Skolens strategiske plan

Comments

Transcription

Skolens strategiske plan
Oppdatert utgave: 16.03.2015
Skolens strategiske plan
Innledning
Loddefjord skole er lokalisert i Loddefjord rett bak Vestkanten storsenter med
Sandgotna ungdomsskole som nærmeste nabo. Loddefjord skole er en barneskole med
28 – 36 elever på de ulike trinnene. Bygget ligger tilpasset terrenget og skolen består
av 4 små klasserom, og mange saler. Hver enhet/trinn har sin egen utgang med
garderobe. Dette innebærer at vi ikke har deling på trinn. I tillegg har skolen en
forsterket avdeling for barn med store sammensatte lærevansker av ulik art. Denne
delen er et by-omfattende tilbud. Skolen var ny på 70-tallet og er arkitektonisk en
unik og spesiell bygning. Den er bygget som en åpen skole, men har etter hvert fått
noen flere vegger. Vi som jobber her og ungene som går her er veldige glade i skolen.
Spesialavdelingen – et by omfattende tilbud:
Elevene ved skolens spesialavdeling er ulike og har svært forskjellige behov. Noen av
dem følger i stor grad læreplanen LK06 tett opp mot fagplanen, andre følger deler av
planen og i størst grad mål knyttet mot generell del av Læreplanen. For å begynne ved
spesialavdelingen søkes det til Bergen kommune ved Fagavdelingen. Det er egne
opptaksmøter, søknadsfristen er vanligvis 1.mars.
1. Skolens verdigrunnlag
Skolen følger overordnet plan for alle skoler i Norge som er Kunnskapsløftet K06 og
generell del fra L-97. Bergen kommune har også utarbeidet egen plan for skolene i
Bergen; Kvalitetsmeldingen. Denne ligger også som grunnlag for Loddefjord skole. I
tillegg har vi ved Loddefjord vår egen visjon. Den er:

TAKO: «Tilpasset opplæring, Ansvar, Kunnskap/kompetanse og Omsorg for
alle».
Læringssyn:
Bergen kommune ønsker: «Mestring for alle i mulighetenes skole». Det støtter
vi veldig ved Loddefjord skole. Vi har barn med mange ulike bakgrunner og
forutsetninger, men vi vet at alle har utviklingsmuligheter. Vi skal gjøre det vi
kan for at alle skal oppleve motivasjon, mestring og utvikling. Det handler om
å bli møtt på rette måten og om å strekke seg selv litt lenger. Vi ønsker at alle
skal få utfordringer gjennom skolegangen, fra de som strekker seg opp mot
læreplanen, til dem som strekker seg opp over læreplanen. Vi jobber etter et
Sosial-konstruktivistisk læringssyn. Det vil si at læring skjer i sosiale
1
Oppdatert utgave: 16.03.2015
sammenhenger, der barn og voksne jobber sammen. Der læreren modellerer for
eleven, går sammen med eleven i læring gjennom veiledning og der eleven
selv får prøve ut sine erfaringer, justere dem og gå videre i læringen sin.
Læringsmiljø:
Klasseledelse er en del av lærerens arbeid, og det handler om å ta ansvar. I
opplæringsloven § 9a understrekes viktigheten av et godt læringsmiljø – god
klasseledelse er med på å bygge gode læringsmiljø.
Vi ønsker at vårt læringsmiljø skal være:
Trygt og forutsigbart, der vi ser den enkelte og det unike med hvert barn. Der
elevene opplever mestring, slik at de stadig er i læring og utvikling.
Vi mener at det er viktig med godt samarbeid for både voksne og barn, at
klasseledelse er noe vi stadig må ha i fokus sammen med god kommunikasjon
mellom voksne og barn. Fokuset vårt skal holdes mot samhandling på alle
nivå. Vi har derfor en egen plan for samarbeid og samhandling skole-hjem,
samt samarbeid/samhandling mellom avdelingene i skole og SFO.
Skolemiljøet skal være godt fysisk og psykisk tilrettelagt for alle som har
skolen som sin arbeidsplass, slik det skisseres i opplæringsloven.
* planen ligger på hjemmesiden.
2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
2.1. Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor
kommunens satsingsområder:
Vi jobber målrettet med å følge opp elevenes læring: godt læringsmiljø, tilpasset
opplæring og god klasseledelse. Vi bruker punktene fra Oldenburgdekalogen som
utgangspunkt for arbeidet vårt ved skolen:
1. Tydelig struktur på undervisningen. Det dreier seg om at både lærer og elev
skal ha fokus på mål, innhold og prosess i undervisningen.
2 Effektiv utnyttelse av tiden. Den egentlige læretiden er den nettotiden
elevene bruker til arbeidet.
3 Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter. Mål, innhold,
arbeidsmåter og vurdering skal være tilpasset den enkelte elevs
forutsetninger og henge sammen.
4 Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter.
5 Systematisk øving. Læring dreier seg i stor grad om å trene på ulike
ferdigheter. Øving over tid må til for å automatisere ferdigheter.
6 Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev.
7 Undervisningsklima som fremmer læring.
2
Oppdatert utgave: 16.03.2015
8
Meningsskapende språk i undervisningen (gjennom ulike læringsstrategier
og arbeid med elevenes begrepsforståelse)
9 Regelmessig bruk av tilbakemelding.
10 Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse.
2.2 Skolens egne prioriterte satsingsområder:
Regning som grunnleggende ferdighet
Prosesshjelp i denne perioden (2012-2014) er «Regnebyen». Her er skolen med i
fagavdelingen sitt program i arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet.
Skolen er med i nettverk sammen med andre skoler der vi skal jobbe ut vårt arbeid
med regning som grunnleggende ferdighet. Der regningen viser seg i flere fag, slik at
faget støtter Regning og Regning støtter faget.
Vi vil videreutvikle oss i bruken av konkretiseringshjelpemidler, metoder som forsøk,
skape nysgjerrighet, oppdagelser, refleksjon og motivasjon er viktige stikkord –
NORM.
Det samme gjelder «Regnebyen» - Bruk av kartlegging og metodeverktøyet Alle
Teller. Her er det viktig at de gode tingene vi allerede har utarbeidet videreføres.
Skoleåret 2014-15 vil vi ha ekstra fokus mot bruk av konkretisering og metoder for å
ivareta alle elevene – tilpasset opplæring i matematikken.
Lesing som grunnleggende ferdighet
Skolen har gjennom flere år hatt lesing som sitt satsingsområdet. Vi retter mer og mer
fokus mot grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet sammen med fagene. Herunder
ligger – oppfølging av kartleggingsresultatene, tidlig innsats og at alle elever i vanlig
skole leser etter 2.trinn. Dette gjelder også alle som har muligheten til det ved
spesialavdelingen. Der blir det å lese kroppsspråk og mimikk også en viktig ferdighet
for noen.
På mellomtrinnet jobbes det særlig med leseflyt, hente ut informasjon fra tekst og
forstå det en leser. Her blir fokus mot språket i tekst og skriving som en del av
lesingen. På alle trinn er metodevalg og tilpassede opplæringen viktig. Bruk av
lærestrategier og begrepslæring.
Som en del av styrkingen med skolens lesing satses det disse årene på en videre
utvikling av biblioteket som ressurs. Bergen kommune har satset mye på å innføre
verktøyet Leselos i skolene. Loddefjord skole bruker SOL som støtte i arbeidet med
leseutvikling. Høsten 2014 vil vi også delta i opplæringsprogrammet Leselos. I denne
innføringen vil vi legge vekt på å holde på de gode tingene vi allerede gjør, samtidig
som vi utvikler oss med ny kunnskap om leseutviklingen og faglig fordypning.
Gjennomgående på alle trinn vil det være fokus mot ord og begrepsutvikling. Elever
som har et stort ordforråd, og forstår hva det snakkes om, har store fordeler i arbeidet
med videre læring. Mange av våre elever har behov for å videreutvikle denne
3
Oppdatert utgave: 16.03.2015
kompetansen. Dette er viktig da vi vet at om en ikke forstår hva en leser, så nytter det
ikke om en er veldig god til å lese fort.
Kommunikasjon som grunnleggende ferdighet
Skoleårene 2013-2015 utvikles fokus mot kommunikasjon og skriving videre.
Systematisk arbeid med begrepsforståelse på alle nivå vil komme inn under dette
satsingsområdet. Skoleåret 2012-13 begynte vi med kurs i «begrepshuset» for alle
lærerne. Skoleåret 2013-14 var skolens ansatte på studietur til Trondheim. Der besøkte
vi Charlottenlund skole og fikk enda mer kunnskap om skriving som grunnleggende
ferdighet. Småskoletrinnene jobber med veiledet skriving, mellomtrinnet er også godt i
gang. Denne utviklingen fortsetter skoleåret 2014-15, sammen med Leselos i fokus.
Hovedsatsingen ved spesialavdelingen blir å holde fast på ulike former for ASK –
Alternativ og Supplerende Kommunikasjon - og videreutvikle disse sammen med
andre aktuelle metoder. Vi skal «henge med» i tiden og kunnskapen som er i feltet. De
områdene vi særlig vil ha fokus mot er: Autisme, kommunikasjons- og storesammensatte lærevansker.
Skolen bruker blant annet disse alternative kommunikasjons- og læringsmetoder:
Pecs, bildekommunikasjon, pictogram, tegn til tale, roll-talk, sang, kropps-språk.
ABLLS – kartleggingsverktøy som skal brukes mot alle elevene ved avdelingen,
supplert med funksjonsskjema fra Aktiv læring.
Vi jobber med muligheter for å prøve ut IPAD eller tilsvarende hjelpemidler for noen
av elevene, Smartboard skal tas i bruk som hjelpemiddel. Ansatte skal kurses og få
opplæring i dette.
Marte meo er en metode for veiledning som er tatt i bruk i en av gruppene våre.
Erfaringene er veldig gode, så vi utvider opplæringen og bruk av denne metoden for
kollegaveiledning og supervisjon.
2.3 Strategi for å utvikle elevenes sosiale kompetanse:
Sosial kompetanse kan være evnen til å ha en forventet adferd i bestemte situasjoner,
det kan være å mestre ulike sosiale arenaer og det kan være å mestre seg selv i ulike
situasjoner. Gjennom sosial læreplan skisseres det hvordan vi jobber med dette på
ulike trinn. 1.-4. trinn bruker programmene Zippys venner og Mitt Valg som hjelp til
dette arbeidet. 5.-7.trinn bruker Mitt valg. Skolen er også med i Trivselsprogrammet.
Det innebærer at vi har trivselsledere – TL, som er med å igangsette lek ute i storefri
mandag til torsdag. Barna gir tilbakemelding om kjekke friminutt der alle får lov til å
være med.
Samhandlingsarenaer mellom de ulike avdelingene er viktig hos oss. Det er satt opp en
fast plan for samarbeid mellom ulike grupper og trinn, noen elever hospiterer i andre
grupper enn de vanligvis er elever i, og på SFO er 1.trinnselever og andre en del
sammen med spesialavdelingen. Flere samhandlingspunkt er under utarbeiding. Dette
er en del av skolen strategi for å jobbe inkluderende. Vi ønsker at barn skal møte
hverandre i ulike sammenhenger. Vi erfarer at dette er med på å skape forståelse og
holdninger for ulikheter i samfunnet. En viktig del av generell læreplan. Vi ser også at
4
Oppdatert utgave: 16.03.2015
barna blir tryggere av å kjenne til hverandre og får mer kunnskap om hvordan
mennesker kan ha det. Elevene lærer mye av hverandre, mange ganger mer av
modeller som utviklingsmessig er nærmere dem, enn de lærer av voksne. Samtidig må
vi være beviste på at elevenes forutsetninger og behov er med på å styre organisering
og samhandling. Det må tas hensyn til enkeltelever og gruppene.
2.4 Samarbeid skole – hjem
God kommunikasjon og dialog med hjemmet. Plan for dette området settes i gang og
videreutvikles skoleåret 2013-14, og 2014-15. Vi ønsker å ta foresatte på alvor og vil
gjerne ha dem med inn i skolen med sin kompetanse. Vi ønsker at de ulike kulturene
som elevene kommer fra gjenspeiles i skolemiljøet. Høsten 2014 er skolen 40 år. Vi
markerer dette med en jubileumsuke i slutten av september. Midt i uken blir det en
internasjonal dag sammen med Loddefjord skoles dag.
3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon






Skolens som lærende organisasjon: Vi har laget en møtestruktur som ivaretar
medbestemmelse, informasjonsflyt og muligheter for innspill fra alle skolens
ansatte. Vi har også ulike grupper der andre enn skolens lederteam er med:
ressursgruppen som jobber mot sosiale tiltak har møter 1-2 ganger i året eller
ved behov, Utviklingsgruppen (der er en lærer fra småskolen, en fra
mellomtrinnet og en fra spesialavdelingen sammen med lederteamet), jobber
med de store utviklingstrekkene til skolen, Ressursgruppe for Regnebyen
(rektor og 2 lærere). I fellestiden – møter med alle lærerne hver tirsdag
diskuteres og jobbes det med pedagogiske tema og satsingsområder, storteam
møtene med avdelingsleder har elevfokus og drøfter tiltak for elevenes læring,
sakene løses på lavest mulig nivå. I spesialpedagogisk team diskuteres også
problemstillinger rundt elever – og læringsmiljø.
SFO ansatte har møte annenhver tirsdag, renholdere og vaktmester har faste
møter med deler av ledelsen. I alle disse fora oppfordres ansatte til å delta for å
gjøre skolen og arbeidsplassen best mulig.
Foresatte kommer med innspill gjennom organer som FAU-Foreldrenes
arbeidsutvalg, SU- Samarbeidsutvalget, gjennom klassetrinns møter og
utviklingsmøter.
Elevene har medbestemmelse i skolen gjennom elevrådet, trivselslederne og
gjennom at de har god kjennskap til hvem som er i ledelsen ved skolen, og er
trygge på at de kan bli hørt der. For de fleste er det mest naturlig å ta kontakt
med kontaktlærer, fag- lærer eller annen voksen i klasserommet.
Elevrepresentanter er også med i SMU- Skolens miljøutvalg.
Evaluering av skolens strategiske plan: første gang våren 2013 – deretter årlig
fremover til ny plan skal utarbeides. Planen skal være en levende plan som
dermed stadig vil være i endring. Dette er siste versjon før ny plan lages etter
2015.
Utvikling i Lederteamet: vi har gjennomgått grunnversjonen i
samspillsmetoden Dialog. Kommunikasjonsprinsippene jobbes videre med
utover i organisasjonen sammen med verdiene til Bergen kommune – KÅPE.
5
Oppdatert utgave: 16.03.2015

Lederteamet er også med i lederutviklingen til Bergen kommune. Vi har satt av
tid til egne møter der vi jobber med skoleutvikling og strategiene videre.
Spesielt fokus dette skoleåret er kommunikasjon, rolleforståelse, oppgaver og
ansvar i den nye modellen.
Skolevandring
Skolevandring er innført som et ledelsesverktøy i Bergen kommune. Loddefjord skole
bruker verktøyet i tett samarbeid med de ansatte. Det oppleves positivt for alle parter
og bidrar til utvikling i organisasjonen. Lærerne uttrykker at det er positivt fordi:
- det bidrar til at ledelsen i større grad vet hva som skjer i de ulike
klasserom/grupper/ trinn
- ledelsen lettere har legitimitet i de pedagogiske refleksjonene rundt ulike
problemstillinger
- i etterkant kan komme med gode innspill
- det avtales på forhånd hva som er utfordringene og hva som skal observeres
- Det er konstruktivt å få be om hjelp til bestemte tema som den enkelte trenger
å bedre seg på
- Noe kontroll er viktig og nyttig for å utvikle seg, for de voksne slik som for
elevene.
Dette verktøyet videreutvikles i samarbeid med lærerne. Det skjerper bevisstheten om
hvordan vi jobber, og skaper trygghet mellom ledelsen og personalet. Skoleåret 201415 blir områder for observasjon for den enkelte/team/trinn rettet mot prosesser i
Leselos. Hvordan viser det seg i klasserommet.
Skoleåret 2014-15 prøver vi ut skolevandringen også i SFO, som SFO-vandring.
Hospitering
Lærerne hospiterer hos hverandre, reflekterer og utfordrer hverandre gjennom
kollegaveiledning etter klare utviklingsmål og oppsatt plan. Det er naturlig at dette er
tema som de selv ønsker å bli bedre på. Avdelingslederne tar undervisning på trinn der
lærer går ut for å hospitere. Da brukes fellestid torsdag til diskusjon/refleksjon/ videre
utviklingsmål. Dette er noe vi vil prøve ut for å bruke kompetansene de ulike har til
videreutvikling, utnytte og dele skolens kompetanse.
Når lærere skal skifte elever og trinn, vil de hospitere i forkant av endringen
(mai/juni).
For å styrke den pedagogiske ledelsen hos rektor, prøver rektor å ha noe
tilstedeværelse i klasser/trinn/gruppe hver uke, etter oppsatt plan. Fokusområde for
skoleåret 2014-15 vil være Leselos/Regnebyen/tilpasset opplæring.
Fellestid lærere
Fellestiden brukes til utviklingsarbeid etter oppsatt plan, men også noe informasjon og
samarbeidstid. Når lærere/ansatte har vært på kurs er det vanlig at det tas inn i
fellesfora for å dele noe av den nye kunnskapen, gi inspirasjon til andre samt å
informere om hvem det går an å kontakte for å drøfte ulike pedagogiske
problemstillinger.
6
Oppdatert utgave: 16.03.2015
Veiledning
Lærere og barneveiledere har felles faste møter som i stor grad blir brukt til veiledning
og samarbeid med barneveilederne (ansatte i assistentstillinger med og uten fagbrev).
Vi jobber videre med veiledningsmetodikk til bruk i disse møtene for å videreutvikle
avdelingen faglig. Gruppe Rosa har fått opplæring i bruk av Marte Meo, gruppe Blå
får denne opplæringen i løpet av skoleåret 2014-15, og SFO B bør møte prinsippene i
løpet av skoleåret.
Loddefjord september 2014
Sissel Fuglestad
Rektor
7

Similar documents