alternative dampsperrer med uttørkingsmuligheter innover

Alternative dampsperrer med
uttørkingsmulighet
g
g
innover?
Stig Geving, SINTEF Byggforsk
Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo
Bakgrunn
• Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert
dampsperre (damptett)
• Dampåpne løsninger brukes noe
• ”Pustende” vegger/tak
– Ønske om uttørkingsmulighet innover
– Økologisk/ressursmessig tankegang, dvs. unngå plastmaterialer
– ”Åpen” vegg hevdes å kunne ha positiv virkning på innemiljøet
• Dvs
Dvs. kan være gunstig at innvendig side er ”passe”
damptett:
– Tett nok til å hindre skadelig kondens om vinteren
– Åpen nok til å gi uttørkingsmulighet innover om sommeren
1
Sd-verdi
Asfalt takbelegg
0,15 mm plastfolie
Dampsperre
> 50
svømmehall
PVC-takfolie
m
Smøremembraner
Dampsperre > 10
m
GU-plate
Sd = ekvivalent
luftlagstykkelse
(vanndampmotstand for et
produkt av gitt tykkelse)
Vindsperre < 0,5
m
Ekstra
dampåpne
vindsperrer
0m
Dagens grenseverdier
(bindingsverksvegger)
Norge (anbefalinger fra Byggforsk):
• Dampsperre: Sd > 10 m
• Vindsperre: Sd < 0,5 m (så lav som mulig)
• Forholdstall: S d ( varm side)
S d (kald side)
> 10
Internasjonalt:
• Noe mindre strenge krav/anbefalinger
• F.eks.:
– Dampsperre: Sd > 2,5 – 5 m
– Forholdstall > 5
2
Dampbrems = dampsperre ”light”
•
•
•
•
•
Foreløpig definisjon: 0,5 m < Sd < 10 m
Internasjonalt: mange produkter
Norge: noen få (Isola AS, Würth, Nortett)
Sd-verdi er typisk oppgitt til å være konstant
Nivået kan imidlertid variere fra for eksempel Sd=2m til
Sd = 5 m
• Enkeltprodukter kan også ha et relativt stort
variasjonsområde, for eksempel Sd= 4 ± 2 m
• Merk at kledningsprodukter også bidrar, for eksempel:
Materiale
Kryssfiner, 13 mm
Sponplate, standard, 13 mm
OSB-plate, 13 mm
Vinyltapet
Akryllateksmaling
Alkydmaling, 2 strøk matt veggmaling
Alkydlakk, to strøk blank
Sd-verdi (m)
0,6-3,2
0,6-1,6
0,4-0,6
1,9
0105
0,1-0,5
0,5-1,0
3,7-7,6 m
Kilde: Fukthåndboka
3
”Smarte” dampsperrer
• Problem med dampbrems
med lav Sd
Sd-verdi:
verdi:
– Risiko for kondens om
vinteren
• Løsningsprinsipp:
Figur: www.proclima.com
Sd (m)
– (Relativt) damptett om
vinteren for å hindre
kondensering
– Dampåpen om sommeren for
å tillate fukt å tørke til
innelufta
– Dvs. må ha variabel Sd-verdi
Kilde: Künzel, 1996
Figur:
www.proclima.com
4
• Foreløpig ingen produkter på det norske
markedet
• Men flere ellers i Europa
• Varierende virkemåte, og varierende
damptetthet/åpenhet
• Lovende produktgruppe
• MEN: kondensrisiko hvis luftfuktigheten inne er
høy om vinteren
• Mange vanlige materialer
fremviser samme effekt
3,5
Trefiberplate (hard), 12 mm
Gran, 13 mm
3,0
,
Sponplate, 13 mm
Sd-verdi (m)
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
0
20
40
60
80
100
Relativ fuktighet, RF (%)
5
Uttørking innover – når virker
det?
• Eller: hva er den maksimale Sd-verdien vi kan ha på
varm side og fremdeles ha en viss andel uttørking
innover?
• Gjennomført fuktberegninger med WUFI 1D/2D for:
– Bindingsverksvegger
– Innvendig isolert betongvegg under terreng
– Treverk (evt isolasjon) gitt et høyt fuktinnhold for å illustrere
byggfukt
ygg
eller lekkasjer
j
36 mm stender
med høy startfukt
(25 vekt%)
Fuktinnhold i stender
for varierende Sd for
dampbrems
24
22
10 m
6m
4m
2m
1m
0,5 m
Sd-dampbrems =
Fukttinnhold (vekt%)
20
18
# 1 - Indre
# 2 - Indre
# 3 - Indre
# 4 - Indre
# 5 - Indre
# 6 - Indre
16
14
12
10
0
2
4
6
Tid (uker)
8
10
Beregningsperiode: 1. juli – 15. sept
6
Hvor mye tørker innover?
Andel innadrettet uttørking av total u
uttørking
(%)
40
35
30
25
20
15
10
5
0
0,5 m
1,0 m
2,0 m
4,0 m
6,0 m
Sd-dampbrems
10 m
Sum 10 første uker
Totalt fuktinnhold i vegg for
varierende Sd for dampbrems
12
Sd-vindsperre
Sd
vindsperre = 0,1
01m
2
Totaltt fuktinnhold (kg/m )
10
8
No 1
No 2
No 3
No 4
No 5
No 6
6
10 m
6m
4m
Sd-dampbrems =
2m
1m
0,5 m
4
2
0
0
10
20
30
Tid (uker)
40
50
Beregningsperiode: 1. juli – 30. juni
7
Hvor mye tørker innover?
Andel in nadrettet uttørking av total uttørking
(%)
70
Sd-vindsperre=0,01m
60
Sd-vindsperre=0,1m
Sd-vindsperre=0,5m
50
40
30
20
10
0
0,5 m
1,0 m
2,0 m
4,0 m
6,0 m
10 m
Sd-dampbrems
Sum første halvår
Hva tørker best - dampbrems eller
dampåpen vindsperre?
12
Sd-dampbrems =
2
Totallt fuktinnhold (kg/m )
10
10 m
2m
10 m
8
No 6
No 7
6
Sd-vindsperre =
4
0,5 m
0,5 m
01m
0,1
No 16
2
0
0
10
20
30
40
50
Tid (uker)
8
Oppsummering bindingsverk
• Sd dampbrems må være < 1- 2 m for å ha noen relevant
effekt for bindingsverk
• Mesteparten av uttørkingen vil uansett være utadrettet
• Å benytte en dampåpen vindsperre (for eksempel Sd <
0,1 m) er MYE mer effektivt enn å benytte en
dampbrems
• Konklusjon: I en ordinær bindingsverksvegg har en
dampbrems liten nytte
nytte, spesielt fordi kondensrisikoen
øker med Sd dampbrems < 2 m
• Opprettholder gammel anbefaling: Sdvarm side > 10 m
For hvilke konstruksjoner kan
dampbrems være aktuelt?
• Lette kompakte tak m/organisk materiale
– I utgangspunktet en problematisk konstruksjon
– ”Smart” dampsperre kan være aktuelt
9
For hvilke konstruksjoner kan
dampbrems være aktuelt?
• Innvendig isolert
betongvegg under
terreng
– Forutsetter lav
luftfuktighet inne
For hvilke konstruksjoner kan
dampbrems (muligens) være aktuelt?
• Teglvegger utsatt for
sommerkondens
• Bindingsverk i hus med
periodevis oppvarming
(hytter)
• Kjølerom
• Mellombjelkelag mot loft
med damptett golvbelegg
• Lokalt der man er redd for
fremtidige lekkasjer eller
oppfukting i byggefasen
Sommerkondens
10
Forutsetninger for bruk
• Luftfuktigheten må være lav (god ventilasjon og liten
fuktproduksjon)
• Størst potensiale for konstruksjoner som blir kraftig
oppvarmet av sola om sommeren (for eksempel mørk
taktekking)
• Aktuelt for konstruksjoner med dårlig
uttørkingspotensiale utover
• Det må gj
gjøres en vurdering
g av kondensrisikoen i hvert
enkelt tilfelle!!
Hvor dampåpen kan varm side være uten at
det kondenserer om vinteren?
• TJA – si det…..
• Avhenger
A h
av sværtt mange faktorer
f kt
• Sd-varm side kan (i mange tilfeller) være en del
lavere enn 10 m - dersom det er svært liten
dampmotstand på kald side og lav luftfuktighet
inne
• MEN,
MEN sværtt vanskelig
k li å generalisere,
li
må
å gjøre
j
fuktteknisk beregning for hvert tilfelle
• Se undersøkelser i kommende rapport
11
Fremover…….
• ”Konstant” dampbrems har begrenset
praktisk nytte – og medfører kondensrisiko
• ”Smart” dampsperre har størst potensiale
• Behov for videre utredninger……
• MEN MERK:
MERK B
Bruk
k av damptett
d
t tt
dampsperre vil fortsette å være anbefalt
hovedløsning!!!
Takk for meg – spørsmål?
• Byggforskrapport kommer i des/jan
• Se www.sintefbok.no
Stig Geving, Jonas Holme og Sivert Uvsløkk,
”Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet
mot inneklima
inneklima”
12