a) Lineær sammenheng: e) Informantsubjektiv: brukes hos

Sensorveiledning Eksamen Høst 2014 SOS1002
Oppgave 1
a) Lineær sammenheng: Sammenheng mellom to variabler som stilisert kan tegnes som en
rett linje
b) Cramers V: Et korrelasjonsmål beregnet på å måle statistisk sammenheng mellom to
nominalvariabler i krysstabeller. Det er en normering av kjikvadretet.
c) Samspill: Når effekten av 1 X variabel er betinget av en annen (det er stor fordel om
studentene nevner ett eller flere konkrete eksempler)
d) Måling: (to hovedbetydninger er gjennomgått i kurset): Å knytte tall til egenskaper ved
analyseenheter etter en regel, eller: Å knytte empiriske indikatorer til teoretiske begreper
(også her bør de som nevner konkrete eksempler belønnes ekstra).
e) Informantsubjektiv: brukes hos Tjora (2012)om generering av data som
representerer deltakere som subjekter, for eksempel dybdeintervjuer og surveyer.
Et poeng, fremhevet på forelesning og hos Tjora (s 23 -24) er at en informant som
krysser på et spørreskjema for et synspunkt, holdning eller påstand, gjør en
subjektiv vurdering slik også en informant som forteller om sitt synspunkt i et
kvalitativt intervju gjør.
f) Transparens: Betyr gjennomsiktighet og brukes i metodisk sammenheng om
hvorvidt og hvordan detaljene i et studium beskrives for lesere. Stor grad av
transparens betraktes som positivt for høy forskningsmessig kvalitet. På forelesning
har dette vært fremhevet som et viktig og godt grep for å sørge for god
etterrettelighet i forskningen
g) Dybdeintervju: brukes som betegnelse på et kvalitativt intervju (også kalt
semistrukturert) som bærer preg av samtale mellom intervjuer og informant.
Spørsmålene som stilles informanten er åpne på en slik måte at de gir rom for at
informanten kan gå i dybden / utdype der hvor vedkommende har mye å fortelle.
h) interaktiv observasjonsrolle: når observatør er åpen og synlig for deltakeren, slik at
det er en grad av interaksjon mellom dem. Denne interaksjonen kan være aktiv
eller passiv, eksplisitt eller subti
Kvalitativ del: En god besvarelse bør på en enkel måte kunne forklare de kvalitative
begrepene (oppgave e. – h.) nedenfor, det er en styrke ved en besvarelse dersom
kandidaten klarer å eksemplifisere i tillegg til forklaringen av selve begrepet
Oppgave 2
a) Formålet med denne enkle deloppgaven er å teste om studentene forstår
sannsynlighetsbegrepet. Utregning er: P(GOD_HELSE =1) = 1259/1624 =0,775. Altså 77,5%
b) Oppgitt verdi av kjikvadratet = 29,1. Gjennomfører test:
H0: Det var ingen sammenheng mellom helse og alder for kvinner
H1: Det var sammenheng mellom helse og alder for kvinner
Velger sign.nivå: 0,05 (brukes når ikke noe annet er eksplisitt oppgitt)
Regner ut antall frihetsgrader: df = (k1-1)*(k2-1) = (2-1)*(3-1) = 2. Sjekker tabellen med
kjkvadratfordelingen: Kritisk verdi = 5,99.
Utvalgsverdien av kjikvadratet = 29,1.
8,4> 5,99 => Forkaster H0.
Må gjennomføre kjikvadrattest. Skritt med hypoteseformulering o.l. som ovenfor, kun bytter ut
«menn» med «kvinner».
Regner ut kjikvadratet (viser utskrift fra SPSS)
female
Age, in 3 categories
15-30
,00
good_health
,00
Count
Expected Count
% within Age, in 3
31-55
Total
56-95
23
63
89
175
42,6
78,5
53,8
175,0
11,0%
16,4%
33,7%
20,4%
186
322
175
683
166,4
306,5
210,2
683,0
89,0%
83,6%
66,3%
79,6%
209
385
264
858
209,0
385,0
264,0
858,0
100,0%
100,0%
100,0%
100,0%
categories
1,00
Count
Expected Count
% within Age, in 3
categories
Total
Count
Expected Count
% within Age, in 3
categories
Det er ikke nødvendig at alle mellomregninger føres inn, men kandidaten bør vise utregning av minst
en av de forventede frekvensene., og dokumentere resten s.a. det går fram at de har gjort det riktig.
Dette bør gi kjikvadratet som er i nærheten av det som SPSS beregner: 44,041
Kritisk verdi er den samme som i c), og konklusjonen blir dermed den samme:
44,041 > 5,99 => Forkaster H0.
c) Oddsskala: Iflg modellen er oddsene for at en kvinne skal rapportere god helse ca 22% lavere
enn tilsvarende odds for menn. Forskjellen mellom kjønnene kan generaliseres på
populasjonen (er statistisk signifikant på det konvensjonelle 0,05-nivået). Logitskala: Logiten
for kvinnere er 0,251 lavere enn logiten for kvinner og forskjellen er statistisk signifikant.
Dette betyr at kvinner har lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn, men
størrelsen på koeffisienten gir oss ingen intuitivt forståelig informasjon. Man bør premiere
ekstra studentene som reflekterer over fordeler med oddsratioskala i forhold til logitskala.
Oddsratioskala gir oss intuitivt forståelig informasjon om størrelsen på effektene (eller i hvert
fall halvveis forståelig for nybegynnere ), mens kun koeffisientenes
signifikanssannsynlighet og fortegn gir meningsfylt info i logit-skala.
d) Formålet med denne oppgaven er å sjekke om studentene takler litt mer komplisert dummy
koding, mens tolkningene ellers er like som i c). Alder i oddsratioskala: Oddsene for at eldste
(56 til 95 år) skal rapportere god helse er 57,4 prosent lavere enn tilsvarende odds for dem
som er mellom 31 og 55 år gamle (ref.kategorien). Ingen signifikante forskjeller mellom de
yngste og referansekategorien. Logitskala: Lavere logit (og dermed sannsynlighet) for at de
eldste rapporterer god helse enn de middelaldrende (koeff.størrelse er på 0,853). Ingen sign.
forskjeller mellom de yngste og ref.kat.
e) Oddsratioskala: Oddsene for å rapportere god helse øker med 5,4 % for hvert ekstra år av
utdanning. Kan generaliseres på populasjonen. Hvis noen prøver seg på tolkning av, f.eks. 5
år ekstra utdanning OG bruker riktig formel: «e opphøyd i 5*regr.koeff., og så tolkning», bør
de premieres ekstra.
f) (Merknad: alderen på 45 er valgt s.a. det sees om studentene forstår dummy koding (45åringer er i ref.kat. og har dermed 0 på begge aldersdummier). Hvis noen bommer her, bør
en saftig straff være konsekvensen )
Predikerer logiten for menn først: L=0,993+17*0,052=1,877
For kvinner: L=…(samme verdier som for menn)…-0,251=1,877-0,251=1,626
Predikert sannsynlighet for menn: P=1/(1+e^-L)=1/(1+0,153)=0,876 (altså ca. 87,6%
sannsynlighet for at menn med den gitte alder og utdanning skal rapportere god helse.)
For kvinner: P=…=1/(1+0,197))=0,835
Effekten av kjønn blir da: P(kvinne)-P(mann)=0,835-0,876 = -0,041. Effekten av kjønn er altså
ca. 4,1% (kvinner har ca. 4,1% lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn).
g) …Utregningene som i f) .. L(menn)= 0,993+9*0,052-0,853=0,608
L(kvinner)=…=0,608-0,251=0,357
P(menn)= 1/(1+0,544)=0,648 (altså ca. 64,8%)
P(kvinner)=1/(1+0,700)=0,588 (altså ca. 58,8%)
Effekten av kjønn blir da: P(kvinne)-P(mann)=0,648-0,588 = -0,060. Effekten av kjønn er altså
ca. 6% (kvinner har ca. 6% lavere sannsynlighet for å rapportere god helse enn menn).
Kommenterer forskjeller i effekt av kjønn i g) og h): (MERKNAD: Dette er kanskje mest
krevende del av Oppgave 2. Det bør legges relativt mye vekt på riktig tolkning i de gode
besvarelsene, særlig i tilfeller der sensoren vurderer å gi karakter A)
Effekten av kjønn er relativt beskjeden, men vi ser at kjønnseffekten er klart høyere i g) enn i
f). Dette illustrerer det som kanskje er hovedproblemet ved bruk av sannsynlighetsskala,
nemlig at effekt av en variabel i en multippel modell ikke er uavhengig av verdiene på de
andre variablene. Sånt sett er alle effektene i sannsynlighetsskalaen «interaksjonseffekter» i
betydning at deres størrelse er avhengig av verdiene på de andre variablene i modellen.
Oppgave 3
a. Tenk deg at du arbeider i en forskergruppe. Denne gruppen har fått i oppgave av
ledelsen ved NTNU å gjøre en kvalitativ undersøkelse som skal frembringe mer
kunnskap om studenters opplevelser av studiekvaliteten ved NTNU. Hvilket
metodeopplegg vil du velge for undersøkelsen? Gjør rede for et
undersøkelsesopplegg som sier noe om hvilke metodeteknikker du vil anvende og
hvorfor du mener dette vil være relevant med tanke på undersøkelsens formål.
Relevant pensum for denne oppgaven er særlig kapittel 3. og 4. i Tjora (2012)
Dette er en oppgave som åpner opp for ulike løsninger. Det som bør være avgjørende for
bedømmingen er i hvilken grad kandidaten klarer å vise kunnskap om kvalitative
metodeopplegg og hvor godt besvarelsen får frem refleksjoner, forståelse og relevante
begrunnelser for opplegget
Det forventes her at kandidaten selv konstruerer et relevant metodeopplegg som kan gi i
kunnskap om studenters opplevelse av studiekvalitet. Siden det er studenters opplevelser
som skal være i fokus i denne undersøkelsen, forventes det at kandidaten her beskriver et
metodeopplegg som inkluderer kvalitative intervjuer som en hensiktsmessig som
metodeteknikk. Det kan imidlertid også være relevant å få et utvalg av studenter til å
skrive om sine opplevelser. Det kan skje nettbasert gjennom en blogg eller gjennom andre
former for skriftlige tilbakemeldinger. Det kan også være relevant å bruke eksisterende
dokumenter i en slik undersøkelse. Referansegrupperapporter kan være en kilde her, det
samme kan eksempelvis referater fra møter i Studenttinget som dreier seg om
studiekvalitet i vid forstand og om NTNUs system for kvalitetssikring spesielt. Utgaver av
Under Dusken kan også være gode kilder her, det samme kan debatter på nett, media eller
i Studentersamfundet. Gir besvarelsen andre relevante ideer/ forslag til datakilder her,
(som ikke er nevnt spesifikt her,) bør dette bare telle positivt
Her er det også fult ut mulig å kombinere metodeteknikker, eksempelvis dybdeintervju,
gruppeintervju, fokusintervju blogg eller andre tekstkilder. Det må også kunne forventes
at kandidaten sier noe om avgrensninger utvalg og eventuelle utvalgskriterier. Når det
gjelder utvalg er det absolutt en styrke dersom kandidaten har klart for seg at en i
kvalitative opplegg gjerne opererer med strategisk og teoretisk baserte kriterier, ofte for å
få variasjon i utvalget informanter eller kilder. Dersom besvarelsen derimot vektlegger
representativitet i utvalget, er dette en klar minus fordi det viser at kandidaten ikke har
forstått en vesentlig forskjell mellom utvalgskriterier i kvalitative og kvantitative
undersøkelser
b. Tjora (2012) presenterer reliabilitet (pålitelighet), validitet (gyldighet) og
generaliserbarhet som tre kriterier for kvalitet i forskning. Redegjør for hva som
menes med disse tre kriteriene og drøft kort hvordan de kan ha relevans for det
undersøkelsesopplegget du foreslår ovenfor i oppgave a.
Relevant pensum for denne oppgaven er kapittel 7. (Tjora). Reliabilitet (pålitelighet)
handler om hvorvidt vi oppfatter en klar sammenheng mellom empiri, analyse og
resultater i en undersøkelse, at resultatene ikke er styrt av personlige, politiske faktorer
eller andre ting som en ikke har gjort rede for. I forhold til besvarelsen i oppgave a er det
her relevant å diskutere mulige fallgruver som kan svekke påliteligheten i en slik
undersøkelse, eksempelvis egne personlige/politiske preferanser, bekjentskaper etc som
kan farge eller være med på å forme resultatene. Mulige feilkilder, misforståelser,
feiltolkninger slik som kan skje under datagenerering, transkribering og analysearbeid, er
også svært relevant å nevne her.
Validitet (gyldighet) knyttes til spørsmålet om de svarene en finner i undersøkelsen, i
realiteten er svar på de spørsmål en forsøker å stille. Har en eksempelvis faktisk fått svar
på hvordan studenter opplever studiekvaliteten, eller er det egentlig noe annet en har
fanget opp?
Generaliserbarhet – dreier seg om undersøkelsens gyldighet utover de tilfeller som har
vært utforsket. Det forventes at det kommer frem av besvarelsen at generaliserbarhet i
kvalitativ forsking krever en annen tankemåte enn i kvantitative undersøkelser. Dette har
blitt belyst i flere forelesninger. Tjora skiller også mellom naturalistisk, moderat og
konseptuell generalisering (s.208 -209) Det er selvsagt en styrke dersom besvarelsen kan
redegjøre for disse og diskutere hvilken form som trolig vil ha mest relevant for
undersøkelsesopplegget som er foreslått i oppgave a.
c. I Tjora (2012) presenteres en stegvis-deduktiv induktiv modell (SDI) for kvalitativ
forskning. Tenk deg at du skal benytte SDI modellen i analysen av datamaterialet
dere har generert gjennom undersøkelsen om hvordan studenter opplever
studiekvalitet ved NTNU (oppgave a.). Beskriv hva som er hovedhensikten med SDI
modellen og hvordan du med utgangspunkt i denne modellen kan gå frem i analysen
av datamateriale?
Her er det sentralt at det fremgår av besvarelsen at kandidaten at forstått at dette er en
skjematisk modell for kvalitativ forskning hvor grunnprinsippet er en induktiv utvikling fra
empiri til konsepter eller teorier med deduktive trinnvise tilbakekoblinger. Av en sterk
besvarelse må det forventes at det kommer frem en forståelse av at den induktive
utviklingen starter i empirien mens den stegvise deduktive handler om kvalitetssikring.
Herunder følger det at selve målsettingen med modellen er teori(konsept)utvikling og
kvalitetssikring (trinnvis deduktivt). (Tjora, s 174->) Når det gjelder fremgangsmåte i SDI
modellen så er denne gjennomgått på forelesning der vi også har hatt en praktisk øvelse,
med modellen som utgangspunkt. Det er en styrke dersom kandidaten i grove trekk
kjenner til fremgangsmåten som innebærer tekstnær koding, (som kun kan skje gjennom
empirien), kategorisering (samle tekstnærekoder i hovedtema) og til sist utvikling av
konsepter