NJFF Nordland nr 1-2015_WEB - Norges Jeger

Comments

Transcription

NJFF Nordland nr 1-2015_WEB - Norges Jeger
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang
i Nordland
Innhold
Redaktørens spalte �������������������������� 3
Statskog sider ��������������������������� 12 – 13 Leder �������������������������������������������� 4
Isfiske������������������������������������������ 14
Nytt fra NJFF Nordland ����������������������� 5
Kan viltkamera brukes
Temamøte for alle medlemmer������������ 6
til å overvåke gaupa������������������� 16-18
Ettersøk på skadet hjortevilt ��������������� 7
Gratulerer ����������������������������������� 19
Rådyrjaktkurs i Brønnøysund �������������� 8
Jakten på cinghiale ��������������������� 20-21
Villmarkscampen i Beiarn 2015 ����������� 9
30 år som jegerprøveinstruktør �������� 22
Øvelse gjør mester��������������������������� 10
Schölin Våpenrekvisita
Autorisert Børsemaker
Leveranse av:
Børsemakerarbeid utføres:
Kombivåpen/drilling:
Våpen – de fleste typer
Rifle:
Montering av hakemontasjer
Optikk de fleste merker
Montering av lyddempere
Montering av svingmontasjer
Lyddempere
Montering av piper, tilvirkning av slike.
Leverer montasjedeler
Våpendeler
Montering av kolber, forhandler GRS.
Tilvirker spesialutgaver
Tilpass løp sett
Piper
Annet utstyr
Bedding, ordinær og søyle
Justere, montere avtrekk
Montering av siktemidler
Leverer baser, skinner og ringer – montering
Overflatebehandling – kaustikkblånering
Ombygginger av rifler
Hagle:
Ammunisjonladekomponenter:
Krutt
Tennhetter
Kuler
Ammunisjon
Trangboringsendringer
Utretting av bulk og skader i løp
Tilpass skjefte
Reparasjon av skadde og splintrede skjefter
Nettskjæring utføres – 18-20-22 pr. ”
Montering av justerbar kam
Alle typer reparasjon
Rense mekanismer
Tilvirker reimer
Ta kontakt for pristilbud og detaljer:
Schölin Våpenrekvisita • 8030 Bodø • Tlf 907 92 760 • www.vapenmek.no
2
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Nummer
1 · mars
2015 · 16.
Redaktørens spalte:
årgang
d
i Nordlan
Rolf Arne Tønseth
med sjøørret.
13
. . . 12 –
.......
.......
.......
. . . . . . 14
sider . . .
.......
.......
Statskog
.......
..... 3
.......
.......
.......
.......
.......
Isfiske .
.... 4
ra brukes
16-18
.......
rens
ame
......
.......
.
.
.
.
.
.
.
viltk
Redaktø
.
.
.
.
.
.
Kan
....
5
pa . . . . . .
.......
......
. 21
.......
.......
.......
rvåke gau
.......
Leder . .
.......
til å ove
land . . .
.......
. 6
.......
.......
20-21
NJFF Nord
er . . . . . .
.......
mer . . . .
Nytt fra
.......
Gratuler
medlem
. 7
e .......
22
.......
te for alle
.....
cinghial
lt . . . . . . .
Temamø
ktør . . .
Jakten på
8
et hjortevi
veinstru
.......
på skad
.......
jegerprø
Ettersøk
nøysund
30 år som
... 9
rs i Brøn
.......
.
ktku
5
201
Rådyrja
i Beiarn
. . . . . 10
campen
.......
.......
Villmarks
.......
mester .
Øvelse gjør
INNHOLD
spalte
Nummer 1 – mars 2015 – 16. årgang
Redaksjonen:
Redaktør:
Rolf Arne Tønseth
Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund i Nordland
Besøksadresse:
Eiaveien 5, Fauske (Statskogs bygg)
Postadresse:
Postboks 222, 8201 Fauske
Telefon:75640077
Mobiltelefon:
413 06 557
E-post:[email protected]
E-post ungd.koord: [email protected]
Internettside: www.njff.no/nordland
Styret i NJFF-Nordland
Arbeidsutvalget:
Leder:
Steinar Høgås
Kasserer:
Willy Rudborg
Sekretær:
Christian Ruså
Utvalgsledere:
Jaktutvalg:
Fiskeutvalg:
Ungdomsutvalg:
Skyteutvalg:
Kvinneutvalg:
tlf 959 92 996
tlf 913 37 285
tlf 970 83 356
Arild Pettersen
Håkon Pedersen
Jan Ole Østensen
Mikael Østensen
Mary Engan
tlf 992 28 537
tlf 419 15 179
tlf 904 16 772
tlf 415 71 712
tlf 905 96 262
Fylkesinstruktører i NJFF-Nordland
Hagleskyting:
Mikael Østensen
Rifleskyting:
Steinar Fagernes
Aversjonsdressur: Norvald Ruderås
Jegerprøven:
Nils Midgaard
Jakthunddressur:
Bertil Nyheim
Ettersøk nord:
Jan-Thore Olsen
Ettersøk midt:
Willy Rudborg
Ettersøk sør:
Jan Erik Nyland
tlf 415 71 712
tlf 975 42 270
tlf 993 07 500
tlf 909 26 565
tlf 951 81 595
tlf 905 46 741
tlf 913 37 285
tlf 907 59 441
Gevirdommere i Nordland:
Odd Vestgård
tlf 971 82 939
Asbjørn Arntzberg tlf 913 03 409
Opplag: 6550
Bilde forside: Fornøyd, ung isfisker. Foto: Ylva Edvardsen
Bilde bakside: Mot lysere tider. Foto: Ylva Edvardsen
Frist for innlevering av stoff til neste nr. er senest 13. april 2015
Neste utgivelse kommer med Jakt & Fiske nr 6/2015
Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 17. januar 2015
Annonser, layout og trykk: Idè Trykk AS, Hamar
Foto: Inger Larsen
På slutten av 2014 falt oljeprisen kraftig. Denne utviklingen kan faktisk
få betydning for lakselusa. Nest etter olje og gass er laks den tredje største
eksportnæringen i landet vårt.
Utvinning av olje og gass har vært hovedmotoren i norsk økonomi i mange
tiår. Nå mener mange politikere og NHO at denne epoken snart er over,
og at landet må satse på andre næringer. Konkret nevnes det å gjøre fiskeoppdrett enda større. Denne næringen har hatt en formidabel vekst, og
nettopp på grunn av denne kraftige veksten er næringen blitt et stort problem for både laksen og sjøørreten. Lakselus finnes naturlig i sjøen, og
normalt smittes lakse- og sjøørretunger av lus fra et relativt lite antall
laksefisk. I dag er det kommet ca 400 millioner potensielle verter i form
av oppdrettslaks i tillegg. Oppdrettsanleggene fungerer som «lusefabrikker» , og dette gir dødelige, negative effekter på mange bestander av vill
laksefisk. Det er også påvist lakselus på andre arter, blant annet torsk.
Jeg er ikke i mot at oppdrettsnæringen vokser og bidrar til både arbeidsplasser og økonomi, men det må ikke skje på en måte som gjør at naturen
rundt blir ødelagt. Før fiskeoppdrett blir en enda større næring, må næringen løse problemene med lakselus. Med min kunnskap på område i dag,
kan det gjøres enten med å flytte anleggene på land eller bygge lukkede
anlegg på sjøen. Disse anleggene beslaglegger store områder, så det spørs
om vi har plass nok til å flytte alt på land. Kanskje en fortsatt vekst for
næringen betinger en kombinasjon med landbaserte og lukkede anlegg på
sjøen. Cermaq skal prøve ut et lukket anlegg, AquaDom, utenfor Skutvik
i Hamarøy. Primært er vel dette for å hindre rømming, som er et annet
stort problem med fiskeoppdrett, men den lukkede merden vil også sikre
laksen for påslag av lus. AquaDomen er formet som ei halvkule, og har et
innvendig volum på ca 5.600 kubikkmeter hvor ca 200.000 laks får plass.
Anlegget skal tåle ei bølgehøyde på inntil 2 meter. Det blir interessant å
følge dette forsøket fremover.
Nærings- og Fiskeridepartementet har hatt på høring en melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Høringsfristen var 10.
januar 2015. Sentralt i meldingen er hvordan målet om forutsigbar og
miljømessig bærekraftig vekst skal nås, når hensynet til miljøet skal sette
rammene for hvor stor produksjon vi kan ha. Dette høres i utgangspunktet veldig bra ut, men jeg er allikevel bekymret for at en ikke i tilstrekkelig
grad tar inn over seg hvor alvorlig situasjonen virkelig er.
I meldingen legges det frem tre ulike alternativer for vekst: 1) fortsatt tildelingsrunder med objektive kriterier fastsatt fra gang til gang, 2) en fast
årlig vekstrate eller 3) et system basert på handlingsregler. Etter hva jeg
har skjønt så ønsker regjeringen å gå bort fra skjønnsmessige kriterier for
slike tildelinger. Å gi vekst gjennom en gitt årlig prosent høres vanskelig
ut, da den vil være avhengig av hvilken miljøsituasjon som har oppstått.
I det siste alternativet vil et sett med miljøfaktorer være avgjørende for om
vekst skal tilbys eller ikke. Det er mulig at dette er det beste alternativet,
at det er bestemt på forhånd når man skal vurdere vekst og hvilke kriterier
som skal være oppfylt for at vekst skal vurderes.
Etter at høringsrunden er over, skal berørte organisasjoner som bl.a.
Norges Jeger- og Fiskerforbund, bli invitert til høringsmøte før meldingen
behandles av Stortinget i løpet av våren 2015. Det blir spennende å høre
hvilke kriterier veksten i norsk lakse- og ørretoppdrett skal basere seg på
i fremtiden. Det har stor betydning for de ikke-stabiliserte truslene som
lakselus og rømming utgjør, og vil være viktig for eksistensgrunnlaget til
både sjøørret og de de ville laksestammene.
Rolf Arne Tønseth
Fylkessekretær NJFF-Nordland
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 3
Leder:
Steinar Høgaas og ES Prikksi.
Foto: Klaus Solbakken
Friluftslivets år
hvert år
Vi har gått inn i et nytt år med nye muligheter og nye
utfordringer, og de fleste av oss har nok hatt gleden av
å feire late juledager med familie og venner. Vi kan
også trøste oss med at selv om kroppene våre har vokst
litt her og der i løpet av høytiden, er vi inne i en herlig
vintertid med stadig lengre dager og flere og flere
muligheter for utendørs aktivitet i frisk frisk luft som
farger kinnene. Vintermånedene går egentlig ganske
fort, og mange av de aktivitetene vi som nordmenn
har dyrket i tusenvis av år i denne årstiden, har utviklet
et grunnlag for en kultur og en kjærlighet til is, snø og
hvite vidder som mange utlendinger misunner oss.
ner i landet med over 722 000 medlemskap og 4600
lokale lag og foreninger. Norsk Friluftsliv sitt formål er
å fremme det naturvennlige friluftslivet og allemannsretten, og styrke medlemsorganisasjonenes arbeid med å
gjøre friluftsliv tilgjengelige for folk flest.
Norges Jeger- og Fiskerforbund er en av de 15 store
friluftsorganisasjoner innenfor Norsk friluftsliv, og er
med i underkant av 120.000 medlemmer en av de største
medlemsorganisasjoner i Norge innenfor friluftsliv, og
den aller største innenfor jakt og fiske. Helt siden 1871
har NJFF arbeidet for å sikre allmenhetens tilgang til
jakt, fiske- og friluftsliv, og vår organisasjon er for mange
barn og unge inngangsporten til et liv blant trivelige
mennesker som verdsetter naturens mange muligheter
og kvaliteter. Det er derfor viktig at vi alle sammen engasjerer oss litt ekstra for å være synlige i arbeidet med å
trekke stadig flere inn i vårt fellesskap innenfor jakt,
fiske- og friluftsliv. Delta gjerne i fellesarrangementer, og
planlegg trivelige møteplasser for nye mennesker i alle
aldre som er på søken etter muligheter til å skape seg
verdifulle naturopplevelser. Nordmenn har i tusenvis av
år drevet friluftsliv knyttet til jakt, fiske, bær- og soppsanking i tillegg til å utforske stadig nye områder enten
de ligger langs sjøen eller høyt til fjells. Vi bærer denne
tradisjonen videre, og vi er særdeles godt kvalifisert til å
invitere nye potensielle naturbrukere med i et fellesskap
som har friluftslivets år hvert år. Dette er en utfordring
vi bør ta, det vil være et verdifullt bidrag til mange enten
de er gamle eller unge.
Alle medlemmer ønskes en god påske med mange fine
naturopplevelser.
Steinar Høgaas
2015 har fått navnet «Friluftslivets år». Dette er et
prosjekt Klima- og miljødepartementet er prosjekteier
og Miljødirektoratet prosjektleder for. Norsk Friluftsliv
(tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året. Norsk Friluftsliv ble stiftet i 1989 og er en
paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjo-
4
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Nytt fra NJFF-Nordland
Møter med lokallagene
Planlagte kurs
Høsten/vinteren 2014/2015 er det avholdt 6 regionale
møter mellom NJFF Nordland og lokallagene. NJFF
Nordland er bindeleddet mellom NJFF sentralt og de 50
lokallagene i fylket. Ved å samarbeide på tvers av nivåene
vil vi være en mye mer slagkraftig organisasjon.
Det er mye som er blitt diskutert på disse møtene, og
alt kan ikke nevnes her, men følgende punkter trekkes
frem som det blir viktig å jobbe med i tiden fremover:
• initiativ overfor grunneiere til å utarbeide driftsplan
for at elver skal åpnes igjen
• problemene som lakselus skaper for sjøørreten og de
ville laksestammene
• utstrakt tyvfiske av laks og sjøørret langs store deler
av kysten
• tilgang til jakt og fiske i fremtiden
• prisutvikling og fastsetting av regler for jakt- og fiskekort i Nordland
• rekruttering til lokalt foreningsarbeid, spesielt ungdom
og kvinner
• bli flinkere til å synliggjøre både hva lokallagene og
fylkeslaget arbeider med
Følgende kurs er planlagt i løpet av 2015, og blir etter
hvert lagt ut på aktivitetskalenderen på NJFF Nordlands
hjemmeside:
Våren:
• Jakthundinstruktør grunnkurs i Mo i Rana
• Standplassleder i Mosjøen
• Jaktleders ansvar i samarbeid med Prosjekt Utmark
• Ettersøk grunnkurs i Svolvær
• Ettersøk grunnkurs i Bodø
• Ettersøk grunnkurs i Ballangen
Høsten:
• Jakthund dressurinstruktør i Bodø
• Fuglehund – føring av hund i fjellet på Saltfjellet
• Organisasjonskurs i Bodø
Elgjaktkurs
Også i år samarbeider Statskog og NJFF Nordland om
å arrangere elgjaktkurs for ungdom og nybegynnere.
Kurset arrangeres 24. – 27. september 2015 i Saltdal med
innkvartering på Skogvoktergården. Gjennomgang av
teori på torsdagskvelden, og praktisk jakt fredag til
søndag. Husk bevis på godkjent storviltprøve. Pris kr
1.000, som inkluderer kurs og overnatting. Påmeldingsfrist 7. september 2015. Maks 8 deltakere. Påmelding
skjer på hjemmesiden til NJFF Nordland, under Aktivitetskalender.
Registering av familiegrupper gaupe
Bruk av takseringslinjer som metode for registering av
familiegrupper gaupe er nå avsluttet. NJFF Nordland
deltar i en ny metode som går ut på fri overvåking på
sporsnø ved bruk av GPS. NJFF Nordland har etablert
et mindre nettverk av dedikerte kontaktpersoner som
driver sporing i aktuelle gaupeområder. All sporing
registreres på GPS og sporloggene sendes til NJFFs fylkesledd for kvalitetssikring og videreformidling til Rovdata. I Nordland skal det denne vinteren gjennomføres
minimum 497 km sporingsarbeid. I tillegg deltar NJFF
Nordland i viltkameraprosjektet, som omtales i dette
bladet.
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 5
Temamøte for alle medlemmer
I forbindelse med NJFF Nordlands årsmøte på
Scandic Hotel Bodø avholdes temamøte som
er åpent for alle medlemmer.
Lørdag 7. mars – kl 12.00 – 15.00
•Regionsvis presentasjon av lakselussituasjonen i Nordland
v/ Are Strøm, Mattilsynet
•Status rømt oppdrettslaks.
Overvåking v/ Gyda Wuttudal Lorås, Fiskeridirektoratet
•Workshops
Søndag 8. mars kl 09.00 – 12.00
•Erfaringer med allmennhetens tilgang på jakt og fiske i
Finnmarkseiendommen v/ Kjell Næss, tidligere medlem av
Finnmarkskommisjonen
•Workshops
Velkommen!
6
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Ettersøk på skadet hjortevilt
Tekst og foto: Willy Rudborg, fylkesinstruktør ettersøk midt
Da er vi inne i et nytt år og tiden for å
begynne å trene seg selv og hund på
barmark nærmer seg med stormskritt.
Har du planer å få deg ny hund som
du ønsker å få godkjent som ettersøkshund eller har du allerede en hund som
du ønsker å trene opp til ettersøkshund, da planlegger NJFF Nordland å
avholde grunnleggende ettersøkskurs i
løpet av våren.
Nærmere dato vil bli offentligjort på NJFF Nordland
sin hjemmeside, samt at innbydelse vil bli sendt ut til
lokallagene i fylke. NJFF Nordland har tre fylkes­
instruktører innen ettersøk på hjortevilt, en i nord, midt
og sørfylket. Navn og tlf nr til disse finnes på hjemme­
siden til NJFF Nordland under Om oss.
For du som har hund som du har gått godkjenningsprøve med, så er planen at det skal gjennomføres et videregående ettersøkskurs i løpet av høsten for dere. Dette
kurset er det som Miljødirektoratet (MDI) vil at alle som
skal tegne ettersøkskontrakt for ettersøk i regi av det
offentlige må ha gjennomført.
Høsten 2014 kom det en revidert utgave av forskrift
for jakt, felling og fangst. Denne skal gjelde fra 1. april
2016. Når dette leses så er nok den reviderte forskriften
klar. Den kan søkes opp på www.miljodirektoratet.no.
Det første elementet i forandringen, som har vært ute på
høring fra NKK, er forandring i reglene for blodsporprøven. Denne prøven vil bli skjerpet og i tillegg gjelde
fra 1. januar 2015. Et annet element de har bestemt fra
forrige revisjon fra MDI er at det ikke lengere blir anledning å få godkjent en hund for eget jaktlag. Alle ekvipasjer (hund og fører) som skal gjennomføre en godgjenningsprøve etter 1. april 2016 må gjennomføre både en
blodsporprøve og en fersksporprøve for å bli godkjent.
Også fører nr to til hunden må gjennom begge prøvene.
Den neste store forandringen som MDI har hatt ute
på høring er at de som skal påta seg ettersøksavtale for
det offentlige, må gjennomføre kurset «Ettersøk videregående» for å kunne tegne avtale med det offentlige.
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang Willy Rudborg og svart elghund Waika.
Foto: Willy Rudborg
Siste store forandringen som er ute på høring er at det
skal kreves at alle ekvipasjer godkjent etter 1. april 2016
skal regodkjennes etter 5 år, enten på blod- eller fersksporprøve eller på begge.
Alle disse forslagen til forandring er i skrivende stund
ikke avgjort. I følge MDI regner de med at revidert
utgave skal være klar i utgangen av januar 2015.
Uansett utfall av MDI sin revisjon av forskriftene, så
tar vi NJFF Nordland mål av oss å kunne tilby kurs
innen ettersøk i løpet av året. Har du spørsmål om
temaet så er det bare å ta kontakt med undertegnede, så
skal jeg være behjelpelig med svar.
7
UNGdoMS
Rådyrjaktkurs i Brønnøysund
Tekst og foto: Glenn-Robert Johnsen
Erfarne Tor Mikalsen fra Brønnøy JFF bistår under
­utvomming av Rådyr.
Brønnøy jeger og fiskeforening og NJFF-Nordland
arrangerte 14.-16. november rådyrjaktkurs for ungdommer og nybegynnere. 9 jegere fra hele Nordland hadde
meldt seg på, og ankom Kjerringlorten skytebane fredags
ettermiddag klar for å få en helg fylt med jakt, i form av
både teori og praksis. Dette er 6. gang BRJFF kurser
nybegynnere i rådyrjakt og andre år på rad i samarbeid
med NJFF-Nordland. Gjennom årene har 45- 50 ungdommer og nybegynnere vært på kurs og ca 10-12 personer har skutt sine første rådyr sammen med ledsagere
fra Brønnøy jeger og fiskeforening.
Fredag startet kurset med testskyting av våpen, teori
om jaktformer som drevjakt, posteringsjakt, jakt med
hund og lokkejakt. Regler, forskrifter og sikkerhetsrutiner ble også grundig gjennomgått. Så var det tid for å
legge plan for første jaktdag utifra kart, terreng, vær og
vind. I år hadde BRJFF tilgjengelig terreng på Solheim,
rett sør for kjerringlorten skytebane, samt et område øst
for veien opp mot Gåsheia. Erfaringsmessig er det bra
med både rådyr og elg i disse områdene, noe som også
skulle vise seg å bli tilfellet denne helgen.
8
Allerede før første drev startet var en elgku skremt opp
av jegerne som skulle på post, denne ble et spennende
innslag på et par poster før den spaserte fint forbi deltaker Odd Arne Sætervik på 10 meters avstand og forsvant
ut av området. Sætervik jaktet med hagle og må dermed
være tett på et rådyr for å være på forsvarlig skuddhold,
ca 25 meter er maks avstand for skudd på rådyr med
hagle. Sætervik satt ca 10 meter fra et dyretråkk, det var
bare synd det var feil dyr som kom. Kort tid etter hadde
Tom Viggo Risholm 2 rådyr som så vidt viste seg frem
på hans post før de løpte videre inn i drevet. Driverne fra
Brønnøy jeger og fiskeforening var Tor Mikalsen med
beagelen Billy, Arvid Aursøy og Glenn Hermstad med
beagelen Keera. Drivere og hunder klarte å drive frem 2
rådyr til på post, men disse hadde for stor fart, og skudd
var ikke forsvarlig. Neste drev ble både innholdsrikt og
spennende, 3 elger og en rev viste seg frem for postene,
og fikk opp spenningsnivået selv om de ikke skulle
skytes.
BRJFF er opptatt av at det skal være både lærerikt og
sosialt å være deltaker, derfor ble det arrangert leirduecup for deltakere og ledsagere i flomlys lørdagskveld.
Seieren her gikk til Vegard Bergsnev fra Mosjøen.
Søndag ble det gjort et forsøk på posteringsjakt, og 8
av deltakerne var ute i god tid før det ble lyst på søndagsmorgen for å se om det kom rådyr trekkende for å beite.
Det ble ikke observert noen rådyr denne morgenen, og
Man har det fin på post i slikt novembervær når man venter
på at Rådyret skal komme lurende forbi.
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
SIdENE:
Ungdomskoordinator Ylva Edvardsen og Golden retriever Daja.
Villmarkscampen i
Beiarn 2015
Tekst og foto: Ylva Edvardsen
Arrangør
Beiarn JFF og NJFF-Nordland
Tid
10.-15. august 2015
Sted
Lassbrenna Skyteanlegg på
Tollå i Beiarn
Alder
12-16 år
Pris
Kr. 750,-
Påmeldingsfrist
08. juni 2015
Svar
Pågangen til Villmarkscampen er svært stor. For
at flest mulig nye skal få oppleve campen, har
vi gjort det slik endelig beskjed for deltakelse
blir gitt 19.06.2015
Påmelding
E-post: [email protected]
[email protected]
Fornøyd jeger Tom Viggo Risholm med rådyr og interessert beagel.
lite vind med tilfeldig retning gjorde nok sitt slik at
rådyrene visste om hvor postene satt.
Etter frokost var vi igjen i gang med utplassering av
poster og klargjøring for drev. Nå skulle vi jakte med
løs hund. Beagelen Billy ble sluppet på et morgenferskt
spor, det skulle vise seg at rådyrene hadde dratt ut av
området. Billy måtte kobles og tas tilbake til sin eier. I
mellomtiden hadde Tom Viggo Risholm fra Mosjøen
fått 3 rådyr på sin post, disse sprang for øvrig for raskt
for å kunne skytes, men det tok ikke lang tid før 2 nye
dyr dukket opp på samme post, disse hadde det ikke
fullt så travelt og stoppet opp på ca 80 meters hold, og
med bredsiden til og i klart skytefelt var det klart for
å avgi skudd. Skuddet gikk og rådyret gikk noen meter
før det ble liggende. Risholm hadde felt sitt første rådyr
med et velplassert lungeskudd. Siden det enda var god
tid til lunsj ble drevet igangsatt igjen, og det var nå
Beagelen Keera sin tur til å slippes for å finne rådyr.
Keera brukte ikke lang tid på å finne ferske spor, og
losen var i gang. Det gikk flere runder i terrenget rundt
starten av drevet før losen bevegde seg mot postrekken,
2 rådyr stakk ut nord i terrenget og ble observert i stor
fart forbi en høyspentgate ved nordligste post. Olav
Våg måtte konstatere at både fart og avstand var i overkant for at skudd var forsvarlig. Dagen ble avsluttet
med lunsj og slakting og hjemkjøring for tilreisende
deltakere.
Telefon: 75 64 00 77/941 72 727
Max 40 deltakere
Omtale
En villmarksuke spekket med aktiviteter.
Laksefiske i Beiar­elva, grotting, innlandsfiske,
kanopadling, fjellturer, el-fiske, simulatorskyting, leirdueskyting, rifleskyting med mer.
Luftige svev.
ellørret
ed fj
Pettersen m
Roy Emil
an
vatn
fra Smågås
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 9
Øvelse gjør mester
Nestleder i Djff Rolv Hagen
prøveskyter anlegget.
Tekst og foto: Roger Lisø
Øvelse gjør som sakt mester. En av
målsettingene for alle oss som bruker
store deler av vår fritid i en jeger og
fiskeforening, er å tilrettelegge slik at
våre medlemmer er best mulig rustet
for å drive en human jaktutøvelse. Det
er både vi og storsamfunnet tjent med.
For våre hagleskyttere har det lenge vært et ønske om å
utvide treningssesongen. Selv om vi bor på en snøfattig
øy, hvor våren og tjelden kommer tidlig, så mangler vi
lys.
For to år siden stod flerbrukshallen ferdig, inkl.
moderne skytehall for skyting med luft og miniatyr. Vi
inngikk avtale med Dønna kommune om drift av banen,
og det har fungert greit.
For å imøtekomme våre dyktige hagleskyttere, har vi
nå investert i haglesimulator. Kostnad stor ca. 30.000.installasjoner m.m er basert på dugnad. Etter få dagers
drift, ser vi at dette er et fantastisk hjelpemiddel som gir
oss nødvendig mengdetrening, og som gir skytteren tilbakemelding etter hvert skudd. En laser som stikkes i
enden av løpet, tilkoblet avtrekker, gir oss muligheten til
å bruke egen hagle. Det er jo denne vi har tilpasset, og
som vi bruker til jakt!! Ingen dyr amo, smeller eller rekyl
gjør dette til en behagelig øvelse for både skytter og økonomi.
10
Mange aktiviteter og gode anlegg er et godt utgangspunkt for rekruttering. Djff har rundt 180 medlemmer i
Dønna og Herøy, og flere ønsker å være med. Høsten
2014 var pågangen så stor til jegerprøvekurs at vi måtte
kjøre to kurs, etter hverandre. Til sammen 29 tok jegerprøveeksamen. Spesielt trivelig når en ser gammel (les
godt voksen) og ungdommer i en skjønn forening, – bokstavelig talt. Yngstemann 14 år, og eldstekvinne 66 år.
Begge like motiverte og svært dyktige deltagere. Nå
jegere.
Markus Hanssen og Louise R. Hoff.
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Ta opp skreien sjøl!
Ron Thompson Havfiskesett
fra kr
599,-
Okuma Solterra Kveite sett
2499,-
TA OPP SKREIEN
SJØL!
Okuma Atomic
åpen haspel
kr
Snelle str 130 og 140
kr
199,-
Okuma Booster åpen haspel
Snelle str 130 og 140
199,-
kr
Ron Thompson Evo stang
210m 5-20g
kr
199,-
Ron Thompson Evo stang
240m 10-30g
kr
199,-
270m 10-40g
kr
199,-
Ron Thompson Evo stang
CZ 455 std salong 22LR
m/demper og
39x32 kikkertsikte
kr
Tikka T3 Lite SS
6,5x55, 308Win.
30-06 m/demper
Burris Fullfield
kr
3-9x40
4490,-
11.990,kr 2490,-
Precision 3-9x40 kikkertsikte
m/kulebanekompensator kr
Burris Ballistic
laser 4-16x50
Altay O/U hagle
m5 choker fra
Huglu O/U hagle
m5 choker
Stort utvalg i våpen og tilbehør – Ta kontakt for tilbud
12.990,6490,kr 5490,kr
Sasta hvit vinter
camo dress Gore-Tex kr 4990,Sasta Blaze
camo dress Gore-Tex kr 4990,Våpenfutteral
fra kr 299,Våpenkoffert
fra kr 699,-
Strandgata 18, 8400 Sortland
76 20 16 20 • [email protected]
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang kr
999,-
Følg
oss på
11
Statskog sider
Velkommen til
OG
i Nordland
Redaktør av Statskogs sider, Arne Johan Gravem
Tid for isfiske
Tekst og foto: Arne J. Gravem
Ei stadig mer oppegående vårsol begynner å tine sørhellingene, men det er fortsatt vinter i fjellet og isen ligger
på alle vatn. Da er det tid for å finne fram isbor og pilkestikke!
Isfiske er nok best på vindstille, solrike dager når sola
har fått så mye kraft at den varmer vinterbleke fjes. Med
varme klær, et godt sitteunderlag og varm kakao kan
naturen bare komme inn i sjela!
Ikke alle turer trenger å være ekstreme! På statsgrunn
i Nordland finnes utallige muligheter, også i kort avstand
fra vei. Prøv for eksempel Hellarmovatnet i Fauske
(Sjønstådalen), Sætervatnet i Valnesfjord, eller Kjemåvatnet, knapt 2 km fra Lønsdal stasjon i Saltdal. Fra Mo
kan Raudvatnet, Tverrvatnet og Umbukta nås på dagsturer og fra Mosjøen er Store Svenningvatn og Nedre
Fiplingvatn «hotspots» for isfiske.
Glede på isen.
12
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Statskog sider
Norgeskortet
Ett fiskekort for all statsgrunn i Norge!
Fisken vaker og fiskefeberen tar deg!
Er du på statsgrunn, er det ingen grunn til
bare å se på. Fiskekortet er bare en sms unna!
Enklere kan det neppe bli?
Dags-, uke-, eller sesongkort? Valget er ditt!
2015
Kjøp Statskogs Norgeskort med din mobil!
Med sms:
Eksempel på kjøp av fiskekort på sms:
SF66D1 Ola Nordmann,
adresse, postnummer
Send sms til 474 07 900
(Husk mellomrom mellom kode og navn)
Se koder, priser og tilbud på baksiden av kortet.
- Send kodeord
inatur til 2470
- Søk tilbud
- Velg tilbud
- Betal med kort
Kvittering vil bli
sendt på sms
Send
sms til
474 07 900
Mottatt sms gjelder
som fiskekort og
inneholder all
betalingsinformasjon.
Ikke daglig kost å se brosjyrer i papir som beskriver
­fiskemuligheter, toppturer og vandreturer!
Tre flotte brosjyrer presentere nettopp det, innlandsfiske
toppturer og vandring i Hamsuns rike.
Hendige brosjyrer som presenterer friluftsliv og muligheter i Steigen, Hamarøy, Tysfjord og Sørfold kommuner. Et av områdene som presenteres er 5., 6., og 7. vatn
i Hamarøy. Et familievennlig område med bilvei til 5. og
6. vatn og med gode fiskemuligheter etter fin ørret.
SMS-koder
Person dagskort kode SF66D1
50,-
Ukekort kode SF66D7
310,-
Årskort kode SF66S1
595,-
Årskort - kommune kode SF66K1
440,-
Familie dagskort kode FF66D1
100,-
Ukekort kode FF66D7
400,-
Årskort kode FF66S1
725,-
Årskort - kommune kode FF66K1
540,-
2015 Årskortet er gyldig innenfor kalenderåret: 1. jan. til 31. des.
Fiskeregler:
eller på statskog.no/fiske.
For kart se www.inatur.no
Prinfo Rønnes, Mosjøen - 75 17 53 00 - www.ronnes.no - Foto: Torkel Skoglund.
På internett med mobil:
Tekst og foto: Arne J. Gravem
Foto: ©J-R.Samuelsen/naturibilder.com
Kortet gjelder fiske etter innlandsfisk i de fleste vann og vassdrag på
statsgrunn, unntatt statsallmenninger i Sør-Norge, med fiskeredskap
etter lokale fiskeregler. Med stang og håndsnøre er slikt fiske gratis for
personer under 20 år og over 67 år på nevnte eiendommer.
Innlandsfiske
i Hamsuns rike
NB! Barn/ungdom under 20 år fisker
gratis på ­statsgrunn. Kortet selges også
på www.inatur.no
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 13
Isfiske
Pilkehull.
Tekst: Rolf Arne Tønseth – Foto: Magnus Larsen Tønseth
Denne vinteren hadde jeg min første
isfisketur 5. juledag. Vanligvis bruker
jeg ca 45 minutter fra bilen til dette
vatnet, men denne gangen måtte jeg
bruke nesten ½ time ekstra. Det hadde
snødd jevnt og trutt om natta og det
fortsatte også om morgenen. Morgen
og morgen. Dagene er så korte på
denne tiden av året, at det er formiddag før dagslyset er der. Og når det i
tillegg snør tett, blir lyset enda mer
sparsommelig.
Heldigvis hadde det vært noen før meg på isen tidligere
i romjula, mest sannsynlig dagen før. Disse har måttet
«grynne» i løssnø til 10 cm under knea. Jeg var heldig at
de hadde «grovbrøyta».
Framme på isen var det godt å kjenne at blodpumpa
fremdeles fungerer i en aldrende skrott, og for ikke å
fryse tok jeg på meg tørre klær på overkroppen. Å fryse
på isen har jeg gjort så mange ganger, at det er jeg er
ferdig med.
Til tross for at det hadde vært kaldt en periode, så var
det litt overflatevann mellom snøen og isen. Isen var 35
– 40 cm tykk, og det gikk raskt å få boret hull. På dette
stedet er det ikke mer enn 2,5 - 3 meter med vann under
isen. Maggoten ble tredd på, og skeia ble sluppet ned til
bunnen og deretter heist litt opp igjen. Mens jeg borer
hull nr 2 så «dirre» det i stikka på det første hullet. He
– he, fisk allerede. Maggot ble tredd på stikke nr 2, og ny
røye satt nesten med det samme.
Dette så veldig lovende ut, for det gikk ikke lange
stunda før røye nummer tre lå på isen. Men så ble det
helt stille. Jeg kjent en fisk som «røkka i stikka», men det
var det hele. Ingen uvanlig opplevelse dette. Hvis røya
går i stim, så kan man få flere fisker på rappen.
For ikke å mørkne inne, måtte jeg pakke utstyret
sammen og finne veien tilbake til bilen. Det var ikke vanskelig, for det var bare å følge den samme grøfta ut som
jeg hadde gått inn.
Etter min mening har vi den fineste isfisketida foran
oss. I mars – april – mai er dagene blitt lengre, solbriller
og solfaktor er standardutstyr og sola varmer så godt at
det ender opp med en liten blund på isen.
Røye.
14
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Storgt. 19, 8038 Bodø. Tlf.: 75 54 92 00. Åpningstider: Mandag-fredag 10-18, lørdag 10-15
Bodøs komplette
møbel- og interiørvarehus!
Velkommen til en hyggelig
handleopplevelse!
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 15
Kan viltkamera brukes til å
Tekst: John Odden, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Stortinget har bestemt at Norge skal ha 65 familiegrupper av gaupe i norske
skoger hver vinter. Gaupebestanden overvåkes i dag ved at observasjoner av
familiegrupper, i hovedsak spor i snøen, rapporteres inn til Statens naturoppsyn
(SNO) av lokale folk gjennom hele vinteren fra oktober til februar. Ut fra alle
bekreftede observasjoner fra oktober til februar gjør så Rovdata årlige beregninger av hvor mange familiegrupper som lever i Norge. Deler av landet har imidlertid et lite og variabelt snødekke, og konfliktene rundt bestandstallene kan i
være høye. Det har derfor vært et ønske fra mange at det testes ut alternativer
til dagen snøbaserte metoder i overvåkingen av gaupe. Kanskje kan
automatiske vilt­kameraer være svaret på dette?
NINA og NJFF Nordland fikk i 2014 midler fra Fylkes­
mannen i Nordland og Rovviltnemnda i region 7 til å
teste ut viltkamera i overvåkingen av gaupe i Nordland.
Målet er å se om viltkamera kan øke antall observasjoner
av familiegrupper av gaupe.
I november ble 40 kamera satt ut i Beiarn og Saltdal
kommuner, samt sørlige deler av Fauske og Bodø kommuner. Figur 1 viser plassering av kameraene. Kameraene settes ikke ut tilfeldig, men på steder der personell
fra NJFF vet at gauper har lett for å passere. Foto ut­løses
Plassering av 40 viltkamera i Beiarn og Saltdal kommuner, samt sørlige deler av Fauske og Bodø kommuner.
16
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
overvåke gaupa?
ved en kombinasjon av varme og bevegelse foran kameraene. Grunneiers tillatelse innhentes for alle observasjonsposter, og kamera kontrolleres hver fjerde uke i
observasjonsperioden av folk fra NJFF, og kameraene
står oppe året rundt. Alle bilder av mennesker slettes.
Bruk av viltkameraer har internasjonalt blitt den mest
benyttede metoden for overvåking av kattedyr. I Europa
er metodikken i mange år benyttet i overvåkingen av
gaupe i blant annet Frankrike, Sveits og Tyskland.
I mange områder der metodikken benyttes forsøker man
å ta så mange bilder av kattedyret som mulig innenfor en
forhåndsdefinert tidsperiode, for deretter å beregne total
bestandsstørrelse ved hjelp av fangst – gjenfangst statistikk.
I Norge ser vi for oss en mer ekstensiv bruk for å identifisere minimum antall familiegrupper. Viltkamera er i
dag eneste tilgjengelige metode som kan gi oss muligheter til å tallfeste antall familiegrupper uavhengig av snø.
Bilder gjør også at familiegrupper i teorien kan skilles
fra hverandre på flekkmønsteret, og ikke bare ved hjelp
av avstandskriteriene. Metodikken er kostbar, og bør
testes ut på mindre skala før den eventuelt kan anbefales
som en standard metodikk i snøfattige områder i Skandinavia. Vi har de siste årene også testet viltkamera
innenfor tre studieområde i Sør-Norge, og resultatene er
lovende. I sør har vi doblet antall observasjoner av gaupefamilier i områdene med kamera.
De første gaupebildene
De første bildene av gaupe har allerede kommet inn.
I november fikk vi bilder av 6 enslige gauper i Saltdal og
Bodø kommuner (Figur 2).
Se bildene på nettet!
Alle kan følge alle bilder fra alle arter på nettsiden http://
viltkamera.nina.no/.
Figur 2. I november registrerte vi enslige gauper på 5 kamera (http://viltkamera.nina.no/.)
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 17
„
Gaupe Viskis.
Gaupe Røkland.
Gaupe Storjord.
Gaupe Tjernfjell.
18
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Gratulerer!
Tenk å være så heldig
å ha en slik arbeidskar,
fylt med humør og
­humor, som er positiv
og skarp, med et hjerte
for naturen, jakt og
fiske,til ambassadør og
ildsjel i tiår etter tiår
i sin forening!
Manfred Hüttepohl 70 år
Vi er ubeskrivelig takknemlig for din innsats,
og ønsker deg til lykke
med 70 årsdagen din!
Foto: Trygve Næss
Hilsen
Saltdal Jeger- og Fiskerforening
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 19
Il Capo Pino (v), skytter Emanuelle og Claudio.
Jakten på cinghiale
Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth
Sist høst var jeg så heldig å få være med det kommunale
jaktlaget i ­Bolsena i Italia på villsvinjakt. Det ble en jakt­
opplevelse som jeg ikke har opplevd maken til.
Jeg var på en ukes sykkelferie i regi av Italiafrelst.no, et
selskap som drives av Hege Meldal fra Bodø. Hun har
skaffet seg mange gode kontakter i regionen, blant annet
med det lokale, kommunale jaktlaget. En av dagene på
denne sykkelferien var sykkelfri, og Hege hadde avtalt
med jaktlaget at jeg kunne få være med på post. Jeg
hadde ikke med eget våpen, men var ute etter å oppleve
hvordan italienerne jaktet villsvin.
Halv syv på morgenen ble jeg plukket opp av en fra
jaktlaget. Først reiste vi til kennelen hans, og plukket
med oss 8 hunder. Hvilken rase vet jeg ikke. Når dagslyset begynte å gjøre seg gjeldende, møtte vi noen av de
andre på jaktlaget på en gammel grusvei. Jeg kan ikke
ett ord italiensk, og disse italienerne var sørgelig dårlig i
engelsk, men det er utrolig hvor langt man kommer med
kroppsspråk og gestikulering.
Villsvinet fremst.
20
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
Hundene slippes løs.
Først gikk vi over en halvtime langs grusveien for å se
om villsvin hadde krysset veien. Det var bratt på begge
sider av veien, og de viste meg ivrig hvordan villsvinet
setter spor etter seg. Vi fant ut at ett dyr hadde gått opp
i dalen, og at ett hadde gått ned i den delen av dalen vi
skulle jakte i. Jaktlaget var godt organisert, for nå kom
en bil og hentet oss slik at vi slapp å gå tilbake.
Jaktlaget var på 22-23 mann. Etter noe diskusjon ble
ordre gitt av Il Capo (sjefen), og folk fordelte seg på postene sine. Vegetasjonen de jaktet i var meget tett med
torner på mellom 1 – 3 cm. Det vistes godt på hundene
at de hadde jaktet i tornekratt, men de logret og var fornøyde ved dagens slutt. Ca halvparten av jegerne hadde
rifle kaliber 300, og den andre halvparten hadde hagle
med slugs – avhengig av hvilken post de hadde. I et forholdsvis lite område med mange poster hadde de egne
skytesektorer. De la veldig stor vekt på sikkerhet.
På dette drevet hadde jaktlaget 18-20 hunder, og når
de ble sluppet løs skjedde ting fort. Når de var på sporet
av dyr, ble det en bjeffing og roping uten like. Jeg hørte
ekvipasjer minst tre forskjellige steder samtidig, og det
ble ropt TEEEE så det ljomet i dalen. Om det var signal
til de andre på jaktlaget eller ordre til hundene, vet jeg
ikke. Etter to raske skudd ble det sånn liv på jaktradioen
at det var fare for hørselskade. Overivrige italienere må
oppleves, Det ble bom på disse skuddene, men etter noen
få minutter smalt det fra posten ca 100 meter nedenfor
der jeg satt. Et villsvin på 150 kg lå i bakken. Det var så
tett der vi jaktet, at det var umulig å se villsvinet hvis
man ikke satt på den posten det kom på. Dette var det
eneste villsvinet som ble skutt denne dagen, og Il Capo
var ikke helt fornøyd med kun ett villsvin.
Slaktinga var også spesiell. De flådde som jeg er vant
til her hjemme, men parteringen skjedde med en stor
kjøttkniv/-øks. De hogg seg gjennom ryggraden i stedet
for å bruke sag. Å vaske kjøttet i vann er fy – fy i Norge,
men her spylte de kjøttet rent med høytrykksspyler. De
tok heller ikke vare på lår, bog, indre- eller ytrefilet, som
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang vi gjør. Alt ble kuttet opp i terninger på størrelse med en
fyrstikkeske, og fordelt likt blant alle på jaktlaget. Etter
at jeg hadde fått min andel, reiste jeg fornøyd tilbake til
Casa Reminiscenza.
Kjøttøksa svinges.
Dyret spyles.
21
30 år som jeger­
prøveinstruktør
Tekst og foto: Rune Einrem
Allerede så tidlig som i 1985 ­arrangerte
Norges Jeger- og Fiske­forening kurs for
opplæring av i­nstruktører til jegerprøvekurs. Det er med stolthet Nordland JFF
og Vefsn JFF gratulerer Otto Pedersen
fra Mosjøen med 30 år som jeger­­prøve­
instruktør!
Otto var en av de få som var med på det aller første
instruktørkurset som ble arrangert i Norge. Opp gjennom disse 30 årene har Otto uteksaminert utallige jegere
i lokalmiljøet. I forbindelse med denne artikkelen ble det
forsøkt å finne et nøyaktig tall på antall elever, men dette
var lettere sagt enn gjort... Arkivet til Norges JFF strekker seg «kun» tilbake til 1990.
De fleste kjenner jegerprøven slik som den er i dag med
sine 30 timer fordelt over 9 kvelder. Har det alltid vært
slik?
– Da jeg begynte var det kun 12 timer. Disse har i løpet av
årenes utvidet seg gradvis til det antall timer vi kjenner i
dag. Og hvis det blir en eneste time til så orker jeg ikke
mer, smiler Otto med glimt i øyet.
I løpet av de siste 30 år er det ikke bare jegerprøvekurs
Otto har engasjert seg i. Han har vært aktiv innen elghundmiljøet, som instruktør innen ettersøk og jaktprøver. Når begynte du med dette?
– Nei, det kan jeg sannelig ikke huske. Må ha vært på
slutten av 1980. Jeg begynte med jaktprøve og gikk over
til blodspor/ettersøk i 1995. I dag holder jeg ikke lenger på
med hunder.
Han har som instruktør hjulpet en mengde personer med
unge elghundvalper, og holder enda på med dette som
en bigeskjeft hvis det er noen som tar kontakt i fortvilelsens stund. Til tross for at han aldri har engasjert seg i
valpekurs.
– Jeg har ikke forstand på hund, sier han og ler.
– Dressuren får de ta seg av hjemme! Jeg ser på hunden
som et jaktredskap på lik linje med børsa. Det er i skogen
22
Otto Pedersen.
hunden skal være flink. Opp gjennom årene har jeg sett
mange personer som har fartet land og strand rundt for å
få premier på utstillinger og slikt, og så kommer de på en
jaktprøve eller på godkjenning som ettersøkshund med en
hund som overhodet ikke egner seg til jakt.
Har du noen tips til folk som akkurat har fått seg en
elghund?
– Hunden skal primært være hjemme. Elgjakta varer ikke
mange dagene sammenlignet med resten av året. Har man
dårlig hjemmedressur blir det tvilsomt noen god jakthund.
Ved siden av sin interesse for jakt har også fiske vært en
del av livet.
– Jeg har invistert mange timer i fiske, spesielt i Vefsna.
Jeg har selvfølgelig vært frivillig under fiskefestivalene,
også under VM-en.
Du har viet store deler av livet til jakt og fiske. Alt dette
tar veldig mye tid og nesten alt er basert på frivillig
arbeid. Hvorfor har du holdt ut så lenge?
– Jeg har jaktet siden jeg var en guttunge. Jakt har alltid
vært en stor interesse for meg, og det er det fremdeles.
Engasjerer man seg mye tuller det fort på seg. Jeg trives i
alt jeg gjør og treffer så enormt mange forskjellige, ikke
minst trivelige mennesker hver eneste gang jeg holder et
kurs eller deltar i arrangementer. Dette gir meg enorm
mye, avslutter jubilanten.
Vefsn Jeger- og Fiskeforening er Otto Pedersen evig takknemlig for alt han har gjort for foreningen de siste 30
årene og ser frem til mange flere år!
Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland
PAN Jaktskytereim
Gir stabil skytestilling
og bedre treffsikkerhet
www.pan-fritid.com
8200 FAUSKE – Mob. 915 39 955
Nummer 1 · mars 2015 · 16. årgang 23
Returadresse:
NJFF-Nordland
Postboks 222
8201 Fauske
Mot lysere tider.
Foto: Ylva Edvardsen

Similar documents