Nytt helhetlig klyngeprogram Rammeverk for innhold

Transcription

Nytt helhetlig klyngeprogram Rammeverk for innhold
Nytt helhetlig klyngeprogram
Rammeverk for innhold og organisering
Godkjent i Eierstyret for NCE og Arena 12.10.2012
Forord
Eierstyret for Arena og NCE nedsatte i sitt møte 13.06.2012 en prosjektgruppe som fikk i oppgave å
utvikle et rammeverk for et nytt, helhetlig klyngeprogram.
Prosjektgruppen har bestått av:
 Olav Bardalen (prosjektleder), Innovasjon Norge
 Jon Kveine, Innovasjon Norge
 Bjørn Arne Skogstad, Innovasjon Norge
 Åse Kaurin, Forskningsrådet
 Eirik Normann, Forskningsrådet
 Ole Andreas Schärer, SIVA
 Hans Eirik Melandsø (sekretær), Innovasjon Norge
Prosjektgruppen gjennomførte sitt arbeid i perioden 01.08.-05.10.2012, og la fram sitt forslag til
eierstyret 12.10.2012. Eierstyret godkjente forslaget med endringer nedfelt i foreliggende rapport.
Oslo, 18.10.2012
2
Innholdsfortegnelse
1
Introduksjon ...................................................................................................................................... 1
1.1
Formålet med arbeidet ............................................................................................................. 1
1.2
Dagens klyngeprogrammer ....................................................................................................... 1
1.3
Prosjektgruppens mandat ......................................................................................................... 1
1.4
Bakgrunnen for arbeidet ........................................................................................................... 1
1.5
Prosjektgruppens arbeid og rapport ......................................................................................... 2
2.0
Premisser for et nytt programtilbud ......................................................................................... 4
2.1
Definisjoner og avgrensninger .................................................................................................. 4
2.2
Rasjonalet for offentlig støtte ................................................................................................... 4
2.3
Klyngeprogrammets relevans i lys av trekk i næringslivet ........................................................ 5
2.4.
Erfaringer fra dagens klyngeprogrammer ................................................................................. 6
2.5
Internasjonale perspektiver ...................................................................................................... 7
3.0
Prinsipper og ambisjoner .............................................................................................................. 8
3.1
De viktigste endringene og forbedringene ............................................................................... 8
3.2
Differensiert tilbud til ulike typer klynger ................................................................................. 8
3.3
Nye elementer og instrumenter ............................................................................................... 9
3.4
Økt samspill mellom nivåene i programmet ........................................................................... 11
3.5
Programmet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering ......................................... 11
3.6
Forsterket samspill med relaterte programmer ..................................................................... 12
3.7
Videreutvikling av lærings- og utviklingsprosesser ................................................................. 13
4.0 Rammeverk for innhold og organisering .......................................................................................... 14
4.1 Felles eierskap – nasjonalt program ............................................................................................. 14
4.2 Programmets formål ..................................................................................................................... 14
4.3 Programmets tilbud ...................................................................................................................... 15
4.4 Oppbygging av programmet ......................................................................................................... 18
4.5 Programmets seleksjon av klyngeprosjekter ................................................................................ 20
4.6 Programtilbudets varighet ............................................................................................................ 22
4.7 Programmets tilbud etter avsluttet kontrakt ............................................................................... 23
4.8 Ressursrammer ............................................................................................................................. 23
4.9
5.
Programmets samspill med andre programmer og tjenester ................................................ 24
Videre utvikling av programmet ..................................................................................................... 26
3
5.1
Plan for videre utvikling og implementering .......................................................................... 26
5.2
Avklaring av budsjettrammer ................................................................................................. 26
5.3
Godkjenning i henhold til statsstøtteregelverket ................................................................... 27
Vedlegg 1. Oversikt over gjennomførte møter ....................................................................................... 28
Litteraturliste .......................................................................................................................................... 29
4
1
Introduksjon
1.1
Formålet med arbeidet
De tre eierne av klyngeprogrammene Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena har nedsatt en
prosjektgruppe som skal utvikle et rammeverk for et nytt, helhetlig klyngeprogram. Dette skal bygge på
dagens programmer, men videreutvikle denne satsingen gjennom å tilpasse programmets tilbud bedre
til ulike målgruppers behov og potensial. Programmet skal inkludere et nytt tilbud til de mest
vekstkraftige og globalt posisjonerte klyngene.
Prosjektgruppen presenterer sine anbefalinger i denne rapporten. Det er lagt vekt på å beskrive sentrale
premisser for arbeidet, foreslå viktige prinsipper og ambisjoner som skal legges til grunn, og å trekke
opp de viktigste rammene for innholdet i og organiseringen av programmet. Dette er med andre ord
ingen detaljert programplan. Den må utvikles på grunnlag av nødvendige beslutninger om
hovedinnretningen av programmet.
1.2
Dagens klyngeprogrammer
Arena og NCE er nasjonale programmer for utvikling av regionale klynger. Innovasjon Norge, SIVA og
Norges forskningsråd har et felles eierskap til programmene. Alle strategiske beslutninger tas av et
eierstyre med representasjon fra de tre eierne. Programmets aktiviteter gjennomføres med personell fra
de tre institusjonene. Programmene har i 2012 et samlet budsjett på 113 mill kr, et nivå som har vært
ganske stabilt de siste årene.
Arena-programmet har fra starten i 2002 gitt støtte til ca. 60 klyngeutviklingsprosjekter. NCEprogrammet er engasjert i 12 klynger. Begge programmene selekterer prosjekter gjennom åpne
utlysninger. Mens Arena gjennomfører årlige utlysninger, har NCE rekruttert sine 12
klyngeutviklingsprosjekter gjennom tre utlysninger; 2006, 2007 og 2009.
1.3
Prosjektgruppens mandat
Prosjektgruppen er i sitt mandat bedt om å:
 Kartlegge relevante målgrupper og interessenter og deres behov
 Kartlegge relasjoner til og synergier mot relaterte programmer og virkemiddelordninger,
herunder FoU-ordninger
 Kartlegge relevante internasjonale modeller og erfaringer
 Vurdere og begrunne behovet for et tredje nivå i klyngeprogrammet

Skissere et innholdsmessig og organisatorisk rammeverk for det helhetlige klyngeprogrammet
og de enkelte nivåene/modulene
 Foreslå prinsipper og premisser som skal legges til grunn for det videre utviklingsarbeidet
 Gi anbefalinger om hovedelementene i et forslag til Store nye satsinger for 2014
1.4
Bakgrunnen for arbeidet
Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i en rekke interne og eksterne innspill og beslutninger med
relevans for denne arbeidet:
De tre eiernes innspill:
 Innovasjon Norge har i sitt innspill til Statsbudsjettet 2013 blant annet referert til utviklingen av
et helhetlig klyngeprogram, der oppspillet om “Global Centers of Expertise” skal vurderes
1


Forskningsrådet har i sitt innspill til Forskningsmeldingen uttrykt at forslaget om “GCE” bør
kjennetegnes ved en vesentlig tyngre ambisjon mht forskningsbasert innovasjon og sees i
sammenheng med og bygge på etablerte ordninger som SFI, FME og NCE
Gjennom innspillet til forsterket inkubasjonssatsing ønsker SIVA å øke nyskapingsaktiviteten i
klynger
Eksterne innspill:
Programeiernes egne vurderinger er blitt aktualisert og underbygget gjennom eksterne innspill, særlig
når det gjelder forslaget om et nytt tilbud til de mest internasjonalt orienterte klyngene:
 Evalueringene av NCE og Arena peker på konkrete anbefalinger og tiltak som skal videreutvikle
programmene, herunder et mer dynamisk samspill mellom klyngeprogrammene
 Et kunnskapsbasert Norge (EKN) anbefaler at det etableres et tredje nivå innenfor
klyngesatsingen, etter Arena (trinn 1) og NCE (trinn 2): et program for “Global Centres of
Expertice (GCE)” (trinn 3)
 En gruppering bestående av fire etablerte NCE-klynger har i et brev (24.02.2012) stilet til
statsrådene i NHD og KD, lansert et forslag om å etablere en “GCE-ordning” med referanse til
anbefalingen i EKN
 Forslaget fra de fire NCE-klyngene er signert også av NHOs og LOs ledelse. Førstnevnte har også
lansert dette i sitt innovasjonspolitiske program
Myndighetenes bestillinger:
 NHDs stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA (27.04.2012) refererer til evalueringene av
NCE og Arena og eiernes vurdering av videreutvikling av klyngeprogrammene. Det vises også til
forslaget fra EKN om å opprette GCE
 I brev fra NHD til Innovasjon Norge med tittelen “Utviklingsprosess for nytt helhetlig
klyngeprogram - herunder forslaget om etablering av Global Centres of Expertice” datert
23.08.2012, oversendes forslaget fra de fire NCE-klyngene, (ref. brev datert 24.02.2012), med
bl.a. følgende heter det: “Nærings- og handelsdepartementet anser at en viktig målsetting med
forstudien bør være å få kartlagt og vurdert de konkrete behovene de mest internasjonalt
orienterte klyngene har for å kunne videreutvikles. Forhold knyttet til samarbeid mellom
komplementære klynger bør også belyses. Selv om politikken for etter- og videreutdanning
ligger under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, vil vi anmode om at også EVU-forslaget,
som står sentralt i innspillet fra klyngene, adresseres i forbindelse med forstudien”
1.5
Prosjektgruppens arbeid og rapport
Prosjektgruppen har basert sitt arbeid på en rekke dialoger med programmets målgrupper og
interessenter, dette supplert med relevante bidrag fra forskning og policyutvikling, nasjonalt og
internasjonalt. Prosjektgruppen har hatt møter med (ref. mer detaljert fortegnelse i vedlegg 1):
 Representanter for etablerte klyngeorganisasjoner
 NHO og LO
 Regionale virkemiddelaktører
 Relaterte innovasjonsprogrammer: SFI/FME og VRI
 Klyngeforskere
 Kunnskapsdepartementet
Prosjektgruppen orienterte i epost datert 30.08.2012 alle etablerte Arena- og NCE-prosjektene om det
pågående arbeidet, og ba samtidig om innspill til arbeidet.
2
De to departementene som finansierer dagens klyngeprogrammer, NHD og KRD, har vært orientert om
arbeidsprosessen.
Rapportens kapittel 2 omhandler de sentrale premissene for det nye programtilbudet. Kapittel 3 drøfter
de viktigste prinsipper og ambisjoner for programmet, mens kapittel 4 presenterer rammeverket for
innhold og organisering. Kapittel 5 gir anbefalinger om videre utvikling av programmet.
I denne rapporten benytter vi arbeidstitlene “GCE” (Global Centers of Expertise” )(nivå 3) for det øverste
nivået i programmet, NCE (nivå 2) for tilbudet til modne klynger, og Arena (nivå 1) for tilbudet til
umodne klynger.
3
2.0
Premisser for et nytt programtilbud
2.1
Definisjoner og avgrensninger
Utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i følgende forståelse av klynger og klyngeutvikling:
 En klynge er en geografisk konsentrasjon av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer, koplet
sammen gjennom komplementaritet eller likhet i interesser og behov. Gjennom samspill og
samarbeid kan bedriftene få lettere tilgang på viktige produksjonsfaktorer og ideer og impulser
til innovasjon. En klynge har vokst fram over tid, med grunnlag i lokaliseringsfortrinn og en
naturlig utviklingsdynamikk
 En klyngeorganisasjon er en formell institusjon som etableres for å legge til rette for økt samspill
og samarbeid mellom aktørene i klyngen. En klyngeorganisasjon er basert på et organisert
partnerskap mellom aktørene i klyngen, ofte med offentlige utviklingsaktører som viktige
bidragsytere
 Et klyngeutviklingsprosjekt er et tidsavgrenset og målrettet arbeid for å forsterke og akselerere
utviklingen av klyngen. Dette skjer oftest gjennom et bredt sett med strategiske aktiviteter
innrettet for å forsterke klyngens og klyngeaktørenes konkurranseposisjon
En klynge blir tradisjonelt definert og avgrenset ut fra aktørenes tilhørighet til:
 Samme verdikjede eller samme kunnskaps-/teknologibase
 En geografisk konsentrasjon av næringsvirksomhet og relaterte funksjoner
 En gruppering av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer som har en kritisk masse som kan gi
grunnlag for å utløse samhandling og dynamiske relasjoner mellom aktørene
 En felles forståelse av klyngens betydning og visjon for videre utvikling
Det geografiske nedslagsfeltet for en klynge verken kan eller bør defineres snevert og absolutt. En
klynge kan være en lokalt svært konsentrert gruppering av aktører, eller ha en bredere utstrekning. Det
siste gjelder særlig for typiske ressursbaserte næringer. En klynge vil aldri heller avgrenses entydig, men
alltid ha samarbeidsrelasjoner som strekker seg ut over kjernen i klyngen.
Et klyngesamarbeid må innrettes for å støtte opp under aktørenes samhandlingsmønster. Det bør
imidlertid alltid ta utgangspunkt i det geografiske næringsmessige tyngdepunktet som utgjør drivkraften
i klyngens utviklingsdynamikk. Hvem som er naturlige deltakere i et klyngesamarbeid må bestemmes av
den funksjonelle nærheten mellom aktørene og viljen til strategisk samarbeid for å realisere en felles
visjon. Et vellykket klyngesamarbeid vil ofte innebære at partnerskapet utvides, også med hensyn til
geografisk utstrekning.
Det finnes også andre typer nettverk mellom bedrifter. Bedriftsnettverk skiller seg fra klynger og
klyngeorganisasjoner ved at samarbeidet ofte er basert rundt et spesifikt prosjekt/leveranse, prosjektet
har en smalere målsetting, aktørene har ikke nødvendigvis geografisk nærhet og det innehas ikke en
kritisk masse som kreves for et klyngeprosjekt.
2.2
Rasjonalet for offentlig støtte
Virkemiddelapparatets engasjement i utviklingen av klynger kan begrunnes i markedssvikt som
begrenser bedrifters evne og vilje til å investere i samhandling:
 Aktørene kan ha begrenset informasjon om mulige gevinster for samarbeid med andre bedrifter
eller kunnskapsaktører
 Det produseres fellesgoder som ikke gir direkte og eksklusiv gevinst for den enkelte
4


Det kan være kunnskapseksternaliteter, det vil si at kunnskap spres og benyttes av andre enn
dem som utvikler kunnskapen, noe som leder til en underinvestering i kunnskap
Faren for at samarbeidspartnere vil høste uten å selv å bidra inn i felleskapet
(gratispassasjerproblemet)
Virkemiddelapparatets rolle vil være å bidra til at forsknings- og innovasjonssamarbeid skjer i et større
omfang og med en høyere kvalitet og potensiell effekt enn uten offentlig engasjement. Tilbudet til
klyngene er faglig og finansiell støtte til å initiere, forsterke og akselerere ulike samarbeidsprosesser.
Støtten fungerer som en katalysator for utvikling av nye samarbeidsrelasjoner og for utvikling av
konkrete samarbeidstiltak for å forsterke felles kunnskapsutvikling, innovasjonsprosesser,
internasjonaliseringstiltak, m.m. De offentlige aktørenes engasjement fungerer også som en nøytral og
“trygg” ramme for samarbeidet, ved at det reduserer risikoen for at noen skal høste urimelige fordeler.
Dette gir en ganske robust begrunnelse for støtte til klynger i en tidlig utviklingsfase. Det kan reises
spørsmål om det er et like stort behov for støtte til modne og dynamiske klynger, som har vist evne til
selvforsterkende vekst, og der partnerne har utviklet et godt samarbeid. Det er imidlertid flere gode
argumenter for at et klyngeprogram også bør engasjere seg i sterke klynger (Menon: 2011:23):



Gevinstene av kunnskapsinvesteringer er trolig større i sterke klynger enn i andre miljøer, fordi
det er flere som kan nyttiggjøre seg nye kunnskapskoplinger og resultater
Evnen til å tilegne seg og anvende egne og andres FoU-resultater i kommersiell sammenheng
kan forventes å være høyere i sterke klynger fordi kunnskapsnivået allerede er høyt
Sannsynligheten for at innovasjoner blir kommersialisert og løftet ut på internasjonale markeder
er større fordi klyngen har tilgang på kompetanse, kapital og spesialiserte tjenester
Et offentlig engasjement i modne klynger kan gi betydelige effekter målt i forsterket kunnskap,
kunnskapsanvendelse og kommersielle resultater. Støtten til modne klynger må innrettes slik at den
utløser og forsterker de kunnskapskoplingene som kan bidrar mest effektivt til klyngens
utviklingsdynamikk. Den vil fortsatt ha en høy addisjonalitet, ved at den utløser prosesser som er
krevende og må ha et langsiktig og strategisk perspektiv.
Den prinsipielle begrunnelsen for klyngeprogrammets engasjement vil således måtte nyanseres og
konkretiseres i forhold til klyngens nivå og klyngesamarbeidets modenhet. Den tilhørende støtten må
dermed også utvikles; fra støtte til grunnleggende samarbeidsutvikling i en første fase, til støtte til mer
spesifikke og krevende kunnskapskoplinger i modne og dynamiske klynger.
Statsstøtteregelverket gir bestemmelser om innretningen og varigheten av offentlig støtte til
innovasjonsklynger. Regelverket bygger opp under det prinsipielle grunnlaget for støtte ved å åpne for
støtte til selve ledelsen og fasiliteringen av klyngens samarbeidsaktiviteter. Den gir også grunnlag for en
langsiktighet i støtten; støtten skal ordinært begrenses til fem år, men kan med særskilt begrunnelse gis
for inntil 10 år. NCE-programmet har fått aksept for en støttehorisont på 10 år, med grunnlag i tre
kontraktsperioder.
2.3
Klyngeprogrammets relevans i lys av trekk i næringslivet
Norsk næringsliv er mangfoldig. Norge har mange små og mellomstore bedrifter med noen få
internasjonale industrikonsern og noen få sektorer med en global ledende posisjon. Utfordringen for
norsk næringsliv er det høye lønns- og kostnadsnivået. Dette medfører at norske virksomheter i liten
grad kan hevde seg i den globale lavkostkonkurransen, og norske bedrifter må i stor grad satse på høy
produktivitet, kunnskapsintensive varer og tjenester for å være konkurransedyktige. Innenfor
5
teknologitunge sektorer er evnen til å utvikle og selge systemer og løsninger, som skal fungere under
krevende operasjoner, et konkurransefortrinn. Koblingene mellom ulike leverandører og koblingene til
bestillere og brukere er avgjørende for velfungerende systemer og løsninger.
Norge har en bedrifts- og næringskultur der vi er gode på å samarbeide internt i bedriften, og mellom
bedriftene. “Den norske modellen” kjennetegnes av korte beslutningsveier mellom utvikling, produksjon
og ledelse som gjør at de ansatte føler et større ansvar for bedriftens helhet og innovasjonsevne, samt
at bedriften kan snu seg raskt.
Klynger synes å være gode samhandlingsarenaer nettopp for å stimulere og dra med seg
(under)leverandørindustrien, og våre korte beslutningsveier gjør at de uformelle møtene/strukturene i
klyngeprosjektet effektivt kan generere innovative ideer og resultater. Samhandling gjennom klynger er
en katalysator som øker sjansene for å lykkes i den globale konkurransen. Klyngene er en arena for å
fronte norsk vertskapsattraktivitet, gjennom omdømmebygging og profilering av norsk kompetanse
globalt. Det er fra klyngenes side iverksatt en rekke konkrete nye utdanningstilbud på videregående,
høyskole og universitetsnivå, relatert til sentrale kompetanseområder hvor klyngene har konkrete behov.
Næringsklynger forsterker samspillet mellom bedriftene, innovasjon og dermed evnen til å utvikle
komplette løsninger og systemer bestående av enkeltprodukter og basisteknologier.
2.4.
Erfaringer fra dagens klyngeprogrammer
Det nye helhetlige klyngeprogrammet skal ta utgangspunkt i de erfaringene som er høstet gjennom mer
enn ti års innsats i Arena-programmet og mer enn seks års innsats i NCE. Begge programmene har
etablert ganske omfattende evalueringsrutiner. Det gjennomføres empirisk forskning og analyser som
belyser både klyngers utvikling og sider ved organiserte klyngeutviklingsprosjekter. Ikke minst henter
programmene viktige innsikter og impulser fra den tette dialogen med klyngeorganisasjonene og
klyngeaktørene. I sum gir dette et godt tilfang til forståelsen av kritiske suksessfaktorer for innretningen
og organiseringen av klyngeprogrammene.
Begge programmene ble evaluert i 2011. Oppsummert viser evalueringene at programmene:
 Er tuftet på et solid teoretisk fundament
 Bidrar til sterkere relasjoner mellom deltakerne
 Bidrar direkte og indirekte til å øke samarbeid og økonomiske gevinster for deltakerne
 Skaper langsiktige resultater ved bruk av forholdsvis lite ressurser
Evalueringen av NCE (Econ Pöyry: 2011) konkluderte med at programmet er relevant og at programmets
tjenester og finansieringsmodell gir nødvendig fleksibilitet for sterke næringsmiljøer. Det ble likevel
påpekt tre viktige utfordringer for programmet:
 NCE-programmet bør gis en tydeligere FoU- og innovasjonsprofil
 Tettere koblinger mot Arena-programmet for potensiell utvelgelse av nye NCE-prosjekter
 Behov for å utvikle nye virkemidler for samarbeidsbaserte prosjekter
Evalueringen av Arena (Menon: 2011) ga en svært positiv helhetsvurdering av programmet, både med
hensyn til relevans, målrealisering og effektivitet. Det ble bl.a. gitt følgende anbefalinger:
 Programmet bør få økte rammer
 Samspillet med NCE bør forsterkes, for å gi de beste klyngeutviklingsprosjektene en mulighet til
å bli løftet opp på dette programnivået
 Flere prosjektinitiativer rettet mot nyskaping og kommersialisering
6
Oppsummert gir evalueringene, så vel som andre innspill om programmenes rolle, et godt grunnlag for å
bygge videre på programmenes hovedstrategier og incitamenter for å forsterke klyngenes utvikling. Det
pekes imidlertid på flere mulige forbedringer, som ytterligere kan forsterke programmenes relevans,
målrealisering og effektivitet.
2.5
Internasjonale perspektiver
De fleste europeiske land har i dag egne klyngeprogrammer og klyngepolicy. I tillegg er det initiert en
rekke aktiviteter fra EU på transnasjonalt samarbeid og benchmarking.
Klyngeeksperter fra de nordiske landene, Tyskland og Polen har nylig gjennomført en studie, hvor målet
var å sette sammen komponenter fra EU-policy og ulike lands klyngeprogrammer for å designe en
metodologi for “det perfekte klyngeprogram”, som vil kunne benchmarke lands klyngesatsinger
(Christensen et.al: 2012). Punktene under viser funnene:
1. Land med tilstrekkelig industri- eller innovasjonspotensial bør ha egen klyngepolitikk, siden
klynger er sterke instrumenter for å fremme innovasjon, FoU, næringslivs-forskningskoblinger og
internasjonalisering
2. Langsiktig, forutsigbart og fleksibelt støtteregime for klynger og klyngefasilitatorer
3. Klyngeprogrammer skal skreddersys nasjonale forhold, herunder ulike støtteregimer for klynger
på ulike stadier, samt ta hensyn til kulturelle forhold
4. Etablere en “Cluster League” med flere nivåer for klynger med henholdsvis globalt og nasjonalt
potensial, samt et nivå for “emerging clusters”. Det eksisterer en dynamikk mellom nivåene,
som kan medføre til “opprykk”
5. Klyngeprogrammer må ha en strategi for å samspille med andre virkemidler
6. Strategi for opplæring og trening av klyngefasilitatorer
7. Programmet bør ha et fleksibelt støtteregime og tilby en kombinasjon av finansielle og andre
relaterte tjenester til klyngene
8. Gjennomføre evaluering av de enkelte klynger, klyngeprogrammet og klyngepolicy
9. Analyse av hvorvidt klyngeinstrumentet er et godt samfunnsøkonomisk verktøy sammenliknet
med andre offentlige innovasjonsprogrammer
10. Benchmarking av klyngefasilitatorer gjennom verktøyene i European Cluster Excellence
Det er et stort samsvar mellom komponentene presentert i rapporten og modellen som presenterer et
nytt helhetlig klyngeprogram under del 3 og 4.
Internasjonal klyngepolicy
EUs klyngepolitikk har gjennom CIP-programmet (2007-2013) lagt vekt på å støtte fremveksten av sterke
klynger i Europa. Den siste tiden har vi sett en dreining i EUs politikk i retning av å kapitalisere på
klyngene for å støtte bedrifter som ønsker å etablere seg på markeder utenfor Europa, samt legge til
rette for intra-europeisk klyngesamarbeid. Man har også gjennom European Cluster Excellence Initiative
utviklet politikk og benchmarking-verktøy for klyngefasilitatorer. I EUs neste budsjettperiode fra 2014,
under de nye forskning- og innovasjonsprogrammene Horizon 2020 og COSME, er det indikert at klynger
blir et viktig instrument for vekst, sysselsetting, innovasjon og regionalpolitikk.
7
3.0
Prinsipper og ambisjoner
3.1
De viktigste endringene og forbedringene
I del 1 og 2 har vi oppsummert uttrykte behov for og anbefalinger om videre utvikling av
klyngeprogrammene; og de mer prinsipielle rammene og forutsetningene for en slik videreutvikling. Det
nye programtilbudet skal baseres på noen prinsipper og ambisjoner som uttrykker spesifikke endringer
og forbedringer i programmets innretning. De viktigste prinsippene som skal nedfelles i designet av
programmet kan oppsummeres i følgende punkter:






Programmet skal ha et mer differensiert tilbud til ulike typer klynger
Programmet skal utvikle et bedre tilbud til spesifikke målgrupper og strategisk viktige formål
Det skal etableres et sterkere samspill mellom de ulike nivåene i programmet
Programtilbudet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering
Samspillet med relaterte forsknings- og innovasjonsprogrammer skal forbedres
Programmets lærings- og utviklingsprosesser skal videreutvikles
3.2
Differensiert tilbud til ulike typer klynger
Et helhetlig klyngeprogram skal baseres på en god forståelse av klyngers ulike forutsetninger og
utviklingsstadier og vil tilby mer differensierte tjenester til ulike typer klynger.
Dagens programmer, Arena og NCE, representerer tilbud til to hovedtyper av klynger, med en viss
differensiering av tjenestene som tilbys. Det er likevel vår erfaring at det er ønskelig med større
differensiering, som også tar høyde for at ulikheten innen henholdsvis Arena og NCE klyngeprosjektene
er relativt stor. Det nye programmets tjenester skal i større grad enn i dag tilpasses de enkelte klyngenes
spesifikke utgangspunkt. Dette vil gi større effekt av den samlede støtten som tilbys fra programmet, og
det vil gi grunnlag for mer effektivt å utløse den enkelte klynges potensial.
I programmets seleksjonsprosess vil denne differensieringen baseres på en kategorisering av
klynger/klyngeorganisasjoner i tre grupper (se også figur 1 under):
a)
Umodne klynger: Klynger som er i en tidlig fase av et organisert klyngesamarbeid. Dette kan
være klynger med ulike forutsetninger og potensialer: De kan være små eller store, og
aktørene kan være regionalt, nasjonalt eller internasjonalt posisjonert. I dag er det Arenaprogrammet som er hovedtilbudet for umodne klynger.
b)
Modne klynger med en nasjonal posisjon: Klynger som har etablert et systematisk samarbeid
og som har utviklet en dynamikk med høy interaksjon og et bredt strategisk aksjonsområde.
Klyngenes aktører har et betydelig vekstpotensial på nasjonale og internasjonale markeder.
Innenfor sin sektor eller sitt teknologiområde har klyngene en sterk nasjonal posisjon og
normalt har aktørene en tydelig internasjonal ambisjon. NCE er hovedtilbudet til slike klynger.
c)
Modne klynger med en global posisjon: Klynger som allerede har etablert et systematisk
samarbeid og som har utviklet en dynamikk med høy interaksjon og et bredt strategisk
aksjonsområde. Klyngene har et betydelig vekstpotensial på nasjonale og internasjonale
markeder. De er en del av et sterkt innovasjonssystem, basert på både offentlig finansiert
FoU og aktørenes egenfinansierte FoU. Det eksisterer et utdanningstilbud på høyt
internasjonalt nivå med klar faglig relevans for klyngen, og klyngen omfatter globale
markeds- og teknologiledere, som er integrert i og har en sterk posisjon i globale
kunnskapsnettverk. Det nye “GCE”-nivået skal dekke denne gruppen.
8
Figur 1 - Programmets nivåer
Programmet vil deretter, i forbindelse med utformingen av kontrakter og tjenestetilbud, differensiere
selve tjenestetilbudene slik at de best mulig støtter den enkelte klyngens spesifikke utgangspunkt mht.
barrierer og utviklingspotensial. Innenfor hver av gruppene omtalt over, vil programmet tilby en
kombinasjon av standardiserte og skreddersydde tjenester til de enkelte klyngene, ref. nærmere omtale
i kap. 4.4.
3.3
Nye elementer og instrumenter
I forhold til dagens programtilbud vil det nye programmet etablere nye eller vesentlig forsterkede tilbud
på to områder:
Tilbud til spesifikke målgrupper
A) Pre-Arena
Det nye programmet etablerer et forsterket tilbud til nye klyngeinitiativ, kalt preARENA, for å utvikle
disse fra en fase der det foreligger en gruppering av aktører og et konsept for et strategisk samarbeid,
fram til initiativet er såpass modent at det er grunnlag for å formalisere samarbeidet og iverksette
strategiske samarbeidsaktiviteter. Tilbudet vil bygge på etablerte klyngeprogrammers mangeårige
erfaringer med tidligfase klyngeutvikling, og være en videreutvikling av den støttefunksjonen som er
etablert. Tilbudet vil også trekke på andre programmet som kan bidra til å initiere samarbeid, som
f.eks VRI-programmet og Bedriftsnettverk.
Begrunnelsen for dette tilbudet er at nye samarbeidsbaserte initiativ raskere og mer effektivt kan få
avklart grunnlaget for et videre samarbeid og innretningen av dette. Addisjonaliteten ligger i å redusere
tid til realisering og avlastning av finansiell risiko for partene.
B) “Global Centres of Expertise” – “GCE”
Det nye programmet etablerer et nytt tilbud til klynger som kan karakteriseres som Modne klynger med
en global posisjon, ref. pkt. 3.2 over. Dette programnivået vil være kjennetegnet ved et tjenestetilbud
som skal forsterke de internasjonalt orienterte bedriftenes posisjon i sine respektive globale verdikjeder
-og markeder; gjennom å videreutvikle, bl.a:
9





FoU-basert kunnskapsutvikling og innovasjonssamarbeid
Utdanningstilbudene
Klyngens samarbeid innenfor globale og nasjonale kunnskapsnettverk
Test, demo – og treningsfasiliteter
Den samlede attraktiviteten (eiere, investorer og personell)
Begrunnelsen for dette programnivået er at målgruppen har en stor betydning for landets
innovasjonsevne og konkurransekraft. Det nye klyngeprogrammet skal i større grad bidra til at
klyngebedriftene får en sterkere posisjon i globale verdikjeder.
For de sterkeste klyngene er en høy vertskapsattraktivitet helt avgjørende for å lykkes. Miljøene må
utvikle sin attraktivitet for norske og utenlandske eiere, slik at framtidige investeringer legges til
miljøene. Dette forutsetter en bred strategisk innsats fra de respektive klyngeorganisasjonene, basert
både på utvikling av klyngens interne kunnskaps- og innovasjonsressurser, på innhenting av kunnskap
utenfra, og ikke minst; en aktiv synliggjøring av disse ressursene. Det må forventes at klyngene utvikler
et langsiktig og strategisk samarbeid med ledende kunnskapsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.
Programmet vil støtte disse klyngenes utvikling gjennom tjenester som er rettet mer direkte inn mot
nærmere omtalte (ref. kap. 4.4) strategiske aktiviteter for å forsterke kunnskapskoplinger og
innovasjonssamarbeid. Det legges til grunn at offentlig delfinansiering gjennom klyngeprogrammet vil
kunne utløse og forsterke oppgraderingsprosesser også i de sterkeste klyngene, og at dette vil være
samfunnsøkonomisk lønnsom, jf. den prinsipielle begrunnelsen i kap.2.2.
Nye og forsterkede tjenestemoduler
Med tjenestemodul menes programmenes tilbud om støtte til konkrete formål og aktiviteter innenfor
klyngesamarbeidet.
Modulen “klyngeutvikling” vil, som i dagens tilbud, være faglige og finansielle tjenester som skal
forsterke fasilitatorfunksjonen og de grunnleggende aktivitetene; nettverksbygging og møteplasser,
strategi- og analyseprosesser og læringsprosesser.
Programmet har i tillegg ambisjoner om å etablere tilleggsmoduler som kan utløse konkrete strategiske
aktiviteter som den enkelte klynge har definert som særskilt viktig for sin konkurranseevne. Dette vil
være moduler som ikke finansieres gjennom basisbevilgningen til klyngene, men som
virkemiddelapparatet med klyngeprogrammet som koordinator, bidrar til å finansiere. Det vil bli
opprettet tre slike moduler:
a) Kunnskapssamarbeid og global posisjonering
b) Innovasjonsmodulen
c) Klynge-til-klyngesamarbeid
Begrunnelsen for å opprette disse modulene er å tilby klyngene instrumenter som kan understøtte og
fasilitere arbeidet med å skaffe tilgang på kunnskap, kvalifisert personell og opprette og forsterke viktige
kontakter internasjonalt. Modulene vil mer målrettet kunne adressere klyngenes strategiske behov, og
gi mer effektive bidrag til å løse de konkrete utfordringene som klyngene står overfor. Dette forventes å
gi en samlet sett høyere effektivitet i klyngeprogrammets tjenestetilbud.
Innholdet i modulene er beskrevet i kap. 4.4.
10
3.4
Økt samspill mellom nivåene i programmet
Evalueringene av NCE og Arena i 2011 anbefalte blant annet at det burde etableres et sterkere samspill
mellom programmene; særlig slik at klynger som hadde utviklet seg svært positivt gjennom deltakelsen i
Arena, kunne bli vurdert og eventuelt bli godkjent som deltaker i NCE. Pr i dag er denne anbefalingen
ikke fulgt opp fordi NCE er lukket.
Prosjektgruppen anbefaler at det nye klyngeprogrammet etablerer prosedyrer og kriterier som gjør det
mulig for klynger å bli løftet opp fra det første (umodne) til det andre (nasjonale) nivået, og fra det
andre til det tredje (globale) nivået (ref. kap. 3.2 om nivåene i det nye klyngeprogrammet).
Samtidig skal ha etablerte prinsipper og prosedyrer for kontraktsfornyelse videreføres. Klynger som har
blitt kvalifisert på ett nivå, men som ikke utvikler seg og leverer resultater som målsatt, vil ikke få
fornyet sin kontrakt.
Et konkurransebasert system med muligheter for “opprykk” vil gi bedre incitamenter for
klyngeorganisasjonene til kontinuerlig å forbedre seg og løfte de strategiske ambisjonene og
aktivitetene over tid. Det vil samtidig understøtte programmets ambisjon om å utnytte programmets
ressurser mer effektivt; ved at støtten til en klynge er godt tilpasset klyngens modenhet og potensial.
Det må utvikles klare kriterier for hva som skal til for å bli godkjent på de enkelte nivåene, ref. pkt. 4.5.
Det er viktig å kommunisere disse tydelig til målgruppen, slik at den enkelte klyngeorganisasjon har en
realistisk forståelse av en mulig utviklingsbane. Kriteriene vil bli utformet slik at det i praksis vil være
svært få klynger som vil være kvalifisert til “GCE”- nivået, noen fler, men fortsatt et svært begrenset
antall vil kunne godkjennes som NCE, mens det, som i dag, vil være flere som kan kvalifisere seg etter
kriteriene for Arena-nivået.
3.5
Programmet skal forsterke klyngenes internasjonale orientering
NCE og Arena har i dag et mål om at alle klyngene som støttes, skal utvikle strategier og iverksette
aktiviteter med sikte på en sterkere internasjonal orientering av klyngen. Dette kan innebære alt fra
enkle internasjonaliseringsaktiviteter, i form av f.eks. studieturer og messedeltakelse, til krevende
strategiske aktiviteter med sikte på strategiske partnerskap med klynger eller kunnskapsmiljøer i andre
land. Mange av klyngene både i Arena og NCE har oppnådd gode resultater av sin satsing på
internasjonalisering, men det er flere som i mindre grad har aktivisert seg på dette området.
I det nye programmet løftes internasjonalisering opp som en viktigere strategisk ambisjon.
Begrunnelsen er at en klyngesatsing kan representere et bredt og helhetlig grep, der en kan utnytte de
enkelte aktørenes internasjonale koplinger som drakraft for hele klyngen. F.eks. kan forsknings- og
utdanningsinstitusjoners internasjonale kontaktflate utnyttes av næringsaktørene i deres
innovasjonsprosesser; og store internasjonale bedrifter kan være drakraft for internasjonaliseringen av
SMBer. Tilhørighet til en renommert klynge kan være en døråpner for forretningsmessige og
kunnskapsbaserte relasjoner. Utvikling av transnasjonale klynge- til klyngerelasjoner basert på
komplementære ressurser og behov, kan gi effektive incitamenter for sterkere internasjonal orientering
hos alle aktørgruppene i en klynge.
Samtidig henter klyngenes store internasjonale aktører hjem kunnskap som kan overføres internt i
klyngen og til andre miljøer i Norge. Dette vil gi en positiv gevinst til bedrifter, FoU-miljøer og
utdanningsinstitusjoner.
Denne ambisjonen skal gjelde for hvert av de tre nivåene, men de konkrete ambisjonene og strategiene
vil naturlig nok være noe forskjellig mellom nivåene.
11



For det øverste nivået vil økt vertskapsattraktivet for bedrifter i globale verdikjeder være en helt
avgjørende faktor. En av de viktigste ambisjonene for økt vertskapsattraktivitet vil være sterkere
oppkopling til globale kunnskapsnettverk, kunder og markeder. Dette innebærer både økt
synlighet og sterkere posisjon som globale kunnskapsnav
For modne klynger vil ambisjonen være å benytte sitt sterke nasjonale fundament til å styrke sin
internasjonale posisjon, gjennom å videreutvikle og forsterke sine internasjonale kunnskaps- og
markedskoplinger, og å utnytte disse i innovasjonssamarbeid og forretningsutvikling
For umodne klynger vil den første ambisjonen være å utvikle en god forståelse av klyngens
internasjonale posisjon innenfor sitt markeds- og kunnskapsområde, deretter å identifisere og
etablere koplinger til mulige kunnskapspartnere og nye markeder
3.6
Forsterket samspill med relaterte programmer
Dagens klyngeprogrammer, så vel som det nye helhetlige klyngeprogrammet, baseres på de
grunnleggende utviklingsprosessene i klyngene: ledelse, nettverksbygging, strategi- og analyseprosesser,
læringsprosesser, kommunikasjon og branding, samt ide- og prosjektutvikling i en tidlig fase. Dette er
aktiviteter som forutsettes å bringe fram konkrete ideer til samarbeidsbaserte FoU- og
innovasjonsprosjekter, kompetanseutviklingstiltak, nye forretningsmuligheter, m.m.
Prosjektforslag som er utviklet så langt at de er klar til realisering, må kanaliseres til de ordinære
finansieringsordningene i virkemiddelapparatet. Dette vil bl.a. omfatte programmer/
finansieringsordninger som Regionale forskningsfond, SkatteFUNN, BIA, tematiske
forskningsprogrammer i Forskningsrådet (eks MAROFF, PETROMAKS, HAVBRUK); tematiske
innovasjonsprogrammer i Innovasjon Norge (eks Miljøteknologiprogrammet); IFU/OFU. En viktig
suksessfaktor for klyngeprogrammet vil være i hvilken grad aktørene evner å bringe fram prosjekter som
når opp i konkurransen om finansiering fra disse omkringliggende programmene.
I dynamiske og innovative klynger må en forvente at det utvikles nye forretningsideer, gjennom
etablerte virksomheter og spin-offs fra disse, fra FoU-virksomhet eller fra øvrig gründervirksomhet. I
klynger med en høy nyskapingsaktivitet, bør det etableres inkubasjonstjenester som kan bidra til en
mer effektiv kommersialisering av nye forretningsideer. SIVAs inkubatorprogram vil være en sentral
bidragsyter i denne sammenhengen.
I mange klynger kan det være behov og grunnlag for å utvikle samarbeidsløsninger for testfasiliteter,
laboratorier, og tilsvarende infrastrukturanlegg. Det er behov for å forsterke koplingene til etablerte
støtteordninger for infrastruktur, og å vurdere om disse kan tilpasses bedre til klyngenes behov.
Gjennom prosjektet Forsknings- og innovasjonsløftet (2011-12) har de tre eierne av klyngeprogrammene
avdekket noen behov hos klyngebedriftene som de omkringliggende virkemidlene ikke fanger opp i
tilstrekkelig grad. I rapporten pekes det spesielt på utfordringer knyttet til:
 Konseptualisering av innovasjonsprosjekter
 Testfasiliteter
 Prosjekter i sentrale strøk med lav forskningsgrad
 Store bedrifter i samarbeidsprosjekter
 Sårbarhet ved samarbeidsprosjekter vs. forutsigbarhet og ventetid
 Mobilisering av samarbeidsprosjekter
 For liten fleksibilitet i en del av ordningene
12
Klyngeprogrammet inngår også i et samspill med programmer som har en komplementær funksjon, ved
at de kan understøtte forsknings- og innovasjonssamarbeid innenfor regioner og/ eller sektorer. Vi
trekker her særlig fram programmene SFI –Sentra for forskningsdrevet innovasjon, FME –
Forskningssentra for miljøvennlig energi, samt VRI –Virkemidler for regional FoU og innovasjon. Dette er
programmer som, der de har et felles regionalt /tematisk nedslagsfelt med klyngeprogrammene, kan
forsterke klyngeutviklingsprosessene. Vi har flere gode eksempler på synergieffekter mellom f.eks. en
klyngesatsing og et SFI eller FME.
Det nye klyngeprogrammet har en ambisjon om å forsterke koplingene til omkringliggende programmer
og virkemidler, for å utløse mer forsknings- og innovasjonsaktivitet i klyngene. For “GCE-kandidater”
forventes det en tett og veldokumentert relasjon til relevante ordninger, som f. eks. SFI/FME, eller
tilsvarende ledende FoU-miljøer i Norge, eller utlandet. Slike relasjoner er kritisk viktig for klyngens
videre utvikling til forskningsbasert innovasjon.
3.7
Videreutvikling av lærings- og utviklingsprosesser
NCE og Arena har i dag en felles utviklings- og læringsarena. Dette vil si at tjenester og verktøy enten
utvikles i fellesskap, eller utvikles i ett av programmene for så å bli introdusert for det andre.
Læringsaktiviteter er organisert enten som felles aktiviteter for begge programmene, eller som
programspesifikke aktiviteter. I sistnevnte tilfelle vil en oftest trekke på erfaringer også fra det andre
programmet.
Det nye klyngeprogrammet bør videreføre utviklings- og læringsaktivitetene som en felles satsing på
tvers av nivåene i programmet. Det er også ønskelig å forsterke/videreutvikle disse aktivitetene, særlig
på to områder:
 Programmenes egne erfaringer, supplert med relevante bidrag fra andre lands klyngesatsinger,
forskning og analyse, bør systematiseres bedre og gjøres lettere tilgjengelig
 Programmene bør videreutvikle sitt engasjement innenfor internasjonale fora for dialog og
prosjektsamarbeid om klyngeutvikling
Ambisjonen må være å utnytte dette kunnskapsgrunnlaget og faglige nettverket til;
 å levere bedre, mer kunnskapsbaserte, tjenester til de klyngene programmene er engasjert i
 å være et kompetansesenter for klynge- og nettverksinitiativ også utenfor programmene
 å kontinuerlig forbedre programmenes rolle og innretning
 å levere relevante policyinnspill til eiere og myndigheter
13
4.0 Rammeverk for innhold og organisering
4.1 Felles eierskap – nasjonalt program
De tre eierne av dagens klyngeprogrammer vil videreføre sitt felles eierskap også for det nye
klyngeprogrammet. Dette innebærer at:



Alle strategiske beslutninger om programmets utvikling, engasjement i klyngeinitiativ og
oppfølgingene av disse tas av de tre eierne i fellesskap.
Dagens programorganisasjon med felles programledelse videreføres.
Eiernes respektive roller, kompetanseressurser, programtilbud og nettverk utnyttes i et godt
koordinert tilbud til klyngene.
De tre eierne ønsker å videreutvikle det nye programmet som et nasjonalt program. Dette innebærer at
alle nye klyngeprosjekter, på alle programnivåene, skal vurderes og kvalifiseres etter nasjonale kriterier
og prosedyrer, og at dagens nasjonale kompetansemiljø hos de tre virkemiddelaktørene videreutvikles.
Dette sikrer en høy kvalitet på de klyngeinitiativene som programmet støtter, og en status for de
klyngene som blir kvalifisert i programmets konkurranser.
Den nasjonale satsingen må spille nært sammen med regionale aktører i identifiseringen, utviklingen og
oppfølgingen av regionale klyngeinitiativ. Dette omfatter eiernes egne regionale organisasjoner,
fylkeskommunene og øvrige regionale innovasjonsaktører. Dette sikrer god kundedialog og høy relevans
i programmets engasjement.
4.2 Programmets formål
Klyngeprogrammets formål er å utløse og forsterke samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyngene,
med sikte på å øke klyngenes dynamikk og attraktivitet og den enkelte bedrifts innovasjonsevne og
konkurransekraft.
Dette formålet vil måtte uttrykkes i mer presise målformuleringer for programmets engasjement
overfor de ulike målgruppene. Her trekker vi opp hovedmål for hvert nivå/målgruppe, ref. nærmere
omtale av målgruppene i kap. 3.2. I neste fase av utviklingsprosessen vil målene bli ytterligere detaljert.
For Arena- og NCE-nivåene baserer vi oss på de reviderte hovedmålene fra programmenes strategiske
revisjoner i 2011/2012.
Pre-Arena:
Målgruppe: Løst organiserte eller ikke-organiserte grupperinger av bedrifter og kunnskapsaktører som
har en felles ide om et mulig organisert samarbeid.
Hovedmål: Programmet skal på dette nivået bidra til en raskere og mer målrettet utvikling av nye
klyngeinitiativ fram til et velutviklet prosjektforslag.
Arena:
Målgruppe: Nyetablerte klyngeinitiativ med en organisasjon, strategisk plattform og ressursgrunnlag, og
med et godt potensial for samarbeidsbasert utvikling.
Hovedmål: Programmet skal på dette nivået forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering
og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige
utviklingsaktører.
14
NCE:
Målgruppe: Klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere med erfaringer
og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter, veletablert nasjonal posisjon og videre vekstpotensial.
Hovedmål: Programmet skal på dette nivået utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og
internasjonaliseringsprosesser som øker verdiskapingen i klyngebedriftene.
“GCE”:
Målgruppe: Klynger med en velfungerende klyngeorganisasjon, en kritisk masse med partnere med høy
interaksjon på et bredt strategisk aksjonsområde, forankret i et velfungerende innovasjonssystem, samt
ha en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder.
Hovedmål: Programmet skal øke bedriftenes verdiskaping og forsterke klyngens og klyngebedriftenes
attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder. Dette skal skje gjennom strategiske
samarbeidsprosjekter mellom klyngens partnere og med eksterne partnere.
De klyngeutviklingsprosjektene som programmet engasjerer seg i, skal relatere sine mål og strategier til
programmets mål. De enkelte klyngeutviklingsprosjektene må imidlertid utforme egne, mer presise mål
som gjenspeiler sine mer spesifikke ambisjoner og strategiske tilnærminger.
4.3 Programmets tilbud
Klyngeprogrammet skal tilby en kombinasjon av finansielle og faglige tjenester til deltakerne. Mange av
de tjenestene som har blitt utviklet og tilbudt i de nåværende programmene vil bli videreført, men det
er behov for å gjøre tilpasninger og endringer for å effektivisere og målrette tjenestene. En oversikt over
tilbudet er gjengitt i figur 2 under.
Finansielle tjenester
Prinsipper for programmets finansieringstilbud
Programmet skal tilby delfinansiering av nærmere definerte aktiviteter i regi av klyngeorganisasjonen.
Finansieringen skal følge de prinsipper som til enhver tid gjelder for:
a. De virkemiddelordningene som programmet henter sine finansielle rammer fra.
Dette vil omfatte bestemmelser om geografisk virkeområde for bruken av de aktuelle
ordningene. I tillegg kan det komme spesifikke føringer i de årlige oppdragsbrevene.
b. EØS-bestemmelsene for statsstøtte
Regelverket gir spesifikke bestemmelser for støtte til “innovasjonsklynger”. Disse gir rom for
fysiske investeringer og driftsstøtte til nærmere omtalte aktiviteter. Viktige avgrensninger i
bruken av driftsstøtten er:
 Maksimal varighet på 5 år, med mulighet for støtte i inntil 10 under nærmere angitte
betingelser. Dagens NCE-program har blitt notifisert med anledning til støtte i tre
kontraktsperioder innenfor en varighet på inntil 10 år
 Akkumulert støtte på over 5 mill Euro må godkjennes særskilt
Programmet vil i tillegg kunne støtte klyngeaktiviteter med grunnlag i andre formål omtalt i
regelverket. Dette omfatter særlig:
 Støtte til FoU
 Støtte til rådgivnings- og innovasjonsstøttetjenester
 SMB-støtte
15
Programmet skal i tillegg operere ut fra prinsipper som programmets eiere mener er viktige for å sikre
en målrettet og effektiv virkemiddelbruk:
c. Støtten skal ikke finansiere prosjekter som omfattes av etablerte finansieringsordninger
Dette innebærer at programmet ikke kan finansiere prosjekter som i prinsippet kan finansieres
gjennom omkringliggende programtilbud. Dette gjelder såfremt disse tilbudene er åpne for
søknader fra klyngemiljøet, og at prosjektene ligger innenfor tilbudenes formålsbestemmelser.
Begrunnelser for prinsippet er å unngå risikoen for at klyngeprogrammet finansierer prosjekter
med en lavere kvalitet enn øvrige prosjekter som konkurrerer innenfor de etablerte
programtilbudene.
d. Støtten skal rettes inn mot strategiske klyngeutviklingsaktiviteter
Dette innebærer at den finansielle støtten skal kanaliseres til aktiviteter som vurderes som
strategiske viktige for å realisere klyngesamarbeidets formål. Aktivitetene skal være forankret i
klyngens strategiske plan, være basert på samarbeid mellom flere partnere/deltakere og ha
åpne, tilgjengelige resultater. Aktiviteter som har nytteverdi for bare en virksomhet kan ikke
finansieres.
e. Medfinansiering
Programmets finansiering skal utløse finansiering fra klyngenes deltakere i henhold til
bestemmelser om finansieringsandeler for de respektive støtteformålene. Denne
egenfinansieringen kan bestå av både kontantinnbetalinger fra deltakerne og egeninnsats i form
av timeforbruk til spesifikke klyngeaktiviteter. Andelen kontantinnbetalinger skal gradvis øke
utover i prosjektperioden, som et uttrykk for deltakernes konkrete vurderinger av nytteverdien
og forpliktelsen ved samarbeidet.
Finansieringsrammer
Programmet kan finansiere godkjente klyngeaktiviteter med årlige tilskudd. Størrelsen på de årlige
tilskuddene bestemmes av klyngeprosjektets format og aktivitetsnivå. Det vil også være differensiert for
de tre nivåene i programmet;
 Arena:
1,5-3 mill pr år
 NCE:
4-6 mill pr år
 GCE:
8-10 mill pr år
For “GCE” er dette en tentativ ramme som begrunnes ut fra er at den forhøyede ambisjonen også må
reflekteres i et høyere finansielt volum.
16
Figur 2 - Programmets tilbud
Faglige tjenester
Programmet vil videreføre og videreutvikle dagens faglige tjenester. Dette omfatter tjenester som har
som formål å utvikle en velfungerende klyngeorganisasjon med et godt lederskap, med et godt nettverk
mot relevante kontakter og partnere, og med en synlig profil.
Programmets faglige tjenester skal baseres på et systematisk kunnskapsgrunnlag. Dette er bygget opp
av programmets egne erfaringer og relevante erfaringer fra relaterte aktiviteter; teoretiske perspektiver,
policyperspektiver, etc. Programmet skal oppgradere dagens kunnskapsgrunnlag og gjøre det lettere
tilgjengelig for programmets målgrupper og andre interessenter.
De faglige tjenestene omfatter:
a. Kompetansetjenester
Dette er tjenester som har som formål å oppgradere klyngeorganisasjonenes innsikter og
ferdigheter til å utvikle, lede og gjennomføre klyngens aktiviteter. Tjenestene kanaliseres til
klyngene i form av:
 Presentasjoner og erfaringsdeling på programsamlinger og fagseminarer
 Styreseminar om organisering og ledelse av klyngeprosjekter
 Veiledere og temahefter
 Tilbud om deltakelse på eksterne kurs og konferanser
b. Rådgivningstjenester
Dette er tjenester som har som formål å utvikle klyngesamarbeidets strategiske innretning. Det
omfatter:
17


Klyngefaglig rådgivning gjennom programmets tilbud om bistand fra ekstern rådgiver.
Programledelsens strategiske dialoger
c. Nettverkstjenester
Nettverkstjenestene skal bidra til å utvikle og forsterke klyngenes kontakter og samarbeid med
eksterne aktører som kan bidra til å utvikle klyngene. Tjenestene kanaliseres gjennom:
 Programeiernes løpende dialoger med klyngene
 Programeiernes særskilte tilbud til nettverksbygging
 Programmets organiserte møteplasser og studieturer
 Programmets utnyttelse av internasjonale programmer og fora for klyngesamarbeid
d. Profileringstjenester
Disse skal bidra til å profilere klyngene som viktige miljøer for innovasjon og verdiskaping. De
kanaliseres til klyngene i form av:
 Felles merkevarestrategi og kommunikasjonsaktiviteter
 Særskilte omdømmeprosjekter
Alle disse faglige tjenestene vil være relevante for alle målgruppene, men må skreddersys deltakerne og
enkeltklyngene på hvert nivå.
4.4 Oppbygging av programmet
Det helhetlige klyngeprogrammet vil bestå av moduler med innretning etter behovene til klyngene på de
ulike nivåene. Modulstrukturen vil gi klyngene en viss fleksibilitet til å tilpasse den offentlige støtten
etter deres behov.
Dette er et tentativt forslag. Modulene vil videreutvikles i det kommende utviklingsarbeidet. Der vil
innholdselementene bli nærmere spesifisert, for å tydeliggjøre formål og innretning og for å sikre at
modulene ikke overlapper etablerte, omkringliggende ordninger. Der vil det gjøres en mer spesifikk
vurdering av hvilke moduler som tilbys de ulike nivåene.
Modulene:
A.
Klyngeutvikling
Tilbys: Arena og NCE. Klynger som støttes gjennom GCE forventes å finansiere denne funksjonen med
egne ressurser.
Formål: Støtte fasilitatorrollen, løpende drift av klyngen og ulike aktiviteter som legger til rette for
prosjekter og utvikling av klyngen.
Strategiske instrumenter:
a) Prosessledelse: Dette omfatter engasjement av personer for å lede prosessene, gjennomføre
avtalte aktiviteter, initiere, beskrive og fasilitere nye aktiviteter og felles utviklingsprosjekter samt
dokumentere og rapportere aktiviteter og resultater. I dette inngår også nødvendige
administrative rutiner og oppgaver i prosjektet.
b) Nettverksbygging og møteplasser: Aktiviteter med sikte på å forsterke bedrifters og
kunnskapsmiljøers dialog og samarbeid, både innenfor klyngen og i forhold til eksterne aktører.
c) Analyse- og strategiprosesser: Prosesser med sikte på å utvikle innsikt i og konkrete fundamenter
for arbeidet i klyngeprosjektet.
18
d) Kommunikasjon: Tiltak for å markedsføre klyngen i forhold til nye medlemmer, kunder,
kunnskapsmiljøer og investorer.
e) Læringsaktiviteter: Utvikling av ulike typer kompetansehevende tiltak i samarbeid med
utdanningsinstitusjoner og andre kunnskapsaktører.
f) Tidligfase ide- og prosjektutvikling: Utvikling av ideer, prospekter og forstudier fram til det punkt
hvor ideen enten tas videre med særskilt prosjektfinansiering fra andre støttekilder eller håndteres
på kommersielle vilkår av klyngedeltakerne.
B.
Kunnskapssamarbeid og global posisjonering
Tilbys: Obligatorisk modul for “GCE”. Modulen er tilgjengelig for NCE og for Arena i fase2.
Formål: Modulens formål for “Arena” og “NCE” er å opprette og initiere koblinger og samarbeid mellom
klyngen og de beste FoU- innovasjon, og utdanningsmiljøene nasjonalt og internasjonalt, for å sikre
klyngens medlemmer tilgang på verdensledende teknologi og FoU. For “GCE-nivået” er formålet å
forsterke det allerede etablerte samarbeidet og videreutvikle dette.
Modulenes strategiske instrumenter:
a)
b)
c)
d)
C.
Samarbeid med FoU-, innovasjons- og utdanningsmiljøer: Etablering av strategiske allianser for
langsiktig samarbeid (eksempelvis rammeavtaler) med nasjonalt og globalt ledende FoU-,
innovasjon- og utdanningsmiljøer; transnasjonale samarbeidsprosjekter mellom klyngens
medlemmer og forskning og utdanningsmiljøer; internasjonale mobilitetsordninger (f.eks.
næringsPHD, professor II), m.m.
Analyse og strategistøtte: Analyser for å identifisere de beste FoU, innovasjon og
utdanningsmiljøene, verdikjedeanalyser, foresightprosesser, m.m.
FoUI – node i klyngen: Videreutvikle et dynamisk forskningsmiljø innenfor klyngen, som dels
initierer, dels deltar i samarbeidsprosjekter. FoUI-noden fungerer som kobler og peker til
relevante forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.
Skreddersydd kompetanse: I samarbeid med utdanningsinstitusjoner tilrettelegge for
skreddersydd kompetanse til klyngebedriftene gjennom programmer og innretning på bachelor-,
master- og PhD-nivå, samt programmer for etter - og videreutdanning i klyngen.
Innovasjonssamarbeid
Tilbys: Obligatorisk modul for “GCE”. Modulen er tilgjengelig for NCE og Arena i fase2.
Formål: Initiere og mobilisere tidligfase samarbeidsprosjekter, samt andre investeringer, samarbeids- og
kompetansetiltak i klyngen. Midlene i modulen skal ikke duplisere andre eksisterende virkemidler.
Modulens strategiske instrumenter:
a)
b)
c)
Innovasjonsprosesser: Forprosjektmidler som mobiliserer, og utløser nye samarbeidsbaserte
forsknings – og innovasjonsprosjekter; konseptualiseringsprosesser der klyngens bedrifter
samarbeider om utvikling av nye produkter og løsninger eller nye funksjonsområder med
utgangspunkt i eksisterende teknologi og kompetanse, m.m.
Infrastruktur: Konseptualisering, planlegging og delfinansiering av test-, demo- og
treningsfasiliteter som understøtter kjernevirksomheten i klyngen.
Synliggjøring av felles teknologibase19
D.
Klynge-til-klyngesamarbeid:
Tilbys: Modulen kan tilbys “GCE”, NCE og Arena i fase 2.
Formål: Fremme aktiviteter og koblinger mellom nasjonale klynger og/eller mellom nasjonale og
internasjonale klynger. Koblingene kan skje mellom klynger innenfor samme verdikjede/tematiske
område eller klynger med komplementær kompetanse.
Modulens strategiske instrumenter:
a)
b)
c)
Formalisert klynge-til-klyngesamarbeid: Utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom
innovasjonsmiljøer (f.eks. klynger) og norsk/utenlandske kunnskapsmiljøer eller andre klynger.
Ambisjon er strategiske allianser som bidrar til økt samarbeid med globalt ledende miljøer.
Matchmaking mellom bedrifter: Organisering av møteplasser og matchmaking mellom bedrifter
fra ulike klynger nasjonalt og internasjonalt.
Forprosjektstøtte for klynge-til-klyngeprosjekter.
4.5 Programmets seleksjon av klyngeprosjekter
Programmets engasjement i klyngeutviklingsprosjekter skal være basert på:
 Åpne utlysninger med konkurranse om å bli akseptert som samarbeidspartner.
 Klare seleksjonskriterier.
 Uavhengige og profesjonelle prosjektevalueringer.
Dette er prinsipper som har blitt etablert i dagens programmer og som fungerer godt. De vil bli
ytterligere videreutviklet i det nye programmet.
Årlig programutlysning
Programmet skal gjennomføre en samlet årlig utlysning for nivåene Arena, NCE og “GCE”. PreARENA vil
ikke omfattes av utlysningen. Den årlige utlysningen kan omfatte alle tre nivåene, men det vil ikke
nødvendigvis åpnes for søknader til alle nivåene ved hver utlysning. Dette blir en endring fra dagens
praksis, der programmene har hatt separate utlysninger.
Den årlige utlysningen skal angi kriteriene for seleksjon på de enkelte nivåene, formelle krav,
seleksjonsprosedyre og hvilken finansiell ramme som er disponibel for nye prosjekter. Det skal også
angis tentative rammer for antall nye klyngeutviklingsprosjekter det kan være rom for innenfor det
enkelte nivået. Det må imidlertid være fleksibilitet i bruken av den finansielle rammen mellom nivåene.
Dette betyr at det bærende prinsippet skal være at kvaliteten på de nye prosjektene på hvert nivå skal
være lik. (Kvalitet i denne betydningen vil være relatert til de spesifikke kravene på hvert nivå.) Dersom
det er relativt sett flere gode søknader på et nivå, vil det også kunne godkjennes relativt flere nye
prosjekter innenfor dette nivået enn det som ble angitt i den tentative rammen.
Programmet gjennomfører sin utlysning i november, med tentativ søknadsfrist 1. mars.
Programledelsen vil opprette en prosedyre hvor interessenter kan sende inn i en tosiders skisse for å få
en første betraktning på om de er innenfor programmets og programnivåenes formål og kriterier. Etter
20
erfaringer fra f eks BIA-programmet vurderer vi dette som et ressursbesparende tiltak for både
interessentene og programledelsen.
Kravene til søker
Disse vil bli angitt i utlysningen. Søkere til alle nivåene må fylle kravene til organisering. Klyngeprosjektet
gjennomføres av en klyngeorganisasjon med:
 En juridisk enhet som forankringspunkt
 Et definert partnerskap mellom aktørene i klyngen
 Et styre som representerer partnerskapet
 En operativ ledelse
Det vil ikke være krav om at søkere til NCE og “GCE” har deltatt i programmet på nivået under.
Seleksjonskriterier
Det vil være tre ulike sett med kriterier for de tre nivåene. Kriteriene vil imidlertid ha en felles
oppbygging rundt følgende hoveddimensjoner (forenklet):
A. Klyngens strukturelle utgangspunkt
 Aktørsammensetning og kritisk masse
 Etablert posisjon i marked og kunnskapsfront
B. Klyngens relasjonelle utgangspunkt
 Status i aktørenes samarbeid
 Komplementaritet og felles interesser
C. Klyngeutviklingsprosjektets kvalitet
 Kvaliteten på klyngeledelsen
 Kvaliteten på prosjektet (ressursfundament, forankring, strategi, etc.)
D. Klyngeutviklingsprosjektets resultat- og effektpotensial
 Resultatmål
 Effektpotensial
E. Programmets utløsende rolle
Noen viktige kriterier (stikkordsmessig) for hvert nivå
Kriterium
A. Struktur
Nivå 1
Kritisk masse
Triple Helix
Vekstpotensial
Nivå 2
Betydelig bredde
Betydelig størrelse
Nasjonalt tyngdepunkt
B. Relasjoner
Umodent samarbeid
Modent samarbeid
C. Prosjektkvalitet
Godt og organisert og
ledet prosjekt
Veletablert
klyngeorganisasjon med
god ledelse og
dokumentert evne til å
gjennomføre strategiske
Nivå 3
Bredt aktørsett
Høy verdiskaping
Globalt posisjonerte
bedrifter
Høy tillit mellom aktørene
Strategiske fellestiltak
Allianser med ledende
FoU-miljøer
Klyngeorganisasjon med
høy kvalitet på lederskap,
tjenestetilbud og
strategisk utvikling
21
D. Resultat- og
effektpotensial
E. Addisjonalitet
Økt samarbeid internt og
eksternt
Økt innovasjonsevne og
internasjonal orientering
Utløst og forsterket
samarbeidsprosesser
fellestiltak
Økt forsknings- og
innovasjonsaktivitet med
konkrete resultater for
bedriftene.
Forsterket strategiske
samarbeidsprosesser
Økt attraktivitet og
forsterket global posisjon
Utløst og forsterket
strategiske globale
koplinger
Seleksjonsprosedyre
Prosedyren for seleksjon og godkjenning av nye klyngeutviklingsprosjekter har følgende elementer:
1
2
3
4
5
6
Aktivitet
Utføres av
Vurdering av skisser
Vurdering med sikte på formell aksept av søknaden
Vurdering av prosjektenes kvalitet
Innstilling om rangering
Beslutning om godkjenning
Forhandlinger om kontraktsbetingelser
Formell beslutning om finansiering/kontrakt
Programledelsen
Programledelsen
Eksterne ekspertpanel (se omtale under)
Programledelsen
Eierstyret
Programledelsen
Fullmaktshaver i Innovasjon Norge
Ekspertpanel
Vurderingene av prosjektenes kvalitet, dvs hvor godt de møter de opptrukne kriteriene, gjennomføres
av eksternt sammensatte ekspertpanel. Det etableres to sett med paneler:


Nasjonalt ekspertpanel: Dette skal bestå av en kombinasjon av generalister og sektor-/
fageksperter på de respektive områdene som omfattes av klyngeinitiativene. Disse
ekspertpanelene vurderer alle søknadene. Søknader som vurderes å kunne være kvalifisert på
“GCE-nivå”, drøftes videre sammen med:
Internasjonalt ekspertpanel: Dette består av personer med høy kompetanse innenfor
klyngeinitiativenes fagområder
Fleksibilitet i valg av moduler
Programmet åpner for at klyngene på “GCE”- og “NCE-nivå”, samt “Arena-fase2» kan ha en fleksibel og
strategisk tilnærming til valg av moduler. For hvert budsjettår velger klyngene midler ut i fra
modulstrukturen, skissert i punkt 4.4, etter deres strategiske behov for det kommende budsjettåret. Det
vil utvikles retningslinjer og minimumskrav til at klyngene gjennomfører enkelte aktiviteter.
4.6 Programtilbudets varighet
Det nye programmet legger til grunn at utviklingsprosesser i klynger bør ha et langsiktig perspektiv, og at
det er ønskelig med langsiktighet også i programmets støtte. EØS-reglenes bestemmelser for statsstøtte
til klynger, ref. kap 4.2 foran, angir en maksimal tidshorisont for driftsstøtte, og representerer en ytre
ramme for programmets engasjement.
Arena: Programmet vil tilby kontrakter til Arena-prosjekter med en varighet på tre år (fase 1). Det gis i
tillegg en mulighet til å søke om en to-årig forlengelse av utviklingsprosjektet (fase 2). Dette innebærer
22
en videreføring av den ordningen som ble besluttet i 2012, med grunnlag i evalueringen og den
påfølgende strategirevisjonen.
NCE: Programmet vil tilby kontrakter til NCE-prosjekter med en varighet på fem år. Dersom
klyngeutviklingsprosjektet er rekruttert direkte inn i NCE, vil det søkes om en 2. kontraktsperiode også
med varighet på fem år. Dersom klyngeutviklingsprosjektet først har blitt støttet gjennom Arena, vil
årene i Arena trekkes fra slik at prosjektet i sum støttes i inntil 10 år, dette med bakgrunn i
statsstøtteregelverkets bestemmelser.
“GCE”: Det vil ikke bli tilbudt finansiell støtte til klyngeutvikling, og bestemmelsene om maksimal
tidshorisont for driftsstøtte gir dermed ikke noen formell begrensning på programmets tidshorisont.
Programmet vil tilby kontrakter til “GCE”-prosjekter med en varighet på inntil 10 år. Det vil imidlertid
være klare krav til resultatoppnåelse underveis i prosjektet. Prosjektene vil bli evaluert underveis,
tentativt 2. hvert år, og programmet kan terminere kontrakten dersom ikke avtalte mål realiseres.
Et klyngeutviklingsprosjekt med Arena- eller NCE-kontrakt kan underveis i sin avtalte kontraktsperiode
søke om deltakelse på neste programnivå. Godkjenning på et nytt nivå innebærer at gjeldende kontrakt
termineres og erstattes av ny kontrakt.
4.7 Programmets tilbud etter avsluttet kontrakt
Klyngeprogrammets støtte må ha som en generell ambisjon å bidra til at det etableres
klyngeorganisasjonen og klyngeutviklingsaktiviteter som kan videreføres etter at programmets støtte
opphører. Klyngeorganisasjonen eller samarbeidsgrupperinger innenfor klyngen vil selvsagt kunne søke
om prosjektstøtte fra relevante forsknings- og innovasjonsprogrammer, på samme måte som i den
perioden det gis støtte fra klyngeprogrammet.
Programrådet for NCE og Arena har tidligere foretatt en prinsipiell beslutning om at NCE-støttede
klynger kan få opprettholdt sin status som “Norwegian Centres of Expertise” etter at programmets
støtte opphører. Forutsetningen for dette er at klyngen møter et sett med krav og kriterier, fastsatt av
programmet og verifisert gjennom ekstern evaluering. I det videre utviklingsarbeidet vil det bli foretatt
en nærmere vurdering av grunnlaget for en slik ordning.
Klyngeprogrammet vil mer direkte kunne støtte klynger som har avsluttet sin kontraktsperiode innenfor
programmet, eller som ikke har hatt slik kontrakt, gjennom to tilbud:


Deltakelse i utvalgte lærings- og utviklingsaktiviteter i programmets regi, f.eks. fagseminarer og
konferanser.
Mulighet for å delta som partner innenfor klynge-til-klynge modulen.
4.8 Ressursrammer
Programmet tildeles en årlig budsjettramme fra Innovasjon Norge, basert på finansiering fra to
departementer:


Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Denne rammen finansierer programmets engasjement i klynger på alle tre nivåene, samt felles læringsog utviklingsaktiviteter. Fordelingen mellom de tre nivåene skal gjenspeile tilgangen på kvalifiserte
23
klyngeinitiativ til de tre nivåene. Fordelingen er imidlertid fleksibel, og vil variere noe fra år til år på
grunnlag av kvaliteten på innkomne søknader.
Aktiviteter
Nivå 1 - Arena
Nivå 2 - NCE
Nivå 3 . “GCE”
Felles prosjekter, lærings- og utviklingsaktiviteter
Sum kunderettede aktiviteter
Gjennomføringskostnader (timer og reiser)
Sum totalt
Antall prosjekter
Budsjettramme
(Medium antall prosjekter
og støttenivå)
15-20
8-10
4-5
40
40
40
10
130
20
150
27-35
Den angitte budsjettrammen for kunderettede aktiviteter på 130 mill kr representerer en økning på i
underkant av 30 mill kr i forhold til tilsvarende ramme for 2012. I tillegg vil det være behov for en høyere
ramme for gjennomføringskostnader for de tre operatørene; Innovasjon Norge, SIVA og
Forskningsrådet. (Disse er i 2012 budsjettert med 16,1 mill kr. Beløpet omfatter alle timekostnader og
reisekostnader for programledelse (Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet), regionale
kundeansvarlige (IN) og Forskningsrådets regionale representanter.)
Erfaringene fra Arena og NCE viser at flere konkrete utdanningstilbud rettet mot næringslivets og
klyngebedriftenes behov har blitt realisert i samarbeid mellom klyngene og de regionale
utdanningsmiljøene. Det nye programmet har ambisjoner om ytterligere å forsterke
kunnskapskoblingene mellom klyngebedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner og FoU-miljøer. I denne
forbindelsen er det ønskelig med en mer systematisk dialog med Kunnskapsdepartementet (KD) om
innretning og ressursallokering til dette arbeidet.
4.9
Programmets samspill med andre programmer og tjenester
Programmet har en ambisjon om å etablere et sterkere samspill med omkringliggende relaterte
programmer og tjenester, ref. kap 3.6 foran. Denne ambisjonen skal realiseres gjennom følgende tiltak i
programmets regi:
Dialog med klyngene om innretningen av eksterne tilbud
Nåværende programmer har gode erfaringer med aktive dialoger med klyngelederne om hvordan de
omkringliggende virkemidlene er innrettet og hvordan de i praksis fungerer i forhold til å realisere
prosjektforslag som spinner ut av klyngesamarbeidet. Gjennom prosjektet forsknings- og
innovasjonsløftet (2011-2012) er det gjennom disse dialogene avdekket konkrete barrierer på dette
området, noe som har gitt grunnlag for arbeid med å tilpasse etablerte virkemidler bedre til klyngenes
spesifikke behov og innretning. Programeierne vil fortsette denne dialogen med klyngelederne for å
forbedre omkringliggende virkemidlers relevans og tilgjengelighet.
Organisert samarbeid mellom klyngeprogrammet og komplementære programmer
Klyngeprogrammet bør etablere et mer systematisk samarbeid med programmer som er
komplementære, det vil si tilbyr tjenester som mer direkte kan støtte utviklingsprosessene i klyngene,
24
men gjennom en annen tilnærming enn klyngeprogrammet. Dette vil særlig gjelde:



Forskningsrådets VRI-program og SFI/FME
Innovasjon Norges nettverkstjenester
SIVAs inkubatorprogram
I forhold til disse (og andre som identifiseres som komplementære og relevante) vil klyngeprogrammet
etablere systematisk dialog med sikte på å:


vurdere, og eventuelt justere, programmenes strategiske innretning i forhold til hverandre
bidra til at klyngemiljøer kan realisere synergier mellom programmene
Aktiv kommunikasjon med klyngene om relevante tilbud
Klynger som aktivt orienterer seg inn mot relevante eksterne tilbud, f.eks. BIA, IFU, Regionale
forskningsfond, har gjennomgående også et høyere antall prosjekter som er blitt realisert gjennom disse
tilbudene. Vår vurdering er at det er mulig å realisere et større antall FoUoI-prosjekter enn i dag
gjennom å motivere og informere klyngene om mulighetene i disse tilbudene, og aktivt følge opp
prosjektforslag som initieres i klyngene.
Klyngeprogrammet vil spille aktivt på de enhetene og personene i virkemiddelinstitusjonene som har
løpende dialog med klyngene og som kjenner eller mer direkte representerer de aktuelle virkemidlene.
Dette gjelder Innovasjon Norges kundeansvarlige, sektoransvarlige, Forskningsrådets regionale
representanter, programeiere, mfl.
25
5.
Videre utvikling av programmet
5.1
Plan for videre utvikling og implementering
Utvikling av programmets nye elementer
Forslaget til nytt klyngeprogram er basert på mange kjente og godt utprøvde elementer som
programeierne kan bygge videre på. Det gjelder viktige støttetjenester, prosedyrer for prosjektseleksjon,
evaluering og rapportering, m.m. Det er imidlertid også noen nye elementer som må konkretiseres og
foredles før de er klare til implementering. Dette gjelder spesielt de nye modulene som er foreslått:



Kunnskapssamarbeid og global posisjonering
Innovasjonsmodulen
Klynge-til-klyngesamarbeid
Den videre utviklingen av modulene skal gjøres i nær dialog med målgruppen for programmet.
Videre konkretisering av programmets innhold og prosedyrer
Det nye programmet har også elementer som må konkretiseres og detaljeres. Dette gjelder særlig:


Seleksjonskriteriene
Kontraktsmessige forhold: finansieringsprinsipper, forpliktelser
Utviklingen av disse elementene kan gjennomføres av programledelsen med nødvendig faglig støtte fra
respektive fagpersoner. Arbeidet nedfelles i en programhåndbok som inneholder alle sentrale prinsipper
og prosedyrene for gjennomføring av programmets aktiviteter. Foreliggende håndbøker og
prosedyrebeskrivelser fra Arena og NCE, og erfaringene med disse, gir et godt grunnlag for dette
arbeidet. Ny programhåndbok vil kunne foreligge 1. oktober 2013.
Programnavn og merkevarestrategi
Det gjennomføres en prosess for å utvikle navn på programmet og programmets nivåer og en
merkevarestrategi .
Implementering
Det innholdsmessige rammeverket som omtalt over, vil være klart i løpet av 3. kvartal 2013.
Programmet kan dermed være klart for implementering i 2014, i full skala eller i avgrenset form.
Omfanget vil være bestemt av de finansielle rammene og den nærmere avklaringen av
finansieringsprinsippene, som omtales under.
5.2
Avklaring av budsjettrammer
Det nye klyngeprogrammet innebærer et utvidet tilbud, i form av et mer målrettet tilbud til en ny
målgruppe og nye moduler. Programmet tar ikke sikte på å engasjere seg i flere klyngeinitiativ enn
dagens programmer, men ha en relativ økning i engasjementet i sterke klyngemiljøer. I sum vil dette
bety et behov for en høyere årlig budsjettramme, ref. kap. 4.8 foran.
Programeierne vil presentere et forslag til en økt satsing i statsbudsjettet for 2014. De tildelte
budsjettrammene vil være bestemmende for om programforslaget kan realiseres i full skala eller
26
begrenset skala. Implementering av nytt tilbud til world class clusters vil avhenge av en reell økning i
budsjettrammene.
5.3
Godkjenning i henhold til statsstøtteregelverket
En utvidelse som foreslått vil kreve en ny notifisering /tilleggsnotifisering av programmet. I denne
notifiseringsprosessen må det også avklares hvordan de nye modulene kan forankres i EØS-regelverket.
Vår tentative vurdering er at disse kan godkjennes i henhold til bestemmelser som inngår i
gruppeunntaksordningen, men dette må nærmere vurderes og besluttes.
Dersom denne gjennomgangen og notifiseringen konkluderer med at deler av programmets tilbud ikke
kan iverksettes som forutsatt, må programmet forholde seg til dette og justere sine tilbud.
27
Vedlegg 1. Oversikt over gjennomførte møter
Dato og sted
08.06, Oslo
24.08, Bergen
29.08, Oslo
30.08
05.09, Oslo
11.09, Gardermoen
17.09, Bodø
21.09, Oslo
27.09, Oslo
27.09, Oslo
01.10, Oslo
02.10, Oslo
Aktører
NCE Maritime, NCE Raufoss, NCE NODE, NCE Systems Engineering
NCE Subsea, NCE Tourism, Arena NOW, Mediarena, Uptime Centre
of Competence, VRI, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge Hordaland
SFI og FME
Sendt ut høringsdokument til alle NCE og Arena-klynger
Diskusjonspunkt under klyngenes fagdag på vertskapsattraktivitet
NCE Maritime, NCE Raufoss, NCE NODE, NCE Systems Engineering
NCE Aquaculture, Forskningsrådets regionale representanter i
Nordland og Trøndelag, Innovasjon Norge Nordland
Menon og Econ Pöyry
VRI-sekretariatet
LO
NHO
Kunnskapsdepartementet
28
Litteraturliste
Christensen, Thomas, et al. (2012), Let’s make a Perfect Cluster Programme: Smart recommendations for
policy makers, NGP Excellence initiative – Rapport vil bli publisert og presentert på Europe Innova
konferanse 24. oktober
Econ Pöyry (2011), Evaluering av NCE-programmet, Econ-rapport 2011-036
Menon (2011), Arena-programmet – stimulerer klyngebasert næringsutvikling, Menon-publikasjon
26/2011
Reve, Torger and Sasson, Amir: Et Kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget 2012 (ISBN
9788215018553)
St.meld 22 om Innovasjon Norge og SIVA, NHD, 27.april 2012, Verktøy for Vekst
29