Juristkontakt 2
Transcription
Juristkontakt 2
JURIST w w NR w 2 . – j 2012 u r i 46. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n ta k t Statsadvokatene Forbereder bevisføringen i terrorsaken Studentenes ulike lønnsforventninger // Vil ha bachelorene inn i Juristforbundet // Arbeidsrettsnestoren Ingeborg Moen Borgerud // På jobb i forsvarsindustribedrift o Ny utgave: NORGES LOV ER I salg fra 16. mars Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2012. HOVEDUTGAVE: ISBN 978-82-450-1254-5 | 860,– inkl. mva. FINGERMERKER TIL NORGES LOVER: ISBN 978-82-450-1256-9 | 65,– inkl. mva. S Æ R T RY K K med faglige og historiske noter Særtrykk i salg nå Fagbokforlaget utgir særtrykk av enkeltlover fra Norges Lover i samarbeid med Lovsamlingsfondet, Det juridiske fakultet, UiO og Lovdata. fagbokforlaget.no/saertrykk e-post: [email protected] ordretelefon: 55 38 88 38 Innhold 5 Leder 6 Statsadvokatene 12 Siden sist 14 Studentenes drømmejobber 16 Voldsoffererstatning og 22. juli 18 Vant masterstipend 20 Gatejuristen mot bortvisninger 22 Jusprofessorer nektes advokatpraksis 24 Ny gransking av Nobelkomiteen 26 Bachelorenes plass 32 Doktorgrader 37 Oppslutningen om sentrale forhandlinger 38 Ingeborg Moen Borgerud 43 De historiske dokumentene 44 Jus i Thales 48 Arbeidslivet 50 Fagartikkel 52 Curt A. Lier mener 53 Fag / Meninger / Debatt – Torvald C. Løchen – Gunnar Nerdrum – Geir Larsen 56 Juss-Buss kommenterer 58 Stilling ledig 64 Nytt om navn 6 Statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden teller ned til terrorsaken i april. 14 Studentenes ønskejobber 26 Bachelorenes plass 38 Ingeborg Moen Borgerud Undersøkelse viser ulike lønns forventninger mellom kjønnene. Anne Bang Lyngdal ved Høgskolen i Buskerud mener bachelorene hører hjemme i Juristforbundet. Hun ledet arbeidslivslovutvalget men innrømmer at ikke alt lar seg gjennomregulere. 44 Jus i forsvarsindustrien Erik Normann Warberg er juridisk direktør i Thales. Det er en ny yrkesgruppe. Etter hvert som den blir bedre kjent, vil den nok bli svært etterspurt. Anne Bang Lyngdal, side 31 er k Do to ad rgr – e sid 32 Foto: Heia Espen / Palookaville Vi søker advokater som vil kombinere karriere og familieliv HELP Forsikring er et av Norges største miljøer innen privatrett. Vi er i kraftig vekst, og nå trenger vi deg! I HELP Forsikring får du som advokat raskt utfordrende oppgaver og mulighet for prosess, uten å måtte ofre livet utenfor jobben. Kontakt oss i dag! www.help.no/jobb Statsadvokater på utstilling I denne utgaven treffer du statsad vokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden. De to er i disse dager travelt opptatt med å forberede seg til 22.juli-saken som starter opp i april. Tidligere har vi presentert 22/7-enheten i Oslopolitiet og i neste utgave kan du lese om Geir Lippestad og forsvarerteamet. Vi kommer framover også til å pre sentere bistandsadvokatene og andre aktører i saken som starter opp 16. april. I likhet med andre som er involvert i saken, peker også Inga Bejer Engh og Svein Holden på det enorme medietrykket de opplever, og at det ikke bare handler om saken og de valgene de gjør som statsadvokater. Men det private deler de ikke med pressen forteller de to. Delt en del med pressen er det imidlertid andre som har gjort. Lekkasjene i saken er uten side stykke. Vitneavhør, bilder og rap porter har blitt lekket til pressen. Det verserer til og med påstander om avlytting av Rettsmedisinsk kommisjon. D e to statsadvokatene sier ikke overraskende at alle lekka sjene er uheldige og at det er pro blematisk at informasjon fra politi ets etterforskning blir fortløpende publisert i mediene når innsamlin gen er myntet på hovedforhandlin gene. Om lekkasjene har en uheldig effekt på påtaleoppgaven mener de er for tidlig å si. Men de vil ikke ute lukke at lekkasjene kan få følger i etterkant av rettssaken. I en sak som dette er det ikke over raskende at det kommer store mengder lekkasjer og debatten om hva pressen skal få tilgang til er allerede i gang. Mange peker på Sverige, hvor pressen får større til gang på politiets materiale enn i Norge. D iskusjonen om lekkasjer og pressen er bare ett av en rekke temaer som diskuteres som aldri før i forbindelse med 22.juli saken. Saken har ført til diskusjoner langt utenfor juristenes rekker om dilem maer og problemstillinger som ikke er nye, men som mange oppdager nå. Det er bra at flere får innsyn i juristenes arbeid på denne måten. Hele Norge snakker om valgene som tas og alt er på utstilling. Men det fører også til en utfordring for juristene – for det er sjelden det dreier seg om enkle svar og enkle løsninger. F or statsadvokatenes del kan det dreie seg om kontakt med de pårørende for å forklare gangen i straffesaken og hva de kan forvente av en rettsprosess. De sier det er «et betydelig informasjonsbehov blant de pårørende», men også et stort informasjonsbehov blant hele befolkningen. Svein Holden sier det slik: «Tidvis er det utfordrende å se på alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset inn sikt i grunnlagsmaterialet.» Les hele intervjuet med de to på de neste sidene. Ole-Martin Gangnes redaktør [email protected] JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes [email protected] Journalist: Henrik Pryser Libell [email protected] Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik [email protected] MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS [email protected] Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 12. mars 2012. Redaksjonen avsluttet 13. februar 2012. Juristkontakt arbeider etter r edaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 Statsadvokatene På kontoret har Svein Holden en tidslinje over tiltaltes liv og virke frem til pågripelsen. Den går fra det ene vinduet til det andre, over tre vegger. 6 Juristkontakt 2 • 2012 i 22.juli-saken Statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden er i disse dager travelt opptatt med å forberede seg til 22.juli-saken som starter opp i april. På kontoret har de så langt 65 permer med sakspapirer. Og medietrykket er stort. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen – Blir dere kontaktet av andre enn pressen og de involverte i saken? – Nei, det er sjelden. Forrige uke fikk jeg en bok om frelse i posten. Jeg vet ikke hvorfor. Antakelig fra noen som har lest om oss. Vi får et og annet innspill fra eksterne aktører, men vi forholder oss først og fremst til sakens dokumenter, til politiet, de pårørende og til retten. Alt annet får vente. Det er nok som det er, sier de. På kontoret til de to statsadvokatene står det til nå 65 permer med sakspapirer. For å komme gjennom det hele får de bistand fra Oslo-politiets analyseavdeling. ” – Er det å snakke med media en del av aktoroppdraget i denne saken? – Det vil jeg absolutt si. Vi har bestemt oss for å være åpne rundt prosessen, fordi vi mener det tjener saken, totalt sett. Vi tror det er viktig og riktig at folk blir kjent med oss og forstår hva oppgaven vi har innebærer, sier Inga Bejer Engh til Juristkontakt. Mens vi snakker ringer Svein Holdens mobiltelefon. Det er Dagbladet som vil ha svar på noe, og Holden svarer at de får vente på pressemeldingen. – Er det uvant med så mye presseinteresse? – Vi har jo hatt saker før som har fått mye medieoppmerksomhet, så helt nytt er det ikke for oss. Men det er klart at denne saken har et helt annet omfang. Medieomtalen handler ikke denne gang bare om saken og våre valg som statsadvokater, men om oss personlig. Men det private, som familien og hvem vi er hjemme, det deler vi ikke med pressen. Det er helt bevisst. Det blir ingen «hjemme hos»reportasjer hos oss, sier de. Vi har ingen folke domstol, men en velfungerende rettsstat – Jeg har begynt å lese ekstra på kveldene nå, for å være sikker på at jeg skal komme gjennom alt, sier Inga Bejer Engh. – Blir det lite privatliv? – I perioder, svarer de. Begge har barn og ektefeller og prioriterer derfor å komme hjem til middag. – Så får man heller fortsette å jobbe utover kvelden. Trykket i saken går i bølger, noen ganger er det mer hektisk enn andre. Det tetter seg som regel til mot slutten, før selve hovedforhandlingen, sier Bejer Engh. Medierådgiver Ingen sak de har hatt har vært i nærheten av å være slik i medienes søkelys. – Prinsipielt sett er det en rettssak som alle andre. Men omfanget, det faktum at gjerningen er så grusom og at det er så mange som er opptatt av saken, skiller den fra andre saker. – Leser dere alt mediene skriver om saken? – Nei, vi forholder oss til det som er sakens dokumenter slik vi alltid gjør. Bejer Engh sier hun blar gjennom papirutgavene av de fleste avisene en gang hver dag og Holden følger med på de fleste av nettavisene. Men de sier at det ikke nytter å lese alt som skrives om saken. De har heller ikke noen som leser det for dem, men de har knyttet til seg en medierådgiver, som de iblant konsulterer om hvordan de skal møte pressen. Det kan være helt praktiske spørsmål som hvilke kanaler man skal snakke med når, eller hva man bør si og ikke si. Eller hvordan man håndterer at spørsmål også kommer fra utenlandsk presse. Et google-søk på de to statsadvokatene, får opp topptreff på nettsteder som The Telegraph, USA Today og flere andre utenlandske stormedier med millioner av lesere. – Det er årevis siden jeg googlet meg selv og jeg har hvert fall ikke tid nå, sier Inga Bejer Engh. Det samme gjelder Svein Holden. De fikk oppgaven i midten av august i fjor. De visste hva de gikk til, og var ikke i tvil da deres sjef Jørn Maurud spurte. Begge hadde også på forhånd tenkt gjennom om de ville ta oppdraget dersom det bød seg. Det jobber til sammen tretti statsadvokater ved Oslo statsadvokatembeter, i tillegg til tjue ansatte i administrasjonen. Forrige sak Svein Holden hadde var det såkalte Skøyen-drapet. Inga Bejer Enghs forrige sak var en stor narkotikainnførselssak. Juristkontakt 2 • 2012 7 ” Breivik må håndteres innenfor det systemet vi har per nå. Så får vi heller ta en diskusjon i etterkant om hvorvidt reglene er optimale eller ikke – Skapte det noen misunnelse hos kolleger at dere fikk oppdraget? Det er jo et oppdrag som sikkert mange kunne tenke seg. – Nei, det har vi ikke merket det spor til. Tvert imot. Her er det et arbeidsmiljø med forbausende lite spisse albuer i forhold til typen oppdrag vi har og det at vi har så mange unge advokater sultne på å bryne seg på faget, sier Inga Bejer Engh. Det er ingen andre enn de to som jobber med saken, men de jobber fulltid med den. – Vi har tett kontakt med Riksadvokaten og har jevnlige møter med ham. Vi har også kontakt med juristene som leder etterforskningen. Dersom det er behov for juridiske avklaringer, har vi også mye kompetanse på eget kontor, sier Inga Bejer Engh. Rettstaten på prøve – Hva er de vanskeligste vurderingene dere nå gjør? – Det er nok å vurdere hvilke tema som skal være gjenstand for 8 Juristkontakt 2 • 2012 bevisføring og hvordan det skal presenteres for retten. En annen utfordring, foruten faktum og det juridiske, er rett og slett å forklare allmennheten hva de gjør, forteller de to statsadvokatene. – Vi tar sikte på å være åpne og forklare allmennheten og de pårørende hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Det bør man alltid gjøre, men det er klart det er spesielt i denne saken, der hver eneste lille bit og hvert eneste valg flombelyses i mediene. Inga Bejer Engh føler det iblant som om rettsstaten blir satt på en viss prøve i denne saken. – Vi må følge spillereglene og vi må forklare hvorfor det er viktig å følge dem. Vi har et humant strafferettsystem i Norge og dette systemet er nå stilt overfor en uvanlig grusom handling. Likevel må den håndteres innenfor systemet. Det er når regelverket blir satt på prøve at det gjelder å holde fast ved de prinsippene vi har som regulerer den jobben vi gjør, sier hun. – Vi har ingen folkedomstol, men en velfungerende rettsstat, sier Inga Bejer Engh. Hun og Holden ser at sakens omfang og søkelyset på saken kan reise en debatt om strafferetten. – For oss som jobber til daglig med jus på strafferettsfeltet, er mange av de tingene vi ser i denne saken kjente temaer. For andre kan det være nytt. For eksempel dette med bruken av sakkyndige eller hvilke reaksjonsformer vi har overfor farlige og utilregnelige lovbrytere. Mange oppdager kanskje nå hvordan systemet fungerer, og stiller spørsmålstegn ved regelverket som sådan. Derfor er det desto viktigere at vi forklarer hvorfor vi gjør det vi gjør, sier de to. Om det skal være en debatt om hvordan regelverket skal eller bør være, forholder de seg ikke til den nå. – Breivik må håndteres innenfor det systemet vi har per nå. Så får vi heller ta en diskusjon i etterkant om hvorvidt reglene er optimale eller ikke, sier Bejer Engh. ” Tidvis er det utfordrende å se på alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset innsikt i grunnlagsmaterialet Lekkasjer De to føler det som om hele Norge er på tilskuerplass på en daglig basis. Det er ikke bare milepælene i saksgangen som granskes, men også for eksempel materialet fra etterforskningen. Vitneavhør og mye annet har blitt lekket til pressen. – At det skjer før hovedforhandlingen er ikke heldig. Det er problematisk at informasjon fra politiets etterforskning blir fortløpende publisert i mediene når innsamlingen er myntet på hovedforhandlingene, sier Bejer Engh. – Mener dere at lekkasjene har en uheldig effekt på påtaleoppgaven? – Det er det for tidlig å si. Nå er saken under etterforskning, sier Bejer Engh og understreker at politiet har sagt at lekkasjene har en uheldig effekt på den pågående etterforskningen. Bejer Engh og Holden utelukker ikke at lekkasjene kan få følger i etterkant av rettssaken. – Vi får kanskje en debatt i ettertid om hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor media bidrar til å trykke bevismateriale som ikke skal spres til allmennheten. Det er alvorlig og kan føre til at mange fremtidige vitner ikke tør å uttale seg fritt til politiet i frykt for at forklaringen skal spres. Folk forteller ofte sensitive personlige ting i avhør. De skal ikke la være å snakke av frykt for at det de sier kan komme på trykk i landets aviser. Statsadvokatene har også kontakt med de pårørende, enten ved støttegrupper på fylkesnivå eller nasjonalt nivå eller ved at enkeltpersoner henvender seg til dem. Ikke minst dem er det viktig å forklare gangen i straffesaken for. – Vi forklarer dem hvordan prosessen er, hva vår rolle er og hva de kan forvante av en rettsprosess. Det er et betydelig informasjonsbehov blant de pårørende, sier Bejer Engh, men legger til: – Jeg mener det er et stort informasjonsbehov blant hele befolkningen. – Tidvis er det utfordrende å se på alle uttalelsens som kommer fra personer som har begrenset innsikt i grunnlagsmaterialet. At folk uttaler seg bastant blant annet om Breiviks psyke etter å ha lest kun deler av rapporten og ikke en gang møtt ham, har nok overrasket oss begge, sier Svein Holden. Ansvaret – Er det vanskelig å skulle forklare komplisert jus til både menigmann, jurister og de involverte partene? – Egentlig ikke. Vi er vant til å forklare for både lekmann og lærd når vi er i retten. Den ene dagen kan vi gå i lagmannsretten og forsøke å forklare jus og faktum på en lettfattelig måte for en lagrette, mens man den andre dagen går i Høyesterett og legger frem vanskelige juridiske spørsmål uten overflødige ord. Så dette har vi litt trening på fra før. – Føler du ansvar? – Jeg føler et ansvar. Samtidig føler jeg meg trygg på den jobben jeg gjør. Jeg er glad for at jeg har holdt på mye Juristkontakt 2 • 2012 9 med strafferett før jeg fikk denne saken, sier Bejer Engh. – Det er ikke et lammende ansvar, men et stort ansvar, sier Svein Holden; – Det er mange som har forventninger til rollen vi har nå. Om man ikke lar seg prege av det er man i overkant kald. Men vi kan bare mer eller mindre konstantere at det er umulig å innfri alle forventinger. Noen av dem er innbyrdes motstridene og i andre tilfeller vil vi rett og slett ikke klare å oppfylle alle forventningene. Til syvende og sist må vi gjøre opp vår egen mening og fronte det vi synes er riktig. En av forventing de ikke kan innfri, er å ikke la tiltalte få snakke i retten. – De pårørende og berørte reagerer ofte på at en tiltalt får forklare seg lenge i retten, sier Holden. 10 Juristkontakt 2 • 2012 ” Vi får kanskje en debatt i ettertid om hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor media bidrar til å trykke bevismateriale som ikke skal spres til allmennheten Et annet eksempel på en forventing som de ikke fant å kunne innfri var da de besluttet å ikke be om en ny sakkyndigvurdering. – Vi mente det var foretatt gode og grundige nok undersøkelser. Den beslutningen var det som kjent mange meninger om, sier Holden. – Noe av problemet med debatten rundt de sakkyndige har vært at de som skal besvare mange av de spørsmålene som har blitt reist ikke har hatt lov til å uttale seg før saken er til behandling i retten, utfyller Bejer Engh: – Sånn sett har den offentlige debatten vært vanskelig å forholde seg til. De som skal svare, kan ikke svare. Mange av de spørsmålene som har blitt reist vil vi derfor først få svar på når de sakkyndige forklarer seg i retten. Objektivitetskrav De to aktorene presiserer at de gangene de ikke kan innfri forventingene må de i det minste tilstrebe å forklare folk hvorfor de ikke kan innfri. Noen har også kritisert dem for å «sette seg i en dommerposisjon» når de har uttalt seg om Breiviks tilregnelighet. – Det inngår i påtalemyndighetens jobb å gjennomgå og vurdere det faktagrunnlaget som etterforskningen avdekker. Denne vurderingen inneholder så vel en bevisvurdering som en rettslig vurdering, herunder også valg av reaksjon. Vi må gjøre oss opp en mening om bevisene vil holde i retten og om vilkårene for å straffe er tilstede eller ikke. Slik er det i alle straffesaker, også i denne, sier Bejer Engh. Hun minner om at påtalemyndigheten er pålagt et objektivitetskrav som gjelder i alle faser av etterforskningen. – Dersom man ikke tror at domstolen vil straffedømme en siktet, skal ikke straffesak fremmes. Vurderingene av disse, ofte vanskelige spørsmål, er dypest sett basert på en «spådom» om hvilket utfall saken kan få i domstolen. På denne måten «forskutterer» vi langt på vei rettens avgjørelse, men det er påtalemyndighetens rolle. Det er ikke å sette seg i dommerrollen, slik vi har blitt kritisert for, sier Bejer Engh. – Tiltalen ser annerledes ut hvis vi begjærer tvungent psyksisk helsevern i stedet for ordinær straff. Når tiltalen tas ut, må vi derfor ha gjort oss opp en mening om vilkårene for å idømme straff er tilstede eller ikke. På hjørnekontoret sitt i Universitetsgata 7 har Svein Holden en tidslinje over tiltaltes liv og virke frem til pågripelsen. Den går fra det ene vin- Oslo Tinghus bygges om til rettsaken i april. Her fra et av fenglingsmøtene. duet til det andre, over tre vegger. Mange detaljer er med, fra hvordan bilen kjørte inn i regjeringskvartalet til detaljer om Breiviks politiske liv. – Har dere i bakhodet at saken kan ankes? – Ja, det er klart. Men det påvirker ikke jobben. Det får vi bare ta som det kommer, sier de begge. Om Behring Breiviks forsvarere, sier de: – De har vært ryddige og konstruktive. Det kommer sikkert til å gjenspeiles i klima under saken. Knallgode foredragsholdere 4 parallelle fagspor Kongressfest Bygg nettverk og bli inspirert og faglig oppdatert! – Tenker dere over at Behring Breivik også leser det dere uttaler? – Nei, men jeg tror ikke jeg ville gjort noe annerledes eller sagt noe annet av den grunn. Jeg lar meg ikke påvirke av ham, sier Inga Bejer Engh. Hun og Holden har bare sett tiltalte én gang, i et lukket fengslingsmøte. – Kunne dere vært forsvarer i denne saken? – Vi har aldri vært forsvarere, så vi har ikke tenkt over det, svarer begge. JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Juristkontakt 2 • 2012 11 Thommessen på topp i advokatkåring Topp tre i Finansavisens nye kåring er Thommessen, Wiersholm og BA-HR. Vinner av årets prestasjon er Geir Lippestad. Advokatundersøkelsen som presenteres i Finansavisens jusbilag gir flest poeng til Thommessen. Wiersholm får flest pallplasseringer og BA-HR får den største oppturen siden forrige kåring. De enkeltadvokatene som får flest poeng er Christian Fr. Michelet i Arntzen de Besche og Erik Keiserud i Hjort. Sistnevnte er også årets allrounder samt årets vinner på feltet privatrettslig prosedyre. Andre vinnere på ulike felter er Gunnar Marthinsen (Thommessen) på fornybar energi og klima, Stig L. Bech (BA-HR) på fast eiendom, Espen Tøndel (Simonsen) på IT og telekommunikasjon, Erling O. Lyngtveit (Hjort) på økonomiske straffesaker, Nils Henrik Petterson (Schjødt) på entrepriserett/verkskontrakter, Christian Fr. Michelet (Arntzen de Besche) i olje og gass samt årets internasjonale advokat, Knut Ro (Ro Sommernes) i konkurs- og insolvensrett, Siri Teigum (Thommessen) i konkurranserett, Erik Ramm Siri Teigum i Thommessen (Foto: Thommessen) (Wiersholm) i bank og finans, Erik Blaker (Wiersholm) og Jan Fredrik Rafen (BAHR) innen forsikringsrett, Arne Ringnes (Thommessen) i immaterialrett og media, Trond Eilertsen (Wikborg Rein) i shipping og offshore, Jan Fougner (Wiersholm) i arbeidsrett, Ole Kr. Aabø-Evensen i oppkjøp og fusjoner, Kim Dobrowen (Thomessen) i emisjoner og børsnoteringer og Einar Harboe (Harboe) innen skatterett. Erik Keiserud i Hjort var sammen med Christian Fr. Michelet de enkeltadvokatene som fikk flest poeng i Finans avisens undersøkelse. (Foto: Kjetil Ree) Erik Thyness (Wiersholm) er konkurrentenes mest ettertraktede. I kategorien årets prestasjon vant advokat Geir Lippestad. Årets nykommere er Ståle R. Kristiansen (Thommessen), Rune Opdahl (Wiersholm), Espen A. Werring (Haavind) og Hans Kenneth Viga (Wiersholm). Sammenlikner Behring Breivik med fredsprisvinner Kinas boikott av Norge kan fortsette i mange år, sier en halvoffisiell kinesisk representant til NRK. Victor Zhikai Gao er blant annet direktør for China National Association of International Studies (CNAIS) som er finansiert av Kinas utenriksdepartement. Nylig deltok han på konferansen Oslo Energy Forum. – Hvis folk i Norge fortsatt mener at det Liu Xiaobo står for er småtteri, så misforstår dere fullstendig hvorfor Kinas regjering straffer Norge. Og dette kan fortsette i mange år. Hvert land har sine følsomme punkter. For eksempel hadde dere den store tragedien her i Oslo 22. juli i fjor. Hvis et land skulle gratulere denne nordmannen og gi ham en utmerkelse, så ville hele det norske folk bli traumatisert. På spørsmål om han sammenlikner fredsprisvinner Liu Xiaobo med Anders Behring Breivik, sier han: – Det er en vurdering. I Kina mener regjeringen at hvis Lius program blir iverksatt, vil millioner av liv gå tapt. Advokatbransjen ansetter Ni av de største advokatkontorene i Oslo skal ansette rundt 150 jurister i år, ifølge tall Finansavisens jusbilag har hentet inn. Thommessen har planer om å ansette 30 –40 personer. Advokatenes disiplinærsaker gikk ned I 2011 kom det inn totalt 468 klager på advokater til disiplinærsystemet. I 2010 var tallet 491, noe som gir en nedgang på ca 5 %. I 37 % av sakene ble klagen gitt medhold, melder Advokatforeningen. – Advokatforeningen er fornøyd 12 Juristkontakt 2 • 2012 med at antall disiplinærsaker går ned. Dette endrer imidlertid ikke foreningens standpunkt om at den norske disiplinær- og tilsynsordningen må legges om. Dagens ordning er for komplisert, og den er ikke i tilstrekkelig grad uav- hengig av staten. Dette er særlig problematisk fordi staten også er den motparten som advokatene oftest møter i retten, på vegne av sine klienter, sier generalsekretær Merete Smith. Uskyldig satt 14 år på dødscelle Amerikanske John Thompson satt 18 år i fengsel, 14 av dem på dødscelle, for en forbrytelse han ikke hadde begått. Syv ganger fikk han beskjed om at dato for henrettelse var fastsatt, men nå er han renvasket og tilkjent 14 millioner dollar (80 millioner kroner) i oppreisning. Ifølge Innocence Project forsøkte myndighetene i Louisiana først å avspise Thompson med ti dollar og en bussbillett da de måtte løslate ham. Innocence Project krever at USAs folkevalgte ledere styrker de eksisterende rutinene og om nødvendig skaper nye for å styrke innsynet i påtalemyndighetens arbeid og muligheten for å stille den til ansvar, melder NTB. Vil gjennomgå regler for utilregnelighet På en debatt i regi av Oslo redaktørforening tok riksadvokat Tor-Aksel Busch til orde for å utrede dagens regler for utilregnelighet etter 22. julirettssaken. – I dagens system er det slik at om retten er i tvil om tiltalte er tilregnelig eller ikke, blir det ikke straff. Det kan være et rart system, men sånn er det, sa Busch ifølge Aftenposten. Tema for debatten var Frykter overvåking av ansatte hvem som skal dømme – rettsapparatet eller psykiatrien. I panelet var alle enige om at dommeren bestemmer, men de var også enige om at dommere svært sjelden ser bort fra psykiaternes konklusjoner. – Jeg håper denne debatten kan røske litt opp i systemet, og bevisstgjøre dommerne. De har hatt en tendens til å abdisere, men må se problemstillingen i øynene. For dette handler om skjønn, og er ikke en telleøvelse, sa Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Færre arbeidsrettssaker Forbundet tror arbeidsgivere rundt om i landet overvåker tidsbruken på alt fra dobeFra 2009 til 2011 søk til private telefonsamhar antallet taler og røykepauser til arbeidsrettssaker tusenvis av ansatte, skriver meldt til Oslo Dagbladet. – Vi vet at overtingrett falt med våking av ansatte dessverre blir nesten 30 promer og mer utbredt. i Norge. Derfor tar vi sent. I fjor ble det nå grep for å kartlegge hvor stort omfanget meldt inn 215 egentlig er. Men det er grunn til å tro at arbeidsrettssaker dette gjelder flere tusen arbeidstakere i til Oslo tingrett. Norge, sier advokat Pål Behrens, leder for Det er en nedden juridiske avdelingen i Finansforbungang på 14 prosent fra året før. I 2009 det. Behrens forteller at flere selskaper i kom det inn hele 297 arbeidsrettssaker til fjor høst innførte målesystemer for å loggdenne domstolen, melder Finansavisen. føre ansattes private gjøremål. Finansforbundet mener det er greit å måle på gruppenivå, ikke på individnivå. 180x33 men annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden Norges Juristforbund har fått tegnet et emblem. Emblemet vil nok ikke bare bli mottatt med tilfredshet. Det kan være mange gode og akt verdige grunner til å mislike emblemer i sin alminnelighet og dette emblemet i særdeleshet. Flertallet har imidlertid nå fått sin rett. (Et jakkemerke er også under utarbeidelse og kan kjøpes i sekretariatet) Juristkontakt for 30 år siden Et par av møtedeltakerne pekte på at man ikke har fått den raske utvikling i EDB-bruk blant jurister som man regnet med for fire-fem år siden og at det kanskje fremdeles vil gå noen år før det blir alminnelig med EDB-installasjoner. Byråsjef Høyer på sin side spådde at utviklingen vil komme som en eksplosjon. (Byråsjef Jon Bonnevie Høyer har kjøpt en microdatamaskin til justisdepartementet ) Juristkontakt for 20 år siden Advokater fra Oslo krets av Den Norske Advokat forening tilbyr gratis juridisk rådgivning til privat personer og mindre næringsdrivende i Oslo og Akershus. Bak prosjektet står en styringsgruppe og Advokatvakten ble offisielt åpnet 4. Februar. Tilstede var justisminister Kari Gjesteby. (Advokatvakt åpnet i Juristenes Hus i Oslo) Juristkontakt for 10 år siden Alt for mange kjenner bare til rettssaker gjennom de amerikanske seriene av typen Ally McBeal og liknende. De tror det er slik det foregår i en norsk rettssal. (Journalist og jurist Kjetil Kolsrud vil åpne opp rettssalene i større grad for tv og radio) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅK . Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no Translations Juristkontakt 2 • 2012 13 Ikke likestilling i jusstudentenes jobbdrømmer Guttene forventer 34 000 kroner mer i startlønn De kvinnelige jusstudentene ønsker balanse mellom arbeid og fritid og legger vekt på en trygg jobb og etikk. De mannlige er mer opptatt av prestisje og har høyere forventninger til startlønnen. Av Ole-Martin Gangnes Det er selskapet Universum som årlig kartlegger norske studenters karrierepreferanser og drømmearbeidsgivere. Den siste undersøkelsen, foretatt i fjor vår, viser at jentene og guttene legger vekt på ulike ting når de skal ut i arbeidslivet. På spørsmål om hva som er drømmearbeidsgiver ved første jobb, er det imidlertid flere arbeidsplasser som er felles for begge kjønn. Blant jentene er det politiet som ligger på topp, akkurat som ved forrige undersøkelse. Blant guttene ligger Utenriksdepartementet på topp – også det likt med forrige undersøkelse. Jentene har UD som nummer to og guttene har politiet på syvende plass. Arbeidssteder som tingrettene, Regjeringsadvokaten, Høyesterett, Statoil og advokatfirmaet Thommessen er felles på begge lister. Men når det gjelder advokatfirmaer, er det kun Thommessen som er inne på topp ti listen hos jentene – på en niende plass. Hos guttene er advokatbransjen langt bedre representert på ønskelisten; 14 Juristkontakt 2 • 2012 med Wikborg Rein helt oppe på andre plass, BA-HR på fjerde, Thommessen på sjette og Wiersholm på åttende. Flere av advokatfirmaene har klatret på popularitetslisten hvis man sammenlikner med forrige måling i 2010. Det gjelder både Thommessen, Wikborg Rein og BA-HR. Lønn Den gjennomsnittlige lønnsforventningen blant jusstudentene er på 419.478,- kroner, viser undersøkelsen. Det er en forventning som fort kan ligge for høyt dersom man får sin første jobb i en statlig virksomhet. Ifølge Juristforbundet er minstelønn i staten på 372.700,- kroner (tall fra hovedoppgjøret i 2010), selv om forbundet ser at fastlønn i praksis ofte ligger over dette. Studentenes lønnsforventning, særlig guttenes, er mer tilpasset privat sektor. Lønnsstatistikk fra Juristforbundet viser at den reelle begynner- lønnen for jurister i privat sektor ligger på mellom 412.619,- kroner og 430.000,- kroner. I tillegg er det individuelle avvik basert på erfaring og markedsverdi. Men lønnsforventningene er ulik mellom kjønnene, vider studentundersøkelsen. Jentene har i gjennomsnitt en forventning om startlønn på 408.601,- kroner. Tilsvarende for guttene er 443.086,- kroner. Det utgjør en forventningsforskjell på 34.485,- kroner. Studentene er også spurt om det er viktig med overtidsbetaling, -kompensasjon. Det er flere jenter enn gutter som synes det er viktig med slik kompensasjon. Ulike prioriteringer Undersøkelsen fra Universum tar også for seg studentenes holdninger. Også her er det ulikheter mellom kjønnene. Jentene legger større vekt på at arbeidsplassen skal ha en høy Topp 10 jobbene etisk standard, gapet til guttene utgjør her over 20 prosent. For guttenes del er det viktig at det er en prestisjefylt arbeidsplass – det er helt oppe på en tredjeplass i prioriteringsrekkefølgen som gjelder arbeidsgivers rykte. For jentene ligger dette på sjetteplass. På spørsmål om hvor viktig det er at arbeidsplassen er sikker, mener jentene at dette er langt viktigere enn det guttene gjør. Det samme gjelder betydningen av at arbeidsplassen legger til rette for en god balanse mellom jobb og fritid. – Den enkelte students oppfatning av muligheter og drømmer er ikke upåvirket av samfunnet han eller hun lever i, og det arbeidsmarked en skal inn i ved endt utdannelse, sier Kristin Krogvold, advokat og samfunnspolitisk fagsjef i Norges Juristforbund. Hun tror det kan være mange grunner til for eksempel at advokatfirmaene er dårligere representert på kvinnenes ønskeliste enn på mennenes. – Vi vil anta at dette henger sammen med responsen på flere av de andre spørsmålene, knyttet til vurdering av jobbsikkerhet, balanse mellom arbeid og fritid og etisk standard En studentundersøkelse om drømmearbeidsgivere vil trolig bygge på både myter om og realiteter i arbeidslivet, dette gjelder også advokatbransjen, sier Krogvold. Forskjellene Hun merker seg de ulike forventningene om startlønn. – Forskjellene i kvinners og menns respons i undersøkelsen er ikke overraskende hvis vi ser på tidligere generell forskning på arbeidsliv, men likevel litt skuffende når vi nå skriver 2012. Vi vet at det er i Norge er en forskjell mellom menn og kvinners lønnsinntekt. Det er en forskjell i hvor mye menn og kvinner jobber, men også når dette er justert for arbeidstid utgjør kvinners lønn omtrent 85 prosent av menns lønn. Vi vet også at kvinner og menn i stor grad arbeider innen hver sine sektorer, pri- Dette er jusstudentenes topp-10-lister over ønskede arbeidssteder Jenter 2011 1 Politiet 2 Utenriksdepartementet 3 Tingrettene 4 Justisdepartementet, lovavdelingen 5 Regjeringsadvokaten 6 Økokrim 7 Høyesterett 7 Statoil 9 Thommessen 10 Justisdepartementet, øvrige avdelinger Jenter 2010 – En studentundersøkelse om drømmearbeidsgivere vil trolig bygge på både myter om og realiteter i arbeidslivet, sier advokat Kristin Krogvold, fagsjef for samfunnspolitikk i Norges Juristforbund. vat-offentlig og dette er nok den viktigste grunnen til lønnsgapet. Forskjellen i forventet startlønn stemmer altså i stor grad overens med realitetene i dagens arbeidsmarked, sier hun – I forhold til at undersøkelsen er foretatt blant jusstudenter kan det være interessant å vise til at lønnsgapet mellom kvinner og menn er større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og lavlønnsgrupper. Hun viser også til NOU 2008:6 Kjønn og lønn, som slår fast slår fast at: «I barnefasen kan det å ha en forutsigbar arbeidsdag uten pålagt overtid og mulighet til å jobbe deltid bety vel så mye som lønn. Mødre utfører fortsatt betydelig mer av arbeidet på hjemmebane enn fedre. Man kan derfor anta at det har vært viktigere for mødre enn for fedre å søke seg til jobber som er egnet til å kombinere yrkesliv med familieliv.» – For Norges Juristforbund vil det være viktig å fortsette arbeidet med å gjøre det mulig, både for kvinner og menn, å kombinere arbeid med familieliv. Dette gjelder for eksempel at foreldre må ha lik rett til foreldrepen- 1 Politiet 2 Utenriksdepartementet 3 Tingrettene 4 Regjeringsadvokaten 5 Justisdepartementet, øvrige avdelinger 6 Justisdepartementet, lovavdelingen 7 Økokrim 8 Høyesterett 9 Statoil 10 Statsadvokatembetene Gutter 2011 1 Utenriksdepartementet 2 Wikborg Rein 3 Høyesterett 4 BA-HR 4 Regjeringsadvokaten 6 Thommessen 7 Politiet 8 Wiersholm 9 Statoil 10 Tingrettene Gutter 2010 1 Utenriksdepartementet 2 Justisdepartementet, lovavdelingen 3 Tingrettene 4 Wikborg Rein 5 Regjeringsadvokaten 6 Politiet 7 Statoil 8 Høyesterett 9 BA-HR 10 Wiersholm ger, basert på egen opptjening, og at muligheten for å ta ut foreldrepermisjon organiseres på en fleksibel og ikke-byråkratisk måte, sier Krogvold. Juristkontakt 2 • 2012 15 Kontoret for voldsoffererstatninger Vil ikke ha forskjellsbehandling etter 22.juli Regjeringen foreslår å øke taket for voldsoffererstatning i kjølvannet av terroren 22.juli. Den øvre grensen for volds offererstatning bør i så fall endres for alle tidligere voldsofre, sier juristene ved Kontoret for voldsoffer erstatning Av Ole-Martin Gangnes Regjeringen foreslår å øke taket for voldsoffererstatning fra 3,2 millioner kroner til 4,7 millioner (fra 40 til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp), og de vil gi endringen tilbakevirkende kraft. Dermed skal det gjelde alle som ble voldsofre i løpet av 2011. Juristforbundets tillitsvalgte ved Kontoret for voldsoffererstatning har uttalt seg om forslaget til endringene, som initiert av terrorhandlingene 22. juli, og de er kritiske til forslaget. Det er også flere andre høringsinstanser. Dersom en går inn for å gi den øvre grensen tilbakevirkende kraft, mener Juristforbundet at en bør gi lovendringen tilbakevirkende kraft helt til 1. juli 2001, da voldsoffererstatningsloven ble gjort gjeldende. – Også før 1. januar 2011 har det vært voldsofre som er blitt alvorlig skadet etter alvorlige voldshandlinger, og som på grunn av dette er har blitt varig uføre. Juristforbundet påpeker at mange voldsofre har fått kravene sine avgrenset av det tidligere taket, heter det i høringssvaret. – Juristforbundet har ikke innvendinger mot at voldsoffererstatningens øvre grense følger samfunnsutviklingen. Dette er viktig for både søkere fra 22. juli, men også andre voldsofre. Dette gjelder særlig søkere som er 16 Juristkontakt 2 • 2012 Fra hvilket tidspunkt skal en eventuell økning i taket for voldsoffererstatning gjelde? Juristene ved Kontoret for voldsoffererstatning er kritiske til Regjeringens forslag. utsatt for mishandling og/eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem har fått store skader, ofte har de ikke forsikring der de kan søke dekning, og vil dermed ha rett på dekning utover 40G. – Jeg synes det er gledelig at det gis tilbakevirkende kraft, men det vil være urettferdig for de som ble voldsofre før 22.juli, sier bistandsadvokat Christian Lundin til NRK. Han forteller at han har fått reaksjoner fra tidligere klienter som lurer på hvorfor det ikke gjelder dem også. – Det er personer som kanskje aldri kommer seg ut i arbeid. De trenger hjelp i det daglige og de trenger kanskje å bygge om boligen sin, sier Lundin. Regjeringen foreslår også at det skal gis adgang for domstolene å overprøve Erstatningsnemnda for voldsofres vedtak med hensyn til oppreisningsnivået. Juristene ved kontoret for voldsoffererstatning har motforestillinger. – En domstolsprøving vil etter Juristforbundets syn kunne skade likebehandlingsprinsippet. En må her merke seg at søkermassen ved Kontoret for voldsoffererstatning gjerne er mennesker som har fått sine økonomiske ressurser og sin psykiske helse satt tilbake på grunn av en voldshendelse, eller har levd under traumatiske forhold. Juristforbundet er redd for at en domstolsprøving i realiteten utelukkende vil være åpen for ressurssterke søkere, og slik sette ressurssvake søkere i en dårligere posisjon, skriver juristene ved kontoret. I høringssvaret pekes det også på flere prinsipielle spørsmål ved at lovgiver griper inn i arbeidsfordelingen mellom domstolen og forvaltningen. – Dersom en ønsker at domstolene skal ha prøvingsrett over voldsoffermyndighetenes oppreisningsvurdering, så kan en løsning være å åpne for fullstendig overprøving av voldsoffermyndighetenes vedtak. En slik fullstendig overprøvingsadgang vil gi en klar og enkel regel som i større grad gir forutsigbarhet for søkere og forvaltningsorgan, skriver juristene, men sier at det i så fall vil reise ytterligere prinsipielle spørsmål. Bøker og tidsskrifter fra Skatt > Avgift > Selskapsrett verdivurdering Årsabonnement: TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper Fokus på regnskapsfører rollen Oversikt over justeringsreglene for fast eiendom Boken omhandler både verdsettelser for transak sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eien deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps verdien på poster innenfor og utenfor balansen. Oppbevaring av regnskaps materiale i utlandet verdivurdering Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young. Side 53 Nye revisjons oppdrag og inn gående balanse TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper Side 44 ikke-medlem: ISBN: 978-82-7082-314-7 y(7II2H0*SMNLOR( Kr 225,– Yngve kaldestad og Bjarne møller Årsoppgjørsfacta Revisjon og Regnskap Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2012 er 16. januar. revisjon og regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. antall utgivelser i året: 8. Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven. lovgivningen Kr 895,– Merverdiavgift i regnskapet Kr 235,– pr. 1. januar 2012 aksje Revisors Håndbok Boken gir en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Både verdsettelser for transaksjonsformål og de krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål, omhandles. forfatterne arbeider med verdivurdering i ernst & Young. November 2011. Merverdiavgift i regnskapet 2012 Kr 310,– Verdivurdering – Teoretiske modeller og praktiske teknikker for å verdsette selskaper 2012 Revisors Håndbok 2012 aksjelovgivningen I niende utgave er boken ajourført med lovendringer pr. juli 2010. Vedtatte lovendringer gjelder blant annet gransk ningsreglene for både aksjeselskaper og allmennaksjesel skaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Kr 775,– Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier. Side 40 Skatt og frivillig retting Kr 175,– VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold. Kr 800,– Side 61 Side 14 Medlem i revisorforeningen Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis. verdivurdering NR. 8 > 2011 abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: 10. utgave ISBN: 978-82-7082-308-6 ISBN 978-82-7082-306-2 Aksjelovgivningen Revisors Håndbok 2012 Merverdiavgift i regnskapet 2012 Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. tiende utgave av boken er oppdatert med de nye minimumskravene til aksjekapital. Ventes januar/februar 2012. en samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. en lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. Januar 2012. et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar 2012. med lov og forskrift, og disse ble gjengitt som tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er sspeil. iavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advomerverdiavgiftsloven. – en presentasjon Kr 360,– – regnskap, skatt og avgift 2. utgave Denne boken gjengir de generelle og spesielle regnskapsreglene som er aktuelle for næringsdrivende innen bygg og anlegg. Reglene omfatter både reglene om den løpende bokføringen og regler knyttet til utarbeidelse av årsregnskap. I tillegg til lovbestemmelser og forskrifter inneholder boken også NRS 2 Anleggskontrakter samt et utdrag av en artikkel hentet fra Revisjon og Regnskap nr. 3/2002 om «Særregnskap innen bygg og anlegg». Boken inneholder de regskapsreglene næringsdrivende innen bygg- og anleggsbransjen trenger for å føre regnskapet og sette opp et årsregnskap. BYGG OG ANLEGG – regnskap, skatt og avgift 2. utgave Kr 295,– Company Legislation revisorforeningen.no 4. utgave er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen, giver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske t med faglige råd. Merverdiavgiftsloven – en presentasjon målet å gi en kort presentasjon av den nye lovens ver de materielle endringene som er angitt i lov- Merverdiavgiftsloven Norwegian Company Legislation BYGG OG ANLEGG er å gi brukere av både ny og gammel merverdinkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene NorwegiaN g Legislation the translation of n is an english n ing Legislatio the regulatio Norwegian Bookkeep November 2004, ing act of 19 ng Practice good Bookkeepi Norwegian Bookkeep Statements on printed2004 and the it is a combined of 1 December Standards Board. 2012. Bookkeeping per 1 January issued by the is updated as of postThis edition place in the event electronic book. take may of the eBook additional updating nts. Norwegian Company Legislation is an english translation of the two publishing amendme by in 2005 Norwegian Companies acts: n was translated ing Legislatio d Translators, •Actno.44of13June1997relatingtolimitedliabilitycompanies Norwegian Bookkeep government authorise Ferguson. and Diana Killi, byDouglas •Actno.45of13June1997relatingtopubliclimitedliabilitycompanies Douglas Ferguson have been made amendments Itisacombinedprinted-electronicbook.Thiseditionisupdatedasper allegro aS. Later 1January2012.AdditionalupdatingoftheeBookmaytakeplaceinthe av oversettelse eventofpost-publishingamendments. n er en engelsk ing Legislatio bokføringsfor NorwegianCompanyLegislationwastranslatedin1997byInter-Set Norwegian Bookkeep november 2004, sloven av 19. ets uttalelser andrevisedin2000byDouglasFerguson,GovernmentAuthorised slovutvalg den norske bokføring Bokføring og og desember 2004 i ett: trykt bok Translator,AllegroASSpråktjenester.Lateramendmentshavebeen skriften av 1. er to produkter sskikk. Boken pr. 1. januar 2012. om god bokføring er oppdatertmadebyDennorskeRevisorforeningandDouglasFerguson, som Denne utgaven ved endringer AllegroASSpråktjenester. elektronisk (PDF). kan bli gjort ng av eBoken Ytterligere oppdateri . skjer etter utgivelsen statsautoi 2005 avCompany Norwegian Legislation er en engelsk oversettelse av ble oversatt ing Legislation AS. Senere Allegroaksjelovene Killi,norske Norwegian Bookkeep og Diana de r Douglas Ferguson •lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper riserte translatøre av Douglas Ferguson. •lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper endringer er gjort Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). lover i engelsk / Andreutgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere oppdatering translationDenne n acts in english av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. other Norwegia Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og oversettelse: revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Legislation Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening Norwegian Company g act og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian accountin act Norwegian VaT other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk 2-320-8 ISBN 978-82-708 oversettelse: Norwegian Company Legislation giftsloven Bookkeeping Legislation NorwegiaN Norwegian Bookkeepin g Legislation eepin Norwegian Bookk y(7II2H0*SMNMKS( NorwegianBookkeepingLegislation NorwegianAccountingAct NorwegianVATAct revisorforeningen.no ISBN 978-82-7082-319-2 ISBN 978-82-7082-302-4 ISBN: 123-45-6789-012-8 y(7II2H0*SMNLTM( V(23E5GH*STKLMS( Merverdiavgiftsloven – en presentasjon Bygg og anlegg – regnskap, skatt og avgift Engelske oversettelser av norske lover Boken gir en praktisk og nyttig presentasjon av den nye merverdiavgiftsloven som trådte i kraft 1. januar 2010. Boken inneholder også lovspeil, lov og forskrift. fjerde utgave er oppdatert pr. januar 2012. «Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet» av tystad og iversen (rr 7-2011) innleder denne regelverksamlingen, som omfatter reglene i bokføring, regnskap, skatt og avgift som er aktuelle for bygge- og anleggsbransjen. annen utgave, november 2011. Aksjelovene (Norwegian Company Legislation) Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Kr 520,– Bokføringsreglene (Norwegian Bookkeeping Legislation) Kr 430,– Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok. Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. Masterstipend til oppgave om barns rettsstilling Karianne Stærk Alve er en av vinnerne av Juristforbundets masterstipend. Temaet hun har valgt dreier seg om barns rettsstilling i lovverket når det gjelder seksuell omgang med mindreårige. Endret rettsstillingen Av Ole-Martin Gangnes Tema for oppgaven Karianne Stærk Alve, som studerer ved Universitetet i Oslo, skal skrive dreier seg om seksuell omgang med mindreårige og såkalt villfarelse om alder. Nærmere bestemt «barns rettsstilling i strl.§ 195 3.ledd sakene - en analyse og vurdering av rettsutviklingen». Bakteppet er en Høyesterettsavgjørelse fra 2005, satt opp mot en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i fjor høst. – Barns rettsstilling er et tema som fortjener oppmerksomhet. Dette er noe jeg brenner for, sier Karianne Stærk Alve. Ny avgjørelse i EMD tatt, selv om departementet i forberedelsen til loven sa at «en regel som krever at gjerningsmannen må ha utvist uaktsomhet med hensyn til fornærmedes alder, vil etter departementets syn innebære en uønsket svekkelse av det vern mot seksuelle overgrep som straffeloven i dag gir barn under 14 år». Men i august 2011 kom det så en avgjørelse, i saken G vs. UK, i nettopp Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som viser at det ikke er opplagt at Stortingets opprinnelige vilje ville vært i strid med EMK. Debatt om betydningen av dette er i gang i strafferettsmiljøet og Karianne Stærk Alves masteroppgave kan bli svært aktuell. ” En sak i Høyesterett i 2005 dreide seg om brudd på forbudet mot seksuell omgang med mindreårige, og tiltaltes mulighet for å føre bevis for det han mente var aktsom uvitenhet om alder. Spørsmålet var om det skulle det være uten betydning for straffbarheten om gjerningsmannen ikke visste at fornærmede var under 14 år? Høyesterett avviste dette under henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), og sa at straff ikke kan brukes hvis gjerningsmannen var i god tro. Høyesterett satte til side Stortingets oppfatning ved å vise til EMK. Avgjørelsen i Høyesterett ble det derfor tatt hensyn til ved utarbeidelse av den nye straffeloven som nå er ved- 18 Juristkontakt 2 • 2012 Høyesterettsdommen fra 2005 endret rettstilstanden, og påvirker barns rettsikkerhet – Høyesterettsdommen fra 2005 endret rettstilstanden, og påvirker barns rettsikkerhet på dette feltet, og jeg ønsker å belyse rettsutviklingen, sier hun. Hun er glad for stipendstøtten fra Juristforbundet. – Det er en støtte og anerkjennelse av at dette er et viktig tema. Hovedfokus vil være en balansert analyse og vurdering hvor alle relevante kilder for barnets rettsstilling får mer fokus enn de til nå kanskje har fått. Barns rettsstilling er et tema som fortjener oppmerksomhet, sier hun Nå begynner arbeidet med oppgaven, hun skal levere til våren. – Det er mye arbeid som skal gjøres, men dette er noe jeg brenner for. Også Mari Lee Olberg ved Universitetet i Bergen vant Juristforbundets masterstipend. Hun skal skrive om forliksrådene og hvor godt forliksrådsbehandling ivaretar borgernes rettssikkerhet og likhet for loven. Advokat Kristin Krogvold, fagsjef for samfunnspolitikk i Norges Juristforbund, sier forbundet er opptatt av at den juridiske forskningen må styrkes «for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og rettssystemets funksjon og konsekvens». – Tildelingen av mastergradsstipender er et bidrag til dette arbeidet, sier hun. I utlysningen av stipendene heter det at temaet for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle osv. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser osv. – Dette er første året vi deler ut masterstipender, men ordningen vil videreføres, opplyser Kristin Krogvold. * H K Reklamebyrå 0212 Alltid For medlemmer i Norges Juristforbund: 3 % sparerente fra første krone Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: • 3 % sparerente fra første krone • Ingen begrensning i antall uttak • Gebyrfri nettbank • Ingen krav til minstebeløp • Gebyrfrie varekjøp over hele verden • Kredittreserve på inntil kr 75 000 Søk på www.cresco.no/unique Kundeservice 815 22 040 Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Effektiv rente: 19,3 %. 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.481,- – et produkt fra DNB Bank ASA Gatejuristen i Oslo Kritisk til bøtelegging Cathrine Moksness, leder av Gatejuristen i Oslo, advarer mot en utvikling i retning av såkalte forbudssoner i hovedstaden. Gatejuristen i Oslo har bistått tre klienter i retten om størrelsen på bøter – og fått medhold. Rettshjelpstiltaket er kritisk til politiets praksis både når det gjelder bøter og bortvisning og mener rettssikkerheten for mennesker med rusproblemer er truet. Av Ole-Martin Gangnes I slutten av januar var det et møte mellom Oslo bystyres gruppeledere og Oslos sosialbyråd angående situasjonen for rusavhengige i byens sentrumsområder. I et innspill i den forbindelse er Gatejuristen kritisk til hvordan politiet praktiserer bøtelegging og bortvisning i Oslo sentrum. – I vårt rettshjelpsarbeid har vi opplevd en endring i bøteleggingspraksisen overfor vår klientgruppe. Dette gjelder både forhøyede bøtesatser i såkalte problemområder i Oslo sentrum, samt en omfattende bortvisningspraksis begrunnet i mistanke om kjøp og salg av narkotika, sier Gatejuristens leder Cathrine Moksness. Gatejuristen har bistått tre klienter i retten i forbindelse med bøtelegging etter å ha reagert på størrelsen på foreleggene. De har fått medhold i de tre sakene. – Dette gjelder straffesaker hvor klientene ikke har krav på å få forsvarer dekket av det offentlige. Gatejuristen er gjort kjent med at av 200 bøteleggingssaker, har klienten i kun tre av sakene møtt med forsvarer for Oslo tingrett. Det er verdt å merke seg at kun er i disse tre sakene at klienten har og bortvisning vunnet frem, skriver Gatejuristen i et brev til bystyrets gruppeledere. Dette medfører at politiet rutinemessig utestenger folk fra store deler av Oslo sentrum Bortvises fra sentrum Gatejuristen har også hatt flere klienter som har blitt bortvist fra definerte problemområder i Oslo. ifølge Gatejuristen kun på bakgrunn av mistanke om kjøp eller salg av narkotika uten at det er foretatt ransaking eller beslag av penger eller narkotika. – Vi stiller spørsmål til om lovens krav til mistanke er oppfylt, særlig i det tilfelle en person oppholder seg i en gruppe som kan se ut til å være brukere av narkotika, sier Gatejuristen. En klient av Gatejuristen ble i 2005 frifunnet i Oslo tingrett i en sak om bortvisning. Ifølge Gatejuristen skjer bortvisningene muntlig og det gis da informasjon om grunnlaget for bortvisningen, området det gjelder og varighet av bortvisningen. – Dette mener vi går på bekostning av krav til notoritet og etterprøvbarhet. Gatejuristen finner det også betenkelig at man bortvises fra så store områder av gangen. Dette med- fører at politiet rutinemessig utestenger folk fra store deler av Oslo sentrum. Dette er særlig problematisk da mange private og kommunale hjelpetiltak for målgruppen er lokalisert i disse områdene, skriver Gatejuristen. Rettshjelpstiltaket advarer mot en utvikling i retning av såkalte forbudssoner i hovedstaden. – Vi mener at slike beslutninger ikke kan foretas uten noen form for politiske vurderinger som så store praksisendringer faktisk krever. Vi mener at rettssikkerheten for våre klienter blir satt på en prøve som følge av denne praksisen og ytterligere svekket ved at man ikke har krav på forsvarer i disse sakene, heter det fra Gatejuristen. • Gatejuristen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Oslo. Tema for tiltaket er rettssikkerhet for folk med rusproblemer. • Gatejuristen arbeider med oppsøkende juridisk bistand på gateplan i Oslo, men får også mange henvendelser fra folk som bor andre steder i Norge. • Frivillige jurister og advokater arbeider med saker for den enkelte klient. • I tillegg til å gi rettshjelp til enkeltpersoner, arbeider Gatejuristen med undersøkelser av de behov for rettshjelp folk med rusproblemer har, og om det offentliges praktisering av de reglene og rettighetene som gjelder i dag. Kilde: Gatejuristen Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Test oss på vår e-post løsning Spar tid – jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra flere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss telefon: 33 48 43 00 • [email protected] • www.advisor.no F Juristkontakt 2 • 2012 21 L R G Jusprofessorer nektes å være advokater Jusprofessorer i Oslo får ikke lenger lov å være advokater på si. Universitetet har nektet professor Jon Bing og Olav Torvund å være både advokatpartnere og professorer samtidig. Torvund tror det blir vanskeligere å rekruttere professorer når en mister muligheten til slike ekstrainntekter. Den typen bindinger er uheldige Av Henrik Pryser Libell Professor Olav Torvund tror dette kan gjøre det mindre attraktivt å jobbe på universitetet (Foto: Kjetil Ree) – Det er ikke noe tvil om at jurister på universitetet tjener mindre enn andre steder. Sidegjøremål kan jevne ut noe av inntektsforskjellen. Det sier jusprofessor Olav Torvund ved Senter for rettsinformatikk til universitetsavisa Uniforum etter at han er blitt nektet sidegjøremål som partner i advokatselskapet Bing Hodneland, der også professor Jon Bing er partner. – Når slike muligheter tas bort, blir det mindre attraktivt å jobbe på universitetet, advarer Torvund overfor Uniforum; – Jeg er overbevist om at dette vil gjøre en vanskelig rekrutteringssitua- sjon enda verre. Det juridiske fakultet sliter allerede med rekruttering, fordi dyktige kandidater søker seg til attraktive, bedre betalte jobber. Torvund har vært partner i selskapet Bing & Partners siden 1999. Etableringen av firmaet var godkjent av universitetsdirektøren som et lovlig sidegjøremål eller bistilling for Torvund, men nå nekter universitetet å godta en bistilling for de to professorene i et firma der Bing & Partners fusjonerer og Bing Hodneland fusjonerer, enda selskapet, ifølge professorene selv, ikke endrer karakter. Det er sidegjøremålsnemden som har tatt beslutningen. Ved juridisk Er du tillitsvalgt? Eget faglig spennende opplegg for tillitsvalgte på JuristKongress2012 Sett av datoen nå – og ta med deg dine kollegaer Vi ses i november! 22 Juristkontakt 2 • 2012 fakultet på UiO er regelen at partnerskap eller fast ansettelse i advokateller rådgivingsselskap ikke godkjennes som sidegjøremål. Det gjør heller ikke langvarig oppdragsavtale med advokat- eller rådgivingsselskap. – Bakgrunnen for dette er behovet vi har for at allmennheten skal ha tillit til forskningens uavhengighet. Derfor mener vi at den typen bindinger er uheldige, sier dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver til Uniforum om avgjørelsen. Graver mener kravet om at professorer har en «uavhengige stilling» kommer i konflikt med for faste bindinger. – Det kan lett fremstå som at vedkommende ikke kan skille mellom sin rolle som forsker og sin rolle som ansatt eller partner i et advokatfirma, frykter dekanen. Torvund på sin side mener at sidegjøremål er bra for de ansattes forhold til faget. – For et så praksisnært fag som jus, er det viktig å ha kontakt med praktisk virkelighet. Jurister har godt av å møte reelle, juridiske problemer, sier professoren til Uniforum. JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven Hvem fortjener Rettssikkerhetsprisen 2012? Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet. Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: • Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. • Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. • Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. I 2011 ble prisen tildelt Tore Sandberg (bildet). Prisen for 2012 er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen 13. september 2012. Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2012 er utnevnt av hovedstyret i Norges Juristforbund og består av: • Odd-Einar Dørum, bystyremedlem i Oslo, tidl. justisminister • Hanne Sophie Greve, lagdommer i Gulating lagmannsrett, tidl. dommer i Menneskeretts domstolen • Hanne Harlem, kommuneadvokat i Oslo, tidl. justisminister • Pål W. Lorentzen, advokat • Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund, Rettssikkerhetsprisen 2012, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt på [email protected]. Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse. Øvrige kriterier og mer informasjon på www.juristforbundet.no. Frist for nominering er 18. mars 2012. Svenskene gransker Nobel Det svenske stiftelsestilsynet skal igjen se på fredsprisenes forhold til Nobels testament. I et brev til Nobelstiftelsens styre ber Länsstyrelsen i Stockholm om kommentarer til opplysninger gjengitt i den svenske utgaven av Fredrik S. Heffermehls bok «Nobels fredspris. Visjonen som forsvant». Av Ole-Martin Gangnes Mer substansielle opplysninger i juristen Fredrik S. Heffermehls bok er grunnlaget for at svenske myndigheter vil granske om Den Norske Nobelkomite opptrer slik Alfred Nobel ville. Det opplyser jurist Mikhael Wiman ved Länsstyrelsen i Stockholm, i følge NTB. Länsstyrelsen tar dermed opp igjen et spørsmål som de vurderte og konkluderte om i 2008. Da hadde Länsstyrelsen ingenting å bemerke til Nobelkomiteens praksis for utdeling av fredsprisene. – Vi mener Heffermehl har presentert mer substansielle opplysninger i bokform, og vi har også hatt et møte med Heffermehl i desember. Han presenterte sitt syn, og vi fikk en bedre forståelse av hva han mener, sier Wiman til NTB. – Vi har ikke tatt stilling til Heffermehls klager. Vi begynner en vurdering, sier Wiman. Länsstyrelsen i Stockholm ber i et brev til Nobelstiftelsens styre om kommentarer knyttet til utdrag av Gunnar Jahns dagbøker som er gjengitt i den svenske utgaven av Heffer- 24 Juristkontakt 2 • 2012 Juristen Fredrik S. Heffermehl har i mange år hevdet at prisen blir delt ut i strid med Alfred Nobels testament. Her med boken Nobels vilje, som senere er utvidet og oversatt til flere språk. mehls bok. Gunnar Jahn var komiteens leder, fra 1942 til 1966 og protesterte ifølge dagboknotatene en rekke ganger mot forslag til prismottakere fordi han mente de ikke tilfredsstilte kravene i Alfred Nobels testamente. Vil at komiteen fratrer Jurist og forfatter Fredrik S. Heffermehls bok om Nobels testamente er nå utgitt på fem språk. – Etter at jeg i fire år har dokumentert testamentets innhold i bøker, og all verdens artikler, og intervjuer, står en ting absolutt klart: De norske prisutdelerne er helt uinteressert i Nobel og vil ikke ta noe hensyn til hans formål med prisen – å støtte fredsbevegelsens visjonære arbeid for globalt samarbeid om global nedrustning basert på global folkerett – som Nobel så klart spesifiserte i testamen- komiteen igjen tet. Å velge et grenseløst ord, «fred,» som ikke står i testamentet, og gi det det innholdet man selv ønsker har fint lite med tolkning av et testament å gjøre. Realiteten er at Stortinget har tatt full kontroll og bruker prisen som sin egen. At det skjer et alvorlig brudd på Nobels tillit er det minste man kan si om dette, sier Heffermehl til det tyske LegalOnline. Om klagen til Länsstyrelsen i Stockholm sier han: – Det svenske stiftelsestilsynet har allerede på dette stadiet støttet min kritikk i uttalelser til Dagens Nyheter om at prisene må ha med fredsarbeid å gjøre. Det eneste anstendige Nobelkomiteen kan gjøre er å fratre og åpne for at Stortinget kan nedsette en komité som er lojal mot Nobel til å behandle nominasjonene for 2012. – Avslørende referater – Stiftelsestilsynet har bedt Nobelstiftelsen om en uttalelse til innholdet i min bok om prisen, og har tydeligvis spesielt merket seg de avslørende interne referatene fra komiteens råd- slagninger som er publisert i boken. Tidligere komiteleder, Gunnar Jahn (i årene 1942-1966) begikk et eklatant brudd på den strenge taushetsplikten for Nobelkomiteens medlemmer. De har ikke lov å røpe noe fra komiteen overveielser, men Jahn skrev omfattende private dagbøker som er meget avslørende om grove forsømmelser av mandatet og mangel på lojalitet overfor Nobels formål med prisen, sier Heffermehl. – Komiteene som deler ut de fem Nobelprisene har alltid blitt oppfattet som selvstendige og uavhengige. Etter kritikk nylig fra et medlem av Nobelfamilien, professor Michael Nobel, har enkelte vært urolige for at Norge kunne miste den fulle kontroll over prisen. Realiteten er at dette i en viss forstand allerede har skjedd. En revisjon av den svenske stiftelsesloven i 1996 gir styret i den svenske Nobelstiftelsen det fulle ansvar for å sikre at alle vinnere av alle de fem prisene stemmer med testamentet og medlemmene kan komme i personlig ansvar om tildelinger ikke stemmer med testamentet. For ikke lenge siden uttalte den ledende autoritet på stiftelsesrett i Sverige, Henning Isoz, til Dagens Nyheter at Nobelstiftelsens styre må avgjøre om de mener det er tilstrekkelig med etterfølgende kontroll eller om de må innføre forhåndskontroll av alle de fem komiteene, sier Heffermehl til tyske LegalOnline. Jahn skrev omfattende private dagbøker som er meget avslørende om grove forsømmelser av mandatet -en fremtid uten dyremishandling Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det mest; i industrielt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk. Vi kombinerer vitenskapelig arbeid med politisk påvirkning og juridiske virkemidler. Dokumentasjon og dialog med myndigheter og næringsliv gir håndfaste resultater. Vi har blant annet påvirket store næringslivsaktører til å ta dyreetiske hensyn, og oppnådd strengere dyrevelferdslov. Testamentariske gaver Dyrevernalliansen er fritatt for arveavgift. Alle testamentariske gaver går derfor direkte til dyrevernsaken. Gaver gir skattefradrag Gaver til Dyrevernalliansen gir skattefradrag. Forutsetningen er at gaven er på mellom 500 og 12.000 kroner, og at personnummer eller organisasjonsnummer oppgis. Dyrevernalliansen Brenneriveien 7, 0182 Oslo www.dyrevern.no [email protected] Tlf.: 22 20 16 50 Org. nr: 983 482 392 Bankgiro: 0537 34 87378 Juristkontakt 2 • 2012 25 Debatt om bachelorene Stadig flere tilbyr 26 Juristkontakt 2 • 2012 bachelorstudier i jus Juristforbundet debatterer i disse dager om de som har bachelorgrad i jus skal ha en plass i forbundet. På Høgskolen i Buskerud er man ikke i tvil. – Bachelor juristene hører hjemme i Juristforbundet. Treårs jurister tilhører samme profesjon som femårs juristene, sier studieleder Anne Bang Lyngdal. Av Henrik Pryser Libell «Bachelor-jurister» er ikke som andre jurister. De har studert tre, og ikke fem år. Derfor kvalifiserer de per i dag ikke til medlemskap i Norges Juristforbund. – Jeg synes Bachelorjuristene burde være selvskrevne medlemmer i Juristforbundet når de er ferdig utdannet. Kandidater med en bachelorgrad i jus er like mye del av jusfaget som kandidater med mastergrad i rettsvitenskap, sier studieleder og førstelektor i jus, Anne Bang Lyngdal ved Høgskolen i Buskerud. Bang Lyngdal utdanner bachelorjurister ved Høgskolen i Buskeruds avdeling Hønefoss. I høst begynte de første bachelorstudentene ved høgskolen. Hun kaster seg dermed på diskusjonen om denne typen utdanning som er i gang i Norges Juristforbund. Per i dag har studenter med treårige jusgrader kun anledning til å være studentmedlemmer i forbundet så lenge de studerer, men blir ikke opptatt etter en fullført grad, som tilsva- rer det som tidligere het tredje avdeling og som tidligere ikke var en egen grad. – Hvorfor vil ikke et forbund for jurister inkludere denne gruppen? Det må da kun være en styrke å få flere med seg, sier Lyngdal til Juristkontakt og understreker at det er hennes private syn. – Temaet vil tvinge seg frem etter hvert som vi får flere kandidater ut i arbeidslivet. Det er en prinsippdiskusjon Juristforbundet må ta, sier hun. Temaet vil tvinge seg frem etter hvert som vi får flere kandidater ut i arbeidslivet Organiseres hos andre Per i dag er det ikke mange ferdigutdannede bachelorjurister. Lillehammer begynte studiet i 2007 og utdanner vel 80 bachelorjurister i året. Mange av dem går videre til studiet i Bergen. Høgskolen i Buskerud, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger har også opprettet ti til tjue studieplasser for bachelorjurister hver i år, og studiene har hatt svært høy tilsøkning. – Slik det er nå, er LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag det eneste jeg kan anbefale mine studenter som spør om råd om hvor de kan melde seg inn i fagforening, men naturlig ville de høre til en forening som Juristforbundet. En student ringte og ba om råd fordi hun hadde problemer med å bli fast ansatt. Studenten meldte seg inn i NTL og fikk hjelp. Jeg synes det burde være like naturlig at Juristforbundet tok dette medlemmet, sier Lyngdal. Anne Bang Lyngdal har selv bakgrunn som advokat og forvaltningsjurist, men har jobbet ved Høgskolen i Buskerud siden 1992, da hun kom inn som underviser i temaet rettslære. To år senere startet høgskolen opp et årsstudium i jus og i 2004 startet skolen opp et bachelorstudie ved navn «Jus og Ledelse». I år tilbys for første gang et rent jusstudium som gir en bachelorgrad. – Etter de tre årene kan studentene søke på master i strategi og ledelse ved HiBu, eller søke seg inn på jusstudiet i Oslo via Samordna opptak, forklarer Bang Lyngdal. ”Jus og Ledelse» gir en treårig grad som kan lede videre til en master i strategi og ledelse eller/og siviløkonom. Lyngdal sier de to treårige jusgradene kvalifiserer for mange typer arbeid som krever kunnskap i jus, særlig saksbehandlingsarbeid i for eksempel kommuner, fylker, NAVkontorer, skatteetaten, advokatkontorer, finans- og forsikringsselskaper, domstoler og banker. Fagfamilie – Kandidatene er ofte juridiske saksbehandlere i jussens førstelinje og gjør en vanvittig viktig jobb med å tilrettelegge for oss som sitter høyere opp i juristhierarkiet, sier Lyngdal. – De driver den saksbehandlingen som er grunnbjelken i mye av det jurister møter etterpå. Enten man jobber som dommer, advokat, politijurist eller andre jobber som krever de fem årene, så sitter man ofte og jobber med arbeid som saksbehandlere har laget. De tilhører samme profesjon og fag som jurister med masterutdanning. Hvorfor skal vi lage et klasseskille mellom treårsjuristene og femårsjuristene, og nekte noen av Juristkontakt 2 • 2012 27 dem adgang til et Juristforbund? Vi er jo alle en slags fagfamilie, mener førstelektoren. – Men bachelorjurister er jo strengt tatt ikke jurister i ordets egentlige betydning? – Ordet jurist er litt gammelmodig. I dag får man en mastergrad i rettsvitenskap og kan selvsagt fortsatt kalle seg jurist. Men nå må arbeidsgivere også forholde seg til at det uteksamineres kandidater som har bachelor i jus. Det dette handler om, er hvem som gjennomfører juridisk arbeid uten at man henger seg opp i tittelen, sier hun. Hun avviser at lønnsforhandling på vegne av begge utdanningsgruppene samtidig skal bli komplisert. – Mange fagforeninger kjemper jo for ulike grupper og personer i ulike bransjer og med ulike lønnsnivåer. At de har vært på skole i fem år, er vel ikke det eneste argumentet fagforeningen fremmer, det er vel verdien av det arbeidet de leverer til sin arbeidsgiver som er utgangspunktet for en fagforening, sier Lyngdal. – Men Juristforbundet tilhører Akademikerne. Tre år kvalifiserer ikke til å være akademiker. – Da får de heller melde seg ut av Akademikerne, da, svarer Lyngdal. – Slik det er nå, er LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag det eneste jeg kan anbefale mine studenter som spør om råd om hvor de kan melde seg inn i fagforening, men naturlig ville de høre til en forening som Juristforbundet, sier Anne Bang Lyngdal. Bachelorstudiet gir saksbehandlingsspesialister Bachelorstudier i jus etableres ved stadig flere studiesteder. Kandidater som ikke går videre til master vil kunne bli arbeidsgivernes «drømme-saksbehandlere». Silje Hangaard og Øystein Nicolaysen er blant de 25 første studentene som har begynt på en bachelorgrad i jus ved Hønefoss i høst. Hangaard kom til studiet rett fra videregående, etter et år på jorden-rundt-reise, mens Nicolaysen kom hit etter fire år ved Posten i Drammen. – Jeg tok førsteåret på Folkeuniversitetet i Bærum, men jeg fikk ikke så mye ut av det. Derfor søkte jeg meg hit, sier Nicolaysen. 28 Juristkontakt 2 • 2012 Foreleser Ingunn Alvik kom til høgskolen i fjor etter å ha arbeidet som advokat. Helt siden han var på arbeidsuke ved et advokatkontor under ungdomsskolen har han vært fast bestemt på at han vil bli jurist, helst advokat. Hangaard har et ønske om å bli dom- mer på sikt, og begge planlegger å ta masterstudiet i Oslo. Det vil de fleste i klassen deres. Men mange av studentene, gjerne de over 25 år og som allerede er i jobb, En arbeidsgiver kan på en måte hente dem inn på midten av det som ellers er en juristutdanning og videreutvikle dem i sin egen retning Etterspørsel Silje Hangaard er blant de 25 første studentene som har begynt på en bachelorgrad i jus ved Hønefoss i høst. Hun ønsker å studere helt fram til mastergrad. Øystein Nicolaysen har helt siden han var på arbeidsuke ved et advokat kontor under ungdomsskolen vært fast bestemt på at han vil bli jurist. sikter ofte for kun fullført grad. De som kommer ut med treårig jus kan være «drømmemateriale» for arbeidsgivere som trenger juridisk kompetanse på dette nivået. De kan kanskje være rimeligere å lønne, lettere å forme og lettere å beholde i virksomheten, sier man ved høgskolen. – En kan jo tenke seg at bachelorjurister er billigere arbeidskraft fordi de ikke betales for to års utdanning de kanskje ikke trenger uansett, når de for eksempel arbeider i et organ og treffer vedtak kun etter en type bestemmelser. Spesielt det offentlige har nok god bruk for dem, sier Ingunn Alvik, lærer på jusstudiet ved Hønefoss og selv tidligere advokat. de har kombinert studiet med ledelse, slik at de kan avansere i jobben uten å måtte skifte til stillinger ved advokatkontorer, domstoler eller andre steder. I stedet for de to siste årene med jus, er de kanskje mer tilgjengelige for internkursing. En arbeidsgiver kan på en måte hente dem inn på «midten» av det som ellers er en juristutdanning og videreutvikle dem i sin egen retning, mener Stenheim. Alvik er enig, og sier at treårige jusstudier kan ha effekt på utdanningsvalget til fremtidens jurister. – Det er større sjanse for at de som har tatt en bachelor også har rukket å ta en annen utdanning i tillegg, eller ønsker å ta en. Uten de to siste årene har man på en måte plass til noe mer. Vi som jurister mangler ofte andre fag i fagkretsen vår, men det er ikke uvanlig blant jurister i mange andre land, sier hun. – Den typen jurister kan kanskje bli mye bedre saksbehandlere på noen områder enn om man var en fullt utdannet jurist med kun jus i fagkretsen. Tenk deg for eksempel en saksbehandler i helsebyråkratiet som har tre år jus kombinert med ett år eller to medisin- eller helsefag. – Blir lenger – Det handler også vel så mye om at det er større mulighet for at kandidatene blir lenger i stillingen, legger førsteamanuensis Tonny Stenheim til. Han peker på at mange jurister begynner i etater som skatteetaten og går over på noe annet innen to-tre år. – Kandidater med treårig jusutdanning kan utføre samme arbeid like bra og være fornøyd med arbeidsplassen og bli der. Det gjelder særlig om Anne Bang Lyngdal leder jusundervisningen på Ringerike. Hun sier at forhistorien til bachelorstudiene i jus nettopp var et ønske fra arbeidsgivere i det lokale næringslivet på Hønefoss og i Buskerud. – Blant annet ble vi kontaktet av direktøren for den lokale sparebanken, Sparebank 1 på Hønefoss, Alf E. Ervik, forteller hun. Ervik sa at han og hans bank ønsket seg flere saksbehandlere med bedre kunnskap om jus og om ledelse. Det gjorde også andre store arbeidsplasser som rekrutterer jurister lokalt Høgskolen i Buskerud • Tilbyr tre ulike studier i jus. De tilbyr årsstudium i jus, som skal gi kompetanse på enkle juridiske oppgaver i offentlig og privat sektor. De tilbyr bachelor i jus, som skal gi kompetanse på juridisk saksbehandling i offentlig og privat sektor. De tilbyr bachelor i jus og ledelse, som skal gi kompetanse på generell juridisk saksbehandling, enkle økonomiske analyser og ledelse av menneskelige ressurser i offentlig og privat sektor • Høgskolen har 150 studenter på jus. Høgskolen har tre studiesteder - Kongsberg, Hønefoss og Drammen • På sikt inngår Høgskolen i Buskerud sammen med høgskolen i Vestfold og Østfold i et samarbeid som sikter på å bli godkjent som universitet i 2013 eller 2014. Juristkontakt 2 • 2012 29 – Det er større mulighet for at bachelorkandidatene blir lenger i stillingen, tror førsteamanuensis Tonny Stenheim. ifølge Lyngdal, blant annet tinglysningen ved Statens Kartverk i Hønefoss og NAV-kontoret i fylket. – De ønsket seg flere «mellomleder»-kandidater, folk som er gode på både saksbehandling og organisering samtidig, men som ikke har en så lang akademisk utdanning at de stadig higer mot å komme vekk og opp fra ren saksbehandling. – Bachelor i jus og «Jus og ledelse» vil være spesielt verdifull å ha i yrker der jussen ikke er det primære, men der du samtidig skal ha evne til å forstå lovverket og tolke lover. Mange av kandidatene går for eksempel inn i rollen som personalledere eller mellomledere. Arbeidsrett er et spesielt populært som fag, sier hun. Anne Bang Lyndal mener også at universitetene har fått øynene opp for nytten av at jus får en BA-grad og ser for seg en fornuftig arbeidsdeling i fremtiden. – Fagmiljøene i jus ved høgskolene er små og kan ikke konkurrere med universitetene på faglig tyngde og forskning, sier Lyngdal og siterer ordene fra dekan ved Juridisk fakultet i Oslo, Hans Petter Graver, om at «rettsliggjøringen av samfunnet vil bare øke, noe som krever økt spesialisering og tverrfaglig tenking». – Dette vil også gjenspeile seg i jusstudiene både ved universitetene og høgskolene i fremtiden, spår Lyngdal. Studerer jus på Hønefoss Utenfor klasserommet innhyller snøen grantrær som formiddagssolen lyser opp. Den vintervakre scenen er utsikten for studentene på innføringsforelesning i erstatningsrett ved Høgskolen i Buskerud på Hønefoss. Elevene sitter benket med vannflasker, termoser og kopper. På pultene ligger linjede skriveblokker, Norges Lover og laptoper. Rommet er fylt til randen og rommer både årsstudie i jusklassen, førsteåret for studieretningen «Jus og ledelse» og Ringerikes første studenter i bacehlourstudiet i jus, til sammen vel 75 elever. – Jeg kommer til å plukke ut noen dommer som dere må kunne og noen av dem vil diskuteres i grupper ut fra en domsanalysemal, sier foreleser Ingunn Alvik. 30 Juristkontakt 2 • 2012 Ingunn Alvik kom til høgskolen i fjor etter å ha arbeidet som advokat i tre år. – Hadde jeg visst om dette studiet da jeg studerte selv, hadde jeg nok gått her og ikke i Oslo. En sånn oppfølging per elev fikk man ikke ved universitetet da jeg studerte, og dessuten, legger hun til, – I Oslo blir jusstudentene sett på som litt høye på pæra. Sånn er det ikke her. Her er det ikke så mange pappagutter, smiler hun. Alt er «annerledes enn Oslo» på jusstudiet i Hønefoss. De prøver til og med å avlive Peder Ås og Marte Kirkerud. – I stedet gir vi personene navn som spiller på kjendiser i samtiden, Jeg er glad for at jeg går jus her. Læreren er her for oss hele tiden, de svarer oss raskt på mail, har alltid åpne dører og de hører på oss som er studenter sier Anne Bang Lyngdal, førstelektor ved høgskolen. Det var hun som, sammen med resten av juristene ved høgskolen, startet dette jusstudiet så langt tilbake som i 1994. Da var det et årsstudium i jus. Lyngdal startet på høgskolen som underviser i rettslære i 1992, etter en karriere som advokat og i forvaltningen. – Jeg kom tilbake til Hønefoss på grunn av familiegården, forklarer hun. Den driver hun ennå. I tillegg driver hun jusstudiet på Hønefoss, sammen med seks ansatte jurister og flere timelærere fra privat og offentlig sektor. I 2003 og 2004 stod hun og mannen Svein Børre Lyngdal bak et treårig løp, bachelor i «Jus og ledelse». – Det er eneste faget i Norge som kombinerer jus og ledelse, sier hun. Per i dag kan de som tar graden gå videre til mastergrad og bli siviløkonomer. Vil gå videre Det som startet som studiepoeng i rettslære for tjue år siden, ble i fjor til et fullverdig, treårig bacehlorstudie i jus. Per i dag har studiet 25 plasser og til sammen er det 150 studenter som studerer jus ved Høgskolen i Buskerud. – Etter studiet kan studentene søke på master i strategi og ledelse ved HiBu eller søke seg inn på jusstudiet i Oslo via Samordna opptak, forklarer Lyngdal. Therese Olsen, 23 år, er en av dem som sikter på masteren. Hun går tredjeåret av «Jus og ledelse» i Hønefoss. Fra før har hun to år av en lærerut- Therese Olsen går tredjeåret av «Jus og ledelse». danning fra Høgskolen i Østfold. Hun ser for seg en fremtid i forvaltning, enten av skole, høyskole eller universitet eller i strategidelen av et konsern. – De fleste på studiet er i tjueåra, men vi har folk helt opp i førtiårene, sier hun. Blant dem er tidligere fengselsbetjent, en tidligere barnehageansatt og en som jobber deltid som advokatsekretær. – Jeg er glad for at jeg går jus her og ikke i Oslo. Læreren er her for oss hele tiden, de svarer oss raskt på mail, har alltid åpne dører og de hører på oss som er studenter. Sosialt er det også. – Å få tittelen jurist fascinerer, men for min del er ikke tittelen så viktig, men muligheten utdanningen i seg selv åpner. En spennende jobb er mer viktig for meg enn en gjev tittel og en høy startlønn. Det å være bachelorjurist er undervurdert - forelø- – Jeg blir i blant ringt opp av personallederne og spurt om vi har noen studenter til dem, sier Anne Bang Lyngdal. pig. Det skyldes nok at studieformen ikke er nok kjent ennå, sier Olsen. Studieleder og førstelektor Anne Bang Lyngdal vet noe om hva arbeidsgiverne tenker. Hun merker interesse fra tingretter, fylker, kommuner, forsikringselskaper og banker. – Det er også flere advokatfirmaer som tar tak i studenten våre allerede mens de studerer, sier hun. En tidligere student er for eksempel daglig leder i et advokatfirma og flere tidligere studenter jobber i Oslo tingrett og Statens kartverk. – Det er en ny yrkesgruppe. Etter hvert som den blir bedre kjent, vil den nok bli svært etterspurt. Vi merker det allerede blant arbeidsplasser som vet om oss. Jeg blir i blant ringt opp av personallederne for eksempel i forsikringsselskaper, Oslo tingrett eller Statens kartverket og spurt om vi «har noen studenter til dem». Juristkontakt 2 • 2012 31 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Yngvil Grøvdal – Prosjekter på kollisjonskurs Når mishandlede kvinner forsøker å stoppe volden, synes de ofte å være på kollisjonskurs med aktørene i straffesakskjeden. Dette kan føre til at kvinnene ikke får hjelpen de har behov for. Dersom bildet ikke samsvarte med politiets forståelse av vold i nære relasjoner, var sjansen stor for at ingen ting ble gjort i situasjonen. Bildene og virkeligheten krasjer Av Jorunn Kanestrøm (UiO) «Ada» levde i nær 20 år med grov vold og trakassering. Politiet kjørte ofte en full og plagsom mann hjem til henne etter kvelder på puben på stedet der hun bodde. «Adas» bønner om at politiet skulle ta mannen med til fyllearresten ble sjelden hørt. I stedet ble hun utsatt for vold av en sterkt beruset ektefelle. Dette står å lese i avhandlingen «En vellykket sak? Kvinner utsatt for mishandling møter strafferettsapparatet» av Yngvil Grøvdal. Grøvdal er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og disputerte i januar ved Det juridiske fakultet ved UiO. Belastende møter Avhandlingen tar for seg mishandlede kvinners erfaringer med hele straffesakskjeden. Grøvdal har dybdeintervjuet åtte kvinner om deres erfaringer med straffeprosessen fra anmeldelse til dom. Noen av kvinnene hadde også omfattende erfaringer med politiet før endelig anmeldelse. I intervjuene forteller kvinnene om følelser av å bli neglisjert av politiet, og om at møter med politiet tidvis oppleves som nye 32 Juristkontakt 2 • 2012 Yngvil Grøvdal (Foto: Lars E. Sørli) overgrep. Møtet med påtalemyndigheten og siden med domstolen i straffesaker mot mennene, beskrives av kvinnene også som svært belastende. Ikke tatt på alvor At «Ada» ikke ble hørt, gjorde at hun etter hvert opplevde politiet som likegyldige. Også de to andre kvinnene som var i kontakt med politiet før anmeldelsen som førte til straffesak, ser på politiets innsats med kritiske øyne. «Gertrud», en av de andre kvinnene beskriver politiet som inkompetente. Andre ord som benyttes er uhøflige. Et par av kvinnene sier rett ut at de synes politiet begikk overgrep. – Mye tyder på at det eksisterer noen «offentlige bilder» av mishandlingsforholdet og de involverte partene, som i stedet for å gagne kvinner som er utsatt for mishandling, snarere skaper problemer i relasjonen mellom kvinnene og aktørene i straffesakskjeden, forteller Yngvil Grøvdal. Eksempelvis ser politiet ut til å ha sett etter bestemte kjennetegn ved kvinnen, mannen og situasjonen. Forskning viser at det ofte forventes at ofre skal være passive, svake og hjelpeløse. At noen av kvinnene ikke oppførte seg i overensstemmelse med slike forventninger, førte til at kvinnene fikk vanskeligheter med å nå fram. Selv om kvinnene ikke alltid kjenner seg igjen i beskrivelsen av seg selv som svake og passive, ser det i praksis ofte ut til å være nødvendig at kvinnene passer til offerbildet for at de skal få den hjelpen de trenger, forteller Grøvdal. – Dersom rollene eller hendelsesforløpet i en voldssak virker uklart når politiet tilkalles og kommer til stedet så er det ikke åpenbart at politiet gjør noe som helst. – Det forventes gjerne også at den mishandlede kvinnen skal forlate mannen. Dersom hun ikke gjør det, kan det underbygge politiets oppfatning om at situasjonen kanskje ikke er så ille. Politiets erfaring tilsier også at kvinner som ikke forlater mannen som mishandler, heller ikke alltid ønsker å bidra i en straffeprosess dersom saken blir anmeldt. – Kvinnene tegner også mer nyanserte bilder av mennene en det det offentlige gjør. De beskriver mennene som mer stakkarslige med rusproblemer og uten jobb. Dette bildet er en årsak til at mange kvinner ikke ser nytten av en straffeprosess som kan ende med fengselsdom. Mange mener mennene heller trenger hjelp og behandling. – Mens kvinnenes første prioritet er å stanse volden, og dermed ofte har et forebyggingsfokus, har aktørene i straffesakskjeden, særlig politiet, et reaksjonsfokus. Dermed kan man si at disse to «partene» har prosjekter på kollisjonskurs. Mangel på dialog Dialog, som kanskje kunne bidratt til bedre forståelse, synes imidlertid å være nærmest fraværende i forholdet mellom kvinnene og politiet. – Det kan nærmest se ut som om politiet først og fremst handler ut fra sin egen forståelse av situasjonen i stedet for å forsøke å samtale med kvinnene om det de opplever. Kvinnene har også noen forventninger til politiet, som i mange tilfeller ikke samsvarer med det mandatet politiet har, eller med politiets arbeidsrasjonalitet. Noen av kvinnene jeg intervjuet endte i regelrette konflikter med politiet, konflikter som trolig kunne vært redusert eller unngått, ikke minst dersom politiet hadde tatt seg bryet med å finne ut av hva kvinnene forventet, og med å fortelle om hva de selv kunne bidra med. Stereotype bilder synes altså å prege politiets arbeid, men også kvinnene satt med oppfatninger av politiet som ikke stemte med realitetene. tingene, ikke minst i retten. Prosessen fra anmeldelse til dom er svært tung, og det tar lang tid før sakene blir avgjort. For mange er dette en meget stor belastning, forteller forskeren. En vellykket sak? Etter hvert ble de voldelige mennene i de åtte kvinnenes liv dømt. Gjennom straffeprosessen ble mennene tillagt skylden for volden, og kvinnene fikk samfunnets støtte for at volden var noe de ikke skulle finne seg i. Men at slag og spark har opphørt og blåmerkene er borte fysisk, betyr ikke nødvendigvis at kvinnene lever i fred og frihet etterpå, forteller forskeren. – Det er ikke slik at alle problemene løses gjennom straffesaksprosessen. Noen av kvinnene går fremdeles med voldsalarm etter 15 år, blant annet på grunn av redsel for represalier. Flere er blitt utsatt for trusler og trakassering. En lever fortsatt med fiktiv identitet. Gjentatte barnefordelingssaker oppleves som en konstant trussel for hennes sikkerhet. Det er altså ikke slik at disse kvinnene føler seg beskyttet av straffeprosessen. – Hva kan gjøres for å komme disse problemene i møte? – Jeg tror politiet bør bli langt mer opptatt av å forhindre gjentatt vold, altså av å forebygge, enn av å reagere strafferettslig. Forebygging er, i alle fall i teorien, politiets viktigste oppgave. Jeg har ikke svaret på hvordan dette skal gjøres i slike saker, men det bør i alle fall diskuteres innad i etaten. Intensjonen om at flest mulig slike saker skal pådømmes synes som dårlige suksesskriterier, både for mange av kvinnene, men også fordi det trolig alltid vil være få saker som passerer det rettslige nåløyet, og havner i domstolen. Vold i nære relasjoner er for øvrig et komplekst fenomen, som vi neppe får bukt med gjennom bruk av strafferetten alene. Dermed må også flere aktører på banen i langt sterkere grad enn i dag, eksempelvis fra helse- og sosialetaten. Det er ikke minst viktig at kvinnene selv får et ord med i laget. De er ofre for vold men det er ikke dermed sagt at de ikke vet sitt eget beste. Norskproduserte og spesialtilpassede Kvinnen som redskap for retten Dommer- og advokatkapper I sin forskning stiller Grøvdal spørsmål ved hva straffesakskjedens sterke fokus på reaksjon og straff i stedet for forebygging faktisk bidrar med i voldsutsatte kvinners liv. – Når straffesaksprosessen er i gang, har kvinnen en rolle som kunnskapsprodusent for politiet. Det er ikke først og fremst hennes livssituasjon og livsvilkår som interesserer dem, men hva hun kan fortelle dem som de kan lage en straffesak av. Det er nærliggende å si at kvinnen blir et redskap for straffesakskjeden, og det er en tung byrde. Flere får angst for ikke å si og gjøre de rette (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 4 000,eks. mva. og frakt Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603 E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt 2 • 2012 33 14.12.11 09.17 Universitetet i Oslo Herbjørn Andresen Kontrollen med tilgang til pasientopplysninger er ikke god nok Forskning viser at helsepersonell hindres i arbeidet på grunn av begrensede tilganger til pasientopplysninger. I andre tilfeller har de videre tilganger enn de trenger. – Over 75 prosent av de som var bekymret for logging har latt være å lese opplysninger som de uansett ikke hadde konkret behov for. Snoking Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Regulering og kontroll er viktige stikkord når tilganger til helseopplysninger og videreformidling diskuteres, gis eller begrenses. Deling av informasjon på tvers av IT-systemer og organisatoriske grenser i helsevesenet blir stadig mer aktuelt, også i Norge. Etter helsepersonelloven er det i dag forbud mot å lese, motta, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten grunn. Bruken av opplysningene må også være i henhold til taushetsplikten. Helsepersonell skal ha tilganger som er tilstrekkelige for å utføre pålagte oppgaver, men heller ikke videre enn tilstrekkelig. Virksomheter som yter helsehjelp er pålagt å avgrense de ansattes tilganger i It-systemene. Men å få til dette så presist at personer ikke får for snevre eller for vide tilganger, kan være teknisk og praktisk vanskelig. I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid «Tilgang til og videreformidling av helseopplysninger » har Herbjørn Andresen gjennomført en kvantitativ undersøkelse av helsepersonells håndtering av helseopplysninger. 300 leger, 200 helsesekretærer og 200 radiografer fikk tilsendt et ano- 34 Juristkontakt 2 • 2012 Herbjørn Andresen (Foto: UiO) nymt spørreskjema. Svarprosenten var på vel 57 prosent. Funnene viser at helsepersonell opplever at tilgangene er for snevre for å kunne utføre pålagte oppgaver. Hver fjerde helsearbeider (26,5 %) opplevde så sterke begrensninger i tilgangen til opplysninger at det har vært et reelt hinder i arbeidet. Halvparten av disse har opplevd så sterke begrensninger i løpet av de siste to månedene før undersøkelsen ble gjort. Redsel for å bli tatt Undersøkelsen viser også at drøyt fem prosent av helsearbeiderne minst en gang har latt være å lese opplysninger som de selv mener de burde ha lest, fordi de har vært redd for at it-bruken kan spores gjennom logging. – Selv om få har opplevd å bli konfrontert med mistanke om at opplysninger er lest eller håndtert urettmessig, er det ikke helt uvanlig at tanken på en mulig etterkontroll fører til selvsensur. Som oftest har denne selvsensuren «riktig retning» forteller Andresen. Resultatene av undersøkelsen viser at det er forholdsvis sjelden at regler om håndtering av pasientopplysninger brytes. Men den klart største kategorien av brudd på regler og retningslinjer er snoking i IT-systemer. Snokingen kan være av nysgjerrighet eller av andre grunner som ikke er faglig eller etisk aktverdige. – Det såkalte snokeforbudet var ikke vedtatt da undersøkelsen ble gjennomført. Å lete etter opplysninger man ikke har behov for i tjenesten ble derfor sett på som brudd på virksomhetens interne regelverk, forteller Andresen. Lojale overfor taushetsplikten I sin avhandling har Andresen lagt stor vekt på å tydeliggjøre forskjellene mellom hva som er profesjonsutøverens ansvar og hva som er virksomhetens ansvar. – Informasjonssikkerheten er virksomhetens ansvar, mens taushetsplikten er profesjonsutøverens ansvar. Det kan synes som helsepersonell er mindre lojale til interne retningslinjer på arbeidsplassen enn til profesjonens normer, forteller Andresen. – Empirien viser at regelbrudd forekommer. Det forekommer oftere brudd på de plikter som er nedfelt i virksomhetenes systemer, rutiner og retningslinjer og som helsearbeiderne som ansatte er pålagt å følge. I følge Andresen er det flere trekk som peker i retning av at behandling av helseopplysninger i økende grad blir virksomheters anliggende, og i tilsvarende mindre grad handler om helsepersonells internaliserte profesjonsnormer. delighet, operasjonaliserbarhet, etterprøvbarhet og medvirkning. Til slutt har han gitt autorisasjonsprinsippene «karakter» for hvert av de fem vurderingskriteriene. Den vanskelige tilgangsstyringen Ingen klar «vinner» Andresen beskriver i sin avhandling tretten prinsipper for hvordan tilgang (autorisasjon) kan reguleres, slik at helsepersonell får tilgang til de opplysninger de trenger i sitt arbeid i og på tvers av virksomheter. Ett eksempel på et slikt prinsipp er pasientstyrt tilgangskontroll. Dette er et prinsipp som åpner for at pasienten gis medinnflytelse over opplysningene og over hvem som skal ha tilgang til dem. Et annet eksempel er beslutningsstyrt tilgangskontroll. Dette autorisasjonsprinsippet går ut på at tilgang til opplysninger knyttes til beslutninger som gjelder behandling av pasienten. Forskeren har systematisert og vurdert samtlige autorisasjonsprinsipp ut i fra fem kriterier han selv har utviklet i sitt doktorgradsarbeid. Eksempler på kriterier er teknologisk anven- Til tross for sin grundige vurdering av autorisasjonsprinsippene og «karaktergivningen» av disse, konkluderer ikke Andersen med en klar «vinner”: – Hvert av prinsippene har sterke og svake sider, og ingen av dem peker seg ut som overlegent bedre enn andre, forteller forskeren. Han peker likevel på at autorisasjonsprinsippet beslutningsstyrt tilgangskontroll skårer jevnt høyt på vurderingskriterier samt at det samsvarer godt med bestemmelser om taushetsplikten. – Er det mulig å finne løsninger som sikrer at helsepersonell ikke blir begrenset i arbeidet sitt pga manglende tilgang til opplysninger? – Mer treffsikker forhåndskontroll med hvem som får tilgang er idealet, men kanskje delvis en utopi. Den enklere løsningen på dette problemet er å gi vide tilgangsmuligheter i utgangspunktet, for så å etterprøve senere om tilgangen har vært berettiget i det enkelte tilfelle. Det er imidlertid en løsning som innebærer en fare for å skape nye problemer, enten i retning av at helsepersonell blir overforsiktige på grunn av etterhåndskontrollen, eller motsatt, i retning av en for stor aksept for at man bruker tilgangsmulighetene også når berettigelsen er i tynneste laget. – Hvor går veien videre for å finne en god praktisk løsning på dette? – Feltet er foreløpig neppe helt modent for at man skjærer gjennom og knesetter enkle og entydige autorisasjonsprinsipper for hele sektoren. Det mest nærliggende praktiske arbeidet tror jeg bør være et inkluderende samarbeid mellom helsesektorens styrende organer og juridiske og teknologiske fagmiljøer. Ellers pleier man jo å avslutte med at «det trengs mer forskning», noe som er riktig selv om det kanskje klinger som en lettvint bønn om flere penger. Universitetet i Tromsø Ingvild Ulrikke Jakobsen «Marine Protected Areas in International Law: a Norwegian Perspective» Avhandlingen «Marine Protected Areas in International Law: a Norwegian Perspective» av Ingvild Ulrikke Jakobsen, godkjent for graden Philophiae doctor i rettsvitenskap, behandler folkerettslige spørsmål knyttet til etablering av marine verneområder for å beskytte marint biologisk mangfold. Økosystemer og biologisk mangfold i havet trues av fiskeri, tap av leveområder og forurensning. I de senere år har det vært et fokus på etablering av marine verneområder, hvor aktiviteter som fiskeri, oljevirksomhet og skipsfart reguleres. I Norge pågår det også nå et arbeid med å etablere marine verneområder i sjøterritoriet for å sikre økosystemer og naturverdier. Avhandlingen behandler to hovedspørsmål. For det første drøftes det hvorvidt det foreligger en folke- rettslig plikt til å etablere marine verneområder for å bevare det biologiske mangfoldet i sjøterritoriet og i den økonomiske sonen. For det andre drøftes det hvordan en slik plikt kan gjennomføres innenfor det havrettslige regimet til Havrettskonvensjonen. Kyststatens myndighet til å etablere marine verneområder hvor det gjelder strengere reguleringer for å ivareta det biologiske mangfoldet, varierer i de ulike maritime sonene. Juristkontakt 2 • 2012 35 Andre stater har rett til uskyldig gjennomfart i sjøterritoriet og rett til fri skipsfart, overflyging og legging av undersjøiske kabler og rørledninger i økonomisk sone. Disse rettighetene innebærer begrensninger i kyststatens kompetanse til å etablere marine verneområder hvor slike aktiviteter er regulert. Avhandlingen fokuserer særlig på muligheten for kyststaten til å etablere marine verneområder hvor skipsfart er regulert. Årsaken til dette er at skipsfarten langs Norskekysten er økende, og innebærer en risiko for forurensning og fysisk skade på miljøet. Det er derfor viktig å avklare i hvilken grad Norge kan hindre utenlandske skip å seile gjennom, eller regulere ferdselen i områder som er vernet fordi de er spesielt sårbare eller verdifulle. Ingvild Ulrikke Jakobsen Analysene av hvorvidt det foreligger folkerettslige forpliktelser til å etablere marine verneområder tar utgangspunkt i konvensjoner som er bindende for Norge; Konvensjonen om biologisk mangfold på globalt nivå og Konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) på regionalt nivå. Et funn i avhandlingen er at det etter konvensjonen om biologisk mangfold foreligger en plikt for statene til å etablere marine verneområ- der eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold. Innholdet i denne plikten er videre analysert, og prosessuelle og substansielle krav til etableringen og forvaltningen av slike områder er konkretisert. Analyser av OSPAR viser imidlertid at det på det regionale nivået ikke foreligger en tilsvarende rettslig plikt, men at det er sterke politiske føringer for statene om å anvende dette virkemiddelet. Ingvild Ulrikke Jakobsen arbeider som førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Uit. Camilla Kring JURIST KONGRESS Akademiker & Grunnleggeren av B-samfunnet NORGES JURISTFORBUND Dansk dynamitt! Birgitte Soojin Nominert til beste jazzsangerinne i Danmark i 2011 36 Et sentralt spørsmål som diskuteres er hvordan en potensiell rettslig konflikt mellom plikten for kyststaten til å etablere marine verneområder på den ene siden og andre staters rettigheter på den andre siden, kan løses gjennom konfliktklausuler eller en harmoniserende fortolkning av konvensjonene. Gjennom en fortolkning av havrettskonvensjonen i lys av nyere folkerettslige forpliktelser kan det argumenteres for at kyststaten i sjøterritoriet har en vid kompetanse til å vedta nødvendige reguleringer av skipsfart i marine verneområder. I den økonomiske sonen har kyststaten imidlertid en meget begrenset kompetanse, ved at den bare har myndighet til å vedta reguleringer som samsvarer med allment godtatte internasjonale regler og standarder som er vedtatt av den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO). Det betyr at folkerettens forpliktelser til å bevare verdifulle og sårbare områder bare kan oppfylles gjennom samarbeid mellom statene og med IMO. Juristkontakt 2 • 2012 2 012 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Færre slutter opp om sentrale lønnsforhandlinger Det er et av funnene fra fagforeningsparaplyen YS sitt årlige «arbeidsbarometer» for 2011. Barometeret som er laget av Arbeidsforskningsinstituttet og baserer seg på svarene fra tre tusen respondenter, og utkommer for tredje gang. I fjor var oppslutningen om sentrale lønnsforhandlinger 8,2 på en skala fra en til ti, i år har den falt til 8. En annen viktig skala på barometeret er «trivselsskalaen», som måler arbeidsvilkår, stress og mestring. Undersøkelsen viser at høyt utdannede er i snitt mindre fornøyd enn lavt utdannede. – Arbeidstakere med høy utdanning stiller klare krav til selvrealisering. Får de ikke brukt utdanningen og utviklet seg videre i jobben, vil de se seg om etter nytt arbeid, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim om funnet; – Høyt utdannede har ofte krevende jobber. Samtidig har de også større forventninger og krav til jobben de gjør. Innfris ikke kravene, er sjansen for misnøye større. Denne gruppen har også bedre muligheter til å finne seg nytt arbeid hvis de ikke er fornøyde. Opplever de i tillegg dårlig ledelse og finner arbeidet lite meningsfullt, er det stor grobunn for misnøye, mener Kvalheim Tilsvarende gir lav lønn ofte høy trivsel. – Årsaken er at mange i lavlønnsyrker jobber i relasjoner med andre mennesker. Den umiddelbare responsen og dialogen med kollegaer, brukere og kunder innenfor arbeidsplasser som barnehage og reiseliv, virker positivt inn på arbeidsdagen, mener YS-lederen. Belastning Imidlertid avhenger trivselen ofte av hvor trygge arbeidstakerne er på å beholde jobben. I forhold til myten skulle det gi offentlig sektor en god score, men 2011-tallene tyder på at slitsomheten øker i offentlig sektor i forhold til før. YS måler dette på hvor mange prosent av ansatte som oppgir at de ikke klarer å innfri sine yrkeskrav. Denne prosenten har økt mer i offentlig sektor enn privat. – Offentlig sektor har gjennomgått tøffe og store omstillingsprosesser de siste tjue årene. De fleste som har vært borti dette, vet at svært mange av disse jobbene er tøffe og svært krevende, samtidig som at noen av disse jobbene er relativt dårlig betalt, sier Arup Seip ved Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning til ukeavisen Mandag Morgen. Han mener imidlertid det er mest hensiktsmessig å skille mellom bransjer når det gjelder belastning i yrket enn mellom offentlig og privat sektor i analyser av belastning i arbeidslivet. Bransjen «barnevern og sosiale tjenester» topper «slitstatistikken», med 13% som ikke klarer å innfri kravene. Men de er tett fulgt av privatsektor-bransjen bank og forsikring med 12 % og deretter justisfagene forsvar/politi/ rettsvesen, som har hele ti prosent. Det er langt verre enn restaurantbransjen og sykehjembransjen. Sliter minst med å innfri yrkeskrav gjør ansatte i landbrukssektoren og ITbransjen. VI INVITERER TIL JURISTFORUM OG STORT MØTE I POLYTEKNISK FORENING Russland to dager etter valget - mulighetenes marked? 06. MARS 2012 19:00 - 21:00 - HÅNDVERKEREN Adm. direktør Jarle Forbord, Norsk-Russisk Handelskammer, adm.direktør Henrik Seip, Eastern Europe Group og advokat Bengt Lie Hansen, advokatfirmaet Selmer. Møteleder: Forskningssjef Iver B. Neumann, NUPI. I REGI AV: PF INTERNASJONAL POLITIKK OG ØKONOMI, PF LEDELSE, PF TVERRFAGLIG SIKKERHETSFORUM 100 kr i påmeldingsavgift. Fri adgang for ansatte i NUPI, Juristforbundets, Kursantforeningens, Samfunnsviternes og PFs medlemmer. Ett år med vår: Hvor går den arabiske verden - og hvor går norsk Midtøsten-politikk? 13. MARS 2012 17:00 - 19:00 - HÅNDVERKEREN Statssekretær Torgeir Larsen (A) Utenriksdepartementet (TBC) og generalsekretær Vidar Helgesen, International Institute for Democracy and Electoral Assistance og tidligere statssekretær (H) i Utenriksdepartementet. Møteleder: Sverre Lodgaard, president i Polyteknisk Forening. I REGI AV: PF INTERNASJONAL POLITIKK OG ØKONOMI 100 kr i påmeldingsavgift. Fri adgang for Juristforbundets, Samfunnsviternes og PFs medlemmer. Påmelding: www.polyteknisk.no www.juristforbundet.no Ledet utvalget bak arbeidslivets grunnlov Hun var advokaten til Ingunn Yssen, men fraråder generelt bruken av eksterne granskningsutvalg ved konflikthåndteringer i arbeidslivet. Hun er styre leder i NSB, men vil ikke anklage Jernbaneverket for forsinkede NSB-tog. Likevel framstår ikke Ingeborg Moen Borgerud som spesielt motsetningsfylt. Kanskje snarere tvert om. Av Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Ingeborg Moen Borgerud ledet det såkalte Arbeidslivslovutvalget, som i 2004 forslo mye av det som ble innholdet i den nye Arbeidsmiljøloven. Hun er likevel den første til å innrømme at arbeidslivet ikke lar seg gjennomregulere av lover og forskrifter. Mye av det som skjer i arbeidslivet, egner seg simpelthen ikke for detaljstyring i lovs form, i følge Borgerud. Dessuten er arbeidslivet i stadig endring, så problemstillinger som i dag kan virke marginale, kan om fem til ti år kreve nye kjøreregler. Ingeborg Moen Borgerud ble Cand. Jur. I 1973, bare 23 år gammel. Da hadde hun også fått sitt første barn. Den første jobben som jurist var som dommerfullmektig i Oslo skifterett der hun var i tre, i følge henne selv, morsomme år. Så morsomme at 38 Juristkontakt 2 • 2012 hun også seinere var innom skifteretten som konstituert dommer. Dessuten fikk hun i den første perioden med skifte av felleseie, dødsbo og konkurser, barn nummer to. Når vi tar med at hun så var ansatt som konsulent hos Sivilombudsmannen og deretter i Justisdepartementet, før hun havnet som advokat i Akershus fylkeskommune, begynner vi å nærme oss det som seinere har vært hennes spesialfelt, nemlig arbeidsrett. Det fikk hun brynt seg på da hun ble ansatt som advokat i LOs juridiske avdeling. Da hadde hun dessuten fått barn nummer tre. Etter sju år som advokat i LO, hentet Grethe Faremo henne inn som statssekretær i Justisdepartementet i 1992. – Hadde du vært aktiv i politikken før denne utnevnelsen? – Jeg har alltid vært opptatt av politikk, men med tre barn var det begrenset hvor mye tid jeg kunne sette av til aktiviteter utenfor jobben og hjemmet, sier Borgerud. vennlig, også for folk som ikke var jurister eller eksperter. Vi kom et godt stykke på vei, men jeg mener at loven kan forenkles ytterligere, f.eks. når det gjelder arbeidstid. – Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som skal gjelde for alle sektorer og alle deler av arbeidslivet i Norge. Behovene er veldig forskjellig, og det vil alltid være et spørsmål hva som bør reguleres i lov, hva som bør reguleres i tariffavtaler og hva som kan og bør overlates til avtaler mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. For noen arbeidstakere kan en bestemmelse representere en beskyttelse mot å bli utnyttet, mens den samme bestemmelsen kan representere en innsnevring av friheten for andre arbeidstakere. Grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet må under enhver omstendighet lovreguleres. Tilsvarende gjelder for arbeidstakeres stillingsvern. Vi kan godt si at arbeidsmiljøloven er arbeidslivets grunnlov. ” Loven kan forenkles ytterligere Da Gro Harlem Brundtland trakk seg som statsminister til fordel for Thorbjørn Jagland i 1996, var det også slutt med politikken for Ingeborg Moen Borgeruds del. Isteden ble hun partner i advokatfirmaet Arntzen, Underland og Co, og fra 2001 partner i Arntzen de Besche, der hun tar i mot oss i møteromsavdelingen i kjelleretasjen i det gamle hovedkontoret til Norsk Hydro. Hennes eget kontor får vi ikke se. – Som leder av Arbeidslivslovutvalget, hvordan ser du på den loven som endelig ble vedtatt i 2006? – Store deler av loven er en videreføring av arbeidsmiljøloven fra 1977 samt gjennomføring i norsk rett av EØS-relevante direktiver. Utvalget hadde som mandat å forsøke å forenkle regelverket slik at loven skulle bli lettere å forstå for så vel arbeidstakere og tillitsvalgte, som bedriftsledere. Kort sagt, loven skulle være bruker- Vi kom et godt stykke på vei, men jeg mener at loven kan forenkles ytterligere – Mange arbeidstakere har en vanskelig arbeidssituasjon. Noe kan reguleres i lov, men vi kommer ikke bort fra at det viktigste for å oppnå et godt arbeidsmiljø, er at man har en god ledelse. God konflikthåndtering er et lederansvar som det er vanskelig å detaljstyre i lovverket. Generelt vil det alltid være en avveining av hva som bør bestemmes i lovs form, og hva det bør være opp til partene i arbeidslivet å bestemme gjennom tariffavtaler, sier Borgerud. Kortere levetid for Arbeidsmiljøloven Etter vedtaket av Arbeidsmiljøloven i 1977 har det med jevne mellomrom vært behov for endringer. Dette kan skyldes endrede og nye behov, herunder at vi må innarbeide i loven internasjonale forpliktelser som følge av EØS-avtalen, i følge Borgerud. – I årene som kommer tror jeg at spørsmål knyttet til pensjon, diskriminering og arbeidstid vil stå sentralt, legger Borgerud til. – Er arbeidslivet generelt blitt tøffere enn før? – Her finner vi nok store variasjoner, men inntrykket jeg sitter med er at arbeidspresset gjennomgående er blitt tøffere. – Sykepleierne har for eksempel i en årrekke argumentert for at turnus må likestilles med skiftarbeid i industrien, men dette var ikke en del av forslaget fra Arbeidslivslovutvalget, selv om flertallet i utvalget var kvinner? – Spørsmålet ble drøftet av utvalget. Det var ingen uenighet om at arbeidstiden skal være kortere for ansatte som arbeider skift og turnus, men det var ulike synspunkter på hvor detaljert en slik regulering skulle være. – Kan du peke på noen områder i arbeidslivet som ikke er, men burde hatt klarere kjøreregler? – Det er noen områder som kanskje burde vært tydeligere regulert, for eksempel vilkårene for å ilegge karantene når folk slutter i bestemte jobber, og vilkårene for rekrutteringsforbud og kundeklausuler og lignende. Dette er spørsmål som nå er til behandling i departementet, sier Borgerud Skjerpet vern mot diskriminering Borgerud viser til at mange av de spørsmål som diskuteres her hjemme, også diskuteres i andre europeiske land. Hun trekker blant annet fram EØS-avtalen og det som skjer i EU med nye direktiver, og som har betydning for norsk arbeidslivslovgivning. – Det er uansett et sunnhetstrekk at debatten om lovene som regulerer Juristkontakt 2 • 2012 39 arbeidslivet fortsetter. Det bør alltid være diskusjon om hvordan vi best skal fastsette kjørereglene på dette området. Vi vil aldri finne den optimale løsningen som alle er enige om. Vi er forskjellige, det er ulike interesser og behovene endrer seg over tid. Eksempelvis er fleksibilitet for noen ansatte et skjellsord, mens det for andre er positivt ladet, avhengig av den enkeltes holdninger og erfaringer, men også avhengig av arbeidsplass og yrke. Likevel er det noen grunnleggende helse-, velferds- og sikkerhetsforhold som jeg mener det er viktig at vi uansett må sikre gjennom lovverket. Arbeidslivslovutvalget gikk dessuten inn for å gi et ytterligere vern mot diskriminering, inkludert aldersdiskriminering, og dette ble bifalt av lovgiverne, sier Borgerud. Som styreleder i NSB er Borgerud blitt innkalt til Stortinget for å forklare seg om daværende konserndirektør Einar Engers lønnsøkning. Vi kunne lese i avisene at Enger hadde fått en lønnsøkning på 135 prosent i 2007/2008, mens Stortinget året før hadde manet til moderasjon når det gjaldt topplønningene i statseide selskaper. – Synes du ikke rådene fra Stortinget er verdt å lytte til, Borgerud? – Jo, i aller høyeste grad. Det er riktig at jeg sammen med styrelederne for blant annet Statoil, Hydro, og Entra ble innkalt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å redegjøre for lederlønnsutviklingen i selskapet. Påstanden om at konsernsjefen hadde en lønnsøkning fra 2007 til 2008 på 135 % er imidlertid helt feil. Dette er en gedigen misforståelse som enkelte i pressen har blåst opp. Konsernsjefens samlede lønnsytelser økte med 11 prosent i perioden 2007 til 2009, altså over to år. I 2008 ble det imidlertid avsatt et større beløp til å dekke selskapets pensjonsforpliktelser. Da Enger ble ansatt i 2001 fikk han en god pensjonsavtale. Denne avtalen var ikke i strid med noen retningslinjer eller signaler som til da var kommet fra Stortinget. Lønnsveksten i årene som fulgte, ga seg også utslag i pensjonen, men virksomheten bundet av i henhold til avtalen. At Staten nå har egne retningslinjer og holdninger til ledernes lønnsnivå, er uproblematisk. Disse retningslinjene ble selvfølgelig fulgt da styret ansatte en ny konserndirektør etter at Enger sluttet i våres. – Bruken av opsjoner som gulrot for ledere har vært mye brukt, også i statlige virksomheter. Hva er din holdning til dette virkemiddelet? – Virksomheter er veldig forskjellig, og for noen kan opsjoner være et egnet insitament. Hovedvekten bør imidlertid alltid ligge på fastlønn, og det vi har sett i deler av næringslivet tyder på at enkelte virksomheter har gått helt av skaftet hva opsjoner angår. Den ekstragevinsten som noen ledere har fått, står ikke i noe forhold til hva som er oppnådd og hva lederne har bidradd med. ” 40 Juristkontakt 2 • 2012 God konflikthåndtering er et lederansvar som det er vanskelig å detaljstyre i lovverket Ingen skittentøyvask – Du sitter selv som styreleder for en statlig virksomhet som stamper i motbakke, og har gjort det i mange år. Ser du noen løsning for NSB? – Ja, det gjør jeg. Jernbanen er, og vil være viktig for store deler av befolkningen, og for hele samferdselsstrukturen i Norge. Hovedproblemet er at infrastrukturen er nedslitt, slik at det alt for ofte oppstår feil. I tillegg burde vi ha hatt dobbeltspor på en langt større del av jernbanenettet. Nå er det bevilget midler som gjør Jernbaneverket i større grad en tidligere, er i stand til å foreta utbygninger og vedlikehold. Men det vil ta tid før infrastrukturen er så god som den bør være både når det gjelder kapasitet og kvalitet. For NSB og de reisende er kvaliteten på infrastrukturen av avgjørende betydning. NSB er operatør og er ansvarlig for tog og togpersonalet. Fra bestemmelsen tas, til nye tog kan fases inn, går det flere år. NSB har bestilt nye tog for nærmere 5 milliarder. Disse togene fases gradvis inn nå i 2012. – Er det frustrerende at NSB får skylda for det som egentlig er Jernbaneverkets ansvar? – Jeg ser ikke noe poeng i å delta i en skittentøyvask om hvem som har ansvaret for problemene. For publikum er det dessuten likegyldig hvor ansvaret ligger. De har krav på tog som er i rute, og det må også være vårt fokus. NSB må gripe fatt i det som er selskapets ansvar. Samtidig må NSB være tydelig opp mot beslutningstaker om behovet for ny og bedre infrastruktur. I tillegg må NSB og Jernbaneverket samarbeide om løsning av spørsmål som er viktig for de reisende – For oss kunder kan det virke som ansvarspulverisering når man deler bane og drift i to ulike selskaper. Den gang jernbanen var NSB var det aldri tvil om hvem som hadde ansvaret hvis noe gikk galt, enten det var signalfeil, kjøreledninger som falt ned eller lokomotiver som streiket? – Jeg skjønner synspunktene, men tror at det er uaktuelt å diskutere en reversering av den delingen som fant sted på 90-tallet i henholdsvis Jernbaneverket og NSB. Selvfølgelig er det avgjørende for alle som jobber med dette saksfeltet å vite hvem som har ansvaret for hva. Generelt kan man si at Jernbaneverket har ansvaret for infrastrukturen, mens NSB har ansvaret for materiell og personell på de banestrekningene der NSB har ansvaret for transport av passasjerer og gods. Dette er et utrolig interessant, men komplisert saksfelt, sier Borgerud. ” Tillit til LO – Du var advokaten til Ingunn Yssen i den opprivende striden med GerdLiv Valla. Vil du som ekspert på arbeidslivsjuss anbefale bruk av private undersøkelsesutvalg? – Nei, det vil jeg rent generelt advare mot. Den saken du tar opp var imidlertid meget spesiell. Jeg regner med at det var nøye overveid da LOs sekretariat valgte å sette ned et uavhengig undersøkelsesutvalg for å kartlegge hva som faktisk hadde skjedd. Beslutningen ble tatt mens Valla var LO-leder. Dette var helt og holdent LOs avgjørelse, og Ingunn Yssen hadde ingen innflytelse på nedsettelsen av utvalget eller hvem som skulle sitte i utvalget. Undersøkelsesutvalget la behandlingen så tett som mulig opp til en domstolsbehandling. Partene fikk anledning til å føre de vitner de ønsket, og stille de spørsmål de ville til parter og vitner. I motsetning til det som gjelder for domstolsbehandling, var behandlingen i utvalget ikke åpen for andre. Det samme gjaldt rapporten. Yssen ønsket at rapporten fra utvalget skulle være offentlig, men det ble den jo ikke. – Mange hevder at Valla var dømt til å tape denne saken da den først eksploderte i media. Kommentar til det? – Det var nå sånn det gikk, men det var ikke media som felte Valla. Vi må ikke glemme at etter å ha gjennomgått de faktiske forhold i saken, konkluderte utvalget med det ikke var tvilsomt at Yssen hadde blitt utsatt for trakassering i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser, og at det var Vallas ledelse av Yssen som hadde vært trakasserende. Både Yssen og Valla hadde da forklart seg for utvalget i ca 10 timer hver. Selv om det var en høyst uvanlig sak fordi Valla var leder for Norges største arbeidstakerorganisasjon, hadde saken også flere innslag som man finner igjen i mange andre trakasseringsaker, men det vil jeg ikke gå nærmere inn på. – Arbeidstilsynet slo fast at det ikke hadde skjedd noen generell tra- Det var ikke media som felte Valla kassering bare noen måneder etter at Valla trakk seg som leder. Hva mener du om det? – For det første behandlet Arbeidstilsynet ikke den konkrete saken som gjaldt trakassering av Ingunn Yssen. Dernest fant tilsynets undersøkelse sted etter at Valla hadde gått av som leder. Tilbake til LOs beslutning om å nedsette et utvalg. Vi kan spørre oss hvordan det ville blitt oppfattet hvis LO ikke hadde reagert. Man valgte altså å nedsette et undersøkelsesutvalg av personer som ikke var en del av LO. Jeg vet ikke hvordan de interne overveielsene var, men har tillit til at LOs sekretariat foretok en grundig vurdering av hva organisasjonen ville være mest tjent med for å få fram de faktiske forhold. LO kunne simpelthen ikke overse det faktum at det ble påstått at LOs leder trakasserte en ansatt. Av hensyn til tilliten til organisasjonen måtte dette undersøkes nærmere, sier Ingeborg Moen Borgerud. Juristkontakt 2 • 2012 41 Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no KARRIERETELEFONEN – KOMMER I APRIL OG MAI! Når hadde du karrieren din sist på service? Har du behov for en profesjonell sparringspartner når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere? Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen». Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner. Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til: Jobbmål – hva ønsker du deg videre? Generell status for min karriere Bruk av nettverk CV og søknad Jobbsøkingsprosessen Jobbintervjuet Rekrutteringsbransjen og headhuntere NB! Få plasser! Påmeldingsskjema til Karrieretelefonen finner du på www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen Svart på hvitt – de historiske dokumentene I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene og dokumentene som skapte juridisk historie Dette dokumentet er det første komplette utkastet til vår grunnlov, og var eid av Peter Motzfeldt. Det ble utarbeidet av konstitusjonskomiteen på Eidsvoll i april 1814. Feltpressen fungerte ikke, og representantene måtte skrive av etter diktat. Mot slutten brukte medlemmene tiden til å renskrive etter diktat det de var blitt enige om så langt. Avskriftene finnes nå i bare to kjente eksemplarer, Wergelands og Peter Motzfeldts. Professor L. M. B. Aubert oppdaget dokumentet i 1880, i forbindelse med sine arbeider ved det juridiske fakultet om Kongens sanksjonsrett. Peter Motzfeldt hadde det for hånden da komiteen gikk gjennom utkastet for å lage det endelige forslaget som skulle presenteres for selve riksforsamlingen. Under komitébehandlingen kom det til endringer, og Motzfeldt var en systematiker; han skrev det første utkastet med lyst blekk og endringene med mørkt blekk. Noen av endringene kom med fordi prins Christian Frederik underhånden hadde fått sett utkastet. Han ville ha mer makt til Kongen i forhold til statsrådet. Dokumentet gir innblikk i arbeidsprosessen på Eidsvoll, både det som foregikk åpent og det som foregikk i det skjulte. Utkastet ble deretter diskutert i konstitusjonskomiteen, og det ble foretatt noen endringer. Det reviderte utkastet ble så lagt frem for riksforsamlingen, som gjorde ytterligere endringer, og vi fikk til slutt det vi i dag kjenner som konstitusjonen av 17.mai. Dokumentet er på 20 sider og ligger inne i et omslag med flere påtegninger av senere dato enn dokumentet. En av påtegningene viser at det ble gitt til Riksarkivet av Peter Motz- Riksarkivreferanse: Historisk kronologisk samling, EA-4029, serie G, i pakke 9. Plassering: 4A 075 5/1. Grunnlovsutkastet feldts sønn, Ketil Motzfeldt, sammen med en rekke andre papirer den 14. mai 1859. Dokumentet er skrevet med jerngallusblekk på klutepapir. Papir og blekk er i god tilstand. Dokumentet oppbevares nå i en vanlig arkivboks i et av Riksarkivets depotmagasiner. Kilde: Riksarkivet & Statsarkivene Juristkontakt 2 • 2012 43 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Thales mann på jus Erik Normann Warberg er General Counsel & Compliance Officer i Thales Norway Sikkerhetsregler sørger for at utenforstående ikke fritt kan ta bilder i Thales sine kontorer i Oslo, det kan kun gjøres i visse områder. Slik er kravene fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, forklarer Erik Normann Warberg. Av Henrik Pryser Libell 44 Juristkontakt 2 • 2012 – Ingen bilder skal avsløre bygningskonstruksjoner, og på kontorpultene gjelder «clean desk policy» for å forhindre at sensitivt materiale ligger åpent, forklarer Erik Normann Warberg, jurist i forsvarsindustribedriften Thales Norway. Sjelden har Juristkontakt besøkt en arbeidsplass med hvitere kontorflater enn i hans avdeling på Thales Norways kontor i Oslo sentrum. Sikkerhetskravene har de ikke fått uten grunn. Thales Norway er hovedleve- randør av kryptologiske løsninger til både Forsvaret, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Utenriksdepartementet. Selskapet, som har en fransk hovedeier, er også en av NATOs hovedleverandører innen krypto. Internasjonalt sysselsetter Thales 68 000 ansatte og rundt 180 jurister. I den norske delen jobber det omtrent 180 personer, men det bare én jurist, og det er Erik Normann Warberg. – Jeg tror faktisk det å bare være én eller få jurister er ganske typisk for ” Vi som firma og leverandør til Forsvaret har en klar egeninteresse i at Forsvaret ikke bryter egne regler når de anskaffer fra oss mange av oss jurister/advokater i privat sektor, som utgjør små juridiske staber på én til tre personer og som jobber i en mellomstor bedrifter med femti til fem hundre ansatte, sier han til Juristkontakt. Warbergs tittel er General Counsel & Compliance Officer, som nok best oversettes med juridisk direktør, og hvor han i tillegg har et ansvar for å ivareta Thales sitt interne Compliance regime. Warberg er en del av selskapets ledelse og gir juridiske råd til selskapets ledelse og øvrige prosjekt i selskapet. I tillegg har han en lang rekke oppgaver knyttet til kontrakter og annet juridisk arbeid. Typiske fagfelt han arbeider med er IPR, internasjonal kontraktsjus og flernasjonalt samarbeid, offentlige anskaffelser, eksportkontroll og Corporate Governance. – Det er viktig for bedriften at den har juridisk kompetanse som forstår de komplekse problemstillingene som kjøp, salg og utvikling av de produktene vi lager krever, sier Warberg. – Det er nesten alltid noen juridiske problemstillinger som dukker opp, og da er det viktig å ha en jurist som forstår virksomheten og virksomhetens behov i et juridisk lys, sier Warberg. Bakgrunn fra Forsvaret Selv er han verken yrkesmilitær eller ingeniør. Han kom til Thales i 2008, etter elleve år som seniorrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt [email protected] fem år i Forsvarets overkommando. I Forsvarets overkommando var han juridisk rådgiver for generalinspektøren for Luftforsvaret. Ved FFI var han seniorrådgiver i Gruppe for Næringspolitisk Strategi, hvor han blant annet jobbet med å utvikle Forsvarets næringspolitiske strategi i samråd med Forsvarsdepartementet. Oppdraget var å finne gode samarbeidsmodeller mellom Forsvaret og industrien. Her ble det ikke bare fokus på jus, men like mye på strategi og ledelse. Det å jobbe mer rendyrket med jus var en av grunnene til at han meldte overgang til det private. – Etter 16 år i Forsvaret tenkte jeg det var på tide å prøve noe nytt. Dessuten hadde jeg lyst til å komme enda mer tilbake til selve faget jus. Erik Normann Warberg sier de to sektorene utfyller hverandre. – Produkter utarbeides ofte i nært samarbeid mellom selskapene og militære myndigheter, forklarer han. – Men hvorfor oppretter ikke forsvarsetatene egne produksjonsenheter i stedet for å kjøpe det på det åpne marked? – I gamle dager var mye av forsvarsindustrien statlig eid. Men trenden har vært å slippe til private krefter. Hvis du spør på den måten, kan du like gjerne spørre hvorfor ikke all aktivitet er statlig, svarer Warberg. Thales Norway er utviklet fra det som startet som firmaet Standard Telefon- og kabelselskap. Den norske delen ble kjøpt av moderselskapet med base i Paris. Selskapet er blant annet eid av den franske flyprodusenten Dassault, som har en fjerdedel av aksjene og den franske staten som har en annen fjerdedel. 47 % av aksjene er omsettelige på børsen i Paris. I den norske delen forskes det på og utvikles ulike produkter som selges, først og fremst til det norske forsvaret, og etter hvert også på andre markeder. – Alle produkter må lykkes på hjemmemarkedet først, før de selges annetsteds, forklarer Warberg. Thales Norway • Norsk bedrift som utvikler sikre kommunikasjonsløsninger, hovedsakelig for det norske forsvaret • Antall ansatte:180 • Antall jurister: 1 • Thales International har 68 000 ansatte og 180 jurister. Omsetning ca 13,1 milliarder euro. • Omsetning Norge: 500 millioner Hva gjorde du før lunsj? – Det kan jeg ikke snakke om. Det er konfidensielt. Men i går forberedte jeg meg til et møte til senere i dag hvor vi skal gi et tilbud til det nederlandske forsvaret. Jeg gikk gjennom leverandørkontrakt og vedlikeholdskontrakt sammen med «bid-team». Jeg har håndtert utvekslingen av noen non-disclosure agreements, dvs. avtaler for å sikre konfidensialitet med samarbeidspartnere og andre forsvarsleveranddører En av suksessene til Thales Norway, som er på vei til å bli et eksportprodukt, er NORMANS-systemet. – NORMANS er et system for kommunikasjons- og situasjonsforståelse mellom soldater samt opp i kommandokjeden. Med det kan soldater i felt kommunisere sammen, oppdage fienden på avstand, ta ut observasjoner, navigere samt kommunisere opp observasjoner i kommandokjede. Andre produkter er Krypto, TCE 621, (IP krypto) og MINIP for bl.a. taktisk kryptering, meldingssystemet XO Mail og SOTAS, som er internkommunikasjonssystem i militære kjøretøyer. – Sambands og it-løsninger er den delen av forsvarsteknologien man ofte ikke ser, fordi den ikke er synlig, i motsetning til kampflymodeller og Juristkontakt 2 • 2012 45 EU-direktiv – Systemene i forsvarsteknologien koster i dag ofte mer enn selve plattformen, sier Warberg håndvåpen. Et F16-fly ser i dag nesten helt likt ut utvendig som på starten av 1980-tallet, men innvendig er det helt nytt fly, sier Warberg. – Det er de elektroniske systemer i flyet, som avgjør kampevnen, sier han. Et eksempel er et samband for fly og båter firmaet har utviklet. – En konsekvens av at fly og båter kan «snakke sammen» på denne måten er for eksempel hvis et marinefartøy trenger å borde en båt. Da kan det i samarbeid med et fly som flyr over, få full oversikt over aktiviteten i båten på den siden som vender bort fra borde-siden og som båten ikke kan se, sier han. Anskaffelsesregler Men kostnadene ved å utvikle disse systemene er veldig høye. – Systemene i forsvarsteknologien koster i dag ofte mer enn selve plattformen, forklarer Warberg. – Utfordring med forsvarsteknologi i forhold til annen teknologi er å gjøre den sikker. Den skal ikke kunne avsløres eller forfalskes. Den skal være stabil, robust og tåle bruk under ekstreme forhold. Derfor kan man ikke uten videre sette sivil teknologi inn i militærbruk, sier Warberg. Han viser til hvor lang levetid platt- 46 Juristkontakt 2 • 2012 formene i militær teknologi ofte har. F-16 har for eksempel vart i 30 år og B52-flyene er planlagt utfaset i 2045 – da har de vært i bruk i vel 90 år. Selv i arbeidet med militære oppfinnelser trenger man en jurist, ikke minst til å tolke anskaffelsesregelverk og rammevilkår og til å håndtere kontrakter. – Samfunnet generelt og forsvarssektoren spesielt har fått flere og flere formelle krav som må oppfylles, sier Warberg, som har jobbet med feltet i tjue år fra forskjellige ståsteder. – Er det ikke Forsvarets jurister som bør passe på de offentlige anskaffelsesreglene? – Ikke alene de. Vi som firma og leverandør til Forsvaret har en klar egeninteresse i at Forsvaret ikke bryter egne regler når de anskaffer fra oss. Vi er opptatt av ryddighet i forhold til kunden og ikke minst også konkurrenter. Vi jurister blir ofte viktige brikker i å se til at alle følge spillereglene, sier han. Dette gjelder i enda større grad når det nye direktivet for forsvarsanskaffelser, samt håndhevingsdirektivet, trer i kraft. – Det sørger for at hvis en etat gjør feil i anskaffelser så vil det kunne få konsekvenser for leverandøren, sier han. Ifølge Warberg er vel halvparten av alt Forsvaret kjøper «hyllevare» og den andre halvparten er til dels veldig komplekse anskaffelser, der det ikke bare er å «plukke» varer i butikken, men der løsninger og problemer må diskuteres i samarbeid med leverandørene, som igjen må gjøre det samme med sine underleverandører. For bedriftsjuristen i Thales blir det dermed mange kontrakter å forvalte, med et utall av selskapsrettslige spørsmål om blant annet kjøp, salg, sikkerhet, produktspesifikasjoner, immaterielle rettigheter og eksportlovgivning. – Vi har siste år hatt en så markant økning i oppgaver, med en rekke store og kompliserte kontrakter, at vi i år vil ansette en ny jurist som vil forsterke den juridiske servicen, med et klart fokus på kontraktsarbeid, sier Warberg. En annen stor endring som kommer i år, er et nytt EU-direktiv for innkjøp av varer og tjenester til Forsvaret. – Forsvarsdirektivets formål er å åpne forsvarsmarkedene for konkurranse. Når det trer i kraft blir det viktig for bedrifter i forsvarsindustrien, sier Warberg. Som mangeårig medlem til komiteen for økonomiske og juridiske forhold under den europeiske interesseorganisasjonen Aerospace, Space, Defence (ASD), vet den juridiske direktøren mer om direktivet enn de fleste. – Det er klart direktivet har vakt stor debatt. Dette er sensitivt felt. De fleste forsvarsetater er vant til å kjøpe våpen fra fabrikker i eget land, og myndighetene er skeptiske til at forsvarsevnen kan bli avhengig av innkjøp fra land utenfor grensene. Men fra et økonomisk perspektiv kan det være hensiktsmessig, og Norge har allerede i mange år fungert som et relativt åpent marked. Forsvarsindustrien er derfor godt representert i Brussel, der reglene utformes. Blant de store aktørene i industrien er, foruten franske Thalesgruppen, BA Systems, EADS, italienske Finmeccanica, tyske RheinMetal, svenske Saab og missilprodusenten MBDA. I Norge er de største aktørene foruten norske Thales, Kongsberggruppen, Nammo, Vinghøg og Teleplan. Den norske bransjen totalt utgjøres av 60-70 selskaper. ” Det er klart direktivet har vakt stor debatt. Dette er sensitivt felt. De fleste forsvarsetater er vant til å kjøpe våpen fra fabrikker i eget land Etikk – Har du noen ganger betenkeligheter med industrien, og det at du faktisk er med å utvikle våpen? Til syvende og sist brukes de til å drepe. – Nå lager ikke Thales Norway våpen, men kommunikasjonssystemer, protesterer Warberg. – Men dere sørger for at våpnene blir bedre? – Vi sørger for at norske soldater kan kommunisere på en sikker og god måte. Dette bidrar til å sikre god overlevelse for våre menn og kvinner. Jeg ser overhode ikke det som uetisk. Dessuten, minner han om, er det egentlige formålet med et militært forsvar at det ikke skal brukes. Forbedringer av våpen og andre kapabiliteter, mener han, bidrar til at de ikke trenger å brukes, - de avskrekker andre fra å gå til krig. – Det er klart at hvis det ikke fantes noen kriger mer, så ville ikke pro- duksjonen av våpen være nødvendig lenger, men det meste jeg vet om verden i dag tilsier nok at det er vanskelig å forestille seg. Arbeidet i Thales er delt i prosjekter og team, og Erik Normann Warberg jobber spesielt opp mot «bidteamene», de som byr på nye kontrakter. Nylig bød Thales for eksempel på forsvarets rammeavtale for vedlikehold og rådgivning for forsvarets satellittutstyr. – Avtalen varer opptil fire år og har en estimert verdi på 200 millioner norske kroner, forklarer Warberg. Hvert bud krever jus. Der gir Warberg råd. Det gjør han også når andre Thales selskaper henvender seg til kunder i Norge og Norden. – I slike tilfeller er det viktig med lokal kunnskap om lokal lovgivning og praksis i Norge og Norden, sier Warberg. Vi skal skape entusiasme! Forbundsleder Curt A. Lier Konferansier Kathrine Aspaas Komikerne Øystein Bache & Rune Gokstad Når det gjelder for samarbeid med kunder, ivaretakelse av etiske krav og CSR gir Warberg råd. Som Compliance Officer er det han som koordinerer oppfølgingen av regler og andre påbud som har påvirkning på selskapet. Hvert år foretar han en «revisjon» av om Thales etterlever egne regler. – Da går jeg gjennom alle lovkrav og standarder vi har, og intervjuer alle i bedriften med ansvar for sin del av virksomheten om utviklingen og hva vi har av eventuelle mangler. Som husjurist holder Warberg også forbindelsen til selskapets andre jurister, og ikke minst underretter han hovedkontoret i Paris om hva som skjer på hans fagfelt. Men i retten går han ikke. – Disputter løses helst gjennom forlik, men i den grad vi skulle ende for retten, så mener jeg det er i firmaets interesse å bruke eksterne advokater til å føre saken. Det er feil at jeg som internadvokat går i retten. Jeg trengs for å ivareta bedriftens interesser. En spesialisert advokat kan se helheten i selve saken, og vurdere den utenfra og ovenfra, i stedet for som en ensidig part. Dessuten vil rettssaker kreve så mye tid at det går utover den daglige virksomheten som må ivaretas, sier han. JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Juristkontakt 2 • 2012 47 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Overtallighet og fortrinnsrett i Staten Av Michael J. H. Rummelhoff, advokatfullmektig og seniorrådgiver Forvaltningen i Staten gjennomgår stadige omorganiseringer av forskjellige karakter; elektroniske saksbehandlersystemer, desentralisering som ledd i distriktspolitikk osv. Dette får konsekvenser for mange ansatte som opplever at jobben flyttes eller forsvinner. Hvilke rettigheter har man til en annen stilling i Staten når slikt inntreffer etter mange års trofast tjeneste? Ved en omstillingsprosess hvor tjenestemannen kan stå i fare for å bli oppsagt, har arbeidsgiver ansvar for å finne alternativer til oppsigelse. Hvis det er mulig skal arbeidsgiver tilby en annen passende stilling i virksomheten (tjenestemannsloven § 13 nr.1 ), såkalt «intern fortrinnsrett». «Ekstern fortrinnsrett» innebærer at tjenestemannen som blir overtallig får en fortrinnsrett til en annen passende stilling i Staten (tjenestemannsloven § 13 nr. 2) avgrenset til statsforvaltningen. For å benytte den eksterne fortrinnsretten til en stilling må tjenestemannen selv være aktiv å søke på ledige stillinger i Staten, i motsetning til den Fremtidsperspektiver Fagspor • Møteplasser Fagkunnskap • Meningsbærere Fornyelse • Muligheter interne fortrinnsretten. En forutsetning for ekstern fortrinnsrett er at man har vært fast ansatt i to år sammenhengende, eller midlertidig ansatt i fire. For intern fortrinnsrett oppstilles krav om ett års sammenhengende tjeneste. Det er dog visse stillinger fortrinnsretten ikke gjelder for. Dette er utdypet i forskrift til tjenestemannsloven av 11. november 1983 nr. 1608, og fortrinnsretten gjelder eksempelvis ikke ved tilsetting i embete eller utdanningsstillinger. Det er først ved oppsigelse eller ved varsel om oppsigelse at vedkommende får konkrete rettigheter som overtallig. JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm ER DU PENSJONIST ELLER SENIOR? Overtallige kan deles inn i tre grupper: 1. Identifiserte overtallige som ennå ikke har fått varsel om oppsigelse. Disse har ikke fortrinnsrett til andre stillinger i Staten da andre løsninger som omplassering eller tilleggsutdanning fremdeles kan være aktuelt. 2. Overtallige som har fått varsel om oppsigelse. Slikt varsel kan utstedes inntil to år før arbeidet faller bort (fratredelse). Disse har fortrinnsrett til andre stillinger i Staten. 3. Oppsagte tjenestemenn. Disse vil både ha fortrinnsrett til andre stillinger i Staten og kan også ha rett til ventelønn når de fratrer stillingen. Ved oppsigelse skal arbeidstager bli orientert om sine rettigheter av arbeidsgiver som også skal gi ham et skriftlig bevis på hans status som overtallig; en såkalt overtallighetsattest med bekreftede opplysninger fra virksomheten han har arbeidet i. Attesten skal inneholde følgende opplysninger: Navn, personnummer, stillingskode, stillingsprosent, fratredelsesdato, lønn / lønnstrinn ved fratredelse, tjenestetid i virksomheten, hjemmel for oppsigelse, dato for brev med varsel om oppsigelse, beskrivelse av tiltak for å finne annet passende arbeid internt i virksomheten og spesifikasjon ved eventuelt annen tjeneste i Staten. (Se standard overtallighetsattest i Statens personalhåndbok pkt. 12.9.3). Når overtallige arbeidstakere søker ny stilling i annen statsvirksomhet skal overtallighetsattesten vedlegges søknaden. Samtidig skal kopi av søknaden, utlysningsteksten og overtallighetsattesten sendes til Fornyings-, Administrasjons- og Kirkedepartementet (FAD). Departementet vil vurdere om den overtallige kan hevde fortrinnsrett til den aktuelle stillingen. Skulle tilsettingsorganet ikke finne å tilsette den fortrinnsberettigede overtallige søker skal saken med begrunnelse sendes FAD til avgjørelse. Man har i det senere sett en tendens til at arbeidsavtaler i Staten blir mer generelt formulert, for eksempel når det gjelder arbeidssted; kanskje for å legge til rette for omorganiseringer og større fleksibilitet i arbeidsstokken. Dette er ikke nødvendigvis ønskelig sett fra en arbeidstagers ståsted, på den annen side kan dette øke kravet som stilles arbeidsgiver når det gjelder å finne en annen passende stilling innen virksomheten. NORGES JURISTFORBUND TILBYR NÅ ARRANGEMENTER TILPASSET DEG SOM SENIOR OG PENSJONIST. Det er gjennom vår samarbeidspartner Polyteknisk Forening vi inviterer deg som senior og pensjonist til denne nye møteplassen. KOMMENDE MØTER Norsk næringslivs leveranser til virksomheten i Nordsjøen. 05. MARS 2012 12:00-14:00 - HÅNDVERKEREN Informasjonssjef i Aker solutions Geir Arne Drangeid. Kinas utvikling sett fra et norsk perspektiv. 16. APRIL 2012 12:00 - 14:00 - HÅNDVERKEREN Tidligere ambassadør i Beijing Haakon Hjelde. Vannplaneten Tellus 07. mai 2012 12:00 - 14:00 - Håndverkeren Professor Martin Hovland. PF SENIOR Polyteknisk Forening er et uavhengig og tverrfaglig forum for samfunnsdebatt. PF SENIOR er en av 20 autonome faggrupper. Møtene finner sted i Håndverkeren, Rosenkrantz gate 7, ved Hotell Bristol, et kvartal ovenfor Karl Johans gate. Det er ikke forhåndspåmelding til seniorgruppens møter. For mer info se: www.polyteknisk.no www.juristforbundet.no Fagartikkel Nye permitteringsregler: Store konsekvenser for arbeidsgivere og arbeidstakere Fra 01.01.12 gjelder nye regler om virkningene av permittering. Konsekvensene er en fordobling av perioden arbeidsgiver må betale lønn og en vesentlig reduksjon i maksimal permitterings periode fra 52 uker til 30 uker. Av Mårten Brandsnes Faret og Preben H. Mo, Føyen Advokatfirma EU-krise kan få konsekvenser for norsk arbeidsmarked Til tross for en vesentlig bedring i enkelte næringssektorer i Norge, var året 2011 preget av stor finansiell uro og økonomisk nedgang i Europa. Sysselsettingen har gått kraftig ned. Tall fra Regjeringen viser at hele 25 millioner mennesker ufrivillig er uten arbeid*. Norge er ikke upåvirket av den europeiske uroen. Næringsministeren har varslet at særlig norske eksportbedrifter og andre konkurranseutsatte næringer kan bli rammet av fallende etterspørsel i markedet. Faren for at en del norske arbeidsgivere ser seg nødt til å ty til midler som permitteringer og oppsigelser er nærliggende. LO sentralt har gitt sin tilslutning til Næringsministerens pessimisme**. Permittering – virkemiddel for å beholde kompetanse Et viktig og praktisk virkemiddel for både arbeidsgiver og arbeidstaker i 50 Juristkontakt 2 • 2012 nedgangstider er permittering. Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker fritas fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver fritas fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består under hele permitteringsperioden. Forutsetningen for å kunne benytte permittering er at arbeidsstansen er av forbigående karakter. Slik kan bedriften holde på kompetansen i perioder med lav eller ingen aktivitet, som skyldes forhold utenfor arbeidsgivers kontroll, uten å måtte gå til oppsigelse. Folketrygden sikrer arbeidstaker en viss inntekt gjennom dagpengeordningen. De nye permitteringsreglene og virkningene de får Fra 01.01.12 er arbeidsgiverperioden – perioden arbeidsgiver plikter å betale lønn ved permittering – økt fra 5 til 10 virkedager. Dette gjelder for permitterte arbeidstakere som har fått redusert arbeidstiden med minst 40 %. For andre gjelder det en arbeidsgiverperiode på 15 virkedager. Arbeidstakere kan maksimalt permitteres i 30 uker. Dette er en reduksjon på hele 22 uker. Ved opphøret av permitteringen gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt og arbeidstakers arbeidsplikt. I perioden arbeidstakere er permitterte har de som hovedregel rett til utbetaling av dagpenger fra NAV. Dagpengesatsen baseres på arbeidstakernes lønn oppad begrenset til en brutto årslønn tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er p.t. kr 79.216,-. Beløpet justeres vanligvis 1. mai hvert år. Konsekvensene av de nye reglene er en fordobling av arbeidsgiverens lønnsutgifter og arbeidsgiveravgift. Permitteringsperiodens vesentlig kortere maksimale lengde innebærer også større sannsynlighet for at arbeidsgiverne benytter oppsigelser i stedet for permitteringer. Årsaken er økt sannsynlighet for at permitteringer etterfølges av nedbemanninger når permitteringsperioden forkortes dramatisk. Å gjennomføre en permitteringsprosess etterfulgt av en nedbemanningsprosess er mer krevende økonomisk og ressursmessig enn å gjennomføre nedbemanningsprosessen med en gang. Flere slike negative prosesser som etterfølger hverandre skaper også økt utrygghet blant de ansatte på arbeidsplassen. Nærmere om permitteringsinstituttet Hovedavtalen mellom LO og NHO Permitteringsreglene er i liten grad basert på lovregler. Hovedsakelig er permitteringsinstituttet utviklet gjennom tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Hovedavtalen mellom LO og NHO er den mest sentrale. Store deler av Hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter hvert blitt sedvane, og vil gjelde også for de som ikke er bundet av den. Noe annet kan imidlertid følge av annen tariffavtale eller arbeidsreglement. Permitteringsadgangen Det kreves saklig grunn for å permittere arbeidstakere. Det er utelukkende bedriftsmessige forhold som kan tilfredsstille kravet til saklig grunn. Eksempler på saklig grunn kan være nedgang i oppdrag, fulle lagre, praktiske og faktiske arbeidshindringer og ulykker. Arbeidsgiver kan ikke benytte permittering med begrunnelsen i måten arbeidstakere utfører sitt arbeid på eller hvordan arbeidstakere ellers overholder sine plikter som følger av arbeidsforholdet. Utvelgelsesregler I henhold til Hovedavtalen (LO og NHO) skal ansiennitetsprinsippet som utgangspunktet legges til grunn ved utvelgelsen av arbeidstakerne som permitteres. Fravik fra dette utgangspunktet kan imidlertid skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov. Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet. For disse bedriftene vil ansiennitet kun være et av flere mulige kriterier for en saklig utvelgelse. Kriterier for utvelgelsen må vurderes individuelt for den enkelte bedrift. Eksempler på utvelgelseskriterier er formell og reell kompetanse, inntjeningspotensial på kort og/eller lang sikt, kunderelasjoner, servicegrad, fleksibilitet, mfl. Meldingsplikt, varslingsfrist og dagpenger Arbeidsgiver skal gi melding til NAV og arbeidstaker skal varsles skriftlig minst 14 dager før iverksettelse av permitteringen. I varslingsperioden skal arbeidstaker arbeide og motta lønn som vanlig. Lønn og dagpenger ved permittering Lov om lønnsplikt under permittering regulerer arbeidsgivers plikt til å betale lønn til arbeidstaker etter permitteringens iverksettelse – arbeidsgiverperioden. Denne utgjør nå 10 virkedager for permitterte som har fått redusert arbeidstiden med minst 40 % og 15 dager for andre. Lov om folketrygden, kapittel 4, angir vilkårene for arbeidstakers rett til dagpenger.. Etter arbeidsgiverperioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV. Arbeidstaker har imidlertid tre ventedager etter arbeidsgiverperiodens utløp før retten til utbetaling av dagpenger inntrer. Dette er å regne som en egenandel. Hovedregelen er at dagpengeperioden maksimalt kan være på 26 uker. Forskriftsbestemmelser åpner for en utvidelse av dagpengeperioden i overenstemmelse med permitteringsperioden på totalt 30 uker. Ferie- og sykefravær Det er verdt å merke seg at avvikling av ferie stopper virkningen av permit- teringen, både i relasjon til arbeidsgiverperioden og den perioden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn. Arbeidstaker skal ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien og dagpengene stoppes for samme periode. Ved sykdom vil arbeidsgivers utbetaling av sykepenger stoppe ved tidspunktet for iverksettelsen av permitteringen for den som er sykemeldt. Arbeidstakeren vil motta dagpenger i stedet. I permitteringsperioden opprettholder arbeidstaker fulle sykepengerettigheter. Dette medfører at arbeidstakere som blir sykemeldt etter at permitteringen ble iverksatt får utbetalt sykepenger basert på dagpengesatsen. Permitteringsperiodens utløp og kortvarig behov for arbeid Etter utløpet av permitteringsperioden har arbeidstaker både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet. Dette gjelder også dersom arbeidsgiver har behov for kortvarig arbeidskraft i permitteringsperioden. Blir arbeidstakeren gjeninntatt i mer enn seks uker, vil videre permittering anses som ny permittering med krav om ny varselfrist, arbeidsgiverperiode, og søknad om dagpenger mv. Hva hvis de dystre markedsutsiktene for norsk eksportnæring innfris? Til tross for at de nye reglene i større grad legger opp til en lengre lønnsplikt og en vesentlig reduksjon i permitteringsperioden, vil en realisering av de dystre markedsutsiktene for deler av norsk næringsliv trolig på ny medføre en utvidelse av permitteringsperioden. Dette skjedde i 2009 og regelverket ble da tilpasset arbeidsgivers og arbeidstakers behov for forutsigbarhet i et svært vanskelig økonomisk handelsmarked. *Nettartikkel Dagens Næringsliv, 14.12.11 **Nettartikkel Dagens Næringsliv, 31.12.11 Juristkontakt 2 • 2012 51 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn A kademikerne har vedtatt en ny handlingsplan hvor man har bestemt seg for å arbeide for et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn. Som medlem av Akademikerne støtter Juristforbundet helhjertet opp om denne målsettingen. Akademikerne organiserer 13 fagforeninger som igjen organiserer de høyest utdannende og mest kompetente arbeidstakerne i landet. Det er ingen overdrivelse å si at Akademikerne organiserer den ekspertise som er en forutsetning for at Norge som kunnskapssamfunn skal lykkes. Landets fremste blant annet innen jus, økonomi, medisin, teknologi, naturvitenskap og arkitektur er organisert under Akademikerne. Når Akademikerne vedtar en ny handlingsplan så er det derfor ikke bare en viktig begivenhet for organisasjonen selv og dets medlemmer, men også for samfunnet for øvrig. Her er fire områder: F orskning og utdanning: Ingebrigt Steen Jensen understreket i sin tid viktigheten av å sette seg «store og hårete mål», og man kan trygt si at Akademikerne har valgt å følge denne oppfordringen. Men i tillegg til å sette seg store mål på egne vegne, har man valgt også å sette listen høyt i forholdet til samfunnet for øvrig. Akademikerne har tatt mål av seg til å bidra til at norske breddeuniversiteter kvalitativt skal ligge blant Europas beste. I tillegg skal Universiteter og høyskoler være i forkant og møte samfunnets behov for kunnskap. Videre ser man for seg at Norge skal være blant Europas fem ledende nasjoner på grunnopplæring, målt av relevante tester. I dag kan det virke som om veien til disse målene er lang, men hvem skulle være bedre egnet til å påvirke norske myndigheter og andre premissleverandører til å arbeide for å nå disse målene, enn nettopp Akademikerne? Hvis Norges skal kunne opprettholde sin posisjon som et av verdens beste land å leve i, også i tiden etter at vi kan støtte oss på oljeinntekter er vi avhengig av å etablere oss som en foregangsnasjon innenfor forskning og utdanning. Vi har et godt stykke vei å gå, før vi når dette målet. R ammebetingelser for arbeids- og næringsliv: Akademikerne vil arbeide for en næringspolitikk som legger til rette for et innovativt, bærekraftig og kunnskapsintensivt næringsliv. At humankapital ivaretas, nasjonalt og internasjonalt, slik at den ikke tapes for samfunnet. Videre vil vi arbeide for at offentlig sektor skal være preget av nytenkning og innovasjon. O gså innenfor dette området viser Akademikerne samfunnsansvar. Som samfunnets eksperter er det viktig at vi har som målsetting en bedre fremtid for oss alle. 52 Juristkontakt 2 • 2012 Vi er i nøkkelposisjoner til å påvirke politikere og næringsliv til å nå disse målene, for uten norske akademikere er næringslivet dømt til å til ikke å nå opp i den internasjonale konkurransen. L ønns- og inntektspolitikk: Her er man inne på et av kjerneområdene for norske akademikere. Selvstendige frie forhandlinger i samtlige sektorer, og forhandlinger på lavest mulig kollektive nivå, er blant de viktigste sakene for akademikere som arbeider i offentlig sektor. Dagens lønnssystem favoriserer de med lav utdanning og tilsvarende lav kompetanse, og bidrar til at offentlig ansatte norske akademikere er blant de relativt sett dårligst betalte i den vestlige verden. Videre vil man arbeide for et fleksibelt pensjonssystem med mulighet for gode pensjonsordninger for alle. En viktig sak for alle som en dag skal slutte å jobbe, og gå over i pensjonistenes rekker. A rbeidsliv, velferd og helse: Her vil man arbeide for at helsefremming og forebygging skal være høyt prioritert på alle samfunnsområder, og en kvalitativt god helsetjeneste som er lett tilgjengelig for alle. Dette er svært naturlige mål for en hovedorganisasjon som rommer både Legeforeningen og Psykologforeningen, men også for Juristforbundet er det viktig å rette fokus på velferd og helse. I et av verdens rikeste land er det forstemmende å se at mennesker dør på venteliste til livsnødvendig behandling, og at eldgamle og pleietrengende mennesker ikke får plass på sykehjem og sykehus. Dette må det gjøres noe med, og det er derfor viktig å sette fokus på problemene. Avslutningsvis vil man arbeide for at velferdsforvaltningen skal være brukerorientert, effektiv, trygg og bidra til inkludering og sysselsetting. N orges Juristforbund har sin egen handlingsplan, og sine egne målsettinger. Som en del av Akademikerne er det imidlertid godt å se at vi har fått på plass en overordnet handlingsplan som setter fokus på viktige spørsmål, og at man gjennom denne vil arbeide for et bedre samfunn for oss alle. Som en del av dette fellesskapet, vil vi gjøre vår del for at disse «store og hårete målene» blir en realitet, i en ikke alt for fjern fremtid. Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til [email protected] Presisering Juristkontakt nr. 1 for 2012 har på sidene 20-21 et referat fra pressefrokosten i Høyesterett i januar i år. I tilknytning til at det i 2012 kan komme nye saker med bakgrunn i terrorhandlingene 22. juli, er det der sagt at Schei «avviser kontant enhver tanke om at det blir behov for noen «settehøyesterett» fordi Høyesterett kan regnes som fornærmet part i saken.» Dette er en utlegning av det jeg sa som går lenger enn det er dekning for. Jeg sa at spørsmål om habilitet for Høyesterett som sådan, i tilfelle er noe retten i den aktuelle sak må ta stilling til. Men jeg la til at det skal åpenbart svært mye til for at Høyesteretts dommere samlet skal bli ansett som inhabile i en sak. Jeg pekte på vurderingsmomenter som her kan komme inn, men trakk ingen konklusjon om hva som vil bli resultatet ved en eventuell slik habilitetsavgjørelse. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei Rettshistorisk forening Jens Evensen – kjenner vi juristen bak oljesuksessen? ” Av Torvald C. Løchen Glem ikke Jens Evensen når vi snakker om delelinjen i Barentshavet eller i det hele tatt når vi snakker om at kontinentalsokkelen utenfor Norge ble undergitt norsk suverenitet. Rettshistorisk forening har bedt Ingolf Vislie snakke om Jens Evensen i vårt møte den 6. mars. Det var Jens Evensen som forhandlet med Danmark og England om grensene i Nordsjøen og fikk lagt midtlinjeprinsippet til grunn lenge før betydningen gikk opp for folk flest. Her ligger mye av forutsetningen for dagens oljesuksess og i det hele tatt rettsgrunnlaget for Norges oljerikdom. Evensens kapasitet ble benyttet internasjonalt da han ble visepresi- Vi skal heller ikke glemme innsatsen som Norges advokat i store internasjonale rettssaker Jens Evensen. dent i FNs havrettskonferanse 197382 og ble med rette tillagt mye av æren for «Havets grunnlov» i 1982. Vi skal heller ikke glemme innsatsen som Norges advokat i store internasjonale rettssaker, som gullklausulsaken mot Frankrike ved Den internasjonale domstolen i Haag 1955 og saken mot «oberstjuntaen» i Hellas 1967-69. Utenriksminister Lange gjorde Evensen til sjef for rettsavdelingen i UD og senere fulgte mange oppgaver i politikken, som forhandlingsleder mot EF i 1973, statsråd i Handelsdepartementet 1974 og leder for Havrettsavdelingen i UD 197579, og ikke å forglemme dommer i Haag 1985-94. Dette er bare et utvalg av Jens Evensens engasjementer på så mange områder, og det er viktig at han ikke glemmes i nyere tider der aktuelle saker står i daglig fokus. Derfor har Rettshistorisk forening bedt Ingolf Vislie snakke om Jens Evensen tirsdag den 6. mars i møte hos advokatfirma Steenstrup Stordrange i Haakon VII´s gate 5, Oslo. Alle interesserte er velkomne og uten påmelding. Juristkontakt 2 • 2012 53 Meninger | Fag | Debatt Folkerett Norge i krig Av Gunnar Nerdrum, h.r. advokat Tromsø Nato-operasjonen, som norske styrker var en del av, utviklet seg til å støtte den ene parten i en borgerkrig. Det er neppe folkerettslig hjemmel for eskaleringen slik denne fant sted. Militærjuristen som vurderte bombemål i Libya Norge slapp 588 bomber over Libya i løpet av 129 dager. I de 100 første dagene ble de fleste av disse bombemålene godkjent av militærjurist Per-Thore Bråthen. Av Henrik Pryser Libell Juristkontakt hadde i nr. 1/2012 et interessant intervju med cand. jur. og oberstløytnant Per-Thore Bråthen. Han hadde som oppgave under krigsoperasjonene mot Libya å vurdere om det påtenkte angrepsmål var «lovlig» etter folkeretten. Det vil si at det i hovedsak var «militært», og at ikke et sivilt nærvær eller risikoen for tap av sivile var så stor at det var ulovlig som angrepsmål etter Tilleggsprotokoll I til Génèvekonvensjonene, artikkel 52. Det er grunn til å være tilfreds med at den militære ansvarlige har trukket inn juridisk rådgivning. Det er han også forpliktet til etter artikkel 87 i den samme protokollen. Selv har jeg vært vernepliktig krigsadvokat siden 1981 for Troms landforsvar med tilliggende sjø- og luftmilitære enheter, senere omklassifisert som 6 divisjon. Det meste av denne tiden var jeg også sjefens militærjuridiske rådgiver, inntil rådgiverkorpset ble skilt fra krigsadvokatene som en egen kategori. Jeg har vært på mange øvelser, hvor vi har vurdert tilsvarende problemstillinger. Men det har alltid gjeldt forsvaret av fedrelandet. Dette var krig, - angrepskrig! I artikkelen står det at norske fly slapp 588 bomber. Det var naturligvis døde og sårede, skader og ødeleggelser der bombene traff sine mål. Vi må ikke glemme at krig er den mest 54 Juristkontakt 2 • 2012 (Reitan, Bodø) På morgenmøtet klokken halv ni 24. mars i fjor fikk sjefsjurist oberstløytnant Per-Thore Bråthen ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) ordre om å reise rett til den amerikanske luftforsvarsbasen på Ramstein i Tyskland for å rettslig vurdere bombemålene til norske jagerfly i Libya. Først 100 dager senere var han tilbake hos familien i Bodø. I løpet av de 100 dagene hadde Bråthen vurdert målene for bombene de norske F16-flyene slapp over Libya, før han ble avvekslet av en annen militærjurist på slutten av operasjonen. Norge sendte seks F16-fly til den NATO-ledede operasjonen «Unified Protector» og den foregående amerikanskledede operasjonen «Odyssey Dawn». – Jeg ringte til samboeren min som var på jobb, og ba henne om å reise hjem og pakke ned uniformer og noen småting som jeg trengte. Hun slang alt i en bag, kjørte meg til flyplassen hvor vi tok farvel på ubestemt tid, sier Bråthen til Juristkontakt når han forteller om en juristjobb hvor mye kan skje på kort tid. – Klokken halv elleve satt jeg på flyet på vei til Frankfurt og operasjon Odyssey Dawn. Men det plaget ham ikke. – Dette er jobben jeg er satt til å gjøre i Forsvaret, sier han og fortsetter: – I operasjonene i Libya følte jeg for alvor at alt jeg har trent på, kom til nytte. Relevansen av oppgaven jeg har som jurist i Forsvaret ble tydeligere for meg enn noen gang, forteller 42-åringen fra Drammen. Bråthen utgjorde sammen med kollegaene og veteranpilotene Hans Jørgen Nordskog og Tore Svendsen, det norske «Red Card Holder”-teamet (RCH). Deres oppgave var å vurdere NATOs foreslåtte mål. – Og slik sikre at norske maktmidler ble benyttet i henhold til internasjonale og nasjonale rettslige rammer, og i tråd med øvrige norske politiske føringer. Særlig relevant i den sam- menheng var tolkningen av om de foreslåtte målene var innenfor det rettslige mandatet for operasjonen, Resolusjon 1973, fra FNs Sikkerhetsråd. Med unntak av retten til selvforsvar, er det kun FNs Sikkerhetsråd som kan autorisere bruk av makt i internasjonale relasjoner. – Lovlige mål – Mellomstatlig militær maktbruk er i utgangspunktet ulovlig etter FN-pakten, og det med god grunn. Men noen ganger er situasjonen likevel så prekær at maktbruk står igjen som den eneste løsningen, og under forutsetningen av at Sikkerhetsrådet da autoriserer bruk av makt, så vil slik maktbruk både være legal og legitim, sier oberstløytnanten. Resolusjonen autoriserte opprettelsen av en våpenembargo og en flyforbudssone, i tillegg til å autorisere maktbruk for å hindre Gadaffis regime å angripe og utføre overgrep på sin egen sivilbefolkning. – Resolusjonen fastslo at styrkene våre kunne ta «all necessary measures» for å forsvare sivilbefolkningen. Men akkurat hva som ligger innenfor denne ordlyden byr på mange juridiske vurderinger og utfordringer, sier militærjuristen. – Vi tolket det blant annet dit at mandatet tillot oss å sette militære kommandosentraler ut av funksjon. ” Hun slang alt i en bag, kjørte meg til flyplassen hvor vi tok farvel på ubestemt tid Kommandosentraler ble derfor sett på som lovlige mål. Likevel var det visstnok under et NATO-angrep at oberst Gadaffi og hans nærmeste familie nesten ble drept fordi de befant seg i et militært kommandoog kontrollsenter. NATO erklærte da at Gadaffi selv ikke hadde vært målet for aksjonen. – Det var et militært kommandosenter. NATO hadde ingen forutsetning for å vite om Gadaffi oppholdt seg der eller ikke, kommenterer Bråthen i ettertid. Han noterte seg også hvordan regimet så ut til å utnytte saken. – Jeg så på tv-bildene at det lå en bokhylle i ruinene av der bomben traff. Men for å si det sånn, hvis den bokhyllen var der da bomben traff, så hadde det ikke vært noe igjen av den. Behov for jus Forut for at Bråthen studerte jus, gikk han befalskolen og arbeidet som befal i Forsvaret. Han antar at det er en av grunnene til at han ble oppfordret til F16 klar til take off fra basen på Souda Bay, Kreta 6 Juristkontakt 1 • 2012 ” Det er uklart hvordan beslutningen om å bruke norske styrker i Libya ble truffet alvorlige forbrytelse¹. I det store krigsforbrytertribunalet i Nürnberg i 1945-46 var det «forbrytelse mot freden», som var det prinsipale anklagepunkt. Det har Norge altså nå med vårt flyvåpen vært med på. Få har stillet spørsmålet om det var riktig. Dette har én side mot folkeretten og én mot norsk statsrett. Etter folkeretten er krig bare tillatt i selvforsvar og når krigshandlinger er autorisert av Sikkerhetsrådet i FN. Her forelå det en fullmakt fra Sikkerhetsrådet. Men den gikk bare ut på å beskytte sivile. Juristkontakt 1 • 2012 7 Juristkontakt 1/12. Nato-operasjonen, som norske styrker var en del av, gikk utover dette og utviklet seg til å støtte den ene parten i en borgerkrig. Det er neppe folkerettslig hjemmel for eskaleringen slik denne fant sted. Da norske styrker deltok i bombingen av Serbia i 1999, var dette klart folkerettsstridig. Krigshandlingene var ikke autorisert av Sikkerhetsrådet. Norske interne regler ble heller ikke fulgt denne gangen. Etter grunnloven § 26 er det «Kongen» som har kompetansen til å «begynde Krig til Landets Forsvar». Dette er altså et av Kongens såkalte prerogativer, hvor det etterGrunnlovens tekst er han og ikke Stortinget som bestemmer. Men det gjelder bare «Landets Forsvar». Angrep på andre land er ikke omtalt. Det er et uklart spørsmål Meninger | Fag | Debatt i hvilken utstrekning norske militærstyrker, etter Grunnloven, i det hele tatt kan anvendes utenlands i krigsoperasjoner som ikke kan henføres til «Landets Forsvar». Et raskt gjennomsyn av sentrale bøker på statsrettens område viser at spørsmålet har vært lite behandlet. Krigshandlingene i Libya kan ikke karakteriseres som forsvar av Norge, selv i aller videste forstand. Det er i følge de statslærde også et spørsmål om ikke også Stortinget, på tross av Kongens prerogativ, likevel må være med å samtykke i slike viktige spørsmål.² ”Kongen» betyr åpenbart Regjeringen. Denne saken ville åpenbart være en «Sag av Vigtighed». Det betyr behandling i Statsråd jfr. § 28, under ledelse av Monarken og med saksbehandling som nærmere foreskrevet i bestemmelsen. Det er uklart hvordan beslutningen om å bruke norske styrker i Libya ble truffet. Men det synes å ha vært etter en «ringerunde» mellom sentrale politikere. Noe vedtak i Statsråd på Slottet var det i alle fall ikke før styrkene ble sendt ut av landet og satt i kamp. Det er all grunn til å være kritisk til det som skjedde. Jeg har i et innlegg i Klassekampen 16.11.2011 pekt på at Statsminister Jens Stoltenberg rettelig bør stilles for Riksrett for det som har skjedd. Trolig står forsvarsministeren i samme stilling. De har brutt Grunnlovens saksbehandlingsregler i en sak av ytterste viktighet. Etter § 11 i lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett fra 1932 skal de da rettelig stilles for denne domstolen. Det hjelper lite med juridisk veiledning for de militære, når krigshandlingene selv er ulovlige. 1) Ståle Eskeland: «De mest alvorlige forbrytelser», 2011 2) Helseth og Stordrange: «Norsk statsforfatningsrett», 1998, side 282 med videre henvisninger Skatterett Formuebeskatning Av Geir Larsen, cand.jur. Den norske formuebeskatningen synes å ha begått de samme feil som i de fleste andre vestlige land. Etter skatteloven av 1999 kapittel 4 med plenarvedtak er formueskatten for 2012 0,4 % for alle skatteytere. Vi husker fra media at den kjente amerikanske investoren Warren Buffet, i fjor, klandret amerikanske myndigheter for å kreve for lite skatt av de super-rike. Det han muligens argumenterer for er at det etableres et progressivt skattesystem for beskatning av formue. Etter min mening burde vi hatt det samme i Norge hvor formuer, la oss si, over 50 millioner norske kroner skattes hardere enn formuer som er mindre. Vi kunne også hatt en milliardskatt som gav toppskatt på formuer over 1 milliard norske kroner. Man skulle tro at vi i skattelandet Norge hadde innført en slik ordning for lenge siden, men det har muligens sammenheng med at vi ikke ønsker å dobbelbeskatte, det vil si at penger som allerede er skattet over skal slippe re-beskatning. Det typiske eksempelet på dobbelbeskatning er fjorårets arbeidsinntekt som blir årets formueskatt subjekt. Etter min mening vitner slik tenkning om en lite dynamisk skatteforståelse. For utgangspunktet er nemlig at de som har mye skal bidra med mer. Så enkelt er det. Jeg tror de fleste blir overrasket over at en person med 850 tusen norske kroner i formue betaler samme prosentandel formueskatt (0,4 %) som en person med 850 millioner norske kroner i formue. Den enorme kjøpekraften og økonomiske tryggheten som en multimillionær har i forhold til andre i samfunnet er noe han etter manges mening bør betale for. Samfunnet har ikke råd til å fø på slike kanoner dersom de ikke til en viss grad deler med seg. Og det skal vi lage et skattesystem som skal hjelpe dem med. Juristkontakt 2 • 2012 55 Juss-Buss kommenterer Rettshjelp ut på gata D seg av førstelinjetjenesten hadde inntekt over 400 000 kr. Til sammenligning hadde vår gjennomsnittsklient i 2010 en inntekt på under 200 000. Mange av sakene i Buskerud dreide seg om arv og fast eiendom. Dette er ikke problemer utsatte grupper sliter med. et er ikke nok å sitte tilbakelent og vente på at folk skal komme til rettshjelptilbudet. Den offentlige rettshjelpa må ut av kontorene og oppsøke dem som har behov for den der de holder til. J uss-Buss ble startet opp for førti år siden som en reaksjon på et utilstrekkelig offentlig rettshjelptilbud og siden da har vi kjempet for en god offentlig rettshjelpsordning. Det vi ønsker er en offentlig rettshjelp som er så bra at det ikke lenger er noe behov for oss. H elt siden arbeidet med rettshjelploven startet på slutten av syttitallet har vi pekt på at den offentlige ordningen er nødt til å ha et oppsøkende perspektiv. De som har det største behovet for rettshjelp vet sjelden hvilke rettigheter de har, og hvor de skal gå for å få hjelp. Dette var bakgrunnen for at vi skaffet oss en buss, og kjørte rettshjelpa ut dit behovet var størst. I 2009 kom Justisdepartementet med en ny stortingsmelding om offentlig rettshjelp. I meldinga framheves det at et godt rettshjelptilbud er viktig for å ivareta rettsikkerheten V til utsatte grupper i samfunnet og at det er et viktig tiltak mot fattigdom. En av de største nyvinningene i meldinga er forslaget om førstelinjetjenesten. Tanken er å etablere et lavterskeltilbud der man i løpet av en gratis halvtimes konsultasjon kan få avklart om man har et juridisk problem, få svar på spørsmål og få vite hvordan man kan gå fram videre. V i i Juss-Buss har vært positive til forslaget om førstelinjetjeneste og har fulgt nøye med på pilotprosjektet i Buskerud. Det vi ser er at fraværet av oppsøkende virksomhet gjør at rettshjelpa ikke hjelper de som trenger den mest. Statistikk fra fylkesmannen i Buskerud viste at 60 % av de som benyttet Gå ikke glipp av årets duell! Hva er rett? Hans Petter Graver mot Eivind Smith 56 Juristkontakt 2 • 2012 år erfaring er at for noen er veien inn til rettshjelperens kontor lang. En offentlig rettshjelptjeneste vil aldri være god nok så lenge den kun sitter og venter på at brukerne skal komme inn døra. Når vi i Juss-Buss er ute i fengsel, på voksenopplæringa eller på fattighuset møter vi mennesker som har fått avslag på sosialhjelp de har krav på, mangler lønn de skulle fått utbetalt eller har gjeld de ikke får rydda opp i. Målet for den offentlige rettshjelpa må være å nå disse. Det kan man aldri gjøre uten at rettshjelpa reiser seg opp og kommer seg ut døra. Det vil være en feil prioritering av ressurser å ende opp med en offentlig rettshjelp som bare hjelper velbemidlede klienter med rådgivning om arv, eller rydder opp i nabokrangler om treet i hagen, samtidig som det utenfor kontoret er et stort udekket rettshjelpbehov. Ole Magnus Drægni, Juss-Buss JURIST KONGRESS 2 012 NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Kurs for tillitsvalgte Kurskalender 2012 Kommunikasjon for påvirkning Kurstittel: Kommunikasjon for påvirkning Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Mandag 21. mai 2012 kl. 10.00 Til: Tirsdag 22. mai 2012 kl. 14.00 Sted: Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer:2012659 Som tillitsvalgt sjonglerer du mange roller – og kommuniserer både på formelle og uformelle arenaer. Hvilke sammenhenger du velger å være aktiv i, valg av form, og hvilke budskap du bruker, avgjør om du får gjennomslag. Kurset «Kommunikasjon for påvirkning» gir deg økt bevissthet om hvordan du kan bruke kommunikasjon for å nå dine mål. Kurset skal bidra til at du får flere strenger å spille på som tillitsvalgt. Deltakelse og opphold på enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 2. april 2012. Endringsprosesser i offentlig sektor 7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse Forhandlingsteknikk 16.-17. februar, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer I 26.-27. mars, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo Målgruppe: tillitsvalgte I alle sektorer Tillitsvalgtes rolle 16. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Hovedavtalen i staten 17.-18. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Kommunikasjon for påvirkning 21.-22. mai, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 5.-7. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse Økonomiforståelse 17.-18.september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Forhandlingsteknikk 20.-21. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Kommunikasjon for påvirkning 15.–16. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer II 1.-2. november, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 15.-16. november, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Konflikthåndtering 19.-20. desember, Clarion Hotell Bergen Airport Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected] Tlf. 22 03 50 09 NORGES JURISTFORBUND P RI VAT OSLO TINGRETT Vi holder til i gode lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes av sorenskriver og er inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling. Dommerfullmektig Larhammer Aarseth Advokatfirma AS MNA Oslo tingrett har ledig flere engasjementer som dommerfullmektig. Engasjementene er for to år med mulighet for forlengelse. Larhammer Aarseth Advokatfirma AS yter juridiske tjenester til små og mellomstore bedrifter, kommuner og offentlig forvaltning samt til privatpersoner. Vi holder til i Molde sentrum, og består av fire advokater samt to kontormed arbeidere. Se mer om oss på www.eurojuris.no/molde. Vi kan tilby store faglige utfordringer ved en hektisk og hyggelig arbeidsplass. Full søknadstekst finner du på www.jobbnorge.no (Idnr. 80977) og www.domstol.no Jobbnorge.no Oslo tingrett er landets største domstol med ca 100 dommere og dommerfullmektiger og 130 saksbehandlere. Søknadsfrist 29.02.2012 Dommerfullmektig Ved Rana tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse etter nærmere avtale. Rana tingrett dekker seks kommuner på Nord-Helgeland med 36 ooo innbyggere. Domstolen holder til i nye og flotte lokaler sentralt i Mo i Rana. Naturomgivelsene byr på alt fra ekstremsport til roligere former for aktiviteter. Byen er Nord-Norges tredje største og byr på et utbredt natur- og kulturliv. Her finner du en trygg by for familien og samtidig en spennende by i stadig utvikling. Rana tingrett er en fullfaglig domstol med sorenskriver, en tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fem saks behandlere. Larhammer Aarseth Advokatfirma er tilknyttet Eurojuris Norge AS som består av 13 norske advokatfirmaer. Eurojuris Norge er del av en europeisk sammenslutning av totalt 650 firma i 40 land. Eurojuris Norge AS inngikk i fjor høst en avtale med Nærings livets Hovedorganisasjon om levering av næringsjuridiske tjenester til NHOs medlemmer, som i Møre og Romsdal omfatter ca 1300 bedrifter. Vi har behov for å utvide, og søker derfor Advokat - advokatfullmektig Vi tilbyr utfordrende og allsidig arbeid med gode muligheter for prosedyre for domstolene. Det vil bli lagt vekt på gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale egenskaper. Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Helge Aarseth på telefon 71 19 16 00. Skriftlig søknad sendes innen 10. mars 2012 til Larhammer Aarseth Advokatfirma AS, Pb. 248, 6401 Molde, [email protected] Vi kan tilby allsidig praksis og interessante arbeidsoppgaver i et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Omfattende saksmengde og stor variasjon i sakstyper gir mulighet for bred faglig og personlig utvikling. Vi ønsker oss en engasjert og reflektert dommerfullmektig som er fleksibel og som har høy arbeidskapasitet. Gode faglige og sosiale kvalifikasjoner er viktig for oss. Ansettelse skjer etter dommerfullmektigavtalen. Det vil bli innhentet uttømmende politiattest. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver Fredrik Meyer eller tingrettsdommer Rolf Selfors, tlf. 75 43 17 40. Informasjon om domstolene finnes på www.domstol.no med henvisning til Rana tingretts nettsider. Søknad sendes til Rana tingrett, postboks 1024, 8602 Mo i Rana eller til e-postadr. [email protected] Søknadsfrist er 14. mars 2012. rge r hele jus-No Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 [email protected] Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca 370 medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Organisasjonen har 13 juridiske og 4 administrative seksjoner, samt ca 30 nemndledere og ca 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. NEMNDLEDERE UNE er Norges største juristarbeidsplass der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkeltmennesket står sentralt. Stillingen som nemndleder har en dommerlignende funksjon, knyttet til UNE som uavhengig forvaltningsorgan. Nemndledere har etter loven dels selvstendig vedtaksmyndighet, dels myndighet til å beslutte at en sak skal avgjøres i nemndmøte, der vedtak treffes av en nemndleder sammen med to nemndmedlemmer. Vi tilbyr arbeidsoppgaver med et internasjonalt tilsnitt og mennekerettighetsperspektiv i et engasjert og tverrfaglig miljø med høy kompetanse. Til følgende arbeidsoppgaver søker vi nå inntil re nye nemndledere: • Avgjørelse av klagesaker etter utlendingsloven og statsborgerloven • Ledelse av nemndmøter der oppnevnte nemndmedlemmer (lekfolk) deltar og klager med advokat er til stede • Arbeid med faglige problemstillinger bl.a. knyttet til rettssikkerhet, menneskerettigheter og likebehandling Søknadsfrist 5. mars 2012 For ytterligere informasjon om stillingene, se: www.une.no domstoL adminiStraSjonEn Ledige dommerembeter • Embetesomlagdommerog konstitusjonsomlagmann vedEidsivatinglagmannsrett Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknadsfrist:7.mars2012 ele jus-Norge rh Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Rådgiver – jurist (vikariat) Avdeling for sikkerhetspolitikk Jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Til Seksjon for internasjonal og operasjonell rett søker vi en jurist for et års vikariat med mulighet for for lengelse. Hovedområder for stillingen er folkerett i væpnede konflikter, menneskerettigheter, havrett, internasjonal luftrett og annen relevant folkerett knyttet til Forsvarets internasjonale og operative virksomhet. Vi søker en jurist med god helhetsforståelse og dybde kompetanse innen internasjonal humanitær rett. Rele vant spesialutdanning og kunnskap om militæroperativ tjeneste vil bli vektlagt. Se fullstendig utlysning og søk stillingen på www.regjeringen.no/fd Søknadsfrist: 28. februar 2012 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, Trøndelag Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et fritt stående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgs tjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentral enheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD. Fylkesnemnda i Trøndelag har ledig fast stilling som: Fylkesnemndsleder (jurist), kontorsted Trondheim Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitets graden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings evne, og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk somhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder Liv Myklebost Marum, tlf. 73199432. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf. 22003958. Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Trøndelag» sendes innen 1.3.2012 via www.jobbnorge.no. Jobbnorge-ID: 80798 Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. Tiltredelse snarest/etter avtale. Dommerfullmektig Ved Alstahaug tingrett er det ledig 1 fast stilling som dommerfullmektig og et vikariat ut året med mulighet for forlengelse, begge med tiltredelse i april 2012. Domstolen består av 9 medarbeidere, fordelt på 3 dommere og 5 saks behandlere. Kontoret ligger i Sandnessjøen, men har også fast rettssal i Mosjøen. Søkere må derfor disponere egen bil. Domstolen er fullfaglig. Vi kan tilby faglige utfordringer i form av stor variasjon i sakstyper, samt et nært samarbeid med alle dine kollegaer. Domstolen legger betydelig vekt på høy kvalitet og effektivitet i vårt arbeid, og god service overfor alle brukere av domstolens tjenester. Stillingen vil gi deg gode muligheter for både faglig og personlig utvikling. Vi søker en medarbeider med gode faglige kvalifikasjoner, og ønsker helst at du i tillegg har relevant arbeidserfaring. Du må kunne arbeide selvstendig og framstå løsningsorien tert. God skriftlig og muntlig framstillingsevne er nødvendig i stillingen. Domstolen legger vekt på bredde og mangfold i arbeids miljøet, og vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn og etnisitet. Det vil bli utarbeidet offentlig søkerliste. Det henvises i denne sammenheng til offentleglova § 25, 2. ledd, vedrørende mulighet for å bli unntatt fra søkerlista. For alle dommerfullmektiger blir det innhentet politiattest. Ansettelsesvilkår etter gjeldende dommerfullmektigavtale, med oppstartslønn i ltr. 49. Lønnsøkning deretter i henhold til tjenestetid. Dersom du har spørsmål om stillingen og domstolen, henvises til domstolleder Geir Indal eller førstekonsulent May-Britt Lavre, tlf 75 43 17 80. Generelle opplysninger om domstolene finner du på www.domstol.no. Søknadsfristen er 15.03.2012, og vi ber om at du sender din søknad per post til Alstahaug tingrett, postboks 44, 8801 Sandnessjøen eller på e-post til [email protected]. rge r hele jus-No Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Vi søker advokater/ adv.fullmektiger KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nå etter flere advokater/adv.fullmektiger. Dersom du har det lille ekstra og motiveres av å prestere, vil du trives hos oss. Nå søker vi kolleger med erfaring innenfor skatt, avgift og selskapsrett, til våre kontorer i: Oslo, Bergen, Bodø, Haugesund, Kristiansand, Stavanger og Vestfold For søknad og mer informasjon: kpmg.no rge r hele jus-No vMagasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 [email protected] Erfaring fra offentlig virksomhet er en fordel. Den som får stillingen skal arbeide svært selvstendig og tett opp mot ledere og saksbehandlere uten juridisk kompetanse, og må være personlig egnet til stillingen. Personlig egnethet vekt legges ved tilsetting. Norsk filminstitutt er statens forvaltningsorgan på filmområdet, underlagt Kulturdepartementet. Instituttet forvalter de statlige virkemidlene på disse områdene: utvikling, produksjon, distri busjon og lansering, i tillegg til filmkultur. Vi holder til i Filmens Hus i Dronningens gate 16 i Oslo – et samlingssted for film forvaltning, filmbransje og publikum. JURIST – ETT ÅRS VIKARIAT MED MULIGHET FOR FORLENGELSE Vår jurist skal ha permisjon og vi søker hennes vikar. Foreløpig er vikariatet for ett år, men det er mulighet for forlengelse. Tiltredelse etter avtale. Instituttet har svært interessante og utfordrende oppgaver innen et felt som er preget av internasjonale forhold og i rask teknologisk utvikling. Personen vi søker skal arbeide med juridiske oppgaver innen for alle arbeidsområdene til instituttet, med særlig vekt på tolkning av gjeldende regelverk for tilskuddsforvaltningen, saksbehandling av klagesaker, utforming av regelverk på området, samt generell og konkret veiledning i forvaltnings rettslige prinsipper og bestemmelser. Det kan også oppstå problemstillinger knyttet til offentlige anbudsregler, kontrakts forhold, arbeidsrett/personal, og opphavsrett. Den som får stillingen vil ha stor mulighet for å forme sin egen arbeids hverdag, og til selv å fylle stillingen med arbeidsoppgaver. Vi tilbyr: • Medlemskap i Statens pensjonskasse med gode låneog pensjonsbetingelser (pliktig medlemstrekk på 2% fra bruttolønn) • Fleksibel arbeidstid • Lønn i henhold til statens lønnsregulativ. Stillingen innplasseres som rådgiver i SKO 1434, ltr. 55 – 60/seniorrådgiver i SKO 1364, ltr. 58 – 65, avhengig av kvalifikasjoner. For spesielt kvalifiserte søkere kan det vurderes høyere lønn. For stilling som seniorrådgiver kreves det omfattende erfaring fra relevant juridisk arbeid. Norsk filminstitutt er en IA-virksomhet og har et personal politisk mål om å oppnå en balansert alders- kultur- og kjønnssammensetning. Vi oppfordrer personer med minori tetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne til å søke. Dersom du ønsker å reservere deg fra oppføring på offentlig søkerliste, må dette begrunnes i søknaden. Opplysninger kan bli offentliggjort selv om du har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten, jfr. offentlighetsloven § 25. Søkere vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge. Spørsmål om stillingen kan rettes til jurist Tone Bjellaanes på telefon 22 47 45 68/ 98 88 98 31 Juristen vil også arbeide tett opp mot Kulturdepartementet. eller e-post [email protected], eller direktør Nina Refseth på telefon 22 47 45 45 eller e-post [email protected]. Vi søker en person med: • Juridisk embetseksamen/ master i rettsvitenskap • Interesse for forvaltningsrett og EØS-rett, herunder offentlighetsloven og statsstøttereglene, evt. lov om offentlige anskaffelser • Interesse for nye medier, film og opphavsrett • Analytisk kapasitet • Gode samarbeidsevner • Stor grad av selvstendighet og evne til å arbeide strukturert • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne Send søknad med CV og kopier av attester og vitnemål som e-post til [email protected] eller per brev til Norsk filminstitutt, boks 482 Sentrum, 0105 Oslo innen 2. mars 2012. Merk søknaden «jurist». ele jus-Norge rh Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Kommuneadvokaten i Drammensregionen betjener kommunene Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og Svelvik. Kommuneadvokaten er eierkommunenes prosessfullmektig for domstolene og fylkesnemnda. Kontoret er en sentral rådgiver for den administrative og politiske ledelsen i kommunene. Vi har kontorer i Drammen rådhus. Kommuneadvokaten i Drammensregionen Ledige stillinger som advokat / advokatfullmektig Vi skal utvide bemanningen, og søker etter dyktige advokater/ advokatfullmektiger. Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes på: www.drammen.kommune.no/jobb Vi kan tilby: • Spennende og varierte faglige utfordringer, herunder prosedyre • Deltagelse og innsikt i en samfunnsmessig viktig virksomhet • Konkurransedyktige betingelser • Et godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer Søknadsfrist: 28.03.2012 Advokat/ advokatfullmektig Vi søker en advokat eller advokatfullmektig til vårt kontor på Lillehammer. Kontoret består i dag av fire advokater.Vi bistår private, næringsdrivende og offentlige etater innen de fleste rettsområder. Tvisteløsning og prosedyre er en sentral del av vårt arbeid. Vi ønsker særlig å ansette noen med erfaring som advokat, påtalejurist eller dommer, men også nyutdannede jurister med god faglig kompetanse vil bli vurdert.Vi legger vekt på at nye medarbeidere skal passe inn i vårt sosiale og faglige miljø. Arbeidsoppgaver vil være varierte og utfordrende. De vil til en viss grad tilpasses den enkeltes erfaring og interesser, men det må påregnes at en del av arbeidet vil være knyttet til tvisteløsning og prosedyre. For nærmere opplysninger kontakt advokat Christian Wefling eller advokat Werner Forr Nystuen på tlf 61 25 79 00. Søknad og CV sendes snarest og senest innen 12. mars 2012 til Advokatene Stavrum, Nystuen, Bøen & Wefling, Spinnerivn 7, 2615 Lillehammer eller til [email protected]. Advokatene Stavrum, Nystuen, Bøen & Wefling DA Spinnerivn 7, 2615 Lillehammer, tlf 61 25 79 00, www.stavrum.as 83 x 83 mm ele jus-Norge rh vMagasinet fo Kontaktperson: Kommuneadvokat Bård Nordby Telefon: 32 04 68 38/ 926 49 202 Medietilsynet er rådgivende organ for Kulturdepartementet i Medietilsynet er rådgivende organ har etter film- og videogramloven, kringkastingslo foroppgaver Kulturdepartementet i mediesaker. medieeierskapsloven. Blant oppgavene er å bidra til trygg m T ilsynet har oppgaver etter filmog unge, sette aldersgrenser på film, fordele mediestøtte, føre ti videogramloven, kringkastingsloven med markeds- og eierforhold i media. Tilsynet holder til sent oglagmedieeierskapsloven. Blant om 50 medarbeidere. oppgavene er å bidra til trygg medie bruk for barn og unge, sette alders grenser på film, fordele mediestøtte, føre tilsyn med kringkasting og med markeds- og eierforhold i media. Tilsynet holder til sentralt i Fredrikstad og har om Er du jurist med interesse for medieregulerin lag 50 medarbeidere. Medietilsynet søker Medietilsynet søker Seniorrådgiver ref. nr. 2012/K2 Vikariat(er) med mulighet for forlengelse/fast ansettelse Førstekonsulent/rådgiver ref. nr. 2012/K1 Arbeidsoppgaver: Vikariater med mulighet for forlengelse/fast ansettelse Bistand i juridiske problemstillinger knyttet til forvaltni til saksbehandling (forvaltningsloven og offentleglova) Seniorrådgiver ref. nr. 2012/K2 Bistand i juridiske problemstillinger knyttet til kringkast Vikariat(er) med mulighet for forlengelse/fast ansettelse medieeierskapsloven Planlegging og på utarbeidelse av beslutningsgrunnlag Annonsen finner du www.medietilsynet.no Oppfølging av tilsynsmetodikk på Medietilsynets arbeids Søknadsfrist: 6. mars 2012 Planlegging og oppfølging av tilsynsvirksomhet Regelverksutvikling på fagfeltet Kontakt med og veiledning overfor medieaktører og publi Pådriver og ressursperson for kompetansebygging på fag Veiledningsansvar på fagfeltet Juridiske vurderinger i andre saker på Medietilsynets ar Kvalifikasjonskrav: Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap Godt juridisk skjønn God samfunnsforståelse Gode analytiske evner Gode formuleringsevner skriftlig og muntlig Erfaring fra offentlig virksomhet ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Krav til personlige egenskaper Selvstendig vurderingsevne og evne til flerfaglig samarb Innsatsvilje og god selvledelsesevne Evne til flerfaglig samarbeid Gode kommunikasjonsegenskaper Kvalitetsbevissthet og nøyaktighet Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 85 år 01.04.1927, Erik Sølberg sorenskriver 80 år 05.03.1932, Emil Didrichsen, advokat/ lektor 75 år 06.03.1937, Erling Magnar Kaurin, rådgiver 11.03.1937, Kaare E. Borch, advokat 29.03.1937, Arne Fredriksen, rådgiver 30.03.1937, Johan Christian Bull, høyesterettsadvokat, Advokatfirma Bull ANS 30.03.1937, Helge Olav Fugelsøy, tingrettsdommer 70 år 05.03.1942, Peter Jacob Tronslin, spesialrådgiver 06.03.1942, Ingunn Anna Aarbakke, tingrettsdommer 09.03.1942, Kari Lorentz, utdanningsdirektør 13.03.1942, Johan William Sverdrup, advokat 18.03.1942, Kjell Buer, førstelagmann, Frostating lagmannsrett 19.03.1942, Erik B. Lund, sorenskriver, Eiker, Modum og Sigdal tingrett 19.03.1942, Kari Hartmann, advokat 30.03.1942, Bjørn Ketil Evje, advokat, Fri Rettshjelp 01.04.1942, Magne Spilde, lagdommer, Borgarting lagmannsrett 60 år 02.03.1952, Lars Sigurd Valvatne, ambassaderåd, Utenriksdepartementet 04.03.1952, Ole Jacob Olsen, konsulent, Sandefjord kommune 05.03.1952, Hans Kr. Trægde, cand.jur. 09.03.1952, Terje Bernum, advokat, Tschudi & Malling Eiendom A/S 13.03.1952, Niels Selmer Schweigaard, advokat, Statoil ASA 13.03.1952, Jarle A. Hansen, dir strategi og info, Norges Sildesalgslag 13.03.1952, Hans Erik Børresen, underdirektør, Fornyings,administrasjons- og kirkedepartementet 16.03.1952, Sigurd Fahlstrøm, spesialkonsulent, Bærum kommune - Planjuridisk enhet 17.03.1952, Ragnhild Wiborg, rådgiver, Finanstilsynet 19.03.1952, Kristin Os, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo 19.03.1952, Elisabeth Barsett, underdirektør, Justis- og beredskapsdepartementet 22.03.1952, Geir Engebretsen, sorenskriver, Oslo tingrett 64 Juristkontakt 2 • 2012 24.03.1952, Arvid Dahm, partner, Advokatfirma Storeng, Beck & Due Lund ANS 26.03.1952, Tore Ising, avdelingsdirektør, Miljøverndepartementet 27.03.1952, Even Rudberg, seksjonssjef, Oslo kommune - Byrådsavdeling for finans og næring 29.03.1952, Ole Fredrik Hienn, advokat, Hurtigruten ASA 50 år 04.03.1962, Einar Stahl, politiinspektør, Politidirektoratet 06.03.1962, Katharina Maria Nagy, advokat, Politiets data- og materielltjeneste 09.03.1962, Nina Christin Hverven, spesialrådgiver, Bærum kommune - Eiendom 12.03.1962, Hege Westheim, seniorskattejurist, Skatt Øst - Oslo 12.03.1962, Stein Johnsen, advokat, NHO Service 15.03.1962, Frode Berntsen, advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon Innlandet 16.03.1962, Jo-Bjørner Haugen, rådgiver, Fylkesmannen i Oppland 19.03.1962, Gaute Sivertsen, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet 20.03.1962, Kari Hjelle, seniorskattejurist, Skatt Øst Lillehammer 20.03.1962, Gunnar Løvland, rådgiver, Stortinget 21.03.1962, Anne Gro Aanensen Kleven, tingrettsdommer, Aust-Agder tingrett 21.03.1962, Jarle Wikdahl, politiadvokat, Sør-Trøndelag politidistrikt 22.03.1962, Marit Bull-Larsen Blix, Codan Forsikring Norge NUF 22.03.1962, Per Helge Stoveland, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo 22.03.1962, Jon Martin Jonsmoen, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo 23.03.1962, Erik Dahl, byombud, Bergen kommune 25.03.1962, Gro Gaarder, kontorsjef, Bergen kommune 30.03.1962, Fred Arne Hjetland, advokat, Advokatene Hjetland og Andersen 02.04.1962, Terje Digranes, rådgiver, Fiskeri- og kystdepartementet Ansettelser og utnevnelser Aasbrenn, Gjermund, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS Abrahamsen, Hege Grønsberg, dommerfullmektig, Oslo tingrett Almbakk, Bernt, rådgiver, Ski kommune Andersson, Silvelin, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Hjort DA Arnesen, Frode, advokatfullmektig, Forbrukeradvokaten Berget, Mette, advokatfullmektig, PersonskadeAdvokat1.no AS Bergheim, Cathrine Løken, tingrettsdommer, Sandefjord tingrett Bodsberg, Hanna, rådgiver, NORAD Bogsti, Anborg, advokat, Ringsaker kommune Brox, Magnus, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Buer, Christine, advokat, Advokatfirmaet Schjødt AS Carlsen, Marit Bliksås, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Schjødt AS Dahm, Arvid, partner, Advokatfirma Storeng, Beck & Due Lund ANS Dale, Bjørn K., juridisk direktør/advokat, DNO International ASA Damhaug, Sanna, Nordvik & Partners Eiendomsmegling, Bygdøy Alle Dietzel, Nina Elise, førstekonsulent, Forbrukerombudet Dohrmann, Ruth Cecilie Rygg, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Dystebakken, Karoline, rådgiver, Arbeidstilsynet Østfold og Akershus, Moss Eide, Linda Ellefsen, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Elden DA Ekeland, Vigdis A., rådgiver, Lørenskog kommune Femoen, Dan, rettshjelper, Riksdekkende Rettshjelp Gjerde, Christian, advokat, Advokatfirmaet Hammervoll & Co DA Granberg, Pål, advokatfullmektig, Advokatene Enoksen & Steiro Hagen, Evy Ann, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Owe Halvorsen & Co AS Hallén-Hasaas, Terese, advokat, Kluge Advokatfirma DA Haug, Magnus Røysem, advokat, Advokatfirmaet Schjødt AS Hauger, Bård Bergem, advokat, Advokat Bård B. Hauger Hermansen, Camilla, advokat, Elkjøp Nordic AS Horgen, Tove Bergh, advokat, Advokat Tove Bergh Horgen Høivik, Walter, tingrettsdommer, Fjordane tingrett Høye, Martin Olsen, advokat, Deloitte Advokatfirma AS Istad, Wilhelm, juridisk rådgiver, Fylkesmannen i Finnmark Jakobsen, Aslak Hovland, advokat, Nesodden kommune Jenssen, Merete, universitetslektor, Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet Johnsen, Mats Nygard, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen Jorang, Bjørn-André, juridisk rådgiver, Oslo kommune - Barne- og familieetaten Kaasbøll, Helge Johan, kst tingrettsdommer, Namdal tingrett Kallerud, Knut Herbrand, høyesterettsdommer, Norges Høyesterett Karlsen, Karl Laurits Haug, advokatfullmektig, Stavanger kommune - Kommuneadvokaten Kjærstad, Håvard, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Kleppestø, Audun, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Kvendbø, Tonje Janet Bae, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Langlete, Nils Ingulf, advokat, NESO Levernes, Bente, advokat, KLP Skadeforsikring AS Lie, Sverre Olaf, advokatfullmektig, Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Madssen, Eiliv Berge, corporate legal advisor, Nets Norway AS Mikkelsen, Stein Are, advokatfullmektig, Ernst & Young Tax Advokatfirma AS Millidahl, Maria Drougge, eiendomsmeglerfullm. DnB Eiendom Moe, Christian, spesialrådgiver, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) AS Moen, Olav Magnus, advokatfullmektig, Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma AS Myklebust, Lars Kristian, sen consultant, Statoil ASA Nielsen, Hilde Janette Mjønes, dommerfullmektig, Oslo tingrett Nordheim, Ingvild Thorn, statsadvokat, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Nyland, Lindis Anette Skeide, advokat, Ålesund kommune Nærdal, Olav, transfer pricing manager, Aker Solutions ASA Nøstdal, Christian Storum, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Thommessen AS Odland, Merete Berge, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Olsen, Halvor Bjørnvald, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Olsen-Nalum, Heidi, rådgiver, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - IMDi Øst Olset, Hanne Marte, advokat, HELP Forsikring AS Orre, Christine Braastad, advokatfullmektig, advokatene TengsPedersen & Co, kontorfellesskap Ramstad, Elisabeth, advokat, KS Advokatene Retland, Maren Sagvaag, politifullmektig, Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt Rye-Holmboe, Knut, advokat, Advokatfirmaet Østgård DA Røsgaard, Ellen Birgitte, advokat, Advokatfirmaet Wexels DA Schjetne, Camilla, advokat, Ringsaker kommune Skjelbred, Ann-Iren, advokatfullmektig, Advokatene Andersen, Tvedt og LieHaugen Smedsvig, Stig Einar, advokat, Statoil ASA Solati, Elnaz, førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet Solheim, Aron, advokat, Advokatfirmaet Schjødt AS Stav, John Aksel, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS Strøm, Kaja, advokatfullmektig, Advokatene Hanisch, Kopstad, Pallum, Seeberg & Nilson Sveen, Robert, advokat, advokatfirmaet Selmer DA Svinndal, Line, advokat, Advokatfirmaet Riisa & Co ANS Syversen, Berit Grimsrud, juridisk konsulent, Den norske jordmorforening Thommesen, Stian, politifullmektig, Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt Thorsberg, Line, politifullmektig, Romerike politidistrikt Tjørn, Benita, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen Trosvik, Ellen Catherine, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Campbell & Co AS Tønset, Lene, advokat, Advokatfirmaet Tønset AS Vist, Jostein, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst - Sykehuset Østfold HF Værnes, Tina Marielle, politifullmektig, Sør-Trøndelag politidistrikt Wendelborg, Mona Hovland, advokat, HELP Forsikring AS Wærp, Una, advokat, Advokatfirmaet Haavind AS Ødegård, Ole Ingar, advokat, Kristiansund kommune Øvrebø, Ståle, juridisk rådgiver, Bergen kommune - Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Åsebø, Tonje Kyrkjeeide, rådgiver, Sund kommune Nye medlemmer i Juristforbundet Evensen, Cathrine Blomberg, jurist, Fredrikstad kommune Grenda, Aleksandra, jurist Krogstad, Gunnhild Fredriksen, førstekonsulent, NAV Forvaltning Telemark Larsen, Thor Henry, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Lode, Guro Eide, førstekonsulent, NAV Bergenhus Nordling, Elisabeth, juridisk rådgiver, Riksantikvaren Ogbebo, Linda Haugen, jurist Rødevand, Kristin, advokatfullmektig, Advokatfirmaet CLP DA Sivertsen, Kjetil, rådgiver, Universitetet i Oslo, Økonomi- og planavdelingen Tjelmeland, Monica, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo Tveter, Line, rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Øvereng, Karle Anders, advokat, Advokathuset Helgeland DA Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Bakken, Helene Schjelderup, Universitetet i Oslo Breivoll, Tyra Ræder, Universitetet i Tromsø Einum, Ida Haugen, Universitetet i Oslo Elfving, Heidi Beate, Universitetet i Oslo Foyn, Ida Sofie, Universitetet i Oslo Gjems-Onstad, Linn Elise, Universitetet i Oslo Gustavsen, Kristoffer, Universitetet i Oslo Heier, Hedda Baumann, Universitetet i Oslo Johansen, Therese, Universitetet i Tromsø Martinsen, Jezzamine Faye, Universitetet i Oslo Norum, Tuva, Universitetet i Oslo Rengård, Emil, Folkeuniversitetet MidtNorge Riis, Kjetil Bakkan, Universitetet i Oslo Rudstaden, Gunnar H., Universitetet i Oslo Sjølie, Live, Universitetet i Oslo Verket, Yvonne, Universitetet i Oslo Worren, Karianne, Universitetet i Oslo Eva-Marie Stryker (27) Eva-Marie er ansatt som advokatfullmektig hos Føyens Arbeidslivsavdeling. Hun er uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 2011. Eva-Marie tok sin masteroppgave innenfor sjømannsrett/arbeidsrett hvor hun tok for seg reglene om overdragelse av rederi etter sjømannsloven § 19 femte ledd. Hun har tatt valgfagene innenfor arbeidsrett, både den kollektive og den individuelle del. Ulrik Rød Karlsson (26) Ulrik er ansatt som advokatfullmektig i Føyens avdeling Eiendom Entreprise. Han ble uteksaminert fra Universi tetet i Oslo i 2010 og skrev masteroppgave om bustadoppføringslovas regler om dagmulkt. Ulrik har også valgfag i arbeidsrett og boligrett. Foruten diverse traineeopphold i studietiden har Ulrik sin arbeidserfaring fra Advokatfirmaet Legalis AS, hvor han jobbet som advokat fullmektig. Han har prosedert flere saker for domstolene og vil få sin advokatbevilling i august 2012. Juristkontakt 2 • 2012 65 Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder Karianne Løken, nestleder Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) Frank Grønås (NJ-Kommune) Håvard Holm (NJ-D/Dommer foreningen) Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) Trine Standal (direkte valgt) Kim Lind Villanger (NJ-Student) Nina Bergsted (ansattes repr.) Sekretariatet Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected] Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson. Anne Wold (servicekonsulent) [email protected] Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon, sekretærfunksjon, studentmedlemskap. Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected] Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk. Ragnhild Bø Raugland (advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. Kristin Krogvold (advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning og budskapsutvikling, høringer. Birgitte Marie Formo (advokat MNA) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. Nina Bergsted (advokatfullmektig MNA) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse. Roar T. Wægger (advokatfullmektig MNA) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Privat. Mette-Sofie Kjølsrød (advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk. Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat. Michael J. H. Rummelhoff (advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune. Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected] Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening. Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected] Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging, konferanser, medlemstilbud. Karen Oppegaard Haavik (fagsjef forretningsutvikling) [email protected] Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter. Trond Egil Hustad Jakobsen (fagsjef arrangement) [email protected] Prosjekter, medlemstilbud, konferanser. Alma Dizdar (prosjektmedarbeider) [email protected] Amparo Echeverría Vásquez (prosjektmedarbeider) [email protected] Solveig Dahl Kongsvik (servicekonsulent) [email protected] Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon. Wenche Aulie Skaar (fagsjef HR og administrasjon) [email protected] Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging. Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected] Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter, inn- og utmelding, endringsmeldinger. Britt Solstad (fagsjef økonomi og IKT) [email protected] Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem. Hege Falch Irgens (økonomikonsulent) [email protected] Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice. Hilde Sandmoe (økonomikonsulent) [email protected] Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice. Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected] Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger. Fellesfunksjoner Juristenes Hus Adine Nåvik (kontormedarbeider) [email protected] Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected] Kalenderen Kurs • 26.–27. mars 2012:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer I, Oslo. • 16. april 2012: Kurs i tillitsvalgtes rolle, Asker. • 17.–18. april 2012: Kurs i hovedavtalen i staten, Asker. • 21.–22. mai 2012:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker. JuristForum • 6. mars 2012: Russland etter valget (samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo. • 13. mars 2012: Ett år med arabisk vår (samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo. • 17. april 2012: Al Jazeera and media power (samarbeid med Polyteknisk Forening), Oslo. Konferanser • 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo • 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm. Organisasjon • 14. april 2012: Nettverkssamling, Helseforetakenes Juristforening, Oslo. • 2.–4. mai 2012: Den norske Dommerforenings 100 års jubileum, årsmøte og lansering av jubileumsbok, Oslo. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til [email protected] eller på www.juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo B www.juskurs.no Juristenes Utdanningssenter er opprettet av Advokatforeningen og Juristforbundet for å skape kvalitetskurs og etterutdanning for jurister og advokater i begge foreningene. Våre fagutvalg utarbeider kurs og kontakter foredragsholdere som deler sin kunnskap innen de ulike rettsområdene. Nye temaer og faglig ajourføring er del av vår portefølje. Klikk deg inn på www.juskurs.no og finn kurset som passer for deg! Faglig tilrettelegging er vår styrke. Faglig oppdatering er din styrke! Juristenes Utdanningssenter Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO telefon 22 03 50 50 www.juskurs.no