Innkalling og sakspapirer 130515

Møteinnkalling
Innkalt av
Vår dato
Vår referanse
Jon Jæger Gåsvatn
05.05.2015
15/00020
Medlemmer:
Mona Larsen
Bjørn Melsom
Kari Lundeby
Vigdis Yttervik
Bjørg Tandberg
Shahira Adatia
Sandra Shepherd
Willy K. Aagard
Side 1 av 18
Kopi til:
Jan Magne Sørensen Just Ebbesen, adm. direktør
Line Eikenes
Odd Petter Nilsen, samhandlingssjef
Freddy Lindquist
Helge Stene-Johansen, utviklingsdirektør
Marianne Eek, kst. pasient- og brukerombud
Anne Lisbeth Syvertsen, brukerutvalgskontakt HSØ
Innkalling til brukerutvalget onsdag 13.mai 2015 kl. 09.00-12.00
Sted
Tune teknikeren, Tuneveien 20, Sarpsborg, møterom 106
Dagsorden
09.00-09.05
Sak 022-15 Godkjenning av innkalling med saksliste og kjøreplan ......................... 2
09.05-09.10
Sak 023-15 Godkjenning av referat fra møtet 18.mars 2015 .................................. 2
09.10-10.00
Sak 024-15 Tilbakemelding på saker til styret i SØ, og andre viktige saker ............. 2
10.00-10.15
Sak 025-15 Høring – veileder likepersonsarbeid .................................................... 2
10.15-10.30
Sak 026-15 Valg av representanter til råd og utvalg............................................... 3
10.30-11.00
Pause .................................................................................................................. 4
11.00-11.15
Sak 027-15 Brukerutvalg – sammensetting – evaluering ........................................ 4
11.15-11.30
Sak 028-15 Orientering fra leder av brukerutvalget ............................................... 4
11.30-11.55
Sak 029-15 Status nytt sykehus ............................................................................ 5
11.55-12.00
Sak 030-15 Orienteringssaker – Eventuelt ............................................................. 5
Vedlegg 1 ..................................................................................................................................... 6
Vedlegg 2 ..................................................................................................................................... 1
Forfall meldes til: Jon Jæger Gåsvatn, mobil 913 55 288 eller mail: [email protected]
Vel møtt!
Mona Larsen
Leder
Jon J. Gåsvatn
Sekretariat
Postadresse
Besøksadresse
Telefon
E-postadresse
Sykehuset Østfold
Samhandlingsavdelingen
Postboks 300, 1714 Grålum
Tuneveien 20
1710 Sarpsborg
Org.nr.
NO 983 971 768 MVA
913 55 288
[email protected]
Internett
www.sykehuset-ostfold.no
Side 2 av 18
Vår dato
Vår referanse
05.05.2015
15/00020
09.00-09.05 Sak 022-15 Godkjenning av innkalling med saksliste og kjøreplan
Vedlagt følger innkalling, sakliste og kjøreplan til møtet i brukerutvalget Sykehuset Østfold (SØ) for
møtet den 13.mai 2015.
Forslag til vedtak:
1. Innkalling med sakliste og kjøreplan til møtet i brukerutvalget SØ, 13.mai 2015 godkjennes.
09.05-09.10 Sak 023-15 Godkjenning av referat fra møtet 18.mars 2015
Referat fra møtet i brukerutvalget i Sykehuset Østfold den 18.mars 2015 er sendt ut til medlemmene.
Det har ikke kommet inn anmerkninger til det utsendte referatet.
Forslag til vedtak:
1. Referat fra møtet i brukerutvalget SØ 18.mars 2015 er godkjent med de bemerkninger som
fremkom i møtet.
09.10-10.00 Sak 024-15 Tilbakemelding på saker til styret i SØ, og andre
viktige saker
Styret og administrerende direktør Just Ebbesen ønsker råd og tilbakemelding fra brukerutvalget på
relevante og viktige saker. Spesielt vil det være fokus på saker som skal behandles av styret i SØ.
Just Ebbesen presenterer sakene.
Forslag til vedtak:
1. Brukerutvalget har følgende råd å gi til styret og administrerende direktør:
10.00-10.15 Sak 025-15 Høring – veileder likepersonsarbeid
Helse Sør-Øst har utarbeidet et forslag til veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor for
pasienter og pårørende i helseforetak og sykehus. (Vedlegg 2).
Forslaget ble sendt ut til brukerutvalgets medlemmer i egen sending den 22.april. En slik veileder er
ment å være et hjelpemiddel som blant annet kan bidra til større grad av standardisering av
tilbudene ved sykehusene i regionen. Veilederen tar utgangspunkt i hvordan brukerkontor er
organisert på Sørlandet sykehus, med nær kobling mellom brukerkontor og Lærings- og
mestringssenteret (LMS). Veilederen skisserer hvordan brukerkontor skal betjenes og det nære
samarbeidet som må være mellom sykehus og brukerorganisasjonene i denne forbindelsen.
Betjeningen på et brukerkontor skal ha gjennomgått opplæring og være egnet for oppgaven.
Arbeidsoppgavene til betjeningen på brukerkontor vil være å gi råd og veiledning til pasienter og
pårørende på sykehuset ut fra et likepersons perspektiv, med fokus på medmenneskelighet og
Filnavn: O:\Samhandlingsavd\Samhandling\Avdelingen\Brukerutvalget\2015\05-13\Innkalling og referat\Innkalling til møte i
brukerutvalget 13 05 15.docx
Side 3 av 18
Vår dato
Vår referanse
05.05.2015
15/00020
forståelse, helt diagnose uavhengig. Det anbefales at det skal opprettes et eget arbeidsutvalg (AU)
som skal ha ansvar for fremdriften og driften av brukerkontoret.
Det anbefales at brukerutvalget (BU) holdes løpende informert om brukerkontorets fremdrift og
drift, eventuelt at BU har egen representant i AU.
Veilederen skisserer også definisjoner knyttet til begrepsforståelse, og her har brukerutvalget i SØ
fått gjennomslag for sine tidligere innspill til definisjoner. I høringen etterspørres en definisjon på
begrepet brukermedvirker, og sekretariatet vil foreslå at brukerutvalget slutter seg til følgende
definisjon:
Brukermedvirker er en som er delaktig i, og har innflytelse på beslutningsgrunnlaget for utformingen
av tjenestetilbudet på individnivå eller systemnivå.
Veilederen kan etter sekretariatets mening oppfattes som veldig rigid i forhold til organisatorisk
plassering av brukerkontor og på enkelte punkter veldig detaljert. Utgangspunktet for en veileder er
at den skal gi anbefalinger om hvordan ulike forhold kan løses. I forslaget til veileder kan en nok med
fordel bearbeide en del av formuleringene slik at det kommer tydeligere frem at det dreier seg om
anbefalinger.
Brukerutvalget er tidligere gjort kjent med at Sykehuset Østfold (SØ) arbeider med å etablere et
brukerkontor på Kalnes. De enkelte helseforetak står i stor grad fritt til hvordan de internt vil
organisere sine tilbud. SØ vurderer om en naturlig tilknytting for brukerkontoret er i forhold til fagog pasientsikkerhetsavdelingen fremfor til Lærings- og mestringssenteret. Dette er noe
brukerutvalget også bør kunne uttale seg om i denne forbindelse.
Forslag til vedtak:
1. Brukerutvalget oppfatter at forslaget til veileder er litt for rigid i forhold til organisatorisk
plassering av brukerkontor og på noen punkter for detaljert. Brukerutvalget foreslår derfor at
veilederen bearbeides slik at det i større grad fremkommer at dette er anbefalinger.
2. Brukerutvalget foreslår følgende definisjon på brukermedvirker:
Brukermedvirker er en som er delaktig i, og har innflytelse på beslutningsgrunnlaget for
utformingen av tjenestetilbudet på individnivå eller systemnivå.
3. Brukerutvalget er positive til at det utarbeides en veileder knyttet til likepersonsarbeid og
brukerkontor og slutter seg for øvrig til innholdet i veilederen.
4. Brukerutvalget mener det er naturlig at et brukerkontor på SØ tilknyttes ………..
10.15-10.30 Sak 026-15 Valg av representanter til råd og utvalg
Fagråd for kreft - HSØ
Brukerutvalget i HSØ ønsker at brukerutvalget SØ utpeker en representant til Fagråd for kreft-HSØ.
Funksjonstiden vil være 4 år.
Avdeling for bildediagnostikk
Avdeling for bildediagnostikk skal ha avdelingsseminar 16. juni fra 12:00 -15:00 i auditoriet på Kalnes.
I den forbindelse ønsker de å ha pasientopplevd kvalitet som tema, og håper at to brukere kan
komme for å formidle erfaringer med avdelingen, på godt og vondt. Det kan være brukere som har
vært pasient på Bildediagnostisksenter, MR eller andre seksjoner i avdelingen.
Filnavn: O:\Samhandlingsavd\Samhandling\Avdelingen\Brukerutvalget\2015\05-13\Innkalling og referat\Innkalling til møte i
brukerutvalget 13 05 15.docx
Side 4 av 18
Vår dato
Vår referanse
05.05.2015
15/00020
Forslag til vedtak:
1. Følgende brukerrepresentanter oppnevnes med funksjonstid som angitt:
Navn
Utvalg/råd
Organisasjon
Funksjonstid
NN
Fagråd for kreft-HSØ
OO
13.5.15-12.5.19
2. Følgende to brukere kan stille på avdeling for bildediagnostikk sitt seminar 16.juni fra 12-15 i
auditoriet på Kalnes, for å fortelle om sine erfaringer med avdelingen:
a. Nn
b. Nn
10.30-11.00 Pause
11.00-11.15 Sak 027-15 Brukerutvalg – sammensetting – evaluering
I forkant av denne perioden for oppnevning av brukerutvalget, så var det enighet om å utvide
utvalget, og å kutte ut varamedlemmer. Det var også enighet om at brukerutvalget skulle ha en
grundig evaluering av hvordan denne ordningen har fungert. Til høsten skal det igjen sendes ut
forespørsel til organisasjonene om forslag på kandidater til brukerutvalg for perioden 1.3.16-28.2.18.
Det er derfor viktig at brukerutvalget nå drøfter fordeler og ulemper knyttet til den representasjonen
vi har i dagens brukerutvalg, og kan gi sine anbefalinger om hvordan det bør være neste periode.
Innspill fra brukerutvalgets medlemmer vil danne grunnlag for en sak som fremmes for styret i SØ i
september, med anbefalinger om organisering av brukerutvalget for kommende periode.
Følgende punkter bør inngå i anbefalingene:
 Antall faste medlemmer i brukerutvalget (5-15)
 Hvilke organisasjoner bør inviteres til å komme med forslag til kandidater
(somatikk, psykiatri, rus, kreft, pårørende, barn, eldre, etniske minoriteter, små/store
organisasjoner etc.)
 Hvor mange kandidater skal organisasjonene foreslå
(prioritert liste - kjønn – alderspensjonister/trygdede/yrkesaktive - kontinuitet/fornyelse skal vi ha en reserve liste?)
 Antall varamedlemmer (0-??)
(Personlige varamedlemmer eller varamedlemmer i rekkefølge)
 Fullmakter fra styret SØ til å oppnevne nye representanter når noen går ut av utvalget eller
ved langtidsfravær.
Forslag til vedtak:
1. Brukerutvalget har følgende anbefalinger til saken:
11.15-11.30 Sak 028-15 Orientering fra leder av brukerutvalget
Brukerutvalgets leder, Mona Larsen orienterer om aktuelle saker.

Forslag til vedtak:
1. Brukerutvalget tar sakene til orientering med de kommentarer som fremkom i møtet.
Filnavn: O:\Samhandlingsavd\Samhandling\Avdelingen\Brukerutvalget\2015\05-13\Innkalling og referat\Innkalling til møte i
brukerutvalget 13 05 15.docx
Side 5 av 18
Vår dato
Vår referanse
05.05.2015
15/00020
11.30-11.55 Sak 029-15 Status nytt sykehus
Utviklingsdirektør Helge Stene-Johansen vil gi en orientering om status for nytt sykehus og vise
konsept film. De første pasientene er nå på plass, og noen poliklinikker har åpnet.
Willy Aagaard har sendt en forespørsel i forhold til tjenester på Kalnes. Forespørselen er vedlagt
saksheftet (vedlegg 1). Helge Stene-Johansen vil besvare spørsmålene.
Forslag til vedtak:
1. Brukerutvalget tar saken til orientering med de kommentarer/innspill som fremkom i møtet.
11.55-12.00 Sak 030-15 Orienteringssaker – Eventuelt


Saker som ønskes drøftet med styret SØ i møtet mandag 15. juni – kl. 09-10.
Endelig mandat for kontaktpersonordningen HSØ er nå vedtatt
http://www.helsesorost.no/pasient_/brukermedvirkning_/Documents/Mandat%20kontaktpersonordningen
%20-%20endelig%20vedtatt%20i%20BU%20i%20sak%20052-2015.pdf
Filnavn: O:\Samhandlingsavd\Samhandling\Avdelingen\Brukerutvalget\2015\05-13\Innkalling og referat\Innkalling til møte i
brukerutvalget 13 05 15.docx
Side 6 av 18
Vår dato
Vår referanse
05.05.2015
15/00020
Vedlegg 1
Tjenester på Kalnes - spørsmål fra Willy Aagaard
Pasientverter
Sykehuset på Kalnes vil med sine store avstander og mange behandlingstilbud by på store
utfordringer for pasienter som kommer til undersøkelse eller behandling. Mange pasienter vil
ha et behov for kontakt og hjelp og her vil pasientvertene også få en utfordring. Vil for
eksempel:
Pasient med gangbegrensninger eller annet lyte som begrenser forflytning, blir
ledsaget til undersøkelse/behandling?
Vil pasienter få nødvendig hjelp til å forflytte seg mellom undersøkelsesrom?
Hvordan er løsningen med følgetjeneste etterpå – ut til drosje ol.
Siden sykehuset på Kalnes vil ha bussterminal vil man vente at pasienter kommer til
undersøkelse eller behandling pr. buss. Dette være seg enten via lokalbuss eller E6ekspressen. Sykehuset Østfold oppfordrer til bruk av buss og et senario er at noen pasienter
ikke har tatt høyde for avstanden fra bussterminal eller busstopp ved E6 og rett og slett ikke
kommer seg inn på sykehuset. Har man da en løsning for:
Henting av pasienter som kommer med buss.?
Kan disse hentes av pasientverter og hvordan kan eventuelt dette organiseres.
Bør alle med noe begrenset gangbesvær bruke drosje?
Snørydding/strøing
Pasienter med synshemming som kommer til sykehuset via busstopp ved E6 vil ofte være
avhengig av ledelinje i bakken. Ved tradisjonell snørydding vil snø pakke seg i lederlinjen og
den taktile virkningen vil forsvinne.
I en eventuell avtale med snøryddingsfirma er det viktig at dette tema blir belyst og
at det finnes fram til løsninger for å holde ledelinje fri for snø.
Da sykehuset har begrensede HC-plasser (4 stk) i umiddelbar nærhet til
hovedinngang er det også viktig å få gode rutiner til snørydding og strøing fra HCparkering til sykehusets inngangsparti.
Teleslynge?
Hørselshemmede bør ha tilgang til teleslynge. Er dette kjøpt inn eller er dette SØ sitt ansvar.
TV på rom
Dersom TV skal brukes som infokanal til pasienter og pårørende bør det være tilgang til
skjermlesere eller info via høyttaler for pasienter med synshemminger.
Filnavn: O:\Samhandlingsavd\Samhandling\Avdelingen\Brukerutvalget\2015\05-13\Innkalling og referat\Innkalling til møte i
brukerutvalget 13 05 15.docx
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
Helse Sør-Øst RHF
1
Vedlegg 2
Veileder for likepersonsarbeid og
brukerkontor for pasienter og
pårørende i helseforetak og sykehus
Utkast for innspill fra brukerutvalg
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
2
Helse Sør-Øst RHF
1
2
2.1
2.2
2.3
2.3.1
2.3.2
2.3.3
2.3.4
2.3.5
2.3.6
2.3.7
2.3.8
2.3.9
3
Om veilederen
Likeperson og likepersonsarbeid
Likeperson
Likepersonsarbeid
Brukerkontor for pasienter og pårørende
Hvorfor brukerkontor
Ansvarsfordeling
Oppstart av brukerkontor
Innhold på brukerkontoret
Informasjon om brukerkontoret
Åpning av brukerkontor
Drift
Videreføring – forbedring
Økonomi
Former for frivilligvirksomhet og brukernes erfaringskompetanse i helsetjenesten
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
5
5
5
5
6
6
6
7
8
9
9
9
9
10
11
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
Helse Sør-Øst RHF
Forord
Skrives ferdig etter innspillsrunden.
Denne veilederen er laget for å være et hjelpemiddel for planlegging, oppstart og drift av
brukerkontor og for å bidra til standardisering av tilbudene ved de forskjellige sykehusene.
Veilederen er i hovedsak skrevet av Karine Karine Strand Kløvtveit som var leder for arbeidsutvalget
ved brukerkontoret ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand.
(sign)
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
3
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
4
Helse Sør-Øst RHF
Forkortelser anvendt i dette dokumentet:
HF
RHF
AU
FFO
SAFO
LMS
Helseforetak
Regionalt helseforetak
Arbeidsutvalg for brukerkontor
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Samareidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner
Lærings- og mestringssenter
Med helseforetak forstås i denne veilederen, dersom ikke annet er spesielt presisert, både regionalt
helseforetak og helseforetak. Omtale av helseforetak i denne veilederen også omfatter private ideelle
sykehus med driftsavtale.
(Ferdigstilles til slutt)
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
Helse Sør-Øst RHF
1
5
Om veilederen
Hensikten med denne veilederen for likemannsarbeid og brukerkontor er å motivere til oppstart av
brukerkontor og gi råd og veiledning til brukerorganisasjoner, brukerutvalg, lærings- og
mestrinssentra og andre som ønsker å starte et brukerkontor.
2
Likeperson og likepersonsarbeid
1.1
Likeperson
En likeperson er en frivillig fra brukerorganisasjoner, som først og fremst er et medmenneske med
kunnskap og forståelse. For å være likeperson må man enten selv ha en sykdom eller
funksjonsnedsettelse eller være pårørende. Det er sentralt at likepersonen har egen erfaring med å
leve med sykdom / skade eller i nær relasjon til en. Disse skal ha bearbeidet egne opplevelser, ha et
reflektert forhold til sin funksjonsnedsettelse og ha fått en viss avstand til den. Det handler om å ha
erkjent og tilpasset seg en ny livssituasjon. En likeperson skal ikke erstatte helsepersonell, men være
en ressurs og et supplement ved å lytte og vise empati.
1.2
Likepersonsarbeid
Likepersonsarbeid er organisert kontakt mellom to eller flere personer med likhet i diagnose, og /
eller livssituasjon. Kontaktens hensikt er å formidle bearbeidede praktiske og følelsesmessige
erfaringer, erfaringer som andre kan dra nytte av under bearbeiding av egen situasjon”
Likepersonsarbeid skjer mellom mennesker i nogen lunde samme livssituasjon. Tjenesten bygger på
tanken hjelp til selvhjelp. Likepersonsarbeid etterspør en annen kompetanse, evnen til å lytte og
bidra med egne erfaringer, slik at andre kan ha glede og nytte av det. Likepersonsarbeid handler om
å være et medmenneske som har mestret, og som kan være en god rollemodell ved å gi støtte til å
finne et nytt ståsted.
Likemannsarbeid har vært drevet av lag og foreninger i mange år, men den offisielle starten skjedde
med St. Melding nr. 34 i 1994-95. Der het det at funksjonshemmedes organisasjoner skal stimuleres
til å drive likemannsarbeid. Det ble satt av en del midler til dette arbeidet, og 65 organisasjoner fikk
nyte godt av disse for å utvikle og jobbe med likemannsarbeidet. Begrepet likemannsarbeid er godt
forankret hos myndighetene, men er i den senere tid gjort kjønnsnøytralt, til likepersonsarbeid.
Likepersonsarbeid skal oppleves som meningsfylt hvor alle har de samme grunnverdiene, den samme
forståelsen og fokus på hva dette innebærer. Å ha et felles eierforhold til likepersonarbeid, er en
viktig grunnpilar.
Tradisjonell likepersonsarbeid har tradisjonelt vært mye telefonkontakt eller samtalegrupper.
Tilbakemeldinger fra ulike brukerorganisasjoner forteller at disse henvendelsene har avtatt med
årene. En av årsakene, ligger nok i at det er mye informasjon å finne på nettet.
En del brukerorganisasjoner har egne opplegg for opplæring og godkjenning av likemannsordninger.
For mer informasjon om dette, se organisasjonenes hjemmesider.
LIKEPERSONTJENESTEN ER MEDMENNESKELIGHET SATT I SYSTEM
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
6
Helse Sør-Øst RHF
1.3
Brukerkontor for pasienter og pårørende
Brukerkontorene er organisasjonenes forlengelse av likepersonsarbeid.
Et brukerkontor er en møteplass for pasienter og pårørende hvor de ulike brukergruppene kan
benytte seg av likepersoners erfaringskompetanse.
På brukerkontoret kan pasienter få informasjon om de forskjellige brukergruppene
/brukerorganisasjonene og deres kontaktpersoner, finne aktuelt informasjonsstoff, samt få råd og
veiledning for å gjøre mottaker bevisst sin egen situasjon og rettigheter. Her vil man også kunne få en
samtale i fortrolighet med en likeperson. Alle tjenester er gratis. Alle likepersoner som betjener
brukerkontoret har taushetsplikt.
1.1.1 Hvorfor brukerkontor
Med økt poliklinisk behandling og kortere liggetider opplever mange pasienter at de ikke godt nok
blir blir sett og hørt i helsetjenesten, ei heller at de får tid til å tenke over, og anledning til å stille
spørsmål om sin diagnose.
Et brukerkontor for pasienter og pårørende bemannet med likemenn på alle sykehus skal være et
supplement til tjenestene i spesialisthelsetjenesten. På brukerkontoret kan man få råd og veiledning,
en brosjyre, et navn på en kontaktperson (likemann), eller et menneske som har tid til å høre på deg
og som ikke stiller dømmende eller kritiske spørsmål, men godtar deg for at du er akkurat den du er.
Et brukerkontor med sentral beliggenhet, som er betjent med godkjente likepersoner akkurat når du
trenger det, er et verdifullt tilbud og et viktig bidrag for å gi brukere, pasienter og pårørende en best
mulig opplevelse av sitt besøk i spesialisthelsetjenesten.
1.1.2
Ansvarsfordeling
For å lykkes med oppstart av brukerkontoret er det viktig at alle parter spiller på samme lag, og er
bevist på hvordan hver i sin rolle kan bidra til å få brukerkontor på plass.
Helseforetakets/sykehusets ledelse
For å kunne starte og drifte et velfungerende brukerkontor, er det viktig å ha forståelse, aksept og
forankring hos ledelsen.
Lærings- og mestringssenteret (LMS)
LMS vil være den nærmeste samarbeidspartneren og bindeleddet i fremdriften og driften av
brukerkontoret. LMS vil også ha ansvar for å sørge for det fysiske innholdet et brukerkontor trenger
(møbler, kontorrekvisita, PC (egen e-postadresse til brukerkontor) med skriver, telefon eller mobil,
kaffe og te).
LMS bidrar økonomisk for å få på plass brukerkontoret og for fremtidige utgifter knyttet til driften av
kontoret. LMS sørger for to faste parkeringsplasser (dersom det er mulig) for likepersonene, og
personalpris i sykehusets kantine. LMS stiller med en representant i AU.
Brukerkontorets arbeidsutvalg (AU)
AU skal bestå av representanter fra ulike brukerorganisasjoner, 3-5 personer. Disse velger en leder
(som leder møtene) og en sekretær (som skriver referat fra møtene).
AU skal ha ansvar med fremdriften og driften av brukerkontoret.
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
Helse Sør-Øst RHF
7
Brukerutvalget (BU) ved helseforetaket/sykehuset
BU skal være orientert om planen for oppstart av brukerkontor, samt holdes løpende informert om
fremdrift og drift. Er det ønskelig kan det oppnevnes en kontaktperson fra BU som kan delta på
møtene i brukerkontorets AU.
Brukerorganisasjonene
Organisasjonene bidrar med godkjente likepersoner, og har ansvar for å dekke utgifter (reise) for sine
likepersoner ved brukerkontoret.
Likepersonen
Den enkelte likeperson er forpliktet til å forholde seg til retningslinjene som utarbeides for
brukerkontoret og ved helseforetaket, gjennomgå felles kurs og undertegne taushetsløfte. Må de
bytte vakt, skal de selv kontakte andre likepersoner på listen. De skal ikke drive medlemsverving når
de betjener brukerkontoret.
1.1.3 Oppstart av brukerkontor
Initiativ
Initiativet til oppstart av brukerkontor kan komme fra flere; brukerorganisasjoner, lærings- og
mestringssentra, brukerutvalg eller sykehusledelsen.
De som ønsker å starte et brukerkontor må ha avklart med sykehusledelsen at det er gehør for å
etablere et slikt kontor og at det er et egnet lokale. Det er en forutsetning for å lykkes at kontoret
ligger i sykehusets vestibyle, slik at det er synlig og tilgjengelig, og det må være mulig å lukke døren.
Det aller beste vil være at det kommer en forespørsel fra LMS til organisasjonene SAFO og FFO, om
interessen for å starte et brukerkontor.
Informasjonsmøte
Deretter må det kalles inn til et felles informasjonsmøte for alle organisasjonene, hvor
representant(er) fra LMS og eventuelt ledelsen / brukerutvalget ved helseforetaket vil være tilstede.
Her skal det informeres om hva et brukerkontor er, hensikten med brukerkontor og få tilslutning fra
organisasjonene om at dette skal det jobbes videre med.
På tampen av informasjonsmøte vil det være naturlig å få med interesserte som kan danne et
arbeidsutvalg (AU). Medlemmene i AU velger leder og sekretær, samt finner første møtedato.
Oppgaver for AU før oppstart
Bestemme åpningsdato for brukerkontoret. Antall åpningsdager i uken avhenger av hvor mange
likepersoner man har til rådighet etter kurs og samtaler.
Det er fullt mulig å starte med 2-3 dager, for så å utvide etter hvert.
I samarbeid med LMS inviteres organisasjonenes godkjente likepersoner til felles to-dagers kurs.
Aktuelle tema til program:
Dag 1. Organisasjonenes dag – AU finner kursleder(e)
Åpning og registrering
Hva er likepersonsarbeid / rollen som likeperson
Kommunikasjon / veiledning
Sorg- og krisereaksjoner
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
8
Helse Sør-Øst RHF
Grensesetting
Taushetsplikt og erklæring (eks vedlagt)
Dag 2. Lærings- og mestringssenterets dag
Åpning og registrering
Retningslinjene ved brukerkontoret
Praktisk informasjon om helseforetaket
Trygg helseinformasjon på nett
Hva er LMS, hvordan jobber vi og hva kan vi tilby
Lære å mestre / viktige faktorer i læring
Mestring av kronisk sykdom / funksjonsnedsettelse
Hjelperrollen
Utdeling av kursbevis
Det er vesentlig at AUs representanter er til stede begge dagene for å observere deltakerne.
Kursdeltakerne får beskjed om å tenke over om de ønsker å betjene brukerkontoret.
Betjening av brukerkontoret
Alle som vil være med på ordningen skal kalles inn til en samtale med to representanter fra AU (AU
bestemmer hvem som skal samarbeide) for å bli bedre kjent med vedkommende og finne ut om
egnethet.
Dersom det er usikkerhet omkring en person, kalles denne inn til en ny samtale med AUs leder og
LMS’ representant. Skulle man komme i en situasjon at man må avvise en person, er det LMS’
oppgave å formidle dette.
Evaluering
AU evaluerer kurset ved første anledning.
Omvisning på sykehuset
Når alle likepersonene er avklart vil det i samarbeid med LMS arrangeres en omvisning på sykehuset.
Identifikasjon
I samarbeid med LMS skal AU sørge for at alle likepersoner på brukerkontoret har ID-kort med navn
og bilde.
Det skal kjøpes inn vester i ulike størrelser hvor det står Brukerkontor på, og disse henger på
brukerkontoret. De som er på vakt skal bruke vestene.
AU avklarer med LMS i forhold til vask av vester.
1.1.4
Innhold på brukerkontoret
Alle brukerkontor skal ha informasjonsperm for likepersonene på brukerkontoret med følgende:
 Vaktlister
 Navneliste med telefon/mobil og e-postadresse på likepersonene
 Navneliste LMS med telefonnummer og e-postadresser
 Navneliste brukerutvalget med telefonnummer og e-postadresser
Oversikt over aktuelle samarbeidspartnere (Pasient- og brukerombudet, sykehusprest etc.)
 Oversikt over alle organisasjoner tilhørende helseforetaket med kontaktpersonens navn,
telefon/mobil og e-postadresse + hjemmeside
 Retningslinjene for brukerkontoret
 Kopi av taushetserklæring
 Informasjonsbrosjyre om brukerkontoret eventuelt visittkort (ikke oppgi åpningstider, da
dette endres), men pass på at kontorets telefonnummer og e-postadresse kommer med
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
Helse Sør-Øst RHF




9
Vaktbok hvor alle likepersoner skriver inn dato, navn og organisasjon når de kommer på vakt
Besøksbok hvor man noterer inn besøk og henvendelser. Det skal ikke være lange
avhandlinger, men dato, kjønn (K eller M), eventuelt alder og hva vedkommende tok kontakt
for. Dette til bruk for å skrive årsmelding, er det problemstillinger som går igjen og for å se
om det er behov for skolering av likepersonene på ulike områder
Informasjonsbrosjyrer fra alle organisasjoner (Likepersonene kontakter organisasjonene når
det er behov for påfyll)
Det skal kun være informasjonsbrosjyrer fra interesse/brukerorganisasjoner tilgjengelig på
brukerkontoret.
1.1.5 Informasjon om brukerkontoret
Markedsføring av brukerkontoret gjøres via organisasjonenes medlemsblader, hjemmesider og
sykehuset intranett (sistnevnte er LMS’ ansvar).
Brosjyrer leveres og informasjonsplakat henges opp på avdelingene og poliklinikker.
Brukerkontoret må være godt merket med skilt og/eller rollup. Sistnevnte skal ha lite, men
informativ tekst og bilder + telefonnummer og e-postadresse.
1.1.6 Åpning av brukerkontor
Invitasjon til åpning sendes alle organisasjoner, Pasient- og brukerombudet, ledelsen ved sykehuset,
brukerutvalget, media og andre aktuelle.
Åpningen består av taler (direktør, LMS, AUs leder og andre) og snorklipping ved direktøren.
Alle som er til stede blir tilbudt kaffe og kake.
1.1.7 Drift
AU bestemmer hvem i utvalget som skal sette opp vaktlister. Disse kan gjerne lages for en 3 måneds
periode (eller mer), og settes opp ut fra likepersonens ønske om hyppighet og ukedag(er) som passer
best. Det skal alltid være to likepersoner på vakt, helst fra ulike organisasjoner. Vaktlistene sendes til
alle likepersoner ved brukerkontoret, legges i permen på kontoret og i sykehusets resepsjon.
Alle henvendelser som omfatter brukerkontoret og likepersonene gjøres til AU, som kontakter LMS
og/eller BU ved behov.
Nøkkel til brukerkontoret fås i resepsjonen. Likepersonen som henter og leverer, skal signere.
Ved ferieavvikling skal likepersonene, organisasjonene. LMS og sykehusets resepsjon informeres. Det
settes opp informasjon på brukerkontorets dør at det er stengt fra – til på grunn av ferie.
1.1.8
Videreføring – forbedring
AU er sentralt i videreføring og forbedring gjennom:
 Innkalling til og gjennomføring av erfaringsutvekslingsutvekslingsmøter to ganger i året.
 Identifikasjon av behov for for kursing / skolering av likepersonene og gjennomføre disse med
aktuelle/relevante samarbeidspartnere.
 Oppfølging av at brukerkontoret har nødvendig rekvisita / materiell for å driftes
 Kontakte organisasjonene etter avholdte årsmøter for å oppdatere lister.
 Kontakt med avdelingene for å få tid til et informasjonsmøte med personalet.
AU tar imot henvendelser utenfra (skoler, høyskoler, universitet etc.), og følger opp dersom det er
ønske om informasjon eller besøk på brukerkontoret.
1.1.9
Økonomi
Brukerorganisasjoner kan søke om tilskudd til likemannsarbeid hos
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
10
Helse Sør-Øst RHF
 Helse Sør-Øst RHF (fylkesledd, fylkesvise og regionale sammenslutninger)
 Barne- ungdoms og familiedirektoratet (må sjekkes)
 Helsedirektoratetet (må sjekkes)
Også enkelte fylkeskommuner gir tilskudd til likepersonsarbeid.
Avslutning
Et velfungerende brukerkontor har to primæroppgaver.
Det ene er å gi besøkende en god opplevelse ved å ta vel imot alle som henvender seg, og gi dem god
hjelp i form av informasjon og veiledning.
For å oppnå dette trenger vi likepersoner som er egnet for oppgaven ved å ha forstått hva det
innebærer å betjene et brukerkontor. Derfor er det så viktig med felles opplæring for å kvalitetssikre
tjenesten og gi likepersonene trygghet og kunnskap.
Den andre oppgaven er å skape en god relasjon til helsepersonell ved helseforetaket. Gjensidig
aksept og respekt for hverandres oppgaver betyr at likepersonene er bevisst sine gjøremål, og ikke
prøve å overta helsepersonells rolle.
Helsepersonell må vite hva brukerkontorets rolle er, slik at de ser på det som en samarbeidspartner,
et supplement og en ressurs fremfor en konkurrent.
Likepersoner har en annen kompetanse enn helsevesenet, den såkalte «hverdagskompetansen» som
tilsier at man har gjort seg noen erfaringer ved å leve med en funksjonsnedsettelse.
Erfaringer fra eksisterende brukerkontor viser at det tar tid før brukerkontorets intensjon og
eksistens er innarbeidet. Det krever tålmodighet og guts for å «skynde seg langsomt», men det gir
resultater.
Likepersoner som betjener brukerkontoret skal ikke sitte inne på kontoret hele tiden under vakten,
men være synlige på utsiden. Aktive likepersoner har kommet raskere inn i sin rolle enn de som er
mer passive og tilbakeholdende, og uttrykker at de finner det meningsfylt å betjene brukerkontoret.
Dette er frivillige som bruker av sin tid, så det stiller krav til et godt fungerende AU som følger opp,
velvillighet fra LMS og ledelsen for at brukerkontoret skal være operativ med gode og fornøyde
likepersoner.
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
Helse Sør-Øst RHF
11
Vedlegg 1
3
Former for frivilligvirksomhet og brukernes
erfaringskompetanse i helsetjenesten
Med økt fokus på brukerkompetanse og frivillig virksomhet i helsetjenesten er det oppstått ulike ord
og begrep som i noen grad brukes om hverandre. Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF søker i dette
vedlegget til veileder om likemannsarbeid og brukerkontor å klargjøre noen av begrepene.
Dette er basert på offesielle definisjoner og mottatte innspill, bl.a. fra brukerutvalg ved helseforetak i
Helse Sør-Øst RHF.
Brukermedvirkning
De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser
og utforming av tjenestetilbud. (Stortingsmelding nr. 34-1996-97.)
Når en bruker eller brukerrepresentant går i dialog med politikere og/eller tjenesteytere og på like
fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert på egne og/eller andres erfaringer for å
løse ulike samfunnsproblemer (FFO)
På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte som benytter seg av et tjenestetilbud får
innflytelse i forhold til dette tilbudet. Vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de
tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi,
myndighet og kontroll over eget liv.
På tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at brukere og/eller deres representanter inngår i et
likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende ved endring av
behandlingstilbud og tjenester.
På systemnivå (styringsnivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representatner, vanligvis
gjennom faste utvalg involveres i prosesser før plitiske og administrative beslutninger fattes. (Helse
Sør-Øst RHF, tilpasset etter definisjoner i Helsebiblioteket).
Brukermedvirker
En brukermedvirker er (har noen en god definiasjon)
Brukerrepresentant
En brukerrepresentant er en person som representerer et organ, en organisasjon e.l. og taler på
vegne av flere, har et gitt mandat eller et gitt oppdrag. Brukerrepresentanter foreslås fra
organisasjoner. Brukerrepresentanter får honorar og får dekket reiseutgifter og evt. tapt
arbeidsfortjeneste etter egne satser.
Brukerkontor
Et brukerkontor er en møteplass for pasienter og pårørende hvor de ulike brukergruppene kan
benytte seg av likepersoners erfaringskompetanse.
På brukerkontoret kan pasienter få informasjon om de forskjellige brukergruppene
/brukerorganisasjonene og deres kontaktpersoner, finne aktuelt informasjonsstoff, samt få råd og
veiledning for å gjøre mottaker bevisst sin egen situasjon og rettigheter.
Helse Sør-Øst versjon nr. 1
Veileder for likepersonsarbeid og brukerkontor i helseforetak og sykehus
12
Helse Sør-Øst RHF
Erfarenbruker (i LMS)
Erfaren bruker anvendes i lærings og mestringsenter som en betegnelse på personer som deltar i
planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. Brukerrepresentanten bidrar med sin
erfaringskunnskap i kraft av at de enten har sykdommen selv eller er nær pårørende.
Erfarne brukere rekrutteres fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis gjennom relevante
brukerorganisasjoner. LMS bidrar med opplæring etter nærmere beskrevet opplegg og avtale. Som
hovedregel honores erfarne brukere etter eget reglement.
Erfaringskonsulent
En erfaringskonsulent bruker sine egne egne erfaringer i klinisk arbeid i sykehus. Erfaringskonsulent
skilles fra brukerrepresentant/brukermedvirker ved at erfaringskonsulenten er ansatt og at
uttalelsene kan ikke tas til inntekt for en hel pasientgruppe.
Erfaringskonsulenter kan ulike avdelinger selv oppnevne, og avdelingene avtaler selv honorering og
utgiftsdekning med erfaringskonsulenten uten at brukerutvalget involveres.
Likeperson
En likeperson er en frivillig fra brukerorganisasjoner, som først og fremst er et medmenneske med
kunnskap og forståelse. For å være likeperson må man enten selv ha en sykdom eller
funksjonsnedsettelse eller være pårørende. Det er sentralt at likepersonen har egen erfaring med å
leve med sykdom / skade eller i nær relasjon til en. En likeperson skal ha bearbeidet egne
opplevelser, ha et reflektert forhold til sin funksjonsnedsettelse og ha fått en viss avstand til den.
En likeperson får dekket utgifter til reise m.v. Arbeidsinnsatsen skjer på frivillig basis.
Likepersonarbeid
Likepersonsarbeid er en organisert samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt,
eller i noenlunde samme livssituasjon. Selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller
veiledning partene imellom.
Sykehusvert
Sykehusverter er frivillige som bidrar som ”veivisere” for pasienter i sykehus. Sykehusverter har ikke
nødvendigvis egen erfaring som pasient- eller pårørende. De rekrutteres som hovedregel ikke
gjennom brukerorganisasjoner.
Helse Sør-Øst versjon nr. 1