Retninslinjer for praksisopplæringen, barnehagelærerutdanningen

Transcription

Retningslinjer for praksisopplæring
Barnehagelærerutdanning
Heltid
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Campus Drammen
Planen gjelder for studieåret 2015-2016
Sist oppdatert 08.09.15
2
Innhold
1. Innledning
s. 3
2. Utdanningens struktur og innhold
s. 3
3. Læringsutbytte
s. 4
4. Rammer for praksis
s. 4
5. Praksisorganisasjonens møtearenaer
s. 7
6. Progresjon i Praksis
s. 13
7. Roller og ansvar
s. 19
8. Praksisformer
s. 24
9. Praksisdokumenter
s. 25
10.Vurdering & Veiledning
s. 25
11.Skjema
s. 27
3
1 Innledning
Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud Vestfold
(heretter HBV) bygger Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 04.06.12.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2012/ny-rammeplan-forbarnehagelarerutdanning.html?id=684111 med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av april
2005 nr. 15 paragraf 3-2 annet ledd.
I følge Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning skal utdanningsinstitusjonen tilby en
integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet.
Videre skal det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og
praksisfelt. For å understreke viktigheten av dette samspillet, har HBV valgt å omtale praksisfeltets
barnehager som partnerbarnehager.
Som del av det lokale arbeidet med implementering av Rammeplan for barnehagelærerutdanning,
har HBV utarbeidet en studieplan / programplan for barnehagelærerutdanning med informasjon om
faglig innhold, praksis, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger (se HBV hjemmeside). I
innledningen til denne planen slås det fast at utdanningen, foruten å være forskningsbasert og
profesjonsrettet, skal være praksis nær. Videre heter det at praksisopplæringen i barnehagen skal
være veiledet, variert og vurdert. Dokumentet Retningslinjer for praksisopplæring er en
konkretisering av disse prinsippene, og danner et forpliktende grunnlag for det faglige samarbeidet i
partnerskapet mellom studenter og lærerutdannere (fra barnehage og høgskole).
2 Utdanningens struktur og innhold
Barnehagelærerutdanningen omfatter seks kunnskapsområder, en forsterkning, en
bacheloroppgave og en fordypning. Praksisopplæringen skal være integrert i hver av disse, og
dermed bidra til å skape helhet og sammenheng i studiet generelt og i studentens fagpersonlige
profesjonsdannelse spesielt. Dette betyr blant annet at utveksling av kompetanse må gå begge veier
(fra barnehage til høgskole, og fra høgskole til barnehage), og at vekslingen mellom ulike
læringsarenaene i seg selv blir en viktig læringsarena. Eksempelvis skal høgskolen sørge for at
studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen integreres med teoretiske og faglige
perspektiv i de forskjellige kunnskapsområdene. Dette bidrar til å gi studentene både erfarings- og
forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvingen.
Som del av arbeidet med internasjonalisering, åpner 6. semester for å ta enten A eller B:
A: 4-ukers praksis i utlandet (Italia eller Nicaragua)
B: hele semesteret som delstudium i utlandet (v/ godkjent universitet / høgskole)
Normal progresjon for heltidsstudiet ved Campus Drammen illustreres i tabellen under.
Kunnskapsområdenes plassering i studieløpet bestemmer det faglige fokuset i praksisopplæringen.
Det integrerende og gjennomløpende temaet fra første til siste praksis-semester er knyttet til rollen
som pedagog og leder, og dermed til enkeltstudentens fagpersonlige, profesjonsdannende
kompetanseutvikling. En naturlig progresjon vil være å samle trinnvise erfaringer rundt en kjerne av
4
barnehagefaglig integritet: 1. Lede meg selv – 2. Lede barna – 3. Lede avdelingen – 4. Lede et
prosjektarbeid – 5. Lede et utviklingsarbeid – 6. Lede helhetlig dannelse.
Heltid: Emner ved Campus Drammen
Progresjon med fokus på pedagogrollen
Barns utvikling, lek og læring (BULL)
Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE)
Kunst, kultur og kreativitet (KKK)
Språk, tekst og matematikk (STM)
Natur, helse og bevegelse (NHB)
Forsterkning i KKK eller NHB («valgfag»)
Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU)
Bacheloroppgave (BAC)
Småbarns pedagogikk: skapende – estetisk – helhetlig (SBP)
1
2
10
10
3
4
5
6
20
20
20
10
10
20
15
15
30
Eller annen fordypning ved HBV Vestfold. Eller delstudium i utlandet.
Tallene 1-6 = 6 semester heltid. De små tallene i hver celle = emnets studiepoeng.
3 Læringsutbytte
Programplanen og emneplanene tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser for utvikling av
kunnskaper, ferdigheter og generell (holdningsrelatert) kompetanse. Disse beskrivelsene styrer den
didaktiske organiseringen av praksisopplæringen, - dvs. av beslutninger relatert til mål, innhold,
aktiviteter, forutsetninger og evaluering. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809
Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studenten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn
som preges av mangfold og endring, til videre kompetanseutvikling og studier på mastergradsnivå.
4 Rammer for praksis
Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5
dager skal ha fokus på sammenheng og overgang mellom barnehage og skole. 75 dager skal legges til
de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Forberedelse og etterarbeid til praksis
skal ikke inngå i de 100 dagene. Studenten har praksis i 3 ulike partnerbarnehager etter denne
modellen:
Semester 1
Semester 2
Partnerbarnehage 1
Semester 3
Semester 4
Partnerbarnehage 2
Semester 5
Semester 6
Partnerbarnehage 3
5
Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter heltid
Heltid
1.sem.
15 dager
2.sem.
20
dager
3.sem.
10 dager
+ 5 dager
grunnskole
4.sem.
25 dager
5.sem.
10 dager
6.sem.
15 dager
Organisering og arbeidsmåter:
Straks etter studiestart får studentene tildelt praksisplass i en av våre partnerbarnehager i Buskerud.
Tildelingen av praksisplass styres etter følgende retningslinjer:
• Så langt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til småbarnsforeldre, geografi og aldersgruppe på
barna i praksisfordelingen.
• Studentene kan ikke ha praksis i barnehager der de har eller har hatt et ansettelsesforhold, eller
hvor de har nære relasjoner til ansatte. De har heller ikke anledning til å ha praksis i institusjoner
der egne barn går.
Fordeling av studenter i barnehagen er et samarbeid mellom høgskolen og barnehagen:
Styrer utnevner i samarbeid med høgskolen praksislærere i sin barnehage i henhold til
samarbeidsavtalen. I tråd med avtalen fordeles studentene slik: 2 studenter hos hver praksislærer.
Partnerbarnehagene har likevel anledning til å fordele studenter på flere praksislærere enn det som
er beskrevet i samarbeidsavtalen: Dersom barnehagen ønsker at 1 praksislærer kun skal ha 1
student, kan styrer fordele de 2 studentene på 2 praksislærere. Kompensasjonen fra HBV vil
imidlertid gjelde 1 praksislærer, og styrer står ansvarlig for å fordele kompensasjon mellom
praksislærerne. Partnerbarnehagen kan bruke vikarmidlene for å øke kompensasjonen til
praksislærerne, slik at den blir tilnærmet lik kompensasjon for en gruppe på to studenter. Denne
organiseringen er resultat av et innspill fra og drøftinger med representanter fra partnerbarnehagene
ved Campus Drammen.
Generelt følger praksisåret denne fremdriften (utdyping gis i andre avsnitt):
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Styrer gir signal om antall studenter og ønsket organisering (jf. punktet over).
Praksiskonsulent fordeler tilgjengelige partnerbarnehager på de forskjellige kullene.
Pedagogikklærer fordeler studentene på kullets partnerbarnehager, i dialog med studentene.
Praksiskonsulent sender forslaget til styrerne som sjekker denne og gir tilbakemelding.
Studentgruppen kontakter styrer og gjør avtale om et felles orienteringsmøte i barnehagen.
Styrer fordeler studenter på praksislærere og sender forslaget til praksiskonsulenten.
Praksiskonsulenten informerer studenter og faglærere om kullets helhetlige plassering.
Faglærere organiserer fagdager i barnehagen for sine studenter utover semesteret.
Pedagogikklærer tar initiativ til utvidet team umiddelbart etterfulgt av et lærermøte.
Lærerteamet presenterer praksisoppgaven for studentene.
Høgskolen arrangerer praksisforum på høgskole.
6
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
Studenten utformer sin praksiskontrakt (didaktisk plan for egen læring i perioden).
Studenten drøfter kontrakten under møtet planlegging av perioden i partnerbarnehagen.
Perioden gjennomføres under veiledning av praksislærer og pedagogikklærer.
Faglærere er tilgjengelig for veiledning i periodens fagrettede oppgave.
Studentene presenterer sitt helhetlige læringsutbyttet på høgskolen etter praksisperioden.
Alle parter gjennomfører evaluering av praksisperioden i tråd med retningslinjene.
Studentene er oppdatert på (pr. epost) og deltar i (etter avtale) partnerbarnehagens virksomhet.
Høgskolen inviterer til fagdag for partnerbarnhagene på høgskolen.
Høgskolen arrangerer programråd i slutten av hvert semester.
Høgskolen arrangerer styrermøter en gang pr. semester.
Utviklingsgruppen (Arbeidsgruppen og Campusledelsen i Drammen) møtes etter avtale.
Partnerbarnehagen som læringsarena
Praksis- og campusvirksomheten er likeverdige læringsarenaer, og begge institusjonenes mandat og
læreplaner danner utgangspunkt for praksisopplæringen. Studentene setter seg inn i barnehagens
helhetlige virksomhet, - herunder årsplan og eventuelt andre relevante skriv. Partnerbarnehagenes
årsplan skal informere om at barnehagen er en partnerbarnehage ved HBV, og beskrive hva dette
innebærer.
Det er ønskelig at årets studenter skal inn i barnehagens e-post-liste, slik at de jevnlig holdes
orientert om og inkludert i det faglige fellesskapet. Studentene skal være i barnehagen også utenom
praksisperiodene for å observere, prøve ut forskjellige opplegg og aktiviteter. Dette gjelder både
obligatoriske fagdager og frivillige studiedager i barnehagen. Det forutsettes av studentene gjør
avtale med barnehagen før slike dagsbesøk. Studentene skal delta på foreldremøter og
personalmøter i partnerbarnehagen i størst mulig grad. Styrer vurderer når studentene ikke kan
delta.
For- og etterarbeid
Det settes av tid til for - og etterarbeid til praksisperiodene på semesterplanen. Dette er en
obligatorisk del av undervisningen. Studenter som er syke eller av andre grunner ikke er til stede på
for- og etterarbeid, skal levere et notat (til pedagogikklærer) som dokumenterer denne delen av
praksisarbeidet. Studenter som ikke deltar i praksisforberedelsene, eller ikke leverer denne
dokumentasjonen, kan nektes å gå ut i praksis.
Tilstedeværelse
Studentene skal være i praksis 6,5 timer pr. dag, 5 dager i uken i alle de oppsatte praksisperiodene.
En halv time pause er inkludert. De skal delta aktivt i barnehagehverdagen og i planarbeidet.
Arbeidstiden inkluderer også tid til veiledning. Studentene skal i løpet av praksisperioden få
erfaringer med personalets ulike arbeidstider. Forøvrig avtales arbeidstiden etter det som er mest
hensiktsmessig for student og praksislærer. Studentene skal være tilstede på eventuelle
foreldremøter og aktuelle personalmøter. Møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid avspaseres
ikke.
7
Fravær
Praksis er obligatorisk. Dersom studentene ikke kan møte på praksisplassen pga. sykdom eller
omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer og/eller styrer så snart som mulig. Fravær tas
igjen rett etter at praksisperioden er over. Styrer i samarbeid med praksislærer har ansvar for å legge
til rette for dette. Ved for stort fravær må hele praksisperioden tas på nytt. Praksislærer og
pedagogikklærer avgjør dette, og ny praksis blir fastsatt i samarbeid med styrer i barnehagen.
Påbegynt praksisperiode regnes som et forsøk på gjennomføring av praksis. I de tilfellene hvor
studentene etter vurdering må ta opp igjen hele praksisperioden, avtales det med
praksisadministrasjonen. Godtgjøring for dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle.
Taushetsplikt
Studentene må skrive under på taushetserklæring i den enkelte barnehage i henhold til
Forvaltningsloven § 13. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, må
innholdet anonymiseres etter gjeldende regler. Arbeider som er knyttet til praksis skal ikke legges ut
på nettet.
Politiattest
Politiattest kreves ved opptak til barnehagelærerutdanningen. Studenten skal levere slik attest ved
studiestart første studieår, og senest 14 dager etter. Studenter som unnlater å levere politiattest
tildeles ikke praksisplass.
5 Praksisorganisasjonens møtearenaer
I løpet av studieåret er det en rekke møtepunkter mellom ansatte i partnerbarnehagene og
studenter og ansatte ved høgskolen. Disse er spesifisert under:
Orienteringsmøte i barnehagen
Mål
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Etablere kontakt mellom studentene og partnerbarnehagen. Studentene skal bli kjent
med barnehagen som sin læringsarena og barnehagen som institusjon
Studentens første møte med barnehagen; omvisning, Studenten presentere seg og
hilser på praksislærer, styrer, barna og øvrig personale: Studenten får informasjon
om barnehagens profil, om evt. plan for planleggingsdager, personal- og
foreldremøter i semesteret/barnehageåret mm. Studenten mottar barnehagens
årsplan, og blir inkludert i barnehagens informasjonskanaler.
Studenter, styrer, praksislærer
Straks etter at praksisplassene er fordelt
Studenter tar initiativ til å avtale møtetidspunkt, styrer og praksislærer legger til rette
i barnehagen
Fagdag i praksis
Mål
Studentene får ulike erfaringer, opplevelser, ferdigheter, holdninger og kunnskaper
relatert til ulike sider ved barnehagelærerprofesjonen.
8
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Studentene har ulike oppgaver som skal gjennomføres i barnehagen utenom de
veiledete praksisperiodene. Alle kunnskapsområder, forsterkninger og fordypninger
benytter seg av denne læringsarenaen. Fagdag i praksis er lagt inn i semesterplanen
og ansvar er klargjort. Emneansvarlig sørger for dette. Studentenes erfaringer, funn
og refleksjoner fra Fagdag i praksis benyttes i den etterfølgende undervisningen på
campus. Lærerne i kunnskapsområdet, forsterkningene og fordypningene kan
benytte disse dagene til hospitering i barnehagen.
Fagdag i praksis er ikke veiledet av praksislærer og praksislærers ressurser skal ikke
benyttes. Barnehagen og barn stilles imidlertid etter avtale til «disposisjon» for
studenter og faglærere. Det er utarbeidet et eget skjema for Fagdag i Praksis som
skal fylles ut av studenter og faglærere i felleskap.
Studenter og lærere i de aktuelle kunnskapsområdene, forsterkningene og
fordypningene.
Minimum 3 ganger pr. semester for heltid og 2 ganger for deltid.
Fordypningssemesteret sees på særskilt
Faglærere og studenter definerer faglig innhold, arbeidsmåte og
dokumentasjonsform.
Studentene har ansvar for å informere praksislærer om innhold og arbeidsformer, og
gjøre avtale på bakgrunn av semesterplanen – i god tid.
Utvidet team
Mål
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Utøve partnerskap mellom studenter, partnerbarnehage og faglærer
Her drøftes innhold, oppgaver og arbeidsmåter i praksis. Dette danner grunnlag for
utforming av praksisoppgavene som ferdigstilles av pedagogikklærer. På møtet
diskuteres og avklares innhold, form og bidragsytere i det kommende Praksisforum.
Andre samarbeidsformer kan utvikles i løpet semesteret. Semesterets Fagdag i
praksis drøftes også i Utvidet team. For å sørge for kontinuitet og progresjon i
studiet, oppsummerer man samtidig erfaringer fra forutgående semester og legger
dette til grunn for videre studieutfordringer.
En praksislærer fra hver partnerbarnehage i teamet. Minimum to
studentrepresentanter fra teamet, samt pedagogikklærer med ansvar for praksis og
minst en lærer fra aktuelle kunnskapsområder, forsterkning eller fordypning. Fagdag
i praksis og praksisoppgaver vurderes av Utvidet team.
En gang pr. semester, minimum to uker før Praksisforum
Pedagogikklærerne har ansvar for innkalling, planlegging og tilrettelegging i 1. – 4.
samt 6. semester heltid og 1. – 6. samt 8. semester for deltid.
Studentene har ansvar for innkalling, planlegging, tilrettelegging og møteledelse
som en del av undervisningen i kunnskapsområdet ledelse, samarbeid og utvikling
(LSU) i 5./7.semester.
Pedagogikklærer skriver referat som sendes alle deltakerne med kopi til
praksiskonsulent og studiekoordinator.
9
Praksisforum
Mål
Skape pedagogiske drøftinger, innføring i ny forskning, erfaringsdeling.
Innhold
Faglig forum for hvert team med f.eks. foredrag og faglig innhold som er relevant
for den aktuelle praksisperiode. Innholdet kan være i form av foredrag fra
lærerne, presentasjoner av praksislærer eller studenter, debatter, samt en
gjennomgang av innholdet i praksis.
Hvem
Alle studenter, praksislærere, pedagogikklærer med ansvar for praksis og minst
en lærer fra aktuelle kunnskapsområde, forsterkning eller fordypning.
Praksisrådgiver, instituttleder og studiekoordinator kan delta.
Når
En gang pr. semester, ca. to uker før praksisperioden begynner
Ansvar:
Pedagogikklærer skriver innkalling med program og praksiskonsulent sender ut
innkallingen.
Studentgruppa har ansvar for planlegging, innkalling, faglig innhold, tilrettelegging
og gjennomføring/møteledelse, som en del av undervisningen i
Kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utvikling i 5.semester heltid og 7.
semester deltid.
Praksisplanlegging i barnehagen
Mål
Student og praksislærer utarbeider i felleskap innholdet for studentens
praksisperiode
Innhold
Student og praksislærer møtes i barnehagen for didaktisk refleksjon med fokus på
studentens praksiskontrakt i lys av barnehagens forutsetninger.
Hvem
Praksislærer og studenter
Når
1 gang pr. semester, raskt etter Praksisforum
Ansvar
Studenten tar ansvar for å avtale tidspunkt for møtet, begge møter godt forberedt og
har et felles ansvar for gjennomføringen av planleggingsmøtet.
Veiledning i barnehagen, alle praksisperioder
Det er avsatt 1,5 time pr. uke pr. student til veiledningssamtaler mellom student og praksislærer. En
plan for disse møtene legges tidlig i praksisperioden, aller helst på praksisplanleggingsmøtet før
praksis. En plan kan evt. presenteres for studentene på Orienteringsmøtet i høstsemesteret. Det
anbefales at partnerbarnehagens praksislærere og styrer/fagleder samarbeider om en plan for
organisering og innhold av veiledningsmøtene. Dette bør varieres, og veiledningsbegrepet kan i
denne sammenheng omfatte bl.a. både undervisning, råd, informasjon og drøfting. Det vil også være
hensiktsmessig å variere mellom individuell veiledning og gruppeveiledning, samt fordele ansvar
10
mellom praksislærerne og styrer. Veiledningsmøtene skal planlegges, gjennomføres og evalueres for
å sikre progresjon i studentens personlige profesjonsdannelse.
Pedagogikklærers veiledning i barnehagen, alle semester
Innhold
Pedagogikklærere er i alle teamets barnehager og har individuelle samtaler med
student sammen med praksislærer.
Når
1 gang i løpet av praksisperioden (gjelder ikke grunnskolepraksis)
Hvem
Student, praksislærer, pedagogikklærer
Ansvar
Student og praksislærer har ansvar for å planlegge og legge til rette for møtet. I
5.semester heltid og 7.semester deltid har studentene i hver partnerbarnehage
ansvar for organisering, struktur, arbeidsmåte og faglig innhold. Alle studenter,
praksislærere og lærere pr. barnehage deltar.
Pedagogikklærer og faglærers veiledning i barnehagen.
2.- og 4.- semester heltid
Innhold
Et fellesmøte, der man behandler sentrale faglige problemstillinger som er relevante
for den aktuelle gruppen og de aktuelle faglige utfordringene i semesteret. Dersom
det er flere små barnehager eller få studenter pr. barnehage, kan flere slåes sammen.
Variasjon i arbeidsmåte og innhold fra semester til semester.
Når
1 gang i løpet av praksisperioden.
Hvem
Alle praksislærere og studenter i teamet. Pedagogikklærer og minst en lærer fra det
aktuelle kunnskapsområdet, forsterkningen eller fordypningen. Praksiskonsulent,
instituttleder og studiekoordinator kan delta.
Deltakere
Alle praksislærere og studenter pr. barnehage, alle kullets lærere. Styrer kan også
delta.
Ansvar
Pedagogikklærer har ansvar for struktur, arbeidsmåte, prosess, møteledelse og faglig
innhold. Aktuelle problemstillinger knyttet til praksisperiodens faglige innhold,
sendes praksislærere og studenter i forkant av møtet. Studenter og praksislærere har
ansvar for romlig og praktisk tilrettelegging.
Individuelle samtaler
Dersom det skulle oppstå behov for individuelle samtaler mellom student, praksislærer og
pedagogikklærer utenom avtalte møter, må dette meldes og avtales snarest
11
Utviklingsgruppe (nytt)
Mål
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Utvikling av praksisopplæringen ved Campus
Praksisopplæringens ideologiske, formelle, oppfattede, iverksatte og erfarte sider
Arbeidsgruppen for partnerbarnehagene og ledelsen ved campus Drammen
Etter avtale
Studiekoordinator er leder for utviklingsgruppen
Praksiskonsulent er saksbehandler og referent
Alle aktører bringer saker fra sine grupper inn til debatt og vurdering
NY
Mål
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Informasjon og inspirasjon relatert til praksisopplæringens retningslinjer, - herunder
roller og ansvar i praksisorganisasjonen som helhet.
Informasjon om alle viktige formaliteter og praksis knyttet til praksisopplæringen og
samarbeidet mellom de to utdanningsarenaene.
Partnerbarnehagene (styrer og praksislærere). Høgskolens lærere. Praksiskonsulent.
Studiekoordinator.
1 gang pr. år, tidlig høst
Praksiskonsulent og studiekoordinator har ansvar for innkalling, innhold og
møteledelse.
Styrermøte
Mål
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Partnerbarnehagene og høgskolen har felles forståelse for ansvaret med praksis i
barnehagelærerlærerutdanningen
Det institusjonelle og faglige ansvaret drøftes og diskuteres
Alle styrere i våre partnerbarnehager
2 repr. for pedagogikklærerne
Praksiskonsulent
Studiekoordinator
1 gang pr. halvår
Studiekoordinator, praksiskonsulent og representanter for pedagogikklærerne har
ansvar for innholdet på styrermøtene.
Praksiskonsulent sender ut innkalling og program i god tid.
Styrerne har ansvar for å spille inn saker og temaer, og for å bidra med forberedte
innlegg.
Studiekoordinator leder møtet og praksiskonsulent skriver referat.
Fagdag for praksislærere
Mål
Innhold
Hvem
Inspirere og utfordre til å arbeide med barnehagens innhold og
Barnehagelærer-utdanningens praksis
Reise aktuelle faglige spørsmål knyttet til barnehagens utfordringer,
Barnehagelærer-rollen og praksis i barnehagelærerutdanningen
Alle praksislærere
Alle styrere (som har anledning)
Alle pedagogikklærere
Faglærere (som har anledning)
12
Når
Ansvar
Studiekoordinator
Praksiskonsulent
3 repr. for studentene fra 1. - 2. – 3. klasse
1 gang pr. semester à 3 timer
Studiekoordinator, pedagogikklærere og praksiskonsulent planlegger innholdet til
fagdagen på bakgrunn av innspill fra de ulike aktører og organer.
Praksiskonsulent sender ut innkalling og program i god tid.
Praksislærere og styrere har ansvar for å spille inn temaer, og eventuelt for å bidra
med innlegg.
Programråd
Mål
Innhold
Hvem
Når
Ansvar
Bidra til å profesjonsrette utdanningsprogrammet i barnehagelærerutdanning (BLU).
Dette er et utdanningsprogram som er nasjonalt styrt gjennom forskriftsfestede
rammeplaner som samtidig har et institusjonelt handlingsrom for profilering.
Det er et rådgivende organ for dekan og skal være et forum, der de ulike faglige og
administrative sidene ved studiet belyses. Hvor spørsmål knyttet til studiet skal
kunne drøftes slik at vedtak knyttet til innhold og drift av programmene blir fattet på
et godt grunnlag. Saker til behandling: Program- og emneplaner, praksis, økonomi,
retningslinjer for innpassing av fritak og evaluering av studieprogrammet
1 representant fra studentene
1 faglig ansatt ved HUT
Styrer fra en partnerbarnehage
Studiekoordinator
Praksiskonsulent
Alle representanter i ledergruppa ved HUT
Studiekoordinator
1 møte pr. semester (nov/des og mai/juni)
Ledes av dekan. Dekan har det overordnede faglige og administrative ansvaret for at
studieprogrammene blir utformet i samsvar med nasjonale føringer og rammer gitt
av høgskolens styre, og fatter vedtak på delegasjon fra dette
Studiekoordinator er saksforbereder
Studiekonsulent er referent
Møteplan praksis førskolelærer-/barnehagelærerutdanning
Møteplan praksis førskolelærer-/barnehagelærerutdanning legges i april/mai hvert år, og er å finne
på nettstedet for praksis. Alle aktører er ansvarlig for å orientere seg om alle møtetider og for å delta
på de møter som gjelder for den enkelte.
6 Progresjon i praksis
Innledning: «Progresjon i praksis og profesjonsinnretning»
Dette dokumentet bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av
Kunnskapsdepartementet, juni 2012 som skal sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr integrert,
13
profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det
legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt (KD, 2012 §1).
Målet med «Retningslinjer for praksisopplæringen» er å iverksette føringer som er nedfelt i Forskrift
om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom
studiet til studentene på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslingen mellom de ulike
læringsarenaene. Følgende føringer fra forskriften danner grunnlag for dokumentet:
* Det skal være progresjon i praksisopplæringen (§ 3).
* Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og inngå som en integrert del av alle
kunnskapsområder og fordypning (§ 3).
* Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene,
og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen (§ 3).
Dette dokumentet skal sikre progresjon og profesjonsinnretning i praksisopplæringen. Dokumentet
tar utgangspunkt i gjennomgående temaer fra pedagogikken. Temaene er profesjonsrettede og
oppbyggingen har til hensikt å legge til rette for helhet og sammenheng mellom studiets innhold i
praksis og utdanningsinstitusjonen.
For å sikre at praksisopplæringen er en integrert del av alle kunnskapsområder, forsterkning og
fordypning, vil temaer, som disse representerer, konkretiseres i oppgaver som gis til fagdager i
praksis, og i praksisoppgaver som utvikles i Utvidet team (bestående av representanter fra
studenter, praksislærere og lærer ved barnehagelærerutdanningen ved HBV-BU).
1. Semester
Omfang:
Innhold:
Oppgaver:
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
- generell kompetanse
Vurderingskriterier
3 uker praksis i barnehage
Pedagogrollen
Didaktisk refleksjon i planlegging – gjennomføring – evaluering
Observasjon
Samspill
Lek
Omsorg
Veiledning
Praksiskontrakt: planlegge – gjennomføre – evaluere
Formulere veiledningsdokument
Gjennomføre observasjoner
Planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter med barn
Kan inngå i omsorgsfulle relasjoner preget av innlevelse og anerkjennelse
Kan initiere og delta i barns lek
Har kunnskaper om observasjon som metode
Kan anvende observasjon til refleksjon over egen væremåte
Har kunnskaper om didaktikk som pedagogisk disiplin og fagspråk
Har kunnskaper om hvilken funksjon didaktikk har i pedagogisk arbeid
Kan planlegge – gjennomføre – evaluere aktiviteter med barn
Gjennomgående:
Studentens viser vilje til kontakt og samspill med barn
Studentens forberedelse til praksis
14
Studentens evne til selvvurdering
Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver
Studentens viser vilje til samarbeid med personalet
Studentens viser vilje til å arbeide med praksisoppgavene
Spesielt for 1. semester:
Studentens viser vilje til å ta kontakt med barn
Studentens viser vilje til å delta i barns lek og samspill
Studentens kan foreta observasjoner og anvende dem som grunnlag for
egen refleksjon
Studentens tar ansvar for å planlegge og lede aktiviteter
Studentens kan reflektere over egen væremåte og utvikling
2. Semester
Omfang:
Innhold:
Oppgaver:
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
- generell
kompetanse
Vurderingskriterier
Pedagogrollen
Observasjon
Ledelse av pedagogiske prosesser og innholdet i barnehagen
Ledelse av barn i gruppe
Foreldresamarbeid
Veiledning
Gjennomføre deltakende observasjoner av barnegruppe og anvende dem
som grunnlag for didaktisk planlegging
Formidle og lede
Lede grupper av barn
Skrive praksisfortellinger
Synliggjøre refleksjon gjennom veiledningsdokument
Kan reflektere kritisk over det didaktiske arbeidet
Ser sammenheng mellom nasjonale føringer, lokale planer og egne planer
Kan gjennomføre deltakende observasjoner med barnegruppa og anvende
dem som grunnlag for didaktisk planlegging
Kan planlegge med utgangspunkt i samfunnsmandatet
Kan planlegge og lede aktiviteter som bygger på hverandre
Kan se sammenheng og innbyrdes relasjoner mellom didaktiske kategorier
Kan skrive praksisfortellinger og anvende dem som grunnlag for refleksjon i
veiledning.
Gjennomgående:
Studentens vilje og evne til kontakt og samspill med barn
Studentens vilje og evne til samarbeid med personalet
Studentens vilje og evne til å arbeide med fagoppgavene
Studentens evne til å gjennomføre observasjoner med barnegruppa og
anvende dem som grunnlag for pedagogisk planlegging og didaktisk
tenkning
Studenten viser til barnehagelov og rammeplanen i planarbeidet
15
Studentens evne til å vurdere eget pedagogisk arbeid og kommunisere det
til andre (personalet/foreldre).
Studentens vilje og evne til å reflektere over egne verdier og holdninger.
3. Semester
Omfang:
Innhold:
Oppgaver:
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
Vurderingskriterier
Pedagogrollen
Pedagogisk dokumentasjon
Ledelse av arbeid med barn
Barns medvirkning
Pedagogisk dokumentasjon
Ledelse av barn og bruke dokumentasjon sammen med barn
Har kunnskaper om pedagogisk dokumentasjon
Kan anvende pedagogisk dokumentasjon i didaktisk arbeid.
Kan inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
Kan reflektere over egen ledelse av pedagogisk dokumentasjonsarbeid
sammen med barn
Kan se barn som kompetente deltakere i pedagogisk arbeid
Gjennomgående:
Studentens evne til kontakt og samspill med barn
Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis
vurdering
Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling
Studentens evne til samarbeid med personalet
Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene
Studentens evne til å legge til rette for opplevelser, utforsking og
skaperglede
Studentens evne til å ta med barn i planlegging og gjennomføring, og
ivaretar deres rett til medvirkning
Studentens evne til å lede et planlagt innhold for en gruppe barn der
barns erfaringer, interesser er ivaretatt og støttet blant annet gjennom
pedagogisk dokumentasjon
Grunnskolepraksis
Omfang
Innhold
Oppgaver
1 uke praksis i grunnskolens 1. trinn.
Pedagogrollen i skolen
Overgang fra barnehage til skole. Det er ønskelig at partnerskolene
skolen legger til rette for at studentene også får innblikk i SFO
Sammenheng mellom barnehage og skole, samt SFO dersom det er
mulig
Observere pedagogisk arbeid i 1. klassetrinn
Det er ønskelig at studentene også observerer arbeidet i SFO
16
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
Vurderingskriterier
4. Semester
Omfang:
Innhold:
Oppgaver:
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
Vurderingskriterier
Innhente kunnskap om skolens arbeid i sammenheng med overgang
mellom barnehage og skole
Har kunnskap om skolens pedagogiske arbeid med barn i tilknytning til
skolestart
Har kunnskap om skolens styringsdokumenter
Kan vise engasjement og være deltakende i aktiviteter sammen med
barn
Kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste
barnehagebarna i tilknytning til skolestart
Studentenes evne til å vise engasjement og til å være delaktig i
aktiviteter sammen med barn
Studentenes evne til å reflektere over skolens pedagogiske arbeid med
barn i 1.klasse
Studentens evne til refleksjon knyttet til tema overgang barnehageskole
Pedagogrollen
Pedagogisk ledelse
Ledelse av og samarbeid med personalet
Pedagogisk ledelse av barnehagens innhold.
Lede pedagogisk prosjektarbeid i 2 uker
Utøve helhetlig pedagogisk lederskap i minimum 2 uker.
Studentene kan samarbeide om et felles prosjekt som de leder ulike deler
av.
Samarbeide med personalet og medstudent om prosjektet i til sammen 4
uker
Dokumentere prosjektarbeid for foreldre
Inngå i uformelle samtaler med foreldre
Har kunnskap om ledelse av didaktiske prosesser i barnehagen.
Har kunnskap om ledelse av personalet.
Kan lede didaktiske prosesser i barnehagen
Kan involvere personalet i planlegging, gjennomføring og vurdering av
arbeidet
Kan vise pedagogisk lederskap knyttet til et pedagogisk innhold
Kan reflektere over egen læreprosess som leder
Gjennomgående:
vurdering
17
Studentens evne til pedagogisk lederskap knyttet til pedagogiske
prosesser over tid
Studenten tar ansvar for kommunikasjon og samarbeid med personalet
Studentens medvirker til kommunikasjon med foreldre og foresatte
Studenten kan reflektere over sterke og svake sider ved egen ledelse
Studentens evne til å se helhet og sammenheng som pedagogisk leder
Studenten har utviklet faglig og kritisk refleksjon
5. Semester
Omfang:
Innhold:
Oppgaver:
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
Vurderingskriterier
Pedagogrollen
Barnehagens samarbeidspartnere
Veiledning
Foreldresamarbeid/foreldresamtaler
Årsplanarbeid
Igangsette og lede utviklingsarbeid på avdeling/base
Delta på samarbeidsmøter
Lede avdeling/base i 1 uke
Veilede personalet
Planlegge foreldresamtaler; undersøke barnehagens skjemaer/verktøy
relatert til dette
Undersøke styrerrollen og barnehageeier og barnehagemyndighetenes
føringer for praksisbarnehagen
Kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne,
gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid
Kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av
barnehagens praksis
Har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon
med barn, foresatte og personale
Kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne
samarbeidspartnere
Kan reflektere over egen og barnehagens praksis
Kan reflektere over endringer i barnehagelærerens yrkesrolle, og se dette
i lys av profesjonsetikk
Gjennomgående:
vurdering
Studentens evne til å lede avdelingen og det faglige innholdet
18
Fagdager og innhold
Studentens kan anvende observasjon som grunnlag for å lede et faglig
utviklingsarbeid
Studenten utprøver rollen som veileder og leder pedagogiske prosesser
med personalet
Studenten medvirker til planlegging av foreldresamtale(r)
Fagdagene i dette semesteret bør knyttes til samarbeidsmøter i
barnehagen.
6. Semester
Kunnskapsområde:
Fordypning
Omfang:
3 uker
Innhold:
Pedagogrollen
Fagdidaktikk
Ledelse av pedagogisk virksomhet relatert til fordypningen
Refleksjon relatert til profesjonen barnehagelærer
Ledelse av fordypningsrelevante oppgaver basert på didaktisk relasjonell
refleksjon. Dette innebærer å reflektere over forholdet mellom filosofi –
teori – praksis i planlegging – gjennomføring – evaluering av små og store
oppgaver knyttet til praksisperioden og til profesjonen barnehagelærer.
Har innsikt i betydningen av kompetanse i pedagogisk grunnsyn,
pedagogisk ledelse og didaktikk.
Kan lede utviklingsprosesser i barnehagen, i tråd med nasjonale
retningslinjer.
Kan utforske egen pedagogrolle
Gjennomgående:
vurdering
Studentens viser selvrefleksjon og selvvurdering
Oppgaver:
Læringsutbytte
- kunnskaper
- ferdigheter
Vurderingskriterier
Fagdager og innhold
30 stp.
Studentens evne til ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen
Studenten har innsikt i eget profesjonsrolle
Studentens kompetanse i rollen som forskende praktiker
Fokus på fordypningens spesialområde relatert til gjeldende nasjonale
retningslinjer for barnehage (fag didaktisk refleksjon)
19
7 Roller og ansvar
Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HUT) har etablert
et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og innholdet i utdanningen med
barnehageeiere og partnerbarnehager i Buskerud (Samarbeidsavtalen). Høgskolen har det
overordnede ansvaret for praksisopplæringen.
Høgskolens ansvar
Høgskolen tilpasser organisering og innhold av praksis til ulike studentgrupper. Så langt det er mulig,
gis studentene mulighet til å ha en av praksisperiodene hos praksislærer av samme kjønn og ha
kontakt med praksis ut over de obligatoriske praksisperiodene. Det utarbeides hvert studieår en plan
for samarbeidsmøter. Se våre nettsider
Høgskolen skal organisere praksis slik at det legges til rette for et samarbeid med partnerbarnehagen
som gir helhet og sammenheng i studentenes studie.
Studiekoordinator har overordnet ansvar for det faglige og det administrative innholdet i
praksisopplæringen og sørger for
• At høgskolen og partnerbarnehagene etablerer et langsiktig samarbeid om studentenes
praksis. Samarbeidet formaliseres i et trepartssamarbeid mellom fagmiljøene på høgskolen,
partnerbarnehagene og studentene
• Å utarbeide Programplan og sikre at denne gjøres kjent for partnerbarnehagene
• At praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom høgskole, barnehageeier og styrer
ved den enkelte barnehage
•
Å sikre felles forståelse med praksislærerne/partnerbarnehagene når det gjelder
studentoppfølging og skikkethetsvurdering der dokumentasjon er vesentlig
•
At innhold og rammebetingelser i praksis evalueres underveis i studieåret og ved studieårets
slutt i henhold til høgskolens kvalitetskrav
•
Å arrangere, i samarbeid med praksiskoordinator, møtet NY for nye styrere, praksislærere,
pedagogikklærere og faglærere
Praksiskonsulent skal i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige sørge for å
planlegge innhold, samt å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for et godt
samarbeid med partnerbarnehagene. Praksisrådgiver
• Har det organisatoriske ansvaret for praksis
• Sørger i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige for å planlegge
innhold, og å organisere praksis slik at det legges til rette for et godt samarbeid med
partnerbarnehagene
• Bidrar til at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom høgskolen, barnehageeier
og styrer ved den enkelte barnehage.
• Sørger for kvalitetssikring av partnerbarnehager og praksislærere
• Sørger for gode rutiner for koordinering og informasjonsflyt mellom de to læringsarenaene,
herunder årlig å utarbeide Møteplan for praksis (tid, sted, ansvar) og en oversikt over
studieårets praksisperioder, samt oppdatering og drift av høgskolens praksisnettsider.
20
•
•
•
•
•
•
•
•
Deltar i utviklingsarbeid på høgskolen som berører praksisfeltet
Kartlegger praksisbehov før hvert studieår, og informerer partnerbarnehagene om dette
Attesterer refusjoner i forbindelse med utgifter som følge av praksis og deltar i planlegging av
praksisbudsjett
Sørger for arkivering og protokollføring av praksisvurderinger, samt deltar i rutiner for
studentoppfølging og skikkethetsvurdering
Deltar i møter ang studenter når det gjelder bekymring og skikkethet
Har ansvar for det administrative samarbeidet med styrer i partnerbarnehagen.
Har i samarbeid med studiekoordinator et spesielt ansvar for å arrangerer møtet NY for nye
styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere
Sørger for at teamene får en oversikt over deres partnerbarnehage i første uke etter
studiestart hver høst
Pedagogikklærer
Pedagogikklærer har ansvar for å styrke utdanningens profesjonsretting og bidrar til en helhetlig og
integrert utdanning. Pedagogikklærer
• Sørger for at studentene møter sin praksisbarnehage og praksislærer i Orienteringsmøte i
barnehagen etter studiestart hver høst
• Har i samarbeid med faglærer et spesielt ansvar for koordinering av oppgaver knyttet til
praksis, og organiserer møter, struktur, møteinnkalling og innhold
• Samarbeider med studenter, faglærere, praksislærere, praksiskoordinator og
studiekoordinator om utforming av oppgaver, samt sikrer god kommunikasjon mellom
studenter, praksislærer og høgskolens ansatte.
• Har kontakt med praksislærerne i teamet
• Har hovedansvar for kontakt med studentene gjennom praksisperiodene
• Har et særskilt ansvar for å støtte involverte parter dersom det oppstår spesielle utfordringer
i praksisperioden
• Er ansvarlig for innhold og gjennomføring av Praksisforum
• er ansvarlig for evaluering av praksisperioden, der deltakerene er studenter, praksislærere,
faglærere og pedagogikklærere.
• Har ansvar i forhold til bekymring og skikkethet
• Deltar på møtet NY (gjelder nytilsatte)
Vedlegg 1 Arbeidsbeskrivelse for praksislærere i barnehage
Vedlegg 1 Huskeliste for praksislærere
Faglærer
• Sørger for at praksis er relevant for og integrert i alle kunnskapsområdene
• Følger opp studenter i praksis via møter i barnehagen i praksisperiodene, og fagdager i
praksis utenom praksisperiodene
• Bidrar aktivt i planlegging og oppsummering av aktuelle praksisperioder
• Bidrar i vurdering av studentenes praksis
• Deltar på møter som omhandler praksis; Fagdager i praksis, Utvidet teammøte og
Praksisforum
21
•
Deltar på møtet NY (gjelder nytilsatte)
Student
• Utformer en praksiskontrakt (didaktisk plan for egen læring) for hver praksisperiode, i nær
dialog med praksislærer
• Setter seg inn i relevant fagstoff og utdanningens planer
• Er godt forberedt til praksisperiodene.
• Viser initiativ og engasjement
• Er en aktiv deltaker som selv tar ansvar for egen læring.
• Har ansvar for å samarbeide med medstudenter, lærere, praksislærer og andre ansatte i
partnerbarnehagene
• Besøker barnehagen etter tildeling av praksisplass, hver høst, for å orientere seg om
barnehagen og møte praksislærer, styrer, barn og øvrig personale
• Tar kontakt med pedagogikklærer dersom det oppstår problemer i praksis
• Møter praksislærer i barnehagen minimum en uke før praksisperioden starter, for å drøfte
sin egen praksiskontrakt, - herunder praksisoppgavens innhold og intensjon i lys av
barnehagens og barnegruppens forutsetninger
• Leverer informasjonsskriv med bilde av seg selv til barnehagen i forkant av hver
praksisperiode. Her skriver studenten navn, alder, etc., og kort om hva hun/han skal gjøre i
praksis. Dette henges opp i barnehagen uka før studenten starter praksis.
• Informerer det øvrige personalet på avdelingen om praksisperiodens innhold/oppgaver.
• Har i 2. studieår ansvar for å gi ny praksislærer en kopi av sluttvurderingen fra forrige
periode.
• Holder praksislærer informert om møter og fagdager i praksis
• Kontakter praksisbarnehagen i god tid i forkant av fagdag og andre møter
• Leverer semesterplanen til praksislærer/styrer
• Deltar på foreldre- og personalmøte, samt planleggingsdager i praksisbarnehagen gjennom
hele året. Her må det tas forbehold om at noen personal- eller foreldremøter kan være av en
slik karakter at det ikke er ønskelig med studenter tilstede. Det er styrers ansvar å avgjøre
dette. Dette er en del av barnehagelærerstudiet, en lærings- og undervisningsform.
• Arrangerer og leder faglig innhold på et personalmøte i barnehagen i løpet av 5. semester
(ikke nødvendigvis i løpet av praksisperioden).
Partnerbarnehagens ansvar
Barnehageeier
• Er høringsinstans ved utvelgelse av nye partnerbarnehager
• Sørger for at partnerbarnehagene er tilrettelagt for kommunikasjon ved bruk av IKT
• Bidrar til at partnerbarnehagene får gode betingelser for å drive utviklingsarbeid
• Er ansvarlig i forbindelse med eventuelt erstatningsansvar overfor studentene i praksis, jf.
skriv fra KUF 01.03.01, deres ref. 98/2873
• Utbetaler månedlig godtgjøring til praksislærerne
22
•
•
•
Dekker pensjonsdelen av praksislærers lønn. (Ordningen med direkte overføring av
arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse bortfalt i 1998. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, kapp.
221, post 69. Tilskuddet er nå tatt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune)
Sender samlet refusjonskrav til HBV, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, for
utgifter ved praksisarbeidet i kommunen én gang pr semester, med frist 15. november og 15.
mai
Deltar i aktuelle samarbeidsfora mellom høgskolen og partnerbarnehagene
Styrer
Styrer i barnehagen har det overordnede ansvaret for å legge til rette for rammevilkårene for praksis.
Styrer
• Er høgskolens kontaktperson med barnehagen og har ansvar for at praksislærere og
studenter i praksis mottar den nødvendige informasjon fra høgskolen. Kontakten går via
praksiskoordinator på høgskolen
• Har ansvar for at praksislærerne utfører arbeidet med praksis i samsvar med gjeldende
styringsdokumenter, herunder godkjenning av praksisvurderinger
• deltar på Styremøte i regi av Høgskolen
• Sikrer den faglige kvaliteten på partnerbarnehagen
• Sørger for at arbeidet med praksis utføres i samsvar med avtaler, lover, retningslinjer og
planer.
• Velger ut førskolelærere til praksislærerfunksjon. Det stilles krav om at praksislærer har
minimum to års erfaring som førskolelærer og barnehagelærer etter endt utdanning, og at
hun/han arbeider i minimum 80 % stilling
• Har personalansvar for praksislærerne
• Legger rammene for praksis og planlegger praksisåret ved barnehagen
Sammen med praksislærerne og de tillitsvalgte ved barnehagen
•
Vil etter de retningslinjer som er gitt, være ansvarlig for at det utarbeides Oversikt over
praksislærere for neste studieår.
•
Sørger for at praksis er implementert i barnehagens årsplan
•
Skal i samarbeid med høgskolen sørge for at praksislærerne får nødvendig
veilederkompetanse og gjennomfører veilederutdanning ved HBV
•
Har ansvar for at studentene får innsikt i barnehagens faglige profil, oppbygning,
organisering, administrasjon og ledelse. Se vedlegg 3
•
Sørger for at barnehagen har en intern vikarordning slik at studentene kan fortsette
praksisen sin i barnehagen dersom en praksislærer blir fraværende. Styrer legger også til
rette for at studenten kan ta igjen noen dagers praksis. Dette gjelder ved gyldig fravær.
•
Sørger for at studentene gis mulighet til å ha kontakt med partnerbarnehagen også utenom
praksisperiodene, bl.a. fagdager i praksis for å prøve ut undervisningsopplegg, observere og
å gjøre mindre undersøkelser.
Har ansvar for å fremme riktig refusjonskrav til høgskolen
•
23
•
Gir barnehageeier de nødvendige opplysningene for å kunne fremme refusjonskrav i forhold
til høgskolen
•
•
Har ansvar for å orientere høgskolen om endringer i forhold til den inngått samarbeidsavtale
Har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderinger i barnehagen og for å kontakte
høgskolen der det oppstår tvil om en students skikkethet som førskole- /barnehagelærer
deltar ved studiestart på møtet NY på Høgskolen (gjelder nytilsatte
Vedlegg 3 Momentliste for samtale student/styrer – til praksisperiode knyttet til ledelse
Praksislærer
Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til barnehagen ved eier. Funksjonen som praksislærer lyses ut
internt i partnerbarnehagen. Praksislærerfunksjonen gjelder for ett studieår av gangen. En
førskolelærer må ha jobbet i to år før han/hun kan bli praksislærer. Hver praksislærer skal ha to
studenter i hver praksisperiode, dersom det ikke er spesielle grunner for kun å ha en student.
Praksislærer skal ifølge rammeplanen ha minimum 15 studiepoeng veiledningspedagogikk.
Høgskolen har ansvar for å utarbeider en plan som sikrer at alle praksislærere tar slik utdanning.
Praksislærer
• Har ansvar for den daglige oppfølging av studenten i praksisperioden
• Har ansvar for forberedelse av praksisperioden og gjennomføringen av praksis
• Har i samarbeid med faglærer, pedagogikklærer og styrer ansvar for veiledning og vurdering
av studenter i praksis, - både i forhold til den gjennomløpende profesjonsdannelsen og de
mer tidsavgrensede fagoppgavene tilknyttet hvert kunnskapsområde.
• Plikter å ta videreutdanning 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning dersom han/hun ikke har
dette
• Utarbeider etter hver endt praksisperiode praksisvurdering med utfyllende kommentarer og
karakteren bestått/ ikke bestått på skjema som finnes på våre nettsider
• Kjenner barnehagelærerutdanningens Programplan, Emneplaner og retningslinjer for praksis
• Deltar på Praksisforum for hvert team sammen med studenter, pedagogikklærer og
faglærere i forkant av hver praksisperiode
• Legger etter avtale til rette for studenten ved Fagdager i praksis
• Har samtale med studenten midtveis i praksisperioden der studentenes faglige utvikling er i
fokus. Momenter for samtalen finnes i skjema Midtveisevaluering som finnes på våre
nettsider
• Foretar bekymring – og eller skikkethetsvurdering av studentene og gjør seg kjent med sin
rolle i denne vurderingen. Se Rutiner for skikkethet og ekstra oppfølging av studenter i
praksis. Pedagogikklærer skal trekkes inn som støttespiller i veiledningen i forbindelse med
utvidet veiledning som følge av bekymringsmelding
• Holder styrer orientert underveis om eget fravær i forbindelse med bl.a. sykdom.
• Deltar på møtet NY som avholdes tidlig i studieåret (gjelder nytilsatte
24
8 Praksisformer
Barnehagepraksis
I barnehagepraksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en
barnehagelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og
med ulike forutsetninger. De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og de skal kritisk
reflektere over sine erfaringer. Til hver praksisperiode vil det bli utarbeidet praksisoppgaver i forhold
til kunnskapsområdets læringsmål.
Grunnskolepraksis
Studentene skal ha fem dager praksis med fokus på overgangen barnehage-skole. Studentene blir
organisert i praksisgrupper på 4-5 studenter i våre partnerskoler i Vestfold. Praksisen er en
feltarbeidsperiode der studentene skal delta i skolehverdagen som deltagende observatører, men
studentene skal være aktive sammen med elevene for på den måten å få innsikt i hvordan det
pedagogiske arbeidet foregår i 1. klasse i småskolen. Dette er viktig i arbeidet med å få innsikt i
sammenhengen mellom barnehage og skole. Timeomfanget pr. uke skal være 32,5 timer (6,5 time pr
dag).
Det er ønskelig at partnerskolen tilrettelegger for at studentene kan gjøre seg kjent med SFO
Vedlegg 8
Grunnskolepraksis
Praksis i fordypning
Fordypningsenheten utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på
kunnskapsområdene. Høgskolen tilbyr flere fordypningsenheter og disse varierer fra år til år.
Fordypningen skal gjøre det mulig for studenten å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og
kompetanser fra ett eller flere kunnskapsområder. Fordypningen skal være relevant for
barnehagelærerens yrkesutøvelse og skal inneholde praksis.
Vedlegg 9.A
Vurdering fordypning
Praksis i utlandet
Høgskolen tilbyr praksis i utlandet. Vi samarbeider med barnehager i bl.a. i Italia og Nicaragua.
Vedlegg 9.B
Vurdering fordypningspraksis, Utlandspraksis
Praksis i internasjonalt semester
Studentene kan velge å ta siste semester i utlandet (6.semester heltid og 8.semester deltid). Dersom
det i dette internasjonale semester ikke inngår relevant praksis, kan det være nødvendig å legge til
rette for alternative praksisformer. Høgskolen har egne avtaler for dette.
Vedlegg 9.C
Evaluation report, immersion
25
9 Praksisdokumenter
Praksiskontrakt
Praksiskontrakten skal være en hjelp til å synliggjøre og organisere arbeid og innhold i
praksisperioden. Studenter og praksislærere utarbeider hver sine kontrakter i forkant av perioden.
Ved første samtale i barnehagen skal praksiskontraktene være gjenstand for refleksjon og drøfting
mellom student og praksislærer. Den skal også være en hjelp til å sikre at viktige forutsetninger både
fra student og praksislærer blir ivaretatt. Sammen med målene i praksisplanen danner dette
grunnlaget for nærmere spesifisering av studentenes mål for perioden.
Oppgaver
I forbindelse med hver praksisperiode vil studentene få ulike oppgaver knyttet til kunnskapsområdet
i semesteret. Praksislærer har ansvar for å koordinere oppgaven fra de ulike fag.
10 Vurdering og Veiledning
Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle
kunnskapsområdene og fordypningen.
Variert praksisopplæring innebærer at studentene får erfaring med ulike sider av
barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene
skal få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i
barnehagen. Studentene skal få erfaring med pedagogisk arbeid med barn med ulike forutsetninger
og behov og ulike aldersgrupper. Studentene skal få variert praksis som omfatter planlegging og
gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kollegaer og foreldre,
dokumentasjon og vurdering. Studentene skal få trening i å reflektere kritisk over egen praksis.
Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærer og pedagogikklærer
ved institusjonen og praksislærere og barnehageledere/styrere. Praksis skal bli vurdert etter skalaen
bestått/ikke bestått med en avsluttende vurdering etter hvert semester.
Veiledning skal støtte og utfordre studentenes refleksjon over sammenhengen mellom teori og
praksis. Veiledningen skal ta utgangspunkt i studentenes forutsetninger, kunnskaper og erfaringer.
Den enkelte student har krav på 1 ½ timer veiledning pr. uke. Det kan også være relevant at deler av
veiledning foregår i grupper.
• Det skal foreligge en avtalt veiledningsplan for hele praksisperioden
• Studentene skal være forberedt og innta en aktiv rolle i veiledningssamtalene i
praksisperiodene
• Studentene leverer sakliste/ønske for tema til veiledningstimen og eventuelt et
veiledningsdokument som synliggjøre deres observasjoner og refleksjoner
• Studentene skal skrive referat fra veiledningsmøtene, hvor praksislærer og student
underskriver referatene.
26
Vurdering er nært knyttet til veiledning. Studenten vurderes i hver periode. Vurderingen må ses i
sammenheng med progresjonsplan, kunnskapsområder, studentens forutsetninger osv.
Midtveisvurdering
Midtveisvurderingen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis.
Vurderingskriteriene gjennomgås av praksislærer og student i fellesskap. Midtveisvurderingen skal
være skriftlig og studenten må gis mulighet til en muntlig tilbakemelding med utgangspunkt i denne
vurderingen.
Vedlegg 4 A
Midtveisvurdering 2.semester
Vedlegg 4 b
Midtveisvurdering 4.semester
Bekymringsmelding
Dersom det er fare for at studenten ikke består praksis, må praksislærer melde dette til studenten
ved midtveisvurdering, eller senest siste uke i praksis. Samtidig må praksisveileder ved høgskolen
kontaktes. Skjema Bekymringsmelding fylles ut av praksislærer og underskrives av student,
praksislærer, styrer og pedagogikklærer. Se Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av
studenter i praksis
Vedlegg 5
Bekymringsmelding
Vedlegg 10
Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis
Vurdering barnehagepraksis
Praksislærer må i slutten av praksisperiodene gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid.
Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer og hva den bør arbeide videre med.
Sluttvurderingen utgjør ett av grunnlagene i studentens forberedelse til neste års praksisperiode.
Studenten har ansvar for å formidle vurderingen (kopi) til praksislærer i neste studieår. Styrer sender
vurderingsrapporten(e) til praksiskonsulenten senest en uke etter endt praksis. Rapporten
oppbevares på høgskolen.
Vedlegg 6 A
Vurdering barnehagepraksis – 1. semester heltid
Vedlegg 6 B
Vedlegg 6 C
Vedlegg 6 D
Vedlegg 6 E
Høgskolens eksamensreglement fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en
praksisperiode. Ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har studenten rett til å gjennomføre en
praksisperiode to ganger.
Karakteren Bestått anvendes når studenten i tilfredsstillende grad har nådd målene for
praksisperioden og vesentlige krav i vurderingskriteriene er oppfylt.
Karakteren Ikke bestått anvendes når studenten i liten grad har nådd målene for praksisperioden, og
i liten grad oppfyller vesentlige krav i vurderingskriteriene.
27
11 Skjema
OBS! Skjema kan endres i tråd med høgskolens utviklingsarbeid. Eventuelle endringer
gjøres kjent fortløpende.
På de følgende sidene finner du disse vedleggene/skjemaene
Vedlegg 1
Arbeidsbeskrivelse for praksislærere i barnehage
Vedlegg 2
Huskeliste for praksislærere
Vedlegg 3
Momentliste for samtale student / styrer- til praksisperiode knyttet til ledelse
Vedlegg 4 A
Midtveisvurdering av den totale praksisperiode, 2.semester heltid
Vedlegg 4 B
Vedlegg 5
Bekymringsmelding
Vedlegg 6 A
Vurdering barnehagepraksis – 1.semester heltid
Vedlegg 6 B
Vedlegg 6 C
Vedlegg 6 D
Vurdering barnehagepraksis – 4.semster heltid
Vedlegg 6 E
Vedlegg 8
Vurdering grunnskolepraksis
Vedlegg 9 A
Vurdering fordypningssemester – 6. semester heltid
Vedlegg 9 B
Vurdering fordypningssemester – 6. semester heltid – utlandspraksis
Vedlegg 9 C
Vedlegg 10
Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter
Vedlegg 11
Fagdag i praksis
Vedlegg 12
Veiledende års hjul
28
Barnehagelærer- / førskolelærerutdanning
Oppdatert 20.08.14
Arbeidsbeskrivelse for praksislærere i barnehage
Vedlegg 1
Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til barnehagen ved eier. Funksjonen som praksislærer lyses ut internt i
partnerbarnehagen. Praksislærerfunksjonen gjelder for ett studieår av gangen. En førskolelærer må ha jobbet i
to år før han/hun kan bli praksislærer. Hver praksislærer skal ha to studenter i hver praksisperiode, dersom det
ikke er spesielle grunner for kun å ha en student. Praksislærer skal ifølge rammeplanen ha minimum 15
studiepoeng veiledningspedagogikk. (Høgskolen har ansvar for å utarbeider en plan som sikrer at alle
praksislærere tar slik utdanning.)
Praksislærer
•
Har ansvar for den daglige oppfølging av studenten i praksisperioden
•
Har ansvar for forberedelse av praksisperioden og gjennomføringen av praksis
•
Har i samarbeid med faglærer, pedagogikklærer og styrer ansvar for veiledning og vurdering
av studenter i praksis
•
Plikter å ta videreutdanning 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning dersom han/hun ikke har
dette
•
Utarbeider etter hver endt praksisperiode praksisvurdering med utfyllende kommentarer og
karakteren bestått/ ikke bestått på skjema som finnes på våre nettsider
•
Kjenner barnehagelærerutdanningens Programplan, Emneplaner og retningslinjer for praksis
•
Deltar på Praksisforum for hvert team sammen med studenter, pedagogikklærer og
faglærere i forkant av hver praksisperiode
•
Legger etter avtale til rette for studenten ved Fagdager i praksis
•
Har samtale med studenten midtveis i praksisperioden der studentenes faglige utvikling er i
fokus. Momenter for samtalen finnes i skjema Midtveisevaluering som finnes på våre
nettsider
29
•
Foretar bekymring – og eller skikkethetsvurdering av studentene og gjør seg kjent med sin
rolle i denne vurderingen. Se Rutiner for skikkethet og ekstra oppfølging av studenter i
praksis. Pedagogikklærer skal trekkes inn som støttespiller i veiledningen i forbindelse med
utvidet veiledning som følge av bekymringsmelding
•
Holder styrer orientert underveis om eget fravær i forbindelse med bl.a. sykdom
•
Deltar på møtet NY som avholdes tidlig i studieåret (gjelder nytilsatte)
30
Oppdatert 20.08.14
Huskeliste for praksislærere
Vedlegg 2
Huskelisten er veiledende og må sees i sammenheng med Retningslinjer for praksisopplæringen og
eventuelle skriv fra høgskolens administrasjon.
1. Mottakelse av studenten.
Det er viktig å legge stor vekt på studentens første møte med partnerbarnehagen og med
praksislæreren. Studenten er ukjent, og skal på kort tid tilpasse seg en ny barnehage og utføre nye,
og for mange, vanskelige oppgaver. Praksislærer har ansvar for at studenten føler seg velkommen.
•
•
Praksislærer skal sammen med styrer legge til rette og være tilstede i barnehagen når
studenten kommer. Praksislærer skal også være tilstede i hele praksisperioden, dvs at ferie
og avspasering ikke skal avvikles.
Barn, personale og foreldre skal være godt informert om at akkurat denne studenten skal
komme, og at det skal være skapt et klima for åpenhet overfor studenten.
2. Orienteringer til studenten første møte med barnehagen.
Første dag skal praksislærer i samarbeid med styrer
•
Gi studenten en omvisning i barnehagen hvor han/hun presenterer seg og få hilse på barna,
praksislærer, styrer og øvrig personale.
• Gjennomføre orienteringsmøte med studenten for å skape en oversikt over praksisperioden
og tiden i barnehagen. Det skal gis informasjon om når planleggingsdager, personal- og
foreldremøter skal avvikles. På møtet gis det generell informasjon om barnehagens profil,
informasjonskanaler, rutiner, planer og lignende. Studenten mottar barnehagens årsplan.
Informasjonsmengden bør selvfølgelig tilpasses studentens klassetrinn og erfaringsbakgrunn.
• Gi studenten informasjon om hva taushetserklæring innebærer og deretter sørge for at
studenten underskrive denne.
3. Arbeidet med praksiskontrakten.
Praksiskontrakten er det viktigste arbeidsdokumentet mellom praksislærer og student, og det er
forpliktende for begge parter. Det er en didaktisk plan over studentens egen læring i perioden.
31
Spesielt viktig er det at dokumentet blir brukt gjennom hele perioden, ved veiledning og evaluering.
Både student og praksislærer har ansvar for at planen blir gjennomført, og for å ta opp eventuelle
punkter og forventninger som ikke blir fulgt opp.
For å rasjonalisere arbeidet, ber vi om at følgende blir gjort før perioden begynner:
•
•
•
Praksislærer lager et forslag til arbeidstider og veilednings- og evalueringstimer.
Studenten lager utkast 1 til didaktisk grovplan for egen læring i perioden (praksiskontrakten),
- herunder en kalenderplan (dager / uker).
Praksislærer og student har begge fokusert spesielt på forutsetninger (formelle, praktiske,
menneskelige) for en meningsfull praksisopplæring. Dette innebærer sammen å diskutere
utbyttebeskrivelser i gjeldene emneplaner og i Retningslinjer for praksis for deres kull.
Disse forberedelsene skal bidra til at begge parter møter forberedt først dag i praksisperioden.
Praksiskontrakten danner utgangspunkt for dette møtet og alt annet læringsarbeid i hele perioden.
4. Veiledning og evaluering av studenten.
Veiledning og vurdering av studenter i praksis er i henhold til Rammeplan et felles ansvar for
faglærere, pedagogikklærere ved høgskolen og praksislærer og styrer i barnehagene. (Praksis skal bli
vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått med en avsluttende vurdering i hvert studieår).
I begynnelsen av praksisperioden må praksislærer og student avklare hvordan veiledningstimene skal
struktureres og brukes. Begge må alltid være godt forberedt til møtene.
Praksislæreren må også være klar over sitt ansvar som forbilde overfor studenten. Dette innebærer
at praksislærer må være mye tilstede der studenten er. Tilstedeværelse er også viktig for at
praksislæreren skal få et godt grunnlag til veiledning og vurdering av studenten.
5: Studentens skriftlige arbeider
Praksislærer har ansvar for å lese igjennom, veilede og gi tilbakemeldinger på studentenes skriftlige
arbeider.
32
Oppdatert 20.08.14
Momentliste for samtale student / styrer- til praksisperiode knyttet til ledelse
Vedlegg 3
Samtalen tilpasses studentens studieforløp og innhold i praksisperioden. Ut fra denne listen kan det
gjøres et utvalg av punkter til samtalen om styrers ulike oppgaver:
Pedagogisk ledelse:
• Pedagogisk plattform
• Årsplan arbeid
• Utviklingsarbeid
• Dokumentasjon
• Vurderingsarbeid
• Styrers leder og koordineringsansvar i fht. overstående
• Barns medbestemmelse
• Samarbeid barnehage – hjem
• Samarbeid andre instanser
Personalledelse:
• Ledersyn
• Lederutfordringer
• Arbeid med organisasjonskultur og organisasjonsutvikling
• Beslutningsprosesser
• Medarbeidersamtaler
• Organisering av vakter, oppgaver, ansvar og møter
Administrativ ledelse. Gjelder spesielt når studentene har lederpraksis:
• Eier/eierform
• Oppgaver knyttet til eierform
• Samarbeid innenfor den respektive kommune
33
• Økonomi og budsjettarbeid
• Samordnet opptak
• Ansettelser
• Medbestemmelse
• Brukerundersøkelser
• Kontortekniske oppgaver
• Drift av eiendom
• HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet)
Det bør vises til lover, forskrifter og andre dokumenter som er styrende for disse arbeidsområdene.
34
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 4 A
Student:
Praksislærer:
Gjennomgående:
Studentens evne til å gjennomføre observasjoner med barnegruppa og anvende dem som grunnlag for
pedagogisk planlegging og didaktisk tenkning
Studentens evne til å vurdere eget pedagogisk arbeid og kommunisere det til andre (personalet/
foreldre).
Denne vurderingen er grunnlag for samtale mellom student og praksislærer og skal ikke leveres
pedagogikklærer eller praksiskonsulent.
35
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 4 B
Student:
Praksislærer:
Gjennomgående:
Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering
Studentens evne til pedagogisk lederskap knyttet til pedagogiske prosesser over tid
Denne vurderingen er grunnlag for samtale mellom student og praksislærer og skal ikke leveres
pedagogikklærer eller praksiskonsulent.
36
Oppdatert 20.08.14
Bekymringsmelding
Vedlegg 5
Studentens navn
__________________________________
Team
__________________________________
Praksislærer
___________________________________
Partnerbarnehage
__________________________________
Med dette meddeler vi deg at du står i fare for ikke å få praksisperioden godkjent. Denne meldingen er
en bekreftelse på at praksislærer og praksisveileder er i tvil om du vil nå utdanningens mål for praksis
ved praksisperiodens slutt
Du som student må vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Dette gjelder
særlig følgende områder:
Dato_______
Underskrift
Student________________________________
Praksislærer______________________________
Pedagogikklærer___________________________
Styrer: __________________________________
Sendes praksisrådgiver umiddelbart etter at alle har underskrevet
Adresse: Høgskolen i Vestfold, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap,
V/ Anja Deraas Brochmann Buskerud for studenter i Buskerud
Postboks 235, 3603 Kongsberg
37
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 6 A
Student
________________________________
Team/Klasse
______________________
Praksislærer
___________________________________
Partnerbarnehage__________________________________
Styrer
___________________________________
Aldersgruppe på barna:
Kriterier for vurdering:
Praksislærer gir en vurdering av studentens arbeid knyttet til de gitte kriteriene. Det skal legges
spesielt vekt på de kriterier som beskriver områder som er spesielt vektlagt til praksis i det aktuelle
kunnskapsområde.
Gjennomgående:
Studenten viser vilje til kontakt og samspill med barn
Studentens viser vilje til samarbeid med personalet
Studentens viser vilje til å arbeide med praksisoppgavene
Studentens viser vilje til å ta kontakt med barn
38
Studentens viser vilje til å delta i barns lek og samspill
Studentens kan foreta observasjoner og anvende dem som grunnlag for egen refleksjon
Studentens tar ansvar for å planlegge og lede aktiviteter
Studentens kan reflektere over egen væremåte og utvikling
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
(Kryss av i riktig rubrikk)
Sted/dato___________________________________________
Underskrift student___________________________________
Underskrift praksislærer_______________________________
Underskrift styrer____________________________________
Styrer sender utfylt skjema til praksiskontoret senest en uke etter endt praksisperiode.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap,
V/ Anja Deraas Brochmann for studenter i Buskerud
Student tar med kopi av vurderingsskjema til neste praksislærer og er grunnlag for planlegging av neste praksisperiode.
Skjemaet er kun til internt bruk. Det skal ikke brukes som vedlegg ved søking på arbeid.
39
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 6 B
Student_____________________________________
Team/Klasse_____________________________________
Praksislærer______________________________________
Partnerbarnehage__________________________________
Styrer____________________________________________
Aldersgruppe på barna_______________________________
spesielt vekt på de kriterier som beskriver områder som er vektlagt til praksis i det aktuelle
kunnskapsområde.
Gjennomgående:
Studentens evne til å gjennomføre observasjoner med barnegruppa og anvende dem som grunnlag
for pedagogisk planlegging og didaktisk tenkning
40
Studentens evne til å vurdere eget pedagogisk arbeid og kommunisere det til andre
(personalet/foreldre).
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato_______________________________________________
Underskrift student_______________________________________
Underskrift praksislærer_____________________________________
Underskrift styrer_________________________________________
Styrer sender utfylt skjema til praksiskontoret senest en uke etter endt praksisperiode.
41
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 6 C
Student_____________________________________________
Team/Klasse__________________________________________
Studieår_____________________________________________
Praksislærer_________________________________________
Partnerbarnehage___________________________________
Styrer_____________________________________________
Aldersgruppe på barna________________________________
kunnskapsområde.
Gjennomgående:
Studentens evne til å legge til rette for opplevelser, utforsking og skaperglede
42
Studentens evne til å ta med barn i planlegging og gjennomføring, og ivaretar deres rett til
medvirkning
Studentens evne til å lede et planlagt innhold for en gruppe barn der barns erfaringer, interesser er
ivaretatt og støttet blant annet gjennom pedagogisk dokumentasjon
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato:
Underskrift student:
Underskrift praksislærer:
Underskrift styrer:
Styrer sender utfylt skjema til praksiskoordinator senest en uke etter endt praksisperiode.
Skjemaet er kun til internt bruk. Det skal ikke brukes som vedlegg ved søking på arbeid
43
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 6 D
Student_______________________________________________
Team/Klasse___________________________________________
Praksislærer___________________________________________
Partnerbarnehage______________________________________
Styrer_________________________________________________
Aldersgruppe på barna__________________________________
kunnskapsområde.
Gjennomgående:
44
Studentens evne til pedagogisk lederskap knyttet til pedagogiske prosesser over tid
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato_________________________________________
Underskrift student__________________________________
Underskrift praksislærer_______________________________
Underskrift styrer_____________________________________
Postboks 235
3603 Kongsberg
45
Oppdatert 17.06.15
Vedlegg 6 E
Student:
Team/Klasse:
Studieår:
Praksislærer:
Partnerbarnehage:
Styrer:
Aldersgruppe på barna:
spesielt vekt på de kriterier som beskriver områder som er spesielt vektlagt til praksis i det aktuelle
kunnskapsområde.
Gjennomgående:
Studentens evne til å lede avdelingen og det faglige innholdet
46
Studentens kan anvende observasjon som grunnlag for å lede et faglig utviklingsarbeid
Studenten utprøver rollen som veileder og leder pedagogiske prosesser med personalet
Studenten medvirker til planlegging av foreldresamtale(r)
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato:
Underskrift styrer:
Postboks 235
3603 Kongsberg
47
Oppdatert 17.06.15
Vurdering Grunnskolepraksis
Vedlegg 8
Student__________________________________________
Team/Klasse_______________________________________
Praksisuke_________________________________________
Praksislærer_________________________________________
Partnerskole______________________________________
Rektor_________________________________________
Praksislærer gir en vurdering av studentens arbeid knyttet til de gitte kriteriene.
Spesielt for Grunnskolepraksis:
Studentenes evne til å vise engasjement og til å være delaktig i aktiviteter sammen med barn
Studentenes evne til å reflektere over skolens pedagogiske arbeid med barn i 1.klasse
Studentens evne til refleksjon knyttet til tema overgang barnehage-skole
48
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato
Underskrift rektor:
Rektor sender utfylt skjema til praksiskoordinator senest en uke etter endt praksisperiode.
V/ Anja Deraas Brochmann Buskerud for studenter i Buskerud
Postboks 235
3603 Kongsberg
49
Barnehagelærer-/førskolelærerutdanning
Oppdatert 17.06.15
Vurdering Fordypningspraksis – 6.semester heltid
Vedlegg 9 A
Student____________________________________________
Team/Klasse____________________________År___________
Hvilken fordypning__________________________________
Praksislærer_________________________________________
Partnerbarnehage___________________________________
Styrer______________________________________________
Aldersgruppe på barna_________________________________
spesielt vekt på de kriterier som beskriver områder som er spesielt vektlagt til praksis i fordypning
Gjennomgående:
50
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato__________________________________________
Underskrift student_____________________________________
Underskrift praksislærer__________________________________
Underskrift styrer________________________________________
V/ Anja Deraas Brochmann, for studenter i Buskerud
51
Barnehagelærer-/førskolelærerutdanning
Oppdatert 17.06.15
Vurdering Fordypningspraksis – 6.semester heltid
Utlandspraksis
Vedlegg 9 B
Student____________________________________________
Fordypning_____________________________År_______________
Praksislærer_________________________________________
Land ___________________________________
Aldersgruppe på barna_________________________________
spesielt vekt på de kriterier som beskriver områder som er spesielt vektlagt til praksis i fordypning
Gjennomgående:
52
Vurdering:
Bestått
Ikke bestått
Sted/dato__________________________________________
Underskrift student_____________________________________
Underskrift praksislærer__________________________________
Utfylt skjema leveres praksisrådgiver senest en uke etter endt praksisperiode.
V/ Anja Deraas Brochmann, for studenter i Buskerud
53
Pre-School Teacher Education
Update 20.08.14
Attachment 9 C
Fill in subject
Student
_____________________________________________________
Team/subject _____________________________________________________
Pre-School
_____________________________________________________
Work experience teacher
___________________________________
Work experience period
__________________________________
Number of weeks of work experience ____________________________________
Criteria for evaluation:
The student’s ability to reflect on the development and accomplishment of her/his own project, and
her/his active participation in the everyday duties of the pre-school
Evaluation
Passed_____________
Failed___________
Place, date and signature of work experience teacher
Place, date and signature of student
The form is for internal use only and shall not be enclosed job applications.
Please send the form to the work experience consultant within one week after completing the work experience
period.
V/Anja Deraas Brochmann
Norway
54
Barnehagelærerutdanningen
Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis
Vedlegg 10
For studenter som trenger ekstra oppfølging i praksis har vi faste rutiner. Det er viktig at studenter,
praksislærere, styrere, praksisveiledere og lærere er enige om evalueringskriterier for bestått / ikke
bestått og skikket/ikke skikket i praksis hvert studieår.
1. Bekymringsmelding til studenten ved midtveisevaluering. Studenten skal i møte med
praksislærer og pedagogikklærer bli muntlig orientert om grunnen(e) til
bekymringsmeldingen. Bekymringsmeldingen er et standardskriv fra avdelingen som
beskriver de arbeidsområder og forhold som må forbedres. Det inngår også et punkt med
forslag som studenten kan arbeide videre med. Bekymringsmeldingen utformes av
praksislærer og underskrives av praksislærer/ pedagogikklærer og student. Den sendes til
studenten med kopi til praksisrådgiver.
2. Vurderingsskjema ved praksisavslutning i praksisbarnehagen. Praksislærer, styrer og
student gjennomgår evalueringen i et møte i slutten av praksisperioden og signerer
vurderingsskjemaet. Praksislærer overleverer skjemaet til praksisveileder.
3. Sluttevaluering ved HBV. Pedagogikklærer innkaller praksislærer og praksisrådgiver til møte
etter praksis. Møtet tar opp student(er) som har fått bekymringsmelding. Dersom de(n)
aktuelle studenten(e) har lyktes i å forbedre seg, får studenten bestått, og det blir ingen
videre oppfølging. Bekymringsmeldingen arkiveres hos praksisrådgiver i den perioden
studenten er registrert ved HBV
4. Møte om ikke bestått praksis. Når en student har fått karakteren ikke bestått i praksis skal
pedagogikklærer innkalle til et møte der student, praksislærer, praksisrådgiver og
pedagogikklærer møter. Det kan være første ledd i en skikkethetsvurdering. Møtet skal
referatføres med underskrift av alle tilstedeværende. HBV arkiverer møtereferatet hos
praksisrådgiver. Det er viktig at pedagogikklærer og praksislærer er helt konkrete når det
gjelder hvilke områder studenten må arbeide videre med, og hva som krever ekstra
veiledning og oppfølging.
5. Ny praksis avtales:
• Ved karakteren ikke bestått. Høgskolen ved praksisrådgiver inngår avtale med en annen
partnerbarnehage om ny, veiledet praksis. Denne praksisen omfatter som regel en hel
praksisperiode.
55
• Ved for høyt fravær. Dersom studenten må ta igjen dager pga. fravær, skjer det ved samme
partnerbarnehage og med samme praksislærer.
• Ved for høyt fravær og ikke bestått. Dersom det foreligger en kombinasjon av for høyt fravær og
ikke bestått skal styrer/praksislærer, pedagogikklærer og praksisrådgiver vurdere om praksis skal skje
i samme barnehage eller ikke.
• Ikke bestått for annen gang. Dersom en student har strøket to ganger i samme studieårs praksis,
må han/hun veiledes ut av førskolelærer-/barnehagelærerstudiet (jf. Rammeplanen). Det er
pedagogikklærer og praksisrådgiver som melder fra til studieleder/koordinator og
studieadministrasjonen om dette.
Rutiner for skikkethetsvurdering
1. Pedagogikklærer skal innkalle studenten til samtale dersom man er bekymret i forhold til
momenter omtalt i forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Studenten skal få
veiledning i forhold til områder han/hun må utvikle kompetanse på. Veiledningen skal ta opp
de arbeidsområder og forhold som må forbedres, og presentere forslag som studenten kan
arbeide videre med. Dette er første ledd i en skikkethetsvurdering, og møtet skal referatføres
og underskrives av pedagogikklærer og student. Referatet arkiveres i studieadministrasjonen.
Dersom bekymringen er knyttet til praksis, skal praksisrådgiver ved HUT delta på møtet.
2. Studieleder/koordinator skal innkalle pedagogikklærer og student til møte dersom
pedagogikklærer, praksislærer og/eller styrer mener at studenten ikke har klart å endre
atferd eller er bekymret for studentens skikkethet. Dette møtet kan ende i en Tvilsmelding,
jf. § 6 i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Tvilsmeldingen sendes til den
som styret har oppnevnt som institusjonsansvarlig. Ved HUT er det dekanen.
3. Skikkethetsnemd. Øverste instans ved HBV er Skikkethetsnemden. Skikkethetsnemden
består av følgende personer redegjort for i: Jf. § 4 Forskrift om skikkethetsvurdering i
lærerutdanningene http://www.lovdata.no/for/sf/uf/xf-19990816.html
Bekymringsmelding er en skriftlig beskjed til studenten som varsler at vedkommende står i fare for å
få karakteren ikke bestått (praksis), eller ut fra faglærers/teamleders vurdering står i fare for ikke å få
fullført et fagkurs/tverrfaglig semester. Bekymringsmeldingen skal alltid være konkret når det gjelder
områder studenten må forbedre.
56
Oppdatert 20.08.11
Fagdag i praksis
Vedlegg 12
Dag
Klasse
Kunnskapsområde
Ansvarlig faglærer
Hensikt/læringsmål
Faglig forankring
Oppgave og
arbeidsmåte
Etterbruk i
undervisningen (når
og hvordan)
Innlevering
Litteratur
57
Oppdatert 20.08.14
Års hjul for praksis
Vedlegg 13
Når
Hva
Ved studiestart
Fordeling av partnerbarnehager
Etter fordeling
Orienteringsmøte i partnerbarnehagen
Høst og vår: minimum fire uker før
Utvidet team
praksisperioden begynner
Høst og vår, ca. to uker før praksisperioden
Praksisforum
begynner
Høst og vår:
Planlegging før praksisperioden;
I barnehagen, mellom studenter og praksislærer
Høst og vår: Minimum 3 i løpet av
Fagdag i praksis
semesteret
Høst og vår:
Veiledet praksis
Veiledningsprogram i partnerbarnehagen
Høst:
Veiledning i praksis; trepartsamtaler mellom praksislærer,
student og pedagogikklærer
Student og praksislærer er ansvarlig for møtet
Vår:
Veiledning i praksis; fellesmøte med alle teamets lærere,
praksislærere, studenter og styrer i hver barnehage
Pedagogikklærer er ansvarlig for innhold og form
5.semester:
Studentene har ansvar for alle samarbeidsforaene knyttet til
praksis
Etter praksis;
Ulike former for etterarbeid
Etter praksis i 5.semester;
Profesjonssamtale mellom student og lærere
Etter praksis;
Utvidet team

Retninslinjer for praksisopplæringen, barnehagelærerutdanningen

Transcription

Similar documents

VEPRA20– Tilrettelegging av livs-og miljøbetingelser

Emneplan PPU-P2 - Praksis andre studieår Praktisk

Informasjon til praksislærere i barnehage

Emneplan PPU-P1 - Høgskolen i Bergen

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

PÅMELDING/KONTRAKT - Kompetansebyggeren

Retningslinjene for praksis

Pedagogstudentenes politikk om skikkethetsvurdering

Vurderingstrapp for ABLU 1. praksisperiode