Juristkontakt 8

Transcription

Juristkontakt 8
JURIST
w
w
w
NR
8
.
–
j
2010
u
r
i
44.
s
t
k
ÅRGANG
Hans Petter Graver
om nytt jusstudie
o
n
t
a
t
.
n
k o n t a k t
Jussformidlingen
i Bergen
Møt ny leder av
dansk høyesterett
Ullersmo fengsel
k
På jobb
bak murene
Tolk vil kurse
jurister
o
Aktuelle bøker!
O. J. Pedersen, P. Sandvik, H. Skaaraas, S. Ness og A. Os
Plan- og bygningsrett, 2 utgave
Del 1: Planlegging og ekspropriasjon
Plan- og bygningsrett gir en grundig og praktisk gjennomgang av reglene i den nye
plan- og bygningsloven. Boken vil være et uunnværlig hjelpemiddel for alle som
arbeider med plan- og bygningsrett innenfor så vel privat som offentlig virksomhet.
Del 1 med undertittelen Planleg ging og ekspropriasjon omhandler alt som går på
statlig og kommunal planlegging. Boken har også avsnitt om private reguleringsforlag, strandvern og markaloven. I tillegg behandles konsekvensutredninger i del 1,
det samme gjelder erstatning som følge av regulering og reglene om ekspropriasjon
og innløsning, herunder arealplanens betydning ved utmåling av
ekspropriasjonserstatning.
Kr 569,Inger Hamre og Fredrik Sejersted - Senter for Europarett
Vigdis Vevstad (red.)
EU/EØS-relevante tekster, 5.utg
Utlendingsloven, kommentarutgave
Boken er en samling av traktater, avtaler og
lovregler vedrørende EØS og EU.
Utlendingsretten er et bredt sammensatt
fagområde og et team av forfattere med
spesialkunnskap på de forskjellige områdene
har skrevet boken.
Den inneholder de grunnleggende
EU-traktatene og dernest de viktigste
avtalene Norge har med EU som
EØS-avtalens hoveddel, ODA-avtalen,
Schengen-avtalen m.m.
Kr 299,-
Utlendingsloven omhandler alle forhold
som regulerer utlendingers adgang til og
opphold i riket. Det betyr at den omhandler
både flyktninginnvandring, familieinnvandring og arbeidsinnvandring.
Videre omhandler den kontrolltiltak og
straffebestemmelser. Kommentarutgaven
belyser alle disse områdene.
Kr 699,-
Erik Magnus Boe
Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen
Innføring i Juss, 3. utgave
Barnebidrag
Juridisk tenkning og rettskildelære
Boken gir en oversiktlig innføring i regelverket
som gjelder for fastsettelse av barnebidrag.
Hensikten med boken er både å sette
privatpersoner i stand til å inngå avtaler om
barnebidrag, og å være et hjelpemiddel for
personer som jobber med problemstillinger
knyttet til bidragsregelverket. Barnebidrag er
bygget opp rundt sentrale lover, forskrifter,
forarbeider og utredninger.
Rikstrygdeverkets retningslinjer er
benyttet for å illustrere praktiske
eksempler.
Denne reviderte utgaven av Innføring i juss er
en fullstendig omarbeidet versjon av utgaven
fra 1996. Boken forholder seg til fire nye
tendenser i rettskildelæren: Internasjonaliseringen, digitaliseringen, påstanden om at
rettskildelære er rettsretorikk, og påstanden
om at rettskildebruk er mer lukket enn den
såkalte avveiningsmodellen går ut på.
Kr 549,-
Kr 399,-
Kjøp bøkene i bokhandelen eller
• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56
• E-post: [email protected]
• Internett: www.universitetsforlaget.no
Innhold
6
5 Leder
6 Hans Petter Graver
Hans Petter Graver
Dekanen ved Juridisk fakultet
i Oslo legger om studiet.
10 Siden sist
12 Jussformidlingen
16 Børge Dahl
21 Tolking
12
Jussformidlingen
16
Børge Dahl
22
Tolking
30
Ullersmo fengsel
Trond Angeltveit og studentene i
Bergen avdekker rettshjelpsbehov.
26 Arbeidslivet
30 Ullersmo fengsel
34 Juryordningen
35 Curt A. Lier mener
36 Fag / Meninger / Debatt
– Brynjar Østgård
– Susanne Eliassen
– Fredrik S. Heffermehl
41 Stilling ledig
47 Nytt om navn
”
Danmarks nye høyesteretts­
justitiarius er ikke redd for
rettferdighet.
Rasa Ziburkute mener jurister
må kurses i bruk av tolk.
Guri Staverløkk og Marit Aurdal
behandler fangesaker på Ullersmo.
Det er en seiglivet myte at advokater
ikke arbeider for forliksløsninger
Advokat Brynjar Østgård
dnbnor.no
Her er ordet mange nordmenn har ventet på: Indeksfond.
På folkemunne også kalt ”billigfond”, fordi du ikke betaler for at forvaltere aktivt
plasserer pengene dine. Indeksfond gir derimot en avkastning som ligger så nært opptil
utviklingen på børsen som mulig, det vil si at fondet følger aksjemarkedet passivt*.
Dermed er det også bare 0,3 % i forvaltningsgebyr og 0,- i gebyr ved kjøp og salg. Som
DnB NOR kunde kan du velge mellom indeksfondene DnB NOR Norge Indeks, som
følger Oslo Børs, eller DnB NOR Global Indeks, som følger MSCI-indeksen/verdensbørsen.
Send SPARE til 04800 eller les mer på dnbnor.no
Verdipapirfondene er forvaltet av DnB NOR Kapitalforvaltning AS. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning
vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltningen. Avkastningen kan bli negativ som følge av
kurstap.*Fondene følger DnB NORs etiske standard. Avkastningen vil kunne avvike indeksutviklingen noe som følge av dette og pga. forvaltningskostnader.
i for Indeksfond.
Enkelt å kjøpe, enkelt å følge, enkelt å selge.
Alf Ross i Norge
I
denne utgaven kan du lese et intervju
med den nye lederen av dansk
­høyesterett og bruken av ordet rett­
ferdighet. I intervjuet siteres juss­
professor Jesper Berning, som kriti­
serer landets justitiarius for å snakke
«fra dypet om viljen til å nå den rette
avgjørelse i rettferdighetens navn – et
begrep som man nesten trodde var
avskaffet med professor Alf Ross».
Den kjente danske rettsviten­
skapsmann og rettsfilosof Alf Ross
(1899-1979) sa at «rettferdighet er
føleri», og mente at det å påberope seg
rettferdighet ikke er annet enn «at give
kravet en patetisk underbygning der
afskærer en rationel argumentation,
der kunne bane veien for en forstå­
else».
I
en ny dansk biografi, «Alf Ross – et
liv», fortelles historien om da Torkel
Oppsahl, den gang studentersamfun­
nets formann, i 1954 inviterte Ross til
Norge for å holde et foredrag om rett­
ferdighetens idé. Ross hadde året før
kommet med læreboken «Om ret og
retfærdighed» og talte til fullt hus med
en innledning «med alle de fra natur­
retten så velkjente fraser om rett­
ferdigheten». Pressefolkene noterte
så blekket sprutet – her var noe de for­
stod! Men plutselig tok Ross en pause
og sa rolig: «Slik kunne en annen ha
begynt sitt foredrag, men ikke jeg».
Det ble dødsstille i salen og pressefol­
kene la bort pennene. Der­etter kom de
mer krevende utredningene en kan
lese i Ret og Retfærdighed.
R
oss-biografien, ført i pennen av
dr.jur. Jens Evald, tar blant annet
for seg reisene til Norge og forbindel­
sene til det norske jussmiljøet. Siden
1920-tallet hadde Ross nær kontakt til
svenske filosofiske og rettsfilosofiske
miljøer, men i mange år ingen til­
svarende kontakt til Norge. Først og
fremst fordi et slikt miljø den gang ikke
eksisterte– bortsett fra Frede
­Castberg, ifølge Ross. Men da Alf Ross
i 1947 ble invitert til Det juridiske
­fakultet ved Universitetet i Oslo, hadde
han allerede kontakt med professor
Carl Jakob Arnholm. Gjennom
­Arnholm kom han i kontakt med
­jusstudent Vilhelm Aubert – grunn­
leggeren av rettsosiologien i Norden.
Ross kjente også Harald Ofstad
– senere professor i filosofi. Under
oppholdet traff han blant annet Sjur
Brækhus og Torstein Eckhoff. For Alf
Ross hadde reisen stor betydning. Ikke
bare hadde han knyttet kontakt til det
norske rettsvitenskaplige miljøet, han
ble også møtt med stor interesse. I
1951 ble han æresdoktor i Oslo. Alf
Ross besøkte stadig norske jurister,
som Torsten Eckhoff, opp gjennom
årene. Han knyttet også kontakt med
Nils Kristian Sundby – som publiserte
doktoravhandlingen «Om normer» i
1974. Sundby var en stor beundrer av
Ross og de brevvekslet hyppig. Sundby
slet i sine siste leveår med tunge
depresjoner og perioder med psyko­
ser, og det påvirket ifølge biografien
Ross til å bruke noen av sine siste år
på å vitenskaplig beskrive, forklare og
formulere et nytt sykdomsbegrep.
I
1979 fikk Alf Ross konstatert kreft
med spredning og en morgen hadde
han sterke smerter - sykdommen
hadde kommet langt. I alle år hadde
han oppbevart en ampulle med morfin
hjemme. Han skrev avskjedsbrev og
leste inn et lydbånd med noen dikt «til
bruk for en eventuell minnestund». Om
kvelden satte han en overdose morfin
på seg selv og døde. På lydbåndet
leser Ross blant annet opp Thomas
Kingos «Far, verden far vel». Etter
­diktene er det en pause, før Ross sier:
«Det var det. Takk for oppmerksom­
heten». Som i livet ble også sykdom­
men og døden nøkternt analysert og
beslutningen truffet i overenstem­
melse med hans vitenskapelige livs­
anskuelse, konstaterer biografen.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 22. november 2010.
Redaksjonen avsluttet
26. oktober 2010
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red
s.no
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
.no
@online
m
dham e
1
1
9
2
5
tlf.: 64 9
Øker etikkdelen
i jusstudiet
6
Juristkontakt 8 • 2010
«Retten både beskytter mot
overgrep og låner ut sin
kappe av legalitet til utøvelse
av makt, også der makten
ikke har moralen på sin
side.» Slik innleder professor
og dekan Hans Petter Graver
sin siste bok «Hva er rett?»
Som kommer på Universitets­
forlaget til nyåret. Etikk er
også et av de sent­rale tema­
ene når det juridiske fakultet
ved Universitetet i Oslo nå
gjør endringer i undervis­
ningsopplegget.
Av Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
lig masseutdanning – en profesjonsutdanning der det har vært viktig å bruke profesjonene inn i utdanningen.
Dette var også bakteppet da Hans
Petter Graver som nyvalgt Dekan i
2007 uttrykte bekymring på grunn av
den såkalte Kvalitetsreformen. Et av
kravene går blant annet ut på at 50
prosent av undervisningen til mastergrad skal dekkes av enten professor,
førsteamanuenser eller førstelektorer.
Graver argumenterte for at jus er en
profesjonsutdanning og at studentene
derfor bør møte praktiserende jurister, som dommere og advokater,
under utdanningen.
Likevel, de endringene som nå er
på gang, vil i følge Graver, bringe forskningsfagene sterkere inn i studiet
samtidig som det vil bli mer valgfrihet for studentene.
”
Mens jusstudiet tidligere var vid
åpent, er det i dag et av de vanskeligste studiene å komme inn på. Mens
opptakstallet inntil i fjor var på 600
studenter, er det for inneværende år
på 400 studenter.
– Med forbehold om Stortingets
godkjennelse, vil det øke noe til neste
år, sier Graver.
Årsaken til det reduserte inntaket,
var ønsket om å gi studentene tettere
oppfølging, noe Graver nå mener de
får.
I følge dekanen er fakultet i Oslo
det største juridiske fakultetet i NordEuropa. Det har over 150 vitenskapelige årsverk når man slår sammen
både faste og midlertidige stillinger.
– Vi dekker de fleste fagfeltene,
forteller Graver, og innrømmer at en
konsekvens av dette er at mange av
professorene arbeider alene innen sitt
fagfelt. Og han legger til:
– Det er et høyt forholdstall mellom student og lærer, langt høyere en
ved de fleste andre fakultetene, og
milevidt fra de naturvitenskapelige
disiplinene. Tradisjonelt er jus en bil-
Vi ser trekk ved
utviklingen der juristenes
oppgaver blir mer
omfattende og kompliserte
og samfunnet blir mer
pluralistisk
Større valgfrihet,
tettere oppfølging
– Jeg regner med at forandringene vil
være godkjent før jul siden mye av
det som nå gjenstår kan godkjennes
av dekanen, sier Graver.
Siden styret trakk opp programmet for endringene i juni, har et eget
programutvalg vært i sving med å
meisle ut de konkrete punktene.
– Hva er de viktigste forandringene lærere og framtidige studenter kan
se fram til?
– For det første vil studentene få
større valgfrihet utover i studiet.
Dessuten vil de få tettere oppfølging,
både når det gjelder pedagogisk veiledning og evaluering. Dette betyr at
vi øker innslaget av metodetrening i
studiet. Videre vil det bli lagt mer
brett på etikk og på internasjonal orientering i de forskjellige juridiske
fagene, sier Graver, og legger til:
– Etikk har hatt veldig liten plass i
jusstudiene, men nå øker vi dette
fagets stilling, først og fremst på 4.
avdeling.
– Og hva er årsaken til det?
– Vi ser trekk ved utviklingen der
juristenes oppgaver blir mer omfattende og kompliserte og samfunnet
blir mer pluralistisk. Da er det viktig
at den etiske bevisstheten hos hver
enkelt, enten de skal jobbe i forvaltningen eller i det private næringsliv,
blir ivaretatt.
Jus og moral
– Du ledet for noen år siden et utvalg
som gransket Utlendingsdirektoratets
(UDI) vedtak om å gi 200 kurdere fra
Nord-Irak opphold på humanitært
grunnlag. Konklusjonen til utvalget
var at UDIs ledelse hadde opptrådt i
strid med regelverket og på tvers av
politiske signaler. Resultatet var at
UDIs ledelse måtte gå. I ettertid har
du kritisert politikerne for at det var
umoralsk å ville utvise kurderne. Er
det et problem å forsvare juridisk det
åpenbart umoralske?
– Også etter granskningsutvalgets
syn hadde UDI klare moralske grunner til å handle som det gjorde, men
det utvalget pekte på, og som politikerne grep fatt i, var at UDI handlet i
strid med regelverket. Selv om de
som jobber i forvaltningen har plikt
til å tenke selv, kan de ikke følge egne
regler, og i hvert fall ikke hvis disse
går på tvers av de reglene som er gitt
av politikerne. Hvis man mener at
reglene pålegger en å treffe vedtak
som strider helt med ens egen samvittighet, må man enten be seg fritatt,
varsle eller slutte. Det er bare i ekstreme tilfeller at man kan gjøre noe helt
annet, dvs. bryte reglene.
– Tilbake til reformene ved fakultetet. Når vil disse begynne å gjelde?
– Fra høsten 2011. Da legger vi
om hele avdelingssystemet til et
Juristkontakt 8 • 2010
7
semestersystem. Denne omleggingen
gjør at vi må tenke helt annerledes i
forhold til eksamen, og til evalueringen av studentene.
Nybygg på Thulin-løkka?
– Vil det nye systemet favorisere en
viss type studenter?
– Det er vanskelig å svare på.
Meningen er at alle studentene skal få
bedre oppfølging. De flinke studentene greier seg alltids, men håpet er at
alle gjør det bedre.
– Og konsekvensene for de
ansatte?
– Det kan vel tenkes at det blir
noe mer jobb, eller at noen må gjøre
jobben bedre, men her er mye styrt av
arbeidstidsreguleringene. Likevel skal
ikke se bort fra at reformen også blir
krevende for lærerkreftene, sier
Graver.
– Samtidig vil flere få muligheten
til å knytte sin forskning og undervisning tettere sammen.
Et annet, og sannsynligvis minst
like krevende prosjekt å skulle ro i
land, er jobben med å få til en fysisk
samlokalisering av hele fakultetet.
Gravers kontor er et forholdsvis
trangt krypinn i første etasje i midtbygningen på Universitetsplassen,
egentlig ganske langt fra hva man normalt skulle forvente av et kontor til
en dekan med ambisjoner. Forklaringen er at Gravers opprinnelige kontor
er under oppussing.
– Området på nordsiden av Thulin-løkka (et par dryge steinkast fra
der han holder til i dag, og inntil
Nasjonalgalleriet) hadde passet
utmerket, slår Graver fast.
– Og hva slags tidsperspektiv
snakker vi om da?
– Kom tilbake om fire år så håper
jeg mye vil være avklart, svarer Graver, og smiler som om han allerede
har fått løfter om tomt og bygg.
Må favorisere enkelte miljøer
– En ting er samlokalisering, hva med
å slå sammen avdelinger?
– Vi har nettopp vært gjennom en
8
Juristkontakt 8 • 2010
evaluering og en diskusjon med Forskningsrådet om oppfølgingen av forskningen ved fakultetet. I våre videre
vurderinger må vi selvfølgelig også se
på dette med bredde kontra spisskompetanse på noen områder. Det er
en gryende erkjennelse av at støtte til
større forskningsprosjekter vil favorisere noen miljøer. Man må altså konsentrere innsatsen noen steder på
bekostning av andre, men tiden er
ikke moden enda til å si noe om hvilke miljøer det vil bli satset på.
”
Selv om de som
jobber i forvaltningen har
plikt til å tenke selv, kan
de ikke følge egne regler,
og i hvert fall ikke hvis
disse går på tvers av
de reglene som er gitt
av politikerne
– Så når kan jeg komme tilbake for å
få svar på dette?
– Kanskje om to år.
– Er det noe fagfelt hvor du mener
det juridiske fakultetet i Oslo utmerker seg nasjonalt eller i nordisk
sammenheng?
– Jeg har allerede nevnt bredden.
Dessuten har vi en styrke i det tverrfaglige. Vi har sterke miljøer innenfor
internasjonal rett og på menneskerettigheter og vi har et stort institutt for
rettssosiologi og kriminologi. Når
man ser på jus og samfunnsfag, deltar
vi i nesten alle tverrfakultære satsninger, sier Graver.
EUs friheter får forrang
Han mener Norge er kommet langt i
å harmonisere lover og regler til de
internasjonale avtalene Norge har forpliktet seg til å følge, men innebærer
dette også at jurister i Europa begynner å snakke samme språk?
– I overført betydning gjør vi nok
det, og dette er noe jeg godt kunne
tenke meg å forske nærmere på når
jeg er ferdig som dekan. EU-domstolen og Menneskerettsdomstolen foretar hver for seg autonome fortolkninger av traktatene, og det er klart dette
har noe å si for den juridiske diskusjonen. Så slik sett kan du kanskje si at vi
utvikler et felles europeisk juristspråk
som er noe forskjellig fra det som
snakkes hjemme, sier Graver.
For et par år siden hevdet han i en
artikkel at EUs fire friheter nå kan se
ut til å få forrang i forhold til annen
lovgivning. Dette synet bygget på en
gjennomgang av fire dommer fra EUdomstolen der blant annet streikeretten og organisasjonsfriheten ble satt
opp mot de fire frihetene.
«I de aktuelle sakene har EU-domstolen etablert et hirarki mellom rettighetene, men slik at det er inngrep i
de fire friheter som må begrunnes…
Rekkefølgen er således ikke likegyldig, da den rettigheten som ikke har
forrang har argumentasjonsbyrden og
kan ikke gis større gjennomslag enn
det som er strengt nødvendig,» skrev
Graver blant annet.
Domstoler i hverandres bed
– Innebærer dette at for eksempel
Menneskerettskonvensjonen blir
svekket?
– Det er ikke sikkert, men vi ser er
at det skjer en større rettsliggjøring av
samfunnet, for eksempel i forhold til
markedet og i forhold til velferdstjenester, for bare å ta to eksempler. Dette skjer dels på nasjonale nivå, men
også internasjonalt. Da er det naturlig
at man må gå opp noen grenser mellom ulike rettigheter og mellom ulike
regimer som nasjonal rett, EU-rett og
internasjonale konvensjoner.
– Går da de to domstolene i hverandres bed?
– Jeg kan se at det ligger et visst
potensial til en konflikt mellom de to,
og vi har eksempler på at de har gjort
nettopp det. Det er ganske naturlig at
det er slik, og slik er det også med vår
”
egen Høyesterett kontra internasjonale domstoler.
Dekan Graver har en imponerende merittliste. Med embetseksamen
fra Universitetet i Oslo i 1980, tok
han doktorgraden samme sted seks år
seinere. Da hadde han vært vernepliktig jurist hos Generaladvokaten og
forskningsstipendiat ved Nordisk
institutt for sjørett og Institutt for
rettssosiologi. Dessuten prosjektleder
i daværende Forbruker- og administrasjonsdepartementet under Astrid
Gjertsen, for å rydde opp i og forenkle lover og regler. Professor ble Graver i 1993.
Det er imidlertid som leder av
diverse utvalg at Hans Petter Graver
er blitt kjent for et større publikum.
Ja, så mange er det blitt at få, om
noen, navngir utvalgene etter lederen
lenger. Dessuten har han vært styreleder for Stiftelsen Miljømerking i Norge (Svanemerket), og han har de siste
Slik sett kan du
kanskje si at vi utvikler
et felles europeisk
juristspråk som er noe
forskjellig fra det som
snakkes hjemme
16 årene vært fast juridisk rådgiver
for Havarikommisjonen for transport.
Man trenger ikke en gang gå gjennom hele CVen hans for å kunne slå
fast at Hans Petter Graver har brukt
utrolig mye tid på møter.
Kvinnerevolusjon
– Du har skrevet at det tiåret vi er i
ferd med å legge bak oss er tiåret da
juristene ved å frigjøre seg fra staten
og nasjonalstaten, gjenerobret noe av
den posisjonen embetsmennene tapte
for hundre år siden. Men samtidig
måtte juristene gi avkall på sin autoritet i kraft av institusjonell status. Det
ettertiden trolig kommer til å legge
størst vekt på, er likevel at flertallet
av de uteksaminerte juristene for første gang er kvinner?
– I år var over 60 prosent av de
uteksaminerte juristene kvinner og
nesten 70 prosent av de nye studentene var kvinner. På slutten av 1970-tallet var prosentandelen uteksaminerte
rundt 25 prosent, så denne forandringen har skjedd fort. Dette får konsekvenser i den forstand at andre temaer blir viktige, og ikke minst at andre
interesser og behov blir hørt av rettsapparatet. Det er positivt. Vi som sitter i maktposisjoner blir etter hvert
mindre like, og det blir større bredde i
diskusjonene, sier Dekan Hans Petter
Graver fornøyd.
Juristkontakt 8 • 2010
9
Siden sist
Seminar om rettssikkerhet i Vitenskapsakademiet
Rettssikkerhet og bevis­
vurdering i straffesaker er
tema når gruppen for me­
disinske fag i Vitenskaps­
akademiets matematisknaturvitenskapelige
klasse arrangerer seminar mandag 8. no­
vember 2010, kl. 18.00-20.30. Seminaret
foregår i Akademiets hus, Drammensveien
78 i Oslo.
”Erfaring og forskning fra flere land har
avdekket at domstoler i straffesaker ikke
anvender etablerte metoder innenfor na­
turvitenskap og medisin når de skal vurde­
re tekniske bevis. Det kan for eksempel
trekkes slutninger om at tiltalte er skyldig
selv om de tekniske bevis er like forenlige
med at tiltalte er uskyldig. Sannsynligheten
for tilfeldige funn neglisjeres, og overfla­
disk likhet blir tolket som identitet. Jusstu­
diets manglende undervisning i vitenskaps­
teori kan være en forklaring på slik svikt i
bevisvurderingen, hvor det ikke tas tilstrek­
kelig hensyn til usikkerhet” heter det i invi­
tasjonen.
Foredragsholderne er fra Norge (Nils
Chr. Stenseth), Danmark (Ole Krarup) og
USA (Keith Findley). Findley (bildet) skal
snakke om erfaringer fra Innocence Pro­
ject, som leder av The Innocence Network.
Cubansk dissident får EUs Sakharov-pris
Guillermo Farinas, som gjentatte ganger
har sultestreiket, får menneskerettighets­
pris i EU-parlamentet. – Guillermo Farinas
var klar til å ofre og risikere egen helbred
og liv som et pressmiddel for å oppnå for­
andringer på Cuba, sier parlamentets for­
mann, Jerzy Buzek. 48-årige Farinas har
en doktorgrad i psykologi, men er mest
kjent som uavhengig journalist og har 23
ganger gjennomført sultestreiker i protest
mot Castro og den cubanske regjeringen. I
juli avsluttet han 135 dages sultestreik i
protest mot den cubanske regjeringens
fengslinger av politiske motstandere. Han
har også gjennomført sultestreiker i pro­
test mot blant annet korrupsjon og sensur
av Internett. Farinas er invitert til å motta
prisen i Europaparlamentet i Strasbourg
15. desember. Med prisen følger 50.000
euro, melder Ritzau.
Oppstart for ny mentorperiode
Vil gjøre det lettere
å sende dømte ut av Norge
– JussBuss kritiske
Justisminister
Knut Storberget
(Ap) vil gjøre det
lettere å sende
domfelte utlendin­
ger ut av Norge for
å sone i hjemlan­
det. Konkrete for­
handlinger med
Latvia er i gang og
tidligere i høst signerte Storberget en avtale
om soningsoverføring med Romania. Men
det er i dag ikke anledning til å inngå avtaler
med andre land som muliggjør tvangsover­
føring uten at et rettskraftig utvisningsved­
tak foreligger. – Det er uheldig. En lovend­
ring som skal utvide muligheten til å inngå
slike avtaler, er ute på høring. Utenlandske
statsborgere som begår kriminelle handlin­
ger i Norge, skal pågripes, pådømmes og ut­
vises så raskt som mulig, sier Storberget.
Kirsten Vikesland Mæhle, som jobber i feng­
selsgruppa til Juss-Buss, er kritisk til lov­
endringen som åpner for tvangsutsendelse
uten gyldig utvisningsvedtak. – Allerede i dag
har vi saker som ikke er tilstrekkelig vurdert.
Vi har en klage inne hos Sivilombudsmannen
som handler om at Justisdepartementet
ikke har begrunnet saken godt nok, sa Mæh­
le til NTB da avtalen med Romania ble inn­
gått i september.
Advokater vil stanse
offentliggjøring av
skattelistene
I begynnelsen av oktober var det oppstarts­
møte for Juristforbundets mentorordning
2010/2011. – I år var det ca. 40 søkere og 16
kandidater ble plukket ut til å delta i ordnin­
gen. Studenter fra 3. til 5. avdeling er med,
med hovedvekt på siste-års studenter.
Mentorene har variert bakgrunn, fra offent­
lig og privat sektor, opplyser Juristforbun­
10
Juristkontakt 8 • 2010
det. – Målene for mentorordningen å syn­
liggjøre at mulighetene i yrkeslivet er svært
varierte både i offentlig og privat sektor, å
legge til rette for nettverksbygging samt å
bidra til å gjøre overgangen mellom studie­
situasjon og yrkeslivet enklere, sier Karen
Oppegaard Haavik i Juristforbundet.
– Norges lover legger opp til en masseutgi­
velse og et frislipp av personopplysninger.
Det er det som er hovedproblemet. Tilgjen­
geligheten er enorm, og disse opplysninge­
ne ligger der søkbare på internett, tilgjen­
gelig til enhver tid. Dette frislippet av
personopplysninger i statlig regi kan være
brudd på menneskerettighetene, mener le­
der av Advokatforeningens skattelovutvalg
Bettina Banoun ifølge NRK.
– Småkommuner en fare for demokratiet
Småkommuner strever med rekruttering
av fagfolk og er derfor en fare for demokra­
tiet, mener Knut Aarbakke, leder i Akade­
mikerne. De minste kommunene mangler
gode fagmiljø og er lite attraktive for fagfolk
med høy utdannelse, viser undersøkelser
gjort av Akademikerne. – Dette er en fare
for demokratiet. Hvis ikke kommunene kla­
rer å levere de gode tjenestene, er det fare
for at vi får en rekyl. Storsamfunnet må ta
over viktige oppgaver, og da blir det mye
større avstand mellom befolkning og be­
slutningstaker, sier Aarbakke til NRK. Bar­
neombud Reidar Hjermann mener små
fagmiljø er et problem for rettssikkerheten.
Han tror større enheter er bedre rustet til å
tiltrekke seg gode fagfolk. – Når man har
veldig små kommuner, så blir også tjenes­
tetilbudet lite robust. Barneverntjenesten
består som oftest av kun en person, eller en
person i en deltidsstilling, sier Hjermann.
Vil nå det globale arbeidsmarkedet
Det juridiske fakultet
ved Universitetet i
Bergen har behov for
å ansette tre til fem
vitenskapelige hvert
år de neste ti årene,
ifølge universitetsavi­
sen På Høyden. – Vi er
i en sårbar situasjon, sier dekan Asbjørn
Strandbakken. Fakultetet mener det er vik­
tig at studentene i størst mulig grad får
forskningsbasert undervisning gitt av fast
ansatte lærere med førstestillingskompe­
tanse, som selv driver aktiv forskning
innenfor fagfeltet. – Med de begrensede
ressursene vi har, får studentene våre god
trening i akademisk skriving, men vi føler at
vi ikke er i stand til å gi nok faglig input i for­
hold til de kravene morgendagens jurister
vil møte. I dag har vi et nasjonalt perspektiv
på juristutdanningen, men våre ambisjoner
strekker seg utover det. Vi vil utdanne juris­
ter som kan gå inn i det globale arbeids­
markedet, sier Strandbakken.
Må utsette innføring av ny straffelov
Justisminister Knut Storberget har tidlige­
re i år utsatt innføringen av den nye straffe­
loven på grunn av manglende datasystem
for å kunne håndtere det, et system som tr­
olig først kommer på plass i 2015, skriver
Aftenposten. Politidirektoratet ber om en
milliard kroner ekstra for å få fornyet data­
systemet for å kunne håndtere den nye
straffeloven som etter planen skulle vært
innført fra årsskiftet. Hele dataprosjektet er
beregnet å koste to milliarder kroner, skri­
ver Aftenposten. – Fra forprosjektet er fer­
dig til den nye straffeloven kan tas i bruk, vil
det ta minst tre år. Endringene er de største
vi skal gjennomføre på lang tid, sier avde­
lingsdirektør i Politidirektoratet, Arnt Inge
Rolland. – Dette er selvsagt avhengig av at
IKT-investeringene blir prioritert, sier di­
rektør i Politiets Data og Materielltjeneste,
Lars Henrik Bøhler.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”For eksempel kan størrelsen på pelskåpen vi
kjøpte i forrige uke, holdes sammen med opp­
lysninger om vår kones størrelse, og vi er av­
slørt dersom størrelsen ikke harmonerer. En
opplysning kan, som man ser, isolert sett være
ganske uskyldig, men sammenholdt med en
annen kan den være temmelig avslørende.”
(Fra møte om ”EDB-alderen” og nye muligheter
for innsamling og kobling av informasjon)
Juristkontakt for 30 år siden
”Det er viktig å påpeke at dagen eksamens- og
karaktersystem ikke er uten svakheter. Vi vil
holde fast ved påstanden om at vilkårligheten
råder i for mange tilfeller. På grunn av den over­
drevne vekt karakterene tillegges, blir konse­
kvensene uakseptable for dem som rammes.”
(Frode Sulland på vegne av redaksjonen i Stud.Jur)
Juristkontakt for 20 år siden
– Det er avslørt korrupsjon i Oslo kommune.
Er denne saken blitt et problem for ansatte i
andre kommuner? – Mitt inntrykk er at man
rundt om i kommunene anser dette for å være
et Oslo-problem.
(Formannen i Kommuneansatte Juristers
Ervervsgruppe mener likevel det er behov for
mer juridisk kompetanse – halvparten av kommunene har ikke én jurist i organisasjonen)
Juristkontakt for 10 år siden
”Man merker jo at menn og kvinner har litt
forskjellig måte å tilnærme seg problemene
på. Det er veldig godt å ha en annen kvinnelig
seksjonssjef, Beate Gangås, som er sjef for
Retts- og påtaleseksjonen. Vi blir ofte kalt
The Mafia Sisters.”
(Narkotikasjef i Oslo, Christine Fossen)
Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering
- i ett og samme system!
Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder


Advisor er et ledende system
for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer.
Test oss på vår e-post løsning
Spar tid – jobb i riktig rekkefølge
Et produkt med riktig forhold pris/nytte

Start med timeregistrering, og ta senere
i bruk funksjoner for fakturering, e-post,
dokumentbehandling, fristhåndtering,
kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m.
Det skal være unødvendig å sette sammen
løsninger fra flere leverandører
Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger

Våre kunder kjenner oss
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
Juristkontakt 8 • 2010
11
F
L
R
G
Formidlende
omstendigheter
– Tilbakemeldingene vi får er at klientene ofte
ikke har andre alternativer, noe som gjør at
konfliktene uten vår hjelp ville forblitt uløst,
sier daglig leder Trond Angeltveit i student­
drevne Jussformidlingen i Bergen.
I en stortingsmelding om
offentlig rettshjelp tas det
sikte på å sikre flere grupper
i samfunnet juridisk bistand.
Ett av tiltakene som foreslås
er gratis førstelinjerettshjelp
til alle. Jussformidlingen i
Bergen har i lengre tid dre­
vet et slikt lavterskeltilbud.
Av Emil Lorch-Falch
12
Juristkontakt 8 • 2010
Med rettshjelpsmeldingen som er
utarbeidet av Justisdepartementet, er
det ønskelig å etablere en ordning
som vil gi rettshjelp til de som har
størst behov for det. I den forbindelse
ønsker regjeringen, ifølge meldingen,
blant annet å innføre en ordning der
alle, uavhengig av inntekt og formue,
får et tilbud om en gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller privat
rettshjelper. Hensikten er å hjelpe
folk med å definere sine problemer,
avgjøre om det er av juridisk art og
eventuelt vise saken videre. Tjenesten
vil også kunne omfatte rådgivning og
vurdering av enkle juridiske spørsmål.
Jussformidlingen er en uavhengig
organisasjon, som allerede driver et
slikt lavterskeltilbud. De yter retts-
hjelp i privatrettslige saker, med unntak av skatt- og avgiftsplanlegging,
barnefordelingssaker og odelsrett.
Alle privatpersoner kan ringe inn og
få svar på juridiske spørsmål. Har
saken en mer kompleks natur, gis det
skriftlige utredninger og det blir
avtalt møter med klientene.
– Jussformidlingen er et lavterskeltilbud. Vi tar i utgangspunktet
alle saker, uavhengig av en persons
inntekt. Vi tilbyr rettshjelp gratis, og
fremmer jussen som tvisteløsningsverktøy. Tilbakemeldingene vi får er
at klientene ofte ikke har andre alternativer, noe som gjør at konfliktene
uten vår hjelp ville forblitt uløst, sier
daglig leder Trond Angeltveit til
Juristkontakt.
”
I fjor ble det for
første gang registrert
over 5000 saker
Studentdrevet
Det er studenter ved Det juridiske
fakultet i Bergen som bistår alle som
henvender seg til Jussformidlingen.
Hvert år tas det nemlig inn 22 studenter for et ettårig fulltidsengasjement, og foretaket har et tett samarbeid med universitetet. Å jobbe ett år
i Jussformidlingen gir studentene 30
studiepoeng, i tillegg til viktig
arbeidserfaring.
– Vi har tilpasset det slik at vi passer godt inn i jusstudiet. Dessuten
baserer undervisningsopplegget på
jussen seg på problembasert læring,
noe vi merker er en fordel når de
begynner å jobbe her. Jussformidlingen er en attraktiv praksisplass for
studentene, sier Angeltveit.
De siste årene har det vært en
merkbar økning i antall jobbsøknader
til Jussformidlingen. Og de ansatte
synes fornøyd med ordningen.
– Det er veldig gøy å jobbe her.
Og grunnen til at jeg søkte Jussformidlingen var et ønske om å hjelpe
folk som trenger det. Det får jeg oppfylt her, sier Elisabeth Fiksdal.
Hun peker også på at Jussformidlingen forbereder studentene på
arbeidslivet, og at det er et sosialt og
godt arbeidsmiljø.
Ettertraktet tilbud
Jussformidlingen tar imot henvendelser fra hele landet, men er særlig konsentrert på Vestlandet. De siste årene
har antallet henvendelser til foretaket
økt jevnt, og i fjor ble det for første
gang registrert over 5000 saker. 80 %
av disse sakene ble løst gjennom
telefonvaktordningen.
Det økte sakstrykket har ført til
flere ansatte, og det ses nå på muligheten for en videre utvidelse.
– Grunnen til at jeg søkte Jussformidlingen var et ønske om å hjelpe folk som
trenger det. Det får jeg oppfylt her, sier Elisabeth Fiksdal og peker på at Juss­
formidlingen også forbereder studentene på arbeidslivet.
– Vi ønsker å hjelpe flest mulig
best mulig, og ser på muligheten for
utvidelse. Slik det er nå, er vi på et
maksimum av saker vi kan ta i forhold til kapasitet, sier Angeltveit.
Særlig er det områdene arbeidsrett, arve- og familierett og avtalerett
henvendelsene relaterer seg til. Og
det er gjerne den del av befolkningen
med lavere inntekt som benytter seg
av tilbudet.
– Mennesker fra alle samfunnslag
henvender seg til oss, men størstedelen av henvendelsene kommer fra
personer med lavere inntekt. De aller
fleste har en inntekt på under
300.000 kroner og nesten halvparten
har en inntekt på under 230.000 kroner, opplyser Angeltveit.
Hilser forslaget velkommen
– Jeg er glad for at denne
meldingen nå kommer, for vi
ser behovet for rettshjelp,
sier Trond Angeltveit, daglig
leder i Jussformidlingen.
I regjeringens stortingsmelding om
offentlig rettshjelp, heter det at:
«Regjeringen vil innføre en ordning der alle, uavhengig av inntekt og
formue, får inntil én time gratis førstegangskonsultasjon hos advokat
eller rettshjelper.» (…) «Tilbud om
rettshjelp på flere saksområder, blant
annet i forbrukersaker, gjeldssaker,
klagesaker knyttet til helse, sosial og
trygd, visse arbeidsrettslige saker og
barnebortføring.»
Trond Angeltveit i Jussformidlingen trekker fram de erfaringer Jussformidlingen har opparbeidet seg, og
mener det er viktig at politikerne nå
ønsker å gjøre noe med rettshjelpssituasjonen. Han hilser forslaget
velkomment.
– Det at flere vil kunne benytte
jussen til å løse problemene er en
kjempefordel, sier han.
Juristkontakt 8 • 2010
13
Ny bok om påstått justismord
Tøffe beskyldninger mot
påtalejurister og dommere
Lars Gule, forfatter av boken
«Den fjerde opphengingen»,
hevder i sin bok at ensidighet
og prestisje fra påtale­
myndighetens side har ført
til et justismord i en mye
omtalt mishandlingssak.
Leder for Politijuristene, Jan
Olav Frantsvold, er kritisk til
at Gule navngir enkelt­
mennesker i saken. Men Gule
mener det er viktig å trekke
fram individuelt ansvar.
Lars Gule.
Advokat Morten Furuholmen.
Hele saken er ifølge Gule preget
av tunnelsyn. Det er ikke blitt etterforsket det som taler imot.
rettes sterke beskyldninger om kvaliteten på arbeidet som ble gjort.
Og «domstolene har manglet både
kritisk distanse til påtalemyndighetens
påstander og kompetanse til å vurdere
sakkyndige uttalelser», mener Gule.
Leder for Politijuristene i Juristforbundet, Jan Olav Frantsvold, liker
ikke at de individuelle aktørene blir
navngitt i boka, og at de blir gitt
ansvaret for sakens utfall.
– Ved å bruke navn på aktørene
henges de i realiteten ut for å gjøre
jobben sin. Berettiget systemkritikk er
sunt og ønskelig, men det kan ikke
være slik at enkeltindivider i det
offentliges tjeneste må tåle slik personlig belastning, sier han til
Dagbladet.
– At domfelte opplever skuffelse
over ikke å ha fått medhold i rettsap-
Av Stein Morten Lier
Foto: Thomas Haugersveen
Mohammed Nurul Islam Shekh ble i
Borgarting lagmannsrett dømt for
grov mishandling av sin ekskone.
Saken er beskrevet som en av Norgeshistoriens verste familievoldssaker.
Men Lars Gule, forfatter av boken
«Den fjerde opphengingen», hevder at
Mohammed Nurul Islam Shekh som
er dømt til tre års fengsel for torturlignende mishandling, er offer for et
justismord. Dømt for noe han ikke
kan ha gjort.
Den massive mishandlingen han
er dømt for – slag, spark og opphenging – er ifølge Gule ikke mulig. Han
argumenter i boken for at det ikke
finnes holdbare bevis. Ingen tekniske
eller medisinske spor, ei heller noen
vitner. Kun indisier.
14
Juristkontakt 8 • 2010
Navngir jurister
– Saken er preget av prestisje, skylapper og fordommer, sa Gule da boken
ble lansert på Litteraturhuset i Oslo.
– Etterforskningen ble ikke ble
kvalitetssikret, verken av politiadvokat eller statsadvokat, og saken ble
ikke ble aktorert etter objektive kriterier. Forsvareren fikk ikke tilstrekkelig
med tid til forberedelser, og begjæring
om utsettelse ble avvist selv om sakkyndig ikke hadde tid til å sette seg
inn i saken, sier Gule.
Han har anmeldt flere polititjenestemenn for grov uforstand i tjenesten.
I boken navngis blant annet politijurist og statsadvokat i saken, og det
paratet er forståelig, men det vil kanskje være riktigere å be om gjenåpning av saken fremfor å angripe de
som har deltatt i saken, sier
Frantsvold.
– Feil forklaring
”
Mohammed Nurul Islam Shekhs
advokat, Morten Furuholmen mener
saken har kommet helt skjevt ut, og
sier det fra forsvarets side er bevist at
fornærmede ikke forklarer seg riktig.
Furuholmen vil jobbe for en gjenåpning av saken. Saken er også klaget
inn til menneskerettighetsdomstolen i
Strasbourg.
I boken hevdes det blant annet at
torturen fornærmede skal ha blitt
utsatt for er fysiologisk umulig og at
fornærmede umulig kan forklare seg
riktig.
– Etterforskningen er mangelfull.
Det er ikke kartlagt noen kronologi av
voldsepisoder, og ikke avklart hva
Ved å bruke navn
på aktørene henges
de i realiteten ut for
å gjøre jobben sin
(Jan Olav Frantsvold
i Politijuristene)
som faktisk er fysisk mulig. Hele
saken er således kun bygget opp
rundt fornærmedes forklaring, sier
Lars Gule.
– Det er også et faktum at muslimske menn blir dømt på svakere
grunnlag, sier han.
I lagmannsretten ble det lagt til
grunn at fornærmede ved fire anledninger ble hengt opp i en takbjelke
etter armene eller beina. Ifølge retten
hang hun fire timer opp-ned bare
dager før hun rømte til krisesenteret
høsten 2006. Mannen skal da også ha
slått henne med en kjepp.
Den fjerde opphengingen utløser
kvinnens flukt til krisesenter. Noen
dager etter blir forholdet anmeldt.
I boken hevdes det at den siste
opphengingen ikke er mulig å gjennomføre slik hun har forklart, men at
politiet aldri har forsøkt å konkretisere de groveste voldsepisodene.
Visepolitimester og kriminalsjef,
Hans G. Halvorsen ved Oslo politidistrikt sier til Dagbladet at han ikke
ønsker ikke å gå inn på de mange
påstandene i boka, men uttaler at
politiledelsen ikke kjenner seg igjen i
Gules fremstilling av saken som et
justismord.
Tids.Ann.180x123.NY_Layout 1 21.10.10 10.35 Side 1
Hold deg oppdatert
Tidsskrift for
Familierett, arverett
og barnevernrettslige spørsmål
Tidsskrift for
erstatningsrett,
forsikringsrett
og velferdsrett
Hovedredaktør for tidsskriftet er professor
dr. juris Asbjørn
Strandbakken.
Aslak Syse og John Asland
er fagredaktører.
• Pris kr 840,– per år
• 4 nummer per år.
Hovedredaktør er
professor dr. juris
Asbjørn Kjønstad.
• Pris kr 840,– per år
• 4 nummer per år.
Tidsskrift for
strafferett
Tidsskrift for
forretningsjus
Tidsskrift for
eiendomsrett
Hovedredaktør for
tidsskriftet er professor
Ulf Stridbeck.
• Pris kr 840,– per år
• 4 nummer per år.
Redaktører for tidsskriftet
Fagredaktør er
er: Adv. Baard Bale,
Adv. Karl Rosén.
Adv. Stig Berge, Adv.
• Pris kr 1.260,– per år
Knut Bergo, Adv. Håkon
• 4 nummer per år.
Bleken, Adv. Lars Knem
Christie, Adv. Sverre
Sandvik, Adv. Christian
Selmer og Adv. Geir Steinberg.
• Pris kr 1.260,– per år
• 4 nummer per år.
Arctic Review on
Law and Politics
Hovedredaktør er
dr. juris Øyvind Ravna.
• Pris kr 500,– per år
• 2 nummer per år.
Samleabonnement på alle tidsskriftene kr 3 780,– (inkluderer ikke Arctic Review).
Nettside: www.gyldendal.no/tidsskrifter • Kundeservice: 23 32 76 61 • Elektronisk abonnement: www.rettsdata.no
Juristkontakt 8 • 2010
15
Ny Høyesterettsjustitiarius i Danmark
Justitiarius
for rettferdighet
16
Juristkontakt 8 • 2010
Juristkontakt 8 • 2010
17
Rettferdighet er et ord
mange jurister har
­problemer med å bruke.
Men ikke den nye lederen
for Danmarks Høyesterett.
– Jeg synes det høres
bra ut, sier Børge Dahl.
Av Carsten Juul / Foto: Lars Bahl
Få bygninger i København hviler så
tungt i sin egen autoritet som Høyesterettsbygningen, og mange advokater
har våte håndflater og en utilpass
tørrhet i halsen når de skal inn å prosedere en sak her. Da får man for
deres skyld håpe at de møter landets
nye høyesterettsjustitiarius.
Rettspresident Børge Dahl er
en avvæpnende og behagelig mann.
Nylig møtte Dahl danske DJØF-­
Bladet, bladet for danske jurister, til
et intervju om sin nye jobb som leder
av landets øverste domstol.
Kilder DJØF-Bladet har snakket
med, roser den 66-årige dommeren
som i september inntok Danmarks
høyeste juridiske embete. Det fortelles
om engasjement, integritet, sjarm og
ikke minst en juridisk hjerne som kan
tenke utover den konkrete saken og se
den i et lengre perspektiv. Det fortelles
også at han har temperament og kan
være temmelig utålmodig, men at det
er trekk som drukner i goodwill.
Kritikere har ikke umiddelbart
vært lett å få øye på, bortsett fra jussprofessor Jesper Berning, som kritiserer Dahl for å snakke «fra dypet om
viljen til å nå den rette avgjørelse i
rettferdighetens navn – et begrep som
man nesten trodde var avskaffet med
professor Alf Ross». (Dansk rettslærd,
jurist og politisk filosof)
Berning synes også at Dahl har en
altfor snever erfaring fra det virkelige
liv, noe som vil gjøre det vanskelig for
ham å forstå næringslivets vilkår.
18
Juristkontakt 8 • 2010
– Det ville være merkelig hvis en ­høyesterettsjustitiarius ikke turte å ta ordet
rettferdighet i sin munn, sier Børge Dahl.
“Det lover ikke godt,» skriver Jesper Berning i et debattinnlegg i
Jyllandsposten.
“Men arbeidsrettslige saker er den
virkelige verden som rykker inn i
rettslokalet,» påpeker på sin side Pernille Knudsen, advokat i Dansk
Arbeidsgiverforening.
Hun har møtt i den danske
Arbeidsretten hvor Dahl i mange år
har vært formann, og har dessuten
arbeidet sammen med ham i andre
arbeidsrettslige sammenhenger. Hun
beskriver ham som hard, men rettferdig i retten og som dyktig og lyttende.
Positive er også visedirektør PovlChristian Jensen i Arbeidsgiverforeningen og advokat Leo Lybæk Hansen
i danske LO.
”
Børge Dahl kommer opprinnelig
fra Hadsund på Nordjylland i Danmark. Faren var «arbeidsmann».
Moren hjemmeværende. Det var fire
barn i familien og i rødbetsesongen
sto hele familien opp klokken fem
om morgenen for å dra av sted for å
høste. Det lå i kortene at man skulle
ut og jobbe etter grunnskolen. Det
gjorde storebroren, men Børge ville
på gymnaset. Han leste bøker og klarte seg glimrende på skolen. Også melkemannen, som Børge ofte var med
for å kjøre ut melk med hest og kjerre, la merke til at gutten var påfallende god til å regne og at han kunne
mer enn å løpe opp og ned trapper
eller få hesten ut på enga.
Spørsmålet om hvorvidt Børge
skulle gå på gymnaset var ikke noe å
diskutere. Han insisterte, foreldrene
kunne si hva de ville. Heldigvis var
han så flink at han fikk støtte til plass
på en kostskole, Rungsted Statsskole,
noe familien ikke hadde hatt råd til.
Avstanden mellom Hadsund og
Rungsted nord for København var
mildt sagt stor. På mange måter var
det som å komme til en annen verden. Mange virket til å være ustyrtelig
rike, og allerede fra dag én trådte de
sosiale forskjellene fram i klassen.
Selv om skolen hadde alle opplysninger om elevene og bakgrunnen deres,
spurte læreren hver og en av dem om
hvilken stilling foreldrene deres hadde. Det var direktører, høyesterettsadvokater og alt mulig annet som virket
svært fint for en 16-åring fra
Hadsund.
– Og så sitter man jo der og blir
litt liten.
Det er tradisjon for
at vi skriver oppå de tidligere
instansenes avgjørelser,
mens for eksempel Norges
Høyesterett skriver dommer
som kan stå alene. Det kan
man jo ikke bare begynne
med fra den ene dagen til den
andre, men det er bestemt
noe som er verdt overveielse
Etter gymnaset kom Dahl i militæret og ble løytnant. Deretter begynte
han å studere juss – et sikkert valg i
forhold til matematikk eller sammenlignende litteratur, to vidt forskjellige
retninger som han også hadde vurdert.
Han blev cand.jur., kandidatstipendiat
ved Københavns Universitet, arbeidet
en kort periode hos Forbrukerombudsmannen, ble lektor på universitetet og professor i arbeidsrett.
Valgt av kollegaene
Før utnevnelsen som justitiarius var
han dommer i Høyesterett i 14 år.
Hva vil han så med den nye stillingen som leder av domstolen?
– Dette er en institusjon man blir
leder av fordi kollegene velger en.
Det sentrale i arbeidet vårt er avgjørelsene våre. Dem skal man være
minst fem av for å treffe, så derfor er
det er ikke et spørsmål om hva den
enkelte vil, men om hva vi kan bli
enige om i fellesskap, sier Børge Dahl.
– Jeg vil gjerne være med på å
etterlate en institusjon som utvikler
seg i takt med at omgivelsenes behov
endrer seg, sier han videre, og nevner
dommene – Høyesteretts produkt –
som det mest nærliggende eksempelet på synlig utvikling.
– Vi er blitt bedre til å skrive dommer synes vi selv, men vi kan nok bli
enda bedre.
– En del jurister synes stadig at
begrunnelsene deres er for korte, og
at argumentasjonen derfor noen ganger kan være vanskelig å følge?
– Hvis man ser på hva som er
skjedd de siste tjue årene, så er dommene våre blitt mye fyldigere, noe
som er lett å dokumentere. «Ugeskrift
for Retsvæsen» fyller i dag tre ganger
så mye, og det er ikke bare på grunn
av antallet saker. Å skrive mer utførlig
og presist er en prosess som har vært i
gang i mange år. Det er tradisjon for
at vi skriver oppå de tidligere instansenes avgjørelser, mens for eksempel
Norges Høyesterett skriver dommer
som kan stå alene. Det kan man jo
ikke bare begynne med fra den ene
dagen til den andre, men det er
bestemt noe som er verdt overveielse.
Det er dommerne i Høyesteretts
som har valgt Børge Dahl som ny
leder av domstolen. Men hvordan det
har gått til, om de har stemt ved
håndsopprekkning eller ved å legge
en brettet lapp med hans navn ned i
en hatt, vil han ikke inn på.
Vil han gjøre jobben annerledes
enn forgjengeren Torben Melchior?
– Jeg vil gjerne bestrebe meg på at
vi har det bra med hverandre internt i
huset, som er en enestående arbeidsplass. Og jeg vil gjerne være med å
V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r
100 adVokatkontor e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t.
tlf: 22 47 44 00, e-post: [email protected], www.amesto.no
Juristkontakt 8 • 2010
19
sørge for at Høyesterett lever opp til
sin forpliktelse i samfunnet; oppgaven
er i virkeligheten å være med på å
verne om rettssikkerheten på lovens
grunn. Og det er jo akkurat den samme oppgaven som Torben Melchior
har hatt, og som dem som var før
ham har hatt.
– Så det vil altså ikke være noen
forskjell på deg og din forgjenger?
– Umiddelbart trer man inn og
fortsetter i det sporet som er lagt, noe
som betyr at det ikke kommer til at
skje revolusjoner. Høyesterett feirer
sitt 350 års jubileum i februar neste
år, så det har jo vært mange før meg,
og det kommer mange etter. Men
som rettspresident har man naturligvis bl.a. som oppgave å holde institusjonen løpende utviklet i overensstemmelse med tidens behov og med
en målsetning som finner tilslutning.
Når det kommer til domsskrivning,
får den enkelte dommer lønn for å
danne en selvstendig mening, men
når vi skriver dommene er vi felles
om det. Her har rettsformannen formidlerens rolle, idet han skal forsøke
å få alle de forskjellige synspunktene
til å gå opp i en høyere enhet, så alle
har det bra med resultatet. Vi har en
opplevelse av å ha et felles ansvar for
det samlede produktet, og hvis det er
to standpunkter så skal det også være
plass til dem. Så når det er dissens,
snakker vi med hverandre om hvordan vi får dette uttrykt best mulig.
– Nødig mer dynamisk enn godt er
Børge Dahl sykler til jobben og møter
som regel ved halvåtte-tiden om morgenen. Typisk sitter han i retten fra ni
til to, og skriver dommer tre-fire
dager i uken. I tillegg er han sjef for
personalet (19 dommere, 12-13 dommerfullmektiger, 5-6 studenter pluss
kontor- og vaktpersonale – i alt litt
over 50 ansatte) og skal sammen med
administrasjonssjefen få det til å gå på
skinner i den forholdsvis lille
institusjonen.
Med til jobben hører også interne
møter, møter med representanter fra
de andre domstolene, med danske
«Domstolsstyrelsen», med nordiske og
europeiske høyesterettsjustitiariuser
og med andre utenfor Europa.
Når det gjelder forholdet til de
internasjonale domstolene – som EUdomstolen og Menneskerettighetsdomstolen – kan det gi problemer,
fordi disse har en annen og mer dynamisk fortolkningsstil enn danske
domstoler.
– Det er på den ene siden behov
for internasjonale domstoler for å
sikre en felles minimumsbeskyttelse
på noen områder. Men omvendt er
det et problem hvis velferdsidealer
blir til rettslig bindende standarder.
Tingene skal nødig bli mer dynamiske
enn godt er, sier Børge Dahl.
I Danmark kunne man godt forestille seg at forholdet til for eksempel
den danske Sjø- og Handelsretten var
noe anstrengt, da Høyesterett i 2007
underkjente 62 prosent av de sakene
som ble brakt inn derfra.
Kan det virkelig være så stor forskjell på jurister, og dermed kvaliteten, i to domstolers avgjørelser?
– Det svinger fra år til år. Det kan
være 30 prosent det ene året og 60
prosent det neste, men statistikken er
laget på et meget lite tall. Hovedparten av Sjø- og Handelsrettens avgjørelser blir ikke anket, så hvis man
målte omgjørelsesprosenten i forhold
til den samlede mengden, er det
snakk om marginaler. Forøvrig er det
heller ikke sikkert at de innbrakte
sakene var prinsipielle. Det kan være
saker som i høy grad beror på en
bedømmelse av bevisene, og den slags
saker kan bli gjort om når de ankes.
Det er sånn sett ideen med et appelsystem, at man får mulighet for å gjøre det bedre ved å få fremstilt saken
på den riktige måten.
Definere rettferdighet
– Du har sagt at du gjerne vil bidra til
at «rettferdigheten skjer fyldest.»
Rettferdighet er et ord som jurister
ellers har det svært vanskelig med.
Men ikke du?
– Jeg synes det lyder godt, sier
Børge Dahl og ler hjertelig.
– Kan du definere rettferdighet?
– Det er helt åpenbart at dommere skal dømme etter loven. Men loven
er jo ufullstendig – den skal tolkes.
Og det er det man har dommere til
og til å sikre – som det står i Den
Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen – at folk får en rettferdig
rettergang. Å dømme handler i siste
instans om hvilke regler som gjelder,
og hvordan de etter sitt innhold, bakgrunn og formål samfunnsmessig og
menneskelig best anvendes i den konkrete saken. Alle regler springer ut av
verdier. Man kan derfor, mener jeg,
snakke om rettferdighet når resultatet
ligger innenfor rammene og best tjener de samfunnsmessige hensyn og på
den måten oppleves som rettferdig.
– Det ville også være merkelig
hvis en høyesterettsjustitiarius ikke
turte å ta ordet i sin munn, sier Børge
Dahl.
Du treffer både jurister og advokater med din stillings­annonse
i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
20
Juristkontakt 8 • 2010
JuristForum
Betydningen av etikk og samfunns­
ansvar for forvaltningsjurister
Norges Juristforbund og Juristenes Utdanningssenter samarbeider om et felles
debattmøte i forkant av JUS kurset med samme tema.
Tematikk som settes på dagsorden:
· Hva gjør vi når vi som fagpersoner blir bedt om å uttale oss på en måte som er
i strid med egen oppfatning
· På hvilken måte jobbes det med samfunnsansvar
· Hva velger vi å gjøre når en handling er lovlig men etisk betenkelig
· Hvordan håndterer vi kunnskap om kritikkverdige forhold som kan sette
virksomhetens omdømme på spill
Tidspunkt:
Mandag 29. november 2010 kl 08.30–10.30
Registrering/frokost fra kl 08.00
Sted:
Høyres Hus, Oslo
Påmelding: Forumet er gratis for alle medlemmer.
Meld deg på JurisForum. Også JUS deltakerne må melde seg på JuristForumet: [email protected]
Inviterte deltakere:
· Om Juristforbundets varslingsprosjekt ved Gry Hellberg Munthe
– utredningssjef og Nina Bergsted – advokatfullmektig
· Hovedinnledning om betydningen av etikk og samfunnsansvar
ved Bjørg Ravlo Rydsaa – direktør KS Bedrift
· Tillitskapende forvaltning i kommunene. Perspektiver i Kommunalog regionaldepartementets arbeid ved Martin Hill Oppegård, jurist i Kommunalavdelingen
i Kommunal og regionaldepartementet
· Om samfunnsansvar ved Erik Warberg, leder av Bedriftsjuristene i Juristforbundet
Debattleder: Aslak Bonde
Spørsmål fra salen. Diskusjon med involverte bidragsyterne.
Med forbehold om endringer.
Les mer om og meld deg på JUS kurset om etikk og samfunnsansvar
for forvaltningsjuristen http://www.juskurs.no/2010271
JuristForum er Norges Juristforbunds åpne
samfunnspolitiske arena.
Målsettingen med forumet er å skape debatt
om samfunnsjuridiske problemstillinger.
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
– I mange saker er de som
tolker helt inhabile, sier
Rasa Ziburkute.
Ønsker mer
bevissthet
om tolking og rettssikkerhet
22
Juristkontakt 8 • 2010
– Rettsikkerheten er i fare
når slektninger og familie­
medlemmer brukes som tolk
i tunge familiesaker. I mange
saker er de som tolker helt
inhabile, sier Rasa Ziburkute.
Av Henrik Pryser Libell
Rasa Ziburkute er forlagsredaktør i
NRK Forlag – og litauisk tolk. De
fleste tolker kombinerer på denne
måten – tolking som en bigeskjeft ved
siden av en annen fast jobb. Hun er
tolkeutdannet på Høyskolen i Oslo.
Selv er hun opprinnelig litauer, men
studerte norsk i St Petersburg mens
det ennå var Sovjetunionen. Hun
kom opprinnelig til Norge i 1989 for
å studere nordisk. Siden er hun blitt,
først for jobb, så for familie. Nå kombinerer hun jobben i forlaget med tolkeoppdrag innimellom. Ziburkute har lang erfaring med å
tolke både for tollvesenet, politiet,
advokater og i retten. Nå tolker hun
mye for jurister, før var det mer for
forskere og politikere. – Tidligere, på 1990-tallet, tolket
jeg mest for delegasjoner til Stortinget, fagforeninger eller næringslivet.
Nå er det dessverre mest tolkning i
forbindelse med kriminalitet, sier
Ziburkute. – Nå er jeg mer på avdeling B i
Oslo kretsfengsel enn på Stortinget,
og opplever utviklingen som trist i
forhold til Litauens image i Norge.
Hun tolker ofte for advokater på
fengslingsbesøk, under hovedforhandlingene i retten, i politiavhør,
avhør hos tollvesenet, hos UDI og ved
formidling av kjennelser. Dessuten
ved lege- og psykiaterbesøk. Psykiaterbesøk er noe av det vanskeligste, forteller hun. – Når pasienten snakker
usammenhengende, må jeg oversette
alt usammenhengende, selv om det
ikke gir mening, for det er nødvendig
for at legen skal kunne sette diagnosen, sier hun. Det er nemlig tolkenes instruks; å
oversette alt. Og det er viktig, ikke
minst i rettsforhandlinger og i avhør. Alt skal oversettes
– Hvis jeg i et avhør forklarer det jeg selv
tror avhøreren mener, og ikke følger de
naturlige pausene, ødelegger jeg for
avhørsteknikk. Her er det dessverre mange tolker som gjør feil, sier Ziburkute. – Avhøreren spør for eksempel
«var det du som la den bagen i bagasjerommet i bilen?» og den avhørte
svarer «nei, jeg aner ikke hvor bagen
kom fra». Da gjentar avhøreren kanskje spørsmålet ved å si «du aner ikke
hvor den bagen kom fra. Fikk du den
fra en annen?». Hvis jeg da hopper
over gjentakelsen, forstyrrer jeg det
avhørstekniske. Det samme hvis jeg
legger inn eget prat i pauser, der den
som avhøres kanskje vil begynne å
snakke av seg selv. ”
Det er tolkens jobb
å gjengi hva som sies
og hvordan. Også
kraftfullt språk
På samme måte er hun som tolk
forpliktet til å oversette alt som skjer
i rettssalen, ikke bare det hun selv
mener er viktigst.
– Også kraftfullt språk. Da er tolkens jobb å gjengi hva som sies og
hvordan. Hvis for eksempel en dommer blir kalt «hestekuk» av tiltalte,
eller hvis tiltalte kaller trafficingofre
for «horer». – Presis gjengivelse hele tiden må
kreve et enormt ordforråd? – Tolker må ha et stort ordforråd
og være presise i definisjonen. – Jeg tror rettsikkerheten er i fare
når slektninger og familiemedlemmer
brukt som tolk, selv i tunge familiesaker. I mange saker er de som tolker
helt inhabile, som når en ektemanns
fetter skal tolke for en kvinne som har
rømt fra sin mann, sier hun
Det kan være mange farer med
tolker som oversetter omtrentlig i stedet for nøyaktig.
– I retten kan man ende opp med
at det gjøres uforholdsmessige inngrep, sier hun. Selve ordene er ikke alltid er det
vanskeligste å oversette, men betydningen av en juridisk term kan være
verre. – Skal jeg oversette for termen
direkte eller skal jeg forklare hva det
betyr? Tolkereglene sier at jeg må
oversette ordene direkte. Så må jeg
må heller formidle at den det tolkes
for spør hva noe betyr. Jeg skal intet
tillegge eller fratrekke selv,
sier Ziburkute. Upresise tolker
Hun sier hun strekker seg så langt
hun kan for å oppfylle tolkerollen,
men hun har likevel en klar melding
til politifolk, advokater og dommere
om at også de må gjøre det samme. – Husk at utlendingens rettsikkerhet ubevisst kan påvirkes av en tolks
gebrokne norsk, aksent og dårlige
ordforråd. Det er ikke alltid den tiltalte som er «dum», det kan være tolken som ikke er presis nok.
Og, legger hun til, med dårlige
erfaringer i tankene, tolken er ikke
kriminell fordi om hun kommer fra
samme land som den tiltalte eller
domfelte. – Derfor er det også viktig å skaffe
best mulig tolk, undersøke tolkens
kvalifikasjoner og utdanninger og ikke
bruke tilfeldige tolkebyråer, sier
Ziburkute. Mens hun snakker med Juristkontakt ringer telefonen. Det er en advokat. «Kan hun møte i arresten i morgen kl 13?» «Hun har bare en knapp
time», sier hun. Advokaten sier det
ikke er nok, og går videre på sin
ringeliste. – Det er sjelden jeg tar telefontolkning på sparket. Men tolkning i
Juristkontakt 8 • 2010
23
Meninge
r | Fag |
Debatt
Her finner
du både
de
Juristkont
akt oppfor juridiske fagartikle
drer alle
du har en
ne og me
lesere til
ningsytrin
mening å
å del
ger / deb
ytr
Juristkont
att om jus
akt tar for e. Både små og sto ta. Enten du øns
, politikk
ker å del
behold om
re temaer
og samfun
e en
at svært
n.
lange inn er interessante. Sen fagartikkel med
Innlegg sen
and
legg må
d gjerne
des med
forkortes
med et fot re eller
e-post til
.
o av deg
omg@jus
selv.
.no
”
M en in ge
kommende
. Avhøret
varte i ove
timer, ink
r7
ludert pau
ser. Da jeg
sen konfro
i paunterte ett
erforsker
foretok avh
en som
Jeg opple
øret med
de sakene
ver gang
at tolkingen
svært sva
der jeg er
k, fikk jeg
involvert
var
møter på
på gang hå
beskjed om
at man
dette pro
ikke var så
at det
rreisende
blemet?
viktig me
Neppe.
d detaljene,
hovedpoen
bare
gene kom
Ho
ep
ldninger
isoder
med. Og
en sak der
og
mi
dette i
sfo
siktede fak
En del av
rståelser
tisk satt i
Noricom
tekt! Etterf
probleme
var
er
t
org
eorskerens
ligger ogs
manglend
anisert på
måte at sels
åi
uttalelse
øvrig ben
e forståelse
en slik
kapet har
ble for
ektet da jeg
Av Nadia
av en tolks
arbeidssit
knyttet til
folk som
Thraning,
senere tok
uasjon og
opp med
seg
melder sin
advokat
saken
påtalemy
oppgaver.
meren er
interesse
keoppdrag
ndigheten
Domfor eksem
aktuelle pol
for tolpå forskjelli
i det
pel ofte opp
itidistrikte
at tolkingen
ge språk.
kene som
tatt av
t.
ska
At det fin
Tolsamarbeid
l gå fort.
nes dårlige
tilsynelate
er med No
Så lenge
har veldig
farne tolker
nde er god
og/eller uer
det
ricom
Jeg har er
ulik bakgru
, er en kje
flyt i tolkin
regner akt
nn og utd
faring me
se, og kun
nsgjerning
gen,
er imidle
ørene me
annelnskapsniv
d bruk av
. Det
rtid fullt
d at kvalite
tolk både
også er bra
å
i
nor
mu
me
ten
sk
lig,
dsp
ønskelig,
og fremi politiet
. Dette kan
og svært
råk variere
å tilstrebe
og i domr sterkt.
oft
me
e
n
ste
ma
slet
stolene –
at
mm
De
n alt fra folk
t ikke allt
siktede elle
parter i sivi
r finner
e,
id. Min erf
jeg er be
r
som i hje
le saker og
viser også
hvert fall
har klart
aring
kymret.
mlandet
straffesake
enhver tid
at de beste
at både påt
å oppnå tilf
ikke
r til
får den bes
tolker fak
opptatt av
alemyndi
redsstilen
og domsto
karaktere
tisk er
te tolken
tilgjengel
gheten
at parten
de
r i sitt mo
lene ikke
som er
ig. Jeg pås
es forklarin
blir oversa
tar innove
rsmål og
dette er et
uten ikke
tår at det
ger
som dessikke er tilf
tt så riktig
r seg at
Har du noe
te i dag
alvorlig ret
er helt stø
elle
som
tol
.
dig
n gang ten
tssi
mulig. Slik
ker er ikk
blem som
statsauto
i norsk, til
kt deg en
e redd for
e
sjon der du
riserte tol
man må væ kkerhetsprosituaå ta en pau
ker med
og forsikre
for eksem
re seg bev
og aktivt
allsidig erf
lang og
Tolkefor
se
seg om at
pel som tur
ist på
motarbei
et fremm
aring. En
midlingsfi
alt er forstå
de.
ed land ute
ist i
riktig. Sel
venninne
som nylig
Som tosprå
rmaer
tt
v i en sak
Både dom
n engelsk
av meg,
befolknin
tok kontak
klig advoka
der kun nor
stolene og
talende
g hav
lende per
t med No
sisk som
fordi hun
t med rus
spesielt pol
sktasoner er inv
triktene i
rico
morsmål,
tiet? Neppe ner i trøbbel med
var
m
itid
int
Nord-No
olvert, har
eressert i
ishar jeg et
polifleste av oss
. De fleste
ubetydelig
drag, fikk
rge bru
tolkeoppvel de
ikke
midlingsfir
opplevd at
av oss er
dige borger
opplyst at
innslag av
maet Norico ker tolkeforlovlymisforstå
spørsmål
e og vi ser
den eneste
saker der
sisktalende
man måtte
tt eller ikk
m når de
behov for
blir
rusbort fra at
testen
slikt kan
klienter er
gjennomg
har
e oppfatt
en tolk. Jeg
skje med
noe
hele tatt,
å der, var
involvert
stor del av
som viste
et i det
har mange
oss. Nei,
slik at de
ger stilt spø
. En
en test
oss. Det
disse er stra
forståelse
ikke med
ganmå gjenta
rsmål, me
er bare slik
omformu
av medisins
ffesaker.
har derfor
ter
s
elle
n
me
per
lere
ikk
e
r
r.
nai
Jeg
e fått noe
ke
dags dato
Det var vik
som Bridge
s. Når dom
en viss erf
ve person
klart svar
nistrerer
tig for eks
aring med
meren adm
er
t Jones som
ken av tol
vite
–
på,
bet
for
tets
Det
empel å
bruhandlingen
hvilke kva
ydningen
isikringsru
slik situasjo
k både i pol
kan havne
er behov
av «allerg
litiner de ulik
en tolk, når
for kursin
ved hjelp
i en
n. Og vi
itiet og i
stolene. Jeg
ikke hvorda
i», og da
tolker og
og politid
g av både
av
domidentifise
e domsto
partene eks
hvert fall
er bekym
n man ove
aktører i
istriktene
rer oss i
lene
ikke med
hjelp av en
amineres
ret.
rsetter det
rettspleie
ordet, me
som bruker
Russiskta
advokat
våre landsm
ved
fra Norico
tolk, når
som har væ
n, skrive
te
n meningsin
lende utg
Nadia Thr
tolk
m har. En
all kommu
enn
r
sjon går ved
rt i befatn
jør en rela
nholdet av
aning.
stor del av
Ellers gja
kelte politiju er
nikaog politit
ing med ret
tivt
hjelp av en
paratet i
ldt det ikk
det.
befolknin
rister
jenestem
Kongo og
tsapfor
tol
e
gen
noe
k,
mis
er
enn
krav ved
i Norge.
er faren
n kvalitetsmange rus
forståelse
klare mis
har fortalt
Bolivia.
politidistr
opptak av
De
r desto stø
sere som
Litt evne
forståelse
at
iktet har
må man væ
nye tolker
er god i nor t
til empat
rre. Dette
n for myndi
og det fin
en avtale
Det er imi
ne i det lan
Noricom,
.
re oppme
i kan vel
nes også en
imidlertid
sk,
med
ghetedlertid ikk
det. Det
og man reg
vi
rksom på.
unne oss
god del nor
En annen
menn som
jeg vil set
e Noricom
første og
ner da me
gens også
i avtalen er
alle samme
dHvordan
alminnelig
te fokuse
behersker
mulid at det
det største
stilt krav
n.
føles det
t på, men
er at når
misforstå
russisk på
høyt nivå.
og til dels
probleme
til kvalite
de fleste
å havne i
en tolk beh
Det er mu
politiets,
else
et
situasjon?
An
ogs
t
tssi
er
da
tall
en
å
krin
for
dom
lig
ers
at
slik
statsauto
man ikke
g.
at en eventu
ker begge
språk god
La oss nå
stolenes hol
ker og tra
til bruken
riserte tol
språket. En
skjønner
t, er tolkin
inneholde
først si at
ell slik avt
dning
nslatører
trenger å
av tolker
r slike kva
det ikke
gen autom
politidam
ale
fra russisk
være mis
bra og rik
fra dette
de siste åre
kelig også
litetskrav,
e (eller var
atisk
en tollbe
tanke om
tig. Enkel
har økt i
erfaringen
og antakakrimina
ne. Det er
fra andre
men
tjent) sna
det
narkot
te domme
min viser
helt blende
litet, drap
tolkeform
derfor rela
kker i vei
enkelt å få
firmaer.
re blir
at det ikk
engelsk.
god
eller en ann iidli
t
.
av
tivt
alvorlig for
e
De
På
ngs
tak
kon
en
e
t
finnes
Mener hun
interessante
i en kompet
utlending
troll- og opp
en
snakker per
brytelse.
Der er det
com selv
. Du skjønn
som
ent tolk.
er at Norifølgningsr
ikke bæret
Og da me
Kanskje du
fekt norsk.
te å ta me
er mye me
mye større
utiner.
er
. Må du virk
ner jeg båd
glemd deg res
begge spr
Å behers
r mottakel
utfordrin
mange and
takknemli
e min per
elig skrive
under på
epten til
ke
åk på et høy
erfaring me
ger for
ig og
sinen som
re språklige
g for kon
sonlige
den medidette pap
d at ikke
t nivå er en
utsetning
struktiv kri
legen har
minoritet
iret? Hva
enn politij
tilstrekke
Allikevel
hvis du gjø
fiserte tolk
for et god
forforeskrev
tikk
er.
dette vist
skjer
uristene,
lig kvaliopplever
r det? En
t tolkearbe
et, og
er brukes
e seg å væ
slett ikke
som tar dem
jeg
gan
for
n
gan
og
g
id, men
hvi
sva
hår
re
rea
noe
g
får
r.
s du nekter
på
straffbart
reisende
ksjoner jeg
på mine tilb
landet du
n garanti.
i
episoder.
i det
?
blir til gje
befinner
En
ake
år
god
me
tilb
For
ldin
Jeg
tol
Mø
deg i. Ell
ake var jeg
nnom erf
der jeg me
k
noen
skulle en
ger i saker
te med no
misforstå
er du har
aring. Jo
ner det er
som forsva
gang registr
tt meldin
ger
rsk
de
ma
e
utl
fler
my
und
på
n
egg i et ski
rer til ste
e ganger fra ute
Det er nok
har utført
sin plass me
litt konstru
ndighete
er et politia
myndighe
p i et russisk ere et
nlandske
tolkeoppd
typisk nor
r
ktiv kritikk
d
vhør, der
større er
ter mens
ent fikk hje
ter. Den rus
rag, jo
sk å tro at
skipsregis. De gangen
min kliså mye bed
sjansen for
du som ski
har bedt om
en norsk
lp av en tele
siske ove
alt er
e jeg
re i Norge
pper på
å lykkes som
at Norico
fiskebåt bef
Det finnes
rsettelsen
ken hadde
fontolk. Tol
namsmann
. Når vi ten
m i en kon
på utlend
sak skulle
tol
inner deg
mange me
av
landets øko
verken rus
ens utlegg
inger som
ker
kret
få tilbake
i nabonnesker som k.
behersker
nomiske
sisk eller
sforretning
som morsm
holdt imi
havner i tils
melding om
de situasjo
keoppdrag
språket på
sone og må
norsk
dlertid ma
inneål og had
varenat
ner her i
et
tolen
forikk
må
utmerket
nge og til
de til tider
e var tilfred
te, men får
blemer me
grove feil
landet, mis
innlevelse
utført, fikk
dels
pro
sstillende
. I den sak
probleme
d å forstå
ter vi
sevnen. Mi
jeg ikke inn
oversette
r når de ska
det som ble en tok jeg
Underteg
kontakt me
tt inntrykk
trykk av at
eller tolke.
te ble gjo
46
selv
l
nede måtte
sagt.
d
er i
No
rt.
det
Jur istk ont
ricom og
For slike
Spesielt pol
det ikke noe
ved flere
ninger bry
mest alvorl
akt 6 •
folk er
påpekte de
com i for
itiet tar No
anled201 0
problem
te inn og
ige feilene
svar og me
riå uttrykke
korrigere
på begge
. Kritikken
mottatt me
ner tilsyne
språk, me
seg
vedat tjenest
ble
latende
d takk. No
en Norico
n når de ska
reformidle
ricoms rep
sentant la
m leverer
l videgod nok.
det andre
reseg helt flat
alltid er
uttrykker
de at opp
, og en god
oversette
, innser
gaven blir
lse ble lev
for stor. De
dermed selv
ert dagen
det noen
t er
etter. Er
følgelig ikk
grunn til
e sagt at ma
ikke kan
å tro at det
tolke i ret
er kun i
n
ten før ma
en erfare
n er blitt
n tolk. Ma
nglende erf
aring
Tolking
Nedpriori
tert rettss
ikkerhet?
I Juristko
ntakt 6/1
0 satte a
kritisk sø
dvokat N
kelys på
adia Thra
bruk av to
ning et
gang på
lker. – Je
gang hårr
g opplev
eisende e
er
pisoder,
skrev hu
n.
Jur istk ont
”
hovedforhandlinger i retten er så
interessant at det hender jeg søker om
ulønnet permisjon fra forlagsjobben
for å stille. Det er ekstremt viktig for
tolkningen at tolken er i noen rettssaker i blant. Hvis ikke forvitrer
begrepsapparatet, sier hun. I heldagsforhandlinger er det som
regel to tolker, som tolker 20-30
minutter av gangen, mens den andre
følger med på at tolkningen er korrekt. Under rettsforhandlinger er det
ikke lov å beholde notatene. De må
makuleres før tolken forlater stedet.
Det gjelder både på offentlige kontorer, i en rettssal og andre steder. I
hovedforhandlinger mottar tolken
sakspapirer på forhånd, men har plikt
til å makulere dem så snart de er over. – Regelen er jo viktig, men det er
naturligvis frustrerende fordi man
gjerne skulle lest seg opp på ordene
som går igjen fra en dag til en annen,
sier hun. 24
Juristkontakt 8 • 2010
Tolkene ønsker
at tolkebrukerne, også
juristene, skal kurses
i bruk av tolk
I stedet bruker hun standardiserte
lister. Advokater dårlig tid
Juristenes fagspråk er noe av det mer
kompliserte man kan oversette. – Det inneholder gjerne lovformuleringer og lange setninger uten rom
for feiltolkning. Jeg må oversette tunge fagtermer direkte til litauisk, men
juristspråket kan jo virke kaudervelsk
for en vanlig nordmann, og da selvfølgelig også for en vanlig litauer. Det er
imidlertid opptil den det tolkes for å
eventuelt spørre om hva termer betyr. akt 6 •
201 0
r | Fa g |
De ba tt
47
– Hva er mest vanskelig å
forklare? – Rettsystemet med tingrett, lagmannsrett, aktor, forsvarer, dommer,
meddommer og prosessen i juryutvelgelsen. Selv lærer jeg mest når jeg
møter de tiltalte sammen med en
norsk advokat. Det er forskjeller juristene imellom opplever hun. – I politiavhør er det få paragrafer
som kommer opp. Politiet er opptatt
av faktum. De har tid og skal til
bunns i faktum. Advokatene har ofte
dårlig tid. Ofte har de bare en halv
times fengselsbesøk der de både skal
forklare om saken, spørre om faktum
og kanskje også formidle beskjeder fra
og til familie og mer. Da må man
noen ganger lempe på kravene på
grunn av tidspress. Det er en utfordring for tolken, sier hun.
– Når man sitter på et lite rom i
fengsel med en advokat, tror advoka-
”
Advokatene har
ofte dårlig tid
ten ofte at hun vet hva den innsatte
skal si eller har sagt. Ofte opplever
jeg at advokaten tolker videre før hun
har hørt oversettelsen, og dermed
avbryter tolken. I så fall er det advokatens valg, men jeg skulle ønske
advokatene la inn bedre tid til tolk
enn det de ofte gjør.
– Vanskelig å finne gode
tolker i sosialsaker
Helse – og sosial­tolkning lønnes langt lavere
enn retts­tolkning
Rettstolkning og tolking ved politiavhøret er klart best betalt for
tolkene. Tolking i helse- og sosialsaker gir langt lavere betaling.
– Konsekvensen av dette er at de beste tolkene ofte ikke tar
sosialoppdrag. Det skaper fare for både feildiagnoser og at det
gjøres feil innenfor barnevernet, sier Rasa Ziburkute.
Vil kurse jurister
Det samme gjelder i retten, der hun
opplever at tolkene iblant glemmes.
Særlig når aktor, forsvarer og dommer
ikke er enig seg i mellom.
– Da begynner å snakke seg imellom og da gjør de tolkens oppgave
helt umulig og de snakker over hodet
på den tiltalte. – Prøver den som er i avhør eller
er tiltalt å vinne tolken over på sin
side?
– Ja. Det er vanlig at de prøver å
spille på at man er landsmann. De
spør for eksempel «hva er lurt for
meg å svare». Men da oversetter jeg
det også, sier Ziburkute. Det samme gjelder juristene. – De henvender seg og sier «kan
ikke du si til han at.. ». På den måten
setter de meg språklig på sitt parti.
Det skal også unngås, jeg skal bare
tolke, det er ikke opp til meg å velge
formuleringene. Av alle juristene er
dommerne de flinkeste til å tenke på
dette, sier hun. Tolkene ønsker at tolkebrukerne,
også juristene, skal kurses i bruk av
tolk.
– De bør lære å sette av bedre tid
med tolk enn ved et vanlig
møte, snakke i korte sekvenser og
lære av UDIs metoder for bruken av
tolk i asylsøker-intervjutkenikk, sier
Ziburkute. Juristkontakt 8 • 2010
25
Arbeidslivet
Juristforbundets eksperter gir deg råd.
Overtid
Arbeid utover
alminnelig arbeidstid
Norges Juristforbund har de
siste årene hatt fokus på
arbeidstid, overtid og forhol­
dene knyttet til fleksitid.
Overtidsarbeid er det arbeid
som pålegges arbeidstaker
over avtalt arbeidstid. Vår
erfaring er at arbeid utover
alminnelig arbeidstid ofte
ikke defineres som overtid,
men fleksitid.
Av Birgitte Marie Formo,
advokatfullmektig
Stor oppdragmengde, manglende overtidsbudsjetter, ansattes samvittighet
og engasjement,
for få ansatte kan
være årsaker til
dette. Vi ønsker
her å sette fokus på lovens regulering
av overtid, sett i sammenheng med
enkelte praktiske problemstillinger.
Overtid reguleres i arbeidsmiljølovens kapittel 10 om arbeidstid, med
hovedregelen i § 10-6. Arbeidstakere
i ledende- eller særlig uavhengig stilling er unntatt arbeidstidsreglene, dog
med enkelte presiseringer, blant annet
at heller ikke disse arbeidstakerne
skal utsettes for uheldige belastninger
i arbeidssituasjonene.
26
Juristkontakt 8 • 2010
Når man snakker om overtid er
det arbeid utover den avtalte arbeidstid en taler om, enten ved tariffavtale
eller arbeidsavtale. Etter §10-6 første
ledd er det fastsatt at en arbeidsgiver
ikke kan pålegge den enkelte arbeidstaker å arbeide utover den avtalte
arbeidstid uten at det foreligger et
«særlig og tidsavgrenset behov» for
det. Overtiden skal også være innefor
lovens grenser for den alminnelige
arbeidstid.
Overtid må ikke gjennomføres
som en fast ordning, og bare finne
sted i særlige tilfeller. For å kunne
pålegge arbeidstaker å jobbe utover
alminnelig arbeidstid må det foreligge
et «særlig og tidsavgrenset behov».
Det følger av forarbeidene at dette
for eksempel kan være uforutsette
hendelser, mangel på arbeidskraft
eller når det er oppstått uventet
tidspress.
Arbeidsmiljøloven hjemler en drøftningsplikt jf § 10-6 tredje ledd hvor
det fremgår at før arbeid utover avtalt
arbeidstid iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte. Arbeidstaker antas i
utgangspunktet å være pliktig til å
utføre pålagt overtid innenfor lovens
grenser når ikke annet er avtalt.
Arbeidsmiljøloven gir imidlertid
arbeidstaker en rett til å bli fritatt
overtidsarbeid. Dersom retten til fritak gjelder på grunn av helsemessigeeller vektige sosiale grunner har
arbeidstaker en ubetinget rett. Forarbeidene til loven angir eksempler for
fritakstilfeller som småbarnsforeldre,
eldre arbeidstakere og andre med
spesielle familieforpliktelser, men
også arbeidstakere som for kortere
eller lengre tid bør ha redusert
arbeidsbelastning eller spesielt tilpasset arbeidstid.
Arbeidsgiver har en plikt etter §
10-7 å føre en oversikt over hvor mye
den enkelte arbeidstaker arbeider.
Den tilsvarende oversikten i
1977-loven ble omtalt som lønningslister, og vil også etter den nye loven
være et utgangspunkt for beregning
av lønn. Formålet med bestemmelsen
er dels at virksomheten selv skal ha
nødvendig oversikt over arbeidstiden,
dels at tilsynsmyndighetene skal kunne kontrollere at bestemmelsene
overholdes.
Arbeidstiden skal legges opp slik at
arbeidstakeren ikke blir utsatt for
fysiske eller psykiske belastninger og
det skal gis tilstrekkelig med tid til å
hvile, spise og arbeidsfrie perioder.
Loven angir ikke lengden eller plasseringen pauser, bortsett fra regelen om
minst en halv times hvilepause hvis
arbeidstiden er minst åtte timer. Når
arbeidstaker arbeider mer enn to
timer over den avtalte arbeidstiden
skal arbeidstaker gis ytterligere en
pause på minst en halv time.
For overtidsarbeide skal det betales et overtidstillegg på minst 40% til
den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeide i den avtalte
arbeidstiden. Tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler inneholder normalt overtidsgodtgjørelse som er
bedre enn det som fastsettes i loven.
Arbeid utover den alminnelige
JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1
arbeidstid uten at det er avtalt med
arbeidsgiver vil i utgangspunktet ikke
utløse krav om overtid og overtidstillegg. I praksis ser vi at det kan oppstå
uenighet om hva som er pålagt og hva
som er disponering av arbeidstid
innen for de rammene som følger av
mulighetene for fleksibel arbeidstid. I
RG 2008 s.1204 fikk en arbeidstaker
likevel rett til overtidsgodtgjørelse.
Norges Juristforbund råder her sine
medlemmer til å avklare all overtid
med arbeidsgiver i forkant slik at
uoverensstemmelse i etterkant
unngås.
Avspasering av overtid kan avtales
med arbeidsgiver. Det er kun adgang
til å avspasere selve overtidstimene,
overtidstillegget skal utbetales og kan
ikke byttes med fritid.
Norges Juristforbund råder sine
medlemmer til selv å ha god oversikt
over egne arbeidstimer. Dette gjelder
både fleksitimer, overtidstimer samt
hvilke tillegg som skal gjelde for de
enkelte overtidstimene. Som arbeidstaker har du rett til å få godtgjørelse
for disse timene.
Forhandling
Hva er et godt
forhandlingsresultat?
Vi er alle forhandlere. Forhandlinger er en del av livet. Jeg har
forhandlet med min kone i dag om hvem som skulle levere i
­barnehagen i morgen, og med mine barn om når de skulle legge
seg. Mange av Juristforbundets medlemmer forhandler lønn i
disse dager – noen av dere gjør det i rollen som arbeidsgiver,
andre forhandler på vegne av seg selv eller som tillitsvalgte for
andre. To advokater forhandler for å unngå en lang og kostbar
rettssak. Andre om kjøp av et nytt hus. Palestinerne og israelerne
forhandler for å skape fred i Midt-Østen. Når har disse forhand­
lerne oppnådd et godt resultat?
Av Roar T. Wægger,
advokatfullmektig
Mennesker forhandler selv når
de ikke tenker på
at de gjør det.
Forhandlinger
handler i grunnen
om å få noe du vil
ha fra andre. Det
er en toveis kommunikasjon tilrettelagt for å oppnå en avtale der du og
din motpart har noen felles interesser
og andre som er motstridene.
Når kan du da si at det fremforhandlede resultatet er godt, og avslutte forhandlingene?
Kursoversikt
gå inn på
www.
juskurs.no
Juristenes
Utdanningssenter
(JUS)
Kristian Augustsgt. 9,
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
[email protected]
Resultatene er selvsagt like mangeartet som det er antall forhandlinger.
Det er allikevel 7 elementer i for-
Juristkontakt 8 • 2010
27
08-09
handling som kan være med å systematisere definisjonen på et godt
resultat.
De 7 elementene er;
• Interesser
• Alternativer
• Muligheter
• Objektive standarder
• Bekreftelser
• Kommunikasjon
• Relasjonsbygging
Disse elementene er anvendelige i
forberedelsene, for å forstå ulike prosessvalg, til å stille en diagnose av
situasjonen og hvordan du skal håndtere ulike taktikker. Videre er de
anvendelige for å organisere kunnskapen og informasjonen du har, og for å
kunne definere om forhandlingen er
en suksess.
dres standpunkt så godt at resultatet
er så optimalt at det ikke kan bli
bedre for en part uten å bli verre for
den andre.
– dessuten har avtalen Legitimitet.
Den bygger på objektive standarder
eller kriterier som er overbevisende,
slik at ikke noen deltakerer i forhandlingene føler seg «tatt» eller «lurt»,
men derimot fremstår rettferdig for
alle,
– om avtalen i tillegg inneholder
velfunderte Bekreftelser som er tydelige, realistiske og gjennomførbare for
partene.
Da har du kommet et godt stykke på
veien for å ha oppnådd et godt resultat i forhandlingene.
Skal et resultat anses som godt, så kan
ikke bare innholdet i avtalen være på
plass. Også prosessen frem til resulta-
Et godt resultat kan være ikke å inngå
noen avtale med din motpart. Å
beholde dagens situasjon kan være
bedre enn å forhandle seg frem til et
innhold som dårligere ivaretar dine
interesser.
Alternativt vil et godt resultat
kunne defineres som en avtale som i
sin substans – er bedre enn dine
Alternativer til en fremforhandlet
avtale (Best Alternative To a Negotiated Agreement). Avtalen må som et
minimum være bedre enn at du heller burde forlatt forhandlingsbordet
og opprettholdt dagens situasjon,
– for det andre må avtalen tilfredsstille ulike Interesser:
• våre interesser bør tilfredsstilles
meget godt,
• vår motparts interesser er i det
minste akseptabelt dekket,
• og evt. andres interesser må gjerne
dekkes sånn tålelig,
– videre vil det være et godt resultat
om avtalen er en elegant og god løsning som ikke har kastet bort noen
løsninger, men den har tatt opp i seg
det beste av flere Muligheter. Ideelt
sett har partene da utforsket hveran-
28
Juristkontakt 8 • 2010
annonse.86x86.pallan.indd 1
tet er av vesentlig betydning for å
oppnå et godt resultat.
– et sjette element er at partene
underveis i prosessen har brukt tiden
effektivt. Den er et resultat av god
toveis Kommunikasjon mellom partene, og
– avtalen forbedrer, eller i det
minste ikke ødelegger, din Relasjonsbygging med motparten.
Hvert av disse elementene representerer noe som er ønskelig i et godt
resultat. Foruten de to første elementene (møter våre interesser og er
bedre enn vårt beste ikke-avtale alternativ – vår BATNA) er de øvrige elementene interne handelsvarer. Et
bedre utfall på ett element kan veies
opp mot noe mindre bra på et annet.
Lykke til i ditt videre arbeidet
med å få noe du vil ha fra andre med
et godt resultat.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 800,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
30-08-10 09:55:
Rettssikkerhetskonferansen 2010
Rettssikkerhet og
menneskerettigheter
Norges Juristforbund inviterer for tredje gang til
Rettssikkerhetskonferansen, en fagkonferanse som
skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider
og særlig fokusere på fagområdet til årets vinner
av Rettssikkerhetsprisen. For 2010 er dette tidl.
høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.
Tid: Torsdag 9. desember 2010 kl 08.30–12.00
(kaffe og registrering fra kl 08.00)
Sted: Thon Hotell Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo
Blant bidragsyterne finner du:
• Carsten Smith, professor em. dr. juris, tidl. høyesterettsjustitiarius og
dekanus ved Det juridiske fakultet i Oslo, vinner av Rettssikkerhets­
prisen 2010.
• Jonas Gahr Støre, utenriksminister og tidl. generalsekretær
i Røde Kors.
• Egil Olli, sametingspresident.
• Pål W. Lorentzen, advokat, Advokatfirmaet Thommessen AS,
og medlem av juryen for Rettssikkerhetsprisen.
• Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund som skal innlede
og lede konferansen.
Enkel servering. Gratis adgang. Begrenset antall plasser.
Påmelding innen 20. november 2010 til [email protected].
Rettssikkerhetskonferansen er et faglig møtepunkt for rettssikkerhetsspørsmål, knyttet
opp mot årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Konferansen arrangeres av
Norges Juristforbund i samarbeid med Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
Jurister bak
lås og slå
Guri Staverløkk og Marit Aurdal behandler fangesaker
ved Ullersmo fengsel. De utformer forslag til vedtak i
saker som kan dreie seg om alt fra at en innsatt krever
erstatning for en tapt kyllingfilet – til tunge saker om
permisjoner, sonningsoverføring og prøveløslatelser.
Tekst: Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
30
Juristkontakt 8 • 2010
”
Telefoner fra
pårørende etter
arbeidstid er sånt som
man må være
forberedt på
prest osv. Juristene er med i dette
rådet, men er uten stemmerett. Juristene får en anbefaling fra dette rådet
og utarbeider deretter et forslag til
vedtak som endelig godkjennes hos
fengselsdirektøren. I enkelte saker
forelegger juristene saken for direktøren på et tidligere stadium – det kan
for eksempel være saker som handler
om vanskelige vurderinger rundt
permisjon.
– Sikkerhetsspørsmål og rømningsfaren er blant det som vurderes.
Og det kan være vanskelige vurderinger noen ganger.
Juristene samarbeider med flere
andre faggrupper, som fengselsbetjenter, helsepersonell, psykologer osv.
– Det blir mange nyttige diskusjoner om saker når man har så forskjellig fagbakgrunn. Noen står den innsatte nært i hverdagen mens andre
kanskje ser det mer utenfra. Mange
hensyn kan stå mot hverandre.
Tunge avgjørelser
Man merker fort at man skal inn i et
fengsel der det er høy sikkerhet, når
man besøker de to juristene som
behandler fangesaker ved Ullersmo
fengsel. Vaktanordningene, slusene og
låsene er mange ved fengselet som
hører inn under Kriminalomsorgens
region nordøst.
Fengselet har en kapasitet på 190
plasser. En annen avdeling av fengselet, Krogsrud, har et lavere sikkerhetsnivå. Her er det plass til inntil 60
innsatte.
Etter å ha passert vaktsentral og
flere sjekkpunkter møter vi Guri Staverløkk og Marit Aurdal i Ullersmos
administrasjonsbygning. De to er
saksbehandlere med tittel som første-
konsulenter og arbeider med en rekke
ulike type saker som angår de innsatte. Juristene er underlagt fengselsdirektøren, som for øvrig også er jurist.
– Vi arbeider med fangesaker, herunder eksempelvis vedtak om permisjoner, prøveløslatelse, reaksjonssaker
osv., men også saker om for eksempel
soningsoverføring, spørsmål om innsyn i personopplysninger, erstatning
osv. Reaksjonssaker kan komme etter
brudd i fengselet, for eksempel i form
av slagsmål mellom innsatte, positivt
utslag for narkotika på urinprøve osv.
De fleste fangesakene går gjennom et såkalt anstaltsråd bestående
av flere faggrupper, som fengselsbetjenter, sosialkonsulent, psykolog,
Juristene administrerer også saker fra
Krogsrud, Ullersmos
lavsikkerhetsavdeling.
– Her er ofte sakene annerledes.
Det kan være andre typer brudd og
det er mer en løpende vurdering av
permisjoner, sier Staverløkk.
Mange som har sonet lange dommer på Ullersmo soner gjerne den siste tiden på Krogsrud for å forsøke å
gjøre overgangen til frihet lettere.
Ullersmo har siden februar i år
også hatt en rusmestringsenhet for
personer med et erkjent rusproblem.
– Det virker til å fungere bra og på
en god måte oppfylle målet om rehabilitering, sier Aurdal.
Ullersmo er for langtidsdømte.
Mange sitter lenge – i gjennomsnitt
7,5 år. Permisjon kan vurderes etter
1/3 av tiden. Men det er altså ingen
Juristkontakt 8 • 2010
31
Min arbeidsplass
automatikk i å få permisjon etter denne tiden – det gjøres en vurdering av
rømningsfare og om det er sikkerhetsmessig forsvarlig.
– Det har skjedd at vi har blitt ringt
opp av familie til innsatte som ikke har
vært fornøyd med for eksempel permisjonsvedtak. Man blir nok litt herdet av å jobbe her. Det er mange tunge
avgjørelser og skjebner. Noen avgjørelser er tyngre enn andre. Det kan også
være tungt å se innsatte som står på
stedet hvil og ikke kommer videre.
Alle avgjørelser som fengselet har
myndighet til å fatte kan forøvrig
påklages til overordnet forvaltningsnivå, jf. forvaltningsloven § 28. Overordnet klagenivå for vedtak fattet av
Ullersmo fengsel er Kriminalomsorgen region nordøst.
– På den måten løftes sakene opp,
og det er bra.
– Opplever dere trusler?
– Vi har opplevd misnøye med
avgjørelser som tas, og jeg har opplevd en trussellignende tilbakemelding fra innsatt på en beskjed som ble
gitt. Fengselet tar alle slike saker
alvorlig. For øvrig blir vi jo litt skånet
av at det er direktøren som står som
endelig ansvarlig for et vedtak, sier
Aurdal.
– Telefoner fra pårørende etter
arbeidstid og slike ting, er sånt som
man må være forberedt på. Men vi
har aldri opplevd noe vi oppfattet
som farlig, forteller Staverløkk.
– Det er en levende arbeidsplass der
man sitter nært det som skjer, sier
Guri Staverløkk (t.v.) og Marit Aurdal.
”
Utenlandske fanger
Mange innsatte bruker tiden på å studere, og enkelte studerer også juridisk
litteratur og juss.
– Det er flere innsatte som har satt
seg godt inn i for eksempel EMK og
straffegjennomføringsloven. Noen er
mer eller mindre fullmektiger for
andre innsatte og hjelper til med å
forfatte klager. Det er bare bra at de
bistår hverandre. Det er fint at de
kjenner regelverket.
Av de 180 som for tiden sitter på
Ullersmo, er 108 utenlandske
statsborgere.
32
Juristkontakt 8 • 2010
Skjønnet som
utøves overprøves sjelden
– Det merkes på arbeidsoppgavene våre. Vi har mange saker som dreier seg om utvisninger eller soningsoverføring til hjemlandet. Dessuten
kan det være utfordringer med kommunikasjon og språk.
Dersom innsatte er besluttet
utvist, fastsettes som forutsetning for
prøveløslatelsen at utvisningsvedtaket
iverksettes samtidig som løslatelsen.
– Det er mange utfordringer både
med prøveløslatelser og straffegjennomføring for utenlandske fanger.
Når det gjelder soningsoverføring,
varierer det veldig hvor lang tid det
tar fra anmodningen fremsettes til
overføringen blir gjennomført. Raskest går det innad i Norden, mens det
for eksempel til Litauen kan ta i snitt
300 til 400 dager før det iverksettes.
80 – 90 prosent av de aktuelle fangene motsetter seg for øvrig soningsoverføring til hjemlandet.
Det er de innsatte selv som må søke
om permisjoner, mens spørsmålet om
prøveløslatelse initieres av fengselet.
– Er de innsatte bevisste på rettighetene sine?
– Rettigheter opplyses primært av
kontaktbetjent eller avdelingsleder.
Generelt kan man si at mange blir veldig opptatt av hva som er rett og galt
etter at de kommer hit. Når det gjelder
utenlandske fanger, har vi også betjenter som behersker flere språk. Men det
er en konstant utfordring å opplyse om
rettigheter for utenlandske innsatte og
ting kan være vanskelig å fange opp.
– Har dere noen direkte kontakt
med de innsatte?
– Bare unntaksvis, men de kan be
om en samtale. Vi har noen ganger
vært med for å forklare vedtak blant
annet. Men det handler også om
kapasitet for oss.
Advokatene
De innsattes advokater har juristene
med å gjøre i forbindelse med
klagebehandling.
– Finnes det advokater som tar
med seg ulovlige saker inn til fanger?
– De fleste forholder seg ryddig til
fengselets regler. Det har vært episoder, det var blant annet en som tok
med seg en mobiltelefon til en klient,
men sånt er unntak. Vi har mange
interessante diskusjoner med advokater og de er selvfølgelig veldig på oss
når det gjelder både permisjoner og
prøveløslatelser. Der er bare bra at
sakene blir opplyst grundig med juridisk argumentasjon.
– Hva er forholdet til JussBuss?
– Jeg har jobbet der tidligere og vi
har et godt forhold til dem, sier Guri
Staverløkk.
Som student arbeidet hun i fengselsgruppa til JussBuss, før hun ble
ferdig utdannet i 2008. Interessen for
juridiske spørsmål ved straffegjennomføring ble vekket i JussBuss. Hun
søkte en sommerjobb ved fengselet
og fikk etter hvert fast jobb.
Marit Aurdal var som student
engasjert i JURK og fikk interesse for
feltet der, spesielt den forvaltnings-
Min arbeidsplass
rettslige delen av det. Da hun var ferdig utdannet i 2009, søkte hun et
vikariat ved Ullersmo og har nå fått
fast jobb.
– Man kan si at det har vært et
generasjonsskifte her – de to juristene
som arbeidet med dette før jobbet
med feltet i ti år før de gikk videre til
andre oppgaver, forteller de.
En av dem leder nå personalavdelingen i fengselet, mens den andre er
blitt fengselsdirektør på Ullersmo.
– Dette er en arbeidsplass med
mange menn, det er for eksempel
ingen kvinner i toppledelsen i fengselet, så det er bra at vi har fått opp
kvinneandelen noe.
De sier at de ble positivt overrasket over grundigheten i den juridiske
saksbehandlingen da de begynte i
jobben.
– Synet på innsattes rettssikkerhet
er endret. Da jeg arbeidet i JussBuss
opplevde vi fengsler som ikke ville ha
oss der. Men de største fengslene har
jurister som arbeider med dette feltet
og generelt blir det flere og flere jurister i kriminalomsorgen, sier
Staverløkk.
– Alt vi jobber med springer ut av
forvaltningsretten og vi forholder oss
til straffegjennomføringsloven med
sine forskrifter og retningslinjer. Og
det er svært lite domstolspraksis.
Domstolene er som regel ikke inne i
bildet her. Skjønnet som utøves overprøves sjelden. På mange måter staker
vi ut egen praksis, sier Aurdal.
Kyllingfileter og saft
Juristene er i nettverk med juristkollegaer i andre fengsler gjennom et
fangesaksforum.
– Vi besøker hverandre og vi
utveksler erfaringer på tvers av regioner. I tillegg møtes vi som er i denne
regionen for å snakke om det som er
spesielt for oss.
Kriminalomsorgen består av seks
regioner.
– Det kan være noe ulik praktisering
av regelverket, men det er ønskelig at
skjønnsvurderinger av permisjonsad-
gang for eksempel praktiseres likt.
Juristene holder også kurs.
– Vi har hatt en såkalt torsdagsskole denne høsten for betjentene om
vanlige saksbehandlingssaker og
-regler, samt om utvisningsregler. Det
blir en arena for spørsmål og er nyttig
for alle parter. Vi oppfordrer også
betjentene til å kontakte oss og vi veileder gjerne. Vi underviser også aspirantkullene med jevne mellomrom i
saksbehandlingsreglene i forvaltningsog straffegjennomføringsloven.
De peker på at oppgane er svært
varierte.
– Det er en av grunnene til at jeg
trives så godt. Man vet aldri helt hva
som skjer i løpet av en arbeidsdag –
plutselig er det noe som haster, sier
Staverløkk.
Aurdal er enig.
– Det er en levende arbeidsplass
der man sitter nært det som skjer.
Man blir den del av det. Det kan være
hastesaker om vedtak etter et slagsmål, en utvisningssak som plutselig
haster eller spørsmål fra en betjent.
I et fengsel kan det dukke opp
mange kuriøse søknader. Som kona til
en innsatt som søkte om å få opphevet glassveggbesøk med ham «fordi de
skulle lage barn» eller han som ville
ha med hjem en av hundene noen av
de innsatte får trene sammen med.
Og i gymsalen i fengselet har det vært
både bryllup og dåp.
De innsatte har et eget kontaktutvalg – KU – der saker tas opp med
fengselsledelsen.
– Mye handler om mat og handling. Som for eksempel om innkjøp av
gul saft i tillegg til den faste røde.
Erstatningssaker, som juristene
arbeider med, kan også se annerledes
ut i et fengsel.
– Vi har behandlet saker som krav
om erstatning av en kyllingfilet til 14
kroner eller noen bananer som hadde
blitt borte. Man får et annet perspektiv på ting her inne. Når man sitter
fengslet kan også tilsynelatende bagateller bli store saker, sier de.
Ullersmo fengsel
• Et fengsel i Ullensaker kommune i Akershus som ble åpnet i
1970.
• Det er en fengselsenhet med
høyt sikkerhetsnivå og har ordinær kapasitet på 190 plasser.
• Fengselet er for mannlige innsatte med lengre straffedommer
for alvorlig kriminalitet, utenlandske innsatte uten tilknytning til Norge, samt personer
som er besluttet
varetektsfengslet.
• Fengselet har også en avdeling
med lavere sikkerhetsnivå
(Kroksrud avdeling) med inntil
60 plasser. Målgruppen for
Kroksrud avdeling er straffedømte som har behov for en
gradvis tilnærming til
samfunnet.
• Det er totalt 250 ansatte ved
fengselet (inkl. vikarer)
Hva gjorde du
før lunsj i dag?
Guri Staverløkk:
Behandlet to søknader om prøveløslatelse. Skrevet anmeldelse på
en innsatt for oppbevaring av narkotika på cella. Gitt veiledning
om utforming av omgjøringsvedtak i saker om inndragning av permisjon og besøkstillatelse på bakgrunn av brudd i anstalten.
Marit Aurdal:
Deltatt i anstaltsrådsmøte. Behandlet saker angående permisjoner og
utforming av vilkår for dette.
”
Det er flere innsatte
som har satt seg godt inn
i for eksempel EMK og
straffegjennomføringsloven
Juristkontakt 8 • 2010
33
Doktoravhandling har blitt bok
Tror dagens
juryordning faller
Lars-Jonas Nygard er ute
med bok om juryordningen.
– Skal vi i Norge beholde en
smal juryordning ut fra en
forestilling om at den er
­nødvendig for demokratiet,
eller skal vi stille strengere
krav til rettssikkerheten?,
spør han.
Av Ole-Martin Gangnes
Regjeringen har satt ned et utvalg
som skal utrede juryordningenes
eventuelle framtid i det norske rettssystemet og Høyesterett krever at
skyldavgjørelsen må kunne begrunnes. Ordningen vurderes også i lys av
menneskerettighetene. Tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygards bok
«Juryen for fall – demokrati og rettssikkerhet» er derfor et aktuelt bidrag i
debatten om den norske
juryordningen.
Nygard er pensjonert lagdommer
med 17 års erfaring fra straffesaker,
blant dem en rekke jurysaker. Boken
bygger på et studium av norske og
utenlandske lekdommerordninger og
materialet var grunnlaget for Nygards
doktoravhandling ved Det juridiske
fakultet på Universitetet i Oslo.
Nygard hevder at dagens ordning
er foreldet og truer rettssikkerheten.
34
Juristkontakt 8 • 2010
Tidligere lagdommer Lars-Jonas
Nygard er ute med boken «Juryen for
fall – demokrati og rettssikkerhet».
”
Har de bygget på
det rette beviskrav?
Han tar til orde for at Norge bør gå
over til en meddomsrettsordning med
Danmark som modell, og lar den
være sammensatt av to fagdommere
og fem lekdommere.
I forbindelse med doktoravhandlingen intervjuet Nygard over hundre
lagrettemedlemmer, for å forsøke å
danne et bilde av hvilke vurderinger
juryer gjør. Han mener at lagrettemedlemmene får for lite veiledning
om bevisdømmelse og lite anledning
til å foreta en grundig tvilsvurdering.
– Rettsbelæringen fra lagmannen
ser ikke ut til å være egnet til å for-
midle den riktige forståelsen av beviskravet klart nok, sier han og mener
problemet ligger i kommunikasjonsformen mellom retten og lagretten.
Utvalget regjeringen har satt ned,
skal nå vurdere på hvilken måte lekdommerne bør delta når lagmannsrettene behandler de straffesakene
som i dag behandles med lagrette.
– Når utvalget skal imøtekomme
begrunnelseskravet, er det første
spørsmål om en lagrette selv kan
begrunne sin kjennelse. Lovgiveren
har tidligere kapitulert overfor dette
problemet. Lagretten stemmer over
resultatet, men vedtar ingen begrunnelse. Høyesterett har ment at de fire
lagrettemedlemmer som deltar i
straffutmålingen kan orientere fagdommerne om lagrettens drøftelser.
Men vet vi da sikkert at det enkelte
lagrettemedlem har vurdert bevisene
uten usaklige hensyn? Har de bygget
på det rette beviskrav? Og hva med
frifinnende kjennelser? I en dom fra
juni i år har Høyesterett godtatt at de
tre fagdommerne former en begrunnelse. Men vet vi da noe om lagrettens interne vurderinger?, skriver
Nygard i et debattinnlegg i Bergens
Tidende.
Han tror utvalget vil komme til at
man bare kan få kunnskap om domstolens bevisbedømmelse gjennom en
meddomsrettsordning.
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Juristforbundet jobber
for bedre vilkår for
selvstendige nærings­
drivende foreldre
F
or Norges Juristforbund er det et viktig prinsipp at alle
foreldre skal ha samme mulighet til å yte omsorg for
familie og barn. Skal vi oppnå dette må personer som skaper
sin egen arbeidsplass, ha like gode rammevilkår som
arbeidstakere når det gjelder permisjon i forbindelse med
svangerskap, fødsel og annen omsorg.
J
I
S
2008 fikk selvstendig næringsdrivende omsider lik rettighet
til foreldrepenger, etter folketrygdloven kapittel 14, som
arbeidstakere. Det var en god start, men Folketrygden dekker
fortsatt omsorgspenger ut over 10 dager kun for
arbeidstakere, og ikke for selvstendige næringsdrivende.
D
a omsorgspenger ble innført i 1978, ble det ikke en gang
vurdert om selvstendig næringsdrivende skulle få
tilsvarende rettigheter som arbeidstakere. Sannsynligvis
hadde det sammenheng med datidens kjønnsrollemønster.
Ingen forventet at selvstendig næringsdrivende fedre skulle ta
ansvar for syke barn. Forarbeidene inneholdt derfor heller
ingen begrunnelse for å unnta selvstendig næringsdrivende og
unntaket har heller ikke blitt begrunnet i senere lovrevisjoner.
uristforbundet mener at alle barn har samme krav på
omsorg – uavhengig av foreldres arbeids- og
ansettelsesforhold og at alle foreldre skal gis samme mulighet
til å ta vare på barna sine. Som samfunn skal vi ikke godta
regler som forskjellsbehandler barn, som følge av foreldrenes
yrkesvalg.
elvstendig næringsdrivende utgjør en vesentlig del av
økonomien og står for en stor del av nyskapningen og
utviklingen i det norske samfunn. Barne- og
familiedepartementet har anslått kostnaden ved å gi
selvstendig næringsdrivende rett til omsorgspenger til kun
300 000 kroner per år. For et land med 3000 milliarder
kroner på bok er dette så lite penger at vi forventer at
regjeringen retter opp i denne urimelige rettstilstanden, så
snart som mulig.
Curt A. Lier
D
a saken var til høring i 2005 utalte Barne- og
familiedepartementet at det ikke fantes prinsipielle
grunner som tilsa at man ikke kunne likestille selvstendig
næringsdrivende og arbeidstakere på dette området.
Juristkontakt 8 • 2010
35
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Mekling
Hvorfor brukes ikke mekling oftere?
– Replikk til Sverre Blandhol
Av Brynjar Østgård advokat (H), Oslo/Tromsø
I Juristkontakt
nr. 7/2010 hører
vi igjen kjente
toner om advo­
kater. Denne
gang er det Sverre Blandhol
som avlegger advokatene en
visitt, med innbakte påstan­
der om at advokatene tenker
mest på egen inntjening og
mindre på klientens interes­
ser, og at derfor er det færre
saker som løses ved mekling
enn det ellers ville ha blitt.
Jeg vet ikke hva slags advo­
kater Blandhol omgås – hvis
han overhode omgås noen –
eller hvilke advokater han
ellers kjenner til. Mye tyder
på at han ikke kjenner til
noen i det hele tatt, ettersom
alle hans referanser i artik­
kelen er utenlandske.
36
Juristkontakt 8 • 2010
Tvisteløsning
Hvorfor brukes ikke mekling oftere?
Av postdoktor Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, Universitetet i Oslo
Til tross for meklingsinstituttets iboende gode egenskaper
og store popularitet blant dem
som faktisk har vært igjennom
det, er mekling – både rettslig
og utenrettslig – fortsatt relativt lite brukt i praksis.
I Norge varierer andelen saker som
rettsmekles sterkt mellom de ulike
domstoler, men selv der det rettsmekles mest, er det fortsatt bare en fjerdedel av sakene som løses på denne
måten. For utenrettslig mekling finnes ingen pålitelig statistikk, men
mitt inntrykk er at denne meklingsformen ikke er særlig utbredt i Norge
(1).
I en nyere undersøkelse fra Danmark (Roepstorff & Kyvsgaard,
2005), kom det frem at bare 5 % av
saker som var potensielle rettsmeklingssaker endte med rettsmekling.
For en av rettskretsene (Vestre Landsrett) ble det oppgitt at 80 % av parter
hvis saker skulle være egnet for rettsmekling, ikke ønsket å delta i mekling. Dette til tross for at de som faktisk hadde meklet, også der var meget
godt fornøyd. Spriket mellom preferanser og adferd med hensyn til valg
av tvisteløsningsform er et paradoks
som lenge har plaget forskerne.
Spørsmålet er av stor betydning
også for de som arbeider med andres
tvister (advokater og andre) og ikke
minst for mennesker og virksomheter
som selv havner i konflikt. I følgende
skal det handle om noen svar som
nyere forskning har gitt på dette
spørsmålet, og de praktiske implika-
54
– Kontraktens tvisteløsningssystem
bør designes ut fra den erkjennelse at
det som der står vil fungere som et
fluepapir dersom konflikt først oppstår, skriver Sverre Blandhol.
sjoner som kan trekkes av dem. Men
først litt mer om hvorfor mekling er
så bra.
Hvorfor er mekling så bra?
Rapporter fra parter som har deltatt i
mekling viser gjennomgående stor tilfredshet med metoden og med de løsninger som blir oppnådd. I Richard
Knoffs (2001) evaluering av den norske prøveordningen med rettsmekling
kom det frem at et stort flertall av de
parter som hadde deltatt i mekling
var godt fornøyde og opplevde meklingen som mindre stressende enn en
rettssak. Ja, selv parter som ikke fikk
løst saken sin i mekling, var ofte fornøyd med behandlingsmåten. Flere
tiårs evaluerende forskning fra USA
gir et tilsvarende konsistent og entydig bilde: Mekling er en effektiv, økonomisk og vennlig måte å behandle
tvister på. Å løse saken går ofte raskere, er mange ganger (men ikke alltid)
billigere, og fører ofte til mindre skade på partenes relasjon, som tvert i
mot i beste fall kan bli bedre etter en
meklingsprosess. Noe som kan være
viktig, ikke bare for de som for
eksempel er blitt parter i kraft av å
være foreldre med felles barn eller
arbeidskolleger som skal fortsette
sammen, men også for bedrifter i
bestående kunderelasjoner.
Hvorfor er mekling en god måte å
løse tvister på? Det er særlig to grupper av faktorer som har pekt seg ut,
én som særlig trer frem når vi sammenlikner mekling med forhandlinger, og én som særlig er relevant for
mekling i forhold til rettergang.
Mekling er for det første en god
metode for å overvinne en rekke av
de hindringer som ofte kan stå i veien
for en løsning av konflikt gjennom
forhandlinger. Det er mange grunner
til at forhandlinger kan være vanskelige. Noen hindringer er rent strukturelle: Konflikten har for eksempel ført
til at partene ikke lenger snakker
sammen. Uten kommunikasjon er det
som kjent vanskelig å finne felles
grunn og utvikle løsninger. Et annet
problem kan være at det ikke er de
rette personene som snakker
sammen, hvis de først snakker. Den
eller de personene som kjenner best
til saken hos en saksøkt bedrift har for
eksempel gjerne også mest å tape på
et forlik, som kanskje implisitt innebærer en innrømmelse av feil. Hvis
prosesskostnadene heller ikke blir
belastet vedkommendes budsjett, er
alt lagt til rette for en sterk preferanse
for å velge rettssak fremfor forlik.
Involvering av en advokat gjør ikke
nødvendigvis saken noe bedre. Advo-
Juristkontakt 7 • 2010
kater fakturer gjerne ut fra medgått
tid, og de økonomiske insentivene går
derfor i retning av arbeidskrevende
prosesser fremfor raske løsninger. Selv
om det offisielle etiske imperativet er
å fremme klientens interesser, ligger
det dermed i selve regimet for honorarberegningen en betydelig slagside i
favør av rettergang fremfor forlik.
Men selv der partene er i reelle forhandlinger, ansikt til ansikt, og genuint strever for å finne frem til en løsning, kan det oppstå vanskeligheter.
Alle forhandlinger innebærer et
dilemma mellom det å skape verdier
og det å fordele så mye som mulig av
disse til seg selv. Dilemmaet stiller
partene overfor et vanskelig valg når
det gjelder utveksling av informasjon:
For å skape verdier er det behov for å
utveksle sann og fullstendig informasjon om interesser og prioriteringer.
Samtidig kan én part dra fordel av å
holde tilbake eller manipulere informasjon, for på den måten å ta en større del av kaka selv. Jakten på egne fordeler kan også friste parten til å bruke
tøffe taktikker, som trusler og sinte
utsagn for å få den andre til å gi etter,
eller sleipe triks, som manglende fullmakter eller reforhandling etter oppnådd enighet, for å presse sitronen
ytterligere. Problemet med begge
deler er at den andre parten kanskje
tenker og opptrer på samme måte,
eller reagerer med sinne og full stopp
overfor det som oppleves som urimelig opptreden. Resultatet blir at forhandlingene strander – selv der det
fantes muligheter for en løsning som
begge parter ville kunne sett seg tjent
med.
til (den juridiske løsning). Begge deler
skaper problemer. Parters bedømmelse av hva som er rettferdig viser gjennomgående en sterk slagside i favør
av dem selv. Tanken på rettferdighet
tjener derfor ofte til å dra partene fra
hverandre snarere enn å bringe dem
sammen under et felles ideal. Med
beregningen av den juridiske løsning
er det mye på samme måte. Parter i
konflikt viser gjerne en forbløffende
tiltro til at en dommer vil dømme i
samsvar med deres syn. Urealistisk
optimisme og selvtjenende oppfatning av rettferdighet bidrar slik til å
hindre forhandlingsløsninger. Et forlikstilbud må være svært godt for å
kunne matche det parten tror er dens
alternativ i retten eller det den oppfatter som moralsk fortjent. For den
som er saksøkt – og vil måtte akseptere et tap i et eventuelt forlik – vil
menneskets iboende motvilje mot tap
også lede til å søke det usikre (rettssaken) fremfor det sikre (forliket). Den
saksøkte blir derfor lett en risikosøker
i rettergang. Endelig vil et forlikstilbud fra den andre parten lett fremstå
som suspekt og dårlig, bare fordi det
ble fremsatt av vedkommende (det
som kalles reaktiv devaluering). Hvor
mange advokater har ikke sittet i konferanse med klienten før en rettssak
og diskutert hva klienten må ha for å
være villig til å forlike saken, for så å
få en telefon fra den andre partens
prosessfullmektig med et tilbud om
nettopp dette beløp. Glad og fornøyd
ringer du til klienten for meddele dette, i det du allerede er i ferd med å
arkivere saken som forlikt, da klienten
etter noen sekunders taushet svarer: –
Vent litt, hva vet de som ikke vi vet?
Som om ikke dette var nok, eksponeres parter som forhandler også for en
rekke skylapper og skjevheter i måten
de selv tenker på – det vi med en
samlebetegnelse kan kalle psykologiske hindringer. Når en konflikt er
rettsliggjort, vil partene (naturlig nok)
bli opptatt av hva som er rettferdig og
hva en dommer ville kunne komme
Parter som inngår
kontrakter bør bruke mer
tid og omhu på kontraktens
bestemmelser om
tvisteløsning
”
Disse og mange andre hindringer
(som det ikke er mulighet til å komme inn på her) gjør at parter kan mislykkes i forhandlinger selv der det ville være i begge parters beste interesse
å komme frem til et forlik. Det er
nettopp her mekling kommer inn
som et svar: Mekling gir en kompetent tredjepart mulighet til å assistere
partene i forhandlingene på en slik
måte at de kan styre unna og overvinne skjær som ellers fører til forlis.
Mekleren kan for det første bidra til å
bringe de rette personene til forhandlingsbordet, dersom det er tegn som
tyder på at problemene ligger her.
Det er kanskje lite mekleren kan gjøre med advokatenes insentiver, men
har partene (og deres advokater) først
møtt til mekling, kan mekleren gjøre
dessto mer med informasjonsutvekslingen. I særmøter kan mekleren diskutere partenes reelle interesser og
preferanser i fortrolighet. Sann og
relevant informasjon kan i samråd
med parten bringes over til den andre
parten med mindre fare for misbruk,
når mekleren også kjenner dennes
preferanser og interesser. Dermed kan
mekleren hjelpe partene å styre forhandlingene inn i den reelle forhandlingssonen, eller komme frem til nye
løsningsmuligheter som partene selv
– av strategiske grunner – kanskje
hadde vansker for å finne frem til.
Gjennom evaluerende teknikker kan
mekleren også realitetsorientere parten når det gjelder hvor glimrende
saken deres egentlig er, og endelig kan
mekleren spille en viktig funksjon for
å motvirke tendensen til reaktiv devaluering. Hvordan? Én måte er at
mekleren på behendig vis fremsetter
partens forslag som sitt eget. Har den
andre parten tillit til mekleren og en
positiv oppfatning av denne, forsvinner effektene av reaktiv devaluering
som dugg for solen når forslaget kommer fra ham eller henne.
Men mekling er ikke bra bare fordi
metoden kan hjelpe til å overvinne
hindringer for forhandlingsløsninger,
Juristkontakt 7 • 2010
55
Det var i forrige utgave postdoktor Sverre Blandhol ved UiO skrev om bruk av
mekling. – Realitetene er ikke slik Blandhol hevder, repliserer Brynjar Østgård
Det er selvsagt mulig at han kjenner
til utenlandske advokater, men jeg går
ut fra at hans artikkel er myntet på
norske forhold, herunder norske
advokater.
Realitetene er ikke slik Blandhol
hevder. Jeg kan selvsagt ikke benekte
at det blant norske advokater er
enkelte som har så lite å gjøre at de
foretrekker en kostbar prosess i stedet
for en forhandlingsløsning. Dette er
imidlertid ikke tilfellet for den seriøse
del av vår yrkesgruppe. Mitt inntrykk
etter mange år som dommer og advokat, er at advokater arbeider for fornuftige løsninger. Der forhandlinger
og forlik er en god løsning, og synes
oppnåelig, blir dette oftest også
resultatet.
Det er mange varianter av forhandlinger, som aldri formaliseres som
«mekling», «rettsmekling» eller lignende. De løses på forskjellige mer eller
mindre formaliserte måter, for eksem-
Meninger | Fag | Debatt
pel gjennom et par møter og litt tautrekking pr e-post. Med det meget store antall større og mindre tvister i alle
varianter som norske advokater til
enhver tid håndterer, sier det seg selv
at advokatene i stor grad bidrar til
levelige løsninger for klientene, uten å
trekke saken for retten. Hvis det ikke
var slik, ville domstolene formodentlig
ha måttet tidoble sin kapasitet. Dette
er imidlertid tvister og løsninger som
ikke synes i terrenget, men det betyr
ikke at de ikke er der – og løses.
Seiglivet myte
Prosesskostnadene, prosessrisikoen,
fullbyrdelsesrisikoen og andre negative og usikre sider ved en rettstvist, er
noe som alltid er et sentralt tema
mellom advokat og klient. Det er heller ikke tilfeldig at de seneste og beste
verker om forhandlinger på norsk er
skrevet av advokater (Per Ristvedt,
Ola Nisja og Sigurd Knudtzon).
Det er en seiglivet myte at advokater ikke arbeider for forliksløsninger. I den grad myten har sin begrunnelse i at enkelte advokater svikter sin
oppgave – enten fordi de er slette
yrkesutøvere i sin alminnelighet eller
fordi de har for lite å gjøre og trenger
penger – er det selvsagt ingen begrunnelse for å opprettholde myten.
Kommunene
Kommunesektoren – fremtidens arena?
Av Susanne Eliassen, styreleder for Kommunejuristene i Juristforbundet
”
Det er mange som mener
mangt om framtidas kommu­
ner om dagen. Noen mener
også noe om den juridiske
kompetansen og rettssikker­
heten til innbyggerne.
Det setter Norges Juristforbund stor
pris på. Flott at dette endelig har
kommet skikkelig på dagsorden. Her
vil jeg fremheve to uttalelser fra
ledende politikere som den senere tid
har satt et godt fokus på dette.
Statssekretær Sandbakken i Kommunal og regionaldepartementet
skriver:
«La meg likevel gjere det klart at
vi treng eit ordskifte om kommunal
kompetanse. Kommunane treng
juristar, gjerne med offentleg forvaltning og kommunal rett som spesialfelt [… …]».
Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet Håkon Haugli skriver:
«Juristmangelen rammer kommunene og innbyggerne når grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper
I store deler
av kommunal forvaltning
er ikke juridisk
kompetanse tilgjengelig
brytes i saksbehandlingen, for eksempel ved at innkjøpsregler brytes, at
kommunene ikke forstår produktene
kommunen investerer i (slik vi så det
hos de såkalte Terra-kommunene),
eller at det gis tvilsomme begrunnelser for vedtak som fattes, for eksempel i plan- og bygningssaker».
Utfordrer myndighetene
I Juristforbundet er vi opptatt av
nettopp dette; kompetanse i offentlig
sektor. Dessverre er det likevel slik at
det i 2 av 3 norske kommuner ikke
arbeider jurister. I store deler av kommunal forvaltning er det derfor ikke
juridisk kompetanse tilgjengelig overhodet, verken for saksbehandlere,
politikere eller innbyggere. Offentlig
forvaltning setter en standard for
samtlige borgere i landet og har således et særlig ansvar gjennom sin prak-
sis. Tilgang på juridisk kompetanse er
avgjørende – ingen, verken borgere,
arbeidsgivere eller virksomheter skal
lide rettstap som følge av at de ikke
har tilgang på juridisk veiledning og
kompetanse.
Fra flere hold har Juristforbundet
hørt at vi trenger økt juridisk kompetanse. Vi trenger økt rettssikkerhet og
vi trenger større fagmiljøer i kommunene. Det er få, om noen, som er
uenige i det. Men hva skjer? På hvilken måte følger politikerne opp?
Norges Juristforbund utfordrer
derfor norske myndigheter på lokalt
og nasjonalt nivå om å gå sammen om
en felles dugnad. Påse at alle kommuner har tilstrekkelig med juridisk kompetanse. Å ansette en jurist kan fort
vise seg å være en billig investering.
Det handler om framtida, demokratiet
og innbyggernes rettssikkerhet. Tør vi
å sette innbyggernes rettssikkerhet på
spill? Vil vi virkelig at kommunene
skal være framtidens arena?
Vil du vite mer om juridisk kompetanse i kommunal sektor? Da kan du ta
en titt innom vår nettside og lese hele
rapporten «Flere jurister gir bedre kvalitet» på www.juristforbundet.no
Juristkontakt 8 • 2010
37
Meninger | Fag | Debatt
Strafferettssystemet
Den tynnslitte tilliten
”
Kollektiver har
en motstand mot å innse
og rette opp feil, i slekt
med den vi finner som en
psykologisk feilkilde på det
individuelle plan
Av Fredrik S. Heffermehl
Det avgjørende i straffe­
prosessen blir ikke sann­
heten, men jakten på en
bekreftelse av myndig­
hetenes tidligere fore­
stillinger om skyld.
I slutten av september meldte Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker at den igjen har lagt Torgersen-saken død. Vedtaket kom som et
nytt sjokk for en rekke vitenskapsfolk
og jurister som i snart 15 år har arbeidet for å få opphevet en dom fra
1958, hvor Fredrik Fasting Torgersen
ble dømt for drap. Hvorfor bruker så
mange toppkvalifiserte og opptatte
medisinere og naturvitenskapsfolk så
mye tid på en over 50 år gammel
dom? Svaret er at de har funnet
alvorlige systemfeil og er rystet over
standarden på juristenes arbeid.
I mars i år opplyste Torgersen at
det nå fantes nye tekniske muligheter
for å få (enda) et klart bevis for at han
ikke er gjerningsmannen. Det kunne
finnes rester av DNA fra gjerningsmannen i de velkjente bittsporene i
brystet. Hvis det skulle finnes slike
spor ønsket Torgersen å få sin DNAprofil sjekket mot sporene. Vi
befinner oss her i forskningsspissen,
men landets fremste ekspertise hadde
sagt at det var grunn til å se på mulige
DNA-spor av gjerningsmannen.
Siden det var vanskelig å se for seg
at det kunne komme på tale å avslå
en slik undersøkelse skaptes et håp
hos Torgersens støttespillere da det
tok 7 måneder for Kommisjonen å
beslutte om DNA-undersøkelse –
38
Juristkontakt 8 • 2010
– Mulighetene for slett eller direkte straffbart etterforskningsarbeid i Treholt­
saken – alvorlige systemfeil – er velkjent for de mange som i årevis har arbei­
det for å få gjenopptatt Torgersen-saken, skriver Heffermehl. (Foto: PST)
hadde den innsett de mange alvorlige
slutningsfeilene i sin egen avgjørelse
fra 2006 slik at en DNA-undersøkelse
ville være overflødig? Med de feil
som var påvist måtte det i hvert fall
anses utenkelig at saken nå kunne
ende med et nytt avslag. Trodde
støttespillerne.
Krarup
Jeg har etter hvert skjønt at kollektiver har en motstand mot å innse og
rette opp feil, i slekt med den vi finner som en psykologisk feilkilde på
det individuelle plan. For rettsvesenets del er problemet klart artikulert
av den danske professor i rettsvitenskap, dr. jur. Ole Krarup (i min oversettelse fra dansk):
«De eksisterende beretninger om
henrettelser av uskyldige som er blitt
dømt av det britiske rettssystem bare
i etterkrigsårene, viser – påfallende
ensartet – hvordan feil og ikke underbygde hypoteser, fordommer og –
fremfor alt – motvilje mot å erkjenne
og rette tidligere begåtte feil, fører til
katastrofale resultater. Å erkjenne feil
hos andre er ingen sak. Sine egne innrømmer man derimot nødig; hvis
«man» er en person med makt, politimann, aktor, dommer, er det meget
vanskelig. Og hvis «man» ikke er en
enkeltperson, men et helt system,
hvis enkeltaktører er innbyrdes
avhengige av hverandres reaksjoner
og gjensidige forventninger, er det
nærmest umulig.
Systemene lukker seg rundt feilene som etter hvert forvandler seg til
overgrep, og jo mer graverende de er,
jo sterkere virker lukkemekanismene.
Gang på gang opplever man at politifolk, aktorer, dommere og legdommere lukker øynene for selv åpenbare
motsigelser.
Rettssystemet fungerer i skyggen
av en ufeilbarlighetsmyte som utelukker feiltagelser. Feil er ikke bare pinlige, de er prinsippstridige. Enhver dom
Meninger | Fag | Debatt
er i seg selv en bekreftelse av sannheten. Feil som kan ha vært hendelige –
om enn ikke helt tilfeldige – får, etter
hvert som prosessen skrider frem,
samme betydning som et skjevt kort i
bunnen av et korthus. Alt blir skjevere og skjevere, konsekvensene blir
mer og mer uoverskuelige, flere og
flere beviser skal forvanskes og manipuleres for at resultatene skal passe.
Det avgjørende i straffeprosessen blir
ikke sannheten, men jakten på en
bekreftelse av myndighetenes tidligere forestillinger om skyld. Selv om de
opprinnelige feil er innlysende for
enhver utenforstående, har de brent
seg fast som fordommer hos myndighetene. Det som opprinnelig var en
tilfeldig feil kan i prosessens løp eskalere til et forsettlig overgrep.»
Handler om mer
At det mangler sikre bevis, kan være
ergerlig for et politi som er sikker i sin
sak. Men det gir ikke noen rett til å
dikte eller drømme at bevis foreligger.
Enhver rimelig tvil skal – og må –
komme tiltalte til gode. Oftest har
man rett person i tiltaleboksen, og det
meste passer. Rettssikkerheten handler om å få silt vekk de sakene hvor
«bevisene» også passer med at tiltalte
er uskyldig.
Når en situasjon er på bristepunktet er tiden inne for et gjennombrudd.
Vi kan ikke fortsette tradisjonen med
skipperskjønn og omtrentlige helhetsvurderinger som fører til tilbakevendende katastrofer i rettsvesenet.
Det var ut fra betydelig uro for
kvaliteten på bevisvurderingen i straffesaker at 279 av våre ledende naturvitenskapsfolk i 2008 sendte et brev
til justisministeren (se sak 5 i Aktuelt,
på torgersensaken.no). Jeg kjenner
ikke til noe tilsvarende initiativ fra
vitenskapsfolk i moderne norsk
historie.
Denne saken handler om noe
langt mer enn Torgersen. Etter det
nye avslaget ble Torgersens advokat,
Erling Moss, spurt i NRK spurt om
saken nå er slutt: Nei, – ingen som
kjenner denne saken kan slippe den.
Det nye avslaget kom etter at det
norske samfunn i en måned hadde
vært rystet av en bevisskandale. I
saken mot Arne Treholt skulle bevisene for spionasje ha vært for svake, slik
at etterforskerne ble fristet til å produsere bevis for å sikre seier i retten.
Folk flest var forferdet, men mulighetene for slett eller direkte straffbart
etterforskningsarbeid, alvorlige systemfeil er velkjent for de mange som i
årevis har arbeidet for å få gjenopptatt
Torgersen-saken. Torgersen ble arrestert på Jernbanetorget, mistenkt for
sykkeltyveri, en halvtime før en ung
kvinne, 16-årige Rigmor Johnsen, ble
funnet mishandlet og drept i en kjeller
i Skippergata 6 b. Etterforskerne utviklet snart tunnelsyn og rettet all energi
inn på å skaffe bevis mot Torgersen,
som 16. juni 1958 ble dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring.
Juryen ble fortalt at tre tekniske
bevis hver for seg ga fullgod sikkerhet
og knyttet Torgersen til drapet: et bittmerke i offerets bryst, avføring og et
gammelt juletre på åstedet og en angivelig avføringsflekk på Torgersens sko
og noen barnåler i hans dress. I dag er
det hevet over tvil at samtlige tre bevis
var verdiløse. Tannavtrykket er til
overmål et bevis for uskyld: det er
uforenlig med at biteren var Torgersen.
Grov feil
Vi lever i et samfunn hvor kvalitetssikring er et begrep. Det trengs systematikk og rutiner for forsvarlig drift
av flyplasser, boreplattformer, matvareproduksjon osv. Målet er å hindre
svikt og ta lærdom om ulykker likevel
skjer. Hvordan kan rettsvesenet greie
seg uten en slik kultur? Intet hadde
vært naturligere enn å kombinere
Gjenopptakelseskommisjonens
arbeid i enkeltsaker med en funksjon
som nasjonalt kompetanseorgan for
aktiv feilsøking og forbedring av systemfeil, men intet slikt ble lagt inn i
kommisjonens mandat.
Kommisjonen er ikke en gang i
stand til å se systemfeil som blir grun-
dig forklart for den. Et eksempel på
dette er strafferettsprofessor Ståle
Eskelands pionerarbeid om logiske
kortslutninger i bevisvurdering. Feilslutninger ut fra «likhet» var selve bærebjelken i kravet om gjenopptakelse av
Torgersen-saken, men Kommisjonens
avgjørelse 8. desember 2006 viste ingen
tegn til at den hadde forstått resonnementene. I strid med elementære krav
til juridiske avgjørelser er Eskelands
argumenter, som er av prinsipiell karakter med generell rekkevidde, ikke verdiget ett ord. Se nærmere hans artikkel i
boken Justismord og rettssikkerhet
(Universitetsforlaget 2008).
Hverken påtalemyndighet eller
kommisjon evnet å ta inn over seg at
et helt nytt materiale ble fremlagt i
2005. Sakkyndige – laboratorieforskere med 30 – 40 års erfaring – forklarte
i nitid detalj en serie feil som viste at
noen (ukjent hvem) måtte ha tuklet
med avføringsprøvene. Kommisjonen
vurderte ikke de sakkyndiges funn. I
stedet postulerte den at påvisningen
forutsatte «en konspirasjon». Så vurderte den konspirasjon som totalt
usannsynlig og konkluderte med at alt
var i skjønneste orden. I stedet for å
vurdere bevisene vurderte altså kommisjonen sitt eget postulat (som er
grepet ut av luften), og forkastet det.
Denne feilen er så grov at den alene burde være nok til å diskvalifisere
Kommisjonen. Men feilen er ikke alene, den er typisk for nivået den beveget seg på i Torgersen-saken.
Både for Treholt og Torgersen er
det reist alvorlige anklager om tukling
med bevis. Hvordan kan slikt skje?
Etterforskere kan være sikre, de «vet»
at de har rett mann og strever så
hardt med å skaffe gode nok bevis
mot vedkommende, at de overser forhold som taler mot deres egen sikre
tro. Et vesentlig bidrag til å forstå
denne typen fare for justismord fikk
vi med en doktoravhandling i 2009,
Asbjørn Rachlew: Justisfeil, som pekte ut forutinntatthet og tunnelsyn hos
politiet som viktige feilkilder.
Juristkontakt 8 • 2010
39
Meninger | Fag | Debatt
DNA-teknologien
Etterforskere som har «skjønt svaret»
står i fare for å overse, glemme, legge
til side opplysninger som «forstyrrer»
og kan hindre dommeren i å «se bildet
klart». De gir «sannheten» en håndsrekning. Men deres plikt er å utrede og
fremlegge alt som kan fremskaffes av
relevante bevis, både de som taler for
og de som taler imot at en mistenkt er
skyldig. De må ikke kortslutte rettssystemet ved å oppkaste seg selv til dommere. Om de det gjør blir faren for
justismord overhengende.
Vi kan stå foran store reformer og
forbedringer av rettsvesenet som en
følge av DNA-teknologien. DNA er
entydige spor basert på at hvert menneske har sitt helt unike genmønster.
Et stort antall uskyldig dømte er blitt
renvasket i senere år fordi etterfølgende DNA-tester viste at de var
uskyldige. Dette har gjort det påtrengende å få kartlagt hva som gikk feil.
En hovedfeil er å «fylle ut» bildet,
avgjøre ut fra en omtrentlig helhetsvurdering og «magefølelse.» Treholts
adferd kunne passe godt med en teori
om at han hadde vært spion. Men
bevistemaet var om han hadde utlevert sensitiv informasjon. Her forelå
det en alternativ teori – hans egen –
om at han freelancet som brobygger i
den kalde krigen.
Ikke minst i USA har det kommet
fart i arbeidet med å avdekke metodefeil i etterforsking og bevisvurdering etter at DNA-metodikk har
avdekket mange uriktige dommer.
Viktige fremskritt er gjort i regi av
The Innocence Project, som siden
midten av 1980-tallet har arbeidet for
bedre metoder med mindre plass for
omtrentlighet og raust skjønn. Prosjektets leder, professor Keith Findley,
var i Norge våren 2010 (og blir også,
sammen med Ole Krarup, å høre i
Vitenskapsakademiet 8. november).
Findley fortalte om 225 justismord,
dommer opphevet ved hjelp av
DNA-bevis. Feil ved vitneutsagn var
den klart ledende årsak til gale dommer. Det mest oppsiktsvekkende er
40
Juristkontakt 8 • 2010
likevel at feil fra sakkyndige forekom
i to av tre saker.
Det er uholdbart å knytte en person til en kriminell handling ut fra et
utvalg tilfeldige, overflatiske likheter.
Om det blir funnet gjengse småpenger både på åstedet og hos en mistenkt er ikke det mye verd som bevis.
Om sakkyndige forteller at noen spor
er unike og spesielle må det være tilfelle, ikke slik som med Torgersensakens tekniske bevis. De sakkyndige
fortalte til juryen at barnåler funnet i
Torgersens klær stammet fra et helt
uvanlig tre som ble funnet på åstedet,
en kaukasisk gran eller en mutasjon.
Hadde påstanden vært korrekt ville
dette ha vært et sterkt bevis. I dag vet
vi at det må ha vært fantasi, stimulert
av stemningen rundt rettssaken. Barnålene på åstedet og i Torgersens klær
var fra et vanlig norsk grantre.
Kvalitetsreform
Slutninger om sannsynlighet må bygge på tilstrekkelig kunnskap bl.a. om
hvor vanlig et fenomen er. Uvitenhet
om hva som er normale variasjoner i
små pikers underliv har ført til en
rekke justismord i Norge de siste 30
årene. Mange av sakene er senere
gjenopptatt og de domfelte er blitt
frifunnet, bl.a. takket være en formidabel innsats fra pensjonert lagmann
Trygve Lange-Nielsen.
Kampen mot justismord vil ha
kommet et stort og varig skritt videre
– både i Norge og verden – den dagen
det blir allment forstått at likheter i
seg selv ikke er tilstrekkelig bevis for
straffeskyld og hva mer som skal til for
å trekke slutninger om sammenhenger
mellom tilsynelatende like funn.
Mange har holdt det mot Fredrik
Fasting Torgersen at han sa nei til å gi
DNA-prøve da Gjenopptakelseskommisjonen oppfordret ham til det. Det
forlyder at denne nektelsen ga et dårlig
inntrykk og fikk avgjørende vekt da
kommisjonen avslo gjenopptakelse i
2006. Men Torgersen hadde gode
grunner for å avslå. Det han fryktet var
at hans DNA kunne bli sammenlignet
med spor som ikke stammet fra åstedet,
men fra hårprøver han selv ga til politiet under etterforskningen i 1958. I lys
av det som nå er kommet frem i Treholt-saken og i saker som privatetterforsker Tore Sandberg har fått gjenopptatt, er det lett å forstå en slik frykt.
I Torgersen-saken mottok Gjenopptakelseskommisjonen i mars en
uttalelse hvor en Norges fremste
eksperter på DNA-analyser. Professor
Kjetil Jakobsen, Universitetet i Oslo,
skriver at det med nyutviklede teknikker kunne være mulig å identifisere
DNA i bittmerket i den drepte kvinnens bryst som kan stamme fra gjerningspersonen. Skulle det finnes slike
spor ville Torgersen mer enn gjerne
avgi DNA-prøve. Han ba om at undersøkelser av brystet igangsettes så snart
som mulig. Det ble altså avslått.
Tregheten, motstanden og utsettelsene faller inn i et allment mønster
hvor justismyndighetene saboterer forsøk på å få saker revurdert. Redaktør
Harald Stanghelle i Aftenposten skrev i
juni under tittelen Farlig maktmisbruk,
at politi- og påtalemyndighet «aktivt
motarbeider», har en «intens uvilje» og
holder vital informasjon tilbake fra de
som forsøker å få saker gjenopptatt.
Stanghelle ser en «maktfullkommenhet
(som er) skremmende».
En slik forutinntatthet er i strid
med politiets og påtalemyndighetens
plikt til å opptre objektivt, saklig og
nøytralt, og gjøre sitt beste for å hindre at noen uskyldig blir straffet og å
sørge for at ofre for justismord får
oppreisning.
Tiden over overmoden for å
begynne et langsiktig arbeid for en
kvalitetsreform i strafferettssystemet.
Torgersen er bare ett blant mange
ofre for et system med grunnleggende
svakheter. Som i Fritz Moen-saken
hvor Justisministeren beklaget og
høytidelig forsikret at han ville gjøre
alt for å hindre gjentagelser. Det minste Knut Storberget kan gjøre er å sette ned en kommisjon for å sjekke om
det kan foreligge en slik systemfeil
som Krarup beskriver.
Stilling som norsk
dommer ved Den europeiske
menneskerettsdomstol
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har sete i Strasbourg
og behandler individklager og statsklager i henhold til Den
­europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Domstolen består av
én dommer fra hver av de 47 statene som er part i konvensjonen.
Funksjonstiden for dommerne er ni år. Dommerne velges av
­Europarådets parlamentarikerforsamling på grunnlag av en liste
med tre nominerte kandidater fra de enkelte statene.
Den sittende norske dommer har varslet at han ønsker å fratre
sin stilling med virkning fra 1. september 2011. Norske
­myndigheter skal derfor nominere norske kandidater til stillingen, som grunnlag for Parlamentarikerforsamlingens valg i
april 2011. Justisdepartementet har vedtatt en prosedyre for
nominasjonen og nedsatt en innstillingskomité som skal
fremme forslag til en nominasjonsliste.
For å komme i betraktning til stillingen må søkere ha juridisk
embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller mastergrad i
rettsvitenskap, samt relevant juridisk yrkeserfaring. Søkere bør
ha bred kjennskap til det norske rettssystemet og til menneskerettighetene, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på
engelsk og fransk, alternativt god fremstillingsevne på det ene
språket og evne til å lese og forstå det andre språket, eller
bekrefte at de har til hensikt å følge intensive språkkurs forut
for og om nødvendig etter tiltredelse dersom de blir valgt. Det
vil særlig bli lagt vekt på søkernes faglige dyktighet, personlige egnethet og språkkvalifikasjoner, de krav til høy moralsk
karakter og uavhengighet som følger av EMK artikkel 21 (og
av domstolloven § 55 for norske dommerembeter), og om de
vil kunne sitte i stillingen hele perioden. Dommernes embetsperiode utløper ved fylte 70 år. Kvinner oppfordres til å søke.
Dommere ved EMD er ansatt av Europarådet. Status, lønn og
arbeidsvilkår forøvrig fastsettes av Europarådets organer. Det
vises til Ministerkomiteen resolusjon CM/Res(2009)5.
Søknadsfristen er 1. desember 2010. Søknader sendes til
Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim. Søkere må vedlegge Parlamentarikerforsamlingens modell-CV, som fylles ut
på engelsk og fransk, eventuelt bare på ett av disse språkene.
Modell-CV’en er tilgjengelig på Justisdepartementets sider på
www.regjeringen.no, i utlysningen under «ledige stillinger».
Søkerlisten vil bli offentlig. Opplysninger om søkerne kan
bli gjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli
ført opp på søkerlisten.
Eventuelle spørsmål kan rettes til Justisdepartementet ved
avdelingsdirektør Håvard Bekkelund (22 24 51 69) eller
­innstillingskomiteens leder, sorenskriver Yngve Svendsen
(38 17 63 50).
13
Kjeden består nå av et kollegium på totalt
jurister
med virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik,
Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor
er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader
fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige
Jurister / rettshjelpere / advokater
Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som
franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet,
etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og
IKT-ferdigheter.
Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og
fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring.
Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes:
RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden.
For ytterligere informasjon kontakt daglig leder
Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800
fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til
[email protected].
VI HAR FÅTT NY NETTSIDE, SE: www.rettogrimelig.no
Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800
[email protected] | www.rettogrimelig.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både
jurister og advokater
med din stillings­
annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Rettsfullmektigar (juristar)
Trygderetten er ein uavhengig ankeinstans som avgjer tvistar
mellom private personar og forvaltninga i saker som gjeld trygdeeller pensjonsspørsmål. Arbeidsområdet går fram av lov om anke til
Trygderetten av 16. desember 1966.
Trygderetten har om lag 65 årsverk og er delt inn i fire fagavdelinger
og ei administrasjonsavdeling. I Trygderetten sine fagavdelinger
arbeider det juridiske avdelingsleiarar, juridiske-, medisinske- og
attføringskunnige rettsmedlemmer, rettsfullmektigar og kontorfunksjonærar. Det er no ledig faste åremålsstillingar som rettsfullmektig
på tre år.
Tenestegjering som rettsfullmektig dekkjer kravet til praksis for
advokatbevilling. Rettsfullmektigane vil på sitt arbeidsområde ha
fullt ansvar og avgjerdsfullmakt og vil være under faglig rettleiing
og tilsyn.
Det vert lagd vekt på gode karakterar, relevant praksis, evne til
samarbeid og god skriftleg framstilling.
Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal spegle folkesetnadsmønsteret både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald.
Funksjonshemma søkjarar vil bli kalla inn til intervju dersom dei
ellers er kvalifisert.
Trygderetten er ei IA-verksemd.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer
både jurister
og advokater
med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Det er eigen lønnsstige for rettsfullmektigar.
Lønnssteg fyrste året: 48 (p.t. svarande til kr 383.900 pr. år).
Nærare opplysningar ved
avdelingsleiar Trine Fernsjø (telefon 23 15 96 14) eller
avdelingsdirektør Inger Lill Søberg (telefon 23 15 95 68).
Søknadar med CV og kopiar av vitnemål og attestar skal innan
25. november 2010 sendast til Trygderetten, Administrasjonsavdelinga,
Postboks 8022 Dep, 0030 Oslo eller pr. e-post til
[email protected].
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Advokat/
Advokatfullmektig
Vi trenger flere engasjerte advokater/jurister som kan bidra i vår
videre faglige og markedsmessige satsing innen:
Konkurranserett: Advokat med 3-5 års erfaring innen konkurranserett
eller statsstøtte
MVA:
Advokat/-fullmektig med 2-5 års relevant erfaring
med avgiftsrett/MVA fra advokatfirma, revisjon
eller skatteetaten
Corporate:
Advokat/-fullmektig med inntil 5 års erfaring fra
corporate/transaksjoner/børs- og verdipapirrett
Arbeidsliv:
Advokat/-fullmektig med 1 til 4 års erfaring,
fortrinnsvis innen arbeidsrett
Med mer enn 110 advokater er Haavind et av Norges største
forretningsadvokatfirmaer. Vi opplever vekst i både omsetning,
resultat og antall ansatte.
Les mer om stillingene og Haavind på www.haavind.no/rekruttering
Løsninger finnes.
Du er interessert i film og fjernsynsbransjen og har kanskje
spesialisert deg i opphavsrett, arbeidsrett, forvaltnings- eller
kontraktsrett. Vi søker gjerne en med erfaring fra tilsvarende
oppgaver, og erfaring fra og innsikt i film-, reklame- eller
­fjernsynsbransjen er en fordel.
Produsentforeningen søker
Juridisk rådgiver/Advokat
Norske Film + TV Produsenters Forening (Produsentforeningen)
er en bransje og arbeidsgiverforening, med 110 medlemmer,
bestående av film-, tv-, dokumentar- , spill- og reklamefilm­
produsenter fra hele landet, og er en viktig medie- og filmpolitisk
aktør.
Vi har som en hovedoppgave å sikre medlemmenes juridiske
rettigheter. Foreningens nåværende dyktige advokat går over
som partner i advokatselskapet Harboe. Vi søker derfor hennes
etterfølger.
Vår oppgave er å sikre produsentenes rettigheter og interesser,
gjennom lobbyvirksomhet for bransjen, både nasjonalt og
­internasjonalt. Vi jobber for utvikling, vekst og stabilitet
i norsk film-, reklame-, dataspill- og fjernsynsbransje.
Vi søker etter en utadvendt, energisk, ryddig og engasjert
­person, som er serviceinnstilt, kan jobbe selvstendig, faglig
sterk, har godt språk, både muntlig og skriftlig, og kan
­representere Produsentforeningen på en troverdig måte.
Juristens hovedoppgave er å betjene medlemmene med
­råd­giving og informasjon, samt forhandlinger, research- og
­utredningsarbeid, mediepolitikk, og arrangere faglige kurs og
samlinger. Du skal drive foreningens sekretariat sammen med
foreningens Generalsekretær og en organisasjonssekretær.
Produsentforeningen organiserer en rekke produksjons­selskaper,
innenfor ganske ulike områder, så problemstillingene vi jobber
med er varierte i en bransje i stadig endring. Foreningens
jurist er helt sentral i vårt arbeid, og dermed også i vår del
av ­mediebransjen.
Lønn etter avtale.
Arbeidssted er Filmens Hus i Oslo, og det kan bli aktuelt
med noe reisevirksomhet.
Søknadsfrist 15. november.
Søknader sendes til
Produsentforeningen, Filmens Hus, Dronningensgate 16,
0152 Oslo, eller på e-mail til [email protected].
Spørsmål om stillingen kan rettes til
Generalsekretær Leif Holst Jensen, mobil: 90.94.89.93
www.produsentforeningen.no
Skatt Midt-Norge
Seniorskattejurist
Retts- og nemndsenheten har et overordnet ansvar for
kvalitet i rettsanvendelsen på de fleste arbeidsområder i
Skatt Midt-Norge. Enheten driver aktiv veiledning/
rådgivning og utvikler og gjennomfører kurs i regionen. Vi
kvalitetssikrer bl.a. saker for Klagenemnda for
merverdiavgift og Skatteklage-nemnda, gir bindende
forhåndsuttaleler og anmelder til politi/påtalemyndighet
for skatte- og avgiftunndragelser. Enheten representerer
staten i søksmål som anlegges vedr. fastsetting av skatt
eller merverdiavgift og deltar i arbeid med rettsutvikling.
Vi søker etter en dyktig jurist, med erfaring fra privat
og/eller offentlig virksomhet og som har lyst til å arbeide i
et inspirerende og humørfylt miljø med høyt faglig nivå.
Du vil få et nært samarbeid med andre både i og utenfor
enheten, men må også kunne opptre selvstendig. Du må
være dyktig til å kommunisere både muntlig og skriftlig.
Søknadsfrist:
20. november 2010
Ref.nr.:
2010/1047553
Kontaktperson
Seksjonssjef Kjell Erik Schjelvaag, mob: 906 80370
For fullstendig informasjon om stillingene se
skatteetaten.no/jobb
Profesjonell
•
Enheten har kontorsted Trondheim.
Imøtekommende
•
Nytenkende
Skatteetaten er en stor organisasjon med spennende utfordringer og mange muligheter. Skatt Midt-Norge har ca. 600 medarbeidere og er
delt i avdelingene Veiledning, Fastsetting, Kontroll og rettsanvendelse, Skattekrim, Innkreving og Stab for administrasjon og lederstøtte.
Konkrete og utfordrende arbeidsoppgaver kombinert med dyktige medarbeidere, gjør Skatteetaten til en attraktiv arbeidsplass.
skatteetaten.no
Oslo kommune
Byrådslederens kontor
Oslo kommune omfatter både de kommunale og fylkeskommunale ansvarsområdene. Kommunens virksomhet er fordelt på om lag
50 etater, kommunale foretak og bydeler. Kommunen har heleide aksjeselskaper og i tillegg betydelige eierinteresser øvrige selskaper.
Kommuneadvokaten forholder seg direkte til kommunens virksomheter, og til selskapene. Kommunen har parlamentarisk styringsform med
bystyret og byrådet som overordnede styringsorganer. Byrådet har også rollen som øverste administrative ledelse. Kommunens sentrale
ledelse er samlet i 6 byrådsavdelinger. Byrådslederens kontor er en av disse med et særlig ansvar for koordineringsoppgaver.
Administrativt er kommuneadvokaten tilknyttet byrådslederens kontor. Kommuneadvokatkontoret er egen virksomhet
med 23 stillinger hvorav 5 stillinger er administrative støttefunksjoner, de øvrige er advokater.
Kommuneadvokat – Oslo kommune
Utlysningsnr. 0164709.
Oslo kommune skal ansette ny kommuneadvokat.
Stillingen er faglig selvstendig. Den innebærer både å være
leder av kommuneadvokatkontoret og å ivareta en aktiv,
utøvende faglig rolle.
Kommuneadvokaten er byrådets og bystyrets øverste
juridiske rådgiver. I tillegg fører kommuneadvokatens ansatte
nær alle kommunens rettssaker. Det foreligger en egen
rettsinstruks og en juridisk strategi som fastslår
viktige hovedprinsipper for virksomheten.
Oslo kommune er en stor organisasjon i kontinuerlige
utvikling, som bl.a. krever presis og rask juridisk rådgivning.
Dette betyr at også kommuneadvokaten forventes å være
bidragsyter til sentrale og viktige utviklingsprosesser.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig
interessante, og spenner over de fleste rettsområder
innenfor både privatrett og offentlig rett. Oppgavene er
jevnt fordelt på prosedyre overfor domstolene (god
anledning til prosedyre) og intern rådgivning, så vel
skriftlig som muntlig. Kontoret er et av landets mest
varierte sivilrettslige advokatkontorer.
Kommuneadvokaten deltar ofte i bystyrekomiteenes
møter for å kunne svare direkte på spørsmål fra komiteens
medlemmer.
Kommuneadvokaten har tradisjonelt stor juridisk-faglig
autoritet – både innad i kommunen og utad. Dette er
strategisk viktig for kommunen. Søkernes juridisk-faglige
kvalifikasjoner vil derfor bli tillagt vesentlig vekt.
Kommuneadvokatmiljøet er blant kommunens fremste
kompetansesentra og lederfunksjonen må tilpasses dette.
Erfaring fra tilsvarende lederoppgaver er en fordel.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Megetgodjuridisk-fagligkompetanse
• Ledererfaringfratilsvarendevirksomhet
Det legges vekt på:
• Praksissomadvokat-og/ellerdommer
• Bredsamfunnsmessiginnsikt
• Erfaringogkunnskapomoffentligforvaltning
• Evnetilsamarbeidogsamspillmed
kommunens øvrige ledelse
• Personligegnethetoghøyintegritet
Oslo kommune tilbyr:
• Lønnetteravtaleinnenfor
Oslo kommunes lederlønnssystem
• Fripensjonsordning
• Gruppelivsforsikring
• Fleksitidsordning
Stillingen er på åremål for seks år, med
mulighet for forlengelse i nye seks år.
Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av
mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning.
Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillinger.
Personermedminoritetsbakgrunnoppfordrestilåsøke.
Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge
arbeidsforholdene for personer med nedsatt
funksjonsevne.
Vi gjør oppmerksom på at søkere kan føres opp på
offentlig søkerliste selv om søkeren har bedt om anonymitet,
men dette vil du i så tilfelle få varsel om.
Kontaktpersoner:
Kommunaldirektør Nils Holm; telefon 23 46 16 72.
E-post; [email protected]
Skriftlig søknad merket utlysningsnummer,
vedlagt CV og attestkopier sendes på e-post til
[email protected] innen
11. november 2010.
Byrådslederens kontor
Rådhuset, 0037 OSLO
www.oslo.kommune.no
ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIG
Hos kommuneadvokaten i Porsgrunn er det ledig
- 100% stilling som advokat / advokatfullmektig
Advokatfirmaet Seland yter bistand innenfor de forretnings­
juridiske områder med hovedvekt på: skatt og avgift, corporate
for SMB, fast eiendom/entreprise, restrukturering og insolvens,
tvisteløsning/prosedyre.
Advokat/advokatfullmektig
Vi søker etter advokat/advokatfullmektig innen vår fag­avdeling
for skatt og avgift. Erfaring innen fagfeltet vil bli
tillagt vekt, men nyutdannede kan også søke.
www.seland-law.no
Klingenberggt.
7 A, Postboks 1938, Vika 0125 OSLO, Tlf: +47 24 13 43 40
www.seland-law.no
VårtKlingenberggt.
firma 7har
et 1938,
sterkt
fokus
og vi forutsetter at den
A, Postboks
Vika 0125faglig
OSLO, Tlf: +47
24 13 43 40
ansatte tar aktivt del i firmaets utvikling.
Henvendelser innen 18.11.2010 til advokat Audun Gjøstein
([email protected]).
www.seland-law.no
www.seland-law.no
Klingenberggt. 7 A, Postboks 1938, Vika 0125 OSLO, Tlf: +47 24 13 43 40
Klingenberggt. 7 A, Postboks 1938, Vika 0125 OSLO, Tlf: +47 24 13 43 40
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper, evne til å
arbeide selvstendig, og interesse for varierte juridiske saker.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante og spenner over de fleste rettsområder innenfor både
privatrett og offentlig rett. Oppgavene er fordelt mellom
prosedyre for domstolene og intern rådgivning til kommunens ulike sektorer. En vesentlig del av oppgavene ligger
innen barnevernsretten, med prosedyre for Fylkesnemnda
for barnevern og sosiale saker i Telemark.
Lønn etter avtale.
Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju.
Attester, vitnemål og referanser tas med til et evt. intervju.
Søkere må være oppmerksom på at søkerlisten kan bli
offentliggjort.
Kontaktperson: Kommuneadvokat Karl-Otto Auk,
tlf. 35 54 74 95 eller 91 30 71 00.
Vi ber om at søknad på ovennevnte stilling sendes
elektronisk. Annonse og søknadsskjema se:
www.porsgrunn.kommune.no – ledige stillinger
eller kontakt servicesenteret tlf. 35 54 70 00.
Søknadsfrist: 19. november 2010
www.seland-law.no
Klingenberggt. 7 A, Postboks 1938, Vika 0125 OSLO, Tlf: +47 24 13 43 40
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
www.ANNONSÉR
seland-law.no
I JURISTKONTAKT!
Ring:
Klingenberggt. 7 A, Postboks 1938, Vika 0125 OSLO,
Tlf: +47 24 13 43 4064 95 29 11 / [email protected]
www.seland-law.no
Klingenberggt. 7 A, Postboks 1938, Vika 0125 OSLO, Tlf: +47 24 13 43 40
Fylkesnemndene
for barnevern
og sosiale saker
Avdelingsdirektør
Det er ledig en fast stilling som avdelingsdirektør i
seksjonen for offentlig støtte og konkurranserett.
Seksjonen har ansvaret for lov og forskrifter om offentlig
støtte. Den bistår støttegivere med informasjon og
rådgivning om forståelsen av regelverket i enkeltsaker og
generelt. Rådgivning skjer særlig overfor andre
departement. Seksjonen har også ansvaret for å påvirke og
gjennomføre ny EU/EØS-lovgivning på området.
Stillingens ansvarsområde vil kunne bli endret.
Avdelingsdirektøren skal lede seksjonen med ansvar for
offentlig støtte. Dette innebærer faglig ansvar for
seksjonens ansvarsområde og personalansvar. Avdelingsdirektøren inngår i avdelingens ledergruppe og vil ha nær
kontakt med departementets politiske og administrative
ledelse.
Du må fortrinnsvis ha juridisk embetseksamen eller master
i rettsvitenskap, og relevant arbeidserfaring. Søkere med
annen høyere utdanning i kombinasjon med relevant
arbeidserfaring vil bli vurdert. Det vil være en fordel med
erfaring fra arbeid med EØS og statsstøtte. Søkere bør ha
gode engelskkunnskaper.
Lønn kr 594.000 - 765.600 avhengig av kvalifi kasjoner.
Høyere lønn kan vurderes for spesielt kvalifiserte søkere.
Gode muligheter for faglig og personlig utvikling bl.a. i
kontakt med ledende fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med:
Ekspedisjonssjef Steinar Undrum, tlf. 22 24 48 16 /
915 34 832.
For fullstendig kunngjøringstekst og registrering av
søknad og CV, se Fornyings- og administrasjonsdepartementets jobbportal på www.jobb.dep.no/fad
Søknadsfrist: 09.11.2010
Dommerfullmektig
Stilling som dommerfullmektig er ledig ved Larvik tingrett.
Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren er det ved
embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektig­stillinger.
Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet
­vandelsattest. Tiltredelse snarest mulig.
Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72.
Søknaden sendes Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik,
innen 20. november 2010
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som administrativt er
underlagt den nyopprettede Sentralenheten for fylkesnemndene. Fylkesnemndene avgjør saker etter barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Over 90 %
av sakene som behandles er saker etter barnevernloven.
Det er på landsbasis 12 fylkesnemnder som er inndelt i
fire regioner, Region øst, Region Oslo og Akershus,
Region vest og Region nord. Hver region ledes av en
regionsleder. Fylkesnemndene har 48 fast ansatte fylkesnemndsledere, og 36 fast ansatte administrasjonsansatte.
Fylkesnemndene i Region vest har følgende stilling
ledig:
Fylkesnemnda i Agder, kontorsted Kristiansand
Fylkesnemndsleder – jurist (fast).
Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav
til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og
muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under
press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene
til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den
statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-81 og B-21. Fra lønnen blir det trukket innskudd til
Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen i Region vest gis
ved regionsleder Torstein Røed, tlf: 55564170/95883870.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder 0610»,
og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
innen 17. november 2010 – se www.bld.dep.no.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
27.11.1925, Fridtjof Hole, juridisk
førstekonsulent
80 år
21.11.1930, Olav Kyrre Olson, advokat
02.12.1930, Arne Rikheim,
høyesterettsadvokat
09.12.1930, Åse Prydz Tandre,
spesialkonsulent
70 år
17.10.1940, Svein Gansum, rådgiver
26.10.1940, Brit Fløistad
27.10.1940, Rolf B Wegner, politimester,
Politidirektoratet
60 år
01.11.1950, Ernst Pettersen,
politiadvokat, Vestfinnmark
politidistrikt
01.11.1950, Arne Lundby, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
02.11.1950, Kristin Eckbo, innkjøpsleder,
Helse Sør-Øst – Oslo
Universitetssykehus, avd Ullevål
04.11.1950, Aud Sønderland,
politiadvokat, Vestfold politidistrikt –
Larvik
05.11.1950, Kjersti Harnes, rådgiver,
Sandefjord kommune
06.11.1950, Harald Håkonsen,
seniorrådgiver, Statens vegvesen,
Vegdirektoratet
07.11.1950, Oddmund Ruenes,
underdirektør,
Utenriksdepartementet
08.11.1950, Arnulf Strand,
spesialrådgiver, Vestre Viken HF,
Sykehuset Asker og Bærum
16.11.1950, Linda Karlsrud
18.11.1950, Eldar Vistad,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
21.11.1950, Mary Brandt-Gundersen,
advokat, Statkraft AS
27.11.1950, Hilde A. Heggelund,
fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda
for sosiale saker i Oslo og Akershus
28.11.1950, Nina Frisak, regjeringsråd,
statsministerens kontor
01.12.1950, Ragnar Falck Paulsen,
advokat, Advokatfelleskapet M.N.A.
Clausen, H. Dybwad, Falck Pa
02.12.1950, Bjørn Runar Haaland,
sorenskriver, Halden tingrett
03.12.1950, Christian Damon Stokke,
advokat, Elkem AS
09.12.1950, Gunn Karin Karlsen, jurist,
Hvaler kommune
11.12.1950, Harald Ellefsen, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
13.12.1950, Morten Eriksen,
førstestatsadvokat, Økokrim
14.12.1950, Hilda Gerd Kolbjørnsen,
tingrettsdommer, Sør-Trøndelag
tingrett
15.12.1950, Elisabeth Gorgas,
politiadvokat, Østfold politidistrikt –
Halden
50 år
01.11.1960, Berte-Elen Reinertsen
Konow, førsteamanuensis dr. juris,
Universitetet i Bergen, Det juridiske
fakultet
03.11.1960, Sigbjørn Melbye, rådgiver,
Trondheim kommune –
Kemnerkontoret
07.11.1960, Rita Helene Krøgenes Aase,
advokat, Advokatene Bjørnli, Grinvoll
& Aase
07.11.1960, Anne Judith Munthe-Kaas,
fung. avd.direktør, Riksantikvaren
08.11.1960, Harald Eeg,
seniorskattejurist, Skatt Vest –
Bergen
10.11.1960, Per Morten Sending,
politiinspektør, Søndre Buskerud
politidistrikt – Kongsberg
10.11.1960, Lars Winsvold, advokat,
Advokatfellesskapet Kristoffersen &
Winsvold
13.11.1960, Anita Adeline BrendenVeisal, advokat, Orkla ASA
16.11.1960, Bjørn Olav Egseth,
skadebehandler, Codan Forsikring
17.11.1960, Bente Bøe, Fung.
avdelingsleder, NAV Fyllingsdalen
trygd
23.11.1960, Geir J. Kruge, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
23.11.1960, Trond Einar Tepstad,
direktør, Tryg Forsikring
23.11.1960, Marius Nygaard Haug,
juridisk leder, Norges Bank
Investment Management
25.11.1960, Petter Sødal, statsadvokat,
Vestfold og Telemark
statsadvokatembeter
02.12.1960, Eivind Bryne, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
02.12.1960, Tor Wilhelm Seim, advokat,
Albaran Advokat DA
03.12.1960, Helge Seland,
seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
03.12.1960, Øyvor Furu, Advokat, advokat
Øyvor Furu
05.12.1960, Hilde Wahl Moen, senior­
rådgiver, Domstoladministrasjonen
05.12.1960, Siri V. E Barfod, advokat,
Askeradvokatene
07.12.1960, Pål Knutzen, advokat, Orkla
ASA
07.12.1960, Ole Tellef Grundekjøn,
advokatfullmektig, Advokat Stein
Hansson AS
09.12.1960, Rosmari Hjermann, stud jur,
Universitetet i Oslo, Det juridiske
fakultet
09.12.1960, Grete Husby Ness,
underdirektør, Skatt Nord – Tromsø
11.12.1960, Anne Cathrine Hunstad,
advokat, Tekna – Teknisknaturvitenskapelig forening
15.12.1960, Ole Henning Mathisen,
advokat, KPMG Law Advokatfirma DA
Ansettelser & utnevnelser
Andersen, Helge Jellestad, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Bentsen, Jakob, advokatfullmektig,
Advokatfirma Høgseth
Breivik, Anne Christine, spesialrådgiver,
Oslo kommune – Byrådsavdeling for
eldre og sosiale tjenester
Bremnes, Hilde Elise Paulsen,
tingrettsdommer, Nord-Troms
tingrett
Bremnes, Jørn, advokat, Linnet & Co
Advokatfirma DA
Brevik, Sissel Straume, advokat,
Advokatene på Storkaia
Brørby, Marte Holte, skattejurist, Skatt
Nord – Mosjøen
Carlsen, Hilde Blom, juridisk rådgiver,
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Christiansen, Hans Ditlef, head of legal,
EnterCard Norge AS
Danielsen, Thomas Seivaag, skattejurist,
Skatt Nord – Vadsø
Ege, Ingun, spesialrådgiver, Hordaland
fylkeskommune
Farstad, Anette Østmo, førstekonsulent,
Konkurransetilsynet
Fife, Adalbjørg M, rådgiver/adv.flm., Oslo
Universitetssykehus HF, Juridisk
Seksjon
Fjeldheim, Jonas Landstad, rådgiver,
Miljøverndepartementet
Fjerdrumsmoen, Ranveig Tufte,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Thallaug ANS
Fostervold, Sturla, spesialrådgiver,
Molde kommune
Gule, Fredrik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Grette DA
Haugen, Per Magnus, rådgiver/adv.flm.,
Opplysningsvesenets fond
Hegna, Anders Matheson, advokat, Oslo
kommune – Kommuneadvokaten
Juristkontakt 8 • 2010
47
Heikvam, Svein Egil, advokat,
Advokatfirmaet Forsberg da
Heirung, Eli, underdirektør, Norsk
Kulturminnefond
Helland, Monica, advokat, Oslo
kommune – Kommuneadvokaten
Hellesnes, Birgit, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet CLP da
Henriksen, Michael Forgaard,
gjeldsrådgiver, NAV Sandnes
Hirsch, Nina Helene von,
førstekonsulent, Olje- og
energidepartementet
Hoff, Bengt Haadem, advokat,
Advokatfirmaet Elden DA
Hol, Harald Øyvin, advokat, Advokat
Halvard Duesund
Huse, Sidsel, rådgiver, Post- og
teletilsynet
Jensen, Mari, jurist, Stine Sofies Stiftelse
Jepsen, Kristian, seniorrådgiver,
Mattilsynet – Hovedkontoret
Johansen, Kjell Sture, ingeniør,
Northern Research Institute – Norut
Johnsrud, Marit, advokat,
Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud
& Skjærstad AS
Karlsen, Bjørnar R., advokatfullmektig,
Advokatfirma Blikra, Slotterøy &
Fonn AS
Karterud, Sonja Karina, rådgiver, Justisog politidepartementet
Kjørsvik, Marit Wenda,
dommerfullmektig, Brønnøy tingrett
Koefoed, Karl, ass delegasjonsleder,
Nordic Cicil Aviation Organization
(ICAO)
Krogenæs, Hanne, førstekonsulent,
Barne,- likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Kvammen, Sindre, advokat, Tekna
Leiknes, Morten-Henning, skattejurist,
Skatt Nord – Bodø
Lillestøl, Tone Perdy, advokat, Ernst &
Young Tax Advokatfirma AS
Myhre, Jørgen, advokat, KPMG Law
Advokatfirma DA
Neergaard, Elisabeth Tombre,
avdelingsdirektør, Justis- og
politidepartementet
Nymann, Joachim, politiadvokat,
Helgeland politidistrikt – Mo i Rana
Nymoen, Hanne Signe, tingrettsdommer,
Oslo tingrett
Olsen, Sidsel Sund, kst
tingrettsdommer, Nord-Troms
tingrett
Paulsen, Ole Martin, advokat, Advokat
Ole Martin Paulsen
Pedersen, Rune Olav, jur dir, Petroleum
Geo-Services ASA
Pettersen, Tove Julin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Finn AS
Riksen, Tone Mariann, politiadvokat,
Romerike politidistrikt
Rolland, Tore Ronæs, rådgiver,
Utlendingsdirektoratet
48
Juristkontakt 8 • 2010
Sande, Bente Margaret, seniorrådgiver,
Helse- og omsorgsdepartementet
Sandvold, Sunniva Nising,
advokatfullmektig, Kluge
Advokatfirma DA
Scheffer, Hanne Charlotte, juridisk
rådgiver, Vest-Agder fylkeskommune
Semb, Helena, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Skjønsberg, Simen Perminow,
førstekonsulent, Utlendingsnemnda
Smedstad, Gunleik, høgskolelektor,
Politihøgskolen
Solheim, Aron, dommerfullmektig,
Nedre Romerike tingrett
Solli, Siw Helene, juridisk rådgiver,
Tromsø kommune – Byutvikling
Sommerstad, Harald, advokatfullmektig,
Bull & Co Advokatfirma AS
Stakkestad, Jone, advokatfullmektig,
ProJure Advokatfirma da
Stenersen, Anja Perminow,
dommerfullmektig, Alstahaug
tingrett
Strand, Jon Arild, advokat, Advokatene
Rekve, Pleym & Co.
Strøm, Charlotte Demeer,
seksjonsleder, Norges Rederiforbund
Stubberud, Heidi Dommarsnes,
advokatfullmektig, HELP Forsikring
AS
Støen, Aslak, advokat, Advokatfirmaet
Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen
Sundøy, Anne, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wangensteen, Wigemyr
& Co DA
Sverdrup, Stine Bryn, sen tax manager/
advokat, DnB NOR Bank ASA,
Konsernjuridisk
Sørmo, Jon Kristian, forvaltningsrevisor,
Revisjon Midt-Norge IKS
Toftøy-Andersen, Vidar,
dommerfullmektig, Eiker, Modum og
Sigdal tingrett
Turflinger, Cathrine Lindbäck, legal
director, Appear TV AS
Vikheim, Hans A., seniorrådgiver,
Direktoratet for naturforvaltning
Wager, Espen, advokatfullmektig, KPMG
Law Advokatfirma DA
Wirak, Anita, rådgiver, Stavanger
kommune
Woxholt, Odd, avdelingsdirektør, Skatt
Øst – Oslo
Østlie, Grethel Jevne, advokat, DnB NOR
Bank ASA
Aarhus, Are O., rettshjelper, Rettshjelper
Are O.Aarhus
Aarskog, Mauritz, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Åvangen, Anne-Lene,
dommerfullmektig, Sandefjord
tingrett
Nye medlemmer av Juristforbundet
Bauc, Karolina, førstekonsulent,
Skatteopplysningen (SOL) Vest –
Bergen
Botterli, Hege, førstekonsulent, NAV
Forvaltning Sandnes
Brinch, Kathrine Lund, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Dickens, Christine Hodt, rådgiver,
Finansdepartementet
Eilertsen, Øyvind Gyltnes, juridisk
rådgiver, Statens innkrevingssentral
Ekeberg, Carl Fredrik, førstekonsulent,
Olje- og energidepartementet
Granli, Jonas Valvatne, skattejurist,
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Hauge, Anette, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Henriksen, Siv Kristin, graduate, Statoil
ASA
Holgernes, Tord Honne, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Husom, Ingrid, rådgiver, Helse- og
omsorgsdepartementet
Jenssen, Svein Arne, rådgiver/adv.,
Utlendingsdirektoratet – region Nord
Johansen, Trude Gran,
advokatfullmektig, Rime
Advokatfirma DA
Jørstad, Per Morten, juridisk rådgiver,
Mental Helse Sør-Trøndelag
Lenth, Guri, kst førstestatsadvokat,
Riksadvokatembetet
McPherson, Kristin, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Moe, Linda Sørfonn, førstekonsulent,
Konkurransetilsynet
Nygård, Wenche Renate, fagkonsulent,
Bergen kommune – Kemneren i
Bergen
Odner, Rolf, politiadvokat, Politiets
utlendingsenhet
Ophaug, Hanna Engel, jurist
Simonsen, Gro Valen, juridisk rådgiver,
Kriminalomsorgen Region Sør –
Bastøy landsfengsel
Skårsmoen, Kjell Espen, cand.jur.
Sørby, Nurzade, førstekonsulent, NAV
Internasjonalt
Veulemans, Mathieu, rådgiver,
Forbruker Europa
Zabielski, Kamil, seniorrådgiver, GIEK
Garanti-instituttet for eksportkreditt
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Alkan, Øzkan, Universitetet i Oslo
Amble, Malin, Universitetet i Oslo
Andersen, Andreas Inge, Universitetet i
Oslo
Andersen, Line Brekke, Universitetet i
Bergen
Andreassen, Silje, Universitetet i Oslo
Arnesen, Haakon Rognsaa, Universitetet
i Tromsø
Auganes, Lone Camilla, Universitetet i
Oslo
Bhogal, Snimer, Universitetet i Oslo
Bjerke, Kristine Blichfeldt, Universitetet
i Oslo
Bjørum, Christoffer, Universitetet i Oslo
Blindheim, Nina Dahle, Universitetet i
Oslo
Blyberg, Helge, Universitetet i Oslo
Borgerud, Miriam Aakre, Universitetet i
Oslo
Bottheim, Emilie, Universitetet i Oslo
Byberg, Kasandra, Universitetet i Bergen
Carlsen, Nicolay, Universitetet i Oslo
Dahlin, Christer Holtet, Universitetet i
Oslo
Damhaug, Sanna, Universitetet i Oslo
Dyrø, Karianne, Universitetet i Oslo
Eckhoff, Christina Victoria, Universitetet
i Oslo
Eikeland, Elisabeth, Universitetet i Oslo
Eikens, Erling, Universitetet i Oslo
Engebø, Irlin Renate, Universitetet i Oslo
Engen, Linn, Universitetet i Bergen
Eriksen, Espen, Universitetet i Oslo
Eriksen, Tine Beate, Universitetet i Oslo
Eriksrød, Stine, Universitetet i Oslo
Falch, August, Universitetet i Oslo
Finch, Inger Sophie Bolstad Strømme,
Universitetet i Oslo
Five, Anniken, Universitetet i Oslo
Gabrielsen, Benedicte, Universitetet i
Oslo
Gabrielsen, Liv Inger, Universitetet i
Oslo
Gjeruldsen, Inger Camilla U.,
Universitetet i Oslo
Gotteng, Anette Fredheim, Universitetet
i Oslo
Grannes, Petter Sogstad, Universitetet i
Oslo
Gravås, Oda K., Universitetet i Oslo
Graarud, Elli, Universitetet i Oslo
Hacer, Aydar, Universitetet i Oslo
Hanneborg, Kristine, Universitetet i Oslo
Hansen, Espen, Universitetet i Oslo
Hauge, Eirik, Universitetet i Bergen
Hauger, Trine, Universitetet i Oslo
Haugland, Constance, Universitetet i
Oslo
Heggen, Vilde Skovøy, Universitetet i
Oslo
Hellevik, Pia Moum, Universitetet i Oslo
Helmert, Anne, Universitetet i Oslo
Hirsch, Hannah, Universitetet i Oslo
Holte, Kristin, Universitetet i Oslo
Holtskog, Mariann Schønning,
Universitetet i Oslo
Holvik, Elin, Universitetet i Oslo
Hovde, Elisa Løvik, Universitetet i Oslo
Husby, Even, Universitetet i Oslo
Haar, Ane Lyche, Universitetet i Oslo
Iddeland, Alf Johnny, Universitetet i
Bergen
Imtiaz, Qasim, Universitetet i Oslo
Iqbal, Sajid, Universitetet i Oslo
Iversen, Kari-Johanne, Universitetet i
Oslo
Iversen, May-Lene, Universitetet i Oslo
Jensen, Jenny Walderhaug,
Universitetet i Oslo
Johansen, Kristine Torp, Universitetet i
Oslo
Johnsen, Lene Fjellsta, Universitetet i
Bergen
Kalvenes, Vanessa, Universitetet i Oslo
Kiani, Zubia A., Universitetet i Oslo
Langeland, Jarle, Universitetet i Oslo
Lassen-Urdahl, Thale, Universitetet i
Oslo
Lefdal, Rikke Lund, Universitetet i Oslo
Lensebråten, Kristine, Universitetet i
Oslo
Lien, Connie, Universitetet i Oslo
Lien, Else Kristine, Universitetet i Oslo
Lindholm, Jakob, Universitetet i Oslo
Lorch-Falch, Emil, Universitetet i Bergen
Lyche, Line, Universitetet i Oslo
Løitegaard, Julie Gjems, Universitetet i
Oslo
Maier, Anders A., Universitetet i Oslo
Marienborg, Eivind, Universitetet i Oslo
Mcintyre, Catriona, Universitetet i Oslo
Mckiernan, Mona Mjøen, Universitetet i
Oslo
Meling, Ingjerd, Universitetet i Oslo
Mian, Agila G., Universitetet i Oslo
Mikkelsen, Espen, Universitetet i Oslo
Moen, Trine Kristiansen, Universitetet i
Oslo
Moldrem, Anette, Universitetet i Bergen
Mossige, Vidar Nore, Universitetet i
Bergen
Nergård, Kamilla, Universitetet i Tromsø
Nesje, Marte, Universitetet i Oslo
Nilsen, Benedicte Cecilie, Universitetet i
Oslo
Nilsen, Christine, Universitetet i Tromsø
Nolin, Kristoffer Cyrilla, Universitetet i
Oslo
Nordby, Fredrik, Universitetet i Oslo
Norvoll, Tiril, Universitetet i Oslo
Nygaard, Anne, Universitetet i Oslo
Olsen, Hege Tangen, Universitetet i Oslo
Paulsen, Elin, Universitetet i Oslo
Paulsen, Sissel, Universitetet i Oslo
Reenskaug, Ingrid Finne, Universitetet i
Oslo
Ribe, Mads, Universitetet i Bergen
Rise, Erik, Universitetet i Bergen
Rizmani, Muhammed Saqib,
Universitetet i Oslo
Rosenqvist, Nadja, Universitetet i Oslo
Røyr, Tonje Marie, Universitetet i Oslo
Saxegaard, Tine, Universitetet i Oslo
Shaban-Pour, Tomaj, Universitetet i Oslo
Shergill, Tarnjit Singh, Universitetet i
Oslo
Shirzad, Mousazadeh, Universitetet i
Oslo
Sjøvold, Håkon, Universitetet i Oslo
Skingen, Aruna Eide, Universitetet i Oslo
Skår, Ørjan, Universitetet i Oslo
Slohus, Alexander, Universitetet i Oslo
Solberg, Christine, Universitetet i Oslo
Soma, Charlotte, Universitetet i Oslo
Stenberg, Karoline, Universitetet i Oslo
Sulland, Randi Jorunn, Universitetet i
Oslo
Sundelien, Karen Elise, Universitetet i
Tromsø
Swensen, Mari Vembe, Universitetet i
Oslo
Søhus, Christel, Universitetet i Oslo
Sørby, Marit, Universitetet i Oslo
Tange, Oda Christensen, Universitetet i
Oslo
Taobøll, Elisabeth, Universitetet i Oslo
Teigen, Vilde, Universitetet i Oslo
Thimmig, Max, Universitetet i Oslo
Thuesen, Charlotte Elise, Universitetet i
Oslo
Torkildsen, Elisabeth, Universitetet i
Oslo
Tronstad, Steffen, Universitetet i Oslo
Trulsen, Tine Therese, Universitetet i
Oslo
Ulla, Edvard Kvåle, Universitetet i
Bergen
Uppal, Sumeet Kaur, Universitetet i Oslo
Uri, Stine Marie, Universitetet i Oslo
Van, Tu Nhi, Universitetet i Oslo
Verling, Fredrik, Universitetet i Oslo
Verling, Mari, Universitetet i Oslo
Vestad, Julia Kibsgaard, Universitetet i
Oslo
Vesterheim, Svanhild, Universitetet i
Oslo
Våpenstad, Victoria, Universitetet i Oslo
Wengen, Linn-Aurora, Universitetet i
Oslo
Wethal, Mari, Universitetet i Oslo
Ytredal, Anne Grete, Universitetet i
Bergen
Ødemark, Katrine, Universitetet i Oslo
Øiestad, Sara Hjelle, Universitetet i Oslo
Øvstebø, Erik, Universitetet i Bergen
Juristkontakt 8 • 2010
49
Norges Juristforbund
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Susanne Eliassen (NJ-Kommune)
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Jon Ole Whist
Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.)
Medlemstilbud fra
NJ-Forum
Årskonferansen
Temakveld Juristenes Utdanningssenter
Tillitsvalgtopplæring
Oktoberseminaret
Nordisk samarbeid
Kvinnenettverket
Oktoberseminaret
Kvinnenettverket Juristenes Utdanningssenter
Årskonferansen
Nordisk samarbeid
Temakvelder
Faglig
ECLA
JuristForum
utvikling
Sekretariatet
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) [email protected]
Spesialrådgiver
Felles
Erik Graff (spesialrådgiver) [email protected]
Forhandlings- og bistandsavdelingen
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) [email protected]
Nina Bergsted (advokatfullmektig) [email protected]
Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) [email protected]
Ragnhild Bø Raugland (advokat) [email protected]
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) [email protected]
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Roar T. Wægger (advokatfullmektig) [email protected]
Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen
Politiske utvalg
Høringer Høringer Juristdagen
Akademikersamarbeid
Studentvilkår
Arbeidsvilkår
Politisk påvirkning
Utdanning Rettssikkerhetsprisen
Policydokumenter
Akademikersamarbeid
Medie- og samfunnskontakt
Medie- og samfunnskontakt
Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) [email protected]
Bendik Flomstad (organisasjonskonsulent/statistikk) [email protected]
Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) [email protected]
Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) [email protected]
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) [email protected]
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) [email protected]
Tone Wille Tolfsby (kommunikasjonsmedarbeider – engasjement) [email protected]
Administrasjonsavdelingen
Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) [email protected]
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) [email protected]
Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) [email protected]
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) [email protected]
Tove N. Voll (økonomikonsulent) [email protected]
Anne Wold (sekretær) [email protected]
Juristkontakt/juristkontakt.no
Ole-Martin Gangnes (redaktør) [email protected]
Fellesfunksjoner Juristenes Hus
Ævar Einarsson (IT-sjef) [email protected]
Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) [email protected]
Camilla Pelerud Tunsvoll (kontormedarbeider) [email protected]
50
Juristkontakt 8 • 2010
Politikk
og påvirkning
Norges Juristforbund
er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen
for norske jurister og advokater.
Forbundet har ca. 16 000 medlemmer.
Mer på www.juristforbundet.no!
Juristforbundet
Kalenderen
Arbeidsrett
• 9. november 2010: JuristForum, Oslo: «Tilsyn i kommunene».
Juridisk bistand
Arbeidsrettslig
bistand
Generell rådgivning
• 11.-12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker.
Lønn og arbeidsvilkår
Lønnsstatistikk
• 29. november 2010: JuristForum: «Etikk og samfunnsansvar».
Dyktige tillitsvalgte
• 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo.
Veiledning Tillitsvalgtordning
på nett
Lønnsstatistikk
Elektroniske veiledere
• 2.-3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen.
Rådgivning
Mentorordning
• 9. desember 2010: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo.
Yrkesetikk
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Arbeidsliv
Ny stilling eller adresse?
sskap
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til Juristforbundet til [email protected]
eller www.juristforbundet.no.
Medlemsfordeler
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny
stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt
BankDnB NOR
Strøm
Vital Forsikring
Leiebil
Norges
Energi
Overnatting
Thon Hotell
Juristkontakt
Næringsforsikring
Livs- og skadeforsikring
Juristkontakt 8 • 2010
51
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig ­
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
JuristForum
Konsekvenser av mangel på juridisk
kompetanse i kommunene?
Norges Juristforbund og Juristenes Utdanningssenter
samarbeider denne gangen om et felles debattmøte
direkte påfølgende Det årlige kommunalrettskurset i Oslo.
Tidspunkt:
Tirsdag 9. november kl. 13–15
Lønsj og registrering fra kl. 12
Tema:
Det vil blant annet komme innlegg fra
– Sivilombudsmannen: Kontorsjef Bjørn Dæhlin
– Norsk Forbund for utviklingshemmede: Generalsekretær Vibeke Seim-Haugen
– Norges Juristforbund – Kommune, ved leder Susanne Eliassen
Debattleder: Professor dr juris Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen
Det vil også bli en kortfattet presentasjon av Norges Juristforbund
sitt pågående kommuneprosjekt.
Sted:
Raddisson SAS, Holbergs plass, Oslo
Påmelding: Forumet er gratis for alle medlemmer
Meld deg på JuristForum. Også JUS kursdeltakere må melde seg på JuristForumet:
[email protected] (Begrenset antall plasser. Her gjelder førstemann til mølla.)
Les mer om og meld deg på det årlige kurset i kommunalrett og kommunal
forvaltningsrett på http://www.juskurs.no/2010226
JuristForum er Norges Juristforbunds åpne
samfunnspolitiske arena.
Målsettingen med forumet er å skape debatt
om samfunnsjuridiske problemstillinger.
NORGES JURISTFOR BUND
P RI VAT