VISJON: Lese- og skriveopplæringen i

Transcription

VISJON: Lese- og skriveopplæringen i
LESE- OG SKRIVEPLAN FOR RENNESØY KOMMUNE
2014-2017
Lesehester med
skrivekløe
VISJON:
Lese- og skriveopplæringen i Rennesøy kommune gir førskolebarn og
elever funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Elevene leser, forstår og
skriver ulike tekster, og anvender kunnskapen til berikelse for seg selv og
samfunnet.
1
Den gode leseren og skriveren:
Barn som kan kommunisere fungerer bedre i samhandling med andre privat og i skole- og
arbeidsliv. Gode lesere og skrivere tyr til bakgrunnskunnskap. De er aktive i læringen ved å
bearbeide og organisere stoffet, og bruker lesing og skriving komplementert. Videre drøfter
de eget arbeid, samt leser og skriver mye på eget initiativ.
Til grunn for lese- og skriveplanen i Rennesøy kommune ligger Kvalitetsplan for skole og
barnehage i Rennesøy kommune: Verdifull og kompetent!, Kunnskapsløftet og tilhørende
Stortingsmeldinger i perioden 2006-2013, samt plan for Tidlig innsats. Å systematisere gode
opplæringsmetoder for alle tidligst mulig, er avgjørende for optimale resultater, og derfor er
lese- og skriveplanen et viktig tiltak i Tidlig innsats-satsingen.
For å utvikle leseglede og funksjonelle lesere, må skolene ha en kunnskapsbasert tilnærming
til lese- og skriveopplæring gjennom hele opplæringsløpet. Målrettet og forskningsbasert leseog skriveopplæring har en forsterkende effekt på hverandre, og sees derfor i sammenheng
under ett satsingsområde. En funksjonell leser kan lese, forstå og anvende at mangfold av
tekster på samme måte som en funksjonell skribent håndterer ulike påkrevde sjangere.
Lesing, språk og begreper er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag, og for å kunne
delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Gode kommunikative ferdigheter fremmer også elevens
allmenndannelse. Et godt ordforråd har særdeles stor betydning for skoleresultater, og avgjør
hva og hvordan eleven forstår og oppfatter ny informasjon.
I Rennesøy vil vi at språkstimulering skal begynne fra første dag i barnehagen, ved at alle
voksne er bevisste språkmodeller i samtaler, samlinger og dagligdags undring over små og
store hendelser. IKT og opplæring i digitale ferdigheter tas i bruk tidlig i barnehageårene for å
stimulere skrift- og leseutvikling, og dette fremkommer i planen. I tillegg benyttes kommunens
IKT-plan for opplæring i digitale ferdigheter. SOL-skoleringen skal gjøre førskolebarna
leseklare ved hjelp av Lesetrappen. Likeledes vil begrepstrening med flerspråklige i
barnehagene gjøre elevene bedre i stand til å tilegne seg bokstavinnlæring og knekke
lesekoden tidlig. Planen ivaretar kommunens satsing på lesing og skriving i barnehage, skole
og spesifikke tiltak for flerspråklige og språksvake.
Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving skal være tema i alle utviklingssamtaler og på
foreldremøter og informasjon hjem. Kommunens planverk på alle nivå gir tydelig retning for
mål, tiltak og evaluering. Elevene skal forstå hvorfor de skal lese og skrive godt, hva det
innebærer å skrive og lese godt og hvordan de skal gå frem for å mestre det.
2
Planens oppbygning:
Hvert trinn har mål og vurdering av ulike delkompetanser fordelt på tre kategorier.
-
Utvikle lese- og skriveglede
Utvikle lese- og skrivekompetanse
Utvikle forståelse og anvendelse
Utvikle lese- og skriveglede:
Elever og førskolebarn er nysgjerrige på lesing og skriving når de begynner i skole og
barnehage, og derfor skal de få gledelige opplevelser med lesing og skriving uavhengig av
ferdighetsnivå, slik at motivasjonen vedvarer og utvikler seg.
Utvikle lese- og skrivekompetanse:
Språklige ferdigheter peker på de grunnleggende ferdighetene å kunne lese og uttrykke seg
skriftlig og muntlig i alle fag. Begynneropplæringen er av stor betydning fordi her legger
elevene grunnlaget for å kunne kode bokstaver, lyd, stavelser, tegnsetting og sjangere. Vha
SOL kartlegger vi elevenes kodingsferdigheter, og setter inn tiltak alt etter hvor elevene
befinner seg i pyramiden. Pedagogene må velge forskningsbaserte metoder og variasjon
mellom disse for å gi alle funksjonelle lese- og skriveferdigheter. Opplæringen i funksjonelle
ferdigheter må være systematisk og evalueres jevnlig via SOL, nasjonale prøver, kartlegginger
og standpunktkarakterer. Videre engasjeres eleven i eget arbeid via god informasjon og
underveis veiledning om hva som kjennetegner elevens ferdigheter her og nå og hva som må
gjøres for å utvikle disse.
Utvikle forståelse og anvendelse:
Elevene skal etter endt grunnskole lese flytende med god forståelse, samt skrive tekster som
ivaretar intensjonen med teksten. Lesing og skriving krever egenaktivitet, og vi skal lære
elevene å være aktive i før-, arbeids og etterfasen. Funksjonelle ferdigheter innebærer at
elevene er strategiske lesere og skrivere, og velger ut det nødvendige for å nyttiggjøre seg
teksten i tråd med formålet. For å klare dette må elevene lese og skrive mange og varierte
tekster. De må få opplæring i å korrigere seg selv, reflektere og studere eget og andres arbeid.
Bruk av lese- og skrivestrategiene i tabell NN ivaretar denne opplæringen.
Kartlegging:
På leseområdet kartlegges elevene vha kartleggingsprøver, SOL, lesebestillinger og vurdering
som læring i form av egen-, kamerat- og lærervurdering. På skriveområdet kartlegges
elevene på det enkelte skriveoppdrag tilknyttet VÅKT og på skrivebestillinger, samt
fagkarakterer, elev-, kamerat- og lærervurdering vha sjekklister/rubrikker.
3
Trinninndelingen er som følger:
Barnehage
Småskole
Mellomtrinn
Ungdomstrinn
1 og 2 år
1.trinn
5.trinn
8.trinn
3 og 4 år
2.trinn
6.trinn
9.trinn
5 år
3.trinn
7.trinn
10.trinn
4.trinn
Skjematisk oversikt over metoder og lesestrategier på hvert trinn
Metode/materiell
1 og 2 år
3 og 4 år
5 år
1.trinn
2.trinn
3.trinn
Være sammen
Personlig språk
Lesetrappen
Være sammen
Personlig språk
Skriveretning
Lesetrappen
Blyantgrep
Språkleker Jørgen
Frost – se årshjul
Være sammen
Personlig språk
Skriveretning
Lesetrappen
SOL
VÅKT-FØRSKRIVING
Begynneropplæring
Veiledet lesing
Begynneropplæring
Veiledet lesing
SOL
Skrivetrappen
Begrepsgruppe
Veiledet lesing
SOL
Lesebestillinger
Skrivetrappen
Begrepsgruppe
Aktivitet
Læringsstrategier
Kartlegging
Tras
SOL
Tankekart
SOL
SOL
SOL
4
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Ungdomstrinn
Veiledet lesing
SOL
Lesebestillinger
Skrivebestillinger(IT
også)
Skrivetrappen
Begrepsgruppe
Veiledet lesing
SOL
Lesebestillinger
Skrivebestillinger
Skrivetrappen
Begrepsgruppe
Veiledet lesing
SOL
Lesebestillinger
Skrivebestillinger
Begrepsgruppe
Skrivetrappen
Veiledet lesing
SOL
Lesebestillinger
Skrivebestillinger
Skrivetrappen
Begrepsgruppe
Veiledet lesing
SOL
Lesebestillinger
Skrivebestillinger
Skrivetrappen
Begrepsgruppe
Nasjonale
prøver i lesing
Beskrivelse av metode og materiell
Metode
Være sammen
Beskrivelse
Sosial kompetanse i dialogbasert samling. Programmet har
ulike tema hvor barna trenes i å uttrykke seg selv, samt å
5
forholde seg til hvordan andre har det og hva som trengs i et
fellesskap for at det skal fungere godt.
Personlig språk
Voksne skal delta i aktivt lyttende dialog med
førskolebarnet/eleven for å utvide og reflektere rundt barnets
dagligliv og fagkunnskap. Barnet opplever å være av interesse
for fellesskapet og omgivelsene. Læreren inviterer til
refleksjon mer enn korrekte svar og initierer dialogbasert
undervisning.
Lesetrappen/Språktrappe Barn må bli leseklare før de kan lære å lese.
n
Jørgen Frost`s Språkleker; Lesetrappen.
Leseklar
Lyder
Framlyd
Stavelse
Ord og setninger
Rim
Lytteleker
Skriveklar - VÅKT
1
Vet hva skrivesaker er
2
Kan bruke og ha nytte av skrivesaker
3
Har en viss kontroll med bruken av skrivesaker
4
Vil samarbeide med en annen ved skribling/skriving
5
Tar initiativ til selvstendig arbeid med skrivesaker
6
Kan skrive første bokstav i eget navn
7
Aksepterer at pedagog hjelper til med håndbevegelse når
han/hun tegner/skriver
8
Kan bruke blyant og holder den riktig
9
Vet at skrift betyr noe, og at den skal skrives fra venstre til
høyre
10 Kan skrive merkelapper eller andre enkle tekster som
handleliste, kort fortelling ( gjerne med skribling eller
tilfeldige bokstaver)
11 Etterligner voksnes skriving og forstår hensikten med å
skrive
12 Forstår meningen i det han/hun selv har skrevet. Leser for
eksempel egen skribling
13 Prøver å skrive ord. Bruker tilfeldige bokstaver
6
14 Skriver enkle bokstaver eller grupper av bokstaver som har
mening
15 Skriver eget navn, men ofte med bokstavene opp ned eller
feil vei
16 Vet forskjell på tall, bokstav og symbol
17 Kan hermeskrive etter ett ord
18 Har en viss kontroll på form, retning og størrelse av skrift
19 Kjennskap til bokstaver
20 Framlyd og baklyd
SOL
Systematisk observasjon av lesing fra førskolealder til 16 år.
Elevene kartlegges to ganger årlig, og resultatene benyttes til
å gi elevene spesifikk hjelp til den delen av lesingen de har
problemer med.
Begynneropplæring
Skolene benytter Safari`s som læreverk og tilhørende
progresjon for innlæringen av bokstaver.
Veiledet lesing er et system for å forstå tekst i alle fag.
Elevene skal lære seg ulike måter å tilnærme seg tekst på. Det
er viktig at arbeidet som gjøres i førfasen setter elevene i
stand til å mestre lesingen i lesefasen. Derfor må en i førfasen
være tydelig på hva som er målet med leseøkten. Økten i seg
selv må være strukturert og målrettet. Dette kan være å gå
gjennom viktige begreper i teksten, studere bilder og
bildetekst, repetere hva en kan om emnet fra før osv. I selve
lesefasen skal elevene benytte ulike måter å lese på:
parlesing, repetert lesing, korlesing og andre lesestrategier. I
etterfasen er det viktig å oppsummere læringen mot målet.
Hva har vi lært i dag. Det er formålstjenlig å drive veiledet
lesing som stasjonsundervisning, fordi påkrevd variasjon i
opplæringen blir ivaretatt med denne organiseringen.
Veiledet lesing
7
Lesebestillinger
Veiledet skriving
For å sikre seg at bevisst lesing er viktig i alle fag, får elevene
ukentlig en lesebestilling i ett av fagene. Lesebestillingen
beskriver en bestemt måte å lese teksten på, og oppøver
spesifikke ferdigheter; eksempelvis notatteknikk, nøkkelord,
refleksjon utover teksten osv.
Samtidig med begynneropplæringen i lesing, bør
skrivetreningen starte. Elevene starter å skrive tekster fra
første dag, om enn på tullespråk eller liksomlinjer. Veiledet
skriving følger veiledet lesing og progresjonen i
bokstavinnlæringen. Den lar seg best organisere i stasjoner
parallelt med lesing.
Skrivehjulet
Hvordan:
Hvordan må du
skrive for å nå
intensjonen
Hva: Hva må du
skrive for å nå
intensjonen
Hvorfor: Hva er
intensjonen med teksten
du skal skrive?
Elevene skal mestre spesifikke sjangere, men overordnet
sjangerkrav er evnen til å tenke intensjonen med teksten. Hva
vil jeg oppnå med teksten? Hva må jeg skrive for å oppnå det
jeg vil, og hvordan kan jeg gjøre det. All skriving må ha et
bevisst mottakerfokus. Hvem skriver jeg for?
VÅKT
-vokabular
-åpnere
-konjunksjoner
-tegnsetting
Skrivebestillinger
Elevene får ukentlig en skrivebestilling hvor tekstens
intensjon står i fokus. Hva er intensjonen med teksten? Hva
må eleven da skrive og hvordan. Skrivebestillingene kan også
være delkompetanser, dvs mindre avgrensede
8
skriveoppgaver i skrivebestilling, eksempelvis korte referat,
overskrifter, innledning osv.
Progresjon lese- og skrivestrategier
Strategier fordelt på trinn
BHG
1
2
3
4
5
6
7
8-10
Førfase: Aktivisere
bakgrunnskunnskap, begreper
x
x
X
X
X
X
X
X
X
Gjenfortelle-sammendrag
x
x
X
X
X
X
X
X
X
Skrivebestillinger Skrivesenteret
x
X
X
X
X
X
X
X
Lesebestillinger Kverndokken
x
X
X
X
X
X
X
X
Tankekart
X
X
X
X
X
X
X
Styrkenotater
x
X
X
X
X
X
X
Les og si noe eller les og tegn noe
X
X
X
X
X
X
Nøkkelord – understreking
X
X
X
X
X
X
To-kolonne notater - nøkkelord
X
X
X
X
X
X
FoSS – spørsmål og svar – se SOL
oppleggene
X
X
X
X
X
X
VØL-skjema
x
X
X
X
X
X
Skrive sjekklister/rubrikker
x
x
X
X
X
X
Skrive
egenvurdering/kameratvurdering
x
x
X
X
X
X
Bevisst internettsøk
X
X
X
X
X
Skrive læringslogg - etterfase
X
X
X
X
X
Lage overskrifter
x
X
X
X
X
Begrepskart
X
X
X
X
Boks-skjem
x
X
X
X
9
Påstand-bevis
X
X
X
TRINNVISE PLANER
BARNEHAGE
1 og 2 år
PLANMÅL OG AKTIVITETER
Barna deltar i rim og regler, og de synger faste sanger flere ganger.
De voksne leser høyt for barna i små og større grupper, og hvert barn
leses for minst to ganger hver uke, med før-, lese- og etterfase.
3 og 4 år
5 år
Bøkene er synlige og tilgjengelige, og skiftes ut minst to ganger hvert
semester. Kan samarbeide med Bok i bhg ( biblioteket)
Barna synger flere faste sanger
Barna blir lest for minst to ganger i uken med før-, lese- og etterfase.
Barna må uttrykke seg personlig ifbm Være sammen - samlinger
Barna bruker musikk- og rytmeinstrument til stemninger i sangene.
Barna dikter tekst til bilder som legges ut
Barna lekeskriver
VÅKT - skriveklar
Barna skriver sitt eget navn på PC
Barna bruker enkle pedagogiske spill
Barna øver på å skrive eget navn og kjenne det igjen
Barna tegner egne historier og kan tulleskrive tekst til
VÅKT-skriveklar legges til grunn for skrivetrening.
Barna inspireres til å gjenfortelle tekster og dikte fortsettelse på tekst,
særlig gjennom Være sammen
Barna leses for minst 2 ganger ukentlig
4- og 5-åringer deltar på lesestund på folkebiblioteket månedlig
Folkebiblioteket arrangerer familiekveld for flerspråklige 4- og 5åringer, hvor foreldre og barn sammen får formidlet aktuell tospråklig
litteratur, får presentert aktuelle lydbøker på norsk dersom foresatte
ikke kan norsk godt nok, informasjon om viktigheten av lesetrening og
ellers om folkebibliotekets tilbud.
Barna eksponeres for SOL og Frost`s Språkleker(evt annet egnet
materiell enn Frost)
Måned
Aug-sep
Okt-nov
Jan
Feb-mars
Apr-mai
Juni
Lytteleker, rim og regler
Setninger og ord
Stavelser
Fremlyder
Fonemer(lyder)
Repetisjon
10
1.-4.trinn
MÅL
Utvikle lese- og
skriveglede
TILTAK
Lesetrappen, Frost`s språkleker og Skriveklar videreføres fra
barnehagen
Klassebibliotek med godt og variert utvalg av bøker. Bøkene skiftes ut
to ganger hvert semester, og de stilles ut slik at de er godt synlige.
Folkebiblioteket arrangerer årlig familiekveld for flerspråklige barn
med foresatte i skolen og gjennomgår aktuell tospråklig litteratur,
anbefaler lydbøker til ulike særlig der foresatte ikke kan norsk.
Småbøker brukes til repetert lesing.
Repetert lesing:
1. En bok i uken på 1. og 2.trinn til repetert lesing, en bok eller
en lengre tekst i uken til 3. og 4.trinn.
2. Lesekvart på skolen hver dag med selvvalgt bok.
3. Elevene skriver leselogg , og her reflekterer de også rundt valg
av bok og eventuell bistand fra lærer. I økende grad bruker
elevene PC til å skrive leselogg, og med økende vanske på
målkrav fra 1.- 4.trinn. Noen leselogger skrives i skjemaform i
excel og tabell i word, hvor elevene deltar i utvikling av
kolonner og benevning på hva en skal loggføre i skjema.
4. Lesekvart eller lesebestilling hjemme hver dag.
5. Foreldre signerer for gjennomført lesekvart hjemme hver uke
6. Foreldre signerer for lesebestilling den dagen dette er aktuelt
Alle sjangere skal være representert for elevene i klasserommet
(tidsskrift, tegneserier, faktabøker, skjønnlitteratur, aviser etc)
Høytlesing:
1. Lærer leser høyt for elevene hver dag inkl førfase med
begrepsinnlæring
2. 3. og 4 trinn leser høyt for hverandre med tilknyttet
lesebestilling.
3. Foresatte leser høyt for barna minst 10 minutt daglig og
forklarer ord, evt deltar i samtale rundt elevenes leselekse.
Formidling
11
1. Henge opp tekster elevene har skrevet på klessnor/vegg.
Skifte ut hver måned. Klassens wow-bok med gode eksempler
på at elevene har nådd målet med skrivingen sin. Elevene
bruker digitale hjelpemidler, og får spesifikke oppdrag knyttet
til det i skrivingen.
2. Elevene presenterer tekster/arbeid for hverandre muntlig
både i helklasse og i par jamfør lese- og
skrivebestillinger/veiledet lesing/skriving.
3. Bibliotekar presenterer bøker for klassen og lærer minst to
ganger i halvåret når bokkassene skiftes ut.
4. Forfatterbesøk minst én gang i løpet av 1.-4.trinn
5. Foresatte leser en lengre tekst for barna, og samtaler om
teksten.
Utvikle lese- og
Veiledet lesing i stasjonsform med førlesing, lesestrategier, drøfting,
skrivekompetanse presentasjon.
Jevnlig presentasjon av arbeid eller lest stoff i form av oppheng på
klessnor, WOW-bok eller presentasjon i helklasse eller i par/gruppe.
Deler av arbeidet skal gjøres vha digitale hjelpemidler, med tydelige
mål på digital kompetanse i arbeidet.
Muntlig presentasjon vha digitalt utformet visuell støtte en gang i
halvåret
VÅKT: (tegnsetting, åpnere, konjunksjoner, vokabular) stegvis
innlæring og bruk av tegnsetting, variert start på setninger, variert
bruk av konjunksjoner og fokus på begrepslæring. Elevene skriver
dette i sjekklister og huker av underveis.
12
Skrivehjul: refleksjon rundt hvem skriver jeg for, hva vil jeg skrive og
hvordan i førfasen. Kan gjøres sammen med lærer, i par eller i gruppe
SOL-kartlegging og påfølgende lesekurs for å hjelpe elevene på tidlig
stadium med spesifikk leseteknisk utfordring.
Vha prosesskriving skal elevene vise at de kan nyttiggjøre seg innspill
fra andre eller fra egen refleksjon. Elevene kan bli vurdert av seg selv,
lærer eller medelev, og kriteriene gjennomgås før arbeidet starter slik
at elevene kan huke av underveis (sjekklister).
Elevene fører statistikk i eget excel-ark over hvilke lese- og
skrivestrategier de har benyttet.
Utvikle forståelse
og anvendelse
Alle trinn skal arbeide med 5 hovedstrategier:
- Strukturere informasjon fra teksten vha tankekart,
kolonnenotat, VØL, Venndiagram eller styrkenotat.
- Stille spørsmål til teksten vha for eksempel i teksten
spørsmål, utenfor teksten spørsmål
- Gjengi innhold i tekst vha nøkkelord, faktasetninger,
tankekart osv
13
-
Gjenskape teksten og bruke den i nye sammenhenger
Analysere tekstens innhold og form
Alle strategiene må modelleres for elevene og brukes aktivt av alle
lærere i arbeid med ulike tekster.
Ukentlige lese- og skrivebestillinger setter ytterligere strategiarbeid i
fokus for innlæring av funksjonelle ferdigheter og forståelse.
KARTLEGGING
Kollaborativ/dialogbasert undervisning: Vha veiledet lesing og
dialogbasert undervisning får elevenes egendeltakelse i
undervisningen stor plass. Elevene opplever stor variasjon gjennom
en arbeidsøkt, hvilket motiverer og innlærer flere kompetanser hos
eleven. Læreren følger opp på lærerstyrt stasjon evt vha tolærer. I de
gruppene som ikke har lærer med seg foregår for eksempel
presentasjon, spill, ikt-arbeid og diskusjon tilknyttet oppgaven.
SOL
Carlsten
Egen-, kamerat- og lærervurdering underveis og som sluttvurdering.
Sjekklister
Utviklingssamtale
Elevsamtale
5.- 7.TRINN
MÅL
Utvikle lese- og
skriveglede
TILTAK
Engasjerende litteratur:
Skolebiblioteket skal ha oppdatert og spennende litteratur tilpasset
ulike elevgrupper og interesser, og samarbeider med folkebiblioteket
om utskifte av bokkasser to ganger per semester per klasse/trinn.
Skolebibliotekar presenterer nye bøker for lærere og elever to ganger
i halvåret parallelt med nye bokkasser.
Elevene skriver bokmeldinger/spesifikke oppgaver tilknyttet lesingen
som henges opp i bibliotek og på klasserom. Disse presentasjonene
byttes ut månedlig eller oftere. Flesteparten av disse oppgavene skal
utarbeides digitalt med klare mål for det digitale arbeidet.
Biblioteket skal være åpent selv om bibliotekar ikke er tilstede.
Egenlesing:
14
Elevene leser selvvalgt sakprosa og skjønnlitteratur en time ukentlig,
gjerne fordelt på 4 dager X 15 min
Elevene skriver leselogg på pc hjemme og på skolen som foresatte
signerer. Elevene oppmuntres til å vise digitale ferdigheter i
leseloggen.
Elevene skal ha leselekser hver dag i 20 minutt, primært i andre fag
enn
norsk.
Skrivetrening:
Elevene benytter wow-bok til å samle gode tekster de har skrevet.
Lærer har også klassens wow-bok, hvor utvalgte elevprodukter ifht
måloppnåelse den uken, limes inn og brukes til å modellere ved
andre anledninger. Elevene oppfordres til å lage digitale
sammensatte tekster der det er naturlig.
Høytlesing:
Voksne leser 45 min hver uke fra skjønnlitterær bok
Elever leser høyt 15 min hver uke for foresatte og snakker om teksten
etterpå, primært i naturfag, rle og samfunnsfag.
Elever leser høyt for hverandre tilknyttet lesebestillinger.
Formidling:
Besøk av skolebibliotekar/ekstern bibliotekar/forfatter som leser for
klassen årlig.
Besøk til folkebibliotek årlig.
Elevene presenterer en bok skriftlig og muntlig for de andre elevene
hvert halvår.(Kan gjøres som del av lese- og skrivebestilling)
Foresatte skal ta del i elevens leseutvikling ved å lytte til leselekser og
samtale om tekst etterpå.
Lesing og skriving skal være tema på foreldremøter og
utviklingssamtale
Utvikle lese- og
Dialogbasert undervisning med veiledet lesing gjør at elevene blir
skrivekompetanse delaktige i egen læring, og får øving i flere av egne kompetanser i en
og samme arbeidsøkt. Utføres sammen med lese- og
skrivebestillinger.
15
Elevene skal mestre lesing fra nivå 6 i SOL. Ved manglende
ferdigheter, må de få ekstra hjelp i form av lesekurs eller spesifikke
tiltak ut fra SOL-systemet. Kartleggingen tidlig i 5.trinn sees sammen
med resultat på nasjonale prøver.
Elevene skal hver uke øve på, sammen med lærer eller medelev, å
lese med intonasjon og innlevelse.
Lærer modellerer gode eksempler og samtaler med elever om hva
som kjennetegner gode tekster av sjangertypen det skal jobbes med.
Elevene skriver dette i sjekkliste og har det med seg i arbeidsfasen.
Elever utarbeider sjekklister i tabellform vekselsvis i word og excel.
SOL – gir konkret informasjon om hva den enkelte elev bør øve
spesifikt på. Elevene skal lære de 500 mest høyfrekvente orda i SOLpermen.
Lesekurs for elever som sliter med deler av lesing eller lesing generelt
– kartlegging med SOL, nasjonale prøver og andre kartlegginger ligger
til grunn for deltakelse i lesekurs.
Begrepsgrupper for elever som har behov for å øke ordforråd og
begrepsforståelse – ukentlig i forkant av neste ukes leselekser. Deler
av arbeidet utføres vha PC.
Lesebestillinger: ukentlige lesebestillinger som summert gir elevene
mangfoldig tilnærming til tekst
Skrivebestillinger: ukentlige skrivebestillinger som summert gir
elevene trening i å skrive mange ulike typer tekster. Sees i
sammenheng med skrivehjul og VÅKT-hjul. Flesteparten av tekstene
skal skrives med spesifikke mål ifht digital kompetanse.
16
Prosesskriving: Elevene får delta i utforming av mål og kriterier i
førfasen. De får konkrete tilbakemeldinger undervis på hvor de står
og hva de må gjøre for å oppnå full eller bedre måloppnåelse.
Elevene skal alltid ha mulighet til å forbedre eget produkt før
ferdigstillelse ut fra innspill fra seg selv, kameratvurdering eller
lærervurdering. Vurderingsverktøyene, eksempelvis rubrikk/sjekkliste
skal ofte skrives digitalt eller i tabellform i word/excel vekselvis.
VÅKT- Elevene trenes i skrivepyramiden/hjulet (VÅKT) og skrivehjul:
Hva, hvorfor og hvordan skriver jeg? Jeg varierer tegnsetting,
vokabular, begynnelse på setninger og bruker ulike
konjunksjoner.(VÅKT – vokabular, åpnere, tegnsetting,
konjunksjoner). Allerede fra første klasse kan elevene og lærerne ta i
bruk VÅKT. En tilhørende 4-sidig pyramide synliggjør en progresjon
elevene kan lene seg til, og ty til når det gjelder variasjon i VÅKT.
VÅKT anbefales brukt sammen med sjekklister og samtale med
elvene rundt hva som kjennetegner gode tekster før elevene går i
gang med skrivingen.
• elevene tar i bruk
varierte konjunksjoner
for å skape bedre
variasjon i teksten
• elevene tar i bruk flere
og flere tegn for å
styrke budskapet i
teksten
• elevene finner nye ord,
spennende ord,
benytter synonymer.
• Ordbank
Konjunksjoner
Vokabular
Tegnsetting
Åpnere
• elevene varierer
begynnelsen på
setningene
VÅKT
Utvikle forståelse
og anvendelse
Elevene reflekterer daglig over lest og skrevet tekst, under ledelse av
lærer og sammen med medelever. De fremmer synspunkter og deler
tankegods.
Elevene vet hvilke strategier de kan bruke før, under og etter
lesing/skriving, og lærer varierer disse. Sees gjerne sammen med
ukentlige lese- og skrivebestillinger.
17
Elevene får ukentlig arbeide med strategiene de har lært og skal lære.
De loggfører erfaringene sine tidvis i tabellform og vha
meningsytringer i statistikkform i word og excel.
Alle lærere skal være delaktige når ny strategi innlæres ved benytte
den i sine fag.
SOL – alle elever kartlegges to ganger årlig – september og mars.
Sjekklister og rubrikker med vurdering som læring brukes
systematisk i før-arbeids- og etterfasen, og sikrer eleven refleksjon
over eget og andres arbeid. Denne egen-, kamerat- og
lærervurderingen gjøres ved mange anledninger vha tabeller i word
og excel.
KARTLEGGING
Gjennom varierte oppgaver i dialogbasert undervisning må elevene
anvende stoffet på ulike måter, og slik erfarer de bruk av flere
tilnærminger i oppgaveløsning.
SOL
Carlsten
Egen-, kamerat- og lærervurdering underveis og som sluttvurdering.
Sjekklister
Utviklingssamtale
Elevsamtale
Nasjonale prøver
8.-10.trinn
Elever på 10.trinn skal bruke lese- og skrivestrategier variert i arbeid med tekst. Elevene
skal kunne lese, tolke, forstå og anvende ulike typer tekster.
MÅL
Utvikle lese- og
skriveglede
Ved oppstart 8.trinn kartlegger lærer hvilke strategier eleven har
inne.
Bibliotekar legger til rette for spennende skjønnlitteratur og et
oppdatert utvalg av fagbøker.
Bokkasser til klasserom og bibliotek skiftes ut to ganger i semesteret
og bestilles hos og leveres av folkebiblioteket. Bibliotekar forteller
om nye bøker ved skifte av bokkasse.
Delta i txt-aksjonen.
I løpet av ungdomstrinnet skal klassene få ett forfatterbesøk.
18
Lese- og skrivebestillinger ukentlig, hvorav digitale hjelpemidler
benyttes til skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner.
Utvikle lese- og
skrivekompetanse
Elevene soles tidlig september og i februar hvert år.
Det formuleres målkrav til digitale ferdigheter i arbeidet med leseog skrivebestillinger på samme måte som lese- og skrivearbeidet.
Vurdering som læring er innarbeidet og effektuert ved at elevene er
delaktige i egen læring både når det gjelder vurdering, målforståelse
og valg av løsning/arbeidsmåte. Elevene deltar i utforming av
sjekklister, målformuleringer og valg av arbeidsmåte i den aktuelle
oppgaven, og store deler av dette arbeidet gjøres vha pc.
Intensjonell skriving – skrivehjulet
Skrivekurs som prosjekt fire uker hvert år, hvor det fokuseres på
tydelige mål, og VÅKT – vokabular, åpnere, konjunksjoner,
tegnsetting.
19
Lærer sørger for variasjon av arbeidsmåter over tid. Det innebærer at
elevene ikke får mange varianter presentert av lærer hver gang, men
flere varianter over tid. Etter hvert behersker elevene flere
tilnærmingsmåter og er aktive i eget valg av arbeidsmåte. Det
forutsettes at elevene mestrer strategiene i tabell s 8 når de kommer
til ungdomstrinnet.
Lærer må skape mange anledninger til ulike typer refleksjon:
refleksjon rundt tekst, rundt lese- og skrivebestillinger, samt rundt
stasjonene i dialogbasert læring. Lærer legger til rette for veiledning
og refleksjon rundt bruk av elevenes strategier, og elevene er
delaktige i denne refleksjonen enten sammen med lærer, eller i ulike
elevgrupperinger.
Lærer er bevisst førfase-arbeidsfase og etterfase både i skriving og
lesing, og digitale hjelpemidler er en naturlig del av skrive- og
lesearbeidet.
Utvikle forståelse
og anvendelse
SOL-kartlegging og tiltak benyttes aktivt for å sjekke ut elevens
forståelse i lesing.
Gjennom ulike skriftlige oppgaver og skrivebestillinger, vurderer
elever, medelever og lærere tekstene det jobbes med, og bearbeider
lest tekst. Digitale hjelpemidler benyttes med klare mål for bruken.
Elevene må presentere med sikte på å vise forståelse og anvendelse
av stoff, og da stilles krav til variert presentasjonsform utover ren
gjengivelse av informasjon.
KARTLEGGING
Elevene må presentere og formidle arbeidet sitt gjennom oppheng
av produkter, presentasjon for hel klasse, presentasjon for gruppe
eller par. Store deler av dette presenteres som sammen satte tekster
vha digitale hjelpemidler.
Terminkarakterer
SOL
Fagkarakterer
Kartlegginger
Elevenes vurdering i form av egenvurdering, kameratvurdering og
lærervurdering.
Utviklingssamtale
Elevsamtale
Nasjonale prøver
20