Praktisk-pedagogisk utdanning i Drama- og
Transcription
Praktisk-pedagogisk utdanning i Drama- og
Praktisk-pedagogisk utdanning i Drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK) Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication 60 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret for estetiske fag ved Høgskolen i 2. mars 2005 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. mai 2014 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ............................................................................................................................... 3 2. Målgruppe .............................................................................................................................. 3 3. Opptakskrav............................................................................................................................ 3 4. Læringsutbytte ....................................................................................................................... 3 5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 4 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer ............................................................................. 4 7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 5 8. Arbeidskrav ............................................................................................................................. 5 9. Vurdering/eksamen og sensur ............................................................................................... 5 10.1 Emneplan for Fagdidaktikk i drama og teaterkommunikasjon ...................................... 8 10.2 Emneplan for Pedagogikk ............................................................................................. 12 10.3 Emneplan for praksisopplæring i praktisk-pedagogisk utdanning............................... 17 Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 2 1. Innledning Fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og ble godkjent av Avdelingsstyret 02.03.2005. Små endringer ble godkjent av dekanen 01.04. 2008 og 23.03.2009. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon er et ettårig profesjonsstudium på 60 studiepoeng med indre sammenheng og faglig progresjon. Studiet gir undervisningskompetanse i fagfeltet både i grunnskolen og videregående skole. 2. Målgruppe PPU i drama og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer. 3. Opptakskrav Det kreves 3-årig høyere utdanning innen drama og teaterkommunikasjon. To av de tre årene må bygge på hverandre. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Søknader om opptak på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere både generell studiekompetanse og teater og/eller dramafaglig kompetanse tilsvarende 3 års høgere utdanning. Søkere til studiet som tas opp på grunnlag av realkompetanse får ikke uten videre undervisningskompetanse for skoleverket. For tilsetting i undervisning i grunnskolen (5.-10. trinn) og videregående skole kreves enten bestått allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning eller universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 80 vekttall/240 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning (jf. kap. 14 i forskrift til opplæringsloven). 4. Læringsutbytte Kunnskap En kandidat med fullført Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon har kunnskap om: skapende prosesser knyttet til barn, unge og voksne i drama og teaterfaglig arbeid forsknings- og utviklingsarbeid, vitenskapsteori og metode fagets historie og gjeldende lover og forskrifter, sentrale styringsdokumenter for opplæring og læreplaner med læreplananalyse ulike perspektiver på barn og unges utvikling, sosialisering og læring, oppvekst i et flerkulturelt samfunn og tilpasset opplæring entreprenørskap; både som pedagogisk og innovativ metode Ferdigheter En kandidat med fullført Praktisk- pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon kan reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå barn, unge og voksnes estetiske utvikling og kunne bruke denne innsikten i egen undervisning har evne til å planlegge, variere, tilpasse og gjennomføre undervisning og formidling for elever med ulik kulturbakgrunn og på ulike arenaer kan bruke digitale medier i skapende prosesser, kommunikasjon og i formidling av fagstoff kan finne, vurdere og bruke fagstoff knyttet til drama og teaterkommunikasjon for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 3 kan karakterisere og anvende kunnskaper innen drama og teater i formidling og undervisning kan anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksis som grunnlag for faglige drøftinger og problemstillinger Generell kompetanse En kandidat med fullført Praktisk- pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon kan inspirere og veilede i skapende arbeidsprosesser innen praktisk estetiske fagområder knyttet til læring hos barn, unge og voksne kan reflektere over, drøfte og vurdere egen undervisning i forhold til elevers ulike læreforutsetninger kan bidra til å endre og utvikle fagområdet, undervisningsplaner, læreverk, skole og kulturskole kan gjøre rede for sentrale læringsmetoder og læringsstrategier kan drøfte ulike fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdets plass i undervisning og formidling kan drøfte og vurdere feltet drama og teaterkommunikasjon som grunnlag for mulige yrkesvalg for elever 5. Studiets innhold og oppbygging Studiemodell. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen felles emner med praktisk-pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk (PPUFKH) Disse blir undervist som felles emner* Semester 1-2 1-2 1-2 Emne ZPPUPEDNY Pedagogikk (fellesemne*) ZFAGDDTK Fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon ZPPUP Praksis (fellesemne*) Studiepoeng 30 30 4 ½ + 4 ½ uker I det første semesteret er fokus rettet mot undervisningspraksis i grunnskolen. I andre semester rettes fokus mot videregående skole og på arbeidet med FoU-oppgave innenfor fagfeltet. Praksisopplæringen inngår i begge semester og fungerer som et sammenbindende og progressivt element i resten av undervisningen. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studentens eksisterende kunnskap innen drama og teaterkommunikasjon står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte gjennom refleksjoner rundt det praktiske arbeidet i undervisningssammenheng. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstpedagogisk teori og analyse. Arbeidsformer kan være: forelesninger, seminarer og individuelt studium faglige innføringer, praktisk teaterarbeid og dramapedagogiske forløp gruppearbeid, prosjektarbeid feltstudier Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 4 varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer I forbindelse med aktuelle temaer i FoU-arbeidet kan det være aktuelt å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen. Praksis Praksisopplæringen inngår i begge semestrene i utdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Praksisopplæringen har en felles emneplan for dette. Semester 1 2 Praksis Praksis 1. semester – 4 ½ uke Praksis 2. semester – 4 ½ uke Praksisfelt Grunnskole Videregående skole I andre semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, ulike kulturarenaer og voksenpedagogiske miljøer. Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskriften kan leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html 7. Internasjonalisering Det er ikke lagt opp til særlige tiltak mot internasjonalisering, men det kan forekomme undervisning på engelsk. Studenter ved PPUDTK kan søke om praksisopphold i utlandet dersom samarbeid ligger til rette for gjeldende studieåret. Dette vil bli opplyst ved praksisforberedelser. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 5 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen. Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Semester 1-2 Emnekode og navn ZPPUPEDNY Pedagogikk Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 30 sp Individuell hjemmeeksamen over 5 dager - 40% Muntlig eksamen - 20% A-F Skriftlig eksamen 5 timer - 40% 1-2 ZDAFDDTK Fagdidaktikk 30 sp Vurdering i læringsløpet - 40% A-F Skriftlig FoU-oppgave - 40% Muntlig eksamen - 20% 1-2 ZPPUP Praksis Bestått/Ikke bestått Studieprogresjon Foregående eksamen må være bestått før studenten kan melde seg opp til neste eksamen i løpet av studieåret. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av fakultetsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen – for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen – for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljert informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 6 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-forkvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 7 11 Emneplaner Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk ZFAGDDTK Fagdidaktikk i drama og teaterkommunikasjon Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon 30 1 og 2 Norsk Innledning. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon (PPUDTK) kvalifiserer for lærerarbeid; undervisning i drama i grunnskolen, i videregående opplæring og i folkehøgskolen. Utdanningen kvalifiserer også for annen faglig/pedagogisk virksomhet, som for eksempel voksenopplæring, arbeid i kulturskoler eller i amatørteaterbevegelsen. PPU er et praksisbasert og yrkesrettet studium, og den nære forbindelsen med yrkeslivet krever at studenten forplikter seg til og tar ansvar både for egen utvikling og for samarbeid i grupper. Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisningsarbeid innenfor drama og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med hvordan ulike arbeids- og uttrykksformer kan nyttes inn i skolepraksis. Det legges vekt på øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle det skapende potensialet hos eleven. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om: Teaterfagenes plass og betydning i opplæringen læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i opplæringssystemet fagområdets filosofi, teoretiske forankring og kulturelle betydning med utgangspunkt i den historiske utvikling ulike vurderingsformer som egner seg i drama og teater hvordan kunstfaget teater og ulike dramapedagogiske metoder har påvirket samfunn og kultur Ferdigheter Studenten kan: begrunne teaterfagenes plass og betydning i opplæringen planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner og tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 8 samarbeide med andre lærere i planlegging og gjennomføring av dramaforløp, i arbeid med teaterproduksjoner og om tverrfaglige læringsforløp reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til skapende dramapedagogiske prosesser og teaterproduksjoner reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå barn, unge og voksnes estetiske utvikling og kan bruke denne innsikten i egen undervisning bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som teaterkunstnere på ulike institusjoner, bedrifter og offentlige etater. Generelle kompetanse Studenten: kan gjøre rede for læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i opplæringssystemet har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet ses i sammenheng med praksisopplæringen (Se egen plan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen: 1) IKT som læringsverktøy. Gruppeoppgave og fremlegg med visuell presentasjon. 2) Gruppeoppgave knyttet til teaterformidling. Oppgaven presenteres for medstudenter og lærer. 3) Individuell formidling av en valgt aktuell vitenskapelig fagartikkel Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet 40% Vurderingen i læringsløpet omfatter følgende oppgaver: - Én skriftlig individuell oppgave knyttet til teaterformidling. Én gruppeoppgave knyttet til teaterproduksjon og det flerkulturelle samfunnet. 2. FoU-oppgave 40% Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 9 Dette er en oppgave som gjennom både en teoretisk og praktisk estetisk studie skal drøfte et fagdidaktisk problemområde. Det praktiske arbeidet dokumenteres i det skriftlige dokumentet. Vurderes av intern sensor og ekstern sensor. 3. Muntlig eksamen 20% Baseres på formidling og utspørring relatert til både individuell FoU-oppgave og fellespensum. Vurderes av intern sensor og ekstern sensor. Eksamenen kan ikke påklages. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. Pensum (1590 s) Pensum Andersen, M.(2012).Master Class in Drama Education. Transforming Teaching and Learning. London/ New York : Continuum International Publishing Group. (162 sider) Aune,V.(2013). Teater med barn og unge. En studie av Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater. Trondheim: Akademika forlag.(kap 2,3,4,5: 71 sider) Boal, A.(2008). The aesthetics of the oppressed. London: Routledge. (133 sider) Byrèus,K.(2003). Du har huvudrollen i ditt liv: om forumspel som pedagogisk metod för frigjörelse och förandring. Stockholm: Liber (100 sider) DICE Consortium/Heggstad,K.M.(red.) (2010).Dice-terningen er kastet. En DICE-ressurs. Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen: Høgskolen i Bergen (http://www.dramanetwork.eu). Gjærum,R.G& Rasmussen,B.(2012). Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akedamika forlag. ( kap 1,2,8: 63sider) Haugsted, M., Hamre, I., Andersen, M.( red). (1998). Anslag. Teater- og dramafagets didaktik og metode. København: Danmarks Lærerhøjskole. (40 sider) Heggstad, K. M, Eriksson, S, Rasmussen, B. (red.).(2013). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. (190 sider) Juell, E., Norskog, T. (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1-4:130 sider) Knutsen, H., Ørvig, A. (2006). Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget (kap.1-7:166 sider) Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 10 Schonmann,S.(Ed.). (2011). Key Concepts in Theatre/Drama Education. Rotterdam: Sense Publishers (kapittel1,2,4,7,8,9,10,11,12,19,20,21,38,39,40: 84 sider) Songe-Møller,A., Sæbø, A. ((2007). Ibsen og Holberg i skolen-et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget (100 sider) Spurkeland, J. (2011). Prestasjonshjel p- hvordan gjøre andre gode? Oslo: Universitetsforlaget (100s) Szatkowski, J. (1996). Åben prøve i KvaN-et tidsskrift for lærerutdannelsen og folkeskolen. 44,16.årgang DRAMA. Århus: Tidsskriftet KvaN (15 sider) Sæbø, A. (2009). Drama og elevaktiv læring. En studie av hvordan drama svarer på undervisningsog læringsprosessens didaktiske utfordringer. Doktorgraden for graden philosophiae doctor. Trondheim: NTNU Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for kunst og medievitenskap (kap.5, 61sider) Østerlind, E. (red.). (2011). Drama-ledarskap som spelar en roll. Lund: StudentlitteraturAB. (226 sider) Anbefalt litteratur til FoU: Acroyd,J.(red). (2006). Research methodologies for drama educations. London:Trenham Books. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk. Everett, E.L., Furseth,I. (2004). Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget Kvale, S., Rygge, J., Brinkmann, S., & Anderssen, T. M. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. Offentlige dokument LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). (LOV-2011-06-24-37 fra 2011-08-01 ). http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html Espeland, M., Allern, T.-H., Carlsen, K., & Kalsnes, S. (2011). Praktiske og estetisk fag og lærerutdanning: En utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2010, i samarbeid med høgskolene i Nesna, Telemark og Stord/Haugesund (Vol. 2001/1). Stord: Høgskolen Stord/Haugesund. KD. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010. Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD, & Udir. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/grep KKD. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld.nr 38 (2002-2003). Oslo: Departementet. KKD. (2007). Kulturell skulesekk for framtida. St.meld. nr 8 (2007-2008). Oslo: Departementet. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 11 Kunnskapsdepartementet. (2009). Læreren: rollen og utdanningen (Vol. nr. 11 (2008-2009)). [Oslo]: [Regjeringen]. Kunnskapsdepartementet. (2011). Motivasjon - mestring - muligheter: ungdomstrinnet (Vol. nr. 22 (2010-2011)). [Oslo]: [Regjeringen]. Østberg, S. (2010). Mangfold og mestring: flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet (Vol. NOU 2010:7). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning. Emnekode og -navn ZPPUPEDNY Pedagogikk Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Educational Theory Praktisk-pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk 30 1 og 2 Norsk Innledning Emnet handler om faglig og personlig læring og utvikling, oppdragelse, undervisning og sosialisering som sammen skal bidra til utvikling av faglærerens profesjonelle skjønn og handlekraft. I tillegg skal det danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder: Læreren, eleven og opplæringen Læreren og eleven i organisasjonen Læreren og eleven i samfunnet De tre målområdene er ikke klart adskilte enheter, men overlapper hverandre. Emnet skal gjøre studentene fortrolige med de formelle rammer som faglæreren må forholde seg til. Hovedtema er forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om: sentrale styringsdokumenter for opplæring noen sentrale juridiske problemstillinger i skolehverdagen yrkesetiske prinsipper og dilemmaer som kan oppstå i skolehverdagen teori om barn og unges oppvekst og utvikling, og lov og prinsipp om likeverdig og tilpasset opplæring klasseledelse skolen som læringsarena og flerkulturell møteplass hvordan sentrale idéer og verdier gjennom historien har påvirket oppfatningen av oppdragelse og opplæring variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i elevers oppvekstbetingelser sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge og kjennskap til forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen pedagogisk utviklingsarbeid og prosjektarbeid Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 12 Ferdigheter Studenten kan: reflektere over og begrunne egne pedagogiske valg i lys av læreplanverk, yrkesetikk, relevant teori og praksiserfaring reflektere over noen etiske dilemmaer knyttet til egen profesjonsutøvelse reflektere over populærkulturelle medieuttrykk og relatere dette til barn og unges identitetskonstruksjon legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers læringsbehov, og begrunne valg av ulike læringsstrategier samarbeide med kolleger og eksterne samarbeidspartnere om å tilrettelegge undervisning for elever med særskilte behov Generelle kompetanse Studenten: har evne til analytisk refleksjon over egen undervisningspraksis ut fra skolens verdigrunnlag og overordnede mål er bevisst sin rolle som leder av læringsprosesser og er i stand til å legge til rette for et trygt og stimulerende læringsmiljø kan vurdere ulike læringsstrategier relatert til elevers ulike bakgrunn kan initiere samarbeid med kolleger om bruk av kunstfagbaserte tilnærminger til spesielle og generelle pedagogiske oppgaver kan bruke relevant fagterminologi i kommunikasjon med ulike målgrupper kjenner til nyere forskning på fagfeltet kan bidra til fornying av pedagogisk virksomhet Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk. (Se egen plan for praksis.) Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid (for eksempel pedagogisk drama) og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen: 1. Presentasjon og drøfting av forhåndsinnlevert, skriftlig prosjektoppgave i grupper 2. To skriftlige gruppeoppgaver hvorav én knyttet til grunnskolen og én til videregående skole eller annen relevant praksis. Det blir formulert oppgaver som integrerer pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Praksisveilederne godkjenner oppgavene, som leveres i to eksemplarer. Det ene eksemplaret sendes til øvingslærer. 3. To muntlige gruppepresentasjoner knyttet til praksisopplæringen. Det blir formulert oppgaver som integrerer pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Praksisveileder godkjenner fremføringene. Eksamen og sensorordning Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 13 Eksamen i emnet består av tre deler: 1. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager (ca. 2000-2500 ord), som teller 40 %. Vurderes av intern sensor. 2. Muntlig presentasjon, som teller 20 %. Vurderes av to interne sensorer. 3. Skriftlig eksamen på 5 timer, som teller 40 % av sluttkarakter. Vurderes av intern og ekstern sensor. Alle deler må ha bestått karakter for å få endelig karakter i emnet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum er ca. 2000 sider hvorav kjernepensum utgjør ca. 1500 sider. Kjernepensum Andersen, F. Ø. (2006). ”Flow-teorien” i Flow og fordybelse. København: Reitzels forlag, kap. 4 (ca. 30 s). Armstrong, T. (2003). Mange intelligenser i klasserommet, kap. 1. I ”Grunnlaget for teorien om de mange intelligenser”. Oslo: Abstrakt (ca. 15 s). Danielsen, A. G. Og Tjomsland, H. E. (2013). “Mestringsforventning, trivsel og frafall” i Krumsvik, R. J. og Säljö, R. (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 16 (ca. 20 s). Dewey, J. (2006). “Mitt pedagogiske credo” i T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Oslo: Fagbokforlaget (ca. 10 s). Dysthe, O. (2013). “Dialog, samspill og læring” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4 (ca. 30 s). Eik, Karlsen, Solstad (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole. Oslo: PEDLEX – Norsk skoleinformasjon, s 11-23 (ca. 15 s). Foros, P. B. og Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Oslo: Universitetsforlaget (ca. 275 s). Haug, P. (2013). “Tilpasset opplæring for den enkelte i fellesskapet”, i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 15 (ca. 20 s). Hellesnes, J. (1969/92). “Ein utdana mann og eit dana menneske.” I E. L. Dale (red.): Pedagogisk filosofi. Oslo: Gyldendal (ca. 25 s). Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2, 10-12, 14-16 (ca. 225 s). Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 14 Krumsvik, R. J. (2013). “IKT i skolen” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 19 (ca. 25 s). Kvernbekk, T. (2013). “Vil dette virke hos oss?”, i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 20 s). Løvlie, L. (2003). “Teknokulturell danning” i Slagstad, Korsgaard og Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Oslo: Pax, kap. 17 (ca. 25 s). Munthe, E. (2013). “Planlegging av undervisning” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktisk-pedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 8 (ca. 20 s). Møller, J. (2013). “Ledelse og kvalitetsutvikling i skolen” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktiskpedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 10 (ca. 15 s). Ohnstad, F. O. (2010). Profesjonsetikk i skolen. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 135 s). Olsen, M. I. og Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen. Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 110 s). Säljö, R. (2013). “Støtte til Læring – tradisjoner og perspektiver” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktiskpedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 3 (ca. 25 s). Skagen, K. (2012). Neste time. Innføring i grunnskolepedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1-9 (ca. 175 s). Øia, T. og Fauske, H. (2010). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag, s 262-310, (ca. 50 s). Østbye, G. L. (2007). Barn + Kunst = Danning. Om å fabulere og filosofere i kunstmøter. Oslo: Gurilo forlag (Innledning, Introduksjon, kap. 2-3, 8-10) (ca. 100 s). Østbye, G. L. (2009). “Forsker, kunstner eller filosof?” I Norsk pedagogisk tidsskrift 5-2009, s 328-339 (ca. 10 s). Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget, s 2457, 90-132 (ca. 75 s). Aasen, J. (2012). Flerkulturell pedagogikk – en innføring. Vallset: Oplandske Bokforlag, s 11-53 (ca. 45 s). Anbefalt tilleggslitteratur Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal (ca. 150 s). Dewey, J. (2008). «Å gjøre en erfaring fra “Art as Experience” (1934)». I Estetisk teori – En antologi, Bale og Bø-Rygg red. Oslo: Universitetsforlaget (s 196-213). Dovland, K. (2013) Veiledning i grupper. Bergen: Fagbokforlaget. Falck-Pedersen, T. Og Jordahl, A. M. (2013). “Lovverk i skolen” i Krumsvik og Säljö (red.): Praktiskpedagogisk utdanning. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 13. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 15 Maagerø, E. og Østbye, G. L. (2012). Do Worlds have Corners? When Children´s Picture Books invite to Philosophical Questions. I Children´s Literature in Education. 43/1. Heidelberg and New York: Springer Press. http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10583-012-9166-3 Moe, R. K. og Ødegaard, H. (2013). Håndbok for ferske lærere. Oslo: Universitetsforlaget. Rabkin, N. et al. (2011). Teaching Artists and the Future of Education. A Report on the Teaching Artist Research Project. Chicago: NORC: at the University of Chicago (kap. 1-8). Vecchi, V. (2012). Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia. Bergen: Fagbokforlaget. Innledning, Forord og kap. 2 (”Estetikk og poetikk”). Offentlige dokumenter (gjelder for hele studiet) Bostad, I. et al. (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning. http://www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf FNs konvensjon om barns rettigheter (1989). Ratifisert av Norge 1991, revidert oversettelse m. tilleggsprotokoller 2003. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931fns_barnekonvensjon.pdf LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). (LOV2011-06-24-37 fra 2011-08-01 ). http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html Kultur og Kyrkjedepartementet. (2003). Stp.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/048/PDFS/STM200220030048000DDDPDF S.pdf Kultur og Kyrkjedepartementet. (2003). Stp.meld.nr 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/038/PDFS/STM200220030038000DDDPDF S.pdf Kunnskapsdepartementet, & Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. http://www.udir.no/Lareplaner/ Kultur- og kyrkjedepartementet. (2007). Stp.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/pages/2033431/PDFS/STM200720080008000DDDPDFS.pdf Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 20072010. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/Strategi_kunstog kultur.pdf Kunnskapsdepartementet. (2009). Stp.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren: Rollen og utdanningen. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/pages/2150711/PDFS/STM200820090011000DDDPDFS.pdf Kunnskapsdepartementet. (2010). NOU (2010:7) Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 16 Kunnskapsdepartementet. (2011). Stp.meld. nr. 22 (2010-2011) Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf Utdanningsdirektoratet. (2013). Vurdering for læring. http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/ Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Stp.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDF S.pdf Kulturdepartementet. (2011) S.meld.23. (2011-2012) Visuell kunst. Oslo: Departementet http://www.regjeringen.no/pages/37868715/PDFS/STM201120120023000DDDPDFS.pdf Kunnskapsdepartementet. (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Departementet. http://www.regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf Kulturdepartementet og Enger, A. (2013). Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 (Vol. NOU 2013:4). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. http://www.regjeringen.no/pages/38245616/PDFS/NOU201320130004000DDDPDFS.pdf 10.3 Emneplan for praksisopplæring i praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 17 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Praksis Teaching practice Praktisk-pedagogisk utdanning i formgiving, kunst og håndverk Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon 0 1 og 2 Norsk Innledning Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode er lagt til grunnskolen og den andre til videregående skoler. Det arbeides med områdene: faglæreren og eleven, knyttet til undervisning og ledelse av læring og til kommunikasjon og samarbeid faglæreren og organisasjonen, knyttet til tilpasset opplæring og til vurdering faglæreren og samfunnet, knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet og til utviklingsarbeid Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om: tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser samspill mellom elever og mellom elev og faglærer innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø Ferdigheter Studenten kan: finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap Generelle kompetanse Studenten: kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 18 kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng Arbeids- og undervisningsformer Praksisopplæringen organiseres av praksisansvarlig, studieleder, teamkoordinator, faglærere (interne veiledere) og øvingslærere (eksternveiledere) i et felles ansvar. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i 1.semester mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i 2.semester. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring, som følger studenten gjennom begge praksisperiodene. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og vurdert til «Godkjent» før studentene kan få bestått praksisopplæringen. Arbeidskrav: innlevering av undervisningsplaner til godkjenning i god tid før undervisningspraksis til øvingslærer og praksisveileder muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode skriftlig gruppeoppgave knyttet til hver praksisperiode Praksisopplæringen er obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger 1 dag må tas igjen. Fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær. Obligatorisk er også: deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver Eksamen og sensorordning/ Vurderingsuttrykk For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og håndverk må: alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til ”Godkjent” alle praksisperioder vurderes til ”Bestått” Tvil om bestått praksisperiode Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden, for å kunne forbedre seg. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Det kan også arrangeres vurderingsmøter om tvil. Ikke bestått praksisperiode Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme praksisperioden arrangeres. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 19 Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått/Ikke bestått. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år. Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer. Reglene ligger på HIOA-nett. Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer. Pensum Pensumliste for emneplan i praksisopplæring består av alle pensumlister som benyttes i studiet. Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon kull 2014 Side 20