docThomas Nordahl - Relasjonsbasert klasseledelse 19
download 
Report Transcription
Thomas Nordahl - Relasjonsbasert klasseledelse 19
Relasjonsbasert klasseledelse – faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold • Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring • Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp • Relasjon mellom elev og lærer • Betingelser for utvikling og forbedring av pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med unge mennesker - husk dette: Noen ser på deg nå og forventer ledelse. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3) Senter for praksisrettet utdanningsforskning Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning Faktorer i læringsmiljøet • Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lærerkompetanser med god effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Thomas Nordahl Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev .54 .59 Struktur og tydelighet .60 Feedback i undervisningen Konklusjoner hos Hattie • Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. • Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre læring synlig for eleven selv. • Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. • Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Kjenn din innflytelse Senter for praksisrettet utdanningsforskning Framgang i læring (skoler, klasser og elever) God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang Prestasjon 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning 3,80 3,60 Framgang 3,40 3,20 -1,50 -1,00 -0,50 0,00 0,50 3,00 2,80 2,60 2,40 Skåre Senter for praksisrettet utdanningsforskning 1,00 1,50 2,00 2,50 Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp Senter for praksisrettet utdanningsforskning Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere • Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. • Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler) • Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Thomas Nordahl Tre typer av eller kilder til forventninger 1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre det de skal lære. (Manger 2012). 2. Lærerens tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling og læring hos elevene. 3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et læringstrykk. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere • Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. • Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler) • Tydelige forventninger til og motivering av elevene. • Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne . Thomas Nordahl Lærere og elever er tildelt hverandre • ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’ må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.” (Luhmann 2002: 133) • • • • Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning Ledelse er en integrert kompetanse • I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. • I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. • Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. • God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse Thomas Nordahl Ledelse og ansvar • En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar • Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer • I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende. • Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld. Thomas Nordahl Undervisningstid og læring • Avsatt tid – timeplanlagt undervisning • Undervisningstid – tid læreren bruker til undervisning og andre læringsaktiviteter • Elevengasjert tid – tid der elevene har oppmerksomhet tilknyttet undervisning og læring • Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer. Drøfting: Hvor mye tid tror dere det i gjennomsnitt er av undervisningstid, elevengasjert tid og akademisk læringstid i ei undervisningsøkt på 45 min? Tid, undervisning og læring Aktivitet Tidsbruk snitt Variasjoner i en klasse mellom elever Avsatt tid – timeplanlagt undervisning 45 min ingen Undervisningstid – faktisk undervisning og læringsaktiviteter 41 min 34 – 44 min Elevengasjert tid – elever har 31 min oppmerksomhet på undervisning og læring 17 – 38 min Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer 3 – 34 min Senter for praksisrettet utdanningsforskning 24 min Læreren som aktivator eller tilrettelegger (Hattie & Yates, 2013) Læreren som aktivator – Læreren som tilrettelegger stor effekt på læring liten effekt på læring Feedback Oppdagende læring Metakognitive strategier Individualisert undervisning Direkte instruksjon Åpne arbeidsplaner Tydelighet og struktur Ansvar for egen læring Kriterier og standarder • Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon. • Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra. • Innenfor klasseledelse er det gode argumenter for å innføre noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert kunnskap. • Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre enn systematisert forskning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Eksempler på mulige standarder relatert til klasseledelse • Oppstart av alle timer skal skje ved at lærere og elever er til stede når timen begynner, læreren skal hilse på elevene, gi noen korte enkle beskjeder kollektivt og det skal eksistere klare mål for timen som formidles til elevene. • Alle timer skal inneholde presentasjon av lærestoffet utprøving av lærestoffet oppsummering/sammenfatning av lærestoffet. • Alle elever skal møtes med respekt uavhengig av deres atferd og forutsetninger for læring • Alle klasserom og andre læringsarenaer skal holdes ryddige og overlates slik at de er klare til neste lærer. Relasjon mellom lærer og elev Senter for praksisrettet utdanningsforskning Etablering av relasjoner til elevene • Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? • De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet • Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. • Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. • Humor opprettholder og forsterker relasjoner. Thomas Nordahl Anerkjennelse av elever • Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse. • Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup). • Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. • Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. Thomas Nordahl Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Senter for praksisrettet utdanningsforskning Ettergivende Utvikling og forbedring av pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning Det vi ikke har innflytelse på i skolen • Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. • Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. • Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. • Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på. Senter for praksisrettet utdanningsforskning - Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skole MÅL God struktur, med markert start av timen Klare og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og adferd Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon, aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og formative tilbakemeldinger AKTIVITETER OPPSTART ARBEIDSØKT - Elevene hentes presis til timen - Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom - Elevene hilser på læreren ved inngang styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene om morgenen og i møte med ny lærer mellom, eller på annen måte (øyekontakt med alle) - Lesestrategier blir undervist i henhold til LP - Læreren starter timen med ”et smil” – - Viktige begreper undervises hyggelig oppstart - Det formuleres muntlige og skriftlige - Undervisningen starter først når alle spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar elevene har tatt frem utstyrt, kommet til aspektene tolke og reflektere i møte med tekst, to og er oppmerksomme og i muntlige diskusjoner - Faglige og sosial mål med - Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i vurderingskriterier for økten timene formidles skriftlig og muntlig - Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog, - Plan for timen formidles skriftlig og diskusjoner, praktiske oppgaver osv. muntlig (plan for dagen i første time) - Tilpasset undervisning - Læreren gir kollektive beskjeder i - Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og starten av timen og sjekker at alle vurdering elevene forstår - - Undervisningen har en klar avslutning/oppsummering OPPSUMMERING/AVSLUTNING - Klar avslutning med oppsummering av faglig/sosial mål, samt viktige begreper – alle elevene blir aktivisert - Elevene minnes om hva som skjer neste time - Rydde - Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er ute GENERELT MÅL Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene Autoritativ klasseledelse Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte - AKTIVITET Læreren fokuserer på positive ”anmerkninger” (5-1 regelen) og gir os underveis i økten Trening av sosiale ferdigheter er en sentral del av undervisningen Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og felles opplevelser Læreren følger prinsipper i plan for håndtering Tiurleiken skole Etableringsfase – 1. termin Desember: Hyppighet: 1-2 ganger pr uke for alle lærere Hele økter Fram mot medarbeidersamtaler i januar Oktober – november Hovedelementer: September Avslutning Forkunnskaper Aktivisering Tolke/reflektere LæringsStrategier Ros ……osv. August Oppstart Observasjon: Ca. 15 min – 60 min Samtale : Ca. 15 min LESEPROGRESJONSPLAN Nasjonale prøver lesing 5. trinn Etabler profesjonelle læringsfelleskap • Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov • Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse. • Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren. • Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning Referanser • • • • • • Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge. Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl
