Utdanning i samfunnsperspektiv

Transcription

Utdanning i samfunnsperspektiv
Utdanning i samfunnsperspektiv
Læringsmiljø og elevresultater
Thomas Nordahl
Innhold
•
•
•
•
Utdanningens betydning for barn og unge.
Hva virker og hva virker ikke på læring?
Et rammeverk for forbedringsarbeid.
Kollektiv kompetanseutvikling.
Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger
Fullført og
bestått vgo
Ikke fullført vgo
2,8 %
19,5 %
Sum
Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Utdanning og andre livsområder
• Det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og psykisk
og fysisk helse. Forskjell i levealder mellom de med høyt og lavt
utdanningsnivå er i dag 7 år.
• Utdanning fungerer som en beskyttelsesfaktor mot rusproblemer
og kriminalitet.
• Det er også en sammenheng mellom å lykkes i utdanningssystemet og etablering og opprettholdelse av stabile familier.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Grunnskolepoeng har stor betydning for
gjennomføring i videregående opplæring
Generelle utfordringer i grunnskolen
• Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt
potensial for læring.
• Det er stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler
og i skoler.
• Gutter kommer klart dårligere ut enn jenter gjennom
hele utdanningsløpet.
• Foreldrenes utdanningsnivå betyr for mye for hvordan
det går med deg i skolen.
Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Alle elever lærer og oppnår gode resultater
med rett hjelp og støtte
Lærerkompetanser med stor effekt på læring
(Hattie 2009, Hattie 2012)
Område
Effektstørrelse
Formativ evaluering (feedback) med vekt på
læringsstrategier og læringsprosesser
0.90
Klare standarder for god undervisning - microteaching
0,88
Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens
evne til å lytte.
0,82
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i
undervisningen
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
0,75
Thomas Nordahl
0.72
Pedagogiske strategier som fremmer inkluderende
undervisning (Mitchell, 2014)
•
•
•
•
•
Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp
Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen
Gode og støttende relasjoner mellom elev og lærer
Høye og realistiske forventinger til alle elever
En variert og sammenholdt undervisning
Faktorer i læringsmiljøet
• Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i
skolen som:






Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev og lærer
Lærerens ledelse, struktur og tydelighet
Elevsyn og forventninger til læring
Det fysiske miljøet i skolen
Samarbeid mellom hjem og skole
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres
praksis (stianalyse)
Relasjonen mellom lærer og elev
.54
.59
Struktur og tydelighet
.60
Feedback i undervisningen
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
WHAT DOESN’T WORK IN EDUCATION:
THE POLITICS OF DISTRACTION (Hattie, 2015)
1. ”Hvis det bare var mindre klasser”
2. ”Hvis vi bare hadde en annen læreplan, andre
skolebygninger og mindre rapportering”
3. ”Hvis vi bare hadde mer autonomi og bedre økonomi”
4. ”Hvis vi bare hadde mer individuell videreutdanning og
bedre lønn”
5. ”Hvis vi bare hadde elever med en annen bakgrunn og
bedre forutsetninger for læring”
• Hvorfor lar vi oss så lett distrahere?
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Et rammeverk for forbedringsarbeidforskningsbasert kunnskap og data om egen praksis
Forskningsbasert Sterk
kunnskap
Ideelt for endring og forbedring
Svak
Data om egen praksis
Sterk
Svak
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
En ideologisk og/eller
erfaringsbasert
pedagogisk praksis
En forskningsinformert
pedagogisk praksis
Overordnet forankring
Undervisningen er forankret i
ideologier eller ideer og
læreres/lederes egne
erfaringer
Undervisningen forankret i
forskning om hva som har
effekt på elevenes læring
Lærerens autonomi
Metodefrihet knyttet til å
velge det en selv har tro på
En kunnskapsramme for valg
av metoder og strategier,
metodeansvarlige profesjoner
Ledelse og
styringsprinsipper
Transformativ ledelse med
fokus på prosesser og
involvering av lærere
Instruerende læringsorientert
ledelse med fokus på mål og
resultatoppfølging
Politikk
Nær kobling mellom politisk
ideologi og pedagogisk
praksis
En viss avstand mellom
politikkutforming og
pedagogisk praksis
Argumenter mot forskningsbasert kunnskap
• Forskningsbasert kunnskap kan ikke overføres til vår skole og
kontekst.
 Funnene i de store internasjonale metastudiene stemmer
skandinavisk pedagogisk forskning (Laursen, 2015).
• Anvendelse av forskningsbasert kunnskap fører til
instrumentalisme og lite reflekterte og autonome lærere.
 Det er motsatt; forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for
refleksjon og autonomi.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Bruk av data
Overordnede målsettinger
Forskningsbaserte
beslutninger
Datainnsamling
Analyse av
data
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Bruk av data
• Dette innebærer at beslutningstakere og profesjonene
må utvikle dataliteracy:
 Kunnskap om ulike typer av data og evne til å
omsette data til forbedret pedagogisk praksis.
• Data i dag bør være ny praksis i morgen
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Elevers, klassers og skolen framgang i læring
God prestasjon
Lav framgang
God prestasjon
God framgang
Lav prestasjon
Lav framgang
Lav prestasjon
God framgang
Prestasjon
0,4 sta.
Framgang i læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fra: ”Jeg synes” og ”vi pleier”
Til: ”Jeg vet” og ”det virker”
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
”Endring og forbedring er tap”
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Koherens – en nødvendighet for bedre kvalitet
(Fullan & Quinn, 2015)
• Koherens er en delt felles forståelse for hensikten opplæring som
kommer til uttrykk i både oppfatninger og handlinger hos på
individer og ikke minst i fellesskapet.
• Dette handler om å skape sammenheng, være samstemte og ha
en felles retning på arbeidet.
• Koherens er viktig på alle nivåer i skolen, både på ledelsesnivåer
og blant lærere.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Koherens i forbedringsarbeid
Overordnede
målsettinger og felles
retning
Kapasitetsbygging og
utvikling av kollektive
kulturer
Ledelse på
alle nivå
Bruk av
kartleggingsresultater
for å forbedre praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Tydelige læringsmål
og forskningsinformert
pedagogisk praksis
Kollektiv kompetanseutvikling - korrelasjoner
Samarbeid om Samarbeid om Motivasjon og
undervisning
elever
arbeidsinnsats
Læreres
kompetanse
,55
,53
,36
Etabler profesjonelle læringsfelleskap
• Skoler kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i
og med skolen.
• Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk
og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på
de profesjonelles egne behov.
• Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne
arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære.
• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte lærerne.
• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og
forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Utvikling av kollektiv kompetanse/bygging av
kapasitet
• Kompetanseutvikling handler om to forhold:
1. Aktivere kompetanse som du eller skolen har, men
men som ikke brukes nok.
2. Tilegnelse og anvendelse av ny forskningsbasert
kunnskap.
• Observasjon, veiledning og refleksjon sammen med
andre omkring egen praksis og opp mot forskningsbasert
kunnskap, er avgjørende.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Richard F. Elmore: I used to think… And now i think…
• Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for
deres måte å gjøre ting på. Nå tror jeg at folks
handlinger er avgjørende for deres verdier.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning