Pedagogstudentenes politikk om skikkethetsvurdering

Transcription

Pedagogstudentenes politikk om skikkethetsvurdering
Pedagogstudentenes politikk om
skikkethetsvurdering
Hentet fra «Prinsipprogrammet 2011-2014» (vedtatt av landsmøte 2011):


Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående
skikkethetsvurdering der alle parter i utdanningen skal delta.
Skikkethetsvurderingen skal inneholde et intervju i løpet av første studieår.
Hentet fra politisk dokument om skikkethetsvurdering (Vedtatt landsstyre 2011):
Skikkethetsvurderingen er en viktig del av lærerutdanningene. Skikkethetsvurderingen
skal fungere som et verktøy som sikrer at kun de som er personlig egnet til å jobbe i
utdanningssystemet, får fullføre studiet. Dette dokumentet tar for seg hva
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) mener er viktig å sette fokus på når det
gjelder skikkethetsvurderingen av lærerstudenter.
Det må skilles mellom den løpende skikkethetsvurderingen som foretas av studenten og
den særskilte skikkethetsvurderingen. Den løpende skikkethetsvurderingen skjer
gjennom studiet. Denne blir gjort av faglærere, veiledere, praksislærere, medstudenter
og studenten selv. Det blir foretatt en særskilt skikkethetsvurdering etter at en
tvilsmelding er meldt inn til høgskolens eller universitetets lovpålagte skikkethetsnemnd.
Nemnden skal da undersøke grundig, og avgjøre om studenten er skikket i henhold til
forskriftene.
PS krever at:
- Det er utdanningsinstitusjonen som har ansvaret for å gjennomføre en
helhetlig skikkethetsvurdering.
De har et særskilt ansvar for opplæring av ansatte og praksislærere i hvordan
skikkethetsvurderingen skal gjennomføres.
- Grundig informasjon om skikkethetsvurderingen gis til alle involverte
parter.
PS mener det er svært viktig å informere om skikkethetsvurderingen muntlig og skriftlig.
Partene som tar del i skikkethetsvurderingen trenger tilstrekkelig informasjon om hva
skikkethetsvurdering innebærer, hvor den tar plass og hva som blir vurdert. Høgskoler
og universiteter plikter jevnlig å informere studentene, ansatte og praksislærere om alle
aspekter vedrørende forskriftene til skikkethetsvurdering.
- Parter involverte i vurdering av studenten har god kommunikasjon seg i
mellom.
Faglærerne ved utdanningsinstitusjonen, praksislærere og andre som er involvert i
studentens studiehverdag må ha en god dialog. Dette er for å tydeliggjøre det felles
ansvaret man har overfor studentene og samfunnet. Det skal også sikre at man har en
felles forståelse av hvilke krav som stilles til studentene, hvilke vurderinger som er gjort
og hvem som gjør hva.
Hvis en student har jobb relatert til studiet mener vi det er gunstig at arbeidsgiver har
mulighet til å melde tvilsmelding.
- Studentene må vurdere seg selv.
Studentene selv må ta ansvar for å vurdere sin egen skikkethet. Studenten bør gjennom
rettledning og personlige samtaler bevisstgjøres på egne holdninger og skikkethet.
- Studentene skal vurdere hverandre.
Det er viktig at studenter vurderer hverandre. Det er medstudenter som kjenner den
enkelte student best. Derfor er det medstudenter som i mange sammenhenger best ser
positive og negative trekk i forhold til sine medstudenter, da spesielt verdrørende
samarbeid. Viktigheten av deres rolle må derfor tydeliggjøres overfor studentene.
Studenter som leverer tvilsmelding på medstudenter skal ha muligheten til å være
anonym ovenfor den berørte studenten.
- Veiledning og oppfølging må være en kontinuerlig del av studiet.
I studietiden skal alle studenter få veiledning og oppfølging av utdanningsinstitusjonen.
Dette vil sikre at skikkede studenter blir i studiet, samtidig som uskikkede studenter får
muligheten til utvikling eller veiledning ut av studiet. Hver student skal ha en veileder fra
utdanningsinstitusjoner som også har ansvaret for å følge opp studenten i praksis.
- Praksis skal være en del av skikkethetsvurderingen.
Praksis er arenaen hvor studenten får best mulighet til å vise sine kvaliteter som
framtidig lærer eller førskolelærer. Medstudenter og øvingslærere skal fungere som
delaktige parter i vurderingen av den enkelte student, og skal forut for praksis ha
samtaler omkring hva forskriftene sier om skikkethetsvurdering. Det er svært viktig at
praksislærerne har god kunnskap om hvilke krav som stilles til en student, slik at de kan
gjøre en riktig vurdering av studenten. Det er tilsvarende viktig at studentene møter en
praksislærer som er reflektert over sin egen rolle, og dermed kan gi god veiledning i
praksisperioden. Høgskoler og universitet har ansvar for å kurse sine praksislærere.
- Skikkethetsnemnden gjør en grundig jobb.
Alle innmeldte tvilsmeldinger må følges opp på en grundig måte slik at en riktig
vurdering blir gjort av studenten. I tillegg er det viktig med oppfølging av studenter som
det er meldt tvilsmelding på.
- At det opprettes et nasjonalt skikkethetsregister.
Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikkeskikkethet, skal opplysninger om studentens navn, omfang og utestengingsperiode
sendes til et nasjonalt register. Dette gjør at den berørte studenten ikke får mulighet til
å ta noen form for lærerutdanning i utestengelsesperioden.
- Finansieringsmodellen ikke skal være til hinder for skikkethetsvurderingen.
Finansieringsmodellen skal legge til rette for at utdanningsinstitusjonene ikke risikerer å
tape midler ved å veilede studenter ut av studiet eller konkludere med at studenter er
uskikket.