VA BANQUE MED NORGES BANK?

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OG
Nr. 23 -
9. ARGANG
LØRDAG 6. AUGUST 1960
SKJENDSELENS DAG FOR USA
Father Ginder forteller om da Roosevelt brakte Amerika inn i verdenskrigen
ANDERS MELTEIG:
VA BANQUE MED NORGES BANK?
1941 le,ver nu tilbaketrukket
i Connecticut. Hans bok «Ad-
O
miral Kimmel's Story» (Regnery 195mt gir fullgodt bevis
for at Washington systematisk holdt tilbake fra Hawais
myndighe,ter informasj oner
som ville ha avverget det
japanske angrepet.
I
«The FBI story» a v Don
Whitehead (Random House
1957) inneholder et avslØrende kapitel «Espionage Limited», som omhandler hvorledes ml-agentene.. i Pearl
ble forhindret i å motta og
lØse japanske meldinger som
ville ha advart :Kimmel og
Short i rimelig tid til å avverge det japanske angrepet.
Wedemeyer Reports! (Holt
1958) sier det like ut i fØrste
kapiteJ. «Roosevelt's Road to Med «De to -tomme henders id!eo logi» reiste Hitler Tyskland fra
Russia» (Regnery 1959) av rennestenen. Han forstod at de 7 millioner arbeidslØse var naGeorge iN. Cracker, som net- sjonens reservearme.
top er utgitt, gjør det samTyskland var slått - nerme. Blant mine papirer har
Il.
me,st til pinneved -. Riktigjeg også Dean Manion's samSå er det å komme noe nok hadde Hitler gjennomtale med admiral Kimmel i videre med de betraktninger fØrt en ublodig revolusjon~
hans radioprogram 7. desem- over mine betenkeligheter, for folket var lei a v Weimar-ber ifjor, og artiklen som som jeg nærer likeoverfor forfatningen, som hadde fØrt
Kimmel lot publisere i Ohi- den måte Norges Bank's led- med seg de over 30 politiske
cago Sunday Tribune Maga- else har anbragt landets va- partier og kaos i pengev~­
zine den samme dag.
lutareserver :
net. Dertil kom at landet var
Disse r~visjonister, hvis
Sammenligner en tilstand- utarmet og billedlig talt lå i
man da fremdeles kan kalle en i verden i dag med d~n, rennestenen. De 7 millioner
dem dette nu som de er L som verden befant seg i 1930,- arb~idslØse måtte i alle fall
ferd med å bli en majoritet, årene, så tør en vf:jl uimot- ha så mye mat at de ikke
presenterer oss for så bom- sagt påstå, at tilstanden den- sultet ihjel, og de betydde
sikre fakta at de nekter å gang var fredelig, ja, nesten selsagt en stadig trussel mot
forsvinne igjen hvor meget idylliSk sammenlignet med samfunnet.
de enn ignoreres.
idag.
Tiltrods for sin maktmesSir Winston Churchill skriDe tre store vestmakter sige overlegenhet måtte såvel
ver i sin «Grand Alliance» hadde vunnet den 1ste verd- Amerika som England devalike" frem at presidenten Øn- ens krig og dannet den ube- luere,. De,t var en overflods
sket krig. Roosevelt, sier han, tinget sterke/ste blokk.
devaluering - en Kong Mid«var i det fjerne et ærverdig
Russland hadde mere enn as-lærdom for såvel Økonomoverhode for en mektig nØy- nok med sine indre anlig- er som legmenn. At Norge
tral makt som han fremfor gender. Det hadde tapt en måtte fØlge med skyldes en
alt annet Ønsket å bringe krig og hadde nok med .å blanding av nasjonal forfenmed i krigen for friheten. - holde sitt store rike sammen gelighet og politisk umodenMen han kunne bare frem- etter en blodig r~volusjon, og het. deles ikke se hvordan det det hadde nok med å holde
Vanskelighetene
rent
kunne la seg gjØre».
fattigdommen og sulten fra internasjonalt sett - tårnet
Hvorfor Ønsket han krig? dØren. Det siste lykkedes ba- seg fØrst opp senere, efter at
I følge Jesse Jones, en av re så som så.
'Hitler hadde erklært, at de
arbeidsløse var nasjonens reservearme og satte dem til å
gjøre noe. Mye av det arbeide
som Tyskland fikk utført med
disse 7 millioner arbeidsvillige
hender ble en mektig lØftestang på !alle områder i samfunnet. Det som jeg i
mangel av et annet uttrykk
- har kaldt:
l Pearl Harbor ofret Roosevelt 3 000 amerikanere for å få sin
krig.
SN
Vi bragte i siste nummmer en kronikk av Father
Ginder, en av de uforferdede og frittalende amerikanere, som ikke vil at fremtiden skal bygges på
lØgn og fanteri. Idag bringer vi en ny, hvor forfatteren slår fast den uhyg gelige sky)Id som hviler på president Roosevelt ved at han ofret 3 000 amerikanske
sjØfolks liv i Pearl Harbor for å få trukket USA inn i
. krigen. Også denne kronikk er tatt fra «Our Sunday
Visitor». Kronikken har sin spesielle interesse fordi
president Eisenhower begrunnet de amerikanske flyv_..,...._ ...!I,II!IInlin"""l&l!t'S:'(~a.R~.Jl'l"; ;lillVjik, ".-råde med at man måtte skaf. Ni . )(Id leg opplysninger slik at en ikke påny opplevet et
slikt overraskende angrep som Pearl Harbor. Father
Ginder klarlegger her hvor lite overraskende dette
angrep var og hvor dårlig valgt Eisenhowers eksempel. var.
Forrige mandag mintes jeg
under messen og i gudstjenesten spesielt de 3000 amerikanske gutter som for 18 år
siden ble drept ved Pearl
Harbor. - Ettersom sinnene
faller til ro og upartisk forståelse får overtaket, blir det
mer og mer klart at de ikke
hadde be,hØvd å dØ. Ekspert
etter ekspert har stått fram
i vitneboksen for å bevitne
at nedslaktningen var tatt
med
i
beregningen
på
forhånd og brukt som et
middel, til å oppnå et forØnsket resultat. Disse guttene
blE1 «ofret» på samme måte
som infanteriregimentet på
PorkchophØyden i Korea.
Georg Morgenstern's <,Pearl
Harbor» (Devin-Adair 1947)
dveler ved det klassiske i dette. Walter Lord's «The Day of
Infamy» (8kjendselens Dag)
(HOlt 1957) propper leserne
med japanernes ulyst mot å
angripe flåt~n hvis den ikke
hadde ligget der som en sovepde «lokkedue». R. A. Theobald'g «The Final Secret of
Pearl Harbor» (Devin-Adair
1954) viser hvordan det ble
nektet å gi basen i Hawai
maskiner til å lØse koder
me,d, skjØnt de ble gitt til de
Iamerikanske
styrker på Filippinene og til britene, forat
ikke Pearl Harbors officerer
på egen hånd skulle kunne
lØse de japanske kodemeldinger og ta skritt til å forsvare seg mot angrepet skritt, som etter hva Lord
forteller oss, ville ha vært
tilstrekkelige til å ha avve,rget angrepet. Dr. Charles A.
Beard's «PrEiSident Roosevelt
and the Coming of the War»,
1941 (Yale 1948) viser oss
den fulle politiske og diplomatiske bakgrunn for Pearl
Harbor.
Admiral Kimmel som var
flåteSjef ved Pearl Harbor i
I
President Roosevelt ønsket verdenskrigen og arbeidet for den bak kulissene. Se,nere manøvrerte
\
han USA inn i den trass i hØytidelige valgforsikringer.
DE TO TOMME HENDERS
IDEOLOGI
er en farlig ideologi. Med
denne «ideologi» reiste Hitler
Tyskland fra rennestenen og
avskaffet praktisk talt fattigdommen.
(Forts. s. 2).
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
·VA BANQUE MED NORGES BANK?
(Forts. fra s. 1)
'--'
Hvis
disse
-
•
In memOrlam
ikke minst den kapital, engelske premierminister da
.opplysninger som ble tjent under «krig- han fortalte om dette. Men
Thore Halse
. ,skulle irritere noen av leser- en», for de;n ble jo tjent traktaten var naturligvis nØd,n~, sa er det fordi sannheten med «lim på fingrene» og er vendig av mange årsaker og
Han dØde plutselig - had- de bygdefolk, som dagen ef. irriterer, og det har jo hendt som fØlge derav ikke fullver- dessuten forutsetter den gjende
kjØrt bort til. naboeps ter, fyllte kirken og fulgte
dig.
sidighet.
fØr. sag for å hente et lass ved. Thore Halse til graven.»
.., Det tør også være nyttig å Regjeringen har fått Når det gjelder det emne, Hesten
kom hj em alene med
*
ta med i billedet, at da det mange vondord for inflasj 0- som denne artikkel tar sikte
lasset,
og
kjørekaren
lå
dØd
Det
faller
i
min lodd her å
debacle,som hadde overgått nen. Personlig syner j eg den på å klarlegge:
på
sagtomten.
riste
runer
over
en edel og
den gamle tyske riksmark og taler til dens kredit.
FAREN
FOR
VERDIFORFra
avisen
Tidens
Krav
god
kampfelle,
fhv. lensDen
finansielle
vevs
renendte i det villeste kaos, så
RINGlELSE
hitsettes et utsnitt aven mann Thore Halse, Surnadal.
hadde Tyskland ikke gull, ning har nok fremdeles noe
som det kunne stabilisere en av gullet i seg, men det er av landets valutareserve, så nekrolog, undertegnet «Arg- Han var av gammel, god
ny currency på. Den eneste ikke generende mange karat. aner jeg naturligvis i'kke, us»: ~St. Hanskvelden ifjor nordmØrsk bonde- og lensutvei var da å stille realver- Jeg syns jeg hØreir protestene hvor Norges Bank's ledelse gikk en bygdens grand old mannsett. Navnet Thore (efdier som sikkerhet fo~ sed- og svarer med et spØrsmål: har anbragt midlene, men man omkring blant ungdom- ter faren, også lensmann i
delutstedelsen.
Den
nye Hvordan er forholdet - det jeg kan ikke tenke meg at men, .iakttok, spurte, nikket Surnadal) går tilbake til
tyske mark ble da stabilisert matematiske forhold - mel- det kan være andre steder' allE;,rkJennend~ eller rystet «Gammel-lensmannen» Thopå hypotekarisk sikkerhet og lom gullbejholdning og seddel- enn i England elle,r Amerika. missbilligende J?å hodet alt re Halse på Halse og helt til
Amerika er jo det rike e.f ter som han lIkte eller ikke lensmann Thore OpdØl, om
omlØp? TØr noen foreslå å gå
fikk navnet Rentenmark..
land
_ rikt på alle måter _ llkte det som foregikk. Han hvem det heter, i BondeSå nådde e~1. da sommerep. igang med inndragningen av
og
fremdeles
med stor eks- var barnas venn og ungdom- strid, at futen ville avsette
sedler?
1939. Norge hadde møysomIkke desto mens kamerat - . «Thi ung ham under et ting på SunnDet er naturligvis ikke lett pansiv kraft.
melig kravlet seg ned fra
mindre
er
jeg
reddere
for var hans ånd». Ha~ kjente dalsØra. Thore OpdØl bad
gulltoppen, og næringslivet å finne, frem til hovedkonAmerika
som
anbringelseshver eneste gutt og Jente, og futen følge seg utom veggen,
turene
i
det
brogede
virvar
hadde fått pusten igjen og
fungerte etter omstendig- av POlitiske intriger og sjak- sted enn England. For Ame- ha~ kjent de~ siden de var og futen fulgte triumferende
hetene ganske bra, men trekk fra diplomatiske blekk- rika er tross alt oppkomling- sma· Han kjente foreldre, med, for nu trodde han at
norske kroner hadde sunket spruter, men en ting er sik- en med ikke i alle deler helt bestl1foreldre og oldeforeldre. han endelig var lykkes i å
fra sin paritet med den kert: Der foregår en frigjØr- godt arvestoff som nok ennu Han speidet efter det han, skremme Thore OpdØI til å
ikke er helt' ut kultivert. iflg. erfaring og arvelighets- falle tilfote. Men lensmannen
tyske mark fra ca. 112 til elseskamp mot
Amerika
kan sammenlignes lære, kunne vente av godt og pekte utover fjorden mot Opfattigdom og uvitenhet
62,40 ~tter hukommelsen
med
et
velpyntet selskap ondt av hver enkelt, efter dØlgården og spurte om futen
Den gullsterke ameri- og disse to - både fattigsom
er
gått
ut til en bedr~ fedres anlegg, gjerninger og kunne se den grønne flekken
dommen
og
uvitenheten
er
kanske dollars hadde sunket
fra sin paritet på 4,2 til 2,49. en-eggede tvillinger, som har middag. De spiser godt og missgjerninger ... Alt interes- de,r ute. Jo da, futen så han.
Englands Økonomi var så vært kapitalens sterkeste drikker godt. På hjemveien s:r.te hans PO.SItlVt byggende «Den grønne flekken greier
det brekningsfornem- vIIJe. Her tnvdes han, for å fØ meg om jeg mister lensgjennomhullet, så paralysert våpepdragere mot større so- får
meIser og må ofre av over- her var fremtidshåpet - om mannsombudet, men hva skal
at John Bull's stolthet- cial retferdighet.
floden. Delt kommer uventet det var noen steds. Den n e futen leve av om han mister
det engelske pund' sterling ENGELSKE
AVISER
og
plutselig: Hvor mye av ~t. :s;a~skveld~n lå. han på ombudet sitt?» spurte Thore
flagret som aspelØV i hØster
ikke
sjelden
ideog
buddet
amerikanske overflØdig- l1kstra l øye kIrke, Ikke mer OpdØl. Det heter seg at futen
storm. Ingen som har opplevet dette vil noen sinne bærere. «News Chronicle» er hetshorn som eventuelt rna' enn et par hundre meter fra ble temmelig liten der han
Mi,dt stod. Jeg forttVler dette fordi
klare å glemme det. Så måt- en av dem. I en artikkel for ofres er naturligViS ikke mu- utstillingsplassen.
lig
å
si,
men
det
er
det
plutunder
feste~
stod
.fo.rm.
an
..
nem. det er som om det skulle
det engelske pund igj en fin- 6. juli sistleden forteller den
det uberegnelige som opp, helt pa~ eget ImtIatlv og være gjort og sagt av vår
ne seg et lavere og roligere om Indias kjempemessige selige'
r
. t
'
l
.
er faremomentet
mm
es, l. en k ort tale, ung- egen Thore lensmann.
f
leie.
eem-~rs-Pbank t med kJtoemPleI England er det gammel domme.ns venn og bygdens
Thore Halse var en mann
England var nØdt til å gri- m sslge o s a ver og
al gJ.' ø
fh
l'··
t
,
koniske
ord
som
overskrift:
tradisj
on.
Det
finansielle
;e
rer,
H
IV.
eFnsmann
u
en
frykt, og mang~~ -Jet:,..
h
P€j til den gamle velkjente
mønsteret er klarere, og der
ore
ase.
orman- ordene om hans bednfter. De
middel å erklære Tyskland
«THE TARGET POVERTY» er ubestridelig kU. ltur over nen burde hatt takk og ros lyder sikkert fantastisk for
krig, og dette er begynnelsen
det hele. Riktignok er Eng- f~~ a~ ~an l:adde vett og den som ikke kjente ham.
til 2den verdenskrigs uay- - fattigdommen er det må- lands finansledelse et eneste VIlje tIl a forsta hva som var Somme har sagt at det var
vendelighet. All annen for- le,t skytset er rettet mot - stort lappeskomakeri. La og- ansten~ig. At han hadde hans enorme legemskrefter
klaring er omskrivning av den skal utryddes, og så fort- så være at dette lappesko- bygda l ryggen det bekreftet og hans eventyrlige dumsannhetep, og tøv.
setter avisen: «the vicious makeriet er drevet opp til • • • • • • • • • • • • dristighet som avtvang den
Når jeg har nevnt så meget circle of poverty» - den on- stor kunst. Det er allikevel
store respekt, han nøt. Det
av dette i en artikkel om sik- de ringen av fattigdom - blot og bart et lappeskoer uriktig. Når de verste
ring av landets valutareser- denne bØygen, som en må se makeri, et flikkeverksted på
ni i
æt
slåssbikkj ene og bråkmakerver mot verdiforringelse, så å komme utenom. Vi kan utlevde ideer, som ikke er
ne gikk avveien for Thore
kommer det av at jeg alt øyne at kampen ikke blir sterke nok Itil .å tåle trykket
Halse, så gikk de a~veien ,for
nokså lenge har næret visse billig, men for:håpe~tlig har av nye og livskraftige ideer.
en lepsmann, som Ikke talte
betenkeligheter om den øko- sputnik og atombomben moHitler er dØd, men :ideen
tvangsauksjoner og som selv
nomiske fremgang
som bilisert vettet - det almin- med de to tomme hender lebe,talte skatten, istedenfor å
forØvrig har vært eventyrlig nelige sunne folkevett - i
· og
·
pante folk som satt tungt l'
ver vldere,
«rIce-cheap- kan komme., til å fortsette, en slik grad at den vanemes- wages» er ep t ru end e rea l·t
t
det. Dette, parret med en
le.
og også fordi j eg er a v den sige fØlelsestenkning kan
Hva kan det nytte å årefantastisk rettferdssans, var
oppfatning, at når det har stagges.
late verdifull ungdom, når
det som, i fØrste rekke, gjorgått godt så lenge så
Noe senere har en annen fredsperiodene tapes?
de ham fryktet og' elsk.et. I
_ _ _
tillegg til dette, kom det som
skyldes det nasjonalsosialist- engelsk avis - såvidt jeg
isk islett i den Økonomiske husker - lord Beaverbrookalle .visste: Hvis det skulle
Det er vel også tryggest å
veven. Det nasjonal-sosialist- organet «Daily Express» - betragte England som et rike
hende han ble sint, da
iske draft har vært brukt med et kjempeoplag av over under avvikling, selv om det
eksploderte han med så stor
temmelig flittig, ikke minst 4 millioner eksemplarer - ikke altid skjer av tvang. Nu
voldsomhet at ingen hadde
her hjemme. Det har vært fortalt om Englands handels- ja, ikke <,Old England», men
sjanse til å stå seg, selv om
subsidier av enhver art, opp- avtale med Japan, hvor avis- imperiet~allede områder"som
han aldri brukte andre, våpover og nedover i folkelag- en forteller om de Hice- «o Id Englan»
d
en enn nevene sine.
har skaffet
ene, tilhØyre og tilvenstre, cheap-wages» innflytelse på seg som undersåtter og melEt par dager efter Halses
ja, selv kapitalen har i flere prisniveauet: Et radioapparat kekjyr i utallige kriger gjenEn trofast venn av vårt dØd, stod i en liten lokalavis
tilfell~r fått sine
subsidier. som i England koster 16 nom hundreder av år. Den blad, skomakermester Emil en liten notis, undertegnet:
Arbeiderpartiet lever i sym- pund sterling leveres av jaForts. side 7
S æ the r, ørje, er avgått «En venn», flg.: «Han tok
ved dØden 85 år gammel. Helt meg opp i sin vennekre~s».
biose med Høyre! eller om- panerne for 4 pund sterling.
vendt.
Nu rystes vel ikke Englands D l f
til d,et siste,fulgte han med i Jeg har den ære og glede å
ag ig riske blomster kampen,·
.
og uredd som han kunne si det samme. Han og
Allikevel er det tvilsomt Økonomi av import av televiKranser til alle priser
var la han heller. ikke skjul fru Signe gjorde det.
om det hele hadde gått godt sjonsapparater, kjøleskap og
om ikke også inflasj onen radioapparater, men det var
SYN N ø V E L I E
på sine, meninger. Han var
FiØrste gang jeg så disse
hadde lettet gj eldsbyrdene ingen blid forsamling av
Blomsterforretning
også rask og rØrig og ånds- to, var da vi en flokk rekrutog stagget kapitalens trykk industrielle, som møtte den
Frognerveien 30, Os lo
frisk helt til de,t siste. En ter vendte hjem fra ekse,rsis
-Z---FO--æ--OO---,-LAN--D--'--------------Tlf. 442230
god mann og en trofast og la veien om Surnadal.
LØRDAG 6. AUGUST 1960
kampfelle er ikke mere.
(Forts. side 3)
(
SN
O
o
. '
I
l
I
E
I S her
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
_ _ _ FOLK
,OG
LAND _ __
UAVHENGIG UlfEAVIS
.
Deutsche Handelskam mer
~
i~l Norwegen
In memorlam
(Forts. fra side 2)
tilråds så å si ved ethvert
Han var i aksjon som politi- hØve.
mann og hun fUlgte med,
ODD MELSOM. ansvarlig
Heil og sæl, Thore Halse.
som jeg siden fikk hØre at Gud' tur. Je~ kjt'jnte deg så
ALEXANDER LANG E
hun brukte dersom hun trod- godt at jeg Våger å si: Ditt
...--------------~----------de det kunne være fare på pass er iorden.
ferde. Hun neidstammer b1.
AXEL SKUGGEVIK.
a. fra en søste,r av Napoleon
- - . Et vakrere par har jeg
aldri sett, tenkte jeg, og ante
Dina
ikke at jeg senere skulle bli
en nær omgangsvenn av dem.
En trofast og varmhjertet
Av egen drift og efter oppDet er en viss krets her i landet som stadig med overfordring av flere vil jeg her- v:nn av Forbundet og av
strØmmende velvilje hvisker tidligere NS-folk gode råd i
ved få takke for trofast venn- I vart .blad, Di~a S ti a veer
skap og enestående gjestfri- dØd. l Argentma nær 77 år
Ørene om hvorledes vi bØr forholde oss. Det er ikke ende på
het, en Var~hjertet og opp- g.amm,el. Det ~r ikke så manhvor en fØler med oss og på små innrømmelser av at det
riktig takk! _ De nordiske ge av de emIgrerte NS-folk
nok var litt av hvert i veien med «retts»-oppgjøret. Men, sier
folks mest lysende 'egenskap- ,soI? ta~' st~rre del i det arde, bare Forbundet vilde nedlegge sin virksomhet og bare
er var som personifisert i beld VI dr:v.er her hj emme
ekteparet Halse.
~or en revIsJon av de politFolk og Land vilde la være å skrive om dette oppgjøret, så
Det er med Thore og Signe, Iske do;nfellelser i 1945 og de
vilde alt bli så utmerket. Det er «en liten krets av hardkolde
som med Bj ørnstj erne og f~rste ar ~remover - de har
NS-folk» som holder striden gående og som hindrer forsonKaroline,
det er ikke så lett sa nok mvd de nye oppgaver
ingen i fryd og glede.
å holde dem fra hverandre. og de nye vanskeligheter som
En forholdsvis anstendig representant for dette synet er
De hØrer ihop i hØyere grad møter ~.em i det nye land - ,
enn vanlige mennesker fordi ~en Dma Stave glemte aldri
Smaalenenes Amtstidende, som imidlertid ikke har lagt
de stod sammen om alt I hjemlandet og de gamle
synderlig mange pinner i kors for å råde bot på noe av det
stillingens medfØr så ~ok ~ampfelle,r. Stadig og utrettegale som «reUs»oppgjøret efter bladets egen innrømmelse
Halse at det manglet meget hg v~r ohun oppta~t av tankførte med seg.
på at syke fikk fagmessig; en pa a kunne hjelpe til på
I
En annen smukk representant for et slikt syn, og alle
ste,ll rundt om i bygden. Der- en elle:- annen måte. Hun
med ble sykepleien disse to samlet mn penger i det fremNS-folks val'me venn, er Morgenposten, som i den anledning
ektefe,llers
merkesak. Halse mede til oForbundet, og hun
på det groveste injurierte en rekke tidligere NS-folk. Også
var
sykepleien
og sykepleien spedde ~a med egn!:i arb~ider
dette skjedde naturligvis for å hjelpe alle de stakkars domvar Halse, sa man. Og det ~or at VI kunne omsette det
felte som Forbundet og Folk og L'and ødela for.
var slik. Halses ofret arbei- l penger her hjemme. Hun
Skal sant sies, så er det faktisk også en liten flokk av
det og gav så meget at en var . utrettelig og rØrende i
større skam neppe har over- all sm omsorg, og gjennom
våre egne som unnskylder sin passivitet og sin manglende
gått noep forening enn den alt h~n skrev og gjorde mersolidaritet med dette lettkjØ!lte våset.
som overgikk «Helselaget» ket VI den brennende, lengFor hvorledes er forholdet i"virkeligheten?D~t har ikke
(omdøpt til det diamentralt sel. ~fter det fedreland hun
som
vært den aUer ringeste antydning til at~oen vil S~kCå. rå.de
, (7"""'~., "':"
,.",~~~ ';~g' representere -'--~~dv 'Nb~~
Dina Stave var fØdt i Lindbot på '~~~tten ute;~-i"'for~d~i~r~"'ed "d:r~~~-;ld7p6:~-;;dei
av femten år.
graveIsen.
~ ås i Nordhordlahd. Hun var
den yngste av ni sØsken, den
har nedlagt. Og når det gjelder de enkelte domfelte NS-folk,
Efter jordfestelsen, me,ns
så er det en ubestridelig kjennsgjerning at ingen av dem har måtte frasi seg den stilling vi ruslet ned fra kirkegården, yngste av brØdrene var den
fred lenger enn en eller annen nidkjær {(god nordmann», og alle rette vedkommende had- hØrte jeg en av Halses nabo- kjente norskdomsmann Klaus
er bli spurt: «Hvem skal dere Sletten, som i sin tid stiftet
helst konkurrent om stillinger og ordres, vil. Det pussige er de ansatt ham i.
nu velge til konge der bo.rte Bondeungdomslaget i KristiVeI. Det er blant annet i grenda hos dere?» «Det vet anla.
.
D'ma·Sl e tt en, senere
faktisk at de folk som åpent trer frem for sin rett ved å
støtte opp om Forbundet og om Folk og Land, de får gjerne slike forhold Forbundet ikke jeg ikke,», lØd svaret, «men Dina Stave, gikk intenst oppi
gå noenlunde skuddfri. Det er alle de som har fulgt de gode kan og vil godta. Det er mot at vi har hatt en, det vet i arbeidet for folkeviselek,
råd fra våre velvillige og velmenende jøssingvenner som denne uopphørlige og ond- jeg». Vakrere, mer erkjen- sang og nasjonal dans i landt d h t F b d t bl
et lenge fØr 1940, og hun
aser I nende og resolutt kunne det fortsatte dette arbeid med
stadig blir sjikanert og hengt ut til offentlig beskuelse og ar e e e s or un e
til kamp. Og at dets innsats vel neppe svares. Dertil god stor kraft og glØd også i NSforakt i Dagbladet og lignende steder.
er nødvendig viser disse hen- norsk, sagastil, som det seg
Vi har hatt noen tilfeller i Nord-Norge, vi har hatt tilhØver når en hØvding blir tiden. Dette var hennes store
synd, som skaffet henne en
feller i Østfold hvor herredstyrerepresentanter som i sin tid deIser bedre enn noe annet. hauglagt.
Nasjonal Samling har mis- landssvikdom på 1 år i 1945.
var medlemmer av NS er blitt sjikanert, vi har hatt tilfellet Men de bør også være en
Da dommen var sonet reiste
med tidligere minister Dehli Laurantzon, og vi har hatt vekker for alle dem som av tet en av sine aller beste og
mest trofaste menn, og vi, hun fra det land som hadde
en uendelighet av lignende tilfeller i det stille, med velvil- en eller annen grunn ikke hans venner, en god anker- vist seg så utakknemlig, noe
lige konkurrenter som i all fortrolighet meddeler tidligere støtter Forbundet i dets ar- mann, som vi kunne spØrre som naturligvis ikke falt lett
for fru Stave som da var 63
NS-folks kunder og klienter at «De vet vel at han har beide. En vakker dag er det
~~~"'~~"''''''''''''''''~~''''''''''''~''''''''' år gammel, men som også
kanskje
en
a
v
disse
som
går
vært NS!»
gir uttrykk for hennes vitaliOg et slikt lite vink er som regel nok i et land som har så stille i dørene og som så HJERNEVASK?
tet og livsmot. Hun reiste
en så råtten nasjonal fortid at det næsten ikke finnes et ydmykt bærer sin tunge lodd
Den am~rikanske flyver fØrst til Chile, me,n der var
som blir halt frem av de som
ble
skutt ned over det ikke utkomme å finne,
eneste menneske som våger å opponere mot hetsen og mot
skamlØse og hatefulle. Det Sovjetsamvelde,t
Francis og så til Argentina. Der bodforfølgelsen og mot slik grov og uanstendig urett, av frykt
Power har skrevet hj em de hun til det siste og fikk
skal ikke mere enn et lite pip til sin familie at han «er
for selv å få skyllebØ·ttene over seg.
også mann og barn efter.
Det siste tilfelle som er kommet fr~m for offentligheten til fra en eller annen kon- innstillet på å innrØmme Men lett hadde hun det heler affæren med læreransettelsen ved realskolen i Fjell kom. kurrent som er ute· efter stil- sin skyld og erklære at han ler ikke der. Hun fikk prØve
r
. b' ·dede f o r re t - er blitt fØrt bak lyset av mangt, og da det knep som
mune i Hordaland. Der ble en tidligere NS-mann ansatt, av .lr g ogoppar el
.
It t
f
11
d amerikanske kapitalistiske og verst oppholdt hun livet ved
skolestyret med næsten alle stemmene efter innstilliU:g'avlllngSresu a er. Ør a e
e militaristiske kretser». I den
å lage lusekofter.
skoleinspektØr og ansettelsesråd. De berØmmelige «gode modige rådgivere rundt om- anledning slår de norske
I et av de siste brev Folk
nordmenn» av Dagbladtypen klaget til departementet, som krin'g hyler sitt «Korsfest, aviser sammen med Vestens og Land fikk fra Dina Stave
imidlertid avviste klagen som ugrunnet og godkjente an- kors·fest» i vilden sky sam- presse forØvrig fast at han forteller hun at hun lengter
«har vært utsatt for omfat-I tilbake til hjemlandet, men
setteisen. Men «de gode» gav seg ikke med det. De SØkte og men med hetserne.
tende. hjernevask». Pussig I at hun ikke så noen Økonomfikk hjelp i Bergens Tidende og naturligvis i Dagbladet for
Blant annet av denne
nok 'er det ingen som sier isk utvei til å reise. Og så
infame angrep på den nyansatte lærer, som ifØlge de gode grunn legger vi påny et godt noe om hjernevask eller det dØde hun da i det fremmede
råd hadde gått på tØfler i alle år efter at han slapp ut fra ord inn for Forbundet, og som verre er når det gjelder efte~ en maveoperasjon. Hun
det politiske fengsel for å bli opptatt i samfundet igjen, som ber alle om å forstå sitt Eichmann, som det sies også ligger gra vlagt i Cordoba
o
ansvar og å
understøtte tilstår både det ene og det hvor hun bodde den siste tid.
det sa vakkert heter ved festlIge anlednInger.
d e t organIser
. t e ar
- b·d
el e ft er annet i d~t underjordiske
Forholdene ble tilslutt så uutholdelige for ham at han evne.
FOLK OG LAND
fengsel ved Tel Aviv.
Redaktører:
Gode råd og sådant mere
Fortsatt medlemsfortegr.else:
Norsk Aluminium Oompany
AlS, LØkl,eveien 9, Oslo.
AlS Norsk Amerikansk MineraloljecGmpagni, Kongens gt. 18,
Oslo.
Norsk Bims og Trasskontor,
Geldmacher & Co. AlS, Baumaterial-Import, Fr. Nansens pl.
4, Oslo.
Norsk Casiras AlS, Industriev'ertretungen, Stortings pl. 7 IV,
Oslo,
Norsk Cellu1oseforening, Huitfeldts gt. 1, Oslo.
N. D. V. Norsk Dynamo Verksted, Fabrikation elektro Maschinen u. Apparate, Bergens gt. 41,
Oslo.
AlS Norsk Elektrisk & Brown
Hoveri, elektr,otechn. Fabrik, ø.
Slottsgt. 8, Oslo.
Stave
O
I
o'
SN
'0
O
o
o
o
•
•
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
'BA.K KULISSENE:
Et par interessante kapitler
FRAN KRI KES KRIG
- -
Da de gode nordmenn med ang,lo-amerikansk
støtte lanserte bolsjevikisk rett i Norge
fur oss: vi vil vite når og hvorledes vi skal seire. For De seiret
il.~ke i Polen, De lar intet foret,a
på vår egen front, og nå har De
også ladt anledningen til å g1å
frem rvia Finnland gå unyttet.
Hva er det egentlig De har i:
sinne?
Hvorfor får De ikke
istand en ny front i øst mot
Tyskland? HViorfor foretar ikke
vår orientarme seg noe? Hva er
det egentlig De gjør for denne
krig, herr ministerpresident, som
Frankrike måtte erklære efter
Deres initiativ?!» Daladier svarer
men ikke flammende som
vanlig, men matt, for opposisjonens innvendinger lar seg ik·
Ministeriet Daladier har trådt tilbake. Fra venstre til h øyre: ke besvare. Så blir møtet avULRICH STANG
Guy la Chambre, Bonnet, Daladier, Pomaret, Chautemps, Man- brutt - for det er tid for aftendel, Sarraut, Campinchi. Fotorgrafiet er tatt 20. mars 1940.
spisningen, men det gir bare
,For noen tid siden ble det
ministerpresidenten en kort ut- i Oslo utgitt en ny, revidert
settelse - klokken 10 om kivel- og ajourfØrt bok om den Freder: skal møtet fortsette.
drikshaldske slekt Stang. BoMellom disse møter kommer ken er i stort format og over
19. mars 1940. «Fh,or å si det er en tilbaketreden som kamret Paul Reynaud til noen politiske 600 sider. Den er utgitt av
godseier
Stang Det
og
like ut, så ser det dårlig ut for tvinger ham til et allVorlig ne- venner for å spise. «HViorledes cand:
jur, Thomas
Ulrich Stang.
deg», sier den deputerte Chiche·· derlag som står i klasse med et går det ikamret?» blir det spurt. er de;n sistnevnte som har
ry til sin partifelle Daladier. «Da tapt s J a g · « D e n arme Daladier har en skrevet boken og samlet det
krigen brøt ut var 100 prosent
Han kan næsten ikke bane seg dårlig dag», svarer han leende - betydelige
billedmateriale
av d e d epu ter t e f or d eg - f or vel mn l. metes a len, sa f u Ilt be - alle vet !hvor godt han unmlel.' med stoff fra fem verdenstre måneder siden var de,t frem- satt er det i korrido'rene. Så å «den arme Daladier» disse van- deler, mens Thomas Stang
t l'dag si alI
øt e
....""
""tt skelio"heter.
«Det skulle ikke har tatt sig av det forretdeles 90, men ve d m
e ded eput ert e h ar ..
..,
k
d
an d u h øyen
regne med 40 frem og da l oven pabyr at m'.geIl undre meg om han blir styrtet ningsmessige og den finansiprosent - hvis du da ikke i siste franskmann i uniform får liov å ikveld».
elle side ved utgivelsen. BokØyeblikk kan meddele noe som betre salen, har de deputerte
«Og hvem mener De er den en fikk en særlig anerkjenigjen river alle med!»
som kommer fra fronten måttet rette mann som kan erstatte Da- nende omtale i pressen. SpeDaladier trekker trett på bytte uniformen med sivilt an- ladier, herr Reynaud?»
sleIt kan nevnes en utførlig
skuldrene - han har intet mer trekk. Les Hussiers (en .slags
«Daladier, slik som folket fore- Qmtale i. Morg~det av,
å meddele. Ennu for en uke siden vaktmestre) som har plikt tU å stiller seg ham!» svarer ReY'naud fag-genealogen Sigurd Engelkunne han oppnå en utsettelse vise bort enhver uniformert, la- vittig.
stad, en lang og anerkjenM
h'
av møtet i kamret, men det går ter som de ikke legger merke til
«en
VlS De bll'r mms'ter. - nende anme~delse i A ft enikke ved dagens møte. Det har at herrene når det gjelder buk- president imorgen, Reynaud, så posten av Sigurd Segeleke
ser log støvler fremdeles er uni- k
nn.e
noen regJ'er - Me1dell, og en inngående behendt så' meget ubehagelig an De'kk
l e da
··
affæren med luftvåpnets jam- formerte.
ing uten Daladier. Han er frem- handling på flere spalter av
merlige tilstand har trass i alle
Daladier har nådd sin plass på deles meget populær rundt om- Henrik Ameln i Morgenaviforsiktighetsforholdsregler
blitt ministerbenken. Han skakker på kring i landet!»
sen i Bergen. Ameln betegner
alminnelig kjent, frykten for de hodet tilvenstre. «Det gjør han
«Ja, fordi landet ikke kjenner I boken som en gullgrube for
slag som Tyskland forbereder alltid når han er melankolsk», ham: det ser bare hans fir~kårne enhver personalhistorisk og
gjør alle folk nervøse, man ser sier de deputerte som legger skikkelse, det kaller ham «tyren» interessert person i dette
ingen mulighet lenger til å vinne merke til det.
- men det lYet intet om har.s land.
krigen hurtig - og nederlaget
ml'
_
misstroiske følsomhet og hans
Det er i boken et par kaMøtet blir trykkende for
for Finnland, S!Jm i disse dage nisterpresident Daladier. Opposi- manglende evne til å treffe hbe- pI·tler som tør ha en særlig
har sluttet fred med Russland, sjonens talere forelegger ham, slutninger, noe s'om allerede ar l'nteresse" ikke bare for Folk
blir i alminnelighet oppfattet fj.Jm så ler.-ge hal' unndratt seg antatt sykelige l\ormer:>.
og Lands lesere. Disse kapitI30m et nederlag for de forbund- alLe henvendelser, de mest ube«Herr Reynaud», ~18~' er: av Iler viser nemlig klart og tyne vestmakter. Forgjeves hadde hagelige spørsmål: «De sa, herr gjestene ved RiensmaItldet. «~e delig «rettsoppgjørets» stadig
Daladier fremholdt Ilt et stortl ministerpresident, ela krigen brØt har en stor b:gavelse, men e mer aktuelle og skjebne"'
k,orps sal'
tO re - ut· «Seiren er oss Sikkel', men VI" må ikke , glemme atIDe
' t er aven med
frans k ek spe d ISJans
Dikke
' d'khar
l svangre k
araK
' l an,
d h an h a regnet·
la l fa e anglo-amen'k ansk S:u
t"'tt e l'nnde f or F mn
r
vet. ikke hvor når 0,0" hvorledes noe partI bak Dem. el d"
opp alt som er arlskaffet i den vi vil tilkJem~ oss d:rlO>. Idag er holder fremdeles pa Da a ler, or fØrt menneskefiendtlig bolanledning, at de franske soldater ikke dette lenger tilstrekkelig
Forts. s. 8 sjevisering av norsk rett. En
til og med skal få pelsfiarede
stat og et samfundssystem
støvler for rebsn til Finnland forbereder sin egen undermen de deputerte konstaterer
gang! når man i politisk øyedog at ekspedisjonskorpset slett
med setter sig ut over Grundikke er blitt satt i marsj, og da
lov, sikker rett og historiske
han talte om de fly som han
fakta som skjedd ... ,., Og
har sendt Finnland, ropte en
dette ene og alene for å hendeputert: «Det tror jeg ikke noe
ge ut eller henge opp titupå! Vi har jo ikke tilstrekkelig
sener av hederlige mennesselv engang!» Det var meget
ker som syndebukker for
pinlig, selv om tilropet ikke ~:m
Norges skam.
med i det offisielle referat fra
Den som let"er disse to
møtet, og ida.g vil det bli enda.
kapitler og merker sig den
pinligere, for idag vil han bli
skjebn~ de deri omhandlede
styrtet Og Daladier er fullt klar
personer har fått, vil uvilover hva det vil bety: det er
kårlig minnes uttalelser som
ikke lenger et lninisterskifte som
under krigen og i 1945 falt
i fredstider - under en krig og
om medlemmene av Nasjonal
fremflJr alt under denne krig \ D
t J' t
S"'mling, hvori disse en bloc
nye ministerpreszdent R'!yn aud setter opp sin minis er.zs e.
som han selv har ladt erklære, en
ble karakterisert som bær-
O
DALADIERS FALL
o
SN
o
I
I
o
Fra kapitlet om godseier Axel Heiberg Stang
gjengir vi nedenstående:
" , " " "' «Axel Stangs direkte
og nære kontakt med befolk.
ningen i skog distriktene og
problemene på landsbygden
vakte tidlig hans sosiale interesse og ansvarsfØlelse, Her
spillet innflydelse fra foreldrenes side en betydelig
rolle. Dette, moment, i forbindelse med nedarvet, dyp
kjærlighet til jorden og skogen, fikk ham til - allerede
fra starten å slutte sig til
den pOlitiske bevægelse som
under navn av «Nasjonal
Samling» i 1933 trådte frem
som et nytt politisk parti.
Han ble aktivt medlem av
partiet. De foran nevnte momenter, som utgjorde en viktig del av partiets program,
hadde slått rot i hans sind,
og me,dlemsskapet drev ham
efterhånden inn l en politisk
virksomhet, som imidlertid
skulde få skj æbnesvangre
fØlger for hans sepere liv.
l juni 1940 ble han fra
norsk hold foreslått som
medlem av det dengang planlagte Riksråd - som sjef for
et nyopprettet departement
for Arbeidstje,neste og Idrett
- og dette kandidatur ble
godkjent av Administrasjonsrådets formann, som var utsett til chef for det kom·
mende Riksråd. Da så riksrådsforhandlingene ble veltet
den 25. september 1940 tok
Axel Stang imot stillingen
som konstituert statsråd og
chef for det ovennevnte nye
departement. Denne stilling
beholdt han fra februar
1942 som medlem av Quislings regjering med titel av
minister - inntil kapitulasjonen i mai 1945. Den viktigste bevæggrund for Axel
Stang til å ta imot stillingen
som medlem av Riksrådet
var hans mangeårige interes·
se for og tro på A l' b eid st j ene ste n. Han så i denne et nyttig og værdifullt
Forts. side 7
CA.
4
FOI1K OG LAND
LØRDAG 6. AUGUST 1960
men av det norske folk!
I
AXEL STANG
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OLAF HOLM:
fRIMODIGE BETRAKTNINGER:
La BIDerikanerne ta «Den forunderlige krig»
mot
russerne
Nøytral itetsmyten om 1940
NATO
til Norgec Russerne ville heller ikke tåle det.
Side 141 skriver Koht:
«Mea eg så var i London,
fekk eg telegram frå sendelmann Maseng i Moskva (det
var visst den 7. mai dagen
etter eg hadde hatt samtalane mine med Halifax og
Ghamberlain). Der stod det
at det haddE\ vortt .sagt han
at sovjetregjeringa helst ville
holde opp~ det normale samkvemmet med den norske regj eringa og ikkj e legge seg
opp i striden i Noreg; men Den norske Nygaardsvoldregjeringen på flukt gjennom landet til
de britiske oppdragsgivere.
det var på det vilkåret at inga
anna stormakt sette seg fast
i Nord-Noreg eller i det minI.
som vi kaller det, ble han
ste ikkje nordanfor Lyngen».
Dett~ er, som leseren vil kjent udyktig til militær tjeDettE; er· i hØY grad verdt vite, titte,len på en bok av neste, m,a.o. «kongens vrakå legge merke til.
den dansk-amerikanske pro- stokk». Denne forsmedelse
Her sier russerne rett ut fessor Tage Ellinger, som del- synes å ha . avsatt et komat de ikke vil tillate allierte tok som frivillig her i landet pl eks i hans sinn, som han
styrker norden for Lyngen.Alt- i krigen våren 1940. Han ble I ville bli kvitt. Dette gir seg
sa både Russland og Tysk- dengang utstyrt med kap- gjerne utslag i det, som i den
land, som dengang var for-, teins rang ut fra sin formo- militære jargon heter «milibundet, ville motsette seg' dede krigserfaring fra Fin- tærdilla», også kaUt rabies
allierte tropper i Norge. Men lands vinterkrig.
militaris av dem, som bepå den annen side lover de! Forfatteren forteller om hersker Per Degns latin.
også å respe\ktere Norge, hvis sine opplevels~r og sin virk- Herr Ellingers tilfelle synes å
bare nordmennene vil holde somhet etter sin dagbok i ha vært godartet, men det
engelskmennene vekk. Altså jeg-form. Det kan da lett se er ikke altid tilfellet. Det kan
forsvare sin nØytralitet.
ut som at han Ønsker ikke å fØre til ulykker, selvom det
Koht er he)t klar over at sette sitt lys under en skjep- nok be!holder sitt skjær av
Norge ikke er nØytralt. Men pe. Men, han deler ut ris og komikk også da.
han tror det er klokt å være ros med rettferdig harme og
Etter for fØrste gang å væunØytral. Han vet at svenske- anerkjennelse til såvel venn re utsatt for fiendtlig ild,
ne er nøytrale. Men det tror som fiende uten persons an- noterer forfatte!ren med tilhan er dumt. Om svenskene se else både på det militære fredshet at «jeg opdagede da
sier han (side 140): «Og og det politiske område.
ihvertfald at jeg ikke er visyenskane hadde mykje meir
Forskjellige ting har nok dere bange av mig».
av den militære ånda som falt enke)te tungt for brystet
Senere passerer kapteinen
gjorde det til eit ærekrav at og boken ville vel, som skik- flokkel av engelske soldater
den fyrste, framande-makta ken e,r her av hensyn til for- på vill flukt opp gjennom
Forts. side 8
modede svake Sjeler, være Gudbrandsdalep og i Nordsatt på inde,x, hvis den ikke land norske avdelinger i
var forsynt med et forord av større og mindre målestokk,
general Lindbåck-Larsen. - som kort og godt erklærer at
Denne betegner det ubegripe- de ikke finner grunn til il
lige felttog i Nordland som delta i det engelsk-tyske oppdet bedrØveligste kapitel i
Forts. s. 6
Norges krig i 1940. Kritikken
over boken var selvfølgelig
noe syrlig på enkelte, hold.
SN
O
som førte oss inn
alene
Ser en på kartet, så ser en (It atomkrigen mellom Russland og
Amerika kan føres over Nordpolen.
I en tale i sovjetambassaden
'28. juni uttalte Mikojan bi.
a. følgende: «Det er enda
mer forbausende at Norge
fremdeles er med i og deltar
.aktivt i denne organisasjon
(Nato) som beskjeftiger seg
.med en så farlig sak som forberedelser av krig mot Sovjet-Unionen og andre sosialistiske land. Dette har ikke
noen norsk politiker kunne,t
forklare meg».
Norges Nato-politikk bygger på en myte - myten om
eat Norge var nøytralt 9. april
1940. Enda sannheten i dag
er klar for alle, som leser og
følger med, enda det er haugevis av beviser for at Norge
var un øy tralt 1940, enda Koht
skriver det klart og tydelig i
sin bok «Frå skanse til skanse?>, så hevder fremdeles både
Høyre og Arbeiderpartiet, både Hambro og Gerhardsen
myten om Norges nØytralitet
j 1940.
I sin bok side 8 skriver
Koht: «Eg kjente meg heile
tida tåleleg viss på at Tyskland helst ynskte vi skulle bli
verande utanfor krigen. I
Nurnberg- og Quisling-prosessane kom det fram klare
vitnemål om at denne synsmåten for så vidt var jrett
nokk; bådE1 frå Hitler og frå
Goering fekk vi hØre at dei
.helst hadde, ynskt Noreg skulle vere utanfor krigen, - det
var ikkje berre noko dei forklara no etterpå, det var ord
dei hadde sagt i SjØlve krigstida.
Faren for oss låg i det
stendige presset frå dei alli,erte velstmakten~ som kunne
driva den tyske regjeringa til
væpna mottiltak mot oss».
Kort og godt. Tyskerne ville
ikke ha besatt Norge, hvis
engelskmennene hadde latt
Norge være i fred. Eller hvis
Norge hadde avvist det engelske angrepe;t.
Men det var ikke bare
tyskerne, som ville gripe inn
hvis det kom allierte styrker
I
rI.
•
Nikita har mant frem noen spøkelser, setter Human Events Siom
overskrift over denne tegning. Det hentyaes til at Krustsjov uttalte Ønske om å få en amerikansk president han likte bedre.
Han fortsatte: «Det står til det amerikanske folk å avgjøre det,
men det har vært en amerikaner som jeg kunde ha forhandlet ærlig med. Det var Roosevelt. Men da han dØde, så døde hans
politikk med ham». Vel, men spøkelsene lever iallfall fremdeles.
Hensikten med disse linj er
er ikke en anmeldelse.
Hva er de bedrøvelige beuomgj engelige
givenheters
årsak?
Dog fØrst et par ord om
forfatteren. Han opplyser å
være oppvokset med Runebergs «Fenrik Stål» som sin
kjæreste lesning og sitere,r
den da også stadig. Med et
eksempl~r i lommen drar han
med en rØdekors-ekspedisj on
til Finland for å delta i vinter krigen. Omstendighetene
gjør at han ikke kommer
lenger enn til tjeneste ved et
lasarett før krigen avbrytes .
Etter dennes brå slutt drar
han til Norge for å delta i
krigen der, fremdeles med
Runeberg i ryggsekken og
Sven Dufva i sinnet.
Da forfatteren i sin ungdom ble innkalt til sesjon,
LØRDAG 6. AUGUST 1960
T'7Ije Ellinf/er, som s/;rev om
Norges «forunderlige krig»,
norsk kapteinsuniform.
FOLK OG LAND
5
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SKJENDSELENS DAG FOR USA
(Forts. fra side 1)
SN
O
hans
kabinettsmedlemmer
var FOR en «ekte politiker
. . .. som ivret for å komme
med i krigejl» for å forevige
sitt presidentskap.
Historikeren Charles A.
Beard så det mere filosofisk
kanskje som «bare selvtilfredse, stormannsgale drømml1r, innbilske forestillinger
og maktsyke eller som et
Ønske om å slippe bort fra
våre innenlandske problemer og forplikte~ser».
Hvordan ble det så ordnet? Kaptein Oliver Lyttle-'
ton, produksjonsminister i
Churchills krigskabinett, rØpet hemmeligheten i en tale
til det Amerikanske Handelskammer i London 20. juni
1944: «Amelrikanerne provoserte japanerne i den grad»,
sa han, «at japanerne ble
tvunget til å angripe Pearl
Harbor. Det er en historisle
forvrengning å si at Amerika
ble tvunget inn i krigen».
IfØlge sine egne erindringer ble Winston Churchill
«fyllt med den største glede»
ved nyheten». Han sa i Parlamentet: «Dette er hva jeg
har drØmt om, klynget meg
til og arbeidet for, og nu eir
det Skjedd».
Synes De dette er kynisk?
General de Gaulle forteller i
sine erindringer hvorledes
han engang fant Sir Winston
s~., l1J~&i~J.å1t.~_Q,yerat Hiter kastet bomber over engelske byer, men fordi han
i k k e gjorde det!
«Jeg kan fremdeles se ham
for meg der ved Chequers en
dag i august», skriver de
Gaulle, «mens han hevet
knyttnevene mot himlen og
skrek: <,Og så vil de ikke
komme!»
«Har du slikt hastverk», sa
jeg til ham, «med å få se
dine byer smadret til småbiter?»
«Du forstår», sa han <,hvis
de bare ville bombe Oxford,
Coventry, Canterbury vilfe
det forårsake en slik indignasjonsbølge i USA at de ville
komme med i krigen.
Men nu over til Skjendselens Dag: USA hadde lØst den
aller hemmeligste japanske
koden så tidlig som i 1940.
~m jeg fØr har sagt hadde
vi allerede laget en kodemaskin til å lØse koder med.
Derfor var presidenten vel
kjent med japanernes planer.
DissE\ ble gjort kjent fotTvår
regj ering den 24. september
1941, da Tokio bad det japanske konsulatet i Honolulo
å rapportere alle militære og
flåternessige bevegelser ved
Pearl. Men intet av dette ble
bragt videre til våre menn på
Hawai. General Short og admiral Kimmel ble holdt i
uvitenhet.
Den 25. november, da han
visste at Hull dagen etter ville overrekke den japanske
«Den forunderlige' krig»
ambassaden et fullstendig grep på flå ten ville bringe
uakseptabelt
ultimatum, Amerika inn i krigen med
(7cJtt6. 1m .. I) .
Tromsø og videre. F'lukkallte Roosevelt sitt krigsråd full stØtte fra den amerigjør, som dem uvedkomten synes ikke så improsammen. En av de som da kanske Offentlighet».
mende.
visert, som man har vilvar tilstede, krigsminister
Churchills kommentar var:
let gi det skinn av.
Hl1nry L. Stimson, rapporte- Presidenten og hans fortrolilIr.
rer fØlgende:
ge vepner hadde «skrevet
Hvilke be;givenheter er det
IV.
«Mr. Hull sa at japanerne under på Kongressens restrik- som fØrte til, og måtte fØre
Selv en forunderlig krig
hadde forberedt seg til an- sjoner» som holdt Amerika til at denne krig ble forun- koster menneskeliv. I denne
grep - at de kunne angripe nØytralt i det minste i nav- derlig, som krig betraktet? krig mistet 10.262 nordmenn
når som helst .... Ett pro- net. Således, sier han, be- Det som gikk forut Var fØl- livet, herav 366 på Trandum
blem besværte oss sterkt. tydde det japanske angrepet gende:
eller under tilsvarende om·
Hvis du vet at fienden skal på De Forenede Stater <,en 1. En forunderlig forsvars- stendigheter· Danmarks tap i
til å slå til deg, så er det kolossal forenkling av de,res
politikk i mellomkrigs- sin krig er oppgitt til l;j
vanligvis meget uklokt å vente problemer og deres plikt. tiden, med en forunder- mann, et tall som sies, av
til han sellv tar initiativet og Hvorledes kan vi da undrE1
lig
hærordning,
hvis hensyn til folkerettens krav
går lØS på deg. Og likevel, til oss over at de betraktet detbrukbarhet i krig ingen om at der skal gjØres mottross for risikoen ved å la te angrepet, selv i den form
befalingsmann har kun- stand, å være overdrevet.
japanerne fyre det fØrste og i den målestokk som det
net begripe. I erkjennelse
h
V.
skudd, forstod vi at for å fikk, som noe uten sammenerav skulle dens mangNu tilhØrer Ola, det vil i
oppnå full stØtte hos det likning mindre betydningsler erstattes aven foru1J- denne forbindelse si den meamerikanske folk, var det fullt enn den kj ennsgj erning
seende
utenriksledelse. - nige norske soldat, et tålmonØdvendig å gjØre det klart at nu ville hele den ameriHvorledes
denne «erstat- dig og langsomttenkende
at det var japanerne som kanskl1 nasj on bli samlet om
ning» skulle skje i lyn- folk (Victor Mogens), men
gjorde dette. Slik at det ikke sin egen sikkerhet og i ,~n
krigens dager av mangler dog tenkende. Han har en.
skulle oppstå noen tvil i noe så rettferdig saks tjeneste
i
organisasjon, bevebning dog ord for å være en indivihjerte om hvem som var an- som aldri fØr».
og
utdannelse foreligger dualist. Han er en mester i å
griperen. SpØrsmålet var baJeg tror alt beror på hvorder
intet om. Ide,en er legge sammen to og to til fire hvordan vi skulle få man- dan man ser på det. Vi på
neppe
utruget i general- re på grunnlag av kjennsøvre,rt det slik at de,t ble ja- vår side vil alltid holde fast
staben.
gj erninger og i å forstå en
panerne som lØsne,t det fØr- ved det etiske prinsipp, at
ste skuddet, uten at dette det samme, hvor meget godt 2. En forunderlig agitasjon halvkve;det vise. Når det
mot enhver deltagelse i gjelder å tyde taushet om en
skulle fØre tif altfor store tap man tror det vil komme ut
krig av politikere, til og sak eller det som i k k e blir
for oss selv».
aven ting, så må man aldri
med på ekserserplassene. sag t ,er h an en ren B ran.
d
Intet av dette ble gjort gjøre det onde for å sette det
Soldaten skulle ikke slåss,
kjent for befalingsmennene i verk. Og verden ville ha
<<fordi han hadde ikke
.For Ola gjelder det samme
som for alle soldater i alle
i Pearl.
vært meget bedre i dag hvis
noe å slåss for».
LØrdag ettermiddag den 6. FDR hadde fUlgt det samme 3. En' forunderlig forbered- land, kanskje endog i utelse til en itide varslet preget grad, at han er me·
desember 1941 ankom til prinsipp.
mUlig invasjon.
get vår overfor det unØdige.
Washington et 14 siders budskap fra Tokio til den j ap- 'V\AIVV ...~~~..<1th"'" 4. Et forunderlig aVSlag av Han er ellers en utmerket
kar, med almindelig god folanske, amb~§~§a~<!~p.J?~J\~r_&,te ,~A lS".N~I~ l$,,~, jig ~,Q ~_, ;",.g~.r:e!::~l,~?-g~si~~~p.~, ~rav keskikk hjemmefra, "Joyal
13 sidene ble oversatt og ut- .
,
"., ..,om 'mo15Hiseringden 4.
april og
hærledelsens overfor sitt eget befal, men
delt til de øverste embetsTANNINNSETNING
samme krav den 5. april. noe utilbØyelig til å lystre be·
mennene senest kl. 9 lØrdag
Trondheim
fal som han ikke regner som
kveld.
"En forklaring på dette sitt. Noen virkelig soldatetutGisle
Johnsonsgt.
5
V.
Ladehar det ennu ikke lyktes'
General Wedemeyer sier:
moen kirke - Voldsminde
noen å fravriste de skyl- dannelse har be/falet aldri
«En ung sjØoffiser tilkalt av
dige. Formodentlig den hatt anledning til å gi ham.
senator Homer Ferguson til
store
hemmelighet, som Det er derfor ikke forunderen audieps angående Pearl
TANNLEGE MAAMOEN
man
helst
vil ha med seg lig, selv om deu er militært
Harbor ble vitne til at det
i graven.
absolutt forkastelig, at Ola
Hansteensgt.
2
japanske krigsbudskapet ble
5. En forunderlig (Scharf- endog avdelingsvis saboterer
Tlf.
44
43
33
lest av Roosevelt og Hopkins
fenberg: Idiotiskl) «mobi- en krig, som hans regjering
under hans nærvær kvelden
lisering»
den 9. april.
og storting har tatt tydelig
Tannlege
den 6. desember i Det Hvite
6.
En forstandig beslutning avstand fra, men som allikeHus. Da Hopkins inntrengenMARTIN KJElLDAAS
av regjering og stor- vel er presset igjennom ved
de ba om motforanstaltninting om å ta konsekven- en trusel om «stre\ik», angiveHansteensgt.
2
geir, sa Roosevelt nei, et de,sene av tidligere villfar- lig for parlamentarismens
Tlf. 447554
mokrati hadde bare å vente».
elser
og sØke en ordning skyld, noe som Sikkerlig er
SkjØnt det, ifØlge det admed
okkupanten
i likhet ham
komplett
likegyldig,
miral Kimmel sa ifjor i Dean
med en annen mindre hvis han da idetheletatt vet
Manions program, var ti
forunderlig nasjon.
hva det er for noe. Denne
menn som kjente hemmelig7.
En
forunderlig
bØnn
om
versjon av «Alt for Norge»
heten, så ble meldingen ikke
Inneh.ALF T. LUNDE,
hjelp til å svike denne ble ikke godtatt og, som man
bragt videre til Pearl fØr geMosseveien 8, Oslo
beslutning av utenriks- ropte i skogen fikk man svar.
n~ral Marshall en gang i lØTl!. 688817, priv. 670779
ministeren,
angivelig på
VI.
pet av neste dag kom tilbake.
regjeringens
vegne.
Man
har
ih~rdig en tid
Han telefonerte ikke eller
Skyvestiger olj et ml cadi·
8.
Elt
lØfte
om
øyeblikkelig
forsØkt
å
trekke
Quisling inn
benyttet seg av regjeringens merte beslag Takstiger av
og tilstrekkelig hjelp til som skyldig i begivenhetenes
linjer, men sendte det iste.
,
dett~ Øyemed, som kan- forunderlige utvikling. Quisden som vanlig forr, etnings-/ j em,,' mal, ertrapper og heisskje ikke akkurat er for- lings standpunkt til en krig
telegram. På den tid det nåd- bare loftstrapper.
underlig.
med verdens sterkeste krigsde sitt bestemn}-~lsessted,
9. En forunderlig'tilangel makt, sekundert aV-Berggrav
hadde 351 j apans~~: fly alleArkitekt
på kjennskap til den på- med sinc'ropert m. fl. var det
rede nøyet sin veky~ter å ha
HUSTAD'
• kalte hjelpers manglende samme som stortingets og
senket
åtte
aliO-et;ikanske
evne til å innfri sitt lØfte. forsåvidt overflØdig. Men.
krigsskip, drept 39PQ, ameriBærumsv. 5, ø. Ullern
10: Tilsltitt : Der skulle fØres dette standpunkt kan ikke
kanske gutter:: og, bragt
Telefon 55 61 29 - Oslo
krig forparlamentaris- være mer forredersk i det
Amerika med i lqigen.
mens skyld uten hensyn ene tilfe,lle enn i det annet.
Hvorfor ble ik~e Kimmel
til Stortingets vilje. Vir- Imidlertid fikk stortinget atog Short informert? Kimmel
kelig forunderlig.
test for ikke å ha vært «folksier: «Fordi det bl~fryktet at
Der synes å gå en tråd ets nØdanker i farens stund».
en aksjon i Hawai kunne avfra tidligere begivenheter hva det dog var, Quisling ble
holde japanerne fra å foreta ALT I FOR SIK R ING
til de planmessig avslåtte drept - og Berggrav fikk
angrepet. Et japanske ankrav
om mobilisering, storkors. Det er kanskje ikÅ r h i ens g t. l U 4. 9 94.
LØRDAG 6. AUGUST 1960
over Elverum - Trysil - ke noe å forundre seg over i
6
FOLK OG LAND
Oslo Stigefabrikk
Bergs Assuransebyrå
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Et par interessante kapi tIer
(FOfi~fra ,8": 4r ~ ~~
'b~~e-~rObringe,n'
VA BANQUE
han av lagmannsretten i Oslo
(Forts. fra 8. 2).
blev dømt til 4 års tvangs- gamle kolonipolitikk er dØd,
arbeide. På dette tidspunkt og England tØr vel ikke mere
hadde han efter de gjeldende il, gå til krig. Den siste av
soningsbestemmelser
sittet disse var vel den Ufarlige
inne længre tid end nØdven- om Suez, som ble oppgitt
dig efter domsresultatet. Han da den begynte å bli farlig.
Hvorom alting er så kan
ble .derfor lØslatt like efter
domsavsigelsen og var fri nok ikke England lenger bemann i ca. 6 måne,der.
I t;akte.s som et ~ikkert tilEfter opinionsytringer i fluktsrum for vare norske
Efter kapitUlaSjonen i mai
pressen om «denne urimelig valutareserver.
1945 bleiV Axel Stang arremilde dom» og «uforståelig
stert og av Eidsivating lagEPILOG
mildhet i straffeutmålingen»,
mannsrett i november samendog ledende artikler i store
me år for forbrytelse mot
Efter at Stortinget hadde
Oslo-aviser om «Rettsoppgjø- funnet det uomgjengelig nØdparagrafene 86 og 98 i strafrets utglidning», blev dom- vendig å redde Norges Bank
felovens pOlitiske kapitler
men av påtalemyndigheten ut av dens insolvens, redde
dØmt til livsvarig tvangs··
på-anket - til Høyesterett til den fra en stilling, som var
arbeide og til betaling a v en
skjærpelse, av straffen. Ved så nedverdigende for banken
erstatning på en million
HØyesterettsdom av 26/2 1949 selv og for landet at en
fem hundrede tusen kroner
all sin forunderlighet.
blev straffen forhØyet 'til 8 e,ventuell bobehandling hadde
og en inndragning på kr.
Etter alle forunderlighete .. 147,000.-. Påtalemyrndigheårs tvangsarbeide. Efter den- måttet vært innstillet i henne, som fulgte etter, bØr man ten fremholdt som det alne dom hadde han i hen- hold til konkurslovens paraikke regne altfor sikkert med vorligste moment i tiltal~n,
hold til de gjeldende bestem- graff 20 (manglende midler
å ha et like, vettugt storting at Axel Stang hadde oppformelser ytt~rligere ca. 10 må- til dekkeIse av skifteomkostneste gang.
neder å sone. F'ra flere hold ningene ) - så skrev profesdret norsk ungdom til å melblev han oppfordret til å sØ- sor .Johan Vogt en avisartik~e sig til frontinnsats
mot
VII.
Vi vil legge til: Axel Stang
Men, nu kommer virkelig bolsj eVismen, idet det ble ble av norsk rett plukket til kt: eftergivelse av denne res- kel under mottoet: «Difficile
terende straff. Det blev fra est satiram non scribere» understreket,
at
Norge
hadde
forunderligheten over alle
siste .rest. Ovenstående beforunderligheter fra den tid: vært Sovjetunionens allierte. lØp var ALT som det var mu- kompetent juridisk hold sagt det er vanSkelig å la være å
Man skulle tro at stortingets Det som forØvrig ble lagt lig å presse ut av. hans mid- ham, at han på anSØkning skrive satire, - og endte
og mindre Quislings stand- ham særlig tillast, var hans ler. Kan det antas at en ond kunde gjøre regning med ef- med å karakterisere det som:
punkt til en krig måtte være befatning med idre'tten og engel har hvisket i Høyeste- tergivelse av de. nevnte ti å sile aven mygg. Me,n selv
måneders soningstid. Han om denne «myggen" for tidtil den stØrste tilfredsstillelse den såkalte ungdomstjeneste. rett
under
ribbingen
av
Ønsket
imidlertid ikke å ta en nyte,r etslags otium (med
for samtlige riddere av det I domspremissepe heter det, ham: «Vi kan vel efter dette
imot
nogen
benådning, men eller uten dignitate - som
at
Axel
Stang
var
en
villedet
brukne gevær og det mest
være sikre på at han aldri gikk straks inn igjen i nebu man ser det), - så har den
idealist.
Han
fikk
anerkjenØnskelige resultat av deres
mer kommer til penger?»
Fengsel og satt straffetiden også et dobbelt-liv som draug
agitaSjon. Men, Nei! Nu inn- nelse for den hjælp han i et
ut. Han ble fradØmt sitt em- og titter frem 52 gange hvert
betydelig
antall
tilfellEl;r
hadtreffer der flere tilfelle, a v
Boken fortsetter: Axel bede, dømt til tap av alle år i Norges Banks ukesoppde
ydet
landsmenn,
som
ved
rabies militaris innen regjerStang var berØvet friheten i borgerlige rettighe;ter og til gjØr og minner om lat den
ingen. Overlege Scharffen- konflikt med okkupasj ons11 år. De første 5 år tilbragte betaling aven for sine Øko- vil ha sitt gap fylt fra
berg har med vanlig uimot- makten var kommet i vanhan i lukkede anstalter og nomiske forhold klækkelig skattepetalernes lommer.
skeligheter,
og
han
bidrog
sigelig nitiditet levert en
de senere 6 år i forskfellige
Citatet av denne latinske
skildring i «Farmand" av et flere ganger til å hindre hen- leirer, hvor han bl. a. var be- erstatning.
F'oruten medlemskapet i NS sep tens fikk meg til å tenke
slikt tilfelle. Det mangler rettelser. Det står i premisskjeftiget som s!kogsarbeider. var der to punkter i tiltalen. på et annet citat, som stod
heller ikke denne gang ko- sene: 'At han oppnådde beEfter at han blev benådet og Det epe var siktelse for, at malet på veggen i Colosseum
tydelige
resultater;
men
det
mikkens skjær.
lØslatt
våren 1956, har han han som embedsmann ved under fremvisning av «Windfremholdes samtidig at hans
VIII.
hjelpevirksomhet ikke kunde bodd på slekteps gamle eien- legasj onen i Berlin hadde vist jammer-filmen,,:
«navigare
Da okkupasjonen tok slutt tillegges betydning i for- dom Flaten i RØmskog, hvor forsømmelighet med hensyn necesse est vivere non est
slo forunderlighetene over på mildende retning ved straffe- hans hustru og barn i flere til underretningsplikten over- necesse(>. Men selv om det nå
det juridiske felt. Resultatet utmålingen. (Uthevet i Folk år hadde hatt sit hjem hos for UtenrikSdepartementet i engang mentes å være mere
her kan best karakteriseres og Land).
hans far. Han har der be- Oslo i de kritiske aprildager nØdvendig å se,ile enn å leve,
ved fØlge,nde ord aven kjent
styrt eiendommene på vegne i 1940. For dette punkt blev så var der rla noen, som skafjurist: «Jeg hadde ventet Erstatningsdirektoratets av sin bror og sin familie og han blankt frifunnet både i
fet oss et om enn noe
meg et rettsoppgjør i pØbelhar fortsatt slektens arbeide Lagmannsrett og Høyeste- kummerlig
livsopphOld
og
Riksadvokatens
former, ikke et pøbeloppgjør
for skogen og dens fremgang. rett ..
også. Og om det engang
blodtørst
irettsformer» :, Altså rabies
Han har også påny tatt fatt
Det annet punkt gjaldt en var dem, som mente at landjuris denne gang.
Vi siterer videre ordrett på lØsningen av sosiale opp- række, artikler han hadde et vårt måtte ta risikoen med
l\'Ian hadde tatt seg en tur fra boken: «Lagmannsrettens gaver for dem som er bosatt skrevet i en Oslo-avis i 1942.
å seile vår nØytralitet i senk,
til Moskva og skaffet seg dom ble av Riksadvokaten og beskjeftiget på eiendom- I disse artikler hadde han i
så får en vel nu håpe, at
både blått og rØdt stempel på-anket til Høyesterett til mene.
tilspisset form gitt uttrykk landet ikke i den grad har
der på de forestående jurid- skj ærpelse a v straffen. Der
for synsmåter som vakte for- mistet sin selvbestemmelsesDet
annet
kapitel
iske forunderligheter overfor blev nedlagt påstand om
argelse hos borgerskapet i rett, at vi er nØdt til å ta
landsmenn. Det er senere ut- dØdsstraff og forhØyelse av som heller ikke er uten inte- hovedstaden og noget henirisikoen for en verdiforringgitt som Olas «naturlige retts- erstatningsbelØpet til 2 milli- resse just i Folk og Land er mot raseri i visse kredser
else av våre utenlandske refØlelse», i mangel av noe oner kroner. E!rstatnings- avsnittet om slektsbokens re- I'ammesteds. Som forfatter
server.
annet. Begivenheten er skil- direktoratet fremholdt i for- daktØr, cand. jur. Ulrich Her- av disse artikler ble,v han i
A få Stortinget til å avsile
dret av Trygve Lie, der som bindelse med anken (uthevet man Fredrik Stang.
Lagmannsretten
betegnet en ny «mygg" tør bli vanskesalig Grindhusen jo er «en i Folk og Land):
Vi gjengir ordrett fra bo- som «farlig», og denne be- ligere enn å skrive satire
asldllig kar» ingep.lunde
At man vilde ha sikkerhet ken: - - - <,Under sitt tegnelse blev i HØyesteretts- også.
uten malise.
for, at Axel Stangs dispu- mangeårige opphold i Tysk- dommen skjærpet til «særlig
ANDERS MELTEIG.
nible, formue blev helt ut- land blev han ØyenVidne til farlig».
IX.
den vældige nasjonale reisToppen på forunderlighet- tømt.
r 1936 blev han utnevnt til
Saken blev behandlet i ning, som blev drevet frem ridder ':'w,1. kl. av St. Olavs Nordstjerneorden, den fran,enes kransekake er 20-års
jUbileet for skjendselens dag, HØye,steretts plenum, dom- a v den nasj onalsosiaJistiske Orden . for fortjenstfull em- ske Æreslegion, den hollandEfter at ske Oranje-Nassau-Orden, den
9. april 1940, med en endog men faldt den 2. februar bevægelse og den næsten bedsvirksomhet. var belgiske Kroneorden o.s.v.»
etter hj emlige forhold for- 1946. Forsåvidt angår frihets, eventyrlige fremgang - på Høyestere,ttsdommen
underlig omfangsrik selvfor- straffen blev lagmannsret- alle område,r - som fulgte i faldt, blev' denne dekorasjon
Sandelig er de, ovennevnte
herligelse og forherligelse av tens dom, livsvarig tvangs- den politiske bevægelses kjØl- strØket i' st. Olavs Ordenens
arbeide, opprettholdt, ide~ 9 vand. Han fØlte sig tiltalt av ruller.' Ullich Stang er for- to tidligere aktive medlemalle forunderlighetene.
Man tror nok fre,mdeles, hØyesterettsdommere stemte nasj onalsosialismens ideer og Øvrig innehaver aven lang mer av Nasjonal Samling
at Ola er fullstendig kritikk- for denne straff, 3 for dØds- sluttet sig i 1941 til den para- række utenlandske dekora- typiske representanter for
elle,r
straff, og en dommer for lelle bevegelse i hj emlandet. sjoner, . ,d'~m danske Dane- <folkets bundfall» lØs.
tvangsarbeide i 20 år. Forså- I mai 1945 ble han arr~stert brogsotden;
den
svenske bærme!
A. L.
x.
Ola junior er begynt «å vidt angår ersta.tningsbe- og satt i fengslet på Ilebu til
7
FQLK OG LAND
lØpet, blev anken om forhØy- slutten av august 1948, da LØRDAG;- 6. AUGUST 1960
OLaf Holm.
:spiss€) øren.
f
,""
middel til - ved praktisk arbe,ide særlig innen jord- og
sk'ogbruk - å aktivisere ung-dommen i positiv og samfundssolidarisk retning. Under ledelse av det nye departement ble Arbeidstjenesten, som forØvrig allerede
var satt igang av Administrasj onsrådet, videre ut,bygget i løpet av okkupasjonstiden.
Sommeren 1941 deltok Axel
Stang som frivillig i noen
måneder i en tysk aVdeling
på finsk side på krigsfronten
i Nord-Finnland. Her var han
blandt annet med under til-
av Salla,
som finnene hadde tapt under vinterkrigen ,i 1940. Ved
denne anledning lå han' i fire
sammenhengende dØgn i forreste linje under uavbrutt
artilleriild fra sovjetstyrkene
og mottok en utmerkelse for
sin innsats.
*
else; til 2 millioner kroner
tatt tilfØlge av HØyesterett!
Axel Stangs formuE1 bestod
for den væsentligste del av
fast eiendom
for det
meste odelseiendommer
som dermed gik.k tapt for
ham og hans efterkommere,
men som blev reddet for
slekten, idet hans bror (ThOmas Stang) på grundlag av
forkjØpsrett fikk anledning
til å overta dem». (Her svikte,r forsåvidt den foretatte
sammenligning med bOlsj evikisk jus. En slik ordning
vilde ikke blitt godtatt der,
hvor man for sikkerhets
skyld vel hadde ryddet hele
familien ut. (Vår bemerkning).
«Ved det endelige Økonomiske oppgjør med staten har
Axel Stang betalt et samlet
beløp på kr. 1 704334,99.-.
(Efter verdiene i 1945}».
O
*
SN
*
*
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
La amerikanerne -
1940.
~en .dag kommer me~ usv,ikehg sIkkerhet da Berlm bhr
anstøtsstenen for Krustsjov
som Danzig var det for
Hitler.
Hadde Hitler ikke tatt
Danzig, så hadde nasjonalsosialismen vendt seg mot
ham.
Hvis Krustsjov ikke tar
Berlin, så vil kommunismen
vende seg mot ham, og en
ny leder ta plassen.
Det er ikke rart at han
forsØker å få Berlin med en
storartet fredsoffensiv. Men
lykkes det ikke, og han må
La Berlin med makt, har vi
Amerikas atomkrig.
Den krigen kan Norge
holde seg ut8j.nfor, _ hvis
nordmennene vil. Ser man
på kartet, så sel en at atomkrigen mellom Russland og
Amerika kan fØres over Nordpolen. Fly kan gå over polhavet, og ubåter kan gå under isen. Russerne har ingen
interesse av å gå inn i Europa. Det har tvertimot inter~se av å ha et nØytralt Europa i ryggen.
Men på samme måte som
engelskmennene og ikke tyskerne hadde interesse av å
trekke Norge inn i krigen, så
er det idag Amerika og ikke
Russland som har interesse
av å tre)rke Norge og Europa
inn i krigen.
Men Norge burde ikke gå
Amerikas ærend og la seg
skyve inn i krigen. For da
blir det Ødelagt.
«Venen sin skal en vera
ven, honom og hans ven», sa
Lange». Men det er ingen
«ven» som Skyver et lite folk
foran seg inn i en krig.
Norge burde derfor gå ut
av Nato, og danne en velrustet nøytralitetsblokk sammen med Sverige.
I 1940 kunne Norge ha
sloppet krigen hvis det hadde gått i forsvarsallianse
med Sverige. Det valgte å ta
tysk okkupasjon og landssvik-oppgjør, og å lage myten om norsk nØytralitet i
stedet.
I dag kan vi undgå atomkrig i Norge ved å gå i nøytralitetsallianse med Sverige,
men da kommer svindelen
om norsk nØytralitet i 1940
frem. Da vil «Myten» ikke
være mere. Da vil revisjon av
LandssvikoppgjØret
være
uundgåelig.
Derfor vil ikke de nuværende makthavere gå ut av
Nato. Det er derfor Norge er
med i Nato-krigsalliansen
mot Sovjet. Det er derfor
ingen norsk politiker kan svare Mikojan.
Men det er også myten om
9. april, som kommer til å
gi nordmennene Guds rettferdige straff som takk for
svindelen med landssvikoppgjøre,t.
Administrasjonsrådet 'samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. - Norges
Storting anerkjente et slikt
samarbeide gjennom Riks-
!
LYRIKEREN ALF LARSEN
Nå har også lyrikeren m·
m.m. Alf L a r sen, Tjøme
rukket å passere 75 år i stillhet innimellom Folk og
Lands utgivelsesdatoer. Det
er ikke på sin plass her å gi
noen vurdering av Alf Larsens innsats, men vi er for
en gangs skyld langt påvei
enige når Dagbladet i dagens
anledning kaller ham «en
from kongetiger». Alf Larsen
er imellom svært enig me,d
F'olk og Land, men oftere
kanskje uenig. Ikke desto
mindre er han en vederkvegende åndens oase i dagens
tørre åndsliv i de,t meget
ensrettede Norge. Derfor setter vi pris på ham også når
vi er uenige. Heil og sæl!
*
MERE URO I DANMARK
I Danmark går dØnningene
hØyt elf ter at Hjalf-saken
endte med at general Hjalf
ble lØst fra: sin stilling som
sjef for den danske hær efter kommunistisk påtrykk og
tiltross for at kommunistavisen ble dØmt for å ha injuriert ham. Det var imidlertid ikke bare Hjalf som ble
=-=--- --- ------- -
<;motstandsmann» efter at
det begynte å gå dårlig med
tyskerne - forøvrig sammen
med hele den danske regjering. Også andre offiserer var
med i general Ebbe Gørtz'
dille stab» som tilsynelatende samarbeidet med den be,rØmmelige motstandsbevegelsen, men som altså nå beskyldes for å ha underslått
våpen for at kommunistene
ikke skuI de få tak i dem.
Situasjon~n idag er naturligvis en annen enn dengang og
det elI' lett å angripe dem
idag da det tales så meget
om «sameksistens» med de
rØde. Dengang disse offiserer
holdt våpnene undav fryktet
de med god grunn for at
russerne vildEl sette seg fast i
Danmark som i randstatene
ellers og ved hjelp av de
hjemlige kommunister, som
var vel vepnet gjennom
«motstandsbevegelsen», gripe
makten på «lovlig måte». Det
var Sikkerlig dette de danske
offiserer i forståelse med regjeringen søkte å undgå. For
å komme tilbak€) til dagens
Situasjon, så er den danske
general Jens Holger Johan-
Bak k n I iss ene
(Forts. fra s. 4:).
partiet vil aldri innrømme at
dets minister ikke duer, og høyre,
som De tilhører, tar heller Daladier enn Dem, fordi De forakter
alle hØyrepolitikere og heller ikke gjør Dem noe besvær med å
skjule det!»
Reynaud smiler. Den iskalde
spiller vet at efter at Daladier
er styrtet vil ingen annen enn
han være istand til å overta regjerir_gen - president Let-run vil
bØnnfalle ham om for Guds
skyld å si ja - og så har han
endelig oppnådd det mål som
har foresvevet ham så lenge han
har vært politiker - da har han
som rninisterpresident endelig
der. makt som politikerne aldri
SN
Trygve Lie forteller at de
ble jaget fra sted til sted og
at de var uglesett på sin fornedrende ferd opp gjennom
landet, med en litep svipptur innom Sverige. Hvor de
igjen ble hånet. Og så tilsist
. på en engelsk krysser til
England.
SCharffenberg sier at de
er Skyld i dette selv. Quisling sa det var en Gudsdom.
Men isteden for å erkjep.ne
sin skyld overfor det norske
folk og' sone sine synder, så
fant emigrantene opp myten
om Norges nØytralitet i 1940.
Og så kom de hjem og delte
ut for 500 kroner landssvik
til Olava, og dødsdom og
fengsel til de andre som
verget Norges nØytralitet, og
forsvarte, nasjonen i trengselsårene, - i de trengselsår som emigrante;ne hadde
påført Norge med sin «kloke.>
utenrikspolitikk.
I dag står Norge igjen
foran et 9. april.
Russland har tatt Tysklands plass som Europas sterkeste landmakt.
Amerika har tatt EnglandS
plass som den sterkeste sjømakt. Det er en klar sak at
det må komme til et oppgjør
mellom disse to makter.
Ved Versaillesfreden 1918
satt~ vestmaktene igjen et
ulØst og utålelig problem Danzig. Et samlet og sterkt
Tyskland ikke hverken kunne eller ville finne seg i et
slikt skammens merke. På
forhånd kunne man vite, at
såsnart Tyskland ble sterkt,
så ville det fj erne d€;tte merke. Og man visste at da hadde man også en krigsgrunn.
Det var en slags ,selvutlØsende politisk rottefelle.
I dag har Vestmaktene laget en lignende, rottefelle for
russerne - Berlin.
l
O
(Forts. fra side 5)
som krenkte nØytraliteten
skulle ein gå i krig mot utan
omsyn til politisk klokskap».
Om Norges nØytralitet sier
han: «Inni meg tenkte eg at
norsk motstand i dette tilfelle (mineleggingen 8. april)
ikkje turvte eller måtte fØre
oss til krig med England eg hadde analogien frå det
enge,lske overfallet på København 1807 i tankane, berre
at eg ville velja ein annan
slutt på striden».
Situasjonen 1940 var altså
den, og Koht sel' forholdet,
at hvis Norge tillot allierte
styrker å krenke Norges nøytralitet, så vil både Russland
og Tyskland gripe inn og
sikre seg hver sin del av Norgeo Allikevel tror han, selv'
om det ikke er nØytralt og
ikke <,ærefullt», at det er
k l okt å blåse nøytraliteten
en marsj og slippe engelsk;mennene inn!
Dep-ne
utenrikspolitikken
fØrte til at aktØrene Hambro
pluss regjeringen Nygårdsvold fikk en tung og lite ærefull tid fra 9. april til 7. juni
""'"
rådsforhandlingene.
Hele
den norske industri samarbe,idet med okkupasjonsmakten. BØnderne og arbeiderne
også.
Og så kaster man seg over
ganske uskyldige mennesker
og stempler dem som landssvikeIre! Slikt går aldri bra.
Det norske folk må forstå
at straffen kommer over hele folket for ledernes skyld.
Når lederne bygge,r sin utenrikspolitikk på en lØgn, så
må det gå galt. Men amerikanerne stod bak dette landssvikoppgjøret. De falt Europ as nasj onalister i ryggen,
og de understøtter de krefter
som nu forfølger Europas
nasjonalistEjr enkeltvis. Derfor bØr amerikanerne ta støyten selv i neste krig. La
amerikanerne føle på skinnet at de satset på gal hest,
I
ville gi ham fordi de ikke likte
ham, og som de nå bare overlater ham fordi ingen annen har
mot til å gripe tøylene i den :!lortvilede situasjon. Men han er
likeglad med farene - bare han
endelig kommer til makten!
Klokken er halv fire om morgenen. Avstemningen er over,
men fremdeles teller en stemme:"
sedlene. Bur,ten med hvite sedler
som uttaler tillit til regjeringen
synes ikke å være særlig tykk.
Daladier har gått inn i biblioteket. Han sitter rett opp Og ned
og holder benet, som fremdeles
smerter, stra:kt rett ut. De bitre
folder om munnen hans synes
enda dypere. Han rØker en sigarett. Ingen snakker med ham han sitter der som utstøtt - en
fallen storhet. Så kommer det
øyeblikk da kamrets president
Herriot meddeler resultatet av
avstemningen: 239 stemmer for
regjeringen, en eneste mot men 300 deputerte har unnlatt å
stemme. Dermed er Daladier
ferdig som ministerpresident og
veien er klar for Paul Reynaud.
(Neste gang: Den nye mann).
~MI'V'\I
og at de fremdel~s satser på
gal hest i Europa.
Derfor må det norske. folk
nu gripe inn og frelse seg
selv og sitt land.
Arbeiderregj eringen
r,må
styrtes og det må lages en
nasjonal samlingsregjering i
Sentrum,
som
reviderer
landssvikoppgjØret og som
trekker Norge ut av krigsalliansen med Vestmaktene
og stiller Norge nØytralt sammen med Sverige.
O· K.
sen bitt entlediget. som sjef
for et heimevernsavsnitt i
Jylland fordi han hadde vært
medlem av d~t danske nasjonalsosialistiske parti. Samtidig ble, oberst SchjØdt-Eriksen forbigått til general av
samme grunn. Han var ellers
utsett som kommandant for
København. - Regjeringen
bØyet undav for skrålet slili:
som alle partipolitikere gjør
for å redde sine egne taburetter og velavlØnn~de hverv.
*
PAVEN VELSIGNET
«NYNAZISTEN»
Den 68 år gamle tidligere
sudettyske «stortingsmann»
og nåværende eksilredaktØr
av tidsskriftet «Wegwarte» i
Wien, Hans Wagner ble for
noen tid siden arrestert på
grunn aven <<nynazistisk»
artikkel i bladet hans. Som
vanlig i Østf1rrike som har en
slags underlig koalisjonsregjering av sosialister og
hØyrefolk - ble han sittende
i månE\dsvis i fengslet uten
rettergang. Men så en dag
kom det til fengslet et bilde
av pave Johannes XXIII med
pavens påskrift: «En velsigneIse fra den hellige far til
fangen Hans Wagner og hans
lidelsesfeller». Det kan tilføyes at Wagner straks efter
ble IØsladt. Blant hans lidelsesfell~r er den unge nasj 0nale fØrer Konrad Windisch,.
som har sittet inne siden i
februar for lignende «nynazistisk» virksomhet me,ns
hans unge hustru sitter tilbake i nØd og elendighet med
to små barn.
*
JAPANSKE NASJONALISTER
I forbindelse med de siste
tiders
kommunistdirigerte
uroligheter i Japan, kan det
ha sin interesse å meddele
at det også finnes et annet
Japan.
Således
deltok i
«Deutsche Reichsparteis» partidag en delegasjon fra «.Japans nasjonale ungdom», en
bevegelse som har bortimot
120000 medlemmer.
FOLK
OG
LAND
Kierschowsgt. 5, Oslo
Telefon 37 76 96
Boks 3214
Abonnementspriser:
Kr. 25,- pr. år, kr. 12,50 pr.
halvår. Sverige og Danmark: kr. 29,- pr. år, kr.
14,50 pr. halivår. Utlandet
forØvrig: kr. 33,- pr. år, kr.
16,50 pr. halvår. I nøytralt
omslag kr. 35,- pr. år, kr.
17,50 pr. halvår.
Løssalg 65 øre
Annonsepris:
32 Øre pr. millimeter
over en spalte.
Bruk postgironr. 16450.
utgiver AlL Folk og Land
Sambolndstrykkertet
Oslo