Årstad, gnr 160 bnr 855, Henrik Jægers vei 21
Transcription
Årstad, gnr 160 bnr 855, Henrik Jægers vei 21
Byrådssak 6 /15 Årstad, gnr 160 bnr 855, Henrik Jægers vei 21. Klage over tillatelse til endring av fasader samt tilbygg på bolig JAIG EBYGG-5210-201334066-21 Hva saken gjelder: Saken gjelder klage på rammetillatelse av 06.08.2014, om endring/oppgradering av fasader, heving av takflate mot sør, og tilbygg av entré og altan. Klagere er Johan Ragnar Meyer, samt Pål Høving og Marit Stordal Bakken. Tiltakshaver er Harald Viken. Eiendommen er regulert ved plan 10950000, Årstad gnr 15 bnr 2, del av Landåsveien 101x, 111x, 121x og 131h samt øvre Slettebakken. Eiendommen er også omfattet av kommunedelplan Landås hvor den er vist som boligområde. I kommuneplanens arealdel (KPA) er eiendommen vist som bebyggelse og anlegg. Trafikketaten har i uttalelse datert 13.09.13 anbefalt at det gis dispensasjon fra byggegrense mot vei. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 21-3. Det er registrert fire nabomerknader. I forbindelse med klagene er det bedt om at vedtaket av 06.08.14 gis utsatt iverksetting. Fylkesmannen i Hordaland besluttet den 03.10.14 at klagen fra Meyer gis oppsettende virkning. Klagerne Høving og Bakken i Henrik Jægers vei 19 A anfører i hovedsak at nabomerknadene ikke er tilstrekkelig vurdert, at takoppløft vil redusere sol-/lysforhold for deres eiendom, og at tiltaket er i strid med maksimal utnyttelsesgrad i reguleringsplanen. Klager Meyer i Henrik Jægers vei 23 anfører at omsøkte altan med glassrekkverk vil gi økt innsyn mot klagers bolig, i tillegg til at den fremstår dominerende på grunn av størrelse og høyde i terrenget. Videre stilles spørsmål til om eksisterende bebygd areal stemmer med det som er opplyst i søknaden, da omsøkte tiltak er i strid med utnyttelsesgraden i reguleringsplanen. Omsøkt takoppløft vil redusere utsikten mot nord og det stilles spørsmål til om hensikten med takoppløftet kun er å bedre tilgang til bod areal. I tillegg anføres det at tiltaket er i strid med byggegrense mot vei. Det bes om en avklaring av om tiltaket utløser krav til parkeringsplass. Til slutt mener klager at omsøkte fasadeendringer ikke er i samsvar med den etablerte bebyggelsesstrukturen. Det vises for øvrig til klagene i sin helhet. Tiltakshaver svarer at klagene gjentar innvendingene i nabomerknadene. Omsøkte altan vil fungere som tak over inngangsdør i kjelleretasjen. Altanen er ikke planlagt med glassrekkverk og vil ikke gi økt innsyn mot nabo Meyer. Takoppløft gjennomføres i forbindelse med at taket må skiftes ut. I tillegg vil takoppløftet gi mer bodplass og bedre tilgang til loftsetasjen. Opprinnelig byggestil opprettholdes, og arkitekt har bidratt til at omsøkte endringer vil bedre tilpassingen av eksisterende garasje i forhold til huset. Tiltakshaver er ikke enig i at tiltaket vil medføre økt trafikk eller behov for flere parkeringsplasser. Se tilsvaret i sin helhet. Fagetaten har vurdert klagene, men anbefaler likevel at vedtak av 06.08.2014 opprettholdes. 1 Når det gjelder spørsmål om dispensasjon fra bestemmelse om byggegrense mot vei, viser fagetaten til at byggegrensene ikke fremgår av reguleringsplanen, det er derfor veglovens bestemmelser fra vedtakstidspunktet for planen som gjelder. Dette innebærer at byggverket må ha en avstand på 7,5 m fra kant til vei. Omsøkte utvidelse av entré medfører at byggverkets avstand til vei reduseres med 0,40 m, minste avstand til grense mot kommunal vei blir da 2,5m, og tiltaket krever således dispensasjon. For å gi dispensasjon etter pbl § 19-2 må hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fagetaten kan ikke se at hensynene bak formålsparagrafen til pbl. § 1-1 blir vesentlig tilsidesatt. Om byggegrense mot vei vises det til vedtaket hvor det står at hovedhensynet bak bestemmelsen er frisiktsoner, veivedlikehold eller fremtidig oppgradering av veien, det er vurdert at «tiltaket vurderes å ikke komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta.» Det vises til at det er innhentet uttale fra Bergen kommune, trafikketaten som er positiv til tiltaket. Etter en samlet vurdering vil ikke hensynene bak bestemmelsene eller lovens formålsbestemmelse bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vil være klart større enn ulempene ved en dispensasjon. Fagetaten tar så stilling til anførsel knyttet til grad av utnytting. Det følger av reguleringsplanens bestemmelse § 4 pkt. 2 at: «Våningshusenes grunnflate kan være inntil 20 % av tomtens nettoareal, dog ikke over 125m 2.» Boligens eksisterende grunnflate er opplyst til å ha et bruttoareal på 118,2 m2, og tilbygget i form av utvidet entre vil ha et bruttoareal på 4 m2. Dette innebærer at tomteutnyttelsen (TU) blir 23 %. Tiltaket er i strid med planen, og krever dispensasjon etter pbl § 19-2 (se overfor). Fagetaten viser til dispensasjonsvurdering gjort i vedtaket. Her står det at «Hensynene bak bestemmelsen om grad av utnytting er etter teknisk forskrift § 3-1 å regulere bygningers volum over terreng og bygningens totale areal. Grad av utnytting må sees i sammenheng med tomtestruktur og bebyggelsesstruktur hvor det må være et rimelig forhold mellom bebygd areal og areal avsatt for parkering, opphold og rekreasjon. I tillegg kommer rent visuelle hensyn. Bygningsmyndighetene mener at ulempene ved en dispensasjon er hensynet til at en reguleringsplan er vurdert gjennom en prosess der alle berørte parter har gitt uttale. På den andre side er det tale om en eldre plan fra 1958. Videre er tiltaket planlagt med god estetisk utforming der hensynet til omkringliggende bebyggelse og områdets karakter er ivaretatt, det er prosjektert innenfor en akseptabel utnyttelse av eiendommen, samtidig som det er innenfor planens maksgrense for bebygd areal. Avviket fra plan ansees ikke som vesentlig nok for å kreve utarbeidelse av en endring. Fagetaten finner at dispensasjon fra bestemmelse om grad av utnytting kan gis. Det er anført at omsøkte altan er dominerende, og med glassrekkverk vil den være til ulempe ved at den fører til økt innsyn mot nabo i Henrik Jægers vei 23. Hovedregelen er at tiltakshaver skal kunne utnytte sin egen eiendom innenfor de grenser som følger av plan- og bygningsloven. Tillatelse til plassering av omsøkte altan mot sør med 4 m til nabogrense, samt tillatelse til omsøkte heving av tak på 0,70 m mot sørøst er gitt i henhold til pbl § 29- 4. Sivilombudsmannen har lagt til grunn at ulempene for naboer må være kvalifiserte før bygningsmyndighetene kan gripe inn mot tiltakshavers ønsker dersom tiltaket er innen høyde- og avstandsbestemmelsene i pbl. § 29-4. Omsøkte eiendom er en del av et område bebygget med frittliggende boliger med romslige hager. Det er naturlig at det i et slikt boligområde vil skje endringer som kan påvirke naboer. Etter bygningsmyndighetenes vurdering vil omsøkte altan gi noe økt innsyn mot Henrik Jægers vei 23, men dette er ikke utover det som må kunne påregnes i et sentralt og tett bebygget bolig område. 2 Til anførsel om takoppløft vil føre til ulemper i form av redusert utsikt mot nord samt reduserer lys- og solforhold for naboene i Henrik Jægers vei 19 A, svarer fagetaten at omsøkte eiendom ligger noe høyere i terrenget enn naboenes eiendom, heving av taket mot sørøst vil på den måten kunne gi noe økt skygge. Ulempen vil imidlertid være begrenset, og gjelder hovedsakelig ved morgensolen fra øst, naboene har hovedsakelig sitt uteoppholdsareal mot vest. Takoppløftet gir ikke ulemper utover det som må påregnes i et sentralt og tettbygd strøk. Anførsel om at omsøkte fasadeendringer ikke er i samsvar med bebyggelsesstrukturen i området er fagetaten ikke enig i, da en mener at tilbygget er godt tilpasset sine bygde og naturlige omgivelser. Til slutt tar fagetaten stilling til anførsel om krav til parkering. Omsøkte takoppløft er et påbygg som gir økt bruksareal for innvendig bod i loftsetasjen og utløser således krav til parkering jf. KPA 2010 pkt. 15. Det er ikke redegjort for parkeringsdekningen eller søkt om dispensasjon fra bestemmelsen. Bygningsmyndighetene har ved en inkurie ikke fanget opp denne mangelen. Men vurderer i klageomgangen at omsøkte påbygg er av mindre størrelse, og fører ikke til en bruksendring av eksisterende bod, samtidig vil ikke omsøkte påbygg øke behovet for parkeringsplasser. Etter fagetatens vurdering har ikke manglende dispensasjonssøknad vært bestemmende for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Byrådet har vurdert klagen, og slutter seg til fagetatens vurderinger og konklusjon i saken. Byrådet mener at hensynene bak bestemmelsene om byggegrense mot vei og tomteutnyttelse ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, samt at fordelene med en dispensasjon er større enn ulempene, jf. pbl. § 19-2. Det ble foretatt en tilstrekkelig og grundig vurdering av dispensasjonsspørsmålet da det ble gitt rammetillatelse. Når det gjelder krav til parkering, er byrådet enig i fagetatens vurdering om at omsøkte påbygg ikke vil øke behovet for parkeringsplasser. Det kan ikke sees at klagerne har påpekt noen forhold som vil være til ulempe for klagerne på en slik måte at tiltaket må avslås. I et etablert boligområde må naboer i alle tilfeller påregne noen ulemper som følge av utbygging på naboeiendom. Vedtakskompetanse: I henhold til byrådens fullmakter, jf. byrådssak 1170-14 er byråden gitt myndigheten til å behandle nærmere angitte klagesaker etter plan- og bygningsloven. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Fagetatens vedtak datert 06.08.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Dato: 13. januar 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagetatens notat av 14.10.2014 med følgende vedlegg: 3 1. Situasjonskart 2. Oversiktsfoto 3. Situasjonsplan 4. Fylkesmannens beslutning om utsatt iverksettelse 5. Tilsvar til klagene 6. Klage fra Høvding og Bakken 7. Klage fra Meyer 8. Rammetillatelse, datert 06.08.14 9. Tegninger 10. Nabomerknader 11. Trafikketatens uttalelse 4