Kulturminne

Comments

Transcription

Kulturminne
«Fjorden som batt»
– kulturminne i strandsona
KULTURMINNE OG KULTURMILJØ
• Målet med kulturminnetema i strandsoneplanen er å få betre grep om
det typiske for Sunnhordland; Sunnhordland sitt kulturhistoriske
særpreg, og leggje rammer for korleis regionen si strandsone skal
utvikla seg vidare utan at særpreg og viktige verdiar går tapt. Vern
gjennom bruk er eit viktig prinsipp.
• Sjøbruksmiljø vert eit hovudfokus då kjeldematerialet er dårleg, i
tillegg til at dette er ei kulturminnegruppe som ofte ligg i
transformasjonsområde og har høge verneverdiar. Utfordringar som
bør avklarast tidleg.
2
Solid og grundig
gjennomgang av kystverket
si historie
Historie på hamner, fyr,
sjømerker, losvesen,
hamnevesen
Katalogdel med objekt.
- Kystverket sine
eigedommar
- Fyrstasjonar
- Sjømerker, lykter m.m.
Forsøk på «rydding»:
Det er valgt ut desse kulturminna som vi meiner er viktige å ha med i strandsoneplanen.
• Steinalderlandskapet (Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord og Sveio)
• Helleristningar (Etne, Fusa, Kvinnherad)(+Jondal, Kvam)
• Kystrøysene –Fjellberg-Sydnes-området, Bømlo, Stord, Etne, Fitjar, Kvinnherad m.m.
• Forhistoriske nausttufter – Kvinnherad (Rosendal), Stord, Fusa
• Kyrkje - kloster– kongemakt – adelsskap og overklasse (Bømlo, Fitjar, Etne, Kvinnherad, Halsnøy )
• Fjorden som batt – Sjoarvegen. Fjordabåtane m/ kaiar, postvegen, handles- og gjestgjevarstader. Fyr.
Marine kulturminne.
• Kolerakyrkjegardar (Stord, Sveio, Bømlo, Fitjar, Ølen, Kvinnherad, Austevoll, Fusa).
• Fiskarbonden - Små og lite prangande hus og naust. Sjøhus og pakkhus knytt til garden. Bygge- og
buskikk i Sunnhordland
• Båt- og skipsbygging og tømmereksport. Båtbyggartradisjon. Skottehandel og tømmereksport.
Halsnøybåten, Kvinnherad (forhistorisk), Hjeltabåtane (Tysnes) som vart eksportert til Shetland
(Eikelandsosen, Jektebygging (Tysnes, Sagvåg på Stord)..
• Utnytting av råstoff i berg og fjell. Grønnstein frå Hespriholmen (Bømlo), Jaspis frå Nautøy, Stord, gruvene
på Moster, Kalkomnane (Bømlo, Stord, Kvinnherad), gullgruver ((Sveio, Bømlo), marmor frå Moster,
klebersteinsbrot i fleire kommunar, bakstehellebrot på Ølve (Fusa), kopar- og svovelkis (Bømlo), granitt
(Bømlo)
4
Kulturminnekart
Tre eller fleire objekt innafor
3 km. gir ei «samansmelting
til kulturminnerik
strandsone.
Steinalder
8000 – 2000 f.Kr.
Dei flytta seg ofte.
Mest i kyststrok, lite i
fjordane.
Flint, men også lokale
råstoff. Grønstein og ryolitt.
Ideelt landskap for
steinalderfolka. Sund, øyar,
vågar. Fisk, sel, skjel, fugl,
egg og bær. Tilkomst til fjell
for jakt på større dyr.
6
Langevågen Bømlo. Tidlegare eit sund.
Rekonstruksjon, ©Arkikon
Helleristningar
Mest i indre strok.
Mykje ligg i
landbruksland utanfor
strandsona
9
Båtristningar
3000 år gamle
Symbol for:
Handel og kontakt?
Ei reise inn i
dødsriket?
Heltehistorier?
Kystrøyser
371 objekt
Mest i midtre og indre strok.
Vanlege langs heile kysten,
sterkt til stades i Sunnhordland.
Ikkje berre for dei døde, kan
også ha vore seglingsmerker.
Lite funn i dei.
Ligg ofte i smale sund, gjerne på
begge sider.
11
Forhistoriske nausttufter
15 objekt
(kartet viser i tillegg naust i Kvam
og Jondal)
Mest i midtre og indre strok.
Kvalitetssikring av tabell
13
Freda kyrkjestader
og listeførte kyrkjer
14
Kolerakyrkjegardar:
Braut ut i
vårsild-fisket
1849. Starta i
Røvær, og
spredde seg
innover med
fiskarar som
drog heim.
I Bømlo og
Sveio dø over
100 fiskarar i
løpet av 3
veker.
15
Sjøbruksmiljø
VERDIKLASSIFISERING AV SJØBRUKSMILJØ
• AV går gjennom registreringane og reviderer i samspel med HFK,
Sunnhordland museum og kommunane. Arbeidet har starta.
• Kategori A vil typisk vere miljø som i dag ligg skjerma frå moderne
inngrep.
• Kategori C vil typisk vere miljø som er mykje endra – i
transformasjonsområde som er godt egna for utvikling og endring.
• Ein ferdig tabell med ny kategorisering blir ei viktig klargjering av kva
sjøbruksmiljø som bør ha eit klart vern i seinare planar, og kva
sjøbruksmiljø som i større grad toler inngrep. Vern gjennom bruk er
ønskeleg for alle miljø A-C.
• Totalt sjøbruksmiljø som bør vurderast: 232 stk.
18
Årbakka
Årbakka, Tysnes
Strandvik, Fusa
Fyr
Ryvarden, Sveio
Marsteinen fyr,
Austevoll
Slåtterøy, Bømlo – vedtaksfreda
Fyrstasjonenes betydning
som kulturminner ble
relativt sent anerkjent. I
1934 ble 24 fyr ført opp
på en
liste over Statens
verneverdige bygninger..
Riksantikvaren, i nært
samarbeid med
Kystverket, utviklet på
1990-tallet en verneplan
for å sikre et
representativt utvalg
fyrstasjoner for ettertiden.
«Nasjonal verneplan for
fyrstasjoner, Norske fyr»
Vedtaksfreda: Slåtterøy,
Bømlo, Økshammaren
(Austevoll)