Lene Nyhus og Jorid Avdem

Risikoutsatte barn og unge
- erfaringer fra aksjonslæring
ved Øyer ungdomsskole –
Innlandets Utdanningskonferanse
10. mars 2015, Hamar
Lene Nyhus og
Jorid Avdem
Risikoutsatte barn og unge

Skole er viktig for et godt barneliv, ungdomstid,
og voksenliv

Risikosamfunn: psykisk og fysisk helse, sosial
utvikling, relasjoner og stressymptomer

En sammensatt gruppe, unike individ

Utdanning er den mest beskyttende faktoren
for utsatte barns langsiktige og positive
utvikling
Barn/unge i barnevernet
10 % barn/unge kommer i barneverntiltak i løpet av sin
oppvekst
4 av 10 i barnevernet gjennomfører videregående skole
(mot 8 av 10)
Lavere forventninger til deres skoleprestasjoner
Barn og unge i barnevernet har fått mangelfull
skolegang og hatt dårligere skoleprestasjoner enn
nødvendig (Bufdir, 2014)
Skolens møte med risikoutsatte barn i dag?
Hva blir gjort I praksis?
GJØR
Hva vil skolen oppnå med sitt
samarbeid med disse barna?
VIL
Hvilke verdier, “sannheter” og
forventninger møter skolen barna
med?
TROR PÅ
Masterprosjektet: Hvordan møte
barna best mulig i skolen?

Ønsket mer kunnskap om risikoutsatte barn og deres
møte med skolen, særlig elever som er i barnevernet
• Forståelse, kompetanse
• Skolens spesielle rolle (mulighet og utfordringer)
• Metode: Aksjonslæring
Hovedfokus: Skolens ansvar


Hovedfokus: Skolens eget ansvar og
muligheter overfor målgruppa
Tilleggsfokus: Skolens samarbeid med
barnevern og andre oppvekstinstanser
Fokusgruppe ved egen skole


Bredt sammensatt, fra egen skole:
•
kontaktlærere, faglærer, sosialpedagogisk rådgiver og
barnevernspedagog
Noen forutsetninger:
•
•
•
•
•
•
•
Frivillig deltakelse
Skolens ledelse støtter opp
Gruppa må få påvirke eget arbeid
Faste møter hver uke
Avsatt ressurs
Langsiktighet
Arbeide systematisk
Eksempler på arbeidsmåter



Innad i gruppa
•
Eks: Grupperegler, se utvikling, planer, referater,
spontanitet, notatbok, refleksjoner fra egen hverdag
og litteratur, struktur
Innhenting av informasjon fra skolen
•
Eks: Pedagogisk analyse, observasjoner, samtaler
Kunnskap utenfor skolen
•
Eks: Litteratur, kompetansepersoner
Særlige oppmerksomheter

Fokus på elever med psykososiale vansker
•
•


Oppvokst i ustabile eller dysfunksjonelle familier,
relasjonsskader
Opplevd større traumer
Helt spesielle utfordringer, kan lett bli misforstått
Stort potensiale
Kunnskap om elevgruppa
- muligheter
Grunnforståelse for elevgruppa,
tilrettelegge for læring







Hjernefunksjon endres, kan repareres
Særlige utfordringer bl.a. konsentrasjon, regulering, lett avledning, stole på
Skiftninger, uro, liten struktur og kontinuitet, brutte løfter
Sterke opplevelser
Forholder seg til mange
Framtidshåp og viktighet av utdanning
Kan ta tid før utslag kommer
Skoletilpasning

Mål for skoletilpasning
• Skolefaglige prestasjoner som svarer til evnenivå
• Atferdsmessig tilpasning, innordne seg
•

(Kvello 2007)
fellesskapets regler og forventninger
Trivsel
Tre grunnpilarer i arbeid med traumelever
• Trygghet
• Relasjon
• Følelsesregulering
(Handlekraft, RTVS)
Hva trenger barna?
• Skolen gi litt ekstra av det meste, elevgruppen har fått
mindre tidligere i livet, for eksempel
bli sett og respektert, bli forstått, få bruke sterke sider, mestring,
tilpasninger, regulering, forutsigbarhet, trygge det ukjente, fravær
• Faste, kompetente voksne. Skolen - alle barn, viktig arena
• Tett kommunikasjon mellom voksen og elev
• Minst en betydningsfull voksen
• Behandles noe individuelt
Skolen må balansere fellesskap
og skreddersøm
Tilpasninger og skreddersøm i tiltak og
ordninger. «Tar» situasjoner som
oppstår. Møter hver enkelt med
respekt og skjønn!
Felles intensjon om at alle får tilgang
til ressursene sine, og får brukt dem.
Fellesskap
enkelteleven: Ja takk!
Skolen viktig danningsarena, spesielt
for disse barna. Sikre forventninger
om læring for alle! Tett samarbeid med
foreldre sees som verdifullt!
Fortsette som før eller endre? Spørsmål om
strukturer, mekanismer og prosesser







Informasjon, kontakt – ta ansvar
Samarbeidsstrukturer, tid og rolleavklaringer
Ivaretakelse av ansatte
Engasjert og involvert skoleledelse
Skoleutvikling
Fellesskap og tilpasning
Ressurser
Skolen i samarbeid med andre
- erfaringer

God og jevnlig kontakt med foreldre og fosterforeldre, små og
store emner

Utfordrende i helt spesielle situasjoner. Faste møter.

Videreutviklet samarbeid med andre tjenester, avklare ansvar,
roller, sikre virksomme tiltak, bidra til læring og forutsigbarhet,
kunne stille krav til hverandre. Obs taushetsplikt – barns beste

Samarbeidet må fungere i fredstid for å fungere godt i kriser
«Laget rundt læreren» i Øyer
PPT på skolen
etter behov,
faste tidspunkt
for veiledning
Barne og
ungdomsarbeidere
Barnevernspedagog
Helsesøster på
skolen 1-2
ganger pr uke
Vernepleiere
Miljøarbeider
BUP –
samarbeid
etter behov
Ansvarsgrupper og
samarbeidsmøter
Psykiatrisk
sykepleier på
skolen 1 gang
pr uke
Eget
sos.ped.
team
Barne og
ungdomsteam
Skolens barne- og ungdomsteam:
Skolen, PPT, barnevern, psykiatrisk sykepleier
og helsesøster







Tverrfaglig sammensatt
Ledet av skolen
Elevsaker
Temasaker, bl.a. barnevernsbarns læring i skolen
Felles strategier
Avklarer ansvarsområder
Ulike lovverk – barns beste
Skolen og kommunen






Fast samarbeidsstruktur
Kjenner hverandre, særlig viktig i
krisesituasjoner
Kvalitet
Kompetanse
Kjennskap til hverandre, både fellesansvar og
enkeltansvar
Opptrer i tråd med hverandre, felles verdier og
helhet i tiltak, mer effektiv handling
Tverrprofesjonell kompetanse – det som er felles!
Helsesøster
Vernepleier
Barnevernspedagog
Spesialpedagog/PPT
Lærer/rektor
Oppsummert – hva har
Øyer u.skole lært så langt?
• Forståelse og respekt for elevgruppa
• «våre» elever, opptrer likt, ser ressurser - ikke problemer, jakter etter
mestring og læring, dialog med elevene
• Dedikerte voksne
• Respekt for gruppa, kompetanse, samarbeid, tid, oppgaver, relasjon
• Handler i forkant og tar tak ved første signal
• f.eks. overganger, nye elever (info, intervju, bli sett, trygg)
• fravær, elever i gangen, uro, struktur og forutsigbarhet, lekse
• Bredde i tiltak for læring
• forberedelsesundervisning, lekser, annerledesdager, ukeplaner
• Tett kontakt med foreldre
faste avtaler, gjensidig info, veiledning
Oppsummert – hva har
Øyer u.skole lært så langt?






Gode skoleresultater, også for risikoelever
Synlig og aktiv skoleledelse
Kvalitet og systemer i tverrfaglig arbeid
•
Ulike yrkesgrupper i skolen, pedagoger er grunnmuren
•

alle bygge opp mot elevenes læring og skolens mandat
Refleksjon og læring i hverdagen, aksjonslæring
Elever er forskjellige – samme behov


forkant, kompetanse, felles fokus
Noen trenger mer fordi de har fått mindre tidligere
God skole er godt barnevern!
Skolen en mulighetsarena, på kort og lang sikt!
Et FoU-prosjekt under utvikling, støttet
av Regionalt Forskningsfond Innlandet
Prosjektmål:
Bedre kunnskaps- og
samarbeidsgrunnlag for at risikoutsatte
barn og unge i vår region skal få god
støtte i skolen (og barnehagen) til å
greie seg best mulig faglig, personlig
og sosialt.
Prosjektets hovedoppgaver
1.
2.
3.
4.
5.
Økt kunnskap om risikoutsatte barn
Strukturer og mekanismer som må til
for å bedre dagens praksis
Tverrfaglig samarbeids- og
endringskompetanse - utdanning
Aksjonslæring som arbeidsmåte for
endring og innovasjon
Etablere samarbeid i regionen
Kontakt oss!

Lene Nyhus, Høgskolen i Lillehammer
• E-post: [email protected]
• Tlf: 908 23 090

Jorid Avdem, Øyer ungdomsskole
• E-post: [email protected]
• Tlf: 975 36 175