter en degenerativ prosess. En annen teori, som kanskje er enda mer aktuell, er den biomekaniske effekten av å fjerne deler av menisken. Også små reseksjoner skaper store endringer i trykket leddbrusken utsettes for i kneet. Uansett ser det ikke ut til at pasienter som gjennomfører operasjon har noen bedre effekt av denne behandlingen sammenliknet med placebo. Vi vet også at operasjoner med meniskproteser ikke har all verdens effekt, og kun tilbys utvalgte pasienter. I forrige utgave av Fysioterapi i Privat Praksis presenterte vi forskning som dokumenterte at pasienter med ruptur i rotatorcuffen i all hovedsak skal gjennomføre et konservativt opptreningsopplegg før operasjon vurderes. Nå har fysioterapimiljøet fått ryggdekning for å holde pasientene i konservativ behandling lenger, da operasjon ikke ser ut til å være effektivt for de fleste pasientene. Primærkontaktene må slutte å henvise til unødig MR-undersøkelser Alle primærkontakter må ta denne kunnskapen inn over seg, enten de er leger, MT eller kiropraktor. Å henvise til MR ved knesmerter er bortkastet om det ikke foreligger kliniske funn som tilsier at pasienten sannsynligvis må gjennomgå en operasjon for å bli bra. Dette er praksis vi allerede har innført på ryggpasienter og bør nå omfatte også knepasientene. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 1717 Ny modulrekke i ultralyd 2014 I PFF fortsetter vi suksessen fra foregående år ved å starte opp en ny modulrekke i diagnostisk ultralyd. Første kurs i rekken er mai 2014, og med erfaring fra de foregående årene kan det være lurt å melde seg på i god tid for å sikre seg plass. Av Kjetil Nord-Varhaug Bruk av ultralyd har etter hvert blitt etablert som vanlig diagnostisk modalitet i Norge. Også forsikringsbransjen anerkjenner langt på vei at dette er en undersøkelse som gir mer presis diagnostikk og potensielt raskere effekt av valgt behandling som resultat. De første årene etter at ultralydutdanningen ble etablert av PFF i Norge ventet man på en reaksjon fra radiologene, som historisk sett har «eid» metodikken. Men denne reaksjonen har ikke kommet, og flere hundre fysioterapeuter og annet helsepersonell har etter hvert utdannet seg innen ultralyd og bruker det daglig i sin praksis. Et utvalg av ultralydprober tilgjengelig. I rett hånd er en ultralydprobe et effektivt verktøy Ultralyd – en del av den kliniske undersøkelsen Bruk av ultralyd innen muskel- og skjelett anses ikke som en radiologisk undersøkelse. Det er en del av den kliniske undersøkelsen der funn fra anamnese og kliniske tester står sterkt når man skal vurdere kroppens vev med ultralyd som siste del av undersøkelsen. Et ultralydbilde kan derfor ikke stå alene som diagnose. På samme måte som en klinisk test alene sier lite eller ingenting om hvilken årsak som ligger bak pasientens plager. Utdanning er avgjørende Kunnskap om normalvariasjoner er helt avgjørende for å kunne bruke ultralyd på en sikker og presis måte. Denne kunnskapen kommer med utdanning og erfaring. Det er derfor det er så viktig at alle som ønsker å benytte ultralyd i sin klinikk, må sørge for å skaffe seg nødvendig formell utdanning. En introduksjon av leverandør vil aldri være tilstrekkelig, og manglende utdanning kan i verste fall føre til feil diagnostikk og alvorlige komplikasjoner for pasientene. PFF har etablert en modulrekke som sørger for å gi deltakerne nødvendig 18 kunnskap om god og trygg bruk av ultralyd innen muskel og skjelett. Det er også mulig å utdanne seg til spesialist og/eller bygge på til en mastergrad. Utdanningen: Mål med utdanningen: Utdannne spesialister i muskel- og skjelett ultralyd i privat fysioterapipraksis. Sikre at ultralydpraktiserende behandlere innehar de rette kvalifikasjoner til å benytte ultralyd på en sikker og faglig forsvarlig måte. Basic kursene: •Modul 1. Fot/ankel og kne – 2 dager •Modul 2. Skulder, albue og hånd – 2 dager •Modul 3. Hofte/lysk, mage og rygg – 2 dager •Basic eksamen – 1 dag F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Kurskalender 2014: Advanced Modul 6 – Kne Advanced Modul 9 – Hofte Søndag 16.03.2014 Mandag 17.03.2014 Tirsdag 18.03.2014 Onsdag 19.03.2014 Hemsedal Basic Modul 1 – Kne, ankel og fot Fredag 09.05.2014 kl. 09.00 – 20.00 Lørdag 10.05.2014 kl. 09.00 – 17.00 Oslo Advanced Modul 4 – Ankel/fot Fredag 13.06.2014 Lørdag 14.06.2014 Oslo Basic Modul 2 – Skulder, albue og hånd Fredag 05.09.2014 kl. 09.00 – 20.00 Lørdag 06.09.2014 kl. 09.00 – 17.00 Oslo Basic Modul 3 – Hofte, lysk, rygg og mage Fredag 14.11.2014 kl. 09.00 – 20.00 Lørdag 15.11.2014 kl. 09.00 – 17.00 Oslo Advanced Modul 8 – Håndledd/hånd Torsdag 04.12.2014 Fredag 05.12.2014 Aalborg – Danmark Hemsedal Se kurskalender på www.fysioterapi.org Advanced kursene: •Modul 4. Ankel/fot – 2 dager •Modul 5. Kne – 2 dager •Modul 6. Skulder – 2 dager •Modul 7. Albue – 2 dager •Modul 8. Håndledd/hånd – 2 dager •Modul 9. Hofte – 2 dager •Advanced eksamen – 1 dag Undervisningen legges opp med en blanding av teori i klasserom samt mye praktisk veiledet skanning. Til hver undervisningsmodul må studenten demonstrere skanningen overfor veilederne på kurset og få signatur for godkjente skanninger. Mellom hver basicmodul skal studentene sende inn 5 skanninger med en beskrivelse av bildet. Disse vil så bli vurdert og evt. godkjent av veileder/ underviser. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 1919 Ingen bevis for at langvarig antibiotikabehandling ved borreliose virker Fakta Lyme borreliose Lyme borreliose er den hyppigste humane spiroketeinfeksjonen i Norge. Borrelia burgdorferi overføres av flåtten Ixodes ricinus, også kalt ”skaugbjørn” eller ”hantikk”. Lyme borreliose finnes i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til Nordland. Risiko for sykdom avhenger av i hvilken grad flåtten er infisert av B. burgdorferi. Inkubasjonstid er 3-30 dager. B. burgdorferi har evnen til å infisere alle organer/organsystemer. Viktigst er sykdom i hud, det sentrale og perifere nervesystemet og muskelskjelettsystemet, men hjerte, øyne og lever kan også infiseres. Det er få infeksjonssykdommer hvor laboratorieresultatene er så vanskelige å tolke uten kliniske opplysninger som Lyme borreliose. For at rekvirenten skal få et fornuftig svar på sine innsendte prøver må følgende kliniske opplysninger følge prøven: 1. Flåttbitt, evt. opplysninger om opphold i endemisk område 2. Subjektive symptomer 3. Objektive funn 4. Varighet av symptomer og tid fra observert flåttbitt 5. Eventuelt behandling før prøvetaking Ved febril sykdom etter flåttbitt må infeksjon (eller ko-infeksjon) med TBEV (tick-bårent encephalittvirus) ellerAnaplasma phagocytophilum vurderes (antistoffundersøkelse), avhengig av klinisk bilde og område hvor mistenkt infeksjon er ervervet. Kilde. Helsedirektoratet 20 Borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og resten av Europa. Foto: Arne Hoem Det har lenge vært en debatt i media hvorvidt langvarig behandling med antibiotika bør benyttes ved påvist eller mistanke om borreliose-infeksjon. Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, mener vi i stor grad bør holde oss unna. Av Kjetil Nord-Varhaug Flere kjendiser har frontet antibiotikabehandling som metode, blant annet programleder Lars Monsen som selv ble kraftig rammet etter et flåttbitt. I 2013 ble en lege fratatt sin autorisasjon for langvarig bruk av antibiotika hos en MS-pasient, da det ble vurdert til å være i strid med nasjonale retningslinjer. Omstridt behandling Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, uttalte til Dagens Medisin at behandlingen gir potensielt farlige komplikasjoner og bivirkninger både for den enkelte, og for samfunnet ved at bakterier utvikler resistens mot antibiotika. For pasienter er det påvist bivirkninger som diaré, allergiske reaksjoner, hodeverk og mer alvorlige komplikasjoner som ødeleggelse av røde blodlegemer, blødninger i mage- og tarmkanal, samt lever- og gallepåvirkning. Det er også påvist et par dødsfall, sier Eikeland. Maks tre uker De norske retningslinjene anbefaler i dag to uker penicillinkur ved utslett etter borreliainfeksjon. Ved spredning til nervesystem, ledd og hud er det vanlig med tabletter i to-tre uker. – Hvis man er veldig syk og har fått det inn i sentralnervesystemet, noe som er veldig uvanlig, gir man intravenøs behandling i to uker. Ingen av våre retningslinjer gir behandling utover tre uker, opplyser Eikeland. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 PFF-redaksjonens kommentar: Behandling med antibiotika har vært diskutert på mange områder, også områder vi tidligere ikke har forbundet med infeksjoner. Det er blant annet antydet at infeksjoner kan være årsak til Modic-forandringer på ryggvirvlene hos mennesker, noe som kan disponere for ryggsmerter. Flere har derfor tatt til orde for bruk av antibiotika som behandling for kroniske ryggsmerter. Det er også diskutert om flere av våre kroniske sykdommer kan skyldes infeksjoner som ikke lar seg påvise på normale blodprøver. Dette omfatter blant annet MS, ME og Fibromyalgi. Helsedirektoratet har advart mot økt bruk av antibiotika for disse lidelsene, da dokumentasjonen på effekt er svak. Det er også betydelige potensielle konsekvenser ved langvarig bruk av antibiotika. Hvis bakterier utvikler resistens mot antibiotika, kan det være en alvorlig trussel mot vår helse, på et helt annet nivå enn de aktuelle sykdommene man nå forsøker å behandle. Men det tar ikke bort det faktum at det foreligger enkelthistorier hvis slik behandling har gitt effekt, og det gir håp til pasienter med liknende sykdom. Det må derfor bli opp til myndighetene å sette retningslinjene slik at presset på den enkelte lege ikke øker så mye at de til slutt gir etter og igangsetter behandling som potensielt kan gi alvorlige bivirkninger for den enkelte eller bidrar til at det utvikles bakterier som våre medikamenter ikke virker på. Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 2121 Er ultralydguidet injeksjonsbehandling mer effektiv ved kronisk subacromial bursitt? Selv om ultralyd(UL)-guidet subacromial injeksjonsbehandling har vist økt treffsikkerhet når det kommer til plassering av nålen, er det noe usikkerhet relatert til om ultralydguidet injeksjonsbehandling gir bedre klinisk resultat sammenliknet med anatomisk veiledet injeksjonsbehandling. Derfor er denne studien rettet mot å sammenlikne effekten av injeksjonsbehandling av kronisk subacromial bursitt med ultralydveiledning eller anatomisk veiledning. Motion) den affiserte skulder. Den sekundære målemetoden var Shoulder Pain and Disability Index, Shoulder Disability Questionnaire og 36-item Short-Form Health Survey (SF-36). De primære målene ble evaluert før, rett etter, 1 uke og 1 måned etter injeksjonen. De sekundære målene ble evaluert før, 1 uke etter og 1 måned etter injeksjonen. Resultater: Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Is Ultrasound-Guided Injection More Effective in Chronic Subacromial Bursitis? Lin-fen hsieh, wei-chun hsu, yi-jia lin, shih-hui wu, kae-chwen chang, and hsiao-lan chang. American College of Sports Medicine 2013 Metode: Pasienter med subacromial bursitt ble randomisert til en UL-guidet gruppe og en anatomisk-guidet gruppe. Pasientene i hver gruppe ble injisert med en blanding av 0,5 ml dexamethasone (kortison) og 3 ml Lidocain (lokalbedøvelse) i den subacromiale bursa. Den primære målemetoden var Visual Analog Scale (VAS) for smerte og aktiv og passiv ROM (Range of 22 Av de 145 pasientene som ble undersøkt, gjennomførte 46 pasienter i hver gruppe studien. Det ble rapportert en signifikant større bedring i passiv skulder abduksjon og fysisk funksjon og vitalitet på SF-36 testen i UL-guidet injeksjonsgruppe. I begge gruppene ble det observert signifikant bedring i VAS, Shoulder Pain and Disability Index, Shoulder Disability Questionnaire og 36-item ShortForm Health Survey (SF-36). Konklusjon: Gruppen som mottok UL-guidet injeksjonsbehandling, hadde signifikant større bedring i passiv skulderabduksjon og i noen av punktene i SF-36. Ultralyd er en effektiv metode for å guide injeksjonsnålen inn i den subacromiale bursa hos pasienter med kronisk subacromial bursitt. Redaksjonens kommentar: Det har lenge vært kjent at ultralyd er en effektiv metode for å veilede injeksjonsnålen inn på rett plass. Men som forskerne i denne studien trekker frem, har det versert noe usikkerhet om behovet for rett plassering av injeksjonsmaterialet. Ekeberg med fler fant i 2009 at injeksjonsbehandling i gluteal sammenliknet med ultralydveiledet injeksjonsbehandling i subacromiale bursa hadde lik effekt ved subacromialt impingementsyndrom. Men de norske forskerne i 2009 fikk sterk kritikk internasjonalt for sin publikasjon, da mange hevdet at å inkludere en så stor pasientgruppe med potensielt forskjellige diagnoser gjorde det umulig å ta resultatene seriøst. Subacromial impingement er av mange ikke ansett som en diagnose, men som en funksjonell problemstilling forårsaket av en rekke forskjellige patologiske tilstander i skulder. Unikt grundig inklusjon Forskergruppen fra Tawain har etter vårt skjønn gjennomført en unik seleksjon av pasienter for inklusjon i studien. Pasientene måtte ha hatt skuldersmerter i over 1 måned for inklusjon i studien. Smerten måtte være på over 4 på en VAS skala ved abduksjon i skulder. Det måtte være smerter som ved panful arc eller ved ytterstilling i abduksjon eller innadrotasjon med myk stoppfølelse. Pasientene måtte også oppleve en minst 40 % reduksjon av sin aktuelle smerte etter injeksjon med 3 ml lidocain i den subacromiale bursa under ultralydveiledning for å bli inkludert i studien. En rekke pasienter ble ekskludert på bakgrunn av følgende: En historie med kronisk sykdom, tidligere operasjon på aktuelle skulder, rotatorcuffskade diagnostisert med isometriske tester eller sonografiske undersøkelser, kalkdannelser i rotatorcuff påvist med røntgen eller UL, artritt, artrose, frozen shoulder, subacromial spore eller deformitet på acromion, instabilitet i leddet, tidligere brudd i skulder, mistanke om nakkere- F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 latert smerte, eller om pasienten hadde mottatt injeksjonsbehandling innenfor de siste 3 månedene i den aktuelle skulder. Stort antall pasienter gjennomførte studien Hele 46 pasienter gjennomførte studien i hver gruppe. Dette gir troverdighet til resultatene som er publisert. Forskere som har gjennomført liknende studier tidligere, har klaget over muligheten til å inkludere nok pasienter for å få studien publisert i et anerkjent tidsskrift. Dette har av noen blitt brukt som forklaring på hvorfor de så seg nødt til å inkludere flere subgrupperinger. Andre har simpelthen begrunnet sitt valg av inkluderte pasienter med at radiologiske funn ikke alltid samsvarer med den kliniske undersøkelsen, og derfor ikke er til å stole på. Forskergruppen fra Tawain har derfor valgt å bruke både kliniske funn og radiologiske/sonografiske funn i sin inklusjon/eksklusjon. De har kunnet støtte seg på en rekke tidligere studier som har forsket på subgrupper med skulderpasienter, og på den måten har de solid begrunnelse bak sine valg. Større risiko for bivirkninger uten veiledning Tidligere forskning på området har vist oss at treffsikkerheten er betydelig høyere med sonografisk veiledning. Uten ultralyd er det stor sjanse for at hele eller deler av injeksjonsmaterialet treffer enten i kun en liten del av bursavevet eller utenfor bursaen i senen/muskel til supraspinatus og infraspinatus. Det er også mulig at feil plassering av nålen fører til injeksjon i det dype AC-ligamentet eller AC-leddet. Injeksjon med steroider (kortison) i vaskulært vev som for eksempel muskelvev, fører til rask overføring til blodbanen. Den lokale virkningen vaskes derfor ut og injeksjonen blir mer å regne som en systematisk behandling. Injeksjon satt i kollagen vev som sene eller ligament kan føre til skade på det aktuelle vevet. Skaden oppstår da injisert vev over en periode ikke lar seg tilhele på normalt vis og degenerasjon er resultatet. Hva sier denne forskningen oss? Denne studien sier oss først og fremst at injeksjonsbehandling bør gjennomføres med ultralydveiledning for best mulig resultat ved subacromial bursitt. Hvis pasienten har andre skader i skulder, vil ikke nødvendigvis injeksjonsbehandling av bursa være anbefalt behandling. Men kan grundige undersøkelser bekrefte en smertefull og betent bursa som primær smertefaktor i skulder, vil injeksjonsbehandling være effektivt på smerter og funksjon på kort sikt. Forskerne fulgte pasientene over relativt kort tid slik at langtidseffekten ikke er avklart her. Selv om ultralydveiledning anbefales på bakgrunn av signifikant bedre effekt og mindre risiko for bivirkninger, kan injeksjonsbehandling fortsatt benyttes uten veiledning om den aktuelle behandler ikke har tilgang til ultralydskanner. Utfordringen er imidlertid å fastsette en presis diagnose om man ikke kan støtte seg på sonografiske funn. MR i kombinasjon med kliniske undersøkelser kan være en aktuell kombinasjon for å fastsette en bursittdiagnose, men slik bruk av MR er ikke anbefalt av helsemyndighetene, da det vil føre til sprengt kapasitet. Kliniske betraktninger Injeksjonsbehandling for subacromial bursitt har vist seg å være en effektiv metode også i klinisk praksis. Forskerne fra Tawain har dokumentert at ultralydveiledning er bedre enn anatomisk veiledning, men at begge metodene kan benyttes. Det ble kun gjennomført 1 injeksjon i denne studien, men erfaringer fra praksis har vist oss at mange trenger flere injeksjoner for å få slukket betennelsen og normalisere funksjon i skulder. Injeksjonsbehandling bør sjelden benyttes som eneste behandlingstiltak, og fysioterapeutveiledet opptrening etter at bursitten er slukket anbefales i de fleste tilfeller. Kilder: Ekerberg OM, Bautz-Holter E, Tveita EK, Juel NG, Kvalheim S,Brox JI. Subacromial ultrasound guided or systemic steroid injection for rotator cuff disease: randomized double blind study. BMJ. 2009;338:a3112. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 2323 Barn med angst opplever sterke somatiske symptomer Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug European Child & Adolescent Psychiatry. Januar 2014 Somatic symptoms in children with anxiety disorders: an exploratory cross-sectional study of the relationship between subjective and objective measures. Kristensen H, Oerbeck B, Torgersen HS, Hansen BH, Wyller VB. Abstrakt: Kunnskap vil ha betydning for valg av behandling Symptomer på angst hos barn inkluderer aktivisering av kroppens stress-systemer til frykt stimuli, noe som indikerer 24 endringer i det autonome nervesystemet. Selvrapporterte somatiske symptomer er ofte beskrevet, selv om det finnes få studier med objektive målinger av det autonome nervesystemet og det er varierende resultater. Det er også enda færre studier som har sett på sammenhengen mellom subjektive og objektive mål av somatiske plager hos barn med angst. Økt kunnskap om denne sammenhengen kan ha betydning for valg av behandling i forbindelse med angst. Subjektive og objektive målinger Denne studien undersøkte subjektive og objektive målinger i responsen til det autonome nervesystemet hos en gruppe barn med angst (7-13 år; n=23) og hos friske barn i kontrollgruppen (n F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 = 22) med lik fordeling innen alder og kjønn. Den subjektive målemetoden var Multidimensjonal Angst Skala for Barn, som inkluderer en subskala på somatiske symptomer. Den objektive målemetoden bestod i en ortostatisk utfordring (headup tilt test), og en isometrisk styrketest (gripetest) mens deltagerne ble koblet til en monitor som benyttet utstyr og dataprogrammer som kunne måle kardiovaskulære variabler på en ikke-invasiv måte. I gruppen med angst ble det rapportert signifikant mer somatiske plager sammenliknet med kontrollgruppen (både av mor og barn). I kontrast ble det ikke målt noen relevante forskjeller på de kardiovaskulære testene mellom gruppene. Og til slutt ble det ikke målt noen signifikant sammenheng mellom subjektive og objektive målinger hos noen av gruppene. enn hos andre barn. Avslapningsøvelser er dermed kanskje ikke det viktigste elementet i behandlingen, uttaler Kristensen til Dagens Medisin. Redaksjonens kommentar: Dr.med Hanne Kristensen, Seksjonsleder Regionsenter for barn og unges psykiske helse – Helseregion Øst og Sør Ingen endringer i det autonome nervesystemet funnet Siden denne studien kun inkluderte en liten populasjon, må vi være varsomme med å tolke funnene, men resultatene støtter ikke tidligere rapporter om funksjonelle endringer i det autonome nervesystemet hos barn med angst. Adferdsterapi I et intervju med Dagens Medisin sier forsker Hanne Kristensen at behandling av barn med angst i dag består av kognitiv adferdsterapi. - Det er tre hovedelementer i denne behandlingen. Barna øver seg i avslapning, de får øvelse i å snu tankene sine, og de eksponeres for det de oppfatter som farlig. Men vi vet lite om hvilke av disse elementene som er mest virksomme, påpeker hun. Det kan virke som om behandlingen bør dreies mer mot eksponering og mindre mot avslapning, om man skal tolke funnene i denne studien. Hun mener studien kan stille spørsmål om øvelser i å forandre engstelige tanker og eksponering for ulike situasjoner, bør brukes i større grad enn avslapning. - Disse barnas autonome nervesystem ser ikke ut til å være så annerledes Vi kjenner allerede til at voksne med angst i mange tilfeller utvikler somatiske plager. Dette kan være plager som vi har vanskeligheter for å behandle med våre fysikalske metoder. Om vår behandling gir effekt så kan det virke som om effekten kun er delvis eller kortvarig hos mange av pasientene. Å kjenne igjen tilstedeværelse av angst hos våre pasienter kan være vanskelig. Om det foreligger funn i anamnesen som skulle tilsi at psykisk sykdom er årsak til somatiske plager, bør vi henvise vedkommende videre for utredning. Å foreslå henvisning til en psykolog kan sitte langt inne hos mange, men ved å legge inn faste spørsmål i anamnesen som tar for seg psykisk helse, kan det være lettere både å plukke opp slike funn samtidig som det åpner opp for en dialog med pasienten om at dette kan være en av årsakene til deres plager. Mange pasienter kan være redde for at deres opplevde plager skal defineres som psykiske, og kan i noen tilfeller reagere med motstand om denne teorien presenteres på feil måte. Hva sier forskningen oss? Denne studien forteller de fysioterapeutene som jobber innen somatikken så mye om hvordan man skal behandle barn med angst, men det sier oss en del om sammenhenger og viktigheten av å være åpne for at somatiske plager kan ha en psykologisk årsak. For de fysioterapeutene som jobber med barn og/eller psykisk helse, har studien mer direkte påvirkning på valg av behandling, da det kan se ut som om behandling med avslapning ikke har noe for seg. Redaksjonen kjenner ikke til studier der man har tatt bort denne delen av behandlingsprotokollen i den ene gruppen. Vi skal derfor være varsomme med å gjøre for store endringer i etablerte behandlingsregimer som har vist effekt ved tidligere studier basert på en studie hvor hovedmålet var å se om det var mulig å påvise objektive endringer i det autonome nervesystemet. Nervesystemet er komplekst, og det er slettes ikke sikkert at de målingene som forskerne her gjorde er den beste måten å se etter autonom påvirkning. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 2525 PFF-styret – Nye mål for 2014 2013 er forbi. Før vi kan se fremover, kan det være hyggelig å se tilbake på et innholdsrikt år for forbundet og våre medlemmer. Jeg kommer derfor til punktvis å gå igjennom de viktigste sakene PFF-styret jobbet med i 2013. Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder PFF Helsedirektoratet gir PFF-spesialister muligheten til å benytte injeksjonsterapi PFF-styret valgte å skrive brev til Helsedirektoratet for å få belyst Helsepersonell-loven i forbindelse med bruk av injeksjonsbehandling av fysioterapeuter. Vi trakk frem våre unike videreutdanninger som en base for sikker bruk av injeksjonsterapi, og fikk en uttalelse som bekreftet at injeksjoner kan utføres av fysioterapeuter som har relevant videreutdanning innen diagnostikk og injeksjonsterapi. Opprettet Instagramprofil for PFF Sosiale medier er fremtiden også for PFF. Vi valgte derfor å følge trenden og etablerte en Instagram profil der vi publiserer bilder fra kurs og seminarer for å markedsføre den aktiviteten vi driver, samt skape inspirasjon og entusiasme rundt vårt arbeid for medlemmene. Følg oss på Instagram @fysioterapi Oppgradering av nettsidene www.fysioterapi.org til en moderne plattform Våre nettsider har i lengre tid trengt en «facelift». Men også den funksjonelle strukturen hadde behov for oppgradering, og etter ca. ett års arbeid kunne vi før sommeren 2013 presentere en ny design for våre nettsider. Innholdet er oppdatert og praktiske deltaljer er forbedret. 26 PFF får takstforhandlingsrettigheter av HOD PFF fikk i 2013 tildelt takstforhandlingsrettigheter av HOD. Dette var resultat av flere års intenst arbeid for å få myndighetene til å forstå at det var ulovlig å holde vår organisasjon utenfor forhandlinger. Tross stor motstand fra NFF valgte HOD å tolke loven slik PFF i flere år hadde hevdet den burde vært tolket, og vi ble invitert til forhandlinger. Dette markerte slutten på 30 år som lillebror uten talerett. En rolle i takstforhandlingene gir PFF en unik mulighet til å påvirke medlemmenes rettigheter og vilkår, og er en rolle vi vil ta seriøst. PFF har derfor etablert en takstkomité i styret som skal bearbeide forslag som kommer fra medlemmene slik at disse kan danne grunnlag for et vedtak på årsmøtet som sier hva PFF skal mene frem i forhandlingene med HOD. Dette sikrer demokratiet i forbundet. Sender inn forslag for ny finansiering til helseministeren PFF var før valget i sommer i møte med dagens helseminister Bent Høie fra Høyre. Vi fremmet da et forslag om alternativ finansiering av primærhelsetjenesten, hvor en refusjonsbasert fysioterapitjeneste ved siden av dagens driftstilskuddsordning var sentral. PFF fikk beskjed av Høie om å bearbeide forslaget slik at det kunne danne grunnlag for en evaluering av tjenesten. PFF-styret benyttet mesteparten av høstens styreseminar for å få på plass et grundig dokument som så ble sendt til HOD og Bent Høie. Vi vil følge opp dette dokumentet i 2014 slik at Høie holdes ansvarlig for tidligere uttalelser knyttet til fysioterapitjenesten hvor han har uttalt at den er moden for endringer. Støtter offentlig spesialistordning PFF har i forbindelse med Manuellterapiforeningens søknad om autorisasjon valgt å gå inn for en offentlig spesialistordning for alle spesialister innen fysioterapifaget. PFF-styret mener at det er beste løsning for våre egne spesialister og for faget som helhet. Nye utfordringer i 2014 2014 blir året da vi igjen ser frem mot nye utfordringer for privatpraktiserende fysioterapeuter. PFF er en organisasjon som må tenke smart fremfor stort når vi velger oppgaver vi skal jobbe med. Vi ser at Manuellterapiforeningen jobber mer eller mindre utelukkende for saker som omhandler egne interesser. Samtidig ser vi at NFF må forholde seg til et mye bredere fagfelt enn det PFF trenger. I PFF-styret ønsker vi å bruke vår størrelse og homogentitet som en styrke. Størrelse kan på mange måter være hemmende for en organisasjon. PFF er en relativt liten men homogen organisasjon som har muligheten til å være tydelig i de holdningene vi har. Vi kan arbeide målrettet om utvalgte oppgaver som har betydning for våre medlemmer og pasientene vi behandler. Målet for 2014 er derfor ikke at PFF skal bli størst. Men at vi skal bli best. Best på å jobbe for våre medlemmers interesser og de sakene vi tror på. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 2727 Fysioterapi i bedrift Ved: Thomas Selseth: Fysioterapeut og Spesialist i Arbeidshelse. Linda Linge: Privatpraktiserende fysioterapeut, med lang erfaring i BHT-arbeid. Kurset skal gi en innføring i helsefremmende og fore byggende arbeid i bedrifter. Deltakerne skal tilegne seg kunnskaper for å kunne foreta en arbeidsplassvurdering, og ergonomisk rådgivning i tråd med arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter for fysioterapeuter. Kurset vil inneholde praktisk trening og casearbeid. Mål for kurset: •Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet •Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om arbeidsplassvurdering i en virksomhet, med fokus på fysioterapeutens rolle som konsulent således at kursdeltakeren kan gjennomføre en arbeidsplassvurdering. Dato: Fredag 23. og lørdag 24. mai 2014, 09.30-15.30 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon) Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse og/eller ønske om å arbeide med BHT/HMS – arbeid. Kursavgift: Medlemmer kr. 2200 Andre: kr. 3500 Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs . Ved avbestilling etter 5. mai må hele kursavgiften betales. Velkommen! Facial Fitness – Introduksjonskurs Fascial Fitness er et verdensomspennende treningskonsept som gir deg siste nyeste viten om fascia og de nyeste treningsprinsippene for trening av fasciavevet i bevegelse. Temaet blir presentert slik at praktiske øvelseseksempler kobles til hvert treningsprinsipp. Dermed kan det tas i bruk i den praktiske hverdagen direkte etter kurset. Underviser: Fysioterapeut Hilde Gudding. Hun er Danmarks eneste certifiserte Fascial Fitness underviser og holder kurset for oss. Kurset er utformet av ledende forskere på området. Hilde Gudding presenterer også dette temaet på årets PFFkongress 14.-16. mars 2014. Se evt. mer om temaet på www.elasicstability.com Målgruppe: Fysioterapeuter og alle som jobber med trening og bevegelse. 28 Dato: Fredag 25. april 10.00- 16.30 og lørdag 26.april 2014, 09.00 – 15.30 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon. 10 min. fra Oslo og 10 min. fra Gardermoen) Kursavgift:PFF medlemmer kr. 2600.- Andre: 3500.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs . Påmeldingsfrist: 10 april 2014. Ved avbestilling etter 18. april må hele kursavgiften betales. Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i klinisk ortopedisk fysioterapi. Velkommen! F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Kursoversikt 2014 PFF arrangerer følgende kurs i 2014. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi TEMADATOSTED Kongress 2014 14.-16. marsSundvolden Hotel Fascial Fitness – Introduksjonskurs 25.-25. aprilLillestrøm Fysioterapi i Bedrift 23.-24. maiLillestrøm Kognitiv Terapi: Med fokus rettet mot kroniske smertelidelser 29.-30. august 2014Lillestrøm Butler Høst 2014 Undersøkelse og behandling av svimmelhet Høst 2014 OBS! Påmelding til McKenzie-kursene sendes Tomm Østlie: [email protected] eller tlf.: +47 93489150. Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i Klinisk ortopedisk fysioterapi. Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som jobber uten kommunal avtale. Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå! OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com Kontaktperson for kurs i Oslo/ Østlandet: Tom Røsand mob: +47-93048330. Kontaktperson for kurs andre steder: Are Ingemann tlf.jobb: +47-73572335 / +47-90969336. Kurskalender Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) – McKenzie 2014: TEMADATOSTED C mars 2014Porsgrunn A mars/april 2014 B mai 2014Trondheim Credential eksamen april/mai 2014Lillestrøm D oktober 2014Porsgrunn Credential eksamen november 2014Porsgrunn Hemsedal (kurs og ski) Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 2929 Differensialdiagnostikk: Nakke/skulder og lumbal/ hofte/bekken Ved Tom Røsand Spesialist i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi. Internasjonal lærer i Ortopedisk Medisin siden 1997. Han vil hjelpe oss med å systematisere undersøkelse og funn slik at vi lettere kan finne årsaken til pasientens plager. Dato: Torsdag 6. februar 2014 , 08.30-15.00 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon) Kursavgift: Medlemmer kr. 1300,- Andre: kr. 2300,Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs. Avbestilling etter 30.01.2014 belastes med full kursavgift. Temporomandibularleddet (TMJ)-diagnose og behandling Ved: Anna-Karin Abrahamsson: Tannlege og PhD stipendiat på TMD/TMJ problematikk. Elisabeth Heggem: Manuellterapeut. Hun underviser manuellterapeutene i TMD/TMJ og har tatt sin master innen kliniske tester på TMD-pasienter. Kurset skal gi en innføring i kjeveleddets anatomi, diagnoser/differensialdiagnoser og behandlings prinsipper. Det vil også bli gjennomgått pasientkasus, behandlingsteknikker for fysioterapeuten og øvelser for pasienten. Dato: Fredag 14. februar 2014, kl 13.00-17.00 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon) Kursavgift: Medlemmer: kr. 700,- Andre: kr. 1100,Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs eller [email protected]. Avbestilling etter 01.02.2014 belastes med full kursavgift. McKenzie part A: Lumbal columna Hemsedal 30. mars – 6. april 2014 McKenzie Branch Norge i samarbeid med McKenzie Branch Danmark arrangerer nå nyheten med McKenzie kurs i Hemsedal med mulighet for fagligutvikling i kombinasjon med ski og sosialt samvær. Kurset går over 7 dager og har kurs fra morgen til lunsj og ski resten av dagen. Det vil være undervisere og arrangører fra Danmark og Norge, og både deltakere fra Danmark, Sverige og Norge er velkomne. Vi ønsker å skape et skandinavisk samhold rundt MDT-terapeuter i Norden. Kurset og losji vil være i samme hytte med skibakken rett i nærheten. Hytta holder høy standard og vil være med på å gjøre dette til en unik opplevelse. 30 Heiskort for 7 dager er inkludert i prisen. Det vil være mulighet for å stå på ski fra kl.12:30 alle dager. Frokost er inkludert i prisen i tillegg til kaffe/te og frukt under kursdagene, mens lunsj kan kjøpes i bakken mens vi står på ski. Det er også mulighet for å lage lunsj på hytta, hvis man ønsker. Middag kan lages på hytta eller kjøpes ute, her er det budsjett og ønsker som bestemmer. Pris kr 9.990,inkl. overnatting, frokost, kurs med forfriskninger og heiskort for 7 dager. For mer informasjon og påmelding kontakt Dorthe Bro Strauss ved McKenzie Norge [email protected] F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2014 Kontor og besøksadresse: Schwartzgt 2. 3043 Drammen Tlf: 32 89 37 19 Kontortid: Mand – torsd kl. 10.30–13.30. Fredag stengt. Neste utgivelse PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected] SPESIALISTRÅD Atle Vervik Linda Linge KURSKOMITE Leder: Thomas Selseth Linda Linge Svein Erik Sandlien FAGPOLITISK RÅD Kjetil Nord-Varhaug Henning Jensen MARKEDSFØRING Tor Aage Berg Ferry Wagenvoort Web-redaktør: Hilde Stette ETISK RÅD Ivaretas av styret FORSIKRINGSSAMARBEID IF Tlf.: 02400 REDAKSJONSKOMITE Redaktør: Hilde Stette Medlem: Henning Jensen Annonser:Christin Foss Journalist: Ingvild Amble Eriksen Journalist: Hilde Stette Journalist: Kjetil Nord-Varhaug Journalist: Audun Lorentsen RETTHJELP Trude Andersen Kristian Moum Neste utgivelse: mars 2014 Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Tomas Selseth Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Varamedlemmer:David Aronsen Trond Dalaker [email protected] [email protected] Valgkomité: Marius Solstrand [email protected] Tomm Alexander Østlie [email protected] Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected] [email protected] Sekretariatet LEDER: SEKRETÆR: GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss 32893719 [email protected] Toril Strøm Bruvold32893719 [email protected] Henning Jensen 64958093 [email protected] Marius Solstrand 75120144 [email protected] Fysioterapi i Privat Praksis Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Redaktør: Hilde Stette, [email protected], tlf: 470 29 850 Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen, Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen. Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger pr. år. Fire ganger årlig i 6000 eks., i tillegg til 4 ganger i 2200 eks. Abonnement: kr 850.-/pr. år. Signert stoff står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen. Grafisk utforming/design: Pluss Design, Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82 Henvendelser til bladet rettes til PFFs sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post. Annonsesalg: Christin Foss, tlf: 922 42 756, e-post: [email protected] Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon uten partipolitisk tilknytning. Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2014 3131 B-BLAD Returadresse: PFF, Schwartzgt. 2, 3043 DRAMMEN
