docJuristkontakt 7
download 
Report Transcription
Juristkontakt 7
JURIST w w NR w 7 . – j 2011 u r i 45. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n t a k t Se hvem som får Rettssikkerhetsprisen 20 år siden Baltikum ble frigjort Fornyelse i Føyen Møt Spesialenheten Georg Fredrik Rieber-Mohn Ordet er fritt o Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative TESTAMENTARISKE GAVER Kontonummer 7032.05.11168 NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT GAVER GIR SKATTEFRADRAG Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens § 6-42). Kontonummer 5005.05.11011 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo [email protected] tlf: 07877 Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp 3/4/2010 1:12:08 PM Innhold 5 Leder 6 Georg Fredrik Rieber-Mohn 12 Tore Sandberg 16 Siden sist 18 Spesialenheten 24 Menneskerettighetsutvalget 26 20 år siden frigjøring 34 Åpner for bachelere 36 Jurister blir ordførere 40 Føyen 44 Libya-jurister 45 Krimonologer i strid 46 Nye æresdoktorer 48 Arbeidslivet 51 Curt A. Lier mener 52 Fagartikkel 53 Fag / Meninger / Debatt – Kjetil Edvardsen – Gunnar Nerdrum 57 Terror rammet igjen 60 Stilling ledig 64 Nytt om navn 6 ” Rieber-Mohn Bare gjennom ytringsfrihet kan vi avdekke brudd på de andre menneskerettighetene, sier styrelederen i Fritt Ord. 12 Rettssikkerhetsprisen 18 Spesialenheten 26 20 år siden frigjøring 40 Føyen Tore Sandberg er vinner av årets pris. Jan Egil Presthus har ledet enheten i seks år. Karina Petersone i Latvia var tett på hendelsene i Baltikum i 1991. Advokatfirmaet satser på fornybar energi og nye lokaler. Det har faktisk vært slik at det stilles krav til mer dokumentasjon fra en middels journalist enn det gjøres i en rettssal Tore Sandberg, på side 14 Ytringsfrihet og frigjøring D enne høsten er det 20 år siden de baltiske landene fikk tilbake friheten etter femti år med sovjetisk okkupasjon. Juristkontakt har snakket med to personer som opplevde de dramatiske dagene i 1991 på nært hold. Karina Petersone og Valdis Birkavs forteller i denne utgaven om den sentrale rollen juristene spilte i frigjøringskampen. Bak et barrikadert parlament i Riga jobbet man på spreng med loven som skulle endre Latvias status fra en Sovjetrepublikk tilbake til et selvstendig land. Den røde armé stod oppstilt i byen og ventet på ordre fra Moskva. Blodbad ble heldigvis unngått i Latvia og Petersone beskriver det som et mirakel at det gikk så bra som det gjorde. Valdis Birkavs møter du i samme sak, jusprofessoren som ble både statsminister, utenriksminister og justisminister. Han var en av et team på fire jurister som skrev den første uavhengighetserklæringen. J urister hadde en sentral rolle i uavhengighetsbevegelsen og juridiske argumenter var våpenet man brukte. Argumentene var nært knyttet til ikkeangrepspakten mellom Hitler og Stalin fra 1939 – og dets hemmelige del om å dele Baltikum mellom seg. Offisiell politikk i Sovjetunionen var at slike avtaler aldri hadde eksistert. Det skulle overhodet ikke snakkes om. Men det ble likevel viktig for frigjøringskampen. Ikke minst fordi man i det hele tatt våget å snakke om eksistensen av den. Det hadde aldri noen gjort tidligere og det vekket Latvierne. Birkavs husker godt suset som gikk gjennom forsamlingen første gang noen tok opp det forbudte temaet og forteller om hvor avgjørende ytringer og meningsutveksling ble. Egypt om Latvias frigjøring og vei til demokrati. Salen var fylt til randen med tilhørere. Det var en enorm interesse. – Du kan ikke en gang forestille deg hvor mange land som har felles erfaringer og hvor mye som er likt, forteller han. B I forrige Juristkontakt skrev vi om terrorens ødeleggelser i Regjeringskvartalet. Det var fokus på Høyblokka, R4 og Høyesterett, men også S-blokka med Arbeidsdepartementet og Helse/omsorg ble totalskadet innvendig, minner en leser oss om. Konsekvensen var dødsfall og skader blant de ansatte. – Det var helt utrolig å se hvor voldsom eksplosjonen har vært og hvor store ødeleggelser det har vært, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm etter befaring i sitt departement. Som vi omtalte i forrige nummer omkom statsviter Hanne Løvlie i Arbeidsdepartementet. Åtte mennesker døde totalt i Regjeringskvartalet. Et trettitalls andre ble skadet, hvorav flere enn ti personer ble alvorlig skadet. etydningen av ytringsfrihet snakker også Georg Fredrik Rieber-Mohn om i denne utgaven. Styreleder for Fritt Ord sier at vernet av ytringsfriheten er viktigere enn noen gang og at det blir noe av det viktigste vi må stå opp for, dersom det kommer forslag om å begrense den i kjølvannet av massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet. – Jeg vet knapt om noe som er viktigere enn å verne om det frie ord. Ytringsfriheten er forutsetningen for alle andre tiltak som skal beskytte og bygge opp om demokratiet. Det er bare gjennom ytringsfrihet at vi kan avdekke brudd på de andre menneskerettighetene, påpeker han. V aldis Birkavs er i dag medlem av Madrid-klubben, som ønsker å inspirere unge demokratier og etablere nye. I år har han vært i Kirgistan og i fjor var han i Midtøsten. Der holdt han et foredrag i Kairo i Også S-blokka hardt rammet 22. juli Ole-Martin Gangnes redaktør [email protected] JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes [email protected] Journalist: Henrik Pryser Libell [email protected] Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik [email protected] MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Stig M. Weston Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS [email protected] Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 17. oktober 2011. Redaksjonen avsluttet 20. september 2011. Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 Ny styreleder av Fritt Ord – Vernet av ytringsfriheten Georg Fredrik Rieber-Mohn mistet en nær kollega og fikk kontoret sitt smadret av terrorbomben i Grubbegata 22. juli. Like fullt er den nyutnevnte lederen av stiftelsen Fritt Ord krystallklar på at forsvar av ytringsfriheten blir noe av det viktigste vi må stå opp for, dersom det kommer forslag om å begrense den i kjølvannet av massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston 6 Juristkontakt 7 • 2011 Selv var Georg Fredrik Rieber-Mohn på ferie denne fredags ettermiddagen. Det kan han prise seg lykkelig over, for kontoret hans vendte ut mot Grubbegata, og ut fra bilder han har sett av den tidligere arbeidsplassen sin, er det begrenset hva som fortsatt kan brukes. Akkurat det siste tar han tilsynelatende lett på. – Papirbaserte dokumenter og bøker har en viss affeksjonsverdi, men det er ikke noe jeg trenger for arbeidets del. Når det elektroniske systemet kommer opp og står igjen, vil arbeidet kunne utføres som vanlig, sier han. ” Ytringsfriheten er forutsetningen for alle andre tiltak som skal beskytte og bygge opp om demokratiet viktigere enn noen gang Da Juristkontakt møter RieberMohn i slutten av august, er arbeidsforholdene fortsatt høyst uvanlige. Lovavdelingen i Justisdepartementet har midlertidig flyttet til et klasserom på politihøyskolen, men dette betyr bare at medarbeiderne har et fast sted der alle kan samles. Ellers er de ansatte spredd på hjemmekontorer eller i lånte lokaler andre steder i Oslo. Men det var altså Fritt Ord som var utgangspunktet for intervjuet. Institusjonen deler årlig ut mellom 80 og 90 millioner kroner, noe som utgjør tre prosent av stiftelseskapitalen på ca 2,8 milliarder kroner. Ikke akkurat noe Oljefond, men bevares, Fritt Ord har satt spor. Stiftelsen bruker jo tross alt pengene. Og fra og med 17. juni i år er det Georg Fredrik Rieber-Mohn som sitter med tømmene, etter å ha vært nestleder i en årrekke, først under Preben Munthe, så Francis Sejersted. Kan vi så forvente noe paradigmeskifte med den nye lederen? Neppe, hvis vi skal feste lit til hans eget utsagn. – Tidligere kunne det også gis støtte og tilskudd til verneverdige bygninger, maleriutstillinger og mer generelle kulturuttrykk. Gjennom de siste ti årene har det imidlertid skjedd en spissing av profilen på støtten, der vi er blitt mer opptatt av debatt og annen bruk av ordet. At en bygning er verneverdig, er ikke noe kriterium for å få støtte fra oss i dag, men jeg ser ikke for meg en ytterligere innsnevring av formålet, sier Rieber-Mohn. Han trekker likevel fram Litteraturhuset i Oslo som et prosjekt Fritt Ord har initiert og støtter med betydelige bidrag. – Men dette er på grunn av innholdet i huset, ikke huset i seg selv. Vi støtter også opprettelsen av litteraturhus i andre byer, sier Rieber-Mohn Uredd bruk av ord – For noen år siden ga dere Fritt Ordprisen til professor og filosof Nina Karin Monsen mens dere i fjor havnet på journalist Anders Sømme Hammer for hans dekning av Afghanistan. Hvor er tråden i tildelingene? – Det er den uredde bruken av det frie ord. – Og avgjørelsene var enstemmige? – Vi kommenterer ikke interne avstemninger, men det er en høy grad av enighet om prisutdelingene. – Men hva er kriteriene for å få støtte fra Fritt Ord? – Det er at man bruker det frie ordet. Vi støtter bokprosjekter som ikke er kommersielle, vi gir stipend, for eksempel til journalistfaget for å utøve kritisk journalistikk, og vi gir støtte til blader og tidsskrifter, teater og film som oppmuntrer til debatt, sier Rieber-Mohn og får det til å lyde som en generell oppfordring til å søke om tilskudd fra stiftelsen. Så bedyrer han da også at gode og velbegrunnede søknader alltid er velkomne. – Jeg vet knapt om noe som er viktigere enn å verne om det frie ord. Ytringsfriheten er forutsetningen for alle andre tiltak som skal beskytte og bygge opp om demokratiet. Det er bare gjennom ytringsfrihet at vi kan avdekke brudd på de andre menneskerettighetene. Derfor er det viktig at vi ikke legger for store begrensninger på oss etter 22. juli. – Frykter du konsekvensene for ytringsfriheten? – Jeg vet ikke hva ettervirkningene av 22. juli blir, men Fritt Ord har i hvert fall bevilget 15 millioner kroner til informasjonsarbeid, til samtaler med barn og unge - ikke minst i skolesammenheng, sier Rieber-Mohn. Den nyslåtte lederen var forøvrig den yngste riksadvokat noen gang da han ble utnevnt i 1986, 40 år gammel. Elleve år seinere var Georg Fredrik Rieber-Mohn fortsatt ingen gammel mann da han takket for seg som landets øverste påtaleansvarlig for å bli høyesterettsdommer. Men da han etter ti år forlot Høyesterett for å bli spesialrådgiver i Justisdepartementet, var det mange som stusset. Dette var i hvert fall ingen åpenbar forfremmelse. Rieber-Mohn sier at det ikke var helt frivillig at han trakk seg som høyesterettsdommer: – Jeg ble syk, fikk hjerteflimmer og det ble etter hvert helt umulig å sitte og konsentrere seg i retten når anfallene kom. I første omgang sa jeg ikke noe til mine dommerkollegaer, men tok underhånden kontakt med Justisdepartementet for å høre om det kunne bruke meg, og fikk til svar at jeg kunne begynne på dagen, og jeg beholdt betingelsene jeg hadde som dommer. At også høyesterettsdommere kan bli rammet av skjebnens ironi, fikk Rieber-Mohn erfare da han bare noen måneder etter at han forlot Høyesterett, ble hjerteoperert for tredje gang, og denne gangen med suksess. Vurderer utvisningsrutiner – Jeg er blitt helt frisk igjen, sier han med et litt skjevt smil. Men da jeg fra Juristkontakt 7 • 2011 7 ” Høyesterett ble spurt om å søke meg tilbake dit, takket jeg nei – etter litt betenkningstid. Hadde ingen garanti mot tilbakefall til sykdommen. – Det er kanskje en fordel når du nå foretar en såkalt etterkontroll av Gjennopptakelseskommisjonens virksomhet? – Den oppgaven er falt bort for min del. Det er blitt en annen organisering av arbeidet med å vurdere denne kommisjonen. – Så hva gjør en spesialrådgiver da? – Jeg er knyttet til lovavdelingen i Justisdepartementet, så hovedoppgaven er å arbeide med ny lovgivning. Jeg kunne vært far, for ikke å si bestefar, til flere av de unge, men svært dyktige medarbeiderne, og vi har mange spennende og fruktbare diskusjoner. – Dessuten har jeg nettopp avsluttet et utredningsarbeid som leder av et sakkyndig utvalg. Vi har sett på reglene om utvisning av utlendinger som følge av straffbare handlinger, og vi har spesielt vurdert om myndigheten til å beslutte utvisning i disse tilfellene bør tas fra Utlendingsdirektoratet og legges til den domstolen som behandler straffesaken. I så fall blir utvisningsvedtaket truffet samtidig med straffedommen og ikke av forvaltningen etter at dommen er rettskraftig. – Du sitter også som leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Er det arbeidskrevende? – Dette rådgivende klageorganet fungerer slik at det er tre jurister som behandler hver sak. Hver sak er forberedt av et juridisk sekretariat knyttet til Konkurransetilsynet, og drøftelsene skjer gjerne gjennom telefonmøter. Med to til seks saker i måneden for hver juristnemnd, pluss en del ekstradeltakelse som følge av inhabilitet hos nemndsmedlemmer, blir det arbeidskrevende. Og det er til dels meget vanskelig jus Kofa arbeider med. 8 Juristkontakt 7 • 2011 At en dommer vurderer mulige virkninger av dommen også ut fra sine personlige verdi preferanser, synes uunngåelig For fellesskapets interesser – Men er ikke dette bare et EU-påhitt for at store, utenlandske selskaper skal komme inn på et lite, men lukrativt marked? Ingen fransk kommune bryr seg vel om utenlandske anbydere? – Det er den nødt til, om reglene skal følges. Hvis et EU-selskap mener seg forbigått i en norsk anbudskonkurranse, må det klage til Kofa, men det er vanligvis norske selskaper som konkurrerer og eventuelt klager over en offentlig anbudsbehandling. – Da du satt i Høyesterett gjennomførte professor Gunnar Grendstad ved universitetet i Bergen en undersøkelse som viste at du var Statens mann i tvister der den private eiendomsretten kom opp mot fellesskapets interesser. Er det tross alt en sammenheng mellom hvilken regjering som utnevner dommerne, og deres stemmegivning i saker der skjønn utgjør en vesentlig faktor? – Nei, det vil jeg bestemt avvise. Flere av de dommerne, som i følge undersøkelsen dømte til fordel for privat eiendomsrett, hadde vært i statens tjeneste, for eksempel som advokater hos regjeringsadvokaten. At også dommere har en grunnholdning som kan spille en viss rolle i tvilsomme saker, bør ikke overraske noen, og saker som ender i dissens i Høyesterett, er oftest tvilsomme. På en rekke områder åpner jussen for et skjønn, og at en dommer vurderer mulige virkninger av dommen også ut fra sine personlige verdipreferanser, synes uunngåelig. Men at dette har noe med politisk utnevnelse å gjøre, kan jeg ikke se. – I USA er utnevnelse av høyesterettsdommere absolutt et politisk stridsspørsmål. Har amerikanerne tatt konsekvensen av noe vi ikke vil innrømme? – Amerikanerne har politisert jussen og dommerposisjonen utover det som etter vår tradisjon er hensiktsmessig og akseptabelt. Vår tradisjon er blant annet en utstrakt lovgivningsvirksomhet, og dommerne må være lojale mot loven og tradisjonelle rettskilder. Kritisk til Valle For enkelte som har hukommelse som strekker seg tilbake til 1970-tallet, vil Rieber-Mohn være ensbetydende med krass kritikk av Justisminister Inger Louise Valles kriminalmelding. Og da var det ikke snakk om flisespikking og kritikk av detaljer. Det var premissene som lå til grunn for kriminalmeldingen Rieber-Mohn var uenig i. – Jeg var ikke kritisk til meldingens ikke særlig radikale forslag, for eksempel prøveprosjektet med samfunnstjeneste i stedet for fengsel for en del lovbrudd. Min kritikk rettet seg mot den generelle beskrivelsen av strafferettspleien og dens virkemåte. Det var nærmest en mytisk beskrivelse av strafferettspleien som et utslag av klassejustis. Det var en skjev samfunnspolitisk analyse som gjennomsyret meldingen, og det var nærliggende å forstå denne slik at fengselsstraff skulle fjernes for tradisjonelle vinningsforbrytere. Man overså ganske enkelt at de som i denne kategori får fengselsstraff, vanligvis har fått flere sjanser med reaksjoner i frihet, før de forgår seg på ny og altså bures inne. Det blir samfunnets måte å forsvare seg på. Vi er nødt til å stoppe de aktive vinningskriminelle, sier Rieber-Mohn. Han mener Valles politikk etter hvert ble et problem og en belastning for Arbeiderpartiregjeringen, og at det var en lettelse da Andreas Cappelen overtok som Justisminister. Andre vurderte det annerledes, og mange så det som en endelig skrinleggelse av Valles kriminalpolitikk da RieberMohn etterfulgte Arne Haugestad som ekspedisjonssjef i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet og som sjef for Fengselsstyret i 1980. Men det var en sannhet med modifikasjoner, i følge Rieber-Mohn. – Flere av de konkrete forslagene i meldingen, som prøveprosjektet med samfunnstjeneste, oppnevnelsen av Straffelovkommisjonen og Det kriminalitetsforebyggende råd, ble satt i gang under Cappelen og mens jeg var ekspedisjonssjef. Etter halvannet år som lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett på midten av 1980-tallet, kom altså utnevnelsen som mange på venstresiden mildt sagt stilte seg skeptiske til. Georg Fredrik Rieber-Mohn ble utnevnt til ny Riksadvokat. ” jøet, det vil i første rekke si å beskytte faunaen og å hindre skadelig forurensning. På disse områdene trengte vi også strengere lovgivning, og ja, jeg gikk inn for at Økokrim også skulle ha et overordnet ansvar for dette, sier Rieber Mohn. Selv er han en ivrig laksefisker og har i flere sammenhenger refset både grunneiere og myndigheter for måten villaksen blir forvaltet på. Blant annet har han kritisert utviklingen der allmennhetens tilgang til fiskeplasser blir stadig mindre. – Sportsfiske etter laks er noe av det flotteste jeg vet om. Villaksen er definert som en ansvarsart, i likhet med villrein, og det pålegger oss et spesielt ansvar i å forvalte disse laksestammene på en ordentlig måte. – Hva med rovdyrene våre? Det var nærmest en mytisk beskrivelse av strafferettspleien som et utslag av klassejustis – Der er sauebøndene blitt prioritert på bekostning av rovdyrvernet. Jeg kan forstå at bøndene blir frustrert over angrep på bufe, men jeg stiller meg noe mer uforstående til at det skal bli lovlig nødverge å avlive rovdyr som truer jakthunder. Uansett er det viktig at vi tar vare på det biologiske mangfoldet vi har. – Lar alt seg løse gjennom jussen? – I utgangspunktet er det lite som lar seg løse med juss, men når det først er oppstått en rettslig konflikt, er jussen det beste vi har, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn. Opprettelsen av Økokrim – Hva er du mest fornøyd med fra årene som påtalemyndighetens øverste leder? – Det er opprettelsen av Økokrim. Vi visste at det var en hel del økonomisk sofistikerte kriminelle som vi aldri fikk tak i fordi vi manglet den kompetansen som var nødvendig for å avsløre, og bevise den kriminelle virksomheten. Ca ett år etter at jeg tiltrådte som Riksadvokat, laget vi en skisse til hvordan påtalemyndigheten kunne organisere en egen sentral påtale- og etterforskningsenhet for å effektivisere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Denne møtte noe motstand internt i etaten, men den fikk gjennomslag i regjeringen. Økokrim ble etablert i 1989, og det er jeg både glad for og stolt over. – Økokrim har også ansvaret for å etterforske fauna og miljøkriminalitet. Var det også din fortjeneste? – Jeg har lenge vært opptatt av å verne norsk natur, og i min tid i påtalemyndighetene gjennomførte vi en opprioritering av bekjempelsen av kriminalitet som krenker naturmil- TLF Juristkontakt 7 • 2011 9 Velkommen til Juristenes Fagdager 2011! For tredje gang inviterer Norges Juristforbund og Juristenes Utdanningssenter til Juristenes Fagdager, en åpen fagkonferanse med særlig vinkling mot jurister i offentlig sektor. Også denne gang åpner konferansen for nettverksbygging, underholdning og en hyggelig torsdagskveld med gode kolleger. Demokratisk kontroll, forsvarlig forvaltning, personvern og politisk bekvemmelighet i en internettid er hovedelementene i et rikholdig fagprogram. Faglig leder for konferansen er professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt. Et åpent samfunn? Gir demokratiet mulighet for å titte forvaltningen i kortene mens spillet pågår? Hvordan fungerer personvernet i dataalderen – eller gjør det ikke? Tøffe spørsmål stilles i fagprogrammet for året utgave av Juristenes Fagdager. Få med deg svarene! Her er et utdrag av programmet: Et åpent samfunn? Gjennomsiktighet, kritikk og etterprøvbarhet som forutsetning for et fungerende demokrati. Professor Rune Slagstad, Høgskolen i Oslo Forvaltningsorganer på sosiale medier – saksbehandling eller prateklubb? Sivilombudsmann Arne Fliflet og direktør Bjørn Erik Thon, Datatilsynet Offentleglova - skjerming av interne dokumenter, faktagrunnlag og politisk kommunikasjon. Meroffentlighet. Advokat Harald Hove Kildevern og straff for lekkasjer i en Wikileaks-tid Liten nøkkel kan åpne stor dør Journalen som inngangsport til reell offentlighet Kontorsjef Anette Dahl og rådgiver Dagrun Grønvik, Sivilombudsmannen Kommunalpolitikkens gjennomsiktighet Dokumentoffentlighet i kommunalforvaltningen. Kommunelovens regler om åpne møter i folkevalgte organer. Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen Varslingsrett, varslingsplikt og ytringsfrihet – for offentlig tilsatte og forvaltningsorganer. Tjenestemannens rettslige og etiske ansvar. Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen Personvern i en internettverden Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet i Oslo Taushetsplikt, informasjonsplikt ved offentlig kontroll og regulering Gransking. Vern mot selvinkriminering. Skjerming av informasjon. Professor/dekan Hans Petter Graver, Det juridiske fakultet i Oslo Datatilsynets rolle som kontrollinstans Rettslig grunnlag og kompetanseforholdet mellom tilsyn og forvaltning. Direktør Bjørn Erik Thon, Datatilsynet Datalagringsdirektivet Rettsstatlige problemer ved systematisk, preaktiv bevissikring av borgernes kommunikasjon. Advokat Jon Wessel Aas, Advokatfirmaet Bing Hodneland (tidl. NRK) Skjerming av fortrolig informasjon – bare der det er taushetsplikt? Tolkning av taushetspliktreglene under press. Advokat Eva Jarbekk, Advokatfirmaet Kluge (leder av Personvernnemnda) Personvern og forvaltningsrett • Manglende integrering av taushetspliktregler og vern av persondata. • Hvordan sikre innsynsrett og rettssikkerhet ved automatiserte vedtak? • Trenger vi en ny forvaltningslov – og revisjon av offentleglova? Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet i Oslo, Sivilombudsmann Arne Fliflet, direktør Bjørn Erik Thon, Datatilsynet og professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen Fakta om fagdagene Tid: Fra: Torsdag 13. oktober kl 09.30 Til: Fredag 14. oktober kl 16.00 Sted: Thon Hotel Bristol, Oslo Målgruppe: Særlig rettet mot jurister/advokater i offentlig sektor, men åpent for alle interesserte. Pris: Konferansepris kr 2500,- for medlemmer av Juristforbundet/Advokatforeningen. Ikke-medlemmer kr 5000,-. Medlemsprisen er subsidiert av Juristforbundet. Prisen inkluderer fagprogram, kurs dokumentasjon, lunsj begge dager og tapas/ underholdning torsdag kveld. Evt. over natting med frokost kommer i tillegg. Påmelding: Påmelding innen 15. september 2011 på www.juskurs.no/2011225 eller til kurs koordinator Ane Hvesser [email protected]. Etterutdanning: Konferansen blir godkjent som obligatorisk etterutdanning for advokater og advokatfullmektiger. Tapas og underholdning En hyggelig kveld på Hotell Bristol med god mat, godt drikke og nettverksbygging med gode kolleger. Underholdning ved Haug & Helgen, Cecilie Steinmann Neess og Corpsus Juris. Tildeles Rettssikkerhetsprisen Hedrer gravejournalist Journalist, forfatter og privatetterforsker Tore Sandberg er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Juristkontakt møtte Sandberg på Riksteateret – der han er konsulent for stykket som nå settes opp om Fritz Moen. Av Ole-Martin Gangnes Juristforbundets pris for rettssikkerhet og likhet for loven går i år til journalist, forfatter og privatetterforsker Tore Sandberg. Hans innsats gjennom en årrekke har vært avgjørende for gjenopptakelse av flere tunge straffesaker. Vi treffer Tore Sandberg midt under prøver til stykket «Jeg var Fritz Moen» som Riksteateret setter opp denne høsten. Stykket er et samarbeid mellom Riksteateret og Teater Manu, et tegnspråklig teater, og forestillingen skal kunne oppleves av både hørende og døve. Tore Sandberg er konsulent på bakgrunn av sin førstehåndskunnskap om saken og Fritz Moen. Moen, som ble offer for et dobbelt justismord, var født nesten døv og hadde et svært dårlig talespråk. Skuespillere, regissør, tolker og andre involverte i teaterstykket om Fritz Moen lytter oppmerksomt til Sandberg da Juristkontakt kommer for å møte ham på Riksteateret. Han har nettopp vist forsamlingen et videoopptak av Fritz Moen fra Hålogaland lagmannsrett, datert desember 2001. Rettsmøtet på opptaket ble gjort i forbindelse med Moens begjæring om gjenopptakelse den gang (Hålogaland lagmannsrett gikk for 12 Juristkontakt 7 • 2011 ” Det må heller ikke være noe element av tidspress. Det er i en sånn sammenheng helt utålelig øvrig imot begge begjæringene i februar 2002). På videoopptaket er det tydelig at det er store kommunikasjonsvansker mellom rettens aktører og Fritz Moen. En av tolkene som overværer videoopptaket sier hun er sjokkert over det hun har sett, og peker blant annet på at tolken sitter langt unna Moen og på spørsmålene som det er vanskelig for Moen å oppfatte korrekt. Ord og utrykk er vanskelige og det er stort rom for misforståelser. Budskapet kan lett bli forandret på veien. Det skal gjennom mange ledd. Hastigheten er også et problem, sier en engasjert forsamling og Sandberg nikker gjenkjennende. Feiltolking Og nettopp Sandbergs påpeking av utfordringer når mennesker med funksjonsnedsettelser er mistenkt for alvorlige forbrytelser, er blant det juryen for Rettssikkerhetsprisen trekker frem når de i år gir ham prisen. – Det er en utfordrende problemstilling, men det umuliggjør ikke behandling av straffesaker hvor mennesker med funksjonsnedsetting er involvert. Det stiller imidlertid veldige krav til at budskap formidles riktig. Det må heller ikke være noe element av tidspress. Det er i en sånn sammenheng helt utålelig, fordi det gir risiko for en uriktig dom. I Moensakene er det mange eksempler på dette, sier Tore Sandberg. Han peker blant annet på videoopptaket han har vist fra Hålogaland. – Mange oppfattet det som han faktisk tilsto nok en gang, men ved å se på opptakene ble det klart at tolkene hadde tolket feil. Tenk da på hele det apparatet som håndterte sakene. Hvordan ble prosessen kvalitetssikret? Risikoen for feil og misforståelser er meget stor. Jeg kritiserer dem som påstod at kommunikasjonsproblemer ikke var en faktor i saken, sier han. Tore Sandberg har senere skrevet boken «Overgrepet» om Fritz Moensakene. Deler ut prisen på Rettssikkerhetskonferansen Rettssikkerhetsprisen skal deles ut til Tore Sandberg under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo 20. oktober. Det er juryens leder, tidligere justisminister Odd Einar Dørum, som deler ut prisen. Juristkontakt 7 • 2011 13 ” Det er en stor svakhet at det i det minste ikke gjøres lydopptak Skuespillere, tolker, regissør og andre studerer opptak av Fritz Moen fra Hålogaland lagmannsrett. Sandbergs innsats har vært avgjørende for gjenopptakelse av flere tunge straffesaker, det gjelder bl.a. både Liland- og Moen-sakene. Stortingets granskingsutvalg etter Liland-saken slo fast at Liland neppe ville blitt frifunnet uten innsatsen til Tore Sandberg og en annen privatetterforsker. I prisbegrunnelsen heter det at Sandberg har stått på og aldri gitt seg, til tross for debatt om så vel hans egen person som sakene han har engasjert seg i. Ikke lydopptak «Fellestrekk for flere av sakene prisvinneren har engasjert seg i, er at de gjelder psykisk utviklingshemmede som er blitt domfelt for drap. Prisvinnerens arbeid har bidratt til økt oppmerksomhet på de særskilte utfordringene som knytter seg til politiets etterforskningsmetoder når psykisk utviklingshemmede er mistenkt for alvorlige forbrytelser», skriver juryen bestående av tidligere justisminister Odd-Einar Dørum, lagmann Hanne Sophie Greve, tidligere justisminister Hanne Harlem, advokat Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund. 14 Juristkontakt 7 • 2011 ”Juryen vil også understreke at prisvinneren gjennom sitt arbeid har avdekket en svakhet ved rettssikkerheten i norske rettssaler. Dette gjelder den fortsatte mangel på lydopptak av rettsforhandlingene i de aller fleste domstoler, noe som fører til manglende registrering av det vitner og sakkyndige sier under rettssaken. Dette er viktig for rettssikkerheten ved både to-instans behandling og evt. gjenopptakelse av straffesaker», heter det i begrunnelsen. – Det er en stor svakhet at det i det minste ikke gjøres lydopptak. Man vet ikke hva som er blitt sagt. Det har faktisk vært slik at det stilles krav til mer dokumentasjon fra en middels journalist enn det gjøres i en rettssal, sier Sandberg. Liland-saken Tore Sandberg arbeidet som journalist i NRK i mange år, før han på begynnelsen av 1980-tallet startet sitt eget firma. Da han på 1990-tallet lagde TV programmet «I søkelyset», ble han kontaktet av Sten Ekroth, som hadde skrevet en bok om det han mente var et justismord mot Per Liland. Det ble begynnelsen på Sandbergs engasjement i Liland-saken. Per Liland ble frikjent for drap i 1994 og fikk en erstatning på 13 millioner kroner. Etter Liland-saken ble Sandberg engasjert av ukebladet Se og Hør for å arbeide som privatetterforsker, og i 1998 engasjerte han seg i saken til Fritz Moen som var dømt for drapene på Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. Samlet ble Moen idømt 21 års fengselsstraff og inntil 10 års sikring for de to drapene, og til sammen sonet han 18 og et halvt år av dommen i fengsel. Etter at Tore Sandberg hadde engasjert seg sterkt i saken, ble Moen først frikjent for det ene drapet i 2004, og for det andre i 2006 - etter sin død. I mars 2005 døde Fritz Moen, 63 år gammel. Drapssakene var en del av livet hans i nesten tretti år. På slutten av det samme året, i desember, kom en oppsiktsvekkende utvikling i saken. En 67 år gammel mann i Namsos tilsto da drapene på sitt dødsleie. Moen var født nesten døv, og hadde et svært dårlig talespråk. Han var også lam i høyre arm etter en ulykke. Dødsboet, ved advokat John Christian Elden, inngikk senere et forlik med Justisdepartementet om at boet skulle få utbetalt 20 millioner kroner i erstatning og oppreisning fra staten. Sandberg har også medvirket til at saken mot Åge Vidar Fjell ble tatt opp til ny behandling etter avgjørelse i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I dag er han blant annet engasjert i Orderud-saken. – Enøyd etterforskning Da Juristkontakt intervjuet Sandberg i 2006 hadde Fritz Moen blitt endelig – Tegnspråktolkene tolket Fritz Moen feil, og forklarte dette i en redegjørelse til retten dagen etter, forteller Tore Sandberg om opptaket han nettopp har vist for Riksteateret. frikjent samme høst. Da var Moen død. Sandberg var ikke nådig mot rettstaten som lot Moen sitte i fengsel i over atten år. – Jeg synes å se noen reaksjoner som tyder på at man ikke helt vil ta inn over seg hva som har skjedd, sa han den gang. Justisdepartementet satte også ned et utvalg for å se på Moensakene. Sandberg gir ikke noe enkelt svar på hvordan Fritz Moen saken kunne skje, men peker på det han mener var en totalt enøyd etterforskning fra politiets side og uforstand i rettsvesenet. – Det er helt utrolig at ingen ville ta inn over seg at dette var feil i løpet av alle disse årene. Det var tunge personer inne hele veien. Når det gjelder paralleller mellom Moen-sakene og Liland-saken, sier han: – Det gjelder for eksempel flytting av drapstidspunkt. I Sigridsaken hadde jo Fritz Moen alibi. Det «løste» man ved å flytte drapstidspunktet. Det er også likheter i hvordan man oppbevarer bevis. Eller rettere sagt: Ikke oppbevarer. Granskingsutvalget i forbindelse med Moen-sakene la fram sin rapport i juni 2007. Sandberg skriver i boka «Overgrepet”: ”På direkte spørsmål under pressekonferansen om vi også i dag kan risikere justismord som Fritz Moen ble offer for, svarte utvalgets leder, professor Henry John Mæland, et klokkeklart: JA. Han begrunnet svaret med at det ikke er rammevilkår for at påtalemyndigheten, forsvarere og domstolen kan etterprøve det bevisbildet som politiet legger fram.» ”Kan Justisministeren, Regjeringen og Stortinget leve med et system der ingen har ressurser til å kontrollere rgs andbe Tore S pet r verg e bok «O ne på morde – justis om oen» k Fritz M . i 2007 om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem? Kan vi?», spør Sandberg. Rettssikkerhetsprisen, som er opprettet av Norges Juristforbund, ble første gang utdelt i 2006. Prisen er et stipend på 50 000 kroner og tidligere vinnere er Carsten Smith, Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse, Gatejuristen (Cathrine Moksnes), Trygve Lange-Nielsen og Anders Bratholm. Juristkontakt 7 • 2011 15 Frist for Dommernes Understøttelsesfond Søknadsfrist til Dommernes Understøttelsesfond er 25. oktober. Dommernes Understøttelsesfond og Legat til fordel for etterlatte etter offentlig ansatte jurister er slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond og formålet er ved behov å yte økonomisk støtte til etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. Står flere søkere likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan også ytes økonomisk støtte til utdannelse for barn av dommere. – Vi oppfordrer mulige søkere til å melde seg og ber om assistanse til å finne mulige søkere, heter det fra Dommerforeningen. Ligningsattest samt kopi av fødsels- og dåpsattest må vedlegges og adressen for søknader er: Den norske Dommerforening, Norges Juristforbund, Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo EU utvider opphavsretten til 70 år EUs ministerråd vedtok 12. september å forlenge vernetiden for opphavsrettslig materiale fra 50 til 70 år. Det innebærer at musikk og film fra 1960-tallet likevel ikke vil «falle i det fri», slik det skulle gjort navn og fått ny jobb. Nå skifter han også Søk på internett har gjort det vanskelig etter den gamle bestemmelsen, melder barnas navn til et «etternavn som tusenvis for straffedømte å legge dommen bak seg nettavisen Europaportalen.se. Ifølge av andre har». Avisen omtaler også hvoretter soning. Aftenposten har intervjuet nyhetsbrevet fra Simonsen er Bee Geesdan flere bedrifter i Norge tar betalt for å en person som sonet en dom for svindel artisten Robin Gibb, som i dag leder dytte negativ omtale nedover på Googles da han var 20 år. To mediasaker fra ti år International Confederation of Socities of trefflister. Kostnaden for å få den negative tilbake omtaler ham som bedrageridømt Authors and Composers, blant dem som omtalen dyttet ned og kvaliteten på posiog ifølge Aftenposten ble situasjonen på har tatt til orde for utvidelse av vernetitive treff dyttet opp er ofte rundt 20.000 arbeidsmarkedet så vanskelig, på grunn av den for opphavsrett. Vedtaket gikk gjenkroner. arbeidsgiveres googling, at han reiste nom med knappest mulig margin. Sverige utenlands i flere år. I dag har han skiftet var blant forslagets klareste motstandere, og fikk støtte av Tsjekkia, Slovenia, Belgia, Nederland, Romania og Luxembourg, mens Østerrike og Estland avstod fra å stemme. Dermed ble opphavsrettsbeskyttelsen vedtatt med ett lands overvekt. Det Halden fengsel har vunnet andreplass i kåringen opprinnelige forslaget var en utvidelse til av Norges beste interiør i 2010. Prisen Desig95 år. EU-parlamentet tok samme beslutners Saturday Awards Best Interior ble delt ut i ning i 2009. Sverige skrev til EU-kommiseptember, og blant de ti nominerte var både et sjonen i sin protest mot 70 års vernetid fengsel og et advokatkontor. I juryens begruneller mer at en så lang periode «risikerer å nelse for sølvet til Halden fengslet het det at undergrave respekten for opphavsretten». «prosjektet er et godt eksempel på hvordan interiørarkitektfaget bevisst er brukt; for å skape best mulig miljø, mildere klima, rom for ettertanke og verdighet». Blant de ti nominerte prisen var også advokatfirmaet Kluges hovedkontor i Stavanger. Ansatte som viser hensyn tjener mindre Googling hjemsøker straffedømte Fengsel nest best interiørkåring «Slemme» ansatte får mer lønn Jurister i 22. juli-kommisjonens sekretariat Kommisjonen er ledet av en jurist og det sitter også flere jurister i sekretariatet. I sekretariatet sitter blant andre Ida Skirstad Pollen, advokat hos Kommuneadvokaten i Oslo, Åsne Julsrud, tingdommer i Drammen og Walter Wangberg, tidligere førstestatsadvokat i Hordaland og konstituert lagdommer i Gulating. Advokatsekretær Unni Lundby Fossen fra advokatfirmaet Hjort sitter også i sekretariatet. Alle har fått permisjon fra sine nåværende 16 Juristkontakt 7 • 2011 stillinger for å kunne jobbe med kommisjonens arbeid på full tid. I tillegg vil sekretariatet styrkes med ytterligere noen personer i tiden som kommer. – Mandatet til kommisjonen er omfattende og det har vært viktig å raskest mulig etablere et sekretariat med den nødvendige kompetanse til å bistå kommisjonen i dets arbeid, sier sekretariatsleder Bjørn Otto Sverdrup. enn de som er mindre samarbeidsvillige. Det viser en studie gjengitt i Wall Street Journal. Undersøkelsen «Do Nice Guys and Gals Really Finish Last?» baserer seg på data samlet inn over tjue år fra ti tusen personer i ulike bransjer. Menn som beskrev seg selv som «trivelige» tjente 18 % mindre enn menn som betraktet seg selv som mindre samarbeidsvillige. Mellom kvinner var den samme forskjellen bare 5 %. En av forskerne bak rapporten, Beth A. Livingston, forklarer til Wall Street Journal at den viktigste årsaken er at «de snille» ikke setter hardt mot hardt i individuelle lønnsforhandlinger. Oslo-politiet: – Får kun tatt unna det mest nødvendige av saker I de vanligvis overfylte arrestene i Oslo sitter det langt færre personer i varetekt. Som følge av lav aktivitet og prioritering av terroretterforskningen, er det 40 prosent færre fengslede personer. Nye saker kommer rett og slett ikke inn, skriver Aftenposten. Om lag 20 av de beste og mest erfarne etterforskerne som er eksperter på nettverkene som styrer Oslo-kriminaliteten, er overflyttet til terroretterforskningen. På alle plan i Oslo-politiets organisasjon ligger mye på vent, og det gjelder mer enn anmeldte saker. – Regnestykket er enkelt. Vi får 95 ferske politifolk fra Politihøgskolen, og Oslopolitiets 150 mest erfarne politifolk settes på terrorsaken. Det sier seg selv at det merkes godt, sier en sentral kilde i Politihuset til avisen. Leder i Politijuristene, Jan Olav Frantsvold (bildet), sier de senere må ta tak i kriminalsakene som nå blir liggende urørt. – Oslo-politiet har restanser også fra første halvår som bekymrer. Vi håper derfor politiet, påtalemyndigheten og domstolene blir satt i stand til å takle både sommerens terrorsak, og ordinære oppgaver. Nå får vi kun tatt unna det mest nødvendige av saker, sier Frantsvold. Aftenposten melder at 12.200 kriminalsaker i Oslo har ligget i skuffen i over ett år. Dette er saker hvor politiet ikke har avgjort om man skal reise påtale. I løpet av august etter terrorangrepene økte antallet restanser med 700. Westegaard måtte forlate Norge Den danske tegneren Kurt Westergaard fikk ikke deltatt på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Ifølge Dagbladet dro han fordi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fryktet for at han skulle utsettes for et attentat. PST skal ha bedt Westergaard om å forlate Norge umiddelbart, skriver avisen. Kurt Westergaard, som tegnet Muhammed i Jyllands-Posten, har døgnkontinuerlig livvakttjeneste fra det danske sikkerhetspolitiet. NTB skriver at de fikk opplyst fra politiet i Oslo at Westergaard var blitt syk og at det var derfor han hadde reist hjem til Danmark. Ifølge Westergaard er «den offisielle forklaringen» at han fikk hjerteproblemer. Juristkontakt for 40 år siden «Utenriksdepartementet har i en serie brosjyrer orientert om EEC og de øvrige europeiske fellesskap. En av brosjyrene omhandler arbeidsmarkedet innenfor EEC. Jus er et fag som ikke uten videre inspirerer til å søke ansettelse i et annet land.» (Fri flyt av arbeidskraft innen de seks medlemslandene i EEC) Juristkontakt for 30 år siden «Ved hjelp av midler fra norske og utenlandske oljeselskaper med operatøransvar på den norske kontinentalsokkelen er det opprettet en egen avdeling for petroleumsrett ved Universitet i Oslo.» (Skal fremme utviklingen av petroleumsrett som egen rettsdisiplin) Juristkontakt for 20 år siden «Knut Farner har skrevet forbundets historie og ført den frem til jubileet. Boken forelå – etter avtale – ferdig fra trykkeriet to dager før jubileumsmarkeringen. Det satte en ekstra spiss på feiringen at boken forelå til møtet.» (Juristforbundet feirer 25-årsjubileum) Juristkontakt for 10 år siden Abid Raja til politiet Venstre-topp og tidligere forsvarsadvokat Abid Raja har fått et vikariat som politiadvokat i Politiets utlendingsenhet. Raja får permisjon som nemndleder i UNE. – Jeg ser frem til å ta de oppgavene som jeg Juristkontakt for bare noen tiår siden ... blir pålagt som politiadvokat, sier Abid Raja til VG, som også sier at «sønnen min elsker tanken på at pappa blir pol’ti». – Jeg hadde lyst til å gjøre noe annerledes, men innen justisfeltet, sier Raja. «Den aller viktigste jobben nå er kampen for samfunnssikkerhet og bekjempelse av terrorisme(…)Jeg vil si det så sterkt som at vi etter 11. september står foran dilemmaer som dreier seg om selve rettstaten.» (Justisminister Odd Einar Dørum) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no Translations Juristkontakt 7 • 2011 17 Seks år med Spesialenheten Spesialenheten ble opprettet for seks år siden. 19 ansatte i politiet har i denne perioden blitt fradømt sin stilling. – I Spesialenheten mener vi politiet bør gjøre mer for å forebygge at ansatte i politiet begår straffbare handlinger, sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten. Av Henrik Pryser Libell 18 Juristkontakt 7 • 2011 Siden oppstarten har Spesialenheten reagert med tiltale, siktelse, forelegg eller påtaleunnlatelse i 153 saker, mot til sammen vel 150 ansatte i politiet. I 10 saker er det reagert med foretaksstraff. Det har blitt forelegg i 97 saker, og tiltale/siktelse i 33 saker. 28 av sakene med tiltale er endelig avgjort og kun i en sak har det blitt full frifinnelse. Av 97 saker med forelegg har det vært frifinnende dom i 13 saker. 19 ansatte i politiet – med sine vel 13 000 ansatte – har i perioden blitt fradømt sin stilling. – I forhold til at vi her snakker om et godt utdannet politikorps i en velutviklet rettstat er det for mange. I Spesialenheten mener vi politiet bør gjøre mer for å forebygge at ansatte i politiet begår straffbare handlinger, sier Jan Egil Presthus til Juristkontakt. Han og kollegene har helt eller delvis vunnet fram i domstolene med nesten alle tiltalene de har tatt ut. I år har Spesialenheten eksistert i seks år. I denne perioden har budsjettet doblet seg. Presthus kan se tilbake på seks år som leder av enheten - med å etterforske saker der ansatte i politiet og påtalemyndigheten blir anmeldt for straffbare forhold. – Jeg ble utnevnt i statsråd i desember og vi startet i januar, erindrer Presthus. Han hadde bakgrunn fra politiet, Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet. Fra 1991 til 2000 arbeidet Presthus ved Asker og Bærum politidistrikt som påtalejurist, påtaleleder og kriminalsjef. Fra 2000 og fram til han ble sjef for Spesialenheten var Jan Egil Presthus rådmann i Tynset kommune. 1000 anmeldelser i året Spesialenheten var i 2005 noe helt nytt, som Presthus fikk i oppgave å bygge opp. Enheten ble opprettet av Stortinget, på bakgrunn av kritikk mot den daværende SEFO-ordningen, der ansatte i politiet deltok i etterforskingen. Påtalespørsmålet ble den gang avgjort av statsadvokaten, som jo også i det øvrige hadde et nært samarbeid med politiet, forklarer Presthus. Spesialenheten ble opprettet for at sakene skulle etterforskes og avgjøres av en enhet som er uavhengig av politiet og den ordinære påtalemyndigheten. Innad i enheten skal beslutning om henleggelse eller straffreaksjon vurderes på to nivåer. Sjefen for Spesialenheten avgjør påtalespørsmålet på bakgrunn av en begrunnet skriftlig innstilling fra juristene ved etterforskingsavdelingene. Spesialenheten behandler vel tusen anmeldelser i året. 35 prosent ” Spesialenheten I sakene der jurister blir anmeldt, retter anklagen seg ofte mot feil i saksbehandlingen eller måten juristen har opptrådt på i retten av sakene ble i 2010 henlagt uten at det ble åpnet etterforskning. Grov uforstand i tjenesten, ulovlig maktmisbruk – politivold – og brudd på taushetsplikt er lovbruddene som politiet oftest blir anmeldt for å ha begått. En stor andel av sakene inneholder anklager om at det er begått brudd på tjenesteplikt (straffeloven § 324) eller at det er utvist grov uforstand i tjenesten (straffeloven § 325). Rundt hver sjette anmeldelse retter seg mot jurister i politiet eller i den høyere påtalemyndighet, det vil si politiadvokater eller statsadvokater. I fjor var 134 av 1174 anmeldelser rettet mot politiadvokater, 25 mot statsadvokater og 5 mot ansatte ved Riksadvokatembetet. I sakene der jurister blir anmeldt, retter anklagen seg ofte mot feil i saksbehandlingen eller måten juristen har opptrådt på i retten. Siden 2005 har det vært truffet positiv påtaleavgjørelse i ni saker som vedrører jurister. Rykker ut – Sjansen for å bli anmeldt i sammenheng med tjenesteutøvelsen er trolig noe større i politiet enn andre steder. Det er nok til dels et resultat av at vi har innført et eget system for behandlingen av anmeldelser mot ansatte i politiet. I tillegg er det nok ofte slik at den som møter anklager fra politiets side og mener seg uriktig behandlet, ofte velger å imøtegå anklagene med å inngi en anmeldelse, sier Presthus Spesialenheten for politisaker • Statlig organ som erstattet de tidligere 12 særskilte etterforskningsorganene (SEFO). • Spesialenheten har som oppdrag å etterforske saker hvor ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger. • Spesialenhetens ledelse er plassert på Hamar. • Etterforskingsavdelinger i Oslo, Bergen, og Trondheim. • Siden starten: tiltale i 33 saker, forelegg i 97 saker Spesialenheten har vaktordning og døgnkontinuerlig betjent telefon i fall det må rykkes ut for å sikre bevis. Dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse, eller mens de er tatt hånd om av politiet, vil enheten rykke ut. Det samme gjelder i andre typer saker som krever umiddelbar oppfølgning, for eksempel der etterforsking må iverksettes straks for å hindre at bevis forspilles. I 2010 ble det rykket ut i tretten saker. Enheten er organisert med en lederstab på fire jurister i Hamar, og med etterforskingsavdelinger i Øst-, Vest-, Midt- og Nord-Norge. Etterforskingsavdelingene er i tilegg til fast ansatt personell bemannet med advokater som er oppnevnt på verv. To av etterforskingsavdelingene ledes av advokater på verv. – Advokatene har god og bred juridisk kunnskap og erfaring fra arbeid med ulike rettsområder. Advokatene bidrar som representanter for en uavhengig yrkesgruppe med å understreke enhetens uavhengighet og åpenhet. Advokatene oppnevnes for fire år, sier Presthus Saker som gjelder bilforfølgelse kan ofte være vanskelige. – Bilforfølgelse er en virkemiddelbruk som hvert år fører til skade og død. I henhold til Politidirektoratets instruks skal bilforfølgelse bare bru- Juristkontakt 7 • 2011 19 ” Det er i seg selv nedslående at det overhodet finnes korrupsjon i norsk politi vurdering» og Politidirektoratet har senere endret retningslinjene for pågripelse og bruk av mageleie. Klagen fra Obioras etterlatte mot den norske stat ble for øvrig avvist av EMD i juni i år. – I sammenheng med vurderingen av klagens innhold uttaler EMD at det er gjort grundige og gode undersøkelser i saken som ikke gir grunnlag for å tvile på avgjørelsene som er tatt, sier Presthus. Grov kriminalitet Jan Egil Presthus har ledet Spesial enheten i de seks årene den har eksistert. kes når det er «ubetinget nødvendig» Dette er et vanskelig kriterium å forholde seg til både for operative mannskaper i politiet og for Spesialenheten i den etterfølgende bedømmelsen av hendelsen. Han viser til en sak der en politibil kjørte ned og drepte en kvinnelig syklist under en biljakt. Saken ble henlagt. En annen sak som ble henlagt var Obiora-saken. Norsk-nigerianeren Obiora ble under en pågripelse lagt i mageleie. Dette medvirket til at han døde. Saken ble anmeldt til Spesialenheten. – Et viktig moment for oss i vurderingen av saken var at tjenestemennene ikke hadde kunnskap om faremomenter ved bruk av mageleie. Det var ikke undervist i verken ved Politihøgskolen eller i politidistriktet. Saken ble sendt til «administrativ 20 Juristkontakt 7 • 2011 Presthus sier at en viktig målsetting for det arbeidet Spesialenheten utfører er å kunne bidra til regelendringer og rutineforbedringer i politiet. – Herunder at makt bare brukes i situasjoner hvor det er nødvendig og forsvarlig. Et politikorps som bruker makt der det ikke er nødvendig vil raskt tape tillitt i befolkningen. Spesialenheten er glad for at Politidirektoratet i flere sammenhenger raskt har fulgt opp erfaringer fra saker med å endre retningslinjer, sier han. I tilegg til Obiorasaken viser Presthus til den såkalte «lommelyktsaken», hvor en politimann brukte en lommelykt som slagredskap. – Politidirektoratet var her raskt ute med endrede retningsliner for bruk av slagvåpen. Sjefen for Spesialenheten forteller at han er overrasket over alvorlighetsgraden i noen av sakene som etterforskes. Han viser særlig til saker hvor ansatte i politiet har misbrukt den tilliten som følger med stillingen, herunder saker hvor polititjenestemenn har misbrukt stillingen til å skaffe seg seksuell omgang. – Lokalavisene dekker disse sakene, men det har vært relativt lite interesse fra rikspressen. – Kan det komme av at de ikke vil risikere sitt gode forhold til politikilder? – Det er en teori. Vi vet ikke. Korrupsjonssakene skuffer ham også – fire tjenestemenn i politiet er de senere årene dømt for grov korrupsjon. En av den ble dømt til to års ubetinget fengsel. – Det er i seg selv nedslående at det overhodet finnes korrupsjon i norsk politi. En sak gjaldt en soningsfange som hadde fått lempeligere soningforhold takket være hjelp fra to polititjenestepersoner. Mannen, som sonet en voldsom ble hentet ut under påskudd av å skulle bistå politiet. – I praksis gikk han på kontoret eller besøkte familien. Politibakgrunn – Det har vært en kritikk mot enheten at nesten alle selv har bakgrunn fra politiet. – Den kritikken har vært sjelden de senere år. I en evaluering av oss, som ble gjort i en NOU i 2009, fremhevet man at politibakgrunn er nødvendig for å kunne drive etterforskning og at kjennskap til politiet er en fordel. Når det er sagt, begynner det jo å bli noen år siden de som jobber i enheten var i politiet. Han sier at enheten i dag rekrutterer bredt, og det er ansatte som har ikke bakgrunn fra politiet overhodet, særlig blant juristene. Presthus opplever selv jevnlig å bli anmeldt for «grov uforstand i tjenesten». – Det skjer noen ganger per år. Det er stort sett fra personer som først har anmeldt politiet og deretter anmelder oss da vi henlegger saken. Skulle han imidlertid bli satt under etterforskning, er det politimesteren på Hamar som ville fått oppdraget. For de som skal etterforske etterforskningen av politiet er – nettopp – politiet. Men foreløpig har det ikke skjedd. Spesialenheten Ingen saker etter terrorhandlingene Spesialenheten har ikke fått noen saker på sitt bord etter 22.juli Pro Natura Festskrift Til Hans Christian Bugge på 70-årsdagen 2. mars 2012 – Vi har ikke mottatt noen anmeldelser som vedrører politiets arbeid i sammenheng med terrorhandlingene 22. juli, og vi har ikke funnet grunn til å iverksette etterforskning etter eget initiativ. Vi har fulgt pressens dekning nøye, og det har etter vår vurdering ikke fremkommet opplysninger som gir grunn til å undersøke om noe har handlet på et vis som kan føre til straffansvar. Pressen har bidratt til å opplyse mange spørsmål. I tillegg er det nedsatt en kommisjon til å se på spørsmålene, sier Jan Egil Presthus. Utført tjenesten i påvirket tilstand En politiembetsmann traff, mens han var beruset, beslutning om å sette en person i politiarrest. Politiembetsmannen ble etter at påtalespørsmålet var behandlet av Kongen i statsråd ilagt et forelegg for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. Vedkommende valgte etter hendelsen å fratre sitt embete i politiet. Forulemping av tjenestemann En politijurist som i sin fritid ble anklaget av en politi patrulje for å ha kjørt bil i påvirket tilstand, reagerte med å skjelle ut patruljen. Politijuristen fikk et forelegg for å ha forulempet offentlig tjenestemann. Lang saksbehandlingstid En politijurist ble gitt forelegg for å ha brukt alt for lang tid på å behandle en straffesak. Straffesaken gjaldt et seksuelt overgrep mot en mindreårig jente. Det tok nærmere ni år fra saken ble anmeldt til den var påtaleavgjort. Det var bistandsadvokaten i saken som anmeldte politijuristen og politidistriktet til Spesialenheten. Mangelfull oppfølging av portefølje En politijurist ble gitt forelegg for mangelfull oppfølging av saksporteføljen sin. Han hadde tross flere advarsler fra sin arbeidsgiver blant annet sviktet i å videresende klager over påtalevedtak han hadde truffet til statsadvokaten. Hans Christian Bugge kombinerer en stor vitenskapelig innsats, særlig innenfor miljøretten, med en bred erfaring fra forvaltningen og annen virksomhet. Han har vært direktør for Statens forurensningstilsyn, leder av Planlovutvalget, generalsekretær i Redd Barna og statssekretær i Departementet for utviklingshjelp. De siste 20 årene har han vært ansatt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Med sin brede kontaktflate både nasjonalt og internasjonalt og sin praktiske og administrative erfaring har han spilt en avgjørende rolle i utviklingen av miljørett som vitenskapelig fag i Norge. Festskriftet har 40 forfattere fra inn- og utland og gjenspeiler Bugges engasjement for bærekraftig utvikling. Det er redigert av Inge Lorange Backer, Ole Kristian Fauchald og Christina Voigt. Ønsker du å hilse Hans Christian Bugge på hans 70-års dag ved å få ditt navn oppført i festskriftets tabula gratulatoria? Registrer navn, adresse og antall bøker på www.universitetsforlaget.no/festskrift Svarfrist 1. november 2011. Tlf: 24 14 75 00 • [email protected] Juristkontakt 7 • 2011 21 Johan Martin Welhaven – assisterende sjef Welhaven har bakgrunn blant annet som påtaleleder i PST og assisterende sjef i Kripos. Han har også jobbet som politijurist i Follo og i Hedmark. – Det som er vanskelig å vurdere er den rettslige standarden; når er det utvist «grov uforstand i tjenesten”? Vi må for å svare på det avklare hva som er normen for den gode og forsvarlige tjenestehandlingen og vurdere den konkrete handlingen opp mot det. I en slik vurdering vil vi i tilegg til alminnelige rettskilder avklare hva som undervises ved Politihøgskolen og i politidistriktene. I noen få tilfelle har det også vært av interesse å klarlegge hva slags kunnskap og erfaring andre lands politimyndigheter har på et område. Det ble for eksempel gjort i Obiorasaken. Flere land hadde forut for hendelsen hatt lignende erfaringer med personer som var anbrakt i mageleie. – Har du overveid at det er lett å sitte bak et skrivebord etterpå, på avstand, og overprøve hva en politibetjent gjør i en vanskelig situasjon? – Ja, det tenker vi på ofte. Det er den oppfatningen av situasjonen som tjenestemennene hadde der og da som skal danne grunnlag for den straffrettslige bedømmelsen. Jeg velger å tro at vi treffer ganske brukbart i vår vurderinger. Vi opplyser faktum Guro Glærum Kleppe – juridisk rådgiver Glærum Kleppe har bakgrunn fra Lovavdelingen i Justisdepartementet og har jobbet mye med internasjonal menneskerettighetsjus. Hun begynte i Spesialenheten i 2007. Å gå i retten er en del av hverdagen. – Vi går både tingretten og lagmannsretten over hele landet, forteller hun. Spesialenheten aktorerer også saker i Høyesterett. Glærum Kleppe forteller at arbeidet oppleves som et stort ansvar. Hun opplever saker som gjelder alminnelig kriminalitet, som vinningsforbrytelser og seksuallovbrudd, 22 Juristkontakt 7 • 2011 ” Det som er vanskelig å vurdere er den rettslige standar den; når er det utvist grov uforstand i tjenesten? og vurderer jussen, og det gjøres av to nivåer i organisasjonen. – Er dere like nøytrale overfor jurister i politiet, dere som selv er jurister? – Vi forholder oss til jurister på samme vis som til andre grupper av ansatte i politiet. Også Welhaven har vært med siden starten. – Det har vært spennende å starte fra scratch. Jeg opplever at vi etter hvert har fått bred erfaring på vårt fagfelt. ” Det er klart dette er vanskelige saker som svært annerledes enn saker som gjelder tjenestehandlinger. – De mer alminnelige sakene gir vante problemstillinger, også for advokater og dommere. Tjenestehandlinger kan være utført i beste mening og etter beste evne – men likevel kan grensen for det straffbare være overskredet. Det er klart dette er vanskelige saker, sier hun. Spesialenheten Knut Wold – fungerende regionleder, etterforskningsavdeling Øst-Norge Wold kom til Spesialenheten fra Mattilsynet og har fartstid fra Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og som dommerfullmektig i Elverum. Han har politierfaring som politifullmektig ved Skien politikammer. Ved Wolds etterforskingsavdeling er det fem etterforskere, fire tidligere politietterforskere - én av dem med bakgrunn fra svensk politi - og én siviløkonom. – Det er min oppgave å foreta en god juridisk vurdering, men alle etterforskerne vet også hvilke avveininger som ofte må gjøres. Han poengterer at det er jus i hver eneste sak, og at hver eneste sak får et begrunnet vedtak, - også når saken blir henlagt. – Den forrige saken jeg skrev et vedtak på, ble henlagt. Forholdsvis kurant sak og likevel skrev vi fem-seks siders begrunnelse på hvorfor den ble henlagt. Sakene baserer seg som regel på en anmeldelse, men enheten kan også selv iverksette etterforskning. ” Hver eneste sak får et begrunnet vedtak – Min jobb som etterforskningsleder er å sørge for, slik standard også er i politiet, at etterforskningen skjer etter de krav som stilles i straffeprosessloven. Jeg leder etterforskningen og har påtaleansvar for saken. Jeg deltar også i avhør, men bare der jeg mener det er nødvendig. Spesialenheten kan også ransake, innhente teledata og andre typer bevis, og det er enheten selv som foretar pågripelser. – Når vi avhører er vi ikke bare opptatt av at avhør skal klargjøre hva som har skjedd, men også de vurderinger de som blir avhørt til en hver tid har gjort under et hendelsesforløp. Eksempler er begrunnelsene for å ta opp en biljakt, eller om en politibetjent har følt seg truet. – Jobben innebærer mange vanskelige vurderinger og det kreves stor grundighet. Grundighet kreves også fordi sakene har stor betydning for dem de gjelder. Det å bli mistenkt for noe straffbart når man arbeidere i politiet er svært alvorlig. Ønsker bedre rutiner for vurdering av vandel og egnethet – Vandel og egnethet er ikke noe vi bare kan se på ved opptak til Politihøgskolen. – Vi jobber bare med enkeltsaker, men summen av dem gir unektelig grunnlag for en viss bekymring. Vi prøver å bidra til en større årvåkenhet hos politiet som arbeidsgiver, sier Jan Egil Presthus. I Spesialenhetens årsrapport for 2009 har han tatt til orde for at norsk politi kan lære av andre lands politikorps rutiner for egnethetsvurdering av ansatte. – Vandel og egnethet er ikke noe vi bare kan se på ved opptak til Politihøgskolen. Arbeidsgiver må også ha øye for at ansatte over tid kan endre seg og utvikle seg slik at han eller hun ikke lenger er verdig den tilliten som kreves for å være politimann. Presthus sier at det finnes noen eksempler på at politiet ikke har fulgt opp svært konkrete tips om at egne ” Ansatte kan endre seg ansatte kan mistenkes for straffbare forhold. – Den som har mottatt kunnskapen har av uforståelige grunner ikke brakt den videre. I et slikt tilfelle har Spesialenheten valgt å iverksette etterforsking mot den som mottok tipset. Juristkontakt 7 • 2011 23 Stortingets menneskerettig Stortingets menneske rettighetsutvalg lyttet oppmerksomt fra tilhørerplass da arbeidet deres ble debattert og det ble gitt inn spill. Utvalget skal levere sitt forslag innen utgangen av året. Av Ole-Martin Gangnes Hvilke rettigheter bør inn i Grunnloven og hvordan skal de utformes og håndheves? Forslagene og synspunktene var mange under et seminar på Litteraturhuset i Oslo. Stortingets presidentskap oppnevnte i 2009 et menneskerettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven. Målet er å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven, og arbeidet inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200 års jubileum i 2014. Synsvinkel for revisjonen er, ifølge utvalgsleder Inge Lønning, om Grunnloven ivaretar grunnleggende menneskerettigheter på en måte som samsvarer med den tankegangen som er nedfelt i de internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til. Utvalgets arbeid skal ferdigstilles innen. 1. januar 2012. Det var Senter for menneskerettigheter ved UiO som satte fokus på utvalgets arbeid da senterets årbok ble lansert i september. Ifølge senteret har det vært beskjeden oppmerksomhet rundt menneskerettighetsutvalgets arbeid, men oppmøtet var i alle fall stort under seminaret – salen var fylt til randen. Også flere av menneskerettighetsutvalgets medlemmer var til stede. 24 Juristkontakt 7 • 2011 (F.v.) Jon Wessel-Aas, Henriette Sinding Aasen, Sunniva Ørstavik og Frode Elgesem var blant dem som debatterte menneskerettighetsutvalgets arbeid. På tilhørerbenken satt flere utvalgsmedlemmer, blant annet Pål W. Lorentzen, Carl I. Hagen og Hilde Indreberg. Blant dem var høyesterettsdommer Hilde Indreberg, som orienterte om utvalgets arbeid. Uten å avsløre hva de endelige konklusjonene blir, pekte hun på flere avveininger utvalget må foreta når det gjelder utformingen. Eget kapittel Skal man ha en utfyllende og ganske detaljert katalog av rettigheter eller skal det utformes mer generelt? Utgangspunktet er utvalgets mandat, der det heter: ”Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning.» – Vi vil unngå en oppramsing, men dette må også være noe mer enn en ren programerklæring, sa Indreberg. Indreberg kunne også fortelle at menneskerettighetene vil bli foreslått lagt i et rendyrket menneskerettig- Medlemmer i utvalget • Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant (leder) • Carl I. Hagen, tidligere stortingsrepresentant • Grete Faremo, selvstendig næringsdrivende - Faremo trådte ut av utvalget etter at hun ble utnevnt til statsråd. I hennes sted ble Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark, oppnevnt. • Jan Erik Helgesen, første amanuensis ved Senter for Menneskerettigheter • Hilde Indreberg, høyesterettsdommer • Pål W. Lorentzen, advokat • Janne Haaland Matlary, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo hetsutvalg snart i mål hetskapittel i Grunnloven. Men utvalget vil ikke foreslå å fjerne menneskerettighetslovgivning i eksisterende lovverk. Debatten etterpå viste at forslaget uansett vil reise mange spørsmål. Både om hvilke rettigheter som skal prioriteres og om hvordan en skal unngå konflikt mellom ulike rettigheter. Blant dem som kom med innspill var advokatene Jon Wessel-Aas (daglig leder av Den internasjonale juristkommisjon) og Frode Elgesem (medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg). Det samme gjorde Henriette Sinding Aasen (professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen), Sunniva Ørstavik (likestillings- og diskrimineringsombud), Jan Fridthjof Bernt (professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen), Sven Ole Fagernæs (regjeringsadvokat) og Siri Gloppen (forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt). Utvalgets foreløpige liste over rettigheter som vurderes foreslått grunnlovsfestet • Likhet for loven og forbud mot diskriminering • Rett til liv og forbud mot dødsstraff • Forbud mot tortur og andre inngripende integritetskrenkelser • Forbud slaveri og tvangsarbeid • Forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse og rettigheter for frihetsberøvede • Strafferettslige prinsipper: lovskravet i strafferetten, uskyldspresumsjonen, dobbeltstrafforbudet • Legalitetsprinsippet • Rett til rettferdig og offentlig rettergang ved uavhengige og upartiske domstoler innen rimelig tid • Forbud mot tilbakevirkende lover • Tanke- samvittighets- og religionsfrihet • Ytringsfrihet og offentlighet • Forenings- og forsamlingsfrihet • Demokratiske beslutningsprosesser • Rett til personvern og personopplysningsvern • Rett til å inngå ekteskap og vern om familien • Bevegelsesfrihet • Eiendomsrett • Rett til utkomme fra arbeid eller næring • Rett til sosial trygghet, høyest oppnåelig helse og en adekvat levestandard • Rett til utdanning • Frihet til å uttrykke sin kultur og rett til å ta del i kulturell virksomhet • Kunstens og forskningens frihet • Fremme av det samiske folks språk, kultur og samfunnsliv • Rett til et sunt miljø • Barns rettigheter Fra mandat for utvalget: Norge har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene, trekkes inn. Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning. Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør utformes. Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. April 2008 om staten og Den norske kirke (jf Innst. S. nr. 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets arbeid. Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov skal være retningsgivende med hensyn til tekstens omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer som foreslås. Utvalgets rapport avgis til Stortingets presidentskap innen 1. januar 2012.» Juristkontakt 7 • 2011 25 20 år siden kommunismens fall i Baltikum Frigjøringen markeres denne høsten. Jurister hadde en nøkkelrolle i Sovjets kollaps. Av Henrik Pryser Libell 26 Juristkontakt 7 • 2011 Juristkontakt 7 • 2011 27 I 1991 var Latvias parlament barrikadert for å holde den Sovjetiske hæren unna. Inne i parlamentet satt latviske politikere og jobbet på spreng med loven som skulle endre landets status fra Sovjetrepublikk til selvstendig republikk. Advokater og jurister spilte nøkkelroller i frigjøringskampen og gjenoppbyggingen etter femti års sovjetisk okkupasjon. Juristkontakt har snakket med to av dem som var med i Latvia den gang. I høst er det 20 år siden de tre baltiske landene ble selvstendige. Karina Petersone er i dag leder for Latvian Institute i Riga, og har hatt flere statsrådposter gjennom 1990-tallets Latvia. Hun var tilstede under de historiske øyeblikkene som gjorde Latvia, og de andre baltiske landene, til selvstendige stater for tjue år siden. I praksis var hun Latvias første diplomat, og nesten egenhendig et helt utenriksdepartement, den natten Latvias parlament gjorde Latvia til en egen stat - 21. august 1991. Uavhenigheten i Baltikum ble, ikke ulikt Norges separasjon fra Sverige i 1905, innført gjennom en tilleggstekst i en eksisterende lov. Det endret landets status fra Sovjetrepublikk til en selvstendig republikk. – Vi jobbet på spreng med å få loven vedtatt, oversatt og kringkastet til verden. Samtidig hadde stridskjøretøy fra Den røde armé sine gassgranater rettet mot parlamentsbygget der vi satt. I Kreml hadde en gruppe konservative kommunister i det øverste Sovjet, og ledere i Den røde armé, erklært at de overtok makten og satt Sovjetleder Mikael Gorbatsjov i husarrest på Krim, forteller Petersone. Ingen, verken i Russland eller i Latvia, visste hva som ville skje. Men frykten for at Kreml skulle gi ordren om å invadere parlamentet var overhengende i Latvia. I Russland reagerte republikkpresident Boris Jeltsin med å nekte å adlyde, det samme gjorde republikkene Latvia, Estland og Litauen. 28 Juristkontakt 7 • 2011 Alle tre var land som hadde vært selvstendig siden første verdenskrig, men som var blitt overtatt av Sovjetunionen under andre verdenskrig. Den røde armé mobilisert – Det gjaldt å fortelle verden at vi hadde erklært uavhengighet, og at vi hadde gjort det på lovlig vis, før de rakk å stoppe prosessen, forteller Petersone. Natt til 21. august var hun på jobb i det latviske parlament, Seima. Hun var sekretær og internasjonal rådgiver for Ivars Godmanis, som ble Latvias første statsminister etter selvstendigheten. Latvia hadde vedtatt en uavhengighetserklæring allerede 4. mai 1990, og den ble støttet av en folkeavstemning i mars 1991. Men det var først under kuppet i Moskva - fra 19. august til 21. august - at landet rent faktisk oppnådde uavhengighet. Jus stod i fokus for frigjøringen. ” Loven måtte ut, vi tenkte ikke på at vi kanskje ikke ville overleve – Hvordan vi gjorde det juridisk var viktig. Latvia var ikke en ny stat, men det dreide seg om en gjenopprettelse av staten. Loven gjeninnførte Grunnloven av 1922, det tidligere eiendomsregisteret og det tidligere folkeregisteret, etter over femti års okkupasjon av Sovjet, forklarer Petersone. Dette ble også avgjørende for hvilke grenser det selvstendige Latvia fikk, hvem som skulle regnes som borgere og hvem som eide de store eiendommene i landet: Sovjetmakten eller staten Latvia. Den dramatiske natten til 21. august oversatte Petersone den vedtatte lovteksten til engelsk. Seimaen ligger i Jacobsgaten i hovedstadeb Riga. Et kvartal unna, på katedralplas- sen, stod Den røde armé mobilisert. Petersones mor ringte henne og fortalte at de sovjetiske styrkene nå var satt i bevegelse mot parlamentet. Alle telefonlinjer til utlandet var kuttet, kun lokale kunne brukes. – «Jeg vet det mor, men jeg har ikke tid til å snakke nå», sa jeg og la på. Loven måtte ut. Det var det eneste som gjaldt. Vi tenkte ikke på at vi kanskje ikke ville overleve. Ikke der og da, forteller hun. Tidligere på dagen hadde hun vært inne på Ivars Godmanis kontor. Der lå det en revolver under sakspapirene. – Vi kommer ikke til å gi oss lett, sa han kort, da han noterte at hun stirret på revolveren. Gifteringen og klokken sin hadde han allerede gravd ned i hagen. Avverget blodbad – Latvia ble den første staten som kalte kuppet i Moskva ulovlig og nektet å følge ordre fra Moskva, sier Petersone. De ventet en reaksjon. Sovjet hadde kuttet alle telefonforbindelser med utlandet, og parlamentet var omringet av sovjetiske styrker. Men de angrep ikke. De ventet på ordre. – Sjef for de sovjetiske styrkene i Baltikum ringte Seimaen og truet oss med angrep. I mellomtiden bygget latvierne barrikader utenfor parlamentsbygget. Og folk, drevet av jungeltelegrafen, strømmet ut i gatene for å forsvare parlamentet. Hvis styrkene gikk til angrep ville det bli et blodbad. Det var heller ingen tvil om at de sovjetiske soldatene lett kunne ta tilbake kontrollen over parlamentene. – Det var en kritisk situasjon. Vi satt på en kruttønne. Men vi ville gjøre alt konstitusjonelt. Jeg sov på kontoret. De kunne følge CNN på TV, og fulgte utviklingen i Moskva. Ingen visste hvem som hadde makten der. Men ordren om å angripe de baltiske parlamentene kom aldri. I Moskva ” Gorbatsjov snakket uavbrutt i førti minutter dette hele forvaltningen i oppstarten. Med dem, og med 21. august, begynte det nye Latvias historie, selv om utviklingen ifølge Petersone, den gang ikke virket så skrevet i stein som mange ser det i ettertid. I dag er Latvia medlem av både EU og NATO. Bush og Gorbatsjov Karina Petersone er i dag leder for Latvian Institute i Riga. Hun var tilstede under de historiske øyeblikkene for tjue år siden. organiserte Jeltsin motstanden mot kuppet der. Plutselig var det Jeltsin som tok beslutningene. – Jeltsin avverget blodbadet. Jeltsin ringte de russiske styrkene i Baltikum, og gav dem ordren om å ikke skyte, sier Petersone i dag. Petersone var i praksis Latvias eget UD, da hun kort tid etter lovvedaket begynte å sende ut brev i den latviske republikkens navn til Det hvite hus i Washington, til dronningen av England, kongen av Norge og andre stater over hele verden. Anerkjenn oss, ba brevet om. – Jeg stemplet dem selv, forteller Petersone. Latvia hadde ikke eget rikssegl eller departementer. Men de hadde parlamentslederen, som ble utnevnt som statsminister, og de hadde rådgiverne i Seimaen. I praksis var Det var først 2. september at den daværende amerikanske presidenten George Bush ringte statsministeren i Latvia. Petersone husker det godt, for hun tok telefonen. Bush bekreftet at USA gjenopptok de diplomatiske forbindelsene med Latvia. USA gjenopptok altså forbindelsen, Latvia ble ikke sett på som en ny stat. Fra Moskva var det stille. Men 6. september, klokken elleve om formiddagen, ringte Gorbatsjov. Petersone overhørte Gorbatsjovs samtale med Latvias statsminister. – Gorbatsjov snakket uavbrutt i førti minutter. «Dette vil du angre», sa han til Godmanis. Han snakket langsomt og sindig, men opprørt og med harde ord, erindrer hun. Det var til ingen nytte. Gorbatsjov hadde ingen makt til å stanse utviklingen. 8. september var Petersone og ledelsen i det nye Latvia i Det hvite hus og i FN-forsamlingen. Det var historisk. Staten Latvia var født på ny. I desember var staten Sovjetunionen oppløst. – Mange tror at nye Latvia ble til over natten. Men det var ikke så enkelt. Vi hadde ingen valuta, vi hadde ikke noe grensevern, toll eller andre sentrale institusjoner. Selv pensjoner i Latvia ble sendt ut gjennom Moskva. Ikke minst stod et annet lands hær fortsatt på vårt territorium. Det tok årevis før alle russiske soldater var trukket ut, og det tok årevis å Juristkontakt 7 • 2011 29 innføre alle de lovene som bygget Latvia som stat. – Det er mirakel at det gikk som det gikk. I ettertid virker det kanskje selvsagt, men den gang var alt flytende. Mange vestlige ledere så dessuten på Gorbatsjov som garantisten for fred og stabilitet og mange var redd for at uavhengigheten til de baltiske landene skulle forstyrre den storpolitiske balansen. Finanskrise Juristene var helt sentrale. – Grunnloven og de første lovene ble forfattet av «the best legal minds» i Latvia den gang. Vi fikk også god hjelp av eksil-latviere, advokater fra USA og mange andre, sier hun. Latvia hadde hele 200 000 latviere i eksil i 1991. Mange av dem har siden flyttet hjem eller tilbrakt lange perioder i landet. Latvias Sovjetutdannede jurister, nyutdannede jurister og eksil-latviske jurister ble viktige 30 Juristkontakt 7 • 2011 under oppbyggingen av både forvaltning og næringsliv. Forvaltningsjuristene spilte nøkkelroller i forhandlingene som førte til NATO- og EUmedlemskapet i 2004. Petersone fulgte siden mange av disse, som politiker. – Det var i en tid da alle i Latvia følte at alt gikk fremover. Særlig etter EU-medlemskapet fikk Latvia en enorm økonomisk vekst, men mye av den var tuftet på store lån. Så kom tilbakeslaget med finanskrisen. Petersone satt i parlamentet i 2008, da finanskrisen rammet. 4. november det året gikk storbanken Parex konkurs og en måned etter måtte parlamentet kutte budsjettene sine med hele 20 prosent. – Vi hadde 7 milliarder, og på noen uker måtte vi få det ned i fem. Vi kuttet i budsjettene og vi kuttet i forvaltningen. Om lønnen til ansatte skulle kuttes med 45 prosent var et av spørsmålene vi vurderte. Vi bestemte i stedet å si opp en fjerdedel og kutte lønningene med 25 prosent. Hvem som måtte gå, og hvordan lønningene ble kuttet, overlot vi til hver statsråd og departementsjef, sier hun. Latvia valgte en strategi med å «devaluere samfunnet» i stedet for valutaen. IMF kom inn med kriselån. – Over 120 lover måtte endres, innen alt fra pensjonssatser til sykepenger og annen sosial sikkerhet. I dag mener hun Latvia er på vei opp av krisen igjen. – I fjor var veksten minus 6 prosent. I første kvartal i år var den minus 3, 5 prosent, arbeidsledigheten har falt fra det verste punktet på 17 prosent til 11 prosent og eksporten har økt siden i fjor. Hun trekker paralleller fra den økonomiske krisen i 2008 til den politiske i 1991; – Latvierne har overrasket verden før, og vi kommer til å gjøre det igjen nå. Valdis Birkavs fikk oppdraget: «Finn 40 jurister som vil stemme for Latvia» Juristkontakt 7 • 2011 31 Han stiftet advokatfore ningen, skrev landets nye grunnlov, vedtok de første lovene, ledet tre regjeringer og etablerte forvaltningen. Valdis Birkavs har gjort mer enn jussprofessorer flest i løpet av sin karriere. Det startet med Sovjetunionens Marx-stipend for å studere ved statsuniversitet i Moskva. Så fikk han Lenin-stipendet for å studere ved universitet i Riga. Deretter viet han seg til å rive ned hele det marxistleninistiske statssystemet. Valdis Birkavs fra Lativa var professor ved juridisk fakultet i Riga på slutten av 1980-tallet. Det var også da han stiftet den først latviske frie advokatforening. – Vi fikk god hjelp av norske jurister, erindrer Birkavs i intervju med Juristkontakt. Han var formann for den latviske advokatforeningen i sju år og sier advokat- og juristkolleger i Skandinavia var til stor hjelp for Baltikum i frigjøringsårene og årene etterpå. Latvia, sammen med Estland og Litauen, ble alle gradvis frigjort fra Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet, og endelig selvstendige i 1991. Noen år etter selvstendigheten ble Birkavs statsminister. Han tjente også som justisminister og utenriksminister i senere regjeringer. Han tapte presidentvalget i 1998 og gikk siden av som partileder. I dag har han delvis trukket seg fra politikken. Hans første valg var kanskje det viktigste. Det var parlamentsvalget i Latvia i 1990. Gorbatsjovs glasnost hadde for første gang tillatt andre partier i Sovjetunionen enn det kommunistiske å stille til valg. I Latvia var opposisjonen samlet i en liste som het Folkefronten. Før valget tok den daværende leder for parlamentet, Ivars Godmanis, som senere ble Lat- 32 Juristkontakt 7 • 2011 vias første statsminister, Valdis Birkavs til side. – «Finn førti jurister som vil stemme for uavhengighet og få dem til å stille», husker Birkavs at Godmanis ba om. Birkavs fant dem, i advokatforeningen og på fakultetet. Mange av dem ble valgt inn i det første parlamentet, som 4. mai 1990 vedtok uavhengighetserklæringen og som i 1991 vedtok lovene som gjorde Latvia selvstendig. Argumenter til Jeltsin – Jeg var en av et team på fire som skrev den første uavhengighetserklæringen, smiler Birkavs lurt. Han legger til at tre av de fire siden ble justisministere i Latvia. – Det var viktig å ha de beste juristene i landet i det første parlamentet. Vi jurister ledet den juridiske delen av uavhengighetsbevegelsen. Vi utformet mange av lovene som trengtes for å bygge landet. Det var hundrevis av «legal acts», sier han. ” Jeltsin avbrøt og sa – Dont worry. You will be free Om fremgangsmåten, forteller han at de tok utgangspunkt i den gamle grunnloven fra 1922, og la til blant annet menneskerettighetskonvensjoner og en stemmerettsalder på 18 år. – Sentralt var også det gamle folkeregisteret fra 1930-tallet, som dannet grunnlaget for en ny statsborgerskapslov. – Hvordan skriver man egentlig en grunnlov? – Det er som med annet juridisk arbeid. Man setter seg ned og starter å skrive, smiler Birkavs, igjen lurt. Etter uavhengigheten satt han i parlamentets sentrale lovkomité. – Jeg kan ikke engang huske hvor mange lover vi vedtok. Vi hentet blant annet inspirasjon fra skandinaviske land, sier han. Men advokatene som jobbet for uavhengighet hadde også sitt motstykke på sovjetisk side. De laget sine juridiske motargumenter. – Jeg husker vi var i Moskva, før anerkjennelsen av Latvia var et faktum. Jeg og noen andre av juristene i parlamentet var i Moskva under en samling av alle parlamentene i hele Sovjetunionen. Vi satt hele dagen, og natten i forveien, og utarbeidet juridisk argumentasjon til den latviske delegasjonslederen, poeten Janis Peters. Latvierne valgte ham fordi han var velansett i den russiske intelligensian. Peters, Birkavs og de andre møttes i Latvias gamle førkrigsambassade i Moskva. – Vi ga Peters alle de juridiske argumentene for hvorfor Latvia lovlig kunne løsrive seg. For alle i Baltikum var argumentene nært knyttet til den tysk-sovjetiske Molotov/Ribbentrop-paktens (avtalen mellom Hitler og Stalin) hemmelige klausuler om å dele Baltikum mellom seg i 1939, sier Birkavs. Delegasjonen skulle levere argumentene til Jeltsin. Birkavs smiler når han husker reaksjonen fra Jeltsin, som siden ble president i Russland. – Jeltsin hørte litt på argumentene, men så avbrøt han, og sa følgende: «Dont worry. You will be free». Viljestyrke Birkavs understreker at Jeltsins personlige valg betydde mye for hvordan den historiske høsten 1991 utviklet seg. Jeltsin hadde allerede i januar 1990 undertegnet en avtale om anerkjennelse av de baltiske landene som leder av den russiske sovjetrepublikken, og han gjentok disse da han ble leder av det selvstendige Russland i 1991. – Fryktet dere en borgerkrig den gangen? – Borgerkrig, nei, men en sovjetisk intervensjon, fryktet vi. Det var til og med lister under kuppet i 1991 over personer i Latvia som skulle sendes til Sibir. Men vi var sikre på at vi ville vinne til slutt. Vi visste bare ikke hvor blodig det ville bli. Det var helikoptre i lufta over parlamentet og tanks på gatene utenfor. At politikerne likevel arbeidet for uavhengighet var en demonstrasjon av viljestyrke uten like, sier han. Også i årene etter var juristene sentrale for oppbyggingen av en ny stat og en ny forvaltning. – Jus ble viktig, ikke minst fordi vi la vekt på at Latvia ikke var en ny stat, men fortsettelsen av den staten som ble opprettet i 1922. Dette var så klart uttrykt at selv den først presidenten Latvia valgte var nevø av presidenten vi hadde i mellomkrigstiden, forklarer Birkavs. På den måten fikk også alt som var bygget opp under Sovjettiden status som ulovlig og Latvia fikk sine gamle grenser. Som statsborgere ble regnet dem som kunne føre sin slekt tilbake til den opprinnelige befolkningen i Latvia, ikke dem som hadde kommet til Latvia etter 1945 som en del av okkupasjonsmakten. – På den tiden var mye nytt for jurister i Latvia. Sovjetunionen var vekk og vi kunne orientere oss mot vest, men mange visste ikke en gang forskjell på Europakommisjonen og Europarådet. Vi var dårlig oppdatert på rettsutviklingen i vest, som Latvia ikke hadde vært en del av på over femti år. Birkavs var med å forhandle med Russland om tilbaketrekkingen av styrker, som ble fullført i 1993. Det samme året ble mange av de foreninger og grupperinger som finnes i Latvia i dag stiftet. Det var det året landet fikk et sentralt register, sitt Brønnøysund. Han var også med å reformere statsforvaltningen. – Jeg var ambisiøs. Åtte departementer ble lagt ned eller reformert. Men det var nok en feil å legge ned Kulturdepartementet, sier han i ettertid. Hans etterfølger lovet å gjenopprette det departementet. Forvaltningen Birkavs var også primus motor ved innføring av departementsråder i departementene. – Borgerkrig, nei, men en sovjetisk intervensjon, fryktet vi. Det var til og med lister under kuppet i 1991 over personer i Latvia som skulle sendes til Sibir. Men vi var sikre på at vi ville vinne til slutt. Vi visste bare ikke hvor blodig det ville bli, forteller Valdis Birkavs. – Jeg foreslo tolv permanente undersekretærer for tolv departementer. Ordningen forble der til 2002, da ble byråkratiet avprofesjonalisert og i stedet politisert. Det tror jeg er en feil modell. Et profesjonelt byråkrati er ryggraden som gjør stater sterke, sier han. Birkavs var statsminister, han var utenriksminister og justisminister. Han satt gjennom seks regjeringer, og gikk av som leder av sitt parti i 1998. – Jeg måtte velge mellom et sterkt parti eller Latvia i EU, og jeg ville heller driver med utenrikspolitikk. Fra 1998 til 2004 brukte han alle krefter på å få Latvia tilpasset til EU. – Krisen i Latvia startet ikke i 2008, som alle sier. Den startet allerede før, da vi ble medlem av EU. Det er ikke EUs feil. Feilen var at vi fra da av sluttet å jobbe fremover mot nye mål. Vi tok det med ro, for mye med ro. Det var mangel på klare målsettinger og visjon om hvordan vi skulle nå dem som var vår egentlige krise. Birkavs tok sin doktorgrad i jus innen rettspsykologi og bevisteori ved Institutt for kriminologi i Moskva. I dag er han ikke lenger aktiv jusprofessor, men på en måte underviser han fortsatt. Han er nemlig medlem av Madrid-klubben, en samling tidligere stats- og prominente ledere. Gro Harlem Brundtland, Kofi Anan og Bill Clinton er blant andre av klubben medlemmer. Madrid-klubbens formål er blant annet å inspirere unge demokratier til å beholde gløden og lykkes med å etablere demokratier. – Vi forteller ikke folk hva de skal gjøre, men vi viser dem hvilke muligheter de har. Hvilke valg de kan ta. Birkavs har i år vært i Kirgistan og i fjor var han i Midtøsten. – Jeg liker å tro jeg har litt av skylda for den arabiske våren, spøker han. Han holdt et foredrag i Kairo i Egypt om Latvias frigjøring og vei til demokrati. Salen var fylt til randen med tilhørere. – Det var en enorm interesse for våre erfaringer. Og ikke lenge etter var demonstrasjonene på Tahir et faktum. – Du kan ikke en gang forestille deg hvor mange land som har felles erfaringer og hvor mye som er likt i disse spørsmålene. Juristkontakt 7 • 2011 33 Juristforbundets hovedstyre Foreslår medlemskap for bachelor-jurister Kan man være medlem av Juristforbundet med en bachelorgrad i rettsvitenskap? Juristforbundets hovedstyre er positivt, men saken må avgjøres av forbundets representantskap. Av Ole-Martin Gangnes Eventuelt opptak av kandidater med bachelorgrad i rettsvitenskap i Juristforbundet – det var et av temaene som var oppe til diskusjon under et møte i Juristforbundets hovedstyre i september. Diskusjonen var videreføring av en debatt som for alvor kom i gang i Juristforbundet i juni, da hovedstyret ble presentert ulike modeller man kunne vurdere for eventuelt å knytte til seg medlemmer med bachelorutdanning. På møtet i september kom hovedstyret fram til en anbefaling forbundets representantskap må ta stilling: Juristforbundets hovedstyre ønsker en utvikling der bachelorkandidatene i fremtiden skal søkes rekruttert til Juristforbundet. Et eventuelt opptak av kandidater med bachelorgrad i rettsvitenskap forutsetter endring av forbundets 34 Juristkontakt 7 • 2011 – Vi ser at jus kan være en viktig del av en blandingsmaster. Spørsmålet er hvordan Juristforbundet skal forholde seg til dette, sier forbundsleder Curt A. Lier, som anbefaler representantskapet å åpne for at bachelorkandidater kan gis et organisasjonstilbud i Juristforbundet.(Foto: Thomas Haugersveen) struktur og forbundets vedtekter og saken må behandles av representantskapsmøtet og vedtas med 2/3 flertall. I hovedstyrets vedtak heter det: ”Styret vil foreslå at bachelorkandidatene skal gis et organisasjonstilbud i Juristforbundet. Saken legges frem for representantskapsmøtet. Sekretariatet bes om å utarbeide forslag til hvordan dette eventuelt skal organiseres, som en del av et samlet forslag om inkludering av bachelorkandidatene. – Vi må forholde oss til det faktum at bachelorutdanning kommer. Det viser alle prognoser og utviklingen allerede nå. Vi vet samtidig at det er for lite tilgang på juridisk kompetanse. Det er i den forbindelse viktig for oss å understreke at der det er behov for kompetanse som krever en master i rettsvitenskap, så skal man bruke denne. Men det vi ser, er at jus kan være en viktig del av en blandingsmaster. Det dreier seg et viktig supplement og det vil nok være et marked for bachelorjurister, sier Juristforbundets leder, Curt A. Lier til Juristkontakt. – Spørsmålet er da hvordan Juristforbundet skal forholde seg til dette. Hvor skal disse personene være organisert? Det vi sier, er at så lenge jus er en viktig del av det arbeidet de utfører, så bør de være organisert i Juristforbundet, sier Lier. – Mastergrad som overordnet Bachelor-saken er ikke minst aktuell etter at Kunnskapsdepartementet har Nye studie Denne høs ten åpner både Universite t i Stavanger , Universite tet i Agder og Høyskolen i Bus kerud bac helorstudier i jus for første gang. Av Henrik steder for jus Pryser Libe ll Høstens nye jusstudenter skal ikke bare begynne i Oslo, Berg en, Tromsø og Lilleham mer. I år start er det førsteårskull i jus også i Stav anger, Kris ansand og tiBuskerud til sammen 40 studieplasser. De nye stud iestedene for jus tilby r treårige stud ier som leder frem til en bach Universitetet elorgrad. i Stavange En ferdig mas r hadde 340 tergrad i jus søkere på fortsatt kun oppnås 15 plasser ved de tre – Jusstudie (Foto: E. Tønn universiteten t er det mes i Oslo, Berg essen) e t populære en og Trom studiet på sø. UiS i år, med Universitetet Han har tidli hele 340 søke i gere uttalt Agd re på 15 plass er (UiA) start et bachelors at de juridiske fakultete er. Og det er tudium i retts studiet rakk uten at ne i Bergen, vitenskap, å bli med i og studiedir Oslo og Tromsø har Samordnet ektør Bjørn godt av litt opptak, forte J. Monstad konkurranse. fikk 274 søke ller førsteam anuensis re til de 15 ved UiS, Benn plassene, selv om studiet Ikke rett på Folkvord, til ble etablert takt. Juristkonmaster for sent til være med Jusstudentene å i Samordn ved UiS vil Folkvord arbe et opptak. ikke kunne søke seg direk – Rettsvite ider ved Han nskap har fått høyskolen te videre til delspå UiS, og søkere uans mastergrad mange i Bergen og er fagansva ett, sier han Oslo med for det rlig nye tilbudet BA-graden. til Agderpo ten. må søke med og faglig lede sDe næringslivssp vitnemål fra r for esialiseringen videregående. Søkerne blir . behandlet – Vil det bli av UiA i lokalt oppt spesielt foku – Hvis de kom ak. jus i næringsli s på oljemer inn, vil vsdelen? malt få frita Universitet de nork for alle stud i Stavanger – Vi har ikke (UiS) stariene de har ter også for tatt noen på UiS, spes første gang og i praksis iell oljeprofil på studiet et bachelorbegynne rett studium i retts per i dag, men på masteren , forklarer være naturlig vitenskap denn det kan Benn Folkvord ten. Stavange at det kom e høsHan opplyser . mer. Vi i en r-jusstudiet oppbyggingsf også at Kun har 15 studieplasser, ase, svarer departemente nskapsog studente Folkvord. t har gitt signa Han forteller ne kan i løpe av de tre åren antall plass ler om at at næringsli t er vil økes e spesialise regionen gir vet i til re seg inne 30 uttry for næringsli 2012, og at høsten kk for at dett nvsjuss eller UiS har vært ettertraktet. e er offentlig fori uformelle valtning. Forv samtaler med altningsretnin BI i Oslo om – Mange har hovedvekt gen vil ha på BIs mas et opptak problemer på hels tergrad i jus, rekruttere med å hvis denne jurister, og Mange av enke e- og sosialrett. blir realisert. spesielt juris med den rette ltfagene i grad ter delt i unde kompetansen en er – Bachelorg rvisning med eksempel er . For raden i jus andre stud det manko blant anne er også en grad i seg selv, ier, t siviløkon på jurister som er spes som stud omi. entene kan ialisert på skat rett i jobb gå med. Den terett, og her har kans kan også bruk kje andre trad Populært til å søke andr es isjon universiteter e mastergr ader på topikke vært gode elle pen, for ekse mpel mastergr Folkvord. nok, sier aden i siviløkonomi, legger han 28 til. Høgskolen Juris tkont akt 6 • 2011 i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Buskerud . (Foto: Rune Guneriuss en) Universitetet ” starter også sitt første bach elorstudium i jus denne høst en, med stud esteder i Høn iefoss og på Ringerike. HiBU har tilbudt årsst udium i jus siden 1994 , og siden 2004 også et bachelorstudi um med titte len ”Juss og ledelse”. Det nye jusst udiet har ti plasser i år, og de Buskerud hadd tre jusstudiene i e til sammen søkere. 2000 Departemen tet fordeler Alle de tre nye bachelors tudiene er resultatet av Kunnskapsde partementets fordeling av 2011-bud sjettets 190 nye jusp lasser. BI vil utdan Handelshø yskolen BI har planer om å utdanne sine egne advoka ter og juri ster. I høst blir det avklart om BI fra 2012 vil tilby Nor ges fjerde master utdanning i jus. i Agder. Universitetet Jusstudiet er det mest populæ re studiet på UiS i år 30 av dem gikk til Lille hammer, 10 til Busk erud, 15 til UiA og 15 UiS, etter en til avgjørelse i desember fjor. i De øvrige plassene gikk Bergen og til Oslo, Tromsø. Jurid isk fakultet ved Universit etet i Bergen skal bistå studiene på UiA og UiS med råd og veiledning. Lillehammer og Buskerud ne forretn r (Foto: E. ingsadvoka ter Bråthen bekr efter overfor kontakt at Juristplanene stad ig er på bordet, og at forre tningsadvoka Lund i advo t Morten katfirmaet Vogt & Wiik prosjektleder er for det nye masterstudiet. – Avgjørels en om det blir eller ikke blir et masterstudiu m er ennå ikke tatt, men vil bli tatt snart, sa Bråthen til Juristkontakt i slutten av august. Høyskolen BI i Oslo går med planer om å tilby et masterst udium i forre ningsjus med tspisskunnskap finans. om Ønsker avla stning – Mange av I Danmark dagens forre har blant anne vokater har tningsadlært seg økon t Copenha gen Business omi ”the hard way”. School hatt Vi ser et beho suksess med et slikt stud v for en stuium. dieretning som kombine Bråt hen sier til Kap rer og spes liserer inne ital at høys ian økonomi har fått posi kolen og jus. tive ningsadvokat Forretsignaler om er har beho fra de tre jusfa studiet v for å lære seg økonomis kultetene. k tenkning – De har nærm før de utek samineres, est oppfordr sa Tore Bråt til å avlaste et oss hen, jusprofe dem. sor og lede sr for Institutt Dekan ved for regnskap revisjon og Det juridiske , jus ved Han ved Universit fakultet delshøyskolen BI til Kapital etet i Oslo , Hans Pett i vinter. Graver, sier er til Kapital at han er posi tiv, det sam me gjør deka n ved Det juridiske faku ltetet i Trom sø, Hege Brøkhus. – Men jeg vet dommere som ikke om man bør ha er rendyrke de forretningsjurister, la hun til. Hvis BI oppr etter studiet, godkjennes må det av kvalitets sikringsorganet, Nasjonal t organ for kval utdanningen itet i (Nokut). Juris tkont satt ned et utvalg som skal vurdere den fremtidige juristutdanningen i Norge. Utvalget skal blant annet si noe om behovet for bachelorkandidater. Tidligere hovedstyremedlem i Juristforbundet, Susanne Eliassen, er Juristforbundets representant i utvalget. Hovedstyret sier at man «ser det er det plass til begge disse gradene», i Stavange Torp) har samarbe id med faku ltetet i Oslo – Jeg er glad . for at det nå at flere får ser ut til mulighet for å studere juridiske fag, og i større deler av landet, sa kunn skapsminister Tora Aasland da Kun nskapsdepart eme annonserte plassene i vinte ntet r. Tidligere har det bare vært skolen på Lille Høyhammer som budt en hel har tilbachelorutdan ning Men ingen i jus. av bachelors tudiene leder frem til en fullført mastergrad. Mastergrad kan per i dag kun fullføres i Oslo, Berg en eller Trom sø. akt 6 • 2011 29 men at det er viktig å synliggjøre ulikhetene mellom bachelorgrad og mastergrad. I sitt vedtak om innspill til utvalget heter det: ”Styret tar til etterretning at bachelorgraden i rettsvitenskap vil være et fremtidig utdanningstilbud. Styret tror at bachelorgraden har et Kurs i plan- og bygningsrett Grunnkurs i byggekontrakter 27. og 28. oktober, Larvik 7. og 8. november, Oslo Ved siden av ny oppdatering i plan og bygningsloven tar kurset for seg: De nye refusjonsreglene i PBL - Ulovlighetsoppfølging Naturmangfoldloven - forholdet til Pbl - Reglene om forvalting av strandsonen - Krav til begrunnelse, avvisning av klage m.m. Kurset har fokus på rettsforholdet mellom byggherrer og entreprenører. Hovedvekten legges på sentrale emner innenfor entrepriseretten. På kurset behandles næringskontrakter hvor NS 8405 vil være sentral. Informasjon/påmelding: www.juskurs no/2011239 Informasjon/påmelding: www.juskurs no/2011267 I forrige utgave av Juristkontakt omtalte vi at flere nye studiesteder tilbyr bachelorstudier i jus denne høsten. ” Styret tar til etterretning at bachelor graden i rettsvitenskap vil være et fremtidig utdanningstilbud markedsmessig potensial. Styret legger stor vekt på at forskjellen mellom mastergrad og bachelorgrad mht aktuell yrkesmessig anvendelse blir klart kommunisert. Styret føler et særlig ansvar for å få frem betydningen av mastergraden som den overordnede profesjonsutdanningen for jurister.» Juristenes Utdanningssenter Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 Velg blant 80 juridiske kurs i høst: www.juskurs.no Juristkontakt 7 • 2011 35 Justungt Høyre Jurister ble ordførere i byene Kommunevalget brakte jurister til ordførerposten i fire av landets seks store byer; Oslo, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Av Henrik Pryser Libell I Oslo ble Fabian Stang gjenvalgt som ordfører. I Tromsø ble Jens Johan Hjort ordfører, i Stavanger Christine Sagen Helgø og i Kristiansand Arvid Grundekjøn. Alle fire er fra Høyre, og alle fire er jurister. Jens Johan Hjort er tidligere advokat og partner i advokatfirmaet Rekve, Pleym & Co, hvor han har jobbet siden 1996 og vært partner siden 1999. Han har også jobbet i Finans- og Miljøverndepartementet. Hjort har oppnådd stor popularitet i Tromsø. På sin Facebookside dagen etter valget skrev han «Tusen takk til verdens -beste kjæreste, -rauseste befolkning og - mest dedikerte lag! «Nedover på veggen var til og med en hilsen fra fylkesmannen Svein Ludvigsen: «Gratulerer, mer kan vel ikke en fylkesmann si!» Overtok makten gjorde Høyre også i Kristiansand, sammen med støttepartier. Dermed blir Arvid Grundekjøn ordfører for byen. Grundekjøn er utdannet jurist og siviløkonom og tidligere konsernsjef og styreleder i Anders Wilhelmsen-gruppen samt administrerende direktør i blant annet Royal Caribbean Cruise Line AS. For tiden sitter han i 18 styrer, nå også Kristiansands kommunestyre. Grundekjøn er blant annet kjent for å være styrelederen i Statskraft som ble erstattet av Svein Aaser, etter å ha uttrykt seg kritisk om regjeringens eierskapspolitikk. 36 Juristkontakt 7 • 2011 Christine Sagen Helgø i Stavanger (Foto: Harald Eide Ellingsen) Fabian Stang i Oslo Arvid Grundekjøn i Kristiansand (Foto: Tore Andre Baardsen) Venninneduellen I Oslo ble jurist Fabian Stang gjenvalgt som byens ordfører, takket være Høyres gode resultat. Også Stang er tidligere advokat. Han har også bakgrunn som politifullmektig, men har drevet som advokat siden 1986 og vært i Oslo-politikken siden 1999. Han fikk mye ros for håndtering av 22. juli Også Stavanger fikk en jurist som ordfører, Christine Sagen Helgø. Både Arbeiderpartiet og Høyre hadde en jurist som ordførerkandidat. De to juristene hadde ikke bare jus til felles, men var dessuten fra samme nabolag ifølge Rogaland Avis og sitter sammen som formann og nestformann i blant annet Nytt konserthus i Stavanger. «Venninneduellen» kalt avisen valgkampen mellom de to kandidatene. Jens Johan Hjort i Tromsø (Foto: Knut Jenssen) Sagen Helgø går til jobben fra en stilling som heltidspolitiker, men hennes motstander fra Arbeiderpartiet, Bjelland, ville ha måttet si opp stillingen i juridisk avdeling i GDF Suez hvis hun hadde blitt ordfører. – Å overta jobben etter en som er så dyktig ordfører som Leif Johan Sevland vil, være en stor rolle å fylle, sa Sagen Helgø til Rogaland avis etter valget. – Kommunejuristene overtar lokalpolitikken Hamars bygdelisteordfører Einar Busterud gir seg i kommunepolitikken etter tre år i ordførerstolen. Han leverer en siste skuddsalve mot det han mener er kommunejuristenes økende makt på bekostning av kommunepolitikerne. – Det er bare å telle antallet jurister i Hamar kommune, så ser du det. Det er firedoblet. Før spurte vi «Hva er det fornuftig å gjøre». Nå spør vi «Hva har vi lov til å gjøre», sier han i et intervju med Morgenbladet, og legger til at dette begrenser handlingsrommet vesentlig. – Jurister er ikke akkurat mulighetsorienterte mennesker, sier Busterud, som har hatt ordførerklubben i Hamar siden 1997. Opprinnelig stilte han på liste for Rød Valgallianse, men da Vagn og Hamar kommune skulle slås sammen, dannet han og en gruppe andre, blant annet forfatter Knut Faldbakken, en protestliste. De tapte saken, men vant ” Det er bare å telle antallet jurister i Hamar kommune, så ser du det – Jurister er ikke akkurat mulighetsorienterte mennesker, mener eks-ordfører Einar Busterud i Hamar og sier at jusen begrenser handlingsrommet for mye. (Foto: Naturvernforbundet) stor oppslutning. Ett valg senere vant listen ordførerposten og som ordfører var Busterud så populær at bygelisten fikk 42 % av stemmene i 2007. I år stilte han imidlertid ikke til gjenvalg. Han mener en systematisk nedbygging av lokaldemokratiet har funnet sted de siste årene. – Bunken av direktiver og rundskriv har vokst. Dette henger sammen med rettsliggjøring av hele samfunnet sier han til Morgenbladet, og ser det som en del av en «oppflising av staten i form av særinteresser som byråkratiet behersker». Det er minst 20-30 direktorater, fra Riksantikvar til Direktoratet for naturforvaltning, som tar over mer og mer av politikkutformingen, sier han og er svært kritisk til utviklingen. – De ser bare sitt vesle kikkhull, mens kommunene er pålagt å ta helhetlige hensyns, sier Busterud til Morgenbladet. Byråkratiet har egen logikk, ifølge eks-ordføreren. – Rapporteringen spør ikke om tjenesten er god, men om dokumentasjonen er god. Hvis du dokumenterer at du har systemer, går du klar. – Da kan du godt ha en dårlig eldreomsorg. Men hvis du ikke har systemer, da er du ille ute, selv om de gamle har det godt. Juristkontakt 7 • 2011 37 Statens bygningstekniske etat Flyttesak på Sivilombuds Sivilombudsmannen er bedt om å se på den lukkede flytteprosessen som berører ansatte i Statens bygningstekniske etat. Klagen gjelder saksbehandlingen av både flyttevedtaket og begjæringer om saksinnsyn. Av Ole-Martin Gangnes I juni skrev Juristkontakt om den lukkede prosessen både før og etter Regjeringens beslutning om at Statens bygningstekniske etats avdeling for sentral godkjenning skal flyttes fra Oslo til Gjøvik innen nyttår. Juristforbundets lokale tillitsvalgte i flyttesaken reagerte sterkt på prosessen, det samme gjorde blant andre Norsk Tjenestemannslag (NTL). I et brev til ansvarlig statsråd, Liv Signe Navarsete, skrev NTL at mangel på involvering av de ansatte i forkant av beslutningen var et brudd på Hovedavtalen. Statsråden vedgikk at Hovedavtalen kunne være brutt, men at saken «neppe ville fått et annet utfall gitt en annen prosess». De tillitsvalgte og deres organisasjoner syntes ikke argumentet holdt og kritiserte det de mente var en klar tilsidesettelse av saksbehandlingsreglene. De var også svært kritiske til at det var umulig å få se dokumenter i saken og å få innsyn i prosessen. – Arbeidsgiver har fått, og akseptert, absolutt munnkurv fra departementet, sa Juristforbundets lokale flyttetillitsvalgte Aksel Tveida og Christian Horn til Juristkontakt i juni. 38 Juristkontakt 7 • 2011 Christian Horn har vært Juristforbundets lokale tillitsvalgte i forbindelse med flyttesaken i BE. Nå har saksbehandlingen i forbindelse med flytteprosessen havnet på Sivilombudsmannens bord. Ønsker ombudets vurdering Nå er saken havnet på Sivilombudsmannens bord. Det er Christian Horn som har klaget på saksbehandlingen i Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og i Statens bygningstek- mannens bord niske etat (BE) i forbindelse med flyttevedtaket. Klagen gjelder saksbehandlingen av både flyttevedtaket og begjæringer om saksinnsyn. ”Sivilombudsmannen bes om å se på om saksbehandlingen er tilfredsstillende, både i forhold til saksforberedelsene og vedtak i flyttesaken og i forhold til innsynsbegjæringene», heter det i klagen. ”Klager ønsker Sivilombudsmannens vurdering av KRDs pålegg til BEs ledelse om taushet, samt BEs etterlevelse av taushetspålegget. Hvordan kan eventuelle brudd på avtalte og andre krav til medvirkning og kontradiksjon repareres?», spørres det om. Sivilombudsmannen bes også om å se på om «staten/arbeidsgiver har vist til tilstrekkelig hjemmel for flytteplikt og om saksbehandlingen har vært forsvarlig» og om det er «behov for klarere prosessuelle og materielle regler for flyttevedtak/flytteplikt». Sivilombudsmannen ba i august KRD om å få oversendt alle relevante saksdokumenter. Ombudsmannen vil deretter ta stilling til om klagen kan behandles hos Sivilombudsmannen og om den gir grunn til undersøkelser. Sluttet Om lag halvparten av de 22 ansatte i BEs avdeling for sentral godkjenning har allerede sluttet eller fått sluttavtaler. De ansatte har fått nye jobber både i det offentlige og i næringslivet. Rekrutteringen på Gjøvik har ifølge Christian Horn gått greit, og nyansatte er på plass der i midlertidige lokaler. Nye medarbeidere kommer fra både kommuner og fylkesmenn. Horn legger ikke skjul på at det har vært, og er, en utfordrende tid for mange av de ansatte i Oslo. Selv er han på vei over til jobb i et rådgi- Lukket prosess om flytting ” Ansatte fikk beskjed i allmøte med Navarsete (Foto: KRD) Når regjeringen flytter statlige arbeidsplasser ut av Oslo, blir ansatte og tillitsvalgte verken involvert eller informert på forhånd. Det synes statsråd Liv Signe Navarsete er greit. Av Ole-Martin Gangnes 14 Jeg vil presisere at saken har vært grundig utredet og neppe ville fått et annet utfall gitt en annen prosess I disse dager står de ansatte i Statens bygningstekniske etats avdeling for sentral godkjenning oppe i en krevende omstilling. Fra 1. januar neste år er arbeidsplassene deres flyttet til Gjøvik. Så langt har bare én av de ansatte mulighet til å bli med på flyttelasset. Nå forhandles det om betingelser og bruk av virkemidler for hver enkelt i omstilling. De ansatte forteller om utfordrende dager. Ikke minst er reaksjonene sterke på den lukkede prosessen frem til regjeringens beslutning om at arbeidsplassen skulle flyttes, noe som ble meddelt de ansatte i et allmøte. I ettertid har det ikke vært mulig å få innsyn i hvordan prosessen har foregått. De tillitsvalgte har for eksempel ikke fått svar på spørsmål om hvilke motforestillinger som har blitt formidlet underveis. Flyttebeskjeden kom totalt overraskende da de ansatte fikk beskjed om at arbeidsplassen ble flyttet innen et år. Vedtaket innebærer at en tredjedel av de ansatte må flytte, forhandle seg til en best mulig løsning med pendling eller finne seg ny jobb. Det var før jul i fjor det ble innkalt til allmøte i Statens bygningstekniske etat (BE) på Youngstorget i Oslo. Ingen, bortsett fra ledelsen i BE, visste hva det gjaldt og hvorfor Kommunalog regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) personlig kom for å informere. Bare en halvtime før møtet ble de tillitsvalgte informert: Arbeidsplassene skulle flyttes fra Oslo til Gjøvik. Verken de ansatte eller deres tillitsvalgte visste noe om flytteprosessen som lenge hadde pågått og overraskelsen var stor. – Det hele kunne fremstå som en Kafka-prosess. Vedtaket ble dels for- klart med at de ansattes kompetanse skulle styrke Gjøvikregionen, dels med at det skulle etableres nye arbeidsplasser. Til dags dato har vi ikke sett ett skriftlig dokument i saken som startet i departementet i mai 2009, sier juristene Aksel Tveida og Christian Horn i BE til Juristkontakt. De to er Juristforbundets lokale tillitsvalgte i flyttesaken. Forsøk på å få innsyn i prosessen i ettertid viser saken inneholder nærmere 40 journalførte dokumenter, hvorav tre fra BE før flyttevedtaket, og de har vært anonymisert og uten identifiserbar tittel i arkiv og postlister. – Arbeidsgiver har fått, og akseptert, absolutt munnkurv fra departementet, sier Aksel Tveida og Christian Horn – De ansatte fikk veldig lange haker da beskjeden kom. De visste ingenting, og siden har de gått fra sjokk til vantro, fra å tenke konstruktivt til å være sinte, sa assisterende direktør Gustav Pilgram Larsen i BE til Nationen i etterkant av allmøtet med de ansatte. – Neppe annet utfall Norsk Tjenestemannslag (NTL) reagerer kraftig, og mener mangel på involvering er et brudd på Hovedavtalen. «Regjeringen står fritt til å fatte politiske vedtak, men Hovedavtalens regler om informasjon og retten til å uttale seg er en «skal-bestemmelse» som likevel må gjelde. Beslutningen om flytting av Avdeling for Sentral godkjenning er tatt uten denne påkrevde involvering, skriver NTL i et brev til statsråden og viser til Hovedavtalens § 2. (Statsråd Liv Signe Navarsete) «Hvilke signaler gir det til statsansatte at man ikke finner det hensiktsmessig å involvere dem i forkant av beslutninger som så åpenbart berører deres arbeidssituasjon?», spør NTL i brevet til statsråd Navarsete. NTL kaller prosessen «svært forstemmende» og er bekymret for fremgangsmåten – som de beskriver som «totalt uakseptabel». Liv Signe Navarsete vedgår at Hovedavtalen kan være brutt. I svarbrevet skriver Navarsete: «Jeg ser at Hovedavtalens § 2.pkt.4 kan tolkes slik at departementet også skulle gitt de tillitsvalgte i BE muligheten til å avgi uttalelse før politisk beslutning ble tatt». Men hun vil ikke beklage fremgangsmåten ettersom hun mener beslutningen ville blitt den samme. «Jeg vil likevel presisere at saken har vært grundig utredet og neppe ville fått et annet utfall gitt en annen prosess.» Tillitsvalgte og deres organisasjoner synes ikke argumentet holder. – Navarsetes framgangsmåte er kanskje god Senterpartipolitikk, men den er i strid med gjeldende avtaler. Vi forventer at Jens Stoltenberg sørger for at statsrådene følger gjeldende lov- og avtaleverk, sier 1. nestleder i NTL Anita K. Solhaug til ANB. – Dette føyer seg inn i rekken av eksempler på at regjeringen ikke informerer slik de skal etter hovedavtalen. Sist var det Skatteetaten, nå Statens bygningstekniske etat, sier hun. Også da regjeringen ifjor besluttet å flytte Generalinspektøren for Hei- Juristkontakt 5 • 2011 Juristkontakt 5 • 2011 15 I juni skrev Juristkontakt om den lukkede flytteprosessen i Statens bygningstekniske etat. ” Klager ønsker Sivilombudsmannens vurdering av KRDs pålegg til BEs ledelse om taushet, samt BEs etterlevelse av taushetspålegget vende ingeniørfirma. – De organiserte juristene har fått god bistand fra Juristforbundet i denne saken. Vi har også hatt et godt samarbeid med andre Akademikerforeninger og NTL. – Arbeidsgiver var raskt på banen med tilbud om jobbsøkerkurs med coaching for omstilling og karriereutvikling. Det har fungert veldig bra for en del og har vært et godt virkemiddel. Det var tidlig klart at flytting kun var aktuelt for én av de ansatte. Pend- ling er naturlig nok en belastning for dem som blir påtvunget det, om det i det hele tatt er mulig. Tre seniormedarbeidere har pr i dag gått inn på en løsning med pendling. Ti måneder etter at flyttevedtaket ble kjent har med dette om lag to tredeler av de berørte ansatte funnet løsninger, forteller han. Sivilombudsmannen har i et brev forespeilet tilbakemelding på klagen innen midten av oktober. – Det må være en mager trøst for dem som ikke har visshet om sin fremtid at mange kolleger avslutter arbeidsforholdet eller har fått andre ordninger. Men det bør være til inspirasjon og gi håp for dem som ikke har funnet løsninger. Uansett gjelder det å beholde troen på seg selv og ha tillit til ledelsens forsikringer om at det skal letes etter løsninger for alle. Statsråd Navarsete har uttalt at hun har tro på at ledelsen vil ta godt vare på de ansatte, sier Horn. Juristkontakt 7 • 2011 39 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Fornyelse i Føyen 40 Juristkontakt 7 • 2011 Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt [email protected] Kleskode på et advokat kontor er gjerne dress og drakt. Men den viktigste koden å knekke er for ståelsen av hva kunden vil og trenger, sier advokatene i Føyen. Innen for eksempel fornybar energi. Selv har de fornyet lokalene sine. ” Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen – Fornybar energi er et marked som mange advokatselskaper snuser på, sier partner i advokatfirmaet Føyen, Lars Folkvard Giske. Han og kolleger fra det Oslobaserte advokatkontoret nevner flere andre firmaer som for tiden arrangerer seminarer om emnet. Og mange advokatkontorer er til stede på seminarer om temaet, i regi av selskaper som Statskraft og Norwea. Føyen er blant advokatselskapene som ønsker å satse i dette markedet og fremhever sitt samarbeid med advokatfirmaet Foyen i Sverige, som er en bransjespiss innen fornybar kraft i Sverige. I Norge har Føyen bransjefokus spesielt på IKT Media og på Eiendom Entreprise. – Føyen ønsker å være spisset og ha spesialkompetanse på noen felt. I tillegg til å fokusere på bransjer, har vi spisskompetanse innenfor blant annet arbeidsrett og selskapsrett, sier Marianne Smith Magelie, Føyens kommunikasjonssjef. Ikke mange advokatkontorer med under 30 advokater har egen kommunikasjonssjef, men Føyen sier de ønsker synlighet i forhold til de bransjene de er spisse på, og at de er opp- Vi ønsker å vokse, primært organisk tatt av å kommunisere med klientene og bransjene de opererer i. Føyen samarbeider med det svenske «søsterfirmaet» Foyen, som er norske Føyens tidligere datterselskap i Sverige, men som nå er selvstendig. Foyen i Sverige har 59 jurister, mot de norske 29 jurister. I dag samarbeider de som to selvstendige firmaer under paraplyen Foyen Group of Lawyers. Giske og Magelie forklarer at de to firmaene bistår hverandre med kompetanse i forhold til klienters behov. Sverige bistår Føyen spesielt med fagområde fornybar energi. Giske forteller at datterselskapet som siden ble større enn moderfirmaet - er et produkt av at norske Føyen på et tidspunkt hadde kontorer i mange land rundt i verden, inkludert New York og London. Vil vokse I dag holder de til i niende og tiende etasje i «Hotel Cæsar»-bygget ved Tinghuset i Oslo, der selskapet har flyttet inn i nye lokaler denne høsten. Føyen omsetter for 64 millioner kroner og har en portefølje på tusenvis av klienter. Men de vil stadig vokse. Styreleder Ottar Egset sier at Føyen har en klar vekstambisjon. – Vi ønsker å vokse, men primært organisk. Vi ser for oss å styrke oss gjennom de områdene vi er sterke på. Vi har også en strategi om å utvide noe av grunnlaget vi holder på med, i den forstand at vi utvikler samarbeidet vi har med Foyen i Sverige, sier han til Juristkontakt. – Vi skal vokse, men vokse med kontroll. En av dem som jobber innen vekstområdet eiendom og entreprise, er partner Kristine Wang Melbye. Melbye har vært i Føyen siden 2003. Hun har tidligere arbeidet i PriceWaterhouseCoopers og hun har vært dommerfullmektig i Førde. Noe av det hun liker med å være advokat er at det er faglig utfordrende og variert. Og i Føyen er det en kombinasjon av et kompetent faglig miljø og et hyggelig arbeidsmiljø, sier hun. Innad er Føyen organisert i bransjeteam. To sentrale team er IKT Media og Eiendom Entreprise. Andre stikkord er arbeidsrett, insolvens og restrukturering, skatt og avgift og prosedyre. Advokatene møtes også i faggrupper på tvers av teamene, om for eksempel emner som offentlig anskaffelser. – Men på tvers av team og grupper har vi åpne dører og kan diskuterer med de kollegene vi har behov for, sier Melbye. Advokatene har faste allmøter for hele kontoret en gang i måneden. Føyen sier at finanskrisen ikke rystet selskapet vesentlig, i alle fall ikke omsetningen. – Vi merket krisen i form av færre oppkjøp og flere omstruktureringer og tvister, men selve volumet gikk ikke ned, sier Giske, og minner om at firmaet har kunder både i privat og offentlige sektor. Trender Giske kom til Føyen i 2000, etter jusstudiet og førstegangstjenesten, nettopp på grunn av it-kompetansen til firmaet. – Jeg var spesielt opptatt av IT-rett og «ryktet på byen» var at det var bare ett firma som gjaldt i den bransjen, sier han. Ti år etter har flere advokatfirmaer kommet på banen innen medierett og IKT. Dessuten har mange klienter i markedet ansatt advokater med IT-kompetanse internt. For eksempel Telenor, som har en juridisk avdeling med IT kompetanse som er større enn de fleste IT avdelingene ved advokatkontorer. Juristkontakt 7 • 2011 41 ” Min arbeidsplass Man må klare å se helheten – Men selskapene kjøper likevel advokattjenester. Firmaer med internjurister trenger hjelp for å jevne ut toppene og for å tilføre spisskompetanse. For tiden er det flere av våre advokater som sitter ute hos ulike kunder, sier Giske. – Vi som jobber med flere klienter følger trendene og har kanskje en annen kunnskap enn de interne, der man ofte jobber med lignende problemstillinger gang på gang og risikerer å kjøre seg fast i et spor, sier Giske. For mange kunder er derfor en blanding løsningen. Advokatene understreker at deres rolle ikke først og fremst bør være å komme inn på slutten av et prosjekt for eventuelt å «slukke branner», men på et tidspunkt der man unngår at det blir brann og «slik at man kan hjelpe klienten å oppnå enda flere av sine mål med kontraktene og samarbeid de inngår». – Det blir ikke nødvendigvis flere advokattimer av å hyre inn advokat tidlig i et prosjekt. Det kan spare en klient for mange advokattimer, som kanskje ellers går med til å løse konflikter i ettertid, sier Melbye. Hva trenger kunden? Føyens klienter innen IKT Media er alt fra små til store it-selskaper og telecom aktører, store tv-distributører og mediekonsern. Likeledes kan eiendomskundene være alt fra store entreprenører til små boligbyggelag. Mange av kundene er også offentlige institusjoner, som Forsvarsbygg, Jernbaneverket og flere kommuner. IKTteamet jobber blant annet med kontrakter knyttet til tv-rettigheter for fotball i Norge og Sverige, også ishockey. Når det gjelder bransjetrender innen IKT-feltet, er de stadig skiftende, sier Giske. 42 Juristkontakt 7 • 2011 – I noen år var det «software as a service» som var en trend, nå er det «cloud computing». Men den avtalemessige reguleringen er forholdsvis lik om vi jobber med både «SaaSavtaler» og «Cloud Computing», sammenlignet med mer tradisjonelle driftsavtaler eller tjenesteavtaler. For eksempel er ikke personvernhensyn noe nytt av året, sier han. Giske er opptatt av at advokatjobben ikke kun handler om å kunne jusen, men også å forstå kundens behov: Hva klienten produserer, markedet og hvilke råd klienten trenger for å regulere rett og risiko i virksomheten. – Man kan ikke kun være opphengt i detaljer, men man må klare å se helheten, sier Giske; og kaller det kommersiell forståelse. – Det som ofte trekker en klient til oss er ikke bare fagkunnskapen vi har på jus, men det i kombinasjon med bransjekunnskap vi har på deres felt. Føyen er ofte tilstede på fora som er viktige for klientene, som for eksempel Statens konferanse om standardavtaler, Dataforeningens Software 2012, ITTech Law, Accenture Innovation Fair, IT-Tinget og flere av IKT-Norges arrangementer. En del tid går også med til å delta på seminarer, konferanser, skrive fagartikler og være der kundene er. – Som partner må du også skaffe oppdrag til dine ansatte. Da må man være synlig på relevante arenaer. Det er ikke alltid en ni til fire jobb, og det må jo veies opp mot tiden man skal bruke på konkrete saker, sier han. Flink med mennesker – I mai og juni var det så mange oppdrag at alle dager, samt mange kvelder og noen helger, kun gikk med til utføring av oppdrag. I andre perioder er det mer tid til å snakke med eksisterende kunder og potensielle kunder, sier han, men vedgår at det ikke er så mange arbeidsuker som er kortere enn de på 50-60 timer for en partner. – Hva er det som bestemmer kli- enters valg et advokatfirma? – Først og fremst handler det om å være flink i faget ditt, kombinert med kommersiell forståelse og kort responstid. Men det handler også om å være en flink «peoples person». Tillit er kanskje noe av de viktigste du selger som advokat, sier Giske. På spørsmål om hvor langt det er fra advokat til partner i et firma, svarer han det i teorien kan være bare to år. – Det er hvis du virkelig er et unikum og er flink til å skaffe nye oppdrag og klienter, for det er jo det å være partner i stor grad handler om, sier han, men legger til; – I praksis tar det som regel noen flere år å bygge seg opp, sier han. Julie Cathrine Holth er advokatfullmektig, og kom til Føyen etter to års jobberfaring som eiendomsmegler mens hun fullførte jusstudiet. Holth sier hun hele tiden har siktet mot å bli advokat, fordi det er faglig utfordrende og variert. Det er også merkbart annerledes enn å være megler, sier hun. – Sammenliknet med min forrige jobb, handler det mye mer om å ta en beslutning og stå ved den når du gir kundene råd. Du må i større grad vurdere og så beslutte. Som eiendomsmegler trengte man ikke gå rådgivningsveien helt ut. Da kunne jeg si «på den ene siden bør du tenke på dette, på den annen side det». Nå må jeg fullt ut vurdere om klienten kan eller ikke kan gjøre det ene eller andre. Det vil si at man tar et helt annet og større ansvar for rådet man gir, sier Holth. Hun presiserer også, - og får støtte av kollegene - at noe av det krevende i advokatrollen, foruten å beherske jussen, er å sette seg inn i et vanskelig faktum. Det betyr at noen saker krever mange timers lesning. Kleskoden – Hvordan opplever folk som ikke er jurister yrket ditt, når du presenter deg som advokat? Min arbeidsplass Føyen Advokatfirma DA • Etablert: 1969 • Antall ansatte: 37 • Antall jurister: 29 • Omsetning: 64 millioner (2010) • Føyen har særlig bransjefokus mot IKT Media og Eiendom Entreprise. • Norske Føyen samarbeider med det tidligere svenske datterselskapet Foyen. Hva gjorde du før lunsj ? Lars Folkvard Giske – Jeg leste på en samarbeidsavtale som hastet. Jeg fikk den inn om morgenen og måtte ha den klar i løpet av dagen til et forhandlingsmøte med noen amerikanere kl 15.00. F.v. partner Lars Folkvard Giske, kommunikasjonssjef Marianne Smith Magelie, partner Kristine Wang Melby, advokatfullmektig Julie Cathrine Holth og styreleder Ottar F. Egset. – Standardvitsen er jo «da må jeg passe på hva jeg sier så jeg ikke blir saksøkt», smiler Melbye; nei, vanligvis blir man vel møtt med respekt og spørsmål om innen hvilket felt man arbeider som advokat. – En annen stereotypi for advokater er gjerne at de er «regelryttere i grå dress», legger Magelie til. – Men det er en myte. Advokater er uhøytidelige og fargerike. Arbeidsdagen er vel så morsom etter klokken fire, når advokatene kan være litt friere i formen, smiler hun. Men det med dress stemmer, Føyen har kleskode. – Uformell dresskode er dress uten slips, men har man en ren innedag er skjorte og genser helt greit. I forretningsmøter er det formell kode som gjelder: mørk dress og noen ganger slips for menn, det samme med drakt for kvinner, sier Magelie. Og alle advokatene har naturligvis garderobe på jobben, i fall man må «skifte kode». Julie Cathrine Holth – Jeg jobbet med et oppgjør om salg av fast eiendom, med 21 seksjoner, Det er et oppdrag som jeg samarbeider med Kristine Wang Melbye om, der beboerne kjøper igjen leilighetene sine ved kommunal forkjøpsrett. Prosjektet er i sluttfasen og er et juridisk nybrottsarbeid på den måten at gangen i hvordan de skal kjøpe det tilbake etter en konkurs er ny. Det er mange formaliteter som skal på plass og mye å holde styr på. Kristine Wang Melbye – Jeg hadde to møter med to kolleger om deres saker. Det ene var om oppgjøret etter en seksjonering av et borettslag, det andre om seksjoneringen av eiendom. I tillegg har jeg jobbet med en sak om eiendomsutvikling på Ullensaker, der klienten skal bygge flere store eiendomsbygg med parkering og fellesareal. Juristkontakt 7 • 2011 43 Libyas jurister sentrale i overgangsråd Opprøret mot oberst Muammar Gaddafi har vært ledet av gruppen kalt Det nasjonale overgangsrådet, som etter Gaddafis flukt fra hovedstaden Tripoli nå er anerkjent av flere land som Libyas lovlige regjering. applauderte. Han var til og med på Al-Jazeera og forsvarte Libyas regime. Nå snakker han om å kaste det, sa han til en arabisk avis. Bengazi-advokater Av Henrik Pryser Libell Mustafa Mohammed Abdul Jalil er utdannet jurist fra universitetet i Libya i 1952 og har vært justisminister under Gaddafis regime. Han gikk over til opprørernes rekker i februar i år. Formannen for overgangsrådet, Mustafa Mohammed Abdul Jalil, er ifølge BBC utdannet jurist fra universitetet i Libya i 1952 og hadde bakgrunn som politiadvokat, dommer og domstolleder i byen Bayda da han ble justisminister i Gaddafis regjering i 2007. Han gikk over til opprørernes rekker i februar i år. Gaddafi selv sendte Abdul Jalil til byen Bengazi, der opprøret startet, for å forhandle med opprørerne. Abdul Jalil sier at han gikk over til opprørernes side etter å ha sett Gadaffi-soldater skyte mot demonstranter Bengazi. Den 22. august, da opprørerne inntok Tripoli, erklærte Abdul Jilal at «Gaddafi-æraen i Libya er over». som justisminister, ikke minst på direktesendt tv, der han åpent kritiserte Gaddafi for både politiske fanger og for å ikke å ta tak i problemene i rettsvesenet. Overgangsrådets talsperson er menneskerettighetsadvokaten Abdul Hafez Ghoga - tidligere leder for den libyiske advokatforeningen. Han ble arrestert etter at opprøret startet, men slapp fri og sluttet seg så til opprørernes overgangsråd i mars. Gaddafis sønn, Saif al-Islam, kritiserte Ghoga for å snu kappen etter vinden – For to uker siden satt han i oberst Gaddafis telt og heiet og Overgangsrådet teller også flere advokater, mange av dem fra Bengazi. Representanten «med ansvar for ungdom» er en ung advokat ved navn Fathi Tirbil Salwa. Advokat er også representanten Salwa al-Dighaili, som har ansvar for «legal affairs» og kvinnepolitikk. AlDighaili har en doktorgrad i grunnlovsrett og var sentral i advokatforeningen i Bengazi før opprøret. Advokatforeningen i Bengazi jobbet mye med antikorrupsjonsarbeid i årene før den arabiske våren, og mange av medlemmene var sentrale i organiseringen av demonstrasjoner i Bengazi i februar - det som ble starten på opprøret i Libya. – Etter at de begynte å skyte demonstranter visste vi at det ikke var noen vei tilbake, sa al-Dighaili til en arabisk avis. I rådet sitter også den franskutdannede jusprofessoren Abdul Ilah Moussa al-Meyhoub, tidligere dekan ved jusfakultetet i Bengazi. Kritisk justisminister I sin tid som justisminister forsøkte han å reformere Libyas kriminallovgivning, men ifølge en av Wikileaklekkasjene mente Human Rights Watch endringene han ønsket heller var basert på konservatisme enn ønske om reform. Likevel fikk han skryt av samme organisasjon for sine mange uttalelser 44 Juristkontakt 7 • 2011 e Magasinet for hele jus-Norg Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Terrorsaken skaper splid blant kriminologene Det er full debatt mellom kriminologinestor Nils Christie og andre toppkriminologer etter massakren på Utøya. Christie håper Anders Behring Breivik kan rehabiliteres, mens professor Liv Finstad mener kriminologene må gå i seg selv om tidsubestemt straff. Av Henrik Pryser Libell «Kjære Nils. Snakk for deg selv» er blitt overskriften for en tøff debatt i Morgenbladets debattspalter mellom kriminologiprofessorene Nils Christie og Liv Finstad. «Personlig håper jeg at han en gang kan komme tilbake til samfunnet», sa Nils Christie til Dagens Næringsliv i slutten av juli om terrorsiktede Anders Behring Breivik. Christie presiserte at «nettopp i slike saker er det viktig å holde fast ved hovedprinsippene». Liv Finstad rykket ut med et motinnlegg i Morgenbladet der hun sa seg uenig, og kritiserte Christie for å snakke om reintegrering så kort etter drapene. «Christies utspill blir dessverre en bekreftelse på manges oppfatning av at faget kriminologi først og fremst er opptatt av gjerningsmennenes ve og vel», skriver Finstad Akademisk sjokk På spørsmål fra avisen utdyper hun; ”Vi skal være sensitive for at 22. juli representerer noe helt annet enn andre grusomheter vi arbeider med i dette faget. Det som skjedde på Utøya utfordrer noen av mine faglige grunnforestillinger. Synet på dødsstraff står fjellstøtt, selv etter dette. Men hva mener jeg om tidsubestemt straff etter dette? Jeg trenger å gå noen runder med meg selv.» Finstad sier Utøya både var et personlig sjokk og det hun kaller et «akademisk sjokk», at kriminologien må «forholde seg til sin tid» og at hun om Breivik for første gang bruker ordet «massemorder» i stedet for «gjerningsmann», som hun ellers sier hun antakelig ville gjort. Akademisk sjokk har også postdoktor i kriminologi Nicolay Johansen fått av Utøya-drapene. «Jeg føler det er vanskelig å tenke seg en straff som er vond nok for Breivik», sier han til Morgenbladet; ”Ingen vil være komfortabel med at han noensinne slipper ut igjen. (…) Dette setter kriminologien på en prøve», ifølge Johansen, som mener «etablerte sannheter nå blir alvorlig utfordret». Monster Johansen sier det er «fryktelig vanskelig å si at Breivik ikke er monster», og viser til Christies kjente utsagt at «monstre ikke finnes». Utfordret av Morgenbladet på hvorfor han som kriminolog ikke har vurdert dette før, når historien er full av kriminelle grusomheter, svarer Johansen at det «unektelig er noe annet å mene noe om Utøya enn om Columbine» på grunn av nærheten. Han mener Breivik «sprenger den vestlige verdens eksempelsamling av grusomheter». «Jeg kommer faktisk ikke på noen grusomhet av tilsvarende omfang i fredstid, som er blitt utført så kald- Nils Christie skriver om sine kollegers uttalelser at det er ”nesten ufattelig å møte slike uttalelser fra forskere i et fag der nettopp det forferdelige står så sentralt» (Foto: Don LaVange) blodig og med slik en politisk dimensjon», sier han til Morgenbladet. Christie svarer i et motinnlegg at det er «nesten ufattelig å møte slike uttalelser fra forskere i et fag der nettopp det forferdelige står så sentralt», og minner om temaer som krigsforbrytelser, tortur og «grusomme former for terror og tilintetgjørelse», hvorpå Finstad senere svarer at det er forskjell på det som skjer i «ustabile, ikke-demokratiske samfunn der kriminalitets-drapsnivået er høyt» med det norske samfunnet. Førsteamanuensisene i kriminologi Leif Petter Olaussen og Vidar Halvorsen deltar også i Morgenbladdebatten om hvorvidt 22. juli endrer kriminologiens forutsetninger, og mener den ikke gjør det. Imidlertid tror Olaussen at en glemt del av faget, viktomologien - offerperspektivet – vil bli mer fremhevet og diskutert blant kriminologene etter Utøya. Juristkontakt 7 • 2011 45 Æresdoktorer ved Det juridiske fakultet i Oslo Svenske Boel Flodgren (bildet) og finske Lars Björne er utnevnt til æresdoktorer ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo. Svenske Boel Flodgren og finske Lars Björne er utnevnt til æresdoktorer ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo i anledning universitetets 200-års jubileum. – Rettsmiljøene i Norden bør sam arbeide om å eksportere sine rettsnormer, sier Flodgren. Av Henrik Pryser Libell 46 Juristkontakt 7 • 2011 Flodgren og Björne er to av til sammen 17 akademikere som Universitetet i Oslo i år hedrer med æresdoktorater for sin innsats innen sine fag. Flodgren er professor i handelsrett ved Lunds Universitet i Sverige, og var Europas første kvinnelige universitetsrektor da hun ble rektor ved Lund. Lars Björne er professor ved Turku Universitet i Finland, og forfatter av «Den nordiske rettsvitenskapens historie» i fire bind. Ifølge professor Dag Michaelsen ved UiO er bindene «antakelig det fremste rettshistoriske arbeid utført av en nordisk rettsforsker». Flodberg mottok sin ærestittel blant annet for sin innsats for å øke samarbeid på tvers av rettsvitenskapelige disipliner. De to æresdoktorene holdt sine æresdoktorforelesninger i Gamle Festsal ved Universitetet i Oslo 1. september over temaet nordisk rett og internasjonalisering. Common Law dominerer Flodgren sier at selv om det er diskutabelt hvor klar og tydelig en egen «nordisk modell» på rettsområdet er, så blir Norden ofte oppfattet utad som en slags rettsfamilie, med spesielle trekk som blant annet klar lovgivning på likestillingsområdet og en svært åpen forvaltning. Hun opplever at landene i Norden ikke gjør nok for å promotere særnordisk jus utad i internasjonal jus, i motsetning til blant annet Storbritannia. Storbritannia har på en måte vunnet det meste av forretningsverden for sin sedvanerett, ifølge Flodberg, ved å sørge for at anglosaksisk rett legges til grunn for mange av de store kontraktrettene rundt om i verden. Britisk dominans er også illustrert ved at så mange tvisteløsninger legges til engelske rettssaler. Flodberg peker på at Lord Falconer, tidligere britisk «lord chancellor» (embetsmann som blant annet leder det juridiske systemet) i 2005 uttalte at «English common law of contract is now a worldwide commodity». Dette viser at det å fremme en jusmodell også har betydning for handel, handelspartnere og næringsliv. Sånn sett fremmer modellen engelsk eksport og handel, sier hun. Flodberg mener at også de nordiske rettsmiljøene bevisst kan «eksportere sine normer» på lignende vis, særlig i utviklingsland. Hun nevnte konkrete svenske prosjekter med rådgivning om jus til Vietnam. «Nasjonaliseringen» av handelsretten Flodberg og Björne trekker begge lange linjer i historien når de skal omtale internasjonaliseringen innen jus. – Det er ingen tvil om at det har skjedd en økt internasjonalisering av mitt eget felt, handelsretten, de siste tiårene, sier Flodberg. Men hun viser til at det samtidig har skjedd en fragmentering av den internasjonale handelsretten i form av svært mange små kontraktsystemer og mange tvisteløsningssystemer for ulike nisjer, geografiske områder eller sektorer. Lundprofessoren i handelsrett minner også om at denne delen av retten opprinnelig var internasjonal – bygd på Romerretten og Lex Mercatoria, som så ble «nasjonalisert». Björne trekker nordisk rettshistories røtter tilbake til middelalderen, men påpeker at «nordisk» rett allerede da var svært nasjonalt varierte. Sverige Lover fra 1734 var svært ulike de danske og norske fra 1683, og forskjellene mellom danske og norske høyesterettsavgjørelser etter 1814, bygget på tilnærmet like lover, viser at forskjeller vokste frem mellom dem også over tid. Både Björne og Flodberg trekker fram De nordiske treårlige juristmø- ” Det å fremme en jusmodell har betydning for handel, handelspart nere og næringsliv tene som startet i 1872 som svært viktige for ideen om og innholdet i en «nordisk modell». EU Imidlertid ble den harmoniseringen som det nordiske samarbeid siktet seg mot, i stor grad bremset eller reversert av utviklingen etter 1972. Danmark gikk med i EU, og siden i 1994, da Sverige og Finland gjorde det samme, og Island og Norge forble utenfor. I tillegg til EU-medlemskapet, peker æresdoktorene på at de ulike landene ikke har ønsket å vente på alle de andre innen felt der de selv har vært progressive. Jusprofessorene Ole Kristian Fauchald, Inge Lorange Backer, Kåre Lilleholt, Hans Petter Graver og Dag Michalsen kommenterte forelesningen. De 17 æresdoktorene ved Universitetet i Oslo ble hedret i en seremoni der også Kongens gullmedalje ble utdelt, blant annet til Inger Berg Ørstavik fra Det juridiske fakultet. ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010). Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo E-post: [email protected] Juristkontakt 7 • 2011 47 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Personlige lønnsforhandlinger: Fremhev dine gode arbeidsrelasjoner Advokatfullmektig Roar Thun Wægger [email protected] Er det rimelig at mange kvinner er mer nølende når det gjelder å forhandle på egne vegne, fordi det fortsatt eksisterer en holdning om den feminine stereotype kvinnen som uselvisk omsorgsperson? Det å forhandle på en påståelig, selvhevdende måte står i kontrast til denne, og den sosiale kostnaden av å motsi den kvinnelige stereotypen kan være vesentlig. Forhandlingsleder Rikke C. Ringsrød [email protected] Kvinner belastes ofte med større sosiale kostnader enn menn når de forhandler sin egen lønn. 48 Juristkontakt 7 • 2011 I en undersøkelse fra USA fant Hannah Riley Bowles fra Harvard Kennedy School, Linda Babcock fra Carnegie Mellon University og Lei Lai fra Vanderbilt University at testpersonene, dvs. forhandlingsmotpartene, oppfattet kvinner som forhandlet for bedre lønnsbetingelser som vesentlig mer krevende og mindre «hyggelige» enn de som ikke krevde det de ønsket. Konsekvensen av dette var at testpersonene var mindre tilbøyelige til å jobbe med kvinnene som forhandlet. Denne sosiale kostnaden viste seg å være substansielt større for kvinner enn for menn. Derimot, når kvinner argumenterer på vegne av andre, forsvinner denne sosiale kostnaden. Er dette et amerikansk fenomen, eller kjenner norske kvinner seg igjen i disse erfaringene? Hvorfor er det i så fall slik? Tenk på ryktet etter forhandlingene Om slike stereotype holdninger kun er amerikanske eller du kjenner igjen et snev av dem, som mann eller kvinne, foreslår jeg at du setter deg to mål for din kommende lønnsforhandling: 1. Få dine lønnsbetingelser innfridd. 2. Skape et positivt inntrykk som vedvarer etter forhandlingene. Det andre målet er like viktig som det første. Dersom din atferd i forhandlingene underminerer ditt rykte, kan de økonomiske gevinstene bli overskygget av langsiktige karrierekostnader. Hva kan du så gjøre for å skape de beste muligheter for bedre betingelser? Forskningen til Bowles viser at du må fokusere på å kommunisere ut hvor mye du liker de oppgaver du har på jobben, hvor godt du trives i organisasjonen og hvor mye du setter pris på å jobbe med dine kollegaer. Forskningen indikerer at kvinner kan forbedre sine lønnsbetingelser ved å ta i bruk det Bowles kaller relational accounts. I en lønnsforhandling formidler en slik rela- tional account både legitimiteten av ditt krav og din hensyntagen til relasjonsforholdene i organisasjonen. Synliggjør positive arbeidsrelasjoner Her er to metoder som virket effektivt i Bowles forskning: 1. Her brukte forhandleren «vispråk» og forklarte at en overordnet foreslo at hun skulle fremme lønnskravet. Dette formidlet at hun er en del av et positivt organisasjonsmessig relasjonsforhold. 2. Her fikk forhandleren trukket oppmerksomheten til hennes egenskaper som forhandler, identifiserte den som en nøkkelferdighet hun brakte inn i virksomheten. Når testpersonene ble konfrontert med begge disse strategiene, sammenlignet med kun et krav om lønnsøkning, var de mer villige til å innfri lønnskravene og arbeide med de kvinnelige forhandlerne i fremtiden. Disse to metodene kan være til hjelp når du nå leter etter kreative måter å rettferdiggjøre ditt krav på, og som også signaliserer din oppriktige omtanke for virksomheten og relasjonsforholdet til kollegaer. En annen tilsvarende metode ble brukt av en senior medarbeider som ble klar over, for andre gang, at en mannlig underordnet tjente mer enn henne. Hun henvendte seg til sin overordnede som om hun pekte på en feil hun var trygg på at de ønsket å rette opp. «Jeg vet selskapet ikke ønsker at en underordnet tjener mer enn en overordnet, og jeg er sikker på at du er enig i at vi må korrigere dette.» Hun fikk sitt krav innfridd. Betydningen av god kommunikasjon Jeg snakket ovenfor om betydningen av relasjonsforhold i forhandlinger. Hennes fremgangsmåte viser et annet sentralt element – betydningen av god kommunikasjon i forhandlinger. Å være indirekte med hint, at du gir uttrykk for en observasjon eller at du kamuflerer sannheten som en spøk, hjelper deg ikke. Når du velger å fremme et krav, må du være direkte og tydelig om hva du tenker og så spørre etter motpartens reaksjon. Du kan være direkte og tydelig dersom du samtidig er åpen og nysgjerrig. Når du spør om noe, f.eks. et lønnskrav, så still ikke et ja/nei-spørsmål. Da setter du for mye på spill og motparten i et dilemma; enten innfrir eller avviser vedkommende. Dette er unødig ubehagelig for begge parter. Jeg vil at du i stedet skal tilstrebe og forstå hvordan motparten tenker om lønnskravet ditt. Det vil føre til en toveis samtale, en dialog, om lønnskravet som naturligvis er viktig for deg. En måte kan være; «Jeg ønsker å få vite mer om hvordan du og virksomheten tenker mht mine lønnsbetingelser. Fra mitt ståsted opplever jeg at en oppjustering av mine betingelser snart er passende, men hjelp meg å forstå hvordan du ser på dette?» I forhandlinger er evnen til å stille mange og gode spørsmål kombinert med argumentasjon en stor styrke. Tenk på hvordan du selv ville bli møtt. Lokale forhandlingen i staten: Så mye styr for så lite penger! En forhandling om knapper og glansbilder som i tillegg har sentrale føringer for bruken av pengene – er det egentlig noe poeng med lokale forhandlinger når avsetningene er så små? Svaret er et rungende jaaa! Siste del av lønnsoppgjøret står for døren i statlig sektor, og lokale tillitsvalgte bretter opp ermene og er klare for nye forhandlingsrunder på sin arbeidsplass. Resultatet fra årets mellomoppgjør endte med en avsetning til lokale 2.3.3-forhandlinger med 0,25 % av lønnsmassen (inkludert resirkulerte midler). Ekstra midler fra arbeidsgiver Vi må tilbake til 2007 for å finne en sentral avsetning til lokale forhandlinger i et mellomoppgjør. Norges Juristforbund var pådrivere sammen med resten av foreningene i Akademikerne Stat for å tilføre penger til det lokale forhandlingsbordet. Uten avsetningen på 0,25 % ville 2011 vært et år med begrenset mulighet for å forhandle lønn annet enn etter hjemler med strikte kriteriegrunnlag (2.3.4 og 2.3.8). Ved å tilføre sentrale midler til 2.3.3-hjemmelen, ser vi også at mange arbeidsgivere legger til egne budsjettmidler for å imøtekomme virksomhetens behov og utfordringer Juristkontakt 7 • 2011 49 Arbeidslivet med å rekruttere og beholde, og ikke minst belønne dyktige medarbeidere. For mange av våre medlemmer betyr dette mer penger i lommeboken. I tillegg til å oppnå gode lønnsmessige resultater, får den enkelte arbeidstaker opplevelsen av å bli sett av sin arbeidsgiver. Det kjennes godt å få anerkjennelse for egen innsats, initiativ og kompetanse. Lønnsopprykk som kommer som følge av sentrale opprykk, gir ikke den samme effekten fordi dette er tillegg alle får. Kravene må prioriteres Med en liten pott vil det være desto viktigere å prioritere kravene som kommer fra egen medlemsgruppe. Hva er viktig å prioritere i din virksomhet? Hva sier den lokale lønnspolitikken om målsettinger og særlige utfordringer? Er det høy turnover, vanskelig å rekruttere? Hvordan er mulighetene for stillingsopprykk? En viktig begrensning med 0,25 % er at alle ikke kan få! Lønn som personalpolitisk virkemiddel er det viktigste verktøyet arbeidsgiver har overfor sine medarbeidere. Derfor er det viktig at de lokale parter har forutsigbarhet knyttet til økonomi, slik at den lokale lønnspolitikken virksomhetene er for- pliktet til å utforme, får praktisk betydning. Juristforbundet ønsker at hele den økonomiske rammen skal forhandles av de lokale parter. Dette vil gi reelle forhandlinger. Men selv med en liten avsetning, er det viktig at våre tillitsvalgte og deres ledere får gjennomført årlige lokale lønnsforhandlinger. Dette gir erfaring og kompetanse! Større andel til kvinner Årets 2.3.3 forhandlinger har også med seg sentrale føringer knyttet til at kvinner skal ha en større andel av avsetningen enn fordeling av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges særlig vekt på å vurdere forholdet mellom kvinner og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. I tillegg skal målene i den omforente lønnspolitikken prioriteres. Virkningstidspunktet for årets statlige lønnsforhandlinger er 1. oktober, og forhandlingene skal være sluttført innen 15. desember. Sekretariatet ønsker dere lykke til med forhandlingene med de prioriteringsutfordringer som ligger foran dere – og håper på gode resultater! Råd og bistand fra Juristforbundet Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Kontakt Sentralbord: 22 03 50 50 E-post: [email protected] Ragnhild Bø Raugland Advokat/Fagsjef juridiske tjenester Nina Bergsted Advokatfullmektig Birgitte Marie Formo Advokatfullmektig Roar T. Wægger Advokatfullmektig -Norge Magasinet for hele jus 95% av Juristkontakts lesere leser stillingsannonsene i bladet 50 Juristkontakt 7 • 2011 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Rettssikkerheten må underbygges – hele tiden D A R S e sjokkerende og tragiske hendelsene i Oslo sentrum og på Utøya rammet ikke bare mange enkeltpersoner, men også hele samfunnet vårt denne sommeren. Saken har vist oss at rettssikkerheten og rettsstatens prinsipper er sårbare og trenger beskyttelse. Derfor er det så viktig at disse vedlikeholdes og underbygges. Norges Juristforbund ønsker sammen med sine medlemmer å være en sterk og konstruktiv bidragsyter i dette arbeidet. ettssikkerhet er mye mer enn det at du har krav på å få legge fram saken din for en uavhengig domstol dersom du blir anklaget. Rettssikkerhet er også at man kan gå trygg på gaten uten frykt for overfall eller terror. Trygghet er en sentral menneskerett og en verdi vi ønsker at skal gjennomsyre vårt samfunn. Derfor er tilstrekkelig med ressurser til politi og annen nødvendig beredskap en viktig del av rettssikkerhetsarbeidet. R ettssikkerhet handler videre om å få de rettighetene du har krav på, samtidig som du kjenner de plikter du er pålagt. Visste du at kommunene våre har en lovpålagt plikt til å veilede innbyggerne i deres juridiske rettigheter og plikter? Likevel har bare én av tre kommuner her i landet ansatt en eller flere jurister. Juristforbundet finner dette svært bekymringsfullt. Vi kan ikke se hvordan veiledningsplikten kan oppfylles uten tilgang til juridisk kompetanse i staben. Dette er et rettssikkerhetsproblem. A lle mennesker kan gjøre feil, også de som arbeider i rettssystemet – politi og påtalemyndighet, dommere og advokater. Faren for justismord vil alltid være tilstede. Derfor er det vesentlig at myndighetene innfører regler og rutiner som minimaliserer muligheten for feilvurderinger. Dessuten hviler det et stort ansvar på alle aktører i rettssystemet, et ansvar for å ransake sin egen integritet og etikk til enhver tid. Både Juristforbundet og underliggende foreninger har etikk høyt på agendaen og vil fortsette å arbeide for bevisstgjøring av sine medlemmer. Vi vet at Advokatforeningen gjør det samme. propos justismord; norgeshistoriens kanskje alvorligste, Fritz Moen-saken, er på nytt blitt aktuell gjennom det nyskrevne dramaet «Jeg var Fritz Moen». Riksteatret sender det på turné landet rundt etter å ha hatt generalprøve og premiere i Oslo i tilknytning til Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse. Dette gir oss en unik mulighet til å diskutere om rettssystemet har lært noe av Moen-saken, og om faren for justismord er redusert i årene etter denne saken. ærlig spennende er det at Juristforbundets Rettssikkerhetspris i år, ved en tilfeldighet tildeles Tore Sandberg, mannen som mer enn noen andre var pådriver i gjenopptakelsen av saken mot Fritz Moen. J uristforbundet er også urolig for ressurssituasjonen til politi, påtalemyndighet og domstoler. Stort arbeidspress i disse etatene kan svekke rettssikkerheten. Forsvarlige arbeidsforhold er også viktig for å sikre rekrutteringen blant våre dyktigste og mest erfarne jurister. Det er heller ikke forsvarlig at de fleste domstoler fortsatt ikke har utstyr for lydopptak av rettssaker eller kapasitet til å oppbevare bevisgjenstander for ankesaker og gjenopptakelser. Juristforbundet og underliggende foreninger vil fortsette å arbeide for at politi, påtalemyndighet og domstoler fortsatt skal være rustet til å forsvare rettssikkerheten. J uristforbundet ser det som sin oppgave å peke på svakheter i rettsstaten som må utbedres – og gjerne bidra i arbeidet med disse utbedringene. Derfor er dette blant de temaer som tas opp under Rettssikkerhetskonferansen 20. oktober. Vi sees der! Curt A. Lier Juristkontakt 7 • 2011 51 Fagartikkel Opplysninger om kunders internettvaner kan optimalisere markedsføringen En rekke firmaer tilbyr i dag analyseverktøy for å bedre markedsføringen på egne nettsteder. Virksomhetene vil kunne få viktig informasjon som gir mer målrettet og tilpasset reklame dersom kundenes atferd kan spores. Av advokat Arve Føyen, Føyen Advokatfirma DA og advokat Frode Berg land Bjørnstad, EDB ErgoGroup Det blir også lettere å analysere effekten av markedsføringen. Kunder og brukere kan også oppfatte det som positivt å erstatte intetsigende reklame med informasjon om produkter som han/hun finner mer interessante. Personopplysningsloven og ekomloven setter imidlertid en del begrensninger for hva som er tillatt. Hvor går grensene for hva som er lov? Ettersom markedsføringsloven og personopplysningsloven er relativt generelle, var det inntil i fjor uklart hvor grensen for slik markedsføring går. Artikkel 29-gruppen har imidlertid bidratt til å klargjøre grensen. Uttalelsen fra artikkel 29-gruppen i 2010 gjelder bare sporing som foregår over flere sider (”tracking of individuals across multiple websites”), men denne gir også veiledning for grensene for sporing og bruk av informasjon knyttet til en og samme side. I uttalelsen gir Artikkel 29-gruppen uttrykk for at slik reklame kan inne- 52 Juristkontakt 7 • 2011 bære et stort inngrep i personvernet. Overvåking av individers surfevaner kan gi tredjeparter et detaljert bilde av en persons nettliv. Uttalelsen gir uttrykk for at selv om «surfeadferdsmarkedsføring» kan gi fordeler for brukeren og virksomhetene, kan implikasjonene for brukerens personvern være betydelige. Særlig fremhever gruppen at tilbydere av slik adferdsmarkedsføring kan være bundet av EUs regler for elektronisk personvern ved bruk av cookies. Direktivet, som også gjelder for Norge, krever samtykke før sporingsenheter som cookies kan installeres på brukerens datamaskin. Hvem er artikkel 29-gruppen? Gruppen er utnevnt av EU-kommisjonen til å avgi tolkningsuttalelser knyttet til personvern for å sikre en enhetlig tolkning av personvernlovgivningen i EU. Datatilsynet legger derfor stor vekt på disse uttalelsene ved sin forståelse av det norske regelverket. Gruppen er etablert med grunnlag i EUs personverndirektiv artikkel 29 og består av representanter for nasjonale datatilsynsmyndigheter i EU-statene, EUs egen personvernmyndighet og Europakommisjonen. Gruppen er kompetent til å undersøke og stille spørsmål ved implementeringen av personverndirektivene. Dette gjør de ved å komme med anbefalinger, uttalelser og arbeidsdokumenter. Hva kan gjøres for å sikre at slik markedsføring er lovlig? Artikkel 29-gruppen krever som nevnt at annonsørene må innhente samtykke før opplysinger og informasjonskapsler blir lagret. Informasjonen som gis før samtykket innhentes, må være dekkende for den sporingen som finner sted. Brukerne må således få god informasjon om hvordan infor- masjonen samles inn og hvordan den brukes på en rask og enkel måte. Hvor lenge kan en virksomhet bruke informasjonen til markedsføring dersom brukeren har gitt sitt samtykke? Dette avhenger av samtykkets utforming. Det som imidlertid følger av uttalelsen, og for så vidt også av den norsk markedsføringslovgivning, er at det må etableres en enkel og effektiv mekanisme slik at brukerne kan trekke tilbake sitt samtykke. Er det tilstrekkelig å henvise til nettleserinnstillingene? De fleste nettlesere har i dag innstillinger som gjør at cookies kan nektes. De fleste nettleserne er innstilt slik at, med mindre standardinnstillingene aktivt endres, vil cookies kunne installeres uten kundens uttrykkelige aksept. Da det er et krav om aktivt samtykke fra brukeren før cookies installeres, vil nettleserinnstillingen derfor i utgangspunktet ikke oppfylle kravet i definisjonen av samtykke om en aktiv og uttrykkelig handling. Hva gjelder i forhold til barn? Av hensyn til barns sårbarhet har gruppen lagt til grunn at online adferdsmarkedsføring ikke skal rettes mot barn. Dette er trolig i samsvar med det som allerede følger av personopplysningsloven og markedsføringsloven i Norge. I Norge vil barn normalt være definert som personer under 15, men alderen må vurderes konkret ut fra type markedsføring. Når det gjelder innsamling av personopplysninger om barn, vil det i tillegg være nødvendig å innhente samtykke fra foreldre eller foresatte. Skal dette gjøres over internett, må det foretas noen grep for å sikre at det er foreldrene eller de foresatte som faktisk samtykker på vegne av barnet. Meninger | Fag | Debatt | D eb at t M en in ge r | Fa g seing, annen sosiali Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Gjennom utdann ielle oppgade mange små triv og g rin Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten dur ønsker å dele en fagartikkel med andre eller å nge med rette at det r i jobben blir ma Stangvik påpeke vene man utføre e mmet. du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. si opp jobben ikk Send gjerne med et foto av deg selv. de og handlingsla blin e henvise folk til å båd etråd hvis man som både nødven ledforkortes. Juristkontakt tar forbehold om at svært langekan innlegg må være eneste Overgrep fremstår fremstår ulovlige Innlegg iske eller og motstand ikke vil utføre uet dige og legitime kabelt. skal gjøre i en slik e nytteløst og risi båd pålegg. Hva man som ligger selvsagt sendes med e-post til [email protected] lig. Sett fra den beste motstand n De situasjon er vanske nov er det viktig å de sosiale og øko enkeltes perspekti i å arbeide for at for net ikke til å ikke bli utsatt holdene i samfun for ske fastholde retten mi odn nekter slik me at samfunnets dem sanksjoner om ma utvikler seg slik seg mane verom man benytter titusjoner og hu ins e tisk virkning og også kra s Men Sett fra samfunnet bryter sammen. av varslingsretten. digrunnlag ikke en eide med viktig å formidle vi hele tiden arb må egg till perspektiv er det i å r enkelt om ikke dre for å redusere forventning til hve oss selv og hveran e iske og iske eller ulovlig medvirker til uet som t alle medvirke til uet ant n beste måten to: Stig Weston) e handlinger. De Petter Graver (Fo vlig ns pålegg. Ha ulo sert til å være ved å holde en Jurister er sosiali å gjøre det på et s når forargumenter tre innenfor jussen kusjon om dette ki og på at noens dis e rar hie end konforme og opp lig lev er mulig. dette er fortetsstruktur. Dette r enn andres slik er slik at diskusjon e me er den hierarkiske autori tell hol arag til denne dis rettskildelæren. etning for rettsst Min bok er et bid er både en foruts malisert gjennom Det asjoner kaster trussel mot den. gen er å skape situ jeg håper mange rin og ord en Utf jon ten, men også en kus re sysialievner å se når det istkontakt og i and at jurister blir sos er ikke noe mål hvor hver enkelt seg på, både i Jur en mot rettsstatstelse, men det er forlanger bryter et a. sert til underkas tem for te. utdanning og en dle i forhold til det konsekvens av en verdiene og å han ger på et sterkt fag Av advokat Kjetil Edvardsen, Fagforbundet profesjon som byg Overvåking i arbeidslivet Kommentar til Mari Hersoug Nedbergs innlegg om overvåking i arbeidslivet - Juristkontakt 6/11 Høyesterett avsa den 19. mai 2011 en kjennelse som innebærer at arbeidsgivere har vid adgang til å benytte informasjon om sine ansatte som de har fått tilgang til gjennom bruk av GPS-teknologi på arbeidsplassen. Bakgrunnen for saken: Avfallsservice AS henter avfall i en rekke kommuner i Troms. For et par år siden ble det installert GPS-systemer i renovasjonsbilene. Hensikten var å bedre bedriftens mulighet for effektiv drift gjennom bedre kundebehandling og dokumentasjon av arbeidsutførelse. De ansatte var positive til tiltaket, men var samtidig opptatt av at informasjonen som ble innhentet gjennom GPS-systemet kun skulle benyttes til de formål partene på arbeidsplassen var enige om. Partene var enige om at GPS-systemet ikke skulle benyttes som et kontrolltiltak overfor arbeidstakerne. Omtrent ett år senere blir fire ansatte i Avfallsservice AS presentert for utskrifter fra GPS-loggen som viser at de har tatt pauser utover det som kan aksepteres. Tre blir tildelt idslivet Overvåking i arbe stilles krav om at ningsloven. Det e l være saklig og ikk ska ltak llti tro kon skal belastende. Det ssig me lds rho ufo fting med tillitsgjennomføres drø asjon, e skal gis inform att ans de , gte val et skal evalueres ltak llti tro kon og lysninger som jevnlig. Personopp i Datatilsynet dberg, rådgiver trolltiltaket skal Ne kon ug av r rso me He ri om Av Ma fremk shverdagen, og nlag, bare brukes eid un arb sgr i ling ltak and llti ha beh kontro tiler itte formål som beidsgiver erket er vanskelig til uttrykkelig ang antyder at regelv Hva skjer når ar blant både ksomheten, og nt vir i kje net lite ak run og tilt lig beg oll saklig gjenge har iverksetter kontr re uforenlige for arbeidstakere. LO ikke brukes til and arbeidsgivere og tte i strid ningen være lys gjennomgang av opp en l for ska overfor sine ansa ivt ere akt mål. Vid jobbet har Ny rettssdepartementet erte, og ikke lagres relevante, oppdat reglene, og Arbeid med regelverket? g. Det overorder nødvendig, og gin at tleg som av kar det ng en enn tni att i re lenger igangs praksis trekker arbeidstaker er på innsyn i egne v om er kra t åle har rsm elte den enk g med et lett- nede spø godt vernet eller om det . det kan lønne se ger lig nin opplys tilstrekke stakers vern har er og regler. er behov for ytterligere tiltak for å For å styrke arbeid vint forhold til lov petanse til å rettigheter. kom t nes fåt ker net sta . ilsy eid re e væ Arbeidst sikre arb Slik kan det ikk net mot inngålkt til arbeidsgiver mu er r ngs tva ake og dst Arbei gi pålegg arbeidsgiver gjenrksatt ulovlige kon vere som har ive ende kontroll av lser i og overvåking har på sin side me oll net ntr tem ilsy Ko bes tat en ke Da ort . rek Fafo-rapp trolltiltak nom en ker og personopplys er på at arbeidsta i arbeidslivet pek arbeidsmiljøloven rvåkings- og ove ke rek en utsettes for til illusorisk vern Fra krysspress rettigheter? av arbeidstakers 6 • 201 1 advarsel, mens en av arbeidstakerne blir oppsagt. Nord-Troms tingrett avsa dom den 11. juli 2011. Oppsigelsen stod seg, og denne delen av saken vil ikke bli påanket. Det prinsipielt interessante ved sakskomplekset er de personvernrettslige sider. I all hovedsak er det tre regelsett som her er av interesse: g Nedberg nets Mari Hersou takt at Datatilsy 48 ve av Juristkon ga ut e ig rr fo i r Det va ed regelverket. lltiltak i strid m skrev om kontro Jur istk ont akt ” Lovbruddet medfører ingen formelle eller reelle sanksjoner For det første veiingen av sivilprosessuelle grunnhensyn om fri bevisføring opp mot måten bevis er fremskaffet på. Arbeidstakeren i Avfallsservice AS Juristkontakt 7 • 2011 53 Meninger | Fag | Debatt begjærte bevisene avvist i medhold av tvisteloven § 22-7; da han påstod at bevisene var fremskaffet på utilbørlig vis, som er lovens vilkår. Hålogaland lagmannsrett avsa den 10. mars 2011 kjennelse som tillot at de aktuelle GPS-bevisene kunne fremmes i oppsigelsessaken. Tre store LO-forbund erklærte partshjelp til støtte for arbeidstakeren for Høyesterett. Høyesterett forkastet anken gjennom en forenklet kjennelse den 19. mai 2011. Det ligger selvsagt en konkret avveiing av hensyn bak den aktuelle kjennelsen, men etter min mening går Høyesterett forholdsvis langt i å gi hensynet til fri bevisføring og sakens opplysning større vekt enn hensynet til personvernkrenkelser. For det andre har Datatilsynet etter klage tatt stilling til om arbeidsgiver gjennom sin fremgangsmåte har brutt personopplysningsloven. Datatilsynet konkluderte bl.a. med at sammenstillingen av utskrifter fra GPS-loggen med de ansattes timelister er i strid med personopplysningslovens bestemmelser; altså at arbeidsgivers anvendelse av GPSinformasjonen er ulovlig. Vedtaket fra Datatilsynet er klaget inn for Personvernnemnda, som ikke har behandlet klagen p.t. Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett konkluderte i bevisavskjæringsprosessen med at personopplysningslovens regler var brutt. Høyesterett tok ikke direkte stilling til spørsmålet. Datatilsynet har kompetanse til å ilegge sanksjoner i samsvar med personopplysningsloven (popplyl) kapittel VIII. Det har Datatilsynet så langt ikke gjort. Arbeidstakerne og de tillitsvalgte i Avfallsservice AS har lojalt fulgt spillereglene gjennom å akseptere installering av GPS-systemet, og ved misbruk klage dette inn for relevant og kompetent organ; nemlig Datatilsynet. De opplever at vedtaket langt på 54 Juristkontakt 7 • 2011 Oppsummering – Domstolene verner om den frie bevisføring, Datatilsynet fremstår som programhelter, og arbeidsgiverne har få sanksjoner å frykte, skriver advokat Kjetil Edvardsen. vei blir et slag i luften når det ikke ledsages av noen form for sanksjon fra Datatilsynet. For det tredje inneholder popplyl § 49 erstatningsregler ved overtredelse av lovens bestemmelser. Domstolen er gitt kompetanse til å utmåle også oppreisningserstatning uten de strenge skyldkravene i skadeserstatningsloven. Arbeidstakeren krevde slik oppreisning som et subsidiært grunnlag i Nord-Troms tingrett. Tingretten løser dette på følgende måte: Krenkelsens art og at det må anse å være et begrenset kontrolltiltak, samt at det ble avdekket kritikkverdige forhold, gjør at retten ikke finner det rimelig at arbeidstakeren skal tilkjennes erstatning for ikke-økonomisk tap. Dommen er påanket på dette punkt og følgelig ikke rettskraftig. Tingretten bommer etter mitt skjønn på flere punkter både når det gjelder rettsanvendelsen, men det ligger utenfor dette innleggets ramme å presentere. Poenget er at arbeidsgiveren heller ikke på dette grunnlag mottar en reaksjon som følge av lovbruddet. Arbeidsgiveren i Nord Troms brøt loven. Det viste seg å være fornuftig. Lovbruddet medfører ingen formelle eller reelle sanksjoner, og hensikten ble oppnådd. Et ulovlig fremskaffet bevis ble tillatt ført, og arbeidsgivers oppsigelse ble opprettholdt som saklig. Datatilsynet mener å ha gjort jobben sin gjennom sitt vedtak. Forut for Høyesteretts behandling av anken over kjennelsen om å tillate bevisene fremmet, inviterte de tre LO forbundene Datatilsynet til å partshjelpe for Høyesterett. Tvistelovens § 15-7 (1) bokstav b) åpner for slik partshjelp. Datatilsynet kunne her valgt å styrke de prinsipielle personvernrettslige sidene ved anken. Datatilsynet pekte på ressurshensyn når de avslo å tre inn med partshjelp. Det er vanskelig å se at Datatilsynet skjøtter sitt oppdrag tilfredsstillende gjennom denne beslutningen, selv om Høyesterett i prinsippet skal komme til samme løsning uavhengig av Datatilsynets inntreden. Sett i sammenheng gir sakskomplekset etter min mening en god illustrasjon på at det reelle vernet av personvernet i arbeidslivet står svakt. Domstolene verner om den frie bevisføring, Datatilsynet fremstår som programhelter, og arbeidsgiverne har få sanksjoner å frykte. Fra fagbevegelsens side kan resultatet bli en helt legitim skepsis til innføring av fornuftige virkemidler i arbeidslivet, og tilliten mellom partene kan bli redusert. Foranlediget av innlegget fra Hersoug Nedberg blir følgelig spørsmålet: På hvilken måte vil Datatilsynet arbeide for å styrke personvernet i arbeidslivet - og da forutsetningsvis på en måte som gjør at de tillitsvalgte i Avfallsservice AS skal finne det bryet verdt å skrive en klage når de opplever lovbrudd? Artikkelforfatteren har ført den ene av de to sakene Mari Hersoug Nedberg viste til i sitt innlegg Meninger | Fag | Debatt Rapport fra seminar Kriminologiseminar med Russland og Ukraina Av advokat Gunnar Nerdrum Institutt for Kriminologi var sammen med Justisdepartementet i dagene 24-27 mai 2011 vertskap for en vektig delegasjon av fengselsfolk fra Russland og Ukraina. Her deltok etablerte kriminologer med akademisk posisjon, forskere med prosjekter under arbeid, ledende tjenestemenn i fengselsadministrasjonen i de to land samt advokater fra begge land og representanter fra borgerinstitusjoner. Fra Ukraina deltok også Fader Victor Yatsenko, som er ansvarlig innenfor den ukrainske kirke for betjening av innsatte i straffeanstalter. Fra norsk side deltok Jonas Uchermann og Torunn Hasler, seniorrådgivere i Justisdepartementet og med særlig ansvar for samarbeidet med Russland og de øvrige SUS-landene. Den profilerte forsvarsadvokaten Fridtjof Feydt representerte de innsattes stemme. H. r. advokat Gunnar Nerdrum deltok i en koordinerende rolle. Fra Instituttet møtte delegasjonen bestyreren, professor Kristian Andenæs. Vi nevner også cand. polit Ingjerd Kvarme, kriminolog med fartstid ved Instituttet og sideverv som biskopsfrue i Oslo. Men først og fremst må fremheves professor Nils Christie. Han er et stort navn i mange land som kriminolog og samfunnsfilosof, og også i Russland og Ukraina. Hans bøker er oversatt til russisk og kommer i stadig nye opplag. ” Gjestene mente at det ikke ville være lett å få folkemeningen med på dette. Christie sa at hans ideer har møtt den samme skepsis i Norge «Der Zug zur Milde» Christie innledet også konferansen på sin utvungne og entusiastiske måte ved å tale om lovbryteren som menneske. Den tradisjonelle strafferett ser bare sort og hvitt. Ofrene er uskyldige, og gjerningsmennene er udyr, som man bare må kvitte seg med. Så setter man dem inn, også er man kvitt dem, så lenge det varer. I USA er det verst, med en fangebefolkning på over 2 millioner og 743 innsatte pr. 100.000 i befolkningen. Russland kommer godt etter med et tall på 577. Ukraina ligger på rundt halvparten av dette, og Norge ligger på 1/10 av de amerikanske tallene med 3.500 fangeplasser. Det viktigste er at vi må lære å se mennesket bak handlingen. Lovbryteren har lett for å bli oppfattet som «en annen». Han er gjerne fattig og ofte alkoholisk eller narkoman. Men han er et menneske med behov for å bli forstått. For dette kreves et tettere og mer egalitært samfunn. Sovjetsamveldet var nok mer egalitært enn det Russland og Ukraina man har i dag. Også i Norge ser man en stigende kløft mellom de rike og de fattige, noe som ikke er bra for å forstå hverandres problemer. Juristkontakt 7 • 2011 55 Meninger | Fag | Debatt Narkotika er et eget og trist kapitel. Etter at vi i Vesten nå i noen tiår har fylt opp fengslene med narkomane, ser vi at det ikke går lenger. Da er det nedstemmende å lese at president Medvedev nylig uttalte at i Russland må man skjerpe straffene for narkotikalovbrudd, også for bruk. Dette vil med nødvendighet føre til at Russland kopierer Vestens fiasko. Og det også i et land hvor straffanstaltene på forhånd er overfylte. Konfliktrådene Konfliktrådene i Norge interesserte gjestene. Tanken er at gjerningsmann og offer kan møtes, se hverandre i øynene, lytte til hverandre og – kanskje – ta hverandre i hånda etterpå. Christie nevner at konfliktrådene i fjor fikk fra politiet i alt over 9.000 saker, og mange av dem blir også løst på den måten. I virkeligheten er denne måten å løse konflikten på urgammel som menneskelige samfunn selv. I Russland og Ukraina finnes det en slags meglingsinstitusjoner, men de brukes i lite omfang og bare i saker med mindreårig gjerningsmann. For myndige lovbrytere er dette ukjent. Og gjestene mente at det heller ikke ville være lett å få folkemeningen med på dette. Tradisjonen er sterk, og den sier at forbrytere skal straffes! Christie sa at hans ideer har møtt den samme skepsis i Norge, og tildels er dette fortsatt innstillingen hos mange. Det gir uttelling for en kandidat til et politisk verv å kreve «lov og orden» og strengere straffer. Finland er et godt eksempel på at mildhet og forståelse nytter. Landet hadde fangetall på russisk nivå inntil først på 1960-tallet. Da forsto finnene at noe måtte gjøres. I løpet av noen år tømte de fengslene ned til alminnelig skandinavisk nivå. Alle sparte i å påføre lidelse. Samfunnet sparte penger, og tallet på lovbrudd gikk ikke opp! 56 Juristkontakt 7 • 2011 De fleste gjestene holdt også foredrag om forskjellige emner innenfor systemet for fullbyrdelse av straff. For de norske deltagerne var det interessant å høre at man både i Russland og i Ukraina har straffanstalter med flere hardhetskategorier. Det er i første omgang bestemt i selve straffedommen i hvilken kategori den domfelte settes i. Det er også dommeren som må beslutte eventuelle endringer i regimet. Innlegget fra Fader Victor om prestetjenesten i soningsinstitusjonene vakte særlig interesse. Ingjerd Kvarme påviste at her hadde vi mye å lære. Det har i Norge gått tilbake med forståelsen av hva det betyr å ha en god fengselsprestetjeneste. I Botsfengslets klassiske tid var fengselspresten en viktig person. Nå kommer det en prest innom, eller en imam, hvis noen innsatt uttrykkelig ber om det. Det kan være litt tilfeldig hvem som da kommer. Oslo fengsel og Politihuset En dag var viet Justisdepartementet, hvor det ble gitt redegjørelser for samarbeidet på denne sektoren med Russland og andre SUS land. Det var også besøk i Oslo fengsel og i arrestforvaringen i politihuset, alt organisert gjennom Justisdepartementet. Vi var først i det gamle Oslo kretsfengsel, «Bayern» i Åkebergvegen og med strengt regime. Så fortsatte vi til gamle Botsfengselet med «viderekomne» fanger og slakere regime for dem som nærmer seg løslatelse. For gjestene gjorde det inntrykk at soningslokalene er så fine. Det er enkeltmannsceller med TV og god og rikelig mat. Det er ingen arbeidsplikt. Oslo fengsel er landets største av i alt 47 institusjoner med plass til 393 innsatte. Som nummer to kommer det helt nybygde fengslet i Halden med plass til 248. Der er det enda finere, flatskjerm på cellene og fliselagt bad til hver celle. Sammenligningen med et hotell, i stjerneklassen, gir seg selv. I begge institusjoner er oppholdene tidsbegrenset, det kreves av gjestene en viss disiplin, og det er alltid noen som skaper problemer. Men forskjellen ligger naturligvis i at oppholdet i fengselet er påtvunget og medfører skam. Siste stopp i ekskursjonen var arrestforvaringen i Politihuset. Gjestene fikk en innføring i hvordan dagens, eller helst nattens, fangst blir behandlet, de problemer arrestforvarerne møter og de lokaler og hjelpemidler de har til disposisjon. Glattcellene er naturligvis ikke særlig innbydende. Men de kan vanskelig utstyres på annen måte med den beskaffenhet mange av gjestene har når de blir innbrakt. Kritikken mot glattcellene er derfor mest at arrestantene blir sittende der for lenge. Arrestforvarerne var enige i kritikken. Glattcellene er ment for kortvarige opphold. Når noen likevel blir sittende der på dagevis, er det fordi det ikke er plasser ledige innenfor fengselsvesenet. Som ofte ellers er det «systemet» som kritikken må rettes mot. Besøket ga grunnlag for interessant meningsutveksling i løpet av de dagene det varte. Og som professor Christie fremholdt i sin oppsummering: Det er lett å snakke sammen, når temaet er grunnleggende verdier i et menneskelig samfunn. ge r hele jus-Nor Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 [email protected] Terror rammet Justisdepartementet igjen Justisdepartementet har mistet nok jurist. 26. august gikk en bilbombe av utenfor et FN-bygg i Nigeria. Ingrid Midtgaard og 17 andre mistet livet. Midtgaard var sterk engasjert i frivillig internasjonalt juristarbeid. Av Henrik Pryser Libell Justisdepartementet var allerede hardt rammet etter bomben i Regjeringskvartalet 22. juli, departementet mistet fire medarbeidere, da de 26. august mottok nok en tung melding. Denne gang fra Nigeria. Den norske juristen Ingrid Midtgaard omkom i et angrep med bilbombe mot et FN-bygg i Nigeras hovedstad Abuja. Midtgaard var ansatt i sivilavdelingen i Justisdepartementet siden 2008. Hun var på et ett års langt oppdrag for FN i den nigerianske hovedstaden da terroren rammet. Midtgaard jobbet med kriminalitet og narkotika i avdelingen UNODC i FN-systemet i Nigeria og skulle returnere til Oslo i november. Ingrid Midtgaard var 30 år og jobbet ifølge justisminister Knut Storberget med de samme feltene som juristene Ida Marie Hill og Kjersti Berg Sand, som begge ble drept i terroren i Oslo 22. juli. – Jeg kjente de alle tre, sier Storberget til Dagbladet. Ingrid Midtgaard var på oppdrag for FN da terroren rammet (foto: FN) – Ingrid var en flott jurist som har gjort en kjempejobb for oss. Jeg har blant annet vært engasjert innenfor barnebortføring, og da jobbet jeg sammen med Ingrid. Ingrid var blant våre unge, gode jurister som jobber med internasjonale saker, legger justisministeren til. ”Vi har mistet en høyt verdsatt medarbeider som vi gledet oss til å få tilbake 1. november. Våre varmeste tanker går til Ingrids familie, venner og kolleger. Ingrid vil bli dypt savnet», skriver Justisdepartementet på sitt nettsted. Frivillig engasjert Venner av Midtgaard omtaler henne som svært engasjert, både i sin jobb, men også frivillig gjennom organisasjoner. Hun brant spesielt for kvinners rettigheter. Juristkontakt intervjuet en engasjert Midtgaard i 2004, da hun som jusstudent var med i det årets humanitæraksjon og samlet inn penger til et Unicef-prosjekt. Hun og tre medstudenter, blant annet Hanna Norum Resløkken, samlet inn penger på trappene til Oslo tinghus. Midtgaard jobbet senere sammen med Resløkken i Norske Kvinnelige Juristers Forening, der hun beskrives som primus motor for et prosjekt foreningen drev i Øst-Timor. Prosjektet skulle styrke rettighetene til kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep. De to var to ganger på prosjektreise til Øst-Timor. – Det er ufattelig at hun nå er borte. Hun var en veldig blid og omgjengelig person. Hun var utrolig dyktig og hadde alltid gode ideer og leverte godt, sa Resløkken til Dagbladet i august. FN terrormål Den islamistiske organisasjon Boko Haram, kjent som «Nigerias Taliban», har påtatt seg ansvaret for aksjonen. For FN er det den syttende medarbeideren organisasjonen har mistet hittil i år i tjeneste. FN mistet ti andre ansatte etter Nigera-bomben, men mistet også tre ansatte i et angrep mot FN-bygget i Mazar-i-Sharif i april i år. Første gang FN ble et uttalt terrormål for en bilbombe var 19. august 2003, da en lastebil med en bombe kjørte inn i FNs hovedkvarter i Bagdad, Irak. Juristkontakt 7 • 2011 57 Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Norges Juristforbund inviterer til Rettssikkerhetskonferansen 2011 Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes for å opprettholdes, også i selve rettssystemet. Forebygging av justismord, manglende rettssikkerhet i domstolene og juristenes etiske nivå er temaer på årets Rettssikkerhetskonferanse. Torsdag 20. oktober 2011 kl 12.00-17.00 Kaffe/registrering fra kl 11.30 Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning Rettssikkerhetsprisen 2011 Juryens leder Odd Einar Dørum presenterer vinneren og deler ut årets pris. Rettssystemets feilbarlighet Hva gjorde Fritz Moen til et offer for justismord? Hva har vi lært, og hvordan forebygger vi justismord i dag? Prisvinneren holder Rettssikkerhetsforedraget 2011. «Jeg var Fritz Moen» Riksteatret viser utdrag fra sitt premiereklare stykke om hovedpersonen i en av norgeshistoriens mest kjente justismordsaker. Nyskrevet av Arthur Johansen, i regi av Kjersti Horn. Foto: Juristkontakt, Morten Holm/Scanpix, Cornelius Poppe/Scanpix, Thor E. H. Mathiesen/VG/Scanpix, Rune P. Ness/Scanpix. Møt regissør Kjersti Horn, førstestatsadvokat Jørn Sigurd Maurud, privatetterforsker/forfatter Tore Sandberg, høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og advokat Jon Christian Elden. Må rettssikkerheten vike for stramme budsjetter? Små ressurser gjør at vitneavhør ikke bevares med lydopptak og bevisgjenstander går tapt i de fleste norske domstoler. Lagmann Hanne Sophie Greve mener dette går på rettssikkerheten løs. Juristenes etiske nivå under lupen Redaktør og samfunnsdebattant Per Egil Hegge har sagt han er glad journalistenes etikk ikke er like dårlig som juristenes. Han kommer for å utdype. Advokat Ingeborg Moen Borgerud kommer for å kommentere Hegges synspunkter. Hva mener folk om juristene? Juristforbundets leder Curt A. Lier legger frem og kommenterer tall fra en fersk undersøkelse om folks tillit til juristene og deres etiske nivå. Baksnakk i Nydalen Etter konferansen blir det muligheter for å reflektere over dagens temaer med et glass og en munnfull på Riksteateret, Gullhaug Torv i Nydalen. Skråblikk ved teatersjef Ellen Horn. Anbefalt transport: T-bane 4, 5 eller 6 fra Jernbanetorget eller Stortinget. NB! Særskilt påmelding til dette arrangementet. Generalprøve Kl 19.00 disponerer vi et begrenset antall billetter til generalprøven på «Jeg var Fritz Moen». NB! Særskilt påmelding til dette arrangementet. Billetter til generalprøven koster kr 100 og betales ved henting på Riksteatret. Det er begrenset antall plasser i salen, så «først til mølla...». RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Påmelding innen 5. oktober 2011 på www.juristforbundet.no i samarbeid med Vedkommende som blir ansatt, vil få en sentral rolle i å videreutvikle fagområdene. Aktuelle arbeidsoppgaver er kompetanseutvikling og faglig veiledning internt og eksternt, saksbehandling av enkeltsaker, tilrettelegging for Regjeringsadvokaten i saker som bringes inn for domstolene og analyse- og utredningsoppgaver innenfor fagfeltene. Statens sivilrettsforvaltning er et statlig forvaltningsorgan under lagt Justisdepartementet. Våre arbeidsoppgaver er i vesentlig grad knyttet til behandling av enkeltsaker. Vår vedtakskompe tanse omfatter følgende sivilrettslige felt: rettshjelp, erstatning etter straffeforfølging, tomtefeste og stadfestelse av testamenter. Virksomheten er et kompetansesenter på sine fagfelt og har et tett samarbeid med Justisdepartementet blant annet som premiss leverandør for lovarbeid på fagområdene. Vi utøver også sekre tariatsfunksjonen for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortin gets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon og Barnesakkyndig kommisjon. Vi har om lag 55 medarbeidere og holder til i sentrale og hyggelige lokaler i Teatergt. 5 i Oslo. eller på e-post: [email protected]. domstoL Dommerfullmektiger aDminiStraSjOnEn Ledige dommerembeter Ved Oslo byfogdembete er det ledig 1-2 stillinger som dommerfullmektig med tiltredelse på nyåret. • Firekonstitusjonersom lagdommer ved Borgartinglagmannsrett • Embetesomførstelagmannog konstitusjonsomlagdommer vedEidsivatinglagmannsrett • Embetesomavdelingsleder/ dommerogfire,event.fem embetersomtingrettsdommer vedOslotingrett • Embetesomtingrettsdommer vedFollotingrett • Embetesomtingrettsdommer vedHedmarkentingrett • Konstitusjonsomtingretts- dommervedDrammentingrett Søknadsfrist:11.oktober2011 Oslo byfogdembete er en av de to førsteinstansdomstolene i Oslo. Domstolens viktigste saksområder er midlertidig forføyning og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte, tvangssalg og gjeldsordning. Som notarius publicus i Oslo forestår domstolen notarialbekreftelser og vigsler. Domstolen har 61 ansatte, hvorav 13 embetsdommere og 3 dommerfullmektiger. Oslo byfogdembete har lokaler i Oslo tinghus. Politiattest vil bli innhentet for kandidater som ansettes. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til soren skriver Inga Merethe Vik, tlf. 22 99 93 53 eller avdelingsleder/dommer Hilde Gaarder, tlf. 22 99 93 57. Jobbnorge.no Fullstendig utlysing, med bl.a. kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknad med CV, vitnemål og/eller karakterutskrift og andre vedlegg, merket «2011/3850 seniorrådgiver» sendes innen 07.10.2011 til Statens sivilrettsforvaltning, Postboks 8027 Dep, 0030 Oslo Seniorrådgiver (jurist) Det er ledig fast stilling som seniorrådgiver. Stillingen vil kunne være aktuell for flere fagområder, men hovedsakelig være tilknyttet fagområdene erstatning i anledning straffeforfølging og voldsoffererstatning. Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. Se vår hjemmeside www.sivilrett.no for full utlysningstekst, eller ta kontakt med avdelingsdirektør Thomas Laurendz Bornø på telefon 22 99 13 31, eventuelt avdelingsdirektør Wenche Bjørland på telefon 22 99 13 53. Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes Oslo byfogdembete, Pb 8003 Dep., 0030 Oslo eller via e-post til [email protected]. Søknadspapirene vil ikke bli returnert. Generell informasjon om domstolene finnes på www.domstol.no. Der finnes også henvisning til Oslo byfogdembetes nettsider. Søknadsfrist: 12. oktober 2011 Advokatfirmaet Østgård DA består av syv medarbeidere, hvorav fem jurister. Vi yter juridisk bistand til næringsliv og offentlig forvaltning over hele landet, og også til privat personer. Firmaet har avdelingskontor i Oslo. Advokatfirma SIBBERN Medlem av Den norske Advokatforening www.sibbernlaw.com Vårt firma har i dag 3 medarbeidere. Vi holder til på Carlberg ved Moss, nær Oslo og Moss Lufthavn Rygge. Gjennom firmaet bistår vi private, næringsdrivende, organisasjoner og institusjoner. Advokat / advokatfullmektig Advokatfirmaet Østgård DA er et mellomstort nordnorsk advokatfirma. På grunn av økende oppdragsmengde søker vi etter advokat/advokatfullmektig til vårt kontor i Tromsø. Tiltredelse snarest eller etter nærmere avtale. Konkurransedyktige betingelser. Gode muligheter for prosedyre. Nye kandidater er velkommen til å søke. Firmaet holder til i lyse og moderne lokaler i Rådhusgata 3 / «Nordlysbygget» i Tromsø sentrum. Informasjon om firmaet finnes på vår hjemmeside www.osw.no Vi arbeider innenfor en rekke rettsområder i og utenfor Norge, da fortrinnsvis i EU og USA. Innenfor skatte planlegging bistår vi utenlandske foretak i Norge. Vi ønsker nå å ekspandere i flere forskjellige retninger. ADVOKATER/ ADVOKATFULLMEKTIGER På grunn av økende sakstilgang ønsker vi å knytte til oss/ansette 1-2 advokater/advokatfullmektiger, gjerne med egen portefølje. Vi vektlegger faglig dyktighet og godt samarbeid basert på relevant arbeidserfaring. Også nyutdannede jurister med god faglig kompetanse vil bli vurdert. Søknad og CV sendes på e-post til [email protected] For nærmere opplysninger henvendes til advokat Tor J. Sibbern. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås hos advokat Brynjar Østgård på telefon 952 48 0 38 eller advokat Hallvard B Østgård på telefon 77 67 99 99. Søknad vedlagt CV og vitnemål sendes innen 27.10.2011 rge r hele jus-No Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] Tor Johannes Sibbern MS JD Advokat Carlbergveien 100 N-1526 Moss Mobil: +47 905 75 464 Kontor: +47 69 26 48 52 Fax: +47 69 26 62 08 [email protected] www.sibbernlaw.com rge r hele jus-No Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / [email protected] HØYESTERETT Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommerembeter, foruten et embete som direktør, en assisterende direktør, to protokollsekretærer, 18 øvrige juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo. Protokollsekretær i Høyesterett I Norges Høyesterett er det ledig fast stilling som protokollsekretær. Stillingen som protokollsekretær er plassert i lønnstrinn 45-61. Protokollsekretærene arbeider for Høyesteretts dommere i forbindelse med Høyesteretts rettsforhandlinger. De er til stede under Høyesteretts rettsforhandlinger samt lukkede rådslagninger og fører rettsboken. En viktig oppgave for protokollsekretærene er ut over dette å lese både verbalkorrektur og realkorrektur på Høyesteretts avgjørelser. Protokollsekretærene har også diverse andre arbeidsoppgaver for retten og for Høyesteretts administrative ledelse. Arbeidet gir god innsikt i juridiske problemstillinger. Tiltredelse etter nærmere avtale. Det kreves juridisk embetseksamen / universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap. Det vil bli lagt særlig vekt på nøyaktighet, evnen til å arbeide selvstendig og på evnen til samarbeid. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til assisterende direktør Kjersti Buun Nygaard på telefon 22 03 59 00. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt – også når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. Søknadsfristen er 20. oktober 2011. Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no Jobbnorge.no Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd. HØGSTERETT Høgsterett er landets øvste domstol og har som hovudoppgåve å arbeide for rettseining, rettsavklaring og rettsutvikling. Høgsterett har ei juridisk utgreiingseining som først og fremst arbeider for Høgsteretts ankeutval. Utgreiingseininga har saker frå dei fleste rettsområde innan privatrett, offentleg rett og strafferett. Ved anke over dom tek utgreiinga sikte på å avklare om saka reiser prinsipielle spørsmål som bør behandlast av Høgsterett. Anke over orskurd og vedtak vert utgreia med sikte på endeleg avgjerd i saka. I alle saker vert både prosessuelle og materielle spørsmål utgreia. Eininga har også oppdrag for justitiarius, dommarane og direktøren. Utgreiingseininga har 17 juristar medrekna leiar og nestleiar. 1-2 vikariat som utgreiar (utreder) Arbeidet i utgreiingseininga byr på varierte og spanande utfordringar for dyktige juristar i eit godt fagleg og sosialt arbeidsmiljø. Bredda i sakstilfanget, det nære samarbeidet med dommarane og høgt fagleg nivå gjer arbeidet i utgreiingseininga svært lærerikt og interessant. Arbeidet gir brei juridisk erfaring. Ein vil leggje stor vekt på svært gode juridiske kvalifikasjonar, blant anna eksamensresultat, på evne til å arbeide grundig og effektivt og på evne til samarbeid. Gode språkkunnskapar er ein fordel. Nyutdanna juristar kan også søkje. Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjend som praksis til advokatløyve. Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 50 til 75 (rådgjevar/seniorrådgjevar), alt etter kvalifikasjonar. Arbeidstida følgjer normalarbeidstida i staten. Det er eit personalpolitisk mål at medarbeidarane skal spegla av folkesetnadsmønsteret generelt – også med omsyn til kjønn og kulturelt mangfald. Ein gjer merksam på at opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25 andre ledd. Fungerande utgreiingsleiar Øistein Aamodt og fungerande nestleiar Birthe Aspehaug Buset kan gi nærare opplysningar om stillinga på telefon 22 03 59 00. Søknadsfristen er 20. oktober 2011. Send søknad elektronisk via www.jobbnorge.no Jobbnorge.no I den juridiske utgreiingseininga er det ledig 1-2 vikariat som utgreiar (utreder) i eitt år, med mogeleg seinare tilsetting i åremål på seks år. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Trøndelag Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et fritt stående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav to dekker to fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD. Fylkesnemnda i Trøndelag har følgende stilling ledig: Fylkesnemndsleder (jurist), kontorsted Trondheim Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk somhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder Liv Myklebost Marum, tlf 73199432. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 22003958. Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Trøndelag» sendes innen 02.10.2011 via www.finn.no. Finnkode: 30745087 Tiltredelse 01.01.2012. Dommerfullmektig Ved Nordmøre tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse i januar 2012. Tingretten har kontor i Kristiansund og er en fullfaglig domstol med for tiden 4 dømmende årsverk. Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver Ivar Svendsgaard eller dommerfullmektig Christine Buer, telefon 71 58 96 00. Søknadsfrist er 20. oktober 2011. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes nordmore. [email protected] eller Nordmøre tingrett, postboks 632, 6501 Kristiansund. ele jus-Norge rh Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 [email protected] Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 85 år 15.10.1926, Hakon Huus-Hansen, tingrettsdommer 75 år 17.10.1936, Anne Kathrine Bjerke, viseadm. direktør 21.10.1936, Rigmor Brevig, overformynder 22.10.1936, Terje Alfsen, tingrettsdommer 26.10.1936, Kristi Haugland 05.11.1936, Berit Søberg Selmer, politiinspektør 07.11.1936, Tor Thomlevold, advokat 10.11.1936, Alf H Bruland, lagmann 70 år 18.10.1941, Jan M. Wesenberg, advokat 60 år 08.10.1951, Sølvi Wold, advokat, Advokatene Rekve, Pleym & Co. 09.10.1951, Inger Andreassen, politiadvokat, Oslo politidistrikt 09.10.1951, Vera Christensen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet 10.10.1951, Ole Chr Moen, trygderettsdommer, Trygderetten 14.10.1951, Jan Bergan, rådgiver, Larvik kommune 16.10.1951, Kai Frobøse Moss, advokat, Hortensadvokatene 19.10.1951, Georg Paulsen, konsulent, Tromsø kommune - Eiendom 21.10.1951, Jan Ove Egeland, cand.jur. 01.11.1951, Nina Sunde, juridisk kyndig rettsmedlem, Trygderetten 02.11.1951, Fritz Borgenholt, lagdommer, Eidsivating lagmannsrett 02.11.1951, Bodhild Fisknes, ekspedisjonssjef, Barne,likestillings- og inkluderingsdepartementet 03.11.1951, Knut Paul Toftegaard, advokat, Deloitte Advokatfirma AS 08.11.1951, Geir Ulfstein, professor, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett 08.11.1951, Kirsten B Myhre, seksjonssjef, Utlendingsdirektoratet 09.11.1951, Knut Kaasen, professor dr. juris, Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett 09.11.1951, Bente Gabrielsen, rådgiver, NAV Hjelpemiddelsentral Finnmark 10.11.1951, Petter J. Haneborg, rådgiver, Statsbygg Øst 10.11.1951, Inger J. Myhr, sorenskriver, Follo tingrett 10.11.1951, Harald Bjørgen, avdelingsdirektør, Skatt Vest Sentralskattekontoret for utenlandssaker 64 Juristkontakt 7 • 2011 50 år 09.10.1961, Kristin Bøgseth, avdelingsdirektør, HELFO Helseøkonomiforvaltningen, region øst 10.10.1961, Linn K. O. Momrak, seniorrådgiver, NAV Lønnsgaranti 11.10.1961, Anne Sofie Borge Hellesylt, byråsjef, Helse- og omsorgsdepartementet 11.10.1961, Elisabeth Lier Haugseth, avd. leder jur. avd., Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.10.1961, Marit Bønes, jurist 16.10.1961, Ingebjørg Haug, juridisk konsulent, Fylkesmannen i Buskerud 20.10.1961, Ole Ramberg, fagsjef, Fylkesmannen i Troms 22.10.1961, Geir S. Winters, advokat, Kirkens Arbeidsgiver- og Interesseorganisasjon (Ka) 23.10.1961, Anne Margrethe Viken, seniorrådgiver, Samferdselsdepartementet 23.10.1961, Bente Helen Sørbøe Voraa, direktør, Westfal-Larsen Management AS 25.10.1961, Hilde Marie Ims, advokat, Advokatfirmaet Furuholmen AS 29.10.1961, Jannike Kotai, advokat, Advokat Øivind Elseth 29.10.1961, Fiona Thorvaldsen, ass fylkesrådmann, Telemark fylkeskommune 29.10.1961, Laila Aslesen, juridisk rådgiver, Statens kartverk 01.11.1961, Thor H. B. Winther, advokat, Det Norske Veritas 03.11.1961, Fredrik Charlo Borchsenius, lagdommer, Borgarting lagmannsrett 07.11.1961, Stephan Torp, seniorrådgiver, Justis- og politidepartementet 08.11.1961, Kari Rørstad, advokat, Advokatfirmaet Haavind AS 08.11.1961, Mette Gro Eriksen, forvaltningskonsulent, Oslo og Omegn Boligforvaltning AS 10.11.1961, Ole Steen-Larsen, rådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet (Dir/ Sentrale enheter) Ansettelser og utnevnelser Adolfsen, Andrè, dommerfullmektig, Aust-Agder tingrett Agdestein, Benjamin, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Ausland, Simen, legal counsel, Aibel AS Bang, Joachim S., advokatfullmektig, HELP Forsikring AS Behrens, Lise Bogen, tingrettsdommer, Oslo tingrett Berge, Bård Kyrre H., rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Bergesen, Jørund Erstad, saksbehandler, NAV Forvaltning Bergen Bergquist, Unni, jurist, Rosberg System AS Bergstrand, Anniken, førstekonsulent, Finansdepartementet Bones, Stian, dommerfullmektig, Oslo tingrett Borg, Per Martin, rådgiver, Fylkesmannen i Hedmark Bryn, Merethe, tax manager, Fugro Norway Brækken, Tor Øyvind, advokatfullmektig, GIEK Kredittforsikring AS Bulut, Serkan, advokatfullmektig, Advokatfirma Follegg Bårseth, Kristian, dommerfullmektig, Follo tingrett Dahl, Gunnar Frogner, advokatfullmektig, Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dahlen, Jeanette, avd. jurist, Skaun kommune Deverill-Mathisen, Ellen Johanne, seniorkonsulent, Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO/IKT) Efjestad, Jon Sverdrup, dommerfullmektig, Haugaland tingrett Elvevoll, Camilla, advokatfullmektig, Advokatfirma Haugland AS Finstad, Frode, rådgiver, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fjermestad-Svendsen, Ellen, advokat, SAFE Flugstad, Berit, høgskolelektor, Politihøgskolen (PHS) - avd Bodø Frigaard, Anne Karine, advokat, Sarpsborg kommune Frøystad, Erik, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Furesund, Merete, advokat, Kvale Advokatfirma DA Goksøyr, Tor Kvam, førstekonsulent, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Gule, Fredrik, skattejurist, Skattedirektoratet - Oslo Gaarden, Unni, advokat, Advokatfirmaet advokat.no AS Hamre, Stian, juridisk rådgiver, Tollregion Sør-Norge Hande, Hege Bach, seniorrådgiver, Finanstilsynet Hansen, Kristin Alseth, rådgiver, Delta Hasvold, Gudbrand, juridisk rådgiver, Hobøl kommune Heide, Ola Rambjør, tingrettsdommer, Gjøvik tingrett Helliesen, Jan, lagdommer, Agder lagmannsrett Herdlevær, Tor, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Hildrum, Yasmin, advokatfullmektig, Ernst & Young Tax Advokatfirma AS Hjelmeset, Øystein, dommerfullmektig, Fjordane tingrett Hoel, Steinulf, bygningssjef, Trondheim kommune Holmedahl, Bjørnar, skattejurist, Skattedirektoratet - Oslo Høgseth, Benedikte, kst. statsadv., Nordland statsadvokatembeter Jørgensen, Kaja, politifullmektig, Helgeland politidistrikt Karlstrøm, Kjersti Holum, senioradvokat, SIMONSEN Advokatfirma DA Kokkvoll, Even, ass. banksjef, RørosBanken Kreutz, Marianne Weel, advokat, Advokatfirmaet Grindstad & Co. ANS Kvamme, Eva Henriette Bergman, politifullmektig, Oslo politidistrikt Larsen, Ingve, ass. fengselsleder, Kriminalomsorgen Stavanger fengsel Larsen, Siri, seniorskattejurist, Skattedirektoratet - Oslo Lingaas, Magnus Hvaal, rådgiver, Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Lunde, Ellen Beate, advokat, Advokatfirmaet Alver AS Lyngedal, Åsunn, director, North Norway European Office Monsen, Helge Mathias, skattejurist, Skatt Vest - Stavanger Mørkedal, Kristin, advokat, Norges Rederiforbund Nesheim, Andreas, claims manager, Bergvall Marine AS Nordang, Guro, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Selmer DA Nordgård, Brage, advokatfullmektig, Advokatene Tengs-Pedersen & Co, kontorfellesskap Osborg, Ruth-Louise, tingrettsdommer, Sunnmøre tingrett Rabben, Ingrid Lind, dommerfullmektig, Oslo tingrett Rahm, Hege Synne, advokatfullmektig, Bull & Co Advokatfirma AS Richardson, Kari, administrasjonssjef, KORO - Kunst i Offentlige Rom Ringheim, Anne Margrete, senioradvokat, Det Norske Veritas AS Røise, Nina, dommerfullmektig, Heggen og Frøland tingrett Sandsund, Frank, politiinspektør, Kripos Sekulic, Helen Andenæs, tingrettsdommer, Oslo tingrett Siljan, Guro, politiadvokat, Telemark politidistrikt Stave, Sindre, advokat, Protector Forsikring ASA Stene, Ingeborg, rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet Tandstad, Wenche Sonja, rådgiver, Forsvarets personelltjeneste Tønder, Lars Christian, seksjonsleder, Norges Rederiforbund Vang, Tonje, advokat, Borgarting lagmannsrett Vike, Maria Voldsund, politiadvokat, Sunnmøre politidistrikt Wagner, Anne Karine, politifullmektig, Søndre Buskerud politidistrikt Østensvig, Jon, tingrettsdommer, Oslo tingrett Nye medlemmer i Juristforbundet Andersson, Lina, legal & reporting officer, Loomis Norge AS Bringedal, Cecilie Aarevoll, advokatfullmektig, KPMG Law Advokatfirma DA Eikeland, Ruben Andrè, skattejurist, Skatt Vest - Sentralskattekontoret for utenlandssaker Ekeland, Vigdis A., eiendomsmeglerfullm., DnB NOR Eiendom AS Eriksrud, Carsten, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Thommessen AS Førde, Hans Nikolai, dommerfullmektig, Lofoten tingrett Holth, Julie Cathrine, advokatfullmektig, Føyen Advokatfirma DA Johnsen, Ian Karl Mills, skattejurist, Skatt Vest - Sentralskattekontoret for utenlandssaker Kalsaas, Silje Ingrid, advokatfullmektig, Gille Advokater DA Langseth, Mari Holst, førstekonsulent, Norsk Pasientskadeerstatning Lindgren, Anders, cand. jur. Paulsen, Eli-Christine, jurist, Arendal kommune Romtveit, Rannei, juridisk rådgiver, Notodden kommune Samland, Monica, advokat, Advokatene Andersen og Samland AS Seim, Snorre, advokat, Advokatfirmaet Sidsel Rustad og Snorre Seim ANS Skalstad, Lise Marie, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Taaje, Maria Marthins, førstekonsulent, Finansdepartementet Warren, Andreas Peterson, førstekonsulent, Finanstilsynet Winjum, Ivar, advokat, Advokatene Hove Winjum Håkonsen Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Albertsen, Morten, Universitetet i Tromsø Andersen, Lars-Hugo, Universitetet i Tromsø Antonsen, Sondre, Universitetet i Tromsø Antonsen, Viktoria, Universitetet i Tromsø Arentsen, Markus, Universitetet i Tromsø Bakke, Bjørn, Universitetet i Tromsø Barth-Heyerdahl, Ida Valåmo, Universitetet i Tromsø Bekkåsen, Karen Vatne, Universitetet i Oslo Bendiktsen, Sondre, Universitetet i Tromsø Bentsen, Bente, Universitetet i Oslo Blomli, Kirsti, Universitetet i Tromsø Brodahl, Kari Ellila, Universitetet i Tromsø Bustnrsli, Ane-Kristin, Universitetet i Tromsø Bø, Maren Charlotte Rydning, Universitetet i Tromsø Danielsen, Håkon, Universitetet i Oslo Endresen, Michelle, Universitetet i Tromsø Gabrielsen, Hanne Holmgren, Universitetet i Tromsø Gramer, Camilla, Høgskolen i Lillehammer Grini, Carina, Universitetet i Bergen Hafnor, Helene Folmo, Universitetet i Tromsø Hansen, Christoffer, Universitetet i Tromsø Hemnes, Ole Nikolai Tellmann, Universitetet i Tromsø Henriksen, Marius, Universitetet i Tromsø Herstad, Terese, Universitetet i Tromsø Hodne, Helga Grønlund, Universitetet i Bergen Holand, Malene, Universitetet i Tromsø Hopaneng, Steffen, Universitetet i Tromsø Høyer-Fjellstad, Ine, Universitetet i Bergen Imøy, Torje, Universitetet i Tromsø Johnsen, Kristine J., Universitetet i Bergen Jota, Amalie, Universitetet i Tromsø Kristensen, Elias Berg, Universitetet i Tromsø Kristiansen, Heidi Mari, Universitetet i Tromsø Kvernmo, Shan Alexander, Universitetet i Tromsø Landheim, Kristine H., Universitetet i Tromsø Leiros, Stig-Erik, Universitetet i Tromsø Leiros, Terje Petter, Universitetet i Tromsø Lindstad, Morten, Universitetet i Tromsø Litvinova, Alena, Universitetet i Tromsø Lossius, Christopher Johansen, Universitetet i Bergen Melhuus, Veronika, Universitetet i Tromsø Mikkelsen, Janik, Universitetet i Tromsø Moen, Tord Eirik, Universitetet i Tromsø Morken, Vibeke Kristin, Universitetet i Tromsø Myklatun, Hilde, Universitetet i Tromsø Olsvik, Harald, Universitetet i Tromsø Overgaard, Oscar, Universitetet i Tromsø Palmberg, Sindre, Universitetet i Tromsø Punsvik, William, Universitetet i Tromsø Riiser, Vilde, Universitetet i Tromsø Rødfjell, Eve, Universitetet i Tromsø Sandvik, Borgar, Universitetet i Tromsø Sandvik, Ole Kristian, Universitetet i Tromsø Sara, Inga A. K., Universitetet i Tromsø Selfors, Christoffer D., Universitetet i Tromsø Selvik, Hilde Elise, Universitetet i Bergen Senstad, Kaja Heir, Universitetet i Tromsø Sigvartsen, Vanja, Universitetet i Tromsø Simonsen, Karl-Petter, Universitetet i Tromsø Sjo, Hans Cato Aho, Universitetet i Tromsø Skjelbred, Ann-Iren, Universitetet i Oslo Skåland, Helge Hammerslund, Universitetet i Oslo Steenfeldt-Foss, Henrik H., Universitetet i Oslo Svendsen, Vegard Lilloe, Folkeuniversitetet i Agder - FU Kristiansand Tamba, Emma, Universitetet i Tromsø Tobiassen, Wilde, Universitetet i Tromsø Vatne, Charlotte, Universitetet i Tromsø Vethe, Anders Lødøen, Universitetet i Oslo Wickstrøm, Maiken, Universitetet i Tromsø Wiese, Jo Daniel, Universitetet i Oslo Wilborn, Nina Elisabeth, Universitetet i Bergen Wilhelmsen, Lars Olav, Universitetet i Tromsø Ytrebø, Ida, Universitetet i Tromsø Åsli, Hanne, Universitetet i Tromsø Juristkontakt 7 • 2011 65 Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder Karianne Løken, nestleder Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) Frank Grønås (NJ-Kommune) Håvard Holm (NJ-D/Dommer foreningen) Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) Trine Standal (direkte valgt) Henry Tengelsen (NJ-Privat) Kim Lind Villanger (NJ-Student) Nina Bergsted (ansattes repr.) Sekretariatet Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected] Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson. Anne Wold (servicekonsulent) [email protected] Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon, sekretærfunksjon, studentmedlemskap. Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected] Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk. Ragnhild Bø Raugland (advokat/fagsjef juridiske tjenester) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. Kristin Krogvold (advokat/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning og budskapsutvikling, høringer. Nina Bergsted (advokatfullmektig) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse. Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. Roar T. Wægger (advokatfullmektig) [email protected] Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat. Mette-Sofie Kjølsrød (fagsjef forhandling og tariff) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk. Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat. Michael J. H. Rummelhoff (seniorrådgiver) [email protected] Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune. Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected] Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening. Bendik Flomstad (statistikk- og analysekonsulent) [email protected] Statistikk – produksjon/analyse. Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected] Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging, konferanser, medlemstilbud. Karen Oppegaard Haavik (fagsjef forretningsutvikling) [email protected] Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter. Trond Egil Hustad Jakobsen (fagsjef arrangement) [email protected] Prosjekter, medlemstilbud, konferanser. Solveig Dahl Kongsvik (servicekonsulent) [email protected] Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon. Wenche Aulie Skaar (fagsjef HR og administrasjon) [email protected] Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging. Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected] Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter, inn- og utmelding, endringsmeldinger. Britt Solstad (fagsjef økonomi og IKT) [email protected] Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem. Hege Falch Irgens (økonomikonsulent) [email protected] Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice. Hilde Sandmoe (økonomikonsulent) [email protected] Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice. Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected] Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger. Fellesfunksjoner Juristenes Hus Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected] Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) [email protected] Adine Nåvik (kontormedarbeider) [email protected] Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected] Kalenderen Kurs • 28. september 2011: JUS-kurs i praktisk styrearbeid. • 29.–30. september 2011:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon og påvirkning, Asker. • 10.–11. november 2011:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer II, Asker. • 17.–18. november 2011: Kurs for representanter i innstillingsog ansettelsesråd, Asker. • 1.–2. desember 2011:Tillitsvalgtkurs i konflikthåndtering, Bergen. JuristForum/JuristNettverk • 28. oktober 2011: JuristForum, Oslo. • 15. november 2011: Fellesarr. med Polyteknisk Forening og Institutt for offentlig rett, Oslo. • 1. desember 2011: JuristForum,Trondheim. Konferanser • 13.–14. oktober: Juristenes Fagdager, Oslo. • 20. oktober: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo. • 2. november 2011: Nettverkssamling for ledere. Organisasjon • 28.–30. september 2011: Hovedstyreseminar. • 17. oktober 2011: Hovedstyremøte. • 16. november 2011: Hovedstyremøte. • 7. desember 2011: Hovedstyremøte. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til [email protected] eller på www.juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Juristkontakt 7 • 2011 67 Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo B Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Nytt tilbud fra Juristforbundet KARRIERETELEFONEN – KOMMER I OKTOBER! Når hadde du karrieren din sist på service? Har du behov for en profesjonell sparringspartner når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere? Som et første tilbud innen karrieretjenester lanserer vi «Karrieretelefonen» som et pilotprosjekt til medlemmene. Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du nå mulighet til å snakke med en profesjonell sparringspartner. Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til: Jobbmål – hva ønsker du deg videre? Generell status for min karriere Bruk av nettverk CV og søknad Jobbsøkingsprosessen Jobbintervjuet Rekrutteringsbransjen og headhuntere
