docjuristkontakt-2015-1-pdf
download 
Report Transcription
juristkontakt-2015-1-pdf
W W NR W 1 . – J U R 2015 I 49. S T K O N T A K T . N ÅRGANG Magni Elsheim – Domstolene foran store utfordringer Ikke oversikt over isolerte fanger // Maratonsak om Yara Rolf B. Wegner på tvers // Jusbehov i UH-sektoren O Nye bank- og forsikringstilbud fra 2015 Nå får du nye og bedre medlemsfordeler på bank- og forsikringstjenester fra Juristforbundet. Tjenestene leveres av Storebrand og Danske Bank. Egen kundeservice for medlemmer Danske Bank og Storebrand vil gjøre sitt beste for å tilfredsstille dine behov. Medlemmene får eget telefonnummer, flytteservice, nettportal og mulighet for rådgivning. Nå får du tilbud på medlemsforsikringer fra Storebrand gjennom Juristforbundet Forsikring, det nye forsikringskontoret for Juristforbundets medlemmer. Kontoret hjelper deg også med å flytte forsikringer du har i andre selskaper. Har du spørsmål, ta kontakt. Juristforbundet Forsikring Telefon: 23 11 33 11 [email protected] www.juristforbundet.no/forsikring Danske Bank Telefon: 05550 [email protected] www.danskebank.no/juristforbundet MEDLEMSFORDELER Innhold 6 Magni Elsheim 10 Siden sist 12 Isolasjon i fengsel 20 Jusbehov i UH-sektoren 24 Rolf B. Wegner 32 Yara-saken 35 Høyesteretts søkere 36 Budsjettkutt for Gatejuristen 38 Får sårbare i jobb 41 Arbeidslivet 44 Fagartikkel 46 Doktorgrad 47 Curt A. Lier mener 48 Varsler jurister? 50 Meninger 55 Stilling ledig 58 Nytt om navn 6 Magni Elsheim 12 Isolasjonsbruk Hun er den nye lederen for Gulating lagmannsrett. Marit Lomundal Sæther mener fangers rettssikkerhet er truet. 20 Jusbehov 24 Rolf B. Wegner 35 Offentlighet Juridiske utfordringer i kø ved universiteter og høyskoler. Møt den pensjonerte men fortsatt brennende aktive tversoverjuristen. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei mener søkerlistene må være offentlige når hans eget embete blir ledig neste år. Manglende oversikt og kontroll med bruken av isolasjon i fengslene, og store feil og mangler ved saksbehandlingen truer, etter min mening, de innsattes rettssikkerhet Marit Lomundal Sæther, side 14 Annonsér i Juristkontakt Gjennom Jobbmarkedet når du norske jurister i både privat og offentlig sektor. Du treffer forvaltningsjurister og næringslivsjurister, advokater og dommere, jusstudenter og alle andre typer jurister. Ved publisering på nett vil stillingsannonser eksponeres her: •www.juristforbundet.no An i pap nonse ir INKL utgaven UDE alltid RER nett ! •www.juristkontakt.no •www.juslink.no •nyhetsbrev til 18 648 medlemmer hver 14. dag Annonseformater Utgivelsesplan 2015 Nr 2/1 side 396 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 1 spalte 52 x 226 1/6 s 52 x 111 2 spalter 108,5 x 226 1/4 s 108,5 x 111 1/1 s 201 x 281 (Inkl. 3 mm utfallende) 3 spalter 165 x 226 1/2 s 165 x 111 Materiellfrist (annonser) Utgivelse 1 9. januar 21. januar 2 13. februar 25. februar 3 20. mars 1. april 4 30. april 13. mai 5 5. juni 17. juni 6 14. august 26. august 7 18. september 30. september 8 23. oktober 4. november 9 27. november 9. desember ANNONSEANSVARLIG Per-Olav Leth – 07 Media Mobil: +47 918 16 012 e-post: [email protected] JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes [email protected] Journalist Tore Letvik [email protected] Annonsesjef Per-Olav Leth [email protected] 07 Media Tlf.: +47 918 16 012 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media [email protected] Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 9. februar 2015. Redaksjonen avsluttet 13. januar 2015. Tips redaksjonen [email protected] mob. 48 24 83 52 For annonser [email protected] tlf.: 91 81 60 12 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: [email protected] Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: Etter Paris O ver hele Europa diskuterer sikker hetsmyndigheter og politikere hvordan man kan hindre terror slik som Frankrike ble rammet av. Da justis- og innenriksministere fra hele EU, samt fra USA, møttes for å diskutere dette i januar, var budskapet at terrorlovgivning skal strammes til. Den danske justis ministeren mener det er behov for en mer intelligent kontroll ved grense overgangene, den britiske stats ministeren ønsker å innføre mer omfattende fullmakter for å overvåke terrormistenkte, den tyske justis ministeren sier han vil legge fram forslag som gir mulighet for å slå hardere ned på terrorister og den spanske innenriks ministeren sier at han ønsker seg grensekontroll. Og de har blitt enige om å utveksle informasjon om hvem som flyr inn og ut av EU, samt å styrke kontroll ved Schengens yttergrense. M en vil det fungere? I Frankrike hadde man allerede innført strengere terrorlover på slutten av fjoråret, uten at det forhindret terroren i Paris. Gjerningsmennene var på politiets radar, men klarte likevel å skaffe våpen og sprengstoff til å gjennomføre de grusomme handlingene i tre ulike terrorangrep. Det virker som eksperter og forskere enige om en ting – det er umulig å overvåke alle potensielle terrorister. Ekspertene forteller at det i gjennomsnitt krever 20 mann i døgnet å ha full overvåking av en person. Det betyr at man må prioritere og at man kan gjøre feil valg. Dessuten er ikke alle terrorister trent i Syria eller andre steder i utlandet. Det kan også være mennesker som lever tilsynelatende normalt i sitt hjemland. Derfor står man overfor noen svært vanskelige valg og noen svært tøffe erkjennelser om hva som er mulig å gjøre – og hvilken pris man er villig til å betale. Juristene i Norge har allerede diskutert disse spørsmålene i mange år, men debatten vil forhåpentligvis ikke avta i ren apati over alt som treffer oss av forferdelige nyheter. Det er dårlig nytt for demo kratiet i så fall. N oe som definitivt er dårlig nytt for demokratiet er angrepet på ytringsfriheten som terroren mot magasinet Charlie Hebdo representerer. Det eneste lyspunktet i etterkant, hvis man kan bruke et sånt ord, er at mange ser ut til å ha blitt tydeligere forsvarere av ytringsfriheten. I 2006, under den såkalte karikaturstriden, var ikke forsvaret like tydelig. Her hjemme ble redaktør Vebjørn Selbekk stående nesten alene da det stormet som verst. Juristkontakt intervjuet Selbekk i etterkant og han fortalte om hvordan den strategien den norske regjeringen valgte hadde lagt steiner til byrden. Daværende generalsekretær i Presse forbundet, Per Edgar Kokkvold, var imidlertid klar den gang og advarte overfor Juristkontakt mot aksept for den tanken at ytringer bør overlates til diplomater, antropologer, religions historikere og spesialpedagoger som har den nødvendige innsikt i potensielt krenkedes sjeleliv. Han har rett; da vil resultatet bli et ufritt samfunn i en slags falsk harmoni. Det er neppe en bærekraftig strategi for et sivilisert samfunn. Men hva skjer dersom samfunnet ikke klarer å beskytte mennesker som bruker sin rett til å ytre seg? I Frankrike var trusler mot Charlie Hebdo velkjent, men likevel gikk det galt. Ole-Martin Gangnes redaktør [email protected] Gulatings førstedame Aldri tidligere har Gulating lagmannsrett hatt en kvinne i førersetet. Magni Elsheim vil lede domstolen inn i en ny tid – uten å rive ned tradisjonene. Tekst: Karianne Grindem Foto: Thomas Haugersveen Utenfor det som blir Magni Elsheims (50) nye kontor, henger en lang rekke bilder. Hver gang en førstelagmann har gått av i Gulating lagmannsrett i Bergen, har han blitt fotografert og hengt opp i glass og ramme her. Hver gang har det vært en han, og hver gang har han vært gråhåret. Når Magni Elsheim nå blir første kvinnelige førstelagmann i Gulating står tradisjonen for fall. – Det er jo en forsamling med gråhårede menn, kan du si. Det har vært tatt fotografbilder hver gang noen har gått av. Så jeg har tenkt at jeg kanskje må be om å få bli tatt bilde av nå, sier Elsheim og ler. – For du vil ikke være en gråhåret kvinne ved siden av de gråhårede mennene? – Nei! Jeg må farge håret frem til jeg går av, ler hun. Juristkontakt 1 • 2015 Vi sitter på et kontor i Oslo Tingrett, som disponeres av Domstoladmi nistrasjonen. Magni Elsheim, som siden 2011 har vært styremedlem i Domstoladministrasjonen og nestleder siden 2013, har tatt seg tid til å møte oss her mens hun er på et kort besøk i Oslo. Utenfor vinduet er gatene fortsatt snøfrie, og et grått skylag har lagt seg over hovedstaden. Selv om kulden foreløpig ikke har tatt grep for fullt, er det likevel kaldt nok til at varmen slår velkomment imot en idet man kommer innenfor de høye, tunge tingrettsdørene. Nå har Elsheim tatt med seg frokosten inn hit. En baguett kjøpt på veien. – Ja, det ble en litt hektisk morgen, sier hun. – Er det ofte det? – Nei, ikke alltid. Men det er jo blitt litt mer hektisk nå enn å kun være dommer. Foreløpig da, jeg har jo ikke begynt. Det er jo litt ting å ordne, sier hun. Siden 2003 har Magni Elsheim vært lagdommer i Gulating lagmanns rett, etter å tidligere ha jobbet som konsernadvokat i Norsk Hydro. Når hun tar over etter Bjørn Solbakken nå i januar blir hun den første kvinnelige førstelagmann noen gang i Gulating, og den tredje i rekken på landsbasis etter Agnes Nygård Haug og Astrid Rønning. Men akkurat det har hun ikke tenkt så mye over. – Jeg har ikke noe spesielt syn på at jeg blir første kvinne. Jeg gleder meg først og fremst til jobben. Men selvfølgelig er det stor stas, sier hun. I dag er kvinner fortsatt i mindretall blant lederne i landets domstoler. Ved utgangen av 2014 var 23 av 66 domstolsledere i tingrettene kvinner, det vil si 35 prosent. I lagmannsrettene var det ingen, før Magni Elsheim tiltrer denne måneden. – Det har vært mannsstyrt i lang, lang tid så jeg tenker at det kanskje er på tide, uten at jeg tror det vil bli så stor forskjell av den grunn, sier hun. Men Elsheim legger til at hun tror kvinneandelen vil stige. – På jusstudiet er det veldig mange flinke jenter, og det er etter hvert blitt en ganske høy kvinneandel blant dommerne også. Dermed er det mange aktuelle kandidater, så jeg tenker at antallet vil gå opp, sier hun. Må utvikles Magni Elsheim mener det å henge med i tiden, og tilpasse seg den utviklingen som skjer i samfunnet, er en av de største utfordringene for dagens domstoler i Norge. Som ny leder av Gulating lagmannsrett er det en utfordring hun er klar til å ta på seg. – Domstolene har i dag et veldig godt omdømme i befolkningen, og norske domstoler er i europeisk sam- 7 menheng veldig effektive. Utford ringen blir å bevare den posisjonen. For å gjøre det tenker jeg at man må drive med kontinuerlig og systematisk utviklingsarbeid. Det er viktig å sitte langt framme på stolen og følge med på de endringene som skjer i verden rundt, slik at man tilpasser seg virkeligheten i den grad det er nødvendig, sier hun. Elsheim tenker blant annet på befolkningsveksten. Med flere folk følger flere saker, og mer kompliserte saker. Økt innvandring fører også til økt tolkebruk. – Det er mange trekk som gjør at man ikke bare kan fortsette som før. Vi står også overfor en ganske stor digitalisering, og det er noe med å gå inn i en ny tid uten å rive ned det byggverket man allerede har, og som står veldig stødig. Domstolen er, og skal være et tradisjonsbundet sted, men det betyr ikke at man ikke skal følge med i tiden, sier Elsheim. Og når hun først var inne på utfordringer: Nå mener hun det er på tide at politikerne får øynene opp for at domstolen trenger mer ressurser. – Domstolen konkurrerer om ressursene med blant annet politiet og kriminalomsorgen. Alle andre områder i justissektoren har egentlig større fokus enn domstolen. Vi har rett og slett problemer med å trenge gjennom støymuren og få de ressursene som er nødvendig, sier hun. Siden andre etater innen justissektoren har behov som kanskje er mer synlige for folk flest, tror hun at domstolene havner bakerst i rekken. Slik det er nå mener hun budsjettsituasjonen er veldig stram. – Jeg kan nesten si det så sterkt som at uten sykemeldinger i domstolen hadde man måtte nedlegge driften. Man bruker sykepengerefusjoner til å drive domstolen med, og kommende år er vi også pålagt å kutte, sier hun. Elsheim høres nesten oppgitt ut, og tar en liten pause før hun fortsetter. – Man kan stille spørsmålstegn ved om domstolen som en tredje statsmakt 8 skal måtte konkurrere med politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg på den måten. Man burde kanskje se på alternative måter for finansiering av domstolen, sier hun. Surfer i Frankrike I tillegg til et stort juridisk engasjement, har Magni Elsheim også en stor lidenskap for trening. Dermed er hun ofte å se oppe i byfjellene i Bergen, iført treningstøy mens hun tar seg i vei mot toppen. – Hver morgen når jeg våkner tenker jeg: «Hvordan kan jeg få trimmet i dag», ler hun. For Elsheim ler mye. Stemmen som akkurat har vært seriøs og myndig skifter ofte til lattermild og humørfylt. Domstolene har i dag et veldig godt omdømme i befolkningen. Utfordringen blir å bevare den posisjonen – Men det er ikke alltid jeg får trent da, så det blir ikke hver dag. Men fire ganger i uken i hvert fall, av og til fem. Det er en av de tingene jeg prioritere veldig, veldig høyt, sier hun. Når hun starter i ny jobb, er dette en av de tingene hun ikke har tenkt å redusere på. Dessuten er det når hun er ute og trimmer at de gode ideene kommer. De kommer oftest når hun er ute og løper alene. Men det kan snike seg inn en og annen ide når hun surfer i Frankrike også. Her har familien et feriehus, kun et steinkast fra sjøen. Og sammen med både mannen og tvillingene på 19 år har hun de siste årene kastet seg på surfebrettet. – Jeg driver med vindsurfing, ikke bølgesurfing. Det er på et relativt amatørmessig nivå. Du må ikke gi inntrykk av at jeg er spesielt flink for det er jeg ikke, sier hun, og så bryter hun på nytt ut i latter. – Men det er veldig, veldig gøy. Det er noen få øyeblikk hvor du får det til i et lite minutt, og da er det kjempegøy, sier hun. Magni Elsheim beskrives som både jordnær, aktiv og faglig flink. Ifølge kollega og venninne Berit Moldskred Mo har hun en enormt stor arbeidskapasitet og flommer i tillegg over av godt humør. Og så er hun et A-menneske. Skulle du være gjest hos Magni Elsheim kan du ikke unngå å merke det. – Når hun har besøk i Frankrike spiller hun tennis før besøket våkner. Og de må opp og spise frokost i normal tid så de ikke kommer i utakt med lunsjen, sier Berit Moldskred Mo. Magni Elsheim innrømmer at hun står opp tidlig for å få trent i utlandet. Særlig fordi det er varmt. Og i deres hus er det ganske riktig, ingen som er syvsovere. – Det er ingen som får sove lenge når de er på besøk hos oss, sier hun. – Vekker du dem da? – Stort sett. Man må opp og få brukt dagen. Når det begynner å nærme seg nitiden synes jeg det er på tide å komme seg opp, ler hun. Godt bevart hemmelighet At Magni Elsheim skulle velge jussen kom nok ikke som noen overraskelse på omgivelsene. Hun er født inn i en familie av jurister. Både far, bestefar, tante og bror har samme yrke. Også mannen hennes og svigerinnen er jurister. – Så det var ikke et spenstig valg, smiler hun. – Er det mye jusprat når familien møtes? – Ja, litt. Men ikke bare. Men jeg er vokst opp med kunnskap om jus og rettsvesen. Min far har faktisk vært dommer i samme domstol som meg. En periode var vi dommere der begge to, sier hun. Interessen for juridiske spørsmål har nemlig alltid vært der. Hun kunne ikke tenke seg å jobbe med noe annet. Elsheim likte å være jusstudent, hun Juristkontakt 1 • 2015 likte å være advokat og hun likte å være dommer. Dommer kanskje aller mest. – Det er jo et lite munnhell hos oss som sier at «det er en godt bevart hemmelighet hvor kjekt det er å være dommer». I motsetning til det mange tror, er det en svært variert jobb. Du får innsyn i utrolig mange skjebner, i forskjellige livsområder, delvis bare ved å sitte i ro i retten og lytte. Jeg er nysgjerrig av natur og ofte er det ikke bare jusen i seg selv som er interessant, men også tingene rundt. Det å gå på befaring for eksempel, og se hvordan ting henger sammen, det er veldig interessant, sier hun. For Elsheim, som er veldig sosial passet det også utmerket å jobbe i lagmannsretten, hvor hun var en av minst tre dommere. – Ja, jeg må nok si at jeg er en ganske sosial person. Så jeg liker veldig godt det elementet vi har i lagmannsretten med at vi alltid er minst tre, sier hun. Den mye debatterte juryordningen er hun derimot kritisk til. Høyre og Frp fastslo i regjeringserklæringen at juryordningen skal endres, og Arbeiderpartiet har gått inn for å erstatte den med en meddomsrett. I desember fremmet også KrF formelt forslag om å fjerne juryordningen. Dermed er det flertall på Stortinget for en endring. Magni Elsheim mener også at det er grunn til å vurdere om den er moden for avvikling. – Det er all mulig grunn til å sette den i et kritisk søkelys. Det er en veldig ressurskrevende modell, og jeg tenker at det finnes enklere modeller som kan gi vel så mye rettssikkerhet. Kanskje hadde ordningen vi har i meddomsrettssaker fungert godt også i de sakene som i dag går med jury, sier hun. de store dørene i det ærverdige bygget. Elsheim er klar for nye arbeidsoppgaver i Bergen. – Det blir spennende og det blir noe nytt. Selv om folkene jeg jobber med er de samme, er oppgavene mine nye, sier hun, og legger til at hun er glad i utfordringer. At disse utfordringene blir i nettopp Gulating lagmannsrett, passer henne godt. Elsheim er full av lovord om denne domstolen, både de flinke folkene, arbeidsmiljøet og bygget. – Vi har jo et veldig flott nytt bygg!, sier hun. – Så jeg ser frem til nye utfordringer der. Jeg er glad i litt forandring, liker at det skjer noe nytt. – Hvordan tror du at du blir som leder? – Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg håper at jeg skal være åpen og lyttende og tåle korrektiv. Det håper jeg at de gir meg, for det tror jeg alle trenger å få. Særlig i en sånn jobb, sier hun. 35 TLF Spennende Magni Elsheim har spist opp frokosten, utenfor holder gråværet fortsatt et godt tak over Oslo. Vi går ut av kontoret, ut i hallen i Oslo Tingrett og ut av Juristkontakt 1 • 2015 9 Fortsatt for få vareteksceller Hver uke må politiet på Romerike løslate personer på grunn av for få varetektsplasser. I perioden 1. august til 27. november i fjor måtte politiet på Romerike løslate rundt ti varetektsfanger på grunn av fulle fengsler. I tillegg slapp cirka 43 personer å bli framstilt for fengsling, fordi politiet vurderte det som «bortkastet tid og ressurser» da det uansett ikke var varetektsplasser å oppdrive, skriver Romerikes Blad. Tallene kommer fram i en inspeksjonsrapport fra statsadvokatene, etter et tilsyn ved Romerike politidistrikt i slutten av november i fjor. – Vi står ukentlig overfor vanskelige prioriteringer på grunn av mangel på varetektsplasser. Det oppleves som problematisk når personer som etter vår mening burde vært varetektsfengslet, slippes fri, sier påtaleleder i Romerike politidistrikt, Åse Kjustad Eriksson til Romerikes Blad. Det er vinningskriminelle, smuglere og mennesker som kommer ulovlig til landet eller med falske papirer som politiet ofte ser seg nødt til å slippe fri. Tidligere CIA-sjef kan bli tiltalt FBI og påtalemyndigheten i USA anbefaler at det tas ut tiltale mot tidligere general og CIA-sjef David Petraeus for å ha lekket klassifiserte opplysninger til en elskerinne. New York Times skriver ifølge NTB at justisdepartementets etterforskning fokuserer på om Petraeus ga Paula Broadwell, en offiser som var i gang med å skrive biografien om ham, tilgang til hans e-postkonto i CIA og Økt tillit til politiet En innbyggerundersøkelse viser at nesten ni av ti nordmenn har svært høy eller ganske høy tillit til politiet. 89 prosent av befolkningen har svært høy eller ganske høy tillit til politiet. Det har vært en kraftig økning i tillit siden målingen i 2012 da 80 prosent svarte det samme. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier at det er betryggende at tilliten til politiet har økt betydelig siden 2012. – Jeg velger å tro at noe av økningen kan tilskrives at publikum opplever at politiet har gjennomført forbedringer etter terror hendelsen 22. juli 2011 og påfølgende kritikk av politiet, sier han. 10 annen klassifisert informasjon. Det blir dermed justisminister Eric Holders oppgave å bestemme om han vil ta ut tiltale mot Petraeus, som i 2012 sa opp stillingen som CIA-direktør da affæren med Broadwell ble kjent. New York Times skriver at Petraeus avviser at han ga Broadwell hemmelig informasjon, og at han derfor ikke er interessert i å inngå en avtale med påtalemyndigheten. – Arbeidsmiljøloven endret før påske 28. januar planlegger saksordførerne Arve Kambe (H) og Erlend Viborg (Frp) å legge frem det første utkastet til innstilling til endringer i arbeids miljøloven. En drøy måned senere, den 17. mars, skal arbeids- og sosialkomiteen avgi sin innstilling, slik at Stortinget behandler saken uken etterpå. – Det betyr at arbeidsmiljøloven blir endret før påske, sier Kambe til Dagens Næringsliv. Han kan ifølge avisen ikke si når endringene vil tre i kraft, men utelukker ikke at noen kan bli gjeldende allerede fra 1. juli i år. Regjeringspartiene er avhengige av støtte fra Venstre eller KrF for å få endringene gjennom. Regjeringens forslag om å myke opp en rekke arbeidstidsbestemmelser og å tillate midlertidige ansettelser i inntil ett år, møter store protester fra fagbevegelsen og LO, YS og Unio har oppfordret sine medlemmer til å delta i en politisk streik 28 januar. Akademikerne er ikke med på dette. – Akademikerne har fått gjennomslag for flere viktige saker i lovutkastet, selv om vi også er uenige med regjeringen på en del punkter. Derfor ser vi ingen grunn til å gå til en politisk streik, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Han understreker at han har respekt for at de andre hovedorganisasjonene vurderer saken annerledes. Øker maksimal minstetid og tidsramme ved forvaring Maksimal minstetid ved forvaring er nå utvidet, slik at den kan fastsettes med utgangspunkt i når det ville vært aktuelt med prøveløslatelse ved ordinær fengselsstraff. Maksimal tidsramme ved forvaring er utvidet til 30 år for forbrytelser med en strafferamme på fengsel i 30 år, slik at maksimal tidsramme vil tilsvare maksimal ordinær fengselsstraff. Juristkontakt 1 • 2015 Enige om rammer for leie av fengsel i Nederland Norge og Nederland har kommet til enighet om finansielle rammer for en eventuell avtale om leie av soningsplasser i Nederland. Det er fengselet Norgerhaven med 242 plasser i Veenhuizen nord i Nederland som er aktuelt for leie. Fengselet er tenkt organisert som en avdeling under Ullersmo fengsel og skal ledes av en norsk direktør. Ved soning i det nederlandske fengselet er det norsk straffegjennomføringslov som skal gjelde, og innsatte skal beholde tilsvarende rettigheter som de ville hatt ved soning i et norsk fengsel, skriver departementet i en pressemelding. Jusstudent frikjent for eksamensfusk Gulating lagmannsrett slo på slutten av fjoråret fast at en student ikke jukset på sin eksamen i 2012. Jusstudenten Martin Seglen Baadshaug gikk til sak etter å ha fått eksamenen i forvaltningsrett annullert og blitt utestengt fra Universitetet i Bergen. Like før jul vant han imidlertid fram i lagmannsretten. Vedtaket om annullering av eksamen og utestenging ble kjent ikke gyldig. Retten slår ifølge Bergens Tidende fast at studentens handlinger ikke hadde elementer av «uredelig eller uhederlig atferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel». Stridens kjerne gjaldt notater Baadshaug hadde hatt liggende på pulten da eksamensvaktene foretok bokkontroll før eksamenen startet. Notatene ble inndratt før oppgaven ble utlevert, og Baadshaug fikk avlegge sin eksamen. I ettertid valgte derimot universitetet å annullere eksamenen. Staten må også betale nær 125.000 kroner i saks kostnader. Føyen og Torkildsen fusjonerer Advokatfirmaene Føyen og Torkildsen & Co fusjonerer. Navnet på det nye selskapet blir Advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Fusjonen skjer med regnskapsmessig virkning fra 1. januar – praktisk gjelder sammenslåingen fra 1. april. – Markedet og klientenes behov endrer seg. Det stilles andre krav til oss som advokater og rådgivere. Vi skal ligge lengst fremme i å innfri og overgå klientenes forventninger, sier styreleder i Føyen, Ottar F. Egset i en pressemelding. Egset blir styreleder i det sammenslåtte selskapet, som vil bestå av ca 90 medarbeidere, hvorav 29 er partnere. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden «Selvfølgelig skal politimestrene kunne uttale seg om administrative forhold, herunder også om bevilgningsspørsmål. Men det er måten det gjøres på som vi av og til føler oss noe beklemt over i departementet. Jeg vil derfor be om at man er forsiktig både med ordvalg og innhold.» (Underdirektør Smedsrud i Justisdepartementet på politimestermøte) Juristkontakt for 30 år siden «Det kan forkorte en lang togreise å oppdage at kvinnen eller mannen vis-a-vis også er jurist.» (Derfor er det praktisk å bære Juristforbundets jakkemerke med forbundets emblem, reklamerer forbundet) Juristkontakt for 20 år siden «Arafat har utpreget humoristisk sans, hvilket kom til utrykk i uformelle samtaler i mindre grupper.» (Politimester Arnstein Øverkil var personlig rådgiver for PLO-leder Arafat – og ”slo ei trønderskrøne i Arafat”) Juristkontakt for 10 år siden «Justisminister Odd Einar Dørum sammenlikner navnebyttet fra Kripos til Nye Kripos med det som skjedde da Scotland Yard ble New Scotland Yard.» (Kripos var bra, og Nye Kripos skal bli enda bedre, sier Dørum) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no Translations Juristkontakt 1 • 2015 11 Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto – Rettssikkerheten krenkes bak murene, sier menneskerettsforkjemper Norske myndigheter uten oversikt over bruk av isolasjon Norske myndigheter vet ikke hvor mange, hvor ofte, eller hvor lenge innsatte i norske fengsler utsettes for bruk av isolasjon. Grove anslag antyder at 5-10 prosent av fangebefolkningen sitter i isolasjon til enhver tid. Nå avdekker en masteroppgave at det bak murene benyttes isolasjon i strid med gjeldende regelverk og utenfor samfunnets kontroll. Tekst: Tore Letvik Tidligere leder av Juss-Buss, nå seniorkonsulent ved Norsk senter for menneskerettigheter og leder i Retts politisk forening, Marit Lomundal Sæther, står bak masteroppgaven. Hun er rystet over funn hun gjorde i sin undersøkelse av kriminalomsorgens vedtak og internkontroll av isolasjonsbruken. – Manglende oversikt og kontroll med bruken av isolasjon i fengslene, og store feil og mangler ved saksbehandlingen truer, etter min mening, de innsattes rettssikkerhet, sier Lomundal Sæther til Juristkontakt. Nå varsler Kriminalomsorgs myndighetene tiltak som kan føre til bedre oversikt og skjerpet kontroll med isolasjonsbruken. I sin masteroppgave peker Lomundal Sæther på at den personlige frihet er et av de mest grunnleggende rettsgoder. – Den personlige frihet er beskyttet i nasjonal og internasjonal lovgivning. Rettigheten er imidlertid ikke absolutt, og det finnes ulike former for inngrep i den personlige frihet. Myndighetenes utøvelse av straff i form av fengsling utgjør et av de mest alvorlige inngrepene. Bruk av isolasjon i fengsel, ved at fangen er avstengt fra kontakt med andre fanger, innebærer en ytterligere innskrenkning av den personlige friheten. Det er akseptert at isolasjon kan ha negativ effekt på mental, somatisk og sosial helse. Belastningen på et menneske som er utsatt for isolasjon starter tidlig og virkninger kan oppstå etter kort tid, samtidig som risikoen for skadevirkninger øker over tid. Graden av alvorlighet i inngrep og skadevirkninger tilsier at det er et stort behov for rettssikkerhetsgarantier i form av kontrollog overprøvingsordninger, understreker Lomundal Sæther. Skriftlig klage – uten penn For offentligheten og den menige mann og kvinne er straffeprosessen mot lovbrytere åpen og tilgjengelig gjennom hovedforhandlingene i domstolene. Etter at lovbryterne er dømt 14 Marit Lomundal Sæther, seniorkonsulent ved Norsk senter for menneskerettigheter, mener innsattes rettssikkerhet er truet. og påbegynner soningen av en eventuell fengselsstraff, er det fengslene og kriminalomsorgen som står for straffegjennomføringen. De innsatte er da langt på vei prisgitt at fengslene praktiserer en human fangebehandling og at gjeldende regler følges. Innsatte som av ulike årsaker blir utelukket fra fellesskapet, og plasseres på enecelle, må levere skriftlig klage over isolasjonen dersom de vil protestere mot vedtaket. Lomundal Sæthers masteroppgave avslører at det allerede her kan foreligge en grunnleggende svikt ved at innsatte fratas penn og papir ved overføring til isolasjon. Det er straffegjennomføringsloven som gir hjemmel til bruk av isolasjon Juristkontakt 1 • 2015 Det kan stilles spørsmål ved om klagemuligheten er reell Meldingen ble i det aktuelle tilfellet sendt til KDI hele to måneder etter lovpålagt frist. I sin masteroppgave gransket Lomundal Sæther syv fangesaksmapper, som var innmeldt til KDI våren 2014. – I praksis hadde alle de syv vært isolert i mer enn 100 dager, og alle hadde vært isolert flere ganger gjennom soningen, eller under hele soningen, sier Lomundal Sæther, som undersøkte kontrollen av isolasjonsvedtakene både fra inneværende og tidligere isolasjonsperioder. Det totale antallet isolerte fanger er i følge kriminalomsorgens dagsmålinger i snitt på 236. Oversikt fra KDI over meldinger om isolerte fanger våren 2014 indikerer at det til enhver tid sitter omtrent 9 fanger i snitt som har vært isolert i mer enn 42 dager. Det store flertallet sitter dermed isolert i en kortere periode enn 42 dager, heter det i masteroppgaven. Lomundal Sæther understreker der at de syv utvalgte fangene derfor ikke representerer en ”ordinær» gruppe isolerte fanger. – Utvalget er likevel interessant. I og med de lange isolasjonsperiodene genererer utvalget mange vedtak om isolasjon som er underlagt lovpålagt kontroll. Utvalget representerer i tillegg en gruppe som har et særskilt behov for rettssikkerhet i og med de lange isolasjonsperiodene, sier hun. Langtidsisolerte og regler om rapportering og kontrolltiltak. I følge reglene for bruk av isolasjon, eller utelukkelse fra fellesskapet, som er begrepet kriminalomsorgen selv bruker, skal fengselet avgi en rapport om isolasjonen til overordnet fengselsregion dersom fangen isoleres i mer enn 14 dager. Masteroppgaven avslørte flere brudd på loven. I ett tilfelle gikk det 34 dager fra første isolasjonsvedtak til Juristkontakt 1 • 2015 det ble rapportert til regionen. Regionen etterspurte en måned etter innrapporteringen mer informasjon fra fengselet. Regionens første vedtak om isolasjon ble fattet etter ytterligere fem uker. Kontrollen ble dermed uført 103 dager etter fengselets vedtak – 89 dager etter den lovpålagte fristen. Hvis isolasjonen varer i mer enn 42 dager, skal regionen rapportere til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). I masteroppgaven gis en kort presentasjon av de isolerte fangene i anonymisert form: ”Kim» er i begynnelsen av 30-årene og soner en dom på forvaring. Han har vært isolert i mer enn ett år, kun avbrutt av et forsøk på opphold i fellesskapsavdeling på 1,5 time da han hadde vært isolert i ett år. Grunnlaget for isolasjonen er forebyggende tiltak etter strgjfl. §37 første ledd bokstav b), d) og e). ”Kim» har klaget på vedtak om isolasjon 5 ganger. 15 Vi erkjenner at det har tatt lang tid å få på plass et godt registreringssystem ”Åge» er i slutten av 30-årene og soner en dom på forvaring. Etter 346 dager i isolasjon ble han overført til psykiatrisk institusjon hvor han hadde opphold i ca. en måned. Tilbake i fengselet ble han på nytt isolert. Grunnlaget for isolasjonen er forebyggende tiltak etter §37 første ledd bokstav b) og e). ”Åge» har aldri klaget på vedtak om isolasjon. ”Are» er i begynnelsen av 40-årene og soner en ubetinget dom. Som følge av omstruktureringer i kriminalomsorgen ble ”Are» tvangsflyttet fra et fengsel til et annet. Umiddelbart etter tvangsflyttingen ville han isoleres, og satt isolert i 47 dager, jf. §37 åttende ledd. Etter ca. 3 måneder i fellesskap ble han igjen isolert, først i 16 dager i medhold av §37 første ledd e) som følge av mistanke om distribusjon av narkotika. Deretter etter §37 åttende ledd som følge av eget ønske. Til sammen i 134 dager. ”Are» har aldri klaget på vedtak om isolasjon. ”Karl» er i begynnelsen av 40-årene og soner en ubetinget dom. Han har vært isolert i mange perioder gjennom soningen. Etter en lengre periode på 116 dager i isolasjon ble han prøvd i fellesskap, men ble satt tilbake på isolasjon dagen etter. Da satt han isolert i ytterligere 51 dager. Siste isolasjonsperiode ble avbrutt av at ”Karl» ble flyttet til et annet fengsel. Der hadde han fellesskap før han etter i underkant av to måneder igjen ble isolert. Grunnlaget for isolasjon er forebyggende tiltak etter §37 første ledd bokstav e). ”Karl» har klaget på vedtak om isolasjon 4 ganger, samt at hans advokat har sendt inn en klage. ”Mads» er i begynnelsen av 40-årene og soner en ubetinget dom. 16 Direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan, tar nå grep for å etablere registreringssystemer som gir oversikt over bruken av isolasjon og nye retningslinjer for håndteringen av isolasjonssaker i fengslene. (Foto: Rolf Øhman, Aftenposten) Han har vært isolert i mer enn ett år uten kontakt med andre fanger.93 Grunnlaget for isolasjonen er eget ønske etter §37 åttende ledd. Han vil bare være alene. ”Mads» har klaget på vedtak om isolasjon 7 ganger. ”Georg» er i begynnelsen av 40-årene og soner en dom på forvaring. Han har vært isolert i lange perioder under sin soning, blant annet i en periode på 350 dager i 2012/2013 før han ble overført til annet fengsel for ”avlastning». I underkant av en måned etter at han kom tilbake til det opprinnelige fengselet ble han isolert på nytt. Han har vært isolert siden. Grunnlaget for isolasjon er forebyggende tiltak etter §37 første ledd bokstav e). ”Georg» har klaget på isolasjon én gang via advokat. ”Filip”95 er i begynnelsen av 30-årene og soner en ubetinget dom. Han har vært isolert under hele soningen av frykt for medinnsatte. Juristkontakt 1 • 2015 Grunnlaget for isolasjon er eget ønske etter §37 åttende ledd. ”Filip» har aldri klaget på vedtak om isolasjon. Vanskelig klageprosess 4 av de 7 fangesaksmappene som ble gjennomgått inneholdt totalt 17 klager. Ingen av klagesakene førte til endring eller omgjøring av isolasjonsvedtaket. – De aller fleste av isolasjonsvedtakene jeg gjennomgikk var ikke påklaget. Dette kan ha flere årsaker, og det går utenfor oppgavens rammer å analysere årsaken til dette. Jeg vil imidlertid knytte noen bemerkninger til enkelte praktiske forhold som kan vanskeliggjøre klageadgangen, skriver Lomundal Sæther i masteroppgaven. Hun mener fangenes mulighet til å klage blir vanskeliggjort. – I enkelte av referansesakene fremstod det videre for meg som uklart om fangen hadde tilgang til nødvendigheter som penn og papir da de ble isolert. Nyhetsoppslag fra Ila fengsel- og forvaringsanstalt våren 2014 tilsier at fangen blir fratatt slike gjenstander i enkelte isolasjonssaker. Å få skrevet en klage er for fangen dermed praktisk umulig. I slike situasjoner vil forvaltningens generelle veiledningsplikt tilsi at fangen bistås av ansatte i fengselet med å få skrevet klagen. En slik løsning ivaretar imidlertid ikke hensynet til konfidensialitet. Det kan heller ikke ses bort fra at det i enkelte tilfeller kan oppleves vanskelig å etterspørre veiledning fra fengselet som fattet vedtaket, og i noen tilfeller den personen som fattet vedtaket. Bistand fra motpart oppleves heller ikke nødvendigvis som objektiv. I de tilfeller hvor fangen ikke har praktisk mulighet til å formulere en skriftlig klage kan det derfor stilles spørsmål ved om klagemuligheten er reell, og om hensynet til kontradiksjon således er ivaretatt, skriver Lomundal Sæther. Lang saksbehandlingstid Masteroppgaven viser at fanger som klarer å få levert en skriftlig klage på Juristkontakt 1 • 2015 isolasjon må smøre seg med en god porsjon tålmodighet. – Gjennomgangen av klagesaker viser at alle nivåene i kriminalomsorgen kan bidra til å redusere saksbehandlingstiden. Ved klage på vedtak fattet av regionen skal fengselet kun videresende klagen. Det bør være unødvendig å bruke flere dager på en slik videresending til overordnet forvaltningsorgan. Regionen bruker i sin tur flere uker på saksbehandling i ett tilfelle, og én dag i et annet. I de sakene der regionen allerede fattet vedtak, bør det ikke være nødvendig å bruke mer enn en dag på å uttale seg, mener Lomundal Sæther. Hun fant at KDI bruker 4 dager på saksbehandling i ett tilfelle, og flere uker i et annet. – Som følge av det alvorlige inngrepet og mulige skadevirkningene isolasjon kan medføre bør behandling av klage på isolasjonsvedtak prioriteres. Urettmessig isolasjon i over to måneder må kunne karakteriseres som et overgrep, og når saksbehandlingstiden gir rom for slikt tiltak er det tvilsomt om hensynet til forsvarlig saksbehandling er ivaretatt. Variasjonen i saksbehandlingstid på mellom fem uker og mer enn to måneder synes ut fra referansesakene som vilkårlig, og indikerer at hensynet til likebehandling ikke ivaretas i klagebehandlingen, skriver Lomundal Sæther. Etterlyser overprøvingsorgan I tillegg til å registrere at antall klager var få, reagerte hun også på at de er svært dårlig utformet. – Dette tyder på at fangene ikke forstår hva vedtakene innebærer. Noe som i seg selv ikke er så rart da selve vedtakene er svært dårlig utformet, sier hun. Lomundal Sæther fant at behandlingen av klagene i mange tilfeller ikke var i pakt med regelverket, og at saksbehandlingen av klagene tok uforholdsmessig lang tid, både i fengselet, i kriminalomsorgsregionene og i Kriminalomsorgsdirektoratet. Hun mener det nå må etableres ordninger som ivaretar innsattes rettssikkerhet på en bedre måte. – I og med at isolasjonsvedtak påfører innsatte belastninger som ikke kan tilbakeføres er det viktig å ha kontroll og overprøvingsordninger som er effektive. Domstolsprøving og klage til Sivilombudsmannen er dermed lite hensiktsmessig. Når kontrollordningene innad i kriminalomsorgen i tillegg fungerer dårlig, mener jeg at man må danne et uavhengig overprøvingsorgan, og i det minste gi fri rettshjelp i isolasjonssaker, sier Lomundal Sæther. Fri rettshjelp fra det offentlige gis i saker hvor en person har lav inntekt og et juridisk problem av stor velferdsmessig betydning, eksempelvis i saker om oppsigelse fra arbeidsplassen eller husleieforholdet. – Det er få inngrep som er så alvorlige mot en person som isolasjon, og få områder med så stort rom for myndighetsmisbruk. Når fangen samtidig står i fare for tap av helse, manglende kontakt med omverdenen og manglende mulighet til å betale for juridisk bistand, bør vedtak om isolasjon kvalifisere til fri rettshjelp fra det offentlige. I og med at fangebefolkninga er liten og isolasjon i følge menneskerettighetsorganer skal begrenses til ”exceptional circumstances», så vil heller ikke en slik utvidelse av ordninga få store økonomiske konsekvenser, mener hun. Etablerer registrering Allerede på slutten av 1990-tallet etterlyste Stortinget en oversikt fra regjeringen over bruken av isolasjon mot innsatte i norske fengsler. Mer enn 15 år etter har myndighetene fortsatt ingen slik oversikt. Dette på tross av at også internasjonale torturovervåkingskomiteer har trukket fram isolasjon som et av hovedproblemområdene i norsk fengselspraksis. Sist FNs torturkomite i 2012 hvor komiteen skriver følgende om norsk kriminalomsorg, bruken av isolasjon og mangel på oversikt: 17 Marit Lomundal Sæthers masteroppgave avdekket flere brudd på straffegjennomføringsloven. The Committee regrets the wide spread and, in some cases, the prolonged use of solitary confinement, which might constitute a violation of the Convention. While nothing with concern that almost one third of the cases concerned prisoners on remand, the Committee regrets that detailed statistics on the use and the length of solitary confinement are not yet available. The Committee also expresses its concern about the existing legal basis for the use of solitary confinement, as it is not formulated with sufficient precision, leaving the possibility for highly discretio nary decisions, which prevents the possi bility of administrative or judicial super vision. The Committee regrets that detainees are not always appropriately informed on the grounds for imposition of solitary confinement and that the systems for control and review do not appear to ensure that they enjoy appropriate legal protection (arts. 2, 11 and 16). In order to ensure full conformity with the Convention and taking into account the provisions of the United Nations Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners, the Committee urges the State party to: (a)Reduce the use of solitary confine ment to the situations that are strictly necessary; (b)Amend its legislative framework in order to limit the use of solitary con 18 Justisminister Anders Anundsen har blitt konfrontert med funnene i avhandlingen. (Foto: Thomas Haugersveen) finement to exceptional circum stances; (c) Guarantee due process rights of prisoners in decisions concerning solitary confinement; (d) Evaluate and assess the existing practice of the use of solitary confine ment and review the existing mecha nisms for control and legal remedies; (e) Establish a system in order to provide detailed statistics on the use of solitary confinement and disclose them publicly.» – I 2014 ble norske myndigheter bedt av den samme komiteen om å besvare spørsmål rundt oppfølging av de nevnte punktene under neste rapportering. Det skal skje i 2016, sier Lomundal Sæther til Juristkontakt. På slutten av 2012 begynte Kriminal omsorgsdirektoratet å hente inn sporadiske tall, som innebærer at det utføres dagsmålinger over isolerte fanger ved alle norske fengsler på en gitt dag. Tallene gir imidlertid kun et grovt anslag over bruken av isolasjon. Varsler nye tiltak I følge direktør i Kriminalomsorgs direktoratet, Marianne Vollan, er direktoratet nå i full gang med å innføre et system som skal gi oversikt over isolasjonsbruken. En arbeids- gruppe i KDI skal utarbeide en rapport som skal legges fram for direktøren i mai måned, og utarbeide nye retningslinjer som skal sendes ut på høring. – Kriminalomsorgen deler fullt ut synet på at isolasjon fra andre innsatte over lengre tid er skadelig, og vi erkjenner at det har tatt lang tid å få på plass et godt registreringssystem, skriver Vollan i en epost til Juristkontakt. Hun vedgår at registreringssystemet har vært for dårlig. – Det har tidligere ikke vært mulig å hente ut samlet statistikk over utelukkelser fra fellesskapet (isolasjon) i norske fengsler gjennom kriminalomsorgens datasystem. Det ble nylig implementert en funksjon som vil muliggjøre dette i fremtiden. Datamaterialet er fremdeles av begrenset omfang, og det gjenstår i tillegg noe bearbeidelse og kvalitetssikring av tallene som er lagt inn. På nåværende tidspunkt kan tallene derfor være misvisende, og vi ser oss derfor ikke i stand til å utlevere dem, skriver Vollan etter at Juristkontakt ba om å få vite hvor mange som satt i isolasjon per 1. desember 2014. Vollan forteller at direktoratet tar bruk av isolasjon på største alvor. – Vi arbeider også systematisk med den enkelte fange for å begrense skader som følge av isolasjon så langt som mulig. Hvordan dette gjøres, varierer fra innsatt Juristkontakt 1 • 2015 til innsatt, avhengig blant annet av deres egne ønsker og forutsetninger og av hensynet til sikkerhet. Kriminalomsorgens ansatte, tilgjengelig helsepersonell, skole og prestetjenesten bidrar til at isolasjonen aldri er total, skriver Vollan. Hun mener det også er viktig å få fram at begrepet isolasjon er avhengig av i hvilken grad en innsatt er utelukket fra felleskapet. ”FNs spesialrapportør for tortur benytter begrepet ”isolasjon» om situasjoner der innsatte tilbringer 22-24 timer i døgnet alene på cellen uten kontakt med andre fanger. Straffegjennomføringsloven (som gjelder fullbyrding av straff) inneholder ikke begrepet ”isolasjon», men bruker begrepene hel eller delvis ”utelukkelse» fra fangefellesskapet, skriver Vollan. Hun fortsetter: Det betyr at innsatte holdes helt eller delvis atskilt fra andre innsatte fordi man ønsker å forbygge uønsket atferd. Så lenge dette er nødvendig. Isolasjon vil derfor alltid være utelukkelse, men utelukkelse vil ikke alltid være å regne som isolasjon, eksempelvis dersom innsatte kun utelukkes fra fellesskapet i 2 timer for så å ha alminnelig fellesskap resten av dagen», i følge KDIdirektøren. Kriminalomsorgen kan beslutte hel eller delvis ”utelukkelse» fra fellesskapet etter bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 29 annet ledd (enerom med spesialtoalett for å avdekke rusmidler) og § 37 (Ute lukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak), 38 (Bruk av tvangsmidler i fengsel som sikkerhetscelle og sikkerhetsseng), 39 (24 timers umiddelbar utelukkelse som følge av brudd ved gjennomføring av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner) og 40 annet ledd bokstav d (utelukkelse fra fritidsfellesskapet der innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt reglene for ro, orden og disiplin ). Konfronterte justisministeren menneskerettigheters Occasional Paper Series og i Juss-Buss sin stensilserie. Nåværende leder for Juss-Buss, Hedda Larsen Borgan har konfrontert justisminister Anders Anundsen med funnene i avhandlingen. ”Oppgaven baseres på praksis fra enkeltvedtak i Kriminalomsorgen og avdekker dels graverende avvik fra regelverket. Hvordan har Regjeringa tenkt å følge opp disse funnene, spurte Larsen Borgan i sitt brev til justisministeren. I sitt svarbrev skriver Anundsen at utelukkelse fra felleskapet som et forebyggende tiltak er et inngripende tiltak, og at Europarådets torturkomite (CPT) og FN´s torturkomite (CAT) ved flere anledninger har gitt uttrykk for bekymring rundt bruken av isolasjon i norske fengsler. ”Kriminalomsorgen arbeider målrettet for å begrense bruken av isolasjon og avhjelpe skadevirkninger. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) Manglende oversikt og kontroll truer de innsattes rettssikkerhet opplyser at det er oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere praksis for utelukkelse i fengslene. Gruppens mandat er å foreta en kartlegging av praksis, og på grunnlag av denne foreslå eventuelle konkrete tiltak som kan bidra til forbedringer, skriver Anundsen som også viser til at kriminalomsorgen tar i bruk et nytt IKT-verktøy for å bedre registrering av bruk av isolasjon. Det er i denne sammenheng særlig viktig at KDI tar en kritisk evaluering av kontroll- og overprøvingsordningene, og fremmer forslag om gode alternativer til dagens ordning, sier Lomundal. Banksjef C. J. Eges Stipendielegat Legatet utdeler stipend ier til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22–35 år. Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis». Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår. Søknadsfrist 16. mars 2015 Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, Wikborg, Rein & Co. Advokatfirma DA Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen Marit Lomundal Sæthers master oppgave inngår nå i Norsk senter for Juristkontakt 1 • 2015 19 Det er styret i Universitets- og høyskolegruppen i Juristforbundet som har utarbeidet rapporten. F.v Michael Rummelhoff (seksjonskontakt Juristforbundet), Siri H. Nilssen (Universitetet i Agder), Geir-Bjarne Solborg Bendiksen, leder UH-gruppen (Universitetet i Tromsø), Marianne Seim (Universitetet i Bergen) og Jens-Petter Berg (Høgskolen i Oslo og Akershus). Ny undersøkelse Økt jusbehov i universitetsog høyskolesektoren Til tross for en markant økning av jurister og juridiske arbeidsoppgaver ved administrasjonene på universiteter og høyskoler: Sektorens raske utvikling gjør at utfordringene står i kø, ikke minst hvis Norge skal lykkes i den internasjonale kampen om forskningsmidler. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik Juristkontakt 1 • 2015 Juristforbundet har gjennomført en spørreundersøkelse om kompetansen i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) – nærmere bestemt den juridiske støttefunksjonen ved norske universiteter og høyskoler. Ifølge rapporten krever rask utvikling i sektoren solid juridisk kompetanse og behovet for dette har økt. ”Analysen viser at UH-sektoren i tillegg til å drive sin kjernevirksomhet innenfor forskning, utdanning, formidling og innovasjon, ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg at institusjonene er statlige forvaltningsorganer med virksomhet og utfordringer ut over universitets- og høyskolelovens regler. I dette perspektivet fremstår juristenes potensiale som lite utnyttet. Dette til tross for at jurister i UH-sektoren møter stor bredde i de juridiske arbeidsoppgavene og det er et voksende behov for juridisk kompetanse også innenfor IPR og rettighetsavklaringer, personvern, internkontrollsystemer i forskning, kontrakter, digitaliseringsutfordringer og håndtering av prosess (søksmål, politianmeldelser m.m.)», heter det i rapporten. – Det skjer mye i UH-sektoren for tiden. Sektoren opplever nå en langt større grad av internasjonalisering av både forskning, utdanning og krav til innovasjon enn for bare kort tid tilbake. Konkurransen om ekstern finansiering, næringslivssamarbeid og utnyttelse av forskningsresultater bidrar i større grad til juridiske utfordringer. Dette er spennende oppgaver som krever høy juridisk kompetanse. Universitetene og høyskolene står også overfor endringer knyttet til digitalisering av undervisning, eksamen og lærebøker. Her er det mange juridiske problemstillinger som må håndteres av jurister, sier Geir-Bjarne Solborg Bendiksen til Juristkontakt. Han arbeider som juridisk rådgiver ved Universitetet i Tromsø (UiT) og er leder for Universitets- og høyskolegruppen i Juristforbundet. Regjeringen har også et fokus på UH-sektoren. Både igangsatt arbeid med en stortingsmelding om strukturen i sektoren som skal legges fram våren 2015 og dens “Strategi for 21 forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU – Horisont 2020 og ERA», viser et økt behov for juridisk ekspertise, forteller Bendiksen. Krevende regelverk – For å styrke UH-sektorens internasjonale posisjon og muligheten for å lykkes i konkurransen om forskningsmidler, er det en sentral utfordring å sikre modernisering av det administrative støtteapparatet og økt grad av profesjonalisering av juridiske oppgaver. Like viktig som den overordnede beslutningen om hvor mange institusjoner vi skal ha i UH-sektoren, blir hvordan man organiserer seg internt og faktisk bruker den juridiske kompetansen på en mer effektiv og hensiktsmessig måte, sier han. Bendiksen peker på at for bedre kunne sette seg i posisjon til å oppnå store koordinatorprosjekter med bl.a. EU, må både universiteter og høyskoler bli langt bedre på håndteringen av egne søknads- og kontraktprosesser, samt ivaretagelse av sitt eierskap til immaterielle rettigheter (IPR). – Oppdragsforskning og utnyttelse av egne prosjektresultater i samarbeid med private næringsliv er også viktig. Stadig nye og krevende regelverk skaper utfordringer som gjør at UH-sektoren vil ha behov for solid juridisk kompetanse, sier han. – Hva kan konsekvensene være ved å ignorere dette behovet? – Kunnskapsdepartementets Forsk nings barometer for 2013 viser at de norske universitetene kommer dårlig ut i deltakelse i EUs 7. rammeprogram sammenlignet med universitetene i Sverige, Danmark og Finland. Faren ligger i at norsk UH-sektor vil kunne sakke enda mer akterut i konkurransen om eksternt finansierte forskningsmidler, næringslivssamarbeid og utnyttelse av forskningsresultater. Videre vil tilbudet både til ansatte og studenter i UH-sektoren kunne bli dårligere. Sektoren kan også bli mindre attraktivt som arbeidsgiver for jurister. Generelt kan det legges til at for all saksbehandling og rådgivning av juri- 22 Konsekvensene av å ikke sikre de juridiske arbeidsoppgavene i tilstrekkelig grad, kan gå utover enkeltpersoner, saker og institusjonenes integritet og omdømmebygging disk karakter, er det nødvendig at grunnleggende forvaltningsmessige krav til saksbehandlingen blir ivaretatt og her spiller juristen en viktig rolle. God og forsvarlig saksbehandling sikrer grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Konsekvensene av å ikke sikre de juridiske arbeidsoppgavene i tilstrekkelig grad, kan gå utover enkeltpersoner, saker og institusjonenes integritet og omdømmebygging, sier Bendiksen. – Har sektoren tatt inn over seg denne utviklingen? – Sektoren er absolutt på vei. Kunnskapsdepartementet har nedsatt en kommisjon som skal se på produktiviteten i UH-sektoren, herunder struktur og styring. Det blir svært spennende å se hvilke konklusjoner denne kommer med. Bruker ekstern hjelp Juristforbundets medlemsregister viser at antallet jurister i teknisk administrative stillinger ansatt i UH-sektoren har økt markant de siste ti årene; fra 44 til 111. Men undersøkelsen viser også at det fortsatt bare er totalt halvparten av respondentene som har jurist(er) ansatt, og at det er mer vanlig å ha ansatt en jurist ved universitetene enn ved høyskolene: 61 % av respondentene ved universitetene mot 45 % ved høyskolene. Undersøkelsen viser at 74 % av respondentene til tider benytter seg av ekstern juridisk kompetanse. – Ekstern kompetanse benyttes spesielt på fagområder innen personalsaker, kontraktsrett, immaterialrett (IPR) og kommersialisering. Slike saker er ofte vanskelige og krever forståelse både for et sammensatt regelverk, men også for institusjonenes egenart. Det kan være grunn til ettertanke når også 72 % av samtlige respondenter svarer at de benytter andre interne faggrupper til å løse oppgaver av juridisk karakter. I perioden fra 2010 til 2013 har 71 % av de respondentene som har svart at de benytter seg av juridisk ekstern bistand, søkt slik bistand 1–5 ganger. – Dette kan indikere at behovet for ekstern juridisk bistand ikke er så stort eller at behovet i ikke tilstrekkelig grad er sett av arbeidsgiver, sier Bendiksen. Én respondent i undersøkelsen sier at den situasjonen at de ikke har noen jurist ansatt, kan ha medført at “…vi unnlater å søke bistand når vi burde det, eller søker bistand for sent». Andre sier de ikke har noen jurist i egen enhet, men får “svært god og relevant bistand fra jurist i rektors stab». En tredje respondent viser til at det hele tiden vil være saker som har element av juss i seg og at «…ein del saker behandlar vi sjølv, i andre saker kjøper vi juridisk kompetanse». – Får det noen konsekvenser at mange velger ekstern juridisk kompetanse? – Ja, det er klart. Mest kritisk er det kanskje at disse institusjonene ikke får bygget opp tilstrekkelig intern kompetanse til å møte de juridiske utfordringene sektoren står overfor. Dersom ekstern juridisk kompetanse kobles på sent i saksforløpet, kan dette gå utover kvaliteten og forsvarligheten i saksbehandlingen. Det kan også ha betydning for i hvilken grad institusjonene anerkjenner de juridiske oppgavene institusjonene i realiteten har. Videre får det økonomiske konsekvenser ved at det koster mye å kjøpe juridisk hjelp hos eksterne advokater. – Involvert for sent 40 % av respondentene gir uttrykk for at “juristene ofte blir involvert på et for Juristkontakt 1 • 2015 sent tidspunkt i saksbehandlingen». Over 60 % er enige i at “jurister burde benyttes mer aktivt for å forebygge saker og jobbe mer preventivt». – Er ikke arbeidsgiveren nok bevisst på det juridiske behovet? – Undersøkelsen indikerer at arbeidsgiver ikke i tilstrekkelig grad ser bredden i juristens kompetanse og dermed ikke utnytter deres kompetanse til fulle. Kun 5,6 % av respondentene har selv juridikum. Undersøkelsen peker her på to dilemmaer. De respondentene som ikke har ansatt jurister ser muligens ikke behovet for eller verdien av den juridiske kompetansen, mens de som har ansatt jurist ikke evner å benytte dem fullt ut på en effektiv og hensiktsmessig måte. Kanskje mener de at andre utdanningsgruppers erfaring med juridiske problemstillinger kan erstatte juristens kompetanse, eller dette skyldes at arbeidsgiver ikke ser de juridiske oppgavene i enheten, sier Bendiksen. – Jobber man ikke nok preventivt? – Det er vanskelig å svare entydig på dette. Imidlertid kan det sies at skal det jobbes preventivt med juridiske spørsmål, er juridisk kompetanse nødvendig. Én respondent sies for eksempel at “det er ikke tradisjon eller kultur for å bruke den ekspertisen juristene våre har». Andre igjen sier at “det er etter mitt skjønn behov for å styrke juridisk kompetanse på fakultet og sentralenheter slik at terskelen for å søke og få juridisk bistand senkes». Ved å ansette egen jurist eller benytte de jurister som allerede finnes i organisasjon mer aktivt, kunne en forebygge saker og jobbe mer preventivt. Undersøkelsen peker på behov for robuste fagmiljøer. – Først og fremst vil et robust juridisk fagmiljø gi økt grad av profesjonalitet i juridiske spørsmål. Dette er også en del av institusjonenes omdømmebygging. Undersøkelsen peker på at arbeidsgiverne ville hatt mye å tjene på at bl.a. juristenes rolle og funksjoner burde gjennomgås kritisk med fokus både på hva de egentlig burde og er best egnet til å holde på med av arbeidsoppgaver, slik at arbeidsgiver oppnår en mer hensiktsmessig utnyttelse av juristens kompetanse. – Ved å involvere juristene på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, vil bedre kvalitetssikring oppnås og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Dette betyr bl.a. at alle typer saker bør inngå i en struktur og en linje hvor også juridisk saksbehandling omfattes. For de vitenskapelig ansatte betyr dette at de vil få frigjort mer tid til forskning, ved å aktivt benytte juristenes kompetanse i for eksempel forhandlings-, søknads-, og kontraktsprosesser. Dette vil også gi studenter, ansatte og eksterne parter en troverdig oppfatning av saksbehandlingen ved institusjonen, sier Geir-Bjarne Solborg Bendiksen. Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no Juristkontakt 1 • 2015 23 Tversoverjuristen Med juridikum i baklomma har han gjort en reise på tvers av etater og geografi. Han nådde de store høyder, og var stadig i offentlighetens rampelys. Men han har også fått på ”propellen» og erfart kritikkens dype bølgedaler. Alltid ulastelig antrukket og med et glimt i øyet. Møt den nå pensjonerte, men fortsatt brennende aktive tversoverjuristen, Rolf B. Wegner. Tekst og foto: Tore Letvik Allerede i innledningen til dette intervjuet får korrekthet og perfeksjonisme en helt ny betydning. Selv når det gjelder Wegner, som gjennom hele sin karriere har vært kjent for å være korrekt. Da vi ringer ham og spør om et intervju, er svaret et hjertelig ja. Så var det tidspunktet for avtalen da… – Skal vi si tirsdag den 11. november, spør Wegner. Ja, det passer bra, sier jeg. Da sier vi klokka 11, sier Wegner. – Jo takk, sier jeg. Før det i neste øyeblikk går opp for meg. Selv ikke tidspunktet for intervjuet med denne mannen skulle få lov til å være 24 usynkront eller tilfeldig. Den 11/11 – klokka 11! Rolf B. Wegner kommer til resepsjonen i Juristenes hus i Oslo. Ikke overraskende entrer han bygningen på slaget 11. Vi finner et møterom og setter seg oss ned. Foran meg sitter en levende legende innen norsk kriminalomsorg og justisvesen. Lun, med et skarpt blikk, og alltid klar med en snusfornuftig, og også ofte humoristisk kommentar. For anledningen med en rød tversover, glinsende under haken. Tversoveren er sågar dekorert med små riksvåpen-emblemer. – Den er vel nærmest blitt ditt varemerke den der, sier jeg, og kaster et blikk på tversoversløyfen, eller propellen, som den også kalles. – Jo, det kan virke sånn, men helt utilsiktet. Av en eller annen grunn kom tversoveren på under studiene, og siden den gang har slips aldri vært noe for meg, sier Wegner. Dermed fikk han aldri slips til farsdagen, som mange andre fedre. Sløyfer derimot! – Det har rett og slett bare blitt flere og flere sløyfer og i dag har jeg et stort lager av slike, i ulike farger og ulikt materiale. Én er sågar av keramikk, men den blir for tung til å ha rundt halsen, så den ligger stort sett i ro. Det samme med de jeg har i selskinn og mink, sier Wegner. Å holde seg i ro kan ingen påstå at den nå 74 år gamle tversoverjuristen har gjort. Etter at han tok juridikum i 1967 har han vært på kryss og tvers og høyt og lavt i Justis-Norge og nærmest støvsugd ulike posisjoner og justisetater for erfaring. Først som dommerfullmektig i Horten fra 1967-1969. Før han var politifullmektig ved Romerike politikammer fra 1969-1972 og deretter riksadvokatfullmektig fra 19721974, og politiadjutant og undervisningsleder ved Politiskolen i årene 1974-1980, hvor han blant annet skrev flere lærebøker. Deretter bar det nordover for mannen med propellen. I 1980 søkte han og fikk jobben som politimester i Bodø, hvor han i kraft av å være politimester også var sjef for Hovedredningssentralen Nord-Norge og sjef for Overvåkingstjenesten i nord. Politimester i Bergen Fortsatt var Rolf B. Wegner relativt ukjent for den menige mann og kvinne i Norge. Noe som endret seg radikalt etter at han i 1985 sa ja til å bli ekspedisjonssjef i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling, og sjef for Fengselsstyret. I en tid hvor det var svært mange rømninger fra fengslene, og hvor offentligheten satte et stadig sterkere søkelys på fengselsanstaltene, var Wegner stadig i aviser, i radio og på fjernsyn. Ikke sjelden for å forsvare det Juristkontakt 1 • 2015 kritikere mente var en liberal kriminalomsorg. Fra 1990-1992 fikk han et par ”hvileår» fra medienes søkelys mens han var med på å legge til rette for å gjøre Politiskolen til dagens Politihøgskole. Deretter braket det løs på nytt. Denne gang fordi Wegner ble politimester i Bergen. Han ble svært populær blant bergenserne, og ble kjent for politimesteren i tversoversløyfe som gikk rundt i gatene for å snakke med alt fra fattige fillepellere til høystatus-bergensere. Den første politireformen fikk konsekvenser for Wegner. 54 politidistrikter ble redusert til 27. Det daværende Bergen politidistrikt som dekket Bergen kommune, ble lagt ned eller slukt, om man vil da et større, Hordaland politidistrikt, ble opprettet. Wegner søkte på jobben som politimester i dette distriktet, men ble forbigått av Vidar Refvik, som var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. De politimesterne som mistet sine distrikter, var embedsmenn og beholdt sin tittel og lønn og sto til disposisjon for Politidirektoratet. – La oss begynne i denne enden av din karriere. Du var vel da det enkelte, litt stygt sagt, kalte en politimester uten land? – Ja, det var jeg. Eller en av de såkalte overtallige politimestere. Vi var 25-30 stykker, som da var til disposisjon for Politidirektoratet, men jeg for min del var i praksis først og fremst til disposisjon for Justisdepartementet, sier Wegner. – Så du er vel i realiteten offer for en politireform du da? – Ja, det kan man vel si. Under sin tid som politimester i Bergen ble Rolf B. Wegner kjent for sin nære kontakt med publikum. Menig mann og kvinne i gaten omtalte ham etterhvert som Rolfen (Rålfæn, red. anm). Overfor Juristkontakt avslører nå Rolf B. Wegner en av de viktigste årsakene til at han valgte å bli en del av gatebildet i Bergen. 26 – Dette med å gå ut på gaten og møte folket og ta dem i hånda og være tilstede ute byen til alle døgnets tider er, og var, slett ikke vanlig for en politimester å gjøre – hva fikk deg til å gjøre det da? – Dette var umiddelbart etter politivoldsperioden i Bergen. En periode som var veldig vanskelig for tjenestemennene og kanskje spesielt for de som hadde tjeneste ute i gatene. Jeg så det som en av mine mange oppgaver å minimalisere den tillitssvikt som hadde oppstått mellom politiet og mange miljøer utenfor politiet, sier Wegner. Bergensere var det lett å få kontakt med på gaten – spesielt på lørdags kveld Vepsebol Han ble politimester i et Bergen som i tiår var blitt herjet av konflikter i kjølvannet av det som har fått benevnelsen ”Politivoldsakene i Bergen», en verkebyll uten sidestykke innad i norsk politi. Det omhandlet en rekke tilfeller av politivold i Bergen på 1970- og 80-tallet, som ble avslørt av juristene Edvard Vogt og Gunnar Nordhus i en rapport om vold i byen på midten av 70-tallet. De oppdaget at en overraskende stor del av legebehandlede voldsofre, om lag 360 tilfeller årlig, var ofre for politivold. Rapporten ble utgitt i bokform med tittelen ”Volden og dens ofre» i 1981, og ga grunnlag for at Justisdeparte mentet opprettet et granskningsutvalg ledet av Anders Bratholm som senere ble en nestor innen norsk strafferett. Bratholms gransking gikk i all hovedsak god for Vogt og Nordhus sine konklusjoner, men begge deler fikk kraftig kritikk i offentligheten. Vogt og Nordhus utarbeidet derfor en rapport basert på dybdeintervjuer med voldsofre og la fram rapporten i 1986. Året etter utga Anders Bratholm en redigert versjon under tittelen: ”Politiovergrep i Bergenspolitiet». Riksadvokaten besluttet å iverksette etterforskning av påstandene. Etter forskningen ble utført av Oslopolitiet, og resultatene lagt fram på en pressekonferanse 25. Juni 1987. Hele 500 personer var blitt avhørt, derav 230 tjenestemenn fra politi- og lensmannsetaten. Resultatet av etterforskningen var at 264 saker ble henlagt som ikke straffbare forhold, 45 ble henlagt etter bevisets stilling og 46 som foreldet. Ytterlige 12 saker ble henlagt av andre grunner. Det ble utferdiget ett forelegg, for lugging av en arrestant. Forelegget ble ikke vedtatt, og tjenestemannen ble senere frifunnet av Bergen byrett. Daværende statsadvokat Erling Lyngtveits pressekonferanse ble betraktet som en frifinnelse av Bergenspolitiet selv om Riksadvokaten uttalte at ”neppe noen vil betvile at det har forekommet ulovlig maktbruk i Bergenspolitiet.» Etterforskningen førte videre til at 15 av de som i rapportene hadde forklart seg om politivold ble tiltalt for falsk forklaring, og i årene 1988-1990 ble ti personer dømt for dette. Etter begjæring fra advokatene Cato Schiøtz og Ole Jacob Bae ble syv av sakene gjenopptatt. Begjæringen ble avslått i lagmannsretten, men tatt til følge av Høyesterett. Høyesteretts beslutning var blant annet basert på tvil om troverdigheten til Bergen politikammer og betjentene der, habiliteten til lagmannsretten og bevisvurderingen. Alle syv ble frikjent. I dette vepsebolet av konflikter og mistro mellom politi og publikum kom Wegner inn. Fagereng-saken – Jeg så at det var viktig for meg å få et godt og tillitsfullt forhold til publikum. Åpenhet og kontakt ville være med på å gjenoppbygge tilliten til politiet, noe også den vanlige tjeneste- Juristkontakt 1 • 2015 Da Wegner vendte tilbake til Bergen, ble han møtt av et blomsterhav og jublende bergensere. (Foto: Hallgeir Vågenes / VG) mann og kvinne så at han og hun hadde nytte av, sier Wegner. – Det så kanskje også den jevne bergenser nytten av? – Ja, jeg vil i grunnen tro det, sier Wegner. Han ble så godt likt av bergensere at det ble stadige oppslag i byens aviser om kontakten mellom mestern´n og bergenserne. I tillegg til behovet for å bygge tillit, var en utadvendt stil i harmoni med Wegners syn på politimesterrollen. – Jeg så og ser det som prinsipielt viktig at en politimester har god kontakt med sitt publikum. At han er synbar og hørbar – og at folk vet hva han står for. Derfor gikk jeg ganske mye ute. Alltid da sammen med en politikonstabel. Og jeg må bare si det – bergensere var det lett å få kontakt med på gaten – spesielt på lørdags kveld. Det ble veldig mange sånne korte, hyggelige småpassiarer hvor jeg Juristkontakt 1 • 2015 fikk høre hva de mente om politiet i byen – på godt og på vondt, sier Wegner som også snappet opp hint og annet som ga ideer til forbedringer der han ruslet rundt blant mer eller mindre animerte festløver på sene kveldstimer i Bergens gater. – Det var også mye informasjon å hente og fordi jeg alltid hadde med meg en konstabel så fikk jeg også litt mer innsyn i hvordan unge polititjenestemenn og kvinner jobbet og hvordan de kommuniserte – og jeg må si at stort sett så imponerte de unge konstablene meg, sier Wegner som peker på at det å ha kontakt med publikum også skjedde på veldig mange andre områder. – Jeg var nøye med å møte opp i offisielle sammenhenger – mottagelser – jubileer – sosiale festligheter – hvor jeg traff alle andre borgere av byen, kommunepolitikere, og ledere fra andre offentlige etater. For å ha en bred kontaktflate ut av politihuset. For det forventer publikum og spesielt i Bergen – forventer de det, sier Wegner. Han ble selv involvert i en stor og opprivende sak i Bergen, den såkalte Fagereng-saken. Daværende rådmann i Bergen, Ragnar Fagereng og hans familie ble terrorisert av en torpedo. Etterforskerne ved Bergen politikammer mistenkte imidlertid at ekteparet Fagerengs anmeldelser av innbrudd og tyverier var et forsøk på forsikringssvindel, og startet i stedet etterforskning av ekteparet Fagereng. Etterforskningen endte med at begge ektefellene ble dømt i daværende byretten, men Ragnar Fagereng ble frikjent i lagmannsretten. Hans kone ble imidlertid dømt til fengsel for forsikringssvindel og falske anmeldelser også i lagmannsretten. Jublende bergensere Wegner mente at det var noe tvilsomt om ekteparet Fagereng var skyldige, og 27 Wegner har fortsatt en rekke jern i ilden. Blant annet gjennom undervisning og skriving av lærebøker. ga uttrykk for det. Dette førte til kritikk mot Wegner for å blande seg inn i, og angivelig forsinke, etterforskningen av Ragnar Fagereng. Seks underordnede polititjenestemenn ved Bergen politikammer anmeldte politimesteren til det daværende etterforskningsorganet for politisaker, SEFO. Anmeldelsen ble til slutt henlagt av Riksadvokaten etter bevisets stilling, men riksadvokaten kom med kritiske merknader til hans embetsførsel i en omfattende påtegning til henleggelsen. Justisdepartementet ga Wegner en skriftlig irettesettelse der det sto at hans adferd i Fagereng-saken har skadet den aktelse og tillit som er nødvendig for embetet som politimester. Justisdepartementet viste til to kri- 28 tikkverdige forhold. Det ene gikk på at Wegner «overfor en tjenestemann i Bergen politidistrikt hadde kommet med uttalelser som kunne oppfattes som anmodninger om at vedkommende skulle endre sin rettslige forklaring i den aktuelle sak, slik at inntrykket av indre splid ved politikammeret ble dempet». Det andre forholdet gikk på at Wegner «uten tilstrekkelige kunnskaper om status i saken og uten å ha orientert etterforskningsledelsen var i møte med den kommunale ledelsen og politikerne i Bergen den 25. januar 1996, og der ga inntrykk av at saken stod bedre for rådmann Fagereng enn hva som var tilfelle, hvoretter det ble skapt en situasjon som var egnet til å sette politiets arbeid og troverdighet på spill». At situasjonen var svært betent innad ved Bergen politikammer gikk også fram ved at Bergen politilag og politijuristenes fagforening i Bergen gjentatte ganger gjorde det klart at de ikke hadde tillit til Wegner og at de ikke ønsket ham tilbake til Bergen som politimester. Historien ga imidlertid Wegner rett. I 2006 sto en torpedo fram og fortalte at han hadde terrorisert familien Fagereng og lurt politiet til å etterforske Ragnar Fagereng og hans kone. Torpedoen fortalte at ekteparet Fagereng var uskyldige i beskyldningene de var utsatt for, og i 2010 ble Fagereng-saken besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen. I Agder lagmannsrett ble Anne-Grete Juristkontakt 1 • 2015 Fagereng i 2011 frikjent, og i et forlik med Justisdepartementet i 2014 ble hun tilkjent over tre millioner kroner i erstatning og oppreisning for justismordet. Mens Rolf B. Wegner var anmeldt og dermed mistenkt under SEFOetterforskningen ba han om å bli midlertidig beordret til å jobbe i Justisdepartementet i Oslo. Han forlot Bergen 8. april 1997, og vendte tilbake da det var klart at Riksadvokaten henla saken mot ham, men kritiserte ham for måten han hadde håndtert saken på. Da Wegner vendte tilbake til Bergen i oktober 1997, ble han møtt av et blomsterhav og tusenvis av jublende bergensere på Torget i Bergen. – Folk omfavnet deg, ga deg blomster. Hvordan var det å bli mottatt på denne måten da du kom tilbake? – Jeg ble både forskrekket og rørt. Hadde overhodet ikke forventet noe slikt. Husker jeg ble tatt i mot på flyplassen av en limousin av det helt store slaget. Da begynte jeg å ane uråd. Den kjørte meg rett til Zakariasbryggen, eller fisketorget, hvor en stor menneskemengde ventet. Men det var, og er, viktig for meg å få frem at velkomsten jeg fikk ikke hadde noen brodd mot motparten. Krevende tid – Ja, for det var sterke motsetninger. Du hadde vært under SEFOetterforskning. Det må ha vært en tung tid for deg? – Det var en strevsom tid ja. Det ble jo en konflikt som tok mye energi og tid – både fra politilagets styre og undertegnede. Ellers så har jeg egentlig inngått et slags gentlemens-agreement – med det daværende styret i politilaget, at vi legger konflikten bak oss og at ikke kommenterer innholdet av den i fremtiden. – Derfor har jeg ikke så lyst til å gå inn på detaljer. Jeg opplevde forholdet til de ansatte som både hyggelig, godt og lærerikt. Jeg fikk da også ett år en intern pris som het årets medarbeider Juristkontakt 1 • 2015 i politidistriktet– og det hadde jeg neppe fått hvis jeg var sterkt mislikt, sier Wegner. Han peker også på at det å være politimester i et stort politidistrikt naturlig byr på utfordringer som kan føre til misnøye. – Som politimester kan man ikke gjøre alle til lags. Det sier seg selv at man må treffe en del avgjørelser og gjøre enkelte ting som er upopulære, eller i alle fall forbigående upopulære. Vi bestemte oss for å gi ut disse rømningstallene. De var så høye at avisens journalist ble mildest talt sjokkert – Denne krevende tiden; hva gjorde den med deg? – Ikke noe særlig mye – bortsett fra at jeg ble ennå mer overbevist om hvor viktig det er for en sjef – å være flink til å kommunisere tett og grundig med sine medarbeidere. – Det at du var så åpen ute på gaten og såpass populær blant folk – kan det ha skapt ting også – innad ved politikammeret? – Jeg forstår spørsmålet – men jeg tror ikke det hyggelige forholdet jeg hadde utad – virket uheldig innad. Det er jeg på en måte overbevist om. – Er du et religiøst menneske? – Ja. Jeg er aktivt medlem av Den norske kirke. – Har troen betydd noe for deg i de krevende tidene? – Jeg har i grunnen ikke brukt den i slike sammenhenger. Har håndtert de konflikter som har vært ute å ha behov for å bruke troen. – Aktivt medlem av Den norske kirke, betyr det at du går regelmessig i kirken? – Ja, det er riktig. – Det har aldri vært ute i offentligheten at du er en troende person? – Nei, det har du rett i. Kanskje årsaken er at det ikke har vært særlig konfliktfylt. Og når det gjelder mitt yrkesaktive liv i sammenheng – så har det totalt sett vært lite konflikter. Det har vært saklig uenighet, heldigvis, men konflikt i ordets egentlige forstand – har jeg bare opplevd en gang – i forbindelse med den såkalte Fagereng-saken, og det var jo en forbigående sak. Rømninger – Politimesteren med stor P, skrev Bergens største avis, Bergens Tidende, om deg før du skulle slutte i jobben. Hvem skulle tro at noen som ikke er fra Bergen skulle kunne få en slik hyllest? – Nei, si det. Men jeg er opprinnelig fra Ålesund, altså vestlending! – Hva skulle du borti Bergen å gjøre da? – Jeg har alltid tatt sikte på å arbeide i politiet. Jeg hadde riktig nok et intermesso i fem år i Justisdepartementet, som sjef for Fengselsstyret, men hele tiden var min tanke at jeg skulle tilbake til politiet. – Så, du var ekspedisjonssjef i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret, men gikk altså hele tiden med en politimester i ”magen”? – Ja, jeg må nok innrømme det. Om det hadde vært småturbulent i Bergen så bød også Rolf B. Wegners tid som leder av Fengselsstyret på utfordringer. I tiden før mannen med tversoveren kom inn i kriminalomsorgen var informasjon og nyheter om hva som skjedde bak murene lite, eller ikke offentlig tilgjengelig. Det ville Wegner gjøre noe med. – Det skjedde mye på justisfronten på den tiden, og du ble vel ekspedisjonssjef og leder for Fengselsstyret under justisminister Helene Bøsterud og statssekretær Ole Steen Olsen? – Jeg begynte som leder av fengselsstyret en tid før Bøsterud ble justisminister. Hun er den justisministeren jeg har tjenestegjort lengst 29 under. Bøsterud var klar og tydelig. I det hele tatt – det å arbeide som ekspedisjonssjef har et veldig klart grensesnitt mot den politiske ledelse, noe som gjør en sånn stilling mer interessant. Særlig på et område som justisvesenet hvor det er tett mellom de politiske oppfatningene, problemene og oppgavene. Det var veldig spennende. Wegner fikk kritikk for å praktisere en for liberal kriminalomsorg etter at Jon Øystein “Jonas» Wold, som var langtidsdømt for grove narkotikaforbrytelser, klarte å rømme under en fremstilling sommeren 1988. Wold hadde søkt og fått innvilget fremstilling fra Moss fengsel for å feire sin 33-års bursdag og spiste andebryst og drakk rødvin på luksuriøse Refsnes Gods på Jeløy utenfor Moss sammen med to fengselsbetjenter. Under middagen unnskyldte Wold seg med at han skulle en tur på toalettet, men stakk like godt av fra hele kalaset. Det viste seg senere at han rømte til Nederland. Daværende FrP-leder Carl I. Hagen krevde Wegners avgang etter den slepphendte fangebehandlingen. Men fikk ikke gehør. – Det var jo noen slike rømningsepisoder, som gjorde at det ikke var helt stille rundt deg som sjef da heller? – Nei, og det var det ingen grunn til heller. Fengselsstraffen – det å sperre inne mennesker – er ingen selvfølge. Det er et kontroversielt spørsmål, og da er det viktig å skape åpenhet. Den åpenheten kan gi grobunn for synspunkter og kritiske kommentarer og oppmerksomhet. Det merket jeg ganske snart. For eksempel – det første jeg registrerte – var en avis som gjerne ville vite noe om rømningstallene – så jeg sjekket det og fikk høre at det var hemmelig. Unntatt fra offentlighet. Da sa jeg at det kunne det ikke være noen grunn til i dag, så vi bestemte oss for å gi ut disse rømningstallene. De var så høye at avisens journalist ble mildest talt sjokkert. Da ble det veldig mye 30 mediaoppstuss, sier Wegner tankefullt og stirrer ettertenksomt ut i luften foran seg. Hele folket i fengsel – Vi så på fengselsvesenet som et slags blankt eller hvitt felt på samfunnskartet. Offentligheten hadde fått liten innsikt og det skapte grobunn for misforståelser og myter om fengslene og fangeliv – så vi la oss på en åpenhetslinje. Vi sa som så at hovedregelen skal være åpenhet. Lukkethet skal bare skje når det er konkret begrunnet. Da kom det mye informasjon ut til mediene som til dels var nytt stoff for mange og som dermed skapte mange oppslag. Vi ville gjerne ”åpne» fengslene ved at vi tillot maksimalt med reportasjer for mediene, og ga adgang til alle foreninger og organisasjoner og lag som hadde lyst til å besøke sitt stedlige fengsel. Det tror jeg var med på å gjøre den fengselspolitiske debatten litt mer edruelig. Vi hadde et uoffisielt slagord – hele folket i fengsel! – Som leder av fengselsstyret fikk du vel se et ”produkt» da av det arbeidet politiet og domstolene utfører? – Nei, jeg ser ikke en straffedømt som et produkt. En god politimann og en god fengselsbetjent har antagelig en ting til felles – at det er veldig viktig for dem at de ser mennesket bak lovbryteren. Da jeg ble spurt om jeg ville bli sjef for Fengselsstyret – så tenkte jeg meg om noen timer – så svarte jeg ja. Og umiddelbart etterpå så angret jeg – hele tiden inntil tiltredelsen . Men etter å ha vært i den stillingen i en dag – var alt som het anger borte. Da hadde jeg fem særdeles interessante arbeidsår. Nyttige journalister – Du har vært i viktige jobber og embeter – men det har jo andre også, uten å ha blitt en så stor del av offentligheten. Du fikk veldig mye av offentlighetens søkelys på deg, både i Fengselsstyret og som politimester i Bergen. Hvordan følte du at det var? Er du en scenevant verdensstjerne som synes det bare var helt ålreit? – Det var stressende og strevsomt til sine tider. Og ikke minst når det ringte journalister etter at jeg hadde gått til ro for natten eller før jeg hadde stått opp om morgenen. Ikke alle journalister er like beskjedne tror jeg. Vil du høre min definisjon på en journalist? – Ja, gjerne. – Det er en person som er frekk på en kultivert måte. – Jaha. – Men samtidig var det hyggelig å ha med journalister å gjøre. De stilte spørsmål som det lå mye informasjon i. Og som kunne gi støtet til litt ettertanke. Om journalistene har hatt nytte av meg skal ikke jeg uttale meg om – men jeg har hatt nytte av dem, sier Wegner. Han mener det for en leder ligger en absolutt verdi i det å bli kjent. – Etter mitt bekjentskap med mediene vil jeg si at det for en sjef for fengselsstyret, en politimester eller en annen embedsmann å bli kjent i mediene i seg selv er en ressurs. Det gjør at vedkommende politimester blir mer lyttet til og får større mulighet til å påvirke. Så jeg sa til meg selv – og kanskje særlig i Bergen – at det å være kjent er noe som kan utnyttes i det godes tjeneste. Men den dagen man tenker at det å være kjent er noe å sole seg i, da er tiden inne for å pensjonere seg, eller søke stilling som arkivar ett eller annet sted. Selv pensjonerte han seg for alder for fire år siden, men har en rekke jern i ilden. Blant annet gjennom undervisning og skriving av lærebøker. – Jeg underviser fra tid til annen i strafferettslige temaer og også i yrkesetikk for Kystvakten. Det interessante er at politiets yrkesetikk langt på vei har overføringsverdi til Kystvakten – de har begge til felles at de har rettshåndhevende og kontrollerende oppgaver, sier Wegner til Juristkontakt. Han skriver også samfunnsaktuelle debattinnlegg i avisene og arbeider for tiden med å skrive to lærebøker i strafferett beregnet på høyskoleelever Juristkontakt 1 • 2015 som har strafferett på sin pensumplan. Jussen bruker han også dersom noen i hans nærhet kan få bruk for den. – Hvis det er en aldrende nabo som, med eller uten grunn, tror at slutten nærmer seg, så tenker han eller hun kanskje at det kunne være greit å skrive et testamente. Da hjelper jeg av og til med slik som en vennetjeneste, sier Wegner som også røper at han går fysisk til verk fra tid til annen. – Jeg har en arbeidskrevende hage som blir stadig mer arbeidskrevende for hvert år – selv om målet er å gjøre den mindre arbeidskrevende – den prosessen der har jeg ikke styring på over hodet. Men fordi deler av hagen ligger i hellende terreng så blir det mye arbeid. For meg er den viktig å prøve å finne en balanse mellom det å jobbe med hodet og det å jobbe med hendene. Derfor passer det godt at jeg også trives veldig godt med trearbeider, og bedriver både tredreiing og treskjæring, sier Wegner. Ut av dreingen har det til nå kommet et kaldmats-service som består av 75 deler. Yndet foredragsholder Rolf B. Wegner er en yndet foredragsholder – og får ofte telefoner med spørsmål om han kan holde foredrag om temaer som dreier seg om politi, straff og fengselsvesen. Han byr også på humoristiske innslag fra sin lange karriere innen politiet og kriminalomsorgen. Som da han, på Nesøya Eldres vel, fortalte om sin tid som sjef for Fengselsstyret og som politimester. Utgangspunktet var at man i disse posisjonene ikke nødvendigvis ble særlig populær blant kriminelle. Etter en sen kveld på jobb fant han en lapp hjemme fra sin da 15-årige datter: ”Kjære pappa. Kl. 17.10 ringte en mann for å snakke med deg. Han var veldig sint og sa at han ville drepe deg. Synes ikke du også at det var å gå litt over streken?» Under sitt kåseri på Nesøya oppsummerte Wegner episoden på følgende måte: – Det er helt greit å få mordtrusler. Ellers hadde man ikke gjort en god jobb. En mordtrussel er et kompliment for en politimester. En politimester har aldri blitt drept i embets medfør i Norge. Om dette hadde skjedd meg, ville jeg ha blitt den første. Dessuten ville jeg blitt begravet på statens regning, og det er en trøst for meg som sunnmøring, understreket Wegner. – Navnet ditt, Rolf Benjamin Wegner: Benjamin-navnet skal etter sigende være knyttet til tradisjoner? – Verre enn det – det dreier seg om bindende tradisjoner. Min tippoldefar var prøysser, så jeg har litt prøysser-blod i årene. Ordnung muss sein. Tippoldefar het Benjamin, og var den første Wegner som kom inn til Norge i 1821. Da han fikk en sønn, så ble sønnen oppkalt etter sin far, og fikk navnet Benjamin. Slik har dette fortsatt. Det er per dette øyeblikk tre Benjamin Wegner, meg, min sønn og min sønnesønn. Den yngste tegner svært godt. Da jeg spurte ham hva han ønsket seg til jul, svarer den lille røveren på fem år: ”Polititing. Håndjern og slikt!» – Hvor kan han ha hatt sånt fra? – Ja, hvis jeg ikke visste bedre så kunne jeg jo mistenkt meg selv. – Ubevæpnet politi er vårt arvesølv Vi utfordret Rolf B. Wegner til se inn i glasskulen – hvilke utfordringer vil prege justis sektoren i 2015? – Tror du vi kommer til å se et fast bevæpnet norsk politi i året som ligger foran oss? – Nei, det tror jeg bestemt ikke. Men på lenger sikt kan fast bevæpning i verste fall bli besluttet. Fravær av fast bevæpning er noe av norsk politis arvesølv. Slikt gir man ikke fra seg. Et vedtak om fastbevæpning av norsk politi vil etter min mening være et Juristkontakt 1 • 2015 historisk feilgrep. Vi bør heller finne frem til stadig bedre ordninger som sikrer politiet raskest mulig tilgang på våpen når behov oppstår. – Hva er den viktigste utfordringen, etter ditt syn, som venter norsk politi i 2015? – Å unngå at den kommende politireformen raserer det lokalforankrede og publikumsnære politi. – Hvilke utfordringer tenker du at kriminalomsorgen står overfor i året som ligger foran oss? – Å utrettelig arbeide for at den fengselsmessige sikkerhet balanseres godt mot de humane idealer for fangebehandlingen og gode arbeidsforhold for etatens ansatte. En annen utfordring er denne: Få gjort til praktisk virkelighet den såkalte ”soningsgarantien», som tidligere justisminister Storberget lanserte for få år tilbake. Som kjent innebærer denne ”garantien» at man aktivt og planmessig tilrettelegger for at langtidsdømte etter soningen får tilbud om bolig, utdanning, opplæring, arbeid, sosiale tjenester, helse- og rusbehandling, økonomisk rådgivning og nettverk. Jeg føler meg sikker på at en slik forberedt og koordinert innsats fra samfunnets hjelpeapparat sterkt vil kunne redusere tilbakefallskriminaliteten. Det vil vi alle tjene på. 31 Aktoratets dokumenter ankommer rettsal 250 i Oslo tinghus hvor rettsaken mot fire tidligere toppsjefer i Yara startet 5. januar. Tidligere konsernsjef Thorleif Enger og konserndirektørene Tor Holba, ameri kanske Kenneth Wallace og franske Daniel Clauw er tiltalt for å ha betalt ut til sammen titalls millioner kroner i bestikkelser. (Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix) Yara-toppsjefer i maratonrettssak En sekketralle måtte til for å frakte aktoratets dokumenter inn i rettssal 250 i Oslo tinghus da Norgeshistoriens største korrupsjonssak startet i Oslo tingrett 5. januar. Fire tidligere toppsjefer i Yara står tiltalt for grov korrupsjon i en rettssak som varer helt til påske. Tekst: Tore Letvik I januar i fjor innrømmet det delvis statseide Yara tre tilfeller av grov korrupsjon og aksepterte den største foretaksstraffen som noen gang er gitt, på hele 295 millioner kroner. Økokrim nøyde seg imidlertid ikke med at foretaket straffes og mener å kunne bevise at personer i ledersjiktet må holdes personlig ansvarlig for korrupsjon. I løpet av årets tre første måneder skal de fire tiltalte eks-direktørene i Yara forsøke å overbevise tingretten om at de ikke kan lastes personlig for korrupsjon i gjødselselskapet. Tidligere konsernsjef Thorleif Enger og konserndirektørene Tor Holba, amerikanske Kenneth Wallace og franske Daniel Clauw er tiltalt for å ha betalt ut til sammen titalls millio- Juristkontakt 1 • 2015 ner kroner i bestikkelser. Samtlige fire tiltalte nektet straffskyld da Yara-saken kom opp for tingretten. En etter en erklærte Thorleif Enger, Tor Holba, amerikanske Kendrick Taylor Wallace og franske Daniel Roger Clauw seg uskyldige da rettssaken mot dem startet. Alle er tiltalt for grov korrupsjon knyttet til gjødselprodusenten Yaras virksomheter i Libya og India på slutten av 2000-tallet. Alle de fire satt i konsernledelsen da de straffbare forholdene skal ha funnet sted. Mens alle ifølge Økokrim har vært involvert og delaktige i korrupsjonen i Libya, var Holba ikke involvert i India, ifølge tiltalen. Økokrim vil blant annet føre referater fra konsernledelsens jevnlige møter som bevis for at Libya- og Indiaengasjementet ble drøftet. Avtaler om bestikkelser – Vi mener å kunne føre bevis for at det ble inngått avtaler om bestikkelser, sa førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim da hun holdt sitt innledningsforedrag. Totalt skal det ha blitt inngått avtaler om ulovlige utbetalinger på over 8 millioner dollar, tilsvarende rundt 56 millioner kroner etter dagens dollarkurs, til tjenestemenn i de to landene. Bare deler av disse beløpene ble faktisk utbetalt, går det fram av tiltalen. NTB skriver at det først og fremst synes å ha vært Wallace og Clauw som i to helt separate prosesser har forhandlet om opprettelse av to felles selskaper i Libya og India, og at det i den sammenheng ble gjort avtaler om ulovlige overføringer. Slik Økokrim ser det, var konsernsjef Enger helt innforstått med transaksjonene, som ble gjort via en rekke kontoer og selskaper i Sveits og skatteparadiset De britiske jomfruøyer. Klandrer hverandre Øvre strafferamme for grov korrupsjon er ti års fengsel. Men beløpene i Yara-saken er relativt beskjedne sett opp mot andre korrupsjonssaker. Derfor er det lite sannsynlig at den endelige straffeutmålingen – dersom retten avsier fellende dom – ifølge anslag korrupsjonsekspert Petter Gotschalk ved Handelshøyskolen BI har gjort for Aftenposten. – Jeg kan si med en gang at i denne saken blir nok ikke noen dømt til fengsel i mer enn to år, sa han til avisen etter at rettssaken startet i tingretten. Under rettssakens første dager gikk det fram at de tiltalte Yaratoppene klandret hverandre for utviklingen av straffeforfølgingen. Ifølge tiltalen skal Yara ha avtalt å betale 5 millioner dollar til sønnen til oljeministeren i Muammar Gaddafis regime i Libya. Yara forhandlet da om 33 felles gjødselproduksjon med et statseid, libysk oljeselskap. Avtalen skal ha blitt inngått av Wallace. Enger, Clauw og Holba ga sin tilslutning, heter det i tiltalen. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen til oljeministeren disponerte i Sveits via et annet selskap. Betalingen ble skjult gjennom overfakturering av flere ammoniakkleveranser mellom selskapet og et Yara-eid selskap i Sveits. Yara skal også ha avtalt å betale minst 3 millioner dollar til sønnen til en høytstående, indisk tjenestemann. Yara forhandlet da om et fellesprosjekt med et indisk kunstgjødselselskap som var kontrollert av departementet der tjenestemannen jobbet. Ifølge tiltalen var det Wallace og Clauw som kom med tilbudet om bestikkelser på vegne av det norske selskapet. I oktober 2007 ble 1 million dollar utbetalt til sønnen via selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong og Jomfruøyene. Også Enger er tiltalt for korrupsjon i India, mens Holba kun er tiltalt for tilfellet i Libya. Varsler på tiltalebenken – Holba er klart skuffet over tiltalen. Han er den som brakte denne saken fram i lyset ved å varsle ledelsen da han fikk et uakseptabelt krav. For Holba var avtalen helt uakseptabel og ikke i tråd med hans måte å drive forretninger på, sa advokat Nadia Christina Hall i Oslo tingrett på dag fire av rettssaken. Hun siktet til avtalen som er grunnlaget for Libya-posten i tiltalen i norgeshistoriens største korrupsjonssak. Ifølge den skulle det betales fem millioner kroner til Mohamed Ghanem, sønnen til styrelederen i Yaras forhandlingsmotpart i Libya. Holba er Yaras tidligere konserndirektør. Forsvarer Hall avviste kategorisk at Holba hadde noen som helst kjennskap til avtalen. – Dessuten varslet han sporenstreks konsernsjef Thorleif Enger da Wallace formidlet et betalingskrav fra Libya. Holba er med andre ord varsleren i Yara-saken, sa Hall – mannen som 34 brakte saken fram i lyset – og nå sitter han som tiltalt i samme sak. Hall mener han aldri skulle ha vært tiltalt. Et spørsmål under rettssaken er hvorvidt påtalemyndigheten og domstolen kommer fram til at opplysningene fra Holba har bidratt til oppklaring av saken, og om dette skal gi seg utslag i eventuell straffeutmåling. Holba er klart skuffet over tiltalen. Han er den som brakte denne saken fram i lyset ved å varsle ledelsen da han fikk et uakseptabelt krav Etterlyser bevis mot Enger Også forsvareren til tidligere konsernsjef Thorleif Enger, advokat Ellen Holager Andenæs, poengterte at det ble tatt affære umiddelbart da Holba varslet om betalingskravet fra Libya og mistanken til Holba om at det allerede kunne ha blitt utbetalt et beløp. Det er på det rene at det gikk inn halvannen million dollar på en konto som ble disponert av Mohamed Ghanem. Pengene ble sporet tilbake til Yarasfæren. Ellen Holager Andenæs finner det «aldeles påfallende» at aktor ikke nevnte varslingen i innledningsforedraget. – Dette er den viktigste begivenheten når man skal ta stilling til om Holba og Enger er skyldige i noe som helst, sa hun. I likhet med de andre forsvarerne i Yara-saken mener hun Økokrim konstruerer en historie uten rot i virkeligheten. I den «historien» har underdirektørene Wallace og Clauw gjort grovarbeidet og kjøpt innflytelse i Libya og India ved millionkorrupsjon mens konsern sjefen var informert og oppmuntret til de ulovlige avtalene og «tilskyndet» korrupsjon. – Jeg regner med at retten har notert seg at Økokrim, for å si det forsiktig, ikke har dokumentert hvorfor det er opplagt at Enger er tiltalt, sa Andenæs under rettsakens første uke. Yara-saken • Yara er verdens største leverandør av mineralgjødsel med over 7.600 ansatte og virksomhet i over 50 land. I april 2011 varslet Yara Økokrim om mulig korrupsjon knyttet til et prosjekt i Libya. • I januar 2014 ble Yara ilagt et forelegg på 295 millioner kroner av Økokrim for grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Yara har erkjent bestikkelser for over 70 millioner kroner. • Blant annet ble 5 millioner dollar lovet til sønnen til oljeministeren i Libya. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen disponerte i Sveits. 3 millioner dollar ble lovet til sønnen til en høytstående, indisk tjenestemann. Høsten 2007 ble 1 million dollar utbetalt via selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong og Jomfruøyene. • Økokrim mener bestikkelsene var forankret i konsernets tidligere ledelse. • Det er satt av 48 dager til rettssaken. (Kilde: NTB) Juristkontakt 1 • 2015 Snart nytt embete ledig i Høyesterett Ikke konkludert om offentlige søkerlister Til høsten går høyesteretts dommer Steinar Tjomsland av med pensjon og det blir et ledig dommerembete i Høyesterett. Høyesterett har ikke konkludert i spørsmålet om man også denne gang ønsker at søkere skal kunne be om få navnet tatt ut av den offentlige søkerlisten. Tekst: Ole-Martin Gangnes Det fortalte høyesterettsjustitiarius Tore Schei under en presselunsj i Høyesterett i januar. Da Høyesterett utlyste to dommerembeter i fjor, endte det etter en del debatt med at søkere kunne be om at navnet deres ble unntatt fra den offentlige søkerlisten. Bakgrunnen var mangel på søkere – av flere forklart med at det kunne være belastende for advokatsøkere å stå på en offentlig søkerliste hvis de ikke fikk jobben. Leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, uttalte i fjor at det var risiko for at en advokat som søker jobb som høyesterettsdommer oppfattes å være på vei ut av yrket. Får han eller hun ikke Tore Schei ser det som naturlig med offentlig søkerliste når hans eget embete blir ledig neste år, men har ikke konkludert når det gjelder embetet etter Steinar Tjomsland. jobben, kan det få negative konsekvenser for omdømmet overfor kolleger og klienter, mente Advokatforeningen. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei opplevde å få langt flere søkere ved siste søkerunde – det var tolv søkere og blant dem ni advokater. Hva som skjer denne gang er ennå ikke klart. – Vi har ikke konkludert om vi vil anmode om at det blir et unntak fra offentlige søkerliste. Det er argumenter både for og imot dette, sier Tore Schei. Høyesterettsdommer Arne Ringnes begynte i Høyesterett i fjor, etter nesten 30 år i advokatfirmaet Thommessen. Han var blant dem som ikke hadde navnet sitt på den offentlige søkerlisten. – Jeg hadde søkt uansett, men det er en fordel å kunne be om unntak fra offentlighet av hensyn til klienter og advokatfirmaet man jobber i. Det handler om en usikkerhet rundt dette om man føler at markedet tror at du er på vei ut, sier Ringnes. I et intervju med Juristkontakt i fjor, sa Ringnes: – Flere tungtveiende hensyn taler for at søkerlisten bør være offentlig. Mot det står hensynet til å få gode søkere, så da blir jo spørsmålet hvilket hensyn man skal legge avgjørende vekt på. Jeg personlig tror man bør velge den løsningen som sikrer flest og best søkere. Også høyesterettsjustitiarius Tore Schei nærmer seg pensjonsalder – neste år fyller han sytti år. Embetet som leder av landets høyeste domstol blir ledig fra mars 2016, forteller han. – Men til det embetet ser jeg det som naturlig med en offentlig søkerliste, sier Schei. Markerer 200-års jubileum til sommeren Norges Høyesterett avsa sin første dom 30. juni 1815 Det er 30. juni som regnes som Høyesteretts fødsel, og 200-årsjubileet skal derfor markeres på denne dagen i år. Det blir arrangert et stort Juristkontakt 1 • 2015 møte i plenumssalen i Høyesterett – der både kongen, stortingspresidenten og statsministeren kommer. Senere på dagen holder Regjeringen en mottakelse på Akershus festning. Dagen etter, den 1 juli, er det åpent hus i Høyesterett med foredrag og omvisninger. Det kommer dessuten to bøker om Høyesterett i år – en samling fagartikler samt bind tre av domstolens historie. Og Universitetet i Bergen skal arrangere seminarer, Riksarkivet lager en utstilling, det utgis en mynt og det planlegges et frimerke i tilknytning til jubileet. 35 Rammes sterkt av budsjettkutt ved 10-års jubileum Tung start på nyåret for Gatejuristen Det er ti år siden Gatejuristen og Cathrine Moksness startet opp i Oslo. Nå rammes rettshjelptiltaket av budsjettkutt (Foto: Ole-Martin Gangnes) Samme år som Gatejuristen i Oslo fyller ti år, kutter kommunen i bevilgning til rettshjelpstiltaket. Kuttet vil medføre at anslagsvis mellom 100 og 200 færre saker kan behandles i år, anslår Gatejuristen. Tekst: Ole-Martin Gangnes 36 Kutt til rettshjelpstiltaket Gatejuristen i Oslo-budsjettet er nå blitt en realitet etter at Oslo kommune opprettholdt dette i et budsjettforlik på slutten av fjoråret. – Effekten av kuttet på 170.000 kroner til Gatejuristen kan bli svært negativt både for våre rusavhengige klienter og for den frivillige innsatsen for å gi dem gratis rettshjelp. Jeg ser ikke andre muligheter enn å kutte i antall ansatte, noe som igjen fører til kutt i antall frivillige, fordi de frivillige trenger fast ansatte å forholde seg til, sier Cathrine Moksness i Gatejuristen. – Gatejuristen har møysommelig gjennom ti år utviklet effektive systemer for å gi gratis rettshjelp av god kvalitet til rusavhengige. De frivillige advokatene og juristene er vår største ressurs. Dette er folk med svært høy kompetanse. Når vi nå må redusere deres innsats utgjør det et stort tap målt i kroner og øre, et tap som utgjør et vesentlig større beløp enn det kommunen sparer. I tillegg får vi den Juristkontakt 1 • 2015 uheldige signaleffekten fra politikerne om at frivillighet, basert på høy kompetanse, skal kuttes, sier hun til Juristkontakt. Moksness forteller at Gatejuristen har knappe ressurser. – Et beløp i denne størrelsen,170.000 kroner, medfører at det eneste stedet vi har muligheter for å kutte er i lønnsutgifter. Færre faste ansatte vil føre til at vi har færre til å administrere våre frivillige. Vi har stort fokus på at rettshjelpen skal være av god kvalitet, og bruker betydelige ressurser på kvalitetssikring. Det vil si alt fra å kvalitetssikre inntak av nye frivillige medarbeider til den daglige rettshjelpen som ytes, sier hun. Må ta færre saker Anne Cathrine Mørch, fungerende leder i Gatejuristen forteller at rekruttering, opplæring og oppfølging av nærmere 70 frivillige er ressurskrevende. Jeg håper politikerne egentlig ikke mener dette – Like fullt medfører den betydelige frivillige innsatsen at Gatejuristen får svært mye rettshjelp ut av hver tildelt krone. Slik det så treffende ble formulert i debattinnlegg nylig: «Det skal godt gjøres å få mer rettshjelp for pengene enn det man får gjennom å stimulere de frivillige som vil gjøre en innsats for byens vanskeligst stilte» Gatejuristen behandler nærmere 1000 saker i år. Et kutt i tildeling til Gatejuristen i denne størrelsesorden vil medføre at anslagsvis mellom 100 og 200 færre saker kan behandles i 2015, sier Mørch. Gatejuristen ble på slutten av fjoråret nominert til Osloprisen 2014 for årets stemme av Natt & Dag. I sin begrunnelse for nominasjonen skriver de blant annet at ”organisasjonen gir en av samfunnets svakeste grupper en stemme, ikke først og fremst i offentligheten, men i de lukkede rommene der de trenger den enda mer: overfor et rettsvesen og byråkrati som ikke er tilpasset mennesker i deres situasjon». Cathrine Moksness sier hun håper og tror at kuttet skyldes en misforståelse og at det vil bli rettet opp igjen ved revidert budsjett til våren. – Kuttet kan ikke bli stående og jeg vil jobbe for å få det reversert. Jeg håper politikerne egentlig ikke mener dette og at de ved neste korsvei forstår at det offentlige, ved å delta i spleiselaget som Gatejuristen utgjør og for hver krone de dytter inn, utløser verdifull frivillig innsats for en gruppe som virkelig trenger hjelp, og som ikke har muligheter for å få rettshjelp andre steder, sier hun. Feirer ti år med rettshjelp på gateplan Det er ti år siden Gatejuristen ble etablert i Oslo. I dag har rettshjelptiltaket spredt seg til mange steder i landet og tanken er at denne modellen for frivillighet skal kunne hjelpe enda flere grupper. – I løpet av de ti årene Gatejuristen har holdt på, har vi spredd oss til ti steder i Norge, og vi fortsetter å spre oss. Vi oppsøker de rusavhengige der de er for å nå dem som trenger det mest. Vi har hjulpet tusenvis av klienter med saker av til dels stor velferdsmessig betydning, sier en stolt Juristkontakt 1 • 2015 Cathrine Moksness i forbindelse med jubileet, som i januar ble markert med en konferanse om rettssikkerhet for utsatte grupper. – Vi har utviklet en modell for å sikre stort innslag av frivillighet samtidig som kvaliteten skal være høy. Over 150 advokater og andre jurister arbeider som frivillige, forteller Moksness. Gatejuristen i Oslo har rollen som et ressurssenter for de andre Gatejuristene og står for kvalitetssikring og videreutvikling av modellen, samt hjelp til å spre modellen videre. – Det jeg er mest stolt av er vi har fått så mange gode og viktige støttespillere, både frivillige og andre, og at dette gir rom for å bringe Gatejuristen videre slik at vi nå kan utvikle model- len til å nå en ny målgruppe: Barn og unge som sliter med alvorlige problemer. I forrige utgave av Juristkontakt omtalte vi planene om Barnas Jurist. Et forprosjekt skal i gang for å starte opp med et rettshjelpsprosjekt rettet mot barn og unge og der arbeidet skal drives på samme måte som Gatejuristen arbeider etter i dag – basert på frivillig innsats fra advokater og andre jurister. – Jeg er overbevist om at dette utløser masse frivillighet blant jurister. Dette er en innsats som kommer til å gjøre en forskjell i folks liv. Dette prosjektet kan bli stort, sa Moksness om det nye prosjektet ved lanseringen før jul. 37 Oppfølging får sårbare Faglig rådgiver Siri Bjaarstad i NAPHA mener det er avgjørende å legge vekt på å høre på brukerens ønsker om jobb. I tillegg er det viktig med individuell oppfølging. Norge en av de landene i verden med høyst antall sykemeldte, og mange uføretrygdede. Spørsmålet som flere spør seg er hva som kan gjøres for å snu denne utviklingen. Tekst: Caroline M. Svendsen Foto: Anette Andresen 38 En stor del av svaret er å sørge for at antall unge uføre går ned blant annet ved at flere får hjelp til å komme i jobb. Et stigende antall unge starter nemlig arbeidslivet som uførepensjonister. Flere og flere av dem har mentale problemer. Dette bildet gjelder forøvrig for alle de nordiske landene, men det er Norge som av de nordiske landene har et høyest antall i denne gruppen. Situasjonen i Norge er kjennetegnet ved at majoriteten av de unge utenfor opplæring og arbeid ikke er arbeidsledige. Rundt 25 prosent av denne gruppen i Norge er arbeidsledige, mens 75 prosent verken er arbeidsledige eller i utdanning eller opplæring, ifølge en Stortingsmelding fra Arbeidsdepartementet i 2013. Lite tyder på at disse tallene er noe særlig annerledes nå. Norge har dessuten en av de mest generøse sykemeldingsordningene i verden, der arbeidstageren beholder full lønn under arbeid. Forskning viser forøvrig at dersom man har vært sykemeldt i et år, er det kun et fåtall som Juristkontakt 1 • 2015 grupper ut i jobb går tilbake til et ordinært arbeidsliv. Veien til uføretrygd blir derfor kort. Dagens Solberg-regjering har forøvrig varslet at den endrer uførepensjon til uføretrygd fra i år nettopp i et forsøk på å flere ut i jobb. Den nye uføretrygden skal fortsatt sikre inntekt til de som blir varig uføre og som ikke lenger kan jobbe på grunn av uførheten. Samtidig skal den gjøre det enklere å delta helt eller delvis i arbeidslivet med den arbeidsevnen du har. Konferansen «Ung identitet uten arbeid» ble arrangert av Jobbaktiv to dager på slutten av fjoråret for å se nærmere på denne problematikken. Målgruppen var alle som jobber med utsatt ungdom, og eller voksne som sliter psykisk. I 2013 var det forøvrig 40.000 med nedsatt arbeidsevne hos NAV. Mange av disse hadde behov for kvalifiserende tiltak og kunnskapsutvikling for å komme i jobb. – Ufortjent dårlig rykte Professor Arnstein Mykletun er seniorforsker ved Nasjonalt Folkehelse institutt. Han spør på generelt grunnlag hvilke symptomer som egentlig er uforenlige med arbeid? – Jeg tror vi har gitt arbeidsmiljøet et ufortjent dårlig rykte. Det å få folk ut i jobb er best for de fleste, sa han i sitt foredrag på konferansen. Samtidig viser Mykletuns forskning at det er et stort antall uføretrygdede og mennesker på tilsvarende ytelser, mens det er relativt få arbeidsledige i Norge. Mykletun kom samtidig med et spark til attføringsbransjen og undret på om det er nok ydmykhet for om tiltakene som tilbys mennesker som sliter med psykiske lidelser er effektive eller skadelige. På dette området begynner det nå å skje flere lovende ting. Prinsippet Juristkontakt 1 • 2015 Petter Nilsen har selv erfaring med å være psykisk syk. Nå driver han eget selskap der han blant selger sin egen bok og holder foredrag. Vi har gitt arbeidsmiljøet et ufortjent dårlig rykte om «place and train» altså at man skal få personer som sliter ut i arbeid med en gang og heller gi dem den støtten og eventuelt opptreningen de trenger på arbeidsplassen, er nå i ferd med å bre om seg. I mange år har tankegangen i NAV og blant de som jobber med personer med tunge psykiske lidelser vært at de må klargjøres for jobb og at eventuell trening og bistand må skje før de starter i et arbeidsforhold, men nå er dette prinsippet i ferd med å snus på hodet, og både brukerne og hjelpeapparatet begynner å oppnå gode resultater ved å ta denne metodikken i bruk. Seniorforsker Øystein Spjelkavik fra Arbeidsforskningsinstituttet minte i sin innledning om at hvis vi skal lyk- kes med å få mennesker ut i arbeidslivet som har psykiske lidelser, handler mye om tilrettelegging. Han var også opptatt av at disse menneskene trenger hjelp til å komme inn i ordinære jobber. – Den viktigste variabelen son påvirker om folk kan jobbe er bistandskvaliteten, konstaterte han. Spjelkavik tok også til ordet for en egen «jobbspesialist» for sårbare arbeidstagere. Hensikten er å kunne gi individuell oppfølging til den arbeidssøkende og blant annet bidra til proaktiv dialog med arbeidsgivere. Slik kan jobbspesialisten bruke fagkompetansen integrert både i forhold til arbeidsplassen og arbeidssøkeren. Jobber systematisk Nå er det også mer vanlig å spørre de som trenger bistand til å komme ut i jobb hvilken type jobb de faktisk kunne tenke seg selv. – Når man spør hvilken jobb han eller hun ønsker seg til, har man ofte 39 Prosjektleder Stig Evensen hjelper folk med psykoseledelser å mestre jobb. Mye handler om tett oppfølging, både i og utenfor jobb. bedre effekt, forklarte en annen konferanseinnleder Siri Bjaarstad, faglig leder i NAPHA, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. NAPHA er et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Hos NAPHA står de såkalte IPS (individual placement and support) og recovery-modellene sentralt. Begge handler om å sette brukeren i sentrum og å ha fokus på arbeidsevne og ikke sykdommen og eventuelle begrensninger. Det er dokumentert gode resultater av slik systematisk arbeid for å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser tilbake i jobb. IPS-modellen er en slik metode. IPS-metoden prøves nå ut i åtte kommuner og skal forskes videre på, opplyste Bjaarstad. – Vi ser at flere og flere land nå innfører individuell jobbstøtte, kjent som IPS. Da legges det vekt på å hjelpe til med å skaffe den jobben som arbeidssøkeren faktisk ønsker og at det er i et ordentlig arbeidsmiljø, sa hun. En annen viktig metode som NAPHA i økende grad jobber etter er det såkalte Recovery perspektivet som vokste frem på 1980-tallet og der man begynte å vektlegge andre ting i brukerens liv enn symptomer og sykdom. Og det er flere tiltak og flere pilotprosjekter i gang i hele landet der 40 fokuset er hvordan man skal hjelpe mennesker med psykiske problemer, og som ofte er unge, tilbake i et ordinært arbeidsliv. Ta for eksempel prosjektet «Jobbmestrende Oppfølging». (JMO). Dette er et samarbeid mellom NAV, arbeidsmarkedsbedrifter, kommunene og spesialisthelsetjenesten. 80 prosent av mennesker med psykoselidelser har kommet i jobb gjennom prosjektet. – Vi hjelper folk med psykoselidelser ut i arbeid og å beholde jobben. Det gjør vi blant annet ved å undervise samarbeidspartnere og kollegaer til disse menneskene om hva sykdommen er, sa prosjektleder Stig Evensen på konferansen. Dessuten er varig støtte og oppfølging viktig. «Mange mennesker med schizofrenidiagnose kan oppnå ordinært arbeid, full eller deltid, når de får tett individuell tilrettelagt oppfølging kombinert med kognitiv atferdsterapi eller kognitiv trening, og når NAV, helse og arbeidsmarkedsbedrift/arbeidsgiver samarbeider,» heter det i en evaluering av prosjektet Jobbmestrende Opp følging gjort av Sintef i 2013. Tett oppfølging virker Petter Nilsen er selv en av de som har hatt psykiske vanskeligheter og fikk diagnosen paranoid schizofreni i 2008. Da han etterhvert ønsket seg tilbake til arbeidslivet fikk han tett oppfølging på en arbeidsmarkedsbedrift i Oslo. Petter Nilsen begynte å jobbe i en omsorgsbolig og hadde jobbeveileder, gjennom attførings og kompetansebedriften Sens. – Jeg merket selv hvordan det har innvirkning på den psykiske helsen å ha en jobb, sier Nilsen i en samtale med Juristkontakt. Han forteller at i dag virker det som også psykiatrien legger veldig vekt på viktigheten av å ha en jobb. Det er ikke lenger slik at det bare er hvile som er anbefalt for mennesker med psykisk sykdom. Nilsen syns at han har fått god hjelp av NAV til å finne arbeid som passer han. – Før fikk jeg mer følelsen av at NAV og behandlingsapparatet var separat, men nå virker det som de samarbeider mer. Helse og NAV har blitt mer integrert, sier han. Nå driver Petter Nilsen, som egentlig er utdannet grafisk designer, sitt eget enkeltmannsforetak. Han reiser rundt og holder foredrag og har allerede gitt ut bok om sine egne erfaringer om et liv med psykiske lidelser. – Det går bra nå, og det har mye å si hva du jobber med, konstaterer han. Juristkontakt 1 • 2015 Arbeidslivet Ragnhild Bø Raugland, advokat og fagsjef juridiske tjenester Tanya Marie Samuelsen, fagsjef samfunnspolitikk/ advokat MNA Råd fra Juristforbundets eksperter Jobbrelaterte nyttårsforsetter I forbindelse med årsskiftet har det som vanlig versert debatter om nyttårsforsetter. Det har også vært sagt en del om forsettenes innhold. Nyttårsforsettene er gjerne av privat karakter. Som rådgiver innenfor arbeidslivet, slår det meg at det kunne være en ide å sette søkelyset på den enkeltes ansvar for å skape motivasjon og trivsel i arbeidslivssammenheng. Dette kan være små eller store ting. Det viktigste er å foreta en vurdering av om noe bør eller skal gjøres. I utgangspunktet har alle som er i et arbeidsforhold, et ansvar for egen utvikling og jevnlig fokusere på å bli bedre, både faglig og sosialt. I en travel arbeidshverdag er arbeidsdagen normalt belagt med oppgaver, og man setter ikke av tid og tankevirksomhet til å ha fokus på faglige forbedringer og hva som bidrar til trivsel. Det er først når man mottar innkalling til den årlige medarbeidersamtalen at man ofte litt panisk setter av litt tid å tenke på dette. Medarbeidersamtalen er det formelle forumet hvor arbeidstaker og arbeidsgiver skal sette seg ned å ta en grundig gjennomgang av arbeidsforholdet i sin helhet, og sette felles mål og tiltak for den kommende perioden. Juristkontakt 1 • 2015 Det er imidlertid ikke noe i veien for at man uavhengig av den årlige medarbeidersamtalen foretar en tankeprosess for om noe kan gjøre arbeidshverdagen bedre, enten for en selv eller for fellesskapet. Dette kan være tiltak innenfor arbeidsmiljø, kompetanseutvikling eller annen utvikling, som for eksempel bedre språkforståelse eller håndtering av elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder arbeidsmiljøet, kan det gjerne være mindre krevende ting, som å spise lunsj med en kollega man normalt ikke snakker så mye med, stikke innom med en kaffe til en kollega, eller bidra med en kake til fredagskaffen. Eller det kan være et initiativ til å ha en faglunsj eller gå på teater samme. Den faglige kompetanseutviklingen kan også være av ulikt omfang, som fra å lese en fagartikkel eller en dom, en bok eller å sette seg større mål, som for eksempel gå på kurs, utdanning etc. Har man lederoppgaver, vil det naturlig være noe som i det daglige gjør deg til en bedre leder. Det er gjerne lett å klage i arbeidshverdagen på hva som ikke blir gjort. Et skritt i motsatt retning kan være å ha fokus på hva en selv kan gjøre for å øke trivsel, motivasjon eller faglig kunnskap. I vårt team har vi nylig valgt og sette av tid på vårt ukentlige advokatmøte til å ha en gjennomgang av en fagartikkel med en oppfølgende faglig drøftelse. Dette er ingen kostnadskrevende eller et tiltak som koster mye ressurser. Målsetningen er at det skal gi oss faglig påfyll, og at det vil være relasjonsbyggende for teamet. 41 Arbeidslivet Hvordan gjenkjenne og jobbe med i organisasjonen I perioden 2014 – 2015 pågår det en europeisk kampanje for å forebygge stress på arbeidsplassen. Formålet er å hjelpe arbeidsgivere, ledere, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte å gjenkjenne og forebygge arbeidsrelatert stress. Kampanjen skjer i regi av Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA). Du finner mer informasjon på hjemmesiden til Arbeidstilsynet, hvor du blant annet kan laste ned en egen kampanjeveileder. Arbeidsrelatert stress er den helseplagen det rapporteres nest hyppigst om i Europa, etter muskel- og skjelettplager. I overkant av 50 % anser stress som vanlig på deres arbeidsplass. En nyere europeisk meningsmåling fant at 72 % av arbeidstakerne mente at omorganisering på jobben eller jobbusikkerhet var blant de viktigste årsakene til stress. Juristforbundets bidrag i kampanjen er gjennom denne artikkelen å dele informasjon om det pågående arbeidet. 42 Hva er stress? I medisinsk forstand er definisjonen av stress en tilstand av økt psykisk, fysisk og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon på kroppens beredskap, og er snarere nødvendig enn farlig. Det kan skilles mellom positivt og negativt stress. Positivt stress er å ha mye å gjøre med en opplevelse av mestring. Kortvarig stress fører til økt immunforsvar, høy smerteterskel, forbedret hukommelse og bedre prestasjoner. Negativt stress er derimot skadelig. Varsellamper ved langvarig og repeterende stress er dårligere arbeidsprestasjoner, konsentrasjonsvansker, kronisk tretthet, søvnproblemer, hukommelsessvikt, kort lunte, nedstemthet, ting er ikke gøy lengre, diffus verk i kroppen og dårlig immunforsvar. Begrepet stress brukes i dag både for å beskrive selve eksponeringen (stressorene) og menneskets reaksjon på dette. Hans Selye, som er en av pionerene innen stressforskning, ser på stress som kroppens reaksjon på fysisk og mental påkjenning. Selye definerer stress som at kroppens alarmberedskap settes på. Risikoen for sykdom oppstår hvis belastningen blir langvarig og påkjenningen så stor at kroppen ikke får nødvendig restitusjon, ofte i form av søvnmangel. Hva er arbeidsrelatert stress? I arbeidslivssammenheng sier man at arbeidstaker opplever stress når det stilles større krav i jobben enn det du klarer å levere eller yte. Ulike faktorer kan øke risikoen for stress. Det er både konkrete arbeidsbetingelser og sosiale forhold som kan spille inn, som for eksempel: • for lange arbeidsdager over tid • for stor arbeidsbelastning eller for korte tidsfrister • motstridende krav • manglende rolleavklaring • lite effektiv kommunikasjon • manglende støtte fra ledelsen og kolleger • dårlige mellommenneskelige forhold • vold, trusler og aggressivitet • urettferdig fordeling av arbeid, belønninger, kompetansetiltak, forfremmelser eller karrieremuligheter Juristkontakt 1 • 2015 Det er ofte ja-mennesker som rammes av stress. De som alltid stiller opp og engasjerer seg. De påtar seg den ene oppgaven etter den andre, og stiller store krav til seg selv. Her ligger det også et ansvar på lederne. Ledere må ikke bare fortsette å pålegge nye oppgaver, men også forsikre seg at arbeidstaker har strategier for å hente seg inn igjen. Dette er en del av arbeidsgivers omsorgsansvar. En europeisk bedriftsundersøkelse om nye og fremvoksende risikoer i arbeidslivet fant at over 40 % av arbeidsgiverne syntes at psykososial risiko var langt vanskeligere å forebygge enn tradisjonell HMS-risiko. De største utfordringene var manglende kunnskap om stress og psykisk helse samt disse sakenes sensitivitet. Hvordan forebygge? Standardmodellen for risikovurdering, kombinert med medvirkning fra de ansatte er den beste måten å jobbe forebyggende mot stress på. Det er viktig å ufarliggjøre temaet. Ved å sette stress på dagsorden i virksomheten slik at arbeidsgiver og arbeidstakere diskuterer og kartlegger konkrete utfordringer, foreslår konkrete tiltak, lager en plan som overvåkes og repeteres, skulle mye være gjort. Nøkkelen i arbeidet er å involvere alle ansatte i arbeidet, både ledere, arbeidstakere og verneapparatet. Kunnskap gjør det lettere å gjøre noe med det og kan for eksempel forhindre sykefravær på et halvt år eller mer. En robust organisering av arbeidet og arbeidspraksiser vil bidra positivt. Dette kan ivaretas ved at de ansatte får medvirke når det gjelder arbeidstakt, arbeidsinnhold og arbeidstid. Det må legges til rette for Juristkontakt 1 • 2015 varierte arbeidsoppgaver (rotasjonsordninger) og faglig utvikling for alle ansatte. Ledelsen må sikre nødvendig støtte og hjelp i arbeidet, se sine ansatte og belønne gode arbeidsprestasjoner. Den enkelte arbeidstaker har også et ansvar på individnivå til å forhindre negativt stress. Dette kan gjøres ved å «planlegge» gode opplevelser på fritiden; det være seg friluftsliv eller kulturelle aktiviteter. Det er når det kommer til stykket bare du selv som kan sette grenser mellom arbeidsliv og fritid, ivareta viktige sosiale relasjoner og ha en livsstil som er bevisst hva gjelder kosthold, mosjon og søvn. Når det er sagt, så fremkommer det i kampanjen at målet er å forsikre alle arbeidstakere om at arbeidsrelatert stress er et organisatorisk spørsmål. Ansatte skal ikke være redde for å rapportere om stress eller bekymre seg for at dette tas som et tegn på personlig svakhet. Forebyggende arbeid lønner seg Stressforebyggende arbeid vil være lønnsomt. Arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre en plan for å forebygge psykososial risiko jf. arbeidsmiljøloven kap. 4. Det er viktig at arbeidsgiver sikrer medvirkning fra de ansatte i slike prosesser. Det er videre viktig at forebygging av psykososial medvirkning integreres i det generelle HMS-arbeidet. Arbeidsrelatert stress er dyrt. Det koster samfunnet og det koster virksomhetene, da stressrelaterte plager ofte fører til høyt sykefravær. Mange som har symptomer på langvarig stress fortsetter å gå på jobb, selv om de ikke fungerer optimalt. Dette fører til lavere produktivitet og redusert lønnsomhet. Studier tilsier at 50 – 60 % av alle tapte arbeidsdager kan tilskrives arbeidsrelatert stress. I Europa anslås de samlede kostnadene til 240 milliarder euro per år. På internett finnes det en rekke brukervennlige verktøy som kan benyttes i et forebyggende arbeid. ILOs håndbok «Stress Prevention at Work Checkpoints» inneholder en sjekkliste som kan benyttes til å identifisere stressfaktorer samt dempe skadevirkningene av stress i virksomheten. Du finner mer informasjon om kampanjen på osha. europa.eu/en/campaign-toolkit. Lykke til med det stressforebyggende arbeidet! Råd og bistand fra Juristforbundet Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeids rettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Kontakt Sentralbord: 40 00 24 25 E-post: [email protected] 43 Fagartikkel Enklere regler – bedre anskaffelser? Norske oppdragsgivere handler for flere hundre mrd. kr i året. Både oppdragsgivere og tilbydere opplever at regelverket er vanskelig og komplisert å etterleve. Dette førte til at Forenklingsutvalget ble nedsatt i desember 2012 for å se på den norske delen av regelverket. Utredningen «Enklere regler – bedre anskaffelser» ble fremlagt i juni 2014 og inneholder flere forslag til et nytt og forenklet regelverk for anskaffelser som omfattes av EUs anskaffelsesdirektiv. Av advokat Kristine Wang og advokatfullmektig Marit Lund Stensvåg, Føyen Advokatfirma DA Forenklingsutvalget foreslår blant annet: • Digitalisering av anskaffelses prosessen • Færre dokumentasjonskrav • Ingen konkurranseplikt for anskaffelser under 100.000 kr • Innføring av system med egenerklæring ved dokumentasjon av kvalifikasjoner • Opprydding i bestemmelser om formål og grunnleggende prinsipper • Protokollplikten fjernes, men det innføres et krav til skriftlighet • Anbudsinstituttet fjernes – oppdragsgiver skal alltid ha adgang til å forhandle 44 Høringsfristen utløp 31.10.2014. Innen fristen var det mottatt 192 høringssvar. Høringsinstansene ønsker forenklinger velkommen, men høringssvarene avdekker også ulike syn på flere av forslagene. Vi vil her se nærmere på forslaget om fjerningen av det tradisjonelle anbudsinstituttet. Anbudsinstituttet fjernes – oppdragsgiver skal alltid ha adgang til å forhandle Skillet mellom avklaringer og forhandlinger utgår Etter den tradisjonelle anbudskonkurransen er forhandlinger mellom offentlig oppdragsgiver og tilbyder ikke er tillatt. Det betyr at tilbyderne ikke har lov til å endre tilbudene etter utløpet av innleveringsfristen. Det har kun vært lov til å foreta enkelte avklaringer i tilbudene. Grensen mellom lovlige avklaringer og ulovlige forhandlinger er ikke skarp, og mange oppdragsgivere kvier seg for å foreta avklaringer i frykt for å bryte forhandlingsforbudet. Alternativet kan være å avvise tilbyderen. Det nye forhandlingsbegrepet omfatter all kontakt mellom oppdragsgiver og tilbyder. Skillet mellom avklaringer og forhandlinger utgår i forslaget. Oppdragsgiver skal alltid ha anledning til å forhandle Utvalgets forslag går videre ut på at oppdragsgiver alltid skal ha anledning til å forhandle. De nye konkurranseformene i den nasjonale delen av anskaffelsesregelverket blir åpen og begrenset tilbudskonkurranse. Forslaget innebærer at oppdragsgiver har rett, men ikke plikt, til å forhandle med tilbyderne. Beslutningen om det skal avholdes forhandlinger kan tas etter at tilbudene er levert inn. Videre skal oppdragsgiver kunne velge hvor mange tilbydere det skal forhandles med. For eksempel kan oppdragsgiver velge bare å forhandle med den tilbyderen som leverte det beste tilbudet. Utvalgets flertall begrunner behovet for endring med at de nåværende reglene er et «ressurssluk» og en årsak til mange klagesaker. Det nye forslaget gir økt fleksibilitet for oppdragsgiver og vil være mer effektivt og således hensiktsmessig ut i fra et kostnadsperspektiv. I tillegg kan det være vanskelig for en offentlig oppdragsgiver å vurdere forskjellige tilbud uten å ha mulighet til å ta kontakt med tilbyderne. Utvalgets mindretall peker på at det kan ha «svært negative konsekvenser» for effektiviteten i anbudskonkurranser å fjerne den tradisjonelle anbudskonkurransen. Dette gjelder både effektiviteten i gjennomføringen og for resultatet av konkurransen. Videre kan tilbyderne bli usikre på om det blir forhandlinger eller ikke, og at dette kan påvirke både tilbud og resultat. Mindretallet er enig i at det er uheldig med mange klagesaker, men mener en oppmykning i adgangen til å foreta avklaringer med tilbyderne vil være er en bedre løsning for å redusere antall konflikter enn den foreslåtte pro- Juristkontakt 1 • 2015 sedyren. Flere av høringsinstansene som er kritiske til forslaget, er enige med mindretallet i at det bør være større rom for avklaringer for å redusere antall konflikter. Det er ulikt syn på forslaget fra høringsinstansene, selv om alle synes å ønske forenklinger velkommen. En av de største motforestillingene synes å være at forslaget vil gå utover tilbydernes grunnleggende krav på forutberegnelighet, når tilbyderen ikke vet om det blir forhandlinger etter tilbudsfristens utløp eller ikke. Det er vesentlig at tilbyder på forhånd vet om det skal gjennomføres forhandlinger. Den nye konkurranseformen innebærer i prinsippet at tilbyderen alltid må belage seg på at det vil kunne bli forhandlinger, med mindre oppdragsgiver eksplisitt uttaler at forhandling ikke vil gjennomføres. Tilbyderen kan derfor risikere å binde opp flere ressurser enn nødvendig for å kunne gjennomføre forhandlinger når de deltar i en offentlig anbudskonkurranse. Enkelte høringsinstanser, som NHO og Advokatforeningen, mener at den tradisjonelle anbudskonkurransen bør videreføres som institutt. Anbudskonkurransen er en veletablert konkurranseform. Det påpekes også på at forhandlingsmuligheter i etterkant ikke gir oppdragsgivere incitament til å gjennomføre en god planlegging av konkurransen på forhånd. Selve utformingen av både tilbudene og konkurransegrunnlagene kan derfor bli mer «slepphendt» fra oppdragsgivers side når oppdragsgiver vet at forhandlinger er en mulighet. Hva skjer videre? Flere av instansene ønsker forlaget til nytt anbudsinstitutt velkommen. KOFA og KS er blant de instansene som er positive. KOFA ser at den nye konkurranseformen gir mindre forutberegnelighet, men er av den oppfatning av at forslaget «ut ifra et kostnadsperspektiv (er) en fornuftig løsning». Behov for økt fleksibilitet for oppdragsgiver og økt tillit til det offentlige vektlegges. Parallelt med forenklingen av den særnorske delen anskaffelsesregelverket, arbeider departementet med gjennomføring av tre nye EU-direktiver om offentlige anskaffelser – et revidert direktiv for klassisk sektor (anskaffelsesdirektivet), et revidert direktiv for forsyningssektorene og et helt nytt direktiv for konsesjonskontrakter. Departementet tar sikte på å sende ut forslag til høring av de nye direktivene i løpet av våren. Etter utløpet av disse høringene vil forslagene settes sammen til et konsistent og helhetlig revidert anskaffelsesregelverk. Vi kan derfor få et helt nytt anskaffelsesregelverk om ikke alt for lenge. Tillit til det den offentlige innkjøper Flere peker på at det etter hvert er blitt mange profesjonelle og dyktige offentlige innkjøpere. Disse vil gjennom fleksibiliteten og tilliten som gis innkjøper i den nye prosessen, kunne bidra til å gjennomføre anskaffelsene på en bedre måte ved raskere saksbehandling, bedre tilbud og derigjennom en mer effektiv forvaltning. Andre peker på at ikke alle innkjøpere er like erfarne. Et annet ankepunkt som blant annet NHO har påpekt, er økt risiko for «skinnprosesser», hvor oppdragsgiver i realiteten har forhåndsbestemt hvem som skal vinne konkurransen, selv om vinneren inngir et dårlig tilbud. Departementet arbeider nå med de mottatte høringsuttalelsene, og enkelte av de mindre forenklingene som er foreslått kan bli gjennomført allerede sommeren 2015. Les Forenklingsutvalgets rapport her: www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/ nou-er/2014/NOU-2014-4.html ?id=761768 Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 25. februar. Annonsefrist 13. februar Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected] Juristkontakt 1 • 2015 45 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Hedvig Bugge Reiersen Aksjelovenes vilkår for samhandling mellom selskap og aksjeeier Avtaler mellom aksjeselskaper på den ene siden og selskapenes egne aksjeeiere på den andre er praktisk: De kjøper og selger for eksempel hverandres eiendeler, og utveksler ulike typer tjenester seg imellom. Avtaler mellom selskaper i Aker-konsernet er kjente eksempler fra media. Innholdet i en avtale mellom selskap og aksjeeier kan være slik at selskapet bare kan gjennomføre avtalen etter særlige regler i aksjelovene som gjelder såkalt «utdeling». «Utdeling» er aksjelovenes navn på selskapets handlinger som innebærer at selskapet overfører verdier til en aksjeeier. Et eksempel kan være at aksjeeieren kjøper selskapets eiendel til en pris som er lavere enn alminnelig markedspris: Aksjeeieren erverver i så fall eiendelen «billig» slik at selskapet «taper» på avtalen. Aksjelovenes regler om utdeling beskytter selskapsverdiene mot misbruk, for eksempel ved at aksjeeiere «tapper» selskapet ved å foreta skjulte verdioverføringer til fordel for seg selv i strid med selskapets interesser. Basert på en analyse av innholdet i uttrykket «utdeling» slik det brukes i aksjelovene søker avhandlingen å trekke grensen mellom selskapets 46 Hedvig Bugge Reiersen handlinger som bare kan skje etter de særlige utdelingsreglene, og handlinger som kan skje uavhengig av disse. Avhandlingens hovedargument er at selskapet som hovedregel må anvende aksjelovenes utdelingsregler når selskap og aksjeeier (i og utenfor konserner) handler med hverandre på vilkår som avviker fra alminnelige markedsmessige vilkår. Unntak gjelder likevel der selskapet handler med en aksjeeier på mer fordelaktige vilkår for å ivareta selska- pets langsiktige interesse i å opprettholde eller styrke selskapskapitalen. I vurderingen av selskapets langsiktige interesse er det i denne sammenheng rom for å legge vekt på ulike hensyn, for eksempel å se hen til hvilke fremtidige inntjeningsmuligheter en handling gir. Selskapets handlinger som skjer for å reklamere for selskapets virksomhet illustrerer poenget: Selskapets aksjeeier er for eksempel aktør i leiemarkedet for forretningslokaler, og selskapet leier ut et lokale billig til aksjeeieren for å etablere en posisjon i dette markedet. I følge avhandlingen har innholdet i selskapsinteressen i denne sammenheng «særlig betydning for aksjelovenes krav til innholdet i konserninterne transaksjoner». Synspunktet er at konsernselskaper etter omstendighetene kan handle med hverandre på gunstige vilkår hvis det på sikt er likevekt mellom innholdet i avtalene i samsvar med det enkelte konsernselskaps interesse. Dette gjør at «diskusjonen om konsernstyring etter en overordnet konserninteresse kanskje bør nyanseres i denne forbindelse». Cand. jur Hedvig Bugge Reiersen forsvarte sin avhandling for graden Ph.d: Aksjelovenes utdelingsbegrep 28. august 2014 Juristkontakt 1 • 2015 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Samhold gir innflytelse og markedsmakt F ra årsskiftet har Juristforbundet inngått nye avtaler om gunstige bank- og forsikringstilbud til medlemmene. Den gamle avtalen med DNB har gått ut, og vi har enda bedre avtaler med Storebrand og Danske Bank. På nettstedet til juristforbundet.no finner du informasjon om hvordan du som medlem kan forholde deg til de nye leverandørene. Naturligvis innebærer dette bedre betingelser for medlemmene – lavere lånerenter og rimeligere forsikringspremier. I avtalen ligger det også garantier for mer stabilt gode betingelser over tid. Rentesatser og premier skal ligge under tilbudet til ordinære kunder og være konkurransedyktige i forhold til konkurrerende leverandører. Det er ingen tvil om at Juristforbundets medlemmer får det beste tilbudet vi kunne oppnå i markedet. D e gode avtalene om bank- og forsikringstilbud har kommet som et resultat av Juristforbundets og Akademikernes gode medlemsoppslutning. Dessuten benytter en stor andel av medlemmene de fordelene Juristforbundet tilbyr innenfor bankog forsikringstjenester. Sammen med de andre organisasjonene i Akademikerne utgjør vi en solid aktør med reell markedsmakt. Det betyr at hvert enkelt medlem utgjør en forskjell. full anbudsrunde på jakt etter de beste medlemstilbudene. Den endte med at vi sammen fant leverandører som kunne gi medlemmene bedre betingelser enn vi hadde fra før. Vi ser nå en voldsom bevegelse i markedet. Den har Juristforbundets medlemmer bidratt til å få i gang. Ved å stå sammen med tusenvis av andre jurister i forbundet og benytte de tilbudene forbundet gir, oppnår vi en utrolig markedsmakt. Sammen kan vi flytte fjell – eller lånerenter. L avere lånerenter og forsikringspremier er eksempler på hva vi kan oppnå som et samlet forbund. Men også på en rekke andre områder får Juristforbundet innflytelse og gjennomslag fordi vi har en god medlemsoppslutning. samfunnet og et profesjonelt sekretariat, får jeg inn den informasjonen jeg trenger for å representere norske jurister i politiske fora og media. Men det er ikke presidenten som enkeltperson som får denne innflytelse. Det er som representant for det store flertallet av norske jurister jeg får gjennomslag. Vissheten i politiske miljøer og media om at det står 20 000 medlemmer bak meg, gir styrke og innflytelse. Dette gjør det mulig å arbeide for medlemmenes interesser og samtidig bidra til et bedre samfunn for alle. Det er derfor det er så viktig å være medlem. Du utgjør faktisk en forskjell. Som president opplever jeg at sentrale politikere ber om møter for å få råd fra Juristforbundet. På samme måte tar journalister kontakt for å spørre hva Juristforbundet mener i aktuelle saker knyttet til arbeidsliv, justissektoren og andre fagområder. Siden vi har svært kompetente tillitsvalgte og medlemmer i alle deler av Mediene har siden før jul fortalt oss at det raser en rentekrig der ute. Bankene sloss om å komme med de laveste lånerentene. Det tjener vi som kunder på. Denne store bevegelsen i markedet har Juristforbundets medlemmer bidratt til. Det var Juristforbundet som for en tid tilbake tok initiativ overfor de andre akademikerorganisasjonene til å gjennomføre en Juristkontakt 1 • 2015 47 Fagartikkel Varsler jurister? gaven supplert med eksisterende forskning på feltet. Vi fikk en egen bestemmelse varsling i arbeidsmiljøloven i juni 2005. Etter en omfattende debatt i Stortinget og forhandlinger i Odelstinget, fikk en ny varslingsbestemmelse fra 1. januar 2007. Gjeldende § 2-4 i arbeidsmiljøloven sier bl.a. at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Videre skal arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling være forsvarlig. Varslingsbestemmelsen ble ved lovendringen i 2007 supplert med bestemmelser om vern mot gjengjeldelse ved varsling (§ 2-5) og plikt til å legge til forholdene til rette for varsling (§ 3-6). Fra tid til annen ser vi oppslag om varsling i avisen. Det er arbeidstakere som sier i fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det kan handle om alt fra økonomisk utroskap, miljøforurensning til dårlig arbeidsmiljø. Vi husker alle Siemens og Valla-saken. Disse sakene viser at det koster å varsle. Av advokat Tanya Marie Samuelsen, fagsjef samfunnspolitikk Juristforbundet Varsling er en del av ytringsfriheten som er regulert i både Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10. Arbeidstakere har som privatpersoner samme rett til å ytre seg fritt i det offentlige rom som andre borgere. Det er viktig å ha en fri og åpen debatt og at Juristforbundets medlemmer føler seg trygge på at de kan ytre seg på arbeidsplassen, delta i politiske diskusjoner osv. Juristforbundet valgte derfor å takke ja til en henvendelse fra Stine Årsnes ved UiB, da hun ønsket å undersøke om jurister som yrkesgruppe varsler. Nedenfor følger et sammendrag av avhandlingen til Stine Årsnes. Rapporten viser at 502 av 918 respondenter har vært involvert i saker om å si fra om forhold som ikke er bra på arbeidsplassen. Dette viser at jurister sier i fra, og det er bra. I oppgaven fremkommer det videre at jo alvorligere forhold varselet dreier seg om, jo vanskeligere er det å si i fra. Dette er et paradoks. Det burde jo være lettest å si i fra om de mest graverende forholdene. Kan dette ha sammenheng med at det i varlingssaker ofte fokuseres mer på varsleren enn på varselet? Er dette forklaringen på at jurister ikke i like stor grad våger å si i fra om alvorlig 48 kritikkverdige forhold? Er reglene om varsling tilstrekkelig gode dersom varslingseffektiviteten går ned jo mer graverende forhold det dreier seg om? Bør det da vurderes å innføre en regel om ytringsfrihet i arbeidsmiljøloven? Svaret avhenger av hvem du spør, men Årsnes oppgave indikerer at det fortsatt er en vei å gå hva gjelder åpenhet på norske arbeidsplasser. Arbeids- og sosialdepartementets har gjennomført en evaluering av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Nedenfor finner du en oppsummering av funnene. Masteroppgave om varsling Høsten 2013 oppfordret Juristforbundet sine medlemmer til å bidra med opplysninger til en masteroppgave av Stine Årnes ved institutt for Administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Jurister ble valgt ut som målgruppe fordi de har felles utdanningsbakgrunn, samtidig som de er spredt over en rekke ulike virksomheter og sektorer. En slik undersøkelse er faglig interessant fordi det i liten grad er blitt forsket på varsling innen konkrete faglige sirkler. Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse som ble distribuert til 3447 tilfeldige jurister i offentlig og privat sektor. Svarprosenten var på 27 %, og disse svarene ble i opp- § 2-4.Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. § 2-5.Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fast- Juristkontakt 1 • 2015 settes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler. § 3-6.Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med § 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Hva er varsling? Varsling handler om arbeidstakere som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Som forskningsfelt har varsling fått økende oppmerksomhet de siste tiårene, men det er fortsatt en begrenset mengde foreliggende empiri på temaet. Hensikten med studien til Stine Årnes var å belyse betydningen av varslingsrutiner og ytringsklima på varslingsaktivitet, varslingseffektivitet og reaksjoner etter varsling blant arbeidstakere i offentlig og privat sektor Hvilke funn fremkommer? En rekke områder relatert til varsling ble undersøkt, og det ble satt en standard for å skille mellom arbeidstakere som sier ifra om feil, mangler eller problematiske forhold, og de som varsler om alvorlige kritikkverdige forhold. Disse beskrives henholdsvis som svake og sterke varslere. Studien er baserte på data hentet inn fra 918 yrkesaktive jurister hvorav 79 har vært involvert i sterk varsling og 423 i svak varsling. For å belyse betydningen av ytringsklima ble det utviklet en ytringsklimaindeks basert på hvordan juristene forholdt seg til utsagn gitt i spørreundersøkelsen. • 14 % av respondentene oppgir at de har observert alvorlige kritikkverdige forhold • 62 % av respondentene oppgir at de selv har varslet Resultatet av denne studien er at etablerte varslingsrutiner ikke har betyd- Juristkontakt 1 • 2015 ning på varsling i utvalget. Dette strider imot funn i foreliggende forskning og forslag til årsaksforklaringer ble hentet med utgangspunkt i særtrekk ved utvalget. Godt ytringsklima viste seg å ha positiv betydning på hvorvidt juristene opplevde varslingseffektivitet og hvorvidt de mottok positive reaksjoner etter ytring av kritikk om arbeidsrelevante forhold. Det viste seg også at det er mindre risiko knytet til svak enn sterk varsling. Dette ble forklart med at jo alvorligere et kritikkverdig forhold er desto mer normbrytende er det å varsle, og man opplever mindre grad av varslingseffektivitet og større grad av negative reaksjoner enn ved varsling om mindre alvorlige forhold. Vil du lese oppgaven? Ta kontakt med Juristforbundets sekretariat. Tillitsvalgte har en viktig rolle i varslingssaker Forskningsstiftelsen FAFO og advokatfirmaet Arntzen de Besche har på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en evaluering av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og rettspraksis på området. Norge har, som det eneste landet i Norden, en lovfestet rett til å varsle, en egen bestemmelse som verner varslere mot gjengjeldelse samt en bestemmelse om at arbeidsgiver plikter å legge til rette for varsling. Nedenfor gjengis noen av hovedfunnene i evalueringen: • Antallet saker for domstolene har økt kraftig etter at arbeidsmiljøloven fikk bestemmelser om varsling. • Tillitsvalgte og verneombud er gitt en viktig rolle i varslingssaker ved at loven fastslår at å varsle til disse alltid vil være forsvarlig. Tre av ti arbeidstakere velger å varsle til tillitsvalgte eller verneombud først, og opplever oftere at det hjelper. • Andelen norske virksomheter som har utarbeidet varslingsrutiner er økende. Dette er en positiv utvikling, da forskning tyder på at slike rutiner virker etter hensikten. Men fortsatt svarer 45 prosent av norske arbeidstakere at de ikke har varslingsrutiner, eller ikke vet om de har det, der de jobber. • Nesten halvparten av arbeidstakerne som oppdager kritikkverdige forhold velger og ikke varsle. Den viktigste begrunnelsen er frykt for represalier. Dette forteller oss at det å straffe en varsler, får store ringvirkninger. Det viser også at aksepten for kritikk er liten i deler av norsk arbeidsliv. Å ha tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen ser ut til å ha en positiv virkning på ytringsklimaet, da andelen som velger å varsle er høyere i virksomheter som har dette. • Undersøkelser gjennomført i Norge de siste årene, viser at mellom 12 og 18 prosent blir utsatt for gjengjeldelser eller sanksjoner under eller i etterkant av at de har varslet. I tall utgjør dette mange arbeidstakere, og det er ingen tegn til at andelen er synkende, til tross for lovbestemmelsene. I internasjonal sammenheng er andelen lav, men sanksjonene kan være svært alvorlige for dem det gjelder. Tillitsvalgte fungerer som et sikkerhetsnett i denne sammenheng. De kan forhindre at ledere og trakasserer og straffer ansatte som varsler. • Ser vi på arbeidstakere som faktisk varsler, svarer om lag halvparten at det kritikkverdige forholdet enten opphørte, eller at det ble en forbedring som følge av varslingen. Samtidig er det også en stor andel som svarer at varselet ikke medførte noen endringer. I en spørreundersøkelse fra 2010 svarte én av tre tillitsvalgte og verneombud at de hadde bistått arbeidstakere som hadde varslet. Blant disse oppga 69 prosent at forholdet ble forbedret eller opphørte etter at bistand ble gitt. Det ser altså ut til varsling er mer effektivt hvis tillitsvalgte eller verneombud kobles inn. • Sammenliknet med andre land er de norske varslerbestemmelsene omfattende. Norske arbeidstakere varsler også hyppigere, straffes sjeldnere og lykkes oftere i å endre forholdet de varslet om. Forbedringspotensialet er likevel stort, men FAFO tror det først og fremst finnes ute i virksomhetene, ikke i lovteksten. Det er et stort behov for å informere om, diskutere, presisere og «oversette» varslerbestemmelsene på den enkelte arbeidsplass. Hva er et kritikkverdig forhold på vår arbeidsplass? Hva er faglig uenighet versus faglig uforsvarlighet? Hva er trakassering og hva må regnes som en personalkonflikt? Denne diskusjonen må gjøres på alle nivåer, og med deltakelse fra ledelsen, ansatte, deres tillitsvalgte og verneombud. 49 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til [email protected] Jusstudiet i Bergen Kritisk juss eller «Kumbaya»? A v Johan Holmen og Magnus Høium Hurlen To studenter sin oppfatning av debattkulturen ved Det juridiske fakultet i Bergen Temperatursjekk I disse tider, hvor global oppvarming stadig gjøres til gjenstand for den gemene samfunnsdebattants tunge skyts, kan det være greit å påpeke at det finnes områder hvor klimautviklingen i liten grad diskuteres. Et av disse er Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Denne institusjonen har sitt eget klima for faglig debatt som nå er i ferd med å nå en kritisk lav temperatur. I stedet for å være en smeltedigel for brennende het meningsutveksling, nærmer det juridiske fakultet seg nå et klima som svarer til det vi kan finne en gjennomsnittlig bergensk vinterdag: Mildt. «Djevelens advokat» I jussen er grensen mellom «de lege lata» og «de lege ferenda» i beste fall uklar. Om du klarer å trekke et tydelig skille mellom juss og politikk har du ikke forankret skillet i realitetene. Hva er så viktig innenfor et slikt fagfelt, der grensen mellom det deskriptive og normative er uklar? Etter vår mening er meningsmangfold og åpne uenigheter den beste forutsetningen for å komme 50 frem til de mest fornuftige og rettferdige løsningene. Til forskjell fra naturvitenskapelige fagfelt, der de faktiske forhold er forankret i virkeligheten og kan bevises, kan enighet innenfor et fagfelt som jussen virke kvelende. I tråd med ovennevnte utgangspunkt har Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen et uttalt mål og krav om at deres studenter skal være kritiske og selvstendige i sitt arbeid. En kritisk student er spørrende til etablert lærestoff. En selvstendig student produserer egne, uavhengige resonnementer og konklusjoner. Evnen til å være kritisk og selvstendig er utvilsomt ferdigheter som er nyttige i et argumentasjonsfag som jussen. Spredning av urett Konsekvensene av manglende meningsmangfold og åpne uenigheter har vært berørt av tidligere professor dr. juris Carl August Fleischer, som etter vår mening representerer et friskt utskudd i den ellers grå juridiske faunaen. Han har flere ganger vært særdeles kritisk til den feilundervisning som etter hans mening har vært bedrevet av enkelte juridiske lærebokforfattere (1). Fleischer mener at den generelle tendensen til både å bedrive og godta rent faglige feil i det juridiske fagmiljøet i Norge skyldes en omfat- tende «kameraderi- og tillitskultur». En slik ukultur forplanter seg først til studentene og deretter til juristene i arbeidslivet. Dette kan svekke rettssikkerheten i samfunnet, ettersom borgerne ikke uten videre vil kunne stole på at dommere, advokater eller andre jurister legger til grunn en rettstilstand som korresponderer med det faktiske rettskildebildet. «Å kalle en spade for en spade» – vår temperatursjekk av den faglige debatten ved fakultetet Etter snart tre og et halvt år på jusstudiet i Bergen er vi av den oppfatning at den uheldige kameraderi- og tillitskulturen som Fleischer har omtalt også eksisterer ved Det juridiske fakultet i Bergen. Denne ukulturen kommer til uttrykk i undervisningen og i de faglige publiseringene fra de ansatte, og medfører at fakultetet i for liten grad bidrar til å utdanne kritiske og selvstendige jurister. Når det gjelder undervisningen ved fakultetet, bygger den i all hovedsak på kursansvarlig sin oppfatning av hva som er gjeldende rett og hva som er den beste læren. Dette er helt naturlig og uproblematisk. Enhver som underviser må ta utgangspunkt i sin oppfatning av hvordan ting er og hvordan de bør være. Det som derimot er problematisk er at det ikke tilbys eller opplyses om Juristkontakt 1 • 2015 Meninger | Fag | Debatt Det er nærliggende å anta at den tidligere omtalte kameraderi- og tillitskulturen er en del av årsaken til at få eller ingen ved fakultetet åpent kritiserer den vitenskapelige tilnærmingen noen utførlige motforestillinger mot den læren som presenteres, verken fra kursansvarlige, forelesere, storgruppeledere, arbeidsgruppeledere eller andre ansatte ved fakultetet. De ansatte ved fakultetet er sjelden åpent kritiske til sine egne lærer overfor studentene. Pensumlitteraturen er jevnt over også av den uniforme typen. Underviserens oppfatning av gjeldende rett og hvordan retten bør være blir derfor presentert som den (eneste) rette læren, og ikke som underviserens egen oppfatning. Med det forsvinner meningsmangfoldet og uenigheten ut av den juridiske argumentasjonen. Hittil har vi derfor til gode å se klare og åpenbare faglige uenigheter mellom de ansatte akademikerne ved fakultetet. I samsvar med denne unyanserte undervisningen fungerer kursansvarlig sin oppfatning ofte som en «fasit» ved sensurering av eksamensbesvarelser. Dersom kandidaten faktisk leverer selvstendige og kritiske resonnementer basert på det faktiske rettskildebildet og etablert juridisk metode, kan det medføre at han får en dårligere karakter enn hva han ville fått dersom han hadde fulgt kursansvarliges «fasit». Vi har inntrykk av at mange sensorer anser vurderinger i strid med kursansvarlige sin oppfatning som «uskjønnsomme». Under en tidspresset eksamen består testen dermed i å sile ut de relevante delene av kursansvarliges Juristkontakt 1 • 2015 Det tilbys ikke eller opplyses om noen utførlige motforestillinger mot den læren som presenteres – og dermed forsvinner meningsmangfoldet og uenigheten ut av den juridiske argumentasjonen, mener artikkelforfatterne. oppfatning og skrive ned så mye som mulig av disse. Med en slik fremgangsmåte fremstår fakultetet sitt mål om kritiske og selvstendige studenter ganske utopisk. For det er ikke lett å forstå hvordan studentene da skal lære seg å være kritiske, og hvem de eventuelt skal lære dette av. Skal de bli opplært til å være kritisk av sine medstudenter? Seg selv? For det fremstår som om fakultetet er uinteressert i oppdraget. Et annet spørsmål er hvor langt fakultetet sitt ønske om en kritisk holdning rekker: Skal studentene være så kritiske og selvstendige som overhode mulig? Eller skal de være kritiske og selvstendige innenfor rammene av «fasiten» og hva fakultetet selv anser som gangbar argumentasjon? 51 Meninger | Fag | Debatt «Rettskilde- og metodelære» som eksempel på konsekvensene av den negative klimautviklingen? En grunnleggende forutsetning for å fylle sin funksjon som jurist er at man behersker den juridiske metoden. Dermed blir metodeundervisning en av fakultetet sine viktigste oppgaver. De siste årene har den såkalte vitenskapelige tilnærmingen til juridisk argumentasjon vært hovedbudskapet i faget «Rettskilde- og metodelære» på tredje studieår ved Det juridiske fakultet i Bergen (2). Denne innfallsvinkelen har blitt omtalt under betegnelsen «Bergenskolen» (3), noe som i seg selv indikerer at fakultetet står samlet bak denne tilnærmingen til juridisk argumentasjon. I forhold til de tradisjonelle rettskildelærene har den vitenskapelige tilnærmingen et sterkt fokus på rettskildefaktorenes bakenforliggende verdier: Den uttalte tesen er at om rettsanvenderen klarlegger og balanserer de grunnleggende rettslige verdiene «demokratisk legitimitet», «forutberegnelighet» og «rimelighet/ rettferdighet», slik de gjør seg gjeldende i det konkrete rettsspørsmålet, vil det sikre verdi- og fornuftmessig koherens i rettssystemet. Rettsanvenderen kan derfor ikke nøye seg med å finne argumenter i anerkjente rettskildefaktorer og anvende disse i tråd med rettskildeprinsippene utledet av Høyesteretts argumentasjonsmønster når han står overfor et konkret rettsspørsmål. For å perfeksjonere den juridiske metoden må han også forstå og etterstrebe den ovennevnte læresetningen i rettsanvendelsesprosessen. I undervisningen anvendes de tradisjonelle rettskildelærene ofte som et bakteppe for presentasjonen av den vitenskapelige tilnærmingen. Der tjener de som eksempler på ufullstendige tilnærminger til rettsanvendelse, for å bane vei for den vitenskapelige tilnærmingen som selv er fullstendig. Den vitenskapelige tilnærmingen blir dermed løftet frem som den beste metoden. Sett bort i fra at den kan være uforholdsmessig tidkrevende presenterer ikke den kursansvarlige noen særlige innvendinger mot den vitenskapelige tilnærmingen. Det nærmeste man kommer en kritikk av læren fra de øvrige akademikerne ved fakultetet er en bemerkning om læren sin mulig iboende subjektivitet (4). Det er nærliggende å anta at den tidligere omtalte kameraderi- og tillitskulturen er en del av årsaken til at få eller ingen ved fakultetet åpent kritiserer den vitenskapelige tilnærmingen. Etter vår mening er det vanskelig å forstå at et fokus på noen uklart definerte og abstrakte verdier skal kunne gi noe særlig veiledning til hvordan tvilsomme rettsspørsmål skal løses. At et slikt fokus dessuten skal gi bedre retningslinjer for rettsanvenderen enn de tradisjonelle rettskildeprinsippene er derfor nærmest uforståelig. Hvis man fokuserer på hensynene «demokratisk legitimitet», «forutberegnelighet» og «rimelighet/rettferdighet», og gradvis beveger seg lengre vekk fra rettskildefaktorene og rettskildeprinsippene, hva står en igjen med da? For hva er egentlig demokratisk legitimt, forutberegnelig, og rimelig/rettferdig i en konkret sak? Det finnes like mange svar som det finnes rettsanvendere, og allerede der feiler metoden som en retningsgiver for rettsanvenderen. Det tar tid å snu et tankskip Slik som samfunnsdebattantene uroer seg for global oppvarming er det merkelig at så få stiller spørsmålstegn ved den nedkjølingen som foregår ved Det juridiske fakultetet i Bergen. Den kommende student som frykter et jusstudium hvor man må forsvare sine meninger i ‘kampens hete’ kan slappe helt av. Det blir i stedet fem år med synkron isdans der koreografi og bakgrunnsmusikk er overlatt til fakultetet å bestemme. Man kan håpe på et væromslag der debattklimaet ved det juridiske fakultetet hetes opp, slik at spisse skøyter må vike til fordel for spisse argumenter. I mellomtiden kan man, om man lytter til sangen fra elfenbenstårnet på Dragefjellet, fortsatt høre de muntre toner fra fakultetets «Kumbaya». (1) Carl August Fleischer: Feilundervisning, faglig fusk og rettssikkerhet, Festskrift til Jussformidlingens 35 årsjubileum, 2008, s. 74-91, og Uheldige «kulturer» og deres skade virkninger for forskning, undervisning og rettssikkerhet – særlig om avtalerett og erstatningsrett, Ånd og rett – festskrift til Birger Stuevold Lassen på 70-årsdagen 19. august 1997, s. 303-314. (2) Knut Martin Tande: Individuelle valg og vurderinger i rettsanvendelsesprosessen, Jussens Venner, 01/2011 (3)Lars Finholt Jansen: «Bergenskolen»: Nye perspektiver på den rettslige metodes normative grunnlag, Jussens Venner, 02/2007 (4)Espen Dragstmo: «Individuelle valg og vurderinger» – noen kommentarer til Knut Martin Tande, Jussens Venner, 02/2014 Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 25. februar. Annonsefrist 13. februar Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected] 52 Juristkontakt 1 • 2015 Meninger | Fag | Debatt Ombud for justissektoren 1814-jubileet bør følges opp ved opprettelse av Justisombud Av tingrettsdommer Gunnar Sætra Nedenfor vil jeg argumentere for at den enkelte dommers samvittighet i forhold til avgitt dommerløfte bør tas mer på alvor. Et av grepene vil kunne være opprettelse av Justisombud. Den enkelte dommer har grunnlovfestet sin uavhengighet som embetsmann utnevnt av Kongen. Ved å henholde seg til den legitimitet og trygghet dette gir, forutsettes at hun/ han har kraft til å leve opp til idealene vår rettstat er bygget på. Følgelig et uttrykkelig gitt vern for å kunne etterleve forpliktelsen som idealet forutsetter; e. o. også der dette viser seg upopulært. Disiplinærordningen for dommere er både formelt og i praksis meislet ut slik at den rettsikkerhet folket har ment å sikre seg selv, også reelt kan stå i høysetet. Følgelig motsvarer hverandre også her vern og forpliktelse. Jeg mener at både juristløftet og dommerløftet gir en priviligert og viktig formell plattform. Vårt løfte er viktig både for egen selvfølelse og vårt omdømme i folket. Juristen og dommeren flagger for det norske folk hva han påtar seg bevistthet om å levere til folket. Således synes jeg lite om eksempelet på motvilje her i Norge fra en enkelt kandidat mot å underskrive Juristkontakt 1 • 2015 sitt juristløfte og at han derved avskjærer seg vitnemål. Studentene ved Århus universitet har etter min mening skjønt poenget når de gjør riktig så mye stas på avleggelse av sitt løfte. Dette er ikke realitetstomt og snobbete etter min mening. Den enkelte dommers individuelle integritet understreket ved bevissthet omkring dommerløftet, vil i høyeste grad være tidsriktig i vår etterkrigstid. Skal tro om ikke vi i etterkrigsgenereasjonene fikk en ekstragave fra en yrkesgruppe med spesiell klangdybde og lite behov for historieforfalsking nemlig lærerstanden ? Ved artiumsjubileum nylig kunne framheves den dype historieforståelse mange av våre lærere prøvde å gi oss. Mange hadde selv vært internert i Kirkenes og konsentrasjonsleire. Også de øvrige virket stolte over hva standen stort sett hadde bestått av prøvelser når man nektet å indoktrinere ungdommen slik overmakten ønsket. Opprettelse av Justisombud vil være et grep der jeg som dommer kan gis etterlengtet og bedre vern omkring min samvittighet i forhold til avlagt dommerløfte. Jeg sliter fortsatt med å få endelig punktum knyttet til klager samlet opp og presentert meg i hastemøte i september 2008. Særlig gjelder dette samvittighet i en sak vedr. dommerahør fra 2004, min opptreden vedr. mandat til en sakkyndig psykolog som trakk seg i mars/april 2006 og endelig min administrering av en hovedforhandling i september 2008. Jeg har fortsatt ikke lykkes i å få nærmere avklaret for egen samvittiget om høyt prioriterte intensjoner om rettsikkerhet framover kan tas slik på alvor som jeg ved disse anledninger mente å gjøre. Et Justisombud som vokter omkring rettstaten ville kunne sikre meg mot at jeg faller for uønsket fristelse til underkastelse i neste sak jeg skal være dommer. Det kan synes meg fristende å tolke det jeg idag fortsatt opplever som fordømmende og fastlåste signaler utenom Tilsynsutvalgets trygge regime som så vektig maktspråk at en etterlever dette som retningsgivende. Hadde jeg ikke hatt robust økonomi gjennom panteobjekter på Sørlandet, lojal, sårbar men likevel svært utholdende familie - så hadde 53 Meninger | Fag | Debatt jeg kanskje forlengst gjort ting jeg egentlig ikke kan forsvare. Slik underkastelse kunne for sent vise seg at folket gjennom stortinget slett ikke har forutsatt. Min lammelse gjennom samvittighetskvaler skjer uten at jeg noen gang er meddelt kritikk fra Tilsynsutvalget for dommere. To rettskraftige pålegg i min favør fra Arbeidstilsynet, har hittil ikke gitt avgjørende hjelp. Heller ikke kan ses at sakkkyndig betenkning fra velrenommert professor i arbeidsrett er blitt tatt hensyn til. Akkurat i disse dager er håpet at et utmerket hovedverneombud har sterk nok integritet og gjennomslagskraft for sitt krav om at tilrettelegging som partene er enige om skal skje - nå virkelig skjer fra arbeidgiver. Et Justisombud som vokter omkring rettstaten ville kunne sikre meg mot at jeg faller for uønsket fristelse til underkastelse i neste sak jeg skal være dommer Dette kan likevel vise seg noe avhengig av velfungerende varsingsordning, evt. velfungerende Justis ombud. I kjølvannet av 22 juli fulgte en økt bevissthet som synes å ha bredt seg i hele justisssektoren med enda mer fokus på reell oppfyllelse av virk- somhetenes formål. Behovet for varslingsordninger som fungerer ble i tiden som fulgte eksponert med tillitvekkende iver fra nåværende begge regjeringspartier og tildels også fra representanter fra deres to støttepartier. Like før sin avgang foreslo daværende regjering en felles varslingsordning for kritikkverdige forhold i Justissektoren. Overaskende la justisminster Anundsen bort forslaget, men tenker forhåpentligvis på andre betryggende ordninger i mer langsiktig perspektiv. Særlig etter den ytterligere bevisstgjøring som 1814-jubileet nå har gitt oss, mener jeg at nyordning med Justisombud kan være naturlig oppfølging og vil bli mottatt med glede fra det folket vi skal tjene. Frihet i arbeid – motivasjon eller stress? International Research Institute of Stavanger (IRIS) skal i perioden 2013-2016 gjennomføre en studie som skal skaffe mer kunnskap om den senere tids endringer i arbeidslivet i forhold til fleksibilitet og økt grad av frihet for arbeidstakere. Prosjektet finansieres av sykefraværsprogrammet www. iris.no/samfunn i Norges forskningsråd. Vi vil finne ut: Hva innebærer frihet og fleksibilitet i kunnskapsbedrifter? Hvordan implementeres dette i organiseringen av arbeidet? Hvordan oppleves det for den ansatte å ha stor frihet og fleksibilitet i arbeidet? Hvordan bidrar frihet og stor grad av selvledelse inn på arbeidstakeres trivsel og helse? IRIS ønsker å komme i kontakt med deg som er sykmeldt! Dersom du kan svare ja på spørsmålene nedenfor, vil vi gjerne at du deltar i forskningsstudien vår. 54 • Har du høyere utdanning (3 år eller mer fra høgskole/universitet) og/eller jobber i en kunnskapsbedrift (f.eks. som konsulent)? • Er du for tiden sykmeldt, har vært det i minst 4 uker, direkte eller indirekte som følge av forhold i jobben? • Har du mye frihet i arbeidet ditt? Deltakelse innebærer at vi intervjuer deg om arbeidet ditt, hvordan du mestrer jobben din osv. Intervjuet vil ta omtrent 1 time, og vi gjennomfører intervjuet der det passer for deg. Du bidrar til å fremskaffe ny kunnskap om et viktig område for arbeidstakere i et arbeidsliv som er preget av mye fleksibilitet og frihet. Er du interessert? Har du lyst til å delta eller har spørsmål, ta gjerne kontakt med: Kari Anne Holte, [email protected]/ tlf. 51 87 51 81 eller Astrid Solberg, [email protected]/tlf. 51 87 50 38 Juristkontakt 1 • 2015 Jobbmarkedet Jobbmarkedet forhele helejus-Norge jus-Norge ––for Du�inner �innerogså ogsåJobbmarkedet Jobbmarkedetmed medstillingsutlysninger: stillingsutlysninger: Du Juristforbundet.no.Annonsene Annonsenepubliseres publiseresfortløpende. fortløpende. ••Juristforbundet.no. • Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag. • Juristforbundets nyhetsbrev ca. hver 14. dag. Juristkontakt.no.Annonsene Annonsenepubliseres publiseresfortløpende. fortløpende. ••Juristkontakt.no. Her bestiller bestiller du du stillingsannonsen stillingsannonsen Her Annonsesjef Per-Olav Per-OlavLeth Leth||07 07Media Media Annonsesjef E-post: [email protected] [email protected]||Tlf: Tlf:+47 +47918 91816 16012 012 E-post: Jobbmarkedet Jobbmarkedet DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Ledige dommerembeter • • • • • • • • • Tre,eventueltfireembetersomtingrettsdommervedOslotingrett EmbetesomlagdommervedHålogalandlagmannsrett ToembetersomtingrettsdommervedBergentingrett EmbetesomtingrettsdommervedDrammentingrett EmbetesomtingrettsdommervedNord-Tromstingrett EmbetesomtingrettsdommervedNordhordlandtingrett EmbetesomtingrettsdommervedAust-Agdertingrett EmbetesomtingrettsdommervedEiker,ModumogSigdaltingrett EmbetesomtingrettsdommervedOfotentingrett Annonse Annonse Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknadsfrist:4.februar2015 Jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. forhele helejus-Norge jus-Norge ––for Jobbmarkedet – for hele jus-Norge S OM Vi holder til i sentralt beliggende lokaler Rådgivere/seniorrådgivere rett ved Lillestrøm stasjon. tilNedre nyopprettet avdeling Dommerfullmektig Romerike tingrett for forebygging tortur Det er ledig av en stilling som dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrett fra 1. juni 2015. Nedre Romerike tingved frihetsberøvelse (NFM) rett er blant landets Dommerfullmektigene tilbys utfordrende Advokatfirmaet største domstoler oppgaver i ettogodt arbeidsmiljø. Tingretten til en Vi med søkertiltre dyktige (primært rådgivere og én seniorrådgiver) sammen 34fagpersoner etterspør kandidater med minimum et par års nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. medarbeidere fordelt Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige ADVOKATER/ myndigheter bedre, styrke tilliten ADVOKATFULLMEKTIG: til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Advokatfirmaet Lippestad AS erfaring med praktisk juridisk arbeid, godt Jobbnorge.no på nyopprettede 14 dommere/ NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer Den humør og evne til å arbeide under tidspress.eller dommerfullmektiger som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig og 20 administrative nedverdigende behandling eller straff. opplysninger Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til Nærmere ved fungerende stillinger. f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og sorenskriver Petter J. Johnsen eller rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er administrasjonssjef Heidi Bruvoll, ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som tlf det 64 84 29på00. skal foretas er av juridisk art, tas sikte at en eller to av de som ansettes skal være jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Vi viser også til www.domstol.no/nero Søknadsfrist: 29.01.2015 Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomføre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesieltelektronisk innenlands, må Søknad sendes viapåregnes. www.jobbnorge.no (idnr 108764) Kvalifikasjonskrav: • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten Spesialenheten for politisaker er fremstillingsevne et uavhengig etterforskings• meget god muntlig og skriftlig er i vekst og ansetter Ombudsmannen har flere i dag ca. 50 medarbeidere, og har advokater/advokatfullmektig. kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no. Søknadsfrist: 1.Sivilombudsmannen Februar 2015. er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse Kontaktperson: med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs daglig leder, advokat torturkonvensjon (OPCAT). VibekeFormålet Hein med Bæra, epost:er protokollen å forebygge tortur og annen [email protected] grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling gjennom regelmessige For eller fullstraff kunngjøring: besøk fra et uavhengig organ advokatlippestad.no til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). og påtaleorgan administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Spesialenheten etterforsker Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: og påtaleavgjør anmeldelser der ansatte i politiet eller • erfaring fra tilsynsvirksomhet påtalemyndigheten anklages for å ha begått straffbare • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger handlinger i tjenesten. Enheten etterforsker alle hendelser og/eller arbeid grupper Jurist – vikariat som etterforskingsleder der noen er dødmed ellersårbare alvorlig skadet i sammenheng med • gode engelskkunnskaper politiets arbeid. – Etterforskingsavdeling Øst-Norge – Oslo Personlige Arbeidet egenskaper: i Spesialenheten utføres av fast ansatte og Ved avdelingens Oslo-kontor er det ledig 1 års vikariat som jurist personer på verv. har sitt hovedkontor Hamar • Engasjement, evneEnheten til å jobbe strukturert og på selvstendig, og gode fra samarbeidsevner ca. 15. mai. Se fullstendig utlysningstekst for stillingen på: med etterforskingskontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. www.spesialenheten.no Ombudsmannen tilbyr: For nærmere opplysninger om virksomheten vises til hjemmeside • et Spesialenhetens godt arbeidsmiljø med høywww.spesialenheten.no faglig standard Søknadsfrist: 8. februar 2015 • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig pensjonsordning • IA-avtale Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. Jobbmarkedet – for hele jus-Norge Rådgivere/seniorrådgivere S til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) NORGES HØYESTERETT Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Høyesterett er landets øverste domstol og harensom hovedoppgave å arbeideatfor rettsenhet, Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være pådriver for å forebygge personer Høyesterett har en blir juridisk utredningsenhet, hvor du får som er frihetsberøvet utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til - spennende juridiskepsykiatriske arbeidsoppgaver innenforog et bredt saksfelt f.eks. fengsler, politiarrester, institusjoner barnevernsinstitusjoner, og - mulighet faglig fordyping med fokus på kvalitet rapportere årlig til til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er arbeide for noen avhar landets fremste juristerEttersom mange av vurderingene som ønskelig- at medarbeiderne ulik fagbakgrunn. unik praksis for enhver juridisk og eller videretokarriere skal foretas er av juridisk art, tas det siktestilling på at en av de som ansettes skal være jobbe i et godt og trivelig miljø jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. OM Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. rettsavklaring og rettsutvikling. Se også www.sivilombudsmannen.no. Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er Kvalifikasjonskrav: frihetsberøvet. Besøksordningen • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i er nærmere beskrevet i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, helseDet vil ogsåog blisosialfag, lagt vekt på evne til åProp. kombinere grundighet I juridisk utredningsenhet er det ledig tre åremål som f.eks. innen 56 S (2012–2013) og samfunnsfag eller barnevernsfag Prop. 159 og L (2012–2013). og effektivitet, god skriftlig fremstillingsevne utreder. Åremålsperiodens lengde er syv år uten adgang UTREDERE I HØYESTERETT • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er samarbeidsevner. Gode engelskkunnskaper er en fordel. til forlengelse. berøvet friheten Nyutdannede jurister kan også søke. • meget god er muntlig ogett skriftlig fremstillingsevne I tillegg det ledig til to vikariat som utreder i ett år, Praksis som utreder i mer enn to år er godkjent som praksis med kandidater mulighet forbør forlengelse Aktuelle i tillegg og ha:for senere tilsetting i til advokatbevilling. åremål på syv år. • erfaring fra tilsynsvirksomhet • erfaring fra utredningsenhet og interesse forbestår arbeid menneskerettslige Stillingen som utreder er plassert fra lønnstrinn 50 til 80 Juridisk avmed 23 jurister, medregnet problemstillinger og/eller arbeid med sårbare (1434 rådgiver/1364 seniorrådgiver), alt etter kvalifikasjoner. leder og nestledere. Enhetengrupper arbeider først og fremst for • gode engelskkunnskaper Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten. Høyesteretts ankeutvalg, og utreder saker fra alle retts- Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen det. Søknadsfristen er onsdagtil18. februar 2015. Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no Jobbnorge.no områder innen privatrett, offentlig rett og strafferett. Personlige egenskaper: Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal • Engasjement, evne til tar å jobbe strukturert og gode samarbeidsevner Ved anke over dom utredningen sikte og på åselvstendig, avklare gjenspeile befolkningssammensetningen generelt – også når om saken reiser prinsipielle spørsmål som bør behandles Ombudsmannen tilbyr: det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. av Høyesterett. Anke over kjennelse og beslutning blir • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan utredet med sikte på en endeligmed avgjørelse i saken. • oversiktlige arbeidsbetingelser sommertid og fleksitid gjort(rådgiver) offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli blir både prosessuelle og materielle • lønnI alle ettersaker Statens regulativ etter kvalifi kasjoner spørsmål og erfaring: ltr. bli 57-66 utredet. Utredningsenheten har også oppdrag for justitiarius, ført opp på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd. eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) dommerne iog direktøren. I tillegg skalsom det innebærer fremover bygges • medlemskap Statens pensjonskasse, gode lånemuligheter Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved og opp gunstig pensjonsordning utredningskapasitet for avdelingene i Høyesterett. henvendelse til utredningsleder Øistein Aamodt, • IA-avtale nestleder Birthe Aspehaug Buset eller Stillingen som utreder fordrer svært gode juridiske Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Chirsti SveumErichsen Hurlen på telefon 22 03 59 00. nestleder kvalifikasjoner, herunder gode eksamensresultater. Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Berg, Sigurd Kolbjørn, dommerfullmektig, Sunnhordland tingrett Bergh-Jacobsen, Sissel, advokat, Advokatfirmaet NorJus Emberland, Marius, advokat, Regjeringsadvokaten Helland, Gjertrud Synnøve, advokat, Veidekke Entreprenør AS Hellenes, Ingvill, advokat, Ernst & Young Advokatfirma AS Holte, Guri Løkken, seniorrådgiver, Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) Jarbø, Andreas, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Johnsen, Maiken Schønningsen, advokat, Barentz Advokat AS Kierulf, Haakon Utne, advokat, Advokat Haakon Utne Kierulf – Boligmegleren AS Melsbø, Maren Johannessen, advokat, Advokatfirmaet Finn AS Midbøe, Anders, advokat, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Pind, Cecilie Dahl-Jørgensen, advokat, Protector Forsikring ASA Ree, Erik Faye, advokat, Advokatfirmaet Salomon Johansen AS Resen-Fellie, Gunhild, advokat, Advokat Gunhild Resen-Fellie Rosenvold, Ronny, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS 58 Røsland, Marit Berger, advokat, Advokatfirmaet Wiersholm AS Stige, Ole Petter, advokat, HELP Forsikring AS Trondsen, Kristine, advokat, KPMG Law Advokatfirma AS Venger, Harald G., Lagdommer, Borgarting lagmannsrett Nye medlemmer i Juristforbundet Blakstad, Nicolai, advokat/ avdelingssjef, HELP Forsikring AS Syvertsen, Jon Christian Ceccaroli, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Schjødt AS Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Aftret, Ole Andreas, Universitetet i Tromsø Arabinare, Janet, Folkeuniversitetet Midt-Norge Brodersen, Hanna, Universitetet i Bergen Brokerud, Jeanette Granvoll, Universitetet i Bergen Buvarp, June, Universitetet i Oslo Dahl, Ingjerd, Universitetet i Agder Eielsen, Tine, Universitetet i Agder Erdvik, Christina, Universitetet i Agder Granbo, Bo Alexander, Universitetet i Oslo Haukli, Andreas, Folkeuniversitetet Midt-Norge Hemminghytt Johnsen, Ida, Universitetet i Oslo Hjelmberg Tiseth, Sara, Universitetet i Oslo Hossainali, Rokaya, Universitetet i Bergen Hussain, Temour, Treider AS Jacobsen, Ragnhild Fleten, Universitetet i Agder Meland Kmutsen, Morten, Universitetet i Bergen Moe, Kristin Bjørlo, Universitetet i Bergen Mortensen, Oda, Universitetet i Tromsø Myrnes, Oda Eikeland, Universitetet i Agder Onstad, Ann-Karina, Universitetet i Oslo Piene, Kaja, Universitetet i Oslo Reinsnes, Simon, Universitetet i Tromsø Reksten Løvli, Tom Andre, Folkeuniversitetet Midt-Norge Saeme, Jonas, Universitetet i Oslo Skjelten, Åse Karoline, Universitetet i Agder Stolpestad, Jarand, Universitetet i Agder Søvik, Henrik, Universitetet i Oslo Varhaug, Simen, Universitetet i Agder Wedum, Simen Gjestvang, Universitetet i Tromsø Juristkontakt 1 • 2015 Hovedstyret President: Curt Andre Lier [email protected] Visepresident: Erik Warberg [email protected] Styremedlemmer valgt av representantskapet: Susanne Eliassen [email protected] Christian Zimmermann [email protected] Inger Kjersti Dørstad (møtende varamedlem) [email protected] Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) [email protected] Sverre Bromander (Juristforbundet – Stat) [email protected] Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) [email protected] Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student) [email protected] Ingjerd Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen) [email protected] Ansattes representant (observatør): Michael J. H. Rummelhoff [email protected] Generalsekretær Magne Skram Hegerberg [email protected] Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 40 00 24 25 www.juristforbundet.no [email protected] Medlemsguide Forsikring – medlemstilbud Juristforbundet Forsikring Nettportal: www.juristforbundet.no/forsikring Telefon: 23 11 33 11 E-post: [email protected] Bank – medlemstilbud Danske Bank Nettportal: www.danskebank.no/juristforbundet Telefon: 05550 E-post: [email protected] Juristforbundets advokatkontor [email protected] www.juristforbundet.no/advokatkontoret Sentralbord 40 00 24 25 Lønnsstatistikk/lønnskalkulator www.juristforbundet.no/lonnskalkulator Juristkontakt Redaksjonen: [email protected] Mobil 482 48 352 Annonser: [email protected] Mobil 918 16 012 Jobbmarkedet juristkontakt.no/Jobbmarked Juristenes Utdanningssenter jus.no Sentralbord 40 00 24 25 Kurs for tillitsvalgte Ny som tillitsvalgt Kurstittel:Ny som tillitsvalgt – introduksjonskurs Målgruppe: Fra: Til: Sted: Tillitsvalgte i statlig sektor Mandag 13. april 2015 kl. 11.00 Onsdag 15. april 2015 kl. 14.00 Støtvig hotel, Larkollen Kursnummer:2015656 Påmeldingsfrist: 5. mars 2015 Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de andre kursene. Kurset har som mål å gjøre deg tryggere i rollen som tillitsvalgt. Tillitsvalgte som er trygge i rolleforståelsen er bedre i stand til å oppdage og gripe fatt i ulike problemstillinger som berører medlemmene, og bedre egnet til å delta aktivt i gode prosesser. Dette krever kjennskap til avtaleverk, organisasjonsforståelse, Juristforbundets politikk, bevissthet på egen rolle og relasjoner overfor øvrige parter. Kurset vil gi deg en introduksjon til Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen som er viktige avtaler i din rolle som tillitsvalgt. Vi gjennomgår avtalenes formål og intensjon, former for medbestemmelse, virkeområde, klargjør partsforholdet og partenes rettigheter og plikter, sentrale og lokale forhandlingsordninger, samt gjennomgang av lønnssystemet. I tillegg gir kurset deg kjennskap til Juristforbundets og Akademikernes organisasjonsoppbygging og politikk. Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som tillitsvalgt slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer du spiller på med hvilke virkemidler. På dette kurset er det reservert fem plasser for medlemmer med arbeidsgiveransvar. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Kurskalender 2015 Forhandlingsteknikk – kursnummer 2015652 22.-23. januar, Støtvig Hotel, Larkollen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Endringsprosesser i offentlig sektor – kursnummer 2015650 5.-6. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse. Det vil bli satt opp et tilsvarende kurs 2. halvår. Dato og sted bekjentgjøres senere Tariffkonferanse – kursnummer 2015664 5.-6. mars, Scandic Hotel, Fornebu Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer I – kursnummer 2015654 12.-13. mars, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Ny som tillitsvalgt – introduksjonskurs – kursnummer 2015656 13.-15. april, Støtvig Hotel, Larkollen Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Tillitsvalgtkonferanse – kursnummer 2015651 4.-5. juni, Farris Bad, Larvik Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer HTA og lokale forhandlinger i staten – kursnummer 2015657 (aug.) og 2015665 (sept.) 26.-28. august og 9.-11. september, Sted: bekjentgjøres senere Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Forhandlingsteknikk – kursnummer 2015659 24.-25. september, Holmen Fjordhotell Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer II – kursnummer 2015660 15.-16. oktober, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd – kursnummer 2015661 5.-6. november, Sted: bekjentgjøres senere Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Kommunikasjon for påvirkning – kursnummer 2015662 Dato og sted: bekjentgjøres senere Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Konflikthåndtering – kursnummer 2015663 9.-10. desember, Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 915 55 268 KURS
