Lesing som grunnleggende ferdighet

Ressurslærersamling 3
Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på
fagrelevante måter
Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad
21.10.15
lesesenteret.no
Erfaringsdeling
Er skolen(e) din(e) i
bevegelse?
Hva er kjennetegn på
utvikling?
2
Plan for ressurslærersamlingene
1. samling
2. samling
Lesing som
Pedagogisk bruk
grunnleggende
av nasjonale
ferdighet –
prøver i lesing
komponenter i god
leseundervisning
3
3. samling
Undervisningsplanlegging med
fokus på
leseopplæring og
vurdering for
læring
Ressurslærerrollen
§ Støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse og gjøre
opplæringen i regning, lesing og skriving mer praktisk,
variert og relevant.
§ Faglige ressurslærere med god didaktisk kunnskap og
kunnskap om satsingsområdene.
§ God læreplanforståelse, kunne identifisere grunnleggende
ferdigheter i kompetansemålene, og bruke disse for å lage
pedagogiske opplegg som fremmer elevenes ferdigheter i
regning, skriving, lesing.
§ Kunne anvende sin kompetanse på tvers av fag og bruke
prinsipper om underveisvurdering for å fremme læring.
(Plan for skolebas. komp.utvikling 2013, s. 9)
4
Læringsmål
§ Utvikle kunnskap om hvordan en kan planlegge helhetlig
undervisning der elevene får bruke det de har lest på
fagrelevante måter.
§ Kunne omforme kunnskapen til didaktisk arbeid i
klasserommet.
§ Utvikle forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i
din rolle som ressurslærer.
5
Komponenter i god leseundervisning
Utvikler lesere
med gode
kodingsferdigheter
Utvikler lesere
som er
motiverte og
engasjerte
Utvikler
strategiske
lesere
Utvikler lesere
med gode
språklige
ferdigheter
Lar elevene bruke det de har
lest på fagrelevante måter
Komponenter i god leseundervisning
7
Lar elevene bruke det de har
lest på fagrelevante måter
Lesing + skriving + muntlighet = sant
§ Elevene må ikke bare lære fakta i
et emne, men også
fruktbare måter å
presentere emnet
på i klasserommet
§ Oppgavene vi gir, synliggjør hva
som er viktig kunnskap og
synliggjør (indirekte)
lesestrategier.
§ Pinsettlesing
§ Tomgangs-skriving
§ IRE-samtale
8
Ludvigsenutvalget om dybdelæring
• Dybdelæring er et sentralt begrep i rapporten
om Fremtidens skole.
§ Reell kompetanse forutsetter ikke bare at vi
tilegner oss kunnskaper og ferdigheter, men at
vi også kan anvende dem.
§ Dette krever evne til å koble ny læring til
gammel kunnskap, til å overføre læringen til
nye sammenhenger på tvers av fag – og til
livet utenfor skolen.
§ Målet er at elevene skal forstå fagenes
metoder, begreper og tenkemåter, inkludert
det å tenke kritisk og løse problemer.
9
Kompetanse
Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i
ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske
vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk
gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner.
(NOU 2015:8, s 19)
10
Hva gjør kompetente elever?
!
FERDIGHETER
FORSTÅELSE
11
KUNNSKAP
§ Elever som har kunnskap kan:
§ reprodusere, gi eksempel på,
referere til, nevne, beskrive
§ Elever som har ferdigheter kan:
§ Lese, skrive, regne ut,
designe, bruke, springe,
…være motiverte..
§ Elever som har forståelse kan
§ Forklare
§ Fortolke
§ Anvende
§ Skrifte perspektiv
§ Vise empati
§ Vise selvinnsikt
§ …
Hvordan operasjonalisere kompetansemål?
1. Målnedbryting
§ Fra abstrakt til konkret
§ Overordnet helhetsmål via delmål til konkrete
arbeidsmål
2. Sentrale ideer
§
§
§
§
Mål
delmål
konkretisering
konkretisering
Grupperer flere mål rundt en samlende idè
Integrerer grunnleggende ferdigheter
Sentrale begreper
”Autentiske” oppgaver
Sentral
idé
12
delmål
konkretisering
Autentisk vurdering/rike
vurderingsoppgaver
§ Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner
der
§ elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til
å anvende kunnskaper og ferdigheter på samme måte som i
livet utenfor skolen.
§ resultatet er håndgripelige produkter eller observerbare
prestasjoner
§ muntlig/skriftlig/visuelt
§ Krever synlige vurderingskriterier
§ Elevene viser ulik grad av mestring
13
Praktisk Variert
Relevant
Utfordrende
“A teacher’s job is not to
make work easy. It is to
make it difficult. If you are
not challenged, you do not
make mistakes. If you do
not make mistakes,
feedback is useless”
(Hattie 2008)
14
Gjør læring synlig
15
Forslag til rike vurderingsoppgaver
§ Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som
skjer når det lyner og tordner.
§ Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg
vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke
§ Lag et instruksjonshefte for de som vil lære å spille
volleyball
§ Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje.
§ Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene
Bruse som går et annet sted enn til seters.
§ Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser
krig kan få for et menneske.
§ Du er turistguide i … . Skriv manuset til det du skal lære
utenat for å si til turistene når du guider dem rundt.
§ Lag et brettspill med spilleregler om Europas geografi.
16
§ Delta i en litterær samtale med utgangspunkt i lesing av en novelle.
§ Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om
ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om
pinnekjøtt.
§ Lag og fremfør et rollespill om en etisk problemstilling.
§ Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i
Midtøsten.
§ Skriv et leserbrev om en dagsaktuell problemstilling.
§ Planlegg en ukes drømmeferie. Planen skal inneholde budsjett,
tidsplan og kart som viser hvor du vil reise.
§ Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling.
§ Les høyt for et publikum.
§ Lag en plakat om utforsking av verdensrommet.
§ …
17
Tenke som en aktivitetsdesigner
(Wiggins og Mac Tighe 2000)
Lage halvårsplaner
(Fordeler emner i lærebøkene
på måneder + kobler dem til
kompetansemål)
18
Planlegge
aktiviteter
som er
spennende i
emnet
(Hva elevene
skal gjøre for å
lære fagstoffet)
Planlegge
vurderingssituasjoner
(Prøver,
presentasjoner,
rapporter, arbeid i
timen, lekser,
muntlig aktivitet i
timene, skriftlig
arbeid… osv.)
Ulemper med et slikt design:
§ Læreboka alene definerer pensum
§ Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og
skriving:
§ Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er ”svar på
spørsmål - sjangeren”
§ Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster – ofte ikke
mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister.
§ ”Fredagstester” og målprøver kan fragmentere læringselementer i
enkeltdeler (Gamlem, 2015).
§ Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse
§ Oppmuntrer til skippertakspugging
§ Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan
§ Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009:51ff).
19
Tenke som en vurderer: planlegge baklengs
Steg 3.
Hvordan vil du
planlegge
undervisningen
slik at de lærer?
Steg 1.
Hva skal
elevene lære?
Steg 2.
Hvordan skal
de få vist
at de har lært?
20
Sammenheng (Biggs, 1996)
21
Sammenheng
Forskning viser:
at det bør være
god
sammenheng
mellom mål,
innhold,
arbeidsmåter og
vurdering
22
Spørsmål til
eksisterende
praksis
I hvilken grad
finner vi
sammenheng
mellom mål,
innhold,
arbeidsmåter og
vurdering i våre
planer?
…
Mulige
handlingsalternativer
Baklengs
planlegging
Rike vurderingsoppgaver
Kriterier for
kvalitet
…
23
Kriteriebaserte verktøy for å vurdere rike
vurderingsoppgaver
§ Sjekklister
§ Enkelt vurderingsverktøy som hjelper elevene til å reflektere over mange aspekter
ved oppgaven samtidig
§ Fungerer som læringsverktøy mens elevene arbeider
§ Kan anvendes som egenvurdering
§ Rubrikker
§ Gjør vurderingen av store arbeidsoppgaver enklere
§ Beskrivelser av handlinger som eleven må utføre
§ Støtter opp under arbeidet med å identifisere graden av måloppnåelse i forhold til
vurderingskriteriene
§ De gir tilbakemeldinger til elevene om hvordan de kan forbedre presentasjonene
sine
§ NB! Elevene bør være med å utarbeide kriteriene som må lages på
forhånd – før de går i gang med arbeidet.
24
Eksempel på rubrikk for muntlig diskusjon
Kyndig
Kompetent
Under utvikling
Kunnskap og
refleksjon
Viser svært god
forståelse for hva
spørsmålet handler om.
Inkluderer korrekte
fakta og data i
argumentene og
argumenterer på en
overbevisende måte.
Viser en god forståelse
for hva spørsmålet
handler om. Har noen
argumenter og
inkluderer noen fakta og
data i argumentene.
Viser lite utviklet
forståelse for hva
spørsmålet handler om.
Presenterer få/ingen
argumenter og/eller
inkluderer feilaktige fakta
og data.
Bruk av faglige
begreper
Bruker i stor grad
fagterminologi.
Bruker noen relevante
faguttrykk.
Bruker et hverdagslig
ordforråd uten faglige
begreper.
Engasjement
Deltar med mange
innspill, følger opp
andres innspill og stiller
oppklarende spørsmål.
Deltar med noen innspill
og oppklarende
spørsmål.
Deltar med få /ingen
innspill og oppklarende
spørsmål.
Nivå
Kriterier
Munnleg kompetanse
Forskning viser:
Læringsutbyttet
til elevane er
høgare i klassar
som diskuterer
faglege emne
Strukturerte
debattar/lengre
diskusjonar er
sjeldne i norske
klasserom
26
Spørsmål til
eksisterende
praksis
I kva grad stiller
vi autentiske
spørsmål i
klasserommet?
I kva grad legg vi
til rette for at
elevane kan
diskutere det dei
har lese om ?
…
Mulige
handlingsalternativer
Paneldebatt
Debattkafé
Sokratisk
seminar
…
Starte med å sette sammen klynger av
kompetansemål – gjerne tverrfaglig
• Naturfag:
• Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra
aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk (Forskerspiren)
• Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et
naturområde undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå
tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (Mangfold i naturen)
• Samfunnsfag:
• Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få
for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt (Geografi)
• Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt og drøfte korleis interesser og
ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
(Utforskeren)
• Reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike
digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene
(Utforskeren).
27
27
Tips for å finne hovedfokus eller sentral idé:
Legg til ”for å forstå…” etter kompetansemålet
og fullfør setningen.
Bør vi ha ulv i
§ ”Undersøkje og diskutere bruk og misbruk
av ressursar,
Norge?
konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og
konflikter det kan skape lokalt og globalt”
§ …for å forstå hvorfor det er ulike syn på
rovdyrpolitikk i Norge
§ …for å forstå hvorfor kamp om ressurser kan
føre til krig
§ …
28
Finn ideer til vurderingsoppgaver
med utgangspunkt i VERBENE
• Undersøke ulike interessegruppers syn…
• Diskutere bruk og misbruk av ressurser.
• Reflektere over spørsmål ved hjelp av
mange kilder.
• Diskutere formål og relevans ved
kildene.
• Drøfte hvordan interesser og ideologi
kan prege synet...
29
Hva skal elevene
bruke lesinga si til?
29
Vurderingsoppgave
§ Delta i en debattkafé der du diskuterer ut fra en
gitt rolle (bonde, naturverner, miljøvernminister,
landbruksminister) hvorvidt vi bør ha ulv i Norge.
30
30
Lesing som grunnleggende ferdighet i fagene:
Hva skal en lese og hvordan skal en lese?
FAG
LESEAKTIVITET
TEKSTTYPE
Samfunnsfag
Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet
etter informasjon behandle, bruke informasjon,
sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk
vurdere kilders relevans, troverdighet og formål
Faglige tekster, visuelle framstillinger,
bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og
kart.
Naturfag
Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler,
figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke
og sammenligne informasjon, kritisk vurdere
troverdighet og relevans
Sammensatte tekster i bøker, aviser,
bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og
digitale kilder.
Læreboka kan ikke være eneste
tekstkilde.
Elevene må få tilgang på multiple
tekster (tekster med utdypende,
overlappende eller motstridende
informasjon) i ulike sjangre (som har
ulike perspektiver og affordanser)
Utbytterikt, men krevende å lese
multiple tekster om et tema
(Anmarkrud, Bråten og Strømsø, 2014).
+ Dypere, bedre integrert forståelse som er mer
-
fleksibel
Får ikke hjelp av tekstbinding som veileder i
meningskonstruksjonen.
Krevende å vurdere kilders troverdighet.
§ Eksplisitt undervisning i strategisk
kildevurdering har effekt.
32
Multiple tekster
33
Under lesing
§ Læreren må bygge ulike former for
stillas og gi ulike lesebestillinger for
at elevene skal kunne ”identifisere
naturfaglige argumenter, fakta og
påstander i tekster og grafikk fra
aviser, brosjyrer og andre medier, og
vurdere innholdet kritisk” og
”reflektere over samfunnsfaglege
spørsmål ved hjelp av informasjon frå
ulike digitale og papirbaserte kjelder
og diskutere formål og relevans til
kjeldene”.
34
Byggja stillas for elevane (lesebestillingar)
§ Hjelp til å hugsa
§ Oppsummera, gjenfortelja
§ Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat
§ Hjelp til å organisera
§ Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten
§ Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar
§ Hjelp til å utdjupa
§ Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar
§ Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål
til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg
§ Hjelp til å overvaka
§ Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan
§ Tenka høgt, stilla spørsmål, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg
Hukommelse
35
Organisering
Utdjuping
Overvaking
Hvordan skal en starte for å hekte elevene på?
§ når elevene har mye bakgrunnskunnskaper:
§
§
§
§
§
Hurtigskriving, læringslogger
Tankekart
ABC- idemyldring
Bilder
…
§ når elevene har ulik bakgrunnskunnskap:
§
§
§
§
§
§
Problematisk situasjon
Drama, lærer i rolle
Grubletegning
Fleip eller fakta
Førlesingsloop
…
§ når elevene har lite bakgrunnskunnskaper:
§
§
§
§
36
Lærers formidling
Andre medier (film, bilder, rekvisitter…)
«Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer
…
Forslag til førlesing: Problematisk situasjon
§ Er ulv farlig eller ikke? Hva er din oppfatning?
§ Hvem mener du skal bestemme om vi skal ha ulv i Norge?
37
Film: Korleis kan ein arbeide med informasjon
frå fleire kjelder
§ Filmen ligger her:
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Ressurser-tilarbeidet-med-lesing/korleis-arbeide-med-informasjon-fra-fleirekjelder/
§ Eksempelet i tekstformat ligger her:
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Ressurser/Le
sing-i-naturfag1/Praksiseksempel---Korleis-kan-en-arbeide-medinformasjon-fra-fleire-kjelder/
38
Adapt, not
adopt!
39
Adapt, not adopt!
Observasjon
Slutning
Konklusjon
I starten er vannet nøytralt.
Natrium og kalsium
Lakmuspapir skifter ikke farge.
har ulike
atomstrukturer – ulikt
En fast natriumbit bruser og det
40
tall elektroner i de
kommer masse bobler rundt biten så
Natrium reagerer
ytterste skallene.
snart en putter den i vann. Natriumet
voldsomt med vann,
antenner og brenner en liten periode
og lagar en basisk
Ytterelektron i
før alt er oppløst. Lakmuspapiret blir
løsning.
natrium er svakt
blått (basisk) i vannet som inneholder
bundet til
oppløst natrium.
atomkjernen…
Sett sammen klynger av
kompetansemål
§ Forskerspiren:
§ skrive forklarende og argumenterende tekster med
referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved
egne og andres tekster og revidere tekstene
§ identifisere naturfaglige argumenter, fakta og
påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og
andre medier, og vurdere innholdet kritisk
• Fenomener og stoffer
• undersøke et emne fra utforskingen av
verdensrommet, og sammenstille og presentere
informasjon fra ulike kilder
42
42
StarWars i klasserommet
43
Praksiseksempelet finnest her:
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Ressu
rser/Lesing-i-naturfag1/Praksiseksempel--Hvordan-kanelever-arbeide-med-forskingstekster/
Refleksjon før, under, etter:
§ Kva vil kjenneteikne kvalitet i ein plakat?
§ Korleis øve elevane på å gi respons?
44
...Drøfte årsaker til og verknader av
sentrale internasjonale konfliktar på
1900- og 2000-talet for å forstå...
drøfte viktige omveltingar i samfunnet i
nyare tid, og reflektere over korleis
dagens samfunn opnar for nye
omveltingar for å forstå...
45
Hvordan oppleves
det å være en
flyktning?
46
Du må flykte, og du
kan ta med deg tre ting.
Hvordan skal du flykte
og hva skal du ta med
deg?
Hvilke grep gjør forfatteren
for å få deg til å skape
forestillinger om hvordan det
er å være flyktning?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkrisen-i-europa/fire47
flyktningeungdommer-forteller-dette-er-alt-jeg-eier/a/23522918/
Vi ser masse flyktninger på
vei til Europa. Hva gjør vi?
Skriv et leserbrev til Si:d
der du argumenterer for
ditt syn.
Hvilke stillaser må vi
bygge for at elevene
skal kunne skrive et
leserbrev?
Kriterier?
48
Noen typiske kjennetegn på en god leser
Er aktive og
engasjerte,
motiverte og
strategiske
Har automatisert
ordlesing og leseflyt
og god forståelse av
ulike begrep.
Kan forstå og integrere informasjon fra
ulike semiotiske ressurser.
Kan lese på ulike
måter.
Kan innta ulike
posisjoner i forhold
til teksten alt eller
formålet med
lesingen.
Kontrollerer egen forståelse og
vurderer eget arbeid.
Multiple tekstar
Djup læring
Samanheng
Kompetanse
Baklengs planlegging
Aktivitetsdesigner/Vurderer
Rike
vurderingsoppgåver
Synleg læring
51