Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og

Plan for
grunnleggende
ferdigheter i lesing og skriving
Et utviklingsprosjekt mellom de tre grunnskolene i Hemne.
1
10.05.13
FORORD
Lesing og skriving, er sammen med matematisk forståelse, de mest grunnleggende
ferdighetene elevene trenger i forhold til sin læring. Grunnleggende lese- og skriveferdigheter
er langt på vei den faglige nøkkelen til god læring gjennom skoleløpet.
Grunnleggende lese- og skriveferdigheter er ikke bare viktig for norskfaget, men er en
nødvendig basiskompetanse for elevene i alle fag. Når ikke grunnleggende lese- og
skriveferdigheter er på plass hos elevene, gir dette større utfordringer i forhold til faglig
utvikling og utbytte i de fleste fag i skolen.
I grunnskolen i Hemne har vi sett at vi kan gjøre en bedre jobb opp i mot elevenes
grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Gjennom grundige analyser av resultater fra
nasjonale prøver, kartlegginger i forhold til antall elever under bekymringsgrense for
leseferdigheter og variasjoner år i mellom i forhold til grunnskolepoeng, ser vi at dette er et
område som må styrkes i årene som kommer.
Som et svar på de utfordringene vi har funnet i våre analyser, har grunnskolen i Hemne
gjennomført et utviklingsprosjekt for å få på plass en overordnet plan for grunnleggende
ferdigheter i lesing og skriving.
Prosjektet har involvert alle skolene i kommunen, og har hatt en sterk forankring blant
skolelederne og hos skoleeier. Arbeidet med planen, og det ferdige resultatet, ses på som et
viktig dokument og arbeidsredskap for grunnskolen i Hemne. Planen er gjeldende for hele
grunnskolen i Hemne og skal brukes på alle skolene i kommunen.
Håper den vil bidra til å gi deg innsikt, forståelse, inspirasjon og støtte i arbeide med å bedre
elevenes grunnleggende lese- og skriveferdigheter.
Lykke til med et viktig arbeid!
Svein Johny Forren
Ass rådmann/oppvekstansvarlig i Hemne kommune
Innhold
Innledning…………………………………………………………………………………………………………………… 1
Lesing som grunnleggende ferdighet…………………………………………………………………………… 4
Motivasjon ……………………………………………………………………………………………………………….. 5
Skriving som grunnleggende ferdighet………………………………………………………………………… 5
Tekstkunnskap ……………………………………………………………………………………………………………. 9
Strategier ……………………………………………………………………………………………………………………. 10
Strategi og trinn - innføring og beskrivelser……………………………………………………… 11
Hva kjennetegner gode lesere?.............................................................................. 16
Tiltaksplan
…………………………………………………………………………………………………………… 17
1.-2. trinn……………………………………………………………………………………………………….. 18
3.-4. trinn……………………………………………………………………………………………………….. 19
5.-7. trinn ………………………………………………………………………………………………………… 20
8.-10. trinn……………………………………………………………………………………………………… 21
Kartlegging i grunnskolene i Hemne
………………………..………………………………………… 22
Tiltak for å fremme motivasjon og konsentrasjon
Tiltak for elever på og under bekymringsgrense 1.-10. trinn
25
……………………26
Videre utredning…………………………………………………………………………………………….. 34
Ytterligere tiltak for elever med store lese- og skriveutfordringer
…..
35
Nasjonale prøver ……………………………………………………………………………………………………….
36
Egenvurdering elever..………………………………………………………………………………………. 37
Etterarbeid på trinnet med alle faglærere ……………………………………………………… 38
Refleksjon rundt egen praksis når det gjelder leseopplæring ………………… 41
Nasjonal prøve i lesing - Etterarbeid i klassen …..…………………………………. 43
Foreldresamarbeid om grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving ….…………………… 44
Tiltak i regi av skolen ………………………………………………………………………………………. 45
Forslag til tiltak som kan presenteres på foreldremøter 1.-2. trinn.……………..…
46
Forslag til tiltak som kan presenteres på foreldremøter 3.-7. trinn.……………..…
47
Forslag til tiltak som kan presenteres på foreldremøter 8.-10. trinn.……………..… 48
Kilder
49
Vedlegg
Nettadresser til lesing/skriving og foreldresamarbeid
Veiledningshefter – vedlegg
Prosjektgruppa har bestått av Marit Myrholt, Gjertrud Aunli, Svein Ustad,
Solveig Hofset, Stig Belsvik, Anne Karin Nyrø, Heidi Løkhaug, Jorid Ormseth,
Christine Ven (leder)
Planen implementeres i grunnskolene i Hemne 2013/2014, og revideres november 2014.
Innledning
Visjon: Lesing og skriving for
livet.
Mål: Alle barn og unge i Hemne skal mestre de
grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving for å
kunne delta i utdanning og samfunnsliv.
Arbeid med planen:
Prosjektgruppa har gjennom arbeidet med denne planen vært i en lærende prosess. Vi har
opparbeidet oss bredere og dypere kunnskap om faktorer som er viktige for grunnleggende
lese- og skriveopplæring, og prosjektgruppa ønsker å takke for at vi fikk delta på Nasjonal
konferanse i lesing i Stavanger i april 2012.
Vi fikk tidlig i prosessen god og konstruktiv veiledning fra BroAschehoug, og det har hjulpet
oss mye i arbeidet. Blant annet fikk vi råd om å inkludere alle lærere i prosessen, og det må
vi si har vært meget lærerikt og nyttig. Prosjektgruppa og lærerne har hatt et felles fokus på
at lese- og skriveopplæring angår alle fag, og at alle lærere er lese- og skrivelærere.
Lærerne har bidratt i gruppearbeid på de ulike skolene og i gruppearbeid på tvers av
skolene.
Lærerne har arbeidet med tema/spørsmål om:
 Kartlegging
 Hva er lesing og skriving i dine fag?
• Hvordan jobber du/dere konkret med dette?
• Hvordan kan vi bryte ned grunnleggende ferdighetsmål til læringsmål i fag?
• Kollegalæring av strategier på tvers av skolene
1
• Innspill til hvordan ta opp lesing som grunnleggende ferdighet på foreldremøte
• Lest og diskutert Fagbok i bruk fra Lesesenteret i forkant av Fjørtoft-forelesning
I oppdraget med å skrive denne planen har hovedforutsetningen vært at alle lærere i
Hemneskolene er lese- og skrivelærere. Dette innebærer for oss at vi tar med oss og
viderefører de gode metodene vi vet virker i klasserommet som vi tilegnet oss gjennom
utdanning og erfaring. Samtidig innebærer det å bygge videre på dette i lys av ny lese- og
skriveforskning. På den måten kan vi utvikle oss slik at vi best kan legge til rette for at
elevene får økt sin lese/skrivekompetanse og sin leseforståelse. Denne planen er tenkt å
bidra til at hver enkelt elev får et større læringsutbytte gjennom at alle lærere utvikler sin
lese- og skriveundervisning. Vi ønsker å gi en stor honnør til alle lærerne i Hemne for
hvordan de har bidratt i arbeidet med denne planen. Det er viktig at ledelsen og Hemne
kommune fortsetter å sette av tid til å gi lærere muligheter for påfyll, diskusjoner og
evalueringer omkring grunnleggende lese- og skriveopplæringen ved Hemneskolene.
Oppbygging av planen:
Etter innledningen følger fire korte avsnitt der vi sier noe om lesing, motivasjon, skriving og
tekstkunnskap som et grunnlag for resten av innholdet i planen. Deretter følger et kapittel
med oversikt over ulike lese/skrivestrategier og hvilke strategier vi vil innføre på hvert
trinn. Strategiene etterfølges av et kapittel der en generell tiltaksplan presenteres når det
gjelder lesing, skriving og strategier for 1.-2. trinn, 3.-.4 trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn.
Tanken er at lærere kan skrive ut den siden som er aktuell for egen undervisning, gjerne i A3format.
Forskning viser nødvendigheten av tidlig innsats for å hindre at elever faller av eller blir
hengende etter i vår obligatoriske skolegang. Den første leseopplæringen - kalt å knekke
lesekoden - er grunnlaget for at elever seinere kan jobbe med leseforståelse - kalt den andre
leseopplæringen. De elevene som skårer på eller under bekymringsgrense i TRAS i
barnehagen eller på 1.-3. trinn skal få en tettere oppfølging med tilpassede tiltak tidlig. Hardt
arbeid, tiltak i alle fag og riktig fokus vil løfte eleven. Vi ønsker med denne planen å
2
synliggjøre at alle lærere har ansvar for leseopplæring i sine fag, - også når det gjelder å
knekke lesekoden for elevene som skårer på eller under bekymringsgrensen. Vi har inkludert
en del tiltak hentet fra Idehefte til kartleggingsprøvene 1.-3. trinn (Udir, 2008) i kapittelet om
Kartlegging og oppfølging. Disse tiltakene skal eleven få jobbe med i flere fag enn norsk og i
ett lengre tidsperspektiv enn et intensivt lese/skrivekurs. Gjennom økt tidlig innsats ønsker
vi å styrke elevenes leseutvikling.
De nasjonale og internasjonale leseprøvene sier noe om hvordan leseforståelse er blant
norske barn. Det er opp til oss å bruke resultatene til jevnlig å diskutere hvordan vi kan
forbedre vår undervisning. I kapittel om Nasjonal prøve vil vi si noe om hvordan vi tenker
oss dette arbeidet.
Samarbeid med foreldre/foresatte er som kjent viktig for elevers utvikling. Lese- og
skriveopplæringen slutter aldri, men er en livslang prosess. En skal først lære å lese og skrive,
så skal en lese og skrive for å lære. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter som alltid
kan videreutvikles, og hva som gjøres i hjemmet er av stor betydning. I alle fag i skolen er vi
avhengige av språk for å utvikle kunnskap, forståelse og refleksjon, og i alle fag har vi ulike
måter å bruke språket på. Skriving og lesing er derfor to av de grunnleggende ferdigheter
Kunnskapsløftet krever at det arbeides med i alle fag. Disse ferdighetene er basis for læring
og utvikling på alle nivå. Ved å stimulere disse ferdighetene i alle fag, har hjemmene
mulighet for direkte og indirekte påvirkning. I kapittelet om foreldresamarbeid finnes det
forslag til tiltak som kan presenteres for foreldre/foresatte. I tillegg har vi laget et
veiledningshefte til foreldre/foresatte med fokus på grunnleggende lesing og skriving og
strategiene som blir innført på hvert trinn.
Vi håper planen kan fungere som et arbeidsverktøy for den enkelte lærer når det gjelder
lese- og skriveopplæring som grunnleggende ferdigheter.
3
Lesing som grunnleggende ferdighet – å lese er å skape
mening
Bråten (2007) definerer leseforståelse slik: Leseforståelse innebærer å utvinne og skape
mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (Bråten, 2007:11). Det handler
om å lete seg fram til og å hente ut meningen eller motivene forfatteren har valgt å legge i
sin tekst. For at leseren skal få en enda dypere forståelse av hva teksten handler om, må han
eller hun også "skape" sin egen mening med utgangspunktet i teksten. En skal ikke kun
overta den meningen forfatteren "gir" med teksten, en skal også "skape" mening i sitt eget
hode ved å forene tekstens bidrag med allerede eksisterende tanker, kunnskaper og
erfaringer. Hvordan den enkelte leser tolker tekstens mening er veldig individuelt, og ulike
faktorer kan være med på å avgjøre den enkeltes tolkning. Først og fremst er ofte lærerens
undervisning, klassemiljøet, verdier og holdninger viktige. I tillegg spiller blant annet
oppvekst, hjemmemiljø, annet nærmiljø, foreldre, venner en rolle for hvordan en tolker
tekst. Det er også en rekke andre forhold som har betydning for leseforståelse. Bråten
(2007) skriver om flere viktige komponenter, deriblant ordavkoding, forkunnskaper,
forståelsesstrategier, kognitive evner og lesemotivasjon.
Lesing = avkoding x forståelse x motivasjon
En førlesningsstrategi for å skape mening er BISON-blikket. Alle lærere oppfordres til å bruke denne
strategien i lesing i alle fag. Det er viktig å gjøre elevene oppmerksomme på at for å finne mening i
sammensatte tekster må man også «lese» bildene. BISON-blikket fokuserer blant annet på dette, - å
snakke om hva bildene kan bety kan gjøre elevene blir mer motiverte før de leser selve teksten.
B - bilder
I – illustrasjoner
S – sammendrag
O – overskrift
N – NB-ord - nøkkelord
4
Motivasjon
Guthrie & Wigfield sier at arbeid med elevenes motivasjoner en viktig del av god
leseopplæring (Udir, 2012). Motivasjon handler om vilje, engasjement og drivkraft til å lese.
Vi må stadig spørre oss, hvordan kan vi øke elevenes motivasjon? Elevene bør få støtte til å
se sammenhenger mellom tekster som de leser og virkeligheten. Tiltro til egne ferdigheter
virker inn på motivasjonen. Valgmuligheter og/eller for eleven interessant stoff i
leseundervisningen kan øke elevene motivasjon. Engasjement for lesing kan skapes når
elevene forstår hvorfor lesing er viktig. Gjennom samtaler om tekst kan elevenes
engasjement omkring teksten økes. Lærere som tar elevers svar på alvor og tydeliggjør dem,
kan øke elevers motivasjon for å delta i samtale om tekster. Motivasjon og leselyst kan
styrkes ved at vi som lærere viser interesse for elevers lesererfaringer. Høytlesing kan bidra
til en god klasseromskultur for lesing. Spesifikke leseoppdrag (lesebestillinger) kan føre til
bedre motivasjon for å gå løs på leselekser. Kåre Kverndokken sier i sin bok 101 måter å lese
leseleksa på at det må «skapes behov for å lese» (Kverndokken, 2012). Motivasjonen kan
øke om en gir elevene mulighet til å være aktive i leseprosessen ved at lærere inkludere dem
i å lese/lytte, å tenke, å samtale, å skrive og å gi respons (Udir, 2012).
Den nye nasjonale satsingen på ungdomstrinnet (Ungdomsskolesatsingen) skal gjøre oss
lærere bedre i stand til å gjøre opplæringen variert og praktisk, og dermed mer motiverende.
NY-GIV-lærerne i Hemne har allerede delt sin kunnskap i kollegiet om praktiske og varierte
undervisningsmetoder i regning og lesing/skriving. Vi ser at mer fokus på varierte og
praktiske undervisningsmetoder kan øke elevenes motivasjon - også for lesing og skriving.
Skriving som grunnleggende ferdighet
God skriveopplæring starter allerede før første skoledag. Elever må få eksperimentere med
skriving, og når de begynner på skolen må lærere tilpasse veiledning og respons til den
enkelte elev. Mange elever skriver seg til lesing, og skriving støtter dermed opp under
leseutviklingen. Skriveoppgaver må ha et tydelig formål, rammer og kriterier for hvordan
elevene skal skrive. Samarbeid med foreldre er avgjørende for at elvene skal få best mulig
støtte i sin skriveutvikling (Skrivesenteret, 2012).
5
Skriving kan være så mye. For eksempel tenkeskriving, det å skrive for å lære og å reflektere,
eller å bruke skriving som strategi for å ta vare på og sortere tanker. Man kan også skrive for
å kommunisere. En annen type skriving i skolesammenheng er det som kalles
presentasjonsskriving, å lære å skrive i ulike sjangre. Det kan være ulike formål med sjangerskrivinga: samhandling, påvirkning, refleksjon, metakommunikasjon og egenvurdering,
dikting, organisering og utvikling av kunnskap. Dette innebærer at ulike språkhandlinger kan
være i fokus: Å utforske, å kommunisere, å overbevise, å påvirke, å forestille seg, å
reflektere.
6
Skrivetrekanten
(www.skrivesenteret.no)
Skrivetrekanten sier noe om hva en tekst består av. Tekster er en helhet som består av både
innhold og form. I tillegg er formålet med skrivinga viktig å fokusere på. Det vil si at i skriveopplæringa er det er viktig å gi skriveoppgaver med mening i alle fag. Viktige spørsmål når vi
lager oppgaver kan være: Hva er hensikten med oppgaven? Hvordan skal hensikten
formidles til elevene? Hvem er mottakere av teksten? Hvilken undervisning/trening skal
elevene få på forhånd? Hva skal vektlegges i vurderingen? (Skrivesenteret, 2012).
Skrivetrekanten illustrerer altså forholdet mellom formål med skrivinga, innholdet i skriving
og hvordan (hvilken form/sjanger) skrive teksten.
7
Huskeliste ved skriving (udir.no) Kan tilpasses hvert enkelt trinn – rediger,
skriv ut og heng opp på veggen i klasserommet
1. Har teksten
overskrift?
2. Forteller
innledningen hva
teksten
handler om?
3. Har teksten
avslutning?
4. Har du skrevet
ordene bare med små
bokstaver eller bare
med store
bokstaver?
5. Er det stor bokstav i
egennavnene?
6. Er punktum,
spørsmålstegn og
7. Er det stor bokstav etter
punktum,
spørsmålstegn og utropstegn?
8. Er det mellomrom mellom
ordene?
9. Er det verb i hver setning?
10. Er sammensatte ord skrevet
sammen?
11. Har hvert ord vokaler eller
diftonger?
12. Er ordene skrevet riktig? Se i
ordboka/ordlista/ordbanken.
13. Er ordene bøyd riktig?
14. Er stammekonsonantene
riktig?
utropstegn på rett
plass?
8
Tekstkunnskap
Alle faglærere har ansvar for å utvikle elevenes kompetanse i fagrelevant lesing og skriving
(Udir, 2012). Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster når det gjelder språk,
stil, form og oppbygning har stor betydning for leseforståelsen (Roe, 2008). Hver enkelt
faglærer har fokus på «sine» tekster.
Fag
Teksttyper (fra faggruppearbeid i Hemneskolene og God
leseopplæring (Udir, 2012)
Norsk, engelsk,
fremmedspråk
Bredt spekter av tekster i ulike sjangre, skjønnlitterære og
sakprega
Kroppsøving
Fagspesifikke tekster, kart, symboler
Kunst og håndverk
Tegn og symboler, ulike fagtekster, diagrammer, visuelle
representasjoner, bruksanvisninger og arkitekttegninger
Musikk
Musikalske uttrykk, musikkvideo symboler, tegn og former
for notasjon. Lesing av tekster om epoker, historie, artister
Mat og helse
Oppskrifter med forkortelser, brukerveiledninger,
varemerking, reklame, informasjonsmateriell
Matematikk
Diagram, tabeller, symboler, formler, logiske resonnement
Naturfag
Naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker, Internett,
bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og
symboler i forhold til sikkerhet og kjemi,
RLE
Fortellinger og fagstoff i tradisjonell og
mulitmodal/sammensatt form, salmer, sanger, estetiske
skriftuttrykk, bilder, symboler
Samfunnsfag
Faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad,
bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus, kart,
oppslagsverk, aviser, Internett
Som vi ser over finnes det mange typer tekster med sine særtrekk i de ulike fagene. I tillegg er
hensikten med tekster forskjellig. Har teksten til hensikt å instruere, beskrive, forklare, overtale,
diskutere eller underholde? Å ha kjennskap til dette påvirker forventningene til teksten før lesing, og
det vil gjøre det lettere å skape mening i teksten og å arbeide med leseforståelsen.
9
Lesestrategier
Lesestrategier er alle tiltak som lesere setter i verk for å fremme forståelsen (Roe, 2008).
Elevene skal lære seg ferdigheter i å ta i bruk ulike strategier for å kunne øke forståelsen av
tekster. Strategiene kan brukes i alle deler av leseprosessen; før lesing, under lesing og etter
lesing. Strategiene kan altså brukes til å forberede lesingen, utføre lesingen og bearbeide det
som er lest.
Før lesing kan det være hensiktsmessig å foregripe lesingen ved å hente fram elevenes
forkunnskap om temaet, forberede lesing ved for eksempel å skumlese eller arbeide med
begrep i ordbank. Under lesing kan man stille spørsmål til det man leser for å overvåke egen
forståelse av teksten. Etter lesing kan man sortere og systematisere begreper i tankekart og
andre diagram, og i etterkant oppsummere forståelsen og strukturen i teksten som er lest.
Strategiene kan også brukes for å få oversikt og forståelse for et tema elevene skal skrive
om. Tankekart og tidslinje kan for eksempel være nyttig hjelpemiddel for å gi teksten
struktur. En ordbank eller et storyboard kan gi innhold til en fagtekst elevene skal skrive.
Vi ønsker å innføre nye strategier på hvert trinn for å øke leseforståelsen og som støtte for
skriving i alle fag, og vi starter allerede på 1. trinn. Nedenfor følger progresjon for innføring
av de ulike strategiene. Vår innføring bygger på innføring av lesestrategier og lesing av
fagtekster i Modum kommune i prosjektet Framtida nå – les og forstå!
(www.modum.kommune.no 2009).
10
Plan for innføring av strategier i alle fag i Hemne kommune fra 2012:
1. trinn: Skumme (Bison) og tankekart
2. trinn: Skanne og tidslinje
3. trinn: Lage spørsmål og ordbank
4. trinn: Personkart og sammenhenger
5. trinn: VØL-skjema
6. trinn: Avsnitt og storyboard
7. trinn: Oppsummering og Venn-diagram
8. trinn: Ordbank og VØL-skjema
9. trinn: Tidslinje og VØL-skjema
10. :
Tidslinje, tankekart og oppsummering
De første årene med bruk av denne planen vil 8.-10. trinn velge hvilke strategier de vi lære.
Etter hvert vil 8. -10. trinn har fokus på at strategiene som er innlært på mellomtrinn og
småtrinn repeteres og videreutvikles.
Målet med å innføre (lese)strategier på hvert trinn er at elevene etter hvert får et gode
verktøy som de kan bruke på en fleksibel og effektiv måte for å lære. «Jo tidligere elevene
lærer å bruke forskjellige lesestrategier, jo bedre grunnlag har de for å bli gode lesere. Det
ideelle er faktisk å starte med dette samtidig med at elevene lærer å lese.»
(Astrid
Roe i Lesedidaktikk, 2009, side 89).
Nedenfor følger eksempler og forklaringer på de ulike strategiene:
11
Skumme:
Skumme
1.
trinn
Å skumlese betyr å se over teksten for å forberede seg på
hva den handler om .Å skumlese er å lese utvalgte deler av
teksten. Du kan:
Lese omslaget.
Lese opplysninger om forfatteren og boka
Lese forord og innledning
Lese innholdsfortegnelsen
Lese stikkordlista
Lese overskrifter
Lese uthevet tekst
Lese definisjoner
Se på figurer og lese figur- og tabelltekster
Tankekart
magesekk
hjertet
kroppen
lungene
BISON-overblikket Å bruke Bison-huskelista er en måte
å skumlese på. Den går ut på å se på og snakke om Bilder
(tegninger og andre illustrasjoner for eksempel tabeller),
Innledning, Siste avsnitt, Overskrift og Nøkkelord (ofte
uthevet eller i kursiv) før man leser teksten for være mer
forberedt på hva teksten kan handle om.
Tankekart:
Brukes som strategi for både førlesing, underveislesing og
etterlesing. Hensikt er å sortere begreper og rydde for
forståelse og struktur i teksten som leses.
Et tankekart er en måte å organisere ord på for å få
oversikt over sammenhengen mellom orda. Et tankekart
kan bestå av tegninger eller ord.
Tidslinje
Tidslinje:
Dyra blir slaktet
Slakteren deler opp kjøttet
Slakteren lager pølser
Maten blir sendt til butikken
2.
trinn
Skanne
En tidslinje kan tegnes om hva eleven underveis i lesingen
tenker om en historisk hendelse, geografisk utvikling,
oppskrift i matlaging og baking, matematiske oppgaver,
naturfaglige forsøk, osv. Tidslinje kan også tegnes vertikalt.
Skanne:
Å skanne gjør du når du ser fort over en tekst og finner
spesiell informasjon du leter etter. For eksempel et navn, et
årstall et sted.
Du kan skanne
- utvalgte deler av teksten.
- hele eller store deler av teksten med passende
øyebevegelser.
Lage spørsmål:
3.
trinn
Lage spørsmål:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvor f or ?
Hva?
Hvor ?
Når ?
Hvo r dan?
H v em?
P å h v il k en må t e?
H v a o m?
T en k h v is ?
En måte å nærme seg en tekst på er å lage
spørsmål til teksten for å skape nysgjerrighet og å
øke forståelsen. Man kan bruke spørreordene hva,
hvem, hvor, når, hvordan for å finne konkrete svar.
Man kan undre seg over teksten ved å spørre:
Hvorfor er bildet/tegningen der? Hvorfor har
forfatteren skrevet det slik?
Andre måter å lage spørsmål til teksten på for å øve
på å tolke, tenke gjennom og vurdere teksten kan i
tillegg til være å bruke spørreordene: hvorfor, på
hvilken måte, tenk hvis, hva om?
12
4.
trinn
Ordbank:
Blomsterplanter
forskjellige farger bukett
nektar frukt frø
store og små blomster
hannblomst hunnblomst
Ordbank:
En ordbank er en måte å samle på ord som har med
et tema å gjøre. Det kan være en gloseboks med et
hovedbegrep/ord i overskrifta og andre ord som
passer inn under hovedbegrepet/ordet i boksen
under.
Personkart/relasjonskart
(se tankekart på 1. trinn)
Person/relasjonskart:
Et «tankekart» over hvem som er med i en
fortelling/historie og forholdet mellom dem.
Sammenheng/kontekst:
Kan brukes til førlesing, underveislesing og etterlesing og
som grunnlag for skriving av for eksempel faktatekst.
Elevene kan gjerne begynne å fylle ut sin ordbank før de
begynner med underveislesingen (dybdelesingen)
Sammenheng/kontekst:
Å bruke strategien sammenheng går ut på å gjette seg
til/tenke seg til hva teksten handler om ut i fra den
informasjonen kjente ord i teksten gir, sammenholdt med
det eleven kan fra før om emnet.
Forståelse ut fra kontekst handler om forståelse ut fra
sammenhenger med noe elevene kan fra før, knyttet til de
begrepene de er sikre på at de forstår.
5.
trinn
VØL-skjema:
Tror jeg
vet
Ønsker å
finne ut
Lært
VØL-skjema:
VØL står for Vet – Ønske – Lært. Å bruke VØL- skjema er
en måte å systematisere hva elevene har av kunnskap og
erfaring før lesing av en tekst, og hva man har lært etter å
ha lest teksten.
Dette skjemaet er meget nyttig i bruk for å aktivisere
forkunnskaper, bidra til nysgjerrighet, undring, gode
spørsmål og bevissthet om læringsprosess.
VØL-skjema er et godt verktøy for å synliggjøre utviklingen i
elevenes læringsprosess, skjemaet viser elevene hva de
har lært. Dette gir grunnlag for motivasjon og
mestringsfølelse.
13
Avsnitt:
Å bruke strategien avsnitt vil si å systematisere innholdet i
en tekst etter lesing eller før egen skriving. Kan knyttes til
aktiv bruk av blant annet tankekart.
Avsnitt:
6.
trinn
Først
Så
Deretter
Videre
Tilslutt
Etter at teksten er lest kan elevene dele inn teksten i deler
(avsnitt) ved å bruke ordene først, så, deretter (etter det),
videre, tilslutt. Hvert avsnitt kan også gis en spesiell
overskrift som sier noe om innholdet i hvert avsnitt.
Elevene vil med dette letter lære seg oppbygningen av en
fagtekst og bli bedre i stand til å skrive egen fagtekster.
Storyboard:
Storyboard:
Storyboard er en måte å systematisere en tekst på.
Elevene tegner eller skriver viktig informasjon fra teksten i
rekkefølge inn i rutene. Elevene lærer seg å sortere viktig
informasjon i et tekstforløp.
Tegning av matematiske tekster kan vise seg å hjelpe
elevene til å avdekke vesentlig informasjon for
regneoperasjonene.
Oppsummering:
Jeg har lært…
7.
trinn
Oppsummering:
Å bruke strategien oppsummering vil si at man etter endt
time, uke eller periode skriver ned setninger om hva man
har lært om temaet.
Jeg har lært at…….
Venn-diagram:
A
a
B
b
8. –
10.
trinn
Repetisjon og videreutvikling
av strategiene:
Skumme (Bison), tankekart,
skanne, tidslinje, lage spørsmål,
ordbank, personkart,
sammenhenger, VØL-skjema,
avsnitt, storyboard, oppsummering
og Venn-diagram
Venn-diagram:
Venn-diagram er en strategi som kan brukes for å
sammenligne for eksempel to personer eller to fenomen,
emner eller tema. Man sorterer ord/begrep for å få tydelig
fram hva som er likt og hva som er ulikt. I midten av
diagrammet plasseres det som er likt, på hver side det er
som er typisk.
8.-10. trinn:
Videreutvikling av bruk av strategier, og arbeider for økt
bevissthet hos elevene på ulike måter å møte en tekst på,
enten det er å lese en tekst eller å skrive en tekst.
14
Denne oversikten dekker ikke alle strategier som finnes, men den gir et minimum vi i
grunnskolen i Hemne skal jobbe med. Tanken er at elevene skal lære seg disse strategiene
gjennom å gjøre disse aktivitetene i annet læringsarbeid. Faglærer bør vise hvordan de ulike
strategiene kan brukes når elevene skal lese for å lære. Det er også viktig at læreren
forklarer hensikten med å lære gode lesestrategier, der hovedpoenget er å skape mening i
teksten. Når innøving av lesestrategier inngår som en naturlig del av lærerens gjennomgang
av fagstoffet, tar det ikke tid fra læringsarbeidet, det vil tvert i mot bidra til elevenes
forståelse og læringsutbytte styrkes (Roe, 2008 side 90). Det er god leseopplæring å gi
tydelig opplæring og veiledning til elevene i ulike måter å fremme leseforståelse på (Roe,
2008).
Vi ønsker å dele med foreldre/foresatte noen måter elvene kan bli bedre i stand til å forstå
en tekst. Derfor har vi utarbeidet korte veiledninger med fokus på lesing og skriving og den
spesielle strategien som blir innført på de ulike trinnene. Disse veiledningene blir delt ut på
høstens foreldremøte.
15
Gode lesere har gode lesestrategier
Under følger en oversikt fra Muskingum Colleges over hva som kjennetegner gode og selvstendige
lesere og svake og uselvstendige lesere (Roe, 2008, side 86). Ved at skolen fokuserer på innlæring av
strategier gir vi elevene et godt grunnlag for å klare seg i videre studier, på videregående skole og
annen høyere utdanning.
Gode selvstendige lesere
Svake og uselvstendige lesere
Før lesing
Aktiverer tidligere kunnskap
Forstår hva målet og hensikten med
lesingen er
Velger passende strategier
Begynner å lese uten å forberede seg
Leser uten å vite hvorfor
Leser uten å vurdere hvordan teksten
skal gripes an
Under
lesingen
Er fokuserte og oppmerksomme
Kommer med antakelser og forslag
Bruker oppklarende strategier når de ikke
forstår
Bruker sammenhengen i teksten for å
forstå ny ord og uttrykk
Bruker teksten struktur for å forstå bedre
Organiserer og sammenholder ny
informasjon med tidligere informasjon
Overvåker egen forståelse
Er bevisst på når de forstår
Er bevisst på hva de har forstått
Blir lett distrahert
Leser for å bli ferdige med det
Registrerer ikke når de eventuelt ikke
har forstått
Registrerer ikke hvilke ord og begreper
som er viktige
Forstår ikke hvordan teksten er
strukturert
Legger til ny informasjon i stedet for å
sammenholde den med tidligere
informasjon
Er ikke klar over at de ikke forstår
Etter
lesingen
Reflekterer over det de har lest
Oppfatter suksess som et resultat av
innsats
Oppsummerer det viktigste
Leter fram tilleggsinformasjon fra andre
kilder
Slutter å tenke over innholdet i teksten
når de har lest ferdig
Oppfatter suksess som et resultat av
flaks
16
Tiltaksplan for alle
Når det gjelder mål og tiltak i lesing har vi hentet elementer både fra det nasjonale rammeverket for
grunnleggende ferdigheter (udir.no 2012) og veiledningene til Nasjonal Prøve i lesing. Veiledningen
gir tips til hvordan du kan arbeide med lesing med elever på alle nivå. Tiltakene i denne oversikten er
nivådelt innenfor hver av leseaspektene finne, tolke og reflektere (fra 5.-10. trinn). Det betyr at det
er mulig for læreren å tilpasse tiltakene i forhold til de elver hun har på ulike nivå, det finnes altså
tiltak både for de med faglige utfordringer og de faglig sterke elevene. Fra 1.-2.trinn er det fokus på å
knekke lesekoden ved hjelp av språklig bevissthet, og etter hvert det å lese for å forstå. Da blir det
større fokus på å kunne bruke alle tre leseaspektene finne, tolke og reflektere når man arbeider med
tekstforståelse.
Mål og tiltak i forhold til skriving er hentet fra Os/Dalsbygda sin plan for grunnleggende ferdigheter
fra 2011. Tiltakene i skriving er ikke nivådelte i samme grad som i lesing. Skriving i alle fag betyr blant
annet å skrive om fagstoff og bli kjent med fagets teksttyper (sjangre). Når de nye nasjonale prøver i
skriving kommer, vil det være nødvendig å revidere/utvide skrivedelen i vår plan.
Strategiene bygger på oppsett fra Modum kommune (modum.kommune.no 2009), og som vi jobbet
med på planleggingsdagen vår i august 2012.
Tanken er alle faglærere skal ha fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving og bruk av
strategier for trinnet i sine fag. Den enkelte faglærer setter seg inn i mål, tiltak og strategier for sitt
trinn i denne oversikten. Videre reflekterer faglærer over hvordan disse (mål, tiltak, strategier) kan
konkretiseres i forhold til det enkelte fag man underviser i:

Hvordan kan jeg bruke lesetiltakene konkret i mitt arbeid med fagtekster i klasserommet
tilpasset de elevene jeg har?

Hvordan kan jeg bruke skrivetiltakene konkret som en del av undervisningen i mitt fag?

Hvordan kan jeg bruke strategier i arbeidet med lesing av fagtekster og som støtte for de
tekstene elevene selv skal skrive i faget?
Tanken bak denne generelle oversikten er at det er faglærer som har det beste grunnlaget for å
konkretisere disse målene, tiltakene og strategiene i forhold til ulike fag. Målet er at alle faglærere
har fokus på å forbedre grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving for alle elever gjennom å
gjennomføre mange av tiltakene og bruke strategiene for sitt trinn. Alt dette for å gi best mulig
læringsutbytte for elevene.
17
Lesemål og tiltak
1.-2. Leke med språket; lyder,
trinn bokstaver, stavelser,
morfem, sammensatte ord,
ord i ord, setninger
Gjenkjenne og skrive
bokstaver
Finne ut av sammenhengen
mellom bokstav og lyd
Finne ut av sammenhengen
mellom en lyd som består
av flere bokstaver
Dra sammen lyder til ord
Lese høyfrekvente ord som
ordbilder
Gjenkjenne kjente stavelser
i ord
Lese lange ord i stavelser
Lese enkle tekster på papir
og skjerm
Leseforståelse:
Samtale med elevene om
teksten før lesing
Aktivere forkunnskaper
Overvåke lesingen
underveis
Bruke spørsmål som
oppfordrer til refleksjon og
egne meninger etter lesing
Skrivemål og tiltak
Strategier som
støtte for
lesing og
skriving
Vurdering
Bruke oppdagende
skriving og tegning som
uttrykksform
Skumlese
Vurdering fra
lærer
Skrive små og stor
bokstaver, tall og
symboler med riktig
skriveretning og
blyantgrep
Skrive tekster i
fellesskap
Tegne/skrive logg fra
kjente situasjoner og
opplevelser
Skrive beskjeder,
plakater, ønskelister,
kort, brev og enkle
tekster for hand og med
PC
Skrive enkle og
meningsfulle tekster
- der elevene uttrykker
egne meninger
- fortellinger, dikt
eventyr, enkel
bokmeldinger
- Bison – snakk
om bilder og
overskrift etc
før lesing
Tankekart
- av lest tekst
som støtte for
forståelsen
- av
opplevelser
som støtte for
egen skriving
Tidslinje
- av lest tekst
som støtte for
forståelsen
- av
opplevelser
som støtte for
egen skriving
Underveisvurdering i
skriveprosesser
Dialoger om
undring og filosofi,
om faktakunnskap
i fag, dialog med
refleksjon
Eleven vurderer
seg selv
- i forhold til
kjennetegn på
måloppnåelse i
fagemner
- vurdering av
konklusjoner i
forsøk
- hvordan har jeg
lært?
- hvordan har jeg
jobbet?
- saktekster om seg selv,
familie eller kjæledyr
Gjøre enkle endringer i
tekst etter
tilbakemeldinger
18
Lesemål og tiltak
3.-4. Utvikle og utvide ordforråd
trinn gjennom arbeid med, for
eksempel synonymer
Å kunne lese enkle tekster
med flyt og utholdenhet,
det vil si å lese ord,
setninger og avsnitt, og å
kombinere dette til kunne
forstå meningen i en tekst.
Å finne og lese tekster på
internett
Målrette egen leseaktivitet
Overvåke egen
leseforståelse
Finne:
Skrivemål og tiltak
Strategier
Vurdering
Skrive med funksjonell
handskrift
Lage spørsmål
Vurdering fra
lærer
Skrive for hand og på PC
- beskjeder, kort, brev
- logg, dagbok, vurdere
eget arbeid
- enkel rapport fra
forsøk
- enkle oppskrifter og
bruksanvisninger
- skape egne
fortellinger, dikt og
eventyr med innledning,
hoveddel, avslutning
- kjenne igjen tekster som
tilhører de ulike fagene
Bruke
modeller/skriverammer
for egen skriving
- finne tydelig informasjon i
tekster (hvem, hva, hvor,
når)
Trene på vanlige
skilletegn.
Tolke
- si noe om hva som er
hovedtemaet i en tekst
- gi uttrykk for
sammenhenger som er
tydelig uttrykt
Lage skriftlig
presentasjoner med
enkel layout om egne
erfaringer og/eller
faktakunnskap
Ordbank
- utvide
ordforråd og
begrepsforstå
else
- lage
forklaringer av
ord og begrep
Underveisvurdering i
skriveprosesser
Dialoger om
undring og filosofi,
om faktakunnskap
i fag, dialog med
refleksjon
Eleven vurderer
Person/relasjo seg selv
nskart
- i forhold til
- organisere
forholdet
mellom
personer i en
historie
Sammenheng
- organisere og
utvikle
kunnskap
kjennetegn på
måloppnåelse i
fagemner
- vurdering av
konklusjoner i
forsøk
- hvordan har jeg
lært?
- hvordan har jeg
jobbet?
Reflekter
- vurdere innholdet i
tekster ut fra fagkunnskap
og egne erfaringer
19
5.-7.
Lesemål og tiltak
Skrivemål og tiltak
Strategier
Vurdering
Å kunne variere lesemåte
etter teksten og formålet
med lesingen, og å lese og
navigere hensiktsmessig på
internett
Skrive med leselig,
sammenhengende
håndskrift og beherske
rettskriving
VØL-skjema
Vurdering fra
lærer
Skrive brev, intervju,
leserinnlegg, søknader,
oppskrifter,
bruksanvisninger Skrive for å gi uttrykk
for fantasi, undring og
nysgjerrighet
- reflektere
over egen
læring
Skrive ned hypoteser
Argumenter for egne
meninger
Bruke
kilder og oppgi dem
Storyboard
Finne
- finne informasjon som er
godt synlig i tekster for
eksempel i starten av
avsnitt i enkle tekster
- trekke ut informasjon når
det i mer komplekse tekster
- finne relevant informasjon
i lengre og mer avanserte
fagtekster
Tolke
- kombinere informasjon,
formulere hovedtema, det
faglige viktigste innholdet
eller handlingen i enkel
tekster
- formulere hovedbudskap i
en mer kompleks tekst
- formulere den samlede
meningen i avanserte
tekster
Reflektere
- gi egne synspunkter på
innholdet i tekst
- begrunne og argumentere
for egen vurdering av
innholdet i tekst
- begrunne egne
vurderinger ved bruk av
kunnskap om sjangertrekk,
virkemidler og grafisk
framstilling
Lære om tekststrukturer
som brødtekst,
margtekst, avsnitt og
avsnittsoverskrifter,
fotnote og ingress
Bruke
modeller/skriverammer
for egen skriving, for
hånd og med PC
Strukturere tekst etter
fagets egenart etter
avsnitt og
temasetninger,
kommentarsetninger,
innledning, hoveddel og
avslutning
- aktivere
forkunnskaper
Avsnitt
- oppsummere
hovedmoment
- referere
hovedmoment
i lest tekst
Oppsummering
Venn-diagram
- organisere,
utforske og
utvikle
kunnskap
Underveisvurdering i
skriveprosesser
Dialoger om
undring og filosofi,
om faktakunnskap
i fag, dialog med
refleksjon
Eleven vurderer
seg selv
- i forhold til
kjennetegn på
måloppnåelse i
fagemner
- vurdering av
konklusjoner i
forsøk
- hvordan har jeg
lært?
- hvordan har jeg
jobbet?
Reflektere over egen
læring i logg, dagbok
Omarbeide tekst på
bakgrunn av
tilbakemeldinger
20
Lesemål og tiltak
8.Å kunne lese bevisst og
10.
kritisk på papir og internett
trinn og kunne bearbeide lest
stoff selvstendig.
Finne
- finne informasjon som er
sentralt plassert i enkle
tekster
- trekke ut informasjon når
det er mange elementer
som konkurrerer i mer
komplekse tekster
- sammenholde
informasjon fra flere
tekster og finne det
relevante for oppgaven/en
sak
Tolke
- oppfatte hovedbudskapet
i en enkel tekst
- oppfatte hovedtema når
det ikke er tydelig uttrykt i
mer komplekse tekster
(tekst og tabell)
- forstå tvetydigheter og
ironi
Reflektere
- komme med synspunkter
på innholdet i tekster
- begrunne vurdering av
tekstens form og innhold
med å vise til kunnskap om
sjangertrekk, virkemidler og
grafisk framstilling
- være kritisk til innhold,
form og layout ved å bruke
kunnskap om sjanger, kilde,
opprinnelse for å avgjøre
om teksten er troverdig
Skrivemål og tiltak
Strategier
Vurdering
Gjengi fagstoff skriftlig
med egne ord og
integrere innhold fra
ulike kilder i egen tekst
Kunne ta i
bruk og velge
relevante
strategier for
lesing og
skriving
- av lest tekst
som støtte for
forståelsen av kunnskap
og egen læring
som støtte for
egen skriving
- for å utvikle
begrepsforstå
elsen
Vurdering fra
lærer
Beskrive og forklare
faglige innsikter og
arbeidsprosesser. Bygge
opp en helhetlig
argumentasjon i en
sammenhengende tekst
Strukturere tekst etter
det enkelte fags
tradisjoner og bruk
fagspråk
Skrive;
- formelle brev,
søknader, cv, referat,
rapport, oppskrift,
innkalling,
informerende tekst
- manus til tale og
foredrag
- egentreningsplan,
treningsdagbok,
artikkel,
fordypningsoppgave
- problemstillinger
- sammendrag og
rapport
Strategier:
Skumlese,
skanne,
tankekart,
tidslinje, lage
spørsmål,
ordbank,
person/
relasjonskart,
sammenheng?
Vøl-skjema,
avsnitt,
storyboard,
oppsummering og
Venn-diagram
og annet.
Underveisvurdering i
skriveprosesser
Dialoger om
undring og filosofi,
om faktakunnskap
i fag, dialog med
refleksjon
Eleven vurderer
seg selv
- i forhold til
kjennetegn på
måloppnåelse i
fagemner
- vurdering av
konklusjoner i
forsøk
- hvordan har jeg
lært?
- hvordan har jeg
jobbet?
Vurdere eget og andres
arbeid skriftlig
Reflektere over egen
læring i logg og dagbok
21
Kartlegging i grunnskolene i Hemne
Kartlegging
Mål
Hvem
Når
Ansvarlig for
gjennomføring
Ansvarlig for
oppfølging
TRAS
Språkutvikling
Neste
års 1.
trinn
April
Barnehagene
Avd.ledere
Identifisere
elevene med
resultat på og
under
bekymringsgrense
1.-3.
trinn
Mai
Finne
mestringsnivå i
leseforståelse
5., 8. og
9. trinn
Obligatorisk
kartlegging
fra Udir1.-3.
Nasjonale
prøver
Neste års lærere
på 1. trinn
Mai
Kontaktlærer
Avd.ledere
Kontaktlærer
Spes.ped.koord.
Sept.
Okt.
Faglærer i norsk
eller
kontaktlærer
Avd.ledere
Kontaktlærer
Faglærere
Carlsten
Lesehastighet
1.-8.
trinn
Sept,
Mars
Norsklærer
Norsklærer
Ordkjeder
Ordidentifisering
på 4 min.
3.-8.
trinn
(Sept.)
Norsklærer
Spes.ped.
koord.
April
I Hemne bruker vi en kombinasjon av obligatoriske kartleggingsprøver, nasjonale prøver og
de tradisjonelle leseprøvene Carlsten og ordkjedetester. Målet er å bruke resultatene til å gi
mer tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring. Informasjonen fra kartleggingen
barnehagene gjør på vårparten, bør danne grunnlag for tiltak allerede fra høsten på 1. trinn.
Arbeid med nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. trinn for alle kommer vi tilbake til i et
senere kapittel. Under tar vi for oss mulige tiltak for elever som skårer på eller under
bekymringsgrense på de obligatoriske prøvene for 1.-3., de som skårer på nivå 1 på
nasjonale leseprøver for 5., 8. og 9. trinn og de som skårer lavt på Carlsten og
ordkjedetestene.
22
Formålet med de obligatoriske kartleggingsprøvene (1.-3.) er å finne ut hvem som trenger
ekstra tilrettelegging og oppfølging (Udir), og er en del av underveisvurderinga. I dette
kapittelet vil vi først se på forslag til tiltak for elever på eller under bekymringsgrense, videre
ytterligere testing ved fravær av forventet framgang, og til slutt vil vi komme med noen
forslag til generell tilrettelegging for elever med store utfordringer i forhold til lesing og
skriving.
Avdelingslederne har overordna ansvar for organiseringen av tiltakene.
Spes.ped.koordinator og kontaktlærer (eller eventuelt norsklærer) er ansvarlige for
gjennomføring og føring av resultat av kartleggingene. Kontaktlærer er ansvarlig for å levere
klassevis oversikt til spes.ped.koordinator og avdelingsleder/ledelsen.
Avdelingesleder, spes.ped.koordinator, kontaktlærer, og alle faglærere er ansvarlige for å
samarbeide om tilrettelegging og for å følge opp de tilrettelagte tiltakene for elever på og
under bekymringsgrense.
Kontaktlærer har ansvar for å formidle resultat av kartlegging og plan for tilpassa oppfølging
i kontaktsamtalen med foresatte. I samtalen repeteres viktige tips i Veiledningshefte i
lesing/skriving for trinnet, med spesielt fokus på tips til hvordan foresatte kan støtte barnet i
utviklingen av lese/skriveferdighet og hvordan arbeide med strategiene som blir innført på
trinnet.
Dokumentasjon: Kartleggingsresultater skal dokumenteres (i ev Vokal).
Alle elevene gjennomfører kartleggingsprøvene. Tiltakene som følger nedenfor er beregnet
på elever som har kartleggingsresultat på eller under bekymringsgrense (grenser er oppgitt i
kartleggingsmateriellet). Avdelingsleder har ansvar for å legge til rette for samarbeidsmøter
om dette.
Alle lærere har ansvar for opplæring i de grunnleggende lese- og skriveferdighetene, dette
gjelder også de elevene som kommer på/(eller like over) og under bekymringsgrensen.
Nedenfor følger forslag til tilpassede tiltak i klassen som kan gjennomføres i alle fag. Noen
av tiltakene på 1.-3. trinn bygger på forslag som gis i ideheftet etter obligatorisk kartlegging
23
av leseferdighet fra Udir (Idehefte 1.-2. årstrinn og Idehefte 3. årstrinn). Vi har fokus på tidlig
innsats for å knekke lesekoden, og alle faglærer skal bruke tiltakene i alle fag. Ofte er det
utfordringer innenfor motivasjon og konsentrasjon som hindrer eleven å ha framgang med
lesing og skriving. Derfor vil vi først foreslå å også ha fokus på generelle tiltak for å bedre
motivasjon og konsentrasjon, og tiltakene kan tilpasses fag, trinn og nivå fra 1.-10. trinn:
24
Tiltak for å fremme motivasjon
- Legge til rette for ulike former for lek med språket.
- Gi eleven tiltro til egne ferdigheter og bekreftelse på mestring på sitt nivå.
- Legge vekt på variasjon og valgmuligheter, ikke bare «læreboka».
- Skaffe tilgang til variert tekstutvalg av bøker, blader, brosjyrer, aviser, ped.program (PC) også etter
forslag fra elever.
- Gi tilpasset lese-lekse etter interesse og språklige forutsetninger.
- Still krav om lesing hver dag i tekster som mestres.
- Knytt innholdet i tekster med praktiske erfaringer og omvendt.
- Konkretisere ord/begrepsinnhold.
- Gi tett oppfølging og veiledning i forhold til lesing og skriving.
- Gi skriveoppgaver som er meningsfulle for elevene.
Tiltak for å fremme konsentrasjon
- Engasjer eleven gjennom mestringsopplevelser.
- Tydelige rammer:
- en beskjed og informasjon om gangen
- en forventning om gangen
- en oppgave om gangen
- en instruksjon om gangen
- Gi støtte til å opparbeide gode arbeidsvaner ved hjelp av oversikt, forutsigbarhet og trygghet.
(Skrivesenteret, 2012)
25
1. trinn
(tiltakene kan også brukes forebyggende på 1. trinn etter resultat i kartleggingen fra barnehagen
(TRAS), og kan også gjelde elever på og under bekymring etter kartlegging 2. trinn).
Tiltakene skal planlegges våren på 1. trinn etter kartlegging, og skal gjennomføres av faglærere på 2.
trinn.
Tiltakene som skal arbeides med er avhengig av om eleven har de største utfordringene innenfor
motivasjon/konsentrasjon, fonemisk bevissthet, bokstavgjenkjenning, ordskriving, morfemkunnskap,
setningsforståelse, instruksjonsforståelse eller leseforståelse.
Tiltak for å fremme fonemisk bevissthet:
- Identifisere første lyd i for eksempel eget navn. Velg navn med «lett» førstelyd som A(nne) eller
E(gil).
- Lytte ut første lyd. For eksempel «Mitt skip er lastet med»
- Kategoriser billedkort etter framlyd.
- Videre; identifisere og isolere siste lyd og lyder inne i ord:
- Hvilken lyd er sist i ordet mål?
- Hører du en a-lyd i ordet mål?
- Hvilke lyder hører du i ordet sol?
- Hvilket ord likner dette på /m/ /o/ /r/?
- Hva får vi når vi legger til /f/ til ordet lat?
- Hva får vi hvis vi tar bort lyden /s/ i ordet skatt og /m/ i ordet maske?
- Hvilken lyd hører du i ordet skatt, men ikke i katt?
- Hva får vi når vi bytter ut /s/ med /b/ i ordet sil?
- Dele ord i språklyder
Tiltak for å fremme bokstavgjenkjenning
- Kategorisere bokstaver. Lek med ulike former for bokstaver i ulik utforming. Lotto med store
bokstaver på brikkene og små bokstaver på brettene.
- Finne ut av forholdet mellom lyd og bokstav.
26
Tiltak for å fremme ordskriving
- Trekke sammen lyder til ord.
- Kategorisere ord, finn fellestrekk mellom ord og ulikheter.
- Arbeid med stavelseslesing, (lese, lege, leve, lene, kose, mase, rose, lese).
- Finn ord i ord, for eksempel skurtresker (skur, ut, urt, ku, kur, kurt, tre, re, eske, esker, treske,
tresker, er skurtresk, skurtreske, skurtresker). Identifiser ord i ordet og snakk om hva hvert ord betyr.
- Lag lister med ord som har stavemåter som der flere bokstaver tilsvarer en lyd:
sj-
skj-
sk- (foran i og y
sk- (foran e og ø)
g- (lånord)
sjokolade
skjorte
ski
skeiv
geni
sjø
skjørt
skyte
skøyte
giro
- Trene på å gjenkjenne høyfrekvente ord som ordbilder (liste som vedlegg).
Tiltak for å fremme morfemkunnskap
- Bytt om på morfem i sammensatte ord. Blir det et nytt ord eller blir det et tulleord? For eksempel
solkrem – kremsol og brannbil – bilbrann.
- Hvor mange nye ord kan du lage som begynner på sol, har sol inni seg og slutter på sol?
- Morfemdomino. Blir det et ord eller et tulleord?
- en elev sier et morfem, nummer to sier et nytt, og den tredje eleven sier hvilket
sammensatt ord de to morfemene danner
- en elev sier et sammensatt ord, elev nummer to sier et nytt sammensatt ord som begynner
med siste del av det første sammensatte ordet (lastebil, biltur, turbuss)
- bruk kort med morfem med få bokstaver. Øv på å lese ordene. Eleven kobler sammen
morfemkort til ord eller tulleord.
Tiltak for å fremme setningsforståelse
- Lek med å sette sammen ord til setninger, med seg selv (med et ord på et stort ark), eller med å
klippe opp setninger og endre ordenes rekkefølge (se undervisningsfilmen «Arbeid med setning, ord,
morfemer og stavelser fra Lesesenteret).
Tiltak for å fremme forståelsen av instruksjon
- Lag korte, enkle beskjeder der rekkefølgen har betydning
- Les oppskrifter hjemme ved matlaging
27
Tiltak for å fremme tekstforståelse
- Tilpassa opplæring i strategiene skumlese, bison og tankekart.
- Mengdelesing på skolen og hjemme hver dag.
- Samtale om teksten før, under og etter lesing. Aktiver forkunnskaper, trene på å overvåke egen
lesing, elever lager spørsmål til teksten og lærere stiller spørsmål som inviterer til refleksjon:
- Hva handlet teksten egentlig om?
- Hva synes du om historien?
- Hvorfor skjedde det?
- Hvordan tror du det går videre?
- Likte du fortellingen, hvorfor, hvorfor ikke?
Skrive bokstaver for hånd og på PC. Lek med bokstaver i ulike former og i ulikt materiale. Gjenkjenne
bokstaver. Skrive helord og lydrette ord. Bruke oppdagende skriving og tegning som uttrykksform.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
kunnskap om lyd, rim, stavelser, bokstaver, ordgjenkjenning, sammensatte ord, instruksjoner,
tekstforståelse og tegne/skrive.
2. trinn
Tiltakene skal planlegges våren på 2. trinn etter kartlegging, og skal gjennomføres av faglærere på 3.
trinn.
Fokus på tidlig innsats for å knekke lesekoden, se tiltak 1. trinn.
Andre tiltak:
- Tilpassa opplæring i strategiene tidslinje og skanne. Repetisjon av tidligere innførte strategier.
- Assistert lesing/parlesing/veksellesing/hurtiglesing
- Tilpassede tekster og tilpasset leselekse på mestringsnivå
Skriving: Skrive bokstaver og ord for hånd og på PC. Bruke oppdagende skriving og tegning som
uttrykksform. Skrive korte setninger.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
kunnskap om lyd, rim, stavelser, bokstaver, ordgjenkjenning, lesing av setninger, lesing av
instruksjoner, tekstforståelse og skriving.
28
3. trinn
Tiltakene skal planlegges våren på 3. trinn etter kartlegging, og skal gjennomføres av faglærere på 4.
trinn.
Ordkjeder
- Sjekke bokstavkunnskap – se tiltak 1. trinn
- Øv på forbindelsen mellom bokstaver og lyder i forstavelser, endelser, ordstammer,
bokstavkombinasjoner, i høyfrekvente småord, i stadig større deler av ord, for eksempel
- bokstavkombinasjoner som ofte opptrer sammen: bil, krukkene
- sammensatte bokstaver som uttales med en lyd: kjøpe, mange
- dobbel konsonant: butikken, tall
- høyfrekvente uregelrette ord: de, det, jeg
- diftonger: seige, flau
- sammensatte ord: tygge-gummi, alt-for
- rot- og bøyningsmorfemer: gutt-ene, hest-er
- Øv på å lese helord. Se hele ordet og si det høyt. Gi oppmuntring, veiledning og opplevelse av
mestring.
- Repetert lesing av kjent tekst støtter utviklingen av leseflyt.
Ordkunnskap
- Vise hvordan man kan stoppe opp ved enkeltord i lesing og snakke om ordinnhold.
- Knytte ord og begreper til egne opplevelser og erfaringer. Bruk uteskoleerfaringer.
- Lære elvene å reflektere over egen forståelse. Legge til rette for at det blir naturlig å spørre hva ord
betyr.
- Støtte eleven til å lete etter forklaring på ord de ikke forstår.
- Snakk om forholdet mellom forståelsen av enkeltord og leseflyt i sammenhengende tekst.
- Tilpassa opplæring i strategiene ordbank og lage spørsmål. Repetisjon av tidligere innførte
strategier.
Leseforståelse
- Ha mål om å lese alle ordene rett i korte, kjente tekster
- Øve på å kunne snakke om innholdet i teksten
29
- Oppfordre eleven til finne noe eleven lurer på
- Bruk spørreordene hvem, hva, når, hvor for å finne ut hva teksten handler om
Førlesing:
- Hva tror dere teksten handler om?
- Hva kan dere/tror dere om dette temaet?
- Prøv å se for dere situasjonen, hva tror dere skjer?
- Har noen av dere opplevd/hørt om noe av dette før?
Under lesing:
- Hvordan leser eleven? Still spørsmål underveis i lesingen:
- Hva har skjedd?
- Hvem er hovedpersonen?
- Hva gjør han/hun?
- Hva tror du han/hun tenker?
- Hva skjer videre?
- La eleven tegne fra lesingen
- Etter lesing:
Oppsummer lesingen ved å bruke igangsettere:
- Jeg har lest at…
- Jeg tror at ……… fordi……..
- Kan dette være sant?
- Er dette sannsynlig?
- Hva er det med denne teksten som gjør at den er spennende/morsom?
Skriving: Bruke modeller/skriverammer for egen skriving. Skrivetrekanten: formål, innhold, for hvem.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
avkoding, lesehastighet, ordkunnskap, bruk av strategier, leseforståelse og bruk av modeller og
skrivetrekanten i skriving.
30
4. trinn
Tiltakene som skal arbeides med er avhengig av om eleven har de største utfordringene innenfor
motivasjon/konsentrasjon, avkoding, leseforståelse, ordkunnskap eller skriving.
- Tilpassa opplæring i strategiene personkart og sammenhenger. Repetisjon av tidligere innførte
strategier.
Avkoding: Lyder og stavelser - se tiltak 1. trinn
Lesehastighet: Øv på å lese ord som bilder. Øv på høyfrekvente lydrette og lydstridige ord.
Forståelse: Snakke/skrive om innholdet i tekst før lesing, under lesing og etter lesing. Forklare og
konkretisere ord/begrep.
Skriving: Bruke modeller/skriverammer for egen skriving. Bruke skrivetrekanten: formål, innhold, for
hvem.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
avkoding, lesehastighet, leseforståelse, ordkunnskap og bruk av skrivetrekanten og modeller i
skriving.
5. trinn
Tiltakene som skal arbeides med er avhengig av om eleven har de største utfordringene innenfor
motivasjon/konsentrasjon, avkoding, leseforståelse, ordkunnskap eller skriving.
- Tilpassa opplæring i strategien VØL-skjema. Repetisjon av tidligere innførte strategier.
- Lydstøtte; høytlesing eller lydbok
Hvis eleven skårer med resultat på nivå 1 på nasjonal prøve i leseforståelse skal disse tiltak gjelde i
alle fag:
Arbeid med korte, enkle og kjente tekster med et tema som interesserer eleven. La eleven trene på å
- finne viktig informasjon (hva, hvem, når, hvor)
- oppfatte hovedtema eller handling eller argument i en tekst
- oppfatte mening i en tekst og selv komme med synspunkt
Skriving: Bruke modeller/skriverammer for egen skriving. Skrivetrekanten: formål, innhold, for hvem.
Mengdeskriving, tenkeskriving, meningsfylte skriveaktiviteter
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
motivasjon, konsentrasjon, avkoding, lesehastighet og leseforståelse og bruk av modeller i skriving.
Bruk gjerne logg.
31
6.trinn
Tiltakene som skal arbeides med er avhengig av om eleven har de største utfordringene innenfor
motivasjon/konsentrasjon, avkoding, leseforståelse, ordkunnskap eller skriving.
- Tilpassa opplæring i strategiene avsnitt og storyboard. Repetisjon av tidligere innførte strategier.
Arbeid med korte, enkle og kjente tekster med et tema som interesserer eleven. La eleven trene på å
- finne viktig informasjon
- oppfatte hovedtema eller handling eller argument i en tekst
- oppfatte mening i en tekst og selv komme med synspunkt
Skriving: Bruke modeller/skriverammer for egen skriving. Skrivetrekanten: formål, innhold, for hvem.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
motivasjon, konsentrasjon, avkoding, lesehastighet, ordkunnskap, leseforståelse og bruk av
skrivetrekanten og modeller i skriving.
7. trinn
Tiltakene som skal arbeides med er avhengig av om eleven har de største utfordringene innenfor
motivasjon/konsentrasjon, avkoding, leseforståelse, ordkunnskap eller skriving.
- Tilpassa opplæring i strategiene oppsummering og venn-diagram. Repetisjon av tidligere innførte
strategier.
Arbeid med korte, enkle og kjente tekster med et tema som interesserer eleven. La eleven trene på å
- finne viktig informasjon (hva, hvem, når, hvor)
- oppfatte hovedtema eller handling eller argument i en tekst
- oppfatte mening i en tekst og selv komme med synspunkt
Skriving: Bruke modeller/skriverammer for egen skriving for hånd og på PC . Reflektere over egen
læring i logg og dagbok for hånd og på PC. Skrivetrekanten: formål, innhold, for hvem.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
motivasjon, konsentrasjon, avkoding, lesehastighet, ordkunnskap, leseforståelse og bruk av
skrivetrekanten og modeller i skriving.
8. og 9. trinn
Tiltakene som skal arbeides med er avhengig av om eleven har de største utfordringene innenfor
motivasjon/konsentrasjon, avkoding, leseforståelse, ordkunnskap eller skriving.
- Tilpassa opplæring i utvalgte strategier. Repetisjon av tidligere innførte strategier.
32
Hvis eleven skårer med resultat på nivå 1 på nasjonal prøve i leseforståelse skal disse tiltak gjelde i
alle fag:
Arbeid med korte, enkle og kjente tekster med et tema som interesserer eleven. La eleven trene på å
- finne viktig informasjon (hva, hvem, når, hvor)
- oppfatte hovedtema eller handling eller argument i en tekst
- oppfatte mening i en tekst og selv komme med synspunkt
Skriving: Bruke modeller/skriverammer for egen skriving for hånd og på PC . Reflektere over egen
læring i logg og dagbok for hånd og på PC. Skrivetrekanten: formål, innhold, for hvem.
Egenvurdering/bevisstgjøring: Lærer legger til rette for at eleven kan få vurdere seg selv i forhold til
motivasjon, konsentrasjon, avkoding, lesehastighet, ordkunnskap, leseforståelse og bruk av
skrivetrekanten og modeller i skriving.
33
Videre utredning
Elever på og under bekymringsgrense som ikke har forventet framgang etter gjennomføring
av tilpassa tiltak, skal kartlegges nærmere. LP- kan brukes som metode. Videre kartlegging
avtales mellom kontaktlærere og spes.ped.koordinatoren. Kartlegging og testing foretas av
kontaktlærer, faglærer, spes.ped.lærer eller andre kan utføre de ulike kartleggingene eller
testene. Ansvar for testing og rapportskriving har spes.ped.koordinatoren eller andre
testledere.
Hensikten med å kartlegge elevenes lese- og skriveferdighet nærmere er å kunne avdekke
mer presist hva elevens utfordringer består i, og derigjennom kunne utarbeide et enda mer
tilpasset opplegg for eleven.
Skolene /spes.ped.koordnatorene velger selv ved hvilket testopplegg den vil bruke. Her
følger forslag til testmateriell:
- Arbeidsprøven – vurdering av språk og lesing
- STAS – standarisert test i avkoding og staving
- LOGOS – databasert diagnositering av lesevansker
- Våletesten – test på auditiv hukommelse og læringsevne
- Språk 6-16 – screeningtest for språkvansker hos barn/ungdom
- 20 spørsmål om språkferdigheter – screening for kartlegging av barns/ungdoms
språkferdigheter
- Kåre Johnsen – diagnostisk lese- og skriveprøve
- S 40 – setningsleseprøve i leseforståelse
Oppfølging
Resultat fra testingene presenteres i en testrapport som legges fram for foresatte. Det blir
lagt til rette for særskilt tilpassa opplæring i forhold til resultatene og forslagene til tiltak som
presenteres i rapporten.
34
Elevens utvikling vurderes på nytt etter en avtalt periode med særskilt tilrettelegging. Det
vurderes også om eleven i denne perioden har vist større framgang enn tidligere, om det er
grunn til å forvente at denne framgangen vil fortsette ved hjelp av de tiltakene som er, eller
om eleven bør drøftes med PP-tjenesten med tanke på videre utredning. Se egne rutiner ved
henvisning til PP-tjenesten. Jf. Skjema for samtykke for registrering av opplysninger og
Skjema for deling av opplysninger
Ytterligere tiltak for elever med store lese- og skriveutfordringer
Forslag til tilpassa tilrettelegging. Tiltak vil variere med grad av vansker og alder.
- Tilpassa lekser. Lese mye på mestringsnivå.
- Hjelp til å finne tilpassa lesetekster for lesetrening.
- Tilbud om intensivt lese- og skrivekurs.
- Tilbud om andre tilpassa tiltak i lesing og skriving.
- Tilbud om tilpassa opplæring i strategier.
- Tilgang til skriveprogram på PC - LingDys og LingRight, og skolen gir opplæring til elever og
alle lærere.
- PC kan brukes til skrivearbeid.
- Tilbud om opplesing av oppgavetekster i matematikkprøver og i andre fag.
- Tilgang til lydbøker
På ungdomsskolen har elevene i tillegg:
- Mulighet til å få besvare prøver i RLE, naturfag, samfunnsfag ol muntlig.
- Etter avtale lengre tid på prøver og tentamener.
- En time lengre tid ved eksamen på 10. trinn.
- Tilgang til eksamensoppgaven på CD.
35
Nasjonal prøve i lesing
Årsaken til at vi ønsker å inkludere et kapittel i planen om nasjonal prøve i lesing er vårt
ønske om å utnytte det pedagogiske potensialet i prøven (Skaftun, 2006). Vi ønsker ikke at
det bare blir et fokus på resultatet og så stoppe der. Vi ønsker at alle jobber med prøven
med det for øyet at vi hele tiden ønsker å forbedre leseopplæringen vår. Hva er vi gode på,
og hva kan forbedres?
Hele lærerkollegiet tar prøven hvert år, enten for 5. eller for 8.og 9. trinn. Dette vil gjøre at vi
har en felles bakgrunn når vi årlig oppsummerer og diskuterer leseopplæringen vår. Prøven
inneholder tekster fra flere fag, og den måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av
fag. Derfor bør prøven diskuteres av hele kollegiet. Spørsmål en kan stille seg når man har
gjennomført prøven er:
- Hvilke fag kjenner du igjen i tekstutvalget?
- Hvilke forkunnskaper trenger elevene for å kunne lese tekstene? Sjanger, ordforståelse,
erfaringer
- Hvor mange spørsmål angår tekstens form og struktur?
- Finnes det spørsmål som spør etter egen mening og begrunnelse?
- Hvilken tekst er sammensatt av flest enkeltelementer? Hvilke «deltekster»?
- Hvilke tekster instruerer, argumenterer, informerer?
- Hvilke leseaspekt tester spørsmålene? (finne, tolke, reflektere)
- Rekkefølge på tekstene og spørsmålene?
Et hovedspørsmål: Hva kan vi gjøre for å forbedre vår undervisning i leseforståelse i våre fag
på vårt trinn?
36
Egenvurdering av arbeid med nasjonal prøve i lesing- 8. og 9. trinn
Navn…………………………………………
Før lesinga:
Ja
Nei
Vet
ikke
Ja
Nei
Vet
ikke
Ja
Nei
Vet
ikke
Tenkte jeg over hva jeg visste / kunne om emnet fra før?
Spurte jeg meg selv om det var noe jeg burde legge spesielt merke til
mens jeg leste?
Så jeg over bilder, illustrasjoner og lignende, og tenkte på hva teksten
kunne inneholde ut fra disse?
Prøvde jeg å gjøre meg opp en formening om hva teksten dreide seg om,
før jeg leste den?
Under lesinga:
Leste jeg raskt igjennom (skumleste) teksten?
Leste jeg overskrifta, undertekst, bildetekster etc ?
Leste jeg raskt over oppgavene til teksten før jeg nærleste?
Nærleste jeg teksten (leste grundig)?
Noterte jeg stikkord mens jeg leste?
Streket jeg under viktige ord/setninger i teksten mens jeg leste?
Stoppet jeg opp ved ukjente ord og tenkte over om jeg skjønte dem?
Stilte jeg spørsmål til meg selv for å kontrollere om jeg skjønte innholdet i
det jeg leste?
Spurte jeg meg selv om det var noe jeg burde legge spesielt merke til
mens jeg leste?
Etter lesinga
Prøvde jeg å finne forklaring på ord jeg ikke skjønte?
Nærleste jeg oppgavene (leste dem veldig nøye) før jeg besvarte dem?
Lette jeg på nytt i teksten når jeg ikke klarte å finne svar på oppgaven?
37
Prøvde jeg å tenke meg til hva som kunne være et logisk svar på
refleksjonsoppgavene (tenkeoppgavene)?
Gikk jeg tilbake på oppgaver jeg ikke fikk til på første forsøk, og prøvde en
gang til for å finne svarene?
Gjorde jeg mitt ALLER beste for å klare så mange oppgaver som mulig?
Gjorde jeg noe annet før, under og etter lesinga som jeg tror har betydning for om jeg fikk et godt
resultat på prøven?
Skriv det ned her, slik at vi kan dele nyttige tips med hverandre.
38
Egenvurdering av arbeid med nasjonal prøve i lesing- 5 trinn
Navn…………………………………………
Før lesinga:
Ja
Nei
Vet
ikke
Ja
Nei
Vet
ikke
Ja
Nei
Vet
ikke
Tenkte jeg over hva jeg visste / kunne om emnet fra før?
Spurte jeg meg selv om det var noe jeg burde legge spesielt merke til
mens jeg leste?
Så jeg over bilder, illustrasjoner og lignende, og tenkte på hva teksten
kunne inneholde ut fra disse?
Under lesinga:
Leste jeg raskt igjennom (skumleste) teksten?
Leste jeg overskrifta, undertekst, bildetekster etc ?
Leste jeg raskt over oppgavene til teksten før jeg nærleste?
Nærleste jeg teksten (leste grundig)?
Stoppet jeg opp ved ukjente ord og tenkte over om jeg skjønte dem?
Stilte jeg spørsmål til meg selv for å kontrollere om jeg skjønte innholdet i
det jeg leste?
Etter lesinga
Nærleste jeg oppgavene (leste dem veldig nøye) før jeg besvarte dem?
Lette jeg på nytt i teksten når jeg ikke klarte å finne svar på oppgaven
med en gang?
Gikk jeg tilbake på oppgaver jeg ikke fikk til på første forsøk, og prøvde en
gang til for å finne svarene?
39
Etterarbeid på trinnet med alle faglærere
Etter gjennomføringen av NP-lesing for elevene bør det settes av tid på 5., 8. og 9. trinn til å
analysere trinnets resultat, ledet av rektor eller avdelingsleder.
Hvem deltar: Flest mulig av faglærerne på trinnet
Mål: Hvordan kan vi drive god leseopplæring for elevgruppen i alle fag på grunnlag av
informasjon prøveresultatet gir oss?
Ta utgangspunkt i informasjonen dere finner i
-
Veiledningen, kap 4 ETTER PRØVEN med vekt på Oppfølging av resultatet i
lærerkollegiet side 13 (2012)
-
Regnearket i PAS for hele trinnet
Sjekk ut egen prosent og/eller sammenlignet med nasjonalt nivå:
-
Hva fikk våre elever godt til?
-
Hva var vanskelig for våre elever?
-
Tendenser i teksttype, fagtilknytning, leseaspekt, oppgaveformat?
-
Noe som overrasker oss?
Hvordan få til dialogen mellom alle lærere og elevene om tekster generelt?
-
Se Prøven som ledd i leseopplæringen side 16 og
-
Spørsmål til elevgruppen side 17
-
Generelt om sjanger, form og hensikt med tekster
-
Elevenes egenvurdering av gjennomføringen (avkrysningsskjema)
-
Motivasjon, konsentrasjon, utholdenhet
Annet:
40
Refleksjon rundt egen praksis når det gjelder leseopplæring
Hvordan legger jeg til rette for lesing?
- Hvor mye tid bruker eleven på å lese?
- Hvor mye leser elevene i tillegg til lesebøker og fagbøker?
- Har elevene en bevisst hensikt med det de leser?
- Hvor mange forskjellige tekstsjangre er tilgjengelige for elevene, og hvor mange elever
leser forskjellige sjangre?
- Har elevene flere muligheter til å lære nye ord og begreper når de leser?
- Hvor my tid bruker elevene på å skrive tekster som andre skal lese, og der det legges vekt
på sammenhengen mellom lesing og skriving?
Legges det mye vekt på samtaler om tekster?
Hvordan foregår leseopplæringen?
Lærer elevene å
- uttrykke hva som er hensikten med lesingen?
- lage seg en oversikt over teksten før de begynner å lese?
- foregripe innholdet før og under lesingen?
- aktivere relevant bakgrunnskunnskap for det de skal lese om?
- tenke høyt mens de leser?
- bruke tekstens struktur for å forstå den bedre?
- visualisere det de leserr om, for å forstå og huske det bedre?
- avgjøre hva som er det viktigste innholdet i den teksten de leser?
- oppsummere det de har lest?
41
- stille spørsmål til innholdet i teksten?
- håndtere ukjente ord og uttrykk mens de leser?
- overvåke leseforståelsen sin mens de leser?
Omfatter opplæringen i strategiene:
- en tydelig beskrivelse av strategien og hvordan og når den skal brukes?
- modellering av strategien for å vise hvordan den brukes?
- veiledning av elevene når de praktiserer strategien, og etter hvert med en gradvis
overføring av ansvaret til elevene?
- at elevene bruker strategien på egen hånd, uavhengig av lærerens hjelp?
42
Nasjonal prøve i lesing i klassen -etterarbeid
- Hva spør oppgavene om?
- Hva prøver oppgavene å finne ut om dere kan?
- Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår?
- Hvilke lesemåter og løsningsstrategier kan dere bruke?
- Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svare selv (åpent), og når du velger
svar (flervalg)?
- Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper får vi til?
- Hva slags leseaspekter, oppgave og oppgavetyper bør vi arbeide mer med?
43
Foreldresamarbeid om grunnleggende ferdigheter i lesing og
skriving
Samarbeid om lesing og skriving
Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for at barn og unge skal få
et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte. Mye arbeid gjøres på skolen, men det arbeid
som gjøres hjemme, og de holdninger som formidles om skole og læring, har avgjørende
betydning for barnas motivasjon og læring. For å lære er det avgjørende å bygge ny
kunnskap på det en kan fra før, og det er derfor viktig at innlært stoff repeteres og jobbes
videre med hjemme. Foreldreoppgaven er i hovedsak å stimulere og motivere. Det gjøres
best ved å vise interesse, stille spørsmål, og å hjelpe elevene med og sette ord på det de
allerede har lært.
«Til syvende og sist er det basiskunnskaper som lesing og skriving i ett eller flere språk samt
regning som er og blir skolens hovedoppgave» (Stortingsml. 22) Det å mestre lesing og
skriving er døråpneren til all kunnskap. Og alle kan bli bedre!
Lesing og skriving
Synet på lesing og skriving har endret seg. Mens en tidligere var mest opptatt av lesing og
skriving som grunnleggende språklige ferdigheter med vekt på det tekniske og formelle, har
interessen mer og mer kommet over på at lesing og skriving også tjener andre formål:
forståelse, tolkning, refleksjon og kommunikasjon.
Det er ikke nok å ha god leseopplæring på skolen. Det er sagt at ingen blir en god leser uten
å lese, og god skriver uten å skrive. Det er derfor viktig å stimulere barnet til å lese og skrive,
også utenom skoletid. Det er viktig at foresatte bidrar til at lesing blir en lystbetont aktivitet.
Finn stoff som gir ditt barn den rette utfordringen, og velg temaer som fenger.
44
Tiltak i regi av skolen

Leselogg (resultat dokumenteres i Visma eller Vokal)
Resultatene fra Carlsten, ordkjedetester, de obligatoriske kartleggingsprøvene og nasjonale
prøvene bør registreres i en leselogg som følger eleven gjennom hele skoleløpet. Dermed er
det mulighet for å kunne følge den enkelte elevs leseutvikling. Leseloggen skal også brukes
som utgangspunkt for samtaler med foresatte. Dette gjelder på alle årstrinn der det
gjennomføres kartleggingsprøver.
 Foreldremøter
Foreldremøtet hver høst skal ha fokus på lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter.
Tips for dette følger i skjema nedenfor. I tillegg har vi utarbeidet et veiledningshefte med
fokus på lesing og skriving og innføring av strategier på hvert enkelt trinn. I denne
veiledningen gis det tips til hvordan foresatte kan støtte barnet/ungdommen. Veiledningen
deles ut og gjennomgås på foreldremøtet av kontaktlærer.
 Kontaktsamtale
Barnets utvikling av de grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving og arbeid med
strategier skal være et sentralt tema på alle kontaktsamtalene. Elever og foreldre skal få råd
om hva eleven bør jobbe med for å videreutvikle sine ferdigheter.
Dette skal tas opp hvert år:
 Resultat og framovermelding på nasjonale kartleggingsprøver (1.-3. trinn),
kartleggingsresultater fra Carlsten, og ordkjeder.
 Resultat og framovermelding når det gjelder nasjonale prøver i 5. 8. og 9. trinn hvis
det er offentliggjort.
For elever som skårer på eller under bekymringsgrense skal informasjon om dette samt plan
for tilpasset oppfølging tas opp på kontaktsamtalen (se kapittel om Kartlegging og
oppfølging). Under følger tiltak som kan presenteres på foreldremøter.
45
Foreldremøter - 1. og 2. trinn
I forhold til å stimulere barns lesing har hjemmene en mulighet for påvirkning som ingen andre har.
I småskolen handler lesing mye om å avkode, sette lyder sammen til ord og å avsløre ordets innhold.
For å få utbytte av lesingen må leseren hurtig kunne kjenne igjen ordene og forstå meningen
(automatisering).
Det er ikke nok å ha god leseopplæring på skolen. Det er sagt at ingen blir en god leser uten å lese.
Derfor er det viktig å stimulere barnet til å lese også utenom skoletid.
Hvordan kan heimen bidra?
Les høyt for barnet ditt.
Lytte/høre forskjell på lyder.
Lag og les rim sammen.
Snakk om ord dere møter i bøker; korte, lange,
sjeldne, vanskelige, ord med samme
betydning, ord med motsatt betydning
Klapp rytme/stavelser.
Studer forside, tittel, illustrasjon. Hva tror du
teksten kommer til å handle om? Hvorfor tror
du det? Hva vet du om dette fra før?
Forklar ord og begrep.
Hva handla teksten om? Få barnet til å
gjenfortelle handlingen.
Strategier
Tankekart, tidslinje, skumme og skanne.
Lytt ut første lyd i ord.
Skriving
Lytt ut alle lyder i ord.

Tegn tankekart
Si lyden til bokstavene, ikke bokstavnavnet

Skriv og lek med bokstaver i alle
former og materialer.

Hjelp barnet med å forme bokstaver.
Husk bokstavhuset med kjeller, stue
og loft.

Skriv enkle beskjeder på lapper,
handleliste, bursdagskort,
bursdagsinnbydelser, postkort/brev,
dagbok, e-post for hånd og på PC.

Bruk PC i lese-og skriveopplæringa (å
skrive seg til lesing).

Vær raus med positive
tilbakemeldinger
Leseaktiviteter:
Fortsett å lese høyt for barnet ditt, også etter
at det har knekt lesekoden
Dra sammen lyder ; sol=«sssooolll».
Lese lange ord i stavelser: Telefon=Te-le-fon
Kjenne igjen ord som de ofte møter i tekster (
høyfrekvente ord; det, jeg, er, som, ikke……
Les sammen med barnet (parlesing).
Snakk med barnet ditt før, underveis og etter
lesinga.
46
Foreldremøter - 3.-7.. trinn
Etter den første lese- og skriveopplæringen ønsker vi primært at elevene skal lese for å lære. De skal
arbeide bevisst med å tilegne seg innhold i skjønnlitterære og faglige tekster.
Elevene skal få øvelse i ulike strategier slik at de selv kan vurdere hvilken strategi som bør brukes
for å forstå meningen.
Foreldre kan hjelpe og inspirere både før, under og etter lese- og skriveøkta.
Hvordan kan heimen støtte opp under
lesearbeidet?
storyboard, oppsummering og venndiagram.
All lesing er bra – bøker, lydbøker,
tegneserier, filmtekst, data.
Vis interesse for elevenes skriving
Klargjør målet med lesinga, bli bevisst på
hensikten.
Støtt opp om lesinga når eleven leser, og
om nødvendig, lese litt hver.
Snakke om teksten, se på bilder og å lese
avsnittsoverskrifter. Vi kan spørre: «Hva
kan dette handle om?»
Snakke om hva de vet fra før.
Spør om hvilke opplysninger de tror de
finner i teksten.
Forklar vanskelige ord.
Snakk med barna om det de har lest (og
still spørsmål). Forsikre deg om at de har
fått med seg innholdet.
Spør om hva barnet har lest, isteden for
om de har lest.
Fortsett å lese høyt for barnet ditt, også
etter at det har knekt lesekoden
Oppfordre til gode skrivevaner, skap en
god atmosfære rundt skrivesituasjonen.
Samtal om det eleven skal skrive. Lag
gjerne stikkord/tankekart. Spør om hva
eleven vil ha med i innledning, hoveddel
og avslutning i teksten.
Når eleven strever med å komme i gang er
det lurt å stille spørsmål av typen: «Hva vil
du egentlig fortelle?», Hva skal være det
mest spennende?», «Hvordan skal
fortellinga starte og slutte?»
Oppfordre til å skrive om nyheter, og å
skrive ned argument for egne meninger.
Skriv oppskrifter og bruksanvisninger til
hjemmebruk.
Minn eleven på viktigheten av å bruke stor
forbokstav i alle navn, og punktum som
avslutning på alle setninger.
Vær raus med positive tilbakemeldinger
Strategier
Ordbank, lage spørsmål, personkart,
sammenhenger, VØL-skjema, avsnitt,
47
Foreldremøter - 8.-10. trinn
Det er viktig at skolen og foreldrene viderefører et etablert godt samarbeid om å stimulere elevene
til lesing – også i tenårene. Alle er enige om at gode lesevaner også i disse årene er avgjørende for
utviding av ordforråd, økte kunnskaper, personlig utvikling og vekst.
Mange tenåringer kan gi uttrykk for at boka fort blir kjedelig, men sammen kan skolen og
foreldrene gjøre mye for å legge til rette for at interessen for lesing kan opprettholdes og økes.
Skolen må bli flinkere til å legge til rette og treffe den enkeltes interessefelt, og foreldrene må
fortsatt vise interesse og motivere for lesing
Hvordan kan heimen bidra?
som er innlært
Ros tenåringen når han/hun leser.
Vær interessert i det de leser. Snakk med
dem om innholdet.
Oppfordre elevene til å lese om noe du vet
de er interessert i, et bestemt fotballag,
en kjendis, hester eller hobbyer.
Hjelp tenåringene til å finne
bøker/litteratur med temaer som du vet
de er interessert i.
Snakk med elevene om hverdagen, filmer
og programmer de ser sammen med
foreldrene, lær dem å stille spørsmål og
være kritiske. Det er viktig kompetanse å
ta med seg i skolen og livet.
Snakk positivt om lesing og skole.
Husk at nynorsk litteratur alltid vil være
en viktig del av norsk kultur og vil derfor
være noe alle elever møter på
ungdomstrinnet.
Vis interesse for elevenes skriving
Oppfordre til gode skrivevaner, skap en
god atmosfære rundt skrivesituasjonen
Samtal om det ungdommen skal skrive.
Lag gjerne stikkord/tankekart.
Still spørsmål til ungdommen om
skriveprosessen i skjønnlitteratur og
sakprosa.
Still spørsmål til ungdommen om hvordan
han/hun skriver manus med egne ord til
foredrag.
Oppfordre ungdommen til å skrive
sammendrag i ulike fag.
Minn ungdommen på viktigheten av å
bruke stor forbokstav i alle navn, og
punktum som avslutning på alle setninger.
Vær raus med positive tilbakemeldinger
Strategier:
Utvalgte strategier: Vøl-skjema, ordbank,
tidslinje, tankekart og oppsummering
Videreutvikle bruken av de strategiene
48
Litteratur
Bråten, Ivar (2007). Leseforståelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Kverndokken, Kåre. 2012. 101 måter å lese leseleksa på, om lesing, lesebestillinger og tekstutvalg.
Fagbokforl.; Landslaget for norskundervisning
Modum kommune. 2009. Strategiplan Les og lær! Lokalisert på
http://www.modum.kommune.no/planen-i-praksis-les-og-laer.4625878-141011.html
Os skole/Dalsbygda skole 2011. Plan for grunnleggende ferdigheter. Muntlig, lesing, skriftlig.
Roe, Astrid. 2008. Lesedidaktikk. Etter den første leseopplæringa. Universitetsforl.
Skaftun, Atle. 2006. Å kunne lese. Grunnleggende lesing og nasjonale prøver. Fagbokforl.; Landslaget
for norskundervisning
Udir. 2012. Veiledninger til nasjonale prøve i lesing. Lokalisert på
http://www.udir.no/Vurdering/Nasjonale-prover/Innhold-NP/Retningslinjer/Lesing-5-steget-Rettleiing-til-lararar/ og
http://www.udir.no/Vurdering/Nasjonale-prover/Innhold-NP/Retningslinjer/Lesing-8-og-9-steget-Rettleiing-til-lararar/
Udir. 2009. Idehefte. Kartlegging av leseferdighet 1.-3. årstrinn
Udir 2012. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Lokalisert på
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf
Lesesenteret i Stavanger www.lesesenteret.no
Skrivesenteret i Trondheim www.skrivesenteret.no
Vedlegg: Gode nettsteder for elever og foreldre:
www.lesehulen.no ( opplevelsessted som introduserer bøker for barn fra 8-12 år, gjennom lyd, bilde
og interaktivitet)
www.pugganplay.com ( Side hvor en kan få leksehjelp og stille spørsmål. Har også fagartikler rettet
mot barn)
www.skriveskolen.no (mange tips til skriving)
www.barnebok.no ( Side med informasjon om barnelitteratur, forfattere,illustratører og
leseprosjekter)
www.fug.no (Fortsatt rom for lesing hjemme, ideer og råd til foreldre med barn på 5-7.trinn)
http://www.inforegi.net/fp/fpuls/irasfpu22_11_artiuks_7.html (Tenn lesegnisten)
https://www.foreldrepulsen.no/art/fp/nirasfp_64_12_lese_ehhhdpB_12.html (Leseopplæringen
slutter aldri)
http://www.leseknappen.no/?cmd=Hjem (Leseknappen)
http://www.leselystaksjonen.no/index.php?option=com_weblinks&view=categories&Itemid=127
(Leselystaksjonen)
Kilder:
https://www.foreldrepulsen.no/art/fp/nirasfpu22_11.html
http://www.leseknappen.no/?cmd=Hjem