Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser i den
Transcription
Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser i den
Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen for voksne andrespråksinnlærere av norsk Anne-Sofie Pollestad 1. Tema og problemstilling 2. ‘Four Resoursces Model’ 3. Alfabetiseringsmodul, kompetansebeskrivelse 4. Læreverk, klasseromspraksis Tema og problemstilling Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen ‘analfabet’ - ‘alfabetisering’ ‘alfabetisering’ = knekke koden, avkoding Hvenekilde m.fl. (1996): Alfa og omega. Om alfabetiseringundervisning for voksne fra språklige minoriteter ▪ "I leseopplæringen for analfabeter og elever uten funksjonelle leseferdigheter har det hittil, etter prosjektgruppas vurdering vært lagt altfor stor vekt på arbeidet med å knekke lesekoden i forhold til de andre fasene i leseopplæringen" (1996:261) ▪ "I Alfaprosjektet erfarte vi at lesekyndighet lett ble synonymt med å kunne avkode ord. Det vil si å forbinde riktig bokstav med riktig lyd og å sette lydene sammen til ord […] Selv om avkoding er en viktig del av det å kunne lese, er det allikevel bare ett aspekt av den komplekse helheten som lesing er." (Alver & Lahaug, Alfabetisering – mer enn å lære bokstavene, 1999:162) ‘grundläggande litteracitet’ "Begreppet alfabetiseringsundervisning har visat sig vara alltför begränsande, som beteckning för den utbildning som kompetensbeskrivningen är underlag till och har därför genomgående ersatts av undervisning i grundläggande litteracitet. Det senare långtgående uttrycker kvaliteter tydligare som en de mångfasetterade litteracitetsutbildning och för mer vuxna kännetecknas av.” (Nordisk Alfaråd 2013, ’Förhållningssätt til vuxnas litteracitet’) ‘grundläggande litteracitet’ "Denna lärarkategori har tidigare allför begränsat benämnts alfabetiseringslärare ... ... men eftersom det professionella innehållsområde som ska behärskas är lång mer omfattande än enbart kompetens att undervisa på det allra första litteracitetsstadiet ... ... så behöver även beteckningen för läraren anpassas efter detta utvidgade uppdrag d.v.s. lärare i grundläggande litteracitet för vuxna med andramodermål än de nordiska.” (Nordisk Alfaråd 2013, ’Inledning’) ‘grunnleggende lese- og skriveopplæring / -ferdigheter’ ▪ "Revideringen har gitt anledning til å legge sterkere vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring […]" ▪ "Mangelen på skriftspråks- og skoleerfaring gjør at deltakerne har behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring før de går inn i ordinær språkopplæring på spor 1." ▪ "Målet for alfabetiseringsmodulen er at deltakerne skal kunne forstå og samtale enkelt på norsk, og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter." ▪ "Når deltakeren kan forstå og samtale enkelt på norsk og har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter, skal deltakeren over i ordinær språkopplæring på spor 1." Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen Problemstilling: Hva innebærer ‘grunnleggende lese- og skriveopplæring’ / ‘grunnleggende lese- og skriveferdigheter’ i dagens opplæring? ‘New Literacy Studies’ Literacy – ’skriftkyndighet’, ’litterasitet’ Literacies ▪ Lese, skrive, samtale, +/▪ Ulike ’tekster’: verbale, numeriske, visuelle, auditive, multimodale, analoge, digitale ... ▪ Ulike situasjoner (aktiviteter, deltakere, settinger) og for ullike formål ▪ Ulike sosiale, kulturelle og historiske kontekster Lese- og skrivepraksiser (’literacy as social practice') a) Lese- og skriveaktiviteter ▪ Bruk av lesing og skriving i ulike situasjoner. ’Væremåter’ b) Oppfatninger av lesing og skriving ▪ Verdier, holdninger, følelser, normer, sosiale relasjoner. ’Tenkemåter’ Undervisningsmateriell og lese- og skrivepraksiser i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen Lev S. Vygotsky (1896 - 1934) Menneskelig handling og tenkning er medierte prosesser Medierende artefakter (Lantolf, 2006:69) ‘skriftkyndighet’ konsepter aktiviteter redskaper Hva slags lese- og skrivepraksiser – aktiviteter og konsepter, ’væremåter’ og ’tenkemåter’ – medierer undervisningsmateriellet? Undervisningsmateriell ▪ Lese- og skrivepraksiser formes også av: ▪ Materielle forhold: omgivelsene, objektene (Barlett & Holland, 2002) ▪ Diskurser om ‘skriftkyndighet’ (Papen, 2005) ▪ Hvilken rolle spiller undervisningsmateriellet i klasserommet? (Guerrettaz & Johnston, 2013) ▪ Læremiddelsituasjonen 1960 - 1980 ? 1980 1990 2000 2010 Første bok på norsk (1980) "Behov for læremiddelutvikling" (Hvenekilde m.fl. 1996) Emma-permen (2000, 2001) Ord (2010) Alfatrinn (2000) Godt Sagt Alfa 1 og 2 (2009) ▪ Ett av de sentrale kompetanseområder for læreren Ord 1 og 2 (2014) Hei! (2015) Four Resources Model Allan Luke og Peter Freebody, Australia (1990, 1992, 1999) Bakgrunn ▪ "The Great Debate" – metodedebatten "[W]e want to direct attention away from the question of 'which method affords adequate literacy?‘ toward the larger and necessarily prior question of ‘which aspects of literacy, or indeed which "literacies“ are offered or emphasized by various programs?’ " (Freebody & Luke, 1990:7) Hvilken metode? Hvilke lese- og skrivepraksiser? "We wanted to shift the focus from trying to find the right method to determining whether the range of practices emphasized in a reading program was indeed covering and integrating the broad repertoire of textual practices required in today's economies and cultures." (Luke & Freebody, 1999) Intensjon Anerkjenne “The intent was to both validate effective classroom literacy practices and promote their ongoing development.” (Luke m.fl., 2011:159) Et redskap for refleksjon og utvikling ▪ “[…] a heuristic guide for literacy educators to consider what 'literacies' are offered” (Freebody & Luke 1990:7) ▪ “[…] a useful template for weighing up and questioning the emphases of current classroom literacy programs” (Luke 2000:8) ▪ “[…] a framework for examining focus and balance in curriculum and instruction.” (Luke m.fl., 2011:160) Fire ressurser / praksiser ▪ Kodeknekking ("breake the code") ▪ Meningsskaping ("participate in understanding and composing meaningful texts") STILLE SPØRSMÅL AVKODE / KODE ANVENDE, HANDLE FORSTÅ, SKAPE MENING ▪ Tekstbruk ("use texts functionally") ▪ Tekstkritikk (”critically analyze and transform texts") Prinsipp: Nødvendig men ikke tilstrekkelig Fire ressurser / praksiser Kodeknekking ▪ ’knekke lesekoden’ ▪ Fonemprinsippet, metaspråklig og særlig fonemisk bevissthet, bokstavlæring, skriftforming, staving, lydering, helord, ortografisk identitet, automatisering m.m. STILLE SPØRSMÅL ▪ Reflekterer over innholdet, helheten og måten, men ikke formen (Kurvers m.fl. 2006:85). Eksplisitt undervisning er nødvendig og effektivt (Bigelow & Schwarz 2010:14-15) ▪ Kommunikativ kompetanse: ’grammatisk kompetanse’ ▪ - 1970: ’The Simple View’, lesing = avkoding og lytteforståelse ANVENDE, HANDLE AVKODE / KODE FORSTÅ, SKAPE MENING Fire ressurser / praksiser Meningsskaping ▪ ‘leseforståelse’ ▪ tekst ↔ leser, språkkompetanse – særlig ordforråd, tekstkunnskap, bakgrunnskunnskap (‘skjema’), forståelsesstrategier m.m. STILLE SPØRSMÅL AVKODE / KODE ▪ Gode kodeknekkere, svake meningsskapere (Tranza & Sunderland 2009:9). Bokstaver danner meningsbærende enheter, bilde viser til tekst, tekst handler om omverden og om ’meg’ (Bigelow & Schwarz, 2010:16). Vedvarende prinsipp: nærhet i innhold (Bigelow & Vinogradov 2011:124) ▪ Kommunikativ kompetanse: ’tekstuell kompetanse’ ▪ 1970 - : kognitiv teori, lesing = ”psykolingivstisk gjettelek” ANVENDE, HANDLE FORSTÅ, SKAPE MENING Fire ressurser / praksiser Tekstbruk ▪ ’funksjonell skriftkyndighet’, ’skriftspråkssosialisering’. ’leseoppdragelse’ ▪ Ulike tekster, formål, kontekster, lesemåter, skrifthandlinger, sjangre m.m. ▪ Økende konsensus: ’Real life’ er utgangspunktet ikke STILLE SPØRSMÅL AVKODE / KODE sluttpunktet (Wrigley & Guth 1992:10).What Works: ”Connection to the Outside” (Condelli & Wrigley, 2002). Høy grad av konsensus: Opplæringen må være personlig og funksjonell (Bigelow & Schwarz 2010:14). ▪ Kommunikativ kompetanse: ’pragmatisk kompetanse’ ▪ 1980 - : sosiolingvistisk teori, lesing = ’sosiale praksiser’ ANVENDE, HANDLE FORSTÅ, SKAPE MENING Fire ressurser / praksiser Tekstkritikk ▪ ’kritisk literacy’, ’reflektere og vurdere’ (K06) ▪ Ingen tekst er naturlig, nøytral eller ’uskyldig’ ▪ Analysere, vurdere, sammenlikne, evaluere, transformere. Utvikle en holdning til tekst. STILLE SPØRSMÅL AVKODE / KODE ANVENDE, HANDLE FORSTÅ, SKAPE MENING ▪ Løft fram og arbeid med flertydighet, ikke bare ’entydighet’ (Franker 2007:114) ▪ Kommunikativ kompetanse: ’symbolsk kompetanse’ (Kramsh, 2006) ▪ 1990: postmoderne perspektiver, lesing = ’literacy’, tekster er del av diskruser "Our view is that the great debate over which of these aspects of literacy is the true and proper way to teach is fundamentally spurious. STILLE SPØRSMÅL AVKODE / KODE ANVENDE, HANDLE FORSTÅ, SKAPE MENING Coding, text-meaning, pragmatic and critical practices are necessary but not sufficient in-and-of themselves for literate participation in a semiotic economies and cultures." (Luke 2000:8) "In classrooms, lessons can address these different dimensions simultaneously at the KRITIKK BRUK earliest stages of literacy education.“ MENING KODING (Luke 2000:8) “Are some ways of thinking simply too hard for beginning readers and writers? Might we in fact disrupt and disturb beginners by the presentation of an orientation that conflicts with that of the text?” (Freebody & Luke 1990:15) Medbrakte ressurser ”[W]e deliberately have avoided suggesting a developmental or taxonomic priority of these aspects of literacy, particulary because adults seeking literacy instruction will arrive with a range of competencies, perhaps including ... ▪ para-literate skills in the social uses of text, or ... ▪ some rudimentary knowledge of the code, or ... ▪ background knowledge and expertise about a particular text, or ... ▪ a critical stance towards the world and the social, ... or variations and combinations of these. (Freebody & Luke 1990:15) Hvilke medbrakte ressurser har deltakeren? (Kell 1996, 2003, i: Franker 2004:696) Lese- og skrivepraksiser / ‘skriftkyndighet’ i … • Alfabetiseringsmodulen (2012) • Kompetansebeskrivelsen (2013) • Undervisningsmateriell i dagens opplæring Alfabetiseringsmodulen "I alfabetiseringsmodulen skal det legges spesiell vekt på arbeid med muntlig norsk, ordavkoding, enkel leseforståelse og hensiktsmessige arbeidsmåter." (2012:12) KODEKNEKKING ▪ Kan uttale norske lyder og kjente ord på en forståelig måte ▪ Gjenkjenner ord som ligner og ord som rimer, og kan høre om ord er lange eller korte ▪ Gjenkjenner lyder og stavelser i enkle ord ▪ Gjenkjenner og kan skille mellom norske språklyder i ulike posisjoner ▪ Kan trekke lydene sammen til ord ▪ Kjenner til skrive- og leseretningen på norsk ▪ Forstår og kan bruke begreper som omhandler skrift ▪ Kjenner til ord- og setningsskiller i skrift ▪ Kan identifisere bokstavene i alfabetet, både i tekst og på tastatur KODEKNEKKING (forts.) MENINGSSKAPING ▪ Kan knytte sammen bokstav og lyd ▪ Innholdet i den forberedende alfabetiseringsmodulen knyttes til deltakernes hverdag og lokale miljø […]. ▪ Kjenner til alfabetets funksjon ▪ Har innsikt i hvordan tale kan representeres i skrift ▪ Kjenner til stavelser og bokstavkombinasjoner på norsk ▪ Kan skrive enkle lydrette ord etter diktat ▪ Kan lese og forstå […] ▪ Kan bruke varierte avkodingsstrategier ▪ Kan skrive de norske bokstavene på en forståelig måte ▪ Kan lese og forstå svært enkle tilrettelagte tekster som er godt forberedt muntlig ▪ Kan skrive huskelister, for eksempel handlelister og ordlister ▪ Kan skrive og sende svært enkle meldinger på sms TEKSTBRUK TEKSTKRITIKK ▪ Kjenner til noen enkle teksttyper ▪ Kan lese og forstå / skrive … ▪ navn, adresse, fødselsdato ▪ tall ▪ skilt og logoer, ikoner på skjerm ▪ Huskelister, f.eks. handlelister og ordlister ▪ ? ▪ Kan motta og forstå / Kan skrive og sende svært enkle meldinger på sms ▪ Kan bruke / Kan lese og forstå svært enkle instruksjoner i digitale opplæringsprogrammer som er laget for målgruppen ▪ Domener ▪ Muntlig forarbeid – og etterarbeid? ▪ ‘Muntlig språkbruk’ ▪ Enkle samtaler ▪ Egne erfaringer, personlige forhold ▪ Svare og spørre ▪ Morsmål ▪ Samfunnsfag ▪ Variert, engasjerende og aktuelt lesestoff UNDERVISNINGSMATERIELL "For å kunne utvikle automatiserte avkodingsferdigheter må deltakerne lese mye og ofte. Det er derfor viktig at de får tilgang til lesestoff som tar utgangspunkt i deres interesser og behov, og som er tilpasset deres nivå i norsk. Tidlig i opplæringen er det mulig å bruke autentisk materiell som for eksempel reklame, skilt og korte informasjonstekster, slik at lesingen ikke bare blir noe som hører skolen til." (2012:12) Kompetansebeskrivelsen "Undervisningen ska således ge deltagarna en resursstärkande litteracitet och innehålla aktiviteter som... ...stimulerar deltagarnas pragmatiska textanvändning, ...betonar betydelseskapande och förståelse och ...ger in- och avkodningskompetens ...såväl som textkritisk ifrågasättande kompetens." (Nordisk Alfaråd 2013, ’Förhållningssätt til vuxnas litteracitet’) Läraren o kan analysera olika typer av texter utifrån ett läsbarhetsperspektiv o anpassar texter med hjälp av läspedagogiska metoder och principer för läsbarhet, till kursdeltagarnas aktuella nivå o har kännedom och kunskap om lättlästa texter för vuxna har kunskap om hur bilder, symboler, texter, ljud och andra tecken i vardagsmiljön kommunicerar budskap och uppfattas av deltagarna arbetar medvetet med bildtolkning och stöttar deltagarnas bildläsning använder material som deltagaren känner till från sin egen vardag i undervisningen kan analysera multimodala material utifrån ett flerkulturellt vuxet perspektiv väljer material som utmanar deltagarna och uppmuntrar till ett kritiskt och ifrågasättande förhållningssätt till texter i olika genrer Undervisningsmateriell Hva slags undervisningsmateriell er i bruk? ▪ Spørreundersøkelse blant 51 lærere på spor 1, alfabetiseringsmodulen ▪ Syv kategorier av undervisningsmateriell 1. Læreverk 2. Digitalt 3. Autentisk 4. Skjønnlitterært 5. Egenprodusert 6. Deltakerprodusert 7. Annet • • • • JA / NEI Hvor ofte? svært fornøyd - - - svært misfornøyd Kommentar / beskrivelse Læremiddelsituasjonen ▪ Fornøyd med omfanget? (Finnes det nok undervisningsmateriell?) ▪ Fornøyd med kvaliteten? (Finnes det godt nok undervisningsmateriell?) 35 31 30 31 29 28 28 26 25 20 15 12 10 6 5 4 4 0 OMFANG Svært fornøyd Ganske fornøyd KVALITET Verken - eller Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke Ganske fornøyd ▪ «Jeg begynte å jobbe med alfabetisering før læreverkene kom, jeg er ikke veldig fornøyd med bøkene, men jeg er fornøyd med at de finnes som et grunnlag :) » ▪ «Bruker læreverket "Ord". Må lage mye selv, men det er jeg veldig fornøyd med! Ettersom "Ord" har en stor nettressurs, kan jeg klippe og lime fra den og lage oppgaver som samsvarer med innholdet i boka og gi tilpasset undervisning.» Verken misfornøyd eller fornøyd ▪ «Det finnes ganske mye undervisningsmateriell for alfabetiseringsundervisning, men det er allikevel ikke nok […] som tilsvarer deres mangfoldige interesser […] Derfor må jeg lete etter tilleggsmateriell fra forskjellige kilder, lage selv mange plakater og hjelpemidler til mine voksne elever for å få den bedre og kvalitative undervisningen. Alt dette tar fra meg masse tid og skaper mye utrygghet. Jeg er ikke helt sikker at jeg er på riktig vei.» Ganske misfornøyd ▪ «Det er for mye av materiellet som er for enkelt, ELLER for komplisert. Synes jeg må bruke mye tid på utarbeide egne oppgaver for eksempel.» ▪ «Nesten alt undervisningsmateriell lager vi selv, fordi det som finnes ikke er bra nok for denne gruppa. De har andre måter å lære på enn det lærebokforfatterne legger opp til.» ▪ «Det finnes mange forskjellige bøker, men problemet er at det er greit å bruke de helt i begynnelsen så blir språket vanskeligere og vanskeligere etter hvert.» Bruk av læreverk • 96 % av lærerne bruker ett eller flere læreverk 70 63 60 50 39 40 39 31 30 20 8 10 0 Godt Sagt Alfa Ord Emma-permen Alfatrinn Første bok på norsk Bruk av egenprodusert materiell 98 % av lærerne bruker egenprodusert materiell ▪ Fonem – grafem: bokstavbrikker, alfabet, bilde – lyd, stavelser ▪ Ord: bilde – ord, ‘flashcard’, kryssord, ord > setning, verbkort, ‘helord’ ▪ Setning: bilde – setning, spørsmål – svar, korte setninger, setninger ▪ Tekst: fellestekst, tematekst, ‘cloze’, historier, tekst og bilde, oppskrifter, tekst og spørsmål ▪ Bøker / hefter: små lesehefter, lokalprodusert lærebok, bøker i BookCreator ▪ Spill: lotto, memory, bingo, domino, puslespill ▪ Skrive: avskrift, skriftforming, skrive til bilde, diktat ▪ Annet: plakater, ‘oppgaver’, grammatikk, regneoppgaver, avkrysningsoppgaver Hvorfor egenprodusert materiell? Læreverkene er ikke tilstrekkelige ▪ «Vi har sett på alt som finnes, derfor endte det opp med at vi lagde selv, og det er vi mest fornøyd med» ▪ «Lager tilrettelagte oppgaver der jeg plukker litt fra ulike læreverk» Bedre tilpasset ▪ «Hver analfabet trenger på en måte sin egen bok. De kommer fra forskjellige kulturer og de har ulike tempoer/læringsstrategier.» Kjent og relevant for deltakeren ▪ «Det blir nært, handler om deltakerne selv. Lager materiell tilpasset den enkelte, f.eks. egen bok til hver enkelt» Fornøyd med materiellet, men ikke situasjonen? ▪ «Noe fungerer utmerket. Noe fungerer dårligere. Vi prøver, lærer, forbedrer ...» ▪ «Men, det er utmattende å alltid skulle lage sitt eget materiell ...» Bruk av autentisk materiell 96 % av lærerne bruker autentisk materiell, mange på ukentlig basis Bruk av deltakerprodusert materiell 59 % av lærerne bruker deltakerprodusert materiell Tekster ▪ Tekst om bilde, om aktiviteter og ekskursjoner, om dagen/gårsdagen, om seg selv, om hjemland ▪ Handleliste, CV, beskjed, sammenlikne priser Positive erfaringer «Deltakerne føler nærhet og tilhørighet til stoffet» «Positiv erfaring for alle elevene. Alle klarer å ta bilder - og sammen lager vi så "bøker" som de kan vise til hverandre og fortelle hverandre om bildene de har tatt. Flott språkinnlæring og samtidig god mestringsfølelse for folk som aldri har gått på skolen før!» Øvrig materiell Digitalt ▪ Migranorsk Alfa, 26 % ▪ Ord nettressurs, 29 % ▪ iPad, 39 % - de fleste ukentlig ▪ SMS, 28 % Skjønnlitterært (70 %, månedlig) ▪ Sanger, dikt, rim og regler ▪ Eventyr, fabler, fortellinger, historier ▪ Barnebøker Hvilket undervisningsmateriell er i bruk? ▪ Godt Sagt Alfa (2009) ▪ Ord (2010), Emma-permen (2000) ▪ Læreren lager mye selv ▪ Digitalt ▪ "Bringing the Outside in" – mye bruk av ‘hverdagstekster’ ▪ Deltakerne er også tekstskapere Hvorfor og hvordan brukes det? Hvilke ressurser skal utvikles? Hvilke lese- og skrivepraksiser? Lese- og skrivepraksiser i læreverk Hvilke lese- og skrivepraksiser kan læreverkene tilby ressurser for? ▪ For: «analfabeter, det vil si voksne som aldri har lært å lese på noe språk» ▪ Innhold: ▪ Hver bokstav: ‘fokusside’, ‘bokstavsider’ ▪ Etter to eller flere bokstaver: ‘store bokstaver’, ‘la-le-li’, ‘lang og kort lyd’, ‘lange ord’, to lesetekster, (matematikk) ▪ Tilhørende oppgaver i skriveboka ▪ Metode: syntetisk, skille muntlig og skriftlig opplæring ▪ Mål: Lese- og skriveferdigheter som er «gode nok til å greie seg bedre i dagliglivet, forbedre sin livssituasjon, bygge positive nettverk og bli mer selvstendige deltakere i samfunnet rundt seg» ▪ Men: «først LÆRE, så BRUKE», «A. Tekniske ferdigheter. B. Funksjonelle ferdigheter» ▪ Voksent innhold, «handler om det nære, her og nå» ▪ «Ordforklaringer avsporer og forsinker alfabetiseringen!» ▪ «Varierte typer sider skal vise elevene at lesing er mye forskjellig» ▪ Men: «funksjonelle lese- og skriveferdigheter er målet, ikke middelet» Godt Sagt Alfa 1, lesebok og skrivebok (Hanssen, 2009) Kodeknekking Fonemanalyse Syntese Konsonant-vokal-kombinasjoner Lydstridige ord Stavelser Bokstavlæring: minuskel, versal Skriftforming Avskrift Meningsskaping Nonsenseord og reelle ord side om side Ord – bilde "Mus-i-mur"- språk Ingen tema ‘Enkle’ lesetekster: kjent kode, men ukjent innhold Før-lese: ‘lange ord’ (si + ri) Etter-lese: forståelsesoppgave Tekstbruk Dekontekstualisert Skole-litterasitet (‘school literacy’) «varierte teksttyper»? ▪ For «analfabeter og kursdeltakere med svake lese- og skriveferdigheter» ▪ samt deltakere som ikke er kjent med det latinske alfabetet og deltakere med lese- og skrivevansker ▪ Innhold: 15 sider pr. bokstav ▪ 1 – 7/8: Dem «som ikke har noen lese- og skriveferdigheter». Bokstaver og ord. ▪ 8/9 – 15: Dem «som kan bokstavene og "har knekt koden"». Tekster og setninger ▪ Metode: syntetisk og analytisk. Muntlig grunnlag først og underveis. ▪ Mål: Lære alle bokstavene og knekke lesekoden ▪ Og: «Lesing er noe mer enn å knekke koden, altså elementære avkodingsferdigheter» ▪ «Forståelse er det sentrale i leseprosessen […] Å lære å lese innebærer at man kan forstå innholdet i de tekstene man leser» ▪ «bygge på kunnskaper som vi kan anta de har med seg» ▪ «lesetekster som skal være meningsfylte og relevante» ▪ øvelser med tall, tlf.nr. personnummer, priser, personalia Emma-permen kopieringsoriginaler (Novak & Berggren, 2000) Kodeknekking Grafemet – men ikke fonemet Bokstav- og skriftforming Bokstavgjenkjenning Reelle ord, med kjente og ukjente bokstaver «Ord som kan by på lesetekniske problemer» Alfabetet Telle ord og setninger, markere ordskille Meningsskaping For de som har «lært alle bokstavene og "har knekt koden"» Tema: ‘familie og måltid’, ‘barn og ‘barnehage’ Utydelig bildemateriell Kompleks språkstruktur Deltakernes bakgrunnskunnskaper og erfaring? Skrive ord til bilder Forståelsesoppgaver ‘forenklet’ (s. 8) ‘enkel’ (s. 9) Tekstbruk Navn, underskrift, personnummer «Det er viktig å understreke overfor kursdeltakerne at de i noen sammenhenger må oppgi personnummeret sitt, men at de ikke bør opplyse om det i tide og utide» Lite autentisk Dekontekstualisert ▪ For «deltakere med liten eller ingen skolegang […] som ikke kan lese på noe språk (analfabeter) og for deltakere som kan lese litt på morsmålet, men som er uvante lesere» ▪ Innhold: ▪ ‘Samtalebilde’, ‘Ord som inneholder bokstaven’, ‘Lyttebilder’, ‘Leseøvinger’ ▪ Tilhørende oppgaver i arbeidsboka ▪ Metode: syntetisk og analytisk ▪ Mål: «å lære lyder, bokstaver og å lese ord og enkle tekster», «å kunne lese og forstå ordene i læreverket» ▪ «språklig (spesielt fonologisk) bevissthet på norsk», «gode bokstavkunnskaper», «automatisere avkoding» ▪ «Konstruere mening i ulike tekster og medier» ▪ «lese ulike tekster på ulike måter for å finne mening» Ord tekstbok og arbeidsbok (Alver & Dregelid, 2010) Kodeknekking Grafemet Fonemet Ordgjenkjenning Ordskille Lesøvinger Meningsskaping Tema: ‘i butikken’, ‘i byen/trafikken’ Muntlig ordforråd Reelle ord, gjentatte ord Bilde – ord Enkeltord – fraser med ordene - tekst ‘Fri’ skriving Deltaker bidrar med informasjon Tekstbruk Skrift og tekstbruk i omgivelsene Handleliste, annonse Lesing som underholdning Klasseromsobservasjon To klasser, 4 timer x 4 dager i hver. Klasse 1 Et større voksenopplæringssenter 8 deltakere, 2 mnd. - 4 år i klassen "rød gruppe", tre lærere 3 t. lese/skrive, 1 t. muntlig + "intro" Godt Sagt Alfa 1 Emma-permen, Alfatrinn, Ord Egenprodusert, autentisk, digitalt, skjønnlitterært Klasse 2 Et stort voksenopplæringssenter 11 deltakere, ca. ½ år i klassen 2 lærere, 1 ‘morsmålsassistent’ 4 t. ‘norsk’ + "leksehjelp" Ord Egen- og kollegaprodusert Autentisk, digitalt (iPad) Deltakerprodusert, skjønnlitterært Konklusjon Hva er ’grunnleggende lese- og skriveopplæring’ / ’grunnleggende lese- og skriveferdigheter’ i dag? ▪ Læreplan: kodeknekking, meningsskaping, tekstbruk ▪ Kompetansebeskrivelse: kodeknekking, meningsskaping, tekstbruk, tekstkritikk ▪ Læreverk: kodeknekking, meningsskaping (Ord, Emma-permen), tekstbruk (Ord) ▪ Klasseromspraksis: kodeknekking, meningsskaping, tekstbruk, - og tekstkritikk? Hvilken rolle spiller undervisningsmateriellet for lese- og skrivepraksiser? ▪ Semiotisk budsjett (van Lier, 2000, 2004) ▪ ”It’s about time” (Larsen-Freeman, 2014) ▪ ”... ein gløtt inn i «eit lova land».” (Skjelbred 1997:151)