Klassekampen_031215

22
MENINGER
Torsdag 3. desember 2015
KLASSEKAMPEN
KRONIKK:
Maks 5000 tegn inkludert mellomrom.
Legg ved portrettfoto.
KRONIKK
&DEBATT
DEBATT:
Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom.
Replikk/kortinnlegg: 1000 – 2000 tegn.
E-post: [email protected]
Redaksjonen forbeholder seg retten til å
forkorte innlegg.
Tollef Mjaugedal
Carline Tromp
Ingrid Grønli Åm
[email protected]
Kronikk- og debattredaktør
[email protected]
Redaksjonssekretær
[email protected]
Redaksjonssekretær
Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette.
Klassekampen 3.12.15
Bent Høie vil nedleggje lokal akuttkirurgi. Argumenta han
BEST: Å bli ved sin lest.
Prest eller
kolera?
Akutt feilinform
KRONIKK
Harald Topphol,
Jon Backer Hjorthaug og
Rune Heggedal
RELIGION
Lars Bjørn Mehus
Helsestatsråd Bent Høie vil
Ikke fjern sykehusprestene,
ber Stig Jørund Arnesen og
Heinke Foertsch fra
fagforbundet teoLOgene i
Klassekampen 30. november. Lenger ned i innlegget
kommer det fram at Oslo
kommune planlegger å
fase ut prestetjenesten på
21 av Oslos kommunale
sykehjem (hvor mange
prester har de private
sykehjemmene på sine
lønningslister?).
For egen del så jeg
gjerne at så vel sykehjem
som sykehus anvendte
lønnsmidlene til helsepersonell framfor prestetjeneste, om man måtte velge.
Så kunne sykepleierne
løpe litt mindre fort og få
litt bedre tid til å gi helhetlig omsorg for pasientene.
De tillitsvalgte for teoLOgene holder fram livssynsmessig betjening som en
soleklar pasientrettighet.
Det er muligens en menneskerettighet, men i hvert
fall er ikke kristne prester
hjemlet som pasientrettighet i pasientrettighetsloven. Om ikke forfatterne
evner å se dette selv, så kan
det hende at mennesker
med et annet livssynsståsted gjerne ser at deres
behov blir ivaretatt av
likesinnede. Men da må
man også åpne for å lønne
andre livssynsrepresentanter på norske sykehjem og
sykehus. En god kristen
setter sikkert like stor pris
på tilsvarende åndelig
bistand og veiledning fra
en humanetiker, muslimsk, jødisk eller annen
livssynsrepresentant. Slik
teoLOgene så generøst
tilbyr den andre veien.
Lars Bjørn Mehus,
Son
[email protected]
legge ned akuttkirurgien ved
fem lokalsjukehus. Argumenta han brukar for dette
er delvis unøyaktige, delvis
ikkje relevante og, dessverre
også, delvis usanne. Dette
krev oppklaring.
Høie hevdar at spesialiseringa i kirurgien gjer det
uråd å skaffe tilstrekkeleg
kompetanse til å halde oppe
kirurgisk vaktberedskap på
mindre sjukehus. Tidlegare
var det den generelle kirurgen som stod for all akuttkirurgi. Han hadde kompetanse til å operere
både på indre organ
(blautkirurgi) og på
knoklar og ledd
(ortopedi). Dette er
dei to fagområda
som utgjer hovuddelen av akuttkirurgien ved små
sjukehus. Dei siste
20–30 åra har desse
fagfelta skilt lag og
er eigne spesialitetar. Alle større
sjukehus og mange
lokalsjukehus har
teke konsekvensen
av dette skiljet og
har separate
vaktordningar i ortopedi og
blautkirurgi. Desse to
vaktordningane dekkjer alle
akuttkirurgiske pasientar.
Denne utviklinga kan såleis
ikkje brukast som noko
fagleg kvalitetsmessig
argument for å legge ned
akuttkirurgien på lokalsjukehus.
heller. Desse fagfelta har
alltid høyrt heime på regionsjukehusa. Den mest avanserte kreftkirurgien er
sentralisert for 10–20 år sidan
av faglege grunnar.
Blautkirurgar er avgjerande for beredskapen ved
alvorlege og livstruande
skadar. Her kan nødprosedyrer vere heilt avgjerande for
livet til pasienten. Dette er
tidskritisk behandling, og
må derfor utførast umiddelbart. Blautkirurgane på både
små og store sjukehus trenar
på desse nødprosedyrene, til
dømes ved operasjon på
grisar. Dersom
akuttkirurgien
forsvinn, vil nokre
pasientar ikkje
overleve transporten til den vidare
høgspesialiserte
behandlinga ved
regionsjukehuset.
Vi har operert over
100 brotne
hofter per
år fordelt
på 6 legar.
Høie brukar stadig vekk
eksempel frå hjerne-, lunge-,
hjarte- og karkirurgi som
argument for planen. Det er
sagt at ingen enkeltperson
kan drive med alt dette
lenger. Dette er useriøs
argumentasjon, og berre
eigna til å forvirre. Ingen
kirurg har drive med alle
desse oppgåvene tidlegare
Det vert hevda at
kirurgar på vakt på
småsjukehus sit og
ventar på akuttpasientar som ikkje
kjem, og tek fri
dagen etter. Dette
er sjølvsagt feil. Vi
er på arbeid på
kvardagar. Når vi har vakt er
vi heime kveld og natt
(kvilande vakt) og møter opp
på sjukehuset på kort varsel
når det er behov. Behov
oppstår enten på grunn av
akuttpasientar eller hjå
allereie inneliggjande
pasientar. Vi har løn for kvar
fjerde kvilande vakttime. På
dagtid vaktdagen og dagen
etter er vi på arbeid. Dette er
ei billig og effektiv vaktordning, som vi kan tillate oss
fordi vaktene oftast ikkje er
travle. Det er lite å spare og
mykje å tape på å ta vekk ei
kvilande vaktordning.
Høie seier at moderne
kirurgi krev teamarbeid. Det
er vi godt kjend med. Nesten
UTAN KIRUGISK PRESISJON: Helse- og omsorgsminister Bent Høie i akutt
all kirurgisk verksemd krev
teamarbeid. Ein, to og av og
til tre kirurgar, anestesilege,
1–2 anestesisjukepleiarar, 2–3
operasjonssjukepleiarar.
Høie hoppar bukk over ein
annan kategori teamarbeid.
Det er den samla tverrfaglege undersøkinga og
vurderinga av den akutte
indremedisinske pasienten
som ofte har uklåre symptom og ei samansett sjukehistorie. Typisk her er den
eldre pasienten med vondt i
magen. Eit sjukehus utan
kirurgvakt vil mangle ein
vesentleg vurderingskapasitet for slike pasientar. Dei vil
få dårlegare kvalitet på
diagnose og behandling. Den
gamle pasienten på Høie sitt
lokalsjukehus vert slik
nedprioritert og ho får eit
dårlegare medisinsk tilbod.
Høie hevdar at kirurgar på
småsjukehus ikkje får nok
trening i akuttkirurgi. Men
skilnaden på planlagt og
akutt kirurgi er ofte ikkje
stor. Øving og gode evner i
det eine gjev og høg kompetanse i det andre. Det er til
MENINGER
OVERHØRT
Jeg ser på hva som er bra for min
nasjon på lang sikt. Menneskerettigheter er fint, men det er sekundært.
Peder Nøstvold Jensen («Fjordman» til avisa Dagen
Vi må se forskjell på hva som er hva
og øke evnen til å gjenkjenne forsøk
på spredning av uro ved hjelp av
media, såkalte svertekampanjer
eller drittpakker.
Anita Krohn Traaseth om kritikk
fra de ansatte i Innovasjon
Norge, på egen blogg
Hvis Traaseth ikke ønsker
lekkasjer om konflikter, hvorfor
fortsetter hun selv kranglingen i
det offentlige rom?
Eva Grinde i Dagens Næringsliv
Å oppheve flyktningkonvensjonen
fordi det blir for mange flyktninger, er like fornuftig som å
oppheve straffeloven fordi det blir
for mange kriminelle.
Rune Berglund Steen i
Dagsavisen
Økolandsby er altså for folk som
vil bo på småbruk, men omgi seg
med byfolk?
@sætre_hanssen på Twitter
Torsdag 3. desember 2015
DAGENS LØVÅS
KLASSEKAMPEN
23
Drivhuseffekten
MER DEBATT NESTE SIDE
»
brukar er unøyaktige og delvis usanne.
masjon
GODE BUSSER: Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu og
Europarådets president Donald Tusk.
FOTO: YVES HERMAN, REUTERS/NTB SCANPIX
EU bryter egne
demokratikriterier
TYRKIA
Åsa Kjerstine Kjølberg
Moen
mottaket på Ringerike sjukehus, der han la fram nasjonal helse- og sjukehusplan 20. november.
FOTO: OLE GUNNAR ONSØIEN, NTB SCANPIX
dømes dei same teknikkane
og utstyret som blir brukt for
planlagt fjerning av galleblære med kikholskirurgi på
dagtid, som for fjerning av
blindtarm på vakttid. Akuttoperasjonar på små sjukehus
blir delt på færre hender enn
på store sjukehus. Kirurgar
på små sjukehus opererer
fleire pasientar enn kollegaer
på store sjukehus. Etter at
ortopedien på nabosjukehuset i Nordfjord vart nedlagt i
2011, har vi i Volda operert
litt over 100 brotne hofter
per år fordelt på 6 ortope-
diske legar. Ved St. Olav
hospital opererer dei litt over
400 hoftebrot fordelt på over
40 ortopediske legar.
Det er slik at ein blautkirurg gjerne vurderer og
passar på ti pasientar før ein
av dei må opererast. Ein
ortoped har vurdert fleire
forstua anklar og gipsa fleire
brotne handledd for kvar
pasient som treng operasjon.
Ved nedlegging av akuttkirurgi, må også desse pasientane transporterast til det
gjenverande akuttsjukehuset.
Ikkje berre dei som skal
opererast. I distrikta er det
akuttkirurgisk vakt som tek
seg av det skadelegevaktene i
byane tek seg av.
Ein bør bruke relevante,
nøyaktige og sanne argument i debatt om store
endringar i helsetilbodet til
folk i distrikta. Problemet til
Høie er vel at det då blir
uråd å argumentere for
planen slik som den er no.
Harald Topphol,
ortopedkirurg
Jon Backer Hjorthaug
mage/tarmkirurg
Rune Heggedal
anestesilege
flere land har forbedret seg
for å få slippe inn i det gode
selskap. Menneskerettighets- og demokratisituasjonen i Tyrkia har derimot
forverret seg dramatisk de
siste årene. Arrestasjoner av
journalister er ikke uvanlig,
opposisjonelle krefter blir
kneblet og den kurdiske
minoriteten blir systematisk
diskriminert.
Tyrkia skal etter avtalen de
signerte med EU i forrige
uke stenge passasjen som
mange flyktninger bruker
for å komme seg til Europa,
og ta ansvar for de 2,2
millioner syriske flyktningene som nå befinner seg i
Dersom EU vil ha troverdighet
landet. Til gjengjeld vil
som en seriøs demokratiforTyrkia motta 3 milliarder
kjemper må de være konseeuro i årlig støtte de neste to
kvente og prinsippfaste. Når
årene, det skal tilrettelegges EU nå åpner opp for medfor visumfri reise for tyrkere lemsforhandlinger med
til SchengenTyrkia, på tross
Dersom
området, samt
av at utviklingjenopptakelse
EU vil ha gen i landet går i
av forhandlinmotsatt retning
troverdig- av hva det
gene om
tyrkisk
burde, viser det
het må de være
medlemskap i
at man ikke
konsekvente.
EU.
følger egne
retningslinjer og
Avtalen svekker EUs
prinsipper. Hvorvidt tyrkisk
troverdighet som en formedlemskap i EU er en god
kjemper for demokrati og
idé eller ikke, kan diskuteres.
ytringsfrihet. EU fortsetter
Men det er problematisk når
den systematiske ansvarsEU gjenopptar forhandlinfraskrivelsen ved å flytte
gene uten tanke på demoansvaret for egen grense
krati- og menneskerettssituaover på andre, og tilsidesetsjonen i landet.
ter sine egne «demokratikriAvtalen mellom EU og
terier» ved å gjenoppta
Tyrkia viser at grunnlegforhandlingene om medlem- gende menneskerettigheterskap. Disse kriteriene har
og demokratistandarder
vært blant de viktigste
ikke er så viktige for «fredsargumentene for at EU kan
prosjektet EU». Vi er midt i
regnes som et solidarisk
den verste flyktningskataprosjekt, og for fredspristilstrofen siden andre verdensdelingen.
krig. EU må nå ta dette
I dag stiller EU som krav
innover seg og vise solidaritil potensielle medlemsstatet, heller enn å fortsette å
ter at de må ha et minimum
synke lavere og lavere for å
av demokrati, samt respekholde flyktningene ute.
tere grunnleggende menÅsa Kjerstine Kjølberg Moen,
neskerettigheter. Disse
leder i Ungdom mot EU
kravene har bidratt til at
[email protected]