Helse-og oppvekstfag 11 - Utdanningsdirektoratet

Lesing som grunnleggande ferdigheit i
yrkesfaglege programfag
Helse og oppvekstfag
FYR-skulering Oslo hausten 2015
14.10.2015
lesesenteret.no
Grunnleggande ferdigheiter
Lesing som grunnleggande ferdigheit?
 Ferdigheter som ikkje tilhøyrer eit bestemt fag,
men alle fag.
 Ordet ”grunnleggande” er ikkje det same som
«enkel».
 Er ein forutsetning for å utvikle fagleg
kompetanse.
3
Slik yrkesfaglæreren ser det
 ”Elevene begynner i videregående opplæring med for svake
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter”
 ”De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den
nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne
gjennomføre videregående opplæring”
 Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det.
Utdanningsforbundet.
4
”Mester – lærling” også i lesing og skriving?
• Fagspesifikke ferdigheter
mester – lærling
• Grunnleggende ferdigheter
mester – lærling?
modellering
5
Læreplanane om grl.
Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny
kunnskap og innsikt. Å forstå det ein les i faglitteratur, statistikk,
lovtekstar og plandokument, er sentralt og gjer den enkelte og
fagmiljøet rikare.
Å kunne lese i ambulansefaget
innebærer å forstå prosedyrer, aktuell
merking, regelverk, instrukser og
pasientrapporter for å ivareta sikkerheten.
Å kunne lese innebærer også å kunne sette
seg inn i og forstå faglitteratur for å holde
seg faglig oppdatert.
Å kunne lese i helsearbeiderfaget
innebærer å forstå innholdet i ulike
tekster og skjemaer, pasientdokumenter
og planer, statistikk og relevant
regelverk. Å kunne lese innebærer også å
kunne forstå og sette seg inn i
faglitteratur for å holde seg faglig
oppdatert.
6
Å kunne lese i barne- og
Å kunne lese i
ungdomsarbeiderfaget innebærer å
fotterapi og
forstå og sette seg inn i faglitteratur for å
holde seg faglig oppdatert. Det innebærer å
kunne forstå innholdet i tekster og planer
for virksomheten og i relevant regelverk
som gjelder for arbeidsplassen. Det
innebærer å kunne holde seg orientert om
barne- og ungdomslitteratur.
ortopediteknikk
innebærer å forstå og
tolke innholdet i ulike
fagspesifikke tekster.
Det vil også si å kunne
forstå og sette seg inn i
relevant faglitteratur.
Å kunne lese i
helseservicefaget inneber å
forstå og tolke innhaldet i ulike
fagspesifikke tekstar. Det vil også
seie å kunne forstå og setje seg
inn i relevant faglitteratur.
Å kunne lese i hudpleiefaget
innebærer å forstå innholdet i
faglitteratur, brukerveiledninger,
kartoteker og relevant regelverk,
og å tilegne seg ny kunnskap og
innsikt i faget.
Mål, vurdering og undervisning er tre sider
av same sak.
FØR
UNDER
ETTER
UNDERVISNING/
STRATEGIAR
MÅL
Baklengs
planlegging
VURDERING
7
Mål for økta
Lære meir om lesing og lesemetodar og føle det er nyttig for
arbeidet ditt i klasserommet.
Vurdering
Munnleg oppsummering.
8
9
Å lese
 Sprutskriv i 3 minutt
Kva erfaringar har du med elevane sine
lesevanar?
 Fleip eller fakta
 Legg vekk testen inntil vidare…..
10
Å lese
 Ordavkoding x forståing
 « handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg
i innholdet i tekster»
(Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter)
 Å lese ein fagtekst
11
( UiS Lesesenteret)
Leseoppdrag 1 til «Å lese fagtekst»
 Finn viktige ord og uttrykk om lesing
 Skriv dei inn i ordbanken din
12
Å jobbe med omgrep er ein prosess
13
14
Å forstå orda
Kroppen
består
av mange
celler.
Kvar
enkeltmåter
celle er
Å mestre
fagenes
språk billionar
og sjangrer
er på
mange
det
lita. Sædcella, som er den minste cella, er 1/1000 millimeter.
samme som å mestre fagene
Den største cella i kroppen er eggcella. Ho er 1/5 millimeter.
(Astrid Roe 2007)
 Cellene
Naudsynt
å lære ser
elevane
faguttrykka
førkva
lesinga
startar
i kroppen
ulike ut,
avhengig av
oppgåver
dei– elles
vil lesinga
stoppehar
opplange
og motivasjonen
svekkast.
har.
Ei nervecelle
utløparar for at
ho skal kunne
sende beskjedar rundt omkring i kroppen.
Kroppen vår består av mange organsystem, og organsystema
består av mange organ. Dei ulike organa i kroppen jobbar
saman for å utføre bestemte oppgåver. Desse organa
samarbeider, og dei er til saman eit organsystem.
I tillegg til dette samarbeider alle organsystema og utgjer til
saman heile kroppen.
(Helse og livsstil; Aschehoug)
15
Å forstå orda
 Mange har rekna ordavkoding som særs
viktig for at elevane skal utvikle god
leseforståing.
 Den aller viktigaste komponenten er
avkoding av einskildord.
 Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha
ei automatisk ordavkoding for å kunne
forstå innhaldet i det han les.
16
Forkunnskapar
 Eit motsett syn til ordavkoding som den viktigaste
komponenten til leseforståing, er tydinga av elevane sine
forkunnskapar om emnet.
 Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i
teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle.
Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing
Bråten (2007)
17
Førlesing
Eit viktig undervisningsprinsipp og ein
læringsstrategi.
 Ein hentar fram, deler og nyttar
bakgrunnskunnskap.
-livserfaring er ei kjelde til kunnskap
 Leseprosessen må vere omgitt og
gjennomsyra av bakgrunnskunnskapen.
-Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida,
både før, undervegs og etter at ein har lese.
18
Veldig få elevar…
reflekterer over
kva kapitlet kjem til
å handle om.
ser på overskriftene
i teksten.
les nøkkelord på
fyrste side i
kapitlet.
stiller spørsmål til
føremålet med
lesinga.
blar gjennom sidene
for å få ei oversikt
over teksten.
tenkjer gjennom
kva dei kan om
emnet frå før.
ser på bileta i
teksten.
Mortensen-Buan, 2009
19
Dei fleste …
reknar med at dei
skal svare på
spørsmål i boka i
etterkant
les for å bli fort
ferdige
Mortensen-Buan, 2009
20
21
Undervegslesing
 Merksemda er vendt både bakover og
framover på ein gang. Lesaren får enten
stadfesta eller avkrefta meininger eller
hypoteser etter kvart som han les.
 Skape ny læring på grunnlag av
bakgrunnskunnskap
 Det gjeld å få elevane til å stoppe undervegs
og tenke etter kva dei har lese.
 elevene lærer å vere «til stades» (metakognitive) medan dei les.
22
Å lese fagtekst
Førebuing:
Lim inn 1 post-it-lapp per side i teksten
Oppdrag:
1. Les ei side
2. Summer og skriv viktige faktaopplysningar
frå sida på post-it lappen din
3. Fortset slik så langt du kjem på 5 min.
4. Samanlikne dine notat med sidemann
sine. Forklar vala dine.
23
24
Etterlesing
 Etter at lesingen er avslutta, er det viktig å summere
opp og forsøke å sjå heilskapar.
 Tenke utover teksten og reflekterer over kva ein har
lært, om ein har fått eit anna syn eller ei anna
forståing.
 Lage samandrag og konklusjon.
 Eleven skal her finne ut kva han kan om emnet og kva
han må jobbe meir med. Jamfør vurderingskriteria.
25
Oppsummering
hittil ….
I par:
Eitt ark per par.
De skal løyse annakvar oppgåve
slik:
o 1-aren skal løyse fyrste
oppgåve ved å forklare
munnleg kva som skal
skrivast ned.
o 2-aren er skrivar og noterer
det 1-aren seier.
Han kan og supplere.
Når neste oppgåve skal løysast
byter de roller.
26
Sjekk testen ….
27
Mål, vurdering og undervisning er tre sider
av same sak.
FØR
UNDER
ETTER
UNDERVISNING/
STRATEGIAR
MÅL
Baklengs
planlegging
VURDERING
28
Å lese med ulike «briller».
Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om
leseoppgåva dei har fått.
Til dømes:
 Å leite etter konkrete opplysningar.
 Finne faguttrykk og omgrep.
 Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare
erfaringar og kunnskap.
 Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om.
 Ser etter positive ord og morosame setningar.
 Finne kva i teksten som irriterer eller provoserer.
29
Lesestrategiar
Norske lærarar brukte lesestrategiar i
undervisninga si, men ikkje så systematisk
og målretta som i mange andre land, og dei
ventar gjerne lenger før dei sette inn tiltak
til elevar som ikkje følgde normalen for
leseutvikling.
(Utdanningsdirektoratet, 2003)
30
Oppgåve
Gruppe på 5-6:
Oppgåve:
1)
Myldre omkring ulike før-, under- og etterlesingsmetodar
ein kan nytte i temaet konflikthandtering.
Læringsmål: få kunnskap om ulike typar konfliktar og ulike måtar å handtere dei på.
Vurdering: Skriftleg innlevering, faktaprøve, munnleg prøve ……
31
«Rundskriv»
Utstyr:
Eit A4 – ark til kvar person.
Førebuing:
1.
Del dykk i A-arar, B-arar og C-arar.
2.
A-arane skriv førlesing, B-arane skriv undervegslesing og Carane skriv etterlesing øvst på sida.
Metode:
A) Noter dine forslag på arket ditt.
3 minutt
B) Send arket til sidemann på di venstre side. Han/ho les forslaga og
noterer sine forslag.
3 minutt
C) Arket går rundt til det kjem attende til deg. Ein A-arar, B-ar og C-ar les
forslaga. Diskuter og suppler.
32
Heilt på tampen…..
Nokre idéar til før-, underog etterlesingsstrategiar for
temaet konflikt…….
«Bit for bit» på neste side:
Her er linken:
https://evabra.wordpress.com/2013/02/10/lag-puslespill-ipowerpoint/
33
Vi skal
byrje med
nytt tema:
1
2
Kva skjuler
seg?
3
7
4
8
5
6
9
10
11
12
13
14
15
16
Tema: Konfliktar
A)Film: (1 minutt)
IGP – individuelt – to og to – plenum
B) Tenkeskriv
•
•
•
i 3 min. om kva du legg i ordet «KONFLIKT»
Summ med sidemann i 2 min.
Plenum: Kva har de snakka om?
Kva legg de i ordet «konflikt»?
Episode
Inger Hagerup
B)Les diktet «Episode»
Oppgåve:
Kva tyder ordet episode?
Kva ord/uttrykk seier noko om konflikt?
Finn du skildring av kroppsspråk i diktet?
Ser denne tolkinga av diktet
«Episode» av Inger Hagerup
C) Les gjennom side ? til ? og skriv ned det du meiner
er faguttrykk i tema konflikt.
D) Gå saman to og to og diskuter kva de meiner
faguttrykka tyder.
Det var på ingen måte noen trette.
Aldeles ikke, sa han. - Takk for mat
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.
Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.
De stod et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge etter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den aller siste beske, lille dråpen.
Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.
Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte
1.
2.
3.
Skriv overskriftene på lysarka
La elevane fylle på med det dei meiner høyrer heime på kvart
Fullfør førelesinga saman med elevane.
Maks 3-4 deltakarar.
A trekkjer ein lapp med spørsmål frå tema, og svarar.
Når
A er ferdig kan fyrst B utfylle A sitt svar, så C og til slutt
D.
B trekkjer eit nytt spørsmål og svarer.
til slutt A.
C trekkjer ……
NB!! Tenk at spørsmålsstillinga skal ha ulik vanskegrad.
C utfyller, så D og
Spørsmålstilling:
Case: Anne har bilen i dag fordi ho har det travelt. Først
skal ho på arbeid, så må ho handle. Dessutan skal ho hente
ungane i barnehagen.
Nivå 1: Kven har bilen? (pinsettspørsmål)
Nivå 2: Kvifor har Anne bilen? (tenk og leit)
Nivå 3: Kor gamal er Anne? (dra slutningar)
Nivå 4: Korleis påverkar me barna når me har det travelt? (bruke
kunnskap ut over det som står i teksten. Reflektere)
Før arbeidskrav:
Eleven tek fram
kriteria for tema og vurderer
seg sjølv.
• Lag fuskelapp på det du ikkje kan.
• Om ein ikkje har brukt andre etterlesingsmetodar er kriteria på fagplanen eit godt
verkty.
Kjelder:
•
Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV.
•
Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.
•
Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag.
•
Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S.
Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss. 11-34). Universitetsforlaget
•
Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder.
•
I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss. 165-189). Oslo: Iniversitetsforlaget.
•
Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget.
•
Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget.
•
Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget.
•
Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag.
•
Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for
skriveopplæring og skriveforsking.
•
Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget.
•
Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I.
Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss. 20-44). Oslo: Cappelens Forlag.
•
Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar
•
Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06.
•
Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
•
NDLA
•
NOU 2015: 8 Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser