eller via denne direktelenken (PDF)

Transcription

1
MØTEINNKALLING - Fellesstyret
Møtedato: Onsdag 23.10.2013
Dokumentdato: 18.10.13
Saksbehandler: Direktørene
Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996
SAK 58/13 INNKALLING TIL MØTE I FELLESSTYRET HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG VESTFOLD
Sted:
Høgskolen i Buskerud, møterom 1. etasje Papirbredden 2 (inngang restaurant Sudexo).
Dato:
Onsdag 23.10.13
Tid:
Kl. 09.00 – 14:00
Saksliste:
Velkommen ved styreleder
Presentasjon: Vitensenteret helse og teknologi Drammen ved rektor HiBu og dekan for Fakultet
for Helsevitenskap HiBu.
Vedtakssaker:
Sak 58/13
Godkjenning av møteinnkalling
Møtebok fra møte i Fellesstyret 7.10.13 godkjent pr epost iht sak 14/2013
Sak 59/13
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV.
Sak 60/13
Budsjettforslag 2015 fra HBV til Kunnskapsdepartementet.
Sak 61/13
Lederlønnspolitikk HBV.
Sak 62/13
Personalreglement HBV.
Sak 63/13
Logo, norsk og engelsk navn for HBV.
Orienterings- og drøftingssaker:
Sak 64/13
Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett
Høgskolen i Buskerud
Postboks 235, Frogsvei 41
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Høgskolen i Vestfold
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
2
Møtet lukkes etter Sak 64/13
Sak 65/13
Tilsetting av høgskoledirektør (unntatt offentlighet).
Sak 66/13
Tilsetting av prorektor FOUI (unntatt offentlighet).
Sak 67/13
Tilsetting av prorektor utdanning (unntatt offentlighet).
Sak 68/13
Tilsetting av dekan ved fakultet humaniora og utdanningsvitenskap (unntatt
offentlighet).
Sak 69/13
Tilsetting av dekan ved handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap
(unntatt offentlighet).
Sak 70/13
Tilsetting av dekan ved fakultet teknologi og maritime fag (unntatt offentlighet).
Sak 71/13 Meldingssaker
-
Referat fra IDF møte HBV 18.10.13. Deles ut i møtet.
Oppdatert statusrapport – saker i fellesstyret. (Vedlegg).
Referat fra møte i Saksforberedende organ 09.10.13. (Vedlegg).
Kunngjøring: Valg av representanter til styret for HBV (http://hibuhive.no/kunngjoringvalg-av-representanter-til-styret-for-hogskolen-i-buskerud-og-vestfold/)(Vedlegg)
Velkommen til møtet!
Steinar Stjernø(s)
Styreleder
Nils Dugstad
Høgskoledirektør, HiVe
3603 Kongsberg
[email protected]
Kai Mjøsund
Administrasjonsdirektør, HiBu
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 23.10.2013
Saksbehandler: Anne Fængsrud
Saksnummer: HiBu 2012/1740.og Hive 2012/996
SAK 59/13 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Forslag til vedtak:
Fellesstyret godkjenner forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og
Vestfold gjeldende fra 1. januar 2014.
Innledning
I forbindelse med etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold er det nødvendig å utarbeide forskrifter
gjeldende for den nye institusjonen. Arbeidet med nye forskrifter er organisert under prosjektet Sikker
drift. En arbeidsgruppe bestående av høyskolenes to juridiske rådgivere og leder av eksamenskontoret ved
HiVe har utarbeidet forslaget som her legges frem for fellesstyret til godkjenning.
De to høyskolene har i dag hver sin eksamensforskrift og hver sin forskrift for bachelorgrader.
Intensjonen med arbeidet har vært, med utgangspunkt i de eksisterende forskrifter, å fremme et forslag til
samlet forskrift for studier og eksamen. I tillegg har direktørene ønsket å forskriftsfeste opptak på lik linje
med de fleste andre institusjoner i sektoren. En samlet forskrift for opptak, studier, eksamen og øvrige
regler er ment å gi studentene en bedre oversikt over høyskolens regelverk, samt å forenkle arbeidet for
faglig og administrativt ansatte.
Forskriften er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Den skal vedtas av styret selv og registreres i
Lovdata.
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har vært gjennom en bred, intern
høringsrunde med mange nyttige innspill. Flere grupper har også vært konsultert i forbindelse med
ferdigstillelse av forskriften. Gjennom dette er den fremlagte forskriften bredt forankret både faglig og
administrativt i de to organisasjonene.
Utforming og regelverk
Ved utarbeidelse er det tatt utgangspunkt i alminnelig norsk regelteknikk og norsk rett for øvrig. I praksis
betyr det at høyskolen må forskriftsfeste tydelig hvor vi pålegger studenter og søkere en plikt, og hvor vi
avskjærer en rettighet. Bestemmelser i forskriften er utformet med hjemmel i universitets- og
høyskoleloven, forvaltningsloven eller annen lov som gir høyskolen rett til å gi eget regelverk.
Bestemmelser som pålegger plikter eller avskjærer rettigheter, kan dermed ikke legges til utfyllende
bestemmelser, retningslinjer, prosedyrebeskrivelser eller andre lignende dokumenter, men må foreligge i
forskriftsform.
Videre er de alminnelige regler om ikke å gjenta bestemmelser som finnes i annet og/eller høyere rangert
regelverk ivaretatt. Delegasjonsbestemmelsen er samlet i en sluttbestemmelse, som gir høyskoledirektøren
fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser
Arbeid og prosess
Arbeidet med forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har tatt utgangspunkt i
det som var påbegynt i forbindelse med forrige fusjonsutredning, hvor også Høgskolen i Østfold var med.
I tillegg er forskrifter ved andre høyskoler samt forskriftene ved de store universitetene benyttet som
grunnlag.
Våren 2013 var den nye forskriften ute til bred høring ved begge høyskolene. Høringen ga mange nyttige
og konstruktive høringssvar. Alle innspill er nøye vurdert. Mange innspill er også imøtekommet med
mindre det har vært praktiske og/eller juridiske årsaker for dette, eller at endringsforslagene har vært av
prinsipiell karakter, som en ikke har funnet å kunne imøtekomme.
Følgende instanser fikk rapporten tilsendt og ble invitert til å avgi høringsuttalelse:
Fakultetene ved HiBu og HiVe
Studentparlamentene
Sikker drift/studieadministrative arbeidsgrupper
Høringssvar fra HiBu
- Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap HiBu v/Knut W. Hansson
- Olaf Hallan Graven, førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi
- Kent Kristensen, rådgiver innen studieadministrasjon
Høringssvar fra HiVe
- Fakultet for helsevitenskap
- Fakultet for teknologi og maritime fag
- Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
- Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
- Studentparlamentet HiVe v/Kristine Flåtten
Høringssvar fra SD-grupper:
- Sikker drift- gruppe (studieplaner, vitnemål og gradsforvaltning)
- Sikker drift-gruppe (FS)
- Sikker drift-gruppe (eksamen)
Oppbygging
Forskriften er delt opp i ti kapitler, som er satt opp i en slik rekkefølge at de som hovedregel skal følge et
typisk studieløp. Kapitelene er:
1. Generelle bestemmelser
2. Opptak
3. Grader
4. Studier
5. Eksamen
6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur
7. Vitnemål
8. Annullering, utestengelse og tap av studierett
9. Klage
10. Øvrige bestemmelser
Inndelingen følger det mønsteret som er vanlig ved andre universiteter og høyskoler. Utfyllende
bestemmelsene til forskriften vil følge samme oppsett, slik at hver bestemmelse der peker direkte på den
bestemmelse i forskrift som utfylles.
Begreper
I dagens eksamensforskrifter er begrepene som er brukt i forskriften, definert i en egen bestemmelse.
Eksempel på slike begrep er student, eksamen og vitnemål. Direktørene mener at en slik
definisjonsbestemmelse er unødvendig siden samtlige av begrepene er definert i lov eller forskrift gitt av
høyere myndighet, som for eksempel universitets- og høyskoleloven, NOKUTs studietilsynsforskrift og
den nasjonale opptaksforskriften. En definisjonsbestemmelse risikerer dermed å gi feil definisjon av et
begrep, dersom denne blir endret av en høyere myndighet. Dessuten er flere av begrepene selvforklarende,
og det følger av norsk rett at man alltid skal legge vanlig språkforståelse til grunn.
Navn på studienes planer ved HBV har vært diskutert. HiBu bruker begrepene studieplan og
emnebeskrivelse, mens HiVe de siste årene har brukt begrepene programplan og emneplan. Fra nasjonalt
nivå er begrepet "programplan" de siste årene brukt i forskrifter om rammeplanstyrte utdanninger
(grunnskolelærerutdanning, ingeniørutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning), der det
stilles krav om at programplanen skal vedtas i institusjonens styre. NOKUTs studietilsynsforskrift gir ikke
føringer for hvilke begreper som brukes om planer for studiet, men begrepene studieplan og
emnebeskrivelser brukes i søkerhåndbøkene for akkreditering av studier. En undersøkelse av sektoren
viser at begrepene studieplan og emnebeskrivelse benyttes av mange institusjoner, samt alle de store
universitetene. Imidlertid har Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) siden 2010 brukt program- og
emneplaner for alle sine studieprogrammer. Begrepet programplan kan tydeliggjøre at det dreier seg om
planen for et program som gir vitnemål og kvalifikasjoner.
Direktørene anbefaler at studieplaner brukes som et overordnet begrep i den nye forskriften for det som i
dag benevnes som studieplan/emnebeskrivelser (HiBu) og program- og emneplaner (HiVe).
De enkelte kapitler
Nedenfor beskrives de vesentlige endringene fra dagens forskrifter.
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
Definisjonsbestemmelsene er fjernet. Kapitlet beholder sin ene bestemmelse med virkeområde og
ikrafttredelse, og klargjør at den viker ved motstrid med lov eller rammeplan.
Kapittel 2 – Opptak
Hele kapitlet er nytt, og utarbeidet i samarbeid med opptaksgruppen i Sikker drift.
Kapittel 3 – Grader
Hele kapitlet er nytt. Det er her tatt utgangspunkt i de to eksisterende forskriftene, samt i de nåværende
bachelorforskriftene ved HiBu og HiVe.
Kapittel 4 – Studier
Bestemmelsen i § 4-4 om fremmøte og regler for obligatorisk undervisning og praksis er ny, og er kommet
til etter henstilling fra flere fagmiljøer ved de to høyskolene. Alle andre bestemmelser i kapittelet er
videreført fra dagens forskrifter ved HiBu og HiVe.
Kapittel 5 – Eksamen
I eksamensdelen av forskriften er det kommet flere endringer.
• I § 5-3 er tredje og fjerde ledd, om dokumentasjon av realkompetanse og regler for innpassing,
nye. Reglene er ment å klargjøre praksis, og forenkle en del arbeid.
• I § 5-5 er første, fjerde, syvende og åttende ledd nye. Første ledd er en innskjerping og klargjøring
av praksis dersom en student stryker flere ganger til samme eksamen. Fjerde ledd regulerer antall
eksamensforsøk, hvor det var ulik praksis mellom HiBu og HiVe. Bestemmelsen er et
kompromiss som tar sikte på å samordne denne. Syvende ledd presiserer at en tidligere avlagt
bachelor- eller masteroppgave ikke kan inngå i en ny grad.
•
•
I § 5-7 er hele bestemmelsen ny. Bestemmelsen slår fast hva som er grunnlaget for en vurdering,
og er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Hele § 5-14 om eksamenssted er ny. Den klargjør praksis og diverse studentrettigheter og -plikter
ved avleggelse av eksamen.
Kapittel 6 – Karaktersystem, sensorordninger og sensur
Kapittelet er i sin helhet hentet fra de gamle forskriftene, og er en kombinasjon av disse.
Kapittel 7 – Vitnemål
Kapittelet er hentet fra bachelorforskriftene ved de to høyskolene, og endret i tråd med innspill fra Sikker
drift-gruppe for studieplaner, vitnemål og gradsforvaltning, samt nasjonale føringer.
Kapittel 8 – Annullering, utestengelse og tap av studierett
Endringene her består for det første at medvirkning til fusk er tatt ut av forskriften, da dette ikke har
hjemmel i lov. Den andre endring er nytt annet ledd i § 8-4, som gir tap av studierett ved manglende
progresjon. De tre år med karantenetid som blir praktisert ved HiVe, vil videreføres.
Kapittel 9 – Klage
Klage på opptak er ny, og er hentet fra opptaksreglement. Bestemmelsen følger vanlig forvaltningspraksis.
I § 9-3 klage på karakter hadde de to høyskolene ulik praksis ved sensur. I tråd med gjeldende praksis,
føringer fra departementet og utvikling i universitets- og høyskolesektoren foreslås det at den nye
høyskolen praktiserer blindsensur.
Kapittel 10 – Øvrige bestemmelser
Bestemmelsen i § 10-1 gir høyskoledirektøren fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser, i tråd med
gjeldende praksis. De utfyllende bestemmelsene skal gi sikker drift og korrekt saksbehandling, og være til
støtte for den enkelte saksbehandler. Disse vil ikke tre i kraft før ny høyskoledirektør er tilsatt og i
funksjon etter 1. januar 2014.
Øvrig forskrifts- og avtaleverk
I tillegg til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil det bli
utarbeidet egen forskrift for ph.d.-studenter. Denne vil bli basert på mal fra Universitets- og
høyskolerådet. I tillegg vil det utarbeides veiledningsavtaler for masterstudenter og ph.d.-studenter. Denne
forskriften vil komme til styrebehandling.
Videre behandling
Ved innføring av forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved HBV kreves
omfattende opplæring for å sikre likebehandling av studenter ved alle studiesteder. Studiedirektøren har
ansvar for kompetanseutvikling og opplæring av alle medarbeidere med fagligadministrativt
forvaltningsansvar eller med oppgaver og ansvar innenfor studieadministrasjon.
Direktørenes signaturer:
Nils A. Dugstad
Dato: 20.10.2013
Kai Mjøsund
Styresak 59/13 - Vedlegg
FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN
VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
Hjemmel: Fastsatt av fellesstyret ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold
23. oktober 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om
opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til
mastergrad.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
Kapittel 2. Opptak
§ 2-1. Opptakskrav
§ 2-2. Søknad om lokalt opptak
§ 2-3. Rangering av søkere
§ 2-4. Realkompetanse
§ 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning
§ 2-6. Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning
§ 2-7. Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger
§ 2-8. Reservert studieplass
Kapittel 3. Grader
§ 3-1. Tildeling av grader
§ 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning
§ 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning
Kapittel 4. Studier
§ 4-1. Studierett
§ 4-2. Enkeltemnestudent og privatist
§ 4-3. Utdanningsplan
§ 4-4. Obligatorisk undervisning og praksis
§ 4-5. Permisjon fra studier
Kapittel 5. Eksamen
§ 5-1. Vilkår for eksamen
§ 5-2. Oppmelding og avmelding til eksamen
§ 5-3. Fritak for eksamen og innpassing
§ 5-4. Overlapping i emneinnhold
§ 5-5. Antall forsøk til eksamen
§ 5-6. Veiledet praksis
§ 5-7. Grunnlaget for vurdering
§ 5-8. Eksamensform og omfang
§ 5-9. Ordinær eksamen
§ 5-10. Ny eksamen
§ 5-11. Språk og målform
§ 5-12. Hjelpemidler
§ 5-13. Tilrettelegging ved eksamen
§ 5-14. Eksamenssted
§ 5-15. Fravær fra eksamen, utsettelse av innleveringer
Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur
§ 6-1. Karaktersystem
§ 6-2. Karakterfastsettelse
§ 6-3. Oppnevning av sensorer
§ 6-4. Sensordninger
§ 6-5. Sensur
§ 6-6. Begrunnelse for karakterfastsettelse
Kapittel 7. Vitnemål
§ 7-1. Gradstildeling og vitnemål
§ 7-2. Diploma supplement
§ 7-3. Karakterutskrift
Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett
§ 8-1. Fusk
§ 8-2. Skikkethet
§ 8-3. Tap av studierett og studieprogresjon
Kapittel 9. Klage
§ 9-1. Klage på opptak
§ 9-2. Klage på karakter
§ 9-3. Behandling av klage på karakter
§ 9-4. Klage over formelle feil ved eksamen
§ 9-5. Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett
§ 9-6. Advarsel om bortvisning
Kapittel 10. Øvrige bestemmelser
§ 10-1. Utfyllende bestemmelser
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1-1. Virkeområde
Forskriften gjelder fra 1. januar 2014 for opptak, grader, studier og eksamener ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller
rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.
Kapittel 2. Opptak
§ 2-1. Opptakskrav
(1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for
opptak i henhold til godkjent studieplan.
(2) Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i studieplan eller i avtale om
oppdrag.
§ 2-2. Søknad om lokalt opptak
(1) Søknadsfrister til lokalt opptak gis av høyskoledirektør.
(2) Søknad, samt all nødvendig dokumentasjon, sendes i høyskolens elektroniske
søknadssystem.
§ 2-3. Rangering av søkere
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en
utdanning bli adgangsregulert. Søkere rangeres innbyrdes etter rangeringsregler gitt i
utfyllende bestemmelser.
§ 2-4. Realkompetanse
(1) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og
masterstudier, kreves nødvendige, faglige forutsetninger som minstekrav for opptak.
(2) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det påfølgende studieåret, og
til den utdanningen det er gitt opptak til.
§ 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning
For opptak til masterutdanning må søker har karaktersnitt C eller bedre.
§ 2-6. Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning
For opptak til forkurs til ingeniørutdanning må søkere oppfylle et av følgende vilkår:
a. Fagbrev eller Vg1 og Vg2 fra andre studieretninger enn
studiespesialisering i videregående skole.
b. Grunnskole og minst fem års praksis, eller en kombinasjon av
videregående skole og praksis.
c. Generell studiekompetanse uten den nødvendige kompetansen i
matematikk og fysikk. Opptak kan kun gjøres hvis det er ledige
studieplasser etter opptak fra gruppe a og b.
§ 2-7. Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger
For opptak til videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning kan
det innvilges betinget opptak.
§ 2-8. Reservert studieplass
(1) Innvilget studieplass kan søkes reservert i ett år, eller til neste ordinære opptak til
studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt
påfølgende år.
(2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette
og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen.
Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til
førstegangstjeneste, eller lignende.
(3) Søkere som er gitt betinget opptak etter § 2-7, kan ikke søke om reservert plass
ved neste opptak.
Kapittel 3. Grader
§ 3-1. Tildeling av grader
(1) Høyskolen tildeler gradene bachelor, master og doctor philosophiae (ph.d.) for de
studieprogrammene høyskolen administrerer.
(2) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før
1. januar 2003, vil ikke få tildelt bachelorvitnemål.
§ 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning
(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller
studieprogram av minst 180 studiepoengs omfang.
(2 Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a. rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning av minst 180 studiepoengs
omfang
b. treårig studieprogram med omfang på 180 studiepoeng som i henhold til
vedtak i styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold, gir bachelorgrad
c. yrkesrettet tverrfaglig studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng,
samt studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng
d. selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning
eller fordypning i emner eller emnegrupper av minst 80 studiepoengs
omfang, kombinert med fordypning i emner eller emnegrupper av minst 30
studiepoengs omfang, innen et annet område. De resterende
studiepoengene kan tas innen frittstående emner.
e. fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig
grunnskolelærerutdanning etter rammeplan.
§ 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning
(1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad.
(2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfang av
obligatorisk veiledning skal fremgå av studieplanen for det enkelte masterprogram.
Fakultetet kan fastsette tidsbegrensning for hvor lenge studenten kan jobbe med
samme problemstilling i sin masteroppgave. Bestemmelser om veiledning og krav til
masteroppgaven, fastsettes i egen avtale mellom fakultetet og studenten.
Kapittel 4. Studier
§ 4-1. Studierett
(1) Gyldig studierett etableres ved opptak, betaling av semesteravgift og registrering i
høyskolens Studentweb. Studieretten gjelder fra opptak til to år etter utløp av normert
studietid. Eksamener kan etter studierettens utløp kun avlegges etter nytt opptak som
student, herunder som enkeltemnestudent, eller som privatist.
(2) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert
enkelt studium.
(3) Studieretten opphører når studenten bekrefter skriftlig at vedkommende trekker
seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt,
eller ved tap av studierett, jf. § 8-4.
§ 4-2. Enkeltemnestudent og privatist
(1) En person som fyller kravene til opptak, men som ikke har opptak til et
studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak til enkeltemner.
(2) Personer som oppfyller kravene til opptak og andre krav for å avlegge eksamen,
men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et
emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta i
offentlige forelesninger og til å avlegge eksamen. Fakultetet med ansvar for emnet,
kan bestemme om en privatist også kan gis adgang til annen undervisning.
(3) Søknad om status som enkeltemnestudent eller privatist og oppmelding til
eksamen må foreligge innen 15. september og 15. februar. Semesteravgift og/eller
eksamensvederlag kreves innbetalt i etterkant dersom søkeren finnes kvalifisert, jf.
forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 2-1.
§ 4-3. Utdanningsplan
Det skal utarbeides en utdanningsplan i samarbeid mellom studenten og høyskolen
for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer.
Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre
planlagt studium eller studieløp på normert tid. Utdanningsplanen skal godkjennes av
studenten hvert semester for å være gyldig. Utdanningsplanen kan endres etter
avtale mellom høyskolen og studenten.
§ 4-4. Obligatorisk undervisning og praksis
Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske
arbeidskrav og praksis skal fremgå av studieplanen.
§ 4-5. Permisjon fra studier
(1) Studenten må sende skriftlig begrunnet søknad til studieadministrasjonen om
permisjon fra studiet.
(2) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under
svangerskap, adopsjon og til omsorg for barn, jf. loven § 4-5.
(3) Permisjon gis ved førstegangstjeneste og kan også gis ved sykdom og andre
tungtveiende grunner. Permisjon gis normalt for inntil ett år.
(4) Studenten har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta
sine studier på tilsvarende nivå som før permisjon, og det skal legges til rette for at
studiene kan starte så raskt som mulig etter endt permisjon.
Kapittel 5. Eksamen
§ 5-1. Vilkår for eksamen
(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal gå frem av studieplanen.
(2) Vilkår for eksamen kan være arbeidskrav, obligatoriske oppgaver, krav om
avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller praksis som må være
gjennomført, godkjent og/eller bestått for at studenten skal få avlegge eksamen eller
fortsette studiet.
§ 5-2. Oppmelding og avmelding til eksamen
(1) Studenter med utdanningsplan melder seg opp til ordinær eksamen ved å
bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester. Studenter ved studier uten
utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal normalt melde seg til eksamen ved å
registrere dette i Studentweb.
(2) Frister for bekreftelse av utdanningsplan og oppmelding til ordinær eksamen er
15. september for høstsemesteret og 15. februar for vårsemesteret, dersom ikke
annen frist er oppgitt.
(3) Privatister meldes opp til eksamen manuelt.
(4) Den enkelte student er selv ansvarlig for oppmelding til eksamen innen
oppmeldingsfristen. Det samme gjelder ved avmelding fra eksamen.
(5) Unntaksvis kan det registreres eksamenspåmelding for studenter dersom
eksamen avholdes før frist for bekreftelse av utdanningsplan har utløpt.
(6) En student ved høyskolen som ønsker å avlegge eksamen i emner tilhørende
annet studieprogram hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter § 4-2.
Det kan ikke kreves eksamensavgift av student som er registrert som student ved
høyskolen.
(7) Avmelding fra en eksamen skal normalt skje i Studentweb innen kunngjort frist,
eller senest to uker før eksamensdato.
(8) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den
enkelte eksamensavvikling.
§ 5-3. Fritak for eksamen og innpassing
(1) Søknad om godskrivning av beståtte emner eller eksamener fra andre
universiteter og høyskoler avgjøres av dekan i samarbeid med aktuelt fagmiljø ved
det fakultet som har ansvaret for vedkommende eksamen eller prøve.
(2) Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Antall
studiepoeng skal også angis.
(3) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi fritak. Prøve for kontroll av de
dokumenterte kunnskapene eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.
(4) Dekan kan i studieplan gi bestemmelser om innpassing, fritak og godkjenning av
bestemte grader, studieprogram, eller emner ved fakultetet.
§ 5-4. Overlapping i emneinnhold
(1) Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller
delvis dekker hverandre, og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas
en reduksjon i antall studiepoeng. Instituttleder avgjør omfanget som skal reduseres.
(2) Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i
grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn ti studiepoeng totalt.
Overlapping ut over ti studiepoeng må kompenseres med emner som er relevante for
studieprogrammet.
(3) For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang, kan
overlappingen ikke utgjøre mer enn fem studiepoeng.
(4) Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av tilsvarende arbeid i en
tidligere grad.
(5) I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det emnet
som har dårligst karakter.
§ 5-5. Antall forsøk til eksamen
(1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger, uansett om
eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder totalt
for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere
studieprogrammer eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en
overgangsordning. En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp alle
eksamensforsøk, og ikke har fått innvilget ytterligere eksamensforsøk, vil ikke bli gitt
nytt opptak til samme studium før etter tre år.
(2) Etter skriftlig begrunnet og dokumentert søknad kan det i særlige tilfeller gis
dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk. Det er normalt bare omstendighetene
rundt siste gangs forsøk i emnet som skal legges til grunn for vurderingen. De forhold
som legges til grunn må ha vært tilstede på eksamenstidspunktet, eller umiddelbart
før, og det må fremstå som forståelig at studenten ikke har benyttet seg av
muligheten for avmelding eller legeattest for gyldig fravær, eventuelt sykemelding
etter de regler som gjelder når sykdom oppstår på eksamensdagen.
(3) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter.
(4) Med tellende eksamensforsøk menes at studenten:
a. har bestått eksamen
b. trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
c. ikke møter til eksamen
d. ikke leverer prosjektoppgave, semesteroppgave, hjemmeeksamen, rapport/case,
presentasjonsmappe eller annen dokumentasjon som inngår i vurderingen
e. får karakteren F/«ikke bestått» eller annen karakter som viser at eksamen er
underkjent
f.
får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller
annen uredelig opptreden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7
(5) Bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større prosjektarbeider, som
forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare én gang. Ny
oppgave må være omarbeidet, og leveres senest i påfølgende semester.
(6) En student kan levere ny eller bearbeidet masteroppgave én gang dersom
masteroppgaven er vurdert til «ikke bestått». Det er adgang til å få vurdert en
masteroppgave som er vurdert til «bestått» på nytt én gang, dersom oppgaven er
vesentlig omarbeidet.
(7) Tidligere avlagt bachelor- eller masteroppgave kan ikke inngå i en ny grad.
§ 5-6. Veiledet praksis
(1) Ved vurdering i praksisopplæring er det praksisfeltet og høyskole som vurderer
studentens praksis til «bestått»/«ikke bestått». Høyskolens faglærere skal kunne
uttale seg om studentens forutsetninger for å bestå/ikke bestå praksis. Studenten har
krav på veiledning underveis.
(2) Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal
studenten varsles skriftlig om dette så tidlig som mulig i praksisperioden.
Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ut fra manglende oppfylling av
arbeidskrav og tilstedeværelse.
(3) Ved fare for «ikke bestått» praksis skal ekstern veileder eller praksislærer og
høyskolens faglærere gi en skriftlig begrunnelse.
(4) Ved «ikke bestått» praksisperiode kan studenten ta denne opp igjen bare én
gang. Ved andre gang «ikke bestått» i samme praksis vil studenten miste
studieretten og vil ikke bli gitt nytt opptak til samme studium før etter tre år.
§ 5-7. Grunnlaget for vurdering
Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser slik de er definert i plan for
emnet .
§ 5-8. Eksamensform og omfang
(1) Emnets eksamensform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener,
samt varighet på skriftlig eksamen, skal fremgå av planen for det enkelte emnet.
(2) Følgende eksamensordninger kan benyttes - enten individuelt eller i gruppe:
a. skriftlig eksamen med tilsyn
b. skriftlig eksamen uten tilsyn, for eksempel hjemmeeksamen,
prosjektoppgaver, semesteroppgaver, presentasjonsmapper,
bacheloroppgaver og masteroppgaver
c. muntlig eksamen
d. praktisk eksamen
(3) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal normalt leveres med
kandidatnummer.
(4) Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres for
evaluering i form av presentasjonsmapper.
(5) Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen
tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen for en
student dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. loven § 3-9 tredje ledd.
(6) En eksamen skal som hovedregel omfatte minst syv og et halvt
studiepoeng, dersom dette ikke strider mot rammeplan for de ordinære
studietilbudene. Høyskoledirektør kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen ut
fra føringer i rammeplan eller særskilte faglige eller pedagogiske hensyn.
(7) Det skal fremgå av studieplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt
rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre
deleksamener.
§ 5-9. Ordinær eksamen
(1) Ordinær eksamen er første eksamensavvikling og skal som hovedregel avholdes
innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Innenfor samme
eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun én ordinær eksamen i samme
emne.
(2) Eksamensplan bør foreligge ved semesterstart eller kunngjøres senest 1. mars og
1. oktober. Enkelte videreutdanningstilbud kan avvike fra hovedregelen.
§ 5-10. Ny eksamen
(1) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, har
rett til å gå opp til ny eksamen i påfølgende semester.
(2) Ny eksamen kan tilbys studenter med karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig
fravær på ordinær eksamen. Andre studenter som er kvalifisert for å ta eksamen, kan
også melde seg opp til ny eksamen når denne arrangeres. I studier med
progresjonsbestemmelser, der videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan
studenten gå opp til ny eksamen innenfor samme eksamensperiode, eller så tidlig
som mulig i påfølgende semester.
(3) Samme studieplan som ved siste ordinære eksamen i emnet gjelder ved ny
eksamen i påfølgende semester. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere
hvilken studieplan som gjelder ved senere oppmelding til eksamen i et emne. Det
innebærer at eksamensform og vurderingsuttrykk kan være endret. Det kan i enkelte
studieplaner være satt særskilte krav for å gå opp til ny eksamen.
(4) Studenter som får sin eksamen annullert, har adgang til å avlegge eksamen når
eventuell utestenging er avviklet, dersom eksamen arrangeres.
(5) En student som ikke fullfører studiet innen normert tid, og der det i mellomtiden er
gjort vesentlige endringer i studieplanen, har rett til å fullføre etter opprinnelig
studieplan i ett år etter at emnet ble undervist siste gang.
(6) Når et emne tas ut av høyskolens utdanningstilbud, plikter høyskolen å
gjennomføre ny eksamen i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles
gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne
som er utgått, gjennomføres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester.
§ 5-11. Språk og målform
(1) Eksamensoppgaven skal gis på undervisningsspråket. Dette gjelder for alle
eksamensformer.
(2) Eksamensoppgaver utarbeides på den eller de målformer som samsvarer med
målformen til de oppmeldte studentene.
(3) Det kan søkes om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i
vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn undervisningsspråket, før
oppmeldingsfrist til eksamen. Søknad skrives på skjema for tilrettelegging.
§ 5-12. Hjelpemidler
(1) Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være angitt i plan for det enkelte emnet,
samt tydelig fremgå av eksamensoppgavens forside.
(2) Studenten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er
tillatt, hvordan de virker og ta disse med til eksamen.
(3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll under eksamen.
(4) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler ved eksamen betraktes som fusk
eller forsøk på fusk, jf. § 8-1.
§ 5-13. Tilrettelegging ved eksamen
(1) En student kan søke om tilrettelegging av eksamen på eget skjema innen 15.
september eller 15. februar. Unntak fra denne fristen gjøres kun i de tilfeller hvor det
kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp.
(2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, som for eksempel
lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal normalt søkes for hvert
semester, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må
inneholde en beskrivelse av behovet for tilrettelegging.
(3) Tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles til
eksamen.
(4) Øvrige regler er gitt i utfyllende bestemmelser.
§ 5-14. Eksamenssted
(1) Eksamenssted er normalt høyskolens egne lokaler, eller andre lokaler hvor
undervisning gjennomføres.
(2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å
avlegge eksamen i høyskolens emner, må som hovedregel gjøre dette mens de
oppholder seg i Norge.
(3) Det kan i særlige tilfeller søkes om dispensasjon med hensyn til fastsatt sted for
eksamen. Søknad må være mottatt av eksamenskontoret senest innen 15.
september eller 15. februar.
(4) Studenten kan ilegges en avgift som dekker merkostnadene, og må selv dekke
eventuelle kostnader som den eksterne utdanningsinstitusjonen krever.
Studenten må selv avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen, og oppgi
kontaktinformasjon til høyskolen i forbindelse med søknad om dispensasjon.
(5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte høyskolen
som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen hos høyskolen. Hvis dette
innvilges, skal det betales et fastsatt gebyr per eksamen per student, samt eventuell
godtgjørelse for eksamensvakt.
§ 5-15. Fravær fra eksamen, utsettelse av innleveringer
(1) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller ikke gjennomfører annen vurdering
innen en gitt frist eller eksamensdato, og som påberoper seg gyldig grunn, må senest
innen én uke etter eksamensdato, levere skriftlig dokumentasjon eller legeerklæring
til eksamenskontoret. Ved egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i
nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring eller annen etterprøvbar
dokumentasjon. Nevnte årsaker regnes som gyldig fravær. Fravær som skyldes
studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke
som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær».
(2) Studenter som trekker seg etter fastsatt frist, eller som ikke møter til eksamen, vil
bli registrert med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.
(3) Studenter som ikke møter til eksamen, eller som ikke leverer eksamen innen
innleveringsfristen uten gyldig dokumentasjon, regnes som å ha avlagt eksamen, og
registreres med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk.
(4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, må velge om de vil
levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen gå til sensurering. Ved
trekk må sykemelding som angir fraværsgrunn, leveres eksamenskontoret innen én
uke etter eksamensdato, for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk.
Legeerklæringen bør være utstedt på eksamensdagen.
(5) Ved innlevering av hjemmeeksamen kan eksamenskontoret innvilge inntil 48
timer utsettelse, hvis det umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller ved annen
etterprøvbar dokumentasjon kan dokumenteres at forsinkelsen for eksempel skyldes
egen akutt sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie. Ved
innlevering av mappevurderinger, hjemmeeksamen eller oppgaver av lengre
varighet, vurderes søknad om forlenget frist i hvert tilfelle av eksamenskontoret i
samarbeid med emneansvarlig.
Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur
§ 6-1. Karaktersystem
(1) Ved vurdering av eksamen eller prøve skal det normalt benyttes karakterer etter
en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste
karakter.
(2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke
beskrivelser:
Symbol
Betegnelse
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse
av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart
utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av
selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser
meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er
tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og
selvstendighet på de viktigste områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen
vesentlige mangler. Kandidaten viser en
viss grad av vurderingsevne og
selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller
minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og
selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de
faglige minimumskravene. Kandidaten
viser både manglende vurderingsevne og
selvstendighet.
§ 6-2. Karakterfastsettelse
(1) Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må disse
ha samme vurderingsuttrykk. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå
av planen for det enkelte emnet. Det skal gis og kunngjøres karakter på den enkelte
deleksamen, og hver deleksamen skal bestå av én eksamensform. Deleksamener
som inngår i samlet karakter for emnet, utløser normalt studiepoeng først når
samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal fremgå av studieplan dersom
deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge.
(2) Vurderingsuttrykk «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen
karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og skal fremgå av planen for
det enkelte emnet.
(3) I den teoretiske delen av studieprogrammet kan «bestått»/«ikke bestått» benyttes
i et omfang som normalt ikke overstiger en fjerdedel av studiepoengene.
(4) Obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og
få endelig karakter i et emne.
(5) Godkjenning av obligatoriske arbeider beskrives med «godkjent»/«ikke
godkjent»(6) Karakterfastsettelsen er i utgangspunktet individuell, også ved
gruppeeksamener. Dersom det sannsynliggjøres at en eller flere av
gruppedeltakerne ikke har bidratt til besvarelsen i henhold til forutsetningene, er det
tilstrekkelig at én student ber om individuell karakterfastsetting. Dette må gjøres til
eksamenskontoret umiddelbart etter innlevering, eller umiddelbart etter muntlig eller
praktisk gjennomføring.
(7) Sensor kan kreve at det settes individuell karakter når det fremkommer at
forutsetningen for gruppedeltagelse ikke er oppfylt. I slike tilfelle kan det i samråd
med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver justeres individuelt
etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i studieplan. Slik
eksaminasjon regnes som eksamen i relasjon til bestemmelsene om sensur og
offentlighet. Sensur for aktuell student tilbakeholdes i så fall til saken er avklart.
§ 6-3. Oppnevning av sensorer
(1) Dekan oppnevner og godkjenner sensorer.
(2) Sensor sensurerer normalt ny eksamen.
(3) Ekstern sensor må kunne dokumentere nødvendige faglige kvalifikasjoner i det
emnet det skal sensureres i, og ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
a. være ansatt på høyskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved
universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
b. ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen aktuelt
fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor
eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon
c. i særlige tilfelle være kvalifisert innen vedkommende emne gjennom
relevant yrkespraksis
(4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høyskolen, eller ha hatt ansvar for
undervisning i aktuelt emne ved høyskolen i samme studieår som vurdering finner
sted.
§ 6-4. Sensorordninger
(1) Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller vurderingsordningene, jf. lov
om universiteter og høyskoler § 3-9 første ledd.
(2) Ekstern sensor skal uttale seg om eksamensformen, enkeltvurderinger, pensum,
kvalitet og vanskelighetsgrad, samt studieprogrammets oppbygning. Dette skal
gjennomføres minst hvert tredje år, eller når et emne er nytt eller vesentlig
omarbeidet.
(3) Dette kan være følgende:
a. ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og i
utforming av kriterier for vurderingen
b. ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av
eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning
c. ekstern sensor sensurerer sammen med intern sensor alle
eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde
(4) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller:
a. ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad
b. ved eventuell ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 om
klage over formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter lov om
universiteter og høyskoler § 5-3 om klage over karakterfastsettelse
(5) Ved uenighet mellom to sensorer, skal det oppnevnes ny, ekstern sensor. Ny
sensor skal gjøres kjent med forslagene til den opprinnelige sensur med
begrunnelse.
(6) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og hvor studenten etter
loven ikke har klagerett, skal det benyttes to sensorer, enten to interne, eller en intern
og en ekstern.
(7) Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer på eksamener som ikke har
ekstern sensur.
(8) Dekan kan fastsette retningslinjer for antall sensorer, samt bruk av eksterne
sensorer i vurderingen.
§ 6-5. Sensur
(1) Sensur kunngjøres i Studentweb. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg
kjent med sensuren.
(2) Sensurfrister skal kunngjøres for studentene i Studentweb.
(3) Ved muntlig og praktisk eksamen skal sensuren kunngjøres for studenten samme
dag som eksamen er gjennomført, og senest etter dagens siste eksaminering.
(4) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Høyskoledirektør kan
gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil to uker i enkelte emner, dersom det
ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å
gjennomføre sensur.
(5) Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor ved uforutsett forfall, eller
uenighet ved felles sensurvedtak, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e)
sensor(er) er oppnevnt.
(6) Sensurfrist for masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider på 30
studiepoeng eller mer, er seks uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.
§ 6-6. Begrunnelse for karakterfastsettelse
(1) Studenten har rett til begrunnelse for karakter på enhver oppgave som gir uttelling
i studiepoeng, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 og forvaltningsloven § 25.
Sensor avgjør om begrunnelse gis skriftlig eller muntlig.
(2) Krav om begrunnelse fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen én uke etter
kunngjøringsfrist. Høyskolens skjema skal benyttes.
(3) Sensors begrunnelse for karakter kan ikke påklages.
(4) Krav om begrunnelse ved muntlig eller praktisk eksamen må fremsettes
umiddelbart etter at karakter er gitt.
(5) Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter. Slik
endring kan likevel foretas til gunst for studenten, dersom det er åpenbart at det har
vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse.
Kapittel 7. Vitnemål
§ 7-1. Gradstildeling og vitnemål
(1) For oppnådd grad utstedes vitnemål. På vitnemålet fremgår type grad og hvilke
studier studenten har gjennomført. Vitnemål utstedes på norsk. For studieprogram på
engelsk eller annet fremmedspråk utstedes vitnemål på engelsk. Utdanning og
læringsutbyttebeskrivelse på studieprogramnivå skal fremgå av vitnemålet.
(2) For å få utstedt vitnemål, må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved
høyskolen. Emner av inntil 30 studiepoengs omfang, avlagt ved utenlandsk
universitet eller høyskole som en del av en utvekslingsavtale med høyskolen, kan
inngå i nevnte 60 studiepoengs krav. Tilsvarende vil også kunne gjelde innenfor
aktuelle fagfelt, der høyskolen har inngått en gjensidig samarbeidsavtale med et
annet universitet eller høyskole.
(3) Vitnemål for oppnådd grad utstedes automatisk til de studentene som etter
normert studietid oppfyller kravene.
(4) Studenter som avviker fra normert studietid, må selv fremsette søknad om
vitnemål.
(5) Vitnemål for oppnådd selvkomponert, tverrfaglig eller yrkesrettet, tverrfaglig
bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er
oppfylt, jf. § 2-2.
(6) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for
en grad, eller som del av grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg ha avlagt
minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny
grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning.
(7) Studenter som har vitnemål for utdanning med et omfang av 180 studiepoeng
eller mer, kan ikke få tildelt ny bachelorgrad i samme fagområde. Studenten må
opplyse om tidligere vitnemål utstedt fra andre universiteter eller høyskoler.
(8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i ett eksemplar. Dersom det blir
sannsynliggjort at vitnemål er tapt, utstedes duplikat mot vederlag.
§ 7-2. Diploma supplement
Vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av studentens
utdanning, læringsutbytte, og av høyere norsk utdanningssystem. Karakterutskrift på
engelsk skal følge med diploma supplement.
§ 7-3. Karakterutskrift
(1) Videreutdanning, studier av mindre omfang eller ikke fullførte utdanninger
dokumenteres med karakterutskrift.
(2) Karakterutskrift skal inneholde en oversikt over emner studenten har bestått ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett
§ 8-1. Fusk
(1) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:
a. Bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i den enkelte plan for
emnet. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler
tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av eksamen, selv om det ikke
kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk.
b. Samarbeid med andre, utover det som er tillatt i plan for det enkelte emne.
c. Plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider og
andres arbeid uten kildehenvisning.
d. Feil bruk av kilder eller referanser.
e. Bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av
studenten selv, eller av andre.
f. Dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik
en annen besvarelse, eller at den åpenbart er utarbeidet av andre.
(2) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks
gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres.
(3) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, prøve,
obligatoriske arbeider eller kurs, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å gå
opp til eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner under lov om universiteter og
høyskoler, i inntil ett år. Vedtak om annullering og utestenging fattes av høyskolens
klagenemnd. Bestemmelsene om fusk omfatter både obligatoriske arbeider og
eksamen, som vurderes likestilt.
(5) Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen.
Dersom høyskolen reiser sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra
advokat på høyskolens regning.
§ 8-2. Skikkethet
(1) I studier som er underlagt skikkethetsvurdering, skal høyskolen vurdere om den
enkelte student er skikket for yrket i henhold til studieprogrammet studenten er tatt
opp til. En student som ikke anses som skikket for yrket, kan utestenges fra studiet,
jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering i
høyere utdanning.
(2) Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd, som fatter endelig
vedtak.
(3) Ved studier som krever politiattest, må slik attest leveres til de frister som settes
ved opptak og eventuelt i studietiden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9.
§ 8-3. Tap av studierett og studieprogresjon
(1) Studierett til det studieprogram studenten er tatt opp til, opphører når:
a. studenten ved tre eller flere forsøk ikke har bestått samme eksamen i
samme emne, og ikke er innvilget dispensasjon for ytterligere
eksamensforsøk
b. studenten to ganger ikke har bestått samme praksis(emne) eller
praksisperiode
c. studenten selv bekrefter at vedkommende trekker seg fra
studieprogrammet før det er fullført
d. studenten ikke har semesterregistrert seg og betalt semesteravgift eller
annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved
universiteter og høyskoler
e. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette
blir etterspurt
f. studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan, jf. § 4-3
g. studenten i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget
permisjon
(2) Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner
som inngår i dette. For å beholde studieretten, må studenten normalt ha en
studieprogresjon som tilsvarer 50 prosent av normert progresjon.
(3) Studenter kan søke om endret utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker
kan være funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, graviditet,
sykdom, skade, førstegangstjeneste eller annen særlig grunn som er til hinder for
deltakelse.
Kapittel 9. Klage
§ 9-1. Klage på opptak
Begrunnet klage på vedtak om ikke innvilget lokalt opptak skal fremsettes skriftlig til
klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
§ 9-2. Klage på karakter
(1) En student kan klage over resultatet av sensur på alle oppgaver som gir uttelling i
studiepoeng. Klageretten gjelder også for obligatoriske innleveringer og forprøver i
forkant av eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.
(2) Klage må fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen tre uker etter
kunngjøringsfrist for sensur, eller fra det tidspunkt studenten har mottatt sensors
begrunnelse. Høyskolens skjema skal benyttes.
(3) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering som ikke kan etterprøves, eller
gjøres om igjen, kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 femte
ledd.
(4) Ved klage på karakter på gruppevurdering må klagen være signert av alle
gruppens medlemmer.
§ 9-3. Behandling av klage på karakter
(1) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 53 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor må
være ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 femte ledd.
(2) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges nye sensorer, som vurderer
hele eksamenen på nytt. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og
skal derfor ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren, eller
studentens eventuelle begrunnelse for klagen.
(3) Når karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig eller praktisk
eksamen, og studenten får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av
eksamen, skal det avholdes ny muntlig eller praktisk eksamen for fastsetting av
endelig karakter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9.
(4) Ny karakter etter klage kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Resultat
av ny sensur etter klage kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3
sjette ledd
(5) Dersom klage gjelder et emne som er en del av et allerede utdelt vitnemål, må
dette leveres tilbake til høyskolen i påvente av ny sensur.
(6) Ny sensur skal normalt foreligge innen tre uker, jf. § 6-4 tredje ledd.
§ 9-4. Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen, kan klage over formelle feil som kan ha hatt
betydning for bedømmelsen av en eller flere av studentenes prestasjoner.
(2) Begrunnet klage over formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at studenten
er, eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen.
(3) Ved gruppearbeider må klage på formelle feil være signert av alle gruppens
medlemmer.
(4) Klage over formelle feil avgjøres av høyskolens klagenemnd. Karakterfastsetting
ved eventuell ny sensur etter vedtak i klagenemnda kan påklages.
(5) Høyskoledirektøren kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er
åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn
på klagerens egen karakter. Dersom høyskoledirektøren ikke gir klageren medhold,
eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for flere enn klageren, skal
saken foreligges høyskolens klagenemnd.
(6) Finner høyskoledirektøren eller klagenemnda at det er begått formelle feil som
kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller
bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten
bare for klageren, eller for alle studenter som har avlagt vedkommende eksamen.
Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny
eksamen.
§ 9-5. Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett
Vedtak om annullering, bortvisning, utestenging og tap av studierett, fattes av
høyskolens klagenemnd.
§ 9-6. Advarsel om bortvisning
Der hvor en student opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer høyskolens
virksomhet, gis høyskoledirektøren fullmakt til å gi advarsel i henhold til lov om
universiteter og høyskoler § 4-8 første ledd.
Kapittel 10. Øvrige bestemmelser
§ 10-1. Utfyllende bestemmelser
Høyskoledirektør kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.
STYRESAK 1
STYRESAK - Fellesstyret
Møtedato: 23.10.13
Saksbehandler: Terje Thomassen, Fred Nilsson og Lars Gunnar Sønsteby
Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) – 2012/996 (HiVe)
Vedlegg: Skriv til Kunnskapsdepartementet: «Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og
Vestfold».
SAK 60/13:
Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og
Vestfold til Kunnskapsdepartementet
Forslag til vedtak:
1.
2.
Fellesstyret godkjenner vedlagte budsjettforslag for 2015 med eventuelle endringer og føringer som
fremkom i styrebehandlingen
Fellesstyret gir saksforberedende organ, under ledelse av rektor, fullmakt til å foreta mindre endringer
og ferdigstille budsjettforslaget, herunder tallbudsjettforslaget, før fremsendelse til
Kunnskapsdepartementet 1 november.
Saksopplysninger:
I tildelingsbrevene for 2013 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2015
tilsendt innen 1 november 2013. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slår seg sammen til
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) fra 1. januar 2014. Vedlagt følger derfor et felles budsjettforslag fra
Høgskolen i Buskerud og Vestfold bestående av:
- Budsjettforslag innenfor rammen 2015 (tallbudsjettforslag)
- Budsjettsforslag utenfor rammen 2015
Tallbudsjettforslaget, mht estimerte avlagte studiepoeng 2013, er et beregnet estimat ut fra antall studenter og
tidligere studiepoengproduksjon fordelt på vår- og høstsemesteret. Dette estimatet kan endre seg noe etter
endelig rapporterte studentdata.
Referansedokumenter:
1. Tildelingsbrevene 2013 for Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold
2. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler – foreløpig
tildelingsbrev
Direktørenes signatur:
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 18.10.13
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
Styresak 60/13 Vedlegg
Budsjettforslag 2015
Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
Deres dato:
Deres referanse:
Vår dato:
Vår referanse:
19.12.2012
12/6066-IMO
01.11.2013
HiVe 2012/996
HiBu 2012/1740
Vår saksbehandler:
Terje Thomassen
Fred E. Nilsson
Lars G. Sønstebø
Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold
1. Innledning
I tildelingsbrevene for 2013 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2015
tilsendt innen 1 november 2013. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slår seg sammen til
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) fra 1. januar 2014. Nedenfor følger derfor et felles
budsjettforslag fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold:
 Budsjettforslag innenfor rammen 2015 (tallbudsjettforslag)
 Budsjettsforslag utenfor rammen 2015
Budsjettforslaget for 2015 ble behandlet i Fellesstyret for fusjonen 23. oktober 2013.
2. Budsjettforslag innenfor rammen
Følgende forhold vil ha budsjettvirkning i 2015 for HBV (tall i tusen kroner):
Budsjettramme 2014 for Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Justering som følge av estimerte avlagte studiepoeng i 2013
Justering som følge av videreføring studieplasser av studieplasser opprettet i 2011
Justering som følge av kategoriendring grunnskolelærerutdanning opprettet i 2012
Andre konsekvensjusteringer
Budsjettforslag 2015 for Høgskolen i Buskerud og Vestfold
830 439
16 000*
7 600
3 800
5 085
2 000
864 924
Basert på disse forutsetningene blir høgskolens budsjettanslag innenfor rammen som vist i tabellen
nedenfor.
Universitet/ høyskole
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Budsjettforslag 2015 (alle tall i tusen kroner)
864 924
3. Budsjettforslag utenfor rammen
Høgskolen fremmer i prioritert rekkefølge, følgende forslag om strategiske tiltak utenfor rammen, med
kortfattet begrunnelse og kostnadsoverslag.
Rekrutteringsstillinger phd programmer, 8 stillinger
(tall i tusen kroner)
Tiltak 1
Phd programmet innen
Forskerutdanning i
pedagogiske ressurser og
læreprosesser i barnehage
og skole, 2 stillinger
Phd programmet i
anvendte mikro- og
nanosystemer, 2 stillinger
Phd program innen
helsearbeid (med
forbehold om
godkjenning), 2 stillinger
Phd program innen
Marketing Management
(med forbehold om
godkjenning), 2stillinger
Sum
Kap/ post
260/50
2015*
940
2016
1 880
2017
1 880
260/50
940
1 880
1 880
260/50
940
1 880
1 880
260/50
940
1 880
1 880
3 760
7 520
7 520
*Stipendiatsats kr 940 000,-, halvårseffekt i 2015
Begrunnelse
Strategi for HBV:
HBV startet opp phd programmet “Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i
barnehage og skole” høsten 2013. HBVs første akkrediterte og godkjente ph.d.-program i anvendte
mikro- og nanosystemer startet høsten 2010. Begge programmene er godt mottatt og rekrutterer godt.
HBV har prioritert 9 KD rekrutteringsstillinger til ph.d i anvendte mikro- og nanosystemer og foreløpig 3
stillinger til phd programmet i utdanningsvitenskap. For å kunne oppfylle NOKUTs kriterier og for å
møte forventningene i markedet, er det behov for å styrke finansieringen ved å knytte flere KD
rekrutteringsstillinger til forskerutdanningene.
HBV har i tillegg to Phd programmer i prosess for godkjenning, innen helsevitenskap og innen økonomi/
markedsføring.
HBV fikk tilført to nye rekrutteringsstillinger i 2014 og har da samlet sett 41 rekrutteringsstillinger. For å
kunne oppfylle retningsgivende kvalitetskriterier, aktivitetsmål, samt møte fremtidige forventninger og
behov, er HBV avhengig av å få tilført ytterligere flere rekrutteringsstillinger.
Side 2
Investering i inventar, vitenskapelig utstyr og flytting, nytt bygg på Kongsberg
Tiltak 2
Kap/ post
Inventar: kontorer,
260/50
grupperom, laboratorier
Teknologi: laboratorier,
260/50
spesialrom, dronelab. i
samarbeid med
næringslivet, sambruk
med Kongsbergskolen
Optometri og
260/50
synsvitenskap:
synsundersøkelsesrom,
forskningslab, anatomilab,
verksted synshjelpemidler, senter for
syn og helse
Bibliotek: læringsarena,
260/50
multimedia, veiledning,
harmonisering av
møblement med
folkebiblioteket
IT utstyr og infrastruktur:
260/50
Fiberfremføring, svitsjer,
aksesspunkter,
patchekabler,
infoskjermer
AV-utstyr:
260/50
Projektor, lerret, lydutstyr,
styringssystemer
Inventar og utstyr
260/50
fjernarkiv
Flyttekostnader:
260/50
flyttekostnader, renhold
og kassasjon
Sum
2015
4 500
2016
1 000
5 500
3 500
6 000
2000
2 500
1000
2017
5 000
4 000
1 000
2 000
30 500
7 500
Begrunnelse
Inventar
Det er behov for inventar knyttet til undervisningsrom, laboratorier og kontorer som må tilpasses nytt
bygg. Mye av nåværende materiell er fra 1992 og vil ikke være egnet eller funksjonelt i nytt bygg. Det
søkes om 5,5 mill. til dette formålet.
Teknologilaboratorier: Studiested Kongsberg, HBV flytter inn i nye lokaler høsten 2015 og det er
behov for oppbygging av nye laboratorier tilhørende Fakultet for teknologi. Høgskolen har en akkreditert
masterutdanning i Systems Engineering med spesialmoduler innen Embedded Systems, kybernetikk og
industriell økonomi. Det er behov for å bygge laboratorier i de nye lokalene, og det vil bli nødvendig med
prototype lab for deleproduksjon, material- og måleteknisk lab, laboratorier for Embedded Systems,
virtuelle systemer, kybernetikk og signalbehandling. Det søkes om 6,5 mill. til etablering av disse
laboratoriene, hvilket inkluderer oppgradering av utstyr som skal flyttes fra eksisterende lokaler.
Høgskolen har en satsning mot Kongsberggruppen som finansierer drift og vedlikehold av et
laboratorium, kalt Drone-lab, innen kontrollteori, mer spesifikt et laboratorium for ubemannede farkoster.
HBV forutsettes å bygge og vedlikeholde lokalene til Drone-labben, og det søkes om 1,5 mill. til dette
formålet. Drone-labben settes også i forbindelse med en avtale med NTNU om masterutdanning og vil
være vesentlig for masterstudenter inkludert i dette samarbeidet.
Side 3
Kongsbergskolen er et prosjekt i regi av Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune, og er en
satsning på realfag og teknologi. Det er derfor viktig for HBV å synliggjøre realfagssatsningen gjennom
et naturfagslaboratorium i de nye lokalene, og det søker om 1 mill. til dette formålet.
Optometri og synsvitenskap, synsundersøkelsesrom, forskningslaboratorier og Senter for syn og
helse
Fakultet for helsevitenskap har etablert et nasjonalt senter for syn og helse. Senteret skal styrke
kompetanse og utdanning innen øye og synshelse i Norge. På Kongsberg har fakultet, gjennom Institutt
for optometri og synsvitenskap, en akkreditert bachelorutdanning i optometri, og en masterutdanning i
optometri og synsvitenskap med to fordypninger innen avansert undersøkelsesmetoder, samt at det
arbeides med en ferdigstilling av en ny Nordisk mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering.
Dagens fasiliteter i form av synsundersøkelsesrom må dobles i forhold til dagens kapasitet. I tillegg er
utstyrsparken slitt. I dag har vi 10 standard synsundersøkelsesrom og det er kun to av disse som i sin
helhet kan flyttes til nye lokaler. Det er også behov for oppgradering av preklinikk og anatomlaboratoriet.
Dagens forskningslaboratorier har utstyr som må demonteres og flyttes. Det søkes om 8 mill. til utstyr,
hvilket inkluderer utstyr som skal flyttes fra eksisterende lokaler.
Bibliotek
Den fusjonerte høgskolens, HBVs, studiestedsbibliotek på Kongsberg skal høsten 2015 flytte inn i nye
lokaler. Det nye biblioteket er en satsning for å oppnå gode studie- og læringsfasiliteter. Biblioteket vil
bli et læringssenter med undervisningsrom, grupperom, stille lesesal, multimedierom, veiledningsrom for
undervisere med studenter, IT-helpdesk og mange gode studiearbeidsplasser, i tillegg til de tradisjonelle
bibliotekfunksjonene med bøker, pc’er, litteratur og søkeveiledning.
Høgskolens bibliotek er i et nært samarbeid med Kongsberg folkebibliotek både når det gjelder
innholdsmessige bibliotektilbud og sambruk av arealer. I tillegg vil biblioteket betjene studenter fra
Fagskolen Tinius Olsen (FTO) som også skal flytte inn i bygget. Fagskolestudentene har samme behov
for bibliotektjenester som HBVs egne studenter. Samarbeidet skal støtte opp rundt Kongsbergsamfunnets
satsning på realfag og teknologi og må medføre at bibliotekene også har utstyr som gjenspeiler dette.
Det samlede bibliotektilbudet (folke-, FTO-, og høgskolebibliotek) vil få en hel etasje i det nye bygget
med direkte inngang fra bakkeplan. Bibliotekene i Kongsberg vil bli utstillingsvindu både for HBV, FTO
og for Kongsberg kommune. Et helhetlig uttrykk på innredningen er nødvendig.
HBV-bibliotekets areal på studiested Kongsberg vil øke fra ca 350m2 til ca 950m2. Dette skal dekke:
spesialinnredning og –utstyr i biblioteket, radiobrikker/alarmsystem, utlånsautomater,
bok- og tidsskrifthyller, sittegrupper, arbeidsbord og –stoler til åpent areal og grupperom,
kontorinnredning, kompaktarkiv, skranker, AV-utstyr i grupperom. Det søkes om 3,5 mill. til den nye
læringsarenaen til HBV på Kongsberg.
IT utstyr og infrastruktur
I forbindelse med flytting til nytt bygg på Kongsberg må det investeres i blant annet fiberfremføring til
bygget, serverrom, og annet nødvendig utstyr som svitsjer, aksesspunkter for trådløst nett, infoskjermer
m.m. Det søkes om 5 mill. til dette formålet.
AV-utstyr
En del av det audiovisuelle utstyret som benyttes til undervisning i auditorier og klasserom på studiested
Kongsberg er gammelt, og vil måtte skiftes ut i forbindelse med flytting til nytt bygg. Det søkes om 4
mill. til dette formålet.
Inventar og utstyr fjernarkiv
Tildelt areal for arkivløsning må utstyres med tilpasset inventar. Det søkes om 1 mill. til dette formålet.
Flyttekostnader
Side 4
Flyttekostnader knyttet til utflytting fra studiestedet på Raumyr til studiestedet i Kongsberg sentrum,
KKP. Renhold knyttet til klargjøring av lokalene på Raumyr for annen bruker. Kassasjon av gammelt og
utrangert utstyr.
Studieplasser 5-årig lærerutdanning/ 3 + 2 ordning
Tiltak 3
100 studieplasser til 5
årig/ 3 + 2 ordning
lærerutdanning, kategori
D
Sum
Kap/ post
260/50
2015*
3 800
2016
7 600
2017
7 600
3 800
7 600
7 600
*halvårsvirkning
Begrunnelse
Nye grunnskolelærerutdanninger for 1-7 og 5-10 ble igangsatt høsten 2010. Strukturen gir mulighet for
overgang til masterutdanning etter 3. studieår. Masterutdanning for lærere ble behandlet i St.meld. 11
(2008-2009) Læreren – Rollen og utdanningen. Stortingsmeldingen vurderer det som positivt for elevenes
læringsmiljø at lærere med mer spesialisert faglig og pedagogisk kompetanse på masternivå inngår som
del av et fagfellesskap i grunnskolen. Departementet ønsket å stimulere denne utviklingen og rette
relevante mastertilbud for lærere mot barnetrinnet. I tråd med intensjonene har Høgskolen i Vestfold
utviklet mastertilbud innenfor norskfaget rettet mot grunnskolens 1-7 og 5-10 trinn. De første studentene
med gjennomført første tre studieår i grunnskolelærerutdanningene ble tatt opp på disse mastertilbudene
høsten 2013. Stadig flere studenter i grunnskolelærerutdanningene ønsker utdanning på masternivå.
Høgskolen har over lengre tid arbeidet med omstrukturering og spissing av studieporteføljen, styrking av
fagmiljøets kompetanse og avklaring av hvilke fag som skal prioriteres ift etablering av mastertilbud for
grunnskolelærerutdanningene, herunder med fokus på realfag og språkfag
Høgskolen har i 2013 etablert lektorprogram i historie. Utdanningen er en femårig integrert
profesjonsutdanning på masternivå, og kvalifiserer for undervisning i historie og norsk i grunnskolens 8.10. trinn og i videregående opplæring. 25 studenter ble tatt opp på programmet høsten 2013. Høgskolen
ønsker å utvide tilbudet innenfor lektorprogrammet slik at også norsk kan tilbys som fag I i utdanningen.
På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette integrerte og differensierte relevante
mastertilbud innenfor flere lærerutdanningsfag ved tildeling av samlet sett inntil 100 studieplasser.
Bachelor studieplasser i økonomi og ledelse, Drammen
Tiltak 4
60 studieplasser til
bachelor i økonomi og
ledelse, Drammen
Sum
Kap/ post
260/50
2015*
1600
2016
3200
2017
3200
*halvårsvirkning
Begrunnelse
SSBs framskriving av arbeidsmarkedet fram mot 2025 innebærer at fagområdet økonomi og ledelse blir
et stort vekstområde. Det antas også at mange vil kombinere denne type studier med andre fag, som for
eksempel teknologi, næringsutvikling og helse, slik at om lag 25 % av studentene i 2030 vil ta studier
med økonomisk-administrativt faginnhold. I tillegg kommer økt behov for slik utdanning i
profesjonsutdanningene og økt behov på både bachelor- og masternivå for kandidater til næringslivet,
offentlig sektor og organisasjoner med bakgrunn innen økonomi og ledelsesfag.
BIs styre besluttet 13.12.12 å legge ned studiested Drammen. Det betyr at de ikke tok opp studenter til
bachelorutdanningen i økonomi og ledelse høsten 2013. Alle etter- og videreutdanningstilbud flyttes til
deres hovedcampus i Nydalen så raskt som mulig. Dette innebærer at Drammen som studentby får nær
Side 5
700 færre studenter. Drammen må anses å være HBVs største utdanningsmarked med sentral beliggenhet
i alle retninger. Framtidsrettede utdanninger der vil således også medføre at muligheten for nye HBV øker
mht å være en bidragsyter til regional utvikling, samt å tilrettelegge for etter- og videreutdanning og FoUvirksomhet av regional betydning. Dette forutsetter imidlertid mulighetene til etablering av et fagmiljø.
Beslutningen om BIs avvikling betyr at tilbudet innen høyere utdanning både i Buskerud og Drammen
blir redusert. Drammen er den byen blant Norges ti største byer som har desidert færrest studieplasser.
Situasjonen kan nå bli enda dårligere med negative konsekvenser for arbeidskrafttilgang og FoU-arbeid i
forhold til regionalt næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner. Næringslivet og offentlige
virksomheter har gitt klart uttrykk for at det er et stort behov for denne type utdanning i regionen.
Økonomi & ledelse er en av hovedprofilene til HBV. Høyskolen er også i ferd med å etablere et PhDstudium i Marketing Management og fagmiljøet er ett av de sterkeste i landet. Etablering i Drammen
bygger dermed opp under den nye høyskolens profil og strategi og det er viktig for at målene skal
realiseres.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har derfor foretatt interne prioriteringer og startet i august 2013 en
bachelorutdanning i økonomi og ledelse med 60 studenter i Drammen. Tilbudet hadde meget god søkning
med nesten 1200 søkere, hvorav 242 primærsøkere. Vi er imidlertid avhengig av finansiering for å gjøre
tilbudet permanent og søker derfor om 60 nye studieplasser i Statsbudsjettet for 2015.
Studieplasser satsning ingeniør og realfag
Tiltak 5
Kap/ post
40 studieplasser bachelor
260/50
ingeniørfag, kategori E
30 studieplasser master
260/50
teknologi, kategori C
40 studieplasser master
260/50
maritim leiing, kategori C
Sum
2015*
1 300
2016
2 600
2017
2 600
1 620
3 240
3 240
2 160
4 320
4 320
5 080
10 160
10 160
*halvårsvirkning
Begrunnelse
Satsing på studieplasser innen ingeniørutdanning
Søknad om studieplasser innen ingeniørutdanning: 40 på bachelor-programmene i ingeniørfag og 30 på
master-programmene innen teknologi.
Undersøkelser viser at det er stor mangel på ingeniører i Norge, både på kort og lang sikt. Kongsberg og
Horten er blant Norges tyngste teknologiregioner. Ingeniør-mangelen er merkbar blant bedriftene i
regionen. Dette vil svekke konkuranseevnen, samt mulighet til å ta fram morgendagens næringer.
For å møte arbeidslivets behov ønsker HBV å utvide kapasiteten på bachelor-programmene med 40
studieplasser; fordelt med 20 på nanoteknologi, 10 på maskin og 10 på elektro.
For ytterligere kompetanseheving satser fakultetet på masterprogrammer som påbygning til
ingeniørutdanningene. Masterprogrammet System Engineering er etablert i et nært samarbeid med
næringslivet (NCE-SE). Ut fra samarbeidet med NCE-MNT, og i tråd med regjeringens strategi for
nanoteknologi 2020, satser HBV også på både et ordinært og et Erasmus Mundus master-program på
MNT området. Vi ønsker å utvide de tre mastertilbudene med 30 studieplasser.
Styrkningen av studieplassene innen ingeniørutdanning bidrar også til sterkere regional forankring.
Satsing på studieplasser innen maritime fag
Side 6
I tråd med innspillet fra KDs prosjekt MARKOM2020, søker HBV om ytterligere 40 studieplasser til
Master in Maritime Management.
Tabellen nedenfor gjengir behov for studieplasser og stipendiater innen maritime fag. Denne tabellen
overleverte rektorene fra HiVe, HSH, HiÅ og UiT, til KD-statsråden og NHDs statssekretæren i mars
2013:
Studieplasser 3 masterprogram
Nye stipendiater/ post doc årsverk
Gaveprofessorat
2013
60
4
2014
70
6
2015
10
6
10
2016
2017
4
Endret grunnfinansiering for maritim profesjonsutdanning, fra E til B
Tiltak 6
Kategoriendring maritim
profesjonsutdanning,
kategori E til B, 70
studieplasser
Sum
Kap/ post
260/50
2015*
3 255
2016
6 510
2017
6 510
3 255
6 510
6 510
*halvårsvirkning
Begrunnelse
Det henvises til Kunnskapsdepartementet brev fra 23 oktober 2012 (ref 11/5470) hvor det ble opplyst at
dersom en vurdering av kategoriendring for maritim utdanning skal gjøres for fremtidige budsjettår vil
dette gjøres i en helhetlig kontekst for alle institusjonene som tilbyr maritim utdanning. I denne
sammenhengen viser HBV til tidligere budsjettforslag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og
Høgskolen i Stord og Haugesund.
HBV søker med dette om en stegvis innføring av endret finansiering fra E til B etter tilsvarende modell
som gjort for grunnleggende lærerutdanning. Det vises til tidligere innsendte kostnadsberegninger som
grunnlag for kategori B. Kategoriendringen vil sikre en bærekraftig maritim profesjonsutdanning og vil
avvikle behov for fremtidige “Stø kurs” tilleggsbevilgninger.
HBV søker om endret strategisk tildeling, fra kategori E til B, for 70 studieplasser innenfor maritim
profesjonsutdanning.
Endret grunnfinansiering for optometriutdanningen, fra E til C for bachelorutdanningen og fra C
til B for masterutdanningen
Tiltak 7
Kap/ post
Kategoriendring for
260/50
profesjonsutdanning innen
optometri og
synsvitenskap, bachelor
og master
Sum
2015*
1900
2016
3800
2017
3800
Begrunnelse
Høgskolen i Buskerud og Vestfold er hjem for Norges eneste optometriutdanning.
Instituttet for optometri og synsvitenskap (IFOS) er organisert under Fakultet for helsevitenskap (FHV),
tidligere avdeling for optometri. Instituttet preges nå av en slitt utstyrspark, sterkt behov for oppgradering
til en tidsmessig preklinikk og utvidelse av en pasientklinikk, som i dag har for liten kapasitet. Dagens
Side 7
kategorisering av bachelor- og masterstudiet (henholdsvis E og C i henhold til KDs utdanningsinsentiver)
medfører en underfinansiering.
Høyere kategori i henhold til KDs utdanningsinsentiver vil bety at HBV kan tilby studentene riktigere
grad av undervisningsintensitet og en utstyrspark som i større grad tilfredsstiller kravene til en moderne
pasientklinikk. Det vil også gi mulighet til oppgradering og vedlikehold av utstyr. Kategoriendringen er
nødvendig for å kunne øke studiekvaliteten og oppnå god studentgjennomstrømning. Dette vil igjen bidra
til å øke utdanningens attraktivitet.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har nasjonalt ansvar for utviklingen av optometriprofesjonen, idet vi
har den eneste utdanning innen dette faget i Norge. Optometriutdanningene er et studium som skal
utdanne kandidater med kunnskap, ferdighet og kompetanse i naturvitenskaplige og kliniske fag som er
nødvendige for å arbeide som optiker. En optiker skal kunne utføre praktiske og kliniske undersøkelser og
prosedyrer. Dette innebærer mye laboratoriebasert arbeid hvor det kreves god tilgang til riktig utstyr. De
må lære seg både til å bruke nødvendig utstyr og til å beskrive og vurdere resultatene sett i sammenheng
med andre undersøkelser for å kunne utøve direkte pasientrettet virksomhet. Optometriutdanningene er
per i dag ikke ført opp i noen av kategoriene i tildelingsbrevet fra KD. Det er nødvendig at bachelor i
optometri og master i optometri og synsvitenskap får endret innplassering fra henholdsvis kategori E og C
til kategori C og B.
Investering i vitenskapelig utstyr, simulatoranlegg og renrom
Tiltak 8
Maritim simulator
Renrom*
Sum
Kap/ post
2015
4 000
3 200
7 200
2016
4 000
2017
0
4 000
*HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015.
Begrunnelse
Investering i maritim simulator (SIMSAM)
Med bakgrunn i regionale samarbeidsprosjekter med maritime bedrifter og regjeringens satsning på
maritime næringer gjennom Stø Kurs-strategien, har HBV de siste årene jobbet strategisk for å
videreutvikle seg som maritim kompetanseaktør.
HBVs strategi er godt beskrevet i tidligere søknader og rapport om Stø Kurs midler og satsningen på
maritim kompetanse (MARKOM). Midlene har vært, og er, et svært viktig bidrag til å øke fokuset og
utviklingstrykket på det maritime fagområdet ved HBV. Nye lokaler på 460 m2 ble ferdigstilt sommeren
2012 for etablering av laboratorier og simulatorfasiliteter i tett samarbeid med regionale
kompetansebedrifter som Kongsberg Maritime. Her er et nytt simulator- og samhandlingslaboratorium
(SIMSAM) etablert.
SIMSAM bygger på og utvider funksjonaliteten i en tradisjonell skipssimulator. En simulator er basert på
et antall projektorer som kan koordineres eller differensieres etter behov. I koordinert modus vil den
typisk kunne visualisere sjø/horisont/havn eller lignende (store flater). Men differensierte modi vil kunne
eksponere ulike typer medier/filer/konstruksjonsunderlag/grenseobjekter samtidig – som dataunderlag for
interaktive prosesser. Sistnevnte egenskap utgjør et viktig premiss for samhandling i komplekse
systemer/utviklinger fordi store datamengder kan koordineres og integreres. Samhandling i konseptuell
innovasjon kan eksempelvis visualiseres on-the-spot via integrasjon av 3D DAK modeller i mange
sammenlignbare alternative løsninger.
Interessen for SIMSAM har spredt seg raskt både internt ved HBV og eksternt etter oppstarten, spesielt
fordi det tilrettelegger for relevant forskning knyttet til planlagt masterprogram innen maritim ledelse
Side 8
(HBV) og innen maritim teknologi (Oslofjordalliansen). Under følger noen eksempler på anvendelser i
mange ulike sammenhenger:
•
•
•
•
FoU-arena for menneske-maskin brukergrensesnitt (Kongsberg Maritime)
Samarbeidsarena innen innovasjonsforskning
Nye samarbeidsprosjekter med Chalmers Tekniska Høgskola (her foreligger det intensjonsavtale)
Operasjonsrom for maritim krisehåndtering/oljevern i samarbeid med Fylkesmannen og
Kystverket
• Arena for tverrfaglig Skagerak-samarbeid mellom svenske, danske og norske aktører innenfor
MarKIS- programmet (tilknyttet Lighthouse og Interreg IV)
• Samarbeidsarena for aktører tilknyttet Oslofjord-alliansen (HBV,UMB, HiØ)
• Diverse samhandling mellom regionale aktører (Engineering Coast mm)
HBV har så langt dekket løpende investeringer ved omfordeling egne midler. Det søkes derimot om å få
dekket gjenstående 8 mill kroner ved tilleggsbevilgninger, eventuelt over 2 år som angitt i tabellen.
Renrom og forskningsinfrastruktur i Forskningsparken på Campus Bakkenteigen
HBV har startet opp sitt første Phd program innen mikro- og nanoteknologi hvor et nytt renrom og
forskningsinfrastruktur vil være et vesentlig bidrag til utvikling av dette programmet i samspill med
næring og samarbeidspartnere.
Renromsetableringen i Forskningsparken er påbegynt og har følgende økonomiske ramme:
 Inntil 3,2 mill kroner i leie pr år fra ferdigstillelse
HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015.
Side 9
STYRESAK 1
Møtedato: 23.10.13
Saksbehandler: Elisabeth E. Borhaug/Per E. Lund
SAK 61/13:
LEDERLØNNSPOLITIKK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
Forslag til vedtak:
Fellesstyret vedtar fremlagt forslag til lederlønnspolitikk for Høgskolen i Buskerud og
Vestfold.
Bakgrunn og saksopplysninger
Det vises til det pågående arbeidet i bemannings og innplasseringsprosjektet og tilhørende arbeid
med innplassering og rekruttering av ledere i Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Vi
erfarer at de to høgskolene pr. i dag har noe ulik lønnspraksis når det kommer til spørsmålet om
lederlønn. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre lederlønnspolitiske avklaringer slik at vi har
grunnlag for å bestemme lønn etter hvert som nye ledere nå skal innplasseres/tilsettes.
For å etablere en ro og en retning på lønnsområdet er det avgjørende å få etablert en
lønnspolitikk som vil virke avklarende og som samtidig vil utgjøre et incentiv i forhold til
effektiv lederaktivitet av god kvalitet og med høy etisk standard. De prinsippene som er lagt til
grunn i dokumentet bygger direkte på den kunnskapen vi har om motivasjon i vår type
kunnskapsvirksomhet.
Et av hovedpoengene i dokumentet er forslaget om å utvikle en lønnspolitikk basert på
benchmarking. Det vil da være naturlig å sammenligne seg med andre høgskoler primært på
østlandsområdet. Når en lønnsnorm er utledet for de ulike lederkategoriene må de ulike
ledergruppenes avlønning holdes opp mot normen slik at eventuelle lønnsjusteringer kan
gjennomføres innenfor forhandlingsregimet i hovedtariffavtalen. I en del tilfeller vil vi ha ledere
som skal innplasseres etter rettskravvurderinger. I disse tilfellene skal som hovedregel dagens
lønnsbetingelser bibeholdes med mindre dette åpenbart vil fremstå som urimelig. Det er en
ambisjon at etableringen av ny ledergruppe ikke skal skape vesentlig økte lønnskostnader.
Dette lederlønnsdokumentet skal inngå i det lønnspolitiske dokumentet for Høgskolen i
Buskerud og Vestfold når det foreligger.
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
Saksdokumenter
Utkast til lederlønnspolitikk for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt)
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 21.10.13
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
Styresak 61/13 Lederlønnspolitikk -Vedlegg
Lederlønnspolitikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
1. Innledning
Høgskolens lønnspolitikk skal bidra til økt mål- og resultatoppnåelse ved å medvirke til at vi framstår
som en attraktiv arbeidsgiver og være et virkemiddel for å rekruttere dyktige ledere og redusere
uønsket turnover. Det er et mål at lønnspolitikken oppleves som tydelig og rettferdig. Høgskolen har
som målsetting å være konkurransedyktige i sektoren for å nå de strategiske målsettingene. En leder i
Høgskolen i Buskerud og Vestfold er å regne som arbeidsgivers representant og har både personal- og
økonomiansvar for sin enhet.
Følgende momenter utgjør noen av hensynene som skal avveies:





Lederlønn skal vurderes individuelt og på gruppenivå
Lederlønn skal ta hensyn til stillingens ansvarsområde og arbeidsoppgaver
Lederlønn skal være eksternt konkurransedyktig og samtidig internt rettferdig
Lederlønnsregimet må avveie enkelhet og nyanser
Lederlønn bør vurderes på grunnlag av dokumentert resultatoppnåelse
2. Lederstillinger
Ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold forstås følgende stillinger som lederstillinger:
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
i.
Rektor
Administrerende direktør (høgskoledirektør)
Prorektor
Dekan
Prodekan
Instituttleder
Avdelingsdirektør
Fakultetsdirektør
Seksjonssjef
3. Forutsetninger
Det forutsettes at de ulike lederkategorienes ansvar og myndighetsområde avklares gjennom
utarbeidelse av en stillings-/funksjonsbeskrivelse. Dette innebærer blant annet at personalansvar,
budsjettansvar, resultatansvar og faglig ansvar må defineres og omfang avklares.
4. Vurdering av lederlønn
Høgskolens lønnssystem skal bygges på en benchmarking blant sammenlignbare institusjoner i
forhold til kriteriene under.
Stillingskategori:
Ansettelsesforhold:
Utdanningsnivå:
Ansvarsforhold:
Resultatoppnåelse:
F.eks. dekan, avdelingsdirektør osv.
Fast, valgt, eller tilsatt på åremål,
Utdanning på lavere grads nivå, master/hovedfag, eller PhD/førstekompetanse,
Enhetlige ledere, faglige ledere eller administrative ledere,
På bakgrunn av kunngjøringstekst, stillings- eller funksjonsbeskrivelse,
ansvarsområde og arbeidsoppgaver vurderes resultatoppnåelse og
1
Styresak 61/13 Lederlønnspolitikk -Vedlegg
lønnsfastsettelse. For ekstraordinær innsats utover det som er forventet i
stillingen vurderes 2.3.4 forhandling, ref pkt. 5.
5. Kriterier
Benchmarkingen vil danne lønnsnormen. I tillegg bør høgskolen gjøre praktiske og politiske
vurderinger i forhold til kriteriene under:
 Lederlønn skal avspeile ansvar- og myndighetsområde tillagt stillingen.
 Som en hovedregel bør like stillinger honoreres likt. Det bør være en tydelig avstand til
gjeldende stillingsgruppe i forhold til kompetanse, ansvar, erfaring og/eller resultatoppnåelse
dersom man skal plasseres utenfor normen.
 Rekrutterings- og turnover-problematikk skal tillegges vekt i forhold til lønnsfastsettelse.
 Ved ekstraordinær innsats kan kronetillegg (engangs godtgjøring eller et tidsavgrenset
tillegg) vurderes som et økonomisk incitament som er hjemlet i HTA 2.3.4.
5.1 Ledere på åremål:
 Lønn må avspeile det risikoaspektet at stillingen ikke er fast.
5.2 Ledere tilsatt i en funksjonsperiode og valgte ledere
 Ledere tilsatt i en funksjonsperiode og valgte ledere skal midlertidig innplasseres i annen
stillingskode i funksjonstiden.
 Lønnsplasseringen skal etter utløp av funksjonsperioden ha fulgt normal lønnsutvikling for
den opprinnelige stillingen. Grunnlønnen kan tas opp til ny vurdering.
 Det vises for øvrig til høgskolens retningslinjer for uttak av FoU-tid/faglig oppdatering.
 Stillinger nevnt i dette dokumentet omfattes av HTA §13 (4) og derfor som hovedregel ikke
gis rett til overtidsgodtgjørelse.
5.3 Øvrige betingelser for ledere tilsatt eller valgt for en periode
For ledere omtalt i dette dokumentet dekkes mobiltelefon. I særlige tilfeller kan det tilstås andre
godtgjøringer.
Dette dokumentet innarbeides i høgskolens lønnspolitiske dokument når det ferdigstilles.
Bakkenteigen den 11.10.13
2
STYRESAK 1
Møtedato: 23.10.13
Saksbehandler: Per E. Lund/ Elisabeth E. Borhaug
SAK 62/13:
Godkjennelse av nytt personalreglement for Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
Forslag til vedtak:
1. Fellesstyret vedtar forslag til personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold og det
oversendes til departementet for godkjenning.
2. I påvente av godkjenning fra departementet gjelder det vedtatte personalreglementet for
Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 1.1.14.
3. De styrevedtak det henvises til gjelder også for det endelige personalreglementet etter
godkjenning i departementet.
Bakgrunn og saksopplysninger
Det vises til det pågående arbeidet i sikker drift (SD). En av de administrative prosessene som
må være på plass fra januar 2014 er den fusjonerte høgskolens evne til å tilsette og si opp
medarbeidere. Dette reguleres blant annet av institusjonens personalreglement. I stor grad er
innholdet i dette dokumentet direkte regulert av omkringliggende lov og avtaleverk, men det er
også noe rom for lokale tilpasninger. Det vedlagte forslaget til personalreglement bygger i
hovedsak på forvaltningspraksis i sektoren generelt, men det er også foreslått enkelte tilpasninger
basert på erfaringer fra de to høgskolene. I vedlagt dokument er det i hovedsak et forslag til
endring sammenlignet med dagens tilsettingspraksis ved de to høgskolene. Helt konkret foreslås
det å etablere et forsterket tilsettingsutvalg på institusjonsnivå som kan tilsette professorer og
dosenter, samt håndtere faglig opprykk i undervisningsog forskerstillinger. Bakgrunnen for
endringsforslaget er bl.a. erfaringen med at styremøtene kan preges av tidsnød og at disse sakene
ofte kan være tidkrevende å behandle.
Nytt personalreglement skal fastsettes etter avtale mellom ledelsen for virksomheten og de
tjenestemannsorganisasjoner som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister.
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
Personalreglementet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble fremforhandlet med
tjenestemannsorganisasjonene i Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold i IDF-møte
11.10.2013. Det er ført protokoll fra forhandlingene.
Det fremforhandlede personalreglementet skal så stadfestes av departementet jfr.
Tjenestemannsloven (tjml) § 23.
Saksdokumenter
1. Tjenestemannsloven
2. Personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt)
3. Protokoll fra forhandlingsmøte 14.10.13
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 21.10.13
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
Personalreglement
for
1.1.2014
1
Innhold
Del I Generelt.......................................................................................................................................... 3
§ 1 Definisjoner m.m. ........................................................................................................................... 3
§ 2 Unntak fra reglementsbestemmelsene .......................................................................................... 3
Del II Kunngjøring .................................................................................................................................. 4
§ 3 Kunngjøring av stillinger................................................................................................................. 4
§ 4 Unntak fra kunngjøring................................................................................................................... 4
§ 5 Utlysningstekstens innhold ............................................................................................................ 5
§ 6 Vilkårene for fornyet kunngjøring ................................................................................................... 6
Del III Innstilling, behandling av søknader m.m. ................................................................................ 6
§ 7 Behandling av søknader ................................................................................................................ 6
§ 7.1 Undervisnings- og forskerstillinger .......................................................................................... 7
§ 8 Innstilling, forslag til tilsetting og tilsettingsmyndighet ................................................................... 8
§ 9 Innsynsrett ..................................................................................................................................... 9
Del IV Tilsetting ...................................................................................................................................... 9
§ 10 Tilsettingsorganenes sammensetning ......................................................................................... 9
§ 11 Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter ........................................................................... 10
§ 12 Saksbehandlingen i tilsettingsråd og -utvalg ............................................................................. 11
§ 13 Melding om tilsetting mv. ........................................................................................................... 12
Del V Beregningsregler, ordenstraff, oppsigelse, suspensjon, avskjed og klage ....................... 13
§ 14 Beregning av tjenestetiden ........................................................................................................ 13
§ 15 Ordenstraff ................................................................................................................................. 13
§ 16 Vedtaksorgan i saker om ordenstraff, oppsigelse, suspensjon og klage .................................. 13
§ 17 Saksbehandlingsregler, klage .................................................................................................... 13
Del VI Andre bestemmelser ................................................................................................................ 14
§ 18 Arbeidstid mv. ............................................................................................................................ 14
§ 19 Habilitet ...................................................................................................................................... 14
§ 20 Taushetsplikt .............................................................................................................................. 14
§ 21 Prøvetid ...................................................................................................................................... 14
§ 22 Permisjoner ................................................................................................................................ 15
§ 22-1 Utdanningspermisjoner ....................................................................................................... 15
§ 22-2 Permisjoner for å inneha annen stilling ............................................................................... 15
§ 22-3 Velferdspermisjoner ............................................................................................................ 15
§ 22-4 Permisjon ved sykdom ........................................................................................................ 16
§ 23 Ferielister ................................................................................................................................... 16
§ 24 Attest .......................................................................................................................................... 16
§ 25 Ikrafttredelse og revisjon ............................................................................................................ 17
2
Del I Generelt
Dette reglementet gjelder for ansettelser m.m. i stillinger ved Høgskolen i Buskerud og
Vestfold og bygger på Lov om universiteter og høgskoler (heretter UH-loven), Lov om
statens tjenestemenn (heretter tjml.), Hovedavtalen i staten (heretter HA), Hovedtariffavtalen i
staten (heretter HTA) og standard mal for personalreglement i staten.
Aktuell lover og forskrifter med forkortelser:
Arbeidsmiljøloven
(Aml)
Forvaltningsloven
(Fvl)
Likestillingsloven
(Likestl.)
Offentleglova
(Offl)
Tjenestemannsloven (Tjml)
Universitet og høgskoleloven (UH-loven)
Hovedavtalen i staten (HA)
Forvaltningslovforskriften
§ 1 Definisjoner m.m.
Tilsettingsmyndighet:
Tilsettingsråd og tilsettingsutvalg, heretter benevnt som tilsettingsorgan eller høgskolestyret.
Nærmeste foresatte/innstillende myndighet:
Leder av aktuell driftsenhet eller innstillingsutvalg
§ 2 Unntak fra reglementsbestemmelsene
Reglene i §§ 3-12 gjelder ikke for tilsetting av tjenestemenn for kortere tid enn seks måneder.
I disse tilsettingssakene gjelder ikke kravene til kunngjøring og innstilling. Administrerende
direktør eller den administrerende direktør gir fullmakt, har tilsettingsmyndighet. En
tilsetting/forlengelse av et tilsettingsforhold som vil strekke seg ut over seks måneder, skal
behandles etter reglementets vanlige regler.
3
Del II Kunngjøring
§ 3 Kunngjøring av stillinger
1. Ledige stillinger skal normalt kunngjøres offentlig og besettes etter alminnelig
konkurranse.
2. Nærmeste leder/evt innstillingsutvalg fremmer forslag til utlysningstekst. Utlysningstekst
fastsettes av tilsettingsorganet.
3. Stillinger som kunngjøres offentlig skal også kunngjøres internt. Høgskolen skal
kunngjøre alle stillinger på NAV.no og på høgskolens nettside. Den enkelte driftsenhet
fastsetter ytterligere annonsering i samarbeid med personalavdelingen.
4. Kunngjøringen skal være kjent i minimum to uker.
5. Administrerende direktør, eller den administrerende direktør gir fullmakt, kan bestemme
at faste og midlertidige stillinger som renholdere, førstefullmektig, sekretær,
førstesekretær, konsulent og førstekonsulent bare skal kunngjøres internt. Bestemmelsen
kan fattes generelt for en periode, eller i den enkelte tilsettingssak. Slik bestemmelse skal
alltid treffes etter samråd med tjenestemannsrepresentantene i tilsettingsrådet.
§ 4 Unntak fra kunngjøring
Følgende tilsettinger/oppnevnelser kan unntas fra hovedregelen om offentlig kunngjøring,
eventuelt fornyet kunngjøring, iht. Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) og
Tjenestemannsloven (Tjml):
1. Funksjon som studieleder/-koordinator og teamleder ol. skal som hovedregel kunngjøres
internt.
2. Ved tilsetting i vikariater og andre tidsbegrensede tilsettinger for ett år eller mindre når det
er nødvendig å foreta tilsetting raskt. Tilsetting skjer ved tilsettingsmyndigheten.
3. En midlertidig tilsatt tjenestemann, tilsatt etter offentlig kunngjøring og vanlig
tilsettingsprosedyre, kan tilsettes fast uten ny kunngjøring. Fast tilsetting skjer i
tilsettingsorganet etter innstilling fra nærmeste foresatte/innstillingsutvalg.
4. Ved tilsetting i arbeidsforhold på 15 timer pr uke eller mindre enn 15/40 del av full lønn
for tilsvarende heltidsstilling. Dette gjelder ikke bistilling som professor.
5. Når særlige grunner taler for det, kan styret foreta tilsettinger i undervisningsog
forskerstillinger uten foregående kunngjøring. Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn
4
ett medlem av styret motsetter seg dette. Særlige grunner til å avvike er når minst ett av
følgende krav er oppfylt:
a. det er for å oppnå strategiske mål og for å få besatt stillingen så hurtig som mulig
b. det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person med en
bestemt kompetanse
c. stillingen har vært utlyst flere ganger uten at det har meldt seg søkere som oppfyller
stillingens kompetansekrav
§ 5 Utlysningstekstens innhold
1. Utlysningstekst skal inneholde:
a. en beskrivelse av stillingen med opplysninger om tittel og arbeidsområde
b. kvalifikasjonskrav
c. stillingskode
d. lønnsvilkår
e. arbeidssted (for tiden)
f. kontaktpersoner/nærmeste leder
g. tidspunkt for tiltredelse
h. søknadsfrist (den skal ikke være kortere enn to uker)
2. Kunngjøringen skal også inneholde opplysninger om stillingen er en heltids- eller
deltidsstilling og om det er en fast, midlertidig eller oppdragsstilling.
a. Dersom en lavere stilling kan forventes å bli ledig ved at den utlyste stillingen
besettes av intern søker, og det er aktuelt å besette denne stillingen samtidig, skal
dette opplyses i kunngjøringen, slik at det også er anledning til å inkludere denne
stillingen i søknaden.
b. Opplysning om at det vil være mulighet for tidsbegrenset tilsetting dersom det
ikke melder seg søker som er fullt kvalifisert for fast stilling (gjelder
undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger).
3. Kunngjøringen skal utformes med sikte på å rekruttere søkere av begge kjønn, med
innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. For stillingsgrupper der det ene kjønnet er
klart underrepresentert, skal det i utlysningsteksten tas inn en oppfordring om at det
underrepresenterte kjønn bør søke stillingen.
5
4. For tilsetting ved høgskolen forutsettes det vanligvis at søkere har tilfredsstillende
norskkunnskaper.
§ 6 Vilkårene for fornyet kunngjøring
En stilling skal lyses ut på nytt dersom det ikke har meldt seg et tilstrekkelig antall kvalifiserte
søkere, og det må forventes at en ny utlysning kan endre dette forholdet. Dersom
tilsettingsmyndigheten på et vesentlig punkt ønsker å fravike kvalifikasjonskravene i
kunngjøringen, skal også stillingen utlyses på nytt. Det samme gjelder om det har gått
uforholdsmessig lang tid siden kunngjøring ble foretatt, eller om forholdene har endret seg
vesentlig.
Alle søkere skal varsles ved fornyet kunngjøring.
Del III Innstilling, behandling av søknader m.m.
§ 7 Behandling av søknader
1. Etter utløpet av søknadsfristen skal det foreligge utvidet søkerliste som skal inneholde
søkernes navn, alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis både i
offentlig og privat virksomhet, jf § 15 i forvaltningslovforskriften.
2. Etter utløpet av søknadsfristen skal det også foreligge en offentlig søkerliste som skal
inneholde søkernes navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune,
Jf. Offentleglova § 25. Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet
dersom søkeren selv anmoder om dette. Dette besluttes administrativt. Det skal fremgå av
søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har.
3. De søkere som etter vurdering synes å være best kvalifisert, skal innkalles til intervju.
Intervjupanelet, som består av både representant for arbeidsgiver og representant fra
tjenestemannsorganisasjonene, tar stilling til hvilke kandidater som skal innkalles til
intervju.
4. Ved intervju bør arbeidsgiver være representert med minst to deltakere. Nærmeste
foresatte eller den som fungerer for denne, skal alltid delta som en av disse. I tillegg har en
representant for de ansatte rett til å delta. Representanten for de ansatte kan være medlem
6
av tilsettingsmyndigheten. Fortrinnsvis bør begge kjønn være representert. Intervjupanelet
skal bestå av minimum to personer.
5. Nye opplysninger av betydning, som kommer fram under intervju, skal nedtegnes og
vedlegges saksdokumentene.
6. Det skal innhentes referanser fra søkere som synes best kvalifisert. Hvis mulig bør det
innhentes tre referanser som inkluderer overordnet, sideordnet og evt. underordnet
medarbeider. Referanser kan ikke innhentes uten søkers samtykke.
7. Innstillende myndighet kan innenfor rimelig og forsvarlig tid velge å ta søknader til
behandling selv om søknadsfristen er overskredet. I så fall skal samtlige slike søknader tas
i betraktning. Ny søkerliste distribueres til samtlige søkere som tidligere har fått tilsendt
denne.
§ 7.1 Undervisnings- og forskerstillinger
Det skal benyttes sakkyndig bedømmelse i tilsettingsprosessen for undervisningsog
forskerstillinger i tråd med ”Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisningsog
forskerstillinger”. På fullmakt fra høgskolestyret oppnevner dekan eller den dekanen gir
fullmakt, medlemmer til sakkyndig utvalg (jf. styrevedtak XX). Den sakkyndige uttalelsen
sendes søkerne så snart den foreligger.
Bestemmelsene under kommer i tillegg til “Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisningsog forskerstillinger”:
a. Sakkyndig vurdering skal brukes ved tilsetting i faste og midlertidige undervisningsog forskningsstillinger.
b. Sakkyndig vurdering av søkere kan unnlates ved tilsetting i vikariat eller engasjement
inntil ett års varighet.
c. Midlertidig tilsetting kan foretas i påvente av sakkyndig vurdering hvis dette er
nødvendig.
d. Jf. UH-loven § 6-3 (3), kan tilsettingsmyndigheten i særskilte tilfeller fravike krav om
sakkyndig vurdering for høgskolelærer/høgskolelektor og stipendiater.
e. Ved tilsetting av professor, dosent og førstestillinger følges samme retningslinjer som
for sammensetning av sakkyndig utvalg ved opprykk.
f. Ved tilsetting av høgskolelektor oppnevnes to representanter hvorav minst én har
kompetanse på førstestillingsnivå. Begge må være eksterne.
7
g. Ved tilsetting av stipendiater oppnevnes to representanter hvorav begge har
kompetanse på førsteamanuensisnivå. Minst én må være ekstern.
h. Ved oppnevning av sakkyndig utvalg må habilitetsspørsmål vurderes. Vanlige regler
for habilitet i følge § 6 i forvaltningsloven gjelder. I tillegg vil et medlem av et
sakkyndig utvalg kunne regnes som inhabil dersom faglig samproduksjon med en av
søkerne inngår i vurderingsgrunnlaget eller vedkommende har vært veileder for en
søker for masteroppgave eller doktorgradsavhandling. Habilitetsspørsmålet må særlig
vurderes der en har interne søkere til stillingen.
i. Ved tilsetting i undervisningsog forskningsstillinger kreves det relevant praktiskpedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning (jf.
Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisningsog forskerstillinger). Dersom en
kandidat for øvrig er kvalifisert, men ikke tilfredsstiller dette kravet, kan kandidaten
tilsettes midlertidig og med krav om at slik kompetanse tilegnes innen senest 2 år. Når
kandidaten innen fristen har oppnådd tilfredsstillende praktisk pedagogisk kompetanse
gis kandidaten fast stilling. Dersom det skal tilsettes i faste stillinger skal det som
hovedregel gjennomføres prøveforelesning som del av rekrutteringsprosessen.
§ 8 Innstilling, forslag til tilsetting og tilsettingsmyndighet
Med bakgrunn i loven, samt høgskolestyrets vedtak om delegering av myndighet til
administrerende direktør (jf. styrevedtak x) gjelder for tilsetting i følgende stilling:
1.
Rektor, prorektor, dekaner og instituttledere
 Ved tilsatt rektor: Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal
innstille.
 Prorektor: Tilsettes av styret, innstillingsutvalg oppnevnes av styret.
 Dekaner: Tilsettes av styret, administrerende direktør/innstillingsutvalg er
innstillende myndighet.
 Instituttledere: Tilsettes av styret, dekan/innstillingsutvalg er innstillende myndighet.
2.
Administrerende direktør
 Tilsettes av styret, innstillingsutvalg oppnevnes av styret.
3.
Avdelingsdirektører
8
 Tilsettes av styret, administrerende direktør er innstillende myndighet.
4.
Undervisnings- og forskerpersonale
 Tilsettes av tilsettingsutvalg, dekan er innstillende myndighet. Styret skal informeres
om tilsetting av professorer og dosenter.
5.
Teknisk- og administrativt personale
 Tilsettes av tilsettingsråd, nærmeste leder er innstillende myndighet.
Dersom nærmeste leder er medlem av tilsettingsorganet, avgir vedkommende i stedet forslag
til tilsetting, jf. Tjml § 4.
Dersom det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den
rekkefølge de bør komme i betraktning, jf. Tjml § 4 nr. 4. Innstillingen gis på grunnlag av
utlysningstekst, søknadene, intervju og innhentede referanser. For undervisnings – og
forskerstillinger skal som hovedregel også prøveforelesning benyttes, samt uttalelse fra de
sakkyndige.
§ 9 Innsynsrett
Søkerne kan gjøres kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølge de er
innstilt i, jfr. § 19 i forskrift av 15.des 2006 nr.1456 (Forvaltningslovforskriften).
Del IV Tilsetting
Administrerende direktør delegerer ansvar og myndighet for tilsettinger til tilsettingsorganet
som ledes av personaldirektøren.
§ 10 Tilsettingsorganenes sammensetning
1. Tilsettingsutvalg for dosent og professor skal ha følgende sammensetning, jf styrevedtak
x:
a. Personaldirektør (leder)
b. Dekan fra respektivt fakultet
c. To faglige representanter på professor/dosentnivå oppnevnt av styret (3 år)
9
d. Én studentrepresentant oppnevnt av rektor etter forslag fra studentparlamentet (1
år)
2. Tilsettingsutvalget for undervisningsog forskerpersonale skal ha følgende
sammensetning, jf. styrevedtak X:
a. Personaldirektør (leder)
b. Dekan fra respektivt fakultet
c. To faglige representanter, hvor den ene kommer fra det respektive fakultet,
oppnevnt av styret (3 år)
d. Én studentrepresentant oppnevnt av rektor etter forslag fra studentparlamentet (1
år)
3. Tilsettingsråd
•
Personaldirektør (leder)
•
Avdelingsdirektør/administrativ leder fra respektive avdeling/fakultet
•
Administrerende direktør eller den avdelingsdirektøren tilhørende
administrasjonen som delegeres myndighet
•
To tjenestemannsrepresentanter som representerer følgende stillingskategori:
a) Rådgivere, prosjektledere, saksbehandlere og kontorstillinger
b) Bibliotekarer
c) Ingeniører og lab.teknisk personale
d) Renholdere og bygningsmessig personale
Det oppnevnes vararepresentanter for administrasjonen/arbeidsgiver i tilsettingsrådet.
§ 11 Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter
1. Tjenestemannsrepresentantene skal så langt det er mulig tilhøre den samme
tjenestemannsgruppe som den aktuelle stillingen.
2. Den tjenestemannsorganisasjon som organiserer tjenestemenn i vedkommende
tjenestemannsgruppe og som enten selv eller gjennom tilslutning til en
hovedsammenslutning, er forhandlingsberettiget, oppnevner representanter for
tjenestemennene med personlige vararepresentanter. Er det flere forhandlingsberettigede
organisasjoner som har medlemmer i vedkommende tjenestemannsgruppe, oppnevner
organisasjonene i fellesskap representantene med vararepresentanter.
10
Tjenestemannsrepresentantene representerer ikke sin egen organisasjon når de først er
oppnevnt, men skal ivareta interessene til samtlige søkere.
3. Tjenestemannsrepresentantene bør oppnevnes for en periode på to år om gangen.
Funksjonstiden settes slik at den ikke løper ut samtidig for begge
tjenestemannsrepresentantene innen samme tjenestemannsgruppe. Dersom organisasjonene
ikke blir enige om hvem som skal oppnevnes, oppnevnes to tjenestemannsrepresentanter
med vararepresentanter etter følgende regler:
a) For at en organisasjon skal kunne utpeke representanter etter reglene nedenfor, må den
ha som medlemmer minst 25 % av de organiserte tjenestemennene i
tjenestemannsgruppen.
b) Primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning kan slå sammen
medlemstallet i relasjon til reglene i denne paragraf.
c) Dersom to eller flere tjenestemannsorganisasjoner organiserer tjenestemenn i
vedkommende tjenestemannsgruppe, skal de to organisasjonene som har størst
medlemstall innen gruppen oppnevne hver sin representant med vararepresentant.
§ 12 Saksbehandlingen i tilsettingsråd og -utvalg
1. Innstillende myndighet oversender sin innstilling til personaldirektøren (sekretariatet) for
tilsettingsmyndigheten. Sekretariatet saksbehandler, kvalitetssikrer og foreslår forslag til
vedtak før saken sendes ut til tilsettingsmyndigheten.
2. Personalsaker, opprykksøknader for professor/dosent og tilsetting i stillinger behandles
som hovedregel alltid i møter. Skriftlig behandling (e-post møte) kan benyttes i følgende
saker: godkjenning av utlysningstekst og innkalling til intervju.
3. Deltagelse i tilsettingsorgan er en tjenesteplikt. Medlemmene av
tilsettingsutvalget/tilsettingsrådet kan ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen
eller nekte å gi sin uttalelse pr. e-post. Dersom likevel enkelte av medlemmene ikke deltar
i behandlingen av en sak, er tilsettingsorganet likevel beslutningsdyktig om minst
halvparten av medlemmene deltar.
4. Det skal føres protokoll fra møtene i tilsettingsutvalget/tilsettingsrådet. I protokollen
inntas alle vedtak med angivelse av mulige dissenser. Medlemmene har rett til å grunngi
sitt standpunkt ved tilførsel i protokollen.
11
5. Medlem av tilsettingsorganet kan kreve at en tilsettingssak skal avgjøres av styret i
medhold av tjenestemannsloven § 5, nr 3. Krav om dette må fremsettes i møtet hvor
tilsettingssaken behandles og protokollføres.
6. Det endelige tilsettingsvedtaket tas inn i en protokoll som underskrives av
tilsettingsorganets representanter. Ved en anke har hvert av medlemmene rett til å grunngi
sitt standpunkt i protokollen, og protokollen skal følge saken.
7. Vil tilsettingsorganet tilsette en som ikke er innstilt, skal det be om skriftlig uttalelse om
vedkommende fra innstillende myndighet. Også et mindretall i tilsettingsorganet kan be
om slik uttalelse. Hvis innstillende myndighet likevel ikke vil innstille vedkommende og
tilsettingsorganet fastholder sin mening, skal saken avgjøres av høgskolestyret. Bare én av
dem som er innstilt eller én av dem som noen i tilsettingsorganet vil ansette, kan da
tilsettes av styret, jf. Tjml. § 4 nr. 5. Denne bestemmelse gjelder kun hvor det foreligger
en formell innstilling, ikke et forslag til innstilling.
8. Likestillings- og inkluderingsprinsippet skal vektlegges ved tilsetting i alle
stillingskategorier. Det vises for øvrig til Forskrift til Tjml. § 9 bestemmelser om
kvotering ved funksjonsnedsettelse.
§ 13 Melding om tilsetting mv.
1. Ved tilsetting av tjenestemann skal den tilsatte, i samsvar med Tjml. § 5 nr. 5, gis skriftlig
melding om tilsettingen. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysning om de lover,
instrukser og reglement som for tiden gjelder for tjenesten samt eventuelle særvilkår.
Prøvetid skal alltid benyttes ved tilsetting i ny stilling og underretningen skal også
inneholde en orientering om prøvetidsreglene. Underretningen skal bekreftes skriftlig, jf.
Tjml. § 8. standardformularer for slike underretninger.
2. Den som tilsettes skal ha en svarfrist på minimum en uke.
3. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
§§ 14-5 – 14-8 både for faste og midlertidige tilsettingsforhold.
4. Alle søkere skal underrettes når stillingen er besatt, jf. Forvaltningsloven (Fvl) § 27 første
ledd. Underretningen skal inneholde navnet på den søker som er tilsatt i stillingen.
12
Del V Beregningsregler, ordenstraff, oppsigelse, suspensjon,
avskjed og klage
§ 14 Beregning av tjenestetiden
1. Ved beregning av tjenestetid etter Tjml. §§ 9 og 10 medregnes all sammenhengende
tjeneste ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold.
2. Dersom hele eller deler av en annen virksomhet overføres til Høgskolen i Buskerud og
Vestfold, skal all sammenhengende tjeneste fra den tidligere virksomhet medregnes.
§ 15 Ordenstraff
Før en tjenestemann ilegges ordenstraff, skal tjenestemannen bli kalt inn til samtale hvor man
går gjennom saken og hvor tjenestemannen får anledning til å uttale seg. Skriftlig materiale
som ligger til grunn for vedtaket om ordenstraff skal ”fjernes” fra vedkommendes
personalmappe etter 3 – 5 år fra siste dokument i saken, jf. Tjml. §§ 14 og 18. Da man ikke
har lov til å slette personaldokumentasjon, blir dokumentene overført egen arkivmappe hvor
kun arkivpersonalet har tilgang. Slike avsluttede saker skal ikke følge vedkommende videre i
dennes tilsettingsforhold.
§ 16 Vedtaksorgan i saker om ordenstraff, oppsigelse, suspensjon og klage
1. Vedtak om at tjenestemann skal sies opp, ilegges ordenstraff, suspenderes eller gis
avskjed, treffes av tilsettingsmyndigheten, jf. Tjml. og UH-loven.
2. Dersom saken krever særlig rask avgjørelse, kan vedtak om suspensjon eller overføring til
annen tjeneste etter Tjml. § 16 også treffes av foresatt tjenestemyndighet, se nærmere
Tjml. § 17 nr. 4. Rektor kan i påvente av styrets behandling beslutte kortvarig
suspensjon.
§ 17 Saksbehandlingsregler, klage
1. Dersom det i tilsettingsorganet ikke er flertall for oppsigelse, avskjed eller ordenstraff,
kan hvert medlem av mindretallet kreve saken avgjort av styret. Det samme gjelder hvor
et mindretall ønsker en ilagt ordenstraff skjerpet.
2. Vedtak om ordenstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed kan påklages i samsvar med
reglene i Tjml. § 19 og Fvl. Klageinstans er departementet når styret fatter vedtak, og eller
styret selv, jf. UH-loven. Klagen fremsettes skriftlig for vedtaksorganet.
13
3. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til
vedkommende part, jf. Fvl. § 29.
Del VI Andre bestemmelser
§ 18 Arbeidstid mv.
1. Alle tjenestemenn plikter å overholde den arbeidstid som til enhver tid er bestemt for
dem. Registrering av frammøte skjer etter regler fastsatt i egen avtale.
2. Enhver leder er forpliktet til å føre kontroll med at egne tilsatte overholder den fastsatte
arbeidstid og at denne utnyttes effektivt. Jf. høgskolens personalpolitiske retningslinjer.
Lederen plikter videre å føre kontroll med egne tilsattes ferie- og sykefravær.
§ 19 Habilitet
Habilitet praktiseres i henhold til Fvl §§ 6 og 8. Medlem i tilsettingsorganet fratrer ved
behandling av en sak når vedkommende er inhabilt. Så langt det er mulig skal
vararepresentanten innkalles og delta under behandling av den aktuelle saken.
Tilsettingsorganet avgjør om et medlem er inhabilt. Vedkommende deltar ikke i denne
avgjørelsen. Medlemmene er på eget initiativ forpliktet til å orientere tilsettingsorganet om
forhold som kan ha betydning for habilitetsspørsmålet.
§ 20 Taushetsplikt
Taushetsplikt praktiseres i henhold til Fvl. § 13. Medlemmene av tilsettingsorganet har
taushetsplikt med hensyn til det de får kjennskap til i tilknytning til de saker som blir
behandlet i organet. De som forøvrig er i befatning med tilsvarende saker, er under samme
taushetsplikt som medlemmene i tilsettingsorganet.
§ 21 Prøvetid
Det pålegges prøvetid ved overgang fra en stilling til en annen internt i organisasjonen, men
det forutsettes at opparbeidet oppsigelsesvern og oppsigelsesfrister opprettholdes. En
forutsetning for å anvende tjenestemannslovens bestemmelser om oppsigelse innenfor
prøvetiden er at den ansatte er blitt jevnlig fulgt opp med tilbakemeldinger osv.
14
§ 22 Permisjoner
§ 22-1 Utdanningspermisjoner
a) Utdanningspermisjon uten lønn kan gis til faglig og administrativt personale som har
vært ansatt i virksomheten i mer enn ett år. For å få utdanningspermisjon må
utdanningen være relevant for fakultetet/avdelingen og/eller høgskolen.
b) Utdanningspermisjoner gis normalt ikke for mer enn ett år sammenhengende. Dette
gjelder ikke for ansatte som tilsettes i åremålsstillinger som
doktorgradsstipendiater/postdoktor.
c) Utdanningspermisjoner blir normalt gitt med forbehold om at det ikke er til hinder for
forsvarlig planlegging av drift og personaldisponering.
d) Høgskolen kan gi hel eller delvis lønn ved utdanningspermisjoner.
§ 22-2 Permisjoner for å inneha annen stilling
a) Permisjon uten lønn for å inneha annen stilling kan gis for, stilling i annen statlig eller
privat virksomhet, tidsbegrensede engasjementer eller for arbeid som kommer
høgskolen eller den ansatte til nytte. Slik permisjon gis kan gis i inntil ett år.
Unntaksvis kan slik permisjon forlenges.
b) Normalt er søknadsfristen for slike permisjoner 3 måneder før permisjonen skal tre i
kraft.
c) Innen 3 måneder før utløp av permisjonstiden skal den ansatte gi melding til
høgskolen om han/hun kommer tilbake eller ikke.
§ 22-3 Velferdspermisjoner
Ved søknad om velferdspermisjon vises det til Hovedtariffavtalen i Staten og Statens
Personalhåndbok som ligger til grunn for vedtakene som gjøres. Når viktige velferds- og
omsorgsgrunner foreligger, kan nærmeste leder innvilge arbeidstaker velferdspermisjon med
lønn. Dersom arbeidstakeren selv ønsker det og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver
samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Normale grunner for innvilgelse av
velferdspermisjon er:
a. Omsorg for barn:

Permisjon med lønn kan innvilges for inntil 3 dager pr kalenderår ved
tilvenning av barn i barnehage/dagmamma.

Permisjon med lønn kan innvilges 1 dag for å følge 1.klassing til første
skoledag.
15
b. Flytting:
Ved endring av bosted uten å endre arbeidssted kan det innvilges 1 dag permisjon med
lønn.
c. Alvorlig sykdom/død og begravelse
Dette utelukker ikke at det kan være andre viktige velferdsgrunner som kan gi permisjon
med lønn. I slike tilfeller må nærmeste leder, gjerne i samråd med personalavdeling og
tjenestemannsorganisasjon, utvise skjønn slik avtaleverket gir rom for.
§ 22-4 Permisjon ved sykdom
I henhold til Statens personalhåndbok gis permisjon uten lønn i inntil ett år etter endt
sykelønnsperiode. Hvis den ansatte forventes å komme tilbake i arbeidet innen kort tid etter
dette året, kan en slik permisjon utvides. Dersom det ikke er sannsynlig at vedkommende
kommer tilbake innen kort tid etter dette året bør opphør av ansettelsesforholdet vurderes.
§ 23 Ferielister
Regler om feriefastsettelse og tiden for ferie er regulert i ferieloven, se særlig denne lovs §§ 6
og 7.
Hvert fakultet/avdeling sørger for at det blir satt opp ferielister i så god tid som mulig. Det
skal sørges for forsvarlig bemanning til enhver tid. Ferielistene skal godkjennes av nærmeste
leder. Tilsvarende gjelder ved senere endringer.
Hvis ferie ikke er avtalt, blir ferien administrativt fastsatt med inntil fire uker fra og med
første mandag i juli.
§ 24 Attest
Tjenestemann som fratrer sin stilling etter oppsigelse eller avskjed, eller som ber om det, har
rett til å få skriftlig attest, jf. Arbeidsmiljøloven § 15-15.
Attesten skal inneholde tjenestemannens navn, fødselsdato, hvilken (hvilke) stilling(er)
vedkommende har hatt, og dato for tiltredelse i og eventuell fratredelse fra stillingen(e). I
tillegg skal det gis opplysninger om hvilke arbeidsområder tjenestemannen har hatt.
16
Attesten kan videre gi en vurdering av tjenestemannen og utførelsen av arbeidet, dersom dette
ønskes av tjenestemannen selv.
§ 25 Ikrafttredelse og revisjon
Dette reglement er fastsatt den xxx etter avtale med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i
Vestfold og tjenestemannsorganisasjonene/hovedsammenslutningen xxxx og skal gjelde for
Dette reglement er stadfestet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ...... og
trådte i kraft ...... etter beslutning av x-departementet.
Hver av partene i virksomheten og stadfestelsesmyndigheten kan når som helst kreve at
reglementet tas opp til revisjon, jf. Tjml. § 23 nr. 3.
17
STYRESAK 1
STYRESAK - fellesstyret
Møtedato: 23.10.2013
Saksbehandler: Tania Marcelle Olsen
Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996
SAK 63/13 Navn og logo på norsk og engelsk for Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Forslag til vedtak
1. Høgskolens offisielle navn på norsk er: Høgskolen i Buskerud og Vestfold
2. Høgskolens offisielle navn på engelsk er: Buskerud and Vestfold University College
3. Den vedlagte logoen er Høgskolen i Buskerud og Vestfolds logo.
Saksopplysninger
Den engelske versjonen av navnet følger samme logikk som den norske. Kortversjonen i begge språk er
HBV.
Offisielt navn:
Høgskolen i Buskerud og VestfoldBuskerud and Vestfold University College
I logo
HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold Profesjonshøgskolen
HBV Buskerud and Vestfold University College of Applied Sciences
Vedlegg:
Logo med engelsk og norsk tekst
Direktørenes signaturer:
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 18.10.2013
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
1.3
<< tilbake til innhold
Retningslinjer for bruk av HBVs visuelle profil
8
Hovedlogo
—
Logo versjon 01 – Hovedlogo er den
foretrukne versjonen og skal brukes så
langt det lar seg gjøre. Denne skal ikke
brukes i mindre størrelse enn 20 mm
høyde.
I mindre størrelse enn dette brukes
Logo versjon 02 – Ekstralogo.
Link
Hovedlogo
CMYK:
—
01HBV_CMYK.eps
01HBV_RGB.jpg
01HBV_RGB.png
Link
Hovedlogo
negativ:
—
01HBV_SORT.eps
01HBV_SORT.jpg
01HBV_SORT.png
Link
Hovedlogo
negativ:
—
01HBV_NEG.eps
01HBV_NEG.png
1.6
<< tilbake til innhold
Retningslinjer for bruk av HBVs visuelle profil
11
Engelsk logo
—
Engelsk Hovedlogo
Regler for bruk – se kapittel 1.2
Link Engelsk Hovedlogo CMYK:
—
0301HBVENG_CMYK.eps
0301HBVENG_RGB.jpg
0301HBVENG_RGB.png
Link Engelsk Hovedlogo Sort:
—
0301HBVENG_SORT.eps
0301HBVENG_SORT.jpg
0301HBVENG_SORT.png
Link Engelsk Hovedlogo Negativ:
—
0301HBVENG_NEG.eps
0301HBVENG_NEG.png
Link Engelsk Ekstralogo CMYK:
—
0302HBVENG_CMYK.eps
Link Engelsk Ekstralogo Sort:
—
0302HBVENG_SORT.eps
Link Engelsk Ekstralogo Negativ:
—
0302HBVENG_NEG.eps
Engelsk Ekstralogo
Regler for bruk – se kapittel 1.2
STYRESAK 1
Møtedato: 23.10.13
Saksbehandler: Juel H. Rye, Terje Thomassen
SAK 64/13:
Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag
til statsbudsjett
Oppsummering
Den nye fusjonerte høgskolen får med dette forslaget til statsbudsjett samlet en økning på kr. 61
millioner, eller 7.94 %, i tillegg kommer SAK midler med kr. 12.5 millioner.
Høgskolene har fått uttelling for gode resultater både innen undervisning og forskning. Med de
satsninger HBV står ovenfor, med oppstart av flere PhD utdanninger, er vi glad for de to
stipendiatstillinger vi ble tildelt, selv om det ville vært ønskelig med noe mer uttelling her.
I tillegg til oppfølging av tidligere tildelte studieplasser, ble det gitt 20 nye studieplasser til master i
maritim ledelse. Det har også vært et håp om å få nye studieplasser til Økonomi og ledelse i
Drammen, men dette slo ikke til.
Alt i alt gir budsjettet allikevel et godt grunnlag for gjennomføring av den forestående fusjonen, samt
videre positiv utvikling innen forskning og utdanning.
Saksopplysninger:
Den største økningen i neste års budsjett skyldes fortsatt økning i studiepoengproduksjon med
stadig flere studenter som gjennomfører sine studieplaner. Statsbudsjettet inneholder også flere
gledelige nyheter:
Oppfølging av tidligere tildelte studieplasser og fortsatt styrking av grunnskolelærerutdanningen
2 nye stipendiatstillinger til profesjonsfag
20 studieplasser til master maritim ledelse
Uttelling for gode resultater fra undervisningen, studiepoengproduksjon og gjennomstrømning
Fortsatt økt uttelling fra forskningsproduksjonen
Overtar barnehagelærerutdanning fra Høgskolen i Telemark
SAK midler på kr. 12.5 millioner
Den nye høgskolen vil overta barnehagelærerutdanningen som Høgskolen i Telemark har hatt i
Drammen. Høgskolen i Buskerud og Vestfold øker med dette sin aktivitet i Drammen betydelig, og
har i budsjettet for 2014 fått et tilskudd på 4,4 millioner kroner til oppstarten.
Kunnskapsdepartementet har besluttet at overføringen skal skje gjennom en
virksomhetsoverdragelse, og rektorene i Telemark, Buskerud og Vestfold skal møtes neste uke for å
diskutere hvordan dette skal gjennomføres i praksis.
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 2
Arbeidet med fusjonen og etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i 2014 gis i
statsbudsjettet et tilskudd på 12,5 millioner kroner. Dette er et viktig bidrag som vil lette
budsjettarbeidet og prioriteringer mellom fusjonskostnader og primærvirksomheten
Budsjettet er svakere på forskning enn man kunne ønske seg, i og med at rammen for resultatbasert
omfordeling ikke er styrket. Det ville også vært ønskelig med bedre basisfinansiering av
ressurskrevende studier innenfor teknologiske, helsefaglige og maritime profesjonsfag, flere
studieplasser på masternivå og flere stipendiatstillinger innenfor profesjonsfagene.
I statsbudsjettet for 2014 er det lagt til grunn en pris- og lønnsjustering på 3,5% basert på Statistisk
Sentralbyrås anslag. Høgskolene får fra 2013 til 2014 en økning i premiesatsen for
pensjonsordningen (det arbeidsgiver må betale til Statens Pensjonskasse), på 1%. Denne økningen
er det ikke kompensert for i pris- og lønnsjusteringen i Statsbudsjettet.
Tabellen nedenfor gir en oversikt over budsjettmessige endringer ved de respektive høgskolene og
HBV samlet:
Institusjon
Saldert
budsjett
2013
Konsekvens- Pris- og lønnsjustering
justeringer
Nye studieplasser
HiBu
323 978
7 905
11 616
HiVe
445 389
4 575
15 749
1 080
Sum
769 367
12 480
27 365
1 080
Nye stipendiatAndre RBO utdannings- RBO forskningsinsentiver
insentiver
stillinger endringer
625
625
4 387
4 387
Bud
forslag
2014
9 294
509
358 314 10,60 %
5 165
167
472 125
6,00 %
14 459
676
830 439
7,94 %
Totalbevilgningen har økt fra 323.978 millioner kroner i fjor til 358 314 millioner kroner i forslaget
for 2014, en økning på 10,6%.
Kr. 7 905 av økningen skyldes konsekvensjusteringer, og består av oppfølging av tidligere gitte
studieplasser gitt i 2011 og 2012. Kroner 5 365 mill. gjelder oppfølging av studieplasser gitt i 2011
og kr. 2 190 mill. oppfølging av studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett i 2012. I tillegg inngår
en økning på kr. 850’kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011,
samt en reduksjon på kr. 500’ som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for
ingeniør- og teknologiutdanningene.
Pris- og lønnsjustering utgjør kr. 11 616 millioner kroner, mens tildelingen av 2 nye
stipendiatstillinger utgjør kr 625 for budsjettåret 2014. Høgskolen i Buskerud har lenge ønsket å
overta barnehagelærerutdanningen i Drammen. I 2014 blir barnehagelærerutdanningen overført fra
Høgskolen i Telemark til den fusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), noe som øker
budsjettet til den fusjonerte høgskolen med kr. 4 387 mill.
Kr. 9, 294 millioner skyldes økt studiepoengproduksjon og i tillegg kommer den resultatbaserte
omfordelingen innen FoU, med kr. 509’.
Totalbevilgningen har økt fra 445 389 millioner kroner i fjor til 472 125 millioner kroner i forslaget
for 2014, en samlet økning på 6%.
Økningen på kr. 4 575 er konsekvensjusteringer og består av kr. 2 505 som er oppfølging av nye
studieplassser gitt i 2011, kr. 1 460 av nye studieplasser i RNB 2012, en økning på kr. 1 110 mill. som
følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011, samt en reduksjon på 500 000
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
% vis
vekst
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
STYRESAK 3
kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og
teknologiutdanningene.
Pris- og lønnskomponenten utgjør kr. 15 749 mill, mens nye studieplasser for 2014 (master maritime
fag), utgjør kr. 1 080 mill. Økning som følge av økt studiepoengsproduksjon utgjør kr. 5 165 mill og
resultatbasert omfordeling innen FoU utgjør kr. 167’.
Samlet økning HBV
Samlet gir det ovenstående en økning i budsjettet for den nye fusjonerte enheten på til sammen kr.
61 mil, eller 7,94%.
Referansedokumenter:
Orientering om forslag til statsbudsjett 2014 – «Blåbok», vedlagt
Pressemelding HiVe, vedlagt
Pressemelding HiBu, vedlagt
Nils A Dugstad
Kai Mjøsund
Dato: 18.10.13
3603 Kongsberg
[email protected]
Telefon: 32 86 95 00
Boks 2243
N-3103 Tønsberg
[email protected]
Telefon: 33 03 10 00
Et godt budsjett
Sist oppdatert 14.10.2013 av Audun Paulsen Ibenholt
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 som ble lagt
fram i dag, har flere positive sider for den nye Høgskolen i
Buskerud og Vestfold (HBV) som etableres 1.1. 2014.
Det sier påtroppende rektor for den nye Høgskolen, Petter Aasen.
Påtroppende rektor ved HBV, Petter Aasen
- Alt i alt synes høgskolen at forslaget til neste års budsjett gir et godt grunnlag for både
gjennomføring av den forestående fusjonen, samt videre positiv utvikling innen forskning og
utdanning.
Aasen trekker i denne sammenhengen fram følgende:
•
•
•
•
•
Oppfølging av tidligere tildelte studieplasser og fortsatt styrking av
grunnskolelærerutdanningen
2 nye stipendiatstillinger til profesjonsfag
20 studieplasser til master maritim ledelse
Uttelling for gode resultater fra undervisningen, studiepoengproduksjon og
gjennomstrømning
Fortsatt økt uttelling fra forskningsproduksjonen
Den største økningen i neste års budsjett kan tilskrives fortsatt økning i
studiepoengproduksjon med stadig flere studenter som gjennomfører sine studieplaner.
Den nye høgskolen skal overta barnehagelærerutdanningen som Høgskolen i Telemark har
hatt i Drammen. Høgskolen i Buskerud og Vestfold øker dermed sin aktivitet i Drammen
neste år betydelig og har fått et tilskudd på 4,4 millioner kroner til oppstarten.
- Kunnskapsdepartementet har besluttet at overføringen skal skje gjennom en
virksomhetsoverdragelse. Rektorene i Telemark, Buskerud og Vestfold møtes neste uke for å
diskutere hvordan dette skal gjennomføres i praksis, sier rektor Aasen i en kommentar.
Videre framhever Aasen at det er veldig positivt at regjeringen foreslår å bevilge 18,5
millioner kroner til videreføring av den nasjonale satsingen på maritim profesjonsutdanning
hvor Høgskolen i Vestfold i dag spiller en ledende rolle.
- Det er videre positivt at arbeidet med fusjonen og etableringen av Høgskolen i Buskerud og
Vestfold (HBV) i 2014 gis i statsbudsjettet et tilskudd på 12,5 millioner kroner. Dette er et
viktig bidrag og vil lette budsjettarbeidet og prioriteringer mellom fusjonskostnader og
primærvirksomheten. Utdanning og forskning vil i så måte bli lite berørt av budsjettmessige
prioriteringer, sier rektor Aasen.
Utover disse positive sidene i budsjettet vil Aasen gratulere studentene, som endelig har fått
gjennomslag for 11 måneders studiestøtte.
Aasen mener budsjettforslaget er noe svakere på forskning enn man kunne ønske seg.
- Forskningssatsingen burde vært sterkere. Selv om forskningsresultatene ved høgskolen, som
for resten av sektoren, har økt betydelig, så er det ikke lagt inn midler til styrking av rammen
for resultatbasert omfordeling, sier Aasen.
- Og vi kunne ha ønsket oss bedre basisfinansiering av ressurskrevende studier innenfor
teknologiske, helsefaglige og maritime profesjonsfag, flere studieplasser på masternivå og
flere stipendiatstillinger innenfor profesjonsfagene. Her er det stor etterspørsel både fra
studenter og arbeidslivet. Vi kan kanskje håpe på at det kommer i den nye regjeringens
tilleggsproposisjon i desember, avslutter påtroppende rektor for HBV, Petter Aasen.
Egen innsats gir ekstra millioner
Rektor Gunnar Horgen takker de ansatte for igjen å ha bidratt til økte
tildelinger gjennom statsbudsjettet.
HiBus rektor Gunnar Horgen takker de ansatte for god innsats.
Foto: Jan-Henrik Kulberg
Innsatsen har gitt en vekst på hele 9.294 millioner kroner på grunn av god studiepoengproduksjon.
I tillegg produseres det godt på FoU, som har gitt en uttelling på 509.000 kroner i statsbudsjettet
for 2014.
Videreføring av studieplasser
Høgskolen i Buskerud får en økning på 5.365.000 millioner kroner til videreføring av studieplasser
som vi fikk tildelt i 2011 og en økning på 2.190.000 millioner for videreføring av studieplasser vi
fikk i 2012.
- Vi håpet på nye studieplasser innen Økonomi og ledelse i Drammen. Det fikk vi dessverre ikke og
er skuffet over det, sier rektor.
Påtroppende rektor for Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen.
Foto: HiVe
Barnehagelærerutdanning i Drammen
Høgskolen i Buskerud har lenge ønsket å overta barnehagelærerutdanningen i Drammen. I 2014
blir barnehagelærerutdanningen overført fra Høgskolen i Telemark til den fusjonerte Høgskolen i
Buskerud og Vestfold (HBV).
- Dette er svært gledelig, og viser de første resultatene av fusjonen, uttaler påtroppende rektor for
HBV, Petter Aasen.
Viktige stipendiatstillinger
- Vi har fått to stipendiatstillinger innen profesjonsfag. Det er viktig for oss, men vi ønsker oss
selvfølgelig alltid flere, sier Horgen.
Mangler penger til utstyr
Horgen håpet på midler til teknisk utstyr slik som i 2013.
- I 2014 får vi ingen ting til teknisk utstyr. Det er skuffende, sier rektor.
12,5 millioner til fusjon
Høgskolen i Buskerud fusjonerer med Høgskolen i Vestfold 1. januar 2014.
- Det er gledelig at vi får 12,5 millioner til fusjonsarbeidet, sier Horgen.
Orientering - foreløpig tildelingsbrev
Utgitt av:
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes servicesenter
Post og distribusjon
E-post: [email protected]
www.publikasjoner.dep.no
Tlf.: 22 24 20 00
Oppgi publikasjonskode: F-4259/4
Internett:
http://www.regjeringen.no/orientering_statsbudsjettet_uh
Trykk: Departementenes servicesenter - 10/2013 - opplag 450
Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014
for universiteter og høyskoler
•
•
•
•
Mål
Finansiering
Budsjettforslag og bevilgningsendringer
Dokumentasjon av finansieringen
•
•
•
•
Mål
Finansiering
Innholdsfortegnelse
1 Innledning..................................................................................................................................3 2 Målforuniversiteteroghøyskoler....................................................................................4 3 4 2.1 Om den nasjonale målstrukturen......................................................................................... 4 2.2 Institusjonenes oppfølging av målstrukturen ..................................................................... 4 2.3 Mål og styringsparametre for 2014 ...................................................................................... 5 Finansiering...............................................................................................................................7 Budsjettforslagforuniversiteteroghøyskoler..........................................................10 4.1 Budsjettforslag for 2014 over kap. 260 på Kunnskapsdepartementets budsjett............ 10 4.2 Budsjettforslag for 2014 til universitets- og høyskolebygg over Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementets budsjett ...................................................................... 11 4.3 5 Budsjettforslag per institusjon (kap. 260) ......................................................................... 13 4.3.1 Statlige universiteter og høyskoler (kap. 260 post 50) ............................................ 14 4.3.2 Private høyskoler (kap. 260 post 70) ......................................................................... 22 4.3.3 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) ................................................. 24 Dokumentasjonavfinansieringenforuniversiteteroghøyskoler.....................25 5.1 Langsiktige prioriteringer og strategiske tildelinger ....................................................... 25 5.1.1 Studieplassendringer .................................................................................................. 25 5.1.2 Barnevernspedagogutdanning ................................................................................... 33 5.1.3 Kandidatmåltall for 2014 ............................................................................................ 33 5.1.4 Rekrutteringsstillinger ................................................................................................ 37 5.2 Resultatbasert uttelling ....................................................................................................... 39 5.2.1 Utdanningsinsentiver .................................................................................................. 39 5.2.2 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver (RBO) ........................................ 45 1 Innledning
Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler er det foreløpige
tildelingsbrevet. Det skal bidra til at universiteter og høyskoler på et tidlig tidspunkt får oversikt
over budsjettrammene og de målene Kunnskapsdepartementet har satt, slik at de kan planlegge
sin virksomhet for kommende budsjettår. Orienteringen presenterer målstrukturen for
universiteter og høyskoler for 2014. Videre gir den en beskrivelse av Kunnskapsdepartementets
finansiering av sektoren. Orienteringen er også en dokumentasjon av hva som ligger til grunn
for endringer i budsjettbevilgningen fra foregående år.
Orienteringen legges fram samtidig med Prop. 1 S (2013-2014) for Kunnskapsdepartementet og
skal sammen med endelig tildelingsbrev danne grunnlaget for styrets budsjettdisponeringer i
2014.
Det tas forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014. Statsbudsjettet for 2014
behandles medio desember 2013.
Orienteringen består av fire deler:
Mål for universiteter og høyskoler

Kap. 2 presenterer målene for sektoren som skal legges til grunn for institusjonenes
planlegging av virksomheten for 2014.
Finansiering

Kap. 3 beskriver finansieringen av universiteter og høyskoler over kap. 260.


Kap. 4.1 og 4.2 viser en oversikt over regjeringens forslag til større budsjettendringer
som gjelder universiteter og høyskoler.
Kap. 4.3 viser forslag til endringer i bevilgningene fra 2013 til 2014 for statlige
universiteter og høyskoler, samt private høyskoler.


Kap. 5.1 presenterer dokumentasjon av langsiktige prioriteringer og strategiske
tildelinger, blant annet studieplasser, rekrutteringsstillinger og kandidatmåltall for
utvalgte utdanninger.
Kap. 5.2 gir en oversikt over datagrunnlaget for beregning av den resultatbaserte
uttellingen i 2014 for statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler.
3
Mål
2 Målforuniversiteteroghøyskoler
2.1 Omdennasjonalemålstrukturen
Kunnskapsdepartementet har fastsatt fem overordnede sektormål for universiteter og
høyskoler i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet. Alle universiteter og høyskoler
som får tildeling eller tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, skal bidra til å nå disse målene.
I sektormålene legger departementet vekt på behovene i samfunnet og egenarten ved
institusjonene. Sektormålene er i stor grad avhengige av hverandre. Departementet legger til
grunn at sektormålene skal være langsiktige og gi en stabil ramme som institusjonene kan
utvikle egne strategier og planer innenfor. Innenfor sektormålene har regjeringen overordnede
forventninger og særskilte prioriteringer, jf. kap. 2.3.
I tillegg setter departementet nasjonale styringsparametre på områder der departementet vil at
institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. Departementet vurderer
årlig behovet for justeringer i nasjonale styringsparametre i forbindelse med utarbeiding av
tildelings- og tilskuddsbrev.
Statlige universiteter og høyskoler har fått delegert myndighet til å fastsette egne
virksomhetsmål og styringsparametre som skal bidra til å nå de overordnede målene for
sektoren. Institusjonene skal innenfor den nasjonale målstrukturen og regjeringens
forventninger og prioriteringer fastsette egne virksomhetsmål som uttrykker institusjonens
egenart/profil, prioriteringer og ambisjoner. Institusjonene skal utvikle egne strategier og
planer for å nå målene. Institusjonene skal legge mål- og resultatstyring, med integrert
risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av sin virksomhet.
Private høyskoler som mottar statstilskudd, omfattes av den nasjonale målstrukturen.
Departementet forventer at høyskolene i rapporteringen til departementet viser hvilken profil
og utviklingsstrategi høyskolen har.
2.2 Institusjonenesoppfølgingavmålstrukturen
Styrene for universitetene og høyskolene har ansvar for at institusjonen bruker det
handlingsrommet som ligger i målstrukturen til å utforme en tydelig strategi for institusjonens
arbeid fremover. Det er viktig at institusjonene bruker målstrukturen som et styringsverktøy
for å synliggjøre og følge opp sine prioriteringer og ambisjoner, foretar risikovurderinger og
iverksetter tiltak som gjør at målene kan nås.
Differensiering og profilering av virksomheten ved universiteter og høyskoler er viktig for å nå
målene om økt kvalitet i utdanning og forskning. Profilen bør være basert på muligheter og
styrker ved det enkelte lærestedet. Å profilere virksomheten innbærer å velge tyngdepunkt og
ambisjonsnivå tilpasset institusjonens rolle regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder
4
Mål
både for forskningsvirksomheten og studieporteføljen, og sammenhengen mellom de to
områdene. Det er behov for at institusjonene prioriterer tydeligere og setter seg høye mål om å
være gode, og blant de aller beste på sine sterkeste felter. Dette gjelder både forskning og
utdanning og utviklingen av institusjonens samfunnsrolle.
Departementet forventer at de statlige universitetene og høyskolene arbeider videre med
målstrukturen på bakgrunn av departementets tilbakemeldinger våren 2013, nasjonale mål og
prioriteringer, samt resultatene og rammevilkårene til den enkelte institusjonen. I
styringsdialogen i 2014 vil departementet fortsatt utfordre universitetene og høyskolene på
profil, ambisjoner og prioriteringer og bruk av målstrukturen som styringsverktøy.
I tilstandsrapporten Høyere utdanning 2013 presenterer departementet blant annet en
overordnet analyse av virksomhetsmålene statlige universiteter og høyskoler har for 2013.
Styret ved den enkelte institusjon bør benytte denne i det videre arbeidet med å utvikle
målstrukturen for institusjonen.
Departementet ber de statlige universitetene og høyskolene rapportere virksomhetsmålene
sine for 2014 til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) sammen med øvrig
datarapportering, slik at virksomhetsmålene kan presenteres samlet i tilstandsrapporten for
2014.
2.3 Målogstyringsparametrefor2014
Nedenfor presenteres sektormål og nasjonale styringsparametre for 2014. Målstrukturen
videreføres i hovedsak for 2014, men det er lagt til et styringsparameter for forskningsinnsats i
MNT-fag og profesjonsfag. Departementets krav til rapportering på styringsparametrene vil
være tilgjengelig på DBHs nettsider.
Sektormål 1
Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med
samfunnets behov.



kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid
kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på
doktorgradsprogram seks år tidligere
kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er
definert for studieprogrammene
Sektormål 2
Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig
utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.



kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart
kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning
kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag
5
Mål
Sektormål 3
Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal,
nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping.



kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
(BOA)utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR
kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv
kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning
Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og
ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.




kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging
kvalitativ styringsparameter: robuste fagmiljøer
kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger
kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte1
Sektormål 5
Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo,
Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet skal bygge
opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum.


kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende
sikret
kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende
bevart
Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2014 særskilt vekt på at sektoren
prioriterer:



økt kapasitet og kvalitet i høyere utdanning, særlig i MNT-utdanning og
profesjonsutdanning
økt forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag
økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon
Departementet vil vurdere nasjonale styringsparametre til disse særskilte prioriteringene.
1
Gjelder ikke private høyskoler. 6
Finansiering
3 Finansiering
Rammefinansiering
Den samlede rammebevilgningen til universiteter og høyskoler bevilges over kap. 260, post 50
for statlige universiteter og høyskoler og post 70 for private høyskoler. Rammebevilgningen
omfatter både langsiktige og strategiske midler, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte
prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og den resultatbaserte uttellingen for
utdannings- og forskningsresultater.
Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte den samlede rammebevilgningen
best mulig og gjøre nødvendige prioriteringer for å nå målene som er fastsatt for sektoren.
Rammefinansieringen gir institusjonene et strategisk handlingsrom ved at institusjonene selv
har ansvar for å prioritere aktiviteter og områder de vil satse på for å medvirke til å nå
sektormålene og egne virksomhetsmål. Den enkelte institusjon må vurdere i hvilken grad den
benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av
midler. Videre må den enkelte institusjon vurdere om den har egne, supplerende insentiver for
å støtte opp under egne strategier.
Departementet bruker styringsdialogen til å følge opp institusjonenes mål- og resultatoppnåelse
for hele rammebevilgningen. I tillegg har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
og Norges forskningsråd sentrale oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i sektoren.
Resultatbasert uttelling
For den regelstyrte, resultatbaserte uttellingen legger departementet vekt på at insentivene skal
stimulere til bedre resultater i sektoren og at de skal være nøytrale mellom institusjoner og
fagområder.
Den resultatbaserte uttellingen i finansieringssystemet gjenspeiler hvor gode resultater den
enkelte institusjon har oppnådd på de ulike indikatorene. Insentivene skal stimulere
institusjonene til å forbedre sine resultater, og de valgte indikatorene gjenspeiler resultatstyring
fremfor innsatsstyring. Størrelsen på uttellingen sier ikke noe om hvor stor andel av
bevilgningen departementet forventer at institusjonene skal benytte på hhv. utdanning og
forskning. Den resultatbaserte uttellingen inngår på lik linje med de strategiske midlene i den
samlede rammen institusjonene har til rådighet for sine prioriteringer.
Kunnskapsdepartementet har et ansvar overfor Stortinget for å legge korrekt informasjon til
grunn for de årlige budsjettvedtakene. Universiteter og høyskoler rapporterer data som inngår i
beregningsgrunnlaget. Mangelfull eller feilaktig rapportering fra institusjonene kan føre til
redusert resultatbasert uttelling. Det er institusjonenes ansvar å sørge for at de rapporterte
dataene er kvalitetssikret, korrekte og levert innen fristen. Institusjonene skal benytte
gjeldende mal for regnskap og andre rapporter der data som brukes til beregning av
7
Finansiering
resultatbasert uttelling framkommer, slik at uttak og kvalitetssikring av data kan foregå på en
ryddig og enhetlig måte. Malene ligger på nettsidene til Kunnskapsdepartementet og Database
for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Det vises til hjemmesidene til DBH ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for
spesifikasjon av gjeldende rapporteringskrav.
Utdanningsinsentivene
Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får
studentene til å lykkes i sine studieløp. Samtidig skal insentivene legge til rette for at
institusjonene raskere kan omstille kapasitet ved å tilpasse studietilbud i tråd med studentenes
ønsker og samfunnets behov for kompetanse. Insentivene skal også stimulere til økt
internasjonal studentutveksling. Utdanningsinsentivene har en åpen budsjettramme for
sektoren og den enkelte institusjon, og bevilgningen er basert på oppnådde resultater. Dette
innebærer at hvis en institusjon forbedrer sine resultater, får den økning i bevilgningen.
Det er én indikator knyttet til avlagte studiepoeng og én indikator knyttet til antall
utvekslingsstudenter:

Antall avlagte studiepoengsenheter (SPE)
God studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet.
Uttellingen beregnes på grunnlag av endring i antall avlagte 60-studiepoengsenheter
(SPE). For at insentivstyrken skal være omtrent like sterk uavhengig av fag, er
utdannningene delt inn i seks kategorier (A-F) med satser som gjenspeiler ulik grad
av undervisningsog utstyrsintensitet. Uttellingen tilsvarer 40 pst. av satsen for den
aktuelle kategorien. Det vises til kap. 5.2.1 for en oversikt over kategoriene med
tilhørende satser for 2014.

Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter
Det at norske studenter reiser ut og bringer kompetanse og inntrykk med seg hjem,
samt at utenlandske studenter kommer til Norge og beriker norske studiemiljø, er
med på å øke kvaliteten på norsk utdanning. Uttellingen beregnes på grunnlag av
endring i antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter med avtaler som har minst
tre måneders varighet. Uttellingen tilsvarer en fast sats per student. Det vises til kap.
5.2.1 for en oversikt over satsen per inn- og utreisende utvekslingsstudent for 2014.
Forskningsinsentivene
Forskningsinsentivene skal stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til
institusjoner med forskningsmiljøer som oppnår gode resultater. Forskningsinsentivene har en
lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling (RBO)
mellom institusjonene. Dette innebærer at uttellingen for den enkelte institusjon vil avhenge av
institusjonens egne resultater sammenlignet med de andre institusjonenes resultater. Ettersom
de totale midlene som fordeles har en fast ramme og resultatene for sektoren som helhet
8
Finansiering
varierer fra år til år, vil satsen per indikator også variere fra år til år. Uttellingen beregnes på
grunnlag av institusjonenes oppnådde resultater på følgende indikatorer:

Doktorgradskandidater, kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og
samarbeid om doktorgradsutdanning
For hver doktorgradskandidat som disputerer og hver kandidat fra Program for
kunstnerisk utviklingsarbeid som fullfører, får institusjonene uttelling i
finansieringssystemet. Dette skal stimulere institusjonene til å utvikle og
gjennomføre kvalitativt gode doktorgradsutdanninger som fører fram til ferdige
kandidater. Institusjoner som har ansatte (stipendiater eller andre faglige ansatte)
som disputerer ved en annen norsk institusjon, får en uttelling på 20 pst. av den
ordinære doktorgradsuttellingen.

Tildeling fra EUs rammeprogram for forskning og definerte randsoneaktiviteter
tilknyttet dette
Institusjonene får uttelling for midler som de erverver seg fra EUs
rammeprogram for forskning og definerte randsoneaktiviteter tilknyttet dette.
Dette skal stimulere universiteter og høyskoler til å konkurrere på den
europeiske forskningsarenaen. Det vises til kap. 5.2.2 for spesifikasjon av hvilke
randsoneaktiviteter som gir uttelling. Midler fra andre kilder enn EUs
rammeprogram for forskning samt de definerte randsoneaktivitetene gir ikke
uttelling i EU-indikatoren.

Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond
Institusjonene får uttelling for midler som de erverver seg fra Norges
forskningsråd og fra de regionale forskningsfondene. Dette skal skjerpe den
nasjonale konkurransen om forskningsmidler og stimulere universiteter og
høyskoler til forskning av høy kvalitet og relevans.

Vitenskapelig publisering
Indikatoren for vitenskapelig publisering skal stimulere til mer publisering og økt
kvalitet på det som publiseres. Indikatoren har to nivåer, der vitenskapelig
publisering i høyt anerkjente kanaler gir høyere uttelling enn annen publisering.
Bøker gir høyere uttelling enn artikler, og uttellingen skal også korrigeres for
antall forfattere per publikasjon. Kunnskapsdepartementet har gitt ansvaret for
forvaltning og utvikling av publiseringssystemet til Universitets- og høyskolerådet
(UHR).
Det vises til kap. 5.2.2 for en oversikt over vekting og satser som ligger til grunn for uttelling i
2014-budsjettet.
9
Budsjettforslag
4 Budsjettforslagforuniversiteteroghøyskoler
Samlet budsjettforslag under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning
utgjør om lag 30,4 mrd. kroner i 2014. Av dette er det foreslått om lag 29,1 mrd. kroner over
kap. 260 Universiteter og høyskoler, 452,6 mill. kroner over kap. 270 Internasjonal mobilitet og
sosiale formål for studenter, 73,7 mill. kroner over kap. 276 Fagskoleutdanning, 455,1 mill.
kroner over kap. 280 Felles enheter og 351,7 mill. kroner over kap. 281 Felles tiltak for
universiteter og høyskoler.
Nedenfor følger en oppsummering av større budsjettendringer for universiteter og høyskoler i
forslaget til statsbudsjett for 2014, over kap. 260. Nærmere spesifisering av budsjettendringene
for hver enkelt institusjon følger under kap. 4.3 Budsjettforslag per institusjon(kap. 260).
4.1 Budsjettforslagfor2014overkap.260påKunnskapsdepartementets
budsjett
Nedenfor presenteres større budsjettendringer over kap. 260. Beløpene er avrundet til
nærmeste 1 000 kroner2. (i 1 000 kroner)
Økt resultatbasert uttelling i utdanningsinsentivene (kap. 260 post 50 og post 70)
227 577
Etablering av om lag 400 studieplasser (kap. 260 post 50)
18 995
60 nye stipendiatstillinger i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNTfag) og profesjonsfag (kap. 260 post 50)
20 758
Styrking av rammen til institusjoner som tilbyr de nye grunnskolelærerutdanningene, som
følge av kategoriendring i 2011 (kap. 260 post 50 og post 70)
27 010
Styrking av rammen til institusjoner som tilbyr barnevernspedagogutdanning (kap. 260
post 50)
12 500
Videreføring av økt opptakskapasitet fra revidert nasjonalbudsjett 2009 (kap. 260 post 50)
11 830
Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2011 (kap. 260 post 50 og post 70)
139 975
Videreføring av økt opptakskapasitet fra revidert nasjonalbudsjett 2012 (kap. 260 post 50
og post 70)
76 435
Husleiemidler til nytt samlokaliseringsbygg ved Høgskolen i Bergen (kap. 260 post 50)
41 000
Husleiemidler til midlertidige lokaler grunnet rehabilitering på Dragvoll ved Norges
teknisk naturvitenskapelige universitet (kap. 260 post 50)3
Midler til utstyr og inventar til nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
og Veterinærinstituttet på Ås (kap. 260 post 50)
9 851
50 000
2 Endringer som følge av konsekvensjusteringer av tidligere års budsjettvedtak er oppgitt i 2013- kroner, mens øvrige
beløp er i 2014-kroner, jf. budsjettendringstabellene i kap. 4.3.1. 3
I tillegg tildeles 149 000 kroner over kap. 281 post 01, slik at samlet tildeling blir 10 mill. kroner.
10
Budsjettforslag
Midler til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (kap. 260 post 50)
40 000
Utfasing av midler til utstyr og inventar til nytt samlokaliseringsbygg ved Høgskolen i
Bergen (kap. 260 post 50)
-87 805
Utfasing av midler til utstyr og inventar til rehabilitering av sentrumsbygningene (fase 2)
ved Universitetet i Oslo (kap. 260 post 50)
-15 495
Utfasing av engangsmidler til utstyr for ingeniør- og teknologifag (kap. 260 post 50)
-26 862
4.2 Budsjettforslagfor2014tiluniversitets‐oghøyskolebyggover
Fornyings‐,administrasjons‐ogkirkedepartementetsbudsjett
Nedenfor presenteres midler til prosjektering, rehabilitering og oppføring av bygg i
universitets- og høyskolesektoren. Oversikten viser anslag for utbetalinger som vil påløpe for
hvert byggeprosjekt i 2014. Beløpene er i 2014-kroner og avrundet til nærmeste 1 000 kroner.
(i 1 000 kroner)
Prosjektering av nytt anlegg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet
i Oslo (kap. 1580)4
20 000
Startbevilgning til rehabilitering av bygg ved Norges idrettshøgskole (kap. 1580)
30 000
Startbevilgning til nybygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet (kap. 1580)
50 000
Videreføring av byggeprosjekt for samlokalisering av Høgskolen i Bergen
(kap. 2445)
230 000
Videreføring av byggeprosjekt for teknologiutdanningene ved Høgskolen i SørTrøndelag (kap. 2445)
110 000
Videreføring av byggeprosjekt for samlokalisering av Kunst- og
designhøgskolen i Bergen (kap. 2445)
130 000
Videreføring av byggeprosjekt for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
og Veterinærinstituttet (kap. 1580)
344 000
Videreføring av rehabilitering av Urbygningen ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (kap. 1580)
145 000
Videreføring av rehabilitering av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen,
fase 1 (kap. 1580)
80 000
Videreføring av rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo,
fase 1 (kap. 1580)
17 700
Videreføring av rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo,
fase 2 (kap. 1580)
34 600
Videreføring av byggeprosjekt for teknologiutdanningen ved Universitetet i
Tromsø – Norges arktiske universitet (kap.1580)
4
I tillegg kommer midler på kap. 1580 post 30 Prosjekteringsmidler, over Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet. 11
114 000
Budsjettforslag
I 2014 videreføres i tillegg følgende kurantprosjekter som er under bygging:
 rehabilitering av bygg A ved Høgskolen i Gjøvik, med samlet kostnadsramme på
149,5 mill. kroner
 nytt auditorium og bibliotek m.m. ved studiested Porsgrunn, Høgskolen i Telemark,
med samlet kostnadsramme på 83,8 mill. kroner
 nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger, med samlet kostnadsramme på
82,6 mill. kroner
Kostnadsrammene for alle tre prosjektene er oppgitt i 2014-kroner. Byggeprosjekter innenfor
kurantordningen realiseres over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap.
2445.
12
Budsjettforslag
4.3 Budsjettforslagperinstitusjon(kap.260)
Kap. 4.3.1 og kap. 4.3.2 gir en nærmere oversikt over endringer fra 2013 til 2014 i budsjettrammene
for statlige universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 og for private høyskoler over kap. 260
post 70. I tillegg foreslår departementet midler til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK).
Fordeling av SAK-midler for 2014 fremgår av tabell i kap. 4.3.3. Institusjoner som har fusjonert i
perioden f.o.m. januar 2013 t.o.m. januar 2014 presenteres med sammenslåtte bevilgningsendringer
og under de nye institusjonsnavnene5.
Oppsettet på tabellene med budsjettendringer per institusjon er bygget opp som følger:
Utgangspunktet er Saldert budsjett 2013, som er budsjettet Stortinget vedtok i desember 2012 og
som fremgår i bevilging per institusjon i endelig tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2013.
Konsekvensjusteringer er videreføringer og opptrappingseffekter eller utfasinger av tidligere
budsjettvedtak i Stortinget. Konsekvensjusteringsbeløpene omfatter blant annet budsjetteffekt av
nye studieplasser i 2009, 2011 og 2012, samt husleiekompensasjon, midler til utstyr og inventar til
igangsatte byggeprosjekter og utfasing av engangsmidler.
Saldert budsjett 2013 og konsekvensjusteringene justeres deretter med anslått pris- og lønnsvekst
fra 2013 til 2014. Denne pris- og lønnsvekstjusteringen fremgår i kolonnen Pris- og lønnsjustering.
Kolonnen Nye studieplasser viser budsjetteffekten i 2014-kroner for de nye studieplassene som
foreslås opprettet i 2014. Se også kap. 5.1.1.2 for oversikt over studieplassene fordelt på fagområde
og institusjon.
Kolonnen Nye stipendiatstillinger viser budsjetteffekten i 2014-kroner for stipendiatstillingene som
foreslås opprettet i 2014. Se også kap. 5.1.4 for oversikt over stipendiatstillingene per institusjon.
Kolonnen Andre endringer viser budsjetteffekten i 2014-kroner av tiltak som berører enkelte
institusjoner, jf. omtalen for den enkelte institusjon. Her inngår blant annet midler til
barnevernspedagogutdanningen.
Kolonnene Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver og Resultatbasert omfordeling
forskningsinsentiver viser budsjetteffekten i 2014-kroner. Det vises til kap. 5.2 for en oversikt over
data som ligger til grunn for beløpene i disse kolonnene.
Budsjettforslag for 2014 fremkommer som saldert budsjett 2013 pluss endringene i de påfølgende
kolonnene.
5
Fra 1. januar 2013 er Høgskolen i Staffeldstgate, Mediehøgskolen Gimlekollen og NLA Høgskolen slått sammen til
NLA Høgskolen. Fra 1. august 2013 er Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark slått sammen til
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Fra 1. januar 2014 er Universitetet for miljø- og biovitenskap og
Norges veterinærhøgskole slått sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Fra 1. januar 2014 er
Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slått sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 13
14
Statligeuniversiteteroghøyskoler(kap.260post50)
224 287
856 331
Norges musikkhøgskole9
Høgskolen i Bergen
-70 155
27 516
7 850
325
2 583
1 215
265
739
625
1 725
1 305
3 667
625
2 200
1 305
4 766
1 100
Nye
stipendiatstillinger
41 000
10 696
1 360
674
9 851
39 957
Andre
endringer
9 335
5 830
-497
2 253
4 157
735
46 639
3 464
-21 739
-713
-2 470
14 118
9 455
8 915
Resultatbasert
uttelling
utdanningsinsentiver7
1 366
579
-2 968
-607
1 317
-122
-12 419
-4 856
23 615
1 116
-9 554
2 457
4 382
4 315
Resultatbasert
omfordeling
forskningsinsentiver8
7
6
866 343
238 546
176 601
391 756
187 336
156 019
2 379 642
1 093 940
4 723 446
550 008
2 739 717
1 030 303
3 855 249
1 121 206
Budsjettforslag
2014
Pris- og lønnsjustering på 3,5 pst. fra 2013 til 2014.
Se kap. 5.2.1 for dokumentasjon av resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver.
8 Se kap. 5.2.2 for dokumentasjon av resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver.
9
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole er holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen for midler fra Norges forskningsråd og regionale
forskningsfond, EU-midler, samt publikasjonspoeng. 173 247
Norges idrettshøgskole
6 089
373 633
Norges handelshøyskole
6 150
730
1 095
174 617
5 255
13 192
1 148
149 003
78 806
36 909
159 543
18 542
92 980
34 228
129 409
36 055
Pris- og lønnsNye
justering6
studieplasser
3 285
13 821
10 038
2 237 791
1 044 506
7 965
4 530
11 353
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges
arktiske universitet
Arkitektur- og designhøgskolen i
Oslo9
Høgskolen i Molde, vitenskapelig
høgskole i logistikk
4 550 395
525 234
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
2 645 208
Universitetet i Bergen
10 028
21 785
3 675 601
967 903
45 785
Konskvensjusteringer
984 340
Universitetet i Agder
Institusjon
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Saldert
budsjett
2013
Oversikt over forslag til budsjettendringer per institusjon fra 2013 til 2014 (i 1 000 kroner) 4.3.1
Budsjettforslag
15
90
2 420
5 679
1 875
2 282
15 270
1 009
2 084
31 285
2 767
350
-1 000
5 018
5 843
3 830
12 480
Konskvensjusteringer
2 525
3 694
10 392
7 539
17 644
9 917
20 460
27 549
9 673
11 115
62 104
14 566
4 280
6 180
11 470
17 048
4 507
8 861
27 365
1 988
1 325
1 140
1 562
632
975
650
1 950
1 266
1 300
1 080
Pris- og lønnsNye
justering6
studieplasser
313
625
938
313
313
313
625
Nye
681
1 843
-3 471
7 517
3 524
2 455
1 618
1 110
4 387
Andre
endringer
1 373
-247
11 678
5 146
14 769
26 765
875
6 651
16 374
7 434
-1 173
998
21 387
10 622
684
2 644
14 459
Resultatbasert
uttelling
-503
-701
250
1 709
-37
-761
2 587
-557
-370
583
-15 343
-127
225
940
-723
714
-68
7 110
676
Resultatbasert
omfordeling
Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i hovedsak holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen, men gis uttelling for resultater i
doktorgradsindikatoren. 10
72 045
105 543
Kunst- og designhøgskolen i Bergen10
Samisk høgskole
296 906
Kunsthøgskolen i Oslo10
275 353
Høgskolen Stord/Haugesund
212 975
315 498
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Ålesund
1 743 118
Høgskolen i Oslo og Akershus
498 437
413 400
Høgskolen i Nord-Trøndelag
281 482
121 948
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Østfold
177 579
Høgskolen i Narvik
Høgskulen i Volda
322 696
Høgskolen i Lillehammer
582 282
481 237
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Telemark
128 774
Høgskolen i Harstad
771 848
249 348
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Sør-Trøndelag
769 367
Institusjon
Saldert
budsjett
2013
Budsjettforslag
75 530
110 524
308 873
225 536
534 082
299 502
620 784
849 649
287 515
340 105
1 840 931
438 040
125 630
186 647
363 045
515 776
136 307
272 106
830 439
Budsjettforslag
2014
Budsjettforslag
Forklaring på endringer foreslått for statlige universiteter og høyskoler
Institusjon
Norges miljø- og
biovitenskapelige
universitet
Forklaring




Norges teknisk
naturvitenskapelige
universitet


Universitetet i
Agder



Universitetet i
Bergen


Universitetet i
Nordland


Konsekvensjusteringer: Økning på 4 595 000 kroner som følge av nye studieplasser i
2011. Økning på 2 190 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012.
Økning på 40 mill. kroner til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen.
Reduksjon på 1 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til
vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene.
Nye studieplasser: Økning på 739 000 kroner som følge av nye studieplasser
(forskerlinje i veterinærmedisin) i budsjettet for 2014.
Nye stipendiatstillinger: Økning på 1 100 000 kroner til tre stipendiatstillinger i
MNT-fag.
Andre endringer: Økning på 50 000 000 kroner til utstyr og inventar til
byggeprosjektet Campus Ås. Reduksjon på 10 043 000 kroner som følge av
overføring av seksjon for arktisk veterinærmedisin til UiT - Norges arktiske
universitet.
RNB 2009. Økning på 11 385 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011.
Økning på 11 315 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012.
Nye stipendiatstillinger: Økning på 4 766 000 kroner til 13 stipendiatstillinger i
MNT-fag.
Andre endringer: Økning på 9 851 000 kroner til husleie for midlertidige lokaler for
HumSam-miljøene på Dragvoll. (I tillegg tildeles 149 000 kroner over kap. 281 post
01, slik at samlet tildeling blir 10 mill. kroner.)
Økning på 2 060 000 kroner som følge av kategoriendring for
grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av
utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og
Nye studieplasser: Økning på 265 000 kroner som følge av nye studieplasser i
budsjettet for 2014.
Nye stipendiatstillinger: Økning på totalt 1 305 000 kroner til én stipendiatstilling i
MNT-fag og tre stipendiatstillinger i profesjonsfag.
Økning på 4 230 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012.
Nye stipendiatstillinger: Økning på 2 200 000 kroner til seks stipendiatstillinger i
MNT-fag.
2011. Økning på 930 000 kroner som følge av kategoriendring for
grunnskolelærerutdanningene i 2011.
Nye stipendiatstillinger: Økning på 625 000 kroner til to stipendiatstillinger i
16
Budsjettforslag
Institusjon
Forklaring

Universitetet i
Oslo


Universitetet i
Stavanger




Universitetet i

Tromsø – Norges



Arkitektur- og
designhøgskolen
i Oslo

profesjonsfag.
Andre endringer: Økning på 674 000 kroner som følge av kategoriendring for
Økning på 7 220 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Reduksjon
på 15 495 000 kroner som følge av utfasing av midler til utstyr og inventar i
forbindelse med restaurering og ombygging av sentrumsbygningene, fase to.
Nye stipendiatstillinger: Økning på 3 667 000 kroner til ti stipendiatstillinger i MNTfag.
Nye studieplasser: Økning på 1 215 000 kroner som følge av nye studieplasser i
Nye stipendiatstillinger: Økning på 1 305 000 kroner til én stipendiatstilling i MNTfag og tre stipendiatstillinger i profesjonsfag.
Andre endringer: Økning på 1 360 000 kroner som følge av kategoriendring for
Økning på 5 710 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på
1 440 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i
2011. Midlene til utstyr og inventar til nytt teknologibygg tildeles som
engangsbevilgning i 2013 og 2014, med en totalramme på 85 500 000 kroner.
Bevilgningen for 2013 på 44 161 000 kroner (inkl. prisjustering på 1 411 000
kroner) fases ut i 2014. Økning på 44 246 000 kroner (målt i 2014-kroner) for å
avslutte bevilgningen til utstyr og inventar til prosjektet i 2014. Reduksjon på
500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for
ingeniør- og teknologiutdanningene.
Nye stipendiatstillinger: Økning på totalt 1 725 000 kroner til tre stipendiatstillinger
i MNT-fag og to stipendiatstillinger i profesjonsfag.
barnevernspedagogutdanningen. Økning på 10 043 000 kroner som følge av
overføring av seksjon for arktisk veterinærmedisin fra NMBU.
RNB 2009.
17
Budsjettforslag
Institusjon
Forklaring
Høgskolen i

Molde,
vitenskapelig
2011.
Norges
handelshøyskole

2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012.
Norges
idrettshøgskole

Konsekvensjusteringer: Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i
2011.
Høgskolen i
Bergen

Konsekvensjusteringer: Økning på 10 435 000 kroner som følge av nye studieplasser
i 2011. Økning på 6 835 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012.
grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 87 805 000 kroner som følge
av utfasing av midler til utstyr og inventar til det nye samlokaliseringsbygget.
profesjonsfag.
Andre endringer: Økning på 41 000 000 kroner i husleiekompensasjon for det nye
samlokaliseringsbygget.



Høgskolen i
Buskerud og
Vestfold




Høgskolen i
Gjøvik


Høgskolen i
Harstad


profesjonsfag.
Andre endringer: Økning på 4 387 000 kroner som følge av overføring av midler fra
HiT knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen.
Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til
Nye stipendiatstillinger: Økning på 313 000 kroner til én stipendiatstilling i
profesjonsfag.
18
Budsjettforslag
Institusjon
Høgskolen i
Hedmark
Forklaring


Høgskolen i
Lillehammer




Høgskolen i
Narvik


Høgskolen i
Nesna

profesjonsfag.
profesjonsfag.
Konsekvensjusteringer: Reduksjon på 1 000 000 kroner som følge av utfasing av
engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene.
Konsekvensjusteringer: Økning på 350 000 kroner som følge av kategoriendring for
Høgskolen i Nord- 
Trøndelag
Høgskolen i Oslo 
og Akershus
Økning på 9 720 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på
3 670 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i
2011. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til
Nye stipendiatstillinger: Økning på 938 000 kroner til tre stipendiatstillinger i
profesjonsfag.


Høgskulen i Sogn 
og Fjordane


Økning på 860 000 kroner som følge av kategoriendring for
grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 362 000 kroner som følge av
barnevernspedagogutdanningen. Økning på 3 000 000 kroner til husleie ved
19
Budsjettforslag
Institusjon
Forklaring
høyskolen.
Høgskolen Stord/ 
Haugesund

Høgskolen i SørTrøndelag




Høgskolen i
Telemark




Høgskulen i Volda 

Konsekvensjusteringer: Økning på 10 950 000 kroner som følge av nye studieplasser
i 2011. Økning på 3 650 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012.
profesjonsfag.
barnevernspedagogutdanningen. Økning på 5 836 000 kroner til etablering av
arkivfag.
profesjonsfag.
barnevernspedagogutdanningen. Reduksjon på 4 387 000 kroner som følge av
overføring av midler til HBV knyttet til virksomhetsoverdragelse av
barnehagelærerutdanningen.
barnevernspedagogutdanningen. Økning på 515 000 kroner som følge av
overføring av midler til Seanse (del av avdeling for kulturfag) fra kap. 225 post 74.
Økning på 500 000 kroner for å styrke bevilgningen til Seanse.
20
Budsjettforslag
Institusjon
Høgskolen i
Østfold
Forklaring


Høgskolen i
Ålesund


Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til
Kunsthøgskolen i 
Oslo
Kunst- og

designhøgskolen i
Bergen
Samisk høgskole
Konsekvensjusteringer: Økning på 90 000 kroner som følge av kategoriendring for

21
22
Privatehøyskoler(kap.260post70)
27 715
25 369
41 152
Haraldsplass diakonale høgskole
Betanien15
Høyskolen Diakonova
365
365
1 440
901
983
283
3 627
4 716
124
790
422
2 840
-308
177
447
-2 153
-607
-178
3 851
-97
709
256
-616
-1 717
-3 101
Resultatbasert
uttelling
-78
30
247
213
-1
-134
-59
-9
44
873
-2 593
-2 532
Resultatbasert
omfordeling
12 11
45 354
26 357
29 487
9 026
105 115
138 713
3 484
37 746
14 495
24 059
12 781
22 433
255 728
72 489
Budsjettforslag
2014
Pris- og lønnsjustering på 3,5 pst. fra 2013 til 2014.
Se kap. 5.2.1 for dokumentasjon av resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver.
13 Se kap. 5.2.2 for dokumentasjon av resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver.
14
Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning, endret 1. januar 2013 navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning.
15
Betanien diakonale høgskole endret 1. august 3013 navn til Høgskolen Betanien.
Høgskolen
8 083
Fjellhaug Internasjonale Høgskole
945
3 538
Den norske Eurytmihøyskole
102 697
32 806
1 460
14 107
Bergen Arkitekthøgskole
Campus Kristiania Markedshøyskolen
133 278
1 148
22 560
Barratt Due musikkinstitutt
Diakonhjemmet Høgskole
Dronning Mauds Minne, Høgskole for
barnehagelærerutdanning14
494
12 059
Ansgar Teologiske Høgskole
750
21 426
8 793
2 642
Pris- og
lønnsjustering11
Misjonshøgskolen
5 840
Konsekvensjusteringer
245 405
75 480
Saldert budsjett
2013
Handelshøyskolen BI
Det teologiske Menighetsfakultet
Institusjon
Oversikt over forslag til budsjettendringer per institusjon fra 2013 til 2014 (i 1 000 kroner) 4.3.2
Budsjettforslag
23
16
37 934
1 328
-58
644
770
1 232
3 361
2 128
76
Resultatbasert
uttelling
84
-140
-147
147
-9
6
-167
Resultatbasert
omfordeling
NISS Høyskole og Westerdals Høyskole er holdt utenfor resultatbasert uttelling ettersom de er i en overgang fra voksenopplæring til høyere utdanning. Westerdals
387
11 050
Rudolf Steinerhøyskolen
Høyskole16
779
22 260
4 566
301
970
1 134
2 564
157
101
Pris- og
lønnsjustering11
8 598
129 498
NLA Høgskolen
1 045
Konsekvensjusteringer
Norges Dansehøyskole
Norges informasjonsteknologiske
høyskole
32 396
72 209
Lovisenberg diakonale høgskole
NISS
4 502
Høyskolen for Ledelse og Teologi
Høyskole16
2 894
Saldert budsjett
2013
Institusjon
Høgskulen for landbruk og
bygdeutvikling
Budsjettforslag
39 262
11 463
23 543
9 522
136 413
33 530
79 170
6 793
2 904
Budsjettforslag
2014
Budsjettforslag
Forklaringpåendringerforeslåttforprivatehøyskoler
Institusjon
Forklaring

Konsekvensjusteringer: Økning på 5 840 000 kroner som følge av nye
studieplasser i 2011.

Konsekvensjusteringer: Økning på 730 000 kroner som følge av nye
studieplasser i 2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye
studieplasser i RNB 2012.

Haraldsplass diakonale
høgskole

Høgskolen Betanien

Lovisenberg diakonale
høgskole

studieplasser i 2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye
NLA Høgskolen

Konsekvensjusteringer: Økning på 970 000 kroner som følge av
kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011.
Dronning Mauds Minne,
Høgskole for
barnehagelærerutdanning
4.3.3 Samarbeid,arbeidsdelingogkonsentrasjon(SAK)
Kunnskapsdepartementet har fra 2010 årlig tildelt 50 mill. kroner til tiltak og prosesser som
skal øke kvaliteten i sektoren gjennom å skape mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljø.
Departementet foreslår å videreføre bevilgningen på totalt 50 mill. kroner til SAK-tiltak i 2014.
Av disse midlene foreslår departementet å tildele totalt 43 mill. kroner til støtte for fusjoner med
konkrete resultat, samt 2 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt, jf. tabellen nedenfor.
SAK‐ tiltak 2014 ( i 1000 kroner)
Fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole
15 000
Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark
12 500
Fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold
12 500
Fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Norsk Institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring og Arbeidsforskningsinstituttet
3 000
Samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder
2 000
Kunnskapsdepartementet ønsker flere gode prosjekt som bidrar til arbeidsdeling og faglig
konsentrasjon og vil prioritere å fordele de resterende SAK-midlene til slike prosjekt i 2014.
24
Dokumentasjon
5 Dokumentasjonavfinansieringenforuniversiteteroghøyskoler
Dette kapittelet dokumenterer beregningene i forslaget til budsjettendringer over kap. 260 for
2014-budsjettet. Kap 5.1 viser de strategiske tildelingene knyttet til studieplasser og
stipendiatstillinger. I tillegg presenteres bl.a. en oversikt over kandidatmåltall. Kap 5.2 viser
dokumentasjon av datagrunnlaget som ligger til grunn for den resultatbaserte uttellingen.
5.1 Langsiktigeprioriteringerogstrategisketildelinger
5.1.1 Studieplassendringer
Dette kapittelet viser endringer i studieplasser som påvirker institusjonenes rammebevilgning.
Kunnskapsdepartementet forventer en vekst i antall studieplasser i sektoren som følge av
videreføring og opptrapping med nye kull av studieplasstildelinger fra 2009, 2011, 2012 og 2014.
Midlene til studieplasser skal gå til opprettelse av nye studieplasser og skal ikke finansiere
allerede opprettede plasser.
En studieplass er definert som 60 studiepoengsenheter (SPE) og tilsvarer en heltidsekvivalent.
En student avlegger i gjennomsnitt mindre enn 60 studiepoeng per år, blant annet som følge av
deltidsstudier. Det vil derfor ikke være samsvar mellom antall studieplasser oppgitt i tabellene
nedenfor og antall studenter registrert ved den enkelte institusjon eller på den enkelte
utdanning. Kunnskapsdepartementet forventer ved studieplasstildelinger en aktivitetsvekst i
antallet 60-studiepoengsenheter som tilsvarer det antallet studieplasser som er tildelt.
Studiene er delt inn i seks kategorier (A-F)17. Hvis departementet tildeler/trekker
tilbake/flytter midler til studieplasser, justeres institusjonenes ramme tilsvarende 60 pst. av
satsen for det aktuelle studiet. Uttellingen for avlagte studiepoeng utgjør resterende 40 pst. av
denne satsen og tildeles etter at studiepoengene er avlagt ved institusjonen.
5.1.1.1 Videreoppbyggingavstudieplasseroppretteti2009,2011og2012
Nedenfor presenteres tabeller med oversikt over studieplasser (antall 60 SPE) på flerårige
utdanninger som ennå er under oppbygning med nye kull.
Studier som er ferdig oppbygget i 2013 med hensyn til antall studentkull, men som har siste
halvårs budsjetteffekt i 2014, er ikke presentert i tabellene nedenfor. Dette gjelder:

femårig integrert lærerutdanning, integrert master i teknologi/sivilingeniør, samt
femårige strategiske studieplasser vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2009
17
Det vises til kap. 5.2.1 for en oversikt over innplassering av utdanninger i kategorier med tilhørende satser.
25
Dokumentasjon

treårige utdanninger innenfor sykepleie, tannpleie, døvetolk, faglærer, barnehagelærer,
rettsvitenskap, bachelor i klinisk ernæringsfysiologi, samt strategiske treårige
studieplasser, alle vedtatt i statsbudsjettet for 2011
Bevilgningen som følge av videreføringer og siste års og halvårs budsjetteffekt inngår i
kolonnen Konsekvensjusteringer i tabellene i kap. 4.3.1 og kap. 4.3.2.
Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i revidert nasjonalbudsjett for
2009
Tabellen nedenfor viser økning i antall studieplasser fra 2013 til 2014 som følge av videreføring
av antall studieplasser i tråd med tildeling gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2009
Psykologi profesjonsutdanning
Kat. B, 6 år
Institusjon
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
10
10
10
Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet
10
Sum
40
Tabellen på neste side viser økning i antall studieplasser fra 2013 til 2014 som følge av
videreføring av antall studieplasser i tråd med tildeling gjennom statsbudsjettet for 2011.
Med strategiske studieplasser menes uspesifiserte studieplasser som institusjonen kan benytte i
tråd med egne strategier for å spisse fagprofilen i utdanninger der det er god rekruttering og
for å møte regionale og nasjonale behov.
26
27
Grunnskolelærerutd.
Kat. D, 4 år
20
80
60
30
Høgskolen i Bergen
50
35
65
10
15
45
35
50
10
5
55
60
35
40
20
30
30
10
35
4
10
40
25
15
15
15
5
25
Master i realfag og
teknologi, Kat. D, 5 år
5
Strategiske studieplasser
ikke fagfordelt.
Kat. D, 4 år
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole
for logistikk
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske
universitet
15
Integrert lærerutd.
Kat. D, 5 år
30
20
lærerutd. Kat. D, 4 år
universitet
lærerutd. Kat. E, 4 år
10
realfagsutd. Kat. D, 4 år
universitet
Institusjon
Helse- og sosialfagutdanning
MNT-fag og jussutdanning
Psykologi prof. utd.
Kat. B, 6 år
Lærerutdanning
Juss prof. utd.
Kat. E, 5 år/ 3+2 år
Master i klinisk
ernæringsfysiologi
Kat. C, 3+ 2 år
Strategiske helse- og
sosialfagsutd. Kat. D, 4 år
Dokumentasjon
100
130
10
35
15
104
80
175
50
70
80
145
65
Studieplasser per
institusjon
28
Integrert lærerutd.
Kat. D, 5 år
Grunnskolelærerutd.
Kat. D, 4 år
Sum
Diakonhjemmet høyskole
180
20
230
30
125
20
20
10
50
10
1 125
80
15
50
8
15
60
5
15
185
15
4
30
35
50
Høgskulen i Volda
60
3
2
30
4
25
15
lærerutd. Kat. D, 4 år
25
lærerutd. Kat. E, 4 år
10
realfagsutd. Kat. D, 4 år
Master i realfag og
30
ikke fagfordelt.
Kat. D, 4 år
Institusjon
Helse- og sosialfagutdanning
MNT-fag og jussutdanning
Kat. B, 6 år
Lærerutdanning
Juss prof. utd.
Kat. E, 5 år/ 3+2 år
Master i klinisk
ernæringsfysiologi
Kat. C, 3+ 2 år
Strategiske helse- og
sosialfagsutd. Kat. D, 4 år
Dokumentasjon
1 825
80
10
15
58
15
19
150
8
17
250
29
50
35
30
Studieplasser per
institusjon
29
10
10
10
15
20
20
20
10
15
20
10
50
20
10
15
5
20
10
10
10
10
Høgskolen i Bergen
20
15
10
10
40
20
10
10
15
100
10
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske
universitet
20
10
20
10
10
10
Grunnskolelærerutdanning
trinn 1-7, Kat. D, 4 år
10
lærerutdanning
Kat. D, 4 år
15
Fem-årig integrert
lærerutdanning
Kat. D, 5 år
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Barnehagelærerutdaning
Kat. E, 3 år
20
realfag
Kat. D, 4 år
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Institusjon
Helsefagutdanning
Medisin
Kat. A, 6 år
MNT-fag
Psykologi profesjonsutd.
Kat. B, 6 år
Lærerutdanning
helsefag
Kat. D, 4 år
ikke fagfordelt
Kat. D, 4 år
Fem-årig teknologisk
utdanning
Kat. D, 5 år
Tabellen nedenfor viser økning i antall studieplasser fra 2013 til 2014 som følge av videreføring av antall studieplasser i tråd med tildeling gjennom
revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Dokumentasjon
25
25
50
95
10
70
70
70
40
65
155
30
Studieplasser per institusjon 30
Grunnskolelærerutdanning
trinn 1-7, Kat. D, 4 år
35
30
80
100
20
20
10
125
Sum
220
5
Høgskolen Betanien
115
5
Dronning Mauds Minne - Høgskole for
20
240
25
25
1 005
10
5
5
15
10
15
15
Diakonhjemmet høgskole
5
50
5
20
5
140
10
5
30
5
20
30
10
5
15
50
Helsefagutdanning
10
Fem-årig integrert
lærerutdanning
Kat. D, 5 år
20
lærerutdanning
Kat. D, 4 år
10
Barnehagelærerutdaning
Kat. E, 3 år
realfag
Kat. D, 4 år
10
Fem-årig teknologisk
utdanning
Kat. D, 5 år
Institusjon
MNT-fag
Medisin
Kat. A, 6 år
Lærerutdanning
Psykologi profesjonsutd.
Kat. B, 6 år
helsefag
Kat. D, 4 år
ikke fagfordelt
Kat. D, 4 år
Dokumentasjon
Studieplasser per institusjon 31
Bachelor ingeniør
Kat. E, 3 år
Master maritim ledelse
Kat. C, 2 år
20
Master film og fjernsyn
Kat. A, 2 år
Bachelor i utøvende
tradisjonelt
bygghåndverk
Kat. B, 3 år
Masterutdanninger
Kat. B, 2 år
Bachelor internasjonal
beredskap, Kat. F, 3 år
20
10
66
35
10
7
Budsjetteffekten for Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen tilsvarer 100 pst. av kategorisatsen ettersom de er holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen
for utdanningsinsentivene.
18
Høgskolen i Bergen
Universitetet i Tromsø- Norges arktiske
universitet
10
Bachelor og master
ingeniør, Kat. D, 3+2 år
6
Medisin
Kat. A, 6 år
10
10
Bachelor ingeniør
Kat. E, 4 år
60
Master teknologi
Kat. D, 5 år
25
Veterinær
Kat. A, 5 år
7
Bachelor rettsvitenskap
Kat. F, 3 år
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Institusjon
Nye studieplasser i 2014 Strategiske studieplasser
Kat. D, 4 år
Nedenfor presenteres en oversikt over forslag til nye studieplasser med budsjetteffekt fra 2014, jf. beløpene presentert i tabellene under kap. 4.3.1
og 4.3.2. Budsjetteffekten i 2014 tilsvarer 60 pst. av den aktuelle kategorisatsen for den enkelte utdanning18. Midlene vil bli trappet opp til
studieplassene er fullt utbygde.
Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 400 nye studieplasser fra høsten 2014 for å imøtekomme behov for økt opptakskapasitet og spesifikk
kompetanse innenfor særskilte fagområder. Fordelingen av studieplassene er basert på vurdering av nasjonale og regionale behov, samt
institusjonenes faglige profil. Departementet legger til grunn at institusjonene bidrar til å fylle de nye studieplassene og til å møte regionale og
nasjonale kompetansebehov på prioriterte områder.
5.1.1.2 Nyestudieplasseri2014
Dokumentasjon
Studieplasser per
institusjon
32
15
25
Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Sum
140
10
Kunsthøgskolen i Oslo
20
30
20
60
Høgskolen i Narvik
Institusjon
Nye studieplasser i 2014 Bachelor ingeniør
Kat. E, 3 år
60
Bachelor ingeniør
Kat. E, 4 år
30
30
Bachelor og master
ingeniør, Kat. D, 3+2 år
25
Dokumentasjon
Master teknologi
Kat. D, 5 år
6
Medisin
Kat. A, 6 år
7
Veterinær
Kat. A, 5 år
20
Bachelor rettsvitenskap
Kat. F, 3 år
20
Master maritim ledelse
Kat. C, 2 år
40
40
Bachelor internasjonal
beredskap, Kat. F, 3 år
Masterutdanninger
Kat. B, 2 år
8
8
Bachelor i utøvende
tradisjonelt
bygghåndverk
Kat. B, 3 år
12
12
Master film og fjernsyn
Kat. A, 2 år
24
24
Kat. D, 4 år
417
15
10
30
44
8
30
20
60
12
40
Studieplasser per
institusjon
Dokumentasjon
5.1.2 Barnevernspedagogutdanning
Regjeringen foreslår å styrke finansieringen ved institusjoner som tilbyr
barnevernspedagogutdanning. Barnevernspedagogutdanningen heves fra kategori F til
kategori E fra høsten 2014. I 2014 innebærer forslaget en økt finansiering på totalt 12,5 mill.
kroner (halvårseffekt). Fordelingen av midlene til den enkelte institusjon fremkommer av
forklaringene under Andre endringer til budsjettendringstabellen under kap. 4.3.1.
Utgangspunkt for beregningene er antall avlagte 60-studiepoengsenheter (SPE) i 2012.
Styrkingen i 2014 legger til grunn at strategisk tildeling (60 pst.) styrkes fra høstsemesteret for
alle kullene i utdanningen. I 2015 vil den strategiske tildelingen få helårseffekt. Resultatbasert
uttelling i utdanningsinsentivet (40 pst.) vil bli gitt i kategori E f.o.m. 2016, basert på antall
avlagte SPE i 2014. Økningen i midler knyttet til kategorihevingen legges dermed inn i
institusjonenes budsjettrammer over tre år. 5.1.3 Kandidatmåltallfor2014
For 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra
aktivitetskrav til kandidatmåltall. Institusjonene inviteres til å kommentere kandidatmåltallene
frem til 1. november 2013. De endelige kandidatmåltallene for 2014 vil bli presentert i endelig
tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2014.
Utdanninger med kandidatmåltall
I tillegg til de helsefagutdanningene det tidligere var aktivitetskrav for, innføres kandidatmåltall
på ernæringsutdanningen. Reseptarutdanningen erstattes med tre-årig farmasiutdanning.
I tildelingsbrevet/tilskuddsbrevet for 2013 til institusjonene står det at ”Departementet vil følge
nøye med på rekrutteringen til og gjennomføringen av lærerutdanningene ved hver enkelt
institusjon”. I tråd med dette innføres i 2014 kandidatmåltall for de ulike lærerutdanningene.
Lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen er under særskilt oppbygging, og det legges
til grunn at måltallene for disse utdanningene over tid må justeres opp i samråd med
institusjonene.
Beregningsmetode
Det er lagt vekt på å bruke en enkel metode i beregningen av kandidatmåltallene.
Kandidatmåltallet for 2014 settes i utgangspunktet lik gjennomsnittet for kandidatproduksjonen
for den enkelte utdanning i perioden 2009-12, men justeres for eventuelle nye studieplasser.
(Det er lagt til grunn et forhold mellom nye studieplasser og kandidater på 1:0,8.) Dersom
kandidatmåltallet etter denne beregningen blir lavere enn 80 pst. av tidligere aktivitetskrav for
utdanningen, settes kandidatmåltallet til 80 pst. av aktivitetskravet. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til
grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20.
Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav.
Tabellen på neste side viser kandidatmåltall for 2014 fordelt på utdanning og institusjon.
33
34
Institusjon
Norges miljø- og biovitenskaplige
universitet
universitet
høgskole for logistikk
Norges musikkhøgskole
Høgskolen i Bergen
ABIOK- utd.
Bioingeniørutd.
Døvetolkutd.
Fysioterapiutd.
Audiografutd.
20
23
29
57
32
20
84
32
192 62
23
96
72
24
139
203
25
20
20
172
233
166
62
164
79
23
Farmasiutd., 3 år
41
51
20
25
Jordmorutd.
166
25
55
156 45
Odontologiutd.
20
19
Farmasiutd., 5 år
25
55
52
20
Ergoterapiutd
20
Ernæringsutd.
12
Medisinutd.
114
Radiografutd.
163
21
Sykepleierutd.
34
26
25
Tannpleierutd.
20
20
20
20
30
Vernepleierutd.
57
64
71
38
35
Barnehagelærerutd.
55
56
29
60
GLU 1-7
37
37
20
40
109
61
41
160 126 84
91 67 45
88
107
45
113
GLU 5-10
20
81
20
43
20
20
63
30
20
64
116
124
198
103
103
20
265
86
56
20
Lærerutdanningene
Integrert, 5 år
Helsefagutdanningene
PPU og PPU-Y
Kandidatmåltall for 2014
43
28
20
28
20
20
30
Faglærerutd.
Dokumentasjon
34
Yrkesfaglærerutd.
Tannteknikerutd.
35
Audiografutd.
ABIOK- utd.
20
22
Bioingeniørutd.
49
22
24
Døvetolkutd.
50
Ernæringsutd.
Ergoterapiutd
24
57
51 23
Farmasiutd., 3 år
21
41
Jordmorutd.
Fysioterapiutd.
52
25
134 34
Radiografutd.
31
34
Sykepleierutd.
118
109
104
33
20
169
492
110
145
180
103
Tannteknikerutd.
20
Barnehagelærerutd.
Vernepleierutd.
Tannpleierutd.
97
203
2
2
2
28 20 20
30 51 48 32
147 283 132 88
21 35 20 20
45 20 20
20 70
124 83
45 141 36 24
59 34 22
61 94 38 25
GLU 1-7
Odontologiutd.
Medisinutd.
Farmasiutd., 5 år
20
20
20
74
60
103
74
181
48
80
20
20
20
48
35
20
20
21
88 104
19
Det tidligere aktivitetskravet for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble redusert f.o.m. 2012/2013. Kandidatmåltallet vil i tråd med dette bli redusert for 2015.
F.o.m. 2018 økes kandidatmåltallet.
Institusjon
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna
120
20
20
Høgskolen i Sør-Trøndelag19
83 29
Høgskolen i Volda
20
31
Kunst- og designhøgskolen i
Bergen
Samisk høgskole
Barrat Due Musikkinstitutt
Dronning Mauds Minne, Høgskole
GLU 5-10
Lærerutdanningene
Integrert, 5 år
PPU og PPU-Y
Faglærerutd.
Dokumentasjon
Yrkesfaglærerutd.
36
ABIOK- utd.
Ernæringsutd.
Ergoterapiutd
Døvetolkutd.
Bioingeniørutd.
664 29 209 62 180 54
22
28
48
Audiografutd.
Sykepleierutd.
Barnehagelærerutd.
Vernepleierutd.
Tannpleierutd.
Tannteknikerutd.
Radiografutd.
Odontologiutd.
Medisinutd.
Jordmorutd.
Fysioterapiutd.
Farmasiutd., 5 år
Farmasiutd., 3 år
57 34 23
20 20 20
62 105 268 131 546 139 246 153 3493 20 130 734 1730 983 683 224 1944 424 173
70
60
83
151
GLU 1-7
190
104
294
Sum
2012
Institusjon
294
104
190
2013
311
110
201
2014
Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er ikke inkludert i den resultatbaserte uttellingen for utdanningsinsentiver.
Departementet setter måltall for antall kandidater fra kunsthøyskolene, jf. tabellen nedenfor. Tabellen endres ved en økning/reduksjon i
departementets bevilgning knyttet til studieplasser. Institusjonene fastsetter egne ambisjoner utover dette.
Kandidatmåltall for kunsthøyskolene
Institusjon
for barnehagelærerutdanning
Høgskolen Betanien
NLA Høgskolen
Rudolf Steinerhøyskole
Sum
GLU 5-10
Lærerutdanningene
Integrert, 5 år
PPU og PPU-Y
Faglærerutd.
Dokumentasjon
Yrkesfaglærerutd.
Dokumentasjon
5.1.4 Rekrutteringsstillinger
I budsjettet for 2014 er det over kap. 260 foreslått å opprette 60 nye stipendiatstillinger innenfor
matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag (MNT-fag) og profesjonsfag. Disse
stillingene legges inn med en tredjedels budsjetteffekt i 2014 og er inkludert i tabellen
nedenfor.
Stortinget har vedtatt at f.o.m. høsten 2009 kan et begrenset antall stipendiatstillinger gjøres om
til postdoktorstillinger når sterke faglige hensyn taler for det, jf. Innst. S. nr. 354
(2008–2009). Ordningen innebærer at institusjoner med doktorgradsrett kan ha inntil fem pst.
færre stipendiater tilsatt enn tallet som fremkommer i kolonnen Totalt antall stipendiatstillinger
i tabellen under. Dette gjelder under forutsetning av at tilsatte i postdoktorstilling, jf. kolonnen
Totalt antall postdoktorstillinger, øker med tilsvarende antall. For institusjoner med færre enn 20
øremerkede stipendiatstillinger vil ordningen gjelde én stilling.
Rekrutteringsstillinger bevilget over kap. 260, post 50 og post 70
Institusjon
universitet
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Antall nye
stipendiatstillinger i
MNT- fag
Antall nye
profesjonsfag
Totalt antall
postdoktorstillinger
3
140
8
13
551
59
53
4
475
50
32
2
791
90
1
6
3
Totalt antall
2
10
1
3
74
4
3
2
283
25
Oslo
15
18
64
6
32
1
15
Høgskolen i Bergen
2
22
2
41
1
15
6
1
20
1
21
37
Dokumentasjon
Rekrutteringsstillinger bevilget over kap. 260, post 50 og post 70
Antall nye
MNT- fag
Institusjon
Antall nye
profesjonsfag
Totalt antall
Totalt antall
postdoktorstillinger
Høgskolen i Narvik
11
Høgskolen i Nesna
6
14
3
48
11
12
2
25
1
23
Høgskulen i Volda
14
15
10
Samisk høgskole
7
Det teologiske menighetsfakultet
19
28
Misjonshøgskolen
5
5
Dronning Mauds Minne
Høgskole, Høgskole for
1
NLA Høgskolen
2
Sum
37
38
23
2 924
249
Dokumentasjon
5.2 Resultatbasertuttelling
5.2.1 Utdanningsinsentiver
Det vises til kap. 3 for beskrivelse av Kunnskapsdepartementets finansiering med informasjon
om de ulike indikatorene. Institusjonene rapporterer antall avlagte studiepoeng og antall
utvekslingsstudenter til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). I budsjettet for 2014 legges innrapporterte tall for
2012 til grunn og sammenlignes med innrapporterte tall fra 2011.
Uttelling for avlagte studiepoeng i 2014-budsjettet er beregnet ved at satsen (40 pst.) for den
enkelte kategori er multiplisert med differansen mellom antall avlagte studiepoengsenheter fra
2011 til 2012, jf. tabell i kap. 5.2.1.1. I tillegg er det en sats for inn- og utreisende studenter.
Institusjonenes resultatbaserte uttelling økes/reduseres dersom en institusjon økte/reduserte
faktisk avlagte studiepoeng og/eller antall utvekslingsstudenter i 2012 sammenlignet med 2011.
Nedenfor vises en oversikt over kategoriene A-F og utvekslingsstudenter med tilhørende sats.
Satsene er pris- og lønnsjustert.
Kategorier og satser for utdanningsinsentivene i 2014 (tall i kroner) Strategisk
tildeling
(60 pst.)
Sum
Kategori
Utdanning
Uttelling
(40 pst.)
Kategori A
Kliniske utdanninger o.a.
140 000
211 000
351 000
Kategori B
Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og
designutdanninger o.a.
107 000
158 000
265 000
Kategori C
Realfag på høyere grads nivå o.a.
71 000
108 000
179 000
Kategori D
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på
høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning,
enkelte kostnadskrevende helsefag- og
faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag
51 000
76 000
127 000
Kategori E
Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere
grads nivå
43 000
65 000
108 000
Kategori F
Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere
grads nivå
35 000
53 000
88 000
UtvekslingsInn- og utreisende studenter
studenter
7 500
Oversikten nedenfor viser nærmere hvordan ulike utdanninger er fordelt på kategorier.
Kategori
Utdanning
Kategori A
Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet
(NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skuespill (HiØ).
Kategori B
Fem-årige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og
musikkutdanninger på lavere og høyere grad, grunnutdanning i produktdesign,
grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudiene i psykologi og farmasi, samt
grunnutdanning i ortopediingeniør.
39
Dokumentasjon
Kategori
Utdanning
Kategori C
Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk,
dans og drama.
Kategori D
Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, fem-årige
masterprogram i teknologi, bibliotek, samt økonomi og administrasjon på høyere grads
nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi,
audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi,
ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og
kreftsykepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon),
grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kunst- og håndverksfag,
allmennlærerutdanning med fordyping i musikk, fem-årig integrert lærerutdanning, samt
årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning.
Kategori E
Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniørog dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag,
faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag,
friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå.
Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
Kategori F
Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og
administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, barnevernspedagog- og
bibliotekarutdanning, reiseliv, samt ex.phil.
Dataspesifikasjon for utdanningsinsentivene Omfatter eksamensdata for egenfinansierte studenter omregnet til 60studiepoengsenheter. Dataene omfatter kun nye studiepoeng avlagt av personer med
studierett ved institusjonen, dvs. at studiepoeng ved gjentak og studiepoeng avlagt av
privatister ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Studiepoeng avlagt av
doktorgradsstipendiater er holdt utenfor. Studiepoeng som institusjonens
utvekslingsstudenter tar ved annet lærested i utlandet, skal ikke rapporteres. Statlige
institusjoner med ekstern finansiering av studieprogram skal oppgi prosentandelen som
Studiepoeng er finansiert av institusjonens grunnbudsjett for den enkelte utdanning. Hverken statlige
eller private institusjoner vil motta resultatbasert uttelling for studiepoeng avlagt i
studieprogrammer som mottar fullfinansiering etter egne avtaler eller vedtak. Dette
gjelder for eksempel ved oppbygning av en ny utdanning med særskilte midler over
statsbudsjettet og studieprogram som finansieres fullt ut av offentlige oppdragsgivere,
som for eksempel Utdanningsdirektoratet.
Det vises for øvrig til Kunnskapsdepartementets gjeldende rapporteringskrav tilgjengelig
på DBHs hjemmesider. Omfatter alle inn- og utreisende utvekslingsstudenter som er omfattet av en
utvekslingsavtale eller utvekslingsprogram med varighet på tre måneder eller mer.
Utvekslings- Studenter under kvoteprogrammet er inkludert, mens individbaserte avtaler ikke inngår i
beregningsgrunnlaget. Utveksling av ansatte stipendiater eller andre
studenter
doktorgradskandidater skal ikke rapporteres. Det vises for øvrig til
Kunnskapsdepartementets gjeldende rapporteringskrav tilgjengelig på DBHs
hjemmesider.
40
Dokumentasjon
Institusjonene legger inn forslag til kategori for nye utdanninger i forbindelse med den årlige
rapporteringen til DBH. Departementet går gjennom de nye studieprogrammene og
innplasserer disse hvert år. Søknad om å få endret innplassering av et eksisterende
studieprogram må sendes departementet som en del av institusjonens samlede satsningsforslag
utenfor rammen, jf. frist 1. november for innsendelse av budsjettforslag. Departementet
behandler ikke søknader om endret innplassering av studieprogram som sendes utenom
institusjonens samlede satsningsforslag.
Innplassering i en høyere kategori gjøres budsjettnøytralt dersom det ikke er gjort vedtak i
Stortingets budsjettbehandling om at det følger friske midler med kategorihevingen. Endring
av kategori medfører dermed ikke i seg selv endret bevilgning. En budsjettnøytral heving av
kategori medfører at departementet i endringsåret justerer ned de langsiktige og strategiske
midlene og tilsvarende opp den resultatbaserte uttellingen, slik at total budsjettramme er
uendret. En økning/reduksjon i resultatbasert uttelling i påfølgende år vil være resultat av en
eventuell økning/reduksjon i antall avlagte studiepoeng, beregnet med den nye kategorisatsen.

Ved endret innplassering av utdanningsprogram i kategori
For å oppnå sammenlignbare data for 2011 og 2012 er tallene for begge årene korrigert i
Kunnskapsdepartementets beregningsgrunnlag for budsjettet 2014, det vil si at
studiepoengene for det aktuelle programmet ligger i ny kategori både i 2011 og 2012.
Derimot endres dataene i DBH kun for rapporteringsåret 2012.

Ved feilrapporteringer som har gitt for høy uttelling i budsjettet for 2013
Hvis en institusjon har rapportert for mange SPE for 2011 og dermed har fått for høy
uttelling i budsjettet for 2013, trekkes midlene tilbake i nysaldering av budsjettet for
2013. Kunnskapsdepartementet legger den korrekte 2011-rapporteringen (SPE) til
grunn i beregningen av differansen fra 2011 til 2012. Derimot endres dataene i DBH kun
for rapporteringsåret 2012.
Korrigeringene nevnt ovenfor innebærer at det kan være differanser mellom antall SPE i hver
kategori som er registrert i DBH og i tabell i kap. 5.2.1.1, som viser Kunnskapsdepartementets
beregningsgrunnlag.
41
42
69
68
16
Høgskolen i Bergen
98
110
19
27
202
1 030
1 179
20
209
4
1 525
954
3 950
823
1 240
1 116
8 171
845
2011
211
6
253
627
870
20
785
309
613
823
2012
536
502
241
621
872
26
708
284
608
768
2011
49
204
1 257
1 527
23
223
1 308
246
1 756
1 093
3 894
859
1 176
1 347
8 443
903
2012
SPE
Kategori D
1 286
484
496
370
168
769
626
87
802
218
2012
SPE
Kategori C
Oslo
829
298
647
784
178
1 355
1 402
1 066
628
1 116
787
829
194
2011
77
839
325
2012
SPE
Kategori B
343
universitet
2011
universitet
Institusjon
SPE
Kategori A
410
1 354
2 544
3 582
605
423
2 282
2 220
3 656
1 106
2 793
2 679
745
767
2011
401
1 310
2 334
3 368
573
443
2 156
2 215
3 427
1 001
2 807
2 606
735
788
2012
SPE
Kategori E
422
129
1 310
583
5
6
1 194
610
2 349
2 157
6 557
1 304
3 528
2 352
3 869
465
2011
424
199
1 555
593
8
6
1 210
660
2 519
2 068
6 514
1 368
3 541
2 413
3 701
494
2012
SPE
Kategori F
54
90
202
296
42
93
664
78
78
479
315
1 702
145
1 281
551
1 715
281
2011
47
82
257
322
31
124
734
58
96
521
348
1 804
167
1 483
618
1 896
273
2012
Utvekslingsstudenter
684
2 644
14 459
9 335
5 830
-497
2 253
4 157
735
46 639
3 464
-21 739
-713
-2 470
14 118
9 455
8 915
Endret uttelling
i 2014
(i 1 000 kroner)
5.2.1.1 Oversiktantallstudiepoengogutvekslingsstudenterperinstitusjon
Nedenfor følger en oversikt over datagrunnlaget som inngår i beregningen av uttelling for studiepoeng og utvekslingsstudenter i statsbudsjettet for
2014. Tabellene viser avlagte studiepoengsenheter (SPE) fordelt på kategori og antall utvekslingsstudenter i 2011 og 2012.
Dokumentasjon
43
23
24
20
Handelshøyskolen BI har tilskudds-sats på 30 pst.
Misjonshøgskolen
Handelshøyskolen BI20
Samisk høgskole
57
4
63
4
2
32
130
45
31
45
Høgskulen i Volda
108
49
46
21
48
27
28
3
33
83
38
29
119
20
3
72
71
7
115
82
2012
51
184
179
67
24
97
2011
27
58
2012
7
49
2011
Høgskolen i Nesna
257
2012
SPE
Kategori C
111
137
2011
SPE
Kategori B
Høgskolen i Narvik
Institusjon
SPE
Kategori A
10
43
1 877
112
1
117
505
380
495
1 504
312
207
2 706
474
56
20
165
645
2011
11
52
1 872
127
18
120
609
461
692
2 036
334
272
3 162
651
79
13
177
799
2012
SPE
Kategori D
Dokumentasjon
23
553
116
35
809
1 635
1 091
2 367
2 852
1 216
1 362
6 156
1 659
417
490
368
1 742
2011
20
501
116
42
813
1 664
1 040
2 448
2 747
1 210
1 400
5 928
1 614
364
507
367
1 816
2012
SPE
Kategori E
112
126
9 443
314
33
470
868
729
1 268
1 212
286
644
2 652
422
310
118
2 315
990
2011
118
100
9 388
300
36
469
1 015
809
1 281
1 337
286
692
2 723
413
307
130
2 431
983
2012
SPE
Kategori F
11
1 154
19
8
57
128
179
178
197
105
107
696
8
28
143
192
2011
3
7
970
21
16
51
136
237
186
177
113
73
632
17
1
17
132
167
2012
709
256
-616
-1 717
-3 101
1 373
-247
11 678
5 146
14 769
26 765
875
6 651
16 374
7 434
-1 173
998
21 387
10 622
Endret uttelling
i 2014
(i 1 000 kroner)
44
11
244
2011
845
798
2011
22
21
Bergen Arkitekthøgskole har tilskudds-sats på 70 pst.
Campus Kristiania – Markedshøyskolen har tilskudds-sats på 70 pst.
23 Norges informasjonsteknologiske høyskole har tilskudds-sats på 50 pst.
20
73
80
226
18
NLA Høgskolen
Norges informasjonsteknologiske
høyskole23
65
28
319
73
99
114
557
558
83
161
472
632
345
562
75
41
371
58
58
8
588
1 187
2011
34
305
205
279
791
779
2012
7
308
574
136
36
35
27
70
8
519
1 328
2012
SPE
Kategori F
bygdeutvikling
39
20
12
296
13
2012
33
8
19
2012
22
2011
212
14
126
2012
SPE
Kategori E
21
128
2011
SPE
Kategori D
Høgskolen Betanien
2012
SPE
Kategori C
251
2011
SPE
Kategori B
Dronning Mauds Minne, Høgskole
for barnehagelærerutdanning
Campus Kristiania –
Markedshøyskolen22
Bergen Arkitekthøgskole21
Institusjon
SPE
Kategori A
Dokumentasjon
8
1
3
9
33
9
5
18
52
32
1
25
2011
3
24
6
6
8
25
77
31
1
15
18
2012
-58
644
770
1 232
3 361
2 128
76
2 840
-308
177
447
-2 153
-607
-178
3 851
-97
Endret uttelling
i 2014
(i 1 000 kroner)
Dokumentasjon
5.2.1.2 Rapporteringav2013‐datasomgiruttellingistatsbudsjettetfor2015
Det forutsettes at institusjonene kvalitetssikrer tallene som leveres til DBH hvert år, og at de
rapporterer innen fastsatte frister. Institusjonene vil bli bedt om å forklare følgende endringer i
sine resultater i forbindelse med rapporteringen til DBH for 2013-data:

studieprogram med endring på mer enn 20 pst. i antall avlagte studiepoengsenheter
(SPE)
utveksling med endring på mer enn 20 pst.

endring i antall SPE på mer enn fem pst. innenfor en kategori

5.2.2 Resultatbasertomfordelingforskningsinsentiver(RBO)
Det vises til kap. 3 for beskrivelse av Kunnskapsdepartementets finansiering med informasjon
om de ulike indikatorene som inngår i RBO. Tildelingen i 2014-budsjettet er beregnet på
grunnlag av institusjonenes rapporterte resultater i 2012.
Nedenfor følger en oversikt over indikatorer, vekter og satser for RBO i 2014-budsjettet.
Satsene fremkommer ved å dele RBO-rammen på de fire indikatorene etter vektene nedenfor
og deretter på rapporterte resultater fra institusjonene. Ettersom rammen som omfordeles
ligger fast, mens de rapporterte resultatene endres fra et år til neste, vil satsene variere fra år til
år24.
Forskningsindikatorer, satser og vekter Indikator
Vekt
Satser for 2014 (i kroner)
Doktorgradskandidater, kandidater for Program for
kunstnerisk utviklingsarbeid
0,3
320 108 per kandidat
Midler fra EUs rammeprogrammer for forskning
0,18
1 309 per 1 000 kroner
Midler fra Forskningsrådet og Regionale forskningsfond
0,22
156 per 1 000 kroner
Publiseringspoeng
0,3
31 290 per publiseringspoeng
Publiseringspoeng beregnes ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler.
Institusjonene skal rapportere data om vitenskapelige monografier, vitenskapelige artikler i
antologier, samt vitenskapelige artikler i tidsskrift og serier. De enkelte publikasjonene må
tilfredsstille Universitets- og høgskolerådets definisjon av vitenskapelig publisering, og
publikasjonskanalene må være godkjent.
Tabellen på neste side viser hvordan de ulike publikasjonsformene vektes i to kvalitetsnivåer,
samt uttellingen for den enkelte publikasjonsform innenfor de to nivåene i budsjettet for 2014.
I Kunnskapsdepartementets beregning benyttes flere desimaler enn hva som oppgis i satsene her. Det vil derfor
kunne være noe avvik hvis data per indikator multipliseres med tilhørende sats. 24
45
Dokumentasjon
Publiseringsindikator
Vitenskapelige publikasjoner
Artikler i vitenskapelige tidsskrift
Artikler i antologier
Monografier
Vekting
nivå 1
Vekting
nivå 2
Uttelling i nivå 1
(i kroner)
Uttelling i nivå 2
(i kroner)
1
3
31 290
93 870
0,7
1
21 903
31 290
5
8
156 540
250 321
Tabellen nedenfor inneholder en nærmere spesifikasjon av data som inngår i
beregningsgrunnlaget for RBO for 2014-budsjettet25.
Dataspesifikasjon forskningsinsentiver Doktorgradskandidater,
samarbeid om
doktorgradsutdanning
og kandidater fra
Program for kunstnerisk
utviklingsarbeid
Omfatter stipendiater som har fullført og bestått en doktorgrad ved
institusjonen. Kalenderåret disputasen gjennomføres, er tellingstidspunktet
for rapporteringen.
Institusjoner som har ansatte (stipendiater eller andre faglige ansatte) som
disputerer ved en annen norsk institusjon, gis uttelling på 20 pst. av den
ordinære doktorgradsuttellingen.
Har vedkommende vært ansatt flere steder, gis full uttelling til gradsgivende
institusjon og 20 pst. uttelling til den uh-institusjonen der vedkommende har
hatt det lengste ansettelsesforholdet i løpet av doktorgradsperioden.
Kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid gir uttelling på lik
linje med ordinære doktorgrader.
Forskningsmidler fra EU
Midler fra EUs rammeprogrammer for forskning og fra enkelte definerte
randsoneprogrammer (se egen tabell neste side) gir uttelling.
Det vises for øvrig til note 21 i linjen N21.18 i årsregnskapet for statlige
institusjoner og note 1 for private institusjoner, samt gjeldende
rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet tilgjengelig på DBHs
hjemmesider.
Midler som overføres fra koordinator til samarbeidspartner gir uttelling kun
for samarbeidspartneren.
25
Det vises til kap. 5.2.2.2 for omtale av rapporteringen for 2013-data som gir uttelling i statsbudsjettet for 2015 .
46
Dokumentasjon
Forskningsrådsmidler
og midler fra regionale
forskningsfond
Midler fra Norges forskningsråd (NFR) og regionale forskningsfond som går
til forskning ved institusjonen, gir uttelling. Det vises til note 22 linje N22.3
(NFR) og linje N22.5 (regionale forskningsfond) i årsregnskapet for statlige
institusjoner og note 1 for private institusjoner, samt gjeldende
rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet tilgjengelig på DBHs
hjemmesider.
Midler som overføres fra koordinator til samarbeidspartner gir uttelling kun
for samarbeidspartneren.
Publiseringspoeng
Prinsippene i rapporteringskravene er uendret siden 2005. Det skal
rapporteres data om vitenskapelige monografier, vitenskapelige artikler i
antologier, samt vitenskapelige artikler i tidsskrift og serier. Det vises også til
Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav for vitenskapelig publisering
tilgjengelig på DBHs hjemmesider.
Tabellen nedenfor viser de randsoneaktivitetene som i tillegg til rammeprogrammet gir
uttelling i indikatoren forskningsmidler fra EU i 2014-budsjettet.
Randsoneaktiviteter til 7. Rammeprogram (FP7)
Joint Technology Initiatives (JTIer)
Innovative Medicine Initiative
Advanced Research & Technology for Embedded
intelligence and Systems
The European Nanoelectronics Initiative Advisory Council
Fuel Cells and Hydrogen
Clean Sky
Kortnavn
Merknad
IMI
egne utlysninger
ARTEMIS
egne utlysninger
ENIAC
egne utlysninger
FCH
egne utlysninger
Clean Sky
egne utlysninger
AAL
egne utlysninger
Eurostars
egne utlysninger
Aktiviteter med hjemmel i art. 185
Ambient Assisted Living
Eurostars
European Metrology Research Programme
EMRP
BONUS-169
Andre randsoneaktiviteter
Single European Sky ATM Research Joint undertaking
SESAR JU
Copernicus26
Copernicus
utlysing gjennom ESA
Galileo
utlysing gjennom FP7
Galileo
ERA-NET
ERA-Net
26
Global Monitoring for Environment Security (GMES) har skiftet navn til Copernicus. Programmet mottar midler
fra ESA/FP7. 47
Dokumentasjon
5.2.2.1 OppnådderesultatermeduttellingiRBO
Tabellen nedenfor viser hvilke resultater institusjonene enkeltvis har oppnådd i 2012 per
indikator som gir uttelling i budsjettet for 2014.
Resultater per indikator i 2012 med uttelling i 2014
Institusjon
Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet
Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Molde,
vitenskapelig høgskole i
logistikk
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Oslo og
Akershus
Høgskulen i Sogn og
Fjordane
Høgskolen
Stord/Haugesund
Høgskulen i Volda
Kunst- og designhøgskolen i
Doktorgradskandidater, kandidater fra
Midler fra
kunstnerisk utviklingsprogram (KU) og
Forskningsrådet
samarbeidskandidater
og regionale
Antall
Doktorgrads- Kandidater Samarbeids- EU-midler forskningsfond publiseringskandidater
fra KU
kandidater (i 1000 kr)
(i 1000 kr)
poeng
87
374
18
251
15
511
32
12 385
173 143
779
2
1
3
53 479
1 719
40 282
129
83 140
4 676
592 627
22 558
343 974
13 306
706 975
33 370
3 180
460
2 036
186
4 064
522
5
16 799
171 885
1 136
2
1
731
4 027
17 873
75
157
130
11 342
142
605
7 584
20 066
6 456
453
4 633
4 459
8 579
55
3 225
219
89
31
125
124
48
23
59
-4 511
22 350
379
4 838
50
6 878
6 691
6 998
3 620
1 092
13 566
50
126
124
90
111
31
1
13
110
4
5
11
7
3
1
4
1
4
10
3
8
2
2
5
16
2
1
7
4
4
2
4
5
1
48
153
11
Dokumentasjon
Institusjon
Bergen
Samisk høgskole
Det teologiske
Menighetsfakultet
Misjonshøgskolen
Campus Kristiania Markedshøyskolen
Den norske
Eurytmihøyskole
Dronning Mauds Minne,
Høgskole for
Fjellhaug Internasjonale
Høgskole
Haraldsplass diakonale
høgskole
Høgskolen Betanien
bygdeutvikling
Høyskolen for Ledelse og
Teologi
Lovisenberg diakonale
høgskole
NLA Høgskolen
Norges
informasjonsteknologiske
høyskole
Doktorgradskandidater, kandidater fra
Midler fra
kunstnerisk utviklingsprogram (KU) og
Forskningsrådet
samarbeidskandidater
og regionale
Antall
Doktorgrads- Kandidater Samarbeids- EU-midler forskningsfond publiseringskandidater
fra KU
kandidater (i 1000 kr)
(i 1000 kr)
poeng
1
4
9
5
503
31
44
21 019
999
91
221
40
15
1
20
612
3 120
44
567
35
1
28
1
13
1
7
1
6
2
2
14
58
12
6
Tabellen på neste side gir en oversikt over endring i budsjettuttelling for den enkelte institusjon
som følge av den resultatbaserte omfordelingen av midler i 2014-budsjettet. Samlet ramme for
RBO i 2014 tilsvarer midler som ble lagt inn i rammen ved innføring av finansieringssystemet
og ved omleggingen i 2006, justert med anslått prisvekst til og med 2014.
Sum RBO i 2014 etter omfordeling viser institusjonenes andel etter omfordelingen i budsjettet
for 2014. En institusjons andel avhenger av institusjonenes oppnådde resultater på indikatorene
sammenlignet med resultatene de andre institusjonene oppnår, jf. tabellen over.
49
Dokumentasjon
Oversikt over uttelling i RBO (i 1 000 kroner)
Institusjon
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske
universitet
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i
logistikk
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna
Høgskulen i Volda
Samisk høgskole
Misjonshøgskolen
Sum RBO fra Sum RBO i 2014 Endret uttelling
2013-2014saldert budsjett
etter
budsjettet
omfordeling
(i 2014-kroner)27
91 184
95 499
4 315
377 772
382 154
4 382
24 303
26 759
2 457
260 099
250 544
-9 554
11 893
13 009
1 116
486 488
510 103
23 615
42 957
38 102
-4 856
132 338
1 403
119 919
1 280
-12 419
-122
3 247
12 903
9 324
701
5 096
11 076
7 880
1 292
4 421
5 425
2 034
496
2 483
27 415
1 867
3 082
6 196
4 249
4 404
3 826
1 643
70
701
1 630
6 675
15 687
2 134
483
4 564
12 296
6 357
1 280
6 462
11 753
14 990
1 224
5 135
4 701
2 974
721
2 356
12 072
2 451
2 712
5 639
6 836
3 643
3 789
3 351
320
1 317
-607
-2 968
579
1 366
677
7 110
-68
714
-723
940
225
-127
-15 343
583
-370
-557
2 587
-761
-37
1 709
250
-701
-503
-2 532
-2 593
873
44
1 126
4 143
13 095
3 007
526
9
27
Fordelingen for 2013 er prisjustert til 2014-kroner. Beløpene i kolonnen for endret uttelling er avrundet.
50
-9
Dokumentasjon
Oversikt over uttelling i RBO (i 1 000 kroner)
Institusjon
Campus Kristiania - Markedshøyskolen
Dronning Mauds Minne, Høgskole for
Høgskolen Betanien
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling
NLA Høgskolen
Norges informasjonsteknologiske høyskole
Sum
Sum RBO fra Sum RBO i 2014 Endret uttelling
2013-2014saldert budsjett
etter
budsjettet
omfordeling
(i 2014-kroner)27
691
632
-59
2 802
2 667
-134
1 199
711
174
58
284
189
182
580
1 807
147
504
110
1 584 322
1 198
925
421
87
207
21
188
570
1 954
-1
213
247
30
-78
-167
6
-9
147
-147
-140
84
0
364
194
1 584 322
5.2.2.2 Rapporteringav2013‐datasomgiruttellingistatsbudsjettetfor2015
Det forutsettes at institusjonene kvalitetssikrer tallene som leveres til DBH, og at de
rapporterer innen fastsatte frister. Institusjonene vil bli bedt om å forklare følgende endringer i
sine resultater i forbindelse med rapporteringen til DBH for 2012:

endring i antall doktorgrader på mer enn 20 pst.

midler fra Norges forskningsråd med endring på mer enn 20 pst.

midler fra EU med endring på mer enn 20 pst.
Det kan bli noen endringer i rapporteringsmalen for 2013-regnskapet. Det vil bli sendt et eget
brev til institusjonene i desember 2013 om rapporteringen for regnskap 2013.
Regnskapsrapporteringen skal utføres korrekt og til rett tid. Dette er særlig viktig der data fra
regnskapet benyttes for å beregne resultatbasert uttelling. Økonomirapporten EU-finansierte
prosjekter skal fylles ut fullstendig med riktig prosjekt i riktig kolonne. Rapporten skal være
avstemt med linjen N21.18 i note 21 i årsregnskapet for de statlige institusjonene. Tilsvarende
skal rapporten være avstemt med de aktuelle linjene i note 1 for de private institusjonene.
Midler fra Norges forskningsråd vil framgå i linje N22.3 og linje N22.5 for regionale
forskningsfond.
Rapporten inngår som en del av oppgjørspakken for statlige institusjoner, mens private
institusjoner må levere den som egen rapport sammen med avlagt årsregnskap.
Rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet er tilgjengelig på DBHs hjemmesider.
51
Utgitt av:
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes servicesenter
Post og distribusjon
E-post: [email protected]
www.publikasjoner.dep.no
Tlf.: 22 24 20 00
Oppgi publikasjonskode: F-4259/4
Internett:
http://www.regjeringen.no/orientering_statsbudsjettet_uh
Trykk: Departementenes servicesenter - 10/2013 - opplag 450
•
•
•
•
Mål
Finansiering
18
OCT
2013
Kunngjøring: Valg av representanter til styret for Høgskolen
i Buskerud og Vestfold
by Audun
0 Comment
Nå skal det snart velges styre for HBV. Her finner du informasjonen du
trenger.
Dato for valg og frist for forslag på kandidater
Valgdager: mandag 11. til og med torsdag 14. november.
Frist for forslag til representanter: mandag 28. oktober.
Om valget
Valget avholdes som et elektronisk preferansevalg. Du avgir stemme innenfor din ansettelseskategori, eller som student. Valget
gjennomføres via en nettside, med innlogging med brukernavn/passord som i Feide. Det vil være mulig å stemme fra kl. 0001
den 11. november til kl. 2359 den 14. november. Det er ikke mulig å stemme med ordinær stemmeseddel på papir. Det er heller
ikke anledning til å forhåndsstemme, eller å stemme ved postvalg.
Forslag til kandidater sendes [email protected] eller [email protected] innen 28. oktober klokken 1600. Forslagsstiller
må være stemmeberettiget.
Stemmeberettigede er de ansatte som på første valgdag har vært ansatt ved institusjonen i ikke mindre 50 % stilling i ikke
mindre enn seks måneder, samt de studenter som er semesterregistrert og har betalt semesteravgift.
IT har egen telefonstøtte på valgdagene. Disse telefonnumrene er betjent innenfor normal arbeidstid.
•
•
Vestfold: 33 03 10 40
Buskerud: 32 86 31 60
Om preferansevalg
Preferansevalgsystemet er et system for overføring av stemmer:
•
•
Dersom kandidaten du har stemt på, må strykes, overføres stemmen til neste person på listen.
Dersom kandidaten du har stemt på velges, overføres stemmen til neste person med redusert vekt.
Denne overføringen gjør at stemmene ikke kastes bort. Det er ikke bortkastet å stemme på en kandidat som antageligvis vil få
langt flere stemmer enn hva som trengs, ettersom overskuddet vil gå til neste kandidat.
Hvordan stemme i preferansevalg
Først fjerner du de kandidater du ikke ønsker å stemme på. De resterende kandidater, så mange eller så få du ønsker, settes så i
prioritert rekkefølge. Deretter settes 1 for den kandidaten du helst foretrekker, 2 for den du foretrekker når den du helst
foretrekker er ute av spillet, og så videre.
Eksempel: Valget har kandidatene A, B, C, D og E. Du ønsker ikke å stemme på C og E, så du stryker disse. Av de
gjenstående, A, B og D, foretrekker du B. Av de andre to kandidatene, foretrekker du A foran D. Dine stemmer er da 2–A, 1–B
og 3–D, mens C og E ikke blir prioritert.
Studentenes valg
Studentene avgir stemme i to forskjellige kretser, Buskerud og Vestfold, på to forskjellige vis. Studentene i Buskerud stemmer
på samme måte som de ansatte, i elektronisk preferansevalg hvor hver student har en stemme. I Vestfold er det
Studentparlamentets medlemmer som avgir stemme på vegne av studentene. Hver krets har en representant i styret. Dersom
lovpålagt kvotering gjør det nødvendig, kan valgstyret måtte komme til å kåre den kandidaten mest nest flest stemmer til
styrerepresentant.
Kvotering og likestilling
Det følger av lov og forskrift at høyskolens styre skal bestå av begge kjønn, og at intet kjønn skal være representert med mindre
enn 40 prosent.
Fra valgreglementet
Kapittel 3: Valg til Høgskolestyret
§ 20 Høgskolestyrets sammensetning
Styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold består av:
•
•
•
•
•
Rektor (styreleder), valgt for 4 år
Tre medlemmer valgt blant undervisnings og forskerstillinger
Ett medlem valgt blant teknisk administrative
To medlemmer valgt blant studentene
Fire eksterne representanter med vararepresentanter
Ingen kan gjenvelges som styremedlem dersom vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på 8
år ved begynnelsen av den nye valgperioden.
§ 21 Valgform og valgtidspunkt. Forslag til eksterne kandidater
1.
Valg av tilsatte avholdes i april eller mai. Valget foretas etter valg av rektor. Høgskolestyret fastsetter de nærmere
valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte, jf. § 13, a) til c). Innenfor de enkelte
grupper regnes hele institusjonen som en valgkrets. Valget gjennomføres som postvalg.
2.
Valg av representanter for studentene avholdes i april eller mai. Valget avholdes etter valg av rektor. Studentparlamentet
bestemmer valgoppgjørsmåte. Valgstyret fastsetter, i samråd med Studentparlamentet, nærmere regler for valget.
3.
Rektor oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig tilsatte, én teknisk administrativ tilsatt og én student, som har
til oppgave å fremme forslag overfor Høgskolestyret på eksterne kandidater til Høgskolestyret. Komiteen skal fremme
forslag på minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme
flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til lov om universiteter- og høyskoler § 9-4 (5).
§ 22 Valgbarhet for ledere
Ved valg av representanter til Høgskolestyret er følgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/nestledere,
høgskoledirektør, assisterende høgskoledirektør, avdelingsdirektører, internrevisor, jf. § 6 punkt 4.
§ 28 Representasjon fra begge de tidligere høgskolene
Ved første valg i den nye institusjonen skal begge de tidligere høgskolene være representert i høgskolens styre.
Minst én av representantene for undervisningsog vitenskapelig stilling i styret skal komme fra hver av de tidligere
høgskolene.
Det skal velges én studentrepresentant fra hver av de tidligere høgskolene til styret.
Del saken
•
•
Referat fra møte i saksforberedende organ 9.10.13
Sted:
G4 27 Langøya, Bakkenteigen
Dato:
Tirsdag 9. oktober
Tilstede:
Gunnar Horgen, Petter Aasen, Nils A Dugstad, Kai Mjøsund, Johnny Thorsen og
Elisabeth E Borhaug
Referent:
Johnny Thorsen
Sak 55/13
Konstituering av nytt SO
Med referanse til SO sak 49/13
Nyvalgt rektor leder fra nå av møtene i SO.
Sak 56/13
Referat fra møte i saksforberedende organ 17. september 2013
Referatet ble godkjent.
Arbeidsgruppeleder for kvalitetssystemet er ved en feil ikke innkalt dette SOmøtet – saken følges opp i neste møte i SO.
Sak 57/13
Oppnevning av innstillingsutvalg for dekaner og prorektorstillinger
Søkerlisten for dekan og prorektor stillingene legges på nett i dag.
For oppnevning til innstillingsutvalget for stillingene har SO har lagt til grunn:
-
de prinsipper som innstillingsutvalget benyttet for ansettelse av
høgskoledirektør
at disse stillingene er kunngjort internt i forbindelse med bemanning og
innplassering i ny institusjon og derfor ikke en ordinær utlysning.
Det etableres et innstillingsutvalg for stillingene som dekan og prorektor i HBV
bestående av:
- Påtroppende rektor for HBV
- Rektor/adm dir HiBu
- Ekstern ressurs (Anne Elisabeth Wedøe)
- Ansatte representanter fra HiBu og Hive oppnevnt av ansattes
organisasjoner
Administrativ støtte til innstillingsutvalget utpekes fra personalavdelingene.
SO gir innstillingsutvalget mandat til å gjennomgå og vurdere søkerlisten med
bakgrunn i utlysningstekst, oppgavebeskrivelse og kvalifikasjonskravet til
stillingene som er fastsatt av fellesstyret, samt de føringer som ligger i
grunnlagsdokumentene (bl.a. plattformdokumentet og forutsetninger for fusjon).
Innstillingsutvalget bes om å vurdere søkerne og innkalle de mest aktuelle
kandidatene til intervju og avgi en rangert innstilling på inntil to kandidater for
hver stilling.
1
Arbeidet fra innstillingsutvalget skal avsluttes innen mandag 21.10 kl. 10:00.
Sak 58/13
Forberedelse til styremøte 14.oktober og 23.oktober
Etter konsultasjon med styreleder har styreleder besluttet å avlyse telefonisk
styremøte den 14. oktober.
Saken om ansettelse av høgskoledirektør flyttes til 23. oktober.
Styremøtet 23. oktober 2013 er lagt til Drammen kl .09:00 til 14:00
Saksoversikt:
- Tilsetting av høgskoledirektør
- Tilsetting av prorektorer og dekaner
- Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV
- Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett
- Forslag til statsbudsjettet 2015 – forslag utenfor rammen (rapp frist 1 nov
til KD)
- Lederlønnspolitikk HBV
- Personalreglement HBV
- Engelsk navn på HBV
Sak 59/13
Neste møte i SO
Neste møte fastsettes til 25. oktober 14:30 – 16:00 i Drammen.
Sak 60/13
Sikker drift - status
Kai orienterte om status i sikker drift prosjektet.
Sak 61/13
Informasjon om status i innplasseringsprosjektet
Elisabeth oppdaterte om status i arbeidet.
Det er reist spørsmål om informasjonsflyten om de beslutningene som er fattet.
Det gjelder informasjon til den enkelte/berørte og informasjon på web.
SO understreker at informasjon skal legges på web så snart de impliserte er
informert av sin nærmeste overordnede. Bemanning og innplasseringsprosjektet
sørger for å legge informasjon på web. Det er enighet om at ny og nåværende
leder avklarer deltakelse i innplasseringssamtalen.
Sak 62/13
Utlysning av instituttledere på Handelshøgskolen og fakultet for
samfunnsvitenskap
Det er enighet om å etablere fem institutter i det nye HS fakultetet. Intern
utlysning av fem instituttledere for åremålsperiode på fire og et halvt år
iverksettes.
Det legges opp til en prosess for ansettelse i styret 11. november med
søknadsfrist 25. oktober.
Sak 63/13
Utlysning av prodekanstillinger
Intern utlysning av prodekanstillinger for åremålsperiode på fire år iverksettes.
2
Det legges opp til en prosess for ansettelse i styret 11. november med
søknadsfrist 25. oktober.
Sak 64/13
Oppnevning av studentrepresentanter til styret for HBV
Det er to ulike tradisjoner for valg av studentrepresentanter til høgskolestyret ved
de to institusjonene (valgkretsene).
SO foreslår at de to skolene benytter hver sin metode for å velge
studentrepresentanter til høgskolestyret for HBV. Dersom
studentorganisasjonene ikke tiltrer en slik løsning må valgmetode for
studentrepresentanter tas opp i fellesstyret som egen sak.
Direktørene avklarer dette med studentdemokratiet.
Sak 65/13
Administrasjon og forvaltningskostnader i HBV
Styreleder minnet om et bestilt styrefremlegg som analyserer nåværende nivå på
administrasjon og forvaltningskostnader ved de to institusjonene.
Dette fremmes i desember møte.
Sak 66/13
Arbeid med å utvikle en felles kultur i HBV
Styreleder minnet om et bestilt styrefremlegg om det arbeidet som er i gang og
som planlegges for å utvikle en felles kultur for HBV.
Til neste møte i SO lager
Rektorene lager et innspill/notat om kulturbygging
Direktørene lager en oversikt over planlagte og ønskede felles kulturbyggende
aktiviteter til neste SO møte.
Sak 67/13
Sekretariat for påtroppende rektor HBV
Rektor minnet om behov for sekretariatstøtte og ønsker at dette etableres med
en person så snart som mulig. Rektor avklarer med direktør HiVe om en løsning
på kort sikt.
Ønsket sammensetning av kompetanse,størrelse og oppgaver vil rektor for HBV
arbeide videre med og lager et notat om dette.
Sak 68/13
Drammensbiblioteket.
Det er et eiermøte for biblioteket i Drammen sammensatt av Drammen
kommune, Buskerud fylkeskommune og HiBu, for å utvikle bibliotektjeneste rettet
mot høgskole og FOU aktivitet. Hensikt med eiermøte er å reforhandle dagens
avtale.
JT / 12.10.13
3
Saksnr
Saksbeh:
Dato: 20.04.13
STATUSRAPPORT FOR SAKER BEHANDLET I FELLESSTYRET (F.O.M. 17. DESMEBER 2012) – TIL OPPFØLGING
Styresaker under arbeid:
DATO / SAK
VEDTAK
SAKBEH.
STATUS
Fellesstyremøte
17.desember 2012
5/12: Konstituering
6/12: Fastsettelse av
møtegodtgjørelse for leder og
medlemmene i styret
FERDIGSTILT /
EFFEKTUERT
Ferdig
Forslag til møtegodtgjørelse var utarbeidet med grunnlag i dagens praksis med honorering av
verv som styremedlem ved de to fusjonerende høgskolene samt de avtaler som er inngått i
Kunnskapsdepartementet i forbindelse med utnevning av styrets leder. Forslag til vedtak var delt
i fire ledd. Styrets gjorde følgende vedtak:
1.
Styreleder godtgjøres med et honorar på kr 100 000.-. Det gis i tillegg godtgjørelse for
faktisk medgått møtetid, samt 16 timer pr møte til forberedelser til styremøtene.
2.
Eksterne representanter og studentrepresentanter godtgjøres for faktisk medgått
møtetid. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 6 timer pr møte.
4.
Godtgjøring for møtetid og forberedelser skjer etter de til enhver tid gjeldende satser for
utvalgsgodtgjøring i Statens personalhåndbok. Reisegodtgjørelse utbetales etter de til enhver tid
gjeldende satser i Statens personalhåndbok.
Ledd 1, 2 og 4 vedtatt enstemmig.
Ferdig
Øk. dir HiVe
og HiBu har
utarbeidet
disponeringss
kriv Sak
midler og
rutiner for
fakturering
og
regnskapsføri
ng.
3.
Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 75
timer pr år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær
arbeidstid med 75 timer pr år. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 4 timer
pr møte.
Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolens arbeidstidsskjema.
7/12: Møteplan for vår/høst
og foreløpig saksoversikt
Ledd tre ble tilbakesendt til administrasjonen som blir bedt om å gi styret en vurdering av å stryke
siste ledd i ledd tre som lyder: «Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolens
arbeidstidsskjema.» samt å vurdere spørsmål om å kompensere faggruppen/instituttet ressurser
som disponeres i forbindelse med de interne faglige styremedlemmenes tidsbruk til styrearbeid.
Johnny
Styret gjorde følgende vedtak:
Det legges til grunn at etter hvert som planleggingsarbeidet skrider fram og arbeidsgruppene får
full oversikt over oppgaver, gjensidig avhengighet og kritiske variabler vil
saksoversikten kunne endres. Følgende saksplan legges til grunn for styrets videre
arbeidet med fusjonen:
Thorsen
HiVe
Under
arbeid
4. februar 2013 Sted: Drammen
Foreløpig saksoversikt:
Godkjenning av valgreglement
Godkjenning prosess tilsetting prorektorer
Godkjenning prosess tilsetting administrerende direktør
Oppnevning av deltagere i ansettelsesutvalget
Godkjenning budsjett for fusjonsarbeidet
14. mars 2013 Sted: Kongsberg
Visjon og mål
Godkjenning prosess tilsetting av dekaner og instituttledere
Godkjenning prosess tilsetting av administrative ledere
Godkjenning av prinsipielle saker vedrørende oppsett og fusjon av FS databaser Profilprogram
HiBV
22. april 2013 Sted: Hønefoss
Møteplan høsten 2013
Godkjenning av valg, innsetting av rektor for HiBV
2
Godkjenning av organisasjonskartet for HiBV
Faglig organisering:
•
Sentrale enheter innen utdanning og FoUoI, fakultetsstruktur med institutter, evnt
utvalg og sentre. Utdanningsledelse og programledelse. Ledelse av
oppdragsvirksomheten innen FoUoI
•
Administrativ organisering: SESAP, fellestjenester med
studiestedsadministrasjoner
•
Oppstart arbeid med bemanningsplaner
Ny nettportal for HiBV
17. juni 2013 Sted: Bakkenteigen
Tilsetting av administrerende direktør
Tilsetting av prorektorer
Tilsetting av dekaner (og instituttledere evt aug)
Godkjenning av bemanningsplaner
Godkjenning av prinsipielle saker vedrørende oppsett og fusjon av FS databaser
5. sept 2013 Sted: Drammen
Hovedprofil og strategi
•
Herunder strategiske prioriteringer for 2014
Tilsetting av administrative ledere
Tilsetting instituttledere (dersom ikke juni)
Hovedprinsipper for budsjett 2014
Godkjenning av lokale forskrifter og reglementer
Godkjenning av prinsipielle saker vedrørende oppsett og fusjon av FS databaser
Godkjenning av prinsipielle saker som berører systemfusjoner (Ephorte, Agresso, SAP, andre).
28. okt 2013 Sted: Kongsberg
Strategisk plan
•
med målstruktur og styringsparametere
Budsjettfordelingsmodell for 2014
Konsekvenser av forslaget til statsbudsjettet 2014 for HiBV
Budsjettforslag 2015 for HiBV
3
Studieporteføljen 2014 – 2015
Rapport om opptak
8/12: Godkjenning av
prosjektet «Etablering av
Vestfold - faglig og
administrativ etablering»
9/12: Budsjett for
fusjonsarbeidet
12. des 2013 Sted: Bakkenteigen (evt. Hønefoss)
Mål 2014
Budsjett 2014
Fordeling av strategiske midler
Styret godkjente at framlagte prosjektdokument «Etablering av Høgskolen i Buskerud og
Vestfold - faglig og administrativ etablering» danner grunnlag for arbeidet med fusjon med de
merknader som framkom i møtet.
Kai Mjøsund
HiBu
Under
arbeid
Terje
Thomassen
HiVe
Ferdig
1.
Fellesstyret vedtar versjon 1.1 av Prosjektdokumentet Etablering av Høgskolen i
Buskerud og Vestfold.
2.
Fellesstyret ber direktørene komme tilbake med en helhetlig milepælsplan i neste
styremøte.
3.
Fellesstyret delegerer prosjektledelsen til rektorene og direktørene. Koordineringsansvaret
mellom prosjektene tilligger Saksforberedende organ.
4.
Direktørene er ansvarlig for saksforberedelse til Fellesstyret etter samråd i
Saksforberedende organ.
5.
Styresaker drøftes med tjenestemannsorganisasjonene i felles IDF - møte forut for
styremøtene. Dersom tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver har ulikt syn etter drøftingen
i IDF møtet bør dette i størst mulig grad fremgå av saksdokumentene til styret.
Nytt pkt. 6 ble tilføyd i styremøtet:
Administrasjonen endrer Prosjektdokumentet i tråd diskusjonen i styret. Siste setnings side 4
endres og det presiseres i dette vedtakspunkt at Fellesstyret ikke har delegert noen myndighet
vedrørende valg og tilsettinger.
Fellesstyret vedtok saken i et toleddet vedtak som lyder:
1.
•
•
•
Fellesstyret vedtar følgende budsjettfordeling for fusjonsarbeidet i 2013:
Faglig etablering:
5,0 mill kroner
Administrativ etablering:
3,1 mill kroner
Investeringer og direkte driftskostnader (herunder IKT):
5,9 mill kroner
2.
Samlet budsjettforslag innenfor tildelte rammer fremmes til behandling i fellesstyret i
februar.
4
10/12: Kommunikasjonsplan
og aktivitetsplan for
Styret tok kommunikasjonsplanen til etterretning.
11/12: Muntlig orientering om
Status i OFA-samarbeidet for
2012 og planer for 2013.
13/12:Redegjørelse for
NOKUTs kontroll med
virksomhetene.
Styret tok orienteringen om OFA-samarbeidet til etterretning.
14/12:Redegjørelse for Bis
nedleggelse av virksomheten i
Drammen.
Fellesstyremøte 4.februar
2013
valgreglement for HiBV
Tania
Marcelle
Olsen HiBu
Fred Nilsson
Ferdig
Rektor HiVe orienterte om at NOKUT har sent et brev til Kunnskapsdepartementet med
forespørsel om muligheter for å kunne unnta noen institusjoner fra 6-årsregelen for evaluering av
system for kvalitetssikring av utdanningen. I følge ordinær syklus skulle høgskolen i Vestfold og
Buskerud nå blitt evaluert. NOKUT ønsker å kunne følge prosesser med utvikling av internt
kvalitetsarbeid i forlengelse av innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. NOKUT trenger
erfaring med hvordan institusjonene legger opp det interne kvalitetsarbeidet før det foreslås
justerte evalueringskriterier for det sykliske tilsynet. I den anledning spør NOKUT om å følge vår
fusjonsprosess og utvikling av nytt kvalitetssystem for utdanningene. Fellesstyret var positive til
henvendelsen. Det gis tilbakemelding til NOKUT om dette.
Rektor HiBu orienterte om at Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) legger ned sin aktivitet i
Drammen ila 2-3 år. Aktiviteten i Drammen omfatter ca. 350 bachelorstudenter innen økonomi
og administrative fag, en betydelig etter- og videreutdanningsportefølje samt en relativt stor
oppdragsvirksomhet. Det åpner det seg en markedsmulighet i en region som har stort behov for
denne typen fag og kurs. Rektorene ble gitt fullmakt til å jobbe videre med å aktivt vurdere
muligheter for av HiBV kan bli en aktør som kan utnytte dette potensialet i og med at BI trekker
seg ut.
Direktørene
Under
arbeid
Kai Mjøsund
HiBu
Under
arbeid
Administrasjonens hadde lagt fram forslag til et generelt valgreglement for HiBV. For valg som
skal finne sted i 2013 var det i tillegg framlagt tilleggsbestemmelser som kun gjelder disse valgene.
Det ble orientert om at administrasjonen hadde undersøkt det juridiske grunnlaget for at
institusjonenes styrer kan formulere kriterier ut over det som står i Lov om universiteter og
høgskoler ved ansettelse eller valg av rektor.
Nils Dugstad
HiVe
Under
arbeid
Planen følges
opp
Ferdig
Studiesjefene
har dialog
med Nokut.
Til § 19.7 i Valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Hanne Solberg og Kari
Egelandsdal fremmet forslag om at studenter og teknisk/administrativt personale begge skulle
vektes 20 %.
Forslaget falt mot to stemmer
5
Til § 19.4 i Tillegg til valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Jan Mehlum fremmet
forslag om å stryke punktet.
Forslaget falt mot fire stemmer
Styret gjorde følgende vedtak:
1)
Valgreglementet er vedtatt slik det framgår av denne protokoll.
2)
Tillegg til valgreglementet for valg som skal finne sted i 2013 ble vedtatt slik det framgår
av denne protokoll
3)
Fellesstyret ber administrasjonen legge fram egen sak om betingelsene som tilbys den som
blir valgt til rektor.
Bent
7/13:Oppnevning av valgstyret Styret oppnevnte følgende valgstyret
Kristiansen
for HiBV
HiVe
Medlemmer fra tilsatte i undervisningsog forskerstilling
Tor Erik Jensen (HiVe), høgskolelektor, Fakultet for teknologi og maritimestudier
Susanne V. Knudsen (HiVe), professor, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
Hermann Smith-Sivertsen (HiBu), førsteamanuensis, Fakultet for økonomi og
samfunnsvitenskap
Under
arbeid
Medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger
Ellen Rye (HiVe), seniorrådgiver i Fellestjenester – utdanning
Anne Kari Voldum Simonsen (HiBu), førstekonsulent, Administrasjonsasvdelingen
Medlemmer fra studentene
Marit Theiste Østlie (HiVe)
Katrine Stjelja (HiBu)
rekrutteringsprosess og
kvalifikasjonskriterier for
rektor
Herman Smith-Sivertsen oppnevnes som leder av valgstyret. Styreleder får fullmakt til å
oppnevne nestleder.
Styringsgruppe for faglig etablering hadde utarbeidet et forslag til kvalifikasjonskriterier for
rektor. Forslagene til kriterier er ment å fungere som en rettesnor for et rekrutteringsutvalg som
oppnevnes i forbindelse med valget til rektor 2013. Rekrutteringsutvalgets oppgave skal være å
bidra til å få fram gode kandidater som kan stille til valg.
Elisabeth
Borhaug
HiBu
Under
arbeid
Styrets vedtak er.
6
1)
Fellesstyret oppnevner et rekrutteringsutvalg som ledes av styreleder for Fellesstyret. I
tillegg oppnevnes to representanter fra Fellesstyret, en mann og en kvinne som representerer
hver av høgskolene og en studentrepresentant oppnevnt i fellesskap av de to
studentparlamentene ved Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud.
2)
Fellesstyret ber de de to høgskolestyrene oppnevne hver sine representanter og
koordinere kjønnsfordelingen seg i mellom.
3)
Fellesstyret ber de to studentparlamentene i felleskap å foreslå en representant.
4)
Fellesstyret ber rekrutteringsutvalget legge vekt på følgende kriterier når de søker etter
kandidater til rektorvervet:
•
kan vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner
•
har evne til å representere høgskolen eksternt og kommunisere med samarbeidspartnere,
politikere og offentligheten.
•
har strategisk kompetanse og evne til å bygge felles kultur.
•
har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog
•
er resultatorientert og beslutningsdyktig
Protokolltilførsel
Medlemmene Jan Mehlum, Solveig Østrem, Carsten Tobiassen og Maria-Karine Aasen-Svensrud
ba om følgende protokolltilførsel til saken:
Undertegnede vil reservere seg mot vedtak fattet i denne saken da vedtaket etter vår oppfatning
strider mot generelle demokratiske prinsipper
milepælsplan for prosjekt
Etablering av
Styret ble presentert en milepælsplan som inneholdt de viktigste oppgaver som må gjennomføres
i forbindelse med fusjonen.
Kai Mjøsund
HiBu
Under
arbeid
1) Fellesstyret godkjente administrasjonens forslag til milepælsplan for prosjekt Etablering
av HiBv.
2) 2)Fellesstyret ber om å bli orientert om studentorganenes tilsvarende milepælsplaner.
7
10/13: Budsjett for
fusjonsarbeidet
11/13:Avklaring av
møtegodtgjørelse og
registreringsrutiner for interne
medlemmer i styret
Fellesstyremøte 14.mars
2013
SAK 16/13:REKTORVALG
HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG
VESTFOLD
SAK 17/13:
PROSESS
FOR TILSETTING OG
KVALIFIKASJONSKRITERIE
R FOR PROREKTOR(ER)
Kunnskapsdepartementet har gitt bevilging til arbeidet med fusjon av HiBu og HiVe, i tillegg er
det bevilget strategiske midler fra de to høgskolene. Totalt ble det lagt fram 17 mill. til fordeling
til ulike tiltak. Styret vedtok:
1.
Budsjett for fusjonsarbeidet 2013 godkjennes.
2.
Budsjettet med tilhørende planer rapporteres til Kunnskapsdepartementet innen 15. mars
i tråd med tildelingsbrevet.
3.
Det skal utarbeides en søknad om SAK midler som omtalt i saksfremlegget og i tråd med
føringene i tildelingsbrevet til institusjonene for 2013
4.
Fellesstyret forutsetter at disponeringen av strategiske midler avgjøres av Fellesstyret.
Ledd 3 utsatt fra styresak 6/2012 19.12.12 godtgjøring til medlemmer i Fellesstyret for
Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud lyder:
Terje
Thomassen
HiVe og Juel
Helge Ryel
HiBu
Under
arbeid
Bent
Kristiansn
HiVe
Under
arbeid
3. Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 75 timer pr
år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med
75 timer pr år. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 6 timer pr møte. Tid til
forberedelser registreres ikke i høgskolens arbeidstidsskjema.
Vedtak:
Under
arbeid
Nils Dugstad
Under
arbeid
Elisabeth E.
Borhaug,
Nils Dugstad
Under
arbeid
1. Frist for å fremme kandidater til rektorvalget 2013 settes til 7. april
2. Rektorvalg 2013 fastsettes til 13. og 14. mai
(enstemmig vedtatt)
Vedtak
1.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har delt ledelse på institusjonsnivå, rektor/rektorat og
høgskoledirektør.
2.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har to tilsatte prorektorer i 100 % stilling for
henholdsvis utdanning og forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI). Stillingene er
åremålsstillinger på 4 år.
3.
Styret vedtar mandatene som er foreslått for stillingene.
4.
Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat.
5.
Prorektorene opptrer etter fullmakt fra rektor og på rektors vegne på sine saksfelt.
6.
Prorektorene har ikke ansvar for iverksetting av vedtak som fattes av institusjonens
8
styringsorganer. Dette ansvaret legges til høgskoledirektøren. Prorektorene har imidlertid et
oppfølgingsansvar som del av den generelle tilsynsplikten som loven pålegger styret (§9- 2, pkt.
3), og som videre er pålagt rektor på styrets vegne (|10-1, pkt a). Dette gjelder spesielt i saker
hvor prorektorene har et særlig ansvar (jf mandatene for stillingene).
7.
Høgskoledirektøren er ansvarlig for at høyskolens administrasjon yter de nødvendige
tjenester til høgskolens faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og
studieadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for
utdanning. Leder for forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forsknings–administrasjonen
utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning.
8.
En av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens
daglige leder og styreleder.
9.
Styret godkjenner de foreslåtte kvalifikasjonskriteriene som skal legges til grunn for
tilsetting av prorektorene.
10.
Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting av prorektorene
11.
Når rektoratet er etablert, legger administrasjonen i samråd med påtroppende rektor, fram
en vurdering om det skal opprettes en prorektorstilling for samfunnskontakt.
(enstemmig vedtatt)
Faglig ledelsesstruktur på institusjonsnivå
•
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har delt ledelse på institusjonsnivå, rektor/rektorat og
høgskoledirektør.
•
Høgskolen i Buskerud og Vestfold har to tilsatte prorektorer i 100 % stilling for
henholdsvis
utdanning og forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI). Stillingene er åremålsstillinger på
4 år. Det er utarbeidet mandater for stillingene.
•
Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat.
•
Prorektorene har ikke ansvar for iverksetting av vedtak som fattes av institusjonens
styringsorganer. Dette ansvaret legges til høgskoledirektøren. Prorektorene har imidlertid et
oppfølgingsansvar som del av den generelle tilsynsplikten som loven pålegger styret (§9- 2, pkt.
3), og som videre er pålagt rektor på styrets vegne (§10-1, pkt. a). Dette gjelder spesielt i saker
hvor prorektorene har et særlig ansvar (jf mandatene for stillingene).
•
Høgskoledirektøren er ansvarlig for at høgskolens administrasjon yter de nødvendige
9
tjenester til høgskolens faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og
studieadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for
utdanning. Leder for forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forskningsadministrasjonen
utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning og
utviklingsarbeid.
•
En av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens
daglige leder og styreleder
(enstemmig vedtatt)
Mandat for prorektor for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI)
1.
Prorektor for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI) har ansvar og oppgaver
på vegne av rektor, og forholder seg til rektor når det gjelder egen medarbeidersamtale og andre
forhold som gjelder arbeidssituasjonen.
2.
Prorektor er leder av det sentrale forskningsutvalget og forbereder i samarbeid med
forskningsadministrasjonen sakene som legges fram for utvalget.
3.
Prorektor kan, på vegne av rektor, delta i alle møter i institusjonens råd og utvalg.
4.
Prorektor kan av rektor utpekes som stedfortreder.
5.
Prorektor skal være pådriver for utvikling innenfor FoUI og forskningsbasert nyskaping i
henhold til strategier og institusjonsvedtak.
6.
Prorektor skal ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innen sitt
ansvarsområde.
7.
Prorektor skal, i dialog med dekanene, bidra til at vedtak vedrørende FoUI-virksomheten
blir fulgt opp.
8.
Prorektor kan ta initiativ til å fremme saker overfor styret og institusjonens råd og utvalg.
Sakene saksbehandles og fremmes på ordinær måte.
9.
Prorektor kan ta initiativ til utvikling av FoUI-prosjekter; internasjonalt, nasjonalt og
regionalt.
10.
Prorektor skal ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen.
11.
Prorektor skal være kjent med og følge opp fakultetenes FoUI-organisering og arbeid.
12.
Prorektor skal være kjent med og følge opp de administrative tjenestene som er knyttet til
FoUI-virksomheten.
(enstemmig vedtatt)
10
Mandat for prorektor for utdanning
Prorektor for utdanning har ansvar og oppgaver på vegne av rektor og forholder seg til rektor når
det gjelder egen medarbeidersamtale og andre forhold som gjelder arbeidssituasjonen.
1.
Prorektor er leder av det sentrale studieutvalget og forbereder i samarbeid med
studieadministrasjoner sakene som legges fram for utvalget.
2.
Prorektor kan, på vegne av rektor, delta i alle møter i institusjonens råd og utvalg.
3.
Prorektor kan av rektor utpekes som stedfortreder.
4.
Prorektor skal være pådriver for utvikling innenfor utdanning og læringsmiljø i henhold til
strategier og institusjonsvedtak.
5.
Prorektor skal ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innen sitt
ansvarsområde.
6.
Prorektor skal i samarbeid med fakultetene ha et hovedansvar for høgskolens etter- og
videreutdanningsvirksomhet.
7.
Prorektor skal, i dialog med dekanene, bidra til at vedtak vedrørende studiekvalitet og
læringsmiljø blir fulgt opp.
8.
Prorektor kan ta initiativ til å fremme saker overfor styret og institusjons råd og utvalg.
Sakene saksbehandles og fremmes på ordinær måte.
9.
Prorektor kan ta initiativ til utvikling av tverrfakultære studier og kan ta initiativ i saker
vedrørende internasjonal studentutveksling og studieutvikling.
10.
Prorektor skal ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen.
11.
Prorektor skal være kjent med og følge opp fakultetenes studieplanarbeid og
studiegjennomføring
12.
Prorektor skal være medlem av Læringsmiljøutvalget.
13.
Prorektor skal være kjent med og følge opp de administrative tjenestene/prosedyrene
som er knyttet til utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø.
(enstemmig vedtatt)
Kvalifikasjonskriterier for prorektor FoUI
Kandidaten
•
har relevant ledererfaring og vellykket strategisk ledelse av kunnskapsinstitusjoner
•
har førstehånds erfaring fra høyskolens kjerneområder
•
må ha høy vitenskapelig kompetanse (minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse)
innenfor et av høgskolens fagområder
11
•
har innovasjonskompetanse og erfaring med regional samarbeid, samt et nasjonalt og
internasjonal forskningsnettverk
•
har god organisasjonsforståelse og evne til å bidra til å utvikle administrative tjenester
tilpasset kjernevirksomheten
•
har god evne til å kommuniseres og har evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt
og internasjonalt
•
•
(enstemmig vedtatt)
Kvalifikasjonskriterier for prorektor utdanning
Kandidaten
•
har undervisningserfaring og erfaring fra strategisk ledelse av kunnskapsorganisasjoner
•
har førstehånds faglig utviklingserfaring fra høgskolens kjerneområder, samt erfaring med
strategisk utviklingsarbeid i et institusjonsperspektiv
•
har kompetanse på førstestillingsnivå innen et av høyskolens fagområder
•
har god organisasjonsforståelse og evne til å bidra til å utvikle administrative tjenester
tilpasset kjernevirksomheten
•
har god evne til å kommuniseres og har evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt
og
internasjonalt
•
•
Sak 18/13 PROSESS FOR
TILSETTING OG
KVALIFIKASJONSKRITE
IER FOR
ADMINISRTERENDE
DIREKTØR/HØGSKOLE
IREKTØR VED
HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG
VESTFOLD (HiBV)
(enstemmig vedtatt)
Vedtak:
Elisabeth E.
Borhaug
Under
arbeid
1. Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting og kvalifikasjonskriterier for
administrerende direktør/høgskoledirektør ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
2. Styret godkjenner vedlagt instruks for stillingen som høgskoledirektør ved Høgskolen i
Buskerud og Vestfold.
3. Styret godkjenner at stillingen administrerende direktør/høgskoledirektør er en åremålsstilling
på 4 år.
12
4. Stillingen lyses internt, dersom det ikke er kvalifiserte søkere lyses den ut eksternt.
(enstemmig vedtatt)
Kvalifikasjonskriterier for administrerende direktør/høgskoledirektørstillingen ved HiBV.
Kandidaten
• har erfaring fra ledelse av akademiske institusjoner og kan vise til vellykket ledelse av
kunnskapsorganisasjoner
• har førstehånds erfaring fra høgskolens kjerneområder
• har innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til endring og integrasjon av ulike
institusjoner og i å utvikle en flere-campusinstitusjon
• har relevant høyere utdanning på masternivå/hovedfagsnivå
• er løsnings- og utviklingsorientert, strukturert, tydelig og har beslutnings- og
gjennomføringsevne
har god organisasjonsforståelse og evne til å utvikle administrative tjenester tilpasset
kjernevirksomheten, samt ha kompetanse til å kunne lede og implementere endringer og
omstillinger
• må kunne kommunisere og ha evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner internt og
eksternt
• har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog
• er resultatorientert og beslutningsdyktig
(enstemmig vedtatt)
Instruks for høgskoledirektøren ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
SAK 19/13: PROSESS
FOR TILSETTING OG
KVALIFIKASJONSKRITER
IER FOR DEKAN,
PRODEKAN OG
INSTITUTTLEDER
VED HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG
(enstemmig vedtatt)
Vedtak:
1.
Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting av dekan, prodekan og
instituttledere ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
2.
En samlet plan for ledelsesstruktur og oversikt over økonomiske kostnader og inndekning
legges frem for Fellesstyret.
3.
Styret vedtar stillingsbeskrivelse og kvalifikasjonskriterier for dekanatet og instituttledere,
samt prosedyre for tilsettinger
(enstemmig vedtatt)
Elisabeth E.
Borhaug,
Nils A
Dugstad og
Kai Mjøsund
Under
arbeid
13
VESTFOLD (HiBV)
Kvalifikasjonskriterier for dekan, prodeken og instituttledere ved HiBV
Kandidaten
•
må ha høy vitenskapelig kompetanse, fortrinnsvis på førstestillingsnivå og innenfor ett av
fakultetets fagområder som kandidaten skal lede
•
bør ha relevant ledererfaring iht. stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver
•
bør ha undervisningsog/eller forskningserfaring fra ett av fakultetets fagområder, samt
kunnskap og erfaring fra universitets- og høgskolesektoren
•
må være løsnings- og utviklingsorientert, strukturert og tydelig og i tillegg ha faglig tyngde
og beslutnings- og gjennomføringsevne.
•
bør ha erfaring med regionalt samarbeid og innovasjon og være del av et
forskningsnettverk
•
bør ha evne til å se helhet og kunne legge til rette for og lede fagstrategisk prosesser
•
må kunne kommunisere og ha evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner internt og
eksternt
•
må ha evne til å motivere og ha en inkluderende lederstil preget av samarbeid,
medvirkning og dialog
SAK 20/13: PROSESS
FOR TILSETTING AV
ADMINISTRATIVE
LEDERE VED
HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG
VESTFOLD (HiBV)
SAK 21/13: VISJON OG
MÅL FOR HØGSKOLEN I
BUSKERUD OG
VESTFOLD (HiBV)
(enstemmig vedtatt)
Vedtak:
1.
Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting i administrative lederstillinger ved
Elisabeth E
Borhaug,
Nils
Dugstad, Kai
Mjøsund
Under
arbeid
(enstemmig vedtatt)
Det ble reist spørsmål om habilitet. Styreleder har tatt saken opp med administrasjonen og bedt
om at det konstitueres en ekstern person til å lage styreinnstillinger der det er tvil om habilitet.
Vedtak:
1. Fellesstyret godkjenner visjon og mål for Høgskolen i Buskerud og Vestfold slik det
fremkommer i saken, og med de endringer som fremkom etter styrets behandling.
(enstemmig vedtatt)
Elisabeth E.
Borhaug,
Johnny
Thorsen
14
Visjon og mål for Høgskolen i Buskerud og Vestfold:
VISJON 2020
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) skal utvikles til et profesjons-, samfunns- og
arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forskning-, utviklings- og
innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv med nasjonal anerkjennelse og
internasjonal orientering.
HOVEDMÅL 2020
For å realisere visjonen skal høyskolen:
• Bli akkreditert som et profesjons-, arbeidslivs- og samfunnsrettet universitet med virksomhet
på internasjonalt nivå innen sine kjerneområder, innen 2020.
• Tilby fremtidens studenter et mangfold av bachelorutdanninger og attraktive masterstudier,
som fører ferm til minst ett forskerprogram (ph.d.) innen hver av de fire hovedprofilene
(fakultetene)
• Skal sikre et aktivt studentmiljø i tett samarbeid med campusutvikling og i tilknytning til
vertskommunene
• Tilby en stimulerende arbeidsplass som rekrutterer og beholder dyktige medarbeidere
• Øke utdanningskapasiteten i regionen med 1500 – 2000 nye studenter
• Ha en tydelig regional og internasjonalt anerkjent forankring av forskning, utvikling og
innovasjon.
• Etablere regional forskningsfinansiering og/eller forskningsfond for HiBV sammen med
fylkeskommuner, kommuner og regionalt nærings- og arbeidsliv.
• Sikre Norge attraktiv arbeidskraft og styrket verdiskaping.
STRATEGISKE MÅLOMRÅDER (2014-2020)
I. DELMÅL UTDANNING
Høgskolen skal:
• Utvikle anerkjente læringsmiljøer med nærhet til og god oppfølging av studentene.
• Gi utdanning som skaper myndige samfunnsborgere og yrkesutøvere med faglig entusiasme,
læringslyst og etisk bevissthet.
• Bidra til videreutvikling av regionalt samfunns-, nærings- og arbeidsliv gjennom tilbud av
attraktive etter- og videreutdanningstilbud.
• Samarbeide med nasjonale og internasjonale institusjoner for å fremme kvalitet i studietilbudet
og gjøre utdanningene attraktive.
• Legge til rette for at alle studieprogrammer er knyttet til internasjonalisering og
15
utvekslingsprogram.
Sak 22: Betingelser for ny
rektor ved HiBV
II. DELMÅL FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON (FoUI)
Høgskolen skal:
• Utvikle anvendt FoUI av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte,
studenter og relevante eksterne aktører.
• Styrke FoUI- aktiviteten innen hver av de fire hovedprofilene for å oppnå høyere faglig
kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter.
• Ha en tydelig ambisjon om å være en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt
innen utvalgte forsknings- og innovasjonsområder.
• Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk.
• Fremme kvalitet og kvantitet på publikasjoner og patenter, samt tilrettelegge for
kommersialiseringer av innovative ideer.
III. DELMÅL FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT
Høgskolen skal:
• Styrke, synliggjøre og mobilisere til utdanningsprogrammer og FoUI som er viktig for
samfunnets verdiskaping og velferdsutvikling.
• Være regionens førstevalg som leverandør av forskningsbasert kunnskap.
• Stimulere og bidra i samfunnsdebatten med formidling av kunnskap, innovasjon og kritiske
perspektiver.
• I samarbeid med arbeidslivet utvikle og tilby framtidsrettede etter- og videreutdanningstilbud
og FoUI-prosjekter
IV. DELMÅL ORGANISASJON OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET
Høgskolen skal:
• Utvikle en fleksibel organisasjon der fag og administrasjon arbeider sammen for å ivareta det
samlede samfunnsoppdraget.
• Tilrettelegge for sikker administrativ og serviceorientert drift for å utnytte samfunnets ressurser
effektivt og for at alle brukere skal tilbys kvalitativt gode administrative tjenester.
• Føre en personalpolitikk som medvirker til et høyt kompetansenivå og et godt arbeidsmiljø for
studenter og ansatte.
• Videreutvikle og sikre moderne og attraktiv infrastruktur på alle fire campus.
Direktørene
Vedtak:
Under
arbeid
Betingelser for rektor ved HiBV baseres på følgende prinsipielle føringer:
Internt valgt rektor
16
1. Rektor har rett til 1 års tid til forskning og faglig oppdatering for hver valgperiode etter fullført
funksjonstid.
Styret kan etter søknad utvide tid til forskning og faglig oppdatering for fullføring av konkrete
opplegg eller prosjekter.
Tidsrammen avkortes i forhold til stillingsprosent og varighet i vervet.
2. Det innvilges permisjon fra fast stilling ved høgskolen for funksjonsperioden som rektor.
3. Ved gjeninntredelse i fast opprinnelig stilling etter full funksjonsperiode som rektor, skal
tidligere rektor sikres minst tilsvarende avlønning som den høyest avlønnede innenfor tilsvarende
stillingskategori.
Lønn vurderes uansett på nytt ved gjeninntredelse i fast stilling.
4. Rektor i 100 % valgt verv har rett til driftsmidler til reiser, forskning og faglig oppdatering for
hver fulle funksjonsperiode som følger med minimum:
• Kr 40.000 for første funksjonsperiode (indeksregulert)
• Kr 25.000 for evt. neste funksjonsperiode (indeksregulert)
Kronesum, men avkortes i forhold til stillingsprosent og varighet i vervet.
Bruk av midlene rapporteres på vanlig måte.
Eksternt valgt rektor:
1. Eksternt valgt rektor tilsettes i standard åremålskontrakt for staten for valgt periode.
2. Lønn for eksternt valgt rektor fastsettes etter avtale innenfor stillingskode 1004 Rektor, i
statens regulativ, men skal være minst 105% av høgskoledirektørens lønn ved HiBV – inntil
høyeste avlønning innenfor stillingskoden i.h.t. gjeldende Hovedtariffavtale
3. I forbindelse med ansettelsen kan én av følgende ordninger etter avsluttet åremål
fremforhandles for ekstern rektor:
a. Etterlønnsavtale – Denne gis i henhold til statens retningslinjer. Avtalen sikrer den
åremålstilsatte inntil 2 år etter avsluttet funksjonstid med 80% lønn dersom vedkommende ikke
får annet relevant arbeid i denne perioden.
b. Faglig oppdatering – Det gis tilbud om en periode til forskning og faglig oppdatering med
100% lønn etter utløp av den 4-årige åremålsavtalen. Denne trer i kraft dersom vedkommende
ikke går direkte tilbake til tidligere eller annen stilling. Vedkommende kan stå til disposisjon for
HiBV i perioden etter avtale. I det øyeblikk vedkommende går over i annen stilling, bortfaller
ordningen.
17
c. Overgang til fagstilling – Dersom man har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder (67 år) ved
åremålets slutt, gis adgang til fagstilling ved HiBV. Forutsetning vil være at man ikke har jobb å
falle tilbake på, og innehar nødvendig kvalifikasjoner for stillingen. Det kan også være aktuelt å
tilby fast stilling hvis vedkommende kan dekke høyskolens behov for arbeidskraft. I slikt tilfelle
gjelder samme vilkår som for internt valgt rektor.
4. Fastsetting av individuelle lønns- og arbeidsvilkår for eksternt valgt rektor gjennomføres av et
forhandlingsutvalg nedsatt av styret.
Vedtaket gjøres gjeldende for valgt verv som rektor i funksjonsperioden fra 01.01.2014.
(enstemmig vedtatt)
SØKNAD TIL Vedtak:
SAK 23/13:
NOKUT OM
AKKREDITERING AV
MASTERPROGRAM I
ANESTESI- OG
INTENSIVSYKEPLEIE
SAK 24/13:
ORIENTERING OM
STATUS I ARBEIDER MED
NY STUDENTDATABASE
– FS
SAK 25/13
ORIENTERING OM PLAN
FOR ETABLERING AV
UTDANNINGER INNEN
ØKONOMI OG LEDELSE I
DRAMMEN.
SAK 26/13 ORIENTERING
OM HIBUS PLANER OM Å
FLYTTE STUDIESTEDET
PÅ KONGSBERG TIL
SENTRUM AV BYEN –
KONGSBERG
KUNNSKAP- og
KULTURPARK
Ellen Rye
Under
arbeid
Bjørnulf
Stokvik
Under
arbeid
Kai Mjøsund
og Lars
Gunnar
Sønsteby
Under
arbeid
Kai Mjøsund
og Fred E.
Nilsson
Under
arbeid
1. Utkast til søknad og sentrale problemstillinger legges fram for fellesstyret i juni 2013.
2. Søknad om akkreditering av masterstudium i anestesi og intensiv sendes NOKUT innen 1.
september 2013.
(enstemmig vedtatt)
Styret tok saken til orientering
Dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap HiBu, Hans Anton Stubberud, orientert
om saken.
18
VESTSIDEN
Fellesstyremøte 22.april 2013
Sak 30/13
Organisering
av Høgskolen i Buskerud og
Vestfold – faglig og
administrativ
1. Styret vedtar faglig og administrativ organisering for den nye høgskolen gjeldende fra
fusjonstidspunktet. Styret legger til grunn at implementeringsprosessen etter 1.1.2014 vil avdekke
behov for forbedring og optimalisering av organisatoriske rammebetingelser og tjenester overfor
studenter, medarbeidere og ledere.
Johnny
Thorsen
Under
arbeid
Forslag til presiseringer, justeringer og endringer i den faglige og administrative
organisasjonsmodellen fremmes som egne saker for den nye høgskolens styre. Styret har merket
seg at administrasjonen som grunnlag for dette saksdokumentet, har mottatt fakultetsvise innspill
som gir et godt grunnlag for videre faglig og organisatorisk utviklingsarbeid.
2. Styret vedtar en organisasjon med følgende fire fakultet og institutter
o Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
Institutt for realfagsdidaktikk
Institutt for praktisk-estetiske fag
Institutt for humaniora og samfunnsfagsdidaktikk
Institutt for språkfag
Institutt for pedagogikk
Institutt for utdanningsvitenskap og skolefag
Institutt for menneskerettigheter, etikk og mangfold
o Fakultet for helsevitenskap
Institutt for optometri og synsvitenskap
Institutt for radiografi og helseteknologi
Institutt for sykepleievitenskap - Drammen
Institutt for sykepleievitenskap - Vestfold
Institutt for helsefremmende arbeid
o Fakultet for teknologi og maritime fag
Institutt for realfag
Kongsberg institutt for ingeniørfag
Norwegian Institute of Systems Engineering
Institutt for maritime fag
19
Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon
Institutt for mikro- og nanosystemteknologi
Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold
o Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap
Institutt for strategi og økonomi
Institutt for industriell økonomi
Institutt for kommunikasjon og organisasjon
Institutt for økonomi og ledelse
Institutt for historie, sosiologi og innovasjon
3. Styret vedtar den overordnede organisasjonsmodell som beskrevet og oppretter følgende
administrative lederstillinger på nivå to
o Studiedirektør
o Forskningsdirektør
o Økonomidirektør
o Personaldirektør
o Campusdirektør
4. Styret godkjenner de foreslåtte kvalifikasjonskriteriene som skal legges til grunn for tilsetting av
funksjonsdirektørene, slik det fremgår av saksdokumentet.
5. Styret vedtar ansvarsområdene til de foreslåtte funksjonsdirektørene, slik de fremgår av
saksdokumentet.
6. Fellesstyret understreker at organiseringen og lederstrukturen skal iverksettes innenfor de
eksisterende rammene for fordeling mellom faglig virksomhet på den ene siden og administrasjon
og ledelse på den andre siden. Eventuelle merkostnader ved iverksettingen innarbeides i løpet av
2015 og 2016.
Styret gir fullmakt til høgskoledirektøren å foreta mindre justeringer, inkludert etablere
lederstillinger på nivå tre, samt påse at dekaner/prodekaner etableres for alle fakultetene slik at
begge fylker er representert i henhold til Plattformdokumentet, innenfor eksisterende samlede
ressurs- og stillingsrammer.
20
Styret ber om en statusrapport om samlede kostnader til faglig ledelse og administrasjon pr 1.9.
og 1.11.2013.
7. Dekaner skal med utgangspunkt i Plattformdokumentet utforme organiseringen innen sine
ansvarsområder, inkludert fastsettelse av stillingsandeler og forslag om ledelsesstruktur utover
dekan, prodekan og instituttledere. Dette gjelder også for fakultetsstaben. Et slikt forslag bør
utarbeides når ny dekan er tilsatt og i dialog med ny rektor og høgskoledirektør.
(Etter prøvevotering over navnet på fakultet i sak 2, punkt 4, ble det hele enstemmig vedtatt))
Sak 31/13 Innstillingsutvalg /
tilsettingsutvalg
Styrets kommentar til saksfremlegget:
o Prodekanene skal ansettes av styret
o Prodekan Fakultet for helsevitenskap skal ha sete i Vestfold.
1. Det oppnevnes et innstillingsutvalg for tilsetting av høgskoledirektør som gjennomfører
intervjuene og avgir innstilling til Fellesstyret som eventuelt tilsetter i styremøtet 24.05.2013.
Wigdis N.
Nordhus
Innstillingsutvalget består av:
• Ekstern leder, Ann Elisabeth Wedø
• Ny rektor
• Ekstern representant fra Fellesstyret, Anne Wenche Lindboe
• Ansatt representant fra Fellesstyret, Bjørn Ove Grønseth
2. Ny høgskoledirektør – i samråd med ny rektor - gis fullmakt av Fellesstyret til å oppnevne
innstillingsutvalg som skal gjennomføre intervju og avgir innstilling av nye prorektorer, dekaner
og instituttledere til Fellesstyret som eventuelt tilsetter i løpet i styremøte 17.6. 2013.
3. Ny høgskoledirektør – eller den han/hun bemyndiger og evt. ny dekan ved respektive fakultet,
avhengig av stilling og rapporteringslinje i ny organisasjon, gis fullmakt av Fellesstyret til å
innstille for eventuelt tilsetting av avdelingsdirektører og øvrige administrative lederstillinger/funksjoner i styremøte 17. juni 2013.
Vedtak fattes i sammenheng med eventuelle formelle tilsettinger, og gir samtidig føring ved
behov i innplasseringsprosesser.
(Enstemmig vedtatt)
21
Sak 32/13
Handlingsrom
og forpliktelser for 2013 –
2014 for HiBV
Sak 33/13
Bemanning og
innplasseringsprosjektet for
HiBV
Fellesstyremøte 5.juni 2013
Sak 37/13
Rektorvalget
Saken tas til orientering.
Helge Juel
Rye og Terje
Thommasen
Saken tas til orientering.
Elisabeth
Borhaug
1. Det holdes omvalg mellom de to kandidatene i september
2. Fellesstyret viser til tidligere vedtak om ansettelse av prorektor som skal være stedfortreder for
rektor og vil presisere at stedfortreder bør ha bakgrunn i en annen høyskole enn den rektor er
knyttet til. Fellesstyret peker også på at det bør være en rimelig kjønnsbalanse i HiBVs samlede
ledelse
3. Fellesstyret oppnevner nytt valgstyre og fastsetter nytt valgreglement
4. Fellesstyre ber rektor og de to høyskolenes ledelse om å lage en plan for å utvikle en mer felles
kultur i den nye høyskolen, med tiltak på kort og lang sikt. Styret ber om at det forberedes en sak
for diskusjon i styret så tidlig som mulig på høsten
Enstemmig vedtatt
En redaksjonskomite bestående av styreleder Steinar Stjernø, varamedlem Jorun Ulvestad og
medlem Marit G. Engseth utformet en ingress knyttet til vedtaket:
Fellesstyremøte 24.juni 2013
Sak 39/13 Endringer i
valgreglementet for Høgskolen
«Fellesstyret har drøftet den situasjonen som er oppstått i kjølvannet av valgkampen for
rektorvalget. Styret har gått gjennom de momenter som valgstyret har lagt til grunn og de klager
som er kommet inn. Styret slutter seg til styreleders gjennomgang av dette. Styret har vurdert
ulike handlingsveier og forkastet både opptelling av stemmene, et umiddelbart omvalg og å endre
valgordningen til en styringsform med ansatt rektor. Den samlet sett beste løsningen er å
gjennomføre omvalg med de samme kandidatene. Styret ser dette som et godt utgangspunkt for
den videre utviklingen av fusjonen».
1. Endringer i paragraf 3 – valgstyret:
Direktørene
Paragraf § 3, annet ledd i valgreglementet for 2013 vil lyde:
22
2. Valgstyret har følgende sammensetning:
 Eksternt medlem og leder for valgstyret,
 To medlemmer fra tilsatte i undervisningsog forskerstilling:
 To medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger:
 To medlemmer fra studentene:
2 Styret åpner for at det kan gjennomføres preferansevalg til høgskolestyret 2013. Regler for
Preferansevalg gis i § 10 og § 11 som gjennom dette vedtaket gjøres gjeldende også for valg i
2013.
3 Fellesstyret viser til styreleders gjennomgang på møte 05.06.2013. Fellesstyret ber valgstyret lage et
notat om hvilke normer som normalt gjelder ved valg i universitets- og høyskolesystemet i
Norge, og som bør gjelde ved gjennomføring av valg ved HiBV. Notatet bør identifisere punkter
der det er uklarhet eller uenighet om dette, og legge fram forslag til hva som bør gjelde ved HiBV.
På punkter der det måtte være ulike oppfatninger i valgstyret, legges saken fram for fellesstyret til
avgjørelse. Valgstyret lager utfyllende regler for gjennomføring av valgkampen og valget, herunder
vurderinger eller kriterier for underkjenning av valg.
Administrasjonen avtaler frist levering med valgstyrets leder
4 Fellesstyret ber administrasjon forberede elektronisk valg av rektor og styre.
5. Notat og regelverk legges fram for fellesstyret.
Sak 40/2013 Oppnevning av
nytt valgstyre for Høgskolen i
Buskerud og Vestfold 2013
Enstemmig vedtatt.
1. Fellesstyret oppnevner professor Petter Nafstad (UiT) som leder for valgstyret for perioden
24.06.13 (d.d.) – 31.12.13. Som øvrige medlemmer for valgstyret oppnevnes:
Direktørene
 Bjørn Aksel Flatås, førstelektor Fakultet for lærerutdanning, HiBu
 Kristen Eika Amsrud, studieleder HiVe
 Gro Årstad Nordli, administrasjonssjef Kongsberg, HiBu
 Ø yvind Reidar Bakke, rådgiver HiVe
 Jonas Blindheim, student HiBu
 Kristine Flåtten, student HiVe
2. Fellesstyret tar til etterretning at professor Aanund Hylland, UiO, har sagt seg villig til å være
ekstern rådgiver for valgstyret.
23
3. Administrasjonen bes oppnevne et valgsekretariat med juridisk kompetanse.
Sak 41/2013 Dato for omvalg
til rektor og valg til
høyskolestyre
Enstemmig vedtatt
1. Omvalg til rektorvalg 2013 fastsettes til 24. og 25. september
Direktørene
2. Valg til høgskolestyret legges til uke 43, valgstyret gis fullmakt til å fastsette endelig dato i løpet
av uke 40.
3. Fellesstyret ber valgstyret legge til grunn at valgstyrets opplegg for valgkampen foran
rektorvalget har som primært siktemål at kandidatene skal presenteres for de nye studentene på
en enklest mulig måte uten at kandidatene må reise rundt på alle campusene. Kandidatene og
deres tilhengere står ellers fritt til å drive valgkamp på den måte de måtte ønske innenfor de
rammer som valgstyret har trukket opp – jf. vedtak i sak 39/1|3.
Sak 42/2013 Statusrapport
Etablering av Høgskolen i
Buskerud og Vestfold –
justering av fremdriftsplan
Fellesstyremøte 28.aug 2013
Sak 44/2013 Revidert
milepælsplan for etablering av
Vestfold
Sak 45/13 Revidert møteplan
for høsten 2013 og foreløpig
saksoversikt
Enstemmig vedtatt.
1. Fellesstyret ber direktørene foreslå justering av milepælsplanen for Etablering av Høgskolen i
Buskerud og Vestfold til fellesstyrets møte 28. august.
Kai Mjøsund
2. Utlysning av to prorektorer, tre dekaner og resterende funksjonsdirektører iverksettes med
søknadsfrist 30. september.
Enstemmig vedtatt.
1. Fellesstyret vedtar den fremlagte milepælsplanen for etablering av HiBV.
2. Fellesstyret vedtar at HiBV organiseres i tråd med vedtatt organisasjonsplan etter integrert
modell med fire fakulteter og enhetlig ledelse for fakulteter og administrative avdelinger fra
1.1.2014.
3. Fellesstyret er klar over at det på enkelte områder vil være behov for differensierte løsninger
etter dette tidspunkt. Beslutninger om hvilke vil bli truffet av fellesstyret etter en vurdering i
de enkelte tilfeller.
Enstemmig vedtatt
1. Styret tar den reviderte møteplan for høsten 2013 med foreløpig saksoversikt til etterretning.
Enstemmig vedtatt
Nils Dugstad
Kai Mjøsund
24
Sak 46/2013 Forslag til
eksterne styremedlemmer og
varamedlemmer for
Vestfold fra 01.01.2014
Sak 47/2013 Normer for valg
av rektor
Sak 48/2013
Regnskapsrapport for
fusjonsprosjektet per 6. august
2013
Sak 49/2013 Utvikling av
visuell identitet for Høgskolen
1. Styreleder i samråd med rektorene gis myndighet til å fremme forslag på 12 eksterne
styremedlemmer til
Kunnskapsdepartementet. Styremedlemmene oppfordres til å foreslå kandidater innen 20.09.13.
Enstemmig vedtatt.
Kai Mjøsund
og
Nils Dugstad
1. Fellesstyret er godt fornøyd med notatet fra valgstyretsleder. Fellesstyret ber valgstyrets
vurdere om
det trengs et tillegg i valgreglementet
Enstemmig vedtatt.
Fellesstyret tar regnskapsrapporten til orientering.
Kai Mjøsund
og Nils
Dugstad
Kommunikasjonssjef ved HiBu orienterte om arbeidet med utvikling av visuell identitet for den
nye
høyskolen. Grafisk profil og egnet forkortelse ble begrunnet. Profilen knyttes til en seglform og
det foreslås forkortelse HBV. Det er hensyntatt at det er andre forhold som kan assosieres med
denne forkortelsen. Styret fant presentasjon spennende og at forslaget var lovende.
Arbeidsgruppen ble bedt om å gå videre i den retningen som ble angitt.
-Referat fra IDF møte HiBV 20.08.13. Ettersendt til styrets medlemmer.
Tania
Marcelle
Olsen
-Oppdatert statusrapport – saker i fellesstyret. (Vedlagt).
- Referat fra møte i Saksforberedende organ 15.08.13. (Vedlagt).
- Supplerende tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. (Vedlagt).
Fellesstyremøte 7.oktober
2013
Sak 52/2013 Godkjenning av
rektorvalget
Sak 53/2013 Valg til styret for
Vestfold
Det var ingen kommentarer til meldingssakene.
Fellesstyret tar valgstyrets anbefaling til etterretning og godkjenner valget av Petter Aasen som
rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med et vektet stemmetall på 52,9 % av avgitte
stemmer.
Enstemmig vedtatt.
1. Fellesstyret tar til orientering av valgstyret har besluttet at valg til nytt styre for HBV
avvikles mandag til torsdag 11. til 14. november. Frist for innmelding av kandidater er
28. oktober kl. 12.
Catrine
Schøne
Brodwall
25
Sak 54/2013 Revidert
møteplan for høsten 2013 og
foreløpig saksoversikt
2. Fellesstyret vedtar at det benyttes preferansevalg som gjennomføres ved elektronisk valg.
3. Valgstyret kunngjør valget til interne styremedlemmer
Enstemmig vedtatt
Styret tar den reviderte møteplan for høsten 2013 med foreløpig saksoversikt til etterretning. De
nevnte sakene
innarbeides i møteplanen.
Kai Mjøsund
Revidert møteplan:
07. okt 2013 Sted: Bakkenteigen
Godkjenning av rektorvalget
Valg til styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 01.01.14
Oppdatert møteplan og foreløpig saksoversikt 2013
Forkortelse og profilnavn for Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Orientering om Kunnskapsdepartementets godkjennelse til flytting av studiested
Kongsberg til sentrum/Vestsiden
14. okt 2013 Sted: Telefonmøte evt. Drammen
Tilsetting av høgskoledirektør
23. okt 2013 Sted: Drammen
Tilsetting av prorektor og dekan
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV
Evt. tilsetting av funksjonsdirektører
Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjettet 2015 – forslag utenfor rammen (rapp frist 1 nov til KD)
Lederlønnspolitikk HBV
Personalreglement HBV
11. nov 2013 Sted: Bakkenteigen
Tilsetting av funksjonsdirektører, prodekaner og evt. instituttledere
Hovedprinsipper for budsjettmodell 2014
Strategisk plan, målstruktur og styringsparametere for HiBV
26
Måltall for opptak og studieportefølje for HiBV 2014/15
Institusjonenes økonomiske stilling på fusjonstidspunktet
Klagenemd
Skikkethetsnemd
Tilpasningsavtale HBV
Sak 55/2013 Ny forkortelse
for Høgskolen i Buskerud og
Vestfold
Sak 56/2013 Orientering om
Kunnskapsdepartementets
godkjennelse av flytting
av studiested Kongsberg til
sentrum/Vestsiden
12. des 2013 Sted: Drammen
Budsjett 2014 HBV
Stadfeste ny organisasjonsstruktur (organisasjonskart)
Læringsmiljøutvalg
Kvalitetssystem
Utvalg for utdanningskvalitet (inklusive mandat)
Andre saker vedrørende etablering av HiBV
HBV brukes som forkortelsen for Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Enstemmig vedtatt.
Fellesstyret gratulerer med nytt studiested på Kongsberg. Innflytting 15. juli 2015. Rammen for
kostnader i nytt bygg tilsvarer kostnadene i dag. Det er gitt meget gode betingelser og leieavtalen
gir sikkerhet for øvre nivå for husleie- og felleskostnader. Husleien er ca kr 1900 per kvm, hvilket
er gunstig sammenlignet med andre nye høyskolebygg. I dag settes spaden i jorda på Kongsberg.
Styreleder i KKP Eiendom AS, Jan Erik Korssjøen tar første spadetak.
-Referat fra IDF møte HiBV 27.09.13. Ettersendt til styrets medlemmer.
Tania
Marcelle
Olsen
Kai Mjøsund
og Lars
Gunnar
Sønsteby
-Skriv til Kunnskapsdepartementet vedrørende forslag til eksterne styremedlemmer HBV fra
01.01.14 (fullmaktssak gitt fellesstyrets leder). Ettersendt til styrets medlemmer.
- Notat fra fellesstyrets leder vedrørende innplassering av kandidater som har rettskrav eller
fortrinnsrett til lederstillinger ved HBV, av 4. september (Vedlegg).
- Oppdatert statusrapport – saker i fellesstyret. (Vedlegg).
Det var ingen kommentarer til meldingssakene.
27

eller via denne direktelenken (PDF)

Transcription

Similar documents

Styrenotat med vedlegg

Opptak: grunn- og masterutdanninger

Fra toppen! - BIO-intern

Høgskolen i Hedmark

Videreutdanning i sår - Forebygging, behandling og lindring

Møtereferat 22.10.14

Normal synsfunksjon HK Falkenberg

Løsningsforslag - Institutt for teknisk kybernetikk

Møtereferat 03.09.2014

Linker til nettsider for forskningsprosjekter innen Lærerutdanningen

Kr. 795 - Ridgid

Materiallære og tilvirkningsteknikk LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD

Untitled - føllfestivalen