Innsats mot mobbing i skolen - KoRus-Nord
Transcription
Innsats mot mobbing i skolen - KoRus-Nord
2 | 10 SPOR 4-27 Temasider: Innsats mot mobbing i skolen 28-35 Barn som pårørende 36-41 Alkoholloven og Ansvarlig vertskap 54-61 Fagskoleutdanningen evaluert Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 13. årgang g Innhold SPOR 2/10 g Leder: AKTUELT FRA FAGFELTET 4 28 Prosjekt Barn som pårørende En nylig innført lovendring skal oppdage og ivareta barn av pårørende mer systematisk enn før. 31 Bedre spesialistbehandling Rusavhengige skal få bedre spesialistbehandling. I 2009 ble det bevilget 17,4 millioner kroner. 58 32 Rusmiddelmisbruk – hva med barna? Barn som vokser opp i familier preget av rusmiddelmisbruk utsettes for flere risikofaktorer. Kunnskapsbaserte tiltak mot mobbing 36 Mindre alkoholrelatert vold i Sverige TEMA: INNSATS MOT MOBBING Mens «STAD-prosjektet» pågikk i Stockholm sank tilfellene av vold og mishandling med 29 prosent. 4 Mobbing i skolen 49 Akseptert å si fra En av fem elever i Steinkjer mener det er akseptert å si i fra til sjåføren når en er redd. 38 Ansvarlig vertskap lite forebyggende Mobbeprogrammer som har vist effekt, brukes stadig mindre i norsk skole. Prosjektet har så langt oppnådd ganske lite. 8 God effekt mot mobbing 50 Økning i bruk av tvang Fra 2001 til 2008 var det en fordobling i antall tvangsvedtak etter sosialtjenestelovens § 6-2. 40 Alkoholloven et viktig verktøy Olweus-programmet har i en årrekke vist til svært gode resultater. 41 Må inngå i bredere satsning 54 Fagskoleutdanningen evaluert Ansvarlig vertskap er nevnt som satsningsområde i årets statsbudsjett. 12 Ser gode resultater Fire av fem skoler i Nordreisa kommune gjennomfører Olweus program. 42 Samarbeidsbarrierer 58 Lokomotiv markerer 10 år Til tross for at de fleste barn går i barnehage eller på skole, mottar barneverntjenesten få meldinger fra skole og barnehage. 14 Nulltoleranse mot mobbing Om lag 372 skoler i Norge har tatt i bruk Zero. 17 En gang Zero-skole, alltid Zero-skole KoRus-Nord har evaluert fagskoletilbudet ved Narvik videregående skole, studiested Solhaugen. Solhaugen har i vår markert sitt 10-årsjubileum. 60 Pådrivere for bedre tilbud 35 studenter fullførte den første videreutdanning i rus og psykiatri ved Høgskolen i Narvik. 47 Trafikkfarlige legemidler Bjørnetvatn skole i Sør-Varanger bruker Zero. Det kjøres mer under påvirkning av trafikkfarlige legemidler i Norge enn i andre europeiske land. 18 Fremmer gode læringsmiljøer 62 Nye publikasjoner fra KoRus-Nord 63 Ny veileder fra Utdanningsdirektoratet PALS skal styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, samt forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. 42 22 Felles forståelse og håndtering Kila skole har gjennomført PALS i fire år. 64 3,5 millioner sidehenvisninger! Bruken av nettjenesten forebygging.no økte, 65 Nok et godt år 2009 ble et godt år for kommunetorget.no. 24 Pedagogiske utfordringer 66 Kort om nytt LP-modellen tar for seg skolers læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. 26 Sikrer godt læringsmiljø Håkvik barneskole har brukt LP-modellen i tre år. Ansvarlig utgiver: Redaksjonen: Virksomhetsleder (konst.) Marit Andreassen Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon +47 76 96 65 00 Telefaks +47 76 96 68 79 www.korusnord.no E-mail: [email protected] Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) (ansvarlig redaktør) Seniorrådgiver Kari Fauchald (medredaktør) Altfor mange barn og unge blir mobbet på skolen – så mange som 85.000 elever er regelmessig innblandet i mobbing. Både det å bli mobbet og det å mobbe andre er forbundet med en rekke helse- og tilpasnings problemer. Å bli mobbet gir smertefulle opplevelser, og en forhøyet risiko for psykiske problemer i voksen alder. Mobbere har en forhøyet risiko for blant annet å ende opp med kriminalitet, rusproblem og ulike andre vansker i arbeids- og familieliv. I dette nummeret av Spor har vi derfor et spesielt fokus på mobbing. Redaksjonen avsluttet 26.04.2010. Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 5.000 ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) FOR OM LAG ETT ÅR SIDEN UNDERTEGNET Regjeringen sammen med sentrale nasjonale parter et nytt manifest mot mobbing, det fjerde i rekken. Betydningen av å sette i verk kunnskapsbaserte tiltak for å redusere mobbing er avgjørende. Utdanningsdirektoratet følger opp satsingen blant annet med å anbefale skoler å sette i verk programmer og tiltak som kan dokumentere gode resultater. I Norge er Olweus program mot mobbing og antisosial atferd og Zero de to mest anerkjente programmene for å bekjempe mobbing, og de som anbefales av forskere. Tall fra Utdanningsdirektoratet og fra programeierne viser imidlertid en stor nedgang i nye skoler som tar i bruk disse to programmene. det er færre skoler som velger å ta i bruk programmer med såkalt «dokumentert effekt». De siste årene har kunnskapen om hva som fører til mobbing og hva som kan få slutt på den blitt mye bedre. Det er derfor tid for å omsette kunnskap til handling – på alle skoler. VI VET FOR LITE OM HVORFOR blant annet Utdanningsdirektoratets satsing når det gjelder bekjempelse av mobbing. Programeierne presenterer eget program, og utvalgte skoler i Nord-Norge presenterer sine erfaringer med å gjennomføre innsatsen. Vi håper at dette kan bidra til å inspirere flere skoler til å sette i verk kunnskapsbaserte tiltak, og dermed gi muligheter for gode læringsmiljø og en trygg oppvekst, samt redusere risikoen for problemer senere i livet. I DETTE NUMMERET AV SPOR FINNER DU God lesning! Marit Andreassen Virksomhetsleder KoRus-Nord (konst.) Ansvarlig redaktør SPOR 2 | 10 3 Innsats mot mobbing i skolen Mobbing i skolen Det rettes stadig større fokus for å redusere mobbing i norsk skole. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og regjeringen ønsker å skjerpe innsatsen mot mobbing. Samtidig ser vi at bruk av mobbeprogrammer som gjennom evaluering har vist effekt, stadig blir brukt mindre i norsk skole. KJELL MORTEN STORMARK: – For å forebygge mobbing i skolen er det viktig at man ser på dynamikken i hele elevgruppen, og ikke bare på hvem som er offer og hvem som er mobber, sier Kjell Morten Stormark, professor i barne- og ungdomspsykologi ved Uni Helse. Ifølge landsdekkende undersøkelser fra Senter for atferdsforskning i 1995, 1998 og 2001, økte mobbingen i grunnskolen med hele 70 prosent i disse seks årene. Den fjerde undersøkelsen senteret foretok våren 2004, viste at den negative utviklingen var snudd. Det ble registrert en reduksjon i mobbingen med 30 prosent i perioden 2001–2004, basert på innrapporterte data fra 21.000 elever i 360 norske skoler fra 5. til 10. klassetrinn. Analyser av mobbing i Elevundersøkelsen 2009 viser at 8,5 prosent av elevene oppgir at de utsettes for å bli mobbet to–tre ganger i måneden eller mer, noe som er sammenfallende med tall fra 2008. Prosentandelen elever, inkludert de som oppgir å bli å ha blitt mobbet «en sjelden gang» er 23,6 prosent. Tallene for elever som oppgir at de blir mobbet har vært relativt stabile fra 2007 og frem til i dag. opplever oftere å bli mobbet enn elevene i de høyere trinnene. Elever på skoler med høy andel minoritetsspråklige elever oppgir også noe oftere å bli mobbet enn elever på skoler med lavere andel minoritetsspråklige. – På basis av store og landsomfattende undersøkelser gjennomført av Dan Olweus og hans gruppe (Olweus 2010) anslås at omlag 15 %, eller 85.000 elever er regelmessig (to eller flere ganger i måneden) innblandet i mobbing på norske skoler. 55.000 elever er «rene» ofre, mens rundt 20.000 elever er «rene» mobbere, og en gruppe på 10.000 elever opplever både ELEVENE I DE LAVERE TRINNENE Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com 4 SPOR 2 | 10 mobbing og er med på å mobbe andre barn, sier Kjell Morten Stormark, professor i barneog ungdomspsykologi ved Uni Helse. – BÅDE DET Å BLI MOBBET OG DET Å SELV MOBBE andre er forbundet med en rekke helse- og tilpasningsmessige problemer. Det å bli mobbet av medelever er en smertefull opplevelse som virker inn på barn og unges selvbilde. I forhold til helsemessige plager har mobbeofre en forhøyet risiko for depresjon, men også for andre psykiske plager fra angst til psykotiske symptom som hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger. Vi vet også fra undersøkelser som har sett på voksne som sliter med depresjon og angst, at omtrent halvparten av de som søkte hjelp for slike vansker har blitt mobbet som barn. Den langsiktige utviklingen for mobberen er heller ikke gunstig. Mobbere kjennetegnes av høy grad av fiendtlighet og aggressivitet, økt tilbøyelighet til å bruke vold, og lav grad av empati overfor sine ofre. Dette er kjennetegn og atferd de tar med seg videre, og undersøkelser viser at de som har mobbet i skolealder har forhøyet risiko for å komme i konflikt med samfunn og omgivelsene, slik som kriminell løpebane, rusproblem, og ulike vansker i forhold til arbeids- og familieliv. Konsekvensene for mobberne er med andre ord minst like alvorlige som for mobbeofrene, men stort sett av en helt annen karakter, sier Stormark. – For å forebygge mobbing i skolen er det viktig at man ser på dynamikken i hele elevgruppen, og ikke bare på hvem som er offer og hvem som er mobber. Systematisk jobbing mot mobbing fremmer det psykososiale miljøet for alle elevene. Ved å involvere alle elevene i arbeidet mot mobbing på en positiv måte, økes bevisstheten omkring problemet. Slik kan medelever bli en støtte for de som opplever mobbing, og hindre at mobbere opprettholder sin atferd. Skolen er en viktig arena for å skape felleskap og gode verdier, og det er viktig å ta i bruk denne arenaen for å hjelpe både mobber og offer, avslutter Stormark. 2009–2010 er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø, der regjeringen, Kommunenes sentralforbund, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Skolenes landsforbund har gått sammen for å skjerpe innsatsen mot mobbing. Det første Manifestet mot mobbing ble undertegnet i 2002, og manifestet for 2009–2010 inviterer til fornyet og felles innsats. Manifestet legger vekt på at tiltakene som settes i verk for å redusere mobbing skal bygge på kunnskap om hva som virker, og man vil arbeide for et forbedret kunnskapsgrunnlag om mobbing, blant annet gjennom forskning. Ett av tiltakene i Manifestet er; «å støtte implementeringa av tiltak og program med dokumentert effekt for arbeidet med læringsmiljøet og mobbing.» MANIFEST MOT MOBBING PROGRAMMER MED DOKUMENTERT EFFEKT Utdanningsdirektoratet inviterer hvert år skoler til å ta i bruk Zero og Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd, som et ledd i satsingen. }} SPOR 2 | 10 5 MARIT HOGNESTAD: – Langsiktig jobbing for gode læringsmiljø er den beste måten å jobbe mot mobbing, mener Marit Hognestad, avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet. Foto: udir.no – Hvorfor anbefaler dere bruk av nettopp disse to programmene? – I 2006 gjennomgikk en forskergruppe på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og det daværende Sosial- og helsedirektoratet ulike programmer til bruk i skolen. Rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» vurderte at Olweus program mot mobbing og antisosial atferd og Zero var de to mobbeprogrammene som ble vurdert å ha dokumentert effekt. I tillegg har Olweus-programmet også blitt løftet frem i internasjonal forskning. På bakgrunn av dette anbefaler vi skolene å ta i bruk nettopp disse to programmene, sier avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgiving i Utdanningsdirektoratet Marit Hognestad. har om lag 850 skoler i Norge tatt i bruk enten Olweus program mot mobbing og anti-sosial atferd eller Zero. Utdanningsdirektoratet har laget en oversikt over hvor mange skoler som har tatt i bruk de respektive programmene, og denne viser at det var ganske mange skoler som startet sitt anti mobbearbeid i 2002, 2003 og 2004 – henholdsvis 138, 351 og 146 skoler. I årene 2006 frem til og med 2008 har til sammen 62 skoler tatt i bruk ett av disse programmene. Med andre ord – det har de siste fire årene vært en kraftig nedgang i skoler som velger å sette i verk enten Olweus-programmet eller Zero. – Vet vi hvor mange av skolene som fortsetter å bruke programmene over tid? – Nei, Utdanningsdirektoratet har dessverre ingen slik oversikt i dag, men det er mulig at tiltakseierne har det. Vi vet heller ikke om alle skolene som startet sitt antimobbe-arbeid fremdeles gjennomfører programmene, eller om de har tatt i bruk andre programmer. Det vi imidlertid ser i de undersøkelsene vi har gjort, er at mange skoler oppgir at de benytter de programmene vi har anbefalt. De skolene som oppgir at de benytter mobbeprogrammer, sier at arbeidet inngår som en del av den daglige virksomheten. Det er altså mulig at disse skolene trekker med seg kunnskapen år etter år, men dette er nok et område som vi burde få mer kunnskap om, mener Hognestad. FRA 2001 OG FREM TIL OG MED 2009 – Hva kan denne reduksjonen komme av? – Jeg tror det kan være mange ulike årsaker til det. Vi har per i dag ingen data som kan forklare dette, men til høsten settes det i verk en undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der vi blant annet vil rette fokus mot både hvorfor enkelte skoler bruker programmene, samtidig som vi gjerne vil vite hvorfor andre skoler ikke tar i bruk slike programmer, forteller Hognestad og fortsetter; – Det kan imidlertid synes som at det var en «topp» av nye skoler som tok i bruk programmene da det første manifestet ble vedtatt, og det kan jo være at oppmerksomheten dette manifestet fikk har vært med på å skape blest som bidro til at skoler iverksatte ett av de nevnte programmene. 6 SPOR 2 | 10 PROGRAM RETTET MOT GODT LÆRINGSMILJØ Også PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) og LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) blir anbefalt gjennom manifestet og Utdanningsdirektoratet. Disse programmene er først og fremst rettet mot bedre læringsmiljø. – Kan disse programmene erstatte eller være et alternativ til Olweus-programmet og Zero når målet er å redusere mobbing? – Skolene må selv avgjøre hvordan de ønsker å arbeide. Har skolen mye mobbing, er det jo viktig at dette blir redusert så fort som mulig. Godt læringsmiljø er en svært viktig komponent også for å forebygge mobbing. Vektleggingen PALS og LP-modellen har for å skape gode relasjoner, tydelige og konsekvente voksne er med å motvirke mobbing. Når mobbing oppstår eller situasjoner tilspisser seg er det viktig at skolen har en god beredskap i form av handlingsplaner hvor det klart går fram hva de ansatte skal gjøre. Langsiktig jobbing for gode læringsmiljø er den beste måten å jobbe mot mobbing, mener Hognestad. – Utdanningsdirektoratet gjør her to viktige ting. På den ene siden har vi på vår hjemmeside lagt ut forskningsbasert materiell som skolene kan benytte i sitt langsiktige og systematiske arbeid for et bedre læringsmiljø, og på den andre siden har vi akkurat startet en under- søkelse av forskjeller i skolekulturen og organisasjonen ved skoler med mye og lite mobbing. Internasjonale studier gir oss grunn til å anta at det vil være en sammenheng mellom måten skolen er ledet og strukturert på og mobbing. Skoler som har mange autorative klasseledere med gode relasjoner til elevene, ser ut til å oppnå ikke bare bedre resultater for elevene, men også mindre mobbing. Neste år vil vi ha data om dette også er tilfelle i Norge, forteller Hognestad. – På Utdanningsdirektoratets nettsider beskrives ulike elementer som skolene anbefales å sette i verk for å forebygge mobbing. Samtidig er det gjennomgående at programmer/ tiltak med dokumentert effekt understreker viktigheten av programlojalitet. Er dette et dilemma for dere? Og hvordan kan man eventuelt løse det? – Jeg ser at elementene som går igjen i programmene og de elementene vi anbefaler gjennomgående er de samme, og dette er elementer som er helt nødvendige å arbeide med både for å skape et godt læringsmiljø og for å forebygge mobbing. Det avgjørende er ikke hvilket program skolene setter i verk eller om de har en annen innsats mot mobbing, men at de har et langsiktig og systematisk arbeid der de daglige møtene mellom elev og lærer og mellom elever er positive. Godt læringsmiljø bidrar til mindre mobbing, og gode relasjoner er en av flere viktige elementer å jobbe med. Programmene er gode til å betone det systematiske arbeidet, og for skoler som trenger hjelp til dette, kan det være hensiktsmessig å ta i bruk ett av programmene vi anbefaler, forteller Hognestad. – Vil det være mulig for skoler å melde seg på for å ta i bruk ett av de fire programmene til tross for at søknadsfristen er utløpt? – Det er det opp til programeierne å avgjøre, men dersom de har mulighet til å inkludere flere skoler i sitt arbeid vil jeg tro de er positive til dette. Så dersom det er skoler som ønsker å sette i verk ett av disse programmene, vil jeg oppfordre dem til å ta kontakt med programeierne, avslutter Hognestad. Fakta ⁄ Bruk av de ulike modellene Nordland Troms 224 9 141 9 89 2 454 20 2.895 147 Olweus-programmet Antall skoler (Periode; 2001–2010) 30 13 6 49 485 Zero Antall skoler (Periode 2003–2010) 42 9 12 63 372 12 0 3 15 190 6 15 5 26 135 6 17 Antall grunnskoler* Offentlige Private med offentlig støtte LP-modellen Antall skoler Finnmark Nord-Norge Hele landet (Periode 2006–2010) PALS Antall skoler (Periode 2006–2010) Skoler som deltar i utprøving av en komprimert PALS-modell 6 * Tall hentet fra PEDLEX Norsk Skoleinformasjon; ped.lex.no Definisjon ⁄ Mobbing Det eksisterer litt ulike definisjoner av hva mobbing er. En vanlig definisjon som også er mye brukt internasjonalt, er følgende (Olweus, 1992, s. 17 ): «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.» Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag – vesentlig det samme som man legger i begrepet ’aggressiv handling’. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan betraktes som mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres «gjentatte ganger og over en viss tid». For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makteller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. I kortform: «Mobbing er gjentatt negativ eller ’’ondsinnet’’ atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg» (Olweus, 2004). SPOR 2 | 10 7 Innsats mot mobbing i skolen Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd har i en årrekke kunnet vise til svært gode resultater for å redusere og forebygge mobbing i skolen. Programmet er anbefalt både av nasjonale og internasjonale myndigheter og forskningsmiljøer. Til tross for dette er det få nye norske skoler som tar programmet i bruk. God effekt mot mobbing Olweus-programmet har som mål å redusere mobbing og antisosial atferd i grunnskolen. Programmet er utviklet av professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen. Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com EVALUERINGER. – Programmet har vist meget gode effekter i flere store vitenskapelige studier i Norge og andre land – vanligvis med en gjennomsnittlig reduksjon av nivået av mobbing med 35–50 %, blant annet i en undersøkelse av mer enn 200 barneskoler (med ca. 21.000 elever) som startet med programmet i tidsrommet 2001 til 2002. Det er også dokumentert flere andre positive effekter som mindre hærverk og annen antisosial atferd, bedring av læringsmiljøet i form av mer positive holdninger til skolen og lærerne, mindre bråk og uro samt økt trivsel blant elevene, forteller Olweus. Forskere ved Universitetet i Cambridge (Ttofi og Farrington, 2009) har nylig publisert en meta-analyse, det vil si en systematisk forskningsoversikt, over effekten av alle antimobbeprogram i verden. 24 program ble inkludert, med basis i at det har vært utført evalueringer av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet for disse programmene. I denne analysen får Olweus-programmet en topplassering. Olweusprogrammet er faktisk det eneste programmet som har dokumentert en rekke gjentatte positive resultater, alle evalueringer av andre program er førstegangsundersøkelser eller demonstrasjonsprosjekt. Rapporten konkluderer med en anbefaling om at framtidige anti-mobbeprogrammer bør bygge på dette programmet. 8 SPOR 2 | 10 NY NASJONAL SATSING I NORGE. Stortinget har via Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet og senere Helsedirektoratet bevilget midler til innføring av Olweus-programmet i stor skala i norsk skole fra og med 2001. Programmet er senere anbefalt av forskergruppen som utarbeidet rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» (2006). I Norge har om lag 485 skoler tatt i bruk programmet. Imidlertid var det betydelig flere som valgte å sette i gang programmet for fem-seks år siden enn i dag. aktig – ofte har sett på som en motsetning til «lærerens profesjonelle kompetanse». Samtidig finnes det nok en viss overtro på effektiviteten til egne ideer og lokale opplegg. ⁄ Anti-mobbearbeidet har ikke blitt nok eksponert og profilert i media. Det har endog vært noen usaklige, negativt vinklede reportasjer i dagsaviser. Dessuten praktisk talt null oppmerksomhet i lærerorganisasjonens eget blad Utdanning. ⁄ Begge de anbefalte antimobbeprogrammene, Olweus-programmet og Zero, er relativt omfattende og kan kanskje virke litt avskrekkende på enkelte skoler. At programmene er omfattende følger av innsikten i at skoler er «trege system» som man ikke endrer over natten. «Quick-fix»-løsninger gir sjelden det ønskede resultatet. Ønsker man å få til en varig endring av en skoles kultur og kompetanse når det gjelder å forebygge og håndtere mobbeproblem, må det til en engasjert satsing og systematisk arbeid over tid. ⁄ Manglende oppfølging og håndhevelse av Opplæringslovens kapittel 9a er generelt et stort problem i norsk skole. Når det ikke får noen som helst negative konsekvenser endog ved åpenbare brudd på skoleloven, gir det jo klare signaler at de ikke behøver å ta de politiske oppfordringene om å bruke et forskningsbasert anti-mobbeprogram alvorlig. Det er å håpe at blant annet Kristin Halvorsens planer om å innføre økt tilsyn med skolene følges opp betydelig bedre på dette punktet. ⁄ Endelig ville det være meget naturlig om myndighetene i større grad brukte økonomiske virkemidler for å motivere skoler til systematisk anti-mobbearbeid: For eksempel at hver kommune som valgte å bruke ett av de to anbefalte mobbeprogrammene i en eller flere av sine skoler fikk forslagsvis 250.000 kr, slik de nå har fått om de har valgt å satse på «Bedre læringsmiljø». En slik stimulans ville selvfølgelig være en viktig «gulrot» og øke antall søknader, oppsummerer }} Olweus. gruppen har noen tanker om hva denne nedgangen kommer av, svarer Olweus: PÅ SPØRSMÅLET OM ⁄ For det første har det vært mindre politisk trykk på anti-mobbearbeid i senere år, til tross for nye manifest-signeringer som dog sannsynligvis har mistet litt av det opprinnelige engasjementet. ⁄ Det er kommet flere nye reformer og satsinger i norsk skole med fokus på kunnskapsløft og nasjonale prøver, ny læreplan, og bedre læringsmiljø. Her har skolene også kunnet få økonomisk støtte, i motsetning til situasjonen for anti-mobbearbeidet hvor en del statlige midler (f.eks. til kompetanseheving) faktisk er falt bort. ⁄ En del skoler/lærere synes av ulike grunner å ha blitt generelt noe mer skeptiske til program med dokumenterte effekter, altså evidensbaserte metoder, som man – helt feil- SPOR 2 | 10 9 DAN OLWEUS: – Det er viktig at arbeid med programmet ikke blir sett på som et tidsavgrenset prosjekt men noe som blir en del av skolens kultur, sier professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen. Han har utviklet Olweusprogrammet. – Tror du det er mulig å snu den negative trenden? – Ja, trass i alle disse punktene så har jeg stor tro på at denne trenden både kan snus og sannsynligvis vil bli snudd. Opplæringslovens krav på gode rutiner og effektiv «internkontroll» (§9a-4 og Veileder) er så sterke og tydelige at en forandring trolig vil tvinge seg fram. Og her er det ingen tvil om at de rutinene som er sentrale i f.eks. Olweus-programmet vil være til stor hjelp for skolene når det gjelder å ivareta lovens krav og samtidig å utgjøre et effektivt anti-mobbeprogram. Det kan for øvrig også nevnes at vi for tiden er i diskusjon med en større kommune om eventuelt å innføre programmet i et betydelig antall av kommunens skoler, så dette er kanskje et første tegn på en ny kurs. Men for å få til en stabil endring er det sikkert nødvendig med flere tiltak fra myndighetenes side som økt tilsyn med skolene, kraftigere og mer effektiv håndhevelse av opplæringslovens kapittel 9a og økt økonomisk stimulans, forteller Olweus. MÅL OG MÅLGRUPPE Hovedmålene med Olweus- programmet er å; ⁄ redusere eksisterende mobbeproblemer ⁄ forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle Programmet griper inn i skolens hverdag, i livet i klasserommene og elevflokken, og vil prege skolen som sosialt system. Det går blant annet ut på å endre «leilighets- og belønningsstrukturene» i miljøet, altså å minske mulighetene for, og belønning av mobbeatferd i skolen. Gjennomføringen av programmet baserer seg hovedsakelig på å gjøre bruk av det eksisterende sosiale miljø: lærere og annet skolepersonell, elever og foreldre. Samtidig er utdanning av spesialtrente instruktører en viktig del i gjennomføringen av programmet på den enkelte skole. Instruktørene utdanner blant annet utvalgte nøkkelpersoner på skolene. I gjennomføringen av programmet settes tiltak inn både på skolenivå, klassenivå og individnivå. Alle elever fra og med 3.–4. trinn og høyere gjennomfører en spørreundersøkelse, for å kartlegge forekomst av blant annet mobbing. Denne undersøkelsen danner grunnlag 10 SPOR 2 | 10 for det arbeidet skolen som helhet, den enkelte lærer og elevene skal arbeide videre med. De voksne ved skolen får en felles opplæring, man danner pedagogiske samtalegrupper og en samordningskomité og man innfører bedre inspeksjonsrutiner der det er nødvendig. I hver enkelt klasse innfører man bestemte klasse-/ skole-regler mot mobbing, og man gjennomfører regelmessige klassemøter og foreldremøter der mobbing er tema. Når mobbing foregår skal de voksne ha alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre, samt med foreldrene til de innblandede elever. Lærer har også ansvar for utforming av individuelle tiltaksplaner. – Olweus-programmet er bygd opp med tiltak på skole-, klasse- og individnivå. Hvorfor er det viktig å sette i verk tiltak på flere nivåer? – Dette er en sentral del av systematikken i programmet, noe jeg mener er én viktig årsak til de positive evalueringsresultatene og noe som mange lærere og instruktører framholder som en styrke ved programmet. De voksne på skolen må ha noenlunde felles holdninger og felles praksis. Implementeringsmålet er at programmet skal gjennomsyre hele skolemiljøet. Dette øker sannsynligheten for varige positive endringer betraktelig. – Det er ganske mange skoler som har innført Olweus-programmet. Vet dere hvor mange av disse skolene som følger opp satsingen over tid? – Vi vet ikke dette helt sikkert. Imidlertid har Utdanningsdirektoratet nylig fått en rapport fra NIFU Step (Spørsmål til skole-Norge, 2009) hvor man har samlet inn visse relevante opplysninger. Ut fra denne rapporten er det omtrent 240 skoler som oppgir at de har brukt Olweus-programmet det siste året (2008/2009) – altså omtrent halvparten av de som har innført programmet i perioden 2001–2009. Selv om dette fra visse utgangspunkt må sies å være et ganske godt resultat, så er vi ikke helt tilfreds med det. Rapporten gir heller ikke svar på i hvor stor grad og på hvilken måte skolene egentlig har brukt programmet etter innføringsperioden på ca. 18 måneder. Vi har derfor utviklet Systemet for kvaliSYSTEM FOR KVALITETSSIKRING. tetssikring av Olweus-programmet, som skal sikre at sentrale programaktiviteter blir vedlikeholdt også i fortsettelsen – men med bruk av betydelig mindre tidsressurser, forteller Olweus. – I Utdanningsdirektoratets rapport «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø» (2009) anbefaler forfatterne visse elementer som kan brukes i arbeidet mot mobbing. Vil det være like virkningsfullt kun å bruke visse elementer, eller bør man velge et helhetlig program? – Jeg synes generelt at det er nokså uheldig at mobbing blir behandlet på denne måten og blir plassert i en slik kontekst. Mobbing gjelder jo en grunnleggende, lovfestet menneskelig rett til et trygt og sikkert skolemiljø, altså noe større og mer overgripende enn for eksempel teknikker for klasseledelse eller utvikling av sosial kompetanse. Det må jo mye mer til enn noen «gode råd», blant annet et godt system for internkontroll og en effektiv implementeringsmodell, for å takle og forebygge mobbeproblem, mener Olweus. FORVIRRENDE. – I ovenfornevnte rapport 2009, side 39, som eksplisitt skal bygge på forskningsbasert kunnskap, står det blant annet: «I arbeidet mot mobbing finnes det en rekke programmer, tiltak og ressurser som skoler kan ta i bruk». Dette er overraskende lesning. Som nevnt anbefaler jo Udanningsdirektoratet – basert på evalueringene i «Forebyggende innsatser i skolen» (2006) – kun to programmer med dokumentert effekt. Så hvilke er alle de andre programmene og tiltakene og hvor finnes den nødvendige dokumentasjonen av positive effekter? Det blir ikke mindre forvirrende av at Utdanningsdirektoratets web-side under rubrikken «Elementer i arbeid mot mobbing»/ «Programmer» lister opp ti – 10 – ulike programmer, hvorav de fleste ikke arbeider med mobbeproblematikk i det hele tatt, fastslår Olweus og fortsetter; – Dessuten gjelder de råd som nevnes i rapporten, kun deler eller fragmenter av et tiltaksprogram. Og det å kun plukke ut enkelte elementer av et program er jo stikk i strid med hva forskergruppen bak «Forebyggende innsatser i skolen» anbefalte. Her står det, basert på en hel del forskning om programlojalitet: «Å velge bare deler av programmet eller blande ulike deler av ulike programmer er ikke å anbefale» (s.147). – Samlet sett er det høyst usikkert om de foreslåtte rådene mot mobbing vil ha noen effekt i det hele tatt, men dessverre vil de sannsynligvis bidra til å «trivialisere» problematikken og legitimere meget begrensede innsatser mot et meget betydelig problem som enkelte skoler ikke synes å ville ta alvorlig. På denne bakgrunn mener jeg at de fem sidene om mobbing i Utdanningsdirektoratets rapport om læringsmiljøet bør tas ut helt og holdent, sier Olweus. VEDLIKEHOLD OG OPPFØLGING. Olweus-gruppen arbeider i dag med å videreføre programmet slik at skoler som har tatt det i bruk, kan fortsette arbeidet med programmet, men med mindre ressurser. – Det er meget viktig at ikke arbeid med programmet blir sett på som et tidsavgrenset prosjekt, men noe som blir en del av skolens kultur. For å opprettholde de gode kvalitetene i arbeidet mot mobbing etter at innføringsperioden er over, har vi utviklet et system for kvalitetssikring, basert på en standard av 12 komponenter. Systemet er et ledelsesverktøy som gir skolen et fullverdig system for internkontroll som kvalitetssikrer og dokumenterer arbeidet mot mobbing. Det tilfredsstiller kravene til et godt arbeid i tråd med programmet og dessuten de kravene som stilles til dokumentasjon og systematikk på dette området i opplæringsloven kapittel 9a. Til å begynne med har vi tilbudt ca. 130 skoler å implementere dette systemet og en meget stor andel av disse skolene, ca 90 prosent, har stilt seg meget positive og meldt interesse for å delta. Hittil har et 30-tall av dem blitt sertifisert som Olweus-skoler, forteller Olweus. – Vil det være mulig for skoler å melde seg på nå, til tross for at den opprinnelige søknadsfristen er gått ut? – Ja, på det punktet må vi prøve å være fleksible, men i så tilfelle må interesserte skoler ta kontakt meget snart, avslutter Olweus. SPOR 2 | 10 11 Referanser: Nordahl, T. m.fl.. Forebyggende innsatser i skolen (2006) Utdanningsdirektoratets rapport: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø. (2009) Olweus, D. (2005). A useful evaluation design, and effects of the Olweus Bullying Prevention Program. Psychology, Crime & Law, 11, 389-402. Olweus, D. & Limber, S.P. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program: Implementation and evaluation over two decades. In S. R. Jimerson, S. M. Swearer, & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools: An international perspective (pp. 377-401). New York: Routledge. Ttofi, M.M. og Farrington, D.P. (2009). What works in preventing bullying: Effective elements of anti-bullying programmes. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 1, 13-24. Innsats mot mobbing i skolen Ser gode resultater Fire av fem skoler i Nordreisa kommune gjennomfører Olweus program mot mobbing og anti-sosial atferd. Allerede i 2001 startet de første skolene opp, og i dag har kommunen egen instruktør knyttet til oppfølging og gjennomføring av programmet på skolene. Åshild Kvalvåg Blixgård har de siste syv årene vært instruktør for Olweus program mot mobbing og antisosial atferd i Nordreisa kommune, og er derfor frikjøpt i 20 prosent stilling for å følge opp skoler som iverksetter programmet. Blixgård har imidlertid vært engasjert i arbeidet siden oppstart i kommunen, både som lærer, koordinator og nøkkelperson. – Storslett ungdomsskole startet opp med Olweus-programmet i 2001. Vi har gode erfaringer så langt, forteller Blixgård. Storslett skole er en kombinert skole med 5.–10. klasse, og har om lag 260 elever. Skolen har som motto at alle skal føle seg trygge og trives på skolen, og således er det alles ansvar å vise omsorg og gi mulighet for å delta i fellesskapet. – Hvorfor valgte dere nettopp dette programmet? – Da vi bestemte oss for å ta i bruk Olweusprogrammet var det få valgmuligheter. Dette var det eneste som var forskningsbasert, utprøvd og skikkelig dokumentert med gode resultater, sier Blixgård. Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com ORGANISERING. Skolene må knytte til seg en lokal instruktør som har fått opplæring i programmet. På den enkelte skole har man koordinatorer og nøkkelpersoner som har spesielle oppgaver knyttet til gjennomføringen av programmet på skolen. Olweus-programmet forutsetter tiltak både på skolenivå, klassenivå og tiltak rettet mot den enkelte. Opplæringsperioden er 1 1/2 år, hvor personalet samles i samtalegrupper hver 14. dag for gjennomgang av 12 SPOR 2 | 10 fagstoff og diskusjoner knyttet til dette, ofte med utgangspunkt i aktuelle hendelser ved skolen. Gjennom dette arbeidet kommer personalet frem til tiltak som er tilpasset behov og rammebetingelser ved egen skole. Programmet gir også praktiske tips og råd til tiltak som vil kunne være med på å forhindre eller begrense mobbing. gjennomfører man en spørreundersøkelse der elevene anonymt svarer på et spørreskjema. Hensikten er at man skal få en god oversikt over situasjonen på egen skole, og hvilke utfordringer man bør ta tak i. Denne spørreundersøkelsen legges også frem for foreldre på foreldremøter, og for elever via elevrådet, om skolen har det. – Vi gjennomfører spørreundersøkelser årlig, og det gir en god oversikt over hva som skjer på skolene. Denne oversikten gir oss mulighet til å sette inn hensiktsmessige tiltak der det er nødvendig, samtidig som fokus hos både voksne og barn rettes mot et av skolens viktige arbeidsområder, nemlig å redusere mobbing på skolen, og hele tida forbedre elevenes psykososiale læringsmiljø slik opplæringsloven § 9a krever. Vi definerer Olweus inn i mange ting vi gjør på skolen, og det er en del av det daglige arbeidet vårt, forteller Blixgård. FØR OPPSTART AV PROGRAMMET – Hvordan jobber dere med konkrete mobbesaker? – Vi jobber alltid etter de prosedyrer som ligger i programmet generelt og i Kvalitetssikringssystemet spesielt. Samtaler og observasjo- ner danner grunnlag for iverksetting av tiltak, sier Blixgård. – Vår erfaring er at dersom man gjennomfører Olweus-programmet helt etter oppskriften fungerer det veldig bra. Det forutsetter imidlertid at alle gjør sitt, der for eksempel ledelsen og administrasjonen må legge til rette slik at de som påtar seg spesielle oppgaver knyttet til gjennomføring av programmet, har tilstrekkelig tid til å gjøre dette. Olweus-programmet er et forebyggende program, og det er derfor viktig å jobbe med motivasjonen i voksengruppen. Alle må bruke tid til å forebygge mobbing, samt ha gode handlingsrutiner når mobbing har foregått, sier Blixgård. – Hvordan har Olweus-programmet blitt mottatt i lærerkollegiet? – Stort sett synes jeg programmet har blitt godt mottatt i voksengruppen, og de som virkelig går inn i det, gjør en veldig god jobb. Det ser ut til at når vi tar i bruk de metodene vi skal for å løse situasjoner eller konkrete mobbesaker, så øker også motivasjonen for programmet. Og til tross for at det har gått litt opp og ned, så ser vi generelt gode resultater av arbeidet. Det har vært en nedgang i mobbing på de skolene i kommunen som har satt i verk programmet, sier Blixgård. – Skolen har mange områder som skal prioriteres, og da den nye lærerplanen skulle innføres, ble nok fokus først og fremst rettet mot hvordan lærerplanen skulle tas i bruk. Nå er imidlertid lærerplanen godt implementert i skolens arbeid, og fokus kan igjen i større grad rettes mot mobbing, påpeker Blixgård. – Jeg som instruktør har veldig kort vei for å spørre om råd og innspill fra Olweus-gruppen sentralt, og dette er nok med på å sikre god gjennomføring ved skolene. I tillegg har Olweus-gruppen laget et kvalitetssikringssystem som vi har tatt i bruk. Dette gir oss mulighet til en internkontroll over rutinene på skolen når det gjelder mobbing, og vi ser på dette som et svært nyttig redskap, forteller Blixgård elser. Jeg tror for det første ikke alle skoleledere er klar over hva som ligger i paragraf 9a i opplæringsloven som skal sikre elevenes skolemiljø, både fysisk og psykososialt og hvilken mulighet man har for å oppfylle dette kravet ved å iverksette Olweus-programmet. En annen misforståelse er at noen har fått det for seg at det er så dyrt eller at det krever for mye arbeid. Jeg tror at dersom både skoleledelsen og lærerne ser konsekvensene av å ikke gjøre det, så ville nok flere velge å sette i verk Olweus-programmet, mener Blixgård. – Hvordan skal dere jobbe med programmet videre? – Vi må fortsatt holde et skarpt fokus på elevenes psykososiale læringsmiljø og oppfylle lovens krav. Elever og voksne har gode teoretiske kunnskaper om mobbing. Arbeidet videre er å endre holdninger hos oss alle, hvor vi har nulltoleranse mot mobbing og antisosial atferd. Viktig at vi voksne tar alle henstillinger fra elever og foresatte høyst alvorlig og setter inn de tiltak, observasjoner og dokumentasjoner som Kvalitetssikringssystemet har lært oss. Her finnes også de dokumentene som skal brukes for å oppfylle enkeltvedtaksreglene etter forvaltningsloven, avslutter Blixgård. – Hva kan det komme av at såpass få nye skoler velger å bruke for eksempel Olweusprogram mot mobbing og anti-sosial atferd? – Jeg tror dette kan bero på mange misforstå- SPOR 2 | 10 13 Fakta ⁄ Olweus program Kjernekomponenter i Olweus program mot mobbing og anti-sosial handling Tiltak på skolenivå: ■ undersøkelse med spørreskjema ■ studiedag om mobbing ■ bedre inspeksjonssystem ■ pedagogiske samtalegrupper ■ opprettelse av samordningsgruppe Tiltak på klassenivå: ■ klasseregler mot mobbing ■ regelmessige klassemøter ■ klasseforeldremøte Tiltak på individnivå: ■ alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre ■ samtaler med foreldrene til innblandede elever Innsats mot mobbing i skolen Om lag 372 skoler i Norge har tatt i bruk Zero i perioden 2003 og frem til i dag. For neste skoleår har ti nye skoler søkt om å få delta. De siste årene har det vært få nye skoler som har meldt sin interesse for deltagelse i programmet. Nulltoleranse mot mobbing Zero er et mobbeprogram utviklet av forskere ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. NULLTOLERANSE noen år. Det er også viktig å sikre gode inspeksjonsrutiner. Informasjon til foreldrene og aktiv involvering av foreldre i situasjoner der elever blir mobbet er svært sentralt, sier Roland. – Er nullforekomst av mobbing et realistisk mål? – Nei, det er det nok dessverre ikke. Dette er jo en mørk side ved mennesket og mobbing er nok umulig å få fullstendig vekk, men man kan redusere forekomsten ved å sette i verk gode tiltak. Nullvisjon innen en klasse kan være et realistisk mål, men krever mye av både skolen, den enkelte lærer, elevene og foreldrene. Zero har i utgangspunktet ikke nullvisjon, men nulltoleranse mot mobbing, sier professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning. – Før skolene setter i gang sitt arbeid med Zero, gjennomføres en kartleggingsundersøkelse blant elevene. De elevene som er store nok, svarer på et anonymt spørreskjema, og på denne måten får skolen kartlagt blant annet omfang av mobbing. Undersøkelsen gjentas etter at skolen har gjennomført programmet i ett år, og skolen kan således få et godt bilde av situasjonen på egen skole. Mange skoler velger også å gjenta kartleggingsundersøkelsen etter HANDLINGSPLAN. Zero legger til rette for at skolene skal ha gode rutiner for avdekking av mobbing, og ikke minst gode rutiner for konstruktiv løsing av mobbesaker. – Zero har en grunnmodell for hvordan man skal håndtere mobbe saker, men det er viktig å understreke at hva man gjør i den enkelte sak kan variere noe. Lærer må skaffe seg en oversikt over hva som foregår, og deretter snakke med offer. Hensikten er å gi offer forståelsen av at slike situasjoner er uakseptable, og at man som voksne vil gå inn for å endre situasjonen. Foreldre til offer blir også kontaktet, og både offer og foreldre blir orientert om hva som skjer i etterkant av disse samtalene, forteller Roland og fortsetter: – Etter dette blir den som har blitt mobbet tatt kontakt med, dersom det er flere tas de inn til samtale i rask rekkefølge før man samler mobberne til en felles samtale. Samtalene med mobberne preges av at man konfronterer dem med hva som har skjedd. Læreren kan gjerne oppfordre mobberne til å tenke over hvordan de kan bidra slik at situasjonen for offer skal bedres. Litt avhengig av situasjonen, kan man avslutte med å bringe offer og mobber sammen til felles samtale. – Det er viktig å understreke at mobbing er et overgrep, ikke en konflikt. Det betyr at mobbing ikke bør møtes med mekling, men og aktivt arbeid for et mobbefritt miljø er et sentralt mål for Zero, og både ansatte, elever og foreldre skal sammen arbeide for å nå dette målet. Aktiv involvering og forpliktelse står sentralt, og det er viktig å tufte arbeidet mot mobbing hos alle som er knyttet til skolen. Alle involverte skal ha et eierforhold til Zero, og mobbing skal stå på skolens dagsorden kontinuerlig. Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com 14 SPOR 2 | 10 med konfrontasjon der lærer tar opp saken på en tydelig og respektfull måte. Det er også viktig å understreke at foreldre er viktige støttespillere når mobbesituasjoner oppstår, forteller Roland. – Zero gir lærerne og skolen en prosedyre for hvordan man kan handle i mobbesituasjoner og dette er satt i system. Vi har en mal skolen kan ta i bruk for å få satt dette inn i et system. Vi har fått mange tilbakemeldinger om at dette oppleves hensiktmessig av skolene, sier Roland. at effekten har holdt seg over tid. Det er vi veldig godt fornøyd med, forteller Roland. }} – Zero er et ganske omfattende tiltak. Hva slags erfaringer har skolen med gjennomføring? – Å gjennomføre Zero krever en god del av skolene, men jeg tror allikevel ikke at Zero blir oppfattet som et voldsomt krevende program. Programmet varer i ett skoleår, men det er selvfølgelig avgjørende at skolene følger opp dette arbeidet utover dette ene året, forteller Roland og fortsetter: – Vi ser at noen skoler implementerer programmet veldig bra, mens andre ikke får det til fullt så godt. Det er viktig at skolene holder trykket og fokus på mobbing oppe, og at det er merkbart overalt på skolen at man har dette fokuset. Både voksne og elever skal føle dette uavhengig av om de er i klasserommet, i gangene, i kantina eller i skolegården. – Det er ganske mange skoler som har innført Zero. Vet dere hvor mange av disse skolene som følger opp satsingen over tid? – Vi har ikke gjennomført noe studie i forhold til aktiviteten på skolene, men vi har sett at effekten av arbeidet med Zero har holdt seg på skolen. I en større undersøkelse av Zero har man sett at programmet både gir gode korttidseffekter, i tillegg til SPOR 2 | 10 15 Det er utarbeidet klare implementeringsstrategier, som omfatter kartlegging av mobbingens omfang, gjennomgang av ledelsens, lærerkollegiets og elevrådets rolle, kurs for lærerne, samarbeid med foreldrene, retningslinjer for praksis, samarbeid mellom skoler, miljøpatruljer, fadderordninger og informasjonsstrategier. GJENNOMFØRING AV ZERO. ERLING ROLAND: – Zero gir lærerne og skolen en prosedyre for hvordan man kan handle i mobbesituasjoner og dette er satt i system. Vi har en mal skolen kan ta i bruk for å få satt dette inn i et system, og mange tilbakemeldinger sier at det oppleves hensiktmessig, sier professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning. – Er det viktig at skolene gjennomfører tiltaket som helhet, altså er lojal mot programmet? – Ja, det er viktig. Dersom man implementerer Zero slik forutsatt, så har studier vist at mobbing blir redusert, men det forutsetter at man implementerer hele programmet. Det er viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er ufornuftig å sette i verk viktige elementer slik Utdanningsdirektoratet blant annet anbefaler på sine nettsider, men det er klart sikrere å ta i bruk et program med et forskningsbasert, sammenhengende innhold og klare implementeringsstrategier. De ulike elementene i programmet bygger på hverandre, og virker på hverandre, så sånn sett vil jeg si at det både er fornuftig og hensiktsmessig å sette i verk et program. – Hva er fordelen med å ta i bruk et helhetlig program? – Slik jeg ser det har det to helt klare fordeler: for det første får en støtte utenfra, og dette kan være til stor hjelp for å heve kunnskap og kompetanse på feltet. Det kan også virke både strukturerende og motiverende at noen utenfra følger med på det skolen gjør. For det andre er programmer gjerne satt sammen på bakgrunn av en klar logikk, der elementene bygger på hverandre og støtter opp om hverandre. Det betyr at programmer med dokumentert effekt både er faglig godt fungert, de har systematikk og ikke minst – man vet at dersom man implementerer dem slik man skal så vil de ha effekt, fastslår Roland. – Til tross for Utdanningsdirektoratets anbefaling er det relativt få nye skoler som setter i verk Zero. Har du noen tanker om hva denne nedgangen kommer av? – En komponent kan være den store oppmerksomheten det første manifestet fikk, dette 16 SPOR 2 | 10 ga nok en stor etterspørsel i en periode. Etter dette ble ny lærerplan innført, og det er klart at dette har kostet både ressurser og krefter for skolene. Vi håper imidlertid at oppmerksomheten om gode læringsmiljøer også vil få betydning for hvordan skolene arbeider med mobbe-problematikken. Dersom man jobber godt for å redusere mobbing, vil man skape gode læringsmiljøer. Det er svært viktig å se dette i sammenheng, mener Roland. Forskergruppen som utarbeidet rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» i 2006, har vurdert Zero til å være et program med dokumentert effekt. Evaluering gjennomført av programutvikleren har vist at enkelte skoler har redusert mobbing med 50–80 prosent, mens ved andre skoler i samme evaluering har man ikke kunnet spore noen reduksjon. – Vi vet at Zero virker bedre på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, på lik linje med andre programmer med samme innretning. I store utvalg har mobbing i snitt blitt redusert med 30 prosent – dette omfatter mobbing som skjer ukentlig eller oftere. Men det er viktig å understreke at noen skoler har oppnådd en reduksjon på nærmere 80 prosent, mens andre skoler nesten ikke har redusert mobbingen noe. Det er stor variasjon mellom skolene, og det er grunn til å tro at dette har sammenheng med hvordan skolene tar i bruk programmet, mener Roland. Bjørnetvatn skole i Sør-Varanger startet sitt arbeid med Zero skoleåret 2004–2005. Rådgiver og lærer ved skolen, Lisbeth Jerijervi, er godt fornøyd med satsingen. En gang Zero-skole, alltid Zero-skole EVALUERING. – Søknadsfristen for å ta i bruk programmet for neste skoleår gikk ut i midten av mars. Er det allikevel mulig å få ta i bruk Zero for skoleåret 2010/2011? – Ta gjerne kontakt, så skal vi gjøre det vi kan for å få det til. Vi trenger selvfølgelig noe tid til å organisere støtte til de skolene som skal være med, så vi kan ikke garantere deltagelse, men vi ønsker selvfølgelig nye skoler velkommen, avslutter Roland. BJØRNEVATN SKOLE er en 1–10-skole med i underkant av 300 elever og 55 ansatte. Bjørnevatn skole er fremdeles en ZERO-skole, og har nulltoleranse mot mobbing. Arbeidet med bedre læringsmiljø og fravær av mobbing er et vedvarende fokus på skolen, og er en viktig del av det daglige arbeidet. – I forkant av at vi valgte Zero, var det noe uro på ungdomsskolen og mellomtrinnet. Til tross for at det ikke nødvendigvis var så mye mobbing, ønsket vi et bedre miljø ved skolen og et økt fokus på mobbing. Nå er det vel stort sett slik at vi vet at mobbing finnes i skolen, og det er derfor veldig viktig å ha et pågående arbeid for å ha et godt læringsmiljø, forteller Jerijervi. Etter en vurdering av aktuelle programmer, ble Zero valgt. En av grunnene var det fokus dette programmet har på konsistente regler og arbeid for gode relasjoner. Bjørnevatn skole startet opp arbeidet med Zero sammen med Sameskolen i Tana, og PP-tjenesten i Nesseby var veileder for arbeidet. i forkant av at vi satte i verk programmet, men vi har nå fått satt i det i et system og det er verdifullt, forteller Jerijervi. – Både elevrådet og foreldrene har vært involvert i arbeidet med årsplanen og handlingsplanen. Dette arbeidet har rettet seg både mot å lage regler for hvordan vi ønsker å ha det ved vår skole og hyggelige aktiviteter for å utvikle gode relasjoner. Vi har for eksempel felles karneval for elever og lærere, ulike aktiviteter ved skolestart og spesifikke aktiviteter rettet mot de ulike trinnene, sier Jerijervi. – Lærerne har gitt tilbakemelding om at – MYE AV DETTE HADDE VI PÅ PLASS elevene har blitt roligere, det meldes om mindre hærverk og elevene er blitt raskere til å si fra dersom de oppdager mobbing eller at andre elever ikke har det bra. Det synes som at vi som lærere er flinkere til å ta tak i konflikter før de får utviklet seg, mener Jerijervi. – Før vi begynte med Zero hadde vi ca. 30 forskjellige regler på skolen. Dette var selvsagt helt uhåndterlig. I dag har vi noen få og konkrete regler som er mulig å håndheve. Alle elever har behov for regler og forutsigbarhet, og med tydelige voksne, klasseromsregler og handlingsplan for hvordan vi skal håndtere vanskelige saker, kan vi skape denne forutsigbarheten for våre elever, forteller Jerijervi. – Elevene gir uttrykk for at de er fornøyd, og de gleder seg til de sosiale aktivitetene som skal bidra til gode relasjoner og godt læringsmiljø. Det ser ut til at de største elevene er bedre kjent med hva mobbing egentlig betyr, enn hva de var før vi startet dette arbeidet, mener Jerijervi. ARBEIDET FORTSETTER. På vårparten skal Bjørnevatn skole gjennomføre en ny undersøkelse blant elevene. Handlingsplanen skal gjennomgås nøye, og målet er at arbeidet med godt læringsmiljø og nulltoleranse mot mobbing skal være en naturlig del av det daglige arbeidet. – Det er en utfordring når nye lærere kommer, for de trenger selvfølgelig en innføring i hvordan vi arbeider med dette. Vi følger imidlertid opp, og jobber for at alle lærerne skal ha prinsippene og arbeidsformen til Zero inn i sitt arbeid. Vi kommer til å fortsette dette arbeidet. Vi bruker i grunnen ikke så fryktelig mye tid på dette, men det er der allikevel i hverdagen, avslutter Jerijervi. SPOR 2 | 10 17 ⁄ Zero på Bjørnevatn skole Gjennom Zero har Bjørnevatn skole hatt spesielt fokus på: ■ Arbeid for et godt læringsmiljø ■ Utvikling av gode relasjoner mellom lærer–elev og mellom elever ■ Utarbeidelse av klasseregler ■ Arbeide for lærers rolle som leder i klasserommet ■ Utarbeidelse av handlingsplan som tas i bruk i konkrete mobbesaker Tekst: Kari Fauchald Innsats mot mobbing i skolen Fremmer gode læringsmiljøer PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling) er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, samt forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. ANNE ARNESEN: – Skoler som arbeider systematisk over tid med skoleomfattende tiltaksmodeller som PALS, viser reduksjon i antall elever med atferdsproblemer, sier Anne Arnesen, hovedansvarlig for metodeutviklingen og implementering av PALS ved Atferdssenteret. Skoleåret 2009–10 er det 135 skoler som gjennomfører PALS, 26 av disse er i Nord-Norge. I tillegg deltar 17 skoler i utprøvingen av en komprimert versjon av PALS som en del av Atferdssenterets studie «Positiv atferdsstøtte i skolen 2007–12». – Skolene har kommet ulikt i implementeringsprosessen ettersom det har vært et gradvis økende antall deltakerskoler siden implementeringen startet i 2005–06. Et fåtall skoler har falt fra siden oppstart av pilotutprøvingen med fire skoler (2002–05), enten på grunn av skolesammenslåing i kommunene eller at de ikke lenger innfrir kriteriene for deltakelse, forteller hovedansvarlig for metodeutviklingen og implementering av PALS ved Atferdssenteret, Anne Arnesen. PALS-modellen er basert på en skoleomfattende modell: «Positiv Behavior Intervention and Support» (PBIS) og behandlingsmodellen: «Parent Management Training Oregon» PMTO, begge utviklet i Oregon USA. Atferdssenteret har så i årene 2002–2005 systematisk utprøvd og tilpasset PALS til den norske skole. Evaluering av denne utprøvingen viste betydelig nedgang i lærerobservert problematferd både i og utenfor klasserommet. Målsettingen med tiltaksmodellen PALS er å fremme barns skolefaglige og sosiale kompetanse, og å forebygge og avhjelpe problematferd i skolens læringsmiljø gjennom pro-aktive strategier. Tiltaksmodellen inneholder en rekke tiltak på ulike nivå tilpasset elevenes behov. Disse skal være med å fremme et trygt læringsmiljø og en posiTILTAK PÅ FLERE NIVÅER. Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: Kila skole 18 SPOR 2 | 10 tiv skolekultur med tydelige forventninger til positiv utvikling av elevenes atferd, skolefaglige og sosiale ferdigheter. I PALS skiller man mellom tiltak på tre ulike nivåer – forebyggende tiltak rettet mot «alle elever», og tilpassede tiltak rettet mot «elever som viser risikoutvikling» og «elever som har utviklet atferdsproblemer». er forebyggende fordi skolene legger til rette for å etablere felles positivt formulerte forventninger for alle elever og ansatte på alle skolens områder. Det betyr at læring av positive forventninger omfatter både elever som viser problematferd og elever som ikke utviser slik atferd. I tillegg blir forventet prososial atferd aktivt anerkjent. Disse proaktive intervensjonene som er rettet mot alle, virker forebyggende for problemutvikling og bidrar til å fremme en prososial skolekultur der alle vet hva som er forventet. Individuelle støttetiltak iverksettes overfor elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av de forebyggende tiltakene og som viser behov for differensierte tilnærminger. Behovet for tiltak på skole-, klasse- eller enkeltelevnivå vurderes ut fra skolens egne data i et skoleomfattende informasjons- og kartleggingssystem (SWIS). Dette kan være universell intervensjon som det sosiale ferdighetstreningsprogrammet «Stegfor-Steg» eller tiltak med basis i individuelt tilpasset trening i selvkontroll og sosiale ferdigheter, veiledning til elevenes lærere i å håndtere problematferd eller tilbud om behandlingsmodellen PMTO til foreldre. DEN GRUNNLEGGENDE INNSATSEN – Hvor stor del av elevene har problematferd der man må sette i verk individuelle tiltak? – Det varierer fra skole til skole, men generelt vil skoler som systematisk implementerer og etablerer PALS-modellens universelle forebyggende tiltak, få færre elever med behov for mer tilpassede og ressurskrevende tiltak. I PALS-skoler som hadde tatt i bruk det skoleomfattende informasjons- og kartleggingssystemet i skoleåret 2008/09, viste disse dataene at gjennomsnittlig 9 % av elevene viste begynnende risikoatferd og 4 % mer høyfrekvent problematferd og hadde dermed behov for individuelle støttetiltak i form av intervensjon og oppfølging, sier Arnesen og fortsetter; – Skoler som arbeider systematisk over tid med skoleomfattende tiltaksmodeller som PALS, viser reduksjon i antall elever med atferdsproblemer. De fleste nyttiggjør seg de universelle forebyggende tiltakene, noe som resulterer i bedre trivsel, positiv sosial og skolefaglig utvikling for flere barn. Likevel er det noen barn som ikke nyttiggjør seg de forebyggende tiltakene alene. I en PALS-skole skal disse barna bli «fanget opp» tidlig i et risikoforløp slik at mer individuelt tilpassede tiltak kan igangsettes og følges opp. I PALS-skolen er en vesentlig del av innsatsen å bygge kompetanse og etablere strukturer for team- og databaserte tiltak. Det gjør innsatsen målrettet. Alle ansatte er medansvarlige for å bidra på skolens ulike områder for å gi mer hjelp og støtte til de som måtte trenge det. Ved at atferdsvanskelige barn blir møtt med skoleomfattende og enhetlige tilnærminger i samarbeid med foreldrene, er mulighetene gode for å avhjelpe vanskene og følge opp elevens utvikling. – Har skolene tidligere i for stor grad vært opptatt av å fortelle elevene hva de ikke skal gjøre, istedenfor å fokusere på hva man skal gjøre? – Ja, de fleste av oss vet hvor lett det er å korrigere for feil og mangler hos «den andre» uten samtidig vise hva en selv kan gjøre for å lykkes når korreksjon er nødvendig. Det er likevel slik at vi lærer mer av å bli fortalt og vist hva vi skal gjøre for å mestre, fremfor utelukkende å bli negativt bekreftet når vi feiler. Å gripe mulighetene til å anerkjenne reell positiv atferd med konkret tilbakemelding til en elev som vanligvis erfarer å få negativ bekreftelse for sin }} SPOR 2 | 10 19 PALS I SKOLEN: Kila skole i Harstad har gjennomført PALS på barnetrinnet, og har mange positive erfaringer med modellen. «Tydeligere og mer samordnende tilbakemeldinger har gjort hverdagen lettere for store og små.» Fakta ⁄ PALS PALS består av fire hoveddeler: ■ Systemdelen omhandler skolens interne og eksterne støttesystem som skal støtte opp om skolens arbeid for å fremme en proaktiv skolekultur ■ Praksisdelen involverer alle barn og ansatte gjennom intervensjoner på ulike nivåer for å utvikle ferdigheter og kompetanse ■ ■ I datadelen innhentes informasjon gjennom kartlegging av elevatferd, og disse resultatene skal ligge til grunn for planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltakene Resultatdelen skal være med å opprettholde skolens vedvarende innsats, programintergritet og kompetansebygging. Atferdssenteret er ansvarlig for utprøving og implementering av PALS. ⁄ ■ Mer informasjon Les mer om PALS på atferdssenteret.no problematferd, kan være et vesentlig bidrag til positiv atferdsendring, mener Arnesen. – Er positive tilbakemeldinger på positive handlinger en viktig suksessfaktor for å fremme godt skolemiljø? – Ja, uten tvil er positive tilbakemeldinger en suksessfaktor sammen med tydelige definerte innlærte forventninger. Den første norske PALS-studien viste noe overraskende en meget rask reduksjon i skolens problematferd bare etter ett års arbeid – og da var det først og fremst disse komponentene det var arbeidet med. Positive tilbakemeldinger som signaliserer at du er på «rett spor» virker svært motiverende for å fremme en trygg sosial kultur i læringsmiljøet. Et miljø preget av negativitet tapper energi og motivasjon for så vel barn som voksne. Ros, oppmuntring og anerkjennelse er ikke ressurskrevende og virker berikende for både den som får det og den som gir det. Atferd som ikke bekreftes vil redusere sannsynligheten for at den gjentar seg, enten den er positiv eller negativ. Det er derfor en god investering å anerkjenne ønsket atferd når vi skal fremme god samhandling og et godt skolemiljø, forteller Arnesen. – Omfatter dette også nedgang i omfanget av mobbing? – Ja, skolens innsats med PALS gjennom å forebygge og redusere alle former for alvorlig problematferd som også omhandler mobbing, som trusler, maktmisbruk, trakassering, sjikanering, krenkende/respektløs språkbruk og fysisk utagering rettet mot andre, misbruk digitalt utstyr, etc. vil forebygge og redusere mobbing. Evalueringsstudien 2002-05 viste nedgang i lærerobservert problematferd (samlebegrep for flere typer problematferd), og dermed også mobbing som en kategori av problematferd. Skolenes egne data for kartlegging av problematferd viser nedgang i mobbing på den enkelte skole, sier Arnesen. – PALS retter seg mot bedre læringsmiljø – er det klar sammenheng mellom bedre læringsmiljø og reduksjon av mobbing? Og hvordan jobber PALS skoler konkret i mobbesaker? – I PALS-modellen etableres tydelige prose20 SPOR 2 | 10 dyrer for forebygging og håndtering av problematferd, hvor mobbing som nevnt er definert som en av flere alvorlige atferdsproblemer. En viktig del av slike prosedyrer er at de også skal være såkalte trygghetsplaner eller handlingsplaner med konkrete fremgangsmåter. De skoleomfattende forebyggende intervensjonene er avgjørende for å hindre fremvekst av mobbing. Konkret inngår å trene elevenes sosiale ferdigheter gjennom innlæring av definert forventet positiv atferd, implementering av sosial ferdighetstreningsprogrammet «Steg – for Steg» på alle klassetrinn og anbefaling om bruk av «Kjetil og Kjartans tips mot mobbing og trivselsprogram» som har vist seg å være konkret og praktisk gjennomførbart. Når det gjelder hvordan PALS-skoler konkret jobber i mobbesaker er det de samme prosedyrer som gjelder for håndtering av alvorlig problematferd. Skoler som allerede har lært prosedyrene gjennom deltakelse i Olweus-programmet eller Zero bruker disse, forteller Arnesen. gjøres gjennom et to-årig opplæringsprogram etterfulgt av vedvarende vedlikeholdsveiledning det tredje året. Skolene må i forkant forplikte seg til å avsette tilstrekkelig med tid og ressurser til dette arbeidet. Programeierne understreker at minst 80 prosent av skolens ansatte bør eller må slutte opp om tiltaket før man kan sette det i verk. IMPLEMENTERING I DEN ENKELTE SKOLE – PALS kan oppfattes som et ganske omfattende tiltak for skolene. Opplever skolene at tiltaket er en hjelp i det daglige arbeidet og dermed ingen «belastning»? – Endringsarbeid tar tid, så også implementering av nye arbeidsmodeller som en ikke har effektive prosedyrer for fra før. Forskning viser at det tar minst 3–5 år før endringsarbeid med nye strukturer er etablert i en organisasjon. Det finnes ikke lettvinte løsninger som gir vedvarende innsats med høy implementeringskvalitet. PALS er en arbeidsmodell som tilrettelegger for å bygge kompetanse inn i skolen for å forebygge og avhjelpe problemutvikling, etablere gode strukturer for en mer effektiv og systematisk ressursbruk og systemiske tilnærminger til å møte skolens egen- definerte behov for å bedre eget læringsmiljø. I det ligger at mye nytt som ikke finnes fra før skal læres, tas i bruk og opprettholdes. Slik sett er PALS en omfattende innsats med en systematisk oppbygging av flere tiltak som gjøres over tid. Skolene opplever at de er med på en langsiktig investering der alle ansatte blir involvert og ansvarliggjort, til tross for at de må sette av tiden det tar. Når skolene gradvis tilpasser modellens innhold til egen skole får de kontroll over egne beslutninger, iverksetting og oppfølging av tiltak som er til konkret hjelp i det daglige arbeidet. – Hva sier evaluering av programmet om effekten? – Det pågår nå en større effektstudie 2007–12 «Positiv atferdsstøtte i skolen» der 67 skoler deltar. Den første studien 2002–05 (Sørlie 2005) viste: ⁄ Betydelig reduksjon i lærerobservert problematferd i og utenfor klasserom ⁄ betydelig økt kollektiv mestringsopplevelse ⁄ betydelig nedgang i antall særlig atferdsvanskelige elever i klassen Og ikke minst viste elever med etnisk minoritetsbakgrunn å ha et særlig utbytte både med hensyn til skolefaglig og sosial kompetanse, forteller Arnesen. – Programlojalitet og klare implementeringsstrategier er viktige komponenter for å lykkes. Hvordan vurderer dere Utdanningsdirektoratets anbefaling der skolene kan velge å iverksette enkelte elementer istedenfor programpakker? – Tiltaksmodellen PALS består av forskningsbaserte intervensjonsprogram, opplæringsprogram og implementeringsstrategier. Det er derfor ikke tilfeldig hva som bidrar til at en skole lykkes når de går i gang med utviklingsarbeidet. En skoleomfattende innsats betinger at flertallet av de ansatte og ledelsen er på banen og ikke står på sidelinjen når det skal etableres en felles innsats for å forbedre læringsmiljøet – altså er lojale til skolens arbeid når den har bestemt seg for å gå inn i det. PALS er en helhetlig innsats som skolen selv må erkjenne et behov for å gå inn i, sier Arnesen og fortsetter; – Skoler som ikke ønsker eller har behov for en slik omfattende innsats, kan likevel ha nytte av å anvende noen av de grunnleggende intervensjonskomponentene som inngår i PALS – for eksempel definere og lære alle elevene positivt formulerte forventninger ledsaget av positive tilbakemeldinger når positive handlinger fremvises. Likeledes er de grunnleggende strategiene for god undervisningsledelse som vi legger til grunn i PALS vesentlig for å etablere et godt læringsmiljø i enhver skole. Derfor har også Atferdssenteret bidratt med disse enkeltelementene til Utdanningsdirektoratets «Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø» som ble lansert i desember 2009. Men – ved bruk av enkeltelementer ligger ingen forpliktende implementeringsstrategier som vi finner i skoleomfattende modeller som PALS, og som nettopp har til hensikt å sikre en vedvarende og helhetlig innsats fremfor «programshopping». – Har det vært en gradvis nedgang i skoler som ønsker å ta i bruk PALS? – Nei, det har vært en gradvis årlig økning av skoler som implementerer PALS-modellen, men vi har sett en tendens til «programtretthet» som var sammenfallende i tid med innføringen av Kunnskapsløftet. Det er viktig at implementering av program ikke blir pålagt skoler, men er basert på skolens egendefinerte behov for endringsarbeid. Implementeringsforskningen viser at det er avgjørende at program eller modeller inneholder klare strategier for vedlikeholdsaktiviteter basert på gjensidige forpliktelser mellom skolen, skoleeier og programansvarlige. – Til slutt, dersom skoler har lyst til å satse på PALS-modellen, er det mulig å starte opp et slikt arbeid allerede for neste skoleår? – I PALS legges det opp til en gradvis opptrapping av skoler som får tilbud. De statlige spesialpedagogiske støttesystem (Statped) har ansvar for å invitere skoler i utvalgte kommuner i sine respektive regioner. Det er viktig at vi bygger kapasitet for å implementere med høy kvalitet. I kommuner der skoler ønsker å delta må det samtidig sikres veiledere som skal gi skolene opplæring, veiledning og oppfølging, avslutter Arnesen. SPOR 2 | 10 21 INNSATSPYRAMIDE: En skoleomfattende tiltaksmodell for mestring og ferdighetsutvikling. «I dag spør vi oss på lærerværelset: Hvorfor gjorde vi ikke dette før?» Innsats mot mobbing i skolen men heller felles forventninger som alle i kollegiet har godt innarbeidet, og som gjelder for alle elevene, sier Justad. Felles forståelse og håndtering Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: Kila skole Kila skoles barnetrinn har gjennomført PALS i fire år. – Vi har fått mer tid til undervisning enn tidligere, forteller avdelingsleder ved Kila skole i Harstad, Are Justad. OPPLÆRINGSSTASJON: Elevene på barnetrinnet på Kila skole vet hvilke forventninger lærerne har til dem. Her er noen lærere og elever i aksjon i forbindelse med opplæringsstasjoner av forventninger. Kila skole er en kombinert skole med elever fra 1.–10. årstrinn med om lag 470 elever. Barnetrinnet ved skolen har i fire år iverksatt PALS. En forutsetning for å få delta i PALS er at 80 prosent av personalet er positiv til å starte opp med programmet, og dette var en holdning personalet på barnetrinnet hadde. På ungdomstrinnet derimot var det ikke stemning for å sette i verk PALS, sier Justad. – Hvorfor valgte dere PALS? – Vi så behov for et felles verktøy der man har med seg hele kollegiet i en felles forståelse og håndtering i skolehverdagen. Tidligere var det slik at alle lærerne hadde laget klasseromsregler, men med variasjoner. Dette ga elevene muligheter til å utnytte forskjellene. Det vi ser nå som vi har jobbet i felleskap med blant annet å skape tydelige og forutsigbare forventninger og å gi gode beskjeder til elevene – så står vi samlet som kollegiet, forteller Justad. – I tillegg var det slik at Harstad kommune ønsket at noen skoler skulle prøve ut PALS, og åtte skoler i kommunen ble med på dette. I dag har alle barneskolene i kommunen innført PALS, og vi har en kommunal beslutning om at skolene skal satse på dette tiltaket. Det er en stor fordel, fordi det skaper et større nettverk, der vi kan dra nytte av hverandres erfaringer. I tillegg har kommunen to PALS-veiledere, disse er støttespillere for PALS-teamene. Vi har nettverksmøter ca. to ganger i halvåret, der alle barneskolene er representert med sine team og der gjennomføringen og erfaringene på skolene blir diskutert, sier Justad. PÅ KILA SKOLE HAR DE ET PALS-TEAM som består av to lærere, leder for SFO og to avdelingsledere. PALS-teamet har ansvar for oppfølging av den skoleomfattende delen av tiltaket der alle lærerne er involvert i arbeidet, og er med i atferdsteamet som drøfter individuelle tiltak. Lærerkollegiet arbeider sammen om å lage felles forventninger og regler som skal gjelde for skolen. Dette er en prosess som tar en del tid, og man bør sette av tid i fellesskap for å komme frem til omforente løsninger. Forventningene og reglene innarbeides før man tar dem gradvis i bruk. – Jeg liker i grunn ikke å kalle dette regler, 22 SPOR 2 | 10 – Noen vil hevde at programmer som PALS tar for mye tid og ressurser. Hva er deres erfaringer? – Jeg opplever at lærerne kommer tilbake og sier de har mer tid til undervisning enn de hadde tidligere. Elevene er kjent med hvilke forventninger vi som kollegiet har til dem, og det er med på at vi bruker mindre tid på problemer i skolehverdagen. Og ikke minst virker det som at elevene opplever større trygghet seg imellom, forteller Justad. SKOLEN BENYTTER ET DATAVERKTØY KALT SWIS som registrerer elevens problematferd. Ut fra disse dataene får man detaljerte opplysninger som gir mulighet til å se både på hvor problematferd skjer og på hvilke tidspunkt. Ved å analysere disse dataene kan man sette inn tiltak der det er mest effektivt. Atferdsteamet diskuterer jevnlig resultatene fra denne kartleggingen og legger frem for kollegiet. Dette legger grunnlag for iverksetting av felles tiltak. Lærerne som opplever behov for assistanse vedrørende en eller flere elever, sender en skriftlig forespørsel der problemer og allerede iverksatte tiltak beskrives. Forespørselen blir så diskutert i atferdsteamet, som også kommer med forslag til tiltak. I atferdsteamet er PPT representert. Tiltakene som settes i verk skjer innenfor skolens rammer, og man tar kontakt med andre instanser når det er nødvendig. – De individuelle tiltakene er bra for de som utviser problematferd. På vår skole har vi to ansatte som har kompetanse på sosial ferdighetstrening, og som brukes overfor elever som har behov for et slikt tiltak. Vi har også to lærere som har fått opplæring i sinnemestrings teknikker (SNAP – Stop Now And Plan). Etter jul startet de opp med en gruppe på fire elever, og disse elevene er veldig motivert og det fungerer bra. Elevene i denne gruppen får mye positiv feedback fra de andre elevene, som også ønsker å være med i denne gruppen, forteller Justad. – Alle tiltak som settes i verk overfor enkeltelever skjer selvfølgelig i nært samarbeid med foreldrene. Vi synes at dette fungerer veldig bra så langt, sier Justad. POSITIV ELEVGRUPPE. – Vi har som sagt positive erfaringer med PALS gjennom de fire årene vi har gjennomført tiltaket. Vi opplever å ha en positiv elevgruppe, og en stille skolehverdag med godt miljø mellom elever og mellom elever og lærere. Jeg vil vel si at den største forandringen er hos de voksne – vi har blitt tryggere som klasseromsledere, og dette har stor positiv betydning for læringsmiljø, forteller Justad, og fortsetter; – Vi skulle selvfølgelig gjerne har rukket over enda mer, men vi er på god vei og lærerne opplever en positiv endring. PALS er et godt verktøy å bruke, som er evidensbasert og har et grundig forskningsgrunnlag som tilsier at tiltaket virker. Vi skal fortsette med denne modellen, sier Justad. – VI TAR GJERNE IMOT BESØK FRA ANDRE SKOLER eller kommuner som ønsker å se hva PALS er for noe. Vi har hatt besøk av to danske kommuner for ikke så lenge siden, og vi fikk tilbakemelding om at de syntes det var positivt å få et innblikk i modellen. For oss kan slike besøk hjelpe oss å være skjerpet og evaluere egen innsats – og på denne måten hjelper besøk utenfra til å utvikle oss videre. Vi viser gjerne frem hva vi har fått til, så ta kontakt hvis dere vil se hvordan vi gjennomfører PALS, oppfordrer Justad. SPOR 2 | 10 23 BRA-KORTET: Dette er Kila skoles BRA-kort som også er malt i inngangspartiet på skolen. Innsats mot mobbing i skolen Pedagogiske utfordringer LP-modellen er en norskutviklet pedagogisk modell for analyse av og systematisk arbeid med skolers læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. Sentralt i utviklingen av modellen er professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, mens Lillegården kompetansesenter har ansvar for implementeringen av modellen i Norge. har til nå implementert LP-modellen. I tillegg prøves den ut i sju videregående skoler i fire fylkeskommuner. I Nord-Norge har til sammen 15 skoler i kommunene Kautokeino, Narvik og Hamarøy implementert metoden. Modellen er også utbredt i Danmark der 420 grunnskoler med til sammen 150.000 elever arbeider etter prinsippene. 178 NORSKE GRUNNSKOLER av LPmodellen er å etablere læringsmiljøer i skolene der det skal eksistere gode betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene. LPmodellen skal bidra til et best mulig læringsutbytte for alle elever. En vesentlig del av denne hovedmålsettingen er å bidra til at skolene og lærerne utvikler kompetanse i å forebygge og redusere lærings- og atferdsproblematikk, forteller Thomas Nordahl, og fortsetter; – LP-modellen er en analysemodell som skal anvendes av lærere for å finne fram til hensiktsmessige pedagogiske tiltak på de utfordringene tilknyttet elevenes læring og atferd i aktuelle pedagogiske situasjoner i hverdagen. Modellen er utarbeidet på grunnlag av forskning om hva som gir et godt læringsmiljø og støtter seg spesielt til systemteori. Det er en modell for pedagogisk analyse der hensikten er å få en eksplisitt forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder atferds og læringsproblemer i skolen knyttet til både enkeltelever og grupper av elever. På dette grunnlaget kan det så gjennom bruk av modellen utvikles og gjennomføres tiltak og strategier som bidrar til at utfordringene blir mindre og resultatene bedre. – HOVEDMÅLSETTINGEN MED BRUKEN Tekst: Kari Fauchald Foto: Kari Vold Jensen 24 SPOR 2 | 10 ligger det i LPmodellen en rekke bestemte arbeidsprinsipper og implementeringsstrategier. Dette er krav som stilles til skolene i anvendelsen av modellen, og disse kravene er bygd på evalueringen av modellen og annen forskning som gir kunnskap om hva som skal til for å oppnå ønskede resultater i skolen. Et viktig prinsipp for LPmodellen er at den skal være skoleomfattende. Det vil si at alle lærerne og ledelsen i den enkelte skole skal involveres i arbeidet med modellen, og det skal også være en egen prosjektorganisering i skolene. Videre skal alle lærerne arbeide regelmessig i egne lærergrupper der analysemodellen skal anvendes systematisk på de utfordringer de står ovenfor i sin egen pedagogiske praksis. Disse lærergruppene skal også motta veiledning fra PP-tjenesten. Disse veilederne skal ha en egen kompetanseheving i forhold til bruk av LP-modellen. – Lærerne skal gjennom bruken av modellen utvikle kompetanse i å forstå sammenhengen mellom elevenes handlinger og ulike forhold i læringsmiljøet og undervisningen. På dette grunnlaget skal lærere kunne iverksette ulike strategier i forhold til både å redusere og forebygge uhensiktsmessige læringsstrategier, ulike former for problematisk atferd som mobbing og legge til rette for gode læringsprosesser. På skolenivå er målet å etablere en kollektiv endringsorientert kultur som blant annet skal kjennetegnes ved et godt samarbeid mellom lærerne i skolene, et reflektert syn på elever og læring og felles målsettinger og retningslinjer for pedagogiske praksis, sier Nordahl. I TILLEGG TIL ANALYSEMODELLEN ANALYSEMODELLEN SKAL ANVENDES for å komme fram til hva som er hensiktmessig å gjøre i skolen, men tiltakene og metodene skal i størst mulig grad bestemmes av lærerne selv. Det eksisterer imidlertid i LP-modellen ingen bestemte arbeidsmåter eller metoder som lærerne skal anvende i sin praksis. På dette området skiller LP-modellen seg klart ut fra andre programmer og modeller som har mer klart definerte metoder som lærere skal anvende. Det er imidlertid en forutsetning i LP-modellen at lærerne velger å anvende tiltak og metoder som er kunnskapsbaserte. Det vil si at det skal iverksettes tiltak som en ut fra forskningsbasert kunnskap vet at har stor sannsynlig for å gi ønskede resultater. – I arbeidet med LP-modellen skal lærerne ha et særlig fokus på de faktorene i læringsmiljøet som kan tenkes å opprettholde de utfordringer som eksisterer for elevene. I forhold til mobbing vil det innebære at de skal analysere hvilke faktorer som bidrar til vanskelige situasjoner for elevene og så redusere betydningen av de faktorene som opprettholder mobbing. Dette ser ut til å gi resultater fordi mobbing har en sammenheng med dårlig kvalitet på læringsmiljøet, forteller Nordahl. Modellen er forskningsmessig evaluert med positive resultater. Evalueringen viser at det er mulig å redusere problematferd gjennom arbeid med læringsmiljøet, og at dette forbedrer elevenes skolefaglige prestasjoner. Elevene i prosjektskolene har oppnådd bedre resultater enn kontrollskolene på følgende områder: POSITIVE RESULTATER. avgjørende å involvere foreldre i arbeidet da foreldrene har stor innflytelse på både elevenes læringsutbytte og situasjon i skolen. Det er også gode erfaringer med å involvere elevene i analysene av utfordringene i skolen, sier Nordahl og fortsetter; – Man må tilpasse tiltakene de utfordringene lærerne står overfor, og her er ekstern veiledning som kan bistå lærergruppen avgjørende. Samarbeid i lærergruppen er helt avgjørende, og tiltak som settes i verk må evalueres jevnlig. Skolenes eventuelle resultater er helt avhengig av at modellen gjennomføres slik den er tenkt. Evalueringene viser at de skolene som foretar en for stor lokal tilpasning eller bare bruker deler av modellen, ikke får gode resultater. – Det har vært en generell nedgang av nye skoler som tar i bruk de fire programmene Utdanningsdirektoratet anbefaler. Hva tror du denne nedgangen kommer av? – Denne nedgangen har sannsynligvis sammenheng med det sterke presset som er på skolefaglige prestasjoner gjennom nasjonale prøver og internasjonale sammenligningsundersøkelser som PISA og TIMMS, mener Nordahl. – Til slutt, dersom skoler har lyst til å satse på LP-modellen, er det mulig å starte opp et slikt arbeid allerede for neste skoleår? – Skoler som ønsker å starte med LP-modellen til høsten kan henvende seg til Lillegården kompetansesenter, avslutter Nordahl. prestasjoner i norsk, matematikk, engelsk og natur- og miljøfag har økt med 0,4 karakterer i gjennomsnitt sosiale kompetanse har blitt klart bedre ⁄ Bråk Analyse og refleksjonsdel ■ En lærer legger fram en utfordring knyttet til en elev, gruppe/klasse eller egen klasseledelse i læregruppen. ■ Felles analyse av utfordringen for å komme fram til en konkret problemstilling og hva man skal hente inn informasjon om. ■ Felles planlegging for informasjonsinnhenting. ■ Informasjonsinnhenting. ■ Analyse av informasjonen, på jakt etter faktorer som kan opprettholde det man ønsket å endre. Strategi og tiltaksdel ■ Felles strategi og tiltaksutvikling. ■ Felles utarbeiding av plan for gjennomføringen av tiltakene. ■ Lærer gjennomfører planen i tre til seks uker. ■ Felles evaluering av gjennomføringen. ■ Planene kan revideres underveis. THOMAS NORDAHL: – Gjennom bruk av LP-modellen skal lærerne utvikle kompetanse i å forstå sammenhengen mellom elevenes handlinger og ulike forhold i læringsmiljøet og undervisningen, sier Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Hedmark. ⁄ Skolefaglige ⁄ Elevenes Fakta ⁄ LP-modellen og uro i undervisningen er redusert ⁄ Det er mindre konflikter mellom elevene og en klar nedgang i mobbing – Evalueringer viser at det er flere viktige forutsetninger for å lykkes med LP-modellen, tiltaket er skoleomfattende og det betyr at alle de voksne må delta aktivt i arbeidet. Videre er det SPOR 2 | 10 25 Innsats mot mobbing i skolen For tre år siden startet Håkvik barneskole å arbeide med LP-modellen. Rektor Heidi Olsen Sværd mener arbeidet for å sikre et godt læringsmiljø for elevene er en viktig oppgave for alle skoler. LP-modellen mener hun er til hjelp for å få til et systematisk og vellykket arbeid. Sikrer godt læringsmiljø Håkvik barneskole har om lag 150 elever og ca 20 ansatte. Skolen har en fast LP-styringsgruppe bestående av rektor, LP-koordinator og to lærergruppeledere som er ansvarlig for gjennomføringen av modellen. Alle lærerne ved skolen er delt inn i to lærergrupper sammensatt på tvers av team. – Hvorfor valgte dere å sette i verk LPmodellen? – Vi hadde noen utfordringer på vår skole med hensyn til læringsmiljøet. Vi hadde lest litt om betydningen av godt læringsmiljø i forkant og var nysgjerrig på hva LP-modellen kunne bidra med. I Narvik kommune har syv av i alt ti barne- og ungdomsskoler iverksatt LPmodellen, og PPT Ofoten bidrar på alle disse skolene med utdannende koordinatorer, forteller Sværd. – AT VI VALGTE LP-MODELLEN BLE TATT GODT IMOT Tekst: Kari Fauchald i lærerkollegiet. Jeg tror det er viktig at tiltak eller modeller legges inn i den bundne arbeidstiden til lærerne – det vil blant annet si at faglig fordypning og møter må legges inn i planene til skolen i den ordinære arbeidstiden. På denne måten vil en slik satsing ikke foregå i den tiden som er satt av til at lærerne skal forberede seg til undervisningen, mener Sværd og fortsetter; – Vi bruker LP-modellen som et verktøy når vi jobber med de pedagogiske utfordringer vi står overfor i skolehverdagen. Det kan for eksempel være elever med atferdsproblemer, inspeksjonsrutiner, oppfølging av ordensregle26 SPOR 2 | 10 ment, undervisningsorganisering eller utfordringer med uro i klasserommet. Modellen består enkelt sagt av tre deler – analyse delen, tiltaksdelen og evalueringsdelen. pedagogisk utfordring de står overfor i løpet av ett skoleår. Det er satt av tid de to første tirsdagene hver måned, og der blir de pedagogiske utfordringene analysert og tiltak blir valgt og avtalt. Tiltak settes så i verk, og etter en gitt periode evaluerer lærerne om de har virket slik de ønsket. Det er avgjørende at man analyserer utfordringene, før man setter i verk tiltak. Jeg mener vi tidligere var alt for kjappe med å gå rett på tiltak, uten å analysere situasjonen først, forteller Sværd og forsetter – Vi jobber nå systematisk med skolens læringsmiljø og analyserer om relasjoner mellom lærer og elev, mellom elever, undervisningsmetoder og organisering, klasseledelse og organisering av skolen blant annet kan være med på å opprettholde utfordringene. Forskning viser at elevens skolemiljø er avgjørende for god læring og prestasjoner. – Som rektor må jeg si at jeg er veldig godt fornøyd med LP-modellen, den bidrar til at vi har faste fora for pedagogiske diskusjoner og er nyttige redskap for å lage gode læringsmiljøer, mener Sværd. – ALLE LÆRERE MÅ MELDE INN MINST EN – DET ER JO TIDKREVENDE Å BRUKE LP-MODELLEN, og av og til kan det føles som at «dørstokken» kan være vel høy når vi skal ha diskusjoner i lærergruppen, men når vi først har fått satt oss ned gir alle tilbakemelding om at det er fruktbart, forteller koordinator for LP-modellen ved skolen, Trille Guldal, og fortsetter; – Jeg synes at vi snakker annerledes om ungene enn før. Vi har bestemt at vi ikke skal snakke om elevene på pauserommet, og heller ta disse diskusjonene i det rette fora som er lærergruppene. Diskusjonene blir mer profesjonelle og konstruktive, og jeg synes også å ane en viss holdningsendring hos lærere, særlig overfor elever med problemadferd. – Tiltakene vi blir enige om å sette i verk, blir gjennomført. En medvirkende årsak til dette er at du faktisk blir spurt i lærergruppen om du har gjennomført det vi hadde blitt enige om. Jeg tror lojaliteten overfor programmet – der alle føler en forpliktelse til å gjøre det vi har bestemt er helt avgjørende for om modellen virker eller ikke. At lærerne hos oss har vært så lojale, er en av årsakene til at vi har fått det bra til på vår skole, mener Guldal. TO PROGRAMMER SOM UTFYLLER HVERANDRE I 2001 begynte skolen arbeidet med Olweus program mot mobbing og antisosial atferd. Håkvik skole er sertifisert som Olweus-skole og benytter i dag kvalitetssikringssystemet i arbeidet mot mobbing. Sværd mener at disse to programmene utfyller hverandre på en svært god måte. Olweus-programmet retter seg direkte mot mobbing, mens LP-modellen retter seg mot læringsmiljøet. – Det er klart at et godt læringsmiljø kan forebygge mobbing, men LP-modellen kan ikke erstatte Olweus-programmet på samme måte som at Olweus-programmet ikke kan erstatte LP-modellen. – Jeg er opptatt av at vi utnytter spisskompetansen hos lærerne, og at arbeidsoppgaver blir delegert. Vi har blant annet en Olweus-koordinator som er pådriver for gjennomføring av Olweus-programmet, og så er det en LP-koordinator som er pådriver for bruk av LP-modellen. Alle lærerne er deltagere i programmene. Rektor har ansvar for hele skolens drift. På denne måten drar man nytte av kompetansen til den enkelte lærer, og ansvarsfordeling i kollegiet gjør at mange tar ansvar for gjennomføringen av tiltakene, forteller Sværd. – Vi er veldig godt fornøyd med LP-modellen. Vi har fått et bedre læringsmiljø, og mye mindre atferdsproblemer. Alle saker – det være seg atferdsproblemer, læringsvansker eller andre utfordringer – skal diskuteres i LP-gruppene. Dersom man etter en periode vurderer at andre instanser som BUP eller PPT bør involveres, gjøres dette etter at tiltak har blitt prøvd ut, forteller Sværd og fortsetter; – Vi kommer til å fortsette med LP-modellen. Vi er nå inne i det de kaller institusjonaliseringsfasen – der dette har blitt og skal være en viktig og prioritert del av skolens arbeid. Vi finner stadig nye måter å bruke LP-modellen på, der vi for eksempel bruker en forenklet modell som kan brukes i klasserommet av elever, og også SFO er omfattet av modellen. Jeg tror at lærerne har en annen holdning i dag enn da vi startet, før hadde vi en oppfatning av at eleven var sånn eller sånn, mens i dag er vi oppmerksom på at eleven oppfører seg på en bestemt måte i en bestemt situasjon. Det betyr at vi kan gjøre noe med situasjonen, sier Sværd. – Jeg tenker som så – jeg som rektor vil være stolt av å ha en mobbefri skole og en skole med et godt læringsmiljø. Elevene har rett til å trives på skolen, og jeg som skoleleder kan ikke si nei til å jobbe systematisk mot et godt læringsmiljø for alle. Jeg er også overbevist om at vi må jobbe med det forskningen sier har effekt. Når man ser slik på det er det lett å prioritere å bruke tid og ressurser på LP-modellen og Olweus program mot mobbing, sier Sværd, og avslutter; – Jeg synes det kan virke litt for tilfeldig hvordan de statlige satsinger blir fulgt opp ute på de enkelte skoler. Gjennomføringer av statlige føringer delegeres til den enkelte kommune og kommunen delegerer videre ut til den enkelte skole. Det var ganske tilfeldig at vi på vår skole fikk ta del i LP-modellen, og slik bør det jo ikke være. Kanskje det kunne være en ide at de ulike Statped med ulik spesialkompetanse i større grad skulle hatt et overordnet ansvar slik at alle skoler får et likt tilbud og kanskje til og med forpliktelse om deltagelse, uavhengig av hvor de er i landet? MINDRE ATFERDSPROBLEMER. SPOR 2 | 10 27 BJØRG EVA SKOGØY: – Behovet for å ivareta barna bedre hadde vi sett over lang tid i Nordlandssykehuset. Allerede ett år før lovendringen kom, hadde vi oppnevnt den første barneansvarlige, forteller prosjektleder Bjørg Eva Skogøy ved Nordlandssykehuset. ⁄ Bistå helseforetakene i implementering av lovendringen som skal sikre barns rettigheter som pårørende ⁄ Styrke kompetansen i helseforetakene gjennom etablering av regionalt kompetansenettverk ⁄ Etablere gode samarbeidsmodeller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene – Behovet for å ivareta barna bedre hadde vi sett over lang tid i Nordlandssykehuset. Allerede ett år før lovendringen kom, hadde vi oppnevnt den første barneansvarlige. I løpet av 2009 var i underkant av 60 barneansvarlige i gang ved de ulike avdelingene, inklusive avdelingene i Lofoten og Vesterålen. Alle helseforetakene oppnevner nå barneansvarlige, og det antas å bli 160–180 barneansvarlige i Helse Nord, innen områdene psykiatri, rus og somatikk. Siden Nordlandssykehuset var så tidlig på banen, ble de valgt ut til å delta i en pilotskolering i regi av det nasjonale kompetansenettverket Barns Beste. Flere helseforetak fikk da tilbud om å delta i opplæringen for de barneansvarlige, der siste del ble avsluttet i februar. Neste skritt er implementering i sykehusets ulike avdelinger. I mars startet også UNN med første del av skoleringen. PILOT I NORD. Prosjekt Barn som pårørende En punktkartlegging fra Nordlandssykehuset, psykisk helse og rusklinikk, viser at denne klinikken alene har minst 2.100 barn som pårørende i løpet av ett år. Fra årsskiftet ble det innført en lovendring som skal oppdage og ivareta disse barna på en mer systematisk måte. – Helsepersonell jubler over lovendringen, sier prosjektleder Bjørg Eva Skogøy. Tekst: Carina Kaljord Foto: Wigdis Korsvik Barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig syke og skadde foreldre er utsatte og sårbare grupper. Mindreårige barn av pasienter har tidligere ikke hatt egne rettigheter etter helselovgivningen. Den nye loven innebærer at helsepersonell får plikt til å bidra med informasjon og nødvendig oppfølging av barna. Spesialisthelsetjenesten skal også ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere oppfølging av de mindreårige barna. 28 SPOR 2 | 10 Helse Nord har igangsatt et 3-årig prosjekt for barn som er pårørende. Prosjektet skal kartlegge situasjonen og utvikle en handlingsplan for Helse Nord. Formålet med prosjektet er at barn som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade skal identifiseres, skal gis informasjon og skal gis nødvendig støtte og hjelp. Prosjektet skal: EGET PROSJEKT. PÅDRIVERE INTERNT. – Barneansvarliges oppgave er å være veiledere og pådrivere i egen organisasjon eller avdeling. De skal altså bidra til å sette lovendringen i et system som ivaretar barna. Men det er hvert enkelt helsepersonell sitt ansvar å ivareta barna i henhold til lovendringen, understreker Skogøy. – Men hva med foreldrenes rolle? – Informasjon og oppfølging av barn skal i utgangspunktet gis av foreldrene eller foresatte. Helsepersonellet skal imidlertid bidra når barnet kan ha behov for det. De skal altså hjelpe foreldrene med å ivareta sitt foreldreansvar. I sykdom og krise har ofte både forelder og partner nok med å håndtere den alvorlige situasjonen. Helsepersonell skal da gi hjelp, støtte og rådgivning til foreldre i forhold til hva man sier til barn og hvordan man sier det. Videre kan helsepersonell hjelpe til med å styrke nettverkene som kan gi barnet ekstra støtte i en krevende periode for familien, forklarer Bjørg Eva Skogøy. – Hvem blir barneansvarlig? Er dette nye stillinger som lyses ut, eller kommer det på toppen av allerede eksisterende oppgaver? – Vanligvis er det sykepleiere, sosionomer, barnevernpedagoger eller psykologer som blir barneansvarlig. Det blir ikke opprettet nye stillinger, og det blir heller ikke tilført nye ressurser. Opprettelse av barneansvarlige skal løses innfor allerede eksisterende rammer. Dette innebærer økt samarbeid mellom ulike avdelinger, og det innebærer organisatoriske endringer som må forankres i ledelsen ved det enkelte helseforetak. Implementeringen ved Nordlandssykehuset er forankret i Fagutviklingsenheten, og hos UNN er det forankret i fag- og forskningssenteret. Når det gjelder Helgelandssykehuset og Helse Finnmark, er det flere mindre miljøer som arbeider med temaet, men arbeidet er ikke tydelig forankret i toppledelsen. ILDSJELER JUBLER – Hvordan er dette mottatt ute i avdelingene? – «Jippi! Endelig!» Dette er kommentarene fra helsepersonell jeg har møtt. De aller fleste viser enormt stor interesse, og brenner etter å få dette på plass. Men nå er det jo ikke nytt at barn som pårørende blir sett. Hele NordNorge er full av flotte ildsjeler som har jobbet med tematikken i årevis. Det nye er at behovet fagfolk har sett, nå er forankret i lovverket og at kunnskapen blir satt i system. I Helse Nord pågår det tre satsinger som berører dette feltet: Prosjektleder Barn som pårørende i Nord, Bjørg Eva Skogøy arbeider med å kartlegge situasjonen for barn som er pårørende i Helse Nord, 0–18 år og vil følge opp implementeringen av barneansvarlige }} SPOR 2 | 10 29 Fakta ⁄ Barn som pårørende ■ 130.000 barn lever med psykisk syke/rusmiddelavhengige foreldre ■ Mer enn 50 % av rusmiddelavhengige pasienters egne foreldre har rusproblem ■ Ca. 15.000 barn lever med foreldre som får behandling i psykisk helsevern ■ Ca. 1/4 av innleggelser er tvangsinnleggelser ■ 2 av 3 barn av psykisk syke får egne psykiske vansker. 1 av 3 alvorlig og langvarig. ■ Ca 15.000 barn lever med kreftsykdom/død i nær familie ■ 40 % av barn i behandling ved BUP har foreldre med rus/psykiske vansker ■ Barn er pårørende også ved andre alvorlige somatiske sykdommer Kilde: Føre Var-prosjektet, Barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten. Det opprettes et regionalt kompetansenettverk for barn som pårørende, Barn i Nord. Regionkoordinator Kåre Olafsen arbeider på oppdrag fra Nasjonalt Sped- og småbarnsnettverk 0–3 år, med oppretting av Sped- og småbarnsteam ved BUP-ene og styrking av kompetansen ved helsestasjoner. Det er opprettet et regionalt kompetansenettverk, Små i Nord. Regionkoordinator for BUF- etat, Astrid Nygård, arbeider på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet med tiltak for barn med psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre 0–6 år. Hun følger opp følger opp prosjektledere og medarbeidere i de fire modellkommunene i nord; Bodø, Fauske, Tromsø og Nordreisa. Disse tre samt Inger Simonsen ved Nordlandssykehuset har etablert et regionalt sekretariat for å samarbeide om utvikling av innsatsen for de minste barna 0–6 år – Du fortalte innledningsvis om tall fra en punktkartlegging i psykiatrien ved Nordlandssykehuset. Har dere tall for hvor mange barn som er pårørende også innen somatikken? – Nei, vi har ikke det, dessverre. Det er et stort behov for å tallfeste hvor mange barn dette dreier seg om. Vi trenger også å vite om barna er under seks år eller om det er flest tenåringer, fordi dette har betydningen for satsingen og for utviklingen av materiell. På bakgrunn av vår lille undersøkelse, fant vi at 35 % av barna var under 6 år, og 58 % var under 10 år. Vi valgte derfor å utvikle «Min Bok» som er barnets egen bok til samtale rundt familiens situasjon. Denne er nå under utprøving og vi håper den i løpet av 2010 er å finne på alle sykehus i Helse Nord, sier prosjektleder Bjørg Eva Skogøy. Min bok – et tegne- og samtalehefte for barn Tekst: Carina Kaljord Kilde: helse-nord.no Erfaringskonsulent Elisabeth Heldahl har utviklet et tegne- og samtalehefte for barn i aldersgruppen 4–10 år. Heftet består av en del generell informasjon i forhold til sykdom og sykehusinnleggelse. Det er også avsatt plass for at barnet selv kan tegne/skrive. Heftet er tenkt som et redskap for samtale og oppfølging av barn som er pårørende når mor, far eller søsken er innlagt på sykehus Heftet er utarbeidet i sammenheng med «Føre var»-prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen og en del av innholdet er hentet fra den svenske brosjyren «Min bok» fra Almastiftelsen. Illustrasjonene er laget av Amalie Heldahl og Ørjan Johannesen Larsen. 30 SPOR 2 | 10 TANKEN ER AT HEFTET SKAL DELES UT TIL ALLE BARN som har mor, far eller søsken innlagt på sykehus. Dette er barnets bok, som barnet selv bestemmer over. De velger selv ut hva de vil lese, skrive eller tegne, men kan trenge hjelp av en voksen. Heftet er også tenkt å kunne brukes når foreldre, behandlere eller andre skal snakke med barnet om mors/fars/søskens sykdom. Hovedfokus ligger da på hvordan barnet opplever denne situasjonen og hvordan de kan få hjelp til å bearbeide tanker og inntrykk. Heftet passer best for barn mellom 4 og 10 år, avhengig av barnets modenhet. Rusavhengige skal få bedre spesialistbehandling. I 2009 ble det bevilget 17,4 millioner kroner for å bygge opp den tverrfaglige spesialiserte behandlinga for rusmiddelavhengige (TSB). Arbeidet er utført eller igangsatt. Bedre spesialistbehandling for rusavhengige Målet er blant annet flere akuttplasser, flere avrusnings- og utredningsplasser, tidligere intervensjon, færre døgnopphold og flere korttidsopphold, og mer poliklinisk og ambulant behandling. – Vi forbedrer behandlingstilbudet til rusavhengige, sakte men sikkert. Vi vet at det er mye som bør på plass, og skulle gjerne ønske at det var på plass «i går». Men mange forhold spiller inn når vi skal utvikle og forbedre, ikke minst så tar endring tid, sier rådgiver i Helse Nord, Aina Olsen. For mange rusavhengige i Helse Nord opplever i dag at de ikke får tilbud om behandling innen oppsatt frist. Mange må også ut av regionene for behandling fordi det ikke er nok plasser i Nord-Norge. – Med opptrappinga som pågår skal ventetidene ned og flere skal få behandling, sier Olsen. FLERE SKAL FÅ BEHANDLING. DETTE ER NOEN AV TILTAKENE som er utført eller igangsatt: Universitetssykehuset Nord-Norge: ⁄ Utvide antall plasser for avrusning fra tre til åtte ved Nordlandsklinikken. Krever en ombygging lokaler, som er igangsatt. Planlagt ferdig 1.7.2010. ⁄ Tettere samarbeid mellom LAR og Ruspoliklinikken. ⁄ Videre utvikling av LAR i samarbeid med Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset: ⁄I gang med nytt tilbud innen korttidsplasser, avrusning og utredning. ⁄ Videre utvikling av LAR i samarbeid med UNN Helse Finnmark: ⁄ Bedret tilbud til rus- og psykiatripasienter i distriktspsykiatriske senter (DPS) ved at ny person er ansatt og ambulerer til DPS-ene. VENTETIDEN NED: – Med opptrappinga som pågår skal ventetidene ned og flere skal få behandling, sier Olsen. ⁄ Opprustning av lokalene til Finnmarksklinikken. Planlagt byggestart mai/juni 2010. ⁄ Nyansatt prosjektleder på Finnmarksklinikken. ⁄ Helgelandssykehuset: ■ ⁄I gang med ny rusavdeling ved Helgelandssykehuset Mo i Rana. ⁄ Økt Mer informasjon Les mer i styresak 22-2010: Bruk av opptrappingsmidler til TSB på www.helsenord.no poliklinisk behandling. ⁄ Utarbeider modell for helhetlig rusbehandling i Helgelandssykehuset Mosjøen. ⁄ To nye stillinger knyttet til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). SPOR 2 | 10 31 Tekst: Anne May Knudsen Informasjonsrådgiver Helse Nord RHF Foto: Gunnar Lund Rusmiddelmisbruk – hva med barna? Barn som vokser opp i familier preget av rusmiddelmisbruk, utsettes for flere risikofaktorer. Forebyggende tiltak bør utvikles med tanke på å styrke beskyttelsesfaktorene og reduserer risikofaktorene, noe veilederen «Fra bekymring til handling» understreker. RISIKOFAKTORER KAN FINNES BÅDE HOS barnet selv og i miljøet rundt barnet, og de kan anta mange ulike former. Risikofaktorer kan for eksempel være dysfunksjon i familien, mangel på kontroll over eget liv, dårlig selvtillit, en dårlig organisert skolehverdag, eksponering for vold og misbruk i eller utenfor hjemmet (Ferrer-Wreder 2005). Dersom en eller flere av disse risikofaktorene opptrer samtidig har individet økt risiko for å utvikle problemer og i noen tilfeller også tilpasningsproblemer i voksen alder. BESKYTTENDE FAKTORER KAN FUNGERE SOM «skjold» mot konsekvensene av å befinne seg i risikosonen, slike faktorer kan for eksempel være medfødt robusthet, sosial kompetanse, sterke slektsbånd, prososiale venner og god skolefungering. Risiko og beskyttelsesfaktorer er ikke nødvendigvis det motsatte av hverandre, men beskyttende faktorer er forhold som samspiller med risikofaktorer og reduserer deres negative innflytelse. Mellom 160.000 og 230.000 norske barn lever i en familiesituasjon preget av rusmiddelbruk. Forebygging av rusmiddelmisbruk har sterke sammenhenger med forebygging av atferdsvansker og kriminalitet. – Felles for personer som i oppveksten utvikler rusmiddelmisbruk, atferdsvansker eller kriminalitet, er at mange kunne ha fått hjelp allerede i førskolealder. Det sier førsteamanuensis HØYRISIKOGRUPPER. 32 SPOR 2 | 10 Øyvind Kvello ved NTNU. Kvello har skrevet boka «Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling» (2007). – Hadde intervensjoner vært satt inn i denne fasen av livet, ville prognosen for mange vært bedre slik at færre hadde utviklet rusmiddelmisbruk. Resultatene fra 30 år med aktiv informasjonsspredning i Norge viser bare små bevegelser når det gjelder hvilke barn som oppdages av hvem, når og henvises hvor. Mangel på ressurser i hjelpeapparatet, men vel så mye handlingsvegring basert på faglig og personlig usikkerhet, samt kvalitetsvariasjoner i metodebruk, gjør at mange høyrisikogrupper passerer hjelpeapparatets ansatte uten at de gis hjelp. Derfor inngår ungdom med rusmiddelmisbruk i den dårlige, kollektive samvittigheten. Skjebnene kunne vært mildere om vi hadde handlet mer målrettet overfor risikogruppene i førskolealder. Kunnskapen er der, men handlekraften, organiseringen og rutinene er mangelfulle, mener Kvello. – Hva syns du om den pågående satsingen på Tidlig Intervensjon, jfr veilderen fra Helsedirektoratet? Fører dette til mer handlekraft enn tidligere? – Veilederen er god - men som med alle veiledere skal den virkeliggjøres i praksis. Det krever god ledelse. Mange har lite kunnskap om implementering – selv om det er en av de viktigste lederoppgaver. }} SPOR 2 | 10 33 ØYVIND KVELLO: – Felles for personer som i oppveksten utvikler rusmiddelmisbruk, atferdsvansker eller kriminalitet, er at mange kunne ha vært oppdaget allerede i førskolealder, sier Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU. Tekst: Carina Kaljord Illustrasjonsfoto: iStock.com Definisjoner ⁄ Risikofaktor Risikofaktorer En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Beskyttende faktorer En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Resiliens Innebærer at individet beholder en normalt eller høyt funksjonsnivå, til tross for at han/hun utsettes for negative forhold. Når man benytter seg av resiliensbegrepet henspeiler det på de barn og ungdom som viser godt funksjonsnivå til tross for motgang og høy grad av risikofaktorer. Det er grundig dokumentert at rusmiddelmisbruk hos foreldre er en sterk risikofaktor for at barna utvikler betydelige vansker. Belastningene av å vokse opp hos rusmiddelmisbrukende foreldre vises blant annet ved at mange av disse barna er knyttet til BUP, rusmiddelomsorgen og barnevernstjenesten. Rusmiddelmisbruk hos foreldre er en betydelig risikofaktor for at barna utsettes for omsorgssvikt og mishandling, og utvikler en rekke psykiske lidelser. Den sterke sammenhengen mellom foreldres rusmiddelmisbruk og barnas utvikling av vansker, forklares både ut fra konsekvenser av selve rusmiddelmisbruket, foreldrenes psykiske lidelser og den generelt belastende livssituasjonen mange rusmiddelmisbrukere skaper for seg og sine barn. – Rusmisbrukende foreldre kjennetegnes ofte selv av å ha vokst opp under kaotiske forhold hvor rusmiddelmisbruk hos deres foreldre og mishandling, seksuelle overgrep og omsorgssvikt overfor dem var en del av oppveksterfaringene. Dermed blir det en betydelig overføring av vanskene på tvers av generasjoner. Slike oppvekstvilkår regnes derfor som høyrisiko, forklarer Kvello. RUSMISBRUK GÅR I ARV. Hos mange rusmiddelmisbrukere kan fokus på eget rusbehov bli sterkere enn omsorgen for barna, og å få dekket rusbehovet blir viktigere enn barnas behov. – Rusmiddelmisbrukere har varierende fysisk og psykisk fungering, og de kan ofte oppleves som uforutsigbare for barnet. Barn kan bli skremt og beskytter dermed seg selv, sier Kvello. Mange rusmiddelmisbrukere har en personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av lav frustrasjonstoleranse, lav selvfølelse, impulsivitet, generell umodenhet og depresjon. Hver av disse faktorene er også knyttet til økt risiko for mangelfull omsorg for barn. Familier hvor minst én av foreldrene er alkoholmisbrukende, kjennetegnes ofte av mangelfullt samhold i familien, lite uttrykk av følelser og lite felles aktiviteter, slik at familien er lite sammensveiset. Rusmiddelmisbrukende mødre RUSMIDDELMISBRUK OG OMSORGSEVNE. Referanser: Øyvind Kvello; Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling (2007) Laura Ferrer-Wreder, Håkan Stattin, Carolyn Cass Lorente, Jonathan G. Tubman og Lena AdamsonM; Fremgangsrike forebyggingsprogrammer for barn og unge. En forskningsoversikt (2005) Fra bekymring til handling utgitt av Helsedirektoratet Annet: Les mer om graviditet og bruk av rusmidler i Spor nr 1 2010. 34 SPOR 2 | 10 har både mindre samspill med og mindre engasjement i samspillet med sine barn, har vansker med å veilede barna slik at de holder seg til oppgaver som er gitt, er både dårligere til å oppfange og til å gjøre realistiske tolkninger av og respondere riktig på barnas signaler. Narkotikamisbrukende mødre kjennetegnes ofte av negativisme overfor barnet, som kommer til uttrykk via tanker om barnet og emosjoner og affekter i samspill med barnet. – Er det en så klar forskjell på narkotikamisbrukende mødre og alkoholmisbrukende mødre? – Det er mer forskning på alkoholmisbruk enn narkotikamisbruk. Det er også et høyt overlapp i at mange benytter begge rusmidlene. Mange barn som vokser opp med rusmiddelmisbrukende foreldre, utvikler ofte utrygg tilknytningsstil med mistillit og omfattende usikkerhet knyttet til andre mennesker. Rusmiddelmisbrukende foreldre har ofte vansker med å støtte barnet til å utvikle gode relasjoner til andre fordi de selv ofte har liknende vansker. Konsekvensen av den utrygge tilknytningsstilen forverres av mangelfullt utviklede sosiale ferdigheter. Barn av rusmiddelmisbrukere vil med sin kombinasjon av dårlig emosjonsregulering og utrygg tilknytningsstil være meget risikoutsatt for å utvikle en rekke psykiske lidelseer. Spesielt omfatter dette angstlidelser, depresjon, atferdsvansker, antisosial atferd eller utvikling av possttraumatisk stresslidelse (PTSD). Andre vansker som er knyttet til barna er mangelfull sosial tilpasning, lav skolemotivasjon og svake skolefaglige prestasjoner. SYMPTOMER HOS BARNA. BLANT DE DESIDERT VIKTIGSTE BESKYTTELSESFAK- er godt foreldre–barn-samspill, gode sosiale ferdigheter hos barnet og tilgang til sosial støtte. Grensesetting er en viktig beskyttelsesfaktor mot både atferdsvansker, kriminalitet og rusmiddelmisbruk. – Lett temperamentsstil er generelt en beskyttelsesfaktor, også når det gjelder å unngå rusmiddelmisbruk: at du er fleksibel og tilpasTORENE ser deg situasjoner på en hensiktsmessig måte, er sosialt anlagt og makter å skape et strukturert liv hvor du setter deg realistiske mål og har et indre driv om å utvikle deg til det bedre. God emosjonsregulering bidrar til at vi håndterer følelser på en hensiktsmessig måte og derfor ikke tyr til rusmiddelbruk for å døyve dem. HENSIKTSMESSIGE TILTAK. Mange fagfolk føler seg usikre på hva de skal gjøre for å avhjelpe i familier hvor foreldrene er rusmiddelmisbrukende. Dette fører til at de kvier seg for å ta inn over seg situasjonen og avdekke omfanget og konsekvensene av rusmiddelmisbruket. Det blir dermed heller ikke foretatt tidlig intervenering. – Tidlig intervenering er av stor betydning og bør understrekes, fordi mange av de viktigste utviklingsmessige milepæler passeres allerede i løpet av de første fem leveår. Dette gjelder både hjernens utvikling, nevral utvikling, tilknytningsstil, emosjonsregulering, selvaksept og sosiale ferdigheter. Tidlig intervensjon i form av oppdagelser av risikoutsatte barn og tiltak som er satt inn i førskolealder, vil redusere antallet ungdom med alvorlig psykisk lidelser, sier Kvello. – Vi har idag forholdsvis nyansert kunnskap om effektiv forebygging overfor mange risikogrupper, men det tar tid før den iverksettes innen praksisfeltet. Fagfeltet preges fortsatt av tiltak av meget varierende kvalitet, hvor mange later til å tro at universelle tiltak er effektiv mot alle typer vansker. For personer med betydelig risiko for å utvikle moderate eller alvorlige vansker, kreves spesiallagde programmer for de enkelte risikogruppene. Det hjelper ikke barn med atferdsvansker at man snakker med foreldrene om stress og samliv etc. Man må veilede dem på hvordan de kan forstå barnets atferdsvansker og hva de kan gjøre for å redusere dem, avslutter Kvello. ˝Te ka slags nøtte?˝ 2010 Narvik ⁄ 29.–30. september 29. og 30. september inviterer KoRus-Nord for 10. gang til konferansen «Te ka slags nøtte?» Også i år vil noen av landets dyktigste foredragsholdere innen rusfeltet ta veien til Narvik for å presentere ny kunnskap innen forebygging og behandling av rusmiddelproblemer. I tråd med vår overordnede målsetting om å bidra til mer kunnskapsbasert praksis innenfor både forebygging og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med konferansen kort sagt å vise hva som nytter og hvordan man går fram. Rus er naturlig nok hovedtema, men vi presenterer også tilgrensende problematikk. I år spenner temaene fra tidlig intervensjon via godt læringsmiljø til brukermedvirkning og oppfølging av rusmisbrukere. ⁄ På www.kompetanseheving.no finner du fullstendig program, og her kan du også melde deg på. SPOR 2 | 10 35 Mindre alkoholrelatert vold i Sverige Mens søsterprosjektet til Ansvarlig vertskap, «STAD-prosjektet», pågikk i Stockholm, sank tilfellene av vold og mishandling med 29 prosent fra 1998 til 2000 i prosjektområdet. Fakta ⁄ STAD-prosjektet I STAD-prosjektet inngår tre elementer: 1. Opplæring, der deltakerne må bestå en eksamen for å få kurset godkjent 2. Kontrollene med serveringsstedene er merkbart styrket, blant annet i samarbeid med politiet 3. Prosjektet har mobilisert lokalsamfunnet gjennom aktiv bruk av media ⁄ ■ Mer informasjon Les om STAD-prosjektet på www.fhi.se Tekst: Carina Kaljord Foto: Privat – Det finnes en klar sammenheng mellom alkohol og vold. Sammenhengen er større i land der man har en beruselseskultur, som for eksempel i Sverige. Metoden Ansvarsfull alkoholservering har som mål å minske den utelivsrelaterte volden. Dette gjøres gjennom å redusere graden av beruselse inne på serveringsstedene og å hindre alkoholservering til mindreårige, forteller Linda Brännström, projektleder i Statens folkhälsoinstitut i Sverige. FLERE KOMPONENTER. STAD-prosjektet består av flere komponenter: Samarbeid mellom myndigheter og serveringsnæringen, utdanning av restaurantpersonalet og økt tilsyn, der kontroller og sanksjoner er sentrale elementer. Evalueringer har vist at STAD-prosjektet var vellykket både med hensyn til å redusere salg og skjenking til mindreårige, redusere overskjenking til berusete gjester, og redusere voldsforekomsten (Wallin 2004). Ikke minst i disse tider hvor det er stor bekymring knyttet til volden i sentrumsområder og på og ved skjenkesteder i helgene, er erfaringen fra STAD-prosjektet i Stockholm særlig interessant. STAD førte til at overberusede gjester og ungdom under 18 år i mye større grad ble nektet servering av Stockholms utesteder. I Ansvarsfull alkoholservering er politiets rolle å føre mer effektivt tilsyn ved serveringsstedene, samtidig som det er med på å kurse og holde dialog med bransjen. For at metoden skal gi 36 SPOR 2 | 10 resultat i form av færre voldstilfeller, kreves et strukturert arbeid med samtlige av metodens deler. Det kan oppnås mange gevinster med å ta metoden i bruk, både samfunnsøkonomisk og helsegevinster for enkeltindividet. I liket med Ansvarlig Vertskap i Norge, er det også laget en to dagers opplæringspakke til serveringspersonalet, eiere, ordensvakter og dørvakter i Sveriges versjon av tiltaket.Målet med opplæringen er å styrke personalet i sin rolle og gi dem verktøy til å kunne oppdage og håndtere risikosituasjoner som kan oppstå, og dermed minske vold og skader relatert til alkohol på restauranter. Et triveligere restaurantmiljø er også en mer attraktiv arbeidsplass. OPPLÆRING. TILSYN. Et effektivt tilsyn av alkoholserveringen er nødvendig for at metoden skal være vellykket. Her er det viktig at politiet og kommunen har felles forståelse av hva som er overstadig beruselse. Når det er et samstemt bilde av disse grensene, er det enklere å lage tydelige og målbare beskrivelser i tilsynsdokumentene. En god dokumentasjon ved en eventuell sanksjon er nødvendig dersom det blir fremtidige domstolsavgjørelser. Som en konkret støtte i dette arbeidet har det blitt laget en håndbok for tilsyn for kommunen og politiet. Når disse samarbeider og gjennomfører tilsyn sammen kan tilsynet bli enda mer effektivt. – Samarbeid gjennomsyrer arbeidet med metoden. Alle delene i metodepakken styrker og kompletterer hverandre. Det er derfor svært viktig å arbeide med metoden i sin helhet, og ikke bare plukke ut deler av den, sier prosjektleder Linda Brännström . Referansegruppen skal bestå av personer fra kommunens kontrollutvalg, den lokale politimyndighet og restaurantnæringen. I tillegg kan andre aktuelle aktører inngå. Et engasjert og velfungerende samarbeid mellom myndigheter og bransje gir best resultat, sier Brännström. For å kunne måle en forandring må man kjenne til utgangspunktet. I kartleggingsarbeidet legges grunnene for et langsiktig forebyggende arbeid. Hvordan ser politiets voldsstatistikk ut? Lar man synlig berusede personer og mindreårige få kjøpe alkohol på serveringsstedene? Kartleggingen hjelper deg å svare på spørsmålene: ⁄ Hvordan ser det ut i dag? ⁄ Hva vil vi oppnå? ⁄ Hvordan skal vi oppnå det? KARTLEGGING. RESULTATET MAN FÅR FRAM er basen for å kunne følge utviklingen av arbeidet. – Kartleggingen gjør dessuten forankringen i kommunen sterkere, fordi det blir tydeliggjort både for beslutningstakere og innbyggere hvordan situasjonen er og i hvilken grad det er nødvendig med innsats på alkoholområdet. Her er en aktiv mediepolitikk en viktig brikke. Arbeidet med Ansvarsfull alkoholservering engasjerer mange i kommunen. Det er viktig å informere om arbeidet gjennom media. Initiativet kan med fordel tas både av politi, serveringsbransjen og kommunen. Vær aktiv og ta initiativ! Mye som samarbeidspartnerne gjør rutinemessig i sin daglige virksomhet kan ha uventet nyhetsverdi. Stor medieoppmerksomhet i en sak kan få betydning for den politiske dagsordenen. Å bruke lokalpressen er en effektiv måte å spre informasjon på, mener Brännström. POLITIET SPILLER EN AKTIV ROLLE i Ansvarsfull bare registrerte at det var mye fyll og vold på byen. I dag jobber vi mye mer aktivt for å forhindre voldsepisoder på grunn av beruselse. Politiet deltar i referansegruppen, vi deltar i opplæringen, vi foretar ulike former for tilsyn og vi er synlige i media, forteller Patrick Widell, nærpolitisjef hos Poltimyndigheten i Stockholm. – Vi legger vekt på å være synlige og tilgjengelige, både gjennom uniformert tilsyn, gjennom mobilt politikontor, sms og opplæring av vakter. Når det gjelder tilsyn gjennomføres disse både uniformert, skjult, i sivil og i samarbeid med kommunen. Vi har tilsyn både inne på skjenkestedet og utenfor. I 1996 ble bare 5 % av de som var overstadig beruset nektet servering, mens tallet hadde økt til hele 84 % i 2005. – Vi har også sterkt fokus på russefester, og da fokuserer vi på samarbeid, dialog og tilsyn. OPPFØLGING OG EVALUERING. Etter å ha arbeidet en tid med metoden er det viktig å evaluere effekten: Har den utelivsrelaterte volden minsket? Har de ansatte på serveringsstedene fått et bedre arbeidsmiljø? Tenker vi mer over hvem vi serverer alkohol til? For å se hvilke resultater metoden gir, er det viktig å kontinuerlig evaluere de ulike innsatsene og lære av erfaringene. Tilbakemelding er viktig, ikke minst for serveringsstedene som engasjerer seg for å innføre en ansvarlig alkoholservering. En del av oppfølgingen er å følge politiets statistikker, særlig når det gjelder utviklingen av voldsforbrytelser og alkoholrelaterte forbrytelser. – En viktig erfaring er at det tar tid å utvikle nye arbeidsformer i allerede etablerte virksomheter. Det alkoholforebyggende arbeidet må drives langsiktig for å ha effekt. – Ansvarsfull alkoholservering skal alltid drives som et strategisk utviklingsarbeid. For at arbeidet skal bli langsiktig må metoden inngå i kommunens og de øvrige involvertes regulære virksomhet. På den måten går ikke det viktige samarbeidet mellom politi, kommune og næringen tapt, avslutter prosjektleder Linda Brännström. alkoholservering. – Tidligere var politiet relativt usynlig og SPOR 2 | 10 37 STRATEGISK: – Ansvarsfull alkoholservering skal alltid drives som et strategisk utviklingsarbeid. For at arbeidet skal bli langsiktig må metoden inngå i kommunens og de øvrige involvertes regulære virksomhet, sier Linda Brännström, prosjektleder ved Statens folkhälsoinstitut i Sverige. livsrelaterte volden med nær 30 prosent. Dette henger sammen med at tiltaket både består av elementene opplæring, kontroll og sanksjoner. Lite forebygging med Ansvarlig vertskap FOR AT ANSVARLIG VERTSKAP SKAL LYKKES på samme måte i Norge, mener Baklien at prosjektet i den enkelte kommune bør: ⁄ forankres i kommunens politiske og administrative ledelse ⁄ inngå i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan ⁄ ha bred rekruttering fra skjenkestedene. En måte å sikre rekruttering på, er å gjøre kurset til et vilkår for å få bevilling. ⁄ gjennomføre Ansvarlig vertskap har så langt oppnådd ganske lite når det gjelder å begrense rusrelatert vold, overskjenking flere tiltak og ikke bare opplæring og skjenking av mindreårige. Dersom programmet skal ha effekt, må man implementere alle delene som inngår i ⁄ følges opp av tette kontrolltiltak STAD-prosjektet i Stockholm, mener forsker Bergljot Baklien ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). ⁄ inngå i skjenkestedets internkontrollarbeid – Fra forskerhold er det interessant å se på det som skjer med Ansvarlig vertskap. Studier fra andre land, for eksempel amerikansk forskning, viser at når man utvikler tiltak som Ansvarlig vertskap, tar kommunene med èn gang til seg skoleringsbiten, men vegrer seg for å følge opp med skjerpede kontroller og å gjennomføre sanksjoner. Sånn sett er ikke det uvanlig at det er opplæringsdelen som fungerer best i Ansvarlig vertskap, sier Baklien. Baklien er også opptatt av at kommunene praktiserer konsekvenser av brudd på skjenkereglene svært ulikt. – Det heter jo at det skal være likhet for loven. Men i Norge er det ikke det når det gjelder brudd på alkoholloven. Veien fra overskjenking til inndragning er også lang. For å kunne rapportere overskjenking må kontrollørene være til stede og observere at overskjenkingen foregår. Fordi inndragingssaker ofte fører til klager og kan havne i rettsapparatet, må rapporten holde i en rettssak. Det må også være politisk vilje til å reagere, og politikerne finner det ofte vanskelig å gå til inndragning. LIKHET FOR LOVEN. BERGLJOT BAKLIEN: – Bedre kontroll med at man ikke skjenker mindreårige er nødvendig, men kursing alene er ikke nok for å få de ønskede resultatene, sier Bergljot Baklien ved SIRUS. Tekst: Carina Kaljord Foto: SIRUS SIRUS har gjort flere evalueringer av Ansvarlig vertskap: To i Bergen og en i Trondheim. I forbindelse med Regionprosjektet, 2004–2006 ble det gjennomført både en prosess- og en effektevaluering av prosjektene i Haugesund, Larvik, Narvik, Os og Ytre Søre på Sunnmøre. Evalueringene viser at overskjenking foregår i stort omfang på serveringsstedene. Dette gjelder både steder hvor flere ansatte har gått på kurs i Ansvarlig vertskap og på skjenkesteder hvor ansatte ikke har fått denne opplæringen. Både Bergen og Trondheim har intensivert kontrollvirksomheten etter de evalueringene SIRUS har gjort. det norske søsterprosjektet Ansvarlig Vertskap, som har omfattet kursing av personalet som viktigste virkemiddel, ser vi at dette tiltaket ikke har hatt slike effekter som STAD-prosjektet i Sverige. Dette styrker antakelsen om at effektive kontroller av salgs- og skjenkesteder er av avgjørende betydning for å lykkes i å begrense salg og skjenking til mindreårige og berusede, sier forsker Bergljot Baklien i SIRUS. – SAMMENLIKNER VI STAD-PROSJEKTET MED 38 SPOR 2 | 10 I ANSVARLIG VERTSKAP INNGÅR FLERE ELEMENTER: Opplæring av ansatte ved serveringsstedene, skjenkekontroll og internkontroll. Det som Ansvarlig vertskap i Norge er best på, er opplæringen. – Ansvarlig vertskap kan heve kunnskapsnivået i skjenkenæringen. I kursene er det mye fokus på konflikthåndtering, noe som er veldig bra. Men det har ikke vært like stort fokus på hvordan bedømme om en gjest er for beruset. Det er heller ikke særlig fokus på hvordan si «nei»! – Bedre kontroll med at man ikke skjenker mindreårige er også nødvendig. Men kursing alene er ikke nok for å få de ønskede resultatene. For å få bedre resultater må også kontroll og sanksjoner intensiveres. Kursing i ansvarlig skjenking av alkohol må følges av en effektiv håndheving av lovverket i form av mer kontroll og tydelige sanksjoner, sier Baklien. – Hva skal til for at Ansvarlig vertskap skal oppnå de samme effektene som STAD-prosjektet i Stockholm? – STAD-prosjektet har lyktes med å både få ned overskjenking og også å redusere den ute- tisk lovbrudd vi snakker om. Dersom man kjører med promille, vet alle at det betyr fengsel i 21 dager, uansett hvor i landet du bor. Dersom alkoholloven brytes, kan det få strenge konsekvenser ett sted i landet, mens det ikke får noen konsekvenser i nabokommunen. Kanskje er det å trekke det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken vel langt, sier Baklien. – I enkelte kommuner er de kjappe til å reagere og har tydelige sanksjoner. Andre steder skjer absolutt ingenting. Og da er det ikke likhet for loven, nei. Alkoholpolitiske hensyn taper ofte i forhold til næringspolitikken, fordi arbeidsplassene ses som viktige. – Har det i det hele tatt noen hensikt å fortsette med et program som har såpass liten effekt som SIRUS mener Ansvarlig vertskap ser ut til å ha? – Ja, absolutt! De studiene vi har gjort, har vist at det er behov for Ansvarlig vertskap. Ansvarlig vertskap hadde ikke noen særlig effekt slik det var drevet i begynnelsen. Men nå er det et par år siden forrige evaluering, så det er litt vanskelig å uttale seg om programmet slik det fremstår i dag. For eksempel har både Bergen og Trondheim styrket kontrollen etter våre evalueringer. Jeg mener uansett at programmet i fortsettelsen må gjøre mer, og må da ha større fokus på overskjenking og skjenking av mindreårige. Og så må man selvsagt unngå at Ansvarlig vertskap blir en sovepute som fører til frislipp av antall skjenkebevillinger. I Bergen så vi at de fjernet taket på nattklubbbevillinger da Ansvarlig vertskap ble innført som vilkår for å skjenke til kl 03. Dermed ble antall serveringssteder som hadde åpent til kl 03 på natta mangedoblet. Og dét var neppe hensikten med et program der ett av hovedmålene er å redusere rusrelatert vold ute på byen, sier Baklien. hva som skjer i den kommunale forvaltningen og hos politikere som skal avgjør hvilke konsekvenser brudd på alkoholloven skal få. For det er fak– DET VIRKER VELDIG TILFELDIG ⁄ ■ SPOR 2 | 10 39 Mer informasjon Rapportene er tilgjengelige på www.sirus.no Alkoholloven har sammen med kommunale bevillingsregler et stort potensial som forebyggende virkemiddel med sitt formål om å redusere de individuelle og samfunnsmessige skadene av alkohol. Alkoholloven et viktig verktøy FRIHET GIR ANSVAR: – Kommunenes frihet på det alkoholpolitiske området er stor, og derfor er det også viktig at de er seg bevisst sitt ansvar for å føre en ansvarlig alkoholpolitikk, sier rådgiver og jurist Solfrid R. Kristoffersen i Helsedirektoratet. – Alkoholloven søker å ivareta en rekke kryssende hensyn. Mens man på den ene siden ønsker at alkohol skal være tilgjengelig ønsker man på den andre siden å begrense de sosiale og helsemessige skadene som alkohol medfører. Alkoholloven har et stort forebyggingspotensial, og loven er derfor et viktig verktøy for kommunene i forebyggingsarbeidet. Det sier rådgiver og jurist Solfrid R. Kristoffersen i Helsedirektoratet. Sist høst drev hun opplæring i Alkoholloven i mange kommuner. – Kommunenes frihet på det alkoholpolitiske området er stor, og derfor er det viktig at de er seg bevisst sitt ansvar for å føre en ansvarlig alkoholpolitikk. Undersøkelser blant annet fra SIRUS tyder på at mange kommuner har mye å hente på å bruke alkoholloven mer aktivt i sin rusmiddelpolitikk, sier Kristoffersen. til bortfall av bevillingen. Det heter også at hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minst en gang i året, og i sum skal det være minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder. Blir dette fulgt opp av kommunene? – Alkoholloven plasserer ansvaret for å gjennomføre kontrollene hos kommunen (§1-9). I det ligger blant annet ansvaret for å vurdere hvem som skal kontrollere, hva som skal kontrolleres, hvordan det skal kontrolleres, hvor lenge det skal kontrolleres og når det skal kontrolleres. Mange kommuner er seg sitt ansvar bevisst som kontrollmyndighet, men det er en del som ikke jobber like bra med disse spørsmålene. Kontroll er en viktig del av arbeidet med å forebygge utelivsvold knyttet til alkoholbruk. Derfor er det viktig at kommunene gjør en innsats med sin kontrollvirksomhet. ALLE KOMMUNER ER PÅLAGT Å UTARBEIDE EN ⁄ ■ Mer informasjon Helsedirektoratets veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan finner du på: www.kommunetorget.no Tekst: Carina Kaljord Foto: Privat alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholloven § 1-7d), og i arbeidet med denne kan man også sette opp rammer og retningslinjer for utøvelsen av alkoholpolitikken i kommunen. I en slik plan vil det være naturlig å innarbeide retningslinjer for behandling av bevillingssøknader, gi retningslinjer for typer arrangement og tilstelninger som bør eller ikke bør få bevilling, hvilke næringspolitiske hensyn som skal vurderes og hvilke åpningstider som skal gjelde. Kommunene kan også aktivt knytte vilkår til bevillingen som et forebyggingselement og samtidig støtte opp under alkohollovens formål. Bruken av slike vilkår bør være med i den alkoholpolitiske handlingsplanen. – Kommunen innvilger skjenkebevillinger og har også i oppgave kontrollere at serveringsstedene oppfyller lovens og kommunens bestemmelser. Brudd på alkoholloven kan føre 40 SPOR 2 | 10 – Hva skal til for at kommunene skal bli flinkere til å utøve sine sanksjonsmuligheter ved brudd på alkoholloven? – Kommunene må bli seg mer bevisst det ansvaret de er gitt gjennom alkoholloven. Det er politikernes ansvar å sørge for den røde tråden i kommunens salgs- og skjenkepolitikk. Politikerne må gi administrasjonen de retningslinjer som det skal styres etter. Det er da viktig at man har en gjennomarbeidet plan for arbeidet på det alkoholpolitiske området, samt at man bruker de sanksjonsmulighetene man har satt opp i egne retningslinjer. De næringspolitiske hensyn ser ofte ut til å veie tyngre enn de helsemessige aspektene – her må kommunene bli flinkere. Helsedirektoratet har satt i gang en rekke tiltak for å understreke betydningen av at de benytter virkemidlene i alkoholloven, og dette arbeidet vil bli ytterligere målrettet i 2010, avslutter Solfrid R. Kristoffersen. Må inngå i bredere satsning Ansvarlig vertskap er nevnt som et satsningsområde i årets statsbudsjett, samt i helse- og omsorgskomiteens innstilling. Materiellet til Ansvarlig vertskap ble revidert i 2009, og Helsedirektoratet fortsetter videreutviklingen av Ansvarlig vertskap i 2010. Det er politisk vilje til å satse på prosjekter og områder som vil være med på å styrke salgs- og skjenkesteders overholdelse av alkoholloven. Ansvarlig vertskap ble startet opp i 1997 og er per i dag innført i nærmere 40 kommuner, herav 7 i Nord-Norge. Oversikt over disse kommunene finnes på www.ansvarligvertskap.no. – Det vil i 2010 bli lagt mer vekt på at Ansvarlig vertskap må inngå i en bredere satsning fra kommunens side, der også kommunens kontroll av salgs- og skjenkestedene inngår, forteller seniorrådgiver Marianne Virtanen i Helsedirektoratet. – Hvordan skal kommunene oppnå best mulig effekt av deltakelse i programmet? – Ansvarlig vertskap er et program som må innføres i sin helhet for at man skal få maksimal effekt av det. Opplæring av bevillingshavere, ledere og ansatte på salgs- og skjenkesteder bør prioriteres siden kunnskap om alkoholens virkninger og lovens rammer er viktig for de som jobber i bransjen. Men opplæring alene vil ikke være tilstrekkelig. Man må også styrke andre områder som kontroll, samarbeid med politi, dialog mellom myndigheter, kommune og bransjen samt at man må ha en politisk vilje til å gjøre noe med situasjonen i kommunene. – Ansvarlig vertskap bør innføres som en permanent ordning i kommunen, dette særlig for å få en varig effekt av arbeidet. I en del kommuner har man satt det som et krav for å få bevilling at bevillingshaver og stedfortreder har gjennomført kurs i Ansvarlig vertskap. Det er også viktig at man har et fast punkt i kommunen som har ansvaret for arbeidet med Ansvarlig vertskap. Dette vil føre til en kontinuitet i arbeidet som er viktig for å gjennomføre alle delene i programmet. formidle inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm til norske kommuner. STAD understreker betydningen av en samordnet innsats hvor de viktige aktørene er involvert, det vil si både kommunen, næringslivet og politiet. (Se egen sak.) BREDERE SATSNING: – Det vil i 2010 bli lagt mer vekt på at Ansvarlig vertskap må inngå i en bredere satsning fra kommunens side, der også kommunens kontroll av salgsog skjenkestedene inngår, sier seniorrådgiver Marianne Virtanen i Helsedirektoratet. – Hva skal til for at Ansvarlig vertskap skal kunne oppnå tilsvarende resultater som STAD-prosjektet i Sverige? – En av suksessfaktorene for STAD-prosjektet er at man har gjennomført mange elementer samtidig over flere år og sett et helhetlig bilde av kommunens satsning, samt at man har tilført de nødvendige ressurser og har engasjement for å få alle tiltakene gjennomført, sier Virtanen. Tekst: Carina Kaljord Foto: Privat HELSEDIREKTORATET HAR I OPPDRAG Å Fakta ⁄ Ansvarlig vertskap Ansvarlig vertskap skal minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. Ansvarlig vertskap startes vanligvis som et prosjekt. Etter prosjektperioden kan Ansvarlig vertskap gjøres til et vedvarende tiltak som rettes mot skjenkestedene for å sikre at opplæringen og samarbeidet skjer også i fremtiden. Tiltaket bør inngå i kommunens rusmiddelpolitiske plan. Kommunen kan stille spesifiserte krav om kompetanse (som kursene) når et skjenkested innvilges en skjenkebevilling. ⁄ – I bransjen er det stor grad av utskifting av personalet. Hvordan sikre at kompetansen ikke forsvinner? ■ Mer informasjon Les mer på www.ansvarligvertskap.no Kilde: www.ansvarligvertskap.no SPOR 2 | 10 41 Ifølge SSB er det foreldre og foresatte som klart oftest tar kontakt med barnevernet – i 18 prosent av sakene. Politi og barneverntjenesten selv sto for henholdsvis 13 og 12 prosent av meldingene, mens helsestasjon og lege/sykehus sto for 6 og 5 prosent av meldingene. Elisabeth Backe-Hansen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomførte en kartlegging av samarbeidet mellom barnehage og barnevern i 2009. – Vi vet ikke om det blir sendt for få meldinger til barneverntjenesten fra barnehagene. Etter mitt syn er det like viktig å være opptatt av treffsikkerhet som antall. Per i dag vet vi at litt under halvparten av meldingene fra barnehagene ender med tiltak. Det betyr at å øke antallet meldinger bare for å øke dem, like gjerne fører til at enda flere meldinger legges bort, mens barnevernssystemet får en ekstra belastning, mener Backe-Hansen. Til tross for at de fleste barn går i barnehage eller på skole, mottar barneverntjenesten få meldinger fra disse instansene. Private barnehager tar sjeldnere kontakt med barnevernet enn kommunale. Hva gjør at så få meldinger kommer fra barnehage og skole? Samarbeidsbarrierer mellom barnevern og barnehage 42 SPOR 2 | 10 Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte i 2009 veilederen «Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten» for å styrke samarbeidet mellom barneverntjenesten og barnehagene, slik at de barn som har behov for hjelp skal få denne på et så tidlig tidspunkt som mulig. Veilederen tydeliggjør barnehagens opplysningsplikt til barneverntjenesten og barnevernets tilbakemeldingsplikt til barnehagen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kun 4 prosent av meldingene til barneverntjenesten som gikk til undersøkelse i 2008 kom fra barnehager, mens skolene sto for 14 prosent. FÅ MELDINGER FRA PRIVATE BARNEHAGER. Samlet oppga to av ti styrere at de hadde sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten om ett eller flere barn i inneværende barnehageår. Like mange hadde aldri gjort det. Tre ganger så mange private som kommunale barnehager hadde aldri sendt inn en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Det var tilsvarende forskjeller når det gjaldt bruk av barnehagen som hjelpetiltak. – Hvis det er snakk om rom for flere meldinger, anbefalte jeg å se nærmere på samarbeidet mellom de private barnehagene og barnevernet, siden andelen meldinger så vel som andelen barn med hjelpetiltak er så mye lavere her. Dette er viktig fordi loven er lik uansett, og fordi det nå er flere private enn kommunale barnehageplasser i Norge. Da kan man heller ikke argumentere med at de barna som går i private barnehager er så veldig annerledes enn de som går i kommunale barnehager, forteller Backe-Hansen. MELDINGER TIL BARNEVERNTJENESTEN. BACKE-HANSEN MENER DET ER VIKTIG Å STYRKE muligheten for at barnehager kan gjennomføre anonyme drøftinger med barneverntjenesten, og at barnehagene får tilbakemelding fra }} SPOR 2 | 10 43 Tekst: Kari Fauchald Illustrasjonsfoto: iStock.com gen fra 1.7.2009. Barnehagene trenger å føle at de blir tatt alvorlig, og blir respektert som likeverdige fagpersoner med viktig kunnskap å bidra med, sier Backe-Hansen. – Et enklere svar er selvsagt at konsekvensene av å samarbeide med andre hjelpetjenester ikke er like store – det er bare barnevernet som kan iverksette tiltak mot foreldrenes vilje, og som i siste instans plasserer barn utenfor hjemmet, avslutter Backe-Hansen. ELISABETH BACKE-HANSEN: – Vi vet ikke om det blir sendt for få meldinger til barneverntjenesten fra barnehagene. Etter mitt syn er det like viktig å være opptatt av treffsikkerhet som antall, sier Elisabeth BackeHansen ved NOVA. barneverntjenesten når en sak er meldt. I tillegg mener hun at barnehagene trenger økt kompetanse i å avklare bekymringer når situasjonen ikke er så alvorlig at opplysningsplikten til barnevernet trer i kraft. – Det viser seg også at nærmere 70 prosent av barnehagestyrerne mener det er enklere å samarbeide med andre instanser som for eksempel PP-tjenesten, helsesøster og psykisk helsevern for barn og unge. Hvorfor er det slik? – Det å melde en sak til barnevernet bør være en vel overveid handling, og ikke noe man gjør uten at også andre alternativer er vurdert. Følgelig er en melding ett mulig sluttprodukt på en prosess som går over tid, der innhenting av informasjon, vurdering av informasjonen og diskusjon av handlingsalternativer skjer. Når man så har meldt, er det svært viktig med en form for tilbakemelding fra barneverntjenesten – noe som blir lettere med den siste lovendrin44 SPOR 2 | 10 PRØVER Å SE BAK TALLENE. Bergljot Baklien, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført en kvalitativ studie der hun har intervjuet lærere, barnehageansatte, ansatte i barneverntjenesten og helsesøstre i fire østlandskommuner. Hensikten har vært å prøve å få en bedre forståelse for både samarbeid og barrierer for samarbeid mellom barneverntjenesten og skoler/barnehager. Baklien mener det i særdeleshet er to slags samarbeidsbarrierer som kan hindre et godt samarbeid mellom barneverntjenesten på den ene siden og skole/barnehage på den andre siden. Den første dreier seg om konkrete forhold, det vil si fysiske føringer og mulighetsstrukturer som mangel på tid, ressurser, taushetsplikten og fysisk avstand. Den andre barrieren handler om hvilke «bilder» eller oppfatninger de ansatte ved barnehager, skoler på den ene siden og barneverntjenesten på den andre siden har av hverandre. MANGLENDE TILLIT. Lærere og barnehageansatte forteller at de har liten tillit til barneverntjenesten, begrunnelsene er mangeartede og handler blant annet om at barneverntjenesten oppleves som et lukket system. – Lærerne og de barnehageansatte fortalte at de var usikre på om en melding til barnevernet egentlig ville bedre barnets situasjon. De beskrev barnevernet som en motpart, og ikke som en de kunne spille på lag med. En annen grunn til at de unnlot å melde bekymringer var at de opplevde barneverntjenesten som presset på grunn av lite ressurser og mange saker. Da vi spurte om hva som fikk dem til å tro at det var slik, fortalte de at det hadde de hørt fra flere kanter, ikke minst hadde barnevernets manglende ressurser blitt kommunisert gjennom media i en av kommunene. Bildet av barnevernet som overarbeidet, gjorde terskelen for å ta kontakt ekstra høy, forteller Baklien. – Mange viste også til at foreldre har et negativt syn på barneverntjenesten og liten tillit til at de vil hjelpe dem. Mistilliten kan basere seg på foreldrenes egne erfaringer eller på avisoppslag. Mediabeskrivelser av barneverntjenesten og barnevernarbeid er ofte er preget av dramatisk fremstilte enkeltsaker, der barneverntjenesten gjerne fremstilles negativt, sier Baklien. FORNØYDE FORELDRE – I forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» fant man at de aller fleste foreldrene som hadde kontakt med barnevernet hadde stor tillit til tjenesten. Er det overraskende? – Det synes jeg ikke er så overraskende. De foreldrene som har mottatt hjelp fra barneverntjenesten, har samtidig lært noe om hvordan tjenesten fungerer og om at handlingsrommet slett ikke bare dreier seg om omsorgsovertakelse. Dessuten er dette foreldre som har fått erfaringer med mennesker som innehar posisjonene som barnevernkonsulenter. Barneverntjenesten er dermed ikke lenger bare en anonym offentlig etat. Det er lettere å bygge tillit til personer enn til etater. – Når foreldre gjennomgående er fornøyd med barneverntjenesten, bør vel dette over tid få betydning for lærere og barnehageansattes bilde av barneverntjenesten? – Jo, hvis dette gjaldt alle foreldre. Men heldigvis er det slik at det er bare en svært liten del av alle foreldre som mottar hjelp fra barneverntjenesten. For flertallet av foreldrene er det nok annerledes. Ansatte ved skoler og barnehager har i mange tilfeller høy terskel for å sende melding til barneverntjenesten, fordi mange er redd for at dette kan gi negative konsekvenser for samarbeid med foreldrene. Når de ansatte har gått til det skritt å melde saken, er det derfor avgjørende at de opplever å bli tatt på alvor, fastslå Baklien. FOR LITE – FOR MYE – Ansatte i skole og barnehage ga uttrykk for at barneverntjenesten på den ene siden gjorde for lite, og på den andre siden gjorde for mye. Dette må være et ganske stort spenningsfelt for barneverntjenesten? – Ja, det er det. Samtidig er dette uttrykk for at ansatte i skole og barnehage har omtrent samme oppfatning av barneverntjenesten som folk flest og dermed også som foreldrene til de barna de har i sin skole/barnehage. Det viktige spørsmålet her er vel om vi kanskje burde forvente at de som jobber med barn hadde et nærmere og dermed mer nyansert forhold til hva barneverntjenesten gjør eller kan gjøre, forteller Baklien. – Hadde de ansatte ved skolene eller i barnehagen klare oppfatninger av hva de mente barnevernet burde gjøre i den enkelte sak/ situasjon? – Nei, de fleste av dem har ikke det. Mye tyder på at de har lite kjennskap både til barneverntjenestens repertoar og til lover og regelverk som barneverntjenesten forholder seg til. Samtidig har i hvert fall noen av dem et slags bilde av barneverntjenesten som en instans som skal løse skolens problemer og slik avlaste læreren. Slike urealistiske forventninger kan henge sammen med at skole og barnehage ofte bruker lang tid på å melde bekymring til barneverntjenesten. En bekymring vil derfor ofte være en sak som brenner, og hvor den som melder opplever at det må handles raskt. Når barneverntjenesten ikke kan handle så raskt, skapes det frustrasjon hos melder, mener Baklien. SAMARBEID ANDRE INSTANSER – Andre instanser som for eksempel PP tjenesten og helsesøstre er allerede på plass på skolen eller i barnehagen. Har personlig kjennskap til samarbeidspartnere stor betydning? – Ja, personlig kjennskap er viktig. Helsesøstrene er til stede på skolene med fast kontortid, og de er ute i barnehagene. Vår undersøkelse viste at de færreste lærere og barnehageansatte har betenkeligheter med å kontakte helsesøster når de mener det er nødvendig. }} SPOR 2 | 10 45 De vet som regel hvem hun er. Som en kontrast fant vi at mange ikke visste hvem som arbeidet i barneverntjenesten i egen kommune, forteller Baklien. BERGLJOT BAKLIEN, forsker ved SIRUS, har gjennomført en kvalitativ studie der hun har intervjuet lærere, barnehageansatte, ansatte i barneverntjenesten og helsesøstre i fire østlandskommuner. – Kan barnehagestyrernes oppfatning av at det er enklere å samarbeide med andre instanser som PP-tjeneste og helsesøstre ha sammenheng med at slike instanser ikke i like stor grad trekker inn foreldrene og deres oppdragerstil, men i større grad fokuserer på barnet og barnets atferd? De blir mer ufarlig på et vis? – Det er nok i alle fall mer ufarlig, og det påvirker ikke tillitsrelasjonen til foreldrene på samme vis som det å trekke inn barneverntjenesten. PP-tjenesten blir ofte en naturlig samarbeidspartner fordi den i hovedsak fokuserer på skolesituasjonen, mens den noe fjernere barneverntjenesten i større grad er opptatt av elevens hjemmesituasjon. Det har også vært hevdet at det er en tendens til at skolen definerer problemer som pedagogiske selv om de er mer sammensatt enn som så. Spesialpedagogiske timer hjelper oftest lite i forhold til omsorgssvikt, sier Baklien og fortsetter: – Når det gjelder helsesøstrene, er de en naturlig del av et barns oppvekst og oppleves derfor som lite truende for tillitsforholdet til foreldrene. Helsestasjonen retter seg mot alle familier. Foreldre er vant til å ha kontakt med helsesøster fra før barnet er født, og hun har en annen legitimitet og tillit enn barneverntjenesten. Kontakt med helsesøster kan derfor oppleves som løsningen dersom en lærer eller barnehageansatt frykter at bekymringsmelding til barneverntjenesten kan få samarbeidet med foreldrene til å bryte sammen. Da kan hensynet til å sikre barnet hjelp, gjøre at man velger et frivillig samarbeid med en annen instans. En lærer vi intervjuet, fortalte om en bestemt sak: «Jeg hadde vel egentlig tenkt barnevern, men foreldrene hadde vært i kontakt med barnevernet før, og var veldig motstander av det. Da er det bedre å få inn en fagperson som det er frivillighet til. Jeg tror mer på den typen samarbeid enn at vi melder og får en undersøkelsessak. Og vi var ærlige. Vi sa nok til at helsesøster forsto hva vi var bekymret for. Det var ikke nødvendig å si alt.» 46 SPOR 2 | 10 – Sitatet viser også at en bekymring som overleveres muntlig kan formidles på en måte som gjør at mottakeren, i dette tilfellet helsesøster, skjønner bekymringen, uten at foreldrene opplever å bli konfrontert. På den måten har man tatt tak i problemet, samtidig som man har unngått konflikt med foreldrene, forteller Baklien. MØTEPUNKTER – Hvordan kan man endre bildene av hverandre? – Det er klart det er endringspotensiale, men man må være forberedt på at det å bygge tillit kan være ressurskrevende. Ikke minst tar det tid. Å bygge opp en felles forståelse og en opplevelse av likeverdighet og tillitsverdighet er ikke gjort over natta. Det er typisk at der samarbeidet karakteriseres som godt, har de involverte brukt lang tid på å bli kjent med hverandre, forteller Baklien. – Mulighetene for endring ligger først og fremst i at partene møtes og kommuniserer. En felles forståelse forutsetter at de er både synlige og tilgjengelige for hverandre. Kunnskap om hverandre er en forutsetning for samarbeid, noe som i sin tur kan bidra til at terskelen for å ta kontakt blir lavere, forteller Baklien. – Du skriver i artikkelen at det kan synes som at barnevernansatte har nokså negative oppfatninger av potensielle samarbeidspartnere i skole og barnehage. Det høres bekymringsfullt ut? – Ja, men det er kanskje ikke så overraskende når de opplever at de potensielle samarbeidspartnerne dels uttrykker mistillit, dels venter for lenge med å melde bekymringer, og dels har overdrevne forventninger til at barneverntjenesten kan løse problemene. Også sett fra barneverntjenestens side, ligger det viktigste endringspotensialet i at partene møtes og kommuniserer. Det kan dreie seg om enkle tiltak som at barnevernansatte hospiterer i barnehagen, og at de deltar på møter på skolene. I neste instans kan dette bety raskere og bedre hjelp til barn i en vanskelig omsorgssituasjon, avslutter Baklien. Mange påvirket av trafikkfarlige legemidler Generelt er det i Norge mindre kjøring under påvirkning av alkohol og narkotika enn i mange andre europeiske land, men vi bruker i noe større grad trafikkfarlige legemidler, skriver seniorforsker Hallvard Gjerde i en artikkel på www.forebygging.no Det er velkjent at alkoholpåvirkning gir svært høy ulykkesrisiko. Bruk av rusmidler og en del legemidler blant motorførere kan øke risikoen for å bli involvert i trafikkulykker. – I Norge blir ca 250 personer drept i trafikkulykker hvert år, og ca 13.000 blir skadd. I mange av disse trafikkulykkene er alkohol, narkotiske stoffer eller trafikkfarlige legemidler involvert, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. KONTROLLER AVSLØRER. Ifølge Hallvard Gjerde er det mindre promillekjøring i Norge enn i de fleste land utenfor Norden. Det er også mindre kjøring under påvirkning av narkotika i Norge enn i enkelte land i Mellom- og Sør-Europa og i USA. – Det er flere grunner til at vi har lite promillekjøring i Norge: Streng lovgivning, rutinemessige promillekontroller, holdningskampanjer og sjeldnere bruk av alkohol enn i mange andre land. Nordmenn flest mener at risikoen for å bli tatt er høy, sier Gjerde. – Hvorfor er det mer bruk av trafikkfarlige legemidler i Norge enn i mange andre europeiske land? – En studie fra 2005–2006 viste at 4,5 % av førerne hadde spor av trafikkfarlige legemidler i kroppen. I de aller fleste tilfellene gjaldt det normal bruk av små til middels store terapeutiske doser, som ikke medfører stor økning i risikoen for trafikkulykke. Det gjør imidlertid bruk av store doser legemidler og misbruk for å få rus, sier Gjerde, og legger til: – Det er politiets aktivitet og gode årvåkenhet for andre stoffer enn alkohol som er hovedgrunnen til at forholdsvis mange blir tatt for kjøring under påvirkning av trafikkfarlige legemidler. UNGDOM OG ULYKKER. 26 % av førerne i normal trafikk er menn under 35 år. Denne gruppen utgjør imidlertid 49–58 % av dem som er mistenkt for kjøring under påvirkning av alkohol eller andre stoffer. Og 71 % av førerne som blir drept i trafikkulykker etter bruk av trafikkfarlige stoffer er menn i denne aldersgruppen! – Vi vet fra tidligere studier, både norske og utenlandske, at unge menn som bruker rusmidler er overrepresentert blant drepte førere. En amerikansk studie har konkludert med at det sannsynligvis er to hovedgrunner: Unge førere har liten erfaring med å takle både trafikkfarlige situasjoner og alkoholpåvirkning, og spesielt kombinasjonen av disse to. Dernest at mange ungdommer som kjører i fylla er predisponert for risikoadferd, sier Gjerde. Om lag 30 % av alle motorvognførere i normal trafikk er kvinner. Kvinner representerer imidlertid 37 % av førerne som bruker trafikkfarlige stoffer. – Dette er ikke uventet, fordi det er vanligere å bruke trafikkfarlige legemidler blant kvinner enn menn, spesielt blant eldre kvinner. }} POLITISK SPØRSMÅL: – Innføring av nulltoleranse i Norge er til syvende og sist et politisk spørsmål. Ny lovgivning, sammen med holdningskampanjer, kan føre til at flere blir oppmerksomme på at de ikke skal kjøre etter bruk av narkotika, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. KVINNER OG ULYKKER. SPOR 2 | 10 47 Tekst: Gunnar Lund Foto: Privat ⁄ ■ Mer informasjon Les artikkelen «Kjøring under påvirkning av rusmidler og trafikkfarlige legemidler i Norge» på: www.forebygging.no Bruk av narkotika er vanligere hos mannlige førere, spesielt unge. Selv om mange kvinner bruker trafikkfarlige legemidler, utgjør kvinner bare 14 % av dem som ble mistenkt for kjøring under påvirkning av legemidler eller narkotika i 2009. Bare 8 % av førerne som blir drept i trafikkulykker i 2001 og 2002 etter bruk av trafikkfarlige stoffer var kvinner, sier Gjerde. I veikantundersøkelser foretatt i 2005–2006 ble det samlet inn spyttprøver av nesten 11.000 tilfeldige motorførere. Spyttprøvene ble analysert for alkohol, trafikkfarlige legemidler og narkotiske stoffer. Kun 0,3 % hadde over 0,2 ‰ i spytt (promillen i spytt er tilnærmet lik den samme som i blod). Dette bekreftes i en nesten like stor studie fra 2008–2009. Resultatene dokumenterer en reduksjon i promillekjøringen fra 80-tallet, da 0,27 % hadde over 0,5 ‰ målt med utåndingsprøver. I undersøkelsen fra 2005–2006 ble det også funnet spor av trafikkfarlige legemidler og/ eller narkotiske stoffer i spyttprøver fra motorvognførerne. Ikke alle disse var påvirket under kjøringen, og det ble konkludert med at ca 1 % av førerne burde ha latt bilen stå på grunn av nylig bruk av trafikkfarlige stoffer. RUS I NORMAL TRAFIKK. viser lignende resultater, bortsett fra en tredobling i bruk av kokain, og en dobbelt så høy forekomst av cannabis. Økningen av cannabis skyldes til dels at prøvetakingsutstyret som ble benyttet i den første studien var dårlig egnet for påvisning av cannabis. Økningen i kokain er derimot reell. Ellers var det ganske store forskjeller mellom ulike landsdeler og mellom tettsteder og grisgrendte strøk. Bilførere på Østlandet bruker mer narkotika enn på Vestlandet og i Midt-Norge. Dette var forskjeller vi kunne gjette på forhånd, og de er nå dokumentert, forteller Gjerde. – RÅDATA FRA VEIKANTSTUDIEN I 2008–2009 HOLDNINGSENDRING. I artikkelen «Kjøring under påvirkning av rusmidler og trafikkfarlige legemidler i Norge» publisert på www.forebygging.no, viser Gjerde til at det har vært en reduksjon i promillekjøring de siste 20 årene. I 48 SPOR 2 | 10 1989 ble det analysert langt flere prøver enn i 2008 fra mistenkte for kjøring under påvirkning av alkohol eller andre stoffer. – Lavere promillegrense og holdningskampanjer har nok i høg grad bidratt til reduksjonen. Transportøkonomisk institutt gjorde en undersøkelse i 2001 der de fant at andelen som sa de ikke ville drikke noe alkohol før de skulle kjøre hadde økt fra 82 til 91 % etter den nye promillegrensen ble innført. Dette kan tyde på en endring i holdningen til å kjøre etter et par glass øl eller vin. Men det er ikke sikkert den nye loven har ført til reduksjon i kjøring med høy promille. FORESLÅTT ENDRING. Norge vedtok lov om promillekjøring i 1912. Promillegrensen på 0,5 ‰ ble innført i 1936, og senket til 0,2 ‰ i 2001. Forslag om å innføre grenser for andre stoffer enn alkohol ble fremsatt i 2009. Elleve land i Europa har innført nulltoleranse for narkotika i trafikken, og syv land har et totrinns system med kombinasjon av nulltoleranse og vurdering av påvirket kjøring. Mange stater i USA og Australia har også innført nulltoleranse for narkotika. I Norge vil det sannsynligvis bli tatt en beslutning i løpet av dette året om ny lovgiving. – Innføring av nulltoleranse i Norge er til syvende og sist et politisk spørsmål. Ny lovgivning, sammen med holdningskampanjer, kan føre til at flere bil- og motorsykkelførere blir oppmerksomme på at de ikke skal kjøre etter bruk av narkotika. Om det blir nulltoleranse eller lave promillegrenser for narkotika betyr kanskje mindre. I land som har innført nulltoleranse er det så langt ikke registrert færre ulykker knyttet til narkotikapåvirket kjøring, sier Gjerde, og legger til: – DET ER VIKTIG AT VI FÅR EN KULTUR PÅ Å ADVARE venner og kjente mot å kjøre dersom vi vet at de har brukt alkohol, cannabis, kokain, ecstasy eller andre narkotiske stoffer. Og folk som bruker legemidler merket med varseltrekant, må være bevisst på at disse kan påvirke kjøreadferden negativt. Akseptert å si fra Mer enn hver femte gutt ved videregående skoler i Steinkjer oppgir å ha kjørt bil eller moped i alkoholpåvirket tilstand, og en av fem elever har vært passasjer når føreren har drukket alkohol. Men - det er stort sett akseptert å si i fra til sjåføren når en er redd. Håkon Sivertsen ved Trøndelag Forskning og Utvikling har undersøkt holdninger til trafikk og rus blant elevene ved Steinkjers videregående skoler. Undersøkelsen er laget med støtte fra FTU, Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag og Midt- Norsk kompetansesenter for rusfaget, på oppdrag for Steinkjer kommune og Trygg Trafikk. De ønsket å vite mer om ungdommers holdninger til trafikk og rus. 757 elever svarte på spørreskjemaet, det vil si nærmere 60 prosent av elevmassen. Undersøkelsen viser at 22 prosent av guttene og 13 prosent av jentene har kjørt bil eller moped i alkoholpåvirket tilstand. Ifølge undersøkelsen er jenter mer forsiktig, mer klar over risiko ved fartsfylt kjøring, og ser viktigheten av å rette seg etter trafikkreglene. 63 prosent av ungdommene oppgir at de har sittet på i bil med mer enn 120 kilometer i timen på nordtrønderske veger. Hver tredje ungdom har vært passasjer i biler som har drevet med kappkjøring. Mange oppgir også at de har vært redde på grunn av farlig bilkjøring, eller at andre i bilen har oppildnet sjåføren til å kjøre fortere. Det er flest jenter som sier fra. – Undersøkelsen forteller at det stort sett hjelper å si fra til sjåføren når en er redd. Det er positivt. Bare én av ti har opplevd at sjåføren ikke tar hensyn, og over halvparten av elevene mener det er generelt akseptert å si i fra. 13 prosent av elevene har også stoppet sjåføren fysisk fra å kjøre bil i ruspåvirket tilstand, og her er guttene i flertall, forteller Sivertsen. AKSEPTERT Å SI FRA. det eksisterer rånemiljø og at det sannsynligvis forekommer fyllekjøring blant ungdom. Vi regnet også med at det er forskjell på holdningene til trafikk, fart og rus, både mellom kjønnene og mellom skolene i kommunen. I så måte stemte antakelsene, men vi hadde ikke noe formening om hvor mange som hadde disse holdningene, sier Håkon Sivertsen. – Er det enkeltresultat som overrasker? – Kan ikke si at vi ble overrasket i den ene eller andre retningen. Men at en av fem elever har vært passasjer i bil med alkoholpåvirket sjåfør, er for så vidt et høyt tall. Jeg lurer derfor veldig på om resultatet vårt er representativt for andre steder i landet – noe jeg dessverre ikke har kunnskap om i dag, sier Sivertsen. Rapporten innholder også en del data om narkotika. Nesten 10 prosent av elevene ønsker faktisk å prøve hasj og marihuana, dersom de får anledning. – 8,5 prosent av de 757 spurte elevene oppga at de har prøvd hasj og marihuana én eller flere ganger. Flere gutter enn jenter har prøvd, henholdsvis 10,5 prosent og 6,4 prosent. Men det er mindre bruk av andre narkotiske stoffer. Noen få har prøvd amfetamin, løsemidler til sniffing og ecstasy, avslutter Sivertsen. VIL PRØVE NARKOTIKA. – Er resultatene som forventet? – Vi definerte ikke noen antakelser eller hypoteser på forhånd. Men vi jobbet ut fra at Tekst: Gunnar Lund SPOR 2 | 10 49 Fra 2001 til 2008 var det en fordobling i antall tvangsvedtak etter sosialtjenestelovens § 6-2. Likevel viser en rapport fra Uni Rokkansenteret at tvang brukes bare i beskjeden grad, med omlag 80 tvangssaker per år. Økning i bruk av tvang Grenser for tvang heter denne første delrapporten som er en del av Uni Rokkansenterets evaluering av lov om sosiale tjenester §§ 6-2, 6-2a og 6-3. Rapporten er utarbeidet av forskerne Ingrid Rindal Lundeberg og Kristian Mjåland. Tidligere undersøkelser viser at tvang benyttes i beskjeden grad, men at bruken har økt de siste årene, og Uni Rokkansenteret ønsket å finne årsaker til dette. – Det mest overraskende i undersøkelsen vår er kjønnsdimensjonen. Unge jenter er overrepresentert i tvangsinnleggelsesstatistikken, selv om det er en overvekt av menn som står for det tunge rusmiddelmisbruket, sier forsker Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Rokkansenteret. TVANG OG KJØNNSFORSKJELLER. Tekst og foto: Carina Kaljord – Hvorfor anser sosialarbeiderne at tvang er en bedre løsning for kvinner enn for menn? – En sterkere tilbøyelighet til å bruke tvang mot kvinner kan ha sammenheng med en kjønnsrelatert identifisering siden de fleste sosialarbeidere er kvinner. Dette gjør at det blant annet er lettere å sette seg inn i og snakke om det som kan regnes som særlige kvinnerelaterte problemer. Prostitusjon er et slikt tema. Flere forklarer også denne kjønnsforskjellen med at menn oftere er i fengsel og at dette fører til en rekke konstruktive brudd i ruskarrieren som virker helsefremmende. En utbredt kjønnsstereotypisk oppfatning blant ruskonsulentene er at rusen har en mer problematisk dominans over livet til kvinnene. Likevel er det ingenting som tyder på at kvinner nyttiggjør seg tvang bedre enn menn. 50 SPOR 2 | 10 Dette skaper kjønnede tiltaksløp basert på oppfatninger som ikke alltid fører frem. En bevisstgjøring blant sosialarbeiderne på kjønnede forestillinger og offerdiskurser som verserer i egen etat, kan bidra til å korrigere for uheldige konsekvenser av disse kjønnsforskjellige praksisene, sier Rindal Lundeberg. STORE VARIASJONER. Forskerne fant også at det er store variasjoner mellom både ulike kontor og ulike saksbehandlere i anvendelsen av tvangslovgivningen. – Det er et problem at rivalisering mellom forvaltningsnivåer og yrkesgrupper setter grenser for tvang og fører til at tvangslovgivningen praktiseres ulikt både mellom ulike bydeler, byer, kommuner og helseregioner, påpeker Rindal Lundeberg. – Et generelt problem i tvangens forvaltning er en stor mangel på samarbeid og erfaringsutveksling internt i sosialtjenesten og mellom tjenestenivåene. Måten sosialkontorene er organisert på har betydning for bruk av tvang som virkemiddel i rusarbeidet. Organisatoriske forhold som arbeidsdeling, personalressurser, bruk av ulike standardiseringsverktøy og ledelse har innflytelse på utøvelsen av yrkesrollen i arbeidet med tvangslovgivningen. I arbeidet med rapporten fant forskerne tre hovedtyper av organisasjonsformer: Bestiller–utfører-kontoret, spesialistkontoret og prosjektkontoret. Bestiller–utfører-kontoret benytter lite tvang fordi dette er en organisasjonsmodell som fører til at de vedtaksansvarlige er mindre tett ORGANISERING AVGJØR TVANGSBRUK. på brukerne. Den administrative atskillelsen av bestillerne og utførerne fører til en yrkesdeling i sosialtjenesten som ser ut til å gi dårlige forutsetninger for kommunikasjon mellom de vedtakspliktige byråkratene og de mer brukernære sosialarbeiderne. Samtidig fører dyrking av den juridiske saksbehandlerrollen som bestillerenheten legger opp til, til en større grad av likhetsorientert regelstyre i sosialt arbeid. Spesialistkontoret kjennetegnes ved en klar arbeidsdeling og rom for å gi noen sosialarbeidere anledning til å spesialisere seg på tvang. Tvangsspesialiseringen gjør at det er opparbeidet god kunnskap om både rettsområdet og saksbehandlingsarbeidet, og at det er utviklet tette samarbeidsforhold med den øvrige tiltakskjeden i tvangssakene. Dette er forhold som gjør terskelen for å bruke tvang mindre. Disse kontorene har flere tvangssaker enn de andre. Problemet er at tvang kan bli en mer standardisert løsning, uten at frivillige tiltak blir prøvd i tilstrekkelig grad. En slik spesialistorganisering forhindrer likevel en pulverisering av ansvar, ved at sakene så tydelig forankres hos en eller få sosialarbeidere ved kontorene. Prosjektkontoret utmerker seg med en fleksibel organisasjonsmodell, og prøver ut og benytter seg av et spekter av ulike lav- og høyterskeltiltak for rusklienter i særlig sårbare livssituasjoner. Prosjektmidler og prosjektstillinger gir godt med ressurser, fleksibel problemløsning og tett klientoppfølgning, noe som gjør at det ved disse kontorene benyttes mye frivillige tiltak, og i mindre grad tvang. Prosjektene er ofte kortvarige og flyktige, og prosjektarbeid med løse rammer kan gjøre tildelingen av tjenester mer avhengig av tjenesteyterens personlige oppfatninger. For brukeren kan en slik organisasjonsmodell gjøre det vanskeligere å forutse sin egen rettsstilling, i og med at tildelingen av tjenester er mindre likhetsbasert. AMBIVALENTE SOSIALARBEIDERE. – Vi fant også at egenskaper og forhold knyttet til den enkelte regelanvenderen har betydning for tvangsbruken. Det er store variasjoner i den enkelte sosialarbeiderens lovforståelse, kunnskap og holdninger til bruk av tvang. Mange er ambivalente til bruken, men likevel går tendensen i positiv retning, noe som kan bidra til å }} SPOR 2 | 10 51 KJØNNSDIMENSJONEN: – Det mest overraskende i undersøkelsen vår er kjønnsdimensjonen. Unge jenter er overrepresentert i tvangsinnleggelsesstatistikken, selv om det er en overvekt av menn blant tunge rusmiddelmisbrukere, sier forsker Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Rokkansenteret. Fakta ⁄ Uni Rokkansenteret Stein Rokkan Senter for flerfaglige samfunsstudier ■ Et flerfaglig forskningssenter for samfunns- og kulturstudier. ■ Forskningen er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, EU og oppdragsgivere innenfor offentlig virksomhet. ■ Forskningen er konsentrert om tema som demokrati, makt og forvaltning, om sosiale og helsepolitiske spørsmål, velferdsforskning, om helseøkonomi, ledelse, organisasjon, og om kultur, teknologi, arbeidsliv og utdanningsforskning. ■ Prosjektene spenner fra langvarig grunnforskning til kortvarige prosjekter med mer anvendte problemstillinger. forklare økt bruk av tvang. Lederen har en viktig funksjon i de kollegiale meningsdannelsesprosessene på det enkelte kontor ved å gi sterke føringer på tvangsbruken. At store holdningsforskjeller har så stor betydning er uansett problematisk fordi det ofte fører til en mer vilkårlig tvangsanvendelse. Vi finner at interne forvaltningskontrollordninger er mangelfulle eller som oftest helt fraværende, og dette bidrar til å gjøre at personlige oppfatninger hos tjenesteyteren kan få store utslag i bruken av tvang, sier Rindal Lundeberg. Loven som omhandler tvang mot gravide rusmiddelmisbrukere, § 62a, defineres som relativt klar og lett anvendelig. Fosteret er primærklienten for sosialtjenesten og fokuset på fosteret gjør at sosialarbeideren har få betenkeligheter med å bruke tvang når det er nødvendig. – Dette vises tydelig ved at alle 39 sakene i 2008 etter 6-2-a er hastevedtak. Det forteller med all tydelighet at unntak er blitt hovedregelen. Og det i seg selv er betenkelig. Generelt praktiserer ruskuratorene en lav toleranse for enhver form for rusinntak for å unngå en risiko for fosterskade, men dette kan også være et uttrykk for liten kunnskap om forskjeller mellom ulike rusmidler og fosterskade. – Samtidig er det å praktisere en nær nulltoleranse et uttrykk for en streng lovtolkning som ikke nødvendigvis er forskriftsmessig, og som gir mindre rom for å ivareta kvinnens behov for omsorg, hjelp og veiledning i en vanskelig situasjon. Et problem i arbeidet med § 6-2a er at det generelt sendes alt for få bekymringsmeldinger. Helsepersonell er ofte ikke bevisst sin melde- og opplysningsplikt til sosialtjenesten i de tilfellene hvor det er grunn til å tro at gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det er sannsynlig at barnet blir født med skade, sier Rindal Lundeberg. TVANG OG GRAVIDE. Mens 6-2a fremstilles som lett anvendelig, er holdningene til og tolkningen av formålet med § 6-2 langt mer omstridt. Det er en stor usikkerhet knyttet til når særlig hensiktsmessighetskriteriet er oppfylt; når det er sannsynlig at rusmiddelmisbruHOLDNINGER OG TOLKNINGER. 52 SPOR 2 | 10 keren vil nyttiggjøre seg tvangen ved å bli motivert for frivillig behandling. Alvorlig fare for en rusmiddelmisbrukers liv og helse fremstilles som utslagsgivende i ruskuratorenes rettspraksis. Vekt på omsorgsetiske hensyn om livredning og helsefremme fører til mer tvangssaker. Tvang blir da primært fremstilt som et virkemiddel for livsforlengelse i en krisesituasjon, mer enn et redskap for å tilrettelegge og motivere for frivillig behandling. Rusmiddelmisbrukere som har de alvorligste helseproblemene profitterer ikke nødvendigvis best på tvang i henhold til lovens formål. – Faren ved å gjøre helsekriteriet til en katalysator for tvang er at loven blir et virkemiddel til å avverge en akutt krise, mer enn å sørge for å oppnå et langsiktig mål om rusfritt liv. Slik får ruskuratoren avlastning i sin lovpraksis og hjelp til å løse en potensiell rollekonflikt ved at moralske problemer med å bruke tvang dempes, elimineres eller skjules i en begrunnelse av å bidra til helsefremme, mener forskeren. – Sosialfaglige mindreverdskomplekser fører til unnfallenhet og vegring mot å ta ansvar for å kjøre sak, uten å ha støtte fra spesialisthelsetjenesten. Et uttrykk for dette er at de sjelden fremmer sak på eget initiativ, og at de har gjort seg avhengig av bekymringsmeldinger for å se tvang som en mulighet. Ruskuratoren er vanligvis den som kjenner klienten best og sosialtjenesten har derfor all grunn til å fremstå med betydelig mer tyngde som sosialfaglige eksperter vis av vis andre spesialister, sier forskeren. KRENKENDE VARETEKT. En annen overraskelse for forskerne Rindal Lundeberg og Mjåland, var at det forekommer bruk av varetekt i påvente av tvangsinnleggelse. – Å plassere en rusmiddelmisbruker i varetekt i påvente av plass på institusjon er en unødvendig krenkelse og et lite konstruktivt signal når det tross alt er hjelp som skal gis, og ikke straff. Vi stiller oss også undrende til hvordan dette kan forsvares rettslig. Det er uheldig med en slik sterk sammenblanding av rekvisitter og virkemidler fra straffe- og behandlingssystemet. Valget av en politistyrt innhenting, bruk av uniformert politi, håndjern og direkte makt skaper et unødvendig stort drama som påfører rusmiddelmisbrukeren krenkelser, og gir en dårlig start på institusjonsoppholdet. Samarbeidsforholdet til behandlingsinstitusjonene som tar i mot rusmiddelmisbrukere på tvang, setter også grenser for arbeidet med tvang. Mens noen ruskonsulenter ikke har opplevd kapasitetsproblemer og vurderer kvaliteten i de nærliggende institusjonene som gode og samarbeidet som velutviklet, påpeker mange at det er for tids- og arbeidskrevende å finne egnede institusjoner. Et generelt mønster er at både kvaliteten, kapasiteten og samarbeidet vurderes å være bedre i større enn i mindre helseregioner. Mange av ruskonsulentene har samtidig påfallende lite kjennskap til kvaliteten på institusjonene som tar i mot på tvang, men vurderingene blant de som har kjennskap går i kritisk retning. Det er særlig mangel på tilrettelagte institusjoner for gravide rusmiddelmisbrukere, alkoholmisbrukere, og dobbeltdiagnosepasienter som omtales som kritikkverdige. Et annet problem er at ordningen med kjøp av gjesteplasser ut av helseregionen koster mer enn plasser i egen region, og dette forhindrer pasientflyt mellom regionene. Den hyppige bruken av hastevedtak, særlig i forhold til § 62, ser ut til å øke samarbeidsutfordringene. KVALITET OG KAPASITET. LOVENS FORMÅL UTHULES. – Et forhold som vi mener fremstår som kritikkverdig er at ruskonsulentene rapporterer om at noen klienter ikke blir garantert frivillig plass når tilbakeholdet er opphørt. Dette gjør at lovens formål om motivasjon og tilrettelegging til frivillig behandling blir uten mening. Formålet med tvangen krever ordninger som forhindrer slike behandlingsbrudd for denne sårbare gruppen. De vanskeligste sakene ruskonsulentene har gjelder rus–psykiatri-pasienter. Disse har ofte problemer med å få tilbudt tvangsplass, og mange av de som får plass blir skrevet raskt ut, eller møter en avdeling som i liten grad er tilrettelagt deres behov. Disse svært vanskeligstilte og syke klientenes rettsvern synes særlig kritikkverdig under de rådende samarbeidsforhold og institusjonstilbud, avslutter forsker Ingrid Rindal Lundeberg ved Uni Rokkansenteret. Fakta ⁄ Tvangsparagrafene § 6-2, den «generelle» tvangsparagrafen, åpner for tilbakeholdelse av myndige rusmiddelmisbrukere i institusjon uten eget samtykke, i inntil tre måneder. Hovedvilkåret her er dersom rusmiddelmisbrukeren «utsetter sin fysiske og psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig» (sos.tj.loven § 6-2). Det er viktig å presisere at tilbakeholdet ikke hjemlertvangsbehandling, men undersøkelse og tilrettelegging av behandling. Denne tvangsparagrafen har vært virksom siden 1993. I 1996 ble § 6-2a innlemmet i sosialtjenesteloven. § 6-2a åpner for at gravide rusmiddelmisbrukere kan holdes tilbake i institusjon uten eget samtykke i hele svangerskapet, «dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter § 6-1 ikke er tilstrekkelig» (sos.tj.loven § 6-2a). Ved denne paragrafen er ikke hensynet rusmiddelmisbrukeren selv, men fosteret. Den tredje tvangsparagrafen, § 6-3, trådte i kraft i 1993. Denne kalles ofte «frivillig tvang», ettersom den hjemler tilbakehold i institusjon med eget samtykke. Ved en innleggelse i TSB, kan institusjonen sette § 6-3 som vilkår. § 6-1a ble integrert i sosialtjenesteloven i 1998. Denne paragrafen plikter sosialtjenesten å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. Bakgrunnen for denne lovendringen var at Stortinget var bekymret over at tvangsparagrafene i så liten grad ble benyttet (Nilssen 1999). Ved å pålegge sosialtjenesten en vurderingsplikt om tvang etter melding fra pårørende, hadde man et ønske om hyppigere anvendelse av tvangsbestemmelsene. Fakta ⁄ Undersøkelsen og rapporten Denne undersøkelsen om sosialtjenestens rolle i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukereer en del av et evalueringsoppdrag initiert og finansiert av Helsedirektoratet. ⁄ I 2001 var det 39 realitetsvedtak på landsbasis etter § 6-2, mens i 2008 hadde antall vedtak økt til over 80. ⁄ Tilsvarende har det skjedd en økning av tvangsbruk overfor gravide rusmiddelmisbrukere fra 12 realitetsvedtak i 2001 til 37 i 2008 (Søvig 2009, upub.). ⁄ Utgangspunktet er et ønske om å få dokumentert og belyst erfaringer med og praktiseringen av sosialtjenestelovens §§ 6-2, 6-2a og 6-3, samt § 6-1. ⁄ Rapporten er basert på sosialtjenestens erfaringer, men Uni Rokkansenteret vil i løpet av 2010 supplere studien med undersøkelser som inkluderer alle instanser som er involvert i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere, herunder fylkesnemndene, behandlingsinstitusjonene og ikke minst brukerne og deres pårørende. ⁄ Rapporten er et resultat av en kvalitativ intervjuundersøkelse av 29 ruskonsulenter ved 20 NAV/sosialkontor og 26 aktører i den øvrige tiltakskjeden som på ulike måter samarbeider med sosialtjenesten i dette arbeidet. ⁄ Forskerne har sett nærmere på hvilke forhold som preger lovanvendelsesprosessen og setter grenser for sosialarbeiderens skjønnsutøvelse i bruk av tvang overfor voksne rusmiddelmisbrukere med hjemmel av sos.tj.loven §§ 6-2 og 6-2a. ⁄ Forskerne følger saksgangen frem til innleggelsen i institusjon. Les hele rapporten på rokkan.uni.no eller forebygging.no SPOR 2 | 10 53 Narvik videregående skole og fagskole, studiested Solhaugen har gitt et fagskoletilbud for å kvalifisere miljøarbeidere siden 2000. Skolen gir både tilbud innenfor tverrfaglig miljøarbeid og innen rus. KoRus-Nord har nå evaluert tilbudet. Målet med evalueringen er å vurdere om innholdet i, og organiseringen av tilbudet er egnet for å sikre fagfeltets behov for kompetente miljøarbeidere. Både den generelle og den desentraliserte modellen blir vurdert. Rapporten vil foreligge i mai. Fagskoleutdanningen evaluert Fagskoletilbudet i miljøarbeid innen rus bygger blant annet på kunnskap og erfaringer som er utviklet i arbeidet med den tverrfaglige miljøarbeiderutdanningen. Den organisatoriske og pedagogiske plattformen for de to utdanningene er dermed sammenfallende, mens det faglige innholdet varierer. Miljøarbeiderutdanningen innen rus har uteksaminert 3 kull, som har hatt sine samlinger i Narvik ved studiested Solhaugen, det 4. kullet uteksamineres nå i mai. I 2007 startet det opp et kull som fulgte samme opplegg, men som hadde de fleste av sine samlinger i henholdsvis Mo i Rana, Tromsø og Alta; den desentraliserte modellen. Dette kullet ble uteksaminert våren 2009. Intensjonen med det desentraliserte tilbudet var å nå ut til flere, basert på forståelsen av at deltakelse på mange samlinger over flere dager, både er kostnadskrevende og praktisk vanskelig for store deler av den målgruppen tilbudet retter seg mot – voksne studenter med arbeids- og familieforpliktelser. SAMARBEID OM KOMPETANSEUTVIKLING Tekst og foto: Carina Kaljord KoRus-Nord har kompetanseutvikling og undervisning som ett av sine arbeidsområder Kompetansesenteret er faglig og økonomisk bidragsyter til ulike utdanningstilbud, også fagskoletilbudet ved Solhaugen. Samarbeidet mellom KoRus-Nord og Solhaugen er hjemlet i en felles kompetanseutviklingsplan for KoRus-Nord og Fylkesmannen i henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. 54 SPOR 2 | 10 – Vi er opptatt av at tilbudet skal være pedagogisk og faglig egnet for å ivareta kompetanseutviklingsbehovene innenfor rusfeltet i Nord-Norge. Dette er bakgrunnen for evalueringen, forteller prosjektleder Pål Domben. Han har gjennomført studien sammen med Marit Andreassen og Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord. VIDEREUTVIKLING OG FORBEDRING Studien tar utgangspunkt i at utvikling av relevant kompetanse er avhengig av at organisering og bruk av pedagogiske grep og metoder er godt tilpasset målgruppen. Formålet med evalueringen er videreutvikling av fagskoletilbudet og modell for drift av tilbudet. Evalueringen har også som mål å peke på positive og på begrensende elementer og gjennom dette bidra til en videreutvikling og forbedring av tilbudet. – Er det problematisk at KoRus-Nord har to ulike roller knyttet til fagskoletilbudet? – Nei, mener Domben. – Som kompetansesenter har vi som oppgave å utvikle og støtte tiltak som fungerer. Dersom evalueringen hadde vist at tilbudet er for dårlig, har vi ingen interesse av å videreføre vår støtte, verken faglig eller økonomisk. Når det nå viser seg at det er mye som fungerer godt, er vi interessert i å bidra til videreutvikling og forbedringer. HOVEDPROBLEMSTILLINGEN FOR EVALUERINGEN ER: Er Narvik fagskoles innhold og organisering av tilbudet godt tilpasset målgruppen forutsetninger og fagfeltets kompetansebehov? For å studere det nærmere vil evaluatorene i første rekke svare på tre delproblemstillinger: 1) Hvordan er det faglige innholdet, de pedagogiske metodene og organiseringen av tilbudet egnet for å gi målgruppen tilstrekkelig og relevant kompetanse? 2) Hvordan innvirker familie- og arbeidssituasjonen på muligheten for gjennomføring av fagskoletilbudet? 3) Hvordan fungerer arbeidsdeling og samarbeid mellom de som er tilknyttet fagskolen? – Vi har vært interessert i å belyse flest mulige aspekter ved tilbudet. For å oppnå dette, har vi valgt å innhente data fra flere datakilder: Spørreundersøkelse rettet mot studenter ved fagskolen, intervju med sentrale aktører knyttet til fagskolen, logg fra studentene og deltakende observasjon i prosjektgruppemøter, planleggings- og evalueringsmøter. – Vi fikk svar fra 47 av 62 personer, noe som innebærer en svarprosent på 76. Selv om svarprosenten er høy, er det viktig å være klar over at antall respondenter er relativ lavt. Hver person utgjør i overkant av to prosent av materialet, noe som innebærer at resultatene fra spørreundersøkelsen må tolkes med en viss forsiktighet, understreker prosjektlederen. av skoletilbudet henger for det første sammen med hva som formidles. Konkret dreier dette seg om innholdet i pensum, forelesninger, annen undervisning og veiledning. For det andre er de pedagogiske og didaktiske metodene avgjørende for studentenes læringsprosess. – Det er dette vi ønsker å fange opp med vår første problemstilling, sier Domben. – Evalueringen viser at informasjonen fra skolen til studentene oppfattes som god. Dette gjaldt både generell informasjon om studiet og mer spesifikt om samlinger og eksamen. Spørsmålet om hvorvidt informasjonen om }} STUDENTENES UTBYTTE SPOR 2 | 10 55 BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN er ønsket om at tilbudet skal være egnet for å ivareta kompetanseutviklingsbehovene innen rusfeltet i Nord-Norge. Studien er gjennomført av Marit Andreassen, Pål Domben og Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord. TEKNISKE UTFORDRINGER. Det som har vært mer problematisk ved den desentraliserte løsningen, var forsøket på å gi samme forelesninger til alle de tre satellittene. Overføringer av forelesninger som videokonferanser, ble i første omgang oppfattet som spennende av studentene, fordi foreleserne var kompetente fagfolk som presenterte interessante tema. Gjentakende og betydelige tekniske problemer i overføringene skapte imidlertid så mange avbrudd og forstyrrelser at det gikk sterkt ut over utbyttet av forelesningene. Når disse videokonferansene fungerte dårlig, valgte skolen å ta opp forelesninger på DVD for å vise det samme ved alle satellittene. Ettersom dette var en alternativ løsning ble ikke tilretteleggingen god nok til å fungere tilfredsstillende. – Vi mener likevel at forelesninger og læringsmateriell på DVD og internett vil kunne bli gode læremidler dersom produksjonene er gode, både teknisk og pedagogisk, sier Domben. Spørreundersøkelsen fortalte at studentene oppfattet pensum som godt tilpasset både læreplanen og deres egne forutsetninger. En stor andel av studentene oppga imidlertid å bare ha lest begrensede deler av pensum. En av forklaringene på dette kan være at pensum i for liten grad ble relatert til forelesninger og oppgaver, slik at man godt kunne delta på samlingene uten å ha lest relevant pensum. Dette ble korrigert noe underveis i det desentraliserte tilbudet. Studentene mente at det ble gitt gode tips til supplerende læremidler og at slike ble benyttet. GODT TILPASSET PENSUM. STUDIETS INNHOLD samlingene kom i tide var det som viste den største andelen mellomfornøyde. – Oppfatningen av hvordan ukesamlingene har vært organisert, varierer. Evalueringen viste at studenter kan ønske helt motsatte løsninger. Utfordringen er derfor å skape variasjon, samtidig som det som gjøres er forutsigbart og forklart, slik at det blir meningsfullt for studentene. Veiledningen på ukesamlingene oppfattes av studentene som meget god. Det kan være en viktig årsak, eller medvirke til at det som synes å være det viktigste og mest lærerike i studiet er diskusjoner, gruppearbeid og kollegaveiledningsgrupper på ukesamlingene. Forelesere og undervisningspersonell som har vært benyttet av fagskolen har vært valgt ut for å sikre god kvalitet, aktualitet og kontakt med praksisfeltet. I all hovedsak oppfattes undervisningspersonellet og forelesere å ha fylt disse målsetningene. Loggkommentarene viser stor grad av fornøydhet med kvaliteten på undervisning og forelesninger. 56 SPOR 2 | 10 Underveis i studiet skrev studentene logger fra samlingene. Disse skulle både fungere som formidlingskanal av oppfatninger fra studentene til skolen og være et arbeidsverktøy for refleksjon og faglig utvikling. Det synes som om mange av studentene har slitt med å forstå hva som ligger i «refleksjon». Loggskrivingen har på mange måter fungert, men har et betydelig potensial for videreutvikling som pedagogisk verktøy. Spesielt vil en tydeliggjøring av betegnelsen «refleksjon» styrke dette. LOGG SOM VERKTØY. PRAKSISPERIODEN. Fagskolestudiet har en obligatorisk 10 ukers praksisperiode. Studentene er generelt svært fornøyd med både oppfølging og utbytte av praksisperioden. Praksisperioden kan enten gjennomføres som prosjekt på egen arbeidsplass eller på annen arbeidsplass enn der studenten arbeider til daglig. Den generelle utfordringen for et godt utbytte av praksis er tydelige målsetninger og godt samarbeid mellom skolen og arbeidsgiver, om tilrettelegging. Ved prosjekt på egen arbeidsplass vil det være spesielt viktig å unngå at studenten bare går i sin ordinære jobb, uten at det foregår et selvstendig utviklingsarbeid. STØTTE FRA JOBBEN VIKTIG. I tillegg til skolens organisering og tilrettelegging og studentenes individuelle forutsetninger, vil studentenes omgivelser i dagliglivet ha betydning for gjennomføringen og utbyttet av studiet. Dette omfatter spesielt studentenes arbeids- og familiesituasjon. De fleste studentene opplevde å ha svært god støtte til sine studieplaner fra sin familie. – I forbindelse med arbeidssituasjonen viser spørreskjemasvarene at studentene opplever at de også har god støtte til sine studieplaner fra kollegaer og ganske god støtte fra arbeidsgiver, forteller Domben. – Arbeidsgivere mener også at det er positivt for arbeidsplassen å ha studenter, fordi det stimulerer faglige diskusjoner i arbeidsmiljøet. som ble intervjuet ville anbefale studiet, var det flere temaer og problemstillinger ved gjennomføringen av studiet hvor det var ulike oppfatninger om både kvalitet og hva som var gode løsninger. Det var noen forhold som særlig utmerket seg. Det ene er utfordringer som knytter seg til at organisering og aktivitet er «uvanlig/ukjent» for moderorganisasjonen. Fagskolen er i utgangspunktet en liten del av den samlede Narvik videregående skole og fagskole. I tillegg har organisasjonen liten erfaring med drift av satellitter i en desentralisert modell. Dette var grunnlaget for å definere det som et prøveprosjekt man skulle trekke lærdom av. Disse forTIL TROSS FOR AT ALLE FAGLIG ANSATTE holdene synliggjorde noen uklarheter rundt arbeidsdeling, kommunikasjon og beslutninger. Det siste ble forsterket av at de lokale fagansvarlige hadde begrenset erfaring med systemer og roller innenfor skoleverket og at dette ikke var tilstrekkelig ivaretatt i forberedelsene og forventningsavklaringene. – En vesentlig utfordring ved fremtidig etablering og drift av satellitter i en desentralisert modell, handler om hvilke faggrupper som rekrutteres, hvordan arbeidsoppgavene deles og hvordan beskrivelser og avtaler utformes, mener prosjektleder Pål Domben. – Dette er viktig for å sikre at oppgavene løses tilfredsstillende og at de enkelte involverte aktører er trygge på sin rolle, hva de skal utføre og hvordan de skal gjøre det. Prosjektgruppen har imidlertid sett at studenter, ansatte ved skolen og arbeidsgivere mener at utdanningstilbudet er tilpasset praksisfeltet. Slik tilpasning vil også omhandle de faktiske realiseringsbetingelsene miljøarbeiderne skal arbeide i. Foruten intervjudata fra arbeidsgivere, som indikerer noe om forholdet mellom læringen og atferden, kan evaluatorene ikke konkludere noe om forholdet mellom læringsprosessene, læringsutbyttet og endret atferd i praksis. KONKURRERENDE TILBUD. Parallelt med NOKUTs godkjenning av fagskoletilbudet innefor tverrfaglig miljøarbeid og innen rus ved fagskolen i Narvik, har NOKUT også godkjent en rekke plasser til rene nettbaserte tilbud. Med utgangspunkt i både arbeidsgivernes og studentenes erfaringer og beskrivelser av hva som er verdifullt og relevant i studiet har spesielt utbyttet av kollegaveiledning og både planlagte og mer spontane gruppearbeid og -diskusjoner vært vektlagt. – Bearbeiding av fagstoff i fellesskap, gjennom å måtte uttrykke og formidle og få respons på egen forståelse, er meningsfullt for alle typer studenter. I tillegg vil vi peke på at det i yrkesrollen til miljøarbeidere innen rus og andre sosial- og helsefaglige områder er spesielt viktig å utvikle sin relasjonskompetanse, altså den kompetansen som gjør en best mulig skikket til å håndtere og forholde seg fag- }} SPOR 2 | 10 57 ⁄ ■ Mer informasjon Rapporten er ferdig i løpet av mai. Les evalueringen på www.korusnord.no lig og personlig meningsfullt til andres livssituasjon, problemer og forståelse, forklarer prosjektlederen. – Dette fordrer også en forståelse og trygghet på seg selv og hvordan man opptrer i ulike relasjonelle sammenhenger. I innledningen til Aubert og Bakkes bok om utvikling av relasjonskompetanse skriver de at: «Relasjoner preget av varme, tillit, aksept, respekt og menneskelig visdom synes å ha overordnet betydning for opplevelsen av å få god hjelp. Forskning viser at det er manglende samsvar mellom den kompetansen praksisfeltet etterspør når det gjelder det relasjonelle, og det fokus dette har i forbindelse med utdanning. Dette understøtter viktigheten av å sette utvikling av relasjonskompetanse på dagsorden i studie- og yrkessammenhenger der relasjoner kan sies å være fagutøvelsens omdreiningspunkt» (Aubert og Bakke 2008:16). – Poengene i dette sitatet hviler på en rekke forskningsreferanser og det peker mot at Narvik fagskole har lagt vekt på og fått til å fungere noe som ansees som svært viktig i denne type utdanning, sier Domben. – I DENNE EVALUERINGEN HAR VI VIST HVORDAN tiltak for utvikling av relasjonskompetanse har vært gjennomført og hvordan studentene har vurdert det. Spørsmålet i forlengelsen er hvordan denne oppgaven kan ivaretas i rene nettbaserte studier. Problemet dreier seg om hvordan Narvik fagskole, og andre fagskoler skal innrette seg i fortsettelsen. De konkurrerer om studenter og de økonomiske støtteordningene har betydning for hvordan de kan løse oppgavene. For fagskolenes del og ikke minst Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og NOKUT er det grunn til å avklare hvordan ulike innretninger gir ulike resultater med hensyn til kvalitet. I bunnen ligger et spørsmål om antall personer med en formell godkjenning og hva denne formelle godkjenning i praksis betyr med hensyn til reell kompetanse, avslutter prosjektleder Pål Domben. 58 SPOR 2 | 10 Lokomotiv markerer 10 år Narvik videregående skole og fagskole, studiested Solhaugen kunne tidligere i vår markere 10-årsjubileum for fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus og tverrfaglig miljøarbeid. Skolen var dermed den første i landet som kunne gi slike NOKUT-godkjente studietilbud til «fotsoldatene». I 2000 ble det igangsatt et videreutdanningstilbud som et prøveprosjekt i Tverrfaglig miljøarbeid ved Narvik videregående skole og fagskole, studiested Solhaugen. Dette var et ledd i utviklingen av fagskoletilbud innen helse- og sosialsektoren, initiert av Sosial- og helsedirektoratet. Begrunnelsen for utvikling av et slikt tilbud er behovet for økt kompetanse blant miljøarbeidere i kommuner og ved institusjoner. Helt fra starten av har avdelingsleder Else Samuelsen vært pådriver for tilbudet. – Å drive utviklingsarbeid innebærer en skrekkblandet fryd. Det største usikker- hetsmomentet har vært statlig finansiering, som først nå er på plass, sier Samuelsen. studiesamlinger flere steder i Nord-Norge (Alta, Tromsø og Mo i Rana). I 2004 BLE FAGSKOLETILBUDET VED SOLHAUGEN MEN AVDELINGSLEDEREN SER INGEN GRUNN TIL Å videreutviklet fra «Tverrfaglig miljøarbeid» til «Miljøarbeid innen rus». Solhaugen fikk i samarbeid med KoRus-Nord, mandat fra Helsedirektoratet til å utvikle modellen. I 2006 ble utdanningstilbudene ved Solhaugen godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Det var en viktig milepæl – og rektor Bjørg Kimsaas uttalte den gang til Spor at: – Det betyr mye for rekrutteringen til helseog sosialfag at de gjennom fagskoleutdanningen kan få en påbygging selv om de ikke har lyst til å studere på høgskolenivå. Denne utdanningen tilfører omsorgsyrker en høyere kompetanse, noe som selvsagt også betyr mye personlig for de som deltar, sier Kimsaas. Hun mener også at godkjenningen på sikt vil ha betydning for andre fagskoleutdanninger enn rus. Utviklingen av «Miljøarbeid innen rus» er en videreutvikling og spissing av det opprinnelige fagskoletilbudet. Fra 2007 ble fagskoletilbudet utvidet med en desentralisert modell, med senke skuldrene og lene seg tilbake. – Vi har nå fått på plass grunnmuren, og alle som har bidratt har all mulig grunn til å være stolte av det vi har fått til. Men vi er allerede i gang med nye prosjekter: Vi har studenter i Lofoten i tverrfaglig miljøarbeid i samarbeid med OPUS Lofoten, og til våren starter vi en klasse med fordypning i rus- og psykisk helsearbeid i Tromsø i samarbeid med UNN HF og Troms Fylkeskommune, Breivang videregående skole. Å få kollegaer rundt omkring i landsdelen, kunne bidra til samarbeid på nasjonalt nivå, og å se den knoppskytingen som skjer nå, er en stor seier for fagskolen, sier avdelingsleder Else Samuelsen. SKOLEN PLANLEGGER i samarbeid med KoRusNord en større jubileumskonferanse i oktober/november. Spor kommer tilbake med mer informasjon om denne konferansen i vårt neste nummer. SPOR 2 | 10 59 STOLTE : – Grunnmuren er nå på plass, og alle som har bidratt har all mulig grunn til å være stolte av det vi har fått til, sier rektor Bjørg Kimsaas og avdelingsleder Else Samuelsen. Her er et knippe av fagskoleutdanningens gode hjelperne. Tekst og foto: Carina Kaljord ULIK BAKGRUNN: Studentene på studiet har ulik bakgrunn. Her representert ved fra venstre Ann-Sofie Hellberg, Finnmarksklinikken, Viggo Aspvik, Hamarøy kommune og Klara Marie Nordboe, NAV Harstad. – For ansatte i kommunene oppleves nok denne pasientgruppen som utfordrende å jobbe med, og jeg skjønner godt at de ansatte gjerne ønsker seg konkrete arbeidsredskap de kan ta i bruk. Tradisjonelt har rusavhengigheten og de psykiske problemene hos ett og samme menneske blitt ivaretatt av ulike fagfelt og tradisjoner innenfor hjelpeapparatet. Dette har skapt både faglige utfordringer og vansker for den enkelte bruker av hjelpeapparatet. Forskningen understreker betydningen av å se de rusrelaterte og psykiske problemer i sammenheng for å gi et best mulig behandlingstilbud til den enkelte. Vi har i vår utdanning forsøkt å imøtekomme dette med å gi en innføring i ulike typer screeningverktøy som kan brukes. Pådrivere for bedre tilbud Til sammen 35 studenter fra hele Nord-Norge har det siste året gjennomført den første videreutdanning i rus og psykiatri ved Høgskolen i Narvik. – Håpet er at disse studentene kan være pådrivere for at pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse skal få bedre behandling, sier studiekoordinator Trond Eriksen. Målgrupper for videreutdanningen er fagpersoner som arbeider med eller ønsker å arbeide med behandling/oppfølging av rusmisbrukere i offentlig eller privat virksomhet/organisasjoner. Studentene er helse- og sosialarbeidere i kommuner, ansatte i DPS og institusjoner som arbeider med rusproblematikk, ansatte i NAV, politiet, og ansatte i skolen. Dette er en ettårig videreutdanning på deltid, som gir 30 studiepoeng. Tekst og foto: Carina Kaljord – Hvorfor er det nødvendig med en egen videreutdanning innen dette fagområdet? 60 SPOR 2 | 10 – Erfaring viser at pasientgruppen som har samtidige rus- og psykiske lidelser fortsatt faller mellom to stoler. Målet med studiet er derfor å styrke kunnskapsbasert praksis, sier studiekoordinator Trond Eriksen ved Høgskolen i Narvik. – Studiet skal også fungere som en møteplass for å utvikle tverrfaglig dialog, samt fremme et faglig helhetssyn. – Noen av studentene ønsker mer fokus på hvordan man konkret kan jobbe med brukere som har samtidige rus- og psykiatrilidelser. Kommentar? – Hvilke fagområder belyses i løpet av studiet? – Studentene gjøres kjent med sentrale begreper, ulike forklaringsmodeller og tradisjoner innenfor rusfeltet og psykiatrien. Utdanningen gir kunnskap i rusmedisinske emner, herunder diagnoser, samt ulike behandlingsmodeller. Studentene får kunnskap om ulike strategier for motivasjonsarbeid, integrert behandling og rusmedisinske emner. Bruk av Individuell Plan er også et sentralt tema, fordi dette er et viktig og lovfestet verktøy for samhandling og brukermedvirkning når sammensatte hjelpetjenester er påkrevd. Rusavhengighet og psykiske lidelser er også et alvorlig problem for den enkeltes familie. Ett av temaene er derfor kunnskap om barns trivsel og utvikling i forhold til foreldrenes omsorgskompetanse, samt støttetilbudet til denne sårbare gruppen. Her ser vi også nærmere på ettervern og betydningen av egen bolig. ved videreutdanningen. Disse har ulik bakgrunn, ulik fagkompetanse og ulikt arbeidssted. Viggo Aspvik, psykisk helsearbeider i Hamarøy kommune sier det slik: – Jeg jobber til daglig med de dårligste pasientene, og kunne derfor ha tenkt meg mer konSPOR HAR SNAKKET MED TRE AV STUDENTENE krete verktøy. Samtidig har dette vært ei veldig flott sammensatt gruppe studenter, der vi har hatt gode diskusjoner og har lært mye av hverandre. Ann-Sofie Hellberg jobber på Finnmarksklinikken. Også hun kunne tenkt seg mer fokus på kartleggingsverktøy overfor pasientgruppen. – Jeg syns forelesningene om rusmiddelmedisin og om tvang var veldig nyttige, og at temaet om barnas situasjon er veldig interessant. Klara Marie Norboe jobber i NAV Harstad. – Jeg syns det var nyttig med den bakenforliggende historien om feltet og utviklingslinjen frem til i dag. I jobben har jeg med en del av denne brukergruppa å gjøre. Gjennom studiet har jeg fått et annet perspektiv på hvilke utfordringer denne gruppa har. Og det igjen har bidratt til å åpne dørene til samarbeidspartnere, mener Norboe. – Studenter som Spor har snakket med ønsket seg mer om temaer som for eksempel boligsosialt arbeid, tvang, selvmord og selvmordsforebygging. Hva tenker du som studiekoordinator om det? – Temaene som nevnes her er viktige og jeg ønsker å følge opp disse. Boligsosialt arbeid har vært et mål å få med, mens selvmordsforebygging ser jeg er høyst aktuelt å tematisere i videreutdanningen. Studentene arbeider ute i feltet, er tett på aktuelle utfordringer. De ser også hvor behovet for økt kompetanse ligger. Utfordringen er at studentene på videreutdanninger er en bredt sammensatt gruppe med hensyn til faglig bakgrunn, kompetanse, ansvarsområde og egne erfaringer. Dermed blir det vanskelig å treffe blink med hensyn til tema for hele gruppa på 35 studenter. Samtidig er det viktig å ivareta tverrfagligheten og det å bli kjent med hverandres arbeidsområder og utfordringer. Dersom man skal lykkes i å gi helhetlig, integrert behandling for pasientgruppen som vi har fokus på her, er det alfa og omega å kjenne til utfordringer både i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og i DPS’ene, mener studiekoordinator Trond Eriksen. SPOR 2 | 10 61 TROND ERIKSEN : – Målet med studiet er å styrke den kunnskapsbaserte praksisen i feltet, sier studiekoordinator Trond Eriksen ved Høgskolen i Narvik. Nye publikasjoner fra KoRus-Nord: Ny veileder fra Utdanningsdirektoratet: Tidlig intervensjon Bedre læringsmiljø Det foreligger nå to nye publikasjoner fra KoRus-Nord med tilknytning til prosjektet Tidlig rusforebyggende Bedre læringsmiljø (2009–2014) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø. intervensjon: «Skriftserierapport 1/2010: Tidlig rusforebyggende intervensjon – kunnskapsgrunnlag og implikasjoner Satsningen inneholder nettbasert veiledning og materiell, som skoler, kommuner og fylkeskommuner kan bruke for handling» og revidert «Manual for tidlig intervensjon i hjem og skole – parallelt». i sitt arbeid med å sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. Skriftserierapporten, utarbeidet av Linda Johnsen og Vegard Schancke, redegjør for kunnskapsgrunnlaget for intervensjonen som er utviklet og prøvd ut. Revidert manual bygger på erfaringene fra gjennomført tiltak, første utvalg. Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet, der tidlig intervensjon er et satsningsområde. Prosjektet er videre forankret i Helsedirektoratets føringer for styrking av arbeidet med tidlig intervensjon på rusfeltet. Formålet med TI-prosjektet er å utvikle og prøve ut et tidlig intervensjonstiltak rettet mot barn med forhøyet risiko for utvikling av atferds- og rusproblematikk, med samtidig innsats mot hjem og skole. I tråd med føringer fra Helsedirektoratet, er det et mål at dette tiltaket skal være mindre omfattende og lettere implementerbart enn eksisterende programmer og tiltak. ARBEIDET ER FORANKRET I SKRIFTSERIERAPPORTEN BELYSER tre problem- stillinger: 1) Hva er tidlig intervensjon? SKRIFTSERIERAPPORTEN er utarbeidet av Linda Johnsen og Vegard Schancke. 2) Hvilket kunnskapsgrunnlag er relevant for tidlig intervensjon rettet mot uønsket atferd hos barn og unge i aldersgruppen 9–13 år? 3) Hvilke implikasjoner gir dette kunnskapsgrunnlaget for handling? ⁄ ■ Mer informasjon Du finner publikasjonene på www.korusnord.no Tekst: Vegard Schancke Foto: Carina Kaljord sjektets målgruppe. Det gis en faglig begrunnelse for 7 temaer i en utviklet manual for et tidlig rusforebyggende intervensjonstiltak rettet mot samme målgruppe. for dette arbeidet er sosial lærings- og interaksjonsteori. Fokus er rettet både mot risiko- og beskyttelsesfaktorer der særlig oppdrager-/ lederstil er relevant. Det Henggeler har definert som en autoritativ oppdragerstil, predikerer de beste resultater av barneoppdragelse i hjem og skole. For å konkretisere og handlingsrette denne kunnskapen, bygger rapporten særlig på arbeidene til Patterson, Forgatch, Elliott og Gresham i USA og Nordahl, Ogden og Eriksen i Norge. Elementer av anerkjente foreldre-veiledningsprogram og program for styrking av sosiale ferdigheter som Parent Management Training – Oregonmodellen (PMTO), International Child Development Programme (ICDP) – Program for foreldreveiledning og Social Skills Intervention Guide (SSIG) har vært av stor betydning som inspirasjon og faglig plattform. Kunnskapsoppsummeringen av forskergruppen ledet av FerrerWreder har videre vært helt sentral. Kunnskapsoppsummeringen av Tolan og Sosial- og helsedirektoratets strategidokument er andre viktige og inspirerende kilder til dette arbeidet. DET TEORETISK-METODISKE FUNDAMENTET for utprøving av TI-tiltaket. Lærere og foresatte ved en skole i Nord-Norge er de første som prøver ut denne intervensjonen. Resultatene vil bli redegjort for i en egen oppfølgende prosjektrapport i 2010. DET FORELIGGER NÅ EN REVIDERT MANUAL For å besvare problemstillingene, er det gjennomført en litteraturgjennomgang på området tidlig intervensjon. Rapporten redegjør for relevant kunnskapsgrunnlag knyttet til tidlig rusforebyggende innsatser rettet mot TI-pro- 62 SPOR 2 | 10 med Bedre læringsmiljø er at alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Delmål for satsningen er at alle kommuner, fylkeskommuner og skoleledere skal ha et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a. Alle skoleledere skal sørge for at deres skole driver et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Skolene skal også ha god praksis i å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. DET OVERORDNEDE MÅLET og Arne Tveit (rådgiver, Midt-Norsk kompetansesenter). korte forskningsbaserte artikler om sentrale temaer som klasseledelse, relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjem-skole. I alle artiklene gis konkrete råd til skolens arbeid med læringsmiljøet. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser knyttet til temaene. ⁄ ■ Mer informasjon Du finner materiellet på www.udir.no MATERIELLET BESTÅR AV SATSNINGEN OMFATTER BLANT ANNET VEILEDNING i regelverket, rådgivningstjenesten for skoleanlegg og midler til lokale utviklingsprosjekter. Videre er Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet utviklet som en del av Bedre læringsmiljø. Materiellet kan brukes av skoler til helhetlig og systematisk arbeid med læringsmiljøet. Her får skolene forskningsbaserte råd om sentrale temaer som klasseledelse og relasjonskompetanse. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser knyttet til temaene. en forskergruppe ledet av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg til Nordahl består forskergruppen av: Sigrun Ertesvåg (førsteamanuensis, Senter for atferdsforskning), Ann Gustavsen (høgskolelektor, Høgskolen i Hedmark), Svein Nergaard (seniorrådgiver, Lillegården kompetansesenter), Anne-Karin Sunnevåg (høgskolelektor, Høgskolen i Hedmark) MATERIELLET ER UTARBEIDET AV SPOR 2 | 10 63 Tekst: Kari Fauchald Nytt om nett 3,5 millioner sidehenvisninger! Også i 2009 har bruken av nettjenesten forebygging.no økt, og tjenesten kan skilte med nærmere 3,5 millioner sidehenvisninger for fjoråret. GODT SAMARBEID: – Vi vil takke SIRUS for et godt samarbeid over mange år, samtidig som vi også hilser vår nye oppdragsgiver velkommen. Vi ser frem til et spennende samarbeid, der videreutvikling av en allerede godt etablert tjeneste vil stå i fokus, sier redaktør Kari Fauchald. Forebygging.no er en nasjonal kunnskapsbase for forebyggende og helsefremmende arbeid. Målgruppen er i første rekke helse- og sosialarbeidere, kulturarbeidere, lærere, frivillige, og andre som skal sette i verk helsefremmede og forebyggende arbeid. Brukerundersøkelser viser at også foreldre, ungdommer, beslutningstagere og forskere er brukere av tjenesten. Forebygging.no har blant annet et rikt utvalg fagartikler, kunnskapsoppsummeringer og forebyggende og helsefremmende tiltak og evalueringer blir presentert. Det skal være lett å finne hvilke anbefalinger forskere og myndigheter gir, slik at det er enkelt å finne hensiktsmessige tiltak man kan iverksette. Brukerne skal få informasjon og tips til hvilke statlige føringer for forebyggende og helsefremmende arbeid som er rådende, oversikt over nettressurser, konferanser og sist, men ikke minst, filmer tjenesten utvalgte konferanser slik at man kan få med seg forelesninger man ikke har fått tid eller mulighet til å delta på. – Vi legger også vekt på å speile både faglige diskusjoner og nyheter innenfor fagfeltet. Nasjonale og regionale nyheter blir derfor publisert daglig, og vi har et eget område der kronikker knyttet til pågående debatter blir diskutert og ulike syn blir presentert, forteller redaktør Kari Fauchald. og har gjennom snart ti år hatt et stadig økende antall brukere. FOREBYGGING.NO ÅPNET I 2000, Tekst: Carina Kaljord 64 SPOR 2 | 10 – 3,5 millioner sidehenvisninger er jo et enormt antall, og vi både håper og tror at dette er et tegn på at forebygging.no har et innhold og en profil som våre brukere finner interessant og brukervennlig, sier Fauchald. – Vi er spesielt fornøyd med at omfanget av bruken av teori- og metodeområdene er så stort, disse to emneområdene utgjør nærmere 45 prosent av all bruk. Teori og metode utgjør «grunnsteinene» for hva og hvordan forebyggende og helsefremmende arbeid kan gjennomføres, og inneholder både lengre fagartikler, presentasjon av konkrete tiltak og evalueringer av tiltak, forteller Fauchald. FRA OPPSTART OG FREM TIL OG MED 2009 har Statens institutt for rusmiddelforskning vært oppdragsgiver. Fra og med 2010 har Helsedirektoratet overtatt dette ansvaret. KoRusNord har siden oppstart hatt det redaksjonelle ansvaret for drift og utvikling av tjenesten. – Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke SIRUS for et godt samarbeid over mange år, samtidig som vi også gjerne vil hilse vår nye oppdragsgiver velkommen. Vi ser frem til et spennende samarbeid, der videreutvikling av en allerede godt etablert tjeneste vil stå i fokus, sier Fauchald. – Forebygging.no inneholder i dag om lag 10.000 fagemner, og omfanget øker ved at nye fagartikler, kronikker, videoer og annet blir publisert. Det er derfor en stadig tilbakevendende utfordring å legge til rette nettjenesten slik at brukerne enkelt finner frem til den informasjonen de ønsker. I det kommende året vil vi gjøre endringer som skal gjøre det lettere for både den «avanserte bruker» og «nykommeren» å finne frem, avslutter Fauchald. Nok et godt år 2009 ble et godt år for kommunetorget.no. Tjenesten har flere brukere enn tidligere og flere sidehenvisninger. skuespiller som viser stegene i planleggingen, basert på et faglig fundert manus, frem til endelig plan. ⁄ Levende – Det er nå tre år siden vi åpnet nettressursen, og vi ser med glede på at den både kan vise til stadig flere sidehenvisninger og nye brukere, forteller redaktør Øystein Gravrok. Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste og læringsbase for planarbeid knyttet til rusforebyggende og behandlingsrelatert arbeid i kommunene spesielt og kommunalt planarbeid generelt. Helsedirektoratet er oppdragsgiver, mens KoRus-Nord har redaksjonsansvar. Mål for kommunetorget.no er å: ⁄ Styrke styringsredskapene for kommunene slik at rusrelaterte problemstillinger blir ivaretatt på en faglig og hensiktsmessig måte; ⁄ Bidra til at ansatte i kommunene og lokalpolitikere får mer kunnskap om rusforebyggende og behandlingsrelaterte problemstillinger; ⁄ Bidra til at ansatte i kommunene får prosesshjelp til å gjennomføre ulike rusrelaterte planer; ⁄ Bidra til at helheten mellom de ulike rusrelaterte planer blir ivaretatt, det vil si både tverrsektorielt, politisk, administrativt og faglig. Kommunetorget produserte i løpet av fjoråret to levende veivisere. Dette er en helt ny form for opplæring og informasjon, der det benyttes både film, bilder, tegninger og tekst – guidet av en profesjonell LEVENDE VEIVISERE. veiviser rusmiddelpolitisk handlingsplan ⁄ Levende veiviser individuell plan, rusmiddelavhengige – Vi ser at disse to veilederne generer mye bruk, og konkrete tilbakemeldinger tilsier at dette er en form for materiell som blir tatt godt imot av de som enten skal utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan eller arbeide frem en individuell plan. Vi er nå i gang å videreutvikle dette konseptet, og i løpet av dette året har vi planlagt å lage en veiviser for systematisk arbeid overfor gravide rusmiddelavhengige, forteller Gravrok. – Før påske åpnet vi emneområdet rusbehandling. Her kan du få en oversikt over, og informasjon om, hva aktuell forskning og klinisk ekspertise anbefaler i arbeidet med mennesker med avhengighetsproblematikk. Du vil også finne informasjon om en rekke av de konkrete behandlingsrelaterte problemstillinger som kommuner kan møte i arbeidet med rusavhengige. Vi er spent på hvordan brukerne våre mottar dette emneområdet. Vi både håper og tror det er behov for en oppdatert nettside der rusbehandling er tema, sier Gravrok. – Andre nettprosjekter som er i gang på kommunetorget.no er å tilrettelegge plan og fagstoff med utgangspunkt i Samhandlingsreformen og økt satsning på folkehelseperspektiver, avslutter Gravrok. GODT SAMARBEID: – Vi ser at bruken av de to veilederne generer mye bruk, og konkrete tilbakemeldinger tilsier at dette er en form for materiell som blir tatt godt imot, forteller redaktør Øystein Gravrok. RUSBEHANDLING. SPOR 2 | 10 65 Tekst: Kari Fauchald Kort om nytt Nye forskrifter og retningslinjer for LAR Fra nyttår 2010 er LAR-forskriften endret. Nytt rammeverk for legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige (LAR) er på plass, med LAR-forskrift (2009-1218 nr 1641) og LAR-retningslinje (IS-1701). Det nye rammeverket skal bidra til at behandlingstilbudet i LAR blir det samme i hele landet, samt til en integrering av slik behandling i helsevesenet. Det er også et mål at brukermedvirkningen i LAR skal styrkes. Retningslinjen slår fast at utgangspunktet for å tilby LAR er påvist avhengighet av opioider, vanligvis heroin. Aldersgrensen i LAR bortfaller, men før LAR tilbys skal en alltid vurdere om pasienten vil ha nytte av behandling uten LAR-legemiddel. Særlig gjelder dette yngre pasienter. Retningslinjen er utarbeidet på bakgrunn av sammenfatninger av internasjonal forskning om substitusjonsbehandling og på grunnlag av klinisk erfaring i Norge. Økt heroinforbruk per bruker Månedlig forbruk av heroin per bruker har økt med cirka 50 prosent fra midt på 1990-tallet til slutten av 2000-tallet, samtidig som prisen har sunket med over 70 prosent, viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Få mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990. 3 av 4 sprøytemisbrukere som debuterte på 2000-tallet begynte først med røyking, mens bare 1 av 6 gjorde det på 1970tallet. Antallet heroinbrukere har trolig økt utover det estimerte antallet sprøytemisbrukere. Det er ingen endring i ungdoms bruk av heroin siden 1990. Blant de få som har brukt heroin har 9 av 10 røyket stoffet, mens svært få bare har injisert det. Gjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har økt med 10 år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000tallet. Gjennomsnittsalderen for røyking er lavere enn for injisering på 2000-tallet, noe som slett ikke var tilfellet tidligere. 66 SPOR 1 | 10 Stabilt alkoholsalg Tiendeklassinger som drikker bedriver risikosport Vi drikker omtrent like mye som før, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå. I fjor kjøpte vi 11,5 millioner liter øl, 8,9 millioner liter vin, 5,1 millioner liter brennevin og 0,5 millioner liter rusbrus. Alt er regnet om i alkoholliter. Hver person drakk i gjennomsnitt 6,68 liter ren alkohol, ifølge den registrerte omsetningen i Norge. Det er en nedgang på 1 prosent, eller 0,7 desiliter fra året før. Øl frister ikke så mange som før. Omsetningen sank med 5,3 millioner liter, eller 2 prosent, fra 2008 til 2009. I samme periode økte vinomsetningen med 3,8 prosent, som tilsvarer 2,6 millioner liter. Omsetningen av brennevin og rusbrus økte med henholdsvis 3,5 og 0,4 prosent. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd Tilskudd til barn og unge i storbyene Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har bevilget 48,1 millioner kroner i tilskudd til barne- og ungdomstiltak i 23 bykommuner over hele landet. 31,5 millioner er øremerket spesielle tiltak rettet mot barn, unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer. I Nord-Norge har departementet bevilget 775.000 kroner til Tromsø, mens 615.000 kroner er bevilget til tiltak for barn og unge i Bodø. Flere narkotikalovbrudd Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at det er en økning i antall anmeldte narkotikaforbrytelser med nærmere fem prosent i 2009. Men – anmeldte narkotikalovbrudd er betydelig lavere enn for syv–åtte år siden. I første halvdel av 2009 var det færre anmeldte narkotikalovbrudd sammenliknet med årene før. Omfanget økte imidlertid i siste halvdel av 2009, og samlet sett ble det registrert 1.800 flere narkotikaforbrytelser enn i 2008. De ulike typene av brudd på straffeloven og legemiddelloven økte, bortsett fra de aller groveste narkotikaforbrytelsene som holdt seg stabilt på nesten 1.100 tilfeller. De 39.300 registrerte narkotikaforbrytelsene i 2009 er imidlertid lavere enn omfanget i 2006–2007 og aldring (NOVA) har gjennomført studien: «15-åringer – hvem drikker? En undersøkelse av tiendeklassinger i Oslo 2009». Denne viser at unge som begynner å drikke alkohol midt i tenåra, forteller om konflikter, skulk og mistilpassning på skolen. De begår oftere ulike former for lovbrudd og er mer i opposisjon til foreldre og samfunnet omkring. Samtidig har bruk av alkohol også lysere sider knyttet til vennskap, intimitet og sosialt samvær med venner. To av tre ungdommer i utvalget forteller at de har drukket alkohol i løpet av livet. Undersøkelsen viser at øl er den mest populære alkoholholdige drikken blant ungdommene. I alt 40 prosent av utvalget oppgir at de har drukket øl sist måned. Omtrent like mange gutter som jenter har drukket sist måned. Det er imidlertid en tendens til at jenter drikker oftere. Unge med innvandrerbakgrunn drikker mye mindre enn etnisk norske ungdommer. Det er en sterk sammenheng mellom hvor godt forholdet til foreldrene er, og hvor mye de drikker. Unge som uttaler at forholdet til foreldrene er preget av nærhet, omsorg støtte, og gjensidig kommunikasjon, drikker mindre enn andre. Det samme gjør unge som forteller at foreldrene har etablert klare kjøreregler for hva som tolereres, har godt innsyn i, og oversikt over hva de foretar seg og hvem de er sammen med. Det er en klar sammenheng mellom alkoholbruk og ulike former for antisosial atferd eller kriminalitet. Denne sammenhengen er klart tydeligere for gutter, og tydeligere for unge med innvandrerforeldre. Rusmidler brukes ulikt avhengig av psykisk lidelse Flere ønsker restriktiv alkoholpolitikk Pasienter som lider av schizofreni og pasienter med bipolare lidelser bruker betydelig mer rusmidler enn den generelle befolkningen. At pasienter med bipolar eller schizofren lidelse bruker mer rusmidler enn andre, er ikke overraskende. At rusmidlene brukes ulikt derimot, er ny kunnskap Petter Andreas Ringen har kommet frem til i sin doktoravhandling. Pasienter som lider av schizofreni kan se ut til å bruke rusmidler hyppigere enn pasienter med bipolar lidelse, og de bruker i større grad flere typer rusmidler. I studien brukte de også flere «sterke», sentralstimulerende midler enn de med bipolare lidelser. På den annen side er det flere i schizofrenigruppa som er avholdende fra alkohol, sammenlignet med gruppen pasienter med bipolar lidelse. Ringen mener forskjellen kan tyde på at det er mer alkoholproblemer blant mennesker med bipolare lidelser. De siste årene har alkoholkonsumet økt kraftig i Norge. Nå vil flere nordmenn ha en mer restriktiv alkoholpolitikk, viser en ny rapport som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen bygger på data fra seks befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som Synovate har utført for Helsedirektoratet fra 2005 til 2009. Oppslutningen om restriktiv alkoholpolitikk er størst blant kvinner, eldre, de med høyest utdanning og de som aldri eller sjelden drikker alkohol. I disse gruppene er det også en større andel som tror de alkoholpolitiske virkemidlene er effektive for å begrense skadevirkningene. Bare 1 av 5 mener at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol. Det er svært få som er enig at aldersgrensene er for høye (4 %) eller at dagens promillegrenser er for strenge (14 %). SPOR 1 | 10 67 RETURADRESSE: Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN Postboks 385, N-8505 Narvik Fakta KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av sju regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge. Oppdragsgivere: ■ Helsedirektoratet ■ Helse Nord RHF Arbeidsområder: 1. Råd, veiledning og bistand til iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, herunder koordinering av pasientstrømmen til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord RHF 2. Kompetanseutvikling og undervisning 3. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) 4. Plan, utredning og dokumentasjon 5. Drift og utvikling av nasjonale og regionale nett-tjenester. 6. Profilering og informasjon