Juristkontakt 2

Transcription

Juristkontakt 2

W
W
NR
W
2
.
–
J
2014
U
R
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Guro Slettemark
Åpenhet som våpen mot
korrupsjon og maktmisbruk
Forsvareren i Kongo // Hanne Kristin Rohde
Overvåker barnekonvensjonen // Juristen på 106 år
O
AN
S
DNB_TGS | FOTO: TRY
VT
TEA ALEN
AT
og
Bank ing
ikr
Fors
GUNSTIG RENTE PÅ BOLIGLÅN I DNB
BENYTT DINE MEDLEMSFORDELER
DU FÅR BANKENS BESTE BOLIGLÅNSRENTE!
TA KONTAKT!
▪ Boliglån p.t. 3,50 % nominell rente, innenfor 75
% av verdigrunnlaget.
▪ Boliglån Ung (BLU) p.t. 3,40 % nominell rente,
innenfor 85 % av verdigrunnlaget.
▪ Rammelån p.t. 3,60 % nominell rente, innenfor
70 % av verdigrunnlaget.
Les mer på dnb.no/akademikerne eller ring oss på
telefon 04800, alle dager, hele døgnet. Ønsker du å
flytte lånet du har i dag, hjelper vi deg selvfølgelig
med det.
Som medlem betaler du heller ikke etableringseller depotgebyr.
Du kan også få meget gode vilkår på skade- og
personforsikring og sparing.
dnb.no
Priseksempel Rammelån:
Effektiv rente 3,73 %. Lånebeløp 2 millioner o/25 år
i DNB Boligkreditt. Totalt kr 3.057.016. Prisen er per
11.12.2013 for nye lån og kan bli endret.
Innhold
6
6
Guro Slettemark
12
Siden sist
14
Hanne Kristin Rohde
18
Hans Marius Graasvold
21
Trusselvurderinger
22
Kirsten Sandberg
26
Carl Wilhelm Falck
28
Arbeidsmarkedet
30
EU og Grunnloven
32
Juristene på Gardermoen
35
NORDEM
38
Arbeidslivet
40
Karriereråd
41
Doktorgrader
42
Juss-Buss kommenterer
45
Fagartikkel
46
Curt A. Lier mener
47
Meninger
54
Stilling ledig
58
Nytt om navn
Transparens
Transparency-leder Guro Slettemark
kjemper for åpenhet.
14
Krimforfatter med erfaring
18
På jobb i Kongo
22
Overvåker konvensjon
32
Har sjekket inn
Som jurist og medmenneske mener jeg
det er en særdeles dårlig ide å gi leger rett
til å reservere seg mot å henvise til abort
Curt A. Lier, side 46
Hanne Kristin Rohde er ute med
litterært kinderegg .
Hans Marius Graasvold har pendlet
mellom Norge og Kongo.
Kirsten Sandberg leder FNs
barnekomité.
Juristene på Gardermoen opplever
en flyplass i vekst.
JuristKongress2014-ann-177x256-Smakebiter_Layout 1 12.02.14 12:37 Side 1
www.juristkongress.no
Årets største faglige Arena for jurister
NOEN SMAKEBITER
PÅMELDINGEN
STARTER
Kathrine Aspaas | Konferansier | Morgenseminar | Raushetens tid
Lady Moscow | Tomwaitske whiskybalkanjazzrock | Åpner Kongressen med brask og bram
Curt A. Lier | President | Åpner Kongressen | Politisk tale | Morgenseminar
Peter Robinson | Amerikansk jusprofessor | Forhandlinger/mekling | Plenumsforeleser
Fagsporforeleser | Sunniva Gylver | Prest | Plenumsforeleser | Motivasjonsforedrag
Hot N Spicy | Jazz | Musikalsk innslag
20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.sandnes-media.no
MEDIO
JUNI
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Utfordrende åpenhet
Journalist
Henrik Pryser Libell
[email protected]
O
Annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer må
være redaksjonen i hende
innen 17. mars 2014.
Redaksjonen avsluttet
18. februar 2014.
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 64 95 29 11
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten
og er en del av
Utgiver:
mfanget av korrupsjon i EU er massivt, ifølge en korrupsjonsrapport
presentert i februar. EU anslår selv at
korrupsjonen årlig koster 120 milliarder
euro. Det er tross alt forskjell mellom
landene viser rapporten, men det finnes
ingen korrupsjonsfri soner. Ofte er
korrupsjonen et verktøy for organisert
kriminalitet til å vaske penger. EU-
kommisjonen anbefaler strengere
kontroller og en tøffere håndheving
som medisin. Guro Slettemark, leder for
anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge, anbefaler i
et intervju i denne utgaven åpenhet som
en vaksine mot korrupsjon og makt
misbruk.
H
un peker på at korrupsjon er et
problem i både privat og offentlig
– og ikke minst i skjæringspunktet
mellom de to sektorene. Mange norske
selskaper er lite forberedt på korrupsjonsutfordringer som møter dem
i andre land, men det er utfordringer
også her hjemme. For eksempel i
kommune-Norge. Slettemark mener
åpenhet er alfa og omega for å unngå
korrupsjon. Åpenhet bygger tillit.
D
et er nok alle jurister enig i. Men hva
med de tilfellene der åpenhet
utfordrer personvernet? Og hvor langt
skal åpenheten strekke seg når det er
staten som ønsker innsyn? En aktuell
debatt for juristene er advokatenes
taushetsplikt. I fjor kom et forslag fra
Finansdepartementet om skatte
opplysningsplikt, som advokatene
mener vil uthule deres taushetsplikt.
En statssekretær i den forrige regjeringen uttalte at norske advokaters
taushetsplikt hindrer skatteetatens
skattesviketterforskning, fordi advokatene kan nekte innsyn i klientkonti.
«Flere av våre saker er de siste årene
blitt stoppet av advokatens taushetsplikt. Det gjør en fullstendig etter
forskning nytteløs. Vi kommer ikke til
bunns i sakene», sa påtaleleder i finansog miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt til Juristkontakt i fjor.
Økokrim-sjefen pekte på det samme.
A
dvokatene sier på sin side at de er
tillagt taushetsplikt av samme
grunn som leger og prester: Klienten
skal kunne legge frem sine opplysninger
for advokaten uten å frykte at de blir
brakt videre. Advokatlovutvalget, som
skal levere sine forslag om et års tid,
skal også se på taushetsplikten for
advokater. Slettemark sier det må være
mulig å ha to tanker i hodet samtidig
i disse avveiningene. Men eksempelet
viser at det i diskusjon om åpenhet vil
finnes jurister med ulike syn i disse
spørsmålene – når man går ned i sakene.
Det samme ser man i debatten om hvor
stor makt kontrolletatene skal ha,
og hvor mye de skal samarbeide.
Transparency-lederen sier at hennes
utgangspunkt er at det er borgerne som
skal ha innsyn i staten – ikke staten
i borgerne. Selv meldte hun seg ut
av Juristforbundet i forbindelse
med behandlingen av Datalagringsdirektivet – fordi forbundet ikke tok et
klart standpunkt imot direktivet.
Les intervjuet med Guro Slettemark
lenger bak i denne utgaven.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
– Åpenhet er vaksine
mot korrupsjon
Guro Slettemark leder antikorrupsjonsorganisasjonen
Transparency International
Norge. Hun håper Snowdensaken vil vekke befolkningen
i kampen for større åpenhet.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Åpenhet er som en vaksinasjon for
samfunnet mot både korrupsjon og
maktmisbruk, sier Guro Slettemark,
jurist og leder av organisasjonen
Transparency International Norge.
Organisasjonen kjemper mot korrupsjon og for økt åpenhet, og er en
del av en internasjonal organisasjon
med avdelinger i nesten hundre land
og med hovedsete i Berlin. – Transparency ble stiftet i 1993 av
Verdensbank-medarbeideren
Peter
Eigen, som var bekymret over graden
av korrupsjon han så. Han startet en
organisasjon som skulle drive motarbeid mot det han så som en ukultur,
forteller Guro Slettemark om bakgrunnen for organisasjonen hun har
ledet siden 2009. Før det arbeidet hun
som jurist i Datatilsynet i 17 år.
Den norske avdelingen ble opprettet av Jannik Lindbæk, en kollega av
Eigen i Verdensbanken, med økonomisk støtte fra Norsk Hydro, Telenor
og Statoil.
– Verden har gått merkbart fremover i de to tiårene siden oppstarten.
Juristkontakt 2 • 2014
På 90-tallet kunne man få skattefradrag
for midler betalt til korrupsjon. I dag
kan man få straff på inntil ti år.
Slettemark viser også til hvordan
mange skatteparadis verden over, ikke
minst etter bankkrisen, presses for å
åpne for innsyn i bankkonti og pengeoverføringer.
– Selv Cameron i Storbritannia
snakker jo i dag om at landet trenger
de tre T-ene: Tax, Trade og
Transparency, sier Slettemark. En av Transparencys kampsaker i
år er opprettelsen av et lobbyregister
– et åpent register for lobbyistene på
Stortinget. Generelt mener organisasjonen at alle virksomheter bør offentliggjøre sine regnskaper. Selv har
Transparency International Norge lagt
ut sine sponsoravtaler og regnskap på
nett.
På pulten foran Slettemark ligger
noen av Transparencys publikasjoner:
«Kommunenens håndbok i antikor
rupsjon», «Beskytt din virksomhet» og
«Domssamlingen av korrupsjonsdommer». – Korrupsjon er et problem i alle
sektorer, både privat og offentlig.
Spesielt mange dommer og straffesaker ser vi i skjæringspunktet mellom
de to sektorene.
Hun sier Riksrevisjonen har gjort
samme observasjon, og at Norge her
ikke skiller seg fra andre land.
Statoil-Horton-saken i 2006 er blant
de mest kjente sakene etter korrupsjons-paragrafen i Straffeloven. Statoil
ble dømt for at deres samarbeidspartner
i Iran hadde betalt penger til medlem-
mer av presidentfamilien i bytte mot
tildeling av leteblokker. Statoil ble også
dømt etter amerikansk korrupsjonslovgivning, og fikk en bot på 180 millioner
kroner, den norske boten på 20 millioner
kom til fratrekk.
Yara-saken
– I år godtok Yara, tidligere en del av
Hydro, en bot på 270 millioner kroner
og inndragning på 25 millioner kroner
for bestikkelser overfor en minister i
Libya og en offentlig tjenestemann i
India. Økokrim har tiltalt fire tidligere
toppsjefer i selskapet. Er Norge mer
korrupt enn vi tror? – Norge scorer godt i de fleste
internasjonale sammenhenger, selv om
vi ligger noe lavere enn andre land i
Norden. Det er ikke dermed sagt at vi
er et korrupt land, men det betyr at
korrupsjon finnes. Vi er et land med
åpen økonomi og med mange virksomheter som opererer i andre land. Mange
selskaper er lite forberedt på de korrupsjonsutfordringene som møter dem
i andre land, sier Slettemark.
– Ble du overrasket over Yarasaken?
– Etter alt jeg har sett, er det
nok vanskelig å bli overrasket over
faktum i saken. Det er viktig at virksomhetene er kategoriske på dette, og
ikke innlater seg på korrupsjon på noe
nivå – eller i noe land. Jeg forstår at det
kan være vanskelig. I mange tilfeller
bruker jo selskapene agenter, i noen
land er man forpliktet til å ha samarbeidsselskaper. Hvordan skal man
verne seg mot hva disse gjør? Det blir
7
opp til selskapene å vurdere, men jeg
vil understreke at norsk korrupsjonslovgivning også gjelder i utlandet. Og
som Statoil-Horton-saken fra 2006
viser, gjelder også amerikansk korrupsjonslovgivning i utlandet på visse vilkår, sier Slettemark. – Hvis alle norske selskaper skal ha
en «null-visjon» på korrupsjon i alle
markeder vil det vel gå utover gevinsten deres, og i siste instans AS Norges
gevinst?
– I noen tilfeller og på kort sikt –
kanskje. Men slik kan man ikke se på
det. Alle taper på korrupsjon på sikt.
Vi må tviholde på noen prinsipper og
eventuelt ta de tapene som følger
med.
Lite land
Men Slettemark påpeker at Norge
også har sine utfordringer hjemme;
– Ikke minst fordi vi er liten og tett
sammenvevd befolkning på godt og
vondt. De fleste kjenner noen som
kjenner noen. Det merkes jo godt, ikke
minst i kommune-Norge, sier hun.
– Det blir fort gråsoner når en
ordfører er på flere sider av et
forhandlingsbord, for eksempel som
styremedlem i et selskap som berøres
av kommunens vedtak, eller som
grunneier eller svoger til en grunneier i
en annen sak. Slike forhold er ikke
alltid korrupsjon etter straffeloven,
men vi kan heller betegne det som
korrumperende prosesser. Det kan ofte
fanges opp av annet regelverk, som for
eksempel
habilitetsbestemmelsene.
Også dette er en type problemer større
åpenhet vil være en vaksine mot.
– Hva er de største utfordringene i
anti-korrupsjonsarbeid i dag? – Det er vanskelig å peke på enkeltutfordringer. Det vi hele tiden må ha
med oss i vårt arbeid er at åpenhet er
alfa og omega for å unngå korrupsjon.
Åpenhet bygger tillit. I utgangspunktet bør det også være borgerne som
har kontroll med de styrende, ikke
omvendt.
Datalagringsdirektivet legger opp
til det motsatte, mener hun.
8
– Overvåking med utgangspunkt i
at alle er under mistanke er feil. Det
bør heller være omvendt; ingen skal
være mistenkt uten grunn, sier
Slettemark, som selv meldte seg ut av
Norges Juristforbund fordi organisasjonen ikke tok klart avstand fra
datalagringsdirektivet.
– Det må ikke tippe over, slik at
borgerne blir overvåket i stedet for
makthaverne. Det er borgerne som
skal ha innsyn i staten – ikke staten i
borgerne. Dette ligger til grunn for et
robust demokrati, sier Slettemark.
Hun har jobbet med personvern
siden midten av 90-tallet og husker
Lund-kommisjonen, i 1996, som et av
vendepunktene i debatten om overvåking.
Vi må tviholde
på noen prinsipper
og eventuelt ta de tapene
som følger med
– Det ga fokus på mer personvern.
Den neste milepælen var 9/11, som
ble et tilbakeslag for personvernet.
Men med Snowden-saken har vi registrert at pendelen svinger litt igjen, til
mer skepsis mot overvåking og kontroll, sier Slettemark. Det mener hun er et absolutt
gode. Også
internasjonalt
har
Transparency krevd mer åpenhet i alle
lands hemmelige tjenester.
– Snowden-saken viser at tiden er
inne til å spørre om EOS-utvalget har
de fullmaktene som behøves for å
styre tjenestene, sier Slettemark.
– Men saken har ikke utløst noen
generell harme i befolkningen.
Hvorfor er det slik?
– Det er vanskelig å mobilisere
befolkningen i slike spørsmål. Vi har
det godt, og det er ingen som egentlig
behøver å bry seg. Vi lever i en trygg
del av verden og tenker ikke alltid på
hva denne overvåkingen kan føre til.
Varslerne
I mange varslersaker blir det mer fokus
på varslerens motiver enn det det
varsles om.
– Det er dessverre ofte slik at de
som opplever varsling er opptatt av å
tillegge varsleren motiver i stedet for å
se på temaet varsleren tar opp. Ofte
pakkes det inn i en personalkonflikt, og
det blir en sak i saken. Også i retts
vesenet vårt er sakene innrettet slik at
man ser på saken inne i saken. Ifølge
loven kan ikke arbeidsgiver aksjonere
mot en varsling hvis den er berettiget.
Derfor blir det fokus på dette i stedet for
saksfokus, sier hun, og etterlyser
endringer i lovverket og rettssystemets
kultur rundt varslersakene.
– Hva skal en varsler gjøre for å
unngå dette?
– Vår generelle anbefaling er å få
en ny jobb først – og deretter varsle. Vi
har sett tilfeller der varslere blir marginalisert på sine arbeidsplasser, blant
annet gjennom å bli fratatt eller få
byttet ut arbeidsoppgaver, ved ikke få
opprykk og andre mer passive tiltak.
Det er lite eller intet vi som organisasjon, eller andre, kan gjøre for å hjelpe,
sier hun – og mener det er trist.
– Faktisk vil jeg si at varslingsinstituttet i lovverket i seg selv er en slags fallitterklæring. Det burde ikke være behov
for «nødløsninger». Det burde vært innebygget åpenhet for kritikk i alle virksomheter og egne ordninger som ivaretar
varsleren og det forhold som tas opp.
Andre fokusområder er kommune-Norge, internasjonal humanitær
bistand og det nevnte lobbyregisteret.
– Martin Kolberg i Arbeiderpartiet
repliserte mot vårt forslag at et slikt
register «ikke ville hjelpe mot noe».
Men det vil utvilsomt hjelpe til å
oppnå mer åpenhet. Et middel for
andre formål, men også et mål i seg
selv, sier Slettemark. Et lobbyregister på Stortinget er en
del av kampen for et samfunn med økt
åpenhet – og dermed mer tillit, slik
hun ser det.
– Penger under bordet for å
påvirke en politisk beslutning er
ulovlig. Men de profesjonelle påvirkerne er en ny gråsone. Hvor skjer
påvirkningen i dag, er det via
PR-byråer, og kan man indirekte
betale seg til beslutningene gjennom
påvirkningen, så å si betale seg til
politiske beslutninger? Dette dilemmaet gir behov for større åpenhet,
både fra selskaper og politikere – men
også fra PR-bransjen selv, konkluderer Slettemark, som også advarer mot
mye av den «svingdør-problematikken» mellom PR og politikk som er
blitt vanligere med årene.
– Det ble tydeliggjort i debatten
om statsråd Listhaugs tidligere klienter, og Troms Krafts pengegaver til
Senterpartiet.
Rådgiver for Dørum
Foto: NTB scanpix
– Din bakgrunn er som jurist. Hvorfor
valgte du jus? – I starten var det litt tilfeldig.
Broren min gikk året over meg på jus-
sen, og jeg tok etter. I motsetning til
mange andre studier på Blindern,
handlet dette studiet om å fullføre. Så
jeg fullførte, og ble mer og mer revet
med mens jeg studerte, sier Slettemark. Ved siden av jusstudiet hadde hun en
jobb i Oslo skifterett. Da studiet var over,
gikk hun til en jobb hos Fylkesmannen i
Hedmark, der hun behandlet sosialsaker,
blant annet bo-støtte. – Jeg var også en stund på reise
omkring i Hedmarks kommuner for å
foredra om habilitetsreglene. Det var en
interessant innsikt, ikke minst i hva
habilitet betyr på små steder. På noen av
stedene var forholdene så små at en
kommunal sosialsjef kunne kjenne alle
klientene, og nesten på forhånd vite
hvilke behov som oppsto og hvem som
kom til å søke om hva og når, eller til og
med hva de trengte, uten at de ennå selv
visste det. Slik kunnskap har en fantastisk opp-side, særlig når du har en dyktig
sosialsjef, men det er også risikabelt den
De profesjonelle
påvirkerne er
en ny gråsone
dagen du har en sosialsjef som anvender
personlige fordommer i skjønnet.
Etter hvert ble det jobb i
Datatilsynet, der hun var i 17 år, stykket opp av hospitering i EUs
Rådssekretariat, to mamma-permisjoner og en periode som politisk rådgiver
for justisminister Odd Einar Dørum
(V). – Dørum spurte om jeg ville bli
rådgiver. Han hadde en del viktige
saker på bordet som krevde kompetanse på personvern, og som var viktige for ham som justisminister, ikke
minst innføringen av Schengen, som
jeg hadde jobbet mye med i
Datatilsynet. Jeg trivdes i politikken.
Kreftforskning nytter!
Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange
som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere
skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning
og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Testamentariske gaver til Kreftforeningen
kommer i sin helhet kampen mot kreft til gode.
Det gis skattefradrag for gaver.
Kreftforeningen forvalter alle gaver til beste
for kreftsaken.
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, [email protected],
tlf: 07877, kreftforeningen.no
juristkontakt_halvside_feb14.indd 1
2/12/2014 1:59:24 PM
9
Jeg kunne ønske
meg noe mer refleksjon
rundt hva man bidrar til
Jeg har alltid vært mer opptatt av
prinsippene og de lange linjene i jussen enn bare paragrafene, sier hun.
Dette var Dørum i den første
Bondevik-regjeringen. – Den andre regjeringen gikk på
etter 9/11. Da ble mange av prioriteringene og perspektivene på personvern forandret, selv om det var under
samme minister. Da så vi at personvernet tapte på veldig mange områder, sier hun.
– Hvilken rolle spiller jurister når
det gjelder åpenhet? – Så mange roller. Jurister er jo av
natur ofte systemtro. Men mange
jurister bøyer og tøyer regelverket og
er mer opptatt av klienten enn av de
samfunnsmessige skadevirkninger de
medvirker til. Jeg kunne ønske meg
noe mer refleksjon rundt hva man
bidrar til. På den annen side er det
ingen tvil om at jurister har en fag-
Guro Slettemark aksjonerer for et lobbyregister foran Stortinget sammen med
Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen, Kjersti Løken Stavrum i Presse
forbundet og Arne Jensen i Redaktørforeningen. Her i samtale med SVs Bård Vegar
Solhjell (Foto: Kommunikasjonsforeningen)
kompetanse som gjør dem i stand til
virkelig å gjøre en forskjell – dette
gjelder både i privat- men kanskje
spesielt i offentlig sektor. – Det har vært en del debatt om
advokatenes taushetsplikt. Hva mener
du om det? – Vi må kunne ha to tanker i hodet
samtidig. Det er viktig å ivareta klienters behov for taushet. Hvis man skal
rokke ved taushetsplikten, må man ha
en grunn, for eksempel en rettskjennelse. I denne debatten mener jeg
advokatkontorene kan oppnå mye ved
å ta prinsipielle og etiske valg, som for
eksempel erklære at bevisst skattejuks
med skatteparadiser rett og slett ikke
er business man befatter seg med. Det
hadde vært fantastisk å se et advokatkontors etiske retningslinjer med et
slikt innhold.
Korrupsjonen i EU dokumentert
Omfanget av korrupsjon i EU er
massivt, ifølge en EUs første
korrupsjonsrapport som ble
lansert i februar. EU anslår selv
at korrupsjonen årlig koster
120 milliarder euro.
– Nivået på korrupsjon varierer mellom
medlemslandene. Men alle medlemsland er berørt. Det finnes ingen korrupsjonsfri sone i Europa, sa innenrikskommissær Cecilia Malmström da hun
la fram EUs første store korrupsjonsrapport, ifølge NTB.
10
Byutviklings- og byggesektoren er
sammen med helsesektoren spesielt
utsatt for korrupsjon i en rekke
EU-land, ifølge EU-kommisjonen.
– I mange tilfeller er korrupsjonen
også et verktøy for organisert kriminalitet som vil vaske penger, sa Malmström.
EU-rapporten kommer kort tid
etter at Romanias tidligere statsminister Adiran Nastase ble sendt i fengsel
for bestikkelser, og EU har gjentatte
ganger uttrykt spesiell bekymring over
Bulgaria og Romania. Rapporten
peker på at det er mer korrupsjon på
regionalt og lokalt nivå, der kontrollmekanismer og intern kontroll ikke er
like omfattende. Fire av ti bedrifter i
EU opplever korrupsjon som et hinder
for å drive forretningsvirksomhet. I
Spania, Italia og Hellas svarer nesten
alle bedrifter at korrupsjon er svært
utbredt. En annen spørreundersøkelse
viser at tre firedeler av EUs befolkning
mener korrupsjon er et stort problem
i landet deres. I Sverige svarer 18 prosent at de kjenner noen som har mottatt bestikkelser.
EU-kommisjonen anbefaler i rapporten strengere kontroller og en tøffere håndheving.
JuristForum
Faglig påfyll og nettverk der du bor
Juristforbundet presenterer også i 2014 en fyldig meny med JuristForum
i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging.
Flere arrangementer kommer. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg.
23. januar
30. januar
27. februar
13. mars
26. mars
1. april
September 2014
Januar 2015
Bergen
Jon Wessel-Aas
Bodø
Jon Wessel-Aas
Bodø
Henrik Syse
Sandefjord
Roar Thun Wægger
Oslo
Jon Elster m.fl.
Harstad
Henrik Syse
Molde
Jon Wessel-Aas
Oslo
Jan Tore Sanner m.fl.
Jus og sosiale medier
Advokat og forfatter Jon WesselAas foredrar: Hva kan du skrive
og dele på Facebook eller Twitter?
Kan arbeidsgiver regulere hva
ansatte gjør i sosiale medier?
Kan offentlige etater delta fritt
i sosiale medier?
Hvordan bygge institusjoner?
Foto: HIO
Juristforbundet, Samfunnsviterne
og Polyteknisk Forening presenterer professor Jon Elster fra Columbia University, New York, som
hovedinnleder.
Forhandlingsteknikk
Hvordan bygge institusjoner?
Ny kommunereform?
Hva er yrkesetikk?
Hva er yrkesetikk?
Ny kommunereform?
Foto: Torbjørn
Tandberg/ KMD
Om modernisering av den norske
styringsstrukturen med bl.a. kommunalog moderniseringsminister
Jan Tore Sanner. Arrangeres i samarbeid med Samfunnsviterne, Polyteknisk Forening og Transparency
International Norge.
Hva er yrkesetikk?
Om hva slags definisjonsmakt, og
annen makt, jurister faktisk har i
samfunnet vårt, og hvordan jurister
trenger å forholde seg etisk til
denne makten. Etikken er hovedpoenget her – behovet for å forholde
seg bevisst til etikken, kombinert med en god og
trygg rolleforståelse.
Mer informasjon om JuristForum på www.juristforbundet.no
All makt samlet i Tromsø
Både leder og nestleder i
Juristforbundets studentseksjon studerer i Tromsø. – Det
viser at Tromsø på ingen møte
er å anse som en underdog i
forhold til Oslo og Bergen, sier
leder Vegard R. Lauvdahl.
Juristforbundet-Student har hatt årsmøte; her deltok representanter fra de
juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og
Tromsø. Juristforbundet-Student er
Juristforbundets seksjon for alle norske
jusstudenter.
På årsmøtet ble det valgt nytt styre
for seksjonen. Styret består av seks medlemmer, to fra hvert fakultet. Det nye
styret består av Johanne Kristiansen og
Andres Sveen fra Oslo, Silje Hordnes og
Camilla Olstø Hope fra Bergen og
Vegard R. Lauvdahl og Harald Olsvik fra
Tromsø.
Vegard R. Lauvdahl fra Tromsø ble
valgt til ny leder. Samtidig tar han plass
Ny arvelov foreslått
som fast styremedlem i hovedstyret i
Juristforbundet. Som nestleder ble
Harald Olsvik valgt, også han fra Tromsø.
Olsvik er ny i studentseksjonen, men har
erfaring fra JSU i Tromsø. Olsvik blir
også Lauvdahls vara i hovedstyret.
Dermed er ledelsen i studentseksjonen samlet i Tromsø.
– Tromsø har tidligere hatt både
leder og nestleder, men aldri før har
begge sittet i Tromsø. Dette viser at
Tromsø på ingen møte er å anse som en
underdog i forhold til Oslo og Bergen,
sier Lauvdahl.
Han er opptatt av at studentseksjonen skal bli mer synlig og mer aktiv i de
utdanningspolitiske sakene som angår
jusstudenter.
– Blant annet står en stor revisjon av
hele jusstudiet på trappene og flere signaler peker i retning av en deling av studiet i en bachelor- og mastergrad.
Juristforbundet-Student har allerede
deltatt i høringsrunden av dette forslaget, men siste ord er ikke sagt i denne
saken. Det nye styret følger spent med
på hva som kommer fra Kunnskaps
departementet om saken. Arvelovsutvalget har levert forslag til ny
arvelov. Utvalget, ledet av lagdommer Torstein Frantzen, foreslår blant
annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel. – Siden arveloven ble
vedtatt i 1972 har samfunnet gjennomgått relativt store endringer. Samboerskap
er blitt en vanlig og fullt ut akseptert
samlivsform. Mange har mer enn ett
samliv i løpet av livet og det er ikke uvanlig med flere barnekull. Levealderen er
økt og fødselsraten er gått ned. Det har
skjedd en generell velstandsøkning og
utbygging av velferdsstaten. Det er kommet mange innvandrere til Norge med
forskjellig religion, skriver utvalget en
pressemelding. Utvalget foreslår blant
annet at ektefellens arv økes fra en firedel
til en halvdel i konkurranse med avdødes
livsarvinger. Det foreslås også at ektefellen skal være enearving dersom avdødes
nærmeste slektsarving er foreldre eller
etterkommere etter foreldrene og det
foreslås utvidet arverett for samboere
og samme rett til arv og uskifte som
ektefeller som har felleseie. Utvalget
foreslår videre at pliktdelen av arven
begrenses til 40 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Som en konsekvens av at
pliktdelen reduseres, utvides arvelaters
mulighet til å bestemme over arven i testament og det foreslås dessuten rett til
skrive testament uten vitner.
Juristkontakt retter
I saken om jurist og mat
blogger Trine
Sandberg i 1/14: riktig navn på bloggen er
trinesmatblogg.no og navnet på boka er
«Trines mat – Favoritter og ukemenyer
fra Norges s tørste matblogger».
Aage Thor Falkanger ny sivilombudsmann
Høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger er utnevnt av
Stortinget til Norges nye sivilombudsmann. Sivilombuds
mannen skal på vegne av Stortinget kontrollere både
statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning på
grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som borgerne mener blir begått. – Han er etter vår oppfatning en usedvanlig godt kvalifisert person, både i forhold til å være en fremragende
jurist, men også på bakgrunn av de samtalene vi har hatt,
og den kunnskapen vi har innhentet, sa stortingspresident
Olemic Thommessen til NTB da Falkanger ble presentert. 12
Den nye sivilombudsmannen tok juridisk embetseksamen i 1991 og doktorgrad i jus i 1999. Han har vært
advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, dommerfullmektig ved Nord-Troms herredsrett i 1992–199 og stipendiat ved juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø
1995-1999. Fra 1999 til 2007 var han lagdommer i
Hålogaland lagmannsrett, deretter professor ved
Universitetet i Tromsø i 2007–2010 og har sittet i
Høyesterett siden 2010. Falkanger blir den femte sivilombudsmannen og
etterfølger Arne Fliflet.
– Staten må opptre ryddig
Det sterke statlige eierskapet
i Norge har vært vellykket,
men krever at staten opptrer
ekstremt ryddig, sier Harald
Norvik
Harald Norvik var invitert til Jurist
forbundets lederkonferanse i februar.
Med sin leder- og styreerfaring fra selskaper som blant annet Telenor, Statoil og
Aker-gruppen holdt han et foredrag om
ledelse i spenningsfeltet mellom politikk
og næringsliv.
– Samspillet mellom eieren, styret og
ledelsen i et selskap er svært viktig for
effektive og ryddige prosesser. Dette er
aldri lett og det krevet lederskap. Det er
ikke alltid enkelt å få et styre eller en
ledergruppe til å fungere, sier Norvik.
Fordi det statlige eierskapet i Norge
er så sterkt, må staten være en eier markedet kan stole på, poengterer han.
– Vi har hatt en god forvaltning av
formuen vår. Det er utrolig viktig for
Norge at vi unngår uheldige hendelser.
Uryddighet fra staten som eier ville
ramme hele Oslo Børs.
Selv om det ikke er strid om statlig
eierskap lenger, på den måten det var på
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
1970 og -80-tallet, tror Norvik «vi vil
høre mye om statlig eierskap framover».
– Politikernes rolle er lage retningslinjer, som for eksempel gjennom etiske
råd. Jeg tror vi kan få se mer politikk
rundt dette, sier han.
Han beskriver en god leder, en som er
interessert i andre mennesker.
– Ledere må være god på relasjoner,
være glad i folk og interessert i andre.
Ledere har et ansvar og de har initiativplikt. De har ansvar for alt – også det de
ikke vet. Derfor er det både krevende og
morsomt. Ledere har også ansvar for
egenutvikling. Man må stadig trene i
jobben sin for å bli en bedre leder.
Norvik er opptatt av rollefordeling.
– For å ta forholdet mellom styreleder og leder; en styreleder kan ikke gjøre
noe helt alene. Heller ikke alene det å
fastsette lønn for leder. De to skal ha tillitt til hverandre, men ikke være venner
som ikke involverer hele styret.
Staten mer positiv til lokale forhandlinger
Juristforbundets
hovedorganisasjon, Akademikerne, Knut Aarbakke, til
Akademikerne, annonserte under sin Klassekampen. – Kampen om kompeinntektspolitiske konferanse i februar at tansen blir større, og staten må kunne
de ønsker at lønnen i staten forhandles konkurrere på lønnsryggdekning foran
og fordeles lokalt i stedet for gjennom vårens lønnsoppgjør. Vi må kunne konsentrale forhandlinger. Akademikerne kurrere om å være best, ikke billigst. Det
har foreslått dette gjennom flere år, men gjelder også i staten. Da trenger vi mer
har ikke fått gehør hos de andre hoved- fleksibilitet, og da er det snakk om mer
organisasjonene eller tidligere regjerin- lokal lønnsdanning, sier kommunalog
ger. – Den nye regjeringen har gitt noen moderniseringsminister Jan Tore Sanner
andre signaler om utviklingen av offent- ifølge Klassekampen. LO Stat-leder
lig sektor. Skal vi ta retorikken på alvor er Tone Rønoldtangen reagerer negativt. –
muligheten for den typen endringer vi vil Et slikt forslag er å bestille en konflikt.
ha
bedre
enn tidligere,
sier leder
avSide 1
180x33
annonse_Layout
1 05.01.11
09.55
«For at ingen skal være i tvil om hvorvidt en
kandidat er laud eller haudkandidat, ble det
i sin tid av allvitende fedre innført den
praksis at man rykket in samtlige
karakterer både til 1. og 2. avdeling
juridikum i Norsk Rettstidende.»
(Fra innlegget «Den akademiske paria
– juristen med haud)
«Den representerer kanskje ikke så overvettes interessant lesning straks man får
den i hendene, men det er en bok som
likevel ikke kommer til å støve ned.»
(Anmeldelse av boka «Den Norske
Advokatforening – aktive medlemmer
pr. 1 juli 1982”)
«Hele studiet var en avdeling. Vi hadde eksamen
åtte eller ni dager etter hverandre. Gikk det
dårlig i ett fag, kunne vi ikke ta dette om
igjen. Vi måtte i så fall gå opp til en ny,
fullstendig eksamen.»
(Finn Dahlin forteller om da han tok
”juseksamen» i 1923)
«Personvern er også navnet på en
sosialpsykologisk realitet. Nemlig vår
følelse av oss selv som mennesker. Den
delen er vanskeligere å definere. Derfor
må man ikke forveksle «bokholderi-delen»
med den psykologiske realiteten.”
(Jon Bing om hva overvåkning gjør med
oss som mennesker)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
13
Med politiarbeid
i fingrene
Jurist og seksjonsleder Hanne
Kristin Rohde var hovedstatspolitiets ansikt utad der byen
opplevde drap og voldtekt.
Etter lengre tid med sykdom
tok hun permisjon fra jobben,
og har nå festet erfaringer
gjennom 25 år til papiret i en
ny krim.
Av Silje Borchgrevink Fjeldstad
– Voldtekt er vel det vanskeligste
området å beskrive, og det vanskeligste
å snakke om. Uansett hva jeg sier om
temaet er det noen som blir fryktelig
sinna, men jeg må bare si hva jeg
mener likevel, sier Hanne Kristin
Rohde fra den brune skinnsofaen på
Nydalen bryggeri og spiseri.
Den permitterte lederen for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i
Oslo politidistrikt har tidligere uttalt
at «jo mer debatt, jo bedre», og har
fremprovosert mange reaksjoner med
sitt syn på alt fra for fulle fengsler, kritikk av lovverket knyttet til tvungent
psykisk helsevern, og meninger om
innvandrere og kriminalitet. Topp
14
lederen som ble kåret til «årets osloborger» i 2010 av Aftenpostens lesere
er nå bare sin egen sjef, og aktuell med
krimboken «Mørke hjerter» der blant
annet voldtekt er et sentralt tema.
– Jeg vet ikke om jeg lever så lenge
at jeg vil oppleve at noen får 21 år i
fengsel for en voldtekt. Men ved de
virkelige
mishandlingsvoldtektene,
der det er brukt mishandling i gruppevoldtekter, og kvinnen er påført varige
fysiske eller psykiske skader som følge
av voldtekten, da mener jeg at det
hadde vært på sin plass å nærme seg
det øverste straffenivået, sier hun
bestemt.
Den lyseblå politiskjorten er byttet
ut med en marineblå kjole. De blå
øynene er likevel de samme som har
sett ut gjennom tv-skjermer over hele
landet gjennom utallige pressekonferanser etter overfallsvoldtekter, forsvinningssaker, drap, og politiets jakt
på gjerningsmenn. Gjennom 25 år i
politiet som politijurist, påtaleleder og
leder i seksjonen sitter politiarbeidet
godt i fingrene.
– Jeg har sagt så mange ganger at
dersom jeg skulle skrive en bok så
skulle det i hvert fall ikke være krim
fordi det er så utrolig opplagt, sier hun
og trekker på smilebåndet.
– Det blir «Ja selvfølgelig måtte hun
komme med en krim», men så fikk jeg
noen ideer, og kom til at det måtte bli
krim. Gjennom 25 år i politiet føler jeg
meg trygg på at jeg kan politiarbeid, og
da trengte jeg ikke både å gjøre research
i tillegg til å lære meg å skrive, sier hun
og legger til at det ikke er fritt for at
hennes forkjærlighet for krim var med
på å styre sjangervalget.
– Jeg startet tidlig med Bobseybarna, frøken detektiv og alt av Agatha
Christie to ganger, så litt av hjertet
mitt er nok der, sier hun og tar en slurk
av glasset med sukkerfri Cola.
Litterært kinderegg
Det har vært hektiske dager med lansering i flere deler av Norge. Mange vil
ha en bit av topplederen som alltid var
der det skjedde, men som plutselig ble
syk høsten 2012, og forsvant fra pressekonferanser og seksjonen i 11
måneder før hun søkte permisjon fra
jobben. Få kjenner innsiden av politiet
like godt som Rohde, og intensjonen
bak boka er å gå lenger enn en spennende krim.
– Jeg ville lage et litterært kinderegg med tre elementer. For det første
krim, for det andre sette fingeren på
ledelse og for det tredje noen politiske
skråblikk på samfunnet, forteller hun.
Problemer med for lite bemanning
og ressurser i politiet er sentrale
temaer og de konkretiseres med ulike
hendelser der etterforskningen blir
hindret på grunn av for lite penger.
Handlingen er lagt til politihuset, seksjon og vold og seksualforbrytelser, og
der hovedpersonen «Wilma» er leder.
Hun har med andre ord Rohdes jobb.
– I boken har jeg et eksempel som er
hentet rett fra virkeligheten. Det er en
serieovergriper som voldtar kvinner. Det
er sendt inn sporprøver, men rettsmedisinerne har ikke penger til å jobbe overtid i
helgen på grunn av mange oppgaver fra
politiet, så det må politiet betale.
Hovedpersonen Wilma har ikke penger,
men vet at hvis hun sier nei så kan analysen, som kanskje vil lede politiet til gjerningsmannen, utebli. Og da kan enda en
kvinne bli voldtatt i helgen, sier Rohde.
– Wilma gjør det jeg gjorde den
gangen, etter å følt et slikt beinhardt
etisk dilemma. Hun er ulydig og ber
rettsmedisinerne kjøre på selv om det
medfører overforbruk av ressurser,
forteller Rohde.
Ressursbruk i politiet og høye tall
på henleggelser som følge av manglende saksbehandlingskapasitet har
vært debattert den siste tiden etter at
justisminister Anders Anundsen (Frp)
sendte et bekymringsbrev til riksadvokaten. Tallet på henlagte saker som
følge av manglende saksbehandlingskapasitet var i fjor 4505 forbrytelser
og 3168 forseelser, ifølge VG. Rohde
tror i midlertidig ikke løsningen er å
be politiet bruke pengene annerledes.
– Ingen synes det er ålreit at statistikken er så høy. Men det at saker
henlegges som følge av kapasitet
innebærer en reell beskrivelse av ressurssituasjonen, sier hun mens de blå
øynene vandrer ut gjennom vinduet
der regnet er i ferd med å forvandle de
hvite flekkene i Nydalen til slaps.
– Det må bli en politisk vilje til
ikke bare å si «dere må bruke pengene
annerledes», men se hvordan samfunnet har endret seg og hvorfor vi henger
etter på noen områder, sier hun og
utdyper:
– Min opplevelse etter 25 år i
politiet er at det er usedvanlig dedikerte medarbeidere i politiet, samvittighetsfulle mennesker som står på til
en lønn som ikke kan sammenliknes
16
med det private. Og det å bare få høre
at man jobber galt er ganske krevende,
sier hun.
Henger fast i historien
Rohde trekker frem problemet med
en overbelastet datakrimenhet som
benyttes for å analysere telefoner,
datamaskiner og andre apparater de
kriminelle har brukt.
– Daglig sendes det noe fra min
seksjon vedrørende et drap eller voldtekt til analyse på Datakrimenheten,
og så kommer Org.krim med sitt. Eller
andre. Datakrimenheten er ikke
dimensjonert for å greie alt det de må
gjøre, sier hun. Rohde påstår at hovedstatspolitiet hadde sett annerledes ut
dersom hovedstadspolitiet skulle bygges for første gang i 2014.
– Hadde jeg fått i oppdrag å bygge
det opp, hadde jeg brukt kriminalstatistikken i hovedstaden og internasjonal trender og sett på hva vi kan forvente. Vi hadde hatt en langt større
datakrimenhet, og ikke outsorcet tolketjenester, sier hun.
Både menn
og kvinner benytter
hersketeknikker
i lederstillinger
– Gode ledere er den fremste faktoren for å få folk til å trives og å bli
værende. Slik at du føler at arbeidsplassen er bra til tross for arbeidspresset, sier hun.
I forhold til politijuristene trekker
Rohde frem problemet med lønnen
som ikke kan matche den i privat sektor.
Gode og dårlige sjefer
– Politikerne henger fast i historien
når de sier «dere har jo fått mye mer
penger». De står i fare for å gjøre politiet til et levende museum. Med den
rivende utvikling som har vært de siste
20 år skulle vi hatt dobbelt så mye
penger. Midlene står ikke i forhold til
de kriminelle og deres type nettverk.
Med åpne grenser kommer flere mennesker og en helt annen type kriminalitet og en kultur som kompliserer bildet,
forteller hun og legger til at hun er
svært bekymret over situasjonen.
– Vi trenger at Politi-Norge settes i
stand til å løse oppgavene, konstaterer
hun. –Både på etterforskning og på
beredskap.
Som Juristkontakt tidligere har skrevet er ressursmangel et velkjent problem
hos politijuristene. Tallet på Turnover ved
Grønland politistasjon var oppe i femti
prosent i fjor, blant annet på grunn av lite
konkurransedyktig lønn, arbeidspress og
få ansatte med lang erfaring.
Rohde trekker frem viktigheten av
gode ledere som noe som kan
bekjempe de høye tallene.
– Jeg tror de juristene som jobber i
politiet drives av at de er idealister. De
føler det som en samfunnsoppgave og
de ser det meningsfulle i å jobbe med
bekjempelse og iretteføring av kriminalitet, sier hun.
Rohde var selv påtaleleder ved
Oslo politidistrikt i 1994, og ble leder
for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i 2008. Lederkulturen i
politiet er ett av temaene som er bakt
inn i «Mørke hjerter».
– Jeg har tatt for meg hvordan jeg
opplevde det som førstelinjeleder for
20 år siden, forteller hun.
I opplevelsen inngår historier om
gode og dårlige sjefer, forskjellige hersketeknikker og «gubbete» oppførsel.
Likevel understreker Rohde at hun
ikke tror det er stor forskjell på kvinner og menn i dagens ledelse i politiet.
– I 2014 går det på tvers, og både
menn og kvinner benytter hersketeknikk i lederstillinger. I boken er det en
kvinnelig sjef som har den rollen, bare
for å ikke gjøre hersketeknikker til en
sånn feminist-offer-greie, sier hun og
tar en kort pause.
– Dette oppleves av mange som at
jeg kaster brannfakler, men jeg forstår
hvorfor mange kvinner velger å ikke
gå inn i ledende stillinger. Det må
kvinnen velge selv, og grunnen er at
mange kvinner synes det viktig å ta seg
av barna, sier Rohde som selv har to
sønner på 15 og 22.
Hun forteller at hun i dag ikke
tenker så mye på at hun er kvinne og
forholder seg revnende likegyldig om
hun er eneste dame i en forsamling på
fem hundre menn. Likevel er hun
bevisst der noen forsøker å gjøre et
poeng ut av kjønnet hennes, og hun er
rask til å ta igjen.
– Jeg skjønte raskt at jeg ikke måtte
forsøke å «bli som dem», på jobben der
majoriteten var menn. Så jeg bestemte
meg for at jeg alltid skulle ha med lipgloss på møter, gjerne med en litt sterk
farge, og jeg satte den godt synlig.
Dersom jeg fikk kommentarer på det
«der kommer dama med lipglossen»
parerte jeg «ja jeg synes du er litt tørr
på leppene i dag, vil du låne litt?» og
fleipet det bort, sier hun og smiler.
Leppene glinser svakt av lipgloss
også i dag.
– Det nytter ikke at vi kvinner går
hjem og griner. Vi må prøve å ta det
med humor. Dersom det er tale om
alvorlige hersketeknikker må man få
hjelp av for eksempel fagforening , sier
hun og synker litt tilbake mot den
brune skinnsofaen.
Ved siden av henne ligger en dokumentmappe i skinn i en litt lysere
tone, som hun bærer det aller første
eksemplaret av boken sin i. Arbeidet
har tatt to år, og det første halve året
med sykemelding gikk skrivingen
tregt. Hun greide ikke lese nyheter,
men hørte på radio og fulgte med på
fjernsyn. I flere år var det hun som var
Oslo-politiets ansikt utad når hovedstaden opplevde drap, vold og voldtekter. Overgangen til å få vite om
hendelsene gjennom media var rar.
– Det går ikke en dag eller uke hvor
jeg ikke sender en tanke til seksjonen og
de som jobber der. Når jeg hører om nye
overfallsvoldtekter eller drap, eller andre
ting jeg vet påvirker dem så er de i tankene mine. Det er litt rart, forteller hun.
Om Rohde igjen blir å finne foran
kameraene eller i en sjefsstilling i
politiet etter at permisjonen er ferdig
vil tiden vise. Selv har hun ikke
bestemt seg om hun vil gå tilbake.
Likevel vil Rohde leve tett på utfordringene i politiet i tiden fremover,
men på en litt annen måte.
– Det blir flere bøker. Et nytt
manus er under arbeid, og det handler
om den samme hovedpersonen.
17
Tøff forsvarerjobb
Han ble advokat for å
beskytte kunstnere mot
dårlige kontrakter. Lite ante
opphavsrettsjurist Hans
Marius Graasvold at det skulle
ta ham til en rettssal i Kongo.
Foto: Therese Hellevik
Advokat Hans Marius Graasvold vært
i alle kanaler og aviser de siste månedene som advokat i saken til de to
nordmennene Joshua French og
Tjostolv Moland som ble fengslet i
Kongo i 2009. Moland døde på cellen
17. August i fjor, og på det tidspunktet
var Hans Marius Graasvold advokat
for begge to. Dødsfallet var det første
sjokket i Kongo-saken. Så kom det
andre; Joshua French ble tiltalt for å ha
drept sin cellekamerat og venn.
– Derfra og ut har det vært en
ekstremt krevende periode, både i
forhold til prosessen og medietrykket
fra Norge. Jeg tror ikke det har gått én
dag siden august at jeg ikke har pratet
med journalister. På det mest ekstreme
har jeg gitt opptil femti intervjuer på
en dag, sier Graasvold til Juristkontakt,
under en av pausene i sitt Kongoopphold.
I januar og februar har advokaten
nærmest måttet ukependle mellom
Norge og Kinshasa i Kongo for å følge
opp straffesaken mot French.
– Jeg ble kontaktet og hyret av de
to i august 2012. Utgangspunktet var å
18
i Kongo
bistå i forbindelse med henvendelser
fra forlag, filmprodusenter og annet
medierelatert. De visste at jeg jobbet
mye med avtalerett og medierett, og
hadde behov for at noen håndterte
slike avtaler for dem, sier han.
Moland var det på det tidspunktet
dømt til døden for drap, og French er
dømt for forsøk på drap på en medpassasjer. Dødsdommene er ikke
gjennomført slik praksis er i Kongo i
henhold til et moratorium som ble
vedtatt for flere år siden, ifølge
Graasvold.
Advokatbytte
Høsten 2012 hadde de to fangene to
advokater. Selve straffesaken var det
advokat Morten Furuholmen som tok
hånd om. Men etter et halvt års tid
spurte fangene, ifølge Graasvold, om
ikke Graasvold kunne ta over hele
saken. Dermed ble Furuholmen byttet
i straffesaken.
– Hvordan skjedde det?
– Det ønsker jeg ikke kommentere,
sier Graasvold, men presiserer at han
på ingen måte rekrutterte de to som
klienter.
– Det var helt og holdent deres
valg.
– Inntil Moland døde handlet det
mest om håndtering av kontakten
med UD. Etter hvert ble det naturligvis en mye vanskeligere sak, sier han
om de siste månedene, som har gitt en
del tøffe tak for en advokat mest vant
til norske domstoler og plateselskaper
og forlag.
– Hvordan reagerte du da du fikk
nyheten om Molands død?
– Med vantro. Først og fremst var
det veldig trist og forferdelig situasjon,
både for familien og for Joshua French.
Ingen visste hva som hadde skjedd, og
at det skulle komme en drapstiltale.
Det kom som en stor overraskelse på
oss og ting skjedde veldig fort, sier
han.
Graasvold reiste ned i august, og
var dere i flere uker for å bistå French
under etterforskningen av Molands
død.
– Hvordan har du opplevd forskjellen på Norge og Kongo med tanke
på rett og jus?
– Det er vel ikke for mye sagt at det
er ganske langt fra vår måte å gjøre
dette. Det gjelder alt fra etterforskning
og helt frem til hovedforhandlingene.
På mange punkter kræsjer vår måte
med den kongolesiske måten å gjøre
det på. Det er mye i denne prosessen
som ikke fungerer slik du som advokat
fra Norge mener det bør fungerer, og
det krever mye av deg som advokat,
men også som menneske, å bistå i en
slik sak, sier Graasvold, som i Kongo
har jobbet i samarbeid med en kongolesisk advokat.
– Det skjer daglig noe som vi ikke
hadde forutsett. Det er utrolig mye
som blir «lost in translation», og da
mener jeg ikke tolkning, men kulturkollisjon og ulike måter å gjøre tingene
på, sier Graasvold.
– Det har vi sett ved flere anledninger, for eksempel under rekonstruksjonen på cellen som Moland og French
delte. Da hadde French vært avhørt i
fem-seks timer sammenhengende, i 40
graders varme, om hva som hadde
skjedd i cellen. Og da vi kom til cellen,
og politiet skulle få French til å foreta
en rekonstruksjon av hva som hadde
hendt, var det veldig tydelig at politiet
ikke var ute etter en nøytral, opplysende etterforskning, men bare etter å
bekrefte sin teori om at French hadde
drept Moland i cellen, sier han.
Kripos
– Var det du selv og French som presset gjennom at Kripos skulle kobles
inn?
– Vi uttrykte et ønske, men kongolesiske myndigheter ønsket det også.
Alle har interesse av en transparent
etterforskning og myndighetene visste
at saken hadde stor oppmerksomhet,
svarer Graasvold.
– Det er et viktig poeng fra oss som
forsvarere at rettsmedisinerne gjorde
jobben sin basert på et mandat fra de
kongolesiske myndighetene og retten,
ikke fra oss.
– Hva slags oppmerksomhet har
saken fått i Kongo?
– I rettssalen har det vært journalister både fra kongolesisk riksdekkende
tv og riksdekkende aviser, men jeg vet
ikke hva slags vinkling dekningen har
hatt, svarer Graasvold.
– Det er viktig for meg at kritikken
fra meg er en kritikk mot enkeltforhold, ikke mot Kongo som stat eller
samlet mot rettssystemet i landet. Jeg
har blant annet kommentert aktors
oppførsel i retten, som jeg mener går
langt utover hva som sømmer seg i en
straffesak, sier han.
– Hvorfor tror du UD setter så
store ressurser inn på saken?
– UD har for det første en lovfestet
plikt for å gi konsulær bistand. I
enkelte tilfeller krever dette større
bruk av ressurser enn i andre saker.
Når man først har bestemt seg for å
bistå norske borgere i utlandet, kan
man ikke bare droppe ut av en sak når
den har nådd en viss inntektsramme. I
en sak som dette må man dessuten
ikke bare se på selv saken, men på hva
som kjennetegner prosessen.
19
Tortur
– I Kisingani i 2009 og 2010, var guttene allerede blitt mishandlet på
grensen til tortur. De ble alvorlig feilmedisinert og nektet medisinsk
bistand under rettssaken. Jeg håper
dette kommer tydelig frem i alt søkelyset saken får. Norge har plikt til å
engasjere seg i en slik sak i utlandet,
uansett hvem som er tiltalt og hva
selve tiltalen gjelder. Norge har rett –
og plikt – til å kreve at universelle,
internasjonale spilleregler følges uansett selve sakens innhold og om vedkommende er skyldige eller ikke, sier
Graasvold.
– Men mediefokuset er vel også
med på å forklare hvorfor UD følger
saken så tett?
– Det er klart, det er ikke gitt at
denne saken hadde fått den oppmerksomhet den har fra myndighetene om
det ikke var for medieoppmerksomheten. I denne saken har pressen hatt
en viktig funksjon. De sørger for å
dokumentere hva som skjer i retten.
Det er viktig at folk i Norge og myndighetene i Norge får se i praksis
hvordan saken føres. For eksempel at
det ble lagt frem bevis i retten som
forsvarerne ikke hadde fått se på forhånd.
– Norge er likevel nødt til å forholde seg til at det er Kongo som
dømmer i denne saken?
– Som utgangspunkt må vi respekter en dom mot en norsk borger som
er påtalt og dømt i et annet land. Gjør
man noe galt i det landet, er det lovene
og reglene i det landet som gjelder.
Men i dette tilfellet er det begått klare
og vesentlige brudd på sentrale menneskerettigheter, og det mener jeg
Norge har plikt til å påpeke og protestere mot, sier Graasvold.
– Hvordan tror du nordmenn ville
reagert om det var omvendt? At kongolesiske advokater kom for å bistå
kongolesiske borgere tiltalt for drap i
Norge?
– Ingvar Ambjørnsen skrev en kronikk om akkurat det poenget, om
hvordan det ville være hvis en kongo-
20
leser hadde stått tiltalt for å ha drept
en norsk taxisjåfør og fikk bistand og
penger fra Kongo i saken. Jeg tror
nordmenn ville vært skeptiske, naturlig nok. Når det er sagt: om norske
myndigheter hadde opptrådt slik
kongoleserne har gjort i denne saken
skulle det bare mangle om ikke
kongoleserne og det internasjonalt
samfunnet for øvrig reagerte. Jeg føler
vel et visst behov for å si at Ambjørnsen
i sin kronikk overhodet ikke ser hen til
de faktiske forholdene i denne saken,
men kun kommenterer fra et generelt,
overordnet ståsted.
Det er for øyeblikket Fylkesmannen
i Oslo og Akershus som dekker
Graasvolds utgifter og honorar, etter
en søknad om utvidet rettsråd på
vegne av French.
Det er vel ikke
for mye sagt at det er
ganske langt fra vår
måte å gjøre det på
– Du prosederer ikke selve saken i
retten. Hvorfor ikke?
– Etter kongolesisk lov er det kun
en kongolesisk advokat med kongolesisk advokatløyve som kan føre saken
for retten. Jeg har gitt mine innspill til
saken, både fra Norge og når jeg har
vært til stede under rettssaken, sier
Graasvold.
Frenchs sin kongolesiske advokat
heter Marie-André Mwila.
– Mwila er ekspert på menneskerettigheter, og jobber for en kongolesisk rettshjelperorganisasjon som
heter Svarte Kapper. Han tar med seg
menneskerettighetsfokuset
inn
i
saken, og det er bra.
Opphavsrett
sittet fengslet i Los Angeles, tiltalt for
millionsvindel mot en amerikansk
investor. Saken er en tilståelsessak,
forklarer Graasvold.
Graasvold har også vært i medielyset for å ha håndtert er den siste viljen
til Wenche Breivik, Anders Behring
Breiviks mor, da hun ønsket å stanse
utgivelsen av Marit Christensens bok.
– Hva er din egen bakgrunn som
advokat?
– Jeg jobber mest med opphavsrett.
Jeg har faste oppdrag for rundt 15 av
organisasjonene som representerer
utøvende
kunstnere,
som
Skuespillerforbundet,
Dramatiker
forbundet og Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening.
For tiden bistår han blant annet i et
par saker mellom artistorganisasjonene og plateselskapenes organisasjoner om spørsmål knyttet til digital
distribusjon av musikk.
– Min far var musiker gjennom 30
år. Jeg spiller også. Han spilte irsk og
amerikansk folkemusikk, bluegrass og
lignende.
– Jeg vokste opp på festivaler og
med musikere rundt oss hele tiden.
Musikken kom inn fra barnsben av,
men jeg innså tidlig at det var vanskelig å ha musikk som levebrød. I tillegg
hadde jeg sett hvordan mange musikere, i jakten på å bare komme seg på
turné eller få en platekontrakt, signerte
avtaler som ikke var særlig gunstige for
dem selv, sier han.
Særlig husker han saken om
Henning Kvitnes sin avtale med
Warner Chapel, hvor Borgarting lagmannsrett i 1992 forkastet Kvitnes sin
anke.
– Det var i en sak han hadde anlagt
mot plateselskapet for å komme ut av
en avtale han mente var svært urimelig. Dette opplevdes ikke som fair. Så
det var min oldefar som foreslo jussen
for meg, sier Graasvold;
– Han visste at jeg likte å lese, og
tenkte jeg kanskje ville egne meg.
French i Kongo er imidlertid ikke
Graasvolds eneste klient som sitter
langt unna. En annen norsk klient har
Skattedirektøren etterlyser
felles trusselvurdering
Skattedirektør Hans Christian
Holte ønsker mer samarbeid
med andre kontrolletater, og
vil begynne med felles trusselvurderinger.
Mangfold
– Vi er positive til økt samarbeid mellom alle som jobber med økonomisk
kriminalitet, det vil si hovedsaklig
Økokrim og politiet, påtalemyndigheten ved Riksadvokaten, næringslivet
og kontrolletatene Toll -og avgiftsdirektoratet og Arbeidstilsynet, samt oss
selv. Svart økonomi er et område som
i sin natur er veldig sammensatt, og et
økende problem. Økonomisk kriminalitet er derfor en åpenbar kandidat
for et tettere samarbeid også på andre
felt. Å samkjøre trusselvurderinger og
skrive en felles trusselvurdering vil
kunne være et godt sted å begynne,
sier Holte til Juristkontakt;
– At både kontrolletatene, politi og
påtalemyndighet får en mer helhetlig
forståelse av trusselbildet tror jeg kun
vil være av det gode, sier han.
– Hvorfor en felles vurdering, og
hva vil det bøte på, som mangler i dag?
– Tiltaket er ikke ment for å spare
tid og penger. Tiltaket er ment å gi
bedre og sikrere informasjon om truslene, og dermed bedre kvalitet i vurderingene av hvordan de kan møtes. En
felles trusselvurdering med andre
kontrolletater og politiet kan være
nyttig av flere grunner. For det første
styrkes bredden og kvaliteten i trussel-
– At kontrolletatene, politi og påtalemyndighet får en mer helhetlig for
ståelse av trusselbildet tror jeg vil være
av det gode, sier skattedirektør Hans
Christian Holte (Foto: Skatteetaten)
I dag har vi et
mer fragmentert bilde
bildet den enkelte etat sitter med
gjennom samarbeidet med andre. For
det andre reduseres dobbeltarbeid,
ved at ikke flere etater sitter hver for
seg og gjør de samme overlappende og
delvis sammenfallende analysene. For
det tredje gir en felles trusselvurdering
en felles virkelighetsforståelse, og
gjennom den en bedre basis for å
samarbeide om konkrete tiltak, svarer
Holte.
– Dersom det samkjøres, er det ikke en
fare for at noen av etatenes perspektiver overkjører de andres og går tapt?
– Det er et poeng, men det avhenger av hvordan man gjør samkjøringen.
Hvis man tar dette veldig langt, og
legger bort alt man gjør på etatnivå og
erstatter det med én felles vurdering,
risikerer man å gå glipp av synspunkter. Men jeg ser ikke for meg en så
radikal form for felles vurdering. Vi
må fortsette å gjøre våre etatsvise
vurderinger. Men i dag har vi et mer
fragmentert bilde av hva trusselen er
enn vi trenger å ha.
I neste omgang ser Holte også for
seg samarbeid på andre nivåer, og viser
til regjerings handlingsplan på området.
– Der er det blant annet snakk om
nye samarbeidsformer mellom kontrolletatene, politiet og påtalemyndigheten, og man har sett til andre nordiske land for å se hvordan det løses
der. De potensielle områdene for et
samarbeid er flere, blant annet en felles opplæring på økonomisk kriminalitetsbekjempelse, sier han.
– Hva vil være juristenes rolle i
dette?
– Det å forstå økonomisk kriminalitet og hvordan vi skal møte den, fordrer
ulike typer kompetanse, fra ekspertise
på digitale nettverk til den ulike saksforståelse av de ulike områdene. Juristene
har en soleklar plass i å forstå teknikkene
som brukes på Skatteetatens område.
Jeg ser juristenes sentrale rolle, sett fra
min etat, og det er nok tilsvarende også i
andre etater. En god juridisk forståelse er
viktig for å takle økonomisk kriminalitet, og for å sikre rettssikkerhet.
21
Hun overvåker
barnekonvensjonen
Professor Kirsten Sandberg
leder FNs barnekomité.
Komiteen, som har hovedsete
i Geneve, overvåker hvordan
de 193 landene som har
ratifisert barnekonvensjonen
følger den opp.
Siden mai i fjor har Kirsten Sandberg,
som den første nordmann, ledet FNs
barnekomité, UN Committee on the
Rights of the Child. Jusprofessoren og
barnerettseksperten ved Universitetet
i Oslo er den eneste norske lederen
blant FNs konvensjon-komiteer på
menneskerettighetsfeltet. Komiteen
har hovedsete i Geneve og overvåker
hvordan landene som har ratifisert
barnekonvensjonen følger den opp.
– I praksis gjør vi dette gjennom en
rapporteringsprosess der statene hvert
femte år må levere statusrapporter til
oss og fortelle hva de har gjort for
oppfylle konvensjonen de foregående
fem år, forteller Kirsten Sandberg.
FNs barnekomité består av 18
uavhengig eksperter fra 18 ulike med-
22
lemsland. For tiden er komiteens
medlemmer fra Ghana, Etiopia, Tunis,
Egypt, Bahrain, Saudi-Arabia, Sri
Lanka, Malaysia, Ecuador, Brasil,
Russland, Ungarn, Slovakia, Spania,
Monaco, Italia og Østerrike, foruten
Sandberg fra Norge. Halvparten av
medlemmene er jurister.
Sandberg ble foreslått som kandidat til å bli medlem av komiteen av
Redd Barna og PLAN Norge i 2011.
Den forrige norske representanten var
Lucy Smith. Etter at Smith gikk ut av
komiteen, var det naturlig at Danmark
ville stille en kandidat på vegne av de
nordiske landene.
– Danmark hadde imidlertid ingen
å stille det året, og ved neste valg var
det Islands tur. Da heller ikke de hadde
en kandidat, fikk jeg forespørselen,
forteller Sandberg.
– Konvensjonen behandler barn
som selvstendige rettighetshavere.
Det mest nyskapende ved konvensjonen, som ble vedtatt i 1989, er fokuset
på barns rett til deltakelse, som innebærer retten til å fremføre sine meninger og til å bli hørt i saker som angår
dem, både politisk og i domstol og
forvaltning.
Sandberg har jobbet med barnerett
siden 1985.
– Jeg har i alle år undervist i barnerett, og spesielt etter at barnekonvensjonen kom inn i norsk lov i 2003, har jeg
hatt fokus på dens innhold og gjennomføring i norsk rett. Det meste jeg har
publisert av forskning er innen barnerett, jeg har vært medredaktør for en
bok om barnekonvensjonen og barns
rettigheter i Norge, og har samarbeidet
mye med Redd Barna. Før UD kunne
fremme meg som kandidat spurte de
meg ut om min bakgrunn, om jeg hadde
noen internasjonal erfaring, språkkunnskaper og slike spørsmål.
Valgkampanje
– Blir man automatisk valgt når et land
har nominert kandidaten?
– Nei, det blir man ikke. Jeg var til
og med i New York før valget, og holdt
en liten valgkampanje. Det er FNs
generalforsamling i New York som
foretar valget. Valgkampen, som UD
sto for, innebar at jeg reiste til New
York i uken før valget skulle foregå
.Der ble jeg tatt imot av Norges delegasjon til FN som tok meg med fra
delegasjon til delegasjon og presenterte meg for mange av landene som
skulle avgi stemme. Jeg var også med
på en arbeidslunsj med flere afrikanske delegasjoner og på en mottakelse
hvor jeg måtte stå på en bruskasse og
holde en kort tale om det jeg mente
var viktig i barnekomiteens arbeid.
Det var ikke så vanskelig å komme
med argumenter. Jeg hadde mye på
hjertet, sier hun.
Men når man først er valgt, opphører alle bånd til staten man kommer
fra.
– Komiteen består av uavhengige
eksperter. Vi har ingen diskusjoner
med vårt eget lands utenriksdepartement eller regjering om spørsmålene
vi jobber med, sier Sandberg.
Landene som har ratifisert barnekonvensjonen må møte for komiteen i
Geneve. Her legger de frem rapporten
og blir stilt spørsmål. Etter hver rapport har komiteen begrunnede anbefalinger om hva som bør gjøres i det
enkelte land, og ved neste femårsstatus
må landet redegjøre for hvor langt det
har kommet med å følge opp anbefalingene.
– I tillegg til statenes egne rapporter, får vi ofte rapporter fra UNICEFkontoret som dekker det aktuelle landet, samt såkalte skyggerapporter fra
menneskerettighetsgrupper, barnerettsorganisasjoner og eventuelle barneombud, og noen ganger rapporter
fra barn selv eller grupper av barn,
forklarer Sandberg.
I forrige behandling av Norge ga
komiteen Norge kritikk blant annet for
behandlingen av enslige asylsøkende
barn. Det var Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet som hadde
utarbeidet rapporten for Norge.
Ingen ranking
Åtte måneder før dialogen med statene holder komiteen en «for-sesjon»
for det enkelte land, hvor frivillige
organisasjoner, UNICEF, barneombud, nasjonale menneskerettsinstitusjoner og noen ganger barn selv, møter
for å legge frem sin alternative informasjon for komiteen og svare på
spørsmål. Møtene foregår alltid i
Geneve, der komiteen har en sekretær
som tar unna det daglige arbeidet.
Forsesjonen går for lukkede dører, så
alle parter kan snakke friere, sier hun.
– Vi er opptatt av at det er dialog
og ikke forhør. Særlig når alle land,
uansett størrelse, bare har tre timer
om formiddagen og tre om ettermiddagen til å svare på spørsmål om alt de
24
har gjort på et så stort felt. Det er jo en
bred konvensjon, som dekker barns
rettigheter på alle områder.
De eneste FN-land som så langt
ikke har ratifisert konvensjonen er
Sør-Sudan, Somalia og USA.
Etter dialogene møtes komiteen
for å diskutere og vedta sine «concluding observations». Møtene til
FN-komiteen er fordelt over fire uker
i juni, fire uker i september/oktober
og fire uker i januar/februar.
I motsetning til mange FN-organer
lager ikke FNs barnekomité noen
«ranking» av land.
Norge er særlig
redd for å bli pålagt
detaljerte forpliktelser
utenfra på det sosiale
og økonomiske området
– Alle land vurderes ut fra de ressurser de har til disposisjon, og ut fra
hvor de var sist i prosessen. Derfor får
også nordiske land kritikk, selv om de
har mange ting på plass som andre
land ikke har. Vi har hørt fra nordiske
land at de ønsker litt mer skryt for alt
de får til. Men vår jobb er å peke på
hva som kan gjøres bedre – spesielt på
bakgrunn av ressursene til å gjøre det,
sier Sandberg.
– Hva er FNs «ris bak speilet”?
– Vi har egentlig ingen reaksjonsmuligheter utover å være skarpe i våre
kommentarer neste gang de kommer.
Vi er avhengige av at de tar kritikken
alvorlig og har et genuint ønske om
følge de råd komiteen kommer med.
Hun vedgår at når det er fem år til
neste rapport, kan et tema fort få lite
oppmerksomhet.
– Da er det nødvendig at det finnes
andre aktører som pusher på staten for
å få den til å følge anbefalingene.
UNICEF, frivillige organisasjoner, barneombud og andre har en helt sentral
rolle i oppfølgingen av våre kommentarer til den enkelte stat.
Verstinger
– Er det noen land eller regioner som
står ut som verstinger?
– Jeg synes det er vanskelig å peke
ut noen enkeltland. Vi ser for eksempel at autoritære stater kan være dårlige til å oppfylle barns sivile og politiske rettigheter, mens de kan være
gode på retten til helse og andre sosiale
og økonomiske rettigheter. Men generelt blir barns rettigheter oppfylt i altfor liten grad i land hvor det er konflikt
– i slike situasjoner er det alltid barna
det går mest utover. I tillegg til utryggheten og all volden de blir utsatt for og
vitne til, går det utover retten til skolegang, helse, og bolig, sier Sandberg.
– Ellers er gjennomføringen av
konvensjonen i stor grad avhengig av
politisk vilje, blant annet viljen til å se
barn som rettighetshavere, og den er
ulikt fordelt. Et land med lite ressurser,
men stor politisk vilje til å oppfylle
barns rettigheter, kan komme lenger
enn et land hvor situasjonen er
omvendt. De kan lage gode systemer
for å sette den politiske viljen ut i livet
helt ned til barn i lokalsamfunnet,
eventuelt med hjelp fra det internasjonale samfunnet. Et tiltak som heldekkende fødselsregistrering kan være
avgjørende for om barn får oppfylt sine
rettigheter til helse, og utdanning,
minner hun om.
USA regnes ofte som sinke på
barnerettsfeltet, ettersom det ikke har
ratifisert konvensjonen. Landet har
imidlertid ratifisert de to tilleggsprotokollene om barn i væpnet konflikt
og om salg av barn, barneprostitusjon
og barnepornografi.
Imidlertid er ikke ellers så
«FN-flinke» Norge alltid best i klassen
når det gjelder barnekonvensjonen.
– Det gjelder blant annet den nye
tilleggsprotokollen som vil gi barn en
individuell klagerett til FNs barnekomité, sier Sandberg.
Så langt har bare ni land ratifisert,
og Norge har vegret seg.
– Norge er særlig redd for å bli
pålagt detaljerte forpliktelser utenfra
på det sosiale og økonomiske området.
Man frykter at avgjørelser fra FNs
barnekomité kan påføre staten

store utgifter, på tvers av Stortingets
bevilgningsmyndighet. Dessuten er
man skeptisk til den store restansen
ved Menneskerettighetsdomstolen i
Strasbourg og frykter det samme vil
skje i et slikt organ. – Norge frykter altså at et slikt
klageorgan under FNs-barnekomité
skal bli et slags barnas Strasbourg?
– Ja, det kan man vel si. Norske barn
har dessuten ingen gode klageordninger hvor de kan henvende seg alene, det
vil si uten verger eller foreldre. Og når
dette mangler, kan man se for seg at
norske saker går rett til FN-komiteen, i
stedet for til norske domstoler, sier
Sandberg, som presiserer at det er
Regjeringsadvokaten og Lovavdelingen
som har vært mest skeptiske.
– Jeg er spent på hva slags signaler
den nye regjeringen vil sende på området, sier professoren, som mener den
tidligere regjeringen var på gli etter at
advokat Frode Elgesem nylig leverte
en utredning.
– Den ga ikke noe skremmende
bilde av konsekvensene av å ratifisere.
Kan ikke klage
Norske barn kan henvende seg til
Barneombudet med problemer, men
de kan ikke levere en formell klage og
kreve den behandlet, ifølge Sandberg.
– I utdanningssaker kan de klage til
Fylkesmannen, men denne ordningen
er lite kjent blant barn og ikke lett for
dem å bruke. De kan heller ikke gå til
domstolen uten vergens medvirkning,
og selv i barnevernet har de normalt
ikke selvstendig partsstatus hvis de er
under 15 år, sier hun.
– Er du for egne barnedomstoler?
– Jeg er hverken klart for eller mot.
Jeg ser argumentene på begge sider. En
egen domstol for saker som gjelder barn
måtte i så fall omfatte familiesaker og
barnevernssaker, kanskje også straffesaker. Det ville sørge for at barns interesser
kom klarere frem, men en slik spesialisering kan gjøre at domstolene taper blikket for hvordan sakene med barn passer
inn i det store bildet, i jussen, generelt.
En mellomløsning – for eksempel ved at
en del dommere er spesialisert på barnefeltet, men også behandler andre saker
enn bare saker med barn – kan være en
god løsning, sier Sandberg.
– Men det jeg er opptatt av generelt,
både som norsk professor og som leder
av FN-komiteen, er at Norge innfører
bedre klageordninger for barn, internt i
Norge. For eksempel måter barn kan få
tilgang til domstolene på uten for
eldrene. Det er ikke bra, hverken for
barnet eller for Norge, om barnet må gå
direkte til Geneve hvis det kunne
finnes en løsning på norsk nivå.
Kirsten Sandberg
• Cand.jur. i 1980, Phd i 2003
• Justisdepartementets
Lovavdeling 1980-82
• Dommerfullmektig ved
Tromsø byfogdembete
1982-84
• Konstituert dommer i
Hålogaland lagmannsrett
1988
• Stipendiat og amanuensis
ved UiO, siden 1985,
professor i 2004
• Instituttleder ved Institutt
for offentlig rett 2005-2009
• Konstituert høyesterettsdommer i tre måneder
2010-2011
• Medlem av FNs barnekomité
fra 2011, leder av denne fra
mai 2013
25
Norges eldste mann
og jurist
Juristen Carl Wilhelm Falck er
106 år og Norges eldste mann.
Han husker godt hvordan det
var å være jusstudent på
1920-tallet – og hvor elendig
betalt det var å være dommerfullmektig på 1930-tallet. Av Henrik Pryser Libell
Mye er forandret siden Carl Wilhem
Falck ble født for 106 år siden. Den
gang var Christian Michelsen statsminister i Norge, det var ennå ikke allmenn stemmerett for kvinner,
Østerrike-Ungarn var et stort land i
Europa, og Tyskland hadde keiser.
Oklahoma var akkurat tatt opp som
stat i USA og jusprofessoren Louis
Renault hadde fått Nobels fredspris
for sin innsats i domstolen i Haag.
Falck, som er født og oppvokst i
Tønsberg, kom til det juridiske
fakultet i Oslo på midten av
1920-tallet, den gang «krigen» betød
første verdenskrig – og ikke andre. Han
bodde på det da nystiftede Blindern
Studenterhjem. – En forskjell på jusen i dag og den
gang, er at det knapt fantes en dame.
Jeg tror ikke jeg kan huske noen i det
hele tatt. Det var bare mannfolk, fortalte Falck på et møte i Blindern
Studenterhjem i februar. 26
For 90 år siden var det ifølge Falcks
sønn, som deltok på møtet, ikke flere
enn 2500 mennesker som tok artium
per år, – det samme antall som i dag tar
doktorgrad per år. Å studere var derfor
heller ikke vanlig – og det var dyrt. Selv
fikk Falck understøttelse av sine foreldre, Carl- og Laura Falck, som var
bokhandlere i Tønsberg.
– Det eksisterte ikke studielån, så
man måtte ha en far eller er en rik
onkel til å betale. Ingen var så begavet
at bankene ga lån, forteller Falck. – Vi som studerte var heltidsstudenter. Ingen studenter hadde bijobber den gang, sier han. En av hans medstudenter hadde en
slik rik onkel – men han brukte ikke
tiden på lesning. – Han var bare en morogutt, så han
strøk på eksamen etter at onkelen
hadde betalt for ham i fem år.
Det var nemlig ikke deleksamener
den gang. Det var fem års lesning og
deretter elleve dager med eksamener,
forteller Falck. – Det var ganske tøft, legger han til. Peder Aas
Selv leste han helst på studenthybelen. – Jeg leste på værelset mitt. Jeg har
aldri likt lesesalen. Jeg følte meg friere
på værelset, hadde jeg lest en halvtime,
tre kvarter, kunne jeg bare gå litt
omkring.
Han bekreftet at den legendariske
oppgaveskikkelsen Peder Aas var med
i eksamensoppgavene allerede den
gang. Falck var samtidig student med de
senere kjente juristene Rolf Ingvar
Semmingsen, som ble sjef for
Prisdirektoratet og Norges Kooper
ative
Landsforening,
og
Sjur
Lindebrække, berømt motstandsmann
og politiker. Han var leder av Høyre på
60-tallet, og blir ofte kalt «Høyres
moderne far». Lindebrække, som tok
sin eksamen i 1931, var bror av Tikken
Manus. – Jeg husker Sjur Lindebrække,
spesielt fordi han fikk ren laud. Det
var vi alle misunnelige på. Karakterer
var veldig viktig, sier Falck. Spurt om hvorfor han selv valgte
jus, svarer Falck at «noe måtte jeg jo
finne på». – En venn fra Tønsberg valgte jus
fordi han skulle overta farens advokatpraksis. Dermed ble det jus på Falck også.
Etter studiet ble han politiassistent i
Tønsberg, for så å bli dommer
fullmektig i Fredrikstad og så sekretær
i Sosialdepartementet.
– Det var nærmest umulig å få jobb
den gang, sier han. Dessuten var det lavt betalt;
lønnen til en dommerfullmektig var
ikke mer enn 250 kroner måneden,
forteller Falck. Helsestudio fra 80
– Og det var etter at man hadde hatt
tre års praksis for i det hele tatt å
kunne ta stillingen.
– Lønnen til en dommerfullmektig
var på 250 kroner i måneden, forteller
Carl Wilhem Falck om tiden som
dommerfullmektig i Fredrikstad på
30-tallet. (Foto: Publicom Forlag)
Carl Wilhelm
Andreas Falck
• Født 27. mai 1907 i
Tønsberg.
• Gift i 1941 med Marie von
Tangen Lampe (død i 2010).
• Advokat. Cand.jur. 1931.
• Politiassistent i Tønsberg,
dommerfullmektig
i Fredrikstad, sekretær
i Sosialdepartementet.
I sammenlikning kostet oppholdet
på studenthjemmet, inkludert tre
måltider dagen, 125 kroner måneden. – Vi merket ingenting til krakket i
USA, foruten det at romleien ble satt
ned på grunn av de dårlige tidene,
forteller Falck. I 1939 ble han sekretær i Norges
Handelsstands Forbund og fra 1948
var han administrerende direktør i
Norges Grossistforbund. Han har også
sittet i mange verv og komiteer for
næringslivet.
– Hva er hemmeligheten bak å bli
så gammel? – Det er nok genene, rett og slett,
svarer Falck. Han har imidlertid beveget seg
mye. Uten førerkort, har han alltid tatt
trikk og tog til jobben, og sier han alltid har gått lange turer. Etter 80 år
begynte han å trene på helsestudio,
fortalte han til Dagsavisen i forbindelse med sin 105-årsdag. Juristkontakt 2 • 2014
Det fantes knapt
en dame. Jeg tror ikke
jeg kan huske noen
i det hele tatt
– De fleste jeg møter tror nok ikke
at jeg er så gammel, sier han og forteller at det var først etter at han begynte
å bruke stokk for noen år siden, at folk
reiste seg for ham på trikken, sa han
den gang; – Det er nok ikke så mange over
hundre som er så spreke som meg. Jeg
tror man holder seg i bedre form av å
oppleve mye. Sitter man bare i en stol
hele dagen blir man nok gammel ganske fort.
• Siden 1939 arbeidet han
hovedsakelig i næringsorganisasjoner. Sekretær i Norges
Handelsstands Forbund, og
var adm.dir. for Norges
Grossistforbund fra 1948.
• Medlem av de nordiske
grossistforbunds sentralråd.
Falck var i flere år formann i
Fagutvalget for omsetningen
i Norsk Produktivitets
Institutt og Produktivitetskomiteen i International
Wholesale Center. Medlem
av konkurslovutvalget fra
1953 til 1972. Formann i
norske komité for markedsføring 1968. President i Oslo
Rotary klubb 1962-1963.
Medlem av representant
skapet i Folkebanken/
Realbanken/Andresens
Bank og styremedlem
i SOS Barnebyer.
27
Arbeidsmarkedet for nyutdannede
Rekruttering starter
på tredje studieår
Tall fra Nifu viser at arbeids
ledigheten stiger blant de
nyutdannede juristene, men
at nesten alle har jobb etter
tre år. Flere av firmaene som
ansetter nyutdannede sier
rekruteringen starter lenge før
studentene er ferdige på jusen.
Av Silje Borchgrevink Fjeldstad
Jusstudent Eline Flaatten bretter
sammen søknad og CV som hun putter i en konvolutt. Hun er en av mange
besøkende på arbeidslivsdagenes
messe på Grand Hotell i Oslo i starten
av februar. 61 advokatfirmaer og
offentlige aktører står på hver sin
stand på messen som er arrangert av
juristforeningen på fakultetet, og
mange tar imot trainee-søknader fra
studentene. Flaatten går på tredje
avdeling ved UiO, men tror det er lurt
å søke om plass allerede nå.
– Jeg tenker egentlig ikke på den
første tiden etter at jeg er ferdig. Det
er klart at jeg ønsker å komme meg ut
i arbeidslivet med en gang etter studiet
og det er tankevekkende at flere nyutdannede jurister står uten jobb. Men
28
Eline Flaatten (t.v), Runar Brøske og Melissa Ystenes Dahl går alle på første
semester av tredje avdeling på UiO, og er på arbeidslivsdagenes messe for
å søke trainee-plass, eller undersøke hvilke muligheter som finnes. det er foreløpig ikke noe jeg er bekymret over. Med en jusutdannelse har
man mange muligheter, og om man
ikke får drømmejobben med en gang,
er det mye annet man kan prøve ut,
sier hun til Juristkontakt.
At kampen om jobbene har blitt
tøffere for nyutdannede jurister har
lenge vært kjent. Nordisk institutt for
studier av innovasjon, forskning og
utdanning (Nifu) publiserte den siste
kandidatundersøkelsen i 2012, med
tall hentet fra 2011. Ledigheten steg
blant juristene og viste at 7,7 prosent
av juristene sto uten jobb et halvt år
etter endt utdanning. Det jobbes nå
med å samle inn data for de som ble
uteksaminert våren 2013, men tallene
er ikke klare enda.
En spesialundersøkelse av mastere
nær tre år etter eksamen, tegner likevel et mer positivt bilde av situasjonen
for juristene. Undersøkelsen fra Nifu
ble publisert høsten 2013 og viser at
bare to prosent av juristene var
arbeidsledige tre år etter endt utdanning. I perioden på tre år hadde likevel
33 prosent av juristene opplevd minst
en periode med arbeidsledighet.
Tilsvarende andeler for andre grupper
var langt høyere, for eksempel 43 – 46
prosent blant realister, humanister og
samfunnsvitere.
Tall fra Kandidatundersøkelsen
2011, viste også at vel 10 prosent av
juristene hadde irrelevant arbeid et
halvt år etter endt utdanning. Også
dette var en økning fra tidligere undersøkelser. Tre år etter eksamen hadde
imidlertid bare en halv prosent jurister
irrelevant arbeid.
– Et halvt år etter eksamen er
arbeidsmarkedssituasjonen
blant
juristene minst like vanskelig som for
andre mastere, men tre år etter eksamen har de en langt bedre situasjon,
og ofte bedre enn andre mastere, sier
en av forfatterne bak Nifus spesialundersøkelse, Liv Anne Støren.
– En mulig forklaring kan være at
juristene i større grad har kommet i
stabilt arbeid og unngått midlertidige
jobber, slik at når de først får jobb, er
det mindre sjanse for senere å bli kastet ut i arbeidsledighet, sier Støren. Flere søkere
Kommuneadvokat i Oslo kommune,
Hanne Harlem, sier hun ikke har
grunnlag for å mene noe om tallene fra
Nifu. Likevel har kommuneadvokaten
opplevd en økning i søkere på sine
utlyste stillinger. Det var 30 søkere på
en fast stilling i mai 2012, og i mai
2013 var søkertallet oppe i 98 for en
fast stilling.
– Det var flere søkere sist enn tidligere, men hvor mye man kan trekke ut
av det er vanskelig å si, skriver Harlem
i en e-post til Juristkontakt.
– Vekten av arbeidserfaring vil
variere avhengig av totalsammensetningen på kontoret. Helt nyutdannede
eller nesten nyutdannede vil sjelden
nå opp i konkurransen om faste stillin-
ger. Men noen har startet her som
nyutdannet i kortere vikariater, opplyser hun.
Tilbake på messen på Grand Hotel
skal Runar Brøske og Melissa Ystenes
Dahl gå en runde blant aktørene på
messen for å høre om hvilke muligheter som finnes hos de ulike aktørene.
Begge går på tredje avdeling på UiO.
– I dag er jeg på messen for å få et
overblikk over de mulighetene som
finnes etter at jeg er ferdig med utdanningen. Samtidig ser jeg på mulighetene for praktikantopphold og lignende hos de ulike bedriftene, sier
Brøske. Tre år etter eksamen
har de en langt bedre
situasjon, og ofte bedre
enn andre mastere
– Synes dere ikke det er litt tidlig å
tenke på praktikantopphold allerede
nå?
– Akkurat nå føler jeg at det er litt
for tidlig å tenke på det, men så har jeg
akkurat startet på tredje avdeling første semester. Det er mye mulig jeg
endrer mening når året er omme, sier
Melissa Ystenes Dahl.
– Jeg tror ikke det er for tidlig å
tenke på praktikantopphold så tidlig i
studieløpet, da et slikt opphold krever
litt planlegging frem i tid dersom det
skal kombineres med en travel studiehverdag, sier Runar Brøske.
Trainee
Det kan likevel synes som at at trainee-ordningen blir viktigere, da
rekruteringen av de nyutdannede
blant flere firmaer i realiteten starter
før studentene er ferdige.
HR-rådgiver i advokatfirmaet
Thommesen AS, Anne Therese Bogen,
sier de har inntrykk av at arbeidsmarkedet er noe tregere enn tidligere år.
På spørsmål om hva som skal til for å
bli ansatt som nyutdannet, viser Bogen
til trainee-ordningen.
– Vår beste rekrutteringskilde for
nyutdannede jurister er vår egen traineeordning. 8 av 10 av våre nyutdannede jurister har vært trainee hos oss
en eller flere ganger. Når vi rekrutterer
jurister og traineer ser vi etter dyktige,
engasjerte og sosiale medarbeidere
som vil bidra positivt til miljøet hos
oss, både faglig og sosialt.
HR-direktør i advokatfirmaet
Wiersholm, Hilde Simenstad, forteller
at det å ansette nyutdannede jurister
krever mye ressurser.
– Det å ansette en nyutdannet
jurist krever mye veiledning i starten,
og det er et stort opplæringsbehov.
Det medfører at det er grenser for
hvor mange nyutdannede man kan
ansette, forteller Simenstad.
– Firmaet har en fadderordning
hvor alle nyansatte følges opp både
faglig og sosialt av en erfaren advokat.
Wiersholm-skolen skal bidra til å
videreutvikle de nyutdannede innenfor fag og forretningsforståelse, sier
hun.
Likevel forteller Simenstad at firmaet ansetter mange jurister som
kommer rett fra studiet. – Realiteten i Wiersholm er at vi
ansetter mange nyutdannede, men vår
rekruteringsprosess for å ansette
denne gruppen starter før studentene
er ferdigutdannet, sier hun.
– Prosessen starter på tredje og
fjerde studieår, og de vi ansetter har
vært involvert i våre studentordninger
som trainee-ordninger, summer-school
og andre arrangementer, sier hun.
– Vi får en avklart tilnærming til
studentene, og lærer hverandre å
kjenne godt. Vår erfaring er at de studenter som kjenner oss vil lykkes best
i jobben, opplyser hun.
Der firmaet ansetter folk med
erfaring er det ut fra spesielle behov i
bedriften.
– Vi har også behov for folk med
erfaring, men da går det på bestemte
behov i firmaet innenfor bestemte
juridiske områder, opplyser hun. 29
EU-paradoks
ved Norges grunnlovsjubileum
Hvorfor snakker vi ikke om
hva Grunnloven er i dag og
hva EU og EØS gjør med den
i fremtiden?, spør Erik Oddvar
Eriksen og John Erik Fossum
i en ny bok.
Norge stirrer fortsatt på EØS-avtalens
ordlyd som om ingenting har skjedd
med EU siden Norge underskrev
avtalen i 1993. Slik lyder, kort fortalt,
et av Norges EU-paradokser i boka
«Det norske paradoks – om Norges
forhold til den europeiske union». Bak
boka står EU-forskerne Erik Oddvar
Eriksen og John Erik Fossum, med
bidrag fra blant annet juristene Fredrik
Bøckman Finstad, Halvard Haukeland
Fredriksen og Eirik Holmøyvik.
Norge har gjennom EØS det EU
selv kaller for et «associated non-membership». Den særegne tilknytningen er i
form lik som da den trådte i kraft for 20
år siden, mens EU i mellomtiden er blitt
tettere og tettere integrert. EU gir i dag
blant annet mer makt til sine byråer,
som vedtar lover uten å gå veien om full
enighet innad i unionen. I mellomtiden
har mange av medlemslandene endret
sine grunnlover for å gi rom for denne
integrasjonen. Det har ikke Norge.
– Vi har en avtale som tviholder på
suverenitet – samtidig som vi får mindre suverenitet, fordi vi ikke kan være
med på å forhandle om de samme
30
Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum mener fokus under Grunnlovsjubileet er
symptomatisk for Norges manglende Europa-interesse.
direktivene vi siden innfører, argumenterer forfatterne.
Eirik Holmøyvik har tidligere heist
den juridiske debatten om paragraf
93, en grunnlovsparagraf som hindrer
Norge å avgi suverenitet til andre
organer ved mindre enn 3/4 flertall.
Dette, påviser Holmøyvik, er en regel
Stortinget
sjelden
følger
ved
EU-tilpasning også selv om Stortinget
har et 3/4 flertall for endringen.
– Dette risikerer å uthule
Grunnloven, advarer Fossum.
Eriksen og Fossum er skuffet over
den norske Europa-debatten, som
handler om det norske forholdet til
EU og sjeldent om det som rører seg i
EU på institusjonelt plan. Derfor har
Norge gått glipp av noe vesentlig de
siste tjue årene, mener de; Mens EU
har integrert seg mer og mer, har vi i
Norge sett oss blind på EØS-avtalen.
Grunnlovsventiler
– De andre statene, blant annet Sverige
og Frankrike, har bygd ventiler for
denne stadig tettere integrasjonen inn
i sine grunnlover. Det har ikke Norge,
som har EØS. Norges spesielle stilling
gjør at en ikke på samme måte har
debattert den kumulative effekten av
det som har vært en svært dynamisk
tilpasning siden 1994, sier Fossum.
Eriksen sammenligner Norges
posisjon med de amerikanske koloniene som gjorde opprør mot britenes
kolonivelde.
– Ingen skatt uten representasjon:
No taxation without representation,
sa de. Men Norge er i dag uten representasjon, og vi godtar det, fordi vi
kollektivt ikke innrømmer at det er
slik. EU bestemmer uten vår
medbestemmelse. Når en så betydelig
andel av lovene våre kommer fra EU,
betyr det jo noe for hvem som bestemmer, men vi diskuterer politikk som
om det ikke var slik, sier Eriksen.
Han får støtte av Fossum;
– Norge scorer høyt på internasjonale sammenlikninger av demokrati,
men det er ingen av de sammenligningene som tar høyde for «EU-faktoren»,
at så mange av våre lover blir til utenfor Norges grenser, i organer ingen i
Norge har stemmerett på. Ironien blir
jo da at EU-borgere som bor i Norge
til syvende og sist har mer innflytelse
på sin egen hverdag gjennom stemmeretten i Europaparlamentsvalget –
og andre EU-landsvalg – enn norske
borgere selv har, sier Fossum.
De to forfatterne mener det politiske Norge har gått i vranglås når det
gjelder forholdet til EU.
– Alle politiske diskusjoner om EU
og Europa ender med spørsmålet om
man er for eller mot EU. Det spørsmålet
ønsker ingen partier å ta opp for tiden.
På den måten blir det lett slik at i den
grad EU diskuteres er det i forhold til
enkeltsaker, som enkeltdirektiver, men
uten at man diskuterer de konstitusjonelle implikasjonene av tilpasningen,
sier Fossum.
– Heller ikke vår egen bok har
avstedkommet noen stor debatt om
dette feltet, sier de to.
Forskerne mener fokuset på 1814
under Grunnlovsjubileet er symptomatisk for Norges manglende
Europa-interesse;
– De historiske prosjektene har
vært mange, men forskningsprosjektene som problematiserer Grunnloven
i dag, eller som peker fremover, har
vært få, sier Fossum.
– I forhold til temaets betydning
må man si at vi i Norge har få fagmiljøer – og generelt utviser lærestedene for liten interesse for EU og
Europa-spørsmål, beklager Fossum.
Det gjelder også juristene.
– Juristenes utfordring når det
gjelder å lese EU og forstå det som skjer
i Europa er at noe av det som er styrken
i jussen, et intenst fokus på caser, ikke i
samme grad legger til rette for å se
prosesser, hva som preger disse og hva
som er dynamikken i ulike prosesser. På
den måten er det kanskje vanskeligere å
se klart for seg kumulative endringsprosesser, hvordan systemer systemisk
endrer seg over tid. Det er det som skjer
med EU og i EU-domstolene, sier han.
– Hva er faren ved den norske
«vranglåsen» ?
– Mangelen på debatt fører til at
det blir en stor avstand mellom den
folkelige forståelse i Norge om hva EU
er og hva som egentlig skjer i Europa,
og fører til at vi fortsetter i vår «splendid isolation», sier Eriksen.
– Uten en skikkelig debatt, fortsetter vi å være en slags undersåtter som
ikke kan være med å påvirke avgjørelsene som angår oss, sier Fossum.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Knapt diskusjon
– I andre europeiske land er det annerledes. Der er hvilken posisjon landene
skal ha overfor viktige endringer i EU
et viktig spørsmål som politikere tar
opp, og samfunnsdebatten forbereder
seg på hva det vil bety, sier Eriksen og
Fossum.
Det mener de man tydelig så i
forhold til EUs grunnlovstraktat, som
førte til et betydelig engasjement på
tvers av Europa.
– I Norge ble traktaten knapt diskutert, selv ikke i Stortingets
Europautvalg. I Danmark var dette et
viktig tema som ble diskutert i
Folketingets Europautvalg, som også
utstyrte ministrene med mandat for
forhandlingene, sier de to forfatterne.
Den samme debatten i Norge
mener de to «bare har vært ført av et
fåtall akademikere».
Uten en skikkelig
debatt, fortsetter vi
å være en slags
undersåtter
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 250,eks. mva.
og frakt
AS
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
31
Juristene på
Gardermoen
På «verdens mest punktlige flyplass» er både nye rullebaner og forsinket baggasje mat for juristene.
Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Line Hansen-Just, Hilde Mathlin,
Astrid Teigaas, Ingvild Spilde
og Reidar Lunde.
32
Min arbeidsplass
Hver fredag spiser de lunsj sammen i
flyplassterminalen, avdelingen for
juridisk og økonomi i selskapet OSL
AS (Oslo lufthavn), selskapet som eier
og driver flyplassen på Gardermoen.
– Vi alternerer mellom blant annet
Upper Crust, Sinnataggen og Pizza
Hut, forteller jurist Astrid Teigaas.
Hun er faglig leder for juristene i
avdelingen hun kaller et «juridisk
landhandleri» for virksomheten, et
bedriftsinternt advokatkontor som har
OSL og alle dets enheter som eneste
kunde. Avdelingen teller juristene
Hilde Mathlin, Astrid Teigaas, Reidar
Lunde og Ingvild Spilde. I tillegg jobber juristene Line Hansen-Just og
Lene Aasen i avdeling for terminalsty-
ring. Og jurist Fred Andreas Wister er
daglig leder i Airport Coordination
Norway AS – et samarbeidsselskap
mellom Avinor-konsernet og flyselskapene som fordeler såkalte flyplasslot,
det vil si avgangs- og ankomsttider når
det er større etterspørsel enn plasser.
Avdeling for terminalstyring er
tettest på passasjerene og flyselskapene, mens avdelingen for juridisk og
økonomi behandler innsynsbegjæringer, kvalitetssikrer kontrakter, gir juridiske råd, går i forhandlinger om store
kontrakter og entrepriser, følger opp
og overvåker kontraktforpliktelser og
bistår i anskaffelser. For bare å nevne
noe. De driver også med innsynsrett,
forvaltningsspørsmål og eiendomsrett.
– Det som trakk meg hit var muligheten til å være med operativt og tettere på de som utfører oppdragene og
komme tidlig med i beslutningene.
Tidligere har jeg jobbet mye med
tvistesaker og det er tilfredsstillende å
få muligheten til å løse problemer på
et tidlig nivå, sier Reidar Lunde, som
kom til OSL i fjor høst fra en jobb som
advokat i Simonsen Vogt Wiik.
Lunde har hovedfokus på entrepriserett, ikke minst ved OSLs store utbyggingsprosjekt T2. Det er en ny terminal
og pir med 11 gater, og vil øke kapasiteten fra dagens 22 millioner til 28 millioner reisende. Underveis skal mye på
plass og juristenes oppgave er å følge opp
kontrakter og bistå ved anskaffelser.
33
Min arbeidsplass
Også kollegaene Mathlin og Spilde
har jobbet med utbyggingskontrakter.
Rundt halvparten av kontraktene
Mathlin går igjennom er enterprisekontrakter. I tillegg jobber hun med anskaffelser og vare- og tjenestekontrakter,
nylig blant annet en konkurranse om
baggasjeløftere, rulletrapper, heis, rullefortau, banelys – og syv tilbudskonkurranser for syv større enteprisekontrakter.
– Vi jobber også med løpende
erstatningssaker, for eksempel klager
fordi noen har falt i terminalen fordi
det er glatt på gulvet eller fått maling
på klær fordi det er nymalt, sier Hilde
Mathlin.
– Vi har til og med egne «utrykkingsteam» av vaskepersonell som
sørger for at kaffesøl er vekk på maks
to-tre minutter. Så det er få glatte gulv
å skli på, men med 23 millioner besøkende per år er det klart det finner
sted en del hendelser.
Mathlin kom til OSL etter studiet
i 2008, mens Spilde har vært ved OSL
siden 2011, da hun kom fra
Fornyings-og administrasjondepartementet (FAD).
Baggasjehåndtering
Hansen-Just og Aasen arbeider i avdelingen for terminalstyring. Avdelingen
driver daglig oppfølging knyttet til
operativ drift på flyplassen, blant annet
kontraktsoppfølging av virksomhetsavtaler med «handling» og avtaler med
flyselskapene. «Handling» omfatter
blant annet baggasjehåndtering.
– En av mine oppgaver er å følge
opp OSLs kontrakter med baggasje-handlerne i samarbeid med den
kontraktansvarlige i handlingselskapet, forteller Hansen-Just.
Juristkontakt blit tatt med til den
delen av baggasjehåndteringen passasjerne ikke ser, et nesten industrielt
kompleks av store samlebånd som
frakter esker med kofferter, bager og
ryggsekker over hodene våre. Det er
som en enorm «baggasje-fabrikk».
For «handlerne» er det «peak hours»,
rushtid, fra halv fem om morgenen når
charter-trafikken starter, til rundt
34
Lufthavn-juristene Astrid Teigaas og Line Hansen-Just sammen med Bergstein
Bårdstu, produktsjef i SAS Ground Handling i baggasjerommene.
Vi har egne
utrykkingsteam som
sørger for at kaffesøl
er vekk på maks
to-tre minutter
ti-tiden. Deretter følger en ny peak fra
klokken tre til seks på ettermiddagen.
– Men i sommersesongen er det
stort sett peak hele tiden, sier Bergstein
Bårdstu, produktsjef i SAS Ground
Handling, det største av selskapene i
baggasjehåndteringen, fulgt av Aviator
og Menzies Aviation.
– Vi har jo en del jusstudenter som
helge- og kveldsvakter. Noen av dem
blir her og noen av dem ser vi senere i
avisen som advokater, sier Bårdstu
spøkefullt.
Juristene arbeider med å kvalitetssikre tilgangen og fordelingen av
infrastruktur og arealer for de forskjellige handlingselskapene. Selskapene
skal ha effektiv drift og like konkurransevilkår.
– Flyselskapene skal få tilbud om
gode og rimelige bakketjenester på
flyplassen. Vi overvåker også at selskapene overholder sine forpliktelser i
forhold til vår virksomhetskontrakt,
sier Hansen-Just, som kom til jobben
på OSL etter seks år som pasientombud i Buskerud.
Hun jobber også med juridiske
utredninger om driftsprosedyrer, prosjektledelse i anskaffelsesprosesser og
mindre infrastrukturprosjekter, som
parkeringsareal for bakkeutstyr eller
innføring av nytt oppropsystem i terminalen.
– Nylig hadde vi en tilbudskonkurranse på assistansetjenesten, det vil si
de som hjelper reisende i rullestol og
andre med behov for tilpasning og
bistand.
– Det er hektisk og det gjelder at
alle kontraktsparter følger opp forpliktelsene sine til en hver tid. Det er
tross alt mye som skal gå på skinner
når målet er å være Europas punktligste flyplass, sier hun.
OSL (Oslo lufthavn) AS
• Antall ansatte: 560
(Ca. 15 000 i systemet,
inkl. vektere, kiosk-betjente, renholdere, m.m.)
• Antall jurister: 7
20 år med NORDEM
Lærte mye av tiden i beredskapsstyrke
Førstestatsadvokat Siri
Frigaard ledet i 2002 etter
forskningen av krigsforbrytelser på Øst-Timor.
Hun er en av mange jurister
som har reist ut for FN
gjennom den norske beredskapsstyrken NORDEM. Av Henrik Pryser Libell
I dag leder Siri Frigaard det Det
nasjonale statsadvokatembetet for

bekjempelse av organisert og annen
alvorlig kriminalitet, som blant annet
håndterer forbrytelser mot menneskeheten som blir påtalt I Norge. Et av
stedene Frigaard har erfaring fra er
stillingen som «Deputy General
Prosecutor for Serious Crimes

i Øst-Timor» i 2002, der hun tjenestegjorde etter å ha stilt seg til disposisjon
for beredskapsstyrken NORDEM.
Fra etableringen i 1993 har et stort
antall jurister påtatt seg FN-oppdrag
gjennom NORDEM. I dag utgjør
jurister en viktig del av styrken som
ble opprettet for å sikre menneske
rettigheter og rettsstatsbygging.
En av juristene som gjør tjeneste
gjennom NORDEM i dag er Nina
Grande, politijurist i EULEX sitt
hovedkontor i Pristina, Kosovo. Grande
jobber i «Prosecution Mobile Team»
som jobber med saker fra hele landet.
– Den erfaringen jeg fikk på Øst Timor har vært meget nyttig i arbeidet med å etablere Det nasjonale statsadvokatembetet, sier Siri Frigaard (Foto: Stig Weston)
– Loven regulerer hvilke saker vi
kan jobbe med og når vi kan gå inn i
dem. Ved at vi som er upartiske får de
mest sensitive sakene, sikrer vi at
sakene blir behandlet. Det er vanskelig
for de lokale statsadvokatene å håndtere enkelte saker på grunn av politisk
innblanding og anklager om korrupsjon, forteller Grande til NORDEMs
egen publikasjon som oppsummerer
styrkens tyve års historie. Fortsatt er 1700 mennesker savnet
etter krigen i Kosovo.
– Etter 14 år er det nesten umulig å
finne svar. Ofte må vi henlegge saker.
Vi kan ha funnet kuler, men hvordan
bevise hvem som eide våpenet som
avfyrte skuddene for 14 år siden?, sier
politijuristen.
Krevende NORDEM er et samarbeid mellom
UD og Institutt for Menneskerettigheter. Ideen til en egen utrykningsstyrke
for menneskerettigheter ble lansert av
daværende utenriksminister Thorvald
Stoltenberg og statssekretær Jan
Egeland under et møte i Conference on
Security and Cooperation in Europe
(senere OSSE) i Oslo i 1991. Tanken
35
Noen oppdrag NORDEM
har hatt 1993–2013
En av juristene som gjør tjeneste gjennom NORDEM i dag er Nina Grande.
ble realisert to år senere, da juristene
Asbjørn Eide og Torkel Opsahl ved
Institutt for menneskerettigheter påtok
seg å lage en database av eksperter på
områdene valg, demokratisering, frie
media, konfliktløsning, beskyttelse av
minoriteter, rettighetsspørsmål, godt
styresett og rettsstatsbygging.
Noen oppgaver kan være svært
krevende. Frigaard bekrefter overfor
Juristkontakt at hun fikk mange vanskelige utfordringer i sin stilling på
Øst-Timor, der hun ledet arbeidet
med å etterforske og føre for retten de
forbrytelsene mot menneskeheten
som var begått frem til FN overtok
styringen av Øst-Timor i 1999.
– Skulle vi konsentrere oss om dem
som hadde deltatt i drapene og som
fortsatt befant seg i landet eller om
dem som hadde organisert drapene,
men som befant seg i Indonesia, forteller Siri Frigaard til Jurisktontakt.
Valget falt på bakmenn. – Tiltalen det ble mest oppmerksomhet rundt var mot åtte høytstående personer som alle befant seg
i Indonesia. Til min store skuffelse
ville ikke Indonesia samarbeide. Per i
36
dag er ingen av disse blitt stilt for retten, sier hun, i dag, over ti år etter.
Erfaring
– Den erfaringen jeg fikk på Øst Timor
har vært meget nyttig i arbeidet med å
etablere Det nasjonale statsadvokatembetet som jo har eksklusiv jurisdiksjon i Norge når det gjelder å iretteføre saker som gjelder de særskilte
internasjonale forbrytelsene som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, sier hun. Også personlig har det vært en
viktig erfaring.
– Det å møte andre kulturer som i
Øst-Timor innebærer en utvidet forståelsen av viktigheten av å være
ydmyk i forhold til andre folkeslags
måter å forklare seg på, andre måter å
forholde seg på og å møte mennesker
med respekt uansett situasjon. Det har
også fått øyene mine litt mer opp for
hvor heldige vi er i Norge som har et
rettssystem som fungerer, og tross alt,
hvor gode arbeidsforhold og muligheter vi som jurister har.
Selv om NORDEMs mandat har
vært relativt likt gjennom 20 år, har
• 1993 Eritreas folkeavstemning om uavhengighet. • 1994 Sør-Afrika – Første valg
etter apartheid.Rwanda.
Etterforskning av forbrytelser mot menneskeheten.
• 1995 ICTY. Etterforskning
av krigsforbrytelser. • 1996 Første valg for
palestinske selvstyremyndigheter. Etiopia – rettsobser
vasjon av Derg-rettssakene.
• 1997 Presidentvalg, Tsjetsjena
• 1998 Presidentvalg, Armenia
• 1999 Eksperter til Kosovo
Verification Mission. • 1999 Øst-Timor. Folkeavstemning om uavhengighet.
• 2000 Serbia Parlamentsvalg.
Første frie valg etter
Milosevics fall
• 2002 Sierra Leone – Presidentog parlamentsvalg. Første valg
etter borgerkrig
• 2004 Ukraina. Presidentvalg
– «oransje- revolusjonen»
• 2009 Afghanistan. Presidentvalg. • 2011 Egypt. Første demo
kratiske valg siden 1952
det likevel skjedd operasjonelle
endringer.Tradisjonelle kriger og konflikter mellom land er blitt færre,
mens konflikter internt i land har økt.
Det har ført til at internasjonale operasjoner har utviklet seg fra å overvåke
våpenhviler mellom land til å forhindre og forebygge konflikter og bistå i
overgangen mellom konflikt og fred,
sier NORDEM selv.
– Fra å sende menneskerettighetsobservatører er vi i større glad blitt
mentorer og institusjonsbyggere;
eksperter som styrker nasjonale
myndigheters evne til å levere trygghet og velferd til egen befolkning, i
tråd med internasjonale forpliktelser,
skriver organisasjonen i sitt jubileumsskriv.
Studerte albanske domstoler
Jo Faafeng, tidligere forretningsadvokat i Wiersholm, reiste
på oppdrag til Albania med
NORDEM i 2010 – og ble der
i nesten fire år.
– Oppdraget var så fascinerende, sier
Jo Faafeng, om hvorfor et kortvarig
oppdrag for NORDEM ble til tre og
halvt års opphold i Tirana, Albania –
og spesielt i landets tingretter.
Oppdraget for NORDEM bestod i,
foruten juristoppgaver i Organi
sasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i
Europa (OSSE), å evaluere sivilprosessen i landets domstoler i førsteinstans,
for deretter foreslå tiltak som kan øke
domstolenes «effektivitet, åpenhet og
tilgjengelighet». Faafeng og hans team
leverte sin rapport i fjor, etter at de
hadde observert 140 rettsmøter i fire
forskjellige domstoler over to år. Flere
forslag til forbedringer er innført.
– Blant annet er det nå mulig, på
visse vilkår, å stevne personer gjennom
e-post. Det kan bety en enorm effektivtetsøkning i et land som ikke har
noe sentralt adresseregister. Mange
parter møter aldri opp til sine egne
rettssaker, forklarer Faafeng.
Rettsmøter ble avlyst fordi dommer, advokat eller aktor ikke møtte
eller fordi domstolene ikke informerte
om fravær de var kjent med på forhånd.
– Gjennom observasjon av rettsmøter ble vi i stand til å sette tall på
problemet.
Hele 47 prosent av alle rettsmøter
viste seg å være uproduktive. Mange
trodde fraværende advokater var den
største årsaken, men rapporten
«Towards Justice» viser at fraværende
dommere er et enda større problem.
Nå vurderes flere forslag til forbedringer, som å informerere bedre om
Jeg visste ikke at
jeg skulle bli så lenge
da jeg dro til Tirana
berammingsplaner og reaksjoner mot
advokater som ikke møter.
Etter at rapporten ble lansert,
reiste Faafeng og OSSE rundt til

domstoler, justisdepartementet, domstoladministrasjon, advokatforening,
advokatkontorer og andre praktikere i
Albania.
– Det var ingen som bestred datagrunnlaget eller de problemene vi
identifiserte, selv om det etterhvert
ble blomstrende diskusjoner om
hvilke tiltak som vil være best egnet,
sier han.
Rapporten har resultert i et pilotprosjekt i Kruja tingrett utenfor Tirana.
Norske jurister egnet
– Vi har møtt svært mye velvilje for
våre forslag, sier Faafeng, selv om forslagene kommer fra «folk utenfra».
Under det hele ligger landets iver
etter å bli medlem av EU. Albania har
for lengst søkt, men har ikke nådd
kravene for kandidatstatus. Blant krav
kandidatland må oppfylle, er frie og
uavhengige domstoler med høy rettssikkerhet. Noen av de store spørsmålene i landet er derfor uavhengighet
fra myndighetene og korrupsjon i sin
alminnelighet.
Faafeng tror norske jurister har en
god forutsetning for å bidra til justisreformer i utlandet.
– Tidlig i studiet blir det forventet
at man forstår de kryssende hensynene
bak rettsreglene og kan vurdere og
kritisere gjeldende rett, ikke bare
memorere lovteksten slik man fokuserer på i enkelte andre land. Jeg tror det
bidrar til at norske jurister er flinke til
å tenke utenfor boksen – og det gjør
dem åpne for å finne løsninger som er
hensiktsmessige for vertslandet.
– Er det krevende å bo langt borte
over så lang tid?
– Når man har samboer i Norge er
det jo det. Jeg visste ikke at jeg skulle
bli så lenge da jeg dro til Tirana. Men
oppholdet var veldig fint. Tirana er en
trygg by. Mange nordmenn har et feilaktig bilde av Albania. Hverdags
kriminaliteten er lavere enn i Oslo.
Det er god mat og en enorm gjestfrihet
å møte.
Etter tre år er han nå tilbake i
Norge – og starter i vår opp som dommerfullmektig i Sør-Gudbrandsdal
tingrett på Lillehammer.
37
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Omorganisering i statlig sektor
– hva skjer med jobben min?
Det kan være ulike politiske eller faktiske hensyn som ligger bak
arbeidsgivers behov for å omorganisere virksomheten. Som et
generelt utgangspunkt stilles det krav til arbeidsgiver i en hver
omorganisering som vil få innvirkning på de ansatte.
Advokat Arild Jebens
og advokatfullmektig
Roar T. Wægger
Dette følger både av lov og tariffavtale, jf. bl.a
arbeidsmiljøloven § 4-2 og § 8-2. I en omorganiseringsprosess vil de tillitsvalgte ha en
viktig rolle, da arbeidsgiver på forhånd skal
drøfte omorganisering med dem. De tillitsvalgte vil således kunne være med på å sikre
at alle relevante sider av prosessen blir belyst
og at prosessen blir riktig gjennomført.
Et tilbakevendende tema for Jurist
forbundets Advokatkontor er hvilke endring en
statlig arbeidsgiver kan gjøre i arbeidstakers
arbeidsforhold ved omorganisering. Kan
arbeidsgiver ensidig frata eller pålegge en
arbeidstaker nye arbeidsoppgaver, hvor store
endringer må en arbeidstaker tolerere og hvilke
begrensninger setter arbeidsavtalen?
For å finne svaret på dette må man vurdere rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgivers styringsrett er et omfattende tema, og det er ikke anledning til å gi en
fullstendig gjennomgang av rettsgrunnlaget i
denne artikkelen. I stedet vil jeg prøve å gi en
kort oversikt over visse grenser for styringsretten med hovedvekt på omorganisering i
statlig sektor.
Arbeidsgivers styringsrett
Det sentrale spørsmålet er i hvilken grad
arbeidsgiver ensidig kan endre arbeidstakers
arbeidsforhold ved en omorganisering.
Det følger av tjenestemannsloven § 12
første punktum at arbeidstaker har plikt til å
finne seg i endringer i arbeidsoppgavene og
omorganisering av virksomheten:
38
Embetsmann ved regjeringens kontorer
og enhver tjenestemann er forpliktet til å
finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og
omorganisering av virksomheten.
Tjenestemannsloven § 12 første punktum
danner således et utgangspunkt for arbeidsgivers styringsrett ved omorganisering i statlig
sektor. Arbeidsgivers styringsrett er tradisjonelt definert som arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet,
samt retten til å ansette arbeidstakere og
bringe arbeidsforhold til opphør. Styringsretten
begrenses imidlertid av den enkeltes individuelle arbeidsavtale, lovregler og tariffavtaler.
Dersom de objektive vilkår for oppsigelse
etter tjenestemannsloven §§ 9 eller 10 er til
stede, følger det av tjenestemannsloven § 12
annet punktum at arbeidsgiver har rett til å
omplassere arbeidstaker til annen likeverdig
stilling, eller pålegge arbeidstaker å stå til
rådighet for spesielle oppdrag:
Er vilkårene for oppsigelse eller avskjed
etter §§ 9 eller 10 til stede, kan vedkommende i stedet pålegges å overta annen likeverdig stilling i virksomheten eller stå til
rådighet for spesielle oppdrag.
Tjenestemannsloven § 12 annet punktum
gir arbeidsgiver en videre rett til å gjøre
endringer i arbeidsavtalen hvor alternativet
kunne ha vært oppsigelse av arbeidstaker
begrunnet i virksomhetens forhold.
Endringer i arbeidsforholdet
– stillingens grunnpreg
Tjenestemannsloven § 12 første
punktum forstås slik at en ensidig
endring av arbeidsavtalens vilkår er
lovlig såfremt endringen ikke er for
omfattende. Gjennom rettspraksis er
det blitt slått fast at arbeidsgiver ikke
ensidig og innenfor sin styringsrett kan
gjøre vesentlige endringer i arbeidsavtalen og arbeidsoppgavene slik at
dette endrer stillingens grunnpreg, jf.
her lovens krav til «likeverdig stilling».
Endringer som går ut over grunnpreget kan ikke iverksettes uten at det
foreligger samtykke mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom arbeidsgiver likevel ensidig pålegger arbeidstakeren endringer som går ut over
rammene for styringsretten, vil det
foreligge en endringsoppsigelse. I så
tilfelle er det reglene om opphør av
arbeidsforhold som kommer til
anvendelse.
For å vurdere om endringene i
arbeidsforholdet ikke går ut over stillingens grunnpreg, må det foretas en
helhetsvurdering hvor stillingsinnhold
og arbeidsoppgaver før og etter omorganiseringen sammenlignes.
Noen eksempler på hva en tjenestemann
må akseptere av endringer
Normalt må arbeidstakeren akseptere
at arbeidsoppgavene fordeles på en
annen måte ved en omorganisering.
Dog er det visse begrensninger.
Arbeidsgiver kan ikke ta fra deg eller
endre dine oppgaver i en slik grad at
du får en helt annen eller lavere stilling
enn hva du har hatt, og hva som følger
bl.a av din arbeidsavtale. En arbeidsgiver kan ikke i kraft av styringsretten
bestemme at en saksbehandler, som f.
eks har jobbet med klagesaker, i fremtiden skal arbeide som resepsjonist. En
slik endring vil i realiteten være å anse
som en endringsoppsigelse.
Organisatoriske endringer som
medfører redusert status, uten konsekvenser for lønn og de reelle arbeids-
Råd og bistand fra Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
oppgavene, vil normalt ikke innebære
en endring av stillingens grunnpreg.
Dersom en arbeidstaker ser sine
arbeidsoppgaver videreført i vesentlig
grad, vil arbeidstakeren ha en rett og
plikt til å følge arbeidsoppgavene.
Denne retten begrenser således
arbeidsgivers styringsrett.
Tjenestemenn som er i mellomleder- og lederstilling, må normalt finne
seg i at det i forbindelse med en
omorganisering skjer endringer i organisatorisk plassering eller endringer i
ledersjiktet. En leder vil derfor, som et
utgangspunkt, måtte akseptere at det
treffes beslutning om å innlemme den
avdelingen vedkommende var leder,
for i en større enhet. Dog vil det normalt ikke være anledning til å endre
arbeidsoppgavene, f.eks slik at vedkommende fratas samtlige av de
lederoppgaver som var tillagt stillingen, selv om vedkommende beholder
tittel og lønn. Dette gjelder særlig
dersom arbeidstakeren hovedsakelig
var ansatt i en lederstilling, og i realiteten blir overført fra en lederstilling til
en saksbehandlerstilling.
I rettspraksis er det også lagt til
grunn at tjenestemannen i utgangs-
punktet må finne seg i å bli fratatt
arbeidsoppgaver og funksjoner som
vedkommende har utført midlertidig,
som f.eks i et prosjekt. Når det gjelder
hvilke arbeidsoppgaver arbeidstakeren skal utføre, har Høyesterett akseptert at arbeidsgiver kan gjøre relativt
store endringer overfor den enkelte. I
Nøkk-dommen (Rt. 2000/1602)
aksepterte Høyesterett at arbeidsgiver
som følge av vedtatte endringer i
organisasjonen hadde rett til å pålegge
to av de ansatte «ikke ubetydelige
endringer i deres arbeidsoppgaver».
Kommunikasjon
– en viktig nøkkelfaktor
Det er en relativt vid adgang for
arbeidsgiver til å foreta endringer i et
arbeidsforhold via styringsretten. En
nøkkelfaktor for en vellykket omorganisering er uansett at det foreligger god
kommunikasjon mellom arbeidsgiver,
tillitsvalgte og de ansatte. Kanskje har
arbeidsgiver en del å hente på dette
punktet.
Som medlem i Juristforbundet kan
du henvende deg til tillitsvalgte eller
sekretariatet for å få rådgivning i forbindelse med en omorganisering.
39
Karriereråd
Aldri for gammel til å bytte jobb
Prosessen med å skaffe seg
en ny jobb etter femti er
krevende, men langt fra
umulig. Her er noen gode tips.
Av Inger-Christine Lindstrøm,
karriererådgiver for Juristforbundet
Mange som kontakter
Karrieretelefonen
i
Juristforbundet, henviser til hvordan
jobbskifte for seniorer
debatteres. De refererer gjerne til noen de
kjenner eller har hørt om – og deres
problemer med å få ny jobb. Angivelig
på grunn av alderen. Det kan noen
ganger dreie seg om personer som
knapt har fylt 40. Jeg utelukker slett
ikke at man kan gå glipp av en stilling
av aldersrelaterte årsaker, men ikke la
denne bekymringen stoppe deg.
Legg plan for «prosjekt ny jobb»
For deg som ønsker en forandring i
arbeidssituasjonen, er det all grunn til
å begynne på «prosjekt ny jobb». Sett
av tid, og legg en plan. Start med å
ignorere mulighetene for å bli oversett
på grunn av alder. Finn frem til styrkene dine og fremhev dem. Vær forberedt på at det finnes motstand der ute,
men la den ikke hindre deg.
Still deg selv noen viktige spørsmål: Søker du på de riktige jobbene?
Kan du beskrive erfaringene og kvalifikasjonene dine godt nok, gjerne også
ønskene du har for din neste jobb? Er
du faglig oppdatert? Hvordan vil referansene dine beskrive deg? 40
Du kan velge å se på alder som et
hinder. Du kan la dette bli en forklaring eller noen ganger en unnskyldning
for at du ikke prøver. Det krever en del
å gå ut av det trygge og vante. Det
krever en del arbeid, og det krever
mot. Arbeidet består i å stille deg selv
spørsmålene som en potensiell ny
arbeidsgiver vil stille: Hva er det vi får
ved å ansette deg? Hva har du foretatt
deg de siste årene for å være faglig
oppdatert? Disse spørsmålene krever
at du er godt forberedt.
Våg å forlate komfortsonen
Det faglige nivået ditt må naturligvis
være på plass. Men hvordan står det til
med motivasjonen og lysten til å starte
med nye rutiner og etablere seg i et
nytt arbeidsmiljø? Mange bør utfordre
og overraske seg selv litt. Et godt
utgangspunkt er å starte med sin
nåværende jobb. Sett deg f.eks. ved et
annet bord i lunsjen, sammen med
noen du nesten ikke kjenner. Tren på å
gå ut av komfortsonen din på ulike
måter.
Når en har vært i arbeidslivet i 20
år eller mer, har en naturligvis opparbeidet seg mange års erfaring.
Arbeidsmarkedet etterspør kompetanse. Det kan være lett å forveksle
disse to begrepene, selv om de ofte til
en viss grad er sammenfallende. Prøv å
dreie fokus mot kompetansen din når
du skriver søknad, ikke hvor lang
erfaring du har.
Sannheten er at det ofte krever en
del søknader og tilhørende avslag for å
få ny jobb. Dette er noe de aller fleste
i alle aldersgrupper og yrkesgrupper
opplever. Legg inn tilstrekkelig med
innsats, søk råd og vær utholdende!
• Finn grunnene til at du vil
bytte jobb. Har de et
positivt fortegn, vil det
bidra positivt når du
søker deg videre
• Øv deg på å fortelle andre
hva du kan, hvem du er
og hva du ønsker deg
fremover.
• Be gjerne en god kollega
om hjelp til å sette ord på
dine kvalifikasjoner og
hva som er «det beste
med å jobbe sammen
med deg».
• Ha en oppdatert CV.
Legg den ut på LinkedIn
og JussLink.
• Ha en plan for hvordan
du ønsker å utvikle deg
videre, faglig og personlig.
• Vær oppmerksom på hva
du sier til deg selv og om
deg selv. Hvordan vil du
at andre skal oppfatte
deg? Gjentar du negative
uttalelser ofte nok, kan
de bli en sannhet.
• Flere tips på
http://nyjobb50pluss.no/#0
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Bergen
Bjarne Kvam
Politiets behandling av personopplysninger
Bjarne Kvam disputerte
31. januar 2014 for PhD-graden
ved Universitetet i Bergen
med avhandlingen: «Politiets
persondatarett – en studie av
hjemmels- og formålskrav ved
politiets utlevering av personopplysninger til utlandet».
Avhandlingen drøfter rettslige vilkår
for informasjonsflyt innen det internasjonale kriminalitetsbekjempende
samarbeidet, sett fra et norsk perspektiv. Hovedproblemstillingen er hva
vilkårene er for norsk politis og påtalemyndighets utlevering av personopplysninger til utenlandske myndigheter
og internasjonale organisasjoner, med
hovedvekt på det europeiske politisamarbeidet. Det tas utgangspunkt i
at opplysningene allerede er samlet
inn, enten av politiet eller av andre
offentlige organer.
Den sentrale regelen for avhandlingens analyse er politiregisterloven §
22. Drøftelsene omfatter ikke bare
situasjonen der personopplysningene
så å si «står på grenselinjen» mellom
Norge og utlandet og er i ferd med å
bli utlevert. Det undersøkes også
hvordan opplysningene «kom til grenselinjen», det vil si hvilken tilgang
politiet har til opplysninger i egen
etat, samt hvilken onlinetilgang politiet har til personopplysninger hos
andre offentlige organer. Dette er ofte
et spørsmål om gjenbruk (sekundærbehandling) av personopplysninger.
Ved å ha et slikt utvidet perspektiv
Bjarne Kvam (Foto: UiB)
analyseres dypere strukturer i politiets
persondatarett. Dette har relevans
også for hvordan personopplysninger
skal behandles i andre sammenhenger.
Særlig to spørsmål undersøkes
grundig. Det ene er om det kreves lovhjemmel for politiets utlevering av
personopplysninger til utlandet, og i så
fall hvor klar hjemmelen må være. Her
konkluderer avhandlingen med at
politiets utlevering av personopplysninger til utlandet ikke er et inngrep
etter det norske legalitetsprinsippet.
Politiets utlevering av personopplysninger til utenlandsk politi er imidlertid
et inngrep etter EMK artikkel 8 – men
så lenge utleveringen av opplysningene
skjer til et formål som er ikke uforenlig
med det opprinnelige innsamlingsformålet, er utleveringen til utlandet ikke
et sterkt inngrep. Informasjonsflyten
internt i politiet er imidlertid ikke inngrep etter EMK artikkel 8, så lenge
opplysningene behandles for det formål de ble innsamlet for, eller til et
formål som er ikke uforenlig med det
opprinnelige formålet.
Det andre spørsmålet som undersøkes grundig er hvilken betydning krav
om formålsbestemthet har for politiets
utlevering av personopplysninger. Her
analyseres blant annet hvilke formål
innen persondataretten som kan sies å
være «ikke uforenlig» og hvilke formål
som er «uforenlig». Når det gjelder
politiets kriminalitetsbekjempelse, må
«ikke uforenlig» etter Kvams analyse
tolkes liberalt, slik at opplysningene
kan behandles for alle formål med et
kriminalitetsbekjempende aspekt.
Bjarne Kvam har vært journalist siden
1986 og ble cand. jur. i 2007. Han har
vært stipendiat ved Juridisk fakultet
2009-2013 og er nå universitetslektor.
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 2. april
Annonsefrist 21. mars
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
eller på e-post: [email protected]
41
Juss-Buss kommenterer
En svart plett i vårt rettssystem
S
osialhjelp skal være et sikkerhetsnett for mennesker som
ikke klarer å forsørge seg og
sine. Stønaden skal dekke menneskets
mest prekære behov som mat, strøm,
husleie og klær. Juss-Buss vil rette
søkelys mot praksisen som føres på
sosialrettsområdet, og borgerens
mulighet til å få overprøvd avslag på
søknad om stønad til livsopphold etter
lov om sosiale tjenester i NAV (stnavl.)
§§ 18 og 19.
Fylkesmannen har innskrenket
kompetanse til prøving av vedtak
Vedtakene som fattes etter loven
beror i stor grad på skjønnsvurderingen til den enkelte saksbehandler. At
Fylkesmannen har innskrenket kompetanse til å prøve kommunens vedtak, setter Juss-Buss dermed spørsmålstegn ved.
Kommunens frie skjønn kan bare
settes til side hvis det er «åpenbart
urimelig». Ettersom førsteinstansen
vurderer søknaden etter svært
skjønnsmessige kriterier, ser vi at den
reelle adgangen til å prøve vedtaket er
begrenset. Det strider mot all logikk at
vedtak som «bare» er «urimelige» ikke
skal kunne kjennes ugyldige av klageinstansen. I slike tilfeller er det fremdeles fattet et urimelig vedtak, og
borgeren lider rettstap fordi hun eller
han ikke har faktiske muligheter til å
få vedtaket overprøvd.
Vi erkjenner at kommunene skal
ha en viss grad av selvstyre, men det
bør ikke gå utover borgerens rett til å
få prøvd vedtaket gjennom flere
instanser.
Ikke med i fri rettshjelpsordningen
Per dags dato har retten til sosialhjelp
aldri vært oppe for domstolene. Slik
Juss-Buss ser det, er en av grunnene til
dette at slike saker ikke er omfattet av
fri rettshjelpsordningen.
42
Det gis fri rettshjelp i klagesaker
etter folketrygdloven. Derfor er det
paradoksalt at sosialhjelp, den stønadsformen som skal sikre borgerne
når alt annet svikter, ikke er et rettsområde hvor det ytes fri rettshjelp.
Mange av våre klienter kommer til
oss med avslag på sosialhjelp som
bygger på åpenbart gale vurderinger.
Når de ikke har krav på fri rettshjelp,
og eksempelvis ligger fire måneder
etter med husleie og knapt har penger
til middag, står de naturligvis uten
økonomisk evne til å få prøvd saken
sin for retten. Deres rett til sosialhjelp
forblir derfor illusorisk.
En annen utfordring ved at saker
om sosialhjelp ikke tas til retten, er at
vi som rettsanvendere står uten autoritative rettskilder. Det finnes ingen
rettspraksis fra Høyesterett, og knapt
noe fra underrettene om sosialhjelp.
Vi oppfordrer med dette advokatstanden til å ta sosialsaker pro bono,
både for rettsutviklingens skyld og for
rettsikkerheten til den enkelte borgers
skyld.
Hva med personer som
oppholder seg ulovlig i Norge?
Hittil har vi beskrevet retten til sosialhjelp for personer med lovlig opphold
i Norge. Velferdstilbudet er dessverre
vesentlig dårligere for de papirløse.
Med hjemmel i Lov om sosiale
tjenester i NAV er det gitt en forskrift
om sosiale tjenester for personer uten
fast bopel i Norge. Personer uten lovlig
opphold har ikke rett til sosialhjelp,
bortsett fra i nødsituasjoner. Vår erfaring tilsier at NAV har for vane å sette
strenge krav til hva en nødsituasjon
innebærer, eller at de overhodet ikke
vurderer nødhjelpshjemmelen. I de
mest graverende tilfellene får ikke den
papirløse engang lov til å levere inn
søknaden.
I følge FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
artikkel 9 plikter Norge å sikre sosial
trygghet for alle. Dette inkluderer
sosialhjelp. Gjennom menneskerettsloven §3 er bestemmelsen gitt forrang
framfor norsk lov. Menneske
rettighetene gjelder uavhengig av
oppholdsstatus, og vi mener at Norge
bryter menneskerettighetene med den
praksisen som føres på sosialrettsområdet i dag. I tillegg brytes det grunnleggende forvaltningsrettslige prinsippet om forvaltningens veiledningsplikt.
Juss-Buss kan trygt påstå at praktiseringen av reglene som sosialhjelp er en
svart plett i vårt rettssystem.
Hanne Hareide Skårberg,
Juss-Buss
Kurs for tillitsvalgte
Kurskalender 2014
Det er viktig for Juristforbundet å ha dyktige, kompetente tillitsvalgte
på arbeidsplassene. Vi tilbyr kurs til nye tillitsvalgte som har behov
for grunnopplæring, og vi har et bredt kurstilbud for mer erfarne
tillitsvalgte. Kursene er også en arena for nettverksbygging.
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014651
16.-17. januar, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Endringsprosesser i offentlig sektor – kursnummer 2014650
6.-7. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor
og Spekter-Helse
Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2014652
6.-7. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Arbeidsrettslige temaer I – kursnummer 2014653
20.-21. mars, Quality Spa og Resort, Son
5 plasser avsatt til ledere
VELKOMMEN TIL
ALUMNUSDAGER PÅ
DRAGEFJELLET!
9. og 10. mai 2014 kan du møte igjen studiekamerater og
lærere fra studietiden din ved Det juridiske fakultet, kombinert med at du får faglig påfyll. Da inviterer Universitetet
i Bergen for første gang tidligere studenter til alumnustreff.
Vi lover innholdsrike dager med en rekke ulike arrangementer av
både faglig og sosial art.
Tillitsvalgtes rolle I – kursnummer 2014654
24.- 25. april, Quality Hotel 33, Oslo
Tillitsvalgtes rolle II – kursnummer 2014664
24.-25. april, Quality Hotel 33, Oslo
Hovedavtalen i staten – kursnummer 2014655
8. – 9. mai, Holmen Fjordhotell, Nesbru
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Vi håper å se deg der!
Hovedavtalen og hovedtariffavtalen i KS-området – kursnummer 2014701
22.-23.mai, Østlandet. Sted annonseres senere
Målgruppe: tillitsvalgte i kommunal sektor (KS-området)
HTA og lokale forhandlinger i staten
– kursnummer 2014657 (aug.) og 2014658 (sept.)
27.-29. august og 10.-12. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Forhandlingsteknikk – kursnummer 2014658
24.-25. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Fredag 9. mai
Kl. 12.00 – 16.00: Etterutdanningskurs
Fagseminar med alumnene Asbjørn Strandbakken (dekan),
Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, riksmekler Nils T.
Dalseide og førsteamanuensis Sigrid E. Schütz.
Fagseminaret er åpent for alle, også for jurister som ikke er
utdannet ved UiB.
Kl. 18.00 – 01.00: Alumni-night på fakultetet
Det vil bli en god miks av faglig og sosialt innhold, og vi får besøk
av alumn og krimforfatter Chris Tvedt og professor Kai Krüger.
Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2014659
16.-17. oktober, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2014660
6.-7. november, Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Juristkongressen «grønt spor» – kursnummer 2014661
19.-21. november, Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Påmelding starter i juni
Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2014662
4.-5. desember, Thon Hotel Vettre, Asker
Konflikthåndtering – kursnummer 2014663
1.-2. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen
NB! Nye datoer!
Påmelding til kurs på
www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik
[email protected], telefon 915 55 268
KURS
Lørdag 10. mai
På lørdagen blir det både sentrale og fakultetsvise arrangementer
spredt utover hele campus på Nygårdshøyden. På Det juridiske
fakultet tilbyr vi seks populærvitenskapelige foredrag med blant
andre professor Jan Fridthjof Bernt og forsker Maja Janmyr.
Mer informasjon på
www.uib.no/jur og www.alumni.uib.no
NORGES JURISTFORBUNDS PRIS
FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVEN
HVEM FORTJENER
RETTSSIKKERHETSPRISEN 2014?
Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal
vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges
og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og
demokratiet.
Juristforbundet deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til
én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid
har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere
beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på
Rettssikkerhetskonferansen 17. september 2014.
Juryen for Rettssikkerhetsprisen består av:
• Hege Brækhus, professor dr. juris
ved Det juridiske fakultet i Tromsø
• Hanne Sophie Greve, lagmann
i Gulating lagmannsrett
• Pål W. Lorentzen, advokat, repr. for
Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
• Knut Storberget, stortingsrepresentant,
tidl. justisminister
• Curt A. Lier, president i Norges Juristforbund
Forslag på kandidater sendes til:
Juristforbundet – Rettssikkerhetsprisen 2014,
Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo,
alternativt til [email protected]. Forslagene må inneholde navn,
kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse.
Øvrige kriterier og mer informasjon på
www.juristforbundet.no.
Frist for nominering er 10. april 2014.
Fagartikkel
Offentlige anskaffelser:
EU-domstolen korrigerer norsk rettstilstand
En avgjørelse fra 5.12.2013 fra
EU-domstolen klargjør regelverket om offentlige anskaffelser på en måte som viser at
mange offentlige anskaffelser
kan ha skjedd og muligens
skjer i strid med regelverket.
Av advokat Jostein Ramse,
Føyen Advokatfirma DA
Når det offentlige
foretar IT-anskaf
felser skjer det ofte
etter
prosedyren
«konkurranse med
forhandling». Etter
de reglene skal da et
tilbud med vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget og/
eller vesentlige forbehold til kontraktsvilkårene avvises.
I mange tilbudsprosesser leverer tilbyder inn tilbud med forbehold til både
konkurransegrunnlag og kontraktsvilkår
som oppdragsgiver ser som vesentlige
forbehold og/eller avvik. Vurderingen er
ofte riktig fordi praksis aksepterer at det
skal svært lite til før noe defineres som
vesentlig. Det er gått så langt at regelverket, i alle fall når det gjelder kontraktsvilkår, forstås som om ordet «vesentlig»
ikke var med i bestemmelsene.
I lys av dette har det utviklet seg en
praksis hvor oppdragsgiver starter diskusjoner/ forhandlinger med tilbyder for å
avklare hva slags forbehold og/eller
avvik som skal sees på som vesentlige og
hvilke som tilbyder må frafalle for å være
med
i
konkurransen.
KOFA
(Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har støttet praksisen. I avgjørelse
2012/47 skriver KOFA:
«Ettersom innklagede skulle ha
forhandlet med klager på bakgrunn av
tilbudet klager leverte 6. desember 2011,
og latt klager rette feilen i tilbudet, har
innklagede også brutt forskriften § 11-11
(1) bokstav e ved å avvise klagers tilbud
fra konkurransen.»
Feilen var at det forelå vesentlige
avvik i forhold til konkurransegrunn
laget.
I EU-domstolens avgjørelse C-561/12
heter det imidlertid:
«In the light of the foregoing considerations,
the answer to the first question is that
Article 30(2) of Directive 2004/18 does
not allow the contracting authority to
negotiate with tenderers tenders that do
not comply with the mandatory requirements laid down in the technical specifications of the contract.”
Dette setter KOFAs avgjørelse til side
fordi KOFA i avgjørelsen ga uttrykk for
at forhandlinger skal gjennomføres ved
vesentlige avvik. EU-domstolen krever
imidlertid at oppdragsgiver må ta stilling
til avvisningsspørsmålet før forhandlinger starter og setter stopper for praksisen
med at forhandlingene påbegynnes før
oppdragsgiver tar standpunkt til om tilbudet skal avvises eller ikke.
De spørsmål som muligens fortsatt
gjenstår er om:
• tilbyder på selvstendig grunnlag kan
rette sitt tilbud etter tilbudsfristen
slik at det likevel ikke inneholder
vesentlige avvik eller forbehold når
forhandlingene starter,
• forbudet mot forhandlinger bare må
forstås som forhandlinger om selve
tilbudet, slik at oppdragsgiver fortsatt kan ha kontakt og gjennomføre
diskusjoner og avklaringer om selve
avvisningsspørsmålet, og om
• oppdragsgiver kan ta kontakt med
tilbyder hvis kontakten begrenses til
utelukkende å angi hvilke forbehold
og/eller avvik som er vesentlige og
således gi tilbyder mulighet til å frafalle forbehold og avvik før forhandlinger starter.
Mye taler for at det heller ikke vil være
adgang til noen av disse alternativene
etter EU-domstolens avgjørelse.
Uansett fører EU-domstolens avgjørelse til en ny hverdag for leverandører
og oppdragsgivere. Oppdragsgivere må
ikke på noen måte starte en prosess som
kan sees på som en forhandling vedrørende et tilbud hvor det foreligger
vesentlige avvik og/eller forbehold.
Oppdragsgivere må trolig avvise samtlige tilbud som inneholder vesentlige
forbehold og/eller avvik på tilbudstidspunktet.
Oppdragsgivere må derfor være oppmerksom på at terskelen for at leverandører leverer inn tilbud kan bli høyere, slik at
oppdragsgivere vil få færre tilbydere å
velge mellom. Dette skyldes den lave terskelen som gjelder for hva som skal sees på
som vesentlig og at risikoen for bli avvist
blir større for leverandøren dersom det tas
forbehold som leverandøren ser seg nødt
til å ta.
For mange prosjekter, og spesielt der
for hvor det kan være få relevante leverandører, kan det derfor bli enda viktigere at oppdragsgiver prøver å skape en
fleksibilitet i tilbudsforespørselen slik at
man unngår at leverandører avstår fra å
gi tilbud fordi vedkommende må ta
vesentlige forbehold mv. Oppdragsgiver
må også vurdere de kontraktsvilkår som
sendes ut slik at de blir akseptable for
leverandører som det er en fordel for
oppdragsgiver at blir med i konkurransen.
Overtredelse av regelverket for
offentlige anskaffelser kan innebære et
erstatningsansvar som i utgangspunktet
foreldes etter foreldelseslovens regler. I
så måte kan det jo stilles spørsmål ved
om EU-domstolen åpner for erstatningssaker i allerede avgjorte tilbudsprosesser.
I tillegg må det nok i mange pågående
prosesser foretas en vurdering av om
man har opptrådt i samsvar med
EU-domstolens avgjørelse og hva som
evt. må bli konsekvensen hvis man ikke
har gjort det.
45
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Retten til abort må bevares – uten forbehold
L
ov om selvbestemt abort trådte i
kraft her i Norge 1. desember
1978. Abort hadde vært tilgjengelig
ved enkelte tilfeller siden 1960-tallet.
Likevel var loven historisk, av minst to
grunner.
Den første grunnen er at det ble
slått fast at det er kvinnen selv som
bestemmer over egen kropp og dermed eget liv. At barn (stort sett) blir til
etter møte mellom to mennesker er
unektelig et faktum, men det er den
gravide kvinnen som bærer det tyngste
ansvaret. Derfor har retten til selvbestemt abort vært – og er også i dag – et
viktig spørsmål for kvinnesaksforkjempere verden over.
Den andre grunnen til at loven var
historisk, var at den på et vis klarte å
forene krefter som i utgangspunktet
skulle være umulig å forene.
F
rontene har vært steile i spørsmålet om abort. Likevel ble det ro når
loven først var vedtatt. Og kanskje
nettopp fordi det har vært ro rundt
dette i snart tre tiår, er det så underlig
at enkelte politikere nå legger til rette
for at abortspørsmålet på nytt blir
aktuelt. Vi kan godt late som om
dette er en liten gruppe i norsk
helsevesens kamp for sine
rettigheter. Men realiteten
er at dette er omkamp om
kvinners rett til selv
bestemt abort.
46
Jeg opplever det som underlig når
det hevdes at dette dreier seg om en
moralsk utfordring for den enkelte
lege. Moralsk ville kanskje spørsmålet
vært dersom du fikk utvidet din myndighet som lege til å overtale din gravide pasient til å beholde barnet. Eller
om du som lege fikk anledning til å
reservere deg mot både å henvise
videre og mot selv å utføre inngrepet.
Men det er jo ikke det som er
spørsmålet. Legenes reservasjonsmulighet skal kun dreie seg om å kunne
henvise videre til en kollega som er
villig til å henvise til abort. Med andre
ord vil utfallet bli det samme. Det blir
bare vanskeligere for pasienten. Det er
dette hele den såkalte reservasjonsretten handler om. Etter mitt syn er derfor ikke dette et spørsmål om moral,
men om å oppleve ubehag i sin jobbutførelse. Og om den enkelte leges
anledning til å reservere seg mot det.
Det høres jo forlokkende å kunne
reservere seg mot ubehag, men etter
mitt syn er det verken moralsk riktig
eller på noen måte rimelig
D
e aller fleste som jobber som fastleger i Norge, begynte med dette
etter at abort ble tillatt. Med andre ord
visste de at de kom til å møte denne
typen utfordringer da de takket ja til
jobben som fastlege. De visste at å møte
pasienter som ønsket å avslutte svangerskap ville være en del av oppgavene de
tok på seg på vegne av fellesskapet. Det
finnes utallige steder der du kan jobbe
som lege. Men fastlegene er i en særstilling; de er nemlig førstelinjen vår. De
utfører et oppdrag på vegne av stat,
kommune og landets innbyggere. Det er
fastlegen vi møter først når vi trenger
hjelp og er syke. Eller bekymret. Eller
har blitt ufrivillig gravide. Det er derfor
det er så viktig at pasientene blir møtt på
en skikkelig måte.
Det forundrer meg videre at det i
denne debatten fremstår som om
maktforholdet mellom lege og pasient
er likt. At det ikke er noen styrkeforskjell på de to når de møtes på
legekontoret. Det er det så absolutt.
Legen er allerede den sterke part.
Derfor reagerer jeg på at en liten
gruppe legers ønske om å reservere seg
prioriteres fremfor pasientens behov
for støtte og faglig veiledning.
Denne lille gruppen med fastleger
trenger ikke vårt støtte, verken medisinsk, faglig eller moralsk. Det gjør
pasientene. Og denne gruppen pasienter har i dag en lovbeskyttet rett til å
bestemme over egen kropp. Det er
denne retten vi nå diskuterer om vi
skal innskrenke.
J
eg har aldri i mitt liv gått i et 8.
marstog. Jeg har vært forskånet fra
våkenetter der jeg har fundert på store
spørsmål – som om vi egentlig er likestilte og om norske kvinner egentlig er
frie. Men jeg må tilstå at debatten om
reservasjonsrett har fått meg til å våkne.
Skal vi i 2014 vedta en uthuling av
lovverket som gjør det vanskeligere
for norske kvinner å få tilgang til visse
lovbestemte rettigheter? Hvorfor det?
Fordi vi som samfunn ønsker å sende
et signal? Om hva da? At abortsøkende
kvinner har gjort noe galt? At de ikke
skal få bestemme helt over egen kropp
likevel? Er det ikke et viktig rettssikkerhetsspørsmål nettopp å verne om
denne retten?
Som jurist og medmenneske mener
jeg det er en særdeles dårlig ide å gi leger
rett til å reservere seg mot å henvise til
abort. Rett og slett fordi det ikke er
legen som skal beskyttes og hjelpes. Det
er pasienten. Dette handler i ytterste
konsekvens om hennes rettssikkerhet.
Juristforbundets mål er å fremme
rett og hindre urett. Det eneste rette i
dette spørsmålet er å bevare kvinners
rett til fortsatt selvbestemt abort. Helt
uten forbehold.
Curt A. Lier, president
i Juristforbundet
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Hva menes egentlig med et slikt utsagn,
hvor kommer det fra, hva er hensikten
med retorikken?
Barnas Rettigheter
Påstander som ikke kan stå uimotsagt
Av tingrettsdommer Mariann A. Svensen, Stavanger tingrett
I Juristkontakt 1/2014 er det
over to sider gjengitt et intervju med advokatene Thea
Totland og Fritjof Gundersen,
som har etablert stiftelsen
Barnas Rettigheter. Innledningsvis vil jeg presisere at det
er flott med engasjement til
beste for barn og barns rettssikkerhet. Dette innlegget er
således ikke ment å rokke ved
dette. Det fremsettes imidlertid en rekke påstander i intervjuet som ikke kan stå uimotsagt. Jeg tar for meg de mest
urovekkende.
«Det å høre barn er mangelvare i domstoler og forvaltningen»
Forvaltningen får svare for seg,
men å påstå med bred penn at det er
«mangelvare» i domstolene at barn blir
hørt, er uten rot i virkeligheten. Jeg
hører konsekvent alle barn som er
over 7 år, og også barn under 7 år dersom forholdene tilsier det. Dette gjør
også mine kolleger i tingretten her
lokalt, og – etter å ha holdt kurs/deltatt på kurs eller seminarer over hele
er et doms
– Nei, ikke helt. Det
ister påvirket
det er forv
– Har lange ventel
lignende organ, men
konklusjoner
sakene? ningsorgan. Deres
til at
det dere ønsker
er
annet
blant
barne
forhold
fører
med
Hvilke
mt
– – Ja. Det
nesten alltid samste
sen for saker,
barnevernsb
endringer på? politiet har mistet interes
nets ønske. Derfor har
og det hele
og aldri brakt inn
rn enn a
– Barn er i det store
som så blir henlagt
ofte dårligere rettsve
lovgivningen på
av
tet
tingre
til
beskyt
er
godt
for domstolen. barn. Når man komm
ofte dårlig i prakfritt, men
papiret, men det går
står konklusjonen mer
er mangelvare i
eren ikk
sis. Det å høre på barn
Barnedomstol
er mangelen at domm
ningen. Mange
en jobbe for å
vil det væ
domstoler og forvalt
Stiftelsen vil dessut
noen spesialist, og ofte
i saker
hørt
domi
eller
spurt
ningen
som sitter og
barn blir ikke
reformere sakkyndigord
dommerfullmektig
d.
Totlan
sier
s avgjø
som angår dem,
stolene. overprøve fylkesnemnda
blir «overhørt
mye makt i
Hun mener barn
det lett for
– Den sakkyndige har
Uten faglig innsikt er
fordi andre henr med barna i
tenke at han
selv om de blir hørt»
domstolene. De snakke
meren i tingretten å
barnets beste.
en rapport. Det er
enn bar
syn veier tyngre enn
noen timer og lager
ikke kan vite bedre
noe
hun
er
barn
bort
av
ser
eren
hva som
– Dommeravhørene
uhyre sjelden at domm
net og fylkesnemnda
t er det en frist
lse. D
av det verste. På papire
fra den, sier hun. barnefaglig riktig avgjøre
delse til avhør,
styrket barnas
dom i sa
på to uker fra anmel
Hun tror det ville
tingretten avsier en
noen barn som
gssaker
men jeg vet ikke om
kerhet om barnefordelin
emndas vedtak ka
rettsik
fylkesn
kan
med
Det
14 dager.
stol, der domhar kommet inn på
nsretten, men
ble ført i en særdom
lagman
til
id.
anke
ventet
i
dagers
l kompetanse
blir avvist.
være opp mot hundre
merne hadde spesiel
er stor for at anken
hukommelsen
de sjeldnere lene
Hun minner om at
barnesaker. Da ville
man må vente
dige.
blir dårligere jo lenger
seg helt på de sakkyn
Overgrepssaker
l på ku
før dommeravhøret.
mange
at
mener
d
det
Totlan
har barna
– Og mens de venter,
barnerett
om spesielle sider av
de ikke får lov å
ofte vanskelig fordi
stort problem.
Det fører blant
situasjonen de
domm
snakke med noen om
både
om
– Selv
har
og vet
har opplevd, sier hun. annet til at politiet
sakkyndige leser aviser
er muligens at
virker
– Et av problemene
elle overgrep finnes,
mistet interessen for
involvert i avhødet
ta
å
absolutt alle skal være
lig
om det er vanske
gt
er, bistandsaden myte o
ret. Det må være forsvar
saker, som så blir henla
seg. Det eksisterer
ved barnehuset
særlig m
vokat, dommer, ansatte
er vanlig at foreldre,
og aldri brakt inn
ernet til stede
la
epsank
og gjerne noen fra barnev
på alvorlige overgr
kan mye gjøres
for domstolen
mer kon
samtidig. Kanskje
ramme den andre, få
usene gjennomenklere ved at barneh
bidrag, sier Totland.
selv, og at avhøret
avhør
første
et
barn
fører
– Men ett av tjue
første avhør
for dommeren
og
tas opp på bånd. Dersom
– Fristelsen er stor
utsatt for vedvarende
lle utsagn eller
til barnesaker til
Det bet
avdekket bekymringsfu
som ikke kjenner nok
seksuelle overgrep.
iverksette de mer
nærmest skrive
til to el
atferd, kunne man
å la den sakkyndige
snitt faktisk skjer en
dag. Noen
i
av
har
vi
deler
ne
store
avhøre
er
ro
folksomme
dommen. Ofte
klasse. Når barn fortelle
det vil være større
direkte sitert i
er det n
vil kanskje hevde at
sakkyndigrapporten
seksuelle overgrep,
å gjennomgå to
derfor ikke at
det
belastning for barnet
dommen. Vi synes
sant. I norsk rett blir
å påstå at dersom
e bør munne ut i
var om
avhør, men jeg vil
sakkyndigrapporten
som om forholdet
samme
av
mføres
d.
avhørene gjenno
en konklusjon, sier Totlan
hun. ennlig og hyggelig
at den sakkynen
person på en barnev
Hun påpeker også
– Hva ønsker stiftels
for barnet å
med over i neste
måte vil det være lettere
dige som regel følger
jurister?
er to. ankes.
lo
åpne seg i samtale numm
rettsinstans, hvis sakene
– Juristene forvalter
tross
en
kersetting
rettssik
Hun minner om at
– Det er en trussel mot
stort ansvar i å hu
et
har
og
nsretten bruker
som v
alt er veldig konstruert. heten at man i lagman
har egne rettigheter
få vite hvorfor
dige som i praksis
– Barnet skal ikke
at b
den samme sakkyn
At barn blir hørt og
likevel forutsetter
. det er innkalt, og
avgjorde tingrettssaken
rettssubjekter. Og domm
g legskal betro seg til
er du at barnefordelin
gjør en
man at det plutselig
dige
– Ønsk
sakkyn
at
ikke
over
. Man ville
barnevernsen fremmed voksen
ter seg.
Fylkesnemnden for
til
ges
forplan
feil
på
s
slike
skulle avhøre
tenkt at en voksen
saker? den måten.
Dommeravhør
iftelse
Advokater med ny st
for barns rettigheter
d og
Advokatene Thea Totlan
har etablert
Fridtjof Gundersen
heter.
stiftelsen Barnas Rettig
ter Inga
Tidligere barneminis
på
med
er
Marte Thorkildsen
et slags
laget. Målet er å bli
a.
Bellon
s
barna
prinsipielle rettig– Vi vil jobbe med
aker. I vårt arbeid
hetsspørsmål i barnes
vi ofte at det er
,
som advokater ser
går ofte dårlig i praksis
på papiret, men det
tar tak i feil og
tet av lovgivningen
nødvendig at noen
– Barn er godt beskyt
sen.
Det kan være
Totland og Fridtjof Gunder
mangler i systemet.
sier advokatene Thea
mer som går
grunnleggende proble
og som utgjør en
vi står mye
igjen i sak etter sak
– Det kan du si, men
l for barna, sier
blant annet
organ. Vi kan være
rettssikkerhetstrusse
– Det skal vi gjøre
friere enn et statlig
d til Juristkontakt.
eid og ved å
vårt arbeid og mer
advokat Thea Totlan
gjennom utredningsarb
mer fremoverlent i
med barn og
i det eksisterende
et slags barter
bli
å
Totland har jobbet
er
svakhe
Målet
påpeke
aktivistiske.
arten av sitt
eringen av det. Vi
d.
barns rettigheter mestep
lovverket og praktis
nas Bellona, sier Totlan
i dag advokatvirkavgjørelser som
en finansieres? advokatliv og driver
tror at en del dårlige
– Hvordan skal stiftels
i Oslo, i kontors mangel på
Vi håper
skylde
gaver.
barn
for
somhet på Vinderen
miske
blir tatt
– Med økono
advokat Fridtjof
viktig at advoer kunne tenke seg
fellesskap med
kunnskap. Det er svært
særlig advokatfirma
til Totland og
dige barneer også til å søke
Gundersen. I tillegg
kater, dommere, sakkyn
å sponse oss. Vi komm
i stiftelsen av
inne
styret
sitter
består
organisaandre
og
rsen,
andre
re
Gunde
vernsarbeide
legater og midler som
Inga Marte
ap, sier hun.
og Gundersen.
tidligere barneminister
med aktuell kunnsk
sjoner, sier Totland
Aune, økonom
akter å ta noen
håper de å få
Thorkildsen og Stig
Hun lover også at de
I utredningsarbeidet
slivet og
skeretnæring
fra
stumenne
nn
til
andre
helt
er og
med bakgru
prinsipielle saker
drahjelp av jusstudent
urg.
ivå, for eksemRedd Barna.
tighetsdomstolen i Strasbo
denter på mastergradsn
vil jobbe fra
søkerne til
– Barnas Rettigheter
– Du var blant
pel psykologistudenter.
jobber
men
Andre
.
2008,
ståsted
k
i
en mengde
et klart juridis
Barneombudsjobben
– I dag skrives det
på sine måter,
t mot prosesfor å få en vurdemed barns rettigheter
trakk søknaden i protes
masteroppgaver kun
d.
n høres ut som
å bruke
dette er vår, sier Totlan
sen den gang. Stiftelse
og karakter. Vi ønsker
både
ring
drive
som
skal
er
en
e oppgav
Hun sier stiftels
funn i vårt arbeid.
den skal ha lignend
masterstudentenes
og myndighetspåopplysningsarbeid
ombudet? virkning.
2014
Juristko ntakt 1 •
2014
Juristko ntakt 1 •
32
landet og møtt kolleger, advokater og
sakkyndige som arbeider med dette
saksfeltet– så meldes det tilbake om at
dette er i samsvar med vanlig praksis i
norske tingretter.
Det som derimot er et beklagelig
faktum, og som jeg synes er verd å
fremheve, er at et begrenset antall barn
blir hørt ved Familievernkontorene –
før sakene kommer til retten. Dette
henger primært sammen med at det
etter gjeldende lovgivning er foreldre-
nes ansvar å høre barna på dette stadiet.
Barna har rett til å bli hørt, men ikke
direkte av megler. En annen sak er at jeg
erfarer at meglere ønsker å snakke
direkte med barna. Når dette i praksis
bare skjer i begrenset grad, henger det
trolig sammen med flere faktorer, der
den lovpålagte tidsrammen på 1 time
er en sentral, begrensende, faktor (det
blir ikke tid å høre barna i tillegg til å
mekle) og kanskje like viktig/begrensende; samtale med barna krever etter
47
gjeldende praksis samtykke fra begge
foreldrene. Mulige behov for endringer
i meklingsordningen gir midlertid ikke
grunnlag for å devaluere det arbeid
som blir gjort i domstolene.
«Hun mener barn blir «overhørt selv om
de blir hørt» fordi andre hensyn veier
tyngre enn barnets beste»
Hva betyr dette? Er synspunktet at
barnets mening er sammenfallende
med «barnets beste»? I så fall er jeg
sterkt uenig. Barnet skal høres og dets
mening tillegges økt vekt etter alder. I
dette ligger imidlertid ikke at det er
barnet som skal avgjøre saken og ha
ansvar for avgjørelsens innhold. Hva
som er «barnets beste» skal bygge på
en totalvurdering, der flere faktorer
spiller inn. Så langt jeg kan se er det
bred politisk, juridisk og psykologfaglig enighet om dette. Det betyr at vi
tidvis både skal, og må, treffe avgjørelser som helt eller delvis går på tvers av
barnets uttalte mening – og da nettopp
til «barnets beste»!
«Dommeravhørene av barn er noe av
det verste. På papiret er det en frist på to
uker fra anmeldelse til avhør, men jeg vet
ikke om noen barn som har kommet inn
på 14 dager.»
Det gjør jeg.
Jeg skal på ingen måte «friskmelde»
situasjonen, og det tar innimellom noe
lengre tid enn lovens frist, men da
skyldes dette (i vårt distrikt) nærmest
helt uten unntak mangel på politietterforskere med spesialutdannelse i å
snakke med barn. Erfaringsmessig faller slike avhør på plass i løpet av 3-4
uker. Fra mitt ståsted er således ikke
«proppen i systemet» verken domstolene, Barnehuset, forsvarere, bistandsadvokater eller barnevern, slik Totland
synes å spekulere i. Og gode avhørere
vil jeg påstå er verd å vente på – også i
perspektivet «barnets beste». For det
første har de barnefaglig kompetanse
og dernest, og minst like viktig; de har
politifaglig kompetanse. Avhør og
etterforskning er en politioppgave, og
forslaget om å la barnehusene ta første
48
avhør som et slags «prøveavhør» for å
se om det er noen sak fremstår for meg
svært lite gjennomtenkt. Risikoen for
at barnet må komme til flere avhør –
med de belastninger det medfører – er
overhengende og bevis kan ha gått
tapt/blitt svekket på veien. Er det
opplagt at dette er til «barnets beste»?
«Hun tror det ville styrke barnas rettssikkerhet om barnefordelingssaker ble
ført for en særdomstol der dommerne
hadde spesiell kompetanse i barnesaker»
Dette er et tema som har høy aktualitet, og som jeg til nå har til gode å se en
overbevisende og faglig fundert
begrunnelse for – ut over at «noen
tror». Jeg for min del jobber mye med
disse sakene, er interessert , følger med
i rettsutviklingen og har lest meg opp
enkelte i relevante psykologfaglige
emner. Jeg ville aldri søkt stilling i en
slik særdomstol, og har ennå til gode å
møte på andre kolleger som kunne
tenke seg det. Hvorfor? Fordi vi mener
vi gjør en bedre jobb, blir bedre dommere, ved å være der vi er.
Det å være generalist, møte mennesker i alle slags situasjoner og kriser,
dømme i saker om tvungent psykisk
helsevern, straffesaker, konflikter på
arbeidsplassen osv. gir en bred bakgrunn og erfaring for også å bedre forstå konflikter i vid forstand, herunder
konfliktene som relaterer seg til barn
– og de såkalte «vanskelige sakene»
som dreier seg om foreldre med problemstillinger knyttet til rus, vold,
personlighetsproblematikk, psykiatri
o.l. I disse sakene står vi ofte overfor
svært komplekse og vanskelige bevisvurderinger. Er det gitt at en dommer
som er «spesialist på barn» vil være
bedre egnet til dette enn en dommer
som har en svært variert erfaringsbakgrunn?
Den spesialiteten vi trenger kan vi
på dette området, som på andre områder (bygningsfag, regnskap og revisjon,
medisin, psykiatri osv) innhente ved
bruk av sakkyndige/fagkyndige meddommere. Og det gjøres også i praksis.
Dersom partene og advokatene
finner det ønskelig med fagkyndighet
også fra dommerbenken, så har de
anledning å kreve retten satt med en
fagkyndig meddommer (her en med
barne- og/eller psykologfaglig kompetanse). Jeg merker meg at dette gjøres
i svært liten grad.
I et rettssikkerhetsperspektiv vil
jeg også fremheve at bruk av oppnevnte sakkyndige sikrer at det blir
kontradiksjon rundt de barnefaglige/
psykologfaglige problemstillingene i
saken. Partene og advokatene får
anledning å spørre ut den sakkyndige,
og får avklart før dom blir avsagt hvilket faktum han/hun bygger på, de
faglige vurderingene og hva de er fundert på – og ikke minst få avklart
eventuelle misforståelser. Dommeren
i en barnedomstol kan ikke krysseksamineres eller stilles kontrollspørsmål.
Jeg vet hvilken løsning jeg ville valgt
om jeg var part.
«Fristelsen er stor for dommeren som
ikke kjenner nok til barnesaker til å la
den sakkyndige nærmest skrive dommen»
Den sakkyndiges rolle er å innhente
faktagrunnlag for den avgjørelse retten
skal treffe og gjøre den psykologfaglige
vurdering av de påstander og påstandsgrunnlag partene kommer med i
saken. Rettens oppgave er å sette vurderingen inn i en rettslig kontekst og
gjøre en samlet vurdering av hva som i
den konkrete saken er «barnets beste».
I svært mange saker vil de juridiske
vurderingene langt på vei være sammenfallende med de psykologfaglige.
Når situasjonen er slik, ser jeg hverken
betenkeligheter med, eller grunnlag
for, å la være å fundere dommen på
gode psykologfaglige begrunnelser.
Skal jeg omskrive bare for å gi dommen en illusjon av å være noe annet
enn den er?
En gjennomgang av rettspraksis vil
vise eksempler også på det motsatte –
både at retten i liten grad viser til den
sakkyndige selv om vurderingene
ender i samme konklusjon, men også
at retten vektlegger helt andre
moment, og noen ganger også kommer
til et annet resultat, enn det som den
psykologfaglige vurdering tilsier. Jeg
har også sett eksempler på at den
sakkyndiges erklæring mer og mindre
er satt til side – uten at det i og for seg
er oppsiktsvekkende.
«Det er en trussel for rettssikkerheten at
man i lagmannsretten bruker den
samme sakkyndige som i praksis
avgjorde tingrettssaken»
Dette er en påstand som er så unyansert og mangelfullt fundert at jeg lar
den tale for seg selv.
Om fylkesnemndene er det uttalt:
«Deres konklusjoner er nesten alltid
samstemt med barnevernets ønske.
Derfor har barnevernsbarn dårligere
rettsvern enn andre barn»
Ja, barnevernet kan ta feil, barnevernet kan ha gjort en mangelfull
saksbehandling og trukket feilslutninger, og fylkesnemndene kan treffe
vedtak som oppheves av domstolene.
Men; at barnevernet har et «ønske» er
nytt for meg. Påstanden hinter om at
barnevernet har en egeninteresse i
sakene, en slags skjult agenda, som
ikke handler om barnets beste, mangelfulle/svake omsorgsbetingelser og/
eller barns rettsvern – og at fylkesnemndene ikke evner å treffe selvstendige vurderinger. Dette er en drøy
påstand – særlig sett i lys av at man
slett ikke kan se bort fra muligheten
for at barnevernets «ønske» faktisk kan
samsvare med «barnets beste»…
Hvor kommer påstanden om at
«barnevernsbarn
har
dårligere
rettsvern enn andre barn» fra? Er ikke
dette å stigmatisere en hel gruppe
barn – barn som uten samfunnets
intervensjon ville levd under svært
vanskelige og/eller utviklingshemmende omsorgsbetingelser eller som
ved hjelpetiltak har fått bedret ellers
svake omsorgsbetingelser?
«…ofte vil det være en dommerfullmektig som sitter og skal overprøve fylkesnemndas avgjørelse»
Ofte? Hva er det statistiske belegg for
denne påstanden?
Noen domstoler fordeler overhode
ikke slike saker til dommerfullmektigen(e), andre tildeler noen saker men
da ofte litt «kurante» saker og der
dommerfullmektigen er erfaren (både
som jurist og menneske). Noen fasit
finner man nok ikke. Ressurs
situasjonen i domstolene tilsier også at
arbeidsoppgavene må fordeles på
dommerfullmektigene, og dette er til
syvende og sist et politisk spørsmål.
Det hører med til dette bildet at
dagens dommerfullmektiger innehar
meget gode formelle kvalifikasjoner,
og mange har også en god del livs- og
arbeidserfaring bak seg. Man skal være
forsiktig med å marginalisere denne
gruppen medarbeidere.
«Når et barn forteller om vold og overgrep, er det nesten alltid sant. I norsk rett
blir det behandlet som om forholdet var
omvendt.»
Dette er en påstand som tatt på ordet
betyr at i norske rettssaler tror man
ikke på barn. Dette er ikke til å kjenne
seg igjen i, mine nærmeste kolleger –
som jeg har hatt anledning å spørre –
kjenner seg heller ikke igjen, og skal
også jeg våge meg utpå å «tro» om noe,
så er det at få norske dommere kjenner
seg igjen i denne påstanden. Noe helt
annet er at bevisvurderingen som
hovedregel handler om komplekse
vurderinger ut over en isolert øvelse i
å tro/ikke tro. Hva menes egentlig
med et slikt utsagn, hvor kommer det
fra, hva er hensikten med retorikken
– og presenteres leseren for en myte
eller noe som er fundert på etterprøvbare fakta?
Det er sikkert fullt mulig å finne
eksempler i en eller flere saker der
påstanden kan tenkes å være «rett».
Saker er sjelden «svart – hvitt». Man
kan alltid si at en sak er en for mye – og
det er en selvfølgelighet som det lett å
være enig i. Det er alltid rom for utvikling og økt kompetanse, men jeg har
problemer med å se at det et fremmende for målsettingen om retorikken
for å nå målet funderes på myter,
påstander og tro. Barneperspektivet er
nylig styrket gjennom lovendringer og
det er igangsatt, og gjennomført, kompetansehevingstiltak for dommere,
advokater og de sakkyndige på feltet
vold/overgrep. Dette viktige arbeidet
må selvsagt fortsette.
Ett viktig perspektiv må imidlertid
nevnes avslutningsvis, og det er foreldreperspektivet.
Foreldrene
har
ansvaret for konflikten/situasjonen, og
de sitter på den beste nøkkelen til
gode løsninger (sammen eller hver for
seg). De kan høre på barna sine, de kan
utøve selvinnsikt og –erkjennelse,
erkjenne vold, undergi seg behandling
osv. og de kan lage gode avtaler som gir
barna en trygg og forutsigbar barndom
og tilværelse – fri for samtaler med
dommere og sakkyndige. Avtaler kan
gi delte bostedsløsninger eller null
kontakt. Mellom disse ytterpunktene
er det lov, og mulig, å ta ansvar! Vår
jobb er av sekundær karakter, og starter først når de med primæransvaret
må gi tapt.
Helt til slutt; de sakkyndige fremhever gjennomgående at dyptgripende
konflikter og lange rettsprosesser ikke
er bra for barn – det kan i verste fall føre
til at barn påføres en skade. Jeg ønsker
ikke å bidra til en barndom i rettsapparatet, og håper egentlig på mindre å
gjøre i årene som kommer. For barnas
del er det mitt mål, og håp, at vi i domstolene fortsetter å legge ned mye godt
arbeid til «barnets beste» og at det blir
få barn som må leve med en konflikt
helt til Strasbourg, jf lovnaden i artikkelen om at «de akter å ta noen prinsipielle saker helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg».
49
Barnas Rettigheter
Villedende om fylkesnemndene
A
v fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland
Fylkesnemndene er ikke barnevernets forlengede arm, slik
uttalelsen fra advokat Thea
Totland gir inntrykk av.
Barn i Norge har det bedre enn barn i
de fleste andre land. Men alt er ikke
bare fryd og gammen. Norge har både
inkorporert FNs barnekonvensjon og
gitt den forrang fremfor øvrig lovgivning, uten at dette i tilstrekkelig grad
har manifestert seg i praksis.
Norge har gjentatte ganger fått
berettiget kritikk fra FNs barnekomite
i forhold til tema som fengsling av
barn, mindreårige asylsøkere og barns
rett til bistand fra barnevernet.
Tiden for å gjøre barnevernloven
til en rettighetslov, på linje med andre
velferdslover i Norge, er for eksempel
overmoden. Men det må bli tema for
en annen artikkel.
Mitt anliggende her er å oppklare
noen villfarelser som det eller så
utmerkede intervju med advokat
Thea Totland, om hennes nye stiftelse
for barns rettigheter (Juristkontakt
1/2014), dessverre etterlater. Når hun
uttaler at fylkesnemndenes vedtak er
«nesten alltid samstemt med barnevernets ønske» og at «derfor har barnevernsbarn ofte dårligere rettsvern enn
andre barn», uttaler hun seg enten mot
bedre vitende eller med manglende
kunnskap.
Fylkesnemndene for barnevern og
sosiale saker har eksistert siden 1993,
og er et såkalt «domstolslignende forvaltningsorgan». I motsetning til domstolenes rettsmøter, har fylkesnemndene forhandlingsmøter, og det fattes
50
Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland
Fylkesnemndene
er like uavhengig i forhold
til alle sakens parter
som domstolene
vedtak, mens domstolene avsier kjennelser eller dommer.
Men fylkesnemndene følger ellers, i all
hovedsak, tvistelovens regler og er for
alle praktiske formål, bortsett fra den
formelle status, for en domstol å regne.
Fylkesnemndene er ikke barnevernets forlengede arm, slik uttalelsen fra
advokat Totland gir inntrykk av.
Fylkesnemndene er like uavhengig
i forhold til alle sakens parter
som domstolene er. At barnevern
tjenestens forslag til vedtak statistisk
sett oftest får medhold, rokker ikke
ved dette. Realiteten er at barneverntjenesten snarere kommer for sent enn
for tidlig til fylkesnemnda. I det leng-
ste forsøkes frivillige hjelpetiltak.
Terskelen for å fremme saker til
fylkesnemnda viser seg i praksis også å
være temmelig høy for mange barneverntjenester. Når fylkesnemnda fatter
vedtak om omsorgsovertakelse, er det
alltid basert på hva som er best for
barnet i den aktuelle situasjon, hvilket
ikke alltid samsvarer med foreldrenes
syn.
Så lenge barnevernloven ikke er en
rettighetslov, er det, som nevnt inn
ledningsvis, riktig at barn som trenger
barnevernets hjelp i dag har en for
svak rettslig posisjon. Men dette har
ikke noe med rettssikkerheten i fylkes
nemndene å gjøre. Erfaringsvis står
barneperspektivet sterkere i fylkesnemndene enn i domstolene.
Det er et stort behov for å utrede
etablering av en egen familiedomstol i
Norge. Dette har jeg skrevet om i
Juristkontakt tidligere. Her minner jeg
bare om at en av de viktigste begrunnelsene for en slik særdomstol er å få
fjernet dagens tosporede system.
Denne ordningen innebærer at saker
etter barneloven går for tingrettene,
mens barnevernssakene fremmes for
fylkesnemndene. Det er «ressurskrevende, konfliktdrivende, uoversiktlig
og forsinkende» for å sitere tingrettsdommer Åsne Julsrød (Lov og Rett
6/2013).
Men det er ikke på grunn av manglende fagkyndighet eller dårlig rettssikkerhet i fylkesnemndene at det er
behov for familiedomstoler.
Torgersen-saken
Et svar til Agder
Av Nils Erik Lie, pensjonert førstelagmann
I Juristkontakt nr. 1/2014 avlegger Jørgen Agder meg atskillige visitter i egenskap av påtalemyndighetens selvoppnevnte
våpendrager i Torgersensaken.
3. Hvis Torgersen «som drapsmann
utmerket godt visste at tennene hans
ville felle ham», hvorfor avga han da
allikevel tannbittprøve 14. april 1958?
4. Det har aldri vært trukket i tvil at
dressnålene og kjellernålene var like.
Men ingen av de sakkyndige som har
uttalt seg i forbindelse med gjenopptakelsessakene har støttet de opprinnelige sakkyndiges uttalelser om at
likheten betyr at dressnålene må
stamme fra kjelleren. De fire omtalte
skogforskerne gikk god for de opprinnelige sakkyndiges kvalifikasjoner og
metode. Konklusjonene fra 1958 har
de ikke uttalt seg om.
Det er greit nok. Men man skulle
kunne forvente at han forholder seg
etterrettelig til de opplysninger som
faktisk foreligger i saken. Det gjør han
ikke. Jeg nøyer meg med følgende:
1. Johanne Olsens observasjon fant
sted under slike forhold at til og med
Gjenopptakelseskommisjonen uttalte
i 2006 at det ikke kunne fastslås at
observasjonen var en sikker identifikasjon av Torgersen. Og at et vitnes
subjektive sikkerhet er en dårlig indikator på sannhetsverdien av vitnets
forklaring, skal man ikke ha lest mye
vitnepsykologi for å bli klar over.
2. Det er ikke riktig at Torgersens mor
og søster «hadde ingen andre opplysninger om Gerd enn hva Torgersen
hadde gitt dem». Selv om de ikke så
Nils Erik Lie
henne, hadde de hørt at en med sko
med høye hæler kom ned trappen, på
et tidspunkt da Torgersen selv befant
seg på kjøkkenet i første etasje. Og
denne forklaringen hadde de ingen
mulighet til å koordinere med
Torgersen, som var pågrepet natten til
7. desember og satt varetektsfengslet
da de forklarte seg.
5. For meg er det fortsatt et dilemma
at Rigmor Johnsens arbeidsgiver City
Hotell skal ha servert henne ertesuppe
med uidentifiserte korte hår i til middag. Dersom det skulle være identitet
mellom avføringsprøvene, er dette en
nødvendig konsekvens. Verken de
skriftlige erklæringene fra de sakkyndige eller avisreferatene fra deres forklaringer etterlater spor av at alternative hypoteser har vært fremme under
hovedforhandlingen.
Neste utgave av Juristkontakt kommer 2. april
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 eller på e-post: [email protected]
51
Domstolene
Fornyelse av lagmannsretten
A
v Mats Stensrud, lagdommer
Ærede Justisminister,
jobber jeg i en latmannsrett?
Domstoladministrasjonen
(DA) lover stadig å effektivisere oss.
Justisdepartementet har evaluert tvisteloven: Siden 2010 har saksbehandlingstiden i lagmannsrettene vært stigende. «Stor arbeidsbyrde og at det
ikke i tide er mulig å samle retten er
vesentlige begrunnelser for at dommer avsies for sent.» Departementet
varsler regelendringer som skal bidra
til en mer effektiv saksflyt. Det skal
bli kortere ankeforhandlinger i sivile
saker, men departementet erkjenner
at målet om 30% tidsbesparelse
«antakelig er satt noe for høyt».
I Innst. 6 S om budsjettet
for 2014 uttaler justiskomiteen unisont: «Balanse i straffesakskjeden er av
avgjørende betydning for en god og
effektiv justispolitikk», og «ny teknologi forenkler og effektiviserer driften
av landets domstoler».
Lover og teknologi skal få
fart på dommerne. Bør vi høre mindre på advokatene? Ikke lese og tenke
så mye? Og utvide bruken av DAs
maler?
DA styrer og strømlinjeformer
dommerne
Dommere og funksjonærer er blitt
saksbehandlere. Ett av DAs mål er å
gi funksjonærene mer interessante
oppgaver. De driver juss «light» med
maler «etter fullmakt». Vi dommere
skal kontrollere og korrigere. DA har
uttalt at funksjonærer i visse saker bør
52
kunne skrive dom frem til rettens
bemerkninger.
Dommerne skal registrere
enhver bevegelse i saksbehandlingssystemet. I lagmannsretten er vi blitt
assistenter, protokollførere og rettsbetjenter for hverandre. DA mener at
vi sparer på den måten. Jeg pleier å si
at jeg er en kostbar sekretær for staten.
Toinstans-reformen i straffesaker trådte i kraft 1. august 1995.
Tidligere var straffejussen begrenset
til kjæremål over fengslinger og straffeting. De siste tok førstelagmannen
og tilkalte dommere seg av. Nå bruker
vi mer enn halvparten av kapasiteten
vår på straffesaker, ikke minst på «sil-
ing». Det er mange saksforhold å sette
seg inn i.
Vi fikk tvisteloven i januar
2008. Det skal legges mer vekt på
saksforberedelse og rettsmekling.
Ting og tyver tar tid. Da lagmann
Hanne Sophie Greve kom hjem fra
EMD i Strasbourg, uttrykte hun
bekymring for rettssikkerheten ved at
dommerne får stadig mindre tid til
den enkelte sak. Statistikken viser at
landets lagdommere i første halvår
2013 skrev avrundet 2,5 sivile dommer hver. Imens roper DA på flere
dommere og mer avanserte dataprogrammer. Hvor skal dette ende?
Byråkratene i DA – noen var kanskje dommerfullmektiger en gang i
tiden, men hva vet de om ankedomstolenes arbeidsmåte? Vi er verken
pølsefabrikker, forvaltningsbedrifter
eller enedommere.
Lær av Høyesterett! Det er vår
mest selvstendige domstol, som har
fått utvikle seg uavhengig av DA. Her
er det kvalitet og dommernes behov
som styrer. I fjor proklamerte justitiarius: «Vi vil ikke ha flere dommere.»
Nå er det 20 av hver sort – dommere,
utredere og funksjonærer. Og aldri
har Høyesterett vært mer ajour.
Så, Justisminister, her er noen forslag:
Med fare for å få kjetter-stemplet:
Ikke gi oss flere dommere i Frostating
lagmannsrett. La heller dommerne
konsentrere seg om det de skal: Den
dømmende virksomhet. Vi har et
missing link. Forholdet mellom dommere, utredere og funksjonærer er
19-0-11, men burde heller være 18-88. Da tar man høyde for bedre kvalitet,
effektivisering og en viss økning av
antallet saker.
Alle saker bør forberedes av utredere under en ansvarlig dommer for
den enkelte sak.
Utrederne bør ha en sentral rolle
ved «siling» – ved vurderingen av om
saker skal fremmes til ankeforhandling. De kan avlaste dommerne ved å
skrive interne merknader og utkast.
Nektelser må normalt være enstemmige. Derfor kan det være forsvarlig at
erfarne utredere også er med på selve
beslutningen, slik at teamet blir 1
utreder og 2 faste lagdommere, istedenfor 3 dommere. Alternativt kan
man trekke inn pensjonistdommerne.
Når retten settes med meddommere
– i straffesaker og sivile saker – kan
teamet med fordel endres fra 3 dommere og 2–4 lekdommere, til 2 faste
dommere og 3 lekdommere. I dag
strekker ikke de faste dommerne til,
slik at man uansett supplerer med
pensjonistdommere og tilkalte fra
tingrettene. Jeg forstår det som høyesterettsdommer Karl Arne Utgård også
anbefaler en slik omlegging.
Min erfaring er at meddommerne
lett melder pass ved straffutmåling:
«Dette blir for vanskelig for oss. Dere
fagdommere får avgjøre.» Derfor:
Sløyf meddommere i rene straffutmålingssaker. Effektiviseringsgevinsten
blir betydelig. Det var førstelagmann
Sverre Dragsten som i sin tid fikk
gjennomslag for at vi i en del ankesaker ikke benytter meddommere. I dag
kommer folkets mening til uttrykk i
lovforarbeidene med detaljerte føringer, og Høyesterett presiserer ytterligere hva som er passende straff i prinsipielle avgjørelser. Det bør være
tilstrekkelig at lekdommere deltar i
tingretten.
Ikke gi oss flere
dommere i Frostating
lagmannsrett. La heller
dommerne konsentrere
seg om det de skal: Den
dømmende virksomhet
Faget må vedlikeholdes. Det er det
neppe uenighet om. I over ti år har
DA ivret for å tvinge dommerne til
etterutdanning. Men hva har DA gjort
disse årene for å finansiere og rydde
tid til kurs og studiepermisjoner?
Mange søker studiepermisjon fordi de
i jaget med de løpende sakene blir
hengende etter med jussen. Det blir
sjelden tid til å lese en fagartikkel,
aldri en hel bok. Man ønsker rett og
slett tid til å oppdatere seg. Med en
heldig omorganisering i lagmannsretten, tror jeg at dommerne får både tid
og lyst til å holde seg faglig ajour.
Personlig søker jeg studiepermisjon
hvert år. Hittil har jeg lyktes én gang.
Seks måneders permisjon i løpet av 24
år som lagdommer. Kopiér Høyesterett:
Der ligger det innbakt studiepermisjoner i de årlige budsjettene.
Får dommeren bruke tiden til
dømmende virksomhet, blir resultatet
deretter. Prosessledelsen blir mer
aktiv. Saken vil «tilskjæres» bedre.
Avgjørelsene blir mer gjennomtenkt.
Dessuten får dommeren bedre forutsetninger for å lykkes med rettsmekling og tradisjonelle forliksforhandlinger.
Tvisteloven åpner for en fleksibel
prosess i tvister, med en kombinasjon
av skriftlighet og muntlighet. Her ligger det åpenbart et potensiale for
effektivisering. Men det krever tid til
planlegging i den enkelte sak.
Saker forlikes, trekkes og utsettes.
Det gjør det nødvendig med overberamming og omberamming, noe som
var uaktuelt før toinstans-reformen.
Funksjonærene har ikke forutsetninger for å vurdere hvor tunge sakene er,
herunder skrivearbeidet i etterkant.
Derfor er det viktig med en lagmann
som er på hugget med berammingen
og bidrar til en jevn arbeidsfordeling
mellom dommerne.
På to sentrale punkter skiller lagmannsretten seg fra Høyesterett som
ankedomstol: Vi er stadig på reise, og
vi forholder oss til et spekter av aktører – herunder parter og vitner. Snart
blir det også opptak av lyd og bilde i
rettssalen. Dette forsterker behovet
for et solid støtteapparat.
DAs dommerideal er forvaltningsjuristen som gjør det meste selv. Det
er misforstått, og det kan ikke sies ofte
nok: Dommerne skal dømme, de. I
lagmannsretten trenger vi de dyktigste
juristene, som har anlegg for å lede
prosessen, løse konflikter og er skriveglade. La andre ta seg av de tekniske
og praktiske gjøremålene.
Systemmakerne i DA vil nok ikke bli
forstyrret. De sementerer en organisering av arbeidet som verken er
effektiv eller tidsmessig. Med utredere må det tenkes nytt, og det er på
høy tid. Skal det bli reformer og
tempo i lagmannsretten, må høyere
makter trå til. I Frostating lagmannsrett skal de fleste dommerne skiftes
ut de nærmeste årene. Det gir en
ypperlig anledning til modernisering.
53
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
––for
for hele
hele jus-Norge
jus-Norge
Du
Dufinner
finnerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
•• Juristforbundet.no.
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseres fortløpende.
fortløpende.
•• Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
Juristforbundets nyhetsbrev ca.hver
hver 14.
14. dag.
dag.
•• Juristkontakt.no.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseres fortløpende.
fortløpende.
Her
Herbestiller
bestillerdu
dustillingsannonsen
stillingsannonsen
Annonsesjef
AnnonsesjefDagfrid
DagfridHammersvik
Hammersvik| MediaFokus
| MediaFokusAS,
AS,Postboks
Postboks85,
85,1541
1541Vestby
Vestby
E-post:
[email protected]
E-post:
[email protected]| Tlf:
| Tlf:64
6495
9529
2911
11| |Mobil:
Mobil:93
9306
0651
5180
80
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
– –for
forhele
helejus-Norge
jus-Norge
Universitetet i Oslo er Norges største forsknings- og
undervisningsinstitusjon med 28 000 studenter og 7000
ansatte. Faglig bredde og internasjonalt anerkjente
forskningsmiljøer gjør UiO til en viktig samfunnsaktør.
Kontorsjef ved vårt
juridiske kontor
Vi har ledig stilling som kontorsjef ved vårt juridiske
kontor.
Stillingen krever juridisk embetseksamen eller master i
rettsvitenskap, samt ledererfaring, gode kommunikasjonsog samarbeidsevner og stor arbeidskapasitet.
Annonse
Annonse
Internasjonale oppdrag
gjennom NORDEM
Norsk senter for menneskerettigheter
NORDEM sender ut kvaliﬁsert personell til
internasjonale organisasjoner som fremmer
demokrati og menneskerettigheter. NORDEM
rekrutterer russiskspråklige eksperter, franskeller arabiskspråklige rådgivere/eksperter, jurister/
dommere, valgrådgivere og valgobservatører.
Søknadsfrist: 17. mars 2014
For fullstendig utlysingstekst, se
www.uio.no/om/jobb/ledige-stillinger/
Arbeidssted: NAV Innkreving, Bjørnevatn i
Sør-Varanger kommune
Ref.nr.
NAVI-2014-03
Søknadsfrist: 28. februar 2014
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger
eller ring: 800 33 166
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med
19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8
millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet
til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi
ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker
å gjøre en forskjell.
Jobbmarkedet
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
S OM
Dommarfullmektig
til nyopprettet avdeling Juridisk kyndig rettsmedlem
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte
gjort
mot
Trygderetten er en uavhengig ankeinstans
somvære
avgjør
tvister
borgerne. Ombudsmannen skal
i trygde- eller pensjonsspørsmål. Ankesakene gjelder hovedogså arbeide for å gjøre offentlige
sakelig tvister mellom private personer
og NAV,
men
ogsåtilliten
myndigheter
bedre,
styrke
HELFO og offentlige tjenestepensjonsordninger
kan
være
til forvaltningen og
bidra
til at
ankemotpart. Arbeidsområdet går
fram av
lov om anke
til
offentlig
forvaltning
respekterer
og Vi
sikrer
menneskerettighetene.
Trygderetten av 16. desember 1966.
holder
til sentralt i Oslo,
Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med sorenskrivar,
fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar, seks saks
behandlarar og administrasjonssjef. Samfunnsoppdraget vårt
er å levere kvalitativt gode domstoltenester til om lag 78 000
innbyggarar i 17 kommunar i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nord
Vi søker
tre dyktige
(primært og
to rådgivere
til en 27.
i Grønlandsleiret
fjord.
Domstolen
har fagpersoner
moderne kontorlokale
velutstyrteog én seniorrådgiver)
Ombudsmannen har i dag ca.
nyopprettet
avdeling
ved
ombudsmannens
kontor.
rettssalar ved tinghuset i Førde. Vi disponerer også rettslokale
Trygderetten har om lag 65 årsverk,
hvorav ca. halvparten
er
50 medarbeidere,
og har
jurister i dømmende virksomhet, kontorer
og er delt
inni Oslo
i firesentrum.
påDen
Nordfjordeid
og set
tidvis rett der ogskal
andre
stader
i retts for å forebygge
midt
nyopprettede
NFM-avdelingen
være
en pådriver
at personer
Se også
fagavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Fagavdelingene
krinsen.
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
har 12-15 medarbeidere; juridiskewww.sivilombudsmannen.no.
avdelingsledere, juridisk-,
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige
besøk
til
medisinskog attførings
kyndige rettsmedlemmer, rettsfullFørde
fylkessenter
i Sogn psykiatriske
og Fjordane institusjoner
og har gode og barnevernsinstitusjoner,
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks.er
fengsler,
politiarrester,
og
mektiger og kontorfunksjonærer.
som nasjonal forebyggende
kommunikasjonar.
fleste som
kjem
tar i bruk den
rapportere årlig tilDei
Stortinget
og til
FNshit
underkomité
for forebyggingJuridisk
(SPT). Det
er
kyndige rettsmedlemmermekanisme
er dels administrator
og dels
(NFM) i forbindelse
vakre
naturen
i
fylket.
Her
er
kort
veg
frå
sjøen
til
fjella
og
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange avmeddommer
vurderingene
medav
gjennomføringen
av
vedsom
rettens behandling
ankesaker.
breane.
til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes
skal som
værejuridisk kyndig tilleggsprotokollen
For embetet
rettsmedlem kreves
juridisk
torturkonvensjon
(OPCAT).
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse
etter behov. eller mastergrad Formålet
embetseksamen
i rettsvitenskap,
og relevant
med protokollen
er
Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfull
praksis, for eksempel fra advokatvirksomhet,
rettsvesen,
å forebygge tortur
og annen
Saksbehandlerne
bl.a.
bidra til å utvikle
metoder
og rutiner, planlegge
og gjennommektigane
kan rekneskal
med
utfordrande
arbeidsdagar
under
grusom,
umenneskelig
eller
forsikring eller forvaltning. Erfaring
fra tverrfaglig
arbeid,
føre besøk
til steder
der personer
er frihetsberøvet,
og utarbeide rapporter
i etterkant
kyndig
rettleiing
frå dedikerte
dommarar.
Dommarfullmek
nedverdigende behandling
arbeid med trygd og/eller personskadeerstatning,
gode
eller straff
regelmessige
av slike
besøk.
del reisevirksomhet,
spesielt
innenlands, må påregnes.
tigane
sine
bidragEnfagleg
og sosialt er viktige
for domstolen.
samarbeidsevner og personlig egnethet
vil gjennom
bli tillagt
vekt.
besøk fra et uavhengig organ
Embetet er en hovedstilling og lønnes
i lønnstrinn
85 i statens
til steder
hvor mennesker
er
Kvalifikasjonskrav:
Tilsetting
på vanlege
vilkår.
Besøksordningen
regulativ, som p.t.
500 pr. år. Fra
lønnen
• høyere skjer
relevant
utdanning
fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master
i tilsvarer kr 878frihetsberøvet.
er nærmere beskrevet i
innskudd til Statens pensjonskasse.
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innentrekkes
helse- 2og%sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
Nærare
opplysningar
om
stillinga
kan
ein
få
ved
å
vende
seg
Trygderetten
er
en
inkluderende
arbeidslivsvirksomhet
samfunnsfag eller barnevernsfag
Prop. 159 L (2012–2013).
til• erfaring
sorenskrivar
Terje
Mowatt
på
telefon
992
36
323
eller
(IA-virksomhet).
fra fagområder som er relevante for behandling av personer
som er
dommarfullmektig
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile
berøvet frihetenNina Elisabeth Thjømøe på telefon
984
21 615.
befolkningssammensetningen, både når det gjelder kjønn og
• meget
god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
kulturelt mangfold.
Aktuelle kandidater
tillegg ha:
Søknaden
med attestarbør
måi sendast
innan 26. mars 2014
Nærmere opplysninger ved Trygderettens leder Knut Brofoss,
tilsynsvirksomhet
til• erfaring
Fjordanefra
tingrett,
PB 85, 6801 Førde.
tlf. 23 15 95 63, eller nestleder Trine Fernsjø, tlf. 23 15 96 14.
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og/eller arbeid med sårbare grupper
Elektronisk søknadsskjema finnes her: https://www.webcruiter.
• gode engelskkunnskaper
no/wcmain/advertviewpublic.aspx?oppdragsnr=2064457025&c
ompany_id=1253329090&culture_id=NB-NO
Gjennom
den egenskaper:
Personlige
Vi ber om at vitnemål og aktuelle attester legges ved i søknadsselvstendige
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
skjemaet.
stillingen og
ADMINISTRASJONEN
denOmbudsmannen
høye
tilbyr:
Søknadsfrist 17.3.2014.
faglige
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
kvaliteten er
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
domstolene
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
samfunnets
fremste
konflikteller
ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
løsnings• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
organer.
og gunstig pensjonsordning
• To,eventuelttreembeter Neste utgave av Juristkontakt kommer 2. april
• IA-avtale
somtingrettsdommer
DOMSTOL
Ledige dommerembeter
vedOslotingrett
Nærm. opplysninger
ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
eller på e-post: [email protected]
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
Søknadsfrist:19.mars2014
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
kontaktinformasjon på:
Hvis du ønskerwww.jobbnorge.no
å bli unntatt fra den offentlige
søkerlisten,
og
bes du opplysewww.domstol.no/innstillingsradet
om grunnen til det.
Jobbnorge.no
Fullstendig
med
blant annet
Stillingene ønskes
besatt såutlysing,
snart som
mulig.
Jobbmarkedet
S OM
til nyopprettet avdeling
BDO ADVOKATER AS SØKER
for
forebygging av tortur
ADVOKATER/
ved
frihetsberøvelse (NFM)
feil som måtte være gjort mot
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
ADVOKATFULLMEKTIGER
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
Sivilombudsmannen
er utpekt
BDO
Advokater
AS psykiatriske
har spesialkompetanse
og omfattendeogerfaring innen
skatt, avgift,
f.eks.
fengsler,
politiarrester,
institusjoner og barnevernsinstitusjoner,
rapportere
årlig
til
Stortinget
og
til
FNs
underkomité
for
forebygging
(SPT).
Det
er
selskapsrett og regnskap.
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
skal
av juridisk
art, tas det siktemed
på at en
eller to av de som
ansettes
skal være
Vi foretas
søkererflere
medarbeidere
minimums
to års
erfaring
innen merverdiavgift,
torturkonvensjon (OPCAT).
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen er
skatt og selskapsrett fra offentlig eller privat virksomhet. BDO er et firma i vekst, og
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom,
vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og utfordrende arbeidsoppgaver
i et umenneskelig
moderneeller
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
ogslike
spennende
eller straff gjennom regelmessige
av
besøk. En del arbeidsmiljø.
reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
Kvalifi
kasjonskrav: 10. MARS 2014.
Søknadsfrist
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
rettsvitenskap
eller annen relevant
utdanning,
f.eks. innen helse- og sosialfag,
For
mer informasjon
og forhøyere
å søke,
se bdo.no/karriere
samfunnsfag eller barnevernsfag
• BDO
erfaring-fra
som er relevante for behandling av personer som er
Etfagområder
bevisst valg
berøvet friheten
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
BDO_177x126_Stilling-Advokater.indd
Aktuelle kandidater bør i 1tillegg
ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
og/eller arbeid med sårbare grupper
• gode engelskkunnskaper
13.02.2014 16:12:02
Fagleder jurist
Personlige egenskaper:
Fagleder har ansvar for faglig ledelse på utvalgte
Ombudsmannen
stønadsområder.tilbyr:
Det innebærer medansvar for
• etavdelingens
godt arbeidsmiljø
med høy
faglig standardog faglig
måloppnåelse
på saksbehandling
kvalitet, samt
kompetanse- og utredningsarbeid.
• oversiktlige
arbeidsbetingelser
med sommertid Fagleder
og fleksitid
Liker du kombinasjonen jus, teknologi og politikk?
inngår
i avdelingens
ledergruppe
og harkasjoner
et spesielt
• lønn
etter
Statens regulativ
etter kvalifi
ogansvar
erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
for forvaltningsrettslige
problemstillinger.
Vi står foran flere spennende utrednings- og utviklingseller
ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
oppgaver på valgområdet. Kommunalavdelingen,
• medlemskap
pensjonskasse,
som ved
innebærer
Arbeidssted: i Statens
Det er ledig
faglederstilling
tre ulikegode lånemuligheter
Seksjon for valg og lokaldemokrati søker derfor en
avdelinger i NAV Klageinstans:
jurist i fast stilling. Du vil få jobbe med utvikling av
• IA-avtale
Ref.nr.
Oslo, ref. nr. 4203-2014-01
lovgivning og nye løsninger på valgområdet, i tillegg
Tønsberg,
ref. nr. 4207-2014-01
til ulike
oppgaver knyttet til avvikling av valg.
Nærm. opplysninger
ved sivilombudsmann
Arne Fliflet, kontorsjef Eivind
Sveum
Kristiansand, ref. nr. 4250-2014-02
Ta kontakt med avdelingsdirektør Håvard Tvinnereim
Søknadsfrist: 6. mars 2014
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
(22 24 72 21 eller 916 39 688) eller fagdirektør
Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger
Siri Dolven (22 24 72 17 eller 90 84 93 99) for nærmere
Hvis
during:
ønsker
å bli
unntatt fra den offentlige søkerlisten,
eller
800 33
166
informasjon.
bes du opplyse om grunnen til det.
Jurist
NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000
Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som
ønsker å gjøre
forskjell. 2013.
Søknadsfrist:
29.enseptember
Jobbnorge.no
Fordu
fullstendig
Elektronisk
søknad
foretrekkes
viaoghttp://www.jobbnorge.no.
Hvis
ikke har annonsetekst og elektronisk søknad se
medarbeidere.
Vi leverer
tjenester
stønader til 2,8 millioner
www.jobb.dep.no/kmd
- Ref. KMD 2014/06
mennesker.
Gjennom
innsats
skal flere
få mulighet
til å være
mulighet
til dette
kanvår
skriftlig
søknad
sendes
Sivilombudsmannen,
postboks 3 Sentrum,
Søknadsfrist:
11.
mars
2014
i
arbeid,
delta
i
samfunnet
og
være
sikret
inntekt.
0101 Oslo.
Jobbmarkedet
• Utredning av ulike sider ved kirkelig organisering.
S OM
• Følge opp juridiske spørsmål innen tros – og livs
til nyopprettet avdeling • synsfeltet.
Rådgivning og saksbehandling innen kirkelige
for forebygging av tortur regelverk.
Kvalifikasjonskrav
• Master i rettsvitenskap eller tilsvarende utdanning på
ved frihetsberøvelse (NFM)
hovedfags/mastergradsnivå.
feil som måtte være gjort mot
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd er de sentral
kirkelige råd for Den norske kirke, valgt av Kirkemøtet. Kirke
rådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ og
leder for øvrig arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger. Kirke
rådet er et forvaltningsorgan som rapporterer til Kulturdeparte
• Utredererfaring,
gjerne innen offentlig virksomhet.
Vi søker
tre dyktige fagpersoner
(primært
to rådgivere
og én seniorrådgiver)
til en
mentet.
Mellomkirkelig
råd er Den norske
kirkes
fagorgan for
• Kjennskap til Den norske kirke.
nyopprettet
ved ombudsmannens
kontor.
økumeniske
og avdeling
internasjonale
spørsmål og Samisk
kirkeråd for
50 medarbeidere, og har
• Evne til strategisk og analytisk
arbeid.
samisk kirkeliv og urfolksspørsmål.
kontorer
midt i Oslo sentrum.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge
at
personer
• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne.
Se også
som
frihetsberøvet
blir
utsatt formed
tortur
www.sivilombudsmannen.no.
De
tre er
rådene
har et felles
sekretariat
ca og
70 annen
tilsatte.grusom, umenneskelig
• Evne tileller
å tenke nytt om kirkens
organisasjon vil bli
nedverdigende
behandling
straff.
Avdelingen
skal foreta regelmessige besøk til
Sekretariatet
har sine
lokaler i eller
Kirkens
Hus,
sentralt i Oslo.
vektlagt.
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler,
politiarrester,
psykiatriske
institusjoner
Avdeling
for samisk
kirkeliv har
sine kontorer
i Tromsø. og barnevernsinstitusjoner, og
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme
(NFM)
i forbindelse
Det
er
krav
om
medlemsskap
i
Den
norske
kirke.
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
torturkonvensjon (OPCAT).
Vi
tilbyr
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Formålet med protokollen er
JURIDISK RÅDGIVER
• Stillingen lønnes som 1364 seniorrådgiver,
å forebygge tortur og annen
skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge
og gjennomlønnstrinn
60-78 (499 200 – grusom,
719 100).
umenneskelig eller
–Saksbehandlerne
KIRKERÅDET
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter
i
etterkant
Svært gode pensjons- og forsikringsordninger
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
og muligheter til gunstig boliglån
i Statens
Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring
pensjonskasse.
Fra
lønnen
trekkes
lovfestet
til
steder
hvor mennesker er
Kvalifi
kasjonskrav:
og det åpner for nye muligheter til å utvikle kirkens orga
frihetsberøvet. Besøksordningen
innskudd.
•
høyere
relevant
utdanning
fra
universitet
eller
høyskole,
enten
juridikum/master
i
nisering. Den norske kirke skal fortsatt være en åpen fol
nærmere beskrevet i
• Moderne
kontorlokaler i Osloer
sentrum,
rettsvitenskap
ellerorganisering
annen relevant
utdanning, f.eks. innen
helse- og sosialfag,
Prop. 56 S (2012–2013) og
kekirke
og kirkelig
vil høyere
ha lokalmenighetens
samfunnsfag
eller som
barnevernsfag
fleksitid og trivelig arbeidsmiljø.
Prop. 159 L (2012–2013).
oppgaver
og behov
utgangspunkt.
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer
som er er IA-bedrift.
• Kirkerådet
berøvet friheten
Vi søker nå etter en ny medarbeider som skal styrke vår
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
kompetanse innenfor kirkeordningsspørsmål. Arbeids
Aktuelle kandidater
bør i tillegg ha:
oppgavene
ligger i grensefeltet
mellom det juridiske og
• erfaring
fra tilsynsvirksomhet
det
organisasjonsfaglige,
med tyngdepunkt mot kirkerett.
Avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund, tlf 990 90 707
gir nærmere informasjon om stillingen.
Søknad med CV, referanser og vedlegg registreres på
www.kirkejobb.no – Kirkerådet.
og/eller
arbeid
med
sårbare
grupper
Arbeidsoppgaver
•
gode
engelskkunnskaper
• Utvikling av ny kirkeordning, herunder kirkelige
Søknadsfrist 12. mars.
regelverk.egenskaper:
Personlige
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) t – magasinet for hele jus-Norge
Juristkontak
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
• IA-avtale
Tønsberg tingrett
Dommerfullmektig
Neste utgave av Juristkontakt
kommer 2. april
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Ved Tønsberg tingrett blir det ledig en stilling som
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
dommerfullmektig med tiltredelse 11.08.2014.
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
0101 Oslo.
Søknadsfrist 14. mars 2014
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
Fullstendig utlysning og kontaktinformasjon på:
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke
harpå e-post: [email protected]
eller
www.jobbnorge.no
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
Nytt om navn
Aas-Hansen, Astri, advokat, Advokatfirmaet
Elden da
Aastebøl, Knut André, utreder, Norges
Høyesterett
Andersen, Gro Bergeius, teamleder, Oslo
kommune – Utviklings- og kompetanseetaten
Andersen, Torill Lilleøy, advokat/partner,
Advokatfirmaet Kjær & Co. DA
Aurdal, Geir Waage, seniorrådgiver, Politiets
utlendingsenhet
Axelsen, Mari Emilie Haaland, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Sølverud
Bang, Jon-Sigve, jurist, Eiendomsmegler 1 MidtNorge AS
Benkow, Jonas David, advokatfullmektig, Kvale
Advokatfirma DA
Benth, Hans-Petter, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Økland & Co DA
Bentsen, Heike Kristine, advokat, Advokatfirmaet
Ness Lundin DA
Binder, Iris Margareta, advokatfullmektig,
Familiens Advokat
Birkelund, Eirik, advokat, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Bjarøy, Lasse A., advokat, IBM AS
Bohne, Christian, fast advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Bonnegolt, Christine Møgster, rettsfullmektig,
Trygderetten
Braanaas, Sine Kari, advokat, Advokatfirma
Olafsen AS
Byberg, Kasandra, advokatfullmektig,
Advokatfirma Borgersen AS
Christensen, Hanne, advokat, Advokatfirmaet
Borge
Christiansen, Anders, politiadvokat, Rogaland
politidistrikt
Christiansen, Andreas, dommerfullmektig,
Sør-Østerdal tingrett
Eide, Trude Wessel, kontorsjef, Kommunalog moderniseringsdepartementet,
Kommunalavdelingen
Ertzeid, Aina Mee, konstituert statsadvokat, Oslo
statsadvokatembeter
Ervik, Helga Fastrup, kontorsjef,
Sivilombudsmannen
Gjendemsjø, Therese, advokatfullmektig, Guide
Advokat DA
Gjerde, Hans Kristian, advokatfullmektig,
Næringslivets Hovedorganisasjon Sør-Trøndelag
Grindland, Kevin, demurrage analyst, Odfjell SE
Gundem, Camilla Elden, Advokatfirmaet Ræder DA
Gundersen, Per Olav, seniorrådgiver, Toll- og
avgiftsdirektoratet
Haarr, Benedicte Cecilie Maria, rådgiver, Eika
Gruppen AS
Hagen, Charlotte Scott, førstekonsulent, Statens
sivilrettsforvaltning
Hammervik, Kristian Ask, advokat,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
Henstein, Hugo, politimester, Midtre Hålogaland
politidistrikt
Hofvind, Cecilia Wiik, master i rettsvitenskap,
Bergen kommune
Holter, Katrine Rong, stipendiat, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Hymer, Knut-Aleksander, politiadvokat, Østfold
politidistrikt
Häber, Mathias, politiadvokat, Sunnmøre
politidistrikt
Håkonsen, Ronny Christian, advokat,
Advokatfirma Wigemyr & Co DA
Imislund, Helene, førstekonsulent, Klima- og
miljødepartementet
Jacobsen, Andreas Skjevik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Schjødt AS
Jahre, Kjetil, dommerfullmektig, Oslo tingrett
Jenson, Christer Alexander, skattejurist,
Skatt Vest – Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
58
Johansen, Kim Fredrik, advokatfullmektig,
Protector Forsikring ASA
Johansen, Ståle Lund, høgskolelektor,
Politihøgskolen (PHS) – avd. Bodø
Johnson, Kristin, dommerfullmektig,
Nordhordland tingrett
Kaasa, Mona, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst
– Akershus universitetssykehus HF
Kjørsvik, Marit Wenda, politifullmektig,
Sør-Trøndelag politidistrikt
Knapstad, Lene, dommerfullmektig, Moss tingrett
Kongsgaard, Erik Magnus, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
Kringlebotn, Marianne, forhandlingssjef,
Samfunnsøkonomenes Forening
Kulblik, Roy Peder, advokat/partner,
Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz da
Larsen, Anne Gullhagen, seniorrådgiver,
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)
Larsen, Line Seglem, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haver & Co. ANS
Lein, Elisabeth, advokat, Advokatfirmaet
Engemoen og Five DA
Lindbach, Nina Charlotte, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haavind AS
Lium, Selma Smeby, advokat, Advokatfirmaet
Owe Halvorsen & Co AS
Lona, Warda Naseem, rådgiver, Post- og
teletilsynet
Lund, Anders, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Lyngedal, Åsunn, advokat, Narvik kommune –
Kommuneadvokaten
Løland, Elisabeth, rådgiver, NAV Klageinstans
Oslo og Akershus
Magnussen, Knut, advokatfullmektig, Kluge
Advokatfirma DA
Malm, Erling, advokat, Advokatfirmaet Malm
Maric, Adnan, advokatfullmektig, Wikborg Rein
& Co DA, Advokatfirma
McClimans, Else Leona, advokat/partner,
Advokatfirmaet Økland & Co DA
Messel, Hanne, seniorrådgiver, Justis- og
beredskapsdepartementet
Mo, Marte Habberstad, stipendiat, Universitetet i
Bergen, Det juridiske fakultet
Nagalingam, Kalyani, rådgiver, Arbeids- og
sosialdepartementet
Nese, Geir Lasse, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
Nilsen, Eivind Aarnes, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Nilsen, Jannike, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS
Nilsen, Rebekka Berg, juridisk rådgiver, Tromsø
kommune Boligkontoret
Nilsen, Tormod Ludvik, advokat, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Nilsson, Karoline H, advokatfullmektig, Albaran
Advokat DA
Nyebak, Ingelina Viken, advokatfullmektig, Ernst
& Young AS
Nymann, Heidi Synnøve, rådgiver, Karmøy
kommune
Næsse, Sigbjørn, real estate country manager,
Wärtsila Norway AS
Olsen, Espen, master i rettsvitenskap
Patursson, Frøydis, fagrådgiver, JURK – Juridisk
Rådgivning for Kvinner
Ressem, Ingegjerd Aarnes, advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Sandvoll, Kathrine, rådgiver, Fylkesmannen i
Troms
Scherger, Veronika, Universitetet i Oslo, Det
juridiske fakultet
Selmer, Kristin Isdal, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet BA-HR da
Skeimo, Inger, dommerfullmektig, Vesterålen
tingrett
Skjelbostad, Tonje Hovde, fagdirektør,
Forbrukerombudet
Slettmyr, Morten, seniorrådgiver, Fylkesmannen
i Østfold
Solli, Ane, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Høivang
Stadigs, Ailu Gaup, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haavind AS
Stavnes, Ida, advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Mørch AS
Stensrud, Tone Marit, seniorrådgiver, Oslo
kommune – Plan- og bygningsetaten
Storli, Anne-Grethe Eeg, advokatfullmektig,
Adecco Norge AS
Strand, Sveinung Hestad, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Krogstad Ans
Sæveraas, Oda Brundtland, advokatfullmektig,
HELP Forsikring AS
Sørbotten, Sissel Narum, advokat, Advokatene
på Lilletorget
Tafjord, Håvard, advokatfullmektig, Advokathuset
Juria
Vifstad, Lise, juridisk rådgiver, Sør-Trøndelag
fylkeskommune
Vrålstad, Maren, rådgiver, Drangedal kommune
Willix, Henriette, advokatfullmektig, AIG
Nye medlemmer i Juristforbundet
Bøe, Bjarte Alræk, seksjonsleder/rådgiver,
Bergen kommune – Kemneren i Bergen
Gran, Hanne, seniorskattejurist, Skatt
Sør – Tønsberg
Grødal, Øyvind, dommerfullmektig, Lofoten
tingrett
Helgevold, Guri Rudjord, advokatfullmektig,
B.A.C.H. AS – Bygdøy Allè Claims Handling AS
Hosar, Hedda Strømsodd, førstekonsulent,
Statens landbruksforvaltning
Jakobsen, Anders Gautestad, førstekonsulent,
Tollregion Oslo og Akershus
Jonsson, Elisabeth, jurist, Trondheim kommune
– Parkering
Lunde, Mats André, master i rettsvitenskap
Løchen, Liz-Helen, juridisk rådgiver, Fylkesmannen
i Oslo og Akershus
Martinsen, Hilde-Marie, jurist og forhandler,
Norsk olje og gass
Postvoll, Ingrid Karin Wåge, førstekonsulent,
Forbrukerrådet i Hordaland og Sogn og
Fjordane
Tangen, Anne, førstekonsulent, Forbrukerrådet
i Oslo
Tveter, Line, rådgiver, Justis- og
beredskapsdepartementet, Lovavdelingen
Østgård, Anne-Marie, seniorrådgiver, Statens
vegvesen, Vegdirektoratet
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Almassy, Himen, Universitetet i Oslo
Andersen, Synne Jacobsen, Universitetet i
Bergen
Askheim, Thuva Catherine, Universitetet i Oslo
Emberland, Kristoffer, Universitetet i Oslo
Fahret, Kristiane, Universitetet i Oslo
Foldnes, Michelle Marques, Universitetet i Oslo
Heitmark, Pål William, Universitetet i Bergen
Løvstad, Silje, Universitetet i Oslo
Morris, Anja, Universitetet i Bergen
Nodberg, Christopher, Universitetet i Bergen
Ramstad, Anne Katrine, Universitetet i Oslo
Skalle, Desiree, Universitetet i Agder
Sperre, Ida Mattsson, Treider AS
Strand Bruvik, Linn, Universitetet i Oslo
Suthahar, Shobika, Universitetet i Oslo
Thommessen, Lars, Universitetet i Bergen
Thorheim, Maëlle, Universitetet i Oslo
Tjønnås, Hans Christian, Universitetet i Oslo
Wanjohi, Anja Gaceri, Universitetet i Bergen
Ørbeck, Thea, Universitetet i Oslo
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål,
dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på
juristforbundet.no eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på
en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Pensjonsrådgivning
Har du spørsmål om pensjon? Som et prøveprosjekt
ønsker Juristforbundet å tilby individuell rådgivning til
sine medlemmer. Rådgivningen skjer i samarbeid
med konsulentselskapet Actecan. Send en e-post til
[email protected].
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener
de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling?
Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor
eller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatoren
på juristforbundet.no (innlogging).
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året,
fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen
på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontakt
informasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger
må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om
medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
HAR KOMPETANSEN DIN
Juristenes Utdanningssenter (JUS) tilbyr et bredt utvalg av kurs for juridisk kompetanseheving.
Kursene som tilbys er kvalitetssikret gjennom fagutvalg innenfor det enkelte fagfelt, og sikrer at du
til enhver tid er oppdatert på alt som rører seg på dine fagområder. Tør du la være?
KURS OM TILSYNSMETODIKK
FINANSDAGEN
DET ÅRLIGE OPPHAVSRETTSKURSET 2014
DET ÅRLIGE KURSET I TVANGSFULLBYRDELSE
Onsdag 12. – torsdag 13. mars 2014, FORNEBU
Torsdag 20. – fredag 21. mars 2014, SANDEFJORD
Onsdag 19. mars 2014, OSLO
Onsdag 9. april 2014, OSLO
Oversikt over vårens kurs ﬁnner du på
www.JUS.no
Juristenes Utdanningssenter (JUS) eies av Norges Juristforbund og Advokatforeningen
NOK TYNGDE?