Sak 41-15 Sykehuset Telemarks aktivitetsplanlegging

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF
Sakstittel: Sykehuset Telemarks aktivitetsplanlegging
Sak nr.
41-2015
Saksbehandler
Fagdirektør Halfrid Waage
Sakstype
Beslutning
Møtedato
17.06.2015
Trykte vedlegg:
Utrykte vedlegg:
Har saken betydning for pasientsikkerheten?
Ja, god aktivitetsplanlegging sikrer at pasientene utredes og behandles innenfor tidsrammer som er
medisinsk forsvarlige. Dette er en av forutsetningene for å unngå pasientskader.
Ingress:
Saken beskriver status for, utfordringene med og utvikling av aktivitetsplanleggingen ved
Sykehuset Telemark. De mest sentrale tiltakene for å forbedre prosessene med ressurs- og
aktivitetsplanlegging beskrives. Hovedutfordringen fremover er endringene i pasientrettigheter
som kommer 1. september. Dette medfører et betydelig press på planleggingsprosessen. Det
legges opp til en intensivering av arbeidet med å få kontroll over etterslepet av pasienter fram mot
høsten. På lenger sikt er fokuset helhetlig og langsiktig planlegging.
Forslag til vedtak:
Styret ber administrasjonen om å intensivere og følge opp god ressurs- og aktivitetsplanlegging
slik at følgende mål innfris innen utgangen av 2015:



Budsjettert mål om 25 fristbrudd
minst 50 % av nyhenviste pasienter skal være innkalt til time innenfor kommende 25 uker
minst 65 % av pasientene som henvises skal få direkte time
Skien, den 10. juni 2015
Bess Margrethe Frøyshov
Administrerende direktør
Side 1 av 12
Bakgrunn for saken/faktabeskrivelse
Bakgrunn - rammer
Styringssignaler fra Helse- og omsorgsdepartementet, som igjen er videreført i Oppdrags- og
bestillingsdokumentet fra Helse sør-øst, er tydelige på at ventetider og fristbrudd skal ned. Samtidig er
det stort fokus på at 28 pakkeforløp for kreft skal innføres i løpet av året. Den totale mengden av
pasientrettet aktivitet i sykehuset er imidlertid betydelig mer omfattende.
For å gå inn i tematikken er det nødvendig med noe bakgrunnsinformasjon og klargjøring av begreper.
Når pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten vurderes henvisningen av lege evt psykolog i løpet av
kort tid. Vurderingen kan i dag få tre ulike utfall: a) pasienten har ikke behov for hjelp i
spesialisthelsetjenesten, b) pasienten har rett til prioritert/nødvendig helsehjelp, c) pasienten har behov
for helsehjelp. Pasienter i kategori a avvises. De med rett til prioritert helsehjelp får en juridisk frist for når
helsehjelpen skal være påbegynt. Prioriteringsveiledere innenfor de ulike fagområdene er veiledende for
å sette fristdato. “Behovspasientene” får også en dato, -såkalt tentativ dato. Denne er ikke juridisk
bindende, men skal like fullt være basert på forsvarlighetsvurderinger.
Pasientporteføljen, som sykehuset skal håndtere, er kompleks og består av ulike kategorier. Dette er
illustrert i figuren under.
Sykehuset Telemark har per i dag en portefølje på drøyt 50 000 pasienter. Om lag en tredel av
pasientporteføljen (grå sirkel) er innkalt til time, resten står på venteliste. Den totale ventelisten (lys grå
sektor) er trukket ut i en ny figur og beskrevet nærmere. Den består av nyhenviste og såkalt
“ventelisteavklarte” (pasienter som skal til kontroll eller seriekonsultasjoner). Det er bare nyhenviste
pasienter på venteliste som fremkommer på den offisielle månedlige ventelistestatistikken. Dette utgjør
kun 20-25% av den totale ventelisten, og fristbruddene, som vi har et skarpt fokus på, utgjør under 1 %.
Disse angivelsene vil variere noe mellom de ulike fagområdene.
Når pasienter som står på venteliste ikke får time innen den tiden som er angitt ut fra en
forsvarlighetsvurdering (dato passert) utgjør de et etterslep. Dette gjelder både rettighetspasienter,
behovspasienter og de som skal til kontroll.
Side 2 av 12
Status og utvikling
Innføringen av DIPS ved STHF i mai 2013 medførte at utfordringene med ventetider og fristbrudd ble
åpenbare. Vi lyktes med en betydelig forbedring i løpet av det første året. Det siste året har det ikke vært
tilsvarende framgang.
Ventetiden for avviklede pasienter er per mai 57 dager. Dette er blant de laveste i Helse Sør-Øst, og
styrets mål om under 60 dager er nådd på HF-nivå.
Kurvene nedenfor viser utviklingen i fristbrudd det siste året. Trenden er at vi klarer å redusere fristbrudd
for ventende på høsten og på våren, men at de øker i forbindelse med avvikling av jul og sommer. Dette
er ikke uventet, siden kapasiteten er redusert på sykehuset i ferier, spesielt om sommeren, og vi må
prioritere øyeblikkelig hjelp og de som haster mest. Fristbrudd blant avviklede følger samme mønsteret
men med noe forsinkelse.
Fristbrudd ventende
400
300
200
100
0
270
6%
10%
5%
Antall
0%
Andel i %
Fristbrudd avviklede
400
300
200
100
0
169
9%
20%
10%
Antall
0%
Andel i %
Det er verdt å merke seg at i mai 2014 hadde 5-6 fagområder utfordringer med ventetider og spesielt
fristbrudd. Per i dag er fristbruddene konsentrert rundt fagområdene fordøyelsessykdommer og urologi,
mens lange ventetider gjelder plastikkirurgi. Det er altså flere fagområder som har fått betydelig bedre
kontroll.
Planlegging av ressurser og aktivitet er nøkkelfaktorer for å få kontroll over ventetider og fristbrudd.
Diagrammet under viser at bare rundt en tredel av pasientporteføljen vår er innkalt til time. På HF-nivå
har det kun skjedd små forbedringer over tid, selv om det har vært høyt fokus over lang tid. Dette
samsvarer med at vår planleggingshorisont jevnt over er på 3-4 uker.
Side 3 av 12
Pasientporteføljen i STHF – antall pasienter innkalt til time (grønn søyle) og antall pasienter som
står på venteliste (blå søyle) per måned
Enkelte fagområder har imidlertid jobbet hardt med å innkalle pasienter til time. Innenfor
fordøyelsessykdommer har det vært gjort en stor innsats slik at nesten halvparten av pasientene nå er
innkalt til time i månedene fremover, jf diagrammet under. Med dette er 25 % av scopikapasiteten belagt
det neste halve året. Det kan være aktuelt å booke en høyere andel, men vi må først få mer erfaring med
hvor stor andel timer det er nødvendig å holde åpne til inneliggende pasienter, kontroller, pasienter i
kreftpakkeforløp og hasteundersøkelser.
Pasientporteføljen for fordøyelsessykdommer – antall pasienter innkalt til time (grønn søyle) og
antall pasienter som står på venteliste (blå søyle) per måned
Hvor stor andel av kapasiteten som kan belegges vil naturligvis variere mellom de ulike fagområdene.
Sammenlignet med andre HF i regionen er STHF midt på treet når det gjelder andel nyhenviste med fast
time (44 %) innen de neste 25 ukene. Merk at dette ikke er helt sammenlignbart med diagrammene over,
som viser andel innkalt til time blant både nyhenviste og “ventelisteavklarte”.
Etterslepet av pasienter (de som skulle ha vært inne til time) i STHF er på rundt 5000, hvorav ca 1500 er
nyhenviste. Dette er blant de laveste i Helse Sør-Øst. Den nederste tabellen viser at STHF har hatt
utvikling i riktig retning den siste måneden både på nyhenviste med fast time og etterslep. Oversiktene
viser også at situasjonen totalt sett er utfordrende for foretakene.
Side 4 av 12
HF
Andel nyhenviste med fast time
April
Mai
Endring
April
Etterselp
Mai
Endring
Akershus universitetssykehus HF
43 %
43 %
14 422 14 176
Oslo universitetssykehus HF
51 %
50 %
26 525 25 507
Sunnaas sykehus HF
31 %
30 %
503
526
Sykehuset i Vestfold HF
40 %
40 %
5 933
5 919
Sykehuset Innlandet HF
62 %
61 %
6 318
6 307
Sykehuset Telemark HF
43 %
44 %
5 260
5 140
Sykehuset Østfold HF
36 %
38 %
Sørlandet sykehus HF
52 %
52 %
Vestre Viken HF
61 %
60 %
10 983 10 492
Helse Sør-Øst foretaksgruppen
50 %
50 %
85 575 84 105
10 472 10 572
5 159
5 466
Pasientaktiviteten innebærer kompleks logistikk
Pasientaktivitet i sykehus er kompleks med mange involverte og arbeidsprosesser med mange
avhengigheter. Planleggingen av aktiviteten er derfor utfordrende. Kompleksiteten og avhengighetene er
forsøkt synliggjort i figuren under. En god henvisning fra fastlegen er essensielt for å prioritere pasienten
riktig og iverksette målrettet utredning. Alt fra langsiktigheten på legenes timebøker til undersøkelses- og
behandlingsutstyr, tilgjengelige rom, operasjonsstuer- og –team, støttepersonell og behovet for åpne
behandlingstimer til kontroller og hasteundersøkelser, er avhengigheter som det må tas hensyn til.
Økonomi, bemanning, arbeidsbestemmelser og arealprogram er begrensende rammebetingelser. Det er
ytterligere kompliserende at mange fagområder ofte konkurrerer om de samme ressursene.
Denne kompleksiteten kan eksemplifiseres ved å beskrive gjennomføring av ekstraordinær aktivitet om
kvelden på urologisk poliklinikk i Porsgrunn for å få kontroll med fristbruddene. Mange av disse
pasientene skal ha gjennomført cystoscopi (kikkhullsundersøkelse av urinblære) som ledd i utredningen.
Poliklinikken har tre fleksible cystoscop. Hvis disse er i bruk tidligere på dagen, rekker man ikke å
sterilisere disse ferdig til bruk om kvelden. En uforutsett cystoskopi tidligere på dagen på grunn av et
tilfeldig funn, kan altså velte kveldsaktiviteten. Sterilsentralen i Porsgrunn stenger kl 16. Det er mulig å
løse dette, men det krever god logistikk og sannsynligvis også flere instrumenter. Utvidet åpningstid
utfordrer arbeidsbestemmelsene og utløser kostnader. Scopene kan teoretisk sendes med drosje til Skien
Side 5 av 12
for sterilisering, men dette utløser behov for mer støttepersonell på poliklinikken. Innkjøp av 2-3 nye
fleksible scop vil medføre en kostnad på 150 000 per scop.
Pågående arbeid og tiltak
Jevnt fokus
Ventetider og fristbrudd, herunder kreftforløp, har et høyt fokus i hele styringslinjen. Dette er fast
hovedtema i månedlige oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst. I sykehuset blir det tatt opp månedlig i
direktørens ledermøte og er et viktig tema i dialogmøtene mellom direktør og klinikksjef samt i klinikkens
interne møtearenaer. Det er utarbeidet et dashboard for monitorering av måloppnåelse helt ned på det
enkelte fagområde, og dette oppdateres hver 14. dag.
Ressursstyring
Sykehuset har utarbeidet handlingsplan for personalmessig ressursstyring på bakgrunn av
konsernrevisjonens funn og anbefalinger. Målet er en helhetlig tilnærming til planlegging, gjennomføring
og oppfølging av ressursbehovet i organisasjonen.
Utarbeide aktivitetsplan
Utarbeide
bemanningspla
n
Utarbeide
arbeidsplan
Drøfte/godkjen
ne og iverksette
Evaluere
Rapportere
I dette ligger at aktivitetskrav fastsettes og enhetene skal utarbeide aktivitetsplan i tråd med
budsjettforutsetningene. Videre skal aktivitetskrav avstemmes med samarbeidende enheter og
faggrupper.
Bemanningsplaner som viser behov for riktig kompetanse og bemanning gjennom hele døgnet, utarbeides
for enhetene. Ved ferieavvikling og andre sesongvariasjoner, skal det utarbeides egne bemanningsplaner.
Bemanningsplanene avstemmes med samarbeidende enheter/faggrupper. Prosedyre og retningslinjer for
bemanningsplanlegging skal gjennomgås og oppdateres
Side 6 av 12
I henhold til Arbeidsmiljøloven skal alle faggrupper ha arbeidsplan. Denne utarbeides på bakgrunn av
bemanningsplan og i samarbeid med tillitsvalgte. GAT brukes som verktøy for bemanningsplanlegging og
arbeidsplaner. Innen 1. september tilrettelegges maler og veiledere for opplæring i GAT. Rundt årsskiftet
vil integrasjonen mellom GAT og DIPS etter regional plan være på plass.
Vedtaket i STHF om 6 måneders langsiktighet på legenes arbeidsplaner er et viktig grep for god
ressursstyring og aktivitetsplanlegging, spesielt for de fagområdene med utfordringer innen fristbrudd,
ventetider og etterslep.
Aktivitetsplanlegging
De viktigste faktorene for god aktivitetsplanlegging er langsiktige og forutsigbare arbeidsplaner for
behandlerne, timebøker i Dips som kan bookes langt fram i tid, samt ryddige ventelister med god oversikt
over den totale pasientmassen.
Sykehuset jobber for å få et godt og helhetlig system for å sikre at nødvendig aktivitetsnivå blir
gjennomført. Foreløpig har vi vedtatt at behandlerne skal ha timebøker 6 måneder fram i tid.
Ressursstyringen er også et viktig bidrag til aktivitetsplanleggingen. Flere fagområder er i gang med tiltak
for å få bedre grep om aktivitetsplanleggingen, både gjennom identifisering av flaskehalser,
standardisering av prosesser og langsiktig planlegging.
For eksempel, ved DPS nedre Telemark har man innført en modell for fordeling av polikliniske
allmennpsykiatriske pasienter til behandler. Grovt sett er det slik at inntaksteamene ved de tre
poliklinikkene vurderer henvisningene og avgjør om pasienten har rett til prioritert helsehjelp samt
hastegrad. Teamleder fordeler så pasientene ut til de enkelte behandlerne. Sekretær har hånd om
behandlernes timebøker, som er fastlagt, og booker pasienten inn på konkret time. Tidligere har
behandlerne selv måttet booke pasientene, mens nå er inntaksprosessen og timebøkene leder- og
sekretærstyrt. På denne måten sikres også et ens vurderingsgrunnlag i inntaksprosessen og hvordan
pasienten følges opp med kontroller.
Som et resultat av denne måten å planlegge og styre aktiviteten på har DPS nedre Telemark pr. mai 2015
en aktivitetsvekst på 4,3 %, sammenlignet med i fjor. DPSet har en andel av direkte time på ca. 80%.
Kirurgiske forbedringsprosjekter
I januar startet Akutt- og beredskapsklinikken og Kirurgisk klinikk et omfattende, langsiktig arbeid med
gjennomgang og forbedring av pasientflyten. Gjennom Lean-metodikk arbeides det med følgende
områder:
Side 7 av 12
Forbedringsområde
Pasientflyt dagkirurgi
plastikkirurgi
Pasientservice Porsgrunn
Flyt i akuttmottaket
Før operasjon
Tiltak
 Pasientskjema på poliklinikk sikrer at viktig informasjon ivaretas
og effektiviserer konsultasjon og informasjonsinnhenting
 God pasientinformasjon i innkallingsbrev reduserer antall
telefoner
 Innkalle pasienter 6 uker frem i kalender.
 Optimalisere bruken av DIPS
 Rydding i venteliste
 Optimalisere dokumenthåndteringen
 Sekretærstøtte for leger
 Etablere MinJournal for poliklinikkavdelingene
 Optimalisere poliklinisk inntaksfunksjon på hvert av
fagområdene
 Etablere møtearenaer mellom sykepleiere og
akuttmottaksoverlegene
 Etablere prosedyrer/funksjonsbeskrivelser og rutiner for
akuttmottaket og akuttposten
 Sikre nødvendig pasientinformasjon fra fastlegen
 Preoperativ poliklinikk i Porsgrunn
 Klare rutiner for preoperativ klargjøring
 Pasientinfo preoperativt - forventningsavklaring
 Tilpasse anestesi tilgjengelighet til behov
 Etablere egenerklæringsskjema for alle – gode rutiner for bruk
av informasjonen
Tiltakene støtter opp om god planlegging og effektiv drift, og mange av dem vil kunne få betydning for
resten av sykehuset også.
Arealprosjekt Porsgrunn
Arealene ved sykehuset i Porsgrunn er lite fleksible og ikke godt egnet til moderne sykehusdrift. Til tross
for det ønsker vi å se på om arealene likevel kan benyttes mer effektivt. Enkelte av poliklinikkområdene
(urologi, ortopedi og plastikkirurgi) har i tillegg for liten rom- kapasitet til å møte planlagt aktivitet og
ivareta nye behandlingstilbud på en god måte. Et eksempel på dette er drift på 2-3 ulike etasjer. I tillegg
vil en rekke fremtidige behov/ utviklingsarbeid kreve en mer effektiv utnyttelse av lokalene i Porsgrunn,
for eksempel imøtekomme krav til pakkeforløp for kreftpasienter.
Det er derfor igangsatt et utredningsprosjekt for å kartlegge mulig løsning for en bedre og mer effektiv
arealløsning for sykehusbygningen i Porsgrunn med målsetting om økt kvalitet og aktivitet samt forbedret
pasientlogistikk.
Store deler av virksomheten i Porsgrunn er involvert i arbeidet, og det er etablert 12 grupper som før
sommeren vil levere konkrete forslag til tiltak og gevinstuttak ved ny løsning. Forslagene omfatter tiltak
som gir økt romkapasitet for enkelte fagområder, bedre logistikk og samordning mellom fagområder og
en bedre og mer fremtidsrettet felles ekspedisjon med selvinnsjekk og informasjonstorg. Et annet viktig
tiltak vil være å knytte sekretærressurser tettere opp mot behandlingsområdene slik at man blant annet
kan gi direkte time samt bedre støtte til de kliniske ressursene.
Foreslåtte løsninger vil bli bearbeidet og kvalitetssikret i løpet av sommeren og innstilling fra prosjektet vil
presenteres for ledergruppen medio august.
Side 8 av 12
Tilgjengelighetsprosjektet i Helse Sør-Øst
Ventetider og fristbrudd er en utfordring i hele Helse Sør-Øst. RHFet tok derfor initiativ til et regionalt
tilgjengelighetsprosjekt i 2014. Prosjektet jobber med kartlegging, identifisering av flaskehalser, logistikk
og effektivisering. Nøkkelpersoner fra linje og stab i STHF er tilknyttet dette arbeidet. Prosjektet har
opprettet et eget innsatsteam, som “rykker ut” til fagområder med særskilte utfordringer på det enkelte
HF. Vi har meldt inn behov for fra bistand fra innsatsteamet i 2015, spesielt inn mot urologi, og avventer
tilbakemelding på om vi blir prioritert.
Koordinert pasientinnkalling
STHF har denne våren startet et forprosjekt for å sikre tilgjengelighet på elektiv behandling. Bakgrunnen
er at vi ikke har tilstrekkelig tilgjengelighet i poliklinikkene og ulik praksis internt i sykehuset for
pasientinnkalling. Videre må vi møte nye nasjonale krav til behandling av henvisninger, informasjon til
pasienter, og henvisningsplikt til andre offentlige og private helseaktører.
Forprosjektet skal sikre effektiv planlegging av elektiv behandling og optimalisering av arbeidsprosesser
for innkalling. Gjennom kartlegging og analyse av arbeidsprosesser for innkalling til time vil man
identifisere hindringer for tilgjengelighet på poliklinisk behandling, øke pasientvennlighet og sikre effektiv
drift. Forprosjektet skal foreslå mål for tilgjengelighet, pasientvennlighet og effektiv innkalling slik at
standarder kan utvikles, tiltak identifiseres og tilrettelegges for implementering. Forprosjektet vil også
vurdere om dagens organisering av pasientinnkalling bidrar til eller er til hinder for måloppnåelse, og
deretter anbefale hvordan organisering av pasientinnkalling kan legge til rette for best mulig drift.
Gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser
Innen de fagområdene som har størst utfordringer med fristbrudd eller ventetider (ortopedi, urologi,
plastikkirurgi og fordøyelsessykdommer) er det gjennomført risiko- og sårbarhetsvurderinger. Det er tatt
utgangspunkt i nå-situasjon med en beskrivelse av uønskede hendelser og korrigerende tiltak. Risiko er
vurdert i forhold til pasientsikkerheten. Områdene med høyest risiko fremkommer i tabellen under.
Tema
Ikke nok poliklinikkrom –
suboptimal bruk av personell
og utstyr
Ikke tilstrekkelig
støttepersonell –uryddige
ventelister, dårlig planlegging
av aktivitet, dårlig
pasientservice.
Strykninger på
operasjonsprogrammet - dårlig
utnyttelse av planlagt
legekapasitet
Ikke tilstrekkelig
lege/behandler-bemanning ifht
behov (fordøyelsessykdommer)
Administrativ feilregistrering i
intern og offisiell venteliste –
gir uoversiktlige ventelister og
feil i ventelistetallene
Tiltak
Arealprosjekt Porsgrunn
Arealendring i gastropoliklinikk
Effekt
Effektiv logistikk av personell
og utstyr
Arbeidsoppgaver til
støttepersonell kartlegges og
tilpasses behovet
Oversiktlige ventelister
Riktig pasient får time til rett
tid.
Prøveprosjekt med garanti for
gjennomføring av dagsprogram
Redusert antall strykninger
Økt antall inngrep
Omdisponere arbeidsoppgaver
for leger
Øke lege- og sykepleieressurs
Utvide åpningstiden i poliklinikk
Dedikerte sekretærer med
klare ansvarsområder i DIPS
Kontinuerlig gjennomgang og
rydding av ventelister
Coloskopikapasitet øker med 46 konsultasjoner pr uke
Korrekte ventelister
Side 9 av 12
Ikke gjennomgående 6
måneders fremrulling av
legeplaner - utfordringer med
logistikk og planlegging av
timer
Revidering av rutiner for
aktivitetsplanlegging
Aktivitetsplaner i GAT 6
måneder frem i tid med link til
DIPS og Outlook
Timer tildeles frem i tid etter
fastsatte krav
Bedre ressursutnyttelse og
forutsigbarhet
Klinikksjef og ansvarlig leder følger opp tiltakene i dialogmøter med administrerende direktør.
Forberedelse til 01.09.2015
Endringer i pasientrettighetene fra 1. september:
 Alle henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager
 Alle pasienter som har behov for nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten blir
rettighetspasienter og skal få en juridisk frist for når helsehjelpen senest skal starte
 Pasienten skal innen 10 virkedager motta brev fra spesialisthelsetjenesten om time
 Dersom fristen er kortere 4 måneder skal brevet angi dato og klokkeslett for time
 Dersom fristen er lengre enn 4 måneder skal brevet angi tentativ uke for time
 Dersom vi ser at det mest sannsynlig vil oppstå fristbrudd, skal helseforetakene koble inn HELFO i god
tid før selve fristdatoen slik at de kan bistå pasienten med et egnet tilbud.
Det første kulepunktet oppfyller vi allerede i dag med god margin. De resterende er mer krevende.
Tildeling av time innen 10 dager betyr at vi må ha oversikt over alle tilgjengelige timer over en glidende 4måneders periode (minst). Vi er avhengig av at lege-planer er satt. Den største andelen pasienter er ikkenyhenviste (ventelisteavklarte). Dersom vi ikke har lang nok timeliste fremover i tid, vil vi måtte tildele de
ledige timene til nyhenviste, og sitter da igjen med de “ventelisteavklarte”. Denne pasientgruppen har vi
også forpliktelser til, og vi kan få en uoversiktlig situasjon. F eks en pasient som brekker armen, kommer
inn som ø-hjelp. Denne vil ikke være nyhenvist. Men pasienten skal inn til en elektiv kontroll etter en uke.
Dersom timeboken er fylt opp med nyhenviste fordi vi ikke har lang nok horisont, vil vi ikke klare å ta i
mot brudd-kontrollen. Her har vi allerede i dag en utfordring med å holde av riktig andel av timene, og
denne fleksibiliteten vil forsvinne dersom vi ikke klarer å planlegge langt nok frem.
Ordningen med at HELFO skal ha beskjed fra HFet om mulige fristbrudd i god tid før fristen utløper har
mange uavklarte punkter, men på bakgrunn av erfaringene fra OUS som har vært pilotsykehus på
ordningen, så vil dette være svært krevende. Vi har allerede i dag 270 ventende med fristbrudd. Å
håndtere disse pasientene opp mot HELFO vil kreve mye telefonkontakt og papirarbeid både med pasient
og HELFO. Dette vil bli en belastning på merkantilt personell, og kanskje også leger dersom de må bidra
med å prioritere/vurdere. Uansett, vi må sannsynligvis øke merkantile ressurser innen de områdene som
er i fare for å ha fristbrudd. For at man skal kunne gjennomføre korrekt informasjon til HELFO, må man
også ha svært god kontroll og kvalitet i registreringene i DIPS. Vi må vite hvor mange som pasienter som
venter (totalt), og hva de venter på, ellers vil vi ikke ha mulighet til å prioritere riktig og ha kontroll på hele
pasientporteføljen.
Inn mot 01.09.2015 gjør fagområdene nå en stor innsats for å få kontroll på og oversikt over ventelistene.
Det ryddes, legeplaner rulleres, pasienter innkalles til time fram i tid og flaskehalser på bemanning, rom
og utstyr identifiseres. I tillegg utarbeides opplæringspakke for leger og merkantilt personale. Dette
gjennomføres i august med e-læringskurs, workshops og klasseromskurs.
Side 10 av 12
Forventet utvikling
Vedtatt budsjett for 2015 for medisinske parametre er vist nedenfor. Situasjonen per i dag er 270
fristbrudd blant ventende, 64 % direkte time og gjennomsnittlig ventetid på 57 dager.
Mål medisinske parametre
Gjennomsnittlig ventetid i dager
Frisbrudd ventende, antall
Fristbrudd avviklede, antall
Direkte time i %
Sykehusinfeksjoner
Andel pasienter registrert i
pakkeforløp-kreft
Andel pakkeforløp gjennomført
innen definert forløpstid
Q1
63
75
100
62
<3%
Q2
61
50
50
63
<3%
Q3
62
50
50
64
<3%
Q4
60
25
25
65
<3%
40
50
60
70
40
50
60
70
Det er iverksatt en rekke tiltak for å få kontroll med fristbruddene, men det er fremdeles stor risiko for
fristbrudd. Etterslepet, dvs pasienter som ikke har fått time fordi tentativ dato eller juridisk frist er
overskredet, er større enn det var på samme tid i fjor. Dette skyldes dels en betydelig henvisningsøkning
og dels at innføring av kreftpakkeforløpene har generert en økning i pasientkontakter samtidig som det
har lagt beslag på en økt andel kort-frist-timer. Vi går nå inn i sommeren, hvilket medfører redusert
kapasitet og erfaringsmessig en økning av fristbrudd. Det er grunn til å vente at det også skjer i år, selv om
målrettete tiltak gjøres inn mot at alle pasienter blir rettighetspasienter 1 september 2015.
Konsekvensen av denne endringen kan til en viss grad tallfestes i økt antall fristbrudd. Behovspasientene
har ikke fristdato i dag, men en såkalt “tentativ dato”, som angir når helsehjelpen skal gis ut fra en
forsvarlighetsvurdering. “Tentativ dato” kan brukes som indikator på om disse får time innen “fristen”.
Beregningen beskrevet nedenfor er med forbehold om at “tentativ dato” vil tilsvare omtrentlig den fristen
som fra 1 september 2015 vil gis for de ulike diagnosene. Det er de seksjonene som i dag har en stor andel
behovspasienter, som denne endringen vil få størst betydning for. For STHF sin del, så ville bildet i dag
sett slik ut, dersom alle pasientene hadde vært rettighetspasienter:
Side 11 av 12
Altså ville STHF ikke hatt 270 ventende med fristbrudd som vi har i dag, men 1150. MATA
(fordøyelsessykdommer) ville fått en relativt stor endring fordi man har hatt en situasjon med mye
fristbrudd over tid, noe som har ført til en nedprioritering av behovspasienter. Plastikkirurgi har hittil hatt
98 % behovspasienter. Her er det usikkert hvor sammenlignbar fristen vil bli i forhold til “tentativ dato”,
men flere forhold går i retning av at 405 fristbrudd er et forsiktig estimat. Spesielt for MATA vil denne
endringen komme ganske fort, da de fleste pasientene har korte frister på kun noen uker.
Vurdering
Målsettingene om korte ventetider, null fristbrudd og gode behandlingsforløp for kreft er presisert i våre
lederavtaler. Dette følges opp i de månedlige virksomhetsrapportene og i dialogmøtene mellom
administrerende direktør og de respektive klinikkene.
Det er risiko for at utviklingen av spesielt fristbrudd forverres ut over høsten.. Det pågår mange aktiviteter
både på HF-nivå og i den enkelte klinikk med tanke på ressurs- og aktivitetsplanlegging. På kort sikt ligger
løsningen i å få hånd om etterslepet. Det er nødvendig å intensivere de tiltakene som allerede er igangsatt
slik at endringene 01.09. håndteres. På lengre sikt ligger løsningen i langsiktig og god planlegging. Det er
behov for å koordinere de ulike tiltakene i større grad for å få et helhetlig grep og tilnærming i STHF.
Side 12 av 12