docJuristkontakt 7
download 
Report Transcription
Juristkontakt 7
JURIST w w NR w 7 . – j 2013 u r i 47. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n ta k t Asbjørn Kjønstads arbeid hedres med pris Rettssikkerhet til grupper som sjelden når fram De midlertidig ansatte // Trusselbildet på jobben Grensene for dyreforsøk // EU og Grunnloven o Foto: Alexander Hagstadius Kreftforskning nytter! Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen. Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver til beste for kreftsaken. Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo, er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreft foreningen til sitt forskningsprosjekt. Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, [email protected], tlf: 07877, kreftforeningen.no juristkontakt_halvside_feb13.indd 4 2/8/2013 9:38:49 AM TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker. PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom. RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60 Innhold 6 Asbjørn Kjønstad 11 Politidebatt 12 Siden sist 14 Midlertidig ansatte 16 EU og Grunnloven 18 Sikkerhet på jobben 21 Terrorturisme 22 Trine Melheim 28 Min arbeidsplass 33 Fagartikkel 34 Doktorgrader 35 Curt A. Lier mener 36 Arbeidslivet 40 Juss-Buss kommenterer 41 Meninger 44 Stilling ledig 50 Nytt om navn 6 Hedres Professor Asbjørn Kjønstad tildeles Rettssikkerhetsprisen for 2013. 14 Midlertidig 18 Sikkerhet 22 Dyreforsøk 28 Jusbrus Viktig å følge opp bruken av midlertidig arbeidskraft, sier tillitsvalgte jurister. Advokat Sjak R. Haaheim sier jurister må tenke over nytt trusselbilde og egen sikkerhet. Trine Melheim leder utvalget som vurderer grensene for forsøk på dyr. Robert Lulek er Coca-Cola Enterprises eneste jurist i Norge. Juristforbundet ber våre kommende regjeringsmedlemmer om å holde avtaleboken klar. Vi har litt av hvert å ta opp med dere Curt A. Lier, side 35 Hold av datoene for: JuristForum landet rundt Juristforbundet presenterer også denne høsten en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. Jus og sosiale medier dvokat og forfatter Jon WesselA Aas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hvordan lede uten personalansvar? Om etiske standarder ved spredning av personlig informasjon. Hva er viktigst, personvern eller beskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gir eksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivet og overvåkning av epost og nettbruk et tryggere samfunn? Hvilket samfunn ønsker vi? I samarbeid med Polyteknisk Forening, Innovativt Nettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum. Målstyring eller styring etter mål? Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeid med Polyteknisk Forening, Samfunnsviterne og Utdanningsforbundet. Why are medicines not available to all? Foredrag ved Cecilie Klæbo fra Hartmark Consulting. Graver om etikk Professor dr. juris Hans Petter Graver foredrar om etikk basert på sin egen bok «Hva er rett?». JuristForum høsten 2013 Er det problematisk at storebror og flere ser meg? Introduksjonsforedrag: Professor Ralf Boschek, IMD business school, Switzerland. I panelet: Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet; Karianne Johansen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien; Per A. Foss, direktør i Patentstyret; Inger Berg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder: Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i Oslo Medtech. I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMD Alumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PF Helse og Den Norske Legeforening. Torsdag 5. september Kl 17.00 Tromsø Rica Ishavshotel Sosiale medier Torsdag 19. september Kl 17.00 Oslo Håndverkeren Personvern Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Fredag Tirsdag Torsdag Torsdag 17. september 19. september 3. oktober 10. oktober 24. oktober 15. november 24. november 5. desember 23. januar 2014 Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.00 Frokost Kl 17.00 Kl 17.00 Kl 17.00 Bodø Bergen Oslo Trondheim Stavanger Oslo Oslo Harstad Bergen Les mer på www.juristforbundet.no PF-bygget Radisson SAS Håndverkeren Rica Nidelven Rica Hotel Dronning Maudsg 11 Juristenes Hus Thon Hotel (kommer senere) Etikk Ledelse Målstyring Sosiale medier Ledelse Medisiner Ledelse Sosiale medier Sosiale medier Prisen for rettssikkerhet F or åttende gang skal Rettssikkerhetsprisen deles ut. 15. oktober deles prisen ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo og vi har i denne utgaven intervjuet årets vinner Asbjørn Kjønstad. Prisen begynner å bli veletablert og det er en stolt prisvinner vi har snakket med. Den første prisvinneren var Anders Bratholm i 2006. Deretter Trygve Lange-Nielsen, Gatejuristen ved Cathrine Moksnes, Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse, Carsten Smith og Tore Sandberg. I fjor gikk prisen til alle de studentdrevne rettshjelptiltakene. Juryen for prisen peker på at årets vinner Asbjørn Kjønstad, gjennom sitt arbeid som Norges ledende jurist innen trygde- sosial- og helserett, har bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når fram i det offentlige ordskiftet. I intervjuet med Juristkontakt sier Kjønstad at det var en helt nødvendig utvikling med rettsliggjøring av disse områdene – helt fundamentale rettigheter. Men han har også sett en annen utvikling de siste ti, femten årene. Det ene er at økningen av enkeltregler har gjort lovområdet uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Rettssikkerheten trues når folk ikke skjønner de reglene som gjelder som selv. D et andre er tendens til at økonomiske termer tas inn i lovgivningen - borgerne skal ha insentiver til å handle på bestemte måter. Kjønstad sier dette er en ny måte å tenke på i forhold til den gamle juridiske metoden for styring, nemlig tanken om at samfunnet lar seg styre gjennom lovgivning. Folk har ikke lenger klare rettigheter, sier han. Han er også skeptisk til NAV slik det har blitt. Han sier at reformen var for omfattende og at etaten er blitt for stor, noe som også kan true rettssikkerheten. Les intervjuet med Kjønstad lenger bak i bladet. V i skriver også om en annen form for sikkerhet denne gang. Juristene, som skal passe på borgernes rettssikkerhet, tenker ikke nok på sin egen fysiske sikkerhet på arbeidsplassen advarer advokat Sjak R Haaheim. Tidligere i år døde en kvinnelig NAV-ansatt i Oslo etter å blitt knivstukket gjentatte ganger av en klient på sitt kontor og en arbeidsgruppe kartlegger nå sikkerheten i etaten. Sjak R. Haaheim mener det er et tankekors at NAV, som har som oppgave å hjelpe borgere, nå vurderer sikkerheten for de ansatte - mens domstolene, som ofte straffer borgerne, ikke gjør det samme. De tillitsvalgte for juristene i NAV forteller om sjokk i etaten etter drapet på en ansatt. Og sier at sikkerhet også har en ressursside. ”Vi vil utfordre politikerne til å ta ansvar for den reformen de selv har satt i gang”, sier de. Ole-Martin Gangnes redaktør [email protected] JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes [email protected] Journalist: Henrik Pryser Libell [email protected] Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik [email protected] MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media [email protected] Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 14. oktober 2013. Redaksjonen avsluttet 17. september 2013. Juristkontakt arbeider etter r edaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 00 24 25 0 4 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 Rettssikkerhetsprisen – Bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet 6 Juristkontakt 7 • 2013 Den lavmælte tungvekteren Professor Asbjørn Kjønstad er tildelt Rettsikkerhets prisen for 2013. En lavmælt akademiker som snakker med tyngde – og som er preget av redelighet og saklighet, sier juryen om Norges ledende jurist innen trygde- sosial- og helserett. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Fra før av er den produktive og erfarne jusprofessoren æresdoktor ved Universitetet i Lund og København Universitet og har vunnet helsedirektør Karl Evangs pris og Røykfri-prisen. Og Rettsikkerhetsprisen, sier han, den er på mange måter kronen på verket. – Det er jo den ene store prisen som årlig deles ut av norske jurister, og hvis man ser på rekken av tidligere mottakere, som Anders Bratholm og Carsten Smith, to store navn i vår juridiske tradisjon, er jeg stolt, sier en ydmyk Asbjørn Kjønstad (70) til Juristkontakt. Smith vant prisen i 2010 og Bratholm i 2006. Trygve Lange-Nielsen har også mottatt prisen, som i fjor gikk felles til rettshjelptiltakene JURK, Juss-Buss, Jushjelpa i MidtNorge, Jusformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge. Juryen skriver i sin begrunnelse for årets pris at Asbjørn Kjønstad får den for sitt arbeid som Norges ledende jurist innen trygde- sosial- og helserett i en tid hvor velferdstjenestene har økt enormt. ”Som forsker, lovutreder, forfatter, foreleser, formidler og debattant har han vært en sentral premissleverandør for utvikling av sosialretten i Norge. Hans mangeårige juridisk virksomhet har bidratt til større rettssikkerhet», skriver juryen, som i år har bestått av Tromsø-dekan Hege Brækhus, lagmann Hanne Sophie Greve, tidligere justisminister Knut Storberget, advo- kat Pål Lorentzen og Curt A. Lier, president i Juristforbundet. Videre legger juryen vekt på at Kjønstad har «løftet og utvidet fagdisiplinen sosial- og trygderett som en vital del av jussen» og «pekt på nye utfordringer og behov for nye regler». Det pekes også på hans tiår som redaktør av tidsskriftet Lov og Rett, og hans redelige måte å føre debatt på. ”Kjønstad er en lavmælt akademiker som snakker med tyngde». Han beskrives som dannet og «preget av redelighet, saklighet». Hans innsats opp gjennom årene har «bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet», sier juryen. I glass og ramme – Da jeg leste begrunnelsen ble jeg ydmyk og sterkt rørt. Jeg håper prisen kommer i form av et diplom. Det har nemlig de andre gjort, og da har jeg satt dem i glass og ramme, og på baksiden av rammen klistrer jeg arket med begrunnelsene. Det har jeg gjort for at barn og barnebarn som senere ser på disse, skal se hva jeg har fått dem for, og hva juryen har vektlagt . – Og det er jo ikke lite du har utrettet. Du har vært virksom som jurist siden 1970, og professor siden 1978. Hva mener du selv er det viktigste du har utrettet? – Nå som jeg har rundet 70, og man har mer av livet bak seg enn foran seg, har jeg sett meg en del tilbake og svaret må helt klart være utbyggingen Juristkontakt 7 • 2013 7 av det nye faget trygderett og helserett. Der mine forgjengere ved de juridiske fakultetene ikke forholdt seg til denne type lovgivning i det hele tatt, var på tide at noen begynte å skrive om dette og gjennomdrøfte de rettslige problemstillingene. Det var en krevende oppgave å begynne å formulere nye rettslige problemstillinger og utvikle hensiktsmessig begreper for å kunne foreta fruktbare analyser. Det har vært viktig at disse fagene er blitt utbygd; trygdebudsjettet tar 1/3 av statens inntekter og en tredel av befolkningen lever av trygd. Vi ser jo for eksempel av den siste valgkampen at helsespørsmål og hva som skjer med trygdeordningene er viktig for oss. – Hvorfor ble det akkurat dette feltet for deg? – Jeg fikk en flying start på feltet, etter at mine to første år som praktiserende jurist var i Rikstrygdeverket, fra 1970 til 1972. Den andre inngangen til feltet var muligheten jeg fikk til å være sekretær for et lovutvalg som skrev utkastet til en ny tannlegelov og legelov, som siden ble innført i 1980. – Hvordan har utviklingen vært på helse- og sosialrettsfeltet de 40 år som har gått siden? – Det har vært en rivende utvikling. At spørsmål om trygderettigheter skulle bli vernet av Grunnloven var overhodet ingen debatt eller problemstilling den gang. Ei heller var det en problemstilling om domstolene var i stand til å ivareta rettssikkerheten til folk på dette området. Det var jo nesten ikke en advokat i disse sakene. Nå har vi hatt trygderett som fag i 40 år og det er mange advokater som behersker velferds lovgivningen. – Er det kanskje for mange advokater på feltet, og for mange helse jurister? – Når det gjelder trygd, er det jo ikke tilnærmet så mange trygdeadvokater som det er skatteadvokater, som forsvarer borgerne mot skattekrav. Trygd og skatt er jo de to store penge- 8 Juristkontakt 7 • 2013 strømmene ut og inn av statskassen. Når det gjelder helse, er det riktig nok mange jurister i helsesektoren, men mange av dem arbeider med selskapsrett, hvordan man styrer sykehusene og arbeidsrett. Innen det som handler om pasientenes situasjon, ser jeg ikke en syndflod av advokater. Folk har ikke lenger klare rettigheter Pensjon og politikere – Men kanskje en syndflod av lovtekst? Du har jo blant annet uttalt at den nye pensjonslovgivningen er så komplisert at de den gjelder ikke kan forstå den og nyttiggjøre seg rettighetene sine. – Det er bra at folk har fått flere rettigheter, at de er nedtegnet i lovtekst og at de håndheves av henholdsvis Trygderetten og Statens helsetilsyn. Den utviklingen vi så på 1970, -80 og -90- tallet var en helt nødvendig rettsliggjøring av disse områdene. Det ville vært merkelig for vår stat om alle andre områder, som bygningsrett og skatterett, skulle være rettsliggjort, men ikke de helt fundamentale rettighetene borgeren trenger. I løpet av de ti, femten siste årene har det skjedd en utvikling i med to viktige tendenser. Den ene er økningen av mengden av enkeltregler, og lovom rådet er blitt uoversiktlig. Man har beveget seg inn i et detaljeringsnivå som er uakseptabelt. Loven skal jo være lesbar for folk flest, så de kan orientere seg i de rettigheter de har. – Den andre tendensen knytter seg til økonomiske termer som tas inn i lovgivningen. Folk skal ha «insentiver» til å handle på bestemte måter. Det er en ny måte å tenke på i forhold til den gamle juridiske metoden for styring, tanken om at samfunnet lar seg styre gjennom lovgivning. Nå skal det gis handlingsrom for den enkelte person og kommune til å velge løsninger. Den økonomiske tenkningen kommer inn på bekostning av rettssikkerhetstenkingen. Folk har ikke lenger klare rettigheter, for eksempel til uførepensjon. De skal først forsøke arbeidstrening, attføring, arbeidsavklaringspenger, i det uendelige nærmest, og da blir det ofte avslag som er vanskelig å etterprøve. Denne tenkingen preger velferdslovgivningen. Det finnes rettigheter som har gått tapt i den nye typen lovgivning, sier Kjønstad; – Det er klart at det er en avveining mellom økonomi og helse på samfunnsnivå, og man må se på helsegevinst i forhold til kostnaden. Men den økonomiske tenkningen kommer nå sterkere inn i avgjørelser som angår enkeltindivider, sier han. – Men selv om pensjonslovgivning er komplisert, så var ikke loven om stortingspolitikernes pensjon komplisert, har du sagt. Du har ledet åtte utvalg, og et av dem var utvalget som gransket stortingsrepresentantenes pensjon. – Ja, det er jo en kort lov. Det var fullt ut mulig å vurdere de 50 stortingsrepresentantene vi vurderte. – Merket du en grådighetskultur blant politikerne i den saken? – Vi snakket med 50 stortingsrepresentanter. De gjenspeilte holdninger som er som hos folk flest. Noen er griske og noen vil ikke ha et øre mer enn de har rett til. Det var en stor variasjonsbredde. Bondevett – En annen av dine meritter er Røykeloven. Hva betyr arbeidet ditt med den for deg? – Røykeloven er en av de alle viktigste lover i vårt samfunn som regulerer forhold mellom enkeltindivider i lokaler der to eller flere oppholder seg. I nesten hundre år var det en slags sedvanerett at hvem som helst skulle kunne tenne seg en røyk overalt. De fleste lokaler var jo mer eller mindre fylt med røyk. Det var røy- Hardt arbeid har jeg lært av min familie. Det at alle skal gjøre innsats, at det alltid skal være nyttig det man gjør kerne som bestemte hva som skulle være felles luft, og med loven ble dette snudd. Asbjørn Kjønstad kom inn i arbeidet gjennom sitt arbeid for lovutvalget som på 1970-tallet utredet forbud mot tobakksreklame. – Det er glemt i dag hvor revolusjonerende dette tiltaket dengang var. Det var jo en stor og pengesterk industri som skulle fratas retten til driver reklame for sitt produkt. Det var tobakksreklame overalt og landets kjendiser reklamerte for tobakk. Ukebladene og avisene hadde jo også stor interesse her, så det var en tøff kamp å slåss. Neste skritt var Røykeloven av 1988, og så kom forbudet mot røy- king i restauranter i 2004. Det siste var bare et tillegg. – Var det en selvfølge at det skulle bli jus for deg? – Nei, på ingen måte. Jeg kommer jo fra tjukkeste bondeslekta. Men jeg hadde ingen odelsrett, så jeg visste jeg ville studere. Der jeg vokste opp, i Levanger, pleide min far og bestefar å hjelpe andre bønder med å skrive kontrakter. Man gikk jo ikke til advokat den gang. Det var min første befatning med jus. – Du har sammenliknet juristvirket med det å dyrke jorda? – Ja, det er jo samme prinsipp. Det gjelder å investere sin arbeidskraft på de steder hvor det blir mest vekst. Det gjelder å så i fruktbar jord, luke ugresset om sommeren, avle det gyldne korn om høsten og ta vare på settepotetene og såkornet til neste vår. Tilsvarende må man finne de gode setningene og formuleringene som trengs i juridiske resonnementer og ta bort dårlige setninger og avsnitt. – Hardt arbeid har jeg også lært av min familie. Det at alle skal gjøre innsats, at det alltid skal være nyttig det man gjør og at man nesten alltid kan yte, selv når man har ferie, er noe av det jeg har tatt med meg, sier han. Nå som han skal flytte ut av sitt «kremkontor» – fra et hjørnekontor på Institutt for offentlig rett med utsikt til Universitetshagen og Universitetsplassen til et emeritus-kontor delt med tre andre – akter han å bygge et drivhus hjemme i hagen. – Jeg vil gjerne vise mine barnebarn at vekstene vi spiser ikke bare kommer fra et supermarked, og lære dem bli glad i markens grøde. NAV for omfattende – En annen av dine meritter var å reformere jusstudiet som prodekan Advisor CMS Advisor CMS i skyen – opplev en enklere kontordag telefon: 33 48 43 00 e-post: [email protected] www.advisor.no Juristkontakt 7 • 2013 9 og dekan på 1980-tallet. Strykprosenten var jo på 30-50 prosent. – Strykprosenten var enorm. På mange måter kan man si at Det juridiske fakultetet var et slags konkursbo. Vi greide ikke å få avkastning på investeringene, og store deler av studentenes arbeidsinnsats ga seg ikke utslag i form av å lykkes ved eksamen. Det var tragisk for fakultetet, men også for studentene, som kastet bort store summer og mye av sin ungdom. Noen ble sittende med stor gjeld. Fakultetet hadde slått seg til ro med situasjonen, og fungerte i stor utstrekning bare som et eksamensapparat. – Det var viktig med reformer på studiesiden den gang. Det vi gjorde var blant annet å få flere lærere tilsatt, innføre eksamen for hvert år, få til mer toveiskommunikasjon og undervisning i mindre grupper, samt adgangsbegrensning til studiet. Det var også meget viktig at vi skaffet oss herredømme over lokalene her i sen- Man har beveget seg inn i et detaljeringsnivå som er uakseptabelt trum da medisinerne flyttet ut. Den gang var vi jo bare tolv jusprofessorer; nå er vi rundt femti, sier Kjønstad. I hans dekanperiode ble også den første «doktorgradsskolen» innført, noe som var viktig for å få god og forskningsbasert undervisning. – Så du har gjort det fortjent til dette kremkontoret kan en si? – Vel, jeg har ikke dårlig samvittighet. Men det går på ansiennitet. Nå skal Eivind Smith overta. – Hvordan var det å være redaktør for Lov og Rett? – Lov og Rett er et veldig viktig tidsskrift i norsk jus. Min forgjenger Anders Bratholm bygget det opp. Det var et privilegium å lede, og gøy. Det kommer artikler fra hele jussen og man er i kontakt med forfattere fra alle rettsområder. – Du har uttalt deg kritisk til NAV-reformen? – Jeg er skeptisk til NAV slik det har blitt. Det gamle Rikstrygdeverket, som jeg selv jobbet i en gang, var i ferd med å bli for gammeldags. Fornying var det bruk for, men det å kaste hele verket på båten var etter min vurdering feil. Reformen var for omfattende. Det var for eksempel ingen grunn til å inkludere kommunene og sosialkontorene. Det var nok med trygd og arbeid, det er felt som henger sammen. Sosialhjelpen, det er en annen gate. Etaten er blitt altfor stor, den lider av en slags elefantsyke. – Hvis det ikke var akademia, hva slags jurist ville du virket som? – Det kunne vært så mye. Advokatyrket, kanskje. – Og hvis du hadde valgt en annen del av jussen enn trygde- og sosialrett? – Da hadde det blitt erstatningsretten, sier Asbjørn Kjønstad. Deler ut prisen under Rettssikkerhetskonferansen Det er under Rettssikker hetskonferansen den 15. oktober at prisen deles ut til Asbjørn Kjønstad. Rettssikkerhetskonferansen arrangeres hvert år av Juristforbundet, og det er i forbindelse med denne konferansen at Rettssikkerhetsprisen (Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven) deles ut. Årets vinner er professor Asbjørn Kjønstad, og juryen skriver blant annet: – Hans mangeårige juridiske virksomhet har bidratt til større rettsik- 10 Juristkontakt 7 • 2013 kerhet, det være seg innenfor erstatningsretten, barns rettigheter eller sosial-, trygde- og helseretten. Kjønstads lange virke ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har bidratt til å løfte og utvide fagdisiplinen sosial- og trygderett som en vital del av jussen. Prisvinneren har lost studenter, politikere, beslutningstakere og mange andre gjennom et utall juridiske utfordringer knyttet til velferdssamfunnet. – Kjønstad har aktivt pekt på nye utfordringer og behov for nye regler og endringer. Prisvinneren har bl.a. i utvalg og i offentlige debatter nasjonalt og internasjonalt bidratt til rettspolitisk virksomhet i stor grad. – Kjønstad har løftet jussens potensiale for utsatte grupper; de som har rett, men som ikke får rett. Slik har han bidratt til å gi rettsikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet. Konferansen og prisutdelingen skjer i Oslo 15. oktober. Blant bidragsyterne under konferansen er barneombud Anne Lindboe, professor Jan Fridthjof Bernt, professor Inga Bostad, president i Juristforbundet Curt A. Lier, forfatter Knut Faldbakken og Gro Lindstad, leder for Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. Fra Sverige kommer Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg instituttet. Politidebatt på UiO – Vi må erkjenne at forebygging innebærer at vi må inn i privatsfæren Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo, ønsker at debatten i kjølvannet av politianalysen blir en sterkere verdidebatt. insentiver som skal gjelde for å fremme god ledelse. – I dag får alle politimestere bonus, det spiller jo ingen rolle hva man leverer. Det er ingen skikkelige intensiver på plass, sa han. Liv Finstad Hans Sverre Sjøvold Pose og sekk Av Ole-Martin Gangnes Det var under en politidebatt på Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo at politimester Hans Sverre Sjøvold tok til orde for en sterkere verdidebatt. – Noen må definere nasjonale standarder for beredskap i Norge. Men vi må også tilbake til en verdidebatt om politiet - om hva slags samfunn vi ønsker, sa Sjøvold. Han la ikke skjul på at politiet i Oslo for tiden sitter i vanskelige diskusjoner om hvor avstengt hovedstaden skal være av sikkerhetsgrunner. – Jeg frykter at vi kan ende med kostbare kvasiløsninger dersom vi ikke satser på å forebygge. Men da må vi erkjenne at forebygging også innebærer at vi må inn i menneskers privatsfære. Vi må blant annet få ut de dataene vi trenger, sa han. Beredskap handler både om operasjonssentraler og størrelsen på enheter. – Systemet i dag er ikke bygget på kriseledelse. Skalerbare operasjonssentraler må til. Og når det gjelder størrelse på politidistrikter: Det må en viss størrelse til på enhetene for å klare å levere kvalitet. Men det er klart at vi da utfordres på nærheten til publikum. Positive kontaktpunkter er viktig for politiet. Sjøvold sa at det aller viktigste nå blir tydelig politisk styring. Han fikk spørsmål fra salen om hvem som skal komme med forventningsavklaring til hva politiet kan gjøre. – Det er jo blant annet meg. Men da må jeg være forberedt på å skrive et svar som kan brukes til spørretimen på Stortinget ti minutter etterpå, sa han med et skjevt smil. Han var klar på at anbefalinger i politianalysen innebærer at politikere fratas noe makt ved at det flyttes fullmakter. – Hvordan blir det tatt imot politisk? Noen departementer kan være opptatt av å beholde makten. Sjøvold var også spent på hvilke Kriminologiprofessor Liv Finstad deltok også under debatten. Finstad har skrevet om 22 juli-kommisjonens rapport, og spurte om problemet kun handler om beredskap, eller om noe mer. Hvorfor er det så vanskelig for oss å lære av feil?, spurte hun, og dro paralleller til det som kom fram i etterkant av romfergeulykken i USA. – Granskingen av den hendelsen viste hvordan avvik kan bli normalisert. Såkalt akseptabel risiko blir tøyd – for hva skal den akseptable risikoen være? Hvem sier noe om hvor det skal ligge? Systematiske årsaker til feil ble reprodusert. Konklusjonen var at konformitet og ikke avvik var årsaken til feilen. Når det gjelder politianalysen, mener hun det er oppsiktsvekkende at man ikke har sett mer på hva man har gjort i andre land, som i Danmark. – Spørsmålet er om man tror man kan få i både pose og sekk – både det å spisse kjerneoppgaver og sentralisere – samtidig som man skal ha et mer tilgjengelig politi. Juristforeningen presenterer Hoppeball 2013 Lordag 12. oktober kl. 18.00 på Ballroom PRISER: Student: kr. 850,Kandidat: kr. 1100,- Påmelding til e-post: [email protected] Frist for påmelding er 1. oktober Antrekk: Studentgalla På ballet vil Juristforeningens nye Storebror, Professor dr.juris. Trine-Lise Wilhelmsen, formelt bli innsatt i rollen. Velkommen! Juristkontakt 7 • 2013 11 – Ytringsfrihet er selve grunnlaget for demokratiet Tror fylkeskommunen er historie Denne høsten gikk Per Edgar Kokkvold av som leder for Norsk Presseforbund. Ytringsfrihet var tema på et avslutningsseminar for presseveteranen. Civita-leder Kristin Clemet var blant talerne seminaret for avgått generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold. – Ytringsfrihet er selve grunnlaget for demokratiet. I et diktatur trenger man det jo ikke. Det er betingelsen for et godt sivilsamfunn og det hindrer vold og store konflikter. Det danner grunnlaget for alle de andre menneskerettighetene, sa Clemet. – Ytringsfriheten må være så vid som mulig, men i dag er det de sosiale sanksjonene som er mest problematiske, ikke de juridiske begrensningene. Clemet mener ytringsfrihetsdebatten i kjølvannet av Muhammed-karikaturene har ført til at temaet har kommet skikkelig på dagsorden. – Jeg tror det ville være vanskeligere for en regjering i dag å behandle noen slik som redaktør Vebjørn Selbekk ble den gang. Men fortsatt har vi argumenter om ”ytringsansvar”, forslag om blasfemilover osv. Debatten er hardere. Likevel vil jeg hevde at ytringsfriheten står sterkere. Forsvarerne av den må nå begrunne den, og det er bra. Debattklimaet er endret. Hun mener Per Edgar Kokkvold er blant dem som har bidratt til god ytringskultur. – Han bruker ikke stråmenn og han ser på budskapet og ikke avsenderen. Per Edgar Kokkvold Kristin Clemet (Foto: Civita) Riksadvokat Tor Aksel Busch deltok også på seminaret. Han viste til at pressens privilegier har blitt større og bedre opp gjennom årene. – Man står også i liten grad til ansvar for ekstern håndheving. Derfor er det viktig at pressen viser seg tilliten verdig over tid, sa han. Redaktør Vebjørn Selbekk var blant talerne, og han mintes tilbake til da det kokte rundt ham i forbindelse med karikaturene. Han var den gang redaktør for avisen Magazinet, i dag er han redaktør for avisen Dagen. – De som før hadde vist disse tegningene akkurat som oss satt stille i båten den gang, mens landets statsminister og utenriksminister kjørte på mot meg og beklaget ytringsfriheten. De ga beskjed til ambassader om å unnskylde. Den som ikke sviktet den gang var Per Edgar Kokkvold. Han advarte mot ”en halv ytringsfrihet” og at man ikke kunne ha det slik at det var ytringsfrihet om alle temaer utenom religionen islam. Han har også advart mot den selvpåførte sensuren og hva som skjer med oss når vi blir redde for trusler. Det som skjedde løftet debatten opp på et høyere plan og det brakte en ytringsfrihetsdebatt ut til folket. Fylkeskommunene blir historie i løpet av neste stortingsperiode, mener Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU. Høyre har lenge sagt at fylkeskommunene skal legges ned. – Det tror jeg de vil klare. Det er en del forhold som bremser en slik prosess: arbeidsgiveransvaret må overføres og en del må nok sies opp. De videregående skolene havner antagelig i kommunene, sier Todal Jenssen til NRK. – Jeg frykter for arbeidsplasser og jeg ville selv vært bekymret hvis jeg var ansatt i fylkeskommunen, sier Ap-politiker Ingalill Olsen. Nordiske juristforbund møttes i Estland Juristforbundet i Estland var vertskap for juristforbundene fra Norge, Danmark, Sverige og Finland under et Nordisk møte i september. Der fikk de blant annet en orientering fra Estlands justisminister Hanno Pevkur (bildet) – om landets satsning på IT-løsninger, ikke minst innen justissektoren. Landet har prioritert nett i flere år og har elektronisk parlamentsvalg og for en stor del digitalisert statsforvaltning. Om Cabaret Intime: Juristkontakt retter I vår artikkel om Justivalen i forrige utgave, var det dessverre noen feil: Cabaret Intime ble ikke stiftet i forbindelse med Justivalen, men har mye lengre historiske røtter. Tidligere skuespiller og kunstnerisk ansvarlig i Cabaret Intime, Magnus Forsberg, minner om at Cabaret Intime er en av 12 Juristkontakt 7 • 2013 de mest tradisjonsrike hendelser på jussen, og ble arrangert for første gang allerede i 1949. ”Siden den gang har Cabaret vært avholdt med jevne mellomrom, vært hjem til tverrfaglige storheter som Ellen Holager Andenæs og Espen Eckbo, og underholdt tusenvis av mennesker med forsettlig tøv. Det bør også nevnes at det var medlemmer av jussens kulturelle alibi som i sin tid startet jusstudentens humanitære alibi HumAk på slutten av 80-tallet. Vi håper dere snarest oppklarer dette for deres lesere, og selvsagt at alle besøker Cabaret Intime til våren”. Det er herved gjort. Juristdagen arrangeres for åttende gang Lørdag 28. september arrangeres Juristdagen for åttende gang. 21 byer er påmeldt så langt, opplyser arrangør Juristforbundet. Juristdagen er et årlig arrangement som skal synliggjøre juristers rolle i samfunnet. Denne dagen står jurister fra alle sektorer sammen på stand i en rekke byer for å veilede folk i juridiske spørsmål – og for å fortelle hva jurister kan og bidrar med. Juristforbundet forteller at man har fått i overkant av 13 500 juridiske spørsmål siden oppstarten i 2006. Dette er byene som er med så langt: Tromsø, Harstad, Sortland, Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Verdal, Trondheim, Molde, Kristiansund, Florø, Leikanger, Sandnes, Sandefjord, Tjøme, Fredrikstad, Nesodden, Ski, Lillestrøm, Kongsberg og Hamar. Rettssikker radikaler Det er tittelen på festskriftet utgitt i forbindelse med at professor Ståle Eskeland fyller 70 år. Redaktører av festskriftet er Alf Petter Høgberg, Trond Eirik Schea og Runar Torgersen, de har alle hatt Eskeland som veileder ved skriving av sine spesialfagsavhandlinger i jusstudiet. ”Ståle Eskeland har vist et særlig mot og en særlig frimodighet i måten han har båret frem sitt budskap på. Det er således liten tvil om at det offentlige Norge på godt og vondt ville vært fattigere uten Ståle Eskeland; altså godt for noen, vondt for andre”, skriver de i forordet. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden ”Med virkning fra 1. juli er det foretatt avkriminalisering av visse parkerings forseelser og overtredelser av forbud mot stans.” (Det er i stedet innført en gebyrordning) Juristdagen arrangeres 28 septem ber. Her Juristforbundets president Curt A Lier på stand et tidligere år. Barnevernet henlegger meldinger om overgrep Barnevernet henlegger én av fem meldinger om vold og seksuelle overgrep mot barn. De overlater til andre instanser å følge opp – uten å forsikre seg om at noe blir gjort. Det konkluderer ifølge Aftenposten professor i psykologi, Svein Mossige og forskerkollega Aud-Keila Bendiksen Kjær. De har undersøkt hva som skjer med henvendelser om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep. De ni barnevernkontorene som var med i undersøkelsen, fulgte svært forskjellig praksis. Av 431 meldinger om vold og seksuelle overgrep mot barn, ble 20 prosent – 92 meldinger – henlagt uten at barnevernet fant grunn til å åpne nærmere undersøkelse. Forskerne fant at begrunnelsene for henleggelsene var preget av en høy grad av vilkårlighet, skriver Aftenposten. – Vurderingene barnevernet gjør når de henlegger alvorlige meldinger om seksuelle overgrep og vold, nærmer seg en ansvarsfraskrivelse, sier Mossige. Juristkontakt for 30 år siden ”Konsulentselskapet Management Consulting skal arrangere foredrag og gruppearbeider innenfor møteledelse og diskusjonsteknikk for våre med lemmer – et slags selvtillitskurs.” (Transaksjonsanalyse inngår i kurset Norske Kvinnelige Juristers Forening tilbyr) Juristkontakt for 20 år siden ”Vi bør ha en skikkelig debatt innad før vi kan gå ut og profilere oss med tyngde. Som stand mener jeg vi jurister kan gi samfunnsdebatten en helt annen dimensjon.” (Generalsekretær Tove Storrødvann i Jurist forbundet mener forbundet må bli synligere) Juristkontakt for 10 år siden ”Synlighet er et nøkkelord for den moderne profesjonsforeningen som Norges Juristforbund ønsker å være.” (Generalsekretær Erik Graff i Juristforbundet mener forbundet må bli synligere) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no Translations Juristkontakt 7 • 2013 13 Har kartlagt utviklingen for midlertidige ansettelser Kritiserer midlertidig forskjellsbehandling Det offentlige bruker midlertidig ansatte i langt større grad enn det gjøres i privat sektor. Det sørger en åpning i Tjenestemanns loven for. Urettferdig skjevhet, mener bokaktuell advokat Nicolay Skarning. Av Henrik Pryser Libell – Staten er stor og rik, og kan tåle risikoen for feilansettelser bedre enn andre. At staten kan sikre seg mot dette, er påfallende og urimelig, sier advokat Nicolay Skarning. 14 Juristkontakt 7 • 2013 Advokat Nicolay Skarning i Kvale er forfatter av boka «Midlertidige ansettelser». Han har tidligere vært blant annet hovedtillitsvalgt for dommerfullmektigene og advokat i NHO, samt jobbet med arbeidsrett i flere advokatfirmaer. – Ifølge avtroppende arbeids minister Anniken Huitfeldts svar til Stortinget i desember i fjor, er bruken av midlertidig ansatte i det offentlige på hele 11,2 prosent, mot bare 6,1 prosent i privat sektor, forteller Skarning. Han har gått gjennom regelverksutviklingen for midlertidige ansettelser siden 2005, og konstaterer at det ble kraftig strammet inn under Stoltenberg II -regjeringen i 2005, etter at Bondevik II-regjeringen hadde innført en utvidet adgang til midlertidig ansettelser. Men de rødgrønne strammet ikke inn når det gjaldt staten. – De rødgrønne fjernet utvidelsene, men samtidig beholdt regjeringen den videre adgangen til midlerti- dige ansettelser i Tjenestemannsloven slik at staten, uansett om det var bevisst eller ubevisst tiltenkt fra regjeringens side, har hatt en mer liberal adgang til midlertidig ansettelser enn de private virksomhetene har. Og de har benyttet den i ganske stort omfang, sier han. Skarnings mening, er at også privat sektor må få benytte midlertidig arbeidskraft i større grad. – Min konklusjon på dette misforholdet er at regjering og Storting bør lempe litt opp på adgangen til midlertidige ansettelser i privat sektor, slik at det blir like regler i privat og offentlig sektor. Foregår det misbruk, bør det slås ned på like konsekvent i begge sektorer. – Men hva med å helle snevre inn reglene i staten? – Det kan man også falle ned på. Det vil sikkert fagforeningene gjøre, som ikke har som oppgave å tale bedriftenes sak. Men når 9,4 prosent av de i yrkesaktiv alder faller utenfor arbeidslivet, og mange trenger en sjanse til å få jobb, faller jeg ned på valget om å liberalisere noe, og med samme regler for begge sektorer, sier han. Staten kan sikre seg Han mener nemlig at dagens system fører til at arbeidsgivere i privat sektor ikke tør å ansette folk, fordi feilansettelser er altfor kostbart. – Staten er stor og rik, og kan tåle risikoen for feilansettelser bedre enn andre. At staten kan sikre seg mot dette, er påfallende og urimelig. Små virksomheter, som har en liten kapitalbase, vil ofte vegre seg mot å ansette når alt må skje i form av fast ansettelse. Samtidig er Norge på verdenstoppen i antall uføretrygdede. Mange kan jobbe, men de står utenfor arbeidsmarkedet. I Norge er hele 9,4 prosent av de i yrkesaktiv alder på trygd, sier Skarning. – Hovedregelen bør klart være fast ansettelse, men det er viktig at flere får prøve seg i arbeidslivet enn i dag, ved at flere bedrifter har noe mer adgang til en midlertidig ansettelse. Men mange små og mellomstore bedrifter har ikke råd til å ta sjansen Staten har hatt en mer liberal adgang til midlertidig ansettelser på å ansette feil person. En liten bedrift kan risikere hele egenkapitalen på én feilansettelse. – Og å ikke bli dømt for feil oppsigelse, fordrer at en dokumenterer en rekke forhold. Mange småbedrifters sjefer har ikke all verdens tid eller kompetanse til å drive med doku- mentasjon – de driver med det de driver med, enten det er snekring, rørlegging eller andre tjenester. Jeg mener også at den overdrevne bruken av psykologiske tester er et tegn på at det er blitt altfor risikofylt å ansette, sier Skarning. – Kan man bruke vikariater? – Vikariater er et eget felt. Det gjelder normalt for jobben til konkrete personer, som for eksempel er i barselperm, sykefravær eller på ferie. Ansetter man folk i vikariat, uten at de vikarierer for noen, innebærer det vanligvis at de har rett på en fast stilling. Staten: – Vanskelig å planlegge bemanning I Statens sivilrettsforvaltning er det vanskelig å planlegge bemanningen og det tas i bruk midlertidig arbeidskraft. De tillitsvalgte for juristene, sier det er viktig for dem å følge opp arbeidsgiverens bruk av midlertidige stillinger. – Det er viktig, både for den enkelte arbeidstakers del og for virksomheten som helhet. Da både tillitsvalgte og arbeidsgiver er opptatt av dette, diskuteres det jevnlig, sier Kristina Kjeverud, leder for Sivilrettsjuristene/Juristforbundet i Statens sivilrettsforvaltning. Per 1. september var det 14 midlertidige ansatte i Statens sivilrettsforvaltning. Enkelte av dem er i vikariater, men hovedsakelig er de i tidsbegrensede engasjement, opplyser Kjeverud. – At andelen midlertidige tilsettinger er såpass stor, skyldes flere forhold. Siden opprettelsen i 2004 har Statens sivil- – Det er viktig for oss å følge opp arbeidsgiverens bruk av midlertidige stillinger, sier Sivilrettsjuristene: (f.v.) styreleder Kristina Kjeverud, styremedlem Ida Kjensli og styremedlem Gro-Hilde Dahl. rettsforvaltning blitt tildelt stadig nye saksområder. I tillegg er sakstilfanget på enkelte saksfelt varierende. Det kan nevnes voldsoffererstatningsområdet, hvor det har vært en betydelig økning i antall saker i kjølvannet etter 22. juli og hvor vi ble tildelt en midlertidig økning i bevilgningen som følge av dette. Andre saksfelt er av midlertidig karakter. – Hva er begrunnelsen fra arbeidsgiver for å bruke midlertidig arbeidskraft? – Først og fremst budsjett situasjonen, der en vesentlig del av tildelingen er av midlertidig eller uavklart karakter, sammenholdt med at det er store endringer og/eller usikkerheter i saksporteføljen. – Vises det til Tjenestemannsloven for å kunne ansette midlertidig? – Tillitsvalgte og arbeidsgiver er i tett dialog om bruken av engasjementsstillinger, herunder hjemmelsgrunnlaget. Men vi som tillitsvalgte opplever det som en større utfordring at det enkelte års budsjettildeling, hvor en vesentlig andel er av midlertidig karakter, gir lite forutsigbarhet og dermed setter begrensninger for hva også arbeidsgiver kan foreta seg av faste ansettelser, sier Kristina Kjeverud. Juristkontakt 7 • 2013 15 Mener EU-tilpasning bryter Grunnloven Førsteamanuensis Eirik Holmøyvik mener Stortinget ignorerer Grunnlovens krav når Norge avgir suverenitet til EU-organer basert på simpelt flertall. Professor Fredrik Sejersted er uenig, men ingen av dem ser bort fra at problemstillingen kan havne i domstolen. Av Henrik Pryser Libell Tidligere i år publiserte førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet i Bergen en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, der han hevder at Stortinget har brukt feil lovgivningsmetode når Stortinget siden inngåelsen av EØS-avtalen har godkjent en rekke små og større internasjonale avtaler og traktater som praksis overfører suverenitet til EU- og EØS-organer. Holmøyvik skriver at Stortinget har brukt paragraf 26, som bare krever rent flertall, men at Stortinget skulle brukt 93, som krever tre fjerdedels flertall. Grunnlovsparagrafen 93 skal brukes når det godkjennes inngåelse av internasjonale traktater som innebærer at man avstår suverenitet, og har kun vært brukt én gang; da EØS-avtalen ble inngått. Begrunnelsen var blant annet at EØS-avtalen ga EØS-organet ESA rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker. Har forskeren rett, har Stortinget brutt Grunnlovens krav ved sine vedtak, selv når det har vært enstemmighet om vedtakene. Nei til EU har 16 Juristkontakt 7 • 2013 – Jeg ber om litt større konstitusjonell bevissthet, sier Eirik Holmøyvik (t.h.) under debatt med blant andre (videre fra høyre) Fredrik Sejersted, Helene Sjursen fra ARENA, Hans Olav Syversen (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Jeg anbefaler at Stortinget tar saken i egne hender, før saken havner i domstolene grunnlov stiller et strengere krav om 5/6 flertall, men danske politikere har likevel ikke tolket seg bort fra kravet bare fordi de synes det er strengt, sa Holmøyvik. Små inngrep brukt Holmøyviks artikkel til å kreve at EØS-avtalen må behandles på nytt eller endres. I slutten av august arrangerte Nei til EU, Norsk Nytt Tidsskrift og Europabevegelsen en debatt mellom politikere og juseksperter om Holmøyviks brannfakkel. Holmøyvik pekte under møtet på at Stortinget en rekke ganger har vedtatt avståelse av suverenitet til internasjonale organer eller EU-organer kun med rent flertall. Ett eksempel var en avtale med den internasjonale luftfartsmyndigheten EASA inngått i 2012. Selv om avgjørelsen var enstemmig, var lovgivningsprosedyren feil, mener han. – Dette er en viktig debatt om konstitusjonelle spilleregler. Dansk Holmøyvik ble imøtegått av jusprofessor Fredrik Sejersted ved Senter for europarett på Universitetet i Oslo, som også har ledet Europautredningen. – Utviklingen er ikke et brudd på Grunnloven. Det er snakk om relativt små inngrep og Stortinget har stort sett vedtatt disse tingene enstemmig. Ingen har protestert på bruken på 20 år, påpekte professoren og sa det var nødvendig at Stortinget drev dynamisk tolkning av Grunnloven i forholdet til EU. Han fikk støtte fra blant annet stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere leder av Europa-bevegelsen Svein Roald Hansen. – Hvis Norge skal delta i internasjonalt samarbeid, så kan vi ikke ha en Grunnlovens paragraf 93 for firkantet tolkning av Grunnloven, sa Hansen. Jusprofessor Eivind Smith og stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo, Anine Kierulf støttet Holmøyvik. – Vi må være ordentlige og ærlige rundt hvordan vi faktisk overfører myndighet, sa Smith og ba Stortinget om å endre Grunnloven hvis det ønsket å fortsette å bruke rent flertall. – Hvis så rigide paragrafer som 93 skal oppfattes så dynamisk, hva skal vi da med en Grunnlov. Skal man ha en dobbelt standard, slik at politikerne kan stille seg fritt til Grunnloven, mens domstolene må forholde seg klart til dens ordlyd?, spurte Anine Kierulf. Sejerstad medgikk at det ville være «ærligere, rent konstitusjonelt» av Stortinget å bruke regelen om tre firedeler eller endre Grunnloven. Han sa at Europautredningen hadde anbefalte å endre Grunnloven, men at de politiske partiene ikke hadde tatt utfordringen. Stortingsrepresentant Morten Høglund fra Fremskrittspartiet foreslo at Stortinget skulle be Høyesterett om en betenkning. Det advarte både Holmøyvik og Sejerstad mot. – Ikke sett Høyesterett i den situasjonen. Høyesterett kan få dette tilbake senere i en konkret sak, og da er de bundet opp fra før av sin egen betenkning. Jeg anbefaler at Stortinget tar saken i egne hender, før saken havner i domstolene, sa Sejerstad. Også Holmøyvik mente at svaret ligger hos politikerne. – Det viktigste for meg er Stortinget ser nærmere på praksisen og finner en løsning. Jeg ber om litt større • For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede. • Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge. konstitusjonell bevissthet. Her har man en regel som overhodet ikke stemmer med landskapet lenger. ! t he Ny Ditt viktigste juridiske verktøy har blitt enda bedre Juristkontakt 7 • 2013 17 Sikkerhet på arbeidsplassen Advarer mot manglende sikkerhetskultur – Sikkerheten i de fleste domstoler er for dårlig og jeg tror juristene generelt har en dårlig kultur for å tenke sikkerhet, sier advokat Sjak R. Haaheim. Av Henrik Pryser Libell Sjak R. Haaheim er advokat og partner i advokatfirmaet Advokatoriet AS, og spesialisert som bistandsadvokat. Han har bakgrunn blant annet som politiadvokat både i Drammen og Oslo, og er offiser i Heimevernets innsatsstyrker. Han har vært mye i retten, både for tiltalte, fornærmede og for påtalemyndigheten. Han advarer mot at det i mange tinghus og lagretter ikke fokuseres nok på sikkerhet. – Sikkerheten i de fleste domstoler er for dårlig og jeg tror juristene generelt, som gruppe har en dårlig kultur for å tenke sikkerhet. Sikkerhetskultur er ikke noe juristene leser på studiet eller tilegner seg i ettertid, slik man gjør i andre yrkesgrupper, blant annet i Forsvaret, sier han til Juristkontakt. – I norske domstoler er det jo vanvittig sjelden det oppstår nødsituasjoner. Men når det skjer, kan konsekvensene bli fatale. Vi har jo opplevd et drap i Oslo tingrett i 2000, og det var også et drap på trappa til tinghuset i en barnefordelingssak i Nordmøre for noen år siden, sier han. 18 Juristkontakt 7 • 2013 – Jeg har selv opplevd episoder i rettssalen hvor alle mine varsellamper har blinket, sier advokat Sjak R. Haaheim (Foto: Roger Neumann/VG) Barnefordelingssaker og enkelte straffesaker tror Haaheim er spesielt risikoutsatt, og han har selv hatt opplevelser i slike saker, både i domstolen og i fylkesnemnden for barnevernssaker, som han sier gir grunn til bekymring. – Vi ser av drapsstatistikken at det forekommer en rekke partnerdrap i Norge. Vi jurister må lære oss mer om risikofaktorene også i familievoldssakene, enten i forbindelse med straffesaken eller i forbindelse med barnefordelingssaker som ofte følger med, sier han. Haaheim forteller at han for sin egen del rutinemessig tenker over sikkerhetssituasjonen når han går inn i situasjoner hvor det kan være grunn til å være litt ekstra skjerpet. – Det handler ikke om å sende alle advokater på nærkampkurs, eller noe slikt. Det handler bare om at man bør tenke «hva hvis» og tenke over hva man gjør i så fall. Det handler også om å ha det i mente, slik at man handler raskt, om noe skjer. Bare det å vente fem eller ti sekunder kan være alt som skal til for at man ikke klarer å stoppe noe fra å utvikle seg. Det er noe nær naivt å neglisjere en sunn sikkerhetskultur som bygger på utviklingen i samfunnet rundt oss, mener han. Varsellamper I Oslo og Bergen har domstolene ansatt statlige vektere. – Det har man ikke i Drammen og neppe andre steder i landet, og det er en ordning som flere domstoler burde ha. Det handler jo ikke bare om å beskytte sakens advokater og partene, men ikke minst de ansatte i domstolene; dommerne, de kontoransatte og rettsbetjentene. Selv om risikoen for hendelser er lav, er de mer utsatt enn andre ved at de nærmest hver eneste dag er i retten, sier han. – Jeg har selv opplevd episoder i rettssalen hvor alle mine varsellamper har blinket. Ved en anledning – da jeg jobbet i påtalemyndigheten – måtte jeg anholde en tiltalt og la ham hvile seg litt i politiarresten i tinghuskjelleren i Oslo, før vi fortsatte forhandlingene. Andre ganger har tilstedeværelse av arrestforvarere vært tilstrekkelig avskrekkende. Det vil være urimelig å la advokaten ta ansvar for klienten om det koker over. Haaheim sier han er prinsipielt motstander av å ansette private vektere til å holde vakt i domstolene. – Maktbruk er en offentlig kjerneoppgave, som skal være underlagt demokratisk kontroll. Maktanvendelse skal ikke outsources til private. Haaheim har diskutert temaet med andre jurister, blant annet med Juristforbundets president Curt A. Lier på Twitter – om et tiltak som metalldetektor på dørene. – Jeg mener det må satses på respons, og ikke kontroll. Det er fordi rettssalene skal være åpne, og kontroll uten mistanke mot publikum skurrer. Åpenheten er et viktig aspekt ved rettsikkerheten. Og en som virkelig ønsker å få inn en kniv eller pistol, kan likevel smugle inn noe på baksiden av bygget, til tross for detektoren. – Så nylig som en uke siden fikk jeg en vekker i en sak i en tingrett der en tiltalt ropte og skrek. Klienten min, Trusselbildet er annerledes i dag enn for 20 år siden som var 17 år og fornærmet, synes det var grufullt ubehagelig. Det var et litt tøft møte med rettsvesenet for en 17 år gammel jente. Jeg var aldri redd for at han skulle komme så langt som til skranken, men ropingen skapte en atmosfære som 17-åringen opplevde som skremmende, forteller advokaten. Åpenhet Advokat Sjak R. Haaheim mener spørsmål om sikkerhet er blitt mer presserende over tid. – Partnervold og partnerdrap har dessverre hatt blitt en økende del av kriminalstatistikken og trusselbildet er i det hele tatt annerledes i dag enn for 20 år siden. I Sverige har det vært en episode der en anklager ble angrepet med kniv, og vi så jo et tragisk eksempel på at også NAV-ansatte har vært utsatt. Likevel er det jo et tankekors at NAV som har som oppgave å hjelpe borgere, nå skal gå gjennom og vurdere sikkerheten for de ansatte, men domstolene, som har som oppgave å straffe borgerne, og ta fra borgere friheten, ikke gjør det samme. Det er ingen grunn til å bli panisk på dette punktet, men det er heller ingen grunn til å være naiv, sier han. TLF Juristkontakt 7 • 2013 19 Sikkerhet på arbeidsplassen Arbeidsgruppe kartlegger sikkerheten i NAV Tidligere i år døde en kvinnelig NAV-ansatt i Oslo etter å blitt knivstukket gjentatte ganger av en klient på sitt kontor. – Alle har reagert med sjokk og vantro på at det skulle gå så langt som at noen har blitt drept, sier tillitsvalgt Stein Arne Hammersland. Liv-Grethe Kolberg og Stein Arne Hammersland, henholdsvis leder og nestleder for Juristforbundet i NAV, forteller at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå sikkerhetssituasjonen i etaten etter drapet på en ansatt ved et NAV-kontor i Oslo. Gruppen skal levere en rapport til NAV-direktør Joakim Lystad innen 17. desember. NAV har også dialog med Helsedirektoratet, Politiet og Statsadvokaten om sikkerheten, forteller de to tillitsvalgte. – Når det gjelder sikkerhetssituasjonen, så er de siste tallene vi har fått at det var 166 rapporterte «hendelser» i august, 114 i juli og 132 i juni. Hendelser inkluderer både sjikane, truende adferd, fysiske angrep og verbal utskjelling, sier de. – Sikkerheten i NAV er et viktig emne, og ikke bare for de ansatte. NAV har et åpent publikumsmottak, der også øvrige brukere kan bli offer for blind og tilfeldig vold. I tillegg hender det at ansatte opplever en annen form for trusler, for eksempel at brukere truer med selvmord eller selvskader, sier Kolberg. – Alle har reagert med sjokk og vantro på at noe sånt kunne skje, at det skulle gå så langt som at noen har blitt drept, sier Hammersland, som selv en gang har blitt opplevd å bli truet med en brostein. 20 Juristkontakt 7 • 2013 Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, gir en klem til bydels direktør Marit Jansen etter minne stunden på Nav kontoret der en kvinnelig ansatt ble stukket med kniv og senere døde av skadene. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix) – Mange av disse alvorlige tilfellene er knyttet til rus og psykiatri og er i stor grad en storbyproblematikk, sier han. – Det handler som regel om utbetalinger, ikke ønske om kurs og lignende vedtak. Vi opplever at disse vanskelige tilfellene ofte har sammensatte problemer der psykiatri og rus er fremtredende. Disse er som regel langt fra å være kvalifisert til arbeid. Vi erfarer at de ofte har behov for tjenester som NAV kontoret ikke kan tilby, men som ligger nærmere helsevesenets kompetanse. Slippes av ved NAV – Det høres nesten ut som dere ønsker å gå tilbake til modellen før reformen? – Ikke akkurat, men vi har tenkt en god del på dette i Akademikerne i NAV. Det ville være en stor fordel om det ble et klart skille mellom hvilke tilfeller som hører til i helsevesenet og hvilke som hører til i NAV. Rett og slett å avklare hvilke tjenester NAV kontorene skal yte. Vi mener det først og fremst er de som retter seg inn mot å få folk i arbeid. Men det forutsetter at brukerne er såkalt «formidlingsegnet». Vi hører historier om folk som skrives ut fra institusjoner så ustabile at de må følges av to pleiere, som slipper dem av utenfor et NAV-kontor. NAV-kontorene burde kanskje rendyrke sin profil mot arbeid og aktivitet og ikke spre seg over et stort tjenestetilbud, sier de to. Fagforeningene i NAV har også krevd sikkerhetsanalyser av kontorene utført av profesjonelle. – Det må være et felles system for analysen, slik at beredskapen ikke bare blir opp til hver enkelt kontorleder, sier Hammersland. Han og Kolberg er også inne på tanken å legge noen av de vanskeligste sakene til egne spesialiserte kontorer. Dette har vært prøvd ut i Bergen. – Særlig i storbyene. På mindre steder er det litt mer oversiktlig, men i store byer, der hver saksbehandler kan ha hundrevis av brukere, er det ikke samme kjennskap. Hammersland forteller at man har øvd på mulige situasjoner, blant annet gjennom rollespill med angrep på ansatte. – Men når et drap på en ansatt likevel skjer, så er det klart at man må se på alt nytt igjen, sier han. – Dette har også en ressursside, naturligvis. Vi vil utfordre politikerne til å ta ansvar for den reformen de selv har satt i gang. Det skal ikke være helsefarlig å jobbe i NAV, sier han. Juristforbundet har rundt 640 medlemmer og Akademikerne har rundt 2200 medlemmer i etaten. Vil foreslå forbud mot «terrorturisme» Justisdepartementet varsler forslag om å kriminalisere norske borgeres deltakelse i konflikter der norske solda ter kjemper. Røde Kors er bekymret for forslaget. Under en debatt på Universitetet i Oslo i september om «norsk terrorturisme» sa nå avtroppende statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth, at departementet vil legge frem et forslag om å forby norske statsborgere å reise til konflikter og bidra i krig – mot norske soldater. – Vi vil snart legge ut til høring et forslag om å forby rekruttering til militærvirksomhet i utlandet. Vi ser også på mulighetene for et generelt forbud mot å være ikke-lovlig stridende i væpnede konflikter der man kan havne i konflikt med Norge, sa Lønseth under debatten om hvilke lover som gjelder for norske statsborgere som frivillig reiser utenlands for å delta i krig, blant annet i Syria og i Afghanistan og Pakistan. Arrangør var gruppe for internasjonal humanitærrett i Oslo Røde Kors. – Alvorlige forbrytelser begått av norske statsborgere i utlandet kan straffes i Norge. Men jeg har selv vært statsadvokat og vet at det ikke er lett å bevise et enkeltdrap i en kaotisk situasjon, i for eksempel Syria. Men selve deltakelsen i en konflikt er enklere å bevise. Vi må dra noen grenser for hva vi mener er akseptabelt, sa Lønseth. Lønseth sa at departementet også ser på et strafferettslig vern for norske væpnede styrker i utlandet. Jurist Mads Harlem i Norges Røde Kors uttrykte bekymring over forslagene. – Det er problematisk å kriminalisere at disse gruppene overhodet er F.v. Thomas Hegghammer, Arne Willy Dahl, Pål Lønseth og Mads Harlem der og kjemper. Da har ikke vi i Røde Kors mulighet til å komme inn og skape en viss humanitet i elendigheten. Røde Kors prater med alle parter. Vi er i kontakt med Al Shabab i Somalia, Taliban i Afghanistan og ulike grupper som er tilstede i Syria. Harlem mente at alt som bidrar til å kriminaliserer partene gjør det vanskeligere på sikt å regulere konfliktene etter krigens folkerett. – Jeg er kritisk til betegnelsen «ikke-lovlig stridende». Da skaper man inntrykk av at krigens folkerett forbyr væpnede grupper å delta i væpnet konflikt, og det gjør krigens rett ikke, sa Harlem. Radikalisering Terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets Forskningsinstitutt sa at det foreløpig er lite man vet om radikalisering av norske statsborgere som reiser til Syria. – Returraten i dag er kun høy i Pakistan og Afghanistan, fordi det finnes en organisasjon, Al Qaida, sa Hegghammer og siktet med ordet «returrate» til hvor mange frivillige krigere som vender tilbake med planer om terroraksjoner i sine hjemland. Skal forbudet være effektivt, må man forby selve det å reise ut og slutte seg til gruppen – Hvis en slik organisasjon oppstår i Syria, kan det øke faren for høy «returrate» også i Norge, sa han. Generaladvokat Arne Willy Dahl minnet om dagens regler, som blant annet betyr at det er straffbart å drive aktiv verving til tjeneste for en fremmed stat. Å bære våpen mot Norge rammes av straffelovens «landssvikerparagraf». – Forbudet gjelder imidlertid det å bære våpen i Norge i krigstid. Skal forbudet mot å skyte mot norske styrker i utlandet være effektivt, må man forby selve det å reise ut og slutte seg til gruppen, sa Dahl. – Skal vi forby at man deltar i alle kriger, eller i kriger vi ikke liker? Eller skal det være som i dag, at det i realiteten er fritt frem? Det blir spørsmål vi må ta stilling til hvis vi kriminaliserer slik deltakelse, sa han. Juristkontakt 7 • 2013 21 Vurderer søknader om dyreforsøk Når dyre råd er gode Vi må veie ulempen med hva det enkelte dyr utsettes for, opp mot hensikten med forsøket 22 Juristkontakt 7 • 2013 Merking av ulveflokker, krigskirurgi på griser, eksperimentell kreft forskning på hunder, fiske med elektrisk strøm og testing av dødelighet fra pil og bue på hjort – alt i forskningens tjeneste. Men hvor går grensen for hva som skal tillates? Jurist Trine Melheim leder arbeidet med vanskelige etiske valg og de mange søknadene Forsøksdyrutvalget får på bordet hvert år. Men nå står utvalget i fare for å bli lagt ned og et EU-direktiv skal implementeres. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Jurist Trine Melheim har ledet Forsøksdyrutvalget siden i fjor og har sittet som vara for utvalgets leder siden 2010. I samme periode har antall søknader om dyreforsøk økt kraftig. – Årsaken er nok at antallet forsøk øker, kombinert med at flere er blitt klar over at de er søknadspliktige. Noen mener også at utvalgets praksis har dreid i retning av å legge terskelen for søknadsplikt lavere, sier hun. Utvalgets hovedoppgave er å behandle søknader om forsøk med dyr. De fatter vedtak i enkeltsaker og i saker av prinsipiell natur, driver rådgivning og skal foreta inspeksjoner. Alle forsøksdyravdelinger og -prosjekter i Norge skal være godkjent av utvalget eller av personer utvalget godkjenner til å gjøre det. Medlemmene har kompetanse innen veterinærmedisin, humanmedisin, biologi, praktisk forsøksdyrvirksomhet, genteknologi, dyrevern og jus - og lederen er etter vedtektene jurist. Trine Melheim er til daglig leder av juridisk avdeling i Husbanken, og vervet som leder av Forsøksdyrutvalget gjøres ved siden av den daglige jobben. Men hun har lenge vært engasjert i juridiske spørsmål som gjelder dyr. – Jeg har vært engasjert i både hundeforeninger og i juridiske spørsmål angående dyr helt siden jeg ble involvert i arbeidet med Hundeloven, innført i 2004. Melheim er aktiv jeger, først på småvilt og siden på rein, og hennes første hund var en pointer. – Det fikk meg involvert i fuglehundorganisasjoner og siden Norsk Kenneklubb. Da jeg var aktiv der, ble vi bedt om å skrive en høringsuttalelse i forbindelse med Hundeloven. Det endte med boka ”Hundeloven” og en del bestemmelser som ble slik hundeorganisasjonene ønsket. Dette engasjementet er bakgrunnen for vervet som leder for Forsøksdyrutvalget. – Svært mange dyreforsøk innebærer et brudd på dyrevelferdsloven. Godkjennes forsøket av utvalget, innebærer det et unntak fra de generelle reglene i dyrevelferdsloven. I perioden 2006 til 2011 økte antall behandlede søknader fra 594 til 909. – Vel 600 av dem blir godkjent av en ansvarshavende i en forsøksdyravdeling og 300 til 400 saker blir direkte godkjent av oss, forteller Melheim. Blant annet skal alle smertevoldende forsøk og alle feltforsøk behandles av utvalget. En rekke dyr I 2011 ble 202 235 forsøksdyr benyttet i laboratorier - hvorav 162 679 fisk, 38 992 pattedyr og 461 fugler. Samme år ble 1 420 479 forsøksdyr benyttet i feltforsøk – av disse var 1 416 910 fisk, 564 pattedyr og 2670 fugler. De fleste forsøksdyrene er altså fisk, og av pattedyrene er de fleste rotter og mus. Men også en rekke andre dyr brukes i forskningsøyemed. – Det er alt fra hund og katt til hjort, reinsdyr, gris, sau, ryper, rev, fugler, ulv, rein og isbjørn, sier Melheim. I tallene er det blant annet rundt 600 griser. Et av forsøkene som har vakt oppmerksomhet er Forsvarets Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: 33 48 43 00 e-post: [email protected] · www.advisor.no Juristkontakt 7 • 2013 23 Dette er ikke et dyreforsøk, men på Veterinærhøyskolen i Oslo driver man forskningsbasert behandling av hund, der man blant annet drar nytte av ting man har lært gjennom forsøk. bruk av rundt 90 av dem til å trene på krigskirurgi. De har en anatomi som ikke helt ulik menneskers, og griser påført krigsskader er dermed velegnet til å øve livsreddende kirurgi på - for helsepersonell i krigssoner. Grisene som brukes er bedøvet. – Vi har tillatt forsøkene etter en avveining av hensyn til dyrene i forhold til nytteverdi for samfunn og mennesker, samt foreliggende alternativer. Dette er øvelser som kan redde liv for soldater i Adenbukta, Afghanistan og andre steder, sier Melheim. – Er det dyreforsøk som er unike for Norge? – I Norge har man en del feltforsøk med ville dyr, blant annet merking av ulv, bjørn, rein, sel og makrellbestander. Dette regnes som dyreforsøk og må godkjennes av oss i 24 Juristkontakt 7 • 2013 samarbeid med enten Sysselmannen på Svalbard eller Miljødirektoratet. Viltforsøk kan være omdiskutert i utvalget – som søknaden fra Norsk Hjortesenter på Svanøy om å få benytte 38 hjort i et forsøk for å sammenlikne dødelighet etter buejakt og riflejakt. – Utvalget avslo søknaden, så den ligger til klagebehandling i Mattilsynet, forteller Melheim. Ønsker norske regler Et dyreforsøk utvalget har godkjent er ”elektrisk fiske”. Da blir fisk i et område bedøvet med elektrisk støt, slik at de for en tid flyter opp til overflaten og kan telles, og forskerne kan avgjøre bestandens størrelse. – Utvalget har godkjent søknader som innebærer elektrisk fiske, men det er uenighet innad. Avveiningene mellom hva forskningen sier om smerte, de faktiske skadene som blir påført og nytteverdien av forsøkene, er årsaken til at utvalget er satt sammen av fagekspertise som veterinærer, zoo-fysiolog, forsøkslaboratorietekniker og dyrevernsorganisasjonene. – Det er kommet et nytt direktiv fra EU om forsøksdyr. Hva vil det føre til? – Vi mener mange bestemmelser er uklare og ikke tilpasset norske forhold. På mange punkter er EUs forskrift preget av at man har tenkt laboratorium og spesielt forsøksdyr for legemiddelindustrien. I Norge har vi få slike forsøk, men vi har mange forsøk med oppdrettsfisk og vilt. – På noen punkter har Norge strengere forskrifter enn EU-direktivet, og dere i utvalget ønsker å beholde disse? – Forskriften forsøker å forene felles dyrevelferd i EU, samtidig som det skal være like konkurransevilkår. Det er blant annet i visse forsøk krav om pilotprosjekt i norsk lov i dag, og det er noen strengere krav til smertebehandling. Vi mener disse må opprettholdes av dyrevelferdshensyn. – Men om Norge får strengere regler for forsøk, betyr ikke det at forskerne flytter forsøket til nærmeste EU-land? – Jeg tror ikke det vil skje i særlig grad. Det er ikke snakk om store forskjeller, og heller ikke store utgifter å etterleve det strengere regelverket og mange av forsøkene er vanskelig å flytte på. Bekymret for kontrollen Samtidig som EU-direktivet skal implementeres, ønsker Mattilsynet å legge ned utvalget for å overta oppgavene selv. Ifølge Melheim ønsker Mattilsynet at søknadene om forsøks- Jeg er bekymret for en utvikling der uavhengige organer legges ned dyreksperimenter ikke lenger skal gå til et uavhengig forvaltningsorgan, slik utvalget er, men til et offentlig forvaltningsorgan. Hun er bekymret for kontrollen med dyreforsøk i fremtiden. – Personlig er jeg bekymret for en utvikling der uavhengige organer legges ned. Legges avgjørelsene inn under det offentlige, betyr det trolig at dyreverninteressene blir sittende på utsiden, sier Melheim. Saken har ligget i departementet i snart to år. Blant årets mange søknader til utvalget, var det en søknad om ekspe- rimentell kreftforskning på hund – med akupunktur. – Vanlig kreftbehandling av hund, selv om du samler data til forskningsformål, er ikke søknadspliktig hos oss, men det er eksperimentell behandling. Akupunktur på hund er i høyeste grad eksperimentelt, sier Melheim. Utvalget godkjente forsøket. – Men på klare betingelser om opplysningene som gis hundeeieren. De må være klar over at behandlingen ikke er konvensjonell og utfallet uvisst. Ikke minst fordi hundene ved vanlig behandling ofte har sjanse til å klare seg. Men det er opp til hundeeieren, og forsøket volder ikke i seg selv smerte. – Er det mange grupper som protesterer mot dyreforsøk? – Forsøk med dyr er ikke ukontroversielt og det finnes foreninger som protesterer. Andre kontroversielle saker utvalget har hatt på sitt bord, er blant ! t he y N Enklere å bruke Fremdeles like presist Juristkontakt 7 • 2013 25 Man får inntrykk av at mange mener at smerte hos store dyr er verre enn hos små dyr Forsøksdyrutvalget står i fare for å legges ned. – Legges avgjørelsene inn under det offentlige, betyr det trolig at dyreverninteressene blir sittende på utsiden, sier Trine Melheim. annet testing av giftige i blåskjell på mus. – Den avslo utvalget. Musene kunne dø hvis det var for mye toksiner i blåskjellene, og det fantes alternative muligheter. Berører følelser – Hva med testing av kosmetikk på dyr? – Det gjøres så vidt jeg vet ikke i Norge. Det er ikke forbudt, men vi hadde vel neppe godkjent det. Slike søknader har vi ikke sett, i alle fall ikke i mine fire år. – Det er mye følelser og mange meninger på dettet feltet? – Det er klart. Men det handler ikke om de store mengdene dyreforsøk, på fisk og mus. Etter regelverket betyr det ingenting om det er mus eller hund, men basert på hva som skaper reaksjoner, får man inntrykk av at mange mener at smerte hos store dyr er verre enn hos små dyr, sier hun. – For å si det sånn, det er ikke like mye oppmerksomhet rundt oppdrettsfisk som mange andre forsøksdyr, sier hun. Det er oppmerksomheten rundt stedet Løken gård et eksempel på. Den medieomtale gården avler opp hunder og katter som brukes i dyre- 26 Juristkontakt 7 • 2013 forsøk, og gården holder et høyt sikkerhetsnivå etter trusler. En større reportasje i dokumentarmagasinet Plot fra i sommer omtaler det som Norges mest forhatte gård. – Løken gård er en institusjon som har fått mye oppmerksomhet fra dyrevernshold fordi man avler opp hunder og katter til bruk som forsøksdyr. Det er ikke mot loven, men det berører tydeligvis mange følelser. – Må noen dyr lide for at forskningen skal gå fremover? – Det er det som er den etiske vurderingen. Vi må veie ulempen med hva det enkelte dyr utsettes for, opp mot hensikten med forsøket. Nå har vi for eksempel gitt tillatelse til å teste ut universelle influensavaksiner. For et så allmennyttig formål er det naturlig at man strekker seg lenger. Et dilemma er også avveiningen mellom konkret rettet forskning og grunnforskning, som jo også er viktig, sier Trine Melheim. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 4 000,eks. mva. og frakt AS annonse.86x86.pallan.indd 1 Trøa, 6493 Lyngstad Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 E-post: [email protected] Web: www.pallansom.no 16.08.12 10.39 Hold av datoen for Rettssikkerhetskonferansen 2013 Den årlige Rettssikkerhetskonferansen er Juristforbundets forum for den grunnleggende byggesteinen i vår demokratiske rettsstat – rettssikkerheten. Spennende bidragsyterne kommer med tydelige meninger – og Juristforbundet deler ut Rettssikkerhetsprisen. Tirsdag 15. oktober kl. 12.00-17.00 Gamle Logen, Grav Wedels plass 2, Oslo Kaffe/registrering fra kl. 11.30 Baksnakk/forfriskninger fra kl. 17.00 Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning Påmeldingsfrist: 1. oktober 2013 På årets konferanse møter du: • Professor dr. juris Asbjørn Kjønstad, vinner av Rettssikkerhetsprisen 2013. • Barneombud Anne Lindboe, lege, forsker og sakkyndig for politiet. • Knut Faldbakken, forfatter av bl.a. kriminalromanene om politioverbetjent Jonfinn Valmann. • Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. • Professor dr. philos Inga Bostad, prorektor ved Universitetet i Oslo og påtroppende direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. • Ulf Hjerppe, informasjonssjef i den svenske Brottsoffermyndigheten. • President Curt A. Lier i Norges Juristforbund. • Konferansier er Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. PÅMELDING på www.juristforbundet.no Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Jus med brus Coca-Cola Enterprises har to og en halv milliard kroner i omsetning i Norge, men bare én jurist. Vice President Legal Robert Lulek pendler mellom Sverige og Norge. Av Henrik Pryser Libell 28 Juristkontakt 7 • 2013 Bosatt i Stockholm, men med kontor både i Stockholm og i Oslo – og med møteaktivitet over hele Nord-Europa – er den svenske juristen Robert Lulek (45) mye på farten. Juristkontakt møter ham en tirsdag på Lørenskog utenfor Oslo. Onsdag samme uke er det styremøte for den norske ledelsen i Oslo, torsdag møtes den svenske ledelsen i Stockholm. Å være Vice President Legal i Coca-Cola Enterprises (CCE), og konsernets eneste jurist for både Norge og Sverige, medfører mye reising. Møter i London, Paris og Brüssel samt besøk og befaringer ute i butikker og på salgskontorer, både Norge og Sverige rundt, hører med. – Det multinasjonale er noe av det jeg liker best med denne jobben. Jeg er en svensk jurist på et kontor i Norge i et amerikansk selskap. Jeg har en sjef fra Belgia og sitter i et styre med folk fra Nederland, Storbritannia og flere andre land. Jeg jobber tett med Coca-Colas jurister i Frankrike, Storbritannia, Nederland, Belgia og Luxembourg, forteller Lulek. – Det blir ofte lange dager, særlig på reise. Det hadde ikke gått uten en forståelsesfull kone og tre forståelsesfulle barn, sier Lulek, som har jobbet ved Coca-Cola Enterprises norske og svenske kontorer siden 2007. Coca-Cola rangerer som verdens mest verdifulle varemerke på rangeringen til Interbrand og går ofte for å verdens mest kjente enkelt-ord, med unntak av ordet «ok». – Det er kanskje ikke så rart. Vi er jo i alle verdens land, med noen få unntak som Nord-Korea og et par andre hull på Coca-Cola-kartet, sier Lulek; – Du finner ikke en Iphone eller Windows 7 i alle små landsbyer i hele verden, men en Coca-Cola, det finner du. På landsbygda i Tanzania kan det nok vise seg vanskelig å få tilgang til internett, men at de har et kjøleskap Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt [email protected] med Coca-Cola, det kan du banne på, sier han. Luleks stilling er ikke kun juridisk arbeid, den innebærer også å sitte i styrene for Coca-Cola Enterprises i Norge og i Sverige, og i en felles ledergruppe for begge landene. – Coca-Cola står på to ben. CocaCola Enterprises og Coca-Cola Company er i dag to adskilte enheter. Coca-Cola Company eier varemerket og konsentratet som Coka-Cola lages av og driver markedsføring til forbruker. Den andre enheten, Coca-Cola Enterprises gjør «resten». Det vil si bottellering, distribusjon, salg og markedsføring til butikker og storkunder, forklarer Lulek. I Norge finnes både en norsk Coca-Cola Company og en CocaCola Enterprises. Førstnevnte har ti ansatte og tett bånd til moderselskapet i USA. Sistnevnte er mer europeisk og nasjonal og har i dag rundt 650 ansatte. Nye flasker Å sitte i den felles ledergruppen for Norge og Sverige er noe av det som gjør arbeidet spennende, sier Lulek. Ledergruppen teller syv personer og har som oppgave å ta overordnede strategiske valg. De siste årene har de gjennomført et stort strategisk valg: prosjektet «Fram». Det medførte en omlegging fra de harde returplastflaskene til myke såkalte PET-flasker. Disse knuses, pakkes, resirkuleres som plast og smeltes om til nye flasker. Omleggingen har kostet over 600 millioner kroner, og medførte ny maskinpark og nye rutiner. Resultatet er lettere flasker i ren vekt og slutt på å kjøre flasker «hjem» til Lørenskog etter bruk for vasking. Rundt 500 av de vel 1100 ansatte måtte dermed forlate jobbene sine i løpet av 2012 og 2013. Det gjaldt sjåfører og ansatte på lager og ved returbånd. Det var ikke få av mine kolleger som var overrasket over at jeg bare var én jurist for to land – Nedbemanning av halve arbeidsstyrken må ha gitt juridiske problemstillinger? – Det er klart. Det er blant de mange hundre prosessene vært noen få saker som har gitt ekstra diskusjon. Jeg har vært involvert i prosessen, men her har vi også hatt støtte av norske advokater. Det har vi ofte, fra sak til sak. Som selskapsjurist er det min oppgave å ta seg av mer overordnede spørsmål, og å koble inn advokater eller andre ressurser når det trengs, sier Lulek. – I det store og hele opplever jeg at prosessen har gått relativt smertefritt. De ansatte og deres fagforeninger har hatt forståelse for at verden går fremover og at selskapet har hatt behov for å legge om, ifølge Lulek. Belgiske Ignace Corthouts har vært sjef for Enterprises i Norge siden 2012, og er den som har gjennomført prosjektet. I dag er alle produksjonslinjer byttet ut. For første gang har man også kunne starte med såkalt «central warehouse delivery». – Nå kan kunder som Norgesgruppen, Ica, Coop, Reitan-gruppen, Statoils beninstasjon-nett eller Narvesen selv hente flasker ved kaien. Da kan de fylle opp bilene med hva de vil; en viss mengde brus, en viss mengde brød, en viss mengde melk, isteden for at vi kjører ut brusen. Utnyttelsesgraden av lastebilene blir høy, sier Lulek. – Men den største endringen for deg og meg som forbrukere er at vi nå kan velge størrelse på flasken. Før kunne vi bare selge flasker i det formatet som Coca-Cola Enteprises Norge AS • Norges største leverandør av alkoholfrie drikkevarer. Driver produksjon, salg og distribusjon av Coca-Cola produkter som Coca-Cola, Coca-Cola Zero/light, Fanta, Sprite, Bonaqua, Urge, MinuteMaid, Burn og Chaqwa (kaffe). • Antall ansatte: cirka 650 • Antall jurister: 1 • Hovekontor: Robsrud, Lørenskog • Omsetning: 2.415 millioner kroner i driftsinntekter (2011) • Overskudd: 210 millioner kroner (2011) Hva gjorde du før lunsj? Robert Lulek – Jeg hadde fullt opp med interne møter. I tillegg til å gjøre de siste forberedelsene foran to styremøter. Jeg hadde vært på reise noen dager og da ble det hektisk når jeg kom tilbake. allerede fantes – 0,5 og 1,5 liter. I den grad vår maskinpark klarer det, kan vi nå lage hva som helst, sier han. Nordmenn og brus – Jobben min er altså ikke bare jus, men alt juridisk passerer mitt bord i en eller annen form – alt fra personaljuridiske spørsmål til avtaleskriving og kontrakter, eiendomssrett, markedsføringsrett og mye annet, sier han. – Det er viktig for meg å ikke være den type jurist som bare ser vanskeligheter og problemer, og ikke muligheter. Min oppgave er å optimalisere driften og salget – uten at vi gjør noe som skaffer oss juridiske problemer. Juristkontakt 7 • 2013 29 Min arbeidsplass Konkurranserett er sentralt i så måte. – Coca-Cola har en sterk markedsposisjon i Norge. Det er naturligvis også Konkurransetilsynet oppmerksom på, og som Pippi Langstrømpe treffende uttrykte det: «Er man stor, må man også være snill». Vår gode posisjon i markedet medfører en viss fare for å gjøre feil på konkurranserettens område, og det må en jurist være bevisst. Disse spørsmålene er stort sett like både i Norge og Sverige, som har lik konkurranserett, sier han. Selskapet produserer 200 millioner liter drikke årlig, og selger i tillegg 50 millioner importerte liter. Omsetningen er på rundt to og en halv milliarder kroner, og ifølge Lulek er Norge et av de land i verden som drikker mest brus per innbygger. Til tross for stor omsetning er han bare én jurist fordelt på to land. I Frankrike, Storbritannia og BeNeLux er jurist-avdelingene mye større og utgjør tilsammen rundt trevde stykker. – Da vi la om organisasjonen i 2010, var det ikke få av mine kolleger som var overrasket over at jeg bare var én jurist for to land. Det kan være at Skandinavia har mindre kompleks jus, men det handler nok også om organisasjonskultur, sier Lulek. – Det betyr naturligvis også at jeg må se stort på en del spørsmål. Jeg ser over mange kontrakter, men jeg har ikke tid til å sitte i to-tre timer for å flytte noen kommaer. Arbeidet organiseres så det blir mer strømlinjeformet, Det er bare de svært store kontraktene eller kontrakter som ikke er helt standard som jeg bruke ekstra tid på, sier Lulek. Skrivebordsjurister Til Luleks arbeidsoppgaver inngår også en del intern opplæring. Igjen er konkurranseretten sentral, et emne han ofte foreleser for både selgere og for selskapets key account managere, det vil si de som skriver kontraktene. 30 Juristkontakt 7 • 2013 – I mange organisasjoner kan juridisk avdeling fungere som en bremse kloss, og det er ingen god ting, sier Robert Lulek. I går drakk jeg Burn, det er ganske bra i tre-fire-tiden på etter middagen når en begynner å bli litt søvnig Han tilbringer også en del tid på butikker og regionale salgskontorer. – Det er lett å sitte bak skrivebordet og gi gode råd ut i fra teorien, men det er viktig å ikke stivne bak et skrivebord, og ikke vite hvilke råd folk ute i organisasjonen egentlig trenger. Han sier han legger stor vekt på å være tilgjengelig og rask tilbake med kommentarer og svar på spørsmål – også om det bare handler om å si fra at han skal se på det i løpet av så så lang tid. – Det er viktig at jeg som bedriftjurist svarer raskt, slik at folk i organsisasjonen får følelsen av at det å spørre juristen ikke krever mye ekstra tid og ork. Ellers kan man få en kultur der leddene i organisasjonen tenker «å nei, la oss ikke spørre juristen, det blir bare en brems». For jeg vil heller se over ting enn å ikke få se – og dermed havne i en konflikt eller møte et forbud i etterkant, sier Lulek. – I mange organisasjoner kan juridisk avdeling fungere som en bremsekloss, og det er ingen god ting. Normalt skrur han ikke av sin iphone eller Ipad før sent på kveld. – På de vanlige kontordagene på kontoret i Stockholm rekker jeg middag med familien, men det kan godt være det blir e-post og samtaler etterpå, frem til 21-22-tiden. – Men ferie? – Ja, det går an å ta ferie, men det er ingen som overtar i mellomtiden, så da blir det mye å ta igjen etter ferien. Men totalt sett fungerer det bra. Og jeg tror mange jurister har lange arbeidsdager. Det er en del av vår bransje. – Hva sier folk når du forteller hvor du jobber? – Det er jo ingen som er likegyldige til Coca-Cola. Som regel får jeg høre «Å så kult» eller «Virkelig, jeg elsker Coca-Cola», men det er noen som kommer med alle slags innsigelser. Da er de opptatt av aspartam, et stoff i Coca-Cola Zero, eller de spør om det er sunt å drikke for mye, eller om det er for mye kunststoffer i drikken. Uansett, det er et varemerke som berører. Interessen kommer vel av at vi er et så globalt navn. – Drikker du selv Coca-Cola? – Naturligvis! Min favoritt er Coca-Cola Reg, altså den vanlige røde colaen, og Burn, energidrikken vår. I går drakk jeg Burn, det er ganske bra i tre-fire-tiden på ettermiddagen når en begynner å bli litt søvnig. – Men Coca-Colas hemmelige oppskrift, kjenner du den og kan du røpe den for oss her? – Haha, nei, den kjenner jeg nok ikke. Det er et ytterst få antall mennesker som gjør det, og det er hverken meg selv eller noen jeg kjenner. Det eneste jeg kan si sikkert, er at det bare er naturlige ingredienser i Cola, og det har det vært siden 1886. Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no OPPDATERTE RETTSKILDER PERSONLIG VERKTØY AVANSERTE SØKEMULIGHETER PERSONLIG BRUKERSTØTTE prøv grat is på Lovdata.no/pro Juristforbundet og Juristenes Utdanningssenter innbyr til Juristenes Fagdager 2013 18.–19. november 2013 Rica Park Hotel Sandefjord Påmeldingsfrist 21. oktober 2013 Målgruppe: Særlig rettet mot jurister/ advokater i offentlig sektor, men åpent for alle interesserte Forvaltning og rettsstat – spenning eller harmoni? • Faglig integritet under politisk styring • Domstollignende forvaltningsorganer • Jus og etikk i forvaltningen På årets Juristenes Fagdager møter du bl.a: Professor dr. juris Eivind Smith Riksrevisor Jørgen Kosmo Senior manager Christina Aar, Ernst & Young AS Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland Leder i Trygderetten Knut Brofoss Advokat Thea Totland Professor dr. juris Frederik Zimmer Ekspedisjonssjef Amund Noss, Finansdepartementet President Curt A. Lier, Juristforbundet Kommuneadvokat Hanne Harlem, Oslo Forfatter og filosof Einar Øverenget Fagdagene tar særlig sikte på jurister som arbeider i stat og kommuner eller som har mye befatning med virksomheten der. Dermed må slike krav holdes høyt som ofte sammenfattes i ordet rettssikkerhet. Men disse gjelder ikke bare teknisk-juridiske spørsmål av prosessuell eller materiell karakter. Vel så mye blir det spørsmål om embets- og tjenestemennenes mulighet til å oppfylle summen av de mange og til dels motstridende krav som lov, budsjettvedtak og «signaler» stiller til forvaltningsapparatet. Kan «automatisering» som middel til å holde saks mengden i sjakk, ivareta grunnleggende krav til rettssikkerhet? Hvem kontrollerer forvaltnings apparatet i de alminnelige domstolene relative fravær? Den som fastholder faglig begrunnede krav til rettslig korrekt adferd, opptrer i virkeligheten på demokratiets vegne. Men hvordan kan hensyn til faglighet og demokrati ivaretas i en hverdag som ofte er preget av skiftende politiske forventninger og krav? Program og påmelding på www.jus.no Juristenes Utdanningssenter Fagartikkel 8 enkle regler for å oppnå en juridisk god avtale Med «god avtale» sikter vi ikke her til om avtalen er økonomisk gunstig for den ene eller andre, men til om avtalens parter på et tidspunkt etter avtaleinngåelsen slipper å måtte diskutere hva partene egentlig ble enige om og hvorledes situasjoner som oppstår skal løses. Av senioradvokat Finn Eirik Winther, Føyen Advokatfirma DA Riktignok kan selv ikke den dyktigste advokat hindre at avtaler kan bli uklare eller fullstendig mangle regulering av den situasjon som oppstår i kontraktsforholdet, men det er mulig å forebygge uenighet i atskillig grad. Også avtaleparten selv kan med enkle midler forebygge uenighet om hva avtalen går ut på. 1. Skriftlighet Selv blant de høyst profesjonelle parter mangler det ikke sjelden skriftlighet når klausuler i avtalen blir endret på etter signering av hovedavtalen eller når man blir enige om at en situasjon som ikke er regulert av avtalen skal løses på en bestemt måte. Partene har kanskje stor tiltro til hverandre etter flere års samarbeid og synes ikke de behøver å ha detaljer nedfelt i en skriftlig avtale. Det er heller ikke nødvendig, men sørg for å sende en mail om hva dere har blitt enige om. Taushet fra den andre siden tolkes som bekreftelse og mailen er verdifull ved en senere uenighet. Det er bare innen shipping det en gang var tøft å inngå avtalen muntlig eller høyst i tre punkter på en serviett fra middagen. 2. Effektivitet og forsvarlighet Det gjelder å handle raskt for å komme i posisjon. Effektiviteten kan gå ut over forsvarligheten. Vær generelt klar over at jo lengre tid du benytter til å tenke igjennom en sak, og i denne sammenheng avtalens innhold, jo flere viktige forhold vil du komme på. Disse vil du ikke få med i avtalen dersom du handler for fort. 3. Tydelighet og klar tale Vær tydelig i avtalens formuleringer. Forstår du hva punktene innebærer? Om ikke, spør avtaleparten: Hva har du ment her? Når du har fått det forklart og forstått det, foreslå at ordlyden endres slik at både du og andre kan forstå avtalebestemmelsen. Ikke la advokater få deg til å tro at du ikke trenger å bry deg om hva som står i avtalen. Det er du og din avtalepart som skal tolke og forstå avtalen. Ikke la deg lure av fine, men akk så intetsigende og luftige formuleringer. Det er du som blir holdt ansvarlig for det som står der når du har signert avtalen. Det er du som blir spurt om hva du la i bestemmelsen da avtalen ble inngått. 4. Entydige bestemmelser Tvetydighet er det verste som finnes. Ett sted står det at leverandøren skal levere når kunden har bestilt. Et annet sted står det at leverandøren først skal levere etter at han har bekreftet kundens bestilling. Skal det sendes ordrebekreftelse eller ikke? 5. Bruk av standarder Det er ekstremt farlig å ukritisk benytte seg av standarder. Med standarder menes ferdiglagde avtaler som benyttes i tilsvarende avtaleforhold, det være seg en avtale om boligkjøp eller et agenturforhold. Les igjennom og se om de passer til ditt tilfelle. Ofte er en rekke av bestemmelsene ubrukelige til din avtale. Like ofte er det en rekke bestemmelser som standarden må suppleres med for å kunne benyttes. Og for all del: Du må forstå hvordan standarden løser de ulike problemene du kan komme ut for. Vil du f.eks. akseptere at du bare har krav på forsikringsoppgjøret dersom boligen du kjøper brenner ned før overtakelse? Dette er en ikke uvanlig bestemmelse i den avtale megleren presenterer for deg. 6. Bakgrunnsrett Med bakgrunnsrett menes de regler som regulerer tilfellet om ikke annet er avtalt. Kjøper du en bil som privatperson gjelder forbrukerkjøpsloven, kjøper du den til firmaet ditt gjelder kjøpsloven og skriver du et testament gjelder arveloven. På de områder lovgiver har regulert kan du normalt føle deg trygg med loven i bakhånd. Men sett deg for all del inn i bestemmelsene, i hvert fall overfladisk slik at du vet om husleieloven eller agenturloven passer og hvilke løsninger den gir. Avtalen bør selv uttale at lovens bestemmelser gjelder dersom avtalen ikke sier noe annet. 7. Regulering av alle tenkelige situasjoner Avtalen inngås, gjennomføres og skal alltid opphøre. Du må tenke igjennom den situasjon som skal reguleres og særlig de kritiske fasene. F.eks. beregning av vederlaget. Hva kan gjøre denne beregningen vanskelig? Analyser hvilke problemer som kan oppstå og reguler dem i avtalen. F.eks. utbedring av mangler som er forventet å oppstå ved produktet. Skal selgeren komme til deg for å utbedre eller skal du komme til han med produktet? I det sistnevnte tilfellet, skal du betale transporten? Du får uansett ikke regulert alle situasjoner som kan oppstå, men du kan effektivt regulere de situasjonene som mest sannsynlig vil dukke opp. 8. Bruk av advokat og andre «hjelpere» Trenger du hjelp til å forstå, dreier det seg om store beløp eller føler du rett og slett at dette er noe du ikke kan håndtere, ja så oppsøk en advokat. Men forsøk å finne en advokat som også forstår de tekniske eller økonomiske forholdene ved saken, ikke bare de juridiske. Valg av advokat er en egen disiplin. Ikke glem at også andre kan komme med nyttige innspill til hva avtalen bør regulere og hvordan den utformes. To hoder tenker bedre enn ett. Juristkontakt 7 • 2013 33 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Rozemarijn van der Hilst Anti-terrorteknologien setter personvernet på prøve Av Christian Boe Astrup (UiO) Ordene kommer fra Rozemarijn van der Hilst som 9. september 2013 forsvarte sin doktorgradsavhandling, Putting Privacy to the Test: How Counter-Terrorism Technology is Challenging Article 8 of the European Convention on Human Rights. Analyse av formodninger og antagelser Det er fortsatt et betydelig behov for å vurdere og analysere underliggende formodninger og tradisjonelle antagelser i den litt forslitte debatten om personvern kontra sikkerhet. Van der Hilsts avhandling er et bidrag til å aktualisere tolkningene av menneskerettskonvensjonens bestemmelser om personvern i lys av anti-terrortiltakene som omgir oss alle. Utgangspunktet er altså Artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK: Den verner om rettigheten til respekt for privatlivet, 34 Juristkontakt 7 • 2013 Rozemarijn van der Hilst – I stedet for å vurdere personvern og sikkerhet som begreper i konflikt med hverandre, må vi erkjenne at de tvert i mot forsterker hverandre gjensidig. Og at begge er nødvendige om vi skal ha et fungerende demokratisk samfunn. med på å sikre det frirom mellom mennesker som er nødvendig for å utvikle moralsk autonomi. Det er derfor jeg innledningsvis hevder at personvernet er viktig for å bevare og styrke demokratiet. Data – sett i sammenheng familielivet, hjemmet og korrespondansen. Van der Hilsts avhandling analyserer i hvilken grad retten til privatliv har blitt respektert i forbindelse med innføringen av ulike tiltak for å hindre terrorisme i kjølvannet av 11.9. Har bestemmelsene i Artikkel 8 virket som et vellykket instrument for personvern? Retningslinjer – og praksis Avhandlingen viser at det er et klart avvik mellom hvordan anti-terrorteknologien anvendes for å begrense terrorismen, og hvordan den Europeiske menneskerettighetsdomstolen -EMD – tolker artikkel 8. Dette skyldes tvetydighet rundt sentrale rettsbegreper, forståelse av teknologiens kompleksitet og anvendelse av svakt begrunnede tolkningsmetoder. – Ta begrepet personvern. Dette blir ofte uten videre vurdert som en individuell rettighet. Men i realiteten har personvernet også funksjoner og fordeler for fellesskapet: Demokratiet forutsetter at mennesker er moralsk selvstendige og frie. Personvernet er Van der Hilst påpeker videre en utfordring; dersom man skal kunne vurderer risikoen med bruk av anti-terrorteknologi er det viktig å forstå at data som virker harmløse i seg selv kan bli sensitive når dataene kombineres med andre opplysninger. Det later til at EMD har unnlatt å ta dette scenariet fullt ut i betraktning, og dermed svekker muligheten for å gi retten til personvern en fullverdig beskyttelse. Videre er det spørsmål knyttet til den juridiske tolkningsmetoden. Det hender at EMD spør om det har vært rimelige forventninger til personvern i en gitt sak. Men dette er et uklart testspørsmål. Dersom EMD unnlater å begrunne omfanget og begrensningene av Artikkel 8, er risikoen til stede for at rettsikkerheten svekkes og at tolkningen av artikkelen ikke står i sammenheng med dagens virkelighet. Rozemarijn van der Hilst forsvarte 9. september sin doktorgradsavhandling Putting Privacy to the Test: How Counter-Terrorism Technology is Challenging Article 8 of the European Convention on Human Rights. Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president Mens vi venter på nye statsråder F olket har gjort sitt valg, og stortingsflertallet har fått ny fargepalett. Det vil nok ta en stund før de nye flertallspartiene har forhandlet ferdig og vi vet hvem som blir ny justisminister eller overtar de øvrige taburettene. Men da vil Juristforbundet stå i døråpningen med klare utfordringer i tråd med vår politiske agenda. J uristforbundet gratulerer det nye stortingsflertallet med valgseieren og lover at vi stiller store og krevende forventninger til flertallspartienes politiske gjennomføringsevne. V i forventer at den nye regjeringen rydder opp i praksisen med å vedta lover og ordninger uten å bevilge nødvendige midler for gjennomføringen. Vi har en ny straffelov fra 2005 som ikke har trådt i kraft bl.a. som følge av manglende bevilgninger til nødvendig ikt-utstyr. På samme måte har Stortinget vedtatt at alle rettssaler skal ha utstyr til lydog bildeopptak av rettsforhandlingene, men det er ikke bevilget penger til dette. Slikt er ikke rettsstaten verdig. langt strengere straffer. Dere som skal overta det politiske ansvaret, vil høre fra oss. T ilgangen til juridisk kompetanse har lenge vært en viktig sak for Juristforbundet. De økonomiske grensene for fri rettshjelp og støtten til ulike lavterskeltilbud for juridisk bistand må utvides. Dette er en forutsetning for reell rettssikkerhet. Dessuten mangler to av tre norske kommuner juridisk kompetanse som kan veilede så vel kommunene selv som innbyggerne i deres rettigheter og plikter. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem. S om arbeidstakerorganisasjon er Juristforbundet opptatt av medlemmenes trygghet på jobben. Flere medlemmer har vært utsatt for vold, trusler og hevnaksjoner, også i hjemmet sitt, noe vi vil ta opp med arbeidsgiverne. Staten er blant disse. Vi bekymrer oss også over at mange arbeidsgivere prøver å omgå arbeidsmiljølovens bestemmelser om særlig uavhengige stillinger. Dessuten vil vi gjerne spørre ansvarlig statsråd hvorfor staten som arbeidsgiver ikke har regnet på hva årlig turnover av arbeidskraft faktisk koster. Mye tyder på at for høy turnover er svært kostbart for samfunnet. Hvordan kan man drive forsvarlig økonomisk styring uten engang å regne på disse kostnadene? Ville det koste mindre å gi kompetente medarbeidere slike arbeidsbetingelser at de velger å bli? J uristforbundet ber våre kommende regjeringsmedlemmer om å holde avtaleboken klar. Vi har litt av hvert å ta opp med dere! Curt A. Lier president i Juristforbundet D et er også verdt å nevne at vi opplever en uholdbart lang ventetid for dommeravhør av barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Nesten ett år i gjennomsnitt må barn som direkte eller indirekte berørt vente på dette. Resultatet er at straffeforfølgning gjøres vanskeligere og belastningen på barna blir større. Videre er det merkelig hvor lett de dømte slipper unna i saker som gjelder vold og overgrep mot kvinner og barn, når strafferammene åpner for Juristkontakt 7 • 2013 35 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Forestående lønnsforhandlinger Roar Thun Wægger, advokatfullmektig i Juristforbundet – gjør hjemmeleksen din først Fortjener du lønnstillegg, men er litt engstelig for å gå inn til ansvarlig partneren i firmaet og spørre eller tørr ikke riktig å fremheve dine presentasjoner i de lokale forhandlingene i din kommune eller i den statlige virksom heten du arbeider i? Ikke la ineffektive forhandlinger hindre deg. Juristforbundets team av forhandlere bistår deg med råd slik at du kan forhandle fra en bedre posisjon, styrket med dokumentasjon av dine måloppnåelser, din verdi i egen organisasjon og Juristforbundets egen lønnsundersøkelse. Erik Graff, spesialrådgiver i Juristforbundet De fleste arbeidstakere opplever en viss spennening eller litt frykt ved å kreve lønnsforhøyelse, spesielt om virksomheten har hentet frem sparekniven og skal holde kostnadene nede. Om du er en dyktig arbeidstaker, så husk at de fleste ledere vil strekke seg et godt stykke for å komme deg imøte. Om du har et litt stort selvbilde og en for direkte tilnærming, så vil de fleste ledere oppleve det både som brautende og også som om du er godt nok informert. En bedre strategi vil være: du må kunne demonstrere noen klare og tydelige oppgaver eller ansvar du har løst på jobben som grunnlag for en lønnsøkning, og deretter kunne gi et realistisk bilde hvordan din innsats vil kunne komme organisasjonen/virksomheten til nytte. Mao så må du gå metodemessig frem, legge en velorganisert strategiplan og, frem for alt, gjør hjemmeleksen din. Kjenn din markedsverdi Det første steget er å kjenne din egen markedsverdi. Du må kunne dokumentere at du 36 Juristkontakt 7 • 2013 er verd å gi lønnsøkning. Gjør undersøkelser for din yrkesgruppe eller din tittel i ditt geografiske område eller sektor. En meget god måte å finne denne informasjonen er gjennom Juristforbundets lønnskalkulator – logg inn nettsiden vår på Min Side med ditt medlemsnummer og fødselsdato. Basert på lønnsundersøkelsen som er besvart av nærmere 6300 yrkesaktive jurister kan du her enkelt beregne hva din lønn bør være gitt visse faktorer. SSB og flere andre har også lønnsdata du kan benytte. I tillegg kan det være en ide å se på stillingsannonser. Lønnstak Det kan vær at din virksomhet har frosset lønnsjusteringene i år eller har satt en maks grense for årets lønnstillegg. Om det er, så må du kjenne disse tallene før du fremmer kravet ditt. Du skal heller ikke nødvendigvis holde ditt krav tilbake fordi det er satt et slikt tak. Om du kan demonstrere at du har påtatt deg flere nye oppgaver og/eller ansvar, og du Råd og bistand fra Juristforbundet har et godt arbeidsmessig relasjonsforhold til din leder, så er mulighetene bedre for at denne lederen støtter et krav utover lønnstaket ovenfor øvrig ledelse. Lag en velorganisert strategiplan Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Kontakt Sentralbord: 40 00 24 25 E-post: [email protected] Når du har innhentet informasjonen fra lønnsundersøkelser og samlet dokumentasjonen, så avtal et møte med din leder på et tidspunkt som passer for dere begge og hvor agendaen vil være lønnsforhandlinger. For deg i offentlig sektor vil de tillitsvalgte fronte det meste av det forestående på dine vegne, men bakgrunnsinformasjonen bør du selv innhente. 10 råd til ditt salgsfremstøt 1. Gå rett på sak. Presenter på en kortfattet og enkel måte at du vil ha en bedre lønn og presenter den dokumentasjonen du har forberedt. Husk å ta med alt du har oppnådd. Om du er del av et team som rapporterer til din leder, så husk at han eller hun ikke nødvendigvis kjenner til ditt individuelle bidrag. 2. Start med noe dere begge kan være enige om. Du kan for eksempel si, «Både du og jeg kjenner jo til hvordan avdelingen vår har levert bedre resultater enn på mange år» eller «Jeg tror vi kan alle være fornøyde med den økte kundetilfredsheten, takket være de forbedringer vi har gjort». En slik tilnærming er medvirkende til å skape et samarbeidsorientert forhandlingsklima. 3. Legg frem en solid «track record» av dine prestasjoner og stol på dette som ditt nøkkelverktøy i forhandlingene. Fremhev dine prestasjoner og den verdi dette har gitt i virksomheten. Du må gå inn i forhandlingene rustet med en liste av dine Du må kunne dokumentere at du er verd å gi lønnsøkning bidrag gjennom året. Har du tatt på deg ekstra oppgaver, vært tilgjengelig når andre har gått hjem, eller det initiativet du tok til oppgaver som ligger utenfor din snevre stillingsbeskrivelse. 4. Tilby dokumentasjon, for eksempel en takke e-post og andre former for anerkjennelse fra en fornøyd klient, en kollega eller en annen leder. 5. Ha en positiv kommunikasjonsform. Presenter ditt krav som en vinn-vinn situasjon. Du har demonstrert din profesjonalitet; bedre lønnsbetingelser vil motivere deg til å gi enda mer energi og entusiasme i arbeidet. Igjen, diskusjonen må ha søkelyset på dine tidligere prestasjoner og de forpliktelser du har demonstrert ovenfor din leder og virksomheten. Juristkontakt 7 • 2013 37 Arbeidslivet 6. Du fremsetter et krav før lederen tar føringen. Vær klar over evt lønnstak, men sikt høyt. Dokumentasjon du har samlet som viser sammenlignbare lønninger i andre organisasjoner kan støtte ditt krav. 7. Vær bevist på kroppsspråket ditt. Om din leder møter deg med at kollegaer som gjør de samme oppgaver ikke tjener det du nå krever, vær da bevisst så du ikke nikker anerkjennende til et slikt argument. Vent heller til sjefen kommer med sitt neste argument, og ikke vær redd for stillheten. Den kan være ukomfortabel, men stillheten gjør det mulig for både deg og sjefen til å fordøye hva som har blitt sagt og til å vurdere hvordan samtalen skal gå videre. 8. Gjenta fakta om nødvendig. 9. Ikke godta først tilbud lagt på bordet. Om du blir tilbud et lønnstillegg så har du hentet en seier som du kanskje kan gjøre bedre. Er ikke tilbudet godt nok, så si det og vent i stillhet for et nytt tilbud. En slik enkel tilnærming kan ofte gi litt ekstra. 10. Avslutt i en positiv tone. Har du nå fått et lønnstillegg du kan akseptere så avslutt forhandlingene med en klar forpliktelse om virkningstidspunktet. Om du ikke har lyktes, så spør når dere kan gjenoppta diskusjonen; om tre måneder, et halvt år? Blir det lokale forhandlinger i 2013? Høsten er i gang og det er tid for lokale forhandlinger. Slik skulle det ha vært, men i det statlige tariff området er det likevel ikke helt som vanlig. Det ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger i de sentrale forhandlingene og det begrenser naturlig nok mulighetene. Ikke noe godt resultat for Juristforbundet og Akademikerne som ønsker at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje gjennom lokale forhandlinger. Men helt umulig er det likevel ikke. Dersom arbeidsgiver ser behov for forhandlinger og i tillegg har økonomiske midler er det fortsatt full anledning til å forhandle. I hovedtariffavtalen sies det at slike forhandlinger skal gjennomføres innen 31. oktober og at virkningstidspunktet skal settes til 1. august. Vi vet at en del statlige arbeidsgivere benytter denne muligheten, og det vil bli gjennom- 38 Juristkontakt 7 • 2013 ført forhandlinger flere steder. Våre tillitsvalgte i statlig sektor bør derfor ta opp spørsmålet med ledelsen. Kanskje er det felles ønske om å forhandle lokalt til tross for manglende sentral avsetning. Det er også verdt å merke seg at lokale forhandlinger etter 2.3.4 «Særlig grunnlag» videreføres som vanlig. En bestemmelse som er godt kjent av våre tillitsvalgte. Den åpner for for- handlinger grunnet endring i arbeidsoppgaver og ansvar, økt effektivitet, omorganisering og behov for å rekruttere og beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft mm. En viktig og mye brukt bestemmelse for våre medlemmer. I kommunal sektor, KS-området går derimot alt som vanlig. I dette tariffområdet skjer all lønnsdannelse lokalt etter lokale forhandlinger mellom partene. Det er ingen sentral avsetning, ingen lønnstrinn og heller ingen øvre ramme for hva som kan oppnås. I skrivende stund er forhandlingen i gang og de vil pågå videre ut over høsten. Formelt skal forhandlingene avsluttes før 1. oktober, men det hender nok at denne fristen skyves litt på. I tariffområdet Oslo Kommune er det heller ikke lagt opp til ordinære lokale forhandlinger i år. Men også her finnes det bestemmelser som gir mulighet for å be om forhandlinger i bestemte situasjoner. HUSK! JUS TIL FOLKET i 20 norske byer Lørdag 28.september 2013 Følg med på www.juristforbundet.no Juss-Buss kommenterer Den nye formen for sosial dumping J uss-Buss erfarer at den sosiale dumpingen har begynt å ta nye former. Vi ser eksempler på at utenlandske arbeidstakere inngår kontrakter der de pådrar seg gjeld til arbeidsgiver for norskkurs, reise og boutgifter. Sosial dumping blir ofte definert som arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de nasjonale arbeidstakerne. Etter finanskrisen har mange fra Sør- og Øst-Europa dratt til Norge i håp om å få tjent penger til livets opphold. De er i en vanskelig situasjon, og tolerer 40 Juristkontakt 7 • 2013 derfor arbeidsvilkår og lønn som for oss fremstår som uverdig. Dette setter mange arbeidsledige i en desperat situasjon, og da kan det å pådra seg gjeld for å komme inn på det norske arbeidsmarkedet virke som den eneste løsningen. Mange arbeidsinnvandrere er uvitende om at de ikke blir sikret en minsteinntekt når de jobber for bemanningsbyråer i en tilkallingsstilling i Norge. Dette kan gjøre det vanskelig å nedbetale gjelden de har pådratt seg. Risikoen for å få for få arbeidstimer, sett i sammenheng med stor gjeld til arbeidsgiver, skaper et ekstra skjevt maktforhold til arbeidsgiver for mange arbeidsinnvandrere. Mange utenlandske arbeidstakere vet ikke hvordan de kan hevde sine rettigheter. Juss-Buss opplever at arbeidstakere ikke får utbetalt lønn og feriepenger de har krav på, og at de blir oppsagt eller avskjediget urettmessig. Vi ser også eksempler på at det avtales urimelige arbeidstider, hvor arbeidstaker opplever seg bundet til å stå til arbeidsgivers disposisjon til enhver tid. Noen arbeidsgivere ansetter arbeidstakere i midlertidige stillinger selv om behovet er fast, i strid med arbeidsmiljøloven. Dette skaper usikkerhet for arbeidstaker. Vår erfaring tilsier at mange arbeidsgivere ikke kjenner sine plikter. Andre velger bevisst å bryte arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker står da i en vanskelig posisjon. Selv om man har retten på sin side, kan det være vanskelig å stå opp mot arbeidsgiver av frykt for sanksjoner. Vi har for eksempel sett at arbeidsinnvandrere som reagerer på arbeidsgivers behandling får færre vakter og at arbeidsgiver ikke vil stille som referanse til et senere arbeidsforhold. Arbeidstaker sitter da igjen med stor gjeld til arbeidsgiver og ingen inntektskilde for å nedbetale gjelden. Juss-Buss mener utenlandske arbeidstakere i større grad bør opplyses om sine rettigheter av det offentlige. Arbeidsgivere må bli flinkere til å sette seg inn i regelverket, og det offentlige må slå hardere ned på de arbeidsgiverne som utnytter den vanskelige situasjonen utenlandske arbeidstakere står i. Det er ikke bare små foretak som synder i denne sammenheng. Juss-Buss ser eksempler på arbeidsgivere både i kommunal sektor og hos store kjeder og selskap, som tilsynelatende ikke har kjennskap til arbeidsmiljøloven, eller leier inn arbeidskraft fra useriøse bemanningsselskaper. Det er derfor et stort behov for grundigere tilsyn med norske bedrifter på dette punkt. Det er for enkelt for norske arbeidsgivere å utnytte utenlandske arbeidstakere. Mange arbeidstakere som opplever å bli avskjediget eller oppsagt har en inntekt som, i hvert fall på papiret, overstiger grensen for å få fri rettshjelp. Når arbeidsgiver ikke utbetaler lønn og feriepenger, har ikke arbeidstakeren penger til å betale for juridisk hjelp. De studentdrevne rettshjelptiltakene blir dermed siste løsning for mange. Å miste jobben og å ikke få penger inn på konto rammer hardt. Mange opplever at kampen mot arbeidsgiver blir for tung, og velger heller å fortsette på urimelige vilkår fremfor å tape det siste de har: Muligheten for å få noen flere vakter neste måned. Mona Mjøen McKiernan, Juss-Buss Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til [email protected] ” Selvbestemmelse Det er fortsatt et stykke igjen til man kan si at den enkeltes selvbestemmelsesrett er tilstrekkelig ivaretat Retten til medvirkning – en reell selvbestemmelsesrett eller kun for syns skyld? Av Jørgen Markus Jørgensen, jurist i Gatejuristen Retten til medvirkning og informasjon er en av de mest grunnleggende rettighetene man har på helse- og sosial rettens område i dag og byg ger på retten til selvbestem melse. Likevel er denne ret tigheten trolig også en av de mest forsømte vi har på dette området. Gatejuristen lanserte høsten 2012 sin dokumentasjonsrapport, og tallet på saker som gjelder retten til informasjon og medvirkning er påfallende lavt. I det følgende vil det bli sett på hva som kan være årsakene til de lave tallene, viktigheten av at rettighetene blir oppfylt, og hva som i tilfelle kan gjøres annerledes for at den enkeltes rettigheter skal bli bedre ivaretatt. Regelverket Den viktigste bestemmelsen for pasienter og brukeres rett til medvirkning – Gatejuristen opplever ofte at det kun blir henvist til lovbestemmelser i forvalt ningsvedtakene, uten at innholdet i bestemmelsene verken blir forklart muntlig eller skriftlig, skriver Jørgen Markus Jørgensen. finnes i pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl.) § 3-1. Bestemmelsen gir brukeren en rett til å medvirke ved gjennomføringen av alle typer helse- og omsorgstjenester. Brukeren skal medvirke både ved valg av tjenestetilbudet og utformingen av det, og det følger eksplisitt av loven at det skal legges stor vekt på hva brukeren mener ved utformingen av tjenestetilbud etter helse- og omsorgtjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Disse bestemmelsene hjemler blant annet kommunens ansvar for å tilby helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon og avlastningstiltak. Den alminnelige veiledningsplikten til alle forvaltningsorganer følger av forvaltningsloven § 11. Bestemmelsen gir forvaltningen en plikt til å veilede i alle typer saker innenfor sitt saksområde. Formålet med veiledningen er i henhold til bestemmelsen ”å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte”. Bestemmelsen er med andre ord svært viktig for den enkeltes rettssikkerhet og muligheter til å påvirke de avgjørelser som angår Juristkontakt 7 • 2013 41 Meninger | Fag | Debatt dem. Videre følger det av lov om sosiale tjenester i Nav § 17 at kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å forebygge og løse sosiale problemer. Etter § 28 i samme lov har de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, rett på en individuell plan. Dette gir rusavhengige en styrket rett til medvirkning, da det gjerne er dem som har størst behov for en slik plan. Det er kommunen som har ansvaret for at en individuell plan utarbeides, men denne skal lages i samarbeid med brukeren, og kan ikke utarbeides uten brukerens samtykke. At retten til medvirkning bygger på retten til selvbestemmelse vil si at ethvert individ skal ha rett til å treffe valg av betydning for eget liv og egen helse. For å kunne treffe slike valg må man imidlertid ha tilstrekkelig informasjon. Retten til informasjon på helserettens område følger av pasrl. § 3-2. Tjenestemottaker har etter denne bestemmelsen med få unntak rett til å få informasjon om den hjelp som ytes, innsyn i den behandling man får, og rett til å medvirke og samtykke i den hjelpen som gis. Det er videre et krav at informasjonen tilpasses den enkelte tjenestemottaker slik at vedkommende kan nyttiggjøre seg den. Det hjelper med andre ord ikke å informere om tilbudet dersom pasienten eller brukeren ikke forstår hva tilbudet innebærer, og er i stand til å skille de ulike tilbudene fra hverandre. Hvorfor er det så få saker på dette området? Når man ser nærmere på innholdet i disse reglene er det bestemmelser som gir sosialtjenesten og helseforetakene en omfattende plikt til å informere, veilede og lytte til pasienten eller brukerens ønsker og behov. Likevel er det overraskende få tilfeller hvor klienter oppsøker Gatejuristen med problemer relatert til brudd på denne rettigheten. Man kan naturligvis spørre seg om det bør være et fokusområde når så få saker er regis- 42 Juristkontakt 7 • 2013 trert, og regelbruddene gjerne er små i det enkelte tilfelle. Det er likevel slik at manglende synliggjøring og registrering av en uheldig praksis kan gjøre det vanskelig å rette opp en uheldig utvikling. Det er derfor viktig at det også blir satt fokus på områder hvor det ikke kommer inn et stort antall saker, slik at man kan finne årsakene til dette. Én årsak til at det relativt sett er få saker på området kan være at det er vanskelig å skille overtredelser av retten til informasjon og medvirkning fra andre saksområder. Videre kan det være vanskelig både for klient og rettshjelper å peke på bestemte brudd på en slik bestemmelse. For eksempel er det lettere å peke på at klienten ikke har tak over hodet eller penger til mat, enn at man ikke har fått den nødvendige informasjonen eller ikke er blitt hørt ved valg av behandlingsmetoder. Ofte vil informasjonen kun ha blitt avgitt muntlig, og man risikerer da å bli stående i en ord mot ord-situasjon. Gatejuristen opplever også at det ofte kun blir henvist til lovbestemmelser i forvaltningsvedtakene, uten at innholdet i bestemmelsene verken blir forklart muntlig eller skriftlig. Forvaltningen kan da senere gjemme seg bak at pasienten eller brukeren har fått den informasjon de har rett på. Dersom vedkommende ikke har forstått hva vedtaket bygger på har imidlertid ikke forvaltningsorganet overholdt sin lovmessige informasjonsplikt. En tredje årsak til at det blir registrert få saker på området kan være at overtredelser på disse bestemmelsene er noe våre klienter i svært liten grad forfølger selv. De kan derfor komme til oss med et vedtak de er misfornøyd med, men at det underveis i prosessen kommer fram at klienten ikke har fått den informasjonen eller medvirkningen som han eller hun har krav på. Problemstillingen blir derfor kun en del av en større problemstilling om rett til helsehjelp for eksempel, og det blir ikke registrert noen konkret sak som gjelder retten til informasjon og medvirkning. Det er grunn til å anta at den enkeltes muligheter til å påvirke sin egen sak etter pasientrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven avtar jo yngre pasienten eller brukeren er. Yngre mottakere av offentlige tjenesteytelser vil ofte i mindre grad være stand til å hevde sin rett, enn dem som er eldre. Gatejuristen har derfor en målsetting om å opprette et rettshjelpstiltak rettet mot barn og unge. Særlig unge i aldersgruppen 18-25 år vil kunne ha et stort behov for juridisk bistand i saker som gjelder retten til informasjon og medvirkning. Dersom disse personene ikke lengre blir fulgt opp tilstrekkelig av foreldre eller barnevern, vil de ofte kunne stå i fare for ikke å bli hørt i saker som gjelder dem. Funn og utfordringer Et av funnene i dokumentasjonsrapporten er at manglende koordinering og samhandling gjør at klientene lett faller gjennom i systemet, og ikke alltid evner å bruke de tilbud som finnes. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan, og formålet med planen er å sikre at man får tjenester som er tilpasset den enkeltes behov og som er koordinert med hverandre. Til tross for at Gatejuristen har relativt få saker som omhandler retten til en individuell plan, er det likevel en tendens til at klienter som blir spurt om de har en slik plan svarer negativt på dette. Dersom rusavhengige i større grad blir trukket inn i beslutningene som gjelder dem, er det grunn til å tro at flere vil være mer motivert for behandling, da de selv kan være med å bestemme hvor og hvordan behandlingen skal skje. Det er imidlertid grunn til å presisere at behandlingen til syvende og sist alltid beror på en forsvarlig helsefaglig vurdering, og at en lege ikke skal ta hen- Meninger | Fag | Debatt syn til en pasients ønsker dersom disse vil være uforsvarlige. Viktigheten av å få på plass en individuell plan så snart en person er avhengig av mer enn én tjeneste fra det offentlige, bør uansett fremheves som et viktig tiltak for å gi brukeren økt informasjon og innflytelse omkring sin egen situasjon. Kanskje enda mer problematisk enn at tjenestene er for dårlig koordinerte, er at tjenestene i seg selv er mangelfulle. I dokumentasjonsrapporten rapporteres det om at kunnskapen om regelverket og generelle forvaltningsrettslige prinsipper er for dårlig i førstelinjen. Ettersom den enkelte bruker gjerne ikke når lengre enn til førstelinjen i mange saker, vil dette kunne utgjøre et rettssikkerhetsproblem. En stor del av Gatejuristens klienter evner ikke selv å klage vedtakene inn for klageinstansene, og er derfor prisgitt god saksbehandling og informasjon i førstelinjen. Det er derfor svært viktig at kunnskapsnivået i førstelinjen heves for at den enkelte skal få ivaretatt sine rettigheter. Oslo kommune la i januar 2013 fram en brukerundersøkelse for sosialtjenesten i kommunen. Som et hovedfunn i rapporten finner man at 86 prosent av brukerne som har vært på timeavtaler er fornøyd eller svært fornøyd med sosialtjenesten. Disse tallene samsvarer imidlertid ikke med det Gatejuristen opplever i samtaler med våre klienter, noe som gir grunn til å være skeptisk til gjennomføringen av undersøkelsen. For det første er undersøkelsen laget på bakgrunn av svar fra dem som har vært til timeavtaler hos sosialtjenesten. Undersøkelsen pågikk over 13 virkedager og en såpass belastet bydel som Gamle Oslo har kun registrert 91 timeavtaler i løpet av disse dagene. Dette gir et gjennomsnitt på syv timeavtaler per dag, noe som ikke kan være i nærheten av å tilsvare antallet henvendelser et av byens travleste sosialkontor får hver dag. Andre bydeler som Sagene og Bjerke har registrert henholdsvis 22 og 23 timeavtaler i perioden, noe som gir et gjennomsnitt på under to per dag. En forklaring på dette er at de hyppigste brukerne av sosialkontoret trolig er dem som har færrest avtalte timer, og som i stedet henvender seg i publikumsmottaket. Disse personene har derfor ikke hatt mulighet til å komme med sine tilbakemeldinger i undersøkelsen. Det er også verdt å nevne at kommunen scoret dårligst på spørsmålene om hvorvidt man fikk informasjon fra timen skriftliggjort og med seg hjem (62 prosent tilfredshet), og om det er klart hva som skjer videre i saken din (82 prosent). Disse to spørsmålene retter seg direkte mot informasjonsplikten til kommunen, og signaliserer at kommunen også har utfordringer overfor dem som møter til timeavtaler. En annen utfordring ved at informasjonen ikke er god nok, er mulighetene for å klage. Et vedtak fra kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Gatejuristen opplever imidlertid at det kan være vanskelig å nå frem med klager på kommunens manglende informasjon eller medvirkning fra brukeren. Ettersom det foreligger lite skriftlig dokumentasjon på hvilken informasjon som er gitt, vil Fylkesmannen sjelden omgjøre vedtaket kun på bakgrunn av påstander om mangelfull informasjon. Videre følger det av pasrl. § 7-6 første ledd at Fylkesmannen i saker som gjelder helsetjenester skal ”legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn”, samt for øvrige kommunale vedtak ”legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret”. I mange tilfeller vil Fylkesmannens vedtak heller ikke nødvendigvis ha noen realitet, da det gjerne er lang saksbehandlingstid i klagesakene. Klientens situasjon vil ofte kunne være helt eller delvis forandret innen den tid, og hva Fylkesmannen bestemmer vil da kun være av teoretisk interesse. Gatejuristen fikk blant annet i 2012 medhold av Fylkesmannen i en sak som gjaldt kommunens dekning av et videre behandlingsopphold for en klient. Den berørte var en person som var i en svært god rehabilitering, og i ferd med å komme ut i egen bolig. Sosialtjenesten ønsket imidlertid ikke å dekke videre opphold ved institusjonen, med den begrunnelse at de mente klienten hadde oppnådd sine mål med oppholdet. Klienten hadde ikke klart å skaffe seg bolig, og det hele endte med at han ble skrevet ut mot sitt eget og institusjonens ønske. Vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen som opphevet sosialtjenestens vedtak. I mellomtiden hadde klienten startet å ruse seg igjen, og forsvunnet for sosialtjenesten. Et halvt år senere var han igjen tilbake på den samme institusjonen, og er nå omsider helt rusfri. Dette viser viktigheten av at kommunen fatter riktige vedtak i første omgang, og lytter til de ønsker som klienten selv har for sin rehabiliteringsprosess. Hvordan sikre at regelverket etterleves etter sin hensikt Retten til medvirkning og informasjon er en lovfestet rettighet, men regelverket kan være uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. Slik situasjonen er i dag legges det et stort ansvar på den enkelte bruker for å følge opp regelbrudd. Etter at det ble bestemt at Oslo kommune ikke ønsker å videreføre støtten til Kontoret for fri rettshjelp, vil forvaltningens veilednings- og informasjonsplikt trolig bli enda viktigere enn den allerede er. Helse- og sosialbyråd i Oslo Anniken Hauglie har i begrunnelsen for vedtaket blant annet nevnt at det offentlige i dag gjennom sin veiledningsplikt kan utføre mange av de samme oppgavene som Kontoret for fri rettshjelp. Dette innebærer i tilfelle en betraktelig styrking av veiledningskompetansen i førstelinjetjenesten i forhold til slik situasjonen er i dag. Uavhengig av om mulighetene for å få rettshjelp fra andre innskrenkes, bør førstelinjetjenesten styrkes i deres kompetanse om regelverket, og Juristkontakt 7 • 2013 43 Meninger | Fag | Debatt hvordan den enkelte bruker kan få den informasjonen vedkommende trenger for å ivareta sine rettigheter på en tilfredsstillende måte. Tjenesteyterne bør derfor ha en forsterket veilednings- og bistandsplikt generelt, og i klagesaker spesielt. Videre vil som nevnt et økt fokus på utarbeidelse av individuell plan være et viktig tiltak i arbeidet med å gi brukeren økt informasjon og innflytelse omkring sin egen situasjon. Et område hvor det offentlige har utvidet sin veiledningsplikt er i gjeldssaker, hvor kommunen har en plikt til å yte økonomisk rådgivning til dem som trenger det. Opprettelsen av den kommunale gjeldsrådgivningen og Navs gjeldsrådgivningstelefon, har vært et viktig ledd i arbeidet med å forhindre at enkeltpersoner opparbeider seg en uhåndterlig gjeldsbyrde. Gatejuristen opplever imidlertid at gjeldsrådgivningen i kommunen har sine begrensninger med hensyn til kapasiteten til den enkelte gjeldsrådgiver, og at det tidvis er lange ventelister på slik rådgivning. På grunn av dette har Gatejuristen et ønske om å starte opp med en modell hvor frivillige økonomer yter gratis økonomisk rådgivning til klienter i vår målgruppe. Gatejuristen har allerede et stort antall gjeldssaker, men dersom man også knytter til seg frivillige økonomer vil man være i stand til å tilby mer spesialisert kompetanse innen økonomiforvaltning, og klientene vil kunne motta både juridisk og økonomisk rådgivning på samme sted. På samme måte er det grunn til å oppfordre kommunen til å koordinere sine tjenester bedre, og på den måten yte bedre og mer helhetlig veiledning og informasjon enn det som blir gjort i dag. Gatejuristen har erfart at det er viktig å yte hjelp på et nivå der mottakeren kan nyttiggjøre seg av tjenestene, og yter derfor oppsøkende rettshjelp. Personer med rusmiddelavhengighet har ofte et sterkt behov for hjelp, men dårlige evner til å ivareta sine rettigheter uten bistand. For at kommunen og andre skal være bedre i stand til å yte hjelp til den enkelte, bør det derfor legges bedre til rette for å møte dem der de er, og yte hjelp når de er mottakelige. Frivillige rettshjelpstiltak kan alltid verne om de mest utsatte i samfunnet, men utgangspunktet er og bør være at det offentlige har ansvaret for å overholde sine forpliktelser. Retten til medvirkning og informasjon er i dag ikke en innholdsløs rettighet uten praktisk betydning, men det er fortsatt et stykke igjen til man kan si at den enkeltes selvbestemmelsesrett er tilstrekkelig ivaretatt. USIT ved Universitetet i Oslo er et av landets største IT-faglige miljøer. Universitetet har som mål å være et forskningsuniversitet av høy internasjonal standard. USIT bidrar til dette gjennom å drifte, utvikle og bygge ut et bredt spekter av spennende løsninger basert på fremtidsrettet teknologi, både internt på universitetet og i en rekke ulike nasjonale drifts- og utviklingsprosjekter innen universitets- og høgskolesektoren. Er du IT-interessert og hektet på personvern? Da har USIT/UiO stillingen for deg! 28 000 studenter og 7000 ansatte krever sitt i forhold til personvern. Arbeidsoppgavene vil ellers være juridiske problemstillinger knyttet til bruk av IT-teknologi, bistand i IT-sikkerhetssaker og løpende juridisk saksbehandling for USITs ledelse. Vi søker deg som har god kjennskap til personopplysningsloven, interesse for IT og er åpen for en utfordring. Søknadsfrist: 14. oktober 2013 Velkommen som søker! For nærmere beskrivelse av stillingene, se: http://www.usit.uio.no/om/jobb/ S OM Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Sivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på offentlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre offentlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no. Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor. Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov. Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013). Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomføre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes. Kvalifikasjonskrav: • høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag • erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten • meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne Aktuelle kandidater bør i tillegg ha: • erfaring fra tilsynsvirksomhet • erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger og/eller arbeid med sårbare grupper • gode engelskkunnskaper Personlige egenskaper: • Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner Ombudsmannen tilbyr: • et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard • oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid • lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver) • medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig pensjonsordning • IA-avtale Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00. Stillingene ønskes besatt så snart som mulig. Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. Søknadsfrist: 29. september 2013. Jobbnorge.no Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det. Dommerfullmektig Nordhordland tingrett Romsdal tingrett har ledig dommerfullmektigstilling fra 1. januar 2014. Domstolen har 11 medarbeidere, fordelt på fire dommere og sju saksbehandlere. Domstolen er fullfaglig og vi kan tilby faglige utfordringer i form av stor variasjon i sakstyper, samt et nært samarbeid med alle dine kollegaer. Domstolen legger stor vekt på høy kvalitet og effektivitet i alt vårt arbeid, og god service overfor alle brukere av domstolens tjenester. Stillingen vil gi deg gode muligheter for både faglig og personlig utvikling. Nordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstol for 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus. Tingretten har 24 medarbeidarar og ledast av sorenskrivar. Dommarfullmektigar Ved Nordhordland tingrett vert det ledig 2 stillingar som dommarfullmektig med tilsetjing ca 1. februar 2014, eller etter avtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved ein hektisk og hyggeleg arbeidsplass. Det er stor variasjon i sakstyper som gjer moglegheit for brei fagleg og personleg utvikling. Vi søker en medarbeider med gode faglige kvalifikasjoner og relevant arbeidserfaring. Du må kunne arbeide selv stendig og framstå som løsningsorientert, og i tillegg være engasjert og reflektert. God skriftlig og muntlig fram stillingsevne er nødvendig i stillingen. Sjå jobbnorge.no for fullstendig lysingstekst. Søknadsfrist: 15.10.2013 Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolen har kontor i Molde, og rettskretsen omfatter kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. Foruten et attraktivt kulturtilbud med bl.a. teater, fotball, Bjørnson-, jazz- og fjellfestival, har rettskretsen et av landets fineste områder for friluftsliv. Ansettelsesvilkår er i henhold til dommerfullmektigavtalen. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger om stillingen gis av sorenskriver Svein Eikrem eller dommerfullmektig Magnus Aarø på tlf. 71 25 82 21. dOmSTOL AdminiSTrASjOnEn Ledige dommerembeter Embete som lagdommer ved Agder lagmannsrett To, event tre embeter som tingrettsdommer ved Oslo tingrett Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstoladministrasjonen.no/ innstillingsradet Søknadsfristen er 14. oktober 2013, og vi ber om at du sender din søknad med CV og attester elektronisk til [email protected] Søknadsfrist: 9. oktober 2013 Magasinet fo ADMINISTRASJONEN Utmarksdomstolen for Finnmark Neste utgave av Juristkontakt Domstolen skal bemannes med en leder, en nestleder, tre faste medlemmer og to varamedlemmer Fullstendig utlysing (også på samisk) med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknadsfrist: 9. oktober 2013 rge r hele jus-No DOMSTOL kommer 30. oktober. Annonsefrist 18. oktober Jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 [email protected] Jobbnorge.no Domstolen legger vekt på bredde og mangfold i arbeids miljøet, og vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og nedsatt funksjons evne. Halden kommune ligger 1 time og 30 min kjøring fra Oslo, 20 min fra Strømstad og 2 timer fra Gøteborg. Kommunen ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt kultur- og organisasjonsliv i kommunen som har ca. 30.000 innbyggere. Byen har høgskole med utdanninger innen bl.a. lærerutdanning, økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag. Jurist/byggesaksbehandler Enhet Plan, byggesak og geodata er en av flere enheter organisert i seksjon for Teknisk og kultur. Enheten har i dag 18 ansatte fordelt på tre faggrupper - plan, byggesak og geodata. Faggruppe byggesak har behov for å styrkes og søker etter jurist i 100 % fast stilling. Stillingen vil i hovedsak innebære behandling av søknader etter plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende planer, forskrifter osv. med fokus på ulovlighetsoppfølging. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Fagleder byggesak Stine Lerhol, e-post: [email protected] telefon: 69 17 47 67 Enhetsleder Asbjørn Montelius, e-post: [email protected], mobil: 907 27 201 For fullstendig utlysningstekst, se www.halden.kommune.no – ledige stillinger. Søknadsfrist 10.10.2013 www.baerum.kommune.no Vikariat hos Kommuneadvokaten Kommuneadvokaten bistår kommunens sentrale ledelse og ca 250 enheter og tjenestesteder. Våre oppgaver består i juridisk og strategisk rådgivning, prosedyreoppdrag og opplæring innenfor privat og offentlig rett. Vi har et ledig vikariat frem til 31.12.2014. Vi søker en dyktig advokat som kan arbeide selvstendig, effektivt og målrettet innenfor de fleste rettsområder. Advokaten skal samarbeide godt med sine kolleger og være serviceinnstilt overfor våre oppdragsgivere. Vi legger vekt på personlig egnethet. Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver med 9 andre advokater i et spennende faglig og sosialt fellesskap. Arbeidsstedet er Kommunegården i Sandvika. Lønn etter avtale. Bærum kommune har gode velferdstilbud, forsikrings- og pensjonsordninger. Henvendelse Kommuneadvokat Just Finne, tlf 67 50 30 92 eller 909 37 054. Stilling ledig Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Administrasjonen Juridisk rådgiver/seniorrådgiver Arbeidsområdene til avdelingen er blant annet knyttet til forvaltning av doktorgrader, ekstern finansiering av forsknings- og utviklingsvirksomhet, internasjonalisering, kommersialisering, analyse og rapportering, samt oppfølging av strategiske føringer fra universitetsstyret og rektoratet. Vedkommende som tilsettes vil inngå i en dynamisk avdeling der hun/han vil samarbeide tett med forskere og øvrige ansatte ved UiT. Stillingens arbeidsområder er primært knyttet til kommersialisering av forskningsresultater og eksternt finansiert virksomhet, herunder kvalitetssikring av søknader og kontrakter med både nasjonale og internasjonale institusjoner og selskaper, og forvaltning av immaterielle rettigheter i henhold til lover, regler og interne reglementer. Nærmere opplysninger ved forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier, tlf. 77 66 04 65 / 414 41 306. Søknadsfrist for stillingene: 7.10.2013. Søknadsfrist: 05.10.2013. Les mer på www.baerum.kommune.no/jobb Referansenr.: 1888801275 Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg For fullstendig kunngjøring se: www.jobbnorge.no UiT Norges arktiske universitet uit.no/ledigestillinger Magasinet for hele jus-Norge Neste utgave av Juristkontakt kommer 30. oktober Annonsefrist 18. oktober Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180 [email protected] Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om JURISTFORBUNDETS MASTERGRADSSTIPEND Juristforbundet er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og rettsystemets funksjon og konsekvens. Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Juristforbundet årlig ut ett eller flere stipend (til sammen kr 50 000,-) til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave. Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle, relevante arbeidsrettslige problemstillinger e.l. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l. Juristforbundet ønsker eventuelt å bruke masteroppgavene i vårt videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring. Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvik på e-post [email protected] innen 12. november 2013. Kurs for tillitsvalgte Kurs i forhandlingsteknikk Håndtering av endringsprosesser Kurstittel:Forhandlingsteknikk Kurstittel:Endringsprosesser i offentlig sektor Målgruppe: Fra: Til: Sted: Tillitsvalgte i alle sektorer Torsdag 16. januar 2014 kl. 10.00 Fredag 17. januar 2014 kl. 14.00 Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer: Påmeldingsfrist: 2014651 1. november 2013 Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre. Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhandlingserfaring på forhånd. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og lengre praktiske øvelser. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Det legges opp til mye bruk av simuleringsøvelser der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlinger. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet. Vi forsøker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Målgruppe:Primært tilpasset statlig sektor. Interesserte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan også delta. Fra: Til: Sted: Torsdag 6. februar 2014 kl. 10.00 Fredag 7. februar 2014 kl. 14.00 Quality Spa og Resort, Son Kursnummer: Påmeldingsfrist: 2014650 15. november 2013 Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentlig forvaltning og mer konkret på de tillitsvalgtes rolle i endringsprosesser. Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen. Kravet om større effektivitet og større avkastning på midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig. Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser lokalt vil stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser ivaretas, hvilke redskap ligger i lov- og avtaleverket og hvilke mål skal man ha for arbeidet? Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09 Kurs Nytt om navn Ansettelser og utnevnelser Brun, Stine, spesialkonsulent, Oslo kommune – Brann- og redningsetaten Elvevold, Lisa Mattea, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Eriksrød, Marion, advokatfullmektig, Advokatene i Borgergaten Fosse, Inger Beth, politiadvokat, Sogn og Fjordane politidistrikt Gjelsvik, Arild, advokat, Ernst & Young Advokatfirma AS Guddingsmo, Elisabeth, daglig leder/rådgiver, Juristpartner Holaker, Einar, dommerfullmektig, Jæren tingrett Hovet, Terje, advokat, Mediebedriftenes Landsforening Jacobsen, Siv Blindheim, enhetsleder, Utlendingsdirektoratet Jonassen, Martin, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS Kongelstad, Jon, advokat, Innovasjon Norge Pedersen, Pia, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Pedersen, Siri Lohaugen, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Østfold Reinertsen, Fredrik, advokatfullmektig, Familiens Advokat Revhaug, Åshild Margrethe, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Schilling, Yvonne, advokatfullmektig, Personskadeadvokaten AS 50 Juristkontakt 7 • 2013 Sommer, Annette, advokat, Norsk Hydro ASA Sveen, Ketil R., advokat, Advokatene Falkanger, Wiik, Schei & Sveen Søreide, Geir Wegener, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hordaland Wagle, Anders Mediaas, advokat/partner, Gille Advokater DA Nye medlemmer i Juristforbundet Eggen Hov, Erik, Folkeuniversitetet Midt-Norge Guste-Pedersen, Linn, juridisk konsulent, Den norske jordmorforening Hoffmann, Elisabeth, advokatfullmektig, Bull & Co Advokatfirma AS Johnsen, Renate Hay, daglig leder, Transcom Collection AS Pedersen, Pia, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Taule, Aleksander Fjeldberg, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Aasberg, Daniel Kun Hyuk Skjevik, Universitetet i Oslo Amiand, Irina, Universitetet i Bergen Aslesen, Andreas Dæhli, Universitetet i Bergen Bjørvik, Stian, Universitetet i Tromsø Dahlen, Nils Georg Aass, Universitetet i Oslo Draugsvoll, Lars-Christian, Universitetet i Oslo Falch, Mathias Røer, Universitetet i Bergen Gjermundrød, Dywecke, Universitetet i Bergen Guldbakke Øiesvold, Jorun, Universitetet i Tromsø Haldorsen, Andreas Foxen, Universitetet i Tromsø Handanagic, Arman, Folkeuniversitetet Midt-Norge Hansen, Kristina Horpestad, Universitetet i Agder Henriksen, Morten, Universitetet i Bergen Jansen, Andrea, Universitetet i Tromsø Jenssen, Jostein, Universitetet i Tromsø Khalil, Madiha, Universitetet i Oslo Lineikro, Helle Cecilie, Universitetet i Agder Nikkerud, Linn Widad Firdaous, Universitetet i Oslo Nilsen, Siri Margrethe, Universitetet i Bergen Rønning, Andreas, Universitetet i Bergen Solbakken, Simen Sørbøe, Universitetet i Oslo Sveen, Gina, Universitetet i Oslo Såkvitne, Nicolai, Universitetet i Bergen Tørrissen, Kristin Måseidvåg, Universitetet i Oslo Ung, Anine, Universitetet i Oslo Vangdal, Sigrid, Universitetet i Tromsø Vist, Erlend Øverby, Høgskolen i Lillehammer Ødegaard, Robert, Universitetet i Oslo vw Hovedstyret President: Curt Andre Lier [email protected] Visepresident: Erik Warberg [email protected] Styremedlemmer valgt av representantskapet: Trine Standal [email protected] Christian Zimmermann [email protected] Susanne Eliassen (møtende varamedlem) [email protected] Styremedlemmer valgt av seksjonene: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) [email protected] Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat) [email protected] Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank. [email protected] Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected] Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) [email protected] Ansattes representant (observatør): Michael J. H. Rummelhoff [email protected] Generalsekretær Magne Skram Hegerberg [email protected] Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 40 00 24 25 www.juristforbundet.no Nytt telefonnummer Fra torsdag 19. september 2013 får Juristforbundets sentralbord nytt telefonnummer: 40 00 24 25. Samtidig går sekretariatet over fra fasttelefoner til mobiltelefoner. Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kontakt: [email protected]. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Avsender: JURISTKONTAKT Kr. Augusts g. 9 0164 Oslo Trenger du juridisk etterutdanning? – Velg juskurs.no Det årlige kurset i utdanningsrett Tirsdag 5. og onsdag 6. november, Sandefjord • • • • • • • • • • Ajourføring av lover og lovforslag Ajourføring av forskrifter og rundskriv Nytt fra domstolene og ombudsmannen Rettslige rammer for bruk av tvang og makt i skolen Arbeidsrett vs. elevrett – Når lærerens arbeidsrettslige vern står mot elevenes rett til godt skolemiljø Likestilling og utdanning Personvern i skolen Retten til opplæring ved nedsatt funksjonshemming og langvarig sykdom Presentasjon av Statpeds virksomhet Et europeisk perspektiv på utdanningsretten Barnelovsdagen 2013 – Til barnets beste – barnelovsaker der det er påstand om vold eller andre alvorlige forhold. Innføring i tings- og ekspropriasjonsrett Tirsdag 5. og onsdag 6. november, Sandefjord • • Mandag 4. november, Oslo • • • • • • Hvordan påvirker vold og overgrep barns psykiske helse? Implikasjoner for barnelovssaker. Traumepsykologiens bidrag til rettslige vurderinger Metodiske perspektiver på den sakkyndige utredningen i vold og overgrepssaker Omsorgrammer som fremmer psykologisk trygghet og positiv utvikling for barnet. Samvær eller vold? Innspill til god praksis i saker med anførsler om vold - sett fra et aktørperspektiv Dommerperspektivet • • • • • • • Ekspropriasjonsrettslige tema Ulike lovhjemler og rettsgrunnlag for ekspropriasjon Oversikt over erstatningsreglene ved ekspropriasjon Praktisk skjønnsprosess og jordskifteprosess Skjønnsbehandlingen – praktiske og prosessuelle spørsmål Tingsrettslig tema Praktiske tingsrettslige problemstillinger Tomtefeste Innføring i dataverktøy og nettkilder Det årlige ajourføringskurset 2013 – arrangeres 4 ganger denne høsten og gir 15 juridiske timer og 1 etikk-time • Tromsø: • Bergen: Torsdag 7. til lørdag 9. november Torsdag 21. til lørdag 23. november Juristenes Utdanningssenter Kristian Augusts g. 9 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 • Oslo (I): • Oslo (II): Onsdag 13. til fredag 15. november Onsdag 27. til fredag 29. november Dette er et lite utvalg av kurs som JUS tilbyr For å melde deg på eller se øvrige kurstilbud gå inn på www.juskurs.no
