Juristkontakt 8

Transcription

Juristkontakt 8

JURIST
w
w
NR
w
8
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Alexandra Bech Gjørv
Granskeren
Bekymring fra Politijuristene // JUS 20 år
Vil beskytte juristtittelen // Obamas gamle arbeidsgiver
o
kommentarutgaver.no
Universitetsforlagets
lovkommentarer på nett
Nå med
17 titler!
Søk i lovkommentarer • Jevnlige oppdateringer • Lenking til Lovdata
Bestill gratis prøvetilgang på kommentarutgaver.no
www.kommentarutgaver.no | [email protected] | 24 14 75 00
Innhold
6
12
Siden sist
14
Juristdagen
16
Rapport fra Gatejuristen
18
Sverre Bromander
20
Fengselshistorie
24
Ny bok om jurister
25
Studentmøte
26
Advokatfirmaet Seland
28
Jordskiftedomstolene
30
Vil lovbeskytte «Jurist»
31
Jusutdanningen
34
Etisk handel
36
JUS 20 år
38
Obamas dekan
42
Doktorgrader
44
BI
46
Arbeidslivet
48
De historiske dokumentene
49
Curt A. Lier
50
Juss-Buss kommenterer
51
Fagartikkel
52
Fag / Meninger / Debatt
– Marianne Karlsen
– Charlotte Bayegan-Harlem
58
Stilling ledig
64
Nytt om navn
6
Kommisjonslederen er nå
tilbake i sin jobb som advokat
og partner.
16
Dokumentasjon
18
Bekymringsmelding
31
Jusutdanningen
38
Obamas dekan
Malin Strømberg Ambles masteroppgave ble dokumentasjon
for Gatejuristen.
Sverre Bromander i Politijuristene
forteller at påtalemyndigheten er
under press.
Susanne Eliassen sitter
i arbeidsgruppen som ser
på jusutdanningen.
Douglas Baird er dekanen som
ansatte Barack Obama.
Drøftelsene om todelingen
av jusstudiet har vært tøffe.
Susanne Eliassen, side 31
tt –
D
a
eb
e
sid
52
INVITASJON
TIL BOKLANSERING:
“I LAW YOU”
Historier fra jussens verden
Onsdag 21. november kl 17:00 - Oslo sentrum
Påmelding: [email protected]
Rød løpeer
musserende
varm mat
underholdning
lanseringsfest
fotoutstilling
Juristforbundet og
Gyldendal norsk forlag
Hvem skal kunne kalle seg jurist?
H
obbyjurist Sindre Piltingsrud i
Flåklypa fungerer tidvis
utmerket som Krokryggens egen
juridiske rådgiver, med elgtvister og
farskapssaker som spesialitet. Han
skal visstnok ha studert ved det
Kongelige Fredriks universitet – og
dessuten er han innehaver av
Holmenkollskien. Men har han
egentlig rett til å bruke jurist i
tittelen? Ikke godt å si i Piltingsruds
tilfelle, men jurist er i alle fall ikke en
beskyttet yrkestittel.
D
et er bare jurister som er jurister
vil vel mange tenke, men nå skjer
det en utvikling innen jusutdanningen
som utfordrer bruken av den tradi
sjonsrike og innarbeidede tittelen. Vi
har tidligere skrevet om eksisterende
studietilbud i jus på bachelornivå og
såkalte kombinasjonsmastere. Så
hvor mye jus må man ha studert for å
være jurist? Som du kan lese om i
denne utgaven er i alle fall ikke Jurist
forbundet i tvil; forbundet jobber nå
for å få lovbeskyttet «jurist» som en
tittel man kun kan bruke om man har
mastergrad i rettsvitenskap eller er
cand. jur.
S
amtidig er en arbeidsgruppe satt
ned av Kunnskapsdepartementet
snart klar med en rapport om
framtidens jusutdanning i Norge.
Gruppen har vurdert hvor mange
jurister landet trenger framover, og
hvordan de skal utdannes - inkludert
om det skal innføres en todeling av
jusstudiet i en mastergrad og en
bachelorgrad. Per i dag tilbyr ingen
av fakultetene bachelorgrader, men
det gjør altså flere av høgskolene. Vi
har snakket med Juristforbundets
representant i gruppen, Susanne
Eliassen, og hun kan fortelle at det
har vært tøffe diskusjoner om en
eventuell todeling av studiet. Kunn
skapsdepartementet skriver i
arbeidsgruppens mandat at de som
tar et treårig studieløp vil ha «den
grunnleggende metodiske skole
ringen som er tilegnet gjennom
jusstudiet», men også at «med
mindre den juridiske utdanning gir
rom for dypere refleksjon og erkjen
nelse, er det fare for at juristene ikke
vil være i stand til å gi det bidrag som
rettsstaten har rett til å forvente av
profesjonen». J
uristforbundet mener jurist
tittelen forplikter og ønsker at
«jurist» skal være på listen over
beskyttede titler. Flere utdannings
institusjoner tilbyr i dag utdannelsen
«bachelor i rettsvitenskap». Noen vil
dermed kombinere bachelorgraden
med en master i andre fag, mens
andre vil gå rett ut i arbeids
markedet. Men hvilke titler vil de
bruke? «For Juristforbundet er det
viktig at tittelen jurist forbeholdes
dem som har master i rettsviten
skap», sier fagsjef Kristin Krogvold i
saken om dette lenger ut i bladet.
J
uristforbundets arbeid og
arbeidsgruppens rapport bør bli
startskuddet til en bred debatt om
innholdet i både justittelen og
jusutdanningen. Ikke minst når
mange jurister møtes under Jurist
kongressen og forbundets represen
tantskapsmøte i slutten av november.
Bachelorutdanning i jus er som sagt
allerede en realitet, så da får vi se
hvordan det går med kampen for
juristtittelen – kanskje det går som
det gikk med hobbyjurist Sindre
Piltingsruds legendariske freds
arbeid, som beskrevet av Kjell
Aukrust: «Hobbyjuristens største
bragd er uten tvil hans fredsarbeid i
perioden 1932–1939, som ville ha
båret de største frukter hvis ikke
krigen hadde kommet.»
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 19. november 2012.
Redaksjonen avsluttet
23. oktober 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Tilbake på
I et år ledet hun 22. julikommisjonen. Nå er det tilbake
til hverdagen for advokat
Alexandra Bech Gjørv.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
De påpekte at
det var mange
sterke krefter
som ville avspore
arbeidet
6
Juristkontakt 8 • 2012
Det var klokken ti på tolv natt til 10.
august i fjor at Jens Stoltenberg ringte
Hjort-advokat Alexandra Bech Gjørv
for å spørre om hun var villig til å
lede den kommisjonen statsministeren ønsket sette ned for å granske
hele myndighetsinnsatsen i forbindelse med terrorangrepet 22. juli.
– Instinktivt ville jeg svare ja, men
jeg ba likevel om betenkningstid. Jeg
fikk til neste morgen klokken ni på å
svare, forteller Alexandra Bech Gjørv
til Juristkontakt.
Hun forhørte seg med flere rådgivere først.
– Noen av dem mente jeg burde si
ja, men mange mente jeg burde la
være. De påpekte at det var mange
sterke krefter som ville avspore arbeidet og gjøre det vanskelig å lykkes
med en slik oppgave, sier hun.
Blant annet gjaldt det de potensielle hindringene med å få innsyn i
forvaltningens dokumenter. Fallhøyden var stor. En advokat som påtar
seg en så stor og omfattende granskning i offentlighetenes søkelys, og
mislykkes med å gjøre en god jobb,
risikerer en skrape i lakken – og det
gjør også firmaet.
– Jeg sa likevel ja neste morgen.
Men rådene jeg fikk gjorde at jeg fikk
enda større respekt for oppgaven vi
gikk til. Fra dag nummer én fikk jeg
forståelse for hvor vanskelig og krevende denne oppgaven kunne bli, forteller Gjørv, som sier hun opplevde
stor støtte i eget partnerskap i advokatfirmaet.
Rådene om å unngå vervet gjorde
at hun tidlig fokuserte på å avklare
alle innvendinger som kunne komme
om kommisjonsmedlemmenes habilitet, og det var viktig ”å gjøre alt
hundre prosent korrekt” helt fra
begynnelsen. Det gjaldt for eksempel
innkjøp av hastehjelp på PR-fronten
hun og kommisjonen trengte for å
håndtere mediepresset de første
dagene etter kunngjøringen 12.
august.
– På morgenen den 13. august så
jeg at vi ville trenge hjelp for å håndtere pressen i den første fasen. Samtidig fikk jeg influensa, så jeg satt faktisk i sengen og skrev invitasjon til å gi
anbud på PR-tjenester til seks forskjellige byråer. Det var viktig å følge
anskaffelsesreglene til punkt og
prikke fra dag én, og ikke bare kontakte ”noen man kjenner», sier hun.
Alt måtte gjennomføres korrekt,
fra Datatilsynskonsesjoner til innsynspraksis og arbeid med å unngå lekkasjer til pressen eller andre. Pressestorm rundt et større feiltrinn ville
kunne skadet kommisjonsarbeidet.
– Hvis det kunne settes spørsmålstegn ved kvaliteten i kommisjonens
saksbehandling i en så mediefokusert
sak om dette, ville det gå ut over
granskingsrapportens verdi og dermed redusere nytten av dens konklusjoner, sier Gjørv.
Hydro og Statoil
Om enn ydmyk, var det ingen uerfaren advokat som skred til oppgaven
som granskningsleder. Hjort-partneren har jobbet med flere større og
mindre granskninger siden hun
begynte i Hjort i 2010, og har en
kontoret
7
imponerende CV som advokat både
fra USA og Norge. Før hun sluttet seg
til Hjort var Gjørv direktør for fornybar energi i Statoil, personaldirektør i
konsernledelsen i Hydro, jurist i den
amerikanske delen av Hydro og advokatfullmektig i Schjødt.
Etter juridikum i 1990 tok hun fordypning i jus på Oxford og reiste til
USA, der hun bestod den ”umulige”
advokateksamenen New York State Bar
Exam. Etter en periode som advokatassistent i firmaet Edwards & Angell i
Boston, ble hun ansatt som jurist i
Norsk Hydro i 1993, ved Hydros juridiske kontor i New York. Det var som
Hydro-jurist i USA på 1990-tallet hun
for første gang fikk erfaring med ettervirkninger av en terrorsak.
– Etter radikale islamisters mislykkede bombeangrep på World Trade
Center i 1993, ble Hydro saksøkt av
de som forsikret bygget. De mente at
Hydro hadde ansvar for at det ikke
var tilsatt et eksplosjonshindrende
stoff i kunstgjødselen terroristene
hadde brukt, forklarer hun.
Hydro vant i to rettsinstanser. Alexandra Bech Gjørv flyttet etter hvert
hjem til Norge etter å ha blitt bedt av
daværende Hydro-sjef Egil Myklebust
om å jobbe for ham personlig som
direksjonssekretær og siden som personaldirektør – først i bildelen av
Hydro og så i hele konsernet fra 2000
til 2005.
– Jeg jobbet med strategi, organisasjon og personalspørsmål. I de årene
fikk Hydro på plass mye av det styringssystemet som trengs i et
moderne konsern, på alt fra HMS til
anti-korrupsjonsregelverk og varslingskanaler, sier hun.
Etter fem år fikk hun tilbud av
Eivind Reiten om å lede Hydros
enhet Nye Energiformer. Denne virksomheten ble fusjonert inn i Statoils
avdeling for Ny Energi etter sammenslåingen av selskapene. Gjørv fortsatte
der, med spesiell satsing på de store
vindkraftprosjektene til havs på britisk side av Nordsjøen.
8
Flere granskinger
Etterhvert ble imidlertid livet i Statoil
fordelt på for mange forskjellige steder.
– Kontoret var i Stavanger, mange
av møtene var i London og sjefen satt
i Bergen. På samme tid var ungene i
Oslo og vi hadde boplikt i Trøndelag,
forklarer Gjørv, som sammen ektemannen driver slektsgården Gjørv i
Inderøy.
Det var da Else Bugge Fougner
foreslo at ”tiden var moden for å bli
advokat igjen», ifølge Gjørv, som takket ja til partnerskap i Hjort, der hun
startet opp i 2010.
En av granskningene hun var
involvert i før 22. juli gjaldt påstått
trakassering i bedriften Grenland
Group og i Gran kommune, og et av
oppdragene hun satt med kort tid før
hun fikk kommisjonsvervet var å
representere de ansatte i Adecoo i
den mye omtalte ”Adecco-skandalen».
Jeg leste blant
annet mye i kommisjonsrapporten av 1945
– Selv om du har granskingserfaring, er det neppe noen gransking som
har vært av samme omfang i Norge i
moderne tid. Hvordan forbereder
man seg på å lede et slikt arbeid?
– Jeg leste blant annet mye i kommisjonsrapporten av 1945, den som
gjennomgikk statsledelsens rolle før
krigen og i april-dagene. Jeg har også
lest hele 9/11-rapporten og rapporten
om London-bombingen i 2005. Også
Lundkommisjonens rapport hadde
jeg stor nytte av å lese, sier hun.
Hun liker ikke å omtale rapporten
som ”Gjørv-rapporten” etter henne
selv.
– Dette er jo ikke bare mitt arbeid.
Rapporten er resultatet av et godt
samarbeid, både fra et usedvanlig
sterkt og tverrfaglig team av dyktige
kommisjonsmedlemmer, og av et
svært dyktig sekretariat, ledet av
Bjørn Otto Sverdrup, sier Gjørv.
Hun er glad for at rapporten har
fått mye oppmerksomhet.
– Vi kom med ganske alvorlige
funn, så det var ikke unaturlig. Og jeg
er glad for at debatten har vært en
debatt om konklusjonene våre, ikke
om granskingen i selg selv. Debatten i
ettertid har mest handlet om våre
anbefalinger og hva man kan gjøre for
å forhindre lignende feil i fremtiden,
ikke om vår habilitet, vår prosess eller
om vi hadde grunnlag for funnene,
sier hun.
Hun minner om at man da kunne
havnet i en debatt som handlet om
kommisjonens arbeid i stedet for
kommisjonens funn.
– Enigheten om kommisjonens
funn og debatten om konklusjonene
våre tyder på at vi har levert et solid
håndverk. Vi har fulgt regelen om å
”show, dont tell». Jeg tror også rapportens fortellende form har sørget
for at den har blitt lest grundig. Jeg er
svært glad for de aller fleste er enige
om at det arbeidet vi har levert er
grundig og korrekt, sier hun, etter å
ha sett reaksjonene i pressen og leste
de fleste av høringsuttalelsene.
Legge om kursen
Hun er spesielt glad for at mange av de
pårørende til ofrene har gitt uttrykk for
at det er en god rapport, men tar det
også som et godt tegn for oppfølgingen
av rapporten at hun har møtt mange
politimestre som sier det er mye de kan
lære av i kommisjonsrapporten.
– Politiet er en superviktig samfunnsinstitusjon. Formålet med granskingen har jo ikke vært å svekke politiet gjennom kritikk, men å komme
med råd til hvordan mangler kan
rettes opp, sier Gjørv.
– Noen hevder at debatten fører
til for mye fokus på politiets beredskap og kan bidra til at man glemmer
politiets arbeid med lovbrudd og
straffesaker?
Alt dette var
forhold man visste
om lenge. Likevel var det
ikke fulgt opp
9
Jeg er litt
bekymret for at folk
skal tro at det bare
er Jens Stoltenberg
som kan ringe
– Det er en betimelig påpekning.
Men jeg tror ikke fokuset nødvendigvis er negativt. Det er viktig at politiets etterforskningsoppgaver ikke
glemmes, men for å opprette en
balanse må du av og til tillate for mye
fokus på den ene siden av et forhold
– på den siden der det trengs mest
endring. Det er som i seiling når du
må legge om kursen.
Hun minner om at noe av det rapporten peker på er at politiet ofte
mangler klare mål for virksomheten
og en plan for hvordan de skal nås.
– Politiet har hatt god dekning på
straffesakstiden av sin virksomhet og
den domstolorienterte delen av justissektoren, men på den trygghetsskapende virksomheten og forebyggingen har det ikke vært samme fokus. Å
opprette den balansen tror jeg er viktig, sier hun.
Operasjonssentralene og IKTsystemene er blant de viktige beredskapselementene som rapporten
peker på.
– Hva i granskingen overrasket deg
mest?
– Det var nok at man i forvaltningen selv hadde identifisert at disse
sårbarhetene var altfor store, og at det
likevel ikke var blitt gjort noe med
dem, til tross for at man var blitt
advart over flere år. Det gjelder blant
annet sperringen av Grubbegata,
vaktholdet rundt Regjeringskvartalet,
svakhetene ved riksalarmsystemet og
sårbarheten i operasjonssentralene.
Alt dette var forhold man visste om
lenge. Likevel var det ikke fulgt opp.
Det overrasket meg. En ting er om
man bare nylig hadde oppdaget dette,
og ikke hadde hatt nok tid på å rette
det opp, men her hadde man hatt tid
på seg, sier Gjørv.
10
– Når det er sagt, så handler jo
ikke denne rapporten spesifikt om
politiet. Fokuset på politiet er et
resultat av funnene, ikke av mandatet.
Vi så også på helsevesenet og forsvaret, som i stor grad fungerte godt den
dagen. Og den nasjonale krisehåndteringen, der deler fungerte som det
skulle og andre deler ikke gjorde.
Kaos av faktum
– Tror du andre sektorer i forvaltningen og andre offentlige etater ville
enda opp med lignende konklusjoner,
dersom de ble utsatt for slik gransking?
– Jeg vet ikke nok om andre sektorer til å si noe meningsfullt om det,
men det er mange i helse-Norge som
har sagt til meg at de ble gransket på
det de kan best – på akutt helsearbeid. Hadde de blitt gransket på daglig drift, sier de, ville helt andre utfordringer avdekkes.
– Politiet i andre nordiske land ble
overrasket over den manglende politiberedskapen i Norge angående terror.
Hva kan det skyldes?
– Jeg tror det blant annet skyldes
at flere av dem har hatt formannskapet i EU og avholdt EU-toppmøter,
med de massive forberedelser og
fokus på høyt terrorberedskap som
det medfører.
– Hva bringer en jurist med seg til
et slikt arbeid?
– Advokathåndverket handler jo
om å finne frem i et vanvittig kaos av
faktum på en ettersporbar måte, slik
at de fleste i ettertid slår seg til ro
med at funnene er så nær som mulig
opptil det som faktisk skjedde. Det
er lenge siden advokater hadde en
slik status at det var nok at de slo fast
at slik er det, og det ble dermed det
akseptert. Det jeg som jurist har
bragt inn i arbeidet som kommisjonsleder er vel et håndverk som
legger vekt på grundighet og evnen
til å forenkle det komplekse ned til
et par punkter, som gjør at dem det
gjelder kan kjenne seg igjen i beskrivelsen, sier Gjørv.
Men hun vedgår at det naturligvis
var en langt større samfunnsforventning til denne granskingen sammenliknet med mange andre.
– Gransking er mye av det jeg har
gjort siden jeg kom til Hjort. Hjort
har en tradisjon for å påta seg granskinger, både for små og store klienter.
Noe av det som gjorde at jeg ønsket
meg hit var allsidigheten i advokatpraksisen. Det er både forretningsjus,
arbeidsrett og en stor strafferettspraksis, sier hun.
Hun har representert både den
siden i en sak som utsettes for gransking og den siden som iverksetter.
– I dag reklamerer Hjort med rådgivning innen beredskap på firmaets
hjemmeside. Er vervet ditt blitt et
pluss for firmaet?
– At det gikk relativt bra med
granskingen er i alle fall en god ting.
Jeg fikk god støtte av Hjort-apparatet
underveis i arbeidet. Det som gjør at
vi nå gir råd om beredskap er at vi ser
at mange virksomheter og mange av
våre klienter har opplevd 22. juli som
en påminnelse om de trenger å vurdere sin kriseberedskap. Det er også
en av rapportens anbefaleringer, og
det har tydeligvis sunket inn hos
mange ledere. Viktigere enn en gransking i ettertid er tross alt forebygging
på forhånd, slik at krisen ikke inntreffer, sier Gjørv.
Hun sier at en av utfordringene
med å lede kommisjonen var oppgavens enorme størrelse, og det å
klare å dele arbeidet opp i tilstrekkelig små biter. Kommisjonen har blant
annet brukt en spørreundersøkelse
for å snakke med over 4000 deltakere,
besvart over to tusen innsynsbegjæringer og hatt åtte saker hos Sivilombudsmannen.
– Innsyn har ikke vært et hinder.
Vi har fått alt vi har bedt om relativt
raskt og har blitt møtt med stor åpenhet, sier hun.
Det eneste som tok litt tid var lydloggen fra AMK-sentralen. Sluttsummen på arbeidet kom på ca. 36 millioner kroner.
Ikke bare Stoltenberg
– Hva gjør advokaten Alexandra Bech
Gjørv nå?
– Nå er jeg tilbake i min ordinære advokatoppgave. Med unntak
for et og annet foredrag om rapporten og noen oppfølgingsmøter om
kommisjonens arbeid, er jeg nå tilbake i min vanlige jobb som partner,
sier hun.
Hun synes det enorme fokuset på
hennes person de siste månedene har
vært uvant, og sier det er viktig for å
henne å presisere at hun jobber med
langt mer enn 22. juli til vanlig.
– Den siste uken har jeg for
eksempel vært i møter med fire
enkeltpersoner, klienter, som jeg skal
representere i arbeidslivskonflikter,
sier hun.
Hun jobber også mye med fornybar energi, et felt hun jobbet mange år
med som direktør for fornybar energi i
daværende Hydro og siden i Statoil
etter sammenslåingen. 1. september
trådte hun dessuten inn som ny styreformann i kraftselskapet Eidsiva.
– Jeg er litt bekymret for at folk
skal tro at det bare er Jens Stoltenberg
som kan ringe og bestille advokattjenester hos meg. Jeg er en helt alminnelig advokat, tilgjengelig for hvem
som helst som ønsker mine advokat
tjenester. Hos Hjort er det mange
som går mye i retten, og vi prøver å
sørge for at rettssalens presisjonskrav
22. juli-kommisjonen under presentasjonens av kommisjonen rapport.
F.v.: kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, Ragnar L. Auglend, Stefan
Gerkman, Hanne Bech Hansen, Laila Bokhari, Torgeir Hagen, Guri Hjeltnes.
(Foto: Berit Roald / NTB scanpix).
inspirerer vår rådgivning. De neste
månedene har jeg sagt ja til noen
mindre forsvareroppdrag, som en del
av ”normaliseringen” etter at rapportåret er omme.
– Har det vært et hektisk år?
– Det har vært et hektisk år, ja,
med mange lange arbeidsuker. Men
når det er sagt, ganske mange partnere i store advokatfirmaer jobber
like mye i sin jobb som jeg har gjort i
kommisjonen.
TRENGER DIN KLIENT
ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike
grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode.
Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige
fleksibilitet på kort og lang sikt.
• Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning
• Refinansiering ved fare for tvangssalg
• Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
• Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer.
www.bank2.no - telefon 24 13 20 60
11
Rettssikkerhet på programmet for kommunejurister
Juristforbundet-Kommune holdt sitt
årsmøte i Stavanger midt i oktober,
kombinert med en tillitsvalgtkonferanse
og et Jurist-Forum.
Sivilombudsmann Arne Fliflet holdt et foredrag om
rettssikkerhet i kommunene,
med eksempler fra saker
ombudsmannen får fra kommune-Norge.
Rettssikkerhet er et tema
kommunejuristene har satt
på dagsorden gjennom et
Arne Fliflet
rettssikkerhetsprosjekt, der
man har ønsket oppmerksomhet om rettssikkerheten utfordres når to av tre norske kommuner ikke
har ansatt en jurist.
Det ble også valgt nytt styre i Juristforbundet-Kommune under årsmøtet i Stavanger.
Dette er det nyvalgte styret i Juristforbundet-Kommune
Vil lære av JURK
En russisk delegasjon fra en organisasjon
som jobber med kvinners rettigheter i
den russiske provinsen Kalinigrad
besøkte Norge for å lære av erfaringene
til blant annet rettshjelprosjektet Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). – Spesielt interessant var det å se
hvordan JURK involverer frivillige, sier
jurist og delegasjonsmedlem Irina Gercik, som leder organisasjonen ”Kvinnelige velgere i Kalinigrad». 12
Gercik vil også kopiere JURKs konsept om en ”rettighetsturne», der man i
samarbeid med lokale sosialkontorer tilbyr rettshjelp på mange små steder over
hele landet, og delegasjonsmedlem og
advokat Vladimir Bagilin så en lærdom
for rettshjelpprosjekter i Kalinigrad i å ha
egne rettshjelpsprosjekter for kvinner.
– Det har vi ikke i Russland, og det
kan være formålstjenlig å vurdere det,
sier han. Lektor ved Immanuel Kant Universitet, Anna Alimpieva, var fascinert av
hvordan rettshjelpen er direkte knyttet
til studiestedene. – Hos oss driver juristene en eller to
konsultasjoner når de skal ha rettshjelpspraksis. Her arbeider de i et helt år, og
organiserer opplegget selv, sier Aliempieva til Juristkontakt. Delegasjonen møtte også Kvinnesaksforeningen og Arbeiderpartiets
kvinnenettverk under sitt besøk, som var
organisert av menneskerettighetsorganisasjonen Menneskerettighetsakademiet. Hvor sakkyndige
er de sakkyndige?
Det var spørsmålet i en debatt
arrangert av
Juristforbundet
og Polyteknisk
Forening i begynnelsen av oktober. Søkelys ble satt på de sakkyndiges rolle
i rettsprosesser, og spesifikt på den rettsmedisinske kommisjons rolle. Innledning
var ved redaktør Per Egil Hegge, forfatter
av boken ”De suverene». I debatten deltok rettspsykiater Randi Rosenqvist,
tingrettsdommer Trine Standal og forsvarsadvokat Frode S
ulland.
Vi glemte Tromsø!
I Juristkontakts sak om at
Gatejuristen utvider, var Tromsø
glemt på listen over byer med
gatejurist. Men Gatejuristen er
fullt til stede i Tromsø minner
Nina Walthinsen, daglig leder av
Gatejuristen i Tromsø, oss på.
Habil debatt
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
Er vi gode nok til å håndtere
utfordringene med interessekonflikter og habilitet?
Det var spørsmålet i en debatt Juristenes Utdanningssenter arrangerte ved
utdanningssenterets jubileumsmarkering. Temaet ble debattert av dr. juris
Erik Boe, dr. juris Sverre Blandhol, leder
av Advokatforeningen Erik Keiserud,
politisk redaktør i Dagbladet Marie
Simonsen, og Venstres Trine Skei
Grande. Debattleder var Geir Heljesen.
– Hvor god er man til å vurdere sin
egen habilitet, spurte Sverre Blandhol,
og viste til undersøkelser som viser at de
fleste har stor tiltro til sin egen habilitet
og at man har vansker med å se egne
svakheter.
– Man har et slags moralsk overmot,
sa han.
Advokat Erik Keiserud, leder av
Advokatforeningen, advarte advokater å
strekke reglene.
– En viss tendens til det kan man
observere av og til. Er det da hensynet
til inntjening som veier tyngst?, sa han
og advarte mot å ta oppdrag og et samtidig styreverv for børsnoterte selskap.
I debatten ble det vist til habilitetssaker fra politikk og forvaltning. Trine
Skei Grande mente bevisstheten om
disse spørsmålene er dårligst i lokalpolitikken.
Erik Boe konkluderte med at habilitetsreglene er modne for revisjon og
pekte på at reglene kan bli mer konkrete.
Interessen for temaet var stort, over
200 jurister møtte opp for å høre foredragene og debatten.
«Mere sunt utseende barn finner man
neppe noe annet sted. Disiplinerte og
høflige og ikke forknytt på noe måte.»
(Fra kåseriet ”Spredte glimt fra et besøk i China”
som Bank- og forsikringsgruppen fikk høre)
«Justisdepartementet har kjøpt inn et
antall grammofonplater med innspilling
av Oslo politiorkester. Platene kan brukes
som små gaver i forbindelse med bl.a.
offentlig besøk av utlendinger.»
(Platene kan rekvireres fra Politiintendanturen
opplyser Justisdepartementet i rundskriv)
«Jeg kom til at det ville være tungt for
meg å gå inn i den bransjen – noen
ligger det for, andre ikke.»
(Jurist og justisminister Grete Faremo
om hun har vurdert å starte som advokat)
Atomvåpenmotstander besøkte UiO
Den nobelprisnominerte New York-advokaten Peter Weiss holdt gjesteforelesning ved juridisk fakultet i Oslo 19.
september. Weiss har vært aktiv i amerikansk justispolitikk siden Robert Kennedy var justisminister og er kjent blant
annet for å ha prosedert forslaget om et
folkerettslig forbud mot atomvåpen i
ICJ-domstolen i Haag. Juristkontakt for 10 år siden
«Ikke mer enn 20 prosent av de
kvinnelige jusstudentene ønsker
å bli advokat dersom de ser fem
år frem etter utdanning.»
(Studentundersøkelse utført ved
fakultetet i Oslo)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
13
Juristdagen 2012
Jurister fra hele landet
Én dag i året står jurister
på stands rundt i landet for
å gi juridisk veiledning
og informasjon.
Av Ole-Martin Gangnes
I september arrangerte Juristforbundet Juristdagen for syvende gang. I
byer over hele landet møtte jurister
og advokater – fra både offentlig og
privat sektor – publikum med juridisk
veiledning og informasjon.
– Og også om hva juristene bidrar
med i samfunnet. Juristene er de som
kjenner lovene og regelverket best.
Derfor er en hovedoppgave for jurister
I Sandnes stilte (f.v.) Lena Maria Nessen, Linda Udnes,
Hanne Mæland, Brage T. Hansen, Christine B. Orre og
Kasandra Byberg.
Juristdagen i Molde
14
i ulike roller å veilede og forklare rettsstatens innhold for politikere, bedrifter
og offentlige etater. Men Juristforbundet ønsker også å drive aktiv informasjon og veiledning overfor publikum.
Derfor står jurister fra ulike bransjer og
etater sammen på stands rundt i landet
én dag i året, sier prosjektleder Trond
Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet
om bakgrunnen for arrangementet.
I Tromsø: Ann Margareth Solbakken, Cecilie Utstumo,
John Olav Thorbjørnsen, Siw Helene Solli, Nadia Thraning,
Aleksander Sandtrøen, Gyrid Giæver, Tor Reidar Klausen,
Tor-Børge Bendiksen, Kristian Fredheim, Olaf Peter
Asplund og Benedikte Rørvik Nilsen. Med var også Inger
Klo og Barbro Paulsen.
I Verdal opplevde man en jevn strøm
av henvendelser.
ga råd
Juristdagen samler rundt 200
jurister og advokater på stands og det
blir besvart minst 2000 henvendelser
om juridiske spørsmål og veivalg fra
publikum, ifølge Juristforbundet.
– I løpet av de seks første årene vi
har arrangert Juristdagen, har vi hjulpet publikum med til sammen over
12 000 juridiske henvendelser, sier
Hustad Jakobsen.
De meste populære spørsmålene
dreier seg om arv, ekteskap og eiendom – i tillegg til lokalt aktuelle
temaer.
I Hamar: (f.v.) Anne Kristin Ofstad, Håkon Laugerud,
prosjektleder Camilla Kyllo, Ida Rørbye, Ellen Trosvik og
Truls Norderhaug. Jens Christian Skallerud deltok også.
g
berg o
dra By
i
Kasan
n
e
s
T. Han
Brage
.
es
Sandn
Jevn strøm
I Oslo deltok ordfører Fabian Stang,
selv jurist, på Juristdagen og flere steder meldes det om kø i god tid før
standen åpnet klokken 11. I år ble
dagen arrangert i Tromsø, Harstad,
Sortland, Mo i Rana, Verdal, Molde,
Leikanger, Sogndal, Sandnes, Kongsberg, Skien, Sandefjord, Tjøme, Ski,
Nesodden, Oslo, Lillestrøm og
Hamar.
– Vi hadde en jevn strøm av folk
som lurte på alt fra overdragelse av
eiendom, innsynsrett i testament og
samboerkontrakter til noen som var
misfornøyde med håndverkerarbeid,
en gymskade og besøksforbud. Noen
møtte opp i god tid før klokka 11 for
å være sikre på å få hjelp. Tror også at
de som oppsøkte oss var fornøyde da
de gikk der i fra. Vi fikk hvert fall
gode tilbakemeldinger, sier Marthe
Aastad Brøndbo i advokatfirmaet
Bauta om Juristdagen i Verdal.
Det ble også en vellykket Juristdag
i Sandnes.
– Alle deltakerne møtte opp, det
var sol og det var mange som kom
med juridiske spørsmål samt for å slå
av en prat, sier advokatfullmektig
Kasandra Byberg.
Mo i Rana: (f.v.) Peter Wright – advokatfullmektig ved
Advokathuset Just, Cathrin Jensen – seniorrådgiver ved
Statens innkrevingssentral (SI), Marita Pedersen – rådgiver ved SI, Marianne Mora Eskildsen – seniorrådgiver ved
SI og Merete Jakobsen – seniorrådgiver ved SI.
r på
Juriste
ø
Troms
plass i
Sogndal og Leikanger: (f.v.) Tom Debu Nesvåg,
Gunnar O. Hæreid, Arvid Mellingen, Birgitte Marie
Formoe og Dag Digernes.
Vi fikk gode tilbakemeldinger
15
Masteroppgave ble
dokumentasjonsrapport
for Gatejuristen
Rapportforfatter Malin Strømberg Amble (t.h)
og Ann Kathrin Nordbø, fungerende leder
av Gatejuristen (Foto: Atle Briseid)
– At arbeidet i tilknytningen
til min masteroppgave kan
ha verdi for andre, og at
arbeidet kan brukes av
Gatejuristen er betydningsfullt for meg, sier Malin
Strømberg Amble.
16
En ny dokumentasjonsrapport fra
Gatejuristen er utarbeidet på grunnlag av en masteroppgave skrevet at
Malin Strømberg Amble, jusstudent
og frivillig i Gatejuristen.
Masteroppgaven ble levert før sommeren. I den anledning mottok
Amble Gatejuristens stipend. Amble
er første mottaker av stipendet, som
ble opprettet med støtte fra Stiftelsen
Scheibler.
– Stipendet ble utdelt for første
gang i fjor, og jeg er veldig takknemlig
for at jeg har fått muligheten til å gå i
dybden i et emne jeg syns er både
spennende og viktig. At arbeidet i tilknytningen til min masteroppgave
kan ha verdi for andre, og at arbeidet
kan brukes av Gatejuristen er betydningsfullt for meg, sier Amble.
– De forholdene som beskrives i
dokumentasjonsrapporten tegner
bilde av dagens samfunn som vi ikke
bør være tilfreds med, sier hun om
rapporten som nylig ble presentert
hos Gatejuristen i Oslo.
Gatejuristen er et rettshjelpstiltak
som jobber oppsøkende og gir gratis
rettshjelp til folk med rusproblemer.
Rapporten tar for seg Gatejuristen i
Oslos rettshjelpsvirksomhet i årene
2008 til 2010.
– Det er et omfattende arbeid som
er nedlagt i rapporten. Over 1600
saker er gjennomgått og innhentet
data fra, sier Ann Kathrin Nordbø,
fungerende leder i Gatejuristen.
Får ikke hjelp
Rapporten konkluderer med at rusmisbrukere ofte ikke får den hjelpen de har
krav på eller samme rettsvern som
andre. Det pekes blant annet på at:
• I saker som dreier seg om helsehjelp blir ofte ikke rettigheter ivaretatt.
• Forvaltningen oppfyller i mange
tilfeller ikke sin veiledningsplikt.
For at rettigheter skal ha betydning trenger brukerne informasjon om dem.
• NAV-kontorene har i mange saker
en lite helhetlig tenkning og strategi når personer står i fare for å
bli kastet ut.
• Kjennskap til alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper i
førsteinstans er ofte ikke god nok.
• Manglende forståelse av og etterlevelse av regelverket om oppholdskommuneprinsippet – kommunens ansvar for de personer
som oppholder seg der.
• Urimelig bøteleggingspraksis.
• Mange har betydelig forbruksgjeld og kredittselskapene fraskriver seg ansvaret for uforsvarlig
kredittgivning.
Rettssikkerhetsproblem
– Gjennom arbeidet med dokumentasjonsrapporten har jeg funnet at
dagens regelverk og praktiseringen av
den ikke ivaretar våre klienters rettigheter i tilstrekkelig grad. Til stadighet
ser vi at saksbehandlingsregler ikke
overholdes. Og på overordnet plan ser
vi at mange i målgruppen ikke overprøver avgjørelser. Dette betyr at en av
de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i
forvaltningsretten ikke kommer til
anvendelse i mange saker. Når vi samtidig finner at mange avgjørelser tatt i
førstelinjen ikke er riktige, og ser at
kunnskapen om generelle forvaltningsrettslige prinsipper ikke er god nok,
kan dette utgjøre et rettssikkerhetsproblem. Særlig på områder der kommunen kan utvise skjønn, og Fylkesmannens overprøvingskompetanse er
beskåret, sier Amble.
Hun mener det blir et gap mellom
de som mangler ressurser til å korrigere saksgangen, og de som kan ivareta egne interesser.
– Lovgiver må ha et særskilt
ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Og forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse
og kapasitet når de behandler saker.
Over 1600 saker
er gjennomgått
Håper den blir lest
– Målet er at dokumentasjonsrapporten vil bidra til fokus på folk med rusproblemers rettshjelpsbehov, forbedring av lovgivningen og praktiseringen av den. Vårt håp er at denne
rapporten vil bli lest av politiske
beslutningstakere, jurister, folk i førstelinjetjenesten og andre som jobber
med vår klientgruppe, sier Ann Kathrin Nordbø i Gatejuristen.
Gatejuristen startet opp som
forprosjekt i 2004 av Cathrine Moksness. Første saksmottak ble holdt i
januar 2005. Siden den gang har
Gatejuristen bistått flere enn 2000 klienter og i overkant av 4000 saker.
Gatejuristen finnes i dag foruten i Oslo,
i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand. I tillegg er det kontorer under
etablering i Stavanger og på Hamar.
– Vi har også et pågående satellittprosjekt hvor vi ved hjelp fra ExtraStiftelsen vil teste ut en ny Gatejuristmodell basert utelukkende på frivillighet. Dette vil i første omgang testes
ut i Tønsberg. Innen året er omme vil
det dermed være Gatejurister å treffe
i åtte byer i Norge. Vi har lagt mye
arbeid i starthjelpsvirksomheten for å
kunne bli landsdekkende. Årsaken til
dette er at vi ser at det er av stor
betydning at vi er der hvor våre klienter er, sier Ann Kathrin Nordbø.
Advisor Communisafe
er en enkel og trygg måte å kommunisere
sikkert med dine klienter og andre
aktører på nettet.
Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal
med samme sikkerhetsnivå som nettbanken.
Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert
med Advisor for enkel saksbehandling.
Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt.
Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no
for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe.
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
17
– Uavhengighet under massivt press
Bekymret for påtalemyndighetens
Sverre Bromander,
leder for Politijuristenet.
Ifølge leder for Politijuristene, Sverre Bromander, er
den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft under massivt
press mange steder. – Dette
forringer kraftig både legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen. Flere steder
begynner det nå å tendere
mot at det er politi som
styrer påtale, i stedet for at
påtale styrer politi, sier han.
18
Norsk politi- og påtalemyndighet har
en organisering med integrert påtalemyndighet. Lederen for Politijuristene ønsker ikke å skille politi og
påtalemyndighet, men sier at
organiseringen innebærer store utfordringer med tanke på å ivareta rettsstaten og rettssikkerheten. Nå går han
ut med en bekymringsmelding om
påtalemyndighetens rolle i politiet.
– Vi er sterkt imot et skille mellom politi og påtalemyndighet, men
om man ikke evner å ivareta den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft, kan
dagens ordning vanskelig forsvares i
et rettssikkerhetsperspektiv, sier
Sverre Bromander til Juristkontakt.
Han advarer mot det han ser som
en foruroligende utvikling.
– Flere steder begynner det nå å
tendere mot at det er politi som styrer påtale, i stedet for at påtale styrer
politi. Det skyldes både organisatoriske- og kulturelle endringer. Dette
er ikke bare i strid med straffeprosessloven, men også med grunnleggende forutsetninger for hvordan
rettsstaten er bygget opp. Det er foruroligende og i strid med de grunnleggende prinsippene som vår rettsstat
bygger på – med en uavhengig påtalemyndighet som skal styre og føre
kontroll med politiets etterforsking,
og som skal drive fortløpende og
etterfølgende legalitetsveiledning og
legalitetskontroll, sier Bromander.
Han mener likevel at systemet
med integrert påtalemyndighet har så
stor verdi for kvaliteten og effektivi-
rolle i politiet
teten av politiets straffesaksarbeid at
et skille mellom politi- og påtalemyndighet ikke er veien å gå.
– I tillegg har integrert
påtalemyndighet stor positiv påvirkning på kulturen i politiet gjennom
både fortløpende og etterfølgende
legalitetsveiledning, legalitetskontroll
og ivaretakelse av et grunnleggende
rettssikkerhetsperspektiv.
Men disse kvalitetene forutsetter
at den integrerte påtalemyndighetens
uavhengighet og gjennomslagskraft
både sikres og forsterkes, mener han.
– I dag er den integrerte påtalemyndighets uavhengighet og gjennomslagskraft under massivt press
mange steder. Dette forringer kraftig
både legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen. Og dersom man ikke
gjør tilstrekkelig for å ivareta en sterk
integrert påtalemyndighet, er det
”
Det er i strid med de grunnleggende
prinsippene som vår rettsstat bygger på
vanskelig å forsvare dagens ordning i
et rettssikkerhetsmessig perspektiv.
Politidirektoratet har så langt ikke
vært i stand til å ivareta disse perspektivene og prinsippene, sier Bromander.
Vil styrke Riksadvokaten
Han mener det nå må tas grep gjøres
for å sikre bedre balanse mellom
politi og påtalemyndighet.
– Mye kan kanskje gjøres ved å
endre en kultur, men dette må støttes
av organisering og ledelse. I dag virker
det som om oppgaven med å ivareta
disse grunnleggende verdiene er tillagt ulike administrasjonssjefer osv,
som åpenbart ikke evner å se verdien
den integrerte påtalemyndigheten
utgjør i forhold til kvalitet og effektivitet eller verdien av grunnleggende
prinsipper. Dermed er ikke den inte-
grerte påtalemyndighet ivaretatt på
en forsvarlig måte, sier Bromander.
Han mener Riksadvokaten må
styrkes.
– Man må få en bedre balanse og
likevekt mellom påtalemyndigheten
og politiet. Riksadvokatens kontor, og
i nødvendig grad den øvrige påtalemyndighet, må sikres samme rammer
og redskaper som politiet, hvor primært Politidirektoratet er sammenlignbart med Riksadvokaten. Riksadvokatens kontor må gis mulighet til å
drive reell ledelse av den integrerte
påtalemyndigheten og den offentlige
straffeforfølgningen. I dag er det primært Politidirektoratet som bedriver
denne ledelsen. Det er ikke riktig i et
rettsstatsperspektiv og utfordrer
grunnprinsipper for oppbyggingen av
en rettssikker offentlig straffeforfølgning, sier Sverre Bromander.
– Prinsipper kastet over bord
av pragmatiske hensyn
Stadig flere som ikke
er jurister tildeles påtalemyndighet. – Nå kreves det
mer trening for å holde et
våpen enn for å forvalte alle
den integrerte påtalemyndighets tvangsmidler. Det er for
meg et stort tankekors, sier
Politijuristenes leder
Sverre Bromander.
Bromander sier han synes det er sunt
at politiets lederstillinger ikke lenger
er forbeholdt jurister.
– Selv om vi nå ser at pendelen
svinger mot at nivå to domineres av
politiutdannede. Men når vi i tillegg
opplever at stadig flere som ikke er
jurister tildeles påtalemyndighet, er
man på vei til å gjøre noe med både
verdien av, poenget med og
troverdigheten til den integrerte
påtalemyndighet, sier han.
Bromander mener det er få yrker
hvor det er større behov for høy juridisk kompetanse enn i påtalemyndigheten.
– Det er bare domstolen som er
gitt større kompetanse til å gripe inn i
menneskers personlige sfære, og gjøre
inngrep i personvern og rettssikkerhet.
– Det er lett å mene at legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen
blir fraværende i større grad, og at
rettssikkerheten da ikke ivaretas. Her
virker det som alle prinsipper er kastet over bord av pragmatiske hensyn.
Nå kreves det mer trening for å holde
et våpen enn for å forvalte alle den
integrerte påtalemyndighets tvangsmidler Det er for meg et stort tankekors, sier han.
19
Fengselshistorie som
– Fengslenes arkitektur,
interiør og forholdene for
ansatte og innsatte er et
speil på samfunnet og hvordan man har tenkt rundt
straff, sier forfatter og jurist
Knut Even Isaksen.
Knut Even Isaksen er fra Molde og
arbeider i dag som senior skattejurist
i Skatt Midt-Norge etter en juristkarriere i skatteetaten, kommunal forvaltning og i politiet. Han er forfatter
av boka «Fengslet i Ålesund – et gammelt hus», som tar for seg historien til
fengselsvesenet i Ålesund, fra Sunnmøre arresthus i 1778, til 1860-tallets fengsel i Ålesund.
Juristen, som også har vært fengselsbetjent, bruker lokalfengslet for
å tegne et bilde på norsk fengselshistorie gjennom mer enn to hundre år.
Interessen for fengselshistorie
fikk Isaksen allerede som jusstudent
på slutten av 1970-tallet, da han
hadde bijobb som ekstrabetjent i
Bergen, Molde og Oslo fengsel. Det
førte til at han skrev avhandling spesialfag i rettshistorie med tema om
1860-tallets reform av lokalfengslene. – Reformen på 1860-tallet var
langt større enn de fleste i dag aner.
Den har gått i glemmeboken nå, men
i sin tid var den antakelig en av Nor-
Romsdal herredsrett i Molde hjelpefengsel, 1953. Vi får et innblikk i domstolenes bruk av rettslokale i Rådstua i fylkets lokalfengsel. Retten administreres av
dommerfullmektig Claus Neergaard. Protokollfører er dommerfullmektig Tor
Morsund. Prosessfullmektiger er Odd Lassen og Øivind August Wiborg. Bildet
er fra januar og vinduet er dekket med ulltepper for kulda. (Foto: Birkeland)
ges aller største reformer og en av
Europas mest omfattende og desentraliserte fengselsreformer. – I fem statsbudsjett på rad i 1860årene var fengsler den nest største
utgiftsposten etter veibygging – og da
betalte staten bare halvparten av byggekostnadene. Resten ble betalt av
byene og amtskommunene. Det ble
på under et tiår bygget 56 nye lokale
cellefengsler, distriktsfengslene, forteller Isaken til Juristkontakt.
”
Bot og bedring
Mange av de gamle fengslene er i
bruk den dag i dag, blant annet Ålesund, Hamar, Gjøvik, Eidsberg og
Larvik fengsel.
Reformen var produktet av fengselsloven i 1857 og kriminalloven av
1842.
– Lovene ga oss det klassiske bildet av et fengsel og hva fengselsstraff
betyr: Innlåsing og ensomhet i dystre
celler. Med Criminalloven av 1842
ble fengselsstraff en kortere frihets-
I fem statsbudsjett
på rad var fengsler den
nest største utgiftsposten
20
et speil på samfunnet
Knut Even Isaksen bruker lokalfengslet
for å tegne et bilde av norsk fengselshistorie gjennom mer enn to hundre år.
Politimester og fengselsbestyrer Niels Sakslund i Tromsø i sitt kontor i byens
rådstue i 1916. Politimestrene var gjerne bestyrere for lokalfengsler som lå i
byene. (Foto: Lilly Synnøve Dæhlens fotosamling, Molde)
straff, hvor frihetsberøvelsen i seg
selv utgjorde straffen. Man gikk over
til å påvirke fangens sinn og forbedring gjennom streng isolasjon fra
medfanger og omverdenen. Denne
fengselsstraffen skulle sones i de nye
cellefengslene, forklarer han.
Den mest utbredte frihetsstraffen
hadde frem til da vært hardt fysisk
straffarbeid.
– Straffen før 1842 var innrettet
mot fangens arbeidsevne og arbeidskraft – en slags kroppsstraff. I den
var frihetsberøvelsen, kjernen i den
moderne fengselsstraffen, mer et
biprodukt enn straffen i seg selv, sier
Isaksen.
Han mener det tydelig viser
hvordan samtiden påvirker hva
fengslene er for samfunnet.
– De nye fengslene var inspirert av
religiøse tradisjoner i USA, der man
fokuserte på bot og bedring. Arkitekturen i dem ga oss dystre bygg med
små glugger, høye murer og mange
eneceller. Det var lange ganger, med
nakne vegger og gallerier foran cellene oppover i etasjene. Fengslene
skulle være «panoptisk», oversiktlig
innvendig. Den nye tanken med loven
var at fangene skulle bedres gjennom
isolasjon. Ordet soning henger
sammen med dette, sier Isaken.
Uforandret i hundre år
Det første cellefengselet her i landet
var sentralanstalten Botsfengselet i
Oslo, som stod ferdig i 1851. I 1860årene kom lokalfengslene med eneceller. Forut for dette var fengslene
fellesskapsfengsler, med sentralanstaltene tukthus og slaverier og arresthus
i distriktene.
– Med fellesskap, mangelfull kontroll og dårlige forhold, var disse rene
forbryterskoler – usunne både fysisk
21
og psykisk. Med de mange nye distriktsfengslene ble det mer fokus på at
de skulle sone alene, og reflektere over
sine dårlige handlinger, sier Isaksen.
– Frihetsberøvelsen ble det primære
i den nye fengselsstraffen etter Criminalloven av 1842 – og påvirkning av
fangens sinn. Det lå en slags omsorg for
fangene til grunn for cellesystemet,
men i bunn og grunn var tanken om
streng isolasjon inhuman. På mange
måter kan du si det var den langsomme
starten på den moderne tanke om rehabilitering av fanger, sier Isaksen.
1860-fengslene dannet ifølge forfatteren ryggraden for det norske
fengselsvesenet i godt over 100 år.
– Etaten var lenge budsjettmessig
nedprioritert. Bortsett fra at det ble
lagt inn strøm og vann, var fengslene
stort sett uforandret i et århundre.
Bygningene ble nedslitte og usanitære, sier Isaksen.
Endring kom først da den store
etterkrigsgenerasjonen gjorde seg
gjeldende i fengslene på 1960-tallet.
– Det var et yngre, mer aktivt og
urolig klientell enn tidligere. Fangetallet økte og klientellet hadde nye
vaner. Det var også i denne tiden at
narkotika sivet inn i fengslene, forteller Isaksen. Det forekom oftere bråk
og voldsbruk enn tidligere. Rømninger ved overfall og voldsbruk mot
betjeningen økte i omfang.
– Det måtte dødsfall til før myndighetene tok konsekvensen av dette.
Bemanningen ble økt, og de gamle
fengslene ble modernisert for å bedre
forholdene for de innsatte, forteller han.
Radikale endringer
Knut Even Isaksen var selv fengselsbetjent i løpet av denne moderniseringen. Han dokumenterte det han så ved
å ta mange bilder av de gamle bygningene, som sammen med hans studentavhandlingen i spesialfag, ble til boka
«Fengselsforhold og fangebehandling i
Romsdal gjennom 250 år» i 1998. «Oppfølgerboken» fra 2012 tar for seg
Ålesund fengsel som et bilde på utvikling av kriminalomsorgen her til lands.
22
Vanlig arrestrom i 1860-fengslene, også kalt «Borgercelle» i fengselet i Bergen
(1926) Borgercellene var romsligere og hadde stort vindu. (Foto: UiB, Knudsensamlingen)
”
Det var i bruk
også som bystyresal
og politikammer samtidig
som det var fengsel
– Hvem som bebor fengslene, hva
de sitter for, hvordan de sitter og
hvordan de ansatte har det, har forandret seg radikalt i fengselsvesenets
historie, sier Isaksen.
I boken forteller han blant annet
hvordan fengselsansatte frem den til
den nye straffeloven i 1902, da driften av lokalfengslene ble overtatt av
staten, så og si var livsbundet til
fengslene de jobbet i.
– De ansatte, justisvaktmesteren og
slutteren, fengselsbetjenten som hadde
nøklene, hadde boplikt i tjenestebolig i
fengselet. Slutteren satt til og med i en
egen celle inne i selve fengslet. De var
på jobb 24 timer i døgnet, syv dager i
uken, året rundt. Livet deres var å
betjene fengslene, sier han.
Han mener fengselsbetjenten var
en tjener og at han var like ufri i sitt
yrke som dem han skulle passe.
Borgerskapscellen
En annen slående forskjell var egne
celler for de rike: «Borgerskapscellene».
– Den mildeste form for fengselsstraff, «straffearrest», var forbeholdt
de bedre stilte i samfunnet. De skulle
ha større og bedre utstyrte celler og
større frihet. Hans Jæger ble dømt til
straffearrest for sin bok Christiania-bohemen, og sonte denne i en
borgercelle i fengselet i Møllergata
19. Der hadde han bedre plass enn
vanlige fanger og hadde med seg eget
møblement, malerier, bøker og kunne
i større grad bestemme standarden
selv, sier Isaksen.
Tidens tenkning rundt straff gjenspeiles også i dommene.
– I et samfunn med større klasseforskjeller var eiendomsretten langt
sterkere beskyttet, og følgelig var det
langt flere av fangene som satt for
vinningsforbrytelser enn i dag, sier
forfatteren.
rom, biblioteker og treningsrom, forklarer Isaken.
Tanken er at den innsatte skal ta
ansvar for seg selv og føres tilbake til
samfunnet.
– Dette ligger til grunn for at vi i
våre dager bygger fengsler i større
omfang enn noen gang siden den
store reformen i 1860-årene. Fengslene i Ringerike og Halden er resultater av denne nye tankegangen, sier
Isaksen.
Også bruken av fengselsbygg har
endret seg.
– I dag er fengslene institusjoner i
en samordnet etat. Slik var det ikke
etter at 1860-fengslene var bygd. De
var lokalt drevet og ble tatt i bruk til
Rehabilitering av fanger
langt mer enn bolig for fangene. ÅleMye ble endret i fengselsloven av
sund fengsel var blant annet i bruk også
1957. Den la opp til mindre isolasjon.
som bystyresal og politikammer samti – Men skulle motvirke isolasjodig som det var fengsel, sier Isaksen.
nens «skadelige pasifisering» gjennom
Det hendte at man lot familier
større grad av aktivisering og fellessom ble husløse
på grunn
av brann
skap
med
andre.
Det
ble
flere
fellesJuristKongress2012-ann-177x128LedigePlasser_Layout
1 15.10.12
12:25
Side 1bo
i fengselet, og det ble også ofte brukt
til å internere gale.
– Fengslet var den gang en sosial
institusjon, der man plasserte personer og gjenstander som ikke hørte
hjemme noe annet sted, sier Isaksen.
Justisdepartementet tok etter
hvert den faglige kontrollen over
lokalfengslene fra 1880-årene av. I
1904 tok staten over driften.
– Også i dag vil samtidens syn på
straff, hvem som sitter i fengsel og for
hva, være med å prege kriminalomsorgen i Norge, sier Isaksen.
– Jeg tør ikke spekulere i hvordan,
men fremveksten av økonomisk kriminalitet, faren for terror, terrorangrepet 22. juli og den raskt økende
andelen utenlandske fanger i fengslene på slutten av 00-tallet kan alle
være faktorer som kommer med i
fremtidige historiebøker om norske
fengsler, sier Isaksen til Juristkontakt.
www.sandnes-media.no
Hva som er en sedelighetsforbrytelsene er også sterkt endret i løpet av 150
år. I dag er det først og fremst voldtekt
og overgrep som straffes. I sedelighetskapittelet i Criminalloven av 1842
var det blant annet straffbart å få barn
med flere menn utenfor ekteskap og å
bo sammen uten å være gift.
– Menn ble dessuten straffet for
«natløberi», sier Isaksen.
Dessuten var det hjemmel for å
idømme fengselsstraff eller risstraff
for barn ned til ti år.
– I fengselet i Møllergata 19 var
rising av barn nærmest en daglig foreteelse i denne perioden, sier han.
Det er fortsatt noen ledige plasser…
www.juristkongress.no
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
Jurister blir bok
Juristforbundet utgir i
november en portrett- og
fotobok om norske jurister,
for å vise hvor mangeartet
juriststanden er. Av Henrik Pryser Libell
– Vi ønsker å vise frem juristenes
mange roller i samfunnet og har portrettert både profilerte jurister og mer
ukjente ansikter, sier Juristforbundets
generalsekretær Magne Skram Hegerberg om den nye boken ”I law you»,
som lanseres 22. november. verden
fra jus sens
Historier
et se
An dré Cl em
24
en visuell reise inn i den juridiske verden, basert på samtaler med jurister
fra hele landet, heter det i forlagets
presentasjon.
Fotodokumentarer
Boka inneholder små fotodokumentarer i et såkalt coffetablebook-format. Ulike jurister er intervjuet om
sine ulike arbeidsoppgaver og tanker
om det å være jurist, i både akademia,
departementer, statsadvokatembeter,
advokatbransjen og domstoler. Blant juristene man møter i boka
er sjaman og førsteamanuensis ved
Universitetet i Tromsø, Ande Somby,
Sivilforsvarsjurist Erik Furevik, science fiction-forfatter og jusprofessor
Jon Bing, statsadvokat Trude Sparre,
advokat John Christian Elden og
dommer Hanne Sophie Greve. Boka er i salg i bokhandelen fra
22. november, men kan allerede forhåndsbestilles, opplyser forbundet.
Året
før
første verden sk
iftet o
sa
ver ti
Finnm miske do
l et ny
ktor i
ar
tt mill
ju
Han b k trengte
en
ingen ss ved Án
are b
de So nium fikk
ru
magi
retori
kte si
m
N
for å
kk.
n urk
gjenn by. Sjaman orge sin
raft o
omfø
g skre
en og
re d
v en
joiker
d
oktora oktorgra
en fra
Ánde
den.
Somy
vh
samf
an
er Sjam
dling
un
an og
og jur nskritikke
om ju
aktiv
ist. Og
r, rebe
ist,
er alt
ss so
han vil antagelig ll og desig joiker og
m
259
ne
my
bli
n
– Boken byr på en uventet
sammenstilling av jurister med
ulike ståsted, sier Juristforbundet
om boken ”I law you», laget av
fotograf André Clemetsen.
”
– Juristprofesjonen dekker alle
grunnleggende samfunnsoppgaver, og
den åpner for tilsvarende mange
muligheter. Boken vi utgir byr på en
uventet sammenstilling av jurister
med ulike ståsted, sier han til Juristkontakt. Boken utgis av og i samarbeidet
med Gyldendal Juridisk. – Nå utgir vi en mer utradisjonell
bok – en praktbok som ikke bare har
flotte fotografier, men som også tar
pulsen på noen av de viktigste temaene i jussens verden i dag. En slik bok
har aldri vært utgitt før, sier Ida Kyhring i forlaget. – I law you handler om noen av
dem som er med på å gjøre en forskjell slik at våre demokratiske verdier blir ivaretatt. Du blir kjent med
jurister fra arbeidsplasser som Sivilforsvaret, Justisdepartementet, Statsadvokaten, Universitetet, ulike advokatkontorer og domstolene. Boken er
Vi ønsker å vise frem
juristenes mange roller
r,
e me
år
, og ha
r. Denn forfatter
som etter den
n ble
tok en
e ma
sv
de
nn
gevin
juridi enske sørsa n andre
Demo
same en
st
sk do
men
nstra
n
for sin og stolth
ktorg
Joha
– Jeg
sjone
ra
et
r
hu
Alaska e minoritets for et fol d – en ett n Jonæ
den sto sker at br og sultestr
erlen
k som
og Ar
re
har kje gtet
izona ttigheter
hadd re Alta-sa oren min eik
i
og
ma
e
su
ke
her til
Hvor
nge tiå mpet
ble me særlig tro n på 80-ta ltestreiket
for ble
lands
r i bå
på
r
– Jeg
.
du jur
og
de
forsto
mer en til å begy llet, noe jeg under
vil
demo le utgjør ist?
sami sakens kje gasjert un nne med. ikke
e en
nstre
sk
rn
Men
forsk
re mo
jeg me
rre na e natur mo e. Det ha derveis ett
jeg
jel
t
nd
er
tur
dling g for å sit overmakta l og ikke ba
grunnæ ens balan t et vassdr let om å som jeg
sborde
te på
. Derfo
re
sk
ag so
de
lære
se og
ring so
r beste
m vil åne den
om lov t, og valgt n riktige
i
ve
m ha
mte
le for
siden
e å stu
og nå
verke
dde ek rste fall
sty– Jeg
av for
fre
ød
sister
utg
gjør om m med t, ha en po dere juss.
hant i tus elegge vå
met vå a i den
mitt bu
Je
sis
r
envis
ma
samm
re sy
som
dskap, jon i samf g ville
av
for
en
ns
en mi n har fått
år.
an St
pu
he
noe ma unnet
utd
noritets
same
ortinge nkter, og ng en av
splitt
n ikke
.
is so
perso elt de dårli
vi sa
t og ha
et
n i No
gs
ene me politikern
dde de tt opp lav m fremrge. Al te kortene
e
– I de
tså, so
same d hele tre i to fløye monstrasjo voer
n
r.
ne
m en
ner so
minio tiden jeg
jeg ut s rettighe års opphold Jeg brøt
vokste
ritets
m
jus
at de
ter
perso
hardt
studifor å
opp,
på ikk
nne må den ga
n
for å
kjemp
ngen
e
andre.
oppn at man måinnebar de
ten å
e
beste fungerte
å
fremm . Etterhv for
t for en
mte jeg
i de
kunn Derfor vil den samm tte jobbe
ert fan
ville
e
le
ek
meg t norske e argume
t
be
forme utgjøre en jeg jobbe e autorite stra
dling finne me for å fullfø samfunne nter
ten so
g
sb
t.
tomt utviklingen forskjell og i systeme
m
spørsm ordet. Je på den rik re jusstudie Derfor
t for å
ut i luf
g
tig
ne. Je
ta til i samfunne være med
en un ål om fol ville være e siden
ingen
på
t.
av for g
k
Ikke ba
de
å
nytte
ha
tid ha rtrykt gr sine rettig med på å
re sk
.
uppe
avgjø nr måtte
heter
rike
re
livseks
. Sa
t kjemp og et eg
et fol mene er
e for
de ble istens er
k som
å bli
ba
i lang
inngr brutalt for sert på na hørt. He
le vå
ipen
r
unde andret me turens ve
r Altard
d
saken, den norsk ier. Og
e sta
noe so
ts
m bla
nt an
net
mot
totalt i
“Jeg er erstaten.
dig
formyn
en
e adferd
Så leng
elig
d
a
k
s
r
ikke e
nesker,
re men hva
for and
re
jø
g
få
kan folk
de vil”
Jusstudentene møtte 22. juli-jurister
Det var full sal da forsvarerog aktorsiden fra 22.julisaken møtte jusstudenter.
– Da jeg bekreftet at jeg hadde tatt oppdraget som Breiviks forsvarer kom det
tre tusen meldinger på mindre enn et
kvarter, fortalte advokat Geir Lippestad
under Juristforbundets studentarrangement i Oslo i slutten av september.
– Det var et enormt raseri der ute,
sa forsvarsadvokaten da han snakket
om hvorfor han tok oppdraget og
hvorfor det er riktig for rettstaten at
noen forsvarer selv en som angriper
rettsstaten.
– Dere som skal bli jurister; husk
på det med identifisering. Noen advokater identifiserer seg helt med klienten. Men i straffesaker vil en selv
miste en del troverdighet hvis man
gang på gang garanterer for troverdigheten til klienter som blir dømt, sa
Lippestad, men la til at han selv og
forsvarerteamet i terrorsaken kanskje
hadde vært litt for tydelige på å distansere seg fra Breivik.
Også aktorsiden i saken, statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein
Holden, deltok på det populære
arrangementet
Amie Sørensen, leder
av studentseksjonen
i Juristforbundet, var
arrangør av møtet.
Amie Sørensen, leder av studentseksjonen i Juristforbundet, jubler
over det gode oppmøtet.
– Jeg tror ikke bare jusstudenter,
men også folk flest er interesserte i å
høre om hvilke tanker disse har gjort
seg i løpet av prosessen. I og med at
det nå foreligger rettskraftig dom,
hadde foredragsholderne anledning å
snakke friere om prosessen og om sin
personlige opplevelse av den, sier hun.
Juristforbundet Student arrangerte møtet i samarbeid med DNB,
og ifølge Sørensen vil det bli lignende
arrangementer i Bergen og Tromsø.
– Vårt mål er å rekruttere nye
medlemmer og synliggjøre Juristforbundet, blant annet ved å informere
studentene om hva vi jobber med og
hva vi kan tilby dem – som for
eksempel mentorordning, praksisportal og gratis arbeidsrettslig bistand,
sier hun til Juristkontakt.
Jusstudent Tu Nhi på 23 år, var en
av deltakerne på studenttreffet. Hun
går sisteåret på jussen i Oslo.
– Jeg synes det var veldig interessant
å høre Lippestad, Holden og Bejer Engh
fortelle litt mer rundt de etiske refleksjonene de hadde gjort seg og tankeprosessen deres. Det er annerledes vinklet enn
det man leser om i media. Der får man
bare høre hva de besluttet seg for, ikke så
mye om hvorfor, sier hun.
25
Advokatkontorene kappes
om kloke studenthoder
Advokatfirmaet Seland i
Oslo har fast satt av kontorplass til en jusstudent som
skriver på masteroppgaven.
Masterstipender, mentor
programmer, internship
og sommerskoler – advokat
firmaene strekker seg
langt for å kapre de flinke
jusstudentene. Av Henrik Pryser Libell
Advokatfirmaet Seland i Oslo har fast
satt av et kontorplass til en jusstudent
som skriver på masteroppgaven. Pamela
Ellen Chong er den fjerde studenten
som har flyttet fra lesesalen til Vika.
– Jeg skriver en oppgave innen skatterett, om kontantprinsippet som før
var en hovedregel og som nå er unntaket, forklarer Pamela Ellen Chong, som
studerer ved Universitetet i Oslo. Hun har hatt kontorplass hos
advokatfirmaet Seland som sted å
skrive masteroppgaven siden august
og skal levere i november. Her har
hun parkert både innesko, bagen med
klatreutstyr og nødvendig litteratur. – Foreløpig har jeg tid til å klatre
noen ganger etter øktene, som varer
fra ti til fem, men etter hvert vil nok
øktene bli lengre og treningen utgå,
sier Chong. Hun er glad for å kunne skrive
oppgaven sin hos et advokatfirma i
stedet for hjemme eller på en leseplass på universitetet. – Ikke bare får man et fast sted,
men også tilgang til både relevant litteratur og advokater man kan konsultere, sier Chong. 26
Jusstudent Pamela Ellen Chong har kontorplass hos advokatfirmaet Seland
som sted å skrive masteroppgaven. – Diskusjonene vi har med studentene om
oppgavene er lærerike, sier advokat og partner Stian Wessel.
Forfriskende
Advokatfirmaet Seland er et mellomstort firma med elleve advokater og
totalt seksten medarbeidere. Den forrige masterstudenten som arbeidet
med oppgaven i firmaet, skrev om frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret for utleiere av bygg og anlegg. – Diskusjonene vi har med studentene om oppgavene er lærerike. Det er
både forfriskende og skjerpende å
måtte bryne seg på problemstillingene
på den måten, sier partner og advokat
Stian Wessel til Juristkontakt. Han oppfordrer flere av de andre
mellomstore advokatfirmaene til å
innføre lignende ordninger. – Det kan bidra til å at jusstudiet
ikke bare blir teoretisk, og at man
som student får innblikk i hva advokathverdagen betyr i praksis, sier han.
Det er noe av formålet med ordningen – samt å rekruttere fremtidige
dyktige jurister. – Det er jo ikke bare idealisme. Vi
ønsker at gode jusstudenter skal bli
kjent med navnet vårt allerede mens
de studerer. Vi oppnår å bli bedre
kjent for studentene både gjennom
vår skriveplassordning for mastergradstudenter og gjennom hva de
som har vært her forteller andre.
– Men vi vil også reklamere for
advokatyrket som sådan og ikke bare
firmaet alene. Det er klart advokatbransjen må konkurrere med offentlig sektor og andre bransjer om de
gode juridiske kandidatene, sier
Wessel.
Stor konkurranse
Ifølge en omdømmemåling fra analysebyrået Universum har advokatbransjen grunn til å konkurrere. De over
tusen spurte jusstudentene i undersøkelsen rangerer Utenriksdepartement,
tingrettene og Regjeringsadvokaten
som sine drømmearbeidsplasser, mens
det første advokatfirmaet først dukket opp på åttende plass. – Jeg tror det sitter litt langt inne
hos mange å si at de drømmer om å
bli forretningsadvokat. De er redde
for å bli sett på som statussøkere, sier
student Thea Cornelia Geitz til
Dagens Næringsliv. Hun er en av årets deltakere på
advokatfirmaet Thommesens eget
”akademi” for jusstudenter, et av
mange tilbud advokatfirmaene bruker
for å knytte til seg studenter. Internship og stipender er andre virkemidler. Wikborg Rein har for
eksempel til enhver tid fire traineer
og deler ut fem oppgavestipend på
30.000 kroner hvert år. BA-HR har
«BA-HR-skolen» for nyansatte, Wiersholm har sin ”Sommerskole” og Føyen
forteller at man har utvidet og forbedret traineeprogrammet sitt.
– Vi gjør dette for å vise oss frem
for de største talentene, og på den
måten ta opp konkurransen med staten, sier managing partner Kai Thøgersen i Thommessen til Dagens
Næringsliv. HR-sjef Rein Hanne
Myhre i advokatfirmaet Wikborg sier
at virkemidlene gir ”studentene et
innblikk i vår bransje». ”
Det kan bidra til
at jusstudiet ikke bare
blir teoretisk
For student Pamela Ellen Chong
er det lange dager for tiden. Arbeid
med oppgaven er intenst. Iblant blir
Men det er altså ikke bare de store
det ganske sene kvelder. Men hun blir
firmaene som satser på å bedre konikke blir sittende alene på kontoret. takten mot jusstudentene. Et mellom – Nå har jeg jo jobbet i det offentstort firma som advokatfirmaet
lige tidligere, og merker jo at det på
Seland synes også det er viktig.
mange måter er litt roligere der, sier
– Vi i Seland har fem fagområder
Chong.
som vi fokuserer på, og vi tilbyr hvert
– Det er jo ikke helt ulikt, advosemester skriveplass til studenter som
katjobbingen og masteroppgaveskriskal skrive om et tema innenfor våre
Etikken er hovedpoenget
vingen. Også advokater må på et vis
fagområder. Det er skatt og avgift,
her; det vil silevere
behovet
for
oppgaver,
gjøre research, drive
Corporate for SMB og større unoterte
å forholde seg
bevisstogtilskrive rapporter med frisanalyser
selskaper, fast eiendom/entreprise,
etikken, kombinert
ter sommed
ikke en
kan skyves. Jo nærmere
restrukturering/insolvens og tvisteløsgod og trygg rolleforståelse.
fristen man kommer, jo lengre dager
ning/prosedyre sier advokat Stian
Dette er nødvendig i et
og kvelder går med, sier Stian Wessel. Wessel.
samfunn der jurister faktisk
Oppgaveskriving
JURISTFORUM I OSLO
POLITIKERES INTEGRITET
- IKKE HELT PERFEKT?
ONS 12. DESEMBER
KL. 08.00 – 10.00
HÅNDVERKEREN
Rosenkrantz gate 7,
rett ved Hotel Bristol
Hva påvirker de politiske beslutnings-tagerne? Hvordan
sikres en stortings-representants habilitet og integritet?
Er lovgivning og kontroll tilstrekkelig?
Innledere: Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap),
professor dr. juris Inge Lorange Backer, UiO, rådgiver
Guri Størvold, Zynk Communication and Leadership
og generalsekretær Guro Slettemark, Transparency
International Norge. Møteleder Aslak Bonde.
Påmelding til Jur
merket kurs num
Kurssekretær er
tlf. 22 03 50 17
MØTE ARRANGERES AV:
TRANSPARENCY INTERNATIONAL
NORGE, NORGES JURISTFORBUND
OG POLYTEKNISK FORENING
Deltakeravgift k
av Juristforbund
For andre hhv. k
www.juristforbundet.no
27
Jordskiftedomstolene
– Kan oppnå fordeler man aldri ville
oppnådd ved de ordinære domstolene
Jordskifterettene har de
siste årene fått utvidet
mandatet og fortsetter i år
veksten i saksinngangen.
Advokat Toril Løken Sandvik
mener det en fare for at
instituttet kan bli benyttet av
enkelte til å oppnå fordeler
man aldri ville oppnådd ved å
henvende seg til de ordinære
domstolene.
Tall fra Domstolsadministrasjonen
viser at jordskifterettene fortsetter
veksten i saksinngangen. Antallet nye
saker som kom inn til domstolene
første halvår av 2012 var ti prosent
høyere enn saksinngangen første
halvår 2011. Beholdningen av saker
har økt.
Advokat Toril Løken Sandvik i
Asker, som har mange års erfaring
som eiendomsadvokat, ser gjerne at
man blant jurister og jordskiftekandidater får en ny diskusjon om hva som
skal være jordskifterettens oppgaver
og arbeidsform.
– Etter hvert som jordskifterettene de senere årene har fått utvidet
sitt mandat til å kunne beskjeftige
seg med tvister og uklarheter knyttet
til alle typer eiendommer, er det en
fare for at instituttet kan bli benyttet
av enkelte til å oppnå fordeler man
aldri ville oppnådd ved å henvende
seg til de ordinære domstolene, sier
hun.
28
– Generelt er det en fare for at jordskifterettene vil kunne komme til andre
resultater i en sak enn det en tradisjonell domstol ville ha gjort, sier advokat
Toril Løken Sandvik.
– Jordskifterettene har en annen
tradisjon, og andre prosessregler, som
kan gjøre at en sak slår annerledes ut
hos dem enn den ville gjort i tingretten, sier Sandvik
Andre resultater
Hun peker på at det er forskjell med
hensyn til hvem som løser konfliktene eller dømmer i sakene.
– I jordskifteretten er det jordskiftekandidater som avgjør, mens i de
ordinære domstolene er det jurister
som dømmer. I og med at rammene
for hvilke oppgaver jordskifterettene
kan arbeide med er blitt utvidet, tas
det opp til behandling saker hvor det
kan være motsetninger mellom jordbruksinteresser og andre interesser
”
Etter hvert som
det blir kjent vil kanskje
flere prøve å oppnå fordeler
gjennom dette instituttet
knyttet til fast eiendom. I og med at
jordskifteretten som institutt har sine
røtter i landbruket og Landbruksskolen på Ås, er det grunn til å frykte at
landbrukets interesser vil bli ivaretatt
fremfor andre mulige interesser, sier
hun.
Det kan være store verdier det er
snakk om.
– Når man også vet at landbrukseiendom i dag svært gjerne utvi-
kles og utnyttes til annet enn tradisjonelt landbruk, står det ofte store
fremtidige verdier på spill.
Prosessreglene i jordskifteretten er
også spesielle
– Det gjør at de få som kan disse
vil kunne profitere på det. Med andre
ord er det nok om å gjøre å skaffe seg
en advokat med erfaring fra jordskifteretten dersom man blir trukket inn
i en jordskiftesak. Generelt er det en
fare for at jordskifterettene vil kunne
komme til andre resultater i en sak
enn det en tradisjonell domstol ville
ha gjort. Og etter hvert som det blir
kjent vil kanskje flere prøve å oppnå
fordeler gjennom dette instituttet,
sier Toril Løken Sandvik.
Økt saksmengde
Saksmengden i jordskiftedomstolene
øker, viser tall fra Domstoladmini
strasjonen. Avdelingsdirektør Solveig
Moen i enhet for jordskifte i Domstoladministrasjonen ser flere grunner til
det.
– For det første har jordskiftedomstolene de siste årene blitt mer synlige. Flere er gjort oppmerksom på
jordskiftedomstolene som konfliktløser og løsningsorgan, sier hun.
Hun tror dessuten at økt fokus på
fornybar energi og etterspørsel av
energi har bragt rettslige avklaringer av
eiendoms- og rettighetsforhold til vindog vannkraft på jordskiftedommernes
bord, og dessuten kommer det stadig
flere saker som omhandler rettsavklaringer om vegrett.
JuristKongress
Thon hotel Arena, Lillestrøm 29. – 30. november
Informasjon og påmelding:
Kommunalt selvstyre, statlig kontroll og nasjonal politikk:
www.juskurs.no/2012211
Etikk og antikorrupsjon: www.juskurs.no/2012212
Lovgivningsprosesser og demokrati: www.juskurs.no/2012213
– De gjelder organisering av vegforeninger for private veger. Dette ser
en spesielt i hytteområder, sier hun.
– Et tredje forhold er at det er
mange selvprosederende parter i
jordskiftedomstolene, slik at prosessen totalt sett blir relativt billig for
den enkelte part, sier Moen.
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augusts g. 9
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
1992–2012
20 år med kunnskap
Program/påmelding:
www.juskurs no/2011282
Det er fortsatt ledig plass på en
del av høstens kurs:
www.juskurs.no
29
Juristforbundet: – Forventning om juridisk kompetanse på høyt nivå
Vil lovbeskytte
tittelen «jurist»
”
Juristforbundet arbeider nå
for få lovbeskyttet ”jurist”
som en tittel man kun kan
bruke om man er cand. jur
eller har mastergrad i rettsvitenskap. Bachelorutdanninger innen jus fører til debatt
om hva en jurist egentlig er. Noen vil kombinere
bachelorgraden med
en master i andre fag,
andre vil gå rett ut
i arbeidsmarkedet. Det er
ukjent for oss hvilke titler
de vil benytte
Satt på spissen kan hvem som helst
kalle seg jurist. Det er i alle fall ikke
ulovlig å kalle seg jurist, selv om man
ikke har en bestått mastergradseksamen i rettsvitenskap eller tittelen
cand.jur. Denne ”lovløsheten” rundt
yrkestittelen jurist vil Juristforbundet
nå til livs. Forbundet ønsker at jurist
blir en lovbeskyttet tittel – på samme
måte som ”advokat», ”dommer” og
”politiadvokat” er det.
Kunnskapsdepartementet foreslo i
februar å lovbeskytte ”sivilingeniør” og
”siviløkonom” som sidetitler kun universiteter med godkjente mastergrader
kan utstede. Nå ønsker Juristforbundet
at også ”jurist” skal være på listen over
beskyttede titler som krever fem års
utdanning på mastergradsnivå. – Yrkestittelen jurist, er en tittel
som skaper forventninger om juridisk
kompetanse på høyt nivå. Den som
søker råd hos eller får et brev som er
undertegnet av en jurist, forventer at
30
Juristforbundet arbeider for å
beskytte jurist-tittelen. – Yrkestittelen
skaper forventninger om juridisk
kompetanse på høyt nivå, sier Kristin
Krogvold i Juristforbundet.
vedkommende gjennom sin utdanning har tilegnet seg en bredde- og
dybdekunnskap som gjør vedkommende godt egnet til å løse komplekse saker, sier Kristin Krogvold,
advokat og fagsjef for samfunnspolitikk i Juristforbundet, om hvorfor
juristtittelen bør beskyttes. Master og Bachelor
Krogvold mener tittelen jurist må sies å
være anerkjent og godt innarbeidet i det
norske samfunnet, men det er altså kun
utdanningstittelen som er beskyttet .
Begrepene ”master i rettsvitenskap” og ”cand.jur.” er nemlig begge
beskyttet i en forskrift om grader og
yrkesutdanninger. Kun universitetene
i Oslo, Bergen og Tromsø kan i dag
dele ut den beskyttede mastertittelen.
Men den nye bachelorutdanningen i rettsvitenskap har satt fart i diskusjonen om hva en jurist egentlig er.
Mens det tar tre normerte studieår å
nå bachelorgraden, tar det fem normerte studieår å nå mastergraden i
rettsvitenskap. – Flere utdanningsinstitusjoner,
blant annet Høgskolen i Lillehammer
og Høgskolen i Buskerud, tilbyr i dag
utdannelsen ”bachelor i rettsvitenskap». Noen av dem vil kombinere
bachelorgraden med en master i
andre fag, mens andre vil gå rett ut i
arbeidsmarkedet. Det er ukjent for
oss hvilke titler de to siste gruppene
vil benytte, og for Juristforbundet er
det viktig at tittelen jurist forbeholdes
dem som har master i rettsvitenskap,
sier Krogvold.
Uenighet
om jusutdanningens fremtid
I desember leverer en statlig
arbeidsgruppe en rapport om jusutdanningen mot 2025.
Uenigheten er stor, blant
annet om en todeling av jus i
bachelor- og mastergrad, om
antallet spesialfag og hvor
mange jurister som bør
utdannes fremover. Hvor mange jurister trengs for å drive
Norge, og hvordan skal de utdannes.
Det er i et nøtteskall spørsmålene
som Kunnskapsdepartementet våren
2011 nedsatte en arbeidsgruppe for å
besvare, og i desember leverer de rapport. Arbeidsgruppen består av både
akademia, arbeidsgivere, departementene selv og juristenes profesjonsorganisasjon. Fra Juristforbundet, Universitetet i
Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Lillehammer, Handelshøyskolen BI, Justisdepartementet, Fornyingsdepartementet, NHO, KS og NSO har det
sittet et medlem hver. Oppdraget har vært å ”utrede
behovet for juridisk kompetanse i det
norske arbeidsmarkedet, samt hvordan utdanningssystemet på best
mulig måte kan dekke behovene»,
ifølge gruppens mandat. Gruppen er også bedt om å regne
seg frem til behovet for jurister frem
mot 2025. – Til det har vi fått regnehjelp av
NIFU Step, sier Juristforbundets
representant i gruppen, Susanne Eli-
Hvor mange jurister er det behov for og hvordan skal de utdannes?
”
Drøftelsene om
todelingen av studiet
har vært tøffe
assen, som er tidligere medlem av
hovedstyret i Juristforbundet. Fra før har SSB beregnet at det vil
trengs rundt 27 000 jurister i Norge i
2030.
Todelt om todeling
Arbeidsgruppen har også vurdert om
det skal innføres en todeling av jus�studiet i en mastergrad og en bachelorgrad. Per i dag tilbyr ingen av fakultetene mastergrader, men det gjør
flere av høgskolene.
– Drøftelsene om todelingen av
studiet har vært tøffe, sier Eliassen. Mye tyder på at uenighet mellom
partene vil fremkomme i rapporten.
Argumentene for og mot et todelt
jusstudium er mange. Sett fra arbeidsgiversiden kan det være fleksibelt å få
inn arbeidskraft med kortere utdanning. De vil være raskere å utdanne
”bachelorjurister” enn ”masterjurister», de kan være lettere å forme og
de vil antakelig kunne kreve mindre i
lønn for sin kompetanse enn de med
lang utdanning. Kunnskapsdepartementet påpeker at de som tar et treårig løp likevel vi ha ”den grunnleggende metodiske skoleringen som er
tilegnet gjennom jusstudiet». Juristkontakt 8 • 2012
31
Rettsikkerheten
Mot dette behovet står hensyn til
rettsikkerheten og en dypere juridisk
forståelse. ”Juristene har tradisjonelt
gått inn i stillinger som krever en relativt bred og dyp orientering i jussen»,
skriver Kunnskapsdepartementet i
mandatet; «Med mindre den juridiske utdanning gir rom for dypere refleksjon og
erkjennelse, er det fare for at juristene
ikke vil være i stand til å gi det bidrag
som rettsstaten har rett til å forvente
av profesjonen». Dermed blir det en debatt om hva
en ”jurist” egentlig er, og en diskusjon
om hvor mange med treårig eller
femårig utdanning samfunnet har
jobb til. Skulle man todele, betyr det også
at pensum og karakternivå må
synkroniseres bedre mellom
høgskolene, som i dag gir studentene
bachelorgrader, og universitetene,
som ikke gjør det. – En bachelorstudent søker i dag
universitetet på like vilkår med førsteårstudenter, det vil si karakterer fra
videregående skole. Todeles studiet,
må man finne en måte å sikre at
karakterene på BA-studiene er likt
overalt i Norge, slik at de beste
BA-studentene er de som slipper inn
på masteren, sier Eliassen. Blandingsmastere
I tillegg til delingen i jurister med
kort og lang utdanning kan en
bachelor i jus føre til mange arbeidstakere med blandingsmastere, for
eksempel personer med en bachelor i
jus og en mastergrad i økonomi.
Susanne Eliassen representerer Juristforbundet i arbeidsgruppen som vurderer
jusutdanningen mot 2025.
Kunnskapsdepartementet skriver at
”kombinasjon av juridiske kunnskaper
med for eksempel økonomi for de
som tar en master kan være mer hensiktsmessig for de arbeidsoppgaver
som samfunnet har behov for å løse». – For Juristforbundet er det viktig
å være med å påvirke jusutdanningen.
Vi ønsker å sikre at det både utdannes
nok jurister, og at det utdannes dyktige nok jurister, sier Eliassen. Eliassen har flere ganger meldt tilbake til Juristforbundets hovedstyre
om utviklingen av rapportarbeidet. – Hvordan jusutdanningen organiseres er viktig for Juristforbundet som
profesjonsorganisasjon, men også som
fagforening, fordi det har noe å si for
det markedet jurister skal være i. Vi
ønsker å kunne si at alle våre medlemmer er dyktige folk som har fått
en solid utdanning, sier hun til Juristkontakt. Eliassen sier arbeidsgruppen også
har sett på om det er for få lærere per
jusstudent i dag, for få jurister med
doktorgrad som ønsker å jobbe på
universitet og for få midler til jusutdanningene dersom man ønsker å øke
produksjonen av jurister mot 2025. – Vi har også diskutert om jussen
skal ha en generalistmodell eller en
spesialistmodell. I dag er det generalistmodellen som gjelder, sier Eliassen.
Den endelige rapporten skal foreligge før året er omme.
Magasinet for hele jus-Norge
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
32
Kurs for tillitsvalgte
Kurskalender
– våren 2013
Endringsprosesser i offentlig sektor
7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent
for kommunal sektor og Spekter-Helse
Arbeidsrettslige temaer I
14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Forhandlingsteknikk
Tilbud til ledere
Juristforbundet ønsker for tredje
gang velkommen til den årlige
Lederkonferansen
Kultur for å lede?
• Trender innen ledelse
• Hva gjør de beste?
4.-5. april, Thon Hotel Vettre, Asker
• Struktur og kultur for
å prestere?
Tillitsvalgtes rolle
Dato: Onsdag 6. februar 2013
17. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Hovedavtalen i staten
18.-19. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
Kommunikasjon for påvirkning
23.-25. mai, Thon Hotel Vettre, Asker
Tillitsvalgtkurs
6.-7. juni, Farris Bad, Larvik
N O RGES J U R IST FOR BU ND
PRI VAT
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
Tid: Kl. 13.00-17.00
(registering fra kl. 12.30)
Sted: Gamle Logen,
Grev Wedels plass, Oslo
Servering og mingling fra kl. 17.00
Kursnummer: 2013900
Egenandel: Kr 250,Påmelding: www.juristforbundet.no
Det vil bli søkt om å få programmet godkjent
som obligatorisk etterutdanning for advokater
og advokatfullmektiger.
Vil bruke offentlig kjøpemakt
– Det må legges bedre til
rette for etiske krav ved
offentlige innkjøp. Det offentlige har nok vært mer opptatt
av hindringer enn av handlingsrommet på dette
området, sier advokat Trine
Lise Fromreide i PWC og
seniorkonsulentene Ingrid
Bjerke Kolderup og Jenny
Ählström i Direktoratet for
forvaltning og IKT (Difi).
Det offentlige Norge kjøper inn varer
og tjenester for mer enn 380 milliarder kroner årlig og har dermed stor
kjøpemakt. Men det er forskjeller på
hvordan denne makten brukes til å
fremme etisk handel. Noen større
statlige virksomheter, som helseforetak, stiller etiske krav til leverandører.
Når det gjelder de kommunale innkjøpene, som utgjør rundt 40 prosent
av offentlige innkjøp, avdekker en ny
rapport at det er lite fokus på etisk
handel.
I organisasjonen Framtiden i våre
henders rapport ”Store ord – etikkfattig handling», som ble lagt fram i september, avdekkes det at det bare er
unntaksvis kommunene stiller etiske
krav til leverandørene:
Ved om lag 95 av 100 anskaffelser
som gjøres i den største kommunen i
hvert av landets 19 fylker, blir det
ikke stilt noen etiske krav til leverandørene. I tre av disse kommunene stilles det aldri noen etiske krav til leverandørene.
Framtiden i våre hender peker å
en rekke forhold som kan foregå hos
leverandører som ikke blir pålagt
34
etiske krav: varer produsert av barn,
fagforeningsknusing, tvungen overtid,
ekstremt lave lønninger, helsefarlige
arbeidsforhold, manglende sikkerhet
på arbeidsplassene, diskriminering og
undertrykkelse, bruk av trusler og
fysisk og psykisk straff.
De totale offentlige anskaffelsene
representerer et enormt antall vareanskaffelser, og produksjonen av disse
varene involverer millioner av mennesker, heter det i rapporten.
Framtiden i våre hender mener lovpålegg er veien å gå for å få til etisk handel ved offentlige innkjøp.
Regjeringen har siden 2007 vurdert et slikt lovpålegg for både statlige, fylkeskommunale og kommunale
innkjøpere, men det har blitt med
vurderingene så langt. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) opplyser i forbindelse med
rapporten overfor Dagsavisen at man
”så langt ikke har funnet noen god
løsning for hvordan dette skal fungere
i praksis».
Større handlingsrom
Advokat Trine Lise Fromreide i PWC
og seniorkonsulentene Ingrid Bjerke
Kolderup og Jenny Ählström i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
jobber alle med feltet etisk handel.
Advokat Trine Lise Fromreide rådgir
kunder og klienter som sitter på innkjøpssiden. Ingrid Bjerke Kolderup og
Jenny Ählström i Difi arbeider blant
annet med å utarbeide bedre verktøy
og veiledning for offentlige innkjøpere.
– Det er akseptert at etiske hensyn
kan vektlegges ved offentlige anskaffelser, men det har rådet usikkerhet i
hvilken grad etiske hensyn kan vektlegges og hvordan kriterier skal utformes i en innkjøpsprosess, sier Trine
Lise Fromreide.
De tre mener handlingsrommet
for å stille etiske krav er større enn
Framtiden i våre henders rapport
”Store ord – etikkfattig handling”
viser det at det bare er unntaksvis
at kommunene stiller etiske krav til
leverandørene.
mange innkjøpere tror – hvis viljen er
der.
Fromreide viser blant annet til en
EU-dom fra tidligere i år.
– Domstolen ga klart uttrykk for
at det offentlige kan velge kriterier
som er basert på sosiale eller miljømessige hensyn så lenge man ikke
utelukkende viser til konkrete sertifiseringsordninger eller navngitte leverandører.
Ingrid Bjerke Kolderup og Jenny
Ählström mener det offentlige bør gå
foran ved sine innkjøp, men at det har
vært for lite diskusjon i det offentlige
om temaet.
– Man har nok også vært mer
opptatt av hindringer enn av
handlingsrommet. Man har vært lite
flinke til å være offensive og utvide
rettsområdet, sier de tre.
En kikk i Doffin-basen (en database der det offentlige inviterer leve-
til mer etisk handel
Advokat Trine Lise
Fromreide (f.v.) og Jenny
Ählström og Ingrid Bjerke
Kolderup i Difi mener
handlingsrommet for å
stille etiske krav er større
enn mange innkjøpere tror
– hvis viljen er der.
randører til anbudsrunder) viser
ifølge Difi at etiske krav ikke stilles
ofte.
– Det må legges til rette for at det
kan stilles krav. Vi lager verktøy for
dette og sprer budskapet på flere arenaer. Dette temaet må vektes
tilstrekkelig høyt. Det er et nytt
rettsområde og det trengs jurister
overalt i disse prosessene, sier Ingrid
Bjerke Kolderup og Jenny Ählström.
– Det offentlige har stor kjøpermakt og evne til å påvirke produksjonen i markedene. Det offentlige kan
bruke sin kjøpermakt til å fremme
etiske hensyn, minner Trine Lise
Fromreide om.
”
Det har rådet
usikkerhet i hvilken
grad etiske hensyn kan
vektlegges og hvordan
kriterier skal utformes
Vil igjen vurdere
I rapporten fra Framtiden i våre hender pekes det på at statlige myndigheter flere ganger har understreket
viktigheten av at det tas etiske hen-
syn, men tiltakene som har blitt gjort
ofte ”har vært halvhjertede og resultatene har uteblitt».
Utviklingsminister Heikki Holmås
(SV) uttalte til Dagsavisen i forbindelse med rapporten at:
– Jeg kommer til å ta opp i regjeringen om ikke dette bør gjøres til en
del av regelverket. Norge har sluttet
seg til de viktigste kjernekonvensjonene til ILO, som handler nettopp
om slikt som barnearbeid, tvangsarbeid og fagforeningsknusing. Da er
det naturlig at vi sørger for at alle
våre innkjøp foregår på en etisk måte.
35
Juristenes Utdanningssenter 20 år Kursjubilant
ser framover
– Jurister har til felles at
deres jobb går ut på å gi gode
råd. Og for å gi gode råd, er
man nødt til å være oppdatert, sier Christine Holtan
Bøgh, direktør for 20-årsjubilanten Juristenes Utdanningssenter.
Det er i år tjue år siden Juristenes
Utdanningssenter ble etablert. Senteret har vokst seg stort i løpet av denne
perioden og arrangerer i dag over 170
juskurs i året – og har 40 fagutvalg.
– Juristenes Utdanningssenter har
i løpet av sine tjue år inntatt en helt
unik posisjon. Det er så vidt vi kan se
ingen andre aktører som direkte kan
sammenlignes, sier Christine Holtan
Bøgh, direktør for Juristenes Utdanningssenter (JUS) til Juristkontakt. Utdanningssenteret en selveid
forening og registrert som et lite foretak,
men opererer i et meget tett samarbeid
med sine to medlemsforeninger – Juristforbundet og Advokatforeningen.
Kurs som ”Hvordan legge opp et
godt avhør i straffesaker », ”Det
årlige sjø- og transportrettslige kurset”
på Hurtigruten fra Tromsø til Trondheim, ”Departementsjuristenes fagdag” og ”Ettermiddagskurs i konkurs:
Inndrivelse av utestående fordringer ”
er eksempler på kurs arrangert i oktober. Oktober er da også en av de
mest kurstette månedene for jurister. 36
– Juristenes Utdanningssenter har i løpet av sine tjue år inntatt en helt unik
posisjon, sier direktør Christine Holtan Bøgh om 20-årsjubilanten.
– Høsten er den delen av året da
de aller fleste av juristene som melder
seg på etterutdanningskurs kurses,
sier hun, men trykket på kurs er ifølge
Bøgh høyt året rundt.
Selv om jusstudiet er blant universitetets lengste, og kanskje nettopp
derfor, er ønsket om kurs stort hos
juristene. Juristenes løpende behov
for etterutdanning, både det obligatoriske og det åpne, er grunnlaget for
det Bøgh kaller ”suksesshistorien”
Juristenes Utdanningssenter. Forhistorien var en serie kurs som
de to profesjonsorganisasjonene
Juristforbundet og Advokatforeningen holdt. Med etableringen av et
eget utdanningssenter i 1992, ble
disse kursene systematisert og samlet
i en organisasjon med et eget sekretariatet. – Vi har gått fra å ha vært en liten
organisasjon, med tre ansatte og fem
millioner i omsetning for en del år
siden, til å bli en stor, med 13 ansatte
og om lag 40 millioner i omsetning.
Vi har 40 fagutvalg der mer enn
220 av samfunnets mest kvalifiserte
innen faget er med og definerer kursvirksomheten vår, reklamerer Bøgh,
som overtok direktørvervet i april i år. Fagutvalgene
– Jeg er ikke jurist selv, men er ansatt primært som administrativ leder, sier Bøgh,
som har en master fra Universitetet i
Oslo i matematisk- naturvitenskaplige
fag og i tillegg er utdannet bedriftsøkonom. Hun kom til jobben i våres etter å
har drevet med ledelse, kommunikasjon
og organisasjonsutvikling i blant annet
flere frivillige organisasjoner. Hun mener de 40 fagutvalgene er
etterutdanningens ”kritiske suksessfaktor».
– Fagutvalgene er som en slags frivillig drevne utviklingskomiteer og
består av svært kompetente medlemmer med spesiell innsikt i sitt fag.
Utvalgene er de som, sammen med
JUS og våre prosjektledere, bestemmer hvilke kurs det er behov for, og
spiller inn både det innholdsmessige
og hvem som kan foredra på kursene,
forklarer Bøgh.
– Utvalgene sikrer oss både erfaring, innsikt og dynamikk og gjør at vi
er unike på å tilby etterutdanning til
jurister og advokater i de fleste fagretninger, nettopp fordi vi får råd av de
aller fremste på sine fagområder. – Hvorfor er etterutdanning viktig
for jurister?
– Etterutdanning er et konkurransefortrinn uavhengig av fagretning, og
spesielt for jurister. Ingen jurist i
dagens komplekse og dynamiske verden er ferdig utlært selv om hun eller
han er uteksaminert. Det handler om
å holde seg oppdatert, både på lovverk
og samfunnstrender, i en svært komplisert og dynamisk verden. Nesten
alle jurister har til felles at deres jobb
går ut på å gi gode råd. Og for å gi
gode råd, er man nødt til å være oppdatert, svarer JUS-direktøren. Arbeidsgiverne
For noen grupper, som advokater og
eiendomsmeglere, er etterutdanningen obligatorisk.
– I tillegg handler det om å bli
inspirert og utviklet i jobben.
– Men for mange handler det vel
om å få tid eller fri fra jobben? Det
står man jo ikke alltid fritt til. – Også for arbeidsgiverne i kunnskapsbedrifter er det en fordel at
arbeidstakerne er oppdatert på kompetansen. Det er et dynamisk ledelsesprinsipp å sørge for at de ansatte er
godt etterutdannet, sier Bøgh. – Antallet jurister har økt de siste
årene, det samme har etterspørselen
etter juridisk etterutdanning og opp-
”
Fagutvalgene
består av svært
kompetente medlemmer
med spesiell innsikt
i sitt fag
datert kunnskap i både privat og
offentlig sektor.
– Ja, kan man se for seg at JUS
også vil tilby annet en kursing i fremtiden, som for eksempel å arrangere
debatter osv?
– Kursing er vår primæroppgave i
dag, det er det suksesshistorien om
JUS er bygget på. Men vi har allerede
i dag en rekke kurs eller seminarer
som legger opp til debatt, senest på
vårt jubileumskurs nå i september,
der det handlet om habilitet og
interessekonflikter i et samfunnsperspektiv. Jeg tror absolutt gode debatter og fora for refleksjon og diskusjon
skal være en del av vår portefølje, i
hvilken grad kommer an på hvordan
vi og våre fagutvalg leser behovene til
enhver tid.
– Hva med kursing internasjonalt
eller i regi av utdanningsinstitusjoner
i utlandet? – Ordninger som gjør at juristene
kan oppdatere kunnskapen sin på det
internasjonale feltet, eller i utlandet,
er interessante muligheter som vi
ønsker å se på, sier hun.
Samarbeid med arbeidsgivere om
internopplæring er et annet tema den
nye JUS-direktøren har på bordet. – I år skal vi gå gjennom hva vi har
og ikke har, og vurdere hvordan fremtiden vil bli, uten å gi avkall på de
kloke valgene som har bragt JUS dit
det er i dag. 18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater,
advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off.
administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk
utdanning.
Du finner fagfolk i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
w
nr
Keith
w
4
w
–
.
2012
j
u
r
46.
i
s
ÅrGa
t
k
o
n
t
a
T
k
t
.
n
o
K o n
ta K
t
nG
Får fe
il
frikjedømte
nt 8 • 2012
Juristkontakt
Tingre
Findley
og Wisc
onsin
Innoce
nce Pr
oje
ct
tt bestå
r på Ty
Vitnen
ns
e fra
Regje et // Jobb
so
rings
kvarta m jurist un
let //
Rus i der vernep
arbeids
likt
livet
37
Valg i USA i 6. november
Dekanen som
– Jeg anbefalte ham å droppe
den politiske karrieren, minnes
jusprofessor Douglas Baird.
Foto: Thomas Haugersveen
38
ansatte Obama
39
(USA, Chicago) Jusprofessor Douglas
Baird ved University of Chicago Law
School var dekan da han ansatte president Barack Obama som “senior
lecturer” ved det juridiske fakultetet
midt på 90-tallet. Da var han allerede
tilknyttet fakultetet som “lecturer” –
Obama var ansatt ved det prestisjetunge universitetet fram til 2004.
– Stillingen var en tilpasning vi
laget for at Obama og to andre kunne
kombinere en stilling ved universitetet med andre jobber de hadde, sier
Baird.
For Obamas del betød det jobb
som både lovgiver og advokat.
Obama jobbet i et advokatfirma og i
1996 ble han valgt inn i delstatsforsamlingen i Illinois.
Blair forteller at Obama ble tilbudt en full professorstilling flere
ganger, men at han takket nei. Obama
ville nemlig bruke tid på også å være
advokat og politiker. Selv rådet Douglas Baird Obama til å forlate politikken i 1997.
– Det var var langt mer lukrativt å
være ansatt ved juridisk fakultet enn å
være medlem av Illionois-parlamentet. Universitetsjobben var trygg, godt
betalt, full av frynsegoder og i et miljø
blant intellektuelle kolleger. Parlamentsvervet er et dårlig betalt deltidsverv på et utrivelig sted, som bare
lønner seg økonomisk for den som
driver med korrupsjon, sier han. Men i tillegg arbeidet Obama også
som advokat i advokatfirmaet Miner
Barnhill & Galland. Firmaet hadde
mange bånd til Chicago-politikken.
Obamas sjef, advokat Judson Miner,
skal ha åpnet mange politiske dører
for den unge advokaten.
Deltidsstillingene ved universitetet og advokatfirmaet gjorde det
mulig for Obama å forfølge den politiske karrieren.
– Han sa til meg at kona Michele
tillot ham å drive med politikk kun “if
I can make the numbers work», det
vil si at familien ikke tapte for mye på
det økonomisk, sier Baird til Juristkontakt.
40
”
Det er mest opp
til hva Michelle vil.
I Obamahjemmet er det
nok hun som bestemmer
– Etter to måneder kom Obama inn på kontoret mitt og sa: Douglas, jeg vet
det var ment å bli en bok om stemmerett, men nå er det i ferd med å bli en
selvbiografi, minnes Douglas Baird.
Skrev bok
Den politiske delen av karrieren så
imidlertid ut å være over etter
nederlaget ved demokratenes primærvalg til kongressen i 2000.
Obama tapte kampen som kandidat i
Illionis trettende valgdistrikt, det
svarte og fattige valgdistriktet på
Chicagos sørside.
– Obama var helt knust ettar han
tapte kongressvalget, spesielt når han
gjorde det i sitt “eget” distrikt. Etter
det virket et senatsete helt umulig,
forteller Baird.
Men Obama lyktes likevel med
senatvalget.
– To kandidater som ledet imploderte helt i sluttfasen og dermed vant
Obama setet. Når han først hadde
klart det, var jeg faktisk ikke overrasket over at han ble president. Han er
dyktig og karismatisk, sier Baird.
University of Chicagos juridiske
fakultet er kjent som en politisk konservativ bastion og det var den konservative juridiske akademikeren
Michael McConnel som i sin tid skal
ha skaffet Obama innpass på universitetet. Obama fikk et fellowship, det
vil si et kontor og en datamaskin.
– Det var flere som hadde gjort
fakultetet oppmerksom på den unge
juristen, som hadde utmerket seg ved
å være den første svarte redaktøren av
Harvard Law Review, sier Baird.
– Fakultetet bestemte seg for å gi
ham et kontor for å skrive en bok om
konstitusjonell stemmerett. Etter to
måneder kom han inn på kontoret
mitt og sa: Douglas, jeg vet det var
ment å bli en bok om stemmerett,
men nå er det i ferd med å bli en selvbiografi, minnes Baird. Resultatet ble boken “Dreams of
my father». – Hva gjør Obama når han er ferdig som presiden? Tror du han kommer tilbake?
– Det tør jeg ikke spå noe om. Det
er som man sa i gamle dager, forbudt å
tale om monarkens død før den inntreffer. Men vi nærer et visst håp. Sannsynligvis blir han en såkalt “great man” med
en stiftelse, og det er godt mulig han
velger University of Chicago som base.
Faktisk tror jeg det er mest opp til hva
Michelle vil. I Obamahjemmet er det
nok hun som bestemmer hvor skapet
skal stå, sier Douglas Baird.
– Kurslæreren min var plutselig
verdens mektigste mann
Professor David Franklin
var en av Obamas studenter
i 1996.
I dag er Franklin professor i rettsvitenskap ved DePaul University i Chicago, etter ti år som praktiserende
advokat i New York og som utreder
for en ankedomstol i Washington.
Franklin fulgte Obamas kurs i “Voting
Rights and the Democratic Process”
og “Current Issues in Racism and the
Law». Martin Luther King jr, Malcom
X og den konservative tenkeren
Robert Bork var blant pensumsforfatterne.
– På mange måter peilet kurstemaene hans frem mot hans politiske
karriere, sier Franklin til Juristkontakt.
– Jeg var veldig imponert over
ham, men ikke som intelektuell. Han
var ikke noen intelktuell veiviser, men
hadde mye karakter, integritet og
modenhet. Det handlet om evne til å
høre alles synspunkt, opplyse alle
sider av et tema før man trekker en
konklusjon. I vår klasse, der rundt tolv
av femten var “liberals», venstreorientere, betød det at han la spesiell vekt
på å få frem de konservative synspunktene.
David Franklin sier han tenkte at
Obama ville kunne komme langt i
politikken.
– Jeg så ham som guvernør, men at
han skulle bli president i USA, det var
sjokkerende. Jeg trodde USA ville få
en kvinnelig president før vi fikk en
svart president. Det var ganske bissart
egentlig. Min gamle kursleder, plutselig var han både den mektigste mann i
verden og blir gitt fredsprisen.
41
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Birgitte Hagland
Stipendiat fant ny rettsregel
Det har ikke vært gitt at tilretteleggere som bidrar til
en annen persons skade, kan
holdes erstatningsansvarlig
som medvirker. Ny forskning
viser imidlertid at det finnes
et generelt erstatningsrettslig medvirkeransvar.
– I erstatningsretten behandles
som regel situasjoner hvor flere kan
holdes erstatningsansvarlig for samme
skade. Utgangspunktet er at når to
eller flere er sammen om en handling
som påfører en annen skade, er samtlige deltakere ansvarlige, forutsatt at
hver enkelt oppfyller de alminnelige
vilkårene for erstatning, oppsummerer hun. – Spørsmålet om man kan stå
overfor medvirkning som gjør den
medvirkende erstatningspliktig i tilfelle hvor en lovregel pålegger en
annen og ikke medvirker en handleplikt, er i beskjeden grad belyst.
I strafferetten er medvirkningsansvaret imidlertid en velkjent rettsfigur.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Vi leser stadig i media om platebransjens, filmindustriens og motehusenes
kamp mot ulovlig piratkopiering av
deres produkter, det være seg gjennom fildelingstjenester som The
Pirate Bay eller nettbaserte markedsplasser som finn.no eller eBay. Spørsmålet er om nettsteder som ikke tar
nødvendige grep eller ikke har gjort
nok for å hindre slik adferd, kan ses
som medvirkende og dermed ha et
erstatningsansvar overfor dem blir
påført en skade.
Et annet eksempel på medvirkning kan være når et norsk selskap
får levert teknologi fra en fabrikk i
Asia, hvor helse, miljø og sikkerhet
for de ansatte i liten grad er i varetatt.
Flere arbeidere blir skadet i arbeidsulykker. Er det norske selskapet da
ansvarlig for å utbetale erstatning til
de skadde?
– Med medvirkning siktes det til
delaktighet i å påføre en annen skade,
i form av aktive eller passive bidrag til
skadevolders handlinger, forteller Birgitte Hagland. Hun disputerte nylig
over avhandlingen Erstatningsbetin-
42
Birgitte Hagland (Foto: Jorunn
Kanestrøm/UiO)
gende medvirkning, ved Institutt for
privatrett ved UiO.
Et ansvarlig næringsliv
– FN og andre internasjonale organisasjoner har vedtatt programmer som
oppfordrer Norge og de andre statene
til å sette i gang tiltak som sikrer at
næringslivet benytter og respekterer
internasjonale forpliktelser som f.eks
OECDs retningslinjer for et ansvarlig
næringsliv. De fleste tiltakene er
imidlertid basert på frivillighet.
Spørsmålet er om ikke også selskapene kan trekkes juridisk til ansvar,
skriver professor og dekan ved Det
juridiske fakultet Hans Petter Graver
i en kronikk i Morgenbladet i juni.
Nettopp dette er ett av spørsmålene som Hagland ønsket å belyse
gjennom sin forskning.
– Plikter å erstatte skaden
– Min grunntese er at bedrifter eller
andre som uaktsomt eller forsettlig
medvirker til at noen volder skade
også plikter å erstatte skaden. Det er
altså ikke riktig at selskapet eller
andre personer selv må ha brutt en
rettsregel for å bli ansvarlig for å yte
erstatning. Det holder om man kan
ses å ha medvirket, forteller hun. – Nettstedet The Pirate Bay er
igjen et relevant eksempel. Når nettstedet medvirker til at andre legger ut
piratkopierte filer på nett, kan nettstedet bli erstatningsansvarlig overfor
rettighetshaverne til musikken, som
får sine åndsverk kopiert og videreformidlet ulovlig.
Et sentralt premiss er imidlertid om
selskapet eller bedriften er klar over
eller burde være klar over at det medvirker til ulovlige handlinger. Spørsmålet er hvordan man skal avgjøre
om et selskap har vært uaktsomt eller
ikke.
ER DU
PENSJONIST
ELLER SENIOR?
Ny rettsregel
I den nevnte kronikken i Morgenbladet fremhever Graver
betydningen av Haglands forskning.
– Hvis det er riktig som Hagland hevder i sin avhandling,
at det finnes et generelt erstatningsrettslig medvirkeransvar,
vil normer som FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv
kunne vise seg å ha adskillig større kraft enn man har forestilt
seg.
Graver peker på at et slikt generelt erstatningsrettslig
medvirkeransvar vil kunne bli et redskap til at ofre får kompensasjon fra dem som tjener på krenkelsen av dem, og kanskje også til at næringslivet strekker seg lenger for å unngå
krenkelser innenfor de områder de har innflytelse.
Avhandlingen fikk også en meget god bedømming i forkant av disputasen. I følge annen opponent Vibe Garf Ulfbeck som er professor ved Københavns Universitet, har
Hagland gjennom sin forskning oppdaget
en ny rettsregel.
nr
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
Keith
4
–
Professor Erik Fosse, Universitetet i Oslo.
Norsk boligbygging.
Hvorfor løser ikke markedet
etterspørselsproblemet?
Polyteknisk Forening er et uavhengig og tverrfaglig
forum for samfunnsdebatt. PF SENIOR er en av
20 autonome faggrupper. Møtene finner sted i
Håndverkeren, Rosenkrantz gate 7, ved Hotell Bristol,
et kvartal ovenfor Karl Johans gate. Det er ikke
forhåndspåmelding til seniorgruppens møter.
For mer info se: www.polyteknisk.no
JURIS
w
MANDAG 05. NOV. 12.00 - 14.00 HÅNDVERKEREN
PF
SENIOR
i Juristkontakt!
w
Medisinsk teknologi,
konsekvenser for organisering
og kompetansebehov.
Adm. direktør Baard Schumann, Selvaag Bolig ASA.
Leserne med juridisk
kompetanse finner du
w
KOMMENDE MØTER
MANDAG 03. DES. 12.00 - 14.00 HÅNDVERKEREN
Cand. jur. Birgitte Hagland
ved Institutt for privatrett, UiO,
disputerte for graden ph.d. over sin avhandling
”Erstatningsbetingende medvirkning” 8. juni 2012. Det er blant disse
du finner søkerne til
dine ledige stillinger.
NORGES JURISTFORBUND
TILBYR NÅ ARRANGEMENTER
TILPASSET DEG SOM SENIOR
OG PENSJONIST. Det er gjennom vår
samarbeidspartner Polyteknisk Forening vi
inviterer deg som senior og pensjonist til
denne nye møteplassen.
.
j
2012
u
r
46.
i
s
ÅrGanG
t
k
o
n
t
a
sconsin
t
.
n
o
K o n
ta K
t
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findle
y og Wi
T
k
Innoc
ence Pr
oject
Tingr
ett be
stå
Vitnene r på Tyns
et
fra Re
gjerin // Jobb som
gskvar
jur
talet // ist unde
r ve
Rus i
arbeids rneplikt
livet
– Næringslivet tørster etter
mer kompetanse på jus
Handelshøyskolen BI mener
det er for lite forståelse for
næringsliv i den allmenne jusutdanningen. Forretningsadvokat Thomas Nordby ønsker
mer kommersiell forståelse i
jusstudiet, men juridisk direktør Thorbjørn Gjerde synes
studiet først og fremst må gi
vidsyn og analyse.
Å kalle BIs Institutt for regnskap,
revisjon og jus for Norges fjerde
juridiske fakultetet er vel å dra det litt
langt. Men det er heller ikke tatt helt
ut av luften.
– Det tilbys studiepoeng i jus på
BI via kurs som tilsvarer to eller tre
masterstudier i jus, selv om ingen av
dem fører til mastergrad i jus, forteller professor dr juris Tore Bråthen,
som leder for BIs Institutt for regnskap, revisjon og jus til Juristkontakt.
– Vi fyller et økende og stort
behov for juridisk kompetanse i
næringslivet, mener han.
Sist høst ble avdelingens søknad
om å etablere et eget masterstudium i
mastervitenskap avvist hos BI-ledelsen. Men det endrer ikke faktum at
forretningsjus er et satsingsområde
ved BI og at BI har hele 20 jurister
ansatt til å undervise ulike jusfag,
mange av dem fag som ifølge Bråthen
er «til dels veldig tynt behandlet ved
de tradisjonelle fakultetene».
Da tenker han blant annet på
markedsrett, eiendomsmeglerrett,
44
– Vi fyller et økende og stort behov for juridisk kompetanse i næringslivet, sier
professor dr juris Tore Bråthen ved BI.
avgiftsrett, revisjonsrett, selskapsrett,
børs- og verdipapirrett, forsikringsrett, bank- og finansieringsrett, opphavsrett, arbeidsrett, regnskapsrett og
strafferett innrettet mot økonomisk
kriminalitet. – Masterstudentene i økonomi tilbys for eksempel to valgfag i selskapsrett på 36 timer hver. Det er mye mer
enn man får i spesialfag på universitetet, sier Tore Bråthen.
Med 63 ansatte er hans institutt
det desidert største instituttet på BI.
Bråthen fremhever at BI er med å
fylle inn hull i «jus-forskningsfamilien». Han nevner blant annet at i
faget avgiftsrett er en stor del av fagstoffet skrevet av Ole Gjems Onstad
og Tor Kildal ved BI.
Vekst
Bråthen tror BIs jusstudier er med å
fylle behovet for juskunnskap i
næringslivet.
– Næringslivet tørster etter mer
kompetanse på jus, sier Bråthen;
– Man kan jo knapt drive noen
virksomhet uten at man støter på
juridiske problemer innen for eksempel arbeidsrett, selskapsrett, regnskap,
skatt og avgift. Næringslivet utsettes
for stadig flere regler og får en mer
komplisert hverdag, sier han.
Han mener det blant annet skyldes at samfunnet over tid er rettsliggjort og bedriftene har svart på utviklingen med en oppbygging av juridiske miljøer, samtidig som
utviklingen har ført til en kolossal
vekst i forretningsadvokat-bransjen.
– Det er i dag et mye større antall
bedrifter som er mer bevisst på at de
trenger juridisk kompetanse, enten
det er en jurist eller en økonom med
jus-bakgrunn eller jus-fag, sier BI-professor Bråthen. Derfor ser han også en
jevnt stigende interesse for økonomistudier med jus i.
”
Næringslivet må
tenke jus som deler av
risikostyringen. Særlig
fremmed er den tanken
for små- og mellomstore
virksomheter
– De mest populære valgemnene
vi har ved BI er juridiske fag. I tillegg
kommer mange aktører fra næringslivet som kommer inn og tar kurs på
BI, og også blant disse er det stor
etterspørsel etter juridiske fag, ifølge
Bråthen.
BI har store videre- og etterutdanningskurs i arbeidsrett, eget masterkurs i skatte- og avgiftsrett og forskjellige styrekurs.
Juristene som kommer ut av
jusstudiene er ikke trent i den
kommersielle forståelsen, sier
Managing partner Thomas Nordby
i Arntzen de Besche.
Kommersiell verden
Managing partner Thomas Nordby i
Arntzen de Besche er enig i at norske
jusstudenter har bruk for mer kunnskap om denne anvendelsen av jussen.
– Den største utfordringen til
næringslivet i dag er å skaffe seg
kunnskap om jus, sier Nordbye.
– En av løsningene på det skrikende behovet er at det undervises i
mer målrettet jus på BI eller andre
skoler. De juristene som kommer ut
av jusstudiene er ikke trent i den
kommersielle forståelsen. Vi setter
inn ressurser på det allerede når vi får
inn traineer. Utfordringen for advokatene er å tenke kommersielt. Jussen
virker ikke i et vakuum, men sammen
med bransjeerfaring, sier han.
– Klientene er ikke interessert i jus
og et notat på ti sider om hva som
ikke går, og hvorfor det ikke går. De er
interessert i en side med hva som går
an. Næringslivet trenger å forstå jus
noe, og juristene trenger å forstå
næringslivet bedre.
Vidsyn viktig
Torbjørn Gjerde, juridisk direktør i
Fokus Bank, er noe mer skeptisk til et
jusstudie med for mye forretningsjus.
– Det er grenser for hvor mye man
kan favne over i løpet av en sammenhengende studieperiode. Personlig
mener jeg at det er viktig at det juridiske studiet fortsatt gir en bred innsikt i juridiske emner, og derved gir
studentene et perspektiv som går
langt ut over den rene næringslivsjuss,
sier Gjerde.
Han viser blant annet til at forståelse av rettssamfunnet i videre forstand, herunder forvaltningsretten og
prosessrett, gir juristene et fundament
som de kan stå støtt på når de senere
spesialiserer seg innen forskjellige
rettsområder.
– Tilpasningen til næringslivet kan
bedriftene selv stå for i etterkant.
«Learning by doing» er ofte den beste
læring, sier Gjerde .
Skriker etter jurister
Men både Gjerde og Nordby er enig
med Bråthen i at næringslivet skriker
etter jus og jurister.
– Næringslivet har et enormt
behov for jurister, sier Nordbye.
– Behovet for næringslivsrettet
juridisk kompetanse er stort og har
vært sterkt økende de siste femti
årene.
Begge ser økende rettsliggjøring,
økt internasjonalisering og økt
bevissthet om rettigheter som et
eksempel.
– Veien til en domstol er blitt kortere enn den var. I finansnæringen
merker vi at det er langt mindre
sperre mot å prøve ting rettslig enn
det var før, sier Gjerde.
Nordbye er av samme oppfatning,
og viser blant annet til hvor mange
flere klagesaker det har blitt på
offentlige anbud.
De er også samstemt om at det er
for lite forebyggende bruk av jurister i
bedriftene, særlig i de små og mellomstore bedriftene.
– Juristene kommer ofte inn som
brannslukkere når krisen er faktum.
Årsaken til det lave juristinnslaget er
muligens at økonomer har kommet
inn og fått dominere i mange små
bedrifter mens de vokser frem.
Næringslivet burde hyre inn jurister
tidligere, som en forsikringspremie
mot alt som kan gå galt. Jus beskytter
mot bøter og straff, renométap og kan
gi konkurransefortrinn. Nordby er helt enig.
– Det må tenkes brannsikring
fremfor brannslukning. Det egentlige
poenget med å bruke jurister i
næringslivet er for virksomheten å
unngå i havne i konfliktsituasjoner.
Næringslivet må være bevisst på dette
og tenke jus som deler av risikostyringen. Særlig fremmed er den tanken
for små- og mellomstore virksomheter, sier han, og advarer mot å
«glemme» jussen.
– Å havne i en rettslig konflikt er
krevende og gir kostbare prosesser.
Hadde man hatt kunnskap om jussen
tidligere hadde man unngått mange
sanksjoner. Juristene hadde skapt mer
verdier ved å være tidligere inne i
mange firmaer. Jo høyere kunnskap vi
har om næringslivet, jo riktigere råd
gir vi, sier han.
45
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Skap takhøydekultur
på arbeidsplassen
Ragnhild Bø Raugland,
advokat
Rikke Ringsrød,
forhandlingsleder
46
Undersøkelser viser at trivsel på jobb ikke bare er relatert til
arbeidsoppgaver, lønn, utviklingsmuligheter og arbeidstid.
Arbeidsglede og gode score har også sammenheng med
hvilke muligheter en har til å påvirke avgjørelser knyttet til
egen arbeidsplass, noe som igjen gir positive utslag for
arbeidsmiljøet.
Det er viktig at det moderne arbeidsliv ser nytten og behovet for innspill
og kommunikasjon med de ansatte.
Treffes denne type avgjørelser bak
lukkede dører, viser erfaring at dette
kan få innvirkning for de ansattes
trivsel, utvikling og faglige arbeidsprestasjoner.
Hvor og når en skal melde inn sine
synspunkter, er avhengig av hvilke
avtaler og hvilken praksis virksomheten har som regulerer dette. I det daglige er det ledelsen ved en arbeidsplass som tar initiativet og har ansvaret for å drive virksomheten fremover.
Juridisk sett er det arbeidsgiver som i
kraft av sin styringsrett har ansvar for
å lede, organisere og utvikle arbeidsplassen, dog med de begrensinger
som følger av praksis, lov- og avtaleverk. En begrensning i denne sammenheng er avtalte forum for medbestemmelse i konkrete saker, hvor
ansattes representanter skal delta på
likeverdig måte som arbeidsgiver. I
tillegg kommer samlinger som for
eksempel allmøter, avdelingsmøter
eller personalsamlinger hvor noe av
formålet er å trekke samtlige ansatte
inn i arbeidsgivers tanker og
utviklingsplaner.
En god leder bør sørge for å ha
takhøyde og rom for at ansatte i aktuelle saker skal gis anledning til å
melde inn sine synspunkter. Innspillene kan være både kritiske og peke i
motsatt retning av det en annen part
har gitt uttrykk for. Dette gjelder
både for arbeidstakernes og arbeidsgivernes syn. Klarer en å skape toleranse for hverandre synspunkter,
bidrar dette til at partene har åpenhet
seg imellom, og legger til rette for at
viktige innspill i saken fremføres. Ved
gjensidig respekt for motpartens syn,
vil en lettere kunne jobbe for en løsningsorientert tilnærming når vanskelige avgjørelser skal tas.
Vi ser av de sakene som kommer
inn til oss at respekt og åpenhet for
hverandres synspunkter er vanskelig
når det skal praktiseres i det daglige.
Det er en realitet som både ledere,
tillitsvalgte og ansatte må være klar
over, slik at en ikke ubevisst straffer
eller gjør den annen part skadelidende. Vår erfaring viser at dette for
de ansattes del kan dette for eksempel
slå ut i form av dårligere lønnsutvikling eller at de blir fratatt arbeidsoppgaver. Informasjon kan holdes tilbake
for de tillitsvalgte, og for ledere kan
det slå ut i form av negativ omtale
eller dårlig score på arbeidsmiljøundersøkelser.
Målsetningen om gode kommunikasjonsformer på arbeidsplassen er
noe Juristforbundet jobber for både
når det gjelder opplæring av tillitsvalgte og ledere. Hvordan en opplever
muligheter for påvirkninger og innspill på egen arbeidsplass, for eksempel på et allmøte, blir en faktisk temperaturmåler for hvordan virksomheten er rigget for å tåle en åpen dialog.
Vårens vakreste eventyr med oss gjennom mørketida
Høstmørket senker seg, og
vårens lønnsoppgjør fortoner
seg som en forlengst tilbakelagt seanse. Men etter
vårens streikerunder ble
partene i arbeidslivet innkalt
til møte hos statsminister
Jens Stoltenberg den 11.
september for å evaluere hva
som gikk galt i årets oppgjør.
Lønnsoppgjøret ga nye erfaringer og
spørsmål til hvordan vi gjennomfører
forhandlinger og mekling, og ikke
minst hvordan oppgjøret i konkurranseutsatt industri skal legge grunnlaget
for lønnsdannelsen i offentlig sektor.
Frontfagsmodellen synes godt forankret, men arbeidslivets parter har
ulike oppfatninger knyttet til hvordan
frontfaget skal forstås og tolkes. Både
hva som vil bli det endelige resultatet,
hvilke deler av industrien som skal
utgjøre frontfaget, produktivitetsbetraktninger og vekting av resultater
for henholdsvis arbeider/funksjonær
skaper diskusjon. Hva blir resultatet
etter lokale forhandlinger er gjennomført, skal det settes produktivitetskrav også for offentlig sektor, skal
oljerelatert industri medregnes, og
hvorfor skal kun lønn for arbeidere
legge grunnlaget når historiske tall
viser at resultatet for funksjonærer
historisk ligger omlag 0,5 prosentpoeng høyere?
I møtet den 11. september foreslo
Stoltenberg å nedsette et ekspertutvalg ledet av Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, UiO for
å vurdere Norges konkurranseevne,
lønnsdannelse og kronekurs. Utvalget
skal være ferdig med sitt arbeid i
løpet av 2013. Finansdepartementet
har ansvar for å utarbeide forslag til
mandat og sammensetning av utvalget, men i skrivende stund foreligger
verken mandat eller sammensetning.
Men vil et ekspertutvalg gi
arbeidslivets parter de nødvendige
svar for å unngå fremtidige storstreiker? Mange mener at årets streiker i
offentlig sektor kunne vært unngått.
Fagforbundets leder, Jan Davidsen,
mente streiken i kommunesektoren
var unødvendig og Roar Flåten har
oppsummert på LO-vis at det gikk til
helvete. Akademikerne-kommune var
også formelt i konflikt, men uten å ta
noen medlemmer ut i streik. Manglende uttak var begrunnet i erfaringer fra 2010 hvor det i meklingen
ikke ble fremlagt noen skisse som
partene kunne ta stilling til, og dermed ble tvunget ut i streik. Kanskje
bør man vurdere behovet for en lovendring som innebærer at mekler skal
være forpliktet til å fremlegge forslag
til ny avtale. Både i stat og kommune
endte meklingene i årets oppgjør i
konflikt uten noe løsningsforslag lå i
bordet.
Partene må også ta et større ansvar
for å komme frem til en forhandlingsløsning, og ikke så lett sende oppgjøret til mekling. Partene må få troen på
at forhandlingsløsning er mulig, og
ikke innstille seg på mekling før man
starter forhandlingene. Meklingsinstituttets rolle er noe helt annet enn å
forhandle som parter, og vi undergraver vår rolle som part ved å la mekler
avgjøre lønnsoppgjørene.
Rekkefølgen på oppgjørene bør
også gjennomgås. Tradisjonelt starter
frontfaget, hvor resultatet legges til
grunn for oppstarten av de offentlige
oppgjørene. LO vil vente på uravstemmingsresultatet i frontfaget før
økonomien diskuteres. I år var fristen
10. mai, mens fristen for oppgjørene i
offentlig sektor er 1. mai. Staten fører
an som et offentlig frontfag, før KS og
Oslo kommune. I år ble rekkefølgen
endret, og Oslo kommune kom i
havn med Akademikerne og LO før
stat og KS var ferdig.
Et siste ankepunkt er om arbeidsgiver har tilstrekkelige fullmakter til å
kunne komme i havn med et oppgjør.
I staten er svaret nei. Fullmaktene er
ikke tilstrekkelige og kommer for sent
til å få et konstruktivt forhandlingsløp. Det er behov for en profesjonalisering av statlig arbeidsgiver som kan
utarbeide langsiktige målsettinger for
lønns- og personalpolitikken uavhengig av hvilken regjering som til
enhver tid styrer. I Sverige har man et
arbeidsgiververk hvor noen representative virksomhetsledere utgjør styret. Dette styret vedtar forhandlingsmandatet, og forhandlingene ivaretas
av administrasjonen. En tilsvarende
ordning ble også gjennomført for
noen statlige virksomheter ved etableringen av Spekter. Det er ingen
gode argumenter som tilsier at ikke
resten av den statlige arbeidsgivervirksomheten bør underlegges
samme modell.
Så mens bladene gulner og blåser
av trærne og mørket igjen senker seg,
bør vårens lønnsoppgjør allikevel
være egnet til å sette dagsorden for
mange spennende diskusjoner både i
ekspertutvalg, i organisasjonslivet og i
samfunnsdebatten gjennom høsten
og vinteren.
47
Svart på hvitt – de historiske dokumentene
I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene
og dokumentene som skapte juridisk historie
Norges nøytralitet
Dette dokumentet viser garantien
som stormaktene i Europa underskrev for å sikre norsk nøytralitet i tilfelle krig. Bildet viser underskriftene
og seglene til representantene fra landene.
Etter at Norge i 1905 gikk ut av
unionen med Sverige, sto Norge uten
noen stormaktsgaranti for nøytralitet.
Norge fant en erstatning i integritetstraktaten. Traktaten bidro antakelig
allikevel til å forsinke forsoningen
med Sverige etter unionsoppløsningen fordi den ble oppfattet som rettet
mot Sverige. Traktaten skulle gjelde i
10 år med automatisk forlengelse hvis
ingen sa den opp før den tid.
Motstanden i Norge mot at landet
skulle gi seg inn under en stormaktsgaranti hadde hele tiden vært betydelig. Etter revolusjonen i Russland, 1.
verdenskrig og opprettelsen av Folkeforbundet ble traktaten ansett som
overflødig, og Norge søkte utover på
1920-tallet å få den opphevet.
Det viste seg da at den største
motstanden mot et slikt skritt kom
fra Sovjetsamveldet. Der så man nå
på traktaten som en garanti mot at
andre stormakter brukte Norge som
oppmarsjområde mot seg. Men i
1924 sa Norge selv opp traktaten
med virkning fra 1928.
Kilde: Store Norske Leksikon,
Riksarkivet & Statsarkivene
48
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Vi kan ikke gi oss nå!
E
n hovedstyreperiode går mot slutten. 28. november
samles representantskapet til andre del av årets
ordinære møte – med valg av nytt hovedstyre, behandling
av prinsipprogram og mange andre viktige saker. Vi som har
sittet i Juristforbundets hovedstyre, er fornøyde med at vi
har fått på plass en helt ny strategi, lansert flere nye
medlemstilbud, skal gjennomføre forbundets første store
JuristKongress i november – og vil komme med ny visuell
profil og nytt nettsted i løpet av høsten. Men fokuset vårt er
først og fremst rettet mot kommende periode, mot den
videre oppbyggingen av forbundet med vekt på politikk,
karriere/arbeidsmarked og enda flere nye medlemstilbud.
F
or hovedstyret er det helt sentralt å gjøre Juristforbundet
mer synlig og tydelig i sitt politiske arbeid. Forbundet
må i større grad bli en premissleverandør for medlemmene.
Dette er årsaken til at vi i denne perioden har satset på den
administrative siden av forbundet, gjennom en omfattende
omstrukturering og styrking av sekretariatets administrativt
politiske arbeid. Men det er jo først og fremst politikerne
som er valgt til å fronte forbundets politikk. Derfor ønsker
hovedstyret å styrke denne siden av forbundet, bl.a.
gjennom at det legges til rette for at forbundslederen får
mulighet å utføre vervet på heltid, ikke som i dag ved siden
av full jobb. Hvis forslaget blir vedtatt av
representantskapsmøtet, vil det gi forbundslederen
kapasitet til å fremme forbundets retts- og
samfunnspolitiske synspunkter i media, overfor viktige
beslutningstakere og på alle relevante arenaer, på en helt
annen måte enn i dag.
Lederen vil sammen med hovedstyret ha ansvaret for
den politiske ledelsen av forbundet og rapportere direkte til
representantskapet. Det er også meningen av lederen skal
holde kontakt med forbundets ulike deler, koordinere det
politiske arbeidet og møte medlemmene der de befinner
seg. Generalsekretæren vil fortsatt være daglig leder for
sekretariatet.
A
nalyse av arbeidsmarkedet for jurister og tilbud innen
karriereutvikling er etterspurt blant medlemmene.
Dette har forbundet tatt tak i. Ved siden av den
kompetansen som allerede fantes i sekretariatet, er det i år
ansatt en ny analyseansvarlig som allerede er i gang med å
bygge opp ytterligere kompetanse om arbeidsmarkedet for
jurister.
Et nytt medlemstilbud som vi har begynt å utvikle, er en
karriereportal som vil bli et nyttig redskap for våre
medlemmer i deres karriereutvikling og for å få oversikt
over arbeidsmarkedet. Denne portalen vil videre bli et
nyttig verktøy for arbeidsgivere og rekrutteringsbyråer som
ønsker å ansette jurister. Vi håper å kunne lansere portalen i
løpet av våren 2013.
Lønns- og tarifforhandlinger i offentlig sektor vil
naturligvis bli ivaretatt som før, samtidig som vi vil utvikle
praktiske veiledere for individuelle lønnsforhandlinger i
privat sektor. I tillegg vil vi videreutvikle lønnsstatistikken
som verktøy for alle medlemmer.
J
usstudiet er i endring, og Juristforbundet skal være en
ressurs både for fakultetene og studentene i denne
sammenheng. Det er viktig at disse er kjent med hvilke
behov arbeidsmarkedet har for kompetanse, slik at
nyutdannende jurister settes i stand til å imøtekomme disse
behovene.
Og hva er egentlig en jurist? I dag er dette ingen
lovbeskyttet tittel, selv om begrepet er så innarbeidet at alle
tror man må ha gjennomført et embetsstudie eller en
master for å kunne kalle seg det. Juristforbundet arbeider
for å få lovbeskyttet juristtittelen, slik at alle som ber om å
få snakke med en jurist kan være trygge på at
vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å kunne ta
stilling til kompliserte juridiske problemstillinger.
D
ette er bare en liten del av alt det som er på gang i
Juristforbundet. 2013 blir uten tvil et spennende, men
krevende år, både for de tillitsvalgte og for sekretariatet.
Gjennomføringen av strategien vil koste mye innsats og
store ressurser. Derfor foreslår hovedstyret for
representantskapet at ordinær kontingent heves til kr 3900
fra 2013. Det legges også opp til plan for regulering av
kontingenten de nærmeste årene. Kontingenten har
nærmest stått urørt i mange år, og er i dag mye lavere enn
hos andre forbund med tilsvarende ambisjonsnivå, så vi
regner med at medlemmene kan akseptere en moderat
økning for å finansiere den store satsningen vi er i gang med.
E
nnå vet vi ikke hvem som vil sitte
i vårt neste hovedstyre, men jeg vet
at det finnes mange ivrige og dyktige
kandidater som kan fortsette det
arbeidet som er igangsatt.
Det er en krevende oppgave vi
har tatt på oss, men jeg er overbevist
om at resultatet vil bli et mye bedre
og mer relevant Norges Juristforbund.
Vi kan ikke gi oss nå!
Curt A. Lier
forbundsleder
i Norges Juristforbund
49
Juss-Buss kommenterer
Dårlig advokatarbeid i utlendingsrettssaker
– hva er roten til problemet?
J
uss-Buss ser ofte eksempler på
slett og mangelfullt advokatarbeid, særlig i utlendingsrettssaker.
Disse sakene har stor betydning for
de som omfattes av vedtakene, og
deres familier. En god klage kan hindre en utlending fra å bli utvist fra
Norge, eller sikre at en person får tilbringe livet i trygghet sammen med
sin nærmeste familie. Språkbarrierer
og lite kjennskap til det norske samfunnet og rettssystemet gjør at
behovet for juridisk bistand er stort i
alle typer utlendingsrettssaker. Hvem
har ansvaret for at utlendingers
rettssikkerhet i slike saker blir ivaretatt; den enkelte advokat eller myndighetene som regulerer tilgangen til
advokatbistand?
Et spørsmål er i hvilken grad utlendinger faktisk har tilgang på den juridiske hjelpen de trenger, enten på
grunn av manglende veiledning fra
statlige organ, fordi de ikke har råd til
advokatbistand eller grunnet manglende tilgang til fri rettshjelp. Et
annet spørsmål er hvor god den juridiske bistanden som blir gitt i realiteten er.
I 2011 mottok Juss-Buss’ utlendingsrettsgruppe 1221 saker. I vårt
arbeid ser vi stadig eksempler på
svært mangelfulle klager fra advokater. Mange klager fremstår som standardiserte, lite utfyllende og ofte er
det tydelig at advokaten mangler forståelse for hvilket faktum som er relevant i den enkelte sak. Vi ser og
eksempler på at gammelt arbeid
benyttes i nye klienters saker. Flere
ganger har Juss-Buss opplevd at gjenbruk av tidligere klager avslører seg
ved at advokaten glemmer å bytte ut
tidligere klienters personalia. Situasjonen forverres ytterligere ved at klienten i disse sakene sjeldent vil kunne
avdekke slike klanderverdige forhold
50
selv. På grunn av lite kjennskap til det
norske samfunnet, regelverket og
språkbarrierer har mange utlendinger
dårlige forutsetninger for å oppdage
slett advokatarbeid. Det eksisterer
heller ingen kontrollordninger på
myndighetenes side som sikrer at klientene får den hjelpen de har krav på,
eller mulighet for å sile ut advokater
som systematisk gjør dårlig arbeid.
Til mange advokaters forsvar, har
flere aktører pekt på at det fra myndighetenes side legges opp til for lav
stykkprisbetaling til advokaten på
flere rettsområder. I for eksempel
utvisningssaker ved brudd på utlendingsloven er stykkprisbetalingen 3
ganger salærsatsen. På tross av at
advokatenes forpliktelser ikke er
begrenset til stykkprisen, ser vi i praksis at det ikke er mulig å gjøre en fullgod jobb innen tidsrammen stykkprisen legger opp til. Man kan spørre seg
hvordan det skal være mulig å lese
igjennom sakens dokumenter, skrive
brev til klient, fakse til mottaket,
eventuelt avholde klientkonferanse
med tolk, undersøke relevant landinformasjon og praksis på det aktuelle
landet hvor utlendingen eventuelt
skal sendes tilbake, skrive brev med
klage til UDI, følge opp eventuelle
helsetema, orientere om resultatet på
begjæring på utsatt iverksetting og
orientere om endelig vedtak – alt på
tre timer? Det er imidlertid ikke bare
betalingssystemet som er årsaken til
problemene vi ser. Enkelte advokater
utnytter svakheter i systemet.
Det er et stort behov for å bedre
kvaliteten på rettshjelpen som ytes på
utlendingsfeltet, og sikre at kvaliteten
i alle saker er god nok til å ivareta
utlendingenes interesser. Myndighetene må ta et større ansvar for kvaliteten som ytes. Dette må gjøres gjennom økt kontroll av advokatenes
arbeid og en styrking av hjemlene for
å kunne nekte advokater å gjøre
arbeid etter rettshjelpsordningen.
Juss-Buss mener kvaliteten vil
kunne styrkes ved å gjøre endringer i
UDIs system for oppnevnelse av
advokater; den såkalte advokatlisten.
Det er behov for å sikre en viss standard på arbeidet. Vi mener derfor at
advokater i utlendingsrettssaker må
åremålsoppnevnes med mulighet for
gjenoppnevning etter søknad. Videre
mener vi at det bør være krav om
erfaring og/eller kurs for å bli antatt
på advokatlisten og at kursing av
utlendingsrettsadvokater er et viktig
kompetansebyggende tiltak, som bør
styrkes. Det er også prinsipielt viktig
at kursene gis av uavhengige aktører
og at det stilles krav om årlig kursdeltakelse. Videre bør det føres kontroll
av disiplinæravgjørelser for advokater
før oppnevning. Og med mindre
stykkprisbetalingen reguleres til å i
større grad gjenspeile den faktiske
arbeidsmengden, vil bare et fåtall
advokater tar seg råd til å arbeide
med disse sakene med den grad av
omstendelighet som kreves.
Utlendingers rettssikkerhet er i
dag ikke tilfredsstillende, og Juss-Buss
oppfordrer myndighetene og advokatstanden til å bidra til en konstruktiv debatt om hvordan situasjonen
kan bedres.
Innvandringsgruppen Juss-Buss: Magnus Osa Lie, Siri Solend, Benedikte
Cecilie Nilsen, Astrid Iversen og Victoria Bendiksby Wilkinson.
Fagartikkel
Saklig grunn til permittering men likevel ikke rett til dagpenger
Arbeidsgiveren kan ha saklig
grunn til permittering, men
arbeidstakeren gis likevel
ikke rett til dagpenger
– hvordan er dette mulig?
Av advokat Anniken Astrup,
Føyen Advokatfirma
Grunnen er at det
ikke eksisterer
noen formell sammenkobling av de
arbeidsrettslige
regler om permitteringsadgang og
de trygderettslige
regler om rett til
arbeidsledighetstrygd. Vilkårene for å
få dagpenger er snevrere enn vilkårene
som stilles for arbeidsgiverens lovlige
permitteringsadgang. Det betyr at
arbeidsgiveren kan ha permitteringsadgang selv om den permitterte ikke
har rett på dagpenger.
Permitteringsreglene gir adgang til
permittering ved midlertidig mangel
på arbeid dersom arbeidsgiveren har
saklig grunn.
Folketrygdlovens § 4-7 gir bare
rett til dagpenger til den som er permittert på grunn av mangel på arbeid
eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke.
Hva er forhold som
arbeidsgiveren ikke kan påvirke?
Det følger av NAVs egne retningslinjer
at forhold arbeidsgiveren ikke kan
påvirke eksempelvis vil være naturomstendigheter, nye forskrifter eller
pålegg fra offentlige myndigheter, økte
utgifter til innkjøp av råvarer, strøm
mv., mangel på arbeid som skyldes
manglende leveringer/ordrer på grunn
av konflikt/streik i annen bedrift.
Hva er forhold som
arbeidsgiveren kan påvirke?
Som eksempel på forhold som
arbeidsgiveren kan påvirke, nevner
retningslinjene organisering av arbeidet, overtidsarbeid og produksjon for
lager med påfølgende permittering,
inntak av nye arbeidstakere med
samme kvalifikasjoner som de permitterte eller at permitterte tas inn
for å arbeide overtid osv.
Ytterligere forhold som arbeidsgiveren kan sies å påvirke er forhold
som kan planlegges og utføres over
tid. Eksempler på dette er lukking
etter pålegg om utbedring pga. dårlig
vedlikehold, modernisering, ordinære
oppussing og vedlikehold, installasjon
av nye maskiner mv.
Paradoks
Vil man ikke i prinsippet kunne si at
arbeidsgiveren alltid har en mulighet
til å påvirke situasjonen?
For å forhindre permittering i tilfelle brann vil arbeidsgiveren alltid
kunne ha et annet disponibelt lokale
tilgjengelig, for å forhindre permittering ved manglende leveringer/ordrer
som følge av streik/konflikt i annen
bedrift, vil arbeidsgiveren kunne innrette og planlegge det slik at man alltid har alternative leverandører tilgjengelige osv.
Vår vurdering
Etter vår oppfatning bør det være tilstrekkelig at situasjonen er midlertidig og kan tilskrives utenforliggende
forhold, for å si at permitteringen
skyldes mangel på arbeid eller andre
forhold som arbeidsgiveren ikke kan
påvirke. Vår erfaring er imidlertid at
NAV og trygderetten ikke ubetinget
deler denne oppfatning, men tvert
imot synes å snevre inn praksisen for
innvilgelse av dagpenger.
NAV og trygderetten synes å legge
avgjørende vekt på begrunnelse som
blant annet er gitt i forarbeidene om
at arbeidsgiver ikke skal kunne skyve
lønnsplikten over på trygdesystemet.
Når man aksepterer permittering
utover de tilfellene som nevnes i folketrygdloven, aksepterer man samtidig at arbeidsgiver skal betale lønn ut
arbeidsgiverperioden i samsvar med
permitteringslønnsloven. Etter at
denne perioden er over, vil arbeidsgiver uansett være fri fra lønnsplikten.
Det er følgelig ikke snakk om å skyve
lønnsplikten over på trygdesystemet,
men mer et samfunnsmessig og
politisk spørsmål hvilken grad
trygdesystemet skal gi økonomisk
støtte til permitterte
Spørsmål 1
Hvis arbeidsgiver opplever midlertidig oppdragsbortfall på grunn av
ekstern konkurranse, kan det medføre
at arbeidstakerne under eventuell
permittering ikke får rett til dagpenger?
Ja, etter NAV og Trygderettens
forståelse vil midlertidig oppdragsbortfall på grunn av ekstern konkurranse ofte anses som et forhold som
arbeidsgiveren kan påvirke, med den
effekt av arbeidstakerne ikke har rett
på dagpenger (selv om permitteringen i seg selv kan være gyldig).
Spørsmål 2
Hva skal arbeidsgiver gjøre for å
”sikre seg” at arbeidstakerne i en permitteringssituasjon får rett til dagpenger?
Det viktigste arbeidsgiveren kan
gjøre er å dokumentere at årsaken til
permitteringen skyldes forhold
arbeidsgiveren ikke kunne påvirke og
at årsaksforholdet fremgår tydelig av
permitteringsvarselet og eventuelle
andre grunnlagsdokumenter. Dette i
seg selv vil imidlertid ikke alltid være
tilstrekkelig.
51
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Vergemålsreformen
”
Vergemålsområdet er i meget
stor utstrekning utøvelse av juridiske
og økonomiske ferdigheter
Glad for presisering fra avdelingsdirektøren
Av Marianne Karlsen, overformynder i Bergen Overformynderi
I Juristkontakt nr. 7, 2012
skriver avdelingsdirektør
Bente Alvestad i Statens
sivilrettsforvaltning et
debattinnlegg hvor hun
presiserer advokatenes rolle
i ny vergemålsforvaltning.
Hun kritiserer undertegnedes innlegg
og kaller dette ”feilaktig og misvisende». Det hun reagerer på er blant
annet at artikkelen ved et tilfelle skal
ha blandet sammen ”stat” og ”kommune», og at rollefordelingen mellom
fylkesmann og domstoler ikke kom
tydelig fram. Dette er jeg enig i og det
er uheldig at dette skjer i forbindelse
med et intervju.
Når det gjelder opprettelsen av en
ny vergegruppe som ”utelukkende
skal bestå av lekfolk” så er det nå fint
at avdelingsdirektøren presiserer at et
fremtidig vergekorps skal bestå av
svært ulike grupper. Det er jo slik det
er i dag hvor overformynderiene opererer med både nærstående, andre
foreslåtte personer og advokater som
hjelpeverger og verger.
Men man bør være tilbakeholdende med å tro at man kan lære opp
en gruppe mennesker til å inneha den
kompetanse advokatene og andre
jurister innehar.
52
Både prosjektmidler og prosjektets fremdriftsplaner bærer preg av
dette.
– Utfordringen for legfolk er å se
når det eventuelt vil være behov for
at en advokat trer inn, skriver
overformynder Marianne Karlsen.
Og vergemålsområdet er i meget stor
utstrekning utøvelse av juridiske og
økonomiske ferdigheter.
Undertegnede har vært kjent med
endringsprosessen siden år 2001 da
Bergen overformynderi mottok henvendelse i forbindelse med opprettelse av et lovutvalg, og siden i forbindelse med å avgi høringsuttalelser.
Det er derfor ingen overdrivelse å
si at ”den røde tråden” fra så vel Justisdepartementet (Justis- og beredskapsdepartementet) som prosjektledelsen har vært at man skal bygge
opp en gruppe verger som hovedsakelig består av legfolk som skal kurses
og læres opp til å fungere som verger.
I løpet av prosessen har det gjentatte
ganger, både fra undertegnede og fra
andre aktører i ”Vergemåls Norge»,
vært etterlyst en presisering av advokatenes rolle i dette. Dette har vært
svært viktig for mange av oss å få
avklart, da vi i dag benytter store
deler av våre budsjett til å lønne disse,
samt å få avklart advokatenes rolle
ved overgang til ny lov 1. juli 2013.
Det har vært pekt på at advokatene har, og fortsatt bør ha en sentral
rolle som verger, og undertegnede har
pekt på at det ideelle må være en tredelt vergegruppe (nærstående/familie, andre som er kurset i dette, og
advokater), og jeg er glad for at dette
nå bekreftes.
Når det gjelder ”kursing/opplæring” av legfolk som verger så vil da
dette kunne bli en betydelig mindre
utgiftspost for det nye vergemålsinstituttet enn det som tidligere er antatt,
da denne gruppen trolig ikke vil være
den største vergegruppen.
Jeg er enig med de som hevder at
å benytte advokater er for dyrt i saker
som er kurante og som ikke krever
særlig juridisk innsikt. Her vil en
gruppe verger bestående av egnede
legfolk være et bra alternativ til vedkommendes familie eller advokater.
I denne type saker vil mange leg-
folk kunne ivareta oppdraget på en
tilfredsstillende måte.
Denne gruppe verger vil honoreres
etter satser som vil være lavere enn
ved bruk av advokat, og denne gruppen vil på mange måter da kunne
være et godt supplement.
Utfordringen for legfolk som er engasjert er å se når det eventuelt vil være
behov for at en advokat trer inn, for
eksempel ved en situasjon hvor den
vergetrengende blir arving i et bo,
man mottar en forespørsel om frafallelse av odels- eller løsningsrett i en
eiendom, eller inhabilitet oppstår.
Når avdelingsdirektøren i Statens
sivilrettsforvaltning nå har presisert
advokatenes rolle i det nye vergemålssystemet tror jeg reformen på
dette området kan gi en forbedring
fra dagens ordning med ulike løsninger ulike steder i landet.
Men det krever innsikt fra oppnevnende myndighet sin side allerede når
man mottar søknader om oppnevnelse
av verge, å ta det riktige valg av hvem
som skal velges i den aktuelle sak.
Men som sagt; presiseringen
ønskes velkommen.
Næringslivets ansvar for menneskerettighetene
«Governance gaps»
Av Charlotte Bayegan-Harlem
«Governance gaps» betegner de situasjoner hvor en stat ikke utøver tilstrekkelig myndighet til å regulere næringsvirksomheten tilfredsstillende og det
fører til at individers og gruppers
menneskerettigheter krenkes. Dette kan
skyldes både en stats manglende evne
og vilje til å oppfylle sine konvensjonsforpliktelser. «Governance gaps» fører
imidlertid til at selskaper krenker
menneskerettighetene, uten at de alltid
vet at det er det de faktisk gjør. Det er
dessverre slik at et stort antall
menneskerettighetskrenkelser kan
relateres til næringsvirksomhet.
I Norge blir diskusjonene rundt
næringsliv og menneskerettigheter
ofte omtalt som næringslivets samfunnsansvar. Det er uheldig da det gir
inntrykk av at ansvaret kun viser hen
til et moralsk ansvar og ikke til et mer
forpliktende ansvar. Stortingsmeldingen nr. 10 for 2008-2009 om
næringslivets samfunnsansvar er både
vag og upresis i sin form og gjenspeiler overhodet ikke norske myndigheters menneskerettslige forpliktelser.
Norge har inkorporert sentrale
menneskerettighetskonvensjoner i
Menneskerettsloven av 1999 og gitt
konvensjonene forrang ved motstrid, jf.
§ 3. Konvensjoner om menneskerettigheter pålegger medlemsstatene å bruke
alle tilgjengelige midler for å påse at
menneskerettighetene blir respektert
og oppfylt, jf. Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) av 16. desember 1966 art. 2
nr. 2, Barnekonvensjonen av 1989 art. 4
og Kvinnediskrimineringskonvensjonen
av 1979 art. 3. Staten må gjennom lovgivning og andre positive tiltak, sikre at
enkeltindivider ikke blir utsatt for menneskerettighetsbrudd verken av staten
selv eller av andre fysiske og juridiske
personer. Staten har med andre ord
hovedansvaret for å påse at det ikke
begås menneskerettighetsbrudd på statens eget territorium.
Medlemsstaten har i tillegg et
ansvar for å hindre at fysiske og juri-
diske personer begår menneskerettighetsbrudd utenfor statens eget territorium, så lenge det ligger innenfor
statens kontroll å forhindre slike
brudd. Dette kommer også klart til
uttrykk i FNs Guiding Principles on
Business and Human Rights, Pilar I
bokstav A og B. I de situasjoner hvor
det forekommer «Governance gaps»
på vertsstatens territorium, har hjemstaten fortsatt et ansvar å ta i bruk
«alle tilgjengelige midler» for å forhindre selskaper fra å begå menneskerettsbrudd. Det sentrale og avgjørende er hvorvidt hjemstaten utøver
en faktisk kontroll over selskapet
involvert.
Norske myndigheters ansvar
Høsten 2010 fremmet Finansdepartementet forslag om rapporteringskrav
for større norske bedrifter på samfunnsansvar. Forslaget er under behandling, men det er verdt å merke seg
departementets forslag til legaldefinisjon av næringslivets samfunnsansvar:
«Med samfunnsansvar forstås det
foretaket gjør på frivillig basis for å integrere og sikre åpenhet om hensynet til
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og
53
bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i
forholdet til sine interessenter.»
Departementet begrenser rapporteringskravet til det et foretak gjør på
«frivillig» basis for blant annet å sikre
menneskerettighetene. Rapporteringskravet omfatter dermed ikke de
deler av samfunnsansvaret som er
gjort gjeldende gjennom lovgivning,
med mindre virksomhetene opererer
i land med mindre strenge regler enn
i Norge. Definisjonen omfatter det en
bedrift gjør for å forebygge lovbrudd
knyttet til bedriftens virksomhet, se
arbeidsutvalgets rapport side 25.
De fleste som arbeider med forholdet mellom næringsliv og menneskerettigheter vet at menneskerettighetene som oftest blir krenket i land
hvor det finnes liten eller ingen lovgivning som sikrer respekten for disse
rettighetene. Det er derfor «Governance gaps» omtales som hovedårsaken til at næringslivet krenker menneskerettighetene, jf. John Ruggie sin
rapport av 7. april 2008 side 3 nr.3.
Finansdepartementet forslår at norske
selskaper som operer i land med
«Governance gaps» skal rapportere i
sin årsberetning om de tiltak selskapet har iverksatt på «frivillig basis»,
utover det å følge lover og regler for å
sikre blant annet hensynet til menneskerettighetene.
I forslaget om rapporteringsplikt
står det ingenting om hvilke menneskerettighetskonvensjoner eller spesifikke
menneskerettigheter myndighetene
mener større norske selskaper bør ta
hensyn til. Dette til tross for at det er
bred kunnskap om hvilke menneskerettigheter som er spesielt utsatt for
krenkelser av internasjonale selskaper.
Betyr det at norske selskaper kan velge
å legge til grunn de menneskerettsstandardene de finner mest hensiktsmessig,
når det nye rapporteringskravet til
Finansdepartementet trår i kraft? Eller
må det kunne fastslås at det er norske
menneskerettighetsstandarder generelt
som skal legges til grunn siden det nye
rapporteringskravet skal hjemles i regn-
54
skapsloven? Det er vel naturlig å tro at
det er sist nevnte som er tilfelle.
I så fall gir det grunn til bekymring. Det finnes svært få uttalelser
eller retningslinjer utarbeidet av norske myndigheter, på ulike menneskerettighetsstandarder. Selv på helt sentrale og grunnleggende menneskerettigheter har ikke norske myndigheter
uttalt seg om hva som er norske standarder. Det uttrykkes ofte slik at
menneskerettighetene skal tolkes i lys
av nasjonale forhold og den økonomiske situasjon i det enkelte medlemsland. Kunnskapen om menneskerettigheter i de enkelte departementene kan trolig være nokså
varierende, og det hører dessverre
ikke til sjeldenheten at man kan
komme i den situasjon at departementet overhodet ikke har vurdert
forholdet til menneskerettighetene.
Dette er tankevekkende når menneskerettighetene er gitt forrang fremfor
norsk lov, jf. Menneskerettsloven § 3.
Den mangelfulle kunnskapen om
menneskerettighetene i de ulike
departementene vil enkelte ganger
forplante seg nedover i systemet i
norsk forvaltning. Dette kan gi svært
uheldig utslag i den delen av forvaltningen som har ansvar for å hjelpe
sårbare grupper. I henhold til menneskerettighetene nyter sårbare grupper et spesielt vern, et vern som blir
borte i den delen av forvaltningen
som har mangelfull kunnskap om
menneskerettighetene.
Finansdepartementets forslag innebærer at større norske selskaper selv må
foreta juridiske tolkninger og vurderinger av innholdet i den enkelte menneskerettighet, og se disse opp mot norske
forhold. Dette for å kunne komme
frem til hvordan selskapet skal møte
det nye rapporteringskravet. Det betyr
at norske selskaper må kjenne til innholdet av blant annet retten til liv, retten til helse, retten til respekt for familielivet, retten til et forsvarlig livsopphold, retten til utdanning, forbud mot
barnearbeid, retten til å arbeide, retten
til et trygt arbeidsmiljø, retten til fritt å
kunne bevege seg og retten til å eie
eiendom som følger av internasjonale
menneskerettighetskonvensjoner. John
Ruggie har i sin rapport av 23. mai
2008 » the issues of human rights and
transnational corporations and other
buisness enterprises» på side 3, påpekt
at disse menneskerettighetene er spesielt utsatt for krenkelser fra næringslivet.
Det er vanskelig å forstå hvorfor
departementet er tilbakeholdne med
å vise til hvilke menneskerettighetskonvensjoner og standarder norske
selskaper bør respektere når de opererer i land med «Governance gaps».
Denne tilbakeholdenheten kan dessverre føre til at myndighetene ikke
klarer å forhindre norske selskaper fra
å begå menneskerettighetsbrudd i
land med «Governance gaps».
Kan man med dette våge å stille
spørsmål ved om norske myndigheter
bryter egne konvensjonsforpliktelser,
når de ikke gjør mer for å legge til
rette for at norske selskaper kan sikre
respekten av menneskerettighetene i
land med «Governance gaps”?
Globalisering – utfordrer staten
som eneste pliktsubjekt for
menneskerettighetene
Menneskerettighetene slik vi kjenner
de i dag har vokst frem gradvis og har
sin forankring i både filosofien, naturretten og jussen. Den rettslige utviklingen av menneskerettighetene tok
for alvor fart etter annen verdenskrig.
Verden ble da vitne til tortur, mishandling, henrettelser og knebling av
ytringsfriheten. Det ble viktigere enn
noen gang å sikre enkeltindivider mot
overgrep fra staten og menneskerettighetene ble satt øverst på den internasjonale dagsorden.
Selv om fremveksten av menneskerettighetene primært tok sikte på å
sikre enkeltindivider og grupper mot
overgrep fra staten ser vi allerede av
ordlyden i fortalen i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av
10. desember 1948, at det vises til et
allment menneskerettighetsansvar:
«Every individual and every organ
of society… shall strive by teaching an
education to promote respect for these
rights and freedoms and by progressive
measures, national and international, to
secure their universal and effective
recognition and observance, both
among the peoples of Member States
themselves and among the peoples of
territories under their jurisdiction».
Fortalen skiller ikke mellom staten
som pliktsubjekt og andre aktører i
samfunnet. Verdenserklæringen uttrykker en aksept for at menneskerettighetene også er et ansvar for private aktører som næringslivet. Ordlyden i fortalen er imidlertid ikke videreført til de to
etterfølgende konvensjonene; Den
internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP). Begge
konvensjonene viser kun til staten som
pliktsubjekt for menneskerettighetene;
«each state party to the present
Covenant undertakes…» Næringslivet
er derfor ikke et pliktsubjekt etter konvensjonene.
Sett fra et rettssikkerhetsperspektiv
bør det vises varsomhet med å argumentere for at andre enn staten skal ha
et direkte juridisk ansvar etter konvensjoner om menneskerettigheter. Menneskerettighetene er universelle og gir
grunnleggende rettigheter til enhver
uavhengig av rase, kjønn, hudfarge,
språk, religion eller sosial opprinnelse.
Det bør derfor primært tillegges staten
å sikre respekten av disse rettighetene.
Det innebærer imidlertid at staten må
iverksette tiltak for å forhindre aktører
fra å begå menneskerettighetsbrudd,
når staten utøver myndighet og kontroll over disse aktørene. Statssuvereniteten er på ingen måte til hinder for at
norske myndigheter pålegger selskaper
som har sitt hovedsete i Norge og som
operer i land med «Governance gaps»,
retningslinjer for hvordan de skal utøve
sin virksomhet slik at den er i tråd med
norske menneskerettighetsstandarder.
Slike menneskerettighetsstandarder behøver på ingen måte å være til-
svarende lik standarder tilpasset norske forhold. Norske standarder for
selskaper som opererer i land med
«Governance gaps» bør som et minimum sikre at selskapet respekterer
grunnleggende menneskerettigheter.
Det bør ikke overlates til det enkelte
selskaps rettsskjønn å avgjøre innholde av disse.
Globaliseringen kan skape utfordringer i forhold til statssuvereniteten,
og det er økte forventinger og krav om
hva næringslivet kan bidra med på
menneskerettighetsfeltet. Tall fra 2001
avdekker at 25 av de største selskapene
i verden er rikere enn 170 land, jf. M.B.
Baker: Tightening the Toothless Vise:
Codes of Conduct and the American
Multinational Enterprise, 20 Wisconsin International Law Journal 89,
2001, 94. Selskaper er dermed blitt en
sentral og i enkelte tilfeller avgjørende
katalysator på menneskerettighetsfeltet. Videre ser vi av en undersøkelse
fra 2005 utført i 20 industriland med
21 000 deltakere, at 8 av 10 svarte at
større internasjonale selskaper har
ansvar for å redusere minst halvparten
av alle menneskerettighetsbrudd i verden, se GlobeScan:2005 CSR Monitor.
Næringslivets ansvar
I debatten om næringsliv og menneskerettigheter kommer ofte spørsmålet
» hvorfor skal næringslivet pålegges
ansvar for å oppfylle menneskerettighetene når dette er et statlig ansvar?»
Et slikt spørsmål gir et ufullstendig
bilde av hva som er hovedutfordringen
når det gjelder næringsliv og menneskerettigheter. Næringslivet har ikke et
ansvar for å oppfylle menneskerettighetene. I henhold til FNs Guiding
Principles on Business and Human
Rights har næringslivet først og fremst
et ansvar for å respektere menneskerettighetene og sikre at de ikke krenkes. I en del situasjoner vil det imidlertid være lønnsomt for et selskap å
oppfylle enkelte menneskerettigheter
for å kunne gjennomføre en planlagt
forretningsidé. Det som imidlertid
hører til sjeldenheten er at et selskap
trekker seg fra en planlagt forretningsidé, når prosjektet uten tvil vil krenke
menneskerettighetene. Det er dette
som skaper utfordringer også i de tilfeller næringslivet krenker menneskerettighetene selv uten at dette har
vært intensjonen. Det er i slike situasjoner næringslivet tiltrekker seg nega-
18 000
Vil du at
kvalifiserte søkere
skal lese stillingsannonsen din?
Bruk Juristkontakt!
JURIS
w
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
nr
Keith
w
4
w
–
.
j
2012
u
r
46.
i
s
t
ÅrGanG
k
o
n
t
a
T
k
t
.
n
o
K o n
ta K
t
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findle
y og Wi
scons
in Inn
ocence
Projec
t
Tingre
tt bes
Vitnene tår på Tyn
set
fra Re
gjerin // Jobb som
gskvar
jur
talet // ist under
verne
Rus i
pli
arbeid
slivet kt
55
tiv oppmerksomhet, og utgjør hovedgrunnen til at næringslivet blir utfordret på hvilket ansvar de har i forhold
til menneskerettighetene.
John Ruggie har vært FNs spesialrepresentant for menneskerettigheter
og næringsliv i seks år og gikk av i fjor
sommer etter å ha ledet vervet over
to perioder. I løpet av denne tiden har
John Ruggie utgitt flere sentrale rapporter og undersøkelser som både
viser hvilke menneskerettigheter som
er sårbare for næringsvirksomhet og
hva selskaper kan gjøre for å sikre
respekten for disse rettighetene. John
Ruggie uttaler følgende:
«Some companies have made
themselves and even their entire
industries targets by committing
serious harm in relation to human
rights, labour standards, environmental
protection, and other social concerns».
John Ruggie illustrerer med dette
at det ikke er et spørsmål om
næringslivet skal oppfylle menneskerettighetene. Det er et spørsmål om
næringslivet bør stilles til ansvar for
de menneskerettighetskrenkelser de
begår og samtidig forebygge fremtidige krenkelser.
John Ruggie sin rapport «on the
issues of human rights and transnational corporations and other buisness
enterprises», bygger på en studie av
320 saker som ble innrapportert til
Buisness & Human Rights Resource
Centre om påståtte menneskerettighetskrenkelser begått av næringslivet.
Sakene ble innrapport mellom
februar 2005 og desember 2007 i all
hovedsak fra enkeltindivider, lokalsamfunn, NGOs, stater og interessenter. De påståtte krenkelsene berører i
gjennomsnitt 100 personer per sak,
men i enkelt av sakene er så mange
som 60 000 personer berørt. De ulike
anklagene om menneskerettighetsbrudd ble vurdert i forhold til Verdenserklæringen, SP, ØSK og Den
internasjonale arbeidsorganisasjonens
(ILO) sentrale dokumenter. Miljøødeleggelser ble også notert, fordi slike
ødeleggelser ofte kan ha en sammen-
56
heng med menneskerettighetsbrudd.
Rapporten skiller mellom næringslivets direkte krenkelser av menneskerettighetene og de mer indirekte krenkelsene. Med direkte krenkelser siktes det
til et selskaps egne handlinger eller
unnlatelser som kan føre til brudd på
individers og gruppers menneskerettigheter. Det kan for eksempel være bruk
av barnearbeid, manglende tilgang til
nødvendig helsehjelp, mangelfulle
hesleforsikringsordninger, bosetting på
fabrikker, miljøutslipp og krenkelse av
privat- og familieliv. Med de mer indirekte krenkelsene vises det til de tilfeller hvor et selskap kan dra nytte av
menneskerettighetsbrudd utført av en
tredjepart som leverandør, vertsstaten
selv, væpnede styrker og/eller andre selskaper. I rapporten vises det til et
eksempel hvor en vertsstat rydder/gjør
klart et landområde i forbindelse med
en nyetablering av et internasjonalt selskap og hvor staten i denne «ryddeprosessen» krenker blant annet de innfødtes rettigheter som retten til familieliv,
forsvarlig levestandard og retten til
bolig. I henhold til rapporten er Asia og
Afrika de verdensdeler som er mest
utsatt for menneskerettighetsbrudd
begått av næringslivet. Det er ikke
overraskende og kan i grove trekk forklares med «Governance gaps». Rapporten avdekker at det hovedsakelig er
tre grupper som er berørt av menneskerettighetsbrudd fra næringslivet:
arbeidere, lokalsamfunn og forbrukere
av varer og tjenester.
«Midwife function»
Det er liten tvil om viktigheten av
næringsvirksomhet. Slik virksomhet
er en nødvendig kilde for investeringer og det skaper arbeidsplasser. Samtidig generer det økonomisk vekst og
fører til redusert fattigdom. Det er
imidlertid globaliseringen som skaper
utfordringer for internasjonale selskaper, og hvor det oppstår en kollisjon
mellom virksomheten og menneskerettighetene spesielt i land med
«Governance gaps». Som Klaus M.
Leisinger uttrykker hviler arbeidet
med næringsliv og menneskerettigheter på den grunntanke, at det skal
være økonomisk lønnsomt for en
bedrift å utøve virksomheten i tråd
med menneskerettstandarder som har
til hensikt å sikre respekten av menneskerettighetene;
«Successful companies are those
that focus on responsibility rather than
power, on long-term success and social
reputation rather than piling shortterm results in top of the other».
Internasjonale selskaper som operer
i land med «Governance gaps» vil møte
økt risiko for å krenke menneskerettighetene, enn selskaper som operer i land
med sterk statlig regulering som sikrer
menneskerettighetene. I slike situasjoner kan et selskap forsøke å minimalisere risikoen for menneskerettighetsbrudd gjennom en såkalt «Midwife
function». «Midwife function» presenterer en gyllen middelvei som skal gjøre
det mulig å operere i land med «Governance gaps» samtidig som risikoen for
menneskerettighetsbrudd minimaliseres, jf. Klaus M. Leisinger «On Corporate Responsibility for Human rights».
«Midwife function» utfordrer selskapets ledelse til å stille følgende
spørsmål:
–– Hvilke menneskerettigheter står
selskapets virksomhet i fare for å
krenke?
–– Basert på den erfaring og kunnskap selskapet besitter er det noe
som tilsier at selskapet bør endre
virksomheten slik at den blir mer
i overensstemmelse med Global
Compacts ti prinsipper?
–– Er det områder innenfor selskapets virksomhet som utøves i tråd
med selskapets verdigrunnlag
men som allikevel avviker fra krav
som stilles fra anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner?
–– I hvilke situasjoner er selskapet villig til å imøtekomme bestemte krav
om oppfyllelse av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter og hvilke konkrete resultater må
komme ut av dette?
–– I hvilke land kan det skape sårbar-
––
––
––
––
het for eksempel for det sivile
samfunn, dersom selskapet kun
overholder vertslandets lovgivning? (”Governance gaps”)
Er selskapet forberedt på å imøtekomme og finne løsninger i slike
tilfeller?
Hvilke aktører i det sivile samfunn ønsker selskapet å samarbeide med og inkludere i interne
analyser, for å forsikre seg om at
informasjonen som selskapet
baserer sine beslutninger på er
fullstendige?
Hvor skal grensene trekkes for
selskapets ansvar for å respektere,
oppfylle og sikre menneskerettighetene og hvordan definerer selskapet sitt interessefelt?
Hva ligger i begrepet «medvirkning”?
I Amnesty International næringslivsundersøkelse fra 2011 ble 90 norske selskaper intervjuet om deres
beredskap på menneskerettigheter og
svarprosenten var på 87 %. Undersøkelsen viser at:
–– 9 av 10 norske selskaper har utarbeidet en policy for å unngå å
krenke menneskerettighetene
–– 8 av 10 har kontraktsklausuler
som skal hindre menneskerettighetsbrudd fra leverandører og
underleverandører.
–– Kun 1 % av selskapene tror det er
en høy risiko for at selskapet kan
krenke menneskerettighetene.
–– 21 % mener at det overhode ikke
er noen risiko for å krenke menneskerettighetene.
–– Det er kun er 38 % av selskapene
som faktisk gjennomfører analyser
av egen virksomhet for å kartlegge
eventuell risiko for å krenke menneskerettighetene. Dette til tross
for at flere av selskapene som er
intervjuet har virksomhet i land
med «Governance gaps».
–– Ingen av de statlige selskapene
som ble intervjuet mener at det
finnes noen risiko for at selskapet
bryter menneskerettighetene.
Avslutning
Amnestys næringslivsundersøkelse
viser at det store flertall av norske
bedrifter har utarbeidet policy for å
forhindre menneskerettighetsbrudd.
Samtidig viser undersøkelsen at størsteparten av norske bedrifter er av
den oppfatning at det ikke er noen
særlig høy grad av risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette til tross for
at det kun er 1/3 av selskapene som
faktisk gjennomfører risikovurderinger. Det er grunn til å stille spørsmål
ved hvorfor norske bedrifter vedtar
en egen policy for menneskerettigheter, hvis de er av den oppfatning at
det ikke er noen særlig høy grad av
risiko for menneskerettighetsbrudd?
Undersøkelse indikerer at det er
behov blant norske bedrifter for mer
kunnskap og veiledning om innholdet
av de enkelte menneskerettighetene,
samt metoder for hvordan selskaper
kan avdekke risiko for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet. I forslaget
fra Finansdepartementet står det blant
annet at norske bedrifter bør se nærmere på virksomheten og gråsoner av
denne, ved vurderingen av hvilke tiltak
som bør iverksettes. En slik tilnærming
er i tråd med FNs tilnærming til problemstillingen. En risikovurdering må
ta utgangspunkt i virksomhetens gråsoner, fordi det er selve virksomheten
som krenker menneskerettighetene. De
spørsmål «Midwife function» reiser, tar
nettopp sikte på å avdekke gråsonene
av selskapets virksomhet.
Finansdepartementets forslag om
rapporteringskrav for større norske
bedrifter er et skritt i riktig retning.
Dersom forslaget blir vedtatt er det
imidlertid behov for at departementet følger opp med retningslinjer som
viser til hvilke menneskerettsstandarder selskaper bør legge til grunn i sine
rettslige vurderinger, og som danner
grunnlaget for risikovurdering av
menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet.
Næringslivets ansvar for menneskerettigheten er hovedsakelig et ansvar
om å sikre respekten for menneskeret-
tighetene, altså good management
practice. «Governance gaps» utfordrer
imidlertid selskaper til å ta et større
ansvar for menneskerettighetene, ved å
bidra til oppfyllelse av grunnleggende
menneskerettigheter. Dette omtales
som corporate responsibility excellence
og kan illustreres gjennom et eksempel:
Legemiddelindustrien er en virksomhet som er tilbøyelig til å krenke
blant annet retten til helse og derav
også retten til liv. Dette fordi legemiddelindustrien blant annet selger
livsnødvendige medisiner til utviklingsland hvor «Governance gaps» er
utbredt. Medisinene som selges er ofte
så dyre, at størstedelen av befolkningen ikke har råd til å kjøpe dem. Staten går heller ikke inn og sikrer at
befolkningen får kjøpt disse medisinene til redusert pris. Enten gjennom
subsidier eller ved å regulere virksomheten i en slik grad at den ivaretar landets egeninteresser. Retten til medisiner er en sentral del av retten til helse
og regnes i dag som en av de grunnleggende menneskerettighetene.
Internasjonale legemiddelfirmaer
anser ofte denne type problemstilling
for å ligge utenfor selskapets ansvarsområde, fordi det er statens ansvar å
sikre befolkingen et forsvarlig helsetilbud. Det er allikevel denne type
problemstillinger selskaper bør engasjerer seg i. Som det fremgår av et
sitat fra OECDs rapport fra 1998:
«Generating economic profit so as
to enhance shareholders value in the
long term, by competing effectively,
is the primary objective of corporations in market economies. Corporate
Governance must acknowledge this
objective while simultaneously fulfilling broader economic, social and
other national objectives. This multiplicity of functions is complex but
necessary to the perpetuation of the
corporation and the market system.»
Charlotte Bayegan-Harlem, juridisk rådgiver
i folkerettseksjonen i Røde Kors og frivillig i Gate
juristen. De synspunkter som kommer frem
i artikkelen er forfatterens egne og gir ikke
nødvendigvis uttrykk for Røde Kors sine
holdninger på området.
57
Advokatfirma Tofte DA er med sine 17 advokater og 4 medarbeidere det største advokatfirmaet på Sørlandet. Firmaet holder
til i moderne lokaler i Havnekvartalet i Kristiansand sentrum. Advokatfirma Tofte DA yter juridisk rådgivning til næringslivet, og
har også et stort antall oppdrag for offentlige virksomheter og privatklienter. En stor del av vår rådgivning omfatter løpende
forretningsjuridisk rådgivning og konfliktløsning.
Stillinger som advokat/advokatfullmektig
Advokatfirma Tofte DA er i vekst. På denne bakgrunn søker vi etter to til tre advokater/advokatfullmektiger.
Det er ønskelig at de som søker har 3-4 års erfaring, gjerne fra annen advokatvirksomhet eller offentlige
myndigheter. For en av stillingene vil det være av særlig interesse dersom kandidaten har erfaring innen
skatte-/avgiftsrett.
For nærmere opplysninger om stillingene kontakt:
Adv. Hans Erdvik, mobil 414 20 885, e-post: [email protected]
Adv. Rune Andersen, mobil 934 27 965, e-post: [email protected]
Adv. Svein A Hagen, mobil 930 39 599, e-post: [email protected]
For nærmere opplysninger om Advokatfirma Tofte DA henvises til www.advtofte.no
Søknad med CV kan sendes innen 15. november 2012 pr e-post til: [email protected], eller pr post til:
Advokatfirma Tofte DA, Postboks 759, 4666 Kristiansand, merk konvolutten ”Stilling som advokat/advokatfullmektig”.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
KOMMUNEADVOKATEN
A
dvokAter/AdvokAtfullmektiger
Advokat/Advokatfullmektig
vikAriAt 2 år og engAsjementstilling 1år
2 års engasjement
Vi har to midlertidige stillinger ledig ved kontoret. Den
På grunn av midlertidig økning i oppdragsmengden lyser
ene er et vikariat på 2 år grunnet permisjon. Den andre
vi ut en engasjementstilling.
stillingen er en engasjementstilling på grunn av midler
tidig
økning
i oppdragsmengden.
Med stor
16000
ansatte
er Bergen kommune den største
arbeidsplassen på Vestlandet. Kommunen forvalter årlige
budsjetter
17 kommune
milliarder kroner
fordelt
Med
16000i størrelsesorden
ansatte er Bergen
den største
på
drift
og
investering.
Aktivitetene
varierer
over
et vidt
arbeidsplassen på Vestlandet. Kommunen forvalter
spekter
fra
tradisjonelle
offentlige
tjenester
til
eiendomsårlige budsjetter i størrelsesorden 16 milliarder kroner
forvaltning og byutvikling. Behovet for juridisk råd
fordelt
på drift og investering. Aktivitetene varierer
givning knyttet til disse forvaltningsoppgavene er
over
et
vidt spekter
fra tradisjonelle offentlige tjenester
omfattende
og økende.
til eiendomsforvaltning og byutvikling. Behovet for
juridisk
rådgivning
knyttet
til dissepålitelig
forvaltningsopp
Våre verdier
er: åpen,
kompetent,
og samfunnsgavene
er omfattende og økende.
engasjert.
Kommuneadvokaten
er Bergen kommunes
Våre
verdier er: åpen, kompetent,
pålitelig ogprosess
samfunns
fullmektig
i
saker
for
domstolene
og fylkesnemnd.
engasjert.
Kommuneadvokaten er Bergen kommunes prosess
fullmektig i saker for domstolene og fylkesnemnd.
Kontoret Alta
gir ogsåtingrett
råd i juridiske spørsmål til hele den
kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk
og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som
dekker de fleste rettsområder innen både privatrett og
Fra 01.03.2013 er det ledig stilling som dommerfullmektig
offentlig
rett. Det kreves juridisk embetseksamen/
ved Alta tingrett.
Dommerfullmektig
mastergrad i rettsvitenskap og praksis etter studiet.
Vi søker medarbeidere som evner å sette seg inn i nye
Alta tingrett er en fullfaglig
omfatter
problemstillinger
av så veldomstol.
faktiskRettskretsen
som juridisk
art.
kommunene
Loppa
og
Alta.
Det stilles høye faglige krav til søkerne. Erfaring som
dommerfullmektig eller tilsvarende juridisk praksis
Tingretten blir ledet av sorenskriveren, har 2 dommerfullvektlegges.
Også
kandidater er velkomne
til å
mektigstillinger
og årets
3,5 saksbehandlerstillinger.
Tingretten
søke.
ligger i Alta hvor det bor ca. 20.000 mennesker. Her er også
høgskole.
Tiltredelse: snarest.
Ansettelse på vanlige vilkår. Nedskriving av studielån
Varighet:
hhv 2 og 1 år, med mulighet for forlengelse
etter særlige regler. Politiattest vil bli innhentet.
Lønn: Etter avtale
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til
Kontaktperson:
sorenskriver Bjørnar K. Leistad, telefon 78 45 76 70.
Kommuneadvokat Helge Strand, telefon 55 56 61 03.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til
Alta tingrett, Postboks 1134, 9504 Alta
Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes:
innen tirsdag 05.11.2012.
Bergen kommune, Kommuneadvokaten
Postboks 7700, 5020 Bergen
Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert.
Søknadsfrist 28. mai 2010
ontoret gir også råd i juridiske spørsmål til hele den
K
kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og
samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som
dekker de fleste rettsområder innen både privatrett og
offentlig rett.
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsFylkesnemndene
barnevern og
sosiale
er seg
fritt
vitenskap.
Vi søker for
medarbeidere
som
evnersaker
å sette
stående
organer som avgjør
lov som
om barne
inn
i nye problemstillinger
av saker
så veletter
faktisk
juridisk
verntjenester
og lov
om sosiale
tjenester.
art.
Det stilles høye
faglige
krav til
søkerne. Erfaring som
dommerfullmektig eller tilsvarende juridisk praksis vektFylkesnemndene
er organisert
fire regioner,
region
legges.
Også årets kandidater
er ivelkomne
til å og
søke.
vest består av fylkesnemndene i Rogaland, Hordaland/
Sogn og Fjordane,
Tiltredelse:
snarest. Agder og Møre og Romsdal.
Regionen2ledes
Varighet:
år av en regionleder. I nemndene utenom
Rogaland
en av fylkesnemndslederne funksjon som
Lønn:
Etterhar
avtale
daglig leder underlagt regionleder.
Kontaktperson:
Fylkesnemnda i Hordaland/Sogn
og Fjordane
med
Kommuneadvokat
Helge Strand, telefon
55 56 61
03.
kontorsted Bergen har ledig følgende stilling:
Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes:
Fylkesnemndsleder
– jurist, engasjement i 6 måneder
Bergen
kommune, Kommuneadvokaten
med snarlig
Postboks
7700,tiltredelse.
5020 Bergen
Arbeidet
byr på og
utfordrende
oppgaver
og stiller store
Kopi
av vitnemål
attester blir
ikke returnert.
krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god
skriftlig og muntlig
fremstillingsevne
og evne til å
Søknadsfrist:
16. november
2012
arbeide under press. Søker må ha juridisk embets
eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant
arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra
domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig
egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges.
Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksom
het (IAvirksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli
tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders og
kjønnssammensetning og rekruttere personer med
innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for
tiden A79 og B21. Fra lønnen blir det trukket inn
skudd til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger ved daglig leder Torstein Røed,
tlf 55 56 41 70 eller fungerende regionleder Hilde
Heggelund, tlf: 97126708.
Elektronisk søknad merket ”Fylkesnemndsleder
Bergen” sendes Barne, likestillings, og inkluderings
departementet innen 26. mai 2010 se www.bld.dep.no.
• Følge opp juridiske spørsmål innen tros – og
livssynsfeltet.
• Rådgivning og saksbehandling innen kirkelige
regelverk.
• Utforming av regler og forskrifter.
Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd er de sentral
kirkelige råd for Den norske kirke, valgt av Kirkemøtet. Kirke
rådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ og
leder for øvrig arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger og et for
valtningsorgan som rapporterer til FAD. Mellomkirkelig råd er
Den norske kirkes fagorgan for økumeniske og internasjonale
spørsmål og Samisk kirkeråd for samisk kirkeliv og urfolksspørs
mål. De tre rådene har et felles sekretariat med ca. 70 tilsatte.
SENIORRÅDGIVER
KIRKERETT
Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring
og det åpner for nye muligheter til å utvikle kirkens
organisering. Den norske kirke skal fortsatt være en åpen
folkekirke og kirkelig organisering vil ha lokalmenig
hetens oppgaver og behov som utgangspunkt.
Vi søker etter en ny medarbeider som skal styrke vår
kompetanse innen kirkeordningsspørsmål. Arbeidsopp
gavene ligger i grensefeltet mellom det juridiske og det
organisasjonsfaglige med tyngdepunkt mot kirkerett.
Arbeidsoppgaver:
• Utvikling av kirkens rettslige grunnlag/forfatning.
• Delta i utarbeidelse av ny kirkeordning, herunder de
ulike organers ansvar og myndighet.
Ønsket kompetanse:
• Master i rettsvitenskap eller tilsvarende kompetanse.
• Kjennskap til, og forståelse for offentlig og privatrettslig organisering.
• Utredererfaring og kunnskap om offentlige
saksbehandlingsprinsipper.
• Spesialkompetanse innen ett eller flere relevante
saksområder/fagfelt.
• Kjennskap til Den norske kirke.
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne.
• Evne til selvstendig arbeid, nytenkning og
gjennomføring.
Vi tilbyr:
• Stillingen lønnes som 1364 seniorrådgiver, lønnstrinn
59 – 75 (kr 485 400 – 655 400). Svært gode pensjons
-og forsikringsordninger i Statens pensjonskasse.
• Moderne kontorlokaler i Oslo sentrum, fleksitid
og trivelig arbeidsmiljø. Kirkerådet er IA-bedrift.
• Det er krav om medlemskap i Den norske kirke.
Avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund, tlf 990 90 707
gir nærmere informasjon om stillingen.
Søknad registreres via www.kirkejobb.no – Kirkerådet.
Søknadsfrist 13. november 2012
Boazodoallohálddahus
Båatsoe-burriej reereme
Reindriftsforvaltningen
Reindriftsforvaltningen er Landbruks- og matdepartementets ytre fagetat for
reindriftsnæringen og er organisert med en sentraladministrasjon i Alta og
6 regionale kontorer., hhv i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og
Sør-Trøndelag/Hedmark.
For snarlig tiltredelse er det ved hovedkontoret i Alta ledig fast stilling som
Rådgiver/Seniorrådgiver - Jurist
Grunnet økende saksmengde er det ledig fast stilling som jurist ved
Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta.
Nærmere opplysninger om stillingen kan gis av underdirektør Pernille Pihl,
tlf. 78 45 70 25, mobil 48 23 83 39 eller assisterende direktør Tone Seppola
tlf. 78 45 70 30, mobil 95 77 85 75.
Fullstendig utlysning finnes på www.reindrift.no
Søknadsfrist er 02. November 2012.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både
jurister og
advokater med din
stillingsannonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Bergen tingrett er landets største fullfaglige domstol
i førsteinstans med totalt 75 medarbeidere, hvorav
21 dommere og 8 dommerfullmektiger.
Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som
akelseskommisjonen
er et uavhengig
organ
som behandler
behandler begjæringer
om gjenåpning
av straffesaker.
Den begjæringer om
ng av straffesaker.
Den har
sekretariatet
som utreder
sakenes faktiske og
har et sekretariatet
sometutreder
sakenes faktiske
og rettslige
sider før kommisjonen
om gjenåpningskal
skaltillates.
tillates. Sekretariatet
sider før kommisjonen
avgjøravgjør
om gjenåpning
Sekretariatet administreres
kommisjonens
leder,utredere,
og har
eres av kommisjonens
leder, ogavhar
for øvrig åtte
hvorav seks er
f

orøvrig
åtte
utredere,
hvorav
seks
er
jurister
og
to
har en
politi
g to har politifaglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet
kontorsjef og en
faglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet en kontorsjef og
. Kommisjonen
har Kommisjonen
lokaler i Oslo
en sekretær.
harsentrum.
lokaler i Oslo sentrum.
sjonens sekretariat
ønskes
tilsatt iønskes
6-12 måneders
engasjement
I kommisjonens
sekretariat
tilsatt
i 6–12 måneders engasjement
JURIDISK UTREDER
JURIDISK UTREDER
Dommerfullmektiger
Ved Bergen tingrett er det ledig 3 stillinger
som dommerfullmektig fra årsskiftet
2012/2013. Stillingene er ledig med forbehold
om budsjettmessig dekning.
Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende
dommerfullmektigavtale.
Fullstendig utlysing, med kontaktinformasjon
og elektronisk søknadsskjema finnes på:
www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
Bergen
tingrett
Søknadsfrist: 05.11.2012
etter jurist som skal arbeide med enkeltsaker for kommisjonen. Søkerne bør
Vi søker og
etterstraffeprosess,
jurist som skal og
arbeide
medkunnskap
enkeltsaker
nsikt i strafferett
ha god
om domstolenes ogTønsberg tingrett
for virksomhet.
kommisjonen.Erfaring
Søkernefra
børstrafferettspleien
ha god innsikt i straffendighetens
som forsvarer,
ogpåtalejurist
straffeprosess,
og ha en
godfordel.
kunnskap om dom
ullmektigrett
eller
vil være
stolenes og påtalemyndighetens virksomhet. Erfaring
somkunnskaper,
forsvarer, dommerfullmektig
ansettesfra
måstrafferettspleien
ha gode juridiske
selvstendighet og god muntlig
eller påtalejurist
vil være
en fordel.
g fremstillingsevne.
Det kan
bli krevd
uttømmende politiattest.
Ved Tønsberg tingrett blir det ledig en stilling som
dommerfullmektig med tiltredelse 01.12.2012 eller
Den som ansettes
må hamulig
gode juridiske
kunnskaper,
ge arbeidsstyrken
skal i størst
grad gjenspeile
mangfoldet i
etter avtale, samt et års vikariat med tiltredelse
og god muntlig og
fremstillingsgen. Det selvstendighet
er derfor et personalpolitisk
målskriftlig
å oppnå
en balansert alders- og
evne.
Det
kan
bli
krevd
uttømmende
politiattest.
mmensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 01.02.2013 eller etter avtale.
To dommerfullmektiger
statlige
arbeidsstyrken
størst
grad– 672 500).Fullstendig utlysning og kontaktinformasjon på:
avlønnesDen
som
seniorrådgiver
i ltr. skal
59 -i 76
(kr mulig
485 400
gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
www.jobbnorge.no
personalpolitisk
mål å oppnå en
balansert alders-leder
og Helen Sæter, tlf.
e opplysninger
fås ved henvendelse
til kommisjonens
kjønnssammensetning,
og rekruttere
personer
med
00. Søknad
med vitnemål og attester
sendes
til Kommisjonen
for Søknadsfrist 15. november 2012
akelse avinnvandrerbakgrunn.
straffesaker, Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo, eller til
enopptakelse.no. Innsendte vedlegg vil ikke bli returnert.
Stillingen avlønnes som seniorrådgiver i ltr. 59-76
(kr 485 400–672
frist 11. november
2012. 500).
Søknad med vitnemål og attester sendes til
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker,
Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo,
eller til [email protected].
Innsendte vedlegg vil ikke bli returnert.
Søknadsfrist: 11. november 2012.
www.gjenopptakelse.no
Førsteamanuensis/
universitetslektor i
juridiske fag
For mer informasjon: www.uin.no
Søknadsfrist: 8. november 2012
frantz.no
Nærmere opplysninger
fås ved henvendelse til
www.gjenopptakelse.no
kommisjonens leder Helen Sæter, tlf. 22 40 44 00.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 stats
advokatstillinger og 4,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
Hordaland fylke, og i straffesakssammenheng er embetet foresatt
Hordaland politidistrikt. Kontoret ligger i Bergen.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt stats
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Bud
sjettet (unntatt Økokrim) er i 2012 på ca. 148 millioner kroner.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige
ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre
tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle
rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse
overfor politiet.
Fast embete ved
Agder statsadvokatembeter
Ved Agder statsadvokatembeter er det ledig ett fast embete med
snarlig tiltredelse.
Embetet har i tillegg til embetslederen fire faste statsadvokater og
3,3 kontorstillinger. Embetskretsen dekker Aust- og Vest-Agder
fylker, og kontoret ligger i Kristiansand. I straffesakssammenheng
er embetet foresatt Agder politidistrikt.
For alle stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og
det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet og
tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, og det bes opplyst
om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på
offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i sam
funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer
med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må
være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ.
For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn.
Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen ved Agder statsadvokatembeter kan rettes til
kst. førstestatsadvokat Dennis Danielsen på telefon 38 17 64 40.
Søknad sendes til Agder statsadvokatembeter, Postboks 504 Lund,
4605 Kristiansand eller på e-post til [email protected]
Spørsmål om stillingene ved Hordaland statsadvokatembeter
kan r ettes til førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen på telefon
55 54 80 00. Søknader sendes til Hordaland statsadvokatembeter,
P.b. 263 Sentrum, 5804 Bergen eller på e-post til
[email protected]
Søknadsfrist er 15. november 2012.
To konstitusjoner ved Hordaland
statsadvokatembeter
Ved Hordaland statsadvokatembeter er det med ønsket tiltredelse
1. januar 2013 ledig to konstitusjoner som statsadvokat med
henholdsvis 10 og 12 måneders varighet.
Øystre Slidre kommune
Øystre Slidre kommune ligg i Valdres. Lokalsamfunnet er i rask
utvikling med reisemålet Beitostølen som motor. Beitostølen er
det beste reisemålet for langrenn og turskiløping i Noreg.
Beitostølen er inngangsport til Jotunheimen, med flott tur
terreng også om sommaren. Kommunen har gode velferds
tenester, 2 nye barneskuler og full barnehagedekning .
Jurist
Øystre Slidre kommune gjennomfører for tida ei
omorganisering der det vert oppretta ei eiga planavdeling
som skal ta hand om alle planog utviklingssaker
i kommunen. Vi ønskjer å styrke dette arbeidsfeltet
med en sjølvstendig, serviceinnstilt og samfunnsengasjert
medarbeidar med juridisk embetseksamen/mastergrad og
relevant arbeidserfaring. Stillinga er 100% fast stilling.
Vedkomande vil bli sentral i utarbeiding av overordna
kommuneplanar, men og i arbeidet med å gjennomføre
vedtekne planar så som utarbeiding av utbyggingsavtaler,
grunnerverv, grunneigaravtaler og avtalejus kring
offentlege innkjøp.
Lønn etter avtale. Nærare opplysningar ved rådmann
Øivind Langseth, tlf. 46940739, eller leiar av plan
avdelinga Hans Kr. Syversen tlf. 95124410.
Kommunen har gode pensjonsordningar gjennom KLP,
kan tilby hjelp til å skaffe bustad, og kan gje flytte
godtgjersle. Søknad skal innehalde CV og merkast med
arkivsaksnr 12/1107, og kan sendast elektronisk via
våre internettsider: www.oystre-slidre.kommune.no,
eller i post til Øystre Slidre kommune,
Bygdinvegen 1989, 2940 Heggenes
innan 14. november 2012
Kommunene på Nordmøre har inngått et samarbeid om gjen
nomføring av kommunalt tilsyn i medhold av planog byg
ningslovens bestemmelser. Kristiansund kommune vil være
vertskommune for samarbeidet og kommunens planog byg
ningsenhet vil bli stillingsinnehaverens arbeidssted.
Plan- og bygningsenheten ivaretar kommunens planog miljøvernansvar, byggesaksbehandling og kart-/
oppmålingsoppgaver. Plan- og bygningsenheten har
vel 20 medarbeidere med god kjønnsbalanse og
flerfaglighet. Ved enheten er det nå ledig 100 %,
nyopprettet, fast stilling som
juridisk rådgiver/advokat
fullmektig/advokat
– byggetilsyn
Vi søker en dyktig jurist som har lyst til å arbeide med
planog bygningsrett og saker knyttet til byggesaks
behandling, herunder tilsyn, ulovlighetsoppfølging og
klagesaksbehandling. Det er ønskelig med erfaring fra
kommunal byggesaksbehandling eller fra privat bygge-/
anleggsvirksomhet.
Vi legger vekt på:
• erfaring fra offentlig sektor og saksbehandling
• god skriftlig og muntlig framstillingsevne
• positiv serviceinnstilling og god samarbeidsevne
• god arbeidskapasitet med evne og vilje til å stå på
i en hektisk hverdag
Vi kan tilby interessante og spennende oppgaver i et
utviklende arbeidsmiljø både faglig og sosialt. Enheten
har medarbeidere med allsidig bakgrunn; ingeniører,
planleggere, jurister, naturvitere og arkitekt. Lønn etter
avtale. God offentlig pensjonsordning.
For ytterligere opplysninger, kontakt
planog bygningssjef Geir Aakvik på tlf. 91 61 31 34,
e-post [email protected].
Stillingen vil være tilknyttet byggesaksavdelingen
som behandler saker etter planog bygningsloven,
konsesjonsloven, eierseksjonsloven og søknader om
dispensasjoner fra arealplaner.
Kommuneadvokat Ole Ødegård på tlf. 41 50 32 01
eller advokat hos Kommuneadvokaten Birgitte Røsgaard
på tlf. 97 47 05 11 kan også kontaktes for eventuelle
spørsmål om stillingen.
Stillingen vil kunne utformes som en stilling som
advokatfullmektig dersom dette er ønskelig. Dette vil
eventuelt skje i samarbeid med Kommuneadvokaten
i Kristiansund kommune. En slik stilling vil kunne
innebære muligheter for prosedyre. Det er også mulig
for advokater med egen bevilling å søke stillingen.
Søknadsfrist: 12. november 2012.
Søknad på stillingen sendes elektronisk, se annonse
på www.kristiansund.kommune.no under
«Ledige stillinger».
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
90 år
08.11.1922, Dagfinn Grymyr
75 år
11.11.1937, Ruth Didriksen
18.11.1937, Torunn Urheim
18.11.1937, Bjørn Vesterdal
26.11.1937, Henrik Brown
26.11.1937, Inge Mørkved
70 år
05.11.1942, Tove Martha Nakken
12.11.1942, Aud-Inger Aure
14.11.1942, Bjørn Eidem
17.11.1942, Finn Gulbrandsen
18.11.1942, Olav Sønderland,
Rogaland politidistrikt
27.11.1942, Stein Inge Spurkland,
Advokatfirmaet Seland DA
28.11.1942, Ole Bjarne Hagen
29.11.1942, Jette Robsahm
01.12.1942, Normann Rudi
05.12.1942, Jon Erik Halvorsen
60 år
04.11.1952, Nina Mår
08.11.1952, Sindre-Jacob Bostad,
Plougmann & Vingtoft AS
10.11.1952, Arne Martin Jakobsen,
Advokatkollegiet Kindem & Co
11.11.1952, Randi Haukebø, Øvre
Romerike tingrett
11.11.1952, Bjørn Helliesen, Advokat
firma Helliesen Kvernberg AS
12.11.1952, Morten Beck,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
13.11.1952, Olav Jan Hellesøe,
Utenriksdepartementet
15.11.1952, Jarl Yngve Glent, Delta
16.11.1952, Arne Gjeraker, Advokat
Arne Gjeraker
18.11.1952, André Fimreite, Norges
Automobilforbund NAF
20.11.1952, Per-Roar Berntsen,
Nordre Vestfold tingrett
21.11.1952, Janne Kristiansen,
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
28.11.1952, Jens Petter Berg,
Høgskolen i Oslo og Akershus
29.11.1952, Lars Ole Evensen,
Borgarting lagmannsrett
29.11.1952, Jens Mundal, Advokatene
Thornes m.fl.
06.12.1952, Yngve Johannes Andersen,
Handelshøyskolen BI, Forsikring
50 år
03.11.1962, Hans Martin Moxnes,
Entreprenørforeningen Bygg og
Anlegg (EBA)
03.11.1962, Trond Flydal,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
03.11.1962, Randi Borgen, Oslo
Universitetssykehus HF
04.11.1962, Unni Norum.
Politidirektoratet
04.11.1962, Lars Nilsen,
Skattedirektoratet – Oslo
64
06.11.1962, Tore Mevik, Advokathuset
Harstad DA
06.11.1962, Thorstein Larsen, NAV
Aust-Agder
07.11.1962, Olav Magnus Hohle, SørTrøndelag tingrett
08.11.1962, Espen Vhile, Trygderetten
12.11.1962, Kristin Bergfjord, Telenor
Norge AS
12.11.1962, Camilla Bennin,
Høgskolen i Lillehammer
12.11.1962, Mona Hertzenberg,
Romerike politidistrikt
12.11.1962, Annicken Agerup, Skatt
Sør – Tønsberg
13.11.1962, Jannike Syse, NAV
Kontroll Nord
14.11.1962, Trine Myrvold Wikstrøm,
Skedsmo kommune
14.11.1962, Liv Solveig Pettersen,
Advokatforum
16.11.1962, Guri Elisabeth Molven,
Gulating lagmannsrett
16.11.1962, Jim Krüger Olsen, Skatt
Øst – Oslo
16.11.1962, Anne-Louise Nore, NAV
Pensjon Oslo
17.11.1962, Ellen Catherine Trosvik,
Advokatfirmaet Campbell & Co AS
18.11.1962, Anne Helene Osberg,
Advokatfirmaet Selmer DA
20.11.1962, Trond Olsen Aspaas,
Advokatfirmaet Erbe & Co DA
21.11.1962, Mette Cappelen, Blehr &
Co. Advokatfirma DA
22.11.1962, Marlen Kamilla Sletten,
Vestfold politidistrikt
25.11.1962, Tine Kari Nordengen,
Borgarting lagmannsrett
25.11.1962, Linda Kråkenes,
Fylkesmannen i Finnmark
26.11.1962, Gøril Pedersen, Statens
vegvesen, Vegdirektoratet
01.12.1962, Ingun Medhus, KLP
Skadeforsikring AS
02.12.1962, Alexander Holst, SeaBird
Exploration Norway AS
04.12.1962, Laila Bolstad, Toll- og
avgiftsdirektoratet
04.12.1962, Audun P Aanæs, Justisog beredskapsdepartementet
05.12.1962, Egil Hamarhaug,
Kriminalomsorgen Region Vest
– Bergen fengsel
06.12.1962, Merete Hessen, Skånland
kommune
Ansettelser og utnevnelser
Aarrestad, Anne Marie, sorenskriver,
Jæren tingrett
Apenes, Hans Christian,
forhandlingssjef/advokat, Den
norske jordmorforening
Arntsen, Eivind, advokat, Dalan
Advokatfirma DA
Arthur, Rannveig, advokat,
NITO – Norges Ingeniør og
Teknologorganisasjon
Asbøll, Ulrikke, advokat, Onsagers AS
Ashraf, Sanaa, advokat, Gram, Hambro
& Garman Advokatfirma AS
Askheim, Lars Olav, partner,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Aursnes, Ingunn-Sofie, direktør,
Utlendingsnemnda
Bakkevig, Einar, personalsjef, Oslo
kommune – Brann- og
redningsetaten
Bakkevig, Johannes, advokat,
Advokatfirmaet Hestenes og
Dramer & Co. ANS
Bakstad, Ingrid, advokatfullmektig,
Ernst & Young Advokatfirma AS
Beneventi, Karen M. Skretting, senior
contract analyst, North Atlantic
Management AS
Berg, Tina, advokat, HELP Forsikring AS
Bjørne-Larsen, Alexandra Désirée,
advokat, Den Norske
Advokatforening
Bore, Hanne Irene, advokat, Norsk
olje og gass
Bruusgaard, Elisabeth, rådgiver,
Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE)
Byberg, Kasandra, advokatfullmektig,
SIMONSEN Advokatfirma DA,
Stavanger
Bø, Johanne Koll-Hansen,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Corneliussen, Knut Meek, dommer
fullmektig, Alstahaug tingrett
Dambakken, Tom Andre,
spesialrådgiver, Oslo
Universitetssykehus HF
Ellefsen, Sten Are, contracts officer,
Kongsberg Satellite Services AS
Enehaug, Hilde-Kristin, seksjonssjef,
Pasientskadenemnda
Erlingsen, Astrid Elisabeth, finansråd,
Ertzeid, Aina Mee, politiadvokat,
Økokrim
Ferguson, Anne-Li Norderhaug,
seniorrådgiver, Universitetet i Oslo,
Norsk senter for
menneskerettigheter
Francke, Halvor Christian, advokat,
EVRY ASA
Fronth, Jarl Johan, advokat, Bendixen
Advokatfirma
Fyrileiv, Bertil Møller,
advokatfullmektig, Arntzen de
Besche Advokatfirma Trondheim
AS
Gidske, Jan Roar, rådgiver,
Kystverkets hovedkontor
Gisholt, Marianne Aasland, rådgiver,
Sivilombudsmannen
Greve, Jan Hagfors, advokat,
Advokatfirma Lie & Co. DA
Hellenes, Ingvill, advokatfullmektig,
Oslo Advokatkontor
Hodne, Øyvind, advokat, Frende
Forsikring
Holen, Hanne Kristin Skaarberg,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
Holgernes, Tord Honne, jurist, Bergen
kommune – Samferdselsetaten
Holthe, Ida Dybdal, konsernadvokat,
Boreal Transport Norge
Holtvedt, Helene, politiadvokat,
Telemark politidistrikt
Isdahl, Cecilie, advokat, Odfjell Drilling
AS
Jahnsen, Lars Vegard, skattejurist,
Skatt Øst, Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Johansen, Svetlana Petricheva,
juridisk rådgiver, Statens vegvesen
Region Nord
Johnsen, Maiken Schønningsen,
advokatfullmektig, Barentz Advokat
AS
Jørgensen, Frode Sander,
advokatfullmektig, Sandvika
Advokatkontor
Jørstad, Ida, grunnerverver, Statens
vegvesen Region Øst
Karterud, Sonja Karina, rådgiver,
Arbeidsdepartementet
Killi, Cathrine Schlytter, lead contract
manager, GE Oil & Gas
Kolsrud, Tonje, rådgiver, Norsk
Pasientskadeerstatning
Kristiansen, Børge Andre,
politifullmektig, Oslo politidistrikt
Kristiansen, Marit, seniorkonsulent,
Teleplan Consulting AS
Larsson, Ina Birgitte, rådgiver, Bergen
kommune
Lyster, Cathrine Lykke Riseng,
seniorrådgiver,
Løvoll, Jostein, seniorrådgiver,
Sivilombudsmannen
Marrable, Ylva, rådgiver, Datatilsynet
Mauritzen, Per Våland, advokat,
ProJure Advokatfirma DA
Møller, Kenneth, dommerfullmektig,
Jæren tingrett
Notøy, Tore Tøsse, kommuneadvokat,
Rennesøy kommune
Nyberg, Trude Seland, juridisk
rådgiver, Elverum kommune
Næsfeldt, Jørn Ditlev, rådgiver, Norsk
Pasientskadeerstatning
Oppegaard, Martin Hill, utvalgs
sekretær, Fornyings,- admini
strasjons- og kirkedepartementet
Ottersland, Unni Kathe,
personvernkoordinator,
Utlendingsdirektoratet
Pedersen, Gøril, leder for HR-etat,
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Pilgaard, Marianne Støkken,
manager, KPMG AS
Ringnes, Ole-Kristian,
Kristen Sverre Fari AS
Risten, Lene, seksjonsleder, Troms
politidistrikt
Roll-Matthiesen jr., Atle, adm.
direktør, Lillehammer kommune,
Ungdoms-OL
Rønningen, Heidi, head of compliance
and risk co, Arctic Fund
Management AS
Samnøen, Audun, advokat, Tenden
Advokatfirma ANS
Sande, Gunnhild, tilsynsleiar/
byggesak, Førde kommune
Sandvold, Christin Oftebro, rådgiver,
Klima- og
forurensningsdirektoratet
Sem-Onarheim, Jannicke Ane Søraas,
rådgiver, Os kommune
Sevaldsen, Berit, kvalitetsleder,
Brødrene Røsand
Sjøli, Åshild Eikenes, seniorrådgiver,
Inventura AS
Skjold, Henriette, subcontracting
coordinato, Aibel AS
Slapgård, Audhild Synnøve, jurist,
Innherred Samkommune
Smørvik, Marius Gundersen,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Wigemyr & Co DA
Solheim, Trond Erik, advokat, Homble
Olsby advokatfirma AS
Sortland, Christoffer Nordby,
Steenstrup Stordrange DA
Stenersen, Anja Perminow,
politifullmektig, Romerike
politidistrikt
Syversen, Berit Grimsrud, jurist,
Kontoret for voldsoffererstatning
Thomassen, Kjeld Arne Rogde,
advokat, Ernst & Young
Advokatfirma AS
Thorheim, Anja Ingrid, senioradvokat,
Langseth Advokatfirma DA
Thori-Aamot, Bente, seniorrådgiver,
Stortinget
Thorshaug, Audun Øwre, juridisk
rådgiver, Sør-Trøndelag
fylkeskommune
Tollefsen, Merete, politifullmektig,
Oslo politidistrikt
Trovåg, Steinar Eskild, advokat,
Arntzen de Besche Advokatfirma
AS
Vang, Hårek M, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for sosiale saker i
Nordland
Vengstad, Bente, politifullmektig, Oslo
politidistrikt
Volla, Kenth Rune, legal counsel,
Norsk Hydro ASA
Westlie, Nikolai Astrup, advokat, NHO
Mat og Landbruk
Wrangell, Andreas, tax manager,
Nexans Norway AS
Øien, Anne Marie Sanne,
politifullmektig, Oslo politidistrikt
Nye medlemmer i Juristforbundet
Aas, Tore, advokat, Meglerhuset
Bekkeløkka As
Apland, Katrine, rådgiver, NAV
Tvedestrand (kommune)
Barlaup, Erlend, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Betten, Camilla, førstekonsulent, NAV
Innkreving
Brogård, Marianne Marny B.,
saksbehandlinger,
Brukerklagenemnda for
elektronisk kommunikasjon
Christoffersen, Tormod S., advokat,
Oslo Advokatfellesskap
Dagestad, Henrik, politifullmektig,
Asker og Bærum politidistrikt
Dyresen, Daria, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Eidslott, Audun, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Gardner, Paul Robert, fagkonsulent,
Oslo kommune – Næringsetaten
Gulliksen, Marie-Louise Hauan,
førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Hansen, Marlen, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Hansen, Øystein, sekretariatsleder,
Nordland fylkeskommune
Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen,
avdelingsdirektør, NAV Troms
Herredsvela, Asbjørn,
byggesaksbehandler/rådgiver,
Eigersund kommune
Jacobsen, Harald Søndenå, rådgiver,
Sivilombudsmannen
Kresse, Nina Henrichson,
førstekonsulent, Oslo politidistrikt
Meenen, Wiebe van, seniorrådgiver,
Helsedirektoratet
Molberg, Eline, fagkonsulent, Oslo
kommune – Næringsetaten
Mustafa, Rameen, Universitetet i Oslo,
Det juridiske fakultet
Rosenvold, Ronny, advokatfullmektig,
Arntzen de Besche Advokatfirma
AS
Smith, Jannicke, rådgiver, Sund
kommune
Winge, Siri Martine Sjåfjell,
førstekonsulent, NAV Lønnsgaranti
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Aaserud, Jesper, Universitetet i Oslo
Aasgaard, Kristine A., Universitetet i
Oslo
Ajvazi, Fatlinda, Universitetet i Tromsø
Akhter, Asia, Universitetet i Oslo
Alsvik, Hildegunn, Høgskolen i
Buskerud
Andersen, Karoline Fjellstad,
Bentzen, Karen Øien, Universitetet i
Tromsø
Bergsjø, Nora, Universitetet i Oslo
Birkeland, Benedicte Brandt,
Brekke, Rikke Grytemark,
Brynjulfsen, Andrea, Høgskolen i
Lillehammer
Christie, Anders Askham,
Christoffersen, Charlotte Buck,
Dundas, Guro S., Universitetet i
Tromsø
Emmerhoff, Synne Graue,
Englund, Marte, Universitetet i Oslo
Fisher, Angela Maria Genabel,
65
Fossem, Camilla Borna, Studenter i
utlandet
Fuglerud, Anniken Larsen,
Gabrielsen, Erik, Universitetet i Oslo
Golden, Vibeke, Universitetet i Oslo
Greve, Annette, Universitetet i Oslo
Grindahl, Carl Fredrik, Universitetet i
Oslo
Grønnbakk, Marius Torsteinsen,
Universitetet i Tromsø
Grøtte, Anneli, Universitetet i Oslo
Gundersen, Kaja Weberg,
Haanes, Fredrik O., Universitetet i
Oslo
Haga, Amelie Lied, Universitetet i Oslo
Himmich, Manal, Universitetet i Oslo
Hvistendahl, Henrik, Universitetet i
Oslo
Istre, Anette, Universitetet i Oslo
Jacobsen, Monica Behn, Universitetet i
Oslo
Jakupovic, Elma, Høgskolen i
Buskerud
Jamina, Darija, Universitetet i Oslo
Jankila, Mia Tessem, Universitetet i
Tromsø
Johansen, Kristoffer, Universitetet i
Tromsø
Kalac, Majda, Universitetet i Oslo
Kassa, Julia, Universitetet i Oslo
Kaumba, Stephen Muteba,
Folkeuniversitetet i Agder – FU
Kristiansand
Kleivene, Sofie, Universitetet i Oslo
Kobro, Susanne C., Universitetet i Oslo
Kristoffersen, Camilla, Universitetet i
Tromsø
Kvalbein, Camilla, Universitetet i Oslo
Larsen, Ann Michelle, Universitetet i
Oslo
Larsen, Henning, Universitetet i
Tromsø
Larsen, Ola, Universitetet i Tromsø
Lia, Pernille Gjerde, Universitetet i
Oslo
Lund, Ann-Cecilie, Universitetet i
Bergen
Lund, Hannah Advocaat, Universitetet
i Bergen
Lundèn, Christer, Universitetet i Oslo
Lundgren, Ingrid Marie, Universitetet i
Oslo
Lysne, Ingrid Vik, Universitetet i Oslo
Lysne, Ingvild, Universitetet i Oslo
Malik, Ali, Universitetet i Oslo
Maloku, Lejla, Universitetet i Oslo
Margula, Susanna, Høgskolen i
Buskerud
Maric, Adnan, Universitetet i Oslo
Martinsen, Kine Nordby, Høgskolen i
Buskerud
Mjaaland, Martin Juell, Universitetet i
Oslo
Moe, Marius Skammelsrud,
Myhrvold, Rikke, Universitetet i Oslo
Måsøval, Fay Strømskag, Universitetet
i Bergen
66
Nicolaysen, Simen A., Universitetet i
Tromsø
Nilsen, Hanne Caroline, Universitetet i
Oslo
Næss, Knut M. Klever, Universitetet i
Oslo
Oganezova, Karina, Universitetet i
Tromsø
Pedersen, Tord, Universitetet i Tromsø
Petterson, Lene Moen, Universitetet i
Tromsø
Ranum, Elisabeth, Høgskolen i
Buskerud
Restan, Bjørn Tarek, Universitetet i
Oslo
Richter-Hoffstad,
Kristine,Universitetet i Oslo
Riffat, Faiza, Universitetet i Oslo
Riise, Fredrik, Universitetet i Oslo
Ringstad, Andreas, Universitetet i Oslo
Sandahl, Even Torarin,
Folkeuniversitetet i Agder – FU
Kristiansand
Sandnes, Tonje Kristiansen,
Universitetet i Tromsø
Selvik, Ingrid Adele, Universitetet i
Oslo
Sogn, Eva Kristine, Universitetet i Oslo
Storhaug, Arthur Thorsen, Høgskolen
i Lillehammer
Sundt, Sigrun Therese, Universitetet i
Tromsø
Svendsrud, Bjørn-Kristian,
Syslak, Ingrid Victoria, Universitetet i
Oslo
Sætre, Henrik, Universitetet i Oslo
Trengereid, Sindre, Universitetet i
Oslo
Tronvik, Andrea, Universitetet i Oslo
Trovum, Silje Marie, Høgskolen i
Buskerud
Tufto, Solveig Stefanussen,
Ulsaker, Silje Caroline, Høgskolen i
Buskerud
Urke, Kathinka, Universitetet i Tromsø
Urke, Lisa, Universitetet i Oslo
Wold, Carina, Universitetet i Oslo
Ødegården, Kari Bryge, Universitetet i
Oslo
Maria Therese Halvorsen (27)
er ansatt som
advokatfull
mektig i FØYENs
avdeling Eien
dom Entreprise.
Hun ble uteksa
minert fra
Universitetet
i Bergen i 2010
og skrev masteroppgave om
begrensninger i arbeidsgivers
styringsrett med fokus på det
arbeidsrettslige saklighets
krav. Hun har valgfag i arbeids
rett, selskapsrett og internasjo
nal sivilprosess. Høsten 2007 tok
hun også valgfag ved Université
de Paris Nanterre, Frankrike,
med hovedvekt på internasjonal
kontraktsrett. Foruten diverse
traineeopphold i studietiden har
hun sin arbeidserfaring fra
Samferdselsdepartementet,
hvor hun hovedsakelig arbeidet
innenfor fagfeltene forvaltnings
rett, vegtrafikkrett og EU/EØSrett.
Haakon Løvaas Haaland (28)
er ansatt som
advokatfull
mektig i FØYENs
avdeling
Eiendom
Entreprise.
Han har fra sin
tidligere praksis
som rådgiver
hos Fylkesmannen i Oslo og
Akershus bred erfaring innenfor
planog bygningsrett. Han ble
uteksaminert fra Universitetet
i Bergen i 2009 og skrev master
oppgave om medvirkning til
krenkelse av åndsverksloven
§ 2 på internett. Høsten 2007
tok han valgfagene sine ved
Hamline University School of
Law i St. Paul, Minnesota, med
hovedvekt på kontraktsrett.
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder (direkte valgt)
Karianne Løken, nestleder (direkte valgt)
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning
og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten
gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no
eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke
produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no.
For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre
medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en
rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller
kontaktinformasjon til [email protected] eller
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje
skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om
JURISTFORBUNDETS
MASTERGRADSSTIPEND
Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den
enkelte og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger
for vår demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske
forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt
i lovverket og rettsystemets funksjon og konsekvens.
Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges
Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 50t 000,-) til
jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave.
Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning
i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l.
Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l.
Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteroppgavene i sitt
videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller
annen offentliggjøring.
Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema
og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent
Solveig Dahl Kongsvik på e-post [email protected] innen 12. november 2012.

Juristkontakt 8

Transcription

Similar documents

Endelig jurist - Norges Juristforbund

Juristkontakt 7

Juristkontakt 8

Juristkontakt 2

Juristkontakt 6

Juristkontakt 2

Juristkontakt 9

Juristkontakt 9

Juristkontakt 4

Oppgaver til teksten - Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Rapport om brukertesting av forslag til ny forsvarslov