23-02-2015 Samlehefte - Ekstranett - Helse Midt

Transcription

Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF
Vår ref.: 2015/01 RSR
Dykkar ref.:
Dato: 16.02.2015
Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF
23. februar 2015
Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF
Tid:
Stad:
Mandag 23. februar, kl 10:00
Molde sjukehus, Sagbakken – Hus 2
Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon.
Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, [email protected].
Vi ynskjer alle vel møtt!
Karsten Aak
Brukarutvalsleiar
Sign
Dag Hårstad
Konst. adm. direktør
Kopi:
Varamedlemmane
Telefon:
Molde/Kristiansund: 71 12 00 00
Ålesund:
70 10 50 00
Volda:
70 05 82 00
Postadresse:
E-post:
Postboks 1600
6026 Ålesund
[email protected]
Internett: www.helse-mr.no
Org.nr.: 997005562
BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF
SAKLISTE
Mandag 23. februar 2015, kl. 10.00
Molde sjukehus – Sagbakken, Hus 2
BU 2015/07
Godkjenning av innkalling og sakliste
Underskrift av protokoll nr. 01/15 frå møte 19.01.15.
(utan saksframlegg)
BU 2015/08
Orienteringssaker
BU 2015/09
Orientering om saker til styremøte
BU 2015/10
Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende
omlegging til 5-døgnsdrift (styresak 2015/09)
BU 2015/11
Statusrapportering pr 31.01.2015 – Aktivitet – Økonomi og Kvalitet
(styresak 2015/10)
BU 2015/12
Styringsdokument HMR 2015 (styresak 2015/11)
BU 2015/13
Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF
(orienteringssak til styret)
BU 2015/14
Årleg melding 2014 (styresak 2015/12)
BU 2015/15
Eventuelt
BU 2015/16
Godkjenning av protokoll 02/15 frå møte 23.02.2015.
Saksframlegg
Orienteringssakar
Saksnr
2015/08
Utvalsnamn
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF
Møtedato
23.02.2015
Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell
Arkivreferanse: 2015/563
Saksutgreiing:
1. Val av brukarrepresentant – Prosjekt «Transport av psykisk syke» (vedlegg 01og 02)
2. Orientering om godtgjøring – høyring (vedlegg 03)
3. «Ta vare på våre brukarrepresentantar» - planlegging
4. Ventetider og fristbrot – rapportar for januar 2015 (vedlegg 04 og 05)
5. Aktivitetsplan for pasient- og pårørendeopplæring i HMR (vedlegg 06)
6. Invitasjon til fellesmøte for brukerutvalga i helseregion Midt-Norge (vedlegg 07)
7. Orientering om ringetider – Hørselsentralen
8. Orientering frå møte i forhandlingsutvalet v/Kåre Steinsvik (vedlegg 08)
9. Henvendelse fra Kreftpoliklinikk - val av brukarrepresentant til prosjekt (vedlegg 09)
10. Forskningsprisen 2014 (vedlegg 10)
Forslag til vedtak:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek orienteringssakane til vitande.
Dag Hårstad
2
konstituert adm.direktør
Første gjennomgang, data fra Sunnmøre Politidistrikt.
Diagrammet viser meldinger som politiets operasjonssentral prioriterte for oppdrag i 2013, fordelt på
timer gjennom døgnet.
Serie 1 viser de 307 meldingene fra fagfolk (vesentlig kommunehelse).
Serie 2 viser summen av serie 1 og serie 3, 575 meldinger for oppdrag i 2013.
Serie 3 viser de 268 meldingene fra sivile.
Fra studiebesøket hos lokalt politi i januar -13 fikk vi et bilde av feltet og prosessen.
Politiet sin operasjonssentral i Ålesund får omlag 16000 henvendelser per år. Litt over 2000 er om
mental helse (12 - 13 %). Av disse vel 2000 blir ca. 900 ikke loggført, fordi samtalene kommer fra et
lite antall kjente personer om bagatellmessige forhold, eller av ensomhet.
1200 av samtalene blir loggført som psykiatri. Her utfører operasjonssentralen en betydelig innsats i
form av støttesamtaler, systemveiledning og siling. Ca. 500 av disse samtalene blir til tiltak, i form av
at operasjonssentralen sender en patrulje til stedet.
Datasettet om 2013 ser ut til å vise at 575 bestillinger fra operasjonssentralen om patrulje ble til 395
tilfeller av «politiressurser på oppdrag».
1
Når en patrulje reiser ut så ser det for meg ut som de fleste tilfeller blir slik:
To politifolk i bil møter frem, orienterer seg, forhandler med aktørene lokalt, og avslutter en mindre
andel av sakene med dimittering på stedet.
I flertallet av sakene ringer politiet til legevakt, varsler framstilling av pasient, transporterer pasient til
legevakt, og avventer leges vurdering og vedtak. Det gjøres få valg underveis. Tiltaksrekken er utløst
og kaskaden ruller fram til helsepersonell (her: lege i legevakt) gjør faglig vurdering.
Patruljene opplever som regel å få god prioritet ved legevakten.
Lege ”siler” til to utfall: Enten dimittering til eget ansvar / familie (flertallet), eller henvisning til
psykiatrisk avdeling som ø-hjelp (et mindretall).
Av de som henvises til psykiatrisk avdeling blir flertallet gitt innleggelse i lukket sykehuspost.
Samtaler tyder på at oppgaven "psykiatri" for politipatruljene kan være noenlunde todelt: Mandag til
fredag er det mest pårørende og andre som kontakter politiet om at noe er galt og noe må skje.
Fredag til mandag er det mer at psykisk sårbare/syke ruser seg og det oppstår ordensutfordringer.
Fra studiebesøket til «Street triage»-pilotene i West Midlands juni -14 fikk vi med oss betydningen av
opplæring i egne mindre samlinger med dialog, og den store verdi fagfolkene la på innhenting av
allerede dokumentert informasjon fra begge systemer, på vei inn i pasientmøtet og vurderingene.
Videre bruken av «places of safety» som alternativ til institusjon.
Refleksjon januar -15.
Politiets operasjonssentral får inn et stort antall meldinger om psykisk helse.
Datagrunnlaget inneholder både det som er riktige og rimelige meldinger til politiet om forhold der
politiets fullmakter og innsats er påkrevet; det som er forståelige men uriktige meldinger til denne
etaten; og det som er urimelige og helt feilaktige henvendelser til etaten.
Åpent spørsmål er om hvor mange av meldingene som er om nye, ukjente personer; og hvor mange
som er om personer som er kjente for ett eller flere av samfunnets eksisterende systemer. Per i dag
vet operatøren det vedkommende husker og finner frem fra eksisterende dokumentasjon i egen etat.
Den første analysen av data fra politiet på Sunnmøre fant to klare forskjeller mellom sivile meldere
og fagmeldere.
Den ene forskjellen er i fordelingen av meldinger gjennom døgnet: Fagfolk er i klart flertall fra 08 –
13.00, og sivile er i klart flertall etter kontortidens slutt.
2
Den andre er i utfall av patruljevirksomheten: Meldinger fra fagfolk (politi og helse) ble til transport
av pasient i 2/3 av tilfellene, meldinger fra sivile ble til transport i 1/3 av tilfellene.
Tiltak for endret arbeidsmåte vil gjerne bli ulike for de to grupperingene av meldere.
Fagmeldere er trolig påvirkelige for styring ved prosedyre. Sivile meldere trenger andre tiltak.
Derfor virker det fornuftig å se på disse to undergruppene av meldere hver for seg, i det videre
analysearbeid.
Sivile meldere:
Meldinger fra sivile kan sees som en form for selvhenvisning.
Sivile melder når de gjør det på basis av egne valg. Vi vet lite om hva de trenger, og hvorfor de
trenger det. I bruker / konsument-perspektiv vil det være viktig informasjon.
For arbeid med prosesskartlegging, -måling og -forbedring er kunnskap om starten avgjørende.
Mesteparten av meldingene kommer sent på dag, utover ettermiddagen og kvelden.
En kan spørre seg om det er slik at mange sivile melder fra til politiet i mangel på troverdig alternativ.
Hypotese: Utenom kontortiden bruker sivile politiet, fordi der ikke er tilgjengelige alternativ.
Test: Er der forskjell mellom hva som blir brukt av tjenester mellom kontortiden og andre tider?
Data: Diagram side 1, klar forskjell.
Styrket hypotese: Alternativ til politiets operasjonssentral er lite tilgjengelig utenfor kontortid.
268 meldinger fikk prioritet for ressurs. Etter hvert ble flertallet, 165, til noe annet enn transport.
Vi fant 77 ”ingen operative tiltak”, 84 ”overtatt”, og 147 ”sjekk av person”.
Fagmeldere:
Meldinger fra fagfolk kan sees som en form for «silte» meldinger.
Det store flertall av disse meldingene kommer i vanlig kontortid (fra leger? sykepleiere?).
Denne betydelige meldingsmengden på formiddag ser jeg ikke umiddelbart igjen i lignende
registreringer fra ”Street triage” – pilotene i West Midlands.
Det kan skyldes ulik registreringspraksis, ulike kulturer, eller at samfunnet i Birmingham og Stoke-onTrent disponerer alternative handlingsmåter, der vi per i dag bruker politi til transport av psykisk
syke. Vi vet nå at fagmeldere i hovedsak er kommunale medarbeidere, men vi vet ikke hvorfor
fagmeldere på Sunnmøre velger å bruke politiet.
307 slike meldinger fikk prioritet for ressurs. Majoriteten, 241 av disse, kom fra ”Psykisk helse –
kommune”. Det ser ut som om flertallet av de 241 var om bistand til transport. Et ubesvart spørsmål
er hvor stor andel av disse som var knyttet til den fremdeles gjeldende ordningen TUD.
Om lag 2/3 av de som fikk ressurs ble til transport.
3
Vi fant noen ”kontroll på utagerende person”, noen ”sak opprettet” og noen ”videre
oppfølgingstiltak”; men ingen av disse kategoriene var mer enn 30 tilfeller dette året.
Utkast til ny arbeidsprosess:
Oppgaven som utføres i dag er mottak av flere tusen meldinger; forsvarlig håndtering i form av
støttesamtaler, systemveiledning og prioritering støttet av hukommelse og etatens dokumentasjon;
og bestilling av 575 patruljer (i 2013).
Videre utsendelse av 395 patruljer (i 2013). Over 200 ble til transport av person fra hjemmet til
legevakten. De fleste av disse ble vurdert uten data fra journal i kommune, politi eller helseforetak;
og sendt hjem.
Noe under 100 personer ble henvist til innleggelse i sykehusets psykiatriske Mottaksseksjon.
Vi vet lite om hvilke behov som utløser meldingene til politiets operasjonssentral.
Muntlig har vi hørt at mandag til fredag er det mest pårørende og andre som kontakter politiet om at
noe er galt og noe må skje. Fredag til mandag er det mer at psykisk sårbare/syke ruser seg og det
oppstår ordensutfordringer.
Vi vet ikke hvor mange av meldingene som er om nye, ukjente personer; og hvor mange som er om
personer som er kjente for ett eller flere av samfunnets eksisterende systemer.
Vi vet ikke hvor mange av meldingene som var om personer i TUD-ordningen.
Prosjektets mål.
Verdighet. Tilgang. Helseinfo til helsejournaler, politisaker til politijournaler.
Framover:
The view of strategy as action, is more flexible by definitions like “the creation of a unique and
valuable position, involving a different set of activities… making trade-offs in competing.. creating fit
among a company’s activities.” (Porter, 1996).
For prosjektet “Transport av psykisk syke” blir da strategien å etablere en ny og verdifull
sammenheng mellom aktiviteter i kommune, politi og helseforetak.
Samarbeid mellom pasient og familie, kommuner, politi, frivillige og viktige andre
Legevakt er et tilbud med svært stor variasjon, ikke journaltilgang, ikke effektiv portvakt.
Hva er dette på formiddagen, fra fagmeldere? Det har vi ikke sett i England?
4
Litteratur:
Piyanka Jain, Puneet Sharma: Behind Every Good Decision: How Anyone Can Use Business Analytics to
Turn Data into Profitable Insight American Management Association 2014
5
Prosjektbeskrivelse
Transport psykisk syke Midt-Norge
Versjon 218.10.2014 Stein Ove Raanes
Godkjent av: Fagdirektør AMN Per Chr. Juvkam
Dato: 21.10.2014
Innhold
Transport psykisk syke Midt-Norge ................................................................................................. 1
1
2
3
4
5
6
7
8
INNLEDNING................................................................................................................... 3
1.1 ENDRINGSHISTORIKK ................................................................................................. 3
1.2 FORMÅLET MED DOKUMENTET .................................................................................. 3
1.3 DOKUMENTETS OMFANG OG AVGRENSNING .............................................................. 3
1.4 VEDLIKEHOLD OG GODKJENNELSE AV DOKUMENTET ............................................... 3
1.5 DEFINISJONER OG TERMINLOLOGI ............................................................................. 3
KORTVERSJON .............................................................................................................. 4
BAKGRUNN ..................................................................................................................... 5
MÅL ................................................................................................................................... 7
4.1 OVERORDNET MÅL ...................................................................................................... 7
4.2 EFFEKTMÅL................................................................................................................. 7
4.3 RESULTATMÅL ............................................................................................................ 8
4.4 AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER .................................................................... 8
DOKUMENTASJON OG EVALUERINGSGRUNNLAG........................................... 9
5.1 KOMPETANSELØFT ..................................................................................................... 9
5.2 PILOTPROSJEKT .......................................................................................................... 9
STYRING OG ORGANISERING ................................................................................ 10
6.1 ROLLER OG ANSVAR I PROSJEKTORGANISASJONEN ................................................ 10
6.2 KONTAKTINFORMASJON ........................................................................................... 11
ØKONOMI ...................................................................................................................... 12
7.1 PROSJEKTBUDSJETT.................................................................................................. 12
7.2 FORUTSETNINGER ..................................................................................................... 13
7.3 LØNNSOMHETSVURDERING ...................................................................................... 13
FREMDRIFTSPLAN ..................................................................................................... 14
8.1 MILEPÆLSPLAN ........................................................................................................ 14
8.1.1
Aktivitetsoversikt (estimert oversikt, endringer kan forekomme).............................. 14
8.1.2
Ressursbehov ..................................................................................................................... 16
9
AVVIKS- OG ENDRINGSHÅNDTERING ................................................................. 17
9.1 DEFINISJONER ........................................................................................................... 17
9.2 PROSEDYRE FOR AVVIKSHÅNDTERING ..................................................................... 17
9.3 PROSEDYRE FOR ENDRINGSHÅNDTERING ................................................................ 17
8 KOMMUNIKASJON ..................................................................................................... 17
8.1 MØTEAKTIVITETER .................................................................................................. 17
8.2 RAPPORTERING ......................................................................................................... 17
8.3 INFORMASJON FRA PROSJEKTET .............................................................................. 18
8.4 PROSJEKTWEB........................................................................................................... 18
9 BEGRENSNINGER, FORUTSETNINGER, UTFORDRINGER, RISIKO............. 18
Side 2 av 19
Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon 21.10.14
1 Innledning
1.1 Endringshistorikk
Versjon Endring
Dato
Forfatter
0.1
Første utkast
020914
Stein Ove Raanes
1.0
Første versjon
040914
2.0
Endringer etter behandling i
direktørmøtet, Helse Midt-Norge
RHF, 081014
131014
Stein Ove Raanes/
Per Chr. Juvkam
Stein Ove Raanes/
Per Chr. Juvkam
1.2 Formålet med dokumentet
Hensikten med dette dokumentet er å beskrive prosjektoppdraget for transport av psykisk.syke.
Målgruppen for dette dokumentet er styringsgruppen, prosjektleder, prosjektdeltakere og andre
som er involvert i prosjektet eller har interesser i prosjektet.
1.3 Dokumentets omfang og avgrensning
Dokumentet beskriver mandatet og rammene til prosjektet, prosjektorganisasjon, mål og
avgrensninger.
1.4 Vedlikehold og godkjennelse av dokumentet
Dokumentet utarbeides og vedlikeholdes av prosjektleder, og godkjennes av prosjekteier.
1.5 Definisjoner og terminlologi
Ord/ uttrykk
Forklaring
HMN
Helse Midt Norge
AAT
Ambulant Akutt-team
AHT
Ambulant Heimebehandlingsteam
AMN
Ambulanse Midt-Norge
TAG
Treshold Assessment Grid
HF
Helseforetak
DPS
Distriktpsykiatrisk senter
AMK
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
LV-telefon
Legevaktsentral, døgnbetjent telefonnummer til legevakt
HOD
Helse og- omsorgs departementet
Side 3 av 19
2 Kortversjon
Bakgrunn er oppdrag gitt i tillegg til Oppdragsdokument etter Prop 93S (2013-14).
Målet for prosjektet er
• Redusert bruk av «uverdig transport», unngå stigmatisering, avlaste politiet»
• Datasamling og vurdering i pasientens livssituasjon, pluss gi pasienten et valg når
det er mulig: Behandlingi pasientens hjemmemiljø om mulig-unngå unødvendig
transport
• Tidlig involvering av «Akutt psykiatriske team» (akutte ambulante team (AAT),
akutte hjemmebehandlingsteam (AHT)
• Økt kunnskap i ambulansetjenesten
• Bedret samarbeid psykiatri-ambulanse-primærhelsetjeneste/legevakt-AMK,
inkludert samarbeid om dokumentasjon
• Akutteam 24/7 i pilotområdet
• Sette spesialisten i front i triagearbeidet
Dette vil en oppnå gjennom
• Kunnskapsløft ambulanse, der også politiet inkluderes
• Pilotprosjekt i utvalgt område i regionen, som deretter breddes regionalt
• Parallelt med piloten vil prosjektet bidra til at AAT Sør Trøndelag blir tilknyttet
AMK og nødnett. Prosjektet vil bidra til økt samarbeid mellom psykiatrien,
legevakt, AMK, ambulanse og politi i Sør trøndelag. Dette gjelder også i Nord
Trøndelag.
Elementer i pilot vil være
• Tidlig involvering av AHT i pasient forløp
• AMK som kommunikasjonssentral for AHT, og for formidling av akutte,
psykiatriske problemstillinger via LV-telefon og 113 til AHT
• AHT tilgjengelig på nødnett, del av flåtestyring AMK
• Systematisk håndtering av henvendelser gjennom utvikling av rutiner i AMKsentraler og implementering av triageverktøy gjennom app PsykTools, bassert på
Treshold Assessment Grid
• Samarbeid med politiet, spesielt politiets operasjonssentraler
Kunnskapsløft i ambulansetjenesten skal føre til styrket vurderingskompetanse gjennom økt
kunnskap om
• Psykiske lidelser
• Konflikthåndtering
• Kommunikasjon
• Trussel om suicid
• Bruk av tvang/makt
• Lovverk
• Rusmidler
Det beskrives et prosjekt med inntil 3 års varighet fra medio 2014. Prosjektet registrerer at
bevilgningene er foreslått økt i nytt statsbudsjett. Inntil videre forholder prosjektet seg til de
økonomiske rammer beskrevet i oppdragsdokumentet.
Side 4 av 19
3 Bakgrunn
Bakgrunn for prosjektet er Oppdragsdokument 2014 - tilleggsdokument etter Stortingets
behandling av Prop.93 S (2013-2014). Det tildeles midler for utvikling av transporttilbud for
psykisk syke, dette for å avlaste politiet for transportoppdrag av denne pasient gruppen, og til å
utvikle helsetjenesten slik at disse pasientene i størst mulig grad kan håndteres uten bistand fra
politi. Det forutsettes at de prehospitale tjenestene sees i sammenheng.
Basert på erfaringer fra interne undersøkelser fra Bergen og Trondheim, kan det antas at økt
kunnskap og kompetanse hos ambulansearbeideren vil være med på å redusere antall innleggelser
i akuttpsykiatriske avdelinger. Dette vil være i tråd med offentlige anbefalinger. Det er et
overordnet mål å redusere behovet for innleggelser i akuttavdelinger/døgnavdelinger, og redusere
bruken av tvang gjennom å tilby hjelp nærmere der pasienten bor, og på et tidlig tidspunkt
(Helsedirektoratet 2014). Ambulansearbeideren har en viktig rolle i dette. Stadig flere
legevaktsdistrikt blir sammenslått, og legevaktslegen blir mindre tilgjengelig for
ambulansearbeideren. Dette gjelder spesielt distrikt. Ambulansearbeideren blir legens forlengede
arm. Dette belyser viktigheten av kunnskap og kompetanse hos de som er nærmest pasienten.
Pasientansvarlig lege har det medisinske ansvaret for pasienten. Ambulansetjenestens oppgave i
møte med pasienter med psykiske lidelser er i første omgang å ta ivareta liv og helse.
Ambulansetjenesten
Ambulanseyrket er et operativt yrke. Tiltakene ambulansearbeideren skal iverksette er nedfelt i
prosedyrer og tiltaksbøker, beskrevet ned til minste detalj. Tar vi for eksempel hjertestans, så har
man oppskriften på hvordan man skal handle, i lomma. Dette er ikke like enkelt ved psykiske
lidelser. Her er ikke fasiten alltid like tilgjengelig ut fra situasjonene. Det handler mye om
forståelse, omsorg og skape en trygghet. For å skape trygghet for andre må man først skape
trygghet hos seg selv. Høsten 2013 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle ansatte i
ambulansetjenesten i Midt-Norge. Ett av spørsmålene gikk på dette med trygghet i møte med
pasienter med psykiske lidelser. De skulle svare ut fra en skal fra 0-9, der 9 ga uttrykk for stor
utrygghet og 0 var ingen utrygghet. Det er ca. 700 aktive ambulansearbeidere i Midt-Norge, 412
av disse svarte på undersøkelsen. 70 % av de som deltok svarte fra 4 til 6. Dette viser at det er
betydelig grad av utrygghet blant ambulansearbeidere i møte med denne pasientgruppen (AMN
HF, 2013) Kunnskap er en viktig faktor for å skape trygghet. Man kan anta at kunnskapen om
håndtering av pasienter med psykiske lidelser er begrenset hos ambulansearbeideren. Dette
støttes i de undersøkelsene som er gjort i Bergen og Trondheim. Økt kunnskap gir økt trygghet
både for pasienter og helsepersonell. En masterstudie fra Rotterdam bekrefter det samme. Her
ble det sett på ambulansetjenester i flere land. Erfaringer fra Trondheim og Bergen ble også tatt
med i studien. Studien viser samme tendens som i Norge, mye bruk av politi og mangel på
kunnskap om psykiske lidelser i ambulansetjenesten (Kuiper, 2012).
Samarbeid på tvers av faglinjer
Hvordan kan samarbeid på tvers av systemer være med på å øke kompetanse og kunnskap
prehospitalt? DPS har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud både i akuttsituasjoner og på
bakgrunn av henvisning. DPS skal også ha akuttjenester tilgjengelig for vurdering og
akuttbehandling gjennom døgnet. Dette kan løses med eventuelt samarbeid med andre
institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig (Helsedirektoratet 2014).
Et tettere samarbeid mellom AAT, legevakt og ambulansetjenesten kan være fruktbart. Det er en
helsepolitisk føring å ha tilgjengelige akuttjenester ved DPS, for vurdering og akuttbehandling
gjennom døgnet. Dette kan skje i samarbeid med andre enheter i spesialisthelsetjenesten. Det bør
også være ETT telefonnummer for alle akutte henvendelser (Helsedirektoratet 2014).
Side 5 av 19
Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og det er rimelig å anta at et samarbeid
mellom DPS sine AAT og ambulansetjenesten kan ha fordeler. Mange av pasientene med
psykiske lidelser som ambulansetjenesten transporterer er allerede i et behandlingsopplegg.
Mange har utarbeidet en individuell plan for hvordan de skal forholde seg når tilstanden
forverres. Dette er informasjon som ambulansetjenesten ikke har tilgang på.
Ambulansearbeideren får beskrivelse av en «her og nå»-situasjon. En del av disse pasientene kan
virke truende, og komme med verbale og fysiske trusler. Slike opplevelser virker skremmende på
den som skal yte helsehjelp. Vurderinger og tiltak blir iverksatt på bakgrunn av det man opplever
i situasjonen. En nærliggende hypotese er at dette kan føre til at både ambulanse og legevakt
feilvurderer situasjonen på bakgrunn av for lite informasjon om pasienten. Dette kan føre til
unødvendig innleggelse, med bruk av makt og tvang og bruk av politi. AAT kan i slike situasjoner
være til stor hjelp da de har tilgang på mere informasjon, kanskje de kjenner pasienten, og ikke
minst de har høykompetanse. Man kan anta at slike situasjoner da kan få et annet utfall, der
situasjonen roes ned og pasienten følges opp via AAT og kommer i kontakt med sin behandler.
En slik løsning vil kunne føre til færre innleggelser.
Det er ikke diagnose som avgjør på hvilket nivå pasienten bør få et tilbud, men pasientens
tilstand ut fra alvorlighetsgrad når det gjelder symptomer, funksjon og risiko (Helsedirektoratet
2014). AAT skal ikke fungere som erstatning til for innleggelse i akuttavdeling, der det er behov
for det. Ut fra kunnskapsnivået til ambulansearbeideren, kan man anta at de ikke har god nok
kunnskap til å foreta slike vurderinger. En legevaktslege har mere kunnskap, men også de
mangler spesialkompetanse. Dette styrker påstanden om at et tettere samarbeid mellom AAT,
ambulanse og legevakt er viktig slik at kravet til faglig forsvarlighet sikres. Helsedirektoratet sier at
helseforetakene må dimensjonere de ulike tilbud slik at kravet til faglig forsvarlig behandling til en
hver tid sikres.
Det presiseres at dette prosjektet tar utgangspunkt i akutte problemstillinger der akutt innleggelse
av pasienter med uavklarte, akutt oppståtte problemstillinger er aktuelt. Noen av disse er nok
allerede underlagt tvungent psykisk helsevern. Det er ikke disse pasientene dette prosjektet
omhandler, ut over at et kompetanseløft i ambulansetjenesten vil styrke ambulansetjenestens
evne til også å utføre slike oppdrag uten politiets bistand, for eksempel gjennom gode dempende
teknikker. Det understrekes videre at prosjektet har til hensikt å støtte - ikke erstatte - det pålagte
ansvar for helsetjeneste og de funksjoner som er etablerte i kommunehelsetjenesten.
Politi
Politiet anslo i 2010 at de hadde 20000 oppdrag relatert til psykiatri. Dette var tall hentet ut fra
loggdata til Politiet. I en reportasje i NRK vinter 2014 sier de at det er ingen grunn til å tro at
antall oppdrag er blitt mindre. At politi skal bistå ved transport av psykisk syke på generell basis,
utgjør en vesentlig utfordring for politiet med tanke på ivaretakelsen av politiets kjerneoppgaver
(NOU, 2013). I samme reportasje sier helseminister Bent Høie at samarbeidet mellom politi og
helsevesen når det gjelder psykisk syke, ikke er godt nok (NRK, 2014). Politianalysen beskriver
prosjektet med psykiatriambulanse i Bergen som en suksess, der statistikk viser at bistand fra
politi i forhold til pasienter med psykiske lidelser er nødvendig i svært få tilfeller. De mener dette
er en meget god løsning og en modell som vil kunne brukes flere steder i landet. I Trondheim ble
det gjort en undersøkelse hvor man så på hvor ofte politi var involvert i transport med psykisk
syke i 2012. Undersøkelsen var relativt liten og strekte seg kun over en måned. Politiets operative
logg ble gjennomgått og det ble funnet 21 oppdrag som var relatert til psykiatri (Zetterberg,
2012). I 12 av disse tilfellene var ambulanse ikke involvert. Datamaterialet var forholdsvis
usikkert på grunn av loggføringen, og man kunne anta at politiet hadde andre definisjoner på
psykiatri. Ut fra det materialet man hadde tilgjengelig, kunne det se ut som politiet hadde like
Side 6 av 19
mange oppdrag med psykiatri som ambulansetjenesten. Dette er med og støtter opp om politiets
påstand om at de ofte er involvert i slike oppdrag.
4 Mål
4.1 Overordnet mål
Legge til rette for verdighet for brukere og pårørende
Øke kunnskap om fagfeltet psykiatri og rus for ambulansearbeidere gjennom e-læring via
NAKOS og fagdager.
Legge til rette for effektiv ressursbruk
Tydeligjøre ansvarsforhold: At helse har hovedansvaret for transport
Endre fordeling av oppdragsmengde mellom helse og politi (redusere bruken av politi)
Forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling
Legge til rette for at det gis tilbud om behandling i hjemmemiljø (styrket samarbeid AATambulansetjeneste-AMK-legevakt/fastlege/HBO)
Etablere samarbeid med kommunale tjenester slik at helhetlig håndtering og behov for
kompetanse ivaretas
Nærmere vurdering av grunnlag/behov for egne psykiatriske ambulanser
4.2 Effektmål
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bedre behandling og økt verdighet for pasient og pårørende i kriser
Redusere antall innleggelser og transportoppdrag
Redusere antall oppdrag med bistand fra politiet
Økt kompetanse i ambulansetjenesten
Bedre tilgang til spesialistkompetanse for 1. linjen og ambulansetjenesten
Bidra til at kliniske medarbeidere har optimalisert tekniske hjelpemidler
Bedre ressursutnyttelse
Bidra til resultatmåling i akuttpsykiatrien
Bidra til utvida bruk av systematiske verktøy i vurdering av akuttpsykiatriske situasjoner
Gi kommune bedre tilgang til ekspertisen, når de står med psykiske kriser de ikke kan
håndtere selv
Rask kontakt mellom pasient og rett kompetanse
Riktig vurdering i pasientens egen livssituasjon
Unngå unødvendig transport og innleggelser
Samarbeide med kommune slik at pas får tilbud om virksom behandling. Ikke bare å
kupere krisen.
Side 7 av 19
4.3 Resultatmål
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Pilotprosjekt i et bestemt område i regionen.
AMK er kontaktpunktet opp mot AHT i pilotområdet og Sør Trøndelag
Samarbeid mellom AMK, ambulansetjenesten og AAT sikrer bistand fra spesialutdannet
personell før og under transport.
Økt kompetanse for ambulansearbeidere på fagfeltet psykiatri og rus sikrer bedre triage
og faglig kvalitet knyttet til transport
Informasjonsflyt i arbeidet med prehospital psykiatri er bedret. Ved behov for politi blir
dette koordinert av AMK, som til enhver tid har oversikt over AAT via flåtestyring
Alle oppdrag er fyldestgjørende dokumenterte. Det er utarbeidet og tatt i bruk i
pilotprosjektet felles datasett for dokumentasjon av aktivitet for psykiatrirelaterte oppdrag
for politi, ambulanse, LV og AAT
Antall transporter "psykiatri" utført av politiet er redusert
En økt andel av brukerne kan velge alternativ til tradisjonell behandling i institusjon
Det er utviklet og implementert i ambulansetjeneste og minst 1 legevakt i pilotområdet et
standardisert terskel-verktøy på norsk for valg av rett behandlingsnivå, som app, etter mal
av appen PsykTools.
Erfaringene fra prosjektet publiseres i egnet tidsskrift og format
4.4 Avgrensninger og forutsetninger
Pilotprosjektet kjøres i et bestemt geogfrafisk område i prosjektet. Området må ha en tilstrekkelig
befolkningstetthet. Det forutsettes at valgte område har AAT med utvidet åpningstid, minimum
dag/kveld på hverdager, og dag på helg. Teamet skal inneholde psykiater og psykologspesialist.
Kommunehelsetjenesten i valgt område skal være representert i prosjektgruppen.
Det finnes i dag lite dokumentasjon på effekt av ambulante akutteam i psykiatrien i Norge. Dette
medfører at piloten har få eller ingen referansepunkter i forhold til effekt. AMN HF har
dokumentert antall psykiatritransporter i 2014. Tall viser at det er mindre transporter i Ålesund.
Dette kan tyde på en allerede effekt av tiltak iverksatt via AHT på Sunnmøre. Muligheten for en
ytterligere reduksjon av ambulanseoppdrag på Nordre Sunnmøre er derfor usikker. Det er likevel
ønskelig å bruke dette området som utviklingsområde for en helhetlig modell for samarbeid
mellom psykiatri, ambulansetjeneste, legevakt og AMK.
Det forutsettes at bestiller dokumentets krav om omstilling av tjenestene gjennomføres av de
ansvarlige ledere parallelt med prosjektet. Uten dette kan prosjekteiers forventninger og mål ikke
oppfylles fullt ut.
Begrunnelse: Prosjektets ressursramme er tilstrekkelig til utviklingsarbeid, samhandlings- og
integrasjonstiltak og opplæring; men utilstrekkelig til økning av ambulant innsats fra
distriktspsykiatrisk senter.
Målgruppen i piloten og referanseområdet avgrenser seg til akutt oppståtte hendelser som
formidles til AMK og LV-sentral. Dette kan være akutt oppståtte livskriser og/eller trussel om
suicid.
Forutsetning for pilotprosjektet er at alle HF i regionen er involvert i utvikling av piloten. Det er i
dag ulik organisering og tilbud innenfor psykiatrien i de forskjellige HF når det gjelder AAT. De
AAT som prosjektet omhandler skal ha en akuttfunskjon med responstid på inntil 4 timer.
•
HNT har ikke etablert AAT
Side 8 av 19
•
•
St Olavs Hospital HF har 3 AAT kun tilgjengelig på dagtid
HMR har etablert AHT på Sunnmøre med utvidet åpningstid dag/kveld/helg
Kunnskapsløft for ambulansetjenesten blir formidlet gjennom fagdager og e-læring. Det
forutsettes at fagdager er satt av i årsplanleggingen for ambulansetjenesten. E-læring vil bli
formidlet via NAKOS. Innholdet i kunskapsløftet utarbeides av fagpersoner fra psykiatrien og
ambulansetjenesten og. Politi inviteres til å delta i samme undervisnings. Fokus vil være akutt
oppståtte livskriser, trussel om suicid, konflikthåndtering, rusmidler og en innføring i psykiske
lidelser og lovverk. Bruk av tvang og makt vil vektlegges spesielt.
Kommunehelsetjenesten må representeres.Pilotprosjektet skal gi føringer til en felles modell for
hele regionen.
Det forutsettes at prosjektleder ansettes i 100 % stilling under prosjektets varighet, og at leder i
aktuelle AHT i piloten (1 år samt forberedelse og etterarbeid) frikjøpes 50 %, av prosjektet.
Prosjektet bør forankres i en fellesfunksjon for ambulansetjenesten etter 1/1-15.
Prosjektet omfatter ikke innkjøp og installasjon av nytt fysisk utstyr utover det som er nødvendig
for utviklingsarbeidet.
En vurdering av grunnlaget for innføring av egne psykiatriambulanser skal foreligge.
Prosjektet vil også berøre psykisk syke pasienter med rusproblematikk. Det er ikke
hensiktsmessig å skille ut rus som eget område i dette prosjektet, men rus vil bli vektlagt i
kunnskapsløftet til ambulansetjenesten.
5 Dokumentasjon og evalueringsgrunnlag
5.1 Kompetanseløft
Kunnskapsløftet skal føre til økt trygghet og kompetanse til ambulansearbeideren. Måten
prosjektet ønsker å måle dette på, er å gjenta spørreundersøkelsen som ble gjennomført i AMN
HF høst 2013. Undersøkelsen vil bli starte etter endt kunnskapsløft i ambulansetjenesten. Den
viste en betydelig grad av utrygghet i møte med pasienter med psykiske lidelser.
5.2 Pilotprosjekt
Tidligere undersøkelser har vist mangelfull dokumentasjon fra både ambulanse og politi i
forbindelse med transport av psykisk syke.
Prosjektgruppen skal utvikle en felles forståelse av hvilke oppdrag som kan betegnes som
«psykiatri». Videre hvilke dataelementer som må registreres for at prosjektet skal kunne evalueres,
og for at det kan legges et kunnskapsbasert grunnlag for styrket samarbeid. De forskjellige aktører
i piloten har ulike verktøy for dokumentasjon. Det må avklares hvordan en kan samordne
registrering av de data ern blir enige om er nødvendige.
Side 9 av 19
Piloten har som mål å dokumentere aktivitet. Antall oppdrag for AHT, ambulanse, legevakt og
politi skal dokumenteres. Antall innleggelser i akuttspsykiatrisk avdeling skal også dokumenteres.
Felles datasett for dokumentasjon utarbeides av prosjektgruppen før oppstart av piloten.
6 Styring og organisering
Prosjektet eies av fagavdelingen i HMN RHF. Den operative delen av prosjektet er lagt til AMN
HF frem til 31/12-2014. Fra 1/1-2015 blir den operative delen av prosjketet lagt til fellesfunksjon
for ambulansetjenesten med tilholdsted St Olavs Hospital HF. Prosjektet vil ha en løpende
orientering til fagavdelingen HMN RHF, som står ansvarlig for rapportering til oppdragsgiver
HOD.
Prosjektet organiseres på følgende måte:
Prosjekteier
Prosjektleder
Brukergruppe
Referansegruppe
Prosjektgruppe
Figur 1. Prosjektorganisering
6.1 Roller og ansvar i prosjektorganisasjonen
Tabell 1. Prosjektorganisering med ansvarsavgrensning
Rolle
Ressurs
Ansvar
Prosjekteier
Fagdirektør Per Christian Strategiske valg, prosess, struktur, resultat,
Juvkam
beslutningstaker, godkjenning av retningslinjer
Prosjektleder
Stein Ove Raanes
Prosjektleder har ansvaret for utarbeidelse av
prosjektplan, etablering av prosjektorganisasjon
inkl. ressursallokering. Prosjektleder har
ansvaret for at prosjektet utføres innenfor
rammene mht. tid, ressurser, omfang og kvalitet
Side 10 av 19
Prosjektgruppe
Jo Volle, HMR
Ålesund Kommune,
Regina Steinberger
av leveransen. Prosjektleder er ansvarlig for å
følge opp prosjektets fremdrift, vurdere risiko
og iverksette tiltak ved behov og rapporterer til
styringsgruppen.
Organisering av høring i referansegruppe og
brukergruppe.
Oppnevnes av prosjekteier.
(avklares etter at prosjektet er etablert)
Deltar i utforming av struktur og produksjon av
innhold.
Elisabeth Bratland
Romuld, HNT
Divisjon Psykisk Helse St
Olav, Øyvind Watne
Politi Sør-Trøndelag,
Ove Sem
Politi Sunnmøre Svein
Harsjøen
AMK Møre og Romsdal
Medisinsk faglig leder
Fagutvikler
Ambulansetjenesten Sør
Trøndelag
Fagutvikler
ambulansetjenesten
Nord-Trøndelag
Brukergruppe
Referansegruppe
Fagutvikler
ambulansetjenesten
Sunnmøre
Ambulansetjenesten
AAT/AHT
Legevakt
Politi
AMK
Fagekspertise innen det
tema de enkelte
retningslinjene
omhandler.
Test av funksjonalitet og innspill.
• Vurdere lesbarhet og funksjonalitet
• Vurdering av innhold
Referansegruppen gir råd og veiledning i faglige
spørsmål som gjelder planlegging, utførelse og
resultatvurdering, herunder om viktige forhold
utenom prosjektet som kan ha betydning for
prosjektets gjennomføring og resultat.
6.2 Kontaktinformasjon
Tabell 2. Kontaktinformasjon
Rolle
Navn
Prosjekteier
Per Chr Juvkam
Telefon
91110113
E-post adresse
per.christian.juvkam@ambulanseSide 11 av 19
Prosjektleder
Stein Ove Raanes
91726261
Prosjektgruppe
Jo Volle, HMR
95018677
midt.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Ålesund Kommune,
Regina Steinberger
Elisabeth Bratland
Romuld, HNT
74215613
[email protected]
Divisjon Psykisk Helse St
Olav, Øyvind Watne
95059298
[email protected]
Politi, Ove Sem, Sør
Trøndelag
48011523
[email protected]
Politi Sunnmøre Svein
Harsjøen
AMK Møre og Romsdal
??PCJ
Fagutvikler
Ambulansetjenesten Sør
Trøndelag
Fagutvikler
ambulansetjenesten NT
Fagutvikler
ambulansetjenesten
Sunnmøre
Brukergruppe
Referansegruppe
7 Økonomi
7.1 Prosjektbudsjett
Tabell 3. Oversikt over akkumulert prosjektbudsjett
Kostnadstype
Prosjekt leder
2014/år 1
410.000
Frikjøp
nøkkelpersoner
100.000
2015/år 2
820.000
2016/år 3
820.000
400.000
100.000
Kommentarer
Stein Ove Raanes 100%
stilling
Jo Volle 50 % 1 år pluss for
og etterarbeid pilot
Side 12 av 19
Kostnader
pilot/test område
Eksterne forelesere
Kurs
Hospitering
200.000
200.000
100.000
200.000
100.000
100.000
200.000
Møter/reiser/IKT
140.000
130.000
180.000
Kunnskapsløft
ambulanse/politi
Flåtestyring
250.000
250.000
300.000
100.000
50.000
50.000
Bliksund Web
(amb)/
registrering av
aktivitet politi
(annet verktøy)
Psyk Tools
200.000
50.000
50.000
Nødnett
200.000
Sum
2.000.000 2.000.000
100.000
100.000
100.000
Dataverktøy, opplæring,
oppstart
For AAT/AHT, fagutviklere
ambulanse
Internt i regionen for
prosjektgruppen
Prosjektgruppe hver 2. mnd
Fagdager og e-læring regi av
ambulansetjenesten
AAT/AHT vises på kart i
AMK, pilotområde og
referanseområdet
Registreringsskjema psykiatri
oppdrag ambulanse
Utvikle registrering for politi
og psykiatri
Verktøy vurdering/triage
psykiatri, AAT, ambulanse,
LV, AMK
Tilgang til nødnett for AAT,
pilotområde og
referanseområdet.
2.000.000
Budsjett må justeres om forslag til økte overføringer i nytt statsbudsjett vedtas.
7.2 Forutsetninger
Det forutsettes tverrfaglig prosjektdeltagelse. Det forutsettes utstrakt bruk av digitale medier for å
redusere reisekostnader.
7.3 Lønnsomhetsvurdering
Formålet med prosjektet er bedre utnyttelse av ressusrser som vil føre til mindre bruk av politi og
et bedre tilbud til pasienter. Dette vil forhindre unødvendige transporter og innleggelser.
Prosjektet antar at dette vil være lønnsomt for pasient, spesialisthelsetjenesten, kommune og
politi, dette i form av økonomi og en bedre helsetjeneste for denne pasient gruppen. Prosjektet
vil også tilføre økt prehospital kunnskap om mennesker med psykiske lidelser, samt bedret
tverrfaglig samarbeid. Utarbeidelse av gode verktøy og hjelpemiddler vil effektivisere tjenesten og
minske tidsbruk.
Side 13 av 19
8 Fremdriftsplan
8.1 Milepælsplan
Tabell 4. Planlagte milepæler
Uke/år
Milepæl
37/1
Prosjektplan godkjent
38/1
Prosjektgruppe operativ
50/1
Dokumentasjon og registrering
26/3
Opplæring/Undervisning
5/2
Oppstart pilot
50/3
Ferdigstille prosjekt, konklusjon
8.1.1 Aktivitetsoversikt (estimert oversikt, endringer kan forekomme)
X= aktivitet ferdigstilt, Blått= år 1 rødt år 2 gult år 3. Tall angir uke nummer.
Tabell 5. Aktivitetsoversikt
Aktiviteter
Ansettelse av prosjektleder
Ferdig prosjektplan
x
37
X
38
X
Informasjon til involverte instanser,
spesialisthelsetjenesten, kommuner,
politi.
IKT løsninger dokumentering
50
X
50
X
Utarbeide skjema for dokumentering
og oppdragsmengde for
ambulansetjenesten,psykiatrien ,Politi
og kommune
Dokumentering av oppdragsmengde
for politi, AHT, og ambulansetjenesten
Kartlegging av dagens situasjon,
oppdragsmengde og ressurser ved
AAT/AHT
Verktøy for triage, APP
50
X
50
X
1
X
37
X
Redegjørelse for bortvalg av egen
psykiatriambulanse
Rapportering
Kunnskapsløft psykiatri og rus i
ambulansetjenesten via E-læring og
fagdager
Team bygging, felles undervisning for
nøkkelpersoner
Pilot Ålesund
50
X
26
X
50
X
50
X
Side 14 av 19
26
X
Rapportering
50
X
Milepæl 1
Prosjektplan godkjent
41
X
Godkjenning prosjketplan direktørmøte
42
X
Plan for bruk av økonomiske midler
Milepæl 2
Prosjektgruppe
Informasjon til involverte instanser
38
X
Utvelgelse av deltakere i prosjektgruppe
41
X
Utnevnelse av prosjketgruppe ved
prosjekteier
Milepæl 3
Dokumentasjon registrering
Utarbeide skjema for registrering
42
X
*
50
X
50
X
IKT løsninger for registrering og
dokumentasjon
Innsamling av data
50
X
*
Milepæl 4
Opplæring/Undervisning
Kunnskapsløft Ambulansetjenesten
26
X
50
X
50
X
50
X
Tverrfaglig teambuilding, Samhandling
Opplæring i bruk av IKT
AMK som kontaktpunkt AAT
Trondheim og AHT Ålesund
AHT Sunnmøre og AAT Trondheim
nødnett
Milepæl 5
Pilotprosjekt
Utvelgelse av hvilket Team
45
X
3
X
Informasjon til innvolverte parter i
området.
Retningslinjer
Bemanning/turnus AHT
Oppstart pilot
3
X
2
X
4
5
X
Milepæl 6
Side 15 av 19
Ferdigstille prosjekt
Sluttrapport
Uke
49
50
X
8.1.2 Ressursbehov
Tabell 6. Planlagt og estimert ressursbehov
Leveranser
Ressurs
Tilgjengelig
ressurs
Prosjektleder
Stein Ove Raanes 100%
Prosjektdeltakere Jo Volle, NMR
50 %
Estimat av
behov
Estimat
lav
Estimat
høy
Elisabet Bratland
Romuld
Ove Sem
Øyvind Watne
Ålesund
Kommune
Svein Harsjøen
Wenche Burheim
Fagutvikler
Sunnmøre
Fagutvikler Sør
Trøndelag
Kursdager
Prosjektmøter
Reisetid
Sum
Side 16 av 19
9 Avviks- og endringshåndtering
9.1 Definisjoner
Avvik betegner at det har oppstått en situasjon som gjør at prosjektet ikke kan gjennomføres
innenfor avtalt fremdriftsplan, økonomiske rammer og/eller kvalitet.
Endringer defineres som avtalte endringer i prosjektets rammer mht. fremdriftsplan, økonomi
og/eller kvalitet.
9.2 Prosedyre for avvikshåndtering
Prosjektdeltakere kan melde mulige avvik (pr. e-post eller lignende) til prosjektleder, som har
ansvaret for å dokumentere avviket i eget skjema og håndtere disse. Alle meldte avvik skal
loggføres av prosjektleder.
9.3 Prosedyre for endringshåndtering
Forslag om endringer gjøres på tilsvarende måte som for avviksmeldinger, ved å fylle ut
endringsskjema som prosjektleder har ansvaret for å håndtere. Alle endringsønsker skal loggføres
av prosjektleder. Endringer som går utover prosjektets rammer skal behandles i styringsgruppen.
8 Kommunikasjon
8.1 Møteaktiviteter
Innkalling til møter skal fortrinnsvis skje pr. e-post. Agenda skal framgå av innkallingen. Det skal
skrives referater fra alle møter.
Tabell 7. Møteoversikt
Møtetype
Prosjekteier
Prosjektgruppemøter
Samarbeidsforum
Frekvens
Etter behov
Måned
Arbeidsmøter etter behov
Referent
Prosjekteier
Prosjektleder
Etter avtale
8.2 Rapportering
Type rapportering, rapporteringsveier og frekvenser for rapportering er beskrevet i tabellen
nedenfor:
Tabell 8. Rapporteringsfrekvens
Rapporttype
Frekvens
Statusrapport
Hvert år
Sluttrapport
Ved prosjektslutt
Ansvarlig
Prosjektleder
Prosjektleder
Mottaker
Prosjekteier
Prosjekteier
Side 17 av 19
8.3 Informasjon fra prosjektet
Prosjektet har identifisert følgende interessenter utenfor prosjektet og vil sørge for informasjon
fra prosjektet til disse
Hvem
Hvor
Interne
Ansatte, ledere, kvalitetsutvalg,
Intranett, samarbeidsrom, e-post,
interessenter
fagdager
Eksterne
interessenter
E-post, distribusjon av aktuelle
Samarbeidende sykehusavdelinger
retningslinjer
Kommunehelsetjenesten
retningslinjer
Politi
retningslinjer
retningslinjer
8.4 Prosjektweb
Det etableres et samarbeidsrom på intranettet til HMN(Samarbeidsrom- Prosjekt Transport psykisk
syke). Der samles all dokumentasjon relatert til prosjektet og prosjektdeltakere oppdaterer
fortløpende oppgaver og status.
9 Begrensninger, forutsetninger, utfordringer, risiko
Nr
1
2
3
4
5
Risikofaktor
S
K
RF
Tiltak
Eierskap ledelse
Forankring og forpliktelse
Eierskap ansatte
Eierskap sykehusledelse
Deltagelse prosjektgruppe
Tid
Mangelfull kompetanse innen
Kurs
evidensvurdering
6
Konkurs leverandør
Valg av andre leverandører
Forklaringer: S= sannsynlighet, K= konsekvens, RF= risikofaktor
Side 18 av 19
Litteraturliste
Ambulanse Midt-Norge HF (2013) Spørreundersøkelse Rus og Psykiatri
Tilgjengelig fra: Internt AMN HF.
Brattebø, G. & Johansen, J. Psykiatriambulansen Helse Bergen
Tilgjengelig fra: http://www.helsedirektoratet.no/ithelse/nodnett/Documents/Bratteb%C3%B8%20Psykiatrisk%20Ambulanse%20.pdf
[Lastet ned online: 110514]
Helsedirektoratet 2014. Organisering og praksis i ambulante akutteam ved DPS
Tilgjengelig fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/organisering-og-praksis-iambulante-akutteam-ved-distrisktpsykiatriske-sentre/Sider/default.aspx [ Lastet ned
online: 110514]
Kuiper, A.V. (2012) Psychiatric ambulance service for people with a mental illness.
A prospective study comparing a psychiatric ambulance transportation model in
Bergen with a standard ambulance transportation model in Trondheim for
people with a mental illness, in order to providing recommendations to
thestakeholders in Amsterdam.( Master, Erasmus University Rotterdam ) Rotterdam:
Universitetet Rotterdam
Norges offentlige utredninger NOU (2013) Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Politianalysen. Tilgjengelig fra:
http://www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU201320130009000DDDPDFS
.pdf [Lastet ned online 110514] (side 221)
NRK (2014) Politiets ressurser på psykiatri
Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/norge/politiets-ressurser-pa-psykiatri-1.11524132
[Lastet ned online: 110514
Raanes, S.O (2014) Kan økt kunnskap hos ambulansearbeidere og et tettere samarbeid med
DPS og AAT bidra til å forbeygge innleggelser i akuttspyikatrisk avdeling?
(Fordypningsprosjekt Videreutdanning Psykisk helse og rusarbeid HIST) Trondheim:
Høgskolen i Sør Trøndelag
Tilgjengelig fra: Internt AMN HF
Sundland, E. (2012) Psykiatritilbud i ambulansetjenesten. Evaluering 100512
Tilgjengelig fra: Internt AMN HF
Zetterberg, S.(2012) Ambulansetjenestens innsats ved akutt psykiatri.
(Masteroppgave Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim). Trondheim: NTNU
Side 19 av 19
(vedlegg 03)
From: Sjoner, Einar
Sent: Wednesday, January 28, 2015 9:32 AM
To: Nilsen, Kjell Åge
Cc: Ramnefjell, Randi Spjelkavik; Skillingstad, Trond Gunnar
Subject: Godtgjøring for brukerrepresentanter og medlemmer i brukerutvalg - høring.
Brukerutvalget ved St.Olavs Hospital HF behandlet denne saken i møte 27.01.2015 og fattet slikt
vedtak:
«Brukerutvalget er av den formening at det bør være lik godtgjøring for alle brukerrepresentanter
uansett størrelsen på foretakene. Begrunnelsen for dette er at vi mener at belastningen, ansvaret og
kompetansen som etterspørres fra brukerne er like omfattende uansett foretakets oppgaver og
størrelse.
Brukerutvalget har ingen merknader til de foreliggende godtgjøringsregler utover dette.»
Kopi av dette vedtaket sendes herved til brukerutvalgene i Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag.
Einar Sjoner
Spesialkonsulent
St.Olavs Hospital HF
Tlf: 97105190
E-mail: [email protected]
GJENNOMSNITTLIG VENTETID I DAGER HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 2015
Januar
Kristiansund Sjukehus
Molde Sjukehus
Volda Sjukehus
Ålesund Sjukehus
Helse Møre og Romsdal HF
Februar Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September Oktober
November Desember
46
97
68
106
93
Ventetid alle pasienter 2015
120
100
Dager
80
60
40
20
0
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
Septembe
Oktober
r
Novembe
Desember
r
Januar
46
Molde Sjukehus
97
Volda Sjukehus
68
Ålesund Sjukehus
106
93
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
r
Oktober
r
Desember
FRISTBRUDD ANTALL HMR 2015
Januar Februar Mars
14
10
11
53
88
Molde Sjukehus
Volda Sjukehus
Ålesund Sjukehus
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober November
Desember
Fristbrudd 2014
100
90
80
70
Antall
60
50
40
30
20
10
0
Septemb
Novemb Desembe
Januar
14
Molde Sjukehus
10
Volda Sjukehus
11
Ålesund Sjukehus
53
88
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
Septemb
Novemb Desembe
Oktober
er
er
r
Opplæring av
pasientar og pårørande
kurs og grupper
Aktivitetsplan 2015
Lærings- og meistringssenteret (LMS)
www.helse-mr.no
Aktivitetsplan 2015
Godt nyttår!
Då er jubileumsfeiringa over og 2015 blir eit år der Lærings- og
meistringssenteret (LMS) skal halde fram med å bistå seksjonane i utvikling av
nye tilbod. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å få pasient- og
pårørandeopplæring til å bli ein naturleg del av standardiserte pasientforløp.
Skal kvaliteten på tilboda bli best mogleg, er brukarmedverknad ein føresetnad.
LMS, koordinerande eining, FFO og fylkesmannen held fram med si satsing på
individuell plan (IP), og innlemmar Sunnmøre i 2015. Våren 2015 skal det
arrangerast ein fagdag for politikarar, leiarar, brukarorganisasjonar og dei som
arbeider med IP i kommunar og andre etatar. Målet er at IP skal bli den gode
reiskapen det er tenkt å være for dei som har behov for langvarige og
koordinerte tenester.
Avdeling for barn og unge har ei auka satsing på pasient- og
pårørandeopplæring i år, og avdelinga skal mellom anna arbeide for at
pasientar og pårørande skal få et meir likeverdig tilbod i heile fylket. Både
brukarar og Lærings- og meistringssenteret er med på dette arbeidet.
Hausten 2014 fekk Norsk cøliakiforeining (NCF) og LMS midlar frå Helse og
rehabilitering til å lage en likepersonsfilm om glutenintoleranse. Målet med
filmen er å auke kunnskapen til dei som nyleg har fått cøliaki eller er deira
pårørande. Vi skal gjennomføre dette prosjektet i samarbeid med fagmiljøet og
pasientar og pårørande knytt til Kristiansund sjukehus.
For å oppnå eit heilskapleg tilbod for pasientar og pårørande, er samhandling
mellom helseføretak og kommunar eit prioritert område også i år. LMS har
starta arbeidet med å systematisere samarbeidet med kommunane innan
læring og meisitring, og arbeider med å lage nettverk med fagpersonar og
brukarrepresentantar rundt kvart sjukehus i Møre og Romsdal. Målet er at
pasient og pårørande får gode lærings- og meistringstilbod på rett nivå ut frå
faglege og geografiske føresetnader.
Toril Kvisvik
Seksjonsleiar Lærings- og meistringssenteret
 Biletet på framsida: v/Anne-Line Gausdal
2
Kurs og grupper for pasientar og pårørande
i Helse Møre og Romsdal 2015
Tema og
målgruppe
ADHD
Foreldre
ADHD
Foreldre
ADHD
Foreldre
ADHD
Foreldre
ADHD og ADD
Vaksne
Analytisk gruppe
Pasientar
Angelman
syndrom
nettverksgruppe
Pårørande og
tenesteytare
Angst/depresjon
kognitiv gruppe
Pasientar 18-25 år
Stad
Ålesund
Dato
Avdeling og kontaktperson/tlf
5.,12.,19., og BUP Ålesund
26.mars
A. Sortevik
70 16 72 00
Volda
4.,11. og
BUP Volda
18.mars
G. Grønningsæter/l.
Røssevold
70 05 82 00
4. og 11.juni BUP Molde
Molde
Åsa Rasmussen
71 12 16 30
Kristiansund Oppstart
BUP
11.mars 6
71 12 17 10
onsdagar
[email protected]
Kristiansund 24. og
LMS Bente B. Olsen
25.mars
71 12 09 98
Psyk.pol. Kr.sund Helena
Havnen 71 12 33 50
Oppstart
Volda
Volda DPS
haust -14 og Finn Bjarne Mjaaseth
avsluttast juni 70 05 85 60
25.mars
Molde
Seksjon for vaksenhab.
Marit Monsen 71 12 31 00
Volda DPS
Oppstart
5.feb.
onsdagar
siste 6.mai
Volda DPS
Arnstein Høydal
Anette Moe
70 05 85 00
3
Tema og
målgruppe
Angst/depresjon/
utbrent
Kvinnegruppe
psykosomatisk
Pasientar
Angst/depresjon/
traumer
psykomotorisk
bevegelsesgruppe
Pasientar
Artrose
(Ny)diagnostisert
(ikkje nyopr.)
Asperger
Foreldre
Stad
Volda DPS
Dato
Volda DPS
Kontinuerleg
tirsdagar
Oppstart
14.jan.
onsdagar
siste des.
2015
Kristiansund 27.feb
Ålesund
16.,27. og
30.april
Asperger
unge vaksne
18 - 30 år
Asperger
Foreldre
Molde
5.mars
8 kursdagar
Volda
15., 22. og
29.april
Autismespektervanskar/Asperger
syndrom
Foreldre/pårør. til
barn 1.-7.-klasse
syndrom
barn 2.-7.klasse
Molde
11. og
18.mars
Molde
Oppstart
24.mars
6 tirsdagar
Volda DPS
Anne Velle Rishaug
70 05 85 60
Volda DPS
Line K. Nedrelid
70 05 85 60
Klinikk for kirurgi og LMS
Bente B. Olsen
71 12 09 98
BUP Ålesund
Alice F. Bjerkvik
Anita Rønningen
70 16 72 00
Seksjon for vaksenhabilitering
Aud Sissel Suoranta
71 12 31 25/415 53870
BUP Volda
Linda Røssevold/Ingunn Bøe
Hunnes 70 05 82 00
Klinikk for barn og unge
v/Elin Fladseth
71 12 29 53/417 61076
[email protected]
v/Elin Fladseth
71 12 29 53/417 61076
[email protected]
4
Tema og
målgruppe
syndrom
Ungdom 13-18 år
syndrom
Foreldre/pårør.
syndrom
Vaksne 18-30 år
syndrom
Temadag –
foreldre til unge
vaksne
Astmaskule
Foreldre/pårør. og
ansatte i
skole/barnehage
Brystkreft
Pasientar
Cerebral Parese
nettverksgruppe
Pasientar
Cøliakiskulen
Vaksne pasientar
Stad
Dato
Kristiansund Oppstart
12.mars
8 torsdagar
Kristiansund 5. og 9.mars
v/Elin Fladseth
71 12 29 53/417 61076
[email protected]
v/Elin Fladseth
71 12 29 53/417 61076
[email protected]
Nordmøre og Romsdal
Aud Sissel Suoranta
71 12 31 00
Aud Sissel Suoranta
71 12 31 00
Molde
25.mars
8 kursdagar
Molde
17.mars
Ålesund
24.mars
Ålesund
kontinuerleg Kirurgisk avd. 2
Brystdiagn. senter
Brit Hildrestrand Hurlen
70 10 57 60
2-3 g i
halvåret
Ellen Munthe-Kaas
71 12 31 00
Poliklinikk for mage - og
tarmsykd. 70 10 58 40
Molde
Ålesund
Barne- og ungdomsklinikken
70 16 75 50
5
Tema og
målgruppe
Cøliakiskulen
Foreldre, andre
pårørande og pers.
i skule, barnehage
Cøliaki
Vaksne pasientar
Cøliaki
Foreldre, andre
pårørande og pers.
i skule, barnehage
Diabetes type 1
karbohydrattelling
Vaksne pasientar
Diabetes type 2
Vaksne pasientar
med pårørande
Stad
Ålesund
Dato
17.mars
Kristiansund høst
Kristiansund høst
Kristiansund høst
Molde
6. og 15.mai
Diabetes type 2
Vaksne pasientar
med pårørande
Diabetes type 2
Vaksne pasientar
Kristiansund 28.april. og
5.mai
Ålesund
28. og
29.april
Diabetes type 2
Vaksne pasientar
Volda
11.,18., og
25.mars
Down syndrom
Foreldre
Ålesund
20.januar
Barne- og ungdomsklinikken
70 16 75 50
LMS Toril Kvisvik
71 12 09 99/954 81230
Avdeling for barn og unge
Ped.pol. 71 12 15 90
Medisinsk poliklinikk
Åse Kvalvik
71 12 23 23/ 71 12 23 00
Bente Skotheimsvik
71 12 15 47
Torunn Kanestrøm
71 12 22 18
Åse Kvalvik
71 12 23 23/ 71 12 23 00
Kamilla Træen/Therese B.
Solevåg/Sølvi Olsvik
70 10 5386/70105429
Medisinsk avdeling
Marit Dalen Aarseth
Gerd Helen Masdal
70 05 83 87/941 74694
Barnehabiliteringstj.
A.G.N. Djupvik 70 10 64 53
Trine Sande Tovik
6
Tema og
målgruppe
Eksem
Foreldre, tilsette i
skole og
barnehage
Epilepsi
Foreldre
Stad
Ålesund
Dato
13.april
Kristiansund 15.oktober
Foreldrearena
Foreldre til barn
med nedsatt
funksjonsevne el.
langv. sjukdom
Hjarteskolen
Pasientar –
hjarteinfarkt,
hjarteoperert el
blokka/stenta
Hjarteskolen
Pasientar i
rehabilitering
Molde
Oppstart
15.januar
7 kursdagar
Volda
2 kurs
Oppstart
10.feb.
og 5.mai og 5
kursdagar
kontinuerleg
Hjarte
Pasientar og
pårørande
Hjarte
Pasientar
og pårørande
Hjerneslag
Gruppeopphald
pasientar
Kr. sund
21. og
27.april
Molde
2. og 9.mars
Mork
rehab.sent.
Januar og
juli/august
Ålesund
Barne og ungdomspoliklin.
v/ Helen Ytrebø og
Anita Kjøde
70 10 54 53
Seksjon for hab. barn og unge
Marit Romundstad
71 12 16 00
Marit Romundstad
71 12 16 00
Hjartepoliklinikken
Anne Grethe Vågen
Maj Britt Aambakk
70 05 85 56
Koronar pol.kl hjarterehab.
Ingrid Granøien
Eli Aasebø
70 10 51 60
Nina Egset Sæterbø
71 12 23 00
Berit Birkeland
71 12 22 14
Avdeling for fysikalsk medisin
og rehabilitering –
Mork rehabiliteringssenter
Marte Husøy
70 16 89 05
7
Tema og
målgruppe
Hjerneslag
Pasientar og
pårørande
Hjerneslag
Pasientar og
pårørande
Hjerneslag
(Hjerneskolen)
Personar med
kognitive vanskar
etter ervervet
hjerneskade
Hovudpine
Pasientar
KIB – Kurs i
belastningsmeistring
KID-Kurs i
depresjons
meistring
Pasientar
Kreft
Pasientar og
pårørande
Kronisk
tretthetssyndrom
/ME
Pasientar
Morbus Crohn og
Ulcerøs Kolitt
Pasientar og pårør.
Stad
Molde
Dato
høst
Ålesund
april/mai
Ålesund
16. og
27.mars
Molde
kontinuerleg Nevrologisk avdeling
Marianne Undheim
71 12 04 76
Vår/haust
Vegsund DPS v/Eva Stine
Gjengedal/Alfhild Ødegård
70 10 67 74/70 10 67 77
Oppstart
Vegsund DPS
29.april 8+2 Inger Line N. Volden/Marit
onsdagar
Godø 70 10 67 60
Ålesund
Vegsund
DPS
Ålesund
Vegsund
DPS
Ålesund
Molde
Ålesund
24.feb.24.mars (5
samlingar)
Oppstart
15.jan. – 6
samlingar
2. og 3.mars
Synnøve Sivertsen
Nevrologisk avdeling
71 12 04 76
Medisinsk avd.5
Hilde Christin R. Furstrand
70 10 58 85/70105910
Fys.med og rehab.
Audhild Farstad
70 10 50 00
Kreftpoliklinikk
Kari Myklebust
70 10 69 63
Seksjon for kliniske
støttefunksjoner/
Nevrologisk avdeling/LMS
71 12 04 80
Poliklinikk for mage – og
tarmsykdommer
Monika Tranvåg 70 10 58 40
8
Tema og
målgruppe
Multippel
sklerose(MS)
Nydiagnostiserte
Nyre(skolen)
Nydiagnostiserte
nyresviktpasientar
og en pårørande
Ortopedisk
behandling
Før proteseopr. i
hofte eller kne
Ortopedisk
behandling
Før proteseopr. i
hofte eller kne
Ortopedisk beh.
Før proteseopr. i
hofte
Overvekt Forkurs
Gastric bypass
Pas. søkt opr.
Overvekt
Pasientar etter
overvektsopr.
Parkinson
Pasientar og
pårørande
Plutselig 18
Foreldre til ungd.
13-18 år med en
utviklingshemming
Stad
Ålesund
Dato
høst
Fysikalsk medisin
Eva Nilsen og Liv Dalseng
70 10 57 51
Ålesund
21.,28.april, Avd?
og 5.mai
Mette Jerve (70106319)
Kari Herje
Randi Horn
Kristiansund kontinuerleg Døgneining for ortopedi
71 12 19 55
Volda
kontinuerleg Kirurgisk avdeling
Mette Muren Gjerseth
70 05 83 86
Ålesund
kontinuerleg Kirurgisk avdeling
Anniken Standal Remseth
70 10 57 66
Ålesund
6.mars og
Overvektspoliklinikk
5.juni
Ekspedisjon
70 10 52 61
Ålesund
kontinuerleg Klinisk ern.fys.Kirsti K. Bjerkan
torsdagar
70 10 52 61
Kirsti.kverndokk.bjerkan@hel
se-mr.no
Ålesund
12. og
Randi Skaget Hjelset
19.mars
Nevrologisk ekspedisjon
71 12 04 80/94 15 73 60
Kristiansund 16.april
Marit Romundstad
71 12 16 00
9
Tema og
målgruppe
Prader Willi
syndrom
Nettverksgruppe
Pårørande og
tenesteytare
Prostatakreft
pasientar og pårør.
Psykisk helse –
Kvardagsøkonomi
Innel. pasientar
Psykisk helse –
Søvn og
søvnhygiene
Innel. pasientar
Psykisk helse –
enkelt matkurs
Innel. pasientar
Stad
Molde
Dato
vår
Kristiansund vår
Kristiansund 2.juni
Kristiansund 5.mai
Kristiansund 10.februar
Psykisk helse –
Bipolar gruppe
Pasientar
Ålesund
Psykisk helse –
Mentalisering
Pasientar
Psykisk helse –
Selvtillit
Pasientar
Ålesund
Ålesund
Oppstart
3.feb. – 10
veker, tors.
nye grupper
v/nok
påmeldte
Vår/ved nok
påmeldte
8.april10.juni ons.
nye gruppar
v/nok
påmeldte
Kari Torvik 71 12 31 00
Kirurgisk avdeling
Tlf 71 12 19 95
DPS Kristiansund døgn
Marianne Andersen og Rita
Silseth 71 12 32 90
Torill Aarset, Marianne
Andersen og Rita Silseth
71 12 32 90
Marianne Andersen,
Rita Silseth og Ragnhil Rødset
71 12 32 90
Vaksenpsykiatrisk poliklinikk
Synnøve I. Molvær
70 16 73 00
Ole Inge Gjøen 70 16 73 00
Reidun Brende 70 16 73 00
10
Tema og
målgruppe
Psykisk helse –
Sosial angst
Pasientar
Psykisk helse –
Kognitiv
leveregelgruppe
Pasientar
Psykisk helse –
Mindfullness/
oppmerksamt
nærvær
Pasientar
Psykisk helse –
kroppsbevissthet
pasientar
Psykisk helse –
spilleavhengighet
pasientar
Psykoedukasjon
Pårørende ACTteam
Psykoedukativ
mentaliseringsgruppe
pasientar
Psykomotorisk
bevegelsesgruppe
pasientar
Psykosar
En-og
flerfamiliegruppe
Stad
Ålesund
Dato
14.jan.18.mars
ved nok
påmeldte
Vår/ved nok
påmeldte
Ålesund
Vår/ved nok
påmeldte
Ålesund
Vår/ved nok
påmeldte
Gina Nesset 70 16 73 00
Ålesund
Vår/ved nok
påmeldte
Ålesund
Vår
DPS Søre
Sunnmøre
januar
DPS Sunnmøre
Therese Giske Søvik
952 53414
DPS Søre Sunnmøre
Aud Solheim 70 05 86 60
Volda DPS
Kontinuerleg Volda DPS
mandagar
Line K. Nedrelid
70 05 85 60
Vår/haust
Bente Bakke, 70106796/Anja
Bjørkavåg 70106798
Ålesund
Vegsund
DPS
Synnøve I. Molvær
70 16 73 00
11
Tema og
målgruppe
Revmaskolen/
Sjøgrens syndrom
pasientar og pårø.
Revmaskolen/
Leddgikt
Revmaskolen/
Bektherev
Smerte
Pers. med
langvarig/kronisk
smerte
Smerte
Pers. med
langvarig/kronisk
smerte
Sorg
Barn og unge
Sorg
Barn og unge
Sorg
Vaksne
Sorg
ungdom
Sorg
Barn og unge
Stad
Ålesund
Dato
23.-24.mars
20.-21.april
Revmatologisk poliklinikk
Tlf 70 10 54 00
Ålesund
9. og
10.mars
1. og 2.juni
14.april
Tlf 70 10 54 00
Ålesund
Molde
Ved behov
Ålesund
15.jan12.mars
19.mars21.mai tors.
Molde
ved nok
påmeldte
Kristiansund ved nok
påmeldte
Kristiansund ved nok
påmeldte
Innerdalen høst
Ålesund
Ved nok
påmeldte
Tlf 70 10 54 00
Psykiatrisk poliklinikk
Hans P. Møller 71 12 29 00
Smertepoliklinikken
Kristin Westre
70 10 52 63
Sjukehusprest Håvard Ervik
71 12 10 52
LMS v/ Toril Kvisvik
71 12 09 99/954 81230
Avd. for barn og unge, BUP
Wenche Sørbye 71 12 17 10
Avd. for barn og unge, BUP
Wenche Sørbye 93265217
Håvard Ervik 95021421
Sjukehusprest
[email protected]
70 10 53 23/411 46133
12
Tema og
målgruppe
Sorg
Foreldre som har
mista barn i mors
liv, eller v/fødsel
Starthjelp
Foreldre til barn
med nedsatt
funskjonsev.0‐6 år
Stoffskifte
Vaksne med
pårørande
Stoffskifte
Vaksne med
pårørande
Stoffskifte
Vaksne med
pårørande
Stad
Ålesund
Dato
oppstart
tilpassa
behov
Ålesund
høst
Kvinneklinikken
Elin Ytterbø
Nina Heggdal
70 10 59 30
Avd.for hab.av barn og unge,
T. S. Tovik/Jan E. Aarsæther
Tlf.70 10 64 57/70 10 64 40
Kristiansund høst
LMS Toril Kvisvik
[email protected]
71 12 09 99/954 81230
Molde
17. og
LMS
18.mars
Kari Anne Nerland
71 12 07 89/900 27401
Ålesund
4.mai
Kamilla Træen/Therese B.
Splevåg/Sølvi Olsvik
70 10 5386/70105429
Svimmelhetsskule Molde
kontinerleg Nevrologisk avdeling
Pasientar
Ekspedisjon 71 12 04 80
Syskensamling
Ålesund
vår
Avd. for hab. av barn og unge
Sysken, 10-15 år,
BrusdalT.S. Tovik 70 10 64 57
nedsatt
heimen
Trine.sande.tovik@helsefunksjonsevne
mr.no
Urologisk
Kristiansund kontinuerleg Døgneining for kir.- gyn. og
behandl.(pre-pol)
indremedisin
Pasientar
71 12 19 40
Veien til
Molde
vår
Seksj. for vaksenhab. Nordm.
voksenlivet
og Romsdal
Ungdom med lett
Solrun S. Gurigard
utviklingsh. 16-20
71 12 31 00
år m/foreldre
13
Opplæring i samband med rehabiliteringsopphald på
Aure rehabiliteringssenter 2015
Tema og
målgruppe
Kreftgruppe
Ferdigbeh.
pasientar
Nakkegruppe
Skade, prolaps og
slitasje i nakke
Parkinson
gruppe
Pasientar
Raskere tilbake til
arbeidslivet
Yrkesaktive
Stad Når?
Aure 8.-27.mars
Aure Ca 10
grupper/år
Aure Ca 8-10
grupper/år
Aure
Kontinuerleg
Avdeling og
kontaktperson/telefonnr.
Aure rehab.
71 64 79 00
Aure rehab.
71 64 79 00
Aure rehab.
71 64 79 00
Aure rehab.
71 64 79 00
 Det kan bli endringar i planen.
Å treffe med kunnskapen!
14
Kurs og fagdagar
Parkinson fagdag: 16.april Ålesund sjukehus
Målgruppe: Helsepersonell i kommunar, helseforetak.
Påmelding til LMS: [email protected]
Fagdag i individuell plan
Ålesund. Målgruppe: politikere, leiare i kommunane, koordinerande
eining, leiarar og tillitsvalde i brukarorganisasjonane, NAV og andre
interesserte.
Påmelding til FFO: [email protected]
Kurs i presentasjonsteknikk haust 2015
Målgruppe: personell i Helse Møre og Romsdal, primært retta mot
dei som arbeider med opplæring av pasientar og pårørande. Kurset
vil vere praktisk retta basert på øvingar. Hovudmålet er at
deltakarane skal kjenne seg tryggare som undervisarar. Avgrensa tal
på deltakarar pga praktiske øvingar.
Kurshaldarar: Jan Ole Bolsø og Stein Conradsen
«Vendepunktet» - en temadag om mestringsfortellinger i
pasientopplæring, 19.mai Molde.
Målgruppe: erfarne brukere som ønsker å bistå med sin historie inn i
pasient- og pårøreneopplæring.
Arrangør: MS-forbundet og Lærings- og meistringssenteret.
Interesserte kan ta kontakt med [email protected]
Kurs i helsedpedagogikk blir arrangert etter førespurnad frå dei
ulike klinikkane og kommunane. Ta kontakt med [email protected]
15
Opplæring av pasientar og pårørande
Opplæring av pasientar og pårørande er ei av spesialisthelsetenesta sine
fire hovudoppgåver. Avdelingane ved sjukehusa har hovud-ansvaret for
denne oppgåva. I kvar klinisk avdeling er det oppnemnt ein
opplæringskoordinator som skal samordne avdelinga sitt arbeid med
pasient- og pårørandeopplæring, og vere eit bindeledd mellom avdelinga
og Lærings- og meistringssenteret. Senteret støttar avdelingane sitt
opplæringsarbeid fagleg, praktisk og administrativt. Senteret arbeider
også for at opplæring skal vere ein integrert del av standardiserte
pasientforløp. Nært samarbeid med brukarar, brukar-organisasjonar og
kommunar legg grunnlaget for dette.
Kva er eit Lærings- og meistringssenter?
 Ein tilgjengeleg møteplass mellom pasientar/brukarar og fagpersonar.
 Ein lærestad for pasientar/brukarar med kronisk sjukdom og/eller
funksjonshemming, der ein skal få utvida innsikt i eigen situasjon og
bli styrka i si meistring av kvardagen.
 Ein lærestad der helsepersonell får hjelp – og høve – til å formidle
kunnskap om sjukdom, funksjon og helse.
 Læringstilboda blir gitt til grupper av brukarar (pasientar, pårør.
mm). Avhengig av tema blir gruppene samansette av brukarar med
same diagnose eller på tvers av diagnose-grupper.
Standard metode: Lærings- og meistringstilboda blir utvikla i samarbeid
med fagpersonar med ulik fagbakgrunn og brukarrepresentantar (erfarne
brukarar) som deler sine erfaringar og
sin kunnskap. Arbeidsmåten blir kalla
Standard metode, og er basert på dialog
og forankra i verdiane om
brukarmedverknad og sidestilling av
brukarerfaring og fagkunnskap.
16
Tilvising og påmelding, utgifter og refusjon
Informasjon om påmelding og eventuelt behov for tilvising (henvisning)
finn du i kursbrosjyre, på nettsider og ved å ta direkte kontakt med
avdelinga. Tilvising skal sendast til avdelinga eller poliklinikken som er
kursansvarleg.
Eigenbetaling
Eigendelen for deltaking i kursprogram på minst 7 timar, er kr. 320,- for
pasient. Eigendelstak 1 for 2015 er kr. 2185,-. Pårørande betaler ikkje
eigendel. Barn under 16 år og foreldre som deltek på for-eldrekurs, skal
heller ikkje betale eigendel. Deltakarar kan pårekne å måtte betale noko
for lunsj. Alle eigendelar blir automatisk registrer-te i grunnlaget for
frikort, også eigendelar for reise med rekvisisjon. Ved manglande
oppmøte på kurs/gruppar uten å ha gitt beskjed vil ein bli belasta med
640,Refusjon av utgifter til reise for pasient
Hovudregelen for reiserefusjon er at ein får dekt billegaste reisemåte med
rutegåande transportmiddel, dersom ein bur meir enn 3 km unna og
betaler meir enn minste lokaltakst. Eigendelen for reise-utgifter er kr.
135,- kvar veg pr. 2015 og kjem inn under eigendelstak 1. Blir fritt
sjukehusval nytta, er satsen kr. 400,- kvar veg.
Utgiftsdekning for pårørande
Reglane om utgiftsdekning for reise og opphald gjeld også pårørande som
blir inviterte til kurs/opplæring i regi av spesialisthelsetenesta. Dersom
pårørande må ha permisjon frå arbeid, kan dei eventuelt søke
arbeidsgivar om velferdspermisjon. For pårørande som deltek som
naudsynt reisefølgje, gjeld særskilde reglar.
Reiserekningsskjema
Pasientar og pårørande som sjølve ordnar og betaler for reise, må fylle ut
reiserekningsskjema kvar for seg og sende desse inn til Pasientreiser. For å
få refundert utgifter til reise og eventuelt kost/opphald krevst
dokumentasjon på deltaking frå kurshaldar. Eigendel blir registrert
automatisk i grunnlaget for frikort. Ved behov for ekstraskyss/drosje gjeld
elles særskilde reglar om rekvisisjon. Meir informasjon finn du på
nettadressa http://www.pasientreiser.no/.
17
«Meistring»
– bilder frå fotokonkurransen til 10-årsjubileet til
Lærings- og meistringssenteret
foto: Anne-Line Gausdal
foto: Amailie Holm
foto: Ingvild Berge Conradsen
foto:Idar Moldsvor
foto: Henning Pettersen
18
Tilsette ved Lærings- og meistringssenteret:
Toril Kvisvik, seksjonsleiar
[email protected]
Tlf: 71 12 09 99/954 81230
Sunnmøre
Randi Erdal, fagkonsulent
[email protected]
Tlf.: 70 16 87 20/996 46406
Kløvertun, Volda sjukehus
Ellen Langnes, fagkonsulent
[email protected]
Tlf.: 70 10 63 98
Åsebøen 11, 8etg.
Ålesund sjukehus
Espen Ervik, fagkonsulent
[email protected]
Tlf.: 70 16 63 96
Åsebøen 11, 8 etg.
Ålesund sjukehus
Kari-Anne Nerland, fagkonsulent
[email protected]
Tlf. Molde: 71 12 07 89/
900 27401
Tlf. Kristiansund: 71 12 09 95
Molde: Byfogd Motzfeldsgt.6
(Høvdingbygget)
Bente Bae Olsen, fagkonsulent
[email protected]
Tlf.: 71 12 09 98
Herman Døhlensvei 1
Kristiansund sjukehus
Internet: helse-mr.no@LMS
Ressurs for opplæring av pasientar og pårørande Midt-Norge
Jan Ole Bolsø, rådgivar
[email protected]
Tlf.: 70 16 87 32/909 38487
Stein Conradsen, rådgivar
[email protected]
Tlf.: 70 16 87 27
Kløvertun, Volda sjukehus.
19
Aktivitetsplan 2015
Opplæring av pasientar og pårørande
30.01.2015
20
Invitasjon til fellesmøte for brukerutvalgene i helseregion Midt-Norge.
Dato: 11.05.2015
Sted: Stjørdal
Foreslåtte tema:
Nye helse og sykehusplan
Brukermedvirkning i helsebygg-prosjekter
Oppfølging av oppdragsdokumentet
Andre tema:
RBU ønsker innspill fra brukerutvalgene på andre aktuelle tema.
Betingelser:
RBU betaler honorar, reise og opphold for 2 representanter fra hvert brukerutvalg.
Det er anledning å melde på flere deltakere, men da for egen regning.
Påmelding sendes: Kjell Åge Nilsen, Helse Midt-Norge RHF.
Kåre Steinsvik
Adr.:
Epost:
Slevika 23, 6016 Ålesund
[email protected]
Tlf.:
97 46 83 45
70 15 43 96
MERKNADER TIL ARBEIDSUTKAST TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSEFORETAKET OG
DEN ENKELTE KOMMUNE.
Generelt
Jeg har hittil funnet det vanskelig å bidra i særlig grad i arbeidet med avtalen.
Grunnlagsmaterialet er svært omfattende og jeg finner utvalgets arbeidsopplegg noe
spesielt og lite effektivt. Likevel er det foreløpige utkastet til avtale blitt bra og bærer preg av
at mange fagfolk har bidratt i arbeidet.
På noen områder mener jeg likevel at det må komme nærmere avklaringer:
1. Hvordan skal dette administreres?
Slik jeg oppfatter innholdet i samarbeidsavtalen er det neppe tilstrekkelig å pålegge
Helseforetaket å «ta sekretærfunksjonen». Med de omfattende arbeidsoppgaver som følger
av denne avtalen, anser jeg at det blir nødvendig å opprette en egen
administrasjonsavdeling lønnet over et interkommunalt budsjettopplegg. Ansatte på dette
området vil i praksis ha visse fordeler ansettelsesmessig. For eksempel vil de ikke følge
resten av foretaket når det gjelder nedskjæringer og innstramninger i økonomien.
2. «En stat i staten»
Det må unngås at det blir opprettet en egen interkommunal enhet innenfor det
nåværende helseforetakets organisasjon. Det er nødvendig å gå opp grenselinjene
mellom de ulike styrene både økonomisk og ansvarsmessig. Jeg er også skeptisk til at en
interkommunal organisasjon som kommer som en følge av avtalen skal kunne
gjennomføre konsekvensutredninger, jfr. punkt 5, kulepunkt 3 i avtalen.
3. Budsjett
Det må utarbeides et vedlegg som tar for seg alle sider av økonomien i
samarbeidsavtalen.
Ålesund 11.2.2015
Kåre Steinsvik
Rep. Brukerutvalget
Hei!
Kreftpoliklinikkene i Helse Møre og Romsdal, dvs. i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund, skal i gang
med utarbeidelse av pasientforløp i forhold til logistikk når pasienter skal behandles med cellegift.
I den forbindelse ønsker vi å ha med oss en bruker, og helst en bruker som har vært eller fortsatt er
til behandling ved kreftpoliklinikken i Ålesund. I løpet av 2014 startet vi med såkalte forundersøkelser
av pasienter som behandles med cellegift. Det betyr at de kommer til poliklinikken dagen før kur for
å ta blodprøver og snakke med sykepleier, og på den måten blir «klarert» for kur neste dag. Da kan
apoteket starte produksjon av cellegift fra morgenen av slik at den er klar når pasienten kommer til
behandling. De som ikke kommer til forundersøkelse men kommer rett til kur, må først ta
blodprøver, vente på svar og dernest vente på produksjon av cellegiften. Vi ønsker en kandidat som
har vært med på begge deler hvis det er mulig, da det er viktig å få pasientens erfaringer i forhold til
dette. Om det er ønskelig kan vi gjerne finne en egnet kandidat blant våre pasienter, og som vi vet
har noe å bidra med inn i pasientforløpet.
Vi skal ha et kartleggingsmøte den 5. mars 2015, og ønsker at denne kandidaten skal delta på dette
møtet. Hører gjerne fra dere så snart som mulig. Gi gjerne raskt tilbakemelding om vi selv skal finne
en egnet kandidat.
Med vennleg helsing
Rita Nøttveit Haabet
spesialsykepleier i onkologi, kreftavdelingen hmr
Klinikk for medisin
Saksframlegg
Orientering om sakar til styremøte 25.02.2015
Saksnr
2015/09
Utvalsnamn
Møtedato
23.02.2015
Saksutgreiing:
Konst. adm. direktør vil i møtet gi ei munnleg orientering om styresakene som blir lagt fram for
behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte 25.02.2015.
Forslag til vedtak:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i
styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte 25.02.2015.
Dag Hårstad
Saksframlegg
Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende omlegging
til 5-døgnsdrift
Saksnr
2015/10
Utvalsnamn
Møtedato
23.02.2015
Saksutgreiing:
Vedlagt følgjer styresak 2015/09 – Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status
vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift
Styret skal behandle saka i styremøte 25.02.2015.
Forslag til vedtak:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande.
Dag Hårstad
Saksframlegg
Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund – status vedrørende omlegging
til 5-døgnsdrift
Saksnr
09/2015
Utvalsnamn
Styret for Helse Møre og Romsdal HF
Møtedato
25. februar 2015
Saksbehandlar: Helge Ristesund
Forslag til vedtak:
1. Styret tek saka til orientering og er fornøgd med at adm. direktør set i verk naudsynte
tiltak for å redusere belastninga helgestenginga av barne- og ungdomsavdelinga ved
Kristiansund sjukehus påføre pasientar og pårørande.
2. Styret ber om å få seg førelagt ei eiga sak med grundig evaluering av driftsmodellen ved
barne- og ungdomsavdelinga ved Kristiansund sjukehus til styremøte i juni 2015.
Ålesund,
Dag Hårstad
konstituert adm. direktør
2
Saksutgreiing:
Hensikten med denne saka er å gi ei samla oversikt til styret om det arbeid både styret og
administrasjonen har gjort i samband med overgang til 5 døgnspost ved barneavdelinga i
Kristiansund, positive og negative erfaringar så langt, og skissere korleis ein kan redusere ulemper
for pasientar og pårørande.
Bakgrunn for saka:
Alternative driftsmodellar for det samla spesialisthelsetenestetilbodet i Møre og Romsdal vart
første gong behandla i styret i Helse Møre og Romsdal i styresak 48/2011.1 Styret behandla då
saka på bakgrunn av rapport frå eiga arbeidsgruppe som utgreidde mellom anna fleire alternative
driftsmodellar for det somatiske tilbodet til barn og unge i fylket. Konklusjonen på denne
styrebehandlinga var at avdelinga i Kristiansund stengde i 8 veker om sommaren samt
påskehøgtida. Dette er gjennomført utan store vanskar.
I samband med utviklingsplanarbeidet etablerte Helse Møre og Romsdal i 2013 på nytt
arbeidsgrupper innan fleire område, mellom anna for tilbodet til barn og unge. Målet for arbeidet
var å vurdere korleis helseføretaket i framtida skulle organisere tenestene for å få mest mogleg
pasientbehandling ut av tilgjengelege ressursar. Faggruppa innan barn og unge var sett saman av
legar, sjukepleiarar, vernepersonell og tillitsvalde frå dei barnemedisinske miljøa i Kristiansund og
Ålesund.
Noko av bakgrunnen for at ein vurderte ei endring i organiseringa var ein beleggsprosent på 50%
ved begge dei somatiske barne- og ungdomsavdelingane i fylket, noko som er lågt sett i nasjonal
samanheng. I talet for Kristiansund var også barn frå kirurgisk klinikk inkludert i grunnlaget. Til
samanlikning har St. Olavs Hospital eit belegg på barnesengeposten på 85%, og gjennomsnittleg
belegg ved norske barneavdelingar er omlag 60 % (Norsk Barnelegeforening 2014). Dette gav
også Helse Møre og Romsdal eit signal om at ressursane ikkje var godt nok utnytta. Ein nasjonal
trend er reduksjon i døgnsenger og meir dag- og poliklinisk behandling. Gjennomsnittleg liggetid
i sengeavdeling er omlag to døgn.
Eit anna moment var barnepopulasjonen i fylket. Helse Sør-Øst la i 2008 til grunn ein
barnepopulasjon på 50 000 for ei somatisk barne- og ungdomsavdeling. I 2013 var
barnepopulasjonen i Nordmøre og Romsdal på 21 867, og totalt i fylket 57 738.
Utanom Møre og Romsdal, er det i Noreg berre Rogaland som har to barneavdelingar. Rogaland
har i tillegg ein barnepopulasjon som er høgre, og den minste avdelinga dekker også delar av
Hordaland.
Rapporten frå arbeidsgruppa i 2013 viste tydelege skilnadar i døgnopphald i forhold til
barnepopulasjonen mellom dei to avdelingane i føretaket. Analysane utført av Helse Midt-Noreg
viste også at det var relativt få nattlege innleggingar ved begge avdelingane mellom kl. 00 - 08,
men færrast i Kristiansund. Samstundes var det ønskjeleg med meir kapasitet til poliklinisk
behandling og dagbehandling for å ta ned ventetida og møte den medisinske utviklinga i
fagområdet.
1
Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og
Romsdal – Oppfølging av strategi 2020.
3
Tilbodet til barn og unge og den ovannemnde rapporten vart styrebehandla i oktober 20132 og
det vart utarbeidd ei risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) av driftsendringa. Arbeidsgruppa
som gjennomførde ROS-analysen vart leia av kompetanse frå Helse Midt-Norge og det deltok
også ekstern og uavhengig barnelege med erfaring frå Noreg, Sverige og USA.
I styremøte 11. juni 2014 behandla styret på nytt driftsmodellar for barne- og ungdomsavdelinga.
I medhald til vedtak i styresak 42/20143 vart sengeposten ved barne- og ungdomsavdelinga ved
Kristiansund sjukehus omgjort til 5-døgnsdrift.
Grunnlaget for omlegginga byggjer på mellom anna Strategi 2020, som gir viktige styringssignal
for utvikling og endring i ressursbruk og for å sikre fagleg kvalitet. Sentrale styringssignal er i
denne samanheng mellom anna:
• Flytte meir aktivitet frå døgn til dag
• Endre frå passiv vakt til dagbehandling
• Utgreie 5-døgnspostar
Fakta om driftsmodellen:
Driftsomlegginga gjeld frå veke 43 i 2014, og inneber at sengeposten er stengt for inntak av
pasientar frå fredag kl. 15.oo til måndag kl. 08.00. I denne perioden må barn og unge som treng
døgnopphald sendast til Ålesund sjukehus eller evt. til St. Olavs Hospital. Pasientar som ligg i
avdelinga når ho stenger fredag ettermiddag må også overførast til eit av desse to sjukehusa
dersom dei ikkje er utskrivingsklare.
Parallelt med dette har ein overført noko legeressurs som tidlegare vart nytta på helg, til meir
poliklinisk behandling i Kristiansund på vekedager og til å etablere dagbehandlingstilbod ved
barnepoliklinikken i Molde.
Tilbodet til barn og unge handlar i stor grad om samanheng i pasientforløpet frå
primærhelseteneste til sjukehus. Samhandlingsreforma har gitt primærhelsetenesta ved fastlegar
og kommunehelsetenesta eit utvida ansvar for alle barn .Eit godt basistilbod i primærhelsetenesta
blir støtta av sjukehustilbod når det er behov for det. I ei slik omlegging som er gjort ved
barneavdelinga i Kristiansund, er primærhelsetenesta dermed viktig, og dialogen mellom nivå av
stor tyding. Det har vore møte mellom samarbeidande etatar før omlegginga.
Helseføretaket har utarbeidd ny prosedyre (basert på tilsvarande praksis frå Molde sjukehus) som
gjeld både ved helgestenging om med barnelege i vakt. Prosedyren er kvalitetssikra og
implementert før driftsomlegginga i veke 43 i 2014, og viser ansvarslinjer for ulike fag på helg.
Det er i tillegg inngått avtale om støtte frå anestesiavdelinga ved Molde sjukehus i samband med
transport til Ålesund, dersom helikopter og fly ikkje kan nyttast. I tillegg kan barn innleggast ved
intensiveininga ved Molde sjukehus dersom transport til Ålesund ikkje er mogleg.
Om kronisk sjuke barn
Før omlegginga vart det sendt ut informasjon til kommunelegar, akuttmottak og foreldre til barn
som har såkalla «open retur/innlegging». Dette gjeld i hovudsak barn med kroniske og alvorlege
sjukedommar. Både barnehabiliteringa og legar frå barne- og ungdomsavdelinga følgjer opp desse
2
Styresak 63/2013 – Vidare arbeid med utfordringsbiletet for Helse Møre og Romsdal HF
Statusrapport pr. 30.04.14 – Aktivitet – økonomi og kvalitet – med tilhøyrande økonomisk
tiltakspakke for resten av 2014.
3
4
pasientane. Det er laga behandlingsprogram med dosering av medikament til dei som vil kunne
ha bruk for dette. Tilsvarande informasjon er gitt til aktuelle helseinstansar som legevakt og
akuttmottak, og vil også vere tilgjengelig for vakthavande pediater i Ålesund. Ein pasient med
spesielle utfordringar har også fått tilbod om helikopter frå heimen til Ålesund sjukehus
tur/retur ved forverring av sjukdom. Klinikk for barn og unge har såleis utarbeidd opplegg for å
sikre denne pasientgruppa og pårørande eit forsvarleg og føreseieleg tilbod ved helgestenginga.
I tillegg har innbyggjarane fått generell informasjon om driftsomlegginga via media og annonse i
lokalaviser.
Erfaringar med driftsmodellen:
Driftsmodellen har resultert i at fleire pasientar vert overført mellom sjukehusa. I samband med
dette har det kome kritikk og tilbakemeldingar frå fleire hald, frå tilsette ved avdelinga i
Kristiansund, legar i kommunane, kommunale legevakter, pårørande og politikarar på Nordmøre.
Påpeikningane kan oppsummerast i nokre hovudområde:
• Behov for betre og meir avklara samarbeid mellom ulike aktørar som er del av tilbodet til
barn på helg
• Overføring av pasientar frå avdelinga i Kristiansund til Ålesund blir opplevd som ei
meirbelastning for de familiane det gjeld, og ein del pårørande og andre innbyggarar
opplev redusert tryggleik for tilbodet.
• Overflyttinga har visse praktiske konsekvensar for drifta i Kristiansund på fredag og
mandag
• Transport for overflytting mellom sjukehusa bør organiserast betre
Helse Møre og Romsdal fikk tidleg tilbakemelding frå kommunal legevakt om at informasjon og
koordinering kunne vore sett i gang tidlegare. Helseføretaket og kommunehelsetenesta hadde
allereie 17.11.14 første evalueringsmøte av modellen med 5-døgnsdrift. På møtet deltok legevakta
i Kristiansund saman med akuttmottaket på sjukehuset. Nytt evalueringsmøte vart gjennomført
12.02.15, og her gjekk ein gjennom kommunikasjon og samarbeidsrutiner for å gjere desse
tydelegare. Nokre av tilbakemeldingane følgjer ein opp i samband med denne styresaken og i
seinare møte med kommunehelsetenesta.
I perioden frå veke 43 i 2014 og til veke 7 i 2015 er totalt 17 pasientar overført frå Kristiansund
til Ålesund sjukehus som følgje av 5-døgnsdrift. Omfanget er dermed mindre enn det som var
stipulert i styresaka i juni 2014. I tillegg kjem 23 primærinnleggingar som delvis kunne gått til
Kristiansund sjukehus, men som no vert direkte innlagt ved Ålesund sjukehus eller St. Olavs
Hospital i helgane. I den aktuelle perioden er det gjennomført 6 polikliniske konsultasjonar av
pasientar frå Nordmøre og Romsdal ved Ålesund sjukehus.
Saka har fått stor merksemd i massemedia og sosiale media, og ein del pårørande og innbyggjarar
er utrygge og opplever flyttinga mellom sjukehusa som belastande. Vi har og fått tilbakemelding
om einskilde hendingar som brukarane har opplevd som ei særleg belastning, og som ein har
forsøkt å ta tak i ved å forbetre rutinar og samarbeid.
Ein 5-døgns driftsmodell er krevjande innan fagområde som har stor del omgåande hjelp, noko
som er tilfelle innan pediatrien (70- 75% omgåande hjelp). Spesielt gjeld dette i vinterhalvåret når
det er mange infeksjonar. I tillegg er det meir komplisert å få modellen til å fungere godt der ein
5
ikkje har alternative senger internt på sjukehuset å flytte pasientane over til på fredag ettermiddag.
Dette resulterer i fleire overflyttingar av pasientar, noko som både barna og deira pårørande kan
oppleve som utfordrande. Det er eit klart ønske å redusere talet på slike overflyttingar.
Eit anna aspekt ved driftsmodellen er situasjonen på måndag morgon, når avdelinga opnar igjen.
Det er og vanskeleg å avgjere når i slutten av veka ein skal direkteinnlegge frå Nordmøre og
Romsdal ved Ålesund sjukehus, for på den måten å redusere talet på overføringar. Det å starte
måndag morgon utan pasientar i avdelinga i Kristiansund er også lite gunstig.
Ambulansetenesta vert også belasta med overføring av pasientar, sjølv om omfanget er mindre
enn det som var stipulert på førehand. Ambulansetenesta har sjølv meldt tilbake om at det er
ønskjeleg med auka kompetanse i bilen for transport av sjuke barn. Vidare har det i fleire tilfelle
vore omlasting frå ein ambulanse til ein annan; dette ønskjer ein å unngå så langt råd er av omsyn
til pasient og pårørande.
Sidan driftsomlegginga har Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund lykkast med å overføre
meir behandling til dag og poliklinikk, noko som er med på å gi meir pasientbehandling ut av
tilgjengelege ressursar. I tillegg er det etablert eit nytt dagbehandlingstilbod ved poliklinikken i
Molde; dette var ikkje mogeleg å få til med den gamle organiseringa.
Økonomiske konsekvensar:
I styresak 42/2014 viser ein til at omlegging til 5-døgnspost i Kristiansund kan gjennomførast
utan at det blir ei auke i kostnadar ved avdelinga i Ålesund. Ein viser og til at helseføretaket må
gjennomføre auka omlegging frå døgn til dag i Kristiansund, på same vis som i Ålesund. Etter
dette stipulerte ein i styresaka at om lag 100 barn pr. år må reise til Ålesund, og årlege
transportkostnadar knytt til dette vart vurdert til om lag kr. 300.000,-. Netto innsparing ved
tiltaket er sett til kr. 4 millionar.
Det er vanskeleg å få ein detaljert oversikt over transportkostnadane til den einskilde pasient som
i perioden frå veke 43 i 2014 og t.o.m. veke 7 i 2015 har reist frå Nordmøre og Romsdal til
Ålesund sjukehus som følgje av helgestenginga. Eit overslag konkluderer med at
transportkostnadane så langt er på om lag kr. 130.000,-. Det er då ikkje teke omsyn til evt.
overtidskostnadar i ambulansetenesta.
Så langt er tre pasientar transportert til Ålesund med ambulansefly og ein pasient med helikopter
til Trondheim og to til Ålesund. All bruk til overføring av pasientar med luftambulanse har skjedd
siste vekene. Sidan helseføretaket har fast årleg kostnad knytt til denne tenesta, er Helse Møre og
Romsdal sine kostnadar til slik transport uavhengig av bruk. Samfunnsøkonomisk er det sjølvsagt
ein stor kostnad knytt til luftambulansetenesta. Det mest kritiske ved bruk av luftambulanse til
denne type overføringar av pasientar er likevel faren for redusert ordinær beredskap i fylket.
Ut frå erfaringane så langt vil driftsomlegginga gi den forventa innsparinga på kr. 4 million kroner
per år.
Vidare arbeid med driftsmodellen:
Helseføretaka har tydelege krav på seg om å organisere tenestene innanfor alle fagområde på ein
slik måte at ein får mest mogleg pasientbehandling ut av tilgjengelige ressursar. Samstundes skal
den faglege kvalitet vere forsvarleg. Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
regulerer rammene for det tilbodet vi skal gi.
6
Helse Møre og Romsdal har fått brev frå advokat som representerer foreldre til fleire sjuke barn
på Nordmøre, med spørsmål om organiseringa av tilbodet på helg er i tråd med FN sin
barnekonvensjon. Adm direktør konkluderer med at spesialisthelsetenestelova er i samsvar med
barnekonvensjonen, og at tilbodet derfor må seiast å vere i samsvar med konvensjonen når det er
i samsvar med lovverket.
Helseføretaket har likevel forståing for at det opplevast som vanskeleg å få ein reduksjon i eit
tilbod samanlikna med det ein har vore vand med å ha, og må ha fokus på kva ein kan gjere for å
redusere ulempe for desse familiane.
Vår faglege vurdering er at driftsomlegginga har vore forsvarleg og gir ei betre ressursutnytting,
men at vi er klar over einskilde hendingar som brukarane har opplevd som ei belastning, og som
våre og kommunane sine fagpersonar har meldt om. Ei slik omlegging treng noko tid for å gå seg
til slik at samarbeidet flyt godt i alle ledd, men i tillegg må det vere eit mål å redusere tal
overflyttingar ved at fleire barn kan bli igjen på helg ved Kristiansund sjukehus. Vidare ønskjer
ein å legge betre til rette for transport når barn likevel må flyttast til anna sjukehus.
Med bakgrunn i erfaringane så langt, vurderer adm. direktør allereie no å gjere justeringar av
driftsmodellen. Målsettingane med desse tilpassingane er å redusere talet på barn som vert
overført mellom sjukehusa, og dermed redusere belastninga både for pasientane og pårørande.
Dersom pasienten har behov for enklare behandling (svikt i eitt organ), vurderer helseføretaket
om det er mogleg med innleggingar ved anna avdeling ved sjukehusa i Kristiansund eller Molde.
Behandlinga vil også då skje i samråd med barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund. Nokre sjuke
barn og unge skal uansett til Ålesund sjukehus eller St. Olavs Hospital.
Administrerande direktør har beslutta å styrke akuttberedskapen ved Kristiansund sjukehus
gjennom å forsterke vaktordninga for anestesilegane, det vil seie at dei er fysisk til stades på
døgnbasis ved sjukehuset. Målsettinga er å få dette på plass frå sommaren 2015. Dette vil støtte
opp under tiltak for barnepasientar ved sjukehuset på helg, i tillegg til at det gir ei betre støtte til
dei andre avdelingane.
Helseføretaket vil også sjå på korleis ein kan styrke ambulansetenesta slik at ein unngår omlasting
og sikrar rett kompetanse i ambulansen, slik at ein gir ei betre teneste til dei pasientane som det er
rett å sende på helg. Tiltaka knytt til anestesi og ambulanse er generelle tiltak for styrking av det
akuttmedisinske systemet som har vore ønska lenge.
For å drøfte slike driftsomleggingar er det avtalt interne møte i veke 9. Dette er møte både internt
i avdelinga ved Kristiansund sjukehus, mellom barne- og ungdomsavdelinga og kirurgisk klinikk
på Kristiansund sjukehus og mellom barne- og ungdomsavdelinga og klinikk for prehospitale
tenester. Adm. direktør og fagdirektør deltek på møta.
Det er planlagt ei meir omfattande evaluering etter ½ års drift. Dette vil vere ei evaluering med
representantar frå brukarar, sentrale fagfolk, , tillitsvalde og verneombod. I tillegg vil ein freiste å
få med ekstern fagperson i dette arbeidet.
Styret vil i styremøte 25.02.15 få munnleg orientering om kva løysingar og tilpassingar som vert
sett i verk.
Saksframlegg
Statusrapportering pr 31.01.2015 - Aktivitet - Økonomi og Kvalitet
Saksnr
2015/11
Utvalsnamn
Møtedato
23.02.2015
Saksutgreiing:
Vedlagt følgjer styresak 2015/10 – Statusrapportering pr 31.01.2015 – Aktivitet – Økonomi og
Kvalitet
Forslag til vedtak:
Dag Hårstad
!
"
%
#
$
$
"
$
!
" "
"
'
&
'
!
%
#%
!
&
!
!
$
!
"
( # !
"
$ " "
!
# ! "
"
'
'
!
"
( # !
!
#
#
'
$
!
"
"
"
%
&
#(
#(
(
&
! "
"
•
#(
&)
+
#( ,
( &-
(
(+
(
.
#(
#
!
&'
"
#
!
$
#
#
(
#
•
## $
#
!
#
#
&
0
(
(
#
#(
"
#
1$
#
#
#
&)
(
#
"
•
(
$
(
/!
"
*
"
#
"
!
#(
" #& 0
$
(
"
#(
&
2
#
"
#(
(#
#(
#
&
Ventetider 2014
Gj.snittleg ventetid for avviklede
pasientar i spesialisthelsetjenesten
Andel fristbrot for rettigheitspasientar for avviklede pasientar
Mål
Under
65 dagar
0%
Forrige Denne
periode periode
62
70
3,9 %
4,1 %
Endring
Datakilde
Norsk
8 pasientregister
Norsk
0,2 % pasientregister
!
( #(
!
#
!!
$
Hittil i år
Aktivitet somatikk 2015
Realisert
Sum egne pasienter behandlet i egen region
5650
-180
290
26
5785
5940
-155
5470
5650
-180
106
117
-11
5576
5767
-191
"
#
Avvik %
315
321 Gjestepasienter - salg til andre regioner
Sum DRG-poeng produsert i egen region
Totalt for året
Avvik
5470
3205 Kjøp fra andre regioner
Sum DRG-poeng "Sørge for"
Sum egne pasienter behandlet i egen region
Budsjett
Prognose
Avvik %
3 624
-2,7 %
68027
68027
65702
65702
#( ,4
#(
*& '
"
(
#( !+ 6& '
$
(
' 3
#
"
#
#(
"
#
!% #
(
#
(
&
#
(
"
&7"
8
&
Hittil i år Hittil i år
utført planlagt
Avvik i
%
Avvik
'
+,
:
=##"
&
;
$
;
"
$
"
' 2<
' 2<
'
:
=##"
'& (
(
#$
&'
##"
)
+4
#
#$
"
+9
,
*
,
*
*5
**99
*
5
, 5*
*9,
*,
94
+
, ++
6
6
6
96
6
+4 6
6
"
#( , 6
( #(
&
"
"
(
' 3#
& "
&
$
0,0 %
+' 3
"
Aktivitet psykisk helsevern 2015
7
0
72
#(
!
!+ 6
#
#( 5!5 6& '
!
"
*
0,0 %
1 300
-3,4 %
&'
,6 ' 3 #
0
64403
#
#( 5!+ 6 "
#(
5 6& %
Avvik
64403
' 3
&'
Budsjett
#
#
#$
!
"
(
(
&'
! #
) *
Hittil i år Hittil i år
utført planlagt
Aktivitet TSB 2015
9
*,
+ *
, 4
:
=##"
'& (
7
*
2$
(
7
(
#(
+5
#
#$
"
(
(
(
#
&2
$
>2?& )
&0
! "
96
46
6
6
%
&
*& -
$
"
#
!
(
Avvik i
%
"
"
&)
&) "
56 ' 3 #
!
##
#
#(
&
!(
"
*5
*
4,
4
4
49
>2?
#(
$
Avvik
#(
"
("
##
#$
&
+
#(
$
>2?&
$
$
+!+
&'
&
.
/
#
%
%! ,
!
Utskrivningsklare
pasienter
Januar
Antall
pasienter
82
"
Beregnet
av
inntekt
Antall
døgn
59+
! #!
Avvik
antall
døgn
54*
; 5<
384
(13)
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Samlet
397
7
59+
#( 5
4 #
$
"
>
2$ $
@
#
#
-
!
+
!
7
*!
! .
"
&)
$
&
(
#(
+
#
&
#(
!5
!
#( 9!
&
#
*
(
&2(
"
&
8A &
# " #
(
%"
#( *!
&
#
&
&'
#
&-
#
5!
!4
&
&'
#(
#(
(
&
$
&
"
&'
(
'
!
#
&
&
& 7
&
#( +,!,
&
$
$
$
#
"
( & &
(
!5
(
&
&
& (
#(
!
% .
2
!9*
&
,,!, 6& ' #
&7
(
#
"
!
/ "
#
'
&!4 *
5!9 ,
5 ! 6
&
#(
#( 5!
#( !+
&
#(
&'
#
"
"
&
&
!
&7
$
#
#
(
& (
#(
(
A
#(
# " #
!5
&
'
#
#( 5!9+
&
*& '
$
# ( &) "
&
#( +
*!
&
## (
&2
4* !
(
&8
&
#( !4
&'
&
#(
#
(
#(
*!
# " #
"
!
&
#(
&'
(
&
$
#(
(
!
&>
## ( #
&
2 #
?
94+
&
#
#( , #
#(
#
#( !4
!
(
&
#( + #
&
&'
#
#( !
& 2
&
&
!
3
'
#(
#( *!4
#
$ % &
Resultat 2015
(Tall i tusen)
&
#(
!
+!9
!5
'
&
&
'
#(
&7
&
!
Resultat
&
(
#
(
Budsjett
Avvik
Resultat
Budsjett
Avvik
3
Inntekter
513 490
516 654
-3 165
513 490
516 654
4
Varekostnader
-76 027
-76 736
708
-76 027
-76 736
708
5
Lønnskostnader
-353 204
-346 132
-7 071
-353 204
-346 132
-7 071
Andre driftskostnader
-3 165
-79 462
-79 820
358
-79 462
-79 820
358
Finansposter
-610
-256
-354
-610
-256
-354
Sum
4 187
13 710
-9 523
4 187
13 710
-9 523
Avvik knyttet til ny aktuarberegning
4 196
4 196
4 196
Sum - korrigert for pensjon
8 383
-5 327
8 383
13 710
-5 327
8
&
0 1
!
6,7,9
&
13 710
4 196
!!
&
#
7
(
;
(
"
#( +,!,
"
"
##
(
*
"
1
$
#(
&
"
(
## $
<! $
"
' 3
<& )
#
; !
&
;
$
(
#
&
$
#(
"
%
"
(
&0
(
&)
#(
$
"
(
(
#(
"
&
&'
&'
(
(
&'
#
(
&
&
(
*
"
$
#(
$
& (
(
!
(
&
(
##
& (
B ##
!
#
&'
"
!
&
#
( (
##
(
(
"
#
&
&
$
(
#( (
!
$
(
(
!
& '
&
#
#
$
"
(
1
( 1
##
!#
#(
(
$
"
8
"
&
$
&:
(
"
##
(
(
(
#
$
+( &
#
8
#
2
1
##
#
#
$
#( (
(
:
?
7
:
$
&'
%
"
"
#
(
$
"
$
(
<
"
##
(
(
&
&7
$
)
>
!%
'
#(
#
$
(
&7
(
&'
:
&
"
#
$
%
$
'
&
;
< "
!/
1
)
"
%
#(
!*
&
&
+
)
Denne periode
Bemanning 2015
(Brutto månadsverk utbetalt)
Faktisk Budsjett
Totalt
Hittil
Endring
- forrige
år
Faktisk Budsjett
Avvik
5 053
- Fråvær
412
(90)
696
?
;
*& >
?
"
$
#
4 357
(
(
*
&
5053
696
4 357
Netto månadsverk utbetalt
( &
5 053
Avvik
<
9(
(
#( *
$
(*
#&
(
(
;
"
&
*& 0
<&
&
*
Denne periode
Innleie 2015
Faktisk
Frå byrå
Budsjett
1 186
'
#( ! 9
&
Avvik
1 154
&
Hittil
Endring
- forrige
år
32
-512
( $(
Faktisk
1 186
&?
+
Denne
periode
Des
2010
Gjennomsnittlig stillingsandel
Korrigert gjennomsnittlig
stillingsandel
89,4 %
Andel deltid
33,2 %
Korrigert andel deltid
32,9 %
'
Mål
87,2 %
2,2 %
39,9 %
-6,7 %
89,8 %
Avvik
-0,3 %
89,6 %
#( 55! 6&
(
#( 49!* 6&
( (
Endring
"
(
1 154
#( !
&
Deltid 2015
Budsjett Avvik
#( 55 6& '
49!4 6& '
&
32
Denne periode
Netto sjukefråvær (%) 2015
Forrige
år
Faktisk
Hittil
Endring
Faktisk
(_SE) Eigenmelding
1,6 %
1,5 %
0,1 %
1,6 %
(_SS) Sjukemelding
6,2 %
6,1 %
0,1 %
6,2 %
Samla for føretaket:
7,8 %
7,6 %
0,2 %
7,8 %
2
(
*& >
(
$
#( +!4 #
*
+!+ 6!
(
(
+! 6& '
$
" &)
Mål
Avvik
7,8 %
&'
! #
#
5& )(
$
"
(
&
/
(
(
&'
'
(
"
&2
#
(
"
(
&'
(
#(
"
"
&)
#
#
"
(
##
$
(
$
&!
&
&
( (
#
&
( ( $
(
(
"
#
!
(
&'
#
#(
(
&'
#!
&
Saksframlegg
Styringsdokument HMR 2015
Saksnr
2015/12
Utvalsnamn
Saksutgreiing:
Vedlagt følgjer styresak 2015/11 – Styringsdokument 2015.
Forslag til vedtak:
Dag Hårstad
Møtedato
23.02.2015
!
"
!
&
&
"#
'
.
!
,
,
!)
#
/
!
"#
$
!%
()
• *
• +
-
$
!%
"#
$
((
!%
)
)
,
"
!
"
01
&
(
(( )
( &
!
"
&
"#
01
#
!
"#
) ,
$
#
)!
01
$!%
!
" 01
) )
"#
()
9,
#
&
&
)
3
0
#
01
0
!"$ (
( ;
2 &
!
4
, "56 +75 +
.
"#
$
!%
)
() )
;
)
&
&
&
)
(
&
(
)
<
(
#
&
((
(
7
•
•
7
•
•
•
•
•
(( )
) ,
&
&#
6
,
(( '
#
=
#
(
&
# &
&
)
&
&
()
,
)
)
)
(
()
,
(
0
2: :
0
#
"
( )
()
#
#
#
!
&
)
7
(
2
!
# &
!
"
$
•
()
)
#
() 8
!
$
(( )
, ((
)
"#
#
#
"
1
!
!
$
)
'
&
&#
,
() (
)
)
8
.
(
(
,(
?
>
%) #
,
(
,
,
&
,
(
•
•
!
"
o !
o
#
$%& '(
)
)
#
•
*
•
•
0
'
. ./
)
#
+(
)
+1*
2
,-%
)
"
)
o
.
3
4
5
6%7$ 6%78
)
•
*
o
6%79:;7<.76.6%79
+1*#
STYRINGSKRAV OG
RAMMER 2015 FOR
HELSE MØRE OG
ROMSDAL HF
Føretaksmøte 12. februar 2015
1
Innhald
1.
1.1
1.2
1.3
1.4
Overordna føringar.............................................................................................................................. 3
Generelle føringar .................................................................................................................................. 3
Strategi 2020 .......................................................................................................................................... 4
Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn ................................................................ 4
Hovudområde for styring og oppfølging – Fokus 2015 .......................................................................... 5
2.1
2.2
2.3
2.4
Tildeling av midlar ............................................................................................................................... 5
Resultatkrav ........................................................................................................................................... 5
Fordeling av inntekter i 2015 ................................................................................................................. 6
Investeringsramme 2015 ....................................................................................................................... 9
Endringar i driftskredittramma .............................................................................................................. 9
2.
3
Aktivitet .............................................................................................................................................. 10
4
Ei helseteneste for pasienten.............................................................................................................. 12
5
Kvalitet og pasienttryggleik............................................................................................................... 13
6
Personell, utdanning og kompetanse ................................................................................................ 15
7
Forsking og innovasjon ...................................................................................................................... 16
8
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
8.7
8.8
8.9
8.10
8.11
Andre styringskrav for 2015 ............................................................................................................. 16
Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester .................................................................................... 17
Sjukehusbygg HF .................................................................................................................................. 17
Ekstern kvalitetssikring ........................................................................................................................ 17
Samordning på tvers av regionane ...................................................................................................... 17
Felles retningslinjer for brukarmedverknad ......................................................................................... 18
Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) .......................................................................... 18
Miljø- og klimaarbeid ........................................................................................................................... 20
Beredskap............................................................................................................................................. 20
Ambulanse ............................................................................................................................................. 20
Internkontroll og risikostyring ............................................................................................................. 20
Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt .................................................................. 21
9
Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015 ............................................................................ 21
10
Oppfølging og rapportering .............................................................................................................. 23
2
1.
1.1
Overordna føringar
Generelle føringar
Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Noreg RHF gje Helse Møre og Romsdal HF ein mest
mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2015. Dette dokumentet skal klargjere premissane
og rammene for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre dei pålagde
oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til
rådvelde.
Helse Midt-Noreg RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF ser oppgåvene som er gjevne i dette
dokumentet, i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov
og forskrifter, oppdragsdokumentet for 2015 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse MidtNoreg RHF og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg
RHF.
Helse Møre og Romsdal HF skal sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta.
Ein skal leggje vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseskilnader i
aktuelle samfunnsgrupper, medrekna innvandrargrupper.
Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte
med omsorg og respekt, og god og likeverdig kommunikasjon. Ein skal bruke kvalifiserte tolkar når
dette er nødvendig. Ein må også sjå til at retten og behovet samiske pasientar har for tilrettelagde
tenester, blir teke hand om.
Spesialisthelsetenesta skal utviklast slik at ho i større grad tek hand om behova, verdiane og
preferansane til pasientane. Pasientane skal få styrkt moglegheitene for val av behandlingsstad.
Pasientar og brukarar skal trekkjast aktivt inn i utviklinga av eiga behandling, og ein skal leggje vekt
på brukarerfaringar i utforminga av tenestetilbodet.
Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Det er ei
utfordring at mange pasientar ventar unødig lenge på nødvendig behandling, også på helsetenester
der det er ledig kapasitet hos private aktørar. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for meir bruk av
private aktørar der dette bidreg til å redusere ventetidene på ein fagleg forsvarleg og
kostnadseffektiv måte.
Samhandlingsreforma utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av
den samla helseog omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasienten bur, er
sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der
dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helseog omsorgstenesta. Viktige
verkemiddel er samarbeidsavtalane og rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei
kommunale helseog omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk
helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal
vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye
oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt
tenestetilbod som tidlegare. Det føreset eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak /
helseføretak og kommunane, og også med brukarane og organisasjonane deira.
3
Eit av dei viktigaste verkemidla for å gjennomføre forbetringar i helsetenesta ligg i å utvikle og ta i
bruk teknologiske løysingar, både når det gjeld pasientbehandling og informasjonsdeling med
pasientar og andre samarbeidspartnarar. Informasjonsdelinga vil omfatte heile pasientforløpet,
inkludert primærhelsetenesta. Utvikling av ny elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt
system vil starta i 2015. Helse Midt-Noreg RHF vil arbeide for at anskaffinga skjer i samarbeid med eit
utval kommunar og at den vil oppfylle dei målbileter og eventuelle konseptval som følgjer
Helsedirektoratet sin utreiing av Stortingsmelding nr. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.
Kreftbehandlinga skal styrkast. Diagnosesenter er etablerte i 2014 og vil bli utvikla vidare i 2015.
Pakkeforløp for kreft blir innførte i 2015 og vil bli monitorerte, jf. styringsparametrane i tabell 11.
Leiarar i sjukehusa får ansvar for å identifisere eventuelle flaskehalsar i behandlingsforløpet. Som
ledd i innføringa av pakkeforløp for kreft skal ein styrkje samarbeidet mellom sjukehus og fastlegar.
Det skal setjast i gang ei forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske senter blir overført
til nokre forsøkskommunar som har tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse. Helse Midt-Noreg RHF vil
kome tilbake til dette.
1.2 Strategi 2020
Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Noreg. Planen legg føringar for utvikling av
pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for regionen. For å nå hovudmåla i Strategi 2020 skal
føretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiane «betre pasienttryggleik og kvalitet» og
«effektivisering av drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiane skal setjast i verk
gjennom
ü sterkt fokus på å utvikle ei helseteneste som er tilpassa pasienten
ü bruk av pasienten sine eigne ressursar
ü standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosessar – støtta av gode
IKT-løysingar
ü betre samhandling mellom einingar og nivå i helsetenesta
ü vidareutvikling av tverrfaglege, kompetente og berekraftige fagmiljø
ü systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik
Strategi 2020 skal liggje til grunn for dei vidare omstillingsprosessane i helseføretaket.
1.3 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn
Desse nye strategiane og handlingsplanane frå Helse- og omsorgsdepartementet skal liggje til grunn
for utviklinga av tenestetilbodet:
• Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa.
• Nasjonalt helseregisterprosjekt – «Gode helseregistre – bedre helse». Handlingsplan
2014–2015
• Pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24-7». Strategi (2014–2018)
• Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme (Justis- og
beredskapsdepartementet)
• Handlingsplan for førebygging av sjølvmord og sjølvskading 2014–2017
• Nasjonal overdosestrategi 2014–2017 – «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du
overleve»
• Nasjonal helseberedskapsplan. Versjon 2.0, fastsett 2. juni 2014
Desse nye strategiane, planane og føringane for Helse Midt-Noreg RHF skal liggje til grunn for
utviklinga av tenestetilbodet:
· «Regional handlingsplan for private avtalespesialister i Helse Midt-Norge» (jf. styresak
38/14)
4
·
·
Prosjektrapport «Rehabilitering i Midt-Norge»
Strategi for innkjøp av spesialisthelsetenester frå private aktørar (jf. styresak 16/15)
Ein må rekne med at det i løpet av 2015 vil kome supplerande eller nye styringsbodskapar. Desse vil
helseføretaka få gjennom føretaksmøte.
1.4 Hovudområde for styring og oppfølging – Fokus 2015
Basert på den overordna styringsbodskapen frå eigaren og prioriteringane i Helse Midt-Noreg er det
spesielt fem område som vil krevje eit gjennomgåande fokus på leiing i 2015:
·
·
·
·
·
Pasienttryggleik – færre pasientskadar
Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar
Ventetida skal ned
Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane
Berekraftig økonomi
2. Tildeling av midlar
2.1
Resultatkrav
Styret i Helse Midt-Noreg RHF har vedteke eit budsjett (sak 74/14) med krav om resultatmessig
overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. I 2015 er overskotskravet for
regionen samla på 340 mill. kroner. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å frigjere midlar
frå drift til investering. Helse Møre og Romsdal HF må ha fokus på styring av eigen likviditet og sørgje
for at behovet for kassekreditt alltid er så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2015:
·
·
·
gå med overskot på minimum 76,6 millionar kroner
sikre at årsresultat og investeringar samla ligg på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i
føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt
avdekke alle risikoområda for å nå resultatkravet og sørgje for at det er satt i verk tiltak i
tilstrekkeleg omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarleg leiar på lågaste nivå
5
2.2
Fordeling av inntekter i 2015
Tildelinga nedanfor gjev rammer for den verksemda føretaket skal drive i 2015. Ein føreset at beløpet
skal ta omsyn til samla løns- og prisvekst i 2015.
Tabell 1 – Inntektsramme i budsjettet for 2015 – HMR HF
Kap/post
HMR
Basisramme somatikk og PH
732.74
3 178 448
Særfinansiering (basisramme)
732.74
778 044
Sum basisramme
Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett)
Kvalitetsbasert finansiering (KBF)
732.74
3 956 492
7 048
25 937
732.78, 732.70
732.71
Sum basis, særfinansiering og KBF
3 989 477
Poliklinikk HF
732.77
189 444
ISF-inntekt
Sum aktivitetsbasert inntekt
Sum basis, særfinansiering, KBF og aktivitetsbasert
inntekt
732.76
1 375 319
1 564 763
Tilskudd til turnustjeneste
Sum bevilgning (ihht prop 1 S (2014-2015))
732.70
5 554 241
2 090
5 556 331
Raskare tilbake
Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt inntil 17,671 mill. kroner til tilbod gjennom «Raskare tilbake».
Sjå brev av 13. januar 2015 for nærare vilkår som er knytte til løyvinga.
Kommunale tilbod for omgåande hjelp
Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 31,68 mill. kroner av basisramma til finansiering av
etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2015
blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd.
Nukleærmedisin
Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital
HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ta hand om den nukleærmedisinske
spesialisttenesta ved dei andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga fører vidare
arbeidet med dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingane i dei andre føretaka.
St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og
Levanger i tillegg til ved eige sjukehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på ein
fordelingsnøkkel, til kvart av dei to andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer kvart halvår
per 30.06.15 og 31.12.15. Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eiga legedekning.
6
Tabell 2 – Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2015
(oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 %)
BehovsFratrekk pga
indeks
egen
somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF legedekning
Helse Møre og Romsdal
37,35 %
633
1 295
289
1 061
1 156
St. Olavs Hospital
41,87 %
710
1 452
324
2 486
Helse Nord-Trøndelag
20,78 %
352
721
161
1 234
Sum kostnad
100,00 %
1 695
3 468
774
4 781
Pasientopplæring
Ressursen for opplæring av pasientar og pårørande, som er knytt til lærings- og meistringssenteret i
Helse Møre og Romsdal HF, skal støtte opp under arbeidet i regional ressursgruppe for opplæring av
pasientar og pårørande. Det vil bli sendt over ein handlingsplan for 2015 for ressursen for opplæring
av pasientar og pårørande. Den regionale ressursgruppa for opplæring av pasientar og pårørande er
oppnemnd som styringsgruppe. Helse Midt-Noreg RHF dekkjer i 2015 kostnader med inntil 1,318
mill. kroner. Midlane blir finansierte over kapittel 732.74 Basisramme.
Element i særfinansieringa
I 2015 er desse elementa i Helse Møre og Romsdal HF finansierte særskilt over basisramma:
Tabell 3 – Særfinansiering Helse Møre og Romsdal HF 2015
Særfinansiering 2015
Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift
Særfinansiering (øremerket i statsbudsjett)
FoU HMN satsning
Rusbehandling
Pasienttransport og pasientreiser
Ambulanse
Luftambulanse
Fusjonsstøtte HMR
Rentekostnader langsiktige lån
Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling
Plankostnader nytt sykehus HMR
Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet
Barn som pårørende
Særfinansiering (basisramme)
SUM
Kap 732.70
HMR
7 048
7 048
18 865
143 393
200 323
335 392
19 239
53 850
921
-13 267
15 465
1 811
2 052
778 044
785 092
Forsking
Ny forskingsstrategi er under arbeid og skal vedtakast våren 2015.
Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt:
· 18,865 mill. kroner i regional auke FoU, kap. 732.74.
Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auken av FoU-midlar gjennomføre forskingsprosjekt som
speglar av prioriteringane i Strategi 2020 og samhandlingsreforma. Eventuelle inntekter frå andre
7
finansieringskjelder til FoU skal kome i tillegg. Det er vidare sett av forskingsmidlar under Helse MidtNoreg RHF. Desse vil bli fordelte av samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Noreg og universitetet
etter søknad.
Tverrfagleg spesialisert rusbehandling
Helse Møre og Romsdal HF får særfinansiert midlar til tverrfagleg spesialisert rusbehandling for 2015
på til saman 143,4 mill. kroner. Av særfinansiert beløp er 0,773 mill. kroner tilskot til
rusmeistringseiningar i fengsel.
Pasienttransport
Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i
tråd med forskrift og gjeldande kontraktar.
Drift av pasientreisekontor
Helseføretaket er tildelt særfinansiering til drift av pasientreisekontoret.
Ambulanse
Frå og med 1. januar 2015 vil ambulansedrifta vere integrert i sjukehusføretaka.
Helse Møre og Romsdal HF får ei samla ramme på 335,4 mill. kroner til drift av ambulansetenesta i
2015. Av denne er 10,6 mill. kroner kompensasjon for auka pensjonskostnader, og 0,7 mill. kroner er
knytte til kompensasjon for overtaking av stillingar frå sentral administrasjon i Ambulanse MidtNoreg HF.
Særtilskot HMR
Helse Møre og Romsdal HF fekk i 2012 ei eingongsstøtte knytt til kostnader i samband
med fusjonen av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. På bakgrunn av at arbeidet
med utviklingsplanen har vore og framleis er krevjande for helseføretaket samtidig som
driftssituasjonen er krevjande, har føretaket hatt eit særtilskot i 2013 og 2014. Særtilskotet blir ført
vidare i 2015 med 53,8 mill. kroner. Det er planlagt å trappe ned særtilskotet slik at dette blir avvikla i
løpet av 2–3 år.
Plankostnader for nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal
For 2015 fører ein vidare tilskotet på 15 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i samband med
arbeidet med ny sjukehusplan/utviklingsplan.
Barn som pårørande
Helse Møre og Romsdal HF blir tildelt 2,052 mill. kroner som skal brukast slik:
·
·
1,449 mill. kroner til etablering/vidareutvikling av lågterskeltilbod til gravide, mødrer eller
foreldre med rusproblem og/eller psykiske problem, frå barnet er født til det begynner på
skulen
0,603 mill. kroner til forankring av arbeidet / kompetanseutvikling av barneansvarlege.
Frå 2016 vil midlane til barn som pårørande bli lagde inn i basisramma og fordelte i høve til
inntektsmodellen.
Samhandling og oppgåvedeling
Midlar til å understøtte prosjekt innan samhandling og oppgåvedeling er frå og med 2015 overført
ramma til føretaket.
8
Det regionale helseføretaket har til og med 2014 finansiert 1/3 av drifta av samhandlingstiltak, som
til dømes DMS. Midlar til samhandlingsprosjekt blir overførte til rammene for føretaka med ei
innfasing over to år. Dette vil seie at halvparten av midlane blir særfinansierte i 2015, og at alle
midlane frå 2016 blir overførte til den ordinære basisramma, fordelt i høve til inntektsmodellen.
Rentekostnader for langsiktige lån
Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 prosent av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån,
totalt 137,5 mill. kroner. Dette fører til ein netto reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF
på totalt 12,35 mill. kroner.
Oppfølging av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik.
Helse Møre og Romsdal HF får tildelt 1,811 mill. kroner til oppfølging av det regionale programmet
for å setje i verk tiltakspakkane i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet.
2.3
Investeringsramme 2015
For tildeling av investeringsramme for 2015, sjå sak 11/2015, «Helse Midt-Norge – Resultat- og
investeringsbudsjett 2015».
Tabell 4 – Investeringsramme
Investeringsramme
Bygg
MTU
HMR
32 660
100 100
EK-innskudd KLP
14 000
Tiltak ved Molde Sjukehus
25 000
SUM
2.4
171 760
Endringar i driftskredittramma
I St. prop. 1 S (2014–2015) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 2 400 mill. kroner lågare enn
pensjonskostnaden i 2015. Basert på desse overslaga blir den samla ramma for driftskreditt redusert
med 2 400 mill. kroner frå 12 726 mill. kroner til 10 326 mill. kroner ved utgangen av 2015.
Helse Midt-Noreg RHF sin del av denne justeringa utgjer 344,3 mill. kroner. I tillegg vil Helse MidtNoreg RHF få driftskredittramma si nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidlegare vedtak
om fordeling av driftskredittramma i høve til ordinær inntektsfordeling. Samla vil Helse Midt-Noreg
RHF si ramme for driftskreditt bli nedjustert med 584,3 mill. kroner i 2015, frå 2 064,3 mill. kroner til
1 480 mill. kroner ved utgangen av 2015. Departementet kan om nødvendig fordele om ubrukt
driftskreditt mellom dei regionale helseføretaka etter føregåande forankring i dei fire regionale
helseføretaka. Driftskredittramma blir justert kvar månad. Driftskredittramma vil bli endeleg vurdert
når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2015 er kjend.
Driftskredittrammene for føretaka blir rekna ut med bakgrunn i inngåande saldo på driftskreditt,
likviditet frå resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringar, lån og avdrag, avvik mellom
pensjonspremie og pensjonskostnad, og salsinntekter. Den tildelte ramma føreset derfor at drift og
investeringar blir haldne innanfor dei budsjetterte rammene i 2015. Sjølv om føretaket ikkje har
behov for driftskreditt, vil det likevel vere nødvendig å halde seg innanfor ramma av dei tildelte
midlane til drift og investeringar. Dette er for å sikre at dei vedtekne planane for regionen på kort og
lang sikt skal kunne gjennomførast.
Helse Møre og Romsdal HF skal
· drive verksemda innanfor ei driftskredittramme på 500 mill. kroner per 31. desember 2015.
9
·
få moglegheit til å auke driftskreditten med 35,2 mill. kroner i 2015, men må leggje fram ein
langsiktig plan for nedbetaling av driftskreditt i åra som kjem. Ein føreset at dette kjem inn i
langtidsplanane og budsjetta til føretaket
Det tek atterhald om at driftskredittramma kan bli endra gjennom året som følgje av endring i
pensjon eller endring i Helse Midt-Norge RHF sin driftskredittramme.
3 Aktivitet
Ressursrammene som samla sett blir stilte til rådvelde i dette dokumentet, legg til rette for den
aktiviteten i pasientbehandlinga ved Helse Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5.
Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF omfattar tenester til folkesetnaden i Helse Midt-Noreg og
til pasientar som er busette i dei andre helseregionane. I 2015 skal denne aktiviteten
utgjere totalt 66 341 DRG-poeng. I tillegg vil folkesetnaden i Helse Midt-Noreg delvis få
dekt tenestene sine ved helseføretak i andre RHF. For pasientar som er busette i opptaksområdet til
Helse Møre og Romsdal HF er tenestene som blir tilbydde av andre RHF, rekna til 3 624 DRG-poeng i
2015.
Tabell 5
Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015
Møre og Romsdal HF-område
St. Olavs hospital HF-område
Nord-Trøndelag HF-område
Effekt overgangsordning finansieringsmodell
a) Sum DRG-poeng for pasientar busette i
HMN, behandl i eigne HF og private
HMN RHF Helse Møre
St. Olavs
Helse Nordinkl. private og Romsdal hospital HF Trøndelag HF
HF
1 568
61 616
11 876
44
3 448
152
77 863
439
785
33
10 251
29 574
917
-651
-266
5 801
b) HF i andre regionar
Totalt
75 104
81 902
40 643
0
62 717
99 340
29 790
197 648
3 624
3 804
1 588
9 016
Bestilling av sørgje-for-aktivitet 2015
5 801
66 341
103 143
31 379
206 664
Sørgje-for-aktivitet i HMN 2014
5 241
66 147
101 840
31 167
204 395
560
194
1 303
212
2 269
10,7 %
0,3 %
1,3 %
0,7 %
1,1 %
Endring DRG-poeng, bestilling 2014–2015
Prosentvis endring, bestilling 2014–2015
Psykisk helsevern
Aktivitetsforventninga for psykisk helsevern i 2015 er utforma på bakgrunn av den føreslåtte
inntektsfordelinga til helseføretaka. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg ei særskild aktivitetsbasert
finansiering på nasjonal basis, basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og
basistilskot i samanheng når ein skal spesifisere aktivitetsforventning for psykisk helsevern.
Aktivitetsforventningane er vidare utforma på grunnlag av signala i statsbudsjettet for 2015:
·
·
·
·
Psykisk helsevern skal vekse meir enn somatikk, målt i kostnader, aktivitet og ventetider.
Ein skal leggje meir vekt på utovervende og ambulante tenester i det psykiske helsevernet.
Samansetjinga av tenestene skal tilpassast lokale forhold når det gjeld behov.
Ein legg til grunn ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent.
Helseføretaka i Midt-Noreg rapporterer kvart tertial om utskrivingar, opphaldsdøgn og poliklinisk
aktivitet gjennom ØBAK. Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, og aktiviteten
blir vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon kan ein sjå som «ein standard
10
oppfølgingssamtale på 45–60 minutt»1. For å kunne uttrykkje omfang og utvikling i aktiviteten i
psykisk helsevern samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta saman til PHaktivitet. Tabell 6 viser både bestilt og faktisk i PH-aktivitet i 2014 og den forventa auken i aktivitet
for 2015.
Tabell 6
Samla PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015.
Det er lagt opp til ein samla auke i psykisk helsevern-aktivitet på 2,8 prosent i Helse Midt-Noreg frå
2014 til 2015. For Helse Møre og Romsdal HF skal aktiviteten svare til 304 217 PH-aktivitetspoeng. I
tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det poliklinisk aktivitet som er forventa å auke, og i
tabell 7 og 8 er auke i v-konsultasjonar per helseføretak spesifisert for høvesvis tenester for barn og
unge og for vaksne.
Tabell 7
Psykisk helsevern for barn og unge: PH- aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015.
Tabell 8
Psykisk helsevern vaksne: PH-aktivitet 2014 og forventa aktivitet i 2015.
I tråd med framlegg til statsbudsjett for 2015 skal helseføretaka auke omfanget av utovervende og
ambulante tenester. Forventa aktivitetsauke er i denne saka knytt til polikliniske tenester målt som vkonsultasjonar.
Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)
Aktivitetsforventninga for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i 2015 er utforma på bakgrunn
av den føreslåtte inntektsfordelinga til helseføretaka og opptrappinga i samla ramme for TSB. Også
for poliklinisk aktivitet innanfor TSB er det ei særskild aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis,
1
V-konsultasjonar står for vekta konsultasjonar. I staden for berre å summere førstegangskonsultasjonar,
undersøking og behandling, oppfølgingssamtale per telefon osb. direkte, brukar ein takstane som relative vekter. Alle
typar konsultasjonar blir dermed «rekna om» til «utgreiing og behandling» (som har vekta 1), og ein kallar dei vkonsultasjonar.
11
basert på takstar. Ein må dermed sjå polikliniske refusjonar og tilskot i samanheng når ein skal
spesifisere aktivitetsforventning for TSB.
Aktivitetsforventningane er baserte på ein forventa vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent.
Poliklinisk aktivitet blir rapportert med utgangspunkt i takstar, på same måten som for psykisk
helsevern for vaksne, og aktiviteten blir også her vekta saman til v-konsultasjonar. Ein v-konsultasjon
kan ein sjå som «ein standard oppfølgingssamtale på 45–60 minutt». For å kunne uttrykkje omfang
og utvikling i aktiviteten i TSB samla, blir også utskrivingar, opphaldsdøgn og v-konsultasjonar vekta
saman til TSB-aktivitet.
Det er lagt opp til ein samla auke i TSB-aktivitet i Helse Midt-Noreg på 6 prosent. Dei private
institusjonane er inkluderte i måltalet for St. Olav. I tråd med signala i statsbudsjettet for 2015 er det
særleg poliklinisk aktivitet som er forventa å auke. Med bakgrunn i integreringsprosessen i 2014 vart
ein tentativ forventa aktivitetsvekst fordelt mellom St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal
HF. Bestillinga av aktivitet til Helse Møre og Romsdal HF viste seg å vere noko for høg i 2014, og det
er derfor forventa ein aktivitetsnedgang i høve til bestilling 2014. Tilsvarande er det forventa ein
høgare vekst ved St. Olavs Hospital HF, som delvis kjem av kapasitetsauke hos private. Utover dette
er det forventa ein vekst i poliklinisk aktivitet på 6 prosent.
Tabell 9 viser tal for bestilling i 2014, faktisk aktivitet i 2014 samt forventa TSB-aktivitet i 2015.
Tabell 9
TSB-bestilling 2014 og forventa aktivitet i 2015.
4 Ei helseteneste for pasienten
Langsiktige mål:
·
·
·
·
·
·
Reduserte ventetider.
Valfridom for pasientar.
Gode og effektive pasientforløp.
Pasientar, brukarar og pårørande skal oppleve å få god informasjon og opplæring.
Pasientar og brukarar er aktivt med på å utforme eige behandlingstilbod (individnivå).
Erfaringane frå pasientar og brukarar blir brukte aktivt i utforminga av tenestetilbodet
(systemnivå).
Mål for 2015:
· Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar.
· Ingen pasientar skal vente meir enn eitt år.
· Ingen fristbrot skal skje.
· Helseføretaka skal bruke avtalar inngått med private aktørar for å nå dei oppsette måla for
tilgang.
· Prosentdelen kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, skal vere minst 70
prosent.
12
·
·
·
·
Prosentdelen pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida,
uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent.
Sjukehus som undersøkjer og behandlar kreftpasientar, skal ha forløpskoordinatorar med
nødvendige fullmakter.
Etablere og implementere fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale
retningslinjer og ein felles regional metodikk. Arbeidet skal leiast av St. Olavs hospital HF og
gjennomførast i tett samarbeid med andre helseføretak.
Desse regionale pasientforløpa skal etablerast og implementerast (prioriterast):
o psykose
o rusakutt
o for tidleg fødsel (forløpsansvarleg obstetrikar)
o for tidleg fødde born (forløpsansvarleg neonatolog)
Gjennomføre tiltak som reduserer variasjon i ventetider og effektivitet mellom sjukehusa, og
som bidreg til eit likeverdig tenestetilbod, og at ressursane blir utnytta best mogleg (jf. m.a.
Riksrevisjonen si undersøking av effektivitet i sjukehus (Dokument 3:4 [2013–2014]) og tal for
ventetid frå Norsk pasientregister (NPR).
Tiltaka skal
· sikre læring mellom avdelingar og sjukehus ut frå kunnskap om beste praksis, og særskilt
vurdere kva konkrete tiltak som er nødvendige, med særleg merksemd mot å redusere
ventetider og auke effektiviteten
· ta i bruk faglege retningslinjer og standardisere pasientforløp
· identifisere flaskehalsar i pasientbehandlinga og konkrete tiltak for å løyse opp desse
· finne tiltak for betre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved poliklinikkar,
operasjonsstover og utstyr blir utnytta betre gjennom døgnet, og finne ut korleis ein kan
nytte private aktørar meir målretta for å redusere ventetider og løyse opp i flaskehalsar
Dei konkrete tiltaka skal danne grunnlag for ein plan for helseføretaket for å redusere
ventetider, implementere standardiserte pasientforløp i tråd med nasjonale retningslinjer og
regional metodikk, og identifisere og fjerne flaskehalsar slik at effektiviteten blir betra.
Planen skal vise korleis ein målretta vil bruke private aktørar for å nå målet om ei
gjennomsnittleg ventetid for avvikla på mindre enn 65 dagar, ingen fristbrot for avvikla, og at
ingen skal vente meir enn eitt år. Planen må ta høgd for endringar i pasient- og
brukarrettslova frå 1. september 2015. Helseføretaket skal sende planen sin til Helse MidtNoreg RHF seinast 1. mars 2015. Planen for helseføretaket skal vidare danne grunnlag for ein
regional plan. Begge planane skal sendast til HOD seinast 1. april.
·
·
Etablere eit tverrfagleg diagnosesenter for pasientar med uavklarte tilstandar med nok
kapasitet og kompetanse.
Pasienterfaringar skal offentleggjerast og brukast systematisk i forbetringsarbeid.
5 Kvalitet og pasienttryggleik
Langsiktige mål:
·
·
·
Betre og tryggare helsehjelp, auka overleving og mindre variasjon i behandlingsresultat
mellom sjukehusa.
Helseføretaka skal støtte opp under den kommunale helseog omsorgstenesta, i tråd med
intensjonen i samhandlingsreforma.
Helseføretaka skal leggje nasjonale faglege retningslinjer til grunn for tilbodet.
13
·
·
·
·
·
·
·
Ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i
spesialisthelsetenesta.
Pasientskadar skal reduserast med 25 prosent før utgangen av 2018, målt ut frå GTTundersøkinga for 2012.
Omstillinga innanfor psykisk helsevern blir fullført. Der lokale forhold tilseier dette, skal ein
leggje distriktspsykiatriske senter til grunn for nøkkelstrukturen i dei framtidige tenestene
innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling.
Det skal leggjast til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang.
Helseføretaka skal lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og
forbetringsarbeid.
Kvalitets- og HMS arbeid skal sjåast i samanheng, eksempelvis i høve til å fylgje opp
tilsyn/revisjonar og lukke avvik.
I samarbeid med Sjukehusapoteka HF gjennomført og vidareutvikla klinisk farmasi med
hovudmodulane legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgangar og
legemiddelsamtalar.
Mål for 2015:
• Bidra til at medisinske kvalitetsregister med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god
datakvalitet.
• Formidle og kommunisere kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og
publikum på eigna måte.
· Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert
rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal ein prioritere
distriktspsykiatriske senter og barn og unge. Ein skal kunne registrere/måle veksten i kvart
helseføretak. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, årsverk,
ventetid og aktivitet. Det er samtidig forventa at produktiviteten målt som aktivitet per
årsverk aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling.
Helseføretaket skal rapportere om planar for korleis ein skal gjennomføre dette seinast 25.
februar 2015.
· Pasientar i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarleg, kunne velje mellom ulike
behandlingstiltak, medrekna medikamentfrie tilbod. Helseføretaka skal utarbeide plan for ei
systematisk utprøving av eit medikamentfritt tilbod og rapportere til HMN seinast 25.
februar. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane.
· Betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling innanfor
psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling.
• Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette
tenestane sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærare med
kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Dette gjeld både for barn, unge og vaksne.
Legespesialistar og psykologar er del av det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske
senter.
• Bidra til å ta i bruk nasjonalt kartleggingssystem for sjølvmord i psykisk helsevern etter
modell frå Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget fører vidare /
justerer opp tiltak 29 i «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading (2014–
2017)» – IS 2182.
• Prosentdelen årsverk ved distriktspsykiatriske senter aukar i høve til talet på årsverk innanfor
psykisk helsevern på sjukehusa.
• Leggje til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang.
• I samarbeid med involverte partar skal ein gå gjennom avtalane om studenthelsetenesta slik
at studentar får eit tilfredsstillande tilbod.
• Etablere rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert
rusbehandling får behandling for somatiske lidingar og tilsvarande, og at pasientar som blir
14
•
•
•
•
•
•
·
·
·
·
·
behandla for somatiske lidingar også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller
rusproblem. Dette kan skje innanfor spesialisthelsetenesta eller i eit samarbeid med fastlege.
Etablere strukturar og rutinar i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetat-regionane som
sikrar at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utgreiing og behandling for psykiske
lidingar og rusavhengnad. Samarbeid med Bufetat Midt-Noreg skal skje gjennom regionalt
samarbeidsutval for barn og unge i Midt-Noreg. HMN RHF skal seinast 1. mai 2015
rapportere til departementet ein kortfatta status for arbeidet som viser kva som kan gjerast i
2015, og kva som bør gjerast på lengre sikt. Helseføretaka skal bidra i dette arbeidet.
Etablere kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus
og barneavdeling som dekkjer behovet for undersøkingar / rettsmedisinske undersøkingar og
tilhøyrande oppfølging i samarbeid med andre.
Overta ansvaret for tilbod til barn, unge og vaksne som er utsette for seksuelle overgrep frå
1. januar 2016. Overtakinga skal førebuast i 2015. Dette vil mellom anna seie at ein må føre
vidare dei robuste kommunale overgrepsmottaka ein har i dag, gjennom avtalar, og at ein må
lage ein avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkingar. Helseføretaka må også
setje i verk ein prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikkje blir førte vidare.
Vi ber om ei særskild rapportering med plan for arbeidet før utgangen av 1. tertial 2015.
Styrke tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til
sjukehus.
Sikre at kompetanse er tilgjengeleg for kommunane slik at dei kan gje tilbod til innbyggjarane
som alternativ til behandling i spesialisthelsetenesta.
Dokumentere at det blir arbeidd systematisk med HMS i føretaket.
Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2015 målt gjennom GTT-resultat (alvorsgrad
F-I) samanlikna med 2014.
Følgje opp og sørgje for at tiltakspakkane i Nasjonalt program for pasienttryggleik blir
gjennomførte.
GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret (§ 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPEsaker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne
gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukt for å identifisere
problemområde innanfor pasienttryggleik og for å identifisere tiltak som kan hindre at
uønskte hendingar med alvorleg pasientskade gjentek seg.
Kvalitetssikre legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med
Sjukehusapoteka HF. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode.
Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande
helsepersonell.
Sørgje for samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med
Sjukehusapoteka HF.
6 Personell, utdanning og kompetanse
Langsiktige mål:
· Nok kvalifisert personell og kompetanse, og planleggje for betre utnytting av dei samla
personellressursane som er tilpassa aktiviteten.
· Utdanningsoppgåver er tekne hand om med god systematikk, kvalitet og i tråd med behov
· Bidra til berekraftig utvikling i spesialisthelsetenesta ved å rekruttere, behalde og utvikle
kompetanse hos medarbeidarane.
· Sikre felles kompetanseutvikling og leggje aktivt til rette for kompetansedeling i samarbeid
med utdanningssektoren og kommunane. Den lovpålagde rettleiingsplikta overfor
kommunane bidreg til å auke kompetansen i kommunane i tråd med intensjonen i
samhandlingsreforma.
· Leiarar på alle nivå sikrar ein bemanningsplanlegging som er tilpassa aktiviteten både på kort
og lang sikt.
15
Mål for 2015:
· Samarbeidsorganet mellom RHF og universitet/høgskular blir nytta aktivt til planlegging av
aktuelle utdanningar og saker som er knytte til utdanningsområdet.
· Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også i den nye spesialiteten i rus- og
avhengnadsmedisin som er skal gjennomførast i tråd med rammeverket frå
Helsedirektoratet.
· Utvikla strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helseog
omsorgstenester i regionen.
· Alle tilsette er involverte i oppfølginga av Medarbeidarundersøkinga 2014 og leiarar brukar
undersøkinga som verktøy for resultatforbetring og utvikling av drifta.
· Standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråvær for tilsette skal
takast i bruk.
· Skaffe oversikt over dei kortsiktige og langsiktige behova i føretaket ved tilsetjing av LiS-legar
i fast stilling.
· Vidareutvikle arbeidet med bemanningsplanlegging. Betre metodikk og arbeidsprosessar
dokumenterast med konkrete eksempel.
· Følgje statens eigarskapspolitikk med særskilt vekt på lønspolitikken.
7 Forsking og innovasjon
·
·
·
·
·
·
Langsiktige mål:
Auke omfang og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking, global
helseforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik,
kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp, gjennom nasjonalt og internasjonalt
samarbeid og aktiv medverknad frå brukarar.
Auke innovasjonseffekten av innkjøp.
Auke talet på pasientar som får tilbod om deltaking i kliniske studiar.
Mål for 2015:
Gjennomført førkommersielle prosjekt som ein del av oppfølginga av «fremje innovasjon og
innovative løysingar i spesialisthelsetenesta gjennom offentlege innkjøp» frå 2012.
For å auke nytta av offentleg finansiert klinisk forsking er det innført krav om grunngjeving
dersom brukarmedverknad ikkje er del av planlegging og gjennomføring av klinisk forsking
eller helsetenesteforsking.
Etablere nasjonale forskingsnettverk innanfor område der det er behov for slike, som
persontilpassa medisin, jf. rapport frå nasjonal utgreiing av persontilpassa medisin i
helsetenesta frå 2014.
8 Andre styringskrav for 2015
Regjeringa vil skape ei helseteneste for pasienten og flytte makt slik at pasienten blir ein aktiv og
likeverdig partnar. Kvaliteten i helsetenesta varierer for mykje, og for mange opplever unødvendig
venting. Erfaringar frå arbeidet med standardiserte pakkeforløp på kreftområdet har synleggjort
krava til heilskapleg leiing med evne til å samordne og integrere arbeidsprosessar og faggrupper.
Dette er viktig for å kunne møte pasientar med behov for samansette tenester på tvers av fagområde
og einingar.
Føretaka skal halde seg til krav og føringar som følgjer av eigarskapspolitikken til regjeringa (jf.
St.meld. 27 [2013–2014] Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). Føretaka skal føre ein ansvarleg
16
arbeidsgjevarpolitikk som også bidreg til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida, og forsikre seg
om at tilsette hos leverandørar, også i andre land, har forsvarlege vilkår.
Pasienttryggleik og kvalitet er eit ansvar for leiarar på alle nivå. Styra skal ha ei aktiv rolle for å sikre
at den samla driftsstyringa omfattar betre oppfølging av faglege retningslinjer, standardisering på
fleire område og erfaringsoverføring basert på beste praksis. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg
RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å gjennomføre ein årleg gjennomgang
av kvaliteten i helseføretaka etter ein modell som Helse Nord skal vidareutvikle.
Helseføretaka vil bli del av dette arbeidet etter nærare vurdering frå Helse Midt-Noreg RHF.
8.1 Tiltak for å sikre betre spesialisthelsetenester
Helseføretaket skal sørgje for at pasientadministrative rutinar og system sikrar at ein følgjer dei nye
pasientrettane som kjem med endringane i pasient- og brukarrettslova, ordninga med fritt
behandlingsval og pakkeforløp for kreft. Endringar i pasient- og brukarrettslova trer i kraft i løpet av
andre halvår 2015.
Helse Møre og Romsdal HF skal;
· ta i bruk reviderte prioriteringsrettleiarar i 2015.
· bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med dagleg oppdaterte data i Norsk pasientregister.
Kunnskap om kostnader på pasientnivå (KPP) er viktig også i samband med innføring av fritt
behandlingsval. Måling av kostnader på pasientnivå (KPP) innanfor somatikk skal vere innført i alle
helseføretak seinast 1. januar 2017. Dei regionale helseføretaka er bedne om å utarbeide ein plan for
innføring av KPP innanfor somatikk i alle helseføretak seinast 1. april 2015.
· bidra i planarbeidet og i arbeidet med kostnadsvekter for 2016.
8.2
Sjukehusbygg HF
Vi viser til etableringa av Sjukehusbygg HF i 2014 og føringane frå Helse- og omsorgsdepartementet
om bruk av Sjukehusbygg HF.
· bruke Sjukehusbygg HF for alle byggjeprosjekt med ei kostnadsramme som tilseier regional
behandling av investeringsvedtaket, for tida 30 mill. kroner. Dette gjeld også for prosjekt som
allereie er under gjennomføring.
8.3
Ekstern kvalitetssikring
Prøveordning med ekstern kvalitetssikring av sjukehusprosjekt er gjord permanent.
8.4
Samordning på tvers av regionane
Det er eit mål for regjeringa å effektivisere spesialisthelsetenesta gjennom meir standardisering,
betre samordning og organisering på tvers av regionane der det er tenleg.
I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om
- å gå gjennom styringsmodellen for dei felles eigde selskapa med sikte på meir einskapleg styring.
- å sørgje for at det finst strategiar og planar for dei enkelte selskapa slik at potensialet ved felles
organisering og eigarskap kan utnyttast optimalt.
17
-
å leggje fram ein plan for etablering av felles eigd føretak for samordning av innkjøp seinast 15.
september 2015, jf. «modell A» i «Utredning av nasjonal innkjøpsfunksjon – sluttrapport».
Føretaket skal vere etablert 1. januar 2016. Regionale ressursar og einingar skal innlemmast i
føretaket seinast 31. desember 2016. Helse Sør-Aust RHF vart bede om å leie arbeidet
Helse Møre og Romsdal HF bes om;
· å merke seg oppdraga Helse Midt-Noreg RHF har fått innanfor vidareutvikling av samordning
på tvers av regionane.
· å bidra med ressursar i planarbeidet med etablering av felleseigd føretak for samordning av
innkjøp etter nærare vurdering av Helse Midt-Noreg RHF.
8.5
Felles retningslinjer for brukarmedverknad
Helseføretaka har ulike rutinar og praksisar for brukarmedverknad på systemnivå. Dette gjeld til
dømes for rutinar ved oppnemning av brukarutval og brukarmedverknad i styret. Brukarmedverknad
på systemnivå er eit viktig verkemiddel for å sikre at stemmene til pasientar og pårørande blir høyrde
i den pasientretta helsetenesta. Prinsipp og rutinar for brukarmedverknad bør derfor vere einskapleg
på tvers av helseføretak. I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale
helseføretaka bedne om å etablere felles retningslinjer og einskapleg praksis for brukarmedverknad
på systemnivå for regionale helseføretak og helseføretak seinast 1. juni 2015. Det er føresett at
arbeidet skjer i samarbeid med brukarutvala.
· bidra i ei felles evaluering av retningslinjer og praksis for brukarmedverknad på systemnivå.
8.6
Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse)
I føretaksmøte for Helse Midt-Noreg RHF 7. januar 2015 vart dei regionale helseføretaka bedne om å:
- bidra i Helsedirektoratet sitt arbeid med organisering og styrkt verkemiddelbruk for å auke
gjennomføringsevna på IKT-området.
- etablere digitale tenester for kommunikasjon med pasientar og innbyggjarar, inkludert
samordning av nettsidene til helseføretaka på same plattform som www.helsenorge.no
- sørgje for at det er etablert løysingar for elektronisk kommunikasjon mellom sjukehus og med
andre aktørar i helseog omsorgstenesta.
- sørgje for effektiv overvaking og forvaltning av IKT-system og nødvendig infrastruktur.
- samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innanfor spesialisthelsetenesta, slik at IKTtiltak i størst mogleg grad blir realiserte på nasjonalt nivå. Ein må også sørgje for at Nasjonal IKT
HF tek ei aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-tiltak.
- sikre at det blir gjort felles innkjøp i samband med nye IKT-løysingar ved AMK-sentralane.
- implementere elektronisk oppgjersløysning for h-reseptar i løpet av 2015.
Helse Midt-Noreg RHF vil samordne arbeidet innan dei ulike områda og Helse Møre og Romsdal HF
vil bli beden om å bidra på relevante område.
Nettsider
Helse Midt-Noreg er nasjonal pilot for å etablere nettsider for helseføretaka på same plattform som
www.helsenorge.no.
· utvikle og lansere sine nye nettsider i tråd med framdrifts- og prosjektbeskriving for dette
oppdraget.
18
Operasjonalisering av Helse Midt-Noreg sin IKT-strategi og handlingsplan
Saman med helseføretaka i regionen skal Helse Midt-Noreg RHF fortsette arbeidet med
operasjonaliseringa av regionen sin vedtekne IKT-strategi 2013-2018 med tilhøyrande handlingsplan.
I dei kommande åra vil det vere særleg stor aktivitet innan to programområder.
I programområde «Logistikk og økonomi» skal Helse Midt-Noreg RHF og helseføretaka
implementere en integrert logistikk- og økonomiløysning i perioden 2015 – 2016. Løysinga skal i
første implementering dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk.
Prosessane skal vere standardiserte på tvers av alle føretaka, og ein skal etablere ei felles forvaltning
av det nye systemet. Ei vellukka implementering krev at organisasjonen i forkant går gjennom kva
konsekvensar nye økonomi- og logistikkprosessar bør få for oppgåvedeling og organisering.
Helse Møre og Romsdal HF skal
· sikre nok merksemd og kapasitet til å gjennomføre dei oppgåvene som det lokale
innføringsprosjektet har ansvaret for.
· sikre god involvering og kommunikasjon med dei som blir påverka av innføring av LØ.
· sørgje for godt samarbeid og vidfemnande erfaringsutveksling med andre innføringsprosjekt.
· bidra med kapasitet og kompetanse i oppbygging av forvaltningsorganisasjonen.
I programområde «pasientbehandling og samhandling» førebus anskaffing og implementering av
nytt pasientadministrativt system og ny elektronisk pasientjournal (PAS/EPJ). Helse Midt-Noreg RHF
har som målsetting at anskaffinga skal kunngjerast i 2015 og at anskaffinga skjer i samarbeid med et
utval av kommunar i Midt-Norge.
Anskaffinga skal legge til grunn et målbilde som er i tråd med det nasjonale målbildet som vert
utarbeidd gjennom utgreiinga av St. meld. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal.
Helse Møre og Romsdal HF skal:
· bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å avgje nødvendig personell.
Informasjonstryggleik mv.
Rapporten frå Riksrevisjonen frå 2014 om kontroll med forvaltninga av statlege selskap for 2013,
peikar på fleire avvik. Enkelte av avvika kan ein knytte både til dei elektroniske pasientjournalane og
dei pasientadministrative systema.
Dei regionale helseføretaka er i føretaksmøte 7. januar 2015 bedne om å etablere system og rutinar
som sikrar effektiv og gjennomsiktig oppfølging og lukking av avvika som er påpeikte av
Riksrevisjonen, og rapportere kvart tertial til departementet frå dette arbeidet. Det skal rapporterast
særskilt om avvik som ikkje er lukka. Føretaksmøtet viste også til tidlegare styringskrav om etablering
av system, og om styret sitt ansvar for oppfølging. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir
spesifikke oppgåver til helseføretaket.
Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gjev større moglegheiter for informasjonsutveksling
mellom verksemdene og mellom helsetenesta og innbyggjarane.
Dei regionale helseføretaka er bedne om å bidra i det nasjonale arbeidet med informasjonstryggleik,
inkludert arbeidet med tenester for autentisering (identitetsforvaltning), autorisering
(tilgangsstyring) og logganalyse (avdekking av ulovlege oppslag i behandlingsretta helseregister). I
dette ligg også kvalitetssikring og bruk av innhaldet i relevante administrative register i sektoren,
mellom anna Adresseregisteret. Helse Midt-Noreg RHF vil kome tilbake til meir spesifikke oppgåver
til helseføretaket.
19
8.7
Miljø- og klimaarbeid
Helse Møre og Romsdal HF bes om;
· å føre vidare arbeidet i tråd med tilrådingane i rapporten «Miljøledelse i
spesialisthelsetjenesten, statusrapport 2011–2014», og med ei heilskapleg og samordna
tilnærming til dei nasjonale miljømåla.
· å sikre at det blir sett relevante miljøkrav ved innkjøp, og at det blir gjort
målingar/registreringar som dokumenterer omfanget av innkjøp der det er stilt miljøkrav.
· å bidra i arbeidet vidare med å utvikle konkrete miljøindikatorar som er eigna for
resultatmåling.
· å intensivere tiltaka for å sikre målsetjinga om utfasing av fyring med fossil olje i alle
offentlege bygg før 2018. Regjeringa har som målsetjing å sikre utfasing av fyring med fossil
olje i alle offentlege bygg før 2018. Mange helseføretak har planar for utfasing av oljefyr i
bygga sine, og det er forventa at talet bygg med oljefyr er redusert til 50 før 2018 for heile
landet.
· å bidra til å utarbeide ei regional oversikt over gjenverande oljefyrar og planlagd tidspunkt
for utskifting.
8.8
Beredskap
Helsedirektoratet skal leie eit prosjekt som skal utarbeide oversikt over risiko og sårbarheit i helseog omsorgssektoren, og på grunnlag av oversikta, gje departementet tilråding om førebyggjande og
beredskapsmessige tiltak. Prosjektet skal levere førebels status til departementet seinast 1. juni 2015
og sluttrapport seinast 1. september 2015. Dei regionale helseføretaka er bedne om å vere med i
prosjektet.
· bidra i dette arbeidet etter nærare vurderingar frå Helse Midt-Noreg RHF.
8.9
Ambulanse
· bidra til ei einskapleg utvikling av ambulansetenesta i Midt-Noreg. Som ein del av dette skal
helseføretaket samarbeide tett med felles servicefunksjon for ambulansetenesta i MidtNoreg, spesielt om fagleg utvikling og innkjøp/forvaltning av bilar og utstyr.
8.10
Internkontroll og risikostyring
I perioden 2008 – 2014 har føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg arbeidd med å etablere system for
risikostyring for å førebygge, hindre og avdekkje avvik. Styra skal i same periode minimum ein gong
årleg ha gjennomført ein samla gjennomgang av tilstanden i helseføretaka med omsyn til
risikovurdering, korleis ein følgjer opp internkontroll og tiltak for å følgje opp avvik.
Helse Midt-Noreg RHF har som målsetting at føretaksgruppa i perioden 2015-2017 vidareutviklar
etablerte system for risikostyringa slik at det etablerast ein felles modell for heilskapleg styring av
verksemda i regionen. Helse Midt-Noreg RHF vil lære av tilsvarande arbeid som går for seg i dei tre
andre helseregionane.
I løpet av 2015 vil internrevisjonen i Helse Midt-Noreg RHF gjennomføre ein revisjon i helseføretaka
der dei i fyrste fase kartlegg:
1) kunnskap om risikostyring og internkontroll på leiingnivå
2) rammeverk for risikostyring og internkontroll i føretaka
20
Basert på gjennomført kartlegging vil det bli utarbeidd rapportar som beskriv «nå-situasjonen» i
føretaksgruppa. Rapportane for sjukehusføretaka vil ligge føre medio 2015. Det vil bli etablert eit
regionalt prosjekt for vidare utvikling av våre system for risikostyring for perioden 2015 – 2017.
Prosjektet sitt mandat vil blant anna ta utgangspunkt i internrevisjonens rapport etter gjennomført
kartlegging i sjukehusføretaka. Innan utgangen av 2015 skal prosjektet utarbeide ein plan for
utvikling og implementering av modell for heilskapleg verksemdstyring i regionen. Heilskapleg
verksemdstyring er omfattande i helseføretaka og i ei initiell fase av arbeidet vil det bli lagt vekt på
konkret arbeid med eit utval av kritiske eller særleg viktige styringsmål som skal bidreg til felles
forståing og metodisk tilnærming.
I føretaksprotokoll av 7. januar 2015 til Helse Midt-Noreg RHF vart det vist til tidlegare stilte krav om
at dei regionale helseføretaka skal utarbeide eit felles opplegg for korleis styra kan gjennomføre ein
årleg gjennomgang av verksemda med fokus på pasientsikkerheit og kvalitet, basert på føreliggjande
samanliknbar statistikk. I same protokoll vart det vist til ein modell for årleg gjennomgang av
verksemda i helseføretaka som Helse Nord RHF anvende. Helse Midt-Noreg RHF ble beden om å
gjennomføre den årlege gjennomgangen i tråd med modellen utvikla av Helse Nord RHF. Oppgåva vil
sjåast i samanheng med prosjektet for vidare utvikling av våre system for risiko- og verksemdstyring
Helse Møre og Romsdal HF skal:
· bidra i arbeidet med å vidareutvikle våre system for risikostyring slik at det utvikles og vert
implementert ein felles modell for heilskapleg styring av verksemda i regionen.
8.11
Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt
· bidra til å gjennomføre regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik, m.a. med deltaking
i programleiinga gjennom nettverk for programmet.
· delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse MidtNoreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei
ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale
retningslinjer.
9
Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015
Styringsparametrane skal gje eit mest mogleg samla bilete av kvalitet, pasienttryggleik og
brukarorientering i tenesta. Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gjevne oppgåver og
styringsparametrar blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende.
Tabell 10. Styringsparametrar og rapporteringskrav 2015.
Styringsparametrar
Mål
Gjennomsnittleg ventetid for avvikla
pasientar i spesialisthelsetenesta
Prosentdel fristbrot
2
2
Datakjelde
Under 65 dagar
Helsedirektoratet
Publiseringsfrekvens
Kvar månad
0%
Helsedirektoratet
Kvar månad
Blir i dag målt for pasientar med rettar. Ei ny pasient- og brukarettslov som blir innført i løpet av 2. halvår
2015, vil gje alle pasientar som har behov for spesialisthelseteneste, status som pasientar med rettar.
21
Styringsparametrar
Mål
Datakjelde
prosentdel kreftpasientar som blir
3
registrerte i eit definert pakkeforløp
70 % ved årsslutt
Helsedirektoratet
Prosentdel av pakkeforløp som er
gjennomførte innanfor den definerte
standardforløpstida, uavhengig av type
4
pakkeforløp
Sjukehusinfeksjonar
70 % ved årsslutt
Helsedirektoratet
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Prosentdel av gjeninnleggingar i løpet av
30 dagar (som omgåande hjelp),
uavhengig av alder og diagnose
Prosentdel av pasientar 18–80 år
innlagde med blodpropp i hjernen som
har fått behandling med trombolyse
Prosentdel av pasientar med hjerneslag
som blir lagde direkte inn på slageininga
20 %
Rapporteringskrav
Mål
Kvart tertial
Helsedirektoratet
Kvart tertial
Helsedirektoratet
Kvart tertial
Datakjelde
Kvart år
Prosentdel årsverk i psykisk helsevern
for vaksne fordelt på høvesvis
distriktspsykiatriske senter og sjukehus
Helsedirektoratet
(SSB)
Fastlegevurderingar av
distriktspsykiatriske senter
Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetenesta
Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetenesta
Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetenesta
Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetenesta
Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetenesta
Helsedirektoratet
Skal
publiserast i
2015
Skal
publiserast i
2015
Skal
publiserast i
2015
Skal
publiserast i
2015
Kvart år
Nasjonalt
kunnskapssenter
for helsetenesta
Kvart år
Pasienterfaringar med døgnopphald
innanfor tverrfagleg spesialisert
rusbehandling
Pasienterfaring med sjukehus (innlagde
pasientar; PasOpp)
Pasienterfaring med døgnopphald i
psykisk helsevern for vaksne (resultat
berre på nasjonalt nivå)
Overleving 30 dagar etter innlegging på
sjukehus
Tvangsinnleggingar (tal per 1000
innbyggjarar i helseregionen)
Del gjeninnleggingar av eldre pasientar i
løpet av 30 dagar etter utskriving
3
Kvart tertial.
Første
publisering er
august 2015
Kvart tertial.
Første
publisering er
august 2015
2 gonger i året
Redusert
samanlikna med
2014
Kvart år
Pakkeforløp for kreft blir først innført på fire område: brystkreft, kolorektal kreft, lungekreft og prostatakreft.
Desse fire inngår i kvalitetsindikatoren ved publisering i august 2015. Etter kvart som fleire pakkeforløp blir
implementerte, vil desse gå inn i utrekningsgrunnlaget for indikatoren. Kvalitetsindikatoren måler berre
implementerte pakkeforløp.
4
Som fotnote 3.
22
Rapporteringskrav
Mål
Datakjelde
Tal alvorlege pasientskadar
GTT (alvorsgrad F–I)
Redusert med 10 %
i forhold til 2014
Tal hendingsanalysar/årsaksanalysar
utførde ved alvorlege pasientskadar
5 analysar i året
Eigne GTTresultat på
føretaksnivå
Eigne analysar
10
Kvart tertial
Kvart år
Oppfølging og rapportering
Helse Midt-Noreg vil ha tett dialog med helseføretaka om utviklinga av Fokus 2015 gjennom året.
Helse- og omsorgsdepartementet har sett langsiktige mål for kategoriane helseteneste for pasienten,
kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse, og forsking og innovasjon. Helse
Møre og Romsdal HF må sørgje for at arbeidet ein gjer, støttar opp under dei langsiktige måla. Helse
Møre og Romsdal HF må gå gjennom dei strategiske planane sine og sørgje for at dei er i tråd med
dei langsiktige målsetjingane. Helse Midt-Noreg vil følgje opp dette i dialogmøta med helseføretaket.
I dialogmøta med Helse Møre og Romsdal HF vil Helse-Midt Noreg RHF følgje opp dei valde
styringsparametrane og andre kvalitetsindikatorar ved behov. Styret og leiinga i Helse Møre og
Romsdal HF har eit ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane som Helsedirektoratet publiserer
og eventuelt setje i verk tiltak for å betre kvaliteten på tenestene.
Vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015 til Helse Møre og Romsdal HF gjev ei oversikt
over dei krav som blir stilte til løpande rapportering frå helseføretaket til Helse Midt-Noreg RHF.
Den løpande rapporteringa skal gje Helse Midt-Noreg RHF informasjon om måloppnåing på dei
oppgåvene, krava og styringsparametrane som er gjevne for året. Helse Møre og Romsdal HF har
ansvar for at avvik frå dei gjevne oppgåvene og styringsparametrane blir melde til Helse Midt-Noreg
RHF når slike avvik blir kjende.
Rapportering om mål for 2015
Oppfølging av at tiltak blir utarbeidde og graden av måloppnåing, blir gjort gjennom året via ei eiga
matrise i verksemdsportalen.
· Per 1. tertial skal tiltak som er knytte til oppgåvene, vere registrerte i matrisa og risiko vere
vurdert og styrehandsama. Parameteren konsekvens i risikovurderinga blir sett av Helse
Midt-Noreg RHF i matrisa i verksemdsportalen. Helseføretaka skal bruke same konsekvens
som er sett av Helse Midt-Noreg RHF.
· Per 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing og eventuelt kva for nye
tiltak som blir sette i verk for å sikre måloppnåing.
· Per 15. januar 2016 skal ramma «Tekst til årleg melding» vere oppdatert og kvalitetssikra.
Rapportering om styringsparametrar
Det går fram av kapittel 9 kva for styringsparametrar og krav knytte til kvalitet ein skal rapportere om
i 2015, og kor ofte ein skal gjere dette. Anna rapportering om økonomi, personell og aktivitet går
fram av vedlegg 1 til føretaksprotokollen av 12. februar 2015.
Alle styringsparametrane skal rapporterast inn i høve til rapporteringsmalen (ØBAK) og malen for
årleg melding. Ein legg til grunn at helseføretaket brukar dei datakjeldene som er oppgjevne i kapittel
9 som grunnlag for rapporteringa. Helse Midt-Noreg RHF kan be om meir informasjon dersom dei
enkelte styringsparametrane er uklare.
23
Rapportering i årleg melding
Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gje informasjon om måloppnåing på
helsepolitiske mål. I den årlege meldinga skal ein rapportere om korleis helseføretaket har følgt opp
mål, krav og styringsparametrar for 2015. Ein skal ikkje rapportere om dei langsiktige måla. Frist for
innsending av den årlege meldinga frå styret er 31. januar 2016.
Vi ber om at Helse Midt-Noreg RHF i årleg melding 2015, i tillegg til gjennomsnittstal for heile
regionen, rapporterer lågaste og høgaste måloppnåing for helseføretaksnivå for parametrane og
krava i tabell 2. Det regionale helseføretaket skal på bakgrunn av slik informasjon vurdere tiltak for å
redusere variasjon i resultat mellom sjukehusa.
Ein føreset at brukarane blir tekne med i utarbeidinga av den årlege meldinga. Dette skal kome
tydeleg fram i meldinga gjennom ei skildring av korleis brukarmedverknaden er teken hand om, og
gjennom at eventuelle synspunkt brukarrepresentantane ynskjer å kome med, blir tekne inn i
meldinga på ein tenleg måte.
24
Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell – dimensjonering
GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka
som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregående skulane. Opplæringskontora i fylka skal i samarbeid
med praksisarenaene sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane.
VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane
har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med
helseføretaka om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein søkje å løyse i samarbeidsorganet.
Kunnskapsdepartementet har tidlegare fastsett årlege aktivitetskrav for dei enkelte studia ved utdanningsinstitusjonane. Frå
og med 2014 vart styringa av dimensjonering for enkelte utdanningar endra til kandidatmåltal. Nedanfor finn ein
Kunnskapsdepartementet sitt framlegg til kandidatmåltal for 2015. Kandidatmåltalet for den enkelte institusjonen er berre eit
minstekrav. Dei endelege tala vil vere å finne i tildelingsbreva/tilskotsbreva for 2015 frå KD til utdanningsinstitusjonane.
Institusjonane kan formidle desse gjennom dei regionale samarbeidsorgana.
Helseregion
Høgskule/
Universitet
Gjøvik
Obligatorisk praksis
RadioBiografi
ingeniør
166
20
Hedmark
164
Sjukepleie
Ikkje-obligatorisk praksis
FysioErgoVerneterapi
terapi
pleie
23
Helse Vest
Helse MidtNoreg
Helse Nord
57
Oslo/Akershus
492
Østfold
109
34
50
134
51
22
147
120
61
20
83
28
Lovisenberg diak.
151
48
Diakonhjemmet
118
Univ. i Agder
203
Telemark
103
Vestfold og
Buskerud
Høgskolen i
Bergen
Sogn og Fjordane
233
20
180
25
Univ. i Stavanger
163
Stord/Haugesund
145
8
60
22
Betanien
Diakonale
Haraldsplass
diakonale høgskole
Molde
30
20
34
110
35
25
45
23
60
30
110
51
20
65
41
35
21
11*
34
70
79
38
Nord-Trøndelag
169
30
Sør-Trøndelag
155
Ålesund
104
Universitetet i
Nordland
Finnmark
139
31
49
52
57
70
24
83
25
31
26
0
Harstad
62
Nesna
20
Narvik
33
Univ. i Tromsø
Jordmor
20
Lillehammer
Diakonova
ABIOKsjukepleie
64
166
24
20
25
20
3 477
154
208
271
188
743
50
20
641
134
*Institusjonane er bedne om å leggje fram ein plan i Årsrapport for auke til 20 over ein periode på tre år, jf. Tildelingsbrev
for 2014.
Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har 29 som kandidatmåltal.
Dette er kandidatmåltala som er fastsette for høvesvis medisin, psykologi og farmasi ved universiteta:
25
Universitet
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
NTNU
Universitetet i Tromsø
Medisin
Psykologi prof.utd.
192
156
114
84
Farmasi
96
80
55
31
55
25
25
TURNUSTENESTE er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (ved SAK) fastset kor mange turnusplassar
for legar og fysioterapeutar ein skal leggje til rette for, og formidlar dette i brev til kvart av RHF-a. Turnustenesta for legar vart endra med
verknad frå 2013. Talet på turnusplassar for legar blir vidareført i 2015. Talet turnusplassar for fysioterapeutar blir vidareført i tråd med
auken i 2013.
FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR
Ordninga med sentral fordeling av nye legestillingar vart avslutta 1. juli 2013. Oppretting av legestillingar skal framleis skje i
tråd med behova innanfor sørgje-for-ansvaret til helseregionane, den helsepolitiske styringsbodskapen og dei økonomiske
rammene som er stilte til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analysar av kompetansebehov framover skal
leggjast til grunn for RHF-a si fordeling av legar til HF-a og mellom spesialitetar. RHF-a skal særleg vurdere behovet for
legestillingar til spesialitetar der ein i dag reknar med at utdanningskapasiteten er for låg, og spesialitetar der behovet for
legespesialistar vil endre seg i åra framover som følgje av folkeutvikling, sjukdomsutvikling og organisatoriske endringar i
helseføretaka. Stillingar i onkologi og patologi skal framleis prioriterast.
Helseføretaka skal bidra til at Legestillingsregisteret i Helsedirektoratet alltid er oppdatert.
26
27
Saksframlegg
Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF
Saksnr
2015/13
Utvalsnamn
Møtedato
23.02.2015
Saksutgreiing:
Vedlagt følgjer orienteringssak til styret – Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og
Romsdal HF
Forslag til vedtak:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til orientering.
Dag Hårstad
Forskingsmeldinga for
Helse Møre og Romsdal
2014
PÅ LAG MED DEG FOR HELSA DI
TRYGGLEIK
RESPEKT
KVALITET
Oppbygging av forskingsmeldinga
&ŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞůĚŝŶŐĂĨŽƌϮϬϭϰƚĞŬĨŽƌƐĞŐĨŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚĞŶŝĨƆƌĞƚĂŬĞƚ͘ĞƚďĞƚǇƌĂƚĂŶĚƌĞƐĞŶƚƌĂůĞĂŶƐǀĂƌƐŽŵƌĊĚĞĨŽƌ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂů,&;,DZͿ͕ƐŽŵŝŶŶŽǀĂƐũŽŶ͕ƵƚĚĂŶŶŝŶŐ͕ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƵƚǀŝŬůŝŶŐ
ŽŐĨĂŐďŝďůŝŽƚĞŬŝŬŬũĞĨĊƌƐƉĞƐŝĞůůƉůĂƐƐŝŵĞůĚŝŶŐĂ͘DĞůĚŝŶŐĂŽŵƚĂůĂƌĨƆůŐũĂŶĚĞŚŽǀƵĚŽŵƌĊĚĞ͗
Generelt
3
^ĂŵĨƵŶŶƐŽƉƉĚƌĂŐĞƚ
KǀĞƌŽƌĚŶĂƐƚƌĂƚĞŐŝ
ZĞƐƐƵƌƐĂƌƟůĨŽƌƐŬŝŶŐ
KƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶ
ϰ
ϰ
ϱ
ϱ
TŬŽŶŽŵŝŽŐƐƚĂƟƐƟŬŬ
ϳ
&ŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚ
KǀĞƌƐǇŶƐĞŶƚƌĂůĞŝŶŶƐĂƚƐŽŵƌĊĚĞĨŽƌĨŽƌƐŬŝŶŐŝ,DEZ,&
ϵ
ϭϭ
Status
13
ϭϴ
ϭϵ
ϮϬ
ϮϬ
^čƌƐŬŝůĚĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐƵƞŽƌĚƌŝŶŐĞƌ
ŶŶĂ
EĂƐũŽŶĂůĞŵĊůƐĞƚũŝŶŐĂƌʹŬǀĂŚĂƌ,DZŽƉƉŶĊĚĚ͍
KƉƉƐƵŵŵĞƌƚ
Framover
21
ϮϮ
Ϯϯ
ĞƚƐƚŽƌĞďŝůĞƚĞƚ
DĊů
FORKORTINGAR
HMN
Z,&
,&
,DZ
,Ed
D&
EdEh
<&
,K
Helse Midt-Norge RHF
ZĞŐŝŽŶĂůƚŚĞůƐĞĨŽƌĞƚĂŬ
>ŽŬĂůĞŚĞůƐĞĨŽƌĞƚĂŬƵŶĚĞƌƉĂƌĂƐŽůůĞŶZ,&
,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂů,&
,ĞůƐĞEŽƌĚͲdƌƆŶĚĞůĂŐ
ĞƚDĞĚŝƐŝŶƐŬĞ&ĂŬƵůƚĞƚ;ǀĞĚEdEhͿ
EŽƌŐĞƐdĞŬŶŝƐŬEĂƚƵƌǀŝƚĞŶƐŬĂƉĞůŝŐĞhŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚ
ŶŚĞƚĨŽƌĂŶǀĞŶĚƚŬůŝŶŝƐŬĨŽƌƐŬŶŝŶŐ͕ůŽŬĂůŝƐĞƌƚƉĊD&͕EdEh
,ĞůƐĞͲŽŐŽŵƐŽƌŐƐĚĞƉĂƌƚĞŵĞŶƚĞƚ
&ŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞůĚŝŶŐĂĨŽƌ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůϮϬϭϰĞƌƐŬƌĞǀĞƚĂǀĞƌŝƚ<ǀĂůƐǀŝŬdĞŝŐĞ͕ĨŽƌƐŬŝŶŐƐƐũĞĨŽŐĨŽƌƐŬŝŶŐƐƌĊĚŐũĞǀĂƌ:ŽŚĂŶĂƌƐƚĂĚ͘
&ŽƚŽ͗&ŽƌƐŝĚĞ͗ΞĞǀĞƌǇƚŚŝŶŐƉŽƐƐŝďůĞͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘^ŝĚĞϯ͗Ξs/>Ğǀŝͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘^ŝĚĞϳ͗ΞWƌĞƐƐŵĂƐƚĞƌͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘
^ŝĚĞϭϯ͗ΞϭϴƉĞƌĐĞŶƚŐƌĞǇͮƌĞĂŵƐƟŵĞ͘ĐŽŵ͘^ŝĚĞϮϭ͗ΞůĞǆĂŶĚĞƌdƌĂŬƐĞůͮƌĞĂŵƐƟŵĞ͘ĐŽŵ͘ĂŬƐŝĚĞ͗ΞƐĨĂŵͺƉŚŽƚŽͮ^ŚƵƩĞƌƐƚŽĐŬ͘ĐŽŵ͘
'ƌĂĮƐŬĚĞƐŝŐŶ͗ƌŝƩ/ŶŐĞƌ,ĊƉŶĞƐ
2 FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014
Generelt
FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 3
Gjennom forsking (og innovasjon, utdanning og kompetansebygging) skal leiinga i Helse Møre og
Romsdal HF (heretter HMR) leggje til rette for å utvikle/implementere forskingsbasert og framtidsretta
kunnskap om helseog omsorgstenestene. Forskingsarbeidet har høg kvalitet som mål og skal gjennomførast i samsvar med internasjonale/nasjonale lover og reglar. Nasjonale føringar, regionale strategiar,
lokale handlingsplanar og andre vesentlege styringsdokument, t.d. Utviklingsplan 2030, skal også
leggjast til grunn for arbeidet. Forskinga skal vere forankra i respekt for menneskerettane og
menneskeverdet. Omsynet til velferd og integritet for deltakarar i forskingsprosjekta skal gå føre
interessene i vitskap og samfunn.
HMR, som er ein høvesvis ung organisasjon under parasollen Helse Midt-Norge RHF1 (heretter
HMN RHF/HMN), har utfordringar i det å leggje til rette for forsking og forskingsresultat. Spesielt gjeld
dette i høve prioriteringar av lovpålagde oppgåver og der forsking og utdanning er sentrale element.
Samfunnsoppdraget
Kvalitativt gode helsetenester krev høg kunnskap om førebygging, diagnose og handsaming av sjukdom
og ikkje minst: helseførebyggjande tiltak2. Slik kunnskap er forankra i utdanning, innovasjon og forsking3.
Både for samfunnet og for den einskilte brukar er det bestemt at spesialisthelsetjenesten i Norge skal ha
pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og opplæring som primære, lovpålagde oppgåver4.
Overordna føringar for forsking (og utdanning) er gitt i det årlege oppdragsdokumentet frå Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD). For HMR sitt vedkomande blir oppdraget kanalisert gjennom HMN
og dokumentet Styringskrav og rammer (2014) for Helse Møre og Romsdal HF.
Overordna strategi
HMN har eigen, overordna forskingsstrategi. Denne er nedfelt i Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse-Midt-Norge RHF 2009-2014. Kvart av HF-a (dei lokale føretaka Helse Møre og Romsdal
HF, Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF) i HMN har eigne handlingsplanar for forsking
(eksempelvis Handlingsplan for forsking for Helse Møre og Romsdal 2012-2014). Strategi- og handlingsplanane for forsking er under revisjon regionalt og lokalt i HMR. Målsetjinga er at planane skal vere styrehandsama i løpet av vår/haust 2015. Det er ikkje utarbeidd eigen strategiplan for innovasjon og utdanning/
kompetanseutvikling i HMN, men slike planar er under utarbeiding og skal styrehandsamast våren 2015.
Dei lokale HF-a får då i oppgåve å utarbeide eigne handlingsplanar også for innovasjon og for utdanning/
kompetanseutvikling og leggje desse fram for handsaming i styret for det lokale føretaket.
Per 2014 var samfunnsoppdraget til HMR frå eigar, HOD/HMN følgjande:
Langsiktige mål:
• Auke omfanget av og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking og innovasjonar
som bidreg til auka kvalitet, pasientryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp.
• Auke innovasjonseffekten av innkjøp.
• Auke brukarmedverknaden i innovasjon og i dei ulike fasane av forskinga.
• Auke talet på pasientar som får tilbod om å delta i kliniske studiar.
1
2
ϯ
4
,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůƐŽŵŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶǀĂƌƚĞƚĂďůĞƌƚũƵůŝϮϬϭϭ͘ŝŶĨƵƐũŽŶĞƌƚĞĚĊ,ĞůƐĞ^ƵŶŶŵƆƌĞŵĞĚ,ĞůƐĞEŽƌĚŵƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůƟů,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂů͘
EǇůĞŶŶĂ͕D͘;ϮϬϭϰͿ,ĞůƐĞƚũĞŶĞƐƚĞŶŝEŽƌŐĞ͘ƚŽǀĞƌďůŝŬŬ͘KƐůŽ͗'ǇůĚĞŶĚĂůŬĂĚĞŵŝƐŬ͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϯϰ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿFolkehelsemeldinga͘
,ĞůƐĞͲŽŐŽŵƐŽƌŐƐĚĞƉĂƌƚĞŵĞŶƚĞƚ;ϮϬϭϰͿHelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forskings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg.
EKhϮϬϬϱ͗ϭGod forsking – bedre helse͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϭϴ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿLange linjer – kunnskap gir muligheter͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϯϰ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿFolkehelsemeldingen
Mål for 2014:
• Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre kliniske multisenterstudiar av
ELRWLOVYDUDQGHOHJHPLGGHO0(ULWX[LPDERJI¡ÁHNNNUHIWLSLOLPXPDEJMHQQRP1RU&5,1QHWWYHUNHW
eller Nordic Trial Alliance i 2014. Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane”5.
ZĞƐƐƵƌƐĂƌƟůĨŽƌƐŬŝŶŐ
,I¡OJMH5HJLRQDOVWUDWHJLSODQIRUIRUVNQLQJRJXWYLNOLQJL+016 skal forskingsinnsatsen aukast opp mot
3 prosent av ramma sett av til forsking. For å nå denne har HMN byrja ei opptrapping som det er gjort
JUHLHIRULV UÀQDQVLHULQJD0LGODQHEOLUVWLOWWLOGLVSRVLVMRQJMHQQRPnUOHJRSSWUDSSLQJ)Un+01VLVLGH
er det venta at føretaka innrettar seg etter styringssignala7.
For 2014 fekk HMR tildelt 18,3 mill. kroner til forsking og utdanning. Styringsdokumentet gir ikkje
Q UDUHGHÀQLVMRQDYNRUP\NMHVRPVNDOEUXNDVWSnIRUVNLQJHOOHUSnXWGDQQLQJ'HWHUKHOOHULNNMH
presisert kva som ligg i omgrepet utdanning8.
Organisasjon
HMR dekkjer spesialisthelsetenester for ca 255.000 innbyggjarar i totalt 36 kommunar i Møre og
5RPVGDOI\ONH,WLOOHJJWLOÁHUHPLQGUHLQVWLWXVMRQDUEHVWnUWHQHVWDDYÀUHVMXNHKXV9ROGDcOHVXQG
Molde og Kristiansund sjukehus. Føretaket har ca 200 ulike avdelingar og ca 64 poliklinikkar. Totalt
12 klinikksjefar leiar dei ulike klinikkane. Ulike stabsavdelingar skal støtte klinikksjefane/andre i den
daglege drifta.
,KDGGH+05WLOVHWWH%XGVMHWWIRUI¡UHWDNHWIRUYDUPLOOLDUGHUNURQHU
FoU-seksjonen
FoU-seksjonen i føretaket, leia av forskingssjefen, har det administrative ansvaret for forsking, innovasjon,
utvikling, utdanning, kompetanseutvikling og drift av tre fagbibliotek. FoU-seksjonen er del av Fagavdelinga
VRPHUOHLDDYIDJGLUHNW¡UHQ6RPQHPQWRYHUKDU+05HLQHLJHQKDQGOLQJVSODQVRPGHÀQHUHULQQVDWVRPråda for forsking i føretaket. Eit eige utval, Forskingsutvalet, gir råd om forsking direkte til direktøren.
Forskingssjefen er leiar for utvalet. For områda innovasjon, utdanning, kompetanseutvikling og drift av
fagbiblioteka er det som nemnt over, verken eigen strategi/handlingsplan eller eigne rådgjevande organ.
Sentrale oppgåver for FoU-seksjonen
,VDPDUEHLGPHGNOLQLNNVMHIDQHVNDO)R8VHNVMRQHQPHOORPDQQD
– halde oversikt over – og godkjenne – klinikkovergripande forskingsprosjekt, multisenterstudiar,
kvalitetssikringsstudiar, kvalitetsregister og andre forskingsregister i HMR
– leggje til rette for at medisinsk- og helsefagleg forsking vert gjennomført på ein etisk og forsvarleg
god måte i heile føretaket
– leggje til rette for forsvarleg organisering, igangsetting, gjennomføring, formidling, avslutning og
etterforvaltning av forskingsprosjekt
– leggje til rette for at forskingsdata blir brukt på ein forsvarleg måte
ϱ
6
ϳ
ϴ
ϵ
,ĞůƐĞDŝĚƚͲEŽƌŐĞ;ϮϬϭϰͿ͗Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaksmøte 13. februar 2014.
,ĞůƐĞDŝĚƚͲEŽƌŐĞ;ϮϬϬϵͿ͗Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF
/ďŝĚ;Ɛ͕ϴͿ
ŝďŝĚ
Handlingsplan for forsking for Helse Møre og Romsdal 2012-2014
– syte for naudsynt forsikring av forskingsdeltakarar der dette ikkje blir dekt gjennom
pasientskadeerstatninga
– rapportere om forskingsaktiviteten i føretaket
– leggje til rette for rapportering til regionale, nasjonale og internasjonale mynde- og interessehavarar.
Forskingsutvalet
Direktøren for Helse Møre og Romsdal har det øvste ansvaret for forsking i føretaket. Forskingsutvalet er
ikkje eit besluttande, men eit rådgjevande organ. Utvalet skal ha minst 12 medlemmer. Forskingssjefen er,
som nemnt over, leiar for utvalet. Sekretærfunksjonen er lagd til forskingssekretæren. Samansetjinga av
utvalet skal ta omsyn til forskingskompetanse, interesse for forsking, kjønn og representasjon frå heile føretaket. Brukarutvalet nemner sjølv ut medlem til forskingsutvalet. Kun direktøren i føretaket har personleg
vara. Sentrale oppgåver til forskingsutvalet er å:
• Ta initiativ til/gi råd som kan stette og stimulere forskingsarbeidet i HMR,
og som er i samsvar med førande strategiar og handlingsplanar
• Gi råd om fordeling av forskingsmidlar/satsingsområde for forsking
• Gi råd/kome med innspel for å betre kvaliteten/satsinga på forsking o.a.
Utvalet skal møtest minst to gonger i året. Leiar/sekretær kallar inn til møte. Saklister og protokoll frå møta
er offentlege. Det er utarbeidd eigne retningsliner for utavlet sin funksjon og samansetjing.
Samansetjing av Forskingsutvalet 2014 – 2015
dĞŝŐĞ͕Ğƌŝƚ<ǀĂůƐǀŝŬ
ƐŬ͕ĂŶŝĞů
ŝƌŬĞůĂŶĚ͕'ƌŽ
&ĂƌƵƉ͕WĞƌ
,ĊƌƐƚĂĚ͕ĂŐ
&ŽƌƐŬŝŶŐƐƐũĞĨͬƉ͘Ś͘Ě
&ǇƐŝŽƚĞƌĂƉĞƵƚ
ǀĚĞůŝŶŐƐůĞŝĂƌ
KǀĞƌůĞŐĞͬWƌŽĨĞƐƐŽƌ
<ŽŶƐƚ͘ĂĚŵ͘ĚŝƌĞŬƚƆƌ
,DZ,&
ƌƵŬĂƌƌĞƉƌĞƐĞŶƚĂŶƚ
sŽůĚĂƐũƵŬĞŚƵƐ
EdEhͬD&ͬ<&10
,DZ,&
ZŝƐƚĞƐƵŶĚ͕,ĞůŐĞ;ǀĂƌĂͿ
sĞĚĚĞŶŐ͕KĚĚ:ĂƌůĞ
,Žī͕^ŽůǀĞŝŐZŽƚŚ
,ŽůĞ͕dŽƌƐƚĞŝŶ
,ŽǀĚĞ͕dŽƌĚŝƐ
:ŽŶƐďƵ͕Őŝů
>ŝĂŶ͕TǇƐƚĞŝŶ
>ŽƌǀŝŬ͕KůĞ
DĊƐĞŝĚǀĊŐ͕EŝŶĂ/ƌĞŶ
ZŽĂůĚƐĞƚ͕:ŽŚŶKůĂǀ
^ƚŽŬŬĞ͕/ŶŐĞƌ
ZƆǇƐĞƚ͕ŽĚŝů
sŝƐĞĂĚŵ͘ĚŝƌĞŬƚƆƌ
&ĂŐĚŝƌĞŬƚƆƌͬƉ͘Ś͘Ě
KǀĞƌůĞŐĞͬƉ͘Ś͘Ě
<ůŝŶŝŬŬƐũĞĨͬƉ͘Ś͘Ě
^ĞŬƐũŽŶƐůĞŝĂƌ
<ůŝŶŝŬŬƐũĞĨ
WƐǇŬŝĂƚƌŝƐŬƐũƵŬĞƉůĞŝĂƌ
^ĞŬƐũŽŶƐůĞŝĂƌ
&ŽƌƐŬŝŶŐƐƌĊĚŐũĞǀĂƌ
,DZ,&
,DZ,&
ůĞƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ
ůĞƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ
DŽůĚĞƐũƵŬĞŚƵƐ
W^DŽůĚĞ
<ƌŝƐƟĂŶƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ
<ůŝŶŝŬŬĨŽƌƌƵƐŽŐĂǀŚĞŶŐŝŐŚĞƚƐďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͕DŽůĚĞ
W^sŽůĚĂ
ǀĚ͘ĨŽƌƐǇŬĞŚƵƐƉƐǇŬŝĂƚƌŝ͕ůĞƐƵŶĚ
<ƌŝƐƟĂŶƐƵŶĚƐũƵŬĞŚƵƐ
,DZ,&
<&ƐƚĊƌĨŽƌŶŚĞƚĨŽƌĂŶǀĞŶĚƚŬůŝŶŝƐŬĨŽƌƐŬŶŝŶŐʹĞƚŵĞĚŝƐŝŶƐŬĞĨĂŬƵůƚĞƚǀĞĚEdEh͘<&ĞƌĞŝƚŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐĞŶƚĞƌŝ,ĞůƐĞƌĞŐŝŽŶDŝĚƚͲEŽƌŐĞŽŐŐŝƌƌĊĚŽŐƌĞƩůĞŝŝŶŐŽŵ
ĨŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞƚŽĚŝŬŬŽŐƐƚĂƟƐƟŬŬŽŐǇƚĞƌĞůůĞƐŚũĞůƉƉĊŇĞŝƌĞĂŶĚƌĞŽŵƌĊĚĞƐŽŵǀĞĚŬũĞŵĨŽƌƐŬŝŶŐ͘
10
Økonomi
ŽŐƐƚĂƟƐƟŬŬ
FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 ϳ
'DWDIUn1,)8VLQUDSSRUW11 om ressursbruk til forsking viser at HMR i 2013 brukte «berre» 0,21 prosent
av bruttobudsjettet på forsking (jf. HMN sitt mål om å auke forskingsbudsjetta opp mot 3 prosent).
Dette er det lågaste talet for noko helseføretak i landet. Til samanlikning brukte HNT 0,74 prosent til
forsking og St. Olavs Hospital HF 2,21 prosent. Figur 1, som er utarbeidd av FoU-seksjonen i HMR, gir
eit oversyn over ressursbruken på landsplan:
Oslo universitetssykehus HF
Sunnaas sykehus HF
Helse Bergen HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Helse Stavanger HF
St. Olavs Hospital HF
Akershus universitetssykehus HF
^ǇŬĞŚƵƐĞƚŝsĞƐƞŽůĚ,&
Sørlandet sykehus HF
Sykehuset Telemark HF
Helse Nord-Trøndelag HF
Nordlandssykehuset HF
^ǇŬĞŚƵƐĞƚTƐƞŽůĚ,&
Vestre Viken HF
Sykehuset Innlandet HF
Helse Fonna HF
Helse Finnmark HF
Helse Førde HF
Helgelandssykehuset HF
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
9%
Figur 1 Driftskostnader til forsking, 2013 (vist som prosent av totale driftskostnadar) Kjelde: Wiig, O. 2014
Figur 1 viser at det er store skilnader mellom helseføretaka. Føretak i RHF er viste med raud stolpe, føretak av om lag same storleik, målt i driftsbudsjett, som HMR er vist med gul stolpe. Landsgjennomsnittet
KDUYLEHUHNQDWLOFDSURVHQW9LVHUDWGHLVWRUHXQLYHUVLWHWVVMXNHKXVDGRPLQHUHUPHGIRUVNLQJVLQQsats frå ca. 2 prosent og oppover. Mellom føretaka elles er det også store variasjonar.
11
tŝŝŐ͕K͘;ϮϬϭϰͿZĞƐƐƵƌƐďƌƵŬƟůĨŽƌƐŬŝŶŐŝŚĞůƐĞĨŽƌĞƚĂŬĞŶĞŝϮϬϭϯ͘E/&hͲZWWKZdϮϴͬϮϬϭϰ͘KƐůŽ͗EŽƌĚŝƐŬŝŶƐƟƚƵƩĨŽƌŝŶŶŽǀĂƐũŽŶ͕ĨŽƌƐŬŝŶŐŽŐƵƚĚĂŶŶŝŶŐ͘
Tabell 1 under viser at heller ikkje jamstore føretak kjem ut likt kva gjeld budsjettdel til forsking. Tre av
sjukehusa, som er jamstore med HMR, ligg alle på eit langt høgare innsatsnivå. HNT er mindre, men har
likevel høgare forskingsprosent.
Tabell 1 Driftsutgifter til forsking i prosent av totalt budsjett, 2013. Vist for Helse Møre og Romsdal HF og
samanliknbarere helseføretak (Wiik, O. 2014)
HF
Forskingsbudsjett i % av totalt driftsbudsjett
+HOVH0¡UHRJ5RPVGDO+)
Helse Nord Trøndelag HF
Sykehuset Østfold HF
Sørlandet sykehus HF
6\NHKXVHW9HVWIROG+)
0,74 %
0,73 %
1,13 %
DYPUGLWRWDOEXGVMHWW
(av 2.5 mrd i totalbudsjett)
DYPUGLWRWDOEXGVMHWW
&ŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚ
Forskingsmidlar totalt til HMR
Forskingsaktiviteten, særleg i mindre helseføretak, kan variere frå år til år. Dette kan skuldast varierande
tilslag på søknader, mangel på aktuelle kandidatar, varierande framdrift, kapasitetsproblem knytte til ordinær
drift o.a. Ein veit også at mindre HF kan ha større vanskar med å få til berekraftige forskingsmiljø enn
større føretak som t.d. universitetssjukehus12. Dette betyr at aktivitet må følgjast over lengre tid for å
NXQQHVHLHQRNRRPXWYLNOLQJVWHQGHQVDU,YDUWGHLWRKHOVHI¡UHWDNDLI\ONHWVOnWWVDPDQWLO+HOVH
Møre og Romsdal HF. Dette gjer at det kan vere vanskeleg å studere aktivitetsdata lenger attende fordi ein
hadde litt ulike måtar å registrere forsking på.
Tabell 2 og Tabell 3 nedanfor gjev eit oversyn over kor mykje av dei regionale forskingsmidlane som dei
seinare åra er tildelt HMR – og kor mykje av desse midlane som har blitt brukt på forsking.
Tabell 2 Forskingsmidlar totalt til Helse Møre og Romsdal HF
7LOGHOWHIUn+01WLO+05
2012
2013
2014
2015
Tabell 3 Forsking, HMR. Budsjett og rekneskap 2012 - 2014 samt budsjett for 201513
2012
Budsjett Faktisk brukt
2013
Budsjett
Faktisk brukt
2014
Budsjett
Faktisk brukt
2015
Budsjett
,ĂƵŐ͕<͖͘<ĂĂƌďƆĞ͕K͘,ŽŐKůƐĞŶ͕d͘͘;ƌĞĚͿ;ϮϬϬϵͿƚŚĞůƐĞǀĞƐĞŶƵƚĞŶŐƌĞŶƐĞƌ͘KƐůŽ͗ĂƉƉĞůĞŶŬĂĚĞŵŝƐŬ&ŽƌůĂŐ͖
^ũĊŽŐƐĊŚƩƉƐ͗ͬͬǁǁǁ͘ƌĞŐũĞƌŝŶŐĞŶ͘ŶŽͬŶďͬƚĞŵĂͬŚĞůƐĞͲŽŐͲŽŵƐŽƌŐͬƐǇŬĞŚƵƐͬŶĂƐũŽŶĂůƚͲƐǇƐƚĞŵͲĨŽƌͲŵĂůŝŶŐͲĂǀͲĨŽƌƐŬŶŝŶŐͬŝĚϰϰϲϵϴϬͬ
ϭϯ
ZĞƐƵůƚĂƚĚĞůŬŶǇƩƟůĮŶĂŶƐŝĞƌŝŶŐĂǀĨŽƌƐŬŝŶŐŽŐŽǀĞƌŚĞĂĚĨŽƌůŽŬĂůƚƵƞƆƌƚĞƐƚƵĚŝĂƌĞƌŝŬŬũĞƚĂƩŵĞĚŝďƵĚƐũĞƩ͕ŵĞŶŐĊƌŝŶŶŝĨŽƌƐŬŝŶŐƐĨŽŶĚ͘
ǀĞŶƚƵĞůůďƌƵŬ͕ŬŽƐƚŶĂĚĞƌŽŐŝŶŶƚĞŬƚĞƌǀĞƌƚĨƆƌƚƐŽŵĚĞůĂǀǀĂŶůĞŐ&ŽhͲĂŬƟǀŝƚĞƚ͘
12
Disputasar og publisering av vitskaplege artiklar
Dei synlege resultata frå forskinga er vanlegvis knytte til publisering i vitskapelege tidsskrift og til talet
på nye doktorgrader. Tabell 4 nedanfor viser tala for dei siste åra. Der er ein del uvisse knytt til nokre av
GHVVHWDODEODNYDVRPHUVWDWXVIRUWDOHWSnWLOVHWWHPHGGRNWRUJUDG0HQYLYHLWDWGHLDOOHUÁHVWHDYGHL
som tok doktorgrad i 2013 og 2014 framleis er tilsette i føretaket, og at vi berre har hatt ein liten avgang.
9LYHLWGLIRUDWWDOHWSnWLOVHWWHPHGGRNWRUJUDGHUPRQDOHJK¡JDUHHQQLPHVWWUXOHJRSSPRWQLYnHW
frå 2011. Ein kan vidare merke seg den store auken i publiseringspoeng frå 2012 til 2013. Dette viser at
våre forskarar er aktive, og at det vert fokusert på publisering i tidsskrift som gjev god utteljing.
Tabell 4 Vitskapleg publisering og doktorgrader, Helse Møre og Romsdal HF (2010 - 2014)
Tilsette HMR med PhD
3KGVWXGHQWDUL+05LO¡S
Disputasar
Tal godkjende artiklar14
Av desse nivå 216
Av desse nivå 117
3XEOLVHULQJVSRHQJ
'RNWRUJUDGVSRHQJ
14
ϭϱ
16
ϭϳ
ϭϴ
ϭϵ
2010
2011
2012
2013
2014
17
5
32
23
4
31
27
2
38
Ukjent
3
38
7
31
30
4
3215
6
26
8NMHQW18
8NMHQW
&ƌĂŵƟůϮϬϭϯŐũĂůĚƚĂŶŶůĞŝƐƌĞŐŝƐƚƌĞƌŝŶŐƐƐǇƐƚĞŵĨŽƌĨĂŐĂƌƟŬůĂƌ͘ĞƩĞŐũĞƌĚĞƚǀĂŶƐŬĞůĞŐĊƐĂŵĂŶůŝŬŶĞƚĂůĂĨƆƌŽŐĞƩĞƌϮϬϭϯ
ŶĚĞůĞŐĞƚĂůĨƆƌƐƚƟůŐũĞŶŐĞůĞŐĞĞƩĞƌϭ͘ŵĂƌƐϮϬϭϱ
ƌƟŬůĂƌƉƵďůŝƐĞƌƚŝŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůƚ͕ŚƆŐƚĂŬƚĂƟĚƐƐŬƌŝŌ
ƌƟŬůĂƌŝŐŽĚŬũĞŶƚĨĂŐƟĚƐƐŬƌŝŌ
/ŬŬũĞĨĞƌĚŝŐƌĞŐŝƐƚƌĞƌƚŝZ/^ƟŶ;ƵƌƌĞŶƚZĞƐĞĂƌĐŚ/ŶĨŽƌŵĂƟŽŶ^ǇƐƚĞŵŝŶEŽƌǁĂǇͿ
dĂůŝŬŬũĞƟůŐũĞŶŐĞůĞŐĞƉĞƌĚĂƚŽ
Forskingseffektivitet
Talet på publiserte artiklar i fagfellevurderte vitskaplege tidsskrift vert rekna som eit av viktigaste måla på
omfang og kvalitet innan forskinga. Det kan difor ha interesse å vise ei samanlikning mellom HMR, dei
andre føretaka i RHF-et og nokre andre føretak på storleik om lag som HMR.
Tabell 5 Forskingseffektivitet 2013 (tal godkjende vitskaplege artiklar per mill kr til forsking)20
Driftskostnad
til forsking
(mill kr)
Helse Nord Trøndelag HF
St. Olavs Hospital HF
Helse Østfold HF
+HOVH9HVWIROG+)
Sørlandets sykehus HF
10,2
18,3
175,5
35,2
62,1
Forsking i %
Tal godkjende
av totalt budsjett
artiklar
0,21 %
0,74 %
2,21 %
0,73 %
1,13 %
38
56
415
50
81
Tal artiklar per
mill kr brukt
til forsking
3,7
3,1
2,4
1,4
1,3
Oversikta syner at HMR er «mest effektiv» når det gjeld publiserte fagartiklar per million kroner brukt
WLOIRUVNLQJ+05KDUHLQOLWHQRJVnUEDUEDVHPHGDNWLYHIRUVNDUDU'HQK¡JHVNnUHQUHÁHNWHUHUDWHLQ
stor del av forskingsaktiviteten er direkte kopla til at vanleg tilsette arbeider med doktorgrader og dermed
artikkelproduksjon.
Oversyn sentrale innsatsområde for forsking i HMN RHF
8QGHUHUGHWJMRUWIRUV¡NSnnIUDPVWLOOHQRNUHÁHLUHVDPDQOLNQLQJDUSnEDVLVDY1DVMRQDOWV\VWHPIRU
måling av forskingsaktivitet.21 Tabell 6 er ein oversiktstabell basert på data frå dette systemet, og viser
aktuelle målestorleikar i 2013 (som er siste året det er tilgjengelege tal for).
Tabell 6 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med St. Olavs hospital og Helse Nord Trøndelag. (2013)
Tal disputasar
Tal godkjende artiklar
$UWLNODUQLYnRJ$SURVHQWDYDUWLNODULDOW
Publiseringspoeng22
,QWHUQDVMRQDOWVDPDUEHLGSURVHQWYLV23
St.Olavs
HNT
HMR
34
415
3
56
3
38
<ũĞůĚĞ͗tŝŝŐ͕K͘ϮϬϭϰ͕EŝĨƵ
^ũĊƚĚŚƩƉƐ͗ͬͬǁǁǁ͘ƌĞŐũĞƌŝŶŐĞŶ͘ŶŽͬŶďͬƚĞŵĂͬŚĞůƐĞͲŽŐͲŽŵƐŽƌŐͬƐǇŬĞŚƵƐͬŶĂƐũŽŶĂůƚͲƐǇƐƚĞŵͲĨŽƌͲŵĂůŝŶŐͲĂǀͲĨŽƌƐŬŶŝŶŐͬŝĚϰϰϲϵϴϬͬ
22
WƵďůŝƐĞƌŝŶŐƐƉŽĞŶŐ;WͿĨŽƌĚĞŶĞŶŬĞůƚĞƉƵďůŝŬĂƐũŽŶŝŚĞůƐĞͲŽŐŝŶƐƟƚƵƩƐĞŬƚŽƌĞŶƌĞŬŶĂƐƚƵƚƉĊĨƆůŐũĂŶĚĞŵĊƚĞ͗сфƉƵďůŝŬĂƐũŽŶƐĨŽƌŵŽŐŬǀĂůŝƚĞƚƐŶŝǀĊхΎфĨŽƌĨĂƩĂƌĂŶĚĞůх
ΎфƐĂŵĂƌďĞŝĚхdŽƚĂůƚƚĂůƉƵďůŝƐĞƌŝŶŐƐƉŽĞŶŐĨŽƌĞŝŶŝŶƐƟƚƵƐũŽŶĨĊƌĞŝŶǀĞĚĊƐƵŵŵĞƌĞŽǀĞƌĂůůĞW
Ϯϯ
ĞƐƐŵĞŝƌŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůƚƐĂŵĂƌďĞŝĚĚĞƐƐďĞƚƌĞƆŬŽŶŽŵŝƐŬƵƚďǇƚĞĨĊƌĞŝŶƉĊƉƵďůŝƐĞƌƚĞĂƌƟŬůĂƌ
20
21
7DEHOOVDPDQOLNQDUGDWDIUnGHWQDVMRQDOHV\VWHPHWIRUGHLÀUHVLVWHnUDPHUNDWEHUHNQLQJVJUXQQODJHW
for ein del mål har blitt endra slik at ein ikkje utan vidare kan samanlikne). Tabellen viser at det er til dels
store årlege variasjonar både i HMR og i dei andre føretaka i regionen når det gjeld forskingsinnsats.
Tabell 7 Forskingsaktivitetar i HMR samanlikna med St. Olavs hospital og Helse Nord Trøndelag (2010 - 2014)
Tal disputasar
St.Olav
HNT
HMR
2010
32
1
4
2012
37
4
2
2013
34
3
3
St.Olav
HNT
HMR
Tal godkjende artiklar
2013
Artiklar nivå 2 og 2A, (prosent av artiklar i alt)
415
56
38
St.Olav
HNT
HMR
28,6
24,0
2010
2011
23,7
26,8
13,0
2012
20,6
25,4
26,3
Publiseringspoeng
St.Olav
HNT
HMR
2010
265,85
11,12
22,71
Internasjonalt samarbeid, prosent
St.Olav
HNT
HMR
2010
32,8
33,3
35
2011
34,4
46,3
24
12 &KZ^</E'^D>/E',>^DTZK'ZKD^>ϮϬϭϯ
Status
,nUVPHOGLQJDIRU+05XQGHUSXQNWHW)UDPRYHUYDUWÁHLUHYLNWLJHVDWVLQJVRPUnGHIRUIRUVNLQJ²
EnGHSnNRUWRJODQJVLNW²ÁDJJDVRPYLNWLJH24. Under blir det gitt ei systematisk framstilling av i kor
høg grad ein har nådd måla.
DĊů͗ƵŬĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐĂŬƟǀŝƚĞƚĞŶŝĨƆƌĞƚĂŬĞƚ
FoU-seksjonen har vore i ein særs vanskeleg tilsettesituasjon store delar av 2014. Dette skuldast
DOYRUOHJVMXNGRPRJODQJWLGVVMXNPHOGLQJDYQ¡NNHOSHUVRQHOO,K¡YHIRUVNLQJRJLQQRYDVMRQKDUHLQ
totalt hatt tre personar (inklusive forskingssjefen) til å ta seg av alle oppgåvene – alle i deltidsstillingar
med spenn frå 20 til ca. 50 prosent. 1. august 2014 fekk ein utvida staben med ei stilling. Personen som
er tilsett skal i hovudsak arbeide med å byggje opp ein strategi/ kunnskap om kvalitetssikring av
forskinga i føretaket. Grunna den vanskelege situasjonen vart det heller lita tid til å arbeide med
systematisk strategiarbeid av noko større slag.
DĊů͗sŝĚĂƌĞƵƚǀŝŬůĞŝŶĨƌĂƐƚƌƵŬƚƵƌƐĂƚƐŝŶŐĂ
Gjennom såkalla infrastrukturmidlar har HMR etter råd frå Forskingsutvalet valt å satse på oppbygging
av nokre sentrale forskingsmiljø. Per dato er dette ortopedimiljøet i Kristiansund (Klinikk for kirurgi
Kristiansund sjukehus), Klinikk for rehabilitering og der nevrologimiljøet i Molde har utmerkt seg
VSHVLHOW9LGDUHKDUHLQVDWVDSnnE\JJMHRSSSDOOLDWLYPLOM¡HWLI¡UHWDNHWXQGHUOHLLQJDYNOLQLNNVMHIHQ
IRUNLUXUJLL0ROGH9LGDUHKDUHLQXQGHUOHLLQJDYNOLQLNNVMHIHQIRUPHGLVLQVDWVDSnnE\JJMHRSS
IRUVNLQJIRUVNLQJVSRVWLNOLQLNNIRUPHGLVLQYHGVMXNHKXVHWLcOHVXQG
Status i dei nemnde miljøa:
Ortopedimiljøet ved Kristiansund sjukehus
,QIUDVWUXNWXUVDWVLQJDYHGRUWRSHGLPLOM¡HWSn.ULVWLDQVXQGVMXNHKXVHUOHLDDYRYHUOHJHSKG\VWHLQ
Lian. Per dato er miljøet godt gang med eit p.h.d-prosjekt. Fire andre protokollar er under utvikling.
To, mogleg tre, av dei planlagde p.h.d-prosjekta er tenkt å ha utanlandsk prosjekt- samarbeid
'HQYHU9DLO86$&DQDGD.DUROLQVNDL6YHULJH0LOM¡HWKDUInWWWHWWRSSI¡OJLQJIUn)R8VHNVMRQHQ
for å sikre kvalitet i prosjekta. Som del av infrastruktursatsinga er det tilsett ein klinisk prosjektmedarbeidar i halv stilling.
Klinikk for rehabilitering/Nevrologi ved sjukehuset i Molde
Nevrologimiljøet i Molde, som er leia av overlege/p.h.d Rune Midgard, er aktive på forsking og forskarutdanning. Per dato er det sett i gang to p.h.d-prosjekt. Protokoll for eit tredje p.h.d-prosjekt er under utvikling. Her reknar ein med at søknad om p.h.d-stipend vil liggje føre våren/forsommaren 2015.
Palliativ ved sjukehuset i Molde
Per desember 2014 var det ikke kome noko forskingsprosjekt ut av denne satsingen, men det var (er) i
JDQJVDPWDOHUPHG1718'0)6HQWUHIRU(XURSHDQ3DOOLDWLYH&DUH5HVHDUFK&HQWUHRPGHOWDNLQJL
eit større følgjeforskingsprosjekt med utgangspunkt i eit prosjekt med tittel Orkdalsmodellen25. Som del
av dette prosjektet er det planlagd eit p.h.d-prosjekt for ein tilsett ved Molde sjukehus.
24
Ϯϱ
&ŽƌƐŬŝŶŐƐŵĞůĚŝŶŐ,ĞůƐĞDƆƌĞŽŐZŽŵƐĚĂůϮϬϭϯ
^ĞŶƚŶƵ͘ĞĚƵͬWZƵƌŽƉĞĂŶƉĂůůŝĂƟǀĞĂƌĞZĞƐĞĂƌĐŚĞŶƚƌĞĨŽƌŇĞŝƌĞŽƉƉůǇƐŶŝŶŐĂƌŽŵƉƌŽƐũĞŬƚĞƚ
Medisinsk klinikk HMR
Medisinsk klinikk vart med vedtak i FU-2014-35 tildelt midlar tilsvarande 30% stilling slik at overlege,
p.h.d, Dag Arne Lihaug Hoff, kunne arbeide vidare med utgreiing av det omsøkte infrastrukturtiltaket.
Ein har i høve til mandatet utvikla ein handlingsplan for utforming av tiltaket som m.a. omfattar eit
areal for forsking med eigen forskingspost, ein plan for krav til personell som skal arbeide i forskingsposten, og ikkje minst ein plan for korleis ein kan bruke denne strukturen som ein kompetanse i heile
HMR.
DĊů͗sŝĚĂƌĞƵƚǀŝŬůŝŶŐWƌŽƚŽŬŽůůƐŬƵůĞŶ
Protokollskulen, som i sin tid vart introdusert av forskingsrådgjevar Bodil Røyset og professor Per
Farup, DMF/AKF, er ein særs viktig arena for rekruttering av framtidige PhD-studentar/forskarar til
føretaket. Tiltaket, som ikkje har hatt form som formell utdanning, er det no avtala skal inn i NTNU/
DMF sin kursportefølgje i eit partnarskap mellom HMR, HNT og NTNU/DMF. Frå hausten 2015 blir
kurset studiepoenggivande (7,5 stp) og vil gå over to semester. HMR og HNT har det faglege ansvaret
for utdanninga. Dei to føretaka skal også sørge for førelesarar (frå eigne føretak). Kurset, som vil få
tittelen Frå idè til prosjektprotokoll, er lagt på masternivå. Kurset blir ope for andre, men HMR og
HNT vil få tildelt eigne kvoter. NTNU skal vere ansvarleg for utlysning og påmelding. Opplæringa vil
vere desentralisert. Det vil seie at ein legg opp til kurssamlingar i HMR, HNT og på NTNU/DMF sin
campus i Trondheim Kvar deltakar vil få sin eigen fasilitator/mentor gjennom heile kurset. Desse vil
sjølv ha doktorgrad og forskarerfaring frå klinisk forsking/helseforsking eller tilsvarande. Føremål
med kurset er å utvikle høg kvalitet på p.h.d-protokollane.
DĊů͗^ŝŬŬĞƌůĂŐƌŝŶŐĂǀĚĂƚĂ
FoU-seksjonen har hatt møte med HUNT-miljøet26 om sikker lagring av data. Grunna kompleksiteten i
prosjektet, og det faktum at det vil koste store summar å få til ein datalagringsavtale samt at ein ikkje
har kapasitet i FoU-seksjonen til å ta dette prosjektet vidare, har forskingssjefen førebels valt å leggje
prosjektet på is.
DĊů͗hƚǀŝŬůĞďĞƚƌĞƌƵƟŶĂƌĨŽƌŽƉƉĨƆůŐũŝŶŐĂǀĨŽƌƐŬŝŶŐƐƉƌŽƐũĞŬƚ
For å sikre betre rutinar for oppfølging av forskingsprosjekt er to sentrale tiltak sett i gang. For det
første har HMR, saman med HNT og forskingsavdelinga ved St.Olavs Hospital HF, fått gjennomslag
med HMN RHF om å få nytte same søknadssystem for forskingprosjekt som ein har implementert i
Samarbeidsorganet (HMN og NTNU). Systemet, som vil ta til å gjelde f.o.m. juni 2015, har kvalitativt
gode rutinar for søking, tildeling og oppfølging av forskingsprosjekt, postdoksøknadar og p.h.d-søknadar
mm. Dette betyr at ein ikkje lenger tek sikte på å ha eigne utlysningar for forskingsprosjekt i HMR i
same grad som ein har hatt til no. Nye retningsliner for korleis ein skal handsamae tildeling av
forskingsmidlar i HMR f.o.m. juni 2015 vil bli snarleg utforma.
FoU-seksjonen har sett i gong ei omfattande kartleggjing av pågåande forskingsprosjekt i føretaket,
NYHQGHVVHHUÀQDQVLHUWDYWLGVSODQIRUSURVMHNWHWNYHQVRPHUSURVMHNWOHLDURD
DĊů͗<ǀĂůŝƚĞƚƐƐŝŬƌŝŶŐĂǀĨŽƌƐŬŝŶŐƐƉƌŽƐũĞŬƚ
HMR har tilsett eigen kvalitetssikrar/person som skal bistå i kvalitetssikring og monitorering av forVNLQJVSURVMHNWIUnDXJXVW9HGNRPDQGHKDUInWWLRSSGUDJnVNDIIHRYHUV\QRYHUSnJnDQGH
26
^ũĊǁǁǁ͘ŶƚŶƵ͘ŶŽ͗,ĞůƐĞƵŶĚĞƌƐƆŬĞůƐĞŶŝEŽƌĚͲdƌƆŶĚĞůĂŐ
prosjekt, følgje opp/gi råd i høve nye prosjekt, sørge for rutinar/system for kalitetssikring av forsking i
I¡UHWDNHWVDPWGULYHNXUVRSSO ULQJPRQLWRUHULQJQHWWYHUNVE\JJLQJRD9HGNRPDQGHHULWLOOHJJNQ\WW
til monitorering/ kvalitetsikring av det store ”ryggprosjektet” som er initiert av ortopedisk avdeling
YHGcOHVXQGVMXNHKXVÀQDQVLHUWDY6DPDUEHLGVRUJDQHW'nGHWHUVWRUHWWHUVS¡UMLQJDYSHUVRQDUVRP
har kunnskap og kompetanse om monitorering av prosjekt, leigar HMR ut denne fagpersonen tilVYDUDQGHSURVHQW9HGNRPDQDGHKDUWHWWVDPDUEHLGPHG1RU&ULQ27 og AKF.
DĊů͗ĞƚƌĞƟůŐĂŶŐƟůĨĂŐͲŽŐĨŽƌƐŬŝŶŐƐůŝƩĞƌĂƚƵƌ
HMR og HNT har fått tildelt ein tidsavgrensa kvote på 10 såkalla null-stillingar eller gjestestillingar
ved DMF/NTNU (5 år). Den som blir tilsett i desse stilliangane vil få uavgrensa tilgang på all infrastruktur – inklusive bibliotektenesta – ved NTNU. Då ein ønskjer å sjå desse stillingane inn i ein framtidig forskingsstrategi for føretaket, har ein avventa utlysning.
DĊů͗^ƚƆƌƌĞƵƩĞůůŝŶŐĂƌƟŬŬĞůƉĞŶŐĂƌ
Det er utarbeidd retningsliner for tildeling av midlar etter artikkelproduksjon gjeldande for Helse MidtNorge (unntatt St. Olavs Hospital). Reglane er jamnleg oppe til debatt. For tidsromet 2012-2013 vart
det slik utbetaling:
Helseføretak
Helse MR
+HOVH17
5XV0LGW1RUJHQRUXV+01
6MXNHKXVDSRWHND01RUJH
SUM
Basis
125 000
500 000
Nøkkel
(prosent)
Produksjon
76 av 215 (35,3%)
883 721
DY DY DY
2 500 000
Totalsum
(basis + produksjon)
1 008 721
3 000 000
DĊů͗ĞƚƌĞƌƵƟŶĂƌĨŽƌƐŬŝŶŐƐĨŽƌŵŝĚůŝŶŐ
FoU-seksjonen i gang med å utvikle nye heimesider. Dette for mellom anna å styrke forskingsformidlinga
i føretaket. For å kome i mål har ein leigd inn ein profesjonell aktør. Prosjektet skjer i tett dialog med
informasjonsavdelinga i føretaket. Målsetjinga er at dei nye heimesidene skal vere ferdige våren 2015.
DĊů͗&ŽhͲƐĞŬƐũŽŶĞŶŵĞŝƌƐǇŶůĞŐŐũĞŶŶŽŵ͟ƵƚĞƟĚ͟
'HWHUODJWSODQDURPIDVWHXWHWLGHUSnNYDUWDYGHLÀUHVMXNHKXVVDPWIDVWHEHV¡NDYUXVSV\NLDWULRJ
rehabiliteringsklinikkane. Grunna den vanskelege bemanningssituasjonen i FoU-seksjonen har ein ikkje
nådd desse måla i 2014. Det vart også lagt planar om å møte klinikksjefane i eit felles Forskingsutvalsmøte i september 2014. Grunna den hektiske kvardagen til mange av klinikksjefane var det få som
greidde å møte.
DĊů͗KƉƉŐƌĂĚĞƌŝŶŐĂǀĨĂŐďŝďůŝŽƚĞŬĂ
Fagbiblioteket i Kristiansund har fått ei ansiktsløfting av møteromet. Ny maling på veggene, gamle
K\OOHUE¡NHUHUÁ\WWDXWHLQKDUInWWQ\WWEHOHJJSnJROYHWVDPWQ\WWP¡WHERUGVWRODU$OWHUEHWDOWRYHU
Ϯϳ
^ũĊǁǁǁ͘ŶŽƌĐƌŝŶ͘ŶŽ
sjukehuset sitt eige budsjett. Fagbiblioteket i Molde, som er svært mykje brukt, skal få ei lita ombygJLQJ'HWWHVNDOJLURPWLOHLQIRUVNDUVRPVNDOÁ\WWHµKHLPµIUn$XVWUDOLD9HGNRPDQGHHUIRUVNDUYHG
NTNU, men vil ha kontor på sjukehuset i Molde. Bibliotekaren vil få sårt tiltrengt nytt kontor. Ein vil
også kunne skjerme avdelinga som er nytta av p.h.d-studentar/masterstudentar. Med tanke på at det skal
byggast nytt, felles sjukehus er ombygginga er gjort så billeg som mogeleg.
DĊů͗dŝůĚĞůŝŶŐĂǀ//ͲƐƟůůŝŶŐĂƌďĞƚĂůƚĂǀ^ĂŵĂƌďĞŝĚƐŽƌŐĂŶĞƚ
(WWHUIRUKDQGOLQJDUKDU+05RJ+17EHJJHInWWWLOGHOWHLQWLGVDYJUHQVDNYRWHSnLQQWLOIHP,,VWLOOLQJDU
ved NTNU/Det medisinske Fakultetet (DMF). Dei to føretaka sine forskingssjefar er i dialog med DMF
om korleis desse stillingane skal nyttast. Stillingane vil bli sett i samanheng med forskingsstrategien til
føretaket. Ein vonar å ha på plass kandidatar i løpet av våren 2015. Slik det ligg an, vil personalansvaret ligge til DMF og det faglege ansvaret til forskingssjefane/føretaka.
DĊů͗WŚͲƐĂƚƐŝŶŐĂŝ,DZ
3HUGDWRKDU+05WLOVHWWHVRPHULSKGO¡S'HLÁHVWHDYGHVVHHUNQ\WWWLO1718'0)'HWHUHLW
PnOIRU+05nInÁHLUHLQQLSKGO¡S8WIRUGULQJDEOLUnEHKDOGHDOOHGHLVRPWHNGHQQHXWGDQQLQJD
eller utnytte kompetansen på ein god og berekraftig måte.
DĊů͗dĞƩĂƌĞƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚEdEhͬD&ͬ^ƚ͘KůĂǀƐ,&ŽŐ,Ed
,QQDQIRUVNLQJRJXWGDQQLQJKDUI¡UHWDNHW)R8VHNVMRQHQHLWVY UWJRGWVDPDUEHLG
Fleire felles prosjekt er på gang – og då spesielt mellom HMR, HNT og NTNU/DMF. Dette er:
– Protokollskulen som blir studiepoenggivande frå hausten 2015 (sjå over)
² )HP,,VWLOOLQJDUVRPVNDORSSUHWWDVWVMnRYHU
– 10 gjesteforskarstillingar/O-prosent-stillingar som skal opprettast (sjå over)
– Tett samarbeid om felles infrasturktursatsingar gjennom AKF. Her er det oppretta
eiga styringsgruppe med forskingssjefane i HF-a, forskingsdirektøren ved St.Olavs,
SURGHNDQIRUIRUVNLQJYHG'0)RÁ*UXSSDVNDOKDHLRYHURUGQDUROOHLnYLGDUHXWYLNOH
AKF samt overvake at dei felles ressursane blir nytta på ein god måte
² 'HWHULQQJnWWDYWDODURPVDPDUEHLGRPÁHLUHIRUVNLQJVSURVMHNWPHOORP'0)RJPLOM¡HUSn
sjukehusa i Møre og Romsdal (sjå vedlegg)
DĊů͗ƚĂďůĞƌĞƚĞƩĂƌĞƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚŚƆŐƐŬŽůĂŶĞ
FoU-seksjonen har teke initiativ til/invitert kvar av høgskolane i Møre og Romsdal til møte der ein har
hatt samarbeid om forsking (utdanning) som sak. Føretaket sit også i førarsetet i det lokale Samarbeidsorganet mellom føretaket, høgskolane og kommunane.
DĊů͗hƚǀŝŬůĞƐĂŵĂƌďĞŝĚŵĞĚƚĞŬŽŶŽůŽŐŝŵŝůũƆͬĞŬƐƚĞƌŶĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐͲŽŐŝŶŶŽǀĂƐũŽŶƐŵŝůũƆ
Lokalt
'HWHULQQOHLDVDPDUEHLGPHGcOHVXQG.XQQVNDSVSDUN%OXH0DULWLPH&OXVWHU*OREDO&HQWUHRI
Expertise der ein ser på mulegheitene for å utvikle felles, framtidige simuleringsprosjekt. Medisinsk
klinikk er saman med FoU-seksjonen og utviklingsseksjonen partar i dette samarbeidet.
Internasjonalt
FoU-seksjonen har i samarbeid med blant anna ortopedimiljøet i HMR arbeidd for å knyte kontakt/
VDPDUEHLGPHGXWDQODQGVNHIRUVNLQJVRJLQQRYDVMRQVPLOM¡,RNWREHUDUUDQJHUWH)R8VHNVMRQHQ
HLQVWXGLHWXUWLO'HQYHU9DLOL&RORUDGR6WXGLHWXUHQYDUHLWJMHQEHV¡NHWWHUDWI¡UHWDNHWKDGGHEHV¡N
FORSKINGSMELDING HELSE MØRE OG ROMSDAL 2014 ϭϳ
av ein høgtståande ortoped i mai 2014. Ein valde å invitere med seg deltakarar frå NTNU/St. Olavs.
Besøket, som gjekk over 5 dagar, hadde følgjande aktivitetar28:
² %HV¡NSn&DVWOH5RFN$GYHQWLVW+HDOWK&DPSXV+HUGHOWRNQRNUHDYGHOWDNDUDQHLWLOVDPDQWR
ortopediske operasjonar via videolink. Resten av gruppa fekk omvisning på sjukehuset (heilt nytt)
RJGHUGHWYDUODJWVSHVLHOOYHNWSnSDVLHQWÁ\WWXUQXVRUGQLQJDURUJDQLVHULQJDYYHUNVHPQGD
leiingsutfordringar o.a.
² %HV¡NSn8QLYHUVLW\RI&RORUDGR$QVFKXW]0HGLFDO&DPSXVPHGEODQWDQQDEHV¡NSn
9DVFXODUDQG&DUGLDF&OLQLF
&$3(&HQWHUIRU$GYDQFLQJ3URIHVVLRQDOV([FHOOHQFH²HLWDY86$VLWW
fremste simuleringssenter innan medisin/helse)
$+:&$QVFKXOW]+HDOWKDQG:HOOQHVV&HQWHU&HQWHUIRU+XPDQ1XWULRQHLWQ\HWDEOHUW
forskings- og treningssenter for overvektforsking)
*$,7ODE&HQWHUIRU*DLWDQG0RYHPHQW$QDO\VLV²UHKDELOLWHULQJDYEDUQRUWRSHGLSDVLHQWDU
• «Kadaver-lab» (lab der studentar/legar trenar seg på å operere i/studere døde kroppar)
² %HV¡NSn'HQYHU8QLYHUVLW\&HQWHUIRU2UWKRSDHGLF%LRPHFKDQLFV'HQYHU
² %HV¡NSn6WHDGPDQ3KLOLSSRQ5HVHDUFK,QVWLWXWHL9DLOUHNQDVRPYHUGVOHLDQGHLQQDQVSRUWVRUWRSHGL
² %HV¡NSn6WHDGPDQ&OLQLFN9DLOKHUYDUÁHLUHDYOHJDQHPHGSnRSHUDVMRQVVDOHQ
Deltakarane var svært tilfredse med besøket. Det vart inngått ein «gentleman agreement» om vidare
VDPDUEHLG6nODQJWKDURUWRSHGLPLOM¡DYHGVMXNHKXVHWL.ULVWLDQVXQGRJcOHVXQGYRUHLGLUHNWHNRQWDNW
PHG6WHDGPDQ9DLORPYLGDUHVDPDUEHLG'HWHUHLWPnODWWRHOOHUWUHDYSKGNDQGLGDWDQHYHGVMXNHhuset i Kristiansund skal ha lengre/kortare opphald i USA (sjå over). Ein arbeider med detaljar
for desse besøka.
^čƌƐŬŝůĚĞĨŽƌƐŬŝŶŐƐƵƞŽƌĚƌŝŶŐĞƌ
Som nemnt over, er det på regionalt nivå under utvikling strategiplanar for forsking, innovasjon,
utdanning og kompetansebygging. Her vert dei store linene for korleis HMN RHF vil satse på dei
einskilde områda skissert. Det er venta at det vil bli lagt vekt på at forskingsaktiviteten skal auke samt
at det skal satsast vidare for å auke kvaliteten på forskinga ute i HF-a. Men auka forskingsaktivitet er
ikkje noko som kjem av seg sjølv. Ei heller auka kvalitet. Auke på dei to områda skjer helst som følgje
DYDWÁHLUHSRVLWLYHWUHQGDUYHUNDUVDPDQ)LQDQVLHULQJnOHLQHHULNNMHWLOVWUHNNHOHJGHUPnPDÀQQDVW
kompetente forskarkandidatar, tilpassa og eigna organisasjons- og føretaksstrukturar, gode fagmiljø
RJJRGWXWYLNODIRUVNLQJVQHWWYHUNEnGHLQWHUQWRJLWLONQ\WLQJWLODQGUHDNW¡UDU,+05DUEHLGHUHLQ
aktivt for å leggje til rette for dette, m.a. gjennom satsinga på Protokollskulen og på infrastrukturmiljøsatsingane. Desse tiltaka har som mål å betre kvaliteten på søknadane frå HMR – både for å auke
tilslagsprosenten ved dei regionale utlysingane frå Samarbeidsorganet – og elles hos andre
ÀQDQVLHULQJVNMHOGHU
Ϯϴ
hƚĂŶƐƚŽƌŝŶŶƐĂƚƐĨƌĊĚĞŶŶŽƌƐŬĞŬŽŶƐƵůĞŶŝĞŶǀĞƌ͕ZŝƚĂŚƌŵĂŶŶ͕ƐĂŵƚŽƌƚŽƉĞĚͬD͘:ŽŚŶyĞŶŽƐ͕h^ƐĂŵƚƉƌŽĨĞƐƐŽƌ>ĂƌƐŶŐĞďƌĞƚƐĞŶDWŚͬWƌŽĨĞƐƐŽƌͬĞƉĂƌƚŵĞŶƚ
ŽĨKƌƚŚŽƉĂĞĚŝĐ^ƵƌŐĞƌǇͬKƐůŽhŶŝǀĞƌƐŝƚǇ,ŽƐƉŝƚĂůĂŶĚ&ĂĐƵůƚǇŽĨDĞĚŝĐŝŶĞhŶŝǀĞƌƐŝƚǇŽĨKƐůŽͬŽĐŚĂŝƌKƐůŽ^ƉŽƌƚƐdƌĂƵŵĂZĞƐĞĂƌĐŚĞŶƚĞƌͬ,ĞĂĚ^ĐŝĞŶƟĮĐĐƟǀŝƟĞƐ͕
/ŶƚĞƌŶĂƟŽŶĂůKůǇŵƉŝĐŽŵŵŝƩĞĞ;/KͿ͕ŽŶŶĂhŶŐĞƌ͕ƉůƵƐƐŵĂŶŐĞŇĞŝƌĞŶƆŬŬĞůŬŽŶƚĂŬƚĂƌƉĊŬǀĂƌĂǀŝŶƐƟƚƵƐũŽŶĂŶĞŐƌƵƉƉĂďĞƐƆŬƚĞ͕ŚĂĚĚĞĞŝŶŝŬŬũĞŐƌĞŝĚĚĊĨĊƟůĞŝŶƐůŝŬ
ƚƵƌ͘'ƌƵƉƉĂǀĂƌƚƚĞŬĞŶŝŵŽƚƉĊĞŝŶƐǀčƌƚŐŽĚŵĊƚĞĂůůĞƉůĂƐƐĂŶĞĞŝŶďĞƐƆŬƚĞ͘
Helse Møre og Romsdal på jumpoplass i forskingsinnsats
Trass i at ein legg stein på stein, ligg HMR helt nedst på statistikken over innsats i forskning med
SURVHQWVMnÁHLUHGHWDOMDURYHU,GHQIDVD+05HULQQHLPHGGnUOHJ¡NRQRPLE\JJLQJDYQ\WW
sjukehus, strukturendringar og til dels utfordrande samarbeidsklima står leiinga i krysseld når budsjettet skal fordelast. Utvikling i kompetanse og forsking, innovasjon/teknologiutvikling, og det å
jobbe kunnskapsbasert, vil vere sjølve motoren for verksemda som skal utøvast i framtidas Helse
Møre og Romsdal. Det store spørsmålet er korleis dette kan gjerast på ein god og berekraftig måte?
Utteljing frå Samarbeidsorganet sin forskingspott
Heller ikkje i 2014 fekk HMR nokon stor fangst i søkerunda om prosjektmidlar frå Samarbeidsorganet.
(LWWSKGSURVMHNWJLNNLQQSOXVVHLQIRUVNQLQJVV¡NQDGIUnHLQNDQGLGDWVRPVNDOÁ\WWHKHLPWLOµ0ROGHµ
IUn$XVWUDOLDDXJXVW,WLOOHJJYDUQRNUHDYYnUHVMXNHKXVPLOM¡PHGSnV¡NQDGHUIUn1718PLOM¡
ved St. Olavs Hospital.
Kvalitet på forskingsprosjektsøknader
Det å få gjennomslag for forskningsmidlar krev høg kvalitet på prosjektsøknaden/forskingsprotokollen.
Per dato er ein ikkje god nok på forskingssøknader/p.h.d-søknader i HMR. Ein vonar at satsinga på
Protokollskulen skal føre til betre kvalitet på p.h.d-søknadene. HMR, HNT og NTNU/DMF har også
intensjon om å utvikle eit studium der det skal leggjast vekt på å få fram kvalitativt gode forskingssøknader med spesiell vekt på EU-søknader. Ein vonar å kome i gang med dette arbeidet hausten 2015.
Spreiing av forsking i HMR
Ein veit lite eller ingen ting om korleis forskinga som vert produsert i føretaket vert delt eller brukt i
det daglege arbeidet. FoU-seksjonen vil ha eit eige system på sine nye heimesider der ein opplyser om
forsking/produserte forskingsartiklar i føretaket. Her vil dei tre fagbiblioteka få ei særskilt rolle med
informasjonsspreiing.
Prosjektleiing og økonomistyring
Mange forskarar/p.h.d studentar skal balansere ein kvardag med klinisk arbeid og forsking. Det er
ikkje alltid at kabalen går opp, og forskinga må leggjast på is for kortare/lengre perioder. Dette stiller
krav til prosjektstyring og korleis ein kjem i mål med prosjektet både organisatorisk og økonomisk.
FoU-seksjonen har registrert at det er behov for å leggje til rette for kurs i prosjektleiing og økonomistyring av forskingsprosjekt.
Kombinerte forskar og LIS-stillingar/kliniske stillingar
FoU-seksjonen har i samråd med Forskingsutvalet sett på mulegheitene for å få etablert såkalla
'VWLOOLQJDUGHUHLQNDQNRPELQHUHSKGXWGDQQLQJRJ/,6RSSO ULQJ2UGQLQJDHUXQGHUXWJUHLLQJ
VHQWUDOW,SnYHQWHDYVHQWUDOHUHWQLQJVOLQHUKDUHLQGHUIRUODJWSURVMHNWHWSnLV
Anna
Bruk av eigne p.h.d-utdanna/postdoktorar som rettleiarar
FoU-seksjonen har hatt som mål å bruke eigne tilsette med p.h.d-grad som forelesarar/rettleiarar til
p.h.d kandidatar. Hensikta er å byggje både kompetanse, nettverk og kultur for denne type arbeid. Per
GHVHPEHUKDUHLQ/LNHVnKDUHLQNQ\WWÁHUHHLJQHWLOVHWWHVRPELUHWWOHLDUDUWLOSKGSURVMHNWMI
over der det blir framheva det arbeid nokre av føretaket sine tilsette gjer i høve infrastruktursatsinga).
Ein har ikkje gjort noka eiga evaluering av dette arbeidet, men det kan synest som dette er ein vinn
vinn situasjon for den tilsette, for doktoranden og ikkje minst for FoU-seksjonen/føretaket.
Samarbeid med ulike aktørar om EU-prosjekt
HMR/FoU-seksjonen er med i eit partnarskap der ein har kome langt med å sy saman ein EU-søknad.
3URVMHNWHWHUOHLDDY+¡VNROHQLVWIROGRJ+¡JVNROHQLcOHVXQG3URVMHNWHWKDUSDUWQDUDUIUn6YHULJH
6NRWODQGVDPWÁHLUHPLOM¡L1RUJH
Samarbeid om «samhandlingsprosjekt»
FoU-seksjonen har vore pådrivar for å få til prosjekt som har samhandling som fokus. Per dato jobbar
HLQVDPDQPHGÁHLUHSDUWQDUDULQNOXVLYH+¡JVNROHQLcOHVXQGIRUnInV\GGVDPDQHLWI¡OJMHIRUVNLQJVprosjekt. Det er eit mål at søknad skal liggje føre i løpet av 2015.
Samarbeid med brukerutvalet
FoU-seksjonen har som mål å treffe medlemmane i brukarutvalet minst ein gong i året for å orientere
RPVWDWXVSnIRUVNLQJLQQRYDVMRQRJXWGDQQLQJ(LWVOLNWP¡WHIDQQVWDGYnUHQcUVPHOGLQJDSOXVV
andre saker av interesse stod på dagsorden.
Deltaking i eksterne råd, utval
FoU-seksjonen v/forskingssjefen er valt inn i ulike råd og utval både regionalt og lokalt. Dette gir ein
unik mulegheit til å kunne vere politikkpåverkar samt at ein byggjer viktige relasjonar med sentrale
miljø på både forsking, innovasjon og utdanning.
Nasjonale målsetjingar – kva har HMR oppnådd?
Oppdraget for HMR frå HOD/HMN for 2014 var dette:
• Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre kliniske multisenterstudiar
DYELRWLOVYDUDQGHOHJHPLGGHO0(ULWX[LPDERJI¡ÁHNNNUHIWLSLOLPXPDEJMHQQRP
1RU&5,1QHWWYHUNHWHOOHU1RUGLF7ULDO$OOLDQFHL+HOVHI¡UHWDNVRPKDUUHOHYDQWH
pasientgrupper, skal delta i studiane.
+05KDULNNMHVM¡OYWHNHLQLWLDWLYWLOVOLNHSURVMHNWPHQPHGLVLQVNDYGHOLQJYHGVMXNHKXVHWLcOHVXQG
revmatologisk avdeling og kreftavdelinga ved same sjukehus er alle med i studiar som er nemnde over
RJVRPHULQLWLHUWDY1RU&ULQQHWWYHUNHW30.
Oppsummert
Helse Møre og Romsdal er på veg – men mykje arbeid ligg føre før ein når forskingsmåla. Målsetjinga
for 2015 må vere å kome seg ut av ”jumboplassen” både når det gjeld innsats på forskingsfronten og
når det gjeld tal produserte forskingsartiklar.
Under prøver vi å formulere nokre mål for vidare satsingar innan forsking i føretaket i 2015.
Ϯϵ
ϯϬ
,ĞůƐĞDŝĚƚͲEŽƌŐĞ;ϮϬϭϰͿStyringskrav og rammer 2014 for Helse Møre og Romsdal HF. Foretaksmøte 13. februar 2014.
ŵĂŝůĨƌĊĚĂŐůĞŐůĞŝĂƌEŽƌƌŝŶĚĂƚĞƌƚϮϯ͘ũĂƵĂƌϮϬϭϱ͘
Framover
Det store biletet
Spesialisthelsetenesta er eitt av kunnskapssamfunnet sine sentrale kunnskapsnav og såleis eit viktig lokomotiv innan offentlege FoU-investeringar31. Såkalla fagprofesjonelle organisasjonar – som spesialisthelseWHQHVWDNDQGHÀQHUDVWVRP²EUXNDUVLQNXQQVNDSRJNRPSHWDQVHSnK¡JWQLYn32. Men den medisinskeog teknologiske utviklinga går rivande fort33. Dette kjem til å stille enda større krav til vidareutvikling av
tenesta, og ikkje minst: Det vil stille store krav til prioriteringar, god fagleg leiing samt kunnskap og kompetanse om endringane i kunnskapsøkonomien i eit lokalt, nasjonalt og internasjonalt helseperspektiv34.
Arbeidet med å gi norske borgarar tilbod om kvalitativt gode helsetenester går som ein raud tråd gjennom
utviklinga av den norske velferdsstaten. Skritt for skitt har tiltak, reformer og endring av lov og regelverk
gitt kvalitativt betre helseteneste for befolkninga35. Og den norske befolkninga har god helse. Den norske befolkninga har også god utdanning36 og kunnskap om rettar og mulegheiter til kvalitativt gode helsetenester37.
Spesialisthelsetenesta står overfor store utfordringar framover. Eldrebølge, kamp om kompetansen, nye
sjukdommar og meir samansette diagnosar er nokre sentrale utfordringar38. Spesialisthelsetenesta vil også
vere under konstant press om å levere kvalitet og kompetanse til brukarane. Det er heller ikkje lenger
slik at brukarar av tenesta utan vidare vil ta til takke med tenester frå nær-sjukehuset. Auka kunnskap om
UHWWHQWLOWHQHVWHUJLUDXNDIRUYHQWQLQJDURPNYDOLWHWRJWLOJMHQJHWLOGHLEHVWHKHOVHLQVWLWXVMRQDQH9LGDUH
har fokus på globalisering og samarbeid over landegrenser sett spesialisthelsetenesta under press til også
å leggje grunnlaget for fagleg kvalitet og høg kompetanse i eit meir globalt perspektiv. Brukarar ser ikkje
OHQJHUSnODQGHJUHQVHUVRPKLQGULQJVIDNWRUIRUEHVWPRJOHJHKHOVHWHQHVWHU,GDJNDQEUXNDUDUPHGHLW
«klikk» orientere seg mot topp faglege miljø nasjonalt og internajonalt. Forskarar hevdar at spesialisthelsetenesteorganisasjonar ikkje vil overleve på halvgod utvikling og mangelfull forsking og kunnskapstileigning40. Spesialisthelsetenesta er med andre ord i ein røyndom der ein ikkje kan rekne med å ha sitt
hegemoni innanfor sin tradisjonelle, lokale sfære eller sitt eige land sine grenser. Større press på konkurranse om brukaren med nasjonale og internasjonale tilbydarar av helsetenester vil bli framtidas kvardag41.
Men dette er berre eine sida av utfordringane til spesialisthelsetenesta. Det å skulle bevege seg inn i globale
marknader og det å skulle leve opp til omverda sine veksande krav om kvalitet og kompetanse på «høgaste
nivå», vil krevje at organisasjonane også skal levere «vara». Dette betyr at leiinga skal leggje til rette for at
WLOVHWWHVNDOV¡NHXWYLNOHK¡JDUHIDJOHJNYDOLWHWJMHQQRPNXQQVNDSVXWYLNOLQJ9LGDUHYLOGHWEOLHLOHLDUXWIRUGULQJnOHJJMHWLOUHWWHIRUDWQ\NXQQVNDSYHUWWHNHQLEUXNGHOWSnHLQNRQVWUXNWLYRJNULWLVNPnWH,I¡OJMH
Rasmussen 2014:1542 bør ein kunnskapsarbeidar i dag ha som mål heile tida å kunne utføre arbeidet sitt
litt betre enn ein gjorde i går. Ein skal vere i konstant utvikling og såleis tileigne seg dei endringane som
ϯϭ
HelseOmsorg21;Ɛ͘ϭϰͿ
ũƆƌŶĞƌŚĞŝŵ͕͘ŽŐ<ǀĂŶŐĂƌƐŶĞƐ͕D͘;ϮϬϭϰͿ>čƌŝŶŐŽŐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƵƚǀŝŬůŝŶŐŝŬŽŵŵƵŶĞŚĞůƐĞƚĞŶĞƐƚĂʹĞŝŶŝŶƚĞƌǀũƵƐƚƵĚŝĞĂǀŬƌĞŌƐũƵŬĞƉůĞŝĂƌĂƌ͘EŽƌĚŝƐŬdŝĚƐƐŬƌŝŌĨŽƌ
,ĞůƐĞĨŽƌƐŬŶŝŶŐ͕Ŷƌ͘ϮͲϮϬϭϰ͕ϭϬ͘ĊƌŐĂŶŐ͘
ϯϯ
'ƌƵĞ͕:͘ĂŶĚ<ŽůƐƚƆ͕Ͳ͘Ěŝƚ;ϮϬϭϰͿDĞĚŝĐĂůdĞĐŚŽŶŽůŽŐǇʹDĞĞƟŶŐdŽŽƌƌŽǁƐ,ĞĂůƚŚĂƌĞŚĂůůĞŶŐĞƐ͘KƐůŽ͗ĞƚEŽƌƐŬĞsŝĚĞŶƐŬĂƉƐͲŬĂĚĞŵŝʹEŽƌŐĞƐdĞŬŶŝƐŬĞ
sŝƚĞŶƐŬĂƉƐĂŬĂĚĞŵŝ͘
ϯϰ
ZĂƐŵƵƐƐĞŶ͕^͘͘;ϮϬϭϰͿWŽƚĞŶƟĂůĞůĞĚĞůƐĞ͘KŵƐƚƌĂƚĞŐŝƐŬůĞĚĞůƐĞŝĨĂŐƉƌŽĨĞƐƐŝŽŶĞůůĞŽƌŐĂŶŝƐĂƟŽŶĞƌ͘ĂƌĞůĞďŽ&ŽƌůĂŐ͘ǁǁǁ͘ďĂƌůĞďŽŬŽŶ͘ĚŬ
ϯϱ
DĞůĚ͘^ƚ͘ϯϰ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿFolkehelsemeldinga
ϯϲ
dĞŝŐĞ͕͘<͘;ϮϬϬϲͿĞǀĞůŽƉŵĞŶƚĂŶĚ/ŵƉůĞŵĞŶƚĂƟŽŶŽĨƚŚĞEŽƌǁĞŐŝĂŶŽŵƉĞƚĞŶĐĞZĞĨŽƌŵ͗ZŚĞƚŽƌŝĐĂŶĚZĞĂůŝƚǇ͘>ĞĞĚƐ͗>ĞĞĚƐhŶŝǀĞƌƐŝƚǇƵƐŝŶĞƐƐ^ĐŚŽŽů͕h<͘
ϯϳ
DĞůĚ͘^ƚ͘ϭϴ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿLange linjer – kunnskap gir muligheter͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϮϬ;ϮϬϭϮͲϮϬϭϯͿWĊƌĞƩǀĞŝ͘<ǀĂůŝƚĞƚŽŐŵĂŶŐĨŽůĚŝĨĞůůĞƐƐŬŽůĞŶ͖DĞůĚ͘^ƚ͘ϭϯ;ϮϬϭϭͲϮϬϭϮͿ
Utdanning for velferd. Samspill i praksis
ϯϴ
EǇůĞŶŶĂ͕D͘;ϮϬϭϰͿHelsetjenesten i Norge. Et overblikk͘KƐůŽ͗'ǇůĚĞŶĚĂůŬĂĚĞŵŝƐŬ
ϯϵ
EKhϮϬϬϱ͗ϭGod forskning – bedre helse
40
ZĂƐŵƵƐƐĞŶ͕^͘͘;ϮϬϭϰͿWŽƚĞŶƟĂůĞůĞĚĞůƐĞ͘KŵƐƚƌĂƚĞŐŝƐŬůĞĚĞůƐĞŝĨĂŐƉƌŽĨĞƐŝŽŶĞůůĞŽƌŐĂŶŝƐĂƟŽŶĞƌ͘ĂƌĞůĞďŽ&ŽƌůĂŐ͘ǁǁǁ͘ďĂƌůĞďŽŬŽŶ͘ĚŬ͖EǇůĞŶŶĂ͕D͘;ϮϬϭϰͿ
Helsetjenesten i Norge. Et overblikk͘KƐůŽ͗'ǇůĚĞŶĚĂůŬĂĚĞŵŝƐŬ͘
41
ŝďŝĚ
42
ŝďŝĚ
ϯϮ
NXQQVNDSVRUJDQLVDVMRQDULGDJHQVVDPIXQQKDUEUXNIRU,GHWWHELOHWHWOLJJGHWDWVSHVLDOLVWKHOVHWHQHVWDL
stigande grad må gjere topptunge, strategiske prioriteringar om utdanning/kompetanseutvikling, forsking,
innovasjon/innovasjonsdriven forsking, som igjen blir implementert i organisasjonen på ein effektiv og
berekraftig måte.
Mål
Tre sentrale område er viktige for å vidareutvikle kvaliteten i Helse Møre og Romsdal. Relasjonen
mellom utdanning, forsking og innovasjon/innovasjonsdreven forsking. Mens ein ventar på endeleg fullføring av ny strategi- og handlingsplan for forsking (og innovasjon/utdanning) frå HMN RHF /HMR vil
det være eit mål for HMR ved FoU-seksjonen:
–
–
–
–
–
–
å syte for opplæringstiltak om forsking og forskingsformidling i heile organisasjonen
å leggje til rette for endå meir forskingssamar beid – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
å leggje til rette/utvikle kunnskap/kurs om artikkelskriving
å leggje til rette for/utvikle kunnskap om/gi kurs om å utvikle større forskingssøknader
å leggje til rette for/utvikle kunnskap om/gi kurs kurs om deltaking i EU-prosjekt
å leggje til for/stimulere til tettare samarbeid med klinikkane og bidra med tilrettelegging
av infrastruktur/tiltak, slik at ein kan byggje berekratige forskingsgrupper
² nELGUDWLOOHJJMHWLOUHWWHIRUVW¡UUHIRUVNLQJVVDWVLQJDUJMHUQHLVDPDUEHLGPHGÁHLUH
klinikkar/miljø utanom føretaket
– å leggje til rette for faste utedagar på sjukehusa/institusjonane i føretaket
– i samarbeid med klinikksjefane halde oversyn over – og godkjenne – klinikkovergripande
forskingsprosjekt, multisenterstudiar og kvalitetsstudiar
– å vidareutvikle Protokollskulen/kurset Frå idè til prosjektprotokoll – som frå hausten 2015 vil vere
godkjent som eit 7,5 stp-givande kurs ved NTNU, Det medisinske fakultet. Det er vesentleg at ein
byggjer kompetanse i eige ”forskarkorps” ved å bruke personar med p.h.d- og postdokkompetanse
VRPI¡UHOHVDUDURJUHWWOHLDUDU(LQInUGnXWYLNODNRPSHWDQVHSnÁHLUHIURQWDUVDPWLGLJVRPHLQOHJJ
JUXQQODJHWIRUNXOWXURJQHWWYHUNVE\JJLQJ,QQLGHWWHNRQVHSWHWPnHLQRJVnNQ\WHWLOVHJWLOVHWWH
Sn$.)RJ,,VWLOOLQJDUVRPHLQKDUYHG'0)
– å utvikle forskingsnettverk i eige føretak
– å vidareutvikle forskingssamarbeid med DMF/NTNU/St.Olavs/HNT/HMN, høgskolane i det
UHJLRQDOH5)+HWDQGUHI¡UHWDNPÁ
– å utvikle forskings- og innovasjonsdriven forsking med private aktørar innan teknologi,
havbaserte produkt o.a.
– å arbeide målvedvite for internasjonalt samarbeid om forsking/innovasjonsdriven forsking
– å utarbeide strategiar og planar for implementering for monitorering/kvalitetssikring av forsking
– å utvikle ein heilskapleg stategi for forsking der måla må vere at ein på sikt skal ha ein
”forskings-motor” i kvar av klinikkane. Eksempelvis kan ein tenkje seg ei opptrapping av
slike stillingar frå 20 prosent og oppover – alt etter behov og aktivitet i klinikken
– å leggje til rette for å byggje opp eit korps med kliniske prosjektmedarbeidarar. Her bør ein ha
ein ”motor” i kvar klinikk. Her kan ein tenkje seg ei gradvis opptrapping frå 20-50 prosent-stillingar
– leggje til rette for systematisk nettverksbygging mellom forskarar/forskarmedarbeidarar
og kliniske prosjektmedarbeidarar
– å leggje til rette for kombinerte stillingar med forsking/klinisk arbeid/spesialistutdanning
² nOHJJMHWLOUHWWHIRULQQWLOIHPQ\HNRPELQHUWHVWLOOLQJDUIRUIRUVNLQJNOLQLVNDUEHLG,,VWLOOLQJDU
ved DMF/NTNU
² 9LGDUHXWYLNOHJRGHV\VWHPIRUNDUWOHJJMLQJRSSI¡OJMLQJDYIRUVNLQJVSURVMHNWSKGSURVMHNW
24 &KZ^</E'^D>/E',>^DTZK'ZKD^>ϮϬϭϯ
Saksframlegg
Årleg melding 2014
Saksnr
2015/14
Utvalsnamn
Saksutgreiing:
Vedlagt følgjer styresak 2015/12 – Årleg melding 2014
Forslag til vedtak:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande
Dag Hårstad
Møtedato
23.02.2015
!"
#
! "
&&
&&
#
'
( $
"
&(
"
&
&&
,
( "
"
"
"
'
"
'
( "
"
/
0
4
4
4
4
* 2
(
$
$
'
"
&&
"
" &
"
&
! "
$
.
"
&
! "
'
" " '$
&
'
$
$
"
! "
*
(
"
$
( (
3
$
"
( && ( "(
+
"
&&
"
%
+
, !
"
$
'$
&
$
"
"
$
(
(
"( *
"
&
(
)*
"
%
$"
#
%
# $
$
&
(
" ' *
$
0
' 1
"
5'
"
#
"
! "
9.
"
$
:
*
$
.
$
5'
"
(
" "
$"
:
"
6
!7 8
&&
(
(
(
&
*
"
""
"
$
$
"
$
(
<&& $""
$
;
(
9.
&
! '
' &&
"
&&
*
"(
*"
&
$
$
(
'
"( '
"( '
"
"%
&
(
&(
"" *
$
"
"
"
$
! #
*
'
&&
'$
' "
$
0
)
"
"
$
" &
"
/
/
"
" 4
&
$
&
( ( "(
' "
$*
>(
&
&
"
*
"
'
$
0
$
(
& ($
!
(
'
"
9
*
"(
#
)
&
$
$ &
(
'
(
&
=
$
"
*
"( && (
&(
:
&
&(
(
! "
=
9
$"
""
$"
$
$"
'
"
&& (
( ( "( "
'
3
'
' *"
"
"
'
'
"$
*"
"( '
'
)
/
&&
"
(
"
&(
)
(
*
(
( *
'
"
&
$
9
$
.(
&
$
'
'$
"
*
'
'
"
! "
"
$
*
" "
*
(
&(
&
"(
'
*
*"
$
"
*
& .(
"
(
&(
( ( "( '
"
(
'$
&( ? @
$
(
"(
"
? @
"
$
(
/
,
A
"
&( B "
;
7
6&
$
" !
&
(
0
$
0
&
2"
$
"
&
?3"
&( C
'
""
! "
'
&( ? 0!59&
" '
"(
"
$ '
*
"
$ &(
(
$
E
"
(
$ D
F
(
&& @
"
/ &(
" ' $*
$
"
&
$
(
* (
$ '
$ '
(
9
'
&
'
$
9
$
*
"
! "
"
'
! "
(
"
$
$
"
(
"(
$ $
& =
/
(
$
$
&&
$
-
*
G9
'$
'
9"
& ' 1
'
<&
(
"
"
"
&
$
*
"
"
$
& ( &( ?@ "
(
$
'
/
'
"
$ .
$
0
"
&
'
*
"
&
%
$
"
"
"
(
( /
$
'
"
"
"
$
$
! "
6 .!7* "
;
"
"
'
( "
"
$
.!
"
B
#
(
*
(
G
=
&&
$
"
%
$ '
&( $ '
* "
(
( '
&
/
"
'
(
!
"
=&
*
"(
"
&
.
$
(
39
!
? 9B "
&
" /
*
$ '
&( &
" "$
"
(
(* "
" "(
! "
#
"
$
"
%
&
*
'
! "(
)
+
)
,
-
.
#
"
/
1
0
"
! "
%
&
1
&
2
+
! "
.
-
.
& ! 1
"
%
&
"
%
"
0
1
$
.
&
!
!
! "
1
&
1
$
1
3
&
1
1
"
4
1
1
#
1
)
1
2
)
3
5
2
67%
1
1
1
3
.
$
1
)
1
8
9
8
-
& 8
#
:%
:
%
; :%<
!
6
7
%
-
+
&
; < %
&
&
&
&
7
%
&
=
#
+
+
-
%
!
6
@
7
%
6
-
6
7
! ! >
&
"
? #$%
)
?' (
%
&
7
6
8" &
-
&
#
-
*
=
7
#
6
7
%
8:
A "
&
&
&
6
&
-
6
+ -
-
7
8:
#
-
+ +
B
&
%
&
&
&
&
&
6
&
6
8:
&
&
&
7
%
&
&
&
+
+
&
6
-
&
7
)
=
&
7
&
8:
"
67% >
@
" (
"
&
&
&
/&
+
&
- 9
6
7
%
&
;
< *
&
&
&
&
&
;
< *
,-,
$
"
,
*
&
B
67% -
& &
,
%
+
&
-
B
3
@
@
+
&
7
+
77
8
&
&
-
C
7
+
+
,
; 77<
,
-
/
8-
+
>
+
+
-
&
&
*
@
+
7
+
+
+ -
-
+ -
-
+
@
+ >
+
>
.!D
&+ -
7
1
&
! "
-
-
7%8
:
-
&
-
&
+
-
+&
>
-
-
+
+
+ (8
+
&
. (
;
G )1
9
B
B
&
'
,-,
7%8
&
7
+
& +
! "
-
E
7
-
+
/
+
!
0
@
,
"
8
,
&+
6
+ -
7
8
;0F*<
/
-
"
<
&
&
&
! " & 2!
7&
&
+
+
&
*
&
&
& !
;2
<
>
-
+
+
9
@
*
+H
&
+H
+H
-
-
+
&
&& +
& &
&
& &
+
++
!
+
& 1 1D
! " >
>
-
& &
&
+H
/
+
+
&
=
*
*8
+
+ &
@
-
-
;* 3<
-
+ -
+
* 3 >
@# I
&
&
67% -
-
>
&
'
+
&
&
6
7
%
-
-
&+
@# I
&
-
>
(
&
+ -
+
B
&
-
+
&
&
>
&
-
-
& >
-
-
+
&
&
&
&
&
/
&
B
/
3
! "
&
B
&
& )2
+
@
+
-
1
+
! " @
&
+
! 1 &
;.2
+
+
!
<<
8
! "
))
)%
'
%
•
0+ (
1
2"
3
4
)
o
o
3
J
o
$
&
"
56
&
&
+
+
&
-
+
+
@
&
! "
&
+
+H
+H +
&
&
+
>
&
&
&
+
9
6
+
@
+
7
%
+
B
&
&
+H 0+
&
+
-
+
-
+
@
! 1
-
@
-
B
+
H
@
&
H
8
+
+H
+
&
! "
27
•
*
&
+
& &
+
&
!
&
;E!< >
'
7
8
67:
67%
)
)% 0
& 67%
+
! "
( &"
; 2"<
+
,
12
8:
+H
! "
))
%
0
EE .D
; !!<
&
+
+H(
6
•
+
-
+
•
9 ) ,
)
&
*
0
! " 2. )D
;).<
J
0
! "1 D @
+ & B
3
0
! " 7&
+
•
+ 67% @
! ;)) 2<
B
+
& .! D
&
$
-
& + -
+
K .!D
:
"2 &
2
@
+
:
2"
(
!
"
@
+
&
)
+
&+
&
)
8
#
& ! 1
)
%
) &
,; )
2 &
)) %
, +, *
)
)
6, <,
%
2
"
2
"
2
+
&
%
@
8
,
&
+
+
))
)
+
&
9+
&
+
@
+
2
%,
))
7
"
>
& .. D
;2 1D<
)% 2 &
2
&
)(
)
, ))
:
+
!
)
"
•
& .!D
&
2
@
>
&
)
)%
-
+
& &
:
@
!
!
&
+
+&
&
+
•
%
!
+ +
"
•
2 &
+
&
++
&
2 &
)
&
+ -
&
&
-
@
-
+
+
;
'
(
-
&
)
&
%
•
'
)
2"
)
(
" &"
4'' >4 2 '
)
"
2
' ?
%
=
))
" "
%
6
-
&
'
3
=
%
-
%
(
& & +
(
-
@
& &
&-
=** -
&
-
&
/
+
•
,.
)
! !
:
)
1;
07$ <
"
)
(
#
#
67%
&
7
!
"
"
•
)
?
%
4''
"
>
-
@& 67% &
!
.
) ,
&
&
!
67% 6/ ! "
& !
&
! "
C
! " 67% !
.
C E)!
"!
E.
&
&
•
4''
$A
"
;"
&
&
)
)
) 2
%
(
(
(
)
"
67%
(
&
2
:#>8
&
& ,#$
+
-
&
&
•
&
$
•
-
&
-
(
)"
@
&
)%
2"
+
&
,
=
)
(
"
B
(
2
>
)
+
?
)
2"
,
2
+
; 77<
-
@
-
$
?3
C
"
>L +
+
"
0+
>L
&
+
+ C+
@
& +
& 77
67%
77
"
&
"
+
2
(
)%
+ -
&
+
>L
&
%
(
,
-
+
+
>AD+?
-
+
>L
E
%
,
+
@
)%
2"
0+
•
-
&
;
" &" )
%
%
)
B
+
"
2"
%
&
& =**
-
&
H
+
?
(
&
67%
&
>@ - %
&
&
2
•
"
% =
2 ,
2
,
8
%
&
"
67% &
9
+
""
•
+
2
2
)% " &"
))
,
•
+
&
"
6
-
&
E
"
67% -
+
" 2
•
)
(
2
2
"
3
:
&
)
2"
,
•
"
))
%
+
-
-
&
;
" &"
)
, :
&
"
)2
)
(
"
2
"
@
&
&
+
•
+
"
67%
+
•
2
%
2
2
%
& )
+
+
:
*
&
(
-
!
%
! "-
,#$90,#$ &
) B
)
+
)) (
,
2
&
6
7
8:
+
&
•
:
&
)(
%, A
)(
&
"2 &
)(
&
2(
"
2"
"
&
2
"
, :$+
"
2 &
,
))
%
2 &
2
)%
:$+
" "
%
)
)
&
%
,
% )) %
,
(
&
%
-
@
@#
+
9J
&
,
&
7
+
+
>
$
-
7
+
&
+
,
+
+&
&
+
! 1 @
,
@
7
-
-
@#
+
-
& !
,
! "
! "
"D
& C "!
+
,
&
&
&
+
+
+ -
&
/
/
&
&
+
F@
+
+
8 2"
"
)%
,
8
8
B
+
+
•
67%
-
+
"
%
-
2
"
-
(
&
2
+ -
(
%
+
&-
C >
)
+
+
* 3
+
-
0J % -
&
+
+
-
J0%
+
,
+
+
7
9
+ -
'
>
/ $8
&
8
(
9 +
+H + ! 1
&
•
A 2
>'+C?,
)
=
:
"
) 2
*8
+
•
2 &
* 3
%
" &" ,
@
:$+ &
&
+ -
&
"
&
,
)% %
-
)(
&
67% -
&
&
)%
-
& @
&
-
-
67%
'
(
+
+ -
-
@
&
-
/
&+
+
+
@
•
B
&
:
&
&
-
"
&
@#
6)
-
1D &
,
-
7
&
&
+
-
+
+&
&
&
&
&+
&
&
&
+
&
+
-
@
7
& -
/
%
&
&
+
-
$
! "
-
>
B
+
+A;+F*
,
,
-,
G
8 "
E"
& 2,
.
+.
))&
)
E
)
1
2
)
"!
1
!
")
"
")
"
)
+"
1
+"2 "
)
+)
!
& 2,H
8
1
) (
.
+.
))&
)
.
M-
"
"
"
!
)
.
)1
2.
+ 3
6
-
-
-
+
&
&
&
&
&
+
7
%
-
%
;
6
6
6
:
<?
?
0
0
0
:
0
0
0
%
$
%
-
! 8 ! ? 5I
! 8 ! "? II
! "8 ! 1? I9
-
! 8 ! ? 6! 8 ! "? <
! "8 ! 1? 5
?
"
)
3
•
4
(
2
2 &
"
%
2
)
)
2 &
)
"
)%
2%
, +=
"
2
67:
67: 67% -
"
&&
+
%
%
J
&
-
J
-
@
67:
&
&
-
+ -
&
&
+ -
-
@
-
,
&
&
& #
+
+
8
&
&
&
"
•
"
)
%2
&
%
(
67% -
+ @
8
7
@
7
-
- + + -
2
@
/
8 ! " 7
82
&
+
,
(
-
-
C
-
)
#
&
&
+
& !
•
&
&
"
•
)
&
-
)
2
& -
-
& -
+
&
@
+
! 1
,
"
%
3
•
:
&
"
>)
"
"
&
67%
"
&
2?
)
2
K
"))
2
(
"
A > "J
B'
8
B
,
&
2?
,
&
1 8
(
"
•
2
67% -
+
;
&
+
6/
-
-
&
:
< 7
%
&
•
C
)
(
+
&
3
-
&
&
•
-
A
%
)
+
8
2"
N3
N
+
#
:
-
-
B
@
@ C J
+
J
6
8
+
-
6
&
@
& &
&
67% -
7
%
'
%
-
"
&
'
8
+
67%
-
&
! "
+
+
+
8
1
6
A&
6
•
&
+
&
,
•
#0
+
"
+
7
! 1 67%
+
*
+
&
-
8
•
.
"
J
•
;
E
(
0
+
>
&
+
- +
0
+
07,<
E/?
)
-
-
&
B
&
-
O
,=
&
+
+
&
&
@
+
&+
6
&
&
&
/
&
&
&
+
B
2"
•
:
& 67%
;
) ,)
+
>;$$?
67%
•
+
$
-
•
+
+
-
&
E 2
N:
+
N
#&
-
&
!
! 1
67:
67:
&
/
+
•
,
&
)
'3
..9
(
& 67:
"
•
+
-
)
! " +
>
& &
•
(
"
$
67:
+
! 19
+
-
7
8:
%6/
B
+
&
+
! )
"
67% -
2
6
+
:
! 1
6
-
))
)%
+(
%
))
2
@
)
-
+
,
+
'
&
+
-
(
+
+
67%
&-
+
&
@
67%
+
&
# +
I, "
&
+
+
+
"
&,
B
9
&
&
&
=
C ,
&
'
(
9
&
)
$
)
67%
&
& -
%
+
&
6
67% + -
8
+
67% -
&
-
+
&
&
+
&
@
/
! ! ! 1
!!D
& +
+
+
67:
&
&
#
/
+
+
&
@
&
&
&
@
&
&
&! !
#0
-
$
B
.
&
&
67:
&
+
&
-
67%
7
J C
1-
&
E!
1
&
@
+
+
-
E
))
)%
%
"
"
@%=8
+
+
&
! " >
'
+
+
0
0
E !.. #68
+
>
0
+
%
+
+
67%
+
+
+
-
&
+
&
8
< @
@
. 9
E
&
& )2
!"#$
;12" E
+
&
:
! "
< %
!
&
;8 1 "
+
+
! " :
! "
%
* 38
&
@
! "
+
2 21!
&
&1 2
%
7
&
+&
8
+
! "
& 67: 6
%
D
&
* 38
+
C
+
!
* 3
&
>
&
&
(
- 6
7
& ) . @%=8
&
6
7
%
+
&
-
) E
+
' 2
8
%
38
;
%
;*
! !
"
4A ' A+.E'8'; 8
! 1
,
1 2 !!!
! "
:
! !
:
&
) E !!!
! 1
8E !!!
@
&
". 1
+
&
"2
6
7
! "
%
+
E2 1
! "
!2
* +
0
& +
!
07,
! "
&
7
+
+
8
7
,
' 2
3
3
.
7*$
12
0
1"
>,8
,J#
).
+"
E2 1
&
"
-
8
67% +
6
7
%
& "E1 )
"
67:
'
2 !)
! !" "
67%
(
@
67: E !.
3
!
!
&
6
+(
1
.
)
"
%
+
! " $
6, ,
-
.
/
! !
))
! !
+
!
%
+ -
-
7
%
!D
&
&
:&
-
+ -
-
! !
+
&
>
+
7
! !
B
-
&
&
+ -
+ -
-
-
3
@
6
+
&
@
+ -
+ -
-
&
+
&
P ++
8
&
P
&
$
+
!
6, ,
3
8
+
C
+
+
-
@
+
-
&
"
+ & ; 3<
+
7
%
&
:%
-
& . D
7777 8
1 ED "1 D
-
3
+
7777 5
&
+
+
E )D %
8
)2 &
&
+
!
+
!!E
+
! !
!
! ! *
&
&
+
+ &
/
?
+ -
+
)2Q
-
* +
!8)) @
-
&
! !
!"!8
&
' 2
-3 C
"))
12 . 1
.. !)"
2
" 11
) "1"
2!
6I
!8 2
.8""
"18))
)282E
.!8."
.1Q
'
6, ,:
-
+"
)1 ..
E1 E!
2E
. )1)
! E1"
. 22E
<9 <<
)1 12
E1 1 "
. EE2
" !21
"E
" "
- 9
ED
. D
. D
12 "D
)E 2D
1 !D
6 <L
"
+
! !
-
-
& 1!8)! D
+
9
&
&-
+
>
&
6&
&
&
+
+
, J -&
;
<
+
-&
-&
+
B
+ -
;
<
+ -
6
?
8
& -
B
@
6, ,
"D
. 1D
.D
2 "D
E )D
! "D
L
@
&
R
+
& P
/
7
-
%
-
; ! 18 ! !< +&
$
+
B
+
+
&
+
67% -
&
-
2
&
:
%
Referanse
til
rapport
«Folkehelsearbeidet
–
veien
til
god
helse
for alle» 2010.
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingtrekkrapport-2010-folkehelsearbeidet--veien-til-god-helse-foralle/Sider/default.aspx
Hdir:
' 2
A
'
6
6
5
I
9
<
1 !!!
.1 !!!
.1 !!!
.1 !!!
.1 !!!
,
@
0
,
3
'
.1 !!!
-
! ";
1 !!!
8 !!!
821 !!!
8" !!!
<
& 67:
- ;
0
+"
A
"E !!!
8"" !!!
"E !!!
8"" !!!
"E !!!
8"" !!!
"E !!!
8"" !!!
"E !!!
8"" !!!
"E !!!
8"" !!!
8E! !!!
8E! !!!
8E! !!!
8E! !!!
8.) 2!!
!
<
---
@
&
<6
<9 -
E! D
@
! " & 821
-
67% ! 1
+
D
:
& 67:
B
H
-
&
%
8-
&
&
&
&
! "
&
67: &
,*8
67%
&
+
&
&-
,*8
&
@
&
&
67:
&
! ! &
+
&
;
/
&
J
&
+
& !
/& !
+
E!
!D
+
!)
&
! " @
+
+
&
+
@
%
+
&
&
67:
&
&2 )
-
67%
!
&
! )8 !
+
&
&
-
8
-
>
&
& &
6
!
:
> &
*
-
.D
-
&+
67:
.)
;""
1&
,
&
&
:
)1
&)
"!
&
&
@
3 -
"
6
&
&
!
-
+
-
.D
&
1 1!!
8 " !!!
6
&
/
< *
! !<
!) !!!
"E !!!
8"E !!!
+ -
&
+ 67: >
&
-
55
-59
--5
I6
I-
E! !!!
&-
+
+
&
>
+
& ! 1
&
-
+ 6
7
&
&
:
#
+
!
+
-
@
67: -
B
&
+
!
-
&
-
& 67: +
& +&
&
-
6, ,6
&
$
7*$ +
,*8
)
=
+ &
-
&
&
&
&
/&
+
+
&
@
&
&
B
>
& &
/
@
9
B
&
-
&
&
&
&
& &
-
B
-
)! &
$
+
+
&
&
=
&+
&
-
-
B
&+
67%
&
&
+
>
+ -
1
&
+
&+ -
@
-
&
&-
&
&
@
/
+
+
/
+
&
&
&
P
-
+ B-
&
@
P
+
&
+
&
-
&
&
/
+
@
&
+&
+
6
/
7
-
%
&
0+
&
-
&
+
B
+ ! ! /
&
+
& &
-
&
B
7
%
+
&
-
-
+
&
++
"
&
! 1 /&
&
+
&
&
)
#
&
-
;
< &
5
-
-
%
-
6, ,5
/
& &
&
6
+
-
+
-
&
+
++ 7
6
+
+
&
& &
&
6
&
< /
5
&
+
7
>
%
-
& & &
&
@
-
-
-
&'
+
7
%
9+ +
+
+
;
+
*
&
B
&
(
+
+ -
& ,
3
&
+ -
-
8
-
>
+
&6
&
-
&
&
&
&
&
&
@
&
+
-
!
8 !
+
67%
,
&
&
)
/
+ -
&
-
-
-
9
+
&
-
+
=
+
& +
+ -
/
+
6, ,I
C(
!
)
7
=
M
"
"
C
+
+
+
+
67%
%
:
+
; :%<
+
! " ;) 1D<
8
+
&7
?
63 ;
' 2
'
))
))
2(
"
;
"
"
2
3'
2(
),
,
" B
; G
"
"
;G
E !!
E .!!
2 "!!
2 E!!
)!!
"!!
)!!
"!!
C
8
&
/&
7
-
=
7
-
-
&
,
+
-
-
+
& J
6
&
:
-
&
%
-
& B
-
-
+
+
+ -
-
@
+
%
:
&
-
+
:% #
- +
! "
96
7
>
-
3
+
@
B
! "8 ! E
+
:
-
-
&
:% -
-
%
-
&
+
-
&
&
-
-
-
; ! &
07,8
-
+ -
&
&" )
&
! "< +
8
+
-
E.
-
-
-
+
+
8
-
&
&
&
-
; & ! <
-
-
!.
)
1
7
%
&
&
&
&
-
6
+
&
&
D
&
B
B
H
&
! "
/ &
+
6
7
%
&
67:
.
!
&
&
2
6
67% / &
&
! 18 ! !
"! &
@
&
! 9 !
&
2"9 " 67: -
?
@
&
%&
'
!"#(
)
*
!"!#
*
*
!"!#
+
*
!"#$,
!"#-
.
'
/
0
!
&
-
+ -
&
! !" ! 1
&
7
6
@
%
! 18
.
7
+ -
.!8E!
+
%
+
+
&
! 18 ! !
:
/
&
6
7
+
! 1
+
-
&&
+
#
#
&
&
+
7
&
! !
%
@
@
&
&
&
$
+
+
=
+
&
&
"
&
+
?
2
(
&
&-
&
o
o
o
o
o
o
o
o
#
#
,
67 8
J
3
;
* B
"
&
2
$
+
-
?
6
9
B
7
+
)
>
&
9
@
E
7
-
B
;
@
6
&
+&
+&
6
&
-
+
&
-, + " "
G "
+&
@
o
o
o
?
&
+
#
&
&
/ &
B
+
B
&
&+
+
&
&
3
+ -
&
&
& 7&
&
&
&
@
@
@
&
#
-
&
&
+
+
+
-
& &
&
&
&
&
+
&
&
&+
&
0
&
@
+
&
-
& & +
&
-
&
&
6, ,
.
! "-
)
6
-
7
:
G !
%
(
" &"
>+
+
%
- +
+
&
!
-
&
1
-
"<
67:
67: %6/
+
; 2
&
/&
!
@
&-
&
; .
?
:%
&
-
& &
-
&
E
"<
96
7
"
+
/
-
67%
&
+
"
E
@
%0
*
1
,
)
*
*
)
+
/
:%
-
%
B
@
&
-
-
+
%
7
:
+&
&
8
-
5
+
+
&
+&
-
&
6, ,
*)) %
-
"
:%
-
67%
B
&
&
& 8
6
&
-
-
:%
&
-
-
-
& 89
+
&
-
&-
@
&
&
+
+
(
&'
-
+ -
-
7
%
+
=
%
! "
+
+
& 8
-
&
-
-
:
B
&
:% #&
+
'
-
6
+&
-
&
>
+
:%
-
0
+
(
&
@
+
+
:%
&
-
-
:% @
-
& &
&
5 +&
6
+
-
&
7
&
%
6, ,-
$
)
=
7
+
6
%
+
-
7
:
&
8:
%
&6
67%
"
6
6
$
+
7
+
7
@
! 29 ! .
>
&
> +
! 1
!
+
-
%
8:
&
+
-
- +
6/ ;
<
! 1
!
-
! ) +
9 !
- +
+
6/
&
&
=
>
& @
+
- 67% &
5
C"
>
+
+
E!
%2
+
1 /&
&
3
?
-
)
!"#$,
*
2
)
-
&
!#2
)
!"#$
/
S
8
7
&
+
+
&
&
8
+
+
-
< "
+ #
. !
Andel pasienter med brystkreft som får behandling
innen 20 virkedager
Andel pasienter med lungekreft som får behandling
innen 20 virkedager
Andel pasienter med tykktarmskreft som får
behandling innen 20 virkedager
Andel pasienter 18- 80 år innlagt med blodpropp i
hjerne som har fått behandling med trombolyse .
Styringsparametre
Andel fristbrudd for rettighetspasienter
Styringsparametre
Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i
spesialisthelsetjenesten
Datakilde
Datakilde
Norsk pasientregister
helseforetak
Refunderte polikliniske inntekter
Datakilde
helseforetak
Antall produserte DRG-poeng
Styringsparametre
Datakilde
Styringsparametre
Tabellrapportering: Rapportering av styringsparametre 2014
2012
Mål
;
1. tertial 2013
2014
2013
2. tertial 2013
0%
Under 65 dager
2014 Mål
0
1
$%
" !
!
.
""
!
'
#
(
""
#
)*
&
!
#
!"
!
!
#
#
. ! %
1. tertial 2014
!
#
!" ! ! &
!
" !
Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet
&
"#
!'-&
" !
!
!
#
!
&
#!
+
#
!
'
#
"
!!
!
+#
!
!
/
!*
# #
#
#
!
,
!
80 %
80 %
80 %
20 %
Mål
"# ! ' .%
! '
!
"# ! ' - &
&
!
!'- +
"# !" ! !
# # #!
#
' &
!
2. tertial 2014
#
!!
& ""
'
"
!
Vurdering av måloppnåelsen:Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke?
+#
!
Vurdering av måloppnåelsen:Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke?
! "#
,
' .
7
2#
8 0
!!
'
!
& #
*
#. !
%
!
0
#
+#
!
)' .
# ! # "#
&
9% .
!
#
!
'
!
#
"#
. ! &
!
4 ! +%
! "#
! 3
#
# %
:
!
5
/
!
!
# #
!
#
! !
. ! 64+5
!# #
3
Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei,
hvorfor ikke?
0 !!
0 !!
#
.
!
#
&
< "
+ #
. !
Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter
Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre
Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling
Styringsparametre
Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får
behandling i somatiske sykehus. Gjennomsnittsskårer
på indeksene for hver helseregion. Skala 0 - 100, der
100 er best).
Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse)
Datakilde
Datakilde
Styringsparametre
Helsedirektoratet
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet (SSB)
Datakilde
Datakilde
Datakilde
Datakilde
Andel tvangsinnleggelser (antall per 1 000 innbyggere
i helseregionen) (
30 - dagers overlevelse
Styringsparametre
Antall hendelsesanalyser / årsaksanalyser utført ved
alvorlige pasientskader
Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad
F-I)
Styringsparametre
Sykehusinfeksjoner
Styringsparametre
Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt
på henholdsvis DPS og sykehus
Styringsparametre
!
!>
!
75
.
.
&" ' !
!' .
&'
.
!
!
'
68
!
" !
% .
>
)
!
'
& '
$ '
#
Informasjon
5
?#
#
!
A):
!
>
!
!&
!
(
!
&
)
2012
"" <
(
2014
$
!%
..
#
=
& % ' !
%
"!* ! . !
!
#
>
A
#!!
'
Samla prevalenstal for siste kvartal 2014 var
for heile HMR 4.2%
Kort vurdering av eget resultatet og på hvilke måte dette skal følges opp.
5 ""
<
A):
2011
A):
Pleiepersonalet
"
2013
Gjennomført 21.05, samla prevalenstal for HMR
3.8%, 470 registrerte pasientar tok del
nov.14
A):
A):
mai.14
2013
2012
""
? !
/
!
!
73
5
!
>
!
#
"
#
=
#!
5 !
#
Publisert 2013
'
!" !
Legene
.
=
# !
!
!
Mål
7
!
/
/
#
!
75
!
Pårørende
Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat
#
Prevalensundersøkingar av helsetenesteassosierte infeksjonar gjennomførast i tråd med
styrande dokument og NOIS registerføreskrift. Data leverast elektronisk til FHI.
Registrering foretatt 12.02, 21.05, 03.09 og 26.11 (2014).
#
!
!
!
"
#
!
#
4
"#
!
#
B+
"#
" !
"#
!" !
64
66
!
"#
=. >7 !
)7
.
8&
"" !
90
Pasientsikkerhet
#
)" !
*
.
0
.
!
!
!
. ! A
"!*
# "
' !
"# " !
"# ' !
!
!# !
'
' !
Organisering
Publisert 2013
!
<
4+5
66
Standard
;
!
63*
= ! >
Ventetid
@
64
Samhandling
55
Utskrivning
$%
!
#
#
!
$
"
#
+ #
. !
Regionale helseforetak
< "
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale
helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny
metode, jf. Nasjonale metodevurderinger i system for
innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Datakilde
Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er
sendt til Kunnskapssenterets database
Styringsparametre
2014
Mål
Tiltak iverksatt for å oppnå
styringsmålet
Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei,
hvorfor ikke?
< "
+ #
. !
< "
+ #
. !
< "
+ #
. !
.
8
1
&
<
&
4
&
6
&
&
<2=
3
1
!
$
"
"
"
"
"%
"
"
"
"
"%
"
$
@
"
"
12
"
"
"
#
44
-
,
"
"
#
"%
?
,
&
*
&
@
"
&
1
&
'
.
*+;
4
&
&
*
(
&
"
"
+
"
44
"
)
."
"
"
?
"
""
"
2 # 21
*+,
+
:
:3
+
2 28
"
"
&
5
#"
"
*+,
28
"
"
" 12 8 5927 (
"
,
"
"
&
"
-
"
?
12
:
"
/
#
'
99#<=
5 6 7
'
.+$ 7
*+, *A
&
:
12
"
"
"
"
"
-
"
"
'
"
"
"
&
"
"
"
#
"
>
>
5 227#
"
"
21 1
&
:
A
"
#
12
"
12
"
"
"
"
"
:
0
&
&
1
8
!
+
@
9
2
*
"
B
"
+
"
@
"
"
"
"
&
"
-
"
"
"
#
53++7
"
"
"
"
5(D 7#
5C 8080
*
#
"
"
"
"
"
"
7#
"
*
-
# ;?(0
0
12 8
#
#
#"
#
*+,
*+,
#
&
&
&
@
@
&
."
$
"
0
"
"
"
&
"
#
"
" B"
3++
@?$).@?$
(D
(D
"
"
-
(D "
& *+, *A
*+, *A 12
12 *+, *A
."
+
#
A037
A037
@
3
#
44 5
445
&
440
2=
?
,
<
6
8
6
"
"
"
3++
44
3
"
1
"
"
(D
"
#
)
"
3
"
"
*+,
*+,
@?$
12 8
B 1 2
"
*
"
12
B 9 2
3 12
"
#
"
&
*
#
+
0;
#
53++7
#
# ;?(0
"
#
"
#
-
"
"
"
#"
#
12 8
( "
&
6
<
. "
&?
'
7
"
"
'
'
&
"
&?
&
"
&?
&
"
"
#
#
"
*
+
#
"
0;
"
"
&?
"
"
&?
"
#
#
&?
"
#
#
54
'
7
"
"
"
5
(
(
#
#
#
&
4
3
(
@
@
"
#
)
A/$0
"
"
-
&
12
'
+
"
"
"
$
@
&
-
-
"
"
2
#
"
*+,
"
*+,
"
"
# .!/,#
A
B
&?
+
"
"
12 8
"
"
"
"
!.,
12
340
B (
#
'
@
12
:
/
"
&
"
:
0
"
#
A
@
&
"
+
:
3>
@
#
) "
"
"
"
A
&?
#
*+, 12
:#
3+
#
"
F
&
"
&
"
'
"
"
"
4
-
&
)!
"
"
"
"
=
"
12
/E&#
"
&?
#
"
9
"
&
"
#
"
-
5
222
"
"
=
"
7
12 8
"
#
" #
"
"
!
*
*
3
G
@
&
&
!
A
.
$
$"
+
.
!
$
$"
A
"
3@
+
+
' #
"
#"
"
0
"G
0;
0;
"
"
&
"
#
*
(
%
+
"
8
2
+
8
(
82
8
8
&
9
6
+
,
!
,
8
8
)(
2
2
&
"
#
#
-
*
"
"
#
+
"
(
0;
"
"
"
#
F
$
/
#
?
'
"
#
*
"
=
"
"
12
'
,
8
"
7
1 ,
9
5
+
+
/
*
98
*
87
7
5
5
,
*A
*A
#
*A
7 "
3@40
?. )(?K
0
,
3@40
,
5
+
*
91
.
0;
-
+
"
"
"
;
5
#
"
"
"
-
*
"
"
*A
"
+
*
,
+
B
*
.
"
"7
9
B4
H
&
"
;
# +( 5
12 *
"
"
6
."
4
1
5
<1) 17
2 3
"
4
12
#
"
"
5
87"
#
"
"
I
"
"
#
11
"7
"
#
12
#
#
JI
"
82
5
"
"
!
; E,3;0
,
3@40
8) 87 5
#
0
87"
# 3@4
*
4
"
!
3
/
&
"
"
+
+
&
,/ 0
>
*+,
?
+
.
12
A
'
*
:
,
"
& B !
"
"
,
"
*
?.
"
+
12
0
*
"
*+,
&
&
#
0
&
-
"
*
"
:
12
+
+
"
;
B 1
"
&
"
?
@
"
'
"
'
#
*+,
-
12 8
+
+
9
*
5
*
" '
*
+
<<) 8
9 2
9
9 1
0
,
+
8
*
99
9 8
*
;
,
+
1
*
9<
*
+
96&
+
"
+
5
*
5
*
96E
'
'
,
,
"
"
,
+
,
,
,
,
+
'
5
*
96
,
+
,
5
*
'
,
96.
+
$
*
9
9
"
,*A
"
26" 574
26" 574
3
26" 574
"
*A
*A
*A
"
"
29::4
*A
*A
*A
'.
'.
'.
*
0
'.
26" 574
*A
"
0;
#
*A
"
2
"
'
'
'
'
2 12
*
+
"
0;
"
0
A
"
"
"
5@ '7
!L0
"
M
"
12 8
"
"
*
"
N
"
+
/
0
@??
3
"
@
'
3
*
"
21
+
"
"
A
*+,
&
*
.
.
!
,/ 0
"
12
:;
#
"
,
"
*+;
*+;
"
;
F
#
5
*
#
*+,
"
"
#
:
"
$
-
"
"
12
"
'
$
"
"
#
#
12
12
A
#
-
"
3
)
"
"
.+@7
*
#
12
,*A
"
+
"
0;
&
"
@ ' '
#
'
"
,*A
(
*+; ?
"
3
"
12
*+,
#
"
#
0
?
&
4
*
*
4
2<
29
A?
A?
4/ 9
M
&
2
2
? /
82
?
28
2
?
21
2 8 ?
2 1 A
2
*A
+
+
0
1 ,'
*
+
26
9
N
,
,
<J<2
"
.
,
5
7
,
#
*A
)
*A
5
*A
"
"
*
"
"
"
7
+
0;
82
7
12
,*A
5
"
12
5
12
7
-
"
7
"
"
"
5
5
7
8 21 12
5
. "
"
*
+
7
75
0;
!
,
.
*+,
'
&
"
*
&
))
;/3
512 7
;
?
/
"
*
*+;
0
'
+
"
6
$
(
"
"
19 2< 12
A?
!
9
;).
A
+
2 >
"
"
&
"
"
*
0;
8
@
)@
O <2=
<2 =
9<
99
"
0
"
"
*+, &
.
+
? /
.
@
,
.
3
)"
,
*
12
#
12
#
"
#
*A0
-
A*3 ,
0 0
-
>
0 0
"
#
5*
"
&
1
/
<<#1=
1
1
12
)/
7#
#
#
"
1
0
8 2 #
0
"
12
1#1= &
0820
,
82
12 6<# =
12 8 5 #67
1 21# 1 2 # 28 29
)
8 ;
"
"
B
*+;
"
12 8 5 <7
-
*+,
12 "
12 8 561# =7#
<2=
12
"
12
"
0
Saksframlegg
Godkjenning av protokoll 02/15 frå møte 23.02.2015
Saksnr
2015/16
Utvalsnamn
Møtedato
23.02.2015
Saksutgreiing:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/15 frå møte 23.02.15.
Forslag til vedtak:
Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 02/15 frå møte 23.02.15.
Dag Hårstad

23-02-2015 Samlehefte - Ekstranett - Helse Midt

Transcription

Similar documents

invitasjon lokalsjukehuskonferansen elektronisk versjon.pdf

skriv-og-meldingar-øh-senger-sunnhordaland

Klassekampen_031215

Helseforskning – fra ide til protokoll 2015/2016 – utlysning av kurs

Rehab-info januar 2015: Fall og førebygging (pdf

Pasientar måler INR

Hjerte- og karregisterets fagråd 2015