Thomas Nordahl - Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen 4

Comments

Transcription

Thomas Nordahl - Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen 4
Læringsmiljø og
forbedringsarbeid i skolen
Thomas Nordahl
03.06.15
Innhold
• Bedre læringsmiljø – en kartleggingsundersøkelse
• Forskningsbasert kunnskap i skolen
• Implementering av kunnskapsbasert praksis
Forståelse av læringsmiljø
Undervisning
Elevforutsetninger
Læringsmiljø
Ytre
rammefaktorer
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Læringsutbytte
Et godt læringsmiljø med en anerkjennende og strukturert
læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever
(Mitchell, 2014).
Faktorer i læringsmiljøet
• Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i
skolen som:







Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev og lærer
Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp
Normer og regler
Elevsyn og forventninger til læring
Det fysiske miljøet i skolen
Samarbeid mellom hjem og skole
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Problemstillinger i kartleggingsundersøkelsen
• I hvilken grad opplever elever og lærere at målet med prosjektet
”Bedre læringsmiljø” er nådd på den enkelte skole?
• Hvordan opplever elevene og lærerne kvaliteten ved
læringsmiljøet?
• Har lærerne (skolene) greid å endre praksis slik at de har blitt
mer kunnskapsbasert? Har lærerne utført handlinger som
bevisst er relatert til forskningsbasert kunnskap?
Utvalg og svarprosent
Informanter
Skoler
Utvalg
Besvarte
Svarprosent
Elever
1.- 4 trinn
5. – 10. trinn
59 av 70
8446
7332
87 %
Lærere
67 av 83
1780
1275
72 %
Relasjon mellom elevene Cohens d = 1,6
Klasseledelse Cohens d = 1,97
Feedback Cohens d = 2,25
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres
praksis (stianalyse)
Relasjonen mellom lærer og elev
.54
.59
Struktur og tydelighet
.60
Feedback i undervisningen
Arbeid i utviklingsprosjektet Cohens d = 2,91
Yrkes
Tilfreds- Lærer
utøvelse het
Relasjon Struktur/ Feed-
Lærings- Utviklings
tydelighe back
strategie arbeid
lærer
t
r
samarbeid elev-
Yrkesutøvelse
1
,39 **
,26 **
,30 **
,45 **
,35 **
,24 **
,24 **
Tilfredshet
,39 **
1
,43 **
,45 **
,16 *
,18 **
,22 **
,30 **
Lærer-
,26 **
,43 **
1
,58 **
,21 **
,28 **
,34 **
,40 **
,30 **
,45 **
,58 **
1
,22 **
,34 **
,36 **
,48 **
,45 **
,16 **
,21 **
,22 **
1
,46 **
,44 **
,23 **
Feedback
,35 **
,18 **
,28 **
,34 **
,46 **
1
,58 **
,32 **
Lærings-
’36 **
,22 **
,34 **
,36 **
,44 **
,58 **
1
,39 **
,24 **
,30 **
,40 **
,48 **
,23 **
,32 **
,39 **
1
samarbeid
Samarbeid om
elever
Struktur/
tydelighet
strategier
Utviklingsarbeid
Oppsummering
• Ut fra resultatene ser vi at disse prosjektskolene skårer noe
bedre enn gjennomsnittet i andre og tidligere
kartleggingsundersøkelser omkring læringsmiljøet i skolen
(Problemstilling 1 og 2).
• Lærerne og elevene har forholdsvis sammenfattende opplevelser
og vurderinger av læringsmiljøet. Dette styrker gyldigheten av
funnene (Problemstilling 1 og 2).
• Det er stor variasjon mellom skolene i både vurderinger av
læringsmiljøet og skolekulturen.
• Flertallet av lærere og skoler har arbeidet aktivt i prosjektet
gjennom å drøfte egen praksis opp mot forskningsbasert
kunnskap, og de har prøvd ut ulike strategier i egen praksis.
Konklusjoner
• Skolene som har arbeidet systematisk skårer best på mange
indikatorer. Det har sannsynligvis blitt utviklet en kollektiv kultur
og en god kapasitet i disse skolene som vil bidra til at prosjektet
lever videre (Problemstilling 3).
• Resultatene tyder på at mange skoler har utviklet et profesjonelt
læringsfellesskap.
• Disse sammenhengene mellom lærernes deltagelse i prosjektet
og kvaliteter ved skolekulturen og læringsmiljøindikatorer bør gi
føringer for hvordan skoleutvikling bør drives i skolen, enten
dette er nasjonale eller lokale satsinger.
• Systematiskarbeid over lang tid der alle lærerne handler og
arbeider kollektivt ut fra de samme målene gir resultater både
for elever og lærere.
Forskningsbasert kunnskap i skolen
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Læreren må i undervisningen ”velje framgangsmåtar
dei har tru på” uttrykker Utdanningsforbundets leder
Ragnhild Lied i ”Utdanning 7/2015”.
Forskningsbasert kunnskap om læring
• Forskningsbasert kunnskap kan gis oss svar på som virker,
forstått som hvilke læringsresultater vi har av ulike innsatser og
tiltak.
• Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk
praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper,
ferdigheter og holdninger.
• Ut fra et forskningsmessig ståsted er det i dag godt dokumentert
at noen tilnærminger til og strategier i undervisning og
pedagogiske aktiviteter gir bedre læringsresultater enn andre .
• Denne type evidensbaserte forskning som i dag eksisterer i et
stort omfang, bør gi føringer for hvordan læreren skal arbeide.
Oversettelse av forskningsbasert kunnskap til
praksis
• Det er imidlertid en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til
pedagogisk praksis, og denne veien er ikke nødvendigvis lineær,
enkelt og rasjonell.
• Det er behov for en oversettelse eller kobling av evidensbasert
forskning til pedagogisk praksis.
• Dette kan gjøres gjennom en interaktiv modell der
forskningsbasert kunnskap møter de profesjonelles erfaringer og
også forskere møter ansatte i barnehage og skoler.
• Lærere bør i fellesskap sette seg inn i og drøfte den
forskningsbaserte kunnskapen opp mot egen praksis –
profesjonelle lærefellesskap, kollektiv kompetanseutvikling
Alternativet – en ideologisk og/eller erfaringsbasert
pedagogikk?
• Læreren med full metodefrihet vil uansett ha noen kriterier eller
en basis som ligger til grunn for valgene i undervisningen.
• Om det ikke skal være en forskningsbasert kunnskap vil
alternativet være en verdiorientert/ideologisk pedagogikk eller at
læreren kun bruker egne erfaringer og oppfatninger.
• En slik pedagogikk vil i liten grad gi lærere gyldige og pålitelige
føringer for hva som bør gjøres i undervisningen.
 Ansatte i skolen mangler ikke uttalte verdier og gode
intensjoner, men forskningsbasert kunnskap om hvordan
intensjonene kan realiseres.
 Ansatte i skolen mangler ikke erfaringer og oppfatninger, men
evidens på om det de gjør virker.
En ideologisk eller
erfaringsbasert
pedagogisk praksis
En forskningsbasert
pedagogisk praksis
Overordnet forankring
Pedagogisk praksis er
forankret i ideologier eller
ideer og læreres/lederes
egne erfaringer
Pedagogisk praksis forankret i
forskning om hva som har
effekt på elevenes læring
Lærerens autonomi
Metodefrihet knyttet til å
velge det en selv har tro på
En forskningsbasert ramme for
valg av metoder og strategier
Lærerens
kunnskapsgrunnlag
Subjektivt skjønn knyttet til
verdier, oppfatninger og
erfaringer
Forskningsbasert kunnskap og
oversettelse/kobling av dette til
praksis
Ledelse og
styringsprinsipper
Transformativ ledelse med
fokus på prosesser og
involvering av lærere
Instruerende læringsorientert
ledelse med fokus på mål og
resultatoppfølging
Endringsarbeid og
kompetanseutvikling
Utviklingsarbeid ut fra lokale
behov og individuell etter- og
videreutdanning
Samarbeid, profesjonelle
fellesskap der praksis drøftes,
kollektiv kompetanseutvikling
Politikk
Nær kobling mellom politisk
ideologi og pedagogisk
praksis
En avstand mellom politikkutforming og pedagogisk
praksis
Evidens og kontekst – rammeverk for overgang fra
evidens til praksis
Evidens Sterk
Kontekst
Sterk
Svak
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Rammeverk for overgang fra evidens til praksis
• Med evidens menes her institusjonens innstilling til og
anvendelse av evidensbasert kunnskap.
 En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den
enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak
evidensorientering.
• Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen
kultur, praksis og resultater.
 Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og
læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering.
 Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging
av institusjonens praksis og resultater.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Evidens og kontekst
Evidens Sterk
Ideelt for implementering
Kontekst
Sterk
Svak
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fra: ”Jeg synes” og ”vi pleier”
Til: ”Jeg vet” og ”det virker”
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Implementering av kunnskapsbasert praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Utfordring
Skolen som system kan sammenlignes med et fotballkamp
der du selv kan velge hvilke lag du vil spille på, hvor
målene skal stå, hvilke mål du vil skåre i (Weick 1996).
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Endringsarbeid og Newtons første lov
• En gjenstand blir i ro eller beveger seg med konstant fart hvis
ingen kraft virker på gjenstanden eller hvis summen av kreftene
er null.
• En lærers eller en skoles praksis som beveger seg etter
treghetsloven vil motsette enhver endring av enten bevegelse
eller fornyelse.
• Skolelederes oppgaver:
 Er det i ro må det settes i bevegelse.
 Er retningen feil så må retningen endres
 Er hastigheten for sakte må hastigheten økes.
• Endringskreftene være sterkere enn den motstand som finnes i
enhver institusjon
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Capacity building
• Ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Profesjoner skal
kjennetegnes ved at de gjør det som virker.
• Ha fokus på resultater og bruk resultatene som grunnlag for å
forbedre praksis.
• Utvikle de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse
kollektivt, profesjonelle lærefellesskap
• Etabler en meningsbasert ledelse bygd på et moralsk imperativ
• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsbaserte
profesjonsutøveren.
• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og
forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Richard F. Elmore: I used to think… And now i think…
• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for
deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks
handlinger er avgjørende for deres verdier.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Endringsarbeid, kompetanse og
kunnskapsmobilisering
• Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to
grunnleggende forhold:
1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke
bruker nok.
2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap
• Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte
forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som
finnes blant lærere og skoleledere.
• Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med andre omkring
egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap blir her
avgjørende.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper
• Erfaringsbasert kunnskap
 Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv
ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og
oppfatninger som ligger til grunn.
• Brukerbasert kunnskap
 Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er
knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.
• Forskningsbasert kunnskap (evidens)
 Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom
forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Utfordringer ved ledelse i pedagogiske institusjoner
• Vi er sterkt konsensusorientert, og vi legger stor vekt på at alle
må være med.
• Ledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange ansatte har stor
distraksjonskompetanse.
• Motkrefter, utfordringer med barn, uhensiktsmessige politiske
vedtak og lignende, blir lett overfokusert.
• Ingen reformer eller strategier er perfekte. Alt endringsarbeid
skaper også problemer. Ingen ting har bare plussider.
• Mange ledere har for lavt ambisjonsnivå. Det holder ikke å si at
vi har blitt litt bedre, eller at vi er litt uheldige med denne
barnegruppen.
En gjennomsnittlig elevs utvikling over tre år
Prosentiler
100
80
60
40
Prosentiler
20
0
Gjennomsnittlig Dårlig skole og Svært god skole Svært god skole Dårlig skole og
skole og lærer
dårlig lærer
og dårlig lærer og svært god svært god lærer
lærer